Foto: Ingvil Grytli

1-15Årgang 34

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Folkehelse

Lek og aktivitet i

barnehagen Side 6-11

Helsefremmende skoler Side 3-6

Miljørettet helsevern i fremtiden Side 12-23

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2

L E D E R- et tidsskrift fra

Forum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas

Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland

Randi Helland StråtveitRune Skatt

Line Aasli MoenPer Hallstein Fauske

Ann Kristin ØdegaardPer-Erik ArnøFrank Beck

Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland Stråtveit

Jærveien 1074318 Sandnes

Telefon: 51 50 23 79E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Birkeland trykkeri AS

Fra innholdet:Lek og aktivitet i barnehagen..........................................................................side 6

Miljørettet helsevern og forkehelse i fremtiden .............................................side 12

Program for årskonferansen .........................................................................side 15

Ordenes helsefremmende - eller fremmede? - makt ....................................side 20

Kommunal planlegging og bymiljø................................................................side 23

Tilsynskampanjer i Oslo ...............................................................................side 28

Vidt perspektiv på folkehelse og miljørettet helsevernDenne gangen har vi lagt oss i selen for å få et vidt perspektiv på sammenhengen mellom folkehelse og miljørettet hel-severn, og å belyse dette fra mange ulike ståsteder. Fra bar-nehagen, via skolen, til arbeids-plassen og bomiljøet. Vi har til og med en artikkel med et lingvistisk perspektiv på hva som er ”helsefremmende”.

Håpet mitt er at dette er lese-stoff som er spennende for alle, selv om det ikke akkurat treffer kjerneområdet i alles arbeid. Nye perspektiver og innfallsvin-kler kan få oss, og andre, til å se nye løsninger, innfallsvinkler og resultater. Det er det mest positive med et blad: det har mange sider.

Mange sider har også pro-grammet for årets årskonfe-ranse i regi av Forum for helse

og miljø. Hamar er vertsby, og det er lagt opp til både vari-erte foredrag, spennende eks-kursjoner og hyggelig sosialt samvær. Vi skal ikke, som Alf Prøysen sang, dit ”med slakt”. Vi skal dit med ønske om å møte kolleger, finne nye perspektiver og samtalepartnere og lære masse. Årskonferansen pleier alltid å være et høydepunkt, og jeg oppfordrer flest mulig til å få den med seg. Programmet fin-ner du i midten av dette bladet, i et hendig ”napp-ut”-format.

Debatten om hvordan miljø-rettet helsevern skal se ut i frem-tiden, går fortsatt i Miljø & helse. Vi ønsker gjerne flere innspill i denne debatten, og oppfor-drer alle som har innspill til å sende disse til meg, på e-post: kristian.s.aas@gmail.com.

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et

annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

3

Helsefremmende skoler i Østfold Å arbeide med elevenes helse med utgangspunkt i definisjonen; «God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer», er en av tilnærmingene Østfold fylkeskommune har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring, med bedre resultat.

Tekst: Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune og Birgitte Nordahl Husebye, Høyskolen i Østfold

Prosjekt Helsefremmende skoler ble gjen-

nomført i fire videregående skoler i Østfold

i 2010-2013. Fra skoleåret 2013-14 er

arbeidet videreført som ordinært arbeid i

skolene, og fire nye skoler har startet opp

prosessen med sertifisering som helse-

fremmende skole. Ni av 11 videregående

skoler i fylket deltar nå i nettverk for hel-

sefremmende skoler.

Årsaksforklaringene bak en elevs bort-

valg/frafall er mange, og ikke mulig å spore

tilbake til ett konkret tiltak. Derfor ble det

i prosjektet satt fokus på flere resultatmål

og temaer, som blant annet

fysisk aktivitet, sunne kanti-

ner, psykisk helsearbeid og

bevisstgjøring av elevenes

ansvar for egne valg.

Prosjektet har jobbet

med å utvikle gode model-

ler for kunnskapsbasert

forebyggende og helsefremmende arbeid

i videregående skole. Sentralt i prosjektet

har vært at helsefremmende tiltak ikke skal

oppleves som en tilleggsoppgave, eller

som noe som stjeler tid fra annet arbeid.

Gjennom prosjektet har det vært arbei-

det med å forankre det helsefremmende

arbeidet i skolenes styringsdokumenter,

inn i ordinære arbeidsmåter og i plando-

kumenter i fylkeskommunen.

De viktigste resultatene av prosjektarbeidet

Kriterier og sertifiseringDet viktigste resultatet i prosjektet var et

sett med kriterier for hva Østfold fylkes-

kommune forstår med en helsefremmende

skole. «Med helsefremmende skoler for-

står Østfold fylkeskommune skoler som

styrker elevenes og personalets fysiske

og psykiske helse, gjennom å ha fokus

på skolemiljøet, undervisningstilbudet og

undervisningssituasjonen, samt å ha syste-

matisk forankring av det helsefremmende

arbeidet.» Totalt 13 kriterier er identifisert,

og skoler som kan dokumentere at de

oppfyller minst 70 prosent av disse blir

sertifisert som helsefremmende skoler.

Formålet med kriteriene er at de skal

være en konkret og enkelt kommuniserbar

beskrivelse av hva som ligger i begrepet

«helsefremmende skoler». Kriteriene skal

benyttes for å sikre synliggjøring, forankring

og ansvarliggjøring, og i arbeidet med å

Plakaten som gis til skoler som er sertifisert som helsefremmende skoler.

4

kvalifisere skolen som en helsefremmende

skole.

Kriteriene bygger på lover, forskrifter og

nasjonale og regionale føringer og plan-

verk. Lover og forskrifter er ikke «gjentatt»

i kriteriene, ettersom det er en selvfølge

at man oppfyller disse for å kunne bli en

helsefremmende skole. Kriteriene signa-

liserer hvordan fylkeskommunen ønsker

at lover og føringer skal forstås.

Det er laget en veileder til kriteriene, som

viser forankring i lovverk og føringer, og

utdyper hva som menes med de enkelte

kriteriene. Det pågår et arbeid med å utvikle

nasjonale kriterier for helsefremmende

barnehager, grunnskoler og videregående

skoler. Når de nasjonale kriteriene even-

tuelt blir en realitet, vil det være aktuelt

for Østfold fylkeskommune å tilpasse våre

kriterier til de nasjonale.

Kriteriene er nært knyttet opp mot for-

skrift om miljørettet helsevern i barneha-

ger og skoler, både gjennom formålet og

gjennom innholdet. Særlig har prosjektet

hatt fokus på paragrafene 10 (aktivitet

og hvile), 11 (måltid) og 12 (psykososiale

forhold). Kriteriene fungerer som en ope-

rasjonalisering av enkelte paragrafer i

forskriften, gjennom at de gir innhold til

hvordan skoleeier ønsker at skolen skal

forholde seg.

Paragraf 11; «Det skal finnes egnede

muligheter for bespisning som også iva-

retar måltidets sosiale funksjoner» henger

tett sammen med kriterium 10; «Skolens

kantine er åpen før første time og legger

til rette for at elever kan spise frokost der.

Kantina følger retningslinjene for kantiner

i videregående skoler i Østfold»

De fire videregående skolene som i tre

år jobbet i prosjektet «Helsefremmende

skoler» viste gjennom prosjektarbeidet

at de var kvalifisert til å bli en helsefrem-

mende skole, og mottok sine diplomer ved

prosjektslutt. Etter sertifisering kommer

jobben med å vise at man kan være en

helsefremmende skole, og eventuelt få

resertifisering etter tre år.

KantinerI 2009 vedtok Østfold fylkeskommune

egne retningslinjer for skolekantiner, så

allerede før prosjektstart var kantinene inne

i en god utvikling av sitt tilbud. Prosjektet

har lagt til rette for kompetanseheving

for kantinepersonell som ikke har formal-

kompetanse innenfor matfag. Gjennom

prosjektet har det vært satt fokus på kan-

tinemiljø og mat- og drikketilbud, samt på

gratis skolefrukt, som Østfold fylkeskom-

mune er alene om å tilby. Det er opprettet

kantineutvalg på skolene. I kantineutvalget

5

møtes representanter for elevrådet, kantina

og skolens ledelse, og man har her en

arena for utvikling og samarbeid omkring

«skolens hjerte».

Elevene har overveiende svært positive

opplevelser av miljøet i kantina si, de bru-

ker kantina som sosial møteplass, og de

handler sunne lunsjalternativer i kantina.

Svært få av elevene handler mat og drikke

i skoletida utenfor skolens område.

Kantinelederne oppgir at alle ansatte

kjenner retningslinjene for kantiner i vide-

regående skoler i Østfold, og at de har

rutiner for å jobbe med dem. Kantinetilbudet

og miljøet som tilbys elevene opplever

kantinelederne som gjennomgående godt.

En undersøkelse om skolefruktordnin-

gen viste at 18 prosent av elevene benyttet

den hver dag, og gjerne flere ganger daglig,

42 prosent av elevene benyttet skolefrukt-

ordningen noen ganger per uke, mens 22

prosent av elevene sa at de sjelden eller

aldri benyttet skolefruktordningen.

BevegelsesgledeI samarbeid med Høgskolen i Østfold

utviklet Østfold fylkeskommune pro-

sjektet Østfoldmodellen for mer fysisk

aktivitet; Bevegelsesglede. Ideen bak

Bevegelsesglede var at om elevene får

gode opplevelser med kroppsøvingsfaget

og fysisk aktivitet tror vi det er større sjanse

for at elevene velger å delta i kroppsøving

på skolen og bli mer fysisk aktive på fritiden.

Skolene gjennomførte interessedelt

kroppsøving og en time ekstra fysisk akti-

vitet i uka for yrkesfagelever. To skoler

tilbød interessedelt kroppsøving, og to

skoler tilbød en time ekstra fysisk aktivitet

i yrkesfaget.

Interessedelt kroppsøving går ut på å

la elevene få velge mellom to varianter av

kroppsøvingsfaget; fysisk aktivitetsorientert

eller idrettsorientert. Begge variantene job-

ber mot de samme kompetansemålene og

læringsmålene. Det som skiller variantene

fra hverandre er innholdet og aktivitetene

elevene vil møte i undervisningen. Det er

elevens interesse for fysisk aktivitet som

skal være avgjørende for valget.

Mer fysisk aktivitet for yrkesfagelever

tar utgangspunkt i de kompetansemål som

omhandler helse, miljø og sikkerhet i pro-

gramfaget på yrkesfaglig studieprogram.

For å jobbe mot dette kompetansemålet

la lærerne opp til ulike fysiske aktiviteter i

stedet for teoritimer. Eksempler på aktivi-

teter er ballspill, spinning og styrketrening.

Resultater fra Bevegelsesglede er opp-

løftende; strykprosenten i kroppsøving

ble halvert, og deltakelsen i kroppsøving

og i fysisk aktivitets-timen ble økt signifi-

kant, sammenlignet med kontrollklasser.

Intervjuer med elever som ikke deltok i

kroppsøving i ungdomsskolen, men som

har begynt å delta i videregående skole

forteller at interessedelt kroppsøving er

et fag som «treffer» elevene godt. De

opplever at læringsmiljøet blir godt og

faget blir mer meningsfylt. Elevene får mer

lyst til å delta, dermed deltar de også mer,

Fra ”Young Mentor” på Borg. Foto: Elsie Brenne

Bevegelsesglede er en viktig målsetning. Foto: Elsie Brenne

6

læringsutbyttet øker, og elevene opplever

fremgang i faget.

På bakgrunn av de erfaringer som

er gjort gjennom bevegelsesglede og

ønsket om å få mer kunnskap om hvor-

dan kroppsøvingsfaget og fysisk aktivi-

tet påvirker ungdommens utvikling. har

Norges Idrettshøgskole i samarbeid med

Universitetet i Agder og Høgskolen i Østfold

nå startet opp et stort forskningsstudie

(REPAC) hvor 3500 ungdommer fra de

tre fylkene Oslo, Agder og Østfold deltar.

Gjennom dette studiet håper vi å få ytter-

ligere kunnskap om hvordan faget kan

inspirere til bevegelsesglede og en fysisk

aktiv livsstil.

Psykisk helseGjennom prosjektet har vi utviklet og vedtatt

«Strategi for psykisk helsearbeid i videregå-

ende skole i Østfold». Denne er førende

for skolene, ved at skolene skal følge opp

strategien gjennom egne planer med kon-

krete tiltak for arbeidet med psykisk helse,

rus- og kriminalitetsforebygging, basert

på de overordnede tiltakene. I skoleåret

2014-2015 er ni av elleve videregående

skoler i fylket i gang med å lage sin egen

handlingsplan for psykisk helsearbeid på

skolen.

Lek og aktivitet i natur bidrar til læring, utvikling og helse for barnehagebarn, og kan bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Barnehagen har en rolle i å formidle opplevelser og erfaringer med friluftsliv og tur i natur. Men for at det skal bli en del av barnehagehverdagen, trengs målrettet innsats fra flere aktører.

Tekst og foto: Ingvil Grytli, folkehelsekoordinator i Molde kommune

Det er konklusjonen i en kvalitativ mas-

tergradstudie i folkehelsevitenskap. 21

ansatte i 11 barnehager i Midt-Norge ble

intervjuet i fokusgrupper. Informantene

kom fra barnehager både med og uten et

spesielt friluftsfokus, og både pedagoger

og fagarbeidere ble intervjuet.

BakgrunnI Norge går 90 prosent av barn fra 1-5

år i barnehage, og mange av disse er i

barnehagen flere av døgnets våkne timer

enn de er sammen med foreldrene (1).

Barnehagens innhold og kvalitet vil derfor

ha stor betydning for barnas opplevelser og

erfaringer i tidlig oppvekstår. Dette gjelder

også opplevelser og erfaringer med lek og

aktivitet i fri natur.

Fysisk inaktivitet og de problemene som

følger med er av de største folkehelseutfor-

dringene i verden (2). Helsedirektoratets

kampanje, «Dine 30», poengterer den

store helsegevinsten som ligger i å være

fysisk aktiv (3).

Friluftsliv og tur i natur er den formen for

fysisk aktivitet de fleste voksne bedriver,

og ønsker å gjøre mer av (4). Friluftsliv

oppfattes som et velferdsgode, er viktig

for livskvalitet, «det gode liv» og god helse

i de nordiske land (5). I en studie der det

ble spurt om hva turgåing og friluftsliv

innebar, var svarene: stillhet, fred og ro,

avstressing, sjelefred, naturopplevelse,

familiebånd, mosjon, sosial stimulering (6).

Studier har konkludert med at barn som

blir tatt med på friluftsliv, har større sjanse

til å drive friluftsliv som voksen enn de som

ikke er blitt tatt med (7,8).

Forfatters erfaringer etter å ha vært

i kontakt med flere barnehager i ulike

kommuner var at det var stor forskjell på

hvordan bruk av fri natur inngikk som en

del av barnehagens hverdag, og dermed

stor ulikhet i barnehagebarns opplevelser

og erfaringer med friluftsliv.

De ansatte i barnehagen er barneha-

gens viktigste ressurs, og det er de som

kjenner barnehagehverdagen best. På

den bakgrunn var det derfor interessant å

få mer kunnskap om barnehageansattes

meninger og opplevelser rundt bruk av

natur i barnehagen.

Studiens hensikt – forskningsspørsmål En ønsket gjennom studien å få vite mer

om hvilke holdninger, verdier og meninger

ansatte i barnehagen har om aktivitet og

lek i fri natur som en del av barnehagens

hverdag, hvilken rolle de mener barneha-

gen bør ha for å legge til rette for lek i fri

natur, og hvilke faktorer som stimulerer

til, evt hindrer slik aktivitet i barnehagen.

Lek og aktivitet i fri natur - viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

7

Lek og aktivitet i fri natur - viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

MetodeI denne kvalitative studien ble det gjen-

nomført 6 fokusgruppeintervju med 21

ansatte. Det var egne gruppeintervju med

pedagoger og med ansatte uten pedago-

gisk utdannelse. Det ble også skilt mellom

barnehager med og uten et spesielt frilufts-

fokus. Intervjuene ble tatt opp på opptak-

senhet og transkribert. Innholdsanalyse

etter Graneheim og Lundman ble brukt til å

analysere de transkriberte intervjuene (9).

Resultat og diskusjon Fri natur en god arena for læring og utvikling for barnehagebarn

Fysisk og psykososial utviklingHvordan lek og aktivitet virker inn på barna

var et av temaene for fokusgruppene.

Gjennom analysen ble kategoriene «fysisk

og psykososial utvikling», og «læring»

identifisert.

Informantene opplevde at bruk av natur

hadde en positiv påvirkning på motorikk,

styrke og fysisk form. I tillegg opplevde de

flere positive virkninger på det psykososiale

miljø barna imellom, og mellom voksne og

barn, med mindre konflikter og mer lek og

samarbeid barn i mellom, på tvers av alder,

kjønn, etnisitet, språk og ferdigheter. Lek

og aktivitet i natur ga gode muligheter for at

barna kunne avgjøre selv hva de ønsket å

gjøre, og for medbestemmelse. Naturen var

Litt skummelt, men spennende over elva.

8

også en god arena for mestring og prøving

av egne grenser. Gode naturopplevelser

og glede over å være i naturen ble også

poengtert. En informant sa det slik:

”de opplever så mye, altså det kan

være en maur som kryper oppover foten,

eller det kan være en edderkopp, eller det

kan være at vi kommer og ser at elva er

kjempestor en dag, altså sånne naturopp-

levelser, de griper ungene akkurat som det

griper voksne… det er viktig å gi dem det

grunnlaget når de er helt små – å få glede

seg over naturen”

LæringBarnehagen er en pedagogisk arena, og

informantene opplevde naturen som en

god arena for læring, ikke bare om natur-

relaterte tema, men også fag som mate-

matikk og språk og begrep. De opplevde

at naturen bidro til at barna ble nysgjerrige

og ville finne ut av ting. Ute i naturen fikk

de prøve krefter og evner, gjerne i samar-

beid. Flere framhevet at naturen stimulerte

til fantasilek, at barna ble mer kreative

når de ikke hadde mange lekeapparat å

forholde seg til.

En informant uttrykte seg slik:

”hvis vi greier å se det som en arena for

læring og utvikling, ikke bare på kropp,

men på begrep og på natur og på språk

og…hele, alle fagområdene faktisk… det

er kjempemye læring ute”

WHO understreker at helsen blir påvir-

ket av de omgivelser og det miljø folk

lever i. Helse – og folkehelse - kan derfor

ikke ses adskilt fra, men må integreres i

andre mål i samfunnet (10). Barnehagen

som pedagogisk arena vil være opptatt

av læring og læringsmiljø. Barnehagens

samfunnsmandat er blant annet å « fremme

læring og danning som grunnlag for allsidig

utvikling» (11) Bruk av natur i barnehagen

kan se ut til å være nettopp en arena for

læring og danning, og dermed for fysisk

og psykososial utvikling og helse.

Barnehagen som formidler av friluftsliv og gode opplevelserInformantene mente barnehagen hadde

en rolle i å formidle friluftsliv til barna som

en del av sitt samfunnsoppdrag. Kultur og

tradisjon var begreper som ble trukket fram

som en begrunnelse for det. Barnehagens

kunne også bidra til at barn som ellers ikke

fikk opplevelser med å være ute i natur fikk

slike opplevelser.

”barn som kanskje aldri er ute etter at

barnehagen (er slutt)…men da har de i

hvert fall vært i barnehagen, de har fått et

tilbud, og de har fått muligheter som gjør

at de klarer å måle seg med norske barn,

eller for å bruke det uttrykket da.. at de blir

gitt like muligheter til utvikling”

At barnehagens ansatte var viktige

rollemodeller for barna innen friluftsliv

ble poengtert. Også at de gjennom å for-

midle det positive ved bruk av natur kunne

påvirke foreldre som vanligvis ikke tok med

barna på tur i natur til å begynne med det.

En av de største folkehelseutfordringene

i Norge er den store ulikheten det er mellom

de som har god helse og de med mindre

god helse. Helsetilstand følger en sosial

gradient, der de med høyest utdanning

og inntekt lever lengre og har bedre helse

enn de med kortere utdannelse og lavere

inntekt. Denne gradienten finner en også

i barnepopulasjonen (12).

I sentrale dokument er barnehagen

sett på som en viktig aktør for å utjevne

sosiale helseforskjeller (13). Bruk av natur

ser ut til å være et virkemiddel for dette

samfunnsoppdraget.

Gode naturopplevelser.

9

Faktorer som påvirker hvordan barnehagen bruker fri natur.I stor grad var det de samme forholdene

som virket stimulerende og hindrende for

å ta i bruk natur i barnehagen. Resultatene

ble gruppert i kategoriene interne forhold,

eksterne forhold og sentrale føringer.

Interne forholdBemanning, muligheter for vikar ved syk-

dom og tilgang til kjente vikarer var faktorer

som hadde betydning for hvordan bruk

av natur inngikk i barnehagehverdagen.

Bemanningen hadde størst betydning for

barnehager uten fri natur på egen tomt.

Organisering av barnehagedagen, med

tanke på når møter og pauser ble avviklet,

men også hvordan de organiserte barne-

gruppene, hadde også betydning.

Holdningen de ansatte hadde til tur

og friluftsliv ble trukket fram som en vik-

tig faktor, både fra gruppene som hadde

spesielt fokus på friluftsliv og de som ikke

hadde et slikt spesielt fokus. Informantene

opplevde at kolleger som var negative til

å være i natur kunne være en hindrende

faktor, mens det motsatte var tilfelle med

kolleger som var positive. For de barneha-

gene som hadde et spesielt friluftsfokus,

opplevdes ikke holdning blant ansatte

som noen hindring, da ansatte i disse

barnehagene ble forespeilet at friluftsliv

var en viktig del av barnehagehverdagen

allerede før de ble ansatt.

Sikkerhet var en faktor som virket inn,

spesielt ble trafikksikkerhet oppfattet som et

hinder, og særlig for de barnehagene som

måtte krysse en trafikkert vei for å komme

til et friluftsområde. De barnehagene som

hadde fri natur på sitt område, eller lå tett

ved et naturområde, opplevde ikke disse

hindringene på samme måte. Krav om

livredningskurs ved bruk av strandområder

og vannkanter ble også nevnt som en mulig

hindring i å benytte slike naturområder.

Ellers ble ikke krav til sikkerhet ved bruk

av natur nevnt som en hindrende faktor

av noen av informantene.

Foreldre var en faktor som kunne virke

begge veier, både som en stimulerende

faktor, men også begrensende. Spesielt

i barnehager med friluftsfokus var ofte

forventninger fra foreldre at barnehagen

skulle ut på tur daglig. Det motsatte kunne

være tilfelle i barnehager uten et slikt fokus,

informanter opplevde at enkelte foreldre

var skeptiske til at barna skulle være ute

i dårlig vær og kulde, og at disse barna

kunne mangle passende turklær og fottøy.

Eksterne forhold Av eksterne forhold, som ikke direkte

knyttet seg til barnehagens indre liv, var

barnehagens beliggenhet nevnt som en

viktig faktor. Fri natur på barnehagens eget

område ble oppfattet som en kvalitet i seg

selv. Det samme gjaldt lokalisering tett ved

et naturområde, uten å måtte krysse en

trafikkert vei. Denne oppfatningen gjaldt

for ansatte fra både barnehager med et

spesielt friluftsfokus og barnehager uten

et slikt fokus.

En informant sa det slik:

Høyest i treet!

10

”Jeg tenker beliggenheten vår jeg da…

vi trenger ikke å krysse en eneste vei, så

kommer vi oss veldig lett opp i skogen…

de vanlige turmålene våre ligger bare rett

utenfor barnehagen, pluss at vi har en

kjempeflott utelekeplass med elv og store

hauger…”

Sentrale føringerInformantene etterlyste et sterkere fokus

fra sentrale myndigheter på muligheten

som bruk av fri natur i barnehagen har.

Barnehagens betydning og mulighet i det

samfunnet den er en del av, med lange

dager i barnehagen, begge foreldre i

arbeid, mange barn fra andre kulturer og et

stillesittende samfunn med inaktivitet som

en risikofaktor, ble poengtert. Detaljstyring

og regulering av tid brukt til lek og aktivitet i

natur var likevel ikke ønsket. Informantene

mente barnehagene selv var de beste til

å regulere det.

Flere mente tilgang til fri natur både i og

utenfor barnehagens område burde vært

mer fokusert ved bygging av barnehager,

og at det var uheldig og uforståelig at

naturområder ble utjevnet og erstattet med

lekeplasser med lekeapparat.

”det er i hvert fall viktig å tenke på at

.. når en skal bygge nye barnehager, at

en setter krav til… at i stedet for å ha tre

dissestativ(huskestativ), så dropp det dis-

sestativet og la det treet stå da, eller la den

bekken renne gjennom barnehagen…”

Pålegg av mye skolerelatert læring i

form av ferdige program som var knyttet til

stillesittende aktivitet, mente de kunne gå

på bekostning av friluftsliv. Informantene

framholdt at det var like mye læring ute i

naturen, og ønsket et sterkere fokus fra

sentralt hold på naturen som læringsarena,

i stedet for å sitte med «kort og plakater».

Hindringer og stimuleringsfaktorer var

ikke likt fordelt. Det så ut til at de barne-

hagene som hadde et spesielt friluftsfokus

ikke hadde de samme hindringene som

ordinære barnehager. Holdninger til bruk

av natur, både fra ansatte og foreldre,

var ingen hindring, da de på forhånd var

innforstått med, og positive til, at dette var

en naturlig del av barnehagehverdagen.

Lokalisering var heller ingen hindring, da

disse barnehagene ofte hadde fri natur

på egne områder, eller var plassert nær

opptil naturområder. Sykdom og endring

i barnehagegruppas alder var faktorer

som gjorde at de kanskje måtte legge om

planene for hvor de skulle på tur, men alter-

nativet var også gjerne friluftsaktiviteter.

Disse barnehagene brukte naturen i stor

grad som læringsarena, og la det meste

av skolebasert læring til naturområder.

For barnehager uten spesielt friluftsfo-

kus kunne det se ut til at en «opphopning»

av hindringer lett kunne før til at bruk av fri

natur ble prioritert vekk. Hvis barnehagen

Venner koser seg i naturen.

11

ikke hadde eget naturområde, og lå slik

til at de var avhengig av å gå langt, eller

krysse en trafikkert vei, ville sykefravær

med bruk av ukjente vikarer kunne være

faktoren som gjorde at det ble vanskelig å

få komme seg ut i naturen. Hvis holdnin-

gene til friluftsliv blant ansatte, og kanskje

også enkelte foreldre, i tillegg var negative,

kunne «opphopningen» av hindringer bli så

stor at slik aktivitet ikke ble prioritert som

en del av barnehagehverdagen.

Slik kan en tenke seg at påvirkningsfak-

torene mellom barnehager i en og samme

kommune kan være så forskjellig at prak-

sisen med friluftsliv og bruk av natur i

hverdagen blir svært ulik fra barnehage

til barnehage.

KonklusjonAnsatte i barnehager erfarer at lek og

aktivitet i natur bidrar til fysisk og psyko-

sosial utvikling for barna i barnehagen,

samtidig oppleves fri natur som en god

læringsarena. På bakgrunn av et samfunn

i endring, ses barnehagens rolle som viktig

for å formidle friluftsliv og gode naturopp-

levelser, både på grunn av betydningen

det kan ha for en helhetlig utvikling, men

også med tanke på at positive opplevelser

med friluftsliv som barn har betydning for

forhold til friluftsliv som voksen. Å få tid

og rom til bruk av natur i en travel barne-

hagehverdag avhenger imidlertid av en

rekke interne og eksterne forhold, i tillegg

til at myndighetenes forventninger til bar-

nehagen som virksomhet også vil kunne

virke inn. Disse påvirkningsfaktorene kan

medføre en svært ulik praksis barnehager

i mellom, når det gjelder lek og aktivitet i

natur i hverdagen.

Sett i et folkehelseperspektiv, kan bruk

av natur i barnehagen bidra til en helhet-

lig utvikling og helse, og også bidra til å

redusere sosiale helseforskjeller. For at

det skal bli en naturlig del av hverdagen

i barnehager generelt, vil et systematisk

og målrettet arbeid fra flere aktører være

nødvendig, både ledelse og andre ansatte

i den enkelte barnehage, barnehageeiere

og sentrale myndigheter.

Studien antyder at det er behov for en

tydeligere holdning fra myndighetenes side,

både når det gjelder planlegging og plas-

sering av nye barnehager, og prioritering

og bruk av friluftsliv og natur til læring, lek

og aktivitet i barnehagen.

Referanser1. Statistisk sentalbyrå. http://www.ssb.

no/utdanning/statistikker/barnehager/

aar-endelige (2013)(nedlastet

11.07.2014)

2. World Health Organization (2010).

Global recommendations on physical

activity for health. ISBN 978 92 4 159

997 9

3. Helsedirektoratet. http://

helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-

aktivitet/dine30/Sider/default.aspx

(nedlastet 11.07.2014)

4. Brevik, G. et al. (2011). Fysisk

aktivitet; omfang, tilrettelgging og

sosial ulikhet. Rapport, Norges

idrettshøgskole, Høgskolen i

Telemark, Høgskolen i Finnmark,

Universitetet for miljø og biovitenskap

og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

5. Miljøverndepartementet og Nordisk

ministerråd (2009). Naturopplevelse,

friluftsliv og vår psykiske helse.

Report No.: TemaNord 2009:545

6. Vistad, I.V., Krange, O., og Odden,

A. (2010). Friluftsliv og livskvalitet

– en syntese av forskningsresultat.

Landskap i endring Sluttrapport

Forskningsrådet: kapittel 7:69-71

7. Janz, K.F., Burns, T.L.og Levy ,S.M.

(2005). Tracking of activity and

sedentary behaviors in childhood: the

Iowa Bone Development Study. Am j

Prev Med,vol 29:pp. 171-178.

8. Odden, A, (2008 ) Hva skjer med

norsk friluftsliv? En studie av

utviklingstrekk i norsk friluftsliv

1970-2004., Trondheim, NTNU,

(Doktoravhandlinger ved NTNU ;

2008:289)

9. Graneheim, U.H., Lundman B. (2004).

Qualitative content analysis in nursing

research: concepts, procedures and

measures to achieve trustworthiness,

Nurse education today vol 24, pp-112

10. World Health Organization (1986)

Ottawa Charter for Health Promotion.

First International Conference on

Health Promotion, Ottawa, 17-21

November. Copenhagen: WHO

Regional Office for Europe, http://

www.who.int/hpr/NPH/docs/ottawa

charter hp.pdf

11. Kunnskapsdepartementet (2006),

Rammeplan for barnehagens

innhold og oppgaver http://www.

regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/

lover_regler/forskrifter/2011/forskrift-

om-rammeplan-for-barnehagens-i.

html?id=631906

12. Dahl, E., Bergsli H. og van der

Wel,K.A. (2014). Sosial ulikhet i

helse: En norsk kunnskapsoversikt.

Sammendragsrapport. Oslo, www.

hioa.no

13. Helse- og omsorgsdepartementet

(2010). St.meld. nr. 20 (2006-2007)

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale

helseforskjeller

Om forfatterenIngvil Grytli, Master of public health ved

Nordic School of Public health. Er utdannet

fysioterapeut, og har lang erfaring i jobb

med barn og unge fra 0-18 år. Har de siste

årene jobbet som folkehelsekoordinator

i Molde kommune. Avsluttet mastergrad

i folkehelsevitenskap (MPH) ved NHV

september 2013.

12

Miljørettet helsevern og folkehelse i fremtidenBåde miljørettet helsevern (MHV) og folkehelsekoordinatorer (FK) er relativt nye fagfelt i kommune-Norge. Noen kommuner har kanskje hatt dette på plass lenge, mens andre fortsatt mangler slike stillinger.

Tekst: Ingunn Håverstad, Miljøretta helsevern Hallingdal

Da begge deler handler om forebyggende

arbeid og folkehelse, kan det nok for mange

være litt vanskelig å skille hva som ligger

til MHV og hva som er FKs rolle. Etter å

ha hatt en delt stilling mellom MHV og FK

begynner brikkene å falle litt mer på plass.

Folkehelsekoordinator:En FK skal i hovedsak bistå kommunene i

arbeidet med å oppfylle Folkehelselovens

kapittel 2. Kommunens oppgaver er i kort-

het å fremme folkehelse, ha oversikt over

helsetilstanden, sette mål og strategier

samt iverksette nødvendige tiltak. Det er

en stor oppgave å samle oversikt over

kommunens folkehelsetilstand, og hva

som foregår av folkehelsearbeid i de ulike

delene av kommunen. Arbeidet med kom-

munenes oversiktsdokument for folkehelse

og innspill i videre planarbeid blir her en

viktig oppgave for en FK. Folkehelsearbeid

er et svært vidt felt, og kan dekke alt fra

godt drikkevann, trygge veier og gode

skoler og barnehager til aktive idrettslag

og gode turveier. God tverrfaglig/sektoriell

kontakt og godt samarbeid er derfor viktig

for en FK. Flere kommuner har dannet egne

tverrfaglige folkehelsegrupper eller andre

tverrfaglige fora, og dette er gode arenaer

for en FK. En FK-stilling bør etter min

mening ikke legges inn i for eksempel en

helseavdeling, slik den ofte gjør. Ansvaret

innen folkehelse tilhører HELE kommunen,

og det bør en FK-stilling også gjøre. Ved

å legge FK til en avdeling, begrenses stil-

lingens spillerom og det viktige tverrfaglige/

sektorielle arbeidet kan svekkes. For best

mulig påvirkningsmulighet inn mot hele

kommunen, er nok en plassering direkte

under rådmann det beste.

En FK bør også ha oversikt over hva

som skjer ellers i landet innen gode

folkehelse tiltak. En bør oppdatere seg på

forskning, slik at en kan «heie på» og initi-

ere de gode, forskningsbaserte tiltakene

som har vist effekt på folkehelsen. En FK

er IKKE den som nødvendigvis skal sette i

gang og lede tiltak i kommunen, men skal

støtte og bakke opp det arbeidet som skjer

rundt om i de andre avdelingene. Og ikke

minst samordne og koordinere dersom en

ser at det jobbes parallellt på ulike felt. En

FK skal etter min oppfatning lede kom-

munen på rett vei i sitt folkehelsearbeid.

Miljørettet helsevernOppgavene for en stilling innen MHV er

ganske godt definert gjennom kapittel 3 i

Folkehelseloven. En stor del av arbeids-

tiden går med til å ha oversikt over, og føre

tilsyn med, de faktorer/forhold/virksom-

heter og lignende som kan ha innvirkning

på befolkningens helse. Av erfaring går

det mye tid til skoler og barnehager, med

tilsyn og godkjenning etter Forskrift om

MHV i barnehager og skoler. Men som

for folkehelse er også MHV et vidt begrep.

Det er mange faktorer i miljøet som kan

ha innvirkning på helsen til folk, alt fra

stråling, støy, forurensninger, inneklima,

trafikksikkerhet, skadedyr, hygiene og lukt,

bare for å nevne noe. Dette skal MHV også

ha oversikt over, samt ved tilsyn og vedtak

forebygge at har negativ innvirkning på

helsen. MHV blir slik jeg ser det en viktig

del av kommunenes befolkningsrettede,

forebyggende folkehelsearbeid. MHV burde

sikkert også jobbe med å styrke faktorer

som har positiv innvirkning på folks helse,

men det har jeg per i dag dessverre ikke

sett at det blir mye tid til. Her kan kanskje

en FK overta noe av arbeidet, i alle fall det

kommunen har ansvar for?

I tillegg til oversikts- og tilsynsarbeidet

skal MHV også jobbe planmessig forebyg-

gende. Tverrfaglig kontakt og samarbeid,

samt innspill til kommunenes ulike planer,

bør absolutt være en del av MHV sine

oppgaver. Mange steder er MHV organi-

sert som en interkommunal løsning. Dette

har mange fordeler i tilsynsarbeidet, da

problemet med «bukken til havresekken»

i tilsyn med kommunale virksomheter blir

mindre. Men når det kommer til tverrfaglig

kontakt og kommunalt planarbeid blir ofte

utfordringene større. Det kan bli en nesten

umulig oppgave å ha like god kontakt og

oversikt i alle kommunene. Her tror jeg god

kontakt med kommunenes FK kan være til

stor hjelp. Tverrfaglige fora der både FK

og MHV er tilstede kan nok være svært

Miljørettet helsevern i fremtiden

13

nyttig for bedre oversikt og samarbeid i

folkehelsearbeidet.

Som sagt tror jeg MHV og FK kan ha

stor nytte av et tett samarbeid. Dette vil

særlig gjelde utveksling av den oversikten

en sitter med, samt en samordning av

innspill til kommunenes planer. MHV bør

informere FK om sine tilsynsprosjekter,

godkjenningsstatus for skoler og barne-

hager, samt oversikt over særlige helse/

miljø-utfordringer MHV ser den enkelte

kommune kan ha (som utfordringer med

støy, radon/stråling, sikkerhet, forurens-

ninger med mere). FK på sin side bør

informere MHV om kommunale planer

eller saker som kunne trengt et helse/

miljø-innspill, interessante tiltak i skole

eller barnehage (eksempelvis økt fysisk

aktivitet eller psykososialt miljø) eller andre

miljøtiltak som påvirker befolkningens helse

(opprusting av turstier, aktivitetsparker, nye

badeplasser og så videre). Særlig der MHV

er et interkommunalt samarbeid mellom

flere kommuner tror jeg kommunenes FK

kan være svært nyttige kontaktpersoner

og samarbeidspartnere.

Ansvaret for folkehelsearbeidet ligger hos hele kommunen, og omfatter også turveier, skriver artikkelforfatteren. Foto: Anne Katrine Lycke, Stavanger kommune

Om forfatteren:Ingunn Håverstad er utdannet ingeniør i

bioteknologi, med videreutdanning i folke-

helse. Har jobbet ved Miljøretta helsevern

Hallingdal siden 2008, og har siste par år

også hatt en liten stilling ved siden av som

folkehelsekoordinator i Gol kommune.

Miljørettet helsevern i fremtiden

14

Miljørettet helsevern i folkehelsearbeidet i Bærum kommuneMiljørettet helsevern reguleres i dag gjennom et eget kapittel i den nye folkehelseloven (FHL). I merknadene til loven fremgår at miljørettet helsevern er et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og en del av kommunens helhetlige folkehelseansvar.

Av folkehelsekoordinator Merete Husby Larsen og spesialingeniør Rune Skatt

Miljørettet helsevern ble tidligere regulert

av Kommunehelsetjenesteloven. Med sam-

handlingsreformen ble miljørettet helsevern

sammen med folkehelsearbeidet flyttet

ut i en egen lov, og ansvaret ble løftet fra

helsetjenesten til kommunen som sådan

– «helse i alt vi gjør».

Når folkehelseloven pålegger kommu-

nene å ha oversikt over helsetilstand og

påvirkningsfaktorer, identifisere de lokale

folkehelseutfordringene og fastsette over-

ordnede mål og strategier for folkehelsear-

beidet i sitt planarbeid, er fysisk, biologisk,

kjemisk og sosialt miljø ett av seks hoved-

tema i dette arbeidet.

Mil jørettet helsevern skal etter

folkehelseloven:

• Bidra til kommunens miljø- og helseo-

vervåkning (oversikt over miljøforhold

i kommunen og helsekonsekvenser

av disse), FHL § 5.

• Bidra til helsekonsekvensutredninger,

FHL § 11.

• Bidra til at fysiske, kjemiske, biolo-

giske og sosiale miljøforhold med

betydning for helsen blir ivaretatt i

kommunal planlegging, FHL § 6.

• Foreta et risikobasert tilsyn med virk-

somheter, herunder godkjenninger,

vurdering av meldinger med videre,

FHL § 5.

• Foreta løpende saksbehandling av

klagesaker (støy, luftforurensning,

mv) «kommunens forurensningsmyn-

dighet» FHL §§ 13-17.

• Gi råd og veiledning til kommunens

innbyggere om miljøforhold, FHL § 4

3.ledd.

• Bidra til kommunens beredskapsar-

beid, FHL § 28.

Organiseringen av folkehelsearbeidet i Bærum kommuneBærum kommune har 100 prosents stilling

som folkehelsekoordinator som rapporterer

direkte til rådmannen. Kommuneoverlegen

er organisert i staben til Kommunalsjef

Helse og sosial, mens assisterende kom-

muneoverleger og miljørettet helsevern er

organisert i avdeling Samfunnshelse, i et

eget folkehelsekontor. Kontroll av badevannskvalitet er en av oppgavene som miljørettet helsevern i Bærum har gitt innspill til. Foto: Foto: Hanne Feyling, Visit Sørlandet

Fortsetter side 19

Miljørettet helsevern i fremtiden

Fortsetter side 19

Miljørettet helsevern i fremtiden Konferanse om miljø og helse på Hamar

7. – 8. mai 2015

Årskonferanse 2015 Forum for miljø og helse

I samarbeid med Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar- regionen

Scandic Hamar

Program torsdag 7. mai 09.30 - 10.30 Registrering med kaffe og noe å bite i 10.30 - 10.45 Velkommen. Ordfører i Hamar kommune 10.45 - 11.00 Presentasjon av Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen ved leder Hege Raastad Basmo 11.00 - 11.15 Kartlegging av organiseringen av miljørettet helsevern i Norge ved Line Aasli Moen, Forum for miljø og helse 11.15 - 12.00 Informasjon fra Helsedirektoratet, kursserien ang skolekartleggingen m.v. ved Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet 12.00 - 13.00 Lunsj Tema: Tilsyn 13.00 - 13.45 Tilsynsveileder for miljørettet helsevern, ved Finn Martinsen, Helsedirektoratet 13.45 – 14.15 Miljørettet helseverns tilsyn i norske asylmottak ved Line Angeloff, avd.ing., miljørettet helsevern i Mossedistriktet 14.15 - 14.30 Pause 14.30 - 14.45 «Lykken er en hjemmel» ved Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege 14.45 – 15.45 Landsdekkende tilsynskampanjer, informasjon fra styret i Forum for miljø og helse

Erfaringer fra tilsyn med bassengbad, Hamar og Oslo kommune 15.45 – 16.15 Pause 16.15 – 18.15 Parallelle sesjoner, befaringer

Ankerskogen svømmeanlegg Omvisning i Hamar Kulturhus Byvandring

Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på 19.30 Middag på Hai Streetfood (3. etg på nye CC Stadion).

Program fredag 8. mai 08.30 - 09.30 Årsmøte i Forum for miljø og helse Tema: Folkehelse 09.30 - 10.00 Oversikt over folkehelsen i kommunen, miljørettet helsevern som bidragsyter, ved Astrid Rutherford, kommuneoverlege Rakkestad kommune 10.00 – 10.30 Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet, erfaringer fra pilotprosjekt ved Asle Moltumyr, seniorrådgiver Helsedirektoratet 10.30 - 10.45 Pause og utsjekking 10.45 - 11.30 Praktiske erfaring med miljørettet helsevern i folkehelsearbeid

10.45 – 11.05: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS ved Katalin Nagy, daglig leder 11.05 – 11:25: Oppegård kommune ved Malin Heiberg, rådgiver miljørettet helsevern

11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.30 «Inspirasjon i miljørettet folkehelsearbeid» ved Tom Åge Myhren, Livsgnister og Nasjonalt oppmuntringstilsyn http://www.livsgnistrer.no/ 13.15 - 13.30 Avslutning Med forbehold om endringer i programmet.

Program torsdag 7. mai 09.30 - 10.30 Registrering med kaffe og noe å bite i 10.30 - 10.45 Velkommen. Ordfører i Hamar kommune 10.45 - 11.00 Presentasjon av Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen ved leder Hege Raastad Basmo 11.00 - 11.15 Kartlegging av organiseringen av miljørettet helsevern i Norge ved Line Aasli Moen, Forum for miljø og helse 11.15 - 12.00 Informasjon fra Helsedirektoratet, kursserien ang skolekartleggingen m.v. ved Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet 12.00 - 13.00 Lunsj Tema: Tilsyn 13.00 - 13.45 Tilsynsveileder for miljørettet helsevern, ved Finn Martinsen, Helsedirektoratet 13.45 – 14.15 Miljørettet helseverns tilsyn i norske asylmottak ved Line Angeloff, avd.ing., miljørettet helsevern i Mossedistriktet 14.15 - 14.30 Pause 14.30 - 14.45 «Lykken er en hjemmel» ved Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege 14.45 – 15.45 Landsdekkende tilsynskampanjer, informasjon fra styret i Forum for miljø og helse

Erfaringer fra tilsyn med bassengbad, Hamar og Oslo kommune 15.45 – 16.15 Pause 16.15 – 18.15 Parallelle sesjoner, befaringer

Ankerskogen svømmeanlegg Omvisning i Hamar Kulturhus Byvandring

Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på 19.30 Middag på Hai Streetfood (3. etg på nye CC Stadion).

Program fredag 8. mai 08.30 - 09.30 Årsmøte i Forum for miljø og helse Tema: Folkehelse 09.30 - 10.00 Oversikt over folkehelsen i kommunen, miljørettet helsevern som bidragsyter, ved Astrid Rutherford, kommuneoverlege Rakkestad kommune 10.00 – 10.30 Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet, erfaringer fra pilotprosjekt ved Asle Moltumyr, seniorrådgiver Helsedirektoratet 10.30 - 10.45 Pause og utsjekking 10.45 - 11.30 Praktiske erfaring med miljørettet helsevern i folkehelsearbeid

10.45 – 11.05: Helse- og miljøtilsyn Salten IKS ved Katalin Nagy, daglig leder 11.05 – 11:25: Oppegård kommune ved Malin Heiberg, rådgiver miljørettet helsevern

11.30 - 12.30 Lunsj 12.30 - 13.30 «Inspirasjon i miljørettet folkehelsearbeid» ved Tom Åge Myhren, Livsgnister og Nasjonalt oppmuntringstilsyn http://www.livsgnistrer.no/ 13.15 - 13.30 Avslutning Med forbehold om endringer i programmet.

Praktisk informasjon: Sted: Scandic Hamar Tidspunkt: 7.-8. mai 2015

Påmelding til konferansen skjer elektronisk innen 6. mars og du finner den på http://www.tilgang.no under ”arrangementer”. Påmeldingen er bindende. Alle som melder seg på vil få tilsendt giro til oppgitt fakturaadresse. Alle må selv bestille hotellrom – se under overnatting lenger ned. Godkjenning: Kurset er søkt godkjent av Den norske legeforening som valgfrie kurs innenfor spesialitetene samfunnsmedisin og allmennmedisin (ca 11 timer) Priser for konferansen:

Full deltakelse medlem (inkl møtepakker hotell, befaring og middag) 3200,- Full deltakelse inkl. personlig medlemskap ut 2015 3200,- Full deltakelse ikke medlem 3500,- Deltakelse en dag, medlem torsdag/fredag 1800,- Deltakelse en dag, ikke medlem torsdag/fredag 2000,-

Middag: Oppmøte utenfor hotellet for felles gange (5 min) til Hai Streetfood på CC Stadion.

Parallelle sesjoner: Deltakerne krysser av ved påmeldingen hvilken befaring de ønsker å delta på. Ankerskogen svømmehall: Ankerskogen svømmehall ble bygget i 1981. Etter omfattende rehabilitering ble nye Ankerskogen svømmehall åpnet januar 2014. Ankerskogen har gått fra å være en ren svømmehall til å bli et komplett tilbud innen helse, velvære og trening. Svømme-/badedelen består av 50- meters basseng, 25 meters basseng med hev-/senkbar bunn, 2 stk. terapibasseng, velværeavdeling med skogsjøbassenget, aromabad, utvendig badestamp og iskulp, og familieavdeling med 2 aktivitetsbasseng og boblebad. Totalt vannvolum er på 45.000 m3, og anlegget består av 6 renseanlegg. Vi går fra hotellet opp til Ankerskogen svømmehall (ca. 30 min gange)*. Her får vi en omvisning i hele anlegget, inkl. kjelleren hvor den tekniske delen med renseanleggene befinner seg. For de som ønsker å lese mer, se http://www.ankerskogen.no/category5559.html Omvisning i Hamar kulturhus: Hamar kulturhus i Hamar sentrum ble åpnet mars 2014. Det nye kulturhuset er et meget komplekst bygg med mange spennende løsninger og et spesielt arkitektonisk uttrykk, med blant annet skråstilte kasser og hengende dekker. Vi går fra hotellet bort til kulturhuset (ca. 10 min gange)*. Her vil vi få en full omvisningsrunde med kulturhusets faste guider. I tillegg får vi med oss prosjektsjef Ole Jonny Eriksen som bl. annet vil fortelle om byggeprosessen – utfordringer med blant annet fokus på å ta hensyn til naboer og andre interessenter. For de som ønsker å lese mer, se http://www.hamar.kommune.no/category5230.html

Byvandring: Hamar by er i stor utvikling og har de senere årene stått overfor flere store byggeprosjekter, som blant annet nytt kulturhus, torgopprusting, nye strandgata, stupeanlegg, CC Stadion, nye ankerskogen osv. Videre utvikles det nye boligområder og det satses på vekst i sentrum. Nærheten til Mjøsa verdsettes høyt, og det stabile innlandsklimaet gir fire tydelige årstider. Per Steinar Sjølaas vil ta oss med på en ”rundreise” gjennom byen med fokus på sentrumsutvikling og folkehelse. ”Rundreisen” starter og avsluttes fra hotellet.

* De som ønsker transport må gi beskjed om dette ved påmeldingen.

Overnatting Overnatting: Scandic Hamar Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 990,- 6. – 8. mai. Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 9. mars kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris.

Bestilling av overnatting: Bookingkode: BHAM060515. Bestilles på epost: meeting.hamar@scandichotels.com eller telefon: 21 61 40 00 og taste tallet som er for resepsjon.

Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: 51 50 23 79 / 482 16 274, randi.helland.stratveit@rogbr.no Medarrangør: Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen. Kontaktperson: Nina Søndmør: 951 81 904 / 625 63 000 / Nina.Sondmor@hamar.kommune.no

Påmeldingsfrist er 6. mars 2015

19

Løpende oversiktsarbeidKommuneoverlege og folkehelsekoordi-

nator er koblet på miljørettet helseverns

arbeid gjennom fagmøter annenhver uke.

Folkehelsekoordinatoren holdes orientert

om det miljørettede folkehelsearbeidet.

Miljørettet helsevern bidrar inn i det over-

ordnede, tverrsektorielle folkehelsearbei-

det i diskusjon om aktuelle saker og i det

løpende oversiktsarbeidet.

Bærum kommune har valgt å dokumen-

tere og orientere om sitt løpende oversikts-

arbeid gjennom en årlig orienteringssak

til politisk behandling i forbindelse med at

Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler

legges fram i januar. Miljørettet helsevern

har bidratt med skriftlige innspill knyttet til

blant annet status mht. godkjenning og

tilsyn med skoler og barnehager, praksis

og utfordringer knyttet til støy og luftforu-

rensning, radon, badevannskvalitet og

drikkevann.

Langsiktig oversiktsarbeidBærum kommune har tatt inn folkehelse

og levekår i sitt arbeid med gjeldende

kommuneplan, og folkehelse har vært

tema i planstrategi, planprogram, grunn-

lagsdokument og utfordringsdokument.

Grunnlagsdokumentet tok opp tema som

«nærmiljø- og lokalsenterutvikling» og

«levekår og ulikheter i helse». Etter inn-

ledende politiske verksteder ble det satt i

gang to delprosjekter om levekårsforskjeller

og nærmiljøkvaliteter, som også var tema

som ble nærmere drøftet i planprogrammet.

Under temaet Nærmiljøkvaliteter ble viktige

tema i det miljørettede folkehelsearbeidet

belyst:

• Nærhet og tilgang til grøntarealer og

stille områder

• Godt utbygd og trygt transportnett

• Aktivitets- og rekreasjonstilbud

og gode sosiale møteplasser i

nærmiljøet

• Trygt og positivt oppvekstmiljø med

gode aktivitetstilbud

• Sikkerhet mot helseskadelige

miljøfaktorer

I arbeidet med Kommuneplanens

samfunnsdel har Bærum kommune hatt

en god prosess med å identifisere lokale

folkehelseutfordringer, og med det som

utgangspunkt fastsatt overordnede mål

og strategier for folkehelsearbeidet. Dette

er vedtatt i Kommuneplanen 2013-2030,

Samfunnsdelen med arealstrategi:

Vi vil legge til rette for gode levekår

for alle.

Vi skal:

• hvert 4. år dokumentere en

positiv utvikling på utvalgte

folkehelseindikatorer

• legge til rette for fysisk aktivitet for

alle, og særlig stimulere til fysisk

aktivitet hos tenåringer og Innbyggere

over 70 år

• ha en betydelig satsing på kultur i

vårt folkehelsearbeid

• fortsette å implementere kultur som

virkemiddel i den daglige driften av

våre institusjoner

• gjennom inkludering og deltagelse

styrke arbeidet for å begrense psy-

kiske helseplager

• medvirke til å skaffe boliger til

vanskeligstilte personer som ikke

selv kan ivareta sine interesser på

boligmarkedet

• redusere støyproblemer

KonklusjonMiljørettet helsevern er en del av folke-

helsearbeidet. Fysisk, biologisk, kjemisk

og sosialt miljø er ett av seks hovedtema

i dette arbeidet, og det bør i kommunene

etableres dialog og møteplasser som sikrer

at miljørettet helsevern blir koblet på det

tverrsektorielle folkehelsearbeidet.

I Bærum kommune har vi god erfaring

med tett og godt samarbeid. Miljørettet

helsevern tar i stor grad ansvaret for det

helhetlige folkehelsearbeidet, med oversikt,

mål og strategier, tiltak og evaluering innen-

for sitt område. Folkehelsekoordinator

holdes orientert, og det samarbeides tett

om å se dette arbeidet inn i det helhetlige

bildet. Gjennom sitt tilsynsarbeid ut mot

barnehager, skoler og andre deler av kom-

mune sitter miljørettet helsevern også med

viktig kunnskap om kommunen.

Både miljørettet helsevern og folke-

helse er arbeidsområder i kommunen som

arbeider på tvers av etablerte sektorer og

fagområder, og i samarbeid kan vi bidra

til å gjøre kommunen bedre til å se helhet

og sammenheng i det helsefremmende og

forebyggende arbeidet.

Artikkelforfatterne Merete Husby Larsen og Rune Skatt.

Byvandring: Hamar by er i stor utvikling og har de senere årene stått overfor flere store byggeprosjekter, som blant annet nytt kulturhus, torgopprusting, nye strandgata, stupeanlegg, CC Stadion, nye ankerskogen osv. Videre utvikles det nye boligområder og det satses på vekst i sentrum. Nærheten til Mjøsa verdsettes høyt, og det stabile innlandsklimaet gir fire tydelige årstider. Per Steinar Sjølaas vil ta oss med på en ”rundreise” gjennom byen med fokus på sentrumsutvikling og folkehelse. ”Rundreisen” starter og avsluttes fra hotellet.

* De som ønsker transport må gi beskjed om dette ved påmeldingen.

Overnatting Overnatting: Scandic Hamar Pris pr. døgn for enkeltrom med frokost er kr. 990,- 6. – 8. mai. Bestilling av overnatting ordnes av den enkelte deltaker. Forum for miljø og helse har inngått en avtale med konferansehotellet. Etter 9. mars kan det ikke garanteres ledige hotellrom til avtalt pris.

Bestilling av overnatting: Bookingkode: BHAM060515. Bestilles på epost: meeting.hamar@scandichotels.com eller telefon: 21 61 40 00 og taste tallet som er for resepsjon.

Kontaktinformasjon om konferansen Arrangør av konferansen er Forum for miljø og helse (FMH), www.fmh.no Leder Forum for miljø og helse: Randi Helland Stråtveit: 51 50 23 79 / 482 16 274, randi.helland.stratveit@rogbr.no Medarrangør: Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen. Kontaktperson: Nina Søndmør: 951 81 904 / 625 63 000 / Nina.Sondmor@hamar.kommune.no

Påmeldingsfrist er 6. mars 2015

Miljørettet helsevern i fremtiden

20

Forskjell på det forebyggende og det helsefremmende?Ord har makt, men ord kan også tape makt. Innen det forebyggende og helsefremmende er språkbruken til tider vanskelig. Dersom helsevesenets ord skal nå frem til folk flest er det kanskje på tide å rydde litt i begrepene.

Tekst: Frank Beck, master i folkehelse, miljøhygieniker i Arendal kommune

”Opprinnelig var språket et middel til forstå-

else, senere har det blitt et middel til misfor-

ståelse” hevdet dansken Storm P for noen

tiår siden. Mange av hans morsomheter

bør tas alvorlig. Innen det helsefremmende

fagfeltet ser vi til dels forvirrende og nesten

uleselige begreper. Og mens ordene stadig

blir lengre, risikerer vi at folk flest forstår

stadig mindre.

Et lingvistisk perspektivLingvister som eksempelvis Noam

Chomsky har gått litt dypere inn i denne

problemstillingen og har hevdet at vi men-

nesker har et internt og et eksternt språk. I

dagliglivet betyr dette vanligvis at når ord

blir vanskelige (eksternt) gir vi dem vår

egen betydning (internt). Innen semantik-

ken, som er en egen gren av lingvistikken,

handler dette om fonologisk form. (1) Med

andre ord hvordan vi hører ordene.

Et nærliggende eksempel er begrepet

”helsefremmende”. Som kjent er betyd-

ningen ”noe som fremmer helse”. Men,

man behøver hverken være dyslektiker

eller funksjonell analfabet for å tolke

dette (internt) som ”(helse) fremmende”

– altså ubestemt flertallsform av frem-

med. Fremmed har eksempelvis disse

synonymene: Eksotisk, ukjent, hjemløs

og uinnvidd. (2). Man forstår raskt at folk

som vanligvis ikke leser slike ord kan bli

forvirret.

Men hvordan skal man uttrykke seg?

Språkvask er kanskje et glemt kapittel i

helsens og hygienens historie.

Opprinnelsen til «helse»La oss innledningsvis se nøyere på et

enkelt ord som ”helse”. Etymologer, språk-

forskere som studerer ordenes opprin-

nelse, har mye interessant å bidra med

her. Innledningsvis og kort og greit kan

man si at ordet kommer av å hilse, og ha

”hell” og lykke ved seg. (3) Dette er en

germansk grunnform. Grunnformen heter

”haila” (som det norske ordet helhet). Ordet

er videre beslektet med det kirkeslaviske

ordet ”Celu”(med betydningen sunn) som

trolig kommer av gresk ”koilu” som betyr

vakkert. (4). Og skal man virkelig grave

seg ned i etymologien kan man gå til det

Proto Indo - europeiske språket Litauisk,

som pussig nok har ordet ”sunus” for sønn.

(5) Det litauiske språk regnes for øvrig av

språkforskere som en ”levende dinosaur”

og er antakeligvis i hovedsak eldre og

nærmere sanskrit enn for eksempel gam-

melgresk og keltisk.

Ikke bare sykdomDessverre er det nok mange i dag som

forbinder ordet helse med sykdom.

Vi kan nok ikke gi all skyld til aviser blog-

ger og ukeblader som til stadighet frarøver

oss nattesøvnen med opplysninger om

nye sykdommer - og lidelser vi knapt nok

kunne drømme om - under overskriften

helse! Disse mediene har bare overtatt

språket fra det klassiske ugjennomtrenge-

lige, og for de aller fleste helt uforståelige

(og til dels forhatte, og katolsk fremmede)

latinske språk. Eksempelvis når begrep

som ”profylakse” brukes for å beskrive

begrensning av smitte. I dag finner vi også

liknende uttrykk brukt av media for å gi et

skinn av seriøsitet og forskning.

Tilbake til semantikken, altså slik folk

flest forstår språket. Trolig forstår folk ordet

forebyggende som noe mer konkret. Som

å bygge en demning mens vannet stiger.

Eller bygge demning før vannet stiger.

Hvem vil vinne? Vannet eller demningen

– sykdommen eller medisinen?

SunnhetDanskene har for øvrig det vakre

ordet sunnhet i sitt formelle ordforråd.

Etymologisk betyr sunnhet det samme som

virksom og rørlig. Danskene bruker også

ordet ”rask” der vi bruker frisk. ”Rask” er

et urnordisk begrep for dyktig, modig og

fullvoksen. (6)

Det helsefremmende begrepet på

engelsk: Health promotion - har noe ener-

gisk over seg. Noe i likhet med begrepet

”Empowerment” - forklart som ”en prosess

som gjør folk i stand til å øke sin kontroll

over egen helsetilstand og til å forbedre

egen helse”(7). Det helsefremmende har

med andre ord noe demokratisk, mer

Miljørettet helsevern i fremtiden

21

ansvarliggjørende, og noe mindre institu-

sjonaliserende ved seg.

Og da er vi muligens tilbake til start.

Hvordan formidle til folket at det er deres

egne valg, deres egen livsstil og holdninger

det i hovedsak handler om? Og hvordan

kan vi formidle dette uten å bruke ord som

”helserelaterte friskhetsindikatorer”, ”syk-

kelbystrategier”, ”folkehelseindikatorer”,

”frisklivssentraler» og liknende. Dette er

forvirrende ord. Det norske ordet som ofte

benyttes for ”Empowerment” er myndig-

gjøring. Dette er neppe heller noe godt

dekkende ord.

Forebygging og helsefremmingNoe av forskjellen mellom det forebyg-

gende og det helsefremmende ligger med

andre ord i at forebygging handler om

strategier for å unngå sykdom, mens det

helsefremmende for en stor del dreier

seg om hva som kan gjøre helsen bedre,

mer motstandskraft - og bedre evne til å

mestre. Det er naturligvis ikke skarpe skil-

lelinjer mellom det forebyggende og det

helsefremmende. Å sykle er eksempelvis

både forebyggende for hjerte- og karsyk-

dommer, og sykling fremmer helsen i form

av økt lungekapasitet, bedre muskulatur og

forhåpentligvis også frihetsfølelse og glede.

På engelsk finnes også begrepet ”self-

efficacy” Her har vi et godt ord på norsk

– ”mestringstro”. Mestringstro er et sen-

tralt begrep innen folkehelsevitenskap,

og handler om motivasjon, tankemønstre,

kognitive prosesser, handlingsvalg og eget

syn på kontroll over egen fremtid og hver-

dag. Foreløpig er dette ordet dessverre

lite i bruk.

Kan det tenkes at vi har behov for en ny

formidlingsform og noen bedre begreper?

Kilder:(1) http://munin.uit.no/bitstream/

handle/10037/3365/book.

pdf?sequence=1 (side 60)

(2) Norsk synonymordbok

(Kunnskapsforlagets blå ordbøker)

Aschehoug 1984 (side 75)

(3) Etymologisk ordbok over det Norske

og det Danske språk. Falk og Torp.

Ringstrøm (1992)

Opprinnelig utgitt 1903-06 (side 283)

(4) Norsk etymologisk ordbok. Caprona.

Kagge forlag (2013) (side 1383)

(5) History of the Lithuanian language.

Mokslo ir encoklopediju leidybos

institutas. Vilnius (1998). (side 183)

(6) Danske ords historie. Politikens

etymologiske ordbog (2000) (side

606 og 518)

(7) Ottawa-chartret (1986) http://

www.forebygging.no/Ordbok/A-E/

Empowerment/

Miljørettet helsevern i fremtiden

Miljørettet helsevern – behov for navneendring?Denne artikkelen skal forsøke å bringe klarhet i noen forhold knyttet til det velkjente temaet eller begrepet Miljørettet helsevern. Kanskje bør begrepet endre navn?

Tekst: Anders Smith, seniorrådgiver/lege, Helsedirektoratet

Folkehelseloven starter sin omtale av mil-

jørettet helsevern ved å beskrive virkeom-

råde og forskrifter slik (§8): «Miljørettet

helsevern omfatter de faktorer i miljøet

som til enhver tid direkte eller indirekte kan

ha innvirkning på helsen. Disse omfatter

blant annet biologiske, kjemiske, fysiske

og sosiale miljøfaktorer».

Denne paragrafen er innledningen til

Folkehelselovens kapittel 3. Hvis man bare

leser dette kapittelet og tenker at dermed

er miljørettet helsevern ferdig definert, risi-

kerer man å sitte igjen med inntrykket av at

miljørettet helsevern er noe i retning av det

å være et slags sunnhetspoliti. Paragrafene

i dette kapittelet dreier seg jo om slike ting

som meldeplikt og godkjenning, krav om

konsekvensutredning, opplysningsplikt,

granskning, retting, tvangsmulkt, stansing,

overtredelsesgebyr og straff.

Tradisjoner fra 1860Folkehelselovens omtale av hva miljørettet

helsevern omfatter har lange tradisjoner

i Norge, helt tilbake til Sundhedsloven av

1860 og Kommunehelsetjenesteloven av

1982 og det tillegget som sistnevnte fikk

med virkning fra 1988 i form av kapittel

4a. Det er blitt fortalt at den tyske kansler

Otto von Bismarck på 1870-tallet fremholdt

den norske helselovgivningen som et godt

eksempel på moderne og effektiv kontroll

22

med helseforholdene, men han glemte

nok de andre aspektene ved loven. For

det var ikke slik ment at Sundhedsloven

bare skulle være loven om et sunn-

hetspoliti, enda mindre i 1982 da vi fikk

Kommunehelsetjenesteloven.

I Kommunehelsetjenesteloven var det

nemlig helt fra begynnelsen av tatt med en

paragraf (§ 1-2) som lød slik: «Kommunen

skal ved sin helsetjeneste fremme folke-

helse og trivsel og gode sosiale og miljø-

messige forhold, og søke å forebygge og

behandle sykdom, skade eller lyte. Den

skal spre opplysning om og øke interessen

for hva den enkelte selv og almenheten

kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og

sunnhet og folkehelsen».

Og i neste paragraf (§1-3) ble det slått

fast at kommunens helsetjeneste skulle

omfatte en lang rekke oppgaver hvorav

første punkt lød slik: «Fremme helse og

forebyggelse av sykdom, skade eller lyte.

Tiltak med dette for øye organiseres som

a. miljørettet helsevern …»

Pro-aktive tiltakSå vi kan slå fast at hverken Folkehelse-

loven eller noen andre av dens «forgjen-

gere» har hatt det syn at miljørettet hel-

severn bare har dreid seg om kontroll

og reaktive tiltak, men at det også har

betydd medvirkning til bedre sunnhetsfor-

hold på forskjellige måter, det vi kan kalle

pro-aktive tiltak. Vi ble også minnet om

dette da vi (omsider) fikk den landsdek-

kende forskriften om miljørettet helsevern

i 2003. Den omtaler i §2 virkeområdet for

miljørettet helsevern og slår fast at «for-

skriften gjelder for private og offentlige

virksomheter og eiendommer hvis forhold

direkte eller indirekte kan ha innvirkning på

helsen». Det er nesten så man kan lese

at det snart kommer en ny lov, for i flere

av de påfølgende paragrafene slås det

fast at det er kommunen som sådan som

har ansvaret i tillegg til det ansvaret som

andre virksomheter og eiendommer selv

har når det gjelder planlegging, bygging,

tilrettelegging og drift.

Alt var egentlig på plass når det gjaldt

synet på hva miljørettet helsevern omfattet

og hva det er, da vi fikk Folkehelseloven

med virkning fra 1.1.2012. Det ble da også

sagt i Helse- og omsorgsdepartementet at

man flyttet miljørettet helsevern over på rot,

det vil si fra Kommunehelsetjenesteloven

til Folkehelseloven, uten særlige endringer.

En forpliktelseAllikevel kan det være nødvendig å fortelle

andre og kanskje også minne seg selv, av

og til, om hva miljørettet helsevern egentlig

er, altså hva det innebærer, og ikke bare

omtale passivt hva det omfatter. Da mener

jeg vi kan si det slik:

Miljørettet helsevern er en oppgave/forpliktelse.

For hvem?

1. For private og offentlige virksomheter

og eiendommer (inkludert kommunale)

hvis forhold direkte eller indirekte kan ha

innvirkning på helsen. Det betyr at virk-

somhetene og eiendommene skal føre

tilsyn med egen virksomhet = internkon-

troll. Men ikke nok med det: Forskriftens

§4 sier også at «Kommunen skal arbeide

for å fremme folkehelse…». Videre skal

kommunen (forskriftens §5) ha oversikt

over positive og negative faktorer i miljøet

som kan innvirke på befolkningens helse

i kommunen».

2. For kommunen som skal føre tilsyn

med disse virksomhetene eller eiendom-

mene. Det er denne delen av miljørettet

helsevern som av mange oppfattes å være

miljørettet helsevern.

3. For Fylkesmannen som skal føre

tilsyn med kommunens miljørettede hel-

severn («tilsyn med tilsynet»).

Problemet er altså at det bare er punkt

2 ovenfor som av mange oppfattes som

miljørettet helsevern, altså den kommunale

tilsynsrollen.

Miljørettet folkehelsearbeidMen kommunen (og alle andre) har oppga-

ver og ansvar langt ut over dette. Kanskje

skulle vi derfor slutte å bruke uttrykket

miljørettet helsevern og heller konsen-

trere oss om både det pro-aktive og det

reaktive som ligger i begrepet og kalle alt

sammen for miljørettet folkehelsearbeid?

Da vil vi med større tyngde minne om at

dette arbeidet også innebærer oppga-

ver og ansvar når det gjelder arbeid med

fremskaffelse av god helsestatistikk (=

gode beslutningsgrunnlag), arbeid med

mål og planlegging samt iverksettelse av

nødvendige tiltak for å møte kommunens

folkehelseutfordringer. Og med det har

vi også tatt livet av oppfatningen at dette

arbeidet er et helsearbeid. Miljørettet fol-

kehelsearbeid er en oppgave, et ansvar for

«alle». «Det er bruk for alle» var tittelen på

en NOU fra 1998. Alle må medvirke. Alle

må tenke «helse i alt vi gjør», ikke bare

de som kommer fra helseprofesjonene.

Forebygging og helsefremmingDenne artikkelen bringer også tanken over

på forskjellen mellom forebyggende arbeid

og helsefremmende arbeid. Forebyggende

arbeid består i stor grad i å fjerne eller

redusere faktorer som truer helsen, for

eksempel støy, luftforurensning og bakte-

rier. Slik sett er betegnelsen «vern» på sin

plass. Denne delen av folkehelsearbeidet

skal altså verne oss mot det som truer

oss. Helsefremmende faktorer, derimot,

skal bidra til å øke de faktorer som styrker

helsen: glede, trivsel, mening, innhold,

selvrespekt, anerkjennelse, inkludering.

Problemet med det helsefremmende er

at faktorene er så uspesifikke og så lite

Miljørettet helsevern i fremtiden

23

konkrete for de som eventuelt skal iverk-

sette tiltak. For kommunen består tiltakene

kanskje mest i å «legge forholdene til rette»

for trivsel, glede og slikt, men selv det kan

synes ganske diffust.

Som en konklusjon vil jeg si: Miljørettet

helsevern bør erstattes av begrepet

Miljørettet folkehelsearbeid.

En oppgave for alleMiljørettet folkehelsearbeid er ingen helse-

tjeneste. Det er en oppgave og et ansvar

for «alle». I en kommune er det riktig at det

er kommunens ledelse som er ansvarlig for

oppgaver og tiltak, og at det er rådmannen

som er «folkehelsehøvdingen».

Bruken av ordet «tiltak» tar i større

grad hensyn til betydningen av helsefrem-

mende virksomhet sammenlignet med

ordet «vern».

Helsefremmende tiltak er mer pro-aktivt

enn «helsevern» som ofte består i å iverk-

sette tiltak av reaktiv natur for å verne folk

mot trusler fra faktorer i omgivelsene.

Miljørettet helsevern i fremtiden Kommuneplanlegging for sunnere byerHar dagens byplanlegging et formål, eller preges den mest av gammel vane?

Tekst: Frank Beck, miljøhygieniker i Arendal kommune og master folkehelse

Kommuneplanlegging er en sentral del av

den kommunale forvaltning. Et spørsmål

det er fristende å stille er om planleggingen

har et formål, eller om det planlegges av

gammel vane? For hva skal en si om et

samfunn som grovt sett preges av over-

vekt, bilkjøring og ensomhet, samtidig som

kommuneplanleggingen drives frem av

gammelt tankegods som har mye av sitt

opphav i reaksjonen på de forpestede stor-

byene i Europa under industrialiseringen

på 1800-tallet. Resultatet ser vi i dag i form

av byer med tomme butikker i sentrum,

endeløse bilbaserte kjøpesenterområder

og boligområder hvor det skjer heller lite.

Er det slik vi skal ha det?

Plan- og bygningslovenDen nye Plan- og bygningsloven har

blant annet som formål å fremme bærekraf-

tig utvikling til beste for den enkelte, sam-

funnet og fremtidige generasjoner. Videre i

§ 3-1 første ledd bokstav ”f” kan man blant

annet også lese: «fremme befolkningens

helse og motvirke sosiale helseforskjeller».

Med dette kan vi si at planleggingen har

fått et mål som går videre enn det å skaffe

folk tak over hodene og binde bolig, jobb,

butikk og skole sammen med veier. Men

hva er det som fremmer helse og motvirker

sosiale helseforskjeller?

Fra media opplyses det stadig om at folk

blir fetere, mange rammes av sykdommer

Kirken Saint Pierre i Firminy i Frankrike er tegnet av modernistarkitekt Le Corbusier, og ble først ferdigstilt i 2006, 41 år etter hans død. (Foto: Wikimedia Commons)

24

knyttes til livsstil, mange er ensomme, folk

stresser, og mange melder om tidsklemme

og behov for mindfulness og helsestudio.

Fra forskningen vet vi at daglig fysisk

aktivitet reduserer faren for overvekt, diabe-

tes 2, muskelsvinn og enkelte kreftformer.

30 minutter med rask gange vil gi betyde-

lig helsegevinst, bedre livskvalitet og økt

funksjons-dyktighet også i eldre år. Kun

halvparten av den voksne befolkning har

et slikt aktivitetsnivå. For barn og unge

anbefales en times fysisk aktivitet pr dag.

(St.meld. nr. 16. 2002-2003). Det er mulig

å planlegge byer og tettsteder slik at folk

velger ben og sykkel fremfor bil. De folke-

helsemessige gevinster vil da ledsages

av mindre utslipp, mindre fossilt forbruk,

mindre støy, og færre trafikkulykker. I til-

legg er dette med på å utjevne sosiale

helseforskjeller da transport til bens og

med sykkel har en lavere økonomisk ter-

skel, sammenliknet med å kjøre/kjøpe bil.

En undersøkelse i ”American Journal of

Public Health” (James et.al 2012), viste at

kvinner som lever i tettbygde boligområder

har et høyere nivå av fysisk aktivitet og

lavere BMI sammenliknet med dem som

bor i spredt bygde områder. Nærområdet

påvirker oss.

Forskere har videre pekt på at ensom-

het er en ny folkesykdom i den vestlige

verden. Thorsen (2005) har funnet tall

som viser at 32 prosent av befolkningen

mellom 40 og 79 år sier at de ”ofte – eller

av og til opplever ensomhet” og måten

man planlegger og bygger boligområder

på har stor innvirkning på sosiale relasjoner

(Dannenberg et.al. 2003).

Så - hva er planleggingens bidrag?

Grekeren Hippodamus fra Miletus reg-

nes av mange som den første byplanlegger.

Det var han som innførte de rettvinklede

byplaner, kvadraturene, for rundt 2500 år

siden. De rettvinklede byer har spredt seg

stort sett over hele verden. (bilde 1) De

rettvinklede byene skiller seg fra de gamle

selvgrodde byene med sitt kronglete smale

gatenett. Det kan dessverre se ut til at

den klassiske byen for tiden er umoderne

og uønsket. Til fordel for den moderne

utflytende byen, med sine satellitter av

kjøpesentre og boligområder, og timevis

med rushtrafikk.

Siden Hippodamus har tradisjonen med

å planlegge byer blitt videreført i mange

retninger. Et av de mer selsomme eksem-

plene er hovedstaden i Brasil – som ble

planlagt og bygd på 1950- og 1960-tallet

nærmest som et funksjonalistisk eksperi-

Brasilia er bygd for bilen, ikke for fotgjengere. (Foto: Mercado Viagens/Flickr.com)

25

ment. Brasilia er planmessig formet som et

fly. Og til og med dedikert for biler og jetfly.

Ifølge planleggeren Lucio Costa var byen

det fremste eksempelet på modernismens

prinsipper (Kostof 2006) – (vel og merke

den tidens modernitet). Brasilia har en

høy grad av orden, funksjonsblanding og

funksjonalistisk arkitektur. Ulempen er dog

at byen nærmest er umulig å ferdes i til fots.

Hva skjedde egentlig mellom Hippodamus

og Costa?

Et viktig trekk var at byene vokste seg

store. Og dermed fulgte hygieniske plager

som eksempelvis kloakk i drikkevannet

som fremkalte kolera. Videre medførte de

industrielle revolusjoner også fabrikker hvor

det veltet ut giftig røyk. ”Smog” er et utrykk

for den ekle blandingen av luftforurensing

og den ufyselige engelske tåken.

Det var med dette bakteppet at huma-

nisten Sir Ebenezer Howard på slutten

av attenhundretallet utviklet teoriene om

”hagebyer” – eller ”garden cities of tomor-

row”. Ideen gikk kort sagt ut på å lage

satellittbyer på utsiden av bysentra. I disse

satellittene skulle arbeidere bo med sine

familier, mens de kunne fortsette å jobbe

i fabrikken i byen. Jernbaner skulle knytte

det hele sammen. (bilde 2)

Ironisk nok ble hagebyene ofte såpass

vellykkede at kull- og stålarbeidere i liten

grad hadde penger til å bosette seg der. I

stedet ble det den mer pengesterke, stadig

økende middelklassen som flyttet inn.

Utviklingen gikk fra de kompakte mid-

delalderbyene med sine tette strukturer,

smale gater og tette bånd (mellom butikker,

skoler, boliger, handelshus, håndverkere

og så videre). Så går utviklingen til de plan-

lagte byene med sine spesialiserte områder

for handel, bolig og arbeid som et uttrykk

for den funksjonalistiske byplanlegging

(Gehl 1996). Dette skjedde mange steder,

og var nok også et grunnleggende motiv

for 1920-tallets modernistiske arkitekter

som eksempelvis Le Corbusier. Han var

en sann modernist for sin tid, han så for

seg enorme firkantede bomaskiner, sky-

skrapere, glassfasader og muligens også

drømmen om ”megacities”. Kuriøst nok

sammenfaller denne ideen i tid med Fredric

Taylors ideer om ”scientific management”.

Et godt bilde av denne blandingen kan

sees i den dystopiske filmen ”Metropolis”

av Fritz Lang fra 1927.

Hva lærte vi så av de selvoppnevnte

modernister? Hippodamus ville ha vin-

kelrette byer, Ebenezer Howard ønsket

å flytte folk bort fra smitten og samtidig

skape en viss orden. Le Corbusier så for

seg arkitektoniske giganter. Costa dro det

ut til det ekstreme med sin formalisme og

inndeling av funksjoner. Og hva har vi

endt opp med? For – ser vi på den første

modernist, forstår vi at noen ideer – slik

som de firkantede byer – er levedyktige i

flere tusen år. Spørsmålet er da om men-

nesker kan leve med alle disse levedyktige

ideene?

Summen av dette er kanskje drama-

tisk. Drabantbyer og triste boligfelt er

muligens en arv fra Ebenezer Howard

sin sunnhetstanke. Godt hjulpet av Le

Corbusier sin forestilling om de perfekte

samfunnsmaskineri.

I så fall har vi mistet noe viktig. Det

handler nemlig om sammenheng. Viktige

bidragsytere innen folkehelsevitenskap

som eksempelvis Wictor Frankl og Aron

Antonovsky fremholder sammenheng og

mening som viktige ingredienser i et men-

neskes liv. Et sentralt spørsmål er da om

sammenheng og mening kan kombineres

med en times bilkjøring hver dag, tidspress

og stadig økende forventninger.

Kan vi forvente at saksbehandlere i byg-

gesaksavdelingen kan sin historielekse, og

at byplanleggere kan befri seg fra ønsker

og forventninger fra investorer og utbyg-

gere når alle er påvirket av en ide om

det perfekte samfunnsmaskineri? For det

perfekte samfunnsmaskineriet eksisterer

antakeligvis kun på et hundre år gammelt

tegnebrett. I dag trenger vi robuste nær-

miljøer, sosiale eksistenser, og ikke minst

tillit. Og tillit skapes der folk møtes, altså før

byplanleggere begynte å lage lange linjer

Hvor ligger det helsefremmende? Og

hva skal vi med et samfunn dersom vi ikke

klarer å leve i det?

Kilder:

Dannenberg, AL., Jackson, RJ,.

Frumkin, H., Schieber, RA., Pratt, M.,

Kochtitzky, C., & Tilson. HH. (2003). “The

impact of community design and land –use

choices on public

health”, American Journal of Public

Health. Vol 9 pp: 1500-1508

Gehl, J. (1996) 4. opplag (side 77)”Livet

mellom husene” Arkitektens forlag

James, P., Jaime, E., Hart., & Laden, F.,

(2012). “Urban Sprawl, Physical Activity,

and Body

Mass Index: Nurses Health Study and

Nurses’ Health Study II”, American Journal

of Public

Health, vol. 103,pp: 369 -375

Kostof, S (2006) 2. opplag (side 102)

”The city shaped – urban patterns and mea-

ning through history. Thames & Hudson.

Stortingsmelding nr.16. Resept for et

sunnere Norge (2002-2003).

Thorsen, K., (2005). ”Flere ensomme?

Om ensomhet I den senmoderne tid”

Aldring og livsløp vol. 3, pp 2-6

Ebenezer Howard.

Nytt fråverdslitteraturenved Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Kor finn vi løysingane for verdshelsa?Folkehelse (public health) er etter kvart

eit velkjent ord. Verdshelse (bokmål: ver-

denshelse) er vel ikkje så mykje brukt på

norsk enno, men i engelsk byrjar omgrepet

global health å finne sitt innhald. På mange

måtar er global health folkehelse i det store

rommet, altså helsetilstanden vurdert på

kartet med den aller minste målestokken

– kartet over heile kloden.

Jocalyn Clark presenterte i slutten av

september 2014 ein analyse av forholdet

mellom global helse og yting av helsete-

nester (1). Ho peikar på at diskusjonane om

global helse er i ferd med å bli øydelagde

av eit einsidig fokus på bruk av medisinsk

teknologi for å takle utfordringane. I argu-

mentasjonen viser ho til korleis dette skjer

når det gjeld mental helse, ikkje-smittsame

sjukdommar (NCD) og allmenn tilgang til

helsetenester.

Når det gjeld mental helse meiner ho

at eit einsidig biologisk syn på årsakene

til psykisk sjukdom kamuflerer ulikska-

par, manglande rettferd og fattigdom

bakgrunnsfaktorar. For ikkje-smittsame

sjukdommar viser ho til at agendaen i

aukande grad blir prega av behovet for

lækjemiddelbasert behandling. Og når

det gjeld tilgangen til helsetenester blir

debatten forkludra av at ein blandar saman

helse og helseteneste, slik at folk flest trur

at føresetnadene for god helse ligg i god

helseteneste åleine.

Denne medikaliseringa byggjer opp

under kortsiktig tenking der dei gode løysin-

gane meir er å finne i langsiktige strategiar.

Litteratur:1. Clark J. Do the solutions for global

health lie in healthcare? BMJ

2014;349:g5457 doi: 10.1136/bmj.

g5457

Illustrasjon: Daneel Arantho/Flickr.-com

26

Utvikling av nytt tilsynsverktøyI samarbeid med Norkart AS inviterte Forum for miljø og helse miljørettet helsevernere til tilsynsdag i forbindelse med KOMTEK-dagene i Trondheim 10.-12.november.

Av: Rune Skatt, Forum for miljø og helse

KOMTEK er Norkarts totalkonsept for

tjenesteproduksjon og forvaltning innen

teknisk sektor. Forumet dekket konferan-

seavgiften og 25 deltakere møtte opp for å

høre status for Norkart sitt arbeid med utvik-

ling av nytt tilsynsverktøy innen miljørettet

helsevern, status for Helsedirektoratets

nye tilsynsveileder, samt planlegging og

gjennomføring av tilsynskampanjer innen

miljørettet helsevern.

Tilsynsverktøyet som utvikles er en ny

modul i dette totalkonseptet og det vil være

en stor fordel om kommunene allerede er

KOMTEK-kunder, noe over 300 kommuner

allerede er i dag. Denne utbredelsen er

også noe av grunnen til at Forum for miljø

og helse ser at dette vil kunne være et

aktuelt alternativ til mye av det miljørettet

helsevern benytter i dag til registrering

av tilsynsobjekter og oppfølging av tilsyn.

Norkart har fått med seg noen pilotkom-

muner som har bidratt til utviklingen av

tilsynsverktøyet, som i utgangspunktet

bygger på et tilsvarende system utviklet

for Brannvesenet etter § 13 i brann- og

eksplosjonsloven. Dette er Miljørettet hel-

severn i Hallingdal, Miljørettet helsevern

i Sør-Rogaland, Bergen og Bærum kom-

muner. Geir Tore Aamdal fra MHV Sør-

Rogaland ga et innblikk i det arbeidet som

er gjort sett fra pilotkommunenes ståsted.

Forum for miljø og helse har gjort det mulig

for miljørettet helsevernere ansatt i ulike

kommuner å samarbeide på den sosiale

plattformen www.yammer.com. Informasjon

om arbeidet til pilotkommunene er dermed

lett tilgjengelig for fagmiljøet. Norkart tar

sikte på at tilsynsverktøyet skal være hyl-

levare innen utgangen av februar 2015. Ta

kontakt med Norkart eller Forum for miljø

og helse for mer informasjon.

Ny tilsynsveilederHelsedirektoratet presenterte bakgrunnen

for og status for arbeidet med ny tilsyns-

veileder. Direktoratet har tatt mål av seg

å utvikle en god veileder som tar for seg

hele gangen i tilsynsarbeidet og vil stan-

dardisere tilsynspraksis. Språket skal være

enkelt og presist. Veilederen vil også ha

relevante og gode eksempler og skal være

tilpasset ulike tilsynsnivåer. Arbeidet startet

opp i 2014 og to kommuner (Bærum og

Arendal) og et IKS (MHV Sør-Rogaland)

er med i en referansegruppe. Veilederen

skal nå på en intern kvalitetskontroll i direk-

toratet før det eventuelt blir arrangert et

høringsseminar. Den skal så på en ekstern

høring og målet er å presentere den som

nettutgave før sommeren 2015.

Felles tilsynskampanjerHelene Brandshaug fra Helseetaten i Oslo

kommune fortalte om hvordan de har plan-

lagt og gjennomført flere tilsynskampanjer

innen miljørettet helsevern i samarbeid

med bydeler og omkringliggende kom-

muner. Målet er å fremstå enhetlig, gjøre

det enklere og mindre ressurskrevende

å prioritere og gjennomføre tilsyn. Større

tilsyn blir lagt merke til og gir positive ring-

virkninger i bransjer og virksomheter.

Forum for miljø og helse håper på

sikt å medvirke til at dette kan bre om

seg slik at tilsyn innen Miljørettet helse-

vern kan sammenlignes med de tilsyns-

kampanjene som gjennomføres i statlig

regi av Arbeidstilsynet, Mattilsynet og

Fylkesmannen. For å få til dette er vi avhen-

gig av at så mange kommuner som mulig

blir med på de koordinerte tilsynskampanjer

som det eventuelt blir invitert til. Forum for

miljø og helse har som mål å gjennomføre

det første «nasjonale» tilsynet innen mil-

jørettet helsevern høsten 2016.

27

28

Tilsynskampanjer etter miljørettet helsevernregelverk i Oslo kommuneMiljørettet helsevernoppgavene i Oslo er fordelt på Bymiljøetaten, Helseetaten og 15 bydeler. Bydelsdirektørene er delegert ansvar for Folkehelselovens kapittel 3A.

Tekst: Helene Brandshaug, Helseetaten, Oslo kommune

Det er i bydelene det meste av myndig-

hetsutøvelsen etter miljørettet helsevern-

regelverket foregår. Bymiljøetaten har

overvåkingsoppgaver og personer med

fagkompetanse innenfor støy, luft, grunn-

forurensing og radon som bistår miljørettet

helsevern.

Helseetaten innehar en faglig støttefunk-

sjon og samordner miljørettet helsevern

i Oslo kommune. Helseetaten er dele-

gert ansvar for byomfattende miljørettet

helsevern.

Det er et stort og sterkt fagmiljø i Oslo og

et miljørettet helsevern-nettverk som består

av bydeler, Helseetaten og Bymiljøetaten.

Miljørettet helsevern-nettverket er en viktig

arena for kunnskapsoverføring og for intern

samordning.

TilsynskampanjerOslo kommune startet med tilsynskam-

panjer høsten 2013.

Den første kampanjen rettet seg mot

skadedyrfirmaer. Deretter gjennomførte

vi en tilsynskampanje med sikkerhet og

fysisk utfoldelse i barnehager. En tilsyns-

kampanje med sanitæranlegg på skoler

er i sluttfasen, og vi er i gang med å plan-

legge en tilsynskampanje med sikkerhet

og hygieniske forhold i bassengbad. Til nå

har omtrent halvparten av bydelene deltatt

i hver kampanje.

Det er Helseetaten som organiserer

og utarbeider et opplegg sammen med

en arbeidsgruppe bestående av bydeler.

Tema for tilsynskampanjene baserer seg

på en felles risikovurdering og avklares

ett år i forveien.

Systemrevisjon er den metoden som

benyttes under tilsyn. Bydelene blir invi-

tert og oppfordret til å delta i kampanjen.

Bydelene plukker ut tilsynsobjekter, utfører

og følger opp tilsyn. Til slutt utarbeider

Helseetaten en samlerapport som sam-

menfatter funn.

Den første kampanjen rettet seg mot skadedyrfirmaer. (Illustrasjonsfoto: Walter Wehus/Flickr.com)

29

Rapportene og tilsynsmateriellet legges

ut på Helseetatens og Forum for miljø og

helses nettsider, slik at også andre kom-

muner har mulighet til å benytte opplegget.

Hva vi ønsker at tilsynsobjektene skal oppleve etter tilsynDet er 15 bydeler som fører tilsyn etter

miljørettet helsevernregelverket. Vi ønsker

at alle våre tilsynsobjekter opplever at det

stilles like krav uavhengig av bydelstil-

hørighet og at tilsynene er enhetlige og

systematiske.

Tilsynsobjektene skal oppleve at tilsy-

nene er godt forankret og godt forberedte,

og at tilsynet kartlegger situasjonen og

bidrar til forbedring i virksomheten.

Hva vi ønsker å oppnå med våre tilsynskampanjerHensikten med tilsynskampanjene har

vært å gjøre det mindre ressurskrevende

og enklere for bydelene å prioritere tilsyn,

og med det få gjennomført flere tilsyn i

Oslo kommune. Vi ønsker slagkraftige

tilsyn som blir lagt merke til og gir posi-

tive ringvirkninger. Gjennom kampanjene

fremstår miljørettet helsevern i Oslo som

enhetlige og vi legger til rette for sam-

arbeid og hospitering mellom bydelene.

Kampanjene bidrar til at man lettere kan

identifisere risikoområder som en del av

kommunens lovpålagte helseovervåking

etter folkehelseloven.

ErfaringerTilsynskampanjene blir lagt merke til av

bransjer og internt i kommunen.

Det er helt nødvendig med opplæring

og øvelse for å være trygg i tilsynsrollen.

Er man trygg i rollen, vil tilsynene bli bedre

og terskelen for å føre tilsyn blir lavere.

Kampanjene legger opp til hospitering

og samarbeid mellom bydeler og vi har

arrangert fire kursdager i praktisk tilsyns-

metodikk og planlegger en kursdag til før

sommeren.

For å få flest bydeler til å delta i kam-

panjene, legges det vekt på avgrensede

tematilsyn, som det er mulig å gjennomføre

i løpet av to til tre timer. Tilsynskampanjer

som varer over lengre perioder (3-4 måne-

der) er lettere å planlegge, og det tas høyde

for at det kan oppstå uforutsette forhold

som gjør at man må skyve på planlagte

tilsyn. Samarbeid mellom kommunerBassengbad-kampanjen som planlegges

vinteren 2015 organiseres av Oslo kom-

mune, og flere akershuskommuner plan-

legger å delta: Bærum, Oppgård, Frogn,

Enebakk og Nesodden. Det er opprettet en

egen Yammer-gruppe for tilsynskampanjen

der informasjonsutveksling, faglig diskusjo-

ner knyttet til tilsynskampanjen kommer til

å foregå. Miljørettet helsevern nettverket

i Oslo og Akershus (MIAO) planlegger

i disse dager en felles tilsynskampanje

høsten 2015, og det vil i vårt neste felles

møte bli diskutert arbeidsform, tema og

gjennomføring. Nettverkene opplever at

fordelene med felles tilsynskampanjer er

stor, og synes det er spennende å prøve

ut denne arbeidsformen i større skala.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

dette i tillegg til sin egentlige jobb.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

på å skrive eller komme med tips!

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

30

Miljørettet helsevern – en del av folkehelsearbeidet i Oppegård kommuneOppegård kommune har lang tradisjon for å sette folkehelse- og miljøspørsmål på dagsorden. Målet om bærekraftig utvikling er godt forankret politisk og i kommunens plan- og styringsdokumenter. I koordineringen av folkehelsearbeidet er samarbeidet mellom folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og rådgiver i miljørettet helsevern (MHV) viktig.

Tekst: Malin Heiberg, rådgiver i miljørettet helsevern Dianne Steenberg, kommuneoverlege Heidi Tomten, folkehelsekoordinator Arild Øien, konstituert leder for samfunnsutvikling, tidligere rådgiver i miljørettet helsevern

Kommuneplanen 2011-2022 har som

hovedmål at kommunen skal ha en bære-

kraftig samfunnsutvikling som sikrer livs-

kvalitet og livsgrunnlag i dag og i fremtiden.

Ett av de gjennomgående fokusområdene

i kommuneplanen er «folkehelse, miljø og

samfunn». Kunnskap om miljø, helsetil-

stand i befolkningen og påvirkningsfaktorer

skal inngå ved utvikling av tjenester, drift

av virksomheter og utarbeidelse av pla-

ner. For å tydeliggjøre at utviklingen av

lokalsamfunnet påvirker folkehelsen og

miljøet på en positiv måte, har Oppegård

valgt å vektlegge følgende fokusområder:

• Livsstil som bidrar til god helse

• Levende lokaldemokrati og

samfunnsliv

• Gode bo- og nærmiljøer

• Trygghet og tilhørighet

• Ta vare på jorda

Folkehelse er på denne måten en vik-

tig del av kommuneplanen, og det lages

dermed ingen separat folkehelseplan i

Oppegård. Folkehelsearbeidet angår alle

som jobber i kommunen, og dette skal

gjennomsyre plandokumentene fra kom-

muneplan, via årlig handlingsprogram og

budsjett til de ulike virksomhetsplanene.

Folkehelsearbeid blir dermed en natur-

lig del av hverdagen – fra planlegging til

tjenesteyting.

Oppegårds interesse og engasjement for folkehelse For å utveksle erfaring og kunnskap med

andre kommuner innen folkehelse og miljø

har Oppegård prioritert å delta i to folke-

helse- og miljønettverk:

Sunne kommuner, WHOs norske

nettverk.

Oppegård har vært med i nettverket

fra oppstarten i 1994, og per i dag er

Oppegårds ordfører styreleder i nettverket.

Sunne kommuner er blant annet medarran-

gør av den årlige Folkehelsekonferansen,

der også ordføreren er med i programko-

miteen. Nettverket har tidligere utarbeidet

flere helseprofiler (2000 og 2007). Fra

administrasjonen er det folkehelsekoor-

dinatoren som ivaretar kommunens del-

tagelse i nettverket, men MHV-rådgiveren

holdes orientert og bidrar/deltar ved behov.

Mer informasjon finnes på www.sunnekom-

muner.no.

Regionalt partnerskap for folkehelse i Akershus.Partnerskapet inkluderer Akershus fylkes-

kommune og alle kommunene i fylket. Det

er folkehelsekoordinatoren som ivaretar

deltagelsen i partnerskapet.

Organisering og plasseringOppegård kommune har en folkehel-

sekoordinator, en MHV-rådgiver og en

kommuneoverlege, alle i fulle stillinger i

rådmannens stab. MHV-rådgiveren og

kommuneoverlegen tilhører Seksjon for

organisasjon og ledelse, mens folkehel-

sekoordinator arbeider under Seksjon for

samfunnsutvikling. Disse seksjonene er

samlokalisert, og dette legger godt til rette

for samarbeid om temaene folkehelse og

miljørettet helsevern i hverdagen.

Samarbeid mellom folkehelsekoordinator og MHV-rådgiverSamarbeidet mellom folkehelsekoordinator

og miljørettet helsevern følger først og

fremst av årshjulet for kommunens plan-

og styringsdokumenter. Utfordringer på

folkehelseområdet, innenfor fokusområdet

«Folkehelse, miljø og samfunn», drøftes

på bakgrunn av oppdatert statistikk, erfa-

ringer og tilgjengelig kunnskap. Miljørettet

helsevern bidrar med viktig lokalkunnskap

om miljøutfordringer.

31

Nye utfordringer og tiltak skal vur-

deres og prioriteres i forbindelse med

årlige handlingsprogram og budsjet-

ter. Handlingsprogrammet legger igjen

føringer for virksomhetsplanen i den

enkelte virksomhet. Aktiviteter og resul-

tater skal innrapporteres i forbindelse

med tertialrapportering og årsberetning.

Kommuneoverlege, folkehelsekoordinator

og MHV-rådgiver samarbeider om felles

innspill til disse prosessene. Arbeidet skal

tilføre kunnskap og være med å danne et

godt grunnlag for kommunens prioriteringer

på folkehelseområdet.

Sammenfallende interesser og ansvar

gjør det naturlig for folkehelsekoordinato-

ren, MHV-rådgiveren og kommuneover-

legen å samarbeide om ulike oppgaver.

Ofte inkluderer dette samarbeidet også

SLT-koordinatoren og Barne- og ungdoms-

konsulenten. Oppgavene som følger av

folkehelseloven, eksempelvis oversiktsar-

beidet, er naturlige samarbeidsoppgaver. I

tillegg er det hensiktsmessig å samarbeide

om innspill til plansaker, der det ofte er

korte frister og lurt å være enige om hvilke

innspill som skal prioriteres.

Kriterier for et godt folkehelsearbeidI Oppegård mener vi følgende tre punkter er

viktige kriterier for et godt folkehelsearbeid:

1. Forankring og organisering

2. Fokus på sosiale miljøfaktorer og

sosial ulikhet – Oppegård har satt

dette på dagsordenen

3. Deltagelse i nettverket Sunne

kommuner

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

Til venstre: Dianne Steenberg, øverst til høyre Malin Heiberg og nederst til høyre Heidi Tomten.

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.

Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).E-post: fmh@fmh.no L

ayou

t: K

ristia

n Sk

jellu

m A

as •

Tryk

k: B

irke

land

tryk

keri

AS

• opp

lag:

350

• m

ars 2

013

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Randi Helland StråtveitBrannvesenet Sør-Rogaland IKSJærveien 1074318 SANDNES