Foto: Julie Dønnestad

1-14Årgang 32

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Forsker på fysisk aktivitet i

barnehager Side 7-11

Er hjemmet beskyttet sone? Side 14-16

Årskonferansen Side 24-28

FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F

2

L E D E R

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas

Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland

Randi Helland StråtveitRune Skatt

Line Aasli MoenPer Hallstein Fauske

Ann Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland Stråtveit

Jærveien 1074318 Sandnes

Telefon: 51 50 23 79E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Birkeland trykkeri AS

Fra innholdet:Barnehagebuss i Bergen og Sarpsborg .........................................................side 4

Kosthold og fysysk aktivitet i barnehager .......................................................side 7

Statusoppdatering for barnehager ................................................................side 12

Radon: databaser og måleprosedyrer ..........................................................side 17

Nytt tilsynsverktøy ........................................................................................side 21

Årskonferansen 2014 ...................................................................................side 24

Dampende fakta

Nå skal den norske røykeloven utvides.

Skoler og barnehager skal bli komplett

tobakksfrie, og for elever lovfestes det

at skoledagen skal være tobakksfri uan-

sett hvor de oppholder seg. Skoleeier

kan også regulere ansattes tobakksbruk

utenfor skolens område. Det er kun til det

gode at skolene blir tobakksfrie. Dette kan

være et viktig bidrag til å hindre rekrut-

tering i de røykendes rekker.

Men den norske røykeloven, som

kom i 2004, begynner nå å virke utdaert

sammenlignet med andre land. Røykerne

drives fra skanse til skanse i Europa, og

det virker ikke som om dette vil stoppe.

med det første.

Et besøk i det tidligere så tobakks-

vennlige Ungarn i fjor viste neste gene-

rasjons røykelov. I Budapest by er det

forbudt å røyke i alle offentlige bygg,

busser, tog, utesteder, restauranter og

kafeer, slik som i Norge. I tillegg er det

forbudt å røyke mindre enn 5 meter fra

alle inngangsdører og alle kollektivtrafikk-

stopp. Dette gjelder også folk osm går på

fortauet med en sigarett. Er du mindre

enn fem meter fra ei dør, er det ulovlig.

I tillegg har man nasjonalisert tobakks-

salget, slik at bare kiosker med lisens fra

staten har lov til å selge tobakksvarer.

Disse kan ikke ha annen profilering enn

et skilt som sier ”Nasjonal tobakksbutikk”.

Når loven kom, sank antallet utsalgs-

steder for sigaretter i landet fra over

40 000 til under 5000.

Mange land, som Frankrike, Spania

og nå altså Ungarn, har statlig kontroll

eller monopol over tobakkssalget. De

samme landene har relativt fri flyt av

alkohol. Her i Norge er tilstanden mot-

satt. Det er ingenting som tilsier at ikke

et tobakksmonopol vil kunne bli vurdert,

også her i Norge. Og hvorfor ikke? I dag

er tobakk en av de aller enkleste varene

å få tak i. Alle kiosker selger det, døgnet

rundt, hele tiden. Alderskontrollen er ofte

slapp, og tilgjengeligheten er stor.

”Fem meter fra ei dør”-regelen er svært

vanskelig å håndheve. Men det finnes

fortsatt en rekke tiltak som ikke er satt

inn i kampen mot røykere i Norge.

Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et

annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.

3

Tobakksfrie skoler og barnehagerAlle elever får rett til et tobakksfritt miljø når det fra 1. juli innføres tobakksfri skoletid i barne-, ungdoms- og videregående skoler. All tobakk, både røyk og snus, blir forbudt i skoletiden.

Tekst: Helsedirektoratet/Line Aasli Moen

Forbudet blant elever gjelder både på

og utenfor skolens område. For skolens

ansatte gjelder forbudet i skolens lokaler

og uteområde, men ikke utenfor skolens

område. Det samme gjelder for ansatte i

barnehager.

Lovendringene ble vedtatt av Stortinget

i fjor. Da ble også tobakksskadelovens

formålsbestemmelse utvidet og nevner

nå særskilt viktigheten av å forebygge at

barn og unge begynner å bruke tobakk.

Barn skal oppleve en mest mulig tobakksfri

oppvekst. Det innebærer også at de skal

ha vern mot passiv røyking.

Hindre rekrutteringDe fleste som begynner å røyke eller snuse,

begynner i ung alder. Veldig få begynner

etter fylte 20 år. Skoler som allerede har

innført røykeforbud har dokumentert færre

røykere enn skoler uten forbud. Ved å

innføre tobakksfri skoletid blir en viktig

arena for rekruttering og sosialt press om å

begynne med tobakk borte. Lovendringen

gjør at alle skoler får et enhetlig regelverk

for bruk av tobakk slik mange skoler har

ønsket. Konflikter om hva som inngår i

skolens uteområde unngås.

Skolen når alle barn på tvers av sosiale

skiller og er en sentral arena i utvikling av

adferd og holdninger. Skolens ansatte er

også viktige rollemodeller.

Kraftig økning i snusbruk blant unge

de siste årene gjør det spesielt viktig at

forbudet omfatter all tobakksbruk.

HåndhevingSkolens ansatte og besøkende må

bevege seg ut av skolens område for

å bruke tobakk. Det er opp til skoleeier

selv om det skal fattes vedtak om regu-

lering av ansattes tobakksbruk utenfor

skolens område. Arbeidsgiver har også,

med enkelte begrensninger, frihet til å

pålegge ansatte ved skoler å avstå fra

tobakksbruk i arbeidstiden, som følge av

at skolens ansatte har et særskilt ansvar

som rollemodeller.

Definisjonen «skoletid» vil omfatte både

friminutter, skolevei, turer/ekskursjoner i

skolens regi, i tillegg til ordinære skoletimer.

Fritid og fritimer hvor eleven oppholder seg

utenfor skolens nærområde, vil ikke falle

inn under forbudet.

Det er skoleeier/rektor som er ansvarlig

for at forbudene håndheves. Regler om

tobakksbruk skal inngå i skolens internkon-

trollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet

fører tilsyn som tidligere.

Tobakksfrie barnehagerForbudet omfatter både kommunale og

private barnehager, også private familie-

barnehager. Tidligere ble det tatt hensyn

til den private sfære i familiebarnehager

i private hjem. Nå opphører dette, fordi

alle barn bør ha samme vern mot passiv

røyking uavhengig av hvilken type barne-

hage de går i.

Som ved skoler er ikke ansattes

tobakksbruk i arbeidstiden utenfor bar-

nehagens område omfattet av forbudet.

Arbeidsgivere kan eventuelt selv kunne

fatte vedtak om dette.

Barnehageeier/styrer er ansvarlig for at

forbudene håndheves. Regler om tobakks-

bruk må tas inn i barnehagenes internkon-

trollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet

fører tilsyn som før.

Slikt blir nå forbudt på norske skoler og barnehager. (Foto: Nick Perla/Flickr.com)

4

Barnehagebuss i BergenI 2013, for femte året på rad, fikk alle som søkte om plass ved hovedopptaket og som har lovfestet rett, fått tilbud om barnehageplass i Bergen kommune. I tillegg fikk 199 barn som ikke hadde lovfestet rett tilbud om barnehageplass.

Tekst: Per H. Fauske og Haldis Haukås Lillefosse, Bergen kommune

Byrådet i Bergen har som mål at alle

søkerne skal få plass i bydelen de bor i

eller ønsker plass i. I 2013 søkte cirka en

firedel plass i en barnehage i bydelen de

bor i som første prioritet.

Selv om det er full barnehagedekning

i Bergen, er det ikke full bydelsvis barne-

hagedekning. Dette fører til at ikke alle får

plass der de bor og/eller søker plass. En

årsak til dette er at det er vanskelig å finne

tomter til etablering av nye barnehager i

sentrumsområder på grunn av kravene

til både inne- og uteareal som Miljørettet

helsevern stiller.

Nygård menighets barnehage i

Laksevåg bydel søkte om en egen bus-

savdeling ved den allerede eksisterende

barnehagen. Barnehagen mangler innea-

real for å kunne ta inn flere barn i hoved-

bygget til barnehagen og leier derfor et

eget lokale som benyttes som base for

bussavdelingen/friluftsgruppen. Denne

eiendommen har ikke egnet uteområde/

areal og ville ikke kunne brukes til ordinær

barnehagedrift.

Avdeling for miljørettet helsevern v/

Etat for helsetjenester i Bergen kommune

behandler søknad om bussavdeling ved

barnehagen som en friluftsgruppe og stiller

blant annet følgende krav:

• Det kreves base inne hvor innea-

realet skal ha likeverdig kvalitet som

ordinære barnehager.

• Arealkravet inne reduseres til 3,5m2

per barn dersom barnehagen har

uteoppholdstid på minimum 4 timer

hver dag.

• Spesielt er det viktig med gode gar-

derobeforhold og tørkemuligheter.

• Toalettmuligheter,

håndvaskmuligheter.

• Avtale med grunneier av uteområde

på eiendom barnehagen skal benytte.

(Dette gjelder mest de som skal

sette opp lavvo eller lignende, eller

bruke et sted fast. Bussbarnehagen

har bussen som turbase (de trenger

Hyller/oppbevaringsbokser

5

derfor ikke lavvo eller lignende) og har derfor ikke samme krav

til avtale. De kan fritt benytte friområder på linje med turgåere og

lignende)

• Spesielt fokus på forebygging av ulykker og beredskapsplan.

Herunder rutiner for bruk av kniv, lære om giftige planter/sopp,

opphold ved vann, båltenning, bekledning med mere.

Nygård menighets barnehage søker om 18 barn over 3 år i frilufts-

gruppe (Barn under 3 år/bleiebarn kan ikke være i friluftsgruppe). Basen

har de i leide lokaler i et bygg i nærheten av barnehagen.

Bussen er utstyrt med blant annet toalett, kjøkken og garderobe.

Garderoben har tørkeskap. Regntøy og sekker oppbevares i bagasje-

rom. Det skilles også mellom ren og skitten sone i bussen. Bakerst i

bussen er det tilrettelagt for soving.

På bussens tak er der montert markiser som eksempelvis kan brukes

til å gi ekstra ly ved regn.

Nygård menighets barnehage drives av Akasia og de planlegger

også en ny barnehage med egen bussgarasje på Ramstad gård.

Friluftsgruppen med base i de eksisterende lokalene skal i utgangs-

punktet være midlertidig, og er tenkt å flytte inn i de nye lokalene når

de står ferdig.

Søknad om godkjenning er i skrivende stund ikke ferdigbehandlet.

Sitteplasser i bussen med tilpassede seter.

Toalett i bussen

6

Barnehagebuss i SarpsborgMiljørettet helsevern i Sarpsborg kommune fikk i 2013 sin første barnehagebuss-sak på bordet. Det var kommunen selv som hadde gått til anskaffelse av bussen som er innredet med godkjente barneseter, et lite kjøkken, toalett og garderobeplasser til barn og voksne. Det er også plass til madrasser til de barna som evt. trenger hvile når bussen står i ro. Bussen har stor lagringsplass under, slik at alt utstyr som er nødvendig har sin faste plass i bussen.

Tekst: Line Aasli Moen

Det er de største barnehagebarna på 4 og

5 år som skal bruke bussen. Fire dager i

uken reiser de ut for å besøke ulike faste

plasser, hovedsakelig innenfor kommu-

negrensen. Dette kan være steder ved

sjøen, i skogen, på en bondegård, stadion

eller biblioteket, og maksimal reisetid skal

være cirka 30 minutter. Barnehagebussen

drar også på bedriftsbesøk i samarbeid

med foreldrene, bedrifter og foreninger

i distriktet.

I tillegg til barnehagebussen har barna

en base som sitt faste tilholdssted morgen

og ettermiddag.

Under forutsetning av at busstilbudet blir

implementert i barnehagens internkontroll-

system, har Miljørettet helsevern i kommu-

nen valgt å ikke godkjenne barnehagebus-

sen etter Forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler. Det blir i stedet pekt

på hvor viktig det er med risikovurdering av

busstilbudet og stedene som skal benyttes,

og at aktuelle nye rutiner blir utarbeidet og

gjennomgått sammen med personalet. Det

skal være utarbeidet sikkerhetsrutiner og

branninstruks. Alle ansatte på bussen har

gjennomført livredningskurs i 2013 og får

nytt førstehjelpskurs i 2014. Bussjåføren

har ansvar for det daglige renholdet.

Baselokalene er godkjent etter Forskrift

om miljørettet helsevern i barnehager og

skoler.

Foto: Sarpsborg kommune

7

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehageEt prosjekt i bydel Grorud i Oslo har arbeidet med å etablere gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet i tre barnehager.

Tekst og foto: Julie Dønnestad og Anette Strandmyr, prosjektmedarbeidere i Bydel Grorud, Oslo

Samtidig som den gjennomsnittlige leve-

alderen i Norge over lang tid har vært

økende, har en sett at forskjellene i helse

mellom ulike sosiale grupper også har økt.

Forskjeller i levevaner blir omtalt som en

avgjørende årsak til ulikhetene i helse.

Videre viser statistikken at det er gjen-

nomgående flere med dårlig helse i alle

befolkningsgrupper i Bydel Grorud, når vi

sammenligner med resten av bydelene i

Oslo. Bydel Groruds folkehelsearbeid er

derfor forankret i bydelens strategiske plan

for 2011 til 2014, der ett av hovedmålene er

å fremme innbyggernes helse og forebygge

livsstilssykdommer gjennom langsiktig og

strategisk innsats.

Grunnlaget for sosiale forskjeller legges

tidlig i livet, og satsing på barn og unge gir

en stor helsemessig og samfunnsøkono-

misk gevinst. Barnehagene utgjør en betyd-

ningsfull læringsarena utenfor hjemmet

og har en viktig helsefremmende og fore-

byggende funksjon. Barnehagepersonell

er i en unik posisjon til å påvirke barnas

levevaner, da levevaner etableres tidlig, og

barna tilbringer en stor del av hverdagen i

barnehagen. På bakgrunn av ovennevnte

ble det satt i gang et folkehelseprosjekt i

august 2013, og i løpet av de siste seks

månedene har vi arbeidet med å etablere

gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet

i tre barnehager i Bydel Grorud. Gjennom

pilotprosjektet har vi utviklet en mal for

implementering av tiltak i barnehagene,

som vil ligge til grunn for arbeidet med å

implementere tilsvarende tiltak i de øvrige

barnehagene i bydelen i løpet av våren

2014. Hensikten med prosjektet på sikt er å

bidra til bedre helse i befolkningen og redu-

sere forekomsten av livsstilssykdommer.

RAMMER FOR PROSJEKTETProsjektet har utgangspunkt i folkehel-

seprosjektet STORK Groruddalen som ble

startet opp i 2007, der fokus har vært bedre

helse for mor og barn. Folkehelseprosjektet

er i regi av Avdeling barn og unge i Bydel

Grorud, og det er ett av tiltakene for å

fremme helsen blant barn i bydelen.

Pilotprosjektet har strukket seg fra august

2013 til januar 2014. Prosjektet har blitt

initiert og ledet av seksjonslederne for

Rødtvedt/Kalbakken barnehageenhet og

Ammerud barnehageenhet. To prosjekt-

medarbeidere har arbeidet med prosjek-

tet på heltid, og har hatt medansvar for

utviklingen av prosjektet og ansvar for

gjennomføringen av tiltakene i samarbeid

med prosjektledelsen og barnehagene. De

inkluderte barnehagene i pilotprosjektet er

Ammerudlia barnehage, Ammerudgrenda

barnehage og Grorud barnehage med totalt

302 barn og 64 ansatte.

I løpet av prosjektets første fase ble

det gjennomført en nullpunktsanalyse der

utfordringer i forbindelse med kosthold og

fysisk aktivitet ble kartlagt. Resultatene fra

kartleggingen ble lagt til grunn for utarbei-

dingen av en prosjektplan med målsettinger

for perioden, samt en strategi for hvordan

målene skulle nås.

Det er forskjellig tilnærming til kosthold i ulike barnehager, viser et prosjekt fra Bydel Grorud i Oslo. (Foto: Cecilie Kjølnes Skar)

8

KOSTHOLD I BARNEHAGENEKartleggingen viste at det var svært for-

skjellig praksis når det gjelder kosthold i

de ulike barnehagene. Dette innebærer

at barnehagene hadde ulike rutiner og

retningslinjer for kosthold, og det er derfor

viktig å bemerke at mange også har gjort

mye bra fra før. Generelt sett var det imid-

lertid tydelig mangel på felles retningslinjer

på tvers av avdelingene og barnehagene,

som sikret at alle barna spiste sunn og vari-

ert mat og oppfylte helsemyndighetenes

anbefalinger om kosthold for barn. Hvorvidt

barnas daglige matinntak var variert og

næringsrikt var i stor grad avhengig av

tilfeldigheter.

Den største utfordringen var barnas

høye inntak av sukkerholdig mat, og mange

barn fikk i seg langt mer sukker enn det

som er anbefalt i løpet av en dag. Dette er

forenelig med landsdekkende undersøkel-

ser som har blitt gjort blant barnehagebarn

i Norge. På bakgrunn av dette har vi i stor

grad fokusert på å redusere barnas daglige

sukkerinntak, og samtidig øke det totale

næringsinnholdet i kosten. Barnas matpak-

ker var den største kilden til næringsfattig

mat, men også maten som ble servert i

barnehagene hadde forbedringspotensial.

Kompetanseheving viktigBasert på kartleggingen har vår hoved-

målsetting vært at alle barna skal følge

helsemyndighetenes anbefalinger om kost-

hold, og det har videre blitt iverksatt en

rekke tiltak i barnehagene for å nå denne

målsettingen. I løpet av prosjektets første

fase ble ansatte informert om bakgrunnen

for prosjektet. Deretter hadde vi kurs for

ansatte med den hensikt å heve deres kom-

petanse om kosthold. Kompetanseheving

blant ansatte har vært svært avgjørende

for prosjektet, da det er viktig at alle har et

visst kunnskapsnivå for at de skal kunne

legge til rette for gode kostholdsrutiner

i barnehagen. I tillegg må ansatte være

trygge nok på egen kunnskap til å kunne

videreformidle denne til andre ansatte og

foreldre.

Prosjektledelsen og prosjektmedar-

beiderne utarbeidet deretter, i samarbeid

med barnehagenes ansatte, retningslinjer

for maten som kjøpes inn, maten som

serveres, matpakker og bursdager og

feiringer. Dette er retningslinjer som alle

ansatte skal kjenne til og følge i hver-

dagen. Det har blitt arbeidet mye med

kostholdet i barnehagene, slik at all maten

barna blir servert skal være variert og ha

høyt næringsinnhold. Alle måltider er nå

ernæringsmessig fullverdige og består av

matvarer fra alle de tre matvaregruppene.

Barnehagene benytter brød som er 4/4

på grovhetskalen og påleggstilbudet er

variert. Det har videre blitt utarbeidet et

oppskriftshefte med retter som kan erstatte

brødmåltidet. Rettene inneholder sunne

og varierte matvarer, og er samtidig lette

å lage. Der det var ønskelig har det blitt

satt opp felles månedsmenyer for alle

avdelingene i barnehagen, der rettene er

hentet fra oppskriftsheftet. Dette har foren-

klet innkjøpsprosessen, og det har styrket

samarbeidet på tvers av avdelingene.

Forenklede innkjøpFor å forenkle matbestillingen for innkjøper,

har vi laget en liste over alle varer som

typisk bestilles til barnehagene (inklusive

bestillingsnummer) og alle varene som

trengs for å lage rettene i oppskriftsheftet.

Dette har gjort det lettere å variere innkjø-

pene, samt at produktene som bestilles er

blant de sunneste av sin sort hos leveran-

dør. Vi har også sørget for at leverandøren

har forbedret sitt utvalg av sunne alterna-

tiver, slik som fullkornsprodukter.

Videre har vi hatt temakvelder for

foreldre, med den hensikt å heve kom-

petansen om kosthold blant foreldre.

Retningslinjene for matpakker og bursdags-

feiringer ble her presentert for foreldrene,

og foreldrene fikk med seg et hefte som

inneholdt retningslinjene, samt forslag og

Fysiske utfordringer. (Foto: Michael Newman/Flickr.com)

9

tips til matpakker og bursdagsfeiringen.

Den største utfordringen med temadagene

har vært å få foreldrene til å møte opp, og

oppmøtet har til tider vært svært dårlig.

Dette reduserer våre muligheter til å nå

ut til foreldrene, og det stiller enda større

krav til de ansatte som blir nødt til å vide-

reformidle informasjonen til foreldrene på

en konstruktiv og positiv måte. Gjennom

arbeidet med kostholdet har matpakkene

blitt sunnere, og sukkerholdig mat og fast-

food er så godt som eliminert. Foreldrene

har blitt flinkere til å sende med barna

matpakker som inneholder mat fra alle

de tre matvaregruppene. Det er imidlertid

fremdeles noe forbedringspotensial når

det gjelder å benytte grove kornprodukter,

samt å variere innholdet i matpakkene.

Retningslinjene for bursdagsfeiringer førte

til en rask endring, til tross for at dette satt

langt inne hos noen ansatte og foreldre.

Ved å kutte ut kaker og is på bursdager

har sukkerinntaket blitt redusert. Istedenfor

å fokusere på usunn mat, er det nå mer

fokus på bursdagsbarnet, noe barna setter

stor pris på.

FYSISK AKTIVITETBarnas aktivitetsnivå ble kartlagt gjennom

samtaler med ansatte og observasjon, og

det viste seg at det var store variasjoner i

barnas aktivitetsnivå. Dette så i stor grad

ut til å henge sammen med barnas egne

interesser, ansattes deltakelse og enga-

sjement, og i hvilken grad ansatte tilrettela

for fysisk aktivitet. Alle barnehagene og

avdelingene hadde en fast turdag per uke,

men for noen skulle det lite til før turen av

ulike årsaker utgikk. Utover turdagen hadde

ansatte generelt høy terskel for å ta med

barna utenfor barnehagens grenser, til tross

for at barnehagenes uteområder byr på lite

utfordringer, samtidig som barnehagenes

beliggenhet tilsier at det er ubegrensede

muligheter for lek og naturopplevelser i

umiddelbar nærhet.

Videre manglet alle barnehagene ret-

ningslinjer og rutiner som sikret at alle

barna oppfyller helsemyndighetenes anbe-

falinger om 60 minutter daglig aktivitet

med moderat til høy intensitet, hvilket ble

objektivt dokumentert gjennom aktivitets-

målinger (med akselerometer) som viste at

i gjennomsnitt 16 prosent av barna oppfylte

anbefalingene, mens omlag 48 prosent

av barna var aktive med moderat til høy

intensitet mindre enn 30 minutter per dag.

Kompetanse om fysisk aktivitetDet har blitt gjennomført tiltak i barneha-

gene som skal sikre at flere barn oppfyl-

ler helsemyndighetenes anbefalinger om

aktivitet, at de minst aktive barna øker sitt

aktivitetsnivå, samt å sikre at alle barn

tilegner seg grunnleggende motoriske

ferdigheter. Et viktig tiltak har vært kurs

med ansatte for å heve deres kompetanse

om fysisk aktivitet, og vi har arbeidet med

å gjøre ansatte bevisst sin rolle i barnas

lek og aktivitet. Videre har vi arbeidet med

barnehagenes rutiner for å sikre at alle

Skilek er populært. (Foto: Mari Tharaldsen)

(Foto: Cecilie Kjølnes Skar)

10

barn er ute minimum to timer hver dag, da

utetid har vist seg å være korrelert med

barnas aktivitetsnivå. Utetid er imidlertid

ingen garanti i seg selv for at barna er

aktive, og vi har derfor hatt stort fokus på

de ansattes deltakelse i uteleken. Mange

barn tar ikke selv initiativ til aktivitet, og

for å øke disse barnas aktivitetsnivå, er

voksenstyrt aktivitet og ansattes deltakelse

og engasjement svært avgjørende. For å

sikre at det blir lagt til rette for aktivitet har vi

ansvarliggjort egne aktivitetsgrupper i hver

barnehage. Disse har fått hovedansvaret

for å sørge for at barn blir inkludert i variert

lek og aktivitet, gjennom å organisere og

legge til rette for aktivitet, samt å delegere

oppgaver og involvere øvrige ansatte.

I tillegg har vi både observert og blitt

fortalt om barn med svært dårlig moto-

rikk. Derfor har vi utarbeidet en årsplan

som skal sikre at barna tilegner seg ulike

grunnleggende, motoriske ferdigheter i

løpet av ett år i barnehagen. Videre har

det blitt utarbeidet et aktivitetshefte med

en rekke aktiviteter som kan utføres både

innendørs, utendørs og på tur. Aktivitetene

skal bidra til økt fysisk aktivitetsnivå, samt

stimulere til utvikling av de ulike moto-

riske ferdighetene. Dette er viktig med

tanke på barnas mestringsfølelse og for

deres interesse for aktivitet senere i livet.

Aktivitetsheftet kan forenkle de ansattes

arbeid og inspirere dem til å sette i gang

variert aktivitet i det daglige.

Vi har videre hatt fokus på at barna

skal få være med på tur i kjente og ukjente

omgivelser hver uke, da turer har vist seg å

kunne bidra til økt aktivitetsnivå. I tillegg har

vi arbeidet med å redusere ansattes terskel

for å ta med barna utenfor barnehagens

grenser. Årsaken til dette er at barneha-

gene har utearealer som generelt byr på

lite utfordringer, samtidig som studier har

vist at barna blir mer aktive når de får leke

i ukjente og spennende miljøer. Gjennom

turer og lek i nærområdet ønsker vi at

barna skal få positive naturopplevelser som

bidrar til at de får et naturlig og bra forhold

til naturen tidlig i livet. I tillegg stimulerer

naturen til aktivitet og til motorisk utvikling.

Flere ut i naturenFysisk aktivitet har også vært tema på

foreldremøter, og foreldre har blitt oppfor-

dret til å involvere seg i barnas lek og ta

med barna ut i naturen på fritiden. Dette

er viktig da foreldrene er barnas viktigste

rollemodeller, og barnas holdninger og

vaner etableres tidlig. Barn som er fysisk

aktive i barneårene vil med stor sannsynlig-

het fortsette å være aktive i voksen alder.

På første måling i oktober 2013, samt

andre måling i desember 2013, deltok 95

barn i alderen 3-5 år. Andelen som oppfylte

anbefalingene økte fra 16 til 28 prosent,

hvilket innebærer en økning på 75 pro-

sent. I tillegg ble andelen som var aktive

mindre enn 30 minutter per dag redusert

med 27 prosent. Det var noen individuelle

forskjeller mellom de tre barnehagene, og

resultatene gjenspeilet i stor grad de ansat-

tes innsats og engasjement. Målingene

viste også at guttene var mer aktive enn

jentene i utgangspunktet, og guttene økte

også aktivitetsnivået mest fra første til

andre måling. Dette betyr at det er behov

for ekstra fokus på å øke jentenes aktivi-

tetsnivå, og en effektiv metode kan være

aktivitet og kroppslig lek i mindre grupper.

KRITISKE SUKSESSFAKTOREREn helt avgjørende suksessfaktor i pro-

sjektet har vært samarbeidet med og

støtten fra prosjektledelsen, som i dette

tilfellet er barnehagenes seksjonsledere.

Det har vært helt nødvendig at prosjektet

er forankret i barnehagenes ledelse, og

dette har forenklet vår oppgave når vi har

kommet utenfra for å jobbe med prosjektet

i barnehager vi ikke har hatt et forhold til

fra tidligere. Seksjonslederne har også

stor innflytelse på faglederne som driver

barnehagene i det daglige.

Videre har det vært helt avgjørende å

ha faglederne med på laget, og de må til

en hver tid være oppdaterte på prosjek-

tet, støtte alle tiltakene som blir iverksatt,

samt ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne

formidle tiltakene til både ansatte og for-

eldre på en konstruktiv måte. Dersom

fagledernes lojalitet er mangelvare, er

det svært vanskelig å nå gjennom til de

øvrige ansatte og få alt til å fungere. I tillegg

blir det fagleders rolle å drive prosjektet

Hyggelige måltider med sunn mat gir mer overskudd og matlyst. (Foto: Cecilie Kjølnes Skar)

11

videre i barnehagene, etter at pilotpro-

sjektet avsluttes.

VEIEN VIDEREEtter at prosjektet avsluttes, vil fagledere

og ansatte i barnehagene, i samarbeid

med seksjonsledere, ha ansvaret for vide-

reføringen av folkehelseprosjektet. Ansatte

har fått de verktøyene de trenger for å

fortsette med sunne og helsefremmende

vaner i fremtiden, og fagleders oppgave

blir å følge opp de ansatte og sørge for

at alle gjør sin del av jobben. Det vil alltid

være utskiftninger både i barnegruppen og

i barnehagens stab, og derfor har det også

blitt utarbeidet retningslinjer for oppfølging

av nyansatte og for førstegangssamtalen

med nye barn og foreldre. Denne oppføl-

gingen vil spille en vesentlig rolle for at

rutinene skal opprettholdes på sikt, slik

at prosjektet kan gi ønsket langtidseffekt.

Det er søkt om midler til forlengelse av

prosjektet ut 2014. Dersom vi får tilsagn

på dette vil det øke våre muligheter til å gi

barnehagene i pilotprosjektet oppfølging i

hele 2014, hvilket kan ha stor betydning for

langtidseffektene av tiltakene som har blitt

iverksatt. For mer informasjon, se: www.

bydel-grorud.oslo.kommune.no

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

(Foto: Mari Tharaldsen)

12

Statustilsyn – oppfyller barnehagene i Bærum krav til godkjennning? Det er over 10 år siden barnehagene i Bærum ble godkjent på vilkår etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Som godkjennings- og tilsynsmyndighet ønsket Folkehelsekontoret å få en oversikt over om barnehagene fortsatt tilfredsstilte krav til godkjenning.

Tekst og foto: Lisbeth Sloth og Rune Skatt, Folkehelsekontoret, Bærum kommune

Tilsynsbesøk og møterDet er 170 private og kommunale barne-

hager i Bærum. I perioden april-juni 2013

ble det prioritert tilsyn med 33 kommunale

barnehager (50 barnehagebygg). Tilsynet

omfattet både barnehagebyggenes tilstand,

uteområdene og barnehagenes systema-

tiske arbeid med barnas helse og miljø.

Både Bærum Eiendom og barneha-

gene fylte ut sjekklister på forhånd som

lå til grunn for tilsynsbesøk og møter.

Tilsynsbesøket i hver barnehage varte i

cirka 2 timer og fokuserte på internkon-

trollsystemet og temaene sikkerhet og

risikovurderinger, inneklima og smittevern.

Det ble også gjennomført en kort befaring.

For å få en så god status på bygg og ute-

områder som mulig har vi hatt flere møter

med Bærum Eiendom (bygningsforvaltere,

teknisk driftspersonell, renholdsansvarlige

og ansvarlige for uteområdene). Det har i

tillegg vært viktig for å holde ledelsen i både

Eiendom- og Barnehagesektoren orientert

gjennom prosessen for å få en forankring

av ansvaret for oppfølging av funnene.

Funn i henhold til bestemmelser knyttet til driften av barnehagenVi fant at de kommunale barnehagene i

stor grad drives i henhold til forskriftens

bestemmelser. De fleste vilkårene gitt i

tidligere godkjenning var oppfylt. Det ble

likevel gitt mange nye avvik, uten at noen

barn av den grunn synes å være utsatt

for overhengende helsefare eller annen

alvorlig helserisiko.

Tilsynet avdekket totalt 18 avvik i hen-

hold til bestemmelsene som relateres til

drift. Kort oppsummert:

• Mangelfulle internkontrollsystem,

hvor det var lagt for lite vekt på risi-

koanalyser og systematiske kontroll-

rutiner (§4)

• Noen få mangler i forhold til sikker-

het. Løse ledninger og lange snorer

fra persienner (§14)

• Smittevern. Flere barnehager måtte

gå over fra stoffhåndklær til tørkepa-

pir (§17)

• Mangelfulle rutiner i forhold til en

utforming og innredning som bidrar til

å redusere støvsamlende flater, som

igjen bidrar negativt på inneklima (§9,

19)

Klasseromsaggregat skaper støy og trekk.

13

• Organisatoriske endringer for å

avhjelpe akustikkutfordringer (§21)

Tilsynsrapport med beskrivelse av drifts-

avvik ble sendt barnehagene. I tillegg til

avvik ble det gitt mange forbedringsforslag,

spesielt innen dokumentasjon og internkon-

troll. Alle avvikene ble lukket innen kort tid.

Funn knyttet til bygg og uteområderGjennomgangen av barnehagebygg og ute-

områder avdekket totalt 128 forhold relatert

til bygg og uteområder. Kort oppsummert:

• For dårlige garderobeløsninger, uten

skille mellom rene og skitne soner

(§ 9)

• Lite tilrettelagt for de minste barna

med uhensiktsmessige løsninger for

stell, soving, oppbevaring av trille-

vogner og uteområdet mangler leker

tilpasset de minste (§ 10)

• Ikke tilfredsstillende renholdsrutiner

(§13)

• Vanndammer på uteområder på

grunn av dårlig drenering (§14)

• For lave gjerder (§14)

• Dårlig inneklima, luftkvalitet, tempera-

turregulering. Behov for dokumenta-

sjon. (§19)

• Ikke tilfredsstillende belysning (§20)

• Ikke tilfredsstillende lydforhold, pro-

blemer med etterklang (§21)

• Lukt fra avløp eller gulvbelegg på

toaletter (§23)

Forholdene er beskrevet i en egen

rapport til Bærum Eiendom, som nå er

i en prosess med å utbedre disse. Flere

tiltak er avhengig av at det gjennomføres

vurderinger og målinger av inneklima (luft-

kvalitet, temperaturregulering, lydforhold,

belysning).

Status fra gjennomgangen Samlerapport fra tilsynet ble oversendt

kommunalsjefene for Barnehage og

Eiendom. Det er laget en oversikt over

hvilke barnehager (46 prosent) som til-

fredsstiller forskriftens bestemmelser og

hvilke barnehager som må gjennomføre

ytterligere tiltak. Folkehelsekontoret vil

følge opp barnehagene som må gjen-

nomføre tiltak.

Barnehagesektoren har i etterkant av

tilsynet startet et arbeid med sikte på å

etablere et elektronisk internkontrollsys-

tem i barnehagene. Bærum Eiendom har

ellers i forbindelse med prosessen startet

et arbeid med å etablere en elektronisk

håndbok/veiledning for barnehagene, for

å tydeliggjøre ansvar og oppgaver på ulike

områder som renhold, skadedyr, inneklima

etc. Renholdsavdelingen på sin side har

utarbeidet flere mulige forslag som skal

kunne forbedre renholdet ute i barneha-

gene. Vi vil følge spent med på dette videre.

ErfaringerGjennomgangen av godkjenningsstatus for

de kommunale barnehagene har vært en

spennende, men ressurskrevende prosess

med mange tilsyn og møter på kort tid. Det

var viktig med en kort gjennomføringstid

når det er én eier av alle byggene og

uteområdene. Bærum Eiendom kan nå

relativt raskt sette opp handlingsplaner

og prioritere utbedringer.

Vi har prøvd å vinkle tilsynet positivt

og har klart å ha en god dialog både med

barnehagene og Bærum Eiendom. Vi tror

dette er måten å jobbe på for oss som

kommunal tilsynsmyndighet for å oppnå

et best mulig resultat, nemlig et best mulig

arbeidsmiljø for barn i barnehagene. Vi

mener at tilsynet har satt fokus på viktige

tema som det nå jobbes videre med i

de kommunale barnehagene. Det er nå

startet et arbeid med å få en tilsvarende

statusoversikt for de private barnehagene.

Disse tilsynene vil bli gjennomført over en

lengre periode. Ta kontakt med Lisbeth

Sloth (lisbeth.sloth@baerum.kommune.no)

for mer informasjon om tilsynene.

Støy- og etterklangsdempende plater i tak.

Rehabilitering gir mindre uteareal i anleggstiden.

14

«My home is my castle»? eller: Kan vi gjøre noe med helsetruende forhold i folks private hjem? Hovedoverskriften refererer til Edward Coke (1552 – 1634) som var en engelsk rettslærd og som i «Institutes of the Laws of England» i 1628 skal ha formulert disse ordene som gjaldt rettsgrunnsetningen om hjemmets ukrenkelighet. Kanskje er det rester av denne tankegangen vi finner igjen i forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003 hvor det slås fast at forskriften, som ellers gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer, ikke gjelder «miljømessige forhold som oppstår i boliger eller fritidseiendommer» såfremt forholdet, enten direkte eller indirekte, ikke virker inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen.

Tekst: Anders Smith, lege/seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Dette er litt spesielt ettersom hverken kom-

munehelsetjenesteloven eller folkehelselo-

ven sier noe spesielt om unntak for boliger

og fritidseiendommer i sin lovtekst. Det kan

se ut som om forskriftsteksten innskrenker

det virkeområdet som er gitt i lovteksten.

Mange har vært opptatt av at det ikke

kan være slik. Mange har ved selvsyn sett

folk leve under uverdige og helsetruende

forhold, enten det har skyldtes en utleier

eller dem selv, eller begge!

Forskjellige problemstillingerDet kan være to helt forskjellige problem-

stillinger vi står over for. For det første kan

det være den aldrende aleneboeren hvor

søppel og skrot samler seg opp, matrester

og sigarettsneiper er strødd utover og hvor

noen «utenfor» lurer på hvor lenge det kan

fortsette slik. En kommuneoverlege kontak-

tet meg nylig i forbindelse med en pasient

som var eneboer i et skrøpelig, selveid hus

uten særlig oppvarmingsmuligheter langt

inne på skogen. Kommuneoverlegen var

rett og slett redd for at pasienten skulle

fryse i hjel.

Så har vi den andre situasjonen hvor for

eksempel en alenemor med to småbarn

bor til leie i en underetasje hvor fukten står

ut av veggene og det lukter mugg. Hun er

fortvilet og bekymret for forholdene, men

får ikke respons hos utleieren.

Problemet med sistnevnte kategori ser

ut til å nærme seg en løsning i og med

endringene i strålevernforskriften som

trådte i kraft 1. januar i år. Her ble det,

som mange vil vite, etablert en tiltaksgrense

på 100 Bq/m3 og en øvre grenseverdi på

200 Bq/m3 for barnehager, skoler m.v.

samt boliger «hvor eier ikke bor eller opp-

holder seg». Tilsynet med hvordan dette

lovverket skal håndheves, er ikke helt

avklart ennå, men trolig vil kommunenes

miljørettede helsevern få viktige oppgaver

i denne forbindelse. Det vil trolig innebære

at noen av de sanksjonsmulighetene som

gjelder for miljørettet helsevern generelt,

kfr. Folkehelseloven, kapittel 3, paragra-

fene 12 og utover, vil kunne settes i verk

overfor utleier.

Presisering rundt strålingEndringene på strålevernområdet har utvil-

somt fremskyndet behovet for en oppryd-

ning eller presisering også når det gjelder

andre forhold ved en utleiebolig. Således

sendte Helsedirektoratet den 5.12.2013 ut

et rundskriv til alle landets kommuner og Illustrasjonsfoto: Scott/Flickr.com

15

fylkesmenn (Rundskriv IS-8/2013) om tilsyn

med helsemessige forhold ved utleie av

boliger og om tiltaks- og grenseverdier for

radon i utleieboliger, barnehager og skoler.

Dette rundskrivet fra Helsedirektoratet

er todelt. Den siste delen omtaler endrin-

gene i strålevernforskriften. Den første

delen skal omtales nærmere her. Den

inneholder en presisering som går på at

«kommunen kan føre tilsyn med forhold

ved utleieboliger som en del av sitt arbeid

med miljørettet helsevern.». Rundskrivet

erkjenner at bestemmelsen hittil har blitt

forstått slik at kommunen nærmest ikke skal

føre tilsyn med utleieboliger i det hele tatt.

Helsedirektoratet presiserer i rundskrivet

at formuleringen i forskriftens §2 første

ledd, annet punktum «ikke er til hinder for

at kommunen kan føre tilsyn med forhold

ved utleieboliger».

Det sies videre: «Helsemessige forhold

i boliger er en del av miljørettet helsevern,

og har vært en del av virkeområdet for

miljørettet helsevern etter sunnhetsloven,

kommunehelsetjenesteloven og nå fol-

kehelseloven §8. Forskrift om miljøret-

tet helsevern regulerer nærmere lovens

bestemmelser, men kan ikke innskrenke

loven.»

Litt lenger nede i rundskrivet står det:

«Når det gjelder forhold ved boligen som

leietaker i liten grad kan påvirke, kan og

bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte.»

Det henvises til at unntaksbestemmelsene

i forskriften om miljørettet helsevern såle-

des ikke gjelder der hvor helserisiko og

hygienisk ulempe i en utleiebolig skyldes

for eksempel bygningsmessige forhold,

eventuelt i kombinasjon med utleieboli-

gens beliggenhet og grunnforhold (f. eks.

fukt- eller radonproblemer) og heller ikke

der hvor helserisiko og hygienisk ulempe

skyldes utleiers handlinger eller unnla-

telser (f. eks. manglende utbedring eller

vedlikehold).

Hva med skrotnissen?Hva så med «skrotnissene», det vil si de

som ikke klarer å holde orden i egen bolig,

enten den er selveid eller er en utleiebolig?

Altså de som står i fare for å forkomme

i eget rot eller «selvforskyldt» kulde? Er

det en utleiebolig, er det nå leietakeren

som er hovedproblemet. Utleieren kan

anvende de virkemidler som husleieloven

og –kontrakten hjemler. Men uansett utlei-

ebolig eller selveid bolig: hva kan kommu-

nen gjøre i en slik situasjon? Her gjelder,

bortsett fra boligretten, fortsatt prinsippet

om «My home is my castle», respekten

for privatlivets fred. Er det da ingen som

kan gjøre noe?

Ofte vil det være noen i helse- og

omsorgstjenesten, for eksempel kom-

muneoverlegen nevnt ovenfor, som har

kjennskap til de helsetruende forholdende i

en bolig og hvor det er beboeren selv som

har ansvaret for at det er blitt slik. Ekstra

vanskelig kan det bli dersom de helse-

truende forholdene kan representere en

Hvor langt skal man gå i å regulere helseskadelige

forhold i folks hjem? (Illustrasjonsfoto: Curtis

Perry/Flickr.com)

16

brannfare. Da er ikke bare beboeren selv

truet, men flere andre mennesker i tillegg.

Miljørettet helsevern regelverket kan ikke

brukes uten videre. Man må heller søke

hjelp annetsteds. Hvis det er helsepersonell

inne i bildet eller om det er helsepersonell

som får kjennskap til alvorlige, helsetru-

ende forhold, kommer helsepersonelloven

til anvendelse.

HelsepersonellovenHelsepersonelloven krever at helseperso-

nellet skal utføre sitt arbeid i samsvar med

de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull

hjelp som kan forventes ut fra helseper-

sonellets kvalifikasjoner og situasjonen

for øvrig.

Med helsehjelp menes enhver hand-

ling som har forebyggende, diagnostisk,

behandlende, rehabiliterende eller pleie-

og omsorgsformål og som utføres av

helsepersonell.

Vanligvis vil slik helsehjelp være avhen-

gig av pasientens samtykke, men ikke alltid.

Noen ganger vil nødvendig helsehjelp være

avhengig av at helsepersonellet foretar seg

noe uten pasientens samtykke, f. eks. å

varsle om helsetruende forhold. Det tenkes

konkret på muligheten av å melde fra til

brannvesenet om brannfarlige forhold i

et privat hjem. Slikt varsel vil innebære et

brudd på hovedregelen i taushetspliktbe-

stemmelsene i helsepersonelloven.

Helsepersonelloven § 21 omhandler

hovedreglene for taushetsplikt for helse-

personell. § 23 omhandler begrensninger

i taushetsplikten. Av denne paragrafen

fremgår det at taushetsplikt etter § 21 ikke

er til hinder for at opplysninger gis videre

når tungtveiende private eller offentlige

interesser gjør det rettmessig å gi opp-

lysningene videre.

Dette er en kan-bestemmelse: helse-

personellet kan bryte taushetsplikten hvis

de finner det rettmessig. Men de kan også

velge å la være. De har per i dag ingen

plikt til å bryte taushetsplikten. Det har de

bare i nødssituasjoner. Det fremgår av

helsepersonelloven § 31 (Opplysninger til

nødetater). Her gjelder det en plikt for hel-

sepersonell til å ”varsle politi og brannvesen

dersom dette er nødvendig for å avverge

alvorlig skade på person eller eiendom.”

Men det er ikke det vi snakker om her.

Her snakker vi om helsepersonell (hjem-

mesykepleier/hjemmehjelp/fastlege) som

over tid har fulgt en pasient og observert

hvordan situasjonen gradvis har forverret

seg når det gjelder pasientens evne til å

ivareta egen omsorg og egen sikkerhet.

Fritak fra taushetspliktI kommentaren til helsepersonelloven §

23 heter det bl. a.:

Bestemmelsene regulerer unntak fra

hovedregelen om taushetsplikt i helseper-

sonelloven § 21. I disse situasjonene inntrer

en opplysningsrett (understreket her) for

helsepersonellet. Opplysningsrett innebæ-

rer at helsepersonell selv kan avgjøre om

de vil gi opplysningene eller ikke. Loven

gir i slike tilfeller anvisning på to hand-

lingsalternativer, rett til å tie og rett til å tale.

Hvilket alternativ man velger, vil bero på

en faglig og skjønnsmessig vurdering. For

at det skal foreligge opplysningsplikt, må

plikten være hjemlet i lov, jf. for eksempel

helsepersonelloven § 31.

Når loven i gitte situasjoner fritar helse-

personell fra taushetsplikten, skyldes det

at andre hensyn i disse tilfellene vil kunne

veie tyngre enn de hensyn som begrunner

taushetsplikten. Det presiseres at det, så

langt det er mulig, må tas hensyn til pasi-

enten også når taushetsplikten fravikes.

Det er altså en forskjell på rett og plikt,

også når det gjelder det å bryte hoved-

regelen i taushetsbestemmelsene i hel-

sepersonelloven. Jeg gjentar: det er ikke

plikt-bestemmelsene i henhold til § 31 vi

snakker om her.

Jeg er opptatt av at helse- og omsorgs-

personell i visse tilfeller skal ha en plikt til

å bryte taushetsplikten for å kunne varsle

en annen instans om en gradvis oppstått

helserisiko. Jeg tenker konkret på brann-

fare. Jeg ser på slik varsling som helsehjelp

i lovens forstand. Dette er bakgrunnen for

at det utvalget som utarbeidet NOU 2012:4

og som undertegnede var medlem av,

foreslo følgende:

Utvalget foreslår videre at helseperso-

nelloven endres slik at helse- og omsorgs-

personell som i kraft av sin yrkesutøvelse

oppdager eller blir kjent med forhold som

kan representere en brannfare hos en

person som mottar kommunal helse- eller

omsorgstjeneste, har plikt til å medvirke til

at risikoen blir redusert. Plikten gjelder også

fastleger og andre leger med behandlings-

og oppfølgingsansvar. Hvis andre tiltak ikke

har ført frem, har personellet en plikt til å

melde fra til brannvesenet i kommunen.

En slik melding skal journalføres.

AvslutningDet synes nå klart at kommunen står

sterkere enn før når det gjelder å sikre

boforholdene for personer som bor under

helsetruende forhold. I hvert fall er bestem-

melsene blitt gjort tydeligere. Noen ganger

kan kommunens miljørettede helsevern-

personell bruke sitt lovverk direkte for å

sikre forholdene. Det et ikke avgjørende om

miljørettet helsevern er å betrakte som en

helsetjeneste. Andre ganger, og da gjelder

det personell som er forpliktet i henhold til

helsepersonellovens bestemmelser, har

personellet anledning til å bruke sin rett

(ikke plikt) til å bryte taushetsplikten for

derigjennom å gjøre andre oppmerksom på

en person som har et hjelpebehov. Det er

bare i nødsituasjoner at helsepersonellet,

når situasjonen tilsier det, har en plikt til å

bryte taushetsplikten.

17

Har man rett til innsyn i Statens stråleverns radondatabase?Statens strålevern får jevnlig spørsmål om innsyn i opplysninger om radonnivåer lagret i vår database. Denne artikkelen handler om hvordan Strålevernet vurderer disse innsynskravene, basert på rettslig fortolkning av aktuelle bestemmelser i offentlighetsloven. Flere av landets kommuner får også innsynsbegjæringer i måleresultater om radon. Det er alltid det organet som mottar innsynsbegjæringen som på selvstendig grunnlag må foreta en rettslig vurdering av om innsyn skal gis eller avslås helt eller delvis.

Tekst: Bård Olsen og Trine Kolstad, Statens strålevern

Statens stråleverns radondatabase i sin

nåværende form ble utviklet i 2000. I

perioden 2000-2003 ble 158 kommuner

kartlagt gjennom et samarbeid mellom

Statens strålevern og den enkelte kom-

mune. Dette ble finansiert gjennom Den

nasjonale kreftplanen 1999-2003. Radon

i inneluft ble målt i 37 000 boliger og rele-

vante opplysninger om boligen ble samlet

inn. Opplysningene om boligene gjorde

det blant annet mulig å se på sammen-

henger mellom radon og forskjellig typer

bygg, byggeår, bygningsmaterialer. Siden

har databasen blitt utvidet med data fra

flere mindre kartleggingsprosjekter, og

måleresultater fra enkelte av de private

målefirmaene. I dag inneholder databasen

cirka 130 000 enkeltmålinger.

Rettslig grunnlagUtgangspunktet for vurderingen er offent-

lighetsloven av 2006 som trådte i kraft 1.

januar 2009. Det følger av veilederen til

loven at fra 1. januar 2009 gjelder loven alle

dokument hos alle organ som er omfattet

av loven dersom det ikke unntaksvis er

fastsatt noe annet. Innsynsbegjæringer i

opplysninger fra radondatabaser vil derfor

vurderes på grunnlag av reglene i offent-

lighetsloven uavhengig av hvor gamle

dokumentene (opplysningene) er.

Det følger av § 9 i loven at alle kan

kreve innsyn i en sammenstilling av opp-

lysninger som er lagret i databasene til et

offentlig organ dersom sammenstillingen

kan gjøres med «enkle fremgangsmåter».

Bestemmelsen har ingen parallell i den tid-

ligere offentlighetsloven som var fra 1970.

Retten til å kreve innsyn innebærer at

et offentlig organ, på visse forutsetninger,

vil ha en plikt til å lage en sammenstil-

ling av opplysningene som er elektronisk

lagret i databasene til organet. En forut-

setning er at sammenstillingen kan gjøres

på grunnlag av opplysninger som finnes

elektronisk lagret i databasene. Offentlige

myndigheter vil aldri ha plikt til å opprette

en sammenstilling basert på opplysninger

som bare finnes lagret på andre måter, f.

eks. i papirdokument. Dette er klart pre-

sisert i veilederen til offentlighetsloven

(se fotnote 2). En annen forutsetning er,

som nevnt, at sammenstillingen må kunne

gjøres med «enkle fremgangsmåter». Hva

dette innebærer er også beskrevet i veile-

deren til offentlighetsloven. For det første

må offentlig myndighet ha dataverktøy

som gjør en sammenstilling mulig. Videre

må sammenstillingen kunne gjøres ved

at saksbehandler gir enkle kommandoer/

beskrivelser av hvilket resultat som ønskes.

Det er ikke plikt til å etablere sammenstil-

linger dersom saksbehandlingen vil bli mer

tidkrevende enn dette.

OrganinterntOpplysningene i Strålevernets radonda-

tabase brukes til forskning og analyser

av radonproblemet som grunnlag for for-

valtningen som vi utfører i kraft av vår

rolle som strålevernmyndighet. Vi anser

derfor radondatabasen som organinte-

rnt dokument, ment for å legge til rette

for vår saksbehandling og forvaltning i

videre forstand. Det er adgang til å unnta

organinterne dokument fra innsyn. Dette

følger av offentlighetsloven § 14 første

ledd. Sammenstillinger vil også anses

som organinterne dokumenter som det er

adgang til å unnta fra innsyn etter samme

bestemmelse.

På grunnlag av disse bestemmel-

sene i den nye offentlighetsloven fattet

Strålevernet 6. juni 2013 et vedtak i for-

bindelse med en konkret innsynsbegjæ-

ring . Nevnte innsynsbegjæring var svært

omfattende da innsynskravet gjaldt samt-

lige måleresultater over 100 Bq/m3 med

tilhørende adresser, noe som krevde en

meget grundig vurdering fra Strålevernets

side. Resultatet av vurderingen ble, som

beskrevet over, at sammenstillinger av

opplysninger fra Strålevernets radondata-

base anses som organinterne dokument

som det er adgang til å unnta fra innsyn.

Strålevernet har tidligere vurdert og

konkludert med at opplysninger om målere-

sultater om radon ikke er taushetsbelagte

18

opplysninger etter forvaltningsloven § 13

nr. 1 (opplysninger om personlige forhold).

Dette står ved lag. Det vil derfor ikke være

plikt til å unnta sammenstillinger fra radon-

databasen fra innsyn på dette grunnlaget.

Plikt til å vurdere meroffentlighetNår det er adgang til å unnta et dokument

fra innsyn, må offentlig myndighet alltid vur-

dere meroffentlighet, dvs. om innsyn likevel

skal gis i hele eller deler av dokumentet.

Dette følger av offentlighetsloven § 11.

Ifølge bestemmelsen må man veie hen-

synet til offentlig innsyn opp mot behovet

for unntak. Avgjørelsen vil dermed basere

seg på myndighetens skjønn hvor generelle

offentligrettslige prinsipper, for eksempel

forbudet mot usaklig forskjellsbehandling,

må få tilstrekkelig vekt. Hensynet til all-

menhetens og det offentliges interesse,

ut fra at man vet at radon i inneluft kan

være skadelig, taler for at opplysninger om

radonnivå kommer fram for eksempel ved

eiendomsoverdragelse. Det som imidlertid

kan tale imot er at dette kan redusere

viljen hos private til å gi opplysninger om

radonmålinger til offentligheten.

Den konkrete avveiningen kan illustreres

ved et par eksempler:

Eksempel 1:Siden det er forskriftfastsatt tiltaksgrense

og grenseverdi for radon i barnehager,

skoler og utleieboliger, vil Strålevernet gi

merinnsyn i måleresultater for slike bygg.

Dersom måleresultatene ligger noe tilbake

i tid, vil de ikke nødvendigvis være repre-

sentative for dagens situasjon. I slike tilfelle

vil Strålevernet som regel veilede om dette

samtidig med at innsyn gis.

Eksempel 2:Dersom vi får innsynsbegjæring fra en

potensiell kjøper i måleresultater i boliger

som er lagt ut for salg, vil vi også vurdere

å gi merinnsyn i en sammenstilling som

synliggjør disse forutsatt at det er enkelt å

lage en slik sammenstilling. Begrunnelsen

for dette er at selger har opplysningsplikt

etter avhendingslova § 3-7 om forhold ved

eiendommen som selger kjente eller burde

ha kjent til, og at Lagmannsretten i 2008

enstemmig slo fast at kjøper fikk rett til å

heve kjøpet av en bolig solgt som den er

fordi selger hadde unnlatt å opplyse om

resultatet av radonmålinger som selger

var kjent med. Om måleresultatene ikke

er av nyere dato, vil vi også i slike tilfelle

som regel veilede om den usikkerheten

dette medfører.

Hvilket offentlig organ vurderer innsynskravet og når?Det er alltid det organet som mottar inn-

synsbegjæringen som på selvstendig

grunnlag må foreta en vurdering av om

en innsynsbegjæring skal imøtekommes

eller avslås helt eller delvis. Og det er

tidspunktet for innsynsbegjæringen som er

avgjørende for vurderingen. Strålevernet

kan derfor ikke «instruere» for eksem-

pel kommunene om hvordan de skal

avgjøre en konkret innsynsbegjæring. Vi

håper imidlertid at denne artikkelen kan

være et grunnlag for kommunenes egne

vurderinger av innsynsbegjæringer om

radonmåleresultater.

Hvordan vurderer Strålevernet begjæringer om innsyn i sin radondatabase?

Illustrasjonsfotoet viser en test som er brukt i USA. (Foto: Eric

Schmuttenmaer/Flickr.com)

19

RADONMÅLING – Statens stråleverns måleprosedyrerSiden årsskiftet har strålevernforskriften stilt grenser for radonnivå i utleieboliger, barnehager og skoler. Radonmålinger i slike bygg må nå utføres i tråd med måleprosedyrer fastsatt av Strålevernet.

Tekst: Trine Kolstad og Bård Olsen, Statens strålevern

Strålevernet har utarbeidet to prosedyrer

for hvordan radon skal måles for å doku-

mentere om forskriftens krav er oppfylt.

Den ene prosedyren gjelder for boliger

og den andre for skoler og barnehager.

Sistnevnte er under revisjon, og det vil

komme en ny versjon på slutten av året.

Strålevernforskriftens krav til radon i inneluftBakgrunnen for måleprosedyrene er

strålevernforskriftens krav til grenser for

radon i skoler, barnehager og utleieboliger.

Tiltaksgrensen for radonnivået, i årsmid-

delverdi, er 100 Bq/m3. Det betyr at der-

som man måler radonnivåer høyere enn

dette, skal det gjøres radonreduserende

tiltak for at nivåene skal bli så lave som

praktisk mulig. I tillegg er det satt en gren-

severdi på 200 Bq/m3 som radonnivået

uansett ikke skal overstige. Radonnivå er

i forskriften definert som radonkonsentra-

sjonen i luft bestemt i tråd med til enhver

tid gjeldende måleprosedyre fastsatt av

Statens strålevern.

Radonkravene i strålevernforskriften

gjelder alle grunn- og videregående skoler

og barnehager, både offentlige og private.

Kravene gjelder også for de som leier

ut boliger, både offentlig og privat. Også

utleie av del av eget hus, for eksempel en

sokkelleilighet, er omfattet.

Måleprosedyre for radon i boligerStrålevernet fastsatte en måleprosedyre

for radon i boliger i november 2013.

Prosedyren er basert på internasjonale

standarder, praksis i andre land og vur-

deringer av egne måledata. For utleiebo-

liger vil en måling som følger prosedyren

dokumentere radonnivået. For boliger

generelt er måleprosedyren å anse som

en veiledning.

Måleprosedyren er spesielt rettet mot

firmaer som utfører radonmålinger, men vil

også være til nytte for ansatte som arbeider

med miljørettet helsevern i kommunene. Et

poeng er at når man bestiller målinger av

et firma, så skal det følge med en veiled-

ning som sikrer at målingene blir utført i

henhold til prosedyren. Måleprosedyren

sier også at man kan måle radon både

med sporfilm og med elektroniske måleap-

parater, men presiserer at fremgangsmåten

er den samme.

Viktige punkter som må oppfylles• En radonmåling skal utføres som

en langtidsmåling, det vil si med en

måleperiode på minst to måneder

i vinterhalvåret. Med vinterhalvåret

menes perioden fra midten av okto-

ber til midten av april.

• Årsmiddelverdien kan beregnes fra

en langtidsmåling i vinterhalvåret.

Den kan også bestemmes ved å

måle over et helt år. Det er årsmiddel-

verdien som skal sammenlignes med

grenseverdiene, og som er utgangs-

punkt for vurdering av eventuelle

tiltak.

• Det skal måles i minst to oppholds-

rom, samt minst ett oppholdsrom i

hver etasje. I en boligblokk er det

imidlertid ikke nødvendig å måle i alle

leilighetene, med mindre spesielle

forhold tilsier det.

• Etter endt måling må en målerapport

foreligge. Denne kan benyttes som

dokumentasjon.

Kan tidligere måleresultater benyttes? Målinger som er utført før måleprose-

dyren ble fastsatt, eller som er utført i

inneværende målesesong uten at prose-

dyren er fulgt, kan benyttes som doku-

mentasjon av radonnivåene så lenge de

fulgte Strålevernets tidligere retningslin-

jer. Målingene må uansett være utført

som langtidsmålinger i vinterhalvåret og

i minimum to oppholdsrom. Imidlertid bør

målinger som planlegges og som skal gjen-

nomføres i neste målesesong, 2014/2015,

følge prosedyren.

Radonmåling i skoler og barnehager For skoler og barnehager gjelder fortsatt

måleprosedyren som kom i januar 2012.

Imidlertid arbeider Strålevernet med å

revidere denne. En ny utgave vil komme på

slutten av året. Innholdet vil være mye av

det samme som i dagens måleprosedyre

for skoler og barnehager, men trolig litt

utvidet og med nye presiseringer.

20

Undersøkende målingI utgangspunktet skal målinger i skoler

og barnehager utføres som i boliger.

Langtidsmåling i vinterhalvåret må til, minst

over to måneder. En slik måling kalles en

undersøkende radonmåling i prosedyren.

Det som imidlertid er spesielt er at de

fleste skoler og mange barnehager har

styrte ventilasjonsanlegg. Slike ventila-

sjonsanlegg er på om dagen og går med

redusert drift om natten og i helger når

byggene ikke brukes. Dette får innvirkning

på radonkonsentrasjonen som da gjerne

er mye lavere om dagen enn om natten.

Den undersøkende radonmålingen forteller

bare hva radonkonsentrasjonen er i gjen-

nomsnitt over hele døgnet i måleperioden,

inklusive netter og helger. Målingene vil

derfor kunne gi høyere verdier enn det

de reelle radonverdiene er på dagtid når

ventilasjonsanlegget er på.

Oppfølgende målingEn oppfølgende radonmåling har til hensikt

å finne ut hvordan et styrt ventilasjons-

anlegg påvirker radonkonsentrasjonen

over døgnet. Når en undersøkende måling

har påvist høye radonnivåer, kan en opp-

følgende måling gjennomføres før byg-

ningsmessige tiltak for å hindre radoninn-

strømningen i bygget vurderes. Det styrte

ventilasjonsanlegget kan faktisk sørge for

lave radonnivåer på dagtid. Oppfølgende

målinger må gjennomføres med elektro-

niske måleapparater som kan logge rad-

onkonsentrasjonen over tid. Målingene

må foregå over minst tre dager, men en

uke er helt klart å foretrekke. Siden en

oppfølgende måling er en korttidsmåling,

kan ikke resultatet benyttes til å beregne

årsmiddelverdien. Oppfølgende radon-

målinger må alltid sees i sammenheng

med måleresultatene fra de undersøkende

målingene.

Radoninnstrømning i et bygg varierer

naturlig, blant annet med utetemperaturen.

Der en oppfølgende måling viser lave

radonkonsentrasjoner på dagtid, kan dette

skyldes ventilasjonsanlegget, men det kan

også skyldes naturlige variasjoner. Derfor

bør gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i

den oppfølgende målingen være omtrent

på samme nivå som langtidsmålingen i

den undersøkende, for at man skal kunne

trekke sikre konklusjoner for hvor effektivt

ventilasjonsanlegget reduserer radonnivået

på dagtid.

Bruk av et styrt ventilasjonsanlegg til å

redusere høye radonnivåer krever alltid at

det gjøres målinger for å påse at gjennom-

snittsnivået er så lavt som praktisk mulig

og under grensene. Det må også finnes

rutiner som sikrer at ventilasjonsanlegget

alltid går når det er folk i bygget. Det kan ta

opptil noen timer fra et ventilasjonsanlegg

starter, til det har redusert høye radonkon-

sentrasjoner som har bygget seg opp om

natten. Oppfølgende målinger med logging

av radonnivået gjør det mulig å studere

dette. For å holde radoneksponeringen så

lavt som praktisk mulig kan det vurderes

om ventilasjonsanlegget bør starte noen

timer før bygget tas i bruk om morgenen

og dermed sikre at radonnivået er lavest

mulig når det er folk i bygningen.

Last ned måleprosedyrene for boliger og

for skoler og barnehager på Strålevernets

radonnettsider: www.nrpa.no/radon

Leiligheter med bakkekontakt eller leilighet i etasjen over dette, bør radonmåles. På figuren er disse leilighetene

markert med M. Alternativt kan man foreta måling av blokken som helhet. Da skal man måle i leiligheter med

bakkekontakt og i et utvalg leiligheter i øvrige etasjer. Illustrasjon: Inger Nergaard, Statens strålevern

21

Tilsynsverktøy Folkehelseloven – miljørettet helsevernTekst: Rune Skatt, Forum for miljø og helse

Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern gir kommunene et ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen og å føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som kan ha innvirkning på helsen.

Forum for miljø og helse vet at det er et

stort behov for elektronisk verktøy for å

håndtere tilsyns- og oversiktsarbeidet.

Kommunene benytter idag:

• Word

• Excel

• Egne enkle Access-databaser

• Miclis MBA3x (program som benyt-

tes av noen kommuner og interkom-

munale enheter i dag, men som ikke

kommuniserer med kommunenes

arkivsystem og oppdateres sjelden)

Norkart/KOMTEKForum for miljø og helse ble kjent med

at firmaet Norkart/KOMTEK holdt på å

avslutte et arbeid med et tilsvarende verk-

tøy for tilsyn etter brannvernlovens §13. En

demonstrasjon av dette for forumet og noen

kommuner viste at dette også kunne være

det mange miljørettet helsevern-miljøer

har savnet. Se presentasjon: http://www.

nkgs.no/wip4/miljoerettet-helsevern/d.

epl?id=2167823

Over 300 kommuner i Norge er allerede

kunder av Norkart/KOMTEK. Gjennom

dette har kommunene ulike kombinasjo-

ner av KOMTEK-moduler innen tekniske

tjenester inkludert en grunnmodul. Når

en kommune har grunnmodulen, er det

relativt enkelt å knytte til en ny miljørettet

helsevern-modul. Sjekk om din kommune

allerede har KOMTEK.

Fordeler med et nytt og felles tilsynsverktøyForum for miljø og helse ser flere fordeler

med et tilsynsverktøy innen miljørettet hel-

severn. Det vil bli lettere å holde oversikt

over tilsynsobjekter, og det vil bli lettere

å følge opp tilsyn til alle avvik er lukket.

Dersom flere kommuner benytter samme

type tilsynsverktøy kan det også føre til en

mer enhetlig tilsynspraksis på miljørettet

helsevern-området.

• Et tilsynsverktøy innen miljørettet

helsevern må blant annet:

• gi en god oversikt over tilsynsobjekter

• gi en oversikt over planlagte og gjen-

nomførte befaringer og tilsyn

• gir en oversikt over påviste og luk-

kede avvik samt godkjenninger og

meldinger

• ha en historikk over utførte tilsyn på

tilsynsobjektene

• kunne lage maler og standardbrev i

Word

• ha en samlet oversikt over dokumen-

ter/målinger for tilsynsobjekter

• enkelt kunne ta ut statistikker og

rapporter

• kunne kommunisere/ha en inte-

grasjon mot kommunenes saks-/

arkivsystemer

• ha en kopling mellom kart og data

• kunne søke i kart, og vise tilsynsob-

jekter på kart

• kunne benyttes ved planlegging av

tilsyn

Status per 1. juni 2014Norkart/KOMTEK var tilstede på Forum for

miljø og helses årskonferanse i Bergen. De

kunne fortelle at de har startet utviklingen

av tilsynsverktøy for miljørettet helsevern,

og skal ha et tilsynsverktøy klart i løpt av

2014. Se presentasjonen på forumets

nettsider.

Forum for miljø og helse, MHV Bærum,

Bergen, Hallingdal, Sør-Rogaland og

Fredrikstad er koplet på utviklingen av

tilsynsverktøyet. Kommunene deltar som

pilotkommuner og kommer med innspill til

selve utviklingsarbeidet og skal være med

å teste modulen. FMH følger utviklingsar-

beidet og legger fortløpende informasjon

om utviklingen på forum for miljørettet

helsevernere på Yammer. Her kan hele

fagmiljøet innen miljørettet helsevern følge

med og bidra med innspill.

Kan dette være noe for din kommune/IKS? – ta kontakt og meld interesse nå!Vil du vite mer, ta kontakt med Forum

for miljø og helse ved Rune Skatt (rune.

skatt@baerum.kommune.no /mob. 905 53

404) for mer informasjon om muligheter og

kostnader. Du kan også ta kontakt direkte

med Norkart/KOMTEK ved Jan Erik Alfstad

(jan.alfstad@norkart.no / mob. 917 89 732).

Kommuner som ser at dette kan være

noe på litt sikt, bes også om å ta kontakt

for å bli holdt orientert om utviklingen.

22

Miljørettet helsevern – interkommunalt samarbeid rundt Trondheim

Tekst: Harald Torske, kommuneoverlege i Klæbu kommune

Miljørettet helsevern har vært et område

hvor små kommuner har hatt vansker

med å etablere et godt nok tilbud. Ofte har

tjenesten bare bestått av en kommuneover-

lege i en liten stillingsandel med sporadisk

hjelp fra helsesøster og noen med teknisk

kompetanse. Dette manglende tilbudet

er erfart av mange kommuner, og det har

etter hvert blitt etablert flere interkom-

munale løsninger med god kompetanse

innen området.

I forbindelse med innføring av sam-

handlingsreformen ble det opprettet en

styringsgruppe for samhandlingsreformen

i Trondheimsområdet. Medlemmer var

rådmenn fra kommunene Klæbu, Malvik,

Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. I

møte i styringsgruppen i desember 2011 ble

det fattet vedtak om at det skulle opprettes

en arbeidsgruppe som skulle vurdere en

interkommunal løsning innen miljørettet

helsevern hvor de andre kommunene skulle

bruke det etablerte tilbudet i Trondheim.

Arbeidsgruppen var sammensatt av kom-

muneoverlegene i de respektive kommuner

og en representant fra Miljøavdelingen i

Trondheim kommune.

Forslag:Første forslag fra arbeidsgruppen ble lagt

fram senhøstes 2012. Etter en del innspill

fra styringsgruppen og nye vurderinger i

arbeidsgruppen ble det høsten 2013 lagt

fram et endelig forslag:

D e t b l e k o n k l u d e r t m e d a t

Miljøavdelingen i Trondheim kommune

hadde høg kompetanse på master- og

doktorgradsnivå innen ulike fagområder

som var aktuelle for miljørettet helsevern

slik som miljøkjemi, mikrobiologi, bygg og

inneklima, støy, luftkvalitet, samfunnsme-

disin, vann-, avløp og renovasjonsteknikk

mm. De hadde i tillegg stor erfaring med

tilsyn og saksbehandling innen området

miljørettet helsevern.

De deltagende kommuner skulle ha

tilgang til den samlede fagkompetansen

innen miljørettet helsevern i Trondheim

kommune.

Samarbeide skulle omfatte de lovbe-

stemte tilsyns- og saksbehandlingsopp-

gavene som kommunene var pålagt i

kapittel 3 – miljørettet helsevern i lov om

folkehelsearbeid, og slik de var omtalt i

tilhørende forskrifter.

Den medisinske faglige kompetansen

skulle dekkes av kommuneoverlegen i den

enkelte kommune.

Den endelige saksbehandlingen skulle

gjennomføres i hver enkelt kommune etter

saksforberedelser fra saksbehandler ved

Miljøavdelingen i Trondheim kommune.

Arbeidsgruppen foreslo opprettelse

av to nye stillinger ved Miljøavdelingen

i Trondheim kommune. De tilsatte skulle

ha hovedansvar for tildelte kommuner, og

være Miljøavdelingens kontaktperson inn

mot denne kommunen, men som nevnt

tidligere skulle de ha tilgang på all kom-

petanse innen sin avdeling.

Vedtak:Det ble etter hvert bestemt at det bare skulle

opprettes en stilling ved Miljøavdelingen

i Trondheim kommune. Det ble da fra

Melhus kommune søkt om skjønnsmidler

fra fylkesmannen og de samarbeidende

kommuner fikk tildelt kr. 800 000 slik at i

praksis er det midler til to stillinger i et år.

Malvik kommune hadde fra tidligere en

avtale med Trondheim kommune innen

miljørettet helsevern. Denne avtale utløper

1.7.2015 og Malvik kommune har beslut-

tet av å avvente samarbeide inntil denne

avtalen utløper.

Med bakgrunn i ovennevnte er det nå

opprettet og underskrevet en vertskommu-

neavtale om miljørettet helsevern i Klæbu,

Melhus og Midtre Gauldal med Trondheim

kommune som vertskommune. Avtalen

trådte i kraft 1.1.2014. I tillegg er det oppret-

tet og underskrevet en samarbeidsavtale

om disponering av skjønnsmidler mellom

de ovennevnte kommuner.

Utgiftene til den nye stillingen fordeles

etter folketallet i de aktuelle kommuner.

For tiden Klæbu -22 %, Melhus – 56 %

og Midtre Gauldal – 22 %.

Stillingene er nå utlyst og tilsettingspro-

sessen er i gang. Vi regner med at tidlig

høst 2014 har vi de nye personene i jobb,

og vi går inn i en ny æra for miljørettet hel-

severn i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal.

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål

(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.

Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt

frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør

dette i tillegg til sin egentlige jobb.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet

og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til

forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten

det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-

avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det

daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver

enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning

på å skrive eller komme med tips!

Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø

og helse på fmh@fmh.no, eller til redaktør Kristian Skjellum

Aas på kristian.s.aas@gmail.com.

23

Ny enhet i Hamar-regionenKommuneoverlegene og miljørettet helsevern i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange er etablert i Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen

Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-

regionen ble etablert 1.1.2014 og dekker

alle funksjoner knyttet til kommuneover-

legene og miljørettet helsevern for de 4

kommunene. Kommunestyrene i de 4

kommunene har vedtatt ”Avtale om inter-

kommunal enhet innen samfunnsmedisin”

som grunnlag for etableringen.

Hamar kommune er vertskommune.

Oppgavene er definert gjennom lov

og forskrift.

Enheten har 7 ansatte i tillegg til mer-

kantil funksjon i 20 % stilling. Merkantil

stilling deles med andre leietakere i 4.

etasje i Ankerskogen.

D e a n s a t t e i e n h e t e n e r :

Hege Raastad Basmo (100% stilling): Leder av Samfunnsmedisinsk enhet for

Hamar-regionen.

Kommuneoverlege og spesialist i sam-

funnsmedisin, over 10 års erfaring som kom-

muneoverlege. Startet veiledningsgruppe i

samfunnsmedisin for spesialistkandidater

fra Oppland og Hedmark. Spesielt opptatt

av samarbeid – og motkrefter til samarbeid.

Bente Bjørnhaug Pedersen (100% stilling):

Kommuneoverlege.

Spesialist i allmennmedisin og fast-

lege i nesten 20 år. Utdannet veileder

i allmennmedisin. Har vært medlem av

Allmennlegeforeninges styre og i lege-

foreningens forhandlingsdelegasjon. Har

vært praksiskonsulent i sykehus og har

deltatt i råd og utvalg som har jobbet med

samhandling sykehus og kommuner.

Helle Jørstad (100% stilling):Kommuneoverlege.

Spesialist i samfunnsmedisin og all-

mennmedisin. Allsidig praksis fra begge

spesialfelt. Helle starter i jobben 01.05.2014.

Mary Anne Viken (50% stilling):Kommuneoverlege.

Bjørg Larsen (100% stilling):Rådgiver miljørettet helsevern.

Bachelor i økologisk landbruk

(Høgskolen i Hedmark), fagkurs i markeds-

føring (Høgskolen i Gjøvik). Jobbet med

miljørettet helsevern Ringsaker kommune

i vel 3 år. Tidligere erfaring fra landbruks-

kontor, finansbransjen, Medeco (medi-

sinsk forbruksmateriell) og Riksarkivet.

Nina Søndmør (100% stilling):Rådgiver miljørettet helsevern.

Næringsmiddelteknolog med erfaring fra

næringsmiddelindustrien. Jobbet 4,5 år i

Hamar kommune med miljørettet helsevern.

Egil Johansen (100% stilling):Rådgiver miljørettet helsevern.

Høgskolekandidat i natur og miljøvern-

fag, miljøhygiene fra Høgskolen i Telemark

(Bø). Kvalitetsledelse i prosjekter fra BI og

engelsk grunnfag fra Høgskolen i Telemark

(Bø).

Jobbet 15 år i Mattilsynet og 8 år med

miljørettet helsevern i Hamar kommune

Mette Ulvevadet (20% stilling):Sekretær

Kontaktinformasjon Samfunnsmedisinsk

enhet for Hamar-regionen:

Sentralbord: 62 56 30 00 Hamar

kommune

E-post: postmottak@hamar.kommune.

no

Postadresse: Postboks 4063, 2306

Hamar

Besøksadresse: Ankerskogen, 4. etasje,

Ankerskogvegen 7, 2319 Hamar

For mer informasjon om Ankerskogen

se: http://www.ankerskogen.no/

Forum for miljø og helses årskonferanse 2014

Bergen

24

Forum for miljø og helses årskonferanse 2014

Mai 2014

25

Forum for miljø og helses årskonferanse 2014Hvordan opplevde du årskonferansen i Bergen?

Tekst og foto: Line Aasli Moen, Miljøretta helsevern Hallingdal

Rieni de Rijke, Norkart

Det var første gang at jeg var på års-

konferansen. Det var selvfølgelig fantastisk

at vi fikk lov å være der med en stand og

til og med vise noe om KOMTEK-Mhv.

Først og fremst var vi der for å lære om

miljørettet helsevern og bli kjent med men-

neskene bak. Det passet utmerket at det

i år handlet om skoler og barnehager.

Det er tydeligvis et av de viktigste tema-

ene i Mhv. Alle syntes at det var lærerikt.

Mine kollegaer og jeg var imponert over

jobben deres som Mhv-inspektører:

så enormt spekter som dere har å for-

holde dere til! Hvordan i all verden kla-

rer dere å følge opp og styre alt dette

her? Og hvordan holder dere oversikt?

Konferansen var meget bra forberedt og

gjennomført. Hele opplegget og atmosfæ-

ren på et nytt hotell sørget for et veldig

proft inntrykk! Vi håper at vi får komme

igjen neste år!

Marianne Nymo, rådgiver Miljørettet helsevern, Øvre Eiker kommune

Jeg synes årskonferansen i Bergen var

bra. Bergen viste seg jo også fra en flott

side med sol og blå himmel! Fin variasjon

og engasjerende innlegg, med god styring

av tiden. Utrolig inspirerende med Ingvard

Wilhelmsen som startet om hvordan vi

best mulig kan takle alt stress, press og

utfordringer. Heldigvis var de nye veile-

derne til forskrift om miljørettet helsevern

i barnehager og skoler ferdig til konfe-

ransen og fikk en presentasjon av de og

resultatene fra skolekartleggingen som ble

gjennomført i fjor. Må trekke frem arbeidet

Østfold fylkeskommune og høgskolen i

Østfold og Salten IKS har gjort i forhold til

“Helsefremmede skoler” og “Psykososialt

miljø”, veldig spennende og inspirerende

å høre hva de har gjort og gjør. Fin båttur

i skjærgården rundt Bergen, selv om mat-

serveringen tok sin tid. Flott gjennomført

konferanse.

Eva Rizi, konsulent Miljørettet helsevern Vestfold

Konferansen startet veldig bra med

strålende sol, splitter nytt hotell og en

flott velkomsthilsen av Bergens ordfører.

Årskonferansen er jo årets høydepunkt,

både faglig og sosialt. Her trenger jeg ikke

å forklare hva miljørettet helsevern er :)

Av foredragene vil jeg fremheve Ingvard

Wilhelmsen sitt foredrag, samt bolken

om psykososiale forhold på skoler. De

ga inntrykk! Båttur i skjærgården rundt

Askøy var også en fin opplevelse, hvor vi

fikk også tid til å prate med gode kolleger

fra andre sted i landet.

26

Forum for miljø og helses årskonferanse 2014

Ann Kristin Ødegaard, helsekonsulent, bydel Grorud, Oslo kommune

Jeg synes at det var en veldig bra

konferanse med et godt faglig program.

Foredraget «sjef i eget liv» med Ingvard

Willhelmsen var en pangstart. Det var også

veldig hyggelig med båttur, med mulighet

for mingling. Hyggelig å treffe gamle kjente

og bli kjent med nye.

Hans Petter Buvik, overingeniør Miljørettet helsevern, Skedsmo kommune

Konferansen fikk jo en formidabel start

med helt nye lokaler, vær godt over hva

som kunne forventes på de trakter og hyg-

gelig velkomst fra en «passe beskjeden

ordfører». Høydepunktet kom nok med

det samme – Wilhelmsens innlegg traff

vel noen nerver i de fleste av oss og var

så glitrende fremført at en ble sittende å

lure på hvordan det er mulig…

Programmet ellers var jeg redd skulle

bli litt mye repetisjon – inneklima og skoler/

barnehager har jo vært hovedfokus lenge

nå. Var derfor fint å se at det allikevel stadig

kommer opp momenter som blir nyttige i

daglig virke. Ellers er jeg neppe alene om

å være på litt tynn is når temaene dreier

inn i den psykososiale sfæren – bolkene

på det temaet fikk slik sett mest nytteverdi

for meg. Men andre ord: fin bredde selv

om overskriftene var «klassiske» denne

gangen.

Irmelin Krantz, sykepleier/HMS- rådgiver, PBL Bedriftshelsetjeneste

AS, Bodø

Dersom jeg skal trekke frem det som

engasjerte meg mest på konferansen, så

må det bli innlegget eller «gruppetera-

pien» til Ingvard Wilhelmsen. Det meste

i hverdagen kan vi ikke gjøre noe med,

men holdninger kan endres og hvordan

vi forholder oss til problemer, utfordringer

eller bekymringer kan vi gjøre noe med!

Det neste jeg må trekke frem var innleg-

get om «Ren hånd» prosjektet i Bergen

kommune. Var veldig spent på erfaringene

fra prosjektet. Vi i bedriftshelsetjenesten

jobber mye med helsefremmende arbeid

og forebygge sykefravær. Korttidsfraværet

var redusert fra 4,5% til 3,8. Det ble også

27

nevnt at prosjektet videreføres som årlig

sertifiseringsordning, bra!

Geir Tore Aamdal, rådgiver, avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS

Det er få norske byer som er mer spek-

takulære enn Bergen på en solskinnsdag.

Det er ingen konferanser som er mer faglig

inspirerende enn årskonferansen for miljø

og helse. Derfor var det en uslåelig kombi-

nasjon for årets konferanse, som i tillegg

var toppet med aktuelle, interessante og

engasjerende innlegg, godt selskap, nyttige

faglige diskusjoner og en uforglemmelig

båttur i den hordalandske skjærgården.

Selv hadde jeg størst nytte av å høre om

arbeidet med lokal luftkvalitet i Bergen, ble

mest skremt av å lære om digital mobbing,

og mest imponert over å høre om arbeidet

med psykososialt miljø i Salten og i Østfold.

Jeg må takke for en vel organisert og godt

gjennomført konferanse, og håper på å

kunne delta også neste år, hvor det enn

måtte være.

Malin Heiberg, rådgiver Miljørettet helsevern Oppegård kommune

Vel forberedt og godt planlagt

Rask innsats for å imøtekomme mulig

hotellstreik

Fokus på etterspurte og aktuelle tema

– godt valg!

Representasjon av foredragsholdere

fra nasjonalt-, regionalt og kommunalt nivå

Godt oppmøte av deltakere fra hele

landet – positivt for erfaringsutveksling og

for utvidelse av nettverk

Hyggelig sosial aktivitet som kombinerte

sightseeing av Bergen fra sjøsiden, god

mat og sosialt samvær

Flott å få informasjon om hva som skjer

fremover fra nasjonalt hold

28

Annonsér i

Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.nofor annonser i tidsskriftet

29

Presentasjon av Miljørettet helsevern i Bergen

Sonja M. Skotheim er avdelingsleder for

avdeling for Miljørettet helsevern og har

jobbet i det som nå heter Etat for helsetje-

nester i Bergen kommune i 26 år.

Arild Jensen har utdanning fra høyskolen

i Telemark, miljørettet helsevern. Han har

jobbet 26 år med miljørettet helsevern i

Bergen kommune. Hans fagområder er

luftforurensning, piercing/tatoveringsvirk-

somheter, solarium, svømmebasseng/

boblebad, kjøletårn og hygienesertifikat

for skip.

Randi M. Hetland har hovedfag i miljøfy-

siologi og har tidligere jobbet som lektor.

Hennes fagområder er skoler og barne-

hager, inneklima, dyrehold, skadedyr og

hygienesertifikat for skip.

Viviann Sandvik har hovedfag i biologi

og har jobbet som høyskolelektor. Hennes

fagområder er bl.a. støy, reguleringsplaner,

stråling/radon, skoler og barnehager og

miljøgifter.

Per H. Fauske har hovedfag i biologi/

mikrobiologi og har tidligere jobbet med

inneklima i privat firma. Hans fagområder

er luftforurensning, støy, reguleringspla-

ner, inneklima, dyrehold, stråling/radon,

skadedyr, skoler og barnehager og hygie-

nesertifikater for skip.

Ragnhild Jarlsby har master i human

ernæring. Hennes fagområder er skoler

og barnehager, forurensning, hospits og

asylmottak.

Haldis Haukås Lillefosse har doktorgrad

i biokjemi. Hennes fagområder er skoler

og barnehager og forurensning.

Marte Gausvik har master i helsefrem-

mende arbeid. Hun har tidligere vært pro-

sjektleder på internt prosjekt om helsead-

ferd hos barn og unge i Bergen. Hennes

fagområde er skoler og barnehager.

Hilde M. Mjøs Karlsen har master i mil-

jøkjemi. Hennes fagområder er forurens-

ning, hospits, asylmottak og skoler og

barnehager.

Fra venstre: Ragnhild Jarlsby, Randi M. Hetland, Marte Gausvik, Sonja M. Skotheim, Per H. Fauske, Haldis Haukås Lillefosse, Viviann Sandvik, Hilde M. Mjøs Karlsen, Arild Jensen.

30

Miljørettet helsevern i Askøy kommuneTekst: Heidi Folkedal Hole

Avdeling for Miljørettet helsevern er i Askøy

kommune organisert i stabsavdelingen

Samfunnsmedisin. Avdelingen har to fag-

områder: Miljørettet helsevern og Tilsyn

med mindre avløpsanlegg etter forurens-

ningsloven. Vi har hatt god synergieffekt av

å ha et utvidet fagmiljø da de som jobber

med tilsyn (2 konsulentstillinger) har en

mer teknisk og praktisk kompetanse enn

vi som har akademisk bakgrunn.

Heidi Folkedal Hole er leder og deler

sin tid 50/50 mellom Miljørettet helsevern

og Tilsyn med avløp. Rådgiver Bengt Borge

har 100 prosents stilling i Miljørettet helse-

vern der kontroll med vannkvalitet i offent-

lige og godkjenningspliktige private vann-

verk utgjør cirka 25 prosent av stillingen.

Kommuneoverlege Christian Redisch er

medisinskfaglig ansvarlig for MHV.

Rådgiver Bengt Borge har vært ansatt

ved miljørettet helsevern siden 2009.

Han har tidligere jobbet ved Universitetet

i Bergen, der han har fullført en doktorgrad

i fysiologi ved Institutt for biomedisin.

Heidi Folkedal Hole har vært ansatt i

MHV i snart 10 år. Bakgrunnen hennes er

blant annet cand. scient i biologi/mikrobio-

logi og noen år ved Næringsmiddeltilsynet

(før det ble Mattilsynet). Som hos de fleste

andre som jobber med miljørettet helsevern

er fokuset i kommunen stort på skoler og

barnehager. I tillegg er det en del små og

store saker som vi får gjennom henvendel-

ser fra publikum og andre (støy, drikkevann,

radon, forurensning med mer).

Heidi Folkedal Hole og Bengt Borge, Miljørettet helsevern i Askøy kommune.

Malin Heiberg er ansatt som rådgiver i miljørettet helsevern

i Oppegård kommune. Hun er utdannet med bachelor i

folkehelsearbeid fra Universitetet i Agder, og med master i

folkehelsevitenskap fra Syddansk Universitet i Danmark. Hun

har vært på studieutveksling både til Sverige og Australia.

Hun ble ferdig utdannet i juni 2013, og har arbeidserfaring

som forskningsassistent, aktivitetsleder og flere verv i frivillig

forebyggende arbeid.

Nytt om navn

31

Nytt styre i FMH

Det nye styret består av (fra venstre):

Rune Skatt, Bærum kommune (vara)

Astrid Rutherford, Rakkestad kommune

Randt Helland Stråtveit, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (leder)

Kristin Tørum, Alta kommune

Svein Kvakland, Molde kommune (vara)

Per Hallstein Fauske, Miljørettet helsevern i Bergen

Frank Beck, Arendal kommune, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@fmh.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.

Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).E-post: fmh@fmh.no L

ayou

t: K

ristia

n Sk

jellu

m A

as •

Tryk

k: B

irke

land

tryk

keri

AS

• opp

lag:

350

• m

ars 2

013

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Randi Helland StråtveitBrannvesenet Sør-Rogaland IKSJærveien 1074318 SANDNES