Så mye koster barnaside 14

KUNDEMAGASIN NR 03#2010Dis u s e m i m m det al e nd g

Full fart i boligmarkedet

side 22

Slik får du smartlån

side 20

04 Ny pensjonsreform: Høytlønnede mest utsatt

08 I form for kundene

10 Seks på kundesenteret

12 De møter deg på flyplassen

14 Så mye koster barna

19 Nett & nyttig

20 Slik får du smartlån

22 Full fart i boligmarkedet

24 4 i farta om gebyrfri konto

26 Smått og smart

INNHOLD

12 De møter deg på flyplassenBanksjef Hanne Lise Lindløv på plass klokken 06.00.

20 Slik får du smartlånSmartlån ga drømmehuset.

14 Så mye koster barnaVi tar for oss forbruk i småbarnsfasen.

08 I form for kundeneRonny Kalgraff trener før soloppgang.

27 Eget kort til innlogging i nettbankBestill på nett.

MeMini

04 Ny pensjonsreform: Høytlønnede mest utsatt

LEDER *3/2010

Hvert år besvarer våre rådgivere på kunde-senteret rundt 130 000 elektroniske henvendelser. Vårt fokus er hele tiden å møte deg som kunde på de arenaene der du er. I denne utgaven presenterer vi noen av de rådgiverne som svarer deg på 02002, og de som jobber på kontoret på flyplassen. Er du på nett? Da kan du snakke med oss på facebook.com/srbank og twitter.com/srbank.

Ønsker deg en fargefull høst!

Med vennlig hilsen Trine Lunde Maalandredaktør

Tett På er et kunde- magasin fra SpareBank 1 SR-Bank som distribueres til bankens privatkunder. Redaktør: Trine Lunde Maaland.Redaksjon: Oktan Stavanger.Forsidefoto: Minna Suojoki.Trykk: Kai Hansen. Utforming: Oktan Stavanger.

Trine Lunde Maaland, redaktør

2 TETT PÅ 03#10 3

– En dag til, i morgen, neste uke. Jeg tenkte stadig at “nå må jeg gripe fatt i dette med pensjon”, samtidig som det ikke ble noe av. Det er jo så langt fram, så uendelig lenge til, ikke sant? Henriette Knudsen deler innrømmelser om utsettelser.– Jeg hadde også en slags formening om at dette ble tatt hånd om av staten og arbeidsgiveren min, legger hun til.

Da Knudsen deltok på en temakveld om pensjon, fikk hun en kalddusj: – Jeg innså at jeg må begynne å spare dersom jeg ønsker en pensjonisttilværelse der jeg får utbetalt et beløp som kan matche inntekten min i dag.

”En som har hatt høy inntekt i arbeidslivet vil kunne få drastisk mindre å rutte med når livet som pensjonist starter“

– Med de nye reglene gjelder hver årsinntekt like mye når pensjonen skal beregnes. Fra man er 13 til man er 75 er man med på å bygge opp beholdningen. Alle år teller likt, i motsetning til tidligere, da de tjue beste inntektsårene dannet grunnlaget for utregningen, sier Eirik Danielsen, finansrådgiver i SpareBank 1 SR-Bank.

Ny pensjonsreform:Høytlønnede mest utsattOffshorearbeider Henriette Knudsen trodde pensjonen kom til å ordne seg. Hun var i alle fall sikker på at det var nok av tid til å gripe fatt i problemstillingen. Det var til hun fikk en oppvekker. AV KRISTIN DUGSTAD VESTRHEIMFOTO: JAN INGE HAGA

Utfordringen med dette er 1) at mange nå begynner å jobbe ganske seint og dermed får færre år til opptjening og 2) at både år der du tjener godt og dårlig er med i beregningen. Folketrygdens pensjonsutregner vil altså huske sommeren du var femten og årsinntekten baserte seg på tre ukers jordbærplukking i juli, at du tok et ulønnet friår for å reise som tjuefemåring eller at du ikke fikk jevn inntekt før du ble tjueni.

HØYTLØNNEDE ER UTSATTMed dagens regler er det ikke nødvendigvis bare positivt å tjene godt. Alt man tjener som overstiger 7,1 G (p.t kroner 537 051,-/år) får man ikke igjen for i pensjonsutbetalingene. En som har hatt høy inntekt i arbeidslivet vil kunne få drastisk mindre å rutte med når livet som pensjonist starter.– Å leve på en fjerdedel av det man har vært vant med gjennom lang tid vil være en stor overgang, mener Danielsen. Henriette Knudsen kjenner igjen tanken og problemstillingen: – Som pensjonist ønsker jeg frihet til å leve et liv der jeg kan glede meg over tilværelsen. Jeg ser at også denne delen av livet har økonomiske forpliktelser, og dem må jeg være klar til å ta hånd om. Utover det, har jeg lyst til å kunne reise og oppleve, ha mulighetene åpne. For å få til det når den tid kommer, er jeg nødt til å spare nå, sier hun.

Henriette Knudsen får råd ut fra sin egen situasjon og egne behov. Hun har gått for en fondsspareløsning som gir henne full frihet i forhold til når og hvordan hun skal bruke pengene.

5PENSJON4

FRA 1.1.2010: NYE OPPTJENINGSREGLER FOR PENSJON – GRADERT ELLER FULL PENSJON:Det skal lønne seg å være lenge i arbeidslivet. Det blir mulig å ta ut full eller gradert pensjon, og man kan fritt kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen reduseres. Fra 1. januar i år forsvant all avkortning av alderspensjonen fra folketrygden mot arbeidsinntekt.

De nye fleksible uttaksreglene innføres fra og med 1943-årskullet for personer som tar ut pensjon i 2011 eller senere. 1949-kullet vil være det første som kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra de fyller 62 år. Forutsetningen for å ta ut pensjon før 67 år er at årlig pensjon minst tilsvarer full minstepensjon fra fylte 67 år.

ALLEÅRSREGELEN GJELDER:Er du født i 1954 eller senere gjelder nye regler for opp-

Dette krever statenNytt regelverk for alderspensjon krever din innsats

Ord og uttrykk

OTP: Forkortelsen står for “obligatorisk tjenestepensjon” og er en ordning som sikrer de fleste arbeidstakere en tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.

AFP: Avtalefestet pensjon. Etter dagens ordning kan denne ytes til personer mellom 62 og 67 år som har sluttet helt eller delvis i sitt virke på arbeidsplasser som er omfattet av AFP-avtale. AFP er et resultat av forhand-linger mellom arbeidsgiver- og arbeidstaker-organisa-sjonene og er hovedsakelig regulert i tariffavtaler.

Pensjonsbeholdning: Opptjeningsreglene rundt alderspensjon fra Folke-trygden er endret. Så lenge man er i arbeid øker pensjonsbeholdningen. Det lønner seg med andre ord å være i jobb så lenge som mulig.

Individuell sparing: Et eksempel er IPS. IPS står for individuell pensjons-sparing med skattefradrag. Skatteloven sier at man gjennom IPS-ordningen kan spare inntil 15 000 kroner årlig til egen pensjon og få 28% av spare-beløpet i skattefradrag. Her kan du velge den spare-formen som passer økonomien din best.

G: Folketrygdens grunnbeløp, populært kalt G. Grunn-beløpet er en utregningsfaktor som øker fra år til år. Begrepet brukes i lover, forskrifter og vedtak i stedet for tallfestede summer. Slik kan beløpet i en G endre seg uten at skrivene behøver å forandres på. Grunn-beløpet fastsettes av Stortinget på bakgrunn av årlige drøftinger mellom Arbeids- og inkluderingsdeparte-mentet og flere organisasjoner.

Ditt svar avgjørInntekt over 7,1 G?Lang utdannelsestid?Jobber deltid?Ujevn inntekt?Hatt et friår– eller planlegger å ta et?

Svarer du ja på et eller flere av disse spørsmålene, er pensjonssparing aktuelt for deg.

FANT LØSNINGENKnudsen bestemte seg for fondssparing. En miks av trygghet og risiko i sparingen var det som passet henne best.– Henriettes ønsker er det som teller. Det finnes et ut-tall måter å legge seg opp penger på, der man kan finne fram til det som er best for hver enkelt. Noen trives med høy risiko, og tåler å se at aksjekurser går både opp og ned, mens andre synes det er en ubehagelig tanke at det knyttes risiko til opptjeningen. Uansett hva man liker, vil det finnes noe som passer, forklarer Eirik Danielsen.

tjening av pensjon. Hele livsinntekten, opp til 7,1 G per år, vil telle like mye i opptjeningen. Det blir slutt på dagens besteårsregel, hvor pensjonsopptjeningen baseres på de beste tjue inntektsårene. Det vil ikke være en maksimal øvre tidsgrense for opptjening av pensjon.Tidligere kunne man tjene opp pensjon i maksimalt 40 år. Personer født i tidsrommet 1954 til og med 1962 fases gradvis inn i den nye ordningen. Er man født etter dette følges de nye reglene for opptjening.

FRA 1.1.2011:FLEKSIBELT UTTAK AV PENSJON INNFØRES:Fra fylte 62 år kan man ta ut pensjon, men ved uttak justeres pensjonsbeløpet i forhold til forventet levealder. Velger man å stå i arbeid etter fylte 62 år, vil det bidra til økt pensjonsopptjening. Dess lenger man venter med å ta ut pensjon, dess høyere blir den årlige pensjonen fra folketrygden.

Rådgivere i SpareBank1 SR-Bank vil kunne fortelle mer om hvordan din pensjonisttilværelse kan bli. Utregninger viser hvor mye du bør spare for å opprettholde livsstilen du ønsker å ha etter endt yrkeskarriere.

Dette får duAlderspensjonen du vil sitte igjen med, avhenger av flere faktorer. Den månedlige summen settes sammen fra flere hold. Regnestykket blir slik:

Alderspensjonen fra folketrygden+ (OTP) obligatorisk tjenestepensjon fra arbeidsgiver+ (IPS) individuell pensjonssparing+ tilleggsparing= månedlig sum

På www.pensjon-sparebank1.no finner du vår nye pensjonskalkulator. Finn ut hvor mye du bør spare allerede nå.

Generelt kan man si at fondssparing over en lenger periode gir sikker avkastning. Tross store fall i marke-det innimellom, vil fondssparing over mange år gi gode resultater. – Jeg valgte en fondsspareløsning som ikke bærer noen merkelapp av noe slag. Jeg kunne valgt en IPS-løsning, men da ville pengene vært låst inntil jeg er 67. Nå står jeg friere og velger selv når utbetalingene skal begynne. Jeg vet ikke hvilken form jeg er i om tjuefem til tredve år – kanskje vil jeg fortsette å jobbe, kanskje vil jeg trappe ned. Med denne spareløsningen står jeg fritt, smiler Knudsen.

6 7PENSJON PENSJON

Etter 8 år i Telenor, bestemte bergenseren Ronny Kalgraff seg for å forlate selskapet til fordel for Spare-Bank 1 SR-Bank. Dermed ble han med i etableringen av kundesenter direkte. Denne avdelingen skulle få ansvar for den økende mengden skriftlige henvendelser til banken. Etter det har det gått slag i slag. Nå søker kundene lån på nettet, og kommuniserer med banken via nettbanken eller e-post. Det stiller høye krav til de som sitter på mottakssiden. – Utviklingen i skriftlige henvendelser har vært eksplosiv. Vår viktigste oppgave er å sørge for god kvalitet på svarene, og rask responstid. Kundene skal oppleve at de blir tilbudt de beste løsningene, selv over nettet.

For å møte dette behovet har vi utviklet elektroniske lånesøknader som behandles raskere.

– Kundene forventer svar kjappere nå enn før. For å møte dette behovet har vi utviklet søknader om lån på nett som behandles raskere. Her opplever vi en økende trend, samt at det er en effektiv kanal for kunder som vil refinansiere lånet sitt, forklarer Kalgraff. Henvendelsene er mange og varierte, og rådgiverne har bred bakgrunn. – Kundene forespør priser på forsikring, ber om teknisk bistand til mobilapplikasjoner eller spør om generelle ting vedrørende sine kundeforhold. Folk synes det er praktisk å kunne kommunisere med oss via nettbanken

om det de lurer på, i stedet for å oppsøke et kontor. Vi kan svare på det aller meste, sier Kalgraff, som er vant til høyt tempo.

Hjemme på Gausel har han kone og 3 små jenter som sørger for at faren har nok å henge fingrene i. Skal han først slappe av ser han gjerne film, eller leser en god bok. Men det er lite som tyder på at banksjefen skal roe ned med det første. – Jeg trives med å jobbe i et stort miljø. Liker at ting skjer rundt meg, i tillegg til at jeg er resultatorientert, smiler Kalgraff.

Han liker å utfordre seg selv vel så mye som sine kollegaer. Hvert år melder han seg derfor på fem fysiske konkurranser. – I år har jeg syklet Nordsjørittet og løpt motbakkeløpet Dalsnuten 323, samt Stoltzekleiven opp. Treningen fore-går hovedsakelig i 6-tiden om morgenen, sier Kalgraff.

Han ser helt klart opplagt ut der han sitter. Fremdeles solbrun etter ferie på Bornholm, og med et stort verdenskart bak seg. – Kona tillot aldri et så stort kart i stuen, men jeg har alltid ønsket meg et. Så nå har jeg det hengende her på kontoret, ler Kalgraff. Nå bruker han kartet til å drømme seg vekk innimellom ledermøter og med-arbeidersamtaler. – Høsten blir travel. Alle rådgiverne som jobber med forsikring skal gjennom autorisasjonsordning innenfor fagfeltet sitt, så tiden frem mot jul blir knapp. I tillegg ser vi på organiseringen vår slik at vi kan håndtere og løse enda flere henvendelser ved første gangs kontakt med kundene våre. Rådgiverne på kundesenteret har en enorm kunnskap, og jeg er svært fornøyd med den jobben de gjør, sier Kalgraff, som har målet klart: – Vi skal være det ledende kundesenteret i Norden innen 2012.

AV: TRINE LUNDE MAALANDFOTO: JAN INGE HAGA

Ronny Kalgraff

98

I form for kundene Ronny Kalgraff (35) trives best når han får trent før arbeidsdagen starter. Som leder på kundesenteret kommer ekstra energi godt med. Avdelingen som svarer på skriftlige henvendelser mottar 130 000 elektroniske henvendelser i året, og banksjefen er opp-tatt av at kundene er fornøyd med svarene de får!

Aktuell: Banksjef, kundesenter direkte Sivilstatus: Gift, tre jenterCV: 8 år som customer relations manager i Telenor

02002Det er ikke alle spørsmål du må oppsøke et kontor for å få svar på. Kundesenteret til SpareBank 1 SR-Bank har i dag rundt 100 ansatte. Finansrådgiverne er fordelt på kundesenter bedrift, privat, skriftlige henvendelser og flyplassen. Rådgiverne her kan hjelpe deg med de aller fleste tjenester innenfor lån, sparing, forsikring og betaling.

Navn: Arne Kjærstad Alder: 44 Tittel: Senior finansrådgiver, kundesenter bedrift (02008) Fartstid: Ansatt i konsernet i 24 år Arbeidsoppgaver: Jobber på kundesenter bedrift sammen med 17 andre rådgivere. Svarer på henvendelser om blant annet nettbank bedrift, medlemsnett og kundeforhold. Liker med jobben: Gleden av å snakke med kunder og varierte arbeidsoppgaver.

Navn: Birgitte Nordnes Alder: 32 Tittel: Finansrådgiver, kundesenter direkte Fartstid: Ansatt i konsernet i 8 årArbeidsoppgaver: Svarer på skriftlige henvendelser fra kundene. Primært er dette spørsmål som går på forsikring, skade og liv. Birgitte utarbeider også tilbud på liv- og skadeforsikring, samt salg av forsikring. Liker med jobben: At hun får bruke god tid på å utarbeide et informativt, skriftlig svar til kunden. Muligheten til å jobbe skift, noe som passer bra med to små barn på hjemmebane.

Navn: Anne Elise OlsenAlder: 52 Tittel: Fagansvarlig betalingsformidlingFartstid: Ansatt i konsernet i 26 år Arbeidsoppgaver: Ansvarlig for opplæring innen Betalingsformidling (banktjenester som Betalingskort, BankID, Nettbank/Telefonbank/SMS-Bank). Jobber med å gjøre de ansatte gode, og sørge for at de er oppdaterte innenfor sitt område. Liker med jobben: Lærer noe nytt hver dag. Må holde seg oppdatert på alt fra sosiale medier til nye typer bankkort.

Navn: Berit Mihle LaugalandAlder: 59 år Tittel: Senior finansrådgiver, kundesenter direkteFartstid: Ansatt i konsernet i 26 årArbeidsoppgaver: Berit behandler elektroniske lånesøknader. Forskjellen på å være rådgiver på kundesenteret, kontra på et kontor, er at kundedialogen foregår på nett og telefon. Liker med jobben: At arbeids-oppgavene er de samme som på et fysisk kontor, men at kommu-nikasjonen nå foregår elektronisk. Muligheten til å yte god kvalitet og service til kunder som ønsker en skriftlig kommunikasjonsplattform.

Navn: Vibeke SpødervoldAlder: 23 Tittel: Kunderådgiver, kundesenter privat Fartstid: Ansatt i konsernet i 2 årArbeidsoppgaver: Jobber som bredderådgiver på kundesenteret. Hjelper kundene med alt fra forsikringer, til spørsmål rundt nettbank. Liker med jobben: At den er utfordrende og lærerik. Muligheten til å ha daglig kontakt med hyggelige kunder.

Navn: Tor Ege Alder: 47 Tittel: Teamleder/Ressurs-planlegger, kundesenter Fartstid: Ansatt i konsernet i 26 årArbeidsoppgaver: Er teamleder for 8 personer. Har ansvar for utarbeidelse av turnusplaner, i tillegg til trafikkovervåkning. Liker med jobben: Varierte arbeidsoppgaver. Å jobbe med mennesker og utvikle dem til å gjøre en enda bedre jobb. Bidra til å skape et godt arbeidsmiljø der humor og trivsel er viktig.

Lurer du på hvem som besvarer dine spørsmål? Her er seks ansatte på kundesenteret. For sikker skriftlig kommunikasjon med kundesenteret kan du også bruke postkasse-funksjonen i nettbanken.

KUNDESENTERET HAR FØLGENDE ÅPNINGSTIDER:Hverdager fra 07.00 til 21.00Lørdager fra 09.00 til 16.00KONTAKT: Telefon: 02002 (privat) og 02008 (bedrift)

Fra utlandet: +47 915 02002E-post privat: kundesenter@sr-bank.no

E-post bedrift: bedrift@sr-bank.no

10 11KUNDESENTER KUNDESENTER10 11

De møter deg på flyplassenKlokken 06.00 er de på plass i skranken. Med nytrukket kaffe og fersk valuta. På SpareBank 1 SR-Bank sitt kontor på flyplassen, får du fikset det nødvendige før du skal ut og reise.

AV TRINE LUNDE MAALAND FOTO: JAN INGE HAGA

Økonomiske reisetipsHusk reiseforsikring. Det kan bli en dyr affære å legge ut på reise uten forsikring.

Betal med lokal valuta når du er i utlandet. Da unngår du å bli belastet med høy vekslingskurs.

Trenger du større beløp med valuta, er det sikrest å ringe og bestille.

Husk to betalingskort, eks. VISA og kredittkort. Da har du en reserve om du skulle miste det ene kortet.

Behov for å sperre kortet? Ring kundesenteret på tlf. + 47 915 02002 fra utlandet.

Kontakt ossTlf: 02002Faks: 51 50 90 00Man-fre: 06.30 - 20.00Lørdag: 09.00 - 16.00Søndag: 11.00 - 18.00E-post: flyplassen@sr-bank.no

Det er tidlig tirsdag morgen. Svingdøren på Stavanger lufthavn Sola, snurrer flittig, og travle flyvertinner dufter søt parfyme. Det går rykter om at Kong Harald er på vei ned trappene, og stemningen er spent. Like ved sikkerhetskontrollen har det dannet seg kø til bankkontoret. – Her er det fullt kjør hele dagen, smiler banksjef Hanne Lise Lindløv.

Selv om flere og flere bruker bank- og kredittkort når de betaler i utlandet, er uttak av valuta fremdeles populært. – Vi er stolte over å ha 26 forskjellige valutasorter tilgjengelig for kunder. Jeg vil anslå at ca 80 % av kundene våre veksler valuta. Det er noe trygt med å ha fysiske penger i lommen, forklarer Lindløv.

På flyplassen finner du fem minibanker, tre av dem med valuta, i tillegg til at du selvsagt kan få hjelp i kassen. Rådgiverne her kan hjelpe deg med det meste, enten det er uttak, veksling, signering av papirer eller andre banktjenester. – Det fine med kontoret på flyplassen er at det sjelden er stengt. Hos oss får du hjelp stort sett hver dag, også også utenfor de andre bankkontorenes åpningstider, forklarer Lindløv.

Det er ingen tilfeldighet at det ble etablert et kontor akkurat her. – Vi betjener ikke bare kunder som reiser fra Sola, men også de som ankommer Stavanger. I tillegg har vi kunder som setter pris på at vi holder åpent lørdager og søndager. Vi er et servicekontor med et mål om å gi alle kunder en god opplevelse, forklarer Lindløv. Margrethe Nordvik jobber som finansrådgiver ved kontoret på flyplassen. Hun trives med en annerledes bankhverdag. – Det er en veldig spesiell stemning her ute. Folk gleder seg til å reise på ferie, og vår oppave er å hjelpe dem på veien.

– Vi gir råd om landet de skal reise til, hvor mye kontanter de bør ha med seg, i tillegg til at vi sier litt om prisnivået, forklarer Nordvik.

Hun tror kundene setter pris på en bank som er tilgjengelig på stedet, hele dagen. – Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Kundene er hyggelige, og takknemlige for at vi er behjelpelige før reisen. Vi serverer kaffe, og ønsker dem god tur!

Banksjef Lindløv innrømmer at det har blitt en del flere utenlandsreiser etter at hun begynte å jobbe på flyplassen. – Klart vi reiser mer! En kan ikke unngå å drømme seg bort når en ser reiseglade mennesker med koffert hver dag. Det er alltid kjekt å ha en tur å se frem til, smiler hun.

12 13FLYPLASSEN

Så mye koster barnaGleden over et barn som kommer til verden er ubetalelig. Et nytt familiemedlem medfører også ekstra kostnader. Tett på ser på regnestykket.

AV KRISTIN DUGSTAD VESTRHEIM FOTO: MINNA ANNELI SOUJOKI

Statens Institutt for Forbrukerforskning har kommet fram til at grunnpakken man behøver i løpet av barnets første leveår ligger på rundt 25 000 kroner. Dette er basert på kjøp av utstyr for litt over 18 000 kroner og månedlige utgifter på ca 500 kroner fram til ettårs-dagen. En svensk utregning fra Swedbank i 2009 refererer til helt andre tall. Her beregnes utgiftene i barnets første leveår til like under 80 000 kroner. Deretter synker utgiftene til omtrent 50 000 kroner, før de stiger igjen i tenårene. Utregningene som viser så forskjellige tall, demonstrerer at det å leve i en familie med barn er et regnestykke med store variabler.

1414 15

I tillegg til tingene over, kan man veldig enkelt an-skaffe seg et vell av saker som kanskje trengs, kanskje er unødvendige, i enkelte tilfeller er kjekt å ha, for andre blir skapfyll etter første gangs bruk. Mulighetene for å fylle et hjem med utstyr til babyen er godt tilrette-lagt fra produsentenes side. Billig blir det heller ikke. Skal man ha full pakke, høy kvalitet, dyre merker til full pris, må man bla opp. Så er det som med så mye annet– middelveien er muligens den beste. Noe ønsker man å plukke fra øverste hylle, andre saker kan man ordne billigere. Regnestykket som viser en kombina-sjon av kreative løsninger og litt bortskjemming er kanskje det det ville være enklest å dra kjensel på.

Luksus-

varianten:

KLÆRDet er klart minien trenger klær. Behovet er likevel ikke så stort som man skulle tro. Det gjelder å holde den lille varm og omsluttet. Om klærne er arvet, kjøpt brukt eller er splitter nye er likegyldig. I alle fall for den som går med dem. Listen over det aller nødvendigste er overraskende kort. Den inkluderer kun noen bodier eller babyskjorter, lue, noen få sparkebukser eller babydresser i tillegg til vinter-dress. Dette kan man få tak i både nytt, brukt eller overta etter andre. Et overslag som tar utgangspunkt i en startpakke med rimelige varer, viser at man kommer langt med en sum på: 2 000 kroner

SENGSeng til barnet er nødvendig når barnet ikke lenger kan sove i bagen eller vuggen. En sprinkelseng finner man brukt på finn.no. Store møbelforretninger, gjerne av svensk herkomst, selger også rimelige alternativ. Anslagsvis pris for brukt seng er: 500 kroner

Ja, man kan like gjerne innrømme det. Det er lett å gå bananas i utstyrsjungelen når barn er rundt hjørnet. Det nøkterne regnestykket kan uten problemer byttes ut med en handleliste av typen lang. For hver variant som kan ordnes forholdsvis rimelig, finnes veier å gå som gjør innkjøpene tilvarende dyre.

BILSETEDette innkjøpet er gjerne det som blir de to listenes fellespunkt. Sikkerhet er viktig, uansett. En snittpris på et bilsete for de yngste er 3 000 kroner

SENGI stedet for å velge brukt, kjøp nytt. I tillegg nøyer man seg ikke med ett innkjøp: Sørg for å anskaffe både kurv, krybbe, vugge og seng, i tråd med barnets stadige vekst og utvikling. Nypris på alt sammen kommer raskt opp i 10 000 kroner

STELLEMØBLEMENT/-BORD. I det store utvalget finner man stellebord til ca 5 000 kroner

KLÆRKle barnet opp i merkeklær av dyreste sort fra dag en. Utvalget i babytøy utformet av verdens ledende design-hus er formidabelt. Start-pakken med trøyer, bodier, lue, sparkebukser og vinter-dress vil da få en pris pålydende 15 000 kroner

En drøy million kroner, fra første dag til endt videre-gående skolegang, er hva det koster å ha barn. Dette er et nøkternt regnestykke satt opp av Statens Institutt for Forbruksforskning (Sifo). Undersøkelsen baserer seg på daglige utgifter. Dette inkluderer blant annet ikke dyre ferier, kostbare fritidssysler og store kjøp.

KILDER: Statens Institutt for Forbruksforskning, Din Side Økonomi.no, Dagens Næringsliv, SSB, Statens Lånekasse for Utdanning, Økonomiguiden.no, lekegrinda.no, kvinneguiden.no, E24, Stavanger Aftenblad, finn.no, rådgiver Trond Støldal, Sparebank1 SR-bank.

Minimumsbehovet for et nyfødt barn er ikke omfattende. Det viktigste er omsorgen fra foreldrene, i tillegg til mat, klær og et sted å hvile og vokse. Når disse behovene er dekket, vil ikke pjokken ha peiling på graden av midler som er brukt for å ordne praktikalitetene.

Standard-

utgaven:

VOGNHer er det mye å velge i. En vogn av god kvalitet vil kunne brukes om igjen. Bruktmarkedet er et godt sted å anskaffe vogn til det halve av nypris. Finn.no har i underkant av tusen annonser for barnevogner til salgs. Et anslag på pris på vogn her er: 2 000 kroner

Utgiftene fortsetter

nettopp disse utgiftspostene som høyner innsatsen på regnestykket. De voksnes tid er det dyreste i opp-fostringen av et barn. Erling Borgeraas i Sifo er imidlertid opptatt av å se på husholdningen som enhet, ikke forsøke å analysere barnets forbruk for seg. Større valg som hvilket hus man skal ha, hvor mange soverom man trenger, hvilken bil som er mest hensiktsmessig – hvordan hverdagen organiseres – er også noe som påvirkes når man får barn, selv om dette ikke direkte knyttes opp til utgifter man har når barnet kommer til verden.

Dermed er det lett å tenke seg at utgiftene i realiteten blir høyere. Måten Staten har satt opp regnestykket på viser at det å ha barn blir billigere med årene.

Siden avtar kostnadene. Her vil andre beregninger vise det motsatte, nemlig at utgiftene øker i takt med barnas vekst. Mange foreldre vil si seg enig. Pengene forsvinner raskt når aktivitetene blir flere, hobbyene dyrere, ønsket om reiser og ferier kommer på banen og begeistringen for klær vekkes. Eldre barn trenger likevel ikke tilsyn i form av dagmamma, barnehage eller SFO, og det er

MeMini

MeMini

BILSETESikkerheten skal man ikke kompromisse med. EU-godkjent bilsete er påbudt. Setet må være klart og riktig montert når barnet skal ta sin første biltur hjem fra sykehuset. Mange vil kvie seg for å kjøpe brukt, siden man da ikke kan garantere om setet har tatt imot støt og fått brister eller skader. I og med at barnet vokser og vil behøve nye seter etter hvert som det blir større, er dette en utgiftspost som kommer flere ganger i løpet av barneårene, opp til fylte tolv. Noen velger å inngå leieavtaler med forsikringsselskap. Da byttes setet ut etter hvert som barnet vokser til. En omtrentlig pris for et nytt sete til de aller yngste (0 til 4 år): 3 000 kroner

VOGNKjøp tre nye vogner i løpet av barnets første leveår, tilpasset barnets alder der og da. Om man googler fenomenet ”celebrity stroller” kan man passe på at vognen blir en del av den til enhver tid rådende hype rundt hvilken vogn som er mest in (og mest kostbar). Nettsteder har spesialisert seg på å finne ut hvilke kjendiser som brukerhvilken vogn til sine barn. Det skulle være en smal sak å oppnå en sum rundt: 20 000 kroner

16 17SÅ MYE KOSTER BARNA

NETT NYTTIG

PÅ NETT FOR DEG

Ine Mæland er webredaktør i SpareBank 1 SR-Bank. Hun har ansvar for innholdet på sr-bank.no. I denne spalten får du vite hva vi jobber med for å gjøre nettsidene våre bedre. Twitter: @inemg

Slik kan du spare til barna: • TryggFremtiderentredeltspareløsningsom består av fondssparing, høyrentekontosparing og barne- og ungdomsforsikring. Hver måned trekkes et fast beløp fra foresattes konto. Beløpet splittes i tre og fordeler seg på de tre betalingene.• Spareløsningenerenkombinasjonavlangsiktig sparing, oppbygging av en buffer som kan brukes om det trengs, samt en barne- og ungdomsforsikring som garanterer en inntekt for barnet fra fylte atten år om det skulle bli utsatt for en ulykke eller rammes av sykdom.• AlleprodukteneipakkenTryggFramtidkan man også bestille enkeltvis og hver for seg, om man ønsker det. • Passerforallesomharetfemårsperspektiv, eller mer, for sparingen. Man trenger med andre ord ikke starte fra barnets fødselsår for at det skal monne.• TryggFramtidinnebærerenøkonomisk forsikring for barnet om en alvorlig sykdom eller ulykke skulle inntreffe.• Formerinformasjon,ringkundesenteretpå tlf 02002 eller les mer på www.sr-bank.no

• Overformynderietskalsikreatpengegaversom overstiger 75 000 kroner kommer barna til gode. Garantien som fastslås i Vergemålslovens § 89 er imidlertid noe som også kan oppleves som invaderende. Man mister råderett over midlene om summen overstiger 75 000 kroner. Sparer man i barnas navn og ønsker å unngå inngripen fra Overformynderiet, kan man uttrykke dette i et gavebrev eller testamente som følger som et vilkår for sparingen. • Sparermantilbarnaisittegetnavnvilikke Overformynderiet kunne gripe inn.• Framtilbarnaharfullførtvideregående utdanning har foreldre forsørgerplikt. Dette innebærer at om barn er i videregående opplæring, vil lån og stipend bli behovsprøvd. Dette skjer ved at foreldrenes inntekt og formue sjekkes. Dette

gjelder så lenge barnet er i videregående skole, også etter fylte atten år, i og med at barneloven sikrer foreldres støtte så lenge barn er i videregående utdanning. • Skalmansparetilbarna,kandetværelurtåsette betingelser for bruk av midlene og sette dette som vilkår. Uten at dette blir uttrykket og nedfelt, kan man i ytterste konsekvens ende opp med at den gode intensjonen om sparing til barna ikke får gjort den nytten som var meningen. Idet barna er myndige og har en velfylt sparekonto i sitt navn, har de også rett og mulighet til å benytte seg av pengene på den måten de selv har lyst til. Betingelser og klausuler man ønsker å knytte opp mot midlene, må nedfelles innen myndighetsalder er nådd.

DINE REGNINGER ER TALTE

”Å, nå telte han deg også! rautet kalven. Og da bjellekua skjønte det, ble den fryktelig sint.” Alf Prøysen, Geitekillingen som kunne telle til ti.

Er det farlig å bli talt? Det mente kalven i eventyret. Den trodde først det gjorde vondt, og kanskje hadde den ikke lov av mora si en gang. Men geitekillingen ga seg ikke, og telte både ku, hest, katt og hund.

Her i banken teller vi hver innlogging i nett-banken. Vi teller hvor mange bestillings-skjemaer kundene våre fyller ut. Det er ikke farlig. Det gjør ikke vondt. Og vi har lov av mora di.

Vi kan ikke se hva du som enkeltperson har gjort i nettbanken. Tallene er store og det er umulig å følge én persons bevegelser. Derfor trenger du, som kalven, ikke være redd for 1-2-3-4-5.

Vi teller for å lære hvordan du og de andre 100 000 aktive nettbankbrukerne gjør nytte av sidene våre. Når på døgnet betaler du regningene dine? Hvor mange sjekker kontoutskriftene sine? Er det sant at nesten ingen av dere logger inn i nettbanken på mandager?

Poenget med tellingen er å levere en bedre tjeneste for deg på nett. Vi vet for eksempel at mange sjekker kon-toen søndag morgen. Derfor legger vi helst ikke plan-lagt nedetid og vedlikehold til dette tidspunktet. Når vi ser hvilke sider som er mest besøkt hos oss, vet vi hvilke produkter du er mest opptatt av. Når vi ser at et skjema er åpnet av mange men bare sendt inn av noen få, prøver vi å gjøre det enklere å fylle ut skjemaet.

Geitekillingen i eventyret reddet livet til de andre dyrene da de fryktet at båten de sto i skulle synke. Han talte til ti og fant ut at båten holdt.

Vi redder ikke livet ditt når vi teller deg. Kanskje oppdager vi at vi bør flytte en knapp eller et menyvalg basert på dine vaner, og du legger sannsynligvis ikke merke til det. Undersøkelser viser at slike små endringer ikke gjør deg mer fornøyd med banken på kort sikt. Men over tid får vi mer tilfredse nettbank-brukere. Og vi vil gjerne at det skal bli litt kjekkere å betale regningene.

PS: Hver dag har vi mellom 10-20 000 innlogginger i nettbanken. En typisk dag begynner i 8-9-tiden. Da øker antall innlogginger fram til toppen rundt lunsjtider. Så går trafikken ned fram til 16-tiden før den igjen øker. Aller flest innlogginger har vi ved 22-tiden om kvelden.

Fortell oss gjerne hva du syns vi bør telle på sr-bank.no. Har du tips til forbedringer? Kontakt oss på facebook.com/srbank eller twitter.com/srbank.

Ferieminnet på VISA-kortet?

Fikk du noen blinkskudd av barna i sommer? Lyst til å ta vare på minnene? Bestill bankkort med ditt eget motiv. Logg inn i nettbanken og klikk på ”Ditt motiv på VISA-kortet” til venstre på den første siden du kommer til.

Bruk mobilen som strekkodeleser

Har du sett denne koden før? Den gjør det enkelt for deg å finne en nettadresse ved hjelp av kameraet på mobilen. Den såkalte QR-koden er en ny type strekkode. De fleste nyere mobiler med kamera kan lese koden. Når du tar bilde av koden vil mobilen auto-matisk åpne nettsiden som ligger skjult bak tegnene. Vil du teste? Slik går du fram:

1. Skaff deg en QR-leser til din mobil. Besøk for eksempel www.i-nigma.mobi i nettleseren på mobilen. Eventuelt kan du søke etter ”QR Reader” i programvarebutikken på telefonen din (Android Market, iTunes App Store, Ovi Market eller lignende).

2. Åpne QR-leseren på mobilen og skann en av kodene ovenfor. Koden til venstre går til nettbanken på mobil, som virker på de fleste nyere telefoner. Koden til høyre gjelder deg som har iPhone, og går rett til mobilbank-applikasjonen vår i App Store.

3. Syns du dette er et greit tilbud? Ønsker du QR-koder på plakatene våre og på sr-bank.no for å lettere finne fram til oss? Fortell oss hva du syns på facebook.com/ srbank eller twitter.com/srbank.

PS: Husk at nettsurfing på mobilen kan koste penger hvis du ikke er tilkoblet trådløst nett.

Det finnes enkelte regler du må følge når du skal spare til barn

18 SÅ MYE KOSTER BARNA 19

– Mye har endret seg siden 2004. Vi var en familie på tre, og ble tildelt husbanklån gjennom kommunen. Året etter flyttet vi inn i rekkehus, forteller Marica Andersen (28).

Rekkehuset skulle snart få nye beboere. Like etter innflytting kom Vilja (5) til verden, mens Aksel (7 mnd) flyttet inn i år. Behovet for lekerom og flere soverom vokste frem, og målet var klart: En enebolig med god plass til alle. – Beliggenhet var veldig viktig for oss. Og garasje, smiler far i huset, Erik Øhman (31).

Det viste seg at boligdrømmen på Tjelta ikke var gratis. Spørsmålet om hvor mye de kunne låne måtte rettes til banken. – Jeg har vært kunde i SpareBank 1 SR-Bank hele livet, men var spent på hvor mye finansiering vi ville få. Vi hadde dårlig tid, og var avhengige av rask behand-lingstid for å kunne by på boligen, sier Øhman.

En rådgivningssamtale senere var lånerammen på plass. – Paret fikk smartlån hos oss, noe som betyr at de til enhver tid har bankens laveste rente på lånet. Begge har spart i BSU i flere år, i tillegg til at de har samlet forsikringene hos oss, forklarer rådgiver Arne Tjelta ved kontoret på Sola.

Et døgn senere kunne familien notere ny adresse.

– Banken var villig til å låne oss det beløpet vi hadde behov for. Vi er svært fornøyd med at prosessen gikk kjapt nok til at vi rakk å sikre oss boligen, forklarer Andersen.

Paret er overbevist om at langsiktig sparing har bidratt til at de fikk låne ønsket beløp. – Vi har vært nøye med å betale renter og avdrag på rekkehuset, i tillegg til at vi sparer utenom. Jeg tror det ga oss et fortrinn i denne saken, sier Øhman. For å unngå å sitte på to boliger i overgangsperioden leier familien ut rekkehuset på Sola. – Etter hvert vil vi selge rekkehuset for å frigjøre mer egenkapital. Det kan komme godt med, sier Øhman, som gleder seg til å starte oppussing i nytt hus.

Marica Andersen og Erik Øhman var som unge flest. Utålmodige og lystne på enda større bolig. Da datteren Karoline (9) pekte ut drømmehuset, var det kun pengene som manglet. AV TRINE LUNDE MAALAND FOTO: MINNA ANNELI SOUJOKI

Den store lånejakten

Dette er smartlån Alle kunder med fast lønnskonto (eller fast trygd/pensjon inn på konto), nettbank, bankkort og tre av våre bank- eller forsikringsprodukter kan få smartlån. Med smartlån får du til enhver tid bankens beste rentebetingelser.

Smart-boliglån innenfor 75 % av boligens verdiSmart-flexilån innenfor 75 % av boligens verdiSmart-førstehjemslån inntil 90% av boligens verdi

Har du fått avslag

på lånesøknaden?

Dette kan være grunnen

• Forhøybelåningsprose

ntiforhold

til kjøpesum/liten egenkapital

• Storgjeld.Andrelån/k

reditterdu

eventuelt har

• Betjeningsevne.Mangle

ndeøkonomisk

overskudd etter å ha betalt faste utgifter

• Uryddigøkonomi.Pass

påatdubetaler

regningene ved forfall

• Manglendespareevne

20 2120 21

2010 har så langt vært preget av sunn optimisme og et boligmarked med høy etterspørsel. Trenden holder seg ut året, tror Sirevåg. – Pågangen etter brukte boliger har vært meget god så langt i år. Det siste året viser en vekst på 9 prosent, fra august i fjor til august i år. Det er rett og slett for få boliger for salg. De som finnes, selges hurtig. Gjennom-snittstiden det tok å selge en bolig i Stavanger i juni var 17 dager. Dette er ni dager raskere enn på samme tid i fjor forklarer Sirevåg.

”Den gode veksten i eiendomsmarkedet kan tillegges tilvekst i befolkningen, lav rente og optimisme i arbeidsmarkedet.”

Stavangerregionen sammenligner seg gjerne med andre byområder på Vestlandet. En sveip over nedre del av norgeskartet viser at boligmarkedet i Bergen er på vei oppover, mens Kristiansand ligger stabilt.

VANSKELIG FOR DE UNGESirevåg er opptatt av hvordan høy etterspørsel presser prisene oppover og gjør det vanskelig for gruppen av unge å entre markedet. – Nettopp dette segmentet i befolkningen er det viktig å legge til rette for. Både med tanke på tilbud av nye boliger og på prisnivået. Vi må vise at vi kan ta vare på denne gruppen, sier Sirevåg, som gladelig innrømmer at løsningene ikke er like enkle å skissere som problem-stillingen: – Et generelt råd er at det ikke er noe lurt å vente på bedre tider om man er førstegangskjøper. Venter man på det rette øyeblikket, kan man risikere å vente resten av livet. Dette gjelder også nå, sier Sirevåg.

Full fart i boligmarkedetSkal jeg kjøpe nå eller vente? Skal jeg selge før jeg kjøper? Administrerende direktør i EiendomsMegler 1, Knut Sirevåg, kommenterer eiendomsmarkedet.

AV KRISTIN DUGSTAD VESTRHEIM ARKIVFOTO

Årsaker til vekst

– Høy oljepris, lav rente og en motkonjunktur-politikk iverksatt av myndighetene er deler av forklaringen på den jevne veksten.

– Psykologiske faktorer. Positive inntrykk avler positive oppfatninger. Folk som tror på egen økonomi og som tror på regionen de bor i, vil bidra til positiv vekst.

– Haugesund har fått kjenne på nedgangstider i industrien, og dermed hatt lengre omsetningsperioder for boliger til salgs, sier Sirevåg, og legger til: – Den gode veksten i eiendomsmarkedet kan tillegges tilvekst i befolkningen, lav rente og optimisme i arbeidsmarkedet.

BRUKTBOLIGMARKEDET SELGER MEST– Nybygg selges også, men ikke i samme grad som bruktboligmarkedet. Her er ikke det samme, store påtrykket. Etterspørselen etter familieboliger er stort, forklarer Sirevåg.

”Nå er det i økende grad familieleiligheter som gjelder.”

Han forteller videre at markedet og etterspørselen har endret seg i løpet av de siste årene. – For tre år siden var det god omsetning av sentrums-nære leiligheter bygget i høyden. Nå er det i økende grad familieleiligheter som gjelder.

Han er ydmyk når han blir bedt om å spå fremtiden: – Det er ikke et poeng for oss eiendomsmeglere å spå rask vekst. Etterspørsel er positivt, men en altfor hurtig og kraftig vekst gir et uforutsigbart marked. Med det kommer også en usikkerhet. Folk blir urolige med tanke på hva fremtiden kan bringe med seg. Det som derimot gir et positivt syn på økonomien er jevn og stabil vekst, der hus selges raskt, slik tilfellet er i dag. Denne trenden ser ut til å holde stand, sier Sirevåg.

22 EIENDOMSBRANSJEN 23EIENDOMSBRANSJEN 23

I FARTA

Vi tar en spørrerunde blant kundene i Spare- Bank 1 SR-Bank sine lokaler på Domkirkeplassen.

Har de hørt om bankens gode tilbud?

ALLTIDAlltid gjør det enklere, rimeligere og mer oversiktlig for deg som bankkunde. Med Alltid har du de bank-tjenestene du trenger i hverdagen, og full oversikt over hva de koster deg.

ALLTID ER VÅR GEBYRFRIE KONTO. HER FÅR DU FØLGENDE HELT UTEN ÅRSPRIS ELLER MÅNEDSPRIS:• SpareBank1VISA uten legitimasjon • Gebyrfribrukavkortetnårdubetalerforvarer og tjenester i hele verden • GebyrfriuttakavkontanterialleSpareBank1 minibanker i hele Norge • Gebyrfriuttakavkontanterialleminibanker i utlandet • GebyrfriregningsbetalingiTelefonBank,NettBank og MobilBank • Gebyrfrivekslingavvalutaivåreminibanker • ValgfrittmotivpådittVISA kort • Valgfrikontokredittinntil50000kroner* • Kontoutskriftogbilaglevertinettbank *forutsettergodkjentkredittvurdering.

Alle våre kunder får også tilbud omkredittkortetSpareBank1Gold**Forutsettergodkjentkredittvurdering

Les mer og bestill på www.sr-bank.no/alltid

KEVIN VIGNES:Kevin Vignes har ennå ikke hørt om den gebyrfrie kontoen Alltid:– Jeg har vært kunde i banken i ett og et halvt år og pleier vanligvis å bruke nettbank, sier han. I dag er han i banken fordi ha trenger et nytt kort.

– Men frister det ikke med null i gebyr og ingen årsavgift?– Så langt har gebyrer og renter ikke vært det jeg har tenkt mest på, smiler han, det er ikke de helt store summene jeg har på konto.

– Da kan det kanskje passe med et Alltid-kort, der kan du få valgfritt motiv, til og med med egne bilder?– Kanskje det er en god idé, svarer han før kønummeret hans blinker på skjermen.

GRETHE BERGVi treffer på Grethe Berg, som har vært kunde i banken gjennom et langt liv:– Helt fra jeg var 14 år har jeg brukt denne banken, og det samme gjorde min mann.

– Kjenner du til den gebyrfrie kontoen Alltid, med 0,- i gebyr?– Nei, det har jeg ikke hørt om. Men jeg har vært svært fornøyd med det tilbudet vi har hatt som kunder. De gangene vi har hatt noe å klage på, har vi møtt forståelse og fått endret det med en gang, smiler hun.– Så jeg er veldig fornøyd med situasjonen slik den er.

INE MÅRFELT:Ine Mårfeldt har det travelt, men tar seg tid til en prat likevel. Hun ler høyt når vi spør hvor lenge hun har vært kunde:– Guri Malla! - det er lenge det, det må minst være 20 – 25 år.

Mårfelt er ikke kjent med bankens Alltid- konto med 0,- i gebyr.

– Jeg vet ikke om jeg kan benytte meg av et slikt kort, fordi min engelske samboer og jeg reiser mye til England, hvor vi har en leilighet. Der er jeg avhengig av å ha legitimasjon på VISA-kortet.

–Du kan selvsagt benytte deg av vår gebyrfrie All-tid konto da og. For Visa med legitimasjon betaler du en årspris på 275,-. All bruk av kortet i utlandet er gebyrfritt, både varekjøp og uttak i minibank

– Jeg kan godt tenke meg å prøve dette, det er fint å slippe gebyr på banktjenester, mener Mårfelt.

KAISA DAHLKaisa Dahl fra Hammerfest har bodd i Stavanger i 15 år, og har vært kunde i banken så lenge hun kan huske. I dag er hun i banken med sønnen Marvin Dahl Daae på 7 måneder.

– Selvfølgelig kjenner jeg til Alltid, det er den beste kontoen i verden, helt perfekt! Hun legger til: –Det var pappa som var kunde i SpareBank 1 SR-Bank og anbefalte den videre til meg. Til daglig bruker Kaisa nettbank, men i dag er hun her for å få et nytt kort. – Da vet du vel at du kan bruke dine egne bilder som motiv på kortet. Er det sønnen din som skal få æren av å være motiv? – Selvfølgelig må det bli Marvin!

0,- i gebyr, og alltid enkelt, rimeligere og oversiktlig

Mange av kundene våre har ønsket seg enkle og billige kundeprogrammer, og det har vi gjort noe med:

ALLTID

24 ALLTID24 25ALLTID

SPØR RETTEDAL

Oddvar Rettedal svarer på økonomi- og forbrukerspørsmål fra kunder. Spør oss ved å sende sms med kodeord Oddvar til 02002 eller send e-post til tettpa@sr-bank.no. Takk for alle bidrag!

Hei Oddvar

Er det slutt på lånefinansiering på inntil 100 % av boligens verdi?

Hilsen Kåre

Hei Kåre

Finanstilsynet kom i vår med nye retningslinjer til bankene, der de blant annet presiserte at boliglån normalt ikke skal overstige 90 % av boligens markedsverdi. Det betyr at vi i dag normalt ikke gir lån utover 90 %. Trenger du finansiering av hele kjøpesummen, og i utgangspunktet har økonomi til dette, kan du gjøre to ting: Du kan spørre dine foreldre eller andre om de vil stille tilleggssikkerhet for de siste 10 prosentene, eller du kan søke om startlån til toppfinansiering i den kommunen du bor i. Hvis du helst vil klare deg på egen hånd kan du vente med kjøp og starte sparing. Her anbefaler vi sparing med skattefradrag (SMS).

Med vennlig hilsen Oddvar Rettedal

Hei Oddvar

Renten på lånet mitt er forsatt lav, og jeg vurderer å øke sparingen. Bør jeg øke avdragene på lånet eller spare på andre måter?

Hilsen Stian Hei Stian

Det høres fornuftig ut. Rentenivået i Norge er i dag veldig lavt, og det gir en ypperlig anledning til å øke sin formue enten via nedbetaling av gjeld eller annen sparing. Dersom du i dag har lån som overstiger 80 % av boligens verdi, er mitt råd at du bør prioritere nedbetaling av gjeld. Har du mindre gjeld kan du gjerne spre sparingen på flere produkter. Hvilke spareprodukter du bør velge avhenger av hvor lang tids-horisont du har på sparingen, og hvilken risikoprofil du ønsker. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med en rådgiver i banken som vil kunne gi deg mer konkrete råd.

Med vennlig hilsenOddvar Rettedal

Visste du at du kan skaffe deg et eget kort til innlogging i nettbanken? Da slipper du å lete fram Visa-kortet hver gang du skal logge inn. Greit å ha liggende på kontoret eller ved sofaen. Kortet bestiller du enkelt i nettbanken. Logg inn og klikk på ”Bestillingsskjemaer” til venstre på siden. Kortet koster 100 kr.

”Labour Lust” – høstens hotteste trend

Nyeste trend i høst er å hedre den ærlige industri-arbeideren gjennom gjenbruk av jeans, slitte materialer og gjenbruk i interiøret.

Tiden for prangende produkter er over, fremover skal vi satse på sosialt samvær og håndlagde produkter med karakter. Så derfor kan du bare gå i gang med å sy veske eller pute av dine gamle jeans.

Det er den danske pejgruppen som opphøyer industri-arbeideren til dagens helt, og presenterer trenden ”Labour Lust”. På årets gave- og interiørmesse i Lillestrøm holdt pejgruppens trendanalytiker Jakob Søndergård foredrag hvor han hyllet manuelt arbeid, jeans og rustikke materialer.

Produktene skal ha en historie, og hvis de ser slitte og håndlagde ut er det bra. Nå skal vi ikke stikke oss frem og vise prangende produkter, men tone stilen ned til det rene og ærlige.

Også innen moteverden er også jeans spådd som en av de hotteste trendene.

KILDER: WWW.KLIKK.NO/ WWW.PEJGRUPPEN.DK

Bland sammen sesamolje og sesamfrø. Skjær torskefileten i terninger på ca 3 cm og mariner disse i sesamblandingen. Kok opp vann og tilsett kokosmelk, grønn curry, fiskesaus og presset sitrongress.Kok i 10 minutter og la trekke 5 minutter ekstra og ta ut sitrongresset. Ha sjampinjong og revet ingefær i suppen og kok opp. Smak til med salt og limesaft. Tilsett de marinerede fiskebitene og deretter spinat og vannkastanjer. Tilsett en håndfull rensede reker til slutt.Gi suppen et raskt oppkok opp og server straks.

KILDE: WWW.GODFISK.NO FOTO: FABIAN BJØRNSTJERNA

Grønn curry suppeAsiatisk kokosmelksuppe med sesammarinert torsk og reker

INGREDIENSER400 g torskefilet uten skinn og bein5 dl vann1 boks, ca 2 dl kokosmelk2 ss grønn curry pasta1 sitrongress4 ss fiskesaus2 ss sesamolje1 ss sesamfrø8 sjampinjongerca 2 cm frisk ingefærSaft av 1/2 lime1 eske babyspinat120 g vannkastanjer i skiver rensede reker

Tid: 30 minutterPorsjoner: 4

Eget kort til inn-logging i nettbank Bli varslet med SMS

Ønsker du å få melding når det er lite penger igjen på konto eller når lønnen er kommet? Eller hva med informasjon om saldo? Med SMS-varsling får du bedre oversikt over bevegelsene på konto. Logg deg inn i nettbanken, velg menypunktet ”Kontoer” og deretter ”SMS-varsling”. Følg bruksanvisningen, så har du snart varsling på mobilen!

Vi bloggerHvordan påvirker uroen i Europa norsk økonomi? Hva skjer med renten framover? I vår nye blogg kan du lese aktuelle kommentarer og diskutere økonomi med oss. Følg med på blogg.sr-bank.no.

26 27SMÅTT & SMART

Slik får du saldo på SMS

Vi har laget en tegnefilm som viser deg hvor enkelt det er å bruke SMS-banken.

Står du i butikken og lurer på om du har nok penger på konto? Send S til 26100 og få saldoen på SMS. Du kan enkelt overføre penger der og da.

Se filmen på sr-bank.no eller søk etter "smsbank" på YouTube.Bruksanvisningen får du ved å sende en SMS med kodeord "smsbank" til 02002.