Langesund, 19. oktober 2010Svein Nergaard

Lillegården kompetansesenter

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet

Prosjektleder:◦ Professor Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark

Prosjektmedarbeidere:◦ Seniorrådgiver Arne Tveit, Midt-Norsk Kompetansesenter

for Atferd◦ Førsteamanuensis Sigrun Ertesvåg, Universitetet i

Stavanger◦ Seniorrådgiver Svein Nergaard, Lillegården

Kompetansesenter◦ Høgskolelektor Ann Gustavsen, Høgskolen i Hedmark◦ Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg, Høgskolen i

Hedmark

Arbeidsgruppen

Svein Nergaard

Forskning med utgangspunkt i læringsutbytte

Hvordan forklare forskjeller?

Kontekstuelle betingelser –sosialt miljø

Sammenhengen undervisning - prestasjoner - læringsmiljø

Svein Nergaard

Læringsmiljø -begrepet

Svein Nergaard

Læringsmiljø –begrepet- Andre faktorer i skolen

Svein Nergaard

•Med læringsmiljøet forstår vi miljømessige betingelser med stor innflytelse på elevenes læring og deres generelle situasjon på skolen

◦ Relasjoner mellom elev og lærer◦ Vennskap og relasjoner til jevnaldrende◦ Lærerens ledelse ◦ Normer og regler ◦ Elevsyn og forventninger til læring◦ Samarbeid mellom hjem og skole◦ Det fysiske miljøet i skolen

Svein Nergaard

Forståelse av læringsmiljø

Svein Nergaard

Et godt læringsmiljø bidrar til- Positiv læring og utvikling for den enkelte elev- En skolehverdag som fremmer helse og trivsel

• Alle ansatte på skolen har et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø.

Svein Nergaard

Forståelse av læringsmiljøet

Ulike elever vil erfare og oppleve læringsmiljøet forskjellig

Det er elevenes subjektive opplevelser av læringsmiljøet som er avgjørende

Kartlegging om elevenes erfaringer og opplevelser vil være avgjørende

Svein Nergaard

Opplevelse av læringsmiljøet

Forskning viser en sterk sammenheng mellom elevenes sosiale kompetanse og situasjon og deres faglige læringsutbytte i skolen.

Arbeid for å fremme trivsel og helse i skolen er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og sosial isolasjon. Det fremmer også faglig læring

Et godt læringsmiljø gir elevene gode muligheter til å vise god motivasjon og arbeidsinnsats i skolen.

Svein Nergaard

Sammenhenger mellom sosial og personlig utvikling og faglig læring

Svein Nergaard

Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever

Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring◦ 0.00 – 0,19 ingen effekt◦ 0.20 – 0.39 liten effekt◦ 0,40 – 0,59 middels effekt◦ > 0,60 stor effekt

Svein Nergaard/Thomas Nordahl

Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning)

Svein

Nergaard/Th

omas Nordah

l

Område Effekt-størrelse

Effekt-vurdering

Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt

Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen effekt

Aldersblanding 0,04 Ingen effekt

Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt

Svein Nergaard/Thomas Nordahl

Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning

Tho

mas Nordah

l

Område Effekt-størrelse

Effekt-vurdering

Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og konstruktiv)

0,73 Stor effekt

Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen

0,71 Stor effekt

En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer

0,72 Stor effekt

Svein Nergaard/Thomas Nordahl

Læreren og elevenes læringsutbytte

Tho

mas Nordah

l

Område Effekt-størrelse

Effekt-vurdering

Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring

0,53 Middels effekt

Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang

0,51 Middels effekt

Svein Nergaard/Thomas Nordahl

Andre faktorer i læringsmiljøet med effekt på læringsutbyttet

Tho

mas Nordah

l

Svein Nergaard

Pedagogisk analyse av læringsmiljøet

Utfordring/problem

Opprett-holdende

faktor

Opprett-holdende

faktor

Opprett-holdende

faktor

Opprett-holdende

faktor

Opprett-holdende

faktor

Svein Nergaard

Eksempel

Per er urolig

og forstyrrer

Uklar håndhevelse

av regler

Per tror han

er tøff

Dårlig relasjon Per og lærer

Medelever ler

Utydelig klasse-ledelse

Den enkelte lærers ansvar?

§9-1 Leiing

«.... Rektorane skal halde seg fortrulege med den

daglege verksemda i skolane og arbeide for å

vidareutvikle verksemda. «

Skolekultur

Svein Nergaard

Arbeid med utvikling av læringsmiljø

Forskningsbasert kunnskap betyr at den kunnskapen som formidles, er utviklet og/eller basert på forskning.Bruk av forskningsbasert kunnskap i pedagogisk praksis øker sannsynligheten for ønskede resultater. I dette materiellet for ”helhetlig arbeid med læringsmiljøet i skolen” betyr forskningsbasert kunnskap om læringsmiljø at:

◦ Kunnskapen har et teoretisk og empirisk grunnlag ◦ Kunnskapen bygger på kjente prinsipper for

implementering◦ Det er så langt som mulig dokumentert positive resultater

gjennom kvalitativt gode evalueringer.

Svein Nergaard

En forskningsbasert veileder

Svein Nergaard

Erfaringsbasert kunnskap◦ Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv

ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn.

Brukerbasert kunnskap◦ Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er

knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.

Forskningsbasert kunnskap◦ Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom

forsknings- og utviklingsarbeid, evalueringer og annen type praktisk orientert forskning.

Svein Nergaard

Ulike kunnskapstyper

Kunnskap om læringsmiljø

◦ Forståelse av læringsmiljøet relatert til elevenes

arbeidsmiljølov

◦ Læringsmiljøet og læreplanverket

◦ Betydningen av et godt læringsmiljø

◦ Avgrensninger og betingelser i læringsmiljøet

◦ Inkludering og skolens læringsmiljø

◦ Ledelse og endringsarbeid

Svein Nergaard

Oppbygging av ”Helhetlig arbeid med læringsmiljø”

Svein Nergaard

Sentrale områder i arbeidet med skolens læringsmiljø:◦ Klasseledelse◦ Relasjonen mellom lærer og elev◦ Relasjonen mellom elevene◦ Regler og regelhåndhevelse◦ Sosial kompetanse og læringsmiljø◦ Mobbing◦ Forventninger til elever◦ Samarbeid hjem-skole◦ Involvering av elever◦ Fysisk miljø

Svein Nergaard

Oppbygging forts…

Svein Nergaard

Hvert område i arbeidet med læringsmiljøet er bygd opp på følgende måte:

En kort tekst –kunnskapsgrunnlag Kjennetegn ved / gode eksempler Råd / anbefalte framgangsmåter Ressursbank

◦ Aktuell litteratur◦ Artikler (pdf-filer)◦ Lenker til nettressurser, powerpoint, video◦ Spørreskjema◦ Refleksjonsoppgaver

Svein Nergaard

Oppbygging forts…

Svein Nergaard

Tre viktige formål med bruken av regler:

1. Å bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for elevene.

2. Elevene og deres foresatte skal vite hva som forventes av elevene på skolen. Det skal være en regelkonsistens som gjør at de møtes med like forventninger i forhold til ønsket atferd.

3. Regler skal inngå som et viktig element i skolens arbeid med læring av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom lærer og elev og elevene imellom.

Svein Nergaard

Regler og regelhåndhevelse

God regelhåndhevelse ◦ Tekst

Manglende regelhåndhevelse bidrar til problematferd og uro ◦ Tekst

Arbeid med regler ◦ Tekst

Hensiktsmessige og uhensiktsmessige konsekvenser◦ Tekst

Svein Nergaard

Regler og regelhåndhevelse

Ta utgangspunkt i felles overordna regler for hele skolen og tilpass og konkretiser disse på klasse-/gruppenivå.

Involver elevene og foreldrene i bruk og gjennomføring av reglene og konsekvensene.

Bruk få regler (4-6 regler). Reglene bør være positivt formulert og vise til ønsket

atferd. Reglene bør være spesifikke, korte og klare. Atferden som beskrives i reglene, bør være observerbar. Ønsket atferd, det å følge reglene, må belønnes og roses. Det må knyttes klare konsekvenser til regelbrudd. Mobbing, vold og trakassering må konfronteres

umiddelbart. Svein Nergaard

Gode råd i arbeidet med regler på klasse-/gruppenivå

Konsekvensen må stå i forhold til regelbruddet. Den må gjennomføres konsekvent. Konsekvensen må komme så fort som mulig etter

regelbruddet. Konsekvensen må være mulig å gjennomføre. Konsekvensen må være kjent for eleven og framstilles som et

valg eleven kan gjøre i forkant. Konsekvensene skal være ikke-straffende og rimelige. For å kunne frata elever privilegier og goder må det være en

praksis med å tildele dem goder. Det er viktig at den voksne ikke gjennomfører konsekvensen i

affekt. Det er viktig å unngå bruk av tvang.

Svein Nergaard

Gode råd for bruken av konsekvenser på skolen

Hensiktsmessige konsekvenser Uhensiktsmessige konsekvenser

◦ Rolig samtale med eleven med fokus på ansvar og konsekvens.

◦ Tap av goder og privilegier, f.eks. ekstra tid på data, eller spilletid.

◦ Kontakt og samtaler med hjemmet.

Samtaler hvor den voksne er sint og moraliserende eller har en bebreidende og fordømmende holdning.

Tap av privilegier knyttet til grunnleggende behov som anerkjennelse og sosial tilhørighet.

Vekstprivilegier som bidrar til positiv personlig, faglig og sosial utvikling bør sjelden inndras.

Hvis kontakten med hjemmet i all hovedsak er av negativ karakter, har denne konsekvensen sterkt redusert effekt.

Artikler Bøker Hefter Annet, -div. lenkede ressurser

Refleksjonsoppgave Ta utgangspunkt i at skolen din har vedtatt tre

overordna regler: 1. Vis respekt 2. Vis omsorg 3.Vis ansvar.

Drøft hvordan lærerne og elevene med dette som grunnlag utvikler og tilpasser disse overordna reglene til konkrete forslag til regler på klasse-/ gruppe-/ eller avdelingsnivå?

Svein Nergaard

Ressurser