40
Forsknings- kommunikasjon i sosiale medier - Hvorfor og hvordan? Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet 30. Og 31. oktober 2013 Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot #forskningskommunikasjon Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot E-post: [email protected] Telefon/sms: 46410230

Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Krasjkurs i Twitter. Hvordan presenterer du forskning og fagkunnskap på 140 tegn. Hva kan du få igjen for å bruke tid på å kommunisere forskning i sosiale medier.

Citation preview

Page 1: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Forsknings-kommunikasjon i sosiale medier - Hvorfor og hvordan?

Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet 30. Og 31. oktober 2013

Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot #forskningskommunikasjon Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot E-post: [email protected] Telefon/sms: 46410230

Page 2: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier
Page 3: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Agenda

1. Kort om forskningskommunikasjon 2. Fra forskning til Twitter – et eksempel 3. Hvorfor bruke tid i sosiale medier? What’s

in it? 4. Hvordan lykkes i sosiale medier? 5. Kom i gang på Twitter 6. Effektive titler 7. Praktisk oppgave: Forskning på 140 tegn

Page 4: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Kort om forskningskommunikasjon - Forskningskommunikasjon vs kommunikasjon - Forskningskommunikasjon vs. formidling/forskningsformidling

Page 5: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Science Scientists, universities, research institutions, complex issues, etc

People Interests, attitudes, knowledge, behaviour, context, etc

”Å forme ord er storslagen virksomhet. Ord kan skape broer. Men de kan også skape sperrer”. Nils Christie.

Treffsikker kommunikasjon av forskning og fagkunnskap

Blink!

Page 6: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Avslører X-faktoren i forskningskommunikasjon

Page 7: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og

interessant(!) for utvalgte målgrupper

Page 8: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Publikum bestemmer!... om hun vil høre på deg og/eller lese budskapet ditt…

Page 9: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Fra forskning til twitter

Page 10: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier
Page 11: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Fra råstoff til gullkantet innhold

1) Hva er det du har funnet ut. Viktigste resultater/konklusjoner? 2) Hvordan har du kommet frem til det? 3) Hvilke praktiske implikasjoner har det? Hvilke råd vil du gi?

Page 12: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier
Page 13: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier
Page 14: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Lager kortere lenke (gir også statistikk)

Twittermelding:

Page 15: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Hvorfor bruke tid på sosiale medier (når du allerede har for mye å gjøre? What’s in it?

Page 16: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

What’s in it (1-5) 1. Bli «berømt» på ditt fagfelt. Stadig flere bruker internett når de skal finne frem til kunnskap om et bestemt emne. Hva vil de finne om de søker på et av dine ekspertområder? 2. Løfte frem fagfeltet ditt. Ulike fagområder må konkurrere om begrensede ressurser. Løft frem fagfeltet ditt gjennom en god tilstedeværelse i sosiale medier. 3. Stort, potensielt publikum. Gjennom sosiale medier kan du nå et stort, potensielt publikum på tvers av landegrenser. Nettverkseffekter gir ekstremt hurtig deling/spredning. 4. Dele forskning og ny faglig innsikt. Kunnskap som deles vil lettere bli en del av samfunnsdebatten. 5. Nettverk for samarbeid. Sosiale medier egner seg for faglig samarbeid. Du velger selv hvem du ønsker å bruke tid sammen med.

Page 17: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

What’s in it (6-10) 6. Dialog og rask respons. Sosiale medier gir muligheter for å etablere toveis kommunikasjon med dine utvalgte målgrupper. 7. Test tanker og ideer. Sosiale medier kan brukes i alle deler av arbeide med å utvikle ny kunnskap. 8. Øvelse gjør mester. Sosiale medier gir ypperlig trening i å bli bedre til å skrive og kommunisere, i alt fra superkort format i mikrobloggtjenesten Twitter til så langt du bare vil. 9. Hold deg oppdatert. Skal du lykkes i sosiale medier, må du være nysgjerrig på hva andre gjør. Finn frem til personer som deler nyheter og kunnskap som interesserer deg. 10. Delta i samfunnsdebatten. Gjennom for eksempel en faglig blogg kan du sette agenda for debatten også i tradisjonelle medier. Og journalister leter stadig oftere etter gode historier og nyheter i digitale kilder.

Page 18: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

What’s in it (11-15) 11. Dialog med studenter. Det er mulig å bruke sosiale medier til mer effektiv kommunikasjon/dialog. Du kan frigjøre tid ved å gjøre aktuelt materiale lett tilgjengelig gjennom sosiale medier. 12. Koster lite. Med unntak av tiden du bruker koster det lite eller ingenting å kommunisere forskning i sosiale medier. 13. Faglig brytning i det offentlige rom. Sosiale medier kan brukes til å diskutere de vanskelige spørsmålene innen fagfeltet. 14. Kilde til finansiering. Ved å delta i sosiale medier kan du bli et navn å regne med innenfor ditt fagområde. Dersom noen ønsker å finansiere utvikling av ny kunnskap på ditt fagfelt, er det ingen ulempe at folk vet hvem du er. 15. Stimulerende. Det kan til og med være morsomt og tilfredsstillende å få respons fra et større publikum.

Page 19: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Show it, Don’t tell it

Page 20: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Lykkes i sosiale medier

Du kan kommunisere forskning i sosiale medier gjennom: 1) å utvikle en (eller flere) plattformer

der du legger ut innhold 2) utvikle en eller flere kanaler for deling og spredning

Page 21: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Plattformer for innhold • Faglig hjemmeside • Institusjonens nettsider • Personlig fagblogg • Fellesblogg • Slideshare (presentasjoner/dokumenter mm • Youtube (videoer), flickr (bilder) • Researchgate mm

Page 22: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Tjenester for deling

• Twitter • LinkedIn • E-post • Google + • Facebook • mm.

Page 23: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Før du starter • Sosiale medier er sosiale. • Lytt til folk med erfaring. Kan spare deg for mye tid! • Lag deg en plan (strategi). • Velg tjenester som passer deg (eksperimenter gjerne). • Vær nysgjerrig på andre. • Gå på stjernejakt. • Vær interessant (for andre)! • Delta i samtalen. • Det er ikke så farlig som du (kanskje) tror! • Se hva som gir beste effekt.

Page 24: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Mitt liv på Twitter @afarbrot - Audun Farbrot Etablerte profil 16. april 2009 Bio: Forskningsformidler på Handelshøyskolen BI. Deler faglig innsikt.

Forskningskommunikasjon, ledelse, PR og medier. Foredragsholder. Forfatter. Oslo, Norway · http://www.forskningskommunikasjon.com

Antall tweets: 4840 (Meldinger på maks. 140 tegn) Antall som følger meg (followers): 9522. Topp tre innen utdanning og forskning Norge (referanse: tvitre.no).

Page 25: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

ABC i Twitter (1)

• Opprett konto med brukernavn på twitter.com

• Portrettbilde + bakgrunnsbilde • Lag biografi: Hvem er du?

Interesser? Hva kan dine følgere forvente seg?

Page 26: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Praktisk oppgave (1)

• 1. Lag utkast til din Twitter-biografi • 2. Presenter den for hun/han du sitter

ved siden av. Få tilbakemelding.

Page 27: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

ABC i Twitter (2)

• Legg inn lenke til nettside, blogg etc. • Slå an tonen – legg ut dine første

meldinger • Finn noen du har lyst til å følge

(mange vil da følge deg tilbake) • Lytt og lær

Page 28: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

ABC i Twitter (3) @ Til (at) navngitt Twitterprofil, f. eks @erna_solberg # Hashtag – markerer søkbart emneord RT Retweet – videresende en melding ffnor Follow Friday i Norge – anbefalte Twitterprofiler Bit.ly – verktøy for å lage kortere lenker og statistikk

Page 29: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

ABC i Twitter (4)

• Direct message – sende melding direkte til utvalgt mottaker (vil ikke vises på vegg for andre)

• @ connect – Her får du oversikt over meldinger som er sendt til deg eller som omtaler deg

Page 30: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Hvordan vinne kampen om oppmerksomhet?

Page 31: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Content is King – også på Twitter

Page 32: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Content is (unfortunately) not enough!

Page 33: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Hvordan bruker du dine

140 tegn?

Page 34: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Hva klikker du på (1)

A. Sosiale media får stryk: http://bit.ly/K4uy8O Ny studie av brukertilfredshet i Norge (via @forskningno) #SoMe

B. Hvor fornøyd er du med Twitter? http://bit.ly/K4uy8O Sjekk hva andre norske brukere har svart. Fersk studie fra BI #forskning #SoMe

Page 35: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Hva klikker du på? (2)

A. Ruset på makt: http://bit.ly/JaOE1v Effekter av å oppleve makt #ledelse #forskning

B. Er sjefen din blitt beruset av makt? http://bit.ly/JaOE1v 7 effekter av å få makt #jobb #ledelse

Page 36: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Rammer som sier klikk

Ramme A

Ramme B (1 og 2)

0

50

100

150

200

250

300

1

2

Ramme A

Ramme B (1 og 2)

Referanse: Linda Lai & Audun Farbrot (2013): What makes you click? The effect of question headlines on readership in computer-mediated communication, Social Influence, DOI: 10.1080/15534510.2013.847859

Page 37: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Effektive overskrifter • Lister: “Ti trinn for vellykket amming” • Spådommer/prediksjoner: “Din økonomi i 2014” • Varsler om fare: “Ny fugleinfluensa på vei mot Norge” • Løsninger: “Unngå flåttfaren - se hvordan” • Hemmeligheter: “Hemmeligheten bak kjendisenes superkropper” • Raske løsninger: “Få bedre hukommelse på fem minutter” • Konspirasjoner: “Politikerne fører deg bak lyset” • Uventede vrier: “Fordeler med å være overvektig” • Provokasjoner: “Mastersyken” • Uimotståelige tilbud: “Bli rik på rekordtid” • Spørsmål: Hva får deg til å klikke på nettet?

Page 38: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Praktisk oppgave (2)

Ta utgangspunkt i en tekst du ønsker å få flere til å lese. • Lag forslag til en Twittermelding.

Page 39: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Praktisk oppgave (3)

Etter kurset: Send Twittermelding til @afarbrot: - Hva er det beste med Twitter og/eller

Hva er det verste med twitter? - Alternativt: Si hva du synes om dette

kurset.

Page 40: Krasjkurs i twitter. Forskningskommunikasjon i sosiale medier

Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot E-post: [email protected] Telefon: 46410230 Blogg: forskningskommunikasjon.com

@UiThelsefak

Lykke til! Med #kommunikasjon av #forskning i #sosialemedier