Inkluderende spesialundervisning?Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under

Kunnskapsløftet

Thomas Nordahl17.06.09

Thomas Nordahl

Hovedproblemstilling

• Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold, ressurser, læringsmiljø samt forutsetninger og begrunnelser), og resultatet av spesialundervisning i grunnskolen?

Thomas Nordahl

Metoder og datakilder

Undersøkelse Informanter

Kvantitative nasjonale oversikter

GSISurvey Kunnskapsløftet

SkoleeierForeldre

Tidligere innsamlede kvantitative data

Nordahl og Sunnevåg 2008 (data fra 2006)Nordahl og Overland 1998

Lærere, kontaktlærere elever, foreldre, skoleledere

Egne kvantitative data Kartleggingsundersøkelse2008

Skoleledere (N= 187),lærere (N= 668), kontaktlærere, elever (N= 4045)

Egne kvalitative data Intervjuundersøkelse 2007 og 2008

Skoleeier, skoleledere, lærere, foreldre, elever

Thomas Nordahl

Omfang av spesialundervisning

• Formalkravene tilknyttet sakkyndig vurdering og enkeltvedtak benyttes ikke alltid. Mange skoleledere uttrykker at de gir spesialundervisning uten vedtak eller sakkyndig vurdering.

• Dette gjør det vanskelig å bestemme det reelle omfanget av elever som mottar spesialundervisning

• Ut fra foreldrenes vurderinger av egne barns skoletilbud mottar 11 % av elevene spesialpedagogisk hjelp

• GSI viser at 7,1 % av elevene mottar spesialundervisning ut fra sakkyndig vurdering og enkeltvedtak

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Stor variasjon mellom skoler i andel elever som mottar spesialundervisning

• 0-5 prosent (under landsgjennomsnittet) 27,3 %

• 5-8 prosent (rundt landsgjennomsnittet) 33,3 %

• 8-13 prosent (over landsgjennomsnittet) 30,3 %

• 13 – prosent (langt over landsgjennomsnittet) 9,1 %

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Oppfølging av spesialundervisning

• Det er store mangler når det gjelder rutiner for å vurdere kvaliteten på halvårsrapportene og den spesialundervisningen som er gjennomført.

• Når spesialundervisningen er vedtatt og igangsatt, ser det ut til at skolene og den lokale skoleeier ikke har en systematikk for å evaluere kvaliteten på det faktiske tilbudet og elevenes læringsutbytte

• Internasjonal forskning viser at kontinuerlig og systematisk evaluering er en forutsetning for gode effekter av spesialundervisning

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Mengde spesial-

undervisning

Andel spesial-

undervisningen

Andel av gutter

1-75 timer pr år 7, 5 prosent 67 prosent

76-190 timer pr år 46 prosent 69 prosent

191-270 timer pr år 18 prosent 68 Prosent

271 timer eller mer

pr år

28 prosent 70 Prosent

Thomas Nordahl

Vanske Kjønn

Jenter Gutter

Hørselsvansker 59,1 40,9

Synsvansker 48,1 51,9

ADHD 17,5 82,5

Atferdsproblem 14,9 85,1

Spesifikke lærevansker45,7 54,3

Generelle lærevansker41 59

Andre vansker 48,9 51,1

Thomas Nordahl

Vanskegruppe Prosentvis andel Prosent som mottar

spesialundervisning

Hørselshemming 0,7 % 54,2 %

Synsvansker 0,7 % 3,8 %

ADHD-diagnose 1,6 % 71,0 %

Atferdsproblemer (-ADHD) 4,2 % 16,6 %

Fagvansker (dysleksi, dyskalkuli) 6,9 % 40,7 %

Generelle lærevansker 2,6 % 63,5 %

Andre vansker 5,1 % 18,1 %

Ikke vansker 78,2 % 0,0 %

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Multiple R Adjusted R-

square

Unikt bidrag

Motivasjon og

arbeidsinnsats

.69 .476 47,6 %

Fravær av bråk og uro .71 .507 1,1 %

Samarbeid og tilpasning

til skolens normer

.72 .515 0,8 %

Sum forklart varians 51,5 %

Situasjonen til elever som mottar spesialundervisning

• Elever som mottar spesialundervisning har en betydelig lavere motivasjon og arbeidsinnsats enn andre elever

• Spesialundervisningselevene viser en klart lavere sosial kompetanse enn øvrige elever

• De trives noe dårligere enn andre elever

• Elever som mottar spesialundervisning har imidlertid omtrent like gode relasjoner til lærerne som de andre elevene

Thomas Nordahl

Innsatsfaktorer og resultater

• Sammenhengene vi har funnet mellom innsatsfaktorene i spesialundervisningen og resultatene er både sterke og omfattende. Assistentbruk, manglende evaluering, segregering og sen innsats vil sannsynligvis ha en negativ sammenheng med elevenes læring.

• Det sammenhenger mellom den vanlige undervisningen og behovet for spesialundervisning. Når kvaliteten på den vanlige undervisningen er dårlig, så øker andelen elever med behov for spesialpedagogisk hjelp.

• Tendensen generelt i grunnskolen til en mer individualisert undervisning kan ha sammenheng med en økning i spesialundervisningen

Thomas Nordahl

Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og effektundersøkelse i Danmark

Effektundersøkelse i Danmark

• Tidlig innsats og forebygging av problemer

• Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte

• Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat

• Kontinuerlige vurderinger med

parallelle korrigeringer av

undervisningen er avgjørende

• Fleksible og individuelle

strategier tilknyttet hver enkelt

elevs behov gir godt

læringsutbytte

Spesialundervisning under Kunnskapsløftet

• Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen

• Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres

• Økning i segregering og omfang av spesialundervisning

• Lite systematisk vurderinger av

elevenes læringsutbytte av

spesialundervisningen

• Rigide prosedyrer, stabile

opplegg, spesialundervisning

uten forklaringsbidrag til

læringsutbytte,

Thomas Nordahl

Kunnskapsløftet og spesialundervisning

• Kunnskapsløftets mål om at omfanget av spesial-undervisningen skal reduseres til fordel for tilpasset opplæring er ikke nådd.

• Kunnskapsløftet kan ha legitimert en forsterket bruk av spesialundervisning i integrerte og segregerte settinger. Segregering har økt til tross for målet om inkludering.

• Kunnskapsløftet som desentralisert styringsreform kan innebære at det på lokalt nivå mangler kunnskap og strategier for å løse de spesialpedagogiske oppgavene.

• Det ser ut til å være et brudd mellom politiske mål og hverdagen i skolen relatert til spesialundervisning

Thomas Nordahl