Hva betyr avtalen(e) i praksis?

Bård Lilleeng

Administrerende direktør

Helse Stavanger HF

Nasjonal helsekonferanse om Samhandlingsreformen 10 januar 2013

Har vi klart å bygge «broer» mellom

forvaltningsnivåene?

Erfaring med - Avtalen(e) og avtaleprosessen

Avtaleporteføljen – i alt en overordnet + elleve delavtaler

(tjenesteavtaler) er utarbeidet mellom helseforetakene og kommunene innen

Helse Vest sitt opptaksområdet.

Avtaleprosessen i seg selv har vært svært nyttig og samtidig krevende.

– En suksessfaktor har vært å involvere fagfolk som skal etterleve avtalene

både på kommunesiden og innen helseforetaket → bygger kultur på tvers

– En utfordring å finne det rette detaljeringsnivået slik at de kan fungere i

praksis – tydelige og avklarende, samtidig som de ikke må være for rigide og

detaljerte.

Erfaringer etter at avtalene er inngått

• Høsten 2012 har vært benyttet til å gjøre avtalene kjent og å forankre de ute i

organisasjonene. Dette har krevd mye opplæring og oppfølging av klinisk personell

internt.

• Begrenset mulighet for elektronisk kommunikasjon med kommunene har medført mye

ekstra arbeid og gitt særlige utfordringer m.t.p. dokumentasjonskrav i forbindelse med

utskrivning av pasienter (faks, telefon)

• Etablering av døgnkontinuerlige øhjelp-senger i kommunene har krevd og vil kreve

mye ressurser til opplæring og veiledning fra helseforetakene. Pågående prosjekter i de

ulike foretakene.

Erfaringer etter at avtalene er inngått (fortsettelse)

• Avviksrapportering med fokus på overføring av pasientene mellom nivåene

er innført i foretakene og i kommunene til bruk i forbedringsarbeidet

– Svært tidkrevende

– Fare for at alvorlige avvik «drukner» i mindre betydelige avvik knyttet til

prosesskriterier i forbindelse med utskrivelse

• Uenighet om fakturagrunnlaget for utskrivningsklar pasient

– Prinsipielle saker er løftet til samhandlingsutvalgene

– Sak(er) vurderes sendt til Nasjonal tvisteløsningsnemnd.

Har det blitt bedre for pasientene?

Tiltakene det er knyttet penger til

har fått/får størst fokus,

noe som kan medføre at andre viktige

områder ikke får nok oppmerksomhet →

utfordrer grunnlaget og intensjonene med

reformen.

Økonomien har fått stort fokus i

forhandlingene og i oppfølgingen

Økonomi

har hatt sterkt/for sterkt fokus

• Mye tid har gått med til kontroll og oppfølging for å innfri

prosesskrav knyttet til utskrivningsklare pasienter.

– dokumentere at prosesskravene innfris ved melding om

utskrivningsklar pasient

– Benyttet faks til kommuner som vi ikke kommuniserer

elektronisk med

Mye tid går med til

saksbehandling og byråkrati

Hvilke effekter har avtalene hatt på

tjenestene, kvaliteten og samhandlingen,

så langt?

• Langt færre utskrivningsklare pasienter enn før reformen (se neste bilde fra

Helse Stavanger HF)

• Spesialisthelsetjenesten definerer ikke lenger omsorgsnivå for pasienten da

kommunen kommer raskt på banen og henter pasienten hjem

• Enkelte helseforetak rapportere imidlertid svært lang liggetid hos

ressurskrevende pasienter etter at de er erklært utskrivningsklare fra

spesialisthelsetjenesten.

29

15

11

15

16 17

18

16

14 14 13

22 22

13 14

20

15 15

9

11

9

17

18

14

12

14

13

15 15

5

7

5 5

3

5 4

8 8 7

4

1 2

5

3 4

2 2 2 1 2

0

5

10

15

20

25

30

35

Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn (betalende) per dag i uken - somatikk

21

23 24

24

23 22

20 20 21 22

24

21 21

22

24 24

23 22

23

26

24

26 27

25

22 21

21 21

18 18 19

20

17 17 17 18

19

17 16 16

15 16

16

14 15

17

18 18 17

0

5

10

15

20

25

30

Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn (ikke betalende) per dag i uken - psykiatri

.. effekter fortsetter..

• Gode avtaler er med på å sikre pasienten et helhetlig tjeneste- og

pasientforløp.

• Gjennom arbeid med avtalene og tiltak (eks. hospiteringsordninger, PKO

ordninger) har partene fått belyst og fått bedre innsikt i hverandres

kompetanse, muligheter og begrensninger.

• Oppfølging og rehabilitering kommer raskere i gang i kommunene som

ofte kjenner pasienten og hjemmeforholdene fra tidligere

Så langt …

Intensjonene med reformen synes å innfris

Oppgaver overføres gradvis til kommunene

Spesialisthelsetjenesten skal i større grad

diagnostisere og behandle – primærhelsetjenesten

skal forebygge, følge opp påbegynt behandling,

rehabilitere samt gi pleie og omsorg

Så langt … (fortsettelse..)

Viktig fremover å spille hverandre gode

Ha respekt for hverandres kompetanse

Utveksle kompetanse gjennom veiledning og

opplæring på tvers av nivåer

Være villige til å endre arbeidsprosesser både i

kommunene og i helseforetaket og legge til rette

for bruk av (felles) IKT løsninger etc. der det er

hensiktsmessig.

En påminning til slutt !

Samhandling er et begrep som benyttes

om koordinering og gjennomføring av

aktiviteter i en prosess der ingen enkelt

person eller institusjon har et totalansvar.

Takk for oppmerksomheten!

Bård Lilleeng

Administrerende direktør

Helse Stavanger HF

Nasjonal helsekonferanse om Samhandlingsreformen 10 januar 2013