FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Er våre sjøfolk fortsatt gode nok?

Jack-Arild Andersen Senioringeniør

Sjøfartsdirektoratet

Utdanning, Sertifisering og Bemanning.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Hva vil implementeringen av MLC 2006 bety for kvalifikasjonskravene til norske sjøfolk?

Regulations 1.3 I MLC 2006 er lite detaljert når det gjelder krav til kvalifikasjoner.

Implementeringen av MLC 2006 vil ikke gi noen utfordringer for Norge i forhold til kvalifikasjonskravene til sjøfolk, da Norge alt har implementer STCW konvensjonen.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Internasjonale krav til sjøfolks kvalifikasjoner:

The Standards of Training, Certification & Watchkeeping (STCW) Convention danner den eneste internasjonale standard på dette området.

STCW konvensjonen har inntil nå først og fremst fokusert på kvalifikasjonskrav til sikkerhetsopplæring, samt opplæring av dekks- og maskinoffiserer.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Endringer i STCW konvensjonen!

Revisjon av STCW konvensjonen i 2010 (Manila endringene har medført økt fokus på kvalifikasjonene til underordnet mannskap. Endringene trer i kraft fra 01.01.2012. Resultatet er blant annet definerte opplæringsmål for utdanningen av matros, motormann og skipselektriker. Det er også satt et krav om sertifisering av disse.

Men, uansett vil STCW kravene kun være minimumskrav og således lite engnet som kriterier for å vurderer om våre sjøfolk fortsatt gode nok!

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Hvor god ønsker vi at den norske sjømannen skal være?

Er STCW konvensjonens minimumskrav det vi som sjøfartsnasjon ønsker å strekke oss etter?

Svaret bør enkelt være et klart NEI! Men hvem skal så definere hvilket nivå som kan kalles for godt nok? Hva skal vi måle dette mot?

Velger derfor videre og fokusere på hvilke utfordringer vi har i Norge i forhold til utdanningen av våre sjøfolk.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Noen av utfordringer vi har i Norge:

Stort antall utdanningsinstitusjoner og kurssenter.

Små fagmiljø, lite formalisert samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen.

Vanskelig å rekruttere utdanningspersonell med tilstrekkelig faglig kompetanse.

Dårlig kvalitet på litraturen som benyttes for undervisningen.

Vanskelig å få rederiene til og ta ombord lærlinger og offiserskadetter.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Stort antall utdanningsinstitusjoner og kurssenter:

OFFISERSUTDANNINGEN:

15 maritime fagskoler

4 sivile og en militær maritim høgskole

SIKKERHETSOPPLÆRING

Over 30 godkjente kurssteder

VIDEREGÅENDE UTDANNING (VG2)

21 skoler som gir teoretisk utdanning som kan føre til fagbrev som matros og motormann. Disse er i dag ikke kontrollert av Sjøfartsdirektoratet, men vil bli dette etter 01.01.2012

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Små fagmiljø, lite formalisert samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen:

Enkelte fagskoler med under 10 studenter.

Manglende erfaringsoverføring mellom utdanningsinstitusjonene.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Vanskelig å rekruttere utdanningspersonell med tilstrekkelig maritim kompetanse:

STCW konvensjon har klare krav til at den som er ansvarlig for eller gjennomfører undervisning i henhold til konvensjonens krav skal være behørig kvalifisert til det nivå vedkommende underviser til. I klartekst betyr dette at vedkommende skal være sertifisert til det nivå undervisningen er rettet mot.

Dette utløser et behov for undervisningspersonell med maritim utdanning og erfaring fra sjøen, i tillegg til pedagogisk/akademisk utdanning.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Dårlig kvalitet på faglitraturen som benyttes for undervisningen:

Mye av faglitraturen som benyttes i dag er fra 60- 70 tallet og er selvsagt ikke oppdatert og således ikke relevant for en moderne utdanning.

Totalt sett utgjør maritim utdanning så liten andel av det totale utdanningsmiljøet i Norge at det ikke er et tilstrekkelig marked for å kunne utvikle ny undervisningslitratur på et kommersielt grunnlag.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Vanskelig å få rederiene til og ta ombord lærlinger og offiserskadetter:

Rederiene ønsker seg ferdig utdannede og sertifiserte offiserer og matros/motormenn med fagbrev, men det er liten interesse for å tilbylærling/kadettstillinger som et ledd i utdanningen av disse.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Er våre sjøfolk fortsatt gode nok?

Med utgangspunkt i de utfordringer som er nevnt er jo spørsmålet svært relevant!

Kvalifikasjonsmessig holder nok norske sjøfolk så vidt ”hodet over vannet” i forhold til de internasjonale minimumskravene, med utgangspunkt i den grunnleggende utdanningen

Veien fra der vi står i dag til å bli ”verdens beste” kan virke lang. Men samtidig er det klart at innenfor enkelte sektorer som for eksempel offshore service operasjoner er også norske sjøfolk, på lik linje med norske skip, verdensledende.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Hvordan har vi kommet dit?

Har lite med grunnleggende offisersutdanning eller matros/motormann utdanningen å gjøre.

I takt med utviklingen av de høyteknologiske fartøyene som benyttes i offshore service segmentet, har det også fra rederiene blitt investert i å utvikle tilleggsutdanninger for å sikre at sjøfolkene som skal betjene disse fartøyene.

Utviklingen av denne typen utdanningen er ikke finansiert av det offentlige og heller ikke underlagt offentlig tilsyn, men er ofte knyttet opp mot standarder fra et klasseselskap.

Det er derfor ingen grunn til å si at disse tilleggsutdanningene holder en høy kvalitet.

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Er våre sjøfolk fortsatt gode nok?

Konklusjon må bli at på innenfor enkelte segmenter er våre sjøfolk kvalifikasjonsmessig verdensledende.

Er våre sjøfolk fortsatt gode nok?

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ

Takk for oppmerksomheten!