View
225
Download
4
Category
Preview:
DESCRIPTION
Maritanytt er Maritasitftelsens sitt nyhetsmagasin. Her deler vi gode historier, viktig informasjon om hva vi holder på med, samt relevante artikler om livet som vi håper skal berike, provosere og inspirere.
Citation preview
SIDE 4
SIDE 10
SIDE 14
FOTO
: Kam
illa
Kvam
me
JOSEF OG JOENYTT LIV FOR FAR OG SØNNOSKARALLE MENNESKER HAR ET STORT POTENSIALE!GIVERTJENESTEDET GJØR SEG IKKE SELV!
N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 1 – 2 0 1 5 – 2 3 . å r g a n g
MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som
et resultat av det forebyggende og oppsøkende
arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad,
startet i 1975.
Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg,
og hjelpe mennesker med rusavhengighet og andre
typer livskontrollerende problemer til å få et godt og
meningsfullt liv.
Forebyggende arbeid: Team med tidligere narko-
mane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende
foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre
over hele landet og i fire andre land i Europa.
Hans-Inge Fagervik, som har laget Maritasangen,
har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.
Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontakt-
kafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte,
arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og
fengselsarbeid.
Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-
følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i
bruktbutikken.
Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstil-
bud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikoso-
nen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.
Mercy House: et lavterskeltilbud i Skedsmo kom-
mune drevet av ansatte og ca 45 frivillige for men-
nesker som trenger støtte og fellesskap i utfordrende
livssituasjoner.
Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftel-
sen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplas-
ser på fem forskjellige steder i Norge.
Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig
strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenopp-
byggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og
oppfølging legges til rette individuelt.
Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Kam-
bodsja, Russland, Hviterussland, Danmark og Island.
Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant
for den verdensomspennende organisasjonen Teen
Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane
siden 1957 og har virksomhet i 190 land.
www.teenchallenge.com
Økonomi: Ca 42 % av driften i Maritastiftelsen ble
i 2014 finansiert ved statlig og kommunal støtte. I
tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner,
legater o.l.
MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo
Telefon: (+47) 22 04 54 00
E-post: marita@marita.no
Webside: www.marita.no
Fnr: NO 971275898
Bankgiro: 3000 17 15050
Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad
Trykk: 07 Gruppen AS
Layout: Zoran Zivancevic
Leiv O. HolstadMaritastiftelsens grunnlegger
FLYTTE OSLOS NARKO- OG PROSTITUSJONSMILJØ UT TIL BYDELENE?
TUR SKAPERSAMHOLD!
De siste par årene har en del politikere
og byråkrater begynt å snakke om å flytte
rus- og prostitusjonsmiljøene ut fra Oslo
sentrum til bydelene. Hovedargumentet til
at Velferdsetaten rådet Høyre (i Oslo By-
råd) til å nulle ut støtten til Maritakafeen i
2013 og 2014, var de mente at vi bidrar til
å trekke prostituerte og rusavhengige til
sentrum. FrP, KrF og Venstre sørget hel-
digvis for at dette ikke ble en virkelighet.
Oslo har til sammen 15 bydeler. Hva
synes de som bor der om ideen? Er det
virkelig en god idé å flytte disse miljøene til
bydelene og er det gjennomførbart?
Da vi etablerte Maritakafeen i Dron-
ningens gate i 1996, var flere av naboe-
ne skeptiske fordi de trodde at dette ville
øke antallet narkomane i gata. De opp-
daget ganske snart at det motsatte var
tilfelle. I stedet for å henge ute på gata,
trakk mange av de rusavhengige inn på
kafeen. De siste årene har vi fått et større
beløp i julegave fra eieren av bygården
der kafeen holder til. De har sine kontorer
i samme bygning og mener at vi er med å
bidra positivt til miljøet. En kafé like i nær-
heten gir oss det som blir til overs av mat
når de stenger for dagen av samme årsak.
Vi er med på å bidra til at disse miljøene
blir mindre synlige – det motsatte av hva
enkelte politikere har trodd. Vi forebygger
også vold og overdoser, og så har vi fak-
tisk bidratt til at miljøet har krympet, fordi
en del av de som tidligere vanket der, fikk
hjelp til å komme seg ut av sin rusavhen-
gighet gjennom Maritakafeen.
Vi er ikke uvillige til å flytte på oss, men
å tro at disse miljøene kommer til å forsvin-
ne fra sentrum fordi politikerne ikke ønsker
dem der, er lite sannsynlig.
Verken Josef eller Joe hadde såkalt ”ga-
ranti”, dvs det var ingen instanser blant de
bevilgende myndigheter som hadde tro på
å satse på dem, men vi tok sjansen.
”Ingen trodde vi skulle klare oss, men
de åpnet dørene for oss likevel”, sier Joe i
artikkelen du kan lese på side 4.
Dette er en stadig tilbakevendende
problemstilling. Ulike mennesker, ofte i
stor nød, kommer til oss, men verken NAV
eller andre instanser er villig til å betale de
faktiske utgiftene. Uten økonomisk støtte
fra privatpersoner ville det ha vært umu-
lig å hjelpe Joe og Josef og alle de andre
som kommer for å få hjelp.
Meget gode resultaterVi hadde 49 personer i arbeidstrening/ar-
beidspraksis i våre to arbeidstreningssen-
tre i fjor. Av de som avsluttet opplegget i
2014, lyktes vi å videreføre 66 prosent inn
i planlagt jobb, skole, etc. I 2013 var tilsva-
rende tall 70 prosent. Dette er oppsikts-
vekkende bra og noe vi er veldig stolte av.
Vi blir bl.a. kontaktet av NAV som ber
oss om å ta imot folk som trenger tilbudet
vårt, men det er veldig sjelden at NAV er
villig til å betale oss det dette koster. Fak-
tum er at vi betaler mye mer i skatter og
avgifter for å gjøre denne jobben enn det
vi mottar av offentlig støtte!
Den barmhjertige samaritan som vi kan
lese om i Bibelen, ga ikke bare øyeblikke-
lig nødhjelp til den nesten ihjelslåtte man-
nen – han fikk han også inn på et herberge
og betalte det som det kostet å være der.
Takk til dere som allerede er med på det-
te, men vi trenger enda flere ”barmhjertige
samaritanere” som vil være med på å dekke
noe av utgiftene med jobben vi gjør.
BLI MED OG TA SJANSEN PÅ DE SOM INGEN ANDRE TROR PÅ!
ha det gøy med musikkgjengen og bli bed-
re kjent med de nye medlemmene som har
blitt med, svarer Martin.
– Jeg ble med på tur for første gang for
to år siden, og har gode erfaringer med
turene. Det har alltid vært morsomt å være
med, svarer Victoria. -I tillegg er turen en
sjanse til å bli bedre kjent med nye folk
som man ikke nødvendigvis kjenner så
godt. Sånn sett føler jeg at turen skaper et
bedre samhold i musikkverkstedet. I tillegg
til det er det jo også godt med en helg fri
fra stress og mas, en helg hvor man bare
tar det helt med ro.
Hva er det beste med disse turene?-Det beste med turene må vel være på
kvelden når alle er slitne fra å stå i bakken
eller badeland, og vi bare slapper av med
musikk, brettspill og snacks, sier Martin.
– Jeg vet ikke hva jeg synes er det beste,
fordi de fleste tingene som skjer er mor-
somme. På denne turen ble det boblebad,
baking av boller, samtaler og musikk. Hele
turen var veldig bra og jeg tror ikke jeg kan
velge en ting som var bedre enn en annen,
svarer Victoria.
TUR SKAPERSAMHOLD!
Årlig drar Marita Ungs musikkverksted til
Hermon Høyfjellsenter, for en helg med
fellesskap og aktiviteter. I år var det en
liten gjeng på seks ungdommer som
dro oppover for å oppleve vinterfjellet.
– Disse turene styrker fellesskapet vårt, og
hjelper oss til å bli enda bedre kjent. Derfor
prioriterer vi det hvert år, forteller leder for
musikkverkstedet, Markus Lind Aase.
– Hermon er et veldig fint sted å være, for
der har vi både tilgang på skibakke og ba-
deland. Noe for alle og enhver, sier Markus.
Hvorfor blir dere med på disse turene år etter år? – Jeg ble med på denne turen fordi det er
en fin tid for å koble av fra det travle livet,
MARITA UNGS MUSIKKVERKSTED HAR VÆRT PÅ HELGETUR TIL HERMON HØYFJELLSSENTER! MUSIKKVERKSTEDET
HOLDER VANLIGVIS TIL PÅ ET LITE ØVINGSROM I OSLO HVER TIRSDAG KVELD, OG DA ER DET EKSTRA GODT Å KOMME
SEG LITT UT I NATUREN. MUSIKKVERKSTEDET BESTÅR AV UNGDOMMER I ALDEREN 16-23 ÅR.
VI TAR EN PRAT MED MARTIN OG VICTORIA SOM HAR VÆRT DELTAKERE PÅ MUSIKKVERKSTEDET I FLERE ÅR, OG SOM ALLTID BLIR MED PÅ TURENE SOM ARRANGERES.
VICTORIA OG MARTIN TRIVES GODT PÅ TUR
MED MARITA UNG
Av Tåran Reindal
MARITANYTT | Nr. 1/2015 3FOTO: Kamilla Kvamme
ET NYTT LIV FOR FAR OG
SØNNVI DRAR UT TIL MARITA BRUKTHANDEL MJØNDALEN FOR
Å SNAKKE MED JOSEF OG JOE, EN FAR OG SØNN MED EN STERK HISTORIE. BEGGE HAR LEVD SOM RUSMISBRUKERE,
OG BEGGE HAR KOMMET SEG UT AV DET.
Av Tåran Reindal
MARITANYTT | Nr. 1/20154 FOTO: Martin L.E Rosenhoff4
En desperat telefonsamtaleHistorien begynner med at Josef ringer
Leiv Holstad, og spør om han kan få
hjelp i Norge til å komme ut av rusmis-
bruket. Josef hadde tidligere fått hjelp
ved Maritacenteret i Danmark, men av
ulike årsaker fikk han en sprekk. Han
hadde kommet opp i 200 ml metadon
(tilsvarende 40 metadontabletter), i til-
legg til piller og alkohol. Han var ned-
kjørt og desperat, og telefonen til Leiv
var hans siste håp.
Det var ingen steder som var villige til
å ta ham inn fordi han var på alt for store
doser med metadon. I Norge krevde de
at han skulle være på 20 ml daglig for å
komme inn på nedtrapping. I samarbeid
med Jens, som var leder i Marita Dan-
mark, skaffet de metadon fra en lege og
gjorde nedtrapping på egenhånd. Han
trappet seg ned til null fra de ekstreme
dosene bare på fem dager. Kort tid etter
gikk turen mot Oslo og Kimmerud Gård
for rehabilitering.
– Da jeg noen dager etter tok i mot ham
på Oslo sentralstasjon for å kjøre ham til
Kimmerud, spurte jeg om det hadde vært
tøft, forteller Leiv. – ”Ikke så slemt, men jeg
har jo ikke sovet rett meget”, svarte Josef.
Da Josef ankom Kimmerud, skulle
de på tur til et konferansested på fjel-
let. Straks Josef kom inn døren, besvimte
han rett foran lunsjbordet. De andre fra
Kimmerud kastet seg over han, og ba
til Gud, og han ble helbredet på stedet.
Fra dette øyeblikket var ikke rusen hans
største kjærlighet, men Jesus.
”Jesus elsker deg”Josef tenkte mye på sønnen sin Joe som
fremdeles levde som rusmisbruker i Dan-
mark, og han måtte prøve å hjelpe ham.
– Jeg bombarderte Joe med ”Jesus elsker
deg” på Facebook. Han måtte slette det
hele tiden, for han hadde jo mange ven-
ner som synes dette var veldig rart, for-
teller Josef med et smil. – Jeg måtte bare
fortelle han at Jesus er god, og at han
er frelst ved nåde og tro. Jeg følte meg
medskyldig for Joes misbruk, vi ruset oss
jo sammen i perioder. Det var for tøft å se
han leve det livet, sier Josef.
Joe hadde i likhet med sin far tidli-
gere fått hjelp ut av misbruket, men li-
kevel skled det ut igjen. – Jeg begynte
å henge med feil folk. Plutselig var jeg
medlem av en gjeng, forteller Joe. Han
ble en del av en stor organisert gjeng,
noe lignende A og B gjengen som vi har
i Norge. – På et tidspunkt helte jeg bensin
over armen min og tente på. Jeg havnet
på lukket avdeling, og lå i belte lengre
enn noen har gjort før eller siden i Dan-
mark, forteller Joe.
Etter en stund klarte Josef å få Joe
opp til Norge, og inn i rehabilitering på
Kimmerud.
– De var skeptiske til at jeg skulle kom-
me, fordi jeg kanskje ville smadre alt, for-
teller Joe. Han ble på Kimmerud Gård i
11 måneder, og opplevde som sin far å
bli fri fra rusen der. – Bjørn Erik Jensen,
som var leder på Kimmerud, betyr veldig
mye for meg og har blitt en god venn.
Kona hans Bente er blitt som en mamma
for meg. Hjelpen deres har betydd utrolig
mye, forteller Joe.
Arbeidspraksis i Marita Brukthandel Joe begynte å jobbe i Maritas Brukthan-
del i Mjøndalen mens han var på Kim-
merud, og ble der i arbeidspraksis i to
år. – Jeg kjørte fem mil hver vei på mo-
ped i alt slags vær for å komme meg på
jobb og tilbake, sier Joe og ler. – Jobben
min på brukthandelen har hatt en stor
DET ER MYE GLEDE OG LATTER NÅR LEIV OG JOSEF MØTES
I DAG SMILER LIVET TIL JOE
JEG MÅTTE BARE FORTELLE HAN AT JESUS ER GOD, OG
AT HAN ER FRELST VED NÅDE OG TRO.
ET NYTT LIV FOR FAR OG SØNN
MARITANYTT | Nr. 1/2015 5FOTO: Martin L.E Rosenhoff
betydning for hvor jeg er i dag . Det hjalp
meg til å komme opp om morgenen, til
å få disiplin og komme tidsnok. Tilbake-
meldingen jeg har fått er at jeg i starten
ofte hadde dårlige dager, men at dette
ble sjeldnere mot slutten.
Martin L.E. Rosenhoff, som er leder i brukt-handelen, blir med i samtalen og nikker samtykkende til det Joe sier. – Ja, de dår-
lige dagene ble mindre og mindre hyp-
pige, bekrefter Martin. Vi merket vel-
dig godt hvordan Joe hadde det med
en gang han kom inn døra. Hadde han
en dårlig dag var han avvisende på fy-
sisk kontakt og ville ikke gi en klem, sier
Martin. – Vi tok hver dag som den kom,
og hadde mål om dette skulle være et
sted han skulle være lenge. Joe hadde
jo aldri vært i en jobb mer enn tre må-
neder, fordi han stakk med en gang han
ble lei. Vi måtte hjelpe ham til å kunne
forplikte seg, selv på de dårlige dager,
sier Martin.
Hvorfor pleide du å stikke etter kort tid, Joe?– Jeg skiftet alltid ut omstendighetene, for-
di jeg ville ha noe nytt og spennende. Jeg
tenkte bare på hva jeg kunne få ut av det,
og det ble jo veldig egoistisk, svarer Joe.
– Jeg skiftet også alltid ut omstendig-
heter og venner, så det har han kanskje
lært av meg, sier Josef. Ble det en kon-
flikt eller kjedelig, så gikk jeg videre.
Nær relasjon gjennom tykt og tynt Hvis dere ser litt tilbake i tid, hvorfor ble dere begge rusmisbrukere?
– Jeg vet hvorfor jeg ble misbruker, svarer
Josef uten å måtte tenke seg om. – Det
var fordi jeg var ensom. Morfinen fikk bort
den følelsen. Wow, nå er du ikke alene,
tenkte jeg. Morfin har vært mitt største
fengsel og lengsel. Den la lokk på smer-
ten og ensomheten.
– Det er mange grunner til at jeg be-
gynte å ruse meg, svarer Joe. Den stør-
ste grunnen var kanskje opplevelsen av
å bli sviktet. Faren min valgte morfin over
meg, moren min valgte alkohol. En annen
grunn var at jeg visste at det jeg gjorde
var feil, og jeg brukte rusen til å dempe
den følelsen. I 1995 ble jeg troende et-
ter at jeg og far ble bedt for, og etter det
hadde jeg Jesus i hjertet, men fortsatte
med min egoistiske og til tider kriminel-
le livsstil. Det ble et stort spenn mellom
det jeg følte var riktig, og det jeg faktisk
gjorde. Det var litt som om Jesus skrek
inni meg: Ikke gjør det!
Det virker som dere har hatt en nær rela-sjon gjennom alt dette. Hvordan har dere klart det? – Jeg har alltid sett opp til far uansett
hvordan han har vært, svarer Joe. Min
far har søkt mye tilgivelse hos meg, men
jeg har sagt at det ikke er noe å tilgi. Med
min mamma har det vært vanskeligere
med tilgivelse, og det tok mange år etter
at hun døde at jeg kunne gi slipp på det.
Jeg tror det er fordi mamma ødela mange
ting med mine halvsøsken.
– Jeg var en god far i de første årene
Joe var født, så kanskje det la et godt
grunnlag for relasjonen vår, sier Josef.
Joe er mye ærligere enn meg, mer enn
jeg er ærlig ovenfor meg selv, så han skal
ha mye av æren for at vi er så nære. Men
selv om vi alltid har hatt en nær relasjon,
så har vi også elsket stoffene veldig høyt.
Det har selvfølgelig vært utfordrende for
forholdet vårt.
– Vi har alltid vært åpne med hveran-
dre, og sagt ting som det er. Kanskje
det er derfor vi ikke har hatt behov for
DET BLE ET STORT SPENN MELLOM DET JEG FØLTE VAR RIKTIG OG DET JEG FAKTISK GJORDE. DET VAR LITT SOM OM JESUS SKREK INNI MEG:
IKKE GJØR DET!
JOE OG MARTIN UTENFOR MARITA BRUKHANDEL MJØNDALEN
JOE TRIVDES GODT BAK KASSEN DA HAN VAR I ARBEIDSPRAKSIS
ET NYTT LIV FOR FAR OG SØNN
MARITANYTT | Nr. 1/20156 FOTO: Martin L.E Rosenhoff
noe stort oppgjør. Vi krangler nesten al-
dri. Jeg har alltid visst at han var glad i
meg, sier Joe.
– Følelsen av å bli elsket er jo det stør-
ste, legger Josef til.
Et nytt liv i NorgeBåde Josef og Joe har blitt i Norge, og
har startet et nytt liv med blanke ark.
Hva driver dere med nå? Du er jo ferdig i arbeidspraksis Joe, har du fått deg jobb?– Ja, jeg har fått en jobb som jeg trives
veldig godt med, i et firma som importe-
rer barneseter. Da jeg flyttet fra Kimme-
rud, giftet jeg meg med en norsk jente
og har fått barn. Det å være gift har lært
meg at jeg må legge ned noe av min vilje,
det er som en rehabilitering nummer to.
Det koster mye, men det er verdt å stå
støtt, svarer Joe.
Jeg har jobbet hardt for å komme dit
jeg er. Det er tøft å være nøktern, være
mann, pappa, jobbe, trene – alt som kan-
skje kommer naturlig for andre. Alt dette
skjedde jo på bare tre år, men jeg fin-
ner trygghet i at Gud er med oss, for-
teller Joe.
Hva med deg, Josef? – Jeg jobber på et rehabiliteringssenter,
Nappane i Bergen, og hjelper narkoma-
ne ut av misbruket. Jeg er forlovet med
en flott kvinne som ikke har vært misbru-
ker selv, det gjorde jeg et bevisst valg
om. I fremtiden drømmer jeg om å starte
et barnehjem i Afrika, eller å bli syke-
husklovn. Det ene utelukker egentlig ikke
det andre, smiler Josef.
Jesus har betydd alt Når dere ser tilbake på livet, og der dere er nå: hva betyr troen på Jesus for dere? – Jesus har betydd alt, svarer Joe. – Jesus
har reddet livene våre, legger Josef til.
– Ja, og Jesus har brukt Maritastiftel-
sen både i Danmark og i Norge til å hjel-
pe oss. De folkene som jobber her og gir
livet sitt til dette er fantastiske, sier Joe.
Maritastiftelsen er grunnen til at vi er i live
og sitter her i dag.
– Jeg skjønte på et tidspunkt at hvis
jeg lever ut fra de prinsippene som står
i Bibelen, så får jeg det godt, sier Jo-
sef. Det betyr ikke at man ikke har dår-
lige dager. Som tidligere rusmisbruker
må man alltid være forberedt på at man
kan komme til å tenke på rus igjen, det
forsvinner ikke automatisk når man blir
kristen.
– Jeg opplever ofte Jesus gjen-
nom mennesker. Å være sammen med
mennesker som har dedikert seg til Je-
sus, har lært meg masse om hvem Gud
er. Jeg vet at Jesus elsker meg. Gud
er jo den viktigste grunnen til at jeg og
min far er der vi er. Folk har hatt tro på
oss i Maritastiftelsen, som jeg ikke har
møtt noe annet sted. Det må være Gud,
sier Joe.
– Ingen trodde vi skulle klare oss, men
de åpnet dørene likevel. De tok en sjanse
på oss, sier Josef med takknemlighet.
JOE OG JOSEF HAR ALLTID HATT EN NÆR RELASJON, SELV OM
LIVET HAR VÆRT TØFT
JOSEF OG JOE TAKKER MARITASTIFTELSEN FOR AT DE
HAR FÅTT ET GODT LIV UTEN RUS.
ET NYTT LIV FOR FAR OG SØNN
MARITANYTT | Nr. 1/2015 7FOTO: Martin L.E Rosenhoff
I 1992 skriver Maritanytt om at Maritafilmen vises for
millioner (!) i Tsjekkoslovakia, og vises på fjernsynet i et
av de mest populære ungdomsprogrammene.
I 1998 forteller Maritanytt at det er stor internasjonal interesse for
Maritastiftelsens arbeid og Maritafilmen. Bildet her viser noen av de som
reiser rundt med filmen i Tsjekkia. I 1999 blir Maritastiftelsens internasjo-
nale engasjement offisielt en del av stiftelsens forebyggende arbeid.
I 2001 skriver Maritanytt om hvordan skolebesøkene endrer ungdommers
mening om rusmidler. Tre ungdommer forteller i Ringerikes Blad at
foredraget var sterkt, og at det har endret synet deres på narkotika.
I 2002 blir Hans-Inge Fagervik tilknyttet Maritastiftelsen
med sitt program ”Rock mot Rus” , og blir en stor og viktig
del av det forebyggende arbeidet.
I 2003 får Maritastiftelsen penger fra Det Norske UD til
forebyggende skolearbeid i Makedonia og Serbia.
Maritanytt viser i 2004 frem to takkebrev som har kommet fra foreldre til ungdom som
har fått skolebesøk fra Maritastiftelsen. Foreldrene takker for et sterkt og engasjeren-
de foredrag, og forteller at ungdommene deres har blitt tydelige på at narkotika er
noe de vil holde seg unna.
I 2009 gir Maritanytt ut et spesialnummer, der meldingen er at
skolebesøkene har stor forebyggende effekt!
I 2015 reiser fremdeles Maritastiftelsen rundt og har foredrag på skoler og for
ulike ungdomsgrupper. Det er 40 år siden Leiv først besøkte en skoleklasse og
fortalte om hvorfor man burde holde seg unna narkotika, og han reiser
fremdeles rundt. Hans-Inge Fagervik og Jan Dørum holder det også gående år
etter år, og møter tusenvis av ungdommer hvert år. Det forebyggende arbeidet
er fremdeles viktig og sentralt i Maritastiftelsen, og budskapet er det samme:
Det er lettere å la være å begynne, enn å slutte etter at man har begynt!
I 1997 reiser Leiv mye rundt med den nye Maritafilmen, og er blant annet på
en turné rundt i Nordland. Maritanytt oppsummerer noen av tilbakemeldingene
som kommer etter foredragene, og flere melder at budskapet kommer sterkt
igjennom og har en stor effekt både hos ungdommene og hos foreldrene.
I 1993 får leserne nyheter fra Leiv, Magne Gulbrandsen og Roar Skumlien som er ute
med filmen. Tilbakemeldingene er overveldende, og det fortelles om ungdommer
som har vært på vei ut på skråplanet, men som velger en mer fornuftig livsstil etter
foredraget.
I 1996 kommer en ny versjon av filmen, Maritafilmen II – En advarsel fra noen som
overlevde. I løpet av få måneder får over 30 000 skoleungdom se den nye filmen.
Jan Dørum, som har holdt på med filmvisninger og foredrag siden 1983, forteller at
mottakelsen av den nye filmen er enorm og den kommuniserer veldig bra til både
ungdommer og foreldre. Roar, som også reiser rundt, kan fortelle at han får brev fra
skoleelever som takker for opplegget. En lærer forteller at han aldri i løpet av sin
24-års karriere har opplevd noe så sterkt.
I 1994 melder
Maritanytt om at
opptakene til en ny
film er i gang.
I 1992 sendte Maritastiftelsen ut sin første
utgave av Maritanytt, og siden har det blitt
delt hundrevis av små og store historier med
dere lesere. Maritanytt er til for at så mange
som mulig skal få innblikk i det arbeidet vi
driver med daglig, og for dere som er gi-
vere er det en kvittering som viser hvordan
bidraget deres hjelper mennesker!
I de første utgavene av Maritanytt var
det mest fokus på det forebyggende
arbeidet med skolebesøk og visning av
Maritafilmen, som var hele grunnlaget for
at Maritastiftelsen ble til. Vi skal ta et lite
tilbakeblikk på noen av disse sakene.
Første skolebesøk Leiv O. Holstad begynte å besøke skoler
allerede i 1975 , for å advare ungdom-
mer mot å begynne med rus. I 1984 var
den første Maritafilmen klar, og den ble
TILBAKEBLIKKSKOLEBESØK OG VISNING AV MARITAFILMEN
1992
1993
1994
1996
vist på skoler, for konfirmantgrupper, ung-
domsklubber, foreldremøter og militærlei-
rer. Samme år ble Maritastiftelsen etablert,
som en formalisering av det arbeidet som
allerede hadde nådd tusenvis av ungdom-
mer i Norge. Pga av stor mediaoppmerk-
somhet i Norge, spredte ryktene om filmen
seg over landegrensene, noe som førte til
at filmen og opplegget ble brukt i forebyg-
gende arbeid i flere land i Europa.
MARITANYTT | Nr. 1/20158
I 1992 skriver Maritanytt om at Maritafilmen vises for
millioner (!) i Tsjekkoslovakia, og vises på fjernsynet i et
av de mest populære ungdomsprogrammene.
I 1998 forteller Maritanytt at det er stor internasjonal interesse for
Maritastiftelsens arbeid og Maritafilmen. Bildet her viser noen av de som
reiser rundt med filmen i Tsjekkia. I 1999 blir Maritastiftelsens internasjo-
nale engasjement offisielt en del av stiftelsens forebyggende arbeid.
I 2001 skriver Maritanytt om hvordan skolebesøkene endrer ungdommers
mening om rusmidler. Tre ungdommer forteller i Ringerikes Blad at
foredraget var sterkt, og at det har endret synet deres på narkotika.
I 2002 blir Hans-Inge Fagervik tilknyttet Maritastiftelsen
med sitt program ”Rock mot Rus” , og blir en stor og viktig
del av det forebyggende arbeidet.
I 2003 får Maritastiftelsen penger fra Det Norske UD til
forebyggende skolearbeid i Makedonia og Serbia.
Maritanytt viser i 2004 frem to takkebrev som har kommet fra foreldre til ungdom som
har fått skolebesøk fra Maritastiftelsen. Foreldrene takker for et sterkt og engasjeren-
de foredrag, og forteller at ungdommene deres har blitt tydelige på at narkotika er
noe de vil holde seg unna.
I 2009 gir Maritanytt ut et spesialnummer, der meldingen er at
skolebesøkene har stor forebyggende effekt!
I 2015 reiser fremdeles Maritastiftelsen rundt og har foredrag på skoler og for
ulike ungdomsgrupper. Det er 40 år siden Leiv først besøkte en skoleklasse og
fortalte om hvorfor man burde holde seg unna narkotika, og han reiser
fremdeles rundt. Hans-Inge Fagervik og Jan Dørum holder det også gående år
etter år, og møter tusenvis av ungdommer hvert år. Det forebyggende arbeidet
er fremdeles viktig og sentralt i Maritastiftelsen, og budskapet er det samme:
Det er lettere å la være å begynne, enn å slutte etter at man har begynt!
I 1997 reiser Leiv mye rundt med den nye Maritafilmen, og er blant annet på
en turné rundt i Nordland. Maritanytt oppsummerer noen av tilbakemeldingene
som kommer etter foredragene, og flere melder at budskapet kommer sterkt
igjennom og har en stor effekt både hos ungdommene og hos foreldrene.
I 1993 får leserne nyheter fra Leiv, Magne Gulbrandsen og Roar Skumlien som er ute
med filmen. Tilbakemeldingene er overveldende, og det fortelles om ungdommer
som har vært på vei ut på skråplanet, men som velger en mer fornuftig livsstil etter
foredraget.
I 1996 kommer en ny versjon av filmen, Maritafilmen II – En advarsel fra noen som
overlevde. I løpet av få måneder får over 30 000 skoleungdom se den nye filmen.
Jan Dørum, som har holdt på med filmvisninger og foredrag siden 1983, forteller at
mottakelsen av den nye filmen er enorm og den kommuniserer veldig bra til både
ungdommer og foreldre. Roar, som også reiser rundt, kan fortelle at han får brev fra
skoleelever som takker for opplegget. En lærer forteller at han aldri i løpet av sin
24-års karriere har opplevd noe så sterkt.
I 1994 melder
Maritanytt om at
opptakene til en ny
film er i gang.
1997
1998
2001
2002
2003
2004
2009
2015
MARITANYTT | Nr. 1/2015 9
ALLE MENNES-KER HAR ET STORT POTENSI-ALE!
Av Tåran Reindal
VI HAR LENGE ØNSKET Å FÅ ET INTERVJU MED OSKAR NIKOLAISEN, OG ENDELIG FANT VI ET TIDSPUNKT FOR EN LITEN PRAT. HAN ER NEMLIG EN GANSKE SÅ TRAVEL OG POPULÆR MANN, NOE SOM IKKE ER SÅ RART MED TANKE PÅ HANS SMITTENDE GLEDESUTBRUDD OG ENGASJEMENT. HAN HAR VÆRT BEBOER OG ER NÅ ANSVARSPERSON PÅ MARITA BO, OG HAR INSPIRERT MANGE MENNESKER TIL Å FINNE SITT POTENSIALE.
10 MARITANYTT | Nr. 1/2015 FOTO: Kamilla Kvamme
Løvetannjenta Angelica
Hvordan havnet du her på Marita Bo? – Jeg fikk høre om stedet gjennom Gunn og
Trond Akerholdt som jobbet her tidligere,
og søsteren min bodde også her som an-
svarsperson da jeg begynte å tenkte på å
flytte inn. Jeg hadde lyst til å være igjen
hjemme på Moi, men jeg skjønte at jeg
måtte videre. Jeg ville først ikke flytte til
Marita Bo, for førsteinntrykket mitt var at
det var superorganisert og institusjonali-
sert, men det viste seg ikke å stemme i
det hele tatt!
Hva var det som gjorde at du endret mening? – Det var fellesskapet, stemningen og men-
neskene. I starten flyttet jeg bare inn her
fordi søsteren min bodde her, og det virket
som et fint sted. Etter hvert skjønte jeg at
jeg hadde behov for tilbudet. Jeg var vel-
dig nervøs første gangen jeg skulle kom-
me på en felles middag. Jeg kom fra et
såpass lite sted, så det var utfordrende å
møte så mange nye folk på en gang. Det
var en skremmende følelse å være helt ny,
men jeg ble veldig godt tatt i mot fra før-
ste stund.
Mistet gnisten På hvilken måte fikk du behov for tilbudet?– Før jeg flyttet inn på Marita Bo hadde jeg
et friår, der jeg bodde hjemme hos mam-
ma og pappa. I løpet av friåret begynte
alt å flyte ut, og jeg trengte å få tilbake de
daglige rutinene. Jeg trengte noe spesi-
fikt å stå opp til hver dag, og et trygt fel-
lesskap som jeg kunne slappe av i. Jeg
hadde aldri bodd alene før, og hadde ikke
tatt særlig ansvar for meg selv eller andre
rundt meg
Hva var det som gjorde at hverdagen din be-gynte å flyte ut?– En stor grunn var at jeg spilte mye fot-
ball og var veldig aktiv, men så fikk jeg
en skade i kneet som gjorde at jeg ikke
kunne spille lenger. Etter det slutta jeg å
bry meg om psykisk og fysisk helse. Jeg
brydde meg ikke om noe. Jeg hadde tidli-
gere vært ungdomsleder i kristent arbeid,
men så trakk jeg meg unna etter hvert
fordi det var for mye som foregikk i hodet
og jeg var i et slags opprør. Jeg mistet
rett og slett gnisten, og ble veldig usikker
på meg selv.
Snakket du med noen om hvordan du hadde det? – Mamma og pappa skjønte jo at jeg ikke
hadde det bra. Jeg var mye på rommet, og
var ofte våken på natta. Jeg hadde mare-
ritt, og ville holde meg våken for å slippe
å drømme.
Jeg åpnet meg ikke for noen, jeg var for
stolt til det. Man vil jo ikke at folk skal vite
hva som foregår inni hodet. Jeg ba aldri
om hjelp. Men dette endret seg da jeg flyt-
tet inn på Marita Bo. Det var veldig godt å
få lov til å være i et så berikende fellesskap,
et fellesskap som klarte å se forbi fasaden!
OSKAR TRIVES I FELLESSKAPET PÅ
MARITA BO
ALLE MENNESKER HAR ET STORT POTENSIALE!
OSKAR ER IKKE LENGRE REDD FOR Å MØTE BLIKKET
MARITANYTT | Nr. 1/2015 11FOTO: Kamilla Kvamme
Fra behov for hjelp til ressurspersonEtter hvert gikk du fra å være beboer til an-svarsperson. En ansvarsperson er jo en type miljøarbeider som er til stede for beboerne og som skaper godt fellesskap. Hvordan gikk du fra å ha behov for tilbudet, til å bli en ressursperson for andre som trengte hjelp? – Etter å ha vært arbeidsløs i seks måneder,
fikk jeg til slutt jobb. Det å få jobb, gjorde
at jeg også tok mer ansvar hjemme. Jeg
begynte å få mer orden, og å ta meg av
de jeg bodde sammen med. Jeg fikk vist
meg frem på jobb, og jeg fikk mye skryt
og ros i arbeidet. Jeg ble heiet på av Stig
Morten Seierstad, som var leder i Mon-
sterbedriften, noe som ble en viktig del av
min utvikling både fysisk og psykisk. Det
motiverte meg til å leve i ”Maritakulturen”,
som er preget av vennlighet, glede, om-
sorg – nesten slik som en familie. Det ble
viktig for meg å være i et miljø som var
oppbyggende.
Det har jo aldri skjedd at noen har gått fra å være beboer til ansvarsperson før. Hva tror du var grunnen til at du fikk lov til å endre rolle i fellesskapet?– Da jeg begynte å jobbe, opplevde jeg å bli
satt pris på og trodd på, og folk så at jeg had-
de gode egenskaper. Det ga meg et selvtil-
lits-boost, og inspirerte meg til å finne ut hva
jeg er god på, og hva som er min oppgave.
På grunn av at noen hadde veldig troen på
meg, ble jeg sikker på meg selv, og fikk bru-
ke de evnene og gavene som Gud har gitt
meg. Jeg fikk begynne å sette ut i livet de
gode verdiene som foreldrene mine har vist
meg, slik som barmhjertighet og varme.
Behandle og se folk likt Hva betyr troen din på Gud i alt det her? – Jeg tror at Gud plasserte riktige folk til rik-
tig tid rundt meg. Det var det som gjorde
at jeg kunne spre det videre, og være mer
lik Jesus ved å vise omsorg, kjærlighet og
respekt. Om mennesker jeg møter er busi-
nessmenn, uteliggere eller usikre tenårin-
ger, så har Gud motivert meg til å behandle
og se folk likt – der de er i livet.
– Ved å gå igjennom de prosessene som
jeg har måttet gå igjennom, har jeg lært at
uansett hvor man er i livet så har man et
stort potensiale. Jeg er veldig gira på å
hjelpe mennesker til å se dette potensiale
i seg selv, og klare å leve det ut. Jeg har
forandret meg ekstremt mye de siste årene,
og vil at andre skal ha troen på at de kan
klare det samme.
Hva har tiden i Maritastiftelsen betydd for deg? – Maritastiftelsen har betydd, og betyr vel-
dig mye for meg. Mye på grunn av at jeg
ble tatt imot som jeg var, og ikke ble dømt.
Gjennom hele livet har jeg hatt lyst til å hjel-
pe andre til å komme tilbake på rett spor,
men først måtte jeg hjelpe meg selv, og
der var Marita Bo en viktig del. Fellesska-
pet der er noe som jeg alltid kommer til å
ta med meg, uansett hvor jeg kommer til å
ende opp. Selv om jeg ikke ville innrømme
at jeg trengte stedet når jeg kom inn her,
kunne jeg aldri drømt om å få komme til et
bedre sted. Jeg er så takknemlig!
ALLE MENNESKER HAR ET STORT POTENSIALE!
TROEN PÅ JESUS ER VIKTIG FOR OSKAR
STIG MORTEN OM OSKARS UTVIKLING: – FRA FØRSTE STUND SÅ JEG DEN ENORME KAPASITETEN SOM LÅ I HAM,
OG HANS YDMYKE TRO TIL GUD OG VARME HJERTE FOR ALLE
MENNESKER. HAN VAR JO LITT INNESPERRET I SEG SELV
SOSIALT, MEN GUD REISTE HAM OPP SOM EN MENNESKEFISKER SOM SAMLER ALLE RUNDT SEG. HAN ER NÅ I TOPPLEDELSEN AV MONSTERBEDRIFTEN I OSLO OG
MJØNDALEN OG DET ER BARE BEGYNNELSEN FOR HAM.
MARITANYTT | Nr. 1/201512 FOTO: Kamilla Kvamme
■ Send SMS Marita100 til 2160 og gi kr. 100,- via mobilen
■ Send SMS Marita200 til 2160 og gi kr. 200,- via mobilen
■ Send SMS Marita300 til 2160 og gi kr. 300,- via mobilen
■ Gå inn på www.marita.no og gi din gave
■ Om du vil lage en side hvor du kan invitere dine venner og din familie til å gi til Marita istedenfor til deg i forbindelse med bursdag, bryllup etc, gå inn på www.marita.no og trykk på ”Min aksjon” så setter du opp din egen kampanje der.
HAR DU LYST TIL Å GI EN GANG ELLER FLERE, KAN DU GJØRE DET MED SMS:
3000.17.15050
DE FLESTE TROR KANSKJE AT MARITASTIFTELSEN KUN DRIVES
GJENNOM STØTTE FRA STATEN, MEN FAKTUM ER AT SÅ MYE SOM 53% AV
UTGIFTENE MÅ SKAFFES FRA ANDRE INSTANSER, HVORAV MESTEPARTEN
KOMMER FRA PRIVATE GIVERE.
DET GJØR
SEG IKKE SELV!
Av Tåran Reindal
LEIF INGVALD SKAUG BLE I JANUAR ENGASJERT I
MARITASTIFTELSEN FOR Å STYRKE KOMMUNIKASJON
OG MARKEDSFØRING.
14 MARITANYTT | Nr. 1/2015 FOTO: Kristoffer Skjæringrud
En godt bevart hemmelighet– Jeg synes det er helt utrolig at Maritastif-
telsen klarer å få til så mye med så be-
grensede midler, sier Leif Ingvald Skaug.
Fra januar i år har Marita spurt ham om
litt hjelp til å bygge Maritastiftelsen enda
sterkere gjennom bedre kommunikasjon
og markedsføring.
Leif Ingvald har de siste 2,5 årene byg-
get opp den globale fadderorganisasjonen,
Compassion, helt fra bunnen av i Norden,
og er en kjent profil for mange blant annet
gjennom en meget vellykket oppstart av
Compassion.
– Maritastiftelsen er en av Norges best
bevarte hemmeligheter, mener han, og pe-
ker på at svært få egentlig vet hvor mye
bra som blir gjort fra den hardtarbeiden-
de gjengen i Oslo og omegn, samt i alle
de landene Marita har startet lignende
virksomheter.
Stor glede å gi lokalt– Vi lukker ofte øynene for det som er oss
nærmest, og gir gladelig til prosjekter i Afri-
ka, Asia og Sør-Amerika. Men jeg tror vi i
Norge har et vel så stort ansvar å ta vare
på våre egne, og her kan flere av oss bi-
dra, sier Skaug.
– Jeg har fulgt Marita relativt tett siden
midten av 90-tallet, og trodde jeg kjente
dem godt. Men det gjorde jeg ikke. Enga-
sjementet og måten de jobber på fortjener
virkelig vår støtte, og mitt ønske og mål de
neste månedene er at flest mulig skal få
øya opp for Marita igjen.
Stor glede (og liten jobb) å dele sosialt– Teknologiutvikling og den enorme veksten i
bruken av sosiale medier gjør at landskapet
Maritastiftelsen opererer i, også endrer seg
i stor grad. Og de historiene vi daglig hører
og opplever er sterke, såre, unike, gode,
håpfulle og verdt å dele, sier Leif Ingvald.
– Siden jeg ikke har vært en del av Ma-
ritastiftelsen, er det også mitt oppdrag å
finne de gode historiene. Og det er lett,
for det er så mange av dem. Og de har
jeg lyst til å dele med så mange som mu-
lig, fortsetter han.
– Facebook og nettsiden vår, marita.no,
er i ferd med å oppgraderes, samt at vi
ønsker å bli gode til å dele gode historier i
bilder på Instagram, og vi håper selvfølge-
lig at flere og flere vil dele og like det med
sine venner og kjente.
Enkelt å komme i gang– Det er helt normalt å bli engasjert når man
hører gode historier, men det er også helt
menneskelig å glemme dem ganske fort,
da vi hele tiden utsettes for enorme meng-
der inntrykk hver dag. Derfor har vi laget
en god ”komme-i-gang-pakke” slik at vi får
med oss flere i Maritastiftelsens arbeid, og
det kan du være med på, avslutter en en-
gasjert markedsansvarlig i Maritastiftelsen.
Del og lik oss: ■ Følg Maritastiftelsen på Facebook, og
gjerne sjefen vår, Leiv O Holstad, også.
■ Følg Maritastiftelsen på Instagram
■ Stikk gjerne innom www.marita.no og les
og bli inspirert
■ Lik og del våre historier med dine ven-
ner og kjente.
LEIF INGVALD HAR BYGGET OPP FADDERORGANISASJONEN
COMPASSION I NORDEN
DET GJØR IKKE SEG SELV
MARITANYTT | Nr. 1/2015 15FOTO: Compassion
Postabonnement B
RETUR:MaritanyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo
www.marita.noSJEKK NYE WEBSIDER PÅ
Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.
Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil
Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.
AVTA
LEGI
RO
For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67,Tlf. 22 38 19 20 E-post: maritabutikken@marita.noÅpningstider: Mandag – fredag kl. 11.00 – 17.00, lørdag kl. 11.00 – 17.00
For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A, rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: 32 87 67 67, E-post: mjondalen@marita.noÅpningstider: tirdag kl, 17.00 – 20.00,torsdag kl. 17.00 – 20.00, lørdag kl. 11.00 – 14.00
Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden.
Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr 16 800,- pr. år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun
for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant.
Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene.
Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.
Skattefrie gaver tilGjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for
å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne.
Ta kontakt med oss på tlf 22 04 54 00 eller epost
marita@marita.no for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last
det ned på www.marita.no
MARITASTIFTELSEN
Recommended