Maritanytt nr 2 2011

N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r . 2 – 2 0 1 1 – 1 9 . å r g a n g

SIDE 3

SIDE 4

SIDE 12

Maritastiftelsen inntar Buskerud

fengselet soM åpner dører

kaMBodsja - lidelsens land

Foto

: Jof

rid L

anda

:: MaritaStiftelsen:Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

:: Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus.

:: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa.

Prosjekt Valg – prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre målgruppen og konsekvensene av deres egne valg.

Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har ”Rock mot Rus”- konserter over hele landet.

:: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys opp-følging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

:: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

:: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

:: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, un-dervisning og oppfølging legges til rette individuelt.

:: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hvite-russland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island.

:: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdens-omspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957.www.teenchallenge.com

:: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo

Telefon: (+47) 22 04 54 00Telefax: (+47) 22 04 54 10E-post: [email protected]: www.marita.noFnr: NO 971275898Bankgiro: 3000 17 15050Ansv. redaktør: Leiv O. HolstadTrykk: 07 Gruppen ASLayout: Zoran Zivancevic

Leiv O. HolstadMaritastiftelsens

grunnlegger

Mange nye satsninger i MaritaJeg gleder meg over at det vokser og gror i og rundt Maritastiftelsen.

I artikkelen om det som skjer i Gjøvik fengsel, kan du lese om en ny virkegren i vårt forebyggende arbeid gjennom samarbeid med politiet i Oppland. Stig Morten Seierstad, som vi skrev om i for-rige nummer av Maritanytt, er en sentral brikke i dette. Han har også tatt initiativ til en nystartet ungdomsklubb på Grü-nerløkka i Oslo (se side 14).

Vi er godt i gang med en nysatsning i Buskerud (les artikkelen ” Maritastiftel-sen inntar Buskerud” på side 3), noe som kommer til mer enn å doble arbeidstre-ningstilbudet vårt. Gjennom et tett og godt samarbeid med ”Monsterbedriften”, har i tillegg også flere fått oppfølging og arbeids-trening. (Les mer side 10)

Det var også kjempegøy å være til stede på vårens konsert på Sub Scene da Marita Ung sitt musikkverksted viste oss noe av det de hadde lært (se side 8).

Det skjer også nye ting utenfor Nor-ges grenser. Jeg har i mange år tenkt på Kambodsja, et land hvor befolkningen har gjennomgått ufattelige lidelser. Vi kan ikke frelse verden, men vi kan i alle fall sørge for at noen som ellers ikke ville fått det, får en mulighet til et verdig liv.

david WilkersonSom mange vet, er Maritastiftelsen en del av den verdensomspennende organi-sasjonen Teen Challenge (TC). Den 27. april i år omkom grunnleggeren av TC, David Wilkerson (79) i en bilulykke. Vi har et nært samarbeid med TC og sør-ger sammen med resten av TC-familien. I 1958 fikk David Wilkerson et kall fra Gud til gatene i New Yorks getto. Der møtte han Nicky Cruz, en innvandrer

fra Puerto Rico, som var lederen for en kriminell gjeng med ungdommer. Nicky og flere andre ble frelst og fikk livet radi-kalt forandret, noe som førte til en positiv revolusjon i flere av gjengene i området. Noen av de som ble frelst var heroinav-hengige og trengte mye omsorg og opp-følging, Dette presset frem behovet for et rehabiliteringssenter med et kristent program. Det første TC-rehabiliterings-senteret ble startet i Clinton Avenue i New York, og programmet ble kalt Den Hellige Ånds terapi. Siden har det vokst frem over 180 senter i USA og mer enn tusen TC-programmer i over 80 land.

I 1958 var det ingen fagfolk som trodde at det var mulig for en nedkjørt heroinavhengig å bli rusfri, men dette visste heldigvis ikke David Wilkerson. Han var en landsens pinsepredikant fra Pennsylvania med en brennende tro på at ingen ting er umulig for Gud, noe han også fikk oppleve i et miljø som også de kristne holdt seg langt unna på den ti-den. David Wilkerson var den som brøt løgnen om at ”en gang narkoman, alltid narkoman”. Dette har også andre miljøer utenfor de kristne rekkene nytt godt av. Historien ble kjent gjennom boka The Cross and the Switchblade (Korset og Springkniven) som er solgt i mer enn 15 millioner eksemplarer og oversatt til over 30 språk. Enda flere har sett filmen med samme navn som kom ut i 1970.

Vi i Maritastiftelsen er stolte av å være en del av denne verdensomspennende bevegelsen. Vi sørger i dag sammen med resten av Teen Challenge-familien over tapet av vår ”bestefar” David. Han hadde ennå mye mer å gi, selv om han ble 79. Himmelen har blitt rikere, men vi fat-tigere ved hans bortgang.

Av Jonatan G. Hansen

Maritastiftelsen inntarBuskerud!Maritastiftelsen åpner ny bruktbutikk med tilbud om arbeidstrening i Mjøndalen. Bygningen ligger rett ved siden av E 134, og er betraktelig større enn bruktkbutikken vi har i Markveien i Oslo. Navnet på den nye butikken er enda ikke bestemt, men nytt navn er under utvikling. Marita-stiftelsen overtar lokalene 1. juni, og oppstarten for arbeidet forventes å skje i august/september 2011.

Ifølge avdelingsleder Sarita Kristiansen, er dette et tilbud om arbeidspraksis med oppfølging til mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. - Ønsket er å tilby en ny start til verdifulle men-nesker som av forskjellige årsaker har vært ute av arbeidslivet en stund og/eller har hatt utfor-dringer med å tilpasse seg det normale arbeidsliv og sosiale fellesskap, sier Sarita.

Planen er at den nye bruktbutikken skal selge varer som butikken mottar fra givere, på samme måte som Maritabutikken i Oslo. Varene kan være alt fra møbler til bøker, men også vesker og sko. - Med bakgrunn og inspirasjon fra flere Se-cond Hand-butikker i Sverige som har begrenset åpningstid, har vi valgt å bruke denne modellen som et utgangspunkt. Vi tenker å holde åpent på lørdager i første omgang. For å få arbeidet i gang er vi avhengig av frivillig arbeidskraft. Vi har et tett samarbeid med menighetene i nærområdet, både i forhold til frivillige medarbeidere og nett-verksbygging for målgruppen.

Driften og arbeidet ellers vil foregå gjennom ukedagene, og det vil være fokus på et personlig og skreddersydd opplegg for de i arbeidsprak-sis. - Vi ønsker å skape et positivt arbeidsmiljø med en sammensetting av ansatte, frivillige og personer i arbeidspraksis, sier Sarita. - En av våre målsettinger er at de relasjonene som blir etablert i arbeidsmiljøet kan bli en hjelp til å etablere positive nettverk på fritiden.

For oppdateringer og mer informasjon om arbeidet i Mjøndalen, se www.marita.no

3MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

Av Jofrid Landa

Det er fredag den 13. mai. En flokk med lystige og forventningsfulle men-nesker er endelig på vei inn stengte porter og dører som åpnes til det lille fengselet midt i Gjøvik sentrum. En hyggelig fengselsbetjent tar vel i mot oss. Bildene jeg har i hodet av fengsel som et mørkt og utrivelig sted innenfor lås og slå, fordufter raskt. Noe med atmosfæren gjør at dette kunne vært et hvilket som helst kontorlokale, om det ikke var for gitteret foran vinduene. Teamet fra Maritastiftelsen er igjen klar for bibelgruppe i fengselet, og jeg har fått være med for å snakke med noen av de innsatte om livet i Gjøvik fengsel.

som åpner

dører!

Fengselet

Foto

: Jof

rid L

anda

MARITANYTT :: Nr. 2 – 20114

Fengselet som åpner dører

En fengselsbetjent geleider oss til rommet der kaffe og medbrakt bakst kommer på bordet i det gutta kommer inn døra. Gjen-synsgleden er stor mellom de innsatte og Marita-teamet. Praten går løst og fast til kaffe og kake, før fengselsbetjenten viser André Sønsteby og undertegnede inn til et annet besøksrom for et intervju.

Bokset seg i fengsel22-åringen fra Kapp utenfor Gjøvik, hadde aldri trodd at han skulle sitte i fengsel: - Ingenting tilsa at jeg skulle havne i fengsel, sier André. Med en far som bokser, ble boksing en naturlig del av Andrés liv al-lerede fra han var bare åtte år gammel. Et NM-sølv og to sølv fra Nordisk mesterskap har det blitt. – Jeg trente i et godt miljø rundt Raufoss skole, forteller André. Inntil for tre år siden var han aktiv i boksemiljøet, før han gikk lei og kuttet det ut.

Boksingen ble det som likevel indirekte førte André i trøbbel. Han sitter inne på grunn av vold i fylla. – Ettersom jeg var lokal kjendis, var jeg utsatt for at folk prøvde seg med å provosere meg. Og i fylla får man dårlig dømmekraft, sier André, som er klar på at det er første og siste gang han skal i fengsel. – Jeg har lært mye av det og fått en erfaring jeg tar med meg videre.

deler sin erfaring med ungdomDagen før vi møtes, var André for første gang på besøk i to klasser på Kapperud Ungdomsskole på Gjøvik sammen med Stig Morten Seierstad fra Maritastiftelsen, nettopp for å dele sin erfaring om det å sitte inne. – Jeg var veldig nervøs, sier André, - men det var all right og lett å prate med ungdommene. Stig Morten har fått meg på andre tanker og hjulpet meg til å endre livet. Jeg drømmer om å jobbe for å forebygge at ungdom havner i samme situasjon som meg, når jeg om noen år har fått litt mer erfaring, sier André.

André har sittet inne på Gjøvik i litt over et halvt år, og håper på å komme ut i slutten av juni. Han har fått tillit til å være

”utegutt” i fengselet og får lov til å sysle utfor fengselsmurene; klippe plenen og ordne. Siden han er fra området, har han også fått mye besøk av både familie og ven-ner i fengselet. – Familien kjenner meg og har vært veldig støttende, noe som betyr

mye, forteller Andre, som vet det likevel har vært tungt for dem. – Men jeg ser dem jo nesten oftere nå i fengselet, smiler han spøkefullt, - det var sjelden jeg så dem hver uke før.

ikke bare et nummer i rekkaAndré har tatt privatisteksamen i fengse-let for å bli helsearbeider, ettersom han er interessert i å kunne jobbe med folk. Han er glad for å være på Gjøvik og syns dagene flyr fort.

Hva er annerledes med Gjøvik fengsel?

- På Ullersmo fengsel, hvor jeg satt inne en måned, var jeg bare et nummer i rekka. Her på Gjøvik opplever du gjensidig respekt, du blir tatt vare på av fengselsbetjentene og kan ha seriøse samtaler med dem og det er et godt miljø. Det er nok en fordel at det er et lite fengsel, med kun 24 innsatte, for i de større fengslene er det vanskelig å få den oppfølgingen du trenger, sier André. Han har fått god oppfølging fra Nav. I be-

gynnelsen fikk han også ukentlig besøk av presten i Gjøvik, inntil kirka måtte kutte budsjettet og sluttet med besøkstjenesten, noe André er lei seg for.

livsforvandlende oppholdLivet har endret seg på flere måter etter at André kom i fengsel. Han ble kristen i fengselet. –Det skjedde bare plutselig, for-teller han, - Jeg har ikke noen bakgrunn fra kristent miljø, men det var et riktig valg og

det føles godt å ha noe å tro på og kunne få hjelp til å ta de riktige valgene på veien videre, forteller han.

Hvordan har det endret deg som menneske?

- Jeg har nok fått et mer åpent sinn og jeg føler meg ikke lenger alene. Det har også gitt ham et nytt perspektiv på livet. – Selv om jeg sitter i fengsel, ser jeg at det finnes mange som har det mye verre enn meg. André mener at vi alle i Norge har et valg, noe som er et budskap han ønsker å for-midle til ungdom. – Uansett om du har hatt en tøff oppvekst, så kan du velge å ta de riktige valgene som å fullføre skole og jobbe, mener André.

André ble kjent med Stig Morten og Maritastiftelsen i fjor høst, og har alltid vært med på bibelgruppesamlingene. – Det betyr mye for meg, forteller André fornøyd, - folka i Maritastiftelsen setter pris på deg som du er. - Stig Morten er også et bra forbilde, fortsetter han. - Han har sittet inne lengre enn meg og har klart

seg, så hvorfor skal ikke jeg klare det? Hvis alt går etter planen, skal André begynne å jobbe i Monsterbedriften når han slipper ut av fengselet. (Les mer om Monsterbe-driften side 10).

Hva savner du mest når du sitter i fengsel?

- Friheten til å gjøre det jeg vil når jeg vil, kommer det kontant fra André. – Jeg sav-ner å kunne sende SMS til folk når jeg vil og gå på butikken alene. Siden jeg er en

Foto

: Jof

rid L

anda

Latteren sitter løst i bibelgruppa i Gjøvik fengsel. F.v.: Anne Lund Risnes, Stian Lunder, André Sønsteby, Gunn Akerholdt og Kim Akerholdt.


Fengselet som åpner dører

veldig sosial person, så har det vært tungt ikke å kunne ha kontakt med folk. André føler livet ble satt på pause da han ble satt inn i fengsel; - Man lever i en boble her, forteller han og kikker lengtende ut gjen-nom gittervinduet; - Jeg gleder meg til å bli fri og få livet igjen!

André forsvinner sammen med fengsels-betjenten, som raskt kommer tilbake med neste mann – som ikke er hvem som helst. Stian Lunder ble nemlig ”norsk rikskjendis” i påsken, da VG laget reportasje om ham.

– Både jeg og familien har fått masse po-sitiv tilbakemelding på det, sier han, mens jeg smiler og forsikrer ham om at artikkelen i Maritanytt vil dra kjendisstatusen til nye høyder. Stian er 35 år og kommer fra Aur-skog-Høland. - Foreldrene mine er forsiktige optimister nå. I mange år har jeg holdt på å tulle, og ikke forstått hvilken påkjenning det har vært for dem. Det har gjort inntrykk å skjønne at de har vært plaget av spørsmål som; Hva skjer nå? Hva driver han med?

Heldig fengselsfuglStian forteller at han har hatt gode perioder i livet, helt til han har gått utpå igjen og glemt hvor han havner.– Periodevis har jeg drevet med rus og det utspant seg kri-minalitet fra rusen. Det kriminelle utvikla seg til noe oppsiktsvekkende, jeg fortsatte der jeg slapp og det ble verre og verre. Det så mørkt ut for Stian, som havnet i det ene fengselet etter det andre. Ett år har han sittet på Gjøvik fengsel, og her blir han til september 2012. Men han har vært heldig. I februar 2010 slapp han ut fra Kongsvinger fengsel, men ble satt inn igjen allerede i mai 2010. – Da tenkte jeg at nå må jeg gjøre noe med livet mitt, for så kult er det ikke, utbryter Stian! – Jeg hadde begått grovt væpna ran og kunne ha fått siktelse på 21 års fengsel. Etter to rettssaker og på-stand på sju år, ble jeg frikjent og politiet anket. Jeg fikk to år og elleve måneder, så det gikk min vei denne gangen.

det spesielle fengseletNå er noe annerledes. - Jeg vil noe annet nå, forteller Stian smilende, - jeg ønsker å ha et godt liv! Gjøvik fengsel har åpnet nye muligheter for Stian. – Allerede tre dager etter at jeg ble satt inn på Gjøvik fengsel, ble jeg kontakta av Nav! Det er helt spesielt

å være her, forteller han. Stian har fått mye hjelp av det gode samarbeidet fengselsle-delsen har med Nav, skole og helse. – Alle har tro på meg, forteller han entusiastisk. – Det er veldig avgjørende for motivasjonen, for alle trenger å vite at noen har tro på dem. Mange vil noe, men systemet i Norge er så vanskelig og det kan ta opptil et år å komme på rehabilitering. Når du ruser deg, planlegger du ikke så langt frem og i ventetida drepes motivasjonen. I andre fengsler er du også kun en liten brikke. De kan ikke en gang navnet ditt etter et år, sier Stian, som mener mange kunne vært red-det dersom de hadde møtt samme system som på Gjøvik. – Fengselet her er lite og oversiktlig, sier Stian, - og folk tar seg tid og bryr seg.

jobb som venter utenfor mureneStian har fått utredning for AD/HD, noe som han mener burde vært gjort mye tid-ligere. Han holder på med skole og skal ta fagbrev som anleggsmaskinarbeider. – Dette er mye mer enn jeg kunne drømt om, smiler han. Nav Gjøvik har samarbei-det med Nav Aurskog-Høland, og ordnet jobb til Stian når han kommer ut, gjennom kvalifiseringsprogrammet i Nav. – I første møte med Nav Aurskog-Høland, var det med to fra Nav i fengselet som var på min side, forteller han. – Hjemkommunen ble

entusiastisk og sa de ønsker å hjelpe meg, det er moro! Det har bare snudd fordi noen har tro på meg. Nå vet han at han vil bli fulgt opp, ha noen å prate med og ha et sikkerhetsnett rundt seg når han kommer ut. – Støtten fra venner og familie er også en sterk motivasjonsfaktor, sier han. – Man lærer av sine feil, avslutter Stian, - jeg har forandret meg og nå ønsker jeg å ha et godt liv og ta riktige valg for meg selv.

Vi blir avbrutt av en fengselsbetjent på callingen som sier at vi bruker for lang tid på intervjuene, dersom vi skal komme oss ut av fengselet i tide, og vi må le litt mens vi blir nødt til å avrunde samtalen.

Hva betyr det at Maritastiftelsen kommer på besøk?

– Dagene i fengselet blir like, så det er godt at det skjer andre ting som denne samta-legruppa, sier Stian, som ikke kjente til Maritastiftelsen fra før. - Stig Morten snak-ker ofte om ting jeg tar med meg videre og grubler på – det er kjempepositivt! Venner som har sluppet ut herifra har ved hjelp av Maritastiftelsen fått lagt til rette for etter-vern og jobb. Det er så bra, sier Stian be-geistret. - Mange mister motivasjonen og gir opp på veien fordi Nav bruker for lang tid. Maritastiftelsen har mer holdningen:

”Dette skal vi ordne – vi kjenner noen…”, og de er ikke opptatt av å fokusere på det ne-gative, men de hjelper deg på veien dersom du vil noe selv, avslutter Stian.

Fengselsbetjenten dukker opp for å hente oss, mens han forsikrer oss om at det var de andre på gruppa som maste om at vi måtte bli ferdige og ikke han!

Det blir klemming og avskjed i gruppa, før vi loses ut i gangen der mobiler og vesker er låst inn. En i Marita-teamet er på full vei ut, men tar i en låst utgangsdør, idet feng-selsbetjenten kommer oss til unnsetning. Vi glemte visst at vi var i fengsel igjen. Men selv om dørene fremdeles holdes forsvarlig låst og lukket inne i Gjøvik fengsel – så er det ingen tvil om at dette fengselet lukker opp dørene på utsiden for de innsatte. Idet porten bak oss går igjen, føler jeg meg sik-ker på at de innsatte i Gjøvik fengsel en dag skal få trå ut i friheten gjennom den samme porten, vel vitende om at de har mennesker som tror på seg og som heier de frem på veien til et nytt liv utenfor murene!

Maritastiftelsen er jevnlig på besøk i Gjøvik fengsel.

Stig Morten Seierstad (t.v.) fra Marita “in action”.

Bent Roger Ewald følger interessert med.Fo

to: J

ofrid

Lan

da

6 MARITANYTT :: Nr. 2 – 2011

- Jeg sender en takk for at jeg har livet i gave. Jeg er i mitt niende år som rusfri. Lever et godt liv i Gud sine velsignelser. Gud bar meg gjennom døden inntil jeg møtte Ham igjen. Nå er det dagen i dag og livet nå som teller. Maritastiftelsen var en del av mitt gamle liv. Kafeen var et trygt sted å være der man møtte omtanke og varme. Der fant jeg en bit blant flere som var nødvendig for å ha tillitt til livet på ny. Jeg sitter som nyutdannet vernepleier, 9 år rusfri og er 49 år gammel. Jeg vet jeg er et unntak som bekrefter regelen om døden her i dette livet. Jeg bruker mye tid til å arbeide med rusavhengig-het, gjennom foredrag og undervisning. Skal livet mitt ha mening, må jeg bruke det gamle til noe positivt. Kan noe av det jeg sier være til hjelp for en annen, så er jeg takknemlig. En takk til trosbærere ved Maritastiftelsen.

Vi i Maritastiftelsen får ofte slike gladmel-dinger. Det er ingen ting som gjør oss mer glad enn slike bekreftelser på at det vi holder på med blir til hjelp. Øystein ønsker å dele dette med alle, for som han sier: - Ingen får hjelp om man ikke står fram. Skam hører rusen til, jeg har gjort opp for meg selv. Forsonet meg med Gud, min familie, mine venner og samfunnet jeg lever i.

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro.

Fordelene ved Avtalegiro er: ■ Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall – som vil være den 20. i mnd. ■ Du kan stoppe tjenesten når du vil

Det er enkelt å komme i gang – ta kontakt med oss enten på telefon 22 04 54 00 eller epost [email protected] for å få tilsendt skjema somdu må underskrive og sende tilbake til oss.

AVTA

LEGI

RO

- Varm takk til Bibelselskapet!

Maritastiftelsen har i flere år drevet oppsøkende arbeid i Oslo blant utenlandske kvinner i gateprostitusjon. Da vi startet dette

arbeidet, kalte vi det ”Prosjekt Ny karriere”, en indikasjon på hen-sikten med tiltaket, nemlig å legge til rette for en annen ”karriere” til

de av jentene som ønsket seg dette. Vi har også fått bevitne at en del har sluttet med prostitusjon. Den utadrettede delen av tiltaket drives blant annet ut fra Maritakafeens lokaliteter og kalles ”Marita Women”.

Mange av disse jentene kommer fra en kristen bakgrunn, og setter stor pris på kontakten de får med Maritastiftelsens medarbeidere. Ikke

bare fordi de på Maritakafeen får hjertevarme og et pusterom i en tøff hverdag, men også på grunn av andaktene som er en del av opplegget.

Vi får flere tilbakemeldinger på at dette er et populært innslag. Mange har spurt oss om det er mulig å få tak i en bibel på deres eget språk, og

en slik forespørsel ville vi selvfølgelig forsøke å etterkomme. Vi ønsket å kunne gi en bibel gratis til de som ønsket seg det, og forespurte derfor ulike

leverandører om å gi oss et godt tilbud. Bibelselskapet har vært veldig sjenerøse. De ga oss flere bibler gratis på

ulike språk, i tillegg til et utrolig godt tilbud på en større leveranse av engelske bibler i pocketutgave. Alle biblene forsvant i løpet av null komma niks, til stor

glede for jentene på gata. Etterspørselen var enda større enn vi hadde regnet med, derfor var det mange som ikke fikk og de måtte smøre seg med litt mer

tålmodighet. Nå er i midlertidig ny leveranse ankommet fra Bibelselskapet til stor begeistring for enda fler.

Marita Women er supertakknemlige og på vegne av mange takknemmelige gatejenter, rettes en stor takk til Bibelselskapet for rausheten!

bibler blant utenlandske

kvinner i prostitusjon

stor etterspørsel etter

maritastiftelsen!Takk til

En stemningsfull aften påav Jonatan G. Hansen

Fredag 20. mai var det igjen duket for konsert med Maritastiftelsens musikkverksted på Sub Scene i Oslo sentrum. Det har gått et halvt år siden forrige gang ungdommene fikk mulighet til å vise frem sine musikalske evner, og nå var det igjen på tide å by opp til dans!

sub scene

Foto

: Mar

cus L

økenSuzanne og Benjamin

i aksjon.


Mens noen av oss sørget for opprigging av gi-tarforsterkere, trommesett, mikrofoner osv, sørget blant annet vår eminente sivilarbeider Marcus Løken (19) og medarbeider Martin Rosenhoff (25) for å lage taco til de 20 perso-nene som hadde møtt opp for å gjøre denne kvelden ekstra spesiell. Stemningen blant de til stede var god og avslappet, men som alltid småspent før dørene skulle åpnes og konserten skulle starte.

Denne gangen virket det som om det var enda flere tilhørere i salen enn det har vært på tidligere konserter, og lokalet til Sub Scene fylte seg bra opp mens klokken nærmet seg ni. Med sceneteppet trukket for og scenen fylt av røyk, ble showet dratt i gang av søskenparet Suzanne og Benjamin med Eystein og Alikhan på gitar. Stemningen ble ikke dårligere når Marius Zup-fer Skjærstad (fra Marita Nytt nr. 4/10) kom inn med sine scream på vokalen og bidro til å løfte taket ytterligere.

Etter at det første bandet var ferdig, sto medlemmene i neste band, bestående av Vilja, Sebastian, Egill og Carl, klare. De fremførte en låt av det svenske bandet The Hives og høstet stormende applaus for sin opptreden. Konser-ten fortsatte med to hardere låter fra en gruppe som ønsket å spille litt røffere musikk. Med tung rytme og mye vreng fremførte de to låter som de bokstavelig talt ble svette av å spille.

Helt til slutt var det søstrene Maria og Vikto-ria sin tur til å spille på Sub Scene. Stemningen i lokalet ble en annen da jentene entret scenen med akustisk gitar og keyboard. Lysene ble sen-ket, og publikum falt til ro da Maria spilte og sang den første sangen på egen hånd. På neste låt fikk hun med lillesøster på keyboard og pu-blikum var musestille da de fremførte en låt av bandet First Aid Kit. Publikum ga gjensvar med høylytt applaus og viste tydelig at dette hadde vært en positiv konsertopplevelse.

Musikkverkstedet har nå vært et tilbud til ungdom i Oslo siden 2006, og vi opplever at tilbudet er ettertraktet med flere nye deltakere hvert år. Det er naturlig at ungdommer benytter seg av tilbudet i et par år for så å gjøre andre ting i sine liv, og vi føler oss privilegert som får muligheten til å møte og bli kjent med så mange flotte, unge mennesker. Med det sier musikkverkstedet takk for i år, og vi gleder oss til å starte opp igjen til høsten.

Foto

: Mar

cus L

øken

Foto

: Mar

cus L

øken

Tyngde og trøkk fra gitarene.

Maria skapte god stemning denne

kvelden.


Av Jofrid Landa

Foto

: Jof

rid L

anda


river opptil 80 bad i månedenHvem skulle tro at denne mannen egentlig er utdannet fotograf? Thomas overtok en jobb med riving av bad i 2004. Prosjektet gikk så bra at han fortsatte jobbingen, fo-toutdanningen ble raskt hobbyvirksomhet og Monsterbedriften etablert. Thomas le-der i dag bedriften sammen med en annen, og i løpet av de første månedene av 2011, har 14 personer vært i jobb i bedriften i kortere eller lengre perioder. Monsterbe-driften river på det mest effektive i gjen-nomsnitt 80 bad i måneden.

Navnet ”Monsterbedriften” har sitt ut-spring fra filmen med samme navn, som handler om en fantasiby, Monstropolis, der monstre skremmer menneskebarn til å gråte. Helt til man finner ut at latter gir mer energi enn gråt, og det kommer et vendepunkt i monstrenes liv. Thomas øn-sker gjennom arbeidet i Monsterbedriften å gi tillit til mennesker som ingen andre har tro på gjennom et positivt arbeidsmiljø.

økt etterspørsel gjennom MaritastiftelsenI Monsterbedriften jobber det et mangfold av mennesker. Noen har vært arbeidsle-dige lenge og kommer i kontakt med Monsterbedriften gjennom Nav. Siden samarbeidet med Maritastiftelsen kom i gang i fjor, har Stig Morten Seierstad fra Maritastiftelsen jobbet i Monsterbedriften og bidratt sterkt med å rekruttere nye folk til jobbprosjektene. Ikke minst har samar-beidet resultert i at jobb i Monsterbedriften har blitt etterspurt fra innsatte i fengslene. (Les mer i artikkelen om André i Gjøvik fengsel side 4.)

Thomas er glad for samarbeidet med Maritastiftelsen og særlig for at Stig Mor-ten stadig får med flere til å jobbe i Mon-sterbedriften.

– Bakgrunnen til folk er uinteressant for meg, sier Thomas, som ikke mest opptatt av CV’en til folk, men mer av at folk er motivert for jobben. - Det er et hardt fysisk arbeid, og derfor må folk få prøve seg om det er en jobb som de orker, forteller Tho-mas. Han er en leder som ønsker å bli kjent med menneskene han ansetter og backe dem opp. – Jeg ønsker å være fleksibel og

heller se på mulighetene enn på feilene. Miljøet er en gevinst for de som jobber, sier Thomas, som ikke hadde fortsatt med dette arbeidet hadde det ikke vært for nettopp det gode arbeidsmiljøet blant gutta. Han mener også fritiden er avgjørende. – Det er en grense for hva man kan følge opp i løpet av jobb, sier han. - Derfor er det så viktig med kristne og andre positive miljøer som har opplegg for fritida.

gir folk en sjanseMonsterbedriften utfører sitt arbeid ho-vedsakelig i Oslo, men også noe i Dram-mensområdet, og det dreier seg oftest om prosjekter i borettslag. De har ingen egen avtale med Nav om arbeidstiltak, men dette og annet samarbeid om arbeidstre-ning er noe som de ønsker å få til på sikt.

– I Norge er det ca 80 000 arbeidsledige, samtidig som vi leier inn folk fra utlandet til bygningsarbeid, forteller Thomas, som tror at flere arbeidsledige i Norge kunne kommet seg i jobb hvis de bare ble gitt en sjanse. – Flere forteller blant annet om hvor vanskelig det er å komme seg i arbeid når de kommer ut av fengsel, sier Thomas og fortsetter: – Jeg driver jo business, selv om jeg er mer fleksibel og bruker ekstra mye tid og penger på å holde lengre på folk enn andre bedriftsledere ville gjort.

drittjobb som gir gledeThomas er fra Vestfossen i Buskerud, er gift og har ett barn. Han synes det går fint å kombinere jobben med familielivet, særlig etter at han siden i fjor har jobbet mer med kontorarbeid og mindre på prosjektene. Men han innrømmer at han savner miljøet på rivinga og må stadig innom prosjektene for å møte gutta.

Hva er det som er så spesielt med jobben?

- Det beste med jobben er samholdet med gutta sier Thomas, - vi har mye moro sammen, spøker og tuller. Tross tungt fy-sisk arbeid er det veldig mye latter på jobb.

- Drømmen er å kunne tilby folk mer jobb og kunne sysselsette flere via andre tiltak, sier Thomas, som har en giv et-ter å hjelpe. – For meg er det ikke viktig at jeg nødvendigvis skal holde lenge på

folk i jobben, drømmen er jo å få folk inn i annen stilling de ønsker etter hvert. Noen har likevel blitt værende i firmaet i over to år, for de trives så godt selv om det er en drittjobb, forteller Thomas. Og drittjobb ER det; boring og riving, støv og dritt og bæring av til sammen tonnevis av materiale som skal kastes. Et hardt fysisk arbeid – ja rett og slett skikkelig mannfolkarbeid!

Hva er utfordringer med Monsterbedriften?

- Uforutsigbare stunder, kommer det spontant fra Thomas. - I begynnelsen lå jeg ofte søvnløs natt til mandag, og tenkte:

”Kommer alle på jobb i morgen?”. Men et-ter hvert slipper man slike bekymringer når de ansatte har vært der en stund. En annen utfordring med et slikt arbeid er at alle jobber kun 50-70 %, ettersom riving av bad i markedet skjer særlig i begynnelsen av uka. – Vi har nok jobb å gjøre, men jeg skulle jo ønske vi kunne tilby folk jobb også i slutten av uka og fulltid for de som ønsker det, sier Thomas.

oppfordrer bedrifter til å tenke annerledes

- Jeg ønsker ikke å avfeie folk, men at vi sammen heller kan prøve å finne løsnin-ger, for da ser jeg at flere blomstrer i jobb, sier Thomas, som forteller at han selv lærer mye av gutta!

Thomas har et brennende ønske om å kunne inspirere andre bedrifter til å tenke mer vidt om hvem de har i jobb. - Jeg vil oppfordre andre bedrifter til å gjøre det samme som oss, sier Thomas. – Det er mulig å gjøre noe stort for noen som ikke har jobb, tro på folk og gi folk en sjanse. Har man først gitt noen en første sjanse, får man respekt tilbake og personen mø-ter opp på jobb i motsetning til om han ikke gis en sjanse. Alle bedrifter burde ha en visjon om å være rausere med å tro på mennesker når de ansetter og lære seg å bli ”rundere”, avslutter Thomas, og legger til med glimt i øyet; - og det neste i sam-arbeidet blir derfor å utfordre daglig leder i Maritastiftelsen til å ta et tak i Monster-bedriften: ”Dag B. Jacobsen gjør ting han ikke kan!”

våg å tro på mennesker!


med kristne menigheter, drevet et utstrakt arbeid blant barn og HIV-smittede i Kam-bodsja. Som en sideeffekt av dette, har det vokst opp mer enn 1000 ”cellegrupper” (små kristne fellesskap i private hjem) i alle de fem regionene av landet. Det var både spen-nende og inspirerende å møte lederne for dette flotte arbeidet og kunne bidra med undervisning og ledertrening. World Re-lief sine folk uttrykte stor begeistring for undervisningen og vi alle fikk et fornyet møte med Gud. Jeg ble også invitert tilbake.

teen Challenge kambodsjaSist, men ikke minst skulle jeg besøke det nystartede rehabiliteringssenteret til vår søsterorganisasjon Teen Challenge Cam-bodia for å finne ut om Maritastiftelsen kanskje skal engasjere seg på en eller annen måte der. Noen mener at vi bør begrense oss til vårt eget land, Norge, men når man tenker på hvor rike og privilegert vi er sammenlignet med veldig mange andre deler av verden, ville dette ha vært svært egoistisk. Det noen betaler for et par jeans her hjemme, er nok til å dekke to måneds-

Alle mennesker har samme verdi og like stor rett til et godt liv uansett hvor på

kloden de er født. Derfor er Maritastiftelsen i dag virksom utover Norges grenser, blant annet på Balkan, i Hviterussland,

Russland, Danmark, Island og Sørøst Asia. Hensikten

med vårt internasjonale engasjement er den samme

som i Norge, nemlig å forhindre at ungdom

begynner å ruse seg og hjelpe mennesker med

bakgrunn i rusproblematikk, prostitusjon eller kriminalitet

til å få et bedre liv. I Kambodsja er nøden og

ropet etter hjelp stor!

Av Leiv O. Holstad

Jeg dro derfor i april i år til Kambodsja. Oppdraget var tredelt. Først og fremst skul-le jeg sammen med Erik og Kjersti Tron-rud, som vi samarbeider med i Manila, undervise på en årlig lederkonferanse for de ca 350 lederne i World Relief Cambodia. Erik var med på å starte opp Maritakafeen og var leder for denne i mange år, før han og Kjersti dro til Manila som misjonærer. (http://www.mercy2asia.blogspot.com).

En annen hensikt med turen var å følge opp Hiep Tran, som ble frelst i fengselet hvor han sonet i åtte for å ha skutt et større antall personer utenfor nattklubben ”Baro-nen og Baronessen” i Oslo i 2001. Etter endt soning ble han utvist fra Norge og nå bor han i Vietnam. I etterkant av Kambodsja-tu-ren har Hiep uttrykt stor takknemlighet for det han fikk oppleve på de mange møtene vi hadde. Han har nå bestemt seg for å be-gynne på en bibelskole i Vietnam som Erik og Kjersti har hjulpet oss å finne fram til.

World reliefDen verdensomspennende organisasjonen World Relief har siden 90-tallet, i samarbeid

lidelsens land kambodsja - kaller på vårt engasjement!

Foto

: Lei

v O

. Hol

stad


lønner for en av de som jobber på Teen Challenge (TC) sitt rehabiliteringssenter i Kambodsja. Det som er lite for oss, betyr veldig mye i land som Kambodsja.

Jeg skulle ønske at du som leser dette kunne vært til stede da jeg møtte ekteparet Samnang og Heng i Phnom Penh. De har brukt narkotika i mange år, har fire barn og befinner seg aller nederst på den sosiale rangstigen i landet. De to minste guttene deres på 4 og 6 år, ”jobbet” som tiggere på gata, den eldste sønnen som er 12 sitter i fengsel, anklaget for forsøk på væpnet ran, og hva datteren på 10 gjorde for å bidra til familieøkonomien, er det best ikke å tenke på. Ingen av disse barna har noe som helst peiling på det som er en selvfølge for barn i Norge, slikt som skolegang og det å kunne spise seg mett hver dag. Da jeg traff dem, hadde de så smått begynt på det jeg håper vil føre til et nytt liv for denne for-tvilte familien. De to minste guttene hadde blitt tatt hånd om av TC sine gatearbeidere og plassert på deres rehabiliteringssenter utenfor byen. De har ennå ikke noe sted

for kvinner og kunne derfor ikke hjelpe moren og datteren, noe de er veldig fortvi-let for. Faren valgte å bli på gata sammen med kona og datteren mens de venter på at TC skal starte et sted også for kvinner og familier. Da jeg besøkte rehabiliterings-senteret, som ligger ca 2 timers kjøring utenfor sentrum i Phnom Penh, fikk også Samnang, Heng og datteren deres være med for å besøke de to minste guttene. Det var rørende å se gjensynsgleden og tårene hos denne fortvilte familien. På tross av deres ekstreme livssituasjon, kunne vi se at kjærligheten var ekte og levende.

enormt behov for omsorg og hjelp for misbrukte kvinner- Mens vi har arbeidet blant gutter og menn har vi sett at det er like stort behov for hjelp til unge jenter og kvinner, sier Koy Chhim, som er leder for TC Kambodsja. – Det viser seg at en høy prosentdel av de narkotikaavhengige jentene har blitt påført store emosjonelle skader på grunn av sexhandel, human trafficking, utnyt-ting, voldtekt og annet misbruk. Å se disse

store behovene gjør at vi bare blir nødt til å ta ansvar for å berge disse unge jentene og kvinnene. Hele åtte av ti rusavhengige jenter har blitt seksuelt misbrukt og utnyt-tet som sexslaver (Source: Baseline Survey Questionnaires by Teen Challenge).

Når jeg ser hva Koy og hans medarbei-dere i TC Kambodsja har fått til på to år, har jeg ingen tvil om at de er de rette til gjøre denne jobben. De totale utgiftene for å kunne starte et sted hvor også disse unge kvinnene kan få hjelp, vil koste ca 30.000 pr måned. Vi i Maritastiftelsen har lovet å bidra med kr 5000 månedlig, i en treårspe-riode. Kanskje du som leser dette ønsker å være med på dette ved å gi en gave eller å støtte dette prosjektet med et fast månedlig beløp? Tenk om vi sammen kunne gjøre det mulig å dekke alle utgiftene til å starte dette! Kontakt oss gjerne dersom du kjenner at dette er noe du vil være med på, enten ved å gi en engangsgave, eller støtte prosjektet med et fast månedlig beløp. La oss sammen være med på å gi de laveste på rangstigen i dette sårede landet en sjanse til et verdig liv. Gud velsigne deg!

Foto

: Erik

Tron

rud

Foto

: Lei

v O

. Hol

stad

Hiep og Leiv utenfor Angkor Wat, tempelbyen som er noe av ryggraden i Kambodsjas historie.

Samnang og Heng møter de to minste sønnene sine på Teen Challenge’s rehabiliteringssenter. Disse guttene på 4 og 6 år,“jobbet” som tiggere i Phnom Penh før de ble plukket opp avTC sine medarbeidere.


I samarbeid med politiet og Salemkirken i Oslo var Maritastiftelsen med på å starte opp en ungdomsklubb i begynnelsen av april i år. Klubben er lokalisert i Salem-kirkens kjellerlokaler i Sannergata på Grü-nerløkka. Lokalene har fått et ansiktsløft siden forrige gang de ble brukt til ung-domsklubb, og den har allerede fått god mottakelse i nærmiljøet med besøk hver fredag. Yngve Gramsett, ansatt i Salemkir-ken, sier at ungdomsklubben er et resultat av godt samarbeid mellom flere aktører. Sammen med pastor Øivind Crompton har han vært pådriver for å få i gang ung-domsklubben.

Av Jonatan G. Hansen

nyungdomsklubb på

grünerløkka

Emil (t.h.) og David (t.v.) er gode kame-rater som trives på

ungdomsklubben.

Foto

: Jon

atan

G. H

anse

n


- Det har tidligere vært klubb her i Salem. I en periode på 1 ½ år var det stille, og vi hadde da ikke et klubbtilbud for de unge. Menigheten har hele tiden hatt et sterkt ønske om å kunne bruke lokalene til noe nyttig, i stedet for at de sto tomme. Vi fikk kontakt med Maritastiftelsen og Stig Mor-ten Seierstad, og hadde flere samarbeids-møter der vi formet tilbudet, sier Yngve.

- Vi ønsker å være med og kunne dele ut og vise kjærlighet i praksis. Vise at vi bryr oss om ungdommene. Selvfølgelig er Jesus med i hjertene våre, og vi ønsker å være medmen-nesker og støttespillere for ungdommene vi treffer på. Det at vi samarbeider med Maritastiftelsen, og at vi begge er til stede i

klubben hver fredag kveld, gjør at vi er flere og står sterkere. Politiet er også en samar-beidspartner, og ifølge Yngve er et av målene med klubben å forebygge kriminalitet blant ungdom i bydelen. - De tidligere klubbene vi har hatt i Salem har strandet på grunn av for få ledere. Tanken er at vi som samarbeider skal bidra med medarbeidere. Det har vært en fin start med besøk hver gang, og vi legger arbeidet videre i Guds hender og stoler på at han kaller flere arbeidere.

Hvilken tilknytning har ungdomsklubben til

Salemkirken?

- Menighetens visjon er “Med Jesus i sen-trum, og hjertet i verden”. Vi ser derfor

dette arbeidet som en mulighet til å nå ut med en hjelpende hånd fra menighetens side. Her samarbeides det på tvers av ge-nerasjonene ved at de eldre stiller opp med kaker og vafler til klubben. Det er den yn-gre garde som er medarbeidere og som har rollen som støttespillere og medvandrere for ungdommene.

Hvilke tanker og drømmer har dere for til-

budet videre?

- All erfaring tilsier at klubben vil fyl-les opp raskt, behovet for et slikt sted er stort. Drømmen er å se at vi når fram til ungdommene i byen og at tankene vi hadde da vi satte oss ned sammen blir

til et reelt prosjekt. Det å kunne utvide tilbudet til også å inneholde en ”etter skoletid-klubb” med tilbud flere dager i uken er et stort ønske fra vår side. Per dags dato er klubbtilbudet kun åpent på fredagskveldene, men dette ønsker vi altså å utvide.

I ungdomsklubben treffer jeg to unge karer og spør om de har lyst til å si litt om den nystartede ungdomsklubben.

Emil (11) sier: – Fin klubb for barn som har foreldre

som er på jobb. Man får nye venner, og det er masse å gjøre her. Det er flinke folk som passer på deg. Yndlingsaktivitetene er biljard og ishockey. I tillegg får man kjøpt

brus og annet her. Det er også mange sit-teplasser og da får alle plass! For meg er fredag kongedagen, fordi da er det ung-domsklubb i Salem. Fint at det er nærme der folk bor også. Her på klubben er den beste DJen min kamerat David (13). Det er fordi han er den eneste DJen her, og han er flink med musikk.

David (13) sier:– Klubben er bra for å få ungdommer

vekk fra gata. Barn kan finne på mange dumme ting når de ikke har noe bedre å gjøre. Jeg inviterer med meg venner hit, og har fått med meg flere. Mange vil komme tilbake, de syns det er fint her og hyggelige voksne som kan passe på. Jeg synes det er en trygghet for barn og ungdom at det er voksne her, da det kan bli en del bråk på andre ungdomsklubber.

Yngve Gramsett, en av pådriverne for den nye ungdomsklubben.

På klubben finnes både airhockey og andre artige aktiviteter.

Foto

: Jon

atan

G. H

anse

n

Foto

: Jon

atan

G. H

anse

n


Postabonnement B

RETUR:

MaritaNyttHolsts gate 6,N-0473 Oslo

www.marita.noMer å lese på

Vi vil med dette takke alle dere som har gitt en gave til Maritastiftelsens arbeid. Slike bidrag har dobbel betydning. Det viktigste er at pengene gjør det mulig for oss å hjelpe flere – men det har også motiverende betydning for alle som jobber frivillig. Vi kjenner at vi har mange med oss, og vi tolker din gave som en oppmuntring og et ”klapp på skulderen” – at du har tro på det arbeidet vi driver.

Vi ønsker alle en god sommer!

Hilsen alle oss i Marita

takk!

Vi trengerbrukt og nytt!Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting.

Du kan også levere direkte i åpningstiden.

Åpningstider: Man-fre: kl 11.00 – 17.00 Lørdag: kl 10.00 – 16.00

MaritaBruktbutikkMarkveien 67, Oslo

Tlf. 22 38 19 20 E-post: [email protected]

Documents

Maritanytt nr 2 2011