Studentmagasinet for Humanistisk fakultetUiB nr. 1 2010 18. rgang

Atrium

kultur kultur samfunn

3 - LEDER

4 - fagpREsEntasjon / mennesket: natur og kultur

5 - mastERstuDEntEn / farsrollen i endring?

10 - foRELskEt i noRgE / En kanadisk utvekslingsstudent i Bergen

12 - bRuk-og-bytt-samfunnEt / Bruktbutikker i Bergen

15 - i goDt sELskap / anmeldelse av Dns-forestillingen Company

22 - av kjRLEik tiL oRDa / korttekst av Bjarte Wathne Helgesen

28 - itaLia ER mER Enn pavaRotti, pizza og pasta!

34 - En spoRvogn tiL bEsvR / teateranmeldelse

36 - mannEn mED DEi tommE auga / Om Jasons teikneseriar

42 - jubiLEREnDE psykopat / alfred Hitchcocks Psycho fyller 50 r!

rEDaksJOn

6 BIT og ungdommen 16lomo(ye)BlIkkeT

19 mrkemennla det analoge lomo-kameraet bli en del av livet ditt. Om kvinners trussel-bilde som terror.

Journalister shild S. F. Thorsen, Andreas Ullern, Jonas Finnanger, Arild Edsberg, Paul Andr Sommerfeldt, Vilde Blomhoff Pedersen, Halvor Ripegutu, Ellen Marie Fire Risbruna, Alice Hjelle, Anders Ekelund, Hanne Dale.

Fotografer Roberto Ovalle, Ellen Marie Fire Risbruna, Mona Maria Lberg, Jonas Finnanger, Paul Andr Sommerfeldt, Alice Hjelle, shild S. F. Thorsen, Vilde Blomhoff Pedersen.

Layout Mona Maria Lberg, Vilde Blomhoff Pedersen, Hanne Dale, shild S. F. Thorsen, Andreas Ullern.

Illustrasjon Hanne Dale, shild S. F. Thorsen.

Framside Ellen Marie Fire Risbruna

Redaktr HANNE DALE hanne.dale@gmail.comJournalistansvarleg ANDREAS ULLERN andreas.ullern@gmail.comkonomiansvarleg ANDERS EkELUND aekelund@start.noFotoansvarleg SHILD S. F. THORSEN aashild.thorsen@gmail.com LayoutansvarlegMONA MARIA LBERg manamoria@gmail.com

Det humanistiske fakultet Sydnes plass 95007 bergen

55 58 20 79atrium@uib.nohttp://atrium.uib.no

Atrium kjem ut to gongar i semesteret.

Magasinet vart gjeve ut med stnad fr Det humanistiske Fakultet og Kulturstyret. Desse str utan redaksjonelt ansvar.

Bidragsytarar i dette nummeret:

Bjarte Wathne Helgesen, Mari Hoem, Ida Skivenes, Johanne Magnus.

Trykk: Bodoni

atrium utforsker Bergens andre teaterscene.

IKONtema for

MRKETID

IKON er Atriums visuelle seksjon som bestr av bidrag

fra studenter ved Det humanistiske fakultet.

Neste tema: KURVERSend inn ditt bidrag til

aashild.thorsen@gmail.com

Atrium

mrketid. sn, minusgrader, nord-noreg, midnattssol,

ullsokkar, te, snrr og vinterdepresjonar med pfl-

gande lysterapi. Eller?

D vi i atrium-redaksjonen sat og arbeidde med

fjorrets siste utgve, verka mrketid vere eit godt

tema for Ikon-sidene av bladet du no held i hendene.

metervis med sn og uvanleg vintervr for ein vest-

landsby har sttta opp om valet vrt, d ingen s langt

har blitt lurt til tru at vinteren er over. Ikkje det, mr-

ketid kan jo vere s mangt. fire hundre r i natten, den

mrke middelalderen, eller rett og slett ei god tid vere

inne og studere? uansett har resultatet vorte ei veldig

fin samling bilete, som vi hpar fell i smak som dei

kunsteriske innslaga i denne utgva, kombinert med to

skjnnlitterre bidrag.

med jamne mellomrom er det g snakk om ei digi-

tal mrketid. stemmene kjem fr bekymra sjeler som

lurar p kva slags dokument ettertidas historikarar skal

granske for finne ut meir om oss, den digitale genera-

sjonen. Eller noko s enkelt som: kva skjer nr harddis-

ken krasjar? Eit kjapt google-sk (nok eit symptom p

den der digitale generasjonen) viser at dei same argu-

menta sjlvsagt blir brukt for promotere supersikre la-

gringslysingar av digitalt materiale for ein liten sum

(special price for you, my friend). samtidig er det ikkje

fritt for at underteikna sjlv sutrar over framveksten til

det digitale og nettbaserte med jamne mellomrom.

Viss du er av dei sinkene som framleis srgjer over

at det ikkje er kult kjpe musikk lenger, har du kan-

skje gtt i motsett retning til vinyl-nisjeland? D har

du sannsynlegvis nok retroblod i rene til begynne

med lomografi herlege bilete produsert av billige, sm

plastkamera som slepp akkurat nok uintendert lys inn

p filmen til at det blir moro. I dette nummeret finn

du ei tre-siders fotoreportasje via til dette analoge

3

Leder

Blandadrops i mrketida

fenomenet. for meir i same gate, sj reportasjen vr om

nokre av Bergens nyare bruktbutikkar.

Innhaldsmessig er det dystert i saka vr om mrke-

menn der refleksjonar rundt seksualisert vald mot

kvinner vert samanlikna med eit stadig eskalerande

trusselbilete p linje med det som har blitt oppteikna

av terrorisme etter 9/11. Vi feirar g eit ganske mrkt og

dystert jubileum alfred Hitchcocks Psycho feirar 50 r

i desse dagar, og atrium flgjer opp med ein utfyllande

artikkel om plassen den har skaffa seg i filmhistoria.

Elles finn du mellom anna samfunnsstoff om Ita-

lia, teateranmeldelsar, teikneseriar og intervju med ein

kanadisk student av skandinavisk sprk og kultur litt

forskjellig, rett og slett! God lesing!

VIt 2010/11 sEntralE sPrsml I fOrsknInG OG samfunn

To emner hvert semester, oppstart vr 2010Hvert emne er p 5 studiepoengForelesninger p ettermiddag/kveld over tre ukerHvert fakultet fr 10 studieplasser

Fag-

4

Det har i lengre tid vrt diskusjoner om

bde tverrfaglighet og dannelse. Dan-

nelsesutvalget la frem innstillingen sin i

sommer der det ble foresltt blant annet

utvidet bachelorgrad og fordypningsfag

for styrke den akademiske

dannelsen. Mennesket: Natur

og kultur er en del av et nytt,

tverr-faglig dannelsesfag ved

uiB under tittelen Sentrale

sprsml i forskning og sam-

funn. Emnet tar opp forskjel-

lige syn p forholdet mel-

lom natur og kultur: hva er

kulturelt og hva er biologisk

betinget hos mennesker? Debatten om

forholdet mellom arv og milj har vrt

oppe i media den siste tiden, kanskje sen-

est med diskusjonen rundt Harald Eias

tV-program Hjernevask.

MYTER OG KOGNITIVE TEORIEREn av de som tilfrer emnet tverrfaglighet

er Ingvild Gilhus, professor i religionshis-

torie ved Institutt for arkeologi, historie,

kultur- og religionsvitenskap. Hun har

holdt to av forelesningene p kurset.

Diskusjon og dannelseStudenter fra alle fakulteter samles i et nytt, tverrfaglig emne for diskutere forholdet

mellom natur og kultur.

- Gamle kulturer skaper forholdet mel-

lom kultur og natur ved hjelp av myter,

sier hun.

- I gresk og jdisk filosofi fremstilles

naturen som noe positivt, men i senantik-

ken blir naturen frem-

stilt som en felle som

har klappet over men-

neskene og frarver dem

sin rettmessige plass,

nemlig blant stjernene,

forteller hun.

- P den andre forele-

sningen snakket jeg om

kognitive teorier i reli-

gionsvitenskap. Det er en tendens til at vi

menneskeliggjr tilvrelsen vr. Vi men-

neskeliggjr det som er skummelt. Det

er derfor personer som er helt rasjonelle

kan vre redde for g inn i et mrkt

hus, forklarer hun. fra biologiens side

er vi laget for ligge p vakt for vesener

som skjuler seg i mrket. noen ganger gr

denne prosessen p hygir og vi ser ikke

bare for oss vesener, men overmenneskel-

ige vesener. skape religion er en del av

vr biologi, mener Gilhus.

DEBATT OG KRITISK TENKNING- Et av formlene med danningsemnene

er utvikle studentenes evner til debat-

tere og tenke kritisk, sier roger strand,

professor og leder ved senter for vitens-

kapsteori, til uib.no. strstedelen av un-

dervisningstiden er ogs viet til diskus-

jonsseminar. Et av mlene med faget er

gi studentene en mulighet til diskutere

aktuelle emner med studenter og forele-

sere fra vidt forskjellige fagfelt. for si-

kre mangfoldet er studieplassene jevnt

fordelt med ti plasser til hvert fakultet.

TVERRFAGLIGHET OG DANNELSEHva mener s en av foreleserne om tver-

rfaglighet? mener hun vi trenger flere

tverrfaglige emner slik som dette?

- nja, det er jeg litt usikker p, sier Gil-

hus.

- Det er veldig viktig med disiplinfag.

fag som dette er p en mte krydder, det

er universitetet p sitt beste. Det er veldig

gy forelese p et slik fag hvor pensum

blir til mens man gr.

P sprsml om hva hun synes om

dannelsesfag stopper hun litt opp fr hun

svarer:

- De mener det jo godt, men jeg ville

kanskje kalt det noe annet enn dannelse.

Det er et ord med veldig mange andre

betydninger. mlet med dette faget m

jo vre skape et slags supertilbud, ut-

nytte det universitetet har by p til det

fulle. men kalle det dannelse skurrer litt

i mine rer.

Hvis du synes det hres spennende

ut debattere aktuelle problemstillinger

kan du melde deg opp til hsten. Da er

temaene Klima: Hva vet vi og hva br vi

gjre? og De ulike kulturene ved univer-

sitetet.

presentasjon

Tekst og foto: Jonas Finnangerjonasfinnanger@hotmail.com

En av foreleserne.Ingvild Gilhus, professor i religionshistorie.

skape religion er en del av vr

biologi.Ingvild Gilhus, professor i

religionshistorie.

5Lurer.Har dagens menn en annerledes opplev-else av farsrollen enn fedrene p 70-tallet?

Master-studenten

Farsrolle i forandringTekst: Andreas UllernAndreas.Ullern@gmail.comFoto: shild S.F. Thorsen

Mariela Norheim skriver masteroppgave om to generasjoners opplevelse av det vre far.

Hvilke assosiasjoner har du til 70-tallet? Og

hva om vi legger til: i et kjnnsperspektiv?

kvinnekamp, feminisme og frigjring? I sin

masteroppgave i kulturvitenskap angriper

mariela norheim tiret fra en annen vinkel.

Hun spr i stedet: Hvordan opplevde menn

vre far p 70-tallet? Opplevelsene fra

dette politikkens tir sammenligner hun

med dagens farsidentitet.

Jeg nsker underske hvordan de

setter ord p det vre far, forteller hun.

Derfor har jeg intervjuet smbarnsfedre

fra begge generasjoner, for hre hvordan

de selv snakker om farsrollen. Jeg kan ikke

reise tilbake til 70-tallet for finne ut hva

de faktisk gjorde, s for meg er det viktigste

fedrenes opplevelse av nettopp det vre

far; og hvordan dette former identiteten de-

res.

EN KONSTRUERT FARSIDENTITETOppgavens forelpige arbeidstittel er far-

skaping en studie av menn sin opplevelse

av vera far, og tittelen impliserer det

teoretiske perspektivet i oppgaven: farsrol-

len er ingen gitt strrelse, men en identitet

man selv skaper. norheim nsker med op-

pgaven f frem at det ikke er n mte

vre far p:

Historien viser oss at

det finnes s mange for-

skjellige typer fedre. Jeg tror

farsidentiteten skapes gjen-

nom handlingene man ut-

frer, og hvordan man for-

holder seg til ytre faktorer

som inntekt, utdanning og

slike ting. Det finnes ikke

noe iboende i en person

som avgjr hvilken type far han blir, mener

hun.

En slik konstruktivistisk forstelse av

kjnn har ftt hard medfart i offentlighet-

en den siste tiden: nybiologister har lurt i

debattspaltene, og etter at hovedpersonen

i vinterens mest omtalte bker (du vet

hvilken jeg sikter til) forteller om hvordan

han triller barnevogna med en rasende

1800-tallsmann inne i seg, har kritikerne

ftt vann p mlla. kjnnsdiskusjoner er

alts brennbart stoff, men hva mener stu-

denten?

Det er fint med diskusjon, selv om

noen debatter blir i overkant usaklige. n

har ikke jeg lest disse bkene enn, men

jeg vet ikke om 1800-tallsmannen hadde

den samme muligheten til diskutere egen

identitet som menn har i det offentlige rom

i dag. Og hva vet egentlig karl Ove knaus-

grd om 1800-tallsmannen? Jeg tror det

bare viser at mannsrollen ikke er statisk,

hevder norheim.

70-TALLET KONTRA I DAGmen tilbake til oppgaven. Har dagens menn

en annerledes opplevelse av farsrollen enn

fedrene p 70-tallet? norheim er fortsatt i

skrivefasen, men hun har oppdaget noen

forskjeller:

P 70-tallet var nok

farsidentiteten i strre

grad gitt p forhnd.

man skulle jobbe og

st p, slik at familien

hadde det bra. I dag har

menn flere muligheter,

og de har nok en strre

flelse av kunne velge

identitet selv. Det er rett og slett et mang-

fold av identiteter. n finner vi bde den ar-

beidsomme faren, den omsorgsfulle faren

og den frivole faren; og mange andre slags

fedre.

Hva synes 70-tallsfedrene om denne

utviklingen?

De fleste er positive, og det er nesten

s de unnskylder seg fordi ting ble gjort p

en annen mte p den tiden. men jeg er

overhodet ikke ute etter ta dem, for 70-

tallet var tross alt en annen tid.

Hva er det mest positive som har

skjedd p disse rene?

Det er nok strre aksept for snakke

om det vre far i dag, og det er mer god-

tatt at fedre fr ta seg av barna sine p egne

premisser. Dette kan ha frt til at farsrollen

er blitt mindre stereotyp enn p 70-tallet,

sier norheim.

Historien viser oss at det finnes s

mange forskjellige typer fedre.

Mariela Norheim

6Teater-anmeldelse

Tekst: Arild Edsbergareds@broadpark.noFoto: Thor Brdreskift & Tim Etchells

BIT og ungdommenBIT Teatergarasjen har et yngre publikum enn Den Nationale Scene (DNS). Kan det bety at BIT driver med noe Ungt? Atrium har lett etter fadermord og anna action p Teatergarasjen.

I kjlvannet av hstens Jan Herwitz-oppsetning fikk Dns-sjef Bjarte Hjelme-land kjeft i bde aftenposten og studvest

for drive et i overkant kommersielt og eldreretta sjangerteater. BIt teatergaras-jen ble i sammenhengen trukket frem som motpol til denne borgerligheten, med 40% studentpublikum, et nske om trkke nye spor og en vilje til g foran i forhold til det tradisjonelle (studvest

27/1-2010). Gitt en definisjon av ungdom-melighet som ubesudlet, idealistisk og generelt antiborgerlig, kan BIt p denne mten fremst som en arena for ung og oppriktig kunst og kunst p kunstens premisser, i motsetning til Hjelmelands aldrende institusjonelle kunstprostitus-

7HVA, HVOR?to menn (Glendinnig og Heathfield) sitter bak et bord vendt mot publikum, avslap-pa kledd, med vannflasker, manus og en mac. De smiler til publikum, men sier in-genting, og etter performance-lectureen er ferdig skal de bukke og s gjemme seg som p en hvilken som helst vanlig konsert. to blanke tver str oppstilt mot publikum, og p et lerret foran bakveggen lyser tittelen p stykket i hvitt p svart. nr lyset s dempes over publikum, begynner Heathfield introdusere fores-tillingen, men fra manus, og ikke egentlig henvendt til publikum men til Glendin-nig og Etchells, som i en brevveksling, som vi etter hvert skjnner ble skrevet et annet sted og for en stund siden. Glendin-nig svarer etter hvert fra sitt manus, som ogs Etchells gjr, bare at han ikke er i Bergen, men har lest inn sitt svar tidlige-re sittende bak et kamera, som har sttt

vendt mot en grusgang langs en kanal en solfylt formiddag p kontinentet, med joggere p vei forbi og fuglekvitter i bakg-runnen (som vi igjen fr se p den ene tven p scenen.)

DET LILLE EKSTRAsamtalen eller forelesningen i seg selv er i stor grad en refleksjon over den lille, uhndgripelige, men i teorien isolrbare biten som skiller et mislykket fotografi fra ett som fungerer som kunstverk og dermed blir noe mer. under en slik re-fleksjon bruker kunstnerne blant annet et sent konsertopptak av nina simone som eksperiment, fra introduksjonen til et av de siste nummerne. Over hytalerne hrer vi en sliten og hes simone kremte og drikke litt vann mens hun vitser om at hun ikke orker spille mer. Etter hvert gr hun over til snakke litt om den neste lta, s testes gitaren, hun utveksler noen ord med bandet, introen begynner g, og s fyller nina simones sang rommet. Det er ingen tvil om at sangen kvali-tativt skiller seg fra det forut. Og som i en omvendt ddsscene bevitner vi det konkrete yeblikket hvor disse kunstver-kets 21 gram unnfanges og dermed for-vandler simones strupelyder til nettopp noe mer. midtveis uti sangen dempes imidlertid lyden plutselig, og Heathfield begynner snakke igjen. slik blir vi brtt revet vekk fra stemmen til nina og flyttet tilbake til Heathfields betraktninger fo-ran et skrivebord hjemme hos seg selv fra tidligere i r. Og med en sidebemerkning om at det egentlig er ufint snakke mens nina fremdeles spilles over anlegget, fly-ttes vi enda en gang, tilbake studio p Veftet.

JAKT UTEN REGLEMENTOg slik kaster kunstnerne seg selv og oss ndelst rundt, fra en avslappa prat mel-lom to venner, til en liten park i Paris full av barn som leker en ettermiddag p sommeren, til et intenst kunstteoretisk resonnement, og s videre gjennom hele forestillingen. I ett sett tvinges vi til fle p hvor vi er, vi rives ut av krop-pene vre og ledes dermed gjennom et slags eksperiment hvor kunstnerne har tatt alle midler i bruk, hemningslst, for prve innhente og konfrontere dette uhndgripelige, juicen, It'et, det-som-er-greia. sjangermessige tradisjoner og kon-vensjoner har med andre ord ingen egen autoritet her, det er heller bruddene med form og forventning som muliggjr det de prver p. Eller omvendt, for lykkes blir kunstnerne ndt til bryte med det etablerte. kunsten og dennes innhold dikterer det som skjer, suverent.

Intangiblesav Hugo Glendinnig, Adrian

Heathfield og Tim Etchells

BIT Teatergarasjen p Studio USF Verftet

29-30. januar

>>

jon. I realiteten (for oss) hersker imidler-tid frst og fremst inntrykket av BIt som fancy og absurd tulleteater av og for de som liker slikt, typisk ikke-gamle men-nesker med rart hr. men skjer det al-likevel (ogs) noe ungt der? Hva driver de egentlig med p teatergarasjen?

Hvis DNS (stort sett) driver teater for drive

teater, fordi det er det man gjr, s gjr nok

BIT det motsatte.

I saw the snow, I touched the snowImpure Company/Hooman Sharif

Studio, USF Verftet10-11. februar

ZALO OG EDDIKEn tilsvarende oppriktig og kompromiss-ls vilje til la seg styre av mlet sitt, finner vi i mannen bak Impure Company. Hoomar sharif kom til norge som flykt-ning fra Iran som 15-ring, er utdannet danser og startet Dansekompaniet i 2000. Denne kvelden str han alene p scenen, som er tom bortsett fra fire-fem sammen-rullede persiske smtepper i det ene hjr-net, vist forstrret og direkteoverfrt p

8traumatisk og alvorstynget, som mtte sloss med og flykte fra sin egen identitet for overleve, blir fortalt som lette vitser p litt drlig engelsk (passet mtte rives i biter, uten saks (passports are incredibly tough stuff to destroy, you know, hehe) og skylles ned i flydoen, som etter hvert tettet seg.) sprket og mten han snakker p er s uforholdsmessig overfladisk, hverdagslig og platt, historiene fremtrer mest som skrner, snn at vi egentlig ikke klarer se p det han forteller om som noe srlig alvorlig eller substansielt.

KAMp MOT EGET HODEmen en tre-fire ganger gjennom fores-tillingen skrur sharif alts p forskjellig persisk musikk og begynner danse, og under de siste seansene er det helt tydelig at noe mer skjer, noe som har substans. musikken er voldsom, og kanskje kan man si at dansen kommer veldig mye nrmere erfaringen og greia ved tematikken. men i mt kunsteneren-samtalen et-

terp nekter allikevel sharif for at han gir noe av seg selv, og han vil ikke vre med p at teksten har noe gjre med dansin-ga. mlet hans er vre p musikken, utelukkende, snn at det som unektelig skjedde i dansen kun var et produkt av mtet mellom krop-pen til sharif og den persiske musikken. Dansen blir et rent fysisk produkt av for-

holdet mellom sharif og det persiske. Det fysiske og frsprklige uttryk-ket for sharifs erfaring av det persiske blir dermed, og spesielt i kontrast til det muntlige uttrykket, uendelig mye renere, sannere, mer troverdig og substansielt. P denne mten er ogs sharifs forestilling en slags velse i oppriktighet, et idealis-tisk prosjekt om komme best mulig i kontakt med den erfaringen eller tema-

tikken som skal uttrykkes. sprket, eller til og med det kognitive, vises penbart utilstrekkelig og tvinger derfor kunsteren til gjre noe annet. Verken dansingen eller teateret blir dermed sjangermessig, det fins ikke snakk om at det danses for drive med dansing, det danses av ndven-dighet.

ALLIKEVEL IKKE pUNKDette at et noe (som ikke er sjangerkrav eller budsjett-/publikumshensyn) bde tvinger og fr lov til tvinge kunsterene til tenke radikalt, lukter p sett og vis av ungdommeligheten vi var ute etter. I lys av disse to forestillingene br det derfor kunne hevdes at hvis Dns (stort sett) driver teater for drive teater, fordi det er det man gjr, s gjr nok BIt det motsatte. Ingenting p teatergarasjen blir gjort fordi det m vre rett siden de fr oss gjorde det snn, alt gjres fordi en fersk, fordomsfri og ndelst oppriktig innfallsvinkel dikterer det. BIt er alts en ung greie p mange mter, men det br ogs nevnes at alt vset som m til for gjre de obskure, rare og artsy forestillingene mer eller mindre me-ningsfulle, i seg selv innebrer en veldig flbar borgerlighet. Denne anmeldelsen slekter jo for eksempel p flere mter enn n opp til Woody allens karikaturer av det -s-borgerlige samtidskunstpakket i new York, med dettes snakk om fasaders porse struktur som gjr bygninger s pustende og organiske. Den over gjen-nomsnittet akademiske dannelsen som trengs for kunne snakke om maling og vinduskarmer p denne mten, hviler jo unektelig p sin egen veldig tradisjons-tunge universitetsinstitusjon. Og i lys av dette fremstr selvflgelig ogs den jevne blockbuster p kino (og dermed ogs Jan Herwitz) som en mer umiddelbar, r, op-priktig (dvs. ungdommelig) beskjeftigelse enn BIt-oppsetningene. men, alts, ogs ikke.

Hvert enkelt teppe har en historie, noen har han for eksempel kjpt hos en halvob-skur teppehandler i Nederland, og han mtte selvflgelig

prute litt.

lerret over hele bakveggen. Etter en liten introduksjon av seg selv og stykket, setter sharif seg ned ved teppene, ruller de ut og begynner fortelle om dem. Hvert enkelt teppe har en historie, noen har han for eksempel kjpt hos en halvobskur teppehandler i nederland, og han mtte selvflgelig prute litt. Han hadde lett lenge etter akkurat disse tep-pene, han peker litt p mnstrene og forklarer nyansene, og tipser oss om hvordan en blanding av Zalo og eddik fr frem fargene bedre. teppene fr oss inn p sharifs barndom i Iran, og etter en liten stund reiser han seg, gr bort til en mac i hjrnet og setter p klassisk persisk musikk, fr han gr ut p scenen og beg-ynner danse.

JEcKYLL & HYDEDansingen er vanskelig beskrive. men det blir tydelig etter at sharif stanser, skrur av musikken og fortsetter fortellin-gen, at dansen skiller seg vesentlig fra det vrige uttrykket. Det er ikke helt som om han kommer ut av transe, men det er heller ikke helt feil i forhold til hvor utrolig hverdagslig han snakker og oppfr-er seg under det som unektelig er en del av forestillingen. Bortsett fra at han byttet til engelsk underveis i introduksjonen (fordi den ble skrevet p en-gelsk og merkelig nok er uoversettbar) er det ingen merkbar for-skjell mellom teateret og snn sharif er i real life fr og etter. Dette er interessant fordi han etter hvert begynner fortelle om ting han husker fra flukten til norge, fra da han som 14-ring var strandet alene i libanon i flere mneder, og fra da han i desper-asjon p flyet mtte delegge passet sitt for tvinge norge til beholde ham som flyktning. ting som kunne og burde vrt

9Hoomar Sharif.Teppefortellinger p Teatergarasjen.

10

Forelsket seg i NorgeTina Montgomery var ikke i tvil da hun skulle studere utenlands. Med interesse for Norge og den norske

kulturen, ble Universitet i Bergen et naturlig valg for den kanadiske utvekslingsstudenten.

Tekst og foto: Paul Andr Sommerfeldtpandre89@hotmail.com

Internasjonalt.Tina Montgomery sammen med medstudenter fra Norge, Finland, Italia, Tyskland og USA.

Studie-liv

11

Jeg hadde beskt norge tidligere, og jeg forelsket meg rett og slett i landet, for-teller 25-ringen om hvorfor valget falt p norge da hun skulle bestemme seg for et utenlandsopphold. montgomery studerer til vanlig p university of alberta som ligger i provinshovedstaden Edmonton, Canada. som en del av et firerig bache-lorprogram studerer hun n skandinavisk med fokus p norsk og tysk sprk, littera-tur, kultur og historie ved Hf-fakultetet. Da jeg beskte norge for flere r siden, ble jeg interessert i kulturen og de

germanske sprkene. Vikinghistorien og sagalitteraturen gjorde meg ogs nysgjer-rig p lre mer, forteller hun.

VERDIFULL ERFARINGselv om det norske og kanadiske utdan-ningssystemet har mange likheter, peker tina p en sentral forskjell. I Canada tar det fire r fullfre en bachelor. Det frste ret er faglig pent og uten en konkret spesialisering. Dette er for gi studentene et bredere perspe-ktiv fr man etter hvert peiler seg inn p det man vil studere. Hf-studenten kom til Bergen i fjor sommer, og planlegger bli i byen ut august dette ret. Hun mener et utenlandsopphold har mange verdifulle og positive aspekter. Jeg tror det forlate hjemlandet for en stund er med p gjre deg mer selvs-tendig og verdensvant. Det kan ogs gjre deg mer attraktiv i arbeidslivet, ppeker hun. tina mener ogs at bde positive og negative erfaringer i utlandet er med p gjre deg mer fleksibel og mindre redd for ta sjan-ser i livet. selv bor hun sammen med andre internasjo-nale studenter i studentboligene p fantoft. Hun for-teller at dette bde har sine fordeler og ulemper. Det er fint bli kjent med andre utenlandske stu-denter, men jeg er frst og fremst i norge for lre norsk. fantoft ligger ogs litt langt fra sentrum, sier hun. til tross for dette er hun godt fornyd med sin norske studenttilvrelse. Her i Bergen er det et tett samar-beid mellom studentsamskipnaden og universitetet, det er noe jeg ikke er vant til hjemmefra. Det meste jeg gjr utenom skole og eksamen gr gjennom siB. Jeg fler meg absolutt godt tatt vare p, smil-er hun.

LRER NORSKDen aktive studenten er ogs i god gang med lre norsk. Hun deltar p ukentlige sprkkurs, og er fast leser av Bergens Ti-dende. I tillegg er jeg ofte innom sprkkaf-en og snakker med mine norske venner. Det kan til tider vre en utfordring p

grunn av dialektmangfoldet, men jeg er blitt vant til de fleste dialektene rundt Bergen, forklarer hun. Hun forteller ogs at hun ble overrasket over hvor mye norsk hun husket etter ha vrt hjemme p juleferie. Jeg var forberedt p glemme det meste, men da jeg kom tilbake opplevde jeg forst samtaler jeg overhrte p bus-sen. lre et sprk handler mye om op-pfatte sm deler for deretter sette dem sammen.

VELFERD OG SNUStina forteller videre at hun opplever en markant forskjell mellom den norske og kanadiske hverdagsmentaliteten. Her i norge er alt s avslappet. Jeg kommer opprinnelig fra toronto som er en hektisk storby. Her tar folk ting som de kommer, og ingen ser p seg selv som bedre enn andre. Jeg beundrer ogs norge for ha kommet langt i den sosiale ut-

viklingen og i likestill-ingsprosessen. Der har fortsatt Canada en del igjen sammenlignet med de skandinaviske landene, sier hun. mont-gomery er imponert over nordmenns gener-elt hye livskvalitet, men kommenterer lat-termildt snusfenomenet som et tydelig brudd p det ta vare p seg selv. Jeg ser av og til folk som kommer ut fra trening og deretter fyller leppene med snus. Det

er en interessant observasjon, ler hun. avslutningsvis forteller tina at hun som kanadisk student i Bergen blir sett p som en ambassadr for sitt hjemland av universitetet. Det var derfor p frivilling initiativ hun valgte presentere sin egen universitetsby under internasjonal dag p Hf-fakultetet forrige mned. Kan du nevne noen ord eller uttrykk du har lrt p norsk? Jo flere jo bedre! Jeg liker s godt dette uttrykket, slik vi p engelsk ville sagt the more the merrier. Ellers synes jeg flott og vrsgod er fine ord. De dekker s mye, smiler tina. Hun avslut-ter med love komme tilbake til Bergen nr studieoppholdet er over. Dette er fjerde gangen jeg er her, og jeg kommer definitivt tilbake en gang.

Jeg tror det forlate hjemlandet for en

stund er med p gjre deg mer selvstendig og

verdensvant. Det kan ogs gjre deg mer

attraktiv i arbeidslivet.

Tina Montgomery

Kultur

12

Bruk-og-bytt- samfunnetDagens samfunn vert i dag omtala som bruk-og-kast-samfunnet, men det finst mange miljvennlege mtar skaffe seg det ein treng.

fyll opp hybelen med IkEa-mblar som alle andre har. mt p tre personar p byen med same antrekk som deg. Dersom dette ikkje fristar kan du heller ta deg ein tur p ein av dei mange bruktbutikkane i Bergen eller arrangere ein bytefest. I tillegg til finne unike mblar og klede

med historie, sparer ein bde miljet og lommeboka ved handle brukt. Gjenbruk er eit miljvennleg og til tider rimelegare alternativ til handle nytt. Det er blitt moderne kjpe umod-erne, kan ein seie. motar gr dessutan ofte i sirkel, s dei kleda som var populre

p 80-talet kan vere minst like populre kjp i dag. Bde produksjon og transport av klede og andre forbruksvarer er ei stor belasting p miljet. sprsmlet er kvifor handle nytt, nr ein kan finne brukte varer som er bde rimelegare og meir sjel-fulle dersom ein berre leitar litt. sjlve

Tekst og foto: Vilde Blomhoff Pedersenvildebp@gmail.com

Nobel bopel. Bord i tre: 1400,-/med seks stoler: 2200,-

13

leitinga er jo ei oppleving i seg sjlv. som Fretex s fint seier det; viss du absolutt treng noko nytt, ikkje kjp noko nytt.

TRU p FRAMTIDA!I tillegg til ha butikkar med nye, brukte varer kvar dag til ein rimeleg penge, har Fretex eit viktig samfunnsengasjement. med 40 butikkar i heile noreg, har dei over 1100 av dei 1500 personane som arbeider for fretex p ulike attfringstiltak. Over 11000 tonn med klede og fleire tusen tonn med mblar vert samla inn kvart r. Dette gagnar fleire partar; folk kan kvitte seg med ting dei ikkje lenger har bruk for, og andre som har behov for net-topp dei same tinga kan kjpe dei rime-leg. slik unngr ein at mykje som elles

ville hamna p sppelfyllinga heller fr eit nytt liv hj ein ny eigar. nettopp dette frte til at fretex hadde over 14 millionar i omsetjing i 2008. I butikken i strandgata er det alltid mykje folk. Dagleg leiar shild story kan fortelje at det i gjennomsnitt er rundt 150 betalande kundar innom kvar dag. rundt semesterstart merkar dei ein stor pgang av studentar, bde nr det gjeld kjp og donasjonar. Dei fyller p butik-ken med nye varer kvar dag, s her kan ein lett finne nyttige og fine ting dersom ein leitar litt.

BRUKTSTREDETIris mrdalen pna butikken sin Lei Kolleksjon Brukthandel for eit r sidan i

skostredet. motivasjonen hennar er fyrst og fremst at gjenbruk er viktig, men og det at ting har ei historie som gir det ho sel ein strre verdi enn berre prisen. Dei historiske kleda ho sel kan ha vore med p ei spesiell hending, vere eit arvestykke eller ha betydd mykje for ein person. Ho kallar det historiske klede, og p varene heng det ein liten lapp der den tidlegare eigaren fortel noko om vara. I tillegg er det viktig for ho at tinga ho sel skal vere rimelege, slik at alle kan vere miljbevisste. - nr store kleskjeder masseproduserer klede og tar i bruk billig arbeidskraft er det viktig at det ikkje skal vere dyrare vere miljbevisst, ppeiker ho. I butikken hennar kan ein finne alt fr bker, klede

Fretex Ggaten.Jungelboken servise: 45,-

Fretex Ggaten. Ymse bker: 10,-/25,-/49,

Lei kolleksjon brukthandel. Kjole med historie: 699,-

Nobel bopel. Lampe: 700,-

14

og servise. Varene ho sel i butikken har ho ftt av venner og kjende, men g av kundar som har hyrd om bruktbutikken hennar gjennom jungeltelegrafen. til gjengjeld inviterer ho dei 300 leverandrane sine p kveldsopningar der dei fr rabatt p varene og p spesielle hendingar som eit-trsdagen den 27. februar. I byrjinga lg butikken hennar bak mariakirken, men det var butikk i skost-redet som var mlet: - folk kjem hit nr dei er p utkikk etter noe spesielt, seier ho. Det er klart at skostredet er eit mekka for alternative butikkar og kafear. Eit steinkast unna ligg den vesle butikken klesskapet. Her kan du finne gamle skat-tar fr tidlegare tir, og ein kan f sydd om eller tilpassa kleda.

DELTA I SLAGETnobel Bopel dukka og opp for om lag eit r sidan p mhlenpris. Espen Vaular var svrt opptatt av gjenbruk, men han hadde g eit nske om fikse p ting, og gi mblane eit kreativt preg. Det kjem tydleg fram at det ikkje berre handlar om selje originale mblar til ein rimeleg penge, men g kjempe mot forbrukars-amfunnets raske og billege lysingar. Det er blitt vanleg bytte ut mblar nr dei ikkje er p moten lenger, i staden for satse p tidlause kvalitetsprodukt. I omtalen av seg sjlv p butikken si heimeside str det at nobel bopel gjr det gamle nytt, det delagte i orden og det brukte kult. Dette er nok grunnen til at butikken vart nominert til rets butikk i fjor av Natt & Dag. nokre av mblane har Espen rett og slett snubla over p

gata, mens andre har han ftt av folk som har hyrd om butikken. P heimesida kan du sj bilete av mange av mblane og reservere dei. Dei fleste kundane er litt vaksne, etablerte menneske fr nabolaget, og Espen syns det er skuffande f studentar som nyttar seg av det unike og rimelege tilbodet. - studentar drar kanskje mest p fretex for handle, seier han, noko som er litt overraskande d butikken har svrt flotte mblar til ein rimeleg pris. Han oppfor-drar alle studentar komme innom ein tur og ta ein kikk. Er ein heldig med tid-spunktet kan ein bli mtt av kaffi og vaflar.

BYT DEG TIL GODT SAMVITEi anna side av gjenbruksblgja er fenomenet bytefestar. framtida i vre hender arrangerte 27. november i fjor ein stor bytefest p studentsenteret. Den dig-itale varianten er Bergen Byttering (www.

Nobel bopel. Plansje over frosk: 500,-

ButIkkanEFretexLars Hillesgate 14/Strandgaten 90-92pningstider: Man-fre 10:00 17:00, Torsdag 10:00 18:00, Lrdag 10:00 16:00

KlesskapetSkostredet 12pningstider: Man-fre 12:00 17:00Torsdag 12:00 18:00, Lrdag 12:00 16:00

Lei kolleksjon BrukthandelKong Oscarsgate 13pningstider: Man-fre 11:00 17:00,Torsdag 11:00 19:00, Lrdag 11:00 16:00

Nobel bopelWelhavensgate 64pningstider: Torsdag 14:00 18:30, Fredag 11:00 17:00, Lrdag 11:00 16:00

byttering.no) som vart oppretta i 1995. Det kostar 50 kroner bli livstidsmedlem og d fr ein til gjengjeld ein saldo p 500 takk der ein takk tilsvarer ei krone som byttene vert betalt med. medlemma registrerer sine tilbod og etterspurnader p bytteringen si oppslagstavle, slik at desse vert gjort tilgjengelege for alle med-lemma. Det er ingenting som str i vegen for arrangere ein bytefest sjlv. Inviter venane dine, ta med deg eit par bre-posar med klede du tykkjer er fine, men eigentleg ikkje brukar. Etter eit par timar kan du ha ftt deg ein heilt ny garderobe p ein miljvennleg mte utan ha brukt ei krone. Og alt dette med godt samvit.

K JELDERhttp://www.nobelbopel.nohttp://www.leikolleksjon.nohttp://www.fretex.nohttp://www.framtiden.nohttp://www.byttering.no

15

Jeg har hele mitt voksne liv hatt en forkjrlighet for musikaler. kanskje nettopp fordi det er en rimelig rar ting like for menn i min fortsatt noks unge alder. som ung mann, spesielt siden jeg kommer fra et noks perifert sted med dertil tilhrende kjnnsmnster, er det si at man liker musikaler et state-ment; det viser at du ikke er helt som alle andre, og ikke minst at du ikke er redd for f homostempelet kastet et-ter deg (ikke at jeg noensinne kan huske ha ftt homostempelet kastet etter meg i denne sammenheng, men det er n en annen sak; kanskje jeg bare har vrt heldig). uansett, jeg liker bli op-pfattet som annerledes, siden jeg, helt siden jeg leste sren kierkegaard som 18-ring, ikke ville vre som alle andre uansett, s det har passet meg like musikaler.

I godt selskapCompany gir deg gode grunner til vre singel. Og til like musikaler.

Companyav Stephen Sondheim og Georg Furth

Regi: Johan Osuldsen DNS

DYSFUNKSJONELL?Ogs hovedpersonen i Company, den nye musikalen p Den nationale scene, er annerledes, og heller ikke han er redd for f homostempelet kastet et-ter seg, noe han, i motsetning til meg, faktisk fr. Bobby, spilt av Jon Bleiklie Devik, er 35 og har problemer med commitment, romantisk forpliktelse, og alle som har problemer med det, har store problemer. Det vet vi fra ha sett friends og tilsvarende serier. Hvorfor vil han ikke vre som alle andre? Er det noe galt med ham? slike sprsml stiller Bobbys gifte venner, samtidig som vi fr utbrettet disse parenes noks dysfunksjonelle forhold p svrt s avs-lrende vis.

ORIGINALTstrukturen til Company er svrt origi-nal. Det er egentlig ikke noen historie, men en ukronologisk, episodisk struk-tur, der Bobby besker de forskjellige parene, samt dater tre forskjellige jen-ter, gjennom en rekke kortere vignetter.

samtaleemnene kommer veldig ofte tilbake til dette problemet med com-mitment (det vil si, de bruker alts ikke det ordet i den norske versjonen av stykket, muligens ikke i den engelske heller, men det er det eneste som synes vre beskrivende nok). temaet er ogs noks annerledes. slik stephen sondheim sa (iflge Wiki-pedia): Company does deal with upper middle-class people with upper middle-class problems. Broadway theater has been for many years supported by those people. they really want to escape, and here we're saying we'll bring it right back in their faces ... what they came to a musical to avoid, they suddenly find facing them on the stage. En slags tidlig in-yer-face-musikal med andre ord, da stykket er skrevet p 70-tallet.

GODE GREIERmen ogs oppsetningen er meget god. Bleiklie Devik i hovedrollen som Bobby er en mann uten egenskaper sammen-liknet med de fargerike figurene rundt ham, men det er en rolle som pas-ser han fint, og det er uansett ikke s lett som man kan kunne tro spille en slik rolle. Ellers gjr alle de andre ogs gode figurer. Wenche kvamme som den litt eldre Joanne m vel egentlig bli vellyk-ket, noe det ogs er, og siren Jrgensen leverer kanskje den mest minneverdige soloprestasjonen i stykket i sitt num-mer like fr pausen, hvor hennes kara-kter har kalde ftter fr bryllupet sitt med Paul. av de mindre etablerte skue-spillerne er min favoritt Vibeke Havre flesland i en ypperlig komisk rolle som flyvertinnen Juni. I det hele tatt, alt i alt en impon-erende forestilling, og selv om Bobby ender opp med vakle litt i sin insister-ing p at det er best vre alene, er jeg imidlertid fortsatt like overbevist over musikalenes fortreffelighet. kall meg gjerne homo.

VENNER OG ANDRE UKJENTE. Hele ensemblet i Company med Jon Bleikie Devik som Bobby i midten.

Tekst: Halvor RipegutuHalvor.ripegutu@student.uib.no

Teater-anmeldelse

Foto

: DN

S

Kultur

Lomo(ye)blikket

Er det mulig fange yeblikket

i et fotografi? Etter at jeg kjpte

meg et skalt lomografi-kamera

fler jeg at jeg kanskje har

kommet et steg nrmere.

Ta med kameraet dit hvor du gr.Etter at du har begynt ditt lomoliv, blir lomoen en del av deg. Ogs p fest.

17

>>

Tekst: Ellen Marie Fire Risbrunaellenmarier@yahoo.no

Foto: Ellen Marie Fire Risbruna & Mona Maria Lberg & Tore Torgrimsen

RIMELIG SUKSESSfor begynne med litt bakgrunnsinfor-masjon; lomografiet ble fdt p 1980-tal-let, i flere varianter og i ulike land, men med noen ting til felles. kameraene var billige produsere og enkle hndtere. Holga-kameraet er et av de mest pop-ulre variantene og minner mer om et lekety enn et kamera. kameraet ble pro-dusert i kina, og skulle vre et rimelig al-ternativ for arbeiderklassen. Det er laget av plast og gir ogs lyslekksjer p filmen: noe som muligens var en produksjonsfeil har senere blitt et av Holgaens kjenne-

tegn. for er det noe Holgaen og de andre lomo-kameraene har til felles s er det uforutsigbarhet. kanskje er nettopp dette nkkelen til kameraets suksess? Bildene fr et umiskjennelig preg som er sjarme-rende uperfekt. kameraet gjr verden litt mer ufokusert, men til gjengjeld gjr det fargene sterkere og klarere.

DET pERFEKTE FOTOGRAFIDet digitale kameraet revolusjonerte fotografiet, og spesielt da det ble tilgjen-gelig i kompaktversjon mot slutten av 1990-tallet. n kan du se bildene rett etter

Vil du oppdage verden gjennom fisheye? Prve fargefilter eller fargeblitz? Eller kanskje et kamera med fire linser? Eller tte? Ta en tur innom nettsiden www.lomography.com og f inspirasjon!

HVIlkEn lOmO PassEr fOr DEG?

Mange muligheter.Med fisheye-kamera blir bildene runde fordi de tar bilde nesten 180 alle veier. Fargelegg verden med fargeblitz. Ta flere bilder utenp hverandre. Kanskje mister du kameraet i bakken og lys lekker inn p filmen. Legg fra deg kontrollen og slapp av. Det blir kult.

18

KILDER - www.lomography.com- en.wikipedia.org/wiki/Holga_camera- en.wikipedia.org/wiki/Lomography

tI VEIEr tIl Et suksEssfullt lOmO-lIV1. Ta med kameraet ditt overalt.2. Bruk det nr som helst - natt og dag.3. Lomografi er ikke et hinder i livet ditt, men en del av det.4. Prv fotografere fra hofta. 5. G s nre som mulig. 6. Ikke tenk!7. Vr rask. 8. Du trenger ikke vite p forhnd hva du tok bilde av. 9. Ikke etterp heller. 10. Ikke tenk p regler.

at de er tatt, forske p nytt hvis bildet ikke ble slik du ville, og overfre de til PCen med en gang du kommer hjem. Du kan ta tusen bilder av det samme motivet, for et av bildene m vel bli perfekt? men hvis ingen av bildene ble bra nok kan man redigere bort kviser og lime inn en ny bakgrunn i Photohop. Vi tar med oss kameraet overalt, og de fleste har jo ogs kamera tilgjengelig p mobiltelefonen. for det dreier seg ikke lengre om det ene forsket, der du kanskje ikke vet om bildet ble bra fr du har fremkalt det. s finnes det da egentlig noen gode grunner til snu seg tilbake til det analoge? Har vi fortsatt noen behov som det digitale kam-eraet ikke kan erstatte?

NOSTALGIkanskje forsvinner noe av spenningen ved det ta bilder? med det digitale ka-meraet vet man omtrent hvordan bildet ser ut allerede fr det blir tatt, mens med lomokameraene blir ikke bildene slik man forventer. kameraene forvrenger,

forskjnner og forstrrer! Og resultatet av fotograferingen fr man en uke eller to etterp. lomoen er dessuten billig, lett ta med seg (den er jo laget av plast!), og en-kel hndtere. Og for ikke glemme den nostalgiske flelsen bildene gir, spesielt de bildene som Holgaen tar, kan vanskelig erstattes med dagens teknologi (nei, Pho-toshop teller ikke!). Disse bildene minner meg om familiefotografier fra 1960- og 70-tallet; den kvadratiske formen, det at de ofte fr et brunlig skjr over seg og at det er fort gjort ta bilder opp hverandre om man glemmer trekke frem filmen. Den perfekte dagen ta med seg lo-moen ut p m vre en dag med mye sol og f planer. kanskje en av de frste vrdagene; nr kirsebrtrrne slr ut i blomst, og verden er ekstra full av farger. Dra en tur i parken med et teppe, noen fine venner, og selvflgelig en ekstra film til kameraet. med det analoge kameraet har du bare 24 sjanser til ta et bra bil-de, s vr kreativ! Jeg gleder meg i hvert fall!

19

>>

Mrkemenn

Desember 2009. thomas Quick vil f gjen-opptatt dommen for drapet p norske therese (9), leser jeg i nettavisene rett fr jul. En av de strre forsvinningssakene i norsk historie hadde ftt sin oppklaring ti r tidligere, da svensken med de psyko-tiske trekkene tilstod bortfrelse og drap p en niring fra Drammen. s viser det seg at de psykotiske trekkene har gitt rettsvesenet og thereses mor en falsk til-stelse, og en mulig drapsmann vandrer fortsatt uforstyrret rundt, slik han m ha gjort den dagen i 1988. Denne teksten handler egentlig ikke om therese, ei heller handler den om thomas Quick. Derimot kan vi si at den omhandler hva vi tror skjedde med therese. selv var undertegnede i under-kant av fem r den sommerdagen therese forsvant. Jeg har ingen anelse om hva jeg foretok meg den sommeren, sannsynligvis var jeg opptatt med slike ting barn driver med, som aktivisere meg p lekeplassen med andre barn i en eller annen ferieby. men hva jeg husker, er bildet hennes. Og senere, engstelsen hos foreldrene mine.

LOKKEMANNENP slutten av 80-tallet mtte vi love forel-dre og barnehagetanter at vi aldri skulle motta godterier fra fremmede menn. Et slikt tilbud var for stt til vre sant, og veien ville vre kort inn i en bil og p vei mot det visse uvisse. Eksplisitte detaljer om hva som ville skje dersom tilbudet ble aksep-tert ble vel aldri forklart av verken foreldre eller trond-Viggo, men vi forsto at jente-barn og enslige menn i bil var en svrt drlig kombinasjon. s feilstilte bein tiltross; jeg

lrte springe ganske fort da jeg s en mannlig bilist slakke farten. frykten for lokkemannen er selvsagt forstelig fra et foreldreperspektiv. for

det har ikke manglet p forsvunne jenter og kvinner i rene som har gtt. Bildene mter oss i avisene og i nyhetsreportasjene kornete utklipp av det siste bildet som ble tatt, den dagen i ferien fr hun fors-vant. Hret blser i vinden, og man kan

s vidt skimte jakkeermet til en mor som str p siden og smiler til kamera. kan-skje har de nettopp spist is, hva vet jeg? sannsynligvis er det en aktivitet jeg ville gjort om det var en varm sommerdag. men jeg fikk alts ikke lov til kjpe den isen selv, til det var veien til kiosken for lang.

TRUSSELBILDET TEGNES Oppn skal jeg ikke pst at jeg ble beskyttet mer enn min bror, ettersom sommerens ferieturer kunne g til det sorteste ut-land hvor farer som hvite slavehandlere, organturister og jeg vet ikke hva lurte i skyggene av palmetrrne sammen med

Historien om et kende trusselbilde.

Tekst og bilde: shild Sunde Feyling Thorsenaashild.thorsen@gmail.com

Kom-mentar

Vi forsto at jentebarn og

enslige menn i bil var en svrt drlig

kombinasjon

20

21

de pedofile. men der grepet p en snn slipper taket med rene, lrer jentene ta nye grep. Gjerne sentrert under beltest-edet p det motsatte kjnn. laveregende spark og hye skrik er for kanon regne fr man skal ut i den store verden. Da farene kan dukke opp hvor som helst og i hvilken som helst forkledning, br frykten vre internalisert fr man for-later redet. slik unngr man dumheter. men hvem er det denne frykten skal vre rettet mot? nr man nr tenrene vil jeg pst at trusselbildet mot kvinner ker betrak-telig. Jevnaldrene gutter med tvilsom op-pdragelse er ikke spesielt velkomne, og enda verre er de litt eldre guttene som har Smirnoff i bde Ice- og vodkavari-ant. Og kan man egentlig vre sikker p at den mannlige gymlreren ikke er en lokal variant av nabokovs Humbert Hum-bert? nr man s endelig tripper ut fra trygge vinger, dempes ikke frykten. selv Bergen huser flere uidentifiserte fiender, srlig etter en rekke angrep i fjor. for halvparten av studentene i sentrum var plutselig flere omrder for risikosoner regne, fra Engen og opp til sjfarts-museet.

STATISTIKKENfjorrets regnskap sier at det ble meldt om 121 voldtekter i Hordaland polit-idistrikt, s den seksualiserte volden er helt klart reell. kningen er dramatisk: hele 36 prosent fra 2004 til 2009. Over-fallsvoldtektene er sakene som gir mest oppmerksomhet p avisenes forsider, samtidig som vi vet at dette er mindretal-let av volden som utfres. Problemet er at overfallene sprer frykt. Den begrenser be-vegelsesfriheten min, og det gjr meg for-bannet. som annen terror gjr redselen for den seksualiserte volden at man ikke vil ta undige sjanser. P samme mte som man motvillig godtar knytte opp Dr. martens skoene og legge de til gjennomlysning p flyplassens sikkerhets-kontroll, s tar vi flge med venninnen vr

hjem. Eller vi gr med telefonen i hnden og aller helst midt i gaten bilene er det ikke s farlig med, smugene er verre. Du vet aldri hvor de udetonerte eksplosivene ligger. Det er da det kan vre lurt komme seg hjem i bil. men s viser det seg at sjfren i drosjebilen ikke avviker stort fra den mannlige bilisten fra barndommens skrek-kminne. I stavanger har man siden 2007 hatt syv saker hvor kvinner angivelig skal ha blitt forskt voldtatt eller voldtatt i drosje. Heldig-vis finnes det rd. skjr-telengden br holdes anstendig, s man ikke gir feil signaler verken til drosjesjfrer eller nachspielkamerater. rusinntaket br be-grenses, s vi har oversikt over hva vi gjr i de sene nattetimer. Dessverre kan media melde at til og med edru, tildekkede kvin-ner som har bikket disco-alderen kan bli angrepet p vei hjem, s da er det best melde seg p selvforsvarskurs eller legge en overfallsalarm fra Clas Ohlson i hnd-vesken. De er jo s billige. selv ble jeg fortalt at Parker-pennen jeg fikk til kon-firmasjonen var et velegnet drapsvpen, dersom behovet skulle melde seg. Ellers kan det nevnes at undertegnede har vrt i besittelse av bde lommekniver og ulov-lige spraybokser, helt til de ble konfiskert grunnet terrorfare og kastet i en sppel-btte p flesland.

DEN INDRE TRUSSELENJentene i stavanger spr seg om det eneste stedet de er trygge er hjemme. nei, dere er ikke trygge der heller. Vendepunkt,

handlingsplanen mot vold i nre relasjoner for 2008-2011, sier at 9 prosent av norske kvinner over 15 r har blitt utsatt for grov vold av nvrende eller tidlige-re kjreste (tall fra 2005). nvrende eller tidligere partner er ogs gjernings-

mann i halvparten av sakene der kvinner utsettes for drap. I mediene leser vi om resdrap og familietragedier. nr det er sagt, er det ikke gitt at alle disse sakene omhandler seksualisert vold. Poenget er at volden mot kvinner kan ta hvilken som helst form og utves av hvem som helst.

fra barnsben av ker faren s sterkt i omfang, at sam-menliknet med en nasjona-lstat ville trusselfargen konstant vre oransje. for de fleste gr det n heldigvis bra, s langt ogs for min del. frykten derimot, vil sannsynlig-vis aldri slippe taket. as-sosiasjonsmulighetene til historiene er for stor. Den litt alvorlige konfirmanten i bunaden, de to besteven-ninnene p badetur, jen-

tene p vei hjem fra fest, i ekteskapet, p klubben i london. roland Barthes ppe-kte forbindelsen mellom fotografiet og dden, og sjelden blir det mer relevant enn for de kornete portrettbildene p tabloidenes forsider. s lurer jeg p hvor stort det skal males, dette trusselbildet. skal neste gen-erasjons smjenter oppdras med samme terrorisme som jeg og mine venninner

KILDER- Barthes, Roland (2000) Camera Lucida, London: Vintage books- /www.aftenbladet.no/lokalt/1124161/Riksadvoka-ten_har_henlagt_taxivoldtektssak.html- www.ba.no/nyheter/article4833271.ece- Justis- og politidepartementet (2007) Vendepunkt: Handlingsplan mot vold i nre relasjoner 2008-2011

Parker-pennen jeg fikk til

konfirmasjonen var et velegnet

drapsvpen

Du vet aldri hvor de udetonerte

eksplosivene ligger.

22

II ein augeblink av stormannsgalskap forsker eg forst; eg byrjar skrive ned ord. Eg les dei, studerer dei, seier, kviskrar, ropar dei. Eg tek fr dei all meining, lar dei liggje nakne p papiret, som nyfdde barn, og eg seier Dei er uskuldige, dei kan ikkje haldast ansvarlege for dette, og eg ropar det og kviskrar det og ropar det og kvisk-rar det og ropar det og kviskrar det heilt til orda er borte, berre lyd er att, berre denne messinga, ulinga, kviskringakviskringaog ingenting er forst.

Av kjrleik til orda

IIDet finst ingen eintydige regler i sprket som kan fortelje meg med visse meininga bak desse bokstavane, desse orda; eg kan ikkje skrive utan sprje, eg kan ikkje sprje utan skrive. alt som er meining er det berre fordi det m, berre av gammal vane. Eg vil skrive treet eg sit under, men kan ikkje, treet slepp unna, det er ikkje ord, det er ikkje bokstavar. treet er ikkje anna enn det det er, og i natt d eg vakna med ei varm hand kvilande p hoftebeinet mitt ville eg skrive den handa, men ho let seg heller ikkje skrive. Eg lukka auga i fortviling og drymde opp ord som hadde smak, ord som hadde lukt. Ord som svevde kring

Tekst: Bjarte Wathne Helgesenhippydeathsuite@gmail.com

IKONEllen Marie Risbruna

23

hovuda vre og var berre seg sjlv, meinte berre seg sjlv. D eg vakna sg eg eit ord utanfor vin-dauget som let som det var ei mke.

IIIsomme netter er avstanden mellom orda og verda s liten at eg berre treng setje meg opp i senga og strekke ut ein svnbedva arm for ta p dei. skjre, speboblesvevande setningar, dansande eit lite komma unna den nedbitne, hudlause peikefingertuppen min, gjer alle lydar saktare og strre; eg trur eg har feber. kvar bok-stav er sin eigen kenotaf, si eiga meiningstom-heits gravsttte. Eg tuppar borti eit ord med fin-geren; den komplette innhaldslysa er latterleg og rusande. sovetrongen gjer hovudet lett og augelokka tunge. Eg drymar at stilla overvinn sprket og aldri kan eg opne auga att.

[postskript]uendeleg krinsande rundt eit uttrykk som, utan ville gi uttrykk for eit inntrykk av gi uttrykk for noko utover det uttrykte, det reint uuttryk-kjelege, er meint uttrykkje det uuttrykkjelege utan inntrykk av eit slikt uttrykk; gi uttrykk for at ein ikkje kan uttrykkje dette utan gi inntrykk av at ein prver uttrykkje nettopp det som man-glar uttrykk, med det resultat at uttrykk mistar sitt uttrykk og eit ettertrykkjeleg inntrykk av at sjlv uttrykk er uuttrykkjeleg.

Roberto Ovalle

IKON

IKONEllen Marie Fire Risbruna

Vi gikk ut av bilenved de fullkomne dagenestrakk p osss oss rundtgjespet dsigOg hret ditt

Jeg snudde meg mot degfor si

Ved de fullkomne dagene stoppet visparket av skoenekjente p gressetDet var ikke verre enn det

Vi hadde kjrt lenge, men

ved de fullkomne dagene stoppet vigjespet dsigla oss i gressetsom var mykt og ikke stivtog stikkende

We stopped at perfect poemsTekst: Mari Hoemmari_hoem@hotmail.com

Det var ikke verre enn det

s vknet vi i bilen

Vi gikk ut ved de fullkomne dagenesovnet med det sammeog vknet i bilenhret ditt klistret til kinnet

Ved de fullkomne dagene stoppet viJeg ville vre rask fr du sovnetsnudde meg mot deg for si snudde meg mot deg for si snudde meg mot deg for si svimle av lykkesovnet vi

(snu arket to ganger. Begynn p nytt.)

Insp

irer

t av

Ric

hard

Bra

utig

ans

dik

t "W

e st

opp

ed a

t p

erfe

ct d

ays"

.

IKONRoberto Ovalle

Samfunn

28

Italia er mer enn pavarotti, pizza og pasta!

Italia er et land vi alle kjenner p godt og vondt. Kanskje mest p godt? Sannheten er at

landet sliter konomisk og politisk. Mafiaen har vokst seg strre gjennom rene og har bidratt

til opprettholde kontrastene i landet.

Tekst: Alice F. Hjelleahjelle@hotmail.com

Foto: shild S. F. Thorsen

LA DOLcE VITAItalia minner meg om fellini-filmen La Dolce vita (1960), Det ste liv. men er livet i Italia egentlig s stt?

Jeg sitter med et glass italiensk vin og har laget spaghetti alla carbonara. Ital-iensk musikk spilles p anlegget i bakg-runnen nr jeg prver f inspirasjon til skrive denne teksten om Italia. Det er

kanskje nettopp det alle assosierer med Italia, st vin fra muskatelldruen i sr, pastaretter, og opera. P den andre siden vekker mafiaen og president Berlusconi andre mindre tiltrekkende assosias-joner. sist semester tok jeg et italiensk grunnkurs. Da jeg leste italiensk fant jeg det hensiktsmessig se noen italienske filmer. Jeg begynte med La dolce vita og

Cinema paradiso (Guiseppe tornatore, 1988), og s hadde jeg hrt om en rela-tivt ny film, Gomorra av matteo Garrone (2008). Jeg fant straks ut at sistnevnte var en annerledes film. for det frste skjnte jeg ikke et ord av hva de sa i filmen. Det hadde seg snn at filmen er spilt inn i napoli hvor de ikke bare snakker en annen dialekt, men faktisk et annet sprk. Jeg fikk se hvordan byen hadde blitt pvirket av mafiaens regime og r med fattigdom. Det var noe helt annet enn det Italia jeg kjente fra fr. Jeg ble straks nysgjerrig, og tenkte at disse kontrastene i landet er noe jeg vil vite mer om.

IL RISORGIMENTOIl risorgimento betyr gjenoppstrmnin-gen, og ble brukt som betegnelse p sam-lingen av Italia p slutten av 1800-tallet. I og med at Italia aldri hadde vrt samlet fr 1861 er gjenoppstrmning kanskje feil ord bruke. fr dette var det mange sm, konkurrerende stater, men da nasjonalis-men ble gjeldende i Europa p 1800-tallet ble det skape nasjonalstater idealet. En nasjon er et folk p et begrenset omrde med felles kultur, sprk og etnisitet. Det er ingen problem kalle Italia en stat men er det en nasjon? Bde i tiden fr og etter samlingen har forfattere, kunst-nere, filosofer og andre samfunnstopper prvd skape en felles nasjonal identitet. Disse personene har vrt med p forme den italienske kulturen p den mten

29

Italia er mer enn pavarotti, pizza og pasta!

kan man derfor si at forskene deres har vrt vellykkede, selv om de kanskje ikke oppndde det de hadde hpet p. nasjona-lismen kom sterkt tilbake p 1930-tallet da mussolini forskte samle landet og gi det en egen identitet, men med fas-cistiske symboler, noe som ikke virket samlende p de andre etniske gruppene i Italia. fascismen blomstrer igjen i Italia, og presidenten anklager innvandrerne for vre skyld i landets problemer.

ELITESTYRT ITALIA?under samlingen av Italia var det ikke folket som gjorde opprr og ville ha samling, det var et spill mellom elitene. mange av statene var imot forening, spe-sielt pavestaten. samlingen ble ledet av sardinias statsmann greve Camillo Benso di Cavour, sardinias konge Victor Emman-uel, og Garibaldi, en hrfrer fra krigen mot sterrike i 1859. I historiebkene str det at da Cavour og Garibaldi mtte et jublende publikum i 1860 var Italia s godt som samlet. samlingen blir sett p som noe idyllisk som var stttet av folket. men hvem var egentlig folket? Jo, det var idealistene og de vre lagene i samfun-net, ikke de store folkemassene. for folk flest betydde det muligens ikke s mye hvem som regjerte. Det er kanskje derfor mafiaen har ftt en s stor plass i det italienske samfunnet? P ya sicilia var det sterk motstand mot samlingen, ogs blant folket. Det var her organisasjonen

30

Cosa nostra ble opprettet og denne er en av de kjente mafiaorganisasjonene i dag. mafiaen ble opprettet p 1800-tallet for beskytte befolkningen, p grunn av man-glende tillit til det nye regimet, og de var en av kreftene som kjempet mot samling p 1800-tallet. mafiaen har med rene ftt mer og mer makt i samfunnet, man kan nesten si at den er inkorporert i staten. Eliter fra politikken gr igjen: et eksempel p dette er at ordfreren i napoli er dat-terdatter av mussolini. Hun er kjent for sine rasistiske tendenser og kontakt med mafiaen. mafiaen kan sies ha erstattet den tidligere aristokrateliten. Det at Italia gjennom tiden har vrt styrt av diverse eliter, kan ha frt til mangel p poli-tisk engasjement og tillit til politikere.

Det har alltid vrt et sterkt skille mellom nord- og sr-Italia. Det rurale sr har aldri klart konkur-rere med det industrielt utviklede nord. BnP i nord er hyere enn gjennoms-nittet i resten av Europa, mens BnP i sr ligger langt under. skattebetalerne i nord er lei av at deres penger gr til sttte de srlige regionene. forskjellene mellom nord og sr kan man spore helt tilbake til middelalderen, hvor de kono-misk sterke og kultiverte byene var plas-sert i nord: byer som Venezia, firenze og milano. Disse byene var selvstendige og tjente seg rike p handel, mens regionene i sr fikk en rvareproduserende rolle slik som koloniene fikk for de europeiske imperiene p 1700- og 1800-tallet.

mafiaen str ogs for mye av landets inntekter og arbeidsplasser, og infiltrerer mange nringer, blant annet moteindus-trien, som har sine markeder i nord og er en av Italias strste eksportnringer. Det er derimot i sr klrne lages, noe som kan virke samlende siden en ser gjensidig avhengighet i nringen. Det var under mussolinis styre p 30-tallet moteindus-trien ble opprettet i Italia, slik at man kunne slippe import fra frankrike og bli selvforsynte.

FRITT LAND?med begrenset pressefrihet og ensretting av mediene kan man stille seg kritisk til om Italia kan kalle seg et demokrati. samtidig som frie valg og demokratiske

institusjoner er p plass, mangler det fri konkurranse fr valgene fordi det er ingen begrensninger p hvor mye penger man kan bruke i en valgkampanje. Og nr en presidentkandidat har fri tilgang til alle medier, stiller han med mange fordeler i et valg. I filmen Videocracy (2009), av den svensk-italienske regissren Erik Gardini, kan man se hvordan Berlusconis pro-pagandafilmer ruller over de italienske tv-skjermene fr valgene. Det kan virke uforstelig for mange utenfra at ital-ienerene har valgt denne mediatycoonen med rasistiske tendenser til president. men likevel er det strste problemet i

Italia at folk tilsynela-tende ikke bryr seg om politikk. Valgoppslutnin-gene er lave. I Videocracy viser regissren hvor-dan italienerne er mest opptatt av bli under-holdt av se p tv, av show med nakne damer og Berlusconi som klap-per. tv-en er en magisk boks som kan brukes av alle til bli populr, hevder Gardini. Det er da selvflgelig en fordel

eie alle tv-kanalene som Berlusconi gjr. Har italienere mistet sin sans for kultur og politikk?

FRA OpERA TIL TVDet er ironisk at italieneren ser ut til miste sansen for det politiske og kul-turelle nr mye av den europeiske kul-turelle og politiske arven kommer net-topp derifra: machiavelli var blant grunn-leggerne av statsvitenskapen, de fleste vestlige rettssystemer bygger p arven fra det romerske, og den frste lyriske oper-aen ble oppsatt i Italia p 1600-tallet. til tross for flere faktorer som virker split-tende i Italia, har kulturen ogs vrt med p binde landet sammen. Operaen, musikken og litteraturen har vrt med p forene sprket. Diktere som Dante var forkjempere for spre det toscanske sprket, som er det vi kjenner som ital-iensk i dag.

samtidig er det overraskende hvor f som har italiensk som morsml. Ved sam-lingen av landet i 1861 var det bare 2 % av befolkningen som snakket italiensk, mens i 1950 var det forsatt bare 20 %. Etter utviklingen av mange landsdekkende kommunikasjonsmidler kan imidlertid

de fleste skrive og snakke italiensk. man kan si mye stygt om tv-en som medium i Italia, men faktum er at det er tv som har vrt det mest samlende instrumentet i landet. Det var ikke fr fjernsynet kom p 60-tallet at spredningen av sprket til alle kanter av landet tok til p alvor. selv om det vises mange drlige programmer p tv-en, som er mer for underholdning enn for opplyse, er sprket italiensk.

ET ITALIA I KRISE?Italienerne har en kultur vre stolte av. Det er en kultur de fleste av oss kjen-ner til. men er det en kultur i forfall? Det mest skadelige for landet er korrupsjonen

Med synkende befolknings-

tall, en aldrende befolkning og hy

arbeidsledighet kan de ha en mrk

framtid i mte.

KILDER- www.aftenposten.no- Mackay. John P. Western society. 2009- Gardini, Erik. Videocracy. 2009

31

Men likevel er det strste problemet i

Italia at folk tilsyne-latende ikke bryr seg

om politikk.

og mangelen p politisk tillit fra den italienske befolkningen. likevel har mafiaen en sam-lende virkning p den mten at de har ansvar for mange nasjonale nringer. Berlusconis tv kan p en noe nega-tiv mte ogs virke sam-lende. Vi m gjerne nyte den italienske kulturen, men vi m ikke glemme at Italia forvitrer kulturelt og politisk, og det demokratiske underskuddet blir stadig strre. med synkende befolkningstall, en

aldrende befolkning og hy arbeidsledighet kan de ha en mrk framtid i mte. Etter jordskjelvet i laquila for ett r siden er det fortsatt ikke ryddet opp, noe som tyder p en lite handlekraftig regjer-ing. men det er kanskje vanskelig vre han-dlekraftig nr man har lite sttte i befolkningen, som stemmer p det par-

tiet hvor de slipper betale skatt. folket stoler ikke p at regjeringen kan forvalte pengene deres. livet er absolutt ikke s

stt i Italia som vi tror hverdagen for italieneren byr p tffe utfordringer.

IKONHanne Dale

IKONMona Maria Lberg

34

anmeldelse

En sporvogn til besvrDNS oppsetning av En sporvogn til begjr har ikke Marlon Brando i hovedrollen. Det er et kjempeproblem.

Tekst: Halvor RipegutuHalvor.ripegutu@student.uib.no

Gode, klassiske teaterstykker gr aldri av moten. Det ble bevist ettertrykkelig da stein Winge satt opp Evripedes Kvinnene fra Troja p smscenen i fjor. n er den hyperaktive regissren (over 150 stykker

stykket handler om Blanche DuBois som dukker opp hjemme hos sin yngre sster stella, og hennes mann, stanley kowalski, i en noks fattigslig leilighet i new Orleans. Det hele blir i kende

regissert p 30 r) tilbake p Den natio-nale scene med et betydelig nyere, men likevel klassisk stykke, nemlig tennes-see Williams mesterverk En sporvogn til begjr.

Teater-

35

grad en duell mellom den sofistikerte, men hemmelighetsfulle Blanche og den vulgre, men likevel menneskelige, stan-ley som ender i et noks brutalt klimaks.

STJERNEROLLERkanskje intet annet stykke forbindes i s stor grad som dette med filmversjonen, og det er noe som, nesten uungelig, henger over dette stykket. filmen fra 1951, som kom ut bare noen f r etter uroppsetnin-gen, og som besto av stort sett de samme skuespillerne (og samme regissr, Elia kazan) som i teaterversjonen, er en av tidenes beste filmer basert p et teater-stykke. Den hadde ogs noen av forrige rhundres strste skuespillere i hovedrol-lene: Vivien leigh som Blanche, karl mal-den som mitch og den strste av dem alle,

marlon Brando i rollen som stanley, en rolle som ogs ble hans gjennombrudd, og som alltid vil forbindes med ham.

NEppE pERFEKTI programmet til denne oppsetningen av stykket skriver Bjarte Hjelmeland: En sporvogn til begjr har lenge sttt hyt p nskelisten, ikke minst fordi det er som skrevet for Dns sitt ensemble. mari-anne nielsen som den hudlse Blanche, ekteparet Winther som stella og stanley og kraftskuespilleren sverre rssum-moen som mitch er et uslelig lag. mulig Hjelmeland har sett seg blind p sitt eget ensemble; denne argumentasjonen er i alle fall vanskelig flge for en outsider.

undertegnede synes p ingen mte det er noe naturgitt se akkurat denne kvartetten bekle de nevnte rollene. El-len Dorrit Winther er riktignok passende som stella, men sverre rssummoen er et merkelig valg, av en rekke grunner. Han er utvilsomt en kraftskuespiller, muli-gens Dns beste uansett kategori, men hans ster-keste side er ikke akku-rat roller som den myke og uskyldige mitch. En demonisk storebror av stanley ville vrt mer hans greie. karl Bomann-larsen, som for vrig er totalt ugjenkjennelig i dette stykket som den solbebrillede spanjolen mr. Gonzales, ville nok vrt et like nrliggende valg til rssummoens rolle, selv om man ideelt burde hatt noen som var yngre enn begge disse to.

HIMMEL OG HELVETEmen det er nr det gjelder de to hovedper-sonene, rollene som stanley kowalski og Blanche DuBois, at man virkelig ser det snodige spriket i dette stykket. som stan-ley er ikke frode Winther bare et rart, men rett og slett et feil valg. si, slik jeg gjr i ingressen, at problemet er at han ikke er marlon Brando, kan hres ut som noe som faller p sin egen urimelighet, men poenget mitt er at til denne rollen trenger man noen som utstrler en viss karisma, som har en viss scenisk tilst-edevrelse som gjr at man kan dempe andre trekk i karakteren.

Det samme gjelder mange andre store roller i verdensdramatikken. Gregers Werle i Vildanden vil bli en banal karak-ter hvis han spilles av en skuespiller som ikke lar hans svakhet og verdensfjernhet

balanseres av en viss form for heltemodig tilstedevrelse (noe den ikke ble sist gang Dns satt opp stykket for seks r siden, men det er en annen historie). Et tilsvar-ende argument kan man gjre med Brand og en rekke andre roller i verdensdrama-tikken, som alts ogs stanley kowalski. Hvis man ikke bruker en skuespiller med en viss karisma som gir den usympatiske personen en flik av sympati, blir stanley bare en vulgr muskelbunt. Balansen i stykket, duellen mellom Blanche og stan-ley, blir flgelig delagt. Og det er alts nettopp det som er tilfellet med frode Winther. Han er en kapabel skuespiller, men ogs en av Dns kjedeligste og minst karismatiske. som en av de brende rol-lene i dette krevende stykket, er han rett og slett feilbesatt.

HELVETE OG HIMMELtakk da Gud for marianne nielsen. I det som nesten blir en komisk kontrast, spiller hun skjorta av ekteparet Win-

ther og alle andre i denne oppsetningen, og tross alle andre lyter ved dette stykket leverer hun det som er av de strste skuespillerprestas-jonene p den bergenske scene jeg noensinne har sett, gjestespill inkludert. nielsen tar oss med p en berg-og-dal-bane av hennes flelsesliv. nr hun gr i de

mrkeste avkrokene, ser hun nesten ut til forandre utseende. Det er noks sjok-kerende saker og helt utrolig imponer-ende. Hvis noen kan hevde vre perfekt for en rolle i denne sammenheng, er det utvilsomt henne.

resultatet blir i det hele tatt noks forvirrende, med elementer av hyeste kvalitet iblandet ren middelmdighet. skal man finne grunnene til dette, kom-mer man selvflgelig ikke utenom den merkelige besetningen, men ogs Winge m naturlig nok ta en god del av ansvaret. Det er ikke minst fordi han m ha brukt mesteparten av jobben sin p nielsen, samtidig som han tydeligvis har oversett betydelige svakheter ved oppsetningen, som at det hele lugger fryktelig forteller-messig i frste akt. utenom det blir det vanskelig gjre en reell oppsummering. Oppsetningen er bde god og drlig, uten at de ut forskjellige elementene har s stor innvirking p hverandre. alt i alt er det nok like greit bare se filmen.

Nielsen tar oss med p en berg-

og-dal-bane av hennes flelsesliv.

Mannen med dei tomme auga

Tekst: Hanne Dale hanne.dale@gmail.com

Jason har blitt det fmlte, uangripelege norske teikneseriegeniet som Utlandet elskar, og som

str sttt som ein ple i ein sildrebekk av meir eller mindre amatrmessige norske teiknese-

riar. Det er i alle fall det eg har hyrt.

Jon arne stery, mannen bak det minimale pseudonymet, er minimal i stilen g, og er etter kvart nesten irriterande flink til vere nett det. I introduksjonen til samlinga av tidlege Jason-striper fr 2004, Mitt liv som zombie, ropte knut nrum hurra for stagnasjon: Det betyr at du har funnet noe du er komfortabel med og holder deg til det. Jason fant stilen for fem r siden, og hadde vett p stagnere. Heldigvis, sier jeg, som leser det er en god stil og jeg vil ha mest mulig av den.

KLAR LINJE seks r etter er det framleis ein god stil, som no har blitt godt innarbeidd. tematikken og stilen til Jason gjev kulturjournalistar god grunn til nonchalant sl om seg med kunnskapen sin om litteratur, gamle B-filmar og ligne claire, teikneseriestilen med dei (ikkje overraskande) reine linjene og fargeflatene, kjent fr fransk-belgiske teikneseriar p 70-talet, og d spesielt Hergs Tintin. Ja, der fekk eg g gjort det, gitt.

samanlikna med Jason, nytta Herg i strre grad raffinert detaljerte bakgrunnar som skil seg fr dei meir karikerte karakterane, men det er heilt klrt ein stilmessig likskap (og det er sjlvsagt fretrekke bli samanlikna med klassisk fransk-belgisk ost heller enn heimleg Pondus-vossakorv). smakfull fargelegging er eit anna fellestrekk mellom dei to, og i Jasons verd vert denne ofte utfrt av den like mystisk titulerte Hubert, men der stoppar kan hende nytteverdien av denne tintin-analogien. Alltid tilgjengeleg: Wild Bill's - no ogs med dekning i ville vesten.

36

Kultur

HOL FYLLE INN Eller gjer den det? Herg hadde g pseudonym, og laga eventyrspekka historier til fjerne strk med ein blond journalist med brylcreem i oppoverluggen, ein forfylla kapteinkamerat, og ein ettertenksom hund. Dette er vel s langt fr Jasons eksistensielle tristesse og hans ddstynga, stumme sider fylt med uttrykkslause dyr som ein kan komme? tja, det er slett ikkje sikkert, men dette kjem vi tilbake til.

apropos tristesse eit anna nr-liggande referansepunkt til Jason i teikneserieverda er amerikanaren Chris Ware. Her er det den strenge stilen (hakket meir klinisk utfrt i Ware sine datateikningar) og det dystre humret som kviler over det heile som gjer at samanlikninga held ml. Dei minimale ansiktsuttrykka er g typiske hos Ware verkar karakterane ofte vere stivna i ei maske av eitt miserabelt ansiktsuttrykk med minimale variasjonar. Hos Jason er det dei mykje omtalte tomme auga og strek-rett-bortover-munnen som bidreg til uttrykket. slik sett har noko av det som gjev seriane hans det melankolske, uutgrunnelege preget ikkje berre opphav i til tider absurde handlings-rekkjeflgjer, men g i at han nektar ta i full bruk ein av teikneseriens standardtrekk: ansiktet som eit lerret for formidle (gjerne karikert) mimikk.

I eit intervju i hve Dagbladets omtale av Jeg drepte Hitler i 2007, la stery sjlv deler av skulda p filmatiske frebilete som Buster keaton og aki kaurismki. Han argumenterte for at mangelen p mimikk av kjensler frer til at lesaren m setje inn noko av seg sjlv i dei tomme augeholene. Optimistisk, vil kanskje nokre hevde, men eit av grunntrekka ved teikneseriemediet i seg sjlv er at det krev aktiv deltaking fr lesaren si side for skape kontinuitet i historia, i strre grad enn til dmes film gjer. Her vil det sjlvsagt vere eit vell av gradsforskjellar innan begge formene, der Jason ligg p den meir krevande sida av teikneseriespekteret.

MELANKOLSK SOM FAEN samanlikninga med kaurismki gjer ikkje stempelet som ordknapp melankolikar

som festar ved Jason mindre forsteleg. melankoli er sannsynlegvis det ordet med hgst frekvens i omtalar av denne norske pantomimemeisteren helst skal ordet opptre minst fem gongar i kvar artikkel om Jason (s langt har eg berre fire, men flg med). Og jaud, han er jo litt slik det er mange bitre kjrleikshistorier som endar i dd og fordervelse (og zombiar). Det siste skotet p Jason-treet, Low Moon og andre historier (2009), inneheld mellom anna fem mord og eitt sjlvmord i kort-kunstfilm-aktige En hilsen fra Emily. Dette blir fulgt av fire mord, eitt sjlvmord og ein naturleg dd i &, og sju mord (p same person) i tidlig film noir. festleg

nok inneheld western-parodien i tittelhistoria til samanlikning ein duell i sjakk og to skarve, forholdsvis vanlege ddsfall.

P dette stadiet er det nesten som om Jason parodierer sin eigen dystre tematikk i desse korte historiene. Omskrivinga av brutal western i tittelhistoria til ei sivilisert verd der sjakkparti lyser konflikter, kranglar i

den lokale saloonen startar grunna drleg espresso og pflgande kaffikasting, og syklar (av typen velociped) og mobilprat medan ein vandrar nedover hovudgata har gjort sitt inntog blir eit kjrkomment lettare innslag innimellom den beksvarte humoren i resten av samlinga.

SLIGHTLY FUNNY ANIMALS I Studvests anmeldelse av Den siste musketer (2008) skreiv aksel kielland: nr man leser en Jason-tegneserie vet man temmelig nyaktig hva man fr, fr han la til og det sier dermed ikke s rent lite om hndverket at man sjelden lar seg skuffe eller kjede. at ein g veit nyaktig kva ein fr nr ein les ein Jason-anmeldelse er eit poeng eg allereie har vore inne p, og som det er uvisst om denne artikkelen eigentleg gjer noko for endre p.

uansett verkar det eigentleg ikkje vere snakk om stagnasjon i historiene om dei menneskeleggjorte dyra hans (g kjende som funny animals). Det er heller ein slags ikkje-identisk reproduksjon, ein evolusjon om du vil, der mange typiske element i Jason-verda held stand over tid, men der teiknaren leikar seg med fjerne og legge til ulike element for kvar utgjeving: stadar, karakterar, tema, og liknande.

STUMFILM OG ABSURDE EVENTYR Jasons historier har gjennom ra blitt presentert for lesarane via eit skiftande utval forlag og format, seinast i ei lita og tjukk 4x4-ruters bok signert det visuelt fokuserte magikon forlag. med eit titals utgjevingar under beltet er rett nok det meste av overraskingselementet vekke, men ein kan ikkje vere evig underdog heller. samtidig er det no mogeleg sj ulike tendensar i arbeidet hans. Etter den forholdsvis realistiske debuten Lomma full av regn (1995) var det den no velkjende minimalistdyrestilen kom p bana, frst i bladform, seinare i

St action: Jason sprenger ikkje spesialeffekt-budsjettet (fr Den siste musketer, 2008).

Det er sjlvsagt fretrekke bli samanlikna med klassisk fransk-

belgisk ost heller enn heimleg

Pondus-vossakorv.

37

38

samlingane i Schhh! (2000) og Den hemmelighetsfulle mumie (2001).

at dei to sistnemnde var ordlause seriar var nok eit genialt karrieretrekk, sjlv om det ikkje er alt det var. finst det enklare verk omsetje, og dermed g eksportere til Det store utland, enn Jasons nesten-ordlause seriar? (Vel, det skadar jo heller ikkje at mannen er fordmt flink, d).

Etter Vent litt... (2002) er resten stort sett historie ispedd Eisner-nominasjonar, og Jason har fulgt opp den stumme starten med liknande ordlaus handling i Si meg en ting (2003) og Dd og levende (2006). Det som skil dei to sistnemnde ut, er bruken av heile svarte panel via til replikkar no og d, eit grep som sender tankane i retning plakettane som avbryt handlinga i gamle stumfilmar. seinare har Jason gitt ut meir tekstfylte album som gjerne tek utgangspunkt i litteratur, film eller historiske figurar. Jernvognen (2003) var basert p stein riverton si krimroman med samme navn, Hemingway (2006) p Ernest Hemingway sine Paris-memoarar, og Jeg Drepte Hitler (2007) gjer forsk p leigemord via tidsmaskin. The Bride of Frankenstein (1935) fr ein ny vri i Du gr feil vei (2004) og alexandre Dumas' De tre musketerer (1844) blir transportert til eit Lyn Gordon-inspirert univers i Den siste musketer (2008).

TILBAKEHALDEN INDIEreferansar til tidlege konvensjonar i filmmediet, som plakettane i stumfilmane, og tydeleg inspirasjon fr gamle skrekk- og sci-fi-filmar i seriane til Jason kan g sjast p som eit nostalgisk trekk. noko liknande kan ein finne att i mten han brukar teikneseriemediet p actionsekvensane er eit godt dme. Her vert klassiske onomatopoetikon (ClasH, BanG, Bam, BOOOm!!) kombinert med standard teikneseriesymbol (spiral over hovudet p karakter, svetteperler som kjem ut fr andletet, kryss til auge, stjerner i samanstt), og tidvis slapstick-aktig humor hintar til ein nostalgi mot mediets tidlegare tider nr det er frt i Jason sin penn.

slike verkemiddel vert tekne i bruk framleis, men det har vore ein klr tendens til at publikasjonar utanfor dei store forlaga har vore forsiktige i bruken av verkemiddel som viser lyd, fart og overdrivne kropps-og ansiktsuttrykk i nyare tid alle kjenneteikn fr typiske mainstream-seriar i action- og superhelts jangrane. Dette resulterer gjerne i meir dvelande, tilbakehaldne seriar,

spesielt kombinert med lite tekst. I Jasons verd kombinerast denne mangelen p

store gester med ei veldig st resirkulering av teikneserieikon, noko som gjer mellom anna eventyrhistoriene hans fantastisk flotte.

HUMOR OG NOSTALGIstery ser ut til plassere seg med ein fot i historia om teikneseriar-som-seris-kunst, og den andre eit sidesteg bortanfor, oppteken med ein nostalgisk-parodisk gjenbruk av sjangermateriale. anmeldar ystein Holen deler g mannen i to: den melankolske Jason og populrkulturelt leikande humor-Jason. Det kan verke som Jason sjlv meiner at frstnemnte har ftt for mykje merksemd, som han sa i eit intervju med Dagsavisen i 2007: man kan godt se p det jeg gjr som kunst, men det er ikke viktig for meg. Det er mange som lager veldig serise, 300-siders grafiske romaner for tida, og av og

Blir tull og fjas med romvesen,

tidsmaskiner, zombiar og sub-

stanslause setningar over-

skugga av dystre tema og stille, uutgrunnelege

auge?

Klisj p klisj: fr Low Moon og andre historier (2009).

39

KJELDER- Andreassen, Thorleif. Jeg Drepte Hitler med lykkelig slutt (Aftenposten, 03.05.07) - Bulie, Kre. Dden og ville vesten (Dagbladet, 07.09.09) - Kielland, Aksel. Den siste musketer (Studvest 05.11.08) - Lvlie, Anders Sundnes. Mannen som drepte Hitler (Dagsavisen 03.05.07) - Thorkildsen, Joakim. Jason tar barten av Hitler (Dagbladet, 04.05.07) - oyvindholen.wordpress.com

til kan det bli litt vel serist. Da jeg var liten og ble opptatt av tegneserier var det en slags uskyld over seriene, og for meg er det viktigere underholde enn skape dyp kunst.

sjlv om ein ikkje tek stery heilt p ordet i utsegna ovanfor, er det klart at intellektuelle lesarar og kanskje spesielt kulturjournalistar, til tider har litt for serise brilleglas p. Ein har jo hyrt om graphic novels teikneseriane har blitt vaksne no og kan ta fre seg alvorlege tema, og Jason blei jo utgitt p det der Jippi-forlaget, 'small press', indieforlag og alt det der. kan hende har den einstemmig positive mottakinga av Vent litt den sre oppveksthistoria med dei karakteristiske djupt menneskelege dyrefigurane blitt for toneangivande for seinare omtalar? Blir tull og fjas med romvesen, tidsmaskiner, zombiar og substanslause setningar overskugga av dystre tema og stille, uutgrunnelege auge? USKULDIG FORTIDDette med uskuld og underhaldning som Jason peikar p i sitatet ovanfor, frer meg g vidare i nostalgi-sporet. amerikanare Chris Ware og art spiegelman er to andre serieskaparar som eksplisitt har tematisert forholdet mellom teikneseriar og nostalgi. Ware gjer dette mellom anna gjennom brutal parodiering av samlarkulturen rundt teikneseriar i den flaue karakteren rusty Brown og parodisk bruk av superheltforma. spiegelman er mest tydeleg i In the Shadow of No Towers (2002-2004), der han i etterdnningane etter 11. september samlar saman eigne kjensler og paranoia og til slutt finn noko verdt dvele ved i tidlege avisteikneseriar fr byrjinga av 1900-talet. I bokform er arbeidet delt i to: frste delen inneheld spiegelman sine eigne seriar, der han ofte trer inn i roller/forvandlast til gamle serieheltar, medan andre halvdelen er via til heilsides reproduksjonar av gamle striper.

I fleire intervju der han nevner 2008-utgjevinga Den siste musketer kjem

Egenrdig kvinne: Jason tek i bruk verkemiddel fr stumfilmane i Si meg en ting (2003).

Melankoli er sannsynlegvis det ordet med

hgst frekvens i omtalar av denne

norske panto-mimemeisteren.

Jason tilbake til dette med uskuld, g i filmsamanheng: Jeg er inspirert av science fiction-filmer fra 40-tallet. De har noe av den samme uskylden og sjarmen over seg

som jeg er opptatt av i tegneseriene, og det er noe som har blitt borte fra moderne film. KLISJREpLIKKAR Eit anna karakteristisk trekk som kan knytast til fascinasjonen for gamle filmar og teikneseriar, er mten han brukar replikkar p. Jason brukar utelukkande tekst som replikkar, aldri forfattarkommentarar lagt

over historia i rutene. mange anmeldarar har peika p korleis Jasons auka bruk av tekst likevel ofte ser ut til understreke det trivielle i vanlege samtalar, korleis

ord ikkje fr sagt det som eigentleg burde seiast. Heilt klart, men det er g fullt mogeleg lese det fr andre vinklar. Ofte verkar det p underteikna som om Jason rett og slett rullar seg i klisjformuleringar og -handlingsforlp og elskar det!

alt i alt er det g mykje humor i omfavninga og leiken hans med det utbrukte, og der er eigentleg ikkje vanskeleg finne glimt i dei tomme augeholene. sjlv om han er ja, du veit, litt melankolsk av seg.

IKONshild Sunde Feyling Thorsen

41

IKONIda Skivenes

42

Kultur

Jubilerende psykopat

Da Marion Crane en regnfull kveld sjekket inn p Bates Motel, ble hun offeret for et av filmhistoriens mest legendariske mord. Atrium har tatt en nrmere titt p Alfred Hitchcocks Psycho, femti r etter at den kom p kino.

Tekst: Anders Ekelund aekelund@start.no

I november 1957 ble Ed Gein arrestert i Plainfield, Wisconsin, mistenkt for drapet p to unge kvinner. Da politiet gjennomskte Geins hus, fant de imidlertid ikke bare de to unge kvinnenes hoder i hver sin papp-pose. Det ble ogs funnet klr og masker laget av menneskehud, hodeskaller formet til suppeskler, en fryser full av menneskeorganer og fire avkuttede neser. Psykiaterne kom frem til at Gein arbeidet med lage en slags kvinnedrakt av menneskehud, som skulle kunne omskape ham til hans avdde mor. Denne grufulle historien er inspirasjonen bak tre klassiske amerikanske skrekkfilmer Psycho (alfred Hitchcock, 1960), Motorsagmassakren (tobe Hooper, 1974) og The Silence of the Lambs (Jonathan Demme, 1991). P samme tid som Ed Gein herjet Plainfield var alfred Hitchcock p hyden av sin regissrkarriere. Strangers on a Train (1951), Dial M for Murder (1954), Rear Window (ogs 1954), The Man Who Knew Too Much (1956), Vertigo (1958) og North By Northwest (1959) 50-tallet var en eneste stor kommersiell og kunstnerisk suksess for den kan hende aller strste filmskaperen verden har sett. Etter North by Northwest ville imidlertid Hitchcock gjre noe nytt. Han ville lage et dyptloddende psykologisk drama, han ville skildre de mrkeste avkrokene av menneskesinnet, og dette ville Hitchcock gjre med en lavbudsjettsfilm i sort/hvitt. Og hva passet vel bedre til dette formlet enn historien om den stormannsgale Ed Gein? slik begynte innspillingen av en av de mrkeste og mest besnrende

fortellingene i amerikansk filmhistorie.

FRA ROADMOVIE TIL DUSJDRAp Psycho begynner som en klassisk Hitchcock-film. marion Crane, en ung bankfunksjonr, blir en fredag betrodd en konvolutt med 40 000 dollar av sjefen sin, med beskjed om passe p pengene over helgen. n har det seg slik at marion er i et ganske desperat behov for penger, og da det plutselig dukker opp en slik mulighet er det lett la seg friste. som filmkritikeren roger Ebert ppeker er marion the ordinary person trapped in a criminal situation. Det vil si at hun egentlig er et rlig menneske, men at hun n har havnet i en situasjon som kunne satt p prve redeligheten til enhver av oss. marion tar pengene og rmmer byen. Hun mter en mistenksom politimann som flger etter henne, og vi antar p dette punktet av filmen at vi har med en klassisk road movie gjre at det er marions tyveri og hennes flukt fra loven som vil bli filmens hovedkonflikt. men Hitchcock lurer oss. Han bruker bare dette frste plottet til vikle sin hovedkarakter marion inn i de omstendighetene som skal bli filmens egentlige handling. P sin flukt fra politibilen havner marion i en kraftig regnskyll. Hun tar av fra hovedveien og leter etter et sted hun kan ske ly. Etter en stund ser hun et blinkende skilt i mrket. Bates motel. Vacancy. Her mter marion den unge, sympatiske

motellverten norman Bates. Han gir henne et rom for natten og kommer med mat til henne. mens hun spiser forteller norman henne om sin hobby utstopping av fugler og om sin syke mor. Deretter sier han god natt og forlater rommet, mens marion gr for ta seg en dusj. mens hun str intetanende i dusjen, ser vi en skygge komme inn i rommet. En vag skikkelse kommer nrmere og nrmere, trekker dusjforhenget til side, stikker marion gjentatte ganger med en diger kjkkenkniv, og forsvinner ut dra. Deretter klippes det over til huset

bak motellet, hvor marion tidligere har ftt vite at normans gamle mor holder til. Vi hrer norman skrike mother! mother! Blood! Blood!, fr han kommer lpende ned trappene m