...på

Hel

gela

nd

INFORMASJON FRA MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG NOVEMBER 2012

facebook.com/moborana.no

leder2 2 • 2012

Vi har måtte skiftet alle skruene utvendig på fasadeplatene i borettslaget.

Skruene er som bildene viser,og de er syrefaste og rust fri.

kOM MED BUD!Hilsen styre i Lyngheim Borettslagmail adr. Lyngheim Boretslag @ Gmail.com

SkRUER tIL SaLGS!

Riktig adresse?Har du husket å melde adresseforandring når du fl ytter? Husk å melde ifra til MOBO, enten via telefon, mail, eller gjennom hjemmesida vår. Da slipper du å gå glipp av nyttig informasjon fra MOBO. Det er jo ergerlig når du likevel har betalt årskontingent for medlemskapet. MOBOs administrasjon opplever å få både medlemskort og fl ere Bo & Lev i retur, ettersom adressen ikke stemmer eller er mangelfull. Sjekk derfor om du og dine har oppdatert adresse for deg og din husstand.

Inkludert i felleskostnadene leg-ges det til tjenester. Tjenestene varierer fra det å få en hotel-lfølelse til de mer enkle som i et hybelbygg med inkludert årskort på treningssenter og middagsrabatt på nabokafeen. Kanskje blir denne typen løsnin-ger en viktig ingrediens i framti-dens boformer. Det er imidlertid lang avstand mellom dette bildet av ”pluss-boliger” og mulighetene for dagens unge til å komme inn i boligmarkedet. Kravet om 15%

egenkapital for kjøp av egen bolig rammer skjevt og det nå en gang ikke slik at en kan velge sine foreldre. De som har forel-dre med økonomi til å stille som kausjonist eller låne til sine barn kommer inn i boligmarkedet, mens mange holdes utenfor. Andelen som får hjelp av fami-lien til kjøp av bolig har økt fra 15% til 35%. Evnen til å betjene lånet er det aller viktigste for kunden og banken. Egenkapitalkravet gjør at mange ikke får mulighet til å

kjøpe, selv om de har gode og sikre inntekter. Etterspørselen etter startlån fra Husbanken, administrert av kommunene har hatt en kraftig økning. Lånene er ment for vanskeligstilte, og vi er i ferd med å gjøre gruppen vanskeligstilte større. Får en ikke kjøpt sin første bolig så er et vanskelig utleiemarked det som er tilbake. Høye leiepriser og dermed lengre tid til en får spart opp den tilstrekkelige egenkapitalen.

Startlån regnes som egenkapital og det er en betydelig ”lek-kasje” i egenkapitalkravet ved at familien i mye større grad enn tidligere stiller opp for å hjelpe barna inn i boligmarkedet. Det er derfor et åpent spørsmål om den foreskrevne egenkapitalme-disinen hjelper. Den har i alle fall bivirkninger.

Resepsjon, skjorterens, trimrom, fellesareal eller en middag på felleskjøkken. Bolig etter livsstil blir mer og mer vanlig. Det er bygd over 1000 av det man kaller ”plussboliger” siden begrepet ble introdusert for 10 år siden.

Lyngheim Borettslag har en bøtte med skruer til salgs:

32 • 2012

Informasjonsavis forMo og Omegn Boligbyggelag

NOVEMBER 2012

Opplag 26.000

I redaksjonen:

Morten Sæterhaug

Åse Fagerli

Trond Kenneth Larsen

Jan Steinar Mørk

Utgitt av:Mo og Omegn Boligbyggelag

Tlf. 75 13 70 00

E-post: mobo@mo.bbl.no

Redaksjonelt innhold, tekst og foto:Trond Kenneth Larsen

Tlf. 915 79 356

E-post: trondkenneth@netcom.no

Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361

E-post: salg@xpresstrykk.no

Grafisk design & produksjon:Xpresstrykk as, Mo i Rana

Forsidebilde:Kursdeltakere, foredragsholdere, og MOBOs stab samlet mellom øktene under styre-seminaret i Brønnøysund, november 2012.

4 Tavedlikeholdetpåalvor

6 HoppskolatilPolarsirkelenSki

8 LangvatnGårdiVefsn

9 TVoginternettiBorettslag

10 Kreativtvennskap

12-13 Oppussingbleleilighetskjøp

13 Etterlyserstudentboliger

14-15 StyreseminariBrønnøysund

18 KronikkavIvarRogerHansen

19 ReisebrevfraWales

20-21 EkteparetUlstadpåRevelmyra

22 PolarkjøkkenpåFjordsenteret

24 JulesildfraSveinJægerHansen

14 -15

4

20 - 21

12

4 2 • 2012

MOBOs forvaltning er en viktig samarbeidspartner for de ulike boligselskapene. – Vi hjelper de ulike styrene med å sette opp budsjett. Som forretningsfører bidrar vi med vår kompetanse til styret. Det sier forvaltning-skonsulent i MOBO, Åse Fagerli. Sammen med Vilde Fagerheim, Jørn Sandstedt, og John Jenssen (Brønnøysund) er forvaltnings-

konsulentene en viktig del av hverdagen for boligselskapene. De er med på å avvikle general-forsamlingene hvor også bud-sjett og regnskap er sentralt på dagsorden. Både når det gjelder ting som er blitt gjort iløpet av året, og det man ønsker å få til i året som står for tur. – Vedlike-hold utgjør en stor bit av kost-nadene i boligselskaper. Det er

derfor viktig at styret gjør seg noen tanker om hva som skal gjøres framover. Ikke minst i hvilken rekkefølge man ønsker å prioritere oppgavene. Styret har ansvar for det ytre vedlikeholdet av bygningsmassen, minner Åse Fagerli om. Like viktig er det at andels-eierne melder inn til styret ting de ønsker å få gjort noe med. Her på MOBO finner du

en dyktig teknisk kompetanse til å kunne håndtere henvendelser fra styrene i boligselskapene. Ikke minst når det gjelder til-standsrapport, som er et viktig utgangspunkt for videre planleg-ging. Det er lurt å bruke høsten til å tenke gjennom det som man planlegger å gjøre i året som kommer, avslutter Fagerli.

Et nært samarbeid mellom de ulike lagene tilknyttet MOBO og teknisk avdeling er noe som kom-mer medlemmene til gode. Vi er det viktige bindeleddet mellom borettslagene og tekniske lev-erandører av varer og tjenester. Vi kjenner bygningsmassen, har bakgrunn og erfaring til å vur-dere det som trenges. Enten det er snakk om utbedringer eller forbedringer. Ta kontakt med oss, så tar vi oss bryderiet med å sjekke tilstanden. Det sier Inge Nilsen, forvaltningskonsulent teknisk avdeling ved MOBO. Stadig flere boligselskaper setter stor pris på viktig hjelp fra Inge og kollegaene Geir Milne og John-Roger Hansen ved MOBO. Oppgavene kan være mange og varierte. En viktig befaring fra kjeller til loft fra fagfolk er det viktigste grunnlaget man har for å finne ut hva som må gjøres. Og i hvilken prioritert rekkefølge som må til. Det er så absolutt kroner å spare på å gjøre jobben skikkelig. Det er surt å måtte gjøre jobben to ganger, bare fordi at en har latt arbeidet bli gjort på slump og tilfeldigheter. Vi vet hva vi skal se etter, og har viktig kom-petanse til å gjøre jobben hele vegen fram mellom A til Å. Fra å innhente anbud hos kvalifiserte leveran-dører fram til ettersjekk med regnskap og oppgjør. Også

forsikringsoppgjør og verditakst er viktige oppgaver ved teknisk avdeling. Entrepenørene på sin side setter pris på å ha andre fagfolk å forholde seg til gjennom krevende prosesser, nevner Inge Nilsen videre. Vi har utarbeidet et prosjektsstyringssystem som vi har gjort gode erfaring med. Opprusting av borettslag er noe som det bare blir mer av, og vi har i det siste vært hektisk involv-ert i opprusting av boligselska-pene på Grubhei, Kongsvegen, Utsikten, og Storforshei. Også små sameier er viktige oppdrags-givere gjennom hverdagen vår, understreker Inge Nilsen. Kompe-tansen finner du hos oss. Vi er bare en kjapp telefonsamtale unna, nevner Inge Nilsen ved teknisk avdeling i MOBO.

Langmoheia Borettslag har vært gjennom tre travle år med opp-gradering av bygningsmas-sen. – Noe gjenstår, men det er hyggelig å vite at vi snart er i mål. Det sier en fornøyd styreleder Stein Hugo Johnsen i laget.De 76 leilighetene har alle fått en grundig oppfiksing på ved-likeholdssida etter at arbeidet startet tidlig i 2010. – Dette er det største løftet som er gjort her i borettslaget, sier Stein Hugo Johnsen. – Styret har prioritert vedlikehold, og fant tida inne til ei omfattende renovering. Med skikkelig bordkledning, isolasjon, og nye vinduer. Nå har vi kom-met bra i mål med storparten av jobben. Vi skiftet også takene på inngangspartiene og byttet ytter-dørene undervegs. Ennå har vi en del hustak igjen å skifte, men vi gir oss ikke før at alt er på plass, sier Johnsen. Vi ønsker at alle be-boerne skal få like mye igjen for de månedlige felleskostnadene. Vi har også fått installert Altibox-dekodere hos alle beboerne, og det er noe som mange beboere setter stor pris på. Folk liker den oppgraderingen av leilighetene som har skjedd i det siste. Det ser en også på den verdiøkningen på leiligheter som omsettes her. Det skal være trivelig å bo på Lang-

moheia. Vi er bare en behagelig spasertur unna Mo sentrum, og det er noe som mange setter stor pris på. Sier styreleder Stein Hugo Johnsen tilslutt.

Fakta: De 76 rekkehusleilighetene på Langmoheia ble alle bygget i perioden 1949-51. Med to typer planløsning for kjøkken og stue. Alle med adresse Langmoheia og Jernverksgata i det østre området mellom Skansenbakken og Lyngheim.

Tid for budsjettVedlikehold er en av de største kostnadene i små og store boligselskaper. – Det er viktig å gjøre seg tanker om hva som skal gjøres framover, sier Åse Fagerli i Mobo.

Ta vedlikeholdet

Den beste bygnings-tekniske kompetansen på markedet finner du hos teknisk avdeling i Mobo. Vi er godt rustet til å håndtere de aller fleste oppdrag, sier Inge Nilsen i Mobo.

på alvor

Sterkt fokus på vedlikehold

52 • 2012

enjoylife!

HEL

GEL

AN

D S

PAR

EBA

NK

2012

Vårt beste boliglån til deg under 35 år. Samme gode rente på inntil 85 % av boligens verdi. Så lenge du ikke refi nansierer, beholder du den gode renten også etter at du har fylt 35 år. Eksempel: Lån 2 mill./25 år – effektiv rente: 3,61%, totalt kr. 3.020.080,- inkl. alle kostnader.

- EN KOMPLETT LOKALBANKwww.hsb.no

Over halvparten* av alle helgelendinger bruker oss som sin boligbank

Fakta:

*Kilde: Markedsundersøkelse gjennomført av Polarfakta AS

ArcticCircleSKITEAM

POLAR-SIRKELENSKI

RANA

6 2 • 2012

Monica Halsøy

Det fi nnes ikke noe fl ottere sport enn hopp. Det mener hopp-entusiast Ole Leiråmo. Sammen med Steinar Isaksen og Geir Arne Østensen har de et godt grep om hoppskole på Båsmoen. Hver eneste høst er det innetrening i gymsalen på Båsmoskola før det etter hvert bærer ut i snøkledte hoppbakker i Munklia. Nå er det egne og andres unger som sørger for luftige svev i K 45 bakken mens de voksne måler svev, trakker bakke, og oppmuntrer ungene over en skvett varm saft mellom øktene. Det blir liksom ikke vinter på Båsmoen uten at en ser fl omlysene fra hoppbakkene i Munklia, skal vi tro Ole og de an-dre hoppentusiastene rett. Dette er de selv vokst opp med, i ei tid lenge før slålombakker, skiskytter-anlegg, og bygningsmassen på Skillevollen kom til. Faktisk ble den første hoppskola i Munklia arrangert så tidlig som i 1977. Noen tiår etter ser de med be-geistring at Munklia-anlegget får ei oppfi ksing gjennom nitid dug-nadsånd på fritid. Med et mylder av unger som vil kjenne at det kribler ørlite i magen i fritt svev på lånte hoppskoleski. Tretti unger på trening er ikke så aller verst, sier Ole Leiråmo. Fotballskoene er sikkert i bruk helt til snøen kom-mer, men da tar også tilstrømm-

I godt svevNå kan bare snøen komme. Hoppskola til Polarsirkelen Ski er godt forberedt til luftige svev i små og store bakker.

FAKTAPolarsirkelen Ski er en paraply-organisasjon for idrettslagene i Rana. Gjennom Tom Sandberg, Stein-Kyrre Ulstad, og senere Kenneth Braaten, har hopp-sporten vært godt ivaretatt helt siden 1991. Etter hvert er også Rana Lang-renn innlemmet i Polarsirkelen Ski, som nå også omfatter langrenn og skiskyting.

inga til treningene seg opp også, sier Ole. Nå har vi også ny K 60 bakke på gang, og en heis som virker. Det er gode greier, sier Ole Leiråmo som selv begynte å hoppe på slutten av syttitallet. Pappa Åge hoppet til han var sytti

år, og nå utgjør Oles egne unger en viktig del av gjengen på hopp-skola. Hopp er ei allsidig trening. Basisferdigheter, koordinasjon, balanse og hurtighet. Alt som en

trenger for å vokse opp, sier en munter Ole Leiråmo. Vi har alltid plass til noen nye som vil prøve seg i bakken, inviterer Ole og de andre i Polarsirkelen Ski.

72 • 2012

TILBUD på RENOVERING av SIKRINGSSKAPOppgrader ditt gamle sikringsskap til et nytt brann- og berøringssikkert skap.

Du behøver ikke bytte selve skapet. Vi monterer en ny berøringssikker kassett inn i det gamle skapet.

PRISEKSEMPEL:1 stk. skapinnsats 2 rekker og målerfelt1 stk. overbelastningsvern 1-fase7 stk. automatsikringer med jordfeilbryter

Pris kr. 8.900,-Ferdig montert

Prisen gjelder for adresser inntil 10 km fra sentrum.

Kassetten er godkjent for renovering av innebygde skap.

For annen bestyrkning: Be om tilbud!

75 12 70 50

Xpresstrykk.no

Jelena Langvatn er ivrig elgjeger og har en god venn i hunden, som også er med på jakt

Slik så det ut en gang på Langvatn gård.

Ingen tvil om at det er gode muligheter for kaffeservering ved Langvatn gård.

Jelena inne i kafeen

Klar for ridetrening på bane. Fra venstre: Katharina Lang-vatn (13), Linn Ingebrigtsen (14), Josefine Langvatn (12) og Marlene Eriksen (13).

Katharina Langvatn var utsatt for alvorlige skader da hun falt ned seks meter i en betongsilo på en nabo-gård. Etter iherdig trening, blant annet på hest, har hun kommet seg godt. Hun rir i dag konkurranser og her koser hun med en av shetlandsponniene på gården.

Josefine Langvatn på hesten i fint driv under tening på ridebanen.

8 2 • 2012

Tekst og foto: Anne Kristine Bastholm

Med utsyn til flotte fjellområder, lokker en kreativ driver med mange muligheter for den som er glad i naturen.Hun tok over gårdsdrifta etter sin svigerfar og drev med melke-produksjon i 11 år. Før det var hun også aktiv i gårdsdrifta. For tre år siden la hun ned melkeproduksjonen. Det ble for tungvint å drive her oppe. - Vi drev med leieslåing flere steder i kommunen og mannen min brukte mye av sommeren til å kjøre rundt med traktoren, forteller Jelena Langvatn. (Ekte-mannen er Odd Langvatn, leder for Widerøes bookingsystem (WIAS).Hun har alltid drevet med hest og så mulighetene for å satse på det. Dermed ble fjøset bygget om til stall og for tida har hun sju hester, deriblant to shetlands-ponnier. Det er også ledige bokser, slik at andre som vil leie plass, har muligheter til det.

StorbyjenteByjenta fra Stockholm kom til Vefsn for rundt 20 år siden. Her slo hun seg ned på fjellgården, som ektemannens heimplass og forlot en jobb som personal-ansvarlig for 300 flyteknikere i Linjeflyg (eid av SAS).I årene som har gått har mye skjedd. Familien har økt med fem barn, den gamle hovedbygningen på gården er pusset opp og ut-videt. Gammelstua fra 1709 er satt i stand og innredet for kafe-drift.Etter at Jelena kom til gårds, har hun vært opptatt av å kvalifisere seg for sitt nye virke og utdannet seg først som agronom ved

Vefsn Landsbruksskole. Hun har gjennomført et matstudium i regi av Høgskolen i Nesna, gått etablererkurs og deltatt på kurset ”Helgelandsverter”. I tillegg kommer flere kurs som knytter seg til ulike aktiviteter og hestestell. I år er gården også godkjent for avlasting for barn og unge. Det vil si at blant annet barnevernet kan henvise til opp-hold på Langvatn gård.- Jeg starter i det små og mener det viktigste er at de som kom-mer hit får det bra og at de er kvalitet over det som tilbys, sier Jelena.

Hesten som terapeutDriveren er opptatt av at hesten er et flott dyr som kan nyttes til mange gode formål. For mange er det viktig å kunne ri og delta i konkurranser. For andre er hesten en god venn og terapeut, mener hun. - Hesten sladrer ikke. Med hesten kan du snakke om alt du har på hjertet. Om gleder og sorger. Tenk på hva alle unge jenter har betrodd hesten, uten at andre fikk vite det.Jelena viser også til at handi-kappede har stort utbytte av å ri på hest. Hennes egen datter, Katharina et er godt eksempel på det. Etter meget alvorlige hode-skader og andre skader og langt sykehusopphold, har hun kommet seg meget bra. - Vi har mye å takke hesten for at hun var ivrig for å trene og kom seg så raskt.Ved Langvatn gård tilbys også trening for personer med ulike typer handikap og i høst er det noen som har startet på slik tren-ing. Jelena tar gjerne i mot flere som vil prøve seg.

Blir glad- Jeg blir glad når jeg rir og stel-ler med hest, sier Marlene Eriksen (13). Hun er på besøk på Stall Langvatn etter at hun mistet sin egen hest nylig. Sammen med Katharina (13) og Josefine (12) Langvatn og Linn Ingebrigsten (14) gjør de klar hestene for å trene på ridebanen. Linn Inge-brigtsen har avtale om å komme på gården to dager i uka å stelle en hest og ri den. Det synes hun er veldig fint og stortrives med det. - Hvis andre har lyst å prøve liknende ordninger, er det greit. Vi kan også tilby stallplass til andre som har behov for det, for-teller Jelena, som på sikt ser for seg økt i stallen og på ridebanen.

SøndagskafeI flere generasjoner har det vært tradisjon at turgåere på ski eller til fots har stoppet på Langvatn gård for servering. Denne tradi-sjonen har Jelena fulgt opp, med servering i gammelstua. Den seinere tid er stua utstyrt med ny kjøkkeninnredning og innlagt vatn og Langvatn kafe er god-kjent av Mattilsynet. - Jeg har åpent hver søndag det meste av året og da er det også tilbud om barneridning på shet-landsponniene. Utover vinteren blir det ordnet med akebakker og muligheter for andre utendørs-aktiviteter. Jeg har mange ideer for nye tilbud og besøkende kan regne med noe ekstra før jul. Har de spesielle ønsker, er det bare å ta kontakt, reklamerer ei all-sidig dame, som gjør klar for siste innspurt i elgjakta. Hittil har hun skutt en elgkalv.

Aktiviteter og serveringmednaturensomkulisser

Aktiviteter året rundt, med hestestell og ridning, servering hver søndag, lek og friluftsliv. Dette er noe av det Jelena Langvatn byr på ved Langvatn gård i Vefsn.

92 • 2012

-Samtlige eiere vil ikke alltid ha glede av alle tiltak i et bolig-selskap (borettslag og sameie). Noen har ikke barn og bruker ikke lekeplassen, andre har ikke bil og har ikke glede av parkeringsplas-sene. Man må likevel finne seg i å betale for tiltakene som del av felleskostnadene, sier advokat Henning Lauridsen i NBBL.

Men Lauridsen understreker at det er et par vilkår som må være oppfylt før kostnaden ved tiltaket kan inngå som del av felleskost-nadene.

Tiltaket må være innenfor formålet for boligselskapet. Når det gjelder felles tv-løsninger finnes det nesten 40 år gamle uttalelser i lovforarbeidene til borettslagsloven fra 1974 om at felles tv-antenne kan være blant de tiltakene et borettslag kan iverksette. I lovforarbeidene til dagens borettslagslov (Ot prp nr 30 (2002-2003), s 174), er det en veldig klar uttalelse om grun-npakke for kabel-tv. Det heter: Departementet meiner derfor at dei som bur i eit burettslag, må akseptere fleirtalet sitt val i slike spørsmål, på same måten som ein seksjonseigar må gjere det i eit eigarseksjonssameige.

Fordelene flertallet får må over-stige ulempene for mindretallet. Ulempene for mindretallet kan være at det blir inngått avtale med en leverandør av kabel-tv og bredbånd som man ikke liker, eller at man ikke er interessert i bruk av tv eller internett i det hele tatt. Fordelene for flertallet er normalt at prisen pr husstand blir svært mye lavere enn den ville vært der-som hver enkelt eier skulle inngått avtale med en annen leverandør. For kabel-tv kan det for eksempel bety at man i et boligselskap kun betaler omkring kr 140 kr pr mnd.

Borettslag og boligsameier har vanligvis inngått avtale med en leverandør av kabel-tv om kjøp av en grunn-pakke, som eierne betaler for som del av de månedlige felleskostnadene. De senere årene har det i tillegg blitt vanlig med en startpakke for internett. Hvor går grensen for hva den enkelte eier må finne seg i å betale som del av felleskostnadene?

Advokat Henning Lauridsen i NBBL

Betaler du for naboens internett?Noen ser ikke på tv og får derfor ikke noe igjen for den delen av felleskostnadene som går med til å betale en grunnpakke fra en kabel-tv leverandør. Andre bruker ikke internett. Må man likevel være med på å betale for det?

pr husstand for en grunnpakke, mens en privatperson som kjøper en tilsvarende grunnpakke må betale kr 360 pr mnd.

I følge NBBL-advokaten er for-delen flertallet får ved at bolig-selskapet kjøper en grunnpakke normalt større enn ulempene for mindretallet. Den enkelte kan i de aller fleste tilfeller velge tilleggskanaler av leverandøren utover de som inngår i grunn-pakken.

- En startpakke for internett kan normalt kjøpes inn i fellesskap av boligselskapet på samme måte som kabel tv, sier Lauridsen. - Dette er en vanlig tjeneste å kjøpe inn i fellesskap på grunn av store prisfordeler i forhold til in-dividuelle kjøp. Vanligvis kan den enkelte kjøpe økt hastighet direkte fra leverandøren. Tjenesten har faktisk blitt så vanlig at det er forskriftsregul-ert at kostnader til internett må oppgis i budsjettet i et nystiftet

borettslag.I følge advokat Lauridsen vil fordelene ved et felleskjøp av en startpakke for internett normalt være så store at mindretallet må finne seg i at dette kjøpes inn av bolig-selskapet og inngår i felles-kostnadene.

10 2 • 2012

Den kreative hverdagen rekker ikke med jobb-en på snekkeriet til Tamo Rana i Vika. Derfor får Anita og en gjeng gode venninner velvillig låne gjeve lokaler hos Tamo Rana. Her er alt de måtte ønske seg av arbeidsmuligheter for å kunne drive på med kreative produkter som har med søm å gjøre. Dette er en flott hobby som absolutt er å anbefale. Så vi har helt sikkert plass til noen flere på laget, sier Anita Holmstrand. Hovedsakelig er det søm vi driver på med her, men vi strikker sikkert alle sam-men sånn utenom. Det røper Laila Holm, som har med seg både symaskin og trillekoffert som bugner av stoff så det rekker. Det er slik de møtes, en slik lang torsdagskveld, gjennom høst og vinter, for å skape kreative produkter. Mange er også med i quilteqvindene også,

som er et viktig forum for 80 aktive, kreative sjeler i Rana.

På disse torsdagskveldene prøver vi å hjelpe hverandre så godt vi bare kan. Vi handler inn mønster sammen, og vi diskuterer ideer og muligheter mens vi holder på. Samtidig har vi det sosialt, og blir sikkert inspirert av hver-andres ideer, sier Elin Hestnes, Gir en bort noe som en har laget seinere, så er det sjelden at vi lager akkurat det samme to ganger. Det er helt sikkert noen kreative ideer med i baga-sjen heim igjen, når vi tilslutt rigger ned og drar hjem igjen, forteller Laila Holm. Sykurs er også viktig for å kunne fange opp ideer. Og mens små og halvstore menn samles til data-lan, så samles ungdommelige kvinner til

sy-lan. Kreativt og travelt så det rekker, smiler Rita Ostad. Attpåtil kan gamle jakker bli til ei snerten skulderveske, så her er det snakk om gjenbruk på høgt nivå. Så absolutt i takt med tida, der så mye brukbart kastes uten en ørliten kreativ tanke i bakhodet. I denne gjengen kan en liten stoffbit eller et tøystykke bli til noe helt unik til en billig penge. De setter også stor pris på at Garn & Tekstil a.s., som er raus på å ta inn de varene som de har bruk for. Torsdagskveldene er ypperlig for kreativ tidtrøyte mellom iltre symaskiner og skreddersakser for jentene inne på Tamo Rana gjennom mørketida.

Sjekk:http://www.quilteqvindene.com

reativt vennskapSøm er den største hobbyen min. Mer enn det å strikke eller sy. Men alt sånt har en selvsagt bruk for. Det forteller en travel Anita Holmstrand og en skokk kreative damer på en typisk sømkveld.

Fra venstre, Elin Hestnes, Tove Lyngved, Heidi Granhaug, Anita Holmstrand, Laila Holm, Rita Ostad, og Lisbeth Olsen.

112 • 2012

Koksverksgt. 10, Vika kar.no

Tlf. 75 12 79 50

Vår kvalitet – Din trygghet

BILSKADE!�Biloppretting �Lakkering

�Taksering

Alle bilmerker

Våre eiere er Ranasstørste bilforhandlere

Mariusgenseren lever som aldri før. Snart seksti år etter at Henki Kolstad viste fram Marius-genseren i den norske filmen Troll i Ord, så lever Marius-mønsteret sitt eget liv. Mer enn fem milioner håndstrikkoppskrifter er solgt siden Unn Søiland Dale designet Marius-mønsteret i 1953. Kjenner

Mariusmønster til alle anledningerdu noen som strikker, ja så kan det godt hende at det blir myk pakke under juletreet i år. Og da snakker vi om langt mer enn den tradisjonelle genseren eller tunika i setesdalsstil. Nå kan du også tennbrikettboksen eller vindunken får Marius-designet omslag i ull. I tillegg til at også luer, votter, og

varmeplagg for hunder har vært med på å føre Marius-mønsteret videre. Det er storsesong for strikking nå. Det forteller Bjørg Rødfjell ved Garn & Tekstil a.s i Vallabygget på Mo. Også hekling og lappete-knikk er også noe som mange tar fram nå som vintertida er her. Vi ser også at kundene blir yngre. Og da er Marius- mønsteret er veldig popu- lært, sier Bjørg, enten det er til voksne eller unger som skal ha genser eller lue og votter i samme stil. Høsten er også kurstid, enten det dreier seg om nybegynnerkurs, luggekurs, eller lappeteknikk. I tillegg til Garn & Tekstil a.s finner du også gode tips og råd hos Husfliden og Kjøkken & Hjem- avdelingen ved Coop Amfi på Mo.

Lajla Kalås fra Stjernebygg Borettslag nøster garn på eget hespetre.

12 2 • 2012

Egentlig skulle hun bare innom banken for å sjekke økonomien før hun skulle pusse opp rekkehu-sleiligheta på Grubhei. Et tilfeldig møte i banken med Mobos meg-ler tente tanken på ny leilighet i stedet. Det var bare ei eneste leilighet igjen av i alt ni i Strand-hjem i Strandgata denne fredags ettermiddagen. Jeg reserverte den med en gang, men hadde noen dagers frist på å bestemme meg. Det var rett og slett godt å slippe unna oppussing og alt det medfører. Dette slipper jeg i ett helt nytt hus. Det sier en munter Erna Haugjord som har bodd i Strandgata på Mo i halvannet år allerede. Både hun og døtrene stortrivdes i rekkehuset på Grub-hei, bare et steinkast fra butikk og skole. Men det kunne nå være

greit å kunne bo en kjapp spaser-tur unna jobben i Mellomvika, og ikke minst ha alt på ei boligfl ate. 92 kvadratmeter rekker så ab-solutt for Erna, også når jentene er hjemme hos mamma mellom studiene i Volda og Tromsø. Her har de sine egne rom, slik de var vant til på Grubhei. Her har de også vært hele sytten stykker til bords, så det er plass nok så det rekker for å kunne kose seg. Jeg stortrives her i Strandhjem. Bilen blir lite brukt, den står for det meste i ro. Vi har felles garas-jeanlegg i underetasjen, med heis rett ned. Jeg er faktisk ikke sikker på hvor mye det koster å parkere i sentrumskjernen lengre heller, humrer Erna. Det er mye god trim i å bruke beina når en bor såpass sentralt som dette.

Strandgata har etter hvert blitt ei rolig sidegate, og det merkes veldig lite at en bor midt i en pulserende by. Huset er også godt isolert, sier Erna, jeg merker knapt tog og biler som fyker forbi nedenfor altanen. Hun er spesielt godt fornøyd med badet, som er langt mer romslig enn hun var vant til tidligere. Vaskemaskin og tørketrommel er bare ei skyvedør innafor, og plassen er godt utnyt-tet. Det er noe som Erna og de andre beboerne setter stor pris på. Og en romslig altan med utsikt mot Fageråsbakken til ven-stre og Munklibakken til høyre. Jeg kan faktisk påberope meg “fjordgløtt”, sier Erna fornøyd, selv om det er rikelig utbygd på feltet nedenfor jernbanen. Lang solgang gir mye lys i den

trivelige leiligheta. Det er her hun trives, selv om det er bra å kunne spasere en tur til byen for å ta en kaffekopp etter handleturen. Det er lettere å få besøk når en bor sentralt, og det er veldig hyggelig. Skulle bare ønske at det ble gjort noe med resten av Strandgata. I sin tid så var dette her stasgata inn til Mo. Nå har vi ikke engang fortau hele vegen inn til byen, og en oppgradering her hadde vi som bor her satt stor pris på. Vi håper nå på en bedre sommer neste år slik at vi også kan ta i bruk den felles uteplassen, hvor vi vil ha bord og benker tilgjengelig. Sier Erna Haugjord i Sameiet Strandhjem i Strandgata på Mo.

Hvorfor ikke bare hoppe over etter-lengtet oppussing og heller kjøpe ei fl unkende ny leilighet? Det valget tok Erna Haugjord kjapt, og stortrives nå i Strandhjem i sentrum av Mo.

eilighetskjøpppussing ble til

Erna trives i sin fl otte leilighet i Strandgata. Badet er rommelig med eget vaskerom.

132 • 2012

Prisnivået på hybler i Rana er altfor høgt. Få hybler og til skyhøge priser gjør det heller tøft å være heltidsstu-dent her i Rana. Det mener student Ju-lian Froholt fra Kristiansand. Som leder i Rana kommunale Studentråd og leder i Rana Studentforening ser han også problemene blant medstudenter Uten et marked av tilrettelagte studenthybler til en overkommelig pris, ja så kan ut-leiere forlange det de vil. Hybelmarke-det er stramt, og skal du betale 5.500 kroner for en hybel, så er det knallhardt. Da er det knapt litt over tusenlappen igjen i måneden til å leve for. Dermed er det mange som må ta seg deltidsjobb for å få det til å gå rundt, da snakker man kanskje fl ere vakter i uken. Og sånt kan igjen gå ut over studiene, mener Julian Froholt. Det er ikke alle som har foreldre som kan sponse seg, dette gjør at man på en måte ikke får lik rett på utdanning. Selv var jeg heldig å fi kk tak i hybel i et presset marked, og har deltidsjobb ved siden av studier og studentverv. Fransisca Kappfjell Herbst, opplever en presset hybelsituasjon på nært hold, selv om hun selv er ran-væring. Det er generelt vanskelig å få

seg en hybel her i Rana. Jeg har hatt to venner boende hos meg i nærmere et halvt år, på jakt etter høvelig hybel. Den ene har fortsatt ikke funnet noe til en overkommelig pris. Du tjener nemlig ikke all verden når du går på lærlinge-kontrakt, minner Fransisca om. Mange slår seg sammen om å dele ei leilighet Men da må du nesten kjenne den andre på forhånd, nevner Stian Voldsund videre. Mange komme også inn til byen og skoleplass her allerede i sekstenårsalderen. Det skaper også ett press i boligmarkedet, minner han om. Med en studentmasse på tre hundre personer i dag, så kan en nå lure på hvordan det blir framover. Hvis student-massen skal øke til det dobbelte i fram-tida, så må det nå bli et bedre tilbud på boligsida. Det mener Julian Froholt. Både han og medstudentene ser for seg et tilbud som kan by på hybler i grei standard, og til 3-4 tusenlapper i måneden. Det får framtida vise. Kåre A. Hanssen eier bygget som i dag huser Universitetet i Nordland, studiested Rana, i Strand-gata. Han ser for seg at bygget etter hvert kan romme 36 studentboliger.

Strandhjem er et sameie. Eierseksjonssameier er i praksis den viktigste sam-eietypen, og her eier to eller fl ere personer bygningen og tomten i sameie med en fastsatt brøk, men samtidig har hver sameier en varig og eksklusiv bruksrett til boligen. Eierseksjonsloven regulerer både hvordan man opprett-er et slikt sameie, forholdet mellom sameierne og hvordan sameiermøtet og styret drar omsorg for sameiet. Disse regler vil komme istedenfor sameieloven. Et borettslag har mange likhetstrekk med et slikt sameie, men det er den viktige forskjellen at det er borettslaget som eier bygning og tomt, mens be-boerne eier borettslaget ved at de er andelseiere.

Fakta

I dag er det omkring 250 heltids-studenter i Rana. Målet er at det om fem år skal være 500 heltids-studenter og 500 deltidsstudenter. Kunnskapssenteret i sentrum av Mo I Rana skal inneholde Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høg-skolen i Narvik, Kunnskapsparken Helgeland, Voksenopplæringa, Karrieresenteret og fl ere andre aktører når bygget på 13.000 kvadratmeter står ferdig iløpet av 2013.

Etterlyser studentboliger

Fakta

Erna har fi n utsikt fra balkongen sin.

Slik så det ut i Strandgata før nybygget kom på plass. Nå ser det sllik ut.

14 2 • 2012

Styreseminar i Brønnøysund

Gruben BorettslagEt seminar slikt som dette er ypperlig faglig påfyll. Det sier Rigmor Pedersen i Gruben Bo-rettslag. Også Stian Kolsing, er nyinnvalgt styremedlem, og satte også stor pris på å få være med på seminar. Det er mye å sette seg inn i en hektisk hverdag, men vi har heldigvis ho Wenche å kan spørre til råds, sier de. Også styreleder Wenche Klæbo var med på turen, slik hu har vært det gjennom fi re ridligere styresemi-nar. Denne gangen var de fem stykker med på seminar. Det er bra å kunne være med å påvirke hverdagen der en bor, sier Stian Kolsing, som rakk å få med seg både opppussing av leilighet og jobbskifte i forkant av styresemin-aret. Folk fl est har det sikkert hek-tisk, men dette er noe vi må ha med oss. En får ta utfordringene på strak arm, humrer Rigmor, som har det travelt også med to idrettslag og ett kirkekor hjemme på Grubhei.

Skjervengan 2, MosjøenStyreseminar er viktig. Det er her vi hører hvordan ting blir gjort rundt omkring. Det å ta tak i ved-likeholdet skal helst ikke begynne når vannlekkasjene allerede er der. Det sier Torill Joakimsen fra Skjervengan 2 i Mosjøen. Sam-men med Grete Straum var de på plass for å fange opp ulike problemstillinger i lag med andre tillitsvalgte. Det er et stort ansvar vi har, og vi møter utfordringene med ulik erfaring. Vi er vanlige lekfolk som skal løse hverdagen i borettslagene. Det er alltid noe

Kongsvegen BorettslagDet å utveksle erfaringer er viktig. Det mener styreleder Odd Reitan i kongsvegen Borettslag. Både hva folk har tenkt å gjøre og ikke gjøre der de bor. Vi har jo samme formål med hverdagen der vi bor. Nemlig å kunne skape et trivelig bomljø i lag med andre. Både jeg og Kari Benden har vært med på alle disse styreseminarene, og det er åttende gangen nå. Dette er forsvarlig investerte tid og penger. Og ei viktig gulrot for arbeidet som gjøres i styrearbei-det rundt om. Det er sunt å kunne treffes i en helt annen setting enn de vanlige styremøtene, sier Odd Reitan. Hele styret er med og vi har et godt samhold i en felles opplevelse. Vi kommer heim igjen med mange gode erfaringer og ideer tilbake til hverdagen i bo-rettslaget etterp

Brennsletta BorettslagTurid Fagerheim har vært med på seks styreseminar allerede. Den vanen har hun tatt med seg fra hun var innvalgt i Heia Borettslag videre til styreverv i Brennsletta Borettslag. Det kan godt hende at en har lett for å engasjere seg. Jeg ble innvalgt snaue to måned-er etter at jeg var innfl yttet. Men så går det ikke an å sitte hjemme og lure på hvorfor ting er slik og slik. Og er du med i et styre, ja så er det viktig å kunne delta på dette seminaret, nevner Turid videre. Det er nemlig ikke bare lette saker som skjer i hverdagen i ett borettslag. Det er rett og slett en viktig investering i sin egen hverdag, det at hele styret kom-mer seg av gårde på seminar. Det er en bratt læringskurve, men det er langt triveligere å sitte i et styre med oppdaterte kunnskaper om hvordan ting kan gjøres der du bor.

Også de unge er medUngdommene er kommet med for fullt i styrearbeid omkring i de ulike boligselskapene på Helgeland. Det å være med på styreseminar med garvete del-takere og foredragsholdere er en viktig ballast å ha med seg. Det er lærerikt å kunne få vite om den rollen en har. Og så er det jo veldig sosialt også, og det setter jeg stor pris på. Det sier Truls Vi-dar Kristiansen, som er styreleder i Fageråsen Panorama . Det er mye her som er greit å få innb-likk i der du bor. Det sier Morten Aasebøstøl fra Utsikten Borett-slag. Foredragsholderne er litt fargerike, og det er noe en setter

på styresem

inar

I forbindelse med turen til Brønnøysund har vi spurt fem av deltakerne om hva de synes om styreseminar generelt og dette seminaret spesielt.

som skal gjøres, og vi må hele tida spørre oss selv om hva vi har økonomi til å gjøre noe med. Det er viktig å være engasjert og holde seg oppdatert. Derfor har vi tatt fri fra heimhusan og ar-beidsfredag for å være med, sier en munter Torill Joakimsen videre.

Her ser vi Stian Kolsing og Rigmor Pedersen fra Gruben Borettslag. I midten sitter Beate Mathisen fra Bjerka Borettslag.

Grete Straum og Torill Joakimsen fra Skjervengan 2 i Mosjøen. I midten sitter Vibeke Skarstein fra Vefsn 1 Borettslag.

Turid Fagerheim fra Brennsletta Borettslag.

De unge er med. Fra venstre, Truls Vidar Kristiansen, Mats Ruben Sjånes, og Morten Aasebøstøl.

Blide deltakere ombord. Fra venstre, Kari Benden, Odd Reitar, og Kjell Bråthen, alle fra Kongsvegen Boretts-lag.

stor pris. Arbeidskompisen Mats Ruben Sjånes, angrer slett ikke på at han ble med på seminar. Jeg tilhører Nyheimtunet Borettslag, og fi kk mange aha-opplevelser på seminar. Dette er noe som også de unge innvalgte burde få med seg, nevner Truls Vidar, Morten, og Mats Ruben tilslutt.

152 • 2012

For å få et vellykket seminar er vi avhenge av dyktige forelesere, kulturinnslag, god mat og godt fellesskap. Da trives folk.

Vi vet at gjengangerne på styre-seminar har store forventninger til hvert nytt seminar som blir arrangert. Vi legger lista høgt og jobber grundig i forkant med å få dyktige forelesere på plass.

For oss er det også viktig å kunne legge et slikt seminar til Helgeland. Noe som byr på store utfordringer. Det er ikke mange som kan ta imot ei så stor gruppe

som vi etter hvert er blitt. I år var det 90 på deltakerlisten. Ferden gikk i år med hurtigruten til Brønnøysund og nye Thon hotel.

Lørdag kveld tok vi en avstikker til Vega Havhotell med Publiners som musikalsk dessert etter en fantastisk matopplevelse.

En annen ting er at folk blir kjent med hverandre på en annen måte når så mange borettslag fra hele Helgeland er samla i lag. Men-nesket bak er viktig i utøvelsen av styrevervet. Det handler jo om folk der vi er og bor gjennom

hverdagen i borettslaget. Det var også den røde tråden i semina-ret. Det er derfor ekstra hyggelig å høre at mange opplever dette seminaret som det beste i rekken så langt. Og vi blir stadig fl ere deltakere for hvert år. Og det er moro for oss som jobber med dette.

Og det beste er jo at vi sam-arbeider om å få til dette vi to boligbyggelagene på Helgeland.

Åse Fagerli

Vi har opplevd bare gode tilbakemeldinger etter seminaret som ble avviklet første helga i november. Deltakerne har vært strålende fornøyd med opp-legget vårt og måten det ble gjennomført på. Da tror jeg det handler om at vi har truffet noe som er viktig for de mange styremedlemmene.

Styreseminar i Brønnøysund

Vega Havhotells kreative dessert.

Trond-Arne Lund (til venstre) fra Mosjøen Boligbyggelag sammen med Morten Sæterhaug fra MOBO. I midten, forvaltnings-konsulent John Jenssen.

På veg om bord i M/S Nordnorge på veg til styreseminar i Brønnøysund.

Foredragsholder Sissel Haugen har vært manusforfatter til Himmelblå-serien. Hun er også styreleder i Farmen Borettslag i Brønnøysund.

Alltid like engasjerte Knut Berntsen fra Polarsirkelen Friluftsråd var med som foredragsholder.

Fra styreseminaret.

Fra styreseminaret.

16 2 • 2012

Ingen er så fornøyd som Altibox-kundene

For tredje året på rad kommer Altibox suverent best ut i EPSI Norways kundetilfredshetsundersøkelse innen både bredbånd og digital-tv.– Altibox skiller seg ut blant aktørene, og har de mest fornøyde og lojale kundene, er et av undersøkelsens hovedfunn.

– Vi er veldig stolte over resultatet på undersøkelsen, og vi har ikke tenkt å hvile på dette resultatet. Kundene våre er vår fremste fokus, og vi jobber hele tiden med å bli enda bedre, sier Salgs- og Markedssjef Elisabeth Tindre.

Undersøkelsen viser at Altibox har ytterligere styrket sin posisjon som det selskapet med mest fornøyde kunder siden i fjor, mens konkurrenter i vårt område har gått tilbake.Tindre var klar over at Altibox kom til å gjøre det bra.

− Vi er ikke overrasket over at resultatene ble så gode. Norsk Kundebarometer også konkluderte med at Altibox var best, forteller hun.I undersøkelsen scorer Altibox over 70 på en skala fra 0-100 for hvor fornøyde bredbåndskunder selskapet har. Ingen av våre konkurrenter kommer oppi mot 70 tallet. Videre viser EPSI-funnene at Altibox har de klart mest lojale kundene, med en score som kan betegnes som svært høy. Blant digital-tv-leverandørene skiller Altibox seg ut med tanke på tilfredshet og lojalitet, og Altibox leverer vesentlig bedre produkt- og servicekvalitet enn sine konkurrenter.

– Vi lokalt merker også at våre Altibox kunder er utrolig fornøyde. Dette gjelder båder service nivået vårt, og produktene som tilbys i Altibox konsdeptet. Dette er et unikt produkt

som ingen av våre konkurenter kan måle seg opp i mot” sier Tindre.

– Ikke minst så er vi der kundene bor. Så det er jo bare å stikke innom å ta en prat med oss hvis det skulle være noe, avslutter Tindre.

vi leverer

PARTNER LOGO

Kundene er klare i sin tale. For tredje året på rad!

Kundeundersøkelsen som EPSI Norway nylig har utført, viser at Altibox

igjen er den tv-distributøren i Norge som scorer klart best på alle punkter.

Og eventyret fortsetter – vi lover enda mer fart og spenning framover!

Det er kun!"#$%&'(!)'*!+,-!.$!&-./$!0$&12/!3&.-4.$$!%!5'-2.!6!*./!7889!3&.-!+.#$!%44!%!+0).$!/%$$:!"#$%&'(!*./!;,-$4.-.!+,-!,##.-./.!<'&#.$!=88:888!+0))$,4/.-!;>!?-,*$%/.4:!@!/,2!#.A.-.-!A%!#,4/.$)!&.)$.!$B.4.)$.-!?'-!%4$.-4.$$C!$A!'2!@DE$.#.?'4%!6!'2!/.$!.-!<04/.4.!A>-.!?'-4F1/!*./G

Ring partner eller se partner.no for bestilling eller mer informasjon.

Altibox har landets mest

fornøyde tv-kunder!

Canal Digital Parabol

Altibox

Riks TVGet

Viasat

Canal Digital Kabel

85

80

75

70

65

60

55

Inde

x

Omdømme

Forventninger

Produktkvalitet

Servicekvalitet

Verdi for p

engene

Kundetilfredshet

Lojalitet

EPSI-indeksen for kundetilfredshet måles i indeksverdi og ikke en prosentverdi. Jo høyere verdi desto bedre anser kundene at leverandørene oppfyller deres krav og forventninger:

!"#$%&'"()"*"+,-./-&+%01"+,-.!"2',"()"3"45"*"16&$$789$0..+01!":-&'"45",$9&9"978";<=./-&+%01";<=.

Undersøkelsen til EPSI Norway viser at Altibox har landets mest fornøyde tv-kunder.

Salgs- og markedssjef i Signal, Elisabeth Tindre.

172 • 2012

18 2 • 2012

Årets første vinterdag. Snøby-gene står tett over hele Helge-land. En utenlandsk trailer har blokkert Helgelandsbrua, men kommer seg omsider over slik at en langstrakt kø kan slippe forbi på vår vei mot de indre strøk av distriktet.

I ferjekøen i Leirvika siger et beist av en tungt lastet trailer inn bak meg. Den er norsk, sågar regis-trert i Rana, og den har vinter-skoene i orden. Sjåføren tar ingen sjanser. Han kjenner tydeligvis ve-ien godt og vet hvilke utfordring-er det første snøfallet betyr for langstrakte kjøredoninger.

Vel om bord på ferja driver nys-gjerrigheten meg til å spørre hva han frakter fra Sandnessjøen til Mo.

- Boreslam, svarer sjåføren. Havbunnen fra Helgelandskysten i en smule forurenset og pul-verisert form skal flyttes til sikker lagring i Mofjellet, godt sikret fra miljøfarlig avrenning. Et par turer om dagen kan han greie, forteller han. Og sannelig står ikke samme sjåføren klar til å entre den sme-kre ferja i Leirvika med ny last når jeg er på vei tilbake til Sandness-jøen sent på ettermiddagen.

Dette var ny kunnskap for meg. Dette var industrielt samarbeid i praksis. Slik har oljealderen inntatt Helgeland, og sannelig spiller de mer enn hundre år gamle gruvegangene i Mofjellet en rolle i det nye industrieven-tyret på Helgeland.

Jeg skal ikke påstå hva som taler sterkest til oss når vi hører

Helgelandsnavnet nevnt: en grunnleggende og dyptfølt følelse av samhold, historisk kon-tinuitet og identitet, et område for mistenkeliggjøring og evigvar-ende lokaliseringsdebatter eller et naturlig avgrenset område for de kommende dagers vær-forhold. For blant alle spørsmål som sliter i oss i den hverdagslige debatt på Helgeland, er værmel-dernes dom snart det eneste vi aksepterer som felles ufravikelige fakta, selv med forbehold om forventede avvik på indre strøk og i grensetraktene.

Dagens Helgeland framstår, når vi ser bort fra værmeldingen, med en nokså uklar korpus, både hva angår geografisk avgrensning og identitet. Det Helgeland som den svenske presten Olaus Magnus på sitt Carta Marina fra 1540 beskrev som ”Terra Nobilium”, de edles land, framstår i dag mer som et ”Terra Individualisti-cus”, preget av mer eller mindre oppkonstruerte motsetninger og konflikter.

I nasjonal sammenheng er hele Helgeland som en middels norsk by å regne når det gjelder folket-all. Det bor ca. 77 600 men-nesker på Helgeland, fra Bindal og Grane i sør til Rødøy og Rana i nord. På hele Helgeland bor det færre mennesker enn i Kristiansand kommune, tre tusen flere enn i Fredrikstad. Men vi er organisert i 18 kommuner. Det er et tankekors.

Landskap og historie har tradis-jonelt vært betraktet som viktige elementer i vår identitetsbyg-ging. Dagens helgelendinger er

på ingen måte identitetsløse, men det kan synes som om den regionale bevisstheten og ident-itetsfølelsen for Helgeland som helhet ikke er av samme format som tilfellet var hos tidligere generasjoner.

Den nederlandske samfunnsge-ografen Guido van Rijkom peker i en masteroppgave, ”Helgeland: et spennende land?” fra 1997, på at både den lokale patriotismen og lojaliteten overfor det nærm-este serviceområdet er sterkere enn den regionale identiteten. Og van Rijkoms observasjon synes fortsatt å ha gyldighet, om man skal dømme etter den offentlige debatten på Helgeland i løpet av de siste årene. I sin analyse peker van Rijkom på fire hovedgrunner til en begrenset regional identitetsfølelse på Helgeland: Regionen forholdsvis stor med lange avstander og til-dels vanskelige kommunikasjoner. Som en følge av dette har hele fire regionsentra vokst fram. Og alle har tatt mål av seg å kunne tilby service- og velfredstjenester over et bredt spekter. Denne situasjonen er svært forskjellig fra situasjonen i Salten der Bodø framstår som et samlende senter for administrasjon, handel og utdanningstilbud. Van Rijkom peker videre på at på Helgeland har industrialiser-ingen skapt et brudd med de tradisjonelle sosio-økonomiske og kulturelle mønster. Kampen om menneskelige, naturmessige og offentlige ressurser har skapt misunnelse og ufred i etterkrig-stidens Helgeland. Oppfatningen av en urettferdig fordeling av offentlig kapital i retning av Mo

i Rana har dessuten utviklet en mistillit med dype røtter. Endelig peker van Rijkom på at bygging av samarbeid og identitet i løpet av 1990-årene har skjedd på flere sub-regionale nivå gjennom de tre regionrådene som koordin-erer kommunalt samarbeid på Helgeland.

I et intervju i Helgelands Blad blir den samfunnsengasjerte Siw Moxness fra Lovund spurt om hva som provoserer henne. Hun svarte: “Jeg blir provosert av lokale medias stadige forsøk på å holde liv i «konflikten Helgeland». Jeg skulle ønske at redaksjonene i de lokale avisene kunne møtes, for å enes om hvordan de bedre kan bidra til å bygge Helgeland til en sterk samlet region.”

Det er riktige ord i riktig tid. Mens næringsliv og offentlige institusjoner samarbeider godt på Helgeland, bidrar media til å ved-likeholde et inntrykk av et høyt konfliktnivå. Dette er uheldig. Som en sterk og viktig menings-danner har pressen et spesielt ansvar for å bidra til samhold og samling om felles mål og verdier. Selvsagt skal vi tåle debatt og naturlige rivninger mellom gode naboer, men overdrevne og opp-konstruerte konflikter er ingen tjent med. Skal vi lykkes som region må vi samles om felles mål og felles symboler. Vi må se styrken som ligger i alt konstruk-tivt samarbeid og en fornuftig arbeidsfordeling. På det området er industrien på Helgeland et forbilde, og boreslammet fra olje-basen på Horvnes trenger flere ”kolleger” som reiser i begge retninger.

Hva vil vi med Helgeland? KRONIKK

Av Ivar Roger Hansen

192 • 2012

RAIS RINA, INTRODUKSJONSPRIS NÅ FRA

12 900,-

NYHETSPAR 1 900,-

Kom og se høsten og vinterens nyheter i vår butikk - Åpningstider: Man-ons: 9-16 Tors: 9-19 Fre: 9-16

10 995,- MORSØ S10, NÅ FRA

Du kan fremdeles gjøre et peiskupp!w

ww.ste

rkko

mm

unika

sjon.n

o

Med

forb

ehol

d om

evt.

trykk

feil.

SPAR 3 000,-

MORSØ 6148, NÅ FRA

10 995,-

SPAR 3 500,-

Nilsson Mo AS Høvleriveien 10, 8607 Mo i Rana tlf: 75 12 78 80 • www.nilsson.no

Hei!Mitt navn er Anja og studerer for tiden Ancient History ved Swansea University i Wales. Jeg fl yttet hit nå i høst, og bor på campus i Halls, sammen med syv andre. Å bo i Halls er et fl ott valg, spesielt for første året på Universitetet. Du blir kjent med de du bor sammen med og andre som bor på campus. Skolearbeidet er ikke så veldig mye vanskeligere enn vanlig videregående lekser, men det er forventet mer av deg som elev og krever mye selvstendig ar-beid. Noe av det beste med å bo i Swansea er at hele campus er omringet av natur. En annen ting er prisene i butikkene. Det er billigere enn i Norge, noe som hjelper godt på studentlivet! Jeg var litt redd med tanke på at jeg skulle reise helt alene til et annet land for å bo og gå skole, men folket her er kjempehyggelige og jeg har nå venner fra hele verden! Å studere i utlandet er noe jeg oppfordrer alle til å gjøre. Du får oppleve nye steder, forskjellige kulturer og får mange venner. Det er defi nitivt verdt det!

Hilsen Anja

WALES

20 2 • 2012

Det er her vi hører til

For Jostein og Eli Ulstad er det Revelmyra Borettslag som gjelder. Her har de bodd siden begynnelsen av sekstitallet.

212 • 2012

Alle kjenner idrettsfamilien Ulstad på Revelmyra. De har også mot-tatt Frivillighetsprisen i Rana for sin tålmodige dugnadsånd for idrettslivet i Rana. Sånt skulle bare mange, etter mange tiår med gratis innsats for egne og andres unger. Selv når nye generasjoner har kommet til, og avløsningen fra yngre og mer makelige folk har manglet, ja da har du sikkert sett Eli og Jostein Ulstad i fullt hyre med å hjelpe til med ett eller annet. Så har de også brukt det meste av fritida og vel så det på hoppsorten, fotball, og alt annet som IL Stålkameratene har en-gasjert seg i. Det skulle nå bare mange at en ikke stilte opp for ungene. Sier en alltid like engas-jert og utadvendt Jostein Ulstad. Med fire unger som har vokst opp her på Revelmyra, så skulle det bare mangle at en ikke stilte opp der det har behøvdes. Energiske unger som med stort hjerte for fotball, håndball, hopp og kom-binert, har krevd mye tid, men har gitt mye flotte minner tilbake. Så får det heller være at det ikke har blitt så mange ferieturer på den samme tida. Heimen på Revelmyra har vært en god base i gangavstand til skoler, butikker, og idrettsanlegg. Og til heimlaga hoppbakker langs Revelen mot Klokkerhagen, der ungene sjøl tok seg av tråkkinga og nybrottsar-beidet for å prøve ut hoppskiene. Det er sikkert derfor at ungene fra Ulstad-heimen er såpass engasjert i idrettslivet også i voksen alder. Vi bodde i en åttemannsbolig her på Revelmyra fra 1961. I 1984 overtok vi denne tomannsboli-gen med langt mer plass, sier Eli Ulstad. Vi kan ikke tenke oss noe bedre. Det har vel egentlig aldri vært snakk om å bygge noe sjøl, selv om mange andre fami-lier har kommet og godt her på Revelmyra. I hvert fall så ble det bare med praten. Det er nå her vi hører til, sier Eli, som sjøl jobbet i renhold og kantine i mange travle jernverksår. Trønderen Jostein Ulstad kom fra Klæbu i forbind-else med utbygging av Valsever-ket og Stålverket i sin tid. Også ovn 5 og 6 på Råjernet har han

også vært med på. De siste 23 årene var han lærer ved teknisk sveiselinje på Selfors. I likhet med mange fra sin generasjon så kjen-ner de godt til Jernverket, både på godt og ondt. Det har vært sine støy og støvplager gjennom tida. Det ble målt 110 decibel på skrapsjernsdungen i sin tid, men nå er nattesøvnen langt bedre. Slaggstøvet var heller ikke noe særlig, men en får vel si at en har klart seg bra, da. Sier Jostein Ulstad, som sjøl feiret 80 års dag sist sommer. Egentlig skulle han og to år yngre Eli omsider komme seg på busstur til svenske Gotland, og bort fra festligheter og styr. Slik ble det ikke. Det ble en trivelig bursdagskveld for sytti gjester på Fossetangen-lokalet istedenfor. Nå står reisegaveko-rtet fra ungene klar til bruk hvis bare Eli og Jostein kan ta seg fri fra barn, barnebarn, og hun-depass en rolig dag. Da må han også ta seg fri fra små og store henvendelser i Revelmyra Borett-slag, som han har aktiv i siden 1979. Det er klart at en engasjert i bomiljøet omkring seg. Dug-nadsånden fra idrettslivet tar en gjerne med seg inn dit en bor. Pengene sitter ikke mer løst i et

borettslag, og en må heile tida tenke hardt over hva man skal prioritere og hvorfor. De 36 boli-gene her er nå engang satt opp i 1955, og krever sitt av vedlike-hold og forbedringer hele vegen. Vi har ei beskjeden fellesgjeld og ei akseptabel månedsleie. Det er også viktig for mange også nå i ei langt rikere tid enn det vi sjøl har opplevd. Sier en nøktern Jostein Ulstad i Revelmyra Borettslag på Mo.

Jostein Ulstad har vært engasjert i idrettslivet gjennom mange år.

22 2 • 2012

Vi har gode løsninger på det aller meste. Det mener Håvard Volden i Polarkjøkken a.s Pågangen har vært stor siden åpningen av butikkenpå Fjordsenteret. Sånt er bare moro, sier staben, som består av Håvard Volden og Inger Gretasdatter.

Om butikken er ny, så er kval-iteten god og velkjent. Det meste lages på fabrikken på Grubhei, som har lange tradisjoner i å levere kjøkken for folk fl est på Helgeland. Ytterdistriktene av Helgeland og Bodø er også et kjent marked for Polarkjøkken. Kundene får være med på å bestemme løsningene selv. Skrog og benkeplater lager vi her i Rana, mens ulike typer fronter blir levert både fra Norge og fra England. Det blir mer og mer vanlig med engel-ske kjøkken. En bra valutakurs gjør det alternativet langt lettere enn før, mener Volden. Folk har

mange utfordringer på ønskelista når de er innom Håvard og Inger i butikken. Vi har gode løsninger for det aller meste. Vi er allsidig på fronter, og kan tilpasse det aller meste også på små kjøkken hvor plassen er begrenset. For tida er det også en del kunder innom for å få reparert ødelagte skap-dører. Skulle døra være helt av hengslene, så kan vi greit få ko-piert ei helt ny dør. Det er unikt, og noe som kundene setter svært stor pris på. Og skulle det være avvik fra standardmål, så fi kser vi det. Du kan stort sett slippe unna dekksider selv om du har ei dør som faller utenom stand-ardmålene. Det er bare å gi oss den utfordringen, lover Håvard Volden.

På Polarkjøkken får du også hjelp til å ordne innertrapper i huset. Ideer og gode råd er det rikelig av for den som ønsker å fornye

Gode løsninger for det aller meste...

Hva sier du til å friske opp kjøkken eller

bad til en over-kommelig pris?

Da bør du ta turen innom Polarkjøkken

på Fjordsenteret.

Håvard Volden og Inger Gretasdatter.

kjøkkenet eller badet for en overkommelig pris. Vi skreddersyr løsninger til en fornuftig pris. Alle må bli fornøyd med handelen, understreker Håvard Volden.

Ta gjerne en nærmere titt på hjemmesida, som har adresse www.polarkjokken.no eller stikk innom butikken på Fjordsenteret.

232 • 2012

Søderlundmyra 58, 8622 MO I RANA • Tlf.: 75 15 25 65

Statisk vindusfolie

VI HAR STORT UTVALG I LØPERE!Husk - vi kantsyr din løper

VI LEIER UT RENSEMASKINER!

• Ingen liming.

• Kan settes rett på vinduet.

• Hindrer innsyn!

Besøk vårBLOGG:blogg.vakrehjem.no

Nå kan du bestille

GARDINERhos oss!

BONA

GJØR DET SELV, ELLER BEOM PRIS INKL. HÅNDVERK

24 2 • 2012

Imponer med julesildTa grep om familiens julefeiring, og imponer med hjemmelaget sild. Enkelt og kjapt lager du selv årets sild.

Sild er julematen som smaker godt, og er et bra bidrag til selskaper og buffeer. Norsk sjømat kan tilberedes på mange måter, og er en del av tradi-sjonene våre. Kanskje skal det ikke mer til for å imponere kjæreste og familie i julestria?

- Ekte mannfolkI år er det den originale maten som gjelder. Og hva er vel mer originalt, smakfullt og tradisjon-srikt enn sild? Å lage egne silde-glass er lettere enn en skulle tro. Du trenger bare sild i lake og de godsakene du vil smaksette silden med. Sild er en ønsket gjest på frokostbordet i juleferien og på romjulens bugnende buffeer.

Akevittsild (4 porsjoner)

Ingredienser:2 glass sursild4 stk sjalottløk8 stk einebær5 cl akevitt0,5 ts pepper, hel sort1 ts dill0,5 ts timian

Fremgangsmåte:- Skjær sjalottløken i skiver og del einerbærene i biter med en kniv.- Hell laken fra sursilden over i en bolle og bland den med akevitt, einerbær, pepperkorn, timian og dill.- Legg løk og sild i en pen krukke og hell over den nye laken.- Silden bør trekke ett døgn i kjøleskap før den spises.- Sett på lokk, og dekorer den gjerne med sløyfe og merkelapp.

Julegløggsild (4 porsjoner)

Ingredienser:2 glass kryddersild, ca. 600 g1/2 dl julegløgg2 ss gløggkrydder1/2 dl rosiner1/2 dl hasselnøtter

Fremgangsmåte:- Hell laken fra silden i en bolle og bland den med julegløgg og krydder, rosiner og hasselnøtter.- Hell blandingen tilbake i et nytt glass eller krukke.- Silden bør trekke ett døgn i kjøleskap før den spises.- Sett på lokk, og dekorer den gjerne med sløyfe og merkelapp.

Chilisild (4 porsjoner)

Ingredienser:2 glass kryddersild1 stk rødløk1 stk chili, rød3 dl sildelake2 ss tomatpuré3 ss chilisaus2 ss vann1 ts pepper, grovmalt

Fremgangsmåte:- Skjær rødløk i tynne ringer, og chili i tynne skiver.- Hell sildelaken fra silden og bland den med tomatpuré, chilisaus, vann og pepper.- Legg sild, rødløk og chili lagvis tilbake i et nytt glass eller krukke.- Hell over laken og legg på lokk.- Silden bør trekke ett døgn i kjøleskap før den spises.- Sett på lokk, og dekorer den gjerne med sløyfe og merkelapp.

Matglad sildehilsen fra Svein Jæger Hansen

- Kjæreste og familie lar seg gjerne imponere i julestria. Vis din mannlige side på kjøkkenet, ved å lage stilige sildeglass med ulike smaksvarianter. Ekte mannfolk lager julematen selv, sier Jæger Hansen.Sild er en ypperlig kilde til vita-min A, D og B12. Fiskefettet er rikt på omega-3-fettsyrer og inneholder også omega-6. Disse fettsyrene øker fettforbrenningen og gir deg bedre utholdenhet, i tillegg til at de fremskynder restitusjon etter trening.

Sild i mange formerTa utgangspunkt i de gode gamle silderettene og prøv deg frem med nye smaker. Du kan lage rettene fra bunnen av, eller kjøpe ferdige glass med påleggssild. Akevitt og ju-legløgg er velkjente juledrikker, og akevittsild eller julegløggsild krydrer garantert julestemningen. En annen frisk variant er chilisild, som får smaksløkene til å smile.

Bearbeidet sild fi nnes i svært mange varianter, for eksempel varm- og kaldrøkt, saltet og kry-ddersaltet fi let. Dessuten fi nnes ulike typer marinert påleggssild, deriblant sursild, tomatsild og rømmesild.

252 • 2012

For mer informasjon,

ta kontakt med oss på BackUp.

Stig Meis� ord, daglig leder

Bjørnulf Tverå, daglig leder

Audun Grande, avdelingssjef

Kari Fagereng, daglig leder

Morten Nordtømme, avd.leder Helgeland

Behov for personell?

OM BACKUPBackUp Personell er et bemanningsbyrå som leverer bemanning- og rekrutteringstjenester med høy kvalitet.

BackUp Personell tilbyr medarbeidere på alle nivåer til konkurransedyktige priser.I BackUp møter du personalrådgivere med kompetanse innen ditt eget fagområdeog med lang erfaring fra bemanningsbransjen

Eksempler på rekrutteringer:• Kontor og administrasjon• Lager og Transport• Økonomi og regnskap• IT• Bygg og Anlegg• Offshore/Ingenering• Lederrekruttering• Pedagogisk personell• Helsepersonell

VÅR VISJONVi skal gjøre våre kunder enda bedre

Fridtjof Nansens gate 8 • 8622 Mo i Rana

YANKA PEDERSEN: Avd.leder / kunderådgiverDir. tlf. 48 36 13 32 • yanka@backup-personell.no

OVE WINDSETH: Personalrådgiver / PartnerDir. tlf. 90 24 85 33 • ove@backup-personell.no

– til vikariat og/eller fast rekruttering

www.backup-personell.no

ET KNIPPE FORNØYDE

KUNDER

Xpresstrykk.no

26 2 • 2012

272 • 2012

Navn:

Adresse:

Tlf.nr.:

Send løsningen til Xpresstrykk AS, Boks 500, 8601 Mo i Rana, innen 15. desember 2012. Premie: 2 vinnere får kr 500,- hver i premie.Løsningen på kryssordet kommer i neste nr. av avisa. Lykke til!

Løsningsordet: En fin kontrast til alt det hvite.

Vinnerene av hovedpremiene i forrige utgave ble:Sissel J. Haugen, 8616 Mo i Rana og Anita Skauge, 8614 Mo i Rana

Vi gratulerer!

Nordahl Griegsgt. 10 • Thora Meyersgt. 9 • 8622 Mo i Rana • E-post: mobo@mo.bbl.noÅpningtsider: Man. - fre. 08:00 - 16:00 • Tlf. 75 13 70 10 • www.moborana.no

Skal du kjøpeeller selge bolig

på Helgeland?

Går du med planer om å selge eller kjøpe bolig, gir det deg ekstra trygghet at vi er en del av MOBO, som har over 65 års erfaring, innsikt og kjennskap til over 3.000 boliger og nærmiljøet rundt dem.

Vi er den naturlige markedsplassen for boliger på Helgeland.

Våre meglere har lang erfaring i faget og har sterk lokalkunnskap.

Xpresstrykk.no