1

Erik Frydenlund HofsbroAmund Klæbo Lyngstad

Mary Linh NguyenLina Mee Stensen

Marie Norrvall Vegdahl

2

Innhold

IngressAnalyseOdysseFortettingKart fokusområdeByforbindelseLåvekryssetParkkryssetFellesarealerKvilhaugens hengende hagerTorgetBoligfortettingModellfoto

s. 3s. 4s. 7s. 8s. 9s. 10s. 11s. 12s. 13s. 14s. 17s. 19s. 23

3

I løpet av de neste 50 årene er det estimert at innbyggertallet i Trondheim vil stige med 80 000. Dette forutsetter flere boliger, større

servicetilbud og en mer effektiv infrastruktur.

I 2065 mener vi at man ikke skal bruke privatbil i Trondheim. Det må derfor tilbys et helhetlig gangnett og godt kollektivtilbud. Bevegelse ved å sykle og gå er helsemessig positiv og en helgrønn

reisemåte. Om avstandene er kortere og det er lett å orientere seg vil flere bruke bena som fremkomstmiddel.

Gangstier med egenart vil i tillegg tilføre en psykologisk positivt opplevelse.

Som mange byer i Norge har Trondheim et stort areal med eneboligbebyggelse rundt sentrum, som er preget av mangelfull

planlegging og lav utnyttelse. Vi strammer opp kvartaler og fortetter området med bolig, aktiviteter og grøntområder.

Her kan man utnytte allerede eksisterende infrastruktur og tilføre ulike typologier til dagens homogene situasjon med

en-, to- og firemannsboliger.

Men...

Hvordan kan vi få folk til å gå mer? Hvordan fortette, og forminske bilbruken?

Hvordan skape et helhetlig gangnett, som er lett å vedlikeholde, orientere seg i og som kan brukes hele året?

Hvordan planlegge Trondheim for fremtiden?

4

personer per bolig i et gjennomsnittlig boligområde.

Antall daglige bilturer med en distanse kortere enn én kilometer

Veinettet i boligstrøk er oppstykket, vanskelig å orienter seg i og mangler helhet og sammenheng.

I Trondheim går det mer areal til vei og parkering enn til bolig.

1.9:

32 000:

5

Tidligere bekker som er lagt i rør Eneboligbelte rundt Midtbyen

Gamle veiforbindelser Grøntområder

6

Boligområdet mellom Festningen og Tyholt; Berg, er et typisk boligstrøk i Trondheim. Typologien består for det meste av en- til firemannsboliger med generøse tomter og lav utnyttelse.

Området ligger ypperlig plassert mellom Midtbyen og Strinda/Moholt, og burde være et bindeledd mellom sentrum og byens omkringliggende bydeler. Med sin sentrumsnære beliggenhet er Berg et yndet sted å bo, og vi forutsetter at det vil være et langt mer urbant sted å bo om 50 år.

15 minutter til fots og sykkel fra Berg

Fokusområde Berg

Hvordan skape orden fra kaos?

7

Odyssé en begivenhetsrik reise eller vandring som fører deg dit du skal men som gir degnoe mer på veien

odysséen er en lovnad om å komme fram kun ved å følge retningen du skal

En Odyssé gjennom byen

8

Flere mennesker krever mer areal, eller kan vi bruke det vi har på en bedre måte?Hvorfor ha en stor lukket hage du ikke klarer å fylle alene?Hagene må samles så barna kan leke sammen, folk kan møtes og naboskapet blomstre.

Ved å fortette i eksisterende boligstrøk benyttes den eksisterende infrastrukturen,grøntområdene forbindes og vi får en sammenhengen mellom ny og gammel bebyggelse.

Felleshage for alle i nabolaget

9

1:1500

Byforbindelse

Låvekryss

Fellesareal

Kvilhaugen

Torget

Boligfortetting

Parkkryss

10

Byforbindelsen

På strategiske punkter rundt i Trondheim møtes Odysséen og Byforbindelsen, et offentlig

kollektivtilbud som knyter byen sammen, med eget kollektiv-, sykkel-

og fotgjengerfelt.

Holdeplassen er overgangssonen hvor gående og syklende kan bli

kollektivbrukere, med tilhørende sykkelparkering.

Byforbindelsen skal ta deg over de

større avstandene, som for enkelte kan være uegnet til fots eller sykkel

grunnet sykdom, nedsatt bevegelighet, tidspress eller

behov for større lastkapasitet.

Byforbindelsen og Odysséen bruker de historiske veien og

dagens situasjon som ledetråd når det kommer til

utforming og plassering.

1:400

1:200

11

Låvekrysset

OdysséFelleshage

eple rogn hassel lønn

bjørk kastanjeeik bøk

Atraksjoner

Beplanting med busker og trær brukes strategisk for å fremheve områdenes

karakter og identitet.

Beplantingen skal gjøre det enklere å vite hvilken situasjon man befinner seg i uten å måtte være bevisst over sine

omgivelser.

Midt i Berg ligger det en gammel Låvei tilknytning til Odysséen.

Her kan folk fra nabolaget eller andre forbipasserende stoppe oppog beundre den gamle bygningen

som står bevart blant alt det nye.

Odysséen utvider seg og blir til et lite tun, komplett med sitt eget tuntre og

tilhørende sitteplasser.

1:400

1:200

12

Parkkrysset

Materialitet og strategisk beplanting gjør orienteringen lettere og er med på å understreke forskjellen mellom gate og odyssé.

Underlaget i odysséen er sammenhengende og legger seg over gata - odysséen har alltid forgangsrett!

1:400

1:200

13

Felleshagen

Når en odyssé krysser en felleshage er beplantingen med på å opprettholde hierarkiet. En kolonnade med trær understreker grensen mellom den offentlige stien og den mer private felleshagen bak.

Felleshagen deles av de omliggende husene, og inneholder drivhus, parsellhager, lekestativ, redskapsboder, sitteplasser og bord m.m.

Inn mot husene finnes muligheten for å skape seg en mer intim utesituasjon.

1:400

1:200

14

1:400

A

A

15

Kvilhaugens Hengende Hager

Når regnvann blir ledet ned i rør under bakken vil den maksimale kapasiteten være lik rørenes dimensjon. Denne dimensjonen hold-er ofte ikke mål til kraftig nedbør.

Ved å lede regnvann i åpne kanaler langs gaten vil man ha større overvannskapasitet, vekst tilknyttet bekkene vil ta opp vann og vannet blir renere gjennom kontakt med luft.

Ved Kvilhaugen gård samles overvann i en større dam som blir ledet ned gjennom opparbeidede terrassehager; Kvilhaugens hen-gende hager. Vannspeil og en serie trapper gjør det morsommere og lettere å komme seg opp det bratte partiet til Berg hvor en slående utsikt over Trondheim venter deg.

1:400SNITT A-A

16

Kvilhaugens Hengende Hager

17

1:400

Amfi

Bakeri & Café

Trenings- og Dansestudio

Lokalnærinng

Kulturskole

Torgplassen

18

Torget

Når boligområdet fortettes og innbyggertallet øker må det også tilføres servicefunksjoner og næring.

En gammel bilforhandler blir til nærområdets nye Torg. På Torge

finner du lokalnæring, dansestudio, kulturskole, kafe, bakeri, scene, basketballbane og en åpen plass til midlertidige boder og

juletresalg.

19

Fortettingsområde1:200

Nye leiligheter

Drivhus

Lekeplass

Sykelparkering

Overvannskanal

Plantekasser

20

Utskilling av kotelettomter er per i dag det mest brukte grepet ved fortettning. Grøntarealene blir oppstykket, og store areal

går med til tomtegrenser.

Mange eksisterende boliger er sentrert på tomten, som gir et mindre brukbart areal enn hvis

bygningskroppen er plassert mot ytterkant av tomt.

Boliger som ikke følger en overordnet møneretning

krever fokus ved fortetting hvor en passiv gavl møter en

aktiv fasade.

Sammenhengende fortetting gir store grøntområder og særdeles

høy arealutnyttelse. Privatområdet blir skjermet og

byggene får én klar hendvendelse mot gaten.

Tomteinndeling

Boligplassering Boligorientering

Potensial

Boligens fotavtrykk: 2138m2. Fortettingen tilfører

2335m2.

Kvartalet som i dag har 29 beboere vil i 2065 huse

172 personer.

Dagens kvartal har 15 boliger som fortettes

med 60 enheter.

x5

21

Boligområdet er organisert slik at alle

bygninger har tilgang på et offentlig og et privat

område.

Stort spenn i typologi i nærområdet dekker flere ulike behov:

studenthybler, enebolig, rekkehus, eldrebolig etc.

Nybygg er høyere mot nord og offentlig områder for å ivare-

ta solforholdene i de eksisterende bygningene.

Påbygg Tilbygg Infill Sanering & Nybygg

50 år - Boligfortetting 100 år - Urbant nabolag 150 år - Kvartalstruktur

Fortetningsmetoder

Organisering

Utvikling

22

1:200

1:200 Ved fortetting må hvert enkelt bygg tilpasses den opprinnelige byggeskikken. Høyde, bredde, farge, materialitet og vindusflater

må tilpasses for å gi fasadeløpet god rytme, kontrast og sammenheng.

Gammelt

Gammelt Gammelt

Gammelt GammeltNytt

Nytt Gammelt/Nytt

Nytt Nytt

23

Modellfoto

24

Modellfoto

25

Modellfoto

26

Lønnetunnel