EUs taksonomiWebinar i regi av Schjødt, PWC & DNV GL

28. mai 2020

www.financenorway.com

EUs taksonomi for bærekraftige investeringer

- MarkedskonsekvenserIdar Kreutzer, adm.dir., Finans Norge

www.financenorway.com2

En felles EU-definisjon for hva som kan klassifiseres som bærekraftig

www.financenorway.com3

Veien ut av COVID19-krisen blir grønnfarget

www.financenorway.com

For å være grønn må aktiviteten bidra vesentlig til oppfyllelse av

minst ett av EUs seks miljømål

Begrensning av

klimaendringer

Klimatilpasning

Bærekraftig bruk og beskyt-

telse av marine ressurser

Omstilling til

sirkulærøkonomi mv.

Forebygging og kontroll

av forurensning

Beskyttelse av

økosystemer

EUs seks miljømål

I tillegg må aktiviteten:

a) Ikke ha vesentlig

negativ påvirkning

på de andre

miljømålene og

b) Tilfredsstille et

minimum av social

safeguards (ILO)

1 2

3 4

5 6

www.financenorway.com

Stor etterspørsel etter grønne investeringer

Kilde: Storebrand Asset Management

• Viktig med tilstrekkelig tilbud av grønne investeringer for å hindre grønn boble!

www.financenorway.com

Positivt at taksonomien fokuserer på omstilling

• De mest miljøvennlige

selskapene i brun sektor

premieres

• Brune sektorer gis insentiver til

å bevege seg i en grønnere

retning

• Forbedringsprosjekter kan

klassifiseres som bærekraftige

– renovering, energieffektiviseringer

mv.

6

TYPE AKTIVITETER SOM KAN KLASSIFISERE

GRØNNE AKTIVITETER

- F.eks. nullutslippstransport, CO2-deponering,

skogplanting

OMSTILLINGSAKTIVITETER

- F.eks. renovering av bygninger, hybridbiler

elektrisitetsgenerering

www.financenorway.com

Tydeliggjør også omstilling i «brune» selskaper

7

10%

90%

Dagens inntekter

Grønne Brune

40%

60%

Investeringer

Grønne Brune

www.financenorway.com

Etterspørselen etter grønne investeringer vil

kunne øke betydelig fremover

• Sterk kobling mot grønne

merkeordninger

–EU Green bond

–EU Ecolabel

• Etterspørsel fra sluttinvestor

vil kunne øke markert

fremover

• Kapitalkravsrabatt?

8

www.financenorway.com

The more we invest

with foresight;

the less we regret

in hindsight

9

Mark CarneyGovernor, Bank of England

”

www.financenorway.com

EU Taxonomy of Sustainable financial

investments

Aila Aho

May 2020

Confidential

• Green Bonds and sustainability themed indices seem to perform better during the COVID crisis

• Sustainable investments are preferred by investors;

– The sustainable funds offered in Europe Q1 2020 attracted new investments of EUR 30 billion. This compares with a total outflow of EUR 148 billion for the

overall European fund universe.

• Sustainability is the source of new product innovations and income for many sectors and companies

– A new European report from Morningstar states that Nordea Asset Management (NAM) is in the top 10 list, placed 7, of best-selling asset managers within

sustainable funds.

• Taxonomy is a tool to make the recovery financing sustainable – build back better!

2

Sustainability and Covid

Confidential

3

Environmental Impact is increasing in importance –

holistic, environmentally material and comparable

Further negative screening

Dependency on and natural resources

Climate change impact and resilience

Comparison of Industries and technologies

Various ratings, subjects, criteria and metrics:

Bribery and Corruption,

Employee Health and Safety,

Material and Audited reporting,

Independent and Diverse Board,

Human and labour rights, Diversity, Supply Chain,

Environmental management systems and resources

Relative quality assessment -

incomparable ratings and inefficient data handling

Green investment potential

Clear goals and transparent criteria

Reporting of qualified revenue and capex

Positive impact on environment with eligible investments

Environmental Impact

Business Activity -What

ESG performance - How

Confidential

Commission Action Plan on financing sustainable growth

4

Reorient capital flow towards more sustainable investments

Mainstreaming sustainability in risk management

Foster transparency & long-termism

Establish a Taxonomy of environmentally sustainability activities

Create standards and labels for green financial products

3 Fostering investment in sustainable projects

Incorporate sustainability in providing investment advice

Develop sustainability benchmarks

1

2

4

5

6 Better integrate sustainability in ratings and market research

Clarify institutional investors' and asset managers' duties

Incorporate sustainability in prudential requirements

Strengthen corporate sustainability disclosure

↑sustainable corporate governance and ↓ short-termism

9

10

7

8

The first Sustainable Finance Action Plan on track, Renewed Strategy on the drawing board

Consultation Period: April 8 – July 15, 2020

1. Strengthening the foundations for sustainable investment by creating an enabling framework, with appropriate tools and structures.

• Long term sustainability related challenges and opportunities

2. Increased opportunities to have a positive impact on sustainability for citizens, financial institutions and corporates

• Tools and frameworks to “finance green”

3. Climate and environmental risks will need to be fully managed and integrated into financial institutions and the financial system as a whole, while ensuring social risks are duly taken into account where relevant.

Renewed Sustainable Finance Strategy is expected to be announced in October 2020.

Consultation on the renewed sustainable finance strategy

Confidential

5

The EU Green Deal will address real economy reforms

1. Rapid decarbonization of energy systems

2. Innovation in sustainable industry

3. Large-scale renovation of existing buildings

4. Development of cleaner public and private

transport

5. Progress towards sustainable food systems

Confidential

TEG Reports: March 2020

TAXONOMY Summary Report

▪ Key concepts & important design decisions

▪ Detailed guidance for investors and

companies

▪ Commentary on future development

Technical Annex

▪ Full methodologies

▪ Detailed criteria with detailed rationale

▪ Mitigation + Adaptation + DNSH

Taxonomy spreadsheet

▪ All criteria in summary form

▪ Tables for economic classification

systems

EU Green Bond Standard

▪ Usability guide with updated an

EU GBS and templates

▪ Original GBS report with

recommendations was

published in June 2019

▪ EC is expected to announce

how it will implement the EU

GBS in Q4 2020

https://ec.europa.eu/info/publications/sustainable-finance-teg-taxonomy_fi#200903

https://ec.europa.eu/info/publications/sustainable-finance-teg-taxonomy_fi#200903

Confidential

A Taxonomy framework fit for purpose

A classification tool to help investors and companies to make informed investment decisions on environmentally sustainable

activities for the purpose of determining the degree of sustainability of an investment.

We need a taxonomy that is robust, science-based, and ambitious, in line with our shared environmental objectives, including

going towards climate neutrality in line with the Paris agreement

Confidential

Six environmental objectives

Climate change mitigation Climate change adaptation

sustainable and protection of

water and marine resources;

pollution prevention and control;protection and restoration of

biodiversity and ecosystems.

transition to a circular economy

• Net zero by 2050

• 50% reductions by 2030• Build capacity

• Increase resilience

Confidential

What is in the Taxonomy now? Mitigation Adaptation

8

9

25

12

10

2

4

Insurance services

Engineering services

8

9

25

12

10

2

1

1

-

-

-

Confidential

Already low carbon

Very low, zero or net negative emissions

Compatible with net zero carbon economy by 2050.

Enabling emissions reductions

in either of the two previous categories

Contributing to transition

to a zero net emissions economy in 2050

Likely to be stable and long

term

Likely to be revised regularly

and tightened over time

Some likely to be stable and

long term, some likely to be

revised regularly

Substantial contribution to climate change mitigation

• Renewable energy

• Zero emissions transport

• Afforestation

• Building renovation

• Electricity

generation

Confidential

TEG take on transition: Climate ‘Transition’ must have a

destination

MtC

O2

eq

MtC

O2

eq

Non-CO2 other

Non-CO2 Agriculture

Residential

Tertiary

Transport

Industry

Power

Carbon Removal Technologies

LULUCF

Net emissions

Different zero GHG pathways lead to different levels of remaining emissions and

absorption of GHG emissions

Source: 2050 long term strategy,

https://ec.europa.eu/clima/policies/strategies/2050_en

• Clarity on the environmental goal

• Transition activities and criteria that reduce over time

• Capex and op-ex count

• Improvement measures count

• But not every activity is sustainable (or ‘green’)

• Avoid lock-in

https://ec.europa.eu/clima/policies/strategies/2050_en

Confidential

Transition from environmentally harmful performance

(climate)

CO2e intensity Very highSubstantial

Contribution

threshold

DNSH threshold

Zero emissions

Substantially

contributing

and can be called

sustainable

Significantly

harmful

or so-called

“brown”

Both SC and DNSH

thresholds reduce

towards zero by 2050

Not sustainable but not

significantly harmful

(for now)

CO2e intensity

Very low

Very high

Confidential

Proposed criteria Agriculture Maintaining carbon;

Improving carbon;

Best practice farming

ManufacturingLow carbon components;

Aluminium;

Steel;

Concrete;

Plastics

Water & waste management Energy efficiency;

Adaptation

TransportZero tailpipe & very low

emissions: electric;

hydrogen

Electricity: 100gms Coe/KWhSolar, wind, geothermal, hydro

Gas only if with CCS enabled

Storage, transmission

ForestryMaintaining carbon

Improving carbonBuildingsTop 15%, or 30% improvements

Supply chain / SMEs

Confidential

Made more resilient

Activities that adapt by integrating measures to perform

well under changing climate

Enable adaptation

….in other activities.

Relating to the activity itself

Relating to the support of

other activities

Climate adaptation

• Heat resistant

transmission line

conductors

• Soil water retention

• Satellite systems for

weather observations

• Consulting services for

climate risk assessment

Confidential

Adaptation activities

Confidential

MANDATORY TRANSPARENCY on green activities

Disclosure requirements

• All companies subject to the Non-Financial Reporting Directive (NFRD)

will be required to report

• The proportion of turnover aligned with the taxonomy and

• capex and, if relevant, opex aligned with the taxonomy

• Investors and providers of investment products and advice will have to

disclose precontractual and periodic disclosures:

1. To what extent the taxonomy is used

2. To what environmental objective the investment contributes

3. The %of the product (revenue/ capex) that is taxonomy aligned

separated to transition and enabling activities

4. If no environmental objectives or sustainability characteristics are

promoted it needs to be stated that the sustainability risks haven’t

been analyzed.

• EU and EU Member States are required to use the EU Taxonomy when

creating public labelling schemes for ‘green’ investment products i.e. EU

Green Bonds and any EU ecolabels for funds will be taxonomy based

• Further voluntary use by a range of actors

▪ A rating of good or bad companies

▪ A mandatory list to invest in

▪ Making a judgement on the financial performance of an investment

▪ Inflexible or static

Ongoing Sustainable Finance actions:

• European Banking Authority (EBA) Action Plan

• To cover ESG-related factors and ESG risks by 2025: short-

termism, capital requirements, stress-testing, prudential

requirements and ESG integration on banking activities.

• European Securities and Markets Authority (ESMA)

• ESMA on 6 February published its Strategy on Sustainable

Finance, which will focus on a number of work streams such

as single rulebook, supervisory convergence, ESG in credit

ratings, risk assessment and outreach.

• Review of NFRD

• Consultation ongoing, EC proposal to be expected by the

end of the year

Taxonomy is not:

Confidential

17

Case Acciona 1/2% CAPEX

aligned EU

low carbon

taxonomy

% EBITDA

aligned EU

low carbon

taxonomy

% Revenue

aligned EU low

carbon

taxonomy

Electricity, gas, steam and air conditioning supply: 58,7 % 62,4 % 26,8 %

WIND 48,36 % 54,29 % 15,85 %

PV 10,45 % 2,72 % 3,21 %

HYDRO 0,80 % 2,74 % 4,60 %

CONCENTRATED SOLAR -0,95 % 0,59 % 0,33 %

BIOENERGY 0,08 % 2,04 % 2,71 %

TRANSMISION AND DISTRIBUTION 0,00 % 0,03 % 0,08 %

Transportation and storage 24,3 % 14,2 % 21,4 %

LOW CARBON TRANSPORT 22,09 % 14,34 % 21,34 %

PASSANGER CARS AND COMMERCIAL VEHICLES 2,21 % -0,16 % 0,07 %

Water, Sewerage, Waste and Remediation 2,0 % 4,5 % 6,3 %

CENTRALIZATED WASTE WATER TREATMENT 0,68 % 2,06 % 2,92 %

WATER COLLECTION, TREATMENT AND SUPPLY 0,36 % 1,66 % 2,21 %

SEPARATE COLLECTION OF NON-HARDAROUS WASTE

IN SEGREGATED FRACTIONS 0,96 % 0,84 % 1,16 %

Construction, Real estate activities 0,6 % 1,5 % 3,1 %

Construction of new buildings 0,22 % 1,28 % 2,69 %

Acquisition and ownership 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Building renovation 0,38 % 0,20 % 0,36 %

Manufacture 7,8 0,0 % 0,0 %

Manufacture of low carbon technologies 7,80 % 0,00 %

Agriculture, forestry and fishing 0,1 % 0,2 % 0,2 %

Perennial crops 0,06 % 0,20 % 0,23 %

TOTAL ALIGNED WITH EU LOW CARBON TAXONOMY 93 % 83 % 58 %

58%

Revenue

93%

CAPEX

Available in Acciona Annual Report 2019

Confidential

2

1

3

4

Infrastructure that is predominantly used for low-carbon

transport if the fleet that uses the infrastructure meets the

thresholds for direct emissions as defined in the relevant activity

- measured in CO2 emissions per kilometre (gCO2/km), CO2e

emissions per tonne-kilometre (gCO2e/tkm), or CO2e emissions

per passenger-kilometre (gCO2e/pkm)

Case Acciona 2/2 – infrastructure for low carbon

transport

Find the Relevant activity

Identify relevant projects,

check eligibility against the

Substantial Contribution

Thresholds

Check the DNSH criteria

Check compliance with the

minimum safeguards

Confidential

Expanded guidance for users

How to apply the Taxonomy to an equity portfolioCompany A Company B Company C

My equity fund is 10.6% taxonomy-aligned

20% weight

15%

50% weight

8%

30% weight

12%

Company

activities

Company

activities

Company

activities

% Taxonomy-

aligned

Portfolio Taxonomy-

alignment

Confidential

Who must do what by when?

Adoption DA: Technical

screening criteria for cc

mitigation and cc adaptation

Adoption DA: Specifying

disclosure obligations for

financial and non-financial

companies

Adoption DA: Technical

screening criteria for the other

environmental objectives

Financial

market

Participants

31/12/2020 31/12/202201/06/2021 31/12/2021

Disclosures for activities related

to cc mitigation and adaptation

(covering the financial year 2021,

publication in the course of 2022)

Disclosures in relation to cc

mitigation and adaptation in

periodic reports, pre-contractual

disclosures and on websites

Disclosures in relation to all

environmental objectives in

periodic reports, pre-contractual

disclosures and on websites

Disclosures for activities related

to all environmental objectives

(covering the financial year 2022,

publication in the course of 2023)

Companies

under Art.

19a or 29a

of the

NFRD

Note: Disclosure regulation, Taxonomy regulation, Non-Financial reporting Directive Review, Benchmarks

Regulation and Mifid updates will drive the financial market participants need for (taxonomy) related information

Thank you!

aila.aho@nordea.com

EU taksonomienEN KARTLEGGING AV ØKONOMISKE AKTIVITETER FOR EN GRØNNERE VERDEN

SCHJØDT, DNV GL & PWC NORWAY

28.05.2020

Taksonomien – «mapping the world as

it should be»

Kort beskrivelse av konseptet – hva går taksonomien ut på?

Den legale og markedsmessige betydningen – hvem gjelder den for?

Norsk status – hvor står vi?

Hva dette går på – klassifisering av

alle økonomiske aktiviteter

Den viktigste og mest tidskritiske delen av EUs regelverk for bærekraft – standarden alle må

forholde seg til.

“The EU Taxonomy is one of the most significant developments in sustainable finance and will have

wide ranging implications for investors and issuers working in the EU, and beyond.”

Vil bli avgjørende ESG-rapporteringsstandard – det som ikke er grønt etter taksonomien vil ikke anses

som grønt i EU (og EØS)

Foreløpig mest grønn klassifisering, men bygges antageligvis ut med sosiale faktorer (og

muligens governance faktorer)

Screening av økonomiske aktiviteter, selskapene må klassifisere og rapportere på akkumulert

nivå.

Sannsynlig utvidelse til en tredelt taksonomi (grønne, nøytrale og brune aktiviteter)

Det nøytrale er det som verken bidrar signifikant til en grønn omstilling

men heller ikke gjør skade (gjennom «lock-in» effekt eller på annen måte).

Hvem gjelder den for?

Selskaper underlagt rapporteringskrav knyttet til ikke-finansielle forhold

Alle utsteder av noterte verdipapirer

Foretak med mer enn 500 ansatte

Finansforetak og forvaltere

Forvaltere (UCITS, AIFM), verdipapirforetak som tilbyr aktiv forvaltning ellerinvesteringsrådgivning («MIFID II tillegget).

Forsikringsselskap som tilbyr IBIP, tilbydere av pensjonsprodukter med mer som tilbyr grønneinvesteringer.

Banker som vil være grønne.

Tilbydere av grønne investeringsprodukter (inkludert grønne fond og grønneobligasjoner

Alle foretak med kunder og forretningsforbindelser (inkludert det offentlige) som eropptatt av bærekraft.

Vesentlig mer aktuelt etter Covid-19 – grunn til å tro i hvert fall i EU.

Legale og markedsmessige

implikasjoner

Klassifisering, rapportering og (muligens) kredittrating Noterte og

store selskaper

Kapitalforvaltere

og

investorerOpplysningskrav, risikostyring, screening, rådgivning

Grønne produkter Opplysningskrav og klassifisering

«Resten»

Språkbruk, kapitaltilgang

(herunder offentlig

kapital), frivillighet

Det nye «verdensbildet»

*

* Illustrasjon fra Kommisjonens sin aksjonsplan 8.3.2018

Illustrasjon av selskapsrapportering

*

* Illustrasjon fra TEG rapport mars 2020

• Selskapene må:

«include in its non-financial statement or consolidated non-financial statement

information on how and to what extent the undertaking’s activities are associated

with environmentally sustainable economic activities…”

“…disclose the following (a) the proportion of their turnover derived from products

or services associated with environmentally sustainable economic activities…and

(b) the proportion of their total investments (Capital Expenditure) and/or

expenditures (Operating Expenditure) related to assets or processes associated

with environmentally sustainable economic activities…”

• Alle får en merkelapp og et samlet måltall.

• Scope 1,2 og 3: Dine leverandører og kunders karbongasser er dine karbongasser.

Foreløpig frivillighet, investorer og kapitalforvaltere kan tvinge igjennom noe annet.

• Banken eller forvalteren som rapporter «grønn andel» må ta stilling til kundens grønne

status som ledd i kreditt- og investeringsbeslutningen

Vil også ramme mindre foretak uten børsnoterte verdipapirer

Transition – grønt eller ikke?

Taksonomien tar stilling til dette hva gjelder «climate mitigation» i artikkel 6:

“For the purposes of paragraph 1, an economic activity for which there is no technologically and economically feasible low carbon alternative, shall beconsidered to contribute substantially to climate change mitigation as it supports the transition to a climate-neutral economy consistent with a pathwayto limit the temperature increase to 1.5 degrees Celsius above pre-industrial levels including by phasing out greenhouse gas emissions, in particular fromsolid fossil fuels, where that activity:

(i) has greenhouse gas emission levels that correspond to the best performance in the sector or industry;

(ii) does not hamper the development and deployment of low-carbon alternatives; and

(iii) does not lead to a lock-in in carbon-intensive assets considering the economic lifetime of those assets.”

Hva er «lock-in in carbon-intensive assets»? Iht. TEG-rapporten:

“Lock-in, and carbon lock-in, are established terms in environmental economics, but refer to market-wide dynamics, as opposed to individualeconomic activities. Erickson et al (2015) define carbon lock in as follows: The term 'carbon lock-in' refers to the tendency for certain carbon-intensivetechnological systems to persist over time, 'locking out' lower-carbon alternatives, and owing to a combination of linked technical, economic, andinstitutional factors. These technologies may be costly to build, but relatively inexpensive to operate and, over time, they reinforce political, market, andsocial factors that make it difficult to move away from, or 'unlock' them. As a result, by investing in assets prone to lock-in, planners and investors restrictfuture flexibility and increase the costs of achieving agreed climate protection goals.”

Hva med transport/shipping av fossilt brennstoff? Ikke grønt sier TEG:

“Activities related to dedicated storage and/or transportation of any fossil fuels, including gaseous or liquid fossil fuels, should not be considered asmaking a substantial contribution to climate change mitigation, as this risks leading to lock-in which would undermine Article 6(1a).”

Norgesrekka (1/2)

SektorH

(«grønn» taksonomicompliant)

U(nøytral)

B(«brun» taksonomi)

?

2021-2022

Norgesrekka (2/2)

H(«grønn»

taksonomicompliant)

U(nøytral)

B(«brun»

taksonomi)

2021-2022 Forutsetter en brun taksonomi – i dagensversjon er alt blått brunt

Viktige norske næringer er ikke vurdert –behov for samlet oppfølging fra norskebransjer, nasjonalt og overfor EU

Norske foretak må forberede seg på kriterierunder utvikling – og i noen tilfeller ikkeengang påbegynt

Vår status som etterprioritert utenforlandingen trygg sovepute - tilsier økt behov forinnsats.

Norsk veto på taksonomien vil ikke bety atnorske aktører kan neglisjere den i et fortsatteuropeisk marked

Climate mitigation

Etablere verdens mest effektive og miljøvennlige skipsfart

Lønnsomme utslippskutt

Bærekraftige logistikkløsninger

Grønne arbeidsplasser

Økt konkurranseevne

Internasjonal lederposisjon

Resultater er avhengig av samarbeid mellom næring og myndigheter

Les mer her: https://www.dnvgl.no/maritime/gront-skipsfartsprogram/index.html

Climate action

Fornybar energi - Havvind /Solcelleenergi på havet

Første fase

Politikeres vilje til å bidra med subsidier

LCOE (Levelized cost of electricity) har sunket betraktlig de siste årene &

prisen på energien kan synke med opptil 50% ift landbaserte anlegg

Teknologiske utvikling

Forskning fra EU - turbiner opp til 20 MW sett som mulig

Neste fase

Utbygging av nye områder og prosjekter – flytende eller bunnfast

Hywind Tampen – utbyggingsplanen godkjent 8. april 2020

Gasskraft fra plattformene erstattes med fornybar vindkraft

Sustainable use and protection of

water and marine resources

Miljøundersøkelser for å vurdere hvilke marine ressurser som er tilstede og tilstanden til resipienten

Innsamling av data for vurdere hva som skal beskyttes og er særlig sårbar

Kartlegging og klassifisering av miljøtilstand i området ved hjelp av visuelle teknikker (foto/film, sensorer og analyser av feks vannkvalitet

Vurdering av effektene menneskeskapt påvirkning har på resipienten (forurensning) og på de marine ressursene som benytter resipienten

Anbefale tiltak for å redusere fotavtrykket industrien har miljøet

Transition to a ciruclar economy

The Ocean Cleanup project

Rense havet for plast

Etablere verdikjeden til den oppsamlede plasten

Utvikle attraktive bærekraftige produkter fra materialetsom er samlet inn fra The Great Pacific Garbage Patch, et 1.6 million km2 område fylt med tre trillionerbiter hav søppel

Forbrukere ønsker mer bærekraftige produkter

Markedet for resirkulering av plast forventes å nå $57 billion U.S. dollar innen 2024

DNV GL skal verifisere opprinnelsen av plasten somsamles inn og resirkuleres

Pollution prevention and control

Beste praksis for risikovurdering av maritim aktivitet i

Arktis

Prosjekt gjennomført på vegne av Kystverket og EPPR som

er en arbeidsgruppe under Arktisk Råd

Prosjektet etablerte et web-basert verktøy for å

gjennomføre risikovurderinger av maritime aktivitet i Arktis,

mhp sikkerhet og miljø

Verktøyet gir enkel tilgang til beste prasis metoder og

data, og en oversikt over særskilte risikofaktorer I Arktis

Se; https://eppr.org/news/arctic-marine-risk-assessment-

guideline-launched/

Bilde/Illustrasjon

Protection and restoration of

biodiversity and ecosystems

Overvåking av dypvannskoraller ifm offshore O&G

aktivitet

Kartlegging og klassifisering av koraller i området ved hjelp

av ROV* og visuelle teknikker (foto/film)

Vurdering av mulig konflikt mellom planlagt aktivitet og

koraller ved hjelp av modeller, overlappsanalyser og

sensitivitetsvurderinger

Anbefale tiltak for å unngå skade på koraller, eksempelvis

endringer i ankerkjettingtrase, bruk av CST** for å deponere

boreslam i områder hvor det ikke forekommer koraller etc.

Bilde/Illustrasjon

*Remote Operated Vehicle

**Cuttings Transport System

Grønne obligasjonsprosjekter med høy

investeringsvilje

Transition to circular economy

Stena Metals - to finance a recycling centre to process end-of-life cars and be able to recycle different types of waste (plastics, metals etc)

Viridor (UK) - to finance new waste-to-energy facility that achieved > 85% energy recovery

Sustainable & Protection of water & marine resources

DNB Green Bond - raise capital that is then on-lent to companies which meet criteria

Altera Shuttle Tankers - to finance/re-finance E-shuttles

Pollution Prevention & Control

Nordea - green bond which inc this as a category - they have lent EURO 338 million of proceeds against this category

Climate Change Mitigation

Nordea Green Loan – inc financing of new commercial property that meets highest environmental standards as well as refits of existing buildings to improve environmental performance

Scatec Solar AS - for new renewable energy

Smcraft AS - to doble small-scale hydro energy generation

Arise AB - finance new offshore wind

Risikovurderinger sentralt for gode beslutninger

Hvor i verden er vi? Hvordan påvirkes vi av ekstern tilpasning?

Hvor står vi og hva gjør vi?

Mulighet for selskapet, klimaet og

samfunnet dersom selskapet bidrar til å bekjempe eller tilpasse

seg klimaendringene

Risiko for negativ klimapåvirkning

Risiko for negativ påvirkning på selskapet fra fysiske risikoer

Risiko for negativ påvirkning på selskapet fra

tilpasningsrisiko

- Policy- Juridisk- Teknologisk- Marked- Omdømme S

am

fun

ne

ts

rea

ksj

on

SelskapKlima

Eksempler på områder som må oppdateres

Områder som påvirkes Hva må rapporteringen inneholde Hva må du gjøre

Risikorapportering Identifisere ESG risiko, kartlegge i risikomatrise og

evaluere ESG-risiko løpende

Oppdatere

eksisterende policy

Investeringsrådgiving Integrere ESG-risiko i og investeringsrågiving Nytt dokument

ESG-oppfølging Beskrive hvordan ESG-risiko og miljø- og

klimapåvirkning integreres i investeringsbeslutninger

Nytt dokument

Kompensasjon Informasjon om hvordan policy for kompensasjon er i

samsvar med informasjon om ESG-oppføling

Oppdatere

eksisterende policy

Når må vi kommunisere hva til omverden?

EU-regler: Spesifisering av

rapporteringskrav for

finansielle og ikke-

finansielle selskaper

Rapportering av aktiviteter

knyttet til bekjemping og

tilpasning til klimarisiko (for 2021 med rapportering i 2022)

Rapportering av aktiviteter

knyttet til alle de seks

miljømålene (for 2022 med rapportering i 2023)

EU-regler: Tekniske

screeningkriterier for

bekjemping og tilpasning

til klimarisiko

EU-regler: Tekniske

screeningkriterier for de

andre miljømålene

Rapportering knyttet til

bekjemping og tilpasning

til klimarisiko i periodiske

rapporter og på

hjemmesider

Rapportering knyttet til alle

de seks miljømålene i

periodiske rapporter og på

hjemmesider

31/12/2020 31/12/2021 31/12/202230/06/2021

ESG DD

ESG DD i taksonomien skiller seg fra det vi tradisjonelt tenker på i forbindelse med ESG DD idet

taksonomiens mål er å kartlegge i hvilken grad et selskap eller en portefølje er grønn, og har dermed

størst fokus på miljø (Environmental).

taksonomien er aktivitetsbasert, og en ESG DD vil derfor være en vurdering av enkeltstående

aktiviteter i selskap.

En fullstendig ESG DD f.eks. ved investeringsbeslutninger må fortsatt omfatte risikobaserte

undersøkelser både av selve selskapet og også av dets øvrige aktiviteter som ikke omfattes av

taksonomien.

ESG DD i taksonomien

Selskap må vurdere egen

overholdelse avminimumsstandarder

❖ OECD Guidelines on

Multinational Enterprises

(OEDC MNE)

❖ UN Guiding Principles on

Business and Human Rights

(UNGP)

❖ ILO Core Labour

Conventions

Selskap må vurdere egen

overholdelse av de tekniskescreening kriteriene

❖ ISO 31000:2018 Risk

Management Guidelines

❖ ISO 14015:2010

Environmental

management –

assessment of sites and

organisations (EASO)

Investorer må gjøre

selvstendige vurderinger av

minimumsstandarder og

tekniske screening kriterier

dersom selskapene ikke selv

gir nødvendig informasjon.

ESG DD prosesser i selskap

TEG anbefaler å benytte seg av

OECD Due Diligence Guidance for

Responsible Business Conduct

Risikobasert tilnærming for å

identifisere, forebygge, håndtere

og redegjøre for faktiske og

potensielle negative effekter av

egne aktiviteter, leverandørkjeden

og andre forretningsforbindelser.

Investorers gjennomføring av ESG DD

ESG DD er særlig nødvendig ved

vurderinger av kvalitative kriterier og

minimumsstandardene.

Særlige utfordringer knyttet til omfang og

troverdiget av tilgjengelig informasjon der

selskapet selv ikke har rapportert i tråd med

taksonomien.

Det må foretas en konkret vurdering av hvor

omfattende undersøkelser som bør

gjennomføres (proporsjonalitetsprinisippet).

Foredragsholdere

Andreas Lowzow

Advokat / Partner

Advokatfirmaet Schjødt

+47 928 82 422

andreas.lowzow@schjodt.com

Lin Jacobsen Hammer

Business Development & Training Manager

DNV GL Norway

+47 916 24 674

lin.jacobsen.hammer@dnvgl.com

Linn Tea Kjærås

Senior Manager / Advokat

PwC Norway

+47 95 26 08 75

Linn.tea.kjaeraas@pwc.com

Martin Spillum

Director, Risk Advisory Services

PwC Norway

+47 98 24 70 24

Martin.spillum@pwc.com

VedleggSPEAKING NOTES

Speaking notes fra Schjødt til Norgesrekka

Norgesrekka er vårt forsøk på å klassifisere viktige norske sektorer opp mot taksonomien.

Siden taksonomien i begrenset grad har berørt disse sektorene er dette dels juss og dels (nettopp) tipping om utfallet av de videre prosessene i og utenfor EU.

Men en del føringer er klare nok – det er ikke nødvendig å helgardere alle rekker.

Så vi begynner med en sikker B for brun. Oljedråpen vår står her for E&P i vid forstand.

Linje to handler om elektrisitetsbransjen, og elektrifisering av sokkelen. Dette er det den høyrerettede pilen indikerer.

Elektrisitetsproduksjon basert på vann, vind og sol er selvsagt grønn i taksonomien.

Men – og dette er det store men; investeringer i økt elektrisitetsproduksjon for å forsyne oljebransjen spesifikt, og for å frakte strøm til sokkelen vil mest sannsynlig bli klassifisert som brune aktiviteter.

Og her er vårt poeng at det ikke hjelper på oljeselskapenes klassifisering å elektrifisere produksjonen siden ca. 98 % av karbonutslippene kommer fra forbrenning av olje.

Det betyr ikke at slike tiltak ikke vil komme. Men det betyr at er grunn til stor varsomhet i omtalen av dette som grønne investeringer eller «transition» investeringer, eller i det hele tatt som et miljøtiltak.

Vi har helgardert transportnæringen i tredje linje, som dere ser. Et usikkerhetsmoment her er at

EU ikke har omtalt maritim transport, kun transport på innlands vannveier.

Men her er det en sikker B for en kategori – den del av shipping som er spesielt designet for

transport og lagring av fossile brensel. Her vil bl.a. konseptet om «lock in» komme inn. Det

hjelper altså ikke å elektrifisere olje- eller gasstransportflåten. Eller oilfield supply næringen vår.

Speaking notes fra Schjødt til Norgesrekka

Fiskeindustrien vår – inkludert oppdrett - har utfordringer med flere av målene i taksonomien, dette handler om mer enn flyfrakt av laks og import av korn fra Sør-Amerika. Her gjenstår mye arbeid, opp mot EU og internt i bransjen.

Eiendom – del av taksonomien. Kan havne på alle punktene, blant annet også på grunn av bruken.

Når det gjelder kategorien reiseliv vil kanskje noen si at vi er grønne optimister.

Hva så med finansnæringen, her symbolisert med en børs- eller bankbygning i den klassiske barokke bankstilen.

Helgardering igjen, men først og fremst fordi dens grønne eller nøytrale eller brune «impact» vil være en funksjon av deres underliggende finansieringer av realøkonomien. De vil bli screenet utfra andelen grønne og brune lån og så videre.

At det vil bli en «minority report» å melde at «we do not care about the taxonomy» er vi derimot sikre på.

Speaking notes fra Schjødt til Norgesrekka

- R E S P O N S I B L E I N V E S T M E N T -

Corporate reporting and the EU taxonomy

Martin Skancke, May 2020

1. Corporate Reporting–conceptual framework

2

Evolving ESG data needs and requirements

An end-to-end corporate reporting system serving a broad spectrum of investors is needed – from understanding material ESG issues have on portfolios, through to understanding and shaping outcomes in the world

Reporting and disclosure by companies is a prerequisite to understand the potential effects of ESG risks and opportunities on portfolios

Companies and investors are increasing being required to disclose in line with TCFD

Investors are increasingly focusing on outcomes in the world - Sustainable Development Goals (SDGs) and the Paris Agreement on climate change

Adding to range of investor data requires translating contributions of investments into global thresholds. The EU Taxonomy is an important example of this development, where thresholds are being set in line with policy and creating a shift away from incremental performance improvements towards measuring alignment with sustainability goals.

3

PRI Conceptual Framework

Purpose

Sets out PRI’s view on the essential components for forward-looking, globally comparable corporate reporting and disclosure

Supports the inclusion of financial data, material ESG data and data to understand investors contribution to real-world outcomes

Identify areas where data is not being used effectively or there is a need for new types or reporting or data

4

Developing a conceptual framework that underpins our work – aims to cohesively characterise the risks and opportunities, sustainability performance and the relation to the social and planetary boundaries

Financial, ESG and Outcomes Data

1. ESG risks and opportunity

ESG risks likely to impact the financial condition or operating performance of a company (financial materiality)

2. Sustainability performance

The impact of a company’s operations and products on the world

3. Societal and planetary thresholds

The context within which companies operate from a sustainability perspective, includes global, national and regional targets and objectives.

5

Sustainability

performance*

Societal and

planetary

thresholds

ESG risk and

opportunities

*company performance thresholds reside in “sustainability performance” –

the relationship between economic entity performance and planetary

thresholds is non-linear

Data units and entities

Asset-levelEconomic

activityCompany Sector Country/region Global

6

The core reporting elements help define how we review and assess the value chain

Within the value chain there are a range of organisational activities and units where data is required to understand production, supply chains and company operations are impacted by ESG factors

Similarly there is a need to understand how organisational activities and units impact communities locally, nationally and globally and relate to goals, targets and boundaries set at the national and global level

2. PRI initiatives

7

Corporate ESG Reporting – state of play

Number of initiatives continuing or launched with the aim of address the myriad of corporate reporting frameworks and standards

8

Initiative

WEF-IBC Sets out a list of 22 well-established metrics and reporting requirements from existing corporate non-

financial reporting frameworks (combing disclosures for one common list of disclosures). WEF see

this as a catalyst toward globally accepted standards

EU NFRD The Commission has started public consultation on corporate reporting standards to support the

Taxonomy. Expected to create a common standard (drawing on existing/international standards) and

application might be broaden to non-listed, non-financial institutions.

Corporate Reporting

Dialogue

Positive steps taken through the “Better Alignment Project”, but institutional interests were standing in

the way of further progress in the CRD. Several CRD participants are now more optimistic that the

CRD process could be resuscitated and move beyond alignment toward convergence – provided

there is sufficient collective pressure from corporate and investor interests (PRI and WBCSD).

IOSCO Launched a Sustainability Task Force (STF) with a mandate to: (1) Address Transparency and (2)

Promote Investor Protection.

Accountancy Europe Vision is to establish a taskforce and a Standards Institutional to develop a global corporate reporting

structure. Being linked into IIRC discussions.

Impact Management

Project

A forum for building global consensus on how to measure, manage and report impact, and is working

with a number of the CRD members. Increasingly linked to the CRD and IIRC efforts.

PRI’s Approach

Our starting point is that standard setting organisations can not solve the problem alone because institutional interests stand in the way. An investor-corporate dialogue is needed to cut through these issues.

PRI’s approach will involve the following steps:

1. PRI to set out investor expectations of corporate ESG reporting

2. Establish efforts to shape a future global ESG reporting framework that reflects investor needs

3. Continue to support standard setters in their efforts to align and harmonise standards

9

EU Taxonomy

PRI is supporting Taxonomy design, development and implementation

10

Policy briefings Technical inputSignatory

implementation

Overview of the regulation

Alignment with TCFD

Q&A for EU investors

Q&A for non-EU investors

Webinar series

Member of Technical Expert Group

Technical input from PRI teams

Investor views on disclosure rules for investors and companies

Investor users group (50 signatories)

Users case studies published in June

Implementation guidance document

Taxonomy Practitioners Group

PRI signatory community of practice on Taxonomy implementation – First investors to road test on real portfolios

Commenced in November 2019

40 signatories

PRI will publish their work as a series of case studies

PRI is providing:

A forum for members to discuss their progress

Group calls with presentations from experts and leading data providers

Individual calls with members to help them with implementation

Helping members with detailed questions on usability

Putting group members in touch with other useful organisations

11

EU taksonomienKNUT BERGO : NOEN SLUTTORD

Et høyere formål

Jeg tror det kan være fornuftig å forstå det som skjer i EU i et økonomi-historisk perspektiv. Å ta utgangspunkt i Alexander Hamilton og USA ca. år 1790 er da ingen dårlig ide. Kontroll med seddelpressen og påfølgende overtakelse av statenes gjeldsbyrde var virkemidlene for å skape en føderal stat ut av en union av høyst ulike stater.

Det er det samme vi nå er vitne til på europeisk plan, i en slags «slow motion repeat after blueprint".

Men USA har aldri handlet kun om penger. Slik også med EU, selvsagt. EU har alltid handlet om å skape velstand også for folk flest, men det har hatt et for tungt og kaldt teknologisk elitepreg å vise til at dette krever frie markeder med fri flyt av varer, kapital og folk. At det også handlet om å hindre nye kriger har de fleste glemt eller ønsker ikke å bli minnet på.

Det er her klimakrisen kommer inn. EU har gjenfunnet sitt høyere formål.

En ny global standard

Det er bare å lese EUs selvdeklarasjon og program i fortalen til forslaget til ny klimalov:

(10) The Union is a global leader in the transition towards climate neutrality, and is determined to help raise global ambition and to strengthen the global response to climate change, using all tools at its disposal, including climate diplomacy.

(16) The transition to climate neutrality requires changes across the entire policy spectrum and a collective effort of all sectors of the economy and society (…).

Utkastet til klimalov vil sikkert bli heftig debattert i tiden som kommer, og Kommisjonen får neppe alt den ber om. Men jeg tror ikke det er her striden kommer til å stå. EU har i dag en normativ kraft vi må 106 år tilbake i tid for å finne, og ikke bare fordi EUs ledere fremstår som de eneste «adults in the room these days».

Det er i dette perspektivet den finansielle aksjonsplanen i EU må forstås. Taksonomien kommer, og den vil supplere og langt på vei erstatte de andre standardene, så langt det er snakk om miljø. Og konsekvensene vil vi se alt i 2021, 2022 og 2023.

Taksonomien og oss

Norge kan ha sine synspunkter og ønsker om en for oss mer gunstig klassifisering, i det minste slik at vi kan oppfylle Paris-avtalens krav til utslippsreduksjon ved elektrifisering av oljeproduksjonen og transporten.

Men om taksonomiforordningen og endringene i MIFID II, UCITS eller AIFM med mer ikke tas inn i EØS-avtalen men blir utsatt hos oss i 3-4 år eller mer, spiller her liten rolle. Dette er uansett realiteter norske næringsdrivende og finansforetak må forholde seg til, om de ikke skal holde seg hjemme i en meget streng betydning av ordet.

Det blir som med EMIR, MAR, MIFID II, PRIIPS og de andre forordningene; vi må forholde oss til dem fra og med det tidspunkt EU setter dem i verk.

Den viktigste grunnen til at vi har avholdt dette webinaret, er for å minne om det som burde være unødvendig å si men som jeg sier likevel; norsk næringsliv har et stykke vei å gå for å bli et grønt næringsliv.

Viktige norske sektorer trenger å få taksonomi-kriterier å forholde seg til for å kvalifisere som grønne. Det hjelper ikke å "dukke", den som er utenfor er som sagt av Andreas; brun.

Finansiell revolusjon

Det EU forsøker på er i en finansiell revolusjon; en flytting av kapital i massiv skala til grønne prosjekter fra andre aktiviteter. Om man lykkes med dette, vil dette ha dramatiske effekter for alle som finansierer seg i kapitalmarkedene, og for de som har banklån.

De største nordiske bankene har sagt de skal bli grønne. De tenkte kanskje at det skulle bli lettere, med en stor åpning for "transition financing" der det brune blir lysebrunt og eventuelt også lysegrønt ved elektrifisering av oljeproduksjon og tilhørende shipping. Det er her taksonomiutkastet fra desember 2019 og TEG-rapporten fra mars i år var et varsel om en mer utfordrende hverdag.

Norske banker finansierer norsk næringsliv. Norske forvaltere forvalter i nokså stor grad norske verdipapirer og aktiva. En konsekvensen av manglende omstilling av den underliggende økonomien til en grønn økonomi er en norsk finansbransje som definitivt ikke er grønn, men som også etter covid-19 må forvente å finansiere seg i et internasjonalt kapitalmarked.

Spilleopplegget for andre omgang

EU har arbeidet med sin klassifisering i snart 2 år. Det er nå under to år til dette trer i kraft.

Norske aktører, bransjeorganisasjoner og myndigheter må forholde seg til taksonomien og arbeide for å få "klassekriteriene" på plass, der det er mulig. Dette krever en massiv innsats fra ulike miljøer, der ingeniørkunst, prosessledelse, økonomiske kalkyler og strategiarbeid må suppleres av jussen.

Det litt spissere innholdet er at man kanskje bør reflektere over at det fort kan bli mer enn tydelig nok at vi spiller et annet spill med klimaet her oppe i nord enn EU legger opp til., der den elektriske oljeproduksjonen fortsatt vil være brun og de som leverer strømmen og kablene risikerer å miste sin klare grønne farge.

Det er altså grunn til starte friskt i andre omgang etter corona-pausen. Dette var det budskapet vi i Schjødt og våre venner i PWC og DNV GL hadde til dere i dag.

Tusen takk til Idar, Aila og Martin for flotte bidrag.

Til dere alle: Take care. Stay safe. Good bye

Kontaktdetaljer

Knut Bergo

Advokat / Partner / dr. juris

Advokatfirmaet Schjødt

+47 992 26 137

knut.bergo@schjodt.com

Forside1. Idar K - Webinar Taksonomi Schjødt, PwC, DNV - PDF2. Aila Aho TaxonomyNorway May20203. ESG webinar (28.05.2020) Schjødt, DNV GL og PWC (1)4. Martin Skancke - 200528 Taxonomy (PDF)5. Schjødt v_Knut Bergo