Fagbladet 2015 03 - HEL

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

NORSKOPPLÆRING OG JOBBTRENING SIDE 36

FRITT ORD-PRIS TIL VARSLERSIDE 19

ENDELIG ERSTATNING ETTER YRKESSKADESIDE 4

SIDE 44

NATTARBEIDERE

www.fagbladet.no Nr. 3 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

fag153hels1.indd 1 11.03.15 09.43

2 < Fagbladet 3/2015

32

36

40

30 4 Fikk anerkjennelse etter fi re års kamp 10 TEMA: Psykiatri 16 PORTRETTET: Christina Beck Jørgensen 19 Varsler fi kk Fritt Ord-pris 20 Blå omsorg gir gode liv 23 Pensjonsstrid ved privatisering 27–42 HELSE OG SOSIAL43 – Stater er undervurdert44 FOTOREPORTASJEN: På sporet 50 Endelig fast jobb 54 Håpet som brast i Egypt

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Mangler sexologisk kompetanse 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Smørblid

Kommer seg raskere på beinaI stedet for å yte mest mulig hjelp, satser hjelpeapparatet i Klepp kommune på at innbyggere under rehabilitering skal klare mest mulig selv.

Tett samarbeid gjennom mange årBerit Taaje og Trond Egil Aaserud føler seg trygge som fosterforeldre takket være solid støtte fra Heggeli barnehjem. Familiekonsu-lent Kristin Bjerke kommer når det trengs.

Kvalifi serer for helsearbeidMed egen veileder og godt samarbeid med Nav-kontoret håper sykehjemmet på Åsnes å sikre rekrutteringen av helsefagarbeidere.

Ungdom og seksuelle overgrepMange fagfolk er utrygge på hvordan de skal møte ungdommer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, skriver fokusforfatter Anne Marie Pile.

INNHOLD

10

50

Tema

Ungdommens stemmeKroppen er dekket av politiske tatoveringer og fylt med ungdomme-lig engasjement og pågangsmot. Christina Beck Jørgensen tar gjerne to nye år som leder for Fagforbundets 35.000 ungdommer.

Da helsefagarbeideren krevde fast jobb, ble hun ble strøket fra vakter hun var satt opp på. Nå har Fagforbundet hjulpet henne til fast stilling.

Fra utestengt til fast jobb

16

Foto

: Eiv

ind

Senn

eset

Foto

: Mon

ica

Lars

en

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Jan Åge Olsen bruker loppene til å leve et aktivt liv. Han er blitt kompis med ADHD-diagnosen fordi han møtte hjelpere som så det positive i all energien hans.

HVER MANN SIN OPPTUR

Foto

: Erik

M. S

undt

fag153hels2.indd 2 11.03.15 09.44

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 3/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

I regjeringens forslag til helsereform er fritt behandlingsvalg et viktig punkt. Pasientene selv skal få velge om de vil behandles privat eller offentlig. Målet er at folk skal få et bedre tilbud og slippe å stå i helsekø.

I første rekke skal ordningen gjennom-føres i løpet av året innenfor rus og psykiatri, og en av søylene i reformen er at vi nå skal kjøpe mer fra private gjennom anbud. En rekke fagfolk frykter at dette kan føre til et a- og b-lag blant pasientene. LO har i høringsrunden bedt om begrensninger i muligheten til å ta ut utbytte, for å hindre at enklere diagnoser blir prioritert framfor kronikere og folk med et mer sammensatt sykdomsbilde. Altså de minst lønnsomme.

Den planlagte jernbanereformen har også satt sinnene i kok. NSB og Jernbaneverket skal stykkes ytterligere opp, og mange av oppgavene skal ut på anbud, til tross for at erfaringer fra Sverige og Storbritannia viser at dette ikke er gunstig, verken for sikker-heten eller tilbudet til passasjerene. Sam-ferdselsministeren understreker at hensik-ten ikke er å la private selskaper konkurrere

på lavest mulig lønn og pensjon. Det er nok en gang tilbudet og kvaliteten han sier skal bli bedre.

I kulissene lurer det store privatiserings-spøkelset Tisa, en frihandelsavtale som forhandles fram av en gruppe rike land under arbeidsnavnet Really Good Friends

of Services. Problemet er bare at de ikke er gode venner av velferdstjenes-ter, men av internasjonale selskaper som vil tjene penger på å overta dem. Avtalen innebærer også at det ikke er mulig å ta tjenester som er privatisert tilbake i offentlig regi, uansett hvor lite vellykket utfallet blir.

Nå skal det i anstendighetens navn sies at det var de rødgrøn-

ne som på Norges vegne innledet Tisa-forhandlingene i 2013, men det gjør ikke saken noe bedre. Heller ikke at den blåblå regjeringen i det norske åpningstilbudet har krevd at sykehustjenester, sosiale velferds-tjenester og offentlig utdanning ikke skal omfattes av avtalen. Det er få land som har offentliggjort sine krav, og vi vet ikke hva Norge må gi i forhandlingene. Den reform-iveren de blåblå har lagt for dagen er ikke egnet til å berolige noen.

Det mest uspiselige er at reformene gjennomføres under dekke av at det skal bli

bedre for oss alle. Ikke fordi det er noen som skal tjene seg

enda rikere. Det hadde stått mer respekt av om det ble sagt høyt. Vi får satse på at folk fl est ikke lar seg lure.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Tre sider av samme sak

«Det mest uspiselige er at reformene gjennomføres under dekke av at det skal bli bedre for oss alle.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. mars 2015

fag153fels3.indd 3 11.03.15 12.16


– Jeg er så drittlei papirer at jeg får helt fnatt, sier Anitha Haugom. Hun sitter ved spisebordet sitt hjemme på Dokka og blar i to tykke ringpermer. Permer som rom-mer store deler av livet hennes – og de siste fem årene i særdeleshet.

Fredag 11. november i 2010 er en dag som sitter spikret i Anithas hode. En vanlig dag på jobb, en dag som sko-leassistent der hun skulle hjelpe spesialelever gjennom skolehverdagen. Plutselig hoppet en av elevene mot Anitha, tok tak rundt halsen hennes og hang med sin fulle vekt.

– Jeg kjente at det smalt i ryggen på venstre side. Det var vondt, men jeg tenkte at det sikkert ville gå over i lø-pet av helgen. Det gjorde det ikke. Før helga var over, klarte jeg ikke å gå.

For å gjøre en fem år lang og smertefull sykehistorie kort: Anitha kom aldri tilbake til jobben sin.

RunddansAnithas skade ble umiddelbart meldt inn som yrkes-skade, Nav vurderte og godkjente den, og krav om yrkes-skadeerstatning ble meldt videre inn til Gjensidige, som var arbeidsgiver, Nordre Land kommunes, forsikrings-selskap.

– Forsikringsselskapet bekreftet at skaden var regis-trert. De ba meg sende inn kvitteringer, journaler og dokumentasjon på inntekt.

Anitha gjorde som hun ble bedt om: Alle papirer ble sendt inn – og i tillegg gjorde hun noe som i ettertid viste seg å være smartere enn hun kunne ane: Anitha tok kopi av alle papirer og satte dem inn i en rød ring-perm.

Men så ble det stille.

StillhetenAnitha liker ikke å mase på folk i tid og utide, så lenge gikk hun tålmodig til postkassa og ventet på at brevet fra Gjensidige skulle dukke opp.

– Da det var gått nesten to år fra jeg ble skadet, ringte jeg for å purre på saken min. I telefonen fi kk jeg beskjed om at alle papirene jeg hadde sendt dem, var borte.

– Jeg var skikkelig lei og motløs fra før, så dette gjorde det ikke bedre – men jeg sendte inn fullmakter, erklæringer og journaler på nytt.

Så gikk det nesten et år før det dukket opp et brev fra Gjensidige i Anithas postkasse: De trengte en ny medisinsk vurdering siden det var så lenge siden hun ble skadet.

Møtet med legen resulterte i en 30 siders spesialisterklæring, datert 9. november 2013, altså nøyaktig tre år etter at hun ble skadet, konklu-derte legen med at skaden hadde gitt Anitha en medi-sinsk uførhet på 10 prosent, men at hun totalt sett nå var 50 prosent arbeidsufør.

– Jeg visste ikke hva jeg hadde rett på, men håpet at en eventuell erstatning ville dekke gjelden min på rundt 300.000 kroner. Men jeg var innstilt på at det ikke ville bli noen erstatning.

Å få erstatning for yrkesskade er en omstendelig prosess. For Anitha Haugom tok det fi re år. – Hadde det ikke vært for hjelpen fra Fagforbun-det, hadde jeg ventet ennå, sier hun. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

VANT FRAMetter fi re år i motbakke

«Jeg var så lettet, jeg bæljet, jeg ringte mannen min og leste høyt for ham.»

Anitha Haugom

TRÅKK MED MOTSTAND: Daglig trening gjør at Anitha Haugom holder kropp og psyke oppe. – Etter å ha ventet i fi re år, opplevde jeg erstatningen som en anerkjennelse, sier hun.

fag153fels4-5.indd 4 11.03.15 10.43


Reddende engelDet ble et møte med Anne Lise Olsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Nordre Land, som fikk fart på saken.

Kalenderen viste mars 2014 da hovedtillitsvalgt fikk beskjed om at forsikringsselskapet måtte ha mer informa-sjon om forventet inntektstap for Anitha før de kunne ta stilling til saken.

– På dette tidspunktet hadde jeg nesten gitt opp – jeg hadde følelsen av at jeg hadde snakket til veggen.

Men da Anne Lise Olsen tok grep, ble det fart på Ani-tas yrkesskadesak. Det tok bare noen måneder før avgjø-relsen lå i Anithas grønne postkasse ved hovedveien mot Fagernes.

– Jeg rev opp vinduskonvolutten, og da kom tårene. Jeg ble sittende oppe ved veien i ti minutter. Jeg var så lettet, jeg bæljet, jeg ringte mannen min og leste høyt for ham – og så gikk jeg hjem og sendte epost til Anne Lise.

Anitha ble tilkjent 756.818 kroner i yrkesskadeerstat-ning.

– Da jeg så beløpet – ja det var ikke til å tro. Jeg følte at beløpet ga meg en anerkjennelse for at jeg hadde en ska-de. Nå er jeg gjeldfri og har penger på bok. Det føles ekstremt godt, både for meg og mannen min, for det var ei tøff tid, også økonomisk.

– Anne Lise Olsen ble min reddende engel. Uten henne hadde jeg nok sittet og ventet på avgjørelsen ennå.

Hva er yrkesskade?• Personskade, sykdom eller dødsfall

som følge av arbeidsulykke.• De fleste arbeidstakere har

yrkesskadeforsikring gjennom jobben.

• Arbeidsgiver skal sende skademel-ding til Nav. Hvis arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan du melde skaden eller sykdommen selv.

• Hvis skaden blir godkjent, kan du ha krav på trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig.

• Hvis du får varig men som følge av yrkesskade, kan du ha rett til menerstatning.

• Arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring i private forsikringsselskaper.

Skadet på jobb? Dette er Anithas råd:1. Meld skader rask til arbeidsgiveren.2. Ta kopier av alle papirer som du leverer fra deg.3. Ikke gi opp, koble inn Fagforbundet raskest mulig.4. Vær tålmodig, ting tar tid. 5. Det er lov å ringe både Nav og forsikringsselskap når

det er noe du lurer på, ingen spørsmål er for dumme.6. Etterlys svar hvis det går for lang tid før du hører noe fra

forsikringsselskapet.

fag153fels4-5.indd 5 11.03.15 10.43

AKTUELT


REKORDMANGE FAGORGANISERTE

Aldri før har landets fagorganisasjoner hatt så mange medlemmer som i fjor. Foreløpigetall tyder på at nesten 1.778.000 er organi-sert, en vekst på nesten 300.000 de siste 15 årene.

LO er fortsatt størst med 909.552 med-lemmer. Det er rundt 12.000 fl ere enn året før. LO er større enn de tre andre hoved-organisasjonene YS, Unio og Akademikerne til sammen.

Funksjonshemmede i jobbMange funksjonshemmede går fra en midlertidig jobb til en annen. Hva hindrer dem i å få fast jobb? Noen av svarene fi nner vi i en ny studie.

Ett av målene med inkluderende ar-beidsliv (IA) er å få fl ere funksjons-hemmede inn i arbeidslivet. Det har man i liten grad lykkes med.

I en ny undersøkelse har Arbeids-forskningsinstituttet (AFI) kartlagt 1785 arbeidsgiveres evne til å inkludere funksjonshemmede. AFI har også gjennomført dybdein-tervjuer med funksjonshemmede som har lykkes i å få jobb og deres ledere, og med funksjonshemmede som har hatt suksess med egen virksomhet. I tillegg er det gjort en undersøkelse blant arbeidsgivere som ønsker å ansette funksjons-

hemmede for å fi nne ut hvorfor de likevel ikke lykkes.

Dette er noen av funnene:• Mange funksjonshemmede

forblir «IA-nomader», det vil si at de går fra en midlertidig jobb til en annen.

• Funksjonshemmedes egen arbeidssøkende innsats nytter, men mange er ikke ivrige nok.

• Det er stor velvilje blant arbeids-givere og potensielle arbeids-takere for å overkomme tersklene til arbeidslivet. Men velvilje er ikke alltid er nok.

Tekst: SIDSEL HJELME

IA-NOMADER: Mange funksjons-hemmede går fra en midlertidig jobb til en annen uten å bli fast ansatt.

Regjeringen Solberg har hatt makta i et og et halvt år, og konsekvensene av politikken deres merkes. Fagforbundet ser at den blåblå politikken rammer oss alle. Derfor må vi, slik vi pleier, gjennomføre en valgkamp som kan bidra til at fl est mulig vil stemme på partier som vil ha samme type samfunn og arbeidsliv som oss.

En av de første sakene som Høyre- og FrP-regjeringen tok tak i, var arbeidsmiljøloven. De foreslåtte endringene er massive. De vil endre arbeidslivet og hverdagen til arbeidstakerne. Fagforbundet mener at folk må tilbys hele og faste stillinger. Vi ber derfor kommunepolitikerne om å ta ansvar og ikke tilby verken midlertidige stillinger eller deltidsarbeid. Vi må avklare hvilke partier som støtter oss og hvem som ikke gjør

det. Vi må fortelle det til medlemmene og velgerne i kommunen og oppfordre dem til å bruke stemmene sine på partiene som vil det samme som oss.

Høyre og FrP har det travelt med å legge til rette for privatisering av offentlige tjenester og salg av statlig eiendom. Argumentene for å gjøre dette preges av ideologi, ikke av

kunnskap om hva som er bra for samfunnet. Fagforbundet har jobbet for en sterk offentlig sektor i fl ere tiår og deltatt i mange prosjekter for gode

kommuner. Vår holdning er at velferdstjenestene drives best i

egenregi. Mange av medlemmene har fått merke hva som skjer når kommersielle selskaper overtar arbeidsplassen, blant annet lavere lønn og dårligere pensjon. Vi må avklare hvordan de ulike

partiene forholder seg til privatisering.

Nesten alle jeg kjenner er glad i kommunen sin. Kommunen er nær og er med på å gi oss trygghet

i oppvekst, voksenliv og alderdom. Fagforbundet mener at regjeringen har det for travelt med å presse fram sammenslåinger, uten at innbyggerne har fått sagt sitt. Vi krever at kommunesammenslåinger bygger på fakta, frivillighet og folkeavstemning.

Det er et halvt år igjen til valget. Bruk tida godt til å sette deg inn i partienes politikk, og snakk gjerne med tillitsvalgte om hva politikerne vil med arbeidslivet, arbeidsplassen og kommunen din. Da blir valget enklere den 14. september.

Kommunevalget er ditt

Mette Nord, forbundsleder

«Vi må oppfordre velgerne til å bruke stemmene sine på partiene som vil det samme som oss.»

colo

urbo

x.co

m

fag153fels6.indd 6 11.03.15 12.18


colo

urbo

x.co

m

– Arbeidslivet er blitt mer toppstyrtNy forskning fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning tyder på at de for-melle møteplassene for medbestem-melse er svekket, ifølge den ferske boka «Norsk Arbeidsliv i turbulente tider».

Noe er i ferd med å skje med styr-keforholdet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det mener også Bitten Nordrik som er en av forfat-terne bak Norsk Ledelsesbarometer 2014, der nesten halvparten av de spurte mener at arbeidslivet beveger seg «i en mer autoritær retning».

RisikovurderingHelsepersonell skal hjelpe pasienter med å bli friske. Samtidig må de ta vare på sin egen helse og unngå å få i seg farlige bakterier. Arbeidsgiverne i hjemmesykepleien og i sykehjem-mene har plikt til å vurdere risiko for smitte og forebygge sykdom for alle ansatte.

var medlemmer

i Fagforbundet 2. mars.

Det er 7819 fl ere enn på

samme tid i fjor.

342.812

Rødgrønn ungdom samlet seg før valget

SAMARBEID: De er enige om å samarbeide fram mot høstens valg, og etterpå. Fra venstre: Erling Laugsand fra Senterungdommen, Mani Hussaini fra AUF, Christina Beck Jørgensen fra Fagforbundet Ungdom og Nicholas Wilkinson fra SU.

For andre gang i historien sam-let ungdommene i Fagforbundet og de rødgrønne partiene seg for å samarbeide før lokalvalget til høsten.

Meningen var å fi nne politiske saker og en felles plattform som de kan samarbeide om for å vinne tilbake borgerlig styrte byer og kommuner i høsten lokalvalg. I tillegg ønsket de å bli enige om noen politiske løsninger slik at innbyggerne i disse kommunene kommer til å merke for-skjellen.

Samarbeid etter valget– Det er viktig å vinne lokalvalgene, men det er minst like viktig å være opptatt av hva som skal skje etterpå, sa leder i SU, Nicholas Wilkinson.

– Her kan vi legge et godt grunnlag for et bredt fagligpolitisk samarbeid. Vi har mange av de samme visjonene for hvordan kommuner og fylker skal styres, sa AUF-leder Mani Hussaini også Senterungdommen vil samarbeide.

– Når dagens regjering ser ut til å ønske større enheter og mer sentralisering, så kan vi se på felles strategier for å bevare et sterkt lokalde-mokrati, sa leder av Senterungdommen, Erling Laugsand.

Mobilisere de unge– Sammen kan vi utgjøre en forskjell. Det er viktig å mobilisere førstegangsvelgere og andre ungdommer, blant annet ved å delta i skole-debatter og møte unge mennesker på deres egne arenaer, sa AUFerne Hanne Bjørnson Visdal fra Vestfold og Hallvord Enderud fra Oppland.

– Det er mange som sier at ungdom er framtida, og det er riktig. Men ungdom er også nåtida. Vi har mange dagsaktuelle saker som er viktig å samarbeide om, blant annet faste og hele stillinger, nei til mer midlertidighet og den «bruk- og kast-mentaliteten» som regjeringen legger opp til i endret arbeidsmiljølov, og at tannhelse blir dekket på samme måte som andre helseproblemer, sa lederen i Fagforbundet Ungdom, Christina Beck Jørgensen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

fag153fels7.indd 7 11.03.15 12.18


AKTUELT

– Viktig å sikre de lavlønte– Vi vil sikre medlemmene en reallønnsutvikling også i år, sa Mette Nord på LOs representantskapsmøte da hovedlinjene til årets mellomopp-gjør ble bestemt, og der lavlønnspro-fi len og likelønn er godt ivaretatt.

– Stadig oftere ser vi at våre medlemmers opparbeidete rettig-heter blir satt i skvis ved at arbeids-givere foretar tariff- og pensjons-hopping. Vi greier nok ikke å snu dette, men vi må holde disse sakene varme, sa Mette Nord.

Flere kvinnelige ledere i fylkeneI alle fylker, med unntak av Aust-Agder, har andelen kvinnelige ledere økt siden 2012, viser Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønns-likestilling 2013. Siden 2008 har andelen kvinnelige ledere også økt i tre av fi re kommuner.

– Minimalt å forhandle omForhandlingsdirektør Hege Mygland i KS sier at arbeids-takerne i kommunen allerede har fått 3,4 prosent i lønnsvekst, noe som er 0,15 prosent mer enn hva regjeringen har anslått i nasjonalbudsjettet. I tillegg ble det også avtalt tillegg i fjorårets hovedoppgjør som får virkning fra 1. mai i år.

SITATER FRA NETT

Ga turtips til Mette-MaritOver 2000 barnehager markerte årets barnehagedag 10. mars.

I Oslo overleverte barna i Steinrøysa barnehage en plakat med turtips til kronprinsesse Mette Marit. Blant tipsene var både skitur, aking og bærplukking. De serverte også grønnsakssuppe, grønnkålpesto og focaccia som de var med på å lage selv.

Barnehagedagen skal synliggjøre barnas opplevelser, erfaringer og det de lærer i barne-hagen. Dagen markeres i mars hvert år, og den har blitt en tradisjon i store deler av barnehagenorge.

– Det viktigste er likevel det som skjer ute i alle barnehagene, ikke bare i dag, men hver eneste

dag, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagfor-bundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Natur og friluftsliv er en viktig del av barne-hagenes innhold, i henhold til rammeplanen. Dette gjør dem til kulturbærere og viktige formidlere av verdien av å gå på tur, spise ute og være i naturen. I anledning Friluftslivets år i 2015 var det nemlig natur- og friluftsliv som var tema for årets Barnehagedag.

– Men for å gå på tur, trengs en god be-manning i barnehagen. Derfor er det viktig å sette søkelyset på alt det viktige arbeidet som skjer i barnehagene hver dag, slik at vi kan sikre gode rammebetingelser framover,sier Henriksen Aas.

Tekst og foto: ELLEN HEGGSTAD

STORFINT BESØK: Barnehagestyrer Tone Holme og barna i Steinrøysa barnehage overleverte en plakat med turtips til Mette Marit.

I min verden er det noe funda-mentalt galt når arbeidsgiver ikke følger opp det man har avtalt og du gang på gang må stevne arbeidsgiveren for retten.

Pilotfrue Anne Lene Hansen

Hvorfor brøler ikke kvinnebevegelsen mot moskeer og muslimske miljøer?

Sylvi Listhaug om 8. mars

colo

urbo

x.co

m

fag153fels8.indd 8 11.03.15 12.35


Kommunene må kutteMange kommuner varsler kutt i fl ere tjenester på grunn av sviktende skatte-inntekter.

Ifølge KS fi kk kommunene inn 2,8 milliarder kroner mindre i fjor enn de hadde beregnet. Statistisk sentral-byrå og Norges bank mener at svikten kommer til å fortsette.

KS og regjeringen diskute-rer om svikten skal dekkes økonomisk, eller om noen av regjeringens satsingsom-råder skal nedprioriteres.

100.000 med polsk bakgrunnVed inngangen av året var det 669.400 inn-vandrere og 135.600 norskfødte med inn -vandrerforeldre i Norge. Nesten 100.000 av dem har bakgrunn fra Polen, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Partene undergravesRegjeringen har bestemt seg for å gjennomgå strukturen for fagopplæringen, og ved siden av de faglige rådene skal det nedsettes arbeids-grupper. Sammensetningen av arbeidsgruppene skal ikke være representative for partene i arbeidslivet.

NHO og LO reagerer på det de oppfatter som regjeringens forsøk på å undergrave partenes rolle i fagutdanningen.

Presses til å reise kollektivtFlere tar tog, t-bane og buss. Samtidig kjører fl ere alene i bil. Dermed er det nesten ikke endring i forholdet mellom transport-formene siden 2009, ifølge en ny rapport fra Avinor, Jernbane-verket, Kystverket og Statens vegvesen.

Kollektivtilbudet må økes, og forholdene for syklende og gående bedres radikalt, oppsummerer de.

Spekter og Fagforbundet vil fortsatt samarbeide for å redusere sykefraværet, få inn fl ere lærlinger og øke heltid i helseforetakene. De vil også utvikle nye utdanningstilbud.Sykefraværet i sykehusene har gått ned med 18 prosent på fem år. I samme periode har heltids-ansatte økt fra 50 til 54 prosent.

– Tallene viser at både samarbeidsavtalen mellom Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter fra 2011 og IA-avtalen, har fungert, sa Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter på Fagforbun-dets sykehuskonferanse .

Flere lærlingerSpekter og Fagforbundet er også enige om fl ere læreplasser i sykehusene. Wikdahl kunne vise til fl ere lokale avtaler om opprettelse av læreplasseri helse foretakene etter at de to organisasjonene sentralt inngikk samarbeidsavtalen for fi re år siden.

– Fra 2011 til 2014 har antall unge med lære-kontrakt i sykehusene økt med 20 prosent.

I samme periode har antall voksne som tar helse-fagutdanning, økt med 17 prosent. Like viktig er det ifølge Wikdahl at andelen som fullfører helsefag-arbeiderutdanninga, har økt fra 50 til 80 prosent.

Nye utdanningstilbud– Samarbeidet mellom Spekter og Fagforbundet viser at trepartssamarbeidet er en god modell, sa Fagforbundets leder, Mette Nord, som også under-streket at fagskolene er en god utdanningsmodell som må styrkes med fl ere utdanningstilbud i ei tid da forventningene til sykehusene vokser.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Spekter og Fagforbundetfortsetter samarbeidet

colo

urbo

x.co

m

HELE STILLINGER: – Vi er enige i målet om fl ere, faste og hele stillinger i sykehusene, sier arbeidslivsdirektøren i Spekter, Anne Turid Wikdahl.

fag153fels9.indd 9 11.03.15 12.36


Han var stemplet som håpløs allerede som åtte-åring. Nå støtter han andre som har gitt opp. Han var stemplet som håpløs allerede som åtte-

HJELPER ANDREPÅ RETT SPOR

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

I 1978 kom 8-åringen Jan Åge Olsen til Osheim behandlingsheim for barn. Her møtte han Helge Lie, mannen som ifølge Jan Åge selv reddet den nedbrutte gutten. Av sin biologiske far hadde han allerede fått sitt første slag. Han hadde også vært innlagt på Barnepsykiatrisk avdeling på Hauke-

land sykehus.– Der var jeg bura inne, alene, på et nakent rom. Jeg

spiste av metalltallerken og drakk av metallkrus. Jeg ble bundet på hendene før jeg fi kk knotter på hodet som skulle undersøke hjernen min, forteller Jan Åge.

– Uten noen forklaring, legger han til med indignert mimikk og intens stemme.

Gutten var vettskremt, og med beskjed om at det var noe galt med hodet hans, kom han til Osheim uten snev av selvtillit.

– Jeg er veldig glad for at du kom deg på beina, sier Helge Lie. Han ser godt på guten som nå er blitt mann. De har ikke sett hverandre på 35 år. Etter den første omfavnelsen tørker de begge øynene. Men smilene blir sittende.

– Du var som en far for meg, sier Jan Åge.

– Du tok tak– Jeg var knust da jeg fl yttet til Osheim. Full av angst og medisiner. Ved frokostbordet satt jeg bare og slevet, min-nes Jan Åge.

– Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle dopes. Det var redningen for meg, slår han fast.

Helge Lie og behandlerteamet ønsket å erstatte medi-

sinene med fysisk aktivitet. Barnevernspedagogen, som også er gymnastikklærer, dro Jan Åge med ut på jogge-turer og fylte på med andre positive opplevelser.

– Gutten var høyt og lavt. Han måtte få sjansen til å utfolde seg og vokse, sier barnevernspedagogen, som alltid har vært opptatt av fysisk fostring, og som i en alder av 72 år fremdeles er fysisk aktiv fl ere ganger i uka.

Osheim hadde både egen fotballbane og motorbåt. Ungene som bodde her, sparket fotball, de gikk på skøy-ter og dro på ski- og fi sketurer.

– Urolige barn fi kk bekreftelse på at de kunne lykkes i noe. De fi kk ros i stedet for kjeft, forteller Helge Lie.

– Endring tar tidMen den sindige barnevernspedagogen mener det aller viktigste for å få trygge barn er gode relasjoner.

– De trenger voksne som de kan stole på, og som kla-rer å stå i det som er vanskelig, sammen med barna.

Nå har Helge Lie vært pensjonist i noen år.Etter den nye sykehusreformen i 2002, kjempet han

mot nedleggelse av det som hadde vært et godt tilbud for barn med store psykiske vansker helt siden 1964. Be-handlingsplassene på Osheim er nå overført til Barne-psykiatrisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

– Endring tar tid. Barna bodde på Osheim gjennom-snittlig mellom ett og to år. Nå er tilbudet mer kortvarig, noe som etter min mening og erfaring kan føre til fl ere svingdørpasienter.

Heldigvis var det fl ere som så og verdsatte Jan Åge i årene som fulgte. <

fag153fels10-15.indd 10 10.03.15 13.02


HJELPER ANDREPÅ RETT SPOR

Tema: PsykiaTri Samme diagnose betyr ikke at to ulike personer trenger samme hjelp. Behandlingen må tilpasses hvert enkelt menneske, ikke omvendt. Når fagfolk lytter til pasienter med rusavhengighet og psykiske lidelser, er veien til et godt liv kortere.

fag153fels10-15.indd 11 10.03.15 13.02


– Lærere på andre skoler så meg og betraktet ADHD-en min som en ressurs, forteller han.

Som 12-åring ble han oppdaget av fotballaget Varhaug. Siden spilte han på Fyllingen og andre lokallag.

– Det ga selvtillitt, sier han.Nå er han blitt 45 år, han er utdannet kokk, har hatt

mange jobber, men også vært utsatt for to alvorlige ar-beidsulykker. Den verste var da han i 2005 falt seks meter fra et stillas. Før han landet, traff han en truck. Resultatet var en alvorlig skadet kropp med sterke smerter og flere lammelser.

Den gangen var det en psykomotorisk fysioterapeut som reddet Jan Åge. Han kom seg på beina igjen, og etter fem års behandling var han ekspert på egen kropp. Han hadde trent seg opp, og han hadde lært en del metoder for å holde kroppen frisk.

Men med smertene og funksjonstapet fulgte også en periode med depresjon, angst og pillemisbruk.

– Det er helt utrolig hvordan andre medmennesker har hjulpet meg, sier han takknemlig og tenker på mannen som var som en far for ham da han var barn, lærere og fysioterapeuten. Men også på de fire barna sine som åpnet øynene hans. For det var forholdet til dem som tvang ham til å få slutt på pilleavhengigheten.

– Og så kan jeg takke idretten – og meg selv.

Aktiv for livetJan Åge kom seg ikke bare ut av pillemisbruket. Han har lært å bruke aktivitetsnivået til å skaffe seg kondis som en hest og overskudd til å støtte andre. Han var derfor et

naturlig valg som prosjektleder da flere organisasjoner i Bergen gikk sammen om prosjektet Aktiv for livet. Nå er han aktivitetsleder på Amalie Skrams hus i halv stilling. I tillegg jobber han som frivillig på nærmest full tid. I løpet av uka sparker han fotball med Psykiatrialliansen, løfter vekter med Røde kors, går på tur med brukerne av Amalie Skrams hus og utfordrer dem som vil, til mer ak-tivitet.

Huset som for 14 år siden ble etablert av Terje Lerøy, en mann med bipolar lidelse, er brukerstyrt.

Inger Simonsen, nestleder i Stiftelsen Amalie Skrams hus, sier målet med det brukerstyrte huset er at alle kan være seg selv.

– Her lager vi mat selv, og vi har felles måltider. Folk blir oppfordret til å bidra, men det er frivillig, og alle job-ber i eget tempo.

FAST TID OG STED: – Mange bruker Amalie Skrams hus som sin arbeidsplass. De kommer hver dag og arbeider med blant annet glass, forteller keramiker Eli Veim. Her sammen med Nina Sævrøy (t.v.) og Bente Randi Skorve (i midten).

«Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle dopes. Det var redningen for meg.» Jan Åge Olsen (t.h.)

Tema: PsykiaTri

Foto

: Eiv

ind

Senn

eset

fag153fels10-15.indd 12 10.03.15 13.02


På Grünerløkka i Oslo drar be-handlerne hjem til de dårligste psykiatriske pasientene. Behand-lingsresultatene er gode.Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

– En av pasientene våre ønsker i dag folk velkommen hjem til seg. For drøye tre år siden måtte han tvangsinn-legges. Det er nesten umulig å forestille seg hvor syk han var, sier Hanne Wigaard, vernepleier og ruskonsulent i et oppsøkende behandlingsteam på Grünerløkka. Team-et jobber med oppsøkende behandling av personer med psykisk lidelse. Det er de aller dårligste som får slik hjelp. Godt over halvparten av pasientene er også rusavhengige. Forvandlingen hos noen er enorm.

Pasienten Wigaard snakker om, har levd uten tvang og innleggelse i over to år.

– Det fins mange flere slike historier, som ikke ville skjedd uten aktivt oppsøkende behandling, legger Wigaard til.

Hun tar opp telefonen for å ringe en pasient hun har avtalt å møte på kafé.

– Gleder du deg? Da ses vi snart, sier hun, og pakker medisinveska, ei stoffveske det står «nærvær» på.

– Det beste med denne behandlingsmetoden, er friheten til å gjøre egne faglige vurderinger, mener Wigaard.

Får hjelp fra andreEtter å ha fått oppsøkende behandling, klarer personer som ikke har vært mottakelige for annen hjelp, å motta andre kommunale tjenester.

– Vi kan bruke to måneder på å komme inn i hjemmet til en bruker. Når vi har opparbeidet en relasjon, blir vi kanskje med hjemmetjenesten inn til pasienten de første gangene, sier Carina Hallangen, teamets ergoterapeut.

Teamet kan også hjelpe pasientene til å komme i kon-takt med andre instanser slik at de ikke risikerer å miste leiligheten eller bli strømløs.

Hun legger til at den oppsøkende behandlingen også

reduserer bruk av tvang ved at flere går med på å legges inn frivillig etter at de har fått bygd opp tillit til et team.

Mer enn medisin– Er det ikke en påkjenning å komme så tett på pasien-ten?

– Nei, vi får større kontroll over arbeidsdagen, slipper stoppeklokka, og det er åpning for å være spontan, sier Marthe Myrvågnes, teamets sosionom. Kollegene nikker.

Oppsøkende behandling er mer enn å dele ut medisin. – Det fins ingen samlebåndfølelse her, selv om vi har

<

OPPSØKENDE VIKRSOMHET: Hanne Wigaard pakker medisinveska merket med «nærvær» før hun går hjem til pasientene.

Bedre behandling på hjemmebane

fag153fels10-15.indd 13 10.03.15 13.02


hektiske dager, sier Jan-Tore Rui. Han er det ferskeste medlemmet i teamet og kom inn som nyutdannet sosio-nom i desember i fjor. Da kunne han ingenting om aktivt oppsøkende behandling. Men han kunne mye om å være psykisk syk.

– Å kunne bruke min erfaring som pasient til noe kon-struktivt, er det beste med denne stillingen, sier Rui, som er teamets erfaringskonsulent.

– Hva hjalp deg?– Å bli hørt, sier Rui. Han var aldri i kontakt med en erfaringskonsulent da

han selv var syk, men han tror det er nyttig. – Alle er forskjellige, jeg vet ikke hvordan et menneske

med schizofreni har det, men jeg kan kjenne på angsten og depresjonen, sier Rui.

På rommet ved siden av skifter kollegaen til treningstøy. En pasient med sosial angst har kjøpt seg treningstøy for første gang og venter spent på gangen.

– Det er enormt stort at han skal trene, sier Rui med et smil.

Behandlingen tilpasses pasientenAktivt oppsøkende behandling hjelper en gruppe som helsetjenestene ikke har nådd i tilstrekkelig grad før, me-ner professor i psykiatri, Torleif Ruud.

– Vi bør ta konsekvensen av dette i måten vi behandler alvorlig psykisk syke og rusmisbrukere på. Behandlingen må tilpasses målgruppa, og ikke motsatt, sier han.

Oppsøkende behandling møter folk på hjemmebane.

Pleierne kan bruke lang tid på å etablere kontakt. Derfor lykkes de med å etablere relasjoner og et behandlingstil-bud som har vært vanskelig ved mer tradisjonelle helse-tjenester, ifølge Ruud.

Ruud er avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus og professor i psykiatri ved klinikk for helsetjenestefors-kning og psykiatri ved Universitetet i Oslo.

Han tror mer og mer av behandlingen av psykiatriske og rusavhengige pasienter vil bli gjort med oppsøkende tjenester.

– I Norge har vi en oppdelt fi nansiering og organisering av tjenestene som gjør det vanske-lig å gi helhetlige tilbud, sier Ruud.

Samarbeidet med kommune og sykehus kan også være utfordren-de, ifølge Ruud.

– Behandlingsteamene skal gi alle den typen hjelp pasienten trenger, men i Norge må teamene fi nne fram til hvordan de kan sam-arbeide med blant annet kommunale tjenester, som skal dekke mer grunnleggende behov, og samtidig få til helhet-lige tjenester.

Vellykket behandlingAktivt oppsøkende behandling har ført til bedring hos pasientene på fl ere områder i løpet av en toårsperiode, ifølge Torleif Ruud som har ledet evalueringen av tiltaket.

Det er nedgang i andelen brukere med alvorlige depres-

Aktivt oppsøkende behandling (ACT)Aktivt oppsøkende behandling er beregnet på personer med alvorlig psykisk lidelse alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk. Behandling fl yttes ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø.

Behandlingen er teambasert og omfatter et bredt spekter av tjenester. Teamene er et faglig og økonomisk samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste ved Distriktspsykia-trisk senter. Teamene har høy kompetanse og består av psykiater, psykolog, sykepleier, vernepleier, sosionom og merkantilt ansatt.

18 team er etablert eller under etablering over hele landet.

600 personer får slik behandling. Det er anslått at det er 4000 personer som er i målgruppa.

En evaluering basert på de 12 første teamene i to år, viser svært gode resultater. Blant annet er tvangsinnlegging halvert.

«Vi får større kontroll over arbeidsdagen, slipper stoppeklokka, og det er åpning for å være spontan.»

Marthe Myrvågnes, teamets sosionom

FRAMSKRITT: En bruker av oppsøkende behandling er på vei inn til trening for aller første gang. Han får følge av fl ere i behandlingsteamet.

fag153fels10-15.indd 14 10.03.15 13.02


Helseministeren vil ha flere oppsøkende team– Oppsøkende team der kommuner og spesialisthelsetjeneste samarbeider om et tilpasset tilbud til alvorlig psykisk syke, har vist svært gode resultater, uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie i forbindelse med evalueringen av aktivt oppsøkende

behandling. Ifølge evalueringen blir pasientene friskere, antall liggedøgn halveres og tvangsbruken reduseres markant ved bruk av oppsøkende team.

– Dette er et tiltak vi vet virker, og som både brukere og teamet er godt fornøyd

med. Derfor skal vi ha flere slike team, sa Høie.

Regjeringen har økt budsjettet med ti millioner kroner til finansiering og nyeta- blering av aktivt oppsøkende behandling.

sive symptomer, og det er flere av brukerne som klarer å handle og lage sin egen mat, ifølge evalueringsrapporten.

– To år er kort tid, særlig for en pasientgruppe som har et omfattende hjelpebehov, sier Ruud, og legger til at det er et spørsmål om hvor mye bedring og endring som kan forventes i løpet av to år.

Tallet på innleggelser og antall personer som har vært innlagt, er omtrent det samme som før, men antallet opp-holdsdøgn er sterkt redusert.

– Antall oppholdsdøgn på tvang er redusert med over 70 prosent for personer som hadde mange innleggelser før de fikk aktivt oppsøkende behandling, sier Ruud.

Ifølge undersøkelsen er pårørende, brukere og ansatte fornøyd med den oppsøkende hjelpen og bredden i tilbudet.

– Evalueringen er en av de mest omfattende som er gjort ved utprøving av en modell i psykisk helsevern i Norge, sier Ruud, som gjerne ser at andre behandlingsmetoder også ble evaluert like grundig.

HAR VÆRT PÅ UTSIDA: Jan-Tore Rui er erfaringskonsulent. Fra å selv ha vært pasient, er han nå sosionom og gir oppsøkende behand-ling til personer med alvorlig psykisk lidelse.

Tema: PsykiaTri

fag153fels10-15.indd 15 10.03.15 13.02


– Det er viktig at ungdommen får slippe til. Enkelte steder sitter tillitsvalgte og niholder på verva sine, sier Christina Beck Jørgensen.

Hun kommer rett fra møte i LO-sekretari-atet, den utvidede ledelsen i landets største arbeidstakerorganisasjon. Der sitter hun på vegne av ungdom i alle LO-forbundene. Nå har lederen for Fagforbundet Ungdom satt seg godt til rette i en sofa i hjørnet på en kafé i Oslo. Hun fisker opp en tepose fra kurven på bordet og dypper den i det rykende varme vannet i koppen. Det er grått og kaldt ute.

– De har ikke tariffavtale her, sier hun plutselig.

I Fagbevegelsen er det som å banne i kjer-ka. Enkelte mener at slike steder bør boikot-tes.

– I hvert fall ikke ennå. Men nå er nesten alle som jobber her organisert.

Hun har gjort kometkarriere som tillits-valgt. Det er ikke mer enn fire og et halvt år siden den unge hjelpepleieren ble aktiv i Fagforbundet.

– Det har gått veldig fort, og jeg har vokst veldig som menneske.

På ungdomsskolen og videregående skul-ket hun hvis det var framføring. Hun hatet å prate foran folk. Fikk helt angst. Nå har 26-åringen stått på talerstolen foran hundre-vis av delegater på den internasjonale kon-gressen for fagbevegelsen.

– Første gang jeg skulle på formidlingskurs i LO, fikk jeg helt jernteppe, jeg klarte ikke en gang å si hva jeg het og hvor jeg kommer fra.

Christina ler litt av det i dag. Nå syns hun det bare er gøy å ta ordet. Selv om hun fortsatt blir nervøs. I vinter debuterte hun i en tv-debatt om arbeidsmiljøloven i beste sende tid på statskanalen.

– Timene før var nervepirrende, tenk om jeg sier noe feil på tv. Men de andre i studio var veldig snille og ønsket meg lykke til.

Hun har sett debatten i reprise tre ganger. Notert ting hun kan bli bedre på. Kollegaer sier hun er litt kontrollfrik, noe Christina bekrefter.

– Plutselig kan jeg våkne midt på natta og tenke: «Husket jeg det?» Nå har jeg begynt å sende epost til meg selv, så jeg kan sove videre og ta det når jeg kommer på jobb.

Å kjempe mot flere midlertidige stillinger er også en personlig kamp for elverumsin-gen. Hun vet godt hvordan det er å leve i usikkerhet på jobben. Hun har i dag per-misjon fra en 16,9 prosent stilling ved et bo-fellesskap i hjembyen.

– Unge folk sliter med å få fast jobb og hel stilling. Da hjelper det ikke å åpne for mer midlertidighet. Vi må øke grunnbemannin-gen, sier hun engasjert.

– Bør foreldre anbefale ungene sine å bli helsefagarbeidere når de ender opp med en deltidsjobb?

– Ja, problemet er ikke å få jobbe 100 pro-sent, men at du aldri vet når du får vakter. Men jeg skjønner jo at folk kan bli skep-tiske, det er et kjempeproblem at mange unge ikke får hel, fast stilling. Den kampen har jeg tenkt vi skal vinne.

PortrettetTekst: Simen Aker GrimSrud Foto: monicA LArSen

Hun skulket skolen hvis hun måtte framføre noe for klassen. Nå har Christina Beck Jørgensen (26) vært i tv-debatter og stått på talerstolen foran hundrevis av mennesker.

Hjelpsom kontrollfrikChristina Beck Jørgensen

Alder: 26 årBor: I Oslo, men kommer fra Elverum.

utdanning/yrke: Hjelpepleier, tillitsvalgtAktuell: Tar gjerne gjenvalg som leder

for Fagforbundet Ungdom.

fag153fels16-18.indd 16 10.03.15 13.09


Foto

: Mon

ica

Lars

en

fag153fels16-18.indd 17 10.03.15 13.09


Det var først da hun 20 år gammel fikk sommer-jobb som resepsjonist på et hotell i Tyrkia at Chris-tina innså hvor viktig det er med gode lønns- og arbeidsvilkår.

Hotellsjefen fant raskt ut at han kunne dra nytte av den unge skandina-vens språkkunnskaper, og plutselig var Christina alt-mulig-kvinne på ho-tellet. Hun ble dratt med på legevisitter og var tolk på sykehuset og politistasjonen. På kveldstid måtte hun bidra med underholdningen, så de skandinaviske barna skulle forstå hva som ble sagt.

– Jeg jobbet 12 timer hver dag, sju dager i uka. Egentlig skulle jeg ha en fridag, men de hadde alltid bruk for meg.

Første dag på jobb på det tyrkiske hotellet fikk Christina utdelt én arbeidsuniform. Hun forklarte at det ikke kom til å gå. Det var 50 grader ute og hun jobbet lange dager. Svetten rant. Men hotellsjefen sto på sitt. Dagen etter møtte den unge norske kvinnen opp i sivile klær. «Uniformen er til vask», var meldingen til sjefen. Dermed fikk alle ansatte en ekstra uniform.

– Det var min første politiske seier.

Foreldrene møtte hverandre på et omrei-sende tivoli. Faren styrte radiobilene, mens moren lagde sukkerspinn. Det var kjærlighet ved første blikk. Etter noen år på veien i campingvogn, slo de seg ned i Elverum. Mo-ren begynte å jobbe som renholder og senere på kinoen, mens faren fikk jobb på glass-fabrikken.

– Ingen av dem fullførte videregående. Faren min fikk fagbrevet sitt på jobben, for-teller Christina, som fikk omsorg for andre og engasjement for rettferdighet inn med teskje hjemme i blokkleiligheten på Mastmoen.

Faren ble raskt tillitsvalgt på fabrikken. Så ble han LO-leder i Elverum. Christina ble dratt med på 1. maifrokost og i tog fra hun kunne gå.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen, kom faren min med en innmeldingsblanket fra LO og sa jeg var pent nødt til å skrive under.

At Christina er glad i hjembyen Elverum er å underdrive. Hun elsker hjemplassen. Så ofte hun kan, reiser 26-åringen hjem. I fjor kjøpte hun en leilighet i naboblokka til for-eldrene.

– Folk spør hvorfor jeg gidder å flytte til det «hølet» der, men for meg er det hjemme. Jeg elsker Elverum.

I oppveksten var det alltid noen å leke med mellom blokkene på Mastmoen. Hun har fortsatt kontakt med mange av vennene i den gamle gjengen.

Hun gikk med VG på søndager for å tjene

penger til å bygge egen PC. I kjelleren i blok-ka arrangerte gjengen dataparty en gang i måneden. De rigget opp digre harddisker og skjermer, skrudde og koblet ledninger. Gul-vet ble fylt av madrasser. Det luktet nystekt Grandiosa, og colaflaskene lå strødd. På det lille kjellerkjøkkenet lå sigarettrøyken som et hvitt teppe. I de sene nattetimer trasket vennegjengen til bensinstasjonen borti gata for å kjøpe mat.

– Vi var tre venninner som hang med gut-ta. Jeg har nok alltid vært en guttejente, jeg syns det er enklere å være med gutter. Det er mindre drama.

Hennes høyre arm er dekket av tatoverin-ger. Ifølge Christina har hun ti timer igjen med nålestikk før hun er i mål. Nå er det snart nok, sier hun til seg selv. Hun har brukt rundt 60.000 kroner på kroppsblekk.

– Fredsdua, V-tegnet med de palestinske fargene, et bur med en nøkkel i – det er vel-dig politisk, sier hun og ler.

– Men det er jo den jeg er som person.Hun har fått interessen for tatoveringer fra

faren. Han har tatovert begge armene og beina. Nå har han startet på ryggen.

– Også mora mi har tatt en del tatoveringer etter hvert, sier Christina.

Hun viser fram en tatovering som betyr spesielt mye.

– Det er navnet til broren min på kinesisk. Han har den samme.

Nå har hun bare et halvt år igjen som leder for Fagforbundet Ungdom, men har allerede gitt valgkomiteen beskjed om at hun er villig til å ta to nye år. Christina håper hun blir gjenvalgt.

– Å gå tilbake til jobben min i Elverum hadde blitt veldig uvant og stille.

Portrettet

Jeg har nok alltid vært en guttejente, jeg syns det er enklere å være med gutter. Det er mindre drama.

fag153fels16-18.indd 18 10.03.15 13.09


– Jeg ble helt satt ut da jeg fi kk beskje-den, sier Jan Erik Skog, den tidligere busselektrikeren som varslet om kor-rupsjon i Unibuss (tidligere Sporveis-bussene).

– Men selvsagt er jeg stolt. Det er en skikkelig opptur etter fl ere år i mot-bakke.

Gjennom en årrekke varslet Skog, som de ansattes representant i styret, om korrupsjon i selskapet. Første gang i 1999, men han ble aldri trodd.

– Korrupsjonen var tydelig. Vi meld-te fra om overfakturering og fi ktive faktureringer gjentatte ganger, sa Skog til Fagbladet under rettsaken i Oslo tingrett i fjor.

PRISVINNER: Jan Erik Skog varslet om korrupsjon i Unibuss i årevis, men ble ikke trodd. Nå har han fått Fritt Ords pris.

Busselektriker Jan Erik Skog bidro til at korrupsjonsskandalen i Unibuss ble rullet opp. Nå er han tildelt Fritt Ords Pris.

Varsler fi kk Fritt Ord-prisTekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

har vært en stor personlig belastning å bruke ytringsfriheten.

– Fritt Ords håp er at Robin Schaefer og Jan Erik Skogs innsats vil bidra til å løfte fram varslernes viktige rolle i sam-funnet, og til at framtidige varslere blir møtt på en profesjonell måte. Derfor får de Fritt Ords Pris 2015, sier styreleder Georg Fr. Rieber-Mohn i en pressemel-ding.

Med prisen følger 200.000 kroner. Skog har allerede bestemt seg for å gi 50.000 til en barneby i Nord-Russland, som Oslo Sporveiers Arbeiderforening står bak.

– Jeg vet at pengene kommer godt med der. Meg er det ikke synd på, sier varsleren.

Stolt av vinnerenRune Aasen, leder av Oslo Sporveiers

Arbeiderforening hjalp etter hvert Skog. Han er stolt over jobben varsleren gjorde.

– Han gjorde en kjempe-jobb. Det er en utrolig for-tjent pris. At han sto i stor-men har ikke bare vært viktig samfunnsmessig, men også

innad i Sporveien. Fagforbundet bør også være stolt over å ha et sånt med-lem, sier Aasen om den nå pensjonerte busselektrikeren.

Etter gjentatte varsler startet opprul-lingen av korrupsjonsskandalen i 2011. I fjor ble tidligere Unibuss-sjefer og an-satte dømt til fengsel. Dommene ble anket.

Krever motJan Erik Skog fi kk Fritt Ord-prisen sammen med varsleren i Monica-saken, politibetjent Ro-bin Schaefer, for sin mo-dige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv. Fritt Ord peker på at de to har møtt kraftig motstand over lengre tid, og at det derfor har krevd mot og

«Han gjorde en kjempe-jobb. Det er en utrolig fortjent pris.»

Rune Aasen, leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening

Foto: Ola Tømmerås

fag153fels19.indd 19 11.03.15 10.42


Johnny Nesvåg tar dagene som de kommer. Han leker litt, bruker havet som ressurs og vei – og driver blå omsorg. I Cittaslow-kommunen Sokndal prøver de å bremse litt på jaget, skru ned tempoet og prioritere livskvalitet.Tekst og foto: SIDSEL HJELME og VIBEKE LIANE

M useumsbestyreren og omsorgsarbeide-ren Johnny Nesvåg sitter på brygga og ser utover sjøen. Slik faren hans gjorde, og farfaren. Han er lidenska-

pelig opptatt av båter, motorer og gamle trehus. Og ungdom som er lei av en teoritung skole. De siste ti årene har han hatt ungdomsskoleelever som ikke trives på puggeskolen i praksis på Nesvaag Sjø- og Motormuseumt. I inntil tre dager i uka lærer John-ny Nesvåg dem å fi ske hummer, fi kse motorer og restaurere båter.

– De lærer om livet på sjøen, og å bruke hendene. Jeg tror de får noe med seg som de får bruk for.

Dropouts blir dugelige håndverkereDe fl este av ungdommene som har gått i skole hos Johnny Nesvåg, ender opp som dugelige håndver-kere. Femtenåringene Tomas Evja Urdal og Hugo Strømstad mekker på en gammel trebåt, og de er storfornøyd med arbeidsoppgavene hos Johnny i stedet for å sitte i klasserommet.

– Det er morsomt å lære hvordan vi skal bruke verktøyet, og å få ting til å fungere, sier de.

Guttene håper å komme inn på bygg- og anleggs-linja på videregående.

– Ungdommene blir modne i løpet av tida de er her. Det er som om de fi nner ro og selvtillit. De gjør nytte for seg, sier Johnny Nesvåg.

Han kaller det blå omsorg.– Bøndene driver grønn omsorg. Her på bruket

er det blå omsorg.

Begravd JantelovenDet var næringssjef Nils Jakobsen i Sokndal kom-mune som overbeviste Johnny Nesvåg om at han skulle søke om å få Nesvaag Sjø- og Motormuseum godkjent som Cittaslow-bedrift.

Jacobsen var pådriveren til at Sokndal kommune skulle bli en del av Cittaslow-fellesskapet i 2003. Han putrer rundt i en vinrød Boble og mener det langsomme er et godt varemerke for lokalsamfunnet.

– Men hva er vitsen med å få bevis på å være av det langsomme slaget?

–Tanken er å bremse litt på jaget, skru ned tem-poet og prioritere livskvalitet og det gode liv. I Sokn-dal er det lov å være annerledes og litt gal. Vi har begravd Janteloven, forklarer han.

Ikke bare pyntNæringssjefen understreker at Cittaslow-ideen ikke er noe de har hentet inn for å pynte på kommunen, selv om skiltene med den oransje sneglen lyser opp både på rådhuset og andre offentlige bygg.

– Ofte utvikles byer og tettsteder bare med ut-gangspunkt i økonomi. Da ødelegges stedets sjel, og de økonomiske og sosiale skillelinjene forster-kes, sier Jacobsen.

– Et Cittaslow-samfunn bestreber seg ikke på å snu opp ned på det som er der fra før, men på å bli den beste versjonen av seg selv.

Jacobsen innrømmer at de kunne jobbet bedre med å forankre Cittaslow-ideen blant alle ansatte i kommunen, men trekker fram helsestasjonen og

GIR GODE LIVBlå omsorg

LEVER AV LIDENSKAPEN: Johnny Nesvåg er både musesumsbestyrer og omsorgsarbeider på Nesvaag Sjø- og Motor-museum.

fag153fels20-22.indd 20 10.03.15 13.15


avdeling for psykisk helse som positive eksempler på etater som jobber etter Cittaslow-fi losofi en.

Kritisk forbildeTom Nybø, som leder den psykiske helsetjenesten, er skeptisk til alt pratet om Cittaslow.

– Det er nok litt fremmed for oss. Alle som trenger tjenestene våre er velkomne. Det er ingen forskjell i hver-dagen, med eller uten Cittaslow.

Nybø er opptatt av at de som jobber med mennesker, må ta vare på hverandre i hverdagen.

– Du gir alltid inntrykk av at du har tid til meg, sier hans kollega, helsesøster Kjersti Berge.

Men Nybø mener det handler om de enkle tingene. Arrangere frokost for kollegene. Legge en liten gave på pulten deres når de minst venter det. Kjersti Berge ler.

– Er ikke det Cittaslow-tankegang, så vet ikke jeg.

Smidig småkommune De ansatte i hjemmetjenesten snakker ikke mye om Citta-slow, men tankegangen glir godt inn i arbeidsmåten, sier leder Elin Adsen Kvåle:

– Vi må være på tilbudssida for å skape gode liv, det må vi også tenke på i hjemmetjenesten, sier hun.

– De ansatte strekker seg langt for at innbyggerne skal få rask og god hjelp. Vi kan være veldig smidige, men samtidig er vi sårbare.

I den langsomme og lille kommunen kan enkelte ting gå ekstremt raskt:

– Noen ganger kommer tjenesten før vedtaket, smiler Elin Adsen Kvåle.

CITTASLOW • En internasjonal bevegelse som startet i Italia i 1999.• I dag er det 150 medlemskommuner, fordelt på 23 land.• Hovedsetet ligger i Orvieto, i Umria i Italia.• For å bli sertifi sert som Cittaslow-kommune, må 52

kriterier fordelt på seks områder oppfylles: miljø, infrastruktur, tekniske løsninger for bymiljøet, fremme av lokal produksjon, gjestfrihet, informasjon.

Cittaslow i Norge• Sokndal ble Nordens første Cittaslow-kommune i 2003. • Cittaslow-charteret er innarbeidet i kommuneplanen, og

en visjon for det gode liv er utarbeidet.• Levanger og Eidskog er også sertifi sert som Cittaslow-

kommuner.Les mer på cittaslow.com

VAREMERKE: Det langsomme er et godt varemerke for Sokndal, mener næringssjef Nils Jakobsen.

SKOLE I PRAKSIS: Ungdomsskoleelevene Tomas Evja Urdal og Hugo Strømstad liker bedre å mekke på gamle trebåter enn å sitte i klasserommet. <

fag153fels20-22.indd 21 10.03.15 13.15


– CITTASLOW ER EN MOTKULTUR Fabrizio Pellicia lyser opp i det trange smuget. Renova-sjonsarbeideren i oransje kjeledress feier med gammel-dags sopelime der kommu-nens renovasjonsbil ikke kommer til.

Vi er i Orvieto i Italia der Citta-slow-ideen ble unnfanget i 1999. Byen med drøyt 20.000 innbyg-gere en drøy times kjøretur nord for Roma er også hovedsete for den verdensomspennende

organisasjonen som nå har 150 kommuner i 23 land som medlemmer.

Renovasjonsarbeideren er mest opptatt av å gjøre jobben sin, og har aldri hørt om at han jobber i en Cittaslow-kommune.

Cittaslow-ideen må være godt forankret blant byens innbyggere for at det skal fungere, sier generalsekretær i Cittaslow, Pier Giorgio Oliveti.

Offentlig ansatte har nøkkelrolle– Offentlig ansatte har en nøkkelrolle i dette arbeidet, framholder Oliveti, som imidlertid ikke er bekymret for at en renovasjonsarbeider er uvitende om byens Cittaslow-sta-tus. Ideen er godt kjent blant de aller, aller fl este av byens innbyggere, mener generalsekretæren.

Et av kriteriene for å bli en del av Cittaslow-bevegelsen, er at kommunen har et program for at lokalsamfunnet og innbyggerne skal bli kjent med og engasjere seg i Cittaslow-prosjektet.

Motkultur– En Cittaslow-kommune skal ikke bestrebe seg på å bli større enn seg selv, men på å bli den beste versjonen av seg selv, sier Oliveti.

Han mener at Cittaslow-tilknyt-ningen og fi losofi en som ligger bak bidrar til å skape mer robuste lokalsamfunn.

– Ofte utviles byer og tettste-der bare med utgangspunkt i økonomi og turisme. Det ødelegger stedets sjel, og de øko-nomiske og sosiale skillelinjene

forsterkes, påpeker han. Oliveti mener at ideen er en effektiv mot-

kultur mot den ensidige økonomi-tenkningen i lokalsamfunnet.

Å fi nne gode løsninger for utdan-

ning, teknisk drift og transport er avgjørende, og

den beste løsningen fi ns ofte i smeltepunktet mellom tradi-sjoner og moderne teknologi.

–Vi vil være pionerer på ny teknologi, men vi må ta oss tid, være sikre på at teknologien går riktig vei. Vi bruker jo av felles-skapets penger.

MOTKULTUR: Citta Slow-ideen er en effektiv motkultur mot ensidig økonomitenkning, mener generalsekretær Pier Giorgio Oliveti.

TRADISJONSTRO: Federico Badia lager håndsydde sko i Orvietos gamleby.

HÅNDMAKT: Renovasjons-arbeider Fabrizio Pellicia må bruke sopelime i Orvietos trange smug der kommunens renovasjons-bil ikke kommer til.

fag153fels20-22.indd 22 10.03.15 13.15


Pensjonsstrid ved privatisering

Urimelig og urettferdig, mener Fagforbundet om Oslo-byrådets forslag til pensjonsløsning.Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN

H istorien om hjelpepleierne Anne Karin Nilsen og Ka-rin Rones, er ikke unik. Nilsen og Rones ble nektet

AFP etter at sykehjemmet de jobbet ved ble privatisert. Nilsen hadde bare seks uker igjen til pensjon da Attendo overtok driften av Rødtvet sykehjem i Oslo.

Gir honnørFagforbundet Oslo takker de to med-lemmene som hadde mot til å stå fram med uretten de opplevde i pri-vatiseringen av sykehjemmet.

– Vi gleder oss også på vegne av de 30 ansatte som nå får AFP i gavepen-sjon fra byrådet. Men det er langt flere som mister pensjonsrettighete-ne. Derfor kan ikke Fagforbundet stille seg bak en slik løsning. Carl I. Hagen sa rett ut i bystyremøtet at dette måtte løses før valgkampen, og finansbyråd Eirik Lae Solberg prøver å kjøpe seg ut billigst mulig i et valgår, sier Roger Dehlin, nestleder i Fagfor-bundet Oslo til LO-Aktuelt.

Møte mellom parteneTirsdag 3. mars møtte Oslo kom-mune forhandlingssammenslutnin-gene til LO, Unio og YS for å disku-tere pensjon. Oslo kommune er - kjenner at det er urimelig at ansatte med lang tjenestetid mister mulig-heten til å gå av med tidligpensjon kort tid før 62 år på grunn av virk-somhetsoverdragelse. Kommunen ønsker å finne ordninger som legger til rette for at ansatte med lang tje-nestetid får anledning til å gå av med AFP-gavepensjon etter fylte 62 år, men vil begrense muligheten til dem

som fyller 62 år innen to år etter virk-somhetsoverdragelsen. Og det forut-settes 15 års tjenestetid i offentlig sektor forut for privatiseringen.

Urettferdig for hundrevis– For medlemmer som er 59 år og har lengre fartstid enn de som er ett og to år eldre, er dette veldig urettferdig. Byrådets forslag gjør at hvis du er 59 år og har jobbet 35 år i kommu-nen, får du ikke tilbud om AFP. Er du over 60 år og har jobbet 15 år, får du gave pensjon, påpeker Roger Dehlin.

Fagforbundet har kjempet for pen-sjonsrettighetene siden 2001, og det

er flere hundre ansatte som de siste årene har mistet denne rettigheten.

– En rettferdig og kon-kret løsning er at alle over 55 år får beholde AFP-rettighetene. Fagforbun-det vil kjempe mot en innsnevret ordning, hvor kun ledere, eller enkelt-grupper får beholde sine opptjente rettigheter, etter byrådets eget forgodtbe-finnende. Det vi nå ser, er privatiseringens pris, der byrådet sparer penger på

de ansattes pensjon og lønn, fastslår nestleder Roger Dehlin.

KrItISK: Nestleder i Fagforbundet Oslo, roger Dehlin, jubler ikke over pensjonsut-spillet til Oslo kom-mune.


Foto

: Reb

ecca

Rav

nebe

rg

Medlemmene vant, men saken ankesFem ansatte, som Oslo kommune

nektet å ta med seg da kommunen

overtok driften av et hybelhus, vant

i oktober i fjor jobbene sine tilbake i

lagmannsretten. Men Oslo anket, og

saken går helt til Høyesterett.

– Når Høyesteretts ankeutvalg nå

har tillatt at Oslo kommunes anke

fremmes, betyr det at de mener den

har noe prinsipielt ved seg, sier for-

bundsadvokat i Fagforbundet, Kjetil

Edvardsen. PF

Færre røykereÅ røyke hver dag blir stadig mindre

vanlig. I 2014 røykte 13 prosent

daglig. Da målingene startet i 1973,

var andelen dagligrøykere hele

42 prosent. Nedgangen var lenge

kraftigst blant menn, men de siste

15 årene har også fl ere og fl ere

kvinner stumpet røyken, ifølge

Statistisk sentralbyrå.

Nå har myndighetene sendt ut et

forslag om å innføre reklamefrie røyk-

og snuspakker på høring. Målet er

enda færre røykere.

var medlemmer

i Fagforbundet 2. februar.

Det er 7471 fl ere enn på

samme tid i fjor.

343.151

Skålte for pensjonsseierHÅPEFULLE: Alt tyder på at Anne Karin Nilsen og Katrin Rones slipper å jobbe fem år ekstra før de

kan gå av med pensjon.

Hjelpepleierne Karin Rones og Anne Karin Nilsen skulle gå av med

pensjon som 62-åringer, men fi kk sjokkbeskjed da sykehjemmet ble

konkurranseutsatt. Så snudde Oslo kommune.

Anne Karin Nilsen fylte 62 år i oktober og Kari

Rones i desember. Men alle planer om en verdig

avgang ble kullkastet da Rødtvet sykehjem ble

konkurranseutsatt 1. september. Da kom beskje-

den om at de ikke kan gå av med pensjon før de

fyller 67 år, med vesentlig svekkede pensjonsbe-

tingelser.

– Det var et sjokk for meg å få vite at Attendos

overtakelse stoppet pensjonsplanene mine. Man-

nen min gikk jo av nå, vi skulle ha tid sammen,

sier Nilsen til LO-Aktuelt.

– 85-årsregelen gjelder

Etter fl ere oppslag i LO-aktuelt og Frifagbevegel-

se, snudde byråd Erik Lae Solberg. Han innrøm-

mer at det virker urimelig at de to ikke kunne gå

av med AFP fra Oslo kommune. De hadde kun

måneder igjen til de fylte 62 år da Attendo over-

tok. – Den såkalte 85-årsregelen gjelder for en rekke

medarbeidere, blant annet hjelpepleiere, sa han.

Regelen innebærer at medarbeidere, der sum-

men av ansiennitet og alder overstiger 85, kan gå

av ved fylte 62 år. I tillegg har de som har vært

ansatt i Oslo kommune i minst 12 måneder de

siste to årene fortrinnsrett til stilling i Oslo kom-

mune. Dette gjelder i to år etter at virksomheten

de jobber i ble overdratt til andre.

Forventer løsning for alle over 55

– Dette må betraktes som en full seier for de

to, sier Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar

Fuglevaag, som nå venter på å se hvordan kom-

munen i praksis vil løse dette. Han forventer at

Oslo kommune må fi nne en løsning for alle over

55 år som blir konkurranseutsatt.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg vil ikke gå like

langt.Han understreker rimeligheten i at medarbei-

dere som har svært kort tid igjen til 62 år når ar-

beidsplassen blir konkurranseutsatt, må kunne gå

av med tidligpensjon fra Oslo kommune, men at

kommunen må se på hvert enkelt tilfelle.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

GjElDEr IKKE AllE: Oslo kommune vil ikke gi alle ansatte samme pensjons-løsning som Nilsen og rones kunne skåle for i forrige nr. av Fagbladet.

fag153fels23.indd 23 11.03.15 10.44


TilretteleggingspliktSPØRSMÅL: Etter å ha vore sjukemeldt i lengre tid, er eg innkalla til møte med arbeidsgjevar som no vil ha ei avklaring på om eg skal fortsette i jobben min som hjelpepleiar. Skal eg klare å komme tilbake i jobben, er eg avhengig av at det blir lagt meir til rette. Til Nav har arbeidsgjevar sagt at ein må gå fulle vakter og at heis og andre hjelpemiddel er der frå før.

Eg vil gjerne fortsette, men treng tilretteggjing av arbeidet. Kor mykje kan eg krevje når eg har vore så lenge sjukmeldt?

U.F.

SVAR: Det er viktig for et velfungerende arbeidsliv at alle skal ha reelle muligheter i arbeidslivet, jf. formålet bak avtalen om inkluderende arbeidsliv (IAavtalen).

Arbeidsmiljøloven har

særskilte bestemmelser som gir arbeidsgiver plikt til å sørge for tilrettelegging slik at en arbeidstaker som har fått sin arbeidsevne redusert på grunn av sykdom, skade, slitasje eller lignende kan fortsette i arbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 46. Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde arbeidet, eventuelt få et annet passende arbeid.

Dette innebærer særskilt tilrettelegging av arbeidet og arbeidsutstyr, tilpasset arbeidstid eller annen tilpasning. Hvis det ikke er mulig å beholde din gamle stilling, plikter arbeidsgiver å tilby annet arbeid dersom slikt fi nnes. Før det tas stilling til omplassering, skal arbeidstaker og tillitsvalgt først tas med på råd, jf. arbeidsmiljøloven § 46 annet ledd.

Tilretteleggingsplikten er vidtrekkende, og det skal mye til for at en arbeidstaker kan sies opp dersom det er muligheter for tilrettelegging, eventuelt at man tilbys annen stilling i virksomheten.

En rekke momenter er avgjørende for hvor langt tilretteleggingsplikten strekker seg, arbeidets art, virksomhetens størrelse og økonomi, årsaken til sykdommen, arbeidstakers ansettelsestid, alder og mulighet for å få annet arbeid, hensynet til andre arbeidstakere.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt vil være særlig streng der årsaken til sykdommen skyldes arbeidet eller forsømmelser fra arbeidsgivers side.

Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat i Fagforbundet

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokale tillitsvalgte.

Anne-Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludert arbeids-miljøloven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Steinar FuglevågPensjonAktuelle pensjonspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser.

SPØRSMÅL: Vi har en campingvogn med fortelt stående på fast campingplass i Larvik. Vogna er forsikret, men hva med forteltet, møbler og utstyr? Dekker kollektiv hjem noe av dette?

M.S.

SVAR: Innbo som du tar med deg til campingen og som du tar med tilbake når du reiser hjem igjen, er dekket via din kollektive hjemforsikring. Forutsetningen er selvfølgelig at du følger sikkerhetsforskriftene og passer godt på gjenstandene.

Forteltet og innbo eller løsøre som har sin faste plass i vogna eller teltet, dekkes ikke av hjemforsikringen. For disse tingene må du kjøpe en egen forsikring. Dette vil du få ordnet om du tar kontakt med forsikringsselskapet der du har forsikret campingvogna.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Helårscamping og forsikring

fag153fels24-25.indd 24 11.03.15 10.46


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SVAR: Borteboende studenter som ikke har meldt flytting i Folkeregisteret, er dekket av foreldres LOfavør kollektiv hjemforsikring, uansett alder.• Hjemmeboende barn som er en del av

husstanden, er også dekket, uansett alder.• Borteboende studenter som har meldt

flytting, må ha egen forsikring fra fylte 20 år.

• Uavhengig av om de har meldt flytting eller ikke, må borteboende barn som ikke er studenter, ha egen forsikring fra fylte 20 år.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Dette gjelder dommen som er avsagt om innmelding i KLP for alle – også dem som jobber mindre enn 20 prosent stilling. For min del ble ikke resultatet så bra. Jeg ble pensjonist da jeg fylte 62 år og valgte å beholde 33 prosent av stillinga mi, fortsatt fast ansatt med ny arbeidsavtale. Jeg holder meg derfor innenfor 167 timer pr. kvartal. Jeg fyller 65 i mars.

Min arbeidsgiver er organisert i hovedsammenslutningen Virke, med Spesialisthelsetjenestens tariffavtale.

Nå har arbeidsgiver varslet at jeg ikke lenger kan reservere meg fra å bli innmeldt i pensjonsordningen på nytt fra 1. januar 2015. Alternativt kan jeg velge å få pensjonistavlønning på 180 kroner i timen.

Dersom jeg velger å bli innmeldt i KLP igjen (avkorting i pensjonen jeg får utbetalt i dag), vil dette få store negative konsekvenser både nå, og ikke minst, når denne pensjonen skal samordnes med folketrygden ved fylte 67 år. Jeg vil få lavere pensjon da enn det jeg

hadde mulighet til etter gammel ordning.

Alternativet med pensjonistavlønning på 180 kroner i timen, vil gi meg mellom 70 og 80 kroner mindre per time.

Jeg syns dette er en veldig merkelig politikk, og lurer på om det er riktig?

I.N.

SVAR: Jeg har full forståelse for din frustrasjon fordi dette innebærer både en endring og forverring av din økonomiske situasjon.

Som du sikkert kjenner til, var det en dom i Arbeidsretten som fra sommeren 2013 forpliktet arbeidsgiver til å melde alle ansatte, uavhengig av stillingstørrelse inn i pensjonsordningen. Dette er en viktig og stor forbedring for en stor gruppe, som nå både får rettigheter til alders, uføre og etterlattepensjon. Noe de ikke hadde tidligere. Det er flere titusen deltidsansatte som nå er meldt inn i pensjonsordningen på bakgrunn av denne dommen.

Så er det riktig som du skriver, at dette gir noen negative utslag for dem som har avtalt stillingsstørrelser tilpasset de gamle reglene.

Vårt utgangspunkt i forhandlingene med arbeidsgiverne var

at de som allerede hadde tatt ut pensjon, ikke skulle omfattes av de nye reglene. Dette nådde vi

ikke fram med. Men vi fikk på plass det vi mener er en god avtale om pensjonistavlønning, som i dag gir en timelønn på 180 kroner, pluss de tilleggene som ordinært følger av stillingen. Og det er ikke lenger en begrensning på 167 timer i kvartalet. I lønnsoppgjøret i 2014 fikk vi også utvidet denne ordningen til å omfatte dem som får tjenestepensjonsberegnet AFP mellom 65 og 67 år.

Konklusjonen er at i en forhandlingssituasjon der vi både må gi og ta, så mener jeg

at vi har oppnådd mye for svært mange som

har hatt ingen eller få rettigheter. Og så er vi klar

over at noen dessverre blir rammet av dette, men har i hvert fall fått pensjonistavlønning som alternativ.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundets samfunnsavdeling

Dårligere vilkår med jobb og pensjon

Student med foreldrenes forsikringSPØRSMÅL: Ut fra forsikringsvilkårene ser det ut til at vår datter på 21 år er dekket av min kollektive hjemforsikring selv om hun studerer og bor på hybel. Stemmer dette, og er det noen øvre aldersgrense?

E.N

fag153fels24-25.indd 25 11.03.15 10.46


Den årlige avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til inter-nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbun-dets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangs-punkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidar-itet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettig-heter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor

sam arbeidskontrakt allerede er inngått.• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for

representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjekt-landet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema. Budsjett vedlegges søknaden. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mot-takerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til:

Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 1. mai 2015

Søknaden sendes til:Fagforbundet,v/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Utlysning av midler til

solidaritetsarbeid 2015/2016

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fag153fels26.indd 26 10.03.15 13.15

Helse og sosial

«Regjeringen må gi folk friheten til å bli syke

også utenfor sykehusets åpningstider.» Side 42

Seksjonsleder Raymond Turøy


�� Får hjelp til å klare seg selvGjennom det kommunale prosjektet Hverdagsrehabilitering stimuleres deltakerne til å greie seg selv i størst mulig grad. Dette er nøkkelen til egen tilfredsstillelse, mener prosjektleder Lillian Lundeby i Klepp. Side 30

�� Ulike barn trenger ulike familierEn familie med god omsorgsevne er ikke nok. Heggeli barneverns-institusjon vil finne den familien som er den rette for hvert enkelt barn. Side 32

�� Trenger sexologisk kompetanseFOKUS: Ungdom som er tvangs-plassert på barnevernsinstitusjon, har dårligere seksuell helse enn andre ungdommer, viser ny forskning. Vi trenger flere fagfolk med sexologisk kompetanse, skriver barnevernspedagog Anne Marie Pile. Side 40

Lærer nye ord hver dagAnne Grethe Flissundet og Beletse Negash Gebreselassie snakker og arbeider sammen ved Åsnes sykehjem på Flisa en dag i uka. Og de noterer nye ord og uttrykk som han trenger for å arbeide uten veileder. Side 36

Foto

: Erik

M. S

undt

fag153hels27.indd 27 10.03.15 12.38


helse og sosial

Portører får fagbrevSnart blir portørfaget et ordinært lærefag. Lasse Haugland er lettet over at målet er nådd etter ti års arbeid.Lasse Haugland har arbeidet for innføring av fagbrev for portører siden 2005.

– Det er helt utrolig at arbeidet endelig har lykkes, sier han lettet.

Etter at saken har vært til behandling i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet siden 2012, konkluderte departementet i januar med at portørfaget skal bli et ordinært lærefag for ungdommer som tar vg1 helsearbeiderfag, helseservice eller ambulansefag. De som vil bli portører, kan ta vg3 for portører. Da arbeider de som lærlinger i bedrift i to år.

Bedre kvalitet– Tjenestene får en helt annen kvalitet når portørene har et fagbrev, sier Haugland, arbeidsleder for portørene ved Helse Bergen Haukeland universitetssykehus.

Kjernen i portørfaget er intern pasienttransport, transport av prøver, journaler og skifte av medisinske gasser i helseinstitusjonene. Et fagbrev innebærer ifølge

Haugland kvalitetssikring av kunnskap, holdninger og ferdigheter.

Det meste er klartArbeidslederen for portørene i Helse Bergen mener det ikke behøver å ta så lang tid før faget er på plass i videregående.

– Mange innenfor voksenopplæringen arbeider allerede med å lage et opplegg for voksne portører, forteller Lasse Haugland.

Han og hans kolleger med over fem års praksis

vil nå få mulighet til å ta fagbrev. Helse Bergen vil også ta imot ungdommer som lærlinger så snart det er praktisk mulig.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

NYE OPPGAVER: – Her er ungdommen velkommen, sier Lasse Haugland. Ledelsen ved hospital, drift og transport i Helse Bergen ønsker å ta inn lærlinger så fort som overhodet mulig.

Bedre omsorg i livets siste faseOlaug Finsrud har undersøkt om etterutdanningen Omsorg ved livet slutt – en verdig alderdom ved Verdighetssenteret i Bergen har hatt betydning for omsorg for gamle.

– Økt fagkunnskap og personlig kompetanse har utvilsomt ført til bedre kvalitet for pasienter ved livets slutt og deres pårørende, sier hun.

Deltakerne opplever en faglig tyngde som har gitt dem økt trygghet i yrkesutøvelsen. De har laget metode bøker og utarbeidet retningslinjer som er blitt gjeldende prosedyrer i sykehjem og hjemmesykepleie i mange kommuner.

Målgruppa for videreutdanningen er motivert fagpersonale innenfor eldreomsorg. Fra 2007 til 2015 har helsepersonell fra 82 norske og en dansk kommune deltatt.

Finsruds konklusjoner bygger på spørreskjema fra 40 og intervju med 14 tidligere deltakere. KES

Helsesekretærene kan ta blodprøverSnart kan helsesekretærer ta blodprøver på oppdrag for politiet ved mistanke om at bilføreren kjørte i ruspåvirket tilstand.Forslaget har vært på høring og er behandlet i Stortinget. Samferdselsdepartementet foreslår nå at veitrafikklovens paragraf 22 endres, og at helsesekretærer kan ta blodprøver.

I dag er det leger, sykepleiere og bioingeniører som kan ta slike blodprøver. Men også helsesekretærene er utdannet til å gjøre denne jobben, og ved de fleste legekontorer er det i dag helsesekretærer som tar blodprøver. VeV

«Det er helt utrolig at arbeidet endelig har lykkes.

Foto

: Eiv

ind

Senn

eset

colo

urbo

x.co

m

fag153hels28-29.indd 28 10.03.15 12.39


– Uheldig med fritt behandlingsvalgRegjeringens svar på behandlingskøer og overfylte sykehus er en omfattende helsereform som skal gi hver enkelt av oss valget om vi vil behandles på et offentlig eller et privat sykehus. Dette vil svekke offentlige sykehus og øke byråkratiet, mener Legeforeningen.

– Vi må unngå at fritt behandlingsvalg fører til at offentlige sykehus mister viktige fagfolk og ressurser, sa president i Legeforeningen, Hege Gjessing, under en stortingshøring i februar.

Hun tror også reformen kan føre til mer byråkrati, og advarer mot fritt behandlings

valg innenfor rus og psykiatri: – Den faglige utviklingen der går mer mot dagbehandling og poliklinikk, mens forslaget i første omgang kun skal gjelde døgnbehandling. Departementet legger opp til begrensede kvalitetskrav, og vi er bekymret for at det kan svekke kvaliteten, sa Gjessing. SHJ

Fikk full stillingSiden nyttår har Jen-ny Fossan, Norges-mester i helsearbei-derfag fra 2014, hatt full stilling i Balsfjord.

Jenny Fossan (21) er tilbake på Balsfjord bo og servicesenter hvor hun gikk i lære før hun tok fagbrevet i fjor høst. Her har hun fått en 50 prosent fast stilling på en avdeling pluss en 50 prosent fl ytstilling hvor hun arbeider enten på egen eller på annen avdeling.– Jeg er fornøyd med ordningen selv om det ikke er noen drømmestilling. Alternativet hadde vært å jakte på vakter, sier hun. En slik løsning er alt annet enn god, for det skaper ifølge Fossan konkurranse mellom arbeidskolleger.

Slipper å jakte vakterDen nybakte helsefagarbeideren setter pris på at også den fl ytende delen av stillingen blir lagt i turnus. Dermed er tidspunktet for arbeid og fri fastlagt i tråd med arbeidsmiljøloven.Gunda Johansen, enhetsleder ved Balsfjord bo og service

senter syns det er dumt å tilby ungdommen 30 prosent stilling og tro at de vil bli på sykehjemmet og i bygda.

– De unge er like avhengig av ei lønn å leve av som eldre arbeidstakere, mener hun.

Tar vare på ungdommenEnhetslederen sier de tar inn fl ere lærlinger enn de får lønnstilskudd til, og at hun gjerne vil beholde dem når de er ferdige fagarbeidere.

For å klare det, må sykehjemmet tilby hele stillinger. Ved å opprette to rekrutteringsstillinger hvor en del av stillingen ikke er knyttet til en bestemt avdeling, har Jenny Fossan og en annen ungdom fått hele stillinger.

– Uten en slik ordning ville det tatt mange år før de unge helsefagarbeiderne hadde fått full stilling, sier Gunda Johansen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

MISTER FOLK: – Ungdom fi nner andre yrker hvis de ikke får full jobb i helsesektoren. Det er jo synd når behovet er så stort, mener Jenny Fossan.

Faglig utvikling for assistenterAssistenter som arbeider med pleiefaglige oppgaver eller miljøarbeid, er alle omfattet av helsepersonelloven.

– Derfor er det så viktig at assistenter i likhet med fagarbeidere og ansatte med høgskoleutdanning får mulighet til å utvikle seg faglig, sier Raymond Turøy, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS).

SHS har nylig utarbeidet Assistenten – håndbok for assistenter i helse og sosialsektoren. Her kan du lese om blant annet etisk refl eksjon, helsepersonelloven og førstehjelp. KES

Betre rykteFleire titals millionar kroner har vore investert for å auke rekrutteringa til helsearbeidarfaget. Og målet om 4500 nye helsefagarbeidarar i året er nærmare. Det syner ei evaluering som Rambøll har gjort for styringsgruppa for Bli helsefagarbeider.

Tonje Thorbjørnsen, rådgjevar i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, trur at kampanjane for betre rekruttering til dels har fått bukt med grunnlause og negative førestellingar om yrket. Ho meiner at mange kvier seg for denne utdanninga fordi det ikkje er sjølvsagt å få heiltidsarbeid etterpå.

– Deltidsproblemet må arbeidsgjevar løyse i samarbeid med tillitsvalde, meiner ho. KES

Foto

: Gre

ta D

alen

NORGES-MESTER

fag153hels28-29.indd 29 10.03.15 12.39


Rasktpå beina

Harry Gabrielsen fra Klepp i Rogaland brakk ryggen på tre steder. Han fikk store smerter og trengte plutselig hjelp til nesten alt. Særlig trist var det at han ikke lenger kom seg inn i bobilen.

H jelpepleier Gunn Reidun Rolfsen fra det kom-munale prosjektet Hverdagsrehabilitering skal til Harry Gabrielsen i dag. I fire uker har hun eller en av de andre fra teamet trent med ham

daglig. I begynnelsen kunne han ikke å gå et trappetrinn, og greide bare å gå med prekestol (rullator med under-armstøtte).

Da Gabrielsen skulle hjem etter sykehusoppholdet og to uker med rehabilitering, var prosjektet på banen. Fysioterapeut anbefalte øvelser. Ergoterapeut og syke-pleier så på situasjonen hans og satte inn tiltak, hjelpeplei-ere og andre fagfolk kom daglige for å bistå i treningen.

Mestring er tilfredsstillendeHjemme hos Harry Gabrielsen er soverommet i andre etasje, så det første og viktigste var å greie å gå trappene.

– Nettopp det å stimulere deltakerne til å greie seg selv i størst mulig grad, er nøkkelen til egen tilfredsstillelse, mener prosjektleder Lillian Lundeby. Mange ønsker å kunne fort-sette å bo hjemme så lenge som mulig.

– Det er ikke nødvendigvis armhevinger på stuegulvet som gjør susen. Vi prøver heller å bake øvelsene inn i hverdagslige gjøremål, sier hun.

Å kle på seg selv, ta ut av oppvaskmaskinen, bli trygg i trappa og trygg i dusjen. Dette er god trim, og det hjelper deltakeren til å greie seg selv i større grad.

Smertefullt framskrittGunn Reidun Rolfsen er utdannet hjelpepleier med vide-reutdanning i psykiatri.

Hun forteller at de aller fleste blir oppmuntret over å merke hvor fort det går framover. Noen få sier at de ikke orker å trene så hardt.

Mange kan oppleve at de får smerter i kroppen under-veis. – Da forteller jeg at smertene er et uttrykk for at de er lemstre. Dette vil gå over. De fleste får nytt mot til å fortsette, det er viktig at de får vite hvorfor de har vondt, sier Rolfsen.

Personer med framskreden demens og personer med et uavklart sykdomsbilde blir ikke tatt inn i prosjektet.

Hverdagsrehabilitering var et prøveprosjekt over to år. Arbeidsmetoden kommer fra Fredericia i Danmark, og benyttes i dag i en rekke norske kommuner.

Fra årsskiftet ble prosjektet en fast post på kommunebudsjettet i Klepp.

Lønnsomt for kommunenPå spørsmål om hverdagsrehabilitering vil gi mindre behov for sykehjemsplasser, og dermed spare kommunen for penger, svarer rådmann Ivar Undheim at dette ikke er målt. Han tror kanskje at det ikke er mulig å måle heller, men peker på at innsatsen gir økt livskvalitet for delta-kerne. Etter å ha tenkt seg om presiserer han at Hverdagsrehabilitering også er bra for kommuneøkonomien.

Helse- og omsorgssjef Torill Lende Fjermestad sier at kommunen i utgangspunktet hadde nok sykehjemsplas-ser. Kommunens mål er at folk i Klepp skal kunne leve «lengst mulig i eget liv».

– Vi har gått fra sein innsats overfor denne gruppa til tidlig intervensjon. Det er vi fornøyd med, sier Fjermestad.

HJEMMETRENING: Hjelpepleier Gunn Reidun Rolfsen og de andre i rehabilite-ringsteamet har trent daglig med Harry Gabrielsen etter at han kom ut fra sykehuset.

RehabiliteRing i hveRdagen

Foto

: Ben

te B

olst

ad

FAST BUDSJETTPOST: Sykepleier Lillian Nisja Lundeby har ledet prosjektet Hverdagsreha-bilitering i to år.

Tekst og foto: BENTE BOLSTAD

fag153hels30-31.indd 30 10.03.15 12.39


Hennes inntrykk er at folk ønsker å greie seg selv. De flytter ofte til mer lettstelte leiligheter på sine eldre dager. Befolkningen eldes, og sykehusene vil jobbe mer polikli-nisk. Belegget på sykehjemmene er ikke det samme som før, mange blir boende hjemme mye lenger enn tidligere. Derfor er hverdagsrehabilitering er godt tiltak.

Er det noe mer jeg kan gjøre?Metoden legger vekt på å kommunisere med deltakerne på en annen måte enn før.

– Som sykepleier sitter det i ryggraden å spørre om det er noe mer jeg kan gjøre. Det har jeg sluttet med, og over-later initiativet til brukerne. Det er fort gjort å bli vant til å bli dusjet eller motta annen hjelp, sier Lundeby.

Tidligere spurte hun om deltakerne var motivert for en intens opptreningsperiode. Det gjør hun heller ikke mer,

for motivasjonen hos de fleste kommer når de setter i gang.

Lundeby mener også at den grundige kartleggingen som gjøres av Hverdagsrehabilitering, gjør det lettere å se hva slags hjelp deltakerne trenger etter at de er ferdige i pro-sjektet.

Å mestre tilværelsenHjemme hos Harry Gabrielsen tar verten på seg jakke og strikkelue med bobiler på. Kona sier at dette er det stør-ste for Harry: Han kan kjøre bil igjen.

Ute på tunet låser Gabrielsen opp bobilen, strekker armen opp, tar tak og løfter beinet. Han klatrer inn i bilen.

– Er det rart jeg er glad i jobben min? spør hjelpe-pleier Gunn Reidun Rolfsen.

fag153hels30-31.indd 31 10.03.15 12.39


Erfaringen har gitt oss tro på langvarige relasjoner og tett oppfølging av både barn og familier. Kristin BjerKe, familiekonsulent i Kirkens Bymisjon

TeTT på fosTerforeldreneDe barna som bor på Heggeli barnehjem, skal som regel videre til en familiebase. Derfor prøver Heggeli å rekruttere fosterforeldre som kan påta seg langvarige oppdrag.

Fordi barna er ulike, trenger de også ulike familier. Felles for dem som blir fosterforeldre, er at de enten har relevant skolering, yrkesbakgrunn eller erfaring med barn. Heggeli har mange samtaler med familier som

ønsker å ta imot ett av barna deres. De mener det er en viktig suksessfaktor at de kjenner både barnet og familien godt før barnet flytter.

For å unngå at familiebasen gir opp, og barnet må flytte enda en gang, får fosterforel-drene tett oppfølging. De får individuell veiledning annenhver uke det første halve året, siden hver tredje uke. I tillegg har barnehjemmet døgnberedskap slik at

fosterforeldrene kan ta kontakt og snakke med en ansatt som kjenner barnet deres når som helst.

Heggeli legger til rette for at fosterforel-drene kan danne nettverk. De arrangerer kurs og gruppeveiledning for alle fosterforeldrene en gang i måneden. En gang i året inviterer de alle fosterforeldrene til en helgesamling med et faglig tema.

fag153hels32-34.indd 32 10.03.15 12.45


til rett barnRett familie

Ingen barn flytter fra barnehjemmet og inn i en familie før familiekonsulenten er sikker på at barn og familie passer sammen. Familien følges tett hele tida. Derfor er risikoen liten for at et barn fra Heggeli skal oppleve nye brudd.Tekst: KArin e. sVenDsen

– Jeg følte med en gang at «Sara» skulle til akkurat den familien.

Kristin Bjerke er på vei til familiebasen til 15åringen som nå bor sammen med Berit Taaje og Trond Egil Aaserud og deres to eldre sønner. Hit har hun kjørt utallige ganger de siste årene – som regel til planlagte møter med jenta og hennes nye familie, men også en og annen gang når fosterforeldrene har trengt litt ekstra oppfølging.

Bjerke er utdannet førskolelærer med videreutdanning i veiledning og spesialpedagogikk. Hun begynte som miljøterapeut på Heggeli barnehjem i 1988, og de siste 14 årene har hun arbeidet som familiekonsulent med oppfølging av de barna som har flyttet videre til en familiebase (forsterket fosterhjem).

Grundige forberedelserSelv om magefølelsen etter hvert er blitt riktig så pålitelig, er det langt mer som skal til før familiekonsulenten kobler et barn med en mulig fosterfamilie. (Se faktaboks Tett på fosterforeldrene.)

– Barna våre har allerede mange brudd bak seg, og det må ikke skje en gang til, sier familiekonsulenten. Grundige forberedelser før plassering mener hun må til for å lykkes.

Før Sara flyttet til familien på Hadeland, hadde Kristin Bjerke og en kollega mange samtaler med fosterforeldrene, Saras biologiske mor og Sara selv. Den første kontakten mellom Heggeli og den bli

vende fosterfamilien fant sted i begynnelsen av juni for snart fem år siden. Først i desember samme år flyttet jenta inn. Da hadde hun også bak seg en seks ukers lang tilvenningsfase med flere overnattinger, først sammen med en miljøterapeut fra barnehjemmet som kjente jenta godt, siden alene.

På Hadeland ventet de to blivende fosterforeldrene og guttene deres i spenning.

– Jeg hadde lyst til at Sara skulle flytte til oss allerede første gang jeg møtte henne, minnes Berit, tidligere kokk på sykehjem og nå fostermor på heltid. Hun forteller at familien gledet seg, men at de også var veldig spent. Sara var hver dag tema for samtalen rundt middagsbordet.

Tett oppfølgingBerit Taaje og Trond Egil Aaserud kjenner flere som har vært fosterforeldre, men som har gitt opp. At de selv fremdeles syns det går greit, tror de kommer av den tette oppfølgingen.

– Vi sa ikke bare ja til et barn, men fikk hele Heggelisystemet på kjøpet, sier Trond Egil.

– Men noe annet hadde jeg heller ikke tatt sjansen på, legger han til.

– Vi kan ringe, og Kristin kommer dagen etter. Og sånn må det være. Når det oppstår utfordrende situasjoner, kan vi ikke vente tre uker på veiledning, supplerer Berit.

– Er det nødvendig, rydder jeg unna alt annet for å

trYGGe FOsterFOreLDre: – Vi kan når som helst ringe og snakke med Kristin Bjerke eller noen andre som kjenner oss, sier Berit taaje og trond egil Aaserud.

<

Foto: erik M. sundt

fag153hels32-34.indd 33 10.03.15 12.45


komme så fort som mulig, sier familiekonsulenten. For systematisk oppfølging er en annen nøkkel til suksess i en plassering.

Rause voksneTenåringer strekker strikken, og når Sara sier hun vil fl ytte ut og hjem til sin mor, står Berit fast på at det er her hun skal være.

– Det er nok det hun trenger å høre, tror familiekonsulenten.

Sara selv er opptatt av sin biologiske mor. En gang hun ble spurt om hvem hun helst ville tilbringe en dag sammen med, var svaret mamma.

– Hun er glad i sin mor, og det skal hun få lov til å være, sier fostermor.

Kristin Bjerke berømmer den rause fostermora, men også Saras biologiske mor.

– Moren vet at Sara har det godt her, og hun syns det er fi nt at Sara å knytter seg til fosterforeldrene.

Den nye familien er takknemlig for at Sara også har plass til dem.

– Vi har et spill som vi av og til tar fram og trekker et spørsmål fra. Da Sara fi kk spørsmålet om hva hun kunne vært mer takknemlig for, svarte hun at hun kanskje skulle være mer takknemlig for å bo hos en så fi n familie. Da ble vi tause.

Helt til begge guttene brøt ut i et stort TUSEN TAKK.

tAr seG tiD tiL sAMtALer: – Vi er ingen orakler, men når fosterforeldrene trenger veiledning, tar vi oss tid til å tenke høyt sammen med dem, sier Kristin Bjerke.

frA BArn TIl VoKsenMiljøterapeutene og familiekonsu-lentene følger barna fra de fl ytter inn på barnehjemmet, videre til familiebasen og til de er voksne.

Hver av de seks familiekonsulen-tene som arbeider med godkjen-ning, veiledning og oppfølging av familiebasene, har hovedansvar for minimum fi re barn.

Den konsulenten som har hoved-ansvar for et barn, er med på alle møter med fosterforeldre, barnevern, skole og andre som danner et team rundt barnet.

Også de biologiske foreldrene blir fulgt opp av Heggeli. De kan delta på møter om barnet, og de kan være med på besøk til familiebasen. De kan være med i Foreldrestøtten, et gruppetilbud til foreldre i Oslo som ikke lenger har omsorgen for barna sine, og de får tilbud om individuelle samtaler med en av konsulentene.

Heggeli arrangerer årlig tre middager for ungdommer som har bodd på Heggeli og i familiebase. I tillegg er det spontane besøk for ungdommer som kommer innom for å holde kontakten eller som trenger å snakke med noen som har kjent dem lenge og som kjenner historien deres. De som ønsker å bevare kontakten med Heggeli etter at de er blitt voksne, er velkomne til det.

Barnehjemmet har eksistert siden 1915, og familiebasene startet som prosjekt i 1995. Heggeli barnehjem og familiebaser har 20 ansatte og drives av Kirkens Bymisjon i Oslo.

Heggeli har liten gjennomtrekk av ansatte, og mange har jobbet der i over 20 år.

Barnehjemmet har plass til fem barn. Hit kommer barn mellom 2

og 12 år som skal bo på barne-hjemmet eller i en familiebase (forsterket fosterhjem) til de er voksne. De bor gjennomsnittlig ett år på barnehjemmet før de fl ytter til en familiebase.

På Heggeli arbeider en teamleder og seks konsulenter med variert barnefaglig kompe-tanse opp mot familiebasene. De følger for tida opp til sammen 18

barn og ungdommer som tidligere har bodd på barnehjemmet, men som nå har fl yttet ut til 15 familier.

barn og ungdommer som tidligere

HeGGelI BArneHJeM oG fAMIlIeBAser

fag153hels32-34.indd 34 10.03.15 12.45


Er du klar for våren? Kanonpriser på populære modellertil arbeid og fritid!

HUSK Å OPPGI RABATTKODE FB0315

Modell 25240 GenovaDame sportssko medelastisk snøring medstopper.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42

Modell 25290 - ParmaDamesandal med hælremog borrelåslukking.Kvalitet: Imiteret skinnmed innersåle av ruskinn.Farge: Hvit - Sort - Blå - RødStørrelse: 36 - 42

Sort Turkis Rød Lime Orange

Modell 98876Dame softshelljakke m/hetteStr. S - 3XL

Modell 98875Softshell jakkem/ hetteStr. S - 3XL

- Fantastisk kvalitet og passformSoftshell jakke som er pustende, vindogvanntett. Gjennomgående glidlåsog glidelås ved lommer samt innerlomme.MEGET LAV PRIS for denne kvaliteten!

Sporty bukseMed stretch i begge retningerog mange detaljer. Megetfunksjonell både til trening,arbeid og fritid.Farger: Sort og hvitStr. XXS/34 - 4XL/50

Modell 96302 Modell 96306

FOA

Praxis Stretch Sport2-veis stretchkvalitet - funksjonell

Modell 25240 Genova

Kampanjepris

kr. 449,-Normalpris

499,-

Kampanjepris

kr. 299,-Normalpris

349,-

Kampanjepris

kr. 349,-Normalpris

399,-

Kampanjepris

kr. 349,-/329,-Normalpris399,-/379,-

...gjør dagen din behagelig

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 30.04.2015 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.Praxis AS

Sjøtun Næringspark6899 BalestrandBestill og se det store utvalget på www.praxis.no – eller ring 57 69 46 00

fag153hels35.indd 35 10.03.15 12.46


B eletse Negash Gebreselassie (28) ønsker jobb, inntekt og en plass i lokalsamfunnet. Åsnes kommune trenger flere helsefagarbeidere. Sy-kehjemmet og Nav-kontoret samarbeider for at

han lærer norsk og helsefag.– Dette er et samarbeid med bare vinnere, mener Heidi

Gjerdrum. Som virksomhetsleder ved Åsnes sykehjem på Flisa er hun fullt klar over at kommunen sannsynligvis vil mangle 25 helsefagarbeidere allerede i 2020. Hun er derfor glad for at Beletse med den største overbevisning sier han selvfølgelig vil fortsette på sykehjemmet etter at han er ferdig med introduksjonsprogrammet.

– Jeg liker å hjelpe de gamle, sier 28-åringen fra Eritrea. Han begynte i språkpraksis ved sykehjemmet høsten 2013. Fra begynnelsen syntes han det var vanskelig å forstå hva pasientene sa, men nå går det greit.

– De kan omsorgAnne Grethe Flissundet er hjelpepleier med videreutdan-ning i veiledning. Hittil har hun fulgt sju språkpraksis-elever i tilknytning til introduksjonsprogrammet for minoritetsspråklige, de fleste fra Eritrea og Somalia.

– Når de kommer hit, er de helt blanke på helsefag. Men mange har levd i en storfamilie hvor alle tar vare på

sine. Omsorg er derfor en mer selvfølgelig del av hverda-gen for dem enn for mange nordmenn, tror hun.

Veilederens erfaring er at språkpraksiselevene fort kla-rer det praktiske, men trenger lengre tid på å lære seg språket.

– Her snakker vi dialekt, og noen av pasientene snakker lavt og utydelig, sier hun og antar at det kan forklare hvorfor to år med språkopplæring kan være knapt for mange.

River seg i håretSpråkpraksiselevene får vanligvis opplæring på en ar-beidsplass en dag i uka, mens de går på skolen for å få undervisning i norsk og samfunnsfag fire dager i uka.

Det eneste læremateriellet veilederen bruker, er notis-bok og penn. Hun og eleven pleier å avslutte arbeidsdagen med å notere nye ord og setninger.

– De fleste kan også litt engelsk. Men det er mange nye og vanskelige ord for dem i begynnelsen, så det hender jeg river meg i håret. Da må jeg ty til noen som har samme morsmål som eleven for å gjøre meg forstått, forteller Anne Grethe Flissundet.

– Det vanskeligste er likevel hvis de sier de forstår, og det viser seg at de ikke gjør det, sier hun.

NYE HELSEARBEDIERE: – Vi trenger flere kvinner og menn til omsorgsyrkene, sier Heidi Gjerdrum.

Anne Grethe Flissundet forsyner språkelever med nye ord og uttrykk hver uke. Slik hjelper hun innvandrere med å få jobb, Nav-kontoret med integrering og sykehjemmet med rekruttering.

LærernorskPATekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: ERIK M. SUNDT

fag153hels36-38.indd 36 10.03.15 12.47


Fra begynnelsen av språkpraksisen går veilederen sammen med eleven hele arbeidsdagen.

– Vi prater mest mulig. I starten er det mye jobb, men etter hvert er det en lettelse for avdelinga. Den første tida serverer vi mat og kaffe sammen, etter hvert gjør de det alene, og når de kjenner pasientene godt, er de også med på stell.

– Må egne segFør deltakerne i introduksjonsprogrammet kommer ut på en arbeidsplass for å få praksisnær språkopplæring, har de om lag et halvt års norskundervisning bak seg. Nav fortsetter oppfølgingen på arbeidsplassene.

– Jeg besøker deltakerne på arbeidsplassene en gang i uka fra begynnelsen, seinere hver tredje uke, forteller Ka-rin Alice Mikkelsgård, programrådgiver på Nav. Hun understreker at hver enkelt innvandrer får individuell og fleksibel oppfølging.

Forut for valg av arbeidsplass har programrådgiveren hatt mange samtaler og blitt godt kjent med deltakeren.

– Sykehjemmet er blitt en populær arbeidsplass. Nye innvandrere hører om gode erfaringer fra andre som al-lerede har vært her. Men jeg må bli kjent med hver enkelt for å finne ut om de virkelig er motivert for helsesektoren og om de er personlig egnet til å arbeide her.

Tar vare på motivasjonenKarin Alice Mikkelsgård jobber med språkoppfølgning og har også samtaler med deltakerne i introduksjonspro-grammet for å forsikre seg om at de får god veiledning, at de bevarer motivasjonen og for å finne en egnet vei vi-dere.

– Motivasjonen hos deltakerne er mest sårbar i begyn-nelsen. Derfor er det viktig at arbeidsplassen tar ansvar. Om veileder har fri en dag, er det for eksempel viktig at en annen stepper inn slik at deltakeren ikke bare blir

TETT OPPFØLGING: – Jeg har hyppige møter med delta-kerne i introduk-sjonsprogrammet. Veien videre er alltid et tema, sier Karin Alice Mikkelsgård.

<

fag153hels36-38.indd 37 10.03.15 12.47


overlatt til seg selv og ikke får den opplæringen han eller hun har krav på.

Ett gjennomgående tema i samtalene mellom program-rådgiveren og deltakerne, er planer og muligheter etter introduksjonskurset.

– Jeg håper det blir satt i gang et assistentkurs for inn-vandrere til høsten. Noen av dem som har lyst å bli hel-sefagarbeidere, er ennå ikke klar for å lese det omfat-tende pensumet på norsk. For dem ville det være fint å kunne ta et kurs på et litt lavere nivå først.

Dette er en løsning som blant andre Beletse Negash Gebreselassie kan tenke seg. Målet hans er å bli helsefag-arbeider, men han vil gjerne ta et assistentkurs før han begynner på helsearbeiderfaget som praksiskandidat.

Trengs på sykehjemmetSamarbeidet mellom Nav og sykehjemmet har hittil re-sultert i at sju innvandrere har fullført introduksjonskur-set med språkpraksis ute på avdelingene. I tillegg kommer to deltakere som har hatt språkpraksis i renhold.

– Seks av de sju som har vært på avdelingen sammen med Anne Grethe Flissundet, jobber fremdeles her om sommeren og i helgene, forteller virksomhetsleder Heidi Gjerdrum.

Beletse Negash Genbreselassie er blant dem som arbei-der i ferier og helger i tillegg til at han er språkpraksiselev en dag i uka.

– Jeg arbeider også om ettermiddagen. Og hvis de tren-ger meg, jobber jeg en ekstra ukedag, forteller han.

ORD OVER ALT: – Det er mange nye ord også på skyllerommet, syns Beletse. Her sammen med veileder Anne Grethe Flissundet.

Åsnes kommune i Hedmark har i overkant av 7500 innbyggere. Kommunen er en IA-virksomhet.

Åsnes sykehjem har fire sengeavdelinger med til sammen 92 sengeplasser; 47 plasser som er tilrettelagt for mennesker med demens, tre palliative plasser samt en rehabiliteringsavdeling med 12 plasser. De har eget kjøkken, renholdsav-deling med vaskeri samt arbeidsstue og

merkantilavdeling. Sykehjemmet har 175 fast ansatte fordelt på 117 årsverk.

Når voksne innvandrere har bosatt seg i en norsk kommune, har de rett og plikt til å gjennomføre et introduksjonsprogram over to år. I programmet inngår opplæring i norsk og samfunnskunnskap pluss opplæring i arbeid. Deltakelse i programmet kan forlenges med ett år.

Deltakere over 25 år har en månedlig skattbar inntekt på nesten 15.000 kroner.

Åsnes tilbyr språkopplæring så fort innvan-drerne flytter til kommunen. Om lag 60 innvan-drere mellom 17 og 45 år har gjennomført programmet i løpet av de siste ti årene. Det er til enhver tid mellom 15 og 20 deltakere i program-met, de fleste fra Eritrea, Somalia og Syria.

Inkludering og språkopplæring i Åsnes

«Vi prater mest mulig. I starten er det mye jobb, men etter hvert er det en lettelse for avdelinga.»

Anne Grethe Flissundet, hjelpepleier

fag153hels36-38.indd 38 10.03.15 12.47


FAGSKOLETo studietilbud for helsefagarbeidere,

omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

•• Deltidsutdanning over to år

•• Praksis – mulig på egen arbeidsplass

•• To ukesamlinger i året

•• Individuell oppfølging og læring på nett

•• 60 fagskolepoeng og graden Vocational Diploma

Opptaket starter 1. mars Studiet starter i august

Informasjon, opptakskriterier og søknadsskjema finnes på nettsidene våre:

DEMENSOMSORG OG

ALDERSPSYKIATRI

UTVIKLINGSHEMNING OG

ALDRING

www.aldringoghelse.no

Fagskolen ANN JAN2015 97x150mm.indd 2 05.01.15 15.45

UNIK TVERRFAGLIG UTDANNING MED FOKUS PÅ ELDREOMSORG, DEMENS OG PALLIASJON:

OMSORG VED LIVETS SLUTT – EN VERDIG ALDERDOM?Skaff deg kompetanse og trygghet og bli en viktig ressursperson. Våre deltakere vil i løpet av studiet få faglig støtte til å etablere prosjekt på egen arbeidsplass. Utdanningen er ettårig. Undervisningen er fordelt på 3 samlinger, totalt 9 dager.

1 deltager 6.000,-2 deltagere 10.000,-Ytterligere deltagere 4.000,- per person.Studiet er for øvrig finansiert av Helsedirektoratet og Fagforbundet.

Ledelse: overlege Stein Husebø og tverrfaglig team ved Verdighetsenteret i Bergen.

OPPSTART:Kull 16: 15. – 17. september 2015www.verdighetsenteret.no

Ta gjerne kontakt:[email protected] Finsrud tlf.: 55 39 77 35Silje B. Eikemo tlf.: 55 39 77 36

Kjersti Lohne Enersen er tildelt Fagforbundets arbeidsgiverpris. Hun er avdelingssjef for renhold og tekstil i Vestre Viken. Renholdslederen får prisen for å legge til rette for at flere tar fagbrev og for skreddersydd norskopplæring.

Når Kjersti Lohne Enersen møter andre ledere i Sykehus-Norge, ber hun dem rekke opp hånda hvis de syns renhold er viktig i sykehus. Alle hender i været.

– Men når jeg spør hvem som anbefaler sine barn å bli renhol-der, er det ingen som kan rekke opp hånda, forteller hun.

Dette mener avdelingssjefen for renhold og tekstil i Vestre Viken

forteller noe om omdømme til renholdsyrket.

– Mitt oppdrag er å gjøre jobben mer attraktiv. Da er det kompetansen som teller, mener hun. Og med flere fagbrev og økt kompetanse tror hun statusen til renholdsyrket blir høyere.

– Vi søker etter fagarbeidere, men ser at det er vi selv som må sørge for at de tar fagbrev, sier Kjersti Lohne Enersen. Derfor legger hun som leder til rette for at flest mulig, kan gjennomføre utdanningen.

– Jeg er glad for at også Fagfor-bundet ser dette, og at dere deler ut stipend til medlemmer som vil heve kompetansen.

Fagforbundet kårer hvert år en arbeidsgiver i sykehus som legger til rette for bedre arbeidsmiljø, bedre kvalitet og godt samarbeid med ansatte og tillitsvalgte.

Dette er andre gang prisen går til Vestre Viken. Per Bleikali, klinikksjef ved Ringerike sykehus fikk prisen i 2013.

Tekst og foto: Karin E. SvEndSEn

Årets arbeidsgiver er kåret

PriSvinnEr: avdelingsleder Kjersti Lohne Enersen i vestre viken setter pris på å spille på lag med Fagforbundet.

fag153hels39.indd 39 10.03.15 14.47


Vi mangler fagfolk med sexologisk kompetanse

FOKUS

Hvordan møter vi som fagfolk ungdommer som vil snakke om seksualitet? Hvordan kan vi best stille opp for dem som har vært utsatt for overgrep? Hvordan kan vi hjelpe dem med å lære seg å sette grenser?

Det viser seg at personer som arbeider med barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep, karakteriserer seksuell atferd som negativ og problematisk oftere enn andre grupper fagfolk. (Heiman et al., 1998).

Barnevernsarbeidere er en av yrkesgruppene som arbeider med overgrep. Derfor trenger barnever-net fagpersoner som kan forholde seg til dette temaet på en profesjo-nell og kunnskapsbasert måte.

I Bufetats rutiner pålegges lederne ved institusjoner og ungdomssentre å sørge for at det med jevne mellom-rom skjer samtaler om seksuelle aktiviteter, uttrykksformer, seksuell orientering, grenser og krenkelser. Det er bra, men det står ingenting om hvilken kompetanse de som skal snakke med ungdommene skal ha. Når det lyses ut ledige stillinger, etterspørres heller ikke sexologisk kompetanse, på tross av at den fi ns. Vi har blant annet en videreutdan-ning ved Universitetet i Agder som har eksistert i over ti år, og fl ere sosialarbeidere har tatt denne videreutdanningen.

Malin Lindroth ved høgskolen i Malmø forsker på seksuell helse hos ungdom som er tvangsplassert på barnevernsinstitusjon. Hennes funn

viser at disse ungdommene i gjennomsnitt har sin seksuelle debut når de er omkring tretten år. De er i betydelig høyere grad påvirket av rusmidler når de har sex, og de er oftere utsatt for seksuelle handlinger mot sin vilje. De har mer erfaring med å kjøpe og selge sex, og de har oftere enn andre ungdommer vært gravid eller gjort noen gravid.

Siden tvangsplassert ungdom sjelden deltar i undersøkelser om

seksuell helse, har Lindroth besøkt ca. tjue barnevernsinstitusjoner og bedt undommene om å delta i forskningsprosjektet. Hennes forskning tyder på at ungdom som er under barnevernets omsorg, har dårligere seksuell helse enn andre ungdommer.

I en amerikansk studie fant forskerne at barn som var seksuelt misbrukt langt oftere viste en seksualisert atferd enn barn som ikke hadde vært misbrukt (Friedrich, Grambsch, Damon et al., 1992). Derfor er det viktig å skille mellom

det som er vanlig, sunn seksuell lek og utforskning, og seksuell atferd barn kan vise etter å ha vært utsatt for krenkelser. De som jobber i insti-tusjonene må forutsettes å kjenne til hva som er normal seksuell utvik-ling fra barn til voksen.

Seksuelle overgrep mot barn arter seg annerledes enn voldtekt av en voksen person. Overgrep mot barn er ofte en blanding av emosjo-

nelt og seksuelt misbruk som strekker seg over lang tid. Det skjer ofte også gradvis, fra beføling til forsøk på samleie og til slutt samleie.

De alvorligste overgrepene mot barn skjer innenfor

familien og i deres nærmeste nettverk. Det er derfor sjelden at barnet kommer til undersøkelse umiddelbart etter overgrepet. Derfor er det særlig senskadene som er beskrevet i litteraturen.

Barn kan vise samme symptomer som voksne umiddelbart etter overgrep, det vil si fortrengning, angst, sinne, skam og sorg. Vi ser også trivselsproblemer som tristhet, søvnproblemer, engstelse og dårlig appetitt. Disse symptomene er tydeligst når barnet selv vurderer det som overgrep.

Anne Marie PileBarnevernspedagog og sexologisk rådgiver fra Universitetet i Agder.

En sexologisk rådgiver vil kunne hjelpe dem med å lære å sette grenser.

fag153hels40-41.indd 40 10.03.15 12.49


Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, er mer seksuelt aktive i ungdommen enn sine jevnaldrende. De debuterer ofte tidlig, har mange partnere og skifter ofte partner (Graugaard, Møhl, Hertoft, 2006). Derfor bør vi spørre ungdom som har et «utage-rende» seksualliv om de noen gang har opplevd grenseoverskridelser. Om de ikke vil si noe om det, bør vi i det minste snakke med dem om grenser. En sexologisk rådgiver vil også kunne hjelpe dem med å lære å sette grenser. Det fins enkle øvelser for dette som ungdom også kan oppleve som spennende og som derfor er mer pedagogisk tilgjengelig.

I litteraturen beskrives ofte offergjøring på tre nivåer. Det første er selve traumet, det andre er hvordan det blir håndtert, og

det tredje er hvordan offeret integrerer traumet i selvoppfattelsen. Om de definerer seg som offer eller overlever, vil få stor betydning for videre livskvalitet (Graugaard, Møhl, Hertoft, 2006).

Det er store motsetninger mellom jussen og psykologien her. I juridisk sammenheng skal den som har vært utsatt for overgrep, bevise at han eller hun er offer, både for å få gjerningspersonen dømt og for å få erstatning, mens fokuset i det terapeutiske rom bør være på å bli en overlever.

Å være offer eller overlever er et tema vi bør snakke mer åpent om utenfor terapi-rommet, og vi bør reflektere mer over hva som er overgrep og hvem som har defini-sjonsmakta.

Vi lever i en kultur hvor overgrep ofte

beskrives som verre enn å dø. Det å definere seksuelle overgrep på denne måten kan føre til at mange tror at det de selv har opplevd ikke er overgrep, fordi de ikke ønsker de var døde, eller de ikke opplever seg selv som ødelagt for livet.

Mange fagfolk er så utrygge på overgrep-temaet at de ikke klarer å snakke om det. Dette medfører at det blir tabubelagt, og offeret kan oppleve at det de har vært utsatt for, er så grusomt at det ikke engang kan snakkes om. Vi kan da komme til å kjepp-jage ungdommer inn i offerrollen, til ei framtid som Nav-avhengig og med en selvopplevelse som «taper». Dette er dårlig butikk både for individ og samfunn.

Dette er en forkortet utgave av en artikkel som tidligere er publisert i Fontene.

colo

urbo

x.co

m

fag153hels40-41.indd 41 10.03.15 12.49

Raymond Turøy

SEKSJONSLEDER

Vi skal være sikre på at kompetent helsepersonell kommer når vi trenger det. Det handler om trygghet for alle som ikke bor en liten trikketur unna sykehuset.

Mediene har den siste tida vært fylt med stygge eksempler på hva som kan gå galt. Det gjorde sterkt inntrykk at et barn døde i helikopteret på vei til sykehuset. Det er en stor belastning for pasienter å bli transportert langt, og det blir enda mer alvorlig når sykehuset holder helgestengt, som i dette eksemplet.

Folk fortjener trygghet, forutsigbarhet og nærhet til tjenes-tene. Du skal vite at du blir hentet hvis det trengs. Du skal også være sikker på at du kommer til et sykehus som ikke holder stengt fordi det er helg eller at de mangler kompetent personell.

Denne regjeringen burde være langt mer opptatt av å åpne dørene på sykehusene enn å sørge for søn-dagsåpne butikker.

Folk blir ikke syke bare i åpningstiden. Regjeringen må gi folk friheten til å bli syke også utenfor åpningstidene.

Det handler også om at rett kompetanse er på rett plass, for eksempel i ambulansene. De fl este i ambulansetjenesten har solid grunnutdanning i form av fagbrev og masse realkompe-tanse. Det er disse som utgjører bærebjelkene i tjenesten, en tjeneste som nå vil bli ytterligere styrket i form av en paramedic-utdanning. Fagfor-bundet har vært med på å kjempe fram et bachelorstudium i prehospitalt arbeid.

Vi ser uheldige sider ved nedbyggingen av de offentlige helsetilbudene i distriktene – særlig når det gjelder akuttfunksjonene. Både pasienter og ambulanseperso-nell blir påført ekstra belast-ninger ved bortfall av tjenes-ter. Lengre transportavstander øker krav til førstehjelp og behandling underveis til sykehuset. Utfordringen blir ikke mindre av at lokalsyke-hus legges ned og at tilbudet reduseres.

En fot i hvert yrkeYrkesfaglærerne i Fagforbundet har gjerne en primærutdanning som for eksempel helsefag-arbeidere eller barne- og ungdomsarbeidere i tillegg til yrkesfaglærerutdanninga. De hører derfor hjemme både i Seksjon helse og sosial (SHS) og Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO).

Nå har yrkesfaglærerne fått sin egen faggruppe med Monica De Vito som leder. Hun tror det er mange yrkesfag-lærere i forbundet, men har ingen anelse om hvor mange fordi de fl este antakelig er registrert etter primæryrket.

– Vi oppfordrer derfor lokale fagforeninger til å rydde i sine medlemsregistre. Yrkesfag-

lærerne selv kan også ta kontakt med fagforeninga si slik at stillingsbetegnelsen blir endret, sier De Vito.

Faggruppas første, konkrete mål er å opprette en egen side på Fagforbundets nettsider pluss en facebookprofi l.

– Etter hvert vil vi tilby yrkesgruppa faglig påfyll i form av for eksempel relevante kurs og seminarer samt invitere til diskusjoner på nettet, sier De Vito.

En yrkespolitisk utfordring er ifølge faggruppe-lederen at enkelte fylkeskommuner lønner yrkesfaglærerne som adjunkter, mens andre lønner dem som lærere.

KES

Regjeringen må gi folk friheten til å bli syke også

utenfor sykehusets åpningstider.


Lokalsykehuset – trygghet for folk fl est

Integreringskonferanse i aprilFagforbundet Seksjon helse og sosial og Seksjon kirke, kultur og oppvekst inviterer til en to dagers konferanse for asylmot-taksarbeidere, tolker, tospråk-lige assistenter, fl yktningkonsu-lenter, miljøarbeidere og andre som arbeider med integrering.

Blant temaene er Biblioteket som fl erkulturell møteplass og Forsvarlige rammer rundt tolking.

Integreringskonferansen er lagt til Fagforbundets lokaler i Oslo og går av stabelen 29. og 30. april.

Konferanse for miljøterapeuter og -arbeidereVernepleierne Unni Molund, Hilde Rosvold og Kjell Magne Gåsland utgjør sammen med Kristin Skogli i Seksjon helse og sosial programkomiteen for årets vernepleierkonferanse. I likhet med forrige konferanse skal også denne være åpen for alle yrkesgrupper som arbeider i sosialfeltet.

Programmet for konferansen

er ennå ikke spikret, men tidspunktet blir 1. og 2. oktober.

– Vi kan ikke tenke oss en bedre måte å markere den internasjonale dagen for sosialpedagoger på, sier Skogli. Hun lover at deltakerne vil oppleve to dager med intens jakt på god praksis.

KES

Sykepleierne møtes i maiFagforbunnet inviterer sykepleiere og sykepleierstudenter til konferanse 19. mai på Gardermoen. Blant temaene er ensomhet hos pasienter, sammenhengende pasient-forløp og diabetes. KES

fag153hels42.indd 2 10.03.15 12.50


H un ønsker en grønn satsing på framtida, men det for-utsetter at stater tar en ledende rolle.

– Kampen om produktiviteten pre-ger dagens verden. Men vi må forstå hvordan økonomien kan vokse. Der-for trenger vi en ny forståelse av sta-tens rolle i økonomien, mener Ma-riana Mazzucato, professor i innovasjon og forskningsleder ved det prestisjefylte Universitetet i Sus-sex i England. Hun var invitert til Manifests årskonferanse.

Hvor aktiv skal staten væreHun peker på tre utbredte måter å vurdere staten:

1. Statens rolle i markedet er å sørge for de beste konkurranseforhol-dene for private selskaper, lage regler

som sørger for utvikling, verdiskap-ning og vekst. Ellers skal staten holde fi ngrene av fatet.

2. Staten ordner opp når markedet svikter. For eksempel når fi nanssel-skaper går over ende, når reglene favoriserer noen på bekostning av andre eller når selskaper forurenser og ødelegger miljøet.

3. Staten tar en aktiv rolle i verdi-skapningen og bidrar til investeringer og ny satsing.

Staten sto bak ny teknologiMazzucato mener vi har fått et feil bilde av statens rolle i samfunnet de siste årene. Vi har fått en forståelse som sier at staten er kjedelig, ikke verdiskapende og litt Kafka-aktig. Private entreprenører derimot er kule, verdiskapende og dynamiske.

Tekst: VEGARD VELLE

STATLIG SATSING: – Staten har gang på gang skapt nye markeder og vært avgjørende for innovasjon og vekst, mener professor Mariana Mazzucato.

– Det var staten som skapte Apple og Google. Statens rolle i å skape nye og spennende produkter er kraftig undervurdert, mener professor Mariana Mazzucato.

Dette bildet stemmer dårlig med sannheten, mener Mazzucato. Hun trekker fram veksten i Silicon Valley i California som et eksempel. Bak selskaper som Apple og Google lå statlige investeringer og risikosatsing.

De sentrale byggesteinene i iPho-nen kommer for eksempel fra statlig satsing: utbygging av internett, posi-sjoneringstjenesten GPS, touch-skjerm-teknologien og stemmesty-ringssystemet Siri. Tilsvarende når det gjelder Google, som baserer seg på infrastrukturen til fi beroptiske kabler og internett.

– Vi trenger ny forskningMazzucatos forskning viser at de lan-dene hvor staten satser minst på ut-vikling og forskning, også er de fat-tigste landene. Hun trekker fram Irland og Italia som eksempler. Disse landenes problemer bunner ikke i en aktiv og intervenerende stat, men tvert om en fraværende stat, påpeker hun.

Men også Norge ligger lavt når det gjelder statlig forskning og utvikling, noe hun mener skyldes vår oljetil-knytning.

– Apple og Google kan takke statlig satsing

fag153fels43.indd 39 11.03.15 11.31


gjennom nattaPå sPoret

Det er midnatt i den enorme vaske- hallen på Ryen i Oslo. Renholder Siriwan Hazelan og kollegene hennes har akkurat klargjort første pulje av 102 t-banetog. De siste ankommer mens de første kjøres ut for å stalles på stasjoner i sentrum. Om fire timer og 36 minutter går første avgang.

Samtidig passerer siste bane fra Frognerseteren like bak ryggen på

arbeids laget ved overgangen nord for Vetta kollen stasjon. De er allerede godt i gang med å sveise nye skinner. De halvsovende passasjerene enser det ikke.

Fagbladet ble med renholdere, mekanikere og vedlikeholdsoperatører i Oslo sporveier. Ved soloppgang i morgen skal t-banetog og trikker være rensket for søppel og graffiti, de skal

De fører en kamp mot klokka for at du skal komme tidsnok på jobb i morgen tidlig.

Fotoreportasje

Foto: WERNER JUVIK Tekst: OLA TØMMERÅS

fag153fels44-49.indd 44 11.03.15 11.31


fag153fels44-49.indd 45 11.03.15 11.31


være spylt spylt, moppet og vasket innvendig og utvendig, og fikset for feil og skader.

De siste passasjerene har for lengst peilet seg inn mot hodeputa når trikkene kjører ut av vaskemaskinen på Grefsen. Av hovedstadens 72 trikker i diverse tilstand, skal 60 gjøres klar for innstas i løpet av natta. Klokka 03.52 må siste trikk være gjennom vaskelinja og stå klar for verkstedet, uansett mengder med søle, sand og søppel som ligger igjen etter passasjerene.

Trikkemateriellet i Oslo er

berømt og utskjelt. De italien-ske trikkene som ble bestilt i 1995, er en sammenhengende utfordring hver eneste natt for både renholdere og mekanikere. Oslo har tre til fire ganger så høye vedlikeholdskostnader som andre trikkebyer.

– Disse vognene tåler verken vinter, snø, sommer eller vår, sier driftsleder Geir Paulsrud.

Renholder Tekle Habtezghi gyver løs på gulvet med mopp. Spyling er uaktuelt på italiener-vognene. Ut fyker grus, sand og søle i tillegg til store mengder

Fotoreportasje

fag153fels44-49.indd 46 11.03.15 11.31


fag153fels44-49.indd 47 11.03.15 11.31


sjokoladepapir og drikkekartonger. Ikke alle skjønner hva søppeldun-ker brukes til.

– Som å moppe et fortau! I verkstedhallen ved siden av

klatrer mekaniker Jöran Thorin langs airconditionen på taket av en 95-vogn.

– Slik ser Oslo-lufta ut, bemerker han, mens vi ser køl svarte luftfiltre bli byttet ut med hvite.

Kollega Daniel Arnestad ligger

på kne foran en av de gamle 83-trikkene og bytter lyspærer, mens Per Erik Johanson og Ørjan Iversson sjekker elektronikken. Klokka går kjapt mot 04.36. Da skal første trikk ut i tjeneste igjen.

På Ryen fører Jeanette Salvesen et t-banetog inn i fjellhallen for å snu og returnere gjennom vaske-hallen. Arbeidsnatta går mot slut-ten mens morgenrushet er godt i gang. I kveld er det tilbake til start.

Fotoreportasje

På sPoret i oslo• 102 av 112 t-banetog skal

klargjøres hver natt.• 60 av 72 trikkevogner skal

klargjøres hver natt.• 87 kilometer t-banelinje og

132 kilometer trikkespor skal vedlikeholdes.

• 100 stasjoner skal vaskes.•Det skal vaskes etter 337.400

passasjer daglig. (2013-tall)• Totalt 50 millioner reiser med

trikken og 82 millioner med t-banen i året.

• Trikkene tilbakelegger til sammen fire millioner km i året, t-banetogene sju millioner.

fag153fels44-49.indd 48 11.03.15 11.31


fag153fels44-49.indd 49 11.03.15 11.31


H elsefagarbeideren er en av fem ved samme tjenes-tested i Bærum kommune i Akershus som opp-levde at de ikke lenger fikk vakter etter at de krevde fast stilling. Alle fem er enslige forsør-

gere, og alle er fremmedspråklige.– Dette er en veldig stygg sak. Tilkallingsvaker har ikke

noe sikkerhetsnett, de kommer løpende på kort varsel hver gang tjenestestedet får et hull i vaktlista – rett og slett fordi de er avhengig av pengene for å overleve, sier hovedtil-litsvalgt og leder i Fagforbundet Bærum, Bjørn M. Johnsen.

– Vi har gjort en feilEtter at Fagforbundet Bærum tok saken videre, har helse-fagarbeideren blitt tilbudt en fast stilling i 80 prosent. Også de fire andre tilkallingsvikarene skal få faste stillinger, ifølge Johnsen.

– Disse sakene er svært viktige for forbundet, og ikke minst for dem det gjelder. Derfor er jeg er veldig godt for-nøyd med at vi fikk gjennomslag, sier han.

Kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum, Bovild Tjønn, er glad for at fagforeningen tok opp denne saken.

– Her har vi som arbeidsgiver gjort en feil. Etter at vi ble gjort oppmerksom på saken, er det sørget for at helsefag-arbeideren får den ansettelsen hun har krav på.

– Dette er et stort område, der det kreves omfattende kunnskap om lover og regelverk. Derfor må vi innrømme at det av og til kan forekomme feil. Da er det også viktig at eventuelle feil som blir begått, rettes opp så raskt som mulig, fortsetter hun.

– For arbeidsgiver er det også betryggende at tillits- apparatet og fagforeningen fungerer slik at vi fikk kunnskap om saken og kunne løse den, sier hun.– Kommer dere til å gjøre noe for å unngå liknende saker i framtida?

– Ja, vi arbeider hele tida for å sikre at de som represen-terer arbeidsgiver ute på tjenestestedene har den kunnska-pen som trengs for å følge lover, regler og avtaleverk, sier Bovild Tjønn.

– Vil gjøre bedre jobbHelsefagarbeideren er svært lykkelig over utgangen på saken:

– Nå kan jeg endelig senke skuldrene og se framover. Jeg vil også gjerne takke Fagforbundet Bærum som hjalp meg. Uten dem hadde jeg neppe fått en fast stilling på lenge, sier hun.

– Jeg ønsker ikke å være en bråkmaker eller lage proble-mer for noen. Alt jeg vil er å gjøre jobben min så godt som mulig, ha tryggheten som følger med en fast jobb, bidra til fellesskapet gjennom arbeid og skatt, og leve et normalt og godt liv, sier hun.

Hun har en tydelig aksent som avslører at hun ikke er etnisk norsk, men er lett å forstå, velformulert og har et godt ordforråd.

Hun kommer fra en urolig kant i verden, har flyktet fra krig og trusler, og har mistet store deler av familien sin. Derfor ønsker hun ikke å stå fram med navn og bilde – hun er fortsatt redd. Men hun vil gjerne fortelle historien sin. Fordi hun mener den er viktig.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

HJELP: Helsefag-arbeideren har fått god hjelp av Bjørn M. Johnsen og Fagforbundet Bærum til å få den faste stillingen som hun så lenge har ønsket seg.

Da Fagforbundet Bærum krevde fast ansettelse, fikk helsefagarbeideren beskjed om at det ikke lenger var bruk for henne. Fagforeningen gikk videre med saken, og nå har hun fått fast jobb.

/Volumes/neo_mat/cm_page/90/51/29051_.indd

Hjulpet tilfast jobb

Men først ble helsefagarbeideren fratatt vaktene

fag153fels50-51.indd 46 11.03.15 11.30


– Jeg aksepterte at jeg ikke kunne få fast jobb med en gang. Selvsagt måtte jeg lære meg norsk, bli kjent med den norske kulturen og få arbeidserfaring. Utdanningen som helsefagarbeider, som Bærum kommune har hjulpet meg med, har også gjort meg til en mye bedre yrkesutøver.

Helsefagarbeideren har vært tilkallingsvakt i snart ti år, de fi re siste her i Bærum. Det gikk ut over helsa og gjorde henne til tider deprimert å leve i slik uvisshet i år etter år.

– Som fast ansatt er jeg sikker på at jeg kan gjøre en enda bedre jobb, være enda mer til stede og enda mer oppmerksom på de menneskene jeg jobber med når jeg slipper å tenke på om jeg får nok vakter til å dekke husleia.

Glad og stoltHelsefagarbeideren har jobbet på et sykehjem i Bærum i rundt fi re år. Da fagforeningen rett etter jul i fjor presen-

terte kravet, var tilbakemeldingen at hun ikke ville bli ansatt fordi hun ikke hadde bestått norskprøve 3, munt-lig og skriftlig, og at hun derfor ikke oppfylte kravene for ansettelse.

– Et slikt argument holder ikke, sier Johnsen. – Vi snakker om en person som har gått på norsk vide-

regående skole, og som har tatt norsk helsefagarbeider-utdanning – med norsk som undervisningsspråk – og som har bestått med toppkarakter. Kravet er urimelig, legger han til.

– Dette var bare en formalistisk og konstruert begrun-nelse som vi ikke aksepterte. Når jeg nå opplever hvor lykkelig og takknemlig helsefagarbeideren er over å ha fått fast stilling, er jeg glad for at vi fi kk gjennomslag, og stolt over at vi kunne bidra til å gi henne fast jobb, sier Bjørn M. Johnsen.

«Nå kan jeg endelig senke skuldrene og se framover.»Helsefagarbeider som nå er blitt fast

ansatt etter fl ere årsom tilkallingsvikar

fag153fels50-51.indd 47 11.03.15 11.30


for S

uper

tank

er

fag153fels52-53.indd 2 11.03.15 11.30


for S

uper

tank

er

Vi ønsker at du skal være trygg, ’ også etter arbeidstid. Derfor forhandler vi frem avtaler der det er viktig å velge riktig.Fordi vi er mange får vi bedre avtaler enn du får alene.

Last ned appen og bli kjent med fordelene dine.

Vi ønsker at du skal være trygg, ’ også etter arbeidstid. Derfor

fag153fels52-53.indd 3 11.03.15 11.30


H an er ikke redd for å snakke om politikk. «Mostafa», som ikke egentlig heter det, har bedt om at det virkelige navnet hans holdes hemmelig, og han vil ikke høre snakk om å bli fotografert, så det er tyde-lig at han ikke er helt komfortabel. Og

det er kanskje ikke så rart. Det er bare noen uker siden tre gutter ble arrestert for å ha diskutert politikk på en-gelsk på t-banen. Men snakke, det vil «Mostafa» uansett.

Vi befinner oss på øya Zamalek på Nilen, og vi sitter ute. Det er januar og det er kaldt, og bilene raser forbi oss i skumringen. Folk på vei hjem fra jobb. De som er heldig nok til å ha en jobb. «Mostafa» er 27 år gammel og jobber som eiendomsformidler. Han bor i barndoms-hjemmet sammen med sin mor, som sliter med dårlig helse.

– Livet er ikke så lett, sier han, og holder rundt den varme kaffekoppen. – Før hadde egyptere bedre råd, og det var flere utlendinger i byen, så det var lett å finne leietakere til leilighetene. Men etter 2011 har ting blitt vanskeligere. Når det er så mye politisk uro som det har vært siden opprøret mot Hosni Mubarak startet, kommer det færre turister, og når turistnæringen går dårlig, går hele landet dårlig.

Slutten på en æra?Hosni Mubarak satt ved makta i Egypt i 30 år, før han ble tvunget til å gå av etter masse-protester i flere egyp-tiske byer i januar og februar 2011. Protestene, som ram-met flere av landene i regionen etter desember 2010, begynte 25. januar, senere kalt Vredens dag, og var et resultat av økonomisk stagnasjon og mangel på politisk frihet. Etter mislykkede og svært brutale forsøk på å slå ned protestene, overførte Mubarak makta til Det øverste militærrådet, et organ bestående av rundt 20 høyere mil-litære offiserer, i februar 2011. Han ble året etter funnet skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og kor-rupsjon, og dømt til fengsel på livstid.

«Mostafa» var ikke blant de mest aktive demonstran-tene i 2011, men er enig i at landet trengte en endring.

– Selv vi, som hadde jobb og penger, innså at vi måtte gjøre noe. Egypt trengte forandring. Ungdom fant ikke jobb, og vi hadde ingen innflytelse på den politiske kur-sen i landet. De fattige hadde ikke mat. Og vi hadde ikke annet alternativ enn å demonstrere i gatene.

Revolusjonen gikk sin gang. Det ble avholdt parla-mentsvalg i november 2011, og presidentvalget i mai og juni 2012 ble vunnet av Mohammed Mursi fra Frihets- og rettferdighetspartiet, et parti med sterke bånd til folkebe-vegelsen Det muslimske brorskapet. Mursi stanset mili-

tærrådets forsøk på å begrense presidentens makt over militæret, og begynte raskt arbeidet med å løse landets mest presserende problemer.

Tilbake til startMen revolusjonen mistet snart sin revolusjonære karak-ter. Mursi innførte forordninger som gjorde grunnlovs-

kommisjonen og overhuset i parla-mentet immune mot oppløsning, og ga presidenten utvidete fullmakter til å ivareta landets sikkerhet og styre uten juridisk overoppsyn. På grunnlag av disse fullmaktene for-søkte presidenten å tvinge fram en folkeavstemning om et nytt grunn-lovsutkast støttet av flere av Egypts

islamistiske grupperinger, noe som utløste omfattende protester. Etter flere dagers demonstrasjoner ble Mursi avsatt i et kupp ledet av landets væpnede styrker, og Adly Mansour, assisterende høyesterettsjustitiarius, ble innsatt som fungerende president 3. juli 2013.

Nye valg ble avholdt i juni 2014, og vunnet av general Abdul Fatah al-Sisi, landets tidligere hærsjef. Igjen har Egypt en president med tette bånd til militæret, som

Tekst og foto: Fredrik Heldal

Hosni Mubaraks avgang etter 30 år ved makta ga mange egyptere et håp om bedre tider. Men etterspillet etter Egypts arabiske vår har ikke vært like rosenrødt som mange hadde ønsket.

Håpet sombrast

Egypts rEvolusjon

«Folk har mistet troen på at de kan bidra til forandring; de har blitt passive.»

«Wael»

<

fag153fels54-56.indd 50 11.03.15 11.30


UTrYGGHeT: Myndighetenes anslag mot det muslimske brorskapet og angrep på befolkningens politiske friheter har gjort landets moskéer og madrassaer til samlingssteder for demonstranter.

fag153fels54-56.indd 51 11.03.15 11.30


sakte, men sikkert, uthuler befolkningens politiske og sivile rettigheter, og det tok ikke lang tid før Hosni Mu-barak var frikjent for alle anklager, bortsett fra underslag.

Undertrykking– Jeg var bare ute og gikk i gata, sier «Wael», mens han manøvrerer seg sikkert gjennom Kairos mildt sagt kao-tiske trafi kk. Også han vil helst unngå å ha sitt virkelige navn på trykk.

– Det var 25. januar i fjor, og folk markerte treårsdagen for revolusjonen over hele Kairo. Jeg gjorde ikke noe ulov-lig, men plutselig ble jeg lagt i bakken av politiet og kas-tet inn i en fangetransport sammen med fl ere andre som oppholdt seg i nærheten. De slo oss, og transporterte oss mot et fengsel i nærheten. Men vi klarte å stikke av på vei gjennom ørkenen. Jeg gjemte meg kom meg tilbake til Kairo morgenen etter.

Al-Sisis tid ved makta har vært kontroversiell, fra Ra-baa-massakren i august 2013, da 525 sivile demonstranter ble drept av politiet, til dødsdommene over 529, 683 og 183 medlemmer av Det muslimske brorskapet i henholds-vis mars 2014, april 2014 og februar 2015. Regjeringens offensiv mot brorskapet og andre muslimske grupperinger er ekstrem, og har bidratt til et økt antall terrorangrep, spesielt på Sinai-halvøya. Men også Kairo rammes regel-messig av attentater. Nesten 3500 mennesker er drept i uroligheter siden kuppet i 2013, og mellom 20.000 og 40.000 er fengslet for å ha vist motstand mot regjeringen.

– Det er umulig å føle seg trygg, fortsetter «Wael» med alvorlig mine. – Selv uskyldige sivile kan bli rammet av en bombe eller et streifskudd fra politiet. Selv om jeg ikke går rundt og er bekymret for meg selv, har jeg en familie. Hva om moren eller lillesøsteren min blir rammet.

Økonomisk nedturFattigdom har, ifølge Verdensbanken, økt i Egypt de siste årene, og en årlig økonomisk vekst på rundt fem prosent i årene før 2011 har blitt redusert til to prosent i årene etter. Arbeidsløsheten har gått opp fra ni prosent før 2011 til tretten prosent, med ungdom som de største taperne. Blant dem er arbeidsløsheten på rundt 25 pro-sent. Det meste av denne tilbakegangen skyldes svikten-de inntekter fra turistnæringen.

«Wael» er blant de heldige som har jobb. Han er elek-troingeniør, og jobber i et stort egyptisk selskap.

– Det viktigste for regjeringen nå er å få økonomien på beina igjen, sier han. – Den prøver å skape et godt klima for bedrifter, noe som ikke alltid er bra for oss som arbei-der i bedriftene. Vi har i praksis ingen rettigheter, og myn-dighetene gjør ingenting for å beskytte oss. Ledelsen kan gjøre som den vil. Om vi protesterer, blir vi truet med oppsigelse, og med den økonomiske situasjonen vi har i landet nå, er det ingen som vil være arbeidsløs. Derfor holder folk kjeft, og godtar alt ledelsen foretar seg.

Usikker framtidUngdom som «Mostafa» og «Wael» er Egypts framtid, men ingen av dem vil bli værende i landet dersom de siste årenes utvikling fortsetter.

– Vi trodde vi kunne endre landet vårt, sier «Mostafa». – Ungdom kom ut på gatene, var aktive i sivilsamfunnet og startet organisasjoner, bevegelser og bedrifter. Men nå er det bare apati igjen. Folk har mistet troen på at de kan bidra til forandring; de har blitt passive. Optimismen er borte. Jeg vil fortsatt gjøre noe for landet mitt, men hva kan jeg gjøre alene? undrer han.

STille: Sviktende turisme gjør at pyramidene, en av egypts største turistattraksjoner, mottar langt færre besøkende enn tidligere.

Den arabiske våren• De politiske urolig -

hetene i den arabiske verden startet i 2010.

• Oppsto i land som Tunisia, Egypt, Libya, Jemen, Syria, Bahrain, Algerie og Jordan, med følger som vari-erte fra begrensede protester i noen land til borgerkrig i andre.

• Økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykking var medvirkende år -saker til urolighetene.

Egypt• Nordafrikansk replublikk

med 88 millioner innbyggere.• Grenser til Libya, Sudan, Gazastripen og Israel.• Tidligere president Hosni Mubarak satt ved makta

i 30 år, før han gikk av etter masseprotester i 2011.

EGYPTLIBYA

SUDAN

Kairo

Gazastripen

Israel

fag153fels54-56.indd 52 11.03.15 11.30


HELSEPOLITIKKPenga eller livetDebatt om reformer i helsevese-net startet på 1980-tallet. Tidligere var staten eier og driver av sykehus, sykehjem og rehabiliteringssentra. Den utarbeidet planer for drift og budsjetter. Modellen fungerte godt for pasienter og ansatte. Helsevesenet ble bygget ut i takt med utviklingen av sykdomspa-norama, behandlingsmuligheter, endringer i populasjon som bl.a. eldrebølgen. Penger ble bevilget etter behov og langtidsplanleg-ging. Liv og helse sto i fokus. Ikke pengene. At helse er «utgift», var fjernt fra den overordnede økono-miske ideologien vi har i dag. Den er en importert frimarkeds-ideologi fra Thatcher, kalt New Public Management (NPM), der samfunnsviktige institusjoner skal gå i pluss på samme måte som en bilfabrikk. Sparetiltak, kalt reformer, førte til nedleg-gelse av psykiatriske sykehus, fødestuer, lokalsykehus, sammenslåing av legevakt-tjenester m.m.

Samhandlingsreformen i folkehelseloven (2012) og byråkratiske helseforetak har allerede spilt fallitt for adekvat helsehjelp for alle. Dialog og samarbeid er eufemismer når det er krig mellom sykehus og sykehjem. Det er meningsløst at

en kommune skal «bøtelegges» med 4500 kroner i døgnet når de ikke kan ta imot en pasient som fortsatt trenger spesialistbe-handling. Kommunene tappes for midler til egen helsetjeneste. Alvorlig syke kastes mellom sykehjem og sykehus i skyttel-trafikk til de dør.

Som aktiv helsepolitiker og overlege i Helsedirektoratet på 1970-tallett, sto jeg på for en fullverdig helsetjeneste over hele landet. Liv og helse var for direktoratet like viktig i Båts-fjord som i Bærum. Holdningen var basis i den «Nordiske velferdsmodellen». Lokalsyke-hus og sykehjem ble bygget for raske og kortreiste tjenester. Nye legestillinger kom i distriktene, og lokale legevakter fungerte bra. Uansett tallknuse-

res statistikker, viser fakta at mye var bedre før.

Samfunnsøkonomer sier i sin visdom at vi får raskere behand-ling jo fjernere vi bor fra sykehuset. Akutthjelp ved St. Olavs Hospital i Trondheim skal erstatte et godt tilbud ved lokalsykehus som i Kristian-sund eller Orkanger selv om du bor ti mil unna. Et St. Olav med mangel på senger og fagfolk. Det er også lengre transporttid når ikke ambulanse eller lege- helikopter kan oppdrives.

Tjenestene er sentralisert og nedbemannet for å spare penger. Hadde noen fortalt oss i Helsedirektoratet at det er gevinst i å stenge barneavdelin-gen i Kristiansund i helgene for å spare 9 millioner kroner årlig, og heller sende alvorlig syke

barn til Trondheim, ville vi ha ristet på hodet. Spesielt når en direktør i helseforetaket får 2,6 millioner i etterlønn.

Krev en annen helsepolitikk! Helsevesenet er for alvorlig til at økonomer skal bestemme.

Harald Reppesgaard, Norges Kommunistiske Parti

UTTALELSEBevar dagens arbeidsmiljølovFor noen uker siden protesterte arbeidstakere over hele landet mot regjeringens arbeidslivspo-litikk og til forsvar for dagens arbeidsmiljølov.

En samlet arbeidstakerside går imot regjeringens angrep på arbeidslivets grunnlov.

En regjering som aktivt

Jeg har jobbet i helsesektoren i 40 år, og ser nå at den borgerlige regjeringen raserer våre velferdsgoder. For bare noen år siden gikk vi 12- timersvakter ved sykehuset hvor jeg jobbet. Så kom Arbeidstilsynet og satte en stopper for dette – det var ikke forsvarlig med så lange vakter, for etter åtte timer var vi ikke kompetent til å utføre arbeidet.

Med ny regjering kan vi gå tilbake på gamle ordninger. Hvordan kan Arbeidstilsynet snu i en så viktig sak? Hvis dette fortsetter, er vi snart tilbake til 70-åra med mye deltidsarbeid og jobb annen-hver helg.

Det er mye som tyder på at

vi kvinner skal jobbe mest mulig i tillegg til å ta vare på barn og hjem. Nå må vi

kvinner stå sammen og ikke la de rasere våre goder.

Vi ser også at søndagsåpent står for døren. Vi har alle bruk for en fridag som kan være mer familievennlig. Hvor mange er det ikke som er enslige mødre som er avhengig av barnehageplass. Da må faktisk også barne-hagene være åpne. Jeg tror at alle kan få handlet når butikkene er åpne til kl. 23. Jeg bor i et land hvor søn-dagsåpent er vanlig, og her blir fritida brukt til handling. Vi ser ungdom gå rundt på disse storsentrene fordi det ikke er noen fritidstilbud.

Jeg måtte sende dette innlegget – vi følger med på norske nyheter, og ser at sakte men sikkert prøver nå regjeringa å gjøre om arbeids-miljøloven og våre velferds-goder.

Liv Inger Gundersen

FORFALL: Regjeringen raserer velferdsgodene våre. Søn-dagsåpne butikker betyr mindre fritid og at også barnehager må holdes åpne, mener Liv Inger Gundersen.

Foto

: col

ourb

oxARBEIDSLIV

Rasering av velferdsgoder

PENGENE RÅR: Helsevesenet er for alvorlig til å overlates til økonomene, mener overlege Harald Reppesgaard. <

colo

urbo

x

Debatt

fag153fels57-59.indd 57 11.03.15 11.29


motarbeider fagbevegelsen og det organiserte arbeidslivet, som nekter å lytte til arbeidstakerne og som nekter å lytte til kunn-skap og faglige råd.

Ideologi er viktigere. De har åpenbart ikke skjønt betydnin-gen av et anstendig arbeidsliv.

Fagforbundet avd. 376 Helse Sunnmøre støtter de protestene som blir rettet mot den «blåblå» regjeringen. For oss er det ingen overraskelse at det kommer slike angrep på en arbeidsmiljø-lov som er velfungerende både for samfunn og arbeidstakeren. For regjeringen handler dette mer om ideologi enn behovet for fleksibilitet. Her snakker vi også om nedbygging av velferds-staten og rasering av arbeidsta-keres medbestemmelse. På et gitt tidspunkt vil dette ramme hele arbeidslivet, også de som er for i dag.

Når Høyre og Frp argumente-rer med større behov for fleksibilitet, har dagens lov den fleksibiliteten som blir etter-spurt i arbeidslivet. I tillegg har dagens lov et vern av arbeids-taker. Det er dette vernet Høyre og Frp vil til livs med påskudd om mer fleksibilitet. For oss er det tydelig at regjeringen vil svekke fagbevegelsen og de tillitsvalgtes rolle og rette kravet direkte mot den enkelte arbeidstaker. Det sier seg selv at

styrkeforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeids-giver i denne sammenheng gjør det vanskelig for arbeidstaker alene å håndtere. Styrkeforhol-det er vanskelig nok med dagens lov når spenninger oppstår.

Det er ikke uten grunn at arbeidsgiver applauderer de forslåtte endringer. Til dem vil vi si – det er en kortsiktig og uansvarlig holdning! Det norske næringslivets suksess skyldes et tett samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og dyktige og lojale ansatte i virksomhetene. Det er nøkkelen til nyskapning, produktivitet og omstilling. Arbeidsgiverne kaster på båten sitt sterkeste kort – et partssam-arbeid basert på tillit og langsiktig samarbeid!

Flere midlertidige stillinger vil i første rekke ramme ungdom i etableringsfasen, kvinner som per i dag har flest deltidsstillin-ger og ansatte i midlertidige stillinger. Det er vanskelig å etablerere seg med hus og hjem hvis det eneste som kan tilbys er en midlertidig stilling.

Vi ser den blå tråden i regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: • Mer makt til arbeidsgiverne.

Mindre makt til arbeidstakerne!

• Flere midlertidig ansatte.

• Endringer i arbeidstidsbestem-melsene.

• Mer pålagt overtid, lengre arbeidsdager og økt søndags-arbeid. Det er frekt å kalle dette en

reform for større fleksibilitet og frihet for den enkelte.

Det er det stikk motsatte! Det er en reform for økt utrygghet, mindre frihet og mindre likestilling!

Vedtatt på årsmøtet i Fagforbundet avd. 376 Helse Sunnmøre

UFØREPolitikere legitimerer hetsI den offentlige debatten opplever uføretrygdede seg regelrett mobbet av sentrale politikere når de ikke er i stand til å jobbe. Et eksempel fra budsjettdebatten er forslaget om å kutte i barnetillegg for uføretrygdede.

Camilla Stensletten er en av dem som ville blitt hardest rammet av forslaget, og hun fikk massiv støtte da hun fortalte sin historie som funksjonshemmet alenemor.

Funksjonshemmede er overrepresentert blant folk som blir utsatt for vold og overgrep. Men situasjonen er for dårlig dokumentert, og det trengs mer koordinert forskning.

Bruken av sosiale medier er et effektivt verktøy for å spre sjikane, hatefulle ytringer og trusler. Brukerne av sosiale medier fins i alle aldersgrupper, og ungdommers språkbruk er ikke den verste. Ord skaper en virkelighet. Ord som spres gjennom sosiale medier, rammer helt åpenbart enkeltpersoner. Men det gjør også noe med oss som samfunn.

Funksjonshemmede blir ofte møtt med at de er kostbare for samfunnet. Kommunen har ikke råd til avlastningstiltak for familier med funksjonshem-mede barn. Skolen har ikke råd til tilrettelegging av opplærings-situasjonen for barn som har rett til det. Å bygge flere leiligheter som er tilgjengelig for alle, er for dyrt for boligbran-sjen. Uføretrygdede beskrives som en ensartet gruppe som har valget mellom å jobbe eller å gå på trygd.

Å bygge et inkluderende samfunn handler om fysiske forhold, universell utforming og tilgjengelighet for alle, men det handler også om språk. Politi-kere som velger å omtale funksjonshemmede og uføre-

Debatt

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir

Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne. Her har medlemmene tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og er et tilbud til barnefamilier.

Deltakeravgiften er kr 100 per person, maks kr 300 per familie. Fagforbundet dekker transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere. Det settes opp fellesbuss fra Oslo til Ringsaker.

Påmelding og info: www.fagforbundet.no/familieleir Kontaktperson: [email protected]

Sted: Ringsaker folkehøyskole Tid: 22.–26. juni og 10.–14. august 2015

MOBBING: Et inkluderende samfunn må være tilgjengelig for alle, også funksjonshemmede, mener Arnstein Vada.

Foto

: col

ourb

ox

fag153fels57-59.indd 58 11.03.15 11.29


trygdede som grupper som er dyre, som urettmessig utnytter trygdeordninger og snylter på samfunnet, bygger et fundament for et samfunn vi ikke ønsker.

Så lenge politikere tillegger mennesker som er avhengig av vår solidaritet og av offentlige velferdsordninger, valgmulig-heter de ikke har, legger de et grunnlag for hatefulle ytringer. Det gir legitimitet til hetsen.

Vi er bærere av ulike kulturer og ideologier. Hvis vi vil ha et samfunn der alle har en naturlig plass, tyder mye på at det trengs refl eksjon om språkbruk og retorikk i den politiske debat-ten. Her sitter politikerne med det største ansvaret.

Arnstein Vada

EU OG EØSNår demokratiet ses som et handelshinderDemokratiet er viktigere enn fri fl yt og handel over landegren-ser. De store transnasjonale konsernene ønsker mest mulig fri fl yt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i stadig større markeder. I den globale konkur-ransen som pågår sees nasjo-nale myndigheter, lover, regler og tariffavtaler som hindre for en utvikling av økonomien der konsernene kan vinne markeds-andeler.

Derfor etableres det – ofte i hemmelighet – avtaler og ordninger som kan sette demokratiet til side. Man prøver å få til dette med avtaler som kan føre til at

avtaleverk om konkurranseut-setting og privatisering gjøres irreversibelt

tvister mellom stater eller mellom stater og konsern avgjøres av overnasjonale tribunal, domstoler og andre ordninger til erstatning for

nasjonale domstoler og nasjonal høyesterett.

For tida pågår det forhandlin-ger omgitt av mye hemmelig-hold både om TISA (Trade in Services Agreement) og om TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership).

TISA er ment å fjerne hindre for privatisering og konkurran-seutsetting av offentlige tjenester. Fordi forhandlingene er hemmelige er mye usikkert, men det er all grunn til uro. Mye tyder på at Norge, sammen med EU, USA og en rekke andre land, som representerer 70 prosent av verdens handel med tjenester, legger opp til en avtale som kan undergrave demokratiske avgjørelser om politiske forhold i det enkelte land. Målet med begge avtalene er en ny standard. Avtalene kan bli gjort irreversible. Landene kan for all framtid bli låst til en bestemt type politikk. WTO-avtalene har på mange måter ivaretatt de fattige landenes interesser. TISA og TTIP gjør ikke det.

TTIP forhandles mellom EU og USA, men resultatet kan få store konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen, ev. også ved at Norge tilslutter seg direkte til TTIP, slik regjeringa har antydet. Et felles frihandels-område mellom USA og EU der de fi re frihetene krysser havet, utfordrer både fagbevegelsen, miljøbevegelsen og forbrukeror-ganisasjoner. USAs standarder for industriell matproduksjon gir all grunn til bekymring, og avtalen er også ment å omfatte blant annet medisiner, forsik-ring, elektronisk handel, databeskyttelse og arbeidsmiljø. Motstanden mot avtalen vokser på begge sider av Atlanteren. Til og med Angela Merkel har måttet forsikre tyske forbrukere om at «klorvaska kyllinger ikke skal fi nnes i tyske kjøkken».

Forslaget om en voldgiftsdom-stol som kan overprøve både nasjonale parlamenter og nasjonale domstoler, er det som truer det nasjonale demokratiet mest. Ideen om at stater som Norge kan dømmes til å betale erstatninger i milliardklassen til konsern fordi Stortinget vedtar lover som er ment å beskytte miljøet, forbrukerne eller arbeidstakerne, er absurd og en direkte utfordring til ideen om folkestyret og den norske Grunnloven.

Nei til EUs landsmøte 30.

november vil advare regjeringa og partiene mot enhver avtale som innskrenker demokratiet i Norge. Vi har allerede en avtale som undergraver det nasjonale demokratiet, i EØS-avtalen. Ytterligere undergraving må bekjempes.

Nei til EU krever folkeav-stemning om EØS. TTIP må møtes med folkelig motmakt dersom avtalen blir så ille som det kan se ut til.

Demokratiet må forsvares mot udemokratiske avtaler!

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU

Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker

FOTOGRAFI

GRAFISK DESIGN

IT - DIGITAL FORMIDLINGSDESIGN

JOURNALISTIKK

SPRÅK OG KULTUR

FN-AKADEMIET

MILJØSOLIDARITET

Opplev #dittbesteårwww.dittbesteaar.no

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

fag153fels57-59.indd 55 11.03.15 11.29


Et liv på godt og vondt

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Hvordan skal vi leve med det som ikke er til å leve med?

«IS er langt unna og ingen har fått ebola, så ingen grunn til klaging,» sa jeg til meg selv gjennom hele desember. Med fi re eksamener, en hoste som stjal nattesøvn og ei uendelig gjøreliste lå selvmedliden-heten an til å nå nye høyder.

Men: Man måste jamföra. Nyhets-bildet bidro – på sitt forferdelige vis – til å minne om at når vi sammen-ligner, har ei (frisk) dame med en (like frisk) familie under (gratis) utdanning i Norge, ikke all verdens å klage over.

Det begynte sist sommer da bombene falt over Gaza. Denne følelsen av – og jeg beklager språkbruken – at nå går det virkelig til helvete. Ikke slik å forstå at jeg plutselig oppdaget verdens elendig-het sommeren 2014, men mengden katastrofer var så overveldende. Det går neppe an å måle elendighet, men de siste månedene har det føltes som om begeret renner over på kontinuerlig basis.

I fjor kunne vi lese at verden det siste året hadde fått seks millioner fl ere fl yktninger. Totalt var det da 51,2 millioner fl yktninger i verden. Det er det høyeste antallet som er registrert siden fl yktningstrømmene etter andre verdenskrig.

Siden konfl ikten i Syria brøt ut i 2011, har over tre millioner mennes-ker fl yktet over til nabolandene, og mer enn det dobbelte er på fl ukt i eget land. 2011 var også året Afrikas yngste land, Sør-Sudan, ble født – fattig og sårbart. Nå herjes det unge landet av borgerkrigen som brøt ut

i 2013; mer enn en tidel av landets befolkning er på fl ukt, og millioner av mennesker lever med trusselen om matmangel.

På motsatt side av kontinentet, har antallet døde av ebola i Vest-Afrika i skrivende stund passert 8800. Nærmere oss, i Øst-Ukraina, har 5600 mennesker så langt mistet livet. Like fullt er det nok av de konfl iktene som fra tid til annen dukker opp under overskrifter som «De to neglisjerte konfl iktene» og «De glemte krisene». Lidelser for millioner av mennesker i land vi knapt kjenner – som Jemen, Vest-Sahara og Den sentralafrikan-ske republikk, minner om at strømmen av dårlige nyheter er så overveldende at den fl yter oss forbi.

Nøden er så stor mange steder at det skal noe til å få oppmerksomhet om sin sak – det krever sitt å bryte gjennom nødropene. Noen lykkes. 16. desember drepte ni medlemmer

av pakistansk taliban 141 mennes-ker på en skole i Peshawar. 132 drepte barn var nok for å fange verdens oppmerksomhet. Det blir ingen jul, tenkte jeg, da nyhetene fra Pakistan kom. Vi klarer det ikke. Vi kommer ikke til å klare å møte barneøyne som lyser mot oss med forventning og glede i møte med

nisse og pakker. Bildene av barne-sko dekket i blod kommer til å være limt fast på netthinna jula gjennom.

Det ble ikke slik. Jula ble fantas-tisk. «Det er så mye glede,» sa ei venninne til meg etter å ha feiret jul med ettåringen sin for første gang. Min toåring var så entusiastisk over at det var nisse på melkekartongen at han ikke klarte å stå stille. Klumpen i halsen kom likevel ved første strofe av «Deilig er jorden».

Nytt år, nye muligheter, sies det. 2015 har ikke så langt vist seg lysere enn fjoråret. Følelsen fra sommeren i fjor sitter fremdeles i. Ti år gamle jenter sendes på markedet av Boko Haram, rundt livet har de bomber som tar livet av dem og andre uskyldige (og jeg spør meg om slike barn virkelig kan kalles selvmords-bombere?).

I 2015 skal vi fortsatt leve med denne absurde spagaten mellom det som ikke er til å leve med og alt som

gjør livet godt. Vi skal fortsatt klage over holkeføre og at vinduene er blitt skitne igjen allerede! Vi skal møte nøden i avisene, på internett og på TV. Følelsen av at dette ikke er til å leve med vil følges av at vi gjør nettopp det – lever med verden slik den er, og stort sett med gode dager.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

I 2015 skal vi fortsatt leve med denne absurde spagaten mellom det som ikke er til å leve med og alt som gjør livet godt.

fag153fels60-61.indd 60 11.03.15 11.28


«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Jeg syns jeg hører Arnulf Øverlands stemme, og jeg vil bare skrike mot ham at jeg aner ikke hva han mener vi skal gjøre. Hva skal vi gjøre i møte med nyhetssendinger om Boko Haram som har kidnappet 100 nye kvinner og barn, IS som skjærer strupen over på folk og viser det frem på internett? Hva skal jeg gjøre med menneskesmuglere som stuer fortvilte flyktninger inn i slitne lasteskip for så å forlate dem drivende i Middelhavet?

«Det blir ikke litt dystert da, Ingeborg?» Mannen min er ikke overbevist om at dette er en tekst som egner seg som første spalte i

2015. Når passer det da å snakke om disse ubehagelighetene? Når skal vi snakke om grusomhetene, minne oss selv om hvilke muligheter som finnes for å gjøre 2015 til et år med flere lyspunkter – og ikke minst, snakke om ansvaret for å bidra?

Jeg tror nordmenn er varmere enn det kalde klimaet vårt. Jeg tror vi deler ønsket om færre nyheter om katastrofer og død. Men jeg tror at avmakten kan bli så stor at vi velger å glede oss over det nære og lukker verden ute. Det tror jeg fordi jeg tidvis må gjøre det selv.

At vi har vunnet i lotteriet ved å få bo i Norge, må ikke føre til at vi glemmer verden. Men engasjementet for en bedre verden må også romme takknemlighet og glede over alt vi har. Vi må finne måter

å leve med det som ikke er til å leve med, for hva skulle vi ellers gjøre?

Vi kan dele av rikdommen vi har – både som samfunn, og som enkeltpersoner. Det fins organisasjoner som jobber i konflikt-områder, som hver dag står på for å gi flere muligheten for et bedre liv. Vi kan gi dem vår støtte i form av medlemskap og penger – og vi kan oppfordre flere til å gjøre det samme: Hjelpe dem å hjelpe. Vi kan kjøpe færre varer, og de varene vi kjøper kan vi passe på at ikke kommer fra barnehender eller fra regnskogen.

I 2015 fortsetter verden å gå sin skjeve gang. Vi lever med det som ikke er til å leve med, men jeg tror det i alle fall blir litt lettere dersom vi gjør det vi kan for å rette opp.

Foto

: col

ourb

ox

fag153fels60-61.indd 61 11.03.15 11.28


oss

I slutten av januar var det duket for fest for Fagforbundet Nordre Vestfold. Foreningen skulle avholde sitt årsmøte og samtidig hedre de som har vært medlem-mer i 25 år og 40 år.

Til sammen 16 jubilanter hadde møtt fram for å motta sitt jubileumsmerke

i sølv for 25 års medlemskap. Grete Holm fra Berger mottok merket i gull for 40 års medlemskap i LO.

Yngve Kristiansen sto for fin underhold-ning, og Svelvik sykehjem sørget for utro-lig god mat. Tekst: Aina Tjøme

Foran fra venstre: Ann Kristin Skjold Engedahl, Grete Holm og Morten Sollie.Bak fra venstre: Elisabeth Bjerke, Arne Winther, Grethe Larsen, Else Marie Holm Hansen, Liv Nordås, Marit Kristoffersen, Bente Wågheim, Torill Sørensen, Gerd Berger Haugerud, Berit Rønjom, Rita Jensen, Harriet Volden Pedersen, Laila Johnsen og May Hansen.

Stor stas på JevnakerFagforbundet Jevnaker avd. 460 har hedret sine 25-årsjubilanter. På bildet er Anne Grethe B. Pe-dersen, Inger Johnsen, Liv Olaug Haug, Marianne F. Sten og Torunn Gullen, sammen med leder Bjørn Andreassen. Tekst: Bjørn Andreassen

Fagforbundet Meldal avholdt årsmøte i slutten av januar ved Orkla Gjestebolig. Det var rekordstort oppmøte med 70 medlemmer til middag. Det ble høytidelig utdelt jubileumsmerker til fire av totalt tolv medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 år i LO.

På bildet ser vi fra venstre avtroppende leder Britt Ingeborg Hansen, jubilantene Bente Stafne, Karen Salberg, Hjørdis Marie Vaslag og Per Arne Hegvold, og nestleder i Sør-Trøndelag fylkeskrets Gunn Elin Flakne. Tekst: Bente Fagerli

Merkeutdeling i HerøyPå årsmøtet i Fagforbundet Herøy avd. 571 i januar, vart det utdelt heidersbevis til jubilan-tane.

40-årsmerket frå LO fekk Elise Måløy, Arvid Sævik og Hjalmar Løvøy.

25-årsmerket frå forbundet blei delt ut til Liv Leine, Linda Voldsund og Randi Ellen Høybakk. Tekst: Eli K. Kvalsund

Frå venstre: Ada Fjørtoft Kleppe

fekk gullmerket for 20 år som

tillitsvalt saman med 25-årsjubilan-tane Lillian Klokk,

Berit Remøy, Ingrid Kalland, Aud

Langberg Notøy og Inger-Lise Kopperstad.

Fagforbundet Unn Harstad sitt årsmøte i januar ble avviklet mellom stormkas-tene og trusselen om at strømmen kun-ne gå. Tradisjonen tro ble medlemmer med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO hedret med nål, diplom og rød rose.Jubilantene kunne beskrive et arbeidsliv basert på faste, trygge ansettelser og forutsigbarhet for hele familien.

Seks av totalt 16 jubilanter møtte opp. Tekst: Randi Steinli Pedersen

Blomster og merker på UNN

Vestfoldinger ble hedret

Stor stemning i Meldal

fag153fels62-63.indd 62 11.03.15 11.27


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte med merkeutdeling til de som har 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet på Ås kom-munelokale i januar.

Vi hadde besøk av nestleder Karianne Aaboen i Fagforbundet Oppland som blant annet fokuserte på den nær forestå-ende politiske streiken 28. januar. Tekst: Morten Pettersbakken

Heder og ære i Vestre Toten

Verdig markeringHundre medlemmer møtte opp på årsmøtet til Fag-forbundet Halden og Aremark i slutten av januar, blant annet for å høre stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV.

Det ble dessuten gjort stas på flere medlemmer som har vært organisert i forbundet i 25 år og 40 år i LO.

Følgende mottok 25-årsnålen: Gry Haukedal, Lise Nissen, Anna Iversen, Karin Jærlingen, Anne Gun-

dersen, Ester Stensrud, Solveig Fagereng, Maiken Hafsrød, Merete Ramdal, Ursula Holmberg, Torill Andersen, Jane Pettersen, Eva Caroliussen, Gerd Henriksen, Gertrud Iseland og Anita Larsen.

40-årsnålen ble delt ut til Erna Gulbrandsen, Rita Nilsen, Edna Henriksen, Liv Rasmussen, Inger Andersen, Gunnar Amundsen og Gun Stomperud. Tekst: Anders Wingren

Fagforbundet Trondheim og Om-egn vaktmesterforening avd.432 markerte et medlem med lang fartstid på sitt årsmøte. Leder As-geir Tillerflaten (t.h.) delte ut nål og diplom for 40 års medlemskap i LO til Per Olav Buvik.

Foreningen har også tre med-lemmer som har vært medlem i forbundet i 25 år: Torunn Dahl, Bersvein Ofstad og Ingvald Stor-vik. De var ikke til stede på møtet. Tekst: Steinar Sæther

Heder for lang og tro tjeneste

Fra venstre: Karianne Aaboen fra Fagforbundet Oppland sammen med 25-årsjubilantene Aud Stikbakke, Åge Furuseth og May-Britt Løkken samt leder Morten Pettersbakken i Fagforbundet Vestre Toten.

Fra venstre: Karianne Aaboen fra Fagforbundet Oppland sammen med 40-årsjubilantene Inegjerd Bjørseth, Terje Liereng, Lajla Tangen og Elisabeth Langedahl samt foreningsleder Morten Pettersbakken.

fag153fels62-63.indd 63 11.03.15 11.27


Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3 » og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 12

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Inger anna eneberg 8370 Leknes

Idar Næss 7012 trondheim

bjørg Nyhuus 3027 drammen

S B D UT E O R E T I S K S I

M Ø R K E T I D A I SR H V A L V G KR Ø Y L N Å K UE L J O K E R E LL I L J E I T R

M O T O R K A S S E R R M E H EK A K E R E T S T E K O D E LK S I A Ø D E T E T TU R E D D N E T T U L S L EP V A R E B S R Y E S PE O R G A U D A D I K T A T

T R E G K O L L E K T R E V AE I N A R T L E V E R E N E MT K A D A V E R I V R E P

Spill

Avsnitt

Front

Karak- terløs

Emi- grant

Bagasje

Hunn- dyr

Enkelte

Pike navn

Hylle

Omkal- fatre

Suksess

Skrinn

Erte Dans

Drive

Vugge Ensom

Bibelskperson

Dron- ning Pike

navn

Dyr Ene

Sess Inn- samling

Gjennom

Innfall

Kjør

Tøys Nynorskpron.

Ofre Uttalte

Gjøre klar

Flate- mål

Polit. parti

Ukjent

Gjennom

Forsik-ring

Doble Hav

For- virre

Kosme- tikk

Regn- plagg

Kjøre Grinda Gutte navn

Dum

Brenne-vin Lose

Lege

Uhygge

Pike navn

Bare

Lukte

Fly- selskap

Eiend. pron.

Stivne Opprør Under- lig

Bort Drikk

Artik- kel

Omtåket

Mester-skap Sorg

I tu

Rekke

Tall

Bal

Tall fork.

Bekreft-else

Hermod© 49712-2014

fag153fels64.indd 64 11.03.15 11.27


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 43

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes [email protected]

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

I morgen er du fortsatt her. Men det er kanskje ikke drømmen din, synger Cat Stevens, eller Yusuf Islam, om du vil.

Jeg drømte egentlig ikke om å bli journalist. Jeg skulle bli den første nordmannen som satte seg bak rattet i en formel 1-bil, eller glitre foran på en rockescene.

Det var de store drømmene.«Hva tror du vi gjør i år

2000?» spurte jeg en gang en klassekamerat. Det var om våren midt på 70-tallet, rett etter en eksamen på ungdoms-skolen. Det er ikke umulig at

innsatsen hadde gjort meg litt skeptisk til framtida…

«Da sitter du i en helt grei jobb og er godt etablert,» svarte han.

Det var de små drømmene. Journalistdrømmen ble født

den natta faren min sto i døra til kontoret sitt. Oppgaven min var å redigere russeavisa, og jeg lånte skrivemaskina hans. Dagtid strakk ikke til, så jeg måtte ta natta til hjelp.

Jeg tror klokka må ha vært rundt halv fire, og jeg tror han må ha stått og sett på meg en liten stund.

«Jeg tror sannelig det kan bli

en journalist av deg,» sa han. Og så gikk han og la seg igjen.

Denne plutselige anerkjen-nelsen ble et slags vendepunkt i livet mitt.

På 70-tallet var 2000 fryktelig lenge til. I dag er det lenge siden, og jeg kan se tilbake på mange års grei jobb og etablert liv.

Når slutter vi å drømme de store drømmene? Er det den dagen vi begynner å mimre?

Eller kanskje er det den dagen vi innser at det er de små drømmene som er de viktigste. Per Flakstad

De små drømmene

nyberg

fag153fels65.indd 65 11.03.15 11.26

66 <Fagbladet 3/2015

Kortreist mat er ettertraktet vare blant stor-byboere. For andre er det kortgått mat som gjelder. På Nøssvold gård i Nordre Land er det omtrent 20 skritt fra kjøkkenet til fjøset der åtte kyr akkurat nå ligger og ørter på bå-sen etter morgenstellet.

I rommet ved siden av står Kari Nøssvold og følger med i den surrende smørkinna der rømmen akkurat er i ferd med å klumpe seg og bli til smør. Opprinnelig var det 60 liter melk – nå er melken omdannet til to og en halv kilo gyllent smør.

Kari tok tak i gamle tradisjoner, tilførte litt moderne maskinkraft – og vips så hadde hun produkter som bokstavelig talt er midt i smørøyet for tidas trendsettere. På Bondens marked kan de ikke få nok av Karis hjem-melagete gårdssmør og pultost.

– Å slakte kyrne og flytte herifra var ikke

et alternativ. Jeg ville drive gården videre da far døde, sier Kari. Men det var på mange måter en tung start for fjellbonden som måt-te trappe ned på hjelpepleierjobben for å få kabalen med fjøsstell morgen og kveld til å gå opp.

Veien opp til Nøssvold er så smal og bratt at melkebilsjåførene ikke vil ta ansvar for å kjøre den med store tankbiler på vinterføre. Å lage smør ble løsningen, men fordi det var laget av upasteurisert melk, kunne det i mange år ikke selges over disk, og ble derfor brukt som kalvefor.

Men tida jobbet for Kari, og som mange andre erfarte også hun at tv kan forandre vir-keligheten. NRKs «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» kom på besøk, og etter at programmet ble sendt, ble det også slutt på at Karis smør bare gikk til dyrefôr. Melkebua er nå inspisert og godkjent av Mattilsynet, og dermed kan Kari selge produktene sine som hun ønsker.

– Jeg liker at vi kan holde på tradisjonene og holde kunnskapen ved like, sier Kari. Hjelpepleierjobben som tidligere var en 70 prosent stilling, har hun nå redusert til en helgejobb.

– Alle som driver med dyr, burde ha en an-nen jobb ved siden av slik at de fikk oppleve kontrastene. Her jobber jeg hele tida, men føler aldri noe stress. Selv om jeg er bundet av fjøsstell morgen og kveld, føler jeg en stor frihet i å kunne disponere dagene mine som jeg vil.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Mellom Karis fjellgård og de heteste trendene i storbyen går det en usynlig linje. Fjellsmør og pultost er etter traktet blant byfolk.

Smørblid Kari Nøssvold

Alder: 49 årFamilie: Gift med Per, mor

til Per Magnus (9).Jobb: Hjelpepleier på Korsvoll omsorgs-

senter i Nordre Land i Oppland.Hobby: Kinner smør og lager pultost

av melk fra egne kyr.

fag153fels66.indd 66 11.03.15 11.25


Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag153fels63.indd 63 11.03.15 09.29

68 <Fagbladet 2/2015

Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Gjør skolen skinnende ren

– Jeg liker kollegene mine og lederen min. Vi har det fint på

jobb, sier Henriette Dybdahl (23), lærling i renholdsoperatørfaget

ved Karmsund videregående skole i Haugesund. Hun er en av

de ni lærlingene i faget og de 12.806 renholdere organisert

i Fagforbundet.

Foto

: Gre

the

Nyg

aard

En avoss

fag153fels64.indd 2 11.03.15 09.36

Documents

Fagbladet 2015 03 - HEL