Fagbladet 2007 12 - HEL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 12 desember 2007

Tariffkrav om AFP og heltid 14Grøn omsorg i Vågå 30

Businesstanken kveler sykehusene 47 Alt skal vekk 48

>

UTESTENGT

Fors

idef

oto:

Gre

g R

ødla

nd B

uick

<S

EK

SJ

ON

HE

LS

E O

G S

OS

IAL

SIDE 8

hel_01 30-11-07 12:23 Side 1

2 < Fagbladet 12/2007

INNHOLD >

8 TEMA: De som ligger igjen14 Hovedkrav om heltid og pensjon 16 Jobbdans i tredels takt20 PORTRETTET: Ikke akkurat hvilepuls

27–46 HELSE OG SOSIAL47 Businesstanken kveler sykehusøkonomien48 FOTOREPORTASJEN: Alt skal vekk54 Scene fra et europeisk fornuftsekteskap62 Den sorte diamant

FASTE SPALTER

4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt44 FOKUS: Klarer det, i natt også46 Seksjonslederen57 Debatt60 KRONIKK: Tvangsbehandling på børs64 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV: Underjordiske sjeler

54 >

Et land, to folkMer enn 170 dager etter at belgier-ne gikk til urnene, er landet fortsattuten regjering. Vil konfliktenmellom flamlenderne og vallonernedele Belgia i to?

Slett ikkje verst...Livet på institusjon kan vere bra. Men då trengs aktivitet

og førebygging. På Såta bu- og servicesenter i Lindås

utanfor Bergen er bebuarane ute kvar einaste dag.

32 >

Foto: Eivind Senneset

Foto

: Sca

npix

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømIngeborg Vigerust Rangul

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

hel_02 30-11-07 12:24 Side 2

I denne utgåva avsluttar vi Fagbladet sin femte årgang.Dette er ikkje noko stort jubileum, men det er likevelnaturleg med ei oppsummering. Har vi lukkast?

For å svar på det, må vi attende og sjå på føresetna-dane. Arena og Basis vart lagde ned. Det beste frå beggemedlemsblada skulle førast vidare i det nye Fagbladet. Iføremålsparagrafen heiter det at bladet skal informeremedlemmane om forbundet si verksemd, skrive omarbeidsvilkår og setje søkjelys på stoda i arbeidslivet isamfunnet elles. Fagbladet skal og leggje til rette for eindebatt om hovudstrategiane til Fagforbundet.

Det var med andre ord ikkje lite Fagforbundet ventaseg. Gjennom ei medviten satsing på samarbeid med til-

litsvalde og medlemmar, har redak-sjonen fått mange innspel. Sværtmange saker har kome på trykk ettertips frå medlemmer og tillitsvalde.Særleg har det yrkesfaglege stoffetvorte populært. Hovudgrunnen til deter at Fagbladet har fått til ei god blan-ding av fagartiklar, yrkesfaglege reportasjar og ikkje minstutførlege temahefte for ulike bransjar og yrkesgrupper.

Då bladet kom ut fyrste gong våren 2003, var målet åutvikle det beste fagbladet i Norden. Det er kanskje eitstykkje att, men bladet vert allereie rekna som eit av deibeste i norsk fagpresse.

Sjølv om Fagbladet har vunne fire prisar sidan 2003, erdet mykje som må utviklast vidare. Det handlar om åsetje dagsorden for Fagforbundets viktigaste saker, ogutvikle den yrkesfaglege journalistikken.

Fagbladet har lesarar frå 114 ulike yrkesgrupper. Det erdifor krevjande å konkurrere med blad som berre skrivom ei yrkesgruppe. Analyser av lesevanane til medlem-mene tyder likevel på at Fagbladet har ein lesaroppslut-nad som tek inn på profesjonsblada. Sidan vi ynskjer å fåfleire til å lese bladet, må vi bli endå flinkare til å lagespanande og interessante artiklar om kvardagen til med-lemmene. Innhaldet må vere nyttig og engasjerande.

Vårt største ynskje for året som kjem er endå meir rosog ris, og mange tips.

Redaksjonen ynskjer alle ei god jul!

Fagbladet 12/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Det handlar om å setjedagsorden for Fagfor-

bundets viktigaste saker,og utvikle den yrkesfag-lege journalistikken.»

Fagbladet fem år

20 >

Ungdoms-tillitsvalgtLinn Hemmingsen (27) er ungdomme-lig, aktiv og moderne. Men forbildet ermorfar Arvid Jakobsen. Gjennom hamhar hun fått inn de gode, gammeldagseidealene for fagbevegelsen.

Kuttet akuttplassenePlanlagt avrusning er bra for dem som kan vente på tur. Men etter at

Helse Sør-Øst tok over Oslo kommunes avrusningsplasser, er alle

akuttplassene alltid opptatt. Ansatte i gatenære tjenester gruer for

vinteren, og kaller situasjonen kritisk for rusmisbrukerne.

8 >

Foto

: Jun

e W

itzøe

Foto

: Gre

g R

ødla

nd B

uick

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

LAYOUTVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

fel_03 03-12-07 12:20 Side 3


NYTT

< KLIMAKVOTER

Fagforbundet har startet enprosess for å skaffe seg avtalerom kvotekjøp for å gjøre egneflyreiser klimanøytrale. Av LOs 22forbund er det bare Sjø-mannsforbundet og Forbundetfor ledelse og teknikk som harinngått avtale om kvotekjøp.

< JULEPRESANG

Gi en minefri skolevei i jule-presang, oppfordrer NorskFolkehjelp. På nettsidenewww.symbolskegaver.no/ finnerdu flere muligheter til ulikepriser, blant annet støtte tiltrening av minehund.

< – IKKE RØR SYKELØNNA!

Styret i Nordens Faglige Sam-organisasjon retter skarp kritikkmot den svenske regjeringen for å ville redusere sykelønna.Regjeringen setter seg ut overden frie forhandlingsretten nården mener tariffavtaler om syke-forsikringer er ugyldige, menerSamorg.

< JULEHANDEL

Hvis handletrenden hittil i årfortsetter ut året, vil detaljom-setningsbutikkene omsette for44,4 milliarder kroner i desem-ber. Fordelt per innbygger vil detsi at vi handler for 9477 kroner.

< DANSK EURO-STEMME

Neste år skal danskene på nyttha folkeavstemning om deønsker at euro skal erstatte dendanske krona. De skal trolig ogsåstemme over forsvarssamarbei-det, EU-borgerskap og justis- ogasylpolitikken.

< REGJERINGSSKIFTE

– Et historisk valg. Australiernehar sagt blankt nei til de konser-vatives arbeidslov og angrepenepå fagbevegelsen og arbeids-takerrettighetene, sa LO-leder,Sharan Burrow, da det var klart at Ap vant valget.

Fagbladets ansatte protesterermot å legge Fagbladet inn underinformasjonsavdelingen ogredusere antall utgivelser.

Forbundsstyret i Fagforbundetdiskuterte i oktober en skisse tilsammenslåing av organisasjonensinformasjonsavdeling med redak-sjonen i Fagbladet. Forslaget leggeropp til koordinering av stoffvalg ogvinkling og jobbrotasjon mellom deto avdelingene, som i dag er toselvstendige avdelinger.

FormålsparagrafI likhet med de fleste medlems-bladene i LO slår Fagbladets for-målsparagraf fast at bladet skalredigeres i tråd med redaktørplaka-ten. Det betyr at redaktøren har enfri og uavhengig ledelse av redak-sjonen og full frihet til å formebladets meninger, basert på forbun-dets verdeier og grunnsyn. Sam-tidig står redaktøren selv personligansvarlig for alt som står i bladet.

Fagforbundets administrativeleder Gunnar Gussgard sier tilfagbladet Journalisten at forslagetinnebærer at Fagbladet leggesunder informasjonsavdelingen.Samtidig er det en forutsetning atredaktørplakaten og Fagbladetsformålsparagraf skal beholdes.

Bare åtte utgaverFagbladets redaktør Johnny Daug-stad og journalistenes klubblederPer Flakstad mener imidlertid atforslaget i praksis vil være uforenligmed Fagbladets formålsparagraf ogvil bryte ned skillet mellom styrtinformasjon fra ledelsen og etredaksjonelt produkt. De frykter atFagbladets troverdighet kan bliskadelidende, og at det vil få konse-kvenser for deres eget medlemskapi fagforening og bransjeorganisa-sjon.

Norsk Journalistlag, Redaktør-foreningen, Fagpresseforeningen,Stiftelsen Fri Fagbevegelse LOMedia og Stiftelsen Aktuell delerderes syn.

Samtidig er redaksjonsklubbenbekymret over et forslag om åredusere antall utgivelser av Fag-bladet fra 11 til åtte og at de yrkes-faglige temaheftene ikke lenger skal produseres av Fagbladet.

Saken skal etter planen avklares i løpet av desember.

Tekst: EVEN TØMTE

Vil kutte i Fagbladet

Stadig flere krefter i fagbevegelsenopponerer nå mot regjeringensforslag til ny AFP-ordning. Torsdag22. november var det markerings-

dag flere steder i landet mot reduk-sjoner i AFP (avtalefestet pensjon).Arrangør var Aksjon forsvar AFP.

I Oslo samlet rundt 60 faner og

Kampklar Kristiansen

FANEMARKERING: Nestleder GerdKristiansen er klar til kamp for AFP.

Avtalefestet pensjon er ikke en lukrativ ordning for late folk, men en mulighet til en verdig avslutning på et langt arbeidsliv, menerforbundets nestleder Gerd Kristiansen.

fel_04-05 03-12-07 12:35 Side 4


NYTT

Foto

: Tri

D. N

guye

n

– Dette er et veldig bra tiltak somsetter fagopplæring på dagsorden.Det er skikkelig moro at Norge harså dyktige yrkesutøvere, både iblomsterdekorasjon, møbelsnek-kerfag, helsefag og telekommunika-sjon, sier LO-leder Roar Flåthen.

Han delte ut gaver og gratulertede to fagforbundsmedlemmeneMarit Vestheim og Ina Jevnheimmed fjerdeplassen i helsefag.

Stor utfordring – Kjempeartig! Dette er en veldigfin måte å få fram faget på, sierMarit Vestheim og Ina Jevnheimom det å bli kåret som fjerde best iverden i helsefag under World SkillCompetition i Japan.

De forteller om store faglige ut-fordringer: – Nivået var mye høyereenn i norgesmesterskapet. En delav lagene vi konkurrerte med varsykepleiere, sier jentene. De erbegge nyutdannet som hjelpe-pleiere, og går på påbygning i all-mennfag på Mesna videregåendeskole i Lillehammer.

Unik sjanseBerit Bekkevoll, lærer i helse- ogsosialfag på Mesna videregående,var med som ekspert og coach.

– Dette har vært en kjempeopp-

levelse, og spennende å samar-beide med deltakere fra andre land.Pasientene har vi felles, sier hun.

Neste verdensmesterskap iyrkesfag blir i Calgary i Canada omto år. – Vi har allerede startet for-beredelsene. Under NM i Stavangerblir det uttak til VM.

Gode rollemodellerFagforbundets ledelse i Seksjonhelse og sosial, Kjellfrid Blakstad,Signe Hananger og rådgiverWenche Skorbakk, var også med.

– Jentene har gjort en kjempe-innsats, og er gode rollemodellerfor at andre skal få lyst til å begynnepå det nye helsefaget, sier WencheSkorbakk.

Mest stolt var kanskje mammaKristine Håland Vestheim, sommøtte opp på Gardermoen.

– Jeg er kjempestolt! Det er flottå få unge, flinke jenter inn i et kjem-peflott yrke, sier mammaen, somselv er hjelpepleier ved Brumund-dal Bo- og aktivitetssenter.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

LO-leder Roar Flåthen kom selvtil Gardermoen for å ta imot oggratulere deltakerne med topp-plasseringer i Yrkes-VM i Japan.

Topp yrkesutøvere

fagforeninger seg foran Stortinget.Det ble holdt tre appeller – fraFellesforbundets Stein Aamdal,tidligere leder i ArbeiderpartietReiulf Steen, og Fagforbundetsførste nestleder Gerd Kristiansen.

Sosial utjevningKristiansen la vekt på AFP som etmiddel for sosial utjevning, ogminnet om de store levekårsfor-

skjellene mellom øst og vest ihovedstaden.

– Det er lett å se forskjellene isamfunnet for de som vil se dem,sa hun, og fortsatte:

– Noen gjør jobber som andreikke vil gjøre. De får dårligere lønn,og betaler prisen for hardt fysiskarbeid med tidligere slitasje påkroppen og dermed kortere levetid.Derfor er ikke AFP en lukrativ

ordning for late folk, men en mulig-het til en verdig avslutning på etlangt arbeidsliv. Retten til å arbeide,som regjeringen vil ha gjennom, erlite verdt for den som er sliten.

– Har betalt for AFPKristiansen understreket hvor viktigAFP-ordningen er for Fagforbun-dets medlemmer, og minnet om atde fagorganiserte allerede har

betalt for ordningen i tidligerelønnsoppgjør når de har gått medpå moderat lønnsøkning mot atpensjonsrettighetene skal bestå.

– En selvstendig AFP-ordningundergraver ikke den nye folketryg-den. Derfor er bevaring av AFP enforutsetning for pensjonsreformen– og vi er kampklare, uttalte Fagfor-bundets nestleder.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Davidsenkrever eldreløft Fagforbundets leder Jan David-sen krever et eldreløft på linjemed barnehageløftet. Fagfor-bundet vil blant annet ha lønns-økning på 50.000 for alleansatte i eldreomsorgen oggarantert sykehjemsplass tilalle som vil ha det.

– Vi mener det er på tidemed et eldreløft, slik regje-ringen gjorde med barneha-gene. De lovet full barnehage-dekning, som ble en suksess.Vi krever at de nå gir en garantiom at alle som vil, skal fåsykehjemsplass, sier Davidsentil VG.

Regjeringen har mål om12.000 nye sykehjemsplassereller heldøgns omsorgsplasserinnen 2015. Det er beregnet åkoste 24 milliarder kroner.

– Vi mener det er for lite ogat opptrappingen går for tregt.1000 nye plasser neste år er ihvert fall 1000 for lite, sierDavidsen. HSN

VINNERE: LO-leder Roar Flåthen gratulerer fagforbundsmedlemmene Marit Vest-heim (t.v.) og Ina Jevnheim med 4. plass i Yrkes-VM i Japan.

Forbundsleder Jan Davidsen.

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n

fel_04-05 03-12-07 12:35 Side 5

Fagforbundet styrker sine forplik-telser overfor tillitsvalgte medbarn.

– Da jeg skulle dra på et arrange-ment, måtte jeg alltid spørre om åfå rom tilpasset barn, reise på denog den måten, ordne med barne-pass. Jeg har alltid fått den tilrette-leggingen jeg trengte, men dethadde vært veldig greit om det låved innkallingen.

Trine Flatin er småbarnsmor ogaktiv i Fagforbundet Telemarkfylkeskommune. Som tidligereungdomstillitsvalgt bidro hun til åsette småbarnsforeldrenes situa-sjon på dagsorden i forbundet. Nåhar det gitt resultater.

– Det skal ikke være noenbegrensning å ha barn og væretillitsvalgt, mener hun.

Ønsker like vilkårFagforbundet har tidligere ikke hattnoe standardisert opplegg fortillitsvalgte med barn. Nå harforbundsstyret vedtatt en ordningsom skal sikre de tillitsvalgte rett tilbarnepass på møter og arrange-menter som er nødvendige for åskjøtte deres verv. Informasjon omdette skal vedlegges alle innkal-linger som forbundet sender ut.

– Hvis vi ønsker ungdomsorgani-sering og like vilkår for alle, måsmåbarnsforeldre kunne væretillitsvalgte uten at det skal gi demøkonomiske problemer og ytter-ligere problemer med få dagen til å henge i hop, mener Mette Nord i Fagforbundets arbeidsutvalg. Hunhar ledet arbeidet med den nyeordningen, og håper vedtaket kangjøre det lettere for småbarnsforel-dre å takke ja til tillitsverv i Fagfor-bundet.

Viktig for ungeTarjei Leistad, nestleder i Fagfor-bundet Ungdom ser tiltaket somsærlig viktig for unge tillitsvalgte,spesielt kvinner, som utgjør enovervekt av Fagforbundetsmedlemmer.

– Vi ønsker å legge til rette for atsmåbarnsforeldre kan bli medsammen med barna sine. Det erviktig at vi klarer å bevare dem somtillitsvalgte, mener han.

Tekst: EVEN TØMTE


NYTT

< INGEN CO2-SATSING I EU

Mens man i Norge har værtbekymret for om man kan brukestatsstøtte til å finansiere CO2-rensing og lagring på Mongstad,melder EU-kommisjonen at deikke har penger til å utvikle enslik teknologi.

< REGELHJELP.NO

Regelhjelp.no skal gjøre detlettere å finne fram i regelverketinnen følgende områder:arbeidsmiljø, brann- og eksplo-sjonsvern, el-sikkerhet, dyrevern,forurensning, industrivern,internkontroll, mattrygghet, plan-tehelse, produkter og forbruker-tjenester. Bransjeorganisasjoner,departement og fem statligeetater står bak nettstedet.

< STUDIE AV MOTIVASJON

Ansatte i offentlig sektor er meropptatt av samfunnsnytte ennansatte i privat virksomhet. Men;de er mindre villig til å stå påekstra for at organisasjonen nårsine mål, viser en studie profes-sor Rune Sørensen ved Handels-høyskolen BI har gjort avarbeidsmotivasjon blant ansattei offentlig og privat virksomhet iperioden 1989–2005.

< PAPPA TAR MER AV KAKA

Flere menn tar ut mer enn sineseks uker med foreldrepenger, ogdet er de eldste fedrene som tarut mest, viser tall fra Nav. I åretstre første kvartaler var det cirka30.400 menn som tok ut forel-drepenger. Det er 1600 fleresammenliknet med samme peri-ode i fjor.

< HÅRET OPP I RØYK

Arvelig hårtap fremskyndes avrøyking. Særlig de som røykermer enn 20 sigaretter om dagenrisikerer å bli tynne i toppenraskere, ifølge en undersøkelse,som nylig ble publisert i tidsskrif-tet Archives of Dermatology.

Håndteringen av Ingunn Yssensoppsigelse, en kontroversielllederstil og forholdet til Arbeider-partiet, førte samlet til LO-lederGerd-Liv Vallas avgang, menerjournalist og forfatter TorsteinTranøy.

Hadde ikke Gerd-Liv Valla truk-ket seg som LO-leder 9. mars iår, ville det oppstått et politiskkaos i LO-ledelsen. Tre av LO-sekretærene ville gått umiddel-bart, kommer det fram i boka

«Vallas fall».30. november

i fjor sto denførste artikkelenom konfliktenmellom LO-leder Gerd-LivValla ogIngunn Yssen, påtrykk. En av journalistene varTorstein Tranøy. Nå har han skre-vet bok om konflikten.

Jeg har ikke funnet noen bevis

for at Ap-ledelsen ogIngunn Yssen laget enmasterplan for å ta Valla.Ikke tror jeg på det heller.Problemet er at flere harbrukt avvisningen av densåkalte konspirasjonen til å

benekte at Vallas fall også dreideseg om politikk. Det blir helt feil,slår Tranøy fast.

TH

Valla eller kaos

Mor, far og fagforeningen

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Torstein Tranøys bok omGerd-Liv Vallas fall frajobben som LO-leder.

ENKLERE: Fagforbundet vil dekke utgifter til barnepass for at tillitsvalgte skal kunnedelta på møter og arrangementer.

fel_06-07 03-12-07 12:50 Side 6

Arendal kommune har mer ennhalvert antall stillinger på under40 prosent ved sykehjemmene.Nylig lyste de ut 27 nye fulltids-stillinger. Nå skal det ryddes ogsåi bolig- og hjemmetjenesten.

Arendal kommune har tatt enopprydning i helse- og omsorgs-sektoren. Resultatet er at et stortantall ansatte nå har fått fulle stil-linger. 392 stillinger som var påunder 40 prosent, er redusert til188 stillinger.

Ryddejobben startet for et par årsiden. Ikke alle tiltak var like popu-lære. Et bystyrevedtak om at alleskal jobbe minimum hver tredjehelg, var tungt å svelge for de somjobbet sjeldnere.

– Etter hvert er de aller fleste blittfornøyde. Vi hatt som mål at til-takene skal redusere sykefraværet.Dessuten var kommunen nødt til å kutte ned på deltidsstillingene for å få rekruttert folk, fortellerprosjektleder Helene Nilsen.

Vikarer ble faste Hver arbeidsplass har sett på sinvikarbruk, og brukt midler til å omdisponere til faste stillinger.

– Sykehjemmene har fått enekstra fast person på dag og kveld.Dersom ansatte blir syke, skaldenne personen dekke opp. Bareved sykdom i helgene skal man tainn vikarer. Håpet er at oppbeman-ningen skal lette trykket i hverda-gen, slik at det enkelte team greierå holde vikarbruken nede, sierNilsen.

Mindre administrasjonFlere fast ansatte gir flere fordeler.Det blir mindre daglig slitasje, ogteamlederne bruker mindre tid til åadministrere, og får mer tid på ålede.

– Når denne opprydningen erblitt en suksess, er det fordi denhar modnet over tid.

I tillegg er det opprettet arbeids-grupper ute på arbeidsplassene, ogNilsen har selv samarbeidet medansatte om turnusplanleggingen.

– Nå tar vi fatt på småstillingeneogså i boliger og hjemmetjenesten.Vi har stor tro på denne måten åorganisere bort deltiden. Prosjekteter også blitt en del av det nasjonaleKvalitetskommuneprogrammet,sier Nilsen.

Tekst: TITTI BRUN


JANS HJØRNE

Terra Securities slo seg konkurs. Amerikanske Citibank vilselge fondet til en langt lavere pris enn det kommunene haddeinvestert. Tilbake står de fire nordlandskommunene Rana,Narvik, Hemnes og Hattfjelldal med massive tap. Før størrel-sene på tapene er kjent, har en av ordførerne sagt at dette mådekkes over kommunens budsjetter, og at det kan komme til ågå ut over tjenestene til innbyggerne.

Fagforbundet har allerede sagt klart ifra: Tjenestene tilinnbyggerne må skjermes, og ingen ansatte skal miste jobbenesine som følge av skandalen.

Ansvaret for det som har skjedd ligger hos Terra-gruppen.Fagforbundets holdning er at kommunene ikke skal tape enkrone på dette. Vi er derfor overrasket over at de 78 spareban-

kene som eier Terra-gruppen ikke ser detsom sin moralske plikt å dekke million-tapene.

Mange har gitt kommunepolitikerneansvaret for det som har skjedd. Men de harikke gjort noe annet enn det loven gir dem anledning til.Lovverket som regulerer hvordan kommunene kan plasserepenger, ble betydelig liberalisert i begynnelsen av dette tiåret. Iforkant av liberaliseringen var det en stor dragkamp om loven.Kommunaldepartementet hadde sendt ut en forskrift påhøring, og tidligere Norsk Kommuneforbund støttet og kjempetfor en slik restriktiv forskrift. Departementet bøyde av for pressfra blant annet KS, meklerhus og finansinstitusjoner, og la istedet fram en lov hvor det nesten ikke var grenser for hvilkerisikoer som kunne tas med kommunens, dvs. innbyggernespenger. Slik åpnet det seg også et stort marked for finansrådgi-vere fordi kommunene ikke kunne forventes å ha dennekompetansen selv. Nå ser vi resultatet: «Smarte» rådgivere medstort engasjement for salg og muligheter for personlig vinning,lurte kommunene til å ta altfor stor risiko.

Fagforbundet mener at Kommunaldepartementet må gjøreinnstramninger i loven, slik at kommunene ikke kan gamblemed inntektene sine. Kommunenes penger skal brukes påinnbyggerne, og ikke havne i lomma til grådige rådgivere,meklere og finansinstitusjoner.

Tyvenes marked

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

«Det åpnet seg et stort

marked for finansråd-

givere fordi kommunene

ikke kunne forventes å ha

denne kompetanse selv.»

Ryddet til100 prosent

RYDDEJOBB: Arendal kommune har redusert antall småstillinger ved sykehjem-mene. Målet er mindre slitasje og sykefravær blant de ansatte.

Illus

tras

jons

foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

fel_06-07 03-12-07 12:50 Side 7


Helge har vært over 25 ganger til akutt avrusing i sitt liv. Sånn cirka.

– Det har redda meg ofte, sier han og holder seg fast.

Nå har han fått pasientrettigheter av Helse Sør-Øst, men hva hjelper det når «Rusa»

ikke har ledig akuttplass fordi det er fullt med planlagte innleggelser.

Tekst: TITTI BRUN Foto: GREG RØDLAND BUICK

De som ligger ig

TEMA RUSOMSORG I KRISE

Det er en fuktig og kald kveld og Oppsøkende tjeneste sjekker broer og parker etter folk som ikke klarer å ta vare på seg selv.

fel_08-12 28-11-07 15:56 Side 8


Rå urinlukt ligger i lufta. Oppsøkendetjeneste i Oslo ser etter dem som er idypeste nød, utkjørte til grensen avhva kropp og sjel kan makte. Og det erstadig flere som trenger pause fra gatafor å overleve. Men etter at Helse Sør-Øst overtok Oslo kommunes akuttav-rusning, er de blitt liggende igjen

I 2004 overtok staten via Helse Sør-Øst Oslo kommunes avrusningsplas-ser. Et enstemmig bystyre protesterte.Rusmiddeletaten protesterte – tilingen nytte. Staten overtok, men nåstår kommunen igjen som taper –uten akutte avrusningsplasser.

– Vi hadde en helhetlig og sammen-

igjen >

RUSOMSORG I KRISE TEMA

< DETTE ER SAKEN

• De som arbeider gatenært medrusmisbrukere som trenger akutt avrus-ning, fortviler over at rusmisbrukerneikke får plass på avrusningsinstitusjo-nene.• Tidligere eide Oslo kommune helekjeden av rusrelaterte tiltak, fra akutt-stasjonene til videre oppfølging.• I 2004 overtok Helse Sør-Østgjennom Rusmiddelreformen alleOslos akutte behandlingsinstitusjoner.

fel_08-12 28-11-07 15:56 Side 9

< DETTE ER OT

• Oppsøkende tjeneste (OT) er Oslokommunes team som skal bistå dedårligst fungerende bostedsløse rusmid-delmisbrukerne med å utløse tiltak fraakutt- og lavterskeltilbud.• Gateteamet oppsøker byens sentrum,foretar hjemmebesøk og følger opp klien-ter med tunge sosiale og helsemessigetilleggsproblemer.• Rykker ut på henvendelser fra publi-kum, pårørende, politi og andre samar-beidspartnere innen helseinstitusjoner.



Helene har igjen lagt seg ned på gulvet hos BlåKors. Men de skal stenge, og ber OT om hjelp.Med stor tålmodighet og etter mange telefonerfår de Helene opp og med til et hospits. Et slagssystem er stablet på beina rundt henne.

– Har hun tenner? spør de på Frelsesarmeen når Oppsøkendetjeneste (OT) ber om tørre og rene klær, og får med en start-pakke hygieneartikler – inklusive tannbørste.

fel_08-12 28-11-07 15:56 Side 10

hengende kjede fra det gatenære til spesialis-tene. Dette fungerte. Så kom rusreformen ogtok midlene og avrusningsplassene. Det har førttil at vi ikke lenger har et øyeblikkelig tilbudsom fungerer for de svakeste, mener LillebaFauske, direktør i Rusmiddeletaten i Oslo.

Mens antall henvendelser til kommunensOppsøkende tjeneste bare øker, har antall plas-ser til øyeblikkelig avrusning og hvile blitt redu-sert til henimot null.

Dårlig tallgrunnlagHelge slipper lyktestolpen. Svaier, men blirstående. Så løfter han knærne litt ekstra forhvert skritt, og beveger seg sakte og skeivt ut inatta. Han klarer seg – foreløpig. Fotfolket fraOppsøkende tjeneste (OT) har mange steder deskal innom denne kalde høstkvelden. De bareregistrerer at Helge er tilbake i byen – igjen.

Heldigvis greier Helge seg selv en stund til.For det finnes ikke lenger et system som sikrerat OT kan legge inn ekstremt slitne menneskertil øyeblikkelig avrusning. Det finnes helleringen oversikt over hvor mange ganger OT bliravvist når de henvender seg for øyeblikkeligavrusning og pleie.

Umenneskelig– Vår erfaring etter at Helse Sør-Øst overtokomsorgen, er at det nesten er umulig å få plassdirekte fra gata, sier Arve Hoff Jensen, syke-pleier i OT.

Frelsesarmeen i Oslo bekrefter disse erfa-ringene, og kaller situasjonen for kritisk. Etterat Helse Sør-Øst overtok er det lange ventelis-ter, opptil åtte uker for å få inn folk til avrus-ning.

– Situasjonen er blitt helt håpløs. Det erumenneskelig og uverdig, sier Frode Wold-sund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg påØstlandet.

Lav kroppstemperatur Oppsøkende tjeneste gruer for vinteren. Degruer for ikke å kunne tilby akuttplasser tilmennesker som har rusa seg så hardt at deligger nede, våte og kalde. Fordi det ikke finnesakuttplasser må de forlate mannen under broa.For så å returnere et par timer senere for å sehvordan det går. Hvis han fortsatt ligger der, fårde ham opp på beina, stikker kanskje en håndinn i armhulen for å sjekke kroppstemperatu-ren. Er den for lav og er mannen for rusa til å tavare på seg selv, så ringer de avrusningsenhe-

tene og sjekker. Men vet at svaret blir negativt. – Da står bare legevakta igjen. De tar imot de

aller svakeste. En pause fra alkoholen er enmåte å overleve på, og det er jo en medisinskbegrunnelse, påpeker Hoff Jensen.

Forstyrrer statistikkenMange er bekymret for de svakeste rusmisbru-kerne. Mange har prøvd å varsle Helse Sør-Østom mangelen på plasser for de som trenger detaller mest. Mange har prøvd å peke på at det ervel og bra at oppfølgingen er blitt bedre for desom makter å ta en telefon og be om avrus-ning. Det er flott for dem som greier å vente enuke og har et støtteapparat som sørger for at dekommer seg av gårde til avtalt tid.

Problemet er de som ligger igjen i gatene ogpå hospitsene, de som ikke fikser Helse Sør-Østs strukturerte opplegg for avrusning. Dengruppa passer ikke inn i systemet og trekkerned resultatene for gjennomføring og fullføring

av avrusningen. – Det er de som ofte avbryter og skriver seg

ut, og må komme tilbake både en og to gangerfør de gjennomfører. Det er klart det blir myeut og inn. De forstyrrer statistikken, men vi kanjo ikke la dem ligge igjen. Hva slags samfunnlager vi da. Dette er mennesker i stor nød, sierHoff Jensen, mens han klyver over plankesta-bler under motorbrua ved den nye operaen, forå sjekke om noen ligger dødsrusa i skyggene.

Pause fra hundelivetDet er en stor og økende gruppe misbrukere iOslo som ruser seg så hektisk at de sliter seg ut.

– Det er klart det gjør noe med meg når jegstår overfor en som ligger nede, og tenker; hanher skulle hatt mat og hvile, men kanskje jegtreffer en som har det enda jævligere. Best å laham ligge og sjekke hvordan det går på sisterunde. Det er en gjeng uten fast adresse ogtelefon. Den svakeste gruppa, som sjelden elleraldri får til en planlagt avrusning. De må viogså ha rom for. De trenger så sårt en pause fragata, sier Hoff Jensen. >

RUSOMSORG I KRISE TEMA


«Situasjonen er blitt helt håpløs. Det er

umenneskelig og uverdig»Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg på Østlandet

fel_08-12 28-11-07 15:56 Side 11

Oslo kommune hadde 40 avrusnings-plasser fordelt på institusjonene Stor-gata, Montebello og M3. Det var i2003, før staten ved Helse Sør-Østovertok kommunenes økonomiskemidler og bygninger. Nå er det bare 27plasser igjen, og de skal dekke heleHelse Sør-Østs område. Parallelt harantall henvendelser økt.

Ingen akutthjelpI tillegg har Helse Sør-Øst lagt opp tilet økende antall planlagte innleggelserfor å kvalitetssikre et godt behand-lingsopplegg. Men mange av rusmis-brukerne er bostedsløse og makterikke å ta telefonsamtaler og holdemøteavtaler. De får ikke til en planlagtavrusning.

Det er på vegne av disse rusmisbru-kerne både Frelsesarmeen og Oppsø-kende tjeneste varsler krise.

Mangler oversikt Fagbladet har brukt en uke meddaglige henvendelser til Helse Sør-Østfor å få tall på hvor mange plassersom er holdt av til øyeblikkelig avrus-ning. De tallene finnes ikke. Deeneste tallene som finnes er de somforteller om et gjennomsnitt påpluss–minus 25 prosent av plassenesom brukes til akuttinnleggelse innen

24 timer. Ingen plasser er forbeholdtøyeblikkelige avrusninger, slik somOslo kommune tilbød de aller dårlig-ste før staten overtok.

KasteballOgså avdelingsleder for Montebello ogStorgata er bekymret for de som ikkeomfattes eller nås av systemet.

– I samhandling med førstelinje-tjenesten og andre deler av spesialist-

helsetjenesten må vi avklare hvemsom har ansvar for hva og hvordan viskal samhandle rundt den enkeltepasient, sier avdelingsleder AnneBeate Sætrang.

– Hvis kommunen skal ta tilbakeansvaret for akuttjenesten, må HelseSør-Øst også levere tilbake bygningerog midler som de overtok fra ossgjennom Rusreformen, påpekerLilleba Fauske i Rusmiddeletaten.


Tilgang på akutt avrusning er etproblem over hele landet. Stort settfinnes det ikke noe tilbud, og der detfantes en praktisk ordning tidligere,forsvant den da spesialisthelsetjenes-ten ved helseforetakene overtok.

– Det finnes ikke noe tilbud for de allerdårligst stilte. Der ligger det skjulte vente-lister til avrusning og behandling. Dethjelper lite med pasientrettigheter hvisingen hjelper deg til å bli nykter nok til åsøke behandling, sier Anne Loennechen,leder for Strakshuset i Bergen. Hun erogså leder for Fagrådet innen rusfeltet iNorge – en paraplyorganisasjon for 150organisasjoner knyttet til rusfeltet.

– Dette har lenge vært et problem som

er blitt større etter at helseforetakeneovertok. Det er også et økende problemfordi gruppen som er dårligst stilt øker.

TrondheimI Trondheim er også antall akutte avrus-ningsplasser kraftig redusert. I motset-ning til de andre fire nasjonale helsefore-takene, er Rusomsorgen organisert i eteget foretak i Helse Midt-Norge.

– Heller ikke her er det nok plasser forøyeblikkelig avrusning, og det er langeventelister for behandling, sier NormannSandvik, hovedtillitsvalgt i HelseforetaketSt. Olav. Nå skal det inviteres til et semi-nar i regionen om behandling av rusmis-brukere, for alle berørte parter både irusomsorgen og psykiatrien.

Halvert antall plasser

Stengte dører overalt

Oslo kommune hadde 40 akutte avrusnings-

plasser. Nå sitter de igjen med halvparten etter

at Helse Sør-Øst overtok rusomsorgen i 2004.


fel_08-12 28-11-07 15:56 Side 12

Les mer på www.cappelen.no

GERD-LIV VALLA PROSESSEN

NYTT OPPLAG! Nå 30 000!

HØSTENS BESTSELGER

Kr 349,- (ib) Finnes også som lydbok

«…et velskrevet, fascinerende og unikt dokument, som beskriver hvordan det var å oppleve det mest hensynsløse medie kjør i norsk historie. Det er også unikt fordi det gir oss innblikk i politiske prosesser som ellers holdes skjult for offentligheten .» HALLVARD BAKKE, KLASSEKAMPEN

«…Gerd-Liv Vallas bok gir en ene-stående innsikt i knallharde politiske prosesser… et sterkt personlig vitnes-byrd… nesten en krimforfatter verdig.» ARNE STRAND, DAGSAVISEN

«Boken er direkte og redelig, uten parfyme... Det er godt å lese Vallas testamente, fordi det er godt å høre en myndig politisk stemme midt i den offentlige pludringen.» TROND BERG ERIKSEN, MORGENBLADET


fel_13 03-12-07 12:23 Side 13


Fagforbundets ledelse mener det erøkonomi til romslige lønnstilleggneste år. Offentlig sektor har sakketetter andre grupper de siste tre årene.Både leder Jan Davidsen og nestlederGerd Kristiansen mener at de ansatte ioffentlig sektor må få kompensasjonfor dette, i tillegg til et oppgjør på linjemed frontfagene som forhandler først.

Sammen med de andre i forbundetstoppledelse har de vært på fylkenestariffkonferanser der medlemmenehar kommet med sine innspill og kravtil tariffoppgjøret.

Fagbladet var med på konferansene

for Hedmark og Oppland på Øyer ogpå Nord-Trøndelags konferanse iSteinkjer.

Lønn for kompetanse og ansvarDe aller fleste fagforeningene somhadde levert inn krav til tariffkonfe-ransen i Nord-Trøndelag, ønsket atvidereutdanning og dokumentertrealkompetanse burde gi uttelling ilønn. Dette er også et prioritert kravfra nesten alle avtaleområdene somvar representert.

Flere av deltakerne foreslo at dettekan gjøres med en lønnstrapp der

utvidet kunnskap og mer ansvar giropprykk.

I tillegg var det et ønske fra blantandre deltakerne fra Spekter-områdetog HSH-området om en utvidetlønnsstige på minimum 16 år.

– Vi har betalt AFPAvtalefestet pensjon ser ut til å bli det heteste spørsmålet i tariffoppgjørettil våren. Da gruppearbeidet var inn-levert, og redaksjonskomiteene iHedmark/Oppland og Nord-Trøndelaghadde gjort sin jobb, sto AFP framsom den saken de lokale tillitsvalgtevar desidert mest opptatt av.

Da AFP ble innført mot slutten av1980-tallet, var lønnsoppgjørene tilgjengjeld moderate. Mange fagorgani-serte mener derfor at det vil være etsvik fra regjeringen hvis den nå skullefalle bort.

STEMMER: Det var liten uenighet om de viktigstesakene i det kommende tariffoppgjøret. Fylkes-leder i Hedmark, Karin Mathiesen, avgir sinstemme. Jan Davidsen observerer.

Hovedkrav om heltid og pMedlemmene har sagt sitt om tariffoppgjøret til våren:

Pensjon, AFP og retten til heltid blir de store sakene i

tillegg til høyere lønn.Tekst: SANDRA LILLEBØ og PER FLAKSTAD

fel_14-15 03-12-07 12:09 Side 14


– Vi skal ikke drive å betale igjen og igjen for noe som allerede er betalt,sa Per Sund fra fylkeskommunen påkonferansen i Nord-Trøndelag.

– Hvis ikke den rødgrønne regje-ringen makter å levere i en så sentral

sak, får de det vanskelig i 2009,advarte Jan Davidsen fra talerstolen iØyer.

Helge Galtrud fra Fagforbundet påLillehammer etterlyste på sin sidestørre klarhet i forbundsledelsensholdning til spørsmålet.

– Heltid er en rettighetUønsket deltid var en av de sakenesom ble aller hyppigst nevnt fra taler-stolen både i Øyer og i Steinkjer. Deter på sin plass, mener Karin Mathie-sen, fylkesleder i FagforbundetHedmark.

– I alle kvinnedominerte yrker erdette problemet fortsatt gjeldende.Men når man bruker argumenter somøkonomi, eller turnuser som ikke gåropp, da har man ikke satt seg ned forå regne, sier hun når Fagbladet møterhenne mot slutten av konferansensførste dag.

Hun får støtte av forbundsleder JanDavidsen.

– Når kvinner tar opp forhold deopplever som problematiske, blir deofte fortalt at «slik er det bare». Formenn finner man løsninger, sa han tilforsamlingen med over 180 delegater.Etterpå presiserte han overfor Fag-bladet at det nå handler om å finnefram til konkrete tiltak som kan bakesinn i kravene som skal settes fram nårforhandlingene begynner for alvor.

– Er det noen som har styrke til ådrive denne saken videre, så er detFagforbundet, mener fylkesleder iNord-Trøndelag, Mildrid Finnehaug.Så godt som alle foreninger i fylkethadde heltid/deltid med i sine inn-leverte krav.

– Vekk med lokale forhandlingerDe siste oppgjørene har arbeidsgiver-organisasjonene forsøkt å flytte enstørre del av forhandlingene til lokale

oppgjør. Dette er en uting menerFagforbundets medlemmer.

Gerd Kristiansen understreket iSteinkjer at de tillitsvalgte er forpliktettil å følge opp de sentrale føringeneogså i de lokale forhandlingene. Hunadvarte mot at mange arbeidsgivereforsøker å bruke lokale forhandlingertil å løse saker som ikke skal inn ioppgjøret, og ba tillitsvalgte væreoppmerksomme på dette.

– Vi ønsker et sentralt oppgjør, menhvis vi likevel må forhandle om enlokal pott, så skal vi gjøre det medutgangspunkt i at dette er våre pengersom vi skal ha vår rettmessige del av,sa Per Sund.

Landsstyret avgjørNå skal innspillene samles og ko-ordineres av forhandlingsenheten iforbundet, og dette arbeidet blirgrunnlaget for landsstyret når det imars neste år skal vedta forbundetsoverordnede krav.

«Hvis ikke den rødgrønne regjeringen

makter å levere i en så sentral sak som AFP,

får de det vanskelig i 2009.»Forbundsleder Jan Davidsen

< TARIFFOMRÅDER

• KS: (kommunenes arbeidsgiver-,interesse- og medlemsorganisasjon):ca. 142.000 medlemmer

• Spekter (tidligere Navo): ca. 25.000medlemmer

• Oslo kommune: ca. 14.000 medlemmer• HSH (Handels- og servicenæringens

hovedorganisasjon): ca. 5000 med-lemmer

• PBL (Private barnehagers landsfor-ening): ca. 3000 medlemmer

• NHO (Næringslivets Hovedorganisa-sjon): ca. 2500 medlemmer

• KA (Kirkens arbeidsgiverorganisasjon):ca. 1200 medlemmer

• Staten: ca. 950 medlemmer• Samfo (Arbeidsgiverorganisasjon innen

forbruker- og boligsamvirket): ca. 340medlemmer

g pensjon

HELTID: Gerd Kristiansen kunne registrere atnesten alle på tariffkonferansen i Nord-Trøn-delag ønsker krav om rett til heltid.

Foto: Per Flakstad

Foto

:San

dra

Lill

ebø

fel_14-15 03-12-07 12:09 Side 15


Mette Tretvik har nettopp hentet Kris-tin på Enen-senteret, der Kristin har etdagtilbud. Sammen er de i gang medmiddagsforberedelsene. Medisterpøl-ser skal skape det første snev av jule-stemning.

– Ellers går det mye i fisk. Kristinliker fisk, slår assistent Mette fast. Og

innrømmer at det naturlig nok blir littforskjell i menyen alt etter hvem av detre ansatte som er på jobb, og hva deselv liker.

En på – to avMette var snar til å søke da tre stil-linger ble lyst ut for jobb hjemme hosKristin. Men så jobbet hun også forKristin da jobben tidligere lå underkommunal tjeneste. Det nye var at detnå ble opprettet en turnus der bare trepersoner skulle veksle i jobben. Enuke på – to uker av. «Oljeturnus» påland er kommet for å bli.

– Vi ser kun fordeler. På Kristinmerker vi bare at hun er enda merblid og fornøyd. Selv liker jeg bådearbeidsuka og friukene.

Ukene på jobb starter mandag etter-middag klokken tre. Mandag morgenen uke senere avsluttes arbeidsøktanår Kristin drar til sin jobb.

– Vi har fri hver formiddag framandag til fredag, mens Kristin har etdagtilbud på Enen-senteret. I arbeids-

helga er vi imidlertid på jobb heletiden, forklarer Mette.

HjemmekosKjøkkenkroken i Kristins leilighet harutsikt utover Moldefjorden. Midt ifjellrekka på andre siden reiser Roms-dalshornet seg mot vestavinden, ogber om godt vær. Inne veileder Metteslik at Kristin tar aktiv del både imatlaging og pådekking.

– Dette er en vanlig ettermiddag. Vibegynner alltid med å lage middag.Noen dager drar vi på butikken. Dethender vi drar på diskotek, på kinoeller i kirka. En gang i uka er vi i

Jobbdans i tredels takt

Kristin Eriksen har ansatte hos seg døgnet rundt. Likevel

trenger 33-åringen bare å forholde seg til tre personer

som veksler på jobben hjemme i leiligheten. Det gir

henne nære forhold og stabile hverdager.

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE Foto: BJØRN ERIK RYGG LUNDE

< «OLJETURNUS» I MOLDE

• Turnus med ei uke på vakt hele døgnet,med unntak av formiddagen der bruke-ren har et dagtilbud. Deretter to uker fri.• Passer ofte godt for en som har vedtakpå en-til-en heldøgnstilbud. Det gjør atturnusen går greit opp.• Turnusen gir langt færre personer itjeneste rundt den som trenger tilbudet.Dette gir for de aller fleste langt tryggereog mer stabile rammer i tilværelsen. Itillegg blir kommunikasjonslinjenedirekte til assistentene mye kortere. • Noen ansatte kan føle seg faglig alene.Dette kan bøtes på gjennom fagligkursing og regelmessige personalmøter.

fel_16-18 28-11-07 18:13 Side 16


svømmehallen og på riding. Herhjemme trener vi litt, baker eller hørerpå musikk. Er det godt vær går viturer. Og så har vi jo vanlig husarbeidsom må gjøres.

Mette trives veldig godt med å jobbeså tett sammen med Kristin.

– I det forrige systemet ble vaktskif-tene et uromoment.

En befriskelseMens Mette forklarer fordelene av åjobbe tett – og ei uke i strekk, vil ogsåKristin ha sin del av oppmerksom-heta. Mette får en god klem. Det gjørhun ofte.

– Vi hadde 24 personer som kom oggikk det første halvåret Kristin bodde isin nye leilighet. Vi måtte gjøre noe. Viforsøkte «oljeturnusen» gjennom detkommunale apparatet, men så fort atdette kunne vi organisere bedre selv,forklarer far Harald Eriksen.

Kommunen betaler kostnadene somtilsvarer heldøgnstjeneste. Far Eriksener selv arbeidsleder, og ansvarlig forden daglige driften, opplæring ogoppfølging av de ansatte. Familien Erik-

sen opplever endringen til Kristins nyetilværelse som natt og dag. Alle usikker-hetsfaktorene som rådde er borte.

– Det var mye mer jobb før. Vi kunnealdri slappe helt av. Nå er vi trygge forKristin. De ansatte kjenner henne ut oginn, og vet hvordan det for eksempel ermed medisinering.

Kristin har gått på do siden hun bletørr som åtteåring. En periode medstadig rek av nye ansatte rundt henne,begynte hun å væte i sengen igjen.

Familiebedriften

<

SUPERTILBUD:Tre ansattesørger for atKristin Eriksenog foreldrenekan føle segtrygge døgnetrundt. MetteTretvik (t.h.) eren av dem somgår i «oljeturnus»

fel_16-18 28-11-07 18:13 Side 17


– Ved å jobbe så tett og kontinuerlig,får Kristin utviklet nye kunnskaper.Fordi vi gjør ting med kontinuitet ogrepeterer mye, klarer Kristin stadig ågjøre nye ting.

I gangen henger en bilderamme medet bilde av Mette og et av Enen-senteret.Mette er på jobb, det er ukedag, og deter dagtilbud på formiddagene.

– Vi har lite sykefravær. To av oss trehar ikke vært syk en eneste ganggjennom de tre årene vi har gått idenne turnusen.

FamilierammerMette tror ikke denne arbeidsformenegner seg for alle. Man må væreinnstilt på å være borte ei hel uke. Oghelgene kan føles litt lange.

– Selv bor jeg nært Kristin. Over tidhar hun blitt godt kjent med minfamilie, og har fått en ny mormor ogmorfar i mine foreldre.

Kristin er mye hjemme hos sineforeldre i høytider. Da får den som erpå jobb likevel lønn, men ikke tillegg.

Likevel er det de tette arbeidsforhol-dene med Kristin som gjør jobben såfin. Fordi den positive effekten er såsynlig.

– Et lite eksempel på en godendring er at vi før måtte lure i Kristintabletter. Nå tar hun medisin somingen ting – det er bare å legge den påbordet foran henne.

Musisk massasjeMette spør om Kristin vil høremusikk. Hun begynner umiddelbart åta noen dansetrinn. Musikk blir manglad av.

– Kristin liker veldig godt å være påkonserter. Vi var nettopp på DDE sin

julekonsert. Vi satt helt fremst ogkunne nesten ta på musikerne.

Etter middagen er det tid for kaffe.Det er enda en time til Kristin skal påsin ukentlige ridetime. Under sofako-sen vil Kristin gjerne masseres. Andreganger legger de seg på hver sin sofaog tar en liten middagsstrekk.

– Mange misunner oss denne jobb-formen. Den passer i alle fall utmer-ket for meg, fastslår Mette, mens hunfamiliekjærlig masserer Kristins føttermed rolige bevegelser.

Mette Tretvik er ansatt som personligassistent for Kristin Eriksen. Jobben delerhun med to andre. Turnus med en uke påjobb, og to uker fri, har gitt en helt nyhverdag for den aktive trønderdamen.

– Jeg har jo en kjæreste. Han må jofinne seg i at vi ikke sees på ei uke – mendet er vel sikkert bare bra, ler hun.

Hjemme bra, hjemme bestArbeidsuken går fra mandag ettermiddagklokken tre til neste mandag morgenklokken ni, tredje hver uke. Turnusenutgjør en hundre prosent stilling, med fripå hverdags-formiddagene i arbeidsuka,og sett i snitt over en tremånedsperiode.

– Jeg føler meg hjemme hos Kristin. Vihar jo en frihet til å leve «vårt» liv. Når jeghar begynt på ei ny uke, blir foreldrenenesten jaget om de kommer innom, for

da er det så lenge siden hun har settmeg, ler Mette.

FamiliefølelserHun har tenkt på om hun risikerer å blifor mye følelsesmessig involvert. Men nårhun har fri, kopler hun over i annetmodus. Da er det heller ikke noe problemom de skulle møtes tilfeldig.

– På den annen side så hadde ikke enjobb som dette fungert om man ikke tør åknytte seg. Jeg får jo så mye igjen for detselv. Om jeg ikke hadde bydd på megselv, så hadde det ikke føltes riktig.

Når Mette har friturnus i to uker,hender det rett som det er at hun stikkeren tur innom Kristin på besøk.

– Det er rart med det – Kristin blir josom familie. Og familie stikker man joinnom.

Hverdagsvals hver tredje uke

– Fagforbundets medlemmer ogbrukerne har felles ønske om godkvalitet på tjenestene, sier KjellfridBlakstad.

– Jeg skjønner veldig godt at foreldre ogbrukerne selv har behov for trygghet forkvalitet på tjenestene. I enkelte tilfellerer høy kvalitet ensbetydende med lavtantall tjenesteytere, sier Kjellfrid Blak-

stad, leder i Fagforbundets Seksjonhelse og sosial.

Hun har nylig deltatt på en konferansei regi av Norsk Forbund for Utviklings-hemmede hvor bolig, arbeidsmiljø ogturnus var blant temaene.

– Jeg fikk høre historier som kanbekrefte at brukerne får det bedre nårde har en liten gruppe mennesker åforholde seg til. Det innebærer av og til

vakter som er så lange at det krevesdispensasjon fra arbeidsmiljøloven.

– På den annen side må vi somfagforbund også ta andre hensyn. Vi måforsvare arbeidsmiljøet og lov- og avta-leverket. Derfor må vi vurdere hverenkelt sak når det er snakk om å gidispensasjon for eksempel i forhold tilarbeidsmiljøloven, sier Blakstad.

Felles interesser om god kvalitet

fel_16-18 28-11-07 18:13 Side 18


Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagforbundet er LOs størsteforbund med i underkant av

300 000 medlemmer.Fagforbundet organiserer

arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale

og private virksomheter.

CARPE DIEM – 2008-utgavenPlanleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendarieter lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2008, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Skriftlig bestilling til:

FagforbundetPb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

E-post: torill.hamborg

@fagforbundet.no

stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

fel_19 03-12-07 12:24 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

«For meg har engasjementet aldri

handlet om status ellerposisjoner»

fel_20-22 28-11-07 16:49 Side 20


Alder: 27 årBosted: Tromsø

Aktuell: Nyvalgt leder av Fagforbundets

ungdomsutvalg

PORTRETTET

Linn Hemmingsen

– NÅR GÅR DU for ledervervet iFagforbundet?

Linn Hemmingsen kaster hodetbakover så det blonde håret danserrundt det leende ansiktet: – Jeg visstedu kom til å spørre om noe sånt!

FAGFORBUNDETS nyvalgteungdomsleder har klare blå øyne, etvinnende smil, og – ikke minst –hårfargen som er berømt eller beryk-tet, eller begge deler.

Men blodet som renner gjennomkroppen hennes er rødt! Og det gårgjennom et hjerte som banker fort oghardt av engasjement – for dem somikke har rent vann, for dem som ikkehar ei lønn å leve av, for miljøet rundtoss, for dem som sliter med å fålærlingplass og jobb... Lista er langover dem Linn gjerne vil gjøre eninnsats for.

Hun er stadig på farten, alltid i gangmed et eller annet, og hun liker å hamange baller i lufta samtidig. Slik harhun vært helt fra hun var liten.

Det er ikke godt å si når dette hjertet

pumper på hvilepuls. Sannsynligvisganske sjelden.

FOR SEKS ÅR SIDEN var hun plass-tillitsvalgt for Norsk Helse- og Sosial-forbund ved Kroken sykehjem iTromsø. Derfra bar det videre somfylkesdelegat, som representant i etsentralt ungdomsutvalg med medlem-mer både fra tidligere NHS og NKF,før hun i 2003 ble nestleder i Fagfor-bundets ungdomsutvalg med kontor-plass i Oslo. I august ble hun valgt tilungdomsleder.

– Når går du for selve toppen? gjen-tar vi når ansiktet hennes igjen begyn-ner å falle tilbake i normale folder.

– For meg har engasjementet aldrihandlet om status eller posisjoner. Jeger ganske spontan, og gjør det jegsynes er meningsfylt, spennende ogmorsomt. Akkurat nå handler det omå bidra til å bygge opp Fagforbundetsframtidige tillitsvalgte, de som skalbære forbundet videre framover. Deter dette som er viktig for meg.

Jeg pendler mellom Oslo og

Tromsø, der jeg akkurat har flyttet inni ny leilighet. Arbeidet som ungdoms-tillitsvalgt gjør at jeg må forsake myekontakt med familie og venner.Dagene blir lange og hektiske, og hvismeningen med alt dette var en ellerannen karrieremessig posisjon i fram-tida, så ville jeg ikke synes det var verdstrevet.

Jeg må ha tro på det jeg driver med,sier Linn.

LIKEFRAM HAR HUN VÆRT helt frahun var liten. En gang ble foreldreneinnkalt til en alvorlig samtale i barne-hagen. Vesle Linn ville nemlig værekjæreste med alle, og en av guttenehadde kommet hjem og fortalt at hanvar redd denne jenta som ville værekjæreste og kysse!

Hun var stadig forelsket oppgjennom barneårene, og utslagenekunne bli riktig dramatiske, som dahun hadde kranglet med kjæresten påbarneskolen. Da klassen skulle påskitur like etter, ville hun vise at utfor-dringen med å hoppe om kapp <

Ikke akkurat hvilepulsMan skal ikke skue hunden på hårene, heter det. Å vurdere en ungdomspolitiker

ut fra hårfargen er heller ikke så smart.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: JUNE WITZØE

fel_20-22 28-11-07 16:49 Side 21


med ham på ski var noe hun kunne tapå strak arm.

Så endte det selvsagt med at huntok i for hardt. Hun endte på trynet,og måtte hentes av legehelikopter. Detvar dramatisk mens det sto på, menresultatet – en helt alminnelig hjerne-rystelse – sto kanskje ikke helt iforhold til dramatikken...

Noen moteslave var hun ikke iungdomsårene. Sammen med venn-inner fant hun gjerne hverdagsklærnesine på loftet, blant morens bortlagtesaker.

SKOLEFORESTILLINGENE var somskapt for henne, med sang, skuespillog ikke minst dans. Hun befant segsjelden bakerst i ensemblet, og når detvar lenge til neste skoleopptreden,stilte familien tålmodig opp sompublikum.

Men den utadvendte, skoleflinke oglikeframme jenta bar på en vondhemmelighet. Hun hadde utvikletfrykt for å lese høyt fra en tekst, ogdette ga henne store problemer.

– I starten skjulte jeg det ved å læretekstene utenat. Etter hvert gikk joikke det, for tekstene ble for lange.Heldigvis klarte jeg å fortelle omvanskene mine, og da fikk jeg godhjelp både hjemme og på skolen,forteller Linn.

Løsningen ble å la henne lese skue-spill, for da kunne hun gå inn i enrolle, og ikke lese høyt som «seg selv».Da hun gikk på videregående, lærtehun seg å snakke ut fra stikkord istedet for ferdigskrevne manus.

– Jeg fikk faktisk skryt fordi jeg varflink til å bruke egne ord på oppga-vene som skulle framføres. Sånn settklarte jeg med den gode hjelpen jegfikk å snu problemet mitt til å bli enstyrke, forteller hun.

I dag bruker hun manus som erskrevet på normert bokmål, som hungjør om til sin karakteristiske Tromsø-dialekt mens hun snakker.

– I tillegg trekker jeg fra og legger tilunderveis, og det er akkurat det somskal til for å holde frykten for manusetunna.

DET VAR EN ANNEN FRYKT – desitrende debutnervene – som herjet ikroppen da hun sto på fylkesmøtetstalerstol en februardag i 2002. Hunhadde vært uforsiktig nok til å si noeom hjelpepleiere og yrkesstolthet på etforberedelsesmøte, og endte med enunison oppfordring om å gjenta det ien større forsamling.

På første benk satt daværende NHS-leder Tove Stangnes, og bakerst satt eiblek og skjelvende jente, mens tokolleger strøk henne over ryggen ogvar redd hun skulle besvime.

Men hun gikk fram, og startet medå si at dette var hennes debut. Daskjedde det noe:

– Jeg bare kjente hvordan redselengikk over til å bli noe nær en nytelse.Jeg hadde noe viktig å si, noe somandre ville høre på, og jeg kunne ståttpå den talerstolen resten av dagen!

For meg som tillitsvalgt var dette enviktig milepæl i livet, sier Linn.

SITT SOSIALE ENGASJEMENT harhun arvet etter spesielt sin morfar,Arvid Jakobsen (80). Han var i alle årtillitsvalgt i Norsk Postforbund, oghan er en god historieforteller somlærte Linn om krigen og om landetsom i fellesskap måtte bygges oppigjen etterpå, og ikke minst om hvor-dan alle nytilsatte ble tatt med tilfagforeningskontoret for å organisereseg.

– Mange av dagens unge har ikkeslike besteforeldre, og får ikke medseg denne viktige delen av historien.Derfor lar de seg besnære av ideeneom å være sin egen lykkes smed, oghar ikke forutsetningene for å skjønneat prisen de betaler er en oppsmul-dring av fellesverdiene rundt oss.

Jeg har vært heldig som fikk medmeg alt dette fra morfar, fortellerLinn.

Som skilsmissebarn tilbrakte hunmye tid sammen med besteforel-drene. Ikke minst da de flyttet inn inabohuset det året Linn fylte seks år.

Jeg elsket å være hos dem. I barne-hagen hadde jeg sydd ei dokke som debrukte som «portvakt». Når den sto ivinduet, sov de, ellers var det frittfram. Og det kunne være greit med enslik ordning, for jeg var ei morgen-frisk jente, som gjerne kunne forlangefrokost ved firetiden...

– Morfar er mitt store forbilde, sierLinn. – Både fordi han lærte megverdien av samhold og fellesskap,men også fordi han er et kjærlighets-menneske. Han har aldri vært redd forå vise hvor glad han er i mormor, oghan har alltid tatt i et tak når det varsnakk om klesvask og støvtørking. Formeg som kommer fra et skilsmisse-hjem, er også dette viktige verdier å fåmed seg videre i livet, sier Linn. Nå erhun alvorlig.

PORTRETTET < Linn Hemmingsen

fel_20-22 28-11-07 16:49 Side 22


K U R S I F A G F O R B U N D E T

Skolering unge medlemmer ogunge tillitsvalgte( + - 30år)Tid: 28. jan. – 1. feb. 2008 Kurssted: Gardermoen Hvem kan søke: 1 ung tillitsvalgt og1 med minoritetsetnisk bakgrunn ( tillitsvalgt eller medlem) fra:Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-fold, Aust-Agder og Vest-Agder.Tema: Verving og Håndbok forungdomstillitsvalgteSøknadsfrist: 14. des. 2007

Skolering unge medlemmer ogunge tillitsvalgte( +/- 30år)Tid: 15.– 19. sept. 2008Kurssted: Rica Hell, StjørdalHvem kan søke: 1 ung tillitsvalgt og1 med minoritetsetnisk bakgrunn ( tillitsvalgt eller medlem) fra: Roga-land, Hordaland, Sogn og Fjordane,Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag,Nord-Trøndelag, Nordland, Troms,Finnmark.Tema: Verving og Håndbok forungdomstillitsvalgte Søknadsfrist: 4. aug. 2008

Fase 3Tid: 2.–7. mars og 1.–6. juni 2008Kurssted: Rica Hell, StjørdalHvem kan søke: Tillitsvalgte somhar gjennomført Fase 1 og 2 og harvært tillitsvalgt i min. 3 år.Tema: Aktuelle politiske saker,kvalitet i egen organisasjon, dyna-mikk i organisasjonen, prosjektar-beid, kompetansegivende kurs del 1.Søknadsfrist: 15. jan. 2008

Instruktørkurs for modul Ideo-logi - samfunnskunnskap ogarbeiderbevegelsens historie. Tid: 31. mars– 2. april 2008Kurssted: SørmarkaHvem kan søke: En Instruktør frahvert fylke som vil undervise imodul Ideologi, samfunnskunnskapog arbeiderbevgelsens historie. Søknadsfrist: 15. feb. 2008

Instruktørkurs, Pedagogikk

Tid: 19.–21. mai 2008Kurssted: SørmarkaHvem kan søke: Instruktører somikke har pedagogisk opplæring ognye instruktører som ønsker åundervise tillitsvalgte.

Tema: Tillitsvalgtskolering i Fagfor-bundetMål med skoleringen: Instruktø-renes rolle. Pedagogikk – Å lære – ålære bortSøknadsfrist: 4. april 2008

Instruktørkurs, TurnusTid: 21.–23. mai 2008Kurssted: SørmarkaHvem kan søke: Instruktører somvil undervise i turnus. Minimum enfra hvert fylke.Tema: Fleksible arbeidstidsløs-ninger, turnusplanlegging, oppsettav turnusplan, lærerveiledning ogarbeidshefter.Søknadsfrist: 4. april 2008

Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse Trinn 1Tid: 12.–15. oktober 2008Kurssted: Honne hotell, BiriHvem kan søke: Tillitsvalgte somtidligere har gjennomført Fase 3(før 2006)Tema: Det vil bli innføring i sentraleteorier omkring prosessen iforhandlinger og begreper og

teorier omkring organisatoriskkommunikasjon. Kompetansegi-vende kurs i fagforeningsarbeid ogteamledelse er kombinert med etHøgskolestudium og går over 3trinn. Kurset vil gi studiepoeng vedavlagt eksamen. Det må søkes på nytt til Trinn 2. Fordere som ønsker å søke videre tilTrinn 2, må det påregnes en delarbeid hjemmefra, siden store delerav dette kurset er nettbasert.Søknadsfrist: 29. august 2008

Veilederkurs for erfarne instruktører del 1Tid: 10.–12. nov. 2008 – del 2 vil bligjennomført i januar 2009.Kurssted: SørmarkaHvem kan søke: Instruktører somtrenger pedagogisk påfyll, er åpenfor nytenkning og har erfaring sominstruktør.Tema: Læring, veiledning ogCoaching, kursplanlegging, meto-dikk/gjennomføring av kurs, evalue-ring, kommunikasjon, læringsare-naer, organisasjonsutvikling, andrepedagogiske temaer.Søknadsfrist: 1. okt. 2008

Fagforbundets sentrale kurs i 2008Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten

Alle kurs vil bli annonsert på tillitsvalgtnettet. Der vil også flere opplysninger og søknadskjemaer til de enkelte kursene bli lagt ut.Kostnadene ved kursene dekkes av Fagforbundet sentralt.

Deltakerne vil bli tatt opp som kursdeltakere etter en helhetsvurdering og etter en prioritering fra eget fylke. Med forbehold om endringer.Henvendelse vedrørende kursene bes sendt pr. mail til: [email protected]

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

fel_23 03-12-07 12:25 Side 23

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helse- og miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til i bla-det.

<

<

<

<

SPØRSMÅL: Jeg snakket medstyrer i en barnehage tilknyttetPrivate Barnehagers Lands-forbund, PBL, om en ansatt sommangler noen år på lønnsansi-enniteten. Personen er fagar-beider og har tidligere jobbet iungdomsskolen, og var da ogsåfagarbeider og lønnet som det.

Styrer sjekket med PBL, og de sier dette ikke teller fordijobben var i ungdomsskolen ogdermed ikke er relevant forjobben i barnehagen.

Slik jeg leser tariffavtalen medPBL, så skal dette telle så lengestillingen var fagarbeider oglønnen deretter. Leser jeg tariff-avtalen rett?

Monica, Oslo

SVAR: I tariffavtalen skilles detmellom stillinger uten krav tilutdanning og øvrige stillinger.Ansatte i stillinger uten krav tilutdanning får godskrevet alltidligere privat og offentligtjeneste fullt ut. For de andregodskrives bare tidligere offent-lig og privat tjeneste som er avbetydning for stillingen.

I dette tilfellet er det spørsmålom praksis fra en ungdomsskoleer av betydning for arbeid ibarnehage. Jeg går ut fra at ved-kommende var ansatt i stil-lingen på vanlig måte, og at detikke var en del av læretida iforbindelse med utdanningen.Hva som er av betydning forstillingen kan tolkes både vidt

og strengt. Slik jeg ser det, vil allpraksis med barn være relevantfor arbeid i barnehage.

Arbeid med ungdom kreveren annen måte å arbeide på enni barnehagen, men kan likevel gi et godt grunnlag for å forståmindre barns utvikling ogbehov. Det er også et faktum atbarn befinner seg på ulikemodenhetsnivå, og allsidigpraksis vil styrke jobben i barne-hagen. Jeg vil anbefale atbestemmelsen tolkes vidt ogpositivt.

Hilde Løkholm

Lønnsansiennitet og PBL

SPØRSMÅL: Jeg skal bygge påhuset og har gjort avtalemed byggmester omdette. Jeg må låne enmillion kroner. Samlet lånfra før er ca. 130.000kroner. Vi er en familie påto voksne og to barn oghar en samlet inntekt påca. 850.000 i året. Hvilkenrente vil jeg få på et sliktlån? Verdien på boligen idag er rundt to millioner.

Jarle A.

SVAR: Du har ingen proble-mer med å få og betjene etnytt lån på en millionkroner. Med sikkerhet godtinnenfor 60 prosent avverdien/taksten, er du sikretbankens beste rentebetingelser.

Siden du skal bygge på huset,trenger du nok et byggelån først.Da får du innvilget et samletlånebeløp, men du betaler barerente av det beløpet du til enhvertid har brukt. Et byggelån fun-

gerer slik at du senderregningene fra byggmester,håndverkere og andre til ban-ken, som så ordner med beta-lingen. Når du er ferdig medbyggingen og alle regninger erbetalt, gjøres byggelånet om tilet ordinært boliglån.

Nå som rentene endres tilstadighet på grunn av rente-

økningenetil Norges Bank, kan jeg ikke sieksakt hvilken effektiv rente dufår. Men gjennom LOfavør er dusikret lån til gunstige betingelseri Sparebank 1. Du vil blantannet slippe etableringsomkost-ninger for boliglånet (inntil 1500kroner). Og hvis banken krevertakst, refunderes taksthonoraretnår lånet utbetales.

Magne Gundersen, SpareBank1 Gruppen

Lån til påbygg

fagbladet.no


fel_24-26 27-11-07 19:50 Side 24


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har lenge værtplaget med smerter i korsryg-gen. Disse blir ofte verre når jegsitter over tid. Jeg har et arbeidhvor jeg sitter mesteparten avdagen foran datamaskinen. Jeghar lurt på om det er noe medarbeidsstillingen min ellermåten jeg jobber på som gjør atjeg får mer vondt når jeg er påjobb. Jeg har spurt sjefen minom hun kan skaffe en fysiotera-peut som kan se på arbeidsplas-sen min. Men jeg får til svar atdet koster for mye og at jeg måfinne ut av det selv.

Hun sier at hun er villig til åhøre på meg hvis jeg kommermed gode forslag. Hva kan jeggjøre selv, og har jeg noen rettig-heter i denne forbindelse? Jeg erredd for at jeg ikke orker å gå påjobb hvis det fortsetter slik somnå.

Thomas, Steinkjer

SVAR: Nav kan tilby «Arbeids-plassvurdering ved fysiotera-peut/ergoterapeut». Det er et til-bud for sykmeldte arbeidstakereeller arbeidstakere som står i

fare for å bli sykmeldt. Slik jegforstår spørsmålet ditt kommerdu under det sistnevnte. Ord-ningen er gratis og gjelder forbedrifter som ikke er tilknyttetegen bedriftshelsetjeneste.

Din arbeidsgiver eller du selvkan ta initiativ til arbeidsplass-vurderingen. Dere må fore-spørre det lokale Nav-kontoret.Alle Nav-kontor har oversiktover fysio- eller ergoterapeutersom er kvalifisert til å foretaarbeidsplassvurde-ringer.

Fysiotera-peuten ellerergoterapeu-ten foretarfunksjonsvurde-ring og arbeids-plassbesøk og rapporterer til Nav lokalt. Arbeidsgiver bør være tilstede ellervære til-gjengeligved

arbeidsplassbesøket. Etter ar-beidsplassvurderingen vilarbeidsgiver få tilbakemeldingfra Nav, slik at forslag og anbe-falinger kan følges opp av leder.

Jeg anbefaler deg at du tardette opp med lederen din og atdere blir enige om hvem som tar kontakt.

Du kan lese mer om ord-ningen på www.nav.no

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

Ryggsmerter

SPØRSMÅL: Jeg har vært ute ifødselspermisjon fra jobben iåtte måneder, og skal tilbakeneste måned. I mellomtiden hardet skjedd store endringer påarbeidsplassen min.

For det første har vi fått kon-torlandskap. Mine kolleger harfått komme med sine inn-sigelser, men jeg er ikke blittspurt. Jeg har en hørselsskadesom gjør at jeg får problemermed mange ulike lydkilderrundt meg. For meg tror jeg atdet å sitte i kontorlandskap

vil bety en forringelse av minarbeidssituasjon.

Dessuten har ansvarsområdetendret seg. Også dette uten atjeg har fått komme med minesynspunkt.

Har arbeidsgiver lov til å gjøredette? Hvordan kan jeg eventu-elt gå fram for å påvirke?

Ine Marie, Østlandet

SVAR: Her er du inne på noenproblemstillinger om endringerunder lengre fravær som sikkertmange kan kjenne seg igjen i.

Lengre permisjoner vil typiskføre til at kontakten mellomarbeidstaker og arbeidsgiver/-ledelse svekkes eller blir heltborte under fraværet. På mangemåter er det også meningen atarbeidsforholdet da skal leggespå vent, henvendelser fraarbeidsgiver kan virke utidig.For tillitsvalgte kan det også bypå utfordringer å være orientertom og skulle ivareta fraværendekollegers interesser.

Et utgangspunkt er at allearbeidsforhold endrer seg, og at

alle parter må avfinne seg medat arbeidsoppgaver og ansvars-områder kommer og går. Mendet gjelder bare innen vissegrenser. Grensene for hva enarbeidstaker må avfinne segmed av endringer er i førsterekke gitt av arbeidsavtalen. Detvil si arbeidsavtalen i vid for-stand, ikke bare skriftlig nedfeltearbeidsvilkår, men også tolk-ninger av denne som for eksem-pel kan ha kommet til uttrykkgjennom hvordan avtalen harblitt praktisert. I fravær av

Endrede oppgaver

<

SPØRSMÅL: Jeg lurer på omLO-forsikringen dekker hyttai Trysil eller om det kun erhjemmeadressen hvor vi harinnboforsikringsdekning. Jeghar tegnet egen innboforsik-ring i Gjensidige for hytta, dajeg ikke fant ut på beskri-velsen om hytter/fritidsboli-ger er tilknyttet denne LO-forsikringen.

Tove B.

SVAR: Den kollektive hjem-forsikringen du har gjennomditt LO-medlemskap gjelderfor ditt faste bosted. I vilkå-rene (pkt 2.1) står det uttryk-kelig at forsikringen ikkegjelder for fritidsbolig. Dumå altså ha en egen forsik-ring for innbo i hytta. Likevelvil ting som midlertidig tasmed på hytteturen være for-sikret under din kollektivehjemforsikring.

Magne Gundersen, SpareBank1 Gruppen

Innbofor-sikring påhytte

fel_24-26 27-11-07 19:50 Side 25


59-åringen er opprinnelig fra Sri Lanka. Han har vært i arbeidher i landet de siste 20 årene,og nå lurer han på om han haropparbeidet seg pensjonspoengfra jobber før han kom tilNorge.

Fra 1987 hadde C. Gopalaratnammidlertidig arbeid ved flerearbeidsplasser, og fra juni 1990har han vært i fast arbeid. I SriLanka arbeidet han 13 år ved enpapirfabrikk, så på et privat verk-sted i tre år, deretter som selv-stendig næringsdrivende i seksmåneder.

Klarer ikke 40 yrkesaktive år – Nå lurer jeg på hvordan pensjo-nen min blir kalkulert og hvormye jeg får i pensjon. Kan jeg gåav med avtalefestet pensjon etter62 år? Hvis dette skjer, hvordanblir da pensjonen min? Hvis jegfortsetter å arbeide etter fylte 65år, blir det da mindre pensjon ogvil jeg tape penger på grunn avdet? under Gopalaratnam.

Han ønsker å arbeide til han erminst 65 år, men likevel vil hanikke klare å arbeide de obliga-toriske 40 årene i Norge. Derforlurer han på om de yrkesaktiveårene fra Sri Lanka regnes med.

Ditt lokale Nav-kontorFor å begynne med det sistespørsmålet først, vil ikkearbeidsår i Sri Lanka bli med-regnet ved beregning av norskpensjon. Det er det eneste kon-krete svaret Nav kan gi.

– For å få mer konkret vei-

ledning rundt sin egen pensjon,anbefaler vi å kontakte sitt lokaleNav-kontor, sier Hilde Olsen,direktør for Pensjon og ytelser iArbeids- og velferdsdirektoratet.

Olsen forklarer at det er et vil-kår at man har fylt 67 år for å harett til alderspensjon. Pensjonensstørrelse er avhengig av antall årmed bosetting i Norge etter fylte16 år og antall år med inntekts-givende arbeid i Norge fram til ogmed det året man fyller 66.

Kalkulator på nettet– På internettsiden www.nav.nokan man under stikkord «Pen-sjon» finne en pensjonskalkulatorder man selv kan legge inn kor-rekt informasjon om sine egneforhold og få ut en servicebereg-ning av sin alderspensjon etterdagens regler, sier Olsen.

– Et forslag til ny AFP-ordningskal foreligge i god tid før hoved-

oppgjøret i 2008. Det er derforvanskelig å si noe om hvilke ret-tigheter man vil ha når man fyller62 år i 2010, sier Hilde Olsen.

Mer fleksibilitetReglene i det nye pensjonssyste-met, som trer i kraft fra 2010, blirlangt mer fleksible enn dagensregelverk.

– Blant annet blir det mulig foralle å gå av med pensjon fra fylte62 år, og det blir mulig å kombi-nere arbeid og pensjon utenavkorting av pensjonen, forklarerHilde Olsen.

For å motivere folk til å stålenger i arbeid, utformes regel-verket i det nye pensjonssystemetslik at det lønner seg å arbeidelengst mulig. Pensjonen til denenkelte vil derfor bli høyere jolenger man arbeider.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Pensjonspoeng fra utlandet?

PENSJON: De lokale Nav-kontorene kan hjelpe til med å beregne hva man får ipensjon, og på Navs nettsider kan en pensjonskalkulator være til nytte

Illus

tras

jons

bild

e: T

hom

as R

. Ska

ug

eksplisitt regulering i arbeidsav-talen er det vanlig å si at stilling-ens grunnpreg i hvert fall måligge fast, eller at arbeidstakerkan motsette seg vesentligeendringer. Hvis ikke du kjennerigjen jobben din når du kommertilbake, er det mye som tyder påat endringene har gått for langt.Stillingsvernet etter arbeids-miljøloven er knyttet til arbeids-og ansvarsområde slik det kanutledes av arbeidsavtalen, ikkebare det å ha en jobb å gå til.Men, som det framgår av devage kriterier som her er angitt,utenom de klare ytterpunkter,blir det en relativt stor gråsone.Det er på denne bakgrunnumulig å si noe om endringenav ansvarsområde i ditt tilfellevil gå for langt eller ei.

Overgang til kontorlandskapkan det på generell basis neppeinnvendes noe imot, så lenge deansatte har fått komme medsine synspunkter. Dette er etordinært utslag av arbeidsgiversstyringsrett. Men med ditt hør-selsproblem blir det annerledes.Alle har etter loven krav på et«fullt forsvarlig» arbeidsmiljø(§4-1), tilrettelagt under hensyn-tagen til den enkeltes forut-setninger (§4-2). Det virker detikke som du vil få. Du bør derforfremme krav om slik tilrette-legging med sikte på et fulltforsvarlig arbeidsmiljø for deg,gjerne gjennom verneombudog/eller tillitsvalgte.

Mangelen på informasjon ogrådspørring du har opplevdunder din permisjon bør virkesom et ekstra argument for ålegge forholdene til rette for deg.

Hans Christian Monsen, advokat i Fagforbundet

fel_24-26 27-11-07 19:50 Side 26


Sykehuset Østfold må kutte 60årsverk i tillegg til de sparetilta-kene de allerede har satt i gangfor å komme i økonomiskbalanse. Dette får de ansatte tilå se rødt.

– Begeret er fullt. Vi har ikke flerestillinger å avse. Sykefraværet er nåpå 9,5 prosent. Det mener jeg er etsykdomstegn for denne organisa-sjonen, sier en opprørt hovedtillits-valgt for Fagforbundet SykehusetØstfold HF, Ambjørn Bjørnson.

Tillitsvalgte er gislerI løpet av året forsvinner 160årsverk, og de er pålagt å kutteytterligere 60 årsverk i budsjettet for 2008. I disse dagerselger de også sykehusets barne-hage, og det er varslet enda flereinnstramninger. Bjørnson er én avde ansattes representanter i styret,men føler seg som et gissel utensærlig mulighet til å påvirkebeslutninger.

– Ansattes representanter harliten mulighet til å påvirke. Detmeste er bestemt før vi kommertil møtene. Overskriften er alltidbesparelse, og da blir vi heltmaktesløse.

Galskap– Galskapen startet i 2001 dahelseforetakene ble etablert, ogsykehusene ble hektet av den poli-tiske styringen. Siden foretaksre-formen ble innført, er det kuttet ogskåret på alle kanter. Vi føler osssviktet av den rødgrønne regje-ringen som lar dette skje, sier han.

Han har merket seg at derødgrønne ikke har gjort noengrep for å endre foretaksmodellen,men tvert imot sier at sykehusre-formen både var nødvendig ogvellykket.

Han lurer på når de sentrale

politikerne våkner og ser at forret-ningsmessige styringsverktøy ikkeegner seg i en sektor som skal gihelsetjenester til befolkningen. Nåmener Bjørnson det haster med åfå til en ny kurs, og tror dette erhelt avgjørende hvis man skal få etrødgrønt flertall også ved valget i2009.

– Ap-politikerne er feige og vilikke innrømme at de har etablertnoe som ikke fungerer, sier han,og refererer til Sylvia Brustadsuttalelser om at det er nok pengeri denne sektoren.

Tekst og foto: NINA HANSSEN

Folk med minoritetsbakgrunn når sjel-den toppstillinger i kommunene. Nåmå disse satse på personer med mino-ritetsbakgrunn.

<36

Innvandrer som sjefI samarbeid med Høgskolen i Telemarkhar et bo- og behandlingssenter i Skiensatset på å rekruttere menn. Ogmennene kom.

<39

Satser på mennHva gjør du når du prøver å feie sjalu-sien under teppet, men fremdeles kjen-ner den vonde følelsen? En mulighet errollespill.

<42

Fei den bort!

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Foto

: Dag

Nor

dsve

en

Etterlyser politisk styring

HØYT FRAVÆR: Sykefraværet er på 9,5 prosent. Det er et sykdomstegn, menerhovedtillitsvalgt fra Fagforbundet Sykehuset Østfold HF, Ambjørn Bjørnson.

Bare heltidSunndal kommune åpner snarten ny sjukehjemsavdeling forpersoner med demens. Alle de24 som skal ansettes, får hundreprosent stilling.

På bakgrunn av løftene forankommunevalget oppfordret Fagfor-bundet politikerne til å endre påbemanningsplanen slik at alle somfikk jobb ved kommunens nyedemensavdeling, skulle få full stil-ling. Flertallet i kommunestyretstemte for en slik løsning.

Områdetillitsvalgt i Pleie- ogomsorgstjenesten, Sissel Bjørn-hjell, opplyser at Fagforbundet ogde andre store arbeidstakerorgani-sasjonene er involvert hele veien ialle ansettelsessaker i kommunen.

– Vi arbeider nå for å få tak i 12personer med høgskoleutdanningog like mange med fagbrev innenhelse- og sosialfag.

Bemanningen skal være lik bådemidtuke og helg. Den opprinneligebemanningsplanen skal følges,men politikerne ønsker at differan-sen som oppstod fordi alle skal hafull stilling, skal brukes til å styrketjenesten i de andre avdelingene ogdekke opp for fravær i hele tjenes-ten. Politikerne vil også at det skalutarbeides turnusplaner i samar-beid med tillitsvalgte som skalvære forutsigbar for de ansatte.

– Vi har nå fått en unik mulighettil å prøve ut noe vi har drømt om imange år, sier Bjørnhjell.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

hel_27-29 27-11-07 19:37 Side 27

AKTUELT

– Jeg anbefaler ungdommer åtenke seg nøye om før de utdan-ner seg til helsesekretær. Deutdanner seg til arbeidsløshet,mener Kjersti Fiksdal. Selv vurde-rer hun å få seg helsesekretær-jobb i Danmark.

Ny digital teknologi gjør atledelsene ved mange sykehuskutter ned på antall helsesekretæ-rer. Det gjelder også i Bergens-området, hvor Kjersti Fiksdal bor.

De tre siste årene har hun søktpå enhver ledige helsesekretærstil-ling, inkludert vikariater på minst ethalvt år. Nå har hun gitt opp å søke.De få jobbene som fins, formidlesvia bekjentskaper.

Søknader i søpla– Flere ganger har jeg fått beskjedom at sekretærstillingen er besatt,allerede før søknadsfristen er gåttut. Det betyr at søknadsbunker gårrett i bosset. Jeg føler at utlysernemisbruker folks tid. I utgangspunk-tet burde alle søkere stille likt,mener Fiksdal.

Hun har gjort det til en sport å

ringe og sjekke seriøsiteten i utlys-ninger. Ikke sjelden utlyser arbeids-givere fjortendagersvikariater. Allerhelst skal søkerne være unge.

– Det virker som om arbeidsgi-verne mener jeg er utgått på dato.Vi tar kontakt med deg, men serhelst etter noen yngre, er enrespons jeg har fått. Legene vilhelst ha en grei sekretær som serpen ut, hevder den 44 år gamlehelsesekretæren.

Startet på nyttSom en konsekvens av vanskenemed å skaffe jobb, har Fiksdalstartet utdanningsløpet på nytt.Om ikke lenge er hun ferdig utdan-net hjelpepleier. Hun har også fåttseg jobb på et sykehjem i Bergen,som pleieassistent.

– Hjelpepleierutdanningen tar jegfor å få et papir og en jobb. Mye avde helsefaglige kunnskapene harjeg fra før. Det ligger jo innbakt ihelsesekretærutdanningen.

Til Danmark– Som hjelpepleier blir jeg ikkearbeidsløs, om jeg så blir hundre år.

Men aller helst skulle jeg ønske jegkunne jobbe som helsesekretær,sier Fiksdal.

Fiksdal vurderer derfor å søkeseg til Danmark. Også der innføres

ny digital teknologi, men helsese-kretærene verdsettes på en annenmåte. Helsesekretærene er nemligen sterkt etterspurt gruppe.

Tekst: VEGARD VELLE

I midten av februar neste år ståret nytt akuttmedisinsk opplæ-ringssenter klar til bruk ved OlavDuun videregående skole iNamsos.

Det nye senteret vil selvsagt bli flit-tig brukt av elevene på ambulanse-linja ved skolen, slik at de skal ståbest mulig rustet til å møte denvirkeligheten som venter dem iarbeidslivet. Men mesteparten avtiden skal opplæringssenteretbrukes til kurs av grupper innenakuttmedisin, for eksempel ambu-

lansedrivere, turnusleger, brann-vesen, politi og sivilforsvaret.

Simulere reelle situasjoner– Vi snakker om en fordeling på 30prosent skolebruk og 70 prosentannen bruk. Vi opplever blantannet god respons fra Helse Nord-Trøndelag og helseregion Midt-Norge, og vi har en partnerskaps-avtale med sivilforsvaret, sier utvik-lingsleder ved skolen, HaraldEinvik til Fagbladet.

– For tiden er det mangel påakuttmedisinsk personell over hele

landet. En av fordelene med et sliktsenter er at vi kan simulere forskjel-lige reelle situasjoner som gjør at vikan intensivere og forkorte denakuttmedisinske utdanningen tilpersonell som fra før har erfaringfra helsearbeid, sier Einvik.

I senteret er det mulig å simu-lere en trafikkulykke med bilvrak,sjåfører og passasjerer. Det er ogsåbygget opp et hjemmemiljø og etrom som simulerer en ambulanse.Her er det mulig å trene påhendelsene fra de akutt oppstår, viatransport og behandling i ambulan-

sen, og situasjonen rundt mottakpå sykehuset.

To millionerEn elektronisk dukke kan simulerealt fra blodtrykksfall til temperatur-fall, og elever eller kursdeltakerekan se seg selv på video etterpå forå analysere og vurdere sine egnevalg i den akutte situasjonen.

Det er til nå investert rundt tomillioner kroner i opplæringssente-ret som etter planen skal være idrift fra 15. februar neste år.

Tekst: PER FLAKSTAD

Lærer akuttmedisin i simulator

FOR GAMMEL: Det virker som om arbeidsgiverne mener jeg har gått ut på dato,sier helsesekretær Kjersti Fiksdal (44).

Foto

: Bjø

rn E

rik

Lars

en


Utdanner seg tilarbeidsløshet

32 vil ha heltidsjobb Fagforbundet i Holmestrand har nylig undersøkt hvor mange deltid-sansatte som ønsker større stilling. 162 medlemmer i deltidsstillingermottok spørreskjemaet. Undersøkelsen viser at 32 deltidsansatteønsker full jobb. Hvis alle som ønsker det, får full stilling i Holme-strand kommune, betyr det mer enn 16 nye årsverk.

20 medlemmer ønsker mer å gjøre, og 35 vil ha det som i dag. KES

hel_27-29 27-11-07 19:37 Side 28

AKTUELT

Demensplan 2015 Den gode dagener en del av oppfølginga avOmsorgsplan 2015 og Stortings-melding 25 (2005-2006) om fram-tidas omsorgsutfordringer.

Bedre tilbud– Alle kommuner har plikt til å gihjemmeboende demente et dagtil-bud, sa helse- og omsorgsministerSylvia Brustad da hun lanserteplanen i november.

Ifølge statsråden bør det viderebygges små enheter tilpassetpersoner med demenssjukdommerpå sjukehjemmene.

– Det trengs også flere ansattemed bedre utdanning, sa statsråden.

OpplysningsjobbTove Strandbakke, nestleder iFagforbundet Telemark og leder iSHS (Seksjon helse og sosial) isamme fylke, deltar i en tema-gruppe for helhetlig plan for enstyrket demensomsorg som Helse-og omsorgsdepartementet harnedsatt for å følge opp omsorgs-planen. Hun oppfordrer tillitsvalgtetil å bruke både omsorgsplanen og

demensplanen i møte med arbeids-givere og politikere lokalt.

– Demensplanen synliggjør atdagens omsorgstjeneste ikke itilstrekkelig grad er bygd og tilrette-lagt for mennesker med demens.Den har fokus på tre viktige hoved-satsningsområder: dagaktivitetstil-bud, bedre tilpassede botilbud ogøkt kunnskap og kompetanse. Nåhar vi fått en plan som setter fokuspå hvilke tiltak som må legges tilrette for både pårørende ogbrukere. Planen er med på å settefokus på opplæring, aktiviteter ogbemanning i forhold til brukeremed demens, helt i tråd medforbundets syn på hva som skal til

for å sikre kvalitet på omsorgen viskal yte til demente og pårørende.

Lokale utfordringerStrandbakke mener en av oppga-vene til Fagforbundet lokalt blir ågjøre planen kjent blant administra-tive leder og politikere som planleg-ger og vedtar planer for demens-omsorgen i hver enkelt kommune.

– Det blir en utfordring å gjøreplanen så kjent at de som skalvedta kommunebudsjettene erkjent med innholdet i planen. Og vimå bruke den som et verktøy for åsynliggjøre lokale utfordringer iforhold til regjeringas mål.


GODT VERKTØY: Alle som utformer politikken lokalt, bør kjenne demensplanen.Vi tillitsvalgte bør bruke den for å tydeliggjøre lokale mangler og behov, mener ToveStrandbakke.

Senskader etter å ha blitt utsattfor kvikksølv skal behandles somyrkesskade, slår arbeids- oginkluderingsminister BjarneHåkon Hanssen fast. Fagforbun-det jubler over avgjørelsen.

– Vi er kjempefornøyd på tannhel-seansattes vegne. Nå er det slåttfast at eksponering for kvikksølvkan føre til yrkesskader, sier MetteNord i forbundets arbeidsutvalg.

Brev til NavArbeids- og inkluderingsdeparte-mentet skal sende brev til Nav ogallmennlegene om at disse sakeneskal behandles og utredes sommulig yrkesskade. Det er ikke doku-mentert at alt tannhelsepersonellhar fått skader, men noen kan hafått senskader.

– Eksponeringen for kvikksølvkan ha ført til senskader hosenkelte. Det tar vi veldig alvorlig,

og disse menneskene skal bliundersøkt og få de rettighetene dehar krav på, fastslo statsråd BjarneHåkon Hanssen da han møttepartene i arbeidslivet, Nav ogStatens institutt for arbeidsmiljønylig.

Forske merMinisteren oppfordrer tannhelse-personell som mener de har fåttskader, om å ta kontakt med sin

fastlege for å bli henvist til arbeids-medisinsk vurdering.

– Disse menneskene skal blimøtt på en skikkelig måte. Vi utar-beider nå informasjon til alle fast-leger og til Nav, sier Bjarne HåkonHanssen.

Departementet vil også sette igang ny forskning for å imøte-komme usikkerheten om rapporte-ring om misdannelser hos barn.

Tekst: TITTI BRUN

Kvikksølv godkjent som yrkesskade

For mye deltidDeltid har vært et tema påmøter mellom tillitsvalgte oginstitusjonslederne i Storfjordkommune i Troms. Tidlig i høstble de enige om å danne eigruppe som skulle kartleggebruk av deltid og ønske omhøyere stillingsbrøker samtforeslå tiltak for å få bukt meduønsket deltid. Maria Figens-chau var en av Fagforbundetsto representanter i gruppa.

– Kartlegginga viste at 75prosent av de ansatte ønskeren høyere stillingsbrøk, fortellerhun. Hele 23 ansatte ønsker 75prosent stilling eller mer.

– Nå har politikerne fått etgrunnlag for å føre en merverdig arbeidsgiverpolitikk. Jeghåper de forstår at sånn somdette kan vi ikke ha det, sierFigenschau.

Hovedtillitsvalgt i Storfjordkommune syns kommunen harmange gode grunner til å leggeom til større stillinger.

– Nå har vi en uoversiktligarbeidssituasjon, og brukernehar mange å forholde seg til.Det har også lederne. Skal virekruttere og beholde kompe-tansen, må vi kunne tilbyheltidsstillinger, mener Figens-chau.


Departementet la nylig framDemensplan 2015. – Dette er etnyttig verktøy for oss tillitsvalgtepå kommune- og fylkesnivå,mener Tove Strandbakke, nest-leder i Fagforbundet Telemark.

Foto

: Dag

Nor

dsve

en


Den gode dagen

hel_27-29 27-11-07 19:37 Side 29


Varme, vande hender trillarbollar. Dufta av nybakte rund-stykke siv sakte ut or omnen. Ogi bakebollen ligg kringledeigenog ventar og veks.

Det er bakedag på kjøkenet tilMagnhild Råstad. Gardenhennar ligg eit par kilometer fråVågåmo, og etter avtale medkommunen kjem tre brukararhit kvar veke. Gerd GjeslingSandbo er ein av brukarane. Ho

er her på måndag og onsdag. Avog til er dei utomhus, men somoftast finn dei på noko inne.

Mest bakingI dag skulle dei ha plukka bær,men det regna i natt.

– Så det får bli ein annangong, meiner Gerd. For henneer visst det like greitt.

– Gerd likar best å bake, så detblir mest av det, fortel Magnhild.

Når deigane er sett til heving,dekkjer dei bordet og et formid-dagsmat. Då er det også tid forei oppdatering.

– Dei har gått tom for bakst påFrivilligsentralen. Dit leverer mefast, så i dag bakar me berre fordei, opplyser Magnhild. Ho kanogså fortelje at dei har fått ting-ing på to fyrstekaker.

– Men det har ikkje nokonhast. Vi tek det når det passar,legg ho til.

Godt rykteOg det kan det bli ei stund til.For Gerd minner om at no er detberre to veker til fødselsdagenhennar. Ho vil servere både

sjokoladekake, eplekake ogsukkerbrød.

Fram til fødselsdagen kan detkome inn fleire tingingar. Forryktet om den gode baksten harspreidd seg.

– Mange vil ha oss til å bakenår dei skal ha selskap og andresamkome. Det er artig, tykkjerGerd og Magnhild.

– Kanskje blir det for travelt tilat vi kan ut i skogen og plukkebær, undrar Gerd.

NervedagKjøkenet på Råstad er fast leve-randør av bakst til den interna-sjonale psykiatridagen, ellernervedagen som han heiter i

Valiumsnippar frå VågåGerd Gjesling Sandbo og Magnhild Råstad treff

kvarandre to dagar i veka for å bake. Dette er ein

del av grøn omsorg i Vågå kommune.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

hel_30-31 29-11-07 15:18 Side 30


Vågå. Då blir det servert nerve-bollar og valiumsnippar påFrivilligsentralen.

– Dei som et slikt, blir nokglade og rolege, meiner dei tobakstekjerringane.

Fast stillingEtter tre år som vertskap forbrukarar som ønskjer ein aktivkvardag på garden, er MagnhildRåstad no fast tilsett i Vågåkommune. Ho arbeider samanmed brukarane tolv timar kvar

veke. Det svarer til ein 32prosent stilling. I tillegg betalerkommunen leige slik at gardenfår ei næringsinntekt.

Fyller diskenEtter to timar ved bakstefjøla ogkomfyren, reiser Gerd tilbake tilVågåmo. Ho har med seg tre fatmed ferdig bakst som skal nedtil Frivilligsentralen. No kan deiigjen fylle opp kafédisken medfersk kringle og velduftandebollar og rundstykke.

www.oslo.kommune.no

Oslo kommuneBydel Bjerke

Hjemmetjenesten

Hjelpepleier/omsorgsarbeider med videreutdanning i geriatri eller psykiatriUtlysningsnr 142028. F.o.m. 01.02.2008 . Fast 100% stillingVeitvet distrikt. Lønnsramme 1012, ltr. 24-34. Arbeid kundagtid og hver 4 helg.

Bydel Bjerke har 25 000 innbyggere. Hjemmetjenesten holdertil på Årvoll og har samordnet hjemmesykepleie og praktiskbistand under felles leder. Vi er geografisk inndelt i 3 distrikt,med to soner på hver. Hver sone består av sykepleiere, hjelpe-pleiere, omsorgsarbeidere og hjemmehjelpere. Bydel Bjerkesatser på kvalitet gjennom deltakelse i Kvalitetskommune-programmet. Vi har egne faggrupper innen sår, geriatri, egenkreftsykepleier og fagutvikling i et engasjerende og triveligmiljø.

Ansvars og arbeidsområde: Yte helhetlig pleie og omsorg tilbrukergruppen, samt opplæring i dagliglivets gjøremål.Koordinere tjenestetilbudet til målgruppen.

Kompetanse:• Autorisert hjelpepleier/omsorgsarbeide• Videreutdanning i geriatri eller psykiatr• Relevant praksis• Krav til førerkort

Kontaktperson: Avd.spl. Ann-Christin Andersen, tlf. 23 43 97 00.

Søknadsfrist: 21.12.2007

Søknad med CV sendes: Hjemmetjenesten BjerkeØivinds vei 2, 0590 OSLO. Merkes med Utlysningsnr 142028.

Bydel BjerkeErich Mogensøns vei 38, 0594 Oslo

< INN PÅ TUNET

• Tilrettelagde tilbod på gardsbruk er tilpassa interesser og funksjonsnivå tilkvar enkelt brukar. Brukarane kan ta del i den vanlege gardsdrifta eller veremed på andre aktivitetar inne eller ute.

• Personar med utviklingshemming er største brukargruppe, men nokrekommunar har også tilbod til personar med psykiske lidingar og rusmis-brukarar. Vågå kommune i Oppland er ein av få kommunar som har eit slikttilbod til personar med demens.

• Dei fleste fylka har eit eller fleire tilrettelagde tenestetilbod på private gards-bruk. Inn på tunet-tiltak er ofte resultat av prosjekt som landbruksavdelingahos fylkesmannen har vore med å starte.

• Gardbrukarane og kommunen samarbeider om utviklinga av dei einskildetenestetilboda.

For meir informasjon: www.innpaatunet.no

LEKKER: – Arbeidet er unnagjort og omnen varm.No må me stille klokka og vente og håpe, seierMagnhild Råstad (t.v.) og Gerd Gjesling Sandbo.

STILLINGSMARKEDET

www.fagbladet.no

http://

hel_30-31 29-11-07 15:18 Side 31


– Veit du kva me skal gjere i dag? Meskal ut på tur.

– Fantastisk. Det var ei glede åhøyre.

Inger Fosse Dalland er innomromma til dei som skal vere med pålangtur. Torsdag er turdag på Såta bu-og servicesenter i Lindås kommune.Dei 12 bebuarane på skjerma einingvert fordelte på tre grupper alt etterkor lang tur dei klarer.

Alle treng stimuliFosse Dalland har vore miljøterapeuther i snart åtte år. Før ho tok utdan-ning som aktivitør, arbeidde ho mangeår som hjelpepleiar. Ho har alltid voreoppteken av at bebuarane skal få mestmogleg frisk luft, fysisk aktivitet ogkulturopplevingar.

– Me som arbeider i helsevesenet,må vere medvitne om at fysisk akti-vitet er godt, og livsviktig – ikkje berrefor den fysiske helsa, men og forpsykisk helse og velvære, meiner ho.

Når aktivitøren sjølv vert gamal, vilho heller ta sjansen på eit beinbrotenn å sitje passiv i årevis.

– Det er så stor helsevinst i eit aktivt

liv at fysisk aktivitet burde vere ein delav tiltaksplanen. Dette har me snakkaom å få til her. Får me til det, må meha ei grunngjeving dersom pasientenikkje har vore ute..

På tur med stokk– Nokre av bebuarane er fysisk spreke.Nokre treng støtte, andre treng hjelpe-midlar når dei skal røre på seg, fortelFosse Dalland.

– På torsdagsturane har me tre alter-native turar. Nokre kan kanskje berrerøre litt på seg ute i sansehagen.Andre er litt sprekare, og kan gå pågangvegen utanfor. Men dei fleste blirmed på langturen rundt vatnet – medeller utan stokk. Nokre av dei trengrullator eller rullestol på delar avturen, men så lenge dei kan gå littinnimellom, blir dei med. Gruppenevert sett opp ut frå dagsforma til deneinskilde.

– Me må ha i bakhovudet at ingenskal tvingast. Men me spør heller ikkjeom dei har lyst, då er svaret ofte «nei».Det er ikkje alltid lett å forstå kva tilbo-det inneber. Me inviterer, eller prøverå lokke med «kom skal du få sjå!».

– Ein gong sette eg i gong med ålage ei hesje utafor her. Eg kunne detslett ikkje, og det tok ikkje lang tid førein av mennene ikkje orka å sjå pådette kløneriet mitt, og reiste seg oppfor å gjere det skikkeleg. Ei kvinne påover nitti år sette frå seg rullatoren oghjelpte også til. Målet var nådd, fråpassivitet til engasjement og deltaking!

Servering i TankegangenFor å få til ein tur kvar veke, flyttar deiandre gjeremål i avdelinga. Om det tildømes er tidkrevjande å bade ein avbebuarane, blir det gjort ein annandag. Det tek tid å førebu turen, og deter viktig ikkje å skape for mykje uro.

Før turen samlast folk etter kvartsom dei er ferdig kledde. Dei sit igangen som Anfinn Sætre ein gongdøypte til Tankegangen. På veggenheng mellom anna bebuarane sineeigne gullkorn i glas og ramme:

På Såta bu- og servicesenter er dei ute isansehagen kvar dag og på tur ein gong i veka.Fysisk aktivitet er god førebygging.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Møter livetder ute

hel_32-34 27-11-07 19:38 Side 32


«Hugs: Om skinnet eldast og blirgamalt, kan sinnet vera ungt – og harminst same behov som før til å ha detmoro og ha eit fellesskap.»

I dag er Borgny Hellem her for åvere saman med mannen sin på tur,slik ho brukar vere. Medan dei sistegjer seg klar, serverer ho vatn til deisom alt er ferdig påkledde, og hjelpertil med å pakke ryggsekken med fruktog vatn. Mat til endene må sjølvsagtogså med. Den gamle militærmannenAnfinn, som har ein kjapp replikk idei fleste situasjonar, tykte det haddepassa betre med whisky.

Familie er ein ressursPå veg ut av døra møter me ogsåKnuthild Ruskedal, dotter til KlaraRuskedal. Ho vil også gjerne vere medi dag.

– Det er svært kjekt at skyldfolkkjem og blir med på tur. Dei er ein

ressurs. Difor er det viktig at dei opp-lever å verte rekna med og inkluderte.

– Turen blir ei heilt anna opplevingnår pasientane får med seg sine,meiner Fosse Dalland. Tapet av felles-skap med slekta blir ikkje så stort.

– Glatt føre er einaste grunnen til ådroppe turen, meiner Fosse Dalland.Ho har planar om å lage ei løypeinnandørs eller arrangere trappetrimnår dei ikkje kan gå ut.

VedlikehaldEtter nær åtte års arbeid for å aukeden fysiske aktiviteten, har personaletpå Såta arbeidd seg fram til ei felleshaldning. Dei er samde om at det ergodt for dei gamle å vere aktive.

– På ein sjukeheim veit personaletat bebuarane etter kvart vil bli svakare.Men i staden for at dei gamle får vereinaktive og passive, må den einskildepleiar bevisst motarbeide svekking

STILLE: Anfinn Sætre går like godt åleine somi flokk. Då finn han ein utkikkspost veleignafor både observasjon og refleksjon. <

SKYLDFOLK OGTILSETTE: Bådeskyldfolk ogtilsette gjer detmogleg å komeseg på tur. SylviaEng (fremst),Inger FosseDalland, Ingolf ogBorgny Hellem,Anfinn Sætre,Ingrid Jacobsen ogAnna Alvær.

hel_32-34 27-11-07 19:38 Side 33


gjennom fysisk aktivitet og naturlegestimulansar. Det kan gjerast gjennomsmå og større aktivitetar og enkletiltak, meiner Fosse Dalland.

– Me ser gong på gong at ein godspasertur er effektiv for å få i gang einproblemmage og få uro ut av kroppen.

Fosse Dalland og kollegaene hennarer opptekne av at dei ikkje skal syputer under armane på bebuarane.

– Eit menneske som kan gå vedeigen hjelp, skal ikkje takast underarmen og bli støtta når han går. Slikblir han fort usjølvstendig og avhengigav støtte. Me må vere vakne for kvabebuaren kan klare, og konsentrereoss om å oppretthalde funksjonar.Elles lagar vi lett nye problem.

Det handlar om å leveDet har vore ein lang prosess å skapeei sams haldning om at ein treng åvere aktiv heile livet.

– I byrjinga kunne eg til dømesmøte argumentet om at bebuaren erfor trøytt til å gå ut. Ein annan varredd for at dei gamle skulle få lunge-betennelse.

– Denne tenkinga har me lagt bakoss. Om vi kler oss godt, og er i rørsle,er risikoen for å få lungebetennelsemindre ute enn inne. Mange bebuararpå sjukeheimane får pneumoni, mendet er sjeldan det er den friske luftasom er årsaka. Eg trur oftare det er avdi dei er passiviserte og i dårleg formog difor har eit svakt immunsystem.

– Ein må våge at noko kan skje. Egtrur alle er samde i at det er betre åvere uheldig på tur, enn aldri meir å fåkome på tur. Dette handlar om eitverdig liv, om å få leva, seier aktivitø-ren.

HelsegevinstFosse Dalland er einaste aktivitøren påSåta bu- og servicesenter. Etter hennarmeining skulle kvar sjukeheimsavde-ling hatt ein person som var ansvarlegfor sansestimuli.

– Ein miljøterapeut kan saman meddei andre tilsette syte for stimuli ogførebygging gjennom fysisk aktivitet.Alle kan bruke seg sjølv utover deireine pleieoppgåvene på ein slik avde-

ling. Å oppretthalde funksjonar er joei viktig del av behandlinga.

Det gjer ein skilnad om sjukehei-men har ein aktivitør eller ikkje. Såtabu- og servicesenter var til dømes einav dei fyrste sjukeheimane i Horda-land med sansehage. Og dei har fått eikulturstove. Dei har og innandørstrim to gonger i veka. Og ikkje minst:Alle bebuarane på skjerma einingkjem ut på tur kvar veke heile året.

Møter verdaVel ute, er det mykje å sjå på, høyre ogsnakke om. Etter nokre minutt erheile følgjet komen ned til vatnet.

– Mange eldre misser så mykje nårdei kjem på institusjon. Men verdaligg rett utafor døra, seier aktivitørenog peikar utover vatnet.

– Sjå katten som ligg og lurer påandungane.

Alle følgjer med og veit at katten ersjanselaus. Anfinn Sætre morar segover at endene erter katten ved åsymje mot han og snu like før dei nårland.

– Her er livet som kjem imot oss.Her får sansane heilt naturleg stimuli.Og alt er gratis, påpeiker aktivitøren.

Etter ein kilometer eller så er detpause på benkane. Eit følgje frå barne-hagen passerer, og dei eldre tykkjerdet er triveleg å møte den oppvek-sande slekt.

– Når me er ute på tur, er det såmykje å snakke om. Og me som ermed som fylgje, prøver å snakke omdet som kan vere interessant for alle.Me prøver å sjå og høyre kvar einskild.Dette er ikkje tida for privat snakkpleiarane imellom. Som alltid må meha fokus på bebuarane og prøve åskape inkluderande samtaler, seierInger Fosse Dalland.

– Livet på institusjon er ikkje såverst når det er innhald i dagane.

UT PÅ TUR: Bebu-arane på Såta harskog og vatn inærleiken. Rundtvatnet ligg gang-vegen som gjer detlett å kome fram.

VIL GJERNESMAKE: Anna

Alvær observererkatten som luskar

på endene.

hel_32-34 27-11-07 19:38 Side 34


KURS

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Kommunikasjon• Krisepedagogikk• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Utviklingspsykologi

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider

• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Design og håndverk• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)• Hjelpepleier• Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Legemiddelhåndtering• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00www.aftenskolen.no • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

Ammeveiledning trinn III og IVBidra til å dempe ammepresset ved å øke din kompetanse slikat du raskere finner årsaken til et ammeproblem og kan giforskningsbasert veiledning.

Målgruppe: Helsesøstre, sykepleiere, jordmødre, barnepleiereog andre som gir ammeveiledning.

Tid: Trinn III: 1. april. Trinn IV: 2. april 2008

Sted: Konferanselokalene i Forskningsveien 2A, ved Rikshospitalet, Oslo.

Dette er kurs III og IV i en rekke på 4 trinn som kan følges enkeltvis.

For program og påmelding se: www.rikshospitalet.no/ammesenteret

Spørsmål vedrørende kursinnhold kan rettes til Nasjonalt kompetansesenter for ammingved Elisabeth Tufte på telefon 23.07.54.08

Nasjonalt kompetansesenter for amming driver forskningsbasertarbeid for å fremme amming og kunnskap om morsmelk, blanthelsepersonell og foreldre, myndigheter og media, i inn- og utland.

K U R S I F A G F O R B U N D E T

Tema:• Medfødte syndromer og misdannelser: ved lege Alf Meberg• Kromosomfeil og syndromer• Misdannelser i mage- tarmkanalen• Misdannelser i urinveiene• Tverrkulturell kompetanse. Hvordan skape gode møter i fødsel- og

barsel- omsorgen? Ved høyskolelektor/ jordmor Synne Holan• Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom. Ved overlege/ spesialist i

barnog ungdomspsykiatri Hege Borge.

Det tas forbehold om endring i tema.

Sted: Storefjell Resort Hotell, Gol Tid: 16.–18. april 08

Kursavgift: Medlemmer: kr 2700 Ikke medlemmer: kr 3500

Begge prisene inkluderer opphold i dobbeltrom og helpensjon f.o.m.lunch t.o.m. lunch fredag (enkeltrom mot tillegg). Medlemmer iFagforbundet kan søke Fagforbundet sin stipendordning.

Påmeldingsfrist: 14. februar 2008

Påmelding til: Fagforbundet Buskerud

Skjema for påmelding ligger på www.fagforbundet.no/shs

Utfylt skjema sendes til: [email protected]

Eventuelt til: Fagforbundet Buskerud, Haugesgt. 1, 3019 Drammen, Fax: 32891413

Eventuelle spørsmål stilles til: Kristine Bjella Stavn, Seksjon helse- og sosial Fagforbundet Buskerud tlf: 32898090/91108811

Giro sendes etter påmeldingsfristens utløp. Dette er en bekreftelse på at du har kommet med på kurset.

Seksjon Helse- og sosial Buskerud

Landsdekkendekonferanse for barnepleiere

http://www.fagbladet.no

hel_35 28-11-07 17:10 Side 35


28 personer deltar for tiden i et kandi-datnettverk for mangfold i ledelse.Programmet er kommet i stand etterat Kommunenes arbeidsgiver- oginteresseorganisasjon (KS) har bedtalle landets kommuner om å finnepersoner med minoritetsbakgrunn tilå delta i et program for ledertrening.

Ønsker forbilderPå et lekkert hotell i Asker sitterderfor motiverte innvandrere fra helelandet og lar seg lede av stramme,hvite damer fra KS med lederbak-grunn. Praten går livlig. Kommune-norsk ledersjargong blir ikledd klede-lig sørlandssomalisk, nordlandsta-milsk og delvis vestlandsalbanskdialekt, alt etter hvem som tar ordet.

– Målet er å motivere deltakerne tilå ta et skritt videre på karrierestigen ikommunen sin. Vi ønsker å skaperinger i vann, synlige forbilder, sierKS-direktør Gudrun Grindaker.

For drøyt et år siden vedtok KS atorganisasjonen ville «jobbe for mang-fold i ledelse og synlige nøkkelposisjo-ner».

Hun legger ikke skjul på at knapp-heten på arbeidskraft gjør at kommu-nene må bli flinkere til å rekrutterepersoner med minoritetsbakgrunn.

Ute av skapet– Nå vil jeg ut av skapet. Dette kursetbidrar til at jeg tør å satse på en admi-

nistrativ karriere, sier Shanthini Srika-ran ved Valentinlyst helse- og velferds-senter i Trondheim.

Srikaran begynte som pleieassistentog videreutdannet seg innen sykepleieog psykiatri. Senere avanserte hun tilfagkoordinator.

– Ansvaret har gjort meg mer utad-vendt. Jeg er i ferd med å legge bakmeg innvandrerkomplekset. Det at jeger innvandrer hindrer meg ikke i åkomme videre. Jeg håper detteprogrammet gir meg faglig inspira-sjon, ideer og råd.

Spriker for myeFagleder og deltaker Arulnesan Maria-nayagam, fra Sortland, er mer ambiva-lent til lederprogrammet.

– En skulle ikke behøve slike tiltak

for å løfte noen grupper opp, men jegforstår at det trengs. Et problem meddette kurset er at bakgrunnen til detilstedeværende spriker for mye. Jegskulle ønske at folk i større grad varsortert etter kompetanse. Det enestedeltakerne her har felles er at vi ikkeer født i Norge. Jeg har mer behov forledertrening enn lederoppmuntring,mener Marianayagam.

Engasjer degBlant foredragsholderne er FamaraAlieu Sanyang, seksjonssjef i NavHelsetjenesteforvaltning øst.

– Personer med flerkulturellbakgrunn deltar i svært liten grad iorganisasjonslivet. De tenker at orga-nisasjonsarbeid ikke vil bety noe forderes framtid. Og satser kanskje

SKAL OPP OG FRAM: 29 kandidater med innvandrerbakgrunn skoleres for tiden til å bli topple-dere i norske kommuner.

Toppen er proppen

PÅ LEDERKURS:Det at jeg erinnvandrer hindrermeg ikke i åkomme videre. Jeger i ferd med ålegge bak meginnvandrerkomp-lekset, sier Shan-thini Srikaran vedValentinlyst helse-og velferdssenter iTrondheim.

Nå skal personer med innvandrerbakgrunn inn i kommunenes

toppledelser. Det har KS bestemt.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

hel_36-37 27-11-07 19:14 Side 36

< KANDIDATNETTVERKET

• KS har initiert programmet «Neste steg,kandidatnettverk for mangfold i ledelse».• 29 ressurspersoner og ledertalentermed innvandrerbakgrunn fra 20 kommu-ner deltar.• Nettverksprogrammet varer i ett år,med fire samlinger.• Målet er å motivere deltakerne til å ta etkarrieresteg videre i kommunen.• Deltakerne skal bli flinkere til å byggenettverk, utvikle og lede prosjekter, forståog håndtere kommunal oppgaveløsning,kommunisere godt, veilede andre og ledeseg selv.

heller på utdanning og gode karakte-rer.

Flere studier viser at organisasjo-nene knytter mennesker sammen oggir trening i å delta i felles beslut-ningsprosesser. Organisasjonene girdeltakerne mulighet til å påvirke påulike arenaer.

– Jeg mener nettverksbygging viaorganisasjonsarbeid ikke må under-vurderes. Min vei til lederjobben har istor grad kommet gjennom engasje-ment i frivillige organisasjoner. Dettehar blitt godt mottatt alle de stedenejeg har arbeidet, sier Sanyang.

En undersøkelse fra KS viser at 97,7prosent av lederne i landets kommu-ner er Blenda-hvite.

Folk med minoritetsbakgrunn når sjel-den toppstillinger, det vil si rådmann,kommunalsjef eller etatssjef.

Den samme undersøkelsen viser atbare 13 prosent av kommunene harikke-vestlige innvandrere som virksom-hetsledere i for eksempel barnehageeller sykehjem. I Oslo, der en firedel avinnbyggerne har innvandrerbakgrunn,har kun 18 av 225 folkevalgte represen-tanter minoritetsbakgrunn.

Utenfor rekkeviddeFolk med innvandrerbakgrunn søker iliten eller ingen grad på lederstillingereller nøkkelposisjoner i kommunesekto-ren.

– I liten grad henvender kommuneneseg til personer med innvandrerbak-grunn. Det vitner om et stort potensial.I den grad kommunene prøver å nåfrem til personer med minoritetsbak-grunn er det gjennom stillingsannon-ser. Og det er for dårlig, mener

forskerne Helle Sekkesæter og ChristianSkattum i Asplan analyse.

Svært få kommuner har utviklet tiltakeller prosjekter for å rekruttere innvan-drere til lederstillinger. Kun en av femkommuner har laget et personalpolitiskdokument for rekruttering av folk medminoritetsbakgrunn til lederstillinger.Og bare 16 kommuner har gjennomførtkonkrete tiltak.

– Generelt er brukere som har vært ikontakt med innvandrere i forbindelsemed tjenesteyting mer positive enn desom ikke har hatt noen slik kontakt. Desom har hatt innvandrerkolleger er merpositive enn de som ikke har hatt det,understreker Sekkesæter og Skattum.

Bekymret ministerArbeids- og inkluderingsminister BjarneHåkon Hanssen (Ap) sier til Aftenpos-ten at tallene i undersøkelsen gir grunntil bekymring.

– Innvandrerbefolkningen utgjørnesten ti prosent av befolkningen iNorge, og således burde de utgjort tiprosent av topplederne i kommunenogså.

Sjelden sjef


hel_36-37 27-11-07 19:14 Side 37

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEIDgjennom gjensidig respekt og interesse forandres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill tilrefleksjon om mellommenneskelige forhold,makt og avmakt og etiske standarder påarbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva somskal til for at de ansatte skal lykkes med sineoppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirkesykehusinfeksjoner og hindre utbrudd avantibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvor-dan renhold, helse, miljø og sikkerhet måses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds-kompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider

med barn. Det er fantastisk hva barn kan fåtil, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitali-serte tjenester. Interaktive skjema, inter-

nettsøknader, digitaliserte sykehus ogkommunestyremøter direktesendt tilegen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP erinnspill til ansatte som arbeider med utvik-lingshemmede. De har en nøkkelrolle i åbidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfor-drer kommunene til å stille seg dristige målfor å redusere utslippene av klimagasser ogmøte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hvasom skal til for å lykkes i arbeidet med

ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Myerespekt og ikke minst kjærlighet.

TVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTE

LEDELSEYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

YRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

KJÆRLIGHETENS LANDSKAPUTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R

NYTT TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.noGå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

hel_38 27-11-07 19:39 Side 38

I november flytta 24 beboere inn påsomatisk avdeling på et flunkende nyttBakkane bo- og behandlingssenter iSkien. I ansettelsesprosessen oppfor-dret kommunen menn til å søke. OgsåMiO (Menn i Omsorgsyrker) medbase på Høgskolen i Telemark annon-serte etter menn. Og mennene kom.På en av postene er det nå like mangemannlige som kvinnelige pleiere.

Her blir det braHjelpepleier Lasse Sander og sjuke-pleier Svenn Salvesen har begge fåttjobb på Varpekollen post. I likhet medde fleste menn innen pleie- ogomsorgssektoren har også de erfaringfra kvinnedominerte arbeidsplasser,og syntes det var fristende å søke segtil en institusjon som ville etablere etblanda miljø.

– Det er vanskelig å markere seghvis du er alene som mann et sted. Ogdet er jo synd, mener Sander.

Salvesen tror detblir et bedrearbeidsmiljø,og at det er enfordel forbeboerne at såpass mangemenn arbei-der der.

– Vi er jo forskjellige og kan utfyllehverandre. Jeg tror det er positivt atbåde feminine og maskuline være-måter og kommunikasjonsmåter errepresentert, sier han.

EttertraktaJan Otervik, snart ferdig utdannethjelpepleier, er alene mann på Utsik-ten. Men i og med at det er flere mennpå de andre postene, er han ikke reddfor rollen som enslig svale.

– Jeg har erfaring fra arbeid i bolig,og følte meg ganske så ettertrakta.Mange brukere setter pris på å møte enmannlig pleier. Det tror jeg også gjel-der blant eldre.

Otervik er enig medSander og Salvesen iat menn har noe åtilføre bo- ogbehandlingssenteret.

– Det handler om

at vi kommuniserer forskjellig medbeboerne. Vi vil nok bringe andretema på banen enn kvinner stort settgjør. Kanskje er vi også litt mer prak-tiske.

Rekruttere og beholdeLeder for avdelingen synes de ansattehar fått en gyllen anledning til å skapeet helt nytt og godt miljø.

– Innimellom slaga med innflytting,brannøvelser og innredning har visnakka mye om hva vi vil, fortellerGro Lobben-Seth.

– Folk er engasjerte, og vi er enigeom at beboerne skal behandles indivi-duelt så langt det er mulig. Vi er ogsåenige om at vi skal være blide og væreok mot hverandre og beboerne uansettom vi har en god eller mindre god dag.

– Og så tror jeg det er en stor fordelfor alle at vi har fått så mange mann-lige pleiere. I og med at vi har fåttså mange, håper jeg også vi fårbeholde dem.

Helge Svare, som er tilknyt-tet MiO-prosjektet ved Høgsko-len i Telemark, vil undersøkeom den store andelen mannligeansatte har noe å si for miljøet ogkvaliteten på tjenestene.

Bakkane bo- og behandlingssenter i Skien er nettopp åpnet, og på en av

avdelingene er nesten halvparten av pleierne menn.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: DAG NORDSVEEN

MASKULINTMILJØ: LasseSander (f.v.), JanOtervik og SvennSalvesen er enigeom at menn harmye å tilføre ensjukehjems-avdeling.


«Jeg tror det er en

stor fordel for alle at

vi har fått så mange

mannlige pleiere.»Gro Lobben-Seth

Mange menn

hel_39 29-11-07 18:15 Side 39


Musikksmaken blir ikke borte medåra. Det som kan bli vanskelig, er å giuttrykk for hva slags musikk manliker og hva man helst vil slippe åhøre.

Frognerhjemmet er ett av flere syke-hjem i Oslo hvor de har tatt i brukmetoden «Individualisert musikk» forå gjøre hverdagen for brukeren litttriveligere. Eva Stigen og HennyBendiksen er hjelpepleiere ved en avpleieavdelingene. Begge har vært på

kurs i regi av Geria – Oslo kommunesressurssenter for demens og alders-psykiatri – og praktiserer metoden sågodt det lar seg gjøre i hverdagen.

Kartlegging– Første skritt er å kartlegge denenkelte beboers musikksmak, sierEva. Til det har de god hjelp av enspesiallaget cd.

– Kartleggingen gjøres en-til-eninne på rommet til den enkeltebeboer. På forhånd har vi sørget for åfå en uforstyrret halvtime, og vi harforberedt beboeren på det som skalskje. Vi har så en hyggelig stund mensvi prater og spiller musikkeksempler iulike genre. Vi følger et fast oppleggsom vi har lært oss utenat. Dermedkan vi være helt konsentrert om perso-nen vi har foran oss.

Henny viser hvordan hun forholderseg deltakende i situasjonen: lyttende,kommuniserende, oppmuntrende.

– Det gjelder å sanse det som liggerusynlig mellom en selv og den andre,sier hun. Beboeren svarer på sin egen

måte. Det kan være med følelser, medskjerpet holdning, med tegn påkontakt, med ord eller sang. Det kankomme masse informasjon. Noen harjo levd med musikk hele livet. De harspilt, sunget, danset. Det kan ogsåkomme opp triste minner og tårer.Det er spennende. Man får et nyttbilde av den personen man har foranseg. Dersom musikken ikke fenger,klikker vi videre til neste spor. Obser-vasjonene noterer vi siden på et egetskjema. Som regel strekker ikke halv-timen til, og vi må gjøre kartleggingeni flere etapper.

Iverksetting– Hva skjer når dere har kartlagtmusikkpreferansene til en beboer?

– Da gjelder det å bruke den nyekunnskapen i hverdagen, sier Henny.Det kan gjøres ved at vi legger opp tilen lyttestund for vedkommende tilfaste tider. Erfaringene fra lyttestun-dene blir også registrert slik at vi kanbygge på dem siden.

– Vi bruker dessuten gjerne musikk

VELLYKKET: – Viopplever musikk-prosjektet somverdifullt både forbeboerne og forden jobben vi gjør,sier Eva Stigen (t.v.)og Henny Bendik-sen.

Den musikalske hukommelsen er noe av det siste demens-

rammede mister. Derfor kan musikk fungere som en port inn

til personligheten når den er tilslørt av demens.

Tekst og foto: ELLEN BAALSRUD

Musikk for hver især

hel_40-41 27-11-07 19:41 Side 40


i gitte situasjoner for å få ting til å glienklere, legger Eva til. – Ved å få bebo-eren med på en sang hun kjennereller sette på musikk hun liker, kan vifå til bedre samarbeid i stell, foreksempel. Her går nytte og velværesammen i en god blanding.

– Hvordan finner dere tid til dette ien travel hverdag?

Her veksles det blikk som antyder atdette ikke alltid er enkelt.

– Ideelt fungerer det sånn at visetter av tid til kartlegging og lyttingnår vi planlegger, sier Henny.

– Noe av vitsen er at det hele er sattlitt i system. Det er viktig at ledelsenvet at vi driver med dette og støtteropp om det. Metoden «Individualisertmusikk» er tatt opp på informasjons-møter og personalmøter. Ideen måspres og holdes varm. Da blir det

lettere å sette av den tiden som trengs.Det arrangeres også nettverksmøter,slik at folk på ulike institusjoner somholder på med musikk, kan treffes,sier Henny.

– Har dere budsjett til å kjøpe innden musikken beboerne liker?

– Vi har fått i stand et cd-bibliotekher på sykehjemmet. Der kan avde-lingene låne cd-er etter behov. Dessu-ten kan vi tipse pårørende om musikksom kan egne seg som gaver.

Ikke bare for sangfugler– Må man ha et spesielt forhold tilmusikk for å praktisere denne meto-den?

– Jeg er egentlig ikke særlig opptattav musikk og har aldri spilt noeinstrument. Men jeg kan synge! sierHenny.

– Noe av vitsen er at dette skal allekunne gjøre. For meg er det mer sånnat jeg liksom drister meg til å ta noenstrofer. Men når jeg ser at det faktisksetter i gang noe, så blir jeg inspirerttil å fortsette. Men det viktigste er fåbeboeren på gli. Gi litt, og så er hun igang, sier Eva.

– Og så dreier det seg ikke minst omå la folk få slippe å høre musikk defaktisk ikke liker, minner Henny om.

– Vi er blitt mer bevisste når detgjelder musikk og lyd på avdelingen.Radioen står ikke og durer og gårlenger. Ikke tv-en heller. Noen beboereblir veldig stressa av lyd som de ikkekan forholde seg til, sier de to hjelpe-pleierne.

Men musikk hører med i etmenneskeliv – fra begynnelsen og helttil slutten.

INDIVIDUALISERT MUSIKK:Metoden er utviklet gjennom toprosjekter som er gjennomført vedsykehjem i Oslo.Geria – Oslo kommunes ressurssen-ter for demens og alderspsykiatri –har laget et opplæringsprogram ogen dobbelt-cd som rommer kjenteeksempler fra 12 ulike musikalskegenre. De lager nå en sangbok i stor-skrift som vil være et nytt hjelpe-

middel i metoden.

Fra Geria kan man bestille:• Musikkpreferanse-cd medveiledningshefte.• Rapporten «Individuali-sert musikk i eldreomsor-gen - et prosjekt ved tresykehjem i Oslo» (2001). • Rapporten «Når musikk

skaper kontakt – omutviklingen av meto-den Individualisertmusikk» (2006)Les mer om Geriasmusikkarbeid påwww.geria.no eller ta kontakt på tlf. 22 11 77 52 eller 23 0161 57, e-post:

[email protected]

KARTLEGGING: Henny Bendiksen deltar aktivt med samtale, bevegelser og sang for å oppmuntre sin medlytter til engasjement.

hel_40-41 27-11-07 19:41 Side 41


– Dere har vært supergode!Seksualveilederne Janne Liliendal

og Simon Simonsen har sammenmed fem voksne utviklingshemmedelaget film om sjalusi. Etter premierenpå Kosten og Jalousien i Københavndeler de ut blomster og diplomer til deøvrige deltakerne.

– Takk for at dere har vært så ærligeog modige. Det har virkelig vært deiligå samarbeide med dere.

Gjør vondtDe to danske seksualveilederne erkjærester både privat og i filmen. IKosten og Jalousien får vi se situasjoner

hvor også de kan bli sjalu.Liliendal og Simonsen har i lang tid

arbeidet sammen med defem andre skuespillerne imannegrupper, kvinne-grupper og grupper for par.

– Sjalusi er ett av flereproblemer som vi arbeidermed i grupper for utvik-lingshemmede ungdom-mer og voksne, fortellerSimonsen.

– Dette er en smerteligfølelse som kan ramme ossalle. Og de aller fleste har vel erfart atsjalusien, i likhet med andre ubehage-

lige følelser, ikke lar seg feie underteppet. Vi må alle arbeide med sjalu-

sien når den dukker opp.Og kanskje blir vi aldriferdig med den.

Mye humorKosten og Jalousien er bygdpå reelle erfaringer i ogutenfor gruppa. Deltakernespiller rollespill utenmanus, så skuespillernemå improvisere i hverenkelt situasjon. Resultatet

er mange gode, impulsive og over-raskende replikker. Humring og latter

Sjalusi er en utfordring for de fleste av oss. To danske seksualveiledere og fem unge

funksjonshemmede har laget en dokumentar om denne vonde følelsen.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: NINA LEMVIGH-MÜLLER

Janne Liliendal: – Vondefølelser må fram i lyset...

Kost eller rollespill

VARME: Pia Brandt ogKevin Lakomy er etpar som er flinke til ågi hverandre gode ordbåde på filmen og ivirkeligheten.

hel_42-43 27-11-07 19:56 Side 42


preget derfor naturlig nok premierenhvor de fleste publikummere varfamilie, venner og pedagoger.

Filmen åpner med at Bo Jørgensen,en av de fem skuespillernemed utviklingshemning,bokstavelig talt feier sjalu-sien under teppet. I nestescene sitter hele gruppasamlet for å ta stilling til omdet er mulig.

– Det er pinlig, men ogsågodt å snakke om sjalusi ogfå den ut, mener CamillaJørgensen.

– Man kan ikke feie sjalu-sien under teppet, slår hun fast.

Pia Brandt ser lenge på Camilla,nikker og støtter budskapet. Det gjørogså de andre rundt bordet.

– Camilla har rett. Du blir ikke kvittsjalusien på den måten.

LøsningPia Brandt har vært sammen medKevin Lakomy i tre år. Nå er det snartto år siden de ble ringforlovet. Han eren ung mann som ikke sjelden vekkerinteresse hos damene. Det har derforvært flere situasjoner hvor kjærestenhans har vært plaget av sjalusi.

På filmen kommer Camilla bort tilKevin og legger an påham. Først uten at hanreagerer. Men Pia reage-rer. Hun blir lei seg. Iløpet av samtalen rundtdenne scenen finnerdeltakerne fram til enløsning som alle kan levemed.

I neste scene kommerCamilla igjen bort tilKevin. Nå reagerer han

med å peke på ringen og be henne tabort hånda si fra hans. Det må hunfinne seg i, og Pia er fornøyd.

Pia og Kevin er enige i at rollespiller en god måte å takle sjalusien på.Etter mange måneders arbeid med

temaet, har Pia sluttet å få veldigvondt når hun blir sjalu. Nå tar hunsaken opp med Kevin. Og når han kanbekrefte sin kjærlighet, får hun detgodt igjen.

Etter sjalusidramaet mellom Kevin,Pia og Camilla får vi se hvordan detgår når den single unge damen skal utog sjekke. Det blir mange vanskeligevalgsituasjoner for både Camilla og deto mennene, Bo Jørgensen og RobertRoslundh, som hun nå må velgemellom. Og de unge mennene slipperheller ikke unna den vonde følelsen avsjalusi.

< MORSOM OG NYTTIG

Sjalusi er et tema som for mange ervanskelig å snakke om. Samtidig er detav og til helt nødvendig å bearbeidesjalusifølelsen. Filmen Kosten og Jalousienkan være til hjelp for eksempel i boligereller grupper for utviklingshemmede.Den kan bestilles fra ser-i-os.dk. Denkoster 200 danske kroner + moms.

VERDT ET FORSØK:Bo Jørgensen prøverførst å se om han kanbli kvitt sjalusien ved åfeie den under teppet.

PÅ SKJEKKER´N:Camilla Jørgensener ute for å under-søke markedet og

treffer to ungemenn som begge

gjør inntrykk.

... for at vi skal kunnearbeide med dem, menerSimon Simonsen.

hel_42-43 27-11-07 19:56 Side 43


En HJELPEPLEIER på natt

Artikkelen er hentet fra etdagbokprosjekt som ble unn-fanget på en tillitsvalgtsamlingi Telemark i 2001. For å hakvalitet i tjenestene, trengs fag-kunnskap, medmenneskelig-het, engasjement og ikke minsten arbeidsgiver som legger til rette. Tidligere publisert i Basis nr. 12/2001.

FOKUS

< Klarer det,i natt også

Dette kommer til å bli en travel vakt. En pasient ligger for døden, der er

pårørende som er vel informert om situasjonen. Dersom noe skjer i løpet

av natta, trenger ikke nattvaktene kontakte bakvakta eller lege. Dette er et

såkalt «ventet dødsfall».

VI PLEIER Å VÆRE to hjelpe-pleiere på nattvakt og en syke-pleier som bakvakt. Denne nattaer jeg som hjelpepleier sammenmed en ung, flink hjelpepleier-elev som har tatt en ekstravakt.Hun har aldri vært på natta før,men er heldigvis godt kjent påavdelingen. Klokkene ringer –noen må ha hjelp for å kommepå wc, andre er tørste, noen vilrett og slett bare prate, får ikkesove.

Jeg går innom rommet hvordet sitter pårørende. Ordner littfor pasienten, konstaterer formeg selv at et liv er i ferd med å ebbe ut. Informerer de på-rørende så godt jeg kan. De måbare ringe på dersom det skullevære noe. Tilbyr dem litt kaffeog noe å bite i, noe de er sværttakknemlige for.

På vei til kjøkkenet går jegforbi et rom hvor jeg hører noenroper. Kjenner et stikk i hjertetav dårlig samvittighet for at jegikke har vært innom her tidli-gere. Pasienten er veldig glemskog har ikke evnen til å ringe påselv. Han har mange plager, ognå ser jeg at han har storesmerter. Han har også mistettaleevnen slik at han ikke kanforklare seg. I tillegg til alle

plagene har han prostatakreft ogfår ikke late vannet ved egenhjelp. Ligger med kateter, og jegser nå at det er tett. Må foreta enblæreskylling i håp om at detåpner. Dersom ikke det hjelper,vet jeg at det må settes i gangandre tiltak; kontakte bakvaktaog eventuelt lege.

Vi klarer det – også dennegangen. Smertene avtar umiddel-bart. Det gjør godt å se uttrykket iøynene hvor takknemlig han er

for at vi klarte å hjelpe ham såfort. Gir litt drikke og noen trøs-tende ord og lover å komme innigjen for å se til ham.

GÅR TIL SKYLLEROMMET,fornøyd med at nå har han detiallfall så godt han kan ha det.Kjenner en mistenkelig lukt fraet rom hvor døren står på gløtt.Her har det gått aldeles «galt isengen». Dette er sjauearbeid.Trer på oss gummihansker,vasker hele pasienten, skifter påhele sengen, vasker seng, noe

vegger, nattbord og gulv. Ser for-tvilelsen i øynene til pasienten,prøver å se mennesket også idenne situasjonen.

Pasienten er dement, menoppfatter mye i nuet. Prøver åsette meg inn i hans situasjon,vanskelig å tenke tanken helt ut.Han virker nå fornøyd, svarergreit på mitt spørsmål om hvor-dan han har det nå. «Godt,» sierhan med et smil om munnen oget lite glimt i øyet. «Jeg er så

glad for at jeg har så mange finedamer,» sier han. Jeg tenker atmannfolk er mannfolk uansetthvilken situasjon og alder de eri. Litt humor må vi få lov til å ha!

JEG SER DET RINGER på rom-met hvor pårørende sitter. På veinedover gangen tenker jeg at hertrengs det en helt annen formfor omsorg. Jeg kjenner ikkepårørende så godt, men er veldiggodt kjent med pasienten. Er någlad for at jeg har pratet myemed ham tidligere, både om

«Min kollega er både fortvilet og sliten.

Hun gir uttrykk for at hun

er usikker på sitt valg av yrke.»

hel_44-45 27-11-07 19:59 Side 44


FOKUS

livet og døden. Pårørende erbekymret: «Far er blitt noe uro-lig og virker redd.» Jeg settermeg ned ved siden av sengen ogtar ham i hånden. Han klarer ågi uttrykk for at han ikke harfysiske smerter, men er redd fordet som skal skje. Jeg sitter der,begynner å nynne på en sangsom jeg vet han er så glad i.

Kjenner grepet i handa blirsvakere, føler angsten avtar, følerat han er tryggere nå! Kjenneren tåre nedover mitt eget kinnog ser hva pårørende har åstreve med. Skjønner nå at detikke er så lenge igjen. Det er stilt– hører klokkene ringer ute påavdelingen, tenker på minkollega som springer, hun erung og uerfaren, vil helst slippeå være her. Det går ennå en halvtime. Snart stilner pusten, det erover nå – helt stille og udrama-tisk. Jeg ordner litt av det prak-tiske – finner en hvit duk og et

lys til nattbordet, gjør det littpent rundt den døde. Nå er detpårørende som trenger min om-sorg. Dette er deres første møtemed døden, og de har et stortbehov for å prate. De velger åvære på rommet, men er veldigtakknemlige for mitt nærvær.

KLOKKEN ER SNART FIRE ommorgenen, og de pårørende drarhjem. Nå har det stilnet påavdelingen. Vi setter oss ned forå spise nista og drikke en koppkaffe. Min kollega er både for-tvilet og sliten. Hun gir uttrykkfor at hun er usikker på sitt valgav yrke. Føler at hun ikke harstrukket helt til i natt. Er usikkerog redd for dette med døden. Jegforsøker å gi noen oppløftendeord slik at hun blir motivert til ågå videre. Husker at jeg også varredd og usikker. Etter en stundbestemmer hun seg for at hunvil inn på rommet til den døde.

Jeg følger henne bort til sengenog ser at hun er stolt av seg selvsom har klart dette. Hun haraldri sett noen døde før.

Etter en stund med prat følerjeg at hun er motivert til å gåvidere og forbli i dette yrket, iall-fall en stund til. Jeg forklarer atdet er ikke så urolig og travelthver natt. Snart er det morgen,og vi må gå runden – inn til allesammen og se at alt er i orden.Noen må også snus slik at deikke blir såre. Andre er våkne ogvil opp. Noen er kaffetørste.

Snart kommer dagvaktene ograpporten om nattens hendingermå skrives. Alt er bra på avde-lingen, og alt har liksom gått sågreit. Det er ingen som ser påmeg at jeg er sliten og har bruktveldig mye av meg selv for atsituasjonen er som den er nå.Avdelingsleder er opptatt av for-deling av oppgaver utover dagen,og er lite opptatt av hvordan vi

nattvaktene har det. Vi blirønsket «vel hjem og sov godt».

PÅ VEIEN HJEM har jeg tid til åtenke over min arbeidssituasjon.Jeg er takknemlig for at jeg haren mann som har full jobb, jeghar en deltidsstilling som ikkepå noen måte er stor nok til ådekke mine utgifter. Vi hjelpe-pleiere får ofte bare små deltids-stillinger. Det er liksom ikkebruk for oss mer. Skulle hellervært sykepleier.

Kjenner en klump i halsen nårjeg tenker på om jeg har gjortdenne natten bedre for noen. Er hjemme nå, og blir møtt igangen av min mann som harnykokt kaffe til meg. Han spørbare: «Har du hatt en slitsomnatt?» Han vet at han bare får etja til svar. Er takknemlig for atjeg snart kan sove og at jeg trossalt har en jobb å gå til som jeg er så glad i.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hel_44-45 27-11-07 19:59 Side 45


Matlukta må tilbake i sykehjemmene. Kravet kommer dennegang fra eldrerådet i Harstad som mener at kommunen måflytte matlagingen fra sentralkjøkkenet til nye Bergsodden syke-hjem som kommunen skal bygge. Jeg kjenner ikke til adminis-trative og praktiske argumenter for eller imot dette konkreteprosjektet, men sjelden har jeg vært mer enig i prinsippet.

Hvem har ikke fått vann i munnen når liflige dufter av godmat sprer seg i rommene og alle sanser forteller at nå er detsnart mat. Det er vel ingen som helst tvil om at matlukt skjerperappetitten og setter fart i fordøyelsen.

Jeg spør, men samtidig vet jeg svaret inderlig godt: De somikke opplever dette er beboerne i mange norske sjukehjem.Årsaken er at det ikke er noen matlukt. Det lages ikke mat i fler-tallet av norske sjukehjem i dag. Maten kommer plastpakket ogantiseptisk fra et sentralkjøkken. Maten kan sikkert være bra

nok den, og det kan være gode drifts-

messige grunner til å lage mat pådenne måten. Det er sikkert båderasjonelt og rimelig.

Men er det til beste for de eldre?Vi vet at mange eldre mister

matlysten og sliter med å få i seg nok næring. Vi vet at enkeltebeboere lider av underernæring, og vi vet at det er mange grun-ner til det. Men vi vet også at det er sosialt og samlende å lagemat sammen. Vi vet at den gode matlukta som sprer seg nårmaten lages, er viktig for matlyst og appetitt.

Jeg forstår at et hardt presset personale ikke kan påleggesenda flere oppgaver uten å få tilført nye krefter, men jeg holderfast på spørsmålet mitt: Har vi mistet noe vesentlig på veien moteffektiv produksjon av næring for våre sjukehjemsbeboere?

Eldrerådet i Harstad begrunnet sitt standpunkt med at ogsåregjeringen legger stor vekt på mat og måltider. I stortingsmel-ding 25 heter det:

«I mange kommuner er det stor debatt om nedlegging av småinstitusjonskjøkken til fordel for store industrikjøkken ogordninger for matombringing i stedet for at tillaging avmiddagsmat er en oppgave for hjemmetjenesten. For de fleste ermåltidene også en sosial og kulturell begivenhet i hverdagen.Det bør det også være for omsorgstjenestens brukere, enten debor hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem. Det må derforsettes fokus på behovet for større valgfrihet og bedre kvalitet pådenne delen av omsorgstjenestens virksomhet.» Tiltredes!

SEKSJONSLEDER

«Har vi mistet noe

vesentlig på veien mot

effektiv produksjon av

næring for våre sjuke-

hjemsbeboere?»

Få matlukta tilbake

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Trenger dokumentasjonFagforbundet har mottatt mangehenvendelser fra tannhelsesekretæ-rer som har mistanke om at dereshelseplager kan ha sammenhengmed kvikksølveksponering.

Rapport 2 og sluttrapporten fraforskningsprosjektet ved St. OlavsHospital, Trondheim, ved professorBjørn Hilt ved NTNU, ble fremlagt30. oktober og bekrefter funnene idelrapport I om at det er sammen-heng mellom tidligere eksponeringfor kvikksølv i arbeidet som tannhel-sesekretær og kognitive helseskader.

– Vi har tidligere bedt dem somhar helseplager, og som harmistanke om at plagene skyldeskvikksølveksponering, tar kontaktmed sin fastlege for å få vurdertom det er grunnlag for en henvis-ning til spesialist, sier HermannAlbert, rådgiver i Seksjon helse ogsosial (SHS).

– De arbeidsmedisinske avdeling-ene ved Universitetssykehusene harstor pågang, og vi trenger medi-sinsk dokumentasjon for å kunne si

om det er grunnlag for å søke yrkes-skadeerstatning, sier Albert. Fagfor-bundet vil bistå medlemmer somkan dokumentere at de har helse-plager som har sammenheng medkvikksølveksponering.

Fagforbundet jobber nå for å fåforankret forskningsresultatene i demedisinske miljøene. Det er ogsåviktig å få ut informasjon til Navkontorene. Forbundet møttearbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen.

– Her understreket vi nødvendig-heten av at departementet utarbei-der gode retningslinjer til Nav-kontorene for behandling av kvikk-sølvsakene. Det blir også viktig åsørge for tilstrekkelige ressurserved de arbeidsmedisinske avde-linger slik at sakene ikke blir unød-vendig forsinket, sier Gerd Kristian-sen, nestleder i Fagforbundet.

Kristiansen er svært fornøyd medat Fagforbundet har fått gjennom-slag for sine synspunkter hos stats-råden (se også aktueltsidene). KES

Fagforbundet ønsker høgskoleutdanningKFO har spredd et feilaktig rykteom at Fagforbundet ikke ønsker atambulansepersonell skal få adgangtil utdanning på høgskolenivå. Detvar på et møte i Faglig Råd forhelse- og sosialfag, et råd som skalgi råd til Utdanningsdirektoratetom utdanning i videregående skoleog fagskolene, at Fagforbundetsrepresentant ble misforstått.

– Faglig Råd ikke har noe mandati forhold til videreutdanning påhøgskolenivå. Derfor er det naturligat vår representant argumenterer foren best mulig utdanning innenfagskolesystemet, sier Hans MartinAase, leder for Fagforbundetsfaggruppe for prehospitale tjenester.

– Fagforbundet må holde seginnenfor mandatene i de ulike foravi er representert. Men vi vil benyttealle passende anledninger til åargumentere og arbeide for en

videreutdanning innen ambulanse-faget på høgskolenivå. Dette syneter forankret i styret i Helse- og sosi-alseksjonen i forbundet og i forbun-dets arbeidsutvalg, sier Aase.

Han minner om at Fagforbundetvar en av drivkreftene bak etable-ringen av en nasjonal formellambulanseutdanning i Norge.

– Fagforbundet var også en avinitiativtakerne til pilotprosjektetmed høgskolestudium i Paramedicved Høgskolen i Lillehammer, og vivil selvsagt fortsette å arbeide foren formalisert videreutdanninginnen ambulansefaget på høgskole-nivå, sier han.

Misforståelsen om Fagforbun-dets holdning i dette spørsmåletoppstod ved at en av de politiskerådgiverne i KFO feilsendte en e-post som var ment å være intern.

KES

hel_46 27-11-07 19:43 Side 46


En enorm gjeld gjør at mange frykterfor økonomien i sykehusene. Sidensykehusreformen i 2002 har gjeldenakselerert, og beveger seg mot ufatte-lige 18 milliarder kroner.

Professor Bjarne Jensen mener deter feil bruk av regnskapsprinsippersom har ført sykehusene ut i økono-misk uføre. Han mener forretnings-messige regnskapsprinsipper på syke-husene, etter samme modell som inæringslivet, gir et bilde av denøkonomiske situasjonen i helsefore-takene som er direkte misvisende.

– Ikke konkursbo– Hadde man brukt regnskapsprinsip-pene fra kommunene, hadde sykehu-sene kun gått med underskudd ett avårene siden 2002. Regnskapsprinsip-pene sykehusene bruker gir et mis-visende bilde av helsesektoren vår.Klart de har brukt for mye penger, menhelsesektoren er ikke noe konkursbo.Tvert imot har vi et velfungerendehelsevesen, framhever Jensen, som erprofessor ved Høgskolen i Hedmark.

Han står bak et forskningsprosjektsom tar for seg økonomistyring ioffentlig virksomhet, og har sett påhvilken betydning det har.

– I det offentlige er målet å få mestmulig gjort for bevilgningen. Forret-ningsmessige regnskapsprinsipperhar som drivkraft å maksimere over-skudd. En del virksomhetsområderegner seg ikke for marked, konklude-rer Jensen.

Tro på markedetSåkalt New Public Management(NPM) vinner stadig terreng. NPM

betyr kort fortalt at det private marke-det utfører tjenester, som det offent-lige bestiller og betaler.

Jensen mener det er ideologien baksom er drivkraften. At NPM og forret-ningsmessige regnskapsprinsipperlike mye er en politisk retning. Etønske om å tjene penger på offentligvirksomhet.

– Det dreier seg om en ny økono-misk tenkemåte, hvor poenget er over-skudd. En viktig drivkraft bak refor-mene er at det er mye penger å tjene.Pådriverne har store interesser. Det erikke bare i Russland dette skjer,kommenterer Jensen.

Kontrollen forsvinnerJensen er ikke bare bekymret for regn-skapsprinsippene og NPM. At denfolkevalgte kontrollen med velferdstje-nestene forsvinner, mener han er likealvorlig.

– Den demokratiske kontrollenforsvinner. Denne tenkemåten over-fører beslutningsmyndighet fra folke-valgte til administrative organer, flyt-ter fokus bort fra velferdstenkningen,sier Jensen.

Tekst: KRISTIAN BRUSTAD, Aktuell

Kvalt av å tenke butikkHadde sykehusene fulgt samme regnskapsregler som kommunene,

ville underskuddene vært betydelig lavere enn i dag.

< REGNSKAPSPRINSIPPER

• Tidligere brukte sykehusene offentligeregnskapsprinsipper. Veldig forenklet vildet si at de fikk tilført bevilgninger fra defolkevalgte, og behandlet pasienter ut frahvor mye penger de hadde fått. • I dag styres sykehusene etter forret-ningsmessige regnskapsprinsipper. Detvil si etter samme modell som nærings-livet hvor det å tjene penger er viktigst.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

felHEL_47 03-12-07 17:47 Side 47

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: E

RIK

M. S

UN

DT

Teks

t: EV

EN T

ØM

TE

Norsk økonomi går godt.Næringslivet teller stadigflere penger, og kraftiglønnsvekst driver forbrukettil værs.De siste ti årene har hverenkelt av oss gått fra åkaste 274 til 414 kilo avfalli året. Ett kilo og 134 gramhver dag, ikke medregnetdet vi kaster på jobben.Mye av det ender opp her.Køen strekker seg langtved gjenvinningsanleggetpå Brobekk, særlig i hel-gene. Noe blir gjenvunnet.En del blir deponert. Myeblir kjørt over til forbren-ningsanlegget vegg i vegg,der verdier for millionergår opp i røyk.Også dette smørerøkonomien.

>

Alt skal vekkFagbladet tok turen til Oslo kommunes gjenbruksstasjon på Brobekk.

Her tar renovasjonsetatens folk imot og sorterer vårt avfall, før det sendes

videre til gjenvinning – eller forbrenning. Her er et utvalg av det vi fant.


felHEL_48-53 03-12-07 17:45 Side 48


LIVET ER EN LEK. Med plast, plysj og PVC. Importenav leker er doblet seg siden 1990. Det kjennes snus-fornuftig og moraliserende å spørre om barna har fåttdet dobbelt så morsomt. >

felHEL_48-53 03-12-07 17:45 Side 49


MANGE AV MØBLENE som dumper i «Brennbart»-konteineren har sett sine bedre dager.

Andre er det vanskelig å finne noe å utsette på. Men når det kjøpes møbler og husholdnings-

artikler for 21.000 kroner per hode hvert år, må noe komme ut i den andre enden.

felHEL_48-53 03-12-07 17:45 Side 50


>

felHEL_48-53 03-12-07 17:45 Side 51


felHEL_48-53 03-12-07 17:45 Side 52


MED OMLØPSHASTIGHETEN på elektroniske varer, er de gjerne nest siste skrik allerede når de blir kjøpt. Likevel

er det meste som leveres inn fullt funksjonabelt, og haugene av kassert elektronikk er kanskje de som vokser raskest

på Brobekk. Skaden begrenses noe ved å gjenvinne metallet og plasten, men de fleste dingsebomsene kommer

aldri i nærheten av noen gjenbruksstasjon.

felHEL_48-53 03-12-07 17:45 Side 53


POLITISK KRISE

Småbyen Halle, en knapp halvtimeskjøretur sørvest for Brussel, liggerbadet i høstsolen. Gatene er så stille atman nesten kan høre løvet falle fratrærne. Men roen bedrar: dennesøvnige flamske kommunen er midt ismørøyet av en politisk prosess utensidestykke i belgisk historie.

Den 10. juni i år gikk innbyggerne iHalle, samt resten av belgierne, tilurnene for å velge sin nasjonalforsam-ling. Men i skrivende stund, over 170dager senere, er landet fortsatt utenregjering. Kort sagt bunner dette ikonflikten mellom flamlenderne ilandets nordlige del og wallonerne i sørsom har vedvart med varierende styrkei landets snart 180 år lange historie.

– Språkstriden mellom de to lands-delene blir ytterligere komplisert av deunderliggende klassemotsetningene,sier Laurent de Briey, som er politiskfilosof og underviser ved universiteteti Louvain. Han fortsetter:

– Tidligere dominerte den fransk-talende overklassen, slik at flamlen-derne delvis fant sin identitet i enslags underdog-posisjon. Selv om

denne overklassen nå har slått over tilnederlandsk, og det fransktalendeWallonia er langt fattigere, hengerfølelsen igjen.

KlassemotsetningerMen ikke bare henger følelsen igjen:den forsterkes. Dagens krise er påmange måter en naturlig konsekvensav det politiske jordskjelvet som kompå nettopp Louvain-universitetet i1968: Flamske akademikere truet medå kaste ut sine fransktalende kollegerfor å få full språklig dominans. I stedetendte det med at wallonerne selv trakkseg ut, og dannet et helt nytt, fransk-talende universitet 30 kilometer unna.Saken veltet den daværende regje-ringen, og sørget for at samtlige poli-tiske partier ble delt i to. Partier somegentlig var enige ideologisk, delte segi en flamsk og en wallonsk del, og detble innført et nytt valgsystem somsørget for at wallonerne skulle stemmepå «sine» partier, mens flamlenderneskulle stemme på sine.

Hvilket bringer oss tilbake til Halle.En av de største kildene til konflikt idagens regjeringsdannelse, handlernettopp om hvem innbyggerne her, ogi kommunene rundt, skal stemme på.Brussel, som er en fransktalendeenklave inne i Flandern, sørger for et

Scene fra et europeisk fornuftsekteskap

• 10,5 millio-ner innbyg-gere, hvoravcirka firemillioner erfransktalende,seks millio-ner nederlandsktalende og en liten mino-ritet på under 100.000 har tysk sommorsmål.• Monarki under kong Albert II, og bleerklært uavhengig i 1830. Tidligere harlandet, eller deler av det, tilhørt Romerri-ket, Østerrike, Frankrike og Nederland.• I lang tid etter uavhengigheten var defransktalende dominerende. Etter hverthar det nederlandske språket vunnet fram.• Brussel er en fransktalende enklave i etellers nederlandsktalende Flandern. De tobefolkningsgruppene kjenner ofte dårligtil det andre språket, og man opererermed to separerte medieoffentligheter.

«Unionen er vår styrke,» heter det i Belgias nasjonale valgspråk.

Men under en ulmende flamsk nasjonalisme er det stadig vanskeligere

å få øye på en belgisk identitet.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

< BELGIA

felHEL_54-56 03-12-07 17:44 Side 54


jevnt tilsig av fransktalende innbyg-gere til de flamske forstedene. Inntilnylig fikk disse fransktalende avgistemme til «franske» partier inne iBrussel, en ordning de wallonskepartiene har kjempet hardt for åbeholde. Da det flamske flertallet iregjeringsforhandlingene likevel skargjennom en votering for å endredenne regelen, forlot de fransktalendepartiene bordet, og mannen som bleutpekt som den eneste mulige stats-ministeren i et splittet Belgia, måttegå til kong Albert II og innrømme atoppgaven var for vanskelig. Kongenpå sin side har oppfordret partene til

fortsatt dialog, men i skrivende stunder situasjonen svært spent.

Full kontrollFor øyeblikket ser det ut til at flamlen-derne har alt under kontroll i Halle:All skilting er på flamsk, og det er détspråket som praktiseres i byens butik-ker og kaféer.

– Vous parlez francais? (Snakker dufransk?) våger jeg meg frampå itobakksforretningen.

Innehaveren irriterer seg tydeligover den frampå og attpåtil fransk-talende journalisten, men etter å haforsikret seg om at jeg ikke bor i Flan-

dern uten å ha lært nederlandsk,koster han likevel på seg et kort smilog «au revoir».

Ond sirkel– I alle koalisjonsregjeringer har detvært en balanse i hvor mange som errepresentert fra hvert språkområde.Det vi ser nå, er at avstanden mellompartier som i utgangspunktet var like,har blitt veldig store. Systemet er lagetfor å skape spenninger, sier de Briey.

Filosofen mener at belgisk politikkhar blitt trukket inn i en slags sentri-fugalkraft, hvor forskjellene mellompartiene styrker opinionsforskjellene i <

REDD SOLIDA-RITETEN! I november gikktusenvis av belgi-ere ut i gatene forå demonstrere foret fortsatt samletBelgia.

Foto: Scanpix

felHEL_54-56 03-12-07 17:44 Side 55


POLITISK KRISE

befolkningen, noe som i sin tur harført til endringer i det politiske syste-met – som igjen er med på å synlig-gjøre ulikhetene mellom partiene.Blant annet derfor mener de Briey atBelgia er et godt eksempel på hva somskjer med nasjonalstatene når globali-seringen slår rot.

– Stat og nasjon er ikke nødvendig-vis lenger to sider av samme sak, ogdet finnes nesten ikke lenger samfunnbasert på felles verdier. Å finnesammen med likemenn i mindregrupperinger, slik det er tilfelle i Flan-dern, gir individet en større følelse avsikkerhet. Og den flamske nasjona-lismen blir ytterligere styrket fordiden får drahjelp fra språkstriden.

Alternativ til Belgia?Meningsmålinger som er utført i Flan-dern den siste tiden, viser at opp mothalvparten av flamlenderne ønsker atBelgia skal bli delt i to. Enda flere trorat en slik deling vil komme.

De Briey bekrefter at deling er enmulighet politikerne er nødt til åvurdere i dagens situasjon. Men hantror ikke det er særlig sannsynlig.

– Den viktigste grunnen til at belgi-erne ikke har gitt opp landet sitt for

lenge siden, er at det rett og slett ikkefinnes noe alternativ. Det ville blittuhyre vanskelig for alle, også utenomspørsmålet om hva som eventueltskulle skje med Brussel, som i dag eren fransktalende enklave i Flandern.På kort sikt ville Wallonia mistetfemten prosent av sine inntekter – noesom ville vært dramatisk for en regionsom allerede er så preget av økono-miske nedgangstider. På lengre siktville det allerede svært tettbygde Flan-dern fått problemer med plassmangelog mangel på arbeidskraft. I tilleggkommer alle de juridiske og geopoli-tiske spørsmålene. Hvordan skal foreksempel EU eller Nato forholde segtil et uavhengig Flandern?

Redd solidariteten!For de Briey er altså Belgia ett land, ogbelgierne én nasjon, fordi det ikkefinnes noen reelle alternativer. Menfagbevegelsen har et litt mer positivtsyn på saken.

Rafael Lamas er ansatt i FGTB, somer en av tre hovedsammenslutninger ibelgisk fagbevegelse. Han tror fortsattat det finnes en belgisk nasjonal-følelse.

– I dagens debattklima er det en

tendens til å understreke skillelinjene.Men vi må ikke glemme at vigjennom historien har klart å skape etsystem basert på solidaritet. Belgia eren sosial stat som har blitt til gjennomviktige kamper.

Derfor er FGTB en av initiativ-takerne til kampanjen Sauvons la soli-darité/Red de solidariteit (Redd solida-riteten), som har samlet inn nærmere80.000 underskrifter for et fortsattsamlet Belgia.

«Alt vi har i Belgia i dag, har vioppnådd sammen,» heter det påkampanjens hjemmeside.

Splitt og herskJoseph Nouls, en flamsk bartender iHalle, er enig.

– Vi er først og fremst belgiere, erdet første han sier når vi spør ham omden pågående politiske krisen.

– Delingsspørsmålet er politikernesgreie, noe de har funnet på for åtilrane seg mer makt. Det er en formfor splitt og hersk-teknikk, sier han.

De Briey har et noe annet syn.– Spørsmålet om Flanderns

uavhengighet fikk en stor plass i valg-kampen. Men sannsynligvis var detmest av strategiske årsaker, og ikkefordi de flamske politikerne virkeligvil det. Jeg tror de ble ganske redde dade oppdaget hvor mange flamlenderesom i meningsmålinger svarte at devirkelig ønsket en deling, sier han, oglegger skjelmsk til at man uansett ikketrenger flertall for å gjøre revolusjon.

– Men i dette tilfellet tror jeg ikkerevolusjonen kommer. Belgia kansammenliknes med et fornuftsekte-skap, hvor paret ikke deler seng, leverhver for seg, men har et elsket, fellesbarn – Brussel – som ingen vil ta sjan-sen på å miste.

ELSKER, ELSKERIKKE, ELSKER: 1 flamlender + 1 walloner = 2 belgiere, fast-slår denne plakatenfra en demonstra-sjon i november.

Foto

: Sca

npix

felHEL_54-56 03-12-07 17:44 Side 56


DEBATT

< TRADISJONER

Jul på kritaDesember har blitt forbruker-samfunnets største og mestheseblesende fest. Vel å merkefor oss som har råd til å hengemed. Det er særlig i desemberkontrastene blir synlige. Jule-måneden er sannelig ikke noefor amatører.

For desember kan være såmangt. Det er travle desember-dager med julehandel somhandelsnæringen er heltavhengig av. Det forventes 7,5prosents økning i år. Og vispiser og drikker på julebord forto milliarder! Men desember ernoe mer enn dansen rundt gull-kalven. Folk betaler gjerne flerehundre kroner for å gå påadvents- og julekonsert. Artis-tene fyller kirkene, og tilhørernefår høre om Josef, Maria og detlille barnet i krybben. Mangesynger til og med de gamle,kjære julesangene. For det er lovi julemåneden. Desember gjørnoe med oss. Vi minnes barn-dommens jul, tradisjonene ogalle forventningene.

Og når vi i forbindelse medhøytiden blir spurt om hva sombetyr mest for oss, blir vi ofte littforlegne. Vi vet ikke riktig hva viskal svare. Alt vi har nevnt er avbetydning og er vevd sammen ivår jul. Derfor ønsker vi ikke noesvar. Vi vil at jul skal være jul,men legger forskjellig innhold ifeiringen. For jul kan være såmangt!

Advent og julehøytiden åpneropp. Desember rører ved noe avdet dypeste i oss. Vi får kontaktmed det religiøse som resten avåret ligger gjemt bak låste dører.Og denne delen av livet er noe visjelden snakker med andre om,selv om det i de senere årene forenkelte kjendiser har blittnærmest obligatorisk å fortelleom den religiøse dimensjon ilivet.

Vi er sammensatte mennesker

som lever sammensatte liv. Mendet er viktig at vi våger å levelivet i et bredt spekter i hele detsmangfold. De gamle norskefolketradisjoner og den kristnehøytiden i desember viser jonettopp motsetningene ogmangfoldet!

Og mens vi klapper i hendeneog synger «så glad er vi», er detmange som ikke klarer å slippegleden helt løs. For under jule-treet, hvis de har råd til å kjøpedet, er det få pakker. Og de somligger der, er kjøpt på krita.

Knut S. Bakken, prest, tillitsvalgt i TeoLOgene, Fagforbundet

< ORGANISASJON

For Fagfor-bundets skyldDet er blitt kjent at forbunds-styret i Fagforbundet har tilbehandling et forslag om åsamordne Fagbladets redaksjonog forbundets informasjons-avdeling. Jeg håper og trorforbundsstyret ser at dette ikkevil gagne forbundet vårt, og av-viser forslaget.

Det er viktig å ha klart for seg

at de to enhetene vi snakker om,er svært ulike. Informasjonsav-delingen ser det enkelt og greitsom sin oppgave å gjøre forbun-dets politikk og utspill kjent, slikde vedtas av forbundets ledendeorganer. Fagbladets oppgave erderimot å omtale hele forbun-dets virke og politikk journalis-tisk, følge samfunnsutviklingenpå våre områder og å bidra tilnyanseringer og debatt.

Jeg er selv av dem som harmerket at dette er en forskjell.Når Gaustadklubben i noensammenhenger har hatt etannet syn på strategi og politikkenn forbundsledelsen, har det tiltider vært vanskelig å fåoppmerksomhet om vårt syn iforbundets informasjonskanaler.Man finner derfor dessverre liteom psykiatri på Fagforbundetsnyhetsside på nettet. Fagbladet,både under avdøde redaktørSverre Fredheim og nåværenderedaktør Johnny Daugstad, harpå sin side ofte gitt – og tilbudt –spalteplass til våre synspunkter.Jeg kjenner mange som setterpris på at vi har fått komme tilorde, selv om de ikke alltid harvært enige med oss i sak.

Arbeiderbevegelsen skal væreet redskap for forandring. Tildette trenger vi et forbund somdyrker mangfold. Debatt erfaktisk ikke farlig, men tvertimot en forutsetning for å styrkeFagforbundet som kamporgani-sasjon – i en tid da det er merbruk for oss en noensinne.

Fagbladet bidrar til å økemangfoldet i LOs størsteforbund. Jeg er usikker på omdet gjelder forbundets informa-sjonsavdeling, som i noensammenhenger ser ut til å haforvekslet balansert informa-sjonsformidling med å drive etenøyd avskrivningsbyrå. Kanskjeforbundsstyret kan ta tak i dette?

Are Saastad, leder i Gaustadklubben, avd.651 Fagforbundet Aker universitetssykehus

< TARIFF

Krav om rett-ferdig arbeidslivog AFPVi går igjen mot et nytt tariff-oppgjør. Vårens vakreste eventyrkan virke langt unna, men arbei-det hos partene er allerede godt igang. <

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

felHEL_57-59 03-12-07 17:40 Side 57


DEBATT

Vi i Fagforbundet Telemarkmener at vi i denne sammen-heng må ha fokus på å kreveløsninger og resultater som vilføre til et enda mer rettferdigarbeidsliv som er tilgjengelig foralle.

Som et forbund som i storgrad organiserer arbeidsfolksom utfører velferdstjenester forbefolkningen, er vi opptatt avsammenhengen mellom godeoffentlige tjenester, et rettferdigarbeidsliv for alle og fornøydebrukere. Kort sagt, for atvelferdstjenestene skal bli opti-male for brukerne, er det viktigat arbeidstakerne i dette syste-met har tilfredstillende arbeids-forhold.

Det er viktig ikke å glemme atselv om vi skriver år 2007, kan videssverre fortsatt ikke skiltemed at målet om lik lønnmellom menn og kvinner eroppnådd. Kvinner ligger fortsatt13 prosent under menn i lønn,samlet sett. Fagforbundet Tele-mark forventer at det fortsattbestrebes å nå målet om like-lønn.

Tariffkonferansen, Fagforbundet Telemark

< POLITIKK

Sosial rettferdighet?Jeg så et tv-program der JensStoltenberg diskuterte AFP-reformen med en av fagfor-eningene i LO.

Stoltenberg var da ganske klarpå en del ting, nemlig at de somgår av med AFP ved 62 års alderikke kan forlange det samme ipensjon som de som står iarbeid til fylte 67 eller 70 år. Stol-tenberg kalte det for sosialturettferdig overfor de som sto iarbeid til fylte 67/70 år ogkanskje lengre dersom disseikke skulle få mer enn de somgikk av tidlig. Dette er jeg selv-følgelig helt enig med Stolten-berg i. Man skal gjøre sin plikt

og kreve sin rett, og at 62-åringer skal gå av ved fylte 62 årog forlange det samme som desom står i arbeid til fylte 67 eller70 år, finnes det ingen sosialrettferdighet i.

Det jeg derimot har storeproblemer med å forstå, er detmakkverk av et vedtak som sierat fra 2008 skal 67-åringer fåarbeidsinntekten sin ut i sinhelhet (minus skatt), mens 68-og 69-åringene fortsatt skal trek-kes i skatt pluss 40 prosent avarbeidsinntekt av all inntekt over2G. Med andre ord skal disse toårskullene subsidiere fordelenetil de som fyller 67 år i 2008. Åkalle dette «sosialt rettferdig»tror jeg Stoltenberg og derødgrønne skal få stor proble-mer med både overfor meg ogresten av det norske folk. Dettevirker veldig lite kreativt. Hvor-for ikke gå til motsatt ende og gide som har fylt 68 og 69 årdenne fordelen? De av dem somfremdeles er i arbeid, har alle-rede i dag betalt tilbake tilsamfunnet 40 % av arbeidsinn-tekten over 2G i henholdsvis 1og 2 år. Dette kaller jeg «sosialrettferdighet». Det beste er selv-følgelig at alle tre årskull får dennye fordelen med trekkfrihet,men dersom en ikke har råd til ågi denne fordelen til alle treårskull, bør en prioritere de toeldste årskullene Dersom detskulle være noen sannhet iuttrykket «gjør din plikt og krevdin rett» er mitt forslag tilordning den mest rettferdige ogselvfølgelige.

Det som også forundrer meger at jeg ikke har hørt et pip fraLO om den type makkverk avsosial urettferdighet en vilinnføre nå. Jeg trodde også atLO skulle være en garantist forat slik sosial urettferdighet ikkeskulle kunne forekomme.

Jeg har i år med de 40 prosen-tene over 2G tilbakebetalt over50 prosent av min pensjon.

Arthur Brun, Bergen

< TARIFF

Minstenorm forbemanning ipleie og omsorgVi krever at det settes enminstenorm for bemanning ipleie og omsorg. Dette vil redu-sere ønska og «uønska» deltid,øke kvalitet på tjenestene ogredusere sykefraværet.

Kommunesektoren har fåttbedre økonomi med denrødgrønne regjeringa. Det sies atvi allerede er på vei mot regje-ringens mål om 10.000 nyeårsverk. Men har alle kommu-nene prioritert å bruke sine øktemidler for å realisere økt beman-ning i pleie og omsorg?

Ansatte i denne sektoren lurermange ganger på hvor de nyeårsverkene er. Vi har eksempelpå en kommune i nord derbudsjettene er økt, men de harlikevel lavere bemanning enn ifjor i eldreomsorgen.

For at det skal være en rettfer-dig fordeling mellom kommu-nens sykehjem, så fordelespengene slik at det er satt en fastpris per sengeplass ut fra billigstdrevne sykehjem i kommunen.Dette er 50.000 kr mindre ennhva et av sykehjemmene brukteper seng forrige år.

Hvis de da har 60 sengeplas-

ser, så vil det totale budsjettetvære tre millioner lavere enn detde måtte bruke året før. Altså erman tvunget til å drive billigereenn før.

Når det da er slik at nesten 90prosent av pengene går til ålønne arbeidstakerne, så sier detseg selv at det er her det måspares. Da kan man godt forståfrustrasjonen til ledere og øvrigeansatte i forhold til å se politik-ken i praksis. Det er altså opp tilhver kommune selv å vurderehvor de økte statlige overfø-ringer skal brukes.

Det er de sykeste og mestpleie- og omsorgstrengende somfår plass på sykehjem. De eldreskal bo lengre hjemme og skalsom alternativ til sykehjem fåden hjelpen de trenger i sinopprinnelige bolig eller iomsorgsbolig. Meningen er god,men det forklarer hvorfor bebo-ere i sykehjem er svært hjelpe-trengende.

Stortingsmelding nr. 25 ogveileder for legetjenester i insti-tusjon viser til hvordan legekon-torene i sykehjem må utstyresog brukes.

Dette bidrar til at sykehjem-mene egentlig kan drives somsmå minisykehus.

Samtidig møter man utvik-linga i spesialisthelsetjenesten,som har behov for å skrive pasi-entene tidligere ut fra sykehus.

Illus

tras

jons

foto

: Dag

G. N

ords

veen

/Sam

foto

felHEL_57-59 03-12-07 17:40 Side 58


DEBATT

Tidligere het det at pasienten varferdigbehandlet, da de bleutskrevet.

Nå er pasienten utskrivnings-klar eller utskrivningsbar (lesflyttbar). Kommunene er etterlov nødt til å gi nødvendig hjelptil de som trenger det, også desom skrives ut fra sykehus selvom de fortsatt er under behand-ling.

I neste rekke krever dette flerearbeidstakere med den rettekompetansen til å ivareta desom enten reiser hjem ellerlegges inn på sykehjem.

De ansatte i sektoren oppleverå måtte jobbe raskere med flereoppgaver. De opplever ikke å fåfullført et arbeid som de kan siet godt nok. De har ikke tid til åivareta hver enkelt svært hjelpe-trengende pasient eller beboer.

De har en utdanning hvor delærte hva god pleie og omsorger, og de kommer ut i et arbeids-liv der det er langt mellom «livog lære». Sykefraværet er høyt.De færreste har helse til å stå islikt arbeid fram til pensjonsal-der. Noen «velger» deltid fordiarbeidsforholdene gjør det fortungt å arbeide full stilling.Færre velger å utdanne seg til etyrke i pleie og omsorg. De ungevelger en utdanning der de ersikret arbeid i full stilling medgod lønn og gode arbeidsvilkår.De velger et yrke hvor det er

mulig å gjøre en god jobb – derde har tid og ressurser til å gjøreen jobb de selv kan være stolte av.

Tariffkonferansen, Fagforbundet Troms

< ORGANISASJON

Støtte til redaksjonen i FagbladetFagbladet slik vi kjenner det idag er en viktig og nødvendigdel av norsk fagforeningspresse.Vi er derfor sterkt bekymra overde planene ledelsen i Fagforbun-det har for redaksjonen avbladet. Vi har forstått at planeneer å legge redaksjonen innunder informasjonsavdelinga iforbundet, og at journalisteneskal rullere som informasjons-medarbeidere og journalister.Det er ikke forenlig med redak-tørplakat og vær-varsom-plakat.

Blir dette gjennomført, vil detvære umulig for Fagbladet å fort-satt ha den posisjonen det harnå. Både medlemmer i Fagfor-bundet og opinionen vil miste etviktig organ for journalistiskspørsmålsstilling. Samtidig villedelsen i Fagforbundet svekkesin posisjon i opinionen ogblant medlemmene. En ledelsesom ikke ser verdien i at enseget fagblad arbeider ut fraredaktørplakat og vær-varsom-

plakat, mister troverdighet bådeinnad og utad.

En organisasjon som ønskergod kontakt med medlemmer ogrespekt i opinionen, trengerbåde en profesjonell informa-sjonsavdeling og et blad redigertetter selvstendige redaksjonellekriterier. Ingen av disse kriteri-ene oppfylles med en slik rulle-ring. En journalist som også skalvære informasjonsmedarbeider,har ikke troverdighet verken påvegne av seg sjøl eller på vegneav bladet. Fagforbundet vildermed bli ansvarlig for å utra-dere et kompetent og dyktigpressefaglig miljø.

Journalistklubben i Utdanning ved leder Kirsten Ropeid

Redaktør i Utdanning Knut Hovland

< TARIFF

Tariffkrav forturnusarbeidereI årevis har vi snakka om like-stilling av skift og turnus. Synesdet nå er på tide å stille konkretetariffkrav for de som jobber i deturnusordningene vi har i syke-hus og kommuner. Fagforbun-det Lillehammer har sendt innet krav om endring i arbeidstids-bestemmelsene i KS-avtalen.Fellesbestemmelsenes § 4.2.3endres til: «Turnusordninger der

ordinært arbeid utføres minsthver tredje søndag og igjennomsnitt 7 timer pr. uke(for en full stilling) mellom kl.20.00 og 06.00 skal ha 33,6timer/uke.»

Det kan sikkert diskuteres omformuleringen er presis nok,kanskje skulle vi si at 1/4 eller1/5 av arbeidstida utføresmellom kl 20.00 og 06.00? Ellerkanskje et annet timetall, f.eks. 8timer mellom kl 20.00 og 06.00?

Hovedpoenget vårt er at meden slik bestemmelse vil sann-synligvis de fleste som jobbertypiske tredelte turnuser medarbeid hver tredje søndag, desom jobber bare nattevakt iordninger med faste nattevakterog toskiftarbeider med mangekveldsvaker, få redusert arbeids-tid. De som jobber «bare» hvertredje søndag og ingen eller fåtimer mellom 20.00 og 06.00ville fortsatt ha 35,5 timer pr.uke.

Dette kravet blir i førsteomgang kostbart for arbeids-giverne fordi det betyr redusertarbeidstid for tusenvis avansatte. I neste omgang kan detgi redusert sykefravær og bidratil at færre blir utslitte før ordi-nær pensjonsalder.

Håper på debatt om kravet. Helge G. Galtrud,

leder Fagforbundet Lillehammer

< POLITIKK

Barn skal ikke sy mine klærBarn skal ikke sy mine klær, de skal gå på skole.Igjen melder avisene om at barn lager varerunder forhold under enhver kritikk for en storforretningskjede. Denne gangen er det kjedenGAP.

Barnearbeid som gir billige varer i andreverdensdeler er en menneskeskapt sosialdarwi-nisme som vi tillater fordi vi ikke ser den. Barnskal ikke gjøres til uvitende små voksne for at jegeller andre i Norge skal ha billigere klær. Barn

skal ikke ofres for deres families fattigdom. Barn som holdes i fattigdom for deres foreldres

fattigdoms skyld, er strukturell arvesynd. Vi harplikt til å motarbeide dette gjennom vårtforbunds politikk.

Kommuner i Norge kan være med på å stopperanet av barndom og skolegang ved å sette etiskekrav i anbudene sine. Fagforbundet kan bidra tildette gjennom samarbeidet for offentlig kvalitet,ved rettferdssans hos aktive medlemmer samt iFagforbundets arbeid for FNs tusenårsmål.

Barns rettigheter er vår plikt, ikke bare i Norge,men over alt i verden.

Mikkel Kleefeld, medlem, Oslo

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

felHEL_57-59 03-12-07 17:40 Side 59


ULF JENSEN Leder for Tyrilistiftelsen

TURID WANGENSTEENNestleder i Tyrilistiftelsen

Kronikkforfatterne meneranbudskonkurransene i barne-vern og rusomsorg ødeleggertilbudet for utsatt ungdom, oghindrer nødvendig samarbeidmed dialog og kompetanse-utvikling mellom ulike insti-tusjoner og det offentligebarnevernet.

KRONIKK

<

Tvangsbehandling på børs

Når institusjonsplasser for ungdom legges ut på anbud, er det barna

og deres familier som taper. Tyrili nekter å bli med på statens budrunder

og pengespill!

VI HAR VÆRT i konkurranse.Konkurranseutsetting heter detvisst. Anbud vil de fleste kalledet. Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet (Bufdir) harlagt ut kjøp av institusjonsplas-ser for ungdom. Hørt det før –«Bestemor på anbud og stoppe-klokkeomsorg»? Våre barnlegges også ut for salg. Privateaktører, både kommersielle tiltakog ideelle organisasjoner/stif-telser, er invitert til å delta. Tokriterier ligger til grunn nårplasser skal kjøpes – kvalitet ogpris – men slett ikke nødvendig-vis i den rekkefølgen.

Vi konkurrerer om tjenester tilbarnets beste. Statens egne insti-tusjoner er unntatt. Kravenesom skal oppfylles, stiller detenkelte tiltak overfor et ensidigansvar, staten bestemmer krite-riene og fastsetter prisen.

Etter flere hundre tvangs-plasseringer gjennom 27 år, vetvi i Tyrili mye om hvilkensmerte og ekstreme livsuttrykksom må takles og håndteres.Disse ungdommene er uhyresårbare og har omfattende ogsammensatte problemer knyttettil rus- og spilleavhengighet,atferd, psykiske lidelser, vold,kriminalitet, omsorgssvikt,sosial mistilpassing m.m. Detteer ungdommer som plasseresetter barnevernlovens tvangs-

paragrafer 4-24, 4-26. Dettekrever solide, erfarne og kunn-skapsrike medarbeidere somklarer å holde ut med og holdefast i den enkelte ungdom, utenselv å gå i oppløsning. Det tar tidog kunnskap å bygge opp enerfaringskompetanse som sikreren høy barnevernsfaglig kvalitet.

NÅ SKAL TILTAKENE tynehverandre i konkurransen om åvinne fram. Vi skal veies ogvurderes opp mot hverandre.Her gjelder: vinn eller forsvinn!

Vi som arbeider med med-mennesker som trenger behand-ling og omsorg, lever av kunn-skap. Vi må ta del i hverandreserfaringer, teoretisk forståelse og

forskning. Vi er avhengige av åha en åpen kommunikasjon oget nært samarbeid der vi utveks-ler ideer og holder hverandreoppdatert. Anbudsrundene for-utsetter at vi ikke snakker sam-men, det er forbudt å utveksleinformasjon om pris og andre«bedriftshemmeligheter». Vi måholde kortene våre tett til brystetså ingen hører eller vet noe om

hva vårt tilbud omfatter. Tross altstår det om å vinne eller tape, ogdet er EØS-regler som gjelder.

Dette gir ringvirkninger somgår langt ut over konkurransenom kroner og øre. Det skaper enny og fremmed mentalitet.Hvem tror at det er til barnetsbeste og at det fremmer kvalite-ten at vi som moderne «torgkjer-ringer» blir tvunget til å tilbybilligst mulig tjenester? Et avresultatene kan bli ufagligeløsninger som å ta ungdom medpå hytter i fjellet for avrusningog skjerming mot rømming,fordi det i verste fall koster15.000 kroner per døgn påoffentlig avrusningsinstitusjon.En kostnad det enkelte tiltak må

betale av framforhandlet pris.Det sier seg selv at avrusnings-opphold over flere døgn vil slåbeina under enhver aktør. Ellerman skjærer så langt ned påantall ansatte og på aktivitets-tilbud som overhodet mulig.

ER DETTE EN UTVIKLING viønsker? Betyr dette at den barne-vernsfaglige kompetansen som

«Den barnevernsfaglige kompetansen

som steg for steg er bygget opp gjennom år,

er i ferd med å gå tapt.»

felHEL_60-61 03-12-07 17:39 Side 60


KRONIKK

steg for steg er bygget oppgjennom år, er i ferd med å gåtapt, til tross for gode resultater?Bør staten ta over all institu-sjonsdrift selv? Tilsier historienat dette har vært vellykket?

Ingeborg Marie Helgeland harskrevet en doktorgradsavhand-ling (2007) som omhandlerungdom fra Buskerud som bleplassert i ulike barnevernstiltakpå begynnelsen av 1980-tallet.Hun konkluderer med at forungdom med størst problemer,har det å bo i forsterkede foster-hjem og ruskollektiver gitt ensjanse til å komme ut av et nega-tivt spor. Ungdom som har værti institusjon har klart segdårligst: Dette er ungdom som haropplevd mange brudd, og som harlite tillit til voksne. Det tar tid åopparbeide tillit, og det er viktig atde voksne regner med at dette tartid i starten. Å utvikle gode relasjo-ner handler om stabilitet og konti-

nuitet. Tilbudene må ofte vare overflere år. Det finnes ingen kjappeløsninger.(Hentet fraforskning.no, 11.02.2007)

VI VET AT DET ER til oss ung-dommene blir søkt når offentligomsorg svikter eller tilbudetikke strekker til. Og det forven-tes at vi skal tilby et langt meromfattende og helhetlig behand-lingstilbud til en langt laverepris enn det de offentlige til-takene opererer med.

Etter å ha deltatt i flere anbudde siste fem åra er det vår erfa-ring at prisen er avgjørende. Desom legger ut kjøp av plassersitter med all makt. De stillerkrav til alle deler av tilbudet, ogde bestemmer hva det skalkoste. De har alle fullmakter tilavslutte kontrakten dersom devurderer at kvaliteten på kjøpttjeneste ikke er god nok. Enkvalitet som muligens ikke er

mulig å gjennomføre fordi til-taket har blitt presset ned på denprisen de opprinnelig la.

Det forventes at vi går inn i etspill som i beste fall hørerhjemme i en tyrkisk basar. Starthøyt, for så å gi kjøperen rom forå prute slik at de sitter igjen medfølelsen av å ha presset prisenmaksimalt ned. Tyrili ville ikkevære med det statlige barnever-net i et slikt spill om ungdom-mers liv, så vi tapte kampen omde plassene!

VI TRENGER GJENSIDIGsamarbeid mellom ulike aktøreri feltet, Bufetat, kommuner ogoffentlige og private tiltak,dersom vi skal tilby et helhetligog godt barnevernsarbeid.Anbudskonkurransene er i ferdmed å ødelegge dette samarbei-det, men staten har et valg. EØS-reglene gir faktisk åpning for åinngå direkte avtaler med ideelle

organisasjoner og stiftelser.Tyrili, Klokkergården, Fossum,Hiimsmoen og Leon er eksem-pler på private stiftelser somtilbyr behandlingsplasser forungdom. Felles for oss er atfaglighet, nytenkning, mange-årig samarbeid med barnever-net, lang historie og erfaring ståri høysetet – ikke penger ogprofitt. Et eventuelt overskuddgår tilbake til videre utvikling avtilbudet. Her er det ingen enkelt-personer som tjener seg rike påungdommers elendighet.Nettopp derfor nekter Tyrili å blimed på statens budrunder ogpengespill! Vi har lange tradisjo-ner hvor private tiltak sammenmed offentlig barnevern harutviklet ny forståelse, ny kunn-skap og nytt innhold. Et samar-beid som har vært preget avåpne diskusjoner, dialog, kreati-vitet og hvor vi har hatt nytte avhverandres kunnskap og styrker.

felHEL_60-61 03-12-07 17:39 Side 61

Gamle mennesker peker ofte på segselv og sin høye alder og sier de harlang livserfaring. Men hva er forskjel-len mellom erfaringer og livserfa-ringer. Alle har erfaringer. Selv sju-åringen rommer erfaringer i sin lillekropp. Barnet har kanskje foreldresom er skilt, opplevd sykdom eller enflytting. En skilsmisse kan bli en vonderfaring, men den kan også bearbei-des og dermed bli et positivt vende-punkt – en livserfaring.

Sjelesørger og veiledingsansvarlig iKirkens SOS i Oslo, Esther Marie Lier,

Arbeidsgivere legger vekt

på teoretisk og yrkesspesi-

fikk kompetanse. De glem-

mer den sorte diamant;

personlig kompetanse.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Den sorte diamant

– en bearbeidet krise

VENDEPUNKT: Livserfaringer er erfaringersom setter spor, sier veileder og sjelesørgerEsther Marie Lier.

felHEL_62-63 03-12-07 17:38 Side 62


har jobbet med frivillighet i over 30 år.Som ansvarlig for veiledning av frivil-lige ble hun mer og mer nysgjerrig påhva som gjør frivillige til gode sam-talepartnere i kriser. Det resulterte ihovedfagoppgaven i yrkespedagogikkmed tema «Når livserfaring blir real-kompetanse», og overbevisningen omat bearbeidede kriser er en skinnendediamant. Den har gått fra å være ensort stein, der kutt og tilsliping gir denspesielle glansen.

Krise som springbrettHovedoppgaven baserer seg på enundersøkelse blant frivillige fra treforskjellige organisasjoner. Førstspurte Lier hva de frivillige selv mentegjorde dem til gode samtalepartnere.Tross forskjellige yrker og bakgrunn,toppet livserfaring lista, høyere ennutdanning, praksis og veiledning.

Lier fulgte opp med å be dem om åfortelle tre viktige opplevelser fra livet.Det ble historier om avgjørendevendepunkt og livskriser. Og alleintervjuobjektene poengterte at detaller viktigste var at krisene var bear-beidet.

– Det spennende skjer i det øyeblik-ket lærdommen tas i bruk. Da skjeroppreisningen, da er livskrisen blittforedlet og blitt til din personligekompetanse, sier Lier.

Hun peker på at mange at intervju-objektene var stolte av sin personligekompetanse. Også på veiledningskur-sene ser hun at folk retter ryggen nårde faktisk innser hva de har gått

gjennom, at de har lært noe som kankomme andre til gode.

– Personlig kompetanse er motsattav janteloven; det handler om at dukan noe og er noe.

Skjult skattForskeren Greta Marie Skau beskriveri sin modell for profesjonell kompe-tanse en likesidet trekant som bestårav den teoretiske, den yrkesspesifikkeog den personlige kompetansen.

Lier støtter at livserfaring somkompetanse er en personlig kunn-skap, og at den personlige kompetan-sen også er viktig i yrkesutøvelsen.Hun mener altfor få arbeidsgivere serog utnytter menneskers livserfaring.Arbeidsgivere spør som regel etterteoretisk og faglig kunnskap, og verd-setter den personlige kompetansenaltfor lavt.

– Nå er det ikke så enkelt å spørredirekte etter folks bearbeidede livskri-ser i et ansettelsesintervju, men det erlikevel en viktig del av egnethet for enjobb. Hva med å spørre etter livserfa-ringen? Det er fullt mulig å løfte deansattes personlige kompetanse inn iarbeidshverdagen, poengterer Lier.

– Forhistorien til de skinnendediamantene er jo en krise, en smerte.Hva om arbeidsgiver ikke vil ha folkmed en skinnende, bearbeidetsmerte?

– Da kunne de like gjerne kjøpemaskiner, da får de roboter. Og det erjo ikke det de er på jakt etter, sier Estermarie Lier.

Jeg snakket med en som var deprimert. I begynnelsenlyttet jeg godt, var til stede i samtalen. Jeg ble opptatt avdet vedkommende fortalte. Jeg hadde stor empati fordifortellingen hans grep meg. Men så mistet jeg noe

av kontakten.

Etter hvert merket jeg at samtalen gikk i stå. Han begynte å gå i ring og gjenta.Da ble nok jeg veldig løsningsorientert.Da gikk samtalen fra å være god og nær til å bli distansert?

Hva skjedde?

Du var til stedeog ble berørt.Og nær, sadu...

Ja, men så ville jeg absolutt kommemed løsninger. Jeg kunne i hvert fallstilt litt mer åpne spørsmål.

Jeg ble nok litt irritert av gjentakelsene. Jeg viste ikke mye respekt når jeg tenker meg om...

Hva hindretdeg?

Hvilken personligkompetansebrukte du isamtalen?

Jeg lyttet og var nær, men så ble jegopptatt av løsninger. Kanskje kunnejeg blitt litt lenger i hans smerte. Jeg vet jo at for en som er deprimert hjelper det ikke å få mange forslag, det er viktigere å være til stede. Jeg kunne brukt mer av min evne til med-følelse til bare å være sammen med ham.

I veiledningen jobbes det ofte med en samtale denfrivillige har hatt. Veiledningen brukes til å bevisst-

gjøre og reflektere over praksis. Spørsmålet kanvære hvilken personlig kompetanse brukte jeg,

og hvilken kunne jeg brukt?

Glimt fra en veiledning

Veileder Per

«Personlig kompetanse er motsatt

av janteloven; det handler om at du kan

noe og er noe.»

felHEL_62-63 03-12-07 17:38 Side 63


– Vi er en viktig møte plass forinnbyggerne. Spesielt for nyenordmenn som blir introduserttil biblioteket gjennom skolen,sier Liv Rosland, bibliotekar ibarne- og ungdomsavdelingenved Kristiansand bibliotek.

Kristiansand er kåret til bådeårets kulturkommune og barne-og ungdomskommune. Bibliote-ket forener beggedeler, og liggermidt i sentrum avbyen.

– En slik treff-plass er viktig forungdom, menerLiv Rosland, som synes det ergøy å veilede unge som søkerstoff til oppgaver, enten det erpå nettet eller de vil fordype segi bøkenes verden.

– Ungdom er viktig. Det gjel-der å holde på leserne, slik at deunge har lyst til å fortsette åvære lånere. Her er internettogså viktig. Det gjør at vi kanholde på barn og unge til de blirvoksne og kan bruke biblioteket istudier og jobb, og til de selv fåregne barn, sier Rosland.Sammen med kollegene har hungjort i stand en fin utstilling iforbindelse med barnebokforfat-

ter Astrid Lindgrens 100-årsjubi-leum. Bibliotekarene passer på atbesøkende ikke bare møterbokrygger, men ser forsidenesom innbyr til leselyst hos demsom søker skatter i bokhyllene.

– Vi har også oppsøkendetjeneste til gamle og syke somfår bøker på døren, og en av

bibliotekarene erklarert til egentjeneste medformidling av bøkertil fengslet, opplyserhun.

– Vi jobber ogsåopp mot skolene. Lærerne kanbare ringe, så får de bøkene detrenger til undervisningen.Posten kommer og henter ogbringer via avtale som undervis-ningssektoren har inngått, fortel-ler hun.

Biblioteket inneholder også envoksenavdeling og en avis- ogtidsskriftavdeling, som har stortutlån.

– Politikerne har stelt noen-lunde bra med oss, sier LivRosland, som forteller at biblio-teket også har godt besøkte filia-ler i bydelene.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Viktig møteplass

< ARBEIDSGLEDE

OSS

LIV ROSLANDBibliotekar i barne- ogungdomsavdelingen vedKristiansand bibliotek

Fagforbundet Hamar avd. 139ønsket å vise hvor lite som skal tilfør det betyr mye for enkelte, ogarrangerte en bytur for noen bebo-ere i trygdeleilighetene i Parkgår-den.

Fagforeningen har store forvent-ninger til de lovnader som ble gittbåde sentralt og lokalt i høstens

valgkamp. Friske penger bør betybedre kvalitet på tjenestene ikommunen for brukere og ansatte.

For oss er det viktig å få størrestillinger, slik at brukerne får færre åforholde seg til og ansatte får enstilling de kan leve av.

Tekst: Torill Engeland

Livskvalitet i hverdagen

PensjonistturFagforbundet Flora-Bremanger pensjonistgruppe arrangerte busstur tilGardasjøen i høst. 55 livlige pensjonister deltok, de fleste fra Sunnfjord,men også noen fra Selje og Høyanger. Turen var meget vellykket, og påbildet er deltakerne samlet utenfor hotellet vi bodde på i Riva del Garda.

Tekst og foto: Alf Roy Johannessen

Tariff på dagsorden34 av 109 medlemar møtte opp då Fagforbundet Kvam og Fusa avd. 422innkalte til medlemsmøte for å diskutere tariffoppgjeret 2008.

Tekst: Ragnhild Rykkje

felHEL_64-65 03-12-07 17:34 Side 64


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubileum i ØstfoldFagforbundet Sykehuset ØstfoldHF har feiret sine medlemmermed 25 års medlemskap i fagfor-eningen og 40 år i LO.

40 år: Finn Antonsen. 25 år: May-Rita Olsen, Berit

Hammerstrøm, Sylvi Ruud,Margrethe Grothe, AnneMargrete Rettvin, Liv Marit Even-sen, Mona Halvåg, Lindis Johan-

sen, Inger Kristiansen, ÅseRanheim, Ragnhild Sannes, JaneKristine Grav, Aase Ø. Andersen,Inger Johanne Eriksen, Sidsel M.Johansen.

Saken er uten bilde fordi foto-grafen i Sarpsborg Arbeiderbladikke ville at det skulle bli bruktandre steder enn i avisa.

Tekst: Lindis Johansen

Fagforbundet Ringsaker avd. 264 ved pensjonistutvalget arrangerte tidlig i høstbusstur til Strømstad. 62 deltakere installerte seg på Laholmen hotell, og nestenalle var med på dagstur til Koster. Hjemturen gikk via Color Line til Sandefjord.Tusen takk til pensjonistutvalget for turen. Tekst: Ernst-Kristian Thomassen

Den 4. juni 1962 begynte 22 år gamle Arvid Karlsen vedkommunekassa i Fauske. Planen var at han skulle være deri fem år.

45 år og noen måneder senere møterFagbladet ham i kantina i kommunensrådhus. I dag fyller han 67, og skal gå av medpensjon over nyttår.

– Jeg ble gift her, og siden ble jeg her, sierhan, som en forklaring på at oppholdet ikommunen ble lenger enn forutsett.

Tidene har forandret seg siden 1962, og arbeidsoppga-vene med den. Da han begynte, foregikk alt manuelt, og

folk kom og hentet lønningsposen i skranken. Siden gjordedataalderen sitt inntog.

Karlsen er glad for den utviklingen, men i matveien erhan heller tradisjonell.

– Det blir ikke akkurat så mye pasta,innrømmer han. Til lunsj har han stort settspist brødskiver. En tid lot han også være åspise lunsj når han var på jobb.

– Jeg kan klare meg lenge uten mat, mennår jeg spiser, spiser jeg nok, ler han – og

forsyner seg med nok et stykke velfortjent bursdagskake. Tekst: SANDRA LILLEBØ

< MIN MATPAUSE

ARVID KARLSENLønningskonsulent iFauske kommune

18.–19. oktober arrangerte vi konfe-ranse for over 50 tillitsvalgte iFagforbundet Ullevål universitetssy-kehus fagforening. Fagforeningenshandlingsplan 2008 var førstetema, og det kom inn mangenyttige, gode og kreative innspill.

Organisasjons- og evaluerings-prosjektet, evaluering av egenfagforening var neste tema. Grup-pene ble bedt om å komme medbåde positive og negative betrakt-ninger av lokal forening. Resultatetav dette gruppearbeidet blir viktig idet videre arbeidet med prosjektet.

Siste dag gikk med til å behandle

forslag til tariffkrav for 2008.I tillegg til disse temaene ble alle

gruppene bedt om å dikte en sang.Denne skulle omhandle fagfor-eningen og styret. Den skulle også

ha et fremmedspråklig vers somalle på gruppa måtte lære seg.Dette ble et særdeles morsomt ogannerledes avbrekk utpå kvelden!

Tekst: Rita Sleipnes

Tillitsvalgt-konferanse

Skolerte sørtrøndere23 tillitsvalgte fra FagforbundetSør-Trøndelag har fullført Fase2. Vi har nå mange dyktige oggodt skolerte tillitsvalgte somstår vel rustet til å ta fatt påalle oppgavene og utfordring-ene som venter i fagforening-ene. Tekst: Judtih Refsnæs

Pensjonisttur til Strømstad

Gratulerer med dagen!Fo

to: T

hor-

Wig

go S

kille

felHEL_64-65 03-12-07 17:34 Side 65


«I julen har man tid til å ha tid.» ASTA LIE ISAACHSEN

Tokt

Møbel

Skepsis

Russer

Ledd

Opptog

Over- klasse

Hjørne

Inven- tar

Bak- lengs

Latter

Kreng- ning

Spiss

Lyd

Grepet

Refe- ranse

Legems-delen

Anfall Streben

Latter Kle

Streife

Her- komst Mester-

skap

Utslått

Bibelskperson

Feste

Fisk Mengde

Rigge

Asen Man

Tigget

Lege fork.

Pluss

Fil

Lotteri

Løye

Kollega

Fugl

Karak- terløs

Bånd Formue

Redsel Gutte navn

Bu Mangt

Problem

Nebb

Padler

Skli

Pike navn

Hele

Tallord

Tegning

Pike navn

Norsk elv

Spor Nedbør

Dempet Bakken

Klosett Naut Moder-

ne

Avis

Latrine

Rekke Organi-sasjon

Dumrian

Norge

Spania

500

Hermod© 11111-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Grethe Kyte5700 Voss

Ilse Olsen4367 Nærbø

Kari Valle5750 Odda

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 15. januar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

J TE D U V E L L E K T

E N F R Y D F O R AT I B R E M Ø ME R N S T S P YF A R T Ø Y T E G E

B U R B Y O T AD E M O K R A T I Å S T Y Ø H D

T E R R O R T T E T T L U R EE N D E B R E I T I E L

N E S T E T A P L D I A SS P E N E R K Å T F J E L L S

A S N A K E N T I D E A L I TE S K E K O M I T E I V B A

S E N E S U D A N B L E I I NE E N D T R V I E L S E D

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 9

felHEL_66 03-12-07 17:33 Side 66


Inger Hagerup skrev en gang etberømt barnedikt om mauren, somvar akkurat passe stor og fylte seg selvut – både på langs og på tvers.

Hun avsluttet diktet slik: Er dustørre enn deg selv, kanskje?

Og vi humrer litt barnslig over detnaivt gode spørsmålet.

Selvsagt er ingen større enn segselv. Ikke en gang prinsesser ellerstyresjefer i Statoil-Hydro. Selv om dehar prøvd hardt...

Vi tror at den folkekjære dikteren påelegant vis har formulert en kompli-sert naturlov med enkle ord. Hun harsatt tingene på plass en gang for alle!

Men så er det jeg får trassen i meg.Og jeg samler alt det motet somtrengs når et lite og ubetydelig hver-dagsmenneske skal si en Mester imot.

Og så sier jeg:Nei!Jeg er større enn meg selv. Du er

også større enn deg selv.Ikke stup i ett og hele tiden, selvføl-

gelig. Men noen ganger, av og til, og ismå stunder som er så korte at viknapt har tidsbegreper for å registreredem, da er både du og jeg større ennvi ellers er.

Når en tanke plutselig slår oss,kanskje en idé som forandrer heletilværelsen. Når vi har lest og tatt innover oss noe som er mye klokere ennvi hadde klart å tenke ut selv. Når detmed ett slår oss hvordan noe hengersammen, og vi er i stand til å forstådet.

Akkurat da er jeg større enn megselv, og det er du også.

Så vokser vi øyeblikkelig etter, ogblir like store som vi er igjen. Akkuratslik den populære dikteren skrev.

Men vi er blitt bittelitt større enn vivar fra før.

Og det kjennes ganske fint.Per Flakstad

TEGNESERIE PETIT

Større ennmeg selv

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

felHEL_67 03-12-07 17:32 Side 67


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 1 3. JAN 21. JAN

NR. 2 31. JAN 18. FEB

NR. 3 28. FEB 17. MAR

NR. 4 3. APR 21. APR

NR. 5 30. APR 19. MAI

felHEL_68 03-12-07 17:31 Side 68

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


felHEL_69 03-12-07 17:29 Side 69

JOB

BLI

V

felHEL_70 03-12-07 17:28 Side 70


Yrke: HjelpepleierJobbsted: Hjemmesykepleien

i Hønefoss og HovomsorgsdistriktSivilstatus: Gift

Hobby: Julenisser

JOBBLIV

Grethe Eriksen

– Kommer de fram for tidlig, kan det bli for lenge av det gode, menerGrethe Eriksen. Hun har samletnisser i 40 år. Nå har hun plukket ut etassortert utvalg fra skuffene der stue-,peisestue- og kjøkkennissene soverdet meste av året.

– Noen er nissemennesker og andreer englemennesker. Jeg koser megmed nissene, og liker å pynte til jul.Det er mye arbeid, for det må gjøresordentlig sånn at det ikke bare blir rot.

Det tar et par dager å sette fram dehundre rødkledde, samt et par stykkeri mer utenlandsk klesdrakt. I tilleggskal sleden med de vinterkledde ståute sammen med fjøsnissen som lyseropp inngangstrappa til julefest påHønefoss.

Grethe har en egen landsby av barnog barnebarns produksjon opp gjen-nom årene.

– Barnebarna har i alle år vært med

og pyntet til jul. Det hører med. Nå er de blitt 13 og 9 år, sier Grethe.

Mon tro om vi ikke aner en ør-liten lettelse over at de er blitt såstore at barnesinnet ikke lengertar skade av at mormor endrerlittegranne på deres plasse-ringer. For nissene er jo vant til åha sine faste plasser, og kan blilei seg når partneren plutselig harflyttet til peishylla sammen meden helt annen nissedame.

– Nei, jeg har aldri kastet noen,det blir som å hive ut en bit av sjela.

Grethe elsker å gjøre det hyggeligogså for beboerne i trygdeboligen derhun jobber. Hun pynter gjerne til julhvis de spør.

– Da ber jeg dem alltid å vise meghvor tingene er og hvor de vil ha det. Folk blir så glade, de er veldigtakknemlige. Det er ikke mye somskal til.

– Du vet, hvis noen er litt masete, så har det med sykdommen å gjøre.Ingen vil være vanskelig, menerGrethe, og mens hun varsomt putteren støttende arm rundt nissefar,legger hun ettertenksomt til;

– Nei, jeg ser ikke for meg at jeg bliret hespetre når jeg blir gammel.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: ERIK. M. SUNDT

Hun måtte vekke nissene tidlig i år – for en liten pressevisning. Egentlig kommer de ikke klatrende ut av nissekommoden før uti julemåneden.

Underjordiske sjeler

hel_71 28-11-07 15:22 Side 71

Min Side Pensjon er en eksklusiv internett-tjeneste for deg som er pensjonsforsikret i KLP. Her kan du finne ut hvor mye pensjon du har opptjent til nå. Du kan også beregne hva din fremtidige pensjon vil bli. Og er det andre ting du lurer på i forbindelse med dine pensjonsrettigheter og muligheter, så finner du svarene her.

RASKT OG ENKELTGå inn på www.klp.no - og logg deg inn på Min Side Pensjon. Her finner du det du vil vite om en av markedets beste pensjonsordninger – og hva den innebærer for akkurat deg. Raskt og enkelt og når som helst. Er du ikke litt nysgjerrig?

Har du sjekket hva pensjonen din blir?

Foto: ThorenfeldtB-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

hel_72 30-11-07 12:37 Side 72

Documents

Fagbladet 2007 12 - HEL