Fagbladet 2013 01 - HEL

Fors

idef

oto:

Kjel

l Ing

e Sø

reid

e<

SEK

SJO

N H

ELSE

OG

SO

SIA

L

Nr. 1 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

Rekordfriske i Mandal

Kunstterapi for demente

Lønnsomsøppeldrift

SIDE 16

SIDE 36

TEMA: SIDE 8–13

hel_01_Layout 1 09.01.13 08.51 Side 1

Lavere sykefraværTi års innsats når ansattes helse halter hargitt rekordlavt sykefravær i Mandal. Raskoppfølging og 365 egenmeldingsdager er en del av medisinen i sør.

Årets læringshelt 29 år gamle Hashem Jafari voksteopp i Afghanistan nesten utenskolegang. Nå vil han vise andreunge at det er mulig å nå sine mål,selv med et dårlig utgangspunkt.Oslo-gutten vil bli lærer.

Eget vikarbyråHelse Bergen har tatt grepet omvikarrotet. Nå sparer de både tid ogpenger, og både ansatte og Fagfor-bundet er fornøyd med vikarpoolen vedHaukeland sykehus.

Vanskeligere å rekruttereFagforbundet frykter at helse-arbeiderfaget blir mindre attraktivt fordisjansen for fast jobb på sykehus er blittbetydelig mindre de siste ti åra.

Kreativ omsorgAktiv omsorg er ikke alltid enkelt å få til for de aller sykeste. Kunst -terapi gir pasienter med demens enmulighet for kreativ utfoldelse.

Får etterbetalt pensjonArild Emilsen var 26 år da han sa nei til lønnstrekk for å få tjenestepensjon.Men siden dette var en del av tariff-avtalen, skulle han likevel vært med. Nåfår han etterbetalt, men måtte stå i jobblenger enn han ønsket.

8 TEMA: Fra syk til frisk14 Må svi for egen ubetenksomhet16 Tjener rått på avfall20 PORTRETTET: Hashem Jafari26 – Nå må vi følge opp vikarene27–42 HELSE OG SOSIAL43 Oslo kjørte eget veivesen i grøfta44 FOTOREPORTASJEN: Nær livet50 Uten rett til utdanning62 Godt tilbud avvikles

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Når barn er pårørende42 Seksjonslederen54 Debatt56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk66 ETTER JOBB: Tusen baller i lufta68 EN AV OSS: Trafikken skal fram

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 1/2013

ISSN

080

9-92

51

Foto: T

or Erik

H. M

athiesen

Foto: K

jell Inge

Søreide

30 20

14

8

34

36

Vanskelig oppvekstEn rapport fra Folkehelseinsti -tuttet viser at rundt 135.000 barn i Norge har foreldre med alvorligerusproblemer eller psykiske lidelser,skriver fokusforfatter Jan Steneby.

Foto: Anita Arntzen

Foto: W

erne

r Juvik

40

hel_02_Layout 1 09.01.13 08.52 Side 2

Fagbladet 1/2013 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.16-7Inngang Munchs gate0166-7 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

De fleste av oss er – i alle fall teoretisk sett –tilhenger av et inkluderende arbeidsliv. Det blir fort mer problematisk når godehensikter skal omsettes til praksis. «Detpasser dessverre ikke så godt akkurat nå.Arbeidstempoet er høyt, og vi kan ikke ansette noen som til stadighet er borte frajobben.» Den første IA-avtalen ble signert i

desember 2001. Nå skulle sykefraværet forebygges og reduseres, og samtidig skullefolk med nedsatt funksjonsevne i størregrad trekkes med i arbeidslivet. Hvordanhar det så gått? Har satsingen gitt resul -tater?Regjeringen melder at sykefraværet er

redusert med 11,5 prosent siden 2001.Folketrygdens utgifter under Arbeids-departementet er redusert med 4,7milliarder, og halvparten av dette skyldesnettopp nedgangen i sykefraværet.Så langt ser det altså ut til at mye går i

riktig retning. Men ikke alt. For eksempel er kvinners sykefravær 67 prosent høyereenn menns, og forskjellen har økt medårene.Det fins gode forklaringer på hvorfor det

er slik, ifølge lege og forsker Ebba Werge-land i Arbeidstilsynet. Kvinners yrkes-

deltakelse har økt kraftig de sistetretti årene, og mange av dem har begynt i fysisk krevende jobber innen-for renhold eller i pleie- og omsorgs-sektoren. I motsetning til i de tungemannsyrkene, har ikke tekniske innret-ninger gjort arbeidet vesentlig lettere,

og lav lønn og færre pensjonspoeng hindrermange kvinner i å gå av med førtidspensjon.Manglende tilrettelegging for gravide førertil at sykefraværet øker også for kvinnerunder 40 år. Skal vi kunne ønske så mange som mulig

velkommen til arbeidslivet, kreves det til-rettelegging og også en holdningsendringhos hver og en av oss. Vi må utvikle etarbeidsliv som ikke preges av under-bemanning og sparetiltak. Hvis det viktigstemålet er å få virksomhetsregnskapet til å

vise overskudd, blir det ikke plass tilfolk som har en funksjonshem-ning, til gravide, eller til slitnerygger etter et langt arbeidsliv.

«Vi må utvikle etarbeidsliv som ikkepreges av underbeman -ning og sparetiltak.»

Hele folket i arbeid?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 09.01.13 13.29 Side 3


Siden sist

Ungdommens fellesskap– Vi har mye til felles, menerFagforbundet Ungdom ogNorsk Folkehjelp Solidaritets-ungdom. Derfor skal de sam-arbeide om viktige saker somfritt Palestina, mindre rasismeog menneskelig behandling avpapirløse flyktninger.

Like før jul markerede de to or-ganisasjonene starten på sam-arbeidet utenfor Fagforbundetslokaler i Oslo. – Vi ble etablert for bare ett år

siden, og er glad for å kunne læreav Fagforbundets Ungdom som eren veldrevet ungdomsorganisa-sjon. Vi håper også at sam-arbeidet skal gi oss størremulighet for å påvirke politiskesaker som er viktige for oss, sierHilde Jørgensen, som er leder i

Norsk Folkehjelp Solidaritetsung-dom.– Vi har mange felles verdier,

og er svært glad for dette sam-arbeidet. Begge organisasjonenehar mange flinke og engasjerte

ungdommer. Sammen skal vi ut-fylle hverandre i kampen for enbedre og mer rettferdig verden,sier nestleder i Fagforbundet Ung-dom, Christina Beck Jørgensen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Nytt år og nye muligheter, sies detgjerne på disse tider. For de fleste iNorge gjelder dette. Vi har en tryggvelferdsstat, vi har lav arbeidsløshet og et godt helsevesen. Arbeidslivet erregulert med tariffavtaler, en sterkarbeidsmiljølov og et fungerendetrepartssamarbeid. Alt dette er viktigeelementer i det vi kaller den norskemodellen som har lagt grunnlaget fordet samfunnet vi har i dag. Mensmange land er på kanten av stupet,ser det fortsatt lyst ut for oss. Det erikke bare flere og flere mennesker frade kriserammede landene i Sør-Europasom kommer hit for å søke jobb, ogsåarbeidssøkere fra nabolandene øker. ISverige har de en ungdomsledighet pånærmere 30 prosent, noe som er dennest høyeste i Europa – etter Spania. Året 2013 kan bli det året hvor vi

benytter muligheten til å ta degrepene som skaper et enda bedre og

mer inkluderende samfunn, et bedreog mer likestilt arbeidsliv. Eller det kanbli det stikk motsatte: Det året daNorge forkaster de politiske og ideo-logiske verdiene om likhet, fellesskapog rettferdig fordeling. Du avgjør ret-

ningen. Din stemme bestemmer hvilkevalg som legges til grunn forfremtidens samfunn. Det samfunnetsom dagens barn og unge skal etab-lere seg og leve i. Valget står mellomborgerlig politikk, lik den som harskapt arbeidsløsheten i Sverige, elleren rødgrønn regjering som kanvidereføre den norske modellen.Det er ikke bare ved stortingsvalget

at stemmen din er avgjørende.Landets største politiske verksted, LO-

kongressen, er i mai. I november har viFagforbundets landsmøte hvor hand-lingsprogrammet skal diskuteres ogvedtas. Både LO og Fagforbundet erstore organisasjoner med styrke oggjennomslagskraft. Men uten en-gasjement fra mange medlemmer ogtillitsvalgte, svekkes innflytelsen. Deltai debatten – la stemmen din bli hørt. Den 17. juni er det ti år siden Fag-

forbundet ble etablert. Vi har vokstmed nærmere 50.000 medlemmer, fra285.000 til snart 333.000 medlemmer.Det er mange. Dette er verdt å feire.Men la oss samtidig være enige om atmålet er minst 350.000 fagforbundereinnen landsmøtet. Bare ved å væremange, kan vi vinne de store kampenei tiden fremover.

Du avgjør retningen

Jan Davidsen, forbundsleder

Din stemme bestemmerhvilke valg som legges til

grunn for fremtidens samfunn.

SOLIDARITETSARBEID: Hilde Jørgensen (t.v.) og Christina BeckJørgensen ser fram til et tettere samarbeid.

Over 250.000til SyriasflyktningerI løpet av den første uka ijanuar var det kommet innover 250.000 kroner i innsam-lingsstafetten for syriske flykt-ninger. Fram til 7. januarhadde 60 fagforeningerdeltatt i stafetten.– Jeg er stolt over aktivi teten

lokalt og hva vi har klart å fåtil, sier Stein Guldbrandsen iFagforbundets ledelse. Hanforventer at dette blir satt pådagsorden på de lokale års-møtene slik at det blir endamer fart på stafetten. Fortsatter det mulig for foreningene åhenge seg på. NBM

fel_04_05_Layout 1 09.01.13 13.28 Side 4


– Flere kommunale aksjesel-skaper, økt konkurranse omoffentlige tjenester og ensvekket kommunerevisjon harøkt korrupsjonsmulighetene,sier Fanny Voldnes, revisor ogleder av samfunnsøkonomiskenhet i Fagforbundet.

Vi kjenner ikke omfanget avkorrupsjon i norske kommuner.Men i løpet av de siste ti årene er24 personer dømt for kommunalkorrupsjon i Norge. Ifølge Øko-krim og Ole Kristian Rogndokkensom leder Norges kommune -revisorforbund, er omfanget avkorrupsjonen trolig større.

Endringer øker farenKommune-Norge har gjennom -gått store endringer i løpet av desiste ti årene, som etter FannyVoldnes’ mening bidrar til å økemulighetene for korrupsjon. Fagforbundet har vært sværtkritisk til mange av disse end-ringene.– Kommunene etablerer stadig

flere aksjeselskaper. I tillegg kon-kurrerer private selskaper i større

grad enn tidligere om offentligeoppdrag, og det finnes flerekorrupsjonsdommer der med-arbeidere har delt ut offentligoppdrag mot gjenytelser, sierVoldnes.

Svekket kontrollHun peker også på at rollen tilkommunerevisjonen endret.– Tidligere kunne revisjonen på

selvstendig grunnlag bestemmehvilke deler av kommunen som

skulle kontrolleres. Nå bestillerkommunenes kontrollutvalg dekontrollene som skal gjøres, ogher kan utvalget også velgeprivate revisjonsselskaper i stedetfor kommunerevisjonen, sierVoldnes– Til sammen svekker dette

både den politiske styringen ogkontrollen med hvordan kom-munene bruker skattemidlenesine, mener hun.

ForebyggingFagforbundets leder av samfunns -økonomisk enhet har flere forslagtil tiltak for å fore bygge korrup-sjon i kommunene.– De tre viktigste er sterkere

politisk ansvar og styring medkommunen, mest mulig drift iegenregi og minst mulig utskilteselskaper. – Samtidig må kommunene

ha gode internkontrollrutiner,kombinert med at kommunerevi -sjonen får tilbake fullmakten til å avgjøre hva slags kontrollersom skal gjøres, sier FannyVoldnes.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fanny Voldnes, revisor og lederav samfunnsøkonomisk enhet iFagforbundet.

Samfunn og økonomiLike før jul kom en ny utgaveav Fagbladet samfunn ogøkonomi ut. Bladet er etdyptpløyende tidsskrift medblant annet artikler av revisorog leder av Fagforbundetssamfunnspolitiske enhet,Fanny Voldnes, som skriverom folkevalgtstyring ellermarkedsstyring.Professor SteinØstre skriverom skatte-betalernespenger derhan drøfterparadoksetder folkønsker flere ogbedre offentlige tjenester,men har ingen vilje til å betalemed økt skatt. Siviløkonom,tidligere stortings-representant og statsråd Hall-vard Bakke skriver om myteneom den dynamiske skatte-politikken.Bladet kan leses eller lastes

ned på fagbladet.no/pdf PF

Årets kontingentPensjonistmedlemmene i Fagfor-bundet har fått en liten økning isin årskontingent. Den er nå på426 kroner. Faktura kommer iposten i løpet av januar. Student-kontingenten blir uendret, og erpå 250 kroner i halvåret.For yrkesaktive er måneds -

kontingenten 237 kroner for demsom tjener under 15.000 kroner i måneden, 313 kroner for demsom har månedslønn opp til24.350 kroner, 423 for dem medmånedslønn opp til 33.699 og538 kroner for dem som tjenermer. PF

Foto: Per Flakstad

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Korrupsjon kan og må forebyggesNYUTGAVE

TILTAK: Korrupsjon kan forebygges med mestmulig drift i kommunenesegenregi, kombinert medgode kontrollrutiner ogmer selvstendig kom-munerevisjon, mener Fagforbundet.

fel_04_05_Layout 1 09.01.13 13.28 Side 5


Siden sist

Nå skal Gulating lagmannsrettta stilling til om tidligere tann-legeassistent Bertha RegineSerigstad får yrkesskade-erstatning på grunn av kvikk-sølvforgiftning.

Sammen med mange andretannhelsesekretærer har Serigstadkjempet for å få yrkeserstatningetter at hun pustet inn kvikk-sølvdamp mens hun varmet oppkobber og knadde kobberamalgamuten beskyttelsesutstyr. I desemberla hun fram saken sin i Gulatinglagmannsrett. Dommen var ikkefalt da Fagbladet gikk i trykken,men den er ventet i januar.

Medisinske miljøer enigNav Rogaland innstilte på at Serig-stad skulle få godkjent plagenesine som yrkesskade, men Navsentralt, Yrkessykdomskontoret,avslo likevel kravet hennes.Trygderetten ga Nav medhold,

men saken ble anket til lagmanns-retten, og er den første kvikksølv -saken som nå er til behandling foren ordinær domstol.– Dette er en viktig sak, og vi

har derfor sørget for vitner fra dearbeidsmedisinske fagmiljøene iTrondheim, Bergen, Telemark ogOslo for å forsøke å belyse sakenbest mulig, sier forbundsadvokatAnne-Gry Rønning-Aaby som

førte Serigstads sak i lagmanns-retten.– De medisinske miljøene er

entydige på at kvikksølv girskadevirkninger, og at arbeids-miljøet til tannhelsesekretærenevar farlig med tanke på skader

etter kvikksølveksponering. Dettemener vi er viktig kunnskap bådemed tanke på Serigstads sak ogsenere saker der Nav har avslåttyrkesskadeerstatning for tann -helsesekretærer, sier Rønning-Aaby i Fagforbundet.

Dokumentasjon– Vårt mål er å dokumentere attannhelsesekretærer har blitt ut-satt for kvikksølv som kan gimange ulike sykdomsbilder, og atmange av dem har fått varigehelseskader som følge av jobben.Trygderettens dom i Serigstads sakmå derfor oppheves, sier Rønning-Aaby.Ifølge Navs rådgivende kon-

sulent, overlege Tormod Hagen,fins det ikke belegg for at det erkvikksølv som har gitt Bertha Regine Serigstad helseproblemer.

Tekst: PER FLAKSTAD

Bedrifter som tar oppdrag foroffentlig sektor, må fortsatt betale norsk lønn.

I fire og et halvt år har Norgekranglet med ESA, som overvåkerEØS-avtalen. Krangelen har dreidseg om Norge fortsatt kan stillekrav til bedrifter som utfører opp-drag for offentlig sektor. Regjeringen laget i 2008 en for-

skrift som skal sikre norske lønns-og arbeidsvilkår når bedriftene taroppdrag for stat, kommune, fylkerog enkelte andre offentlige virk-somheter. ESA har lenge ment at denne

var i strid med EU-regelverket,men nå har ESA gitt opp kampen.Det betyr at regjeringen kan inn-kassere en seier overfor ESA ogEU, gjennom aktiv bruk av det

enkelte kaller «handlingsrommet»i EØS-avtalen. Regjeringen har imidlertid inn-

snevret forskriften noe for å etter-komme ESAs krav. For to år sidenble forskriften innskrenket slik atfærre bransjer er omfattet av den. I tillegg skal norske myndig -

heter sørge for en bedre oversiktover norske lønns- og arbeidsvil-kår for virksomheter i hele EØS-området som ønsker å legge innanbud på offentlige kontrakterher i landet.

Tekst: FRODE RØNNING,Magasinet for fagorganiserte

KJEMPER FOR ERSTATNING: Ijanuar avgjør Gulating lagmanns-rett om Bertha Regine Serigstadfår yrkesskadeerstatning etterkvikksølvforgiftning.

Stopper EØS-angrep pånorsk lønn

SEIER: Norske myndigheter får fortsatt bestemme at ansatte i bedriftersom leverer til offentlig sektor skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Håper på kvikksølv-erstatning i retten

Bli med i LOsmedlemsdebattLO oppfordrer alle medlem -mer til å delta i debatten omframtidas arbeidsliv ogsamfunn. På http://debatt.lo.no/ kan

du sende inn egne forslag ogdelta i debatten foran LO-kongressen. Du kan ogsåsende inn forslag på e-post [email protected] eller <din men-ing> på SMS til tlf.nr. 2030.

Tekst: GEIRMUND JOR


Fagforbundet har i januar331.654 medlemmer. Det er143 flere enn forrige måned,og 7389 flere enn på sammetid i fjor.Du kan se utviklingen i ditt

fylke på http://bit.ly/UVyDEYPF

331.654

Foto: H

elle Aasand

fel_06-07_Layout 1 09.01.13 13.30 Side 6


< VIL STRAFFE DÅRLIGARBEIDSMILJØ HARDEREArbeidsgivere som utsetteransatte for risiko, slipper unnamed bagatellmessig straff. – Strafferammen bør skjerpes. I tillegg må Arbeidstilsynet fåanmeldelsesplikt i de alvor-ligste sakene, sier lagdommerRune Bård Hansen som hargitt ut bok om arbeidsmiljø-kriminalitet.

< NY OG BEDRE «INKLUDERENDE.NO»Partene i arbeidslivet lansertefør jul en ny utgave av nett-stedet «inkluderende.no».Nettsida inne holder korte artikler om arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv.

< FRYKTER TOG -KONKURRANSEPendlerforeningen frykter atkonkurranse i jernbane -sektoren vil gi færre avgangerutenom rushtidene, og et meruoversiktlig togtilbud. – Vi eret altfor lite land til å opprett-holde et godt tilbud hvisaktørene i tillegg skal væreopptatt av profitt, menerleder Willy Frantzen.

< NY SPEKTER-DIREKTØRAnne-Kari Bratten ble før julansatt som ny administrer-ende direktør i arbeidsgiver-organisasjonen Spekter. Hunovertar etter Lars Haukås 19.mars. Bratten har de siste femårene vært viseadministrer-ende direktør i Spekter.

< FRAMGANG FORNORSKE ELEVERNorske skoleelever gjør detnå bedre i lesing, matematikkog naturfag sammenliknetmed tidligere resultater i deinternasjonale undersøkelseneTIMSS og PIRLS.

– Dere kommer til å savne osshver dag hvis det skulle gå sågalt at Erna og Siv havner i regjeringsstolene, sa stats-minister Jens Stoltenberg tilFagforbundets landsstyre i desember.

Stoltenberg var tydelig på at denrødgrønne regjeringen ikke villeha vunnet valget i 2005 og blittgjenvalgt i 2009 uten betydeligmobilisering i fagbevegelsen.– Vår hovedfiende er ikke Høyre

eller Fremskrittspartiet, mensofaen. Jeg forstår at dere kanvære irriterte på Arbeiderpartieteller regjeringen i enkeltsaker, ogutålmodige når dere syns vi ikkeoppnår resultater raskt nok. Menden som er på jakt etter enkjæreste eller et politisk parti deralt stemmer hundre prosent alltid;den ender singel i sofaen, saStoltenberg.

Fagbevegelsen avgjørende – Vi er ikke perfekte, men vi harnoen hovedretninger som vi styrervåre veivalg etter, og det er dettevi håper Fagforbundets med -lemmer og andre velgere leggervekt på når de skal avgi sinstemme på valgdagen, fortsattestatsministeren. Han mente høyresiden forsøker

å framstille seg som mer arbeids-takervennlig, men at det ikke erpolitikken, bare retorikken som erforandret.– Vi har en situasjon som er ulik

tidligere valg. Nå skal Høyre kom-promisse med Frp, det betyr at demå forsterke høyrepolitikken. – Det vil gi en helt annen

hverdag for arbeidstakere genereltog offentlig ansatte spesielt. – Hvis Erna og Siv havner i

regjeringsstolene fra neste høst, erjeg sikker på at dere kommer til åsavne oss hver eneste dag etterpå.

Derfor må fagbevegelsenmobilisere medlemmene. De kanavgjøre valget, sa Stoltenberg.

Tre visjoner Han trakk opp tre hovedsatsingerfor hva de sittende regjerings-partiene skal gå til valg på:– Vi skal forsvare de skansene somer vunnet. Det kan høres visjons-løst ut, men det er ingen liten visjon å holde arbeidsløshetennede og orden på økonomien. – Vi skal ruste opp skolene og

satse på forskning. I tillegg vil vifortsette den store utbyggingenpå samferdsel og kollektivtrafikksom vi allerede er i gang med. – Vi skal ruste opp velferds-

sektoren – ikke minst i kom-munene. En av våre grunn-holdninger er fellesskapsløsningerog en sterk offentlig sektor, saJens Stoltenberg.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

BA OM STØTTE: Statsminister Jens Stoltenberg besøkte Fagforbundets landsstyre i desember og oppfordret tilmobilisering foran valget til høsten.

– Fagbevegelsen kan avgjøre valget

fel_06-07_Layout 1 09.01.13 13.30 Side 7

Mest på Sykefraværet går nedDet egen- og legemeldte sykefraværet fortsetter å synkei Norge. Nå er fraværet under år 2000-nivået. For andrekvartal 2012: Privat sektor 5,5 %, staten 5,8 %, kom-munal 7,9 %. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i år satt i gang et

forskningsprosjekt på ordningen med 365 dagersegenmelding for å undersøke om det styrker arbeids-miljøet, og om det har effekt på sykefraværet.

fel_08-13_Layout 1 07.01.13 10.37 Side 8

Tema: Fra syk til frisk


Mandal kommune nådde rekordlave 5,5 prosentssykefravær i 2012. Oppskriften er tillit og rask opp-følging. Kommunens ansatte er de eneste i landetsom har 365 egenmeldinger i året.Tekst: TITTI BRUN Foto: KJELL INGE SØREIDE

jobb i landet

Tre dager tok det fra Lena Skogseide baom hjelp til å holde seg frisk nok til åjobbe, til hun fikk det. Skogseide jobberi hjemmetjenesten i Mandal. I årevis har

hun slitt med betennelser i armene. Til slutt verketde konstant.

En langtidssykmelding så ut til å være eneste alternativ, inntil hun så et av tiltakene Mandalkommune har satt i gang for å redusere sykefravær:trening og personlig oppfølging av fysioterapeut.

Dagen etter møttes Skogseide, lederen hennes ogfysioterapeuten og satte sammen et åtte ukers opp-legg for trening i arbeidstida.

Den tredje dagen var hun på treningsstudio forførste gang i sitt liv. Nå trener hun tre ganger i uka,og har ikke vært borte fra jobb én dag.

– Vi var så sykeMandal har hatt IA- avtale siden 2002, da syke-fraværet i kommunen lå godt over landsgjennom-snittet. IA står for inkluderende arbeidsliv, derhovedmålene er å redusere sykefraværet, øke antall ansatte med nedsatt funksjonsevne og økepensjonsalderen.

– Vi hadde så mange syke og uføre at vi måttegjøre noe, forteller personalsjef Kirsti Bauer-Nilsen. Og siden har de fortsatt. I 2012, etter ti årskontinuerlig innsats, har Mandal et av landetslaveste sykefravær – under seks prosent. Tillit ogholdningsendring har vært viktige nøkkelord.

– Det tar lang tid å snu holdninger. Vi vektleggerdet friske framfor det syke. I tillegg følger vi opp-merksomt alt fravær, og følger raskt opp, påpekerBauer-Nilsen.

<

FRAMGANG: – Han putter påstadig tyngre vekter, likevel harjeg mindre vondter, sier LeneSkogseide begeistret, mensfysioterapeut Tom Hindrumseninsisterer på at musklene mellom«englevingene» skal brukes.

fel_08-13_Layout 1 07.01.13 10.38 Side 9


Bort med mis-eneHva betyr tillit for meg som ansatt? Og som leder? Måjeg bidra? Hvordan få bort mis-ene? Mistillit, misunn-else, misbruk og misforståelser ble det første som ble diskutert på arbeidsplassene. Målet er å få hver enkeltansatt og leder til å ta ansvar for sin helse, sin arbeids-plass og sitt liv.

– Gjennom åpne diskusjoner med tydelige problemstil-linger, ble vi etter hvert modige og trygge, sier Bauer-Nilsen.

Tre likeverdige parterFagforbundets hovedtillitsvalgte har vært aktive med-spillere i Nærværs- og tillitsprosjektene i alle disse årene.Politikerne, rådmann, administrasjonen og tillitsvalgtemå være likeverdige for at arbeidet skal lykkes. Det erbåde Bauer-Nilsen og hovedtillitsvalgt Kristin Vinsjevikenige om.

– Vi tror genuint at arbeidskraften er kommunens besteressurs. Den må tas vare på, sier Bauer-Nilsen.

– Vi tror at folk som trives ønsker å komme på jobb såsant de kan. Og tillit er en forutsetning for trivsel, sierVinsjevik.

I begynnelsen møtte hun argumentet om at alle til-takene for å få folk på jobb ble satt i gang bare for å sparepenger på de ansatte.

– Ved å ta vare på de ansatte, sparer vi penger, men debrukes til å yte mer til beste for oss alle, er Vinsjevikssvar.

Hva gjør vi med uke sju?Et dypdykk i fraværsstatistikken ga overraskendeentydige tall. År etter år var fraværet størst i vinterukesju. Umiddelbart ble den pekt ut som friskusuka, der alleansatte gjør noe ekstra hyggelig.

– En skole har fargeuke. På den røde dagen skal alleha på seg noe rødt, og det blir servert rød gele. Den brunedagen spiser de sjokoladepudding. Personalkontoretlager en quiz, og deler ut gullstjerner à la søndagsskolefor godt oppmøte på de lokale friskustilstelningene.

– Er dette for de ansatte eller barna?– Dette er enkel moro for oss voksne, ler Bauer-Nilsen.

Og legger til: – Det funker, vi har det gøy, og ingen vil gåglipp av den uka. Sykefraværet har gått ned, kanskje ogsåfordi vi legger vekt på sunne tiltak i alle de første sjuukene av året.

Stort fravær blant lærlingeneFraværsalarmen gikk da kommunen oppdaget at lær-lingene hadde 20 prosent fravær. Introduksjonsplaneneble raskt endret. Lærlingene dro på elvepadling med diskusjoner om plikter og rettigheter og konsekvenser


FRISK OG SPREK:Lene Skogseide harikke vært syk eneneste gang etter atfysioterapeut TomHindrumsen fikkhenne i gang med åtrene viktige musklertre ganger i uka.

fel_08-13_Layout 1 07.01.13 10.38 Side 10


for kolleger når de var borte fra jobb. Fraværetsank umiddelbart.

Da sykefraværet plutselig økte på grunn avstadige episoder med vold og uønsket adferd påen institusjon, ble 20 ansatte sendt på kurs iterapeutisk mestring av vold. Senere har de lærtopp de resterende 70.

Frikjøp av jordmor for å tilrettelegge bedre forgravide, og treningstilbud i mange varianter, erandre tiltak for å holde ansatte arbeidsføre.

Full stoppPå en benk i treningshallen ligger Eva Ihme ogpresser kroppen. Hun fikk brått så sterke muskel-plager at hun ble langtidssykmeldt. Også hun erfulgt opp med trening og personlig veiledning. Nåer hun frisk igjen og trener som før.

– Du skulle sett meg for et år siden. Jeg fikk«frozen shoulder» og gikk fra den ene terapeutentil den andre. Helt til jeg kom til fysioterapeuten.Han krevde full stopp. Jeg fikk verken trene eller

LØNNER SEG: – Tillitsprosjektet har etter hvert frigjort tidsom brukes positivt til å følge opp kommunens ansatte,sier personalsjef Kirsti Bauer-Nilsen (t.v.) og hovedtillits-valgt Kristin Vinsjevik i Fagforbundet.

Forebygging sparer pengerMandal kommunes tiltak har spart samfunnet for 37 millioner kroner.Tallene for 2012 er ikke helt klare. Fram til desember var fraværsprosentennede i 5,4 prosent. Desember er en syk måned, likevel håper de ansatte atde slår alle tidligere friske rekorder. Hver prosent som sykefraværetreduseres, gir stor uttelling.

Fravær Fravær snitt Besparelser BesparelserMandal norske komm. Mandal komm. for staten% % i mill. kr i mill. kr

2008 5,8 9,7 3,66 9,62009 7,3 9,8 2,44 6,182010 6,9 9,2 2,49 5,522011 6,8 9,4 2,47 5,5

<

Kilde: KS og Mandal kommune

fel_08-13_Layout 1 07.01.13 10.38 Side 11


Ansatte egenmelder sykdom fra pc-en hjemme, påjobb eller leder gjør det for dem. Maks åtte dagerførste gang, så åtte til, deretter maks 16 av gangen.Mandal har utviklet et eget elektronisk oppfølgings-system med 22 punkter for oppfølging i løpet av etår. Systemet sørger for at leder automatisk får epost

om å følge opp den syke. Etter tre dager skal lederringe opp den syke osv. Lederne må registrere opp-følgingen. Dersom leder ikke skriver i systemet, gården videre til neste ledernivå, og så videre tilpersonalkontoret. All oppfølging registreres og eråpen for den ansatte.

drive med håndarbeid. Helt unaturlig for meg, men jeggjorde selvfølgelig alt han sa, forteller Ihme.

Etter hvert begynte de å trene opp musklene igjen.– Jeg var sliten av søvnmangel og lei meg over

situasjonen. Da var det godt med inspirasjon og trygghet.Når du prøver alene, blir du så redd for å gjøre feil, særlignår konsekvensen er så smertefull.

Sparte 14 millionerI 2008 var Mandal nede i et rekordlavtsykefravær på 5,8 prosent. Landsgjen-nomsnittet lå på 9,7 prosent. Det gaMandal en besparelse på 3,66 millionerkroner. Men staten sparte enda mer: 9,6millioner kroner.

I 2009 steg fraværet, før det igjen harsunket jevnt og trutt.

– Vi hadde pengemangel og fulgte ikke like intenstopp, det straffet seg. Problemet er at kommunens innsatsfor å holde folk i arbeid, må vi betale selv, mens statenfår den aller største gevinsten. Det koster å holde trykketoppe. Å være raske med tiltak når varsellampene be-

gynner å blinke. Dessverre er systemet for rigid. Hvorforfår man tilskudd til trening på sykehjemmet, men ikkepå treningssenteret, der alt er tilrettelagt? Målet er detsamme; å holde folk på jobb. Vi vet at det er mye merøkonomisk å være føre var, poengterer Bauer-Nilsen.

Fokus på jobbPå treningssenteret er Lene Skogseide ferdig med sintreningsøkt med fysioterapeuten. Skogseide er ansvarlig

for tekniske hjelpemidler ihjemmetjenesten. Nå er hun i fullgang med å vise fysio terapeutenden siste varianten av et bærbarthjelpemiddel til å løfte pasientersom hun skal presentere forkollegene. Han følger nøye med,for begge er opptatt av å holde seg

oppdatert på alle løsninger som kan spare kroppen forbelastningslidelser og vondter.

– Gode tiltak skaper en klassisk vinn-vinn situasjon forbåde arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Skogseide før hunsvinser tilbake på jobb.

Mandal er Norges sørligste kommune med 15.000innbyggere. 870 årsverk fordelt på 1222 ansatte. Kommunen

inngikk IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) i 2002, og har jobbet kontinuerlig i ti år.

Nærværsprosjektet 2003–2007Prosjektet jobbet med nærværstiltak og oppfølgings-rutiner, og reduserte fraværet på 9,5 prosent med25–30 prosent. Det tilsvarer over 50.000 arbeids-timer.

Tre mål for Tillitsprosjektet 2007–2012Økt jobbnærvær og sykefravær på under 6 prosent.Øke den reelle pensjonsalderen til 59 år.365 egenmeldingsdager: 95 prosent av ansatte skalbenytte egenmelding framfor legemelding.

Prosjekter og tiltak• Diskusjonsmøter og dialogseminar på alle nivåer.• Kurs i terapeutisk mestring av vold.• Synliggjøre de ansattes innsats: Foto av ansatte ijobb på kommunens nettside.

• Leder og tillitsvalgte på kurs i psykisk helse og godkommunikasjon.

• Tiltak for ansatte med hyppig kortidsfravær(vondter/sliterne), for gravide og blant lærlinger.

• Syk uke 7 ble friskusuke.• Sunnere, slankere, sterkere. Tilbud til ansatte ifysisk hardt arbeid som sliter med overvekt.

• Raskere tilbake. Rask tilgang til trening medfysioterapeut.

• Fokus på rus.• DrÅpen. Lavterskel samtale med terapeut for demsom står i fare for å bli syke.

Hvorfor er syke-fraværet høyesti uke sju?

egenmeldinger365


Les mer om Tillitsprosjektet i Mandal på www.mandal.kommune.no/

Ti årmed IA-arbeid

fel_08-13_Layout 1 07.01.13 10.38 Side 12

TRYGT PRESS: – Trening medpersonlig veiledninggir trygghet når duhar smerter, menerEva Ihme.

fel_08-13_Layout 1 07.01.13 10.39 Side 13


Kommunalt ansatte som reserverte seg mot tjenestepensjon på 70- og 80-tallet, kan hakrav på høyere pensjon. Arild Emilsen er enav mange som får etterbetalt etter at Arbeids-

retten i desember fastslo at den såkalte reservasjons-dommen fra 2011 blir stående.

«Toget er gått»− Jeg var 26 år da jeg ble spurt om jeg ville være med iden nye tjenestepensjonsordningen. Pensjon, jeg som er

så ung? tenkte jeg den gang – og takket nei. Nå, 37 årsenere, ser det annerledes ut, sier brannsjef i Vestvågøykommune, Arild Emilsen.Alle som reserverte seg mot tjenestepensjon da den ble

innført i 1977, fraskrev seg i utgangspunktet ogsåmuligheten for å komme med framtidige krav. − På 1980-tallet spurte jeg hva som skulle til for å

komme med i pensjonssystemet. Da tillitsvalgte tok detteopp med KLP, fikk jeg beskjed om at «toget var gått». Emilsen tegnet senere en privat pensjonsforsikring,

Arild Emilsen skulle gjerne gått av som pensjonist forto år siden, men et ubetenksomt valg gjør at 64-åringenfortsatt er brannsjef i Vestvågøy. Tekst:SIDSEL HJELME og PER FLAKSTAD Foto: ANITA ARNTZEN

Må svi for egenubetenksomhet Får likeveletterbetaltpensjon

fel_14-15_Layout 1 02.01.13 15.20 Side 14


men registrerte at arbeidskameratene kom bedre ut avdet med den kollektive ordningen han selv hadde takketnei til.

EtterbetaltFor Arild Emilsen betyr Arbeidsrettens avgjørelse at hannå har full pensjonsopptjening. Hadde avgjørelsenkommet tidligere, kunne han ha gått av som 62-åring. Istedet har han det siste året hatt en 37 prosent stilling oghatt permisjon fra resten av stillingen som brannsjef iVestvågøy kommune. – At pensjonssaken nå er endelig avgjort, betyr at jeg

kommer til å få etterbetalt for den tida jeg har vært ipermisjon. I tillegg har jeg nå full opptjening i tjenes-tepensjonsordningen, og det er jeg selvsagt svært godtfornøyd med, sier han.

Nye muligheterFor seks år siden tok Arild Emilsen fram igjen pensjons-papirene. Siden forrige runde hadde kommunen flyttetsine pensjonsavtaler fra KLP til Vital, og det var daEmilsen tok kontakt der, at pensjonsballen igjen ble satti spill.Ifølge Vital hadde kommunen forsømt seg allerede i

1989 da muligheten til å reservere seg opphørte. Fra 1. januar 1989 skulle kommunen ha meldt alle sine ansatte, også Emilsen og de andre som hadde reservertseg, inn i tjenestepensjonsordningen.Og det var mer: Det er arbeidsgivers plikt å trekke pen-

sjonsinnskuddet fra de ansattes lønn. Ble det ikke gjort,kan kommunen heller ikke komme i ettertid og krevedeg.Etter denne beskjeden fra Vital ble Fagforbundets

jurister koblet inn, og de tok saken til Arbeidsretten. Imars 2011 slo Arbeidsretten fast at reservasjonene mottjeneste pensjonsordningen i 1977 var ugyldige.

Store konsekvenserI 1996 ble tjenestepensjon tatt inn i hovedtariffavtalen,og da ble alle kommunalt ansatte innmeldt i ordningen.Men reservasjonsdommen fra 2011 sier at alle somarbeidet i kommuner med pensjonsordning i den lokaletariffavtalen, skulle vært innmeldt når disse ordningeneble innført på 70- og 80-tallet.Det betyr at mange av dem som reserverte seg, har

lengre pensjonsopptjening og kan få høyere pensjon. Fornoen kan det dreie seg om flere tusen kroner i måneden.– Etter dommen i 2011 begynte vi å undersøke hvor

mange som reserverte seg mot tjenestepensjonsordningerpå 70-tallet i kommuner der dette var en del av tariff-avtalen. Vi har sendt brev til alle landets kommuner ogbedt om slike opplysninger, og KS har oppfordret kom-munene til å bidra med å finne ut av dette, sierspesialrådgiver Steinar Fuglevåg i Fagforbundet. – Hvis det er noen som lurer på om dette gjelder dem,

må de ta kontakt med sin lokale fagforening for å få hjelptil å finne ut om de har krav som kan gi dem høyere pen-sjon, sier Fuglevåg.

Endelig løsningSom brannsjef med full opptjening kunne Arild Emilsenpensjonert seg i oktober 2010.− På grunn av tullskap og uvitenhet, og at noen ikke

har gjort jobben sin, måtte jeg stå lenger i jobb, sierEmilsen med henvisning til både kommunen og Fagfor-bundet.

− Fagforbundet burde vært på min side hele tiden.Men da jeg tok dette opp med tillitsvalgte på 1980-tallet,fikk jeg beskjed om at det ikke var noe å gå videre med.Og hadde kommunen meldt meg inn som de skulle,kunne jeg ha vært heltidspensjonist i to år allerede, sierArild Emilsen.

AVGJORT: Arild Emilsenskulle vært innmeldt itjenestepensjonsord-ningen fra 1977, selv om han reserverte seg.Det har Arbeidsrettennå endelig avgjort.Dommen kan få kon-sekvenser for mangeansatte og tidligereansatte i kommunene.

DETTE ER SAKEN:I den såkalte Nissedal-dommen fra 2003 slår Arbeids-retten fast at tjenestepensjonsordningen var en del avtariffavtalene i kommunene på 70- og 80-tallet.Dette ble fulgt opp da Fagforbundet og LO stevnet

Vestvågøy kommune og KS på vegne av tre medlemmersom mente det var tariffstridig at de fikk mulighet til åreservere seg, og skulle vært innmeldt i tjenestepensjons-ordningen i 1977.Fagforbundet og LO vant saken i 2011, men KS be-

gjærte ny behandling i Arbeidsretten fordi det ble funnetnye dokumenter.

I desember 2012 avgjorde Arbeidsretten at saken ikkeskulle behandles på nytt. Dermed blir dommen fra 2011stående.Det betyr at kommuneansatte som hadde en tariff-

avtale om tjenestepensjon på 70- og 80-tallet, men somreserverte seg, likevel skulle vært innmeldt i ordningen ogskal ha lengre pensjonsopptjening enn det de har i dag.Dette kan gi dem flere tusen kroner mer i pensjon hvermåned.Fagforbundet arbeider nå med å finne ut hvor mange

dette gjelder, og hvem av dem som kan reise økonomiskekrav mot sine nåværende eller tidligere arbeidsgivere.

fel_14-15_Layout 1 02.01.13 15.21 Side 15


Like utenfor Bodø ligger mottaksstasjonen ogadministrasjonsbygget til Iris Salten. Selskapeteies av ni kommuner; Bodø, Fauske, Hamarøy,Salten, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Saltdal og

Sørfold.Her er det ikke snakk om å øke renovasjonsgebyrene,

selv om innbyggerne betaler minst i Nordland fylke. Detskal de gjøre neste år også. Her er det utbytte fra ekstra-ordinært overskudd som er til debatt.

LuksusproblemDet er 9. november. Representanter fra de ni eierkom-munene møtes på Saltvern skole i Bodø. De skal ta stil-ling til utbyttepolitikken i sitt felleseide selskap. Tallenes tale er tindrende klar: Selskapet har gjort en

kjempejobb. Datterselskapene Iris produksjon og ReturaIris har til sammen et ekstraordinært overskudd på 17millioner kroner fra 2011 og fem millioner kroner fra ifjor. Det kommer i tillegg til at 40 prosent av overskuddetallerede er avsatt til Iris-fondet, et fond for interkom-munale prosjekter.Iris vil gjerne gi de ekstra millionene til eierne.Debatten har pågått en stund i Nordlands-kom-

munene, ikke minst i kommentarfeltene i lokalavisa.Poli tikere og folk er uenige om et kommunalt selskap børtjene penger, om ikke heller pengene burde brukes på ågjøre de allerede lave renovasjonsgebyrene enda lavereog om overskuddet bør gå til konkrete fond – framfor åslukes av slunkne kommunekasser.

I åpen konkurranseOmtrent halvparten av volumet i Iris er husholdnings-avfall. Det går til kostpris uten fortjeneste. Fortjenestenkommer fra kommersiell virksomhet i åpen konkurransemed andre private tilbydere.

– Vi er veldig tydelig på å skille nærings- og hushold-ningsavfall, understreker styreleder i Iris Salten, RagnarPettersen. Han mener det interkommunale selskapet eroptimalt organisert. Derav lave gebyrer for folk og over-skudd for kommunen.– Hva som skal skje med overskuddet, er opp til eierne

å avgjøre, sier han.

Ingen applausLedelse og ansatte fortjener antakelig stående applausfra eierne, men forventer det ikke, og får det heller ikke.Innsatsen bak overskuddet er ikke tema på representant-skapsmøtet i Bodø.Bodøs andel av overskuddet er på over ti millioner

kroner. Frps representant takker ved å foreslå å kon-kurranseutsette jobben de gjør. Det irriterer de øvrige.Benkeforslag på strukturelle endringer i selskapet vil deha seg frabedt. Av frykt for at overskuddet slukes i bud-sjettbehandlingene i de enkelte kommunene, blir detvedtatt å sette av ti prosent til et disposisjonsfond forSalten næringsråd.

Rimelig renovasjonDet er tidligere hevdet at konkurransen er skjev på grunnav det interkommunale selskapets inntekter fra renova-sjonsgebyrene. At de kan underby andre aktører da denesten er alene om husholdningsavfallet.Men Salten-kommunene er lavest på renovasjons-

gebyrer i Nordland, og ligger godt under landsgjennom-snittet. Eksempelvis betaler beboere i Asker utenfor Oslohele femti prosent mer for å få hentet avfallet ennbodøværinger. Og det til tross for at Asker har satt tjenesten ut til rimeligste tilbyder.I Salten-kommunenes renovasjonsselskap får de

ansatte lønn og pensjon etter KS-tariff.

Tjener råttpå avfall

Iris er et interkommunalt renovasjonsselskap.I år vil det gi sine eierkommuner 22 millionerkroner i utbytte. Sånt skaper debatt.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANDERS VANDERLOOCK

VIKTIG VERDI: FredrikKorpe er direktør for Iris produksjon,datterselskapet somsto for hoveddelenav overskuddet. – Kompetansen an-satte har samletgjennom mange år,er en av våre viktigstestyrker, sier han.

fel_16-18_Layout 1 02.01.13 15.27 Side 16


Høye lønnsutgifterFredrik Korpe er direktør i datterselskapet Iris produk-sjon, som er ansvarlig for 12 av overskuddsmillionene.– Vi har betraktelig høyere lønns- og pensjonsutgifter

enn konkurrentene, men vi har folk som kan sitt fag. Vibeholder våre ansatte og deres kompetanse. Enkelte harvært her i 20–30 år, og det er mye verdt, sier Korpe.Å hente avfall i grisgrendte kommuner er komplisert,

og krever kompetanse i hvert ledd. Det kan logistikksjefMorten Børli bekrefte.– Jeg tror ikke det er mulig å opparbeide en slik kom-

petanse som vi har i løpet av en kort anbudsperiode. Denenkelte renovasjonsoperatør sitter med utrolig mye de-taljkunnskap om sine ruter, som gjør det mulig medrimelig og effektiv renovasjon, forklarer han.

Investerer i teknologiDer andre kommuner setter jobben ut til selskaper somopererer med billigst mulig muskelkraft, har Iris satset påteknologi. På de fleste ruter renovasjonsoperatøren fjern-styrer dunkene på plass via en joystick.

LØNNSOMT: Ledelse og ansatte ved Iris Salten sørger for millionoverskudd til eier-kommunene.

Iris SaltenInterkommunalt selskap, eidav de ni kommunene i Salten– fra Saltfjellet i sør til Hamar -øy i nord.

Henter inn husholdnings-avfall i alle kommunene, medunntak av halve Fauske, Hamarøy og Steigen. Har i tillegg to datterselskaper somopererer i det kommersiellemarkedet med forskjelligetyper avfall fra næringslivet.

Setter av 40 prosent avoverskuddet fra kommersiellvirksomhet til Iris-fondet, somblant annet brukes til inter -kommunale utviklings- ogkulturprosjekter.

Hadde i fjor og forfjor 22 millioner kroner i ekstra-ordinære overskudd.

Renovasjonsgebyrene iSalten er de laveste i Nord-land. Sju av kommuneneligger dessuten godt underlandsgjennomsnittet.

>

fel_16-18_Layout 1 02.01.13 15.28 Side 17


– Det Iris utretter i Nordland,bør være en tankevekker foranbudsfantastene, menerAU-medlem Stein Guld-brandsen i Fagforbundet.

Guldbrandsen fulgte Askerkommune tett ved forrige anbudsrunde. Da anmeldte Fagforbundet både Asker kommune, Ragn-Sells ogAdecco for brudd på arbeids-miljøloven. Den kommunalerenovasjonen ble utført av øst-europeere på korttidskon-trakter, innleid fra Adecco.Arbeidstilsynet kom seneremed en rekke pålegg.

Dårlig økonomiForskjellen mellom Bodø ogAsker er slående. I Bodø harrenovatørene lønn etter KS-tariff. Flere har jobbet der i 20 til 30 år. De opererer med

moderne sidelastere. I Asker ertjenesten satt ut til Ragn-Sells,som var rimeligst ved forrigeanbudsrunde. De ansatte er fraØst-Europa, stort sett på min -stelønn. Likevel betaler Askersinnbyggere femti prosent merenn bodøværinger. – Fantastene nekter å se

skandalene i kjølvannet av kon-kurranseutsetting. Forhåpentligvil folk litt etter litt se at detogså kan være dårlig økonomi,sier Guldbrandsen.– Det er positivt å se et

selskap som først og fremstønsker en god renovasjons -tjeneste for innbyggerne, ogsom ser verdien av gode lønns-og arbeidsforhold. Slikt ervanske ligere å få til når profitter rettesnoren og oppdragetvarer i anbudsperiodens fire år,kommenterer Stein Guld-brandsen.

– Sidelastere er effektivt. Der vi før hadde to menn i uka,har vi nå ofte én mann annenhver uke, forklarer Børli.Korpe mener det er en symbioseeffekt mellom datter -

selskaper som opererer i det kommersielle markedet, oginnsamling av husholdningsavfall– Husholdningsrenovasjonen ville sannsynlig vært

dyrere med ditto høyre gebyrer, uten de kommersielledatterselskapene, påpeker Korpe.

Vegrende politikereI representantskapsmøtet sitter politikere fra alle de nikommunene. Representantskapets leder, Lars KristianEvjenth som er ordfører i Sørfold kommune, strever medå få kollegene fram til en votering. – Alle andre kommersielle selskaper tar ut utbytte. Da

er det rett at kommunene som eiere av et selskap må fåta utbytte også, sier Evjenth. Ny utbyttepolitikk blir til slutt enstemmig vedtatt.

– En tankevekker foranbudsfantastene

MILLIONGLIS: Styreleder Ragnar Pettersen og administrer-ende direktør for Iris Salten, Leif Magne Hjelseng, kunneoverrekke eierkommunene millionbeløpet.

fel_16-18_Layout 1 02.01.13 15.28 Side 18


1.699,-

Avganger våren 2013:

Bestill nå!Begrenset

antall plasser

-

1 6995,72 6..rk

9961

k Bli med oss p

neholder sol, p

k Turen in

h ld lT

, therm på jubileumsrei

ie, spator kultur, his

h p j

k l h

og matopplevelser eise i Tyrkia

al- y

l l

l

eemrs Dengara, dyr l Mien ttyske rkgs den vanai ler v vi lseig raI d

. ethiyea – Fryag 3: MDlet.letoå hg plindnahebapr sof

et hligghu. Murtturgsinertienrs oerim2 t. elsa, hep, srr, smeeag 2: KD

t.oskord f freg minttanervr oofl letol 5* hit tropsnrat. T Tranatenesrepr

k sroder/nleeseide rlenatkktslegEnya. latnl Aie tgrora Ny f fra N�ertrahC

lya. tanrge – Aoag 1: ND

a rf

.

1.699,-m.m

esidrenu r,toskorf,lleto, hy. �lkn. isrep.rp

-,996.1

Bestill n å!! nållitseBBegrensetetsneregB

e-peple tkaen i den lommaet stytnkk ervdnåt & hsunn, kojsradier ter . Hlekakumalder i Pie kmraVVa

.elakakkkumaag 5: PD.adbemrør gjof

et hligghuet. M uvahliddet i Mer uennrn yalaen Dvlr eoven h hvyr boenftu

aen tle deksitsatne i den faseirtåbi en r v vi en ara tffra teret. HvahliddeM

d ey vsbdnaleksen �tn, en liyalaD.elakkkkumPa

n – lyaae – Dthiyeag 4: FDen. kirs-kalohict. Ni Ser v vi Skøeser bH

. eemrs Dengara, dyr l Mien ttysk

elva.hittrwww

masjon o

on: 48 19 22 22elefTTelef.no masjon o ororor mer infor mer inf for forFF

aa

N

og bestilling:

ost@hittrpon: 48 19 22 22 og bestilling:

ORT. m2: 2PROT

. o5 1:OLSOA

BegrensetetsneregBantall plasser

yn bia drfrngeagvaetkeir dnuK

resasl pllatan

iT

t

.noelvaost@hittr

a. m: 3DANANSITISSR, K, lliD rp. a9: 1MIHEDN

o

,lirp. a: 5NEGREB, sra. m: 8REGNAVATTAS, sra. m.lirp. ag 26. o2, 1sra. m9g 2. o5, 1., 1.rbe. f2g 2. o

:310 2ne vårregangvA

teondeffiittnnaarraaggeesseie R Rvv ad emldMeMe

. eisemrjelya – htanag 8: ADn. ojssjosipsen dil egig er taen i dgaD

. llett horoesRA & PPA & a – Sreiivke Risrkkisyyrkag 7: T TyD

.llet guv egn aojsraaeprs og ent rmaer srvallinn- og guks

e pøjr å k kjoet f fohligu. Myy. Msbdnav lae slleød en fey mrbotya. En slatnA

. rr. eraasg by olya – btanag 6: AD.neonjskduopr

pepyt

Bilforsikring

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

med fordeler utenom det vanlige

Raskere opptjent bonusLavere egenandel etter skade

14.09

fel_19_Layout 1 09.01.13 07.56 Side 19


Mulighetenes prins

Da han kom til Norge som 20-åring,kunne han verken lese eller skrive. Nå vilhan vise andre skoleelever at alle kan lære– uansett hvor de kommer fra.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Som liten gutt hjemme i landsbyen i fjellenei Afghanistan, hørte han en historie om et landlangt borte. Et land der det var mørkt det enehalve året og lyst det andre halve året. Fantesdet i virkeligheten, og gikk det an å leve der?

Mange år senere, da han satt på asylmottaketi Narvik midt på vinteren, tenkte han: Nå harjeg kommet dit. Nå har jeg kommet til landetder det er mørkt halve året.

Historien om Hashem Jafari er historien omen lang reise og en kamp for retten til å velgesitt liv. Da 29-åringen fra Afghanistan mottokprisen Årets læringshelt i Oslo i oktober, fikkhan bekreftelsen på at han har klart det.

Prisen deles ut av Voksenopplæringsforbun -det i Oslo, og juryen mener årets vinner er et«godt eksempel på at man gjennom læring,steg for steg, kan oppnå store positive endrin -ger i sin livssituasjon, og at det gjelder å stå påog ikke gi opp».

– For meg er prisen et bevis på at alt er mulig,sier Hashem Jafari. Vi treffer ham på Sinsenvoksenopplæringssenter der han går siste åretpå videregående skole. Han har gjennomførtungdomsskole og videregående på fire år. Hanhar slitt seg gjennom engelsk, matematikk ognaturfag, fag han ikke hadde vært borti før hansatte seg på skolebenken som voksen.

I landsbyen mellom fjellene i Afghanistangikk barna på skolen tre måneder i året. Allebarna ble samlet i moskeen der de lærte åramse opp profetene og å lese fra Koranen.

Resten av året hjalp Hashem til med å passekyrne hjemme på gården, eller han ogkameratene lekte med kuler og tomhylser defant. Krigen var der hele tida, som en naturligdel av hverdagen. Konfliktene mellom de ulikemujahedin-stammene på landsbygda blussetopp med jevne mellomrom. Da kom hær -førerne til landsbyen for å rekruttere nyesoldater, og Hashem husker at det ble stadigfærre menn igjen. Noen flyktet, noen dro ikrigen. Mange ble drept. Da Taliban tok kontrollen midt på nittitallet, økte trusselen.Nå var hele folkegruppa landsbyen tilhørte,Hazara-folket, utsatt. Hashem, som var trettenår og dermed i stridsdyktig alder, bestemte segfor å flykte.

– Jeg ville ikke bli en person som bare drevmed krig. Mitt ønske var å flykte fra krigenmens den pågikk, og så komme tilbake og levesammen med familien min når det var over, sierHashem. På eselryggen, til fots eller av og til ien bil, gjennom ørken og over fjell, flyktet hansammen med onkelen. Da han kom fram tilTeheran, var Hashim så utslitt at han måttehvile i en måned før han kunne begynne åjobbe som bygningsarbeider. Han var fjorten år.

– Jeg var ikke et barn. Jeg var voksen nok tilå jobbe og til å ta vare på meg selv.

11. september 2001 så 18 år gamle HashemTwin Towers rase sammen på iransk tv. Inva-sjonen av Afghanistan som fulgte tente et nytthåp i eksil-afghanerne. Kanskje var en bedre

Hashem JafariAlder: 29

Sivilstatus: Kjæreste. Kommer fraUrozghan i Afghanistan, bor i Oslo.

Yrke: Skoleelev. Jobber deltid for Sagene hjemmetjeneste.

Aktuell: Mottok prisen Årets læringshelt i Oslo.

fel_20-22_Layout 1 02.01.13 15.29 Side 20

fel_20-22_Layout 1 02.01.13 15.29 Side 21


framtid i hjemlandet innenfor rekkevidde?Men da det første valget i Afghanistan gamakt til mange av krigsherrene han kjenteigjen fra barndommen, ga Hashem opphåpet om å vende tilbake. I stedet dro han tilEuropa.

– Jeg hadde hørt om land som Italia,Frankrike og Hellas. Men Norge hadde jegaldri hørt om, forteller Hashem. Det haddeen av vennene hans. Etter mislykkede forsøkpå å skaffe jobb i Tyrkia, Hellas, Italia ogFrankrike, sa kameraten til Hashem: – Blimed meg til Norge. Der er det kaldt og veldigfå mennesker, men det går an å leve der.

Slik endte Hashem Jafari i Norge. Medbuss fra Sverige en ettermiddag i november2003. Uten bagasje, uten papirer og uten enanelse om hva som ventet ham.

Noen år senere, etter flere avslag påasylsøknaden og opphold på flere ulikemottak, hadde afghanere som Hashem blitten het politisk potet i Norge. De fikk ikkegodkjent asyl, og myndighetene ville sendedem ut med tvang. Hashem, som haddearbeidstillatelse selv om han ennå ikkehadde fått lovlig opphold, bodde nå i Osloog hadde jobbet som bygningsarbeider iGamlebyen, helt til ryggen en dag sviktet.«Nå har jeg muligheten til å lære megnorsk,» tenkte Hashem. Han hadde begyntå lese billedbøker for barn allerede menshans bodde på asylmottak i Mosjøen, ogkunne snakke nok norsk til å klare seg ijobben, men nå satte han seg på skole-benken på ordentlig for første gang i sitt liv.228 timer norskkurs betalte han for av sineegne sparepenger. Samtidig begynte han åengasjere seg politisk. Han ble en av tals-personene for de afghanske asylsøkerne sometablerte teltleir først bak Domkirken ogsiden utenfor Stortinget. Han snakket medjournalister og leste norske aviser, haddekontakt med Sosialistisk Ungdom og fikknorske venner. Det norske språket, som hansyntes låt som steiner som ble ristet rundt ien bøtte da han hørte det på asylmottaket,krøp langsomt inn under huden på ham.

Den 20. juni 2007, ironisk nok på verdensflyktningdag, gjorde norsk politi slutt påafghanernes aksjon foran Stortinget. Alle ileiren ble arrestert. Om lag halvparten ble

sendt ut av landet. Hashem tilhørte denhalvparten som fikk bli.

– Det kunne like gjerne vært meg som blesendt ut. Alle vi som aksjonerte visste at vikunne bli sendt ut, men vi kunne ikke ladem gjøre det uten at vi sa ifra. Vi ville visedet norske folk at vi var normale menneskersom fortjente en sjanse.

26. februar 2009 kom beskjeden. Etter åha levd som papirløs flyktning siden han varfjorten år, i konstant frykt for å bli sendt til-bake til Afghanistan, fikk han sin billett tilen ny start. Han fikk oppholdstillatelse iNorge. Han var «ureturnerbar».

Det første Hashem gjorde, var å feire medkjæresten. Det andre var å søke seg inn på

norsk skole. Han begynte i 8. klasse påVoksenopplæringen på Sinsen. Ganske rasktrykket han opp til tiende trinn i norsk ogsamfunnsfag. Engelsk og matte var vans-keligere.

– Det har vært utrolig vanskelig å kommegjennom alt. Jeg har lest til langt på kveld ogjobbet systematisk. Likevel har det værtvanskelig, sier Hashem. At han fikk godekarakterer gjorde at han holdt motet oppe.Til våren skal han fullføre videregåendeskole. Målet er å bli lærer.

– Frafall er et veldig stort problem både iungdomsskolen og i videregående skole. Jegtror jeg kan bidra til at flere vil fortsette, fordijeg med min bakgrunn kan vise dem at detnytter å stå på. Det er altfor få lærere medminoritetsbakgrunn i Oslo-skolen, og det ersynd. Alle trenger forbilder. Og hvis jeg kangi noen elever troen på seg selv og på at deter viktig å jobbe for å nå et mål, er detviktigere enn at jeg snakker feilfritt norsk.

For sterk aksent har han fortsatt, selv omordforrådet og grammatikken er på plass. Ogengasjementet er det ingenting å si på, selvom fremtoningen er lavmælt og forsiktig.Han brenner fortsatt for politikk, og harmeldt seg inn i partiet Rødt og Fagforbundet.

– Jeg lærte om fagbevegelsen i historie -timene og ble fascinert av hvor viktig den harvært for arbeidernes sikkerhet og foruviklingen av velferdsstaten. Da jeg jobbet iIran, hadde jeg ingen rettigheter. Jeg kunnegå månedsvis uten lønn. Selv da jeg jobbetsom bygningsarbeider her i Norge, hadde jegaldri hørt om minstelønn eller feriepenger.Det er viktig at folk kjenner rettighetenesine, og jeg håper at flere flyktninger og inn-vandrere blir aktive i fagbevegelsen. Kanskjeburde vi kvotere inn tillitsvalgte og lederemed minoritetsbakgrunn, slik vi har gjortmed kvinner? spør 29-åringen retorisk.

Selv vil han gjerne være et forbilde. Forandre flyktninger, asylsøkere og analfabeter.For andre som syns de har en lang vei å gåfor å få det livet de ønsker seg.

– Jeg vil gjerne vise andre at det er mulig åoppnå posisjoner og være synlig i samfunnet– uansett hvor du kommer fra og hvilket ut-gangspunkt du har, sier Hashem.

– Alt er mulig.

«Hvis jeg kan gi noenelever troen på seg selvog på at det er viktig å jobbe for å nå et mål,er det viktigere enn at jegsnakker feilfritt norsk.»

Portrettet Hashem Jafari

fel_20-22_Layout 1 02.01.13 15.29 Side 22

Bestill nå på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no Opplys annonsekoden Fagbladet Se hele vårt utvalg på www.dtf-travel.no

Inkl. 2

tre-retters middager/buffeer

per pers. i dbl.rom

1 399,-FRA

Spar inntil 341,-

GODE FERIETILBUD VIA FAGBLADET

Avbestill helt uten grunn med vår angreforsikring, fra kr. 79,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser på www.dtf-travel.no.

Inkl. 7

tre-retters middager

per pers. i dbl.rom

2999,-FRA

Spar inntil 4 488,-

NORDENS STØRSTE REISEKLUBB

Mange fordeler for den reiseglade

dtf-travel.no/klub/logginn

DOG

EIREFED

rgetniV

DUBLITE

dnuppe odelrg

GAAGFFAAIV

de

EDLABG

TE

letoi HlagaD

ggandarHrgetniV

s miatrn grat btEdir mette effaK

s mretter-er2 tegnitatnrev2 o

g addivrge

r i

dnuppe odelrg

x 5 åas mn egadd

reefufbr /egaddis mr eefufbtsokorr - 2 fe

deAFR

9931per pers. i dbl rom

,14l 3itnnr iapS

-,99, m

-

reeragge

dddaiid

mmirs

teerttteetrre--rerrettr

. 2 ll.

kklnnkIIn

r

p

e olanigirn oe. i dalbmmejhg on uln er ahm osr epyøle nift ed

E. eklejklasiepsd eme nskove dg oa nrabr egnirdroftue nilpam k3 g oo lieGa rfm kpssiiskske e ttiillt t eer r eei i llaaggaaDD

gnes senerdlerof

d

057a 1rn feutsesiee pking ue oe gnald eme ræfsomtag ilesokemmD. arødlletohr ofnetut terr etrats

orpå pr åtsm osn nergnalt edr Enalm k9 ,1n et edr en esgaslv ae bnilpae dørg oå lb, ennørge di r etnevr eH. retnesiski lagaDa rfm gnadrraaHHr r æænnr r eeggggiillm m oossd d eettssssttrroopp

.g

, renojsidarte l etoHi lagaDr et emmarge kkabekag nr oF. enekkav as ivessam4 2, addivreg

/errr/eer/

reereee

ffffefffeuuf

bbu//brr/

nedoiren i pøs-erF

e olanigirn oe. i da.lb

omeii P

n og kiV

.9/92-6/6g 14 o/12-2/e 8n

.057a 1rn feutsesiee pking ue o

etno

r tulun og k

AFR

s Vialel RetoH

omeii P

s i fiatrn grat btEå rn pie vksal1 f

s mretter-er7 te fksnakriem7 aegnitatnrev7 o

a dlitaa Mllis V

etno

. gnes senerdleros i ft smoknd aet vemmoå r

regaddis mreefufbtsokore f

re

AFR

9992per pers. i dbl rom

,88,8l 4 4itnnr iapS

-,99, m

-,

agdddaiid

mmirs

teerttteetrre--rerrettr

. 7 klll. kkl

nnkIIn

reeragge

a: V310t 2smoknA

ue ktnagavartkn eedneyb, muesume skitsthgsin eå pd robmo

g nage tsrøF. oniroTToE. ereggybnni0 003

o namoRn eybe vleS, esevanaCo namoRt knupsgnagtud eM

rebotkl oitnni irfgla

.illenga Acetocanig Pnilmasstsnug o, olletsaCa zzaiPs salpsuhdårs ns neybå sgosk uhn em, tåbgnieesrft sebe jsknako niroTs evelppoedåmror eggila rfrehe mitvlahn E

sk neilatil emmagn er ee sevanaChebn er ofe tterl itt galt lar eedi a llivs llat-0071r ekkavn ei

t snime kkig -pygee rotsn edolf-oPa y bdevohs te. acd emy bsk . ekug ilegahn eybe lliln e

e vleSe hs alyppOl nlitseB

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.Avbestill helt uten grunn med v

-ftd.wwå wg plavtt uråe vet adlbagFn edokesnonns a

.wwr well8 e0 900 30å 8å p

Se betingelser på www kr 89,-.. Ekspedisjonsavgift maksMed forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. 79,-.. fra kr r.år angreforsikring,Avbestill helt uten grunn med v

on.levart-

o n.levart-ftd.

..dtf-travel.no Se betingelser på www

a: V310t 2smoknA

ØRSTE REISEK

.rebotkl oitnni irfgla

NORDENS ST

lub/logginnel.no/kvadtf-tr

BBULØRSTE REISEK

lub/logginn

fel_23_Layout 1 09.01.13 07.59 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Eirin Halvorsen LillehofJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljø loven og ferieloven.

Hilde LøkholmTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Hva har vi kravpå når det gjelder kontor-stoler? Jeg lurer fordi jeg opp-lever at stoler blir innkjøpt litttilfeldig, etter metoden «hvemskriker høyest». B.L.

SVAR: Kontorstoler skal, somalt annet utstyr på jobben, væreforsvarlige og tilfredsstillearbeidstakeren i det arbeidetvedkommende skal utføre.Utviklingen av kontorstoler

har vært rivende, men ingenstatistikk kan vise til at forbed-ringene av arbeidsstoler harhatt noen som helst påvirkningpå de kontoransattes helse. Deer like friske som alltid. Blirman sjuk av kontorjobben,skyldes det sannsynligvis langtandre forhold enn en dårligstol. Men en riktig dårlig stolbidrar selvsagt til at folk får detverre enn man kan påregne.Noe kan likevel sies om hva

som er bra med stoler:

Den beste sittestillingen erden neste. Ha flere stoler åbytte mellom.Ikke sitt hele dagen. Ha opp-

gaver som krever at du må bevege deg.Arbeidsbordet og stolen må

utfylle hverandre og værefleksible.Stolen må kunne stilles til

ditt behov når det gjelderlengde på ryggen og beina,

tyngde og støtte til korsryggen.Søk hjelp hos bedriftshelse-

tjenesten for å stille inn stolenoptimalt.En stol koster ikke all

verden, og hvis den fører til øktmotivasjon og effektivitet enperiode, så kan innkjøpetkanskje forsvares økonomisk.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø ogsikkerhet på arbeidsplassen.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg er i dag kom-munalt ansatt i en 45 prosentsstilling. Dette fungerer greit,men arbeidsgiver mener detblir en merbelastning på deandre ansatte når jeg ikke er istand til å yte hundre prosent.Arbeidsgiver mener derfor atjeg kanskje bør omplasseres.Virksomheten er en IA-virk-somhet med 1000 ansatte. Når jeg trives veldig godt

med dagens situasjon, menerjeg at jeg bør »fredes» der jeger, og at arbeidsgiver heller måansette flere hvis belastningenpå de andre ansatte er for stor. Hvilket ansvar har arbeids-

giver i en IA-bedrift? I.E.

SVAR: Partene i arbeidslivethar sammen med regjeringeninngått avtale om å jobbe foret mer inkluderende arbeidsliv(IA). Ett av de overordnedemålene er å forhindre utstøtingfra arbeidslivet. IA-avtalen be-står av en sentral og en lokaldel, der den sentrale delenfastsetter partenes hovedmål,mens den lokale delen inngåsmellom de enkelte virksom -hetene og Navs arbeidslivs-sentre. En arbeidsgiver i en IA-

bedrift skal i dialog med tillits-valgte, verneombud og de ansatte blant annet prøve å til-rettelegge arbeidsplassen når

en arbeidstaker får problemermed å mestre sine ordinærearbeidsoppgaver. Arbeids-giverne må i tillegg følge be-stemmelsene i arbeidsmiljø-loven og folketrygdloven for åforhindre at arbeidstakerefaller ut av arbeidslivet.Dette innebærer en forplikt-

else for arbeidsgiver til «sålangt det er mulig» å iverksettetiltak for at arbeidstaker skalkunne beholde eller få et pas-sende arbeid. Videre skalarbeidstaker fortrinnsvis gis«anledning til å fortsette i sittvanlige arbeid, eventuelt ettersærlig tilrettelegging avarbeidet eller arbeidstiden,endringer i arbeidsutstyr».Uttrykket «så langt det er

mulig» innebærer en vidtrekk-

Inkluderende arbeidsliv

Stol for helse eller posisjon

fel_24-25_Layout 1 02.01.13 15.30 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg begynte nyligå jobbe i omsorgstjenesten.Siden jeg aldri har jobbet kveldog natt før, lurer jeg litt påhvordan det er med tilleggs-satsene for kveld, natt, lørdagog søndag.I Fagbladet har jeg lest at til-

leggene for lørdags- og søndags-jobbing er økt til 50 kronertimen, og 21 kroner forordinært arbeid mellom kl.1700 og kl. 0600. I tillegg tilhva?

Jeg har tolv års erfaring, ogtok fagbrev som barne- og ung-domsarbeider tidligere i år. For tida er årslønna 358.800kroner. Selv om fagbrevet jeghar nå ikke er relevant til stil-lingen, beholder jeg vel lønnasom er fastsatt, og min ansien -nitetHvordan skal jeg finne ut

timelønn på kveldene, lørdag,søndag og for nattarbeid? NJA

SVAR: Siden du har begynt åjobbe i omsorgstjenesten ogspør om hvilke tillegg somgjelder ved arbeid på kveld/natt og lørdag/søndag, antar jegat du jobber turnus, og har 35,5timers arbeidsuke.I vårens lønnsforhandlinger

ble tillegget for arbeid mellomkl. 00.00 lørdag og kl. 24.00søndag hevet til minst 50 kr pr.time. Tilleggene betales for allelørdags- og søndagstimer dujobber turnus som følge av dinarbeidsplan. Kvelds- og nattillegg betales

for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00 til arbeids -takere som har skiftende arbeidfra dag til dag og/eller uke tiluke, og som jobber skift ellerturnus. Kvelds- og nattilleggene ut-

gjør tre forskjellige satser, og eravhengig av årslønn. Lønn opptil 289.999 kroner gir et tilleggpå minst 45 kroner pr. time,

lønn mellom 290.000 og349.999 kroner gir et tillegg 54kroner, og lønn fra kr 350.000og oppover gir minst 56 kronerpr. time.Lørdags/søndagstillegg og

kvelds/nattillegg kommer i tillegg til vanlig timelønn. Til-leggene beregnes på årsbasis,regnes om til månedslønn ogutbetales på samme måte somvanlig lønn. Forhandlingsenheten i Fag-

forbundet har laget en formelfor hvordan timelønn kan beregnes. Denne finner du på nettstedet www.fagfor -bundet.no under «Tariff-områder – KS». Hvis du bytter stilling innen-

for samme kommune, skal dubeholde samme ansiennitetsom ble beregnet ved tilsetting.Du skal heller ikke gå ned ilønn. Du skriver at fagbrev som

barne- og ungdomsarbeider

ikke er relevant for stillingen iomsorgstjenesten. Når rele -vansen skal vurderes, er detviktig å se på innholdet i beggejobbene, og hvilken kompetansesom brukes. Jeg antar at jobben i omsorgs-

tjenesten innebærer arbeid medmennesker – noe du i høy gradhar hatt i barnehagen også, selvom alderen er forskjellig. Din årslønn på kr 358.800

viser at du har lønn som fag-arbeider med ti års ansiennitet.Selv om du ikke skal gå ned ilønn, er det viktig å avtale medarbeidsgiver om du skal følgesamme minste lønnsnivå. Ettermitt syn er det en selvfølge atdu fortsatt skal gjøre det. Hvis du trenger hjelp til å

følge opp noe av dette, kan duta kontakt med Fagforbundetstillitsvalgte på arbeidsplassen din.

Hilde Løkholm, rådgiver i forhandlingsenheten

ende forpliktelse for arbeids-giver. Kun der eksempelvisbygningsmessige forholdhindrer praktisk gjennom-føring, eller virk-somheten ikke harøkonomi til å gjen-nomføre tiltakene,fritas arbeidsgiverfra å gjennomføredem. Relevantetiltak kan blantannet være endringav arbeidstid, tilpas-ning av arbeidsopp-gaver, forkortelse avarbeidstid og aktiv medvirk-ning fra andre arbeidstakere.Hva skjer når arbeidsgivermener arbeidsbelastningen forde øvrige blir for stor når Aikke kan yte fullt ut?

Når A kan utføre sitt vanligearbeid, om enn i mindreomfang, er utgangspunktet i loven at A skal få fortsette

med dette. At dette vilføre til en mer-

belastning forandre, må aksepteres sålenge det ikkegår ut over det

som med hjem -mel i styrings-

retten kan påleggesde øvrige ansatte. Vil en

flytting av arbeidsoppgaver/arbeidsbelastning fra A tilkollegaene ikke være til -trekkelig, vil det kunne blinødvendig for arbeidsgiver åøke bemanningen for å løseoppgavene. Tilrettelegging for

ansatte med redusert arbeids-evne inne bærer i mangetilfeller å måtte ta en øko-nomisk belastning, og økt be-manning kan være en løsningarbeidsgiver må akseptere.Størrelsen på arbeidsgiversvirksomhet vil kunne ha betyd-ning, fordi merbelastningenøkonomisk sett, og mulig -hetene for å gjøre interne end-ringer i for eksempel arbeids -tid, ofte tåles bedre i størrevirksomheter.Vil det ikke være mulig å la

A være i sitt vanlige arbeid,følger det av aml. § 4-6 at Askal forsøkes gis annet pas-sende arbeid. I den grad endringen av

arbeidsoppgaver/omplasseringligger innenfor det arbeidsgiver

har rett til etter arbeidsavtaleneller arbeidsgivers styringsrett,vil A måtte akseptere end-ringen med mindre endringenfremstår som usaklig/vilkårlig. Er den endring arbeidsgiver

vil foreta for omfattende, mådet gis en endringsoppsigelsesom må fylle de ordinære kravtil saklighet og form. I envurdering av om endringsopp-sigelsen er saklig/gyldig, vilkravene til arbeidsgiver for-mulert i § 4-6, herunder omarbeidsgiver har fulgt den beskrevne saksbehandlingen i dialog med den ansatte ogeventuelt tillitsvalgte, kunne haavgjørende vekt. At man er enIA-bedrift vil skjerpe kravenetil arbeidsgiver.Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat

Godtgjøring for særskilt arbeidstid

fel_24-25_Layout 1 02.01.13 15.31 Side 25

Frykter for arbeidsmiljølovenVikarbruk er i dag regulert i arbeidsmiljøloven. Ved åinnføre EUs vikarbyrådirektiv, åpnes det for at de norskevikarbestemmelsene kan bli stevnet inn for i Efta-domstolen og satt opp mot vikardirektivet.I direktivet heter det at forbud og restriksjoner mot

vikarbruk bare kan begrenses i allmenne hensyn til sær-lig beskyttelse av vikaransatte. Arbeidsmiljølovens be-stemmelse om at faste stillinger skal være hovedregelener en klar restriksjon, og fagbevegelsen frykter at Efta-domstolen kan komme til å kreve at Norge må opphevedenne delen av loven.

Kontakt med vikarer– Med dagens strenge lovgivning skjer det sannsynligvisti tusenvis av brudd på vikarbestemmelsene. Tidligere vardet vikarene selv som måtte ta affære hvis de mente atde var ulovlig ansatt. Nå har fagforeningene fått søks-målsrett, og derfor må tillitsvalgte ta kontakt med vikarer,enten de er medlemmer eller ikke, for å få oversikt, sierStein Guldbrandsen.Til tross for regjeringens tiltak, mener han flere arbeids-

givere vil prøve å finne nye smutthull, og at det derfor erviktig for tillitsvalgte å være på vakt og bry seg omvikarene slik at de ikke blir herjet med.


Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen var –og er – imot vikarbyrådirektivet som ble innførtfra 1. januar.

– Men vi er samtidig fornøyd med måten det er innførtpå. Vi fikk den tredje pakka mot sosial dumping, og nåinnfrir også regjeringen et mange år gammelt krav omkollektiv søksmålsrett. Disse tiltakene er etter vår meningprisverdig og godt politisk håndverk som reduserer noenav de mest åpenbare farene ved å innføre direktivet. Konsekvensen av regjeringens politikk vil forhåpentligvisbli redusert vikarbruk, sier Stein Guldbrandsen i Fagfor-bundets politiske ledelse.

Retten til faste stillingerHan avviser at fagbevegelsen møter seg selv i døra ved åvære imot et direktiv som likestiller arbeidsvilkårene tilvikarer og fast ansatte.– Vi har alltid vært tilhengere av at vikarer skal ha

samme lønn og vilkår som fast ansatte. Vi hadde ikketrengt å gå veien om direktivet for å få til det. Vikar-byrådirektivet har som mål å øke vikarbruken. Det måleter uforenlig med vårt arbeid for et anstendig arbeidsliv.Dessuten vil direktivet ikke gi en fullstendig likebehand-ling av vikarer fordi det ikke omfatter pensjons-rettigheter, sier Guldbrandsen.

Stein Guldbrandsen.

– Nå må vi følge opp vikarene

Foto

: Kar

-Sof

ie J

enss

en

Vikarbyrådirek -

tivet ble innført fra

nyttår. – De tillits-

valgte er eksperter

på lønns- og

arbeidsforhold,

derfor er det viktig

at de følger med

på hva slags be-

tingelser vikarene

får, sier Stein

Guldbrandsen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto

: Tro

nd Is

akse

n

fel_26_Layout 1 09.01.13 07.47 Side 26


Kunst som terapiNår språkevnen svekkes, og helsen ikke holder til å komme seg ut, kan pasientermed demens lett bli passive. Kunstterapi gjør hverdagen lysere for både pasienter ogansatte ved Parkgården sykehjem i Hamar. Side 36

� Liten plass forhelsefagarbeidereI løpet av ti år er 4000 stillingersom helsefagarbeidere borte franorske sykehus. Anne-Kari Bratteni Spekter mener likevel at helse-fagarbeiderne har en selvfølgeligrolle i framtidas sykehus. Side 30

� Rydder opp ivikarbrukenArbeidsplasser over hele landetkommer for å lære av bemann-ingssenteret ved Helse Bergen. Herfår vikarene fast jobb og ordneteforhold. Samt mindre rot oglavere utgifter til eksternevikarbyråer. Side 34

� Barn i dysfunk-sjo nelle familierFOKUS: Barn som vokser opp medforeldre som misbruker alkoholeller har psykiske lidelser, kan blibærere av foreldrenes problemer.Det er fire faktorer som i særliggrad er viktige for at det skal gåbra med barna, skriver JanSteneby. Side 40

Helse ogsosial

«Det er uholdbart at ansatte blir sett på somukvalifiserte i 25 år.»

Side 42Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Erik

M. S

undt

hel_27_Layout 1 07.01.13 15.00 Side 27


En krukke med etiske utford-ringer går aldri tom. Ansattepå sykehjemmene i Haldenmøtes derfor ukentlig tiletisk refleksjon.

Halden kommune er tildeltEtikkprisen for 2012 for syste -matiske etikkarbeid over flereår.Østfoldkommunen har ut-

viklet et bredt og praktisk rettetetikkarbeid.– Prisen på 50.000 kroner

skal gå til å videreutvikle etikk-arbeidet vårt, sier Inger LundOlsen, enhetsleder for sykehjemi Halden.Ett av tiltakene har navnet

Sareptas krukke, krukka somaldri går tom.– Når de ansatte opplever

etiske utfordringer, legger de en

lapp i ei krukke. Vi setter avminst en time til obligatorisk refleksjon hver uke på hver av-deling. Der tar vi opp utford-ringer vi har hatt i løpet av uka,og velger tema fra Sareptaskrukke, forteller Inger LundOlsen.

Egne refleksjonsveiledereEtikksatsingen er solid forankretblant både ansatte og ledere.Juryen har særlig merket segden store satsingen på opp-læring og undervisning gjen-nom skolering av til sammen 23 refleksjonsveiledere og obligatorisk undervisning foralle ansatte. Tverrfaglig etisk komité og

faglig nettverk for veiledere ogledere er andre tiltak som nev -nes i fagjuryens begrunnelse.

Etisk kompetansehevingÅrets etikkpris er den andre irekken i regi av prosjektet Sam-arbeid om etisk kompetanse-heving, et samarbeid mellomHelse- og omsorgsdeparte -mentet, yrkesorganisasjoneneinnenfor helse, Helsedirek -toratet og KS. Fagforbundetsrepresentant i fagjuryen er Siri Bøgh.– Det er mye godt etikkarbeid

som gjøres i kommunene, ogdet er gledelig at prisen går tilen kommune der de ansattehar tatt initiativet. Etikkarbeid i det ytterste leddet av helse -tjenesten har stor betydning,sier hun til Fagbladet.Skien og Sør-Aurdal kom-

muner får begge hederlig om-tale av juryen.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Sareptas krukke i Halden

PRIS TIL HALDEN: Helseminister Jonas Gahr Støre og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS delte ut åretsetikkpris til Inger Lund Olsen (i midten), enhetsleder for sykehjem i Halden.

Best i småkommunerBarnevernet i små kommunerfanger opp flere barn og gir hjelptil flere, viser en ny undersøkelseutført av Deloitte på oppdrag fraKS.Antall barn som får hjelp fra

barnevernet, økte kraftig fra 2001til 2011. I kommuner med mindreenn 5000 innbyggere økte antalletmed 56 prosent, mens økningen ide store kommunene var på 53prosent. Undersøkelsen viser ogsåat barnevernet er styrket mest i desmå kommunene, som har fått 61prosent flere årsverk. De storekommunene har hatt en økning i antall årsverk på 47 prosent.Over halvparten av de 232 små

kommunene som var med i under-søkelsen, har opprettet interkom-munale barnevernssamarbeid, ogflere kommuner planlegger dette.

KES

Helse og sosial

Best på detmesteLandets fastleger har for tredjegang vurdert kvaliteten på distrikts-psykiatriske sentra. Og for tredjegang kommer Nordfjord Psykia tri -senter best ut.Fastlegene har vurdert

kvaliteten på samhandlingen medDPS-et som har ansvaret forgenerell voksenpsykiatri i deresopptaksområde. Spørsmålene erknyttet til bemanning, kompe -tanse, veiledning, henvisninger,epikriser, ventetid og akutte situa -sjoner. På fire områder skårerNordfjord psykiatrisenter høyest,på de tre andre områdene er denest best.– Dette er fruktene av mer enn

20 års arbeid. Vi har lagt vekt på åha et tillitsfullt og nært samarbeidmed kommunene og ser at detbærer frukter, sier avdelingssjef påNordfjord psykiatrisenter TrondAarre til Sykepleien. KES

hel_28-29_Layout 1 07.01.13 15.03 Side 28


Bruk av bleier gir høy risikofor urinveisinfeksjon, somigjen gir høyere dødelighet.

Likevel bruker to av tre beboerebleier ved norske sykehjem.14 prosent bruker bleier forsikkerhets skyld.– Potensialet for å få ned an-

tall urinveisinfeksjoner blanteldre er stort, sier forskerRagnhild Omli til forskning.no.– Ved bleiebruk overføres

bakterier lettere fra helse-personell. Samtidig bidrar bleiertil at huden bløtes opp, somigjen gjør at bakterier letterefester seg. I tillegg knytter detseg en resistensproblematikk

rundt dette med bakterier ogbleiebruk, sier Omli, og slår fastat urinveisinfeksjoner rett ogslett gir høyere dødelighet.Omli er spesialsykepleier i

geriatri og høgskolelektor i syke-pleie ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. De siste åra har hunforsket på vannlatingsproblemerblant beboere på sykehjem, og hentet inn data fra seks institusjoner i Midt-Norge.– Det som uroer meg mest,

er sykehjemsrutinene hvor be-boere, også de som aldri harbrukt bleier tidligere, tilbys åbruke truseinnlegg eller bleierfor sikkerhets skyld.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Hele Norges helsefagarbei -der, Unni Selte fra Buskerud,fikk i oktober sin egen dag ihjemkommunen Hole.

– Jeg føler meg virkelig beæret,og det kjennes godt at kom-munen ser en, sier hun. Kom-munens gave til henne var athun fritt kunne velge seg en foredragsholder. Valget falt påSvein Mollekleiv i Røde Kors.– Jeg hadde lyst til å dele

opplevelsen med alle i kom-munen som kunne og ville hørepå ham, forteller Selte. Hele 65av de ansatte tok seg fri enettermiddag for å delta påUnni-dagen.Gaven fra Fagforbundet var

det ettårige kurset ved BergenRøde Kors sykehjem, Lære for å

lære videre. Unni Selte har iløpet av året vært på fire sam-linger for å lære mer omlindrende behandling.– Det har munnet ut i et

prosjekt her ved Sundjordetbofellesskap hvor vi har laget enpalliativ plan, forteller hun.

Når de har gjort seg noen er-faringer ved bofellesskapet, vilde ansatte ved Sundjordet sprekunnskap om palliativ pleie tilandre virksomheter i Buskerud-kommunen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Bleie for sikkerhets skyld

FLOTT GAVE: – Det er godt når arbeidsgiver ser sine ansatte, sierUnni Selte (t.v.). Her sammen med Lisbet Grøthe som nominertehenne som kandidat til Hele Norges helsefagarbeider.

Unnis dagi Hole

Syke avisolasjon– De som arbeider med men -nesker, blir satt personlig på prøvei mye sterkere grad enn andre. Deer derfor mer sårbare, sier NinaAmble, forsker ved Høgskolen iOslo og Akershus (HiOA).– Pleiere steller og jobber mye

alene. Uten arenaer hvor de kanmøtes og diskutere arbeidet, opp-står en form for ensomhet mellomdem, og de opplever ikke atarbeidet gir faglig utvikling, sierarbeidsforsker Nina Amble tilHiOAs nettside.Ambles studie viser at reflek -

sjon rundt egne arbeidsoppgaverøker mestringsgraden og dermedtrivselen. KES

Dyrt med importav sykepleiereOm lag 5000 sykepleiere fra andreland har fått godkjent auto-risasjon eller fått innvilget lisensfor å arbeide i Norge i løpet av desiste to årene. Lise WiddingIsaksen, professor i sosiologi vedUniversitetet i Bergen, har forsketpå import av sykepleiere fra Latviaog konkluderer med at dette ikkeer en vinn-vinn-situasjon.Mens et kriserammet land ut-

danner sykepleiere, mister dekompetansen som skulle ha sikretegne innbyggere gode tjenester. Itillegg rammes barna deres.– De får ikke vokse opp i en

normal familiesituasjon som iLatvia vil si at mor og far er gift ogbor sammen. Det er flere av barnai familiene jeg har intervjuet somlider under det, sier forskeren tilABC Nyheter.Men også eldre familiemedlem -

mer av den importerte arbeids-kraften kan lide som følge av atde reiser hit for å ta seg av våreeldre. KES

ANDRE RUTINER: – Vi må vekk frastandardløsninger med tre–firebleieskift i døgnet, mener høg-skolelektor Ragnhild Omli.

Foto

: Marte Sau

gestad

colopu

rbox

.com

hel_28-29_Layout 1 07.01.13 15.03 Side 29


– Helsefagarbeiderne ved Vestre Viken er fratatt arbeids-oppgaver som for eksempel å gi insulin, måle blodsukkerog sette klyster, forteller Sissel M. Skoghaug i Fagfor-bundet. Hun og resten av styret i Fagforbundet Seksjonhelse og sosial (SHS) registrerer at en del mellomlederepå sykehusene sørger for at hjelpepleierstillinger ofte bliromgjort til sykepleierstillinger.Atle Frey, hovedtillitsvalgt i Vestre Viken HF, bekrefter

at mange stillinger i helseforetaket er omgjort til syke-pleierstillinger de siste årene.– Avtalen mellom Fagforbundet og Spekter om flere

helsearbeiderlæringer på sykehusene virker bortkastet sålenge utviklingen går i motsatt retning, mener han.

Færre helsefagarbeidereVestre Viken HF i Buskerud er ifølge Sissel M. Skoghaugbare ett av mange eksempler på sykehus hvor helsefag-arbeiderne blir fratatt oppgaver for dermed å bli over-flødiggjort.Skoghaug, som selv er sykepleier og leder av Fagfor-

bundets sykepleiernettverk, mener dette er en bevisststrategi for å redusere antall helsefagarbeidere i spesialist-

helsetjenesten – noe som strider sterkt mot politikken tilSpekter og sykehusdirektørene. Mens de ulike profesjonene samarbeider godt ved en

del sykehus, føler ansatte og medlemmer av Fagfor-bundet at Loen-vedtaket (se ramme) fremdeles hargyldighet for en del sykepleiere.Tall fra Spekter viser at om lag 4000 stillinger for helse-

fagarbeidere i spesialisthelsetjenesten har forsvunnet iløpet av de siste ti årene. Samtidig er det blitt 1300 fleresykepleier- og 4000 flere spesialistsykepleiere.

Vanskelig å rekruttere– Sammen med Helsedirektoratet og Spekter arbeiderFagforbundet aktivt for at flere unge skal velge å utdanneseg til helsefagarbeidere. Når stadig flere ansatte føler segtrakassert på arbeidsplassen, undergraver det innsatsenfor økt rekruttering, sier Sissel M. Skoghaug.Ifølge Statistisk sentralbyrå kan norsk helsevesen

mangle 57.000 helsefagarbeiderårsverk og 27.000 syke-pleierårsverk i 2035. Helsedirektoratet har som mål å ut-danne 4500 nye helsefagarbeidere årlig. De siste årenehar resultatet ligget på om lag 2000.

Skyves ut av sykehu s

Fagforbundet frykter at helsearbeiderfaget blir mindre attraktivt når

sjansen for fast jobb på sykehus blir mindre. Sykehusledere mener

interessante oppgaver flyttes ut av sykehusene og inn i kommunene.Tekst: KARIN E. SVENDSEN

hel_30-31_Layout 1 02.01.13 13.12 Side 30

Nedgangen i antall helsefagarbeidere i sykehusene harifølge Spekter stagnert.– Det er en villet politikk, sier Anne-Kari Bratten, vise-

administrerende direktør i arbeidsgiverforeningenSpekter.Bratten minner om at Spekter og Fagforbundet har

inngått en avtale om å arbeide for å få flere lærlinger ihelsearbeiderfaget inn i sykehusene.– Det målet er trygt forankret hos direktørene i alle

helseforetakene. Vi er enige om at helsefagarbeiderne haren selvfølgelig og viktig rolle på sykehusene, sier hun.

Behovet avgjørMartin Olsen, sykepleier og spesialrådgiver ved avdelingfor medisin og helsefag i Vestre Viken HF, har registrertnedgang i antall stillinger for helsefagarbeidere de sisteårene, men nedgangen har avtatt. Han legger til at fra2011 til 2012 forsvant flere stillinger for sykepleiere ennfor helsefagarbeidere.– Vi vurderer behovet for ulik kompetanse hele tida. I

samme periode har vi derfor også opprettet nye stillingerfor helsefagarbeidere på enkelte poster, sier han.


ANNE-KARI BRATTEN:– Tendensen til stadigreduksjon av stillingersom helsefagarbeiderepå sykehus er i ferdmed å avta.

sene

Skjerpet praksisPå spørsmål om hvor hensiktsmessig det er å frata helse-fagarbeidere oppgaver de har hatt i lang tid, svarerMartin Olsen at sykehusene må følge legemiddellovenog de retningslinjer som naturlig følger av den. Helsetil-synsmyndighetene har de siste årene skjerpet kravet til åetterleve loven.– Behovet for å stramme inn praksisen rundt

medisinhåndtering bunner blant annet i at rusbehand-lingen ble lagt til spesialisthelsetjenestene. Dennesektoren hadde mange ansatte uten anledning til åhåndtere legemidler, sier han.– For at ikke det beste skulle bli det godes fiende, har

vi ikke fått et generelt forbud mot at andre yrkesgrupperkan dele ut medisin til sykehuspasientene, men det erinnført noen vilkår som må oppfylles. Helsefagarbeiderekan ved behov få sin individuelle kompetanse vurdert oggitt dispensasjon for å administrere legemidler avgrensettil en seksjon og til ett år, sier Martin Olsen.

Ingen profesjonskampMartin Olsen avviser bestemt at omgjøringen av stillingerhar å gjøre med en profesjonskamp.– En lege kan delegere administrasjon av legemidler til

sykepleier, vernepleier eller andre som har fått dispensa-sjon til å utføre slike oppgaver. Men ingen kanvideredelegere oppgaver de selv har fått tildelt. Det erdermed ikke avdelingssykepleier eller seksjonsleder, menavdelingssjef, altså en lege, som har myndighet til ådelegere medisinhåndteringen, sier han.– Men hvis ansatte føler at de er ofre for en profesjons-

kamp, har vi som ledere en jobb å gjøre. Vi må gjøre detklart at vi ikke har som mål å omgjøre helsefag-arbeidernes stillinger.

En endret virkelighetLedelsen i Vestre Viken HF mener behovet for endretkompetanse med færre helsefagarbeidere og vanligesykepleiere og flere spesialsykepleiere bunner i endredeoppgaver.– Mange oppgaver har allerede forsvunnet fra syke-

husene til kommunene, sier Martin Olsen som ser for segstadig større utfordringer i kommunehelsetjenesten.– Men også i sykehusene vil vi ha behov for helsefag-

arbeidere framover, sier han.Les flere artikler på fagbladet.no

Loen-vedtaketNorsk sykepleierforbund (NSF) vedtok på sitt landsmøte i 1989et mål om at sykepleiere skulle være den eneste yrkesgruppasom tok seg av pasientpleie på sykehus. NSF sentralt har sidentilbakevist at dette er et aktuelt mål.

SISSEL SKOGHAUG:– Pasienter trenger godpleie og omsorg ogsåved kortere liggetid, ogdette er hjelpepleieresærlig dyktige på. Godivaretakelse kan ogsåredusere antall reinn-leggelser.

MARTIN OLSEN:– Hvis helsefagar -beidere føler seg dårligbehandlet, har ledelsenet problem. Da har viikke kommunisert godtnok med de ansatte.

hel_30-31_Layout 1 02.01.13 13.12 Side 31


– Fredag hindret vi tre reinnleggelser gjennom tele -medisinsk behandling. Utstyret gir økt trygghet forpasientene, redusert liggetid på sykehusene og færre reinnleggelser, forteller overlege og prosjektleder Johan -nes Bergsåker-Aspøy ved Dalene lokalmedisinske senter(DLS)i Eigersund.

Fra 5 til 23 kofferterI 2010 startet senteret med fem såkalte kolskofferter. Nåer antallet kofferter steget til 23, og alle de 18 kom-munene i Helse Stavanger er med i prosjektet. 140pasienter har hatt kofferten hjemme hos seg, noen avdem flere ganger.

Kofferten gjør det mulig å følge opp pasientenehjemmefra. Den er en elektronisk diagnoseenhet, ogpasienten kan selv foreta målinger som pusteprøver oghjertefrekvens. I tillegg inneholder den telemedisinsk utstyr, slik at pasienten gjennom lyd og bilde kan snakkemed behandlende sykepleier og lege. Den krever ikketilgang til nett; også av sikkerhetsårsaker kobles den oppvia satellitt.

Kl.11.00: KoffertsamtaleKolskofferten er utviklet og prøvd ut i Odense gjennomflere år. Kolspasient Bende Krogh er en av mange for-nøyde brukere.

Klokka er elleve, og Krogh slår opp lokket på koffertenfor å ha sin daglige samtale med sykepleieren på Odenseuniversitetssykehus. Hun kom nylig hjem etter to døgnpå sykehuset. Etter få timer var også kolskofferten påplass.

Kolspasienter har gjennomsnittlig fire–fem innleggelseri året. Tidligere lå pasientene på sykehuset i ei uke etterat krisa var stabilisert. Nå sendes de fleste hjem etter etdøgn eller to.

– Jo raskere hjem, dess bedre, mener Krogh, og setterseg ned foran skjermen.

Tre knapperKrogh lyser opp når sykepleieren dukker opp påskjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leserde av resultatene.

– Dette er sinnsykt smart, mener den danske pasienten.Samtalen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det ermye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direktei øynene uten forstyrrelser, sier hun.

Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, mendenne håndterer hun med tre knapper.

SamhandlingsreformenOgså ved DLS i Eigersund har pasientene gitt barepositive tilbakemeldinger.

– Vi har nærmest nullet ut utryggheten, og vi sparerpasienten for slitsomme reiser og sykehusene for mangeliggedøgn. Det lokale helseapparatet og fastlegene erviktige brikker, sier overlege Bergsåker-Aspøy.

Trygghet medtelemedisinKolskofferten gjør det mulig for 140 kolspasienter i Helse Stavanger å bo hjemme. Kolsprosjektet er det største i Norden utenom pionerbyenOdense i Danmark.Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGÅRD

KOLS200.000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lunge -sykdom (kols), og 20.000 har diagnosen alvorlig kols.Forekomsten er økende, særlig blant kvinner.Dødsårsaksregisteret i 2009 viser at kols er en nesten

like hyppig dødsårsak som lungekreft. 2100 døde avlungekreft, mot 2020 av kols. Kols er én av de seks diagnosene som kommune -

helsetjenesten har fått større ansvar for gjennom samhandlingsreformen.

PIONERBY ODENSE:Kols-pasient BendeKrogh får digitalthjemmebesøk, ogveiledes av lunge -sykepleieren via enskjerm.

hel_32-33_Layout 1 02.01.13 13.46 Side 32

Kols er en av diag nosenesom kommunehelsetjenestenhar fått større ansvar for gjen-nom samhandlingsreformen.Målet er å tilby pasienten behandling nærmest mulighjemmet. Sykehuset i Tromsøer i gang med å innførekofferten i behandlingen.Men det er skjær i sjøen.

– Kofferten gir bedre be-handling, og vil på lengre siktspare det offentlige helse-vesenet for kostnader. Prosjektperioden er snart over,og politikerne må finne ut hvor behandlingen skal belastes. Det ville være tragisk om ikke denne behand-lingen fortsetter og utvides til hele Norge, mener Bergs -åker-Aspøy.


Overlege og prosjekt lederJohannes Bergs åker-Aspøy.

Telemedisinsk koffertBærbar pc hvor pasient og helsepersonell kommuniserer via bilde og lyd.Ingen krav om tilgang til nett – kommunikasjonen går via satellitt. Pasienten kan selv blåse en spirometri (lungefunksjonsprøve), samt måle

oksygeninnhold i blodet og hjertefrekvens.Brukervennlig: Gjennomsnittsalderen i pilotprosjektet i Danmark var 74 år.Reduserer antall innleggelser/reinnleggelser og antall liggedøgn.Brukerundersøkelser viser at kofferten reduserer utrygghet og øker mest-

ringsevnen. Pasientene foretrekker skjerm- framfor telefonkonsultasjoner. Undersøkelser viser at også psykiatriske pasienter som bor hjemme, er

godt fornøyd med skjermsamtaler. Selve teknologien gjør at pasienteneopplever at de får en bedre oppmerksomhet fra behandlerne. Sykehuset i Odense ønsker å la kofferten stå lenger hos pasienten for

raskt å tilby fysisk opptrening via skjerm.Ved Dalane DMS i Eigersund har pasient og helsepersonell avtalte

visittider via kofferten én gang per dag i ukedagene. I helgene kontaktespasienten daglig via telefon. Kofferten lånes i to uker om gangen.

hel_32-33_Layout 1 02.01.13 13.46 Side 33


– Vi har besøk nesten hver måned fra arbeidsplasser somvil se hvordan vi organiserer oss, forteller Britt Velsvik,som styrer bemanningssenteret i Helse Bergen, Hauke-lands eget vikarbyrå.Mange forbinder vikarer med uforutsigbare arbeids-

tider, lave lønninger og dårlige arbeidsbetingelser. Mende som jobber for vikarpoolen i Bergen, har ordnete for-hold: lønn etter ansiennitet, planlagte arbeidstider ogpensjonsoppsparing.

Idealet er faste ansatte– Målet er flest mulig fast ansatte, og at vi leier inn færrestmulig utenfra. Skikkelige arbeidsforhold er i seg selv enviktig grunn for å ha et eget bemanningssenter, menerBente Pilskog, foretakstillitsvalgt for Fagforbundet vedHaukeland sykehus.Hun mener vikarpoolen er en god ting, selv om syke-

huset burde ha nok fast ansatte personer til å dekke oppfravær som oppstår. Hun mener det også var smart avFagforbundet å være med fra starten for å kunne påvirkerammebetingelsene for vikartjenesten.For eksempel er målet at vikarene skal få en hel stilling.Mange jobber deler av tida på en avdeling, og resten avtida på bemanningssenteret, for eksempel 50 prosenthvert sted.

Ryddet opp i ringevikareneOgså Britt Velsvik er opptatt av at målet er å få folk overi faste jobber i Helse Bergen. Men først og fremst er hunopptatt av å rydde opp i vikarbruken.– Bemanningssenteret sørger for at vi ikke står i beit

for vikarer når vi har behov for det, forteller hun.Fremdeles blir vikarer kalt inn fra vikarbyråene, men

den vurderingen er det nå bemanningssenteret, og ikkeden enkelte avdelingen som skal ta. Bemanningssenteretsitter ikke bare på oversikten over egne vikarer, men harogså kontroll på ringelistene.Tidligere kunne avdelingslederne eller annet kvalifisert

personale sitte i timevis og ringe rundt etter vikarer. Nåer det en gruppe med dedikerte personer på bemannings-senteret som gjør denne jobben.I 2007 sto det 2700 navn på den uoversiktlige vikar -

listen, som avdelingslederne satt med hver sin versjon av.Etter at bemanningssenteret begynte å samkjøre og vaskelistene, er antall ringevikarer redusert til 1300. Menfremdeles er tallet for høyt, og målet er å komme under500 vikarer.

Kontrollerer autorisasjoner Tidligere kunne vikarer gjøre avtaler med de ulike avdel-ingene om når og hvor mye de skulle jobbe. Nå sørgerbemanningssenteret for at sykehuset har kontroll med atvikarene ikke jobber for mange turnuser.I tillegg kontrollerer bemanningssenteret autorisa -

sjoner og kvalitetssikrer alle vikarer.– Alle blir sjekket opp mot nettsiden til Statens auto-

risasjonskontor. Det hender vi får vikarer som ikke harautorisasjon, og det melder vi videre, forteller Velsvik.

Har eget vikarbyråPå Haukeland sykehus i Bergen får stadig flere av ringevikarenefast jobb – som vikarer i et eget bemanningssenter.Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

FORDELER VEDVIKARPOOLEN• Mindre ufrivilligdeltid på vikarene,som får garantertfull jobb på en ellerflere avdelinger.

• Sykehuset brukermindre penger påvikarbyråer.

• Sykehuset får bedreoversikt over hvemsom er reelle vikarerog deres kvalifika-sjoner.

• Avdelingspersonaletslipper å ringerundt etter vikarer.

Målet er flestmulig fast ansatte, og atvi leier innfærrest muligutenfra.

BENTE PILSKOG

hel_34-35_Layout 1 07.01.13 10.10 Side 34


KVALIFISERT PERSO -NALE: Her er dere alltid blide og løs-ningsorienterte, påtelefonen også, sierpasienten til resep-sjonistvikar Britt Jacobsen.

Britt Jacobsen har jobbet som vikar ibemanningspoolen i en årrekke.Hun deler uka mellom to avdelinger,50 prosent på hver. Det trives hunmed, og har derfor takket nei tiltilbud om fast post på en av avdel-ingene.

Varierte oppgaverArbeidsoppgavene går ut på å be-svare telefoner, ha pasientkontakt,tildele timeavtaler, behandle henvis-ninger, utføre økonomisk oppgjørog skrive journaler.

Jacobsen jobbet ei stund somringevikar, men arbeidstidene varuforutsigbare, og de var ikke sålette å kombinere med eneansvaretfor en guttunge.– Som fast ansatt blir du mer

bundet opp. Som ringevikar kan dugi beskjed om at du ikke tar opp-drag i en periode.

Brenner seg ikke utLikevel er hun glad for den frihetenhun får i vikarpoolen.– Jeg slipper å brenne meg ut på

én avdeling, og kan gi beskjed tilbemanningssenteret om jeg ønskerå skifte og jobbe et annet sted påsykehuset.

Skiftende varighetEt oppdrag kan vare fra en dag tilflere uker og måneder. Noen har tilog med jobbet flere år på bemann-ingssenteret, og trives med det. Sykepleiere og merkantilt ansatte

er de to største gruppene av vikarerpå vikarpoolen, som teller mellom120 og 150 personer.

Vikarjobben er førstevalget

hel_34-35_Layout 1 07.01.13 10.10 Side 35


Aspargesglassene er fylt med vann, klare til årense flittig brukte pensler. Ved siden avstaffeliene ligger papptallerkener medfargerike malingsklatter. For noen av be-

boerne på Parkgården sykehjem i Hamar er dette ukasdefinitive høydepunkt.– Vi søkte og fikk midler fra Den kulturelle spaser-

stokken, forklarer Berit Kalland, rådgiver i pleie- og om-sorgsavdelingen i Hamar.– Vi er så fornøyd med resultatene at vi kommer til å

fortsette å søke hvert år framover.Finansieringen på 50.000 kroner er nok til materialer,

samt lønn til kunstterapeut Merethe Klæboe. I tillegg tilå lede kurset, lærer hun opp helsefagarbeiderne ved detre institusjonene i kommunen som i skrivende stundtilbyr kunstgrupper for beboerne. På slutten av de åtteukene prosjektet varer, skal de arrangere kunstutstillingi Hamar rådhus. Der blir bildene også lagt ut for salg.

Følelsen av mestring– På lengre sikt er målet at medarbeidere skal kunnedrive jevnlige kunstgrupper på egen hånd ved alle om-sorgsinstitusjoner i kommunen, forklarer Klæboe.– Vi ser at dette gir pasientene stor glede, i tillegg til en

økt følelse av mestring i hverdagen. Sykdom dreier segom tap, og for mange demenssyke er det vanskelig åsnakke. Dermed blir det ekstra viktig å tilby aktivitetersom gir pasientene flere måter å uttrykke seg på, menerkunstterapeuten.

Aktiv og konsentrert– Kan du ikke hjelpe meg litt da? ber Oliv JohanneWangen, og helsefagarbeider Carina Madeleine Olstadtar over penselen for å male de vanskelige kantene rundtbildet. Stemningen i stua er travel og konsentrert. For deansatte så vel som for pasientene, er all fokus rettet motarbeidet.– De ansatte må være villig til å tenke utradisjonelt, sier

Klæboe.– De ser verdien av aktiviteter som krever at pasienten

deltar selv, heller enn å sitte passivt i en stol og se på atnoe skjer.

Prestasjonsangsten må bort– Man må våge litt, sier helsefagarbeider CarinaMadeleine Olstad.– Da jeg først hørte om prosjektet, var jeg usikker på

om jeg kunne klare å hjelpe andre til å male, siden jegikke er flink til å male selv. Men da jeg først prøvde, vardet morsomt.Den opplevelsen er det mange av pasientene som

deler. Motivasjonen for å delta kan være lav, og mangeunnskylder seg med at de ikke er flinke, eller ikke hartalent.– Så snart vi sier at de ikke behøver å male noe spesielt,

at de bare kan leke seg med form og farge uten å måtteprestere eller være flinke, løsner det, sier Klæboe.– Målet blir å ha det gøy, heller enn å leve opp til krav

eller forventninger.

EKTE VARE: – Bebo -erne skal ikke lagepene postkort.Motivene kommerinnenfra, påpekerMerethe Klæboe.

>

Kunstsom omsorg for demenssyke

Ved Parkgården sykehjem kombineres kreativitet og omsorg.Helsefagarbeiderne har fått opplæring i kunstterapi, og sammenmed pasientene har de en times malestund hver uke.Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT

hel_36-38_Layout 1 07.01.13 15.06 Side 36


Nyttig kunstterapiKunstterapi er en metode som gir mennesker mulighet for å uttrykke seg gjennomblant annet maling, tegning eller forming av leire. Utdanningen er på tre og et halvt år,og terapeutene har ofte en annen utdanning også, vanligvis innenfor kunst, helse, ellerpedagogikk.

– Kunstterapeuter jobber med mennesker i de forskjelligste situasjoner, fortellerMerethe Klæboe. – De som har aller mest nytte av det, er de som har størst behov for åla følelsene komme til uttrykk i trygge omgivelser; for eksempel rusmisbrukere, flykt-ninger eller innsatte i fengsler. Malearbeidet blir en ventil for følelsene, og deltakerneender ofte med å åpne seg for hverandre.

Selv fikk Klæboe sin utdanning for femten år siden ved Institutt for kunstterapi iDanmark. Den gang fantes det bare to andre kunstterapeuter i Norge. Siden har inter-essen eksplodert, og nå er det mulig å ta utdanningen i Tønsberg.

For noen pasientgrupper er terapiformen spesielt vellykket.– Jeg har en kunstgruppe med psykiatriske pasienter, forteller Klæboe.– Mange var skeptiske i starten, og oppmøtet var variabelt. Men nå kommer alle

lenge før timen begynner.RAUSE: – Vi presser ikke pasienter som harprestasjonsangst, presiserer helsefagarbeiderCarina Madeleine Olstad.

hel_36-38_Layout 1 07.01.13 15.06 Side 37


Aktiviserer og glederEmil Christian Johansen, beboer på Parkgården syke-hjem, har satt seg ved det store vinduet i stua for å få bestmulig lys. Den ukentlige timen vekker gode minner hosham.– Jeg var veldig glad i å tegne da jeg var liten, forteller

han.

– Læreren min oppmuntret meg; han sa alltid at hvisman tegnet noe, var det fordi man ville si noe. Jeg vetikke om jeg hadde noe talent, akkurat, men jeg kjennerigjen gleden ved å male.

Lettere å prateGleden ved å arbeide er noe Berit Kalland også har bittseg merke i.– Timene med kunstterapi gir så mye til både pasienter

og ansatte, sier hun.– Det å få være sammen andre steder enn ved sykehus-

senga, det å få gjøre noe sammen som vi kan snakke ometterpå, det virker berikende og givende på beggegrupper.Lærling Emilie Elsrud Jevne er enig:– Som ansatt gjør du mange rutinepregete oppgaver

hver dag. Men når du setter deg ned og hjelper pasien -tene med å male, kan du plutselig oppdage helt nye siderved dem. Jeg opplever ofte at kunstterapien får en pasienttil å fortelle mye mer.

Intens innsatsEmil Christian Johansen er ferdig for dagen. Han leggerfra seg penselen og lener seg tilbake i stolen. Foran hamer det et fargesprakende maleri i oransje og rødt. Alt erblitt til i løpet av den siste timen.– Opplevelsen er såpass intens at en time er nok, sier

Merethe Klæboe.– Pasientene er så konsentrerte at de blir slitne. Men

de styrer selv når de er ferdig for dagen. Vi er også nøyemed at det ikke skal være andre enn medarbeiderne somhar fått opplæring i kunstterapi, til stede. Kunstnerneskal få arbeide i fred.– Nei, jeg er jo ingen kunstner, jeg er bare en gammel

sugg, sier Johansen. Men han kaster et blikk på bildethan har malt i dag, og smiler.– Du verden, det er jo artig.

Den kulturellespaserstokkenSiden 2007 har kommunenehatt anledning til å søke ommidler til formidling av kunstog kultur for eldre. Blantmålene er å øke samarbeidetmellom kultursektoren og omsorgssektoren, samt å bidra

til at eldre får et tilpasset kul -turtilbud.

– Det er ikke alltid at vanligekulturtilbud fungerer for eldre,spesielt ikke for eldre som ikkeer så friske, forklarer Berit Kalland, rådgiver i pleie- ogomsorgsavdelingen i Hamar.

– Bruker du rullestol,kommer du kanskje ikke inn ikonsertlokalene. For andre kan

selve reisen være en påkjenn-ing. Arrangementer og akti -viteter som foregår her påsykehjemmene, er derfor ekstraviktige.

I 2012 ble 321 kommunertildelt midler under Den kul -turelle spaserstokken. I stats-budsjettet for 2012 var detavsatt i alt 29,7 millionerkroner.

GIVENDE: – Det er fint å se at noe som er så enkelt å gjennomføre, gir pasientene såmye, sier lærling Emilie Elsrud Jevne.

Kilde: regjeringen.no

hel_36-38_Layout 1 07.01.13 15.06 Side 38


Kurs

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak.

NTNU OG HIST I TRONDHEIM TILBYR HØSTEN 2013 YRKESFAGLÆRERUTDANNING I

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRER-UTDANNING – BACHELOROPPTAKSKRAV:

Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.noDu søker på www.samordnaopptak.no

Bli yrkesfaglærer • Studér hjemmefraVelg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv en tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS

for søkere uten generell studiekompetanse

Øvrige søkere 15. april

R-

NTNU OG HIST I

EÆRGLAKESFFAR YGÅRI3-

OGHELSE-TILBONDHEIM TRNTNU OG HIST I

u søker påDtnu.nwwwo: er infM

VEKSTF OPP OGGLÆRERUTDARKESFYR HØSTEN 2013 YTILB

.nodnaopptak.samorww wu søker på.no.histww wellerk yr.no/studier/btnu

GAVEKSTFANNING IGLÆRERUTD

.no

:VAAVRAKSKOPPTTAKSKROELLOCHA – BGNNINADTU

beider på opplæredarMerksomhetvir

ingsjobber i institusjoner/Opplærrunnskoleng

e fag på 8.–10. trtanelever i rLærer i viderkesfaglærrY

ortingskonbeider på opplær

ingsjobber i institusjoner/

inn ie fag på 8.–10. tregående skoleer i vider

elg utV

ning nå.tse på yr, bør du saemed andr

v faget ditt og vil dele kolt aEr du ste i bedrogså stadig viktiger

a som kommeregående skole i årrkesfaglære yryengs mange net trD

erJobbmulighet

Bli yrkesfa

g underdanning innen opplæring oelg ut

-danerutkesfaglærtse på yrapen din unnskv faget ditt og vil dele k

. erksomheter og virtiffte i bedring blir . Opplæra som kommer

-e i videerkesfaglær

gghet med tanke på frytrkombinasjonsmulighet

ir deg �ergdobbel yr

ar du denne utTen å stå påe blerF

glærer • Studér hjemmefraBli yrkesfa

ame frggeryi deg selv en trG. visningg under

tida.amgghet med tanke på fre rører og stkombinasjonsmulighet

e , �erermulighetalge vir deg �eret . Dkeskompetansedobbel yr

danningen, får du ar du denne uten å stå på

. Iplassered hhjemst

ondheim hrTtudiet er samlingsbaserSt studium fE

glærer • Studér hjemmefra

.edetkeidsmarbtid på aram

.nett brukes aktivt i studietertn. Iaksis-es pra�an skvis det ked h

an tas på ditt aksisen kr. Pert semestervondheim he ukesamlinger i t med trtudiet er samlingsbaser

or hele landet dium f o

glærer • Studér hjemmefra

vrig e ge

ØØv e uten geKNKNANA

Ø

te

eror søk keMEME

ffo

ANNAK

KNØØKSSØ! SKK! RRKE

ERM ME

an tas på ditt

e 15 prilell s

diek

erge søk ke gener

etanse MA 1

mp

A 1. M

omp e

studie

15. apr koFRSF ISRIST

gee søk

A

SRRSAAR

pe AS

RI

IS

SF

FR DDSA

AD

4. og 5. mars 2013 På Scandic Bergen City

Konferansen vil ha fokus på:

Skole, bolig, arbeid og fritid i lys av intensjonen i reformen

Målgruppe: Alle ansatte som arbeider med mennesker med utviklingshemming,pårørende, interesseorganisasjoner, myndigheter

Ønsker du mer informasjon? Send melding til e-postadresse: [email protected] eller ta kontakt Fagakademiet RegionVest, tlf.: 977 82 857 fax: 4769 0072 Internett: www.fagakademiet.no

Tema som vil bli berørt:• Fagforbundets fokus i reformarbeidet

• Livskvalitet

• Hverdagen etter reformen

• Bolig og fritid

• Skole og arbeid• Politikk for menneskermed utviklingshemming

Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det?Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial, i samarbeidmed Fagakademiet, inviterer til nasjonal konferanse.

20 ÅR ETTER HVPU-REFORMEN

Endelig program oginnbydelse medbindende påmelding1. februar blir sendt uttidlig i januar 2013

hel_39_Layout 1 07.01.13 15.22 Side 39


Fokus

Når barn er pårørende

I en rapport fra Folkehelseinstituttet i fjor ble det anslåttat 450.000 barn i Norge har foreldre, en eller begge, somenten misbruker alkohol eller har psykiske lidelser.

Tar vi i betraktning at vi har enbarnepopulasjon (0–17 år) påomtrent 1,1 millioner, er dette etskremmende høyt tall. Videre irapporten anslås det at 135.000barn har foreldre med alvorligeproblemer. Alvorlighetsgraden vil i mange

tilfeller ha konsekvenser for barnassituasjon. Det er mye som tyder påat barn som vokser opp med for-eldre som har det vanskelig somfølge av psykiske lidelser eller rusproblemer, kan få emosjonellevansker, atferdsforstyrrelser ogkognitive utviklingsforstyrrelser.

I en annen undersøkelse gjen-nomført av Folkehelseinstituttet –Topp-studien fra 2007 – slås detblant annet fast at sannsynlighetenfor at barn kan bli bærere av for-eldrenes problemer, i den forstandat de selv kan få det vanskelig, ogsåhenger sammen med hva barnetselv er utrustet med fra starten av. I hvilken grad barnet er preget avsosial skyhet eller sosial åpenhet,kan altså få konsekvenser forbarnet. Dette dreier seg om hvordan

barnet orienterer seg i forhold tilandre mennesker, og det gir en litenpekepinn på hvordan barn på uliktvis er i stand til å fungere normaltunder unormale forhold. Barn har også mer eller mindre

utholdenhet og mer eller mindre

impulskontroll. Noen barn kan sittekonsentrert om en aktivitet i lengretid, mens andre barn går fra akti -vitet til aktivitet. Disse ser ikke ut tilå finne ro noe sted, og kan opplevessom forstyrrende og urolige. Sett ien barnehage- eller skole sammen -heng, er det lett å tenke seg hvilkeav disse barna som får flest positivebemerkninger i løpet av en dag oghvem som får flest negative.

I forhold til barn som har foreldremed stemningslidelser, er det blittgjennomført flere studier knyttet tilnettopp hva det er som kjenne -tegner de barna det går bra med.Det er særlig fire faktorer somtrekkes fram som viktige: Den første faktoren dreier seg om

forståelse. Forståelse i dennesammenheng betyr ikke nødvendig-

vis at barnet trenger å vite altknyttet til diagnose eller problema -tikk, men at det får vite noe somgjør at det slipper å gå i uvisse ellertro at det har forårsaket foreldrenesvanskeligheter. Den andre faktoren går på barnets

relasjon til den som har det van -skelig. I dette ligger det at du vet atforeldrene dine er glad i deg selv om

de ikke er med når du sparkerfotball eller har avslutning påskolen.Den tredje faktoren omhandler

husholdet og hvordan det er orga -nisert. Er det funksjonelt og med enrettferdig/rimelig fordeling? Den fjerde faktoren handler om

nettverk, både i form av helefamiliens sosiale nettverk, men ogsåbarnets eget.

Det som kjennetegner alle dissefaktorene, er at de ikke kan ses påsom noe statisk som bokstavelig taltkan puttes i barnet. Faktorene erdynamiske, interaktive og proses-suelle. De forutsetter dialog ogkommunikasjon over lengre tid. Paradoksalt nok vet vi ganske

mye om at kommunikasjonen ifamilier med psykiske problemer

og rus ofte kjennetegnes ved sittfravær snarere enn ved sin tilstede -værelse. Familiemedlemmene kannok snakke sammen, men bareunntaksvis om hvordan de har detsom familie og hvordan det er åvære medlem av denne familien.Det er noe i utsagnet om at alle serelefanten som står midt i stua, meningen snakker om den.

«Personer med problemer kan ha vanskeligheter med å se andre.»

Jan Steneby Fagkoordinator i Voksnefor Barn.

Organisasjonen Voksnefor Barn er en lands-omfattende, ideellmedlemsorganisasjonsom arbeider for barnog unges behov, inter-esser og rettigheterrelatert til deres opp-vekstmiljø og psykiskehelse.

hel_40-41_Layout 1 02.01.13 13.49 Side 40


At det foregår en dialog mellombarnet og foreldrene, er viktig.Forskning gjennomført av ame-rikaneren William Beardsle, viser atjo mer involvert foreldrene er iarbeidet med å forklare barnet hvasom skjer i deres familie, jo størreutbytte får barnet. Samtidig opp-lever foreldrene at de gjør noe brasom foreldre.For å komme i en posisjon til å

hjelpe et barn, blir det nærmestumulig å unngå foreldrene. Å inn-lemme foreldrene i barnets per-spektiv, vil i denne sammenhengenvære en viktig oppgave, både i segselv, men også som en forutsetningfor å kunne komme videre.

Personer med problemer kan havanskeligheter med å se andre. Deter en kjensgjerning at vi blir selv-opptatte og lite oppmerksomme iforhold til dem rundt oss når vi selvhar det vanskelig, for eksempelunder sykdom.

I Norge har Voksne for Barn etteren modell laget av Karin vanDoesum i Nederland, utviklet enmetode som kalles «Barneperspek -tivsamtale». Gjennom tre samtalerskal barnets perspektiv settes ifokus. Selv om vi alltid vil bestrebe oss

på å få til en dialog med foreldreneom barna, vil det i mange sammen -

henger være vanskelig å få det til ipraksis. Det kan være at våre inten-sjoner blir møtt med motstand fraforeldrene, eller at våre bestrebelserblir sett på som uønsket innblan -ding. Vi vil alltid stå overfor etdilemma knyttet til barnet i en sliksituasjon. Dilemmaet kan for eksempel

være hvor mange ganger man somansatt skal forsøke å komme i posi-sjon, eller hvor lenge en bør ventepå at noe skal bli bedre. Vi må alltidstille oss spørsmålet om hva som erbarnets beste. Og i de tilfellene vi erusikre eller bekymret, er det slik atvi har en plikt til å melde videre tilbarnevernet.

colo

urbo

x.co

m

hel_40-41_Layout 1 02.01.13 13.49 Side 41


Skåland barnevernssenter i Moi varsler mulige oppsigelser pågrunn av nedgang i behandlingsplasser – og det er de uten høyskoleutdanning som må gå først. Det må ikke bli ennaturlov at kun de med de rette eksamenspapirene skal få fortsette i jobben.Bufetat har gitt klar beskjed: Det er

kun de med formell kompetanse somfår bli. Miljøarbeidere uten formellutdanning må ut. I praksis betyr detat 12 eller 13 ansatte med opp til25 års ansiennitet står i fare forå miste jobben ved ungdoms-senteret i Moi i Rogaland.Det er urettferdig oguverdig. Vi må gå ut fraat disse personene haropparbeidet seg en unikkompetanse, en kompe -tanse og erfaring som en nyutdannet ikke har.

Eksempelet fra Rogaland er dess-verre ikke det eneste på holdningertil kvalitet som Fagforbundet erdypt uenig i. Kvalitet handler omkontinuitet, forutsigbarhet og tryggerammer for ansatte og de som borpå institusjonen. Anbud, ned-skjæringer og omstruktureringerbidrar bare til å forverre for-holdene. Vi trenger nok ansattetil å se hvert enkelt barn, hverenkelt ungdom – og hverarbeidsplass må kunne tilbymålrettet kompetanseutviklingtil alle. For alle skal være godtrustet til å utføre arbeidsoppgavene sine. Det er uholdbart atansatte blir sett på som ukvalifiserte i 25 år.Barn og unge trenger dessuten voksenpersoner som repre -

senterer mangfoldet i samfunnet. Det innebærer voksne med oguten formell utdanning. Mangfold handler om langt mer ennantall år på skolen. Vi trenger for eksempel langt flere menn ibarnevernet. Og personer med ulik etnisk bakgrunn. Det kanvære avgjørende for god kommunikasjon mellom voksne ogunge at begge har bakgrunn fra samme land eller region.

Spør de ansatte omhva de er gode på!

Det er uholdbart at ansatte blir sett på

som ukvalifiserte i 25 år.

Varmeprisen 2013SHS vil dele ut Varmeprisen pålandskonferansen i september.På landskonferansen kommerdelegater fra seksjonen i allefylker blant annet for å velgenytt sentralt seksjonsstyre.– Vi syns det er en flott

anledning til å gjøre stas påmennesker som har gjort enspesiell innsats for å styrke deverdier som skaper et varmt oginkluderende samfunn, siernestleder Raymond Turøy i SHS.Sist Varmeprisen ble delt ut,

var på seksjonens landskon-feranse i 2009. Da gikk den tilRagnhild Aanderaa og KariLowsow for arbeidet på Prema -

turavdelingen ved Aker sykehusfor foreldre og pårørende somhar mistet et barn. KES

Husk helsesekretærenFørste februar er den nasjonaledagen for helsesekretæren. Detvar Fagforbundet Seksjon helseog sosial (SHS) som etablertedenne dagen i fjor.– Vi oppfordrer alle fagfor-

eningene til å gjøre noehyggelig, og markere dennedagen for helsesekretærene. De gjør en viktig jobb både vedlegekontor og på sykehus, sierKjellfrid T. Blakstad, leder i SHS.

KES

Unikt kurstilbudSeksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Fagforbundets Seksjon helse ogsosial (SHS) har skreddersyddet tilbud til fagforeninger medmedlemmer som arbeider i rus-omsorgen og psykisk helsevern.– Fagforeninger som vil ar-

rangere kurs innenfor rus ogpsykiatri, kan gå inn på vårenettsider og finne aktuelle oghabile kurstilbydere og fore -dragsholdere på en rekke om-råder, opplyser rådgiver KristinSkogli i SHS.Hun tror det er spesielt ut-

fordrende for tillitsvalgte åsamle medlemmer innenfordisse fagfeltene til lokale kurs.– Det er krevende å samle

ansatte på små arbeidsplassermed flere yrkesgrupper tilfagdager som passer alle. Jeghåper derfor at fagforeningenebruker den nye nettsida vår for

å arrangere praksisnære kursog seminarer. Vi må huske atdette er medlemmer som opplever mange krevendesituasjoner, og som mer enn de fleste trenger og fortjenerjevnlig faglig påfyll, sier råd -giveren i SHS.Fagforbundet.no\shs\kurs-

pakkerTekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

LØNNSOMT: – De tre første sombestiller kurs gjennom dennenettsida, får 10.000 kroner ekstra i fagforeningskassa,lover Kristin Skogli.

Barnepleiere og jordmødre til GolI begynnelsen av mars møtes barnepleiere og jordmødre frahele landet på Storefjell. Denne årlige konferansen er formange årets faglige høydepunkt. Her møtes om lag 70 entusiastiske yrkesutøvere for faglig påfyll og trivelig samvær.Mange deltakere kommer til konferansen år etter år.Blant temaene i år er nyfødtscreening, tidlig samspill og

omsorgssvikt. KES

hel_42_Layout 1 07.01.13 10.11 Side 42


Konkursen i Oslo kommunes entreprenør-

bedrift, Oslo Vei AS, satte punktum for etav landets eldste veivesen. Nær 300 an-satte ble berørt da selskapet gikk over

ende like før jul.For elleve år siden omgjorde Oslo kommune den

kommunale etaten til aksjeselskap. Like før jul fikk165 ansatte oppsigelsesbrev. Andre jobber videre påvegne av bostyret.

Oslo Vei hadde tatt på seg en rekke nye oppdrag.Næringsbyråd Hallstein Bjercke opplyser at disse blirlagt ut på anbud i løpet av året.

– Til å grine av– Dette er et kroneksempel på hvordan det kan gå nårkommunale virksomheter privatiseres. Veivesenet iOslo var berømt som det beste i landet. Det tok 11 årå kjøre det hele i grøfta. Det er til å grine av, kom-menterer leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

I ukene før jul var Fagforbundet Oslo og forbunds-

advokatene travelt opp-tatt med å bistå de an-satte i Oslo Vei, i førsteomgang for å sørge forpenger til jul, sidendesemberlønna forsvantmed konkursen, og medå avklare arbeidsrettsligespørsmål.

– Alle byrådene desiste elleve årene har etpolitisk ansvar for denneutviklinga. De har ikkemaktet å holde politiskkontroll med selskapetsitt, mener Sanden.

Innledet granskingUka etter konkursen

opplyste næringsbyråd Hallstein Bjercke at han vilinnlede gransking mot ledelsen i Oslo Vei, blantannet på grunn av lederes personlige eierinteresser iUelandsgate 85 der selskapet holder til.

Både Oslo Vei-direktør Arnt O. Rønning og nåvær-ende styreleder Jan Erik Holmberg framholder på sinside at Oslo-politikernes vedtak om å stenge Hukenpukkverk var selve dødsstøtet for selskapet.

I løpet av elleve år har Oslokom mune kjørt sitt 150 år gamleveivesen rett i grøfta.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

VEIVESENET I OSLO

1993: Veivesenet i Oslomed historie tilbake til1845, blir omgjort tilkommunalt foretak. Fag-forbundet går til streik iprotest mot omgjøringen.

2001: Bystyret gjør fore -taket om til aksje selskap.Oslo Vei AS opprettes.

2012: Oslo Vei AS erkonkurs i desember, noenuker etter at politikernevedtok at pukkverket tilOslo Vei, Huken pukk-verk, skulle stenges. Ansatte blir sagt opp rettfør jul. Det framsettes beskyldinger mot leder i Oslo Vei om dårlig øko-nomistyring og muligsammenblanding medpersonlige interesser. Politikerne i Oslo be-skyldes for å ha framkaltkonkursen med vedtaketom å stenge pukkverket.

2013: Oppdragene OsloVei AS hadde i Oslo kom-mune, vil bli lagt ut pånye anbud.

Oslo kjørte eget veivesen i grøfta

Det tok 11 årå kjøre det

hele i grøfta. Deter til å grine av.

MARI SANDEN, LEDER AVFAGFORBUNDET OSLO

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

fel_HELSE_43_Layout 1 09.01.13 12.29 Side 43

Fotoreportasjen


Marianne Fauske, Åse Eide Borge og Sunniva Lund Steinsvik i resepsjonen på barne-klinikken møter mange fortvilte, men tapre foreldre.

HAUKELAND SYKEHUS 100 ÅR

Forfatter og musiker Eduardo «Doddo» Andersen beskriver personlige

møter med pasienter og ansatte i boka Mitt Haukeland, som kom ut i

forbindelse med sykehusets 100-års jubileum i fjor. Han ble selv kurert

for kreft der for noen år siden.

Sykehuset virker overveldende.Likevel – det er noe med dettestedet. En egen kraft.Foto: ODDLEIV APNESETH Tekst: EDUARDO «DODDO» ANDERSEN

fel_HELSE_44-49_Layout 1 09.01.13 12.28 Side 44


De har tilbrakt de ni siste døgnene her inne. Ikke en eneste gang har de forlatt området. Foreldrenevet knapt at sommeren er varm utenfor. >



Fotoreportasjen

Vevsprøvearkivet på Haukeland er et enormt gen- register. Her finner vi flere millioner med vevsblokkerog vevssnitt. Absolutt alle vevsprøver som er tatt påVestlandet siden 1928, er lagret på dette stedet.

På medisinsk post er det ikke uvanlig medkorridorpasienter. – Det er slikt man bare må akseptere fra tid til annen, det går ikke an ådimensjonere et sykehus for alle eventualiteter,sier pasienten Terje Angelshaug.



Senger fra hele Haukelands-området havner på sengesentralen etter bruk. Her kjøres de gjennom ensvær vaskemaskin før de tørkes, får ny madrass og rent sengetøy. >



Fotoreportasjen

Astrid Børretzen, Lena Haugseth og Sissel Hjellestad gjør seg klar til obduksjon. Det er konsentrert arbeid utført av jordnære mennesker. Ingen sterke følelser, ingen åndeligfabulering. Døden er konkret, den er naturlig. De som velger patologi som fagområde,har kanskje ikke anlegg for tunge religiøse grublerier.

Bløtvev, blodårer, sener, vev, muskler, alt er most. I verste fall mister Jan Gunnar Fatlandfoten, men han nekter å definere seg som uheldig etter at han ble påkjørt.– Jeg er privilegert som er her i dag. Det kunne gått så mye verre, poengterer han.



Langt der inne et sted ligger det en pasient og blir operert med da Vinci-roboten.



Da Kateryna Udovenko kom til Norge fraUkraina for halvannet år siden, var det meden drøm om å få jobbe som sykepleier.Mannen er ingeniør og har fått en god jobb

i Oslo. Kateryna er utdannet sykepleier fra hjemlandetog ønsket å bruke kompetansen sin i Norge. Slik har detikke blitt.

Fordi Ukraina er et land utenfor EØS-området, fårUdovenko ikke autorisasjon som sykepleier i Norge. Forå få jobbe som sykepleier, må hun ta norsk sykeplei-erutdanning. Det forutsetter at hun har godkjent studie-kompetanse. Kateryna Udovenko har gått videregåendeskole i Ukraina, men norske universiteter og høgskolervil ikke godkjenne den videregående utdanningen hunhar fra hjemlandet. Samtidig sier opplæringsloven at hunikke har rett til videregående opplæring i Norge fordihun allerede har fullført videregående skole.

– Jeg var overbevist om at det måtte være en misfor-ståelse, forteller Udovenko om opplevelsen da hun sattmed avslagsbrevet i hånden.

Men det var ingen misforståelse. Kateryna Udovenko er en av mange hundre innvand-

rere som hvert år blir nektet plass på videregående skolei Norge fordi de har fullført videregående utdanning ihjemlandet. Det skjer samtidig som videregående skolefra land utenfor EU-/EØS-området ikke kvalifiserer tilstudiekompetanse.

– Hvordan skal jeg nå få den studiekompetansen jegtrenger? spør 29-åringen.

Ny tolkningI år 2000 fikk voksne en lovfestet rett til videregåendeopplæring, Retten gjelder søkere som har fullført grunn-skole og som har fylt 25 år. Tidligere ble opplæringsloventolket slik at utenlandske søkere som hadde fullførtvideregående skole, men ikke hadde studiekompetansei Norge, ble gitt rett til videregående opplæring på liklinje med søkere uten videregående. Men etter at Ut-danningsetaten i Oslo kommune i fjor ba om enpresisering av lovverket, er praksisen her blitt endret:Voksne med videregående skole fra hjemlandet gis ikkelenger rett til voksenopplæring. Selv ikke når skole -gangen ikke gir godkjent studiekompetanse.

– Vi trodde det måtte være feil.Det forteller Torill Brandser, leder for Oslo Voksen-

opplæring Servicesenter, om den nye praksisen. Tilservicesenteret søker alle som ønsker å studere gjennomvoksenopplæringen i hovedstaden. Brandser og hennesmedarbeidere møter daglig utenlandske søkere som pådenne måten faller mellom to stoler.

Ressurssterke søkereRundt 1500 personer søkte om videregående opplæringved voksenopplæringen i Oslo i fjor. Av disse har nestenen tredel videregående skole fra tidligere, og har dermedikke rett på studieplass. Det store flertallet er innvandreremed utenlandsk utdanning.

– Dette er sløsing med menneskelige ressurser og kom-petanse, sier Brandser.

til utdanningUten rettKateryna Udovenko er utdannet sykepleier fra Ukraina. Utdanningen girhenne verken jobb eller studiekompetanse i Norge, samtidig som denfratar henne retten til å ta videregående skole.Tekst: RAGNHILD HEYERDAHL Foto: SISSEL RASMUSSEN

VIL JOBBE PÅ SYKE-HUS: 29 år gamleKateryna Udovenkofår ikke plass påvoksenopplæringenslik at hun kan taopp fagene huntrenger for å få studiekompetanse iNorge. Sykepleierenlivnærer seg nå av endeltidsjobb som massasjeterapeut.


Hun påpeker at mange av dem som ikke har rett til åta videregående etter opplæringsloven, er ressurssterkeinnvandrere som lett kunne gjennomført en utdanningog fått seg jobb – om de bare hadde fått sjansen.

– I stedet ser vi at mange gir opp å ta videre utdan ning.

Går glipp av fagarbeidereEkstra vanskelig er det for dem som ønsker å ta yrkes-fagutdanning, fordi tilbud om slik utdanning knapt finspå det private markedet. Innvandrere som ønsker å blielektrikere eller rørleggere, har dermed få muligheter tilå få realisert jobbdrømmene sine. For de mange somsøker seg til helseog sosialfag og får avslag, er privatenettkurs et av de få alternativene. Det er en høy terskel åforsere for innvandrere som er i ferd med å lære segnorsk, påpeker Brandser.

– Det settes i gang prosjekt på prosjekt for å rekruttereflere helsefagarbeidere, men det har vært lite fokus på å

utdanne voksne. Det er et stort potensial blant voksnesom ønsker å ta fagbrev, men som ikke har rett til en slikutdanning, sier hun.

Dyr privatistutdanningHeller ikke Kateryna Udovenko kan forstå hvorfor opp-læringsloven hindrer henne i å ta den utdannelsen hunønsker. Hun kjenner flere østeuropeiske sykepleiere somer i samme situasjon.

– Det er et stort paradoks. Vi hører ofte at Norgemangler sykepleiere. Samtidig vil de ikke ha oss, sierhun.

Drømmen er å jobbe som sykepleier på kirurgisk av-deling. I påvente av en avklaring jobber Udovenko nåsom massasjeterapeut på deltid. Hvor mye jobb hun får,avhenger av kundepå gangen. Inntekten er ustabil, og deter vanske lig å planlegge økono mien. Hun er derfor øko-nomisk avhengig av ektemannen. >




Den unge sykepleieren har klaget saken sin inn forfylkesmannen. Får hun ikke medhold, må hun se seg ometter andre løsninger. En mulighet er å ta de fagene huntrenger som privatist. Men privatisteksamen er dyrt, ogUdovenko er usikker på om inntekten strekker til.

– Jeg vil ikke ha penger fra Nav. Jeg er ung og sterk, ogjeg vil jobbe. Men reglene stopper meg.

Nekter å gi oppUdovenko har fortsatt et lite håp om å få plass påvoksenopplæringen. For selv om hun og andre som harfullført videregående skole, ikke har rett til studieplass,

kan hun være heldig. Fylkeskommunen har

plikt til å ha et tilbud også tildenne gruppa, skjønt lov-verket sier ingenting omomfanget. I praksis er disseekstra studieplassene utsattnår budsjettkabalen skallegges, og Udovenko stillerbakerst i køen når opptaketstarter.

En konsekvens av dagenspraksis er at mange innvand-rere har begynt å underslåhvor mye utdanning de

faktisk har. Det fortalte Hilde Havgar, tidligere avdelings-leder ved voksenopplæringen i Oslo, til studentavisenUniversitas i fjor høst.

Etter å ha stanget hodet mot veggen opptil flere ganger,har Kateryna Udovenko kommet til samme slutning.

– Det ville faktisk vært bedre om jeg ikke hadde utdanning i det hele tatt, konkluderer sykepleieren.

Benedikte Sterner i LOssamfunnspolitiske avdeling ergodt kjent med de hindringeneregelverket setter for KaterynaUdovenko og andre i hennessituasjon.

– Å gi denne gruppa rett tilvideregående opplæring hardobbel positiv effekt. Det sørgerfor at innvandrere kan leveverdige liv, og det er godsamfunnsøkonomi, sier hun.

Steiner viser til statsbudsjettetfor 2013 der det påpekes at be-hovet for ufaglært arbeidskrafthar falt kraftig de siste tiårene.Om lag halvparten av de arbeids-løse i 2011 hadde ikke fullførtvideregående skole. Ettersomfattigdom og tilknytning tilarbeidslivet henger så tettsammen, må spørsmålet om retttil videregående opplæring ses isammenheng med regjeringens

arbeid for å bekjempe fattigdom,understreker Sterner.

– LO ønsker generelt bedrerammer for at voksne skal kunneta videregående opplæring, ikkebare for denne gruppa, men foralle voksne. Det er en god inve -stering for framtida med tanke på at vi i dag har underskudd påarbeidskraft i flere bransjer ogsektorer, sier hun.

Sterner hevder det er store for-skjeller i hva slags tilbud de ulikefylkeskommunene gir til voksnesom søker videregående opp-læring.

Derfor mener hun, dette er velså mye et spørsmål om penger ogbudsjettkabaler som utfordringer ilovverket.

– De dette gjelder, utgjør ingenpressgruppe. Derfor blir voksen-opplæringen ofte en salderings-post i budsjettet, sier Steiner.

LO: Dårlig samfunnsøkonomi

Statssekretær i Kunnskapsdepar -tementet, Ragnhild Setsaas, bekrefter at Kateryna Udovenkoog andre i samme situasjon ikkehar krav på videregående opp-læring etter dagens lovverk.Hun viser til Stortingsmeldingnr. 44 (2008–2009) der det blevarslet at departementet villevurdere en lovendring slik atogså utenlandske søkere somtrenger ett eller flere fag for åoppnå generell studiekom-petanse i Norge, gis rett tilvideregående opplæring i defagene de mangler.

– Vi har bruk for de hendeneog de talentene vi kan få. Derfor

er det viktig at det ikke er hull iregelverket som hindrer folk i åta utdanning. Vi jobber medsikte på å få til en slik lovend-ring, sier Setsaas.

– Men hvorfor tar dette sålang tid? Det er flere år sidenregjeringen varslet at den villevurdere en lovendring?

– Det kan jeg ikke si, men vier i hvert fall underveis.

Statssekretæren viser til atmange i denne gruppa kunmangler noen få fag for å få godkjent studiekompetanse, ogde har mulighet til å ta dissefagene som privatist.

Jobber for lovendring«Jeg vil ikkeha penger fraNav. Jeg erung og sterk,og jeg viljobbe. Men reglenestopper meg.»KATERYNA UDOVENKO



Delta i LOs medlemsdebattHvilke krav mener du er de viktigste LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2013? Gå inn på debatt.lo.no og si din mening!

SI DIN MENING

SMS

debatt til 2030

E-POST

[email protected]

INTERNETT

debatt.lo.no

Vi former framtiden- LO på din side

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



Debatt

EØS-AVTALEN

Abonnements -ordning forhøyrepolitikkEØS-avtalen har vært en abon-nementsordning for høyre-politikk. SV forstår godt atfagbevegelsen er opprørt. Der-for er Fagforbundets vedtakbra.

Vi er mange som har ment atEØS-avtalen ville pådytte ossdårligere forhold og svekkederettigheter i arbeidslivet. Og vier dessverre i ferd med å få rett.Det ser fagbevegelsen, somsammen med oss vil ha slutt pådette. SV står skulder vedskulder med de kreftene i fag-bevegelsen som ønsker å taarbeidsliv ut av EØS-avtalen.

EU-krisen gjør at rettighetenetil ansatte i Europa svekkes, ogat Norge derfor risikerer åmåtte importere en dårligerearbeidslivspolitikk. Nå er detviktigere enn noen gang at vislår fast at EØS-avtalen ikkeskal definere norske regler,norske lønninger og norske avtaler i Norge. Norske vilkårskal ikke bestemmes av et EU ikrise.

Audun Lysbakken, leder i SV

UTTALELSE

Norge må takonsekvensene avtostatsløsningen Nylig fikk Palestina oppgradertsin status i FN til observatørstatuten stemmerett med overveld-ende flertall i FNs generalfor-samling. Norge stemte for –sam men med 137 andremedlemsstater. Før stemmegiv-ningen varslet Israel straffetil-tak mot Palestina for å søke omoppgradering av status i FN.

Fagforbundet er glad for

Norges stemmegivning og forutenriksminister Barth Eidesumiddelbare kritikk av Israelsplanlegging av 3000 nye ulov-lige boliger, hovedsakelig i Øst-Jerusalem og på Vestbredden,og for at den israelske regje-ringen holder tilbake 92,7millioner euro som skulle ut-betales i løpet av desember.Pengene er skatte- og tariffobli-gasjoner som Israel samler innfor palestinerne.

FNs medlemstater har en

lang tradisjon med å fordømmeog kritisere Israels brudd påfolkeretten. De samme statenehar liten tradisjon med å settehandling bak ordene. Dette mådet bli slutt på. Dersom Norgeskal opprettholde sitt ønske omtostatsløsning, så må regje-ringen ta på alvor at Israel hvertår og hver måned forandrerfakta på bakken og gjør en to-statsløsning mer og mer urealis-tisk. Det er på tide at Norgelegger ytterligere press på Israel

for å få Israel til å trekke tilbakede pågående straffetiltakene ogta hovedansvaret for at parteneskal gjenoppta direkte fredsfor-handlinger.

Fagforbundet krever at norskemyndigheter må legge mer presspå Israel for at landet skal:• Trekke seg ut av okkuperte

områder. • Stanse bygging av ulovlige

bosettinger.• Rive den folkerettsstridige

muren.

Fagbladets redaktør Kirsti Knudsen tar undertittelen «Jeg er ingen jødehater» i forrigenummer opp debatten som går i Fagbladet og isamfunnet ellers om kritikk av Israels politikk.I den sammenheng sier hun at «Det må kunnegå an å kritisere staten Israel uten å bli tatt forå være motstander av det jødiske folk». En på-stand som jeg fullt ut er enig i. Det skulle dabare mangle. Men når hun samtidig presisererat det i Israel fins en okkupantmakt og ettokkupert folk, da faller denne påstanden på en historieløs begrunnelse.

Det er i Israel i dag mer enn en millionpalestina-arabere som har israelsk statsborger-skap med fulle rettigheter til utdanning, syke-hus, trygd, m.m., likt med jødene. Det erpalestina-arabiske partier i Israel som har representanter i Knesset (parlamentet). Det er også verd å merke seg at Israels tidligerepresident Moshe Katsav ble stilt overfor enarabisk dommer og dømt.

Min, og svært mange andres bekymring idenne sammenheng, er den retoriske uriktigeog stadig gjentatte kritikken av Israel med utsagn som apartheidstat, total blokade avGaza, brudd på elementære menneske -rettigheter, osv. En tilsynelatende bevisstdemonisering av staten Israel.

Dette er hovedårsaken til økt antisemittismeher i Norge. Noe som Organisasjonen forsikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) tokopp under sitt besøk i Norge i sommer. «Detadvares mot at sterke anti-israelske hold-ninger i Norge kan utvikle seg til en form for

antisemittisme. De understreker behovet foren mer sivilisert debatt om Midtøsten-kon-flikten og reagerer overfor dem som i debattendemoniserer staten Israel,» heter det i OSSE-rapporten.

Vår forbundsleder skriver om forholdene iGaza at «menneskene har ikke mat eller driv-stoff, de kan ikke dra ut å fiske eller gjøreandre livsnødvendige aktiviteter». En beskriv-else som står i grell kontrast til NRKs Kvelds-nytt-sending i uke 47. Reportasjen var fraGaza by som viste et bugnende frukt- oggrønnsaksmarked, vareutvalg i butikker påhøyde med her hjemme. Slike bilder ligger utepå flere nettsteder.

Med all respekt for forbundets engasjementi denne saken, så er verken vi som forbundeller palestina-araberne som det ytes hjelp til,tjent med en slik feilaktig svart-hvittframstil-ling. Det befolkningen i Gaza lider mestunder, er et fanatisk og diktatorisk lederskapsom praktiserer sharialover der kristne ogannerledestenkende henrettes uten lov ogdom.

Svein Lochner

Kommentar til redaktøren

«Ingen jødehater»

Hver gang vi i Fagbladet skriver om pale -

stinernes situasjon, vekker det reaksjoner

blant våre lesere. Det er i utgangspunktet

bra.Det oppleves ikke som like positivt når

innleggene beveger seg langt over saklig -

hetens grenser, og anklager enhver som er

kritisk til staten Israels handlinger for å

være antisemitt og jødehater.

Jeg kjenner faktisk ingen palestinaakti -

vister som støtter rakettangrepene mot

Israel. Men historien starter ikke her, som

de fleste vet. Betrakter vi palestinerne og

israelerne som to likeverdige parter i en

konflikt, er vi i beste fall historieløse. Det

fins én okkupasjonsmakt, og det fins ett

okkupert folk.

Flere norske medier har nasjonalt og

internasjonalt blitt anklaget for å være pro-

palestinske og ikke dekke konflikten på en

objektiv måte. Men går det an å formidle

slike nyheter uten å vise de lidelsene det

israelske angrepet har medført for pale -

stinerne i Gaza? Hvis det hadde vært til -

svarende skader på israelsk side, ville ikke

norske medier ha vist dem også?

Det må kunne gå an å kritisere staten

Israel uten å bli tatt for å være motstander

av det jødiske folket. I mange jødiske

miljøer, både i og utenfor Israel, blir

det ofte brukt mye sterkere ord for å

kritisere landets handlinger enn dem

vi er vant til her hjemme.

Mange israelere har forstått at så

lenge staten Israel fortsetter sin

okkupasjon, sin murbygging og sin

stadige utbredelse av ulovlige

boset tinger, blir det ikke fred å få for noen.

For dette blir de trolig sett på som lands-

forrædere av mange i dagens sterkt høyre-

orienterte Israel. En av dem er Gideon

Levy, spaltist i den israelske avisa Haaretz.

Han skriver i introduksjonen til boka si

The punishment of Gaza:

«Jeg ser på meg selv som en israelsk

patriot. Jeg vil være stolt av landet mitt, noe

som blir stadig mer utfordrende for de

israelerne som deler min overbevisning.

Jeg mener også at det bare er dem som

protesterer mot Israels politikk –

som fordømmer okku pasjonen,

blokaden og krigen – som er

nasjonens sanne venner.»

«Det må kunne gå an

å kritisere staten Israel

uten å bli tatt for å

være motstander av det

jødiske folket.»

Jeg er ingen jødehater

Ansvarlig redaktør

Fagbladet nr. 12 2012



• Oppheve blokade av Gaza.• Legge til rette for direkte

fredsforhandlinger.Fagforbundet mener at

de norske båndene til den israelske okkupasjonen måbrytes og krever at: • Statens Pensjonsfond Utland

må trekke ut sine inves-teringer i 51 internasjonale og israelske selskap som harvirksomhet som bidrar til åstøtte opp under okkupa-sjonen av de palestinske områdene.

• Etikkrådet må anbefalenorske banker og fondsfor-valtere å trekke investeringerfra internasjonale og norskeselskaper som profitterer påokkupasjonen.

• Regjeringen må innføre im-portforbud av krigsmateriellfra Israel og re-eksportklausulfor alt krigsmateriell som eks-porteres fra Norge.

• Regjeringen må arbeide motisraelsk involvering i NATOsmilitære samarbeid.

Vedtatt av Fagforbundets landsstyre i desember

EØS-AVTALEN

EØS ikke et hinderfor anstendigarbeidslivJeg er imot at Norge skal blimedlem i EU, men jeg er ikkeimot at vi har EØS-avtalen. Jegmener den er et viktig funda -ment i vårt samarbeid med Eu-ropa og viktig for å sikre norskeinteresser. Mange frykter EØS-avtalen som en alvorlig trusselmot norsk arbeidsliv og norskearbeidstakere. Et anstendigarbeidsliv er en hovedsak forArbeider partiet, og vi vil aldriakseptere det, dersom EU for-søker å forverre norske arbeids-og lønnsvilkår.

For ikke lenge siden la regje-ringen fram sin stortingsmeld-

ing om EØS og Norges øvrigeavtaler med EU. Et av hoved-punktene, er at vi skal brukehandlingsrommet i EØS-av-talen mer aktivt, både når detgjelder arbeidslivet og på andreviktige områder for Norge.

Arbeiderpartiet tar bekym-ringene om situasjonen iarbeidslivet både i EU og Norgepå det største alvor. Vi vil aldrigi opp kampen for et anstendigarbeidsliv. Faste ansettelser er,og skal være, regelen på norskearbeidsplasser.

Vi er opptatt av å forsvareden norske modellen, der ettrygt arbeidsliv er en av grunn-pilarene. Det vil være uaktueltå innføre EU-ordninger somsvekker arbeidstakernesrettigheter, slik som streike-retten. Vi skal fortsette inn-satsen mot sosial dumping ogurent spill i norsk arbeidslivsammen med partene. Vi skalogså sikre lønns- og arbeidsvil-kår for de som deltar i grense -

overskridende etablering ellertjenesteyting, og beskyttekollektive rettigheter.

EU-regulering på arbeids-retts- og arbeidsmiljøområdet er i hovedsak minimumsdirek -tiver. Det betyr at direktivenegir et felles «gulv», og så kanmedlemsstatene velge å gi bedreverneregler for arbeidstakerne.Det har også Norge gjort imange tilfeller. Regjeringen harsatt inn en rekke tiltak for åsikre et anstendig arbeidsliv desiste åra. Eksempelvis påse-plikt, solidaransvar, krav omnorske arbeidsvilkår også ikommunale anbud (ILO), ID-kort i byggenæringa og innsyns-rett for tillitsvalgte. Tiltak motsosial dumping kan settes inn,uavhengig av EØS-avtalen, av-

talen står med andre ord ikke iveien for å føre den arbeidslivs-politikken vi ønsker.

Å fjerne arbeidsliv fra EØS-avtalen, eller å melde Norge utav EØS, er ikke veien å gå. Detvil skape en svært vanskeligsituasjon for mange norske be-drifter, og sette norske arbeids-plasser i spill. Da mister vi ogsåfelles spilleregler for arbeids-livet i et frihandelsområde. Ut-fordringene som følger av øktarbeidsinnvandring, må løsesgjennom målrettete nasjonaletiltak, en bedre utnyttelse avhandlingsrommet i EØS-av-talen og en aktiv arbeidslivs-politikk fra regjeringen isamarbeid med fagbevegelsen.

Eva Kristin Hansen, stortingsrepresentant Ap

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.


Senterpartiet vil fjerne kravetom at elever må ta ut sin retttil videregående opplæring(ungdomsretten) sammen -hengende i løpet av fem år.

I dag har alle elever rett tiltreårig videregående opp-læring. (Fire år dersom du erlærling.) Reglene sier atdenne treårige «ungdoms-retten» må tas ut sammen -hengende i løpet av fem år.Det vil si at dersom eleven gårto år i skole, blir lei og jobberet år eller to, så mister elevenretten til skoleplass fordi deikke rekker å ta tre år med utdanning innenfor femårs-perioden.

Det betyr at vi som

myndigheter bevisst styrertusenvis av ungdom over idrop out-statistikken, vekkfra skolesystemet og gjerneover i trygdesystemet.

Senterpartiet mener atelever som ønsker det, må fåanledning til å fullføre sin ut-danning når de er motivert.De skal ikke behøve å ventetil de er «gamle nok» til å

bruke «voksenretten», det vilsi til de blir 25 år. I dag er detbare Oppland som harregelfestet en slik utvidet rett.Nå må resten av landetsfylkeskommuner følge etter.Vi vil ha system som er til forelevenes skyld! Det er for dyrtå la være!

Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talskvinne i Sp

SKOLEPOLITIKK

Slipp elevene inn!



I en tid sterkt preget av den internasjonale finanskrisen, harde fleste valgene i den vestlige verden i 2011 og 2012 endtmed regjeringsskifter. Presidentvalget i USA høsten 2012 bleet oppsiktsvekkende unntak.

Barack Obama ble til slutt gjen-valgt med over 50 prosent avstemmene og et soleklart flertall av valgmenn – tross høy arbeids-ledighet og andre skuffende øko-nomitall.

Jeg har presentert mine analyserav presidentvalget i 2012 i andre artikler, og skal ikke gjenta dem her. I stedet skal jeg nå se frem mot stor -tingsvalget i 2013, og spørre hvastatsminister Stoltenberg og de rød-grønne regjeringspartiene i Norgekan lære av historien om Obamasgjenvalg i USA.

Obama ble altså ikke gjenvalgt pågrunn av gode økonomiske resul -tater, for det hadde han ikke levert.Han ble tvert imot gjenvalgt selv omhan i langt større grad enn den rød-grønne regjeringen i Norge haddebrutt valgløfter og skuffet forvent-ningene fra forrige valg.

Mange velgere stemte mot Obamai frustrasjon over for få velferds-reformer og/eller for mange drone-angrep – selv om deres mål både isosialpolitikken og utenriks-politikken ville blitt enda fjerneremed Mitt Romney som president.Hvordan klarte Obama trossskuffelsene å bli gjenvalgt?

USAs president er nok venstre -mann, snarere enn arbeiderparti-mann, ser vi på politisk innhold og sammenligner med Norge. Medet politisk sentrum som står myelenger til høyre og mot et repu -blikansk parti som har gått mot

høyre, fremsto han i USA likevelsom det klare venstreside-alternativet. Han klarte å få frem forde aller fleste av sine mulige velgereat det under ham hadde skjedd etskifte mot venstre sammenlignetmed George W. Bush-administ-rasjonen, og at de vanskeligst stiltetross alt hadde fått det bedre.

Obama var flink til å minne omsituasjonen etter den foregåenderegjeringen. Samtidig klarte han å få tydelig frem hva som nå var alternativet og hva som ville blifølgene for folks hverdag hvishøyresiden gjenvant makten og fikkvri rattet tilbake mot høyre – gjen-nom skattelettelser til de høytlønn-

ende og kutt i velferdsordninger forde lavtlønnede.

Valg handler dels om mobiliseringav tilhengere og dels om å over-bevise tvilere. Obama vant i 2012fra regjeringsposisjon både mobili -seringskampen og overbevisnings-kampen i valgkampens innspurt.Det er også det de rødgrønne måklare for å ha håp om gjenvalg nesteår. Da må de som Obama få fremhva de har oppnådd, og samtidighva som er opposisjonens alternativbåde på personer og politikk.

På samme måter som utsiktene tilå få se representanter for Tea Party-bevegelsen høyt oppe i president-administrasjonen både skremtevekk tvilerne i sentrum og skremtevenstresidens velgere frem tilstemmeurnene i USA, kan utsiktenetil FrP-statsråder gjøre det i Norge.Hvis de rødgrønne altså klarer å utnytte mulighetene i situasjonen.Men da må de også som demo-kratene i USA klare å få til både eneffektiv overbevisningskampanje og mobiliseringskampanje utover i landet.

Dette klarte demokratene bedreenn republikanerne i USA, både i 2012 og 2008. De gjennomførte

fysiske møter med velgerne der devar å treffe, gjennom hjemmebesøkså vel som på lokale skoler, arbeids-plasser og møteplasser. I tillegg vantdemokratene på ny den stadigviktigere mobiliseringskampen somforegikk via sms og internett – gjen-nom twitter, facebook, blogger ogulike andre nettfora. Dermed vantde igjen klart kampen om første -gangsvelgerne og andre gruppersom ofte har ligget lavt på valg-deltakelse.

President Obama hadde ytter-ligere et trumfkort på hånden: Han

Gjesteskribent

Hva kan vi lære av Obama?

«Hva kan statsminister Stoltenberg og derødgrønne regjeringspartiene i Norge læreav historien om Obamas gjenvalg i USA?»

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,SV-politiker, kommentatorog debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.



hadde den bredeste og mest samledekoalisjonen bak seg. Republi -kanerne måtte igjennom en opp-rivende nominasjonsstrid for å få enpresidentkandidat, og fremsto ogsåsenere ofte som et sterkt splittetparti. Det forble et problem for MittRomney som utfordrer.

Demokratene sto som parti deri-mot godt samlet bak presidenten ogregjeringen sin, og gikk samlet tilvalgkamp selv om mange bar medseg ulike skuffelser. Det må også derødgrønne partiene klare hvis deskal ha håp om å vinne.

Det finnes i alle de tre rødgrønnepartiene mange som ikke er fornøydmed hva deres parti har opplevd sålangt. Litt satt på spissen, fins detfortsatt en gruppe i SV som ikkeønsker å være med i noen regjering,en gruppe i Sp som bare vil være iregjering med andre partier enn Apog SV, og en gruppe i Ap som bare

vil være i regjering uten noen andrepartier.

Motstanderne av regjeringssam-arbeidet vil være i mindretall pålandsmøtene til alle tre partiene, ogkanskje ikke engang markere segmed proteststemmer der. Men hvisde kommer frem i mediene senere ivalgkampåret, eller reagerer medikke å ville drive valgkamp, blirveien frem til gjenvalg enda lengerfor de rødgrønne.

Splittelse av opposisjonen som sår tvil om de er et realistisk alternativ, er det beste kortet regje-ringspartiene i Norge har påhånden nå.

Fagbevegelsen står langt sterkere i Norge enn i USA, og kan gjørestørre utslag i mobiliseringskampenher. Det kan være godt nytt for derødgrønne.

Det gjenstår å se hvor stor frustra-sjonen og uroen over EU-direk -tivene er blitt i fagbevegelsen, og

hvilke utslag det vil gi seg formobilisering og innsatsvilje der.

Det er selvsagt store forskjellerpå Norge og USA. Norge er et liteland med rekordstort overskudd påstatsbudsjettet, mens USA er ensupermakt med rekordstort under-skudd. Det dreier seg om etpresidentvalg med to store partier i USA, og et parlamentsvalg med sjupartier i Norge. Høyres Erna Sol-berg har langt mer politisk erfaring,og fremstår som en langt sterkereutfordrer enn Mitt Romney i USA.

Likevel har vi på 2000-tallet settnoe av den samme utviklingen iNorge, med polarisering rundt derealistiske regjeringsalternativeneog stadig færre sentrumsvelgeremellom dem. Og det er altså flerelærdommer de rødgrønne børmerke seg fra presidentvalget i USA2012, som kan gi dem håp om gjen-valg også i 2013.

Illus

tras

jons

foto

: Reu

ters



Oss

Fagforbundet Stjørdal avd. 216hedret noen av sine trofaste med -lemmer med lunsj og merkeutdel-ing i forbindelse med Fagfor-bunds ukene. Medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbun -det (Norsk Kommuneforbund ogNorsk Helse- og Sosialforbund) og 40 års sammenhengende med lemskap i LO ble gjort stas på.

Tekst: Roar Øverås

Medaljedryss på Stjørdal

25-ÅRSJUBILANTER: Randi Vifstad Fornes (foran t.v.)og Kari Helene Kristensen. Bak f.v. Kari J. Brenne, ElseSvardal, Bodil Vanebo.

40-ÅRSJUBILANTER: Sigdis Gresseth (foran t.v.), Janne- Marit Lund og Grethe Andersen. Bak f.v.: MålfridHernes Feragen, Olga Aandahl og Helge Hastadklev.

Fagforbundet avd.128Horten har avholdt enjubilanttilstelning for for-bundets 25-årsjubilanter ogLOs 40-årsjubilanter på LO-senteret i Horten. Foreningenshovedstyre var vertskap, ogsørget for at det ble servertmat og drikke. 25- og 40-årsjubilantene fikk sinemerker, og Vigdis Gjelsethfikk merke etter 20 år somtillitsvalgt.

Tekst: Aage S. Bekken

25-årsjubilanter: Bak f. v. Arne M. Aas, Einar Egeberg, Erik Løken,Jon Stellan Jacobsson og Odd Ramsland. Midten f. v. TuridGeorgsen, Evelyn Sollibakke, Eiril Jakovesi, Kari Wiksten, MaritFuruseth, Heidi Aslaksen, Randi Fabricius og Irene Helgerød. 40-års-jubilanter: Foran f.v. Bjørn Paulsen, Odd Christensen, Gunn TorillOlsen, Vigdis Deberitz, Steinar Rønningen og Per Korslund.

Vigdis Gjelseth ble hedret for20 år som tillitsvalgt i for-bundet.

Mange jubilanter i Nordens par(ad)isFagforbundet Tromsø kommune avd. 177 arrangerte fest for sinejubilanter i begynnelsen av desember. Det ble ei trivelig stund med all-sang, utdeling av diplom, jubileumsmerker og roser. Samtlige jubilanterfikk en personlig hilsen og klem fra de hovedtillitsvalgte Vivi JakobsenSandberg, Ingrid Lettrem Olsen og Kristin Arvesen. Det ble også tid tilhistoriefortelling og mimring før jubilantene entret restauranten der enbuffé med fantastisk julemat sto klar. Tekst og bilde: Bjørn Willumsen

40-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v. Kirsten Eilertsen, Ingrid Mortensen, HerdisWilhelmsen, Hedvig Robertsen, Anne Johannesen og Maren-AnnePlanting. Bak f.v.: Svein Fredly, Odd Arild Svendsen, Anton Ottesen,Gerd Hanssen, Gudrun Theodorsen, Halfrid Ridderset og Bjørn Jensen.

Glade 25-årsjubilanter!

Flott markeringi Horten


Nylig ble medlemmer i Fagfor-bundet i Rødøy hedret for 25 årsmedlemskap i Fagforbundet.Samtidig fikk Kristi Aga gullnålog blomster for sitt lange en-gasjement i lokalforeningen.Det var første nestleder i

Fagforbundet i Nordland Tore Jakobsen som overrakte bevisetpå langt medlemskap; en nål isølv, diplom og blomster, tiljubilantene. Det var også Jakobsen som sto

for hederen av Kristi Aga. Hun

ble tildelt gullnål, diplom ogblomster for sin innsats somlokal leder i Fagforbundet i enårrekke

Tekst: Yngve Brox Guldbjørnsen


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Gull i RadøyHovedtillitsvalgt Else Soltveit i Fagforbundet Radøyfikk gullmerke med diplom på foreningens raspe -ballkveld. Kvelden markerte også avslutningen avFagforbundsukene, og 80 medlemmer var til stedeved tildelingen.Fra venstre: nestleder Kirsti G. Floen, hovedtillits-

valgt Else Soltveit og leder Thormod Bendiksen. Tekst: Thormod Bendiksen

Yngst og eldstTelemarks fylkesbiblioteksjefLillian Nilssen runder snart70 år. Hun har over 40 årsmedlemskap i LO, har værtaktiv arbeiderpartipolitikerog en dedikert biblioteksjef i 45 år. Da hun ble ansatt i1967, var hun landetsyngste. Når hun trer av imars i år, er det som landetseldste. Hun er en ekstremtkarismatisk og engasjertdame som brenner forbibliotek, bøker, samfunn og«you name it».

Tekst og foto: Trine A. Flatin

Hedret for 25 års medlemskap

25 ÅRS MEDLEMSKAP: Bak fra venstre: fylkesnestleder Tore Jakobsen,Annveig Pedersen, Anna Kvalvik, Ruth Krüger Johansen, Hans Urskog,Ingvarda Bjerkeli, leder Kristi Aga og hovedtillitsvalgt ElisabethVærang Pettersen. Foran fra venstre: Else Uran, Liv Fredriksen, BodilPettersen, Emma Strand, Eva Johannesen og Bjørg Kristiansen.

Fagforbundet Saltdal hadde merkeutdeling idesember der 11 medlemmer fikk 25-årsnåla, en fikkLOs 40-årsnål, og vi hadde også tre medlemmer somfikk gullnål for å ha vært tillitsvalgt i 20 år. Det står

det respekt av. Det var en koselig kveld hvor det bleservert julemat med tilbehør. Vi hadde invitert nest -leder Tore Jakobsen i Fagforbundet Nordland til ådele ut alle merkene og diplomene. Tekst Lindis Pettersen

GULLNÅLER: Terje Furumo, TorilAntonsen og Roger Johansen harvært tillitsvalgt i 20 år. Bak fylkes-nestleder Tore Jakobsen som delte utmerkene.

JUBILANTER: Ronald Vesterli, Jorunn Bakke, Aud Dale, Anne MarieEdvardsen, Kjell Arne Hasselbergsen, Torbjørn Hasselbergsen, MonaLisa Lauvås, Evy Moland (40 år i LO) Inger Nymo, Tove Hasselbergsen,Eva Vik, Anne Olsen, Torill Antnsen, Roger Johansen og Terje Furumo.Fylkesnestleder Tore Jakobsen foran t.h.

Jubileumsfest i Saltdal



Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Eva Bjørnes7603 Levanger

Anne Lise Skarstein6982 Holmedal

Thormod Korneliussen3223 Sandefjord

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 10. februar!Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

S F F AT A U S K R O N I S K

H Ø S T E N E R P RR T R O M M E IR I E R S N Ø R EE D R U S Y K A L

Å L A R K E N V A N TL I V S F Ø R S E L I T Å T E

N E V E R E R P E U T EV I T E N K N U D R E T A V

S P E N E E L L E N H V Å N DO R R D Æ K R E P E R E

U R I K T I G R U T E R I S E TT U S A R I L I R E T E L

K A R S T E N N I R E S I K R EL U K E G G G G I D M

VINNERE av kryssord nr. 10

Kryssord



Da de ble store nok, dro de ut ogsøkte tjeneste i denne kom-munen, og siden endte alle tresine livsverk i toppen av NorskKommuneforbund (NKF).Arthur var eldst, og som de

andre søsknene kalte han segakerssokning etter Akersdalender de vokste opp. De var av inn-vandrerslekt; faren var en svensksteinhogger og derved attraktivarbeidskraft også ved de storegranittbruddene på Grorud vedKristiania. I dag ville vi kalt brødrene for Oslo-gutter fraGroruddalen.Steinhoggerne hadde dårlig be-

talt for det harde arbeidet der de iall slags vær sto under et papptakog hogg blokker av den brunegranitten. I 1896 var derforgamlefar Karlsen med og stiftetNorsk Steinindustriarbeiderfor-bund, allerede tre år før LO bletil.

EventyrlystenArthur fulgte i farens spor, lærteseg kunsten å hogge og sprenge ut stein, og fra 1912 ble han organisert. Eventyrlysten drevham videre ut på anleggsarbeid,og han var med på å byggeRauma banen. Da han i 1915 fikk jobb ved

Aker kommunale vei- og kloakk-vesen, begynte også hans langelivsgjerning som organisasjons-bygger. 20 år gammel var han medpå stiftelsen av Aker kommunalearbeiderforening, som var en avpionerforeningene da NKF ble

stiftet. Gjennom hele mellom-krigstida var Arthur Karlsenregnet som det faste punkt blantalle fagorganiserte i Aker, somden gang var en av de mestfolkerike landkommunene. Somleder av kretsstyret i 15 år, varhan med i alle forhandlinger medarbeidsgiverne, og ledet konflik -ter av opptil 12 ukers varighet.

I eksilFør krigen ble Arthur forbunds-sekretær i NKF, og han komunder okkupasjonen tidlig med idet illegale arbeidet inntil hanmåtte rømme til Sverige i 1942.Under LO-ledelsens eksil 1940–45 var sekretariatet delt mellomStockholm og London. I stock-holmsavdelingen var Arthur for-bundets representant, sammenmed formannen Torbjørn Henriksen. Etter frigjøringen ble Arthur

Karlsen valgt til NKFs nestfor-mann, samtidig som landsmøtet i

1946 stemte broren SigurdKarlsen inn i forbundsstyret.Arthur overtok som formannetter Henriksen i 1955, og ledetNKF til sin død seks år etter.Broren Sigurd ble gjenvalgt påhvert landsmøte som representantblant annet for Oslo Brannkorps-forening til han gikk av med pensjon i 1974. Det er knapt noen som kan

tallfeste alle tillitsverv og ombud i verk og virke Arthur og Sigurdbekledte. Den som overgår demmåtte være Hans Karlsen, denmellomste av de tre brødrene,som ble valgt til NKFs Oslo-sekretær i 1950. På landsmøtet i 1958 sluttet han seg til de toandre og ble valgt inn i forbunds-ledelsen som 1. sekretær. I en sliksammenheng blir det nesten foren bisak å nevne at alle de tresteinhoggersønnene i politikkenvar by- og herredsstyremed -lemmer i Aker eller i Oslo ettersammenslåingen i 1948.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Brødrene KarlsenDet var en gang tre brødre som het Arthur, Hans og Sigurd. De blefødt i et steinbrudd i en dal som har mistet sitt navn, i en kommunesom ikke lenger fins.

TRE BRØDRE: De tre brødrene Arthur, Hans og Sigurd Karlsen var en mektigtroika i norsk fagbevegelse.

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak



Unge mennesker i Oslo som rammes av psyko-selidelser, har hittil fått et spesialisertmiljøterapeutisk behandlingstilbud vedBymisjonens psykiatriske døgnrehabilitering

(BPR). Oslo universitetssykehus (OUS) vil ikke forlengeavtalen med Kirkens Bymisjon som driver institusjonen.Kirkens Bymisjon har heller ikke fått i havn en avtalemed Oslo kommune.

Dermed skal virksomheten avvikles innen utgangen avjuni, og 33 unge mellom 18 og 30 år må flytte ut til etlangt lavere omsorgsnivå i bydelene.

Krevende diagnoser– Alle pasientene våre har en psykose, de fleste errammet av en paranoid schizofrenilidelse, opplyserMarianne Wold Olsen, institusjonssjef ved BRP.

– Sjansene for å komme seg er store med adekvat hjelpi tidlig fase av sykdommen, sier hun. Med adekvat hjelpmener Wold Olsen spesialisert døgnbehandling medmiljøterapi.

Institusjonssjefen beklager at et verdifullt tilbud blirborte uten at pasientene er sikret et forsvarlig alternativ.

Fare for liv og helseMagnus Tindberg, miljøterapeut og Fagforbundets tillits-valgte ved rehabiliteringsinstitusjonen, frykter at nedlegg-elsen vil føre til fare for liv og helse.

– Dårligere oppfølging, større isolasjon, hyppigere inn-leggelser og økt bruk av tvang som konsekvens, sier han.

Tindberg mener samhandlingsreformen har ført tilnedleggelser både i sykehustilbud og på kommunaltplan, uten at alternative tilbud har kommet på plass.

Unge mennesker med psykoselidelser faller mellom samhandlingsrefor-mens stoler. De mister behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten uten atde er sikret et kommunalt alternativ.Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og KARIN E. SVENDSEN

avvikles

Godttilbud



– Det er absurd at reformen, som skal sikre menneskerriktig behandling på riktig sted til rett tid, blir brukt somargument for å si opp avtalen med oss, sier Tindberg.

Kommunens ansvar– For oss er det også litt rart at institusjonen blir lagt nedfordi OUS mener behandlingen ikke er tilstrekkeligspesialisert, samtidig som Oslo kommune mener den erfor spesialisert for kommunehelsetjenesten, legger institusjonssjef Wold Olsen til.

Ifølge OUS er nemlig oppsig-elsen en følge av blant annetsamhandlingsreformen.

– Avviklingen av avtalen medKirkens Bymisjons døgnreha -bilitering er i tråd med de statligeføringene knyttet til ansvarsdel-ingen mellom spesialisthelse -tjenesten og kommunens opp-gaver, sier Ellen Hagemo, lederpå Senter for lands- og regions-funksjoner, klinikk psykiskhelse og avhengighet ved Ullevålsykehus.

Hagemo mener oppsigelsen er et naturlig resultat avføringene lagt i stortingsmeldingen fra 1997 om åpenhetog helhet som er videreført i samhandlingsreformen, iopptrappingsplanene for psykisk helsevern, bruk avspesialisthelsetjenesten og kommunens oppgaver.

– Oslo kommune må skaffe et tilstrekkelig tilbud forpasientene, sier Hagemo.

Betydelige midler er stilt til disposisjon både forspesialisthelsetjenesten og for kommunene for å kunnedreie tilbudet fra opphold i institusjoner til poliklinisk-og døgntilbud nærmere pasientenes hjemsted.

– Spesialisthelsetjenesten er blitt tydeligere på egneoppgaver, som utredning og igangsetting av behandlings-tiltak, og oppfølging gjennom polikliniske tilbud, fort -setter Hagemo.

Kommunens oppgaver er i henhold til kommune -helsetjenesteloven å tilby bolig og omsorgstjenester i detomfang som er nødvendig for at psykisk syke skal kunnegreie seg utenfor institusjonene.

Kritikk fra fylkeslegenKontrollkommisjonen for psykisk helsevern for barn ogunge har sendt en bekymringsmelding til fylkeslegen omoppsigelsen av rehabiliteringsinstitusjonen.

Fylkeslegen ga medhold til Kirkens Bymisjon, og kon-

kluderte med at Ullevål sykehus ikke ivaretar overgangenfra sykehus til egen bolig godt nok.

– Det er en ripe i lakken for Ullevål sykehus, og betyrat de plikter å komme med en bedre plan for overgangenfra sykehus til bydel for denne pasientgruppa, sierMagnus Tindberg.

Ullevål sykehus innrømmer at de har uttrykt seguheldig i oppsigelsesbrevet, og har laget en ny redegjør-else for fylkeslegen.

– BRP er et godt tilbud. Men det er ikke en spesialist-helsetjeneste, og derfor kan vi ikke fortsette å ha avtalemed dem. Vi må spisse tjenesten i henhold til samhand-lingsreformen, sier Ellen Hagemo.

Tindberg mener dette langt på vei virker som en ansvarsfraskrivelse fra Ullevål sykehus’ side.

– Brevet fra kontrollkommisjonen gir konkrete ek -sem pler på at tilbud Ullevål sykehus mener fins ibydelene, ikke er der i realiteten. Slike tilbud burde værepå plass før de ender driftsavtalen, sier han.

Ansvarsfordeling Ullevål sykehus mener imidlertid at regelverket er tydeligpå at ansvaret for å skaffe bo- og omsorgstilbud for

pasienter som er utskrivnings-klare fra spesialisthelse -tjenesten, ligger hos Oslokommune.

– Oslo kommune må skaffeet tilstrekkelig tilbud for dissepasientene, eller kjøpe tjenes-tene fra Kirkens Bymisjon.Vårt poeng er at dette er by -delens ansvar, understrekerHagemo.

– Oslo kommune har ikkefulgt opp. De har støttet seg på

private institusjoner, og ikke skaffet botilbud i sammegrad som mange små kommuner har gjort, legger hun til.

Paradoks– Tilbudet vårt blir lagt ned fra 1. juli 2013, sier institu-sjonssjef Marianne Wold Olsen, som etterlyser ansvarligepolitikere.

Institusjonssjefen mener politikerne må ta styring forimplementering av samhandlingsreformen som skullesikre et bedre tilbud til pasientene.

– Det er et paradoks at unge mennesker med psykose -lidelser tvert imot får et dårligere tilbud med denne reformen, sier hun.

Marianne Wold Olsen,institusjonssjef vedBymisjonens psykia -triske døgnrehabili -tering.

LEGGER NED TILBUD:Tretti unge menneskeri alderen 18 til 30 årmed alvorlig psykisksykdom, risikerer åmiste et spesialisertdøgntilbud, og måflytte rett fra sykehustil egen bolig.

Illus

tras

jons

foto

: colou

rbox

.com

Foto

: Bym

isjone

n

Foto

: Brage

Aro

nsen

Magnus Tindberg,miljøterapeut og Fag-forbundets tillitsvalgte.

«Det er et paradoks at unge menneskermed psykoselidelser får et dårligere tilbudmed samhandlingsreformen. MARIANNE WOLD OLSEN



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 2 29. JAN 15. FEB

NR. 3 26. FEB 15. MARS

NR. 4 2. APRIL 19. APRIL

NR. 5 29. APRIL 24. MAI


VER

VEK

AM

PAN

JE20

13Verv en kollegaDet er lett å verve og fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenved verving av 1 medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/11 Koss øretelefoner02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onnr

.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

nin

ger

som

Fag

forb

unde

t få

r ti

lgan

g ti

l, vi

l bli

beha

ndle

t ko

nfi

dens

ielt

og

i sam

svar

med

Per

son-

opp l

ysni

ngsl

oven

. Fa

gfor

bund

et v

il u

nnta

ksvi

s ku

nne

gi u

t m

edle

mso

pply

snin

ger,

f.eks

. ti

l m

edle

msu

nder

-sø

kels

er o

.l. d

er h

vor f

orbu

nde

t finn

er a

t utl

ever

inge

n b

idra

r pos

itiv

t i a

rbei

det m

ed å

ivar

eta

og s

tyrk

e m

edle

m-

men

es in

tere

sser

. Fag

forb

unde

t vi

l allt

id f

orsi

kre

seg

om a

t pe

rson

oppl

ysn

inge

ne k

un b

enyt

tes

til d

et a

vtal

te

form

ål, o

g at

mot

take

ren

beh

andl

er o

pply

snin

gen

e i s

amsv

ar m

ed b

este

mm

else

ne i

love

n.

Jeg

er i

nnfo

rstå

tt m

ed o

g gi

r sam

tykk

e ti

l at

Fagf

orbu

ndet

unn

taks

vis

kan

utle

vere

min

e pe

rson

oppl

ysni

nger

.

Dat

o U

nder

skri

ft

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

V

G1

VG

2

V

G3

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1

VG

1

V

G2

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/11 04/11

02/11 05/11

03/11 06/11



Tusen baller i lufta

Hilde Karin Wolden holder på medtusen ting. Gjerne samtidig.

Etter jobbTekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK

På spørsmål om hva hun liker best, tarHilde Karin ei hand opp i lufta og tellerdemonstrativt ned finger for finger:keramikk, sjonglering, maling, ridning,flammesluking. – Det er umulig å velge én ting. Alt er gøy! På et julemarked solgte hun en haug med

tova ulldyr, men rakk bare så vidt å tenkepå å lage flere, før hun kastet seg på noeannet. – På det samme markedet satt det ei jente

og lagde smykker av ståltråd. Dermed løpjeg rett til butikken og kjøpte ståltråd, siertusenkunstneren, og viser fram to hjerte -formede veggkroker hun har laget selv.

– Dessuten er jeg glad i å gi bort ting. Daer det fint å kunne lage mye forskjellig. Venner og familie har fått hjemmelagde

smykker, malerier, lysestaker, vaser ogannen kunst i årevis. Alltid sammen medhåndmalte kort. Men multitalent og bredt interessefelt har

også sine ulemper. For eksempel når du måvelge linje på skolen.

Da hun fikk plass på hestelinja på Nord-fjordeid folkehøgskole, ringte hun skolenog sa at hun dessverre ikke kunne takke jatil plassen. Skolen hadde nemlig sirkuslinjeog kunstlinje også. Og Hilde Karin klarteikke å bestemme seg. – Ridning og nysirkus hadde jeg holdt på

med i flere år, og jeg elsker jo håndarbeidog kunst, forteller hun. Det endte med at Hilde Karin reiste til

Nordfjordeid og ba lærerne velge linje. – Det ble sirkuslinje som hovedfag og

hest og kunst som valgfag, sier Hilde Karin,og ler en usedvanlig trillende latter. En periode fikk hun faktisk timelønn for å

smitte folk med den. – Jeg ble headhunta til

stillingen gledesspreder påHunderfossen familiepark,sier hun. Og ler igjen. Det er ikke bare mennesker

som nyter godt av HildeKarins gledessprederi. I rekkaav egne kjæledyr er ei høne,kaniner, fisker, marsvin og toomplasserte hunder. Tusenkunstneren er også

vegetarianer og sterk mot-stander av pels. På armen har

hun tatovert «love animals, don’t wearthem» sammen med en brokkoli og engulrot.– Du skulle sett den bakfulle tatovøren

som kom inn i studio og utbrøt: Hvem i huleste er detsom skal ha tatovert en brokkoli? sier HildeKarin og sender oss lattermilde på dør idetvi innser at vi er smittet.

Hilde Karin WoldenAlder: 25 år

Jobb: Dyrepleierpraktikant ved Oslo dyreklinikk, miljøarbeider i en omsorgsbolig på Ullevål.

Hobby: Tusenkunstner og gledesspreder.


hel_67_Layout 1 02.01.13 13.00 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Nin

a Ba

kke

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

SØRGER FOR AT TRAFIKKEN

KOMMER FRAMRolf Engen er trafikkbetjent

i Hamar. Til den jobben trengerhan gode sko og gode bein. Pådet meste går betjentene over

17 km på en arbeidsdag.

Den viktigste jobben tiltrafikkbetjentene er å sørge for

framkommelighet i trafikken.Rolf er en av ca. 400

trafikkbetjenter i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 09.01.13 08.52 Side 68

Documents

Fagbladet 2013 01 - HEL