Fagbladet 2013 02 - HEL

Fors

idei

llust

rasjo

n: V

idar

Erik

sen

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Nr. 2 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

LIKESTILLING– LANGT IFRA!

hel_01_Layout 1 05.02.13 16.20 Side 1

Politisk aktivistI femti år har Kim Friele stått påbarrikadene for homosaken. 8. mars feirer hun hundreårs-jubileum for kvinners stemmerett.

– Jeg vil absolutt blihelsefagarbeiderOmsorgsarbeider Karin Johansen viltjene på å omgjøre sin autorisasjon slikat hun blir helsefagarbeider. Fagfor-bundets pensjonsekspert har regnet uthva hun vil tjene på det.

Turnus og skiftForskjellene på arbeidstid mellomturnus i helsesektoren og skift i industrien er fortsatt et hett like -stillingsspørsmål.

Lærerikt å jobbe på ulike posterHjelpepleiere og helsefagarbeidere på sykehuset i Stavanger har fåttmulighet til økt stillingsprosent i stedetfor å plukke vakter. Forutsetningen er atde tar steget over på nye poster.

I et av verdens mest likestilte arbeidsmarkeder får kvinner i gjennomsnitttre firedeler av menns pensjon. Det er i kvinnedominerte yrker at ansattetaper pensjon på deltid og timelønn. Bettina Knudsen kan bli en av dem.

Helsefagarbeidere føler seg lurtEdel Susanne Hetland ble forespeilet gode jobb-muligheter da hun valgte helsefag. Men at det bare vardeltidsjobber, var det ingen som snakket om. Nå skafferden tidligere norgesmesteren seg studiekompetanse.

8 TEMA: Drar med seg pensjonsgapet14 100 års kamp17 NM-vinnere føler seg lurt inn i helsefagene20 PORTRETTET: Kim Friele26 Kvikksølvoffer vant mot staten27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Kvinner hever røsten50 Somalilands sterke kvinner63 Nytt au pair-senter

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt40 FOKUS: Langt igjen til et likestilt arbeidsliv42 Seksjonslederen53 Debatt55 Petit 56 Gjesteskribent: Hanna Wozene Kvam58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk66 ETTER JOBB: Klubb i hjertet68 EN AV OSS: Friserer folk fine

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 2/2013

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Erik

M. S

undt

Foto

: Ing

er M

arie

Grin

i

Foto

: Eivin

d Se

nnes

et

30 20

17

32

36

Uønsket deltid hindrer likestillingFOKUS: Uønsket deltid er en form for arbeidsløshet som hardest rammerkvinner i yrker uten krav til høyere utdanning, skriver barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga MarteThorkildsen.

40

Foto

: Kje

til A

lsvik

Får kun 3/4 avmennspensjon

8

hel_02_Layout 1 05.02.13 16.21 Side 2

Fagbladet 2/2013 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

Når jeg hører om fireåringer som kommerhjem og skriker seg til «ekstensjen» av håretfordi de andre jentene i barnehagen har det,og når jeg hører på en mor som bekymrerseg over seksåringen sin som tilbringer alt-for mye tid i forførende positur foranspeilet, hender det at jeg lurer på om vi harbrukt tida godt nok de siste hundre årene. Norge var det fjerde landet i verden som

innførte alminnelig stemmerett for kvinner,og i år feirer vi dette hundreårsjubileet.Veien fra å få være med og bestemme hvemsom skulle lede landet, til selv å ta del istyre og stell, var imidlertid lang. Det skulle gå åtte år før den første

kvinnen ble direkte innvalgt på Stortinget.Fram til andre verdenskrig ble det aldri flereenn tre, og i 1965 var fremdeles bare åtteprosent av stortingsrepresentantenekvinner.I lokaldemokratiet sto det enda verre til.

Først ved kommunevalget i 1971 – det somogså ble kalt kvinnekuppet, fordi kvinneligeaktivister og politikere til manges forargelse

jobbet systematisk for å få flere kvinnervalgt – bikket kvinnerepresentasjonen overti prosent.I jubileumsåret skal vi selvfølgelig gjøre

stas på det store steget i kvinnefrigjøringens

historie som den alminnelige stemme-retten for kvinner representerer. Ogmange flere skanser er inntatt i løpetav disse hundre årene. Lengre fødselspermisjoner og ut-

bygging av barnehager har bidratt tilkvinners økte deltakelse i arbeidslivet.Men arbeidslivet er like kjønnsdeltsom for tretti år siden. Mange

kvinner må ta til takke med deltidsstillinger.Kvinner tjener i gjennomsnitt 80 prosent av menns lønn, og må klare seg med bare75 prosent av den pensjonen menn får. Med jevne mellomrom bringer norske

medier intervjuer med unge kvinner somsyns at likestillingen har kommet langt nok.Riktignok kan de ha sine problemer, ogmange er åpenhjertige om slitet for å bli pennok, tynn nok og glup nok. Men de haraldri opplevd diskriminering, og er absoluttikke feminister. Det hender jeg savner Pippi. Fregnete,

frittalende, struttende av selvtillit ogmed én strømpe av hver farge. Sålenge hun blir stående i skyggenav sukkersøte forbilder, har vifremdeles en jobb å gjøre.

«Det hender jeg savnerPippi. Fregnete,frittalende, struttende av selvtillit og med énstrømpe av hver farge.»

Stemmerett i hundre

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 06.02.13 14.47 Side 3


Økonomiprofessor Kalle Moeneved Universitetet i Oslo mener likhetstanken i Norge er et kon-kurransefortrinn. Moene hevder atden nordiske modellen viser at mankan kombinere internasjonal kon-kurranse og velferdsstat, og hanroser partene i arbeidslivet ognorske politikere som han menerhar husholdt godt, blant annet medoljepengene. De nordiske landene inspirerer

i dag internasjonalt med den øko-nomiske suksessoppskriften vår. Da er det merkelig at

Høyre gjør det så godt i meningsmålingene herhjemme. Dette er partietsom framfor noenønsker å kaste om påden økonomiske poli -

tikken og kutte i offentlig sektor.Partiet foreslår skattelette, og vilinnføre et arbeidsliv der arbeids-takernes rettigheter settes underpress. Høyre hevder at offentligsektor er for stor og mener det børlegges til rette for privatisering avvelferdstjenestene. En slik politikkundergraver hele den likhetstankensom bærer den nordiske modellen.I Oslo, styrt av Høyre og støtte -

partier fra borgerlig side i flere tiår,ser vi tydelig resultatet av kutt-politikk og privati sering. Inn-

byggerne og de ansattebetaler prisen i form avøkte ulikheter. Fleresykehjem i Oslo drives i dag av kommersielle,private selskaper.Ideelle leverandører,

som Kirkens bymisjon, har ikke ensjanse til å vinne anbud fordi deholder seg til tariff avtalte lønns- ogpensjonsvilkår. Det samme gjelderkommunen. Fagforbundet frykter både for de

ansattes lønns- og arbeidsvilkår, ogikke minst pensjonen. Erfaringene,blant annet fra Adecco-skandaleneog sykehjemsstreiken i fjor, viser atdette er en reell frykt. Et likestilt arbeidsliv lar seg ikke

kombinere med en barbert offentligsektor og markedsstyrte betingelser.Tvert imot er likeverd og velferdoppskriften på varig økonomiskframgang i en usikker verden.

Likeverd er lønnsomt

Jan Davidsen, forbundsleder

«Et likestilt arbeidsliv – et likestiltsamfunn» er Fagforbundetsslagord, noe som også tilsier atlikestilling er et viktig tema i alle utgaver av Fagbladet. I dette nummeret tar vi det ett

skritt lenger. For å markere at det er100 år siden kvinner fikk allmennstemmerett, tar vi pulsen på likestil-lingen på flere områder i Norge. I samtlige reportasjer er det kvinnersom råder grunnen.– Det er soleklart at mer enn

100 års systematisk og utretteligkvinnekamp har gitt resultater, mendet er mye igjen å slåss for, fastslårFagbladets ansvarlige redaktørKirsti Knudsen.

– Dette ser vi for eksempeltydelig i temasaken vår om kvinnerog pensjon, og vi ser det i møtetmed unge norgesmestre i helsefagsom ikke får store nok stillinger de kan leve av. I neste runde betyrdet at de ikke får lån når de går i banken og vil kjøpe seg egenbolig.Fagbladets redaktør er ikke i tvil

om hvilken slutning hun vil trekkeav dette:– Hvis du tror at likestillings-

kampen er over, er du i beste fallhistorieløs – i verste fall dum, fastslår Kirsti Knudsen.

SH

Dette Fagbladet er et dameblad

LIKESTILLING – LANGT IFRA! For-sida på denne utgaven av Fag-bladet levner ingen tvil om hvor vistår i dag, 100 år etter at norskekvinner fikk stemmerett.

Fire av fem lesere av Fagbladet er kvinner. Derfor er det naturlig at mange avvåre artikler og kilder har en kvinnevinkel.

Riktig blad?Hvert nummer avFagbladet kommer ifire forskjellige ut-gaver. Hvilket du får,er avhengig avhvilken seksjon du erregistrert på i Fagfor-bundets medlems-register: helse ogsosial, samferdsel ogteknisk, kontor og administrasjon ellerkirke, kultur og opp-vekst.Hvis du ønsker enannen utgave, kan dugi beskjed til dinlokale fagforeningeller ringe medlems-registeret på telefon23 06 42 00. SH

AKTUELT

Fors

idei

llust

rasjo

n: V

idar

Erik

sen

<SE

KSJ

ON K

IRKE,

KULT

UR O

G O

PPVEK

ST

Nr. 2 - 2013 < For medlemmer i Fagforbundet

www.fagbladet.no

LIKESTILLING– LANGT IFRA!

Likeverd ogvelferd er opp-skriften på varigøkonomiskframgang i enusikker verden.

fel_04-05_Layout 1 06.02.13 14.49 Side 4

«Årets ildsjel» er en av to arbeidsmiljøpriser somdeles ut av Kommunal landspensjonskasse (KLP).I tillegg kommer «Årets arbeidsmiljøprosjekt»,som i år gikk til Lunner kommune for kom-munens kultur- og kvalitetsarbeid.

Solgte klemmerI oktober skrev Fagbladet om Kristine Borviks avdeling ved Søbakken sykehjem. Da hadde deansatte nettopp solgt klemmer på Helgeroa -dagen. Det var ett av mange prosjekter for åsamle penger til turer og aktiviteter. – Kristine Borvik kom inn som et friskt pust på

en arbeidsplass med utfordringer, skriver juryen isin beslutning. Juryen slår fast at trivselen er økt,nærværet blant de ansatte er økt og stolthetenpå arbeidsplassen likeså.

Flere gode påfunn– Prisen gir oss enda mer tro på at dette nytter,at det lille vi kan gjøre utgjør en forskjell og at visammen kan få til hva vi vil, sier Kristine Borvik.Prisen er på 150.000 kroner og skal brukes til

eksisterende og nye arbeidsmiljøtiltak på arbeidsplassen.

«Vi-et» som teller– Bli hverandres heiagjeng. Det gir enormegleder, kraft og handlekraft, råder årets ildsjel.– Hos oss er det «vi-et» som teller.Overfor Fagbladet markedsførte Borvik i fjor

mottoet: Ingen skal brenne inne med en god idé.– Veien fra en sprø idé til en fantastisk opplev-

else kan være veldig kort, fastslår hun.

Gir stolthetLunner kommune fikkarbeidsmiljøprisen. Derhar nærværet økt, scorepå medarbeiderunder-søkelser har gått oppsammen med inn-byggernes brukeropp -levelser av kommunen.Kommunen har vunnetmed et kultur- ogkvalitetsarbeid som harfått navnet Lea’n.– Å vinne denne

prisen gir oss stolthet og en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig, sier fagleder og utviklings-koordinator i Lunner kommune, Jenny Eide Hemstad.

Tekst: OLA TØMMERÅS

ILDSJEL: Avdelings-leder Kristine Borvikved Søbakken syke-hjem i Larvik.

Hedret for en spenstig avdelingIngen skal brenne inne med engod idé! Det er mottoet til avdel-ingsleder Kristine Borvik ved Søbakken sykehjem i Larvik. Nåer hun utnevnt til «Årets ildsjel».

Kontingent 2013Vår notis i forrige nummer om kon-tingent kan ha skapt noe forvirring.Derfor en presisering:Yrkesaktive medlemmer betaler

1,55 prosent av brutto lønn i kontin -gent. I tillegg kommer premie til kol -lektiv innboforsikring, Fagforbundetsstønadskasse og OUO-kontingent somtil sammen utgjør 106 kroner pr.måned. Noen foreninger har en lokaladministrasjonskontingent. Studenter betaler 250 kroner pr.

halvår, inkludert kollektiv innbo -forsikring og stønadskassen.Elever og lærlinger har gratis

medlemskap, men kan betale 250kroner pr. halvår for innboforsikringog stønadskassen. Pensjonist -kontingenten er 426 kroner i året. PF

Ap og LO gårsammen om heltid– Tenk om arbeidsgiverne kunne stå fram og si at hos oss jobber viheltid, og det er sånn vi vil ha det, sier nestleder Gerd Kristiansen i LO.Arbeiderpartiet og LO går sammen

om en felles plattform for at heltidskal bli regelen i helse- og omsorgs-sektoren. Slik skal de fylle opp den økende underdekningen i helse-sektoren. VeV

331.882var medlemmer

i Fagfor-

bundet 1. februar. Det

er 7040 flere enn på

samme tid i fjor.

Følg utviklingen i ditt fylke

på http://bit.ly/UVyDEY.

Foto

: Per

Fla

ksta

d


Foto

: Car

olin

e O

mlid

fel_04-05_Layout 1 06.02.13 14.49 Side 5


AKTUELT

Overraskende nye tall viser atandelen offentlig sysselsattesynker, mens privat tjenesteytingvokser.

– Jeg ble overrasket da jeg så på tallene, for jegfant at veksten i offentlige tjenester har hengtetter velstandsutviklingen i Norge, fortellerLinda Skjold Oksnes, samfunnsøkonom ogrådgiver i Fagforbundet.

Uventet funnOksnes og professor Bjarne Jensen ved Høg-skolen i Hedmark lanserte nylig studien Res-sursbruk i offentlig sektor – hva sier tallene?Her henter de tall fra offentlige statistikker ogsammenlikner veksten i offentlige tjenestermed veksten i privat tjenesteyting. – Vi får høre at den raske veksten i det

offentlige er et kjempeproblem. Men sann-heten er den motsatte, påpeker Oksnes. Fram til rundt 1990 styrket offentlig sektor

seg. Spesielt undervisnings- og oppvekst-sektoren samt helse- og omsorgssektorenvokste, og kvinner kom for fullt inn i arbeids-livet. Men deretter snudde trenden, opp-summerer Oksnes.

Offentlig forvaltning skrumper – I retorikken til administrerende direktør Kris-tin Skogen Lund i NHO blir vi fortalt at veksteni offentlig ressursbruk tilsier at vi må kutte i offentlige tjenester. Men for å kunne si noe fornuftig om offentlige tjenester, må vi se ressursbruken der i forhold til den totale

ressursanvendelsen og i forhold til privat tjenesteyting, mener Oksnes.Og da viser tallene at fra 1990-tallet vokste

privat tjenesteyting på bekostning av det offentlige, og det private konsumet vokste påbekostning av det offentlige. Offentlig forvalt-ning henger etter. Hadde ikke staten sprøytet penger inn i det

offentlige i forbindelse med den økonomiskekrisen i 2007-08, ville forskjellene mellom detoffentlige og private vært enda større.

Tekst: VEGARD VELLE

Andelen offentlig ansatte blir stadig mindre

OMVENDT VIRKELIGHET: – Vi får høre atveksten i det offentlige er et kjempeproblem,men sannheten er den motsatte, mener LindaSkjold Oksnes, samfunnsøkonom og rådgiver i Fagforbundet.

SITATER FRA NETT

«Hadde det værtolje i helvete,hadde oljebran-sjen ønsket å konsekvensutrededet.»

SVs stortingskandidat i Troms,Torgeir Knag Fylkesnes, til Nordlys.

«Jeg ble satt pånattvakt alene med16 demente. Jeggråt i en timeetterpå.»

Nestleder i Fagforbundet ungdom,Christina Beck Jørgensen, på

Trondheimskonferansen

«All historisk erfaring viser atmilitære konflikteroppstår plutseligog overraskende.»

Fra Frps utkast til handlingsprogram

Norske veivalg påManifest-konferansenUtgangspunktet for årets Manifest-konferanse 5. mars i Oslo, er krisa iEuropa. Noen temaer er den svekkedefagbevegelsen i Tyskland, EUs forsøkpå å løse krisen på, men også hvilkeveivalg Norge har.Konferansen er motvekten til NHOs

årskonferanse, og samler fag-organiserte fra hele landet. PF

Gul utfordring i DanmarkI Danmark er Kristelig Fagbevægelse –Krifa – blitt en stor utfordrer til LO.Ikke bare tar forbundet medlemmerfra LO, de krever også innpass når LOmøter myndighetene. I Norge er detgule forbundet ubetydelig, mener LO-leder Roar Flåthen. Frifagbevegelse.no

Dårligere vilkår enn lovenOver en million svenske arbeidstakerei offentlig sektor får dårligere vilkårenn loven gir dem fordi partene kanbli enige om å fravike loven.En forsker ved Umeå universitet har

analysert flere tariffavtaler for kom-muner og helseforetak, og fant ca. 20områder med avvik – de fleste tilulempe for arbeidstakerne.

LO-Aktuelt

Frykter blendahvit LO-kongress– Fagbevegelsen må bli flinkere tilå integrere folk med innvandrer-bakgrunn hvis den skal opplevessom relevant av minoritetsbefolk-ningen, mener forskningslederJon Rogstad i Fafo. Han tror åretsLO-kongress blir helhvit.

Frifagbevegelse.no

Foto: P

er Flakstad

Foto: A

nders Ham

re Sveen

fel_06-07_Layout 1 06.02.13 14.52 Side 6


Gunn Korsbøen, leder Fagforbundet Ski: Nei, utlyste stillinger i kvinne -dominerte yrker er ofte del-tidsstillinger. Også når detgjelder lønn har vi fortsatt envei å gå.

Suzan Aricigil, institusjonskokk: Ja, i verdenssammen heng er norske kvinner synlige iarbeidslivet, og kan jobbe ogtjene penger på lik linje medmenn både i offentlig ogprivat sektor.

Siw Vangen, vernepleier: På papiret, i regelverk og ilover, er Norge likestilt. Menfolks oppfatning av hvakvinner kan og hva menn kanhenger etter. Det tar lenger tidå endre folks holdninger enndet gjør å endre lover.

MENER DUHVA ?

Er Norge et likestiltsamfunn?

Er din kommune versting?Gjør din kommune noe for å skaffe flere fulltidsjobber? Og er den «bedre»eller «dårligere» enn nabokommunen? Noen få tastetrykk gir deg svaret.– Vi vil ha en kultur der heltid er det vanligste. For å få det til, må vi ha

godt dokumenterte fakta, sa KS-direktør Sigrun Vågeng under lansering avKS’ arbeidsgivermonitor som er tilgjengelig på nett. Monitoren har ogsådata på sykefravær, utdanning og kompetanse, lønns- og arbeidsvilkår, og i år også 10.-klassingers holdninger til utdannings- og yrkesvalg. SH

Nytt håp om heltidsstillinger Fagforbundet jubler over en helse- og omsorgsminister som vil avvikle deltidsarbeidet i sykehusene.

Deltidsarbeid på landets sykehus skal i framtida tilhøreunntakene. Nå vil helse- og omsorgsminister JonasGahr Støre innføre heltidskulturen også i helsevesenet.Flere hele stillinger var ett av ti mål som helseminis-

teren presenterte i et foredrag for alle de fire regionalehelseforetakene nylig.

Nye åpningstider– Mitt mål er å redusere deltidsarbeidet med 20prosent i løpet av året, sier Jonas Gahr Støre. Begrunn-elsen hans er først og fremst å bedre pasientbehand-lingen, men også å øke rekrutteringen av helse-personell.En annen grunn til at deltid bare skal være aktuelt

ved særlige behov, er helseministerens ønske om atsykehusene skal ha lengre åpningstider.– Lokaler og kostbart utstyr står ubrukt i opptil

20 timer døgnet på hverdager. Dessuten er ogsåpasientene travle mennesker som gjerne kan kommeetter arbeidstid, sa Jonas Gahr Støre, som lover en utredning om saken før sommeren.

Trenger fagarbeidere– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var likevelat Støre er positiv til å bruke fagarbeideres kompetansepå en bedre måte, sier Odd Haldgeir Larsen, som sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg med særlig ansvar forsykehussektoren.Larsen tolker ministeren dit hen at han er åpen for

oppgaveglidning der det er hensiktsmessig.– Helsesekretærene kan for eksempel få nye og flere

oppgaver når rutinene for rapportering skal legges om.Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Illustrasjonsfoto: c

olou

rbox

.com

Foto: P

er Flakstad

LYSERE FRAMTID: Fagforbundet erpositive til helseministerens forslagom at ansatte får nye oppgaver påsykehusene – blant annet syke-pleiere og helsefagarbeidere.

fel_06-07_Layout 1 06.02.13 14.52 Side 7


Norske kvinner er verdensmestre i å delta iarbeidslivet. Fra de kom inn i arbeids-livet med full kraft på 1970-tallet, har detblitt kjempet fram ordninger for et mer

likestilt arbeidsmarked. Ved inngangen til 2013var 3,7 millioner i arbeid i Norge. Like underhalvparten, 1,8 millioner, var kvinner.

Uendret forskjellOrdninger som fagbevegelsen og kvinner harslåss for, som foreldrepermisjon, kvotering ogbarnehagedekning, har gjort denne arbeids-deltakelsen mulig. Dette berømmes i festtaler, det betegnes som

en forutsetning for velferdsutviklingen, men detgir fortsatt skeiv uttelling på godtgjørelsene. Gapet mellom kvinner og menn, både for lønn

og pensjonsytelse, har vært uendret de siste tiåra. De som i dag går inn i lavlønte,kvinnedominerte yrker, risikerer en enda dår-ligere pensjon i framtida.

Kjemper om vakterFagbladet møtte to kvinner i hver sin ende avarbeidslivet:• Bettina Knudsen (20). Nyutdannethelsefagarbeider i 2012. Etter seksmåneder i arbeidslivet har hun fått 28

Tema: Pensjon

<

� Kvinner som går av medpensjon i dag, får etterslepetav likestillingskampen midt i fleisen. � Gjennomsnittlig leverkvinner på en pensjon somer under tre firedeler avmannens.

Drar med seg pensjo

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN og OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

RÅD: Helga Andersen har nettopp blittalderspensjonist. – Ta vare på lønns-slipper og andre dokumenter som kanfå betydning for pensjonen din, erhennes råd til Bettina Knudsen, somnettopp har begynt i arbeidslivet.

fel_08-12_Layout 1 04.02.13 14.59 Side 8


Fellene� I den nyepensjonsreformen fårhjemmeværendepensjonspoeng, menhjemmeværende somtjener over ca. 340.000 viltape pensjonspoeng.

� Tidligere ble pensjonenregnet ut ifra de 20 besteinntektsårene. Nå tellerhvert år gjennom hele dittyrkesaktive liv. Alle perioderdu har lavere eller ingeninntekt får direkte betyd -ning for pensjonen din.

� Er du i en familie, ogskal jobbe deltid eller væreute av yrkeslivet, så sitterdu med regninga etter eteventuelt samlivsbruddeller partners død. Sørg forfelles pensjonssparing iditt navn, som tilsvarer detdu taper på å jobbe deltid.

jonsgapet Kvinner og pensjon� 40 prosent av yrkesaktive kvinnerjobber deltid.

� Langt flere menn ennkvinner har rett påavtalefestet pensjon(AFP). I 2012 var det fireganger så mangemannlige AFP-pensjonister som kvinner.

� Kun 24 prosent avkvinnene sparer tilpensjon, mens tallet er 38 prosent for menn.

� 60 prosent avspareavtalene i aksje- og kombinasjonsfondtilhører menn.

� I 2012 mottok menngjennomsnittlig 237.212kroner i pensjon. Kvinnermottok gjennomsnittlig175.575 kroner.

� Nær åtte av ti minste-pensjonister var kvinner i fjor.

� 60 prosent av alleuføretrygdede er kvinner.

fel_08-12_Layout 1 04.02.13 14.59 Side 9


prosent stilling ved Hatleveien bofellesskap, og hun kon-kurrerer daglig om ekstravakter. • Helga Andersen (69). Hun har mer enn 50 år i helse-vesenet bak seg, tok ut 25 prosent avtalefestet pensjon(AFP) fra 2008, er nå alderspensjonist som sper på pen-sjonen med ekstravakter ved Ladegården sykehjem.

Mistet åtte årTakket være mange opptjeningsår, full stilling de flesteåra, og at hun fortsatte som yrkesaktiv hvert eneste år

siden 1962, også da hun ble mor, er Helgas pensjon god.Likevel lyser det null etter null gjennom hele åtte år på1980-tallet, i oversikten over opptjente pensjonspoengfra Nav. Det var år da hun gikk på timebasert ansettelseog løsvakter. Hun har fått godtgjort 22 år i KLP. Detkunne ha vært rundt 30.– Det virker urettferdig at vi skal betale inn til pen-

sjonskassa, men ikke få noe tilbake for de årene, sierHelga Andersen. Mange kvinner innenfor helse og omsorg har slike

nuller gjennom store deler av arbeidslivet. Det var først i1999 at ekstravakter ga pensjonspoeng.– Jeg er alt i alt fornøyd. Pensjonen min er samlet sett

god, understreker Andersen. Mange er i en langt dår-ligere situasjon.– Men pensjon er noe vi prater veldig sjelden om, selv

når vi kommer opp i pensjonsalder, forteller hun.

– Ta vare på altSammen med Bettina Knudsen benker vi oss rundtstuebordet til Andersen i hennes leilighet i Loddefjordutenfor Bergen. På bordet ligger en bunke med papirer.Helga forteller om mange runder med KLP og Nav førhun fikk riktig pensjon.– Ta vare på alle lønnsslipper. Du må dokumentere alt,

råder Andersen.– Jeg fikk først ett tusen kroner i måneden fra KLP. Da

ba jeg dem heller sende pengene til veldedighet. Haddejeg ikke rett på mer enn det, så kunne det like godt væredet samme. Senere fikk jeg brev om at det skulle væreseks tusen kroner, forteller Andersen.

Mister poengHelga Andersen gikk rett inn i en full stilling i 1962. Hunfikk sine første pensjonspoeng med folketrygdloven i1967. Bettina Knudsen og hennes kolleger kjemper omsmå brøkstillinger og ekstravakter. Det gir dem en sværtdårlig start på oppsamling av pensjon. Dersom antalltimer i snitt er lavere enn 168 i kvartalet, samler de nullpensjonspoeng. Likevel må de betale inn sine to prosentav lønna til pensjonskassa.Etter fire års utdanning med to år videregående skole

og to år som lærling, ble Knudsen ferdig utdannet helse-fagarbeider i fjor vår. Hun tjener mindre som ferdig ut-lært enn hun gjorde siste halvåret med lærlinglønn. – Jeg gledet meg til å bli ferdig og tjene skikkelig med

penger. Etter tre måneder som ekstravakt, og mangejobbsøknader, fikk jeg til slutt en 28 prosent stilling, sier20-åringen.

Tema: Pensjon

UTVEKSLING: Pensjonist HelgaAndersen og BettinaKnudsen, som er ny i arbeidslivet, ut-vekslet erfaringer om pensjonsfeller i omsorgssektoren.

fel_08-12_Layout 1 04.02.13 15.00 Side 10

<


Trodde på jobbBettina Knudsen valgte yrke etter hjertet, men også for-nuft – trodde hun. – Jeg ble fortalt at det var behov for folk i helse-

sektoren, og jeg fikk inntrykk av at jeg var garantert jobbhvis jeg valgte å bli helsefagarbeider, forteller helsefag-arbeideren. I dag klarer hun å karre til seg arbeid som tilsvarer 80

prosent stilling ved å jobbe ekstravakter i tillegg til denmikroskopiske faste stillingen. Hun opplever stadig atarbeidsgiver ansetter nye på små stillinger framfor å økestillingsprosentene.– Sånn har det vært i mange år, skyter Helga Andersen

inn.

– Du må jobbe deg opp til større stillingsprosent, sierhun. Må hun det for lenge, kan hun ende med en bittererfaring ved pensjonsalder.

Sterk kontrastNyansatte får sjelden fulle stillinger slår Andersen ogKnudsen fast. – Jeg har bare jobbet et halvt år, og det er jo ikke vanlig

å få full stilling så raskt, sier Knudsen og trekker påskuldrene. Det er tydeligvis akseptert at du kan se langtetter full stilling i hennes bransje. På samme måte somdet er en selvfølge at vennene hennes som har valgttypiske gutteyrker og blitt bilmekanikere, går rett inn ifulle stillinger. Og høyere timelønn. Kontrasten er stor.

DELTID: BettinaKnudsen jobber i 28prosent stilling, ogfyller opp med ekstra-vakter. Kompisene somble bilmekanikere, gikkrett i full stilling.Knudsen taper pen-sjonspoeng hverteneste år hun måjobbe uten å få fullstilling

Politikere sier det trengs flere

hender i helsesektoren,men de vil ikke opp-rette hele stillinger.

Bettina Knudsen, helsefagarbeider

fel_08-12_Layout 1 04.02.13 15.00 Side 11


– Det er urettferdig. Men jeg tenkte ikke først ogfremst på lønn da jeg valgte yrke. Jeg tenkte på hvajeg var interessert i og hvor jeg hadde størst sjanse forå få jobb etter endt utdannelse, sier hun. – Det er dårlig gjort. Politikere sier det trengs flere

hender i helsesektoren, men de vil ikke opprette helestillinger, sier Bettina Knudsen

Taper hele veienPensjon er noe 20-åringer sjelden diskuterer.– Vi snakker mye om deltidsproblematikk og lønn,

sier Knudsen.Det er ikke bare pensjonen til Knudsen som står

på spill dersom hun må bruke mange år på å jobbeseg inn i en fulltidsstilling. Ingen banker gir lån til endeltidsansatt. Egen leilighet er sjelden oppnåelig. Blirhun gravid og ute av stand til å ta ekstravakter undergraviditet, risikerer hun permisjonspenger for kun de28 prosentene hun har fast. Tilsvarende tap kan hunfå under arbeidsgiverperioden ved sykdom.

– Skulle vært en selvfølge – Like rettigheter til pensjon skulle vært en selvfølge,sier AU-medlem og leder av Seksjon helse og sosial iFagforbundet, Kjellfrid T. Blakstad.– Alle har samme behov for trygghet i alder-

dommen. Samfunnet er ikke lenger slik at kvinnergår hjemme og lever av mannens inntekt. Det måogså gjenspeiles i pensjonen, mener hun.

Utviklingen truesPensjonsgapet mellom menn og kvinner gjenspeilerlav lønn, deltidsproblematikk og timebaserte ansett-elser i kvinnedominerte yrker. Mange milepæler ernådd, og mye er i endring, men gapet kan like gjernebli større som mindre i framtida. – Konkurranseutsetting truer alt som er oppnådd.

Vi opplever jevnt over dårligere lønn, arbeidsvilkårog pensjon når virksomheter settes ut til lavestetilbyder i markedet. I tillegg mister de ansatte oftemulighet til AFP, og eventuell uførepensjon blir dår-ligere, sier Blakstad.– Vi må få sterkere bevissthet rundt pensjon, og

den må komme allerede når de ansatte går inn iarbeidslivet, sier hun.

Tema: Pensjon

LANG OPPTJENING: Langyrkeskarriere i hele stillingerhar sikret Helga Andersen enanstendig pensjon.

fel_08-12_Layout 1 04.02.13 15.00 Side 12


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

Husforsikring med fordeler utenom det vanlige

Sopp- og råtedekning inkludert Lavere egenandel etter skade

15.53

fel_13_Layout 1 06.02.13 08.47 Side 13

14 < Fagbladet 2/2013Gina Krog, førsteleder i Kvinne -stemmeretts -foreningen

1974: «Alle» trorat Stortinget vil vedtalovforslaget om selv-bestemt abort. Men enav SVs representanterstemmer imot, og for-slaget faller.

1975: Sju prosent avførskolebarna går i barne-hage, men den nyebarnehageloven skal få fart på utbyggingen. Det er bred enighet om at alle somønsker det, skal få plass tilbarna sine i barnehage.

1978: Lov om s

elv-

bestemt abort

blir vedtatt

med én stemm

es overvekt

i Stortinget.

1979: Likestillingsloven trer i kraft,

og Eva Kolstad blir utnevnt tilverdens første likestillingsombud.

1986: Gro Harlem Brundtland skaperverdenshistorie da hun går ut på Slotts-plassen i spissen for en regjering der 8 av 18 statsråder er kvinner. Begivenhetenvekker internasjonal oppsikt og blir etsymbol for likestilling over hele verden.

1860:Lik arverett for

kvinner som for menn blir

vedtatt ettermange utsettelser.

1926: Åsa Helgesen i Utsira blir Norges første

kvinnelige ordfører, men etterto år var det slutt på «skjørte-

regimet». Fra 1928 til 1980 vardet med ett unntak bare menn

i Utsira kommunestyre. To tre- deler av norske kommunestyrer

var uten en eneste kvinnelig representant etter valget i 1945.

... eller kombin

er spillet med

smarttelefon, n

ettbrett eller pc

og spill en utvi

det versjon med

:1927: Ekteskap

s-

loven endres og sidestille

r

nå mann og hustru

økonomisk og rettslig.

1939: Hittil hadde kvinnersom giftet seg risikert å bli opp-sagt hvis de ikke frivilligsluttet å jobbe. Nå kom lovensom forbyr oppsigelse avkvinner fordi de gifter seg.

1885: Kvinne stemme -rettsforeningen dannesmed Gina Krog som forMANN.

1889: Kvinneligefyrstikkarbeiderestreiker mot elendiglønn og helsefarligearbeidsforhold. Dannersin egen fagforening.

RYKK OPP TIL RUTE 23

RYKK FRAM

TIL RUTE 4

4

70–80-tallet er farvel til husmorsamfunnet: Til tross for dårligepermisjonsordninger og mangel på barnehager, begynner stadig flere kvinner å jobbe.Men familiepolitikken holder ikke tritt: I 1990 har vi bare 12 ukers fødselspermisjon, og kun 35 prosent av småbarna har barnehageplass.

Sinte og kampvillige kvinner har stått bak hver

eneste av seirene for kvinners rettighe

ter.

RYKK TILBAKE

TIL RUTE 23

kvinnesaks-quiz

«terning på blink

»

likestillingspoen

g

1–6 spillere

tiny.cc/5bbzrwGå til

:

Fin

n fram

terning

ogspil

lebrikker

... og bli ekspert på no

rsk kvinnesakshistorie

!

fel_14-16_Layout 1 06.02.13 08.46 Side 14


1950-årene:Den såkalte «husmor-epoken». På skolen lærervi at «far leser» og «morsyr». Kvinner flest er usynlige, bare et bitte litemindretall deltar i den offentlige politiske sfære.

1964: Ny lov åpnerfor legal abort, men alle saker blir avgjort av «nemnda». Her sitter to leger og sier «innvilget»

eller «avslått».

1971: Et «kvinnekupp» gir

kvinneflertall i kommunestyrene

i Oslo, Trondheim og Asker. Det

er likevel en myte at kvinne-

kuppene styrker kvinners

representasjon på landsbasis.

1972: Ny ekteskaps-lov tillater sex utenfor ekteskapet, homofili og samboerskap.

1988: Alle offentligestyrer, råd og utvalgskal ha minst 40prosent representasjonav begge kjønn.

1999: Kontantstøtte er innført, og tre av fire små-barnsforeldre velger å

motta støtten for å være hjemmeværende.

1993:Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er de siste partienesom innførerkvotering i allepartiorganer.

1993: Fedre-kvote i fødsels-permisjon innføres,og alle nybaktepappaer får eksklusivrett til fire ukersfødselspermisjon.

2005: Full barnehagedekning innen 2007, ellers går jeg av, lover Kristin Halvorsensom fersk minister. Regjeringen mener målet blenådd i 2011, men mange foreldre får fortsatt ikkeplass til ettåringene når fødselspermisjonen er slutt.

2009:Kjønnsnøytral

ekteskapslovinnføres.

1901: Kvinner får inntektsbegrensetstemmerett ved kommunevalg.

1905: Kvinnesaks-kvinner samler inn300.000 underskriftertil støtte for å oppløseunionen med Sverige.

1909: Kvinner fårinntektsbegrensetstemmerett vedstortingsvalg.

1913: Full stemmerett for kvinnervedtas i Stortinget.MEN: Kvinner som fårstøtte fra fattigkassa, fårikke stemmerett før i 1919.

1913: Katti AnkerMøller fremmer kravet om lovlig selvbestemtabort. Kvinner som tarabort risikerer fengsel,og mange må sette livog helse på spill hos«kloke koner».

1925: LO mener atén inntekt per familiebør være nok. I praksisbetyr det at giftekvinner skal holde seg hjemme.

1890: Stemmerett forkvinner bryter med denkristne lære og naturensorden, og vil oppløsemange familier, blir detsagt i Stortinget somstemmer ned det forslaget.

Kvinnesjokk i Drammen: Kv

innesaksforkjemperen Betzy

Kjelsberg (1860–1950) sjokker

te drammenserne ved å sykle

i «divided skirt»,

bukseskjørt, i en tid da andre

borgerlige kvinner snørte seg

inn i korsett.

RYKK TILBAKE TIL START



1959: Norge rati-fiserer ILO-konvensjon nr. 100 om lik lønn forkvinner og menn forarbeid av lik verdi.

2009: Ti år etter at den ble innført, er det

stadig færre som velgerkontantstøtte, men det er

store forskjeller. I Aust-Agdermottar hver tredje 1- og

2-åring kontantstøtte.

RYKK TILBAKE

TIL RUTE 12

RYKK TILBAKE

TIL RUTE 4

RYKK TILBAKE TIL RUTE 17

RYKK NEDTIL RUTE 25

Berit Ås, en av aktivistenebak «kvinnekuppet».

1911: Anna Rogstad

blir første

kvinne på

Stor-tinget.

2013: Vi feir

er

stemmerette

n,

men fortsa

tt ...

<

Hvilkesaker

bør vislåss fo

r i dag?Bla om!

fel_14-16_Layout 1 06.02.13 08.46 Side 15


– Hva er det viktigste vi haroppnådd i kvinnekampende siste 100 årene?

– Det viktigste er at vi har fåttflere kvinner i jobb og færrekvinner som er hjemme ogvasker og passer barn. Slik får viogså mer respekt, blir hørt oglikestilt. Og når flere sterkekvinner er synlige, hjelper detdem som er undertrykt til å ståfram, si sin mening, ta utdann-ing og jobbe.

– Hva er de viktigste kvinnepolitiske sakene å kjempe for i dag?

– Både gutter og jenter er veldigtradisjonelle i sine utdanningsvalg.Hvis ei jente sier at hun har lyst å blibilmekaniker, er det mange som bareser dumt på henne, og det er altfor fågutter som tar helsefagutdanning.– Forskjellene i utdanningsvalg

gjenspeiles i lønna. I noen manns-yrker er lønna dobbelt så høy som i kvinneyrker. Her har vi en jobb ågjøre!

– Hva er det viktigste vi haroppnådd i kvinnekampende siste 100 årene?

– Alle de 80 lovendringer somgjennom årene har gitt kvinnermer rettferdighet. Blant disse erkvoteringsreglene de viktigste. Det var et gjennombrudd da likestil-lingsloven ble endret i 1981, og detgikk ut brev til alle kommuner omat i alle offentlige utvalg på statlignivå skulle hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

– Hva er de viktigste kvinnepolitiske sakene å kjempe for i dag?

– Vi må slåss for å unngå endringer i pensjonssystemet som gjør at antallkvinner på minstepensjon vil økedramatisk. Om de foreslåtte endringenegår gjennom, vil over 90 prosent av allefattige gamle være kvinner.– Vi må også gjøre noe med vold mot

kvinner. Det vi ser i stati stikkene, erbare toppen av isfjellet, og altfor fåsaker kommer opp i rettsvesenet.

Berit ÅsAlder: 84

psykolog, t id l igere SV-pol i t iker, utv ik let «De fem hersketeknikker».

Christina

Beck-Jørgensen

Alder: 24

hjelpepleier, nes t leder Fagforbu

ndet ungdom.

Foto

: Sca

npix

Hvor likestilte er vi? – Hva er det viktigste vi har oppnådd i kvinnekampen de siste 100 årene?

– Hvilke saker må vi kjempe for framover for å øke likestillingen?

På fagbladet.no vil du i tida framover kunne lese hva kjente og ukjente

kvinner svarer på disse spørsmålene. Hvis du sender oss dine svar, publiserer

vi dem fortløpende. Send svaret til [email protected]

eller bruk spørreskjemaet på http://tiny.cc/kv9yrw

< fortsetter fra forrige side.

fel_14-16_Layout 1 06.02.13 08.46 Side 16


De fristes med at det trengs tusenvis av nyehender, men når helsefagutdanningen er full-ført, må de kjempe i årevis for å få fulltidsjobb.Å være norgesmester i faget hjelper ikke.

Å få en jobb å leve av i helsesektoren er like vanskelig for norgesmestre som for andre. Dette viser entelefonrunde Fagbladet har tatt til alle de tidligere norges-mestrene i helsearbeiderfaget.

Må ha hele stillinger– Det er helt utrolig at vi fortsatt ikke har hele faste stil-linger å tilby til alle, sier Yvonne Soggemoen, som var <

NM-VINNERE 2012: Stine Kipperberg ogAmalie Henriksen, er fortsatt lærlinger.Om de må kjempe like hardt og lengefor hele, faste stillinger som andre NM-vinnere, gjenstår å se.

LURTNM-vinnere

inn i helsefagene

FØLER SEG

Som nybakte norgesmestre feires de med blomster og baluba. Men dentøffeste kampen har de foran seg.Kampen om en jobb de kan leve av.Tekst: SIDSEL HJELME og KARIN E. SVENDSEN

Foto: W

erne

r Juv

ik

fel_17-19_Layout 1 06.02.13 14.55 Side 17


Å ha mange ansatte på deltid er absolutt ikkelønnsomt, slik mange har hevdet, påpekerleder av Seksjon helse og sosial i Fagforbundet,Kjellfrid T. Blakstad.– Kostnadene ved å administrere ansatte i

flere små stillinger er mye høyere enn om detbare brukes heltidsansatte. Derfor er det store

beløp å spare på å ansette folk i fulle stillinger.I tillegg vet vi at mange deltidsstillinger ogsåfører til dårligere kvalitet på tjenestene– Ofte har de ikke noe valg – men damer lar

seg bruke når de aksepterer en 30 prosent stil-ling mens de i realiteten jobber 100, sier Blak-stad. Hun påpeker at Fagforbundet lenge har

Gikk direkte fra hjelpe-pleierutdanning til på-bygging allmennfag.Begynte deretterdirekte på radiograf-utdanning. Jobber nåsom radiograf påLillehammer sykehus.

Marit VestheimLi l lehammer, norgesmester 2006

Dyr og dårlig deltidskultur

Fikk tilbud om en 75prosent stilling påmedisinsk avdeling vedStavanger universitets-sykehus da hun varferdig med læretidasommeren 2012. Nå tarhun ett år med påbygg-ing på videregående forå skaffe seg studiekom-petanse. Hvis ikke hun iløpet av et par år får fulljobb som helsearbeider,vil hun begynne påsykepleier- ellermedisinstudiet.– Det er ikke holdbart

at vi må ta til takke medsmå stillinger, sier hun.Hetland ble over-

rasket da det gikk oppfor henne at fast jobbikke betydde fast 100prosent, men at hunmåtte kjempe med nebbog klør i jakten påvakter.– Vi hørte fra rekrutteringspatruljen at det var bruk for oss.

Jeg tenkte ikke på at jeg ikke skulle få full stilling. På VG1 var detikke tema engang. På VG2 hørte jeg at vi var heldige om vi fikk 50 prosent, forteller hun.Men da var det litt sent å snu. Hun følte seg fanget av et valg hun

hadde tatt på delvis feil premisser.– Ble du feilinformert av rekrutteringskampanjen?– Det er vel en del av rekrutteringsjobben at de ikke informerer

om akkurat dette. Jeg kunne jo ha spurt, men jeg tenkte ikke på det.Så jeg kan vel si at jeg følte meg litt feilinformert…

ekspertdommer under NM i helsearbeiderfag. Hun harfulgt utviklingen i faget gjennom mange år, blant annetgjennom rekrutteringskampanjen «Bli helsefagarbeider». � – Vi bruker mye ressurser på å rekruttere ungdom

til helsearbeiderfaget. Men det fins ingen rød tråd fra rekrutteringsarbeidet og fram til de ferdig utdannedehelsearbeiderne som skal ut i jobb, sier Soggemoen som er kritisk til å drive aktiv rekruttering slik jobb-mulighetene er nå.� – Når vi aktivt går ut og rekrutterer, må vi også ha

fulle stillinger å tilby den dagen de er ferdig utdannet –ellers vil ungdommene naturligvis føle at vi har lurt dem.

Slik gikk det med de tidligere norgesmesterene:

Edel Susanne Hetland Eigersund, norgesmester 2010

Vi hørte fra rekrutterings-

patruljen at det var bruk for oss.

UKULTUR: Vi kan ikke ha et

arbeidsliv som erinnrettet etter denenkeltes privatliv,

mener Kjellfrid T. Blakstad.

fel_17-19_Layout 1 06.02.13 14.55 Side 18

Gikk direkte fra hjelpepleierutdanning til påbygging allmennfag.Begynte deretter i 50 prosent vikariat som hjelpepleier påLillehammer helsehus, og fikk fast jobb etter et år. – Jeg ble spurt om hvor stor stillingsbrøk jeg ønsket, og fikk

80 prosent slik jeg ba om. Jeg tar nemlig vernepleierutdanning pådeltid ved siden av jobben, sier Ina, som altså er den eneste av detidligere NM-vinnerne som har «fått viljen sin» og den stillings-prosenten hun ønsket seg.

Fikk en helgestilling på 13–14 prosent etter fullført fagbrev. Etterkort tid ble stillingsprosenten økt til 43, og den økte deretter grad-vis til 50 prosent. I januar 2013 fikk hun enda en økning, nå til 63 prosent stilling i hjemmesykepleie og på sykehjem.– Det er helt tragisk at vi må kjempe i mange år for å få en full

stilling. Jeg trives godt med jobben, og har også vært med og reklamert for yrket gjennom «Bli helsefagarbeider». Men jeg følermer og mer at vi lurer folk. Vi må være åpne om at vi reklamererfor deltidsjobber.

Fikk 20 prosent stilling etter fullført fagbrev og jobbet vakter i til-legg. Etter en periode fikk hun et vikariat på 70 prosent. Davikariatet gikk ut, var det tilbake til 20 prosent. Er nå i et vikariatpå 60 prosent. Planlegger å ta sykepleierutdanning for å kunne fåen full fast stilling.� – Jeg syns det er stusslig at de misbruker ung arbeidskraft.

Jeg har tidligere deltatt i rekrutteringskampanjen «Bli helsefag-arbeider», men har takket nei til å være med i år. Jeg vil ikke stå ogsi at unge mennesker bør ta denne utdanningen. Jeg mener detteikke er et lurt yrkesvalg før vi får gjort noe med jobbsituasjonen.

jobbet for at ansatte skal få rett til en stillings-prosent tilsvarende den de i realiteten jobber. Men noen ganger ligger nøkkelen til å løse

deltidsproblemet i kulturen på arbeidsplassen,understreker seksjonslederen:– Mange ansatte har fått mikse og plukke

enkeltvakter slik det passer dem, og dennekulturen har fått leve. Årsaken til dette er oftesammensatte, men vi kan ikke ha et arbeidsliv

som er innrettet etter den enkeltes privatliv.Har du en jobb, må du jobbe når arbeids-giveren har bruk for deg. – Vi kommer ikke lenger med dette så lenge

alt er basert på frivillighet. Nå må vi rydde opp,og alle må bidra. Endringer i arbeidsmiljølovensom er på trappene, vil løse noe, og i tilleggtrenger vi sterke og klare ledere på arbeidsplas-sene som kan bidra til å rydde opp i ukulturen.

8000 elever begynner hvert år påhelse- og oppvekstfag (VG1) ivideregående skole. To år senere erdet bare 1100 av dem som går ut ilære som helsefagarbeider, og langtfra alle disse går ut i jobb som helse-fagarbeider etter endt fagbrev.Problemer med å få nok arbeid

som sikrer dem økonomisk, er en avhovedårsakene til at så mange velgerbort yrket, viser rapporten «Å blihelsefagarbeider» (NIFU 5/2013) sombygger på intervjuer med et utvalgelever og lærlinger. – Hvis man ønsker at rekruttering

av unge lærlinger skal fungere, måen nyutdannet helsefagarbeiderkunne regne med å få tilnærmet fullstilling etter fagbrevet, skriver fors-kerne i rapporten.

Ina Jevnheim Li l lehammer, norgesmester 2006

Framtidsutsiktenefår mange til åhoppe av

Nå vil alle parter legge bredsida til forå kvitte seg med deltidsproblemet.

«Det store heltidsvalget» er tittelen på enfelles erklæring fra Fagforbundet, Delta,Sykepleierforbundet og KS. Her har partenekommet fram til en felles retning påarbeidet med å skape en heltidskultur i kommunal sektor.53 prosent av de ansatte i kommunene

jobber deltid. Politisk oppmerksomhet og mange tiltak har ikke redusert deltids-andelen vesentlig. «Heltidsarbeid skal være hovedregelen,»

heter det blant annet i erklæringen.Videre heter det at «Ledige deltidsstil-linger bør brukes til å øke stillingsandelentil andre deltidsansatte framfor å lyse uten deltidsstilling. Dersom det likevelvurderes hensiktsmessig å lyse ut stil-lingen, bør den lyses ut som 100 prosentstilling.»

Heltid skal værehovedregelen

Marte Evensen Etnedal, norgesmester 2008

Hege SveumNordre Land, norgesmester 2008


fel_17-19_Layout 1 06.02.13 14.55 Side 19


Førstekvinnen

«Norges første lesbe» har gått veien fra enslighomoaktivist til feiret likestillingsforkjemper. I stemmerettsåret 2013 feirer Kim Friele femti-årsjubileum som politisk ildsjel.

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

Egentlig har hun sluttet å hisse seg oppover dem for lenge siden, disse telefonene frafolk hun aldri har møtt. Men i dag, da tele -fonen pep klokka ti på seks om morgenen,ble Kim Friele skikkelig forbannet.– Det var ikke innholdet i meldingen som

gjorde meg sint. Det var jo bare det vanligemed Sodoma og Gomorra og at vi måttebrenne i helvete. Nei, det var tidspunktet. Jegsov så godt! Kunne ikke vedkommende haventet til det ble dagen?

Kim Friele ler med store, hvite tenner og plirende øyne mellom alle smile- ogleverynkene. Hun snakker mye, høyt og en-gasjert, men de andre gjestene her på kroaved jernbanestasjonen på Geilo later ikke til å bry seg. Det er tolv år siden WencheLowzow og Kim Friele flyttet inn i eldre -boligene litt lenger borti veien. Over tjuesiden de flyttet fra Oslo til hytta på Hauga-støl. Kjendis-lesbene som hadde levd medtrusselbrev, sjikanerende tilrop og til og medoverfall på åpen gate, merket at takhøydenvar større på fjellet enn i byen:– For oss har det vært helt utmerket å bo i

Hallingdal. Det er en trang dal, og jeg er ikkeså sikker på om så mange har brukt ordethomo her oppe, men det spiller ingen rolle.Her kommer naboene med ørret fra Har -dangervidda og krumkaker til jul. Vi var jokjendiser på forhånd, og folk slår ikke nedkjendiser, men de behøver jammen ikke bakekrumkaker heller!

Lange turer på ski eller på beina. Godesamtaler med livsledsageren og skriving avforedrag, artikler og bøker. Slik var livet idalen i mange år. Men nå er det forandret.Wenche Lowzow, Kims registrerte partner ogsamboer gjennom 36 år, er blitt syk. 86 årgammel og med tre kreftoperasjoner bak seg,er hun delvis pleietrengende, glemsom oghelt avhengig av sin Kim. – Jeg har mistet min samtalepartner, men

beholdt min elskede, smiler Kim Frielevarmt. Hun ser på det som en selvfølge athun trår til når samboeren trenger hjelp. – Jeglager mat og steller hus, vasker klær ogvasker henne. Det er full arbeidsdag. Jeg blirselvfølgelig sliten innimellom, men for meger det helt utenkelig å bakke ut i en sånnsituasjon. Vi har bodd sammen i 36 år. Dapakker man ikke bare sakene sine og reisernår ting blir litt vanskelig. Wenche bor fem uker hjemme, så to uker

på avlastning på sykehjemmet ikke så langtfra huset. I de to ukene kan Kim reise rundtog holde foredrag, delta i debatter og fortsetteden kampen hun har kjempet i femti år.

– Jeg har blitt en sånn som tas ut av skapetog børstes støv av og plasseres i en stol for åfortelle om homobevegelsen i gamle dager,ler Friele. – Men jeg er opptatt av at de som er aktive

i dag, skal lære hvilke kamper som har værtført. De må vite at noen har gått foran ogrisikert liv og lemmer for at de skal kunne ta

Kim Friele Alder: 77 år

Familie: Partner med Wenche Lowzow (86)

Yrke: Aktivist, foredragsholder og forfatter

Aktuell med: Deltar i markeringenav stemmerettighetsjubileet.

fel_20-22_Layout 1 04.02.13 14.55 Side 20

fel_20-22_Layout 1 04.02.13 14.55 Side 21


på seg rare kjoler og gå i parade på Skeivedager. Hun syns jo de er søte, «disse homse -

mennene», som hun kaller dem, men syns deburde være litt mer opptatt av politikk og littmindre av champagne og lysekroner.

Da Karen Kristine Friele, nyskilt og ennåikke kommet ut av skapet, ble medlem avden hemmelige bevegelsen Forbundet av1948 i 1963, var hun det hun kaller «politiskubevisst». – Jeg visste ikke engang at homofili var for-

budt ved lov! Det var disse homsemennenesom fortalte meg det. Nå var ikke unge Frieles valg av sek-

sualpartner den gangen teknisk sett straff-bart. For kvinnene var ikke omfattet avforbudet mot homofili. Det var faktisk oppetil debatt i Stortinget i 1902, da straffelovenvar oppe til revisjon. Og her – i stortings-debatten fra den gang – finner vi et be-røringspunkt mellom homokampen ogkampen for kvinnelig stemmerett, oppdagetKim Friele da hun dukket ned i historie-bøkene i anledning stemmerettsjubileet.– Justisministeren som fikk spørsmål om

ikke også kvinner skulle omfattes av for-budet mot homofili, var nemlig Ole AntonQvam, mannen til stemmerettighetsfor-kjemperen Fredrikke Marie Qvam. HerrQvam ble helt forferdet, og gikk på taler-stolen og sa: «Kjønslig omgjengelse mellemto kvinder. Har man hørt noget sådant? Dethører jo til de umulige ting!» Loven ble ned-stemt. Alle var enig om at dette var noe sommåtte ties i hjel. Kvinnelig seksualitet, og ihvert fall seksualitet kvinner i mellom, varikke noe man snakket om.

Straks Kim Friele ble kjentmed innholdeti paragraf 213, begynte hun å slåss mot den.Men åtti år etter Qvam var det ikke lett å fåsaken på dagsorden.Norges eneste åpne lesbiske homofor-

kjemper ringte inn til debattprogrammer påradio, men kom aldri på lufta. Så en dag la

hun om stemmen litt, sa det gjaldt et spørs-mål om landbruk og ble satt rett inn i studio.«Hva vil Høyre gjøre med forbudet mothomofili hvis dere vinner valget i 1969?»spurte hun. Da ble det stille i studio. Dettegikk direkte på lufta på NRK radio, og etteren stund måtte Friele rope ut: «Hallo – er detnoen der?» Til slutt kom Lars Roar Langslettil mikrofonen. Han sa: «Høyre har ikke diskutert dette, Friele, men hvis vi vinnervalget, kan du ta kontakt.» Høyre vant valget, og Kim Friele ble invi -

tert til Stortinget. Hun husker fortsatt an-siktet til Høyres justispolitiker da han komned for å ta imot henne. – Han sto der og speidet etter dette les-

biske kvinnemennesket han skulle møte.Han hadde nok ventet en litt kraftig damemed dun på overleppa. Og der satt jeg. Medpersianerkåpe og øredobber, med mye lengrehår enn jeg har nå og så ganske vever ogfeminin ut. «Neimen er det slik De ser ut!»utbrøt Høyre-mannen. Han så ut som omhan falt ned fra månen!Tre år senere var forbudet mot homofili

historie, mye takket være at denne Høyre-politikeren fikk partiet sitt til å snu.

– Var det en fordel at homokampen bleført av en kvinne i den første fasen, tror du?– Ja, det tror jeg helt sikkert. Jeg var jo mye

mindre truende enn mannfolkene. Den gang

var jo homosex forbundet med eklemenn som løp etter alt av hankjønnpå gaten. Men jeg var bare en ufar-lig, liten dame, og jeg var helt alene.Fra 1965 til 1973 var jeg den enesteåpne lesbiske her i landet. Tenk det– i åtte år var jeg den eneste!

Da lovforbudet ble opphevet,kom de hoppende ut av skapet. Påkort tid fikk Forbundet et par tusennye medlemmer – av begge kjønn.Men selv innenfor homobevegelsenmåtte kvinnene kjempe for sin rett-messige plass, forteller Kim Friele.Også i kvinnebevegelsen var de

lesbiske lenge sett på som annen rangs ak-tivister. I de store 8.mars-markeringene på1970-tallet måtte Friele og hennes medsøstreslåss for en plass under fanene. – Vi hadde noen fryktelige fighter med

nyfeministene. Hvis vi gikk i toget med våreparoler, sa de at alle menn i Norge kom til åtro at alle feminister var lesbiske. Det var detsamme med fagbevegelsen. Egentlig sloss vijo for samme sak, både feministene, fag-bevegelsen og vi. Vi var også underbetaltekvinner, tvunget til deltid. LO gikk til og medunder paroler for kvinners rett til å be-stemme over sin egen kropp og sitt eget liv –men vi fikk ikke lov til å gå under dem.

8. mars i år, når Norge skal feire hundre årmed kvinnelige stemmerett med festforestil-ling i Kristiansand, kommer Kim Friele medhallingstakken sin og spesialinvitasjon ihånda. Hun blir trukket fram som like -stillingsforkjemper og kvinneaktivist. Hun erblitt æresmedlem av Arbeiderpartiet ogordinert av Kongen. Hun kan leie sinWenche den lille turen ned til sykehjemmetuten å bli utskjelt. I dag er hun til og medblitt invitert av Kirken for å holde foredragom likeverd for konfirmantene. – Ja, heldigvis har verden gått framover.

Hvis ikke, hadde jeg nok hoppet i Ustedals-fjorden!

«Jeg er opptatt av at de som eraktive i dag, skal lære hvilkekamper som har vært ført.»

Portrettet Kim Friele

fel_20-22_Layout 1 04.02.13 14.56 Side 22

Reis med oss – AlbatrosRundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.noMan-fre 9:30-17:00

Medl. DK RGF

Åpent i HelGene: Telefonene er åpne også lør-søn kl. 10-15. Ring på tlf.: 800 58 106

LANGS PILEGRIMSRUTEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske landskaper, middelalderbyer med vakre kirker – og mer enn 1000 års historie – med Albatros-reiseleder, 8 dager

På denne kulturhistoriske reisen har vi valgt ut noen av de mest interessante stedene på den berømte nordspanske pilegrimsruten – historiske kirker og klostre, imponerende katedraler og pittoreske byer. Vi har lagt inn mulighet for kortere vandringer langs pilegrimsruten, hvor vi kommer forbi vinmarker, høysletter og fjellområder – og på egne ben kan følge den meditative reisen pilegrimer i mer enn et årtusen har gjennomført med vandrestokk i hånden og endemålet – den hellige Jakobs grav – for øyet. Vi har imidlertid gjort turen komfortabel og tar de lange strekningene med buss, sover på behagelige hoteller og smaker de forskjellige regionenes gode mat og drikke, inklusive vinsmaking i Rioja.

Avreise 13. SepteMBeR 2013

kr. 12.990,-Tillegg for enkeltværelse, kr. 1.590

DagsprogramDag 1 Oslo–Bilbao.Dag 2 Bilbao–Pamplona. Byrundtur, kirker.Dag 3 Pamplona–Burgos. Kirker,

vinsmaking og vandring.Dag 4 Burgos–León. Burgos-katedralen,

kloster, kirker, vandring.Dag 5 León–Ponferrada. Santa María de

León-katedralen, Hostal San Marcos, Gaudís bispepalass, vandring til Jernkorset.

Dag 6 Ponferrada–Santiago de Compostela. O Cebreiro-passet, blekksprutspesialitet, vandring.

Dag 7 Santiago de Compostela. Byvandring, Santiago-katedralen, pilegrimsmesse og avskjedsmiddag.

Dag 8 Kort besøk i Porto. Hjemreise Porto–Oslo.

Les mer på www.albatros-travel.no/[email protected] opplys reisekode LR-FAG

Bilbao

León

Burgos

PamplonaPonferrada

Porto

Santiagode Compostela

S P A N I A

prisen inkluderer• Fly Oslo – Bruxelles – Bilbao / Porto –

Bruxelles – Oslo med Brussels Airlines t/r• Alle flyskatter og -avgifter• Svensk el. norsk reiseleder• Engelsktalende lokalguider

der det kreves• Transporter og utflukter

ifølge program• Innkvartering i delt dobbeltrom• Halvpensjon som består

av frokost og middag• Vinsmaking i Badarán

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Reis med Fagbladet og

Albatros travel


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Sølvi GjerdahlThomassenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Hva innebærerdet at arbeidstaker har krav påå få en begrunnelse for en opp-sigelse?

O.U.

SVAR: Fra tid til annen får vispørsmål om arbeidsgiver harplikt til å gi en skriftlig be-grunnelse for en oppsigelse.Eller det kan være at begrunn-elsen er vag og ubestemt. Dettegjelder særlig når oppsigelsenskyldes arbeidstakers forhold,eksempelvis når han angiveligskal ha gjort seg skyldig i noebebreidelsesverdig.

Det er ofte viktig for arbeids-takeren at arbeidsgiversfaktiske begrunnelse for enoppsigelse gis så tidlig sommulig, det vil si på et tidspunkthvor arbeidsgiver sitter innemed de opplysninger som kanbegrunne en oppsigelse. Dettegjelder fordi arbeidstakeren vilha et behov for å innrette segetter, og eventuelt forsvare segmot, en oppsigelse som kankomme. Men en skriftlig be-grunnelse kan også ha betyd-ning for å kunne avskjæreeventuelle etterfølgende be-grunnelser for å tilpasse enoppsigelse til lovens krav omsaklig grunn.

Det kan være flere regelsettsom kan komme til anvendelsepå dette området. Først ogfremst gjelder arbeidsmiljø -lovens (aml.) bestemmelse i §15-4 (3) om at arbeidstakerenhar krav på en skriftlig be-grunnelse for oppsigelsendersom han ber om det. Dennebestemmelsen gjelder for allearbeidstakere. Dernest vil detofte være slik for våre medlem -mer at reglene om enkeltvedtaki forvaltningsloven supplererbestemmelsen i aml. §15-4 (3).Disse bestem mel sene gjelder

bare for offent lig ansatte. Ogendelig kan det være slik atoppsigelsesprosesser også erregulert i tariffavtaler, eksem -pelvis hovedavtaler.

I det følgende vil jeg i hoved-sak bare ta for meg de reglersom følger av lovbestemmelser i forbindelse med enkeltviseoppsigelser, ikke driftsinn-skrenkninger.

Arbeidsmiljølovens §15-4 (3)har begrenset rekkevidde.Arbeidsgiveren har etter dennebestemmelsen ingen plikt til å begrunne opp sigelsen Detfølger av lovens §15-2 (2) atarbeidsgiveren har plikt til

skriftlig å gi en rekke andreopplysninger i den oppsigelsesom gis, men altså ingen skrift-lig begrunnelse av de faktiskeforhold som oppsigelsen byggerpå. Arbeidstakeren må selv beom dette, eller en tillitsvalgt/ -rådgiver på arbeidstakerensvegne.

Det er viktig i denne sam -menheng at kravet om skriftligbegrunnelse rettes til arbeids-giveren så tidlig som mulig, slikat denne både får tid til å tenkeseg om og eventuelt ta med be-grunnelsen i et eget skriv eller ioppsigelsesbrevet. Vi skal ogsåhuske på at enkelte ganger kan

Skriftlig begrunnet oppsigelse

Geir HøinJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Kan vi pålegges åarbeide søndag i ferien?SPØRSMÅL: Jeg har etspørsmål angående denfemte ferieuka. Jeg jobberturnus i 50 prosent stilling. Isommer hadde jeg fire ukersferie, og tok ut den femteferieuka i september. Den bleavviklet i en turnusuke derjeg hadde arbeidshelg.

Så kommer spørsmåletmitt: Arbeidsgiver krever atjeg må jobbe søndagen iferieuka, med den begrunn-elsen at søndag ikke erferiedag. Er dette riktigpraksis? L.S.

SVAR: Jeg svarer deg ut ifraat du er omfattet avferieloven og hovedtariff-avtalen mellom KS ogLO/Fagforbundet.

Arbeidsgiver har rett i atsøndagen ikke er en feriedag.Ferieuka har seks virkedager,

og det er fra mandag til ogmed lørdag. Men ifølge ferie -loven har du krav på frienten søndagen før ferieneller søn dagen etter ferien.

I henhold til ferielovens § 5.5 har arbeidstakere somarbeider på søndager, kravpå fri (ulønnet) entensøndagen før eller søndagenetter ferien. Med andre ordkan ikke arbeidsgiverpålegge noen å avsluttearbeidet på søndagen førferien og gjenoppta arbeidetpå søndagen etter ferien.

For å få søndagen fri føreller etter ferien, forutsetterdet at ferien er på minst seksvirkedager. Her må du væreklar over at tilleggsfritid gittetter søndagsregelen erulønnet.

Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i forhandlingsenheten

fel_24-25_Layout 1 04.02.13 14.57 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

det være like greit at begrunn-elsen for oppsigelsen ikke ernedfelt skriftlig.

Det kan imidlertid værehensiktsmessig å ta opp spørs-målet om en skriftlig begrunn-else i forkant av, ellerunder drøftelses-møtet som skalfinne sted, føren beslutningom oppsig-else tas, jf.aml. §15-1.Detfremgår avdenne be-stemmelsen atgrunnlaget foroppsigelsen skalvære gjenstandfor drøftelser.Dette innebærerat de faktiske for-hold som arbeids-giver vil påberopeseg som grunnlag foroppsigelsen, skal opplyses.Det er i en rekke dommer lagttil grunn at det vil være en saks-behandlingsfeil dersom allerelevante forhold omkring opp-sigelsen ikke er gitt av arbeids-giver i et slikt drøftelsesmøte.Det fremgår ikke av be-stemmelsen at det skal skrivesprotokoll eller referat fra møtet,men god arbeidslivsskikk tilsierat dette bør gjøres. I motsatt fallbør arbeidstakeren eller dentillitsvalgte/rådgiveren skrive eteget referat som meddelesarbeidsgiver.

For offentlig ansatte gjelderogså forvaltningslovens be-stemmelser om enkeltvedtak, jf. fvl. §2, annet ledd. Detteinnebærer at de saksbehand-lingsregler som gjelder vedenkeltvedtak skal følges.Arbeidstakeren har krav på etskriftlig (eller elektronisk) for-håndsvarsel om oppsigelse hvordet redegjøres for et eventueltgrunnlag for oppsigelsen, jf. fvl.

§16. Opplysningene skal væreså grundige at det gir arbeids-takeren mulighet til å ivaretasine interesser på en forsvarligmåte. Også de opplysningersom taler til fordel for arbeids-

takeren, skal være med.Dersom det kommer så

langt som til en opp -sigelse, har arbeidsgiverplikt til å gi en begrunnelse samtidigsom vedtaket treffes,jf. fvl.§ 24. Defaktiske forhold somvedtaket bygger på,

skal gjengis uttøm -mende, jf. fvl. §25. For

offent lig ansatte, ligger det en betyde-

lig trygghet i saks-behandlings-

reglene omde følges.

Kanskjeer det

først ogfremst i

forhold tilmindre og useriøse arbeids-givere at kravet til skriftlig be-grunnelse av en oppsigelse harstørst betydning. Ikke sjeldenser vi det benyttes vikarierendeeller andre usaklige begrunn-elser. Disse er det viktig å fånedfelt på papiret når de erferske. Et ensidig referat fra etdrøftingsmøte er ofte bedre enningenting. Når slike arbeids-givere får snakket med en advokat, er det ikke like lett åendre begrunnelsen til noe somkan være holdbart under enrettsbehandling. Derfor måparolen være: Ta pennen fattnår dere som rådgivere ellertillitsvalgte deltar i drøftingereller forhandlinger om en opp-sigelse. Vi har dessverre en langog til tider uheldig tradisjon forat det er arbeidsgiver somrefererer.

Geir Høin, forbundsadvokat

Arbeidstaker elleroppdragstaker?Mange er ukjent med begrepet oppdragstaker. Dette erselvstendig næringsdrivende, i motsetning til arbeids-takere som er ansatt hos en arbeidsgiver.

Arbeidsmiljølovens § 1-2 gjelder for virksomhet somsysselsetter arbeidstakere. Spørsmålet er om oppdrags-takere også kan defineres som sysselsatt av arbeidsgiver,og dermed vernet på lik linje som en arbeidstaker.

Det er viktig å avklare om du er arbeidstaker eller opp-dragstaker. Normalt er det nemlig slik at oppdragstakereikke er dekket av yrkesskadeforsikringsordninger. De fårheller ikke sykepenger, tjenestepensjon eller feriepenger.Det er også andre skatte- og avgiftsregler for disse.

En annen viktig forskjell mellom disse to gruppene erat en arbeidstaker har vern gjennom arbeidsmiljølovensregler, mens en oppdragstaker ikke har det. Viktigearbeidstakerrettigheter gjelder derfor ikke for oppdrags-takere.

Det fins eksempler der det er uenighet om det er opp-dragstaker- eller arbeidstakerdefinisjonen som blirriktigst i konkrete arbeidsoppdrag. Det er viktig å huskeat selve definisjonen i avtalen ikke avgjør spørsmålet –noe som har sammenheng med at arbeidsmiljøloven erufravikelig.

Selv om det står oppdragstaker i kontrakten, trengerikke dette være gyldig. Dersom du stiller egen arbeids-kraft til rådighet, og ikke benytter medhjelpere, kandette tale for at du står overfor et arbeidstakerforhold.Men dersom du ikke er underlagt arbeidsgivers ledelseog kontroll, og dersom virksomheten ikke holdernødvendig verktøy, pc eller annet produksjonsutstyr, så er det mye som taler for at det er et oppdragstaker -forhold.

Spørsmålet om du er arbeidstaker eller oppdragstakerberor altså på en helhetsvurdering der flere forholdtrekkes inn.

Dersom du jobber som oppdragstaker, men lurer påom du har krav på å bli ansatt eller vurdert som arbeids-taker, kontakt tillitsvalgt eller det kompetansesenteret duhører til for å få rådgivning.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

fel_24-25_Layout 1 04.02.13 14.57 Side 25

En dom i lagmannsretten gir Bertha

Regine Serigstad medhold i at hunhar fått en yrkesskade etter å hajobbet med kvikksølv i mange år.

– Dette er den første saken, ført for de van-lige domstolene, hvor vi har fått gjennomslagfor at arbeidet som tannhelsesekretær harvært helseskadelig. Dette er en viktig domfor Fagforbundet og tannhelsesekretærene,og for andre som jobber i typiskekvinneyrker i Norge, sier forbundsleder JanDavidsen.

Hadde mistet håpetHovedpersonen selv, Bertha Regine Serig-stad, er naturlig nok både lettet og glad overendelig å ha nådd fram i saken som hun harkjempet for i snart sju år:

– Jeg hadde ikke høye forventninger da jegtok opp kampen med Nav. Vihadde mange samtaler, og de varfæle. De trodde de kunne rivemeg ned, så det er sterkt å opp-leve at jeg endelig får medhold.

Kan få konsekvenser for flereFagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby førte sakenfor retten sammen med advokatLars Olav Skårberg. Hun sier deter viktig å ha fått medhold i atkvikksølv kan gi etmangeartet sykdomsbildeuten at det kan stilles krav om at det må

foreligge «et sett med symptomer og tegn»,slik Trygderetten legger til grunn.

– Ikke minst er det viktig at vi har fåttmedhold i at jobben som tannhelsesekretær,med omfattende bruk av kvikksølv, har vært

helse skadelig. Lagmannsrettenmener at manglende nedtegn-elser i legejournaler eller urin-prøvesvar ikke er avgjørende forå avvise at det foreligger skade.Dette har vært en utfordringfordi det er gått mange år sideneksponeringen fant sted, ogdette er derfor også viktig forandre saker, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.

Dommen kan medføre at 25–30 tilsvarende saker fra Trygderetten blirgjenopptatt.


Mange års kamp mot Naver kronet med seier forBertha Regine Serigstad.Nå kan en rekke andresaker om kvikksølvskaderbli gjenopptatt. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELLE AASAND

Kvikksølvoffervant mot staten

DETTE ER SAKEN:

• Som tannhelsesekretær jobbet Bertha RegineSerigstad daglig med kvikksølv i 15 år. Etterhvert ble hun utmattet, fikk store smerter i bein og armer, og konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. I 1981 ble hun uføretrygdet.

• Serigstad fikk godkjent saken som yrkesskadeav Nav lokalt, men fikk avslag hos Navsentralt, og Trygderetten stadfestet avslaget.Fagforbundet stevnet staten ved Nav.

• 17. januar falt dommen i Gulating lagmanns-rett. Serigstad fikk medhold i at hun har enyrkesskade som følge av at hun har jobbetmed kvikksølv.

Les hele dommen på: www.lovdata.no/lr/lrg/lg-2011-053800.html

De trodde dekunne rive meg

ned, så det er sterktå oppleve at jegendelig får medhold

Bertha Regine Serigstad

Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat

fel_26_Layout 1 06.02.13 14.55 Side 26


To heltidsforsøk i StavangerHjelpepleiere og helsefagarbeidere som våger seg over på nye poster, får økte stillinger og sikrere inntekt på sykehuset i Stavanger. Ni ansatte deltar i to heltids -prosjekter. Renate Holsen er en av dem. Side 36

� Langt igjen tillikestilling– Vi er ikke i mål med likestillingmellom skiftog turnusarbeid selvom de to arbeidstidsordningene iteorien er likestilt. Mange i helse-sektoren faller utenfor, menerSissel M. Skoghaug. Side 30

� Omsorgsarbeiderehar mye å vinneOmsorgsarbeidere som har jobbetmye og lenge, kan tjene storebeløp på å få omgjort sin auto-risasjon og avslutte sin yrkes-karriere som helsefagarbeidere.Side 32

� KjønnsbestemteyrkesvalgFOKUS: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga MarteThorkildsen ønsker å bryte detkjønnsdelte arbeidslivet. For åoppnå det, må vi få ungdommentil å ta mer utradisjonelle yrkes-valg, mener hun. Side 40

Helse ogsosial

«Det er ingen grunn til å være 100prosent fornøyd, men samtidig er detsvært hyggelig at mange kamper tross

alt er vunnet.» Side 42Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Kje

til A

lsvi

k

hel_27_Layout 1 05.02.13 12.12 Side 27


Helse og sosial

Begge har sittet i Fagforbundetspolitiske toppledelse som ledereav henholdsvis Seksjon kontorog administrasjon og Seksjonhelse sosial ogsiden forbundetble etablert i 2003. I mange årfør det har de hatt tunge tillits-verv i Norsk helse- og sosial -forbund og Norsk kommune-forbund.

Slipper ukependling– Det blir litt rart å stå utenforden politiske ledelsen etterlandsmøtet i november.Arbeidet i Fagforbundet harvært utfordrende og enga sje -rende, og ikke minst utroliggøy! På den annen side må jeginnrømme at jeg ikke kommertil å savne ukependlingen

mellom Molde og Oslo, sierKjellfrid T. Blakstad.Hun har på ingen måte tenkt

å sette seg rolig i sofaen. Detfins så mye å engasjere seg i –fra politikk til frivillige organisa-sjoner, og jeg har fortsatt tenktå leve et aktivt og engasjert liv,sier Blakstad.

Verv i 40 årGerd Eva Volden kom inn i Kom -muneforbundets topp ledelse i2002. Da var hun fylkesleder iBuskerud. Men allerede i 1973fikk hun sitt første tillitsverv.– Jeg var politisk aktiv, og ble

raskt valgt til plasstillitsvalgt dajeg fikk min første jobb. Etter åha hatt verv i 40 år, blir det rartå gi seg. Jeg har hatt strev -

somme, men fantastisk lærerikeog flotte år, sier hun.Heller ikke Gerd Eva ser for

seg et liv i sofaen, med hendenei fanget. – Jeg kommer helt sikkert til å

engasjere meg i noe, sier hun.

LuksusutfordringBåde Kjellfrid T. Blakstad ogGerd Eva Volden trekker framalle de flotte menneskene dehar møtt som noe av det finesteved tida som topptillitsvalgt.De er også trygge på at

grunnlaget som er skapt forgodt seksjonsarbeid kommer tilå bli godt ivaretatt.– Hvem som skal etterfølge ossblir opp til valgkomiteen oglandskonferansene å bestem me.Vi har svært mange dyktige sek-sjonstillitsvalgte, så det kommertil å bli en luksusutfor dring,mener de.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Begge gir seg i toppledelsenGerd Eva Volden (60) og Kjellfrid T. Blakstad(58) kommer ikke til å ta gjenvalg som seksjonsledere i Fagforbundet til høsten.

TAKKER AV: GerdEva Volden (t.v.) ogKjellfrid T. Blakstadgår av som topp-tillitsvalgte.

Samhandling er bra for pasienteneTo av tre samhandlingsprosjekter iHelse Sør-Øst ga viktige forbed-ringer for pasienter og brukere.Det viser en evaluering av 80regionale samhandlingsprosjektersom har fått støtte fra Helse Sør-Øst RHF de siste fem årene. Det erNasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenester som har gjen-nomført evalueringen.De vanligste forbedringene er

bedre samordning og kontinuitet itjenestene, styrket mestring ogegenomsorg hos brukerne ogbedre informasjon til pasienter ogpårørende. Prosjektene har i storgrad gjort det lettere for ansatte åta kontakt med hverandre på tversav institusjoner, og de har gittbedre kjennskap til hverandres tjenester. KES

Helsearbeiderfaget erblitt et påbyggingsfagBare 33 prosent av de elevenesom tar Vg2 helsearbeiderfaget,går over i lære. Nesten halvpartenav elevene, 45 prosent, velger åskaffe seg studiekompetanse vedå ta et års påbygging. Dettekommer fram i rapporten Å blihelsefagarbeider fra Nordisk institutt for studier av innovasjon,forskning og utdanning.Mange har på forhånd bestemt

seg for denne utdanningsveien,for eksempel fram mot sykepleien.Disse elevene opplever ifølge forskerne helsearbeiderfaget somen del av sykepleierfaget, og detror det vil bli lettere å ta syke -pleierutdanninga hvis de først tarhelsearbeiderfaget. KES

Illustrasjonsfoto: Ingeborg Vigerust Rangul

hel_28-29_Layout 1 05.02.13 12.13 Side 28


Glemmestad var en av forelesernepå Fagforbundets dagskonferansefor Nav-ansatte i januar. Derpresenterte hun sine tanker omhvilke faglige verdier sosial-arbeiderens kompetanse kan til føre Nav-kontorene.

God kompetanse– Sosialarbeiderne bidrar blantannet med kompetanse på end-ringsarbeid på individ-, gruppe-,organisasjons- og samfunnsnivå,sa hun. Glemmestad trakk også fram

sosialarbeidernes erfaring medmetodisk arbeid basert på rela-sjonskompetanse og syste matiskendringsarbeid med basis iyrkesetikk.– Dessuten er sosialarbeidernes

sosialpolitiske innsikt og hand-lingskompetanse temmelig unik,

var et av hennes budskap til konferansedeltakerne.Mange konferansedeltakere

kjente seg igjen da høg-skolelektoren pekte på utford-ringer sosialarbeiderne møter iNav-systemet.

Praktisk erfaring– Mange som tidligere arbeidet påsosialkontorene, opplevde sterktblant annet spenningen mellomhjelp og kontroll, sier hun. Er-faringer med å håndtere spen -ninger i sosialfaget er viktigefaglige bidrag til arbeidet vedNav-kontorene.Glemmestad har valgt å fram -

heve de nye mulighetene somfølger med utviklingen av Nav.– I og med at vi nå arbeider

uavhengig av grensene mellomstat og kommune, har vi fått flere verktøy enn vi hadde på renesosialkontor, sier hun.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

FLERE VERKTØY: – Vi har fåttstørre muligheter til å hjelpebrukerne våre etter Nav-refor -men, mener Hanne Glemmestad.

Foto: H

ermann Albert

Om lag 60 prosent av dem somtok fagbrev i helsearbeiderfaget i2011 var over 25 år. Dermed fort -setter tendensen med at største -delen av rekrutteringen til fagetskjer blant voksne.

Vi regner med at det trengs4500 nye helsefagarbeidere hvertår. I dag kan i overkant av 20prosent av dette dekkes av nyut -dannede lærlinger, viser rapportenÅ bli helsefagarbeider fra Nordiskinstitutt for studier av innovasjon,forskning og utdanning.I skoleåret 2010–2011 ble det

avlagt 2150 fagprøver i helse-arbeiderfaget, altså i underkant av halvparten av behovet. Nestenhalvparten (47 prosent) av kan-didatene tok fagprøven som lærlinger, mens 45 prosent tok

fagprøven som praksiskandidater,altså etter minst fem års arbeid isektoren. KES

Flest voksne blant nye helsefagarbeidere

Sosialt arbeid i nye omgivelser– Sosialarbeideren kommer til Nav med en forståelse av sammenhenger mel-lom individuelle og strukturelle problemer, sier Hanne Glemmestad, lektorved Høgskolen i Lillehammer og tidligere leder ved Nav Østre Toten.

VOKSNE: Helsearbeiderfaget re-krutterer flest blant voksne mederfaring fra omsorgsarbeid.

Ti trekk ved gode tjenesterRespekt og dyktige fagpersoner erblant ti kjennetegn på en godpsykisk helse- og sosialtjeneste slikbrukerne ser det, viser en studiesom nylig ble presentert i Tids-skrift for Norsk Psykologforening.Det brukerne oppfatter som

gode tjenester, først og fremstkjennestegnes ved respekt og faglig dyktighet.Brukerne trekker også fram

forutsigbarhet, informasjon, samhandling, felles beslutninger,sosial kontakt, utviklingsmulig -heter og muligheten til ansvars-frihet (for blant annet økonomi) ivanskelige perioder som viktig. KES

Marte Saugestad har festet sjukreative tiltak i eldreomsorgenpå dvd og nett. Hun håperfilmsnuttene på mellom tre ogfem minutter kan inspirere ogmotivere ledelse og ansatte ipleie- og omsorgssektoren tilaktiviteter for beboerne.Filmsnuttene viser aktivi te -

ter som sittedans, musikk-terapi, sansehage, ungdom påsykehjem, bruk av aktivitets-dosett, gårdsbesøk og turmed en lokal jakt- og fiske -forening.Filmene ligger på fagfor-

bundet.no og kreativom-sorg.no. Du kan også bestilledvd-en fra [email protected]. KES

Inspirasjon på film

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

hel_28-29_Layout 1 05.02.13 12.13 Side 29


Da regjeringen i 2010 bestemte at tredelt turnus-arbeid skulle sidestilles med skiftarbeid, jubletarbeidstakerorganisasjonene. Dette var enviktig seier, en anerkjennelse av at tredelt

turnus med dag-, natt- og helgearbeid i helsesektoren er likebelastende som døgnkontinuerlig skiftarbeid i industrien.

Belastende arbeidstid– Vi jublet da vedtaket kom, fordi det var et skritt på veienmot likestilling av manns- og kvinnedominerte yrker medbelastende arbeidstid. Men vi er absolutt ikke i mål, sierSissel M. Skoghaug, som er sykepleier og styremedlem i Fag-forbundet Seksjon helse og sosial.Den døgnkontinuerlige driften, med like intensiv produk-

sjon om natta som om dagen, har vært skiftarbeiderneskronargument for redusert arbeidstid.– Men slik bemanningen i helsevesenet er i vår tid, er ikke

nattskiftet på sykehusene mindre intenst. Vi vet jo at natt-arbeid er helseskadelig og belastende, uavhengig av hva slagsarbeid som utføres, sier Skoghaug.

Brudd på likestillingslovenTredelt turnus er mest vanlig i den kvinnedominerte helse-sektoren, mens helkontinuerlig skiftarbeid brukes mest i industrien.Tidligere var arbeidstida for tredelt turnus 35,5 timer per

uke, mens den for helkontinuerlig skiftarbeid var 33,6 timer.Allerede i 1996 pekte likestillingsombudet på at denne forskjellsbehandlingen var i strid med likestillingsloven.

Menn i skift og kvinner i turnus

Fordi flest menn jobber skiftog flest kvinner jobber turnus,har forskjellen mellom de toordningene vært en het poteti likestillingsdebatten. Fort -satt har turnusarbeiderne de lengste arbeidsukene.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

hel_30-31_Layout 1 04.02.13 14.27 Side 30


� Skiftarbeider en arbeidsform der toeller flere arbeidslagregelmessig avløserhverandre på bestemtetider hvert arbeidsdøgn.Mest vanlig i industrien.

� Turnusarbeider en arbeidstidsordningder arbeidet foregår påulike tider av døgnet isamsvar med en vaktlistesom gjelder for en gitt periode. Mest vanlig i helsesektoren.

� I 2008 arbeidet nær 24 prosent av alle ansatteskift eller turnus, 28prosent av kvinnene og 19 prosent av mennene.

Da vedtaket endelig kom i 2010, ble det åpnet for atarbeidstakere som gikk i tredelt turnus og jobbet minst hvertredje helg, skulle få kortet ned arbeidstida, avhengig av hvormye natt og helg de jobbet. I teorien skulle turnusarbeiderened i 33,6 timer per uke, slik som skiftarbeidere i industrien.

Sykehusene følger ikke oppForeløpig er det ikke gjennomført noen helhetlig evaluering.Men Arbeidsgiverforeningen Spekter har spurt noen av sinemedlemsbedrifter om deres erfaringer. Tilbakemeldingen erat endringene i arbeidstid har værtsmå, og at helseforetakene menerordningen fører til uhensiktsmessigmye merarbeid i forhold til ut-slagene den gir.– Noen avdelinger med mye natt-

arbeid, som akutt- og fødeavdel-inger, har fått forkortet arbeidstidfor en del arbeidstakere. Men ny-ordningen har ikke fått noe stortomfang, og for dem det gjelder, erkuttene i arbeidstid korte – mellom ti og femti minutter peruke, sier påtroppende administrerende direktør Anne-KariBratten i Spekter.

Omfatter ikke alleSissel M. Skoghaug deler Spekters inntrykk av at lite harskjedd med arbeidstida..– Vi ser at de fleste som er omfattet av nyordningen, får

omkring en halv time kortere arbeidstid i gjennomsnitt. Deter veldig få som er nede i 33,6 timer. En svakhet ved ord-ningen er at bare dem som går i tredelt turnus er omfattet avden. Mange av våre medlemmer jobber bare nattevakter, ogfaller dermed utenfor. Vi har også mange som går i små stil-lingsbrøker samtidig som de tar ubekvemme ekstravakter, mendet er bare de faste vaktene i turnusplanen som regnes med.

Må øke grunnbemanningenSkoghaug håper ordningen vil bli evaluert skikkelig. Hun ersærlig spent på om den har ført til økt bruk av deltid ogkortvakter. Utvalget som utredet ordningen, håpet den villeredusere behovet for deltid, fordi den ville gjøre helgearbeidmer attraktivt for fast ansatte. Dette har ikke skjedd, viserSpekters gjennomgang. Tvert imot forteller helseforetakeneat det ofte er de som jobbet deltid fra før, som får redusert sinukentlige arbeidstid fordi de får flere ulempevakter.– For oss er det viktig at endringer i turnusene ikke fører til

at det blir økt omfang av ufrivillig deltid. Da vi fikk gjennom -slag for at det skulle være normalt å jobbe hver tredje helg istedet for hver annen, oppsto det hull i turnusene som i storgrad ble fylt opp av deltidsansatte. Jeg er redd for at detsamme skjer nå. I stedet burde grunnbemanningen økes, slikdet er et stort behov for. Det ville påvirke kampen mot ufrivil-lig deltid og for en lovfestet rett til heltid, som er og blir vårtviktigste fokus, sier Skoghaug.

LIKESTILLINGSKRAV:Retten til heltid målovfestes, og grunn-

bemanningen må økes,mener Sissel M. Skoghaug

i Fagforbundet.

Vi vet at nattarbeider helseskadelig og

belastende, uavhengigav hva slags arbeid somutføres.

Sissel M. Skoghaug, Fagforbundet

hel_30-31_Layout 1 04.02.13 14.27 Side 31


Noen bør fortsette som omsorgsarbeider

Omsorgsarbeidere kan tjenemye på å skaffe seg auto-risasjon som helsefag-arbeidere. Da Karin Johansenfikk se hva hun ville tjenepå det, var hun ikke i tvil; hun vil blihelsefagarbeider.

LOTTO!– Som å vinne i

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fugle -våg sier at det ikke har noen hensikt å konver -tere fra omsorgsarbeider til helsefag - arbeiderhvis du tror du vil arbeide fullt til du fyller 65 år.

Han understreker også at de som tjener mest

på å omgjøre autorisasjonen, er de som hararbeidet mye og lenge. Omsorgsarbeidere somikke oppfyller 85-årsregelen (summen av alderog antall år i arbeidslivet) ved fylte 62 år, ikkehar noe å hente ved å endre autorisasjonen sin.Heller ikke langtidssyke har noe å tjene fordi

medlemstid i folketrygden ved uførhet regnesfram til aldersgrensa 70 år i stedet for 65 år.

Omsorgsarbeidere som er i tvil om de børsøke om autorisasjon som helsefagarbeider,kan ta kontakt med arbeidsgivers pensjons-leverandør for å få vurdert hva som lønner seg.

hel_32-33_Layout 1 05.02.13 12.17 Side 32


Karin Johansen trodde ikke det hadde noe å si

om hun fortsatte som omsorgsarbeider ellerom hun fikk stillingskode som helsefag-arbeider. Så fakturaen for å omgjøre auto-

risasjonen ble liggende til den forsvant ut med søpla.– Nå skal jeg skaffe meg en ny og betale den, sier en

himmelfallen Karin Johansen når vi viser henne utregn-ingen som viser forskjellen på inntekten hennes om hunfortsetter som omsorgsarbeider eller om hun avslutteryrkeskarrieren som helsefagarbeider.

Pensjon vokser med inntektOmsorgsarbeider Karin Johansen fra Nesodden er 60 år,og hun har arbeidet nær 100 prosent de siste 30 årene.

– Jo mer en omsorgsarbeider har arbeidet, jo mer vilhun eller han tjene på å omgjøre sin autorisasjon, opp-lyser Steinar Fuglevåg, rådgiver i Fagforbundet med pen-sjon som spesialfelt. Han har på bakgrunn avopplysninger fra Johansens arbeidsgiver fått KLP til åregne ut hva det betyr i kroner og øre for henne å blihelsefagarbeider.

Gevinst: 48.000 kronerHvis Karin Johansen går av med pensjon som omsorgs-arbeider når hun fyller 62 år, vil hun få utbetalt om lag234.000 kroner i AFP-pensjon hvert år til hun er 65 år.Som helsefagarbeider får hun årlig utbetaltrundt 250.000 kroner i alderspensjon.

Forskjellen på 16.000 kroner i året utgjør48.000 kroner fra hun er 62 til 65 år. Fra 65år er pensjonen den samme.

Bare denne forskjellen er nok til å over-bevise Karin Johansen om at hun skal kon-vertere til helsefagarbeider så fort hun kan.

– Det er jo som å vinne i Lotto, sier hunoverveldet.

Økt inntekt: 315.000 kronerHvis Karin Johansen ønsker å arbeidesamtidig som hun mottar pensjon, kan hun– hvis hun går av som omsorgsarbeider ogtar ut AFP-pensjon fra fylte 62 år – tjene maksimum15.000 kroner i året, eller til sammen 45.000 kroner påtre år i kommunal sektor.

Johansen arbeider nå 100 prosent, og ser for seg at hunvil arbeide også etter at hun passerer 62 år.

– Jeg har arbeidslyst, og fortsetter så sant helsa holder.Dermed betyr det mye for Johansen at hun blir helse-

fagarbeider. Da kan hun arbeide opp til 167 timer årlig ikommunen og tjene cirka 120.000 kroner uten at pen-sjonen blir redusert. I løpet av tre år kan arbeidsinn-tekten komme opp i 360.000 kroner.

Forskjellen mellom arbeidsinntekten til omsorgs-arbeideren Karin og helsefagarbeideren Karin kan da bli315.000 kroner i løpet av tre år.

Hvis hun velger å arbeide i privat sektor, kan hunarbeide og tjene ubegrenset uavhengig av omhun fortsetter som omsorgsarbeider eller blirhelsefagarbeider.

Fleksibel alderspensjonSom helsefagarbeider kan du også ta ut opptil 140.000 kroner årlig i fleksibel alderspen-sjon gjennom folketrygden. Den mulighetenhar du ikke som omsorgsarbeider hvis du tarut avtalefestet pensjon (AFP). Grunnen er atfleksibel alderspensjon og AFP regnes somytelser fra Folketrygden, og du kan ikkemotta mer enn én folketrygdytelse omgangen. Siden alderspensjon basert på 85-års-regelen ikke er folketrygd, kan den kom-

bineres med fleksibel alderspensjon.Karin Johansen håper at hun fra hun fyller 62 år, kan

arbeide ved siden av pensjonen slik at hun med lavereskatt har omtrent samme nettoinntekt som nå. Hunplanlegger også å ta ut fleksibel alderspensjon fra hun er62 år. Med høyere inntekt blir det lettere å sette den innpå en sparekonto.

– Jeg skjønner jo nå at jeg bare må bli helsefagarbeider.Alt dette er vel verdt 1500 kroner. Og så får jeg attpåtilpengene tilbake fra fagforeninga etterpå, smiler omsorgs-arbeideren som er klar til å konvertere.

– Omgjøring av autorisasjonskulle vært gratisFagforbundet Seksjon helse og sosial i Akershus bestemte i høst at de skulledekke utgiften til autorisasjon som helsefagarbeider for én omsorgsarbeider i hver kommune, og oppfordret alle lokale fagforeninger til å gjøre det samme.

– Responsen fra foreningene har vært god, og mange betaler nå gebyret påom lag 1500 kroner for alle sine omsorgsarbeidere, forteller Ann-Helen Engh.

Etter fjorårets tariffoppgjør har helsefagarbeiderne fått samme særalders-grense som hjelpepleierne, altså 65 år. Med det følger økt pensjon og økte inn-tektsmuligheter i tillegg til pensjonen. Det er dermed en stor fordel for mangeomsorgsarbeidere å gjøre om sin autorisasjon.

Statens autorisasjonskontor (SAK) krever nærmere 1500 kroner for å behandlesøknaden.

– Dette burde være gratis, sier Engh. Hun minner om at omsorgsarbeiderneallerede har betalt for en godkjent autorisasjon. Hun kan derfor ikke se at omgjøring av autorisasjonen innebærer noen stor arbeidsbyrde for SAK.

Jeg skjønner jo nåat jeg bare må bli

helsefagarbeider. Altdette er vel verdt 1500kroner. Og så får jeg att-påtil pengene tilbake frafagforeninga etterpå.

KARIN JOHANSEN

hel_32-33_Layout 1 05.02.13 12.17 Side 33


M l

–

F e p t

H w

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak.

• �

Oslo kommune

Fagskolen i Oslo

Videreutdanning innen helse- og sosialfag

FiO tilbyr 2-årig fagskoleutdanning på deltid innen:

• Eldreomsorg • Psykisk helsearbeid • Veiledning • Helseadministrasjon

(for Helsesekretærer)

Inntakskrav er autorisasjon eller 5 års relevant yrkeserfaring. Det er ingen studieavgift. Søknadsfrist: 15. april ��

��

��

�

Bli HELSEFAGARBEIDER – med ABC til fagbrev

Det er nå mulighet for ansatte i helse- og omsorgtjenesten som ikke har helsefaglig utdanning, å bli helsefagarbeider gjennom bedriftsintern opplæring. Deltakelse i studiegrupper med Demensomsorgens eller Eldreomsorgens ABC, gir mulighet for å starte på utdanning som fører fram til godkjenning som helse-fagarbeider.

Utdanningen er en satsing i Kompetanseløftet 2015 og er gratis for deltakerne.

Ta kontakt:Prosjektleder Marta Reggestad, tlf 977 50 643Mail: [email protected] telefon 33 34 19 50www.aldringoghelse.no/?PageID=4034

OrganiseringUkesamlingerNettforlesningerOppgaveløsning og selvstudiumVeiledning på egen arbeidsplass

TidsperspektivAvhenger av deltakerens tidligere kompetanse

www.aldringoghelse.no

Myskja-skolen vil spremusikkterapiHvis du arbeider på sykehjem eller bolig for eldre og har lyst å inn-føre musikkterapi på arbeidsplassen din, kan du få kompetanse ogveiledning til å sette drømmen ut i live på den nye Myskja-skolen.

Fagakademiet (tidligere Kommunal Kompetanse) tilbyr nå femdagers opplæring for kursledere. Deltakerne møtes til to samlingerpå til sammen fem dager. Mellom samlingene skal de prøve utmetodene og forsøke å spre metodene på sin institusjon eller i sinkommune.

Overlege og spesialist i allmennmedisin Audun Myskja er fag-ansvarlig og foreleser. Myskja har lang erfaring med bruk av musikksom støttebehandling ved depresjon, angst og uro. Myskja harogså dokumentert at musikk kan spille en viktig rolle som kom-munikasjonsmiddel hos pasienter med svekket språkfunksjon.

Første kull begynner på Gardermoen i mars og blir sertifisert somkursleder i Musikk som miljøbehandling i eldreomsorgen i april.Neste opplæring begynner i Stavanger i mai.

Les mer på www.fagakademiet.no KES

hel_34-35_Layout 1 05.02.13 12.07 Side 34

OSLO | PORSGRUNN | GJØVIK | FREDRIKSTAD | HORTEN | KONGSBERG

Med den rette kunnskapen og utdanningen kommer du langt. Når vi sier vi utdanner mennesker Norge trenger

– er det deg vi snakker om!

Fagskolene på Østlandet holder deg oppdatert i yrker som stadig er i endring. Vi tilbyr blant annet studier innen helseadministrasjon, psykisk helsearbeid, rehabilitering, barsel og barnepleie, samt tverrfaglig miljøarbeid.

Husk søknadsfristen 15. april!www.fagskolene.no

Gratis

utdannelse!

Helsides annonse indd 3 24 01 13 15:05

hel_34-35_Layout 1 05.02.13 14.58 Side 35

FORNØYD: – Jeg syns det går fint å arbeide påflere poster. Ulempene er absolutt verdt fordelenved å få full jobb, mener Renate Holsen.

hel_36-38_Layout 1 05.02.13 12.19 Side 36


Helsefagarbeider Renate Holsen er både modig ogfleksibel. Hun arbeider nå på fem medisinske poster.Slik fikk hun full jobb på sykehuset i Stavanger.

Renate Holsen (22) har fått full stilling somhelsefagarbeider i medisinsk divisjon vedStavanger universitetssykehus (SUS). Hunbegynte på en av de fem medisinske postene

i august 2010 i en fast 50 prosent stilling. Men hun varikke fornøyd med halv stilling og ble derfor med i etVox-forsøk hvor ett mål var hele stillinger til helsefag-arbeidere og hjelpepleiere.

Fortrinnsrett til vakterAlle helsefagarbeidere og hjelpepleiere i medisinsk di-visjon ble invitert til å være med i prosjektet som villesikre dem økt stilling. De måtte øke stillingen medminst ti prosent, helst tjue. Og de måtte være villig til åarbeide på flere poster i divisjonen. En helsefagarbeiderog tre hjelpepleiere i alle aldre er nå med i forsøket.– Deltakerne i prosjektet har fortrinnsrett på vakter,

forteller Aud Mydland. Hun er hovedtillitsvalgt, og har30 prosent stilling knyttet til kartlegging, oppfølging ogveiledning i heltidsprosjektet på medisinsk divisjon oget annet heltidsprosjekt på SUS.

Mye ansvarDen delen av stillingen som ikke er fast, organiseres ien timebank. Det vil si at en del av arbeidstida ikke eren del av den fastsatte arbeidsplanen, men at arbeids-tida fylles med ledige vakter som dukker opp på deulike postene.

Siden Renate Holsen bare hadde halv stilling fra førog nå skal arbeide fullt, må hun sette seg opp på ganskemange vakter. Hun har ennå ikke opplevd at hun ikkehar fått det til, men hun er innom datasystemet nestendaglig.– I begynnelsen var jeg ofte inne på systemet

hjemmefra. Nå prøver jeg ågjøre det mens jeg er påjobb, sier Renate Holsen.Men hun innrømmer at detikke er mer enn to dagersiden sist hun satt hjemmeog gikk inn på systemet forå finne flere vakter.Aud Mydland ser faren

for at ansatte som skal fylleopp stillingen selv, kan blistressa av det.– Derfor er det viktig

med tett samarbeid og godoppfølgning, sier hun.

God støtteRenate Holsen og de andre som er med i forsøket, kanta kontakt med Mydland når de har behov for det.– Jeg har fått hjelp med datasystemet og med ferie-

avvikling, forteller Holsen som føler seg trygg på at deter helt i orden å be om hjelp.

HELTIDSFORSØKVED SUSStavanger universitets-sykehus har satt i gangto prosjekter for å økestillingene for fag-arbeidere:* Økt stillingsstørrelse

for hjelpepleiere/ -helsefagarbeidere imedisinsk avdeling.

* Etablere timebank-ordning for hjelpe-pleiere/helsefagarbei-dere i Bemannings-senteret.

Renatei hundre

IMPONERT: – Det er godtgjort å supplere den fastestillingen med vakter påfem poster, syns Aud Myd-land.

<

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KJETIL ALSVIK

hel_36-38_Layout 1 05.02.13 12.19 Side 37


Faglig ogpersonligvekstAnsatte i alle aldre har tattskrittet over til en ny avdeling.Målet er redusert deltid. De opp-når både større stilling og øktinnsikt.

Fem helsefagarbeidere og hjelpe-pleiere på ulike avdelinger vedStavanger universitetssykehus (SUS)syns ikke lenger det er skremmendeå arbeide på nye poster. – De som er med i ett av heltids-

prosjektene våre, har ikke bare fåttøkt stilling. De har også fått en unikmulighet til faglig og personlig utvikling, mener Tove G. Iversen,prosjektansvarlig og leder for Be-manningssenteret (BMS) ved SUS.

20 prosent økt stillingSommeren 2012 ble helsefag-arbeidere ved alle somatiske avdel-inger (unntatt medisinsk divisjon) påSUS invitert til å bli med i BMS for åfå økt stillingsprosent. Fem helse-fagarbeidere i alle aldre lot segfriste. De har beholdt sine faste stil-linger, men fått dem supplert med20 prosent i BMS slik at de nåarbeider mellom 70 og 95 prosentstilling.De 20 prosentene organiseres i en

timebank. Dette betyr at de ansatteselv kan bestemme når de ønsker åjobbe, men må passe på at de gjen-nomsnittlig jobber minst én vakt peruke. De kan også jobbe flere vakterpå en uke og ha fri andre uker.

– BMS får vakter som bestilles fraavdelinger vi samarbeider med,opplyser Tove G. Iversen.– De som er med i timebankpro-

sjektet, får først muligheten til å fåtildelt vakter, sier hun.– Vi er avhengig av flere bestil-

linger fra våre samarbeidsavdelingerfør vi kan ta inn flere i BMS, sierhun. Men på sikt håper lederen forBMS at de får inn flere ledige vakter.Dette sammen med deltakernespositive erfaringer kan føre til atflere blir med i prosjektet.

Rett til opplæringTove G. Iversen opplyser at helsefag-arbeiderne som er med i prosjektetfår to–tre opplæringsvakter før debegynner på ny avdeling.– Men det har vist seg at opp-

gavene stort sett er like fra post tilpost, og at de ikke alltid trengermer enn en eller to opplærings-vakter, forteller BMS-lederen. Prosjektdeltakerne får også tofagdager i året.

FAGLIG UTVIKLING: – Ansatte opp-lever at de får større faglig innsiktnår de arbeider på ulike poster, sierTove G. Iversen.

Mydland sier at hun kan bistå deltakerne i pro-sjektet.– Hittil har vi løst alle utfordringer uten store og for-

melle møter. Jeg har et tett og godt samarbeid med pro-sjektlederne. Om det skulle dukke opp et problem, kanjeg ta belastningen med å drøfte det med resten av pro-sjektgruppa. Så kan Renate og kollegene senke

skuldrene og konsen -trere seg om jobben, sierMydland.

Ønsker mer for-utsigbarhetMydland syns det erimponerende at RenateHolsen arbeider på allede medisinske avdel-ingene. Holsen selvsetter pris på variasjon.– De har vært greie og

tatt godt imot meg påalle postene, sier hun.

Hun syns det har vært greit å komme inn i rutinene påde ulike arbeidsstedene, men legger til at det er enfordel å ha minst to–tre vakter etter hverandre påsamme posten.Helsefagarbeideren er stort sett veldig fornøyd med

denne måten å arbeide på, men kunne ønsket størreforutsigbarhet.– Jeg skal vite om alle vaktene mine minst to uker i

forveien, men med permanente vakter, ville det ha værtlettere å legge planer lenger inn i framtida, sier hun.

«Erfaringenmed pro-sjektene er atalle oppleverdette med åjobbe på tverssom megetpositivt.»

AUD MYDLAND

Fagforbundet i Helse Vest og Helse Vest fikk i2012 midler fra Vox heltidsprosjekter.Samarbeidsavtalen mellom Fagforbundet og

Helse Vest lå til grunn for den felles søknaden.Bare medlemmer av Fagforbundet får plass i

prosjektene, og til nå har ni ansatte i alderen22 til 61 år fått større stilling. Våren 2013 skalprosjektgruppene gå gjennom arbeidsopp-gaver for den enkelte yrkesgruppe på aktuellesengeposter for å se om kompetansen brukespå en rett måte.

Godt samarbeid i Helse Vest

VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk,

med vekt på voksnes læring. Skal legge til rette

for økt deltakelse i arbeids- og sam funnsliv.

hel_36-38_Layout 1 05.02.13 12.19 Side 38


– Når folk får se bildene du tar, stenger de vel trygde boligen,humrer Ingolf Holm (83). Ingolf er blind, men fullt klar overhvordan han er kledd opp.– Jeg ser ut som cowboy-Laila, ler han, om sitt rosa, lårkorte

skjørt, løspupper, parykk og cowboyhatt.

Ungdommelig motI korridoren kommer Ragnfrid Wolden (98) og Oline Rabben(86) på hver sin rullator. Ragnfrid ser ut som en 18-åring irusse frakken, buksa og den røde russelua på snei over enrødglinsende parykk.– Jeg er trolig den letteste å ha med å gjøre her, for jeg sier

ja til alt, smiler Ragnfrid.Det er omsorgsarbeiderne Evy Werkland og Brit Elin Soleng

som har stelt i stand karnevalet. På fritida har de sydd

kostymer; i tillegg til at de har vært på lånerunde og skaffettil veie parykker og klær de syntes passet til anledningen. Selv er de utkledd som engler, noe beboerne på

trygdeboligen syns passer veldig bra på de to. For de finnergjerne på litt ekstra, Brit Elin og Evy, selv om det innebærerat de må bruke fritida.

Glade gjøglere– Vi kunne ikke hatt det bedre enn her, sier Agnes Holm (80),som til daglig deler leilighet med Ingolf. På karnevalet er hunblitt en ekte indianer-squaw.Trine Hansen (91) er iført en romantisk blå kjole med tilhør-

ende kyse over lange, gule lokker.– Jeg skulle gjerne sendt et bilde til søstera mi, men hun

hadde sikkert ikke kjent meg igjen, ler Trine henvendt tilhippien Borghild Støen (80).Sammen inntar karnevalsgjengen på trygdeboligen et

bedre måltid, og etterpå er det tid for dans. Ingolf får svingtseg med omsorgsarbeiderne.

En snittalder på langt over 80 år er ikke noe hinder forhøy stemning på trygdeboligen på Hamarvika på Frøya.Tekst og foto: BJØRG STØEN

UGH UGH:

Agnes Holm

trives som

indianer.

UGJEN-

KJENNELIG: Oline

Rabben (t.v.) og

Ragnfrid Wolden

på vei til

karneval.

TILBAKE

TIL UNGDOMMEN:

Trine Hansen og

Borghild Støen

syntes det var moro

å kle seg ut.

INITIATIVRIKE

ENGLER: Omsorgs-

arbeiderne Brit E

lin

Soleng (t.v.) og E

vy

Werkland med

cowboyjenta Ingolf

Holm.

hel_39_Layout 1 05.02.13 12.04 Side 39


Fokus

Langt igjen til etlikestilt arbeidsliv

I år feirer vi hundreårsjubileet for kvinners stemmerett. Kanskje kanvi endelig få oppleve en 8. mars hvor vi ikke blir stilt det evinneligespørsmålet: «Er det noen vits med denne dagen, da?»

Svaret er nemlig et rungende ja.Ja, fordi vi ikke må bli historieløseog miste perspektivene og retningenfor samfunnsutviklingen. Og ja,fordi vi har en hel del igjen å løsefør vi kvinner kan si oss virkeliglikestilt. I tillegg er dette en inter -nasjonal kampdag, og kampen forkvinners menneskerettigheter oglikeverd på verdensbasis er fortsattlangt unna seier. I jubileumsåret får vi muligheter

til å skaffe oss bedre historiekunn-skaper, feire dem som feires bør,plassere oss selv inn i vår nasjonale– og i den internasjonale – historie-fortellingen, og stille oss følgendespørsmål: Hva vil vi at kommendegenerasjoner skal huske om vårinnsats? Hvilke kamper er verdt å kjempe i dag?

I norsk kontekst er arbeidslivet en åpenbar kamparena. Det er dess-verre nok å ta av – fra likelønn,deltid og pensjoner til diskrimine -ring, seksuell trakassering og skjeveller manglende representasjon.Skjeie-utvalget har dokumentert dethele i sine omfattende utredningersom tar for seg likestillingen idagens Norge.Arbeidslivet er kjønnsdelt. Nesten

like mange kvinner som menn harjobb, men det er betydelige for-skjeller når det kommer til hvor

kvinner og menn arbeider, hvormye de jobber og hvor mye detjener. Denne delingen etter kjønn er

koplet til status og ulikheter i lønn.Den kjønnsdelte utdanningen og de kjønnsbestemte yrkesvalgenehindrer gutter og jenters frihet til å velge etter egne talenter.

Jeg ønsker å bryte det kjønns-delte arbeidslivet. Da må vi blantannet ta tak i ungdommenes ut-danningsvalg. Hvorfor velger ung-dom så tradisjonelt? Hvordan kanvi bevisstgjøre og åpne opp nyemuligheter for ungdom? Et annet viktig grep angår familie -

livet og kjønnsrollemønstrene.Gjennom å sikre at velferdsord-ningene for familien treffer bådefedre og mødre, styrker vi kvinnersposisjon i arbeidsmarkedet. Fedre-kvoten i foreldrepengeordningen eret svært viktig tiltak som har styrketfedres rolle som omsorgspersoner.Den kan stå for fall med et annetstortingsflertall til høsten. Et velferdsgode som også er av-

gjørende for arbeidsdeltakelsen, ogsom nok vil bestå uavhengig avhvem som går av med seieren i høstens valg, er barnehagene. Mendet må også sies at press mot pensjonsrettighetene og kutt i antallansatte som følge av stram kom-muneøkonomi, er sannsynlig ved etregjeringsskifte. Dette kan påvirkeomfanget av deltid blant småbarns-mødre, og ikke minst arbeidsfor-holdene i et svært kvinnedominertyrke. Generelt er privatisering, bruk av

innleie- og bemanningsbyråer – ogsosial dumping – en sterk og ved -varende trussel mot kvinners posi-sjon i arbeidslivet.

Uønsket deltid er en form forarbeidsløshet med en klar kjønns-dimensjon og et klasseperspektiv:Det er mest utbredt i kvinnedomi -nerte yrker uten krav til høyere utdanning. Kjønnsroller kombinertmed inntektsforskjeller mellomfedre og mødre, forklarer mye. Vi ernødt til å ta grep for å få slutt på atnesten halvparten av den kvinneligearbeidsstokken arbeider deltid.

«Uønsket deltid er en form for arbeids-løshet med en klar kjønnsdimensjon og etklasseperspektiv.»

Inga MarteThorkildsen Barne-, likestillings- oginkluderingsminister

hel_40-41_Layout 1 30.01.13 10.21 Side 40


Regjeringen har to konkrete for-slag under utarbeidelse, som tar forseg ufrivillig deltidsarbeid og be-hovet for mer åpenhet om lønn. I tillegg varsler vi nye tiltak for å bekjempe ufrivillig deltid, somdrøftingsplikt ved bruk av deltids-stillinger, rett til utvidet stilling fordeltidsansatte tilsvarende denfaktiske arbeidstida, og styrking avdeltidsansattes fortrinnsrett til ut-videt stilling.

Lønnsforskjellene mellomkvinner og menn ble grundig be-handlet av regjeringen i likelønns-meldinga. Jeg har foreslått at vi skalsikre åpenhet om lønn på arbeids-plassen. Det skal vi få til ved å giarbeidsgiver plikt til å utarbeidekjønnsdelt lønnsstatistikk tilgjen -gelig for alle ansatte, og en opp -

lysningsplikt om lønn ved mistankeom lønnsdiskriminering. Arbeids-takere som har mistanke om at deer utsatt for lønnsdiskriminering,skal få rett til å få opplysninger omlønn for navngitte kolleger.Vi er avhengig av at tillitsvalgte

og ansatte engasjerer seg i arbeidetfor disse tiltakene, som alle forut -setter en lokal forankring og lokaltansvar.

Vi har opprettet et forum –Møteplass for likestilling i arbeids-livet – for dialog mellom regjerin -gen og partene. På siste møte fikk vitilslutning til et forslag om å styrketrepartssamarbeidet for likestilling,og vi diskuterte om det kan værehensiktsmessig å inngå en egentrepartsavtale, slik Skjeie-utvalgethar foreslått. Dette skal vi også

drøfte i Arbeidslivs- og pensjons-politisk råd. Et sentralt poeng i Skjeie-utval -

gets utredninger er at arbeidet forlikestilling er for lite systematisertog koordinert. Det trengs et kraft-tak som varer over flere år. Jeg erderfor spent på hva vi klarer å få til i dia logen med partene.

I arbeidet for likestiling varvedtaket om allmenn stemmerett forkvinner en avgjørende seier. Fag-bevegelsen har spilt en sentral rollei arbeidstakeres rettighetskamp imer enn 100 år. I et år hvor kvinners stemmerett

feires, skal vi bruke jubileet til fort -satt å stå vakt om likeverd ogvelferd for alle, og for et arbeidslivsom gir kvinner og menn like rettig -heter og muligheter. God feiring!

KVINNEDAG: Selvsagttrenger vi 8. mars,mener Inga MarteThorkildsen som varhovedtaler underfjorårets arrange -ment på Youngs-torget.

Foto

: Sca

npix

hel_40-41_Layout 1 30.01.13 10.21 Side 41


Det manglet ikke på velmenende ord til kvinner som ville tasteget ut i arbeidslivet før i tida. I dag er utsagnene temmeligeabsurde. Kommentaren over kunne for eksempel ha falt på1970-tallet da jeg fikk meg jobb som nyutdannet hjelpepleier.Vi har heldigvis kommet langt siden den gang. I dag er det en

selvfølge at både kvinner og menn er iarbeidslivet. Men ikke alt er på stell.Verden ser gjerne på Norge som enlikestillingsvinner, men arbeids-markedet er kjønnsdelt. Det er foreksempel langt flere kvinnerenn menn i helse- og om-sorgsyrker.Men listen over ut-

fordringer stopper ikkeder. De fleste lederne ermenn, mange kvinnertvinges til å jobbe deltid –og kampen for likelønn stårfremdeles på dagsorden. Deter ingen grunn til å være 100

prosent fornøyd, men samtidig erdet svært hyggelig at mange kampertross alt er vunnet. Det har nå gått 150 år siden vår

tids mest kjente sykepleier, FlorenceNightingale, vandret rundt idystre sykestuer under Krim-krigen. Ifølge myten vandrethun korridorlangs med enlampe i hånden mens hunhvisket trøstende ord til såredeengelske soldater. Men samtidig hadde hun bein i nesa. Hun ut-viklet moderne sykepleie og åpnet døra for andre kvinner somville ut i jobb.I 2013 ser verden temmelig annerledes ut – ikke minst innen-

for helse og omsorg. Det er for eksempel rundt 100 profesjonerpå et sykehus, og teknologien som vi har til rådighet, er over-legen den som var for kun et par tiår siden. Men det er også andre ting vi må merke oss. Kvinnene er ikke

der «for å komme seg ut litt». De er der i kraft av at de er selv-stendige mennesker som gjør en jobb de er stolte av.

«Fint at du får kommet deg ut litt»

Det er ingen grunn til åvære 100 prosent fornøyd,

men samtidig er det sværthyggelig at mange kamper trossalt er vunnet.

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

FAGLIG BREDDE: Bjørn Tore Lohne (vara), Torill S. Olsen, HaraldBerre,Inger Therese Nytræ, (leder) og Gunnar Toresen.

Foto

: Her

man

n A

lber

t

Ny arbeidsgruppe i barnevern

SHS i Hordaland inviterer til na-sjonal konferanse om ansvars-reformen, den såkalteHVPU-reformen. Ett tema forkonferansen er visjonene og destore målene for personer medutviklingshemning og livet etterat reformen ble innført. Blantinnlederne er Helge Folkestad

ved Høgskolen i Bergen,Tommy Strøm fra Nordlands-forskning, Per Lorentzen fraHøgskolen i Oslo og Akershusog Anna Kittelsaa fra NTNU.Konferansen arrangeres i

Bergen av Fagforbundet Horda-land SHS i samarbeid med Fag-akademiet 4. og 5. mars. KES

20 år med ansvarsreform

Spesialsykepleier Rita Benja -minsen fra Odda, og medlemav Fagforbundets faggruppefor rus og psykiatri, er valgt inni styret i Fagrådet – hoved-organisasjon i rusfeltet.

Rådet representerer de flestetiltak og organisasjoner somarbeider med forebygging, be-handling, rehabilitering, forsk-ning og skadereduksjon. KES

Rita Benjaminsen inn i Fagrådet

Nytt nettverk for Nav-ansatte

SHS har fornyet den fagligearbeidsgruppa for medlemmersom arbeider i barnevernet vedå oppnevne tre nyemedlemmer.– Faggruppa gir råd til sek-

sjonsstyret i SHS og bidrar i ut-viklingen av faglig materiell ogandre kompetansehevende til-tak for våre medlemmer i

barnevernet. Derfor er det såfint at de fem til sammen harveldig bred bakgrunn, sier Kristin Skogli, rådgiver i SHS.Hun oppfordrer medlemmer

som arbeider i barnevernet, tilå ta kontakt med henne ellerden faglige arbeidsgruppa for ådele ideer, meninger eller er-faringer. KES

Det er satt i gang et nettverk for Nav-ansatte som er medlemmerav Fagforbundet.Nettverket jobber primært yrkesfaglig. Fag-gruppa sender ut månedsbrev og har sin egen hjemmeside på fagfor bundet.no/shs. VeV

hel_42_Layout 1 05.02.13 12.08 Side 42

SENTRUM SCENE5. MARS 2013Fra 10.00 til 16.00

Deltakeravgift 900 kr inkl. lunsj. For studenter og trygdede 200 kr.

Påmelding via manifestanalyse.no

Henvendelser til [email protected]

MANIFESTÅRSKONFERANSE

manifest senter for samfunnsanalyse | 22 99 52 10 | manifestanalyse.no | Facebook: Manifest Analyse | Twitter: ManifestAnalyse

KAPITALISMEN I KRISE? Øystein Stray Spetalen vs Bjørnar Moxnes

EØS-DUELL FORAN LO-KONGRESSENAnniken Huitfeldt vs Jan Olav Andersen

HVA STÅR PÅ SPILL VED VALGET?Torbjørn Røe Isaksen vs Trond Giske

LØSNINGER FOR HELSE-NORGESiv Jensen vs Audun Lysbakken

SENTRUMSCENE

KRISE I EUROPA, VEIVALG FOR NORGE

5. MARS

Over 600 deltakere er allerede påmeldt vårens politiske høydepunkt. Manifest Årskonferanse samler rundt tusen fagorganiserte, forskere, journa lister og studenter fra hele landet. Sikre deg plass i dag!

Kulturinnslag: STEIN TORLEIF BJELLA, vinner av Spellemanns prisen 2011

Konferansier: KARI ANNE MOE, regissør av Til Ungdommen

Marta Szebehely (Stockholms universitet) Ali Esbati (Manifest Analyse)

Kommer krisa nordover? Johanne Schmidt-Nielsen (Enhedslisten)

Medbestemmelse eller mistillit? Torgeir Bruun Wyller (Oslo Universitetssykehus) Ester Stølan (Steinkjer Renovasjon) Guro Birkeland (Norsk pasientforening)

Magnus E. Marsdal (Manifest Analyse)

Ebba Boye (Manifest Analyse) Flere navn vil bli lansert

fel_HELSE_KIRKE_43_Layout 1 06.02.13 15.56 Side 43

Fotoreportasje


Kvinnerhever

røsten

Folk langs Karl Johan sperret opp øynene

30. oktober i 1889. Mot dem kom et underlig

opptog med flere enn 300 kvinner.

Fyrstikkarbeiderskene var blant de første som tok

streikevåpenet i bruk, og de fikk mye sympati for

sine krav. Flere enn 10.000 mennesker gikk

sammen med dem denne oktoberdagen.

Siden har mange sterke kvinner hevet røsten her

i landet, i både politikken, fagbevegelsen og

i samfunnet for øvrig.

Bilder fra Arbeiderbevegelsens arkivog Fagforbundets arkiv.Tekst: PER FLAKSTAD

fel_HELSE_KIRKE_44-49_Layout 1 06.02.13 15.54 Side 44

Kvinner fikk alminnelig kommunal stemmerett i 1913,

men allerede i 1901 fikk noen kvinner en begrenset

stemmerett og valgbarhet i kommunene. I 1907 fikk de

en inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg, det

vil si at de rikeste fikk lov til å stemme. Denne kvinnen

stemmer ved stortingsvalget i 1909.

Alvilde Sæther

(i midten bak)

fra Kirkegårds-

arbeidernes for-

ening ble som

første kvinne

valgt inn i Norsk

Kommunefor-

bunds forret-

ningsutvalg i

1939.

Sekstimersdagen har vært et viktig tema for mange arbeiderkvinner i en årrekke.

Dette bildet er fra et 8.-marstog i 1984.

Kommunistiske kvinner

demonstrerer på kvinnedagen

8. mars 1962.

>



Fotoreportasje

4. februar 1981 blir Gro Harlem Brundtland landets første kvinneligestatsminister. Hun var da nestleder i Arbeiderpartiet og hadde to perioder som miljøvernminister bak seg. Senere samme år ble hun valgttil Aps første kvinnelige leder. «Gro» er nærmest blitt et begrep her ilandet, og hun er en av de virkelig store kvinnene i nyere norsk histore.20 år etter at vi fikk vår første kvinnelige statsminister, ble Gerd LivValla valgt til LOs første kvinnelige leder i 2001.


Nelly Haudemann var sporvognfører i 1964,

mens Lone Lønne og Anne Hazeland gikk på

snekkerlinja ved Oslo yrkesskole i 1975. I dag

velger fortsatt mange kvinner tradisjonelle

«kvinneyrker». Tidligere fantes interesse-

organisasjonen «Kvinner i mannsdominerte

yrker» (KIM). Kvinnepanelet, som ble etablert

av regjeringen i 2010, mener at det er viktig

å etablere et slikt nettverk på nytt.

>



Fotoreportasje

I 1986 dannet Gro Harlem Brundtland sin berømte kvinneregjering der 8 av 18 statsrådervar kvinner. Begivenheten vakte internasjonal oppsikt og ble et symbol for likestilling bådeher i Norge og over hele verden.

Kirsten Hansteen ble Norges første kvinneligestatsråd i 1945. Som representant for NorgesKommunistiske Parti ble hun konsultativstatsråd for fange- og flyktningforsorg i EinarGerhardsens samlingsregjering. Hun sattogså på Stortinget for Akershus fra 1945 til1949.


Visegruppa Amtmannens døtre (etter en roman

av Camilla Collet) ble dannet under årsmøtet i

Kvinnefronten i 1974. Den besto av Nina

Badendyck (t.v.), Tina Austad, Bente Gjeving,

Mette Grindstad, Kjersti Martinsen,

Ruth Eckhoff og Hege Rimestad.

Ingrid Vartdal Thorsen var den første av

flere dyktige ledere i Hjelpepleiernes Lands-

forening som senere ble Norsk Helse- og

Sosialforbund. Her står hun sammen med

daværende helsedirektør Karl Evang i 1966,

ett år etter at forbundet ble stiftet.

Det tok lang tid før kvinnene etablerte

seg på toppen av fagbevegelsen. Først i

1985 fikk et stort LO-forbund sin første

kvinnelige leder i Liv S. Nilsson i Norsk

Kommuneforbund.

Loven om selvbestemt abort ble vedtatt 30. mai

1978, og ble betraktet som en stor seier for

kvinnenes rett til å bestemme over seg selv og sitt

liv. Loven er stadig under debatt, og dette bildet er

fra en motdemonstrasjon i 1986, etter at

organisasjonen «Ja til livet» hadde demonstrert

mot selvbestemt abort.

Trafikkbetjentene Sidsel Steffensen (t.v.) og Vigdis Johnsrud er klar for streik i 1984. De skulle

legge ned arbeidet presis klokka tolv.


Små skritt mot likestilling


F ordi Somaliland ennå ikke er et inter -nasjonalt anerkjent land, har det ikketilgang til internasjonale avtaler og lån,noe landet sårt kunne trenge etter ødelegg-

elsene i borgerkrigen og bombingen av de størstebyene i 1988. Likevel har det skjedd en enorm utvikling de

siste tjue årene, ikke minst takket være den øko-nomiske støtten som kommer fra landsmenn somer bosatt utenlands.

Lang vei mot likestillingDet er langt igjen til det blir likestilling mellomkjønnene i Somaliland, men kvinnene er sterke og lar seg ikke lett undertrykke. Det er nok åkjempe for. Her er ingen velferdsordninger, trygde -ordninger eller pensjon, og heller ingen fagfor-eninger som kan slåss for dette.For å forsørge seg og sine barn, tar kvinnene

det de kan få av jobber; de vasker på de mangehotellene, selger klær og gull på markedet, frukt ogte på gata, og ikke minst den narkotiske plantenkhat, som er etterspurt blant mennene. Stadig flerekvinner tar høyere utdanning, og gjør seg bemerketi det offentlige samfunnet.

Kvinnelig utdanningsministerDet er fortsatt tussmørkt den morgenen jeg møterSomalilands utdanningsminister, Zamzam AbdiAden, på barnehjemmet Hargeisa OrphanageCentre. Hun stikker ofte innom på vei til jobb for

å sjekke om alt er i orden. Da hun ble utnevnt tilminister i 2010, ble dette barnehjemmet ett avhennes ansvarsområder. – Kvart på sju er jeg på plass på kontoret. Da får

jeg litt tid for meg selv før det blir for fullt av folksom kommer innom, sier hun. Mange kommer uanmeldt. Hennes dør er alltid

åpen for lærere, foreldre, byråkrater, politikere ogfolk flest. Så fremt hun er der. Hun reiser ogsårundt og åpner nye skoler, inspiserer gamle, er påmøter og konferanser, mottar utenlandske delega-sjoner og uttaler seg i mediene.

Rydder oppSom minister har Aden innført fri grunnskole foralle barn, doblet lærernes lønn, bygget nye skolerog klasse rom, og innført stipendordning forvanske ligstilte jenter.– Visst er det slitsomt å rydde opp i tjue års rot,

tjue år! Men jeg er sta, og skal klare det, sier Adenbestemt.Ministeren har god kontakt med lokalt baserte

organisasjoner, blant annet Flyktninghjelpen, somsammen med det internasjonale Redd Barna og Care Inter national skal gjennomføre et utdan -ningsprogram som EU nettopp har bevilget 40 millioner euro til.

Tidligere flyktningDa hovedstaden Hargeisa ble totalødelagt i 1988,flyktet Zamzam Abdi Aden til fots til Etiopia. Der

Somalilandssterke kvinner

Til forskjell fra det Somalia vi stadig hører om, med pirater og terrorister, er Somaliland – den nordlige delen som løsrevseg fra Somalia i 1991 – rolig.Tekst og foto: INGEBORG VARDØEN


SOMALILAND


var hun i flyktningleir til 1990, og kom seg etter hvert tilEngland. I England arbeidet hun i det somaliske miljøet, men

slo seg ikke til ro, og reiste tilbake til hjemlandet der hunble aktiv i forskjellige organisasjoner. Hun startet Somali-land Women’s Political Forum i 2000, som blant annetengasjerte seg i menneskerettigheter. Arbeidet med menneskerettigheter førte til at hun ble

arrestert av den forrige regje-ringen. – Jeg oppdaget korrupsjon i

et departement, og du vet, jegbløffer ikke, så jeg fikk en jurist til å hjelpe meg med åbevise det. Derfor ble jeg arres-tert, forklarer ministeren.Da lederen for opposisjons-

partiet stilte som president-kandidat i 2010, tok Adenaktivt del i valgkampen. Hanvant, og Aden ble etter hvertutnevnt til utdanningsminister.Som tidligere lærer og rektor er dette et område hvor hunfår brukt engasjementet sitt fullt ut.

Prisbelønt barnehjemslederEn annen kvinne fra Somaliland, som etter mange år iEngland har flyttet hjem for å arbeide for et mer demo-kratisk Somaliland, er Asha Mohamoud Qalib.Som flyktning ble hun raskt opptatt med frivillig arbeid

blant sine landsmenn i England, og samarbeidet med politikere, politiet og skolen. For innsatsen fikk hunpriser på både lokalt og nasjonalt nivå. Men hjertet hennes var i hjemlandet, og hun kom til-

bake i 2010. Da barnehjemmet i Hargeisa trengte nyleder etter at den forrige styreren døde, tok Qalib på segansvaret for nesten 400 barn. Den forrige styreren sørget for at barna fikk omsorg

og stell, men det var absolutt rom for forbedring. Byg-ningene var nedslitte, og det manglet mye utstyr. Etter

Tidligere BritiskSomalia. Del av Somalia1960–1991.Selvstendigrepublikk fra1991, menfort satt ikke internasjonalt anerkjent.Hovedstad: Hargeisa. Befolkning: Rundt fire millioner; 60 prosent er nomader.Analfabetisme: Rundt 50 prosent.Barnedødelighet: Over ti prosent i første leveår.

SKOLEGANG: Bedresent enn aldri. Noentar igjen det forsømtepå voksenopplæring.

<

SATSER PÅ JENTENE: UtdanningsministerZamzam Abdi Aden.



Asha Mohamoud Qalibs inntog er barnas klær rene,lekeplassen er fri for søppel, bygningene har fått ny maling, og hele området har fått et nytt preg. – Den tidligere styreren var snill og hadde omtanke for

barna, mener Asha, men tillegger: – Han var mann!Det måtte kanskje en kvinne til for å få en forandring.

Eller to kvinner.

SamarbeiderUtdanningsministeren og Asha arbeidet sammen da debegge bodde i London, og i sin nye posisjon har Adensørget for at barnehjemmet får støtte fra regjeringen, ogdet er underlagt hennes departement. – Det kommer stadig inn nyfødte barn som er funnet

forlatt av sine mødre, sier Asha. – Noen adopteres bort,og adoptivforeldre foretrekker jenter. De er visst snillereog gjør mer nytte for seg!Det er stor overvekt av gutter blant dem som vokser

opp på barnehjemmet. De viktigste grunnene til at des-perate mødre forlater de nyfødte barna, er fattigdom ogskammen ved å få barn uten å være gift. Men voldtekthar også blitt et stort problem, og mange graviditeter erantakelig et resultat av dette.

OmskjæringSkikken med omskjæring er fremdeles utbredt i Somali-land. Mange kvinneorganisasjoner arbeider med å opp-lyse om hvor galt og skadelig det er, og utviklingen gårsakte, men sikkert, i riktig retning. Kvinnene som utfører omskjæringen, tilhører en

minoritetsgruppe. Organisasjonen Voice of SomalilandMinority Women, som kjemper for rettighetene til dis-kriminerte minoritetskvinner, prøver blant annet å skaffeandre jobber til omskjærerne. Men arbeidsløsheten erstor, og mange ønsker fremdeles denne «tjenesten», sådet er ikke lett å overtale dem til å skifte beite. Lederen for minoritetskvinnenes organisasjon, Nimco

Iid Salan, er sykepleier og har sett hvilke lidelser omskjæring kan føre til. – Et annet godt argument mot denne praksisen er jo at

det slett ikke er en muslimsk skikk, sier hun.Men selv om det tar tid å endre tradisjoner, er ikke

Salan blant dem som gir seg så lett.– Min mor tar vare på barna mens jeg jobber, og neste

år vil jeg videreutdanne meg og bli i stand til å gjøre merfor å hjelpe mitt folk, sier hun.

Kampen for stemmeneDe tre sterke kvinnene har måttet kjempe for sin posisjoni et mannsdominert samfunn. I siste lokalvalg var 140 av3600 kandidater kvinner, men bare 10 ble valgt. Regjeringen ville ha kvinnekvote, men fikk ikke med -

hold i parlamentet. Bare én kvinne sitter i parlamentet,og én i overhuset. Det sies at kvinner ikke stemmer påhverandre; de har fremdeles ikke tiltro til at kvinner kannå fram. Dette jobber mange kvinneorganisasjoner medå forandre. En ung kandidat sier at hennes drøm er at også menn

en dag skal stemme på kvinner. Kanskje er det en fjerndrøm, men hun er sikker på at den dagen kommer.

HÅP: Framtida til Somalilands jenter er avhengig av at de får gå på skolen og skaffetseg en utdanning.

INNTEKT: Kvinner selger bananer og annen frukt fratrillebår for å livnære seg selv og familien.

FOREGANGSKVINNE:Nimco Iid Salan lederminoritetskvinnenesorganisasjonVOSOMWO.

Små skritt mot likestilling



KLIMAPOLITIKK

Energieffektivi -sering er godkraftutbyggingÅ halde fram med dagens CO2-utslepp kan bli lagnadstungt.Det er stor oppslutning omføre-var-prinsippet. Og sia deter vårt forbruk av energi medCO2-utslepp som ein går ut fråer årsaka til noko av problemet,bør energi-Norge vere med påtiltak som reduserer CO2-ut-slepp.

I dag har Norge ein fornybar-del på 60 prosent (50 prosentom ein tar med gassturbinpro-duksjonen offshore med 60TWh). EU har ein fornybardelpå 8 prosent, og har planar omå auke til 20 prosent innan2020. EU-kommisjonen varbråkjekk nok til å forlange atNorge skulle auke fornybar -delen til heile 72 prosent! Etterforhandlingar vart dette kravetredusert til 67,5 prosent.

Dette fornybardirektivet fråEU betyr at Norge må skaffenær 14 TWh frå fornybare kjel-der. Det skal skje ved storslåttutbygging av vindkraft og små-kraft. Og vi er alt i gang. NVEhar hittil gitt konsesjon for ca. 1900 vindmøller (4639 MW)og har til behandling ca. 1400(3400 MW). 700 av dei god-

kjende vindmøllene er til klage-behandling i Olje- og energide-partementet.

Sia år 2000 er det gitt konse-sjon til ca. 460 småkraftverk(ca. 5 TWh). NVE har til be-handling 630 småkraftverk medein samla produksjon på 5,8TWh. Alt i alt er det altså taleom 3300 vindmøller og 1090småkraftverk. Kraft produsert ismåkraftverk og vindmøller ermindre verd enn vår vasskraftmed reguleringsmagasin.

Det paradoksale er at vi no erpålagd å bygge ut kraft vi ikkjehar bruk for, og som blir så dyrat produsentane må ha det dob-belte av det som har vore gjengskraftpris her i landet i dei sisteåra. Det er naturlegvis ingensom vil betale ein slik pris. Derfor er einaste utvegen å subsidiere. Men kven skal betale subsidiane?

Over ein periode på 20–25 årer straumabonnentane pålagdeå betale for elsertifikata og 2/3av kraftleidningane, rekna tilminst 60–70 milliardar kroner,dvs. 4–5 kr/kWh årsproduk-sjon. Denne sterkt subsidiertekrafta, som vi ikkje har brukfor, må vi sende til utlandet påbillegsal!

Vi har vald ein lite heldigmåte å etterkome kravet frå EUom meir fornybar energi. Einburde vald eit mykje betre alter-nativ, nemleg energieffektivise-ring. Ein spart kWh er mykjemeir verd enn ein ny kWh fråuregulert produksjon. Ein trengingen nye kraftleidningar, ogein sparer kraft når det er kal-dast og trengst mest. Når nyenergi skal få støtte på 4–5kr/kWh i utbyggingskostnad,burde ein spart kWh få samestøtte. Pålegget om fornybarenergi kunne ein ha innfriddved energieffektivisering, og vihadde dessutan hatt nok kraft iturrår. Fordelane er innlysande.Energieffektivisering er detsame som kraftutbygging. Og

ein unngår bygging av nyekraftleidningar, øydelagde naturområder, «E18-vegar» ifriluftsområde, og små elvestrykfår leve.

Dei skiftande straumprisaneer unødvendige og generelt tilhinder for effektiv straumspa-ring. Vår eigen vasskraftpro-duksjon dekker meir enn vårtforbruk. Våre kraftverk er ned-betalte. Produksjonskostnadener stabil.

Energipolitikken er på av -vegar. Råderetten over vårestraumprisar har vi selt for 80millionar kroner til NasdaqOMX, Amerikas største aksje-selskap – nest størst i verda.Det er ein tragedie. Marknads-reglane som no rår, er ikkje bestemt av olje- og energi-departementet eller Stortinget.Det er Nasdaq i New York som bestemmer. Ingen må truat det er ein «overnaturleg»kraftmarknad som styrer.

La det vere klart: Vi må haein kraftmarknad. Det er nød-vendig av fleire grunnar. Mendet avgjerande er at Stortingettar over Nasdaq sine sjølvlagamarknadsreglar. Alt ligg til rettes for at vi sjølve kan be-stemme ein fast, stabil kraftpris.Tal frå bransjeorganisasjonenEnergi Norge viser dessverre at

norske kommunar og fylkes-kommunar i åra framover mårekne med mindre inntekt fråkraftselskapa. Denne situasjo-nen er alvorleg. Det gjeld vårvelferd. Det er tragisk at vi laross sjonglera av utanforståandekrefter, men som vi kunnekvitte oss med. Viss vi ville.

Kjelder: NVE og Energimelding 2011

Osvald Medhus

MIDTØSTEN

Demonisering av IsraelJeg ser at kritikk av Israel er engjenganger i Fagbladet. Kritikkav Israel i seg selv er det ikkenoe galt i, men når kritikkengår igjen i nesten hvert enestenummer av medlemsbladet, såsyns jeg det hele går over i rendemonisering av Israel. Virkernesten som dere ikke er klarover at det finnes andre land iverden?

Det fins land som begår langtverre handlinger enn det derebeskylder Israel for å gjøre. Jegsyns at det enorme og ensidigefokuset dere har på denne lillejødiske staten (1/15 av Norge)er irrasjonelt og i tillegg veldigsvart/hvitt. Det er ufattelig

Si det iFagbladetDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelletemaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi for-beholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adressemå oppgis, også når navnet ikkeskal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] i posten til Fagbladet,postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo.

FORNYBARDIREKTIV: Vi er no pålagd av EU å bygge ut kraft vi ikkje harbruk for, og som blir så dyr at produsentane må ha det dobbelte av detsom har vore gjengs kraftpris.

colourbo

x.com

<



Debatt

mange konflikter rundt om iverden, og svært mange avdisse konfliktene har krevd ogkrever langt flere menneskelivenn det konflikten mellom Israel og palestinerne gjør.

Jeg syns dessuten dette en-gasjementet dere har for pale -stinerne er noe underlig. Hvorer de kritiske artiklene omhvordan Hamas undertrykkerpalestinere på Gaza, eller omhvordan syriske styrker bomberpalestinske flyktningleirer iSyria? Er lidelser som pale -stinere blir påført kun interes -sant å skrive om når dere kanhevde at Israel har skylden for dem?

Odd Fagerbakke, Tønsberg.

SYKEHUSPOLITIKK

Trakassering avhjelpepleiere!Jeg er sjokkert, opprørt ogskuffet. Jeg møtte en hjelpe-pleier på Vestre Viken som for-talte at hjelpepleiere var blittfratatt mange av sine arbeids-oppgaver, som for eksempel å giinsulin, sette klyster, gi ferdigdoserte medikamenter og endel mer. Dette er oppgaverhjelpepleiere generelt har tattseg av – etter individuell opp-læring og godkjenning. Jeg hardessverre møtt flere hjelpe-pleiere andre steder som er iliknende situasjon, og vi vet omhjelpepleiere som settes til slikeoppgaver kun i helger oghøgtider – fordi det da ermangel på sykepleiere. Hjelpe-pleiere sier at de føler seg trakassert og mobbet!

Vi ser allerede alvorlige kon-sekvenser av utviklinga. Det eroperasjonshjelpepleiere somikke lenger får bidra ved opera -sjoner. Dette til tross for at livs-nødvendige operasjoner ikkekan gjennomføres på grunn avmangel på operasjonssyke -

pleiere – som på Hauklandsykehus.

Hjelpepleiere fratas altsåoppgaver og tilbys stillinger heltned i seks–sju prosent. Dette erikke bare dårlig og lite framtids-retta ledelse, det er overgrepmot enkeltpersoner og til delsei hel yrkesgruppe! Dette skjertil tross for at det ifølge Statis-tisk sentralbyrå vil mangle57.000 helsefagarbeider- og27.000 sykepleierårsverk i 2035i Norge. Undersøkelser viser at80 prosent av guttene og 50prosent av jentene sier de ikkevil velge slik utdanning. Detteburde bekymre alle.

Jeg er selv sykepleier, og jeghar jobbet som leder. Jeg er nåleder for Fagforbundets syke-pleiernettverk, og jeg er mye utepå sykehus og andre arbeids-plasser. Jeg er stolt av å væresykepleier, og jeg anbefalerhelsefaglig utdanning for andre!Men – hva gjør nevnte situasjonmed hjelpepleiernes yrkes-stolthet, selvbilde og selvtillit?

Helsedirektoratet jobber ak-tivt for at flere skal velge helse-fagarbeiderutdanningen, ogarbeidsgiverforeningen Spektersamarbeider med Fagforbundetom flere hele stillinger og flerelærlingplasser i sykehus. Mangehar forstått at vi må jobbe hardtfor å møte rekrutteringsutford-ringene.

Det må nå settes et kraftigsøkelys på den uverdigesituasjonen som blant annetsynes å være på Vestre Viken.Arbeidsgiver må rydde opp.Helsefagarbeidere er en viktigyrkesgruppe, og det er for fåsom utdannes. De må gis jobb-mulighet, og det må skapesgode, spennende og utviklendearbeidsplasser for å sikreframtida!

Vi vil ha bruk for dyktigesykepleiere, helsefagarbeidereog en rekke andre yrkesgrupperfor å sikre gode team rundt

pasienten. Yrkesutøverne skalsamarbeide, de skal ikke under-trykkes og trakasseres! Ungdomsom skal velge helsefagligeyrker i framtida, må ha godeyrkesstolte rollemodeller.

Alle yrkesgrupper må irealiteten settes i stand til å utføre jobben også gjennompraktisk øvelse på hver enkeltarbeidsplass. Det må etableresgode opplæringstiltak og etter-utdanningsmuligheter slik atflere yrkesgrupper kan bidra påstadig nye felt. Fagforbundetjobber nitidig for flerfaglighetog tverrfaglighet fordi vi eroverbevist om at dette er til detbeste for pasientene.

Sissel M. Skoghaug, leder Sykepleier -nettverket i Fagforbundet

POLITIKK

Høyres kamuflasjeDet må stå bra til i Norge nåropposisjonens statsminister-kandidat innleder valgåret medå bedyre at folk knapt vil merkeforskjell dersom det blir regje-ringsskifte til høsten. «Det erikke nødvendigvis slik at Høyreskal ha en profil som bare gårut på at vi skal gjøre tøffe end-

ringer hele tiden,» sa Erna Sol-berg da Politisk kvarter påNRK P2 innledet det nye åretmed å ha Høyre-lederen påbesøk i studio. Hun forklarte atendringene de planlegger måskje skrittvis for å unngå å fåfolk mot seg.

Erna Solberg må gjerne insi -stere på at hun kommer til å gå sakte, men det hjelper litenår retningen er feil. Derfor erdet viktig at vi diskuterer hvaHøyre faktisk vil med detnorske samfunnet. Det harlenge vært partiets strategi åsnakke i myke vendinger ogunngå hard profilering av egnestandpunkter i frykt for åskremme folk fra seg. Derforheter det ikke lenger «kon-kurranseutsetting og privati -sering» i de kretser. Det heter«mer mangfold og mer valg-frihet». Men betydningen erden samme.

Både helsevesen og eldre-omsorg skal konkurranseut -settes for å slippe til privateselskaper som kan hente utprofitt fra å levere tjenester somdet offentlige betaler for. At detbåde fører til dårlige arbeids -vilkår for de ansatte og større

TÅKELEGGING: Høyres Erna Solberg har erstattet ord som «konkur -ranse utsetting og privatisering» med «mer mangfold og mer valg-frihet». Men betydningen er den samme, mener stortingsrepresen-tanten bak dette innlegget.

Foto: Stortinget



klasseskiller blant brukerne, erting Høyre ikke vil snakke om.Den gamle privatskolelovensom gir frislipp for etablering avprivatskoler på fellesskapetsregning, vil Høyre ha tilbake,men de unngår å snakke høytom det. «Enkelte skatteletterfor å sikre arbeidsplassene» erkodespråk for å fjerne formues -skatten som i dag sikrer at dealler rikeste blant oss bidrar tilfellesskapet.

Leser man Høyres utkast tilprogram for kommende stor -tingsperiode, er eksempleneflere. Når Høyre vil sikre «eier -mangfold» i vannkraft sektoren,betyr det å oppheve hjemfalls-instituttet og åpne for utsalg avde norske evigvarende vann-kraftressursene som i dag hørerfellesskapet til. Når partiet vil«myke opp reglene for midler -tidige ansettelser for å gi flereen sjanse i arbeidslivet», betyrdet svekket stillingsvern og mer bruk og kast av ansatte. Å «myke opp rammene forhvilken arbeidstid man kan av-tale seg frem til individuelt» og«gjøre reglene for overtid merfleksible», betyr lengre arbeids-tid og mer ubetalt overtid. Forslaget deres om å «fjerneeugenisk indikasjon som selv-stendig abortkriterium» inne -bærer i klartekst å stramme innabortloven slik at man ikkelenger kan få innvilget abortkun fordi fosteret man bærer påer alvorlig sykt.

Erna Solberg har antageligrett i at hun vil få folk mot segdersom disse forslagene gjen-nomføres over natta. Det er velderfor også strategene i deborgerlige tenketankene rykkerut og sier at en ny regjering ikkenødvendigvis betyr et stort retningsskille her i landet. Mendette er feil. Høyrepartiene vilstyre landet i en annen retningog forandre Norge. Og politik -ken deres blir ikke mer spiseligav gradvis tilvenning.

Regjeringspartiene børkanskje ta det som en kom-pliment at opposisjonen erredde for å fremstå som ettydelig alternativ til sittenderegjering. Vi foretrekker allike -vel reell debatt om hvilken retning vi skal ta Norge i. Vi vilfortsette å løse de store opp-gavene i fellesskap. Derfor vil vialltid prioritere sterke velferds-ordninger for de mange foranprivatisering og skatteletter forde få.

Marianne Marthinsen, Arbeiderpartietsfinanspolitiske talskvinne

MIDTØSTEN

KonfliktskapendeuttalelserJeg, som tidligere israelsk stats-borger, jøde og forbundsmed -lem siden 1987, ønsker ikke åfortsette debatteringen om an-svarlig redaktør Kirsti Knudseni Fagbladet er «jødehater» ellerikke.

Når man skal uttale seg omet så komplisert og sensitivttema, bør man hente inn eks-perter på området (politikk,Midtøsten, historie etc.). Dennedebatten kan pågå i evigheterog skape konflikter mellommedlemmer. Både Israel ogPalestina er representert blantmedlemmer i Fagforbundet. Uttalelser som kommer fram ilederen i Fagbladet 12/2012 av ansvarlig redaktør KirstiKnudsen under tittelen «Jeg eringen jødehater», kan skapekonflikter i jobbsammenhengog ellers i dagliglivet.

LO har som formål å sam -ordne medlemsforbundenesarbeid for slik å fremme lønns-takernes faglige, økonomiske,helsemessige, sosiale, forsik-ringsmessige og kulturelle inter-esser. Det blir ikke tatt nokhensyn til disse faktorene nårslike uttalelser kommer opp.

Tekst: Reuben Moses

Hvem erchefen?Kjøkkenet var for kvinner da jeg vokste opp. Der lærtemor meg alt: Kunsten å bake luftige brød med knasendeskorpe, å koke hvit saus uten å svi den, og å lagedynemyk og gullgul eggerøre.

Da mor havnet på sykehus, kunne jeg som 11-åringmed den største selvfølge tre inn i husmorrollen i hennessted. Jeg kokte, braset og sjefet for en husholdning påsju.

Da jeg selv ble mor, var det en like stor selvfølge atjobben ved kjøkkenbenken skulle deles på to. Jeg følteingen stolthet over mine kokekunster, og lot gladeligbarnets far, som var nybegynner på kjøkkenet, slippe til,som det het da.

I likestillingens navn levde vi lenge og godt med bådesvidd saus, halvfabrikata og brød med rårand.

Men livet har mange faser. Noen år senere skulle jegskrive bok sammen med to bakere. Menn, selvsagt. Bakere er som regel det. Jeg tilbrakte mange senenattetimer i bakeriet i forsøk på å fravriste proffenederes hemmelige triks, for bakermennene hadde andremetoder enn mor. Boka ble bra den, men da den gikk itrykken, hadde jeg for lengst sluttet å bake brød.

At gutta tilbringer mer tid på kjøkkenet, og gjør det påsin måte, er utvilsomt et gode – og det merkes. Vi harfått større og skarpere kjøkkenkniver, høyere matbud-sjetter og – noen ganger – også bedre mat. Men dethender jeg lurer på om det har gått for langt.

Her om dagen hadde jeg allerede knekt fire egg ibollen da Mannen meldte seg og ville lageeggerøra. Siden jeg ikke umiddelbart vek tilside, men tvert imot spurte hvorfor, fikk jeget overraskende svar: «Fordi jeg lager denbedre.»

I og for seg deilig å ta med seg avisenover i sofaen, men en indre stemmegjorde meg urolig: Hva har skjedd?Er jeg nå tilsidesatt for godt i mitteget kjøkken? Neste gangkommer jeg til å insistere på ålage eggerøra selv.

SIDSEL HJELME



Jeg vet ikke når det sa klikk. Når jeg virkelig forsto forskjellen på det å være jente og det å være gutt. Var det de gangene jeg merket meg den tydelige forskjellsbehandlingen?

Var det på skolen, der gutta fikkbråke og herje uten at de voksnerørte en finger? Mens jentene blebedt om å sitte stille, og spesielt jeg,som både snakket og lo høylytt.Eller da læreren ikke for sitt bare livkunne forstå at jeg som var jentekunne ha en så fæl håndskrift?Eller da moren min beskyttet meg

på en helt annen måte enn hungjorde med brødrene mine? Advars-lene om hva som var farlig, varsterkere, og særlig hva jeg som jentemåtte passe meg for.

Jeg vet heller ikke når jeg blefeminist. Kanskje var det da jegoppdaget Simone de Beauvoirs bokDet annet kjønn med det berømtesitatet «Man fødes ikke somkvinne. Man blir det». For ikke å snakke om Valerie

Solanas manifest SCUM (Thesociety for cutting up men). Det kanhende det skjedde da jeg skjønte atverden faktisk er urettferdig. Atlikestilling ikke gjelder for alle. Jeg vet ikke.

Camilla Collett, Fredrikke MarieQuam, Gina (Jørgine) AnnaSverdrup og Fernanda Nissen er dekvinnene regjeringen velger åframheve når stemmerettsjubileet i år skal feires. Disse fire kvinnenela grunnlaget for kvinners viderekamp og seirer i Norge.

Og jeg blir stolt og glad. Stoltfordi noen så tydelig har tråkketopp spor som vi kvinner i Norge i dag nyter godt av. Jeg kan ikke forestille meg omfanget av denkampen, annet enn at den må havært beinhard. Denne gangen har jeg valgt meg

ut mine egne forbilder som har betydd mye for meg og vært med å forme meg som kvinne.

Opplæringen. Først ut er FakhraSalimi. Jeg møtte henne første gangda jeg var 19 år. Det brennende engasjementet for minoritetskvin -

nenes rettigheter i Norge og den rålatteren gjorde at jeg fort fikk dyprespekt for henne og hennes arbeid.En uredd dame som tok med segkamplysten fra Pakistan til Norge,og som på 80-tallet bygget oppMira-senteret – et ressurssenter forkvinner med minoritetsbakgrunn i Norge. 30 år senere kjemper hun fort-

satt, og mener at kvinner medminori tetsbakgrunn fortsatt for-skjellsbehandles i rettssystemet

og i arbeidslivet. Det tok ikke langtid før hun begynte å skolere meg: – Har du lest Bell Hooks? Og hva

med Angela Davis? Det er viktig atdu leser bøkene til svarte feminister.De har mye å lære deg. Og derfra gikk det bare én vei.

Med afroen. Oppover.

Beundringen. Den 22. august2008 skjedde det noe stort. En avde største artistene Sør-Afrika harhatt, entret scenen på Rådhus-plassen under Mela-festivalen.Kvinnen bak sanger som Pata Pata,The Click Song og Malaika sto på

en armlengdes avstand fra oss ogbergtok alle som var der. Et par timer før, på den offisielle

mottakelsen i rådhuset, fikk jeggleden av å hilse på henne og slå aven liten prat. Det var stort å møteMiriam Makeba, som kjempet desvarte sørafrikanernes sak underapartheid, i eksil. Jeg elsket musikken hennes og

den sterke, flotte kvinnen hun var.Norge var en stor del av anti-apartheidbevegelsen, og jeg tror

Gjesteskribent

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,SV-politiker, kommen -tator og debattant.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Mine forbilder

«Det viktigste for deg når du blir voksenkvinne, er å være økonomisk selvstendig.Ikke gjør deg avhengig av en mann.»

Foto

: Knu

t Sn

are,

Sca

npix



ikke det var tilfeldig at det var nett-opp vi som hørte konserten hennespå Rådhusplassen som skulle fåoppleve hennes siste opptreden førhun døde i november samme år.

Formaningen. Før jeg kom tilNorge som toåring, bodde jeg hosen dame som het Yvonne. Hun varopprinnelig spansk, med stort

krusete hår, fargerike klær og storeøreringer. Vi holdt god kontakt oppgjennom oppveksten. En gang vi var ute og spiste

sammen, så hun på meg med alvor-lig mine og sa: – Hannah. Det viktigste for deg når

du blir voksen kvinne, er å væreøkonomisk selvstendig. Ikke gjør degavhengig av en mann. Hører du?

Foto

: Knu

t Sn

are,

Sca

npix

FORBILDE: Den sørafrikanske artistenMiriam Makeba på scenen på Rådhus-plassen under Melafestivalen 2008, baredrøyt to måneder før hun døde.

Det tok tid før jeg skjønte hva hunmente. Jeg var bare fjorten år, men detmå ha brent seg fast et eller annet sted,for jeg har fulgt hennes råd.

Solidariteten. Jeg vil også hylle mineetiopiske søstre som sakte men sikkertkjemper for sine rettigheter akkuratsom Collet, Quam, Sverdrup og Nissengjorde det i årene før 1913. Mangelever moderne liv, men har ikke pålangt nær den friheten til å velge selvsom vi har her. Når jeg reiser dit, kommer viktig -

heten av det globale søsterskapet alltidtilbake til meg. At det er i det spennetmellom Norge og Etiopia minfeminisme, min kvinnelighet ligger.

Søsterskapet. I Queendom gleder vi oss til året som ligger foran oss. Viser fram til å samle alle trådene fra defjorten årene vi sammen har jobbetmed å finne vår egen styrke. Nå kan vi feire den, for vi har nektet å la ossdefinere av andre – som kvinner, somkunstnere, som afropeere. Vi gledeross til å lage en forestilling hvor vi kan hylle våre kvinnelige helter i englobal verden.Et punkt i manifestet vårt sier:

«I søsterskapet Queendom prøver vi å elske oss selv slik vi er skapt, og håper at det kan være til inspirasjonfor andre.» Og med det ønsker jeg alle leserne et godt stemmeretts-jubileum.



Oss

Fagforbundet Hattfjelldal dro førjul til med inspirasjonsseminaretGrip spaden.Fagforbundet ønsket å formidle

noe positivt til alle ansatte i Hatt-fjelldal kommune. Bakgrunnen varen arbeidsmiljøundersøkelse somble gjennomført høsten 2011. Derkom det fram at det var ønskelig

med noe som kunnevære sosialt og in-spirerende iarbeids-situasjonen.Arbeidsgiver

tente på ideen og gato timer avspasering tilalle de rundt 100 som møtte opp.

En av våre lokale sangfugler,Maren Brennbakk (10),sang nydelige sanger foross, før Lucky Lindadanset seg inn på scenenog «rocka» Hattfjelldal

med sin energi, humor oglivsglede.

Tekst: Bente Sørmo

Grip spaden

Feiring på StovnerFagforbundet Stovner avd. 641 har hatt merkeutdeling for 25- og 40-årsjubilanter. Markeringen ble holdt i Bydelssalen, med servering av kaffeog kaker. Tekst: Petter Eriksen

Jubilanter på St. OlavFagforbundet St. Olavs Hospital hedret sine jubilanter med en triveligkveld med god mat og drikke på Nova kurs- og konferansesenter iTrondheim. Tekst: John Olav Berdah

1. november fylte jeg en buss med 10. klassinger fra Hanstad ung-domskole i Elverum og dro til Yrkes-NM på Lillestrøm. Her fikk ung-dommene fem timer til å se seg rundt på alle de ulike standsene, ogde var på foredrag.

Tilbakemeldingene tyder på at dette var en vellykket dag, og jeganbefaler andre ungdomstillitsvalgte til å arrangere slike turer for ommulig å gjøre ungdommene sikrere på hva de skal velge på videre -gående! Tekst: Aina Borkhus

Besøkte Yrkes-NM

Bak f.v.: leder Ann Kristin Reinardtsen, Elisabeth Myrvold, HildeSkallerud, Nina Røed, Lillian Kirkeby, Bjørg R. Bjørstad, Torill Paulsen,Unni B. Moe, Sidat Sanneh og Heidi Moe. Foran f.v.: Brit Frantzen, AstridHolm, Thorbjørg Gusterud og Astrid Wavik.



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merkedryss i HarstadFagforbundet Harstad inviterte våre 47 jubileumsmedlemmer for at deskulle få en liten utmerkelse for sitt lange medlemskap.36 av våre medlemmer ble innmeldt i 1987, og de kunne feire 25 års

medlemskap i Fagforbundet. 13 medlemmer var til stede, og de fikk overlevert nål og diplom.11 medlemmer hadde 40 års medlemskap i LO, og av disse var 6 til

stede. De fikk LOs spesielle 40-årsnål og diplom. Tekst og foto: Rolv H. Sareussen

40-ÅRSJUBILANTER: Foran: Richard Hartvigsen, Harald Eilertsen ogHarald Haukebø. Bak: Helge Meltzer, Jan Otto Trudvang og Karl BørreKarlsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Agnes Jensen, Ailin Ditefsen Hansen, Arna AntonieKaroliussen, Astrid Haukebø Pedersen, Berit Klausen, Eldrid Strand, ErnaKarlsen, Heidi Fagerli Merete Klausen Heggen, Oddrun Larsen, TorildElisabeth Solli, Tove Solberg Monsen og Turid Rasmussen.

Heder og ære i sørÅrsmøtet i Fagforbundets avd. 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei ble i årholdt på Sørlandsporten kafeteria. Fagforbundets 25-årsmerke og LOs40-årsnål med diplomer og blomster ble delt ut til medlemmer som takkfor mange års innsats. Tekst: Venke Anny Nes

Fra venstre: Inger Marie Nielsen (25), Berit Mann Larsen (40), PerWintermark (25), Anne Mykland (25), Egil Nic. Haugland (40), Turid BrittSandvik (25), Kjetil Saga (25), Astrid Byholt (40) og Ruth Gerd Hagane(40).

HedersmerkerFagforbundet Songdalen hardelt ut jubileumsmerke til med-lemmer som har 25 års med-lemskap i Fagforbundet. Påbildet leder Janne Slotte, OddnyÅnensen, Tonny Syvertsen, Lene Grindland og nestleder Liv Else Kallhovd i FagforbundetVest Agder.Monika Hagen fikk heders-

merke i gull for nærmere 30 årsaktiv tjeneste for Norsk Kom-muneforbund og Fagforbundet.Hun er nå tillitsvalgt, seksjons-leder i kontor og administrasjonog revisor for Fagforbundet

Songdalen. Vi håper hun ønskerå fortsette i mange år fremover.Tekst: Janne Slotte

Liv Else Kallhovd og jubilantMonika Hagen.



Lav Misfor-nøyd

Kort

Svun- nen

Erobre

Kjøre- tøy

Drikk Gutte navn

Troll- dom

Ukjent

Utvekst

Lære Redde

Mynt

Pike navn

Gutte navn

Gråte

Tak

Par- tikkel

Hytte Øvet

Hopp

Orginal

Hylle Fugl

Sang Engelsktittel

Løs- gjort

Moder- ne

Mester-skap

Laste

Tall

Rett

Legems-del

Hvilte

Ess Slik

Fri for

Reduk- sjon

Opptred-ende

Hund Pomp

Iskald Drikk Skue- spill

Hilse

Frem- deles

Ener

Norsk by

Dyst Best

Norsk by

Utslåt t

Under- stell

Svensk by

Stats bedrift

Retnin g Påfyll

Hån Grus

Stilne

Grønn- sak

Inter- jeksjon

Nynorskpron.

Lever

Ikke

Polit.- parti

Bakke

Slette

Røk Uttalt e

Tall fork.

Bekk

Hermod© 39312-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Marta Vatne6150 Ørsta

Kirsten Grønfur0983 Oslo

Åsta Brunes9049 Nordkjosbotn

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 10. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

H FG R I S E M A T T Ø V

P Å T I D E Å R YE D E L E S EN E V E R S J A R MD A L A R V E K Ø

B E B R E I D E K R OA V L A S T E H E L G A E K O R N

G E N I S U F E S E R T EN E R E L S R A V K Y Ø R B G

O T E R N U T K U R I T U A LO S S T Ø T T E G L E

O M T Å K E T V A N S K E L I G LM O T S I G A U L E A L A

D E L T A O K S E S E I D E L KL E U M U T T G E I T K

VINNERE av kryssord nr. 11

Kryssord



Det var likevel en annenmaktkamp og en dyperesplittelse som tvang Ege-

berg til å trekke seg som leder-kandidat i første omgang. Da hun bare to år senere ble

valgt til forbundsleder, var en nygenerasjon fagforeningsfolkkommet på banen. I 1985 kunneHjelpepleierforbundet (NHF)feire 20-årsjubileum, og vise tilrekordhøye 25.000 medlemmer.

Satset på utdanning35-årige Else Egeberg fra Orkdalvar en typisk representant for dennye tids hjelpepleiere som haddelært seg «å stå på krava». I mot -setning til de tidligere lederne,som alle var kvinner som utdan -net seg i voksen alder, var hunblant dem som bevisst satset påhjelpepleierutdanning ettergrunnskolen.Hun kjente NHFs organisasjon

bedre enn noen, siden hun sompurung kontordame i 1971 ble en av de aller første ansatte i forbundets sekretariat i Oslo. Da hadde hun allerede sikret seghandelsutdannelse, i tillegg tilhjelpepleierskolen. Praksis som tillitsvalgt hadde

hun fra Orkdal sykehus, ogsenere ble hun kretsleder i Oslo/ -Akershus før hun i 1981 ble valgtinn i NHFs hovedstyre. Under-veis hadde hun også skaffet segerfaring som saksbehandler i Helsedirektoratets sykepleie -kontor.

Opplært til lydighetEgeberg hadde fulgt alle lands-møtene gjennom 1970- og 1980-tallet, og sett hvordan kollegenemåtte passere mange hindre førde vant selvtillit nok til å synge ut og kreve sin rett. Utdanningen var den første

bøygen, fortalte hun senere, derde ble opplært til lydighet og til å være forsiktige og snille. – Vi skulle reise oss når over-

søster kom inn i vaktrommet, ogpå arbeidsplassen ble vi plassertnederst på stigen.Typisk i «det gamle» NHF var

at tillitsvalgte var langt mindre

interessert i lønns-spørsmål enn i yrkes-faglige utfordringer.Det var nærmest littufint å snakke omhøyere lønn, for mangeav dem var tidligerehusmødre med enmann som hovedfor-sørger. Unge eller ens-lige forsørgere erkjentesnart at det var egenlønn de måtte leve av;det holdt ikke medknapper og glansbilder– eller nestekjærlighet.

KvinnerevolusjonenDet var ikke bare etgenerasjonsskifte daEgeberg overtok somleder. Selv i et nær-mest hundre prosentkvinneforbund, var det

menn som dominerte sentraleposisjoner i organisasjonen. Forbundet hadde lenge en

mannlig generalsekretær somsiden starten holdt fast grep omdet meste. Året 1985 skulle for øvrig inn-

lede litt av en kvinnerevolusjon ioffentlig sektor, både i fagbeveg-elsen og i politikken. Like etterNHF-landsmøtet, tiltrådte LivNilsson som leder i konkurrentenNorsk Kommuneforbund, ogvåren 1986 dannet Gro HarlemBrundtland sin nye regjering somskulle bli verdensberømt som«kvinneregjeringen».

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Maktkamp – kvinnekampDa Else Vårum Egeberg i 1983 foreslo at hjelpepleierne burde til-sluttes LO, var det verre enn å banne i kirka. På kort tid gikk hun fraå være soleklar lederkandidat til å bli forbundets mest omstridte.

OFFENSIV: Else Vårum Egeberg representerte etgenerasjonsskifte i Hjelpepleierforbundet dahun ble leder i 1985.

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 06 44 48

Nina [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak



Vis oss hva du brenner for!Send inn dine forslag til Fagforbundets 3. ordinære landsmøte på medlemsportalen. Logg deg inn på medlem.fagforbundet.no

Delta i LOs medlemsdebattHvilke krav mener du er de viktigste LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2013? Gå inn på debatt.lo.no og si din mening!

SI DIN MENING

SMS

debatt til 2030

E-POST

[email protected]

INTERNETT

debatt.lo.no

Vi former framtiden- LO på din side


AU PAIR


Norge har tatt imot og sendt ut au pairersiden 1969. Tidligere dro norsk ungdomut, som oftest til europeiske land ogUSA. Nå har trenden snudd. Det

kommer stadig flere au pairer til Norge, og de harreist langt og kommer fra fattige land. Au pair- ordningen er ment å være en kulturutveksling,men medieoppslag har vist at ordningen også mis-brukes.

Juridisk rådgivningInitiativet til senteret kommer fra Justisdeparte -mentet og Utlendingsdirektoratet. Målet er å tilbyet uavhengig rådgivningssenter, og det er NorskFolkehjelp og Fagforbundet som er ansvarlig forden daglige driften.Omkring 3000 au pairer bor i norske verts-

familier. Over 80 prosent kommer fra Filippinene.Mange kommer uten nettverk og kjenner lite tilsine rettig heter.Den tidligere au pairen Lysette Joy Noble måtte

selv oppsøke juridisk hjelp. Hun tror det vil blimye lettere for au pairer å be om hjelp når de harfått sitt eget senter.– Senteret vil være som en venn for oss. Vi

kommer ikke til å være redde lenger. Nå vet vi atvi har et sted å gå til, sa Noble på åpningsdagen.

Dekker hele landet– Au pair-senteret er et lavterskeltilbud, en ufor-mell møteplass for au pairer. Vi kan veilede både ilønns- og skattespørsmål, arbeidstidsspørsmål ogved konflikter. Fagforbundet stiller med juridisk

kompetanse. Senteret eråpent både for au pairerog vertsfamilier, fortellerdaglig leder MagnhildOtnes.– Forbundets viktigste

bidrag til senteret er åstille med våre juristerog vår kompetanse påarbeidsrettslige spørs-mål. Juristene er alle -rede spurt om råd i fleresaker, sier Gerd Eva

Volden fra Fagforbundets ledelse. Fagforbundethar sju kompetansesentre, i tillegg til lokale tillits-valgte over hele landet, som kan bidra med infor-masjon og rådgivning.

• Au pair, fr. «på like fot», er enung person som bor hos enfamilie i et fremmed landmed den hensikt å lære omkulturen der.

• Etter norske regler skal aupairen få fri kost og losji ogminimum 5000 kroner permåned i lommepenger avvertsfamilien.

• Vertsfamilien plikter å betalefor norskkurs. Au pairen skaljobbe maks 30 timer i uka,skal ikke være hushjelp, menha mulighet til å delta påkurs og fritidsaktiviteter.

• Det er ca. 3000 au pairer iNorge. 80 prosent kommerutenom formidlingsbyråene.

• Les mer påwww.folkehjelp.no

Nylig åpnet et nyttsenter som skal giråd og juridiskhjelp til au pairerog deres verts-familier. I tillegg erdet en ukentligkafédag der alle aupairer kan møtes.Tekst: TITTI BRUN

TIDLIGERE AU PAIR:Lysette Joy Noble.

Nytt au pair-senter

IKKE HUSHJELP:Over 80 prosent avde 3000 au pairenei Norge kommer fraFilippinene.

Illus

tras

jons

foto

: Wer

ner

And

erso

n

Foto

: Mar

iann

e Bi

lling



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningensgt. 10,7011 TrondheimTlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 26. FEB 15. MARS

NR. 4 2. APRIL 19. APRIL

NR. 5 29. APRIL 24. MAI

NR. 6/7 4. JUNI 21. JUNI


VER

VEK

AM

PAN

JE20

13Verv en kollegaDet er lett å verve og fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenved verving av 1 medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/13 Koss øretelefoner02/13 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/13 Liten Fagforbundetsekk04/13 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/13 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/13 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onnr

.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

ning

er s

om F

agfo

rbu

ndet

får

tilg

ang

til,

vil b

li be

hand

let

konfi

den

siel

t og

i sa

msv

ar m

ed P

erso

n-op

p lys

ning

slov

en.

Fagf

orbu

nde

t vi

l un

ntak

svis

kun

ne g

i u

t m

edle

mso

pply

snin

ger,

f.eks

. ti

l m

edle

msu

nder

-sø

kels

er o

.l. d

er h

vor f

orbu

ndet

finn

er a

t utl

ever

inge

n bi

drar

pos

itiv

t i a

rbei

det m

ed å

ivar

eta

og s

tyrk

e m

edle

m-

men

es in

tere

sser

. Fag

forb

unde

t vi

l allt

id f

orsi

kre

seg

om a

t pe

rson

oppl

ysni

nge

ne k

un b

enyt

tes

til d

et a

vtal

te

form

ål, o

g at

mot

take

ren

beha

ndle

r opp

lysn

inge

ne i

sam

svar

med

bes

tem

mel

sene

i lo

ven.

J

eg e

r inn

fors

tått

med

og

gir s

amty

kke

til a

t Fa

gfor

bund

et u

nnta

ksvi

s ka

n ut

leve

re m

ine

pers

onop

plys

ning

er.

Dat

o U

nde

rskr

ift

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

V

G1

VG

2

V

G3

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1

VG

1

V

G2

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/13 04/13

02/13 05/13

06/13



Klubb i hjertet

Alle synger bare de fine kampsangene,og ingen viser finger’n når Hege Havnhar tilsyn med VIFs miniklan.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Den skal tidlig krøkes som god fotball-supporter skal bli. Hege ble headhuntetsom frivillig vakt da Vålerenga idrettsfor-ening (VIF) skulle dra i gang en miniklanfor unger mellom 6 og 12 år. Lang erfaringmed barn og baller, kombinert med kraftigstemme, var perfekte kvalifikasjoner. Hege ble spurt om å stille som vakt bare på den aller første kampen. Det eråtte år og mange kamper siden.

– Det bare ble sånn.Barna er herlige. Vi øverinn supportersangene,og en kamp hversesong fyller vi enbarnebuss og drar påbortekamp. Det erkjempestas, sier hun.Øynene glitrer avglede over klubben ihennes hjerte. Bådehjertefølelsen, idretts-gleden og den frivilligeinnsatsen har gått i arv. Foreldrene og slekta støtteropp om og heier på Vålerenga.

Hege elsker å være på kamp og kjennestemningen, også når hun er miniklan-vakt.Selv om hun hovedsakelig har ryggen tilbanen og ørneblikket på de små ellevillefotballentusiastene. Ingen får vise finger’n i barnas faste hjørne på tribunen.

– Vi lærer dem god tribuneoppførsel.Stygge sanger og tilrop er bannlyst. Barnafår nye venner. Vi hadde ei jente som

absolutt ville være med i miniklanen, mensom egentlig syns kampene var kjedelige.Hun fikk blokk og fargeblyanter og satt påtribunen og tegnet.

På det meste møtte 300 unger på kam-pene. Nå er det 142 medlemmer i mini -klanen, men Hege håper Kjetil Rekdalscomeback trekker enda flere foreldre og

barn til kampene. Klanen handler ikke bare omfotball, men også fellesskap.

Hege har sansen forbegge deler. Hun harspilt både håndball ogfotball siden hun varliten. Etter noen årspause er hun igjen igang, nå med futsal,som er en variant avinnefotball, med fem

sparkende spillerepluss en kastende

keeper. – Det var som keeper jeg

lærte å bruke stemmen.Treneren krevde at jeg hele tida

hadde tydelig kontakt med forsvars-spillerne.

Hege har nok energi til å fylle både fritidog arbeid med barn. På jobb bruker barne-og ungdomsarbeideren vanligvis inne -stemme. Hege har jobbet i 12 år på små -barnsavdelingen i Bråtenalléen barnehage.Og heller ikke der har hun planer om å gi seg.

Hege HavnAlder: 33 år

Jobb: Barne- og ungdomsarbeider i Bråtenalléen barnehage i Oslo

Hobby: Fotball og VIFs miniklan (6–12 år)Sivilstand: Singel



hel_67_Layout 1 30.01.13 10.15 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

FRISERER FOLK FINE

Nina Johansen er frisør hosTique i Oslo. Den beste

opplevelsen på jobb er nårkundene syns de er blitt riktigså fine. Foruten fagkunnskapog godt håndlag, må en frisørlike å arbeide med mennesker.Nina organiserte seg allerede

da hun begynte å jobbe i 1992,og er en av 2046 frisører

organisert i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 05.02.13 16.23 Side 68

Documents

Fagbladet 2013 02 - HEL