Festspillavisen nr. 2 2012

I Stockholms stadsteaters forestilling er Jeppe arbeiderklassehelten som blir herset med av de rike. s. 10–11

Den moderne Jeppe

Foto

: Carl T

ho

rbo

rg

festImpulser Nr. 2 - 30.05.2012

Nytt symfoniorkester fra Norge og

Venezuela s. 2–3

Musikalsk teater for barn i

alle aldre s. 4

Syng med den stemmen

du har s. 6

Festspillbilletter får du på www.fib.no, i Grieghallens billettkontor (55 21 61 50), i Festspillenes billettutsalg på Torgallmenningen, på Den Nationale Scene og Billettservice på www.billettservice.no.

23. MAI–6. JUNI 2012

2 festImpulser

FESTSPILLAMBASSADØRER• Yvonne og Bjarne Rieber• Grieg Foundation

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE• DNB• Statoil• Bergens Tidende• Radisson Blu Hotel Norge• Dagens Næringsliv

PROSJEKTPARTNERE• Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen• Dextra Musica – Spare- bankstiftelsen DNB NOR• Kavlifondet• Visjon Vest – Sparebanken Vest

FESTIVALPARTNERE• Nespresso• Auto 23• TV 2• Norwegian Hull Club• Telenor• Knowit

MARKEDSPARTNERE• 07000 Bergen Taxi• Avinor• Galleriet

JUBILEUMSPARTNERE• Nordea• Olden• IKEA

OFFENTLIGE STØTTESPILLERE• Kulturdepartementet• Bergen kommune• Hordaland fylkeskommune• Utenriksdepartementet

PROSJEKTSTØTTE• Norsk kulturråd• J.W. Eides stiftelse• Institusjonen Fritt Ord• Edition Wilhelm Hansen• DMFF med støtte fra KODAs Nationale Midler• Den franske ambassade i Norge

Skal jeg forsøke å formulere hva som har vært mitt viktigste anliggende som direktør for Festspillene i Bergen, så vil forholdet til tra-disjonen være utgangspunktet. Skal vi bevare Festspillene for fremtiden, hvilket tross alt ikke er noen selvfølge at vi vil makte, så må «vi redde fortiden for oss selv», som Dag Solstad presist uttrykte det i sin åpningstale.

Det betyr at vi må bevare de forbindelseslinjer som ennå eksisterer. Fortiden er bare tilgjen-gelig for oss dersom vi aktivt forholder oss til den. Mister vi interessen for vår fortid, mister vi interessen for hvem vi er og nøyer oss med å interessere oss for hvem vi tror vi er.

Summen av et liv er ikke hva som er opplevd, men hva som blir husket. I så måte har de syv årene jeg har ledet denne årlige kunstfesten i Bergen, vært et stort privilegium. Jeg sitter igjen med minner som vil prege meg i de årene jeg har igjen, hvilket uansett utfall vil være en overskuelig tidsperiode. Vissheten om at jeg ikke er alene om å ha hatt minne-verdige opp-levelser, men tvert i mot deler dem med svært mange andre mennesker, lar meg konkludere med at det har vært verdt strevet og vel så det.

Et møte mellom venezuelanske og norske un-ge musikere vil prege de siste dagene av årets festspill. I dag er det ungdommene fra slum-men i Caracas som viser oss veien tilbake til vår europeiske musikktradisjon og gjør den aktuell og tilgjengelig for oss. Med et slikt ut-gangspunkt er jeg optimist på Festspillenes vegne og ønsker Bergen fortsatt lykke til med Festspillenes fremtid.

Minne-verdig

FESTSPILLENE TAKKER: Vi takker våre samarbeidspartnere og støttespil-lere for deres bidrag til å gjøre kunst av høyeste kvalitet tilgjengelig for så mange som mulig.

festImpulser 3

Christian Vásquez leder de-buten til det nye binasjonale orkesteret Orchestra NoVe. – Orkesteret forener Norge og Venezuela gjennom musik-ken og kunsten, sier den unge dirigenten.

Silje Vestvik (tekst) Thor Brødreskift (foto)

[email protected]

«… et folkekrav at de snart kommer tilbake!» sto det i et leserinnlegg i Bergens Tidende etter fjor-årets festspillkonsert med Caracas Symphony Youth Orchestra fra El Sistema, det unike musikkopplæringsprogrammet som sørger for gratis musikkundervisning til flere hundretusen barn og unge i Venezuela.

Nå er de her igjen. 80 av musikerne fra Caracas og El Sistema har gått sammen med like mange profesjonelle unge musikere og talen-ter fra Norges Musikkhøgskole og Barratt Due musikkinstitutt, og dannet Orchestra NoVe – et helt nytt symfoniorkester. I spissen står dirigent Christian Vásquez, som selv har bakgrunn fra El Sistema, og som overtar som sjefdirigent for Stavanger symfoniorkester fra neste høst. Nå er de i full gang med prøvene, der musikerne fra Venezuela og Norge spiller sammen for første gang. – Orchestra NoVe er et svært viktig prosjekt – det forener to land gjennom musikk og kunst. Vi

kommer til å utveksle ideer og lære av hveran-dre. Selv om vi ikke snakker samme språk, har vi det universelle musikkspråket til felles. Jeg er utrolig glad for å kunne komme tilbake til Ber-gen etter konserten med Caracas Symphony Youth Orchestra i fjor, og for å ha muligheten til å dirigere Orchestra NoVe på deres debutkon-sert, sier Vásquez. –Orchestra NoVe har sin aller første konsert på Festspillene. Hvordan er det å dirigere et orkester for første gang? – Det er alltid store forventinger knyttet til det å finne forbindelsene mellom et orkester og en di-rigent, og oppdage hvordan kjemien er. Jeg kom-mer alltid til første prøve med energien og liden-skapen på topp, slik at jeg kan gjøre mitt beste for å overføre all den erfaringen jeg har som diri-gent og alt det jeg har lært av El Sistema. – Orchestra NoVe består av musikere fra både Norge og Venezuela. Du kjenner begge kul-turer. Hvordan tror du musikerne vil jobbe sammen? – Utfra det jeg har erfart i Stavanger, har musi-kere fra Norge og Venezuela mye til felles: kjær-ligheten til musikk, viljen til å jobbe hardt og til å få ting til å skje. I Stavanger er det både enkelt og fantastisk å jobbe. Orkesteret er som en fa-milie og får meg til å føle meg hjemme. Siden musikerne kommer fra forskjellige steder og er vant til å jobbe på ulike måter, blir det alltid en tilpasningsperiode inntil alle smelter sammen til et orkester. Utfordringen er å få dem til å spille som om de har øvd sammen lenge, i løpet av en kort prøvetid. – Du har selv fått opplæring gjennom El Sis-tema. Hva har det betydd for deg?

– El Sistema er et unikt sosialt prosjekt som job-ber for å gjøre musikk tilgjengelig for alle, uan-sett sosial klasse og bakgrunn. Det viser oss at vi kan leve i fred og vokse sammen gjennom musikken. At det er bedre å bytte ut våpen med instrumenter. Jeg ble med i El Sistema da jeg var 8 år gammel, og fra det øyeblikket visste jeg at jeg ønsket å bli musiker. Jeg kunne ikke forestille meg noen annen fremtid. Hvis jeg ikke hadde blitt med i El Sistema, aner jeg virkelig ikke hva jeg ville holdt på med nå. – Er tilnærmingen til musikk annerledes i Norge enn i Venezuela? – Det er kanskje små forskjeller, men sannheten er at vi alle deler den samme kjærligheten og for-ståelsen for musikk. – På programmet står blant annet Mahlers 5. symfoni, hvorfor er den blitt valgt til denne debutkonserten? Fordi Mahlers 5. er en av de mest berømte og største symfoniene og fordi det er et enestående stykke musikk. Her uttrykker Mahler sin frykt for døden og sin kjærlighet til sin kone Alma. Musikalsk sett gir han svært detaljerte instruk-sjoner for hvordan han ønsker musikken frem-ført, så han hadde en klar idé om hva han ønsket. Det betyr også at å spille denne symfonien kre-ver et høyt teknisk nivå. – Hva betyr denne musikken for deg person-lig? – Det er vanskelig for meg å beskrive det med ord. Musikken hans inneholder alt: Den handler om livet, naturen, sjelen, alt.

Orchestra NoVe Grieghallen

Lørdag 2. juni kl. 19.30 og søndag 3. juni kl. 13.00

Utgitt av: Festspillene i Bergen • Ansvarlig redaktør: Per Boye Hansen • Redaktør: Silje Vestvik • Journalist: Ingvild Bræin • Foto: Thor Brødreskift • Design: Caroline Gannefors

Trykk: Mediatrykk • Kontakt oss: E-post: [email protected] Telefon: 55 21 06 30 • FESTSPILLENE I BERGEN, Postboks 183 Sentrum, 5804 BERGEN

TV 2 fulgte festspilldirektør Per Boye Hansen da han dro til Venezuela i fjor vår. Doku-mentaren om samarbeidet mellom El Sistema og Fest-spillene vises i forkant av Orchestra NoVe-konsertene.

Dokumentaren har fått navnet «Musikkrevolu-sjonen», og ble først vist på TV 2 på søndag. I Venezuela besøkte Per Boye Hansen El Sistema. Dette verdensberømte musikkopplæringspro-grammet tilbyr et inspirerende musikalsk felle-skap for fattige barn og unge, og har samtidig fostret orkestre og dirigenter i verdensklasse. Under fjorårets festspill møtte 200 unge musike-re fra El Sistema like mange norske, og sammen skapte de en konsert som vakte stor begeistring over hele landet. TV 2 var også med under disse festspilldagene, og dekket opptakten til Orches-tra NoVe, det binasjonale orkestret som debute-rer på Festspillene denne helgen.Før Orchestra NoVe-konsertene i Grieghallen kan du se TV 2-dokumentaren i Grieghallens foajé, og slik følge orkesteret helt fra begyn-nelsen. Dette er første gang TV 2 presenterer klassisk musikk i beste sendetid, og det sier noe om kraf-ten og energien som ligger i El Sistema.

Forener to land gjennom musikk

Se «Musikkrevolusjonen» før konsert

FULL SYMFONI FRA VENEZUELA OG NORGE: 80 av musikerne fra Caracas Symphony Youth Orchestra fra Venezuela har gått sammen med like mange profesjonelle unge musikere og talenter fra Norges Musikkhøgskole og Barratt Due musikkinsti-tutt, og dannet Orchestra NoVe – et nytt symfoni-orkester som debuterer på årets festspill.

INGEN PEILING UTEN EL SISTEMA: Dirigent Christian Vásquez kan takke El Siste-ma for yrkesvalget sitt. – Hvis jeg ikke hadde blitt med i El Sistema, aner jeg virkelig ikke hva jeg ville holdt på med nå. Etter at jeg begynte der, kunne jeg ikke forestille meg noen annen fremtid enn å jobbe med musikk, sier han.

4 festImpulser

det jo et orkester det dreier seg om, og der-med naturlig at de spiller instrumenter. I Spaghetti spiller de instrumenter uten at det egentlig er noen forklaring på det – det bare er sånn, sier Ovesen.

Ouverture DNB Scene på Festplassen

1. juni kl. 17.00, 2. juni kl. 17.00 og 3. juni kl. 15.00

Spaghetti DNB Scene på Festplassen

Lørdag 2. juni kl. 12.00 og 14.00

Den danske teatergruppen Batida taler sitt fysiske og universelle scenespråk og når frem til barn og voksne i alle verdensdeler.

Ingvild Bræin (tekst) [email protected]

– Den handler om alt i livet, sier forfatter og instruktør Søren Ovesen i teatergruppen Ba-tida om forestillingen Ouverture, om noen orkestermedlemmer man ikke vet helt hvor kommer fra, hvem er eller hvor skal. De er kanskje i familie med hverandre, eller stammer fra samme avsidesliggende by et sted i Europa? De opplever i alle fall både stor lykke og vold-som tragedie i denne absurde og morsomme forestillingen. – Det er ikke så mye handling, men det er små begivenheter som det er knyttet sterke følelser til, sier Ovesen og trekker bl.a. frem ulykkelig kjærlighet som noe som er typisk livet. Forestil-lingen er en av to som kompaniet viser i Bergen under Festspillene, og den er lettflyttelig, siden de ikke bruker mer scenografi og rekvisitter enn de har i hendene på scenen. Ouverture har allerede vært over halve kloden. – Den kan spilles hvor som helst: i et tårn, på et dansegulv, på en scene eller en strand. En femåring kan ha glede av å se den, samtidig fikk den pris for beste utenlandske teater da vi spilte på Cuba – der den var presentert som en voksenforestilling. – Altså en fleksibel forestilling? – Ja, men den morsomme forskjellen er at når vi spiller den på en scene, blir det betraktet som kunst, mens det gjør det ikke om vi spiller den på gaten, sier Ovesen.

Spaghetti etter kokeboka: I den andre forestillingen, Spaghetti, opptrer to lange spaghettikokere, og en liten og tykk nabo som tror at man blir høy av å spise spaghetti. Ovesen antyder at mannen kanskje ikke blir høy, men blir til noe helt annet og uventet. – Jeg skal ikke røpe for mye, men stykkets moral er: «Inni noe som er rundt, kan det godt være noe som er rødt». Stykket handler om hvordan koke spaghetti etter boka, en slags kokebok-bibel, på den så-kalt rette måten. – Høsten 2011 spilte vi i Iran, og fikk proble-mer med sensuren. Man skulle tro det var på grunn av denne spaghetti-bibelen med det eneste rette svaret; at det ble oppfattet som religionskritikk. Men det var de slett ikke oppmerksomme på. Problemet var den lette bekledningen til den kvinnelige skuespille-ren, sier Ovesen. Vanligvis reiser de ikke mest i Europa, men til land som Vietnam, Korea, Afghanistan, Kina, Japan og Mexico. Snart skal de til Nord-Korea. Batida vil ikke la seg bruke i et storpolitisk spill, men søker med sin aktivitet i Nord-Korea å skape kontakt og bygge bro mellom mennesker. Dette er i deres øyne den beste måten å gjøre det på.

Perfekt ikke godt nok. Batida har en filosofi om at hoveddelen av historien skal kunne fortelles gjennom det fysiske og bil-ledlige formspråket. Musikken har også en helt sentral plass. – Vi ser det musikalske som en verdifull for-midler av stemning og følelser. Dessuten tror vi at det å fremføre levende musikk, hvor publikum selv kan se musikken bli fremført, er en styrke – selv om det blir mer «perfekt» om man tyr til en innspilling. I Ouverture er

Følelser nok for et helt orkester

Se etter denne lappen i Bergen sentrum!

SPILLENDE SKUESPILLERE: Musikk er en av byggesteinene i det kunstneriske arbeidet til danske Batida. Her representert ved et orkester med en litt rar aksent som ingen vet hvor kommer fra. Foto: Ditte Valente

FAKTA/BATIDA

• Musikalsk teaterensemble som ble eta-blert i 1985 og holder til i København. De består av 10 skuespillere, en tekniker og to administratorer. Samtlige skuespillere behersker ett eller flere instrumenter.

• De spiller gjennomsnittlig 150 fore-stillinger i Danmark hver sesong, og har ellers spilt i 35 land.

• Søren Ovesen er forfatter og instruk-tør på «Spaghetti», og medforfatter på «Ouverture».

Hvis du ser denne lappen hengende et sted i sentrum i løpet av festspillperioden, må du skynde deg og ta den – før noen andre gjør det. For å være med i konkurransen, leve-rer du lappen i Festspillenes gule billett-bod på Torgallmenningen. Da er du med i trekningen av et reisegavekort på kr 10.000(*) og billetter til Festspillene i Ber-gen 2012.Billettboden er åpen fra kl. 09.00 til 19.30 i

perioden 23. mai til og med 5. juni, og fra kl. 09.00 til 16.00 den 6. juni.Det legges ut nye lapper hver dag. Konkurransen er et samarbeid mellom Festspillene og DNB i forbindelse med 60-årsjubileet.

(*) Alle deltakere må være bosatt i Norge og gavekortet kan ikke byttes i kontanter. Vinneren kåres 11. juni og blir kontaktet per e-post/sms.

Da kan du nemlig vinne et reisegavekort på kr. 10.000.

STOLT SPONSOR AV MANGFOLDET Vi er opptatt av et levende kultur-, idretts- og organisasjonsliv, både nasjonalt og lokalt. Gjennom 60 år har vi hatt et samarbeid med Festspillene i Bergen, en viktig arena for utøvende kunst. Vårt samarbeid skal bidra til at enda flere kan få gleden av de mulighetene og tilbudene som finnes.

DNB sponser levende kultur.

Foto

: Fes

tspi

llene

i Be

rgen

I Th

or B

rødr

eski

ft I

iSto

ck

7767_Ann_180x120_Sponsor_Kultur_0512_mb.indd 1 11.05.12 12:07

Statoils suksess skyldes i stor grad mennesker med evne og vilje til å tenke annerledes, med mot til å forsøke å gjøre det umulige mulig og med kompetanse og utholdenhet til å jobbe hardt for å oppnå enestående resultater. Skal vi lykkes i fremtiden trenger vi flere slike mennesker. Ikke bare vi, men også samfunnet vi lever i og av. Vi kaller dem morgendagens helter.

Helter inspirerer oss og binder oss sammen. Men ikke bare har vi behov for noen å se opp til, noen som kan bidra med store opplevelser innen kultur og idrett. Verden står overfor store utfordringer som vi trenger høyt spesialiserte fagfolk for å løse. Derfor støtter Statoil morgendagens helter innen både idrett, kultur og ikke minst utdanning. Til glede for dem selv og alle oss andre.

www.statoil.com

morgendagens helterVi støtter

I tre cubanske Fosse-fore-stillinger kan publikum sitte tett på begivenhetene.


– Å lese Fosse er som å se en film av Lars von Trier. Han skriver om dysfunksjonelle for-hold og skadede følelser, sier Yohayna Her-nández. Hun er prosjektkoordinator og dramaturg for Einsemdstrilogien, der seks cubanske skue-spillere skal fylle tre leiligheter i Skanselien med oppsetninger av Jon Fosses Nokon kjem til å komme, Namnet og Dødsvariasjonar. Hun forteller at de gleder seg til å komme til Norge, samtidig som de er litt spente på å møte nordmenn, norske leiligheter og norske synsmåter. – Det er jo en veldig annerledes kultur. Sam-tidig ville vi gjerne lage et intimt teater, hvor vi kan dele opplevelsene med publikum an-sikt til ansikt. I Fosses stykker står også per-sonene veldig tett på hverandre, så vi ville skape en lignende atmosfære, uten distansen som oppstår ved en tradisjonell scene og sal-inndeling, sier Hernández. Namnet skal videre og spilles i Fosses hjem-bygd Strandebarm 6.–7. juni. Lokalitetene her blir i den gamle handelsbua på Fosse, der Jon Fosses far var handelslagsstyrer.

– Hva tror du er grunnen til at Fosse har slått slik gjennom på Cuba i det siste?– For et cubansk publikum er det blant annet interessant med generasjonsproblematikken i stykkene hans, og hvilken plass de unge men-neskene inntar. Cubanere kan kjenne igjen denne konflikten, fordi vi bor sammen med våre foreldre, besteforeldre, søstre og brødre i samme leilighet. Noen ganger føler vi oss som voksne barn, fordi vi ofte er avhengige av våre foreldre økonomisk. Vi kjenner, som de unge personene hos Fosse, på vanskeligheten av å skape oss en fremtid som er vår egen.

Nokon kjem til å komme

Skanselien 6 1.–3. juni kl. 17.00

Namnet Skanselien 6

1.-3. juni kl. 19.00

Dødsvariasjonar Skanselien 6

1.-3. juni kl. 21.00

Seminar: Fra Piñera til Fosse: Cubansk drama i Bergen Logen bar onsdag 6. juni 14.00–15.30: Samtale om

Virgilio Piñeras dramatikk 15.30–17.30: Filmvisning og samtale:

Cubanske Fosse-produksjoner – Møte med det kunstneriske teamet

bak de tre Fosse-forestillingene.

Fosse inn i hjemmet

PÅ LAPPELEIT: Finner du denne lappen, kan du vinne et reisegavekort på 10.000 kr. Foto: Thor Brødreskift

STÅSTED: Teaterensemblet leser Fosses tekster fra sitt utgangspunkt som unge regissører og skuespillere, og som unge cubanere, forteller Yohayna Hernández. Foto: Gilliam del la Torre

6 festImpulser

I feralkorene til Phil Minton er det slett ingen forutset-ning å kunne synge. Men det hjelper å ville det.


Den britiske korinstruktøren og komponisten Phil Minton er kjent for sine feralkor-prosjekt, som dreier seg om å improvisere frem korverk med amatører. Nå kommer han til Festspillene for å gjøre det samme med lokale påmeldte som heller vanligvis ikke synger. – Hva er hovedfilosofien bak feralkorene?– Det er egentlig ingen filosofi, det handler mest om hvordan ting bare skjer, sier Min-ton.

Alle stiller likt. På slutten av 80-tallet ble han bedt av Musikcentrum i Stockholm om å holde en workshop for ikke-sangere, og ble inspirert til å fortsette med det. Siden har han ledet utallige workshoper over store deler av verden, med amatører i alle aldre og med høyst ulik bakgrunn. Det eneste du trenger som deltaker er lyst til å være med på en tredagers workshop med stemme-eksperimentering som leder frem til en konsert. Her handler det ikke om å kunne dra en prikkfri solo, eller tviholde på altstemmen sin som er skrevet i stein, men om å åpne opp for lyder og oppdage hva ens egen stemme kan gjøre. Tanken er at alle stiller likt, og at ingen har bedre forutsetninger enn andre for å løse de musikalske oppgavene. – Den menneskelige stemmen er et så vakkert instrument. Konvensjonen er jo å tenke at vo-kalen skal følge instrumentene, men jeg synes instrumentene burde følge stemmen. Alle har en stemme. Men ikke alle har et orgel, et Stein-way-flygel, eller en harpe, sier Minton.

– Du sier at alle kan bruke stemmen på mange flere måter enn de er klar over, men kan det ikke også være vanskelig å slippe seg løs?– Jo, og i tillegg har vi gjennomlevd 2000 år med undertrykkelse av kulturer, slik at det er mye vi hadde naturlig, men som vi i dag har glemt. Jeg tror folk var mye gladere da de sto tettere på sine opprinnelige uttrykk. Kanskje dere har bevart litt mer av det i Norge, jeg vet ikke, kristendommen kom vel ganske sent til dere. – Workshopene begynner gjerne med en lat-terøvelse, men er det ikke vanskelig å le på kommando?– Jeg hører du ler fælt selv, du ler sånn: «Hihihi hæ hæ hii», opp og ned. – Jo, men du har ikke bedt meg om det. – Nei. Men det handler vel som øvelse mest om å utforske hva stemmen kan gjøre. Øvel-sen i seg selv er bra for stemmen, den har en positiv effekt, selv om man bare later som om man ler. Mange deltakere har i ettertid uttrykt takk-nemlighet over å ha fått være med på Mintons korprosjekter. En kvinne fortalte at det var før-ste gang hun hadde ledd siden hun kom til Eng-land fire år tidligere.

Entusiastiske amatører: – I andre sam-menhenger jobber du med profesjonelle mu-sikere, hvilken kvalitet er det amatørene har, som du setter sånn pris på?– De er entusiastiske når det kommer til im-provisasjon, de forholder seg gjerne naturlige og åpne. Mange kommer kanskje dessuten fra en bakgrunn hvor de er vant til å hele tiden bli fortalt hva de skal gjøre, og så oppdager de at de har et kreativt potensial selv. De kan finne opp lyder, de kan ta nye veier. Men det passer nok ikke for alle, noen synes det er litt for mer-kelig og rart. Noen er sky og redde, og synes

kanskje det er skummelt å bli kjent med andre. Fra tid til annen er det noen som gir seg tidlig i workshopen. – Disse hadde kanskje hatt best av å bli værende, for å overkomme skyheten?– Jo, men jeg vil jo heller ikke skape en aversjon hos folk, sier Minton. – Kan alle lære å synge rent?– Nei. Det er ikke alle musikere heller som kan det. Men det er heller ikke poenget med mitt konsept.

New Concept of Choirs Logen teater

Fredag 1. juni kl. 20.00

UPOLERT: ’Feral’ har mange betydninger, men kan i Mintons konseptsammenheng bety noe slikt som utemmet, ukultivert, primitivt. Foto: www.philminton.co.uk

BRUK DEN: Ikke alle har et flygel. Men alle har en stemme, minner Phil Minton om. Foto: Francesca Pfeffer

FAKTA/VOICES THAT MATTERPhil Mintons workshop leder frem til en av fem konserter i serien «Voices that matter», kuratert av Maja SK Ratkje. Hun åpnet selv serien sammen med video- og installasjonskunstneren HC Gilje. På konsertene i serien opptrer blant annet Norsk jentekor, det engelske gambe- ensemblet Fretwork, sangeren David Moss, og det blir et møte mellom attitydemusikeren Dave Philips, Makigami Koichi med sitt lyse stemmeregister, og Tone Åse med sine «lydnoveller».

Hvordan ting bare skjer

festImpulser 7

Digitalt DN-abo

- les DN der du er!

Et digitalt DN-abonnement inkluderer DN for iPad, eAvis for PC, mobil og nettbrett.

www.dn.no/digital

Fortellingen om Faust har vi sett og hørt i mange utgaver. I alle inngår han en pakt med djevelen. Men ikke i alle blir han fordømt.


– Du skriver i programteksten til Hector Berlioz’ Fausts fordømmelse at Faust er en mytisk figur, som dermed representerer noe genuint menneskelig. Hva er så dypt mennes-kelig ved Faust?– Det er dypt menneskelig å stadig ville vite mer, å søke kunnskap og sprenge grenser, sier litteraturprofessor Per Buvik. – Faust representerer slik noe allmennmennes-kelig – men han representerer også det moder-ne individualistiske mennesket, ved at han set-ter seg utover samfunnets etablerte orden, som først og fremst kirken garanterte på 1500-tallet, da den første historien om Faust kom ut, den såkalte «Folkeboken». Kirken sa: Du skal ikke søke for mye, vi forteller deg det du trenger å vite. Men å sprenge etablerte grenser blir jo også Fausts feil, og i «Folkeboken» og flere an-dre versjoner hans bane, fordi det bringer ham i kontakt med det djevelske – for eksempel i

form av magi og svartekunst, sier Buvik. Han vil også holde introduksjonen før forestillin-gene 5. og 6. juni.

Frelst av Gretchen. Gjennom årenes løp har mange komponister og forfattere skapt sine versjoner av Faust-historien. Under Fest-spillene blir Berlioz’ versjon, uroppført i 1846, fremført med bassbarytonen Bryn Terfel som Mefisto. Christopher Marlowe skrev sin Dok-tor Faustus i 1589, og Thomas Mann utga sin roman med samme navn i 1947. Aller mest kjent er Goethes skuespill i to deler, fra 1808 og 1832. – Goethe bringer inn Gretchen, og lar Faust gjennom hennes forbønn bli reddet, slik også den Gretchen-inspirerte Solveig blir en frel-sende skikkelse for Peer i Peer Gynt. Men siden Goethe lar Faust bli frelst, bidrar han også til tanken om at det ligger noe positivt i Fausts sø-ken, noe som i siste omgang fører ham ut over det jordiske og mot det guddommelige. Goet-hes moderne, romantiske oppfatning fjerner ham altså klart fra «Folkebokens» strenge uni-vers. Berlioz, derimot, lar Faust bli evig fortapt, selv om også hans Faust har mange romantiske trekk, sier Buvik. – Var det provoserende i Goethes samtid at Faust ble reddet til slutt?– Jeg vil tro at det å benåde en slik ryggesløs

mann, som har forvoldt andres ulykke og død, og som har gitt seg over til Satan, selv om han risikerer evig fortapelse, må ha provosert i alle fall Kirken. Samtidig var Goethe i samsvar både med en viss teologisk tenkning og med roman-tikkens opprørske individualisme. – Jeg tenker at det er noe Faust-inspirert over Victor Hugos Les Misérables, i karakterene og opposisjonene Jean Valjean og Javert?– Hugo oversatte selv Christopher Marlowes Doktor Faustus fra tiden like etter at «Folke-boken» var publisert i 1587, og var opptatt av Faust-myten. I den grad Les Misérables kan sies å berøre denne myten, viser det bare hvor allmennmenneskelig den er, ikke minst i ro-mantikken, som problematiserte de vedtatte sannheter. – Likeens i Thomas Manns roman Doktor Faustus er det tale om sataniske krefter i men-nesket som ikke først og fremst er definert av kirken og religionen. Her møter vi en kompo-nist som er villig til å gå svært langt i retning av det umenneskelige for å skape grensespren-gende kunst.

Sitter dypt i oss. Selve begrepet «faus-tisk» har endret betydning med tiden, me-ner Buvik, fordi higen etter ny erkjennelse og overskridelse av gamle tankemønstre og etablerte ideer etter romantikken er blitt en

grunnleggende positiv verdi. – At vi overhodet snakker om «det faustiske», helt uavhengig av om vi faktisk har lest verkene om Faust eller ikke, viser hvor allmenn Faust-myten er. Den er for lengst blitt en del av vårt kollektive tankegods. Og den reiser fundamen-tale etiske spørsmål: Kan det forsvares å bruke andre mennesker for å komme videre selv? Er erkjennelse og ny kunnskap en verdi for enhver pris?

Fausts fordømmelse Grieghallen

Tirsdag 5. juni kl. 19.30 og onsdag 6. juni kl. 18.00

Moderne mann

FAKTA/FAUST

• Den eldste registerte bruk av navnet Faust er knyttet til en person som opp-trådte flere steder i Tyskland i årene mel-lom 1505 og 1525. Mannen het Johann (eller Georg) Faust (eller Faustus) og omtales som «en lærd sjarlatan, som gav seg ut for å være kyndig i magi».

• Den eldste teksten om Faust fins i den tyske «Folkeboken» fra 1587. Her fortelles det om legen Johann Faust, som ifølge legenden solgte sin sjel til djevelen for å få utvidet sin kunnskap og viten. Det kom flere versjoner av legendene fra 1593 til Christlich Meynenden-utgaven i 1725.

DJEVELSK BASSBARYTON: Bryn Terfel synger Mefisto i Berlioz’ «Fausts fordøm-melse» i Grieghallen. Bilde fra albumet «Bad Boys». Foto: Mat Hennek/DG

8 festImpulser

GLIMT 1: Ca. 5000 tilskuere møtte opp til den solfylte festspillåpningen på Tor-gallmenningen, der DD.MM. Kongen og Dronningen var tilstede, og hvor forfatter og festspilltaler Dag Solstad ba oss ta vare på fortiden for fremtiden.

GLIMT 2: Et møte mellom Venezuelan Brass Ensemble fra El Sistema og Norges nasjonale brassband skapte godt humør og ivrig taktfot hos publikum.

GLIMT 3: Dirigent Eivind Gullberg Jensen og hans NDR Radiophilharmonie spilte Tsjajkovskijs symfoni nr. 4 og 5, samt hans Rokokko-variasjoner, i Grieghallen sammen med cellisten Truls Mørk.

GLIMT 4: DJ Bjørn Torske inviterte barn ut på dansegulvet til sin diskomiks av bl.a. Knutsen og Ludvigsen, The Beatles, Daft Punk, Bach og Nina Hagen.

Alle foto: Thor Brødreskift

Festspillglimt

Christian Ihle Hadland har drømt om å spille Griegs a-mollkonsert under Fest-spillene siden han var liten. Nå er tiden kommet.

Ingvild Bræin (tekst) Thor Brødreskift (foto)

[email protected]

Christian Ihle Hadland har nok å henge fin-grene i under årets festspill. Han er den som skal bringe oss a-mollkonserten sammen med Bergen Filharmoniske Orkester, han skal spille Grieg og Schubert på Troldhaugen, og sammen med Henning Kraggerud fremfører han Bull, Grieg, Halvorsen, Sinding og Kreisler. I tillegg spilte han Griegs «Bryllupsdag på Troldhau-gen» på åpningen. Men så måtte pianist Khatia Buniatishvili plutselig trekke seg fra konser-tene med Truls Mørk, grunnet et oppdrag for Obama, så der steppet Ihle Hadland jammen også inn. Til sammen er det blitt ti konserter. Fredag 1. juni må han etter jubileumskonserten skynde seg videre til Troldhaugen.

20 minutter og alt i boks. – Er du en veldig sporty mann?– Vel, det var ikke så spontant. Repertoaret på den første russisk aften-konserten med Truls Mørk, med Rachmaninoff og Sjostakovitsj, har for eksempel Mørk og jeg spilt fem–seks gan-ger før. Mens den andre konserten, med Sjosta-kovitsj og Tsjajkovskij, var litt verre. Men da jeg bare fikk øvd 20 minutter helt for meg selv fire timer før, føltes det greit. – Du låter fremdeles ganske spontan i mine ører?– Jo, men jeg har også sagt mye nei. Når jeg blir spurt om noe, får jeg en klar fornemmelse av om jeg vil gjøre det eller ikke, i tillegg til at jeg må se fort på timeplanen. Når jeg sier ja, er det fordi jeg både kan og vil, og det jeg er blitt bedt om å gjøre i årets festspill er slike ting jeg ute-lukkende har satt pris på. Han har også sagt til Aftenposten at han synes en stort sett burde befatte seg med det som lig-ger ens hjerte nærmest.– Det er jo sagt med et skeivt smil. Jeg tror ikke jeg hadde lært så mye hvis absolutt alt jeg gjorde hele tiden bare var det jeg aller helst ville gjøre. Vi må også ha noen motbakker. Ikke mange, men noen. – Hva er Festspillene for deg, annet enn et sted du er mye på jobb?– Jeg har fulgt med på festivalen siden jeg var liten, og drømt om å være med på den, ikke minst har jeg siklet etter å spille a-mollkonser-ten, som jeg jo skal nå på jubileumskonserten. Festspillene er så annerledes, så unorsk, man kommer til Bergen i mai-juni, og byen koker, er full av musikk, teater, dans – en veldig fortettet atmosfære av kunstneriske uttrykk. Og det er en entusiasme blant publikum – det er givende å spille for folk som vil bli spilt for, som vil høre nye ting. Jeg ser alltid frem mot denne perio-den av året. Spesielt for Bergen er også at de har fostret komponister som Grieg og Sæverud, store komponister som også hadde fantastiske hus, sier Ihle Hadland. – Det er en av de tingene som virkelig hever Festspillene i Bergen, at de kan invitere til en konsert hvor det blir spilt på flygelet til Grieg, der Grieg bodde. Jeg har vært på Troldhaugen som turist og som utøver mange ganger, og ak-kurat dette forholdet er alltid like spennende, det fortaper seg ikke.

Grieg tar hensyn til alt. Selv om Ihle Hadland lenge har siklet etter å fremføre a-mollkonserten, sier han samtidig at den ikke er

den vanskeligste. – Nei, den er ikke det. Når jeg skal spille de al-ler vanskeligste stykkene på en konsert, er det nesten ikke noe morsomt lenger, fordi det er så mye som kan gå feil. Med Grieg er det for så vidt ikke det at det ikke er så vanskelig, men det er så godt skrevet. Man er litt alene i for-grunnen, blander seg litt med orkestret – og så kommer det en pause når man trenger det aller mest. Det er disposisjonen som er så bra, man kan spille mange roller, gå inn og ut av rampe-lyset. – Hva er aller mest vanskelig?– Rachmaninovs 2. pianokonsert er utrolig vanskelig. Den 3. er regnet for å være den al-ler vanskeligste, og den skal jeg gå i gang med nå. Jeg har kjent det verket ut og inn i årevis, men aldri satt meg ned med notene og øvd det inn. Der har det bare vært ærefrykt. Men man kommer ikke særlig langt med å være redd. – Lette nerver kan kanskje være kledelig?– Ja, mye adrenalin kan også være bra. Men jeg tenker også at komponister er intelligente, rasjonelle mennesker som lager noe som tross alt vil være mulig å spille, så jeg stoler på at det kommer til å gå til slutt.

Jubileumskonsert med Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen Torsdag 31. mai og

fredag 1. juni kl. 19.30

Pianisten som sier ja

GRIEG-FAN: Festspillene feirer 60 år, og pianist Christian Ihle Hadland er med alle sine oppdrag nærmest blitt festspillmusiker.

festImpulser 9

Pianisten som sier ja

GRIEG-FAN: Festspillene feirer 60 år, og pianist Christian Ihle Hadland er med alle sine oppdrag nærmest blitt festspillmusiker.

FAKTA/CHRISTIAN IHLE HADLAND

• Født 1983 i Stavanger, begynte å spille piano som åtteåring. Debuterte 15 år gammel med Kringkastingsorkesteret. Fra 1999 studerte han under professor Jirí Hlinka.

• Han har spilt med samtlige norske symfoniorkestre og mottatt en rekke priser. Har spilt på hvert eneste festspill siden 2004.

• Som den første norske solisten er han valgt ut av BBC til deres prestisjefylte ordning for unge musikere, New Genera-tion Artists, som bl.a. innebærer konser-ter med BBCs symfoniorkestre i England, Skottland og Wales, og studioinnspilling i London.

• Ihle Hadland er kunstnerisk leder for Stavanger Kammermusikkfestival sammen med den svenske klarinettisten Martin Fröst.

På konserten Kinesiske musikkskatter i Håkonshallen fredag 1. juni kan du høre Li Xiangting spille på strengeinstru-mentet guqin, som har en over 3000 år gammel historie. Det er mye symbolikk knyttet til utformingen av dette strenge-instrumentet, og guqin-musikken ble sett på som et uttrykk for harmonien mellom mennesket og naturen. Li Xiangting spiller på Tang-dynastiets ‘Jiu Xiao Huan Pei’ guqin fra år 756.

Instrument fra 756 e. Kr.

Festspillene har invitert alle deler av amatørkulturen til å vise seg frem i Musikkpaviljongen. Her hører du man-ge av Bergens dyktige kor, spelemanns-lag og korps, og det blir også besøk fra Marken barnehage.

Musikk i paviljongen

På DNB Scene på Festplassen får du friskt vann gratis i forbindelse med arrangementene. Vannet er levert av Olden. De fleste av Festspillenes arenaer tilbyr bevertning i ulike former, og noen steder kan du også forhånds-bestille og dermed unngå køen i pau-sen. For en full oversikt, se www.fib.no/arenabevertning.

Olden på DNB Scene

Glassduoen Draup fra Stryn deltok i TV 2s Norske talenter i 2008. Siden har de holdt en rekke konserter og opptrådt på bl.a. Kammermusikkfesti-valen i Stavanger, Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge og Festspil-lene i Elverum. I en kveldskonsert i Domkirken søndag kan du høre de to duomedlemmene Liv-Jorun Bergset og Randi-Merete Roset sammen med har-dingfelespiller Gro Marie Svidal, som er kjent for å bringe tradisjonsmusik-ken til utradisjonelle steder. Glassin-strumentet inneholder så langt 32 glass som er plassert parvis, og som har to-ner i en kromatisk skala fra enstrøken G til firstrøken D.

Glassklart

Det er ikke bare i Bergens konsert-haller og i komponisthjemmene det er konserter under Festspillene. Både Lø-våsen sykehjem, Haraldsplass diakon-ale sykehjem og Bergen Røde Kors sy-kehjem får besøk av festspillartister, og tirsdag var det Heine Bugge og Marius Neset som holdt en konsert i resep-

sjonen på Haukeland sykehus (bildet). Også på Løvåsen var beboerne svært begeistret etter å ha fått besøk av fioli-nist Ragnhild Hemsing og pianist Geir Botnen i forrige uke. – Jeg har aldri hørt Våren av Grieg «live» før, sa en dame på nærmere hundre år. Konser-tene er støttet av Kavlifondet.

Holdt konsert på Haukeland

TEGNET AV: Weronika Jutel

Mer enn 250 barn har sendt inn tegninger til konkurransen «Tegn ditt fantasitre». Treslagene inkluderer et levende pæretre, ulike pengetrær og monstertrær, et tre med innebygd mot-orvei, en haug med snopetrær og man-ge, mange flere. Noen av trærne henger utstilt på DNB Scene på Festplassen, og alle ser du på www.fib.no/fantasitre.

En skog av fantasitrær

Christian Ihle Hadland spiller også:

Christian Ihle Hadland Griegs villa

Fredag 1. og lørdag 2. juni

Kraggerud/Ihle Hadland Lysøen

Lørdag 2. og søndag 3. juni

Foto: Thor Brødreskift

10 festImpulser

Ut av (adel)skapet

I Ole Anders Tandbergs «Jep-pe på berget» er hovedperso-nen arbeiderklassehelt, mens kritikken rammer adelen med sine nedarvede privilegier.


– Hvis man tenkte seg at man tok en mann fra gaten i dag, ga ham en leilighet, fikk ham til å tro at han var en annen, så til å tro på at han var død, og på at det dermed virkelig finnes en gjen-oppstandelse, bare for å kunne le av ham, ja, så er det ondt. Skadefryden er den eneste gleden her, og jeg opplever at Jeppe kommer ut av det

som ødelagt, sier den norske regissøren Ole An-ders Tandberg, som satte opp Jeppe på berget til stor begeistring på Stockholms stadsteater i fjor høst. Nå kommer forestillingen til Festspil-lene.

Dagens Sverige. «Jeppe på berget är en fan-tastisk teaterhappening. Effektfull och närmast undergångsvacker scenografi, härliga kontras-ter och ekon från sekel av moraldiskussioner.» skriver Svenska Dagbladet om Tandbergs opp-setning, som er lagt til dagens Sverige. Her mø-ter vi Jeppe i et skånsk vinterlandskap, ifølge Tandberg noe av det mest angstfremkallende som fins, med sine iskalde, forblåste og øde slet-ter. John Lennons Power to the People, Working Class Hero og Imagine får ellers en spesiell be-

tydning, siden Jeppe for Tandberg er nettopp en arbeiderklassehelt. – Det må jo være et av de første stykkene i ver-den hvor en proletær, en eiendomsløs, er hoved-person, sier Tandberg.

Skattelettelser til de rike. En av moraldis-kusjonene i hans oppsetning berører det sven-ske adelskapet, siden det nå engang er baronen (eller her: greven) og hans menn som driver ap med Jeppe. Som etter en av hans fyllekuler, når de har plassert ham i baronens seng, innbiller ham at han er baron. – Selv om Holbergs struktur er beholdt, har oversetter Lucas Svensson gitt stykket en sterkt modernisert språkdrakt. I tillegg er «Å være el-ler ikke være»-monologen fra Hamlet trukket

inn, sammen med en god del tekst fra boken Jorden de ärvde av Björn af Kleen: en journalis-tisk bok som bygger på intervjuer med svenske godseiere. Det svenske adelskapet har gjennom tidene arvet makt, penger og eiendommer, og fremdeles fungerer det slik at den eldste sønnen overtar alt. Kleens bok forsøker bl.a. å kartlegge hvordan denne loven blir praktisert av svenske myndigheter i dag. Den sosialdemokratiske re-gjeringen har gitt adelen skattelettelser, altså gjort livet lettere for dem, under en lov om fritak av formuesskatt på såkalt «arbetande kapital». Typiske områder av «arbetande kapital» er det som berører jord og skog. – Så det ligger en kritikk av dette systemet i ditt stykke?– Kritikk, vel, jeg vil heller si et hat mot de rike.

festImpulser 11

ELDSTEBROR SER DEG: Arbeiderklassen står mot adelen i Ole Anders Tand-bergs «Jeppe på berget».

Svenska Dagbladet kalte scenografien «nærmest

undergangsvakker». F.v. Emil Almén,

Leif Andrée (Jeppe) og Joakim Gräns.

Alle foto: Carl

Thorborg

Ut av (adel)skapet

Mot adelsklassen som i dette tilfellet får for seg at de skal finne på noe slikt mot Jeppe bare fordi de ikke har annet å ta seg til. Men så våkner jo de samme egenskapene i Jeppe, når han tror han er greve. Dermed ser vi at makt korrumperer, si-den han fornedrer og skader andre like ille selv, i egenskap av å «være» greve, sier Tandberg.

Drev gjøn med alle. På spørsmålet om hvem nå egentlig Holberg selv drev ap med – Jeppe eller de som utsatte Jeppe for peket – har ikke Tandberg noe vanntett svar. Men mest tror han at Holberg ville arrestere Jeppe, bonden som burde blitt ved sin lest. Holberg var selv høyt på strå, rik og konservativ. Men regissøren mener også at Holberg drev gjøn med alle men-nesker, fordi han i grunnen ikke hadde noen ut-

strakt tro på mennesket.– Jeg opplever Holberg som en pessimist. Han beskriver menneskene slik de er – og mennes-ket i Holbergs øyne, opplever jeg, er uhederlig, forfengelig og maktsykt. – Hvorfor drikker Jeppe i din forestilling?– Fordi han er avhengig. Eller man kunne svare som Georg Johannessen: «Jeppe drikker fordi alle drakk på den tiden». Men et viktig spørsmål er jo: Hvorfor klarer han ikke å bryte med av-hengigheten? Fordi han ikke vil. Det trygge for ham er å være i det miserable. Når han har det jævlig har han det best, da er det ingen forand-ring, sier Tandberg.

Jeppe på berget Den Nationale Scene

Søndag 3. og mandag 4. juni kl. 19.00

FAKTA/JEPPE PÅ BERGET

• «Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde» kom ut i 1722. Ludvig Holberg skrev i alt 26 komedier.

• Ludvig Holberg er født 1684 i Bergen. Han gikk på latinskolen i Lille Øvregate, men dro til København da skolen ble ødelagt i bybrannen 1702. Han døde 1754 i København.

• Ole Anders Tandberg (f. 1959) er norsk teaterregissør som bor og arbeider i Stockholm. I Norge er han mest kjent for dramatiseringer av norske forfat-tere: Tarjei Vesaas, Kjell Askildsen, Alf Prøysen og Tor Ulven.

SYNKENDE: Dypest sett handler denne Jeppe-versjonen om den sosialistiske utopi-ens undergang. Leif Andrée og Frida Hallgren.

DERFOR DRIKKER JEPPE: Jeppe har det best når han har det jævlig, for da er det ingen forandring. Emil Almén og Leif Andrée.

I forbindelse med Stockholms stadsteaters Jeppe på berget inviterer Festspillene i samar-beid med Bergens Tidende, og J.W. Eides Stif-telse og Fritt Ord til debatt om utfordringene den «nordiske modellen» står overfor. Er det noen tegn på at vi er på vei mot et lignende samfunn som det som skapte Jeppe? Er vi i ferd med å utvikle et nytt klassesamfunn? I panelet sitter Civita-leder Kristin Clemet, sosiologiprofessor Ottar Brox, historieprofes-sor Lars Trädgårdh og Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn. Ordstyrer er kultur- og debattredaktør i BT, Hilde Sandvik.

På vei mot et nytt klassesamfunn? Den Nationale Scene

Mandag 4. juni 16.30–18.00

Økende skjevheter?

12 festImpulser

Nordnesgutten Alan Lucien Øyen er blitt kalt et stjerne-skudd på norsk dansehim-mel, og har nå jobbet frem en festspillforestilling med kompaniet som endret livet hans: Carte Blanche.

Silje Gripsrud [email protected]

Da Alan gikk første året på videregående, så han en forestilling med det nasjonale kompa-niet for samtidsdans, Carte Blanche. Etterpå var alt forandret. Han visste plutselig hva han ville gjøre her i livet. – Jeg ble bare revet helt med og tenkte dette vil jeg være med på! Det er det som er så fint med livehappeninger, det kan gi helt magiske øyeblikk som man sjelden får på kino eller ved å sette på en cd. Det at det skjer der og da, rett fremfor en, kan ha en helt spesiell virkning, sier Alan.

Liker å mikse. Men Alan, som plutselig fikk en dansedrøm som 17-åring, hadde aldri danset før. Med stålmotivasjon gikk han derfor på beinhard dansetrening etter skoletid. Etter gymnaset fikk han trene med Carte Blanche-dansere to ganger daglig, og tok samtidig pila-tesklasser. Treningen førte ham inn på Ballett-høgskolen i Oslo hvor han ble uteksaminert i 2001. – Etter å ha vært danser i Carte Blanche og kompanier i Tyskland i et par år, sa jeg imidler-tid opp begge kontrakter. Jeg bestemte meg da for at jeg ville koreografere på fulltid. Det var veldig skummelt, men jeg er glad jeg tok sjan-sen. Jeg elsker å jobbe med iscenesettelse, og opplever veldig god respons på det jeg gjør. For meg er det superviktig å nå frem til publikum, sier Alan Øyen, som blant annet er kjent for å mikse ulike sjangre sammen i sine forestillin-ger. – Jeg er kunstnerisk promiskuøs, jeg forsyner meg rått og har ingen fordommer.

Energi og dramatikk. De siste årene har Alan jobbet vel så mye med teater, og han skri-ver mange av stykkene selv. I arbeidet med både dans og teater henter han ofte inspirasjon fra tv og film, og nevner American beauty, Six feet under og Breaking bad som favoritter. Det handler blant annet om rytmen og samspillet mellom musikk og tekst. – Men mens man om film og narrativt teater ofte kan si hva det handler om, er det annerle-des med musikk og bevegelse. Det kan gi sterke opplevelser og åpne for nye tanker, men man skal ikke nødvendigvis kunne sette fingeren på hva det er. Likevel sitter energien og dramatik-ken igjen i kroppen når lyset slås på og man er tilbake til virkeligheten, mener Alan. Han vil derfor ikke fortelle så mye om festspill-forestillingen FICTION, men han har som mål at den skal bli engasjerende, og kanskje medri-vende og opprivende – selv om han helst ikke vil si noe av dette høyt.

Fascinert av fiction. – Jeg er opptatt av at forestillingene mine skal ha bred appell, og tror nok at mange som kanskje ikke ser så mye teater og dans ellers, vil finne flere gjenkjen-nende elementer. Men jeg vil ikke fortelle så mye om hva jeg tenker rundt det jeg lager på forhånd. Folk skal kunne stå fritt til å hente ut av det det de vil, sier Alan, som likevel forteller at i arbeidet med FICTION kommer han til å ta utgangspunkt i to ting som fascinerer ham; dramatiske situasjoner, og hvordan folk iscene-setter seg selv. For selv om de to aspektene kan virke langt fra hverandre, er det likevel noen fellestrekk. Gre-pet som man tror man har om virkeligheten forsvinner og skillet mellom hva som er sant og usant blir uklart. – Det dreier seg om å bli revet ut av den vir-keligheten vi lever i til vanlig. Spørsmålet om hva som er virkelig og hva som er iscenesatt er ikke alltid like lett å svare på, og det synes jeg er interessant.

Carte Blanche: FICTION Studio Bergen

Torsdag 31. mai–søndag 3. juni og tirsdag 5. juni kl. 20.00

RÅTT OG FORDOMSFRITT: – Jeg er kunstnerisk promiskuøs, jeg forsyner meg rått og har ingen fordommer, sier koreograf Alan Lucien Øyen, som er kjent for å mikse ulike sjangre i sine forestillinger. Foto: Bruno Heynderickx

Dramatiske ut-av-deg-selv-opplevelser

BERIT HAUGEN: Fordi det er gøy!

EINAR SAGEN: Liker musikk, teater, sang.

BRITT HELENE SUNDE: Jeg liker å møte folk.

ASTRID MYREN: På grunn av erfaringen og fordi jeg er interessert i kultur.

Foto: Justina Monceviciute & Greta Vileikyt

Hvorfor er du frivillig?

vær en barista i ditt eget hjem!

den nye maskinserien fra Nespresso, Maestria er en fantastisk kombinasjon av avansert teknologi og retro-moderne sjarm. maskinen er av aluminium og har mange lekre detaljer og funksjoner av høyeste kvalitet. den er meget brukervennlig og du kan enkelt tilberede en perfekt kopp kaffe og utallige melkebaserte kaffedrikker.

Maestria er mer enn en kaffemaskin. det er en livsstil...

www.nespresso.com

Allerede de gamle grekere mente at det var noe muf-fens med systemet.


– Hvorfor ble Sokrates dømt til døden? Det kan virke paradoksalt. Aten er jo husket for sitt demokrati hvor alle voksne, frie menn hadde like politiske rettigheter. Å tale fritt, og ha meninger, var en sentral del av de-mokratiet. Sokrates utnyttet til fulle det å snakke fritt om det han mente, sier Vigdis Songe-Møller, en av filosofene i panelet for debatten «Dødsdom over Sokrates», som er knyttet til forestillingen der Toralv Maur-stad oppfører Sokrates’ forsvarstale. – Han sa de gale tingene?– Ja, han var kritisk til det atenske demo-kratiet, han betvilte at alle de voksne men-nene faktisk var i stand til å styre staten. Selv mente han at politikkens mål var av moralsk karakter, nemlig å gjøre borgerne lykkelige, og her mente han at politikerne ikke hadde den nødvendige innsikten. Så han ville snakke med folk for å avsløre de-res uvitenhet. Slik sett drev han en under-gravende virksomhet, og han ble åpenbart oppfattet som en politisk trussel. «Kjenn deg selv» er et uttrykk fra Sokrates. For ham var det et moralsk krav for enhver å kjenne sine egne begrensninger. Han ma-ner altså til selvransakelse.

Vitenskapen dominerer. Sokrates mente også at faktakunnskap ikke kunne gi svar på hva som er et godt liv – til det må man stille moralske spørsmål. – Kravet om selvransakelse er ikke forbe-holdt bare den tiden. Kanskje er det enda mer aktuelt i dag, da tenker jeg på den sterke posisjonen vitenskapen har, at vi ser til den for svar på de fleste spørsmål. Også spørsmålet om hvordan leve et godt liv. I tilregnelighetsspørsmålet, og da tenker jeg naturligvis på Breivik-saken, ser vi for ek-sempel hvordan psykiatrien har fått en do-minerende plass.– Er vi late i vår selvransakelse også i dag?– Det kan man muligens si. Selv mente So-krates at han gjorde nytte for samfunnet ved at han aldri ga sine medborgere fred, han ga seg aldri med sin utspørring, som kunne være ganske brutal. Poenget med den var å vise at politikerne kunne nok mye, men når det kom til det han mente var det egentlig viktige, var de uvitende. Han had-de ellers en hale av ungdommer etter seg, noen av disse var sønner av fremtrendende politikere, så det er klart han ble sett på som en trussel. Han ydmyket dem kraftig.

– Man kan nesten forstå at de reagerte?– Jo, men det er likevel vanskelig å forstå at de dømte ham til døden. Han gjorde tross alt ikke noe annet enn å snakke. – Nei, de overreagerte nok litt. – Sokrates erkjente ingen skyld, men da han først fikk dommen, holdt han seg til den. Dette har forvirret mange. Han mente han ble feilaktig dømt, han mente juryen hadde gjort en stor tabbe, og like-vel. Vennene hans gjorde alt de kunne for å hjelpe ham å flykte, men han ville ikke det heller. – Hvorfor?– Man har pekt på at han mente vi tross alt lever vi i et fellesskap, hvor vi må forholde oss solidarisk til de lover som til enhver tid gjelder. Dessuten: Hvis Sokrates måtte reist i utlendighet, ville han ikke vært noen ting. Han var gjennomsyret av det å være atensk borger.

Justismord. Festspillene har i sitt pro-gram beskrevet dødsdommen som et justismord. Dette var Songe-Møller først skeptisk til. Nå har hun endret mening. – Det var to ting Sokrates ble anklaget for: Det første var ugudelighet, noe som medførte dødsstraff, men dette er det ikke klart om han faktisk kunne dømmes for. Det andre anklagepunktet var å ha for-dervet ungdommen. Men dette var det ikke dødsstraff for. Så jo, det var kanskje et justismord. Så kom han med sin utrolig frekke forsvarstale, nesten for å frempro-vosere dødsdommen, er min teori. Hans virke ville kanskje få enda større betydning for ettertiden om han sto på sitt. Da ville man se at det var Sokrates som hadde hatt rett, og staten feil. – Noe som også ville være en god grunn til ikke å flykte?– Nettopp. Kanskje han like gjerne ville fullføre sin gjerning, og at det innebar å motta dødsdommen. – Man må jo tenke om hans standhaf-tighet og sterke overbevisning at han var en individualist, men hvem tenkte han egentlig på? – Det er mange som har beskrevet Sokra-tes som en ekstrem individualist, samti-dig er jo hans intensjon vitterlig dedikert til fellesskapet. Men – så er det vanskelig å tenke seg et fellesskap fullt av Sokrate-ser.

Dødsdom over Sokrates Logen bar tirsdag 5. juni 16.30–18.00

Debatten er i samarbeid med Forskningsgruppe for

antikkens filosofi, UiB og Fritt Ord

Sokrates’ forsvarstale Logen teater

4. og 5. Juni kl. 19.30 og 6. Juni kl. 13.00

GESTALTEREN: Toralv Maurstad fremfører Sokrates’ forsvarstale, som er nedtegnet av Platon. Foto: Gisle Bjørneby

Den standhaftige fotsoldat

14 festImpulser

Konserten «When David Heard» blir et sorgens kapittel, noe vi skal være sjeleglade for.

Ingvild Bræin (tekst) Thor Brødreskift (foto)

[email protected]

Historien om kong David som sørger over sin drepte sønn Absalom har vært gjenstand for flere komponisters interesse gjennom tidene, fra renessansekomponistene Thomas Weelkes og Thomas Tomkins, til den samtidige Eric Whitacre. I korkonserten When David Heard, med KorVest, har dirigent Simon Halsey sam-let flere av disse komposisjonene, og spredt dem ut mellom de ulike satsene av William Byrds Messe for fire stemmer. – Det er uvanlig å finne mer enn én kompo-

nists bruk av samme tekst fra renessansen. Men When David Heard talte åpenbart klart til to store mestre på den tiden: Tomkins og Weelkes. Som gutt elsket jeg disse verkene på grunn av den ekstatiske følelsen av tristhet og flerstemt uttrykksfullhet, sier Halsey. – Jeg prøver ofte å konstruere konserter hvor verkene innbyrdes har et klart tema. Byrds messe er et mesterverk, opprinnelig sunget i hemmelighet av katolikker: et sårbart uttrykk for en gudstro som ikke kunne deles med den protestantiske majoriteten.

Tidløst og relevant. Halsey sier at klage-sangen for det døde barnet er tidløst og alltid relevant, og at det dermed også har fått frem det beste i komponistene. Den hittil seneste versjonen er av amerikaneren Eric Whitacre (f. 1970). – Den er veldig forskjellig fra Tudor-versjone-ne, men forbløffende kraftfull på sin måte. Så

jeg bestemte meg i tillegg for å bestille en ver-sjon av komponist Matthew Martin (f. 1976), noe som ga oss to nye og to gamle versjoner i ett program.– Hvorfor har du plassert dem mellom sat-sene i messen?– Jeg liker vanligvis ikke å la alle seks satsene i en messe komme på rekke og rad i en konsert, for det er heller ikke slik de fungerer i en litur-gisk sammenheng. Så disse verkene får repre-sentere gudstjenestens forløp ellers, og teksten When David Heard får nye meninger alt etter hvor hver enkelt versjon er plassert i forløpet av messen.

Gå oppløftet ut i kvelden. Halsey fortel-ler om en fryktelig ensomhet i teksten. Dette er da også blitt et program om sorg, tap og savn – en elegisk aften i Håkonshallen. Er han ikke redd for at publikum skal forlate stedet grå-tende?

– Ikke egentlig. Messen ender med den gode tryggheten som tilgivelse og forsoning gir. Med litt hell skal vi snarere gå ut i kvelden rensede og oppløftede. Det er i alle fall det som skjedde med meg hver dag for 13 år siden, da jeg sang i de store kirkekorene i Oxford og Cambridge. Jeg følte meg styrket av musikken og samværet, mot hva som enn måtte komme.– Selv mye av populærmusikken handler ofte om kjærlighetssorg, blant et knippe andre vanlige sorger. Er det uunngåelig for oss å bryte ut i sang når vi opplever tap?– Hm... jeg vet ikke! Men vi må være glade for at smerte og sorg bringer frem stor verdens-kunst, sier Halsey.

When David Heard Håkonshallen

Søndag 3. juni kl. 15.00

Oppløftet og forsontFORBEREDELSEN: KorVest med dirigent Håkon Matti Skrede under øving på «When David Heard». I tillegg deltar KorVest i «Biesymfoni» og i «Fausts fordømmelse».

SUMMENDE SYMFONI: Komponist Marcus Davidson ble fascinert over hvor melodiøse biene er, og skrev «Biesymfonien», som kombinerer opptak av honningbier med korparti.

Biesymfonien av Marcus Davidson utforsker harmoniene mellom menneskestemmen og lyden av honningbier.

Symfonien består av opptak av bier og et korparti skrevet av Marcus Davidson. Kor Vest opptrer her med Håkon Matti Skrede, Mike Harding og Marcus Davidson – og tonene er hentet fra en sverm av bier. – Det første som slo meg da jeg hørte

biene, var hvor melodiøse de er. Om dagen tok biene utgangspunkt i en A, en oktav under 440, den samme noten som vi stem-mer orkestre etter. Jeg fant ut at biene la-get akkorder rundt A’en, og at de varierte avhengig av humøret. Jeg brukte mye tid på å skrive ned disse akkordene, og siden bienes sang passer godt til vårt stemmere-gister, arrangerte jeg biemusikken for kor, sier Davidson.

Biesymfoni Bergen Domkirke

Lørdag 2. juni kl. 23.00

Honningbier i symfoni

festImpulser 15

F E S T S P I L L A V I S E N

Eivind Holtsmark Ringstad (17) trodde ikke han ville gå videre fra delfinalen i Virtuos, men endte som den første norske europamesteren i Eurovision Young Musicians.

Silje Vestvik (tekst) [email protected]

For knappe tre uker siden spilte han seg helt til topps i den pre-stisjetunge Eurovision Young Musicians-konkurransen, som aller første nordmann. Denne helgen holder han konsert i Griegs villa, som en del av alle premiene han har mottatt i sin seiersrekke denne våren. I løpet av noen korte måneder har Eivind vunnet Virtuos, NRKs konkurranse for unge solister, og med det Den norske solist-pris på 100.000 kroner. Med førsteplassen følger solistoppdrag med Kringkastingsorkesteret, en egen konsert under Festspil-lene i Bergen og altså deltakelse i Young Musicians i Wien.

Legeerklæring for å spille konsert. Finalen fore-går ute på Rådhusplassen i Wien, og finalistene spiller med Wiener Symfonikerne foran titusener av publikum. Konserten overføres også på tv og radio i hele Europa. – Det var spesielt å stå der og vente på å få spille. Jeg visste at det var mange som så på, og tenkte på at jeg representerte Norge. Nervene er jo der, sier Eivind. Aller mest nervøs var han på vei ned trappen på scenen. Og så fikk han øye på publikum. – Å se hele den bølgen av mennesker var ganske sjokkartet. Vi må faktisk levere legeerklæring på at vi kan stå der og spille uten å besvime eller noe, og nå skjønte jeg litt mer av hvorfor det er nødvendig. Eivind hadde valgt 2. og 3. satsen fra Béla Bartóks bratsjkon-sert. – Da jeg startet å spille, glemte jeg alt, det var kun musikk. Og jeg hadde ikke så mye nerver lenger.

Helt på det jevne. Helt fornøyd etterpå var han imidlertid ikke. – Det gikk greit, men ikke topp. Jeg følte ikke at jeg hørte orkesteret godt nok. Så da vi kom til prisutdelingen, fikk jeg virkelig sjokk! Jeg hadde aldri forventet å komme til Virtuos-finalen en gang, og trodde det beste jeg kunne håpe på i Wien var en 3. plass, sier 17-åringen. – Men folk sier at det er fortjent, så da får jeg jo bare tro på det. Med prisutdelingen overstått, var det rett videre på fest, for finalen i Eurovision Young Musicians markerer også åpningen for festivalen Wiener Festwoche. Premien er 5000 euro, et so-listoppdrag med et orkester i Polen, og mesterklasser med en lærer som Eivind velger selv – hvor som helst i verden. Eurovision Young Musicians-konkurransen avholdes annet-hvert år, og dette er fjerde året på rad en norsk deltaker er gått videre til finalen. Tine Thing Helseth havnet på 2. plass i 2006, Eldbjørg Hemsing kom på 3. plass i 2008 og Guro Kleven Ha-gen på 2. plass i 2010. – Jeg merker at jeg blir litt stresset av det, jeg føler en del an-svar med den plasseringen. Det er litt gurimalla!

Magi i Griegs stue. Eivind har spilt fiolin siden han var 5 år gammel, men begynte å flørte med bratsjen som 12–13-åring og meldte permanent overgang vel et år senere. – Jeg følte at instrumentet passet perfekt til meg. Du får den ekspressive lyse klangen kombinert med stor kraft i det dype registeret – noe jeg liker veldig godt. Nå ser han frem til festspillkonserten, der han skal spille Brahms, Hindemith, von Weber og Schumann – «noen av de flotteste bratsjverkene som finnes». Med Troldsalen under op-pussing kommer Eivind til å spille i Griegs egen stue. – Det blir veldig spesielt. Jeg har hørt at det er helt magisk å spille der!

Vinner av Den norske solistpris: Eivind Holtsmark Ringstad

Griegs villa Søndag 3. juni kl. 13.00

Festspillklar europamester

LYTTENDE MUSIKERHJERTE: Eivind Holtsmark Ringstad blir beskrevet som en bratsjist med et godt hjerte for musikk, og som er flink til å lytte. Kanskje var det de egenskapene som gjorde ham til den første norske vinneren av Eurovision Young Musicians? Foto: Morten Brakestad

AVAB CAC BERGEN as

Sandbrekkeveien 100 5225 NESTTUN - BERGEN

Tel: 5598 2700

www.acbergen.no

VI GRATULERER FESTSPILLENE MED JUBILEET OG TAKKER FOR UTMERKET SAMARBEID I 23 ÅR

AVAB CAC BERGEN er vestlandets ledende totalleverandør av lyd, lys, scene og audiovisuelle tjenester. Leverandør av tekniske produksjoner til Festspillene i Bergen siden 1989

MED FOKUS PÅ DE

GODE OPPLEVELSENE

- utleie og salg •

• SCENE •

• LYS •

• AUDIOVISULELLE TJENESTER •

• LYD •

Foto: © FiB / Magnus Skrede

Festspillene har fått frem det beste i kulturlivet i 60 år.AFF har fått frem det beste i norske ledere i 60 år.

rissg

rafis

k.no

Laurdag 30. juni kl 17Tor Espen Aspaas - piano

Laurdag 25. aug kl 17Unni Løvlid - vokalJoachim Kwetzinsky – piano

Laurdag 28. juli kl 17Åshild Breie Nyhus - hardingfeleIngfrid Breie Nyhus - piano

Laurdag 14. juli kl 17Maria Angelika Carlsen - fiolinSigne Bakke - piano

Laurdag 11. aug kl 17Rune Alver - piano

9. juni – 2. septLudvig Eikaas – PortrettGrafikk

Utstilling

Klassiske sommarkonsertar

OPE: TYS-SUN KL 10-17 | HARDANGERFJORDVEGEN 626, 5610 ØYSTESE

Kunsthuset Kabuso er ein del av

WWW.KABUSO.NO

Stiftelsen Bergens Skog- og Træplantningsselskap Øvre Bleken gård, Fløyveien 1

Boks 3139 Årstad, 5829 Bergen

Telefon: 55 31 49 90

Skogmester Jørgen Frønsdal: 47 25 47 60

e-post: [email protected]

www. byfjellskogene.no

Bod

on

i

Ønsker du å støtte oss?

Støttemedlemskap koster kun kr 250 per år.

Ring 55 31 49 90, eller meld deg inn på

www.byfjellskogene.no

Bergens Skog- og Træplantningsselskap er en ideell

stiftelse som opparbeider og vedlikeholder stier

og veier, utsikts- og rasteplasser. I tillegg arbeider

selskapet med skogrydding og skogpleie, samt

registrering, vern og restaurering av kulturminner.

Les mer om selskapets oppgaver på

www.byfjellskogene.no

Madama Butterfly

Av G. PucciniOperahuset Nordfjord, Nordfjordeid

Premiere: 29.09. Kl. 18.30Matiné: 30.09. Kl. 14.00øvrige forestillingar:2.10, 3.10, 5.10, 6.10, 9.10, 10.10, 12.10, 13.10Alle kl. 18.30

Musikalsk leiing/regi: Michael Pavelich

I rollene:Lise Granden Berg/Janne Berglund,Thomas Ruud, Trond Halstein Moe, Angelica Voje,Jan Erik Fillan, Per Andreas Tønder

Billettar: www.operahuset.no Eid Bibliotek, tlf: 57 83 49 76

www.operanordfjord.no

15|8 Beethovens 9. «ode til gleden»Eivind Aadland, dirigent Uliana Alieksiuk, Angelica Voje, Boris Rudak,Donghwan Lee, vokalsolisterOslo Filharmoniske Kor, Ø. Fevang, kordirigentOnsdag 15.8 Rådhusplassen kl. 19.30

22|8 ocean sun festivalBeethoven / Saint-Saëns / BrahmsMarin Alsop, dirigent / Igor Levit, klaverJulian Llloyd Webber, cello

29+30|8 sesongåpningNess / MacMillan / BrahmsMarin Alsop, dirigent / Collin Currie, slagverk

6+8|9* schuBert, MahlerJukka-Pekka Saraste, dirigentNathalie Stutzmann, alt / Michael Weinius, tenorLørdag 8.9* Operaen kl. 18.00

14|9 ultiMa| oslo Kulturnatt (gratis)Wallin (med 3D-video) / BerioChristian Eggen, dirigentBoya Bøckman, video / Nordic Voices

20+21|9 el-Khoury, sjostaKovitsjJonathan Nott, dirigent / Daniel Hope, fiolin

26*+27|9 stravinsKy, nielsen, deBussyFabian Gabel, dirigent / Martin Fröst, klarinettOnsdag 26.9* Oslo Konserthus kl. 19.00

11|10 filMKonsert, «a throw of dice»Sawhney, A throw of diceStephen Hussey, dirigent

14|10 truls MørK i gaMle logenMahler/Schnittke / Schnittke / TsjajkovskijTruls Mørk, celloMusikere fra Oslo-FilharmonienSøndag 14.10 Gamle Logen kl. 15.00

18+19|10 chin, svendsen, sjostaKovitsjChin / Svendsen / SjostakovitsjEivind Gullberg Jensen, dirigentAlban Gerhardt, cello / A. Kjellberg Nilsson, fiolin

25|10 turnage, «Blood on the floor»Jonathan Stockhammer, dirigentJohn Parricelli, gitar / Peter Erskine, slagverkMartin Robertson, saxofon / Frode Berg, kontrabass

1|11 rachManinoff, nielsenJukka-Pekka Saraste, dirigentDenis Matsujev, klaver

2|11 gjestespill: stavangerProgram og medvirkende som 1.11Fredag 2.11 Stavanger Konserthus

7*–9|11 poulenc, orffPoulenc: Gloria / Orff: Carmina buranaMarc Soustrot, dirigentMari Eriksmoen, Gert Henning-Jensen,Johannes Weisser, vokalsolisterOslo Filharmoniske Kor, SølvgutteneØystein Fevang, kordirigentOnsdag 7.11* Oslo Konserthus kl. 19.00

15|11 Beethoven, MozartArvid Engegård, dirigent / Pavel Sokolov, oboLeif Arne T. Pedersen, klarinett / Per Hannisdal, fagott / Inger Besserudhagen, horn

21*+22|11 iBert, piazzolla, Berio, de fallaEnrique Mazzola, dirigent / Per Arne Glorvigen, bandoneon / Silvia tro Santafé, mezzosopranOnsdag 21.11* Oslo Konserthus kl. 19.00

23|11 gjestespill: larviK, Bølgen Kl. 18.00Ibert, Piazzolla og de Falla som 21+22.11

29|11 Berlioz, MusorgsKijDima Slobodeniouk, dirigentTabea Zimmermann, bratsj

6+7|12 ness, gershwin, BartóKJukka-Pekka Saraste, dirigentJean-Yves Thibaudet, klaver

12*+13|12 Mozart, saint-saëns, BrahMsEivind Aadland, dirigent / Truls Mørk, celloOnsdag 12.12* Oslo Konserthus kl. 19.00

18–20|12 juleKonserter18.12 kl. 20.00 / 19.12 + 20.12 kl. 17.30 og 20.00

8–10|1 + 11|1* nyttårsKonserter8. januar (OBOS) / 9. januar / 10. januar (Hydro)Fredag 11.1* Lillehammer, Maihaugsalen kl. 18.00

24+25|1 grieg, Mozart, rachManinoffAlan Buribajev, dirigent / Per Flemström, fløyteBirgitte Volan Håvik, harpe

31|1+1|2 sjostaKovitsj, BrucKnerVasily Petrenko, dirigent / Truls Mørk, cello

7|2 MacMillan, pärt, janáčeKKristjan Järvi, dirigent Ole Edvard Antonsen, trompet

13*+14|2 ness, szyManowsKi, BeethovenVasily Petrenko, dirigent / Baiba Skride, fiolinOnsdag 13.2* Oslo Konserthus kl. 19.00

21+22|2 ravel, stravinsKy, proKofjevVasily Petrenko, dirigent

7|3 BrahMs, Mahler, MendelssohnSimon Gaudenz, dirigentKristina Hammarström, mezzosopran

14|3 ness, Britten, stravinsKyIlan Volkov, dirigent / Steven Osborne, klaver

21+22|3 verdi «Messa da requieM»Jukka-Pekka Saraste, dirigentS. Farnocchia, J. Gertseva, –M. Fabiano, M. Pertusi, vokalsolister Oslo Filharmoniske Kor, Øystein Fevang, kordir.

4+5|4 alnæs, BeethovenEivind Aadland, dirigent / Håvard Gimse, klaver

11|4 glasunov, francesconi, stravinsKyJohn Storgårds, dirigentRolf-Erik Nystrøm, saxofon

12|4 ung.KoM 2013 (gratisKonsert)

18|4 nordheiM, lutosławsKi, Messiaen, ravel Thomas Søndergård, dirigent / Truls Mørk, cello

24*+25|4 BrahMs, siBeliusJukka-Pekka Saraste, dirigent Arkadij Volodos, klaverOnsdag 24.4* Oslo Konserthus kl. 19.00

23–25|5* Mahler «syMfoni nr. 2» Jukka-Pekka Saraste, dirigentInger Dam-Jensen, sopran / Nathalie Stutzmann, altOslo Filharmoniske Kor, Øystein Fevang, kordir.Lørdag 25.5* Oslo Konserthus kl. 15.00

juniMarkering av Kirsten Flagstad- og Wagnerjubileer.Annonseres senere

KonsertoversiKt 2012–2013 www.oslofilharmonien.noTid og sted hvis ikke annet er oppgitt: Oslo Konserthus kl. 19.30

OslO FilharmOniske Orkester. FOtO: Ole marius Jørgensen

Innrykk FIB_Helside 360x240.indd 1 15.05.2012 10:39:59

Olden tappes direkte fra Blåfjellskilden, som har ligget beskyttet dypt under isbreen i fl ere tusen år. Derfor er vannet fullkomment urørt, og et

av de reneste naturlige mineralvann naturen har å by på.

OLDEN. URØRT.

HVA MÅ VI GJØRE FOR Å FINNE TILBAKETIL DET NATURLIGE OG URØRTE?

ÅPNE DENNE

Foto: Glenn Røkeberg

HANS0007_OldenAnn_120x180_NO.indd 1 28.03.12 14.20

expect more

Foto: H

elge Sko

dvin

Vær med å bidra du også!Vi gir kr 1 til Natteravnene i Bergen sentrum

for hver som trykker “Liker” på vår Facebook-side facebook.com/gallerietbergen

1992 20 år 2012

Natteravnene i sentrum fyller 20 år

Vi gir 20 000 kroner som takk for uvurderlig innsats for trivsel og

trygghet i byen vår.

Vi gir kr 20 000til Natteravnene

WW

W.F

IB.N

OO

NS

DA

G 2

3. M

AI

TO

RS

DA

G 2

4. M

AI

FR

ED

AG

25

. MA

IL

ØR

DA

G 2

6. M

AI

SØ

ND

AG

27. M

AI

MA

ND

AG

28

. MA

IT

IRS

DA

G 2

9. M

AI

ON

SD

AG

30

. MA

IT

OR

SD

AG

31. M

AI

FR

ED

AG

1. JU

NI

LØ

RD

AG

2. J

UN

IS

ØN

DA

G 3

. JU

NI

MA

ND

AG

4. J

UN

IT

IRS

DA

G 5

. JU

NI

ON

SD

AG

6. J

UN

I

GR

IEG

HA

LLE

N/

GR

IEG

SA

LE

N18

.45

XE

RX

ES

18.0

0 IN

TR

. 19.0

0 X

ER

XE

S18

.15 IN

TR

. 19.30

AN

DS

NE

S/

M

CO

:

BE

ET

HO

VE

N

18.4

5 IN

TR

.

19.30 C

HO

UF

OU

CH

OU

F14

.00

B

RA

SS

FE

ST

19.30

CH

OU

F

O

UC

HO

UF

19.30 N

DR

& M

ØR

K:

TSJA

JK

OV

SK

IJ18

.45

INT

R.

19.30 N

DR

& C

AP

UÇ

ON

:

TSJA

JK

OV

SK

IJ

18.4

5 IN

TR

.

19.30 F

RIK

AR

DA

NC

E

C

OM

PA

NY

: 8

19.30 J

UB

ILE

UM

S-

K

ON

SE

RT

ME

D B

FO

A

NN

IVE

RS

AR

Y

CO

NC

ER

T W

ITH

BF

O

19.30 J

UB

ILE

UM

S-

K

ON

SE

RT

ME

D B

FO

A

NN

IVE

RS

AR

Y

CO

NC

ER

T W

ITH

BF

O

19.30 O

RC

HE

ST

RA

NO

VE

13.00

OR

CH

ES

TR

A N

OV

E19.30

FAU

ST

S

F

OR

DØ

MM

EL

SE

THE D

AM

NATIO

N

OF

FAU

ST

18

.45

INT

R.

18.0

0 FA

US

TS

FO

RD

ØM

ME

LS

E

THE D

AM

NATIO

N

OF

FAU

ST

17.15

INT

R.

GR

IEG

HA

LLE

N/

FO

AJ

EE

N/

TH

E F

OY

ER

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M&

DR

OP

IN

14.0

0 C

ON

CE

RT

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T14

.00

ST

IKK

INN

OM

F

OR

BA

BY

ER

DR

OP

IN C

ON

CE

RT

F

OR

BA

BIE

S

12.0

0 U

NG

&

P

LA

TT

FO

RM

14

.00

YO

UN

G

PL

AT

FO

RM

12.0

0 U

NG

PL

AT

TF

OR

M

YO

UN

G P

LA

TF

OR

M

12.0

0 U

NG

&

P

LA

TT

FO

RM

14

.00

YO

UN

G

PL

AT

FO

RM

14.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M&

DR

OP

IN

14.0

0 C

ON

CE

RT

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M&

DR

OP

IN

14.0

0 C

ON

CE

RT

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M&

DR

OP

IN

14.0

0 C

ON

CE

RT

12.0

0 U

NG

&

P

LA

TT

FO

RM

14

.00

YO

UN

G

PL

AT

FO

RM

16.0

0 U

NG

PL

AT

TF

OR

M

YO

UN

G P

LA

TF

OR

M12

.00

ST

IKK

INN

OM

& D

RO

P IN

14

.00

CO

NC

ER

T

14.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T

DN

S/S

TO

RE

SC

EN

E19.0

0 H

AP

PY

DA

YS

IN T

HE

AR

T

WO

RL

D

19.00

HA

PP

Y D

AY

S

IN

TH

E A

RT

WO

RL

D

13.00

HA

PP

Y D

AY

S

IN

TH

E A

RT

W

OR

LD

19.30 P

EE

R G

YN

T

16.30

PE

ER

GY

NT

– N

OR

WA

Y IN

A

NU

TS

HE

LL

(O

RD

SK

IFTE

)19.30

PE

ER

GY

NT

13.00

PE

ER

GY

NT

19.0

0 J

EP

PE

PÅ

BE

RG

ET

J

EP

PE

OF

TH

E H

ILL

19.00

JE

PP

E P

Å B

ER

GE

T

JE

PP

E O

F T

HE

HIL

L16

.30 P

Å V

EI M

OT

ET

NY

TT

K

LA

SS

ES

AM

FU

NN

?

(OR

DS

KIFT

E)

DN

S/S

MÅ

SC

EN

EN

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

18.0

0 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

19.30 E

N M

IDT

SO

M-

M

ER

NA

TT

SD

RØ

M

A M

IDS

UM

ME

R

NIG

HT

’S D

RE

AM

DN

S/L

ILLE

SC

EN

E19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

E

TN

OP

OR

N19.0

0

ET

NO

PO

RN

O

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N18

.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

ET

NO

PO

RN

19.00

ET

NO

PO

RN

O

E

TN

OP

OR

N19.0

0 E

TN

OP

OR

NO

ET

NO

PO

RN

LO

GE

N T

EA

TE

R19.30

FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FAT

ZE

R B

Y

B

ER

TO

LT B

RE

CH

T

19.30 FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FA

TZ

ER

BY

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

18.0

0 FA

TZ

ER

AV

B

ER

TO

LT B

RE

CH

T

FAT

ZE

R B

Y

B

ER

TO

LT B

RE

CH

T

19.30 FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FA

TZ

ER

BY

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

19.30 FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FA

TZ

ER

BY

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

19.30 FA

TZ

ER

AV

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

FA

TZ

ER

BY

BE

RT

OLT

BR

EC

HT

20.0

0 D

AV

ID M

OS

S

20.0

0 N

EW

CO

NC

EP

T

OF

CH

OIR

S20

.00

TH

RE

E S

TR

ON

G

SO

LO

S19.30

SO

KR

AT

ES

’ F

OR

SV

AR

STA

LE

T

HE

AP

OL

OG

Y

OF

SO

CR

AT

ES

19.30 S

OK

RA

TE

S’

FO

RS

VA

RS

TAL

E

TH

E A

PO

LO

GY

O

F S

OC

RA

TE

S

13.00

SO

KR

AT

ES

’ F

OR

SV

AR

STA

LE

T

HE

AP

OL

OG

Y

OF

SO

CR

AT

ES

LO

GE

N B

AR

15

.00

KO

NF

LIK

T E

LLE

R

KO

NS

EN

SU

S?

– K

UN

ST

EN

S P

OLIT

ISK

E

FU

NK

SJ

ON

ER

I MU

SIK

K

OG

TE

AT

ER

(OR

DS

KIFT

E)

13.00

I DA

NS

EN

S

GR

EN

SE

LA

ND

IN

TH

E

BO

RD

ER

LA

ND

S

OF

DA

NC

E

(OR

DS

KIFT

E)

14.0

0 K

UN

ST

VE

RK

ET

I K

RIT

ISK

TE

OR

I

(OR

DS

KIFT

E)

15.0

0 M

ØT

HO

LB

ER

G-

PR

ISV

INN

ER

EN

(O

RD

SK

IFTE

)

16.30

DØ

DS

DO

M O

VE

R

SO

KR

AT

ES

(O

RD

SK

IFTE

)

OLE

BU

LL S

CE

NE

19.30 N

AT

TE

NS

U

MU

SIK

AL

SK

E

DR

ON

NIN

G

19.30 N

AT

TE

NS

U

MU

SIK

AL

SK

E

DR

ON

NIN

G

19.30 N

AT

TE

NS

U

MU

SIK

AL

SK

E

DR

ON

NIN

G

17.00

NA

TT

EN

S

& U

MU

SIK

AL

SK

E

20.30

DR

ON

NIN

G

19.30 N

AT

TE

NS

U

MU

SIK

AL

SK

E

DR

ON

NIN

G

20.30

NA

TT

EN

S

UM

US

IKA

LS

KE

D

RO

NN

ING

ST

UD

IO B

ER

GE

N20

.00

CA

RT

E

B

LA

NC

HE

: F

ICT

ION

20.0

0 C

AR

TE

BL

AN

CH

E:

FIC

TIO

N

20.0

0 C

AR

TE

BL

AN

CH

E:

FIC

TIO

N

20.0

0 C

AR

TE

BL

AN

CH

E:

FIC

TIO

N

20

.00

CA

RT

E

B

LA

NC

HE

: F

ICT

ION

SK

AN

SE

LIE

N 6

17.00

NO

KO

N K

JE

M T

IL

Å K

OM

ME

SO

ME

ON

E IS

G

OIN

G TO

CO

ME

19.00

DØ

DS

VA

RIA

SJ

ON

AR

D

EA

TH

VA

RIA

TIO

NS

21.0

0 N

AM

NE

T

TH

E N

AM

E

17.00

NO

KO

N K

JE

M T

IL

Å K

OM

ME

SO

ME

ON

E IS

G

OIN

G TO

CO

ME

19.00

DØ

DS

VA

RIA

SJ

ON

AR

D

EA

TH

VA

RIA

TIO

NS

21.0

0 N

AM

NE

T

TH

E N

AM

E

17.00

NO

KO

N K

JE

M T

IL

Å K

OM

ME

SO

ME

ON

E IS

G

OIN

G TO

CO

ME

19.00

DØ

DS

VA

RIA

SJ

ON

AR

D

EA

TH

VA

RIA

TIO

NS

21.0

0 N

AM

NE

T

TH

E N

AM

E

HÅ

KO

NS

HA

LLE

N19.30

TR

UL

S M

ØR

K:

R

US

SIS

K A

FT

EN

I

RU

SS

IAN

EV

EN

ING

I 18

.45

INT

R.

19.30 R

US

TAV

I

CH

OIR

18

.45

INT

R.

19.30 T

RU

LS

MØ

RK

:

RU

SS

ISK

AF

TE

N II

R

US

SIA

N E

VE

NIN

G II

18.4

5 IN

TR

.

15.0

0 D

AN

SK

NE

DS

LA

G I

D

AN

ISH

IMP

AC

T I

21.0

0 D

AN

SK

NE

DS

LA

G II

D

AN

ISH

IMP

AC

T II

15.0

0 N

OR

DIS

K T

IME

NO

RD

IC H

OU

R19.30

LE

S A

RT

S

F

LO

RIS

SA

NT

S

19.30 K

INE

SIS

KE

M

US

IKK

SK

AT

TE

R

CH

INE

SE

MU

SIC

AL

TR

EA

SU

RE

S18

.45

INT

R.

15.0

0 L

OU

IS

S

CH

WIZ

GE

BE

L

14.15

INT

R.

15.0

0 W

HE

N D

AV

ID H

EA

RD

14.15

INT

R.

19.30 V

ILD

E F

RA

NG

B

JÆ

RK

E18

.45

INT

R.

14.0

0 H

OL

BE

RG

PR

ISE

N 20

12 T

HE

HO

LB

ER

G P

RIZ

E 2

012

DO

MK

IRK

EN

B

ER

GE

N

CA

TH

ED

RA

L

12.0

0 H

AM

PU

S&

L

IND

WA

LL

23.00

23.00

KS

EN

IJA

SID

OR

OV

A

23.00

RU

STA

VI

C

HO

IR23.0

0 T

RIN

E

W

ILS

BE

RG

LU

ND

23.00

MA

RIU

S N

ES

ET

& H

EIN

E B

UG

GE

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T23.0

0 F

LIF

LE

T/

MO

LD

ES

TAD

23.00

BE

NE

DIC

TE

MA

UR

SE

TH

& C

O

12.0

0 K

ÅR

E&

N

OR

D S

TO

GA

23.00

23.00

CU

RR

EN

TE

S

23.0

0 B

IES

YM

FO

NI

T

HE

BE

E S

YM

PH

ON

Y23.0

0 D

RA

UP

23.00

BE

RG

EN

DO

MK

OR

BE

RG

EN

C

AT

HE

DR

AL

CH

OIR

12.0

0 S

TIK

K IN

NO

M D

RO

P IN

CO

NC

ER

T

GR

IEG

S V

ILLA

PÅ

T

RO

LD

HA

UG

EN

22.30

HE

MS

ING

/

AS

PA

AS

22.30

HE

MS

ING

/

AS

PA

AS

13.00

KS

EN

IJA

SID

OR

OV

A

22.30

CH

RIS

TIA

N

IH

LE

HA

DL

AN

D

22.30

CH

RIS

TIA

N

IH

LE

HA

DL

AN

D

13.00

VIN

NE

RE

N A

V D

EN

NO

RS

KE

SO

LIS

TP

RIS

WIN

NE

R O

F T

HE

NO

R-

W

EG

IAN

SO

LO

IST

PR

IZE

LYS

ØE

N11.30

T

EL

LE

FS

EN

/&

G

IMS

E14

.30

11.30

TE

LL

EF

SE

N/

&

GIM

SE

14.30

11.30

TE

LL

EF

SE

N/

&

GIM

SE

14.30

11.30

KR

AG

GE

RU

D/

&

IHL

E

14.30

H

AD

LA

ND

11.30

KR

AG

GE

RU

D/

&

IHL

E

14.30

H

AD

LA

ND

VA

LEST

RA

ND

13.00

FE

LE

TR

EF

F 5

73

6

&

FID

DL

ER

’S

15.0

0 M

EE

T 5

73

6

13.00

FO

LL

ES

Ø/

&

PL

AG

GE

15

.00

DIV

ER

SE

18

.00

BA

RN

AS

FE

ST-

SP

ILL

FO

RE

ST

ILL

ING

(P

EE

R G

YN

T-SA

LE

N)

20.0

0 M

AJ

A S

K R

AT

KJ

E/

H

C G

ILJ

E

(JO

HA

NN

ES

KIR

KE

N)

13.00

H

LIN

KA

-ME

ST

ER

-

KL

AS

SE

(RE

KS

TE

NS

AM

LIN

GE

NE

) 19.30

FR

ET

WO

RK

(J

OH

AN

NE

SK

IRK

EN

)

13.00

H

LIN

KA

-ME

ST

ER

-

KL

AS

SE

(RE

KS

TE

NS

AM

LIN

GE

NE

) 19.30

HL

INK

A-K

ON

SE

RT

(RE

KS

TE

NS

AM

LIN

GE

NE

)

12.0

0 FA

MIL

IED

AG

PÅ

S

ILJ

US

TØ

L

KU

NST

NE

RH

JE

M

AR

TIS

TS’ H

OM

ES

20.0

0 L

IVIN

G&

R

OO

M I

22.0

0

20.0

0 L

IVIN

G&

R

OO

M II

22.0

0

OS

EA

NA

FE

ST

SP

ILL

DA

G I O

SE

AN

A

FE

ST

IVA

L D

AY

IN O

SE

AN

AF

ES

TS

PIL

LD

AG

I OS

EA

NA

F

ES

TIV

AL

DA

Y IN

OS

EA

NA

DN

B S

CE

NE

, FEST

PLA

SS

EN

11.00

BA

RN

AS

F

ES

TS

PIL

LD

AG

12.0

0 T

RO

LL

KR

ITT

ET

15.0

0 T

OR

SK

ES

B

AR

NE

DIS

KO

!

18.0

0 T

EA

TE

RS

PO

RT

ME

D B

IL13.0

0 K

OU

AM

E S

ER

EB

A:

SH

AM

A S

HA

MA

12. 0

0 M

AX

14

.00

MA

X

09.30

MA

X

(SK

OLE

FOR

ESTILLIN

G)

11.00

MA

X

13.00

TE

AT

ER

SP

OR

T

ME

D B

IL

(SK

OLE

FOR

ESTILLIN

G)

10.0

0 T

RO

LL

KR

ITT

ET

(S

KO

LEFO

REST

ILLING

)16

.30 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

18.0

0 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

10.0

0 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

12.0

0 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

(S

KO

LEFO

REST

ILLING

)17.0

0 G

UT

TE

N O

G T

RE

ET

18.15

BA

RN

EK

ULT

UR

- F

OR

MID

LIN

G

(OR

DS

KIFT

E)

10.0

0 T

RO

LL

KR

ITT

ET

(S

KO

LE

FOR

ES

TIL

LIN

G)

12.30

SP

AG

HE

TT

I (S

KO

LE

FOR

ES

TIL

LIN

G)

17.00

OU

VE

RT

UR

E

12.0

0 S

PA

GH

ET

TI

14.0

0 S

PA

GH

ET

TI

17.00

OU

VE

RT

UR

E

12.0

0 T

RO

LL

KR

ITT

ET

15.0

0 O

UV

ER

TU

RE

UT

EP

RO

GR

AM

O

UT

DO

OR

P

RO

GR

AM

E

12.30

ÅP

NIN

GS

- S

ER

EM

ON

IEN

O

PE

NIN

G

CE

RE

MO

NY

(TO

RG

AL

L-

ME

NN

ING

EN

) 13.0

0 G

ØR

IL W

AL

LIN

(FL

ES

LA

ND

)

17.00

VO

KA

LE

NS

EM

BL

ET

S

TE

MM

EB

RU

KE

T

(MU

SIK

KPA

VIL

JO

NG

EN

)

12.0

0 T

RIL

LE

TU

R

(STA

RT

ER

VE

D D

EN

B

LÅ

ST

EIN

EN

) 13.0

0 G

ØR

IL W

AL

LIN

(FL

ES

LA

ND

)16

.00

JØ

RG

EN

KN

UD

SE

N

(NY

GÅ

RD

SG

AT

EN

39)

TB

A: M

IA Ø

QU

IST

(GA

LL

ER

IET

)

13.00

BE

RG

EN

RY

TM

ISK

E

SA

NG

SE

NT

ER

(M

US

IKK

PAV

ILJ

ON

GE

N)

14.0

0 I F

EE

L G

OO

D

(FES

TP

LA

SS

EN

)14

.00

JØ

RG

EN

KN

UD

SE

N

(NY

GÅ

RD

SG

AT

EN

39)

16.15

CH

OU

F O

UC

HO

UF

(TO

RG

AL

LM

EN

NIN

GE

N)

TB

A: M

IA Ø

QU

IST

(GA

LL

ER

IET

)

12.0

0 K

LA

NG

STA

FE

TT

NM

F

(SE

NT

RU

M)

14.0

0 I F

EE

L G

OO

D

(FES

TP

LA

SS

EN

)15

.15 S

AV

EH

RO

AD

(M

US

IKK

PAV

ILJ

ON

GE

N)

15.0

0 S

TO

RB

AN

D 9

0 (M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)14

.45

MA

NN

SK

OR

ET

BR

AG

E (M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)11.0

0 S

IRK

US

SK

OL

E

&

13.00

(FES

TP

LA

SS

EN

)17.0

0 S

AN

GK

OR

ET

LY

DE

RH

OR

N

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

10.30

SIR

KU

SS

KO

LE

12

.30

&

16.0

0 (FE

ST

PL

AS

SE

N)

17.30 T

ER

TN

ES

KO

RE

T

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

11.00

MA

RK

EN

BA

RN

EH

AG

E

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

15.0

0 H

AU

KÅ

S M

US

IKK

LA

G

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

11.00

, SK

EV

IK

14.0

0 &

SU

HR

KE

:&

TR

AN

SA

CT

ION

S #

317.0

0 (G

AL

LE

RIE

T)

11.00

FY

LL

ING

SD

AL

SK

OR

ET

(M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)11.30

KO

RVA

ND

RIN

G M

ED

F

YL

LIN

GS

DA

LS

KO

RE

T

(SENTR

UM

)13.0

0 S

OL

A F

IDE

(M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)11.0

0, S

KE

VIK

14

.00

& S

UH

RK

E:

& T

RA

NS

AC

TIO

NS

#3

17.00

(GA

LL

ER

IET

)

14.30

KO

RE

T K

ON

SO

NA

NS

(M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)16

.45

SP

EL

EM

AN

NS

LA

GE

T A

UD

HIL

DS

(M

USIK

KPAV

ILJON

GEN

)

18.0

0 S

YD

VE

ST

KO

RE

T

(MU

SIKK

PAVILJO

NG

EN)

M

ED

FOR

BE

HO

LD

OM

EN

DR

ING

ER

. SU

BJ

EC

T T

O C

HA

NG

E. IN

TR

OD

UC

TIO

NS

IN N

OR

WE

GIA

N O

NLY.

FES

TS

PIL

LP

RO

GR

AM

ME

T 20

12

Kjø

p d

ine

b

illetter her:

Festspillen

es billettb

od

på To

rgallm

enn

ing

enD

aglig

kl. 09

.00

–19.3

0

Grieg

hallen

s billettko

nto

rT

lf.: 55

21 6

1 50

. Dag

lig kl. 10

.00

–20

.00

Den

Natio

nale S

cene

T

lf.: 55

60

70 8

0M

an–fre 0

9.0

0–2

0.0

0. S

øn

dag

11.00

–18.0

0

ww

w.b

illettservice.no

Tlf.: 8

15 3

3 13

3

Documents

Festspillavisen nr. 2 2012