Embed Size (px)
Citation preview
Kilden til helse og velvære med
det ayurvediske helsesystem
Ayurveda – Indias tradisjonsrike helsesystem – har sitt utspring for mer enn 7000
år siden. Ordet ayurveda kan oversettes på minst tre forskjellige måter: ”kunnskap
om livet”, ”vitenskapen om et langt liv” eller ”kunsten å leve”. Ordet er hentet fra
språket sanskrit. Ayurveda består blant annet av kostholdslære, bruk av urter og
mineraler som medisin, en lang rekke diagnosemetoder, renseteknikker og kirurgi.
I ayurveda fokuseres det på å bevare den vitale energien i mennesket.
I India er ayurveda én av fi re parallelle, likeverdige medisinsystemer som alle er
anerkjent av staten og som delvis også fi nansieres av staten. Helsemyndighetene
søker å fremme den tradisjonelle medisinformen ayurveda. Det er etablert
offentlig godkjenning for leger innen ayurveda. Legene tar en 5-årig, standardisert
utdannelse i ayurveda. I dag tilbyr mer enn 100 høyskoler studier i tradisjonell
ayurvedisk medisin. Den indiske regjeringen støtter forskning og utdannelse innen
ayurveda gjennom mange kanaler. Også i USA gir regjeringen forskningsmidler
til dette forskningsområdet gjennom National Center for Complementary and
Alternative Medicine. WHOs statistikk viser at 80% av verdens befolkning har
komplimentær og alternativ medisin som sitt primære helsetilbud.
Doshaer
Den ayurvediske modellen for anatomi og fysiologi
DoshaeneGrunnleggende universelle styrende prinsipper•
Dhatuene De 7 kroppsvevene•
MalaeneDe ulike typer avfallstoffer fra kroppen•
ShrotaeneAlle kroppens transportkanaler fra den minste •
til den største kanalen i kroppen
Doshaene Det fi nnes tre doshaer Vata, Pitta og Kapha. Dette er
tre styrende prinsipper som bygger opp hele universet.
Menneskekroppen er også bygget opp av disse
prinsippene der vata står for all bevegelse i kroppen, pitta
står for forbrenning og kapha for struktur. I balanse gir
de tre doshaene velvære og en godt fungerende kropp.
I ubalanse skaper de helseproblemer og sykdom.
Doshaene er grunnlaget for å tilpasse diett, rutiner, trim
og behandling til individuelle behov. I Ayurveda sier
man at det som er bra for en person ikke nødvendigvis
er bra for en annen. Med kunnskap om doshaene
kan du bestemme hva som er bra for din individuelle
konstitusjonstype og dermed lage behandlingsopplegg
og rutiner som er maksimalt helsefremmende for deg.
De fem elementene som danner grunnlaget for de tre doshaene:
Akasha - rom•
Vayu - luft•
Tejas - ild•
Jala - vann•
Prithivi - jord•
Tre grunnleggende funksjonerVata - Bevegelse - består av rom og luft•
Pitta - Energiproduksjon - består av ild og litt vann•
Kapha - Struktur - Består av jord og vann•
Vata doshaUttrykker seg i alle kroppens bevegelser og rytmer•
Bevegelsesorganer, armer og ben osv.•
Blodsirkulasjon•
Sammentrekning og utvidelse av hjerte og lunger •
Bevegelse i tarmsystemene og avføring•
Aktiviteten i nervesystemet•
Sammentrekning av muskulatur•
Celledeling•
DNA aktivitet •
Pitta doshaAnabolske og katabolske prosesser•
Anabolske - oppbyggende•
Oppbygging av vev•
Hormonproduksjon•
Energiomsetning•
Katabolske - nedbrytende•
Fordøyelse•
Avfallsprodukter•
Kapha doshaStruktur og styrke•
Fysisk styrke•
Vevsstruktur•
Kroppsstruktur•
Cellen•
Celle-membran•
Organelle-membran•
Synapser•
BalanseMental årvåkenhet•
Korrekt dannelse av kroppsvev•
Normal utskillelse av avfallstoffer•
God og sunn søvn•
Sterkt immunforsvar•
Glede, inspirasjon og oppstemthet•
BalanseNormal kroppsvarme•
Normal tørst•
Sterk fordøyelse•
Glansfull og frisk hud•
Skarpt intellekt•
Tilfredshet•
Ernergisk•
BalanseMuskelstyrke•
Vitalitet•
Utholdenhet•
Sterk immunitet•
Hengivenhet•
Gavmildhet•
Mot og verdighet•
Stabilt sinn•
Velfungerende ledd•
VATA DOSHA
PITTA DOSHA
KAPHA DOSHA
UbalanseTørr/ru hud•
Søvnløshet•
Treg mage•
Trøtt uten defi nert årsak•
Spenningshodepine•
Overfølsom for kulde•
Leddproblemer•
Undervektig•
Urolig og bekymret•
Ubalanse Hudutslett•
Betennelse i huden•
Sure oppstøt/halsbrann•
Synsforstyrrelser•
For høy kroppsvarme•
Tidlig grått hår/skallet•
Irritabilitet/fi endtlighet•
Mangel på selvreferanse•
UbalanseFet hud•
Langsom og treg fordøyelse•
Bihuleplager•
Allergiplager•
Rennende nese•
Astmatiske plager og andre •
respiratoriske plager
Nedtrykt•
Grisk og egosentrisk adferd•
Vata
Pitta
Kapha
DOSHA - TID OG PERIODER
Tid på døgnet
02-06
14-18
10-14
22-02
06-10
18-22
Årstid
Sen høst
Vinter
Sommer
Tidlig høst
Vår
Alder
Over 60
30-60
0-30
Tid etter måltider
Fra 3. time etter mat
2. time etter mat
1. time etter mat
Vata
Pitta
Kapha
Kvaliteter
Bevegelse, sirkulasjon, klar, hurtig,
lett, kald, forfi net, liten, ru, tørr, røff,
skjør og leder de andre doshaene
Varm, skarp, sur, sterk, væskende,
litt letthet, litt oljet
Tung, oljet, langsom, kald, solid,
stabil, sløv, søt, myk, klebrig, slimet,
stor
Funksjoner
Alt vedrørende bevegelser i krop-
pen, nervesystemets aktivitet og
kroppens utskillelsesmekanismer
Varmeproduksjon, stoffskifte og
fordøyelse
Strukturerende egenskaper i
fysiologien, biologisk styrke og
kroppsstruktur
Plassering
Nervesystem, sanser, Vatas
hovedsete er fra navlen og ned
inkl. tykktarm
Magesekk, tynntarm, øynene,
hud, området omkring navlen
Hodet, brystregion inkl. lunger
og det respiratoriske system,
ledd, mage
Hvordan forebygge ubalanser
VATAHold en rolig regelmessig rutine.
Gå tidlig til sengs•
Spis måltider til samme tid hver dag•
Ha daglig avføring - helst om morgenen•
Hold deg varm når været er kaldt•
Drikk mye varm væske•
Unngå stimulerende midler•
Favoriser søt, sur og salt smak•
PITTAModerasjon og å holde seg avkjølt er de viktigste elementer.
Prøv å unngå:
For mye varme•
Overeksponering av sol•
Alkohol og røyking•
Stressende tidsfrister•
For mye aktivitet og overarbeid•
For mye krydret, sur og salt mat•
Å hoppe over måltider•
KAPHAStimulering er nøkkelen.
Unngå for mye hvile og søvn•
Favoriser krydret, bitter og astringent smak på maten•
Få mye trim•
Søk variasjon i livet•
Ikke spis for mye tung oljet mat•
Hold deg varm i kaldt vått vær•
Balanse gjennom riktig kosthold
Diett i Ayurveda er skreddersydd til individuelle behov.
Balanse gjennom daglig rutineEt av de sentrale temaer i Ayurveda er at det eksisterer et
tett samspill mellom mennesket og naturen. Kroppen er
som et ur som går synkront med naturen. Det fi nnes
daglige, månedlige, årstidsbestemte sykluser, som i stor
grad påvirker sinn og kropp.
Ayurveda gir detaljert viten om hvilke elementer som skal
inngå i våre daglige rutiner og gjøremål og når på døgnet
de bør utføres, så vi kan avstemme vår egen rytme med
naturens døgnrytme.
Daglige Rutine - morgenStå tidlig opp om morgenen (ca 06.00)•
Tøm tarm og blære•
Ayurvedisk oljemassasje (abhyanga)•
Børst tenner. Rens eller skrap tungen•
Barbering. Klipp negler. (Etter behov)•
Gurgle munn med sesamolje•
Karbad eller dusj•
Meditasjon/bønn•
Kle deg i rent og komfortabelt tøy som passer til årstid •
og aktivitet
Spis frokost (valgfritt)•
Arbeid eller studier•
Daglig Rutine - ettermiddagTil lunsj spises en balansert kost i henhold til type og •
årstid. Det er ideelt å spise det største måltidet midt på
dagen (kl. 12-13), hvor fordøyelseskraften er maksimal.
Sitt stille noen minutter etter at du er ferdig med å •
spise. (Evt. kan man ligge ned på venstre side 10-20
minutter)
Arbeid eller studier.•
Daglig Rutine - KveldSpis balansert kveldsmat i henhold til type og årstid. •
Helst før kl 20.00
Ta en kort spasertur på 10 til 15 minutter.•
Engasjer deg i behagelig, avslappende aktivitet.•
Gå tidlig i seng (mellom 21.30 og 22.30 er optimalt)•
Daglige rutiner
Ayurvedisk oljemassasjeAyurvedisk oljemassasje (abhyanga) er en viktig del av de
daglige rutiner.
Ayurvedisk massasje styrker og balanserer hele fysiologien,
forbedrer sirkulasjon og vitalitet og revitaliserer huden.
Ayurvedisk massasje har en meget helsebringende effekt.
Bruk passe varm, “modnet” sesamolje til abhyanga (se etter-
følgende veiledning om tilberedning). Ta litt av den “modnede”
olje i en plastfl aske eller tilsvarende. Sett fl asken i et kar med
varmt vann inntil oljen er passe varm. (Du kan selvfølgelig varme
oljen på andre måter, det viktige er at den er passe varm når du
bruker den).
Påfør et tynt lag olje over hele kroppen, før du går i gang med
selve massasjen. Dette vil gjøre at oljen er lengst mulig i kontakt
med kroppen.
Bruk forholdsvis mer tid på å massere hodet enn de andre
delene av kroppen. Bruk fortrinnsvis håndfl aten fremfor fi ngrene
til å massere med.
Bruk sirkel-bevegelser på “runde” områder (ledd og hode), og
langsgående bevegelser på områder som nakke armer og ben.
Bruk moderat trykk på det meste av kroppen, og lett trykk på
underlivet og hjerteregionen.
For maksimal effekt: ha oljen på i 10-15 minutter etter
massasjen. Børst tenner og barber deg osv. mens oljen er på.
Etter oljemassasjen ta et varmt karbad/dusj i 10 - 15 minutter.
Tilberedelse av massasjeoljeBruk ubehandlet, kaldpresset sesamolje.•
Varm opp oljen til omlag 100°C. •
Sjekk temperaturen med termometer eller ...•
Slipp et par dråper vann i oljen før du setter den til opp-•
varming. Når vannet småsmeller og fordamper, eller koker
på overfl aten, tar du oljen bort fra varmen.
Varm olje er lett antennelig og gir forbrenning•
Bruk svak varme•
Forlat aldri rommet mens oljen står til oppvarming•
Ta oljen bort fra varmen når den er tilstrekkelig varm•
Sett den til avkjøling utenfor rekkevidde til barn.•
Det fi nnes også ferdig “modnet” massasjeolje, tilsatt urter •
for vata, pitta og kapha.
Vata, Pitta og Kapha massasjeoljerSesamolje hvor urter er kokt inn i oljen over lengre tid på svak
varme. Mer virksom enn ren sesamolje.
Vata Massasjeolje reduserer Vata dosha•
- Beroligende
- For tørr hud
Pitta Massasjeolje reduserer Pitta dosha•
- Avkjølende
- For sensitiv hud
Kapha Massasjeolje reduserer Kapha dosha•
- Stimulerende
- For fet hud
Balanse gjennom årstidsrutineForskjellige deler av verden har forskjellige typer og antall
årstider.
Europa og Nord Amerika 4 årstider•
Deler av Asia - 6 årstider•
Tropene - polene 1-2 årstider•
Ayurveda: Tre hovedårstiderVata årstiden•
Pitta årstiden•
Kapha årstiden•
Alle overganger mellom årstider involverer vata fordi vata
står for forandring. Fordi vata leder de andre doshaene er
man spesielt utsatt for ubalanser i overgangen mellom
årstider.
Kapha årstid Mars - JuniEttervirkning av vinteren.
Kapha dosha er kald og våt og akkumulerer gjennom
vinteren. Når været varmes opp om våren “smelter” pitta
den oppsamlede kaphaen og gjør den fl ytende.
Ved for mye Kapha produseres Kaphas mala eller slaggstoff
som er slim. Vårplager er ofte relatert til slim og opphopning
av Kapha dosha: forkjølelse, luftveisallergier, hoste, bihule-
problemer, og andre plager relatert til slim i luftveiene.
Rutine i Kapha årstidenSpis en Kapha reduserende diett:
Reduser kald, søt, sur, salt og oljet mat og unngå kalde •
drikker.
Favoriser sterk, astringent og bitter smak.•
Unngå søvn på dagtid da det øker kapha.•
Regelmessig trim.•
Beskytt hode og hals på kalde dager.•
Panchakarma behandling er den mest effektive måten •
å unngå Kapha problemer om våren.
Hvor mye man trenger å redusere Kapha dosha •
avhenger av vikriti (ubalanse) og prakriti (konstitusjon).
Kapha prakriti/vikriti - veldig viktig å balansere kapha.•
Pitta prakriti/vikriti - må balansere kapha til en viss grad.•
Vata prakriti/vikriti - trenger ofte å ta mer hensyn til •
vata enn til kapha selv i kapha sesongen.
Rutiner i henhold til årstid
Pitta årstiden: juli - oktoberOm sommeren øker varmen pitta dosha.
Varmen gjør at agni (fordøyelseskraften) svekkes. Dette •
gjør at de fl este naturlig spiser mindre om sommeren enn
om vinteren.
Varmen gjør at man ikke tåler store mengder trening så •
godt om sommeren som om vinteren.
Rutine i Pitta årstidenSpis en Pitta reduserende diett:
Reduser sterk, salt og veldig varm mat.•
Favoriser kald, søt, bitter, astringent og lett oljet mat.•
Spis mindre mat enn om vinteren for ikke å overbelaste •
agni.
Reduser treningsmengden og vær forsiktig med for mye •
solbading, spesielt hvis du er en Pitta type eller har en Pitta
ubalanse. Ikke eksponer deg for mye sol på tom mage.
Svømming er en god trimform om sommeren. Gå på •
turer i måneskinn, skog, fjell og vakre hager er også
meget bra om sommeren.
Bruk solbriller utendørs for å beskytte øynene mot sollys.•
Hvor mye man trenger å redusere Pitta om sommeren •
avhenger av prakriti (konstitusjon) og vikriti (ubalanse).
Kapha typer må være forsiktig med søte ting i Pitta årstiden
også. Kald mat og drikke reduserer pitta, men folk med svak
agni må være forsiktig med for mye kalde ting, selv i meget
varmt vær.
Vata årstiden: Oktober - februarHøsten er overgangen mellom Pitta og Vata.
Effekten av Pitta varer godt ut i oktober, men på et tidspunkt blir
det kaldere og mer forblåst. Her er det Vata årstiden begynner.
Vata tiden kan gi mer energi, vitalitet og livlighet samtidig som
den kalde luften får fordøyelseskraften (agni) til å øke.
Hvis det blir for mye Vata kan problemer som overfølsomhet
for kulde, luftveisinfeksjoner, søvnproblemer, tørr hud, ubeslutt-
somhet, hyperaktivitet og bekymring oppstå.
Rutine i Vata årstidenSpis en Vata reduserende diett:
Favoriser varm, velkokt, tung, søt, salt og sur mat.•
Reduser kald, tørr, rå og ru mat.•
Lev regelmessig, ha gode rutiner.•
Unngå kald trekk. Beskytt hodet og nakken utendørs.•
Bruk en luftfukter hvis inneklimaet blir for tørt.•
Gjør abhyanga(oljemassasje) daglig.•
De seks smakene - eksemplerSøt Sukker, melk, smør, ris, brød, pasta
Sur Yoghurt, sitron, ost
Salt Salt
Sterk Krydret mat, ingefær, pepper
Bitter Grønne blad-grønnsaker, gurkemeie
Astringent Bønner, linser, granateple
Hvordan benytte de seks smakene for å skape balanseFor å redusere Vata: Søt, sur, salt
For å redusere Pitta: Søt, bitter, astringent
For å redusere Kapha: Sterk, bitter, astringent
For å øke Vata: Sterk, bitter, astringent
For å øke Pitta: Sterk, sur, salt
For å øke Kapha: Søt, sur, salt
GRUNNLAGET FOR EN SUNN DIETT:
De 3 doshaer Vata•
Pitta•
Kapha•
De 6 smaker Søt•
Sur •
Salt•
Sterk•
Bitter •
Astringent•
Kopirett © 2009 Bliss Ayurveda AS. Alle rettigheter reservert.
![HELSE VEST RHF - nsd.uib.no · [ 7 ] Helse Vest RHF 100 prosent statleg eigd Helsedepartementet Stortinget Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Apoteka](https://img.pdfslide.tips/doc/110x75/5e0fd7dddb2129340118a07b/helse-vest-rhf-nsduibno-7-helse-vest-rhf-100-prosent-statleg-eigd-helsedepartementet.jpg)
