14å beskrive følelser visuelt

e-bok- strategien faller på plass

19

kOpiNOrNYTT02 · 2012

8litteratur Og ledelse

Når google ikke strekker til

4

2

MedleMsorgaNisasjoNerkopinor representerer medlemmene i 22 organisasjoner av opphavsmenn og utgivere:

opphavsmenn• Den norske forfatterforening• forbundet frie fotografer• grafill – Norsk organisasjon

for visuell kommunikasjon• NOpa Norsk forening

for komponister og tekstforfattere

• Norges fotografforbund• Norsk faglitterær forfatter-

og oversetterforening• Norsk Journalistlag• Norsk komponistforening• Norsk kritikerlag• Norsk Oversetterforening• Norsk redaktørforening• Norsk revyforfatterforening• Norske barne- og

ungdomsbokforfattere• Norske billedkunstnere• Norske Dramatikeres forbund• Norske kunsthåndverkere• Ny Musikks

komponistgruppe

Utgivere• Den Norske fagpresses forening• Den norske

forleggerforening• Mediebedriftenes

landsforening• Norsk Musikkforleggerforening• Norsk tidsskriftforening

KopiNor – eN KolleKTiv forvalTNiNgsorgaNisasjoNDen enkelte opphavsmann har enerett til sine verk. for å imøtekomme brukernes behov for å utnytte verk på lovlige og enkle måter, har opphavsmenn og andre rettighetshavere opprettet forvaltningsorganisasjoner som inngår avtaler på vegne av sine medlemmer.

kollektiv rettighetsforvaltning gjør bruken av åndsverk enklere for brukerne, samtidig som rettighetshaverne får vederlag. Midlene kommer den enkelte opp-havsmann og utgiver til gode på ulike måter, bl.a. ved stipender. Dette bidrar til at nye verk blir skapt og utgitt.

avtalelisensåndsverklovens bestemmelser om avtalelisens utvider virkningene av avtaler som inngås mellom en bruker og en representativ organisasjon av rettighetshavere.

kopinors kopieringsavtaler er inngått med avtalelisensvirkning og gir derfor adgang til kopiering fra alle norske og utenlandske verk. slik kan brukerne forholde seg til én part som kan inngå avtaler på vegne av mange.

kOpiNOrNYTT 2 - 2012i redaksjonen: Hege lunde og trond smith-MeyerDesign: Melkeveien Designkontor astrykk: rolf Ottesen as

Det er gUll verDt!Det meste av norsk litteratur frem til og med år 2000 blir nå gratis tilgjengelig på nett. Ja, det er faktisk sant – takket være norsk opphavsrett og solid innsatsvilje fra Nasjonalbibliote-ket på den ene siden og kopinor på den andre, som en sam-lende forhandlingspart på vegne av opphavsmenn og forlag.

forskere, studenter og andre nysgjerrige lesere kan enkelt søke eller slå opp i et stort antall bøker. Dette har vi kunnet få til fordi norske rettighetshaverorganisasjoner ser det som en viktig del av sitt virke å være samfunnsaktører. Det kan høres ut som en festtale, men i intervjuene som vi har gjort til dette nummeret av kopinornytt kommer det utsagn som utfyller og bekrefter dette.

samtidig blir vi bevisst at det et realt arbeid å være kunstner og kulturprodusent. i intervjuene hører vi om flere års utdanning, mange små og store jobber frem til publisering og presentasjon av nye verk for publikum. langt fra all innsats gir avkastning. sigmund løvåsen, ny leder i Den norske forfatterforening forteller om hvordan dilemmaene og vanskelighetene mange opplever knyttet til sin økonomiske situasjon, har gjort sterkt inntrykk. etablering av flere og bedre stipendordninger er derfor noe forfatterforeningen er opptatt av. bærekraftige løsninger er også blant utfordrin-gene når kristenn einarsson, adm. direktør for Den norske forleggerforening, deler interessante refleksjoner om fremtiden. gode teknologiske løsninger er viktig, så vel som fornuftige økonomiske modeller.

vi har invitert tegneserieskaperen inga sætre til å tegne eksklusivt for kopinornytt. i tegning og intervju avdekker hun både muntert og med alvor kampen for stipender og ønsket om et inntektsgrunnlag som gir anledning til å arbeide mer konsentrert i lengre strekk. inga sætre og andre kunstnere begrunner sine yrkesvalg med gullet i å formidle, skape ny mening gjennom setninger og streker.

igjen har vi gleden av å presentere et kopinornytt som viser frem hva ulike medlemmer av vårt «bakland» er opptatt av, hva de jobber med og hvordan de hver for seg og sammen bidrar i et større bilde til kulturell vekst og samfunnsbygging. arbeidet de utfører er av stor verdi. Det er gull verdt!

4 Når google ikke strekker til7 Nytt8 litteratur og ledelse13 invitert: inga sætre

14 å beskrive følelser visuelt19 – e-bokstrategien faller på plass22 internasjonalt nytt24 en nordisk eksportartikkel

iNNHold

foto: elisabeth tollisen

Hege Lundekommunikasjonssjef

4

teKSt: trOND SMItH-MeYerFOtO: NASJONALBIBLIOteKet

Alt ligger ikke på nett. Men nå er vi kommet et godt stykke lenger.

Nasjonalbibliotekets tjeneste Bokhylla.no lar deg søke og lese i bøker

utgitt fram til 2000.

Når googleIKKe StreKKer tIL

bokhylla startet som en prøveordning i 2009. Da var det litteratur fra 1690-, 1790-, 1890- og 1990-tallet som ble lagt ut på nettet, totalt ca. 50 000 bøker. en stor del av disse bøkene var fortsatt beskyttet av opphavsrett, men gjennom en avtale med kopinor kunne de likevel gjøres tilgjengelig.

i 2012 ble det inngått en ny avtale mellom Nasjonalbiblio-teket og kopinor, og bokhylla kunne dermed gjøres til en permanent ordning. avtalen regulerer bruken av verkene og sikrer vederlag til rettighetshaverne.

etter den nye avtalen vil all litteratur som er kommet ut til og med år 2000, kunne legges ut. Dette vil øke antallet titler i bokhylla til ca. 250 000 når tjenesten er komplett i 2017. Det er imidlertid åpnet for at rettighetshavere kan trekke enkeltbøker fra tjenesten.

digitaliseringbokhylla er en del av Nasjonalbibliotekets digitaliserings-strategi. etter lov om pliktavlevering blir alt publisert materiale, uansett medium, avlevert til biblioteket. Denne

samlingen blir nå systematisk digitalisert.– samfunnet er inne i en gjennomgripende digitalisering.

for Nasjonalbiblioteket er det nå blitt mulig å bevare alle ma-terialtyper i digitale formater i høy kvalitet, sier svein arne solbakk, som er direktør for ikt og digitalisering i Nasjonal-biblioteket. Han legger til at de nå arbeider for å få til digital avlevering av publiserte doku-menter som et supplement til den tradisjonelle avleveringen:

– konsekvensen av dette er at Nasjonalbiblioteket i overskuelig framtid vil ha hele kulturarven tilgjengelig i digitale format. Dette åpner nye muligheter i alle ledd av Nasjonalbibliotekets arbeid.

– i overskuelig framtid vil Nasjonalbiblioteket ha hele kulturarven tilgjengelig i digitalt format, sier svein arne solbakk.

5

– Hvor stor er Bokhylla akkurat nå?– ut fra mine tall ligger det akkurat nå 104 341 bokhyllabø-

ker i tjenesten. i tillegg finnes 13 299 bøker som har falt i det fri tilgjengelig for alle.

Denne oppregningen gjør solbakk i begynnelsen av desember 2012, men her skjer ting raskt:

– vi har estimert en tilvekst på 30 000 bokhyllatitler per år, noe som tilsvarer ca. 2 500 titler per måned. takten kan imidlertid være litt ujevn, siden vi digitaliserer mye mer enn bokhyllabøker.

Brukbruken av bokhylla ble undersøkt ved flere anledninger gjennom prøveperioden. Noe over en tredjedel av besøkene er knyttet til skolearbeid eller studier, i tillegg kommer ca. 15 prosent av besøkene fra ansatte i høyere utdanning og forskning. Nær 40 prosent av besøkene er ikke i forbindelse med studier eller arbeid.

Noen brukere lar være å kjøpe bøker etter å ha funnet dem på bokhylla, mens andre kjøper bøker nettopp fordi de har funnet dem der. Disse to gruppene er omtrent like store, og tilsvarende tall kan man finne for forholdet mellom bruk av bokhylla og vanlige bibliotekutlån.

bokhylla brukes mest fra stasjonær eller bærbar pC. imidlertid går andelen av bruk fra nettbrett stadig opp, vinte-ren 2012 var 16 prosent av besøkene fra nettbrett.

slektsforskerebrukerundersøkelsene viser altså at studenter og forskere er blant de mest ivrige brukerne av bokhylla. Også innen

lokalhistorie- og slektsforskermiljøene er tjenesten kjent. statistikken viser at ordet «bygdebok» er blant de mest vanlige søkeordene:

– bokhylla er et meget velkomment bidrag i slektsfor-skermiljøet, sier liv Ofsdal i Dis-Norge, slekt og Data. Hun legger til at mange fortsatt ikke er klar over alle bygdebø-kene og den øvrige relevante litteraturen som ligger ute:

– Og det kommer jo mer og mer hele tiden! for min egen del syns jeg det mest fantastiske er at man kan søke på et ord, for eksempel et person- eller gårdsnavn, og få marke-ringer gjennom hele boka der hvor treffene er. Da får man mange flere muligheter enn å lete på for eksempel kun en gård hvor folk naturlig hørte hjemme.

– Jeg har med stort hell brukt dette i min slektsforsking og det har hjulpet meg godt videre, sier liv Ofsdal.

BoKHYlla-avTaleN

• inngått 28. august 2012 mellom Nasjonalbibliote-ket og kopinor.

• Omfatter bøker utgitt fram til og med 2000.• bøker i bokhylla er tilgjengelig for alle med norsk

ip-adresse.• Det er ikke tilrettelagt for nedlasting eller ut-

skrift av bøker før den opphavsrettslige verneti-den har utløpt. 

• Den enkelte rettighetshaver har rett til å trekke enkeltbøker fra tjenesten.

– på denne måten når litteraturen ut til flere, sa kulturminister Hadia tajik da hun åpnet bokhylla.no. foto: trond smith-Meyer.

30 000 bøker legges inn i bokhylla hvert år.

6

Nytt

Støttespiller for skoler og barnehagergjennom kopinoravtalen kan skolene kopiere trykt og digitalt materiale til undervisningen. budskapet ble tatt godt imot på østlandsk lærerstevne i begynnelsen av november 2012.

østlandsk lærerstevne arrangeres på Høgskolen i Oslo hver høst. rundt 8000 skole- og barnehagefolk møter opp til to dager med kurs, diskusjoner og utstillingsbesøk.

kopinor er en støttespiller for norske skoler og barneha-ger. på østlandsk lærerstevne ville vi understreke magien i lærernes fabelaktige formidling ved hjelp av vår egen tryl-lekunstner. i tillegg fikk mange lærere nærmere informasjon om innholdet i kopinoravtalen.

På vei mot digitale kompendieralle universiteter og høgskoler har i dag avtale med kopinor om fotokopiering og digital kopiering. Det mangler imidlertid en løsning for digitale kompendier.

kopinor utvikler nå et nytt system, bolk, som skal kunne levere innhold og rettigheter for fremstilling av slike kom-pendier. Her kan den enkelte kursansvarlige sette sammen og bestille digitale kompendier til hvert enkelt kurs. bolk legger til rette for å kunne søke direkte i både norsk og inter-nasjonalt innhold. studentene vil få materialet i form av filer uten kopisperrer, og de kan fritt disponere det til studiene.

Deler av bolk er nå under utprøving, og systemet vil utvikles ferdig i 2013.

7

teKSt OG FOtO: tOM tANDe

i sitt første av totalt 12 «brev til en ung forfatter», samlet i boken ved samme navn, omtaler den peruanske forfatteren Mario vargas llosa litteratur som en nærmest hemmelig virksomhet, noe de færreste bryr seg om, noe som så vidt overlever i samfunnets ytterkant. Nyvalgt leder i Den norske forfatterforening, sigmund løvåsen (35), vil kanskje ikke gå god for den beskrivelsen, selv om oppgavene står i kø også her for en som kjemper for litteraturens og forfatternes kår.

løvåsen har ikke lest vargas llosas nevnte bok, men det virker det som han klarer seg utmerket på egen hånd. Debutromanen ble belønnet med tarjei vesaas debutantpris og p2-lytternes romanpris i 2003 og så vel andre- som «den vanskelige tredjeromanen» har fått fine omtaler. innimellom har han skrevet skuespill, hvorav det første, Daga, ble satt opp på Hedmark teater i 2004.

rådene en ung forfatter trenger på sin vei fikk han på forfatterkurs i bø og deretter gjennom to års studier ved Litterär Gestaltning ved göteborgs universitet hvor det

ble lagt stor vekt på egenstudier og skriving under veiled-ning. utholdenheten til å skrive, til å stange som en stridig sauebukk mot språkets motstand, opparbeidet han seg kanskje i ungdomsårene, på gårdsarbeid, lange jaktturer og korpsmarsjer (trompet var instrumentet) i trysil. forbildene var, i improvisert rekkefølge, Hans børli, Chet baker, rolf Jakobsen og Maurice andré.

Men altså, siden mars leder av Dnf, etter to år som nest-leder under anne Oterholm. så hva er det å kjempe for, her i verdens rikeste land hvor rammene for litteratur er blant de beste i verden? Det samme vanlige, selvfølgelig: størst mulig andel av «bokkrona», videreføring av dagens fastprissystem, styrkede stipendordninger osv. Men:

Økonomi– Det som har gjort mest inntrykk på meg siden jeg begynte som leder, er de dilemmaene og vanskelighetene mange opplever knyttet til sin økonomiske situasjon. Manges skriveprosjekter er direkte avhengig av at deres søknad om stipend går gjennom. gjør den ikke det, må de ut og søke

LItterAtur OG ledelseNoen forfattere fyller en hel bok med råd til yngre kolleger.

Rådene fra den nye lederen i Den norske Forfatterforening kunne

fått plass i en Twitter-melding: – Skaff deg en jobb!

8

9

annet arbeid, noe som igjen medfører at det ikke blir noen bok det året og dermed heller ikke noe av det forskuddet en utgivelse ville medført. Mange forfatterskap er avhengig av stipender for å kunne løftes fram, men dessverre er det ikke nok midler til alle som fortjener det. Det er derfor forfat-terforeningen legger stor vekt på å få etablert flere og bedre stipendordninger.

– Her har Kopinor en ikke ubetydelig rolle. Du har vært på Kopinor-kurs?

– Ja, kunnskapen om kopinor og det arbeidet de gjør er variabel blant foreningens medlemmer. selv hadde jeg noe kjennskap til det, men jeg tror det kan ta år å få full oversikt. Det er så mange typer avtaler og lover og fordelingsnøkler omkring opphavsrett osv at det er vanskelig å få oversikt. Dessuten er dette et felt i endring, med tanke på alle nye medier og måter å publisere – og kopiere – på.

– Ja, Nasjonalbibliotekets digitale satsing Bokhylla er et eksempel på det. Der er det inngått en avtale om å digita-lisere all litteratur utgitt frem til 2000. En avtale som ville

vært vanskelig å få til uten Kopinors medvirkning. Hva syns foreningens medlemmer om dette?

– vi har ikke fått så mange reaksjoner. Dette er jo en god måte å tilgjengeliggjøre litteratur som ikke lenger fins i bu-tikkene og noen ganger heller ikke i bibliotekenes hyller. Men det er klart det er en bekymring knyttet til mulig inntektstap, f.eks. dersom en forfatter opplever suksess med en roman og i kjølvannet av det også økt interesse for tidligere utgi-velser som da ligger ute på bokhylla.no og lett kan fremstå som en konkurrent til f. eks e-boka. Derfor har punktet om tilbaketrekkingsretten vært viktig for oss. uten vissheten om at man når som helst kan velge å fjerne en av sine bøker fra bokhylla, hadde nok holdningen blant forfatterne vært en litt annen. Men bokhylla er et godt tilbud for studenter, forskere og skoleelever.

skriving– Hva så med egen skriving, nå som du har annet arbeid? Du har uttalt at du neppe vil kunne skrive noe det første året i jobben?

– Jeg har ikke skrevet noe ennå. Men jeg håper å kunne komme i gang i løpet av vinteren. først og fremst fordi jeg savner det, men også fordi jeg føler at jeg bør det. for å kjenne på og stå i det samme som de andre medlemmene av foreningen gjør i det daglige: jobbe frem litteratur, få ut bøker, følge opp en utgivelse, kontakt med forlag osv.

– Er du mye brukt på skoler?– ikke mye, men noe, og det har vært veldig fint. Det barn-

lige perspektivet i Nyryddinga, gjennom den 10 år gamle ho-vedpersonen, har medført en del interesse fra ungdomssko-ler. ungdom liker godt å bli lest for. selv de uroligste elever blir stille da. De stiller også helt andre typer spørsmål enn voksne. De er mye mer følelsesknyttet til stoffet og reagerer annerledes. stiller spørsmål som «var ikke det veldig dårlig gjort?» osv. De reagerer f.eks. på urettferdighet på en annen måte enn voksne, som har mer distanse til det de leser.

deN NorsKe forfaTTerforeNiNg (dNf)• forening for norske skjønnlitterære forfattere• stiftet 1893• formålet er å verne om og fremme norsk litteratur

og ivareta de norske forfatternes faglige og økonomiske interesser.

• leder fra mars 2012: sigmund løvåsen

– Manges skriveprosjekter er direkte avhengig av at deres søknad om stipend går gjennom.

sigmund løvåsen

10

– Du har skrevet skuespill også. Det må være en del forskjel-ler på det og romanskriving?

– Ja, det er stor forskjell. i skuespill er det mye mer som er åpent for tolkning. en roman er en sak mellom forfatter og leser, forfatteren skriver og så tolker leseren teksten på sin måte. Men med teater er det annerledes. Der er det først forfatterens tekst, så gjør regissøren sin tolkning, og så er det scenografen som gjør sin og deretter tolker skuespil-lerne de ulike rollene, og til slutt er det opp til publikum å tolke sluttresultatet. Og det er selvsagt stor overgang å gå fra å kunne skrive ti sider tankereferat mellom hver replikk i romanen, til å skulle sitte igjen med kun dialogen. Men jeg skriver mer utfyllende førsteutkast av skuespillene, så fjerner jeg etter hvert, til bare dialogen står igjen.

– Hvem er egentlig leserne dine? Vet du det?– Det er alle aldersgrupper i hvert fall. kanskje leser de ulike

generasjonene bøkene mine ulikt. Mange av den eldre garde kjenner seg godt igjen i gårdsarbeidet og leken, jeg skildrer jo et miljø hvor det kan virke som om tiden har stått litt stille.

– Ja, da jeg leste Nyryddinga hadde jeg problemer med å tidfeste handlingen. «Dameplakaten», f.eks., som hovedper-sonen har på veggen på rommet. Den lurte meg lenge, men så dukket både frokost-tv og fjernkontroll opp.

–Ja, og så er det noe med aC/DC, der. Men det er ikke så mange tidsknagger, nei.– Hva er ditt forhold til Kirsti Sparboe, damen på plakaten? Ligger det noe bak?

– He he ... nei, hun var vel først og fremst en vi kjente fra barne-tv. Men at finn og geir i bøkene har henne på veggen viser kanskje litt av hvor veslevoksne de er, de prøver å være som sin egen farsgenerasjon..

lokalene til Den norske forfatterforening, som de deler med barne- og ungdomsbokforfattere, dramatikere, overset-tere og kritikere og tidligere behørig presentert i kopinornytt, kan godt beskrives som et miljø hvor tiden står stille. Her har ingen interiørarkitekter sluppet innenfor dørene, i alle fall ikke siden kirsti sparboe hadde hovedrollen i musikalversjonen av alf prøysens Trost i taklampa. Dnf-lederen selv glir godt inn, og da han før fotografering utenfor foreningens lokaler i råd-husgata 7 tar på seg en brun fjällräven greenland vinterjakke og resolutt stapper nevene så langt ned i lommene at fotogra-fen instinktivt forstår at det er best å gjøre seansen kort, ser han ut som en sindig karakter i en av sine egne romaner.

litteratursindigheten kan komme godt med for en som skal lede debattmøter i forfatterforeningen. tema for neste møte vil nok kreve en stødig ordstyrer. Historiker og professor Hans fredrik Dahl har vært ute i mediene og redusert forfatternes rolle i samfunnet til nærmest lik null, og slikt blir det debatt av. Hva mener så forfatternes leder selv om deres rolle, utover det å skrive litteratur?

sigMUNd lØvÅseN• født 1977• forfatter og dramatiker

Verker• Nyryddinga, roman 2003• Daga, skuespill 2004; oppført på Hedmark teater• brakk, roman 2006• vente på fugl, skuespill 2008• Mamsell iversen, roman 2009• vid din sida, skuespill 2011

Utmerkelser• tarjei vesaas’ debutantpris 2003, for Nyryddinga• p2-lytternes romanpris 2003, for Nyryddinga• sigmund skard-stipendet 2006• bjørnsonstipendet 2010

11

– vår viktigste oppgave er selvsagt å skape litteratur, men det er interessant å se på hvilke funksjoner litteraturen har i samfunnet. gjennom bøkene kommer stemmer fra ulike grupper, språkområder, geografiske områder og miljøer til orde. til sammen utgjør en mangfoldig litteratur et stort kor som sammen forteller historien om Norge. slik blir lit-teraturen viktig for å forstå oss selv både som individer og samfunn, og slik forstår vi også andre kulturer bedre.

– Det er språkdagen i dag. Språk er makt? – Ja, og jeg tror nettopp skjønnlitteraturen kan stå som et

motspråk mot maktspråket. Dessuten trenger den gjennom og analyserer på en annen måte fenomener rundt oss. en an-nen måte enn mediene, enn offentlige rapporter og annerle-des enn faglitteraturen.

– Hvis du fikk skrive manuset til en episode i en tv-serie, ikke nødvendigvis norsk, hvilken ville du valgt?

– Nå har jeg akkurat sett ferdig sesong fire av Mad Men, så det er den jeg er mest inne i. Men det måtte nok blitt en episode av The Wire. Den er så fortettet. Jeg er impo-nert over hvordan serien viser så mange aspekter ved et samfunn, følger så mange ulike karakterer i forskjellige lag

av befolkningen, og har et så sterkt politisk budskap uten at det går på bekostning av kunstverket. så det måtte blitt den. Det er ikke et miljø jeg kjenner særlig godt, så uvisst hva jeg kunne bidratt med, men jeg ville gjerne vært en del av teamet.

– Noen råd til yngre forfattere enn deg selv?– skaff deg en jobb! Det kontante og «ulitterære» svaret avstedkommer latter

fra begge sider av bordet. Det inngås en avtale om at svaret skal utdypes i en e-post, men så reiser løvåsen til berlin og deadline inntreffer før han er tilbake. Men kanskje dette er det beste rådet man kan få, når alt kommer til alt?

sigmund løvåsen ble i 2012 valgt til ny leder i Den norske forfatterforening.

– Jeg tror nettopp skjønn-litteraturen kan stå som et

motspråk mot maktspråket.sigmund løvåsen

12

INvItert iNga sæTre

13

– intervju iført store, varme og inkluderende tøfler, står det i innledningen til notatene mine etterpå.

inga viser meg utkast til en utsmykkingskonkurranse hun er invitert til å delta i. skissene viser de fire veggene på Hamars nye kulturhus. inga har kontrastert de grove betongflatene med delikate tegninger av trær med epler og løv som blåser i vinden, mennesker som går langs en buktende linje, noe å sette føttene på samtidig som linjen og små svevende prikker skaper en tilstand av vektløshet i bildene. så fint kan det bli når en inviterer en tegneserieskaper til å smykke ut. Heldige Hamar-væringer hvis koro går for dette utkastet! Og hvis verket blir realisert vil inga kunne smykke seg med tittelen billedkunstner i tillegg til å være animatør, illustratør og tegneserieskaper.

inga sætre kjenner godt til livet på Hamar. Hun er vokst opp på brøttum, ikke så langt unna, og gikk i sin tid musikk-linjen på gjøvik videregående skole. Opprinnelig var det figurteater som interesserte og deretter ble det animasjons-

linjen i volda. begge retningene har vært viktige grunnlag for virksomheten som tegneserieskaper.

ruter– Når en rute er loddrett og fremstår i en rekke går tiden raskere, er ruten vannrett, og formatet blir liggende og strek-ker seg utover formatet på andre ruter i nærheten, vil det oppfattes som at det går over lengre tid – så en liggende rute vil kunne brukes for å bremse lesetempoet, forklarer inga og setter meg inn i tekniske grep for å lese en tegneserie.

Hvis en sekvens går fra å være en rekke til plutselig å fylle en halv eller hel side med et bilde, er det et signal om at handlingen i det store bildet skildrer et lengre tidsløp. lik en regissør som skal iscenesette et teaterstykke, tegner hun karakterene inn i en sekvens av meninger.

for at jeg skal forstå, peker inga sætre på noen sider i boken Fallteknikk hvor hovedpersonen sitter på en buss. i ru-

å BeSKrIve FøLeLServisUelTI kontorkollektivet i Doktor Londons vei på Kalbakken i Oslo er det

nyvasket på gulvet. Inga Sætre tilbyr meg å låne et par tøfler som står

i gangen. – Det gjør ingen ting, jeg har et par ullsokker som jeg kan ta

på isteden, sier forfatterkollega Ingvild H. Rishøi da hun kommer inn på

kontoret noen minutter senere.

teKSt: HeGe LuNDeFOtO: JOHNNY vAet NOrDSKOG

14

15

tene bortover ser vi hvordan ansiktet til jenta skifter uttrykk etter hva hun ser utenfor bussvinduet. Med ett befinner jenta seg i et stort helsides bilde, hun sitter ute i et skogsholt og ser ut i luften, sykkelen ligger nede i et hjørne. scenen formidler at tiden har stoppet litt opp. intuitivt skjønner vi at jenta har opplevd noe viktig og har søkt tilflukt et sted i den store ruten for å tenke en stund.

tegneserieromanen fallteknikk skapte unison kritikerros. under tittelen Falle mot himmelen skriver Mette karlsvik:

– Sjeldan har det vore så fint å falle, som med Inga Husby Sætres Fallteknikk. Sjeldan har noko så skakt og skeivt kjentest så rett. [...] Dialogen er knapp, men realistisk. Det er ikkje ulikt dramatikar Jon Fosse. Som han, er teksten jordnær, direkte og fri for metaforar. Det er ikkje kunstig. Folk seier kva folk plar seie. Men stor kunst blir det på grunn av musikaliteten i interak-sjonen, rytma i rutene og balansa mellom det å seie for lite, og å seie så mykje, mykje meir enn det som står på sidene. Det er ikkje replikkar i kvar rute. Ikkje-verbal kommunikasjon er ikkje bare gjennom andletsuttrykk, sjølv streken til Sætre snakkar. Stundom stø, stundom skjør, skjelven. Ikkje noko er tilfeldig her.

Med boken ble inga sætre tildelt brageprisen 2011. Falltek-nikk ble smykket med det fine emblemet av prisen og lagt frem i bokhandlernes utstillinger. i en middag med gamle venner fra studietiden ble det applaudert for inga da hun kunne meddele selskapet at hun dette året hadde passert kr 100 000 i inntekt.

– ikke for at det var så viktig i seg selv, skynder inga seg å legge til, – men det var litt morsomt da.

Med serien Møkkajentene ble inga sætre rask kjent som tegneserieskaper. streken og de sterke dialogene mellom to unge jenter ble sammenlignet med de skarpe observa-sjonene til damene i Kebbelife. serien ble kjøpt opp av både Dagbladet, aftenposten, veggavisen, syn og segn og gikk i lengre tid som fast spalte i Morgenbladet. en kortfilm ligger sågar på Youtube med tittelen Grubby Girls.

Men før det, før tegneseriene ble publisert og mediene fattet interesse, var det familiens interesse som ga viktig oppmuntring til en ung jente som var god til å tegne.

– broren min var streng og sa jeg enten måtte gjøre det, eller la være å snakke om det. Da bestemte jeg meg og ga ut de første tegneseriene på eget forlag, forteller inga. Når jeg spør om hva det innebærer forteller hun at det i praksis er å få laget opp sine egne hefter i et lite opplag.

– Jeg fikk masse hjelp og støtte fra Mikrofilm hvor jeg jobbet i den tiden, og søsteren min hjalp meg, forklarer inga. – Deretter gikk jeg rundt til butikkene og spurte om de kunne tenke seg å selge dem for meg. ark bokhandel på grüner-løkka og tronsmo var greie og tok inn noen eksemplarer. Jeg satte prisen til 32 kroner. Det skulle ikke koste mer for en tegneserie enn å kjøpe seg en øl.

inga sætre

iNga sæTre• født 1978• animatør, illustratør og tegneserieskaper.

Utgivelser• Møkkajentene – pøh! 2002• varmere kaldere varmere kaldere, 2004• Mye onsdag og litt helg, 2007• unbrakomonsteret – ikea om natten

(forfatter: ingvild H. rishøi), 2007• vida vagabond blir haimat

(forfatter: Marita liabø), 2009• fallteknikk, 2011 (brageprisen)• Mina og løven (forfatter: elin relander

tømte), 2012

– Jeg snakker gjerne varmt om å tegne, om hvor godt det

gjør å fortelle en historie.«

16

illustratørfra 2004 til 2008 går inga sætre på kunsthøgskolen, på lin-jen for visuell kommunikasjon. i løpet av studieperioden får hun sitt andre barn og gir ut boken Unbrakomonsteret – Ikea om natten sammen med forfatteren ingvild H. rishøi. samar-beidsformen og rollen som illustratør var en god erfaring, og inga sætre har siden gitt ut bøker sammen med forfatterne Marita liabø og elin relander tømte. bøkene er gitt ut på etablerte forlag, men stipend fra grafill, illustrasjonsfondet eller kulturrådet har vært viktig når lønnen utgjør anslagsvis 40 000 kroner per utgivelse.

– Jeg har blitt vant til å klare meg på lite, sier inga, - det pleier å dukke opp et eller annet i tide.

grafill har hatt et eget rimeligere studentmedlemskap. Det har vært viktig når en ikke hadde så mye og hver inn-gangsbillett til kunstarrangement må vurderes nøye.

– Oslo Comics expo og en del kunstarrangementer er rimelige og derfor mer tilgjengelige, men det var tider at jeg

nesten ikke hadde råd til å betale billetten til viktige fagar-rangement som f. eks. visuelt-dagene, forteller inga.

60 000 kroner i et arbeidsstipend eller 20 000 kroner i sti-pend til en studiereise gir i så måte et uvurderlig tilskudd for å få arbeide mer konsentrert. Men da er det viktig å sette av tid til søknader og dokumentasjon for å komme i betraktning.

– Jeg brukte tre år på å ferdigstille Fallteknikk, sier inga. Oppdrag for Den kulturelle skolesekken som jeg kunne fakturere var viktige, men tilskudd på 50 000 fra illustra-sjonsfondet og 20 000 fra kulturrådet var helt nødvendig som livsgrunnlag for å kunne skape fortellingene.

– Det å tjene penger er jo bare noe jeg gjør underveis. Det blir en del av en slags kamp, skrive søknader, betale regninger og å få mer tid og anledning til å gjøre det jeg vil. Det hadde vært deilig å sitte konsentrert å jobbe i et langt strekk. Jeg lengter jo veldig etter det. Jeg har så mye inni huet mitt, må bare få gjøre det ferdig, smiler inga.

– akkurat nå er jeg opptatt av å beskrive følelser visuelt.

sammen med en kollega underviser inga sætre skoleungdom i animasjon. Her er Joselyn estil og ihsane asus i klasse 8D ved fyrstikkalleen skole i Oslo snart ferdig med sin kortfilm. foto: trond smith-Meyer.

17

selv om jeg blir inspirert av andre, så er det vanskelig å bare skulle bruke andres ting i et slikt prosjekt. Jeg må la ting gå litt langsomt. Jeg jobber frem ikke-arketypiske figurer, typer som uttrykker ambivalens. Det blir heller ikke så bra hvis jeg skulle hente alt fra mine egne historier. Det blir vanskelig å skape den nærheten hvis det «er sant». Da blir en fort for opptatt av å gi et «rett» bilde.

inga sætre har egen nettside og har linket til kortfilmen min på Youtube, siden den allerede var der. – ellers har jeg aldri jobbet veldig mye med nettgreier, sier inga. – Jeg legger

ut litt innhold fra alle publikasjonene og er opptatt at det skal være skikkelig og fint. i et av heftene mine hadde jeg laget et manifest som kunne trekkes ut fra midtsidene. Det var gøy å se manifestet på oppslagstavler eller hengt opp på kjøleskapsdører.

Hun opplever ikke mye ulovlig kopiering: – bilder gjengitt når noen har blogget om meg, bryr jeg meg ikke om siden det ikke er kommersielle greier. Men en gang ble tegningene mine brukt på nytt på noe som het veggavisen som hang på ulike utesteder i Oslo, da ringte jeg og sa fra.

formidlingselv om livet er mye jobb og lite shopping, så engasjerer inga sætre seg også for å formidle faget til nye generasjoner. sammen med en kollega har hun utviklet et opplegg for både ungdomsskolen og videregående skole der de underviser elever i animasjon. Hun har også hatt andre pedagogiske opplegg gjennom Den kulturelle skolesekken, i tillegg til arbeid innen animasjon har hun snakket om Fallteknikk og flere av barnebøkene.

– Jeg snakker gjerne varmt om å tegne, sier inga sætre, – om hvor godt det gjør å fortelle en historie, at det er viktig å bli bevisst ting, uttrykke seg, bli synlig for seg selv og andre. Det å utgi noe er litt tullete, men gullet er å formidle noe.

grafill er en interesseorganisasjon for alle som arbeider eller utdanner seg innen visuell kommunikasjon. Organisa-sjonen samler rundt 1400 fagfolk, blant dem 200 student-medlemmer innen områdene grafisk design, illustrasjon, animasjonsdesign, tegneserieskaping og interaktiv design. grafill er Nordens største profesjonelle designerorganisa-sjon.

– i tillegg til å jobbe for medlemmenes interesser arbei-der vi naturligvis også for å høyne fagenes nivå, forteller organisasjonens daglige leder, Martin biehl. – Dette gjør vi blant annet ved å invitere til våre lokaler i rosenkrantzgt. 21, som er på 500 kvm. Der har vi utstillinger, foredrag, workshop, juryering og mange sosiale aktiviteter for våre medlemmer og andre interesserte. Hele 6000 har vært innom oss siden vi flyttet inn i august 2011. vi har fått nærmere 150 nye medlemmer siden innflyttingen, så dette har tydeligvis blitt lagt merke til i vår bransje. i tillegg ar-rangerer vi visuelt, som er Nordens største årlige arrange-ment innen visuell kommunikasjon, og konkurransen årets vakreste bøker.

– Grafill har også penger å dele ut?

– Ja, vårt veder-lagsfond er bygd opp gjennom vederlag fra ko-pinor og fra bibliotekve-derlaget. Det fordeles både til utøvere indivi-duelt og til fellestiltak. vår generalforsamling har vedtatt at 25 prosent av vederlagsinntektene skal deles ut til stipend, mens de resterende 75 prosent benyttes til fellestiltak. så vederla-get brukes til stipender og tilsvarende støtteordninger for individuelle rettighetshavere og tiltak for å styrke faget og til sosiale tiltak, sier biehl.

Foto

graf

esp

en S

chiv

e.

iNTeresseorgaNisasjoNeN for visUell KoMMUNiKasjoN

Med fallteknikk ble inga sætre tildelt brageprisen for beste barne- og ungdoms-bok i 2011.

18

– e-BoKsTraTegieNFALLer På PLASS«Jeg bruker ikke Bokskya, og laster heller ned bøker fra utenlandske

distributører og norske barnebok-apper. Jeg vil ha en enklere løsning.»

Ordene fra daværende kulturminister Anniken Huitfeldt falt i Dagbladet i

romjulen 2011. Fire dager etter overtok Kristenn Einarsson som direktør i

Forleggerforeningen.

teKSt OG FOtO: trOND SMItH-MeYer

– Det var ikke vanskelig å forstå hva kulturministeren mente, selv om hun tok godt i. flere kjente seg igjen. Dette måtte bransjen få orden på, sier kristenn einarsson i dag.

Og bokskya ble forbedret. tre innlogginger er redusert til én, og ikke minst er det gjort klarere at løsningen bare er en del av en infrastruktur, ikke en egen nettbokhandel.

– Den klassiske, norske måten å løse fellesoppgaver på, er å dele på infrastrukturen. Det er det som nå også skjer i e-bokverdenen. bokskya-løsningen, som var et samarbeids-prosjekt mellom de største forlagene og bokhandlerkjedene, blir nå åpnet for alle. Ni ulike nettbokhandlere konkurrerer nå med samme tekniske løsning i bunnen, og flere blir det sikkert, sier einarsson.

– Den kommersielle delen av e-bokstrategien er falt på plass. vi har fått en fremtidsrettet løsning der leseren har

kontroll over sitt bibliotek av e-bøker, selv om hun har benyt-tet ulike bokhandlere. løsningen gir også mindre nasjonale aktører mulighet til å delta i konkurransen om kundene. forhåpentlig vil vi unngå en situasjon hvor én salgsaktør får total dominans, som i noen andre land.

våren 2012 spådde kristenn einarsson at forlagene ville ha utgitt 6000 e-boktitler innen utgangen av året. en drøy måned før nyttårsaften innser han at dette ikke slår til:

– tallet var basert på undersøkelser hos forlagene. Jeg vil tro vi lander på mellom 4000 og 5000 titler.

Bokpusherkristenn einarsson begynte i De norske bokklubbene i 1976 og ledet virksomheten i 20 år fra 1991. etter at han forlot bokklubbene har han skildret livet i denne helt spesielle

19

delen av norsk bokbransje i boka «en bokpushers bekjennel-ser». i 2012 ble han engasjert som administrerende direktør i Den norske forleggerforening, først midlertidig, deretter i et lengre engasjement.

Han er sentral i en bokbransje som står overfor store strukturendringer. Høsten 2012 kunngjorde kulturminister Hadia tajik at departementet ville foreslå en boklov. forfat-ter- og forleggerorganisasjoner var blitt bønnhørt, men det er en lang vei fram til en slik lov er på plass.

Og så var det e-bøkene, da. Den kommersielle delen av e-bokstrategien har altså falt på plass, men hva med resten? vi kommer til det. først dette: Hvor stor er nå egentlig inter-essen for e-bøker, nå?

– tallene også i Norge viser nå en voldsom vekst i salg av e-bøker, sier einarsson. – Men denne veksten er jo regnet ut i forhold til et svært lite tall i utgangspunktet. vi skal være klar over at i europa, med unntak for det engelskspråklige markedet, er e-bokas markedsandel svært liten, mellom 0,5 og 2,5 prosent. Dette vil øke, men det har vært viktig å forstå at vi har hatt tid til å komme fram til de gode løsningene, før markedet blir større.

i den engelsktalende verden er situasjonen en annen. språkområdet er så stort at det gir en helt annen økonomi. Og én aktør, amazon, som har drevet markedet opp med sin egen løsning og ved å prise e-bøkene med tap i den første fasen, har i storbritannia en markedsandel på 90 prosent av e-bøkene. Når det gjelder e-bøkenes andel av den totale bok-omsetningen varierer tallene sterkt, men den ligger antage-lig på mellom 10 og 20 prosent i storbritannia og usa.

Helhetlig strategiNorske forlag blir ofte anklaget for ikke å ha fulgt med i timen eller å være stivnet i gamle forretningsmodeller. kristenn einarsson tilbakeviser:

– bokbransjen var tidlig ute med å benytte internett til salg og markedsføring av bøker. bokklubbene hadde for ek-sempel dette som en hovedstrategi fra slutten av 1990-åre-

ne. Men enda viktigere er det å minne om at mange forlag har et stort digitalt marked innenfor profesjons- og undervis-ningsmarkedet. Her tjener forlagene penger allerede i dag på brukertilpassede løsninger, og dette er det mange som ikke tenker på.

– E-bokløsninger for nye bøker er altså på plass, og flere forlag leverer digitale tjenester. Men så er spørsmålet hva forlagene kan gjøre med alle de tidligere utgitte bøkene?

– Ja, og her kommer de andre viktige delene av forla-genes e-bokstrategi, kulturarven og bibliotekene. kopinor har inngått avtale med Nasjonalbiblioteket om bokhylla.no, en avtale vi er en del av og støtter. gjennom denne vil etter hvert litteratur fra hele perioden til og med 2000 være tilgjengelig i fulltekst på nettet.

– I konkurranse med forlagsproduktene?– Nei, dette er et supplement. vi ser ikke på bokhylla som

en leseplattform, men som et veldig godt redskap for søking og oppslag, ikke minst for forskere og studenter. vi råder også våre medlemmer til konkret å vurdere det kommersi-elle potensialet i sine eldre bøker og eventuelt benytte seg av retten til å trekke bøker fra bokhylla.

– Bokhylla skremmer litt?– Det ligger nok dypt i enhver forlegger at man skal

ha kontroll på sitt innhold, og det er liten tradisjon i norsk forleggeri å legge ut bøker gratis. Men når det er sagt, er det viktig å understreke at bokhylla er en spennende tjeneste som vekker oppsikt langt utover Norges grenser. Dette mer-ker jeg blant annet i møter med den europeiske forleggeror-ganisasjonen som arbeider med de samme spørsmålene.

Biblioteki sverige og Danmark har bibliotekene nå kunnet tilby e-bøker i en prøveperiode. e-bøker i et stort antall er blitt lånt ut, og bibliotekeierne, som oftest kommunene, har fått regning per utlån fra forlagene i etterkant.

– av og til kan det være lurt å ikke være først ute, sier einarsson. – Denne modellen, som sverige og Danmark nå

– av og til kan det være lurt å ikke være først ute, sier forleggerforeningens direktør, kristenn einarsson.

20

forlater, var rett og slett ikke regningssvarende. i begge land har prosentfordelingen mellom utlån og salg av e-bøker blitt 90/10. folk er jo ikke dumme. Hvis man har to nettsteder som fremstår likt, en nettbutikk med e-bøker til salgs og ditt lokale bibliotek med samme utvalg e-bøker gratis, så gir resultatet seg selv. Og da får man ikke en bærekraftig forlagsbransje som kan stå for nyutvikling.

kristenn einarsson sier at en norsk e-utlånsmodell må bygge på tanken om eksemplarer.

– Her er vi enige med Norsk bibliotekforening, som vi har en god dialog med. eksemplarmodellen betyr at bibliotekene kjøper inn et gitt antall e-boklisenser, og at hver e-bok deret-ter kan lånes ut til én person av gangen. er det flere lånere enn e-boklisenser, må de stå i kø, akkurat som ved vanlige bokutlån.

– Dette handler ikke om teknologi, men om å komme fram til fornuftige økonomiske modeller, sier einarsson. – av og til har jeg inntrykk av at man glemmer at bokbransjen i sin natur er kommersiell og avhengig av å tjene penger. i andre deler av kultursektoren er jo forholdet et annet, for eksempel i film-bransjen, der mye dreier seg om å fordele offentlige penger.

Kritikki desember utgir forleggerforeningen årets tredje rap-port om utviklingen av e-bokmarkedet. einarsson tror på å fremskaffe fakta og korrigere feil som kommer fram i offentligheten.

– vi får jo vår del av kritikken. Men vi møter den tidlig med fakta, og jeg har et inntrykk at det etter hvert stilner. verden er ofte ikke så enkel som noen kommentatorer vil ha det til.

– Musikkbransjen og pressen har vært gjennom en del av de samme utfordringene. Hvor mye er det å lære herfra?

– Det er alltid ting å lære, men disse sektorene er også veldig forskjellige. Musikk egner seg veldig godt for digital distribusjon, og utviklingen her var noe som måtte komme. pressen ligger noe nærmere litteraturen. De startet tidlig med å legge ut innhold gratis og sliter nå med å få lønnsom-

het. Nå har nok lesernes forventninger om gratis innhold vært sterkere overfor pressen enn forlagene. uansett tror jeg det har vært klokt av forlagene å være tilbakeholdne med å gi ut for mye gratis.

– Et Spotify for bøker?– vi er har en avtale klar med forfatterne, så det er bare

å sette i gang for den som kan finne lønnsomhet i et slikt prosjekt. Men en løsning som spotify og Wimp, der nesten alt utgitt materiale ligger ute... Det er vanskelig å se for seg hva det skal koste.

kristenn einarsson peker også på at brukssituasjonen for musikk og litteratur er helt forskjellig:

– selv streamer jeg nesten all musikken jeg hører på. Noe nytt innimellom, men mye gammelt. for å si det sånn, det er ikke like naturlig å tenke seg at knausgård blir satt på repeat...

Nettbrett– undersøkelse tyder på at det kan være omtrent 35 000 amazon kindle-brett i Norge. kommer likevel de norske løsningene for sent?

– vi lærer mye av amazon, men dette er en proprietær løsning, altså en som er knyttet opp mot en spesiell forhand-ler. flere norske forlag har vært i samtaler med amazon, men jeg kjenner ikke til at noen har kommet til noen avtale om distribusjon.

kristenn einarsson tar fram ipaden:– Norge er etter hvert tett av nettbrett. skal jeg komme

med en spådom, er det at vi vil se en mindre andel dedikerte lesebrett i Norge, i alle fall sammenlignet med en del andre land. publikum vil i stedet bruke sine ipader, galaxyer eller hva det måtte bli i framtiden.

– vi har passert 100 000 nedlastede norske e-bøker i 2012, fordelt på flere plattformer. Markedet er til stede, og det vil vokse. Nå har vi også på plass en norsk totalløsning som favner bredt og som gir grunnlag for konkurranse. 

Kristenn einarsson • født 1950 på island• siviløkonom• adm. direktør i De norske bokklubbene 1991–2010• adm. direktør i kunnskapsforlaget 2007–2010

(styreleder 2000–2007)• styreleder i Norsk filmfond 2001−2007, i Norsk

filminstitutt 2008–2012• flere andre styreverv, bl.a. i riks-tv og

bjørnsonakademiet• adm. direktør i Den norske forleggerforening

fra 2012

den norske forleggerforening• stiftet 1895, opprinnelig som del av

bokhandlerforeningen• Over 90 medlemsforlag• leder: tom Harald Jenssen, Cappelen Damm• adm. direktør: kristenn einarsson

21

Ny ledelse i ifrrokopinors administrerende direktør Yngve slettholm er valgt inn i styret for international federation of reprographic rights Organisations (ifrrO).

ifrrO omfatter ca. 135 medlemsorganisasjoner, både forvaltningsorganisasjoner (som kopinor) og øvrige nasjo-nale og internasjonale organisasjoner av rettighetshavere. Organisasjonen avholdt sitt årsmøte i buenos aires, argen-tina, 25. oktober.

Det nye styret, som er valgt for en toårspe-riode, ledes av rainer Just, direktør for den tyske forvaltningsor-ganisasjonen vg Wort. som visepresidenter ble valgt Hélène Messier fra Canada og Jim alexander fra australia.

Internasjonalt

Norcode (the Norwegian Copyright Development associa-tion) er startet av opphavsrettsorganisasjonene i Norge, blant dem kopinor. sammen med World intellectual property Organization, WipO, og african regional intellectual pro-perty Organization, aripO, arrangerte Norcode en regional samling i Harare, Zimbabwe, i begynnelsen av november.

representanter fra myndigheter og forvaltningsorga-nisasjoner i 19 afrikanske land var samlet for å diskutere utfordringer og nye perspektiver på kollektiv forvaltning av opphavsrett. Det var første gang en slik samling med deltakelse fra både offentlig og privat sektor ble arrangert i regionen, sier Norcodes daglige leder, frode løvik.

Det er etablert forvaltningsorganisasjoner på opphavs-rettsområdet i over halvparten av deltakerlandene.

kopinor bidrar til Norcodes arbeid gjennom midler fra kopinors utviklingsfond.

Kollektiv forvaltning i KinaYngve slettholm kunne i november presentere norske erfa-ringer om avtalelisens for kinesiske opphavsrettseksperter. Dette skjedde på et seminar i Hangzhou, arrangert av ifrrO (international federation of reproduction rights Organisa-tions) og det nasjonale opphavsrettskontoret i kina.

tema for seminaret var kollektiv forvaltning av rettighe-ter i forbindelse med ny opphavsrettslovgivning. slettholm presenterte de nordiske erfaringene med avtalelisens, som er en av de mulige modellene for den fremtidige rettighets-forvaltningen i kina. Han presenterte også bokhylla-avtalen (se side 4), som gir det norske Nasjonalbiblioteket anledning til å legge ut opphavsrettslig beskyttede bøker på nettet mot betaling av vederlag.

regional samling i Norcode-regi

22

Nye retningslinjer for utviklingsfondetkopinors utviklingsfond består av vederlagsmidler som tilhører utenlandske rettighetshavere, men der det ikke har vært mulig å fordele vederlaget, for eksempel fordi man ikke kan identifisere verkets opprinnelsesland. fondets retningslinjer er nylig oppdatert og endret, og de ble presen-tert for kopinors medlemsorganisasjoner på et seminar i november.

Midlene fra kopinors utviklingsfond brukes til fordel for utenlandske rettighetshavere, blant annet gjennom støtte til internasjonale tiltak som fremmer rettighetshaverorganisa-sjonenes faglige og legitime interesser. Dette omfatter blant annet organisering av rettighetshavere og etablering av nasjonale rettighetshaver organisasjoner i andre land.

Nasjonale og internasjonale organisasjoner av rettighets-havere kan søke om midler fra fondet. i tillegg finansierer fondet kopinors eget utviklingsarbeid og bidrar til finansier-ingen av fellesorganisasjonen Norcode.

Gjensidighetsavtale med Indiakopinor og den indiske forvaltningsorganisasjonen irrO (lndian reprographic rights Organisation) inngikk i høst en gjensidighetsavtale. avtalen innebærer utveksling av rettigheter og vederlag både for fotokopiering og digital kopiering.

kopinor har avtaler om utveksling av rettigheter og/eller vederlag med 46 organisasjoner i 35 land.

– Opphavsrett viktigere enn noensinneMed gode argumenter og systematisk arbeid er det mulig å påvirke ikke bare europakom-misjonen, men også beslutningene i eu, sier spesialråd Helge M. søn-neland i et intervju med den statlige europapor-talen. sønneland blir nå pensjonist, men har de siste seks årene har

hatt som arbeidsområde å følge utviklingen i eu på opphavs-retts- og medieområdet.

i intervjuet peker sønneland på at opphavsretten utfor-dres av internett og at det er vanskelig å håndheve rettighe-tene:

– utfordringen for lovgiver er å finne en god balanse mel-lom de ulike interessene og å sikre inntektsgrunnlaget for både skapende og utøvende kunstnere og produsenter, sier sønneland.

i november innledet Helge sønneland på et seminar i regi av kopinor. temaet var nettopp eus institusjoner og hvordan man kan påvirke beslutningsprosessene i organisasjonen. Det er for tiden flere viktige prosesser i gang i eu knyttet til opphavsrett og forvaltning av rettigheter.

23

eN NordisK eKsporTarTiKKel

Storbritannia står på spranget. I Russ-

land har den vært forsøkt. Nå lukter

Kina på det som i utgangspunktet var en

nordisk oppfinnelse.

Av YNGve SLettHOLM, ADM. DIreKtør I KOPINOr

Opphavsretten er en grunnleggende rettighet som gir opp-havsmenn mulighet til å skape seg et økonomisk utkomme av det de selv har skapt. slik sikres også muligheten for at nye verk skal bli skapt, til glede og nytte for samfunnet. Men det å klarere rettigheter for ny bruk har ofte vist seg komplisert. Når verk skal brukes i stor skala, trengs bistand fra de kollektive forvaltningsorganisasjonene. Men også de kan komme til kort.

Her kommer avtalelisensen inn. Den finnes i alle de nordiske landene og gjør det praktisk mulig for brukerne å få tilgang til en stor mengde verk gjennom én enkelt avtale, uten å risikere krav fra utenforstående rettighetshavere. avtale-lisensreglene utvider virkningene av avtaler som er inngått med én organisasjon for rettighetshavere, og innebærer at også rettighetshavere som ikke er medlemmer underlegges de samme vilkår som i avtalen. vederlag som innkreves, skal tilsvarende fordeles både til organiserte og uorganiserte rettighetshavere

avtalelisensen kom inn i norsk lovgivning i 1961, som en spe-sialbestemmelse for bruk av verk i Nrk. fra 1980-årene fikk den virkelig fotfeste, da avtalelisens ble valgt som forvalt-ningsmodell både for fotokopiering og for videresending av kabelfjernsyn. kopinor fikk et lovteknisk redskap som gjorde det mulig å tillate omfattende fotokopiering i skoleverket mot vederlag.

avtalelisensen har utviklet seg parallelt i alle de nordiske land. i 2005 ble den i Norge utvidet til å gjelde også tilgjenge-liggjøring i bibliotek, noe som la grunnen for Nasjonalbiblio-tekets bokhylla-tjeneste.

en bok har én eller flere forfattere, kanskje oversettere i tillegg, og hvis den er illustrert, kan et stort antall opphavs-menn være involvert. Også forlaget har rettigheter, og til sammen summerer dette seg til et betydelig arbeid bare for å klarerere rettighetene til én bok. Når Nasjonalbiblioteket har ambisjoner om å legge ut et sekssifret antall bøker på nett, sier det seg selv at det ville være en umulighet uten en forenkling. Med bokhylla er det gjort med én avtale.

bokhylla-avtalen er foreløpig unik i verden. avtalelisensen er en viktig årsak, men vel så viktig er at det hos oss er en enig-het om at bruk av innhold faktisk har en verdi og skal betales for. Dette er nemlig motsatsen til hvordan spørsmålet om digital tilgjengeliggjøring fra bibliotek håndteres ellers i europa – og verden.

Der brukes det betydelige ressurser, ikke for å få på plass avtaler, men for å finne ut hva man kan legge ut på nett uten avtale. Det legges stort press på lovgiverne for å få mest mu-lig definert utenfor opphavsretten, og i eu er det f.eks. tunge prosesser – inklusive et vedtatt direktiv om såkalte hitteverk – for å klargjøre hva som skal til for at bibliotekene skal kunne legge en litt større del av samlingene ut på nett uten å måtte betale. resultatet er foreløpig blitt uhyre magert.

Opphavsretten er en individuell rettighet. Den gir den en-kelte opphavsmann enerett til både å kontrollere og utnytte sine verk. Dette reguleres blant annet i den såkalte tretrinn-stesten i bernkonvensjonen, som praktisk talt hele verdens opphavsrettslovgivning er forpliktet til å følge. Her heter det at begrensninger i opphavsmannens enerett bare kan skje i spesielle tilfeller og «under forutsetning av at det ikke

24

foto: finn ståle felberg

skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.»

en konsekvens av det internasjonale regelverket er at avta-lelisensen ikke kan ta over for den primære utnyttelsen av verket. Det var imidlertid dette som skjedde i russland for ca. ti år siden, da musikktjenesten allofMp3 under avta-lelisens solgte musikkfiler fra et internasjonalt repertoar for langt under markedspris til et internasjonalt publikum. tjenesten ble etter hvert stengt, og kan først og fremst tjene som eksempel på hva avtalelisensen ikke skal være.

forutsetningen for en velfungerende avtalelisensordning er nemlig noe som også kjennetegner de nordiske landene: et sterkt organisasjonsliv. i kraft av å være medlem i en i en organisasjon gir opphavsmannen fullmakt til at deler av opphavsretten kan utnyttes videre gjennom avtaler. Det er først når en representativ organisasjon har inngått avtale på rettighetshavernes vegne, at avtalelisensen slår inn. Dermed blir også uorganiserte rettighetshavere omfattet av avtalen.

slik går det en linje fra Norges og Nordens sterkt organi-serte arbeidsliv, som knyttet opp mot forpliktende avtaler med myndighetene er blitt kalt den nordiske modellen, til opphavsrettens avtalelisenser. Og på samme måte som uorganiserte norske arbeidstakere i stor grad drar nytte av, og er begrenset av, de kollektive avtalene i arbeidslivet, er uorganiserte opphavsrettshavere omfattet av de avtalene som gjøres med avtalelisensvirkning.

Den nordiske modellen har vist seg fruktbar og vellykket på opphavsrettens område. Det er spennende å følge med på hvordan andre land, til dels med helt annen organisasjonskul-tur, kan dra nytte av tilsvarende løsninger.

25

Kopinors kulturøkonomiske kretsløp

Kopieringsavtaleren avtale med kopinor gir en forhåndsgodkjenning av bruk av åndsverk. avtalene dekker i dag bl.a. hele utdanningssek-toren, all offentlig forvaltning, menigheter og kirkesamfunn, samt en stor del av næringslivet.

innenfor de store avtaleområdene er både tradisjonell fotokopiering og digital bruk omfattet. Disse avtalene gir dermed brukerne adgang til å• kopiere fra bøker, blader og aviser• skrive ut digitalt materiale til papir• skanne inn trykt materiale• lagre digitalt materiale, f.eks. fra internett• bruke innhold på elektronisk tavle, skjerm/lerret osv.• bruke digitalt materiale i nettverk, lærings plattform,

e-post osv.

avtaler med bibliotekgjennom bokhylla.no legger Nasjonalbiblioteket opphavs-rettslig beskyttede bøker ut på internett. De er gjort tilgjengelig for norske nettbrukere gjennom en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og kopinor. en permanent avtale om bokhylla ble inngått i 2012.

universitets- og høgkolerådet og kopinor har inngått en egen avtale som gjør det mulig for bibliotekene å sende innskannede kopier fra bøker og tidsskrifter på e-post.

Herfra kom vederlaget i 2011

skoleverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95,1 mill. kruniversiteter og høgskoler . . . . . . . . . 81,3 mill. krstatsadministrasjonen . . . . . . . . . . . . . 6,6 mill. krkommunal administrasjon og drift . . . 11,6 mill. krkirker og trossamfunn . . . . . . . . . . . . . 7,0 mill. krNæringsliv og organisasjoner . . . . . . . 23,2 mill. krNasjonalbiblioteket . . . . . . . . . . . . . . . 5,2 mill. krindividuelle vederlag. . . . . . . . . . . . . . . 5,6 mill. krvederlag fra utlandet . . . . . . . . . . . . . . 2,8 mill. kr

26

slik ble vederlaget fordelt i 2011 bokforleggere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52,7 mill. krMusikkforleggere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,5 mill. kravis- og magasinutgivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7,7 mill. kr

faglitterære forfattere og oversettere . . . . . . . . 44,3 mill. krskjønnlitterære forfattere og oversettere . . . . . . 8,7 mill. krJournalister, redaktører og kritikere . . . . . . . . . . .12,4 mill. krbilledkunstnere, illustratører, fotografer . . . . . . 14,6 mill. krkomponister og tekstforfattere . . . . . . . . . . . . . . 7,5 mill. kr

samiske rettighetshavere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 mill. krutenlandske rettighetshavere . . . . . . . . . . . . . . 43,3 mill. krindividuelle vederlag (inn- og utland) . . . . . . . . . . . 6,0 mill. kr

rettighetsklareringkopieringsavtalene innebærer en forhånds klarering av en viss bruk av verk. i tillegg tilbys klarering av materiale for bruk utover det som kopieringsavtalen åpner for.

kopinor hjelper med å skaffe tillatelse eller bistår ved inngåelse av direkte avtale med rettighetshavere. rettig-hetsklarering av norsk materiale skjer også i regi av kopinors datterselskap kopinor pensum as.

vederlagsavtalerkopinor har også ansvar for å utbetale vederlag fra noen ordninger direkte til rettighetshaverne. Dette gjelder bl.a.• verk brukt til offentlige eksamener• lydbøker til bruk for funksjonshemmede

fordeling av vederlagvederlagsmidlene som kommer inn gjennom kopinors avtaler, betales ut igjen til rettighets haverne gjennom deres organisasjoner.

fordelingen mellom organisasjonene skjer på grunnlag av• statistiske undersøkelser av hva som blir kopiert• forhandlinger mellom organisasjonene

Medlemmer og ikke-medlemmer har den samme rett til vederlag. Midlene kommer den enkelte opphavsmann og utgiver til gode på ulike måter, bl.a.• stipender til opphavsmenn• kollektive formål, f.eks. kursvirksomhet• direkte utbetalinger til enkeltutgivere

på denne måten bidrar kopieringsvederlagene til et kulturelt kretsløp.

27

postboks 1663 vika0120 Oslotelefon: 23 10 74 00 kopinor@kopinor.nowww.kopinor.no