1

Korona og rus – kartlegging gjennomført uke 22

Spørreundersøkelse om endringer i kommunenes rusmiddelmiljøer

Hovedfunn fra kartleggingen i uke 22

Uke 16 og uke 19 markerer seg som toppuker for rapporteringer om store endringer i

rusmiljøene. Etter uke 19 kan det se ut til at det kommer til syne en trend med avtagende

endringer som følge av pandemien .Respondentene melder at stadig færre brukere og

pårørende er bekymret for koronapandemien.

64 prosent av respondentene opplever at tjenestetilbudet nærmer seg en normalsituasjon.

43 prosent melder om økning i hjelpebehov knyttet til psykisk helse i rusmiljøet –

sammenliknet med normalsituasjon.

Flere melder om et behov for aktiviteter og dagtilbud for brukergruppen.

2

Innhold

1. Innledning 3

2. Resultater 3

2.2 Antall respondenter 3

2.3 Respondentenes geografiske tilhørighet 4

2.4 Endringer i rusmiddelmiljøene 5

2.5 Rusmiddeltørke 6

2.6 Endringer i overdose-/akuttsituasjoner 8

2.7 Brukere og pårørendes bekymring for korona 9

2.8 Ivaretakelse av henvendelser fra brukere og pårørende 11

2.9 Iverksatte tiltak for å ivareta brukere og pårørende 12

2.10 Er tjenestetilbudet i ferd med å gjenopprettes til en normalsituasjon? 14

2.11 Endring i antallet rusmiddelbrukere/pårørende som tar kontakt for hjelp 15

2.12 Endring av hjelpebehov knyttet til psykisk helse i rusmiljøene 15

2.13 Tiltak på rusfeltet som bør prioriteres under koronapandemien 16

3. Anbefalt tiltak 16

4. Konklusjon og anbefaling 17

3

1. Innledning

Personer med alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse er definert som en sårbar gruppe i forbindelse med

koronapandemien, og kommunene iverksetter derfor ulike tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Helsedirektoratet følger situasjonen og utviklingen og har fra uke 13 samlet inn informasjon om status i

kommunene med en ukentlig spørreundersøkelse. KoRus Oslo tok over dette arbeidet fra og med uke

16. Denne rapporten oppsummerer funn fra uke 22 og sammenlikner med tidligere uker. Fra og med

uke 20 gjennomføres kartleggingen hver 14. dag. Kartleggingen skal bidra til å gi en status for hvordan

respondentene vurderer situasjonen i sin kommune, og gir dermed mulighet til å følge utviklingen

gjennom koronapandemien. Undersøkelsen er med hensikt lettfattelig, da den primært skal fungere

som et situasjonsbilde av det kommunale rusarbeidet og rusmiljøene, vurdert av respondentene.

Innledningsvis ønsker vi å bemerke at undersøkelsen er anonymisert. I de skriftlige kommentarfeltene

fra respondentene kan vi ikke fange opp hvilken kommune som svarer hva. Det kan dermed være

regionale forskjeller i det som rapporteres, for eksempel om endringer i rusmiddelmiljøene som er

vanskelig å fange opp.

Undersøkelsen distribueres av KoRus Øst. I starten ble den sendt ut til det kommunale

overdosenettverket, men fra uke 17 er også regionale overdosenettverk i regi av KoRus og

kontaktpersoner for kartleggingen til BrukerPlan. Dette ser ut til å ha gitt resultater i spredning av

respondenter. Rapporten distribueres av KoRus-Nord på Kommunetorget.no, der ansatte i kommunene

gis mulighet for informasjons- og erfaringsutveksling.

2. Resultater

2.2 Antall respondenter

Antall respondenter har endret seg betraktelig siden kartleggingen startet. En årsak var et ønske om å

nå ut til så mange relevante kommuner som mulig. I figur 1 ser vi en oversikt over hvor mange

respondenter som har påbegynt eller fullført kartleggingen. Det er viktig å være klar over at ikke alle

respondentene har svart på alle spørsmålene ved alle gjennomføringer, men figuren gir et

oversiktsbilde av hvor mange respondenter som deltar i kartleggingen fra uke til uke.

4

Figur 1 – Antall respondenter

Det har kommet tilbakemeldinger om at rapporteringstrykket i forbindelse med koronapandemien er

høyt. Svarene fra uke til uke er relativt stabile, og det er besluttet at kartleggingen kun skal

gjennomføres annenhver uke gjennom sommeren.

2.3 Respondentenes geografiske tilhørighet

Fra uke 16 fikk respondentene spørsmål om geografiske tilknytning. Ved å inkludere dette spørsmålet

håper vi på å identifisere eventuelle geografiske forskjeller mellom landsdelene. I tabell 1 ser vi

fordelingen i uke 22.

Respondenter Prosent

Nord-Norge (Troms og Finnmark, Nordland) 23 23,0%

Trøndelag (Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke)) 19 19,0%

Vestlandet (Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland) 35 35,0%

Østlandet (Viken, Innlandet, Oslo og Vestfold og Telemark) 20 20,0%

Sørlandet (Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder)) 3 3,0%

I alt 100 100,0%

Tabell 1 – Respondentenes geografiske tilhørighet uke 22

Vurdering: Sammenlignet med uke 20, ser vi en økning i antall respondenter på Vestlandet og en

nedgang i Nord-Norge og på Sørlandet. Det er viktig å være oppmerksom på at landsdelsfordelingen

ikke speiler størrelsen for området, verken i antall kommuner, størrelse på rusmiljøene eller

innbyggertall. I denne kartellingen teller et svar fra en liten kommune like mye som svar fra en stor

kommune. Dette kan påvirke det totale bildet.

0

20

40

60

80

100

120

Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 22

Antall respondenter

5

2.4 Endringer i rusmiddelmiljøene

Respondentene blir spurt om de opplever endringer i rusmiljøene forårsaket av koronapandemien.

Figur 2 – Opplevd endring i rusmiljøene forårsaket av koronapandemien

*«I noen grad» er byttet ut med «verken eller» f.o.m uke 16

** «Vet ikke» er lagt til i spørreundersøkelsen f.o.m uke 16

I uke 22 er det en oppgang i antall respondenter som rapporterer om svært liten og liten endring i

rusmiljøene og en nedgang i respondenter som melder om store endringer. Sammenlignet med de to

siste kartleggingene kan det se ut til at endringer forårsaket av koronapandemien er i ferd med å avta

noe.

Hvis en antar at uke 21, hvor det ikke ble gjort noen kartlegging, ville ha en liknende utvikling som de

siste kartleggingene, er uke 22 tredje uka på rad at færre respondenter rapporterer om stor grad av

endring.

I figur 3 ser vi den prosentmessige andelen som svarer at de i stor grad, eller svært stor grad opplever

en endring i rusmiddelmiljøet forårsaket av pandemien. Vi ser at andelen som melder om dette er noe

nedadgående de siste ukene.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

Svært litengrad

I liten grad Verken eller* I stor grad I svært storgrad

Vet ikke**

Uke 13

uke 14

Uke 15

Uke 16

Uke 17

Uke 18

Uke 19

Uke 20

Uke 22

6

Figur 3 – Stor / svært stor grad av endring i rusmiljø

Respondentene som har opplevd en endring i rusmiddelmiljøene får spørsmål om hvilke endringer de

har observert. Her er svarene relativt like som tidligere uker. Flere melder om at rusmidler, særlig hasj,

har blitt vanskeligere tilgjengelige og prisene har økt. Dette har også vært omtalt i flere større

medieoppslag de siste ukene. Enkelte melder at brukerne har endret bruksmønstre grunnet begrenset

tilgang på rusmidler, og at de bruker stoffer de ikke tidligere benyttet, noe som kan ha resultert i

overdoser. Enkelte observerer også en økt bruk av alkohol. Noen melder at de høye prisene har gitt mer

kriminalitet og uro i rusmiddelmiljøene.

Vurdering: Uke 16 og uke 19 markerer seg som toppuker for rapporteringer om store endringer i

rusmiljøene. Etter uke 19 kan det se ut til at det kommer til syne en trend med avtagende endringer

som følge av pandemien. Etter hvert som samfunnet bevegelser seg mot en normalsituasjon kan det

være naturlig å anta at dette også vil gjelde for rusbrukermiljøene.

2.5 Rusmiddeltørke

Respondentene får spørsmål om de opplever rusmiddeltørke (dårligere tilgang på rusmidler) i

rusmiddelmiljøet i deres kommune.

0

10

20

30

40

50

Uke 13 uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 22

Andel som opplever stor/ svært stor grad av endring i rusmiljøene

Stor/ svært stor grad

7

Figur 4 – Opplevd rusmiddeltørke

*«I noen grad» er byttet ut med «verken eller» f.o.m uke 16

** «Vet ikke» er lagt til i spørreundersøkelsen f.o.m uke 16

I uke 22 er det en nedgang på fem prosentpoeng i antall respondenter som rapporterer om stor grad og

svært stor grad av rusmiddeltørke, sammenliknet med forrige kartlegging i uke 20. Tallet er fortsatt

relativt høyt sammenliknet med tidlige uker i kartleggingen, men vi ser også en oppgang i antall

respondenter som rapporterer om svært liten/liten grad av rusmiddeltørke, sammenliknet med ukene i

forveien.

Figur 5 – Andel som oppgir stor eller svært stor grad av tørke

Det er også noen regionale forskjeller mellom landsdelene. I figur 6 ser vi hvordan de ulike landsdelene

rapporterer om rusmiddeltørke.

0

10

20

30

40

50

60

Svært litengrad

I liten grad Verken eller* I stor grad I svært storgrad

Vet ikke**

Uke 13

uke 14

Uke 15

Uke 16

Uke 17

Uke 18

Uke 19

Uke 20

Uke 22

0

10

20

30

40

50

Uke 13 uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 22

Andelen kommuner som melder om tørke

I stor/ svært grad av tørke

8

Figur 6 – Opplevd rusmiddeltørke fordelt på landsdel

Vi ser her at det fortsatt er de nordligste landsdelene, Nord-Norge og Trøndelag som i minst grad

opplever tørke. I motsatt ende finner vi Sørlandet hvor 100 prosent rapporterer at de opplever dette.

Det er verdt å merke seg at det kun er tre respondenter fra denne landsdelen.

De som oppgir at de i stor grad, eller svært stor grad opplever at rusmidler har blitt mindre tilgjengelig

får spørsmål om hvilke stoffer dette gjelder. De stoffene som i størst grad blir trukket frem er hasj og

amfetamin. Samtidig er det enkelte kommuner som melder om begrenset tilgang på heroin, enkelte

benzodiazepiner. I den forbindelse nevner noen Rivotril spesifikt. Dette er i tråd med tilbakemeldingene

fra tidligere uker.

Vurdering: Uke 19 og uke 20 er foreløpig toppuker hva gjelder rapportering om opplevd rustørke. I uke

22 ser vi en liten nedgang på dette området, men det er for tidlig å si noe om hvorvidt vi er vitne til en

påbegynnende trend. Det har gjennom hele perioden vært meldt om en tørke av hasj og flere av

respondentene melder også en tørke av amfetamin.

2.6 Endringer i overdose-/akuttsituasjoner

Spørsmålet om overdoser/akuttsituasjoner ble endret i uke 17. Fra kartleggingene fra uke 13 til uke 16

vet vi at de færreste har opplevd noen endring i antall overdoser.

9

Figur 7 – Endring i overdose- / akuttsituasjoner

Vurdering: I uke 22 er det 74 prosent som rapporterer om ingen endring i antall overdose-

/akuttsituasjoner, en oppgang på syv prosentpoeng siden forrige kartlegging i uke 20. Ellers er

rapporteringen relativt stabil gjennom hele kartleggingsperioden. Det er Østlandet som i størst grad

rapporterer om en økning i antall overdose-/akuttsituasjoner(20%). I motsatt ende av skalaen er det

Nord-Norge som i størst grad rapporterer om færre overdoser enn vanlig (17%).

2.7 Brukere og pårørendes bekymring for korona

Nytt av denne ukes kartlegging er at spørsmålet om opplevd bekymring for korona er blitt splittet, slik

at det differensieres mellom pårørende og brukere. Det er viktig å ha i bakhodet at respondentenes

primærmålgruppe er brukere og at dette vil kunne ha innvirkning på eventuelle forskjeller på

rapporteringene spørsmålene i mellom.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Ja, langt færreenn vanlig

Ja, noe færreenn vanlig

Ingen endring Ja, en økning ja, en sterkøkning

Vet ikke

Uke 17

Uke 18

Uke 19

Uke 20

Uke 22

10

I hvilken grad opplever du/dere at rusmiddelbrukere er bekymret for korona?

Figur 7 – Rusmiddelbrukere som er bekymret for korona

18 prosent av respondentene svarer at de opplever at brukerne i stor eller svært stor grad er bekymret

for pandemien. 80 prosent rapporterer om verken/eller, eller en av de to «liten grad»-kategoriene.

Respondentene som oppgir at brukere i stor eller svært stor grad er bekymret for korona får spørsmål

om hvilke bekymringer de har. Som resten av befolkningen er rusmiddelbrukere redde for å bli smittet

og de negative konsekvensene dette kan ha. Ifølge respondentene er det også en frykt knyttet til mangel

på tilgang til stoff og abstinenser som en følge av dette. Mennesker er sosiale, og enkelte melder om en

bekymring brukerne har i forbindelse med mangel på sosiale møteplasser. Det meldes også om en

bekymring for å ikke bli tatt på alvor/prioritert i møte med helsevesenet.

I hvilken grad opplever du/dere at pårørende til rusmiddelbrukere er bekymret for korona?

Figur 8 – Pårørende som er bekymret for korona

14 prosent av respondentene svarer at de opplever at pårørende i stor eller svært stor grad er bekymret

for pandemien. Det er verdt å merke seg at 17 prosent av respondentene ikke vet.

Respondentene som oppgir at pårørende i stor eller svært stor grad er bekymret for korona får

spørsmål om hvilke bekymringer de har. Som brukerne, er også pårørende redd for smitte i

11

rusmiddelmiljøet. Dette henger ifølge respondentene blant annet sammen med at de er redde for at

brukerne er dårlige til å overholde smittevernstiltak og kan være i en livssituasjon som gjør det

vanskelig å fange opp symptomer på Covid-19. Flere pårørende opplever også at den allmenne

helsetilstanden til brukerne gjør dem ekstra sårbare for et eventuelt sykdomsutbrudd. Dersom

brukerne skulle bli syke er det en frykt om at hjelpen vil være mindre tilgjengelige enn vanlig og at

systemet vil ha problemer med å ta imot brukerne. Det meldes også om en bekymring knyttet til at

brukerne i større grad isolerer seg, med negative konsekvenser for den psykiske helsen deres.

Vurdering: Samlet sett kan det se ut til at trenden om at færre, både pårørende og brukere, er bekymret

for koronapandemien enn tidligere kartlegginger. Da resten av samfunnet er i ferd med å åpne og Norge

synes å ha hatt en stabil situasjon over noen uker, er det ikke unaturlig at også brukere og pårørende i

mindre grad vil bekymre seg for pandemien i denne perioden. Bekymringene til både brukere og

pårørende er smitte og mangel på hjelp. Brukerne er også redd for manglende tilgang på stoff, mens

pårørende er bekymret for at brukere ikke klarer å ivareta smittevernhensyn.

2.8 Ivaretakelse av henvendelser fra brukere og pårørende

Nytt av denne ukes kartlegging er at spørsmålet om Ivaretakelse av henvendelser fra brukere og

pårørende er blitt splittet, slik at det differensieres mellom pårørende og brukere. Det er viktig å ha i

bakhodet at respondentenes primærmålgruppe er brukere og at dette vil kunne ha innvirkning på

eventuelle forskjeller på rapporteringene spørsmålene i mellom.

I hvilken grad opplever du/ dere at kommunen er i stand til å ivareta henvendelser fra rusmiddelbrukere

angående koronapandemien?

Figur 9 – Kommunen ivaretar henvendelser fra rusmiddelbrukere

12

I hvilken grad opplever du/ dere at kommunen er i stand til å ivareta henvendelser fra pårørende til

rusmiddelbrukere angående koronapandemien?

Figur 10 – Kommunen ivaretar henvendelser fra pårørende

Det er ingen som melder om at de ikke er i stand til å ivareta henvendelser angående koronapandemien

fra brukerne. 86 prosent forteller at de i stor eller i svært stor grad er i stand til å ivareta henvendelsene.

Noe av det samme ser vi på henvendelser fra pårørende.

Vurdering: At respondentene vurderer at de er i stand til å ivareta henvendelsene de mottar, kan

forstås i lys av at kommunene har rustet opp tjenesteapparatet for å kunne ivareta brukerne gjennom

pandemien. Med bakgrunn i Korona og rus-kartleggingene ser det ut til at situasjonen fortsatt holder seg

stabil og at kommunene har god kontroll på dette området.

2.9 Iverksatte tiltak for å ivareta brukere og pårørende

Nytt av denne ukes kartlegging er at spørsmålet om Iverksatte tiltak for å ivareta brukere og pårørende

er blitt splittet, slik at det differensieres mellom pårørende og brukere. Det er viktig å ha i bakhodet at

respondentenes primærmålgruppe er brukere og at dette vil kunne ha innvirkning på eventuelle

forskjeller på rapporteringene spørsmålene i mellom.

13

I hvilken grad opplever du/dere at det er satt inn tiltak rettet mot rusmiddelbrukere i deres kommune?

Figur 11 – Tiltak rettet mot rusmiddelbrukere i deres kommune

Respondentene som rapporterer at det har blitt satt inn tiltak rettet mot rusmiddelbrukere, får

spørsmål om hvilke tiltak som er satt inn. Da flere av kommunene rapporterer at de er på vei tilbake til

en normalsituasjon, har mange gjenopptatt tjenestene de tilbyr til vanlig – med et ekstra fokus på

smittevern. I tillegg til dette tilbyr flere kommuner testing av Covid-19 til personer i rusmiddelmiljøet

og det er etablert boligtilbud/isolasjonsenheter dersom noen i miljøet skulle få påvist smitte. Enkelte

kommuner har gjort tjenestene sine mer fleksible, slik at medisiner, mat og brukerutstyr kjøres ut til

brukerne og kan hentes på fleksible tidspunkt. For å unngå kontakt og opprettholde smittevernstiltak,

har flere kommuner fortsatt med mer bruk av telefonkontakt og utendørsmøter enn i en ordinær

situasjon.

I hvilken grad opplever du/dere at det er satt inn tiltak rettet mot pårørende til personer i rusmiljøet i deres

kommune?

Figur 12 – Tiltak rettet mot pårørende til personer i rusmiljøet i deres kommune

Respondentene som rapporterer at det har blitt satt inn tiltak rettet mot pårørende, får spørsmål om

hvilke tiltak som er satt inn. De fleste kommuner har et relativt ordinært tilbud til de pårørende. Noen

kommuner tilbyr kontakt med en koronatelefon, mens andre kommuner har et eget pårørendesenter.

14

En kommune bruker erfaringskonsulenter i arbeidet med de pårørende. To kommuner opplyser at de

henviser til NKS som er et gratis veiledningstilbud til pårørende til mennesker med rus og psykiske

lidelser – dette er for øvrig et tilbud som er uavhengig av koronasituasjonen.

Vurdering: Ved å differensiere spørsmålet om iverksatte tiltak kan det se ut til at vi kan identifisere en

relativt stor forskjell på hvem tiltakene er rettet mot. 49 prosent av respondentene rapporterer om at

det i stor eller i svært stor grad et iverksatt tiltak rettet mot brukere, mens kun ti prosent oppgir det

samme i spørsmålet med pårørende som målgruppe. Tatt geografisk tilhørighet med i betraktningen

kan det se ut til at det er Østlandet (17 prosent) og Vestlandet (12 prosent) som i størst grad (i stor og

svært stor grad) har iverksatt tiltak rettet mot pårørende. Respondentene opplyser å ha gjort tjenestene

mer fleksible for å møte behovet til brukergruppen. Pårørende blir henvist til informasjonstelefoner

eller pårørendetjenester.

2.10 Er tjenestetilbudet i ferd med å gjenopprettes til en normalsituasjon?

Dette spørsmålet er nytt av kartleggingen i uke 22 og reflekterer at samfunnet er i gang med å gjenåpne

etter de mest dramatiske tiltakene utløst av pandemien.

Figur 13 – Tjenestetilbud tilbake til normalsituasjon

Vurdering: 64 prosent av respondentene opplever at normalsituasjonen er i ferd med å gjenopprettes.

Kun 15 prosent opplever dette i liten grad. Geografisk sett er det Nord-Norge og Østlandet som skiller

seg ut, begge med 22 prosent respondenter som svarer i liten grad. På Vestlandet svarer 81 prosent at

de enten i stor grad eller i svært stor grad opplever at normalsituasjonen er i ferd med å gjenopprettes.

15

2.11 Endring i antallet rusmiddelbrukere/pårørende som tar kontakt for hjelp Dette spørsmålet er nytt av kartleggingen i uke 22.

Figur 14 – Endring i antall brukere/pårørende som tar kontakt for hjelp

Respondenter som oppgir en økning i antall henvendelser for hjelp får spørsmål om hva det ønskes

hjelp med. Hva respondentene opplyser at brukere og pårørende ønsker hjelp med, skiller seg ikke

nevneverdig fra en normalsituasjon. Det blir opplyst at de ønsker brukerutstyr, sårstell og

behandlingstilbud/avrusing. Enkelte opplever også et ønske om samtaler både for å snakke ut om en

vanskelig livssituasjon, men også fordi enkelte ønsker mer informasjon om Covid-19 og

smittevernstiltak.

Vurdering: Et relativt stort flertall rapporterer om ingen endring i antall rusmiddelbrukere og/eller

pårørende som tar kontakt. Cirka én av fem rapporterer om henholdsvis liten nedgang og liten økning.

Det kan være utfordringer knyttet til både økning og nedgang i henvendelser. Nedgang kan for

eksempel tenkes å kunne relateres til isolasjon, mens økning kan relateres til flere og større

utfordringer.

2.12 Endring av hjelpebehov knyttet til psykisk helse i rusmiljøene Dette spørsmålet er nytt av kartleggingen i uke 22.

Figur 14 – Hjelpebehov psykisk helse

16

Over halvparten rapporterer om ingen endring eller liten nedgang i endring av hjelpebehov knyttet til

psykisk helse i rusmiljøene. 43 prosent melder om økning, noe som må tolkes som et høyt antall og et

tema som er verdt å ha fokus på i tiden fremover.

Respondenter som oppgir en økning i antall henvendelser for hjelp knyttet til psykisk helse får

spørsmål om hva de ønsker hjelp med. Blant behovene for helsehjelp som respondentene opplever at

personene i rusmiljøet har er det flere forhold som blir nevnt. Mange opplyser om utfordringer knyttet

til ensomhet, angst og depresjoner. Om dette er knyttet til korona er uklart, men sett i sammenheng

med andre svar i undersøkelsen, kan vi anta at disse forholdene blir forsterket av mangel på sosiale

møteplasser og en normalsituasjon. Flere opplyser at brukere og pårørende som tar kontakt har et

ønske om å bli sett og hørt. En av respondentene opplyser at de har god erfaring med å ivareta dette

gjennom aktiv bruk av daglige telefonsamtaler. Et forhold som i større grad er direkte relatert til

korona, er at flere opplever at aktivitetstilbud som arbeidstrening har stanset. Dette gjør at mange

mangler et dagtilbud og en struktur i hverdagen – noe de opplever at bidrar til å forsterke negativ

psykisk helse.

Vurdering: Vi ser at 43 prosent melder om en økning i henvendelser knyttet til psykisk helse. Det er

primært ensomhet, isolasjon og angst som nevnes, og flere mener derfor det er viktig å starte opp med

aktivitetstilbud for å gi mer meningsfulle dager for brukerne.

2.13 Tiltak på rusfeltet som bør prioriteres under koronapandemien

Anbefalte tiltak som bør prioriteres er noe gjentakende fra de tidligere rapportene og det vurderes som

viktig å holde fokus på disse tiltakene fortsatt. Da flere kommuner nå tilsynelatende beveger seg mot

normal drift faller en del av de mer korona-spesifikke tiltakene bort – selv om fokuset på smittevern

fremdeles er i stort gjennom utdeling av antibac og rent brukerutstyr. Respondentene melder at det

oppleves som viktig å prioritere å være tilgjengelig for brukerne gjennom ambulerende og oppsøkende

tjenester, telefonkontakt og fleksible åpningstider.

3. Anbefalt tiltak

Anbefalt tiltak som bør prioriteres er noe gjentakende fra de tidligere rapportene og det vurderes som

viktig å holde fokus på disse tiltakene fortsatt. Når vi nå over tid har gjort ukentlige undersøkelser i

rusmiddelmiljøene kan det se ut til at hovedutfordringen med pandemien kan være rusmiddeltørke,

bruk av andre rusmidler, samt økning i psykiske utfordringer. På nåværende tidspunkt ser det fortsatt

ikke ut til at pandemien har rammet rusmiddelmiljøene hardt hva gjelder smittetall. Anbefalingene om

fortsatt fokus på de tiltak som er satt i gang opprettholdes med denne bakgrunn. Det bemerkes videre

17

at det kan se ut som den måten pandemien rammer rusmiddelmiljøene på er gjennom lavere tilgang på

rusmidler og ved de psykiske utfordringene som over tid er belastende ved å holde seg mye alene. I

tiden fremover er det derfor viktig å opprettholde fokus på en tilgjengelighet i oppfølgende tjenester,

kontakt på video, telefon eller ved å møtes ute.

Videre bør det opprettholdes et fokus på følgende tiltak:

● Tilgang på rent brukerutstyr

● God informasjon

● Testing av smitte

● Isolering av smittede

● Oppsøkende virksomhet

● Kontakt med brukere gjennom telefon, video eller møter ute, eller på arenaer der smittevern

kan overholdes.

● Skadereduserende råd om å handle større kvanta og minst mulig kontakt med andre

● Desentralisering av tilbud slik at vi unngår ansamlinger

● Utdeling av Nalokson

● Likepersonsarbeid og sterkere grad av ansvarliggjøring av brukerne.

● Se på utdelingsordninger for substitusjonsmedikamenter, hjemkjøring og eventuelt å få med

medikamenter for flere dager

● Hjemreiseordninger om antall tilreisende øker til de store byene

● Politi og oppsøkende helse- og sosialfaglige tjenester er svært viktige aktører for å arbeide med

konflikthåndtering og at smittevernsanbefalinger blir overholdt på de åpne russcenene.

● Følge med på en meldt bekymring om økt alkoholkonsum og endringer i bruk av andre

rusmidler som følge av rusmiddeltørke.

● Følge utviklingen av potensiell økning i antall overdose- og akuttsituasjoner.

● Aktivitetstiltak

● Et spesielt fokus på psykiske helseutfordringer i alle tjenestetilbud

4. Konklusjon og anbefaling

Da det fortsatt anses som svært nyttig å følge med på utviklingen over tid, vil spørreundersøkelsen

videreføres så langt dette anses som nødvendig gjennom koronapandemien. Det samme gjør

videreutviklingen og bruken av kommunetorget som informasjons- og diskusjonskanal for kommunene

18

og mailadressen der Helsedirektoratet kan motta hyppig informasjon om eventuelle endringer i

rusmiddelsituasjonen i kommunene (rusalarm@helsedir.no). Gjennom sommeren er dette spesielt

viktig da det kun rapporteres til undersøkelsen hver 14 dag. Med bakgrunn i tilbakemeldingene som er

samlet inn gjennom ni undersøkelser så langt, ser det ut til at tjenesteapparatet opplever at de har vært

i stand til å tilpasse tjenestetilbudet til det behovet som situasjonen per tidspunkt krever. De samme

tiltakene som er iverksatt er de som anbefales prioritert. Det er fortsatt svært viktig at

tjenesteapparatet fortsetter å operere pragmatisk og respondere raskt på nye utfordringer som

oppstår.