MAGASINET 1

Et Magasin om

Norge i ThailandEt Magasin om

Norge i Thailand

MAGASINET 2

Du holder i hendene dine en ny ut-gave av bladet med en redaksjon som skal sørge for att bladet kom-mer ut noen ganger per år.Redaksjon:

Oskar Jørgensen / utgiverMail: post@baan–sabaijai.comBernt Nilsson / Annonser / LayoutTel. 080–63 08 815Mail: media@baan–sabaijai.com

Alle rettigheter forbeholdt

Magasinet for alle som har en in-tresse i Thailand.Som abonnent av Magasinet får du hver utgave av bladet tilsendt via post. Porto er eneste kostnad. Som lesere av Magasinet holder du deg kontinuerlig oppdatert på hva som tilbys i Thailand.En annonse i bladet når mange skandinaver både i Thailand og på verdensbasis. Allerede nå når vi ut til over 15.000 lesere i Skandinavia og i Thailanden garanti for at våre annonser leses av mange.Annonsepriser per utgave:

Størrelsene er basert på A–4 format2/1 side 15.000 Baht1/1 side 10.000 Baht1/2 side 6.000 Baht1/3 side 4.500 Baht1/4 side 3.500 BahtAlle priser oppgitt uten VAT.

Vår første jul på Baan Sabaijai i That Phanom

La meg allerede her få slå fast at vi ikke er et tradisjonelt «Thailandsk turistmagasin» Vi er et magasin som primært retter seg mot langtidsboende turister og fastboende skandinaver. Vi presenterer et helt annet – og mer virkelig – Thailand enn det dere finner i de fargerike tradisjonelle «turist-magasinene», som primært ønsker å vei-lede folk til korte ferieopphold på vakre og fargerike feriesteder og restauranter.Vi vil gi dere HELE Thailand – med de so-sialpolitiske thailandske dokumentasjone-ne vi tror mange vil sette pris på!I denne utgaven er vi glade for nok en gang å kunne presentere: Arild Holtet – som skriver så varmt og vakkert om sin pensjonisttilværelse i en liten fattig landsby i Thailand. Men også Walid al Kubaisi – innvandrer til Norge og forfatter, som gir en ny og grundig analyse av den gode koloni-aliseringen som bl.a nordmenn står for i Thailand.Men vi har også fått med nye skribenter! Menneskerettighetsjurist Marius Reikerås, som har fattet interesse i kildeskatten sett fra et menneskerettighetssynspunkt, og Thailand–baserte Jørn Martinsen som skriver denne utgavens «Elefanten i rom-

met» – om Sjømannskirken på godt og vondt."I tillegg – siden det er ti års jubileum for selskapet Baan Sabaijai, som gir tilbud for at funksjonshemmede skal kunne tilbringe sin pensjonisttilværelse i Thailand – er det to artikler med tilnytning til Baan Sabaijai.Den ene handler om selve utviklingen ved Baan Sabaijai disse ti årene. Fra en liten bungalow på Jomtien, til en resort i Nordøst–Thailand. Den andre artikkelen handler om den thai-landske kvinnen som har vært aktiv med å bygge opp Baan Sabaijai til hva pleieste-det er i dag. Vi vil i hvert nummer publisere artikler om thailandske kvinner, fordi de er så mye, mye mer enn fristende banankla-ser hengende i Go–Go stenger. ” Og siden vi har så mye overskudd av både det ene og det andre i Norge – så inneholder Ma-gasinet informasjon om den ideelle thai–stiftelsen«Thai Norway Helping Hand», som resirkulerer rullestoler fra Norge som skulle kastes på dynga der – til å bli verdi-fulle hjelpemidler for thailandske funk-sjonshemmede.Baan Sabaijai–magasinet er et magasin som ønsker flere skribenter. Har dere noe

Nå er vi ute med det siste Magasinet for 2014

Vår strand på Mekong–elven i That Phanom

MAGASINET 3

Her finner du bladet i Jomtien / PattayaAtassara Coffe & Beer, soi 20 Pattaya Tai Pattaya • Avenue Inn Hotel & Restaurant, soi Welcome Jomtien • Baan Norway, soi 15 (Norway) Thappraya Rd Pattaya • Beach Bar, soi 13/1 Pattaya • Brända Bocken Restaurant, soi Patthanakarn 28 / soi Neunprubwaan • Danmark Hotel & Restaurant, soi White House Jomtien Beach Rd • Dixie Bar, Pattaya Klang/Beach Rd Pattaya • Friends Café, Jomtien Beach Rd • Globetrotter, Pattaya Klang • Håkon Restaurant soi 5 Thappraya Rd Pattaya • Jims Bar, soi Diana Inn Pattaya • Joy n" Joy Restaurant, soi Thappraya Rd Jomtien • Maitans, soi 2 Jomtien Beach Rd • Market Bar, soi 12 Jomtien 2nd Rd • NAN Massage, soi Wat Boon Na Jomtien Beach Rd • Norske konsulatet, Jomtien Beach Road mellom soi 8 og 9 • PM Cafe, soi 2 Jomtien 2nd Road • Place 2 Be, soi Lenkee Pattaya • Pom Poi Restaurant, soi 13/2 Pattaya Beach Rd • Scandalic, soi 9 (Skaw Beach) 2nd Rd Pattaya • Scandina-vian Restaurant & Bar, Jomtien Beach Rd • Siambylla, soi 2 Jomtien Beach Rd • Sjømannskirken, soi 7 Thappraya Rd • SUK Restau-rant & Bar, soi Wat Boon Na Jomtien Beach Rd • Stefans Guest House, soi 4 Jomtien Beach Rd • Svenska Konsulatet, Hotel Dusi Thani Pattaya • The Blue Lagoon 404/100 The Village 3rd Rd Pattaya • Three Roses, Jomtien Complex • Veslekari Restaurant, Thapp-raya Rd Pattaya • Vickans Restaurant & Guest House, soi 2–3 Jomtien Beach Rd • VIP–Reiser, soi 7 Thappraya Rd Pattaya

Andre plasser i Thailand …Alladin Bar, Soi Selakam, Prachuap Khiri Khan, Hua Hin • Hoff Kafé, Sukhumvit miles 165 Bangsarey • Jasmine Restaurant & Pub Bang Sarey • Kaares Buriram • Karlssons Restaurant, Patong Beach Phuket • Malee Cafe, soi Sirisa 17 Bangsarey • MAX Restaurant, 222 / 57–9 Ruamchit Rd Cha–Am Beach • Nordic Resort, Bang Sarey • Pom"s Bageri Ban Phe, Rayong • Rebeka Eiendom, 225/51 Soi Long Beach Cha–Am • Scandinavian Village, Sai 4 Bangsaen • Sunrice Beach Resort, Moo 3 Soi Na Jomtien Sattahip • The Little Mermaid, 125/56 Moo 1 Bangsarey • The White Elephant, White Sands Beach Koh Chang • Villa Sea View Garden Koh Tao • You & Me, The High Street Bangsarey • Vi utvider med flere steder all edtersom ...

I denne utgaven kan du lese om …Side 4 Oskar mener …

Side 6 Baan Sabaijai

Side 10 Et skip kommer lastet

Side 14 Fra Bagdad til Thailand

Side 18 Hvorfor Thailand?

Side 20 Sykkeltur i Isaan

Side 24 Isaan

Side 25 Dynamitt selges i små pakker!

Side 29 Kildeskatten

Side 31 Elefanten i rommet

Side 34 Asalha Bucha Day

Side 36 Wat Rong Khun

Side 37 Från Sverige till Thailand

Side 38 8 ting du ikke visste om Thailand

MAGASINET 4

VIP Hjelpesenter24 TIMERS NØDTELEFON

Vi hjelper deg i Thailand

VIP Hjelpesenter24 TIMERS NØDTELEFON

Rapporten ”Thai–norske barn i fokus” har blitt et spøkelse som for tsat t sniker seg rundt i skyggene i Thailand og skaper store motsetninger mellom Sjø-mannskirken og kirkens egen menighet – nemlig de thai–norske familiene med små barn.Istedenfor å rydde opp i den ubehageli-ge situasjonen de selv har satt seg i – så reagerer Sjømannskirken og enkelte av dens ansatte og frivillige – med alt fra furtenhet og surhet. Med angrep på fa-miliefedre som ikke gjør noe annet enn at de forsvarer den kjærlighet de føler for sine livsledsagere – sine thai koner og sine barn. Angrepene kommer fra personer som bruker Sjømannskirken i Pattaya som en krykke for sitt eget liv – og angrepene kommer antagelig fordi disse tror at småbarnsfamiliene skal ryk-ke denne krykken bort under dem. DET ønsker småbarnsforeldrene ikke!!De ønsker at Sjømannskirken skal kun-ne fortsette med sin kaffe og risgrøt, be-søk hos syke, sykkelturer, golfturnering-er, tilstelninger i høytider, gudstjenester og aktiviteter de setter pris på å arrange-re. Småbarnsforeldrene reagerer fordi de ønsker å forsvare sin egen familie mot sverting og uthengning i rapporten fra Sjømannskirken. En rapport det er brukt NOK 700.000 av offentlige midler på å lage. Småbarns-foreldrene slåss for sine egne familier fordi de burde respekteres uansett hva slags personlig forhold man har til insti-

tusjonen Sjømannskirken. Man burde hjelpe Sjømannskirken til å komme i dialog med Småbarnsforeldrene!Thai/norske småbarnsforeldre er ikke interessert i at dette spøkelset skal fort-sette å gjemme seg i skyggene og mør-ket – inn i en uoverskuelig fremtid – slik at en eller annen frilansjournalist som om to, tre, fire år har behov for å skrive en artikkel om nordmenn i Thailand løf-ter fram alle usannhetene i rapporten en gang til! Og legger usannhetene og svertingen av thainorske familier på forsiden av norsk presse, nok en gang. Problemet og fron-tene som ligger i tvisten KAN løses vel-dig enkelt. Og det er kun Sjømannskir-ken som kan fjerne dette onde spøkelset – for alltid.Småbarnsforeldre tilbød seg å aktivt delta og hjelpe til med rapporten FØR den ble laget. Men Sjømannskirken nek-tet. 41 norske og thailandske småbarns-foreldre deltok i undersøkelsen med de beste intensjoner.Det er derfor ikke så vanskelig å forstå at småbarnsforeldrene føler seg lurt og til dels misbrukt av Sjømannskirken.Småbarnsforeldrene har , siden rappor-ten kom ut, bedt om et oppklarende møte med Sjømannskirken der de får stille spørsmål, og får svar. Og der Sjø-mannskirken gir et klart svar på at de tar avstand fra uriktighetene i rapporten – slik at ikke spøkelset vekkes til live igjen av en skandalesulten journalist om en kort stund.

Det er nemlig skandalesultne norske medier småbarnsforeldrene frykter mer enn noe annet! Det har vært nok ondskapsfulle myter om thainorske familier til at Sjømann-skirken skal fyre opp under dette. Er det for mye forlangt for menighetsmedlem-mer å be om et møte med ledelsen i sin egen menighet? Når de opplever så sterkt at menighe-tens ledelse har tråkket over en moralsk og anstendig grense i forhold til sin egen familie og sin egne barn?En kristenmoralsk ledelse i en moralsk kristen organisasjon ville i andre sam-menhenger antagelig sette pris på at småbarnsforeldre kjemper for å beskytte sine barn mot overgrep i form av usann-heter og uriktig sverting. Uansett hvem som bringer usannhetene ut til offentlig-heten. Hvis det ikke skjer en avklaring så vil dette spøkelset fortsette i mørket i buskene. Og det er hverken Sjømann-skirken eller de thainorske familiene tjent med! For slike spøkelser avgår aldri med døden av seg selv. Spøkelser har en tendes til å vokse seg større og større inntill de ødelegger noe som kunne vært godt for begge parter i konflikten.Blir det et møte for thailandske og nors-ke småbarnsforeldre på Sjømannskir-ken? De arrangerer jo møter for bareie-re, så hvorfor ikke et møte for små-barnsforeldrene som føler seg urettfer-dig behandlet?Bestill rapporten "Thai-norske barn i fokus" her: post@baan-sabaijai.com

Det går et spøkelse gjennom ThailandOskar mener …

Skandinavisk radio om Thailand från Thailand?

– och hör se´n!

MAGASINET 5

Scansat.netFotballen ser du medScansat.net

+66 (0)8 03 06 75 987facebook.com/ScansatAsia

Scansatnetworkasia@gmail.com

Vi formidler 37 skandinaviske og engelske kanaler.

Vår set–top boks kjører Android 4.0 og kan dermed kjøre alle internett–radioer

samt apper fra Youtube, Skype, Google og IPTV. Alt

fungerer så lenge du har en stabil internett–forbindelse.

MAGASINET 6

Baan Sabaijai fra bofellesskap til resort – og med ti år i Thailand

De fleste som har vært noen år i Thai-land kjenner til Baan Sabaijai. Men kjenner folk til forhistorien? Og at Baan Sabaijai har overlevd i ti år på diverse steder – og vokst seg stadig større og mere markert som tilbud til mennesker med en eller annen funk-sjonshemning med årene?!Opprinnelsen!Det begynte opprinnelig for mer enn 30 år siden med etableringen av selskapeneNorsk SAMSON AS og PROFF AS i Norge. Eieren Oskar Jørgensen – som i dag er eier av selskapene Baan Norway og Baan Sabaijai i Thailand – tok i 1981 intitativet til å etablere det første private sosialarbeiderfirmaet i Norge.Og deretter vokste virksomheten Selska-pet Norsk SAMSON AS drev med ferietil-tak for funksjonshemmede, og selskapet PROFF AS drev bokollektiv med utvik-lingshemmede og psykiatriske pasienter.Norsk SAMSON AS tok med seg funk-sjonshemmede til fjerne steder som Isra-el, Jugoslavia, Kanariøyene, Island, Færøyene og svenske Åland – og etter hvert også til Thailand. Oljeturnus!PROFF AS innførte en «oljeturnus» for miljøarbeiderne i bokollektivene, slik at miljøarbeiderne var på arbeid i «bolker» i to og et halvt døgn av gangen. Deretter hadde de fri i fire og et halvt døgn hver uke. Dette system fungerte utmerket for både personalet og beboerne. Beboere

som pga sin funksjonshemning hadde problemer med å forholde seg til mange forskjellige mennesker i løpet av en ar-beidsuke fikk med dette systemet faste mennesker å forholde seg til. Og de ansatte fikk lengre perioder fri mellom arbeidsøktene til å ta seg av sin egen familie. Istedenfor vanlig kommunal turnus på den tiden, å måtte arbeide åtte timer hver dag, fem dager i uka, og van-lig kommunal helgeturnus – så endte de med å jobbe kun en weekend i måneden. Men hele weekenden med overnatting på boligen, og påfølgende fri de tre neste weekendene. Det ble en vinn/vinn–situasjon for alle. Den dag i dag er det flere kommuner i Norge som driver med tilbud til utvik-lingshemmede og psykiatriske pasienter som har kopiert denne metoden for å bedre kvaliteten på tilbudet til sine utvik-lingshemmede/funksjonshemmede be-boere, altså oljeturnus. Felles ferie i desember!Samtidig gjorde vi en skriftlig avtale medde ansatte om at de skulle opparbeide seg to bolker avspasering i løpet av året (dvs at de jobbet i 2 x 2,5 døgn – men hadde rett til to ukers avspasering).Når vi kom fram til desember hvert år ba vi de ansatte om å ta sine to ukers opp-arbeidet overtid – og avspasere dette.Vi sto da med en god oppsparing på lønnsutgiftene i PROFF som vi benyttet til en felles ferie for alle beboerne til Ka-nariøyene, arrangert av Norsk SAMSON.Hver desember dro derfor disse bokol-lektivene på felles ferie til Kanariøyene

der både personalet og beboerne avslut-tet året på en hyggelig måte.Peronalet fikk gratis reise og opphold, og lov til å ta med sine barn og familie. Men de fikk ikke lønn for denne jobben! MEN siden de hadde opparbeidet 14 dagers lønn for de to bolkene de skulle avspasere, så fikk de dette som inntekt isteden.NÅ kunne de velge om de ville gå hjem-me i 14 dager (med inntekt), og gjøre klar for julefeiring i familien – eller bli med oss til Kanariøyene. Som regel valg-te de ferie sammen med familien og be-boerne på Kanariøyene, så vi fikk med mer enn nok av pleiere til en hyggelig avslutning på året for både beboere og ansatte! Turer til Thailand!Men i år 2000 skulle det ferieres litt ekst-ra fordi det var år 2000 (!), og personal-gruppa og de ansatte ble enige om å taen hel måneds ferie og dra til Thailand i steden. 30 personer dro til Thailand, hvorav halvparten var personale og denandre halvparten funksjonshemmede. Gruppen ble delt i tre grupper på ti per-soner hver. Disse dro i hver sin retning, og koste livet av seg i en måned i disse små gruppene.Når måneden var over – var det ingen som ville til Kanariøyene igjen. Det var kun Thailand alle ville til. Både persona-let og beboerne.

Baan Sabaijai

MAGASINET 7

Etter enda en ferietur til Thailand året etter foreslo en av de funksjonshemme-de selv at vi kunne flytte hit og bo i Thai-land et år. Argumentene var at vinteren var kjedelig og kald i Norge. «Sjefen» Oskar var kjapt enig: – DET vil jeg være med på, sa han – og han plukket med seg tre av de mest ivrige: Beate, Odd-bjørn og Trine. Så vi leide oss en bunga-low ute på Jomtien og flyttet inn alle fire. Hvert vårt rom – så delte vi på ba-derommene.Det var et meget spennende prosjekt for oss som deltok selv om det var MYE motstand i Norge mot dette «uakseptab-le forsøket»! Spørsmålet som kom fra "seriøse sosi-alarbeidere" var: – Hvordan kan du ta med deg intelligenshandikappede men-nesker til et land der de ikke forstår hverken språket eller kulturen? Et land der de ikke forstår de sosiale signalene og der maten og musikken er så totalt forskjellig fra Norge? De stilte også spørsmålstegn ved varmen, at det ville være vanskelig å gjøre seg forstått, og fare for sykdommer. Vel, vi svarte!Dette er mennesker som er vant til at folk rundt dem ikke alltid forstår hva de mener og ønsker. De har stor erfaring med slike utfordringer. Vedrørende mat så er det enkelt i Thailand å peke på den maten du skal spise. Så vi gjør som alle andre turister i Thailand! Vi prøver oss fram! Og blir vi SYKE så gjør vi det samme som vi gjør i Norge – vi går til legen! Det var en spennende tid og vi hadde en raskt stigende læringskurve. Fra at det IKKE koster 1.000 bath med en taxi fra Jomtien til Pattaya, til at elekt-risitetsregningen skulle betales på 7/11 – og at det var fornuftig å legge de små røde «bønnene» i thaimaten til side før man spiste. Vi var aktive med å trene hver dag på fitnessenter, og vi jobbet på barnehjem! Barnehjem og bleier! Hos Father Bren-nan på Pattaya Orphanage hadde de mange etterlatte barn. I et stort rom lå det 30 spedbarn i hver sin seng. Disse trengte å bli skiftet på – hele tiden! Så jobben vår ble å være «bleieskiftar-beider »! Vi gikk fra seng til seng og løf-tet på ungene og kjente under dem om de hadde tisset på seg og var våte! Var de våte ble de løftet opp – lagt på et stel-lebord – og fikk skiftet på seg. De ble vasket og fikk reine bleier! Så gikk vi til neste baby! De ansatte thaiene sto for matingen – fordi de måtte måle opp mengden av mat og vite hvor mye mat hvert barn fikk i seg.

Men det som kom ut igjen av kroppen – i den andre enden – var de thai ansatte meget glade for at det var noen farrang-er som var villige til å ta seg av! Og du verden hvor mye 30 spedbarn klarer å produsere i løpet av en dag – i den and-re enden!Bungalow på Jomtien!I denne bungalowen vi hadde leid bodde vi fire personer sammen i et år. Vi kjøpte inn mat – laget mat og holdt orden best mulig!Litt kjefting ble det fordi noen bare satte fra seg skittent servise på opp-vaskbenken, mens andre ville ha orden.Men vi ordnet en hushjelp til hjelpe til med innkjøp og matlaging, og gradvis ble vi like som alle de andre pensjoni-stene fra Norge som flytter til Thailand.

Vi gjorde livet enkelt. Vi leverte både klesvask hos egen hushjelp, og fikk ser-vert en god middag en del dager i uka fra samme hjelper. Og vi vurderte at vi antagelig ikke ville tilbake til Norge igjen. Beate ville iallefall IKKE til Norge! – DER har jeg vært, var svaret fra henne hver gang vi spurte om hun kunne tenke seg en tur til Norge! S å vi ble. Trine og Oddbjørn dro til Norge – ble fanget i kjærlighetens garn i gamle-landet, og kom ikke tilbake. Beate og Oskar ble igjen i sitt nye hjemland.Baan Sabaijai!Så ble et lite hotell lagt ut for salg i Soi Norway. Vi klarte å skrape sammen en del penger, slik at vi kunne utløse et kjøp av stedet da det gikk på tvangssalg. Så flyttet vi inn på dette stedet med de funksjonshemmede beboerne som fort-satt kom på besøk i kortere eller lengre tid fra Norge. Vi skulle bygge om stedet til at det ble enkel adgang for rullestoler på alle rom og alle bad. Det å leve her på en byggeplass – samtidig som vi hadde funksjonshemmede å ta ansvaret for – satte tålmodighet og vennskap på prøve. Oskar fant seg en thai kjæreste som en dag kom med sin lille ryggsekk og flyttet inn i byggekaoset!

Beate, Oddbjørn og Trine utenfor vårt første hus i Jomtien

Her er Trine i en pause i bleieskiftet

MAGASINET 8

Selve administrasjonen av dette«re-habiliteringssenteret for funksjons-hemmede fra Norge» var en laptop i en dobbeltseng i det samme so-verommet der Oskar bodde med sin nye kjæreste!Og kjøkkenet var i en gammel garasje med sluk i gulvet – så det var bra vi ikke hadde noe kritisk tilsyn fra norske sosia-le myndigheter disse årene.

Men foreldrene kom. De bodde hos oss, og DE var meget godt fornøyd med at det skjedde en positiv utvikling hos de-res barn og at barna trivdes. Så vi var noenlunde trygge på at vi gikk i riktig retning! Så lenge foreldrene til de funk-sjonshemmede var på vår side så var vi sikre på at vi hadde godkjenning til hva vi drev med fra de vi ville ha godkjen-ningen fra.

Etter ett års tid kunne vi åpne stedet for flere gjester, og i februar 2004 arranger-te vi ÅPNINGSPARTY med represen-tanter fra Den norske ambassaden i Bangkok, og det norske miljøet i Pat-taya. Etter noen år ble det god nok øko-nomi til at Oskar kunne flytte inn i en liten leilighet over veien, hvor det var litt mer privatliv enn det var muligheter for på Baan Sabaijai.

Og som det vanligvis skjer med en thainorsk familie, så bringer kvinnen med seg barn inn i ekteskapet. Siden det ble to barn i familien flyttet de videre til et hus litt lengre borte fra Baan Sabai-jai. Nå var det ikke lenger nødvendig å være til stede hele tiden på senteret, stab var ansatt. Og slik gikk det noen år igjen!Av og til dro vi til Isaan sammen med personalet siden personalet – selvfølge-lig – og Oskars kone kom fra Isaan! Beboerne ble etter hvert glade i Isaan, og i forbindelse med en total gjennomgang av hva Pat-taya kunne bidra med til både beboere og ansatte så ble det bestemt at hele virksomheten skulle flyttes «på landet»!Turistbyen Pattaya er en turist-by, og har man vært åtte – ni ganger på turistaktivitetene så virket de ikke så attraktive leng-re. Alle de ansatte var fra Isaan, og benyttet aldri turistaktivitete-ne i Pattaya på sinfritid. Oskars kone hadde et hus i

That Phanom fra tidligere ekteskap. Hans svigermor hadde litt land rundt dette huset. I første omgang ble huset bygget om til rullestolbrukere, og landet rundt ble leid av svigermor for 30 år. Så startet jobben med å grave ut til svøm-mebasseng, og bygge leiligheter. Oskar hadde en barnehage i Norge som ble solgt for å skaffe penger til prosjek-tet, og disse pengene ble overført direk-te til Nord–Thailand der det ble bygget et nytt rehabiliteringssenter med store leiligheter. Vi hadde lært at folk ble bo-ende i flere år, og da er det bedre å bo i leiligheter enn på hotellrom. Så det ble leiligheter med baderom på 3x3 meter. Der var det uproblematisk å få hjelp til dusjing fra både en og to pleiere, noe som er bra for de med størst funksjons-hemning. Et spesialbygget svømme-basseng med en innebygget «mollebak-ke» ned i bassenget ble også bygget – og fullt utstyrt fitnessenter for trening og rehabilitering.

Hver gang vi bygger – så er det en buddhistisk seremoni med munker

Slik ser det ut idag med svømmebassenget og det ombygde huset

Beboere og stab på Baan Sabaijai 2004

Bygging i That Phanom

Her vil det være Terapeutisk basseng

Huset ti Oskars kone i That Phanom

MAGASINET 9

Fra en av de mange årlige tempelfestivaler i tempelet i That Phanom hvor Baan Sabaijai nå ligger

Dette var også en byggeperiode som strakk seg over noen års tid, hvor det igjen ble en litt kummerlig tilværelse for Oskar og kona. Der bodde de på et lite ti kvadratmeters rom i andre etasje med tilgang til bad som de del-te med de ansatte. Dette fordi det opprinnelige huset måtte brukes av funksjonshemmede som ikke kunne gå i trapper. Men da det var fer-digstilt flyttet beboerne fra Pattaya også inn i nye fine leiligheter med egne store baderom.Happiness completed!"Siden har vi vært her – og vi får ikke beboerne tilbake til Pattaya på besøk engang. DER har jeg vært!, svarer de. Seks av våre beboere har bestemt seg for at de skal bo i Thailand til de dør, og for to har vi gjort avtale om begravelsen også. To av dem har allerede bodd hos oss i over TI år! Så de vet veldig godt hva de vil – og at de trives!Virkeligheten i dag er at folk kommer til oss for tre måneder – men nekter å reise tilbake til Norge igjen! Og så gjør de som alle andre turister som blir glade i Thai-land! De utvider sitt opphold! Og vi er selvfølgelig glade for det.Og flere er på vei hit vinteren 2014/15!Det gamle Baan Sabaijai i Pattaya er fortsatt i vårt system og leases ut.

Vi ønsket ikke å selge da vi var usikre på om våre beboere ville angre på at vi flyttet til Isaan, og om de ville tilbake til Pattaya igjen! Men det vil de altså ikke! Så vi har leaset ut stedet i Pattaya – som i dag kalles Baan Norway og drives av nordmenn for pensjonister og lettere funksjonshemmede. Vil vi vokse mer i tiden fremover? Vi tror nok kanskje det, men ikke i størrelse siden vi er meget godt fornøyd med de små bo–enhetene på ca. ti rom. Men flere enheter kommer nok kanskje – når behovet for å fremskaffe tilrettelagte oppholds-steder for norske funksjonshemme-de vokser i Thailand. Og nordmenn i Thailand blir jo eldre de også, og trenger nok et tilrettelagt omsorgs-senter når de går inn i aftensolen.Små senter betyr familiære forhold og enkel mellommenneskelig om-gang mellom beboerne. Det er kanskje pga detfamiliære at våre gjester blir så lenge. Og barna som kom inn i fa-milien da vi holdt til i Pattaya? De er nå begge to i Norge på utdanning.DE kommer stadig frempå med ønsker om at de – når utdanning er over og norsk er blitt enda et språk de prater i tillegg til thai, laotisk og

engelsk – engang vil overta driften av våre nordiske omsorgssentere i Thai-land. Og ingenting er vel bedre enn at barna tar opp arven fra sine foreldre.

Oddbjørn på elefant–trekking

MAGASINET 10

Thai/Norway Helping Hand Foundation

en non–profit Thai / Norsk stiftelse i vårt system

I løpet av høsten 2013 ble det etablert en egen stiftelse i Pattaya. Målset-tingen med stiftelsen er todelt: 1. Søke å hjelpe thai/norske familier til de samme rettigheter fra norske myn-digheter slik at disse norske familiene får de samme rettigheter for sine barn som andre norske barn har i Norge.2. Være ansvarlig for å sende brukt tek-nisk utrangert overskuddutstyr fra nors-ke Hjelpemiddelsentraler med containe-re til Thailand for utdeling blandt fattige funksjonshemmede i distriktene i Thai-land. Utdelingen skjer i samarbeide med offentlige sykehus in Thailand og-det samles inn i samarbed med offentli-ge Hjelpemiddel sentraler i Norge.Stiftelsens styre består av både norske og Thai statsborgere som snakker både thai og flytende engelsk. Stiftelsen har også engasjert seg i prak-tisk hjelp til diverse Thai/norske familier.

Helping HandFoundation

Stiftelsen er en thailandsk stiftelse og følger derfor thailandsk lov i alle sine gjøremål.Stiftelsens styre består av både thai og norske personer �som utfører sitt arbeide uten noen form for kompensasjon.

Helping HandFoundation

Tilgang til en rullestol gjør livet mye bedre funksjonshemmede i et land somThailand ...

I Skandinavia koster store mengder utstyr for funksjonshemmede. Noen blir tatt vare på av Helping Hand Foundation. En forsendelse koser ca 30 000 norske kroner. Vi bruker egne resurser til å finansiere hjelpearbeidet, men ønsker bidrag fra enkeltpersoner og bedrifter i Skandinavia og Thailand. Alle bidrag vil gå til å betale for frakt til Thailand. Transporten i landet og fordelingen av verktøy gjøres ved ubetalte frivillige på plass i Pattaya, Si Saket og That Phanom.

Bedre økonomi – mer hjelp!

Bilder fra forrige utdelning av midler i forbindelse med en fotball-kamp mellom Baan Sabaijai og That Phanoms kommune

MAGASINET 11

Vi i Thai Norway Helping Hand forsøker å gjøre noe med dette ved at vi utplasserer containere ved en Hjelpemiddel-sentral – slik at gode og fortsatt brukbare hjelpemiddler kan settes inn i vår container – istedenfor å bli destruert!Ved Arendal kommunale Hjelpemiddelsentral bruker de bare tre måneder på å fylle opp en slik container ved at de daglig setter fra seg de hjelpemidlene de mener er bruk-bare inn i vår container.�Når containeren er full – framskaffer vi en transportcon-tainer og nå har 9 klasse ved Arendal International School brukt noen skoletimer på å flytte utstyret fra lag-ringscontainer til transportcontainer samtidig som de tel-ler opp antallet rullestoler, gåstativ, krykker og annet. Ved dette får også elevene en forståelse for hvordan verden ser ut – og at de aktivt bidrar til en bedre verden for noen.Når contaimeren er full sendes den med skip til Thailand og den transporten tar bare ca 6 uker.

Vel framme i Thailand er det distribusjon til funksjons–hemmede thai som trenger dette. Og mesteparten blir delt ut via det kommunale sykehuset i That Phanom i Nakhon Phanom distrikt i nordøstlige ThailandOg alt arbeide skjer ulønnet – og hjelpemidlene er gratis til brukerne. Hvis noen vil være med å hjelpe til så kan dere kansje å kontakte hjelpemiddelsentraler i

Et skip kommer lastet ...Skal vi ikke gi av vårt overskudd til fattige – når VI bare kaster det på dynga. De fleste er nok ikke klar over at overskuddsamfunnet Norge kaster gode og brukbare hjelpemidler til funksjonshem-mede på søppeldynga. Enkelte kommuner destruerer brukbare rullestoler og andre hjelpemidel det i store kverner der de males ned – andre bruker det som fyllmasse på fyllinger. Og det er utrolig store tall. I Oslodistriktet kastes det 3.500 billass med utstyr hvert år. Det kjøres rett til Grønmo fyllplass.

9.e klasse ved Arendal International School fyller en container Her knuses rullestoler i en liten kommune i Nordland …

MAGASINET 12

Arbeide i Thailand? Vi søker daglig ledertil vår ferieresort i det nordøstlige Thailand.

2004 – 2014

Vi søker en selvstendig person med erfaring og eller treårig utdanning innen helse og sosialsektoren.Arbeidet vil bestå av kontakt med gjester fra Skandinavia og skandinaviske offentlige og private tiltak for funksjonshemmede og eldre.Fordel hvis man har en Thai samboer og man kjenner en del til den thailandske kulturen og språket!�

post@baan–sabaijai.comwww.baan–sabaijai.com

Arbeide i Thailand?

MAGASINET 13

��� � ����� �������� �������������� ��� ��� ������������� ������� ���������������� �� �� ������������ ���$�����%!���&���������������!���������$��%!��� ��' ����$����&�"*�������&��'��!���$����! &��&������ ��(�(�$��� %�&&�/�������$�!$%�&��� ����� ��%!���$��"�&��������� ���� �%!����$�(!�%&�!##�!���!�����!$�����43��$/� �� �� ��$� �!���&� %!�� %��$�&�$� #�� � %� � %�!��.� (�$&��'%%���"$��!$�%&�!����&&�'%%�!���!���&�%!��&!����!$�!$���!�� &!���&�� �%&�/� �' � ��*&&�&� &������� &��� ����1�� ����4335/�����!'$%�����#�$�&�������(�%'�.�!(�$%�&&��%��!��(�$���1%�$� ���(��!�'�� &�$� �$�� �� ������� �%�����.� &�)�.��'�&�� �%&�.� !$%��'$%.� ��*�����&&�$.� &'$�$.� ����� ����$���"#���'%0��������&.� �!$%��$� �.�� �$!��� ������!�%�!���*����$/� � �������&����&!'$%�$(���2�����/�!�� ����$�$� ���� ��#���! �� !�!"�!"�!������������ ���!'$%��������&$�,��

�!�' ���%�! %#$!�����$�����&���-� �� ��!������$�&�%�&!��� ��#$�&��� �,��

Råd og veiledning hos oss er

D Tours Service and Transport er et Thai drevet Servicesenter

TravelVisaPropertiesGRATIS!

MAGASINET 14

Walid al–Kubaisi Født 9, februar 1958 i Bagdad i Irak er en norsk–irakisk forfatter, skribent, sivilingeniør og politisk flyktning, bosatt i Norge. Han utga sin første bok i 1996, essaysamlingen Min tro, din myte: islam mø-ter norsk hverdag. Kubaisi er utnevnt til statsstipendiat fra 2007. Walid al–Kubaisi, irakisk–norsk forfatter; sivilingeniør av utdannelse. Flyktet fra Irak og den brutale krigen med Iran i 1981. Han har markert seg som en uredd debattant og forfatter som er kritisk mot – og har innsikt i – ulike kulturer. Av bokutgivelsene nevnes Min tro, din myte. Islam møter norsk hver-dag (1996), Sindbads verden (1997), Gleden er ikke mitt yrke (1997), Halvmånens hemmeligheter (1998), Rasisme forklart for barn (2001), Visjonens bok (2002, i samarbeid med Erling Kittelsen).

Fra Bagdad til Thailand

Historien som min morfar berettet for meg om kolonialismen i Bagdad, husket jeg plutselig i Thailand.

Kolonistene� � skaper borgerklassen. Endelig klarte jeg å oppleve kolonia-lismens gode sider. Jeg har lest mange bøker om kolonialismens onde sider. De invaderte mitt tidligere hjemland. I historiebøker forteller generasjonen som opplevde kolonialismen at okkupa-sjonsperioden var preget av blodige konflikter. De brukte “splitt og hersk” som politisk metode, og skapte en skille mellem folk. Men samme historiebøker forteller også om de positive sider ved kolonialismen: Min morfar fortalte meg at folk hadde mer frihet under tyrkerne. Da jeg spurte ham om hvilken type frihet folk hadde, smilte han og sa: “De var som oss. De var muslimer. Deres tradisjon er samme tradisjon som vår. Tyrkerne, kjære barnebarn, viste hensyn til tra-disjonene.”Frihet til å bære våpenDa jeg bad ham om å presisere dette, sa han mange ting, der i blant noe som jeg husker best: “Folk hadde frihet til å bære våpen. Alle irakere hadde våpen. Grunnen er at det var mange kriminelle som ferdes i Bagdads gater. De hadde våpen og truet og drepte folk. Da var det nødvendig å kunne forsvare seg.”Men da engelskmennene invaderte Bagdad, gav de ordre om at en hver som bærer dolk blir straffet med fem års fengsel, og de som bærer revolver, henges.

Og dette var ikke noen engelsk spøk. For folk i Bagdad våknet hver morgen for å se menn hengt på torget. De ding-let fra galgen, for de tok ikke koloniste-nes lov på alvor: Første dag var det 20 menn som ble hengt. Andre dag var det 15 som ble hengt. Fjerde dag var det kun fem som dinglet om morgenen. Men etter en ukes tid var det ingen. Folk sluttet å bære våpenDe var redde for alvorlig straff. De krimi-nelle som ranet folk og truet dem med revolver, forsvant på rekordtid. Trengte folk våpen da, for å forsvare seg og ta loven i egne hender?Morfar fortalte at det var skam for en mann å bli ranet. Derfor skaffet han seg en revolver også. Man må kjempe for sin eiendom, penger og ære. Om man blir ranet, var det en skam for hans manndom. Derfor hadde min morfar også våpen for å forsvare seg mot kri-minelle. Men da engelskmennenes straffelov om å henge våpenbærere ble praktisert, fortalte morfar at han var redd for at han ble tatt i en razzia og eng-elskmennene fant våpnet. Han fortalte at om natten tok han våpe-net til ei bru over Tigriseleven som knyt-ter Bagdads to deler sammen. Avstan-den mellom hans hus og brua var 90 meter. Han fortalte at disse 90 meter til brua var den vanskeligste og mest redselsfulle avstand han krysset i hele sitt liv.

Han gikk med revolveren under sine klær, gikk fort bortover gaten og krysset halvdelen av brua. Det var natt. Stille. Han tok revolveren med revolverbeltet og skuddene, og kastet alt i Tigris. Han følte lettelse. Han hadde ingen gjenstad som kunne forårsake hans død. Han gikk lettet hjem som en nyfødt.Morfars fortelling om revolveren har jeg hentet fra min hukommelse. Og da løste engelskmennene et stort problem som folk i Bagdad led under lenge. Streng lov fører til løsninger. Folk slappet av. Bagdad ble trygg. Takket være de van-tro engelske kolonister.Kolonialismens ondskapTross for at man leser om kolonialis-mens ondskap, finnes det sider av den som gjør den uunngåelig for en utvik-ling. Dette fikk folk merke da de opplev-de den engelske kolonialismen. Begge sidene opplevde sjokket: Da engelske soldater nærmet seg Bagdad i 1917, hadde de bildet av Bagdad som Tusen og en natts by. Men dette eksotiske bildet hadde for-svunnet da tyrkerne trakk seg ut etter nederlaget, og engelskmennene inva-derte Bagdad. De fant ingen eksotisk by, men en ruinert by preget av tilbakelig-genhet og glemt av Gud og mennesker i middelalderen. Men engelskmennene innførte de moderne oppfinnelser for først gang. Under tyrkisk makt kjente ikke innbyggerne til elektrisitet.

MAGASINET 15

Nå ble det bygd strøminstallasjonerBagdad, som hadde levd i mørke siden middelalderen, ble lyst opp. Folk trengte ikke Aladdins oljelampe lenger. Lyset kommer til deres hjem. Og fordi dette var en moderne oppfinnelse, greide folk ikke å forstå det. De kloke blant folk i Bagdad klarte likevel å oppdage elektri-sitetens hemmelighet: Engelskmennene er vantro. De klarte å kontrollere djinni-ene, (arabiske troll) djevelens barn, og djinniene kan bevege seg inne i strøm-kablene og via lampene kan de tenne lyset. Og dette forståes med referanse i Koranen. For i Koranen står det at “dje-velen ble skapt av ild, men mennesket av leire.”

Men det største sjokket var radioenEngelskmennene delte ut radioer på Bagdads kaféer. Og Bagdad var kjent for sine kaféer. Der tilbringer folk tiden etter jobben, og de er også et vanlig møtested for pensjonister. Vi har kjente sanger og beretninger om kaféene. Og derfor ville engelskmennene opplys-te folk og gi dem informasjon som kun-ne organisere dem. Kaféene var det riktige stedet å starte med. Og dette var en opplevelse for irakere: Folk samlet seg rundt radioen som skulte snakke. Ingen av dem trodde dette var en reali-tet, men en spøk. Folk var nysgjerrige. Og da strømmen ble koblet til, radioen ble slått på og lyden av et menneske som snakker arabisk, ble hørt, ble de vettskremt.Dette er visst endetidens�tegn�Hvordan kunne et stykke jern snakke? Noen rømte bort fra kaféen, andre ble ute av seg, andre stod der lamslått, med åpen munn og oppspilte øyne. Og de kloke, som også hadde referanse i Ko-ranen, forklarte det at de vantro eng-elskmennene kontrollerer djinnier for å tjene dem. De tvinger djinniene til å sitte inni dette apparatet, og de kan snakke alle språk og kan fortelle om ting som skjer i fjerne land for djinniene har tele-pati seg i mellom.Modernismen begynte gradvis å trenge inn i Bagdad. Og folk opplevde eng-elskmennene som “eksotiske” for de opplevde det magiske kolonistene hen-tet med seg.

De skapte etterhvert et demokratisk sy-stem som liknet på Storbritannias. Folk var visst ikke modne til demokratiet for de kranglet i parlamentet og slåss med hverandre som om de var på gata. Det hele fungerte ikke.I hvertfall innførte engelskmennene et helsesystem som hindret kolera og and-re epidemier å spre seg, slik tilfellet hadde vært under tyrkisk dominans. Og det startet med at engelskmennene ved-tok en lov mot en uvane som spredte sykdommer: Det fantes ikke offentlige toaletter i tyrkernes tid. Så unge menn og gjester som besøker Bagdad for å selge eller handle, ble nødt til å gjøre fra seg på gata eller i gamle ruiner eller steder der folk ikke ferdes ofte. Man kunne forsvinne bak en busk eller bak en vegg, og om noen viste seg i gata, kunne en annen rope og advare. Betale en bot eller fengselEngelskmennene innførte et vedtak om at når man ble tatt for å gjøre fra seg, måtte man betale en bot på fem dinarer. Dette svarte til to måneders lønn for en funksjonær. Først trodde folk at vedtaket ikke var så alvorlig, og at engelske sol-dater kan bestikkes med en liten sum slik tyrkiske soldater ble bestukket. Men her ble saken annerledes: Engelske soldater gjorde sin jobb, var lojale mot sin jobb, og arresterte dem som ville forvandle det offentlige rom til et toalett, og engelske dommere praktiserte loven presist: Fem dinarer eller 3 måneders fengsel. Mange hadde ikke dette store beløpet og foretrakk å bli fengslet. Etter få dager snakket alle om denne loven og advarte hverandre. Folk gikk til herberger og betalte litt penger for å bruke doen der. Helsesystemet ble for-bedret av disse kolonister.Irak var grovt sett delt i to klasser: De som er rike, eier jord og har makt, og vanlige fattige folk som jobber som bønder eller har små forrretninger. Men engelsmennene opprettet en administ-rasjon for kolonien Irak. Og da trengte de irakere til å jobbe. De oppdaget oljen og ansatte irakere. De sendte folk for å studere i England og komme tilbake for å jobbe i staten som lærere, leger og ingeniører. Dette skapte en borgerklas-se for første gang, og denne borger-klassen var kimen til utvikling av sam-funnet. Jeg leste bøker om modernismen, og oppdaget kjensgjerningen om at denne modernismen i Midtøsten ble innført fra Europa gjennom kolonistene etter 1. verdenskrig. Tross for at andre bøker skriver om kolonialismens ødeleggelse av kultur og tradisjon. Men saken er ikke énsidig. Det fins de gode sider også.

Det som morfar fortalte meg, var de po-sitive sider.Og de positive sider har jeg opplevd da jeg var i ThailandJeg husket fremdeles morfars historier om kolonialismen da jeg stod og ventet på en drosje som skulle kjøre meg til flyplassen. Jeg hadde allerede tilbrakt få dager i den lille byen That Phanom, nordøst i Thailand. Jeg fikk se hvilke verdier som ble over-ført fra Europa til det bysamfunnet.Byen lever i fattigdom og armod. Gamle hus er falleferdige, nye hus er ikke fer-diggjort. Folk bygger huset vegg for vegg. De har ikke råd til å bygge hytta ferdig på en gang. Søppelhaugen ligger foran hvert hus. De fattige er ikke nok opplyste når det gjelder hygiene. Men midt i alt dette møter plutselig en villa meg Gaten foran villaen er ren og ryddig uten søppelhaug; Villaen er vakker. I hagen er det et svømmebasseng og barnele-ker. Det er lett å forstå at dette tilhører en europeer. På thaispråk er det en “farrang”. Farrang betyr opprinnelig franskmann – fordi de første som kom dit var franske.

I denne byen fins ingen go–go–barer, ingen kinoer, ingen turistattraksjoner, men en liten by med en europeisk mino-ritet som har giftet seg med thaikvinner fra fattigklassen.

Disse europeere er fra Norge, fra Eng-land, USA, Holland, Frankrike, Tyskland, Sverige etc. De kommer dit, bygger et hus for kona og hennes barn. Familien hennes blir med ifølge tradisjonen, og barna i familien får gå på gode skoler.

MAGASINET 16

Disse europeere starter foretak Et hotell, en restaurant, en kafé, og de ansetter tre eller fire fra lokalbefolk-ningen. Da er hundrevis av familier i landsbyen i fullt arbeid og framtiden ser lys ut for dem. Og jeg har fått en god del inntrykk fra mine venner. Jeg ble beriket av dem, ikke bare med venn-skap, men jeg fikk innsyn i livet deres som innflyttere, altså “kolonister” og hvordan de fører kultur, humanisme og opplysning med seg.Jeg kan ta noen få eksempelerEirik Johannesen som har bodd i en liten landsby i mange år sa til meg mens jeg fortalte ham om min observa-sjon:“Helt riktig. Jeg kunne se hvordan en hel landsby lever på min lille trygd og har utviklet seg når det gjelder mange ting. Sakte, men sikkert ser jeg den ene kjøpte seg en moped, den andre bygde sin hytte, den tredje giftet seg, og det eneste jeg bidro med, var å bygge et lite hus i landsbyen.

Alle har tjent på å bo blant demDe er en liten mellomklasse i landsby-en. Og via meg, via kontakt med dem, lærte de den europeiske levemåte, lær-te av meg å rengjøre stedet foran deres hus, lærte å sette pris på skole og ut-dannelse.”Får ikke et øre fra NorgeRolf Kjosmoen er et annet eksempel. Han skiller seg fra andre med sin egen historie. Han bor også i en annen landsby. Han sa at han ikke får trygd eller pensjon. Ikke et øre fra Norge. Han får ingen ting. Hans kone jobber som lærer. Han lager kaker og selger i landsbyen. Altså, han er fattig. Men han fortalte meg at han har to barn med kona, men han adopterte et barn til – et barn som har alkoholiserte foreldre. Han sier at han passer på de tre barn, underviser dem i engelsk, hjelpe dem med skoleoppgaver, og de er de flinkeste i landsbyens skole. De tenker som han og blir påvirket av hans livsstil, verdier og fremtids–utsik-ter. “Tross for fattigdommen vår, ser folk på våre barn som høyere klasse

pga oppdragelse og kultur jeg tilfører dem” sier han.Oskar Jørgensen er en historie i seg selv: Han kom første gang til Thailand for 40 år siden, endte opp med å gifte seg og startet et hjem for handikappe-de som blir sendt fra Norge, Danmark og Sverige. Jeg bodde blant dem noen få dager og så hvordan folk som jobber med handikappende er en mellomklas-se sammenliknet med resten av be-folkningen i denne småbyen som ligger ved grensen til Laos. De jobbet før i byen, men da de ble ansatt for å passe på europeiske han-dikappede, ble deres status opphøyet radikalt. De bygde hus av en annen standard, og de har egne private mo-peder og biler og de kler seg bra.

Dette er også et eksempel på hvordan levestandard bringer dem opp i den sosiale klassestien. Standard på atferd, verdier, thaiene blir endret på grunn av denne jobben de utfører på beste måte. Denne oppgaven er samkjørt med en gjensidig integrering. Europee-re er integreringsdyktige og over kjøk-kenbordet foregår en samtale med gjensig forståelse for hverandre. Europeere har rotfestet seg i Thailand med ekteskap, arbeidsplasser og ver-dier som ser på andre som likeverdig emennesker.

Norske og svenske sjefer på hotell og arbeidsplasser behandler sine ansatte pent, ikke som i u–land, ikke som andre der klasseskille er synlig og ikke som i land med kastesystem, men som i Nor-ge og Sverige. De tar lunchpauser sammen og snak-ker som venner. I Norge, mer enn i Sverige, er den egalitære kulturen syn-lig. Og denne egalitære kulturen blir overført til Thailand.

RamaskrikHarmen viste seg synlig da det norske fastboende miljøet i Thailand reagerte da Den Norske Sjømannskirken i Thai-land laget en rapport om thaikvinner som er gift med norske menn. Den Norske Sjømannskirken hadde i flere år hevdet i norsk presse at norsk/thai familier fungerte veldig dårlig med både bruk av alkohol og dårlig behand-ling av sine barn. Forskeren som kom fra Norge, har intervjuet thaikvinnene og deres norske partnere. Ingen av kvinnene var utsatt for vold og det var heller ingen tegn til alkoholbruk.

Ambassaden kunne også dokumentere at de aldri hadde fått noen anmeldelser til ambassaden om overgrep mot nors-ke barn i de thainorske familiene. Men likevel sier rapporten noe som: “Tross for at intervjuer ikke oppdaget noe alkoholbruk hos de som ble inter-vjuet så vet vi at Alkoholikkere er dykti-ge på å skjule sitt misbruk" .Og dette fikk nordmenn til å reagere De hadde intens dialog med presten og Sjømannskirken i Bergen i flere brev og bad om at rapporten ble oversatt til thailandsk for at kvinnene selv kunne reagere. De mente at dette skaper for-dommer mot thaikvinner som er gifte med nordmenn så vel som nordmenn i Thailand, for dette er ikke sant i det hele tatt.

Rolf Kjosemoen med sin familie

Oskar Jørgensen med sin familie

Eirik Johannesenmed sin familie

MAGASINET 17

På tross av flere skriftlige spørsmål og purringer til både Sjømannspresten i Pattaya og den Norske Sjømannskir-kens hovedsete i Bergen fra både nors-ke/thai småbarnsforeldre og Barne og Familiedepartementet om nødvendighe-ten av å oversette undersøkelsen til Thailandsk slik at de thailandske kvin-nene som hadde deltatt i undersøkelsen selv kunne lese hva Sjømannskirken hadde skrevet om dem. Henvendelsene om oversettelse av un-dersøkelsen til thailandsk bke aldri be-svart og alle feilene i undersøkelsen er aldri blitt korrigert.

Undersøkelsen er bare "lagt i en skuff" og forsøkt forbigått i stillhet.�“Vi har en god kultur i Norge som bek-jemper fordomsfulle holdninger. Og det-te burde gjelde oss og våre thaikoner her i Thailand. Vi opplever fordommer fra våre egne i Norge” sa en nordmann til meg like etter at han snakket på tele-fonen med presten. Igjen ser jeg hvordan den egalitære kultur flytter til ThailandJeg gikk gjennom gatene i byen og opp-levde dagens kolonialisme: I hver gate finner man en villa som tilhører en eu-ropeer. Barn leker i svømmebassenget. De snakker engelsk. Man kan gjette at disse barn har sikret seg en framtid som leger og bankfunksjonærer. Det er ut-dannelsen som bærer dem mot viktige posisjoner. Dette er, etter min mening, en slags uorganisert u–hjelp til samfun-net. For det er middelklassen, altså den borgelige klassen som utvikler dette samfunnet. Og disse menn i Thailand bidrar sterkt til å skape denne klassen.�

For 30 år siden snakket folk om en mil-lion martyrers land, – Algerie. Fransk-mennene drepte en million av innbyg-gerne, slik vi lærte i arabiske land. Jeg møtte en gammel man fra Algerie og spurte ham om dette. Han svarte:�“Det er riktig at mange ble drept i visse peri-oder. Men vi hadde en fransk minoritet på mer enn en million som bodde i lan-det. De lærte oss hvordan vi spiser, hvordan vi snakker, hvordan vi tenker, hvordan vi organiserer samfunnet, og de utviklet landet.”�Jeg husket ordene den gamle mannen fra Algerie fortalte meg, da jeg var i Thailand, denne lille byen, og jeg husket min morfars historier om den enegelske magikeren som koloniserte Bagdad og overførte magien, “den vestlige eksotis-ke modernismen” med seg, – jeg husket dette da jeg bodde en måneds tid i Thailand blant flotte nordmenn og svensker.

Walid al–Kubaisi.�

SELVFØLGELIG du bør være synlig i neste utgave! Kontakt Bernt på 080–63 08 815, media@baan–sabaijai.com så han forteller mer om vår fantastiske hyggelig tilbud for alle nye annonsører ...

SELVFØLGELIG

MAGASINETNr 2 FEBRUARI 2557

MAGASINET

MAGASINET 18

MAGASINET 19

MAGASINET 20

Sykkeltur

MAGASINET 21

i Isaan?

Mer info om våra cykelturer på: post@baan-sabaijai.com

MAGASINET 22

ThatPhanom, Nakhon Phanom

Thailand

Om oss

Baan-Sabaijai betyr <<hjemmet for det lykkelige hjerte>>

Vi er et skandinavisk drevet Rehabiliteringssenter for skandinaviske funksjonshemmede. Dette er stedet med den hjemlige atmosfære, det lilleog intime, men samtidlig eksotisk og spennende. Ikke minst helsebringende!

Tilrettelagte for bevegelseshindrede ved at hele stedet er tilrettelagt for rullestoler og alle rom er bygget for rullestolsbrukere. Vi har også et stort svømmebasseng som tilpasset funksjonshemmede. Et behandlingsrom med en godkjent fysiotarapeut fra NAV. Han er også medlem av norsk fysiotarapeutforbund.

Vi har 10 leiligheter for funksjonshemmede og 2 leiligheter for besøkere.

Daglig leder ved Baan-Sabaijai er Tor Oskar Jørgensen med over 30 års erfaring fra alternative rehabiliteringsprojekter i Norge og utlandet.

Thatphanom er en liten Amphoe (distrikt) som ligger i Nakhon Phanom provinsen i nordøst Thailand. Landsbyen er kjent for sitt 1300 år gammelt tempel. Og den mektige Mekhong elven renner forbi Thatphanom. Det er i tillegg en rolig og koselig plass å slappe av. Likevel har Thatphanom alt man trenger under et korte eller lengre opphold. Det går to fly fra Bangkok til Nakhon Phanom daglig. Baan-Sabaijai ligger 500 meter vest for templet og ca. 0,5 km fra Mekhong elven.Adressen vår er 148 moo 9, Thatphanom, Nakhon Phanom 48100, Thailand.

� 042-540346 fax 042-54 00 59 mobile 08-97 43 95 01 www.baan-sabaijai.com

Beliggenhet og litt om stedet

Høyere livskvalitetet i Thailand.Omtrent alle daglige utgifter er betydelig rimeligere i Thailand enn Skandinavia. Man kan beregne at personlige utgifter vil synke kraftig!

MAGASINET 23

Thai mat er raskt laget, fantastisk velsmakende og lett å lage hjemme

Yoghurt marinert kyllingfileter

Yoghurt marinert kycklingfileér. Kylling marinert i yog-hurt blir mørt og velsmakende. Krydret med spis-skummen (samme smak som alle kebab bruker i Mid-tøsten), gir hot chili sambal oelek brodd og farge og litt hvitløk for smak. Stek i panne eller ovn eller grill kylling helhet (helst noe utbankade) eller i biter på grillspyd. Rikelig med kylling er ex. bulgur salat.

ingredienser: 1. 4 kyllingfileter 2. smør 3. salt og pepper 4. Marinade: 1 kopp yoghurt 5. 1 ss spisskummen 6. 3/4 teskje sambal oelek 7. 1 fedd hvitløk 8. Ev. bulgur Salad

4 portioner Yoghurtmarinerade kycklingfileérFörberedelse: 2 tim 20 minTillagning: 20 minKlart på: 2 tim 40 min

Koketid:1. Banda ingrediensene til yoghurt marinade i en tykkere frysepose to liter.2. Banka gjerne ut kyllingfileter litt slik at de blir flatere. Du kan også klippe dem i terninger og deretter trepinne.

Legg likevel kyclingen med marinaden i en plastpose, knyt på og jobbe det inn i marinade noe. La kyllingen marinate i kjøleskap i 2 timer eller lenger.

3. Hell av marinaden og ta opp kyllingen.4. Salt og pepper på kyllingen litt.5. Nå kan du steke eller grille kyllingen . Har du badet den i stykker , kan du træ spyd . Eller du steke kyllingen ii smeltet

smør eller olivenolje i en panne ca 6 min. / Side. Skjær filetene.6. Visning forslag til kylling: Serve ex. med kokt bulgur blandet med dampet brokkoli, strimlet kokt gulrøtter (koke med

slutten av bulgurn) og hakkede mandler. Ytterligere forslag er kokt linser, basmatiris, lett kokte grønne bønner og brød. Blant de lykkelig liten saus hvis du har yoghurt venstre ex. samme som marinade eller legge gjeng hakket myn-te.

Yoghurt marinert kyllingfileter

MAGASINET 24

Isaan!

Isaan, den nordøstlige delen av Thailand. Det ligger på Khorat-platået, og er avgrenset av Mekong–elven i nord og øst (over Mekong lig-ger Laos), i den sørlige delen av Kambodsja, og på vestsiden av Phetchabun-fjellene mot den sentrale delen av Thailand.

Isaan er Thailands fattigste region. Hovednæ-ringen er jordbruk. Hovedspråket i regionen kal-les isaan (som er nært knyttet til laotisk), men thaispråket er også utbredt. I sørlige områder snakkes også khmer.

Den største delen av befolkningen er laotiske.

Det jeg skal skrive om i denne artik-kelen er noe mange av oss har visst om i mange år! Thailand endrer seg, og arbeiderklassen får økonomisk help til å bli et borgerskap. Det har aldri vært noe land i verden som har klart å høyne livsstandarden og livs-kvaliteten til sine innbyggere, hvis landet ikke samtidig har klart å få til en økning av antallet mennesker som flyttes fra en arbeiderklasse og inn i et borgerskap. Det er flere artikler i dette magasinet som beskriver denne prosessen.

Det er nå gjennomført en undersøkelse ved Universitetet i Khon Kaen som do-kumenterer at det enkleste av alle for-hold – at utlendinger gifter seg med thaikvinner fra den fattige delen av Thai-land – som kalles Isaan, og skaper store sosiale endringer.

Det skjer en kraftig økning av bruttona-sjonalproduktet i området. Dette er ingen overraskelse for oss som bor i Isaan, og ser hvordan denne end-ringen skjer fra år til år – nesten fra må-ned til måned. Men størrelsen på tilfør-selen av økonomi til området er betyde-lig større enn man trodde. Ifølge univer-sitetsundersøkelsen, så er tilførselen så mye som ni milliarder bath (1.8 milliar-der norske kroner). Og i tillegg har den-ne tilførselen av økonomi medført 747.000 NYE arbeidsplasser i regionen! Og dette skyldes altså KUN at det opp-står et kjærlighetsforhold mellom en thai kvinne og en utenlandsk mann. Undersøkelsen viser også at thai/far-rang-familier vanligvis returnerer til ko-nas familie i Isaan minst én gang i året, og at de ofte blir boende en måned eller lengre hver gang. Dette medfører en kraftig økning i økonomisk tilsig til lo-kalmiljøet. Økning i økonomi finner man innen au-tomasjon, detalj- og engroshandel, og ikke minst i det lokale eiendomsmarke-det der det hele tiden reiser seg nye og gode hus som vil bli fremtidens eien-domsmarked i området.

Innkjøp til husholdet, personlige eiende-ler og gull øker også i disse periodene. Så vi som er gift med thaikvinner fra Isaan behøver ikke skamme oss for noe som helst. Vi er i ferd med å skape et nytt borgerskap i regionen. Vi forandrer ThailandNår vi dør og er borte – så står husene vi bygde igjen etter oss. Dette blir de nye boligene i et nytt og kvalitativt bedre boligmarked.

Etter hvert vil de gamle rønnene for-svinne. Og etter hvert vil de kvinnene og familiene som kom fra arbeiderklassen bli flyttet inn en samfunnsklasse som vil påvirke den videre utviklingen. La oss håpe på at de beholder den samme solidaritet med hverandre som de lærte seg da de var fattige.

Der kjærlighet betyr samfunnsutvikling

MAGASINET 27

Naa organiser også ”Kathing”–insamlinger av penger til det lokale templet.

Archi, Yot og Naa i det lillesvemme-bassenga i det nye huset

MAGASINET 28

Turen til Norge

MAGASINET 29

K i l d e s k a t t e nAv Marius Reikerås

Jeg har i mange år engasjert meg i kampen mot kildeskatten. Hvorfor? Jeg er jo ikke selv rammet av den. Jo, fordi sjeldent har så mange blitt krenket av en så tilfeldig og urimelig skattegjennomføring.Daværende finansminister, Kristin Hal-vorsen, kildeskattens mor, uttalte i Odelstinget 26. februar 2009, at norske pensjonister i land som Spania, Pakistan og Thailand ikke ville bli berørt av den nye loven om kildeskatt. Dette er hva hun sa: - Denne saken dreier seg om rettferdighet for pensjonister. Den dreier seg om 43.000 pensjonister som bor utenfor Norge, men det vil ha litt forskjellig utslag ut fra hvor de bor, og hva slags skatteavtaler som gjelder. Det er i hvert fall sånn at ingen pensjo-nister bosatt i Spania i dag blir berørt av vedtaket. Det samme gjelder pensjonis-ter i Pakistan og Thailand. Likevel er nordmenn over hele verden blitt trukket 15% i kildeskatt fra januar 2010. Halvor-sen fortalte altså ikke sannheten under sin tale i Odelstinget. Det er mange med meg som mener at måten Kristin Halvor-sen førte pensjonistene bak lyset på, er i strid med menneskerettene. Hør bare på hva tidligere regjeringsad-vokat Bjørn Haug (1972–1995) og leder av ESA/EFTA–domstolen 1995–2000) uttalte: - Norske myndigheter har i noen sammenhenger krevd dokumentasjon for at man faktisk blir beskattet i utlandet, ikke bare at man skattemessig klassifise-res som bosatt i utlandet.

Her går norske myndigheter, etter mitt skjønn, lenger enn de har lovmessig grunnlag for. I det øyeblikk det er aksep-tert at man etter norsk lov eller gjeldene skatteavtale ikke skal skattes i Norge, er det uvedkommende hvorvidt eller hvor-dan det nye bostedslandet gjennomfører sin beskatning. Det er etter min mening ikke lovlig hjemmel for å sette beskatning i det nye bostedslandet som vilkår for å unnlate norsk beskatning.Spørsmålet er også om kildeskatten som er pålagt overfor utenlands–pensjonister, er i strid med EMK artikkel 1 til protokoll 1 selvstendig og artikkel 1 til protokoll 1 i samsvar med EMK artikkel 14? Mitt svar er ja. Inngrepet faller inn under EMK artikkel 1 til protokoll 1. Velferdsytelser, slik som pensjonsutbetalinger i denne saken, er å anse som «eiendom» etter første tilleggsprotokoll artikkel 1. Dette er helt på det rene. Det er videre klart at skattlegging er inngrep i eien-domsrett. Det vises til EMD (Europeiske Menneskerettighets Domstolen) stor-kammerdom av 29. april 2008 i saken Burden mot Storbritannia, sak nummer 13378/05, hvor EMD i avsnitt 59 uttaler: Taxation is in principle an interference with the right guaranteed by the first pa-ragraph of Article 1 of Protocol No. 1, since it deprives the person concerned of a possession, namely the amount of mo-ney which must be paid.While the interference is generally justifi-ed under the second paragraph of this Article, which expressly provides nonet-

heless within the Courts control, since the correct application of Article 1 of Pro-tocol No. 1 is subject to its supervision.Since the applicants complaint concerns the requirement for the survivor to pay tax on property inherited from the first to die, the Grand Chamber considers that the complaint falls within the scope of Article 1 of Protocol No. 1 and that Article 14 is thus applicable.EMK (Europeiske Menneskerettighets Kommisjonen) protokoll 1 artikkel 1 om vern av eiendomsretten har følgende innhold: Enhver fysisk eller juridisk per-son har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter.Som det fremgår av artikkelens ordlyd, forutsetter et inngrep i eiendomsretten lovhjemmel. Dette vilkåret er oppfylt.Ordningen for kildeskatt finnes i skattelo-ven §2–3 fjerde ledd. Inngrepet må vide-re være i det offentliges interesse. Skatt-legging av borgerne for å finansiere fel-lesskapets utgifter, oppfyller dette vilkå-ret. §2–3,§17–1,§5–5 og §5–6 ble endret i forbindelse med loven om kildeskatt og iverksatt 1/1–2010.

Et menneskerettsovergrep mot de mange tusener av pensjonister

K i l d e s k a t t e nEn gjeng utenlandspensjonister tar seg et glass champagne etter møte med representanter

fra Regjeringen om kildeskatten den 15. mai 2014. Marius Reikerås i hvit skjorte.

MAGASINET 30

Avgjørende blir etter dette om kildeskatt-ordningen oppfyller kravet til proporsjo-nalitet som følger av EMDs praksis.I EMDs dom av 23. september 1982 i saken Sporrong og Lönn-roth mot Sverige, sak nummer 7151/75 og 7152/75, som riktig-nok ikke gjaldt en skatte-sak, uttaler EMD i avsnitt 69 at: the Court must de-termine whether a fair ba-lance was struck between the demands of the gene-ral interest of the community and the requirements of the protec-tion of the individuals funda-mental rights. Det er et viktig moment ved vurderingen om den aktuelle endringen "impo-sed an excessive burden on them".Det er altså en avveining mellom det of-fentliges interesse på den ene siden og den enkelte pensjonist på den andre. Det er å påpeke at EMKs første tilleggspro-tokoll artikkel 1, ikke oppstiller noen rett til å motta pensjon, men i den grad de nasjonale myndighetene har tilkjent sine borgere en slik rett, må utbetalingen av pensjonen være beskyttet.Saken mellom Shchokin v Ukraina av 14. oktober 2010 er illustrerende: I denne saken har EMD bestemt at en del av skattelovgivningen i Ukraina var så uklar at den ble erklært konvensjonsstridig. EMD kom til at det var et brudd på artik-kel 1 prot.1. og begrunnet det blant an-net ved mangel på klarhet og presisjon i nasjonal lovgivning.Uklar og vilkårlig skattelovgivning, kan derfor bryte med menneskerettighetene. Reglene om kildeskatt er så uklare og slår så urimelig ut for de som berøres, at mange av de samme konvensjonspre-misser kan legges til grunn. Det anføres følgelig at kildeskatten er i strid med EMK artikkel 1 protokoll 1.

Er ordningen i strid med artikkel 1 til pro-tokoll 1 i samsvar med EMK artikkel 14?

EMD har flere ganger uttalt at det må sterke grunner til for å akseptere forsk-jellsbehandlende konvensjonspraksis.Protokoll 1 artikkel 1 skal praktiseres i samsvar med forbudet mot diskrimine-ring i EMK artikkel 14. Om forholdet til artikkel 14 uttaler EMD i Burdendommen avsnitt 60: The Court has established in its case–law that in order for an issue to arise under Article 14 there must be a difference in the treatment of persons in relevantly similar situations. Such a diffe-rence of treatment is discriminatory if it has no objective and reasonable justifi-cation; in other words, if it does not pur-sue a legitimate aim or if there is not a reasonable relationship of proportionality between the means employed and the aim sought to be realised. The Contracting State enjoys a margin of appreciation in assessing whether and to what extent differences in otherwise si-milar situations justify a different treat-ment, and this margin is usually wide when it comes to general measures of economic or social strategy.

Forholdet faller derfor inn under første tilleggsprotokoll artikkel 1 og artikkel 14.

Det anførte er at de som er bosatt i utlandet, er blitt utsatt for diskrimine-ring på grunnlag av annen status, hvilket Menneskerettsdomstolen flere ganger har konstatert som et av de forbudte diskrimineringsgrunnlagene

etter artikkel 14.Det er i dag rene tilfeldigheter som avgjør hvorvidt du må betale kildeskatten eller ikke. Alt avhenger av hvilket land

du flytter til. I noen land slipper du, i andre land må du betale. De som på sine eldre da-ger flytter tilbake til Paki-stan, slipper unna kil-deskatten. Norske pen-sjonister med lave pensjo-

ner bosatt i Norge slipper å betale skatt.

En norsk pensjonist i Spania med sam-me pensjonsstørrelser, tvinges til enten å betale kildeskatt til Norge uten å få noe tilbake for denne skatten, eller skatte til Spania. Heller ikke Spania yter noe tilba-ke til vedkommende for skatten som de mottar. Tidligere statsminister Gro Har-lem Brundtland bor i Frankrike, men be-taler, i motsetning til andre, ingen kil-deskatt på sin pensjon. Dette er et klart eksempel på hvor urime-lig skatten slår ut.For at forskjellsbehandlingen skal være i samsvar med konvensjonen, må den alltid ha en objektiv og rimelig begrun-nelse, med andre ord må den forfølge et legitimt formål og det må være propor-sjonalitet mellom formålet og midlene. Det anføres at når kildeskatten slår så urimelig ut som den gjør, så er den også diskriminerende i strid med artikkel 1 til protokoll 1 i samsvar med EMK artikkel 14? Kildeskatten er urimelig og mennes-kerettskrenkende. før eller siden vil den derfor også forsvinne.

SKATTEVESENET i Norge har sendt ut en orientering til alle trygdede og pensjonister som bor i Thailand. Vi gjengir det viktigste i en kort melding her – for de det gjelder!

MAGASINET 31

Elefanten i rommetElefanten i rommet"Elefanten i Rommet" er en måte å fortelle om et samfunnsforhold som folk flest kjenner til, men som folk ikke vil, ønsker, eller tør å snakke om. Vi i Baan Sabaijai Magasinet vil derfor i hvert nummer bringe inn en sak som vi mener bør belyses. Nettopp fordi saken har omfattende effekt for samfunnet rundt oss – og på tross av at noen opplever selve saken som ubehagelig og helst ikke VIL at folk skal se denne elefanten i rommet! Men siden elefanten ER der så vil vi skrive om den.

Sjømannskirken kunne i august i år feire sitt 150 års jubileum. Det startet i 1864 da cand. theol Johan C H Stor-johann, etter at han hadde vært på en studietur til England, så behovet for å gi åndelig og sosial hjelp til norske sjøfolk i utlandet. Den første foreningen av Sjømannskir-ken (SK) fikk det lange og beskrivende navnet "Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne”. Storjohann trengte finansiering for å etablere og starte ar-beidet i den nye foreningen, så han søk-te økonomisk støtte hos Misjonsselska-pet og andre til å starte opp. Han fikk nei og ingen penger fra disse. Løsningen ble at sjøfolkene selv samlet inn penger, og at det flere steder i Norge vokste frem kvinneforeninger som samlet inn penger slik at de etter kort tid fikk bygget sjømannskirker i Skottland og i belgiske Antwerpen. Siden begynnelsen i 1864 har Sjømannskirken etablert seg i de fleste verdenshjørner hvor Sjømannskir-ken driver sitt sosiale og åndelig arbeid blant nordmenn og andre som føler be-hov for dette.

I Thailand kom det norsk prest i 2001, først som assistent ved den svenske kirken i Bangkok. Den norske presten blir så i 2005 overflyttet til en ny norsk sjømannskirke i Pattaya. Samme år kommer det også en sjømannskirke i Phuket, men kirken der ble nedlagt etter kun ett år, og er i ettertiden betjent av S j ø m a n n s k i r k e n s a m b u l e r e n d e prestetjeneste for Asia Sør.Det er mange som besøker Sjømann-skirken for en liten prat med andre nordmenn, få en vaffel og litt kaffe, eller spise god norsk risengrynsgrøt den uke-dagen de serverer det. Eller på sønda-gen overvære gudstjenesten.Noen av tjenestene Sjømannskirken i Pattaya tilbyr er noen turer, dåp, konfir-mantundervisning, og bryllup i Thailand for å nevne noe. Dette er da aktiviteter og tjenester man må betale for. Det er i grunnen greit si-den SK lever av en kombinasjon av stat-lige overføringer og innsamlede og inntjente midler. Det jeg ikke forstår er hvordan de prissetter tjenesten bryllup.

Man må da betale for selve vielsen, i tillegg kommer eventuelle reise- og opp-holdsutgifter for presten, og etter normal regnskaps-skikk så skal reise- og bout-gifter være en egen post på fakturaen.Det jeg da ikke forstår er hvorfor en viel-se foretatt i Bangkok koster NOK 7.300,-, og i f.eks Phuket, Krabi, Phi Phi, Chi-ang Mai etc. koster NOK 8.500,-, mens den i Pattaya og Jomtien bare koster NOK 5.600,- Reise- og boutgifter kom-mer jo som sagt i tillegg, og alle forstår jo at desto lengre man reiser jo dyrere blir reisen. Hvorfor er det da forskjellig pris på selve vielsen? Den burde jo koste det samme uansett hvor man er? Er det slik at de som vil gifte seg i Krabi, Chiang Mai eller Phuket får en spesielt flott vielse, og at de som vil gifte seg i Pattaya får en "low-budget-vielse"? Her er det noe som ikke helt henger sammen. En vielse er en vielse uansett hvor man er, med den samme liturgien. Derfor bør en vielse koste det samme uavhengig av hvor man blir viet.

av Jørn Martinsen

MAGASINET 32

Idag er det vel ikke nok sjøfolk til at det er de som er den største mål-gruppen til SK, selv om norske sjø-folk alltid vil være der. Nå er det mest norske og skandinaviske turister og fastboende nordmenn ute i verden som er brukere av SK.Pr. i dag så har faktisk forholdet mellom SK i Pattaya og den fastboende norske kontingenten blitt en smule betent. Det dårlige forholdet mellom SK i Pat-taya og de fastboende nordmennene i Thailand er det vel tidligere sjømanns-presten i Pattaya - Jan Olav Johannes-sen – som må ta på seg skylda for. Johannessen gikk ut i norsk rikspresse i 2011 og beskyldte thailandske og nors-ke foreldre for å bedrive omsorgssvikt av sine barn. Johannessen beskyldte nordmenn, og da spesielt fastboende nordmenn, for å ha rus-relaterte og psy-kiske problemer. Johannessen stempler også i samme artikkel på NRK.no thailandske kvinner som ”golddiggere”, prostituerte, og som dårlige mødre. Johannessen gikk ut og sa det bor ca 15.000 nord-menn i Thailand, hvor de fleste er menn som bor sam-men med en thailandsk kvinne, og at de også har barn sammen.Det finnes ikke belegg for dette tallet. Hverken den norske ambassaden eller immigrasjonsmyndighetene i Thailand har tall som engang kommer i nærheten av så mange fastboende nordmenn. Den norske ambassaden i Thailand ba-serer seg på tall de får fra immigra-sjonsmyndighetene i Thailand, og at nordmenn selv kontakter ambassaden og forteller at de bor i landet. Problemet med tallene fra IMM–Office er at selv om nordmenn søker om "long–stay visa" så er det likevel ikke sikkert at alle disse bor fast i Thailand. Det er mange som søker om visa med "multiple entry", og bor halve året i Thai-land og halve året i Norge. Disse er da ikke å regne som fastboende. Dette er som regel pensjonistektepar, pendlende nordmenn som jobber for norske sel-skap i Thailand, og andre pendlere. Derfor må tallet på fastboende nord-menn reduseres betraktelig. Jeg vil vel i beste fall kalle tallet 15.000 nordmenn fastboende i Thailand for en voldsom overdrivelse.Sjømannsprest Johannessen søker Barne– likestillings og inkluderingsde-partementet om 1.8 mill kroner for å starte en undersøkelse. Sjømannskirken i Pattaya blir av departementet innvilget 700.000 kr, men det er restriksjoner i

hjemmelen for pengene. De skulle bl.a ikke gå til å dekke administrative kost-nader som bo- og reiseutgifter, noe de i stor grad gjorde. Undersøkelsen som SK i Pattaya ønsket seg er nå en realitet, og får navnet "Thai–norske barn i fokus".Sosionom Astrid Veum Mydland kom-mer inn som prosjektleder, og det blir opprettet en referansegruppe bestående av sentrale folk i Sjømannskirken samt psykolog Øyvind Kvello, førsteamanu-ensis i utviklingspsykologi ved Psykolo-gisk institutt, NTNU, og sosiolog Ola Stafseng som er instituttleder ved peda-gogisk forskningsinstitutt, UIO.Referansegruppens jobb burde jo være å kvalitetssikre det faglige, og være vei-ledere i arbeidet med rapporten. Men de to sistnevnte i referansegruppa har etter at de ble forespurt om å sitte i denne

gruppa ikke har hørt noe som helst eller blitt forelagt noe materiale

fra Mydland angående rap-porten. De visste ikke eng-ang at rapporten var ferdig og overlevert departemen-tet.De andre som satt i refe-

ransegruppa foruten sjø-mannsprest Johannessen var

generalsekretær Audun Myhre, Sjømannskirken og Jan Tommy Fosse som er utenlandssjef i Sjømannskirken. Myhre og Fosse fikk seg en gratistur til Thailand. De reiste ikke med billigste selskap eller på billigste klasse, og med førsteklasses hotellopphold i Thailand.Pengene som var bevilget fra departe-mentet betalte for dette, samt at de be-vilgede midlene også betalte for Myd-land sine løpende bo- og leveomkost-ninger i Thailand.Dette var stikk i strid med hva Barne– og familiedepartementet hadde gitt i mandat for pengene. Dette er tross alt skattebetalernes penger, og da skal de ikke gå til å betale privatpersoners ve og vel. Regnskapet for Sjømannskirkens rapport "Thai–norske barn i fokus" er da... (Oskar må fullføre setningen) Ei heller er rapporten godkjent – såvidt vi har bragt på det rene ved departe-mentet.Astrid Veum Mydland er utdannet sosio-nom, og har i over fem år jobbet for Det Norske Misjonsselskap med ulike hjel-peprosjekter i Thailand. Hun er derfor godt kjent med thailandsk kultur, skikker og språk. Hun bør også være rimelig godt kjent med buddhismen, og budd-hismens betydning for det thailandske folk. Likevel opptrer hun særdeles uhøf-lig ovenfor de thai–norske familiene hun

besøker. Hun opptrer uhøflig ved at hun bryter flere buddhistiske tradisjoner og skikker da hun besøker hjemmene til de hun intervjuer. Hun har vært i Thailand i over 5 år så hun burde vite at man bl.a ikke labber inn i huset med utesko på beina. Hun burde også vite at hun ikke skal si eller ordlegge seg på en måte som kan få den personen hun snakker med til å tape ansikt. Av de jeg har snakket med som har deltatt i undersø-kelsen som intervjuobjekter har alle sagt at Mydland opptrådte respektløst oven-for de thainorske familiene. Og ikke minst ovenfor de thailandske mødrene.Selve rapporten bærer stort preg av "klipp og lim" ,og faglig sett er den et makkverk. Det har kommet en påstand fra sjø-mannsprest Johannessen og Mydland om at så mange som 300 thainorske barn kan være utsatt for omsorgssvikt. 300 barn, det er mange. Hvor har de disse tallene fra, og hvor er de konkrete bevisene for at dette stemmer? Rappor-ten selv konkluderer med at de ikke fant et eneste tilfelle av omsorgssvikt. Am-bassaden i Bangkok sier at de aldri har fått noen meldinger om omsorgssvikt av thainorske barn. Sjømannskirken selv har heller ikke fått noen slike meldinger. Hvor har da Johannessen disse tallene fra? Hvor er de rusproblemene og de psykiatriske problemene hos fastboende nordmenn som han snakker om?Det går ikke an å stille seg opp i "Wal-king Street" i Pattaya, og se på fulle ut-lendinger for så senere hevde at fastbo-ende nordmenn har et rusproblem. At en nordmann besøker Sjømannskir-ken og er virkelig nedbrutt fordi det er slutt mellom han og hans thailandske samboer er ikke det samme som at det er psykiatriske problemer hos fastboen-de nordmenn. Men det er dette tidligere sjømannsprest ville ha det til.Har Johannessen krisemaksimert situa-sjonen til thainorske familier i sine mange utspill til norsk presse i tiden før søknaden ble behandlet i departemen-tet, og skapt et falskt problem nettopp for å få statlige midler til Sjømannskir-ken?Vel, rapporten "Thai–nors-ke barn i fokus" er en skam, og laget på falske premisser. Etter mitt syn så bør Sjømannskirken be de thainorske familiene om unnskyldning. Deretter burde de erklære rapporten for død og begravet, og fjerne den fra alle medier den er publisert i.

”Sjømannskirken bør be de thai–norske fami-liene om unnskyldning og så erklære rappor-

ten for død og begravet.

MAGASINET 33

Sted hvor bare glade hjerter bor

For de som velger å bo hos oss venter en tid full av aktiviteter og opplevelser utover det vanlige. Vi vil derfor anbefale våre gjester å bestille en seks-måneders flybilett fordi det i omtrent alle tilfeller har vist seg at gjester ønsker å forlenge oppholdet hos oss.Alle våre ansatte, inklusive vår NAV godkjente fysioterapaut, kan gi den samme behandling og omsorg som du er vant til fra Norge. Vi gir deg rehabilitering og omsorg som gjør at du vil få det bedre!

Lær hvordan du kan bli med oss på: www.baan-sabaijai.com

www.thailand-idag.asia

MAGASINET 34

Det ble fire fridager fra skolen, og min glade firbente venn Mai Lå og jeg, vi gikk våre faste turer i de små sand-soi-ene rundt oss. Lot blikket gli over suk-kerrøråkrene, mens en mild vind uroet mitt gråe hår. Lyden av en rovfugl som slo ned på en halvvoksen høne, den bølget mot meg over åkrene. Et skarpt skrik og et brått stup ned mot bakken. Et liv var over og et annet liv hadde mat

i klørne. Kampen for å overleve er hard.Mai Lå og jeg småprater sammen der vi går. Hans pussige lyder gir et bilde av at han vil si noe, og det uttrykker i alle fall hans glede og trofasthet. Det er frodig rundt oss nå, og greinene på naboens mangohage henger over muren. Alt vir-ker så utrolig frodig, nå som regnet en-delig har begynt igjen. Latteren fra noen barn som forsvinner glade mellom buskene, "løfter" humøret enda mer. Deres glede er ekte og spontan. De le-ver i nuet, og det som har vært litt leit er glemt. Fremtiden tenker de ikke på, livet er NÅ i dette sekund. Og livet er godt.

Mai Lå og jeg rusler sakte hjemover, og svinger opp vår lille jord-soi. Konas yngre søster Thanoy kommer fra mar-kedet, og har med seg en liten nevø. Den hjemmelagede trehjulsmotorsykke-len med sidevogn er den perfekte lille "varebil" i et varmt klima. Dagen nærmer seg en fløyelsmyk og fin kveld. Egentlig så er hver eneste kveld en myk og god kveld. Fullmånen henger så vakkert over banan- og kokospalme-ne, og det er et svare leven fra fuglene i trærne. Den lyden kjenner jeg godt. En slange er på vei opp i et tre, for å se om det er fugleegg eller unger å spise. Kampen for å overleve har ingen ende, ikke for andre enn den som blir spist.Nabohuset på oversiden er min kones unge onkel sitt. Alle sitter ute og spiser, og lager sin mat over åpen flamme eller en kullgrill. Solen har gått ned bak vanntårnet vårt. Det er grunnvann som kommer opp gjennom rør, som er boret ca. 30 meter ned i jorda. Det er kun bruksvann til vasking og bading, for drikkes kan det ikke. Er fullt av kalk og sprøytemidler fra alle åkrene.Landbiten vi kjøpte bak huset, der har vi jevnet ut og lagt på 62 store billass med jord. Var tanker om å plante thaipoteter der, men det blir nok bare en åpen plass. Vi har 40 rai (64 norske mål) med risland, og når risen legges ut til tørk trenger vi plass. Vi driver ikke med ris-dyrkingen selv. For oss er det en inve-stering i fremtiden for våre tre gutter. Landet og en bra traktor med utstyr, det lar vi konas mor, søster og bror bruke. De ville aldri ha penger til å kjøpe eget land, og for dem er dette en god hjelp. Blir det en bra rissesong i år, så trengs det en plass å tørke risen på. Med over 17 tonn med ris, så tar det sin plass til å tørke risen på. Senere kansk-je en av guttene bygger på den landbi-

ten. Thaiene lever helst fra gammelt av i familietun, og hele slekta kan bo tett samlet i samme landsby. Familiesamholdet er sterkt.Kona rigger seg til ved vårt lille husalter, mens månen skinner så vakkert inn på terrassen vår. Hun tenner sine lys og røkelser. Legger seg på kne og waier (bøyer seg) tre ganger, mens hun legger håndflatene mot gulvet. Takker Buddha for det gode livet famili-en har fått, og har ikke glemt den store fattigdommen de levde i etter at konas far døde. De hadde ikke verdier mer

enn sine klær, og ett par plastsandaler hver. De var fire voksne og to barn, i et hus som hverken var tett for regn eller vind. Med en inntekt på 1.200 baht i måneden, så var det ikke rom for mer enn det mest nødvendige. Ikke var det garantert inntekt hver måned heller. Penger i banken hadde selvfølgelig ing-en, og de eide kun landet det falleferdi-ge huset sto på. Det er 14 år siden jeg traff min kone, men hun husker så godt hvordan livet var før vi traff hverandre. Hun takker Buddha for at han har sett til henne og familien, og ber ham passe på at jeg - hennes mann – vil leve lenge og være frisk. Selv skal hun gjøre sitt ytterste, så hennes mann har et godt og langt liv. Mannen som ga hennes familie et øko-nomisk trygt liv, det er viktig i hennes takkebønner for livet.

Asalha Bucha Day

MAGASINET 35

Min myke og milde kone er sikker på at Buddha sendte meg fra den andre siden av verden. Familien er sterkt troende buddhister, og meget ærlige og gode mennesker. Hvordan Budd-ha fant konas mann på den andre siden av jorda, det vet hun ikke, men det VAR Buddha sin gjerning. Han ser til de gode mennesker, og ser også de som er onde.

Buddha ser … Buddha gjør.

På denne viktige buddhistike dagen som var på fredag den 11, så var hele familien i vårt lille tempel. Hele dagen før laget kona mat, som hun skulle gi munkene i templet. Samt gaver som var bruksting, og en pengegave som er øremerket utbygging av templets bygg-ningsmasse. Alle bygg i templet er penger som samles inn fra givere i landsbyen, så bygging – den kan gå ganske sakte fremover. På slike helligdager er kona så lykkelig, for hun kan gi noe til munkene i ærbødig takknemlighet. Det å gi gir henne stor glede. Det samme å hjelpe mor som ga henne livet, og hun glemmer heller ikke sine søsken og deres barn. Den som har mer enn de andre, de gir av glede til dem som har mindre. Når foreldrene på landsbygdene blir gamle i Thailand, så får de 600 baht (115,– kroner) i stats-pensjon. De som er statsansatte får mer å leve av, men storparten får disse 600

baht i måneden. Det er barna som ofte sammen hjelper foreldrene, slik at de har det de trenger for å leve.Sakte og sikkert ble det en fløyesmyk vakker kveld, og kona hadde laget ny-delig kveldsmat til oss. Det kan bli noen timer i harmoni slike kvelder, mens må-nen kaster sitt trolske lys over oss.Husene rundt oss blir lagt i mørke, men fullmånen gir ett lite lys tross skyene. En vakker kveld som vi elsker, og slike da-ger det har vi mange av. Både kona og jeg har mistet alt vi eide, men det er historie som gjorde oss sterkere.Barna har sovnet når kona og jeg går å legger oss. Vi ville ha en slik mild god og lang kveld sammen, og vi har mye å prate om slike fine kvelder. Snakker om hvordan livet har snudd for oss begge, og er i dyp ærbødighet takknemlige for livet vi nå har. Vi husker begge den da-gen for 13,5 år siden. Dagen da jeg gikk av en falleferdig skranglete lokalbuss, og gikk fylt av mange tanker ned en støvete liten jordsoi. Min nye familie hadde verdier for rundt 30 000 baht (5 700 kroner), ikke mye for fire voksne og to barn. Det var plankene

huset var bygget av. Selv hadde jeg min slitte koffert med noen klær, og ett par sandaler på bena. I ei svett hånd i lom-ma, hadde jeg noen tusenbaht seddler. Men om en ukes tid ville pensjonen komme. Så økomisk trygghet i min pen-sjon hadde jeg, noe min nye familie ikke

hadde. Med dette som grunnlaget for ett nytt liv, startet vi livet sammen tidlig 2001. Mye har skjedd etter den tiden. I dag kan vi hjelpe hele familien, slik at alle barna får en bedre utdannelse på bedre skoler. Veien ut av fattigdommen, den går ofte gjennom utdannelse her i Thailand. Det føles godt å tenke på, at alle nå har en økonomisk trygg fremtid.

MAGASINET 36

Wat Rong Khun (Hvit Temple) Grunnleggende informasjon:Wat Rong Khun (วัด ร่อง ขุ่น), mer kjent blant utlendinger som hvite tempelet, er en moderne ukonvensjonell buddhistisk tempel i Chiang Rai–provinsen, Thailand. Den ble designet av Chalermchai Kosit-pipat i 1997.Den 5. mai 2014 18:08 (lokal tid), ble tempelet sterkt skadet av jordskjelvet i Mae Lao som rammet provinsen.

Den ble stengt på ubestemt tid. Cha-lermchai sa 6. mai at han ville rive Hele tempel og ville ikke bygge den.

Den 7. mai morgen etter en teknisk ekspert team inspisert og bekreftet at alle bygningskonstruksjoner i tempelet var uskadd etter skjelvet, kunngjorde Cha-lermchai at han ville gjenoppbygge tem-pelet tilbake til sin opprinnelige skjønnhet i to år, og lovet å vie sitt liv til arbeidet.Han kunngjorde også at tempelområdet vil være åpent for besøkende. Men for noen bygninger, vil besøkende få lov bare for å ta bilder fra utsiden.

Wat Rong KhunWat Rong Khun

MAGASINET 37

Att jag – som nu är 65 år – skulle hamna i Thailand och bo där på ål-derns höst fanns inte på kartan så sent som i början på 2004. Min fru och jag hade redan på 90-ta-let börjat titta på en del boende i Spanien och Kanarieöarna för att ev. flytta till när pensionen skulle infinna sig. Men mycket beroende på mina svåra ryggproblem som jag dragits med sedan 20 årsåldern och som kulminerade 1997 med 3 stora ryg-goperationer, vilka förbättrade mig något, så blev slumpen att jag till slut hamnade i Thailand. Historien börjar 1997 med att jag bilda-de en patientförening för dåliga ryggar. Föreningen drog till sig tusentals med-lemmar som alla var lika trötta på den svenska sjukvårdens dåliga bemötande och luddiga behandlingar som sällan eller aldrig hjälpte. Sverige är ett kata-strofland när det gäller att förstå rygg-problem, men miljarder läggs ändå på dyrbar och onödig behandling – t.ex ryggoperationer som i alldeles för många fall inte hjälper.I Norge däremot förstår man åtminstone att det är ett allvarligt kroniskt handi-kapp och Patientföreningen i Norge får flera miljoner om året i statligt stöd. I ”katastroflandet” Sverige fick inte vår aktiva förening ett öre i bidrag under 15 år. – Det kan tillägas att ryggproblemen i Sverige kostar 30 miljarder kronor (SBU 2000) och vida överträffar de allra flesta sjukdomar.Även forskningsmässigt ligger Norge i framkant när det gäller rygg, främst tack vare den erkänt idogt arbetande forska-ren och läkaren Jens Ivar Brox. Han har fått sig publicerad många vassa och kritiska artiklar i ledande facktidsskrif-ter. Brox går hårt åt den etablerade mo-dellen där ryggkirurgerna och deras sjuka diskar anses vara i centrum. T.ex ställde Brox hela den svenska kirurgin offside när Sveriges kirurger i en egen uppmärksammad studie påstod att ryggkirurgi var dubbelt så bra som sjukgymnastik. Det fick Brox att gå i taket, han tillver-kade en egen studie året senare och visade där att den svenska studien inte var vatten värd. Och därmed var debat-ten slut. Mycket av Jens Brox publikationer och hans synsätt ligger till grund för min egen uppfattning om varför den nedre

delen av ländryggen inte klarar mötet med höften. I styrelsen i vår förening för ryggar, Svenska Ryggföreningen – satt då och tidigare Alfie från Nynäshamn. Det var en kille med drag i och Alfie var därmed en viktig person för mig att leda före-ningen då inte många kunde eller ville åtaga sig föreningsarbete. Alfie hade varit i Thailand redan i början på 90talet och drivit en mindre bunga-lov verksamhet på Koh Lanta. Men efter ett år small det till i ryggen och han tog sig hastigt hem för att operera disk-bråck. Men operationen blev – som det ofta blir – ingen succe. Han blev haltande kvar i Sverige och gick med i Ryggföreningen.Men en dag utan förvarning – och 4 år senare – när jag kom hem, stod före-ningens dator och ett antal pärmar på min trapp. Alfie meddelade att han skul-le flytta till Thailand igen – flyget gick 2 dagar senare. Jag gick i taket. Nu hade jag inte ens någon att ringa till för att få stöd i en mängd angelägenheter.Kassören och bollplanket var bortaTvå år senare, 2005, hade dammet dock lagt sig och jag och min hustru åkte till Thailand för en månad och be-sökte bl.a Alfie som satt ner fötterna i Lamai på Koh Samui. Det blev starten till en scenförändring för mig där jag tillbringade alltmer tid i värmen. Jag började förstå varför Alfie drog iväg så snabbt. Efter första resan gjorde jag ett flertal resor till Thailand. Jag hade och har fortfarande grova problem med att gå utan smärtor, men miljön i Thailand bedövade och man mådde mycket bättre i huvudet och fick därmed mer motivation.Mitt engagemang för dåliga ryggar och hjälpa andra lär jag få dras med. Det har blivit ett måste att engagera sig för andra som jag vet sitter i smärtfällan och knappt får någon nytta ens av en vacker dag. I Kamala/Surin Beach träffade jag Ted-dy Fagerström redan 2006. Teddy till-hörde gräddan av rygkirurger i Sverige med sina 15 år i branschen. Men Teddy ville göra något annat än att operera patienter som ständigt kom tillbaka med samma smärtproblem. Teddy flyttade till Thailand och öppnade en klinik i Surin/Phuket.

Men nu utan att använda kniv. Teddy satte upp en behandling för de med långvariga smärtor med ett så kal-lat Holistiskt synsätt som bas. Det inne-bär en helhetsmodell som tar hand om hela kroppen, där man i lugn och ro lå-ter smärtpatienten prova mer enkla öv-ningar som t ex Qi Gong, kompletterad med gymnastik i pool, musik, samtal, avslappning, goda råd etc. Teddy som var lugnet själv var som stöpt för detta. Behandlingen sker i en miljö av värme och helt annan livsfiloso-fi som vi har i Thailand och som bara den hjälper till att få hjärnan att tänka på annat. Alltså något som står i bjärt kontrast till ryggkirurgi där patienterna inte sällan blir helt utlämnade till ett liv i ensamhet och smärta då få av de 9000 ingrepp som görs i Sverige imponerar. Tyvärr hann vi inte få igång en mer om-fattande verksamhet med onda ryggar i Phuket. Teddys verksamhet blev påver-kad av olika orsaker bl a efter Tsunamin – och vår patientförening i Sverige bör-jade få svårt att hålla ihop. Den goda ideen om ”superbehandling” i Phuket rann ut i sanden. Nu har jag dock fått kontakt med det norska Hälsocentret Baan Sabaijai med Oskar Jørgensen som ledare och Bernt Nilsson som ansvarig för media.Kanske det går att få ihop ett koncept för onda ryggar på Baan Sabaijai? Klart är att konceptet är intressant för en mängd ryggar. Bara i Sverige lider cirka en miljon personer av dagliga smärt problem – främst i nedre delen av länd-ryggen. Framtiden får utvisa hur vi kan ordna något bra i den frågan. Behovet av rehabilitering modell soft för smärt-patienter och rygg är i alla fall enormt.Och Alfie då, vad hände med honom? Jo han blev jag ej av med. Han lämnade paradiset Koh Samui och satte också han ner bopålarna i Udon Thani – en-dast sex kilometer bort ifrån oss. Han och hans fru Nok driver en liten av fa-langer erkänt populär restaurang i Udons utkant som serverar utmärkt Thaifood och minst l ika utmärkt svenskmat. Eller vad sägs om ”Baco-ninlindad köttfärslimpa med gräddig t r a t t k a n t a r e l l s å s , l i n g o n o c h klyftpotatis”? Smaklig måltid.

MVH Christer Nyberg

Från Sverige till Thailand – en scenförändring (i senaste laget)

Från Sverige till Thailand

MAGASINET 38

Thailand har en sterk plass i nordmenns hjerter som en yndet ferieplass. I 2013 var det nesten 200.000 nordmenn som valgte Thailand som sitt fremste feriemål. Men, det er ofte mange ting man ikke helt skjønner i Thai-land. Visste du for eksempel dette om smilets land? Thailand er blitt et yndet ferieland for norske turister på tur. Trass i uroligheter i landet øker stadig tallet på norske turister som ønsker seg en tur til Thailand. Ofte er det også slik at de som har vært der en gang gjerne kommer tilbake og tilbake og tilbake gang på gang. Langt de fleste drar til steder som Phuket, Koh Samui, Pattaya eller Hua Hin. Dette er helt typis-ke turiststeder og man får ofte samme opplevelse som om man hadde tatt en tur til en annen typisk sydendestinasjon. Dårlige show, høyt priset mat og drikke, strender og hotell. Men, det blir stadig flere som også søker seg bort fra disse typiske turistdestinasjonene og velger andre feriesteder i Thailand. Det finnes til og med nordmenn som driver resort i

Isaan (nord–østlige Thailand) og plasser som Chiang Mai, Chiang Rai og Ayutthaya (Thailands tidligere hovedstad) kan også anbefales på det varmeste. Thailand oppleves for mange som både eksotisk og veldig annerledes enn Norge, i forhold til de mere normale charterdestinasjonene. Dette kan nok også stemme. Går man Thailand litt mere etter i sømme-ne finnes det faktisk mye som er veldig ulikt det som er nor-malt for en traust nordmann.Visste du dette om Thailand? 1. Frem til 1913 hadde kun et fåtall thailendere offisielle for-navn, og ikke bare kallenavn.2. I følge thailandsk lov kan en mann kreve medgiften (sin sod) tilbakebetalt om det skulle vise seg at fruen ikke er jom-fru når bryllupet inngås.3. Thailand er innehaver av verdens minste hangarskip. «Chakri Naruebet» har kapasitet til 10 fly, kostet 7 milliarder baht å bygge og fikk sin jomfrutur i 1997.4. I 1939 ble det innført påbud om å reise seg når nasjo-nalsangen spilles.5. I følge en australsk undersøkelse er thaiene de som ser mest tv i verden.6. I følge thailandsk media er tidenes mest besøkte kongelige begivenhet på verdensbasis da Kong Bhumiphol feiret 60 år, og ca. en million mennesker kom for å hylle ham.7. I 2000 kunne man kjøpe en ny bil med bare én thailandsk seddel. Da ble det produsert en serie med 500.000 baht–sed-ler i forbindelse med Kongen og Dronningens 50–års bryl-lupsdag.8. James Bond–filmen «The Man With the Golden Gun» var den store døråpneren for utenlandsk turisme til Thailand. Etter at filmen ble vist i 1974 ble Thailand på kort tid over-strømmet av millioner av turister fra hele verden som ville be-søke de naturskjønne stedene.

MAGASINET 39

Feire jul sammen med oss i That Phanom?

Har dere lyst på litt skikkelig norsk julestemning – selv om dere er i Thailand?

Vi feirer juleaften den 24 desember med både ribbe og surkål, pølser og alt som hører til.

Vi har juletre og julegaver til barna! Og det blir julesanger og gang rundt juletreet!

Og ikke minst: Masse hyggelige norsk/Thai familier med barn i julestemning! 

Vil dere være med?

Påmelding til: post@baan-sabaijai.com

God Jul og

Godt Nyttår!

MAGASINET 40

�������������

***�#�*�#$&�����$"��'�!�'�#�*�#$&�����$" ���������&�(�"#� ��$�����&�()"#� ��$���$#�%&)����#�!�")#�����$#�)&������!�#�������

������������������ ���������������������� �����������

����������������������������

������������� �������������������� ��������������������������� ���������������������������������� ��������!�������������������������� ��������������������� ���� ����������� �� ����������������������������