Meld. St. 32 (2015–2016) - Regjeringen.no...Meld. St. 32 (2015–2016) Melding til Stortinget Svalbard Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. mai 2016, godkjent i

Svalbard

Bestilling av publikasjoner

Meld St 32(2015ndash2016)

Melding til Stortinget

SvalbardM

eld St 3

5ndash2

Offentlige institusjonerDepartementenes sikkerhets- og serviceorganisasjInternett wwwpublikasjonerdepnoE-post publikasjonsbestillingdssdepnoTelefon 22 24 00 00

Privat sektorInternett wwwfagbokforlagetnooffpubE-post offpubfagbokforlagetnoTelefon 55 38 66 00

Publikasjonene er ogsaring tilgjengelige paringwwwregjeringenno

Omslagsbilde LongyearbyenFoto Tommy Dahl Markussen

Trykk 07 Aurskog AS ndash 052016

MILJOslashMERKET

241 Trykksak 379

Innhold

1 Sammendrag 5 11 En forutsigbar svalbardpolitikk 5 12 De enkelte kapitler 6 13 Samlet oversikt over tiltak 8

2 Bakgrunn 11 21 Innledning 11 22 Hovedmaringlene i svalbardpolitikken 11 23 Generelt om Svalbard 12

3 Folkerettslige rammer 17 31 Norsk suverenitet 17 32 Svalbardtraktaten 17 321 Innledning 17 322 Forhandlingshistorikk 18 323 Fortolkningsprinsipper 19 324 Geografisk virkeomraringde 20 325 Traktatbestemte begrensninger

paring utoslashvelsen av myndighet 20 326 Forskning 22 33 Forholdet til enkelte internasjonale

avtaler 22 331 EOslashS-avtalen og

Schengen-traktaten 22 332 WTO-avtalen herunder

GATT-avtalen 22 333 Sanksjoner vedtatt av FNs

sikkerhetsraringd 23

4 Maringl virkemidler administrasjon 24

41 Hovedmaringl 24 42 Virkemidler 24 421 Lovgivning 25 422 Statlig eierskap i selskaper og til

grunneiendom 25 423 Svalbardbudsjettet 26 424 Administrasjon 27

5 Lovgivning 31 51 Prinsipper for lovgivningen 31 52 Status for innfoslashring av lovgivning 32 53 Enkelte lovgivningssposlashrsmaringl 33 531 Velferdslovgivningen 33 532 Skattelovgivningen 34 533 Utlendingslovgivningen

statsborgerskap mv 34 534 Regelverk om bortvisning og

utvisning 35 535 Opplaeligringsloven og barnehageshy

loven mm 36

6 61 62 621

622 623 624 625 626 627 63 631 632 633 634 635 64

7 71 72

73 731 732 733

735 736 737 738

739 7310 7311

7312 74

81 82 821 822 83 831 832

Longyearbyen 37 Innledning 37 Omraringder for videre utvikling 38 Reiselivet ndash Longyearbyen og naeligromraringdene 38 Flytting av statlige arbeidsplasser 40 Havneutvikling 42 Svalbard forskningspark 43 Arealutvikling i Longyearbyen 44 Energiforsyning 44 Vannforsyning 44 Tjenestetilbudet 45 Generelt 45 Kulturtilbudet 45 Helse- og velferdstjenester 47 Barn og ungdom 48 Utenlandske statsborgere 49 Oppsummering 50

Miljoslashvern 51 Innledning 51 Naeligrmere om maringlene for miljoslashshyvernet paring Svalbard 52 Utfordringer og tiltak 53 Miljoslashtilstanden 53 Dagens virkemidler 53 Klimaendringenes betydning for miljoslashforvaltningen 55 Utfordringer knyttet til ferdsel og annen aktivitet 56 Naturinngrep 57 Forurensning og avfall 58 Nye arter 58 Miljoslash og arealplanlegging i lokalsamfunnene 58 Kulturminner 60 Verdensarv 61 Miljoslashforvaltningens kunnskapsshybehov 62 Miljoslashinformasjon 64 Oppsummering 64

Kunnskap forskning og hoslashyere utdanning 65 Innledning 65 Status og utfordringer 66 Investeringer og oslashkende aktivitet 66 Sterkere koordineringsbehov 69 Virkemidler og tiltak 71 Videre utvikling av UNIS 71 Styrket kvalitet og faglig lederskap 72

833 Tydelig norsk vertskap 73 834 Spesielt om Ny-Aringlesund 74 84 Oppsummering 76

9 Naeligringsvirksomhet 78 91 Naeligringslivet paring Svalbard 78 92 Fremtidig naeligringsutvikling paring

Svalbard 79 921 Tiltak for styrking av aktivitet og

naeligringsliv i Longyearbyen 79 93 Maringl og rammer for fremtidig

naeligringsutvikling 80 94 Naeligrmere omtale av naeligringsshy

virksomheten 81 941 Reiselivsnaeligringen 81 942 Mineralvirksomhet 84 943 Store Norske Spitsbergen

Kulkompani 85 944 Romvirksomhet 87 945 Elektroniske kommunikasjonsshy

tjenester (ekomtjenester) 89 946 Maritim virksomhet 90 947 Fiskerivirksomhet 91 948 Luftfartsvirksomhet 92 949 Petroleumsvirksomhet 94 95 Oppsummering 94

10 Samfunnssikkerhet redning og beredskap 95

101 Innledning 95

102 1021 1022 1023 1024 103 1031 1032 1033 1034 1035

104 105 1051 1052 1053 1054 1055 106

Sentrale aktoslashrer 95 Sysselmannen paring Svalbard 95 Longyearbyen lokalstyre 97 Longyearbyen sykehus 98 Svalbard kirke 98 Ressurser 98 Helikopter 98 Ambulansefly 99 Tjenestefartoslashy 99 Kystvakten 100 Longyearbyen Roslashde Kors Hjelpekorps 100 Oslashvelser 100 Saeligrskilte temaer 102 Flom og skred 102 Beredskap mot akutt forurensing 102 Skipsfart og sjoslashsikkerhet 103 Sjoslashsikkerhetstiltak paring Svalbard 105 Flysikkerhetsnivaring 107 Oppsummering 107

Oslashkonomiske og administrative konsekvenser 109 Tiltak med begrensede eller ingen budsjettmessige konsekvenser 109 Tiltak foreslaringtt i Revidert nasjonalbudsjett 2016 109 Store tiltak som allerede er igangsatt 109 Oslashvrige tiltak 110

Meld St 32 (2015ndash2016)

Svalbard

Tilraringding fra Justis- og beredskapsdepartementet 11 mai 2016 godkjent i statsraringd samme dag

(Regjeringen Solberg)

1 Sammendrag

11 En forutsigbar svalbardpolitikk

Helhetlige meldinger til Stortinget om Svalbard har tidligere vaeligrt lagt frem med om lag ti aringrs melshylomrom Meldingene har bidratt til aring legge foslashrinshyger for utviklingen paring oslashygruppen for en rekke aringr fremover og den helhetlige gjennomgangen har bidratt til en avstemt utvikling innenfor den ram-men maringlene for svalbardpolitikken setter

De overordnede maringlene for svalbardpolitikken er ndash En konsekvent og fast haringndhevelse av suvereshy

niteten ndash Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og

kontroll med at traktaten blir etterlevd ndash Bevaring av ro og stabilitet i omraringdet ndash Bevaring av omraringdets saeligregne villmarksnatur ndash Opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygrupshy

Gjennom denne meldingen bekrefter regjeringen at de overordnede maringlene for svalbardpolitikken ligger fast Svalbardpolitikken skal fortsatt vaeligre preget av kontinuitet og forutsigbarhet En forutshysigbar forvaltning av Svalbard i traringd med maringlene

bidrar baringde til trygghet for befolkningen og til stashybilitet og forutsigbarhet i regionen

Ett av hovedmaringlene i svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen Dette maringlet har foslashrst og fremst vaeligrt oppfylt gjenshynom Longyearbysamfunnet Kulldriften som trashydisjonelt har vaeligrt en viktig baeligrebjelke for dette samfunnet har gjennom de senere aringr faringtt redusert betydning bla fordi en stor del av de ansatte har pendlet mellom Svea og fastlandet Samtidig har den krevende markedssituasjonen for kullvirkshysomheten foslashrt til en nedtrapping av driften Det vil bli lagt til rette for driftshvile i Svea og Lunckefjellshygruva i inntil tre aringr fra 2017 og det er knyttet betyshydelig usikkerhet til en eventuell oppstart av drifshyten Samtidig har det vokst frem annen aktivitet bla innen forskning og hoslashyere utdanning reiseshyliv romrelatert virksomhet og annen naeligringsvirkshysomhet

Regjeringen oslashnsker gjennom denne meldinshygen aring legge til rette for eksisterende og ny variert virksomhet Longyearbyen skal ogsaring i fremtiden vaeligre et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier Samfunnet skal ha en kvalitet bredde og variasjon som understoslashtter maringlet om opprettshy

6 Meld St 32 2015ndash2016 Svalbard

holdelse av norske samfunn paring oslashygruppen Paralshylelt med dette er Longyearbyen preget av skredshyulykken som rammet samfunnet 19 desember 2015 Ulykken mobiliserte et helt samfunn og det ble gjort en stor og viktig innsats for aring redde liv og ta vare paring de som ble rammet Skredet har aktualishysert arbeidet for aring frigjoslashre arealer i sentrum til boligformaringl Gjennom et samlet grep om en klimashytilpasset arealplanlegging i Longyearbyen vil man kunne faring gode effekter for Longyearbysamfunnet og samtidig legge til rette for oslashnsket naeligringsutshyvikling

I lys av dette oslashnsker regjeringen gjennom melshydingen aring legge til rette for en videreutvikling av Longyearbysamfunnet Etter forslag fra regjerinshygen har Stortinget bevilget 50 mill kroner i nysalshyderingen av statsbudsjettet for 2015 for aring stimushylere til oslashkt aktivitet i Longyearbyen baringde paring kort og lengre sikt Regjeringen har ogsaring etter forslag om doble skift i Gruve 7 og driftshvile i Svea og Lunckefjellgruva lagt til rette for opprettholdelse videreutvikling og omstilling i Longyearbyen paring en maringte som understoslashtter de overordnede maringlene i norsk svalbardpolitikk Det legges til grunn at dette sammen med de tiltak som varsles i denne meldingen vil bidra til et fortsatt levedyktig lokalshysamfunn

Samtidig vil regjeringen fortloslashpende vurdere behovet for tiltak for aring bidra til at den videre utvikshylingen av Longyearbysamfunnet er i traringd med svalbardpolitikken herunder maringlet om opprettshyholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen Skredshyulykken har ogsaring vist at det er noslashdvendig aring sikre at infrastruktur er tilpasset dagens aktivitetsnivaring snarere enn aring aringpne for ny aktivitet som kan utloslashse behov for store investeringer

12 De enkelte kapitler

Kapitlene 2ndash4 inneholder en generell innledning til de mer sektorpolitiske kapitler og er en beskrishyvelse av historiske rettslige og forvaltningsmesshysige forhold ved Svalbard Det politiske hovedshybudskapet i disse kapitlene er stadfestingen av at de overordnede maringlene for svalbardpolitikken ligshyger fast Svalbardpolitikken skal fortsatt vaeligre preshyget av kontinuitet og forutsigbarhet

Bakgrunnen for meldingen beskrives naeligrshymere i kapittel 2 og de folkerettslige rammene gjennomgarings i kapittel 3 Hovedmaringlene i svalbardshypolitikken virkemidlene staten har for aring naring disse maringlene og det administrative apparatet er tema for kapittel 4

I kapittel 5 beskrives prinsippene for lovgivninshygen paring Svalbard Det slarings bla fast at det rettslige rammeverket skal vaeligre mest mulig likt fastlandet og det gis en beskrivelse av status for innfoslashring av lovgivning som ikke tidligere har vaeligrt gitt anvenshydelse Kapitlet omhandler ogsaring ulike rettsomraringder av saeligrlig betydning for samfunnsutviklingen Det gis en omtale av videre lovarbeid innen bla deler av naeligrings- og selskapslovgivningen og behovet for avklaring av deler av rammeverket for Longshyyearbyen lokalstyres forpliktelser innen oppshyvekst- og velferdssektoren

Et hovedtema for denne meldingen til Stortinshyget er videreutviklingen av samfunnet i Longyearshybyen Dette gjennomgarings i kapittel 6

Et av maringlene i svalbardpolitikken er opprettshyholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen Dette maringlet narings gjennom familiesamfunnet i Longyearshybyen Longyearbyen er ikke et livloslashpssamfunn og det er klare rammer for hvilket tjenestetilbud som skal vaeligre tilgjengelig Innenfor disse rammene som bla reflekteres i det lave skattenivaringet for oslashygruppen og det forholdet at utlendingsloven ikke gjelder her oslashnsker regjeringen at Longyearshybyen fortsatt skal vaeligre et levedyktig lokalsamshyfunn som er attraktivt for familier og et samfunn som bidrar til aring oppfylle og understoslashtte de overshyordnede maringlene i svalbardpolitikken

Reiselivet er viktig for sysselsettingen i Longshyyearbyen og regjeringen vil legge til rette for flere lokale arbeidsplasser i denne naeligringen Det vil bla bli lagt til rette for aring gjoslashre Longeyarbyen og naeligromraringdene rundt lokalsamfunnene (Forvaltshyningsomraringde 10) mer attraktive i reiselivssamshymenheng I tillegg vil bidraget til Innovasjon Norge i 2015 styrke grunnlaget for et bredt og variert naeligringsliv paring lengre sikt

Bevilgningen til forberedelsene til driftshvile i Svea og Lunckefjellgruva gir bedre rammer for omstillingen Samtidig holdes muligheten for fortshysatt drift ved disse stedene aringpen dersom kullprishysene tilsier en loslashnnsom drift Videre vil bevilgninshygen til Longyearbyen lokalstyre i nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 bidra til arbeidet med aring vedlikeholde infrastruktur i Longyearbyen og samtidig skape arbeidsplasser innen bygge- og anleggssektoren

Kystverket arbeider for tiden med en Konshyseptvalgutredning (KVU) som skal danne beslutshyningsgrunnlaget for det videre arbeidet med aring utvikle ny havneinfrastruktur i Longyearbyen Det er knyttet sterke nasjonale interesser til eierskap i denne typen infrastruktur Regjeringen vil naringr Kystverkets utredning foreligger ta stilling til det

7 2015ndash2016 Meld St 32 Svalbard

videre arbeidet med aring utvikle havneinfrastruktur i Longyearbyen

Regjeringen ser det ikke som oslashnskelig aring legge til rette for etablering av virksomheter som krever betydelige investeringer i infrastruktur men vil garing inn for en utvikling av Longyearbysamfunnet hvor naeligringslivet utvikles i samsvar med maringlene i svalshybardpolitikken Flytting av statlige arbeidsplasser til Longyearbyen vil ogsaring bli vurdert

Miljoslashvern er droslashftet i kapittel 7 Beskyttelse av naturmiljoslashet er en av de lange linjene i norsk svalshybardpolitikk og bevaring av Svalbards saeligregne villmarksnatur er et av de overordnede maringlene for svalbardpolitikken Svalbard har en internasjonalt viktig og verdifull natur- og kulturarv som Norge har et saeligrskilt ansvar for aring bevare

I en tid med behov for omstilling og utvikling av nye naeligringer og aktivitet i Longyearbyen peker reiseliv forskning og hoslashyere utdanning seg ut som naeligrliggende aktiviteter aring bygge videre paring Miljoslashregelverket og maringlene for miljoslashvernet paring Svalbard setter rammer for all virksomhet Innenshyfor disse rammene er det imidlertid handlingsrom til aring utvikle virksomhet knyttet til baringde reiseliv forskning og hoslashyere utdanning videre Det er vikshytig at disse mulighetene utnyttes paring en maringte som gir gode og forutsigbare rammebetingelser for slik virksomhet I dialog med aktoslashrene paring Svalshybard vil miljoslashmyndighetene naring ta et samlet grep for aring legge bedre til rette for reiselivet innenfor det saringkalte Forvaltningsomraringde 10 som bla omfatter Isfjordomraringdet og naeligromraringdene rundt lokalsamfunnene Med dette for oslashyet vil det saring snart som mulig bli igangsatt en foslashrste fase i tilretshyteleggingen der man sikrer en helhetlig tilnaeligrshyming til baringde til bygging av nye naeligringshytter og bruk av midlertidige installasjoner for reiselivet vinterstid Det samme gjelder tilrettelegging ved ilandstigning paring utvalgte lokaliteter i Isfjordomraringshydet og bedre rammer for ikke-motoriserte reiseshylivsprodukter som ski- og hundesledeturer

Regjeringen er opptatt av helhetlige rammer for forvaltningen der ulike typer ferdsel og aktivishytet sees i sammenheng baringde innenfor og utenfor verneomraringdene paring Svalbard Dette er noslashdvendig for aring gi reiselivet og forskningen forutsigbare rammevilkaringr samtidig som den samlede belastninshygen paring naturen ikke blir for stor For aring sikre en slik helhetlig forvaltning vil regjeringen videreshyfoslashre arbeidet med forvaltningsplaner for verneomshyraringdene paring Svalbard Disse planene skal legge til rette for aktivitet i samsvar med vernets formaringl og vernebestemmelsene Et viktig maringl er ogsaring aring tilshypasse forvaltningen til de raske endringene i klima og miljoslashforhold man staringr overfor paring Svalshy

bard Baringde for brukerne og miljoslashet er det viktig at det tas helhetlige grep i forvaltningen av lokalshysamfunnenes naeligromraringder der man forventer stoslashrst oslashkning i aktivitet og ferdsel I det saringkalte Forvaltningsomraringde 10 skal det derfor utarbeides forvaltningsplaner som omfatter baringde vernede omraringder og omraringder som ikke er vernet

Kunnskap forskning og hoslashyere utdanning er tema for kapittel 8 Svalbard er en viktig plattform for norsk og internasjonal forskning hoslashyere utdanning og miljoslashovervaringking Forskning og undervisning er av stor betydning for norsk aktivishytet og naeligrvaeligr paring Svalbard Regjeringen vil utvikle en overordnet strategi for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard

Forskningsmiljoslashet i Ny-Aringlesund skal videreutshyvikles som en plattform for internasjonalt naturvishytenskaplig samarbeid der Norge har en tydelig vertskapsrolle med faglig ledelse paring relevante omraringder For aring bidra til dette vil det bli gjort endringer i organisering og drift av forskningsshyvirksomheten i Ny-Aringlesund

Kapittel 9 i meldingen omhandler naeligringsvirkshysomhet Det er viktig at naeligringslivet skaper vershydier innenfor de samlede maringl og rammer som gjelshyder for svalbardpolitikken En forsvarlig og baeligreshykraftig bruk av Svalbards unike natur er en viktig rammebetingelse for omstilling og satsing paring naeligringsutvikling

For aring bidra til et naeligringsloslashft paring Svalbard ble det i nysalderingen 2015 lagt til rette for aring styrke utviklingen av naeligringslivet paring Svalbard Midlene vil bidra til aring forsterke innsatsen for naeligringsutvikshyling i regi av Longyearbyen lokalstyre Svalbard Naeligringsforening og det nasjonale naeligringsrettede virkemiddelapparatet Innovasjon Norges lange erfaringer med regional omstilling og satsing paring naeligringsutvikling skal utnyttes for aring loslashfte naeligringsshyutviklingsarbeidet paring Svalbard Det skal ogsaring utvishykles en fremtidsrettet naeligrings- og innovasjonsshystrategi Med utgangspunkt i erfaringer hittil og Svalbard som et saeligregent og spennende reisemaringl er det grunn til aring tro at det spesielt innenfor reiseshyliv er gode muligheter for utvikling av nye arbeidsshyplasser Regjeringen vil gi rammebetingelser som kan gi grunnlag for baeligrekraftig vekst i reiseshylivsnaeligringen

Svalbards geografiske plassering er ogsaring ideshyell for romvirksomhet baringde for utforskning av atmosfaeligren og for nedlesning av satellittdata Regjeringen er opptatt av at norske aktoslashrer innenshyfor romvirksomheten utnytter konkurranseforshytrinnene Svalbards beliggenhet og egenskaper gir innenfor romrelatert forskning innovasjon og naeligringsutvikling

Meldingens kapittel 10 omhandler samfunnsshysikkerhet redning og beredskap I dette kapittelet beskrives organisering roller og ansvar i samshyfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet paring Svalshybard Det gis ogsaring en omtale av tilgjengelige resshysurser og saeligrskilte utfordringer det er viktig aring rette oppmerksomhet mot

Det er viktig for regjeringen at folk skal foslashle trygghet der de bor og i samfunnet for oslashvrig Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal med bistand fra Politihoslashgskolen og Hovedshyredningssentralen foreta en evaluering etter skreshydulykken i Longyearbyen 19 desember 2015 Regjeringen vil paring egnet maringte foslashlge opp eventuelle funn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil prioritere aring kartlegge flom- og skredshyfare paring Svalbard i 2016 NVE har ogsaring gjennomshyfoslashrt et proslashveprosjekt for skredvarsling som vil bli evaluert i loslashpet av 2016 og fulgt opp i samraringd med Longyearbyen lokalstyre

Det er viktig at beredskapen er tilpasset aktivishyteten paring oslashygruppen og dimensjoneringen vil bli vurdert fortloslashpende Samtidig vil haringndteringen av stoslashrre og samtidige hendelser kreve bistand fra fastlandet For aring styrke sjoslashsikkerheten vil det bli arbeidet for aring sikre en effektiv implementering av Polarkoden Videre vil arbeidet med sjoslashkartlegshyging av viktige omraringder rundt Svalbard fortsette og det vil bli etablert landbaserte AIS-stasjoner paring Svalbard for aring sikre en mer effektiv trafikkovervaringshyking Oslashvrig navigasjonsinfrastruktur paring Svalbard vil ogsaring bli modernisert

13 Samlet oversikt over tiltak

Regjeringen vil ndash At Longyearbyen fortsatt skal vaeligre et levedykshy

tig lokalsamfunn som er attraktivt for familier og som bidrar til aring oppfylle og understoslashtte de overordnede maringl i svalbardpolitikken

ndash Videreutvikle Longyearby-samfunnet hvor behovet for utvikling paring ulike omraringder vurdeshyres fortloslashpende

ndash Legge til rette for en fortsatt utvikling innen eksisterende virksomhet som reiseliv forskning og hoslashyere utdanning og for en bred og variert naeligringsaktivitet

ndash Legge til rette for arbeidsplasser og omstilling i Longyearbyen gjennom midlene i nysalderinshygen av statsbudsjettet for 2015

ndash Styrke innsatsen for naeligringsutvikling i regi av Longyearbyen lokalstyre og det nasjonale naeligringsrettede virkemiddelapparatet i samarshybeid med eksisterende naeligringslivsaktoslashrer i

Longyearbyen gjennom midlene i nysalderinshygen av statsbudsjettet for 2015

ndash Legge til rette for videreutvikling av eksisshyterende og nye naeligringer innenfor de overordshynede maringlene i svalbardpolitikken

ndash Legge forholdene til rette for utvikling av et mer allsidig naeligringsliv Fortrinnsvis boslashr de nye arbeidsplassene vaeligre stabile helaringrlige og bedriftsoslashkonomisk loslashnnsomme

ndash Legge til rette for utvikling av en ny og fremshytidsrettet naeligring- og innovasjonsstrategi for Svalbard

ndash Fortloslashpende vurdere behovet for omstillingsshyog naeligringsutviklingstiltak som stoslashtter opp under maringlene i svalbardpolitikken

ndash Legge til rette for at noe aktivitet i Svea kan opprettholdes i en omstillingsperiode for Longshyyearbyen gjennom driftshvile i Svea og Luncshykefjell

ndash Vurdere den videre driftssituasjonen til SNSK i lys av utviklingen i prisene og markedsutsikshytene for kull

ndash Forvalte eierskapet i SNSK slik at det bidrar til samfunnet i Longyearbyen paring en maringte som understoslashtter de overordnede maringlene i svalshybardpolitikken

ndash Vurdere fremtidig utvikling og aktivitet i Svea i lys av statens rolle som grunneier og eier av infrastrukturen

ndash Fortsette arbeidet med aring legge til rette for en god infrastruktur paring Svalbard herunder energi- og vannforsyning

ndash Styrke Longyearbysamfunnet ved aring oslashke bevilgshyningen med 10 mill kroner til boligbygging og arealutvikling i Longyearbyen

ndash Ta stilling til det videre arbeidet med aring utvikle havneinfrastruktur i Longyearbyen naringr Kystshyverkets KVU foreligger

ndash Sikre gode og forutsigbare rammebetingelser som gir grunnlag for vekst i reiselivsnaeligringen gjennom aring legge til rette for utvikling av reiseshylivsprodukter

ndash I naeligr dialog med reiselivsaktoslashrene ta et samlet grep for aring legge bedre til rette for reiselivet innenfor det saringkalte Forvaltningsomraringde 10 som bla omfatter Isfjord-omraringdet og naeligromshyraringdene rundt lokalsamfunnene

ndash Sikre en helhetlig og miljoslashforsvarlig tilnaeligrshyming til bygging av nye naeligringshytter og bruk av midlertidige installasjoner for reiselivet vinshyterstid

ndash Styrke kunnskapen om saringrbarhet for ferdsel i Isfjord-omraringdet og paring dette grunnlag vurdere tiltak for tilrettelegging ved ilandstigning paring utvalgte lokaliteter

ndash Bedre rammene for ikke-motoriserte reiselivsshyprodukter som ski- og hundesledeturer

ndash Legge til rette for sjoslashmatnaeligring knyttet til lokalmat og reiseliv

ndash Legge til rette for at Nordnorsk kunstmuseum kan vurdere muligheten for aring etablere en kunstnerresidensgjesteatelier for aring kunne ta i mot kunstnere

ndash Videreutvikle VisitSvalbard som utviklingsakshytoslashr for reiselivet paring Svalbard og VisitSvalbards koordinerende rolle for reiselivsnaeligringen

ndash Vurdere aring tilrettelegge for oslashkt kontakt mellom Sysselmannen og det lokale reiseliv gjennom aring omprioritere ressursene til dette formaringlet

ndash Vurdere flytting av statlige arbeidsplasser til Svalbard som bidrag for aring sikre maringlet om oppshyrettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen

ndash Legge til rette for romvirksomhet som en del av det fremtidige naeligringsgrunnlaget paring Svalshybard

ndash Vurdere behov og muligheter for et satellittbashysert kommunikasjonssystem i nordomraringdene

ndash Revidere regelverket for etablering og drift av jordstasjoner paring Svalbard

ndash Viderefoslashre arbeidet med forvaltningsplaner som legger til rette for videreutvikling av aktishyviteter som for eksempel reiseliv forskning og hoslashyere utdanning Soslashrge for at det utarbeides forvaltningsplaner i naeligromraringdene rundt lokalshysamfunnene (Forvaltningsomraringde 10) som omfatter baringde vernede omraringder og omraringder som ikke er vernet Sikre at bruken av verneshyomraringdene blir tilrettelagt og forvaltet slik at opplevelsen for de besoslashkende blir best mulig samtidig som forstaringelsen for vernet oslashkes og natur- og kulturminneverdiene ivaretas

ndash Legge til rette for aring finne loslashsninger for omraringder som blir mer saringrbare for ferdsel som foslashlge av et varmere klima og mindre sjoslashis Miljoslashforvaltninshygen har sendt paring hoslashring et forslag om aring utvide omraringdet hvor tilreisende kan kjoslashre snoslashscooter naringr de deltar i organiserte turopplegg eller er i foslashlge med fastboende Sikre naturverdier og kulturminner i umiddelbar naeligrhet til lokalsamshyfunnene og som er viktige for reiselivet friluftsshyliv og lokalbefolkningen Det vil i denne samshymenheng bli igangsatt et arbeid for aring vurdere behovet for et styrket vern av omraringder med saeligrlig rikt fugleliv i nedre Adventdalen

ndash Ta vare paring og videreutvikle UNIS som en unik institusjon for universitetsstudier og forskning paring Svalbard med et fagtilbud og forskningsakshytivitet som tar utgangspunkt i de naturgitte forshytrinn som beliggenheten gir Legge til rette for ytterligere utvikling av samarbeidet mellom

UNIS og fastlandsuniversitetene for aring utnytte det potensialet som ligger i UNIS for aring naring krashyvet om 50 pst studenter fra norske institusjoshyner og for aring gi bedre forutsigbarhet for baringde UNIS og universitetene

ndash Viderefoslashre satsingen paring polarforskning og den spesielle vektleggingen av Svalbardforskning for aring bidra til aring styrke volum og kvalitet i norsk forskning paring Svalbard

ndash Vurdere mulige tiltak for aring stimulere norske forskere til aring benytte forskningsmulighetene i Ny-Aringlesund

ndash Legge til rette for oslashkt internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger Ogsaring Horisont 2020 lyser ut midler til forskning i Arktis De generelle virkemidlene gjennom Norges forskningsraringd blant annet for stimulering av norske deltakelse i Horisont 2020 skal bidra til dette

ndash Iverksette en evaluering av forskningen paring Svalbard og vurdere hvordan virkemidlene i enda stoslashrre grad kan rettes inn baringde mot aring bidra til oslashkt norsk svalbardforskning og at det internasjonale forskningsmiljoslashet finner det mer interessant aring sitere denne

ndash Utvikle en overordnet strategi for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard Forskningsshyraringdet gis ansvar for aring utarbeide et forslag til strategi basert paring en bred prosess Sentrale myndigheter Sysselmannen paring Svalbard naeligringsliv og alle aktoslashrer som driver forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard skal bli involshyvert Forskningsraringdet faringr ogsaring det overordshynede ansvaret for aring iverksette en evaluering av hvordan strategien blir fulgt opp

ndash Legge til rette for at Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) kan bli for-melt etablert i loslashpet av 2016 Som vertskap for SIOS vil Norge bidra med en vesentlig andel av kostnadene I tillegg forventes deltakerinstitushysjonene aring bidra med en kontingent og andre ressurser

ndash Videreutvikle Svalbard Science Forum (SSF) og Forskningsraringdets kontor i Longyearbyen Maringl oppgaver og roller oppdateres gjennom en ny revisjon av mandatet Forskningsraringdets stimuleringsmidler og stoslashtteordninger knyttet til SSF innrettes i traringd med prioriteringene i strategien

ndash Styrke koordineringen i Ny-Aringlesund gjennom at det utvikles en forskningsstrategi for Ny-Aringleshysund innen varingren 2017 Forskningsstrategien for Ny-Aringlesund skal sees i sammenheng med den overordnede strategien for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard og skal stoslashtte

opp om norsk vertskapsrolle og politikk for forskning paring Svalbard Forskningsraringdet gis ansvaret for aring utarbeide en strategi i samarbeid med relevante aktoslashrer forskningsmiljoslasher og departementer

ndash Gi Polarinstituttet ansvaret for den operative implementeringen og oppfoslashlgingen av forskningsstrategien i Ny-Aringlesund For aring faring en hensiktsmessig oppfoslashlging av virksomheten i Ny-Aringlesund skal det etableres en regelmessig dialog mellom Forskningsraringdet Polarinstitutshytet Kings Bay og beroslashrte departementer

ndash Overfoslashre ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS fra Naeligrings- og fiskeshyridepartementet til Klima- og miljoslashdeparteshymentet fra 1 januar 2017 Dette for aring faring god sammenheng mellom oppfoslashlgningen av forskningsstrategien og drift og utvikling av Ny-Aringlesund Ansvaret for forvaltningen av stashytens eierskap i Bjoslashrnoslashen AS som er adminisshytrativt underlagt Kings Bay AS overfoslashres ogsaring fra Naeligrings- og fiskeridepartementet til Klimashyog miljoslashdepartementet samtidig

ndash Fortloslashpende vurdere beredskapen paring Svalbard i lys av aktiviteten paring oslashygruppen og endringer i risikobildet

ndash Foslashlge opp eventuelle funn i DSBs evaluering etter skredulykken 19 desember 2015 paring egnet maringte

ndash I loslashpet av 2016 kartlegge flom- og skredfare i Longyearbyen gjennom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

ndash Arbeide nasjonalt og internasjonalt for aring sikre en effektiv implementering av regelverket knyttet til seilas i polare omraringder (Polarkoshyden)

ndash Fortloslashpende vurdere tiltak for aring redusere risishykoen for uoslashnskede hendelser ved sjoslashtransport paring Svalbard

ndash Fortsette arbeidet med sjoslashkartlegging av vikshytige omraringder rundt Svalbard

ndash Arbeide for aring faring paring plass gode kommunikashysjonsloslashsninger for havomraringdene i nord

ndash Videreutvikle og modernisere den eksisshyterende navigasjonsinfrastrukturen paring Svalshybard slik at den risikoreduserende effekten optimaliseres og drifts- og vedlikeholdsutgifshytene reduseres

ndash Bygge ut landbaserte AIS-basestasjoner i de mest trafikkerte omraringder paring Svalbard for aring styrke den maritime trafikkovervaringkingen

2 Bakgrunn

21 Innledning

De overordnede maringlene i svalbardpolitikken har vaeligrt uendret gjennom en aringrrekke og ligger fast Ett av maringlene er opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen og dette maringlet har foslashrst og fremst vaeligrt oppfylt gjennom Longyearby-samfunshynet Kulldriften som tradisjonelt har vaeligrt en vikshytig baeligrebjelke for dette samfunnet har gjennom de senere aringr faringtt redusert betydning Samtidig har det i denne perioden vokst frem annen aktivitet feks innen forskning og hoslashyere utdanning reiseshyliv romrelatert virksomhet og annen naeligringsvirkshysomhet

Arbeidet med aring omstille Longyearbyen har paringgaringtt over lang tid Paring starten av 1990-tallet ble Longyearbyen beskrevet som et laquoensidig industrishystedraquo Ti aringr senere kunne det slarings fast at det ikke lenger var grunnlag for aring anse Longyearbyen som et ensidig industrisamfunn Gjennom Stortingets behandling av Stmeld nr 22 Svalbard (2008ndash 2009) jf Innst S nr 336 (2008ndash2009) ble det bla gitt signaler om aring satse paring eksisterende og ny variert virksomhet i Longyearbyen innenfor ram-men av svalbardpolitikken Siden den gang har det ogsaring vaeligrt arbeidet med planer for videreutvikshyling lokalt

Den krevende markedssituasjonen for kullshyvirksomheten den senere tid forsterker behovet for en videreutvikling av samfunnet i traringd med maringlene i svalbardpolitikken Det er over tid utviklet et bredere og mer differensiert naeligringsshyliv paring Svalbard Det gir oslashkte muligheter for satsing paring baeligrekraftig naeligringsvirksomhet og loslashnnsomme arbeidsplasser innenfor flere naeligringer Regjerinshygen vil bla tilrettelegge for nye arbeidsplasser innen reiseliv En forsvarlig og baeligrekraftig bruk av Svalbards unike natur i samsvar med miljoslashmaringshylene og miljoslashregelverket er en viktig rammebetinshy

gelse for omstilling og ikke minst for utvikling av en naturbasert reiselivsnaeligring Stortinget har etter forslag fra regjeringen i nysalderingen av statsbudsjett bevilget 50 millioner kr til omstilshylingstiltak for aring utvikle Longyearbyen og for aring tilshyrettelegge for ny naeligringsvirksomhet og nye arbeidsplasser I denne meldingen pekes det paring ytterligere grep for aring legge til rette for en videre utvikling av samfunnet i Longyearbyen innenfor rammen av gjeldende maringl og regelverk Regjerinshygen har maringl og visjoner for hvordan Svalbard skal utvikle seg fremover og vil bruke denne meldinshygen til aring peke ut veien videre Forskning og hoslashyshyere utdanning er en av hovedsatsingene paring Svalshybard Denne aktiviteten er en del av nasjonal kunnskapspolitikk Samtidig er forskning og hoslashyshyere utdanning paring Svalbard ogsaring en viktig del av svalbardpolitikken og bidrar til aring oppfylle overordshynede svalbardpolitiske maringlsettinger om bla oppshyrettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen Gjennom Stortingets behandling av den forrige meldingen til Stortinget om Svalbard ble det bla slaringtt fast at Svalbard skal videreutvikles som plattshyform for internasjonal forskning hoslashyere utdanshyning og miljoslashovervaringking Mange av de maringl som ble trukket opp gjennom behandlingen av denne meldingen er i dag naringdd Samtidig har det avtegshynet seg noen utfordringer rundt tilretteleggingen for forskningsvirksomheten paring oslashygruppen Regjeshyringen vil gjennom denne meldingen legge til rette for en videre utvikling av denne vellykkede satsingen og samtidig moslashte disse utfordringene med maringlrettede tiltak

22 Hovedmaringlene i svalbardpolitikken

Den forrige meldingen til Stortinget om Svalbard ble behandlet i Stortinget i 2009 Det at regjerinshygen naring legger frem en melding innenfor et tidsinshytervall som er noe kortere enn det som har vaeligrt vanlig har saeligrlig sammenheng med behovet for aring gi retning for den videre utviklingen av samfunnet i Longyearbyen

Meldingen signaliserer regjeringens maringl og ambisjoner som forankres i Stortinget gjennom

behandlingen der Den praktiske oppfoslashlgingen skjer ved gjennomfoslashring av konkrete tiltak og i det loslashpende arbeidet med forvaltning av Svalbard

Svalbardpolitikken er sammensatt av ulike politikkomraringder som alle er rammet inn av felles maringl De overordnede maringlene i denne politikken er ndash En konsekvent og fast haringndhevelse av suvereshy

Det er bred politisk oppslutning om disse maringlene som ble formulert paring 1980-tallet og som siden har ligget fast Muligheter og utfordringer maring vurdeshyres innen rammen av maringlene Det er lang tradishysjon for at helhetlige gjennomganger i form av meldinger til Stortinget om Svalbard er den beste maringten aring sikre en stabil og langsiktig forvaltning paring

Situasjonen i nordomraringdene og paring Svalbard karakteriseres av stabilitet og samarbeid Samtishydig ser vi at nordomraringdene staringr overfor endringer knyttet til klima ettersposlashrsel etter naturressurser og bruk av havomraringdene Svalbardpolitikken er preget av langsiktighet kontinuitet og forutsigshybarhet og maringlene for svalbardpolitikken skal stoslashtte opp under at utviklingen i nordomraringdene skjer paring en fredelig maringte De overordnede maringlene for svalbardpolitikken har en sikker forankring i nasjonale interesser og holdninger Maringlene ligger ogsaring innenfor rammen av folkeretten og tjener derfor til aring moslashte de internasjonale forventningene som stilles til Norge

Gjennom historien har ulik virksomhet dannet grunnlaget for varingr tilstedevaeligrelse paring Svalbard og i Longyearbyen spesielt Virksomheten i kullselshyskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) har over lang tid bidratt med mange arbeidsplasser i Longyearbyen I de senere aringr er kullselskapets betydning for Longyearbysamfunshynet gradvis redusert ved at driften i hovedsak har foregaringtt i Sveaomraringdet og ved at en stor del av de ansatte etter hvert har pendlet mellom Sveagruva og fastlandet En reduksjon i virksomheten i selshyskapet har ingen betydning for varingr suverenitet over oslashygruppen eller varingr myndighetsutoslashvelse Regjeringen er imidlertid opptatt av et fortsatt sterkt naeligrvaeligr paring oslashygruppen og vil derfor legge til rette for videreutvikling av Longyearbysamfunshy

net Nye arbeidsplasser innenfor reiseliv og annen naeligringsvirksomhet er viktig for faring til dette

I likhet med de tidligere stortingsmeldinger om Svalbard vil ogsaring denne meldingen beskrive maringl utfordringer og mulige tiltak for Svalbard det vil si omraringdet innenfor Svalbardtraktatens virkeshyomraringde som er territoriet og territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil fra grunnlinjene Det er ogsaring dette omraringdet som faller inn under Sysselmanshynens ansvarsomraringde og svalbardbudsjettet

23 Generelt om Svalbard

Svalbard er den nordligste delen av Norge og er navnet paring en oslashygruppe bestaringende av Spitsbergen Prins Karls Forland Nordaustlandet Kong Karls Land Barentsoslashya Edgeoslashya Hopen Bjoslashrnoslashya og alle holmer og skjaeligr innenfor koordinatene 10 og 35deg oslashstlig lengde og 74 og 81deg nordlig bredde Med et landareal paring 61 022 km2 utgjoslashr Svalbard ca 16 pst av Kongeriket Norges totale landareal Spitsbergen er den stoslashrste oslashya i Norge og er omtrent paring stoslashrrelse med fylkene Nordland og Troms til sammen

Rundt 60 pst av oslashygruppen er dekket av isbreer og under 10 pst har vegetasjon Stoslashrste fjord er Isfjorden og hoslashyeste fjelltopp er Newtonshytoppen (1713 moh) Svalbard er omgitt av grunt hav Det er en sammenhengende kontinentalsokshykel som strekker seg nordover fra Fastlands-Norge og forbi Svalbard Svalbard har et hoslashyarkshytisk klima Paring grunn av Golfstroslashmmen har Svalshybard et relativt mildt klima sammenliknet med andre omraringder paring samme breddegrad Av samme grunn har oslashygruppen et svaeligrt rikt fugle- og dyreshyliv sammenliknet med andre hoslashyarktiske omraringshyder

Svalbard ble oppdaget av nederlenderen Wilshylem Barents i 1596 Norsk suverenitet over Svalshybard ble anerkjent gjennom Svalbardtraktaten som ble undertegnet 9 februar 1920 i Paris Siden ikrafttredelsen av Svalbardloven den 4 august 1925 har Svalbard vaeligrt en del av Kongeriket Norge Svalbards historie er preget av fangst forskning og ulike former for gruvevirksomhet Mange av sporene etter denne virksomheten er i dag fredet som del av Svalbards unike kulturarv Tradisjonelt har kulldrift vaeligrt den aktiviteten som har dannet utgangspunktet for lokalsamfunnene paring Svalbard Turisme har ogsaring lange tradisjoner paring Svalbard Den moderne turismen tok for alvor til utover 1990-aringrene

Det aller meste av Svalbard bestaringr av store og uberoslashrte villmarksomraringder I alt er 65 pst av landshy

Figur 21 Svalbard

Kart Norsk Polarinstitutt

omraringdene og 87 pst av territorialfarvannet vershynet Kun syv steder er bebodde eller har fast aktishyvitet eller virksomhet Disse stedene er til dels svaeligrt forskjellige baringde i art og omfang Svalbard er et av de tynnest befolkede omraringder i verden

Det er ingen veier mellom samfunnene paring Svalbard Sveagruva og Ny-Aringlesund har en kortshy

baneflyplass med flyforbindelse til og fra Longshyyearbyen I Barentsburg er det stasjonert et helishykopter Det er vanlig aring ferdes mellom de ulike samfunnene med snoslashscooter paring vinterstid og med baringt om sommeren

Boks 21 Statistisk sentralbyraring sitt arbeid med aring styrke offisiell statistikk for Svalbard

Statistisk sentralbyraring (SSB) har de siste 25 om offentlig sektor paring Svalbard Fra 2016 er aringrene jobbet med aring utvikle og styrke statistikk ogsaring Longyearbyen lokalstyre inkludert med om livet og samfunnsutviklingen paring Svalbard egne tall i Kommune-Stat-Rapportering men det er saeligrlig etter at statistikkloven ble (KOSTRA) som gir statistikk om ressursinnsatshygjort gjeldende paring Svalbard i 2007 at arbeidet sen prioriteringer og maringloppnaringelse I tillegg har blitt formalisert og tatt inn i SSBs helhetlige utgis det annet hvert aringr en publikasjon som arbeidsprogram heter Dette er Svalbard som gir en bred og lett-

Statistikkgrunnlaget for Svalbard blir stadig fattelig framstilling av livet og samfunnet paring mer dekkende og det er etablert en rekke Svalbard med utgangspunkt i tilgjengelig statisshyloslashpende statistikkprodukter som tar for seg Sval- tikk I SSBs emneinndeling er ogsaring Svalbard bard saeligrskilt eller som dekker Svalbard som skilt ut som et eget emne der all relevant svalshyegen region i regionalfordelt statistikk SSB har bardstatistikk som formidles av SSB er tilgjenshyhatt saeligrlig fokus paring aring utnytte registerkilder der gelig httpwwwssbnosvalbard Svalbard er inkludert slik at man paring en effektiv Brukerne av svalbardstatistikken er i stor og enhetlig maringte kan produsere sammenlignbar grad statsforvaltningen og lokale myndigheter statistikk med fastlandet etter internasjonale paring Svalbard I tillegg kommer andre brukere standarder og kvalitetskrav Av statistikker som som media forskere studenter mfl Brukerbeshydekker Svalbard saeligrskilt er det etablert befolk- hovene blir i hovedsak avdekket gjennom Raringdgishyningsstatistikk naeligringsstatistikk og statistikk vende utvalg for svalbardstatistikk

Longyearbyen

Som administrativt senter og knutepunktet for det meste av aktiviteten paring oslashygruppen er Longyearshybyen det stoslashrste stedet paring Svalbard Pr 1 april 2016 er det registrert 2130 bosatte i Longyearshybyen I gruve- og anleggssektoren er imidlertid mange av de ansatte pendlere til og fra fastlandet Mange av pendlerne tilbringer ogsaring den tiden de rent faktisk er paring Svalbard i Svea og ikke i Longshyyearbyen Det reelle antallet bosatte i Longyearshybyen er derfor lavere enn det befolkningsregisteshyret gir uttrykk for

Longyearbyen ble grunnlagt i 1906 av amerishykaneren John M Longyear Opprinnelsen til steshydet var utvinning av kull fra ressurser i naeligromraringshydene I 1916 kjoslashpte Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS eiendommen og anleggene fra Arctic Coal Company hvor Longyear var hovedakshysjonaeligr Frem til slutten av 1980-tallet var Longshyyearbyen en saringkalt laquocompany-townraquo et samfunn hvor SNSK i praksis stod for alt som var noslashdvenshydig for driften av samfunnet

Siden 1980-tallet har ikke bare befolkningen oslashkt men selve befolkningsstrukturen har ogsaring endret seg fra aring vaeligre et mannsdominert gruveshysamfunn til gradvis aring bli et familiesamfunn

Som oppfoslashlging av Stmeld nr 9 (1999ndash2000) Svalbard ble Longyearbyen lokalstyre (LL) etashyblert 1 januar 2002 Lokalstyrets ansvar og oppshy

gaver kan i all hovedsak sammenlignes med en kommune paring fastlandet og myndighetsomraringdet er begrenset til Longyearbyen planomraringde I Svalshybardloven sect 31 er det presisert at LL bare kan drive virksomhet av allmenn interesse som har tilshyknytning til Longyearbyen og som ikke ivaretas av staten I tillegg gir formaringlsbestemmelsen i Svalshybardloven sect 29 foslashringer om at LL maring drive sin virksomhet laquoinnenfor rammen av norsk svalbardshypolitikkraquo

Fra aring vaeligre basert paring eacuten virksomhet kulldrifshyten har aktiviteten i Longyearbyen naring utviklet seg til aring inneholde en rekke virksomheter innenfor reiseliv og utdanning og forskning Det tydelige og generelle bildet av dagens Longyearbyen er et godt utbygd velfungerende og fremtidsrettet samfunn

Ny-Aringlesund

Med sin beliggenhet i Kongsfjorden om lag 10 mil nord for Longyearbyen er Ny-Aringlesund det nordligste samfunnet paring Svalbard Pr 1 septemshyber 2015 var det 43 helaringrsbosatte Av disse er 25 ansatt i Kings Bay AS og 5 er ansatt i Norsk Polarshyinstitutt Resten er forskere fra ulike utenlandske institusjoner Befolkningen mangedobles i somshymersesongen med forskere fra baringde inn- og utland

Opprinnelsen til Ny-Aringlesund var kullgruvedrift drevet av selskapet Kings Bay Kull Comp AS som ble etablert i 1916 Selskapets hovedsete var i Aringleshysund derav navnet Ny-Aringlesund Selskapet var i begynnelsen i privat eie men i 1933 overtok stashyten alle aksjene i selskapet og med dette ogsaring eiendomsretten til bla grunneiendommen Grushyvedriften ble avviklet i 1962 etter en stor ulykke Stedet har fra 1965 vaeligrt et forskningssamfunn hvor infrastrukturen i all hovedsak er driftet av statsaksjeselskapet Kings Bay AS

Ny-Aringlesund er et forskersamfunn Stedet har bla ikke eget medisinsk tilbud og sykehuset i Longyearbyen benyttes derfor ved behov Tatt i betraktning stedets stoslashrrelse og beliggenhet er infrastrukturen likevel god med bla egen kai og flystripe

For oslashvrig er det laquoradiostillhetraquo i Ny-Aringlesund noe som bla er en fordel for forskerne og deres bruk av passivt mottakerutstyr Stedet har i tillegg verdens nordligste postkontor og en egen butikk Naeligromraringdet ellers preges av et stoslashrre antall kulshyturminner baringde fra gruvedriften og fra tiden steshydet fungerte som base for flere av ekspedisjonene mot Nordpolen

Sveagruva

Sveagruva (heretter omtalt Svea) innerst i Van Mijenfjorden ble opprinnelig anlagt av det svenshyske selskapet AB Spetsbergens Svenska Kolfaumllt i 1917 I 1934 ble eiendom og gruveanlegg kjoslashpt av SNSK Siden har SNSK med ujevne mellomrom og vekslende resultater hatt drift i Svea I perioshyder har det ogsaring kun vaeligrt en vaktstyrke paring stedet

I 2000 ble driften i Svea Vest innstilt og fra 2002 har det vaeligrt regulaeligr drift i den saringkalte Svea Nord-gruva den stoslashrste gruva paring Svalbard Proshyduksjonen i Svea Nord avsluttes varingren 2016 Etter planen skulle driften ha fortsatt i Lunckefjell men pga lave kullpriser er Lunckefjell og resten av gruveanlegget i Svea lagt i driftshvile for inntil tre aringr fra 2017

Svea er et rent industristed hvor de ansatte pendler til og fra Longyearbyen for det meste med fly Transport av alt gods foregaringr enten med baringt eller med beltekjoslashretoslashy fra Longyearbyen om vinteren

Universitetssenteret paring Svalbard (UNIS) har i mange aringr brukt Svea til forskning og utdanning innen arktisk teknologi der SINTEF ogsaring er samshyarbeidsparter

Staten kjoslashpte sommeren 2015 baringde grunneienshydom og bygningsmassen i Svea av SNSK

Barentsburg

Barentsburg ligger i Groslashnfjorden Gruveselskapet Trust Arktikugol eier det meste av grunnen i planshyomraringdet og driver en kullgruve paring stedet Kullproshyduksjonen er i dag paring rundt 100 000 tonn pr aringr Pr mars 2016 er det registrert i alt 450 bosatte i Barentsburg Stedet er organisert etter en laquocompany-townraquo modell

Barentsburg skiftet eier flere ganger paring begynshynelsen av 1900-tallet men har siden 1932 vaeligrt eid av selskapet Trust Arktikugol Selve navnet Barentsburg skriver seg fra tiden under nedershylandsk eierskap og referer til oppdageren av Svalshybard Willem Barents

De siste aringrene har turisme og forskning komshymet til som nye aktiviteter i tillegg til gruvedriften Det russiske vitenskapsakademi har lenge hatt et forskningssenter paring stedet og ny forskningsinfrashystruktur er etablert Mye av bygningsmassen bla stedets kulturhus hotell sykehus og flere boligbygninger har i den senere tid ogsaring blitt rehabilitert og modernisert

Russlands konsulat paring Svalbard ligger Barentsburg

Pyramiden

Den tidligere gruvebyen Pyramiden ligger i Billeshyfjorden Stedet har faringtt navnet etter det pyramideshyformede fjellet like ved Stedet ble opprinnelig etashyblert av et svensk selskap men er senere overtatt av Trust Arktikugol som ogsaring er grunneier paring steshydet Pyramiden ble forlatt som gruveby i 1998 I flere aringr stod stedet mer eller mindre helt forlatt

Ogsaring Pyramiden hadde i sin tid de samme tilshybud og tjenester som de en finner i Barentsburg Trust Arktikugol har i de senere aringr ryddet og oppshygradert stedet for bla bruk rettet inn mot turisme Hotellet er i dag bemannet og aringpent gjenshynom deler av aringret

Hornsund

Hornsund er en fjord i Soslashr-Spitsbergen nasjonalshypark og paring 1950-tallet ble en polsk forskningsstashysjon anlagt i Isbjoslashrnhamna paring nordsiden av fjorshyden I forbindelse med det Internasjonale geofyshysiske aringr i 1957ndash58 ble stasjonen oppgradert og utvidet Det har vaeligrt helaringrlig aktivitet ved stasjoshynen siden 1978 i regi av Institutt for geofysikk ved Det polske vitenskapsakademi Antallet forskere paring stedet varierer men utgjoslashr et snitt paring ca 17 pershysoner gjennom aringret og en fast helaringrsbemanning paring 11 personer

Bjoslashrnoslashya og Hopen

Oslashyene Bjoslashrnoslashya og Hopen har hver sin meteoroshylogiske stasjon med fast bemanning aringret rundt Baringde Bjoslashrnoslashya og Hopen med tilgrensende terrishytorialfarvann er fredet som naturreservater

Geografisk befinner Bjoslashrnoslashya seg ganske noslashyshyaktig midtveis mellom fastlandet og soslashrspissen av oslashya Spitsbergen Bjoslashrnoslashya er ca 178 km2 Oslashyas historikk er knyttet til jakt og fangst men ogsaring til forsoslashk paring gruvedrift Bjoslashrnoslashya er spesielt kjent for sine store og viktige fuglefjell Fra 1932 har Meteshyorologisk institutt drevet en radiostasjon og foreshytatt meteorologiske observasjoner fra oslashya Stasjoshynen har en bemanning paring om lag 10 personer og mannskapet skiftes ut to ganger pr aringr

Hopen er ei lang og smal oslashy som stikker opp av havet ca 10 mil soslashr-oslashst for Edgeoslashya Oslashya er 47 km2 og dens historie er saeligrlig knyttet til fangst men ogsaring til forskning Den meteorologiske stashysjonen ble etablert i 1947 og bemanningen paring steshydet er fire personer I likhet med stasjonen paring Bjoslashrnoslashya skiftes mannskapet to ganger pr aringr

Oslashvrige steder med regelmessig aktivitet

I tillegg til de steder og aktiviteter som er nevnt ovenfor er ogsaring noen fangststasjoner i fortsatt drift

paring Svalbard Overvintringsfangst var i sin tid en omfattende naeligring paring Svalbard men i dag er kun et faringtall fangstfolk igjen En regner vanligvis med fire slike stasjoner paring Svalbard i dag Akseloslashya i Van Mijenfjorden Kapp Wijk i Isfjorden Farmshyhamna i Forlandsundet og Austfjordneset i Wijdeshyfjorden De tre foslashrstnevnte er fremdeles er i privat eie mens den siste eies i dag av staten og laringnes ut av Sysselmannen paring Svalbard

Alderen og historien til disse fangststasjonene varier men selve virksomheten har lange tradisjoshyner paring Svalbard Samtidig er det en virksomhet som alltid har maringttet tilpasse seg saring vel naturgitte som markedsmessige forhold Produksjon og doslashdelighet for hoslashstbare arter varierer mellom omraringder og fra aringr til aringr Kvoter maring derfor baseres paring god kunnskap om bestandene og aringrlige tellinshyger av rein i aktuelle omraringder Innenfor disse ramshymene kan fangstmannsvirksomheten bidra med leveranser til bla serveringssteder Dette er en positiv synergi som er med paring aring ta vare paring fangstshytradisjonen og som samtidig kan skape gode proshydukter for oslashvrige aktoslashrer paring Svalbard Regjerinshygen vil derfor legge til rette for at slik virksomhet fortsatt skal vaeligre en del av aktivitetene paring Svalshybard

3 Folkerettslige rammer

31 Norsk suverenitet

Norges suverenitet over Svalbard er ubestridt Suverenitet vil si at en stat har eksklusiv raringderett over sitt territorium og eksklusiv rett til aring utoslashve myndighet der feks rett til aring vedta og aring haringndheve lover og andre regler Norges suverenitet bekrefshytes i Svalbardtraktaten og i henhold til alminnelig folkerett av stilltiende aksept fra de oslashvrige stateshynes side Derfor har alle stater plikt til aring respekshytere norsk suverenitet over Svalbard paring samme maringte som norsk suverenitet over de oslashvrige deler av Norge

Suvereniteten over Svalbard omfatter ikke bare landterritoriet men ogsaring territorialfarvannet rundt oslashygruppen dvs de indre farvann og sjoslashtershyritoriet ut til 12 nautiske mil og luftrommet over

Norge har som foslashlge av suvereniteten enerett til aring utoslashve myndighet overfor alle borgere og selshyskaper ndash norske saring vel som utenlandske ndash paring hele territoriet Ingen andre stater kan utoslashve offentlig myndighet paring Svalbard En slik utoslashvelse ville krenke norsk suverenitet

Alle private rettssubjekter paring Svalbard baringde enkeltpersoner og selskap maring forholde seg til norsk regelverk og forvaltning paring samme maringte som paring fastlandet

Internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til omfatter ogsaring Svalbard med mindre det er gjort saeligrskilt unntak Et slikt unntak er feks gjort for EOslashS-avtalen I kap 32 omtales Svalbardshytraktaten og i kap 33 enkelte andre internasjoshynale avtaler av saeligrlig betydning for Svalbard

32 Svalbardtraktaten

321 Innledning

Svalbardtraktaten ble undertegnet 9 februar 1920 og traringdte i kraft 14 august 1925 Fra samme dag ble Svalbard en udelelig og uavhendelig del av Kongeriket Norge gjennom en egen lov Svalbardshyloven av 17 juli 1925 nr 11 Svalbardtraktaten er aringpen for tiltredelse og har i dag i overkant av 40 parter

I traktaten er det gitt en rekke bestemmelser om behandling av borgere og selskap fra stater som er part i traktaten Norge har gjennom traktashyten paringtatt seg en begrenset folkerettslig forplikshytelse til aring likebehandle borgere og selskap fra traktatlandene Forpliktelsen gjelder innenfor visse saklige omraringder som er oppregnet i traktashyten I tillegg inneholder traktaten bestemmelser om begrensninger paring beskatning og militaeligr aktishyvitet paring oslashygruppen Siden traktaten er en folkeshyrettslig avtale er det bare traktatpartene (statene) som kan kreve likebehandling av Norge paring vegne av sine borgere og selskap

I det foslashlgende gis en gjennomgang av historien bak Svalbardtraktaten og en omtale av noen av traktatens bestemmelser En generell vurdering av Svalbardtraktaten er ogsaring gitt i tidligere storshytingsmeldinger om Svalbard Det vises her til Stmeld nr 39 (1974ndash75) Stmeld nr 40 (1985ndash 86) Stmeld nr 9 (1999ndash2000) og Stmeld nr 22 (2008ndash2009)

En av de sentrale maringlsettingene med traktaten var aring oppnaring en endelig avklaring av alle folkerettsshylige utestaringende sposlashrsmaringl gjennom anerkjennelshysen av norsk suverenitet Dette gir forutsigbarhet og klarhet ogsaring overfor andre traktatparter

Figur 31 Undertegning av Svalbardtraktaten i Paris 9 februar 1920

Foto fra Sysselmannens arkiv

Figur 32 Svalbardtraktaten

Foto fra Norsk Polarinstitutts arkiv

322 Forhandlingshistorikk

Svalbardtraktaten ble til som resultat av forhandshylinger under fredskonferansen etter foslashrste vershydenskrig i Paris i 1919 Den stadig mer omfatshytende oslashkonomiske aktiviteten paring Svalbard paring begynnelsen av 1900-tallet gjorde det noslashdvendig aring avklare status for oslashygruppen Norge arrangerte i tiden foslashr foslashrste verdenskrig tre internasjonale konferanser (Kristiania-konferansene) der man droslashftet om det var mulig aring etablere et internasjoshynalt fellesstyre over oslashygruppen med sikte paring aring svare til de regulerings- og kontrollbehov som hadde meldt seg med hensyn til kullgruvedrift Tanken var inspirert av det delt fransk-britiske styret paring Ny-Hebridene i Stillehavet en ordning som senere ble sterkt kritisert og opphevet foslashr dannelsen av den uavhengige staten Vanuatu Under enhver omstendighet moslashtte forslagene fremsatt paring Kristiania-konferansene motstand og ble vurdert til ikke aring vaeligre gjennomfoslashrbare Den foslashrste verdenskrigen satte en stopper for videre diskusjoner

Norge brakte saring saken inn i fredsforhandlinshygene i 1919 og viste til at den eneste laquotilfredsstilshylende og varige loslashsning vil bli aring tilbakefoslashre oslashygruppen til Norgeraquo Samtidig ble det indikert at man ikke ville ha innvendinger mot aring tilstaring visse rettigheter til utlendinger

Sposlashrsmaringlet ble satt paring konferansens dagsorshyden selv om oslashygruppen ikke hadde vaeligrt beroslashrt av militaeligre operasjoner under krigen En noslashkkelaringrshysak var tapene Norge hadde lidd under krigen til tross for sin noslashytralitet En vesentlig del av hanshydelsflaringten var senket med betydelige tap av menneskeliv og tonnasje mens Norge under hele krigen hadde sikret uavbrutte kommunikasjonsshyog forsyningslinjer sjoslashveien Stormaktene mente de sto i en takknemlighetsgjeld til Norge samtishydig med at de uttrykte forstaringelse for de norske argumentene som ble lagt frem for fredskonferanshysen Den amerikanske utenriksminister Lansing hadde tidligere indikert at en endelig avklaring av

Boks 31 Fra Norges presentasjon for fredskonferansens oslashverste raringd

10 april 1919

laquoSituasjonen naring er at erfaringene fra suksesshysive forhandlingsmoslashter og bestrebelsene paring 1914-konferansen synes fullt ut aring ha vist at det er uoverkommelige vanskeligheter med aring avklare en internasjonal forvaltning av oslashyene Spitsbergen og Bjoslashrnoslashya med utgangspunkt i ideen om terra nullius (ingenmannsland) og at den eneste tilfredsstillende og varige loslashsshyning vil bli aring tilbakefoslashre oslashygruppen til Norge

Denne loslashsningen ville paring ingen maringte uteshylukke muligheten for en ordning der de eksisshyterende (private) besittere kan faring adgang til aring fremlegge til tvisteloslashsning deres eiendomsretshytigheter for en internasjonal domstol Paring tilsvashyrende vis ville ikke den norske regjeringen ha innvendinger mot aring inkludere et vilkaringr om fremtidig kontroll med gruvene paring Spitsbershygen i en overenskomst som tilbakefoslashrer oslashyene til Norge

Den norske regjeringen er overbevist om at den tjener fredens interesser ved aring foreshylegge for Konferansen dette sposlashrsmaringlet som har vaeligrt omtvistet i saring lang tid og uttrykker haringpet om at alle vil enes om en endelig tilbakeshyfoslashring av oslashygruppen til Norge som er det eneste landet som noensinne har utoslashvd suveshyrene rettigheter derraquo

Boks 32 Fra Spitsbergenshykommisjonens rapport til

fredskonferansens oslashverste raringd 5 september 1919

laquoSiden oslashygruppen naring er ingenmannsland er alle enige om behovet for aring bringe denne tilshystanden til opphoslashr ved aring avklare oslashygruppens status Med dette siktemaringlet har to loslashsninger vaeligrt vurdert Det foslashrste alternativet ble foreshyslaringtt av noen stater og enkelte av kommisjoshynens medlemmer og besto i aring gi Norge et mandat under Folkeforbundet En annen loslashsshyning som Norge tok til orde for besto i aring tilstaring suvereniteten til sistnevnte stat under forutshysetning om enkelte avtalte garantier til fordel for de andre statene Tatt i betraktning at Norge har de stoslashrste interessene i forhold til Spitsbergen samt Norges geografiske naeligrhet til oslashygruppen og fordelen ved en endelig loslashsshyning har kommisjonen enstemmig sluttet opp om det andre systemet som ikke har moslashtt paring noen innvendinger fra noen av de mest beroslashrte stateneraquo

suvereniteten over Svalbard i Norges favoslashr ville inngaring blant forutsetningene for varig fred i Europa Den norske utenriksministeren Ihlen forshysikret i 1919 om at Norge ikke ville skape noen vanskeligheter med hensyn til de danske krav paring Groslashnland Dette var ledd i en gjensidig forstaringelse med danskene om at Danmark heller ikke ville skape noen vanskeligheter med hensyn til Norges krav paring Svalbard

Ulike forslag til loslashsninger ble droslashftet Kommishysjonen som behandlet saken forkastet et forslag om at Norge bare skulle forvalte oslashygruppen paring vegne av det internasjonale samfunn I stedet valgte komiteen enstemmig aring anerkjenne full norsk suverenitet over Svalbard paring visse vilkaringr Derved forkastet konferansen enhver forestilling om at territoriet skulle forvaltes av Norge paring vegne av andre stater Traktaten ble dessuten aringpnet for tilslutning fra enhver stat gjennom en enkel meddelelsesprosedyre Dette la muligheshytene til rette for raskt aring faring bred stoslashtte til denne endelige avklaringen av suverenitetssposlashrsmaringlet Dette er av vesentlig betydning for baringde forstaringelshysen og fortolkningen av Svalbardtraktaten

Forhandlingsresultatet er gjenspeilet i Svalshybardtraktatens artikkel 1 hvor Norges fulle og uinnskrenkede hoslashyhetsrett (laquofull and absolute

sovereigntyraquo) over Svalbard anerkjennes Norge har full raringdighet over Svalbard i samsvar med folshykerettens vanlige regler Enkelte folkerettslige begrensninger i norsk myndighetsutoslashvelse er fastshysatt i Svalbardtraktaten Dette er omtalt i kap 325 nedenfor

Statene som undertegnet traktaten 9 februar 1920 var Norge USA Danmark Frankrike Italia Japan Nederland Storbritannia og Sverige Senere har en rekke andre stater tiltraringdt traktaten

Sovjetunionen ga sin formelle anerkjennelse av norsk suverenitet over oslashygruppen i en noteshyveksling med Norge i 1924 Anerkjennelsen ble gjort uten betingelser elleve aringr foslashr Sovjetunionen sluttet seg til traktaten i 1935 Som anfoslashrt i meddeshylelsen ville Sovjetunionen som foslashlge av anerkjenshynelsen ikke senere reise noen innvendinger mot traktaten

323 Fortolkningsprinsipper

Wienkonvensjonen om traktatretten fra 1969 artikkel 31 angir den alminnelige tolkningsregel for traktater Av bestemmelsen fremgaringr det at en traktat skal tolkes i god tro i samsvar med den vanlige betydning som maring tillegges traktatens ord og uttrykk i deres kontekst og i lys av traktatens gjenstand og formaringl Norge er ikke part i Wienshykonvensjonen men tolkningsregelen gir uttrykk for sedvanerett som alle stater er bundet av

De folkerettslige prinsippene for traktattolkshyning angir en metodisk tilnaeligrming med utgangsshypunkt i traktatens ordlyd der bestemmelsene leses i sammenheng og med stoslashtte i eventuelle andre objektive kilder for partenes intensjoner Et uttrykk skal kun gis en spesiell betydning altsaring en betydning som avviker fra betydningen som foslashlger av vanlig bruk i internasjonal stats- og trakshytatpraksis dersom det kan fastslarings at dette var partenes intensjoner

I traringd med vanlige folkerettslige prinsipper for tolking av traktater skal Svalbardtraktaten altsaring foslashrst og fremst fortolkes paring grunnlag av ordene og uttrykkene i selve teksten Traktatens origishynaltekster er paring fransk og engelsk Det er ordlyshyden i disse som er avgjoslashrende for det rettslige innshyholdet i traktaten Tekstene er grunnlaget for forshytolkningen av rettighetene og forpliktelsene som er nedfelt i traktaten og ingen oversettelser helshyler ikke til norsk kan tillegges vekt ved fortolkninshygen

Utgangspunktet for fortolkningen er den ordishynaeligre spraringklige forstaringelsen av ordene og uttrykshykene satt inn i sin sammenheng i traktaten Det fremgaringr uttrykkelig av traktatens ordlyd at Norge

skal ha full suverenitet Traktatens ordlyd og begrepsbruk gir ogsaring en klar anvisning paring det geografiske virkeomraringdet for de enkelte traktatsshybestemmelsene

324 Geografisk virkeomraringde

Oslashygruppen Svalbard defineres geografisk i Svalshybardtraktaten som alle de oslashyene holmene og skjaeligrene som ligger mellom de geografiske koorshydinatene 10 og 35 grader oslashstlig lengde og mellom 74 og 81 grader nordlig bredde Etter ordlyden er det klart at det bare er selve oslashyene innenfor disse koordinatene som omfattes ndash det vil si landterritoshyriet og ikke havomraringdene

Det fremgaringr direkte av ordlyden i enkelte bestemmelser i traktaten at de gjelder baringde landshyterritoriet og territorialfarvannet

Da traktaten traringdte i kraft hadde Norge territoshyrialfarvann paring fire nautiske mil I 2004 ble sjoslashterrishytoriet utvidet til 12 nautiske mil fra grunnlinjene Svalbardtraktatens bestemmelser som gjelder i territorialfarvannet fikk etter dette ogsaring anvenshydelse i omraringdet mellom 4 og 12 nautiske mil

Traktatens saeligrregler faringr ikke anvendelse paring kontinentalsokkelen eller i soner som er opprettet i traringd med Havrettskonvensjonens bestemmelser om oslashkonomisk sone Dette foslashlger av traktatens ordlyd og underbygges av bla traktatens forhisshytorie og dens oppbygging og system

325 Traktatbestemte begrensninger paring utoslashvelsen av myndighet

I artikkel 1 i Svalbardtraktaten anerkjennes Norshyges suverenitet paring de vilkaringr som er satt i traktaten Det er ikke satt begrensninger paring suvereniteten som saringdan men paring hvordan norsk myndighet kan utoslashves paring visse naeligrmere definerte omraringder Norge har dermed enerett til aring utoslashve myndighet ogsaring paring disse omraringdene

Norges forpliktelser etter Svalbardtraktaten knytter seg saeligrlig til tre forhold Dette er krav om likebehandling innkreving av skatter og avgifter og militaeligre forhold

Likebehandlingikke-diskriminering

Norge har ifoslashlge Svalbardtraktaten en forpliktelse til aring sikre like rettigheter for borgere og selskaper fra traktatpartene paring omraringder som er definert i selve traktaten Dette er et krav om ikke-diskrimishynering paring grunnlag av statsborgerskap for persoshyner og nasjonal tilhoslashrighet for selskaper Bla omfattes jakt og fiske adgang til oslashygruppen utoslashshy

velsen av noen typer naeligringsvirksomhet og eienshydomsrett herunder bergverksrettigheter

Borgere eller selskaper fra traktatparter kan paring disse omraringdene ikke stilles daringrligere enn norshyske borgere og selskaper og det kan ikke gjoslashres forskjell mellom borgere eller selskaper fra trakshytatparter basert paring nasjonalitet Traktaten inneshybaeligrer et forbud mot forskjellsbehandling paring grunnlag av nasjonalitet innenfor naeligrmere angitte felt men den innebaeligrer ikke en ubegrenset eller ubetinget frihet for noen til aring drive virksomhet paring disse omraringdene Likebehandlingsregelen er ikke til hinder for at virksomhet kan reguleres og evenshytuelt forbys av andre grunner Retten til aring vedta slike reguleringer foslashlger av Norges suverenitet Generelt er norske myndigheter opptatt av aring sikre god regulering av virksomhet paring Svalbard Dette innebaeligrer at regelverk som gjelder paring Fastlands-Norge ogsaring maring gis anvendelse paring Svalbard dershysom utviklingen i aktivitet tilsier dette I noen tilshyfeller kan det ogsaring vaeligre noslashdvendig med et strenshygere regelverk paring Svalbard for aring verne det saringrbare miljoslashet Reguleringen av ulike former for virksomshyhet er omtalt i oslashvrige kapitler i meldingen

Det er forutsatt i Svalbardtraktaten selv at etterlevelse av lokale reguleringer er et vilkaringr for at enkelte av de rettighetene som traktaten omhandler kan utoslashves feks i artikkel 3 om visse typer naeligringsvirksomhet

Kravet om ikke-diskriminering gjelder heller ikke generelt for alle typer virksomhet paring Svalshybard men bare for de omraringder som er spesielt fastsatt i artikkel 2 og 3 i traktaten Jakt og fiske sjoslashfarts- industri- bergverks- og handelsvirksomshyhet er omfattet av likebehandlingskravet Hva som i de enkelte tilfeller omfattes av likebehandlingsshykravet maring vurderes konkret ut fra en fortolkning av traktaten etter de prinsipper om bla ordlyd og sammenheng som er nevnt ovenfor

I den grad norske myndigheter paring andre omraringshyder enn de som er omtalt i traktaten fastsetter regler om eller praktiserer likebehandling gjoslashres dette av andre grunner enn at man er folkerettslig forpliktet til det

Skatt avgifter mv

Norge er i henhold til Svalbardtraktaten artikkel 8 foslashrste ledd forpliktet til aring fastsette en saringkalt bergshyverksordning Bergverksordningen ble fastsatt av Norge ved kglres av 7 august 1925 Det foslashlger av Svalbardtraktaten artikkel 8 annet ledd at skatter gebyrer og avgifter bare kan ilegges paring Svalbard dersom det er behov for dette Etter ordlyden gjelshyder artikkel 8 spesifikt for bergverksvirksomhet

Slike skatter avgifter og gebyrer skal dessuten bare komme Svalbard til gode og kan ikke benytshytes til formaringl paring fastlandet Saring lenge virkningen ved bruken av disse inntektene inntreffer paring Svalshybard foslashlger det likevel av ordlyden og formaringlet at selve bruken av skatteinntektene kan skje andre steder feks ved innkjoslashp paring fastlandet av utstyr mv som benyttes paring Svalbard

Formaringlet med beskatningen er behovene paring Svalbard og det er et skjoslashnnssposlashrsmaringl hva dette kan vaeligre Administrasjon offentlige tjenestetilshybud og infrastruktur som feks flyplass og redshyningstjeneste er behov som begrunner slik beskatning Tidligere underskudd i svalbardbudshysjettene kan dekkes ved slik beskatning siden dette er statsutgifter til drift tiltak investeringer mv som utelukkende har kommet Svalbard til gode

Begrensningene i artikkel 8 annet ledd omfatshyter ikke betaling for offentlige tjenester naringr det foreligger hjemmel for aring kreve slik betaling Beta-ling for private tjenester i henhold til avtale omfatshytes heller ikke av begrensningene

Etter artikkel 8 tredje ledd kan Norge paringlegge en egen eksportavgift paring utfoslashrsel av mineraler og det er gitt anvisninger paring hvor stor avgiften kan vaeligre i forhold til det volum som eksporteres

Norge har i praksis valgt aring holde et generelt lavt skatte- og avgiftsnivaring paring Svalbard ogsaring for annen virksomhet enn bergverksvirksomhet Dette har bidratt til utviklingen av naeligringer og samfunn paring Svalbard

Utnyttelse i krigsoslashyemed og andre militaeligre forhold

Ogsaring paring det militaeligre og forsvarsmessige omraringdet har Norge i utgangspunktet full raringderett i kraft av suvereniteten Artikkel 9 i Svalbardtraktaten gir likevel begrensninger naringr det gjelder aring opprette ndash eller tillate opprettet ndash flaringtebaser anlegge befestshyninger og aring bruke Svalbard i krigsoslashyemed Disse begrensningene og da saeligrlig forbudet mot bruk i krigsoslashyemed maring ses paring bakgrunn av den saringkalte fortalen (laquopreambelenraquo) i traktaten Partene uttrykker her at man ved anerkjennelsen av Norshyges suverenitet oslashnsker at Svalbard gis et rettfershydig styre som sikrer oslashygruppens utvikling og freshydelige utnyttelse

Forbudet mot aring nytte Svalbard i krigsoslashyemed er generelt og gjelder for alle partene Som suveshyrenitetsinnehaver har imidlertid Norge en saeligrlig plikt til aring soslashrge for at ingen bryter forbudet Norsk politikk har vaeligrt innrettet paring en korrekt overholshydelse av traktaten og en restriktiv praksis naringr det gjelder norsk militaeligr virksomhet paring Svalbard

Bestemmelsen i artikkel 9 er ikke et forbud mot all militaeligr aktivitet Den retter seg kun mot krigshandlinger eller aktivitet som har krigsforshymaringl og anlegg av flaringtebaser eller infrastruktur som kan klassifiseres som befestninger Forsvarsshytiltak og andre defensive militaeligre tiltak er tillatt Oslashygruppen omfattes av Atlanterhavspaktens bestemmelser herunder artikkel 5 om kollektivt forsvar Norge kan baringde individuelt og kollektivt iverksette forsvarstiltak i krig eller hvis krig truer

Forbudet mot befestning retter seg mot saeligrshylige fysiske konstruksjoner som er forsterket for aring motstaring angrep og dessuten gjerne utstyrt med artilleristillinger Det rammer derfor ikke enhver installasjon eller byggverk av militaeligr art eller betydning

Forbudet mot flaringtebase betyr at det ikke kan etableres noen fast militaeligr installasjon med det formaringl aring utstasjonere og forsyne militaeligre fartoslashy med leveranser eller tjenester som er naturlig ved en flaringtebase Derimot er bestemmelsen ikke til hinder for at Kystvakten og andre fartoslashy ved havshynebesoslashk paring Svalbard mottar tjenester og forsyninshyger fra sivile leverandoslashrer ved behov

Besoslashk av norske marinefartoslashy kystvaktskip eller Forsvarets luftfartoslashy eller av norsk militaeligrt personell krenker ikke traktaten og er i traringd med langvarig praksis Norsk politikk har vaeligrt innretshytet paring en korrekt overholdelse av traktaten og en restriktiv praksis naringr det gjelder norsk militaeligr virksomhet paring Svalbard Momenter som hyppigshyhet og varighet enhetenes karakter og behovet for aring gjennomfoslashre oppdraget har vaeligrt tillagt spesishyell vekt ved den praktiske haringndteringen av sposlashrsshymaringlet om militaeligre besoslashk til oslashygruppen Det er eksempelvis naturlig med hyppige anloslashp av Kystshyvaktens skip i lys av de oppgaver Kystvakten har i farvannene ved Svalbard

Enhver fremmed militaeligr aktivitet paring Svalbard er forbudt og ville innebaeligre en grov suverenitetsshykrenkelse Fremmede militaeligre og sivile statsfarshytoslashy som oslashnsker aring garing inn i norsk territorialfarvann ved Svalbard maring med mindre det dreier seg om uskyldig gjennomfart i sjoslashterritoriet soslashke om diplomatisk klarering i god tid Det samme gjelder ved anloslashp til havn paring Svalbard og landing paring flyshyplasser eller overflygning Kravet om slik klareshyring foslashlger av alminnelig folkerett men er for klarshyhetens skyld ogsaring fastsatt i forskrift av 2 mai 1997 om adgang til og opphold paring norsk territorium under fredsforhold for fremmede militaeligre og sivile statsfartoslashyer

Norske myndigheter foslashrer en meget restriktiv praksis naringr det gjelder diplomatisk klarering av fremmede militaeligre luftfartoslashy og skip Fremmede

statsfartoslashy med militaeligre formaringl gis ikke diplomashytisk klarering For fremmede luftfartoslashy som er militaeligrt registrerte men som benyttes for sivile formaringl gis det noen ganger dispensasjon paring visse vilkaringr Det kan eksempelvis gis naringr norske myndigheter inviterer hoslashynivaring-representanter for andre lands myndigheter for sivile formaringl til Svalshybard og det ikke er praktisk eller mulig aring benytte rutefly eller annet sivilt luftfartoslashy Det er videre en forutsetning at statsfartoslashyet som benyttes har et sivilt preg

I en erklaeligring i 1971 til traktatpartene medshydelte Norge at flyplassen i Longyearbyen laquoskal vaeligre reservert utelukkende for sivil luftfartraquo Erklaeligringen ble gitt uavhengig av Svalbardtraktashyten og er en selvparinglagt restriksjon Flytoktets forshymaringl er avgjoslashrende for hva som anses som laquosivil luftfartraquo Militaeligre fly med sivile oppdrag kan dershyfor gis tillatelse til aring benytte flyplassen Tillatelse gis bla til Forsvarets luftfartoslashy i forbindelse med soslashk og redning og i kystvaktoppdrag samt treshyningsflyvninger for slike oppdrag

326 Forskning

Svalbardtraktaten regulerer ikke forskning Borshygere av traktatparter har verken en rett eller likeshyrett til aring utoslashve forskningsaktivitet paring oslashygruppen

Norske myndigheter har siden 1960-tallet valgt aring aktivt legge til rette for internasjonal polarshyforskning paring Svalbard bla gjennom utviklingen av Ny-Aringlesund som forskningsplattform Norske myndigheter oslashnsker fortsatt aring legge til rette for internasjonal forskningsvirksomhet paring Svalbard se kap 8 Kunnskap forskning og hoslashyere utdanshyning

Forskningsaktiviteter paring Svalbard maring skje i traringd med relevant norsk regelverk herunder svalshybardmiljoslashloven Dette er ogsaring naeligrmere omtalt i kap 8

Traktaten har i artikkel 5 andre ledd en bestemmelse om at det skal inngarings en overensshykomst som regulerer betingelsene for vitenskapeshylig forskning Bestemmelsen sier ingen ting om hvilke betingelser som skal gjelde og er heller aldri fulgt opp Det har vaeligrt en fremvekst av en rekke internasjonale samarbeidsavtaler prosjekshyter og nettverk av betydning for vitenskapelig forskning paring Svalbard i de senere tiaringr Det er ikke lenger relevant aring fremforhandle en egen avtale om vilkaringrene for vitenskapelig forskning paring oslashygrupshypen Det er derfor opp til norske myndigheter i kraft av suvereniteten aring regulere forskningsvirkshysomheten

33 Forholdet til enkelte internasjonale avtaler

331 EOslashS-avtalen og Schengen-traktaten

Svalbard ble unntatt fra virkeomraringdet da Norge sluttet seg til EOslashS-avtalen (Det europeiske oslashkonoshymiske samarbeidsomraringde) i 1992 Bakgrunnen var de saeligrlige forhold som foslashlger av Norges folkeshyrettslige forpliktelser etter Svalbardtraktaten Skulle regelverk som foslashlger av Norges forpliktelshyser etter EOslashS-avtalen gjelde for oslashygruppen maringtte forholdet til de parter til Svalbardtraktaten som ikke er medlem i EOslashS-avtalen avklares paring bakshygrunn av prinsippet om ikke-diskriminering paring de omraringder der dette prinsippet faringr anvendelse Frishyhandelsavtalene mellom Norge og EF og EFTAshykonvensjonen gjelder imidlertid for Svalbard

Schengen-traktaten ble inngaringtt i 1985 Formaringshylet med traktaten er aring fjerne grensepostene og grensekontrollene mellom landene og erstatte dette med styrket grensekontroll i omraringdets yttershygrenser Norge sluttet seg til Schengen-samarbeishydet i 1996 Som foslashlge av adgangsbestemmelsen i Svalbardtraktaten artikkel 3 er ikke Svalbard omfattet av avtalen om tilknytning til Schengenshysamarbeidet For mer informasjon om Schengen se kap 533

332 WTO-avtalen herunder GATT-avtalen

Ved opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) ble det ikke tatt noe generelt forbehold om Svalbard WTO ble opprettet paring bakgrunn av den tidligere inngaringtte Generalavtalen om tollfrihet og handel (GATT-avtalen) som traringdte i kraft 1 januar 1948 Heller ikke GATT-avtalen har resershyvasjoner for Svalbard GATT-avtalen har ikke-disshykriminering og reduksjon og avskaffelse av tollshyog handelshindringer som sentrale maringlsettinger og harmoniserer i det alt vesentlige med Svalbardshytraktatens krav om ikke-diskriminering

I praksis har ikke GATT-avtalen hatt noen saeligrshylig betydning for Svalbard fordi Svalbard ifoslashlge lov av 21 desember 2007 nr 119 om toll og vareshyfoslashrsel (tolloven) ligger utenfor norsk tollomraringde Ved innfoslashrsel til Norge av varer som kommer fra Svalbard skjer det derfor tollbehandling Varer som har opprinnelse paring Svalbard er unntatt toll etter tolltariffens bestemmelser

2015ndash2016 Meld St 32 23 Svalbard

disse vedtakene en plikt som garingr foran andre folshy333 Sanksjoner vedtatt av FNs sikkershy kerettslige forpliktelser Forpliktelsene gjelder paring

hetsraringd samme maringte paring Svalbard som i Norge for oslashvrig FNs sikkerhetsraringd kan med folkerettslig bin- Gjennomfoslashringen av sanksjoner som inneholder dende virkning vedta sanksjoner mot stater per- reiserestriksjoner er naeligrmere omtalt i kap 534 soner eller enheter Norge har plikt til aring foslashlge opp

4 Maringl virkemidler administrasjon

41 Hovedmaringl

Maringlene for svalbardpolitikken har ligget fast i lang tid og er uttrykt baringde i Stmeld nr 40 (1985ndash86) Svalbard jf Innst S nr 212 (1986ndash87) Stmeld nr 9 (1999ndash2000) Svalbard jf Innst S nr 196 (1999ndash2000) og i Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard jf Innst S nr 336 (2008ndash2009) Maringlene er gjentatt i senere stortingsdokumenter om Svalshybard og bekreftes aringrlig gjennom vedtagelsen av svalbardbudsjettet Regjeringens overordnede maringl for svalbardpolitikken er ndash Konsekvent og fast haringndhevelse av suvereniteshy

ten ndash Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og

kontroll med at traktaten blir etterlevet ndash Bevaring av ro og stabilitet i omraringdet ndash Bevaring av omraringdets saeligregne villmarksnatur ndash Opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygrupshy

Det er bred politisk enighet om maringlene for svalshybardpolitikken paring tvers av de partipolitiske skilleshylinjene Dette ble bekreftet ved Stortingets behandling av Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalshybard og reflekteres ogsaring ved behandlingen av de aringrlige svalbardbudsjettene

Regjeringen legger vekt paring kontinuitet og forshyutsigbarhet i forvaltningen av oslashygruppen og vil derfor viderefoslashre de overordnede maringlene for svalshybardpolitikken En fortsatt forutsigbar forvaltning av Svalbard i traringd med maringlene bidrar baringde til trygghet for befolkningen i Longyearbyen og vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet i regionen

For en naeligrmere beskrivelse av de overordshynede maringlene vises det til Stmeld nr 22 (2008ndash 2009) Svalbard og til de respektive kapitler i denne meldingen

42 Virkemidler

I kraft av suverenitet over oslashygruppen har myndigshyhetene tilgang til det samme virkemiddelapparat som i Norge for oslashvrig Statens viktigste virkemidshyler i samfunnsutviklingen er Lovgivning oslashkonoshy

miske virkemidler og ulike former for eierskap I tillegg kan deltakelse i utvalg eller organisasjoner ogsaring vaeligre virkemidler Spesielt for Svalbard kan nevnes den saeligrskilte koordineringen av svalshybardsaker i sentralforvaltningen gjennom Det interdepartementale polarutvalg I tillegg fremshymes en egen budsjettproposisjon (svalbardbudshysjettet) samtidig med statsbudsjettet De her nevnte virkemidler er naeligrmere omtalt nedenfor

Hvordan og i hvilken grad virkemidlene brushykes vil avhenge av om det er en loslashpende og egenshydreven utvikling som preger tiden eller om det er konkrete forhold som oslashnskes stimulert Ramshymene for bruken er hele tiden korrekt overholshydelse av svalbardtraktaten og de overordnede maringlene for svalbardpolitikken Den siste ti-aringrsperishyoden har hovedsakelig vaeligrt av den foslashrstnevnte kategori I en slik situasjon blir myndighetenes oppgave foslashrst og fremst aring soslashrge for noslashdvendig regulering for aring sikre at utviklingen ikke garingr paring tvers av de overordnede maringl som helhet Siden fremleggelsen av den forrige stortingsmeldingen om Svalbard har stadig flere lover og forskrifter blitt innfoslashrt for Svalbard noe som sikrer at aktivishytet skjer i samsvar med norsk lovverk

Som beskrevet innledningsvis er saeligrlig maringlet om opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygrupshypen viet oppmerksomhet i denne meldingen Dette maringlet narings gjennom familiesamfunnet i Longshyyearbyen En fortsatt utvikling innen eksisterende virksomhet slik som reiseliv forskning og hoslashyere utdanning vil bidra til dette Samtidig er det viktig aring legge til rette for en bredere og mer variert naeligringsaktivitet

Baringde naeligringslivet og virksomhet innenfor forskning og hoslashyere utdanning har best forutsetshyninger for aring lykkes i tilfeller hvor det bygges videre paring de naturgitte forutsetninger Tilrettelegshyging for naeligringslivet og da reiselivet spesielt peker seg ut som ett blant flere tiltak som kan bidra til maringloppnaringelsen Samtidig er ikke staten en reiselivsaktoslashr og myndighetene vil ogsaring ha flere hensyn aring ivareta noe bla de fem overordshynede maringlene for svalbardpolitikken viser For aring legge til rette for naeligringslivet har Stortinget etter forslag fra denne regjeringen bevilget 20 mill kroshy

ner til Innovasjon Norge Bevilgningen gjoslashr det mulig for naeligringslivet aring soslashke oppstartsmidler eller penger til utvikling av ulike tiltak

Omfanget av forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard er fordoblet de siste ti aringrene og har blitt en viktig del av norsk virksomhet paring oslashygrupshypen Longyearbyen er styrket som sentrum for forskning og hoslashyere utdanning som utgjoslashr en stor del av grunnlaget for lokalsamfunnet

I denne meldingen beskriver regjeringen sine ambisjoner for Svalbard og gir paring denne maringten foslashringer for den videre utviklingen paring oslashygruppen Det er viktig at forvaltningen tar disse i betraktshyning i sitt arbeid

Longyearbyen lokalstyre (LL) ble etablert i 2002 og skal iht til formaringlsbestemmelsen bla soslashrge for laquoen rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalshybardpolitikkraquo Av bestemmelsen fremgaringr bla at LL er gitt en viktig oppgave naringr det gjelder oppfylshylelsen av nasjonale maringlsettinger Saeligrlig aktuelt i denne sammenheng blir rollen som lokal tilretteshylegger for et oslashkt og mer variert naeligringsliv i traringd med det som skisseres i denne stortingsmeldinshygen

421 Lovgivning

Lovgivning er det viktigste virkemiddelet for norsk myndighetsutoslashvelse paring Svalbard og for aring fremme de oslashvrige maringlsettingene i Svalbardpolitikshyken For en naeligrmere omtale av lovgivning som virkemiddel og av lovgivningssituasjonen paring enkelte omraringder vises det til kapittel 5 Lovgivshyning Viktig regelverk paring ulike omraringder er ogsaring naeligrmere omtalt under kap 7 Miljoslashvern kap 9 Naeligringsvirksomhet og kap 10 Samfunnssikkershyhet redning og beredskap

422 Statlig eierskap i selskaper og til grunneiendom

Staten eier gruveselskapet Store Norske Spitsbershygen Kulkompani AS (SNSK) Kings Bay AS Bjoslashrnoslashen AS og Universitetssenteret paring Svalbard AS (UNIS) alle som heleide statsaksjeselskaper Naeligrings- og fiskeridepartementet (NFD) forvalshyter pr i dag statens aksjer i SNSK Kings Bay og Bjoslashrnoslashen mens Kunnskapsdepartementet forvalshyter statens eierskap i UNIS Videre eies SvalSat av Kongsberg Satellite Services (KSAT) et selskap hvor staten har en indirekte eierandel gjennom eierskap i Space Norway og Kongsberg Gruppen

Statens eierskap i selskaper paring Svalbard

Staten eier direkte eller indirekte flere selskap paring Svalbard Maringlet med statens eierskap i selskaper paring Svalbard er aring bidra til at samfunnet i Longyearshybyen opprettholdes og videreutvikles paring en maringte som understoslashtter de overordnede maringlene i svalshybardpolitikken

SNSK-konsernet er et heleid statlig selskap Konsernet bestaringr av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) med de heleide datterselskapene Store Norske Spitsbershygen Grubekompani AS (SNSG) og Store Norske Boliger AS (SNB) SNSK eier ca 380 boliger i Longyearbyen gjennom Store Norske Boliger AS SNSK eier ogsaring 65 pst av aksjene i datterselskashypet Pole Position Logistics AS SNSKs hovedkonshytor ligger i Longyearbyen SNSK- konsernet er ogsaring den stoslashrste innehaver av utmaringl paring Svalbard med 324 utmaringl

SNSK har gjennom sin snart hundrearingrige drift direkte og indirekte stoslashttet opp om samfunnet i Longyearbyen Selskapet har i de senere aringr vaeligrt klassifisert som et selskap i kategori 3 iht definishysjonen av dette i Meld St 27 (2013ndash2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap Selskap i denne kategorien driver i konkurranse med andre kommersielle aktoslashrer paring forretningsmessig grunnlag Samtidig er maringlet med statens eierskap i SNSK aring bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles paring en maringte som understoslashtter de overordnede maringlene i svalbardposhylitikken Statens maringl ved eierskapet ivaretas gjenshynom at staten er eier i selskapet og ikke ved saeligrshyskilte foslashringer fra eier paring selskapets operative virksomhet

SNSK har hatt og vil fortsatt ha en viktig rolle for samfunnet i Longyearbyen bla som leveranshydoslashr av kull til kraftverket Selskapets utvikling den senere tid har gitt grunnlag for aring vurdere selskashypets klassifisering For bedre aring reflektere de ulike hensynene staten har som eier i SNSK varslet regjeringen i Prop 52 S (2015ndash2016) at SNSKs kategorisering endres fra kategori 3 til 4 Kategori 4 omfatter selskap med sektorpolitiske maringl Av Meld St 27 (2013ndash2014) Et mangfoldig og verdishyskapende eierskap fremgaringr at maringlet for denne typen selskap boslashr tilpasses formaringlet med eierskashypet Som eier vil staten vektlegge at de sektorpolishytiske maringlene narings mest mulig effektivt For naeligrshymere omtale av selskapet og den videre utviklinshygen se kap 9

Kings Bay AS er et heleid statlig selskap Kings Bay eier grunn og de fleste bygg i Ny-Aringlesund Selskapet yter tjenester i Ny-Aringlesund for

aring tilrettelegge for forskning og vitenskapelig virkshysomhet samt medvirke til at Ny-Aringlesund utvikles som et norsk senter for internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskning Selskapet mottar pr i dag tilskudd til investeringer via statsbudsjettet og er en viktig aktoslashr for aring naring maringlet om aring videreutshyvikle Svalbard og Ny-Aringlesund som en plattform for internasjonal polarforskning Selskapet skal ogsaring forvalte stedets mange kulturminner og omkringliggende landomraringde paring totalt 295 kvashydratkilometer

Bjoslashrnoslashen AS har til formaringl drift og utnyttelse av selskapets eiendommer paring Svalbard og annen virksomhet i forbindelse med dette Bjoslashrnoslashen eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger paring Bjoslashrnoslashya Selskapet er administrativt underlagt Kings Bay AS Maringlet med statens eierskap i Bjoslashrnshyoslashen AS er aring forvalte eiendomsbesittelse paring Bjoslashrnshyoslashya Selskapet skal ha effektiv drift

SvalSat eies av Kongsberg Satellite Services (KSAT) KSAT er igjen 50 pst eid av Space Norshyway (som er heleid av NFD) og 50 pst av Kongsshyberg Gruppen hvor staten har en 50 pst eierandel Stasjonen paring Svalbard er verdens nordligste for nedlesing av satellittdata og har i dag 16 ansatte og en omsetning paring over 100 mill kroner i aringret SvalSat er verdensledende innen nedlesing av data fra polare meteorologiske satellitter Statlig norsk eierandel i KSAT bidrar indirekte til at Sval-Sat forvaltes i traringd med de overordnede maringlene i svalbardpolitikken og gir kontroll slik at man unngaringr at virksomheten utilsiktet endrer karakter

Statens eierskap til grunn paring Svalbard

Staten eier naeligrmere 984 pst av all grunn paring Svalshybard Gjennom eierskapet i Kings Bay AS og Bjoslashrnshyoslashen AS eier staten i tillegg indirekte 075 pst av grunnen I 2015 kjoslashpte staten grunn av SNSK paring Svalbard

Tabell 41 Oversikt over fordeling av eierskap til grunn paring Svalbard i pst av landareal

Grunneier Pst av landareal

Staten 98 4 pst

Kings Bay AS 047 pst (Kings Bay)

Bjoslashrnoslashen AS 028 pst (Bjoslashrnoslashya)

Trust Arktikugol 04 pst (Barentsburg og Pyramiden mv)

I tillegg til grunn eier staten infrastruktur og bygningsmasse relatert til Gruve 7 i Adventdalen i Svea-samfunnet og i Lunckefjell samt noe infrashystruktur og bygningsmasse i Longyearbyen Det er NFD som eier statens grunneiendommer paring Svalbard Parallelt med overdragelsen av grunnen til staten i 2015 ble det inngaringtt en leie- og forvaltshyningsavtale med SNSK som innebaeligrer at selskashypet dels leier tilbake og dels forvalter grunneienshydommene paring vegne av staten

Statens eiendommer paring Svalbard forvaltes i traringd med de overordnede maringlene i svalbardpolitikshyken Gjennom eierskapet til grunnen i Longyearshybyen vil staten i samraringd med Longyearbyen lokalshystyre som er planmyndighet legge til rette for naeligrings- og byutvikling innenfor rammene av maringlene i svalbardpolitikken Regjeringen vil i tiden fremover se paring hvordan bygningsmassen og infrastrukturen i Svea skal forvaltes videre etter en eventuell beslutning om avvikling av gruvedrifshyten

423 Svalbardbudsjettet

Hvert aringr overfoslashres statlige midler til forskjellige formaringl paring Svalbard over svalbardbudsjettet og over ulike fagdepartementers kapitler paring statsbudshysjettet Justis- og beredskapsdepartementet fremshymer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproshyposisjon samtidig med statsbudsjettet Behovet for aring synliggjoslashre inntekter og utgifter paring Svalbard er bakgrunnen for at det hvert aringr fremmes et eget svalbardbudsjett Budsjettet gir en samlet presenshytasjon av regjeringens satsinger og prioriteringer paring Svalbard Det fremgaringr av Stmeld nr 22 (2008ndash 2009) Svalbard at laquoJustis- og politidepartementet vil vurdere aring se naeligrmere paring innholdet i noen av kapitlene i budsjettet for aring soslashrge for at tildelingen paring en best mulig maringte harmoniserer med de ulike kapitlenes maringlraquo Som en oppfoslashlging av dette er kapittel 2 Tilskudd til kulturelle formaringl mm blitt avviklet og midlene er overfoslashrt til andre kapitler Videre er det opprettet kapittel 4 Tilskot til Svalshybard Museum og det er opprettet kapittel 3020 Statsbygg Svalbard og kapittel 3022 Skattekontoshyret Svalbard I tillegg har noen av kapitlene faringtt oppdaterte navn Dette har i sum bidratt til en mer riktig beskrivelse av de ulike tildelingene over svalbardbudsjettet

Det har i perioden siden forrige melding (Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard) vaeligrt store variasjoner i skatteinntektene paring Svalbard jf

AS Kulspids 01 pst (Soslashre Fagerfjord) tabell 42 Dette skyldes foslashrst og fremst store skatshyteinntekter fra overskudd i riggselskapet Seadrill

Horn-familien 035 pst (Austre Adventfjord) Norge AS og SNSK Reduksjonen i inntekter i

Tabell 42 Oversikt over utviklingen i svalbardbudsjettet basert paring regnskapstall 2008ndash2014

(millkr) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Inntekter 134 539 349 816 540 151 -1 058

Tilskudd 96 -298 -95 -544 -240 176 1 512

Utgifter 230 241 254 272 300 328 455

Kilde Meld St nr 3 Statsrekneskapen medrekna folketrygden 2008ndash2014

regnskapsaringret 2014 forklares med endring i utligshynet skatt for Seadrill Norge AS Etter skatteforlik ble det vedtatt at inntekt som tidligere var beskatshytet under Svalbardskattereglene for inntektsaringrene 2008ndash2012 skulle tilbakefoslashres og skattlegges under alminnelige skatteregler

Utgiftene foslashrt over svalbardbudsjettet i perioshyden viser samtidig en oslashkning noe som reflekterer den generelle aktivitetsoslashkningen paring oslashygruppen i perioden og myndighetenes satsing paring Svalbard og nordomraringdene

Figur 41 viser bevilgninger totalt til svalbardshyformaringl over statsbudsjettet i perioden Oslashkningen her forklares paring samme maringte som ovenfor med en oslashkt satsing paring Svalbard og nordomraringdene Oslashkningen i perioden er spesielt knyttet til rehabilishytering av energiforsyning i Longyearbyen og at Sysselmannen i 2014 inngikk nye kontrakter for leie av helikoptre og tjenestefartoslashy

Svalbardbudsjettet gir Stortinget en helhetlig oversikt over regjeringens satsinger og prioriteshyringer for Svalbard Gjennom svalbardbudsjettet sikres ogsaring muligheten for en aringrlig presentasjon av utviklingen paring oslashygruppen I en tid hvor det oslashnskes stimulert til ny naeligringsaktivitet i Longshyyearbyen er ogsaring svalbardbudsjettet et virkemidshydel for sentrale myndigheter for aring sikre en utvikshy

ling som bidrar til dette og som samtidig er i traringd med hovedmaringlene i svalbardpolitikken Paring bakshygrunn av dette vil regjeringen viderefoslashre ordninshygen med et eget svalbardbudsjett

424 Administrasjon

Som i Norge for oslashvrig har ogsaring forvaltningen og administrasjonen av Svalbard endret seg over tid Tidligere var hovedregelen at sentrale myndigshyheter hadde en overordnet og direkte kontroll med det meste av norsk virksomhet paring oslashygrupshypen I takt med utviklingen ellers har dette gradvis endret seg og har bla resultert i at forvaltningen har blitt mer desentralisert Utviklingen er del av en oslashnsket og tilrettelagt politikk For Longyearbyshyens del henger derfor forholdet naeligrt sammen med at omfanget og variasjonen i naeligringslivet har oslashkt sammenliknet med tidligere tider

Utviklingen de senere aringr viser ogsaring at koordishyneringen av svalbardsaker blir mer omfattende Dette skyldes flere forhold og saeligrlig den senere aringrs vekst i Longyearbyen oslashkningen i privat naeligringsdrift og mer omfattende aktivitet i felt (spesielt innenfor turisme og forskning) Selv om utviklingen har garingtt i retning av stadig mindre saeligrbehandling av Svalbard forvaltningsmessig

Figur 41 Bevilgninger totalt i mill kroner til svalbardformaringl over statsbudsjettet

Prop 1 S Svalbardbudsjettet fra 2008ndash2016

Figur 42 Sysselmannens administrasjonsbygg

Foto Frode Schaumlrer Bjoslashrshol Justis- og beredskapsdepartementet

utover de felter hvor dette er noslashdvendig er det fremdeles behov for aring se en del svalbardsaker i et helhetlig og overordnet perspektiv Desentraliseshyringen av myndighet medfoslashrer ogsaring et saeligrskilt behov for koordinering mellom de ansvarlige myndigheter

Oslashkt aktivitet paring Svalbard har bidratt til at stashydig flere lover er gitt anvendelse for oslashygruppen og flere departementer har i dag en rolle i utforminshygen av svalbardpolitikken enn hva tilfelle var noen tiaringr tilbake Samtidig har Longyearbyen i dag et mer differensiert naeligringsliv og sammensatt aktoslashrbilde som paringvirker den lokale utviklingen Longyearbyen lokalstyre har befestet sin posisjon som lokal myndighet og forvaltningsorgan og diashylogen med departementene er viktig for aring sikre en utvikling av Longyearbysamfunnet i traringd med de overordnede maringlene i svalbardpolitikken Det er regelmessig dialog mellom Justis- og beredskapsshydepartementet og Longyearbyen lokalstyre

Sentraladministrasjon

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for aring koordinere polarsaker i statsforvaltningen Et av departementets viktigste virkemidler i dette arbeidet er Det interdepartementale polarutvalg (Polarutvalget) Utvalget moslashtes om lag 10 ganger

pr aringr og arbeider etter en egen instruks foslashrste gang fastsatt ved kglres av 6 januar 1965 Utvalshygets mandat og sammensetning ble styrket ved kgl res av 18 oktober 2002 Polarutvalget er et koordinerende og konsultativt organ for sentralshyadministrasjonens behandling av polarsaker og skal vaeligre et saeligrlig raringdgivende organ for regjerinshygen i slike saker At polarsaker forelegges for Polarutvalget endrer ikke vedkommende fagdeshypartements avgjoslashrelsesmyndighet og vedkomshymende fagstatsraringds konstitusjonelle ansvar for avgjoslashrelsen

Et annet viktig verktoslashy for sentraladministrashysjonen er svalbardbudsjettet som fremmes som en aringrlig proposisjon fra Justis- og beredskapsdeparteshymentet jf omtale av svalbardbudsjettet ovenfor

Sysselmannen paring Svalbard

Sysselmannen paring Svalbard er regjeringens oslashvershyste representant paring oslashygruppen og har rolle baringde som politimester og fylkesmann I kraft av rollen som politimester har Sysselmannen samme ansvar og myndighet som politimestrene paring fastshylandet Sysselmannen har ansvaret for redningsshytjenesten og har ogsaring ansvar innenfor samfunnsshyberedskapen Hovedoppgavene for denne delen av virksomheten bestaringr av rednings- og beredshy

Boks 41 Forvaltning av turisme feltopplegg og annen reisevirksomhet paring Svalbard

Sysselmannen behandler saker etter forskrift for turoperatoslashrer paring Svalbard Det ble ogsaring gitt 18 oktober 1991 nr 671 om turisme feltopplegg en ny bestemmelse som skal sikre Sysselmanshyog annen reisevirksomhet paring Svalbard Turist- nen tilgang til dokumentasjon som er noslashdvendig forskriften har to formaringl Den skal paringse at alle for utoslashvelsen av myndighetsoppgaver etter forshysom ferdes paring Svalbard tar hensynet til sikker- skriften En ny administrativ sanksjon gir ogsaring het med i planlegging og gjennomfoslashring av turer Sysselmannen adgang til i visse bestemte tilfelshyi felt Her spiller saeligrlig melde- og forsikrings- ler aring utsette turoperatoslashrenes adgang til aring gi melshyplikten en viktig rolle I tillegg skal forskriften ding om turopplegg soslashrge for at hensynet til naturmiljoslash og kultur- Hensynet til sikkerhet og miljoslash gjelder uavshyminner ivaretas Paring dette punktet har turistfor- hengig av hvem som ferdes paring Svalbard Dette skriften paralleller til svalbardmiljoslashlovens regler ble presisert gjennom en ny bestemmelse om at om opptreden i felt ogsaring representanter fra forsknings- og utdan-

Turistforskriften er nylig revidert og end- ningsinstitusjoner er omfattet av turistforskrifshyringene traringdte i kraft 8 januar 2015 Det var naeligr ten ved ferdsel i felt dialog med bla Sysselmannen og reiselivet paring Hos Sysselmannen forvaltes turistforskriften Svalbard i revisjonsarbeidet foslashrst og fremst av en egen reiselivsraringdgiver som

Gjennom revisjonsprosessen ble det konklu- ogsaring har en viktig funksjon som kontaktledd dert med at det ikke er behov for aring etablere en mellom reiselivet og Sysselmannen Denne konshylovparinglagt sertifiseringsordning for guider Vur- takten gir god anledning til gjensidig informashyderingen av dette var en oppfoslashlging av Stortin- sjon veiledning og droslashftelse av ulike problem-gets behandling av den forrige stortingsmeldin- stillinger som reiselivet eller Sysselmannen gen om Svalbard jf Innst S nr 336 (2008ndash oslashnsker aring ta opp Turistforskriften har virket 2009) hvor temaet ble tatt opp I forlengelsen av siden 1992 og erfaringene viser at den et godt denne vurderingen ble det fastsatt en ny verktoslashy i et voksende og dynamisk turistmarshybestemmelse som stiller krav til kvalifikasjonene ked

skapsarbeid samt politi- og paringtalearbeid For naeligrshymere omtale av rednings- og beredskapsarbeidet paring Svalbard vises det til kap 10 Samfunnssikkershyhet redning og beredskap

Som Fylkesmann er Sysselmannen den regioshynale statlige miljoslashvernmyndighet paring Svalbard og har ansvaret for haringndhevingen av miljoslashregelvershyket og oppsynet med at regelverket blir fulgt Sysshyselmannens miljoslashvernoppgaver spenner over et bredt spekter av oppgaver innenfor omraringdevern artsforvaltning kulturminner naturinngrep og forurensing I tillegg kommer planarbeid der planansvaret ikke er delegert til Longyearbyen lokalstyre Saksforberedelse og soslashknadsbehandshyling regelverksarbeid og utarbeidelse av forvaltshyningsplaner er ogsaring viktige oppgaver for Sysselshymannen paring miljoslashvernsiden For naeligrmere omtale av miljoslashoppgavene paring Svalbard vises det til kap 7 Miljoslashvern

Sysselmannen er ogsaring en viktig premissleveshyrandoslashr for utformingen av svalbardpolitikken

For at Sysselmannen skal kunne loslashse nye utfordringer knyttet til redning og beredskap er

bla politibemanningen styrket og et tilbygg til administrasjonsbygget med bla et nytt stabsrom ferdigstilt Miljoslashforvaltningen har ogsaring blitt tilfoslashrt flere stillingshjemler

Til sammen setter alle disse satsingene Sysselshymannen i stand til aring loslashse dagens oppgaver paring en god maringte Dersom Sysselmannen paringlegges nye oppgaver og ansvar vil det vaeligre behov for aring styrke bemanningen ytterligere

Longyearbyen lokalstyre

Longyearbyen lokalstyre (LL) ble opprettet i 2002 og har blitt en viktig samarbeidspartner for senshytrale myndigheter De arbeider for en miljoslashforshysvarlig og baeligrekraftig utvikling av lokalsamfunnet i Longyearbyen som er i samsvar med lokalbefolkshyningens oslashnsker og behov og innen rammen av svalbardpolitikken LL mottar hovedsakelig sine driftsmidler via en rammebevilgning fra Justis- og beredskapsdepartementet Gjennom tildelingsshybrev og kontakt med departementet gis det ogsaring visse foslashringer til lokalstyret fra sentralt hold

Etableringen av LL har gitt en mer tidsriktig myndighetsutoslashvelse paring lokalt nivaring Lokalstyret har ansvar for forvaltningen paring naeligrmere definerte saksomraringder innenfor det saringkalte Longyearbyen arealplanomraringde Oppgavene er paring flere felt tilsvashyrende de oppgaver en kommune paring fastlandet er tillagt LL har imidlertid ogsaring ansvar for energiforshysyningen Paring den annen side har LL ingen oppshygaver eller utgifter til eldreomsorg siden Longshyyearbyen ikke er et livsloslashpssamfunn LL har heller ikke ansvar eller utgifter knyttet til oslashvrige helseshyog omsorgstjenester jf kap 633

Energiforsyning i form av baringde varme og elekshytrisitet er en av lokalstyrets viktigste oppgaver og i tillegg ogsaring en av de mest kostbare For aring sikre drift og for aring forlenge levetiden til kraftverket er det igangsatt et omfattende vedlikeholds- og oppshygraderingsarbeid Staten dekker 23 av kostnashydene ved dette arbeidet Oppgraderingen er forshyventet aring forlenge levetiden til kraftverket med 20ndash 25 aringr fra arbeidet med oppgraderingen startet i 2013 I perioden 2012ndash2014 er det ogsaring bevilget penger til bygging av et renseanlegg for bla utslipp av svovel og stoslashv fra kraftverket

Dagens drift av kraftverket baserer seg paring leveranse av kull fra Gruve 7 Den langsiktige tilshygangen paring kull herfra kan bli paringvirket av det endrede produksjonsopplegg for Gruve 7

For naeligrmere omtale av energiforsyningen se kap 626

Oslashvrige statsetater mv

Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klimashyog miljoslashdepartementet og den sentrale statsinstishytusjonen for kartlegging miljoslashovervaringking og forshyvaltningsrettet forskning i arktiske stroslashk Norsk Polarinstitutt har permanent tilstedevaeligrelse i Longyearbyen bla knyttet til raringdgivning til Sysshyselmannen Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har eget kontor og bemanning paring Svalbard Direktoratet forvalter bergverksordningen for Svalbard Skattekontoret Svalbard er etablert paring stedet og i tillegg har Statsshybygg Svalbard sitt kontor i Longyearbyen

Avinor er et heleid statlig aksjeselskap og Longyearbyen sykehus er en del av Universitetsshysykehuset i Nord-Norge HF og er saringledes statlig eid jf Lov om helseforetak mm Svalbard kirke er i dag en statlig virksomhet paring Svalbard Virkshysomheten er foreslaringtt skilt ut fra staten og overshydratt til Den norske kirke i traringd med forslaget om aring gi Den norske kirke en rettslig selvstendig stilshyling skilt fra staten jf Prop 55 L (2015ndash2016) Endringer i kirkeloven

5 Lovgivning

Lovgivning og haringndhevingen av denne er et hovedelement i ethvert rettssamfunn Svalbard skiller seg i saring maringte ikke fra landet for oslashvrig og norsk lovgivning ligger til grunn for varingr myndigshyhetsutoslashvelse paring oslashygruppen Lovgivningen er et sentralt virkemiddel for aring gjennomfoslashre maringlsettinshygene i svalbardpolitikken og er noslashdvendig for aring faring en fornuftig samfunnsutvikling innenfor rammen av disse maringlene Viktige lover og forskrifter for gjennomfoslashringen av svalbardpolitikken er beskreshyvet naeligrmere i kap 4 Maringl og virkemidler kap 7 Miljoslashvern kap 9 Naeligringsvirksomhet og kap 10 Samfunnssikkerhet redning og beredskap

I dette kapitlet gis en gjennomgang av prinsipshypene for lovgivningen for Svalbard og status for gjennomfoslashring av lover og forskrifter som tidlishygere ikke har vaeligrt gitt anvendelse Kapitlet omhandler ogsaring ulike rettsomraringder av saeligrlig betydning for samfunnsutviklingen og en omtale av videre lovgivningsarbeid paring enkelte omraringder

51 Prinsipper for lovgivningen

I forrige svalbardmelding (Stmeld nr 22 (2008ndash 2009) Svalbard) ble det gitt en grundig gjennomshygang av prinsippene for norsk lovgivning for Svalshybard Droslashftelsene ble gjort med utgangspunkt i at Riksrevisjonen i sin forvaltningsrevisjon av Svalshybard (Dokument nr 38 (2006ndash2007) Riksrevisjoshynens undersoslashkelse av forvaltningen av Svalbard) hadde vist til at Svalbard paring enkelte omraringder synshytes underregulert Riksrevisjonen stilte bla sposlashrsshymaringl om hvorvidt utviklingen i Longyearbyen med et komplekst naeligringsliv og et oslashkende antall utenshylandske statsborgere tilsa et behov for aring gjoslashre flere lover gjeldende Riksrevisjonen etterlyste ogsaring en vurdering av hvorvidt det burde foretas endringer i prinsippene for lovers anvendelse for Svalbard Videre hadde Stortinget ved behandlinshygen av rapporten fra Riksrevisjonen jf Innst S nr 46 (2007ndash2008) fremholdt at en eventuell gjenshynomgang av disse prinsippene ville kreve grunshydige vurderinger

I gjennomgangen i meldingen ble det slaringtt fast at det rettslige rammeverket for Svalbard skal

vaeligre mest mulig likt fastlandet og at ny lovgivning for fastlandet som hovedregel skal gis anvendelse for Svalbard med mindre saeligrlige forhold taler mot dette eller det er behov for unntak eller tilshypasninger Videre ble det slaringtt fast at lovgivningen skal gjelde og haringndheves likt for hele oslashygruppen med mindre det er behov for overgangsordninger eller andre former for innfasing Stortinget sluttet seg til disse foslashringene gjennom utenrikskomishyteens behandling av meldingen

All lovgivning blir likevel ikke automatisk gjort gjeldende for Svalbard I meldingen ble det slaringtt fast at prinsippene i sect 2 i Svalbardloven skal videshyrefoslashres Det vil si at lovgivningen om privatrett strafferett og rettspleien gjelder hvis ikke annet er bestemt Annen lovgivning som i praksis omtales som offentligrettslige regler maring fastsettes saeligrshyskilt Utenrikskomiteen sluttet seg i sin behandshyling av meldingen til at dette var en formaringlstjenlig loslashsning fordi rammene for lokalsamfunnet er annerledes enn paring fastlandet

Det gjoslashres derfor en egen vurdering av forholshydet til Svalbard ved regelverk som er av offentlishygrettslig karakter Dette er noslashdvendig baringde ved vurdering av om allerede vedtatte lover og forshyskrifter ogsaring skal gjelde for Svalbard og ved vedshytakelse av ny lovgivning I disse vurderingene tas det stilling til om loven passer for Svalbard og om det eventuelt er behov for saringkalt stedlige tilpasninshyger Dette kan vaeligre noslashdvendig paring grunn av admishynistrative klimatiske geografiske eller andre lokale forhold

Paring noen omraringder er det ogsaring gitt helt egne lover eller forskrifter som er spesielt tilpasset forshyholdene paring Svalbard Dette gjelder for eksempel paring miljoslashomraringdet hvor svalbardmiljoslashloven gjenshynomfoslashrer de hoslashye miljoslashmaringlene som er satt for oslashygruppen Loven er naeligrmere omtalt i kap 732 Det er ogsaring gitt en egen skattelov for Svalbard se kap 532 Et annet eksempel er forskriften om turisme feltopplegg og annen reisevirksomhet som er omtalt i boks 41

Selv om maringlet som nevnt er at lovgivningen skal gjelde og haringndheves likt for hele Svalbard er det likevel ikke alle lover som passer paring hele oslashygruppen og det vil i noen tilfeller uansett vaeligre

behov for overgangsordninger Det kan ogsaring vaeligre noslashdvendig med andre former for innfasing bla for aring gi mulighet for omstilling for enkelte virkshysomheter I saeligrskilte tilfelle vil det ogsaring kunne vurderes unntakshjemler for visse typer aktivitet Administrative forhold kan ogsaring gjoslashre det noslashdvenshydig med tilpasninger for eksempel fordi det ikke finnes tilsvarende lokale instanser eller forvaltshyningsnivaringer paring Svalbard som paring fastlandet Videre kan det vaeligre hensiktsmessig aring innfoslashre lovgivning som av praktiske og oslashkonomiske aringrsaker kun gis anvendelse i Longyearbyen arealplanomraringde

Regjeringen vil viderefoslashre de prinsippene for lovgivning som er beskrevet ovenfor og vurderer loslashpende om lovgivning som gjelder for fastlandet ogsaring skal gis anvendelse for Svalbard I det foslashlshygende utdypes enkelte forhold naringr det gjelder lovshygivningen for Svalbard

52 Status for innfoslashring av lovgivning

I traringd med de foslashringer som ble gitt i forrige melshyding (Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard) er det naring innfoslashrt en rekke lover som tidligere ikke gjaldt for Svalbard Riksrevisjonen viste i sin forvaltshyningsrevisjon til konkurranseloven eierseksjonsshyloven havne- og farvannsloven og matloven som eksempler paring underregulering Konkurranseloshyven ble gjort gjeldende for Svalbard i 2009 mens havne- og farvannsloven og losloven ble gitt anvendelse i henholdsvis 2010 og 2012 For baringde losloven og havne- og farvannsloven har det vaeligrt noslashdvendig med en rekke stedlige tilpasninger i lov- og forskriftsverket Sivilbeskyttelseslovens regler om kommunal beredskapsplikt ble innfoslashrt for Longyearbyen lokalstyre (LL) i 2012 Andre lovverk som naring er innfoslashrt er sikkerhetsloven (2013) og instruks for fylkesmannens og Sysselshymannens arbeid med samfunnssikkerhet beredshyskap og kriseharingndtering arbeid (2015) Videre er et omfattende lov- og forskriftsverk paring helserettsshyomraringdet nylig gjort gjeldende for Svalbard (se naeligrmere i kap 531) Matloven ble da ogsaring gitt anvendelse og det er satt i gang et arbeid med aring vurdere hvilke deler av forskriftsverket til loven som ogsaring boslashr gjelde for Svalbard For en stor del er saringledes baringde de lovene som det er vist til i Riksshyrevisjonens forvaltningsrevisjon og flere andre lovverk naring innfoslashrt Det legges videre opp til at ny eierseksjonslov som etter planen skal fremmes i 2016 skal gjelde ogsaring for Svalbard Selv om det paring noen omraringder fortsatt er behov for en gjennomshy

gang av regelverk for aring vurdere anvendelsen for Svalbard maring saringledes reguleringsbehovet som ble paringvist i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon naring langt paring vei anses oppfylt

Det generelle utgangspunktet ved gjennomfoslashshyring av lovgivning for Svalbard har dessuten de senere aringrene vaeligrt at fagmyndighet paring oslashygruppen tillegges den instansen som har det aktuelle ansvaret paring fastlandet I de senere aringr har derfor stadig flere instanser faringtt oppgaver og direkte myndighet paring Svalbard som Sjoslashfartsdirektoratet og Kystverket Fylkesmannen i Troms har feks tilsynsansvar for skolevesenet med svalbardfaglig bistand fra Sysselmannen Paring denne maringten renshydyrkes de ulike myndighetenes faglige roller og unoslashdvendig oppbygging av kompetanse hos Sysshyselmannen og Longyearbyen lokalstyre unngarings Tidligere var det slik at Sysselmannen i fravaeligr av stedlige fagmyndigheter og med lang avstand til fastlandet ble tillagt oppgaver og ansvar I dag er det baringde naturlig og hensiktsmessig at relevante fagmyndigheter utoslashver disse direkte

I forrige melding (Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard) ble det gitt en oversikt over naeligrings- og selskapslovgivningens anvendelse paring Svalbard Under henvisning til en kjennelse fra Hoslashyesterett i Rt 2007 s 801 ble det bla vist til at de offentlishygrettslige delene av naeligrings- og selskapslovgivshyningen ikke gjelder for Svalbard med mindre det er saeligrskilt fastsatt Det ble videre bla vist til at Finansdepartementet var i en prosess med aring vurshydere i hvilken utstrekning regnskapsloven og bokshyfoslashringsloven burde gjoslashres gjeldende for naeligringsshydrivende med virksomhet paring Svalbard Det ble ogsaring vist til at det burde gjoslashres en tilsvarende vurshydering for den oslashvrige lovgivningen innenfor dette rettsomraringdet

Det nylig oppnevnte revisor- og regnskapsshyfoslashrerutvalget har bla faringtt i oppdrag aring utrede revishysorlovgivningens anvendelse paring Svalbard Finansshydepartementet arbeider i samraringd med beroslashrte departementer videre med aring vurdere regnskapsshylovens og bokfoslashringslovens anvendelse for Svalshybard Utvalget som skal gjennomgaring stiftelsesloven vil ogsaring vurdere om denne skal gjelde for Svalshybard Det vil dessuten bli vurdert i hvilken grad de oslashvrige offentligrettslige delene av naeligrings- og selshyskapslovgivningen boslashr gjoslashres gjeldende for Svalshybard Dette vil ogsaring vaeligre aktuelt i lys av utviklinshygen av nye naeligringer i Longyearbyen der det kan vaeligre noslashdvendig aring vurdere om det rettslige ramshymeverket for utvikling av ulike typer lokale proshydukter er tilpasset behovet

53 Enkelte lovgivningssposlashrsmaringl

531 Velferdslovgivningen

Generelt

Alle lover passer som nevnt ikke for Svalbard Bla er sentrale deler av velferdslovgivningen ikke gjort gjeldende Dette er begrunnet i saring vel skattemessige forhold som hensynet til at utlenshydingslovgivningen ikke gjelder paring Svalbard

Norge har en rekke folkerettslige forpliktelser som gjelder paring Svalbard som i andre deler av Norge Gjennom Svalbardtraktaten har Norge i tilshylegg enkelte folkerettslige forpliktelser som bare gjelder paring Svalbard

Utlendingslovgivningen er ikke gitt anvenshydelse for oslashygruppen Bakgrunnen for dette er adgangsbestemmelsen i Svalbardtraktaten artikshykel 3 Det er hverken visumplikt eller krav om oppholds- og arbeidstillatelse for utenlandske borshygere ved innreise til Svalbard (se naeligrmere omtale av dette under kap 533)

Skattesystemet paring Svalbard skal i traringd med de overordnede maringlene i svalbardpolitikken om aring bevare norske samfunn paring oslashygruppen sikre konshykurransedyktige vilkaringr og stimulere til lokal virkshysomhet Det er derfor vesentlig lavere skattesatshyser paring Svalbard enn paring fastlandet For naeligrmere omtale se kap 532

Norske myndigheter legger til rette for et visst nivaring av velferdsytelser i Longyearbyen Det lave skattenivaringet og det faktum at utlendingslovgivninshygen ikke gjelder reflekteres imidlertid i det lokale tjenestetilbudet (se kap 633 for omtale av dette) Det legges ikke til rette for sosial- og velferdsshytjenester for personer som ikke kan finansiere oppholdet paring Svalbard gjennom arbeidstilknytshyning Sentrale rettighetslover som feks sosialtjeshynesteloven er saringledes ikke gjort gjeldende Det er ogsaring egne bestemmelser for Svalbard som gir Sysshyselmannen adgang til aring bortvise personer som ikke kan ta vare paring seg selv Introduksjonsloven av 4 juli 2003 gjelder heller ikke for Svalbard slik at Longyearbyen lokalstyre ikke er forpliktet til aring tilby introduksjonsprogram og norskopplaeligring

Riksrevisjonen viste i sin forvaltningsrevisjon til den oslashkte andelen utenlandske statsborgere i Longyearbyen uten tilknytning til norske kommushyner paring fastlandet og stilte baringde sposlashrsmaringl om flere lover boslashr gjoslashres gjeldende og om det paring denne bakgrunn over tid vil vaeligre mulig aring opprettholde maringlsettingen om at Longyearbyen ikke skal vaeligre et livsloslashpssamfunn

I forrige svalbardmelding ble det imidlertid slaringtt fast at Longyearbyen ikke skal vaeligre et livsshy

loslashpssamfunn Regjeringen legger vekt paring at denne maringlsettingen skal viderefoslashres og har ikke til henshysikt aring legge til rette for et utvidet tjenestetilbud paring velferdsomraringdet Dersom enkeltpersoner eller familier har behov for ytelser ut over det lokale tjeshynestetilbudet maring norske statsborgere vende seg til sine hjemkommuner Utenlandske borgere uten tilknytning til fastlandet vil ikke ha anledning til dette og maring derfor til sine respektive hjemland dersom de har behov som ikke dekkes lokalt

Den alminnelige helselovgivningen

Helsemessige forhold i vid forstand har paring Svalshybard inntil nylig vaeligrt regulert foslashrst og fremst gjennom forskrift 15 juni 1928 nr 3357 om laeliggeshyog sundhetsforholdene paring Svalbard (sunnhetsforshyskriften) og alminnelig helselovgivning for fastshylandet har hatt svaeligrt begrenset anvendelse Sunnshyhetsforskriften ga hjemmel for ulike tiltak feks naringr det gjelder vannkvalitet Longyearbyen lokalshystyre hadde myndighet etter forskriften innenfor Longyearbyen arealplanomraringde og Sysselmanshynen paring Svalbard for oslashygruppen for oslashvrig

I traringd med utviklingen av samfunnsforholdene paring Svalbard saeligrlig naringr det gjelder lokalsamfunnet i Longyearbyen har det vaeligrt behov for stoslashrre grad av lovregulering paring helseomraringdet bla av helsepersonells yrkesutoslashvelse og for moderniseshyring av hjemmelsgrunnlaget for bla tilsyn med naeligringsmiddelhygiene og vannkvalitet Som foslashlge av dette fastsatte Helse- og omsorgsdepartemenshytet 22 juni 2015 forskrift om at en rekke helseloshyver og -forskrifter gjoslashres helt eller delvis gjelshydende for Svalbard Forskriften er utformet i samshyarbeid med beroslashrte departementer og traringdte i kraft 1 oktober 2015 Fra samme tidspunkt ble sunnhetsforskriften fra 1928 opphevet

Hovedformaringlet med lovarbeidet har vaeligrt aring modernisere helselovgivningen for Svalbard og aring legge reguleringen tettere opp til fastlandslovgishyvingen Forskriften innebaeligrer imidlertid i stor grad kun en lovfesting av allerede gjeldende prakshysis Svalbard skal ikke vaeligre et livsloslashpssamfunn Det gis derfor ikke omsorgstjenester og helsetjeshynesten paring Svalbard er ikke organisert paring samme maringte som paring fastlandet Formaringlet med forskriften har ikke vaeligrt aring innfoslashre nye typer tjenester eller rettighetslovgivning I traringd med dette er verken helse- og omsorgstjenesteloven eller pasient- og brukerrettighetsloven gjort gjeldende

Etter forskriften er imidlertid lovene om helseshypersonell helsetilsyn spesialisthelsetjenesten smittevern folkehelse og helseberedskap naring gitt anvendelse helt eller delvis Det samme gjelder

apotekloven legemiddelloven matloven og flere andre lover Fra foslashr er bla atomenergiloven straringshylevernloven pasientskadeloven og helseforeshytaksloven gjort helt eller delvis gjeldende

Siden helsetjenesten paring Svalbard ikke er orgashynisert paring samme maringte som paring fastlandet er det foretatt noen tilpasninger ogsaring i de bestemmelshysene i fastlandsregelverket som er gitt anvenshydelse Feks gjelder dette oppgavene etter smitteshyvernloven og folkehelselovens kapittel 3 om miljoslashshyrettet helsevern Det er i utgangspunktet Longshyyearbyen sykehus som har kommunelegefunksjoshynen paring dette omraringdet men Longyearbyen lokalstyre har ogsaring enkelte oppgaver etter regelshyverket

I samsvar med den praksis som naring i all hovedshysak foslashlges om at fagmyndighetene paring fastlandet ogsaring har ansvaret for tilsyn med virksomhet paring Svalbard foslashrer Fylkesmannen i Troms tilsyn med helsepersonell og helsetjenesten paring Svalbard Tilshysyn etter matloven og kosmetikklova er lagt til Mattilsynet

Organiseringen av helsetilbudet paring Svalbard er naeligrmere omtalt i kap 633

Tilvirkning og omsetning av alkoholholdig drikk er regulert i forskrift 11 desember 1998 om alkoholordningen for Svalbard Det var tidligere forbudt aring tilvirke alkohol paring Svalbard i henhold til en egen lov fra 1928 men forbudet ble opphevet i 2014 etter initiativ fra aktoslashrer paring Svalbard som oslashnsket aring produsere lokalt oslashl Reglene om tilshyvirkning av alkohol paring Svalbard er etter endringene i regelverket i 2014 naring i all hovedsak de samme som paring fastlandet Det er gitt bevilling til produksjon av oslashl i Longyearbyen og Trust Arkshytikugol har soslashkt om bevilling til slik produksjon i Barentsburg

532 Skattelovgivningen

Det er egne skatteregler for Svalbard Svalshybardskatteloven (lov 29 november 1996 nr 68 om skatt til Svalbard) gjoslashr Svalbard skatteteknisk til et eget skatteomraringde To former for skattlegging gjelder en saeligrskilt loslashnnstrekkordning og ligning Etter ordningen med loslashnnstrekk skal arbeidsgiveshyren holde tilbake en prosentvis del av brutto loslashnn og pensjon og dette utgjoslashr det endelige skatteshyoppgjoslashret Annen inntekt enn loslashnn og pensjon blir skattlagt ved ligning etter de samme reglene som paring fastlandet men med lavere satser Paring Svalbard blir loslashnn og pensjon skattlagt etter en sats paring 8 pst opp til 12 G og med 22 pst for inntekt over 12 G I tillegg kommer trygdeavgift for ansatte som er medlemmer av den norske folketrygden Annen

inntekt som feks kapital- og naeligringsinntekt blir som utgangspunkt skattlagt med 16 pst Det er viktig at skattesystemet paring Svalbard er tilpasset forholdene paring oslashygruppen og bygger paring loslashsninger som sikrer konkurransedyktige rammevilkaringr Samtidig er det viktig aring hindre at det gunstige skattenivaringet blir utnyttet for aring spare skatt paring avkastning av investeringer som er gjort utenfor Svalbard og som ikke gir aktivitet og sysselsetting paring oslashygruppen Selskaper med et visst overskudd som ikke er avkastning av aktivitet eller investeshyring paring Svalbard skal derfor naring skattlegges for slike overskudd etter samme skattesats som gjelshyder for fastlandet

533 Utlendingslovgivningen statsborgerskap mv

Som nevnt under kap 325 paringlegger Svalbardtrakshytaten i artikkel 3 Norge en folkerettslig forplikshytelse til aring behandle borgere og selskaper fra trakshytatparter likt paring visse omraringder Dette gjelder bla adgang til oslashygruppen Paring dette omraringdet har Norge i praksis ikke gjort forskjell paring borgere av traktatland og borgere av andre land Lovgivninshygen som regulerer utlendingers adgang til riket og deres opphold her passer derfor ut fra sitt forshymaringl ikke paring Svalbard Utlendingsloven av 15 mai 2008 nr 35 og forskriftene til denne er derfor ikke gjort gjeldende for oslashygruppen

Det stilles ikke krav om arbeids- eller oppshyholdstillatelse for aring reise til Svalbard og heller ikke krav om visum Svalbard inngaringr dessuten ikke i Schengen-samarbeidet Reglene om inn- og utreisekontroll over Schengen-yttergrense gjelder derfor ved reiser mellom det norske fastlandet og Svalbard Med hjemmel i utlendingsloven sect 6 og utlendingsforskriften sect 1-15 er det innfoslashrt identishytetskontroll ved avgang og ankomst paring lufthavshynene i Tromsoslash og Oslo Utenlandske statsborgere som oppholder seg paring Svalbard maring derfor paring lik linje med andre utlendinger forholde seg til utlenshydingslovens regler ved reiser mellom fastlands-Norge og Svalbard og visumpliktige utlendinger maring ha visum ved innreise til fastlandet Sysselshymannen utsteder i dag slike visa etter soslashknad i henhold til utlendingsloven sect 13

Formaringlet med reglene i utlendingsforskriften er aring gjennomfoslashre forpliktelsen til Schengen yttershygrensekontroll Det kan likevel vaeligre behov for nasjonalt begrunnede kontrollordninger ogsaring knyttet til reisende til og fra selve oslashygruppen Forshyuten rent nasjonale behov har Norge internasjoshynale forpliktelser knyttet til kontroll av aktivitet paring norsk territorium Behovet for kontroll dekkes

ikke fullt ut av regelverket for fastlands-Norge Dette skyldes at kontroll paring fastlandet ikke vil fange opp personer som reiser til Svalbard via andre land I tillegg vil det i noen tilfeller kunne vaeligre oslashnskelig aring utfoslashre kontroll paring Svalbard Dette skyldes bla at Svalbard kan ha andre typer utforshydringer enn fastlands-Norge Svalbardtraktatens adgangsbestemmelse i artikkel 3 er ikke til hinder for at det etableres kontrollregimer herunder innshyreise- og utreisekontroll for aring holde oversikt over reisende og opphold paring oslashygruppen Regjeringen vil vurdere behovet for aring innfoslashre slike ordninger

I forrige svalbardmelding (Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard) ble det vist til at bla oslashkningen av antallet utenlandske statsborgere i Longyearbyen medfoslashrte behov for aring vurdere utlendingsrettslige problemstillinger Dette gjaldt bla enkelte sposlashrsmaringl vedroslashrende utenlandske ektefellersamboere til og barn av norske statsshyborgere og eventuelle saeligrregler paring dette omraringshydet Som en oppfoslashlging av dette ble det i 2010 innshyfoslashrt en bestemmelse i utlendingsforskriften (sect 11shy4 bokstav b) om at langvarig opphold paring Svalbard kan telle med i beregningen av kravet til oppshyholdstid for aring faring permanent oppholdstillatelse i Norge De oslashvrige vilkaringrene for permanent oppshyholdstillatelse maring ogsaring vaeligre oppfylt Det er paring naringvaeligrende tidspunkt ikke aktuelt aring foreta ytterlishygere endringer i dette regelverket til gunst for utenlandske statsborgere Regjeringen vil foslashlge med paring om bestemmelsen virker etter hensikten og i lys av dette fortloslashpende vurdere behovet for eventuelle innstramminger i regelverket

Statsborgerloven av 10 juni 2005 nr 51 gjelder generelt for norsk statsborgerskap og omfatter ogsaring Svalbard Etter loven kreves lovlig opphold paring fastlandet i henhold til utlendingslovgivningen for at soslashknader om statsborgerskap skal kunne innvilges Statsborgerloven gir ingen saeligrregler for personer med utenlandsk statsborgerskap som oppholder seg paring Svalbard Dersom disse oslashnsker aring soslashke om statsborgerskap maring de oppfylle lovens vilkaringr herunder om oppholdstillatelse paring lik linje med andre soslashkere Rett til norsk statsborshygerskap kan derfor ikke opparbeides utelukkende paring grunnlag av opphold paring Svalbard Utenlandske statsborgere som er foslashdt paring Svalbard eller har langvarig opphold paring oslashygruppen faringr saringledes ikke innvilget norsk statsborgerskap paring dette grunnlashyget alene Det er ikke aktuelt aring endre disse reglene

534 Regelverk om bortvisning og utvisning

Som omtalt ovenfor gjelder ikke utlendingsloven paring Svalbard og det er derfor ikke krav om visum eller annen tillatelse for aring reise dit Det betyr ikke at enhver har en ubetinget rett til aring oppholde seg paring Svalbard Sysselmannen kan bla bortvise pershysoner som ikke har tilstrekkelige midler til aring oppshyholde seg der og personer som ikke er i stand til aring ta vare paring seg selv Personer som er mistenkt for eller straffedoslashmt for overtredelse av lover som gjelder for Svalbard kan paring naeligrmere vilkaringr ogsaring bortvises Dette foslashlger av forskrift 3 februar 1995 gitt med hjemmel i Svalbardloven Forskriften har ogsaring bestemmelser som utvisning

Ved kglres 7 august 2015 ble det fastsatt forshyskrift om bortvisning fra Svalbard av personer underlagt reiserestriksjoner Forskriften ble fastshysatt for aring gjoslashre det mulig aring hindre saringkalt listefoslashrte personer i aring oppholde seg paring Svalbard Dette gjelshyder personer som er underlagt reiserestriksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsraringd eller som omfattes av internasjonale restriktive tiltak som Norge har sluttet opp om Slike personer skal bortvises av Sysselmannen ved innreise eller paring et senere tidsshypunkt

Bakgrunnen for at det ble vedtatt en egen forshyskrift om reiserestriksjoner for Svalbard er at Svalshybard i motsetning til fastlandet ikke er en del av Schengen-omraringdet se kap 331 Det betyr at Schengen-regimets systemer for innreisekontroll ikke er relevant for personer som reiser direkte til Svalbard fra andre omraringder utenfor Schengen Behovet for aring gjennomfoslashre reiserestriksjoner for Svalbard har vaeligrt begrenset fordi langt de fleste reiser til oslashygruppen via fastlands-Norge Eventushyelle listefoslashrte personer vil i slike tilfeller bli fanget opp av Schengen-regelverket foslashr de naringr Svalbard All ruteflytrafikk til Svalbard garingr via fastlands-Norge Det er imidlertid mulig aring ankomme oslashygruppen med charterfly eller baringt uten aring reise via Schengen-omraringdet Regjeringen legger vekt paring at sanksjoner og restriktive tiltak Norge har sluttet seg til skal kunne haringndheves i hele landet inkludert paring Svalbard

Forskriften er midlertidig og skal senest oppshyhoslashre 31 august 2016 Regjeringen vurderer sposlashrsshymaringlet om kontrollordninger for Svalbard her-under et permanent regelverk for aring hindre listeshyfoslashrte personer i aring oppholde seg paring Svalbard

535 Opplaeligringsloven og barnehageloven mm

Kunnskapsdepartementet har i forskrift 18 januar 2007 nr 76 fastsatt at opplaeligringslova av 17 juli 1998 nr 61 og forskriftene til denne gjelder for grunnskole- og videregaringende opplaeligring paring Svalshybard saring langt regelverket passer etter forholdene Etter forskriften har barn av norske statsborgere samme rett og plikt til grunnskoleopplaeligring mens de oppholder seg paring Svalbard som de ville hatt paring fastlandet Barn av utenlandske statsborgere har rett men ikke plikt til grunnskoleopplaeligring mens de oppholder seg paring Svalbard Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for skoletilbudet i Longshyyearbyen Det foslashlger av forskriften at LL skal oppshyfylle retten til grunnskoleopplaeligring og at LL ogsaring kan drive videregaringende opplaeligring I Barentsburg tilbyr gruveselskapet Trust Arktikugol undervisshyning til barn av selskapets ansatte

Barnehageloven av 17 juni 2005 nr 64 gjelder ikke for Svalbard Det er likevel et vilkaringr ved bevilgningen over statsbudsjettet til Longyearshybyen lokalstyre at intensjonene i loven er styrende for driften av barnehagene i Longyearbyen og at det ikke er vesentlige forskjeller mellom drift av barnehager i Longyearbyen og barnehager paring fastlandet Dette er omtalt i Prop 1 S (2015ndash2016) Svalbardbudsjettet s 28 Se ogsaring kap 63

Det er noslashdvendig med foslashringer for hvilke tilshybud Longyearbyen lokalstyre skal gi paring disse omraringdene Det er en maringlsetting at Longyearbyen skal vaeligre et levedyktig lokalsamfunn og samfunshynet fremstaringr i dag som et sted med et godt tjenesshytetilbud Likevel er de spesielle rammebetingelshysene for samfunnet som er omtalt i kap 63 dimenshysjonerende for hvilke tilbud som skal gis og dershymed ogsaring for hvilke forventninger innbyggerne kan ha Regjeringen har heller ikke som maringl at tilshybudet skal heves ut over dagens nivaring

Sposlashrsmaringl om hvilke bestemmelser i opplaeligrshyingsloven og forskriftene som passer avgjoslashres av Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartemenshytet har bla innvilget enkelte organisatoriske avvik fra opplaeligringsloven mht timetall fag og trinn

Naringr det gjelder barn og unge med saeligrlige behov har opplaeligringsloven i dag bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp for barn i barnehage og spesialundervisning for elever i grunnskolen og videregaringende skole I lys av at LL ikke har plikt til aring gi videregaringende opplaeligring er det imidlertid fastsatt at opplaeligringslovas kap 5 om spesialunshydervisning ikke faringr anvendelse ved den videregaringshy

ende opplaeligringen Kunnskapsdepartementet har likevel oppfordret LL til aring tilrettelegge undervisshyningen i videregaringende opplaeligring mest mulig for elever med saeligrlige behov saring langt det er mulig ut fra de lokale forholdene

For det fysiske miljoslashet har diskriminerings- og tilgjengelighetsloven bestemmelser om individushyell tilrettelegging for funksjonshemmede men disse bestemmelsene er ikke gitt anvendelse for Svalbard Opplaeligringslova har imidlertid ogsaring bestemmelser om individuell tilrettelegging for elever med funksjonshemminger og disse gjelder for Svalbard saring langt de passer etter forholdene

Utviklingen av Longyearbyen til aring bli et famishyliesamfunn men med spesielle rammebetingelser medfoslashrer at det naring er behov for aring avklare Longshyyearbyen lokalstyres forpliktelser etter opplaeligrshyingsloven og barnehageloven baringde for barn av norske og utenlandske statsborgere Dette er saeligrshylig aktualisert av at det er foreslaringtt flere endringer i begge lovene Plikten til aring gi spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder foreslarings overfoslashrt fra opplaeligringsloven til barnehageloven I tillegg foreslarings regler om plikt til aring sikre at barn med nedsatt funksjonsevne faringr et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud tatt inn i barnehageshyloven Plikten tilsvarer kommunens plikt til indivishyduell tilrettelegg av kommunale barnehagetilbud etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lovens regler om universell utforming og indivishyduell tilrettelegging gjelder ikke for Svalbard i dag Det er foreslaringtt aring samle dagens fire lover paring likestillings- og diskrimineringsfeltet herunder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i eacuten felshyles likestillings- og diskriminerings lov Det legges opp til aring viderefoslashre de unntakene som allerede gjelder for Svalbard i den nye loven men det er noslashdvendig med en egen vurdering av om reglene om individuell tilrettelegging paring skoler og i barneshyhager skal gjelde for Svalbard

Barnevernloven gjelder for Svalbard med saeligrshyregler som er gitt i en egen forskrift 1 september 1995 nr 772 om barnevernlovens anvendelse for oslashygruppen I forbindelse med kommunereformen arbeides det med en kvalitets- og strukturreform i barnevernsektoren som innebaeligrer endring i ansvarsfordelingen mellom staten og kommushynene Ogsaring her vil det vaeligre behov for en egen vurshydering av hvordan dette skal loslashses for Svalbard

Regjeringen vil i dialog med bla Longyearshybyen lokalstyre arbeide videre med en avklaring av lokalstyrets forpliktelser paring disse omraringdene Se ogsaring kap 634 om dette

6 Longyearbyen

61 Innledning

Et av de overordnede maringlene i svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygrupshypen Dette maringlet narings gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen

Longyearbyen er ikke et livloslashpssamfunn og det er klare rammer for hvilket tjenestetilbud som skal vaeligre tilgjengelig for innbyggerne i samfunshynet Dette reflekteres bla i det lave skattenivaringet for oslashygruppen og i det forhold at utlendingsloven ikke gjelder her Det er regjeringens maringl at Longshyyearbyen fortsatt skal vaeligre et levedyktig lokalshysamfunn som er attraktivt for familier og et samshyfunn som bidrar til aring oppfylle og understoslashtte de overordnede maringl i svalbardpolitikken

En fortsatt utvikling innen eksisterende virkshysomhet vil bidra til dette Samtidig er det oslashnskelig aring legge til rette for et bredere og mer variert naeligringsliv Det ble i forbindelse med nysalderinshygen av statsbudsjettet for 2015 bevilget 50 mill kroner til tiltak som vil bidra til omstilling og rask sysselsetting i Longyearbyen En viktig aringrsak til dette grepet er den krevende situasjonen for kullshyselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekomshypani (SNSG) og de konsekvenser dette har for Longyearbyen Mange arbeidsplasser har allerede garingtt tapt som foslashlge av situasjonen Da nedbemanshyningen i selskapet startet i 2011 var det ca 350 ansatte i konsernet En stor del av de ansatte har imidlertid pendlet mellom Svea og fastlandet Saring lenge driftshvilen varer vil det vaeligre om lag 100 ansatte i selskapet inkludert aktiviteten i Gruve 7 og ansatte i administrasjonen Driftshvilen skal besluttes for ett aringr av gangen men ikke utover 2019 Det maring legges til grunn at en reduksjon i omsetning i et slikt omfang vil faring konsekvenser for oslashvrig virksomhet i Longyearbyen Forholdene rundt SNSK-konsernet er naeligrmere omtalt i kap 9 Naeligringsvirksomhet Av omstillingspakken paring 50 mill kroner er Innovasjon Norge tildelt 20 mill kroner Midlene brukes baringde til tilstedevaeligrelse og aktivitet i Longyearbyen og ikke minst til utvikling og stoslashtte av naeligringsprosjekter som er i traringd med og stoslashtter opp under maringlene for svalshybardpolitikken

Longyearbyen lokalstyre har en sentral rolle i omstillingsarbeidet og det er tett dialog mellom lokalstyret og Innovasjon Norge Det foslashlger av svalbardlovens sect 29 at lokalstyret har som opp-gave aring drive en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av svalbardposhylitikken og med sikte paring en miljoslashforsvarlig og baeligrekraftig utvikling av lokalsamfunnet Lokalstyshyret er tildelt 45 mill kroner av omstillingsrammen for aring styrke sitt arbeid med videre utvikling av samfunnet Svalbard Naeligringsforening er med sin kunnskap om lokale forhold og lokalt naeligringsliv tildelt 05 mill kroner Det er ogsaring bevilget 3 mill kroner til utviklingen av en naeligrings- og innovashysjonsstrategi i regi av Naeligrings- og fiskerideparteshymentet I tillegg er Longyearbyen lokalstyre tildelt 22 mill kroner for aring redusere vedlikeholdsettershyslep i infrastruktur og samtidig bidra til god sysshyselsettingseffekt innen bygg- og anleggssektoren

Regjeringen vil understreke at arbeidet med aring omstille Longyearbyen har paringgaringtt over lang tid Paring starten av 1990-tallet ble Longyearbyen beskrevet som et laquoensidig industristedraquo (jf Stmeld nr 50 (1990ndash91)) Ti aringr senere ved behandlingen av Stmeld nr 9 (1999ndash2000) jf Innst S nr 196 (1999ndash2000) ble det slaringtt fast at mye av det som tidligere ga grunnlag for aring kalle Longyearbyen et ensidig industristed var endret Et bedre offentlig tjenestetilbud hadde vokst frem og samfunnet hadde ogsaring faringtt et bredere naeligringsgrunnlag I tilshylegg til gruvevirksomheten har man hatt en fremshyvekst av reiseliv forskning og hoslashyere utdanning romrelatert virksomhet og annen naeligringsvirkshysomhet Selv om tjenestetilbudet paring enkelte omraringshyder er begrenset feks innen helse- og omsorg fremstaringr Longyearbyen i dag som et lokalsamfunn med en godt utbygd offentlig infrastruktur godt tjenestetilbud og med bredde og variasjon innen naeligringslivet

Regjeringen oslashnsker at denne utviklingen skal fortsette innenfor rammen av de overordnede maringlene for svalbardpolitikken slik at samfunnet ogsaring fremover har en kvalitet bredde og variasjon som gjoslashr det attraktivt aring bo i Longyearbyen og som dermed understoslashtter maringlet om opprettholshydelse av norske samfunn paring oslashygruppen

Regjeringen oslashnsker imidlertid ikke aring legge til rette for en vekst som raskt utloslashser behov for store investeringer i ny infrastruktur som vannforshysyning varme- og kraftproduksjon Etablering og vedlikehold av infrastruktur i et arktisk klima er kostnadskrevende og Longyearbyen lokalstyre har allerede betydelige utfordringer med aring vedlishykeholde eksisterende infrastruktur Det er ogsaring i de senere aringr foretatt betydelige investeringer i energiforsyningen for aring sikre en fortsatt stabil kraft- og varmeproduksjon Summen av de invesshyteringer som er foretatt gjennom mange aringr gir Norge samlet en unik infrastruktur paring 78 grader nord som ikke finnes andre steder paring tilsvarende breddegrader

Sentrale myndigheter har i lengre tid tatt et saeligrskilt ansvar for etablering av infrastruktur paring Svalbard Det vises i den forbindelse ogsaring til behandlingen av Stmeld nr 22 (2008ndash2009) jf Innst S nr 336 (2008ndash2009) hvor Utenrikskomishyteen uttalte laquoKomiteen viser i den sammenheng til de sterke nasjonale interesser og folkerettslige forpliktelser som knyttes til oslashygruppen og til at dette tilsier et sterkt statlig engasjement Saeligrlig boslashr dette gjelde opprustning og utbygging av tung infrastruktur saring som energiforsyning og havnefashysiliteterraquo

Regjeringen vil paring bakgrunn av dette undershystreke at det er viktig ogsaring fremover med et sterkt statlig engasjement ved den videre utviklinshygen av strategisk infrastruktur paring oslashygruppen

Opprettelsen av og vekst i aktiviteten ved Unishyversitetssenteret paring Svalbard (UNIS) er et godt eksempel paring etablering av infrastruktur som ogsaring har vaeligrt et svaeligrt viktig bidrag til utviklingen av Longyearbysamfunnet UNIS har 110 fast ansatte (2015) flere professor IIfoslashrsteamanuensis II og en rekke gjesteforskere De ansatte med familier utgjoslashr sammen med studentene ved UNIS rundt 25 pst av befolkningen i Longyearbyen For yttershyligere omtale av UNIS se kap 8

En velfungerende infrastruktur er en forutsetshyning for verdiskaping sikkerhet og akseptabel miljoslashrisiko God infrastruktur er ogsaring sentralt for utvikling av arbeidsplasser og for aring stimulere naeligringsutviklingen Ved den videre utvikling av samfunnet i Longyearbyen er det derfor viktig med en skrittvis tilnaeligrming hvor man forloslashpende vurderer de konsekvenser omleggingen i SNSKshykonsernet har for samfunnet i Longyearbyen og hvor man tar hensyn til hva en videreutvikling paring ulike omraringder betyr for kapasiteten paring infrastrukshyturen

Skredulykken 19 desember 2015 forsterker viktigheten av en slik utvikling Skredulykken har

aktualisert arbeidet med en klimatilpasset arealutshyvikling og aring frigjoslashre arealer i sentrum til boligshyformaringl Gjennom et samlet grep vil man kunne faring gode effekter for Longyearbysamfunnet og samtishydig legge til rette for en oslashnsket naeligringsutvikling Det er her sentralt at de planer som legges for naeligringsutvikling avstemmes mot dette arealplanshyleggingssarbeidet

Det er ikke et maringl at samfunnet skal vokse utover dagens nivaring Det er imidlertid viktig at samfunnet fremstaringr med en kvalitet bredde og variasjon som gjoslashr det attraktivt aring bo i og som dershymed understoslashtter maringlet om opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen

Innenfor disse rammene vil det vaeligre behov for noe utbygging og tilrettelegging for en tilpasset utvikling paring utvalgte omraringder

62 Omraringder for videre utvikling

Sentrale myndigheter har ansvar for aring legge de overordnede rammene utviklingen paring oslashygruppen gjennom bla lovverk og tildelinger over statsbudshysjettet Utviklingsarbeidet skjer imidlertid lokalt Longyearbyen lokalstyre er en viktig aktoslashr i dette arbeidet i bla samarbeid med Innovasjon Norge og Svalbard Naeligringsforening Kulldriften har vaeligrt en baeligrebjelke i opprettholdelsen av Longshyyearbysamfunnet Det er ikke sannsynlig at en type virksomhet alene vil kunne erstatte bortfallet av arbeidsplasser i kulldriften Det er derfor viktig aring satse videre paring eksisterende virksomhet samtishydig som det ogsaring legges til rette for ny variert virksomhet Det har gjennom lengre tid vaeligrt sat-set bevisst paring aring tilrettelegge for forskning og hoslashyshyere utdanning reiseliv romrelatert virksomhet og annen variert virksomhet Dette har gitt gode resultater I tiden fremover oslashnsker regjeringen aring lette til rette for en videre utvikling av aktivitet som kan bidra til aring naring maringlet om opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen Dette vil paring sikt legge grunnlaget for en stoslashrre robusthet i samfunshynet

621 Reiselivet ndash Longyearbyen og naeligromraringdene

Reiseliv er en av basisnaeligringene paring Svalbard Reishyselivsnaeligringen har hatt en positiv vekst de siste aringrene og er en viktig bidragsyter til sysselsettinshygen i Longyearbyen Baringde byen selv og de omkringliggende omraringdene rundt byr paring store opplevelsesverdier knyttet til den unike naturen og kulturminnene som finnes der Naringr Longyearshy

Figur 61 Forvaltningsomraringde 10

byen naring er inne i en omstillingsprosess er det naturlig at reiselivet er en av naeligringene det tilretshytelegges for Utvikling av reiselivsprodukter paring Svalbard maring omfatte baringde utvikling av nye tilbud og produkter og mer og bedre tilpasset informashysjon Dette gjelder saeligrlig de omraringdene som ligger naeligrmest Longyearbyen med planomraringdet og tilshygrensende omraringder Men det er ogsaring viktig aring legge til rette for et miljoslashtilpasset reiseliv innenfor Isfjord-omraringdet og Forvaltningsomraringde 10 der baringde Longyearbyen og de andre lokalsamfunnene befinner seg (jf figur 61)

Utviklingen av nye reiselivsprodukter maring vaeligre baeligrekraftig og skje innenfor de rammer som ligshyger i miljoslashmaringlene miljoslashregelverket og annet regelverk paring Svalbard For den naturbaserte reiseshylivsnaeligringen er det ogsaring viktig at det unike ved svalbardnaturen bevares Innenfor disse ramshymene finnes det handlingsrom for aring videreutvikle reiselivet i Longyearbyen Regjeringen vil legge til rette for en utvikling av reiselivet i Forvaltningsshyomraringde 10 som bla omfatter Isfjorden og omraringshydene rundt lokalsamfunnene (se figur 61) Lokale reiselivsaktoslashrer har utarbeidet en laquoMasterplan

Svalbardraquo for reiselivet Denne inneholder momenter som vil kunne vaeligre aktuelle i en videre utvikling

En forutsetning for at reiselivsnaeligringen i Longyearbyen skal kunne vokse er at Longyearshybyen utvikles som en opplevelsesarena med et variert tilbud av aktiviteter og opplevelser som er godt tilrettelagt for de besoslashkende Utvikling av opplevelser i naeligromraringdet til Longyearbyen vil gi et viktig supplement til eksisterende aktivitetstilshybud spesielt i moslashrketiden Flere spennende oppshylevelser kan bidra til at turister forlenger oppholshydet sammenlignet med i dag Forlenget opphold vil medfoslashre oslashkt omsetning pr gjest noe som vil vaeligre positivt for naeligringslivet i Longyearbyen Samtidig vil forholdet mellom omsetning og miljoslashshybelastning ved turisttransport til og fra oslashygruppen bedres Oslashkt satsing paring helaringrsturisme vil ogsaring vaeligre viktig for lokalsamfunnet i Longyearbyen

Et av flere tilbud reiselivsnaeligringen oslashnsker aring videreutvikle (jf Masterplanen for reiselivet av 2015) er produkter knyttet til naeligringshytter Det ble i 2007 gitt tillatelse etter svalbardmiljoslashloven til etablering av tre naeligringshytter for reiselivet paring Svalbard Etablering av flere naeligringshytter kan vaeligre aktuelt som en del av den videre utvikling av reiselivet paring Svalbard En slik prosess vil i saring fall ta utgangspunkt i de samme prinsippene og hovedshykriteriene som prosessen fra 2007 med lokaliseshyring innenfor Forvaltningsomraringde 10 og utenfor etablerte verneomraringder en aringpen utlysning et begrenset antall tillatelser og et kriteriesett for vurdering av prosjekter

Fra reiselivsbedriftene paring Svalbard er det lanshysert flere ideer om ulike midlertidige installasjoshyner for overnatting eller dagsbesoslashk paring vinteren innenfor Forvaltningsomraringde 10 Slike installasjoshyner kan oslashke bredden og omfanget i reiselivstilbushydet Det samme gjelder tilrettelegging ved ilandshystigning paring utvalgte lokaliteter i Isfjorden Det er samtidig viktig at de tilpasses omgivelsene og at det gjoslashres helhetlige vurderinger av omfang lokashyliseringer og miljoslashparingvirkning Reiselivsbedriftene er i dialog med Sysselmannen om enkelte av disse ideacuteene

Det har vaeligrt en betydelig utvikling og oslashkt ettersposlashrsel etter ikke motoriserte reiselivstilbud med utgangspunkt i Longyearbyen bla basert paring bruk av trekkhunder Det er mulighet for videre utvikling og vekst innenfor produkter som bla hundesledeturer og skiturer I traringd med maringlet om en begrenset motorferdsel paring Svalbard vil regjeshyringen legge til rette for dette bla ved aring se paring mulighetene for oslashkt brukt av det store scooterfrie omraringdet

Regjeringen vil ogsaring sikre naturverdier og kulshyturminner i umiddelbar naeligrhet til Longyearbyen som er viktige for reiselivet og lokalbefolkningen Det vil i denne sammenhengen bli igangsatt et arbeid for aring vurdere behovet for et styrket vern av omraringder med saeligrlig rikt fugleliv i nedre Adventshydalen Samtidig vil det bli aringpnet for enkel tilretteshylegging i naeligromraringdene i form av laquosherpastierraquo og liknende tiltak for aring gjoslashre naturen og kulturminshynene i naeligromraringdene lettere tilgjengelige Ved aring benytte det handlingsrommet eksisterende regelshyverk og maringl gir vil regjeringen sikre gode og forshyutsigbare rammebetingelser for reiselivet i Longshyyearbyen

Det er ogsaring behov for mer langsiktige planer for bruken av Forvaltningsomraringde 10 Det skal derfor utarbeides forvaltningsplaner for dette omraringdet som omfatter baringde vernede omraringder og omraringder som ikke er vernet Sysselmannen har faringtt i oppdrag aring igangsette dette arbeidet Hensikshyten er aring legge til rette for og styre bruken slik at maringlene om oslashkt lokal verdiskaping og gode oppleshyvelser for de besoslashkende oppnarings samtidig som forshystaringelsen for Svalbards unike miljoslashkvaliteter oslashkes og verneverdiene ivaretas

Ogsaring matkultur kan vaeligre interessant i en utvikling av reiselivsprodukter Flere aktoslashrer paring Svalbard oslashnsker aring kunne tilby lokal mat til sine kunder slik som feks kjoslashtt fra Svalbardrein og fisk fra Isfjorden Slike tiltak bidrar baringde til aring bedre reiselivsproduktet ytterligere og redusere miljoslashbelastningen knyttet til transport av mat Samtidig maring all hoslashsting skje innenfor rammen av miljoslashregelverket Brygging av oslashl og lokal produkshysjon av sjokolade er gode eksempler paring at produkshyter med lokal tilknytning ettersposlashrres

For naeligrmere omtale se kap 7 Miljoslashvern og kap 9 Naeligringsvirksomhet

622 Flytting av statlige arbeidsplasser

Regjeringen vurderer muligheten av aring flytte statshylige arbeidsplasser til Longyearbyen som bidrag for aring sikre maringlet om opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen I foslashrste omgang vurderer naring Forbrukerraringdet som ledd i omorganiseringen av virksomheten aring etablere 3ndash5 kontorplasser i Longyearbyen Kontoret vil vaeligre administrativt underlagt Forbrukerraringdets kontor i Tromsoslash

Helse- og omsorgsdepartementet har i ekstrashyordinaeligrt foretaksmoslashte 19 februar 2016 gitt Norsk Helsenett SF i oppdrag aring planlegge for etablering av et sentralt tjenestesenter for administrative tjeshynester til den sentrale helse- og omsorgsforvaltshyningen som en del av deres virksomhet Tjenesteshy

Boks 61 Fredheim ndash fangststasjonen som ble flyttet

Figur 62 Fredheim

Foto Helene Mokkelbost Sysselmannen

Fredheim i Sassenfjorden var fangststasjonen til ble fjernet for aring unngaring skader i selve flytteproshyden kjente fangstmannen Hilmar Noslashis Han sessen I april 2015 ble alle bygningene slept hadde 38 sesonger paring Svalbard 35 som overvinshy med traringkkemaskin paring snoslashfoslashre opp paring brinken trende fangstmann Fredheim var hovedstasjoshy oslashst for stasjonen og sommeren 2015 ble Fredshynen hans og de fleste overvintringene fant sted heim satt i stand baringde utvendig og innvendig der Alt arbeid ble utfoslashrt etter antikvariske retnings-

Fangststasjonen bestaringr av hovedhuset Villa linjer Fredheim (paringbegynt i 1924 og ferdig i 1927) Selve flyttingen gikk knirkefritt uten skader Gammelhytta som ble bygd av Fredrik Antonshy paring bygningene takket vaeligre god planlegging og sen og Simon Ingebrigtsen i 1908 og et uthus godt utfoslashrt arbeid Tunet ser ut omtrent som det som er bygd paring samme tid som villaen og blir gjorde foslashr og det er ingen merker i terrenget brukt som noslashdhytte Fredheim er et populaeligrt Sysselmannen skal som ansvarlig myndighet utfartssted for fastboende og tilreisende i snoslashshy sikre et representativt utvalg av kulturminnene scootersesongen som kunnskapsbase og opplevelse for fremti-

Stranderosjonen hadde gjennom mange aringr dige generasjoner Det harde klimaet paring Svalshyspist seg inn mot fangststasjonen Hvis ikke noe bard er en konstant trussel mot bygninger og ble gjort ville bygningene bli tatt av havet Ulike utstyr Endringer i klimaet kan forsterke denne tiltak ble vurdert baringde erosjonsforebygging og trusselen En bevisst prioritering er noslashdvendig flytting av bygningene Gammelhytta ble flyttet for aring sikre bredde og representativitet for framshyseks meter fra strandkanten i 2001 men var fortshy tida satt ikke trygg Fangststasjonen Fredheim er et av de mest

Det konkrete arbeidet med aring planlegge flytshy saeligrpregede og verdifulle kulturminnene paring ting av Fredheim ble startet hoslashsten 2013 Flyt- Svalbard Derfor var det saring viktig aring unngaring at ting av stasjonen er avklart med Riksantikvaren bygningene ble tatt av stranderosjonen Prosjekshyog Miljoslashdirektoratet og selve prosjektet ble tet kostet om lag 2 millioner kroner og ble finanshyigangsatt varingren 2014 siert av Sysselmannen og Klima- og miljoslashdepar-

Sommeren 2014 ble bygningene jekket opp tementet paring staringlbjelker og avstivet innvendig mens gulvet

senteret vil faring ansvar for sentrale funksjoner knyt- I oppdraget heter det at tjenestesenteret skal tet til anskaffelser IKT og arkivdokumentforvaltshy etableres i Oslo-omraringdet og at det paring et senere ning Oppdraget innebaeligrer at Norsk Helsenett SF tidspunkt kan bli aktuelt med en redistribusjon av skal fastsette fremdrift og plan for arbeidet med enkelte tjenester til virksomhetens oslashvrige lokasjoshyetablering av tjenestesenteret senest 1 juni 2016 ner i Trondheim og Tromsoslash eller til Svalbard

623 Havneutvikling

Skipstrafikken rundt Svalbard bestaringr i dag hovedshysakelig av cruise- og godstrafikk forskningsrelashytert skipsfart samt noe trafikk knyttet til fiskeriakshytivitet Tendensen de senere aringr viser at trafikken generelt oslashker Longyearbyen har i dag tre kaier Gamlekaia Kullkaia og Bykaia I tillegg er Turistshykaia etablert som en flytebrygge i plastmateriale Bykaia og Turistkaia utgjoslashr Longyearbyens offentshylige havnetilbud og er byens tilbud for havnefasilishyteter til tung last og passasjer-cruisetrafikk

Det er i dag begrenset kapasitet ved havneanshyleggene i Longyearbyen og relativt stor trafikk skal betjenes over en kort sesong Allerede i 2005 naringdde man kapasitetsgrensen paring Bykaia som betjener de stoslashrre turist- og godsbaringtene Antall skip som maringtte ligge for anker for sesongene 2012ndash2015 har variert mellom 134 og 179 Totalt antall anloslashp varierte i denne perioden mellom 812 og 1163 Dette gir klare begrensninger paring i hvilshyken grad og hvor lenge de enkelte cruiseskip faringr ligge til kai og dermed paring mulighetene for det lokale naeligringslivet til aring dra nytte av cruisetrafikshyken

I Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard er havneinfrastrukturen i Longyearbyen omtalt og det er pekt paring at Longyearbyen i lys av en stoslashrre kommersiell og industriell aktivitet i Polhavet vil maringtte regne med aring faring oslashkt betydning som baser for rednings- og forurensningsberedskap og som base for tilbud av maritime tjenester Siden 2009 har behovet for stoslashrre havnekapasitet oslashkt ytterlishy

gere Utviklingen de senere aringrene viser at skipshystrafikken til de arktiske omraringdene oslashker baringde i tall og omfang og dette gjelder saeligrlig cruisetrafikshyken

Det er lokalt gjennomfoslashrt en rekke utredninshyger for aring kartlegge og dokumentere utfordringer og muligheter for en videre havneutvikling i Longshyyearbyen Paring bakgrunn av dette har Longyearshybyen lokalstyre utarbeidet forslag til ny havneinshyfrastruktur som er oversendt Samferdselsdeparteshymentet

I innevaeligrende Nasjonal transportplan (NTP) jf Meld St 26 (2012ndash2013) Nasjonal transport-plan 2014ndash2023 er det satt av inntil 200 mill kroshyner i statlige midler i planperioden til oppgradeshyring og bygging av ny havneinfrastruktur i Longshyyearbyen med utgangspunkt i en kostnad paring 400 mill kroner Det er videre lagt til grunn at prosjekshytene eventuelt realiseres med bidrag fra lokale aktoslashrer og privat naeligringsvirksomhet I statsbudshysjettet 2016 er det satt av 15 mill kroner til plan-legging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen Kystverket har faringtt i oppdrag aring vurdere konsepter foreslaringtt av Longyearbyen lokalstyre for oppgrashydering av havneinfrastrukturen Kystverkets utredning skal etter planen foreligge oktober 2016

Maringlet med Kystverkets arbeid er aring utrede en havneinfrastruktur i Longyearbyen som gir tilshystrekkelig kapasitet for den forventede skipstrashyfikken og som dermed kan bidra til aring videreutvikle det lokale naeligringslivet Regjeringen vil paring bakshygrunn av de forslagene som legges frem av Kystshy

Figur 63 Oslashkningen i antall havneanloslashp i Longyearbyen i perioden fra 2000

Kilde Longyearbyen lokalstyre Tall for 2015 er tom 15 november 2015

Figur 64 Cruiseskip i Longyearbyen havn

Foto Staringle Nylund Sysselmannen

verket ta stilling til det videre arbeidet med aring utvikle havneinfrastruktur i Longyearbyen

624 Svalbard forskningspark

Svalbard forskningspark (Svalbard Science Censhyter) ble aringpnet i 2005 og er hovedarenaen for utdanning og forskning i Longyearbyen Universishytetssenteret paring Svalbard (UNIS) er lokalisert til parken I tillegg til UNIS huser parken Norsk Polarinstitutt Svalbard Science Forum (Norges forskningsraringd) Svalbard museum og Statens kulshyturhistoriske magasin samt Universitetet i Tromsoslash Akvaplan NIVA Nansen Environmental and Remote Sensing Center Havforskningsinstishytuttet NTNU SINTEF Japan National Institute for Polar Research og Studentsamskipnaden Se omtale av de viktigste aktoslashrene i kap 8 Kunnskap forskning og hoslashyere utdanning Forskning paring Svalbard er viktig for kunnskapsutviklingen innenfor mange temaomraringder og har bidratt til aring flytte forskningsfronten paring flere fagfelt UNIS har faringtt stoslashtte av Utenriksdepartementet til aring etablere et nytt arktisk sikkerhetssenter i Longyearbyen Arctic Safety Centre er et samarbeid mellom Norshyges teknisk-naturvitenskapelige universitet SINTEF Norsk Polarinstitutt Sysselmannen paring

Svalbard Pole Position Logistics SvalSat Longshyyearbyen lokalstyre Lufttransport og Visit Svalshybard

Etableringen og senere utvidelsen av Forskningsparken har bidratt til vesentlig aktivitet med positive ringvirkninger i Longyearbyen Den trekker ikke bare til seg studenter og ansatte men ogsaring turister og lokalbefolkning som benytshyter tilbudene i oslashkende grad bla til populaeligrvitenshyskapelige foredrag og Svalbard museum En evashyluering av Forskningsparken fra 20141 viser at parken er mye brukt ogsaring til representasjon og viktige besoslashk og konkluderer med at Forskningsshyparken har bidratt til mer variert naeligringsutvikshyling

Unik natur og beliggenhet lange polartradisjoshyner og god tilgjengelighet med moderne infrashystruktur gjoslashr Svalbard til en attraktiv plattform for baringde norsk og utenlandsk arktisk forskning Dette er et omraringde der Norge har enestaringende mulighet til aring bidra til den globale kunnskapsutviklingen Det er stor interesse for forskning og aktiv publishysering formidling og informasjon er avgjoslashrende

1 Svalbard forskningspark Etterevaluering desember 2014 Erik Whist Gro Holst Volden Knut Samset Morten Welde og Inger Lise Tyholt Grindvoll (NTNU 2014)

for at kunnskapen i neste omgang kan bli kjent og tatt i bruk Det aring faring presentert forskningen for et bredt publikum vil bidra til dette samtidig som god formidling av det unike ved forsknings- og kunnskapsproduksjonen paring Svalbard ogsaring vil kunne stoslashtte opp om andre virksomhet feks reishyselivet

625 Arealutvikling i Longyearbyen

Longyearbyen lokalstyre (LL) arbeider med ny arealplan for Longyearbyen Dette arbeidet vil legge rammene for den fremtidige byutviklingen i Longyearbyen Som en del av arbeidet vurderer LL aring flytte bla industrirelatert virksomhet som i dag er lokalisert i Sjoslashomraringdet til Hotellneset og samtidig skape et laquogroslashnnereraquo Longyearbyen Dette vil frigjoslashre areal i mer sentrumsnaeligre omraringshyder av Longyearbyen som kan benyttes til andre formaringl bla boligformaringl Det er videre et oslashnske fra LL aring utvikle Hotellneset til en fremtidig naeligringspark og her legge til rette for ny naeligringsshyaktivitet En forutsetning for utvikling av omraringdet er tilrettelegging av infrastruktur som stroslashm og vannforsyning Det er knyttet usikkerhet til sposlashrsshymaringlet om omfanget av forurensning i grunnen og kostnadene ved opprydding En ev utvikling av Hotellneset vil i foslashlge LL ogsaring kreve bygging av et lager for aring oppbevare kull

Arbeidet med aring frigjoslashre arealer i sentrum av Longyearbyen er blitt ytterligere aktualisert etter skredulykken i desember 2015 Flere hus ble oslashdeshylagt og de vil ikke kunne gjenoppbygges i det omraringdet de sto foslashr raset Dette har skapt en ny situasjon hvor det etter LL vurderinger er behov for en rask etablering av nye boligomraringder som vil kreve omdisponering av annet areal Regjeringen foreslaringr derfor aring oslashke bevilgningen med 10 mill kroner til boligbygging og arealutvikling i Longshyyearbyen Gjennom et samlet grep om en slik omdisponering vil man kunne faring gode effekter for Longyearbysamfunnet og samtidig legge til rette for oslashnsket naeligringsutvikling Lokalstyret ser dershyfor paring muligheten av raskt aring utrede arealbruken i Longyearbyen og starte arbeidet med legging av ny infrastruktur

626 Energiforsyning

Energiforsyning i form av baringde varme og elektrisishytet er en av Longyearbyen lokalstyres viktigste oppgaver og i tillegg ogsaring en av de mest kostbare Longyearbyen energiverk er et kullfyrt kraftvarshymeverk fra 1983 som leverer elektrisitet og fjernshyvarme til hele Longyearbyen Kraftverket eies av

Longyearbyen lokalstyre For aring sikre drift og forshylenge levetiden til kraftverket er det igangsatt et omfattende vedlikeholds- og oppgraderingsarshybeid Staten dekker om lag 23 av kostnadene ved dette arbeidet

Den samlede belastningen paring energiforsyninshygen i samfunnet er stor Energiverket leverer i dag baringde stroslashm og fjernvarme opp mot sin maksimale kapasitet Ettersposlashrselsvekst i Longyearbyen vil kunne utloslashse behov for betydelige investeringer i energiproduksjonen Etablering og vedlikehold av infrastruktur i et arktisk klima er kostnadskreshyvende og Longyearbyen lokalstyre har allerede utfordringer med aring vedlikeholde eksisterende infrastruktur Regjeringen oslashnsker derfor ikke aring legge til rette for en vekst som raskt utloslashser store behov for investeringer i infrastruktur som vannshyforsyning varme- og kraftproduksjon Det er dershyfor viktig at arbeidet med vedlikehold av eksisshyterende infrastruktur og med energioslashkonomiseshyring fortsetter

Oppgraderingen av kraftverket som startet i 2013 er forventet aring forlenge levetiden til kraftvershyket med 20ndash25 aringr fra oppgraderingen startet I perioden 2012ndash2014 er det ogsaring bevilget midler til bygging av et renseanlegg for utslipp av bla svoshyvel og stoslashv fra kraftverket Kullkraftverket i Longshyyearbyen har hoslashye utslipp av CO2 i forhold til den mengden energi det produserer Ved UNIS er det over tid utviklet kompetanse paring mulighetene for aring lagre CO2 i Adventdalen Maringlet med prosjektet har vaeligrt aring undersoslashke om det er mulig aring lagre CO2 i Adventdalen Prosjektet har videre hatt som maringl aring legge til rette for forskning og metodeutvikling innen lagring av CO2 Prosjektet har ut fra de beregninger og simuleringer som er gjennomfoslashrt foreloslashpig konkludert med at det sannsynligvis er mulig aring lagre CO2 i Adventdalen uten at CO2 vil lekke ut men at ytterligere testing er noslashdvendig for aring kunne si det med sikkerhet Prosjektet er foreloslashpig sluttfoslashrt

627 Vannforsyning

Isdammen er Longyearbyens eneste drikkevannsshykilde Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for drift vedlikehold og risiko ved et evt dambrudd ogeller bortfall av vann Det er betydelige utforshydringer knyttet til bla sedimentering og lekkasjer osv ved Isdammen Lokalstyret har igangsatt arbeid for aring sikre drikkevannskilden ogsaring i aringrene fremover I tillegg er Isdammen eneste vannkilde fra begynnelsen av september og til starten av juli hvert aringr Lokalstyret oslashnsker paring sikt aring etablere en reservevannkilde eller en annen loslashsning for aring ha

Boks 62 Froslashhvelvet

Svalbard globale froslashhvelv er et fjellanlegg for langtids- og sikkerhetsbevaring av duplikater av verdens froslashsamlinger Froslashhvelvet som ble etablert i 2008 eies av den norske stat og administreres av Landbruks- og matdeparteshymentet Statsbygg drifter anlegget mens Nor-disk genressursenter (NordGen) koordinerer innleggelsen av froslash Froslashhvelvet er det stoslashrste i sitt slag og oppbevarer i 2015 mer enn 870 000 froslashproslashver av verdens viktigste jordbruksvekshyster Pr 2015 er mer enn 40 pst de plantegeshynestiske ressursene innen landbruket sikret her og nye froslashproslashver fortsetter aring bli lagt inn 3ndash4 ganger hvert aringr Maringlet med norsk eiershyskap er aring skape forutsigbare og sikre forhold for bevaring av mest mulig av det genetiske mangfoldet innen vekster som er viktige for mat og landbruk og gjennom dette bidra til global matsikkerhet Froslashhvelvet genererer stor internasjonal interesse og har skapt oppshymerksomhet om viktigheten av genbevaring og om Svalbard og Norge bla gjennom omtale i media fra hele verden Det er viktig for den norske regjeringen aring sikre froslashsamlinshygene i froslashhvelvet i et langsiktig perspektiv

mulighet for annen vannforsyning hvis noe uforutshysett skulle skje med vannkilden Lokalstyret vil faring utredet dette i loslashpet av varingren 2016 med paringfoslashlshygende prosjektering og planlegging for fremtidig reservevann

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

I forrige melding (Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard) ble det uttalt at Longyearbyen skal videshyreutvikles som et kvalitativt godt samfunn med et velferds- og tjenestetilbud tilpasset samfunnets stoslashrrelse og struktur innenfor miljoslashforsvarlige rammer I kortversjon omtales dette gjerne som laquorobust familiesamfunnraquo Samtidig ble det slaringtt fast at Longyearbyen ikke skal vaeligre et livsloslashpsshysamfunn med fullt utbygd tjenestetilbud og at dette baringde er en forutsetning for den lave skatteshysatsen og en konsekvens av at det ikke er krav om arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske statsborgere paring Svalbard Utenrikskomiteen uttalte i behandlingen av svalbardmeldingen (Innst S nr 336 (2008ndash2009) at laquo(hellip) disse forshy

holdene gjoslashr at rammene for samfunnet noslashdvenshydigvis maring vaeligre noe annerledes enn for lokalsamshyfunn paring fastlandet og komiteen mener dette er en hensiktsmessig organiseringraquo Longyearbyen framstaringr i dag som et lokalsamfunn med godt utbygd infrastruktur og et godt tjenestetilbud Den laquonormaliseringenraquo som har vaeligrt foslashrende for samfunnsutviklingen de siste aringrene har etter regjeringens vurdering vaeligrt vellykket og Longshyyearbyen fremstaringr i dag som et laquorobust familieshysamfunnraquo med et tilpasset tjenestetilbud Det legshyges ikke opp til en utvikling av tjenestetilbud utover dagens nivaring

Tjenestetilbudet i Longyearbyen forestarings av baringde sentrale og lokale aktoslashrer De grunnlegshygende tjenestene ytes av Longyearbyen lokalstyre (LL) Longyearbyen sykehus Sysselmannen paring Svalbard og flere andre aktoslashrer LL leverer alle infrastrukturtjenester innenfor Longyearbyen areshyalplanomraringde Lokalstyret har ogsaring ansvaret for skolen barnehagene og barne- og familietjeshynesten I tillegg yter lokalstyret en rekke andre tjenester og tilbud som bibliotek idretts- og svoslashmmehall kulturhus og ungdomsklubb

I tillegg leveres en del tjenester i Longyearshybyen av andre saring vel offentlige etater som private Dette er baringde tjenester av infrastrukturmessig karakter som flyplass data- og telekommunikashysjon og servicefunksjoner som bank- og posttjeshynester Longyearbyen har ogsaring et variert utvalg av butikker spise- og overnattingssteder restauranshyter og andre utesteder

Regjeringen vil ogsaring fremover legge til rette for et lavt skattenivaring paring Svalbard Dette sammen med oslashvrige rammebetingelser legger klare foslashrinshyger for nivaringet paring tjenestetilbudet i Longyearbyen og gjoslashr at dette fortsatt vil vaeligre mer begrenset enn paring fastlandet Dette innebaeligrer at Longyearshybyen heller ikke for fremtiden skal vaeligre et livsshyloslashpssamfunn

632 Kulturtilbudet

Kultur og idrett staringr sterkt i Longyearbyen Selv om det institusjonaliserte kulturlivet naturlig nok er begrenset har stedet et omfattende kulturliv med et bredt og mangfoldig kulturtilbud Tilbudet omfatter baringde profesjonell kultur og amatoslashrvirkshysomhet og frivillige aktiviteter innenfor de fleste deler av kulturfeltet

Longyearbyen kulturhus inneholder kino og scene Galleri Svalbard viser faste og skiftende kunstutstillinger Galleriet tilbyr ogsaring kunstnere residensopphold Longyearbyen har folkebiblioshytek og Svalbard museum viser utstillinger fra

Figur 65 Camp Svalbard sommer og vinter er friluftlivscamper for ungdommer i alderen 13 til 18 aringr bosatt paring Svalbard I loslashpet av camphelgen faringr deltakerne oppleve Svalbardnaturen under trygge forhold sammen med kompetente instruktoslashrer og ledere

Foto Marianne Stokkereit AasenLongyearbyen lokalstyre

Svalbards kultur og historie frem til i dag Nordshynorsk kunstmuseum har etablert Kunsthall Svalshybard i Svalbard Museum Her vises skiftende utstillinger av samtidskunst Nordnorsk kunstmushyseum vurderer ogsaring muligheten for aring etablere en kunstnerresidensgjesteatelier for aring kunne ta i mot kunstnere som oslashnsker aring arbeide der

Kulturskolen tilbyr barn og unge faglig fullvershydig kulturell undervisning paring ulike omraringder Det finnes en rekke lag og foreninger innenfor et bredt spekter herunder flere idrettslag Tilbudet innenfor idrett omfatter bla ogsaring flerbrukshall og svoslashmmehall

Det er viktig at innbyggerne paring Svalbard har bred og mangfoldig tilgang paring kultur av hoslashy kvalishytet slik man har i landet for oslashvrig Dette er i traringd med kulturpolitikkens utgangspunkt at kultur har en egenverdi i seg selv og for den enkelte innbygshyger Klima og omgivelser kan legge begrensninshyger paring de utfoldelsesmuligheter den enkelte har sammenlignet med landet for oslashvrig I et slikt pershy

spektiv bidrar et velfungerende kulturliv til bokvashylitet og bolyst Et bredt og mangfoldig kulturliv bidrar ogsaring til andre samfunnsomraringder

Kulturfeltet kan gi viktige bidrag til reiselivet baringde i form av kulturkompetanse og kulturelt inn-hold i reiselivsprodukter Undersoslashkelser viser at turister i oslashkende grad ettersposlashr kultur paring reiser og at turister som soslashker kulturopplevelser utgjoslashr en kjoslashpesterk kundegruppe Kulturtiltak vil kunne representere en viktig ressurs i den videre innsats for utvikling av Svalbardsamfunnet jf kap 941 Reiselivsnaeligringen

Svalbard kirke ligger i Longyearbyen og er en del av Den norske kirke Kirken er aringpen for alle og er ogsaring et tilbud for de andre samfunnene paring Svalbard Kirken er en viktig kulturbaeligrer og kulshyturaktoslashr i lokalsamfunnet Kirken har en samshylende funksjon ikke minst under ulykker og katastrofer og har en sentral rolle i beredskapsshysammenheng Det er viktig at Svalbard kirke oppshyrettholdes som en del av kultur- og velferdsgrunnshy

laget for samfunnet i Longyearbyen og oslashvrige samfunn paring Svalbard

633 Helse- og velferdstjenester

Helse Nord RHF har gjennom Universitetssykeshyhuset Nord-Norge (UNN Tromsoslash) ansvaret for de offentlige helsetjenestene paring Svalbard Universishytetssykehuset Nord-Norge HF ndash Longyearbyen sykehus (UNN Longyearbyen) soslashrger for noslashdvenshydige helsetjenester Helsetjenesten paring Svalbard er ikke organisert paring samme maringte som paring fastlandet hvor kommunene er forpliktet til aring soslashrge for et lokalt tilbud av helse- og omsorgstjenester LL har ikke et slikt ansvar Longyearbyen sykehus yter noen typer tjenester som ikke vanligvis ytes paring sykehus se nedenfor Longyearbyen er ikke et livsloslashpssamfunn og det ytes derfor ikke omsorgsshytjenester eller andre tjenester av langvarig karakshyter som for eksempel hjemmesykepleie opphold i sykehjem avlastningstiltak praktisk bistand mv Personer som har behov for denne typen tjenester maring derfor faring disse tjenestene i sine respektive hjemkommuner paring fastlandet Utenlandske statsshyborgere uten tilknytning til fastlandet vil ikke ha anledning til dette og maring derfor faring slike tjenester i sine respektive hjemland Se for oslashvrig omtale av dette i kap 531

Longyearbyen sykehus har seks senger for innleggelse og observasjon Sykehuset har akuttshyberedskap 24 timer i doslashgnet Dette omfatter undersoslashkelser ved medisinsk poliklinikk ved misshytanke om sykdom og skade Medisinsk behandshyling og smaring kirurgiske inngrep kan vanligvis utfoslashshyres ved poliklinikken mens pasienter som trenger utredning eller henvisning til annen spesialist enn det Longyearbyen sykehus kan tilby maring faring dette utfoslashrt enten paring fastlandet eller i sine hjemland Akuttmedisinske tjenester ytes ogsaring til personer som ferdes paring oslashygruppen og de tilstoslashtende havshyomraringdene uten aring vaeligre bosatt paring Svalbard I Barentsburg har gruveselskapet Trust Arktikugol helsetjeneste i tilknytning til sin virksomhet men Longyearbyen sykehus bidrar ved behov

Det akuttmedisinske tilbudet paring Svalbard bestaringr av medisinsk noslashdmeldetjeneste (AMK) oslashyeblikkelig hjelp ambulansetjeneste redning utenfor vei i samarbeid med frivillige redningsheshylikoptertjeneste organisert via og i samarbeid med Sysselmannen og luftambulanse til fastlanshydet Longyearbyen sykehus er en del av Universishytetssykehuset Nord-Norge (UNN Tromsoslash) og samarbeider med UNN Tromsoslash ved bla bruk av videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKE) Dette gjoslashr det mulig med medisinsk konsultasjon

og veiledning fra UNN Tromsoslash til medarbeiderne ved Longyearbyen sykehus

Longyearbyen sykehus yter noen typer tjenesshyter som ikke vanligvis ytes paring sykehus ogsaring tjeshynester som kan sammenlignes med primaeligrhelseshytjenesten paring fastlandet bla allmennlegetjeneste jordmor- og helsesoslashstertjeneste og fysioterapitjeshyneste Sykehuset har ogsaring tannlegetjeneste og tilshybud om bedriftshelsetjeneste men ikke fast psyshykologtjeneste

Utgifter til behandling og egenandeler for helshysetjenester som ytes ved Longyearbyen sykehus dekkes langt paring vei etter regler og takster som gjelder paring fastlandet I de tilfeller der pasienten verken er medlem i folketrygden under oppholdet paring Svalbard eller er omfattet av gjensidig avtale som Norge har inngaringtt med et annet land og som ogsaring omfatter Svalbard maring vedkommende enten ha forsikring som dekker utgiftene eller selv betale for behandlingen Trygdeforordningen (forordning 8832004) som bla gjelder helseshyhjelp innenfor EOslashS-omraringdet omfatter ikke Svalshybard

Veterinaeligrtjeneste

Det er husdyr ogsaring paring Svalbard og saeligrlig innenshyfor reiselivsnaeligringen er det et utstrakt hundeshyhold Dyrehelse og dyrevelferd ivaretas paring fastlanshydet gjennom egen lovgivning herunder matloven og lovene om dyrevelferd og dyrehelsepersonell Landbruks- og matdepartementet er fagdeparteshyment for dette lovverket Matloven og dyrevelshyferdsloven gjelder for Svalbard Dyrehelsepersoshynelloven gjelder derimot ikke for oslashygruppen Paring fastlandet har kommunene ansvar for at det er tilshyfredsstillende tilgang paring veterinaeligrtjenester som utfoslashres av privatpraktiserende veterinaeligrer Komshymunene har ogsaring ansvar for aring organisere klinisk veterinaeligrvakt I 2013 ble det etablert privat veterishynaeligrpraksis paring Svalbard Denne har mottatt aringrlige stimuleringsmidler fra Landbruks- og matdeparteshymentet Justis- og beredskapsdepartementet har ogsaring bidratt med etablererstoslashtte

Paring fastlandet mottar ingen privatpraktiserende veterinaeligrer stoslashtte direkte fra Landbruks- og matshydepartementet Enkelte kommuner i spesielt naeligringssvake omraringder der det er problemer med aring faring stabil tilgang paring veterinaeligrer gis statlig tilshyskudd til tiltak for aring sikre tilfredsstillende tilgang paring veterinaeligrtjenester Dyrehelsepersonelloven er som nevnt ikke gjort gjeldende for Svalbard Svalshybard er heller ikke en egen kommune slik at fastshylandets ordninger paring dette omraringdet ikke lar seg overfoslashre uten videre I forbindelse med en forestaringshy

ende revisjon av dyrehelsepersonelloven vil det bli vurdert aring gjoslashre denne gjeldende for Svalbard

634 Barn og ungdom

Antallet barn og unge har vokst i takt med utvikshylingen av Longyearbyen som familiesamfunn Mens det i 2008 var 372 barn og unge i alderen 0ndash19 aringr i Longyearbyen er antallet i samme aldersgruppe 430 for skolearingret 20152016

Det er to barnehager i drift i Longyearbyen Begge drives av Longyearbyen lokalstyre (LL) og det tilbys heldags barnehageplass for barn i aldeshyren 0ndash6 aringr Longyearbyen har for tiden 100 pst barnehagedekning og det gis tilbud om plass innen tre maringneder fra soslashknadsdato Etter flere aringr med oslashkning i barnetall og utvidelse av kapasiteten i barnehagesektoren er antallet barn i barnehashygene naring redusert fra 145 barn i 2012 til 107 barn i 2015 og driftsnivaringet er tilpasset dette I samme periode har andelen utenlandske barn i barnehashygene steget fra 20 pst i 2013 til 32 pst i 2015

LL har ogsaring ansvaret for skoletilbudet i Longshyyearbyen Longyearbyen skole har baringde grunnshyskole og avdeling for videregaringende opplaeligring

samt skolefritidsordning og kulturskoletilbud Fylkesmannen i Troms foslashrer tilsyn med skolen mens Sysselmannen bistaringr ved sposlashrsmaringl som gjelshyder forholdene paring Svalbard Skolen har i skolearingret 20152016 225 elever i grunnskolen og 25 elever i videregaringende opplaeligring 10 pst av elevene er utenlandske

Som nevnt i kap 535 gir opplaeligringsloven og barnehageloven rammer for LLs plikt til aring gi undervisningstilbud Etter regelverket skal det gis undervisning paring grunnskolenivaring mens LL kan velge aring gi videregaringende opplaeligring Opplaeligringsshyloven har ogsaring bestemmelser om individuell tilretteshylegging for elever med spesielle behov

Regelverket for skoler og barnehager i Longshyyearbyen er naeligrmere beskrevet i kap 535 Utgangspunktet om at dette skal anvendes laquosaring langt det passerraquo og laquoetter forholdeneraquo medfoslashrer at det er oppstaringtt behov for avklaring av omfanget av lokalstyrets plikter paring en rekke omraringder Naringr det feks gjelder plikten til aring gi spesialundervisshyning til elever paring videregaringende trinn har Kunnshyskapsdepartementet avgjort at LL ikke har plikt til aring gi slik undervisning Departementet har likevel oppfordret LL til aring tilrettelegge undervisningen i

Figur 66 8 mars hvert aringr markeres solens tilbakekomst med en tradisjonsrik samling ved den gamle sykehustrappa paring Skjaeligringa

Foto Anastasia Gorter Sysselmannen

Tabell 61 Befolkningsutvikling i Longyearbyen ndash fordelt paring nasjonalitet

Land 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Norge 1 652 1 604 1 637 1 643 1 569 1 557 1 513 1 472

Thailand 93 92 103 103 112 111 116 116

Sverige 65 72 91 94 107 125 123 141

Danmark 32 27 31 37 30 41 43 40

Tyskland 26 23 23 25 25 30 38 39

Russland 30 35 39 42 42 47 47 50

Ukraina 8 9 10 13 16 23 26 21

Filippinene 10 12 16 18 20 27 37 40

Oslashvrige Europa 51 57 64 80 87 117 133 144

Oslashvrige utenom Europa 27 32 54 52 48 54 68 67

Totalt 1 994 1 963 2 068 2 107 2 056 2 132 2 144 2 130

pr 1 desember 2015 pr 1 april 2016 Kilde Svalbard Skattekontor

videregaringende opplaeligring mest mulig for elever med saeligrlige behov saring langt det er mulig ut fra de lokale forholdene

Videre ble det i Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard lagt til grunn at LL selv maring vurdere hvilke saeligrskilte tilbud som skal ytes ut over de lovbestemte pliktene til aring gi ytelser men laquout fra en helhetsvurderingraquo og sett i lys av hvilke ressurser tjenestene krever og vaeligre proporsjonal med det oslashvrige tjenestetilbudet som ytes

Dette stiller LL overfor utfordringer og medfoslashshyrer vanskelige avveininger naringr det gjelder baringde hvilke plikter som faktisk paringhviler lokalstyret og hvilke tilbud som eventuelt skal tilbys ut over dette der det i saring fall maring prioriteres mellom ulike behov Det faktum at mange elever er utenlandske statsborgere reiser saeligrlige problemstillinger Lokalstyret har derfor etterlyst foslashringer for hvorshydan regelverkene skal praktiseres og hvilke tilshybud som skal gis

Regjeringen vil her understreke at det lave skattenivaringet og det faktum at utlendingslovgivninshygen ikke gjelder for Svalbard gjoslashr rammebetinshygelsene for lokalsamfunnet i Longyearbyen spesishyelle Longyearbyen skal ikke vaeligre et livsloslashpssamshyfunn og de nevnte rammebetingelsene er dimenshysjonerende for hvilke tilbud som skal gis og dershymed ogsaring for hvilke forventninger innbyggerne kan ha bla om tilrettelagte tilbud for barn og unge Regjeringen mener derfor at det tilpassede skoletilbudet og den restriktive praksis som legshyges til grunn i dag skal viderefoslashres og at det ikke er et maringl at det skal gis tilbud ut over dagens nivaring

LL skal saringledes heller ikke gi ytelser som har en klar sosial profil

Som ogsaring nevnt i kap 535 vil det i lys av dette arbeides videre med avklaring av lokalstyrets forshypliktelser naringr det gjelder barnehageloven opplaeligshyringslova og den foreslaringtte loven om likestilling og forbud mot diskriminering Dette vil ogsaring omfatte noslashdvendige avklaringer som foslashlge av kvalitets- og strukturreformen i barnevernsektoren og endringer i ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene

635 Utenlandske statsborgere

Muligheter for loslashnnet arbeid og et rimelig godt utbygget tjenestetilbud samt det faktum at det ikke kreves arbeids- og oppholdstillatelse paring Svalshybard har gjort det attraktivt for utenlandske statsshyborgere aring bosette seg i Longyearbyen Befolkshyningsstrukturen er derfor i endring Antallet utenshylandske statsborgere er steget fra 326 i 2008 til 658 pr 1 april 2016 dvs nesten fordoblet Antallet norske statsborgere er imidlertid i samme perishyode redusert fra 1692 til 1478 Mens antallet utenshylandske statsborgere var 15 pst i 2008 er andelen pr 1 april 2016 om lag 31 pst I grunnskolen er ca 10 pst av barna utenlandske statsborgere mens det i barnehagene er ca 32 pst utenlandske barn I en av barnehagene er det 375 pst utenlandske barn fra elleve ulike land

Denne befolkningsutviklingen aktualiserer flere problemstillinger som saeligrlig er knyttet til situasjonen for barn og unge Mens tjenestetilbushy

det i Longyearbyen er tilgjengelig for alle innbygshygerne ogsaring utenlandske statsborgere er dette likevel begrenset og ivaretar ikke alle behov saeligrshylig ikke i et livsloslashpsperspektiv Selv et langvarig opphold i Longyearbyen vil ikke i seg selv kunne gi inngang til et videre laquoloslashpraquo paring fastlandet for utenshylandske statsborgere jf omtalen i kap 533 Dette gjelder ogsaring for utenlandske barn som blir foslashdt under foreldrenes opphold paring Svalbard Norshyske statsborgere kan reise til fastlandet for videre skolegang og studier og til sine respektive fastshylandskommuner for aring faring oppfylt eventuelle behov for pleie- og omsorgstjenester Utenlandske statsshyborgere uten slik tilknytning har ikke mulighet for dette bortsett fra en begrenset adgang til videreshygaringende opplaeligring De maring derfor tilbake sine hjemland for aring faring oppfylt sine behov Dette vil kunne bli en utfordring saeligrlig for annen- og etter hvert tredje generasjon barn som er foslashdt under foreldrenes opphold i Longyearbyen og hvor baringnshydene til hjemlandet etter hvert kan ha blitt svake

Ansvaret i slike situasjoner paringhviler forelshydrene Paring samme maringte som norske myndigheter ikke oslashnsker aring legge til rette for et livsloslashp for norshyske innbyggere paring Svalbard er det heller ikke norske myndigheters oppgave aring legge til rette for et livsloslashp for utenlandske statsborgere som velger aring ta opphold paring Svalbard Det maring derfor legges vekt paring at utenlandske statsborgere som kommer til Longyearbyen gis god og maringlrettet informasjon om de rettslige og praktiske rammebetingelsene som gjelder ved opphold der herunder de begrenshysede mulighetene for tilrettelegging og at det ikke kan satses paring et livsloslashp i Longyearbyen Samshytidig vil det vaeligre viktig aring gi veiledning om at det ikke er tilgang til velferdsordninger paring fastlandet og om at det derfor vil vaeligre behov for aring opprettshyholde kontakten med hjemlandet Paring fastlandet har kommunene ansvaret for ulike introduksjonsshyordninger for utenlandske statsborgere Selv om disse ordningene ikke gjelder for Svalbard er det naturlig at det er LL som har foslashrstelinjeansvaret naringr det gjelder aring gi slik informasjon i naeligrt samarshybeid med andre instanser som feks NAV og Sysshyselmannen

Naringr det gjelder tjenester spesielt rettet mot utenlandske statsborgere har LL som nevnt ikke plikt til aring tilby introduksjonsprogram mv Selv om LL gir tilbud om norskopplaeligring for nyankomne utenlandske statsborgere har regjeringen ikke til hensikt aring legge opp til eller finansiere ytterligere introduksjonsordninger eller annen tilrettelegshyging spesielt for utenlandske statsborgere i Longshyyearbyen

LL har dessuten paringpekt at det paring enkelte omraringshyder vil vaeligre behov for aring avklare om de har forplikshytelser til aring finansiere tilbud for utenlandske barn og dette vil bli fulgt opp i dialog med beroslashrte departementer

64 Oppsummering

Regjeringen vil ndash Legge til rette for at Longyearbyen fortsatt skal

vaeligre et levedyktig lokalsamfunn som er attrakshytivt for familier og som bidrar til aring oppfylle og understoslashtte de overordnede maringl i svalbardpolishytikken

ndash Legge til rette for en videreutvikling av Longshyyearby-samfunnet hvor behovet for utvikling paring ulike omraringder vurderes fortloslashpende

ndash Legge til rette for at noe aktivitet i Svea kan opprettholdes i en omstillingsperiode for Longshyyearbyen gjennom driftshvile i Svea og Lunckeshyfjell

ndash Fortsette arbeidet med en god infrastruktur paring Svalbard herunder energi- og vannforsyning

7 Miljoslashvern

71 Innledning

Beskyttelse av naturmiljoslashet er en av de lange linshyjene i svalbardpolitikken og bevaring av Svalshybards saeligregne villmarksnatur har lenge vaeligrt et av de overordnede maringlene for svalbardpolitikken Dette har ogsaring sitt grunnlag i Svalbardtraktaten som har bestemmelser om ivaretakelse av Svalshybards naturmiljoslash Svalbard har en internasjonalt viktig og verdifull natur- og kulturarv som Norge har et saeligrskilt ansvar for aring bevare Dette er undershystreket i de to foregaringende stortingsmeldingene om Svalbard

De overordnede maringlene for svalbardpolitikken ligger fast og skal tilsammen sikre en helhetlig og avstemt forvaltning av oslashygruppen Bevaring av omraringdets saeligregne villmarksnatur er et av disse overordnede maringlene Det er ogsaring gitt mer spesishyfikke maringl for miljoslashvernet paring Svalbard som har vaeligrt retningsgivende for forvaltningen gjennom lengre tid (se kap 72) Ogsaring disse maringlene ligger fast Samtidig maring forvaltningen av Svalbards natur- og kulturminner ta hensyn til at baringde samshyfunnene og miljoslashet paring Svalbard er i endring og legge til rette for noslashdvendig omstilling og videreshyutvikling i samsvar med de maringlene som er satt Et annet av de overordnede maringlene for svalbardpolishytikken er opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen Det maring derfor legges til rette for aktishyvitet som sikrer dette Erfaringen saring langt er at baringde en betydelig vekst i reiseliv og forskning og videreutvikling av eksisterende gruvevirksomhet har vaeligrt mulig innenfor de rammene gjeldende miljoslashregelverk og miljoslashmaringl setter

Den storslagne naturen og det rike dyrelivet gir store muligheter for naturopplevelser og et naturbasert reiseliv Med unntak av enkelte spesishyelt saringrbare omraringder er saring godt som hele Svalbard tilgjengelig for baringtbasert reiseliv naringr isforholdene tillater det Dette gjelder ogsaring innenfor verneomshyraringdene der det i dag foregaringr en utstrakt aktivitet i form av ekspedisjonscruise om sommeren Om varingren er store omraringder tilgjengelig for turer med snoslashscooter med utgangspunkt i bla Longyearshybyen samtidig som enkelte omraringder er skjermet for slik ferdsel for aring legge til rette for ikke-motorishy

sert reise- og friluftsliv Svalbard byr ogsaring paring unike muligheter for forskning knyttet til klimashyendringer og miljoslash i Arktis i en natur som er lite beroslashrt av annen paringvirkning Den geografiske posishysjonen gjoslashr ogsaring Svalbard spesielt attraktiv for en del typer romvirksomhet Svalbard er ogsaring relativt lett tilgjengelig og har en i arktisk sammenheng svaeligrt godt utbygd infrastruktur Gjennom en bevisst norsk satsing paring disse fortrinnene har forskning hoslashyere utdannelse romvirksomhet og naturbasert reiseliv vokst frem og blitt viktige aktiviteter som ogsaring utgjoslashr en stadig stoslashrre del av grunnlaget for norske samfunn og tilstedevaeligrelse paring Svalbard Disse aktivitetene har over tid ogsaring foslashrt til oslashkt ferdsel i Svalbards natur og behov baringde for bedre tilrettelegging og noslashdvendig regulering for aring ivareta hensynet til miljoslashet i et langsiktig pershyspektiv

Med usikkerhet om fortsatt kulldrift i Svea staringr samfunnet i Longyearbyen naring foran en omstilshyling der aktivitet og ferdsel knyttet til bla reiseliv forskning og hoslashyere utdanning kan komme til aring oslashke ytterligere En slik oslashkning i ferdsel og aktivishytet vil sammen med de raske klimaendringene forshysterke behovet for en kunnskapsbasert forvaltshyning

Miljoslashregelverket og maringlene for miljoslashvernet paring Svalbard setter rammer for all virksomhet Innenshyfor disse rammene er det imidlertid handlingsrom for aring utvikle virksomhet knyttet til baringde reiseliv forskning og hoslashyere utdanning videre

I dette kapitlet beskrives hvilke utfordringer denne utviklingen innebaeligrer og det varsles enkelte nye tiltak for aring legge til rette for noslashdvenshydig omstilling og videreutvikling og for aring sikre at dette kan skje innenfor rammene av svalbardmilshyjoslashloven og miljoslashmaringlene

I naeligr dialog med aktoslashrene paring Svalbard vil milshyjoslashmyndighetene naring ta et samlet grep for aring legge bedre til rette for reiselivet innenfor det saringkalte Forvaltningsomraringde 10 som bla omfatter Isfjordshyomraringdet og naeligromraringdene rundt lokalsamfunnene (se kart i figur 61) Med dette for oslashyet vil det saring snart som mulig bli igangsatt en foslashrste fase i tilretshyteleggingen der man sikrer en helhetlig tilnaeligrshyming til bygging av nye naeligringshytter og bruk av

Figur 71 Svalbardrein og Svalbardrype beiter sammen

Foto Nicolas Lecomte Norsk Polarinstitutt

midlertidige installasjoner for reiselivet vinterstid Det vil ogsaring bli satt i gang arbeid med sikte paring tilshyrettelegging ved ilandstigning paring utvalgte lokaliteshyter i Isfjord-omraringdet og for aring sikre bedre rammer for ikke-motoriserte reiselivsprodukter som skishyog hundesledeturer

En aktiv besoslashksforvaltning skal sikre at brushyken av verneomraringdene blir tilrettelagt slik at oppshylevelsen for de besoslashkende blir best mulig samtishydig som forstaringelsen for vernet oslashkes og natur- og kulturminneverdiene ivaretas Gjennom god diashylog med brukerne vil myndighetene sikre en forshyvaltning som tar hensyn til de utfordringene klishymaendringene skaper baringde for miljoslashet og for aktishyviteter som reiseliv og forskning

Regjeringen vil ogsaring sikre naturverdier og kulshyturminner i umiddelbar naeligrhet til lokalsamfunshynene som er viktige for reiselivet friluftsliv og lokalbefolkningen Det er ogsaring iverksatt en proshysess for aring vurdere om det er grunnlag for en nomishynasjon av deler av Svalbard som verdensarv paring bakgrunn av den internasjonalt viktige natur- og kulturarven som finnes der

For aring sikre en slik helhetlig og langsiktig forshyvaltning vil regjeringen viderefoslashre arbeidet med forvaltningsplaner for verneomraringdene paring Svalshy

bard Disse planene skal legge til rette for aktivitet i samsvar med vernets formaringl og vernebestemshymelsene Et viktig maringl er ogsaring aring tilpasse forvaltshyningen til de raske endringene i klima og miljoslashforshyhold man staringr overfor paring Svalbard For aring legge til rette for aktivitet og sikre god samordning av forshyvaltningen i og utenfor verneomraringdene i Forvaltshyningsomraringde 10 skal det her utarbeides forvaltshyningsplaner som omfatter baringde vernede omraringder og omraringder som ikke er vernet

72 Naeligrmere om maringlene for miljoslashvernet paring Svalbard

Bevaring av Svalbards saeligregne villmarksnatur er et av flere overordnede maringl for svalbardpolitikken som har ligget fast i lang tid Lov om miljoslashvern paring Svalbard som traringdte i kraft i 2002 har til formaringl aring opprettholde et tilnaeligrmet uberoslashrt miljoslash paring Svalshybard naringr det gjelder sammenhengende villmark landskap flora fauna og kulturminner Innenfor denne ramme gir loven rom for miljoslashforsvarlig bosetting forskning og naeligringsdrift

I Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av melshy

dingen (Innst S nr 336 (2008ndash2009)) er det satt mer utfoslashrlige maringl for miljoslashvernet paring Svalbard Disse maringlene er med mindre justeringer de samme som i Stmeld nr 9 (1999ndash2000) Svalbard

Maringlene er som foslashlger ndash Svalbard skal paring bakgrunn av sin internasjonalt

viktige natur- og kulturarv vaeligre et av verdens best forvaltede villmarksomraringder

ndash Innenfor de rammer traktats ndash og suverenitetsshymessige hensyn setter skal miljoslashhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljoslashvern og andre interesser

ndash Omfanget av villmarkspregede omraringder skal opprettholdes

ndash Flora fauna og verneverdige kulturminner skal bevares tilnaeligrmet uberoslashrt og de naturlige oslashkologiske prosessene og det biologiske mangfoldet skal faring utvikle seg tilnaeligrmet uparingshyvirket av aktivitet paring Svalbard

ndash Det skal finnes store og i det vesentlige uroslashrte naturomraringder paring Svalbard som dekker behovet for referanseomraringder for klima- og miljoslashforsshykning

ndash Mulighetene for aring oppleve Svalbards natur uforstyrret av motorisert ferdsel og stoslashy skal ivaretas ogsaring i omraringder som er lett tilgjengeshylige fra bosettingene

Regjeringen vil fortsatt legge disse miljoslashmaringlene til grunn i forvaltningen av Svalbard Samtidig ser regjeringen det som viktig at det innenfor ram-men av maringlene og gjeldende regelverk legges til rette for noslashdvendig videre utvikling i lokalsamfunshynene og utvikling av ny og baeligrekraftig virksomshyhet

73 Utfordringer og tiltak

731 Miljoslashtilstanden

Gjennom behandlingen av Stmeld nr 22 (2008ndash 2009) Svalbard jf Innst S nr 336 (2008ndash2009) ble det konkludert med at miljoslashtilstanden paring Svalshybard i hovedsak er god og at dette gir et godt utgangspunkt for aring lykkes med aring bevare Svalbards villmarksnatur

Det ble pekt paring at klimaet paring Svalbard endres raskt og at man saring en begynnende paringvirkning av klimaendringene paring enkelte bestander Det ble ogsaring fremhevet at det er fare for at en stadig mer omfattende ferdsel vil paringvirke et oslashkende antall lokaliteter og omraringder paring Svalbard

Miljoslashtilstanden paring Svalbard er fortsatt i hovedshytrekk god og for enkelte arter som for eksempel hvalross har gjenoppbyggingen og oslashkningen av

bestandene etter tidligere overbeskatning fortsatt Paringvirkningen fra klimaendringene har blitt enda tydeligere og ogsaring bedre dokumentert Vi har faringtt mer kunnskap om hvor saringrbare oslashkosystemene paring land i havet og i drivisen er for klimaendringer og det er gjort nye studier som viser at klimashyendringene er den klart stoslashrste trusselen mot arter og oslashkosystemer baringde i Arktis generelt og paring Svalbard Selv om ulike typer aktivitet paring og ved Svalbard har oslashkt vurderes paringvirkningen som foslashlge av ferdsel og annen lokal aktivitet som foreshygaringr i dag fortsatt som moderat

732 Dagens virkemidler

Svalbard har allerede et moderne miljoslashregelverk og en velfungerende natur- og kulturminneforvaltshyning som gir et godt utgangspunkt for aring haringndtere de utfordringene miljoslashvernet paring Svalbard staringr overfor Dette regelverket aringpner for mange muligshyheter for utvikling innenfor de rammene som er satt

Det viktigste virkemiddelet for aring naring miljoslashmaringshylene for Svalbard er svalbardmiljoslashloven med forshyskrifter Loven som traringdte i kraft i 2002 er en ramshymelov Lovens formaringl er aring opprettholde et tilnaeligrshymet uberoslashrt miljoslash paring Svalbard naringr det gjelder samshymenhengende villmark landskap flora fauna og kulturminner Innenfor denne rammen gir loven rom for miljoslashforsvarlig bosetting forskning og naeligringsdrift

Loven gir naeligrmere regler for en rekke tema innenfor miljoslashomraringdet Svalbardmiljoslashloven med forskrifter regulerer omraringdevern naturinngrep og ferdsel vern av kulturminner arealplanlegging i lokalsamfunnene lokal forurensning og avfall samt jakt fangst og fiske Dette regelverket setter rammene for all aktivitet og arealbruk som kan ha konsekvenser for miljoslashet Innenfor verneomraringshydene er det verneforskriftene som setter ramshymene for aktivitet og arealbruk I de omraringdene som ikke er vernet er aktivitet og arealbruk regushylert gjennom et strengt generelt miljoslashregelverk I arealplanomraringdene som omgir bosettingene setshyter svalbardmiljoslashloven med forskrifter rammene for arealplanleggingen og virksomhet som kan paringvirke miljoslashet Etter at svalbardmiljoslashloven naring har virket i snart 14 aringr viser erfaringene med loven at den ivaretar behovet for en helhetlig og langsiktig forvaltning av oslashygruppen paring en god maringte Loven har heller ikke vaeligrt til hinder for en betydelig oslashkning i aktivitet i denne perioden Regelverket paring miljoslashomraringdet ligger fast og regjeringen vil videreshyfoslashre dette som et forutsigbart rammeverk for all aktivitet paring Svalbard

Figur 72 Isbjoslashrn

Foto Jon Aars Norsk Polarinstitutt

Verneomraringdene paring Svalbard dekker 65 pst av landomraringdene og 87 pst av territorialfarvannet I perioden 2002ndash2006 ble omraringdevernet supplert og utvidet paring grunnlag av en naturgeografisk anashylyse slik at alle hovedoslashkosystemene paring Svalbard er tilstrekkelig fanget opp Nye naturgrunnlagsshydata er fremskaffet etter dette men det er fortsatt viktige kunnskapshull naringr det gjelder hvorvidt vernet er tilstrekkelig representativt for all natur paring Svalbard For aring sikre omraringder med spesielle kvaliteter kan vern fortsatt vaeligre aktuelt som et hensiktsmessig virkemiddel

Det er utarbeidet forvaltningsplaner for naturshyreservatene paring Oslashst-Svalbard og utkast til forvaltshyningsplan for nasjonalparkene og fuglereservashytene paring vestsiden av Spitsbergen En forvaltningsshyplan utarbeides innenfor rammen av verneshyforskriften og utdyper og konkretiserer denne Planen skal gi forutsigbarhet gjennom konkrete retningslinjer for bruk av omraringdet informasjon saksbehandling mv

Dagens regelverk danner et godt utgangsshypunkt for aring takle fremtidige utfordringer fordi intakte oslashkosystemer i seg selv bidrar til aring gjoslashre naturen mer motstandsdyktig mot effekter av klishymaendringene Regjeringen vil derfor viderefoslashre

det vernet man har i dag Samtidig vil noslashdvendig tilpasning og fleksibilitet for aring haringndtere klimashyendringer og oslashkende aktivitet bli ivaretatt I denne sammenheng er forvaltningsplaner et viktig redshyskap

Paring Svalbard er det en naeligr sammenheng melshylom livet paring land og livet i de tilgrensende hav- og drivisomraringdene Disse havomraringdene er viktige leveomraringder for mange av artene som finnes paring Svalbard og da saeligrlig isavhengige arter som isbjoslashrn og arktiske sel- og hvalarter De omkringshyliggende havomraringdene er ogsaring naeligringsomraringder for de store sjoslashfuglbestandene paring Svalbard

Miljoslashregelverket paring Svalbard gjelder paring Svalshybards territorium ut til territorialgrensen Mange av artene paring Svalbard er trekkende arter eller tilshyhoslashrer bestander som har stoslashrre deler av tilgrenshysende hav- og drivisomraringdene rundt oslashygruppen som leveomraringde Det er viktig at disse bestandene forvaltes og beskyttes like godt i hele deres utbreshydelsesomraringde Forvaltningsplanene og regelvershyket som styrer aktiviteten i havomraringdene rundt Svalbard er derfor av stor betydning ogsaring for milshyjoslashvernet paring Svalbard Forvaltningen av omraringdene utenfor territorialgrensen er imidlertid ikke tema for denne meldingen

For sjoslashfugl og sjoslashpattedyr paring toppen av de marine naeligringskjedene er forvaltningen og konshytrollen med fisket i territorialfarvannet og fiskeshyvernsonen ved Svalbard svaeligrt viktig Dette er naeligrmere omtalt i kap 947 Gjennomfoslashring av internasjonale forpliktelser om beskyttelse av trekkende arter og bestander vi deler med andre land samt saringrbare arter og oslashkosystemer er ogsaring svaeligrt viktige for miljoslashvernet paring Svalbard

733 Klimaendringenes betydning for miljoslashforvaltningen

I Arktis stiger temperaturen rundt dobbelt saring raskt som det globale gjennomsnittet samtidig som arktiske arter og oslashkosystemer er spesielt saringrshybare for klimaendringer Svalbard og de omkringshyliggende havomraringdene er blant de delene av Ark-tis der endringene skjer raskest og konsekvenshysene for natur- og kulturminner forventes aring bli stoslashrst

FNs klimapanel konkluderer i sin siste rapport med at risikoen for store endringer i arktiske oslashkoshysystemer paring lengre sikt er svaeligrt hoslashy Klimashyendringene vil redusere leveomraringdene for mange av de artene vi finner i Arktis i dag Flere av disse kan paring sikt forsvinne fra stadig stoslashrre deler av Arktis og Svalbard er blant de omraringdene hvor dette forventes aring skje raskest Dette henger sammen med at sjoslashisen rund Svalbard trekker seg raskere tilbake enn i de fleste andre delene av Arktis og at Svalbard som et resultat av dette er et omraringde der temperaturen ifoslashlge klimamodellene vil fortsette aring stige spesielt raskt

I tillegg til de direkte virkningene paring miljoslashet av klimaendringene vil mindre sjoslashis gjoslashre stadig mer av kyst- og havomraringdene rundt Svalbard tilgjengeshylige for aktivitet gjennom stoslashrre deler av aringret Dette gir muligheter for fortsatt oslashkning i skipstrashyfikk ved Svalbard og i det nordlige Barentshavet knyttet til cruiseturisme og fiske men samtidig potensiale for stoslashrre paringvirkning og risiko for skade paring miljoslashet

Raske klimaendringer i kombinasjon med andre miljoslashparingvirkninger inkludert endringer i aktivitet er en betydelig og oslashkende utfordring for miljoslashvernet paring Svalbard Kontinuerlig endring i fremtidige miljoslashforhold er dermed noe miljoslashforshyvaltningen maring ta hensyn til og som baringde reiselivet og annen virksomhet maring tilpasse seg

Den omstillingen man staringr overfor i Longyearshybyen vil kunne foslashre til oslashkt aktivitet og dermed forshysterke utfordringene knyttet til ferdsel En slik oslashkning i ferdsel maring derfor forvaltes paring en maringte

som er tilpasset at klimaet og miljoslashforholdene endres raskt Dette betyr at forvaltningen av lokal aktivitet maring ta tilstrekkelig hensyn til arter og naturtyper som blir utsatt for oslashkende press som foslashlge av klimaendringer Dette gjelder ikke minst for is-avhengige arter som isbjoslashrn og sel som kan faring sine viktigste leveomraringder betydelig redusert etter hvert som det blir mindre sjoslashis Kombinasjoshynen av oslashkt ferdsel og klimaendringer understreshyker viktigheten av aring faring paring plass en plan for forvaltshyning av omraringdene omkring lokalsamfunnene (Forvaltningsomraringde 10) Slike planer vil legge til rette for en videreutvikling av ulike naturbaserte reiselivsprodukter og samtidig tar hensyn til det oslashkende presset paring miljoslashet bla som foslashlge av klimashyendringene En slik plan vil bidra til forutsigbare rammer for naeligringslivet og samtidig gi myndigshyhetene et godt verktoslashy for forvaltningen av omraringshydet

Havforsuring som foslashlge av at mer karbondiokshysid fra atmosfaeligren tas opp av havvannet er en stashydig viktigere paringvirkningsfaktor i de arktiske marine oslashkosystemene Havforsuringen skjer rasshykest i Arktis fordi kaldt vann tar opp mest karbonshydioksid Paring sikt maring man regne med at havforshysuring kan faring betydelige konsekvenser for de marine oslashkosystemene paring Svalbard Dette vil samshyvirke med klimaendringene paring maringter som er vanshyskelig aring forutsi men som kan paringvirke plankton og andre noslashkkelarter og dermed de marine oslashkosysshytemenes struktur og funksjon

Oslashkt miljoslashbelastning som foslashlge av klimaendring og havforsuring er hensyn som maring innarbeides i forvaltningen av artene og deres leveomraringder og som kan faring betydning for rammene for aktivitet Forvaltningen kan tilrettelegge for oslashnsket utvikshyling gjennom aring laeligre av erfaringer og ved aring ha tilshygang til og utnytte ny kunnskap Viktige forutsetshyninger for en slik forvaltning er klare og etterproslashvshybare miljoslashmaringl kontinuerlig overvaringking av miljoslashtilshystanden utvikling av modeller for aring forutsi endringer og jevnlige vurderinger av miljoslashtilstand og maringloppnaringelse En slik forvaltning maring ogsaring ha gode prosesser for involvering av de som beroslashres av tiltakene Regjeringen vil videreutvikle miljoslashforshyvaltningen paring Svalbard for aring sikre at disse forutsetshyningene er tilstede Regjeringen er opptatt av aring ivareta arter og naturtyper som kan bli utsatt for ytterligere press som foslashlge av klimaendringer og havforsuring i kombinasjon med andre paringvirkshyningsfaktorer Viktige redskaper i denne sammenshyheng er forvaltningsplaner og praktisering av svalshybardmiljoslashloven

734 Utfordringer knyttet til ferdsel og annen aktivitet

Til tross for oslashkt aktivitet paring og omkring Svalbard er paringvirkningen som foslashlge av ferdsel og annen lokal aktivitet fortsatt vurdert som moderat Det er faring registrerte konflikter mellom det organiserte reiselivet og naturmiljoslash- og kulturminneverdier med dagens turisme Dette kan bla tilskrives gode interne rutiner og holdninger i naeligringen naringr det gjelder aring foslashlge miljoslashregelverket og en guideshyopplaeligring som gjoslashr at operatoslashrene vektlegger hensynsfull ferdsel Samtidig legges det vekt paring aring naring ut med god informasjon om regelverk og noslashdshyvendige sikkerhetstiltak til individuelle reisende

Siden forrige melding om Svalbard har det vaeligrt en oslashkning i reiseliv og ferdsel og den intershynasjonale interessen for Svalbard som plattform for arktisk forskning har ogsaring vaeligrt stigende

I Barentshavet har fiske etter fiskeslag som torsk og hyse bla hatt en mer nordlig utbredelse de seneste aringrene Samtidig har cruisetrafikk og forskningsaktivitet bidratt til oslashkende skipstrafikk i farvannene rundt Svalbard Ogsaring paring land er ferdshyselen oslashkende og ferdselsmoslashnstrene endres som foslashlge av klimaendringene og mindre sjoslashis Dette gjelder baringde ilandstigninger fra cruiseskip og ferdsel med snoslashscooter Denne utviklingen har vaeligrt haringndtert paring en god maringte gjennom bruk av eksisterende virkemidler og reiselivsnaeligringen har selv bidratt til aring begrense miljoslashparingvirkningen gjennom egne tiltak Reiseliv og forskning er virkshysomheter som bidrar til noslashdvendig kunnskap og som gjennom naturopplevelser skaper gode ambassadoslashrer for naturvernet paring Svalbard Disse virksomhetene kan ogsaring bidra til noslashdvendig oms-tilling i aringrene som kommer Samtidig vil mer av denne typen virksomhet ogsaring gi oslashkt ferdsel Gjenshynom bruk av gjeldende regelverk og forvaltningsshyplaner skal ferdsel i naturen forvaltes paring en maringte som sikrer at en slik oslashkning i ferdsel kan skje paring en maringte som er baeligrekraftig og ivaretar hensynet til miljoslashet i traringd med gjeldende maringlsettinger

I Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard ble det vist til at Svalbard grovt sett kan deles i tre soner ut fra akseptabel paringvirkning fra ferdsel Lavest paringvirkning aksepteres i naturreservatene I de tre store nasjonalparkene fra 1973 aksepteres en noe stoslashrre grad av ferdsel og paringvirkning I de oslashvrige omraringdene som omfatter Sentral-Spitsbergen med Isfjord-omraringdet og lokalsamfunnene er aksepten for paringvirkning fra ferdsel generelt stoslashrre enn i naturreservatene og nasjonalparkene fra 1973 Denne tredelingen vil fortsatt bli lagt til grunn

baringde for praktiseringen av miljoslashregelverket og ved utarbeidelsen av forvaltningsplaner

En vekst i reiselivet vil kunne faring betydning for naturmiljoslashet og kulturminner i Isfjord-omraringdet Her er det baringde nasjonalparker andre verneomraringshyder og omraringder uten vernestatus Man maring derfor legge til rette for aring forvalte bruken av omraringdet slik at opplevelsen for de besoslashkende blir best mulig samtidig som forstaringelsen for vernet oslashkes og naturshyog kulturminneverdiene ivaretas Arbeidet med besoslashksforvaltning knyttet til nasjonalparkene paring fastlandet vil vaeligre et viktig erfaringsgrunnlag i et slikt arbeid og tilsvarende prosesser boslashr ogsaring gjennomfoslashres for Isfjord-omraringdet Vekst i reiselishyvet og oslashvrig aktivitet setter ogsaring stoslashrre krav til kunnskap om hva som er saringrbare omraringder og forekomster og hvilke steder som taringler oslashkt bruk Sommeren 2015 gjennomfoslashrte Sysselmannen og lokale reiselivsaktoslashrer slike saringrbarhetsvurderinshyger for noen omraringder i Isfjorden Videre kartlegshyging og videreutvikling boslashr baseres paring en helhetshylig metodikk basert paring Artsdatabankens system laquoNatur i Norgeraquo Basert paring slik kartlegging vil det bli satt i gang et arbeid med sikte paring tilrettelegshyging ved ilandstigning paring utvalgte lokaliteter i Isfjord-omraringdet

I 2007 ble det gitt tillatelse etter svalbardmilshyjoslashloven til etablering av tre naeligringshytter for reishyselivet paring Svalbard Naringr det gjelder naeligringshytter og andre tiltak for aring legge til rette for videre utvikshyling av reiselivet innenfor Forvaltningsomraringde 10 se omtale i kap 621

Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for nasjonalparkene paring Sentral-Spitsbergen I dette arbeidet vil en ogsaring vurdere forvaltningen av melshylomliggende ikke-vernede arealer slik at man faringr en helhetlig tilnaeligrming til ulike typer ferdsel og annen aktivitet i omraringdene som omgir lokalsamshyfunnene Dette gjelder saeligrlig Forvaltningsomraringde 10 (se kart i figur 61) og de mest trafikkerte omraringdene paring oslashstkysten

I en slik helhetlig plan maring retningslinjer for ferdsel vurderes for ulike delomraringder ut fra hvor en oslashnsker aring tilrettelegge for oslashkt ferdsel og hvor hensynet til saringrbare naturverdier tilsier at det ikke er oslashnskelig med oslashkt ferdsel

Det er allerede iverksatt viktige tiltak paring Svalshybard som en respons paring mindre sjoslashis lettere tilshygjengelighet og oslashkende eksponering av saringrbare arter og naturomraringder for ferdsel Det er bla gjennomfoslashrt forskriftsendringer for de store naturreservatene paring Oslashst-Svalbard som innebaeligrer enkelte begrensninger paring ferdsel i utvalgte omraringshyder I disse reservatene ble det i 2007 innfoslashrt et forbud for skip mot aring garing med tungolje I 2009 ble

forbudet utvidet til aring gjelde samtlige deler av nasjonalparkene paring vestsiden med noen tidsbeshygrensede unntak som ble opphevet i 2015 Det er fortsatt unntak for seiling til og fra Sveagruva Risikoen for miljoslashskade som foslashlge av utslipp av tungolje er med dette betydelig redusert innenfor stoslashrstedelen av Svalbards territorialfarvann Sjoslashshysikkerhet og beredskap er naeligrmere omtalt i kap 10

Miljoslashforvaltningen vil ha oslashkt oppmerksomhet paring ferdsel i omraringder med viktige og saringrbare miljoslashshyverdier Det vil bli lagt vekt paring god dialog med brukerne for aring finne loslashsninger som tar hensyn til de utfordringene eventuelle endringer i rammene for ferdsel kan skape for aktiviteter som reiseliv og forskning Endringer i rammer maring foslashlges opp med maringlrettet informasjon og oslashkt tilsynsaktivitet i kritiske perioder I vurderingen av nye tiltak kan ogsaring alternative traseer og loslashsninger for ferdsel vurderes for aring sikre forutsigbarhet for reiselivet

Mindre snoslash og fjordis om varingren kan ogsaring medshyfoslashre at vanlige snoslashscootertraseer ikke lenger er farbare og dermed paringvirke forholdene bla for reiselivet Samtidig vil mindre sjoslashis gjoslashre det letshytere aring naring mange omraringder med baringt stoslashrre deler av aringret I vintre med lite fjordis vil mye scooterferdshysel konsentreres til de omraringdene hvor det fortsatt finnes is I slike situasjoner vil baringde scooterferdsel og dyrelivet konsentreres i de gjenvaeligrende isdekte omraringdene og dyrelivet utsettes for oslashkende forstyrrelser Miljoslashforvaltningen har sendt paring hoslashring et forslag om aring endre forskrift om motorshyferdsel paring Svalbard Forslaget innebaeligrer en utvishydelse av omraringdet hvor tilreisende kan kjoslashre snoslashshyscooter naringr de deltar i organiserte turopplegg eller er i foslashlge med fastboende Bakgrunnen for forslaget er at mindre fjordis paring Tempelfjorden og Billefjorden har medfoslashrt et behov baringde for aring skjerme dyrelivet mot motorferdsel paring fjordisen og et behov fra reiselivets side for en alternativ rute til Pyramiden naringr fjordisen er utrygg Ved aring aringpne for en alternativ rute over bresystemene vil man ivareta baringde reiselivsnaeligringens behov for aring kunne gjennomfoslashre turer til Pyramiden og behoshyvet for aring unngaring forstyrrelse av isbjoslashrn og sel i en saringrbar tid paring aringret

For ferdsel knyttet til forskning og overvaringking vil behov og muligheter for kunnskapsutvikling bla som grunnlag for forvaltningen av Svalbard maringtte veies opp mot behovet for aring unngaring ferdsel i saringrbare omraringder og perioder Generelt er behovet for oppdatert kunnskap om miljoslashet og endringer i miljoslashtilstanden oslashkende paring grunn av de raske klishymaendringene Svalbardmiljoslashloven har egne regler om tillatelse til motorferdsel I disse ligger

bla at forvaltningen skal ta i betraktning maringlet om en begrenset motorferdsel paring Svalbard ved behandling av soslashknader om motorferdsel

Ogsaring i forbindelse med tilsyn og myndighetsshyutoslashvelse vil det tidvis kunne vaeligre behov for aring fershydes i saringrbare omraringder ogsaring paring tidspunkt da forshystyrrelser boslashr unngarings Samtidig maring det ogsaring for slik aktivitet vaeligre et klart maringl aring minimere ferdsel i saringrbare omraringder til det som er strengt noslashdvendig

735 Naturinngrep

Med unntak av noen faring omraringder rundt lokalsamshyfunnene og gruvene paring Svalbard fremstaringr oslashygrupshypen fortsatt som et stort sammenhengende villshymarksomraringde uten tyngre naturinngrep som veier og kraftledninger mv

I verneomraringdene er naturinngrep i utgangsshypunktet ikke tillatt I omraringder som ikke er fredet legger svalbardmiljoslashloven opp til en restriktiv praksis naringr det gjelder tillatelse og vilkaringr for virkshysomhet som medfoslashrer naturinngrep

Svalbardmiljoslashloven slaringr fast at bosetting og naeligringsvirksomhet som hovedregel skal lokaliseshyres til planomraringdene Etablering av gruvevirksomshyhet krever tillatelse etter Svalbardmiljoslashloven og besittelse av utmaringl gir ikke rett til gjennomfoslashring av naturinngrep paring Svalbard Den restriktive prakshysisen naringr det gjelder tillatelse og vilkaringr etter svalshybardmiljoslashloven for virksomhet som medfoslashrer natur- og landskapsinngrep utenfor de etablerte lokalsamfunns- og gruveomraringdene vil bli videreshyfoslashrt Denne praksisen tar utgangspunkt i tiltakets paringvirkning paring miljoslashet Det innebaeligrer at man ogsaring ved soslashknader om feks proslashveboring etter minerashyler maring se paring den samlede letevirksomhetens paringvirkning paring miljoslashet baringde i omfang og tid Dershysom man etter en slik vurdering faringr tillatelse til proslashveboring etter mineraler innebaeligrer ikke denne tillatelsen at soslashker senere kan paringregne tillashytelse til oppstart av mineralutvinning hvis det gjoslashshyres funn som gjoslashr dette aktuelt Dette blir en selvshystendig vurdering der dagens restriktive praksis og maringlet om aring opprettholde omfanget av villmarkshyspregete omraringder paring Svalbard legges til grunn

Ogsaring for inngrep innenfor eller i forlengelsen av etablerte gruveomraringder og lokalsamfunn vil det bli stilt strenge vilkaringr for aring ivareta miljoslashhensyn ved ny eller utvidet aktivitet Dette gjelder saeligrlig dersom ny aktivitet vil beroslashre villmarkspregete omraringder eller viktige og saringrbare miljoslashverdier I 2011 ble det gitt tillatelse for ny gruve i Lunckeshyfjell der det ble stilt krav om full tilbakefoslashring av det beroslashrte omraringdet til opprinnelige tilstand etter endt drift Det ble ogsaring lagt vekt paring at driftsperioshy

den kun skulle vare i ca 5 aringr foslashr tilbakefoslashring og at inngrepene dermed vil ha midlertidig karakter Tilsvarende krav maring paringregnes dersom det skulle bli gitt tillatelse til andre utvidelser av eksisshyterende gruveomraringder eller annen virksomhet som medfoslashrer tyngre inngrep i naturen I tillatelshysen til ny gruve i Lunckefjell uttalte departemenshytet at naringr det gjelder mulighetene for flere virkshysomheter av samme art i samme omraringde saring maring ev soslashknader vurderes konkret bla i lys av prinshysippet om samlet belastning En tillatelse til innshygrep knyttet til drift i Lunckefjell innebaeligrer ikke at det kan paringregnes tillatelse til virksomheter av samme art i andre omraringder senere

736 Forurensning og avfall

Enkelte arter paringvirkes fortsatt negativt av langshytransporterte miljoslashgifter Nivaringene av de klassiske miljoslashgiftene som PCB i dyr fra de norske arktiske omraringdene viser en generell nedadgaringende trend hovedsakelig fordi det er innfoslashrt forbud mot proshyduksjon og bruk mens konsentrasjonene oslashker for stoffer hvor det ikke er innfoslashrt internasjonalt for-bud Nivaringene av enkelte nye miljoslashgifter er mye hoslashyere enn for de klassiske miljoslashgiftene og viser at nye miljoslashgifter er en utfordring De fleste miljoslashshygiftene man finner i Arktis er langtransporterte Lokale kilder til forurensning er omtalt nedenfor under avsnittet om miljoslash og arealplanlegging i lokalsamfunnene

Marin forsoslashpling og mikroplast i havet og paring strendene rundt Svalbard er identifisert som et oslashkende problem Marint soslashppel som feks plastshytau fiskegarn og plastposer kan drepe dyr som setter seg fast i eller spiser soslashppelet Mikroplast er smaring plastpartikler som stammer baringde fra nedbrytshyning av plastsoslashppel i havet og tilfoslashres havmiljoslashet via avloslashp og avrenning fra land baringde fra slitasje av plastprodukter som bildekk og fleeceplagg og fordi mikroplast brukes i produkter for eksempel som skrubbemiddel Mikroplast kan vaeligre en ekstra stressfaktor for dyr i Arktis som er utsatt for klimaendringer I tillegg til aring ha en direkte effekt paring dyr kan mikroplast ogsaring fungere som sprednings- og opptaksvei for miljoslashgifter

Sysselmannen arrangerer hvert aringr strandrydshydetokt der lokalbefolkningen inviteres til aring delta Denne opprydningen bidrar baringde til aring redusere faren for dyrelivet og til aring gjoslashre kystomraringdene mer attraktive for reiselivet Miljoslashdirektoratet skal i 2016 legge frem en tiltaksanalyse over nasjonale tiltak mot marin forsoslashpling og en vurdering av mulige tiltak for aring redusere og forebygge foreshykomst av mikroplast i det marine miljoslashet

737 Nye arter

Flere nye arter er observert paring Svalbard de senere aringr dels som en foslashlge av varmere klima og dels gjennom introduksjon av fremmede arter Den raske oppvarmingen svekker den klimatiske barrieren mot fremmede arter fra tempererte omraringder og oslashker faren for at slike arter kan faring fotshyfeste og spre seg paring Svalbard og i de arktiske havshyomraringdene der de kan fortrenger naturlig forekomshymende arter Utsetting eller flytting av organismer som ikke finnes naturlig paring Svalbard er ikke tillatt etter svalbardmiljoslashloven uten saeligrskilt tillatelse Arbeidet med en handlingsplan for aring forhindre introduksjon og spredning av fremmede arter paring Svalbard er i sluttfasen og miljoslashforvaltningen vil iverksette denne

Saeligrlig utslipp av urenset ballastvann inneshybaeligrer en betydelig risiko for introduksjon av fremmede organismer i det marine miljoslashet Balshylastvann reguleres av ballastvannforskriften som traringdte i kraft i 2009 Det forventes at ballastvannshykonvensjonen vil tre i kraft i naeligr fremtid Norge vil som foslashlge av dette revidere ballastvannforskrifshyten

Snoslashkrabbe er en art som anses som ny i Barentshavet og som er i ferd med aring spre seg til Svalbard Snoslashkrabben er oppfoslashrt paring Artsdatabanshykens laquoSvartelisteraquo over fremmede arter med kateshygorien laquohoslashy risikoraquo Det er foreloslashpig uvisst hvorshydan krabben har kommet til Barentshavet fra Beauforthavet Arten kan komme til aring innta sjoslashshyomraringder rundt Svalbard og i fremtiden utgjoslashre en vesentlig del at bunnfaunaen der Bifangster av enkeltkrabber er allerede gjort paring Oslashst-Svalbard Det er vanskelig aring forutse hva denne krabben vil bety for resten av oslashkosystemet men den kan komme til aring paringvirke de marine oslashkosystemene i betydelig grad Snoslashkrabben tar et bredt utvalg av bunnorganismer som foslashde paring tilsvarende vis som kongekrabben For aring kunne dokumentere effekshytene er det igangsatt undersoslashkelser av miljoslashtilshystanden i omraringder man antar vil bli paringvirket

738 Miljoslash og arealplanlegging i lokalsamfunnene

Lokalsamfunnene paring Svalbard er under utvikling og felles for alle er at svalbardmiljoslashlovens formaringl om en miljoslashforsvarlig bosetting forskning og naeligringsdrift skal ligge til grunn for den videre utviklingen Oslashkt aktivitet i lokalsamfunnene og deres naeligromraringder kan paringvirke miljoslashet baringde gjenshynom utvidelser av bebyggelse og infrastruktur stoslashrre ferdsel mer jakt og fiske i omkringligshy

gende omraringder og oslashkende utslipp og produksjon av avfall Hvor stor belastningen paring miljoslashet i og omkring lokalsamfunnene blir i aringrene fremover avhenger i stor grad ogsaring av hvilke krav som setshytes til arealbruk energieffektivitet ferdsel avfallsshyharingndtering og utslipp

Ny kunnskap om forurensningssituasjonen i lokalsamfunnene tilsier at lokale utslipp paringvirker miljoslashet i stoslashrre grad enn det man tidligere har trodd Regjeringen ser det derfor som viktig at lokale forurensningskilder bringes under konshytroll

Svalbards lokalsamfunn har en lang historie med kulturminner og -miljoslasher som vitner om forshyskjellige faser i utviklingen Disse kulturminnene har en sterk symbol- og kildeverdi som historieshyfortellere Dagens bebyggelse har utviklet seg i naeligr sammenheng med den historiske kjernen paring stedet og avveiningen mellom kulturminnehenshysyn og utbyggingsformaringl kan vaeligre utfordrende

Svalbardmiljoslashloven har bestemmelser om planlegging av arealbruken innenfor naeligrmere avgrensede arealplanomraringder rundt tettstedene Hensikten med disse bestemmelsene er at svalshybardmiljoslashlovens formaringl blir ivaretatt paring en best mulig maringte og at man kan styre utviklingen i oslashnsket retning

I hvert planomraringde er det en planansvarlig som ved siden av aring gjennomfoslashre en loslashpende plan-legging skal soslashrge for at planen etterleves og foslashlshyges opp Planansvarlig er grunneier eller den departementet har gitt denne myndigheten

En arealplan avklarer selve arealbruken men gir i utgangspunktet ingen automatisk rett til aring starte opp ny virksomhet Virksomheten som saringdan kan omfattes av andre bestemmelser i svalshybardmiljoslashloven og ev annet regelverk Selv om virksomheten er i samsvar med godkjent areal-plan kan det i visse tilfeller kreves en egen tillashytelse til igangsetting fra Sysselmannen

Paring Svalbard som i resten av landet foslashrer klishymaendringene til oslashkt risiko for skred og flom mer ekstremvaeligr og hoslashyere stormflo paring grunn av havshynivaringstigning Fysisk infrastruktur som veier bygshyninger og havner blir derfor mer utsatt for denne typen klimarelaterte hendelser Klimarelaterte hendelser kan representere en fare for liv og helse Klimaendringene bidrar til ytterligere belastning paring en allerede saringrbar kritisk arktisk infrastruktur og skaper dermed behov for oppgrashydering og tilpasning Paring Svalbard vil ogsaring kysteroshysjon kunne bli et stadig stoslashrre problem Det er derfor viktig at areal- og samfunnsplanleggingen i planomraringdene tar hensyn til klimaendringene Veilederen om arealplanlegging etter svalbardmilshy

joslashloven er under revisjon En beskrivelse av hvorshydan planomraringdene paring Svalbard skal ta hensyn til klimaendringer vil bli tatt inn i en revidert veileshyder

Lokalsamfunnene paring Svalbard har svaeligrt ulik karakter og det er ulike former for arealkonflikter som skal loslashses Det er ogsaring ulike forvaltningstrashydisjoner i de ulike lokalsamfunnene noe som innebaeligrer forskjellige behov for planlegging Av denne grunn er plansystemet fleksibelt og aringpner opp for at detaljeringen kan tilpasses avhengig av behovene i samfunnene

Longyearbyen er det planomraringdet som har endret seg mest gjennom de siste aringrene Arealplashynen for Longyearbyen ble sist vedtatt i 2009 og er naring under rullering Ny plan forventes vedtatt i loslashpet av hoslashsten 2016vinteren 2017 Longyearshybyen lokalstyre er planansvarlig i Longyearbyen planomraringde og kan selv vedta arealplaner saringfremt det ikke foreligger uloslashste innsigelser til planen Det gjoslashres naring en stor jobb med aring implementere de mange delplanene i Longyearbyen inn i selve areshyalplanen Arealplanen vil vaeligre et viktig dokument for aring vise hvordan Longyearbyen oslashnsker aring utvikle seg de kommende aringr og saringledes bli et viktig redshyskap i den omstillingsprosessen samfunnet er inne i Kunnskap om flom- og skredutsatte omraringshyder blir vesentlig for aring kunne drive en god planlegshyging Denne kunnskapen maring ogsaring gjenspeiles i arealplanene slik at planene blir gode redskaper for den videre utvikling av lokalsamfunnet

Et hovedformaringl med planleggingen er aring gi foslashringer paring hvor og hvordan det kan bygges og i hvilken grad de ubebygde arealene kan utnyttes Planen maring derfor vaeligre tilstrekkelig detaljert slik at det gir grunnlag for plan- og byggevedtak For enkelte omraringder som feks sentrumsomraringdene vil det kunne vaeligre noslashdvendig aring utarbeide egne delplaner

De umiddelbare naeligromraringdene til Longyearshybyen brukes mye av lokalbefolkningen aringret rundt og kulturminnene er ofte maringl for turer Kulturminshynene kan sies aring utgjoslashre innpakningen for Longshyyearbyen og brukes i markedsfoslashringen av byen som reisemaringl I tillegg er det interessante fossilshyforekomster av bla oslashgler i Longyearbyens naeligrshyomraringder Det fremtidige potensialet innenfor dette feltet er stort baringde naringr det gjelder videre forskning hoslashyere utdanning og formidling ogsaring som del av tilbudet til turister

Miljoslashforvaltningen har sett naeligrmere paring naturshyog kulturminneverdiene i naeligromraringdet rundt Longyearbyen og omraringdets verdi for friluftsliv rekreasjon og turisme Adventdalen vurderes som ett av de viktigste omraringder for vadere og ferskshy

vannsfugl paring Svalbard i alt 16 av Svalbards roslashdshylistede fuglearter har tilhold her Saeligrlig er nedre del av Adventdalen et svaeligrt viktig hvile- og rasteshyomraringde for et stort antall gjess og vadere Det aktuelle omraringdet har ogsaring flere mindre lokaliteter av stor verdi for planteliv Det vil bli igangsatt et arbeid for aring vurdere behovet for et styrket vern av disse omraringdene i nedre Adventdalen

Tilrettelegging for aring gjoslashre lokale natur- og kulshyturminneattraksjoner mer tilgjengelige vil vaeligre positivt baringde for reiselivet og lokalbefolkningen Mulige tiltak omfatter feks tilrettelegging i form av bla laquosherpastierraquo innenfor planomraringdet

I Barentsburg er arealplanen fra 2004 under revisjon Et nytt planprogram er vedtatt hoslashsten 2015 og planansvarlig Trust Arktikugol oslashnsker aring oppdatere planen slik at eksisterende infrastrukshytur bebyggelse og arealutnyttelse gjenspeiles korshyrekt i planen samtidig som det skal legges til rette for ny arealbruk Forskning og turisme er blitt vikshytige naeligringer og arealplanen skal legge til rette for videre utvikling av disse aktivitetene

Pyramiden fikk sin foslashrste arealplan vedtatt av Sysselmannen i 2014 Bakgrunnen for krav om utarbeidelse av arealplan var oslashnsket om aring utvikle Pyramiden for turisme og forskning Trust Arktishykugol er planansvarlig for Pyramiden og har siden 2007 drevet vedlikeholdsarbeid i planomraringdet

I Sveagruva ble arealplanen revidert i 2012 men planomraringdet har siden den gang vaeligrt gjenshynom en endringsprosess Arealplanen har vaeligrt Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) sitt styringsdokument for den fysiske utviklingen i Svea og gir grunnlag for beslutninshyger om bruk og vern av arealene og bebyggelsen der Varingren 2015 overtok staten som grunneier i Svea Det er pr i dag driftshvile i kullvirksomheshyten i Svea Under driftshvilen leier SNSG grunn og infrastruktur fra staten Klima- og miljoslashdeparshytementet har paring bakgrunn av dette bemyndiget SNSK myndighet som planansvarlig i Svea Det er naring usikkerhet rundt videre kulldrift i Svea En ev endret bruk av omraringdet krever endring av arealshyplanen slik at det er samsvar mellom bruk og plan Etter svalbardmiljoslashloven skal revisjon av arealplashyner vurderes minst hvert fjerde aringr SNSK har etter oppfordring fra Sysselmannen igangsatt et arbeid med aring revidere arealplanen for Svea

Ny-Aringlesund har startet arbeidet med rullering av gjeldende arealplan Etter vedtak av forrige areshyalplan i 2009 er det utarbeidet en delplan for et nytt geodetisk observatorium i tillegg til at det er skjedd ulike endringer i bebyggelsen i Ny-Aringleshysund

Forurensning i lokalsamfunnene

Miljoslashdirektoratet har gitt utslippstillatelser til kullshygruvedriften i Svea Nord-gruva Lunckefjell og Gruve 7 til kullkraftverket i Longyearbyen samt til kullgruvedrift og kullkraftverket i Barentsburg Sysselmannen har ogsaring gitt flere utslippstillatelshyser bla til Avinor og driften av Svalbard lufthavn Omfanget av forurensning fra diffuse kilder som grunnforurensning og deponier er fortsatt usikshykert

Gjennom det saringkalte PCB-prosjektet er det tidshyligere kartlagt kilder til PCB i lokalsamfunnene og det er gjennomfoslashrt en rekke oppryddingstiltak og utfasing av bruk av PCB Utfordringene er stoslashrst i Barentsburg og Pyramiden og arbeidet har skjedd i godt samarbeid med Trust Arktikushygol Miljoslashkartlegging av bygg i Barentsburg og Pyramiden har resultert i nye funn av PCB-holdig materiale Det vil bli stilt krav til opprydding og gjenoppretting der det anses noslashdvendig

Tilsyn og miljoslashkartlegginger har vist at det fortsatt er utfordringer med avfallsharingndtering i flere av lokalsamfunnene baringde naringr det gjelder farshylig avfall og bygningsavfall Behovet for et bedre regelverk og tiltak for aring sikre etterlevelse av regelshyverket vil bli vurdert

Hoslashsten 2015 aringpnet et renseanlegg for kloakk i Ny-Aringlesund Anlegget innebaeligrer at kloakk ikke lenger slippes urenset ut i fjorden noe som undershybygger satsningen paring Ny-Aringlesund som forskningsshystasjon med bla et eget marinlaboratorium Forskningsstasjonen i Hornsund har hatt renseanshylegg siden 2008 Det er ikke avloslashpsrensing i Longshyyearbyen Adventfjorden blir paringvirket av utslippet og det er derfor behov for rensing Dette vil bli utredet videre Behovet for aring rense utslippene fra andre samfunn og forskningsstasjoner vil ogsaring bli vurdert I Longyearbyen er det Longyearbyen lokalstyre som vil vaeligre ansvarlig for aring etablere og drifte et avloslashpsrenseanlegg

739 Kulturminner

Klimaendringene paringvirker ogsaring kulturminnene paring Svalbard gjennom oslashkende erosjon mer omfatshytende rust- og raringteskader permafrostopptining utglidning av fjellsider mv De ikoniske taubaneanshyleggene og daganleggene fra gruvedriften i Longshyyearbyen og omegn er utsatt for raringte og utglidshyning luftskipmasten i Ny-Aringlesund for rust og fangsthytter og andre viktige bygninger paring Svalshybard raringtner fortere Varmere klima og mindre sjoslashis paring Svalbard gjoslashr at kysterosjonen skjer rasshykere enn foslashr Samtidig foslashrer mindre havis til mer

Figur 73 Adventsdalen

boslashlgeaktivitet som igjen gir mer erosjon i de ubeshyskyttede strandsonene der de fleste kulturminshynene befinner seg

I Kulturminneplan for Svalbard 2013ndash2023 er det utarbeidet en liste over de 100 viktigste kulturshyminnene og kulturmiljoslashene 50 av dem har saeligrlig hoslashy prioritet Oppfoslashlging av de prioriterte kulturshyminnene kan vaeligre tilsyn forslag til fredning sikshyring i arealplan eller ogsaring restaurering og vedlikeshyhold For enkelte kulturminner med saeligrlig stor kulturhistorisk ogeller opplevelsesmessig verdi vil det vaeligre aktuelt aring iverksette forebyggende tilshytak for bla aring motvirke raringteskader eller erosjon

For enkelte saeligrlig verdifulle kulturminner boslashr det foretas detaljert dokumentasjon eller arkeoloshygiske noslashdutgravninger for aring ta vare paring den histoshyriske kildeverdien som ellers vil garing tapt Det maring ogsaring vurderes flytting av kulturminner eller foreshybyggende tiltak som erosjonssikring

De industrielle kulturminnene er en saeligrlig utfordring Dette er kulturminner som er viktige symbolstrukturer for Longyearbyen og Svalbard De viktigste kulturminnene vil bli prioritert naringr det gjelder strakstiltak og sikring Svalbardmilshyjoslashloven forutsetter at eier vedlikeholder fredete

kulturminner I motsatt fall og hvis det er fare for forfall kan Riksantikvaren paringlegge eieren eller brukeren aring gjennomfoslashre tiltak for aring motvirke dette

7310 Verdensarv

Som statspart til UNESCOs konvensjon for vershydens kultur- og naturarv (verdensarvkonvensjoshynen) er Norge forpliktet til aring identifisere potensiell verdensarv innenfor eget territorium Med bakshygrunn i de unike natur- og kulturminneverdiene oslashygruppen representerer ble Svalbard i 2007 oppshyfoslashrt paring Norges tentative liste over omraringder man vurderer aring nominere til verdensarvlisten de komshymende fem til ti aringr En ev nominasjon av deler av Svalbard til verdensarvlisten vil vaeligre et viktig norsk bidrag til en mer geografisk og tematisk representativ verdensarvliste og vaeligre i traringd med maringlet om at Svalbard skal vaeligre et av verdens best forvaltede villmarksomraringder Gjennom behandlinshygen av Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard jf Innst S nr 336 (2008ndash2009) ble det varslet videre arbeid med aring utrede Svalbard som verdensarvomshyraringde Regjeringen vil vurdere om det er grunnlag

Boks 71 Nedre Adventdalen

gjoslashr at omraringdet har hoslashyere forekomster av enkelte fuglearter enn noen av de vernede omraringdene paring Svalbard Dette gjelder spesielt roslashdlistearten myrsnipe Trolig hekker mer enn 80 pst av totalpopulasjonen paring Svalbard her Fjaeligreplytt opptrer ogsaring i store antall og paring det meste er 2 000 individer sett samtidig Fjaeligreplytshyten er en ansvarsart1 for Svalbard siden en vesentlig andel av verdenspopulasjonen hekker paring oslashygruppen

Longyearbyen Feltbiologiske Forening Figur 74 Fjaeligreplytt (LoFF) har vaeligrt en viktig bidragsyter for aring frem-Foto Stein G Nilsen Norsk Polarinstitutt skaffe kunnskap om forekomst av fugl og andre

naturverdier i dette omraringdet I 2015 tok forenin-Adventdalsdeltaet og Adventdalen vest for Jan- gen til orde for aring verne omraringdet og gi det status sonhaugen er et svaeligrt viktig hvile- og rasteom- som et internasjonal viktig varingtmarksomraringde raringde for et stort antall vannfugl baringde varingr og hoslashst etter Ramsar-konvensjonen Foreningen under-Totalt er 74 vannfuglarter registrert her hvorav streket ogsaring hvilken positiv betydning dette kan 25 er vadefuglarter Ingen andre lokaliteter paring faring for reiselivet og for utvikling av fugleturisme Svalbard har et tilsvarende artsmangfold for paring Svalbard vannfugl I alt 16 av Svalbards roslashdlistede fugle- Opprettelse av et verneomraringde og en nomishyarter har tilhold i omraringdet for eksempel ring- nasjon av omraringdet til Ramsarkonvensjonens garings sandloslashper myrsnipe polarsnipe sandlo liste over internasjonalt viktige varingtmarksomraringshypolarsvoslashmmesnipe og heilo De tre sistnevnte der vil sett i sammenheng med det foreslaringtte artene hekker ogsaring her naturinformasjonssenteret i Longyearbyen

Adventdalsdeltaet blir tidligere isfritt enn kunne utvikles til en viktig arena for informasjon andre deltaomraringder paring Svalbard Dermed kan og opplevelse og ogsaring vaeligre en ny attraksjon for vannfugl paring trekk soslashrfra finne mat her foslashr de garingr reiselivet til hekking Omtrent 10 000 kortnebbgjess rasshyter her aringrlig i siste del av mai i tillegg til ringgarings 1 En ansvarsart er en art Norge har et saeligrlig ansvar for aring og et stort antall hvitkinngarings bevare Dette er arter som har en vesentlig andel (25 pro-

Nedre deler av Adventdalen og saeligrlig Fivel- sent eller mer) av den europeiske bestanden i Norge

flya har rike partier av fuktsumptundra Dette

for en nominasjon av deler av Svalbard som vershydensarv paring bakgrunn av den internasjonalt viktige natur- og kulturarven som finnes der

7311 Miljoslashforvaltningens kunnskapsbehov

I dag ivaretas behovet for overvaringking og vurdeshyring av miljoslashtilstand bla av systemet for Milshyjoslashovervaringking paring Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) Dette systemet vil bli utviklet videre for aring ivareta det oslashkende behovet for kunnskap om status og trender for miljoslashtilstanden paring Svalbard Overvaringshykingsprogrammene SEAPOP og MAREANO gir kunnskap om henholdsvis sjoslashfugl og havbunnen paring og rundt Svalbard Luftovervaringking for aring kartshylegge klima- og miljoslashgiftparingvirkninger paring Svalbard

utfoslashres i den statlige miljoslashovervaringkningen I tillegg gjoslashres det maringlrettet kartlegging og forskning paring effektene av klimaendringer og andre paringvirkshyningsfaktorer Slik forskning er de senere aringrene styrket bla gjennom etableringen av Norsk Polarshyinstitutts Senter for Is Klima og Oslashkosystemer (ICE) og Framsenteret i Tromsoslash Fram-senteret i Tromsoslash utvides naring med et nytt byggetrinn og et nytt isgaringende forskningsfartoslashy er under bygging Kunnskap om miljoslashtilstand og klimaendringer paring Svalbard er avgjoslashrende for den lokale miljoslashforvaltshyningen og viktig for videreutvikling av konvensjoshyner og annet internasjonalt samarbeid

Det arbeides med forbedring av parameterne for miljoslashovervaringking av kulturminnene Arbeidet gjoslashres som en del av MOSJ Tilstandsrapporteshy

Boks 72 Svalbards miljoslashvernfond

Svalbards miljoslashvernfond tildeler midler til tiltak nevnt et styre for fondet og sekretariatet er lagt for aring beskytte naturmiljoslash og kulturminner paring til Sysselmannen paring Svalbard Miljoslashvernfondet oslashygruppen i samsvar med svalbardmiljoslashloven har siden oppstarten i 2007 tildelt 97 mill kroner sect 98 og fondets vedtekter Fondets midler skal til 471 miljoslashprosjekter og erfaringene viser at bidra til aring sikre at Svalbards saeligrpregede vill- fondet er et vel etablert oslashkonomisk virkemiddel marksnatur og kulturminner bevares som i miljoslashvernarbeidet paring Svalbard Eksempler paring grunnlag for opplevelse kunnskap og verdiska- prosjekter som Svalbards miljoslashvernfond nylig ping Inntektene kommer i hovedsak fra miljoslashav- har stoslashttet er nytt avfallsanlegg i Barentsburg giften for tilreisende til Svalbard Virksomheter restaurering av lokomotivet i Ny-Aringlesund og organisasjoner og privatpersoner kan soslashke om mottaksordning for strandsoslashppel i Longyearshystoslashtte Klima- og miljoslashdepartementet har opp- byen

Figur 75 laquoToaraquo Damplokomotiv nr 2 ble produsert i Berlin i 1909 og kom til Ny-Aringlesund i 1917 Lokomotivet ble brukt i kulltransporten fra daganleggene ved gruvene og til utskipningskaia foslashr lastebiler overtok jobben I forbindelse med Kings Bays 100-aringrsjubileum har Svalbards miljoslashvernfond bevilget penger til restaurering av lokomotivet slik at det kan fortsette som historieforteller og landeshymerke i Ny-Aringlesund Restaureringen skjer ved Aurskog-Hoslashlandsbanens spesialverksted i Soslashrumsand

Foto Asbjoslashrn Hagen

ring paring de enkelte kulturminnene skjer gjennom for aring kvalitetssikre dataene i basen Det er behov oppdateringer i kulturminnedatabasen Askelad- for aring styrke kunnskapen om truede og saringrbare den og det er oslashnskelig med en konsentrert innsats arter og naturtyper i den norske delen av Arktis

og gjoslashre mer systematiske vurderinger av truet og saringrbar natur Dette gjelder saeligrlig betydningen av klimaendringene for truet natur i Arktis Kunnshyskapsgrunnlaget for truede og saringrbare arter og naturtyper paring Svalbard med vekt paring marine naturshytyper og naturtyper knyttet til sjoslashis vil bli videreshyutviklet

7312 Miljoslashinformasjon

Sysselmannen paring Svalbard har foreslaringtt aring etablere et naturinformasjonssenter i Longyearbyen Paring fastlandet er det etablert 26 autoriserte besoslashksshysentra med vekt paring ulike tema som nasjonalparshyker varingtmark villrein og rovdyr Videre er det etashyblert tre verdensarvsentre med formaringl aring legge til rette for god informasjon og oslashke kunnskapen om verdensarven samt aring styrke den lokale forankrinshygen Paring Svalbard der store deler av landarealet og havomraringdene er vernet ligger det et uutnyttet potensiale for opplevelse i formidlingen av de unike miljoslashverdiene paring oslashygruppen slik at de baringde kan bevares og oppleves Det foreslaringtte naturinshyformasjonssenteret skal formidle kultur- og naturshyverdier paring Svalbard og vaeligre en formidlingsarena for forvaltning forskning hoslashyere utdanning turisme og annet naeligringsliv

74 Oppsummering

Regjeringen vil ndash Viderefoslashre dagens maringl og regelverk paring miljoslashshy

omraringdet ndash Innenfor disse rammene og i naeligr dialog med

reiselivsaktoslashrene ta et samlet grep for aring legge bedre til rette for reiselivet innenfor det saringkalte Forvaltningsomraringde 10 som bla omfatter Isfjord-omraringdet og naeligromraringdene rundt lokalshysamfunnene

ndash Legge til rette for aring finne loslashsninger for omraringder som blir mer saringrbare for ferdsel som foslashlge et varmere klima og mindre sjoslashis Miljoslashforvaltninshygen har sendt paring hoslashring et forslag om aring utvide omraringdet hvor tilreisende kan kjoslashre snoslashscooter naringr de deltar i organiserte turopplegg eller er i foslashlge med fastboende Sikre naturverdier og kulturminner i umiddelbar naeligrhet til lokalsamshyfunnene og som er viktige for reiselivet friluftsshyliv og lokalbefolkningen Det vil i denne samshymenheng bli igangsatt et arbeid for aring vurdere behovet for et styrket vern av omraringder med saeligrlig rikt fugleliv i nedre Adventdalen

8 Kunnskap forskning og hoslashyere utdanning

81 Innledning

Forskning og hoslashyere utdanning er et av de viktigshyste satsingsomraringdene for norsk aktivitet og naeligrshyvaeligr paring Svalbard Unik natur og beliggenhet lange polartradisjoner og god tilgjengelighet med moderne infrastruktur gjoslashr Svalbard til en attrakshytiv plattform for baringde norsk og utenlandsk arktisk forskning og hoslashyere utdanning Det er stor interesse for forskning paring Svalbard i baringde norske og internasjonale miljoslasher og utdannings- og forskningsaktiviteten er oslashkende

Naeligrvaeligret av forskere fra mange ulike land gir store muligheter for internasjonalt samarbeid innenfor rammene av norsk tilrettelegging og regelverk Forskningen gir samtidig grunnlag for det unike studietilbudet ved Universitetssenteret paring Svalbard (UNIS) der studenter fra mange land kommer sammen og faringr felles innsikt og kunnshyskap som verden trenger

Forskning paring Svalbard er viktig for kunnskapsshyutviklingen innenfor mange temaomraringder og har bidratt til aring flytte forskningsfronten paring flere fagfelt For eksempel har ny teknologi og bedre logistikk gjort det mulig aring studere livet i arktiske havomraringshyder gjennom hele aringret De nye studiene viser bla at det er mye mer biologisk aktivitet under og ved isen rundt Svalbard i moslashrketiden enn tidligere antatt

Norge er en stor polarforskningsnasjon intershynasjonalt og ligger fortsatt paring en god tredjeplass paring verdensbasis naringr det gjelder antall publiserte artikler om Arktis1 Dette er derfor et omraringde der Norge har enestaringende mulighet til aring bidra til den globale kunnskapsutviklingen Aktiv publisering formidling og informasjon er avgjoslashrende for at kunnskapen i neste omgang kan bli kjent og tatt i bruk

Behovet for kunnskap og kompetanse om Ark-tis er stoslashrre enn noen gang Spesielt stiller klimashyendringene oss overfor store kunnskapsutfordrin-

Kilde Norsk polarforskning ndash forskning paring Svalbard Resshysursinnsats og vitenskapelig publisering ndash indikatorer 2014 Dag W Aksnes Kristoffer Roslashrstad Rapport 201537 Nor-disk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanshyning (NIFU)

ger Klimaendringene oppleves sterkest i Arktis og arktiske arter og oslashkosystemer er spesielt saringrshybare for klimaendringene Samtidig vil utviklingen i Arktis gi ringvirkninger over hele verden fordi polomraringdene spiller en noslashkkelrolle i det globale klimasystemet Det kreves innsikt i mange fagfelt for aring forstaring endringene som skjer og konsekvenshysene av dem Disse er for store til at ett enkelt land eller en frittstaringende forskningsdisiplin kan loslashse dem Det krever tverrfaglighet internasjoshynalt samarbeid deling av data og infrastruktur Utvikling av klimamodeller forutsetter ogsaring mange ulike typer data fra Arktis og baringde norske og utenlandske institusjoner stiller med infrashystruktur bidrar til lange standardiserte maringleseshyrier og deltar i internasjonale maringlenettverk Dette gir grunnlag for viktig systemforskning og for rapshyportene fra FNs klimapanel Norsk forskning paring og rundt Svalbard bidrar samtidig til et solid kunnskapsgrunnlag for norsk politikk forvaltning og naeligringsvirksomhet i Arktis og paring Svalbard

Kunnskap er avgjoslashrende baringde for omstilling i eksisterende naeligringer og som et grunnlag for nye naeligringer Derfor satses det paring naeligringsrettet forskning og innovasjon i hele landet Dette gjelshyder ogsaring for Svalbard og i samarbeid mellom naeligringsliv og forskningsmiljoslasher ligger det potenshysiale for aring utnytte oslashygruppens naturlige fortrinn Dette innebaeligrer aring legge til rette for et naeligringsliv som utvikler og tar i bruk forskning og utviklingsshyarbeid og som samarbeider med andre kunnshyskapsmiljoslasher Romforskning kaldklima-teknologi logistikk og turisme kan vaeligre aktuelle forskningsshyomraringder i saring maringte Politikken for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard har ulike dimensjoshyner Den er en del av nasjonal kunnskapspolitikk som legger vekt paring kvalitet internasjonalisering og utnyttelse av nasjonale fortrinn Den er ogsaring en sentral del av norsk politikk for nordomraringdene og Arktis der kunnskap er et sentralt satsingsomshyraringde Forskning og hoslashyere utdanning er ogsaring en viktig del av svalbardpolitikken og bidrar til aring oppshyfylle overordnede maringlsettinger bla om norske samfunn paring oslashygruppen Regjeringens maringl for kunnskap forskning og hoslashyere utdanning paring Svalshybard ligger fast Disse ble senest slaringtt fast gjenshy

nom Stortingets behandling av Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard jf Innst 336 (2008ndash2009) ndash Forskning og hoslashyere utdanning skal vaeligre en

viktig del av norsk virksomhet paring Svalbard i aringrene fremover

ndash Svalbard skal videreutvikles som plattform for internasjonal forskning hoslashyere utdanning og miljoslashovervaringking Oslashygruppens infrastruktur og unike forskningsmuligheter skal utnyttes enda bedre enn i dag Infrastrukturen maring suppleres med tiltak som ytterligere styrker Svalbards posisjon innenfor internasjonal kunnskapsutshyvikling

ndash Norge skal vaeligre en sentral aktoslashr innenfor kunnskapsutvikling paring og om Svalbard ikke bare tilrettelegger En faglig ledende rolle maring saeligrlig sikres gjennom tyngde og kvalitet i norsk polarforskning

ndash All aktivitet skal vaeligre i traringd med et overordnet hensyn til miljoslashet Forskning og hoslashyere utdanshyning innenfor klimamiljoslash er et naturlig fokusshyomraringde og denne forskningen er selv avhenshygig av at omraringdet i stoslashrst mulig grad bevares uberoslashrt av lokal paringvirkning

Norge har gjennom mange aringr lagt til rette for hoslashyshyere utdanning og omfattende norsk og utenlandsk forskning paring Svalbard Som vertskap for denne viktige internasjonale virksomheten oslashnsker regjeshyringen naring aring legge til rette for at de unike forskningsmulighetene blir utnyttet paring en enda bedre maringte Regjeringen vil derfor ta grep rettet inn mot ndash bedre ressursutnyttelse og koordinering ndash tydeligere faglige prioriteringer ndash styrket kvalitet og faglig ledelse ndash klarere forventninger til vitenskapelig kvalitet

samarbeid og aringpen deling av data

Dette vil i sin tur fremme vitenskapelige fremshyskritt og bedre resultater av den samlede forskningsvirksomheten paring Svalbard og bygge opp under maringlet om aring minimere uheldig miljoslashparingshyvirkning og styrke det vitenskapelige grunnlaget for studietilbudet

Kapittel 82 omtaler forsknings- og utdanshyningsvirksomheten paring Svalbard og noen sentrale utfordringer og behov Kapittel 83 beskriver prioshyriteringene fremover paring dette feltet

82 Status og utfordringer

821 Investeringer og oslashkende aktivitet

Omfanget av forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard er fordoblet de siste ti aringrene og har blitt en svaeligrt viktig del av aktiviteten paring oslashygruppen I traringd med maringlene fra forrige melding (Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard) er Svalbard i dag en plattform for internasjonal forskning hoslashyere utdanning og miljoslashovervaringking

Det er et maringl at Svalbards spesielle naturgitte fortrinn og unike tilgjengelighet utnyttes godt til forskning og hoslashyere utdanning Samtidig maring aktishyviteten selv ikke skade dette grunnlaget Forskning og hoslashyere utdanning har skjedd og boslashr fortsatt i hovedsak skje med utgangspunkt i etashyblerte lokalsamfunn og forskningsstasjoner Det er en relativt tydelig arbeidsdeling mellom forskningsetableringene i traringd med stedenes naturgitte kvaliteter Sammen med praktisk samshyordning av feltarbeid har dette bidratt til aring holde skader og slitasje paring et minimum Dette gjelder baringde feltarbeid for forskningsformaringl og feltbasert undervisning I stadig stoslashrre grad bidrar fjernmaringshyling og automatisert datainnsamling ogsaring til aring redusere miljoslashbelastningene samtidig som det skaper muligheter for aring samle data fra ellers utilshygjengelige omraringder Videreutvikling av slike loslashsshyninger krever et miljoslash som stimulerer til innovashysjon og teknologiutvikling paring Svalbard

Norske myndigheter har i traringd med dette sat-set paring aring utvikle og gjoslashre tilgjengelig bygg infrashystruktur og logistikktjenester for utdanning og forskning og paring aring utvikle enheter og tjenester for praktisk og faglig koordinering foslashrst og fremst gjennom UNIS Norsk Polarinstitutt Kings Bay AS Svalbard Science Forum og arbeidet med aring etablere SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earht Observing System) En naeligrmere omtale av de ulike aktoslashrene gis videre i kapittelet

Longyearbyen er styrket som sentrum for forskning og hoslashyere utdanning og har i dag et stort og faglig bredt vitenskapelig miljoslash med Svalshybard forskningspark som sentrum Universitetsshysenteret paring Svalbard (UNIS) og Norsk Polarinstishytutt spiller paring hver sin maringte en sentral rolle i dette miljoslashet Forskningsparken er samtidig en viktig moslashteplass for formidling av forskning faglige debatter folkeopplysning og informasjon for stushydenter og ansatte lokalbefolkning turister og andre tilreisende Det er oslashnskelig aring legge til rette for aring videreutvikle denne funksjonen Se naeligrmere omtale av Forskningsparken og dens betydning i kap 624 I 2009 ga UNIS undervisning til i undershy

kant av 400 studenter fra 25 land Antall studieshyplasser er oslashkt jevnt gjennom aringrene I 2015 hadde UNIS 690 studenter fra 44 land tilsvarende 202 studentaringrsverk Det vitenskapelige personalet ved UNIS bestaringr av 27 professorer og foslashrsteamanuenshyser i tillegg til stipendiater postdoktorer forskere og teknisk-administrativt personale Totalt utgjoslashr dette 110 faste stillinger I tillegg kommer 43 proshyfessor IIfoslashrsteamanuensis II-stillinger Antall vitenskapelige publikasjoner har oslashkt fra 90 i 2009 til 104 i 2015 av dette var 38 pst paring nivaring 2 (hoslashyshyeste kvalitetsnivaring) Denne utviklingen gjoslashr at UNIS har faringtt en vesentlig plass i Svalbards kunnshyskapslandskap For mer omtale av UNIS se boks 83

Flere andre organisasjoner og forskningsinshystallasjoner er lokalisert i eller naeligr Longyearshybyen Det gjelder bla EISCAT (European Incoheshyrent SCATter) som eier og drifter et antenneanshylegg for utforsking av den hoslashyere atmosfaeligren utenfor Longyearbyen Organisasjonen eies av forskningsraringd og institutter i medlemslandene Finland Japan Kina Norge Storbritannia og Sveshyrige Centre for Polar Ecology som ligger under South Bohemia University Tsjekkia ble aringpnet i Longyearbyen i 2014

Ny-Aringlesund er utviklet som et forskningssamshyfunn der ogsaring en rekke utenlandske institusjoner har aktivitet Det statlig eide selskapet Kings Bay AS eier grunn og bygninger og forestaringr driften med unntak av Sverdrupsstasjonen som eies av Statsbygg og leies av Norsk Polarinstitutt og det geodetiske jordobservatoriet som eies av Statens kartverk Ny-Aringlesund er verdens nordligste helaringrs forskningssamfunn Det har siden oppstarten av forskningsvirksomheten paring 1970-tallet og saeligrlig de siste 10ndash15 aringrene vaeligrt satset betydelige statshylige midler paring aring utvikle Ny-Aringlesund til en sentral plattform for forskning om Arktis og om globale klima- og miljoslashendringer Ny-Aringlesund er gunstig lokalisert ved Kongsfjorden og er dermed egnet for miljoslashovervaringkning og forskning Stedet har dershyfor utviklet seg til en viktig node i internasjonale nettverk for forskning og overvaringking

Det er regulaeligre flygninger til Ny-Aringlesund og Kings Bay AS tilbyr felles fasiliteter for opphold og for vitenskapelig virksomhet Kings Bay leier ut bygg til utenlandske forskningsinstitusjoner som bruker fasilitetene som utgangspunkt for forskning paring Svalbard Det er i dag 14 institusjoshyner med leieavtale og fast forskningsaktivitet i Ny-Aringlesund Norsk Polarinstitutt er den stoslashrste norshyske forskningsaktoslashren maringlt i antall forskerdoslashgn i Ny-Aringlesund Den nest stoslashrste er Statens kartverk

land Storbritannia Italia Frankrike Japan Soslashr-Korea Kina Nederland og India

Det foregaringr ogsaring betydelig forskning andre steder paring oslashygruppen Meteorologisk institutt har stasjoner paring Hopen og Bjoslashrnoslashya som primaeligrt benyttes til rutinemessige meteorologiske obsershyvasjoner Det gjoslashres ogsaring radiosondeslipp paring Bjoslashrshynoslashya I tillegg utfoslashres meteorologiske maringlinger for andre norske vitenskapelige institusjoner begge steder Stasjonene er en viktig ressurs i beredskap for soslashk og redning og tilbyr logistikk til offentlige institusjoner under (kortvarige) samfunnsnyttige oppdrag

Trust Arktikugol har siden 1962 lagt til rette for forskningsvirksomhet i gruvesamfunnet Barentsburg Hovedandelen av dagens forskning er knyttet til Det russiske vitenskapsakademi Roshydromet og Polar Marine Geological Reseshyarch Expedition Arctic Antarctic Research Instishytute (AARI) som er et institutt tilknyttet Roshydshyromet spiller en stadig stoslashrre rolle Forskningen som utfoslashres omfatter ulike disipliner bla arkeoshylogi geologi hydrologi atmosfaeligreforskning oseshyanografi og geofysikk Forskningsfasilitetene i Barentsburg har blitt oppgradert de senere aringrene bla med en satellitt-nedlesningsstasjon og nye kjemiske laboratorier

Institutt for geofysikk ved Det polske vitenshyskapsakademi har hatt en forskningsstasjon i Hornsund siden 1957 Siden 1978 har det vaeligrt pershymanent bemanning ved stasjonen I tillegg brukes den som base for gjesteforskere fra ulike primaeligrt polske institusjoner Stasjonen er videreutviklet og i full drift med forskning bla innenfor meteoshyrologi geofysikk glasiologi ionosfaeligre- og atmosshyfaeligreforskning

SINTEF etablerte i 1984 et feltlaboratorium i Svea der instituttet driver teknologisk forskning i samarbeid med UNIS og naeligringslivspartnere Aktiviteten er oslashkende og det er generelt oslashkt ettershysposlashrsel etter fasiliteter for forskning utvikling testing og undervisning i arktisk klima De klimashytiske og geologiske forholdene i Svea innebaeligrer stabile isforhold paring fjorden og legger til rette for forskningsaktivitet innen tema som haringndtering av olje i is miljoslash og sikkerhet bygg og geoteknikk geologi materialteknologi arktiske operasjoner og sikkerhet utdanning og trening Det er i dag driftshvile i gruvedriften i Svea Regjeringen vil i tiden fremover se paring hvordan bygningsmassen og infrastrukturen i Svea skal forvaltes videre etter en ev beslutning om avvikling av gruvedriften

Det er gjort en rekke investeringer i infrashystruktur for forskning og hoslashyere utdanning paring

De utenlandske institusjonene kommer fra Tysk- Svalbard de senere aringrene Det gjelder ikke minst

Figur 81 Kartverkets nye geodetiske jordobservatorium i Ny-Aringlesund Observatoriet skal staring klart i 2018

Foto Martin Nerhus OslashenVeidekke Arctic

Ny-Aringlesund der den norske staten gjennom Kings Bay AS har brukt investeringsmidler til aring videreutvikle grunnleggende infrastruktur og nye tjenester for forskning Kings Bay Marine Laborashytory som ble aringpnet i 2005 er saeligrlig tilpasset forskning innen marin oslashkologi fysiologi og biokjemi men aringpner ogsaring for studier innen oseashynografi marin geologi og fysikk Zeppelinstasjoshynen en av de mest sentrale stasjonene i et globalt nettverk for atmosfaeligriske maringlinger under Vershydens meteorologiorganisasjon (WMO) Det unike internasjonale miljoslashet og den gode tilgangen paring baringde norsk og utenlandsk avansert forskningsutshystyr gir mulighet for forskning av hoslashy vitenskapeshylig kvalitet Felles fasiliteter og tjenester i regi av Kings Bay AS slik som Marinlaboratoriet og felleshyskantinen har hatt stor betydning for det internashysjonale samarbeidet i Ny-Aringlesund I 2015 var arbeidet med aring legge fiberkabel fra Longyearbyen til Ny-Aringlesund ferdig Dette er en forutsetning for utbyggingen av et nytt geodesianlegg for Statens kartverk og bidrar ogsaring til aring bedre forholdene for forskning og miljoslashovervaringking i Ny-Aringlesund Det nye geodesianlegget er under bygging og er forshyventet ferdig til bruk i 2018

Riksrevisjonen foretok i 2013 en undersoslashkelse om utnyttelse av infrastruktur til forskning i norshyske omraringder i Arktis der det ble konkludert at deler av norsk forskningsinfrastruktur paring Svalshybard kan utnyttes bedre (Dokument 313 (2013ndash 2014)) Riksrevisjonen pekte spesielt paring at det er potensial for aring oslashke utnyttelsen av Sverdrupstasjoshy

nen og Marinlaboratoriet i Ny-Aringlesund ytterligere Dette bygde bla paring tall for forskerdoslashgn i Ny-Aringleshysund i perioden 2011ndash2013 som viste en nedadgaringshyende andel norske forskerdoslashgn og lav aktivitet i vinterhalvaringret Stortinget har bedt regjeringen vurdere tiltak for oslashkt utnyttelse av forskningsinfrashystrukturen paring Svalbard herunder tiltak for oslashkt norsk forskningsaktivitet i Ny-Aringlesund (vedtak nr 34 25 november 2014) Situasjonen med underutshynyttelse er i stor grad rettet opp i 2014 og 2015 Norsk og internasjonal interesse for Marinlaborashytoriet har oslashkt betydelig de siste aringrene og utnyttelshysen var rekordhoslashy i 2014 og 2015 bla fordi UNIS tok i bruk laboratoriet til studieformaringl Selv om flere tiltak er iverksatt er det fortsatt viktig med bevissthet og strategier for bedre utnyttelse av forskningsinfrastrukturen paring Svalbard SIOS er et viktig tiltak for dette (jf omtalen i boks 82) Geneshyrelt vil det bli lagt vekt paring god synergi og hensiktsshymessig balanse mellom norsk eiet og utenlandsk eiet forskningsinfrastruktur i aringrene fremover

Opp mot 1000 forskere fra rundt 30 ulike land besoslashker oslashygruppen hvert aringr i forbindelse med feltarbeid2 Mange av disse er knyttet til norske og utenlandske institusjoner som driver forskning fast i henholdsvis Longyearbyen Ny-Aringlesund Hornsund og Barentsburg Antallet forskere som oppholder seg paring Svalbard maringlt i forskerdoslashgn3 har oslashkt med om lag 120 pst de siste 10ndash15 aringrene

2 Svalbard Science Forum Anslag basert paring registeringer i databasen Research in Svalbard

Boks 81 Kartverkets geodetiske jordobservatorium i Ny-Aringlesund

Kartverkets observatorium i Ny-Aringlesund er det nordligste i et globalt nettverk av geodeshytiske anlegg Det tar imot signaler fra kvasashyrer som er fjerntliggende himmellegemer opptil 13 milliarder lysaringr ut i verdensrommet Sammenholdt med maringlinger andre steder paring jorda angir dette bevegelser i jordoverflaten med millimeters noslashyaktighet hvor fort jorda roterer og jordas noslashyaktige plassering i vershydensrommet Dette er viktig for bla satellittshybasert infrastruktur Det nye anlegget er en tung norsk satsing som gir oslashkt maringlenoslashyaktigshyhet og er et sterkt bidrag til globalt samarbeid innen jordobservasjon Jordobservatoriet er det nordligste observatorium i sitt slag og innshygaringr i et verdensomspennende observasjonsshyog forskningsnettverk Observatoriet skal oppgraderes med ny teknologi og skal kombishynere flere geodetiske maringleteknikker som gir oslashkt maringlenoslashyaktighet Nytt observatorium vil staring klart i 2018 og har en kostnadsramme paring rundt 300 mill kroner

Mer enn halvparten av forskerdoslashgnene er forshyskere fra norske institusjoner Selv om norsk forskning har oslashkt kraftig og er klart stoslashrst maringlt saring vel i publikasjoner som i forskerdoslashgn paring Svalbard har den norske andelen garingtt noe ned Det skyldes at aktiviteten ved utenlandske institusjoner totalt sett har oslashkt mer enn ved de norske selv om utvikshylingen i Longyearbyen og i Ny-Aringlesund har vaeligrt noe ulik I Longyearbyen har den norske andelen forskerdoslashgn oslashkt I Ny-Aringlesund har norske forshyskerdoslashgn oslashkt i antall men andelen norske forshyskerdoslashgn har garingtt ned paring grunn av oslashkt aktivitet ved de utenlandske institusjonene Her var den norske andelen av forskerdoslashgnene 35 pst i 2014 om lag som i 2010 Ser man tilbake til perioden 1996ndash2000 da det var faeligrre utenlandske forskshyningsinstitusjoner i Ny-Aringlesund var den norske andelen over 50 pst

NIFU2015 Forskerdoslashgn viser hvor mange doslashgn som er tilshybragt paring Svalbard i forskningsoslashyemed men er ikke et eksakt maringl paring forskningsomfang Det er bla vanlig at data og observasjoner som samles inn under forskningsopphold paring Svalbard bearbeides videre ved hjeminstitusjonen i steshydet for paring Svalbard

822 Sterkere koordineringsbehov

Den oslashkte internasjonale interessen for forskning paring Svalbard gir positive bidrag til kunnskapsutvikshylingen i Arktis Det er et maringl at dette skjer i traringd med norsk forskningspolitikk som vektlegger internasjonalt samarbeid om forskning og infrashystruktur og aringpen tilgang til data og publikasjoner Samtidig legger den sterke interessen press paring saringrbare naturomraringder og den skaper behov for tydeligere og bedre koordinering av forskningsakshytiviteten paring Svalbard

Koordinering paring Svalbard generelt og i Ny-Aringlesund spesielt var ogsaring et viktig tema for forshyrige Svalbardmelding Norske myndigheter har iverksatt flere tiltak for aring faring til dette foslashrst og fremst ved aring videreutvikle og styrke enheter og tjenester som har koordinering som siktemaringl

Forrige melding (Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard) signaliserte en sterkere koordineringsshyrolle for Svalbard Science Forum (SSF) SSF er sammensatt av de mest sentrale nasjonale og internasjonale forskningsaktoslashrene paring Svalbard der de fire lokalitetene for forskning er represenshytert Longyearbyen Ny-Aringlesund Barentsburg og Hornsund SSF fikk et nytt og forsterket mandat fra Kunnskapsdepartementet i 2011 Forskningsshyraringdet leder forumet og har ogsaring ansvar for sekreshytariatet SSFs sekretariat forvalter og drifter datashybasen Research in Svalbard (RiS) Databasen eies av Norges forskningsraringd

Det er ikke obligatorisk aring registrere forskshyningsaktivitet paring Svalbard i RiS-databasen men det oppfordres sterkt til dette Pr 2015 stiller Sysselshymannen dessuten krav om registering av forskningsprosjekter i RiS-databasen for prosjekshyter som trenger tillatelse til ferdsel mv fra Sysselshymannen i henhold til svalbardmiljoslashloven Svalbard Science Forum Svalbards miljoslashvernfond og Norshyges forskningsraringd stiller ogsaring krav om registrering av prosjekter som mottar oslashkonomisk stoslashtte I Ny-Aringlesund og ved forskningsstasjonen i Hornsund er det interne rutiner for registrering i databasen Totalt sett har utviklingen av databasesystemet RiS forbedret oversikten over forskningsvirksomheten paring Svalbard til gagn baringde for myndigheter og forskningsmiljoslasher og har aringpnet for en adskillig bedre samordning av forskningsvirksomheten

SSF har bidratt til aring utvikle planer og prioriteshyringer for forskningen i Ny-Aringlesund med initiativ til felles tematiske programmer (flaggskip) for forskning i Ny-Aringlesund SSF gir ogsaring raringd til Sysshyselmannen i saker der etaten behandler soslashknader fra forskere og forskningsinstitusjoner om tillatelshyser til bla ferdsel i henhold til svalbardmiljoslashloven

Boks 82 Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS)

Svalbard Integrated Arctic Earth Observing Sysshytem (SIOS) er et norskinitiert internasjonalt samarbeidsprosjekt der maringlet er aring oslashke kunnshyskapen om de globale endringene i klima og miljoslash med utgangspunkt i infrastruktur paring Svalshybard Deltakerne er en rekke norske og utenshylandske institusjoner som har forskningsinfrashystruktur som er relevant for jordsystemforsshykning Med infrastruktur menes laboratorier observatorier feltutstyr og liknende SIOS skal ikke eie og drifte selve forskningsinfrastruktushyren men legge til rette for gjensidig tilgang til eksisterende utstyr og til deling av innsamlede

I tillegg bistaringr SSF Forskningsraringdet i forvaltninshygen av to stoslashtteordninger for samarbeid om forskningsaktivitet og feltarbeid paring Svalbard Svalshybard Strategic Grant (SSG) og Arctic Field Grant (AFG) Baringde norske og internasjonale aktoslashrer kan soslashke paring disse

En viktig statlig institusjon er Norsk Polarinstishytutt som er faglig og strategisk raringdgiver for norshyske myndigheter Norsk Polarinstitutt har fast bemanning paring Svalbard og har en sentral posisjon baringde paring Svalbard og i norsk polarforskning geneshyrelt I Ny-Aringlesund har instituttet en viktig koordishyneringsrolle ved aring vaeligre sekretariat for Ny-Aringleshysund Science Managers Committee (NySMAC) ndash et organ for frivillig koordinering for alle institushysjoner med fast aktivitet og stoslashrre forskningsproshysjekter i Ny-Aringlesund Instituttet er ogsaring vertskap for norske forskere og for forskere fra utenlandshyske institusjoner som ikke er etablert i Ny-Aringleshysund Polarinstituttet har derfor gode forutsetninshyger for saring vel tilrettelegging som koordinering av forskningsaktiviteter paring Svalbard og er et av redshyskapene for aring forvalte og utvikle den norske vertshyskapsrollen Se boks 84

Et saeligrlig viktig initiativ som kan bidra til aring styrke koordineringen er Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) SIOS skal organisere et samarbeid om tilrettelegging for gjensidig tilgang til infrastruktur og data som norshyske og utenlandske institusjoner allerede har etashyblert paring Svalbard Samarbeidet vil gi forskerne nye muligheter til tverrvitenskapelige studier av jordsystemet ndash der maringlinger knyttet til havstroslashmshymer atmosfaeligriske og geologiske forhold utbreshydelse av is og snoslash planter og dyr henger sammen i kompliserte moslashnstre Dette krever langt stoslashrre

data SIOS skal ogsaring bidra til bedre samordning av nye initiativer og faglige prioriteringer

Forskningsraringdet ledet forprosjektet der alle institusjoner med permanent forskningsaktivitet paring Svalbard deltok Forprosjektet fikk oslashkonoshymisk stoslashtte fra EUs 7 rammeprogram for forskning og ble avsluttet i 2014 I 2015 startet et norsk konsortium ledet av UNIS og Norsk Polashyrinstitutt et interimsprosjekt som sammen med norske og internasjonale partnerinstitusjoner vil forberede kjernetjenestene i det fremtidige SIOS-samarbeidet

tilfang av kompetanse infrastruktur og maringledata enn det eacuten enkelt forskningsinstitusjon kan skaffe Svalbard er godt egnet til slik forskning bla fordi klima- og miljoslashendringene er lette aring observere i Arktis I tillegg til faglige gevinster er maringlet bedre koordinering og ressursutnyttelse og oslashkt vitenskapelig kvalitet Prosjektet vil samtidig bidra til mer aringpenhet om forskningsvirksomheten og mindre press paring natur og miljoslash

For aring naring maringlet er det viktig at flest mulig forskningsmiljoslasher med relevant infrastruktur paring Svalbard deltar Regjeringen vil legge til rette for at SIOS blir videreutviklet fra et forberedende proshysjekt til en etablert samarbeidsorganisasjon Dette er beskrevet i kap 833

Forskningsparken bidrar ogsaring til koordinering ved aring samlokalisere de sentrale forskningsinstitushysjonene paring stedet og ved aring vaeligre en viktig moslashteashyrena En evaluering av forskningsparken4 viser at den har bidratt til oslashkt samarbeid og utveksling av kompetanse mellom Norsk Polarinstitutt UNIS og Svalbard museum og bedre informasjonsvirkshysomhet logistikk og support

Det finnes i dag ingen samlet overordnet nasjonal strategi for forskning og hoslashyere utdanshyning paring Svalbard I hovedsak utarbeider hver instishytusjon sine egne planer for virksomheten Enkelte initiativer legger noen rammer spesielt gjelder det Forskningsraringdets policy for norsk polarforsshykning 2014ndash2023 og de tematiske flaggskipene i Ny-Aringlesund (omtalt i kap 834) SIOS vil ogsaring legge til grunn en felles strategi for videre utvikshy

ling og samarbeid om bruken av forskningsinfrashystruktur

Det er derfor behov for aring peke ut en klarere retning for hvilke typer forskning og hoslashyere utdanningsaktivitet som skal prioriteres paring Svalshybard Regjeringen vil derfor ta initiativ til aring utarshybeide en samlet strategi for forskning paring Svalbard Rammene for dette arbeidet er omtalt naeligrmere i kap 83

83 Virkemidler og tiltak

831 Videre utvikling av UNIS

Samarbeidet mellom UNIS og fastlandsuniversiteshytene har blitt styrket de senere aringrene gjennom samarbeidsavtalen i 2011 ny kvoteordning i 2014 og aringrlige dekanmoslashter med de relevante fakulteshytene Maringlet har vaeligrt aring sikre at alle kurs og emner studentene tar ved UNIS inngaringr i eksamener og studieprogram ved fastlandsuniversitetet Det er likevel behov for aring utvikle samarbeidet ytterligere for aring utnytte det potensialet som ligger i UNIS for aring naring kravet om 50 pst studenter fra norske institushysjoner og for aring gi bedre forutsigbarhet for baringde

UNIS og universitetene Det er saeligrlig viktig aring utvikle samarbeidet om relevante studieprogramshymer ved universitetene og kursportefoslashljen ved UNIS slik at det legges enda bedre til rette for UNIS-opphold i flere studieprogrammer UNIS vil evaluere og revidere kvoteordningen i 2016

I den videre utviklingen av UNIS maring det ogsaring vurderes om studentene kan gjennomfoslashre en stoslashrre del av bachelor- og masteroppgavene ved UNIS og om UNIS boslashr tilby flere av basisemnene som inngaringr i bachelor- og mastergradene Dette for aring gi flere kandidater fra norske universiteter en sterkere arktisk fagprofil og bidra til aring utnytte kapasiteten paring UNIS ogsaring utenom feltsesongen

Regjeringen oslashnsker aring ta vare paring og videreutvishykle UNIS som en unik institusjon for universitetsshystudier og forskning paring Svalbard med et fagtilbud og forskningsaktivitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som beliggenheten gir Styret i UNIS har arbeidet med ulike scenarier for utvikshylingen av virksomheten Disse scenariene beskrishyver baringde aktuelle faglige utvidelser basert paring dagens naturvitenskapelige og teknologiske proshyfil og nye aktuelle fagomraringder som ogsaring ivaretar krav om arktisk relevans for eksempel reiseliv og

Boks 83 Universitetssenteret paring Svalbard (UNIS)

Universitetssenteret paring Svalbard (UNIS) er ver- forutsettes at de emnene det gis undervisning i dens nordligste institusjon for hoslashyere utdanning inngaringr i ordinaeligre studieloslashp ved fastlandsunivershyog har i loslashpet av om lag tjue aringr ekspandert fra et sitetene UNIS sitt senter for nordlysforskning studium for noen faring norske studenter til et uni- Kjell Henriksen-observatoriet ligger paring Gruve versitetssenter for arktiske studier i verdens- 7-fjellet i Adventdalen I tillegg til den egenfinanshyklasse UNIS utdanner kandidater med polar- sierte forskningen innenfor de fire fagomraringshykompetanse til forvaltning og naeligringsliv og til dene deltar UNIS i flere eksternt finansierte fremtidens polarforskning UNIS har svaeligrt god samarbeidsprosjekter bla Birkelandsenteret soslashkning fra studenter fra hele verden og bidrar for romforskning (BCSS) som er et senter for til samarbeid og nettverk internasjonalt fremragende forskning (SSF) ved UiB Andre

UNIS ble opprettet som et samarbeidspro- eksempler er SAMCoT Senter for arktisk marinshysjekt mellom de fire universitetene i 1993 men og kyst-teknologi ved NTNU og ARCEx Senter er i dag et aksjeselskap under Kunnskapsdepar- for arktisk petroleumsforskning ved UiT Norges tementet All undervisningen skjer paring engelsk arktiske universitet UNIS deltar ogsaring i et senter og studiene er basert paring internasjonal forskning for fremragende utdanning (SFU) innen biologi UNIS har fire studieretninger arktisk biologi (bioCEED) ved UiB arktisk geologi arktisk geofysikk og arktisk tek- UNIS har faringtt stoslashtte av Utenriksdepartemenshynologi Undervisningen er i stor grad felt- og tet til aring etablere ett nytt arktisk sikkerhetssenter toktbasert og det er derfor noe lavere aktivitet i i Longyearbyen Arctic Safety Centre er et samarshyden moslashrkeste aringrstiden UNIS har kontorlokaler beid mellom Norges teknisk-naturvitenskapeshyog gir det aller meste av undervisningen i lige universitet Sintef Norsk Polarinstitutt Sys-Forskningsparken men har ogsaring noe undervis- selmannen paring Svalbard Pole Position Logistics ning i Ny-Aringlesund og Svea i tillegg til ute i felt SvalSat Longyearbyen lokalstyre Lufttransport UNIS er ikke akkreditert som universitet og det og Visit Svalbard

Boks 84 Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er den sentrale statsinstitushysjonen for kartlegging miljoslashovervaringkning og forshyvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis Instituttet er faglig og strategisk raringdgiver for sentralforvaltningen og er faglig raringdgiver for Miljoslashdirektoratet og Sysselmannen paring Svalbard Instituttet har en omfattende virksomhet paring Svalbard med bla forskning miljoslashovervaringkning topografisk kartlegging geologisk kartlegging forsknings- og logistikkservice drift av forskningsstasjoner fyrettersyn og raringdgivning Polarinstituttet er en viktig kunnskapsprodusent og har en bred forskningsbasert kompetanse paring omraringde der miljoslashforvaltningen har et direkte forvaltningsansvar i nord- og polaromraringdene eller har en helt sentral paringdriverrolle baringde nasjoshynalt og i internasjonale prosesser Videre utvikler reviderer og leder Polarinstituttet Milshyjoslashovervaringkningssystem for Svalbard og paring Jan Mayen (MOSJ) Det er ogsaring en viktig oppgave for instituttet aring medvirke til aring stimulere og koorshydinere nasjonal og internasjonal forskning paring

sikkerhet i Arktis En eventuell fremtidig utvishydelse av UNIS vil kreve ytterligere utvidelse av lokalene i Forskningsparken Regjeringen vil ndash Ta vare paring og videreutvikle UNIS som en unik

institusjon for universitetsstudier og forskning paring Svalbard med et fagtilbud og forskningsshyaktivitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som beliggenheten gir

ndash Legge til rette for ytterligere utvikling av samshyarbeidet mellom UNIS og fastlandsuniversiteshytene for aring utnytte det potensialet som ligger i UNIS for aring naring kravet om 50 pst studenter fra norske institusjoner og for aring gi bedre forutsigshybarhet for baringde UNIS og universitetene

832 Styrket kvalitet og faglig lederskap

Norsk forskning kompetanse og naeligrvaeligr er viktig for at Norge skal ha tilgang ndash og selv bidra ndash til den internasjonale kunnskapsfronten i Arktis Samtidig er forskningen internasjonal i sin karakshyter og norsk svalbardforskning er en integrert del av den internasjonale forskningen Det er et maringl aring legge til rette for aring utvikle og utnytte baringde norsk og utenlandsk spisskompetanse i ulike disipliner og temasatsinger Det er samtidig oslashnskelig og

Svalbard gjennom samarbeid om forskshyingsprosjekter og ved aring gi tilgang til instituttets infrastruktur saring som forskningsstasjoner feltutshystyr og transport Norsk Polarinstitutt bidrar sammen med UNIS med viktige logistikktjenesshyter til en rekke norske og internasjonale forskningspartnere paring Svalbard I tillegg til lokashyler i Longyearbyen har instituttet en forskningsshystasjon i Ny-Aringlesund og eier en luftmaringlestasjon paring Zeppelinfjellet Instituttets forskningsfartoslashy Lance er ogsaring regelmessig i bruk rundt Svalshybard Stortinget fattet i 2012 beslutning om bygshyging av et nytt isgaringende forskningsfartoslashy laquoKronshyprins Haakonraquo Norsk Polarinstitutt skal forvalte eierskapet av fartoslashyet paring statens vegne Havforsshykningsinstituttet skal ha driftsansvaret og lede toktutvalget for fartoslashyet Toktutvalget skal bestaring av Norsk Polarinstitutt Havforskningsinstitutshytet og UiT ndash Norges arktiske universitet laquoKronshyprins Haakonraquo skal etter planen vaeligre klart for vitenskapelige tokt i 2018 og ha hjemmehavn i Tromsoslash

naturlig med norsk lederskap paring sentrale forskningsfelt Det krever at de mest sentrale norshyske forskningsmiljoslashene er til stede med hoslashy vitenshyskapelig kvalitet tilstrekkelig volum og sterke internasjonale partnere

Norske polarforskere er generelt attraktive i internasjonalt polarforskningssamarbeid Norge har sterke forskningsmiljoslasher med aktiv forskningsshyvirksomhet paring Svalbard og som paring en del omraringder ogsaring er faglig ledende Faglig lederskap utvikles og uttrykkes gjennom internasjonalt forskningsshysamarbeid Svalbardforskningen utmerker seg med stor grad av internasjonalt samarbeid Omtrent halvparten av artiklene har internasjoshynale medforfattere Norske polarforskere utgjoslashr den viktigste samarbeidspartneren for utenlandshyske forskere paring Svalbard Dette tyder paring et godt norsk faglig lederskap innenfor svalbardforskninshygen Saring mye som tre av fire norske svalbardarshytikler har medforfattere fra andre land Dette er positivt og det er oslashnskelig aring opprettholde og videshyreutvikle denne posisjonen Det maring derfor gjoslashres mer attraktivt for norske forskere aring utfoslashre forskning paring Svalbard Det handler bla om faglig og sosialt miljoslash innretning av finansieringsordninshyger infrastruktur og forskningsmuligheter for baringde etablerte og unge norske forskere

Boks 85 Norges forskningsraringd

Norges forskningsraringd er myndighetenes senshytrale raringdgiver i forskningspolitiske sposlashrsmaringl og fordeler aringrlig om lag ni milliarder kroner til forskning og innovasjon Gjennom sine proshygrammer og ordninger finansierer Forskningsshyraringdet en rekke forskningsprosjekter og aktiviteshyter paring Svalbard I tillegg forvalter Forskningsshyraringdet de to stoslashtteordningene Arctic Field Grant og Svalbard Strategic Grant basert paring innspill og raringd fra Svalbard Science Forum (SSF) Forskningsraringdet initierer jevnlig kartlegginger av ressursinnsatsen og vitenskapelig publise-

Regjeringens maringl er at Svalbard skal brukes til forskning av hoslashy kvalitet innenfor prioriterte omraringder NIFUs rapport Norsk polarforskning ndash forskning paring Svalbard fra 2015 viser at svalbardarshytikler uavhengig av nasjonalitet er mindre sitert enn verdensgjennomsnittet for polarforskningsarshytikler Den relativt lave siteringsgraden kan skylshydes forskningstema eller innretning paring forskninshygen men ogsaring vaeligre en indikasjon paring at kvaliteten paring den internasjonale forskningen paring Svalbard kan bli bedre Uavhengig av dette er regjeringen opptatt av aring vektlegge kvalitet i det videre arbeidet med tilrettelegging for forskning paring Svalbard Regjeringen vil ndash Viderefoslashre satsingen paring polarforskning og den

spesielle vektleggingen av Svalbardforskning for aring bidra til aring styrke volum og kvalitet i norsk forskning paring Svalbard Regjeringen vil ogsaring vurdere mulige tiltak for aring stimulere norske forskere til aring benytte forskningsmulighetene i Ny-Aringlesund

ndash Legge til rette for oslashkt internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger Ogsaring Horisont 2020 lyser ut midler til forskning i Arktis De generelle virkemidlene gjennom Norges forskningsraringd bla for stimushylering av norske deltakelse i Horisont 2020 skal bidra til dette

ring i norsk polarforskning Videre har Forskningsraringdet en regionansvarlig i Troms som skal legge til rette for mer forskningsbasert naeligringsutvikling i Troms I 2015 ble ansvarsomshyraringdet utvidet til ogsaring aring omfatte Svalbard og Forskningsraringdets arbeid mot naeligringslivet paring Svalbard ble dermed styrket Regionansvarlig samarbeider med Innovasjon Norge Troms og Svalbard Forskningsraringdet har permanent tilsteshydevaeligrelse i Longyearbyen gjennom ansvaret for sekretariatet til SSF

833 Tydelig norsk vertskap

Interessen for Arktis er stadig oslashkende baringde nasjoshynalt og internasjonalt og institusjoner fra stadig flere land bidrar med forskningsaktivitet med utgangspunkt i Svalbard Norge legger til rette for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard og skal drive aktiv vitenskapelig virksomhet og utoslashve en tydelig og god vertskapspolitikk for den samshylede virksomheten Forskningsvirksomhet paring Svalbard skal skje i henhold til relevant norsk regelverk jf kap 5 Lovgivning og kap 7 Miljoslashvern

Regjeringen vil utvikle den norske vertshyskapspolitikken ytterligere gjennom bedre koordishynering og klarere prioriteringer og premisser for virksomheten Maringlet er oslashkt kvalitet mer samarshybeid aringpenhet og deling og bedre utnyttelse av resshysursene paring tvers av institusjoner og nasjonaliteter Allment aksepterte kriterier for utvikling og maringling av kvalitet boslashr derfor i stoslashrre grad legges til grunn for bruk av infrastruktur og begrensede ressurser Internasjonalt samarbeid boslashr stimuleshyres ytterligere Forskningsresultater data og infrastruktur boslashr i stoslashrre grad gjoslashre tilgjengelig for gjensidig tilgang og deling

Regjeringen vil utvikle en overordnet strategi for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard Strategien skal kommunisere Norges forventninshyger til kunnskapsmiljoslashene paring Svalbard og gi retshyning for videre utvikling i ulike geografiske og tematiske omraringder Det gjelder spesielt forventshyninger om samarbeid aringpenhet og deling av data paring tvers av institusjoner og nasjonaliteter Strateshygien skal bidra til kvalitet effektiv ressursbruk og aringpenhet om den internasjonale virksomheten paring oslashygruppen og vaeligre et redskap for prioritering ved utbygging og bruk av infrastruktur og tjenesshy

tetilbud og faglig aktivitet i saringrbare naturomraringder i og rundt Svalbard som vil redusere behovet for inngrep og ferdsel i naturen Strategien skal dessshyuten peke paring virkemidler og tiltak for iverksetting av maringl og strategier og peke paring prioriterte omraringshyder der norsk forskning vil kunne bidra spesielt mye

Forskningsraringdet vil faring i oppdrag aring utvikle et forslag til en slik strategi basert paring en bred proshysess der baringde sentrale myndigheter Sysselmanshynen paring Svalbard og alle aktoslashrer som driver forskning og utdanning paring Svalbard blir involvert Forskningsraringdet faringr ogsaring det overordnede ansvashyret for aring iverksette en evaluering av hvordan strashytegien blir fulgt opp

Med bakgrunn i strategien vil det bla bli lagt til rette for bredt samarbeid om forskningsinfrashystruktur og data for jordsystemforskning gjenshynom Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) (jf omtale i kap 822) Det legges opp til at et konsortium etableres gjennom en samarbeidserklaeligring (MoU) mellom institusjoshynene som deltar Konsortiet vil etablere sine egne styringsorganer der deltakerne vil ta beslutninger om organisering og prioritering knyttet til samarshybeidet Konsortiets beslutninger og SIOS-samarshybeidet skal vaeligre innenfor de rammer som norske myndigheter setter for forskningsaktivitet paring Svalshybard Det vil bli etablert et ikke-kommersielt aksjeselskap heleid av UNIS for aring ivareta ansettelshyser avtaler sekretariatsfunksjon og tjenester og service som konsortiet har behov for SIOS vil gi mest synergi dersom alle sentrale norske og utenshylandske forskningsinstitusjoner paring Svalbard deltar aktivt

For aring bidra til oversikt og koordinering er det viktig aring videreutvikle Svalbard Science Forum (SSF) SSFs sekretariat og Forskningsraringdets konshytor i Longyearbyen Dette er til stor nytte for etashyblerte forskningsmiljoslasher og nye forskere som kommer til Svalbard Stoslashtteordningene Arctic Field Grants og Svalbard Strategic Grants er vikshytige for det internasjonale samarbeidet men boslashr i stoslashrre grad enn i dag innrettes slik at de stimuleshyrer til aktivitet i traringd med faglige prioriteringer noe den varslede strategien for forskning og hoslashyshyere utdanning vil gi et godt grunnlag for SSFs informasjons- og formidlingsarbeid boslashr samtidig styrkes slik at oversikten over forskningen blir bedre og det blir enklere for forskningsmiljoslashene aring finne hverandre og etablere samarbeid Det er ogsaring behov for videre utvikling av RiS-basen bla for aring effektivisere Sysselmannens behandling av soslashknader om aktivitet i felt i henhold til miljoslashlovshygivningen Det er et maringl at alle forskningsmiljoslashene

paring Svalbard legger inn informasjon om egen virkshysomhet og benytter databasen aktivt for aring utvikle samarbeid Svalbard Science Forum er en viktig arena for aring faring til dette Regjeringen vil ndash Utvikle en overordnet strategi for forskning og

hoslashyere utdanning paring Svalbard Forskningsshyraringdet gis ansvar for aring utarbeide et forslag til strategi basert paring en bred prosess Sentrale myndigheter Sysselmannen paring Svalbard naeligringsliv og alle aktoslashrer som driver forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard skal bli involshyvert Forskningsraringdet faringr ogsaring det overordshynede ansvaret for aring iverksette en evaluering av hvordan strategien blir fulgt opp

ndash Legge til rette for at SIOS kan bli formelt etashyblert i loslashpet av 2016 Som vertskap for SIOS vil Norge bidra med en vesentlig andel av kostnashydene I tillegg forventes deltakerinstitusjonene aring bidra med en kontingent og andre ressurser

834 Spesielt om Ny-Aringlesund

Regjeringen oslashnsker aring styrke norsk vertskap og koordinering av forskningsvirksomheten i Ny-Aringleshysund Ny-Aringlesund skal vaeligre en plattform for intershynasjonalt naturvitenskapelig forskningssamarshybeid i verdensklasse der Norge har en tydelig vertskapsrolle med faglig tyngde og lederskap paring relevante omraringder Samtidig er det behov for klashyrere strategiske prioriteringer bedre faglig og praktisk koordinering samt mer planmessig utvikling og forvaltning av bygningsmasse og infrastruktur

Aktiviteten skal rettes tydeligere inn mot overshyordnede forskningsmaringl og baseres paring faglige prioshyriteringer vitenskapelig kvalitet og oslashkt grad av samarbeid og aringpen deling av data og resultater Det er ogsaring oslashnskelig aring faring en gradvis utvikling bort fra forskningsstasjoner i separate bygg til temashytiske sentre knyttet til prioriterte omraringder med utstyr for felles bruk

For bla aring styrke den norske vertskapsrollen og for aring stoslashtte opp om svalbardpolitikken skal det utarbeides en forskningsstrategi for Ny-Aringlesund En strategi vil vaeligre et godt redskap ved vurdering og tildeling av brukstid og plass i eksisterende bygg og laboratorier Den vil ogsaring gi grunnlag og

Figur 82 Ny-Aringlesund

Foto Max Koumlnig Norsk Polarinstitutt

foslashringer for langsiktige planer for videre utvikling av infrastruktur bygg og tjenestetilbud i Ny-Aringlesund Dette vil samtidig legge grunnlag for aring kommunisere klare forventninger til alle aktoslashrer i Ny-Aringlesund

Forskningsstrategien skal sees i sammenheng med den overordnede strategien for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard Norges forskningsshyraringd faringr ansvaret for aring utarbeide forskningsstrateshygien for Ny-Aringlesund i dialog med beroslashrte deparshytementer og norske og utenlandske forskningsshymiljoslasher Prosessen skal sikre tilstrekkelig forskningsfaglig forankring og bredde og samtishydig ivareta de ulike norske forskningsinteressene paring Svalbard

Norsk Polarinstitutt som er et direktorat under Klima- og miljoslashdepartementet faringr ansvar for aring implementere og foslashlge opp forskningsstrateshygien i Ny-Aringlesund i dialog med Forskningsraringdet og beroslashrte departementer og aktoslashrer Norsk Polashyrinstitutt er allerede til stede i Ny-Aringlesund Instishy

tyngde og legitimitet internasjonalt og er statens hovedorgan for aring ivareta norske interesser i polarshyomraringdene Dette er sentrale forutsetninger for aring implementere strategien paring en god maringte

Organisering drift og eierskap

Forskningsstrategien vil gi foslashringer for utvikling av infrastruktur og drift i Ny-Aringlesund Ansvaret for driften i Ny-Aringlesund skal fremover sees i samshymenheng med oppfoslashlgningen av forskningsstrateshygien Ettersom Norsk Polarinstitutt skal koordishynere den operative oppfoslashlgningen av forskningsshystrategien er det naturlig at ansvaret for forvaltshyningen av statens eierskap i Kings Bay AS overfoslashshyres fra Naeligrings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljoslashdepartementet Dette vil bidra til aring samle og tydeliggjoslashre ansvaret for aring foslashlge opp overordnede maringl og strategier for Ny-Aringlesund og at relevante problemstillinger kan sees mer i samshymenheng Ansvaret for forvaltningen av statens

tuttet er en sentral forskningsaktoslashr med faglig eierskap i Kings Bay AS skal etter planen overfoslashshy

Boks 86 Kings Bay AS

Kings Bay AS eier grunn anlegg og de aller Research Centre for Geosciences Institut fleste bygninger og yter tjenester til forsknings- Polaire FrancaisPaul Emile Victor Korea Polar virksomheten som finner sted i Ny-Aringlesund Sel- Research Institute India National Centre for skapet eier ogsaring Kings Bay Marinlaboratorium Antarctic and Ocean Research Japan National Mange norske og utenlandske forskningsinstitu- Institute of Polar Research British Antarctic sjoner leier bygg og anlegg av Kings Bay De Survey og The Arctic Centre of the University of norske leietakerne er Norsk polarinstitutt Groningen Kings Bay AS eier og vedlikeholder Norsk institutt for luftforskning Kartverket Svalbards stoslashrste samling av automatisk fredede NORUT Andoslashya Space Center og Universitets- bygninger De verdifulle kulturminnene er tatt senteret paring Svalbard (UNIS) De utenlandske vare paring og satt i stand men vernet setter noen institusjonene er Alfred Wegener Institut Chi- rammer for bruk og utvikling av bygningsmasshynese Arctic and Antarctic Administration Con- sen siglio Nazionale delle Ricerche The German

res fra Naeligrings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljoslashdepartementet 1 januar 2017 Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Bjoslashrnoslashen AS som eier grunn og kulturhistoriske bygninger paring Bjoslashrnoslashya og som er administrativt underlagt Kings Bay AS overfoslashres samtidig fra Naeligrings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljoslashdepartementet Det skal ogsaring vurderes om Kings Bay ASrsquo og Bjoslashrnoslashen ASrsquo eiendomsrett til grunnen i Ny-Aringlesund og paring Bjoslashrnoslashya skal overshyfoslashres til Naeligrings- og fiskeridepartementet som forvalter all grunn som staten eier paring Svalbard Regjeringen vil ndash Styrke koordineringen i Ny-Aringlesund gjennom

at det utvikles en forskningsstrategi for Ny-Aringleshysund innen varingren 2017 Forskningsstrategien for Ny-Aringlesund skal sees i sammenheng med den overordnede strategien for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard og skal stoslashtte opp om norsk vertskapsrolle og politikk for forskning paring Svalbard Forskningsraringdet gis ansvaret for aring utarbeide en strategi i samarbeid med relevante aktoslashrer forskningsmiljoslasher og departementer

ndash Gi Polarinstituttet ansvaret for den operative implementeringen og oppfoslashlgingen av forskshyningsstrategien i Ny-Aringlesund For aring faring en henshysiktsmessig oppfoslashlging av virksomheten i Ny-Aringlesund skal det etableres en regelmessig diashylog mellom Forskningsraringdet Polarinstituttet Kings Bay og beroslashrte departementer

ndash Overfoslashre ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS fra Naeligrings- og fiskeshyridepartementet til Klima- og miljoslashdeparteshymentet fra 1 januar 2017 Dette for aring faring god sammenheng mellom oppfoslashlgningen av forskshyningsstrategien og drift og utvikling av Ny-Aringleshy

sund Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Bjoslashrnoslashen AS som er administrativt underlagt Kings Bay AS overfoslashres ogsaring fra Naeligrings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljoslashdepartementet samtidig

84 Oppsummering

Regjeringen vil ndash Ta vare paring og videreutvikle UNIS som en unik

ndash Legge til rette for oslashkt internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale ordninger Ogsaring Horisont 2020 lyser ut midler til forskshyning i Arktis De generelle virkemidlene gjenshynom Norges forskningsraringd blant annet for stishymulering av norske deltakelse i Horisont 2020 skal bidra til dette

ndash Iverksette en evaluering av forskningen paring Svalbard og vurdere hvordan virkemidlene i

enda stoslashrre grad kan rettes inn baringde mot aring bidra til oslashkt norsk svalbardforskning og at det internasjonale forskningsmiljoslashet finner det mer interessant aring sitere denne

ndash Legge til rette for at Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) kan bli formelt etablert i loslashpet av 2016 Som vertskap for SIOS vil Norge bidra med en vesentlig andel av kostshynadene I tillegg forventes deltakerinstitusjoshynene aring bidra med en kontingent og andre resshysurser

ndash Styrke koordineringen i Ny-Aringlesund gjennom at det utvikles en forskningsstrategi for Ny-Aringleshysund innen varingren 2017 Forskningsstrategien for Ny-Aringlesund skal sees i sammenheng med den overordnede strategien for forskning og hoslashyere utdanning paring Svalbard og skal stoslashtte opp om norsk vertskapsrolle og politikk for forskning paring Svalbard Forskningsraringdet gis ansvaret for aring utarbeide en strategi i samarbeid med relevante aktoslashrer forskningsmiljoslasher og departementer

ndash Overfoslashre ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS fra Naeligrings- og fiskeshyridepartementet til Klima- og miljoslashdeparteshymentet fra 1 januar 2017 Dette for aring faring god samshymenheng mellom oppfoslashlgningen av forskningsshystrategien og drift og utvikling av Ny-Aringlesund Ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Bjoslashrnoslashen AS som er administrativt underlagt Kings Bay AS overfoslashres ogsaring fra Naeligrings- og fiskeridepartementet til Klima- og miljoslashdeparshytementet samtidig

9 Naeligringsvirksomhet

91 Naeligringslivet paring Svalbard

Svalbard har lange tradisjoner for naeligringsaktivishytet Naeligringsvirksomheten startet med jakt og fangst allerede paring 1600-tallet Paring 1900-tallet begynte kullvirksomheten paring Svalbard og denne aktiviteten har dannet grunnlaget for samfunnene paring Svalbard Virksomhet har frem til i dag bidratt vesentlig til stabil og helaringrlig aktivitet i Longyearshybyen

SNSK-konsernets virksomhet paring Svalbard har vaeligrt et viktig virkemiddel i svalbardpolitikken Selskapet har gjennom 1990- og 2000-tallet faringtt en gradvis mindre dominerende rolle i Svalbards voksende oslashkonomi Utfordringene paring 1990-tallet resulterte i en aktiv politikk for aring modernisere samfunnet og for aring stimulere til et mer variert naeligringsliv Det har gjennom denne perioden vaeligrt lagt til rette for et mer variert naeligringsliv noe som har resultert i at reiseliv varehandel hoslashyere utdanning forskning og romvirksomhet har vokst frem Dette har vaeligrt vellykket

Gruvevirksomheten fikk en ny oppsving paring begynnelsen av 2000-tallet med prosjektering av ny virksomheten i Svea samtidig som reiselivsnaeligshyringen fortsatte aring vokse I 2014 startet produksjoshynen i Lunckefjell opp men oslashkonomiske utfordrinshyger knyttet til kullpris foslashrte til driftsstans i Lunckeshyfjellgruva i 2015 Selv om sysselsettingsutviklinshygen fra 1990-tallet og frem til i dag har foregaringtt i boslashlger har det likevel over tid vaeligrt en betydelig vekst i samlet sysselsetting i Longyearbyen

Den utviklingen man i dag ser paring Svalbard har paringgaringtt over lengre tid En gradvis bredere naeligringsstruktur i Longyearbyen har medfoslashrt at samfunnet er mindre avhengig av kullvirksomheshyten De naeligringene som har vokst frem samtidig med kullvirksomheten er naeligringer som ogsaring har naturlige fortrinn paring Svalbard Dette gjelder spesishyelt reiseliv og forskning Men det finnes ogsaring andre naeligringer med betydelig sysselsetting paring Svalbard slik som bygg- og anleggsnaeligringen tjeshynestenaeligringer og offentlig virksomhet Den grad-vise utviklingen av et mer differensiert naeligringsliv

paring Svalbard er en fordel for fremtidig naeligringsutshyvikling og for etablering av nye arbeidsplasser Aktiviteten i naeligringer som industri bygg og anlegg samt hotell- og restaurant har en sysselshysettingsutvikling som i betydelig grad sammenfalshyler med utviklingen innen bergverksdriften Kullshyvirksomheten er imidlertid fortsatt betydningsshyfull med rundt 100 ansatte i SNSK saring lenge driftsshyhvilen varer

I likhet med utviklingen paring fastlands-Norge har arbeidskraften paring Svalbard faringtt stadig oslashkt utdanningsnivaring Oslashkt kunnskap og bruk av teknoshylogi gir nye muligheter for naeligringsvirksomhet og nye baeligrekraftige og loslashnnsomme arbeidsplasser ogsaring paring Svalbard Det innebaeligrer at arbeidsplasshysene i fremtiden i stoslashrre grad en hittil ogsaring komme paring andre omraringder og at det foslashlgelig er behov for en bredere innsats for tilrettelegging for nye og varierte virksomheter Det er grunn til aring tro at en slik tilnaeligrming paring sikt vil vaeligre den mest effektive maringten for aring bidra til nye arbeidsplasser og dermed bidra til aring sikre et levedyktig lokalsamshyfunn i Longyearbyen Det er samtidig flere saeligrshyskilte utfordringer knyttet til tilrettelegging for ny naeligringsvirksomhet paring Svalbard Dette er en vesentlig grunn til at det er behov for naeligr kontakt mellom de lokale aktoslashrene og virkemiddelapparashytet om de loslashpende utfordringene

Myndighetenes rolle er ikke aring utpeke hvilke nye bedrifter og nye private arbeidsplasser som kan vaeligre aktuelle fremover Myndighetens rolle er foslashrst og fremst innenfor rammen av svalbardshypolitikken aring legge til rette for at nye arbeidsplasshyser kan skapes innenfor de naeligringer der Svalbard har naturgitte fortrinn Med utgangspunkt i erfashyringer hittil og med utgangspunkt i Svalbard som et saeligregent og spennende reisemaringl synes det spesielt innenfor reiseliv aring vaeligre gode muligheter for utvikling av nye arbeidsplasser Men ogsaring innenfor tjenestenaeligringen infrastruktur- og logisshytikktjenester maritim sektor og varehandel er det potensial for nye arbeidsplasser og oslashkt verdiskashyping

92 Fremtidig naeligringsutvikling paring Svalbard

Et samfunn med differensiert naeligringsstruktur vil vaeligre mindre saringrbart for endringer i markeder enkeltnaeligringer og enkeltbedrifter Det er derfor oslashnskelig at det utvikles et bredere og mer samshymensatt naeligringsliv paring Svalbard

Det er naturlig at ny naeligringsaktivitet paring Svalshybard i betydelig grad skjer innenfor naeligringer som drar nytte av Svalbards saeligregne natur eller beligshygenhet Naeligringsutvikling og ny aktivitet paring Svalshybard maring derfor skje innenfor de overordnede milshyjoslashmessige rammene for forvaltning av Svalbard

Den utvidede naeligringsvirksomheten vil i hovedsak bli lokalisert i Longyearbyen Dette gjelshyder ogsaring aktiviter som reiseliv hvor selve aktiviteshyten kan foregaring andre steder paring Svalbard selv om basen er i Longyearbyen Et fundament for utbygshyging av et mer allsidig naeligringsliv i Longyearbyen er offentlig infrastruktur Nye virksomheter som oslashnsker aring etablere seg har behov for god infrashystruktur logistikktjenester og tilgang paring areal God arealplanlegging er derfor viktig for utvikling av naeligringsvirksomhet Gjennom regelverk og myndighetsutoslashvelse som styrer arealbruken samt statlig eierskap til grunn og infrastruktur vil myndighetene i stor grad ha kontroll med etableshyring av nye virksomheter

921 Tiltak for styrking av aktivitet og naeligringsliv i Longyearbyen

Stortinget har allerede etter forslag fra regjerinshygen bevilget 50 mill kroner til omstillingstiltak for aring utvikle Longyearbyen og for aring tilrettelegge for ny naeligringsvirksomhet og nye arbeidsplasser Det gir arbeidet med omstilling og naeligringsutvikshyling en god start Omstillingsmidlene er fordelt til Longyearbyen lokalstyre Svalbard Naeligringsforeshyning og det naeligringsrettede virkemiddelapparatet ved Innovasjon Norge Med dette er det lagt til rette for en videreutvikling av Longyearbyen med innsats fra aktoslashrer med baringde god lokalkunnskap og god erfaring med naeligringsutvikling- og omstilshylingsarbeid

Longyearbyen lokalstyre har i dag en viktig rolle i arbeidet med omstilling av Longyearbysamfunnet og vil ha en viktig rolle ogsaring fremover Lokalstyret har naeligrhet til de stedlige forholdene og kjenner ogsaring naeligringslivet godt De har ogsaring et spesielt ansvar for en utvikling innenfor rammene av svalshy

bardpolitikken et ansvar som ogsaring er nedfelt i svalbardloven sect 29 I traringd med dette er Longyearshybyen lokalstyre tildelt 45 mill kroner for aring bidra til omstillings- og naeligringsutviklingsarbeid prishymaeligrt i Longyearbyen

God infrastruktur er sentralt for utvikling av arbeidsplasser og for aring stimulere naeligringsutviklinshygen Det er i dag et etterslep paring vedlikehold av infrastrukturtiltak i Longyearbyen Baringde Longshyyearbyen lokalstyre og Justis- og beredskapsdeshypartementet har over flere aringr vaeligrt opptatt av dette For aring redusere dette vedlikeholdsettersleshypet og samtidig bidra til god sysselsettingseffekt i bygg- og anleggssektoren ble 22 mill kroner av de totalt 50 mill kronene bevilget til infrastrukturshytiltak i Longyearbyen

Svalbard Naeligringsforening

Det er viktig at de som kjenner Longyearbyen og naeligringslivets behov er med i utviklingen av naeligringsfremmende tiltak

Svalbard Naeligringsforening representerer naeligringslivet og jobber for aring fremme naeligringsshylivsinteressene paring oslashygruppen Naeligringsforeningen fikk 05 mill kroner av omstillingspakken for aring legge til rette for omstillings- og naeligringsutvikshylingsarbeid i Longyearbyen Midlene skal bidra til aring skape samarbeid mellom lokal naeligringsliv og lokale myndigheter

Virkemiddelapparatet ndash Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er et sentralt verktoslashy for staten og fylkeskommunene for aring realisere verdiskaping og naeligringsutvikling Innovasjon Norge kan med sin erfaring fra regional omstilling vaeligre en viktig bidragsyter i det omstillingsarbeidet Svalbard naring staringr overfor Innovasjon Norge har faringtt til sammen 20 mill kroner av omstillingspakken for aring bidra til tydeligere tilstedevaeligrelse i Longyearbyen og til utvikling og finansiering av prosjekter En styrket tilstedevaeligrelse gjoslashr Innovasjon Norge mer synlig og tilgjengelig for de lokale naeligringsutviklingsakshytoslashrene paring stedet Egne prosjektmidler til Innovashysjon Norge oslashremerket Svalbard kan bidra til at selshyskapet vil kunne gi stoslashtte til konkrete lokale proshysjekter og paring den maringten bidra til ny naeligringsutvikshyling i Longyearbyen som understoslashtter hovedmaringshylene i svalbardpolitikken Avhengig av hvilke prosjekter som fremmes kan det vaeligre mulig aring tilshydele midler ogsaring fra andre landsdekkende ordninshyger under Innovasjon Norge Innovasjon Norge maring i arbeidet med ny naeligringsutvikling koordishynere og benytte kompetansen i egen organisasjon

og i andre deler av virkemiddelapparatet De vil samarbeide tett med Longyearbyen lokalstyre og Svalbard Naeligringsforening om fremdriften i arbeishydet og utsiktene til etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser som stoslashtter opp om de svalbardposhylitiske maringlsetningene Erfaringer med omstillingsshyarbeid generelt fra lokalsamfunn med saeligrskilte omstillingsutfordringer tilsier at det er behov for en god forankring av dette arbeidet mot lokale aktoslashrer og det sentrale virkemiddelapparatet

For aring styrke mulighetene for aring skape et nytt naeligringsliv paring Svalbard vil ny naeligrings- og innovashysjonskompetanse bringes inn Det er derfor satt av 3 mill kroner til aring utarbeide en egen naeligringsshyog innovasjonsstrategi for Svalbard Maringlet med strategiarbeidet er aring innhente innspill og vurderinshyger fra ulike aktoslashrer som grunnlag for en gjenshynomgang og fremleggelse av hvilket potensial som finnes for naeligringsutvikling paring Svalbard paring lengre sikt I arbeidet vil det vaeligre noslashdvendig med bidrag fra relevante kompetansemiljoslasher som Innshyovasjon Norge og Norges forskningsraringd i tillegg til et samarbeid med lokale aktoslashrer som Longyearshybyen lokalstyre og Svalbard Naeligringsforening Naeligrings- og fiskeridepartementet vil lede arbeishydet med strategien og arbeidet vil forankres i Det interdepartementale polarutvalg

93 Maringl og rammer for fremtidig naeligringsutvikling

Langsiktighet og forutsigbarhet har gjennom lang tid vaeligrt et baeligrende element i svalbardpolitikken Det vil det fortsatt vaeligre Ett av hovedmaringlene i politikken er opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen Ogsaring samfunnet paring Svalbard endres og utvikling av ny naeligringsvirksomhet maring ta utgangspunkt i de samme prinsipper som gjelshyder for aring utvikle baeligrekraftig verdiskaping innenshyfor den generelle naeligringspolitikken Samtidig maring det tas hensyn til de spesielle rammer som gjelder for Svalbard Et omstillingsdyktig naeligringsliv og arbeidstakere med den rette kompetansen gir grunnlag for aring utvikle ny naeligringsvirksomhet paring Svalbard Innovasjonsevne og oslashkt kunnskap gir muligheter til aring ta i bruk ny teknologi som igjen kan bidra til aring utvikle nye baeligrekraftige bedrifter og arbeidsplasser

Regjeringens satsing paring naeligringsutvikling nye arbeidsplasser og bedrifter paring Svalbard vil bygge paring hovedelementene i listen under

Boks 91 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge skal utloslashse bedrifts- og samshyfunnsoslashkonomisk loslashnnsom naeligringsutvikling og utloslashse ulike regioners naeligringsmessige muligheter gjennom delmaringlene flere gode gruumlndere flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative naeligringsmiljoslasher Selskapet forvalter virkemidler innenfor finansiering kompeshytanse profilering nettverk og raringdgivning Gjennom arbeid paring tvers av ulike naeligringer regioner og klynger ivaretar Innovasjon Norge et helhetlig perspektiv paring verdiskashypende naeligringsutvikling hos et bredt spekter av norske bedrifter

Innovasjon Norge har en desentralisert kontorstruktur Det er Innovasjon Norges kontor i Tromsoslash som har hatt det operative ansvaret for Svalbard Innovasjon Norge kan stoslashtte bedrifter paring Svalbard gjennom midler fra landsdekkende ordninger Det er ikke egne distriktsmidler oslashremerket Svalbard men Innovasjon Norge har til en viss grad mulighet til aring stoslashtte bedrifter paring Svalbard innenfor ram-men av Kommunal- og moderniseringsdeparshytementets post for laquoNasjonale tiltak for regioshynal utviklingraquo Videre finansierer Kommunalshyog moderniseringsdepartementet et nasjonalt laquokompetansesenterraquo for regional omstilling i Innovasjon Norge Dette gir Innovasjon Norge mulighet til aring bidra med kompetanse raringdgivshyning og arbeidsinnsats i omstillingskommushyner herunder erfaringsoverfoslashring fra de ulike omstillingsprosesser selskapet etterhvert har deltatt i

Regjeringen vil ndash Legge til rette for videreutvikling av eksisshy

terende og nye naeligringer innenfor de overordshynede maringlene i svalbardpolitikken

ndash Gjennom midlene i Nysalderingen 2015 styrke innsatsen for naeligringsutvikling i regi av Longshyyearbyen lokalstyre og det nasjonale naeligringsshyrettede virkemiddelapparatet og i samarbeid med eksisterende naeligringslivsaktoslashrer i Longshyyearbyen

94 Naeligrmere omtale av naeligringsvirkshysomheten

941 Reiselivsnaeligringen

Reiselivsnaeligringen har lenge vaeligrt en av basisnaeligshyringene paring Svalbard I Stmeld nr 50 (1990ndash1991) Naeligringstiltak for Svalbard oslashnsket regjeringen aring legge forholdene til rette for utvikling av reiseliv som en naeligring paring Svalbard Satsingen paring reiseliv ble fulgt opp i Stmeld nr 9 (1999ndash2000) Svalshybard og i Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard hvor det ble slaringtt fast at reiselivsnaeligringen var blitt et viktig grunnlag for virksomhet paring oslashygruppen og da spesielt i Longyearbyen Samtidig som regjeringen vil legge til rette for aring videreutvikle reiselivsnaeligringen er det et overordnet maringl at Svalbard skal vaeligre et av verdens best forvaltede villmarksomraringder og det best bevarte hoslashyarkshytiske reisemaringl i verden De hoslashye miljoslashmaringlene og miljoslashlovgivningen for Svalbard vil fortsatt vaeligre rammer for utviklingen av reiselivet

Siden tidlig paring 90-tallet har det funnet sted en gradvis og oslashnsket vekst i reiselivet paring Svalbard Antall registrerte kommersielle gjestedoslashgn ved hotell eller pensjonater har steget fra knappe 20 000 i 1991 til ca 131 000 gjestedoslashgn i 2015 Med 224 doslashgn i snitt pr besoslashkende vil det si at ca 60 000 overnattende gjester besoslashkte oslashygruppen i 2015 Antallet overnattingsdoslashgn er likevel fortsatt beskjedent sammenlignet med destinasjoner paring fastlandet

I 2014 som er siste tilgjengelig rapport for dette var beleggsprosenten ved overnattingssteshydene i Longyearbyen 57 pst I 2014 sysselsatte reishyselivsnaeligringen 194 personer direkte og bidro til 103 aringrsverk i avledet virksomhet Naeligringen omsatte for ca 363 mill kroner og genererte en omsetning i lokalt kjoslashp tilsvarende ca 137 mill kroner (NIBRLL)

Veksten i reiselivsnaeligringen paring Svalbard baringde naringr det gjelder besoslashkende sysselsetting og antall bedrifter har skjedd i boslashlger Spesielt sterk var veksten i perioden 1999ndash2001 foslashr den holdt seg jevn i perioden 2001ndash2005 Etter en ny topp i 2008 fulgte nedgang og stagnasjon frem til mars 2013 da konkurranse i flytrafikken til Svalbard bidro til en fornyet vekst

Cruiseturismen utgjoslashr en viktig del av reiselishyvet paring Svalbard Cruiseturismen kan deles inn i to hovedsegmenter Oversjoslashisk cruiseturisme hvor

baringtene kommer langveisfra og ekspedisjonscruishyseturisme hvor Longyearbyen er start og slutt for cruise i farvannet rundt oslashygruppen Tungoljeforshybudet som ble innfoslashrt med full effekt fra 2015 og losplikt som ble innfoslashrt fra 2015 har foslashrt til at skip som garingr med tungolje eller ikke har los om bord ikke lenger kan ferdes i verneomraringdene paring Svalshybard

Turistene og staben fra oversjoslashiske cruisebaringshyter er i stor grad selvforsynte men bidrar til vareshyhandelen i Longyearbyen og Ny-Aringlesund ved ilandstigninger Ekspedisjonscruisene kombineshyres i stoslashrre grad med opphold i Longyearbyen foslashr og etter avgang og bidrar slik til noe lokal verdishyskaping AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) er en internasjonal organisashysjon for ekspedisjonscruiseoperatoslashrer som opereshyrer i Arktis og andre med interesser i denne branshysjen AECO utvikler standarder for ansvarlig miljoslashshyvennlig og sikker gjennomfoslashring av ekspedisjonsshycruise i Arktis

Svalbard Cruise Network (SCN) er opptatt av utvikling i cruiseturismen til Svalbard En maringte aring bidra til oslashkt verdiskaping i Longyearbyen fra cruishyseturismen er gjennom produkt- og destinasjonsshyutvikling i byen og Isfjorden Cruiseturismen representerer et kjoslashpesterkt publikum Det er dershyfor viktig at det legges til rette for et godt tilbud som gjoslashr at cruisepassasjerene velger aring benytte seg av handels- og kulturtilbudet som er i Longshyyearbyen En bedret havneinfrastruktur i Longshyyearbyen vil kunne bidra til dette

Svalbard har faringtt mye oppmerksomhet de senere aringrene Likevel har andelen internasjonale gjester garingtt ned En maringlrettet innsats overfor utenshylandske markeder har foslashrt til at det naring er tegn til en oslashkning i andelen internasjonale gjester Skal Svalbard hevde seg i den internasjonale konkurshyransen maring profilering av Svalbard som destinashysjon og markedsfoslashring og utvikling av produkter vaeligre rett pakket og markedstilpasset

Reiselivsprodukter

Longyearbyen kan i dag tilby et variert reiselivsshyprodukt tettstedsstoslashrrelsen tatt i betraktning Mye av dette er opplevelser tilknyttet naturen som guidede fotturer i naeligromraringdet kajakkturer besoslashk av grotter under bre og snoslashscooter- og hunshydesledesafari Undersoslashkelser indikerer at det nett-opp er disse opplevelsene knyttet til uberoslashrt villshymarksnatur de fleste turister oslashnsker aring oppsoslashke Til tross for dagens varierte tilbud er det et potenshysial i aring utvikle flere produkter Dette kan vaeligre alt fra ekspedisjonsturer over flere dager til naturshy

opplevelser og utflukter i kombinasjon med aktivishyteter i Longyearbyen Eksempler paring nye reiselivsshyprodukter som er utviklet de siste aringrene er bla omgjoslashringen av Gruve 3 til et museum og scootershyturer til Svea der man kombinerer industrihistorie med flotte naturopplevelser

I en oslashkende internasjonal konkurranse er det avgjoslashrende med en loslashpende utvikling av reiselivsshyproduktene Som paringpekt i kap 632 er Svalbards kulturtilbud en ressurs ogsaring i utvikling av reiseshylivsnaeligringen Kulturfeltet tilbyr ressurser baringde i form av kulturkompetanse i utvikling av varer og tjenester og i form av opplevelser og innhold i reishyselivsprodukter Eksempelvis er museum og biblishyotek kilder til kunnskap om innsikt i historie kulshyturminner og kulturuttrykk Kulturinstitusjonene har utstrakt erfaring med formidling Kunstnere kan supplere reiselivsnaeligringens tilbud av naturopplevelser med kulturelle opplevelser i form av konserter utstillinger og sceneopptredeshyner Kunstnere innenfor de fleste kulturuttrykk gjester Svalbard Kulturaktoslashrer viser ogsaring oslashkende interesse for ulike sposlashrsmaringl og utfordringer som er relevante i nordomraringdene og arktiske stroslashk

Matkultur er interessant i denne sammenshyheng Flere naeligringsdrivende paring Svalbard oslashnsker aring kunne tilby lokal mat til sine kunder Dette omfatter for eksempel kjoslashtt fra Svalbardrein og fisk fra Isfjorden Slike tiltak bidrar baringde til aring bedre reiselivsproduktet ytterligere og kan redushysere miljoslashbelastningen knyttet til transport av

mat Samtidig setter maringlene og regelverket paring milshyjoslashomraringdet rammer for hoslashstingen av slike ressurshyser Brygging av oslashl paring Svalbard er et eksempel paring at mat og drikke med lokal tilknytning ettersposlashrshyres Det vil vurderes om regelverket paring dette omraringdet bedre kan tilpasses reiselivsnaeligringens behov og oslashnske om bruk av lokale matressurser Eventuelle endringer maring vaeligre i samsvar med milshyjoslashlovgivningen for Svalbard

Samlet sett utgjoslashr kultursektoren en ressurs som uten tvil vil kunne gi viktige bidrag til aring styrke reiselivsnaeligringen Samtidig kan det vaeligre en utfordring at kultur og reiseliv ikke har tilstrekshykelig gjensidig innsikt eller forstaringelse for hva et samarbeid kan bidra med for begge parter Det er derfor viktig at man synliggjoslashr merverdiene og stimulerer til kunnskapsbygging og -utveksling og dermed til samarbeid mellom Svalbards kulturshyog reiselivsaktoslashrer

Et av de overordnede maringlene i svalbardpolitikshyken er aring opprettholde norske samfunn paring oslashygrupshypen Flere attraktive opplevelser kan bidra til at turister forlenger oppholdet sammenlignet med i dag Forlenget opphold vil medfoslashre oslashkt omsetning pr gjest noe som vil vaeligre positivt for naeligringslivet i Longyearbyen Samtidig vil forholdet mellom omsetning og miljoslashbelastning ved turisttransport til og fra oslashygruppen bedres

Det har vaeligrt en betydelig utvikling av nye reishyselivstilbud basert paring bruk av trekkhunder og det er mulighet for videre utvikling og vekst innenfor

Figur 91 Turisme ndash Cruisebaringt med gummibaringter

Foto Margrete Keyser Sysselmannen

disse produktene Aktiviteter paring snoslashfoslashre har geneshyrelt mindre miljoslashkonsekvenser enn aktiviteter paring barmark Det er derfor oslashnskelig aring stimulere til oslashkt bruk av det store scooterfrie omraringdet baringde naringr det gjelder hundesledeturer og skiturer Oslashkt aktishyvitet og etablering av nye arbeidsplasser i reiseshylivsnaeligringen forutsetter opprettholdelse av et godt flytilbud Samtidig vil oslashkt aktivitet i reiseshylivsnaeligringen bidra til aring skape et bedre grunnlag for opprettholdelse og videreutvikling av kommushynikasjon og av viktige samfunnsfunksjoner i Longshyyearbyen

Reiselivsnaeligringen er til en viss grad en sesongbetont naeligring Det innebaeligrer at behovet for arbeidskraft reduseres i moslashrketiden og at det kan vaeligre utfordrende aring skape helaringrs arbeidsplasshyser i Longyearbyen som bidrar til opprettholdelshysen av et levedyktig lokalsamfunn Statistikken for de siste aringrene viser en positiv utvikling mot helaringrsturisme bla som foslashlge av nordlysturismen men moslashrketiden er fortsatt en lavsesong For aring tilshyrettelegge for helaringrsturisme maring det utvikles proshydukter som er attraktive ogsaring naringr det er moslashrkt Siden moslashrketiden i stor grad begrenser muligheshytene for aktivitet utenfor Longyearbyomraringdet vil et mer variert aktivitets- og opplevelsestilbud i Longyearbyen og de umiddelbare naeligromraringdene kunne bidra til aring gjoslashre moslashrketiden mer attraktiv og skape flere helaringrs arbeidsplasser Det finnes allerede flere populaeligre produkter i moslashrketiden som Polarjazz og Dark Season Blues men det er behov for aring fortsette arbeidet med utvikling av helaringrsturisme i Longyearbyen Utvikling av senshytrumsnaeligre opplevelser og aktiviteter kan bidra til aring styrke Longyearbyen som en attraktiv destinashysjon ogsaring i moslashrketiden

Miljoslashmaringlene og miljoslashregelverket paring Svalbard setter rammene for den aktiviteten som kan utfoslashshyres En oslashkt aktivitet i reiselivsnaeligringen paring Svalshybard maring skje innenfor disse rammene Et naturbashysert reiseliv som nettopp er kjernen i det Svalbard kan tilby er avhengig av rammer som sikrer at svalbardnaturens unike uberoslashrte preg bevares ogsaring i fremtiden Reiselivet i Longyearbyen arbeishyder for at Longyearbyen skal oppnaring laquoMerket for baeligrekraftige reisemaringlraquo som er et kvalitetsmerke for reisemaringl som tar hensyn til miljoslash og lokalsamshyfunn For aring oppnaring dette maring reiselivet utvikles paring en maringte som ivaretar natur- og kulturminnevershydier sikrer skaringnsom og sikker ferdsel i naturen dekker lokalsamfunnets behov og samtidig styrshyker grunnlaget for loslashnnsomme bedrifter I forbinshydelse med revideringen av turistforskriften i 2014 ble det understreket fra Sysselmannen at det er svaeligrt faring registrerte konflikter mellom det organishy

serte reiselivet og naturmiljoslash- og kulturminnevershydier med dagens turisme Dette tilskrives bla den interne disiplinen i naeligringen som sammen med spesielt laquoSvalbard-Guide-Opplaeligringenraquo gjoslashr at operatoslashrene vektlegger hensynsfull ferdsel Samshytidig kan det vaeligre en utfordring aring naring ut med tilshystrekkelig informasjon om regelverk og noslashdvenshydige sikkerhetstiltak til individuelle reisende

Utvikling og etablering av nye reiselivsprodukshyter tar i mange tilfeller lang tid Utover profilering og markedsfoslashring er det avgjoslashrende at turistene faringr en god opplevelse av sitt besoslashk til Svalbard og de aktivitetene de er med paring God kommunikashysjon infrastruktur og fasiliteter er en sentral del av opplevelsen Videre er forutsigbarhet og stabile rammebetingelser avgjoslashrende for at reiselivsnaeligshyringen skal kunne tilby turistene gode opplevelser Et tydelig rammeverk for bruk av areal forvaltshyning av lokale ressurser og tilrettelegging for aktishyvitet er avgjoslashrende for aring utvikle gode reiselivsproshydukter og et baeligrekraftig reiseliv paring Svalbard

Reiselivsnaeligringen paring Svalbard vil i hovedsak konsentreres til lokalsamfunnene og Forvaltshyningsomraringde 10 For aring legge til rette for videreshyutvikling i reiselivsnaeligringen er det viktig aring gi reiselivsaktoslashrene gode og forutsigbare rammebeshytingelser innenfor de rammer eksisterende regelshyverk setter Ikke minst er det viktig aring finne gode loslashsninger for reiselivet naringr isforhold eller hensyshynet til dyrelivet krever tilpasninger av ferdselen Et eksempel paring dette er forslaget miljoslashforvaltninshygen har sendt paring hoslashring om aring utvide omraringdet hvor tilreisende kan kjoslashre snoslashscooter naringr de deltar i organiserte turopplegg eller er i foslashlge med fastboshyende Forslaget ivaretar baringde reiselivsnaeligringens behov for aring kunne gjennomfoslashre turer til Pyramishyden og behovet for aring unngaring forstyrrelse av isbjoslashrn og sel i en saringrbar tid paring aringret

Reiselivet er et av omraringdene som kan bidra til at Longyearbyen fremover vil vaeligre et levedyktig lokalsamfunn av hoslashy kvalitet Det tas sikte paring aring utvikle Longyearbyen som opplevelsesarena baringde for tilreisende og fastboende med et variert tilbud av aktiviteter og opplevelser som er bedre tilretteshylagt for gjestene enn tilfellet er i dag Oslashkt aktivitet og nye arbeidsplasser innenfor reiselivsnaeligringen vil bidra til aring skape et bedre grunnlag for opprettshyholdelse av kommunikasjon og av viktige samshyfunnsfunksjoner for lokalsamfunnet Samtidig er det en forutsetning for videreutvikling av reiselishyvet paring Svalbard at det er gode kommunikasjonsshymuligheter til og fra oslashygruppen Regjeringen vil ndash Sikre gode og forutsigbare rammebetingelser

som gir grunnlag for vekst i reiselivsnaeligringen

Boks 92 Visit Svalbard

VisitSvalbard AS er et destinasjonsselskap for Svalbard Selskapet er i sin helhet eid av Svalshybard Reiselivsraringd som er en medlemsbasert organisasjon for reiselivsnaeligringen paring Svalshybard I 2016 er VisitSvalbard AS tildelt 22 mill kroner i tilskudd fra Naeligrings- og fiskerideparshytementet for aring bidra til oslashkt verdiskaping og bedre loslashnnsomhet for et miljoslashtilpasset reiseliv ved aring informere om og markedsfoslashre Svalbard som reisemaringl

Selskapets arbeidsoppgaver er bla ndash Markedsfoslashring og aring fremme salg av Svalshy

bard som reisemaringl nasjonalt og internasjoshynalt

ndash Gjennomfoslashring og formidling av reiseshylivstjenester paring vegne av reiselivsnaeligringen paring Svalbard

ndash Utvikling av en felles profil for Svalbard som reisemaringl

ndash Koordinering av all produktinformasjon om Svalbard som reisemaringl

ndash Drift av turistinformasjonen i Longyearshybyen

ndash Aring fungere som sekretariat for en samlet reishyselivsnaeligring i Longyearbyen

gjennom aring legge til rette for utvikling av reiseshylivsprodukter

ndash Legge til rette for en utvikling av reiselivsproshydukter i Forvaltningsomraringde 10

942 Mineralvirksomhet

Det har vaeligrt drevet utvinning av kull paring Svalbard siden tidlig paring 1900-tallet Foruten kull har det vaeligrt undersoslashkelser og proslashvedrift paring andre mineshyraler som fosfor gull zink bly kobber gips og marmor Det har ikke resultert i noen loslashnnsom drift Det har ikke vaeligrt paringvist drivverdige foreshykomster av andre mineraler enn kull

I dag er det kullvirksomhet i Longyearbyen og Barentsburg Det er Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) datterselskapet til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) som driver kullvirksomheten i Longyearbyen mens kullvirksomheten i Barentsburg drives av Trust Arktikugol Tidligere var det virksomhet ogsaring i Ny-Aringlesund og Pyramiden men gruvene der

stengte ned i henholdsvis 1962 og 1998 SNSGs kullvirksomhet i gruven Svea-Nord har vaeligrt i ordinaeligr drift siden 2002 Naringr produksjonen i det siste panelet i Svea-Nord er utdrevet i loslashpet av varingren 2016 vil SNSG gjennomfoslashre forberedende aktiviteter og tiltak som er noslashdvendig for aring legge gruvedriften i Svea-omraringdet i driftshvile i inntil tre aringr fra 2017

Bergverksordningen for Svalbard

Retten til aring soslashke etter erverve og utnytte naturshyforekomster reguleres av Bergverksordningen for Svalbard fastsatt ved kgl res av 7 august 1925 Det er kun personer fra eller selskaper som er hjemmehoslashrende i stater som er part i Svalbardshytraktaten som har retten til aring skaffe seg bergretshytigheter paring Svalbard Bergverksordningen baseshyrer seg paring prinsippet om foslashrste finners rett Den som foslashrst oppdager en mineralforekomst har foslashrshysterett til funnet og til aring kreve utmaringl (utvinningsshyrett)

Eier av grunn som det er tildelt utmaringl paring har rett til aring delta i driften med inntil 25 pst

Bergverksordningen setter minimumskrav til den arbeidsinnsats som maring gjoslashres for aring beholde utmaringl Arbeidsplikten er imidlertid ikke absolutt Paring naeligrmere angitt vilkaringr som foslashlger av bergverksshyordningen kan det gis dispensasjon fra arbeidsshyplikten Dispensasjon fra arbeidsplikten gis av Naeligrings- og fiskeridepartementet for 5 aringr som utgjoslashr en arbeidspliktperiode etter soslashknad fra utmaringlshaver og innstilling fra Direktoratet for Mineralforvaltning

Dersom utmaringlshaver ikke har oppfylt arbeidsshyplikten eller det heller ikke er soslashkt om og innvilshyget dispensasjon faller utmaringlet i det fri ved utloslashpet av paringfoslashlgende kalenderaringr Andre kan da soslashke om aring ta nye utmaringl i det frigjorte omraringdet

Besittelse av utmaringl gir ikke rett til gjennomfoslashshyring av naturinngrep paring Svalbard Etablering av gruvevirksomhet paring Svalbard forutsetter tillatelse

Tabell 91

Utmaringlshaver Antall utmaringl

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 324

Trust Arktikugol 33

Reistad Consult AS 1

Svalbard Oil Co AS 3

Austre Adventfjord AS 10

etter Svalbardmiljoslashloven Dette lovverket er naeligrshymere omtalt i kap 7 Miljoslashvern

Ved utgangen av 2015 var det i alt registrert 371 utmaringl paring Svalbard SNSK-konsernet har 324 av disse

943 Store Norske Spitsbergen Kulkompani

Om Store Norske Spitsbergen Kulkompani

Store Norske Spitsbergen Kulkompani ble stiftet i 1916 og har kullgruvedrift paring Svalbard som sin hovedvirksomhet I 1973 ervervet staten en tredshyjedel av aksjene i selskapet og fra 1976 eide staten 9994 pst jf Stprp nr 125 (1975ndash76) Staten eier i dag 100 pst av aksjene etter at de resterende aksjeeierne ble innloslashst i juni 2015 jf Prop 118 S (2014ndash2015)

Konsernet bestaringr av morselskapet Store Norshyske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) med de heleide datterselskapene Store Norske Spitsbershygen Grubekompani AS (SNSG) og Store Norske Boliger (SNB) SNSK eier ogsaring 65 pst av aksjene i datterselskapet Pole Position Logistics AS SNSKshykonsernet er ogsaring den stoslashrste innehaveren av utmaringl paring Svalbard med 324 utmaringl Konsernet har i dag om lag 170 ansatte men som foslashlge av en vanshyskelig oslashkonomisk situasjon har selskapet vedtatt nedbemanning ned til i underkant av 100 ansatte

SNSG har i dag virksomhet i to gruver i Gruve 7 like ved Longyearbyen og i Svea Nord som er lokalisert 60 km syd for Longyearbyen Kullproduksjon i Gruve 7 har holdt seg relativt stabil de siste aringrene I 2014 ble det produsert 61 462 tonn salgskull mot 64 687 tonn i 2013 Om lag 35 pst av kullet fra Gruve 7 selges til det lokale energiverket som LL drifter i Longyearbyen Det resterende eksporteres til utlandet Etter selskashypets vurdering hadde Gruve 7 en samlet kullreshyserve ved utgangen av 2014 paring 19 mill tonn og en forventet levetid gitt to skift paring om lag ti aringr I tilshylegg kommer indikerte ressurser paring 20 mill tonn De indikerte ressursene er ventet aring ha hoslashyere svovelinnhold og dermed lavere kvalitet enn dagens kullreserve Gitt at det vurderes forretshyningsmessig loslashnnsomt aring hente ut indikerte ressurshyser kan det vaeligre produksjon i Gruve 7 ogsaring etter 2025 Lunckefjellgruva som ligger nordoslashst for Svea skulle etter forretningsplanen ha vaeligrt i proshyduksjon men denne er innstilt

I Svea har kullvirksomheten i hovedsak vaeligrt knyttet til Svea Nord Gruven har vaeligrt i vanlig drift siden 2002 Driften av kjerneomraringdet i Svea Nord garingr mot slutten og det produseres naring fra ytterkanten av ressursene noe som innebaeligrer

mer krevende produksjonsforhold Naringr produkshysjonen i det siste panelet er utdrevet i loslashpet av varingren 2016 vil SNSG gjennomfoslashre forberedende aktiviteter og tiltak som er noslashdvendig for aring legge gruvedriften i Svea-omraringdet i driftshvile i inntil tre aringr fra 2017

I februar 2014 aringpnet Lunckefjellgruva Gruven har adkomst fra Svea Nord og SNSGs kullvirkshysomhet skulle fortsette i Lunckefjell etter Svea Nord Som foslashlge av de vanskelige markedsutsikshytene har imidlertid SNSG avsluttet produksjonen i Lunckefjell Kullreserven i Lunckefjell er om lag 8 mill tonn og kullet her har en kvalitet som gjoslashr at det vil kunne selges for metallurgisk anvendelse (PCI-kull) som oppnaringr en hoslashyere pris enn kull til stroslashmproduksjon Lunckefjell betraktes fortsatt som et naturlig prosjekt aring viderefoslashre dersom det blir en positiv utvikling i kullprisen

Utfordrende markedsforhold

SNSK-konsernet har i perioden 2004ndash2013 hatt et samlet overskudd paring om lag 15 mrd kroner og det har utbetalt naeligr 500 mill kroner i utbytter Relativt gunstige kullpriser og positive effekter fra finansielle sikringsavtaler bidro til resultatene i denne perioden Som foslashlge av en betydelig redukshysjon i kullprisen de siste aringrene kombinert med store urealiserte tap paring valutasikringsavtaler og daringrlige markedsutsikter for kull har SNSG komshymet i en meget krevende oslashkonomisk situasjon

Det har vaeligrt en tett dialog mellom styret i SNSK og eierdepartementet Naeligrings- og fiskerishydepartementet om situasjonen til selskapet Regjeringen la i mai 2015 frem en proposisjon for Stortinget Prop 118 S (2014ndash2015) der hovedeleshymentene var at staten styrket likviditeten i SNSG med 500 mill kroner 295 mill kroner av dette gikk til kjoslashp av grunneiendommer og infrastrukshytur som da var eid av SNSK-konsernet og 205 mill kroner ble tilfoslashrt som et ansvarlig laringn fra stashyten til SNSK Midlene skulle stilles til disposisjon for drift i SNSG Stortinget vedtok regjeringens forslag 11 juni 2015 jf Innst 343 S (2014ndash2015) Midlene som SNSK ble tilfoslashrt fra staten skulle bidra til aring finansiere en minimumsdrift i SNSG i 2015 og 2016 Det fremgikk ogsaring at dersom marshykedsforholdene ikke bedret seg ville det vaeligre stor risiko for at kullvirksomheten i SNSG maringtte avvikles etter aringrsskiftet 20162017

Fortsatt fallende kullpriser gjennom hoslashsten 2015 gjorde situasjonen til SNSK enda vanskelishygere Styret i SNSK kontaktet Naeligrings- og fiskerishydepartementet i september 2015 om den forvershyrede situasjonen og om alternativene for videre

drift Selskapet saring ikke oslashkonomisk grunnlag for videre drift i Lunckefjell og produksjonen ble inn-stilt hoslashsten 2015 Styret anbefalte overfor eier at driften i Gruve 7 fortsetter med doble skift og at det tilrettelegges for inntil tre aringr med driftshvile i Svea og Lunckefjell

Det er flere hensyn bak statens eierskap i SNSK Etter en helhetsvurdering hvor hensynet til opprettholdelse videreutvikling og omstilling av samfunnet i Longyearbyen paring en maringte som understoslashtter de overordnede maringlene i svalbardposhylitikken veier tungt foreslo regjeringen i Prop 52 S (2015ndash2016) jf Innst 214 S (2015ndash2016) at stashyten som eier bidrar med kapital til aring legge til rette for driftshvile i Svea og Lunckefjell i inntil tre aringr og til at driften i Gruve 7 ved Longyearbyen videshyrefoslashres og utvides til to skift i traringd med styrets anbefaling Departementets forslag innebaeligrer at det i statsbudsjettet for 2016 bevilges 112 mill kroner i ny egenkapital til SNSK

Regjeringen er innforstaringtt med at det er stor usikkerhet knyttet til den forretningsmessige utviklingen i SNSG og SNSK-konsernet herunder lav sannsynlighet for at det blir forretningsmessig rasjonelt aring starte opp igjen produksjonen i Svea og Lunckefjell i den aktuelle trearingrsperioden Likvidishyteten som stilles til raringdighet for SNSG maring derfor betraktes som risikokapital med hoslashy risiko for at den garingr tapt Departementet fremmet i tillegg for-slag om aring konvertere det ansvarlige laringnet paring 205 mill kroner med tillegg av renter til egenkapital i SNSK Det fremgaringr ogsaring av proposisjonen at det er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i SNSK-konsernet og at regjeringen vil vurdere dette naeligrmere

Selv om svalbardsamfunnet har utviklet flere ben aring staring paring og kan absorbere paringgaringende nedtrapshyping av antall ansatte i SNSK-konsernet vil en ev avvikling av kulldriften i Svea og Lunckefjell faring konsekvenser for samfunnet SNSK-konsernet har fortsatt stor betydning for Svalbardsamfunnet Den finansielle kostnaden ved en driftshvile maring veies mot fordeler ved fortsatt norsk aktivitet knyttet til kullgruvene i Sveaomraringdet etter utloslashpet av minimumsdriftperioden 2016 Samlet sett ser regjeringen gode grunner for aring velge driftshvile fremfor avvikling saeligrlig begrunnet i hensynet til aring gi svalbardsamfunnet mer tid til omstilling og maringlet om opprettholdelse av norske samfunn paring oslashygruppen

Det er paringvist forekomster av kull i Svea-omraringshydet som dersom prisene hadde gitt oslashkonomisk grunnlag for det kunne dannet grunnlag for drift frem mot 2023 Markedsforholdene for kulldriften har utviklet seg negativt det siste aringret og utsiktene

fremover ser krevende ut For at kullressursene paring Svalbard skal kunne drives oslashkonomisk loslashnnshysomt i fremtiden maring markedsforholdene bedres betraktelig De spesielle forholdene som er paring Svalbard gjoslashr det ogsaring svaeligrt dyrt aring drive kullvirkshysomhet Det hoslashye kostnadsnivaringet kan til en viss grad forklares ut fra forhold som lokalisering driftsforhold sikringsbehov og generelt loslashnnshyspress SNSK har i dag utmaringl flere steder paring Svalshybard Dette er forekomster som kan benyttes som reserve dersom det skulle bli aktuelt med ytterlishygere kullvirksomhet enn Gruve 7

Regjeringen vil vurdere alternative loslashsninger og de strukturelle rammene for SNSK-konsernets videre virksomhet herunder ogsaring alternative loslashsshyninger for eventuell viderefoslashring av virksomhet i Svea og Lunckefjell og vil ha en dialog med styret om dette

Fremtidig aktivitet i selskapet

Virksomheten i Gruve 7 skal etter planen videreshyfoslashres og levere kull til Longyearbyen Dette kan fortsette i flere aringr fremover Utover kullvirksomshyheten driver SNSK-konsernet ogsaring bolig- og eienshydomsforvaltning paring Svalbard Gjennom datterselshyskapet Store Norske Boliger AS (SNB) eier SNSK-konsernet omkring 380 boenheter i Longshyyearbyen Selskapets formaringl er aring eie og drive utleie av fast eiendom SNB leier hovedsakelig ut boliger til konsernselskap og samarbeidspartshynere Den stoslashrste leietakeren er SNSG som leier ut boliger til ansatte i konsernet I traringd med stashytens maringl med eierskapet i SNSK om aring bidra til opprettholdelse av samfunnet i Longyearbyen har selskapet soslashkt aring oslashke antall familieboliger for aring gjoslashre det attraktivt for konsernets ansatte aring bosette seg i Longyearbyen med sine familier Selshyskapet opplyser at prisnivaringet i SNB er satt ut ifra hva det koster aring investere i aring bygge bolig i Longshyyearbyen samt dekning av kommunale avgifter fjernvarmeoppvarming og loslashpende og periodisk vedlikehold

Nedbemanningen i SNSG i 2013 frigjorde flere boenheter som har medfoslashrt en markant oslashkning i ekstern utleie Denne utviklingen fortsatte i 2014 og inn i 2015 Pr februar 2016 leier SNB ut cirka 35 pst av boligmassen eksternt Dette inkluderer leie til samarbeidspartnere SNSK oslashnsker aring bidra til aring utvikle markedet for baringde boliger og naeligringseiendom i takt med lokale behov Selskashypets bolig- og eiendomsforvaltning vil bla avhenge av aktivitetsnivaringet i oslashvrig naeligrings- og samfunnslivet i Longyearbyen og finansielle resshysurser SNSK leier i dag ogsaring statens grunn paring

Hotellneset i Longyearbyen SNSK vurderer ogsaring videre utvikling av Hotellneset med sikte paring komshymersielt bruk av arealet paring lengre sikt

Naringr produksjonen i Svea Nord avsluttes i loslashpet av varingren 2016 vil SNSG gjennomfoslashre forbereshydende aktiviteter for aring legge gruvedriften i Svea i driftshvile i inntil tre aringr fra 2017 I driftshvileperioshyden vil SNSK fremdeles leie grunn og infrastrukshytur fra staten samt forestaring forvaltningen og vedlishykeholdet i Svea paring vegne av staten I denne perioshyden vil SNSK ogsaring arbeide med aring faring utviklet nye forretningsmessige loslashnnsomme aktiviteter knyttet til den eksisterende infrastrukturen i Svea som kan kombineres med en eventuell gjenopptakelse av gruvedriften Dette gjelder baringde forskningsakshytiviteter i regi av Svea Arctic Research Infrastrushycture (SARI) samarbeidsprosjekter med UNIS og tilrettelegging for reiselivsaktivitet

Som grunneier og eier av infrastrukturen i Svea vil staten ha visse kostnader ved forvaltning og vedlikehold av eiendommene Kostnadene knyttet til Svea er kostnader som staten vil maringtte finansiere uavhengig av SNSK-konsernets videre utvikling Et viktig arbeid fremover vil derfor vaeligre aring se paring hvordan Svea kan forvaltes videre dersom gruvedriften i Svea avvikles

Endret formaringl og kategorisering

Staten skal ivareta flere formaringl gjennom eierskashypet i SNSK-konsernet Paring den ene side skal eiershyskapet bidra til aring understoslashtte de overordnede maringlene i svalbardpolitikken Selskapets gruvedrift har i mange aringr bidratt vesentlig til stabil helaringrlig norsk aktivitet og bosetting paring Svalbard SNSK har ogsaring inngaringtt avtaler med staten om drift og vedlikehold av deler av statens grunneiendommer paring Svalbard Paring den annen side har statens maringl med eierskapet i SNSK vaeligrt at selskapet skal drishyves paring forretningsmessig grunnlag og med sikte paring aring levere konkurransemessig avkastning Dette har vist seg krevende de siste aringrene

For bedre aring reflektere de ulike interessene stashyten har som eier i SNSK har regjeringen endret kategoriseringen av statens eierskap i selskapet Regjeringen har flyttet SNSK fra kategori 3 ndash forshyretningsmessige maringl og spesifikt definerte maringl til kategori 4 ndash sektorpolitiske maringl Dagens rammer for eierstyringen av selskapet ut over dette videreshyfoslashres Det stilles krav om effektiv drift Regjeringen vil ndash Vurdere den videre driftssituasjonen til SNSK i

lys av utviklingen i prisene og markedsutsikshytene for kull

944 Romvirksomhet

Svalbard er Norges fremste fortrinn som romnashysjon Oslashygruppens geografiske plassering er ideell for romvirksomhet baringde for utforskning av atmoshysfaeligren og nedlesning av satellittdata Den nordshylige posisjonen gir Svalbard et konkurranseforshytrinn naringr det gjelder nedlesning av informasjon fra satellitter i polare baner Svalbard er det eneste lett tilgjengelige stedet hvor det er mulig aring komshymunisere med satellitter i polare baner for hvert omloslashp slike satellitter gjoslashr rundt jorden Nedleshysing av satellittdata fra Svalbard bidrar dermed til aring gjoslashre driften av polarbanesatellitter mer effektiv Det er derfor stor ettersposlashrsel etter tjenestene fra stasjonen i Longyearbyen

Svalbard har en sentral rolle innenfor norsk romvirksomhet og romvirksomheten paring Svalbard er fortsatt i sterk utvikling Romvirksomhet er en viktig del av naeligringsgrunnlaget paring Svalbard Svalshybards tilgjengelighet og nordlige beliggenhet samt miljoslasher rundt Universitetssenteret paring Svalshybard (UNIS) foslashrer til et aktivt forskningsmiljoslash UNIS er bla involvert i forskning paring arktisk geoshyfysikk og studier av nordlys

European Incoherent Scatter (EISCAT) er en internasjonal vitenskapelig organisasjon som drishyver tre radaranlegg for studier av iosnosfaeligren EISCAT har fire stasjoner eacuten av dem er paring Svalshybard utenfor Longyearbyen Norge er medlem sammen med fem andre land

SvalSat og SvalRak

Baeligrebjelkene i romvirksomheten paring Svalbard er nedlesningsstasjonen Svalbard satellittstasjon (SvalSat) og Svalbard Rakettskytefelt (SvalRak) SvalSat leser ned informasjon fra satellitter i polare baner og SvalRak leverer oppskytingstjeshynester for vitenskapelige ballonger og raketter SvalSat har rundt 30 ansatte og eies av Kongsshyberg Satellite Services (KSAT) Staten gjennom Space Norway AS eier 50 pst av KSAT Space Norway AS drifter ogsaring sjoslashfiberkabelen til Svalshybard SvalRak eies av Andoslashya Space Center AS (ASC) ASC er et statlig selskap under Naeligringsshyog fiskeridepartementet

Figur 92 Svalbard satelittstasjon Ved fjorden ser man Svalbard lufthavn Longyear

Foto copyKSAT ndash Kongsberg Satellite Services

Svalbard satellittstasjon som ligger paring Plataringshyberget ved Longyearbyen er den nordligste stashysjonen for nedlesing av satellittdata i verden Gjenshynom effektiv utnyttelse av SvalSat utnytter Norge sitt geografiske fortrinn Dette har gjort Norge til en betydelig internasjonal aktoslashr i markedet for nedlesing av satellittdata SvalSat er i dag verdens stoslashrste kommersielle satellittjordstasjon og vershydensledende innenfor nedlesing av meteoroloshygiske data fra satellitter i polare baner Gjennom nedlesing paring Svalbard og paring Troll-stasjonen i Dronning Maud Land i Antarktis er KSAT det eneste selskapet i verden som kan tilby nedlesshyning av informasjon naeligr baringde Nord- og Sydpolen Dette gir rask tilgang til observasjonsdata fra polshyarbanesatellitter og utgjoslashr et konkurransefortrinn for KSAT

SvalRak er en utskytningsstasjon for forskshyningsraketter ved Ny-Aringlesund Fordi Svalbard ligshyger svaeligrt naeligr den magnetiske nordpol er rakettshyskytefeltet spesielt godt egnet for studier av nordshylys og andre fenomener som er spesielle i Arktis Det er hovedsakelig japanske og amerikanske brukere av anlegget sammen med norske forshyskere Det er ogsaring oslashkt interesse for slipp av store stratosfaeligriske forskningsballonger fra Svalbard

Store internasjonale aktoslashrer som de amerikanshyske europeiske og japanske romorganisasjoshy

nene i tillegg til flere andre store aktoslashrer innenfor romvirksomhet benytter seg av tjenester og infrashystruktur ved SvalSat Den europeiske romfartsorshyganisasjonen ESA benytter installasjonene paring Plashytaringberget ved Longyearbyen baringde til kommersiell og forskningsrelatert aktivitet SvalSat opererer antenner for bla NASA den europeiske meteoroshylogiorganisasjonen EUMETSAT og den euroshypeiske romorganisasjonen ESA Mange jordobsershyvasjonssatellitter garingr i polar bane og det vil derfor fra posisjoner naeligr polene kunne kommuniseres med og lese ned data fra disse satellittene med forholdsvis korte mellomrom Tjenester basert paring jordobservasjonsdata har stor forvaltningsmessig og naeligringsmessig betydning for Norge spesielt i forvaltningen av havomraringder langt mot nord Sval-Sat opererer ogsaring antenner for EU-programmene Galileo EGNOS og Copernicus noe som bidrar til aring styrke programmenes dekning og ytelse i norshyske interesseomraringder

Det er gjort store investeringer for aring styrke SvalSats posisjon som en ledende leverandoslashr av rombaserte tjenester I 2004 ble fiberkabler for overfoslashring av data fra Svalbard til fastlandet innshyviet Dette innebaeligrer at man har sanntidstilgang til data fra satellittene ogsaring paring fastlandet Utbygshygingen ble finansiert gjennom en avtale med de amerikanske romfarts- og vaeligrvarslingsorganisashy

sjonene NASA og NOAA og fiberkablene eies av Space Norway AS

Mulighetene videre

Det er grunn til aring tro at den internasjonale interesshysen for bruk av rominfrastrukturen paring Svalbard vil fortsette aring oslashke Satellittdata som leses ned paring Svalshybard brukes operativt i overvaringkningen av sjoslashisforshyhold oljeforurensning og skipstrafikk Dette er kritisk informasjon for aring unngaring og oppdage havashyrier og miljoslashkriminalitet paring havet

Svalbards geografiske plassering gir unike muligheter for romforskning bla forskningsshyaktivitet paring romvaeligr Romvaeligrforskning er forskshyning paring de effektene sola har paring jorda Det er vanshylig at romvaeligr paringvirker jorda men i de aller fleste tilfeller viser effekten seg som et oppsiktsvekshykende naturfenomen nordlyset og soslashrlyset Det er de virkelig kraftige solstormene som kan faring konsekvenser for oss fordi stormene kan paringvirke varingre systemer paring jorda for eksempel gjennom forshystyrrelser paring satellittsignaler og annen teknologi og infrastruktur Saringrbarheten oslashker i takt med at samfunnet tar i bruk stadig mer foslashlsom teknologi Norge er ledende i nordlysforskningen og Kjell Henriksen-observatoriet (KHO) utenfor Longshyyearbyen er kjernen i norsk og internasjonal nordshylysforskning Sammen med rakett- og satellittmaringshylinger samt radaranleggene EISCAT og Super-DARN utgjoslashr dette en unik forskningsinfrastrukshytur paring Svalbard Denne forskningsinfrastrukturen stiller Norge i en sterk posisjon for aring delta i intershynasjonalt samarbeid paring dette feltet

Det arbeides for aring integrere romvirksomheten med andre observasjonsplattformer slik som SIOS som bla bidrar til bedre tilgjengeliggjoslashring av klimamiljoslash- og jordobservasjonsdata fra Svalshybard fra satellitter

Gjennom dette vil Norge ogsaring kunne bidra til aring utforske solsystemet Norske forskeres forstaringelse av satellittdata og feltmaringlinger fra breer paring Svalshybard kan bli viktig for forstaringelsen av breer og eventuelt biologisk liv paring Mars og andre planeter NASA og ESA benytter jevnlig Svalbard til utteshysting av utstyr som benyttes i romferder for utforshysking av solsystemet

Det er bevilget betydelige midler for aring stimushylere norske aktoslashrer til forsknings- og innovasjonsshyinnsats i europeiske sammenheng Det er viktig at ogsaring norske aktoslashrer innenfor romvirksomheten deltar i europeisk samarbeid for aring utnytte konkurshyransefortrinnene som Svalbards lokalitet og egenshyskaper gir innenfor romrelatert forskning innovashysjon og naeligringsutvikling

Jordens krumning og Svalbards beliggenhet langt fra andre landmasser begrenser mulighetene for dekning fra konvensjonelle kommunikasjonsshykanaler som maritim VHF-radio og satellitter i geoshystasjonaeligr bane over ekvator Eksisterende systemer som tilbyr satellittkommunikasjon omraringdene nord for 75 grader har begrenset ytelse og kapasitet Dette kan vaeligre en utfordring i bla soslashk og redningsoperasjoner Regjeringen vil undershysoslashke muligheten for en loslashsning for et satellittbasert kommunikasjonssystem i nordomraringdene

Romvirksomhet skaper hoslashyteknologiske arbeidsplasser i de nordligste fylkene og paring Svalshybard Fortsatt vekst i rombasert virksomhet paring Svalbard vil foslashre til oslashkt interesse fra baringde nasjoshynale og internasjonale miljoslasher Rominfrastruktur og romvirksomhet for oslashvrig har et stort potensiale for aring bidra til fremtidig baeligrekraftig aktivitet og verdiskapning paring Svalbard

Romvirksomheten utnytter de geografiske forshytrinnene paring Svalbard og navigasjons- og jordobshyservasjonssatellitter er spesielt nyttig i disse omraringdene da de kan dekke store omraringder med relativt lite infrastruktur uten aring skade miljoslashet Rombasert infrastruktur gir nyttige og kostnadsshyeffektive bidrag til befolkningen og naeligringslivet paring Svalbard Gode eksempler paring dette er milshyjoslashovervaringkning og maritim beredskap som er saeligrshylig viktige for nordomraringdene inkludert Svalbard Behovet for rombaserte tjenester vil fortsette aring oslashke i tilknytning til samfunnssikkerhet samt innenfor bla miljoslash- og klimaomraringdet Fiberkabelshyforbindelsen til Svalbard er eksempel paring infrashystruktur som har kommet paring plass paring grunn av satsingen paring romvirksomhet paring Svalbard og som kommer fastboende og forskere paring Svalbard til gode gjennom rask og sikker internettilgang Regjeringen vil ndash Legge til rette for romvirksomhet som en del

av det fremtidige naeligringsgrunnlaget paring Svalshybard

945 Elektroniske kommunikasjonsshytjenester (ekomtjenester)

Ekomtjenester ble liberalisert i Norge i 1998 Ekomlovgivningen lov av 4 juli 2003 nr 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) gjelder for Svalbard med unntak av konkurransereglene i kap 3 og 4 samt sect 9-3 Tillatelsesregimet paring fastshylandet gjelder ogsaring for Svalbard med unntak av tillatelser knyttet til etablering og bruk av satelshylittjordstasjoner hvor hensynet til bestemmelser i

Svalbardtraktaten noslashdvendiggjoslashr egne regler Regelverket for etablering drift og bruk av jordshystasjon for satellitt paring Svalbard er under revisjon for aring gjoslashre det tidsmessig og fremtidsrettet Det tas sikte paring aring omorganisere og styrke tilsynsaktivishytetene

Tilgang til frekvensressurser paring Svalbard forshyvaltes naring slik at det tildeles egne tillatelser for Svalbard uavhengig av tilsvarende frekvenstillatelshyser for det norske fastlandet Det er oslashkende interesse for i hovedsak forskningsrettet aktivitet paring Svalbard som innebaeligrer bruk av radiofrekvenshyser og behov for tildeling av frekvenstillatelser

Ekomregelverket innebaeligrer at det er adgang for flere kommersielle aktoslashrer men fortsatt er Telenor ASA den viktigste tilbyderen av ekomnett og -tjenester til Svalbard

Fiberkabelen til Svalbard gir naeligringslivet offentlig virksomhet forsknings- og utdanningsshyvirksomhet og befolkningen ellers minst like gode teletjenester som paring fastlandet gjennom den tilshynaeligrmet ubegrensede kapasiteten i disse fibershykablene Det er naturlig aring se for seg etablering av andre initiativ for bruk av kapasiteten i fibershykablene til fastlandet i fremtiden

Utfallet av Svalbardfiberen juni 2014 viste hvor avhengig all kommunikasjon til og fra Svalbard er av denne transportkanalen Utfallet foslashrte til at eier gjennomfoslashrte verdivurdering og risiko- og saringrbarshyhetsanalyse av forbindelsen inkludert ilandfoslashring og viderekobling av datastroslashmmene inn i de komshymersielle ekom-nettene Dette arbeidet foslashlges naring videre opp av beroslashrte aktoslashrer

Longyearbyens begrensede geografiske utstrekning har gjort at stedet har vaeligrt brukt som et testmiljoslash for ny teknologi hvilket har gitt beboshyerne tilgang til avanserte tjenester foslashr de fleste andre nordmenn Ved siden av moderne tjenester til naeligringsliv og offentlig forvaltning leverer Telenor Svalbard i dag moderne laquotriple-playraquo loslashsshyninger (telefoni IPTV og bredbaringndsaksess) til befolkningen i Longyearbyen og Ny-Aringlesund Det er eksempelvis full fiberdekning og den typiske bredbaringndlinjen til en husstand har overfoslashringsshyhastighet paring minimum 50 Mbits

Det er nylig etablert fibersamband mellom Ny-Aringlesund og Longyearbyen Sambandet er redunshydant med to separate kabler Forbindelsen ble satt i drift i mai 2015 og er verdens nordligste hoslashyhasshytighetsforbindelse Radiolinken som tidligere utgjorde kommunikasjons- forbindelsen avvikles Det ligger naring teknisk til rette for at virksomheten i Ny-Aringlesund kan naring knyttes til resten av verden med hoslashyhastighetsforbindelse via den nye kabeshylen og fiberforbindelsen mellom Longyearbyen og

det norske fastlandet Mellom Longyearbyen og Svea er det radiolinksamband

Baringde NetCom og Telenor tilbyr mobiltelefonshytjenester og mobilt bredbaringnd (3G og 4G) i Longshyyearbyen Svea og Barentsburg Begge tilbydere dekker ogsaring store deler av Adventdalen Van-Mijenfjorden og Isfjordbassenget Regjeringen vil ndash Revidere regelverket for etablering og drift av

jordstasjoner paring Svalbard

946 Maritim virksomhet

Norge har lange tradisjoner for skipsfart i nordshyomraringdene og norsk maritim naeligring har en omfatshytende kompetanse paring de saeligrskilte forhold og utfordringer som raringder i arktiske farvann Skipshystrafikken rundt Svalbard bestaringr i dag hovedsakeshylig av cruise- og godstrafikk forskningsrelatert skipsfart og fiske

Antallet oversjoslashiske cruiseskip som kommer til Svalbard har variert mellom 21 og 34 siden 1997 men antallet passasjerer er nesten tredoblet i samme perioden Etter topparingret 2012 har det vaeligrt en svak nedgang i de store cruisefartoslashyenes anloslashp til Svalbard Nedgangen kan ha sammenshyheng med flere forhold Oslashkonomiske forhold innshyfoslashring av tungoljeforbud i verneomraringdene innfoslashshyring av losplikt og begrenset havnekapasitet i Longyearbyen

De store oversjoslashiske cruisefartoslashyene besoslashker kun vestkysten av Svalbard Tungoljeforbudet er naeligrmere omtalt i kapittel 734 I tillegg til de overshysjoslashiske cruisefartoslashyene foregaringr i dag mye av cruiseshyturismen med smaring og mellomstore fartoslashy Disse fartoslashyene benytter ikke tungolje og kan garing paring hele Svalbard inkludert de stor naturreservatene i oslashst

Utslipp av tungolje kan faring store negative konshysekvenser for miljoslashet i de saringrbare og verdifulle omraringdene rundt Svalbard ved eventuelle skipshysuhell Det ble derfor innfoslashrt tungoljeforbud i naturreservatene paring oslashstsiden av Svalbard i 2007 og i nasjonalparkene paring vestsiden i 2009 med noen tidsbegrensede unntak se ovenfor Tungoljeforshybudet gjelder bla ikke i Isfjorden og legger ingen begrensninger paring cruisetrafikken der

Mulighetene videre

Havomraringdene i nord er i endring og issmeltingen kan gi muligheter for stoslashrre oslashkonomisk aktivitet og verdiskapning paring Svalbard Vekstpotensialet for den maritime naeligringen vil paringvirkes av vekst i andre naeligringer og eventuelt ny virksomhet som

iverksettes paring eller rundt Svalbard og som er avhengig av transport til havs Dette innebaeligrer samtidig nye utfordringer for baringde miljoslash og sikshykerhet En velfungerende infrastruktur er imidlershytid en premiss for oslashkt verdiskaping bedret sikkershyhet og redusert miljoslashrisiko

Nordomraringdene herunder Svalbard er ikke godt nok tilrettelagt for aring kunne ta imot en potenshysiell aktivitetsoslashkning paring en sikker miljoslashvennlig og effektiv maringte Norge er samtidig den av de arkshytiske kyststatene som maring anses for aring ha den mest utviklede infrastrukturen i omraringdet ikke minst hva angaringr havovervaringkning Dette gjoslashr at Norge med sin geografiske posisjon og eksisterende og planlagte infrastruktur har et fortrinn som intershynasjonal samarbeidspartner og potensiell lokaliseshyring av internasjonal virksomhet

Kapasiteten paring havneanlegget i Longyearbyen er i dag begrenset Ny havneinfrastruktur vil vaeligre et viktig tiltak for videre utvikling innenfor omraringshyder som for eksempel forskning turisme logisshytikk og maritime tjenester I Nasjonal transport-plan 2014ndash2023 er det satt av inntil 200 mill kroshyner til ny havneinfrastruktur i Longyearbyen Det er gitt en naeligrmere omtale av Kystverkets arbeid med aring utrede forskjellige loslashsninger for havneinfrashystrukturen i Longyearbyen i kap 6

Naeligrings- og fiskeridepartementet har fastsatt regler som utvider fartsomraringdet for NIS-regisshytrerte lasteskip og passasjerskip slik at de faringr driftshystilgang paring Svalbard fra 1 januar 2016 Dette bidrar til aring styrke den norskregistrerte flaringten og fremme norsk maritim naeligringsliv paring Svalbard Regjeringen vil ndash Ta stilling til det videre arbeidet med aring utvikle

havneinfrastruktur i Longyearbyen

947 Fiskerivirksomhet

Regulering av fiskeressursene

Det foregaringr fiske i territorialfarvannet ved Svalshybard og i fiskevernsonen utenfor Fisket i territoshyrialfarvannet er langt mindre omfattende enn fisshyket i fiskevernsonen Flere av bestandene utenfor Svalbard vandrer mellom norske utenlandske og internasjonale havomraringder For vandrende bestander er det viktig med beskyttelse og forvaltshyning i hele deres utbredelsesomraringde Med hjemshymel i lov av 17 desember 1976 nr 91 om Norges oslashkonomiske sone ble det ved kglres av 3 juni 1977 opprettet en 200 nautiske mils fiskevernsone ved Svalbard Bakgrunnen for opprettelsen av en ikke-diskriminerende fiskevernsone var derfor foslashrst og fremst aring oppnaring kontroll med fisket i omraringshy

det for aring bevare ressursene og unngaring uregulert fiske

Pr i dag reguleres fiske etter torsk hyse lodde uer blaringkveite reker norsk varingrgytende sild og snoslashkrabbe i dette omraringdet Det er fastsatt ulike reguleringer for de forskjellige fiskeriene her-under kvoteregulering og innsatsregulering Forshyskriftene fastsettes i medhold av lov om forvaltshyning av viltlevende marine ressurser (havresshysurslova) I tillegg fastsettes forskriftene om fiske i territorialfarvannet ved Svalbard i medhold av Svalbardloven mens forskrifter om fiske i verneshysonen fastsettes i medhold av lov om Norges oslashkoshynomiske sone Det er fastsatt likeartede regler for utoslashvelsen av fiske i territorialfarvannet ved Svalshybard og i fiskevernsonen Dette omfatter bla rapshyporteringsregler regler for foslashring av fangstdagshybok bestemmelser om maskevidde i fiskeredshyskap bruk av sorteringsrist og minstemaringl for fisk mv Innenfor de tre opprinnelige nasjonalparkene og naturreservatene fra 1973 er havbunnen freshydet Unntatt fra fredningen er rekefiske paring dyp stoslashrre enn 100 meter

Kystvakten og Fiskeridirektoratet har sammen ansvaret for den utoslashvende delen av resshysurskontrollen i omraringdene underlagt norsk fiskeshyrijurisdiksjon En betydelig del av Kystvaktens ressurser blir brukt i de nordlige havomraringder Kystvakten er en del av Forsvaret og bestemmelshyser om Kystvaktens oppgaver og myndighetsutoslashshyvelse er gitt i kystvaktloven og kystvaktinstrukshysen Kystvaktens utoslashvelse av kontroll- og tvangstilshytak i territorialfarvannet ved Svalbard skal skje i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen paring Svalbard

Det er av avgjoslashrende betydning at de levende marine ressursene blir forvaltet paring en slik maringte at man ogsaring i fremtiden kan hoslashste av dem Kontrolshylen med fisket i territorialfarvannet og fiskevernshysonen ved Svalbard maring derfor vaeligre like god som i oslashvrige norske jurisdiksjonsomraringder Ogsaring internashysjonale forpliktelser om ressursforvaltning og resshysurskontroll maring gjennomfoslashres der Det er i alle fisshykerinasjoners interesse at det finner sted en reell kontroll med uttak av fisk fra disse omraringdene og at ulovlig fiske unngarings

Landing av fangst

Det har tradisjonelt ikke vaeligrt kommersiell lanshyding og mottak av fisk og sjoslashmat paring Svalbard og den sjoslashmaten som har vaeligrt omsatt og konsumert har i hovedsak kommet fra fastlandet I den senere tid har det vaeligrt en oslashkende interesse for aring etablere fiskemottak og for aring utvikle ulike reiseshy

livskonsepter knyttet til lokalmat som involverer kommersiell landing av fisk og sjoslashmat paring Svalshybard Regjeringen vil legge til rette for slik sjoslashmatshynaeligring knyttet til lokalmat og reiseliv Paring naringvaeligshyrende tidspunkt er det imidlertid usikkert hvor aktuelt det vil vaeligre aring lande fangst paring Svalbard Det vil avhenge av fiskets art og fiskeflaringtens karakter i omraringdet

Landing og omsetning av sjoslashmat er paring fastlanshydet underlagt detaljerte reguleringer gjennom lov og forskrifter bla gjennom havressurslova lov om foslashrsteharingndsomsetning av viltlevende marine ressurser (fiskesalgslagsloven) og lov om matproshyduksjon og mattrygghet mv (matloven) Landtershyritoriet paring Svalbard har tidligere vaeligrt unntatt disse reguleringene Ogsaring annen lovgivning enn fiskerishyregelverket vil kunne faring betydning ved etablering av fiskemottak som feks miljoslashlovgivningen

For aring sikre hensynene til ressurskontroll og mattrygghet ogsaring paring Svalbard har det blitt igangshysatt prosesser for aring implementere noslashdvendig regelverk Anvendelsen av slikt regelverk vil vaeligre et viktig bidrag for aring legge til rette for regulering av omsetning av lokalt fanget fisk til kommersiell bruk i Longyearbyen

Matlovens virkeomraringde ble i oktober 2015 utvidet til aring gjelde Svalbard og Jan Mayen Ingen av matlovens forskrifter ble gjort gjeldende fra samme tidspunkt Det paringgaringr et interdepartemenshytalt arbeid for aring vurdere hvilke av disse forskrifshytene herunder paring fiskeomraringdet som boslashr gjoslashres gjeldende Mattilsynet er tilsynsmyndighet etter loven paring Svalbard

Havressurslovas virkeomraringde ble i januar 2016 utvidet til ogsaring aring omfatte landterritoriet paring Svalshybard Fiskeridirektoratet er kompetent tilsynsshymyndighet etter loven Fra foslashr gjaldt loven alle norske farvann paring norsk landterritorium unntatt Svalbard og Jan Mayen paring norsk kontinentalsokshykel og for alle norske fiskefartoslashy uavhengig av hvor de maringtte befinne seg Loven hjemler bla forshyskrift om kjoslashperegistrering og forskrift om lanshydings- og sluttseddel som paringlegger plikter ved lanshyding av fangst samt krav til de som driver fiskeshymottak Forskriftene er hittil ikke gjort gjeldende paring Svalbard Om det etableres fiskemottak paring Svalbard kan dette regelverket presiseres ytterlishygere gjennom fastsettelse av forskrifter for dette formaringl Fiskeridirektoratet er kompetent tilsynsshymyndighet etter loven Ogsaring annet regelverk enn fiskeriregelverket vil kunne faring betydning ved etashyblering av fiskemottak

Den tredje hovedloven paring omraringdet fiskesalgsshylagsloven paringlegger alle som lander fisk paring fastlanshydet i Norge og norske fiskere uavhengig av hvor

de lander raringstoffet tvungen foslashrsteharingndsomsetshyning gjennom fiskesalgslag Det er forbudt aring omsette eksportere eller tilvirke fisk uten gjenshynom eller med godkjenning fra kompetent salgsshylag Pr i dag gjelder loven i havomraringdene rundt Svalbard men ikke paring landterritoriet Det stilles dermed ingen krav etter fiskesalgsloven ved etashyblering av fiskemottak paring Svalbard pr i dag Det vil vaeligre en loslashpende vurdering ut i fra utviklingen av ny aktivitet hvorvidt det vil vaeligre noslashdvendig aring gjoslashre deler av loven gjeldene ogsaring paring landterritoshyriet paring Svalbard

Det vises til Stortingets vedtak fra behandlinshygen av Meld St 10 (2015ndash2016) en konkurranseshykraftig sjoslashmatindustri jf Innst 215 S (2015 ndash 2016) tilraringdningens vedtak I som lyder som foslashlshyger laquoStortinget ber regjeringen om aring komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan oslashkt fiskeri og annen hoslashsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalshybardraquo Meldingen ble behandlet av Stortinget 5 april i aringr og det har foslashlgelig ikke vaeligrt mulig aring utarbeide slike forslag i loslashpet av denne tiden Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette Regjeringen vil ndash Legge til rette for sjoslashmatnaeligring knyttet til

lokalmat og reiseliv

948 Luftfartsvirksomhet

Svalbard lufthavn Longyear eies og drives av Avishynor og ble offisielt aringpnet i 1975 I 2007 ble lufthavshynen utvidet med en ny terminal Som foslashlge av svaeligrt sesongbetont tilstroslashmning av turister har Svalbard lufthavn varierende trafikkmoslashnster Den er likevel organisert og drevet paring samme maringte som Avinors lufthavner paring fastlandet og er de senere aringrene oppgradert bla ved at det i henhold til forskriftskrav er anlagt utvidede sikkerhetsomshyraringder baringde langsmed og etter endene av rullebashynen Det nye terminalbygget som ble aringpnet i 2007er ogsaring dimensjonert med tanke paring forventet vekst i flytrafikken

Oslashkningen i aktivitet generelt paring Svalbard vises ogsaring i oslashkningen i antall passasjerer ved lufthavshynen Utviklingen i flytrafikken fremgaringr av tabell 92 Avinor regner med en stabil og moderat vekst fremover Det har de siste aringrene vaeligrt en jevn vekst i antall passasjerer saeligrlig etter at Norweshygian startet opp med regulaeligre flyginger i 2013 Ifoslashlge Avinor oslashker antallet passasjerer fordi belegshyget i flyene er hoslashyere og fordi det ogsaring benyttes flytyper med stoslashrre kapasitet enn foslashr paring en del av flygingene

Tabell 92 Flybevegelser og passasjerer ved Svalshybard lufthavn Longyear

Aringr Flybevegelser Passasjerer

2006 6 521 128 067

2007 7 064 129 317

2008 8 911 138 934

2009 6 609 129 336

2010 6 490 125 781

2011 6 350 126 350

2012 6 626 133 481

2013 6 943 151 651

2014 6 745 161 223

2015 6 453 166 477

Kilde Avinor

Det er ogsaring flyplasser i henholdsvis Ny-Aringleshysund og Svea samt en helikopterlandingsplass ved Kapp Heer Barentsburg Flyplassen i Ny-Aringlesund Hamnerabben eies og drives av Kings Bay AS Det er flyginger mellom Ny-Aringlesund og Longyearshybyen 1ndash2 ganger i uken vinterstid og 2ndash3 ganger i uken om sommeren Flygingene frakter forskere og ansatte til og fra Ny-Aringlesund Svea flyplass ligshyger innerst i Van Mijenfjorden Flyplassen eies av Naeligrings- og fiskeridepartementet og drives av Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS

Alle flyginger til og fra Svalbard skal ifoslashlge forshyskrift om luftfart paring Svalbard garing via Svalbard luftshyhavn Longyear og lufthavnen mottar derfor alle direktefly til oslashygruppen Baringde SAS og Norwegian har rutetrafikk til Svalbard fra fastlandet I tillegg flyr West Air jevnlige fraktflyginger paring kontrakt med Posten Norge Utover dette har det de siste aringrene vaeligrt en svak oslashkning i charterflyginger med turister til Svalbard

Bruk av ubemannede luftfartoslashy har paring kort tid oslashket kraftig og anses aring ha et potensiale spesielt i forskningsoslashyemed paring Svalbard Norge deltar i det internasjonale samarbeidet om bruk av ubemanshynede luftfartoslashy i vitenskapelig oslashyemed gjennom Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) i tilknytning til Arktisk raringd Luftfartstilsyshynet har fastsatt en egen forskrift om bruk av ubeshymannede luftfartoslashy Forskriften traringdte i kraft 1 januar 2016 og gjelder ogsaring paring Svalbard EU-komshymisjonen arbeider med aring utvikle felles europeiske regler paring omraringdet

Regulering av flytrafikken

All flytrafikk paring Svalbard er underlagt reglene i luftfartsloven og forskrift om luftfart paring Svalbard av 23 november 1973

Store deler av norsk luftfartslovgivning gjenshynomfoslashrer EU-rettsakter som er inntatt i EOslashS-avtashylen i norsk rett Siden Svalbard ikke er omfattet av EOslashS-avtalen vurderes det saeligrskilt om EUshybestemmelser paring luftfartens omraringde skal faring anvenshydelse for oslashygruppen Forskrifter som gjennomshyfoslashrer EU-rettsakter gis anvendelse paring Svalbard naringr dette er relevant Dette sikrer at det foreligger regelverk for alle former for luftfart paring Svalbard

Det er ikke rutetrafikk til Svalbard fra utlanshydet Oslashygruppen er som nevnt ikke omfattet av EOslashS-avtalen og alle som utfoslashrer flyginger til Svalshybard maring ifoslashlge forskriften om luftfart paring Svalbard ha tillatelse fra Luftfartstilsynet Det foslashlger av denne forskriften at det kan settes vilkaringr for tillashytelsen herunder til tidsrom hvilke luftfartoslashyer som kan anvendes samt begrensninger knyttet til bruken Soslashknader om etablering av ruter fra utlandet til Svalbard blir gitt en grundig og konsisshytent behandling og norske myndigheter har hittil ikke aringpnet for slike ruter

Helikoptertrafikk

Helikoptertrafikk utgjoslashr en betydelig del av luftshytrafikken paring Svalbard Lufttransport AS utfoslashrer helikoptertjenester for Sysselmannen paring Svalbard i henhold til avtale av 1 april 2014 Tjenesten utfoslashshyres med to helikoptre av typen Super Puma Helishykoptrene kan ogsaring leies av andre naringr Sysselmanshynens behov ikke er til hinder for det I sommerhalshyvaringret opererer Lufttransport AS ogsaring andre helishykoptre for oppdragsgivere paring Svalbard

Ervervsmessig luftfart er ikke omfattet av likeshybehandlingsplikten etter Svalbardtraktaten Dette er gjenspeilet i norsk lovgivning og en langvarig og konsekvent praksis Etter luftfartsloven kan kun fartoslashy som har norsk nasjonalitet drive luftshyfart paring norsk territorium Luftfartstilsynet kan imidlertid dispensere fra nasjonalitetskravet dershysom saeligrlige grunner taler for det Russiske helishykopteroperatoslashrer har gjennom en aringrrekke faringtt disshypensasjon til aring utfoslashre helikopterflyging i tilknytshyning til gruvedriften i Barentsburg Ved andre oppdrag maring det soslashkes om tillatelse i hvert enkelt tilfelle Slike soslashknader blir avgjort av luftfartsmynshydighetene etter en konkret vurdering

Passasjerlister for flyginger til og fra Svalbard

Passasjerlister for alle flygninger til og fra Svalshybard skal leveres Sysselmannen paring Svalbard Dette foslashlger av forskriften om luftfart paring Svalbard Bestemmelsen om dette ble tatt inn i forskriften i 1996 men var ikke fulgt opp for alle flyginger Luftfartstilsynet utstedte derfor 3 juli 2015 en kunngjoslashring (Aeronautical Information Circular ndash AIC) om endring av forvaltningspraksis som sikshyrer at forskriftens bestemmelser overholdes slik at passasjerlistene rutinemessig oversendes Sysshyselmannen Passasjerlistene skal oversendes Luftshyfartstilsynet sammen med soslashknad om aring faring fly til og fra Svalbard og Luftfartstilsynet oversender passhysasjerlistene til Sysselmannen Endringen traringdte i kraft 4 juli 2015 for charterflygninger og 25 oktoshyber 2015 for ruteflyginger

949 Petroleumsvirksomhet

Havomraringdene som omgir Svalbard er ikke aringpnet for petroleumsvirksomhet Paring Svalbard er det tidshyligere boret etter petroleum paring land men uten at det er gjort drivverdige funn Det er ikke gitt tillashytelse til leteboring i territorialfarvannet ved Svalshybard Etter at svalbardmiljoslashloven traringdte i kraft i 2002 er det heller ikke gitt tillatelse til leteboring paring land Ved oslashya Hopen og langs vestkysten av Spitsbergen er det gitt enkelte utmaringl paring grunnlag av indikasjoner paring petroleumsforekomster Et utmaringl er en fortrinnsrett til utnyttelse av naturresshysursene innenfor et naeligrmere angitt omraringde men gir ingen rett til aring starte virksomhet med mindre man faringr tillatelse etter svalbardmiljoslashloven og annet regelverk som gjelder paring Svalbard Regjeshyringen legger til grunn at gjeldende politikk videshyrefoslashres naringr det gjelder petroleumsvirksomhet i territorialfarvannet ved Svalbard

95 Oppsummering

ndash Styrke innsatsen for naeligringsutvikling i regi av Longyearbyen lokalstyre og det nasjonale naeligringsrettede virkemiddelapparatet i samarshybeid med eksisterende naeligringslivsaktoslashrer i Longyearbyen gjennom midlene i nysalderinshygen av statsbudsjettet for 2015

10 Samfunnssikkerhet redning og beredskap

101 Innledning

Samfunnet staringr overfor en rekke utfordringer paring samfunnssikkerhet- og beredskapsomraringdet Det er en prioritert oppgave aring forebygge og redusere saringrbarheten slik at samfunnet blir mer robust til aring haringndtere hendelser og kriser og raskt er i stand til aring gjenopprette samfunnsfunksjoner dersom en uoslashnsket hendelse skulle inntreffe Regjeringen vil fortsatt oslashke innsatsen for aring styrke samfunnssikshykerheten og beredskapen jf Prop 1 S (2015ndash 2016) Justis- og beredskapsdepartementet

I dette kapittelet beskrives organisering roller og ansvar i samfunnssikkerhets- og beredskapsarshybeidet paring Svalbard Det gis ogsaring en omtale av tilshygjengelige ressurser og saeligrskilte utfordringer det er viktig aring ha oppmerksomhet mot

Som landet for oslashvrig har arbeidet med samshyfunnssikkerhet og beredskap paring Svalbard baringde naringr det gjelder forebygging og haringndtering blitt styrket Svalbards geografiske plassering gir en del saeligrskilte utfordringer innen samfunnssikkershyhets- og beredskapsomraringdet som det maring planlegshyges for

Det forebyggende arbeidet er svaeligrt viktig og den enkelte sektor har selv ansvar for aring vurdere de verdier som skal ivaretas hvilken risiko de sentrale verdier er utsatt for og hvilken saringrbarhet de har Med bakgrunn i slike analyser maring de enkelte virksomheter iverksette forebyggende tilshytak

Tidligere stortingsmeldinger om Svalbard har saeligrlig hatt oppmerksomhet mot sikkerhets- og beredskapsutfordringer ved oslashkende sjoslashtrafikk i farvannet rundt Svalbard og nordomraringdene geneshyrelt Det har vaeligrt et maringl aring redusere risikoen for uoslashnskede hendelser ved sjoslashtransport paring Svalbard slik at skade paring liv helse og miljoslash kan unngarings og det er gjennom aringrene iverksatt en rekke tiltak for aring sikre at sikkerheten og redningsberedskapen baringde til sjoslashs i luften og paring land har en kvalitet som staringr i forhold til aktivitetsnivaringet Men ogsaring andre omraringder krever oppmerksomhet basert paring kart-legging og vurdering av risiko og saringrbarhet

Store avstander og krevende klima gir ekstra utfordringer Den stedlige beredskapen er dessushy

ten ikke dimensjonert for aring haringndtere stoslashrre eller samtidige hendelser over lang tid Forebyggende tiltak blir derfor avgjoslashrende Det er ogsaring svaeligrt viktig at de ulike etatene samarbeider og samvirshyker og at det planlegges og legges til rette for tilshyfoslashrsel av ressurser fra fastlandet ved stoslashrre henshydelser

Dersom hendelser likevel skulle inntreffe er det viktig aring vaeligre godt oslashvet og forberedt paring aring haringndshytere situasjonen Historisk har det vaeligrt en rekke utfordrende operasjoner og aksjoner paring Svalbard Skredulykken i Longyearbyen i desember 2015 viste at et helt samfunn ble mobilisert og det ble gjort en stor og viktig innsats for aring redde liv og ta vare paring de som ble rammet Den alvorlige hendelshysen illustrerte ogsaring behovet for bistand fra fastlanshydet

102 Sentrale aktoslashrer

1021 Sysselmannen paring Svalbard

Sysselmannen paring Svalbard er regjeringens oslashvershyste representant paring oslashygruppen og har rollen baringde som politimester og fylkesmann og er den senshytrale instans naringr det gjelder saring vel planlegging som kriseharingndtering innen samfunnssikkerhetshyog beredskapsomraringdet Sysselmannen har en svaeligrt viktig rolle baringde naringr det gjelder aring forebygge uoslashnskede hendelser og haringndtere oppstaringtte henshydelser Sysselmannen vektlegger samarbeidet med de lokale beredskapsaktoslashrene og overordshynede myndigheter Maringlet er aring ha en beredskap som sikrer befolkningen paring Svalbard trygghet og sikkerhet

Sysselmannen har i kraft av aring vaeligre fylkesshymann det koordinerende ansvaret for samfunnsshysikkerheten paring oslashygruppen jf kgl res 19 juni 2015 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen paring Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet beredshyskap og kriseharingndtering Instruksen gir retningsshylinjer for sysselmannens arbeid med samfunnssikshykerhet og beredskap og for samordning av kriseshyharingndtering ved uoslashnskede hendelser

I traringd med instruksen er det paring samme maringte som hos fylkesmennene paring fastlandet etablert et

Boks 101 Styrket samhandling i Arktis

Oslashkt aktivitet og trafikk i Arktis krever styrket redningssamarbeid mellom landene som har ansvar for soslashk og redning i arktiske farvann Norge undertegnet i 2011 en avtale med Canada Danmark Finland Island Russland Sverige og USA om samarbeid om soslashk og redshyning i forbindelse med luft- og sjoslashfart i Arktis

Norges ansvarsomraringde for soslashk og redning ble utvidet ved at Norge tok ansvar lenger oslashst mot russisk ansvarsomraringde og nord for Svalshybard opp til polpunktet Avtalen etablerer et mer

forpliktende redningssamarbeid herunder en bedre regional organisering av soslashk og redning i Arktis Avtalen ble undertegnet paring Arktisk Raringds ministermoslashte i Nuuk Groslashnland og foslashlges opp av en arbeidsgruppe under Arktisk Raringd EPPR (Emergency -Prevention -Preparedness- and Response)

Det styrkede redningssamarbeidet er viktig for optimal utnyttelse av ressursene som finnes i regionen og for aring kunne komme de noslashdstedte til rask unnsetning

Figur 101 Kart over laquoredningssektorerraquo

Kart Design Arctic Portal Kilde Arctic Council

eget beredskapsraringd paring Svalbard som ledes av Sysshyselmannen Raringdet bestaringr av representanter fra stoslashrre institusjoner og bedrifter paring Svalbard Longyearbyen Roslashde Kors Svalbard kirke og Longyearbyen sykehus Raringdet skal droslashfte releshyvante samfunnssikkerhets- og beredskapssposlashrsshymaringl og vaeligre en arena for oversikt og gjensidige orienteringer Raringdet skal bidra til et felles risikoshyog saringrbarhetsbilde og en felles plattform for plan-

legging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarshybeidet paring Svalbard samt vaeligre forberedt paring aring bistaring Sysselmannen ved kriseharingndtering Gjennom samvirket i Beredskapsraringdet har Sysselmannen god oversikt over hvilke kapasiteter og hvilken kompetanse som finnes paring oslashygruppen

Et viktig element i Sysselmannens samfunnsshysikkerhetsarbeid er utarbeidelse av en risiko- og saringrbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Svalbard

Sysselmannen utarbeidet i 2013 en ROS-analyse for Svalbard innenfor hovedkategoriene naturhenshydelser store ulykker og alvorlige tilsiktede henshydelser Den tok bla utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) nasjonale risikobilde ROS-analysen ble utarbeidet i samarbeid med de lokale beredskapsaktoslashrene og forankret i beredskapsraringdet for Svalbard og det danner grunnlag for revisjon og videreutvikling av et helhetlig beredskapsplanverk En oppdatert ROS-analyse skal etter planen ferdigstilles i loslashpet av 2016

Svalbard er i utstrekning Norges stoslashrste politishydistrikt og Sysselmannen har myndighet paring lik linje med en politimester paring fastlandet Politibeshymanningen ble styrket med tre nye stillinger fra 1 juli 2014 og et nytt stabsrom ble tatt i bruk da Sysshyselmannens administrasjonsbygg ble ferdig bygshyget ut hoslashsten 2014 Dette vil sette Sysselmannen bedre i stand til aring loslashse nye og stoslashrre utfordringer innenfor rednings- og beredskapsomraringdet

Svalbard lokale redningssentral

Som politimester er Sysselmannen ogsaring leder for redningsledelsen ved den lokale redningssentrashylen (LRS) paring Svalbard Redningsledelsen bestaringr i tillegg til Sysselmannen av representanter fra Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen brannshyog redning Telenor Svalbard Longyearbyen sykehus Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS AvinorSvalbard Lufthavn Sysselmannens helikopteroperatoslashr SAR Lufttransport og Longshyyearbyen Roslashde Kors Hjelpekorps Ved behov kan raringdgivere innkalles

Redningsplanverket hos Sysselmannen paring Svalbard er basert paring moslashnsterplanen for redningsshytjenesten i Norge og blir jevnlig oppdatert og ajourfoslashrt i traringd med erfaringer og samfunnsmesshysige endringer Planverket omfatter hendelser og ulykker til sjoslashs paring land og i tilknytning til luftfarshyten Sysselmannen har ogsaring etablert planverk for akutt forurensing atomulykke og pandemi samt en generell kriseharingndteringsplan i tillegg til oslashvrig beredskapsplanverk

Ved hendelser er haringndteringen avhengig av innsats fra frivillige og tilfoslashrsel av ressurser fra fastlandet ved behov I 2015 koordinerte LRS Svalshybard 80 redningsoppdrag Tallet har vaeligrt relativt stabilt over tid med et snitt paring 71 de siste fem aringrene

1022 Longyearbyen lokalstyre

Longyearbyen lokalstyre (LL) er en viktig aktoslashr i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap paring Svalbard innenfor sitt geografiske ansvarsomraringde Longyearbyen arealplanomraringde

Fra 2011 har kommunene vaeligrt paringlagt en geneshyrell beredskapsplikt gjennom Lov om kommunal beredskapsplikt sivile beskyttelsestiltak og Sivilshyforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) Formaringlet med en generell beredskapsplikt er at kommunene skal se beredskapsarbeidet i sammenheng og planlegge ut fra dette LL ble 18 desember 2012 paringlagt en tilsvarende plikt gjennom en forskrift med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven som gjoslashr deler av loven gjeldende paring Svalbard

Forskriften skal sikre at LL ivaretar befolkninshygens sikkerhet og trygghet Lokalstyret skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikshykerhetsarbeidet paring tvers av sektorer med sikte paring aring redusere risiko for tap av liv eller skade paring helse miljoslash og materielle verdier

LL skal gjennomfoslashre en helhetlig risiko- og saringrbarhetsanalyse (ROS-analyse) herunder kartshylegge systematisere og vurdere sannsynligheten for uoslashnskede hendelser som kan inntreffe i Longshyyearbyen arealplanomraringde og hvordan disse kan paringvirke planomraringdet og lokalstyret LL utarbeidet en ROS-analyse i 2014 som danner grunnlag for etatsspesifikke beredskapsplaner

Lokalstyret skal vaeligre forberedt paring aring haringndtere uoslashnskede hendelser og skal med utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen utarbeide en overshyordnet beredskapsplan Beredskapsplanen skal samordne og integrere oslashvrige beredskapsplaner for planomraringdet samt vaeligre samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredshyskapsplaner Forskriften angir hva beredskapsplashynen som et minimum skal inneholde

LL leverer brann- og beredskapstjeneste brannforebyggende arbeid varslingstjeneste samt drift av ambulansetjeneste paring vegne av Longyearshybyen sykehus

Longyearbyen brann- og redning har som opp-gave aring beskytte og redde liv eiendom og miljoslash Utrykningstjenesten er organisert i en vaktberedshyskap bestaringende av deltidspersonell

Brann og redning har en teknisk godt utviklet alarmsentral for mottak av noslashdmeldinger over noslashdnummer 110 I tillegg overvaringker sentralen eksterne brannalarmer og tekniske alarmer lokalt i Longyearbyen Sentralen en lokalisert til Energishyverket og betjenes av personell i helkontinuerlig vaktturnus

I tillegg arbeides det maringlbevisst med aring rette oppmerksomhet mot brannforebyggende oppshygaver Dette gjoslashres ved aring informere innbyggerne foslashre tilsyn med saeligrskilte brannobjekt samt bistaring ved opplaeligring og gjennomfoslashring av brannoslashvelser Longyearbyen brann og redning bistaringr ogsaring Sysshyselmannen ved branntilsyn i samfunnene utenfor Longyearbyen

Naeligrmere om brannvernlovgivningen paring Svalbard

Paring Svalbard gjelder lov om brannfarlig vare samt vaeligsker og gasser under trykk (lov 21 mai 1971 nr 47) og lov om eksplosiv vare (lov 14 juni 1974 nr 39) I tillegg gjelder en egen forskrift om brannvern paring Svalbard hjemlet i Svalbardloven (forskrift 20 august 1993 nr 815) Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med aring gjoslashre brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14 juni nr 20) gjeldende paring Svalbard Direktoratet for samshyfunnssikkerhet og beredskap Sysselmannen paring Svalbard og Longyearbyen lokalstyre bidrar i dette arbeidet

1023 Longyearbyen sykehus

Longyearbyen sykehus er en hovedaktoslashr i helseshyberedskapen paring Svalbard og leverer helsetjeshynester til befolkningen og andre som ferdes paring og rundt Svalbard Sykehuset er en del av Universishytetssykehuset Nord-Norge (UNN) og yter prishymaeligrhelsetjenester forebyggende helsetjenester smittevern og prehospital lege- og sykepleiertjeshyneste Det vises til naeligrmere omtale i kap 633 om helse- og velferdstjenester

Sykehuset er et beredskapssykehus med doslashgnkontinuerlig akuttberedskap og er involvert i alle typer hendelser som kan medfoslashre et helseproshyblem I tillegg til akutt sykdom eller skade kan det gjelde forurensing av drikkevann stroslashmbrudd manglende matforsyninger skadedyr og smittshysomme sykdommer

Viktige elementer i helseberedskapen for akutt syke og skadde paring Svalbard og omliggende farvann er bemanningen og kompetansen paring Longyearbyen sykehus god kommunikasjon med UNN Tromsoslash og rask evakueringtransport til fastlandet Helsetjenesten paring Svalbard vil alltid maringtte klare store deler av den innledende fasen Longyearbyen sykehus er ikke utrustet til aring haringndshytere stoslashrre hendelser alene Ved alvorlig akutt sykdom eller skade stiller dette store krav til samshyhandling med UNN Tromsoslash og effektiv transport fra og til fastlandet En oppsummering etter skredshyulykken 19 desember 2015 gjennomfoslashrt av Helse

Nord RHF UNN Tromsoslash og Longyearbyen sykeshyhus viser flere forbedringsomraringder Helse Nord vil foslashlge dette opp i samarbeid med Sysselmanshynen

Helse Nord RHF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF har gjennom sitt soslashrge-for-ansvar ansvaret for de samlede helsetjenester paring Svalshybard Erfaringer fra bla skredulykken i Longshyyearbyen desember 2015 viser at psykososial beredskap er viktig Det vil bli igangsatt en proshysess for aring gjennomgaring status for psykososial beredshyskap og oppfoslashlging paring Svalbard

Med bakgrunn i Sysselmannens arbeid med oppdatering av ROS-analyse for Svalbard som etter planen skal ferdigstilles 2016 er det naturlig at Helse Nord RHF vurderer hvorvidt deres totale ressursinnsats er tilstrekkelig for aring ivareta sitt soslashrge-for-ansvar for akuttmedisinsk beredskap paring Svalbard

1024 Svalbard kirke

Svalbard kirke er formelt innlemmet i samarbeishydet med Sysselmannen om redningstjenesten og er forberedt paring aring ta del i arbeidet med aring stoslashtte beroslashrte Kirken er ogsaring en viktig ressurs i arbeishydet under og etter en hendelse Kirken inngaringr i Sysselmannens stab som faglig raringdgiver og bistaringr ved varsling av paringroslashrende Svalbard kirke kan vaeligre egnet lokasjon som paringroslashrendesenter med en kapasitet i peisestua paring ca 60 personer

103 Ressurser

1031 Helikopter

Sysselmannen har fra 1 april 2014 to store likevershydige redningshelikoptre Det er inngaringtt kontrakt med Lufttransport AS om leie av to Super Puma helikopter med avansert utstyr Bakgrunnen for dette er baringde det utvidede ansvaret som foslashlger av avtalen om soslashk og redning i Arktis og den oslashkede betydningen Longyearbyen vil faring som base for rednings- og forurensningsberedskap i de nordshylige farvann

Helikoptrene har stor rekkevidde og kan plukke opp inntil 18 personer i noslashd innenfor en radius paring 120 nautiske mil Helikopteret har moderne soslashkeutstyr samt stoslashrre lasteevne og bedre utstyr for kommunikasjon og sikkerhet enn tidligere Utrykningstiden er redusert fra to timer i kontortiden og tolv timer utenom denne til to timer hele doslashgnet For aring faring tilfredsstillende hangarforhold for de nye helikoptrene ble det bygget en ny og moderne hangar som sto ferdig

Figur 102 Sysselmannens tjenestefartoslashy og helikopter

Foto Per Andreassen Sysselmannen

1 april 2014 Med dette oslashker tryggheten for de som bor paring Svalbard til daglig for turistene og for redningsmannskapene som skal betjene helikopshytrene og beredskapen er vesentlig styrket I somshymerhalvaringret opererer Lufttransport AS ogsaring andre helikoptre for oppdragsgivere paring Svalbard feks Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Norsk Polarinstitutt

Innfoslashringen av nye langtrekkende redningsheshylikoptre paring fastlandet med stoslashrre kapasitet enn dagens Sea King vil fra 2020 kunne gi en ytterlishygere styrking av helikopterberedskapen paring Svalshybard

1032 Ambulansefly

Geografi og befolkningens bosettingsmoslashnster gjoslashr at luftambulansetjenesten er sentral for effekshytiv behandling transport og beredskap ved akutt sykdom og skade Tjenesten skal bidra til et likeshyverdig helsetjenestetilbud og er en forutsetning for at pasienten skal kunne dra nytte av moderne behandlingstilbud ved tidskritiske tilstander naringr avstander til aktuelt sykehus er lang

I NOU 2015 17 Foslashrst og fremst omtales de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus Her

framgaringr det at dagens ambulansefly er mindre egnet til de aller lengste oppdragene og at det er betydelige vektbegrensninger ved oppdrag til Svalbard og Jan Mayen Helseforetakenes nasjoshynale luftambulansetjeneste (Luftambulansetjeshynesten ANS) skal paring vegne av de fire regionale helseforetakene inngaring ny avtale om kjoslashp av ambushylanseflytjenester for beredskap og planlagte opp-drag i luftambulansetjenesten Den nye avtalen varer fra juli 2019 og fram mot 2030

1033 Tjenestefartoslashy

Sysselmannens tjenestefartoslashy laquoPolarsysselraquo er en sentral ressurs i forbindelse med redning og beredskapsoppgaver som bla fare for skipsforlis grunnstoslashting oljeutslipp personskader med videre For aring styrke og tilpasse Sysselmannen sine oppgaver innen rednings- og beredskapsomraringdet og for aring kunne foreta noslashdvendige inspeksjoner og oppsyn med den oslashkte trafikken til havs og rundt oslashygruppen ble det bevilget 18 mill kroner i 2016 for aring utvide sesongen for tjenestefartoslashyet med om lag 3 maringneder jf Innst 17 S (2015ndash2016) Det er svaeligrt viktig at helikopter og fartoslashy kan samvirke paring en god maringte og tjenestefartoslashyet har derfor et

helikopterdekk som er stort nok for Sysselmanshynens helikoptre

2015 var foslashrste aringret fartoslashyet seilte hele sesonshygen (180) doslashgn Erfaringene er gjennomgaringende gode og det er i mars 2016 inngaringtt avtale om aring utvide sesongen til 270 doslashgn

1034 Kystvakten

Kystvakten er en viktig ressurs ved redningsopeshyrasjoner paring Svalbard Kystvakten har et naeligrt samshyarbeid med Sysselmannen Sysselmannen og Kystvakten har inngaringtt en samarbeidsavtale som konkretiserer retningslinjer for den stoslashtten Kystshyvakten skal kunne gi Sysselmannen I tillegg er KV Svalbard godkjent for samvirke med Sysselshymannens helikoptre bla slik at helikoptrene kan lande paring fartoslashyet Dette styrker den sivile beredshyskapen i omraringdene rundt Svalbard

1035 Longyearbyen Roslashde Kors Hjelpekorps

Longyearbyen Roslashde Kors Hjelpekorps (LRKH) har 60 aktive frivillige og er organisert gjennom en skred- bre- bil- og markoslashrgruppe Det er utarshybeidet et utdanningsloslashp for medlemmene som garingr over to aringr og inneholder 40 timers obligatorisk foslashrshystehjelpskurs og betydelig feltkompetanse Det er videre etablert en vakttelefon med massevarsling naringr Sysselmannen melder fra om behov for bistand Hjelpekorpset har betydelige materielle ressurser bla mobilt feltsykehus

Longyearbyen Roslashde Kors hjelpekorps har i samarbeid med andre beredskapsaktoslashrer bla Sysselmannen og HRS N utviklet konsept for laquoArtic Survival Kitraquo Konseptet inneholder 30 bagshyger som kan droppes fra fly eller helikopter med kapasitet til 240 personer Hver bag inneholder utstyr til aringtte personer fire fjellduker to liggeunshyderlag aringtte flasker vann aringtte varmeposer ett varshymeteppe spjelkeutstyr og foslashrstehjelpspute Konshyseptet inngaringr i redningsberedskapen paring og rundt Svalbard

Sysselmannen samarbeider tett med LRHK om planlegging og gjennomfoslashring av samvirkeoslashshyvelser og hjelpekorpsets kompetanse og kapasitet utgjoslashr en svaeligrt viktig del av beredskaps- og redshyningsressursene paring Svalbard LRHK inngaringr som en sentral ressurs i Svalbards lokale redningssenshytral

104 Oslashvelser

Oslashvelser er et sentralt og viktig element for aring styrke samhandling mellom ulike aktoslashrer Oslashvingsshyaktiviteten har vaeligrt holdt paring et jevnt hoslashyt nivaring ogsaring i 2015 I tillegg til egne treninger og oslashvelser har de fleste oslashvelsene vaeligrt gjennomfoslashrt i samshyvirke med en eller flere av de samvirkende beredshyskapsaktoslashrene

Oslashvelse Svalbard

Oslashvelse Svalbard var en nasjonal helseberedskapsshyoslashvelse og ble gjennomfoslashrt 4-5 november 2014 Hovedscenario var eksplosjon og brann om bord

Boks 102 Redningstjenesten

Med norsk redningstjeneste forstarings offentlig organisert oslashyeblikkelig innsats fra flere samshyvirkepartnere for aring redde mennesker fra doslashd eller skade som foslashlge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner og som ikke blir ivaretatt av saeligrskilt opprettede organer eller ved saeligrshyskilte tiltak Redningstjenesten utoslashves som et samvirke mellom offentlige organer frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler Svalbard er en viktig del av norsk redningstjeneste og har en egen lokal redningssentral

Hovedredningssentralene (HRS) leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner (land- sjoslash- og luftredningstjeneste) Dette skjer enten direkte fra HRS Nord-Norge eller HRS Soslashr-Norge eller gjennom oppdrag til underlagte lokale redningssentraler HRS har ogsaring et saeligrshyskilt paringdriveransvar for aring vedlikeholde og videshyreutvikle samvirket innen redningstjenesten mellom hendelsene Hver av de sentralene bestaringr av en redningsledelse sammensatt av de sentrale samvirkepartnerne og med politimesshytrene med ansvar for Bodoslash og Sola som ledere

Det er fastsatt ny Organisasjonsplan for redningstjenesten ved kgl res 19 juni 2015 Resolusjonen traringdte i kraft 2 november 2015 Underliggende instrukser gir bla mandat og anvisning for sammensetningen av de lokale redningssentralene For Svalbard lokale redshyningssentral (LRS) gjelder mandatet med noslashdshyvendige tilpasninger For naeligrmere omtale av Svalbard LRS se kap 1021

Figur 103 Oslashvelse Svalbard Passasjerer fra ulykkesfartoslashyet ble kastethoppet i vannet i Billefjorden Sysselmannens helikoptre evakuerte passasjerer inn til land (Brucebyen) hvor det ble etablert et midlershytidig mottak Her jobbet politi helse og frivillige fra Longyearbyen Roslashde Kors hjelpekorps Utstyret var feltsykehus med multifuelovner varmetepper etc som er lagret hos Roslashde Kors Dette ble floslashyet ut sammen med innsatspersonell Paring stedet ble det utfoslashrt livreddende foslashrstehjelp og helse foretok prioshyritering av pasienter foslashr de ble floslashyet videre inn til Longyearbyen og sykehuset

Foto Stefan Claes UNIS

paring cruisefartoslashy Evakuering til fastlandet og evashykuering av skadde til Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) Tromsoslash ved hjelp av resshysurser fra Forsvaret og svenske myndigheter var en del av oslashvelsen Det ble ogsaring lagt vekt paring aring oslashve laeligringspunkt fra 22 juli 2011

Oslashvelsens formaringl var aring haringndtere en stoslashrre henshydelse finne svake punkter og vurdere forbedrinshyger Oslashvelsen involverte alle ledd og nivaringer i redshynings- evakuerings- og behandlingskjeden fra ulykkesstedet paring Svalbard til lokalt sykehus og evakuering fra Svalbard til fastlandet En lang rekke virksomheter deltok bla Sysselmannen Longyearbyen lokalstyre Helse Nord RHF Fylshykesmannen i Troms UNN Forsvaret Hovedredshyningssentralen Longyearbyen Roslashde Kors Helseshyog omsorgsdepartementet Helsedirektoratet og flere andre direktorater og departement Det er gjennomfoslashrt en evalueringskonferanse og skrevet evalueringsrapport der forbedringspunktene vil bli fulgt opp

Oslashvelsen viste at Svalbard har en godt trenet akuttberedskap Akuttmedisinsk fagpersonell er

imidlertid en svaeligrt saringrbar ressurs Det samme gjelder akuttmedisinsk utstyr De er derfor noslashdshyvendig med rask og omfattende medisinskfaglig assistanse fra fastlandet

I 2015 fastsatte Politidirektoratet Helsedirekshytoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nasjonal prosedyre for noslashdetatenes samvirke ved paringgaringende livstruende vold (PLIVO) Sysselmannen Longyearbyen sykehus og Longshyyearbyen brann og redning gjennomfoslashrte en samshyvirkeoslashvelse i PLIVO-prosedyrene i 2015 Dette vil bli fulgt opp med aringrlige oslashvelser

Hoslashsten 2016 vil Kystverket gjennomfoslashre en fullskala samvirkeoslashvelse i haringndtering av akutt forshyurensing i Svalbard-farvann Oslashvelsen er en direkte oppfoslashlging av Kystverkets beredskapsanalyse for skipstrafikken i omraringdene rundt Svalbard og Jan Mayen (2014) der formaringlet dels vil vaeligre aring verifishysere en del av de forhold som er avdekket i analyshysen samt erfaringsbygging rundt forurensingsakshysjoner i Arktis

105 Saeligrskilte temaer

1051 Flom og skred

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsshyoppgaver innen forebygging av flom- og skredskashyder Dette innebaeligrer aring yte hjelp til kommuner og samfunnet for oslashvrig med kompetanse og ressurshyser til kartlegging arealplanlegging sikring overshyvaringking varsling og beredskap Svalbard ble 2013 omfattet av NVEs bistand til aring forebygge flom- og skredskader paring linje med kommuner paring fastlanshydet Dette var en oppfoslashlging av Meld St 15 (2011ndash2012) Hvordan leve med farene ndash om flom og skred

Varsling av flom og skred

Overvaringking og varsling av flom og skred bidrar til aring redusere konsekvenser ved hendelser og til oslashkt trygghet blant folk som bor og ferdes i utsatte omraringder Opphold og ferdsel i utsatte omraringder kan reduseres og skader paring flyttbare verdier kan unngarings

Paring fastlandet varsler NVE flom- jordskred- og snoslashskredfare regionalt Lokale myndigheter maring her ta saeligrlig stilling til hvordan de regionale varsshylene skal foslashlges opp

Paring Svalbard har NVE fra vinteren 20142015 gjennomfoslashrt et proslashveprosjekt for regional snoslashshyskredvarsling hvor hovedmaringlgruppen er folk som ferdes i skredterreng samt ansvarlige for stenshyging og aringpning av transportaringrer og evakuering av bebyggelse Proslashveprosjektperioden som var planshylagt for vinteren 20152016 ble utvidet som en oppfoslashlging av skredulykken i desember 2015 (se boks 103) I tillegg ble det ogsaring etablert en ordshyning med lokale skredfarevurderinger for skredshyutsatt bebyggelse ved Longyearbyen Vanligvis dekkes lokal snoslashskredvarsling med skredfarevurshydering for utsatt bebyggelse av lokale aktoslashrer Proslashveprosjektet vil bli evaluert og fulgt opp i samshyraringd med Longyearbyen lokalstyre For vinteren 20162017 planlegger NVE aring viderefoslashre snoslashskredshyvarslingen paring Svalbard i hovedtrekk slik den ble etablert i januar 2016

Sikringstiltak

Med sikringstiltak menes ulike fysiske tiltak for aring redusere skadevirkninger av flom og skred paring bebyggelse og infrastruktur NVE prioriterer hvert aringr hvilke sikringstiltak som kan stoslashttes ut fra vurderinger av samfunnsoslashkonomisk nytte og

kostnad NVE kan gi bistand til sikringstiltak paring inntil 80 pst av kostnadene ved utbygging Ordshyningen med bistand til finansiering og gjennomfoslashshyring av sikringstiltak er ikke rettighetsbasert men basert paring en prioritering av midler tildelt over statsbudsjettet

Eventuelle sikringstiltak paring Svalbard maring vurshyderes paring lik linje med tiltak paring fastlandet Saring langt har NVE i samarbeid med myndighetene i Longshyyearbyen hatt stoslashrst oppmerksomhet rettet mot flom- og soslashrpeskred i Longyearelva og Vannledshyningsdalen NVE vil sammen med myndighetene i Longyearbyen vurdere behovet for sikringstiltak Behovet for sikringstiltak maring sees i sammenheng med fremtidig arealutnyttelse i Longyearbyen Det vises for oslashvrig til omtale av arealutvikling i kapittel 6

Kartlegging av flom og skred

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke omraringder som er utsatt og hvilke konseshykvenser flom og skred kan medfoslashre Slik kunnshyskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv haringndtering av flom- og skredrisiko

Kartlegging av flom- og skredfare paring Svalbard vil bli prioritert innenfor NVEs nasjonale kartlegshygingsprogram i 2016 Dette vil gi et bedre grunnshylag for Longyearbyen lokalstyres rullering av areshyalplaner Den nye kartleggingen er ogsaring viktig ved beredskapsharingndtering og for aring faring oversikt over hvor det er stoslashrst behov for sikringstiltak

1052 Beredskap mot akutt forurensing

Beredskap mot akutt forurensning er et viktig skadereduserende tiltak Det formelle grunnlaget for beredskap og aksjonering mot akutt oljeforushyrensning ligger i svalbardmiljoslashloven Av loven fremgaringr at den som driver en virksomhet paring Svalshybard har plikt til aring forebygge akutt forurensning og soslashrge for tiltak hvis forurensning har inntraringdt herunder for aring avboslashte skade paring naturen Beredshyskapskravene til virksomhetene paring Svalbard stilshyles av Miljoslashdirektoratet

Ved eventuelle akuttutslipp av olje paring Svalbard vil den ansvarlige for utslippet vaeligre ansvarlig for aring rydde opp Kystverket foslashrer tilsyn med at dette skjer men kan delegere denne myndigheten til Sysselmannen

Kystverket og Sysselmannen har en avtale om samordning av tiltak ved oljevernaksjoner for Svalbard inkludert Bjoslashrnoslashya Avtalen gjelder forshyutsetningsvis ogsaring ved annen forurensning enn olje Avtalen legger til grunn at den enkelte beredshy

Boks 103 Skredulykken i Longyearbyen

Skredulykken 19 desember 2015 viste at samshyfunnet i Longyearbyen har evne og vilje til aring stille opp naringr hendelser inntreffer Ulykken foslashrte til at to mennesker omkom og flere ble skadet En rekke hus fikk store skader og naeligrmere to hundre mennesker ble evakuert Snoslashskredet fra Sukkertoppen var ca 200 meter bredt Norges geotekniske institutts (NGI) estimater tilsier at 20000 m3 snoslash loslashsnet Dette tilsvarer ca 5000 tonn snoslash Skredet ble klassifisert som et stort snoslashskred (klasse 4 av 5) Aringrsaken til skredet var en kombinasjon av et gammelt snoslashdekke med vedvarende svake lag ved bakken nedboslashr som snoslash temperaturoslashkning og kraftig oslashstlig vind som gav svaeligrt stor transport av snoslash inn i lesiden ovenfor beroslashrt bebyggelse

Det ble umiddelbart iverksatt en redningsakshysjon ved Sysselmannen paring Svalbard Longyearshybyen sykehus og Longyearbyen brannvesen I tillegg deltok mannskaper fra Longyearbyen Roslashde Kors Hjelpekorps og mange frivillige fra Longyearbyen

Ulykken utloslashste et stort behov for bistand fra fastlandet Bistanden bestod bla av ambulanseshyfly medisinsk personell politi representanter fra NGI og NVE lavinehunder fra Norsk Folkeshy

skapsorganisasjon kjenner sitt ansvar og sine oppshygaver ved oljevernaksjoner i dette omraringdet Ansvarsfordelingen knyttet til aksjonsplikten er i avtalen delt mellom Kystverket og Sysselmannen i geografiske soner

Det er etablert et statlig oljeverndepot i Longshyyearbyen og en mindre mengde utstyr i Ny-Aringleshysund Det er ogsaring noe oljevernutstyr i Barents-burg og i Svea Utstyr paring depotet er i foslashrste omgang beregnet paring oljeutslipp fra tungolje Sysshyselmannens tjenestefartoslashy Polarsyssel er den vikshytigste ressursen i oljevernberedskapen paring Svalshybard og den er utstyrt med oljevernutstyr i den tiden den seiler i farvannene

Kystverket har i 2014 gjennomfoslashrt en miljoslashrishysiko- og beredskapsanalyse for Svalbard Analyshysen avdekker bla behov for tilgang til mer utstyr og personell lokalt Analysen vil bli naeligrmere redeshygjort i den planlagte meldingen til Stortinget om sjoslashsikkerhet og beredskap i 2016

hjelp og andre frivillige Disse ble fraktet til Svalshybard

Det var ogsaring behov for at innsatspersonell kunne returneres raskt tilbake til fastlandet etter endt oppdrag Det samme gjaldt frivillige og andre som oslashnsket aring reise fra Svalbard i lys av den uavklarte situasjonen i og rundt Longyearshybyen Justis- og beredskapsdepartementet rekvishyrerte derfor et fly for aring frakte disse til fastlandet

Ulykken mobiliserte et helt samfunn Det ble gjort en stor og viktig innsats fra de dedikerte redningsressursene I tillegg stilte hele samfunshynet opp for aring redde liv og ta vare paring de som ble rammet Haringndteringen av ulykken viste den sterke kollektive beredskapsviljen i svalbardshysamfunnet

Likevel er det viktig at hendelsen blir gjenshynomgaringtt Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag aring evaluere hendelsen med bistand fra Hovedredningssentralen i Soslashr-Norge og Politihoslashgskolen Baringde det forebyggende arbeidet og selve haringndteringen av hendelsen skal evalueres med tanke paring mulige forbedringsshypunkter Evalueringen skal leveres til departeshymentet innen 1 september 2016

1053 Skipsfart og sjoslashsikkerhet

Over 80 pst av skipsfarten i Arktis i dag garingr i norshyske farvann Skipsfarten i farvannene rundt Svalshybard har oslashkt de senere aringr og nye omraringder har blitt tilgjengelige stadig stoslashrre deler av aringret som foslashlge av mindre sjoslashis Det er viktig aring kunne haringndshytere aktivitetsoslashkningen paring en sikker miljoslashvennlig og effektiv maringte

Ulykker med fartoslashy kan foslashre til baringde tap av liv miljoslashskader og materielle skader Virkemidler for aring forebygge ulykker omfatter krav til skip og mannskap maritim infrastruktur trafikkovervaringkshyning og tjenester som lostjenesten I tillegg er det viktig med beredskap for de tilfeller der ulykker skjer

Skipsfart i farvannene rundt Svalbard byr paring saeligrskilte operasjonelle utfordringer samtidig som omraringdet har store naturverdier som er saringrbare for paringvirkning feks ved akutte oljeutslipp De stedshylige og klimatiske forholdene paring oslashygruppen sett sammen med mangelfulle sjoslashkart og begrenset tilshygang til kommunikasjonssystemer utgjoslashr en konshy

stant utfordring for sjoslashsikkerheten rundt oslashygrupshypen

Mer ekstremvaeligr vil dessuten kunne paringvirke skipsfarten i farvannene rundt Svalbard og bla bidra til aring forverre konsekvenser av feks motorshyhavari eller andre hendelser til sjoslashs Klimatiske forhold lange avstander og forholdsvis faring stedlige ressurser gjoslashr soslashk- og redningsoperasjoner beredskapen mot akutt forurensning og oppshyrenskningsaksjoner paring Svalbard saeligrlig utforshydrende For aring sikre en baeligrekraftig utvikling og forhindre ulykker og skadelige utslipp er det vikshytig at naeligringen har hoslashye sikkerhets- og miljoslashstanshydarder

Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalbard la avgjoslashshyrende vekt paring forebyggende tiltak i arbeidet med aring styrke sjoslashsikkerheten paring Svalbard og understreshyket bla behovet for overvaringkning og videreutvikshyling av regelverk paring sjoslashsikkerhetsomraringdet Det har i perioden siden meldingen vaeligrt oslashkt oppmerkshysomhet baringde nasjonalt og internasjonalt naringr det gjelder sjoslashsikkerhet og forebyggende tiltak for skip og mannskap som opererer i polare farvann

Det er innfoslashrt en rekke tiltak for aring styrke sjoslashshysikkerheten i farvannene rundt Svalbard Statlig lostjeneste ble innfoslashrt i 2012 Overgangsordninshyger sikret en trinnvis innfoslashring og 2015 var foslashrste sesong med full losplikt paring oslashygruppen Det er tatt i bruk mer effektive overvaringkningsverktoslashy og selv om store omraringder fortsatt gjenstaringr er det gjenshynomfoslashrt et omfattende arbeid med sjoslashkartlegginshygen rundt Svalbard Det internasjonale arbeidet med den saringkalte Polarkoden der Norge har vaeligrt en paringdriver er dessuten ferdigstilt Polarkoden omfatter ogsaring farvannene rundt Svalbard og trer i kraft i 2017

Utfordringer fremover er knyttet til flere for-hold Baringde vaeligr- og isforhold kan endre seg raskt og foraringrsake at selve farvannet langs kysten endrer seg Tilsvarende vil oslashkt virksomhet i nordshyomraringdene gi nye utfordringer i arbeidet med foreshybyggende sjoslashsikkerhet ogsaring paring Svalbard Utviklinshygen baringde paring Svalbard og i nordomraringdene for oslashvrig fordrer at sjoslashsikkerheten ved oslashygruppen undershylegges grundige vurderinger og at tiltak iverksetshytes der det er paringkrevet

Det er et maringl aring redusere risikoen for uoslashnskede hendelser ved sjoslashtransport paring Svalbard slik at skade paring liv helse og miljoslash kan unngarings For Svalshybard staringr forebyggende tiltak sentralt Regjerinshygen vil sikre at maritim aktivitet foslashlger hoslashye stanshydarder for sikkerhet og beredskap i nord

I kapitlet her beskrives risikobildet og det gis en omtale av de ulike elementer som til sammen

Risikobildet

Overvaringkningsdata viser at det er skipstrafikk rundt hele Svalbard Saeligrlig passasjerfartoslashy beveshyger seg mye naeligrt kysten og rundt hele Svalbard naringr isforhold tillater det Vestsiden av Spitsbergen saeligrlig i Isfjorden og Van Mijenfjorden har mest trafikk Skipstrafikk i farvannet rundt Svalbard er videre aringrstidavhengig Det er relativt lite utseilt distanse fra januar til og med april foslashr det oslashker igjen fra mai hvor det er toppnivaring fra juli til og med oktober Trafikken avtar fra november

Skipstrafikken ved Svalbard skiller seg ut fra skipstrafikken i havomraringder som Nordsjoslashen Norshyskehavet og Barentshavet ved at trafikktettheten er mye lavere samt at fiskefartoslashyene utgjoslashr en svaeligrt stor del av trafikken (naeligrmere 70 pst) Trashyfikken av lasteskip og tankskip er mindre i farvanshynet ved Svalbard enn langs fastlandet De senere aringrene har cruisetrafikken oslashkt og utgjoslashr i dag naeligrshymere 20 pst av den samlede cruisetrafikken i norshyske farvann

Fordi skipstrafikken er vesentlig mindre i farshyvannet rundt Svalbard er den forventede frekvenshysen for skipsulykker lavere i omraringdene rundt oslashygruppen enn langs fastlandskysten Samtidig kan konsekvensene av en skipsulykke ved Svalshybard bli alvorlige baringde for liv helse og miljoslash

Svalbard bestaringr i stor grad av spesielt saringrbare og vernede naturomraringder Det samlede skadepo-

Boks 104 Maritim strategi

Regjeringen la i 2015 frem sin maritime strashytegi laquoMaritime muligheter ndash blaring vekst for groslashnn fremtidraquo Strategien omfatter nordomshyraringdene og har flere tiltak som har betydning for maritim virksomhet og sjoslashsikkerhet paring Svalbard ndash sikre at maritim aktivitet foslashlger hoslashye stanshy

darder for sikkerhet og beredskap i nord ndash bidra til aring styrke den globale markedsfoslashrinshy

gen av Norges unike arktiske maritime kompetanse og gunstige geografiske posishysjon for arktisk maritim virksomhet forskshyning og kompetansebygging

ndash sikre god beredskap knyttet til soslashk og redshyning og oljevern i nordomraringdene

ndash sikre effektiv implementering av Polarkoshyden

ndash vurdere en ytterligere operasjonalisering av avtalen om soslashk og redning i forbindelse med luft- og sjoslashfart i Arktis (SAR-Arktis)

bidrar i sjoslashsikkerheten paring Svalbard

tensialet paring Svalbard er derfor stort mens risikoshyaksepten for miljoslashskade er tilsvarende lav Akutte oljeutslipp fra skipsfarten er blant de hendelser som har stoslashrst potensiale for betydelig og langvashyrig skade paring naturmiljoslashet Det er stoslashrst fare for miljoslashskade ved ulykker i kystnaeligre farvann

Responstiden for innsats etter et akutt utslipp vil de fleste steder paring Svalbard vaeligre lang avhenshygig av avstanden til stedlig oljevernutstyr og farshytoslashy som fast har oljevernutstyr om bord Oljeutshyslipp vil derfor kunne spre seg over store omraringder foslashr oljeverntiltak kan iverksettes Videre er det en begrenset infrastruktur for aksjoner ved eventushyelle ulykkeshendelser og utfordringer grunnet store avstander paring oslashygruppen Det gjelder feks antall depot egnede noslashdhavner og tilgjengelige slepefartoslashy Dette kan medfoslashre at slike uhell faringr stoslashrre negative konsekvenser for menneskeliv og miljoslash sammenlignet med lignede situasjoner paring fastlandet

For aring unngaring akutte utslipp av tung bunkersolje i forbindelse med skipsulykker er det satt krav til drivstoffkvalitet tilsvarende lett marin diesel for skip som seiler innenfor naturreservatene paring oslashstshysiden og de store nasjonalparkene paring vestsiden Forbudene ble vedtatt i 2007 og 2009 henholdsvis paring oslashstsiden og vestsiden av Svalbard Dette betyr at tung bunkersolje er forbudt innenfor stoslashrstedeshylen av Svalbards territorialfarvann

Regelverk

FNs sjoslashfartsorganisasjon IMO utvikler internasjoshynalt regelverk for skipsfarten Det internasjonale regelverket legger viktige rammer for Norges regulering av sjoslashtransporten Utviklingen garingr i retshyning av stadig strengere miljoslash- og sikkerhetskrav Uansett hvor et fartoslashy befinner seg er det undershylagt de generelle krav til skip og mannskap som foslashlger av internasjonalt regelverk Flaggstaten plikter aring foslashre kontroll og tilsyn med at egne skip overholder regelverket I tillegg foslashres det kontroll med utenlandske skip som anloslashper norske havner

FNs havrettskonvensjon av 1982 danner det juridiske rammeverket for bruk av havet Skips-fart i polare farvann er paring lik linje med skipstrashyfikk i andre farvann omfattet av internasjonale konvensjoner fastsatt i IMO Regelverket har frem til naring ikke vaeligrt tilpasset forholdene i polare farshyvann Norge har derfor vaeligrt paringdriver for aring faring paring plass bindende globale regler for seilas i polare omraringder (Polarkoden) se boks 105 Polarkoden

Et viktig bidrag for aring styrke sjoslashsikkerheten paring Svalbard er skipssikkerhetsloven som traringdte i kraft 2007 For norske skip gjelder loven uansett

hvor de befinner seg ogsaring ved Svalbard Skipssikshykerhetsloven er gitt anvendelse for alle skip ogsaring utenlandske innenfor norsk territorialfarvann ved Svalbard med enkelte tilpasninger Sjoslashfartsdirekshytoratet har etter regelverket bla myndighet til aring utfoslashre havnestatskontroll med utenlandske skip Skipsarbeidsloven som traringdte i kraft 20 august 2013 kommer til anvendelse for arbeidstakere som har sitt arbeid om bord paring norske skip uavshyhengig av hvor de seiler herunder ved Svalbard

Et viktig bidrag for aring regulere og legge til rette for sikker sjoslashtrafikk paring Svalbard har vaeligrt innfoslashrinshygen av et tilsvarende system og juridisk rammeshyverk som for fastlandet paring sjoslashsikkerhetsomraringdet Havne- og farvannslovgivningen ble gjort gjelshydende paring Svalbard i 2008 og viderefoslashrt i ny havneshyog farvannslov ved forskrift om havner og farvann paring Svalbard med noen tilpasninger Tilsvarende ble losloven gjort gjeldende paring Svalbard i 2012 i forskrift om lostjenesten paring Svalbard Samferdshyselsdepartementet ved Kystverket har ansvar for farvannsforvaltningen og myndighet til aring fastshysette konkrete farledstiltak som bla ferdselsshyrestriksjoner fartsrestriksjoner og krav om bruk av taubaringt

1054 Sjoslashsikkerhetstiltak paring Svalbard

Sikker navigasjon i Arktis er avhengig av paringliteshylige maritime navigasjonskart og isdata og er en viktig del av infrastrukturen for aring sikre liv helse miljoslash og verdier Kartleggingen av havomraringdene generelt i Arktis er mangelfulle og oslashkt trafikktettshyhet stoslashrre dypgaringende og mer hurtiggaringende farshytoslashyer setter nye krav til kartene Det igangsatte arbeidet med sjoslashkartlegging av viktige omraringder rundt Svalbard vil viderefoslashres

Velfungerende kommunikasjonssystemer er en noslashdvendig forutsetning for sikker navigasjon og for en effektiv og sikker redningstjeneste og noslashdkommunikasjon Eksisterende satellittkomshymunikasjonssystemer har imidlertid liten eller ingen dekning nord for 75 grader Regjeringen oslashnsker aring arbeide for aring faring paring plass gode kommunishykasjonsloslashsninger for havomraringdene i nord En effektiv beredskap er videre avhengig av at den landbaserte kommunikasjonen fungerer optimalt Det er derfor oslashnskelig aring vurdere behovet for aring utvide den maritime kystradiotjenesten (HFshyradio) til aring dekke nordomraringdene paring en bedre maringte enn i dag

En annen viktig forutsetning for en god sjoslashsikshykerhet er gode overvaringknings- kommunikasjonsshyog informasjonssystemer For Svalbard er dette ekstra viktig paring grunn av de relativt store avstanshy

Boks 105 Polarkoden

Skipsfart i polare farvann er paring lik linje med skipstrafikk i andre farvann omfattet av intershynasjonale konvensjoner fastsatt av FNs sjoslashshyfartsorganisasjon (IMO) Regelverket har frem til naring ikke vaeligrt tilpasset de saeligrskilte for-hold som raringder i polare farvann Utviklingen av globale bindende regler for skip som opereshyrer i Arktis og Antarktis ble satt paring IMOs dagsshyorden i 2009 etter forslag fra Danmark Norge og USA Polarkoden er naring vedtatt og trer i kraft 1 januar 2017 Norge har vaeligrt en sentral aktoslashr i utviklingen av Polarkoden og har ledet arbeidet i IMO

Polarkoden er globalt bindende regler for skip som skal ferdes i polare farvann dvs Ark-tis og Antarktis Polarkoden kommer i tillegg til det regelverk som allerede finnes i gjelshydende konvensjoner og koder (SOLAS MARshyPOL STCW-konvensjonen etc)

Polarkoden bestaringr av to deler en sikkershyhetsdel og en miljoslashdel Koden stiller saeligrskilte krav til skip som opererer i disse farvannene slik som bla krav til konstruksjon utstyr opeshyrasjon beskyttelse av det marine miljoslash navigashysjon og mannskapets kompetanse

Polarkoden er noe av det viktigste arbeidet som har vaeligrt gjort for aring sikre en baeligrekraftig skipsfart i polare farvann Regjeringen vil arbeide for aring sikre en effektiv implementering av regelverket

dene og at tilgangen til beredskapsressurser er sterkt begrenset i forhold til det som er tilfelle langs fastlandet Farvannene rundt Svalbard overshyvaringkes av sjoslashtrafikksentralen i Vardoslash De siste ti aringrene har overvaringkningen av skipstrafikk i norske kyst- og havomraringder blitt betydelig styrket og det eksisterer i dag et langt mer detaljert situasjonsshybilde enn tidligere Utbyggingen av infrastruktur for mottak av signaler fra antikollisjons- og overshyvaringkningssystemet Automatic Identification Sysshytem (AIS) har vaeligrt viktig for aring styrke overvaringkninshygen AIS-signaler kan fanges opp fra radiosignaler fra andre skip og kan ogsaring fanges opp fra landbashyserte basestasjoner samt satellitt

Kystverket utvikler tekniske loslashsninger for landbaserte AIS-basestasjoner paring Svalbard Utbyggingen av de landbaserte AIS-basestasjoshynene er omtalt i Stmeld 22 (2008ndash2009) Svalbard og forankret i Meld St nr 26 (2012ndash2013) Nasjoshynal transportplan 2014ndash2023 Regjeringen vil

bygge ut landbaserte AIS-basestasjoner i de mest trafikkerte omraringder paring Svalbard for aring styrke den maritime trafikkovervaringkingen og gi sjoslashtrafikksenshytralen i Vardoslash og andre etater et kontinuerlig oppshydatert maritimt situasjonsbilde Dette vil gi bedre muligheter til aring foslashlge opp ulykker og iverksette effektive redningsaksjoner

Losordningen skal trygge ferdselen til sjoslashs og verne om miljoslashet ved aring soslashrge for at fartoslashy som fershydes i norske kystfarvann har navigatoslashrer med tilshystrekkelig farvannskunnskap og kompetanse for sikker seilas Innfoslashringen av losplikten ble gjenshynomfoslashrt trinnvis og fra 2015 ble det full losplikt paring Svalbard Dette innebaeligrer at den statlige lostjeshynesten losplikt og farledsbevisordningen ogsaring gjelder paring Svalbard Innfoslashring av lostjenesten er et viktig tiltak for aring oslashke sjoslashsikkerheten paring Svalbard

Fyr og merker

Fyr og merker er innretninger for visuell eller radshyarbasert posisjonsbestemmelse og sikker navigashysjon langs kysten Paring Svalbard staringr Norsk Polarinshystitutt for drift og vedlikehold av navigasjonsinnshyretningene paring oppdrag fra Kystverket Det er et maringl at innretningene selv samt driften av disse skal gi minst mulig fotavtrykk i Svalbards saringrbare miljoslash Omfanget av merkingen vurderes i lys av utviklingen av trafikkbildet rundt oslashygruppene

Det er gjennomfoslashrt vellykkede tester med navigasjonsinnretninger som er selvforsynt med energi gjennom solcellepaneler paring Vestpynten ved Longyearbyen Den eksisterende navigasjonsinshyfrastrukturen paring Svalbard vil videreutvikles og moderniseres slik at den risikoreduserende effekshyten optimaliseres og drifts- og vedlikeholdsutgifshytene reduseres Dette kan bla innebaeligre aring foreta en systematisk ombygging av fyrlyktene til drift basert paring bruk av LED lyskilder og solceller Oppshygraderingen vil redusere vedlikeholdsbehovet oslashke driftssikkerheten og gi bedre navigasjonsveishyledning

Virtuelle navigasjonsinnretninger kan vaeligre et nyttig tiltak paring Svalbard paring grunn av de klimatiske forholdene Slike navigasjonsinnretninger inneshybaeligrer at kartsymboler med navigasjonsveiledning formidles til fartoslashy via AIS-basestasjoner Virtuelle navigasjonsinnretninger er foreloslashpig ikke tatt i bruk i norske farvann men er i noen grad tatt i bruk i andre land ogsaring i arktiske omraringder Eksempelvis er virtuelle navigasjonsinnretninger aktuelle for merking av raringker i is eller lignede Der det ikke er mulig med fysisk merking vil det vurderes om slike navigasjonsinnretninger boslashr benyttes Tiltaket vil imidlertid avhenge av at AISshy

Boks 106 BarentsWatch

BarentsWatch er et helhetlig overvaringkings- og informasjonssystem som skal sikre tilgang til kvalitetssikret informasjon om de nordlige hav- og kystomraringder Ved hjelp av systemet skal ulike forvaltningsinstitusjoner paring en enklere maringte kunne utveksle og stille informashysjon og data til raringdighet BarentsWatch bestaringr av to hoveddeler Aringpen del og lukket del Aringpen del er en portal for norsk og internasjonal allshymenhet og tilbyr brukervennlig sammenstilt og bearbeidet informasjon om bla klima miljoslash og sjoslashtransport Lukket del er et system for forvaltningen med operativt ansvar til havs og skal bidra til et felles evaluert situasjonsshybilde som grunnlag for en forbedret operashysjonsledelse

basestasjoner paring Svalbard utbygges Etablering av virtuelle navigasjonsinnretninger vil saringledes vurshyderes og ses i sammenheng med utviklingen av oslashvrige sjoslashsikkerhetstiltak paring Svalbard

1055 Flysikkerhetsnivaring

Svalbard har arktisk klima og det er en viss foreshykomst av vaeligrrelaterte hendelser i tilknytning til inn- og utflyging fra Svalbard lufthavn Longyear feks vindskjaeligr og turbulens Luftfartstilsynet mener likevel paring erfaringsmessig grunnlag at flyshysikkerheten paring Svalbard ligger omtrent paring samme nivaring som i omraringder ellers i landet hvor det foregaringr tilsvarende flyginger i ukontrollert luftrom Det er ikke knyttet spesielle flysikkerhetsmessige utforshydringer til flytrafikken paring Svalbard sammenlignet med fastlandet utover de utfordringer som foslashlger av flyging i omraringder med slike topografiske og klishymatiske forhold som raringder her Ved gjennomgang av innrapporterte ulykker og hendelser paring Svalshybard har ikke Luftfartstilsynet funnet grunnlag for aring konkludere at det foreligger saeligrlige sikkershyhetsmessige problemer knyttet til flyginger til og fra oslashygruppen

Avinor satte i 2010 i drift tre nye navigasjonsshyanlegg (avstandsmaringlesystemer) for aring sikre en bedre innflyging til Svalbard Lufthavn Longyear og flyplassen i Svea Dette har gitt en betydelig bedring av sikkerheten ved innflygingene Avinor har saring langt gode erfaringer med anleggene Det har imidlertid tatt noe tid aring utvikle prosedyrer og potensialet i anleggene er ennaring ikke fullt ut utnytshytet

Det er i dag lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS-fullmektiger) og ikke flygekontrolltjeneste (flygeledere) paring Svalbard Flygekontrolltjenester i form av taringrnkontrolltjeneste skal ifoslashlge regelvershyket etableres naringr antall flybevegelser passerer 15 000 de to siste foregaringende aringr og minst 7 500 av disse flybevegelsene er instrumentflyginger En aringrlig vekst i antall flybevegelser paring 7ndash8 pst ved Svalbard lufthavn vil kunne utloslashse et slikt krav i loslashpet av et tiaringrsperspektiv Regelverket aringpner dessuten for at Luftfartstilsynet kan kreve etableshyring av flygekontrolltjeneste i andre tilfeller etter en skjoslashnnsmessig vurdering av trafikken og forshyholdene ved flyplassen Luftfartstilsynet har imidshylertid kommet til at det med dagens trafikkbilde ikke er tilstrekkelig behov for aring kreve etablering av flygekontrolltjeneste ved Svalbard lufthavn

106 Oppsummering

Det har i de senere aringr vaeligrt en betydelig styrking av redningsberedskapen paring Svalbard baringde hva gjelder ressurser i form av nye helikoptre nytt tjeshynestefartoslashy med oslashkt seilingssesong og innfoslashring av forebyggende tiltak som statlig lostjeneste og innfoslashring av havne- og farvannslov Tiltakene er iverksatt for aring redusere risiko for hendelser og miljoslashskade samt styrke tryggheten baringde til lands og til havs

Skredulykken i desember 2015 var en dramashytisk paringminnelse om viktigheten av at man lokalt har et best mulig apparat som umiddelbart og i samvirke kan settes inn for aring haringndtere akutte ekstraordinaeligre hendelser og kriser Ulykken viste ogsaring noslashdvendigheten av et godt samarbeid mellom Sysselmannen Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen sykehus Svalbard Kirke Longshyyearbyen Roslashde kors og andre lokale samvirkeakshytoslashrer Redningsoperasjonen var omfattende med knapphet paring menneskelige ressurser i flere ledd

Det er ogsaring viktig aring erkjenne at Longyearbyen er og vil vaeligre avhengig av overfoslashring av ressurser fra fastlandet Hva som skal vaeligre dimensjoneshyrende beredskap paring Svalbard vil bli fortloslashpende vurdert i dialogen mellom sentrale myndigheter Sysselmannen paring Svalbard og andre sentrale aktoslashshyrer paring Svalbard Erfaringer fra skredulykken og evalueringsrapporten vil i tillegg til den generelle aktivitetsoslashkningen i omraringdet danne grunnlag for dette arbeidet Regjeringen vil ndash Fortloslashpende vurdere beredskapen paring Svalbard

i lys av aktiviteten paring oslashygruppen og endringer i risikobildet

ndash I loslashpet av 2016 kartlegge flom- og skredfare i Longyearbyen gjennom NVE

ndash Arbeide nasjonalt og internasjonalt for aring sikre en effektiv implementering av regelverket knyttet til seilas i polare omraringder (Polarkoden)

11 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser

Det har tidligere vaeligrt lagt frem fire helhetlige meldinger til Stortinget om Svalbard med omlag ti aringrs mellomrom Meldingene har bidratt til aring legge foslashringer for utviklingen paring oslashygruppen for en rekke aringr fremover og den helhetlige gjennomganshygen har bidratt til en avstemt utvikling innenfor den rammen maringlene for svalbardpolitikken setter

Maringlene for norsk svalbardpolitikk har ligget fast i lang tid og er uttrykt baringde i Stmeld nr 40 (1985ndash86) Svalbard Stmeld nr 9 (1999ndash2000) Svalbard og i Stmeld nr 22 (2008ndash2009) Svalshybard Maringlene er gjentatt i senere stortingsdokushymenter om Svalbard og bekreftes aringrlig gjennom vedtagelsen av svalbardbudsjettet

Gjennom denne meldingen bekrefter regjerinshygen at de fem overordnede maringlene for svalbardposhylitikken ligger fast En fortsatt forutsigbar forvaltshyning av Svalbard i traringd med maringlene bidrar baringde til trygghet for befolkningen i Longyearbyen og vil bidra til stabilitet og forutsigbarhet i regionen

Denne meldingen beskriver utfordringer og mulige tiltak for Svalbard Regjeringen vil fortloslashshypende vurdere behovet for tiltak for aring sikre at den videre utviklingen av Longyearbysamfunnet er i traringd med svalbardpolitikken Skredulykken har ogsaring vist at det er noslashdvendig aring sikre at infrastrukshytur er tilpasset dagens aktivitetsnivaring snarere enn aring aringpne for ny aktivitet som kan utloslashse behov for store investeringer Innenfor denne rammen legshyges det til rette for en videreutvikling paring utvalgte omraringder

Lunckefjellgruva i Svea er besluttet satt i driftshvile og bemanningen i selskapet er kraftig redusert Nedbemanning har saring langt ikke foslashrt til en tilsvarende reduksjon i antallet innbyggere i Longyearbyen Dette skyldes dels den store andeshylen pendling blant selskapets ansatte Det maring likeshyvel legges til grunn at konsekvensene vil kunne gi ytterligere utslag fremover

111 Tiltak med begrensede eller ingen budsjettmessige konsekvenser

I denne meldingen peker regjeringen ut en kurs for utviklingen av Longyearbysamfunnet og forshy

valtningen av oslashygruppen i samsvar med de overshyordnede maringlene i svalbardpolitikken og i traringd med varingre langsiktige interesser Det redegjoslashres for tilshytak som paring ulike omraringder bidrar til aring naring disse maringlene

For aring sikre at Longyearbyen ogsaring fremover har en bredde og kvalitet i samsvar med Norges interesser legges det i meldingen opp til en videshyreutvikling paring noen utvalgte omraringder Reiseliv er en viktig naeligring og har siden 1990-tallet faringtt stor betydning for Longyearbyen I meldingen signalishyseres det at myndighetene naring vil ta et samlet grep for aring legge bedre til rette for reiselivet i Longyearshybyens naeligromraringder gjennom feks aring aringpne for etashyblering av nye naeligringshytter og tilrettelegging ved ilandstigning paring utvalgte lokaliteter i Isfjordshyomraringdet Det gis ogsaring signaler om tilrettelegging for landing av fisk til kommersiell bruk for den lokale hotell- og reiselivsnaeligringen

Et annet viktig tema for meldingen er forskning Svalbard er utviklet som en vellykket plattform for norsk og utenlandsk forskning Det er viktig at Norge er i foslashrersetet som et synlig og tydelig vertskap

112 Tiltak foreslaringtt i Revidert nasjonalshybudsjett 2016

Longyearbyen ble rammet av et stort snoslashskred 19 desember 2015 og flere hus ble oslashdelagt De oslashdeshylagte husene vil ikke kunne gjenoppbygges i det omraringdet de sto foslashr raset Regjeringen har derfor foreslaringtt aring oslashke bevilgningen til Longyearbyen lokalstyre med 10 mill kroner til boligbygging og arealutvikling i Longyearbyen

113 Store tiltak som allerede er igangsatt

Gjennom nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 50 mill kroner til omstilshylingstiltak for aring utvikle Longyearbyen og for aring tilshyrettelegge for ny naeligringsvirksomhet og nye arbeidsplasser

Av disse omstillingsmidlene ble Longyearbyen lokalstyre tildelt 45 mill kroner for aring bidra til omstillings- og naeligringsutviklingsarbeid i Longshyyearbyen

Det er i dag et etterslep paring vedlikehold av infrastrukturtiltak i Longyearbyen For aring redusere dette vedlikeholdsetterslepet og samtidig bidra til god sysselsettingseffekt i bygg- og anleggssektoshyren ble 22 mill kroner av omstillingsmidlene knytshytet til infrastrukturtiltak i Longyearbyen

Svalbard Naeligringsforening representerer naeligringslivet og jobber for aring fremme naeligringsshylivsinteressene paring oslashygruppa Naeligringsforeningen ble tildelt 05 mill kroner av omstillingsmidlene for aring legge til rette for omstillings- og naeligringsshyutviklingsarbeid i Longyearbyen Midlene skal bidra til aring skape samarbeid mellom lokal naeligringsshyliv og lokale myndigheter Innovasjon Norge er tilshydelt 20 mill kroner av omstillingsmidlene for aring bidra til tydeligere tilstedevaeligrelse i Longyearbyen og til utvikling og finansiering av prosjekter

For aring styrke mulighetene for aring skape et nytt naeligringsloslashft paring Svalbard vil ny naeligrings- og innovashysjonskompetanse bringes inn Det er i tillegg bevilget 3 mill kroner til aring utarbeide en egen naeligrings- og innovasjonsstrategi for Svalbard

114 Oslashvrige tiltak

Det er i dag begrenset kapasitet ved havneanlegshyget i Longyearbyen Ny havneinfrastruktur fremshy

heves lokalt som et viktig tiltak for videre utvikshyling I Nasjonal transportplan for 2014ndash2023 er det satt av inntil 200 mill kroner i statlige midler til havneinfrastruktur Kystverket er i gang med aring utrede ulike loslashsninger og dette arbeidet skal etter planen foreligge oktober 2016 Regjeringen vil deretter ta stilling til det videre arbeidet

Gjennom denne meldingen redegjoslashr regjerinshygen for ulike tiltak som bidrar til aring styrke arbeidet med Svalbard I hovedsak kan tiltakene i meldinshygen dekkes innenfor beroslashrte departementers gjelshydende budsjettrammer Utover disse tiltakene omtaler meldingen ogsaring andre tiltak som vil kunne medfoslashre utgiftsoslashkninger over statsbudsjetshytet Tiltak som er droslashftet i meldingen vil bli vurshydert i forbindelse med regjeringens videre arbeid knyttet til Svalbard Regjeringen vil komme tilshybake til forslag om konkretisering og iverksetting av de tiltak som er nevnt i meldingen i forbindelse med de aringrlige budsjettforslagene

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r aring r

Tilraringding fra Justis- og beredskapsdeparteshymentet 11 mai 2016 om Svalbard blir sendt Storshytinget

Svalbard

SvalbardM

eld St 3

5ndash2

Offentlige institusjoner Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett wwwpublikasjonerdepno E-post publikasjonsbestillingdssdepno Telefon 22 24 00 00

Privat sektor Internett wwwfagbokforlagetnooffpub E-post offpubfagbokforlagetno Telefon 55 38 66 00

Publikasjonene er ogsaring tilgjengelige paring wwwregjeringenno

Omslagsbilde Longyearbyen Foto Tommy Dahl Markussen

MILJOslashMERKET 241

Trykksak 379

Meld St 32 (2015ndash2016) Svalbard

1 Sammendrag




2 Bakgrunn

21 Innledning






321 Innledning





326 Forskning




333 Sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsraringd


41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning



424 Administrasjon

5 Lovgivning









6 Longyearbyen

61 Innledning




623 Havneutvikling



626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet


634 Barn og ungdom


64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning







735 Naturinngrep


737 Nye arter


739 Kulturminner

7310 Verdensarv



74 Oppsummering


81 Innledning









84 Oppsummering






94 Naeligrmere omtale av naeligringsvirksomheten




944 Romvirksomhet

945 Elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomtjenester)





95 Oppsummering


101 Innledning





1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly


1034 Kystvakten


104 Oslashvelser


1051 Flom og skred





106 Oppsummering



112 Tiltak foreslaringtt i Revidert nasjonalbudsjett 2016



ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Dot Gain 20) CalRGBProfile (Adobe RGB 0501998051) CalCMYKProfile (None) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 16 CompressObjects Tags CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType true ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams true MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts true TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Preserve UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true TimesNewRomanPS-BoldItalicMT TimesNewRomanPS-BoldMT TimesNewRomanPS-ItalicMT TimesNewRomanPSMT ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 300 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 300 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 300 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 300 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck true PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly true PDFXNoTrimBoxError false PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (GAN_Bestroket_1106icc) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False CreateJDFFile false Description ltlt ENU ([Based on [07_HiRes]] [Based on 07_Oslo_HiRes] [Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents that are to be checked or must conform to PDFX-1a2001 an ISO standard for graphic content exchange For more information on creating PDFX-1a compliant PDF documents please refer to the Acrobat User Guide Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 40 and later) gtgt ExportLayers ExportVisiblePrintableLayers Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (Coated FOGRA39 (ISO 12647-22004)) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector HighResolution gtgt FormElements false GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector UseName PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [1000 1000] PageSize [595276 841890]gtgt setpagedevice


Innhold

1 Sammendrag 5 11 En forutsigbar svalbardpolitikk 5 12 De enkelte kapitler 6 13 Samlet oversikt over tiltak 8

2 Bakgrunn 11 21 Innledning 11 22 Hovedmaringlene i svalbardpolitikken 11 23 Generelt om Svalbard 12

3 Folkerettslige rammer 17 31 Norsk suverenitet 17 32 Svalbardtraktaten 17 321 Innledning 17 322 Forhandlingshistorikk 18 323 Fortolkningsprinsipper 19 324 Geografisk virkeomraringde 20 325 Traktatbestemte begrensninger

paring utoslashvelsen av myndighet 20 326 Forskning 22 33 Forholdet til enkelte internasjonale

avtaler 22 331 EOslashS-avtalen og

Schengen-traktaten 22 332 WTO-avtalen herunder

GATT-avtalen 22 333 Sanksjoner vedtatt av FNs

sikkerhetsraringd 23

4 Maringl virkemidler administrasjon 24

41 Hovedmaringl 24 42 Virkemidler 24 421 Lovgivning 25 422 Statlig eierskap i selskaper og til

grunneiendom 25 423 Svalbardbudsjettet 26 424 Administrasjon 27

5 Lovgivning 31 51 Prinsipper for lovgivningen 31 52 Status for innfoslashring av lovgivning 32 53 Enkelte lovgivningssposlashrsmaringl 33 531 Velferdslovgivningen 33 532 Skattelovgivningen 34 533 Utlendingslovgivningen

statsborgerskap mv 34 534 Regelverk om bortvisning og

utvisning 35 535 Opplaeligringsloven og barnehageshy

loven mm 36

6 61 62 621

622 623 624 625 626 627 63 631 632 633 634 635 64

7 71 72

73 731 732 733

735 736 737 738

739 7310 7311

7312 74

81 82 821 822 83 831 832

Longyearbyen 37 Innledning 37 Omraringder for videre utvikling 38 Reiselivet ndash Longyearbyen og naeligromraringdene 38 Flytting av statlige arbeidsplasser 40 Havneutvikling 42 Svalbard forskningspark 43 Arealutvikling i Longyearbyen 44 Energiforsyning 44 Vannforsyning 44 Tjenestetilbudet 45 Generelt 45 Kulturtilbudet 45 Helse- og velferdstjenester 47 Barn og ungdom 48 Utenlandske statsborgere 49 Oppsummering 50

Miljoslashvern 51 Innledning 51 Naeligrmere om maringlene for miljoslashshyvernet paring Svalbard 52 Utfordringer og tiltak 53 Miljoslashtilstanden 53 Dagens virkemidler 53 Klimaendringenes betydning for miljoslashforvaltningen 55 Utfordringer knyttet til ferdsel og annen aktivitet 56 Naturinngrep 57 Forurensning og avfall 58 Nye arter 58 Miljoslash og arealplanlegging i lokalsamfunnene 58 Kulturminner 60 Verdensarv 61 Miljoslashforvaltningens kunnskapsshybehov 62 Miljoslashinformasjon 64 Oppsummering 64

Kunnskap forskning og hoslashyere utdanning 65 Innledning 65 Status og utfordringer 66 Investeringer og oslashkende aktivitet 66 Sterkere koordineringsbehov 69 Virkemidler og tiltak 71 Videre utvikling av UNIS 71 Styrket kvalitet og faglig lederskap 72

101 Innledning 95

102 1021 1022 1023 1024 103 1031 1032 1033 1034 1035

104 105 1051 1052 1053 1054 1055 106

Svalbard

1 Sammendrag

2 Bakgrunn

21 Innledning

Figur 21 Svalbard

Longyearbyen

Ny-Aringlesund

Sveagruva

Barentsburg

Pyramiden

Hornsund

321 Innledning

10 april 1919

Skatt avgifter mv

326 Forskning

41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning

Staten 98 4 pst

(millkr) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Inntekter 134 539 349 816 540 151 -1 058

Tilskudd 96 -298 -95 -544 -240 176 1 512

Utgifter 230 241 254 272 300 328 455

424 Administrasjon

5 Lovgivning

Generelt

6 Longyearbyen

61 Innledning

Figur 62 Fredheim

623 Havneutvikling

626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet

634 Barn og ungdom

Land 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Norge 1 652 1 604 1 637 1 643 1 569 1 557 1 513 1 472

Thailand 93 92 103 103 112 111 116 116

Sverige 65 72 91 94 107 125 123 141

Danmark 32 27 31 37 30 41 43 40

Tyskland 26 23 23 25 25 30 38 39

Russland 30 35 39 42 42 47 47 50

Ukraina 8 9 10 13 16 23 26 21

Filippinene 10 12 16 18 20 27 37 40

Totalt 1 994 1 963 2 068 2 107 2 056 2 132 2 144 2 130

64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning

735 Naturinngrep

737 Nye arter

739 Kulturminner

7310 Verdensarv

74 Oppsummering

81 Innledning

84 Oppsummering

Reiselivsprodukter

Tabell 91

Trust Arktikugol 33

944 Romvirksomhet

SvalSat og SvalRak

Mulighetene videre

Landing av fangst

2006 6 521 128 067

2007 7 064 129 317

2008 8 911 138 934

2009 6 609 129 336

2010 6 490 125 781

2011 6 350 126 350

2012 6 626 133 481

2013 6 943 151 651

2014 6 745 161 223

2015 6 453 166 477

Kilde Avinor

Helikoptertrafikk

95 Oppsummering

101 Innledning

1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly

1034 Kystvakten

104 Oslashvelser

1051 Flom og skred

Sikringstiltak

Risikobildet

Regelverk

Boks 105 Polarkoden

Fyr og merker

106 Oppsummering

t i l r aring r

Svalbard

SvalbardM

eld St 3

5ndash2

Trykksak 379

1 Sammendrag




2 Bakgrunn

21 Innledning






321 Innledning





326 Forskning






41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning



424 Administrasjon

5 Lovgivning









6 Longyearbyen

61 Innledning




623 Havneutvikling



626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet


634 Barn og ungdom


64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning







735 Naturinngrep


737 Nye arter


739 Kulturminner

7310 Verdensarv



74 Oppsummering


81 Innledning









84 Oppsummering










944 Romvirksomhet






95 Oppsummering


101 Innledning





1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly


1034 Kystvakten


104 Oslashvelser


1051 Flom og skred





106 Oppsummering








101 Innledning 95

102 1021 1022 1023 1024 103 1031 1032 1033 1034 1035

104 105 1051 1052 1053 1054 1055 106

Svalbard

1 Sammendrag

2 Bakgrunn

21 Innledning

Figur 21 Svalbard

Longyearbyen

Ny-Aringlesund

Sveagruva

Barentsburg

Pyramiden

Hornsund

321 Innledning

10 april 1919

Skatt avgifter mv

326 Forskning

41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning

Staten 98 4 pst

(millkr) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Inntekter 134 539 349 816 540 151 -1 058

Tilskudd 96 -298 -95 -544 -240 176 1 512

Utgifter 230 241 254 272 300 328 455

424 Administrasjon

5 Lovgivning

Generelt

6 Longyearbyen

61 Innledning

Figur 62 Fredheim

623 Havneutvikling

626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet

634 Barn og ungdom

Land 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Norge 1 652 1 604 1 637 1 643 1 569 1 557 1 513 1 472

Thailand 93 92 103 103 112 111 116 116

Sverige 65 72 91 94 107 125 123 141

Danmark 32 27 31 37 30 41 43 40

Tyskland 26 23 23 25 25 30 38 39

Russland 30 35 39 42 42 47 47 50

Ukraina 8 9 10 13 16 23 26 21

Filippinene 10 12 16 18 20 27 37 40

Totalt 1 994 1 963 2 068 2 107 2 056 2 132 2 144 2 130

64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning

735 Naturinngrep

737 Nye arter

739 Kulturminner

7310 Verdensarv

74 Oppsummering

81 Innledning

84 Oppsummering

Reiselivsprodukter

Tabell 91

Trust Arktikugol 33

944 Romvirksomhet

SvalSat og SvalRak

Mulighetene videre

Landing av fangst

2006 6 521 128 067

2007 7 064 129 317

2008 8 911 138 934

2009 6 609 129 336

2010 6 490 125 781

2011 6 350 126 350

2012 6 626 133 481

2013 6 943 151 651

2014 6 745 161 223

2015 6 453 166 477

Kilde Avinor

Helikoptertrafikk

95 Oppsummering

101 Innledning

1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly

1034 Kystvakten

104 Oslashvelser

1051 Flom og skred

Sikringstiltak

Risikobildet

Regelverk

Boks 105 Polarkoden

Fyr og merker

106 Oppsummering

t i l r aring r

Svalbard

SvalbardM

eld St 3

5ndash2

Trykksak 379

1 Sammendrag




2 Bakgrunn

21 Innledning






321 Innledning





326 Forskning






41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning



424 Administrasjon

5 Lovgivning









6 Longyearbyen

61 Innledning




623 Havneutvikling



626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet


634 Barn og ungdom


64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning







735 Naturinngrep


737 Nye arter


739 Kulturminner

7310 Verdensarv



74 Oppsummering


81 Innledning









84 Oppsummering










944 Romvirksomhet






95 Oppsummering


101 Innledning





1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly


1034 Kystvakten


104 Oslashvelser


1051 Flom og skred





106 Oppsummering








Svalbard

1 Sammendrag

2 Bakgrunn

21 Innledning

Figur 21 Svalbard

Longyearbyen

Ny-Aringlesund

Sveagruva

Barentsburg

Pyramiden

Hornsund

321 Innledning

10 april 1919

Skatt avgifter mv

326 Forskning

41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning

Staten 98 4 pst

(millkr) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Inntekter 134 539 349 816 540 151 -1 058

Tilskudd 96 -298 -95 -544 -240 176 1 512

Utgifter 230 241 254 272 300 328 455

424 Administrasjon

5 Lovgivning

Generelt

6 Longyearbyen

61 Innledning

Figur 62 Fredheim

623 Havneutvikling

626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet

634 Barn og ungdom

Land 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Norge 1 652 1 604 1 637 1 643 1 569 1 557 1 513 1 472

Thailand 93 92 103 103 112 111 116 116

Sverige 65 72 91 94 107 125 123 141

Danmark 32 27 31 37 30 41 43 40

Tyskland 26 23 23 25 25 30 38 39

Russland 30 35 39 42 42 47 47 50

Ukraina 8 9 10 13 16 23 26 21

Filippinene 10 12 16 18 20 27 37 40

Totalt 1 994 1 963 2 068 2 107 2 056 2 132 2 144 2 130

64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning

735 Naturinngrep

737 Nye arter

739 Kulturminner

7310 Verdensarv

74 Oppsummering

81 Innledning

84 Oppsummering

Reiselivsprodukter

Tabell 91

Trust Arktikugol 33

944 Romvirksomhet

SvalSat og SvalRak

Mulighetene videre

Landing av fangst

2006 6 521 128 067

2007 7 064 129 317

2008 8 911 138 934

2009 6 609 129 336

2010 6 490 125 781

2011 6 350 126 350

2012 6 626 133 481

2013 6 943 151 651

2014 6 745 161 223

2015 6 453 166 477

Kilde Avinor

Helikoptertrafikk

95 Oppsummering

101 Innledning

1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly

1034 Kystvakten

104 Oslashvelser

1051 Flom og skred

Sikringstiltak

Risikobildet

Regelverk

Boks 105 Polarkoden

Fyr og merker

106 Oppsummering

t i l r aring r

Svalbard

SvalbardM

eld St 3

5ndash2

Trykksak 379

1 Sammendrag




2 Bakgrunn

21 Innledning






321 Innledning





326 Forskning






41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning



424 Administrasjon

5 Lovgivning









6 Longyearbyen

61 Innledning




623 Havneutvikling



626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet


634 Barn og ungdom


64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning







735 Naturinngrep


737 Nye arter


739 Kulturminner

7310 Verdensarv



74 Oppsummering


81 Innledning









84 Oppsummering










944 Romvirksomhet






95 Oppsummering


101 Innledning





1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly


1034 Kystvakten


104 Oslashvelser


1051 Flom og skred





106 Oppsummering








2 Bakgrunn

21 Innledning

Figur 21 Svalbard

Longyearbyen

Ny-Aringlesund

Sveagruva

Barentsburg

Pyramiden

Hornsund

321 Innledning

10 april 1919

Skatt avgifter mv

326 Forskning

41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning

Staten 98 4 pst

(millkr) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Inntekter 134 539 349 816 540 151 -1 058

Tilskudd 96 -298 -95 -544 -240 176 1 512

Utgifter 230 241 254 272 300 328 455

424 Administrasjon

5 Lovgivning

Generelt

6 Longyearbyen

61 Innledning

Figur 62 Fredheim

623 Havneutvikling

626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet

634 Barn og ungdom

Land 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Norge 1 652 1 604 1 637 1 643 1 569 1 557 1 513 1 472

Thailand 93 92 103 103 112 111 116 116

Sverige 65 72 91 94 107 125 123 141

Danmark 32 27 31 37 30 41 43 40

Tyskland 26 23 23 25 25 30 38 39

Russland 30 35 39 42 42 47 47 50

Ukraina 8 9 10 13 16 23 26 21

Filippinene 10 12 16 18 20 27 37 40

Totalt 1 994 1 963 2 068 2 107 2 056 2 132 2 144 2 130

64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning

735 Naturinngrep

737 Nye arter

739 Kulturminner

7310 Verdensarv

74 Oppsummering

81 Innledning

84 Oppsummering

Reiselivsprodukter

Tabell 91

Trust Arktikugol 33

944 Romvirksomhet

SvalSat og SvalRak

Mulighetene videre

Landing av fangst

2006 6 521 128 067

2007 7 064 129 317

2008 8 911 138 934

2009 6 609 129 336

2010 6 490 125 781

2011 6 350 126 350

2012 6 626 133 481

2013 6 943 151 651

2014 6 745 161 223

2015 6 453 166 477

Kilde Avinor

Helikoptertrafikk

95 Oppsummering

101 Innledning

1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly

1034 Kystvakten

104 Oslashvelser

1051 Flom og skred

Sikringstiltak

Risikobildet

Regelverk

Boks 105 Polarkoden

Fyr og merker

106 Oppsummering

t i l r aring r

Svalbard

SvalbardM

eld St 3

5ndash2

Trykksak 379

1 Sammendrag




2 Bakgrunn

21 Innledning






321 Innledning





326 Forskning






41 Hovedmaringl

42 Virkemidler

421 Lovgivning



424 Administrasjon

5 Lovgivning









6 Longyearbyen

61 Innledning




623 Havneutvikling



626 Energiforsyning

627 Vannforsyning

63 Tjenestetilbudet

631 Generelt

632 Kulturtilbudet


634 Barn og ungdom


64 Oppsummering

7 Miljoslashvern

71 Innledning







735 Naturinngrep


737 Nye arter


739 Kulturminner

7310 Verdensarv



74 Oppsummering


81 Innledning









84 Oppsummering










944 Romvirksomhet






95 Oppsummering


101 Innledning





1024 Svalbard kirke

103 Ressurser

1031 Helikopter

1032 Ambulansefly


1034 Kystvakten


104 Oslashvelser


1051 Flom og skred





106 Oppsummering








Documents

Meld. St. 32 (2015–2016) - Regjeringen.no...Meld. St. 32 (2015–2016) Melding til Stortinget Svalbard Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. mai 2016, godkjent i