Meld. St. 8 (2015–2016) - Regjeringen.no · 2015. 10. 29. · gen av søknader om eksportlisens for forsvarsma-teriell og tjenester for militære formål, herunder den konsoliderte

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2014, eksportkontroll og internasjonalt

ikke-spredningssamarbeid

Bestilling av publikasjoner

Meld. St. 8(2015–2016)

Melding til Stortinget

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Pavel Khorenyan/iStock

Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Innhold

1 Bakgrunn og sammendrag ....... 7

2 Utenriksdepartementets arbeid med åpenhet ................... 17

3 Eksporten av forsvarsmateriell i et sikkerhetspolitisk perspektiv ..................................... 18

4 Regelverk og retningslinjer for kontrollen med eksport av strategiske varer ......................... 20

4.1 Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell ............................ 21

4.2 Eksportkontroll og flerbruksvarer 24

5 Kontroll med eksport av immateriell teknologi, herunder kunnskaps-overføring ...................................... 25

6 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak ........................... 28

7 Utenriksdepartementets oppgaver og samarbeid med andre etater .................................. 31

7.1 Innføring av sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem ................ 32

8 Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning ............................ 33

8.1 Det multilaterale samarbeidet om eksportkontroll ............................... 35

8.2 Samarbeidet med EU om eksportkontroll ............................... 38

8.3 Andre internasjonale instrumenter 388.4 Små og lette våpen ......................... 39

9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2014 ............................................ 40

9.1 Utvikling i eksporten av forsvars-materiell, tjenester og reparasjoner .................................... 41

9.2 Utførsel av kategori A-materiell fordelt på grupper av land ............. 42

9.3 Utførsel av kategori B-materiell fordelt på grupper av land ............. 42

9.4 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land ................................. 43

9.5 Eksport fordelt på vare-posisjonene i liste I ......................... 47

9.6 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I .............................................. 47

9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere ............................... 62

9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere ............................... 63

9.9 Utførsel av håndvåpen og deler til slike ............................................. 63

9.10 Forsvarets utførsler ........................ 649.11 Avslag på søknader om eksport

av forsvarsmateriell i 2014 ............. 659.12 Overføring av produksjons-

rettigheter og formidling ............... 669.13 Oversikt over utførsel av sivile

varer til militær bruk i mottaker-landet ............................................... 66

9.14 Oversikt over utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding .............. 67

9.15 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2014 ......... 67

Vedlegg1 Vareliste I – Forsvarsrelaterte

varer ................................................. 692 LOV 1987–12–18 nr 93: Lov om

kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. ................................. 70

3 Forskrift om eksport av forsvars-materiell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester .................... 72

4 Retningslinjer for Utenriks-departementets behandling av søknader om eksport av forsvars-materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 .............................. 78

Forklaring på forkortelser

AG Australia Group Australia-gruppa (multilateralt eksportkontrollsamarbeid for kjemiske/biologiske våpen)

ATT Arms Trade Treaty FN-avtale om internasjonal handel med våpen

BTWC Biological and Toxic Weapons Convention

Konvensjonen mot biologiske våpen

CWC Chemical Weapons Convention Kjemivåpenkonvensjonen

HCOC Hague Code of Conduct agains Ballistic Missile Proliferation

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler

IAEA InternationalAtomic Energy Agency

Det internasjonale atomenergibyrået

MTCR Missile Technology Control Regime

Regimet for eksportkontroll av missilteknologi

NSG Nuclear Suppliers Group Gruppen av leverandørland for eksportkontroll av kjerne-fysisk materiale og relevante flerbruksvarer

NPT Non-Proliferation Treaty Ikke-spredningsavtalen for kjernefysiske våpen

OSSE Organization for Security and Cooperation in Europe (OSCE)

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa

PSI Proliferation Security Initiative Initiativet for spredningssikkerhet

PST Politiets sikkerhetstjeneste

TAD Toll- og avgiftsdirektoratet

WA The Wassenaar Arrangement on Export Control for Conventional Arms and Dual-Use Goods and Technologies

Wassenaar-samarbeidet (multilateralt eksportkontroll-samarbeid for konvensjonelle våpen og flerbruksvarer)

Meld. St. 8(2015–2016)




Tilråding fra Utenriksdepartementet 30. oktober 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Bakgrunn og sammendrag

Dette er den 20. årlige meldingen om eksportenav forsvarsmateriell, eksportkontroll og interna-sjonalt ikke-spredningssamarbeid som blir frem-lagt for Stortinget.

Forsvarsindustrien er en integrert del avnorsk sikkerhetspolitikk. Gjennom årene har detvært bred politisk enighet om at et moderne ogeffektivt forsvar krever en levedyktig industri iNorge. Det betinger muligheten til å eksportereog at industrien har stabile rammevilkår for sineksport.

Kontroll med eksport av forsvarsmateriell ernødvendig for å oppfylle både nasjonale målsetnin-ger og internasjonale forpliktelser. Eksportkon-trollen skal bl.a. sikre at forsvarsmateriell somutføres fra Norge, bare går til mottakere som erakseptable etter de fastsatte retningslinjene forUtenriksdepartementets behandling av søknaderom eksport av forsvarsmateriell. Hovedprinsippeti denne sammenheng er Stortingets vedtak av 11.mars 1959.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at nor-ske bedrifter fortsatt skal ha tydelige og forutsig-bare rammevilkår for sin eksportaktivitet. Samti-dig er regjeringen opptatt av å gi så godt innsynom eksporten av forsvarsmateriell, eksportkon-trollpolitikken og praktiseringen av retningslin-jene, som mulig.

Regjeringen har som mål å utvise størst muligåpenhet om omfanget av eksporten av forsvarsma-teriell, samt om regelverk og Utenriksdeparte-mentets praktisering av retningslinjene.

Meldingen som nå legges frem gir informa-sjon om verdien av den faktiske eksporten av for-svarsmateriell i 2014. Videre gis informasjon omom utførselen av relatert teknologi, tjenester formilitære formål, overføring av produksjonsrettig-heter og formidling. Det gis også innsyn i avslagpå søknader om eksportlisens.

Videre redegjøres det for utførsel av håndvå-pen fra Norge, forsvarsmyndighetens bruk aveget materiell i utlandet, samt om utførsel av sivile

8 Meld. St. 8 2015–2016Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2014, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

varer til militære sluttbrukere og om utførsel avutstyr for bruk i humanitære mineryddingsaksjo-ner.

I meldingen gis en grundig omtale av regelver-ket som ligger til grunn for den strategiskeeksportkontrollen og for gjennomføringen avsanksjoner, våpenembargo og restriktive tiltak.Det redegjøres også for praktiseringen av Uten-riksdepartementets retningslinjer for behandlin-gen av søknader om eksportlisens for forsvarsma-teriell og tjenester for militære formål, herunderden konsoliderte kriterielisten som ble tatt inn ioppdaterte retningslinjer og publisert 28. novem-ber 2014.

Det er lagt vekt på å omtale Utenriksdeparte-mentets overgang til de multilaterale kontrollis-tene og til elektronisk lisensiering. Videre rede-gjøres det for det omfattende multilaterale samar-beidet om ikke-spredning og eksportkontroll, somi stor grad setter rammene for Norges eksport-kontroll når det gjelder strategiske varer og tekno-logi.

Beslutninger om å tillate eksport av forsvars-materiell tas suverent av det enkelte land. Samti-dig har det de siste årene utviklet seg et økendeinternasjonalt samarbeid på dette området. Was-senaar-samarbeidet (WA) og EU har vært pådri-vere. De har hver for seg etablert høye standarderfor kontrollen med våpen, militært utstyr og fler-bruksvarer for konvensjonelle militære formål.Det forutsettes at medlemslandene gjennomførerkontrollen i egen rett og kontrollpraksis. Regjerin-gen mener det er viktig at Norge deltar aktivt i detinternasjonale samarbeidet, der rammeverket forvår egen eksportkontroll i stor grad settes.

I årets melding er det lagt vekt på å omtale denstrategiske eksportkontrollen i et sikkerhetspoli-tisk perspektiv. Norges formannskap i regimet forkontroll med missilteknologi (MTCR) og forster-kede forhandlinger som skal finne sted innenforWassenaar-samarbeidet (WA) i 2016 er særligomtalt.

Den viktigste nyutviklingen internasjonalt eretablering av FN-avtalen om handel med våpen(Arms Trade Treaty, ATT). Den trådte formelt ikraft 24. desember 2014. ATT fastsetter konkreteforpliktelser knyttet til eksportkontroll, herunderretten til å kreve og plikten til å utstede tilfredsstil-lende sluttbrukerdokumentasjon. Dette er et vik-tig grunnlag for Norges videre arbeid med å fåoppslutning om en internasjonal norm for slutt-brukererklæringer.

Åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell

Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996,har åpenheten blitt betydelig styrket. Informasjonom eksporten i meldingens kapittel 9 er fremstilt iti tabeller og fire grafiske figurer. Disse følger ihovedsak samme format som i Meld. St. 8 (2014–2015) som gjaldt eksporten i 2013. Det er lagt vektpå å beskrive de militære varene som er utført såtydelig som mulig.

Informasjonen om eksporten bygger påeksportørenes egne rapporter om utførsel som erforetatt på grunnlag av de enkelte eksportlisenser.Utenriksdepartementet har tatt i bruk et elektro-nisk lisensieringsverktøy som forutsetter atbedriftene selv rapporterer om sin eksport direktei systemet. På denne måten blir informasjonenautomatisk kontrollert opp mot de eksporttillatel-sene som er gitt.

Rapportene fra de enkelte eksportørene inne-holder betydelige mengder sensitiv og taushets-belagt informasjon om eksportaktivitetene. Paral-lelt med målsetningen om å utvise størst muligåpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fraNorge, er det også nødvendig å sikre at innsynskjer innenfor rammen av de begrensninger somtaushetsplikten i eksportkontrolloven setter. Ihenhold til loven plikter enhver å gi Utenriksde-partementet den bistand som kreves for å kontrol-lere at bestemmelsene i loven eller forskrifteneblir fulgt. Det gjelder alle opplysninger som ansesnødvendige for Utenriksdepartementets behand-ling av søknader om eksportlisens. En slik vid retttil innhenting av bedriftsfølsom informasjon harsitt motstykke i de strenge taushetsbestemmel-sene i loven.

Norge ligger i det internasjonale tetsjiktet nårdet gjelder å utvise åpenhet om eksporten av for-svarsmateriell. Fra norsk side arbeides det i enrekke fora for at også andre land skal utvise størreåpenhet om sin forsvarsmaterielleksport.

Det er en etablert praksis å konsultere Stortin-get om eksportkontrollsaker av særlig utenrikspo-litisk eller prinsipiell betydning. Regjeringen vide-refører denne linjen, og legger vekt på å visestørst mulig åpenhet overfor Stortingets organerog bidra til å avklare om eksport har skjedd i hen-hold til eksportkontrollreglene. I 2014 tok Kon-troll- og konstitusjonskomiteen initiativ til høringom en konkret sak. Fra utenriksdepartementetsside er det lagt vekt på å bidra til å opplyse sakenpå best mulig måte.

2015–2016 Meld. St. 8 9Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2014, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Eksporten i 2014

Den samlede verdien av eksporten i 2014 var ioverkant av 3,6 milliarder kroner, hvorav ca. 2,9milliarder utgjorde salg av militære varer. Av detteutgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,3 milli-arder og B-materiell ca. 645 millioner kroner. Ver-dien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser til uten-landske mottakere var ca. 450 millioner kroner.Eksporten av flerbruksvarer omfattet av Liste II tilmilitær sluttbruk beløp seg til ca. 196 millionerkroner. Til sammenligning var den samlede ver-dien av eksporten i 2013 ca. 4,2 milliarder kroner,hvorav nær 3,3 milliarder utgjorde salg av mili-tære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-mate-riell drøye 2,5 milliarder og B-materiell ca. 750millioner kroner.

I forhold til i 2013, var det i 2014 en nedgang iverdien av den totale eksporten på om lag 15 %.

I forhold til i 2013, var det i 2014 nedgang ieksporten til særlig Kroatia (141 millioner), USA(ca 129 millioner), Australia (112 millioner), Tyr-kia (106 millioner), Canada (86 millioner), Sveits(63 millioner), Italia (60 millioner) og Chile (42millioner).

I samme periode var det økning i verdien aveksporten til og Sverige (312 millioner) og Frank-rike (134 millioner), samt til Polen og Tyskland(31 millioner til hver).

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finlander de største mottakerne av forsvarsmateriell fra

Norge. I 2014 utgjorde eksporten av A-materiell tilNATO landene, Finland og Sverige 94 % og B-materiell 95 %.

I 2014 ble det innvilget 1301 lisenser foreksport av forsvarsmateriell, og det ble gitt 20avslag. Av disse ble 7 avslag begrunnet delvis i enuakseptabel risiko for bruk i interne undertryk-kingsformål i mottakerlandet (retningslinjeneskriterium 2, K-2).

I meldingens kapittel 9 fremgår omfanget aveksporten samt informasjon om avslag påeksportsøknader i 2014.

Eksporten av forsvarsmateriell i et sikkerhetspolitisk perspektiv

Forsvarsindustrien er viktig for vår evne til å iva-reta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er derforav stor betydning for Regjeringen å fortsatt leggetil rette for at norske bedrifter sikres tydelige ogforutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet.

I årene etter 2. verdenskrig har det vært etpolitisk mål å opprettholde og legge til rette fornorsk forsvarsindustri, noe som bl.a. innebærermuligheten til å eksportere.

Behovet for forsvarsmateriell, særlig i Europa ietterkrigsårene og Norges alliansetilhørighet iNATO, førte til at norske bedrifter tidlig ble invol-vert i utvikling og som leverandører av deler ogkomponenter til internasjonale samarbeidspro-sjekter. Norske bedrifter deltar i en rekke store

Figur 1.1 Utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell 2004–2014

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

A-materiell 976 131 1 342 787 1 439 774 2 053 984 2 540 120 3 143 155 2 628 147 2858903 3 303 896 2 549 498 2 299 856

B-materiell 1 038 707 1 114 084 1 477 938 1 144 103 1 352 288 1 360 210 1 040 026 734592 574 437 750 509 644 066

Tjenester 251 868 350 133 362 631 308 378 212 734 141 162 179 983 181915 195 473 231 643 452 263

Sum 2 266 706 2 807 004 3 280 343 3 506 465 4 105 142 4 644 528 3 848 156 3775410 4 075 818 3 531 650 3 396 185

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

4 000 000

4 500 000

5 000 000


internasjonale utviklings- og produksjonspro-grammer med nærtstående land. Hovedhensiktener å sikre forsvarsbehov innenfor NATO, de nor-diske og andre land som kan motta forsvarsmate-riell fra Norge. Innsatsvarer i form av komponen-ter og deler til større utenlandske systemer utgjøren betydelig del av norsk eksport.

Internasjonale økonomiske nedgangstiderutfordrer rammene for forsvarssektorens vilkår.Reduksjonen av forsvarsbudsjettene blant Norgesallierte og partnerland vil føre til at de prioritereroppdateringer og moderniseringer av eksis-terende systemer, fremfor investeringer i nye.Den teknologiske utviklingen har også medført atdet er blitt stadig dyrere å utvikle moderne for-svarsmateriell. De vestlige forsvarsindustriselska-pene kjøper seg i økende grad opp i hverandreseierstrukturer, for å få bedre tilgang til andrelands markeder.

En rekke norske forsvarsindustribedrifter harnisjekompetanse som har muliggjort et bredtengasjement av norske bedrifter som underleve-randører til produsenten av Norges neste kampflyF-35.

Internasjonal markedsadgang er helt avgjø-rende for norsk forsvarsindustris evne til å opp-rettholde kompetanse og teknologiutvikling, og tilå sikre tilstrekkelige produksjonsvolum.

Forsvarsdepartementet arbeider aktivt for atnorsk forsvarsindustri skal komme i betraktningsom leverandør ved større materiellkjøp i utlan-det. Gjennom industrisamarbeid har norske ogutenlandske bedrifter i fellesskap bidratt til ny tek-nologiutvikling, produksjon og viktig verdiskap-ning.

Selv om Europakommisjonen forventet atindustrisamarbeid ville bli vesentlig redusert iEuropa etter iverksettelsen av EUs nye forsvarsdi-rektiv (2009/81/EC), tyder utviklingen på at detikke nødvendigvis blir resultatet. En foreløpiganalyse utarbeidet av EDA (European DefenceAgency) viser en svak positiv trend i bruken avforsvarsdirektivet, men unntaksbestemmelsenebenyttes fortsatt for den store majoriteten avanskaffelser – ikke minst av de større nasjonene.Andelen grensekryssende kontrakter i EØS-områ-det er fortsatt lav, og direktivet har ikke hatt noenmålbar effekt på anskaffelsessamarbeid.

Industrisamarbeid har vært et avgjørende stra-tegisk virkemiddel for å oppnå markedsadgangfor norske forsvarsprodukter og bedrifter, ogdette vil bli opprettholdt så lenge andre lands for-svarsmarkeder fremdeles er reelt lukkede. Innen-for rammen av de til enhver tid gjeldende ret-ningslinjer, vil industrisamarbeid bli benyttet som

et sentralt virkemiddel der dette er nødvendig forå åpne opp viktige deler av det internasjonale for-svarsmarkedet for norsk industri.

Lov og forskrift

Eksportkontrollen er hjemlet i lov og forskrift.Lov om kontroll med eksport av strategiske varer,tjenester og teknologi m.v. av 18. desember 1987gir hjemmel for å kontrollere eksport av varer ogteknologi som kan være av betydning for andrelands utvikling, produksjon eller anvendelse avprodukter til militær bruk eller som direkte kantjene til å utvikle et lands militære evne, samtvarer som kan benyttes til å utøve terrorhandlin-ger. I tillegg omfatter kontrollen også tjenesterknyttet til varelistene, samt tjenester for øvrig somkan bidra til å utvikle et lands militære evne. For-midling mellom to tredjeland av strategiske varerkan også være gjenstand for lisensplikt.

Utenriksdepartementets forskrift av 19. juni2013 utgjør hjemmelsverket for den operative utø-velsen av kontrollen. Forskriften angir nærmerebestemmelser om lisensplikt, herunder unntak fralisensplikt og om gjennomføring av et EØS-rele-vant direktiv om forenklet lisensiering.

Forskriften angir to kontrollister for strate-giske varer, hhv. forsvarsrelaterte varer og fler-bruksvarer. Listene som brukes er identiske medEUs felles militære liste og flerbruksliste, men er ipraksis fremforhandlet innenfor de multilateraleeksportkontrollregimene som Norge deltar i.

I tillegg til lisensplikten som gjelder for allevarer som er beskrevet på listene, gir forskriftenogså regler om lisensplikt for utførsel av tekno-logi, tjenester, samt formidling mellom to tredje-land. Det kan også være lisensplikt for ikke-listedevarer dersom visse omstendigheter gjør seg gjel-dende. Norge gjennomfører bl.a. en generalklau-sul som er utarbeidet innenfor rammen av EUssamarbeid om kontroll med flerbruksvarer.Departementet bestreber i størst mulig grad åpraktisere denne i tråd med nærmere kriteriersom EU har satt.

Dersom departementet kommer til at en varesom ikke er oppført på noen liste allikevel skalunderlegges lisensplikt, er hensikten i utgangs-punktet å kunne avslå eksport fordi varen er mentfor militær bruk i et land hvor det er krig, krigtruer eller det er borgerkrig; mottakerlandet ergjenstand for våpenembargo eller restriktive tiltaksom gjennomføres i norsk rett; det foreligger enuakseptabel risiko for at varen er ment for et mas-seødelggelsesvåpenprogram, eller at den direktekan tjene til å utvikle et lands militære evne på en


måte som ikke er forenlig med vesentlige norskesikkerhets- og forsvarsinteresser.

Utenriksdepartementet foretok en forskrift-sendring i 2014 for å styrke lisensplikten for mate-riell som har vært særlig konstruert eller modifi-sert for militært formål, uavhengig av materielletstilstand på eksporttidspunktet. Slik kontroll kom-mer i tillegg til lisensplikten som gjelder forvarene og teknologien som er beskrevet i forskrif-tens liste 1 (forsvarsmateriell), og innebærer envesentlig styrking av kontrollen.

Utenriksdepartementets retningslinjer for eksportkontroll av forsvarsmateriell

Hovedprinsippet for vurderinger av eksportsøkna-der for våpen og militært utstyr er Stortingets1959-vedtak, hvor det heter at «hovedsynspunktetbør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen ogammunisjon til områder hvor det er krig eller krigtruer, eller til land hvor det er borgerkrig». Regjerin-gen anser Stortingets vedtak som bindendepålegg, og eksportreguleringen skal sikre at detblir fulgt.

I 1997 samlet Stortinget seg om en presiseringom at Utenriksdepartementets vurdering omfatteren rekke politiske spørsmål, herunder knyttet tildemokratiske rettigheter og respekt for grunnleg-gende menneskerettigheter.

Vurderingen av lisenssøknader skjer videre pågrunnlag av EUs adferdskriterier. Siden 2014 vur-deres lisenssøknader også på bakgrunn av rele-vante kriterier i FNs våpenhandelsavtale, ArmsTrade Treaty (ATT).

Retningslinjene for Utenriksdepartementetsbehandling av søknader om eksport av forsvar-smateriell, samt teknologi og tjenester for mili-tære formål ble første gang publisert i februar1992. I utenriksministerens pressemelding 28.februar 1992 fremgår det bl.a. at «ved å offentlig-gjøre de nye retningslinjene, ønsker Regjeringenå gi industrien en bedre forståelse av og innsyn ide rammebetingelser som den må innrette segunder. Retningslinjene vil således medføre økt for-utsigbarhet, hvilket er av stor betydning ettersomutvikling, produksjon og markedsføring av mili-tært materiell forutsetter langsiktig planlegging».Dette formålet har siden ligget fast.

28. november 2014 publiserte Utenriksdepar-tementet oppdaterte retningslinjer. Hovedformå-let med å oppdatere retningslinjene var å gi entydelig og samlet oversikt over de prinsipper ogkriterier som søknader om eksportlisens vurde-res etter. Det er i denne anledning etablert en kon-solidert liste som består av åtte adferdskriterier

som er avledet fra EUs felles handling om våpen-eksport, samt artikkel 6 og 7 fra FNs avtale omhandel med våpen (ATT). Kriteriene er ytterligereutdypet i retningslinjenes vedlegg A og vedlegg B.

Den konsoliderte listen differensierer mellomkriterier som innebærer at lisens ikke kan påreg-nes innvilget, og kriterier som skal vektlegges i enhelhetsvurdering av den enkelte søknad.

Hensynet til risikoen for at utstyr kan benyttestil interne undertrykkingsformål i mottakerstaten,er styrket gjennom innarbeidelsen av den konsoli-derte listen i retningslinjene. Denne styrkingenivaretar sjekklisten som departementet utarbeideti samarbeid med SIPRI1, og som ble oppsummerti syv konkrete hensyn omtalt i Meld. St. 8 (2012–2013).

Målet er å sikre at behandlingen av søknaderom eksporttillatelse ivaretar de aktuelle utenriks-og innenrikspolitiske hensyn, herunder hensynettil menneskerettighetene og risikovurderingerknyttet til intern undertrykking ifm eksport avmilitært utstyr. Hovedhensynet bør være at Norgeikke vil tillate salg av forsvarsrelaterte varer tilland i områder med internasjonal væpnet konflikteller hvor slik konflikt truer, eller til land hvor detaktuelle forsvarsrelaterte utstyret kan benyttes iforbindelse med intern væpnet konflikt og detanses å foreligge en uakseptabel fare for at utsty-ret kan bli brukt til intern undertrykking, eller tilå angripe en annen stat eller tvinge gjennom terri-torialkrav med makt.

De oppdaterte retningslinjene innebærer atkravet til myndighetsgodkjent sluttbrukererklæ-ring med reeksportklausul er styrket overfor landsom etter regjeringsbehandling er godkjent sommottakere. Dette er gjort ved å dele den tidligerelandgruppe 1 i to mer nyanserte landgrupper.

Av særlig betydning for norsk forsvarsindustri,er retningslinjenes Kap. 6 om delleveranser, dvsvarer som ikke har noen selvstendig funksjon.Når det foreligger en godkjent samarbeidsavtalemed bedrifter eller myndigheter i land som tilhø-rer landgruppe 1 (nordiske land, NATOs med-lemsland og særskilt nærstående land), skaleksportlisens som hovedregel gis såfremt de nor-ske delene og komponentene samordnes meddeler fra andre leveringskilder og det ferdige pro-duktet ikke fremstår som norsk. I slike tilfellerkan det avstås fra dokumentasjon om sluttbruk avdet ferdige produktet. Denne bestemmelsen erviktig for norsk forsvarsindustri, som i stor gradleverer deler og komponenter som inngår i alli-erte og nærstående lands våpensystemer.

1 SIPRI: Stockholm International Peace Research Institute.


Det ble redegjort grundig for departementetsarbeid med oppdateringen av retningslinjene iMeld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St. 8 (2014–2015).

Selv om de viktigste eksportlandene har slut-tet seg til samme kriterier og standarder, skjervurderinger og endelige beslutninger om kon-krete eksportsaker på nasjonalt plan. For Norgesvedkommende er det viktig å føre en løpende dia-log med nærstående land for å utveksle informa-sjon, samt erfaringer og synspunkter i den hen-sikt å oppnå en mest mulig enhetlig forståelse oganvendelse av de felles kriteriene.

Enkelte land har også særnasjonale prinsipperog sikkerhetspolitiske interesser som gir føringeri tillegg til de internasjonale kriteriene. Utenriks-departementets retningslinjer for behandling avsøknader om eksport av forsvarsmateriell skalsikre gjennomføring av Stortingets vedtak og enrestriktiv og langsiktig praksis når det gjelder dekonsoliderte kriteriene.

I meldingens kapittel 4.1 er det redegjort nær-mere om retningslinjene.

Kontrollen med eksport av flerbruksvarer

Spørsmål om å hindre spredning av masseødeleg-gelsesvåpen (MØV) har lenge stått høyt på deninternasjonale dagsorden. Fokus har i hovedsakvært rettet mot å hindre at ytterligere land anskaf-fer MØV, men i kjølvannet av 11. september 2001har oppmerksomheten også vært rettet mot ikke-statlige aktører. Selv om det ikke er en juridiskdefinisjon av hva som er MØV, så anses slikevåpen å omfatte kjernefysiske, kjemiske og biolo-giske våpen. I tillegg omfattes også visse missiler,dvs. bæremidler til slike våpen, som ballistiskemissiler med lang rekkevidde og kryssermissiler.

Bestrebelsene for å hindre spredning av MØVhar først og fremst vist seg gjennom flere interna-sjonale avtaler og multilaterale eksportkontrollre-gimer. Her samarbeider sentrale teknologiland forå effektivisere ikke-spredningsarbeidet.

Flerbruksvarer er varer og teknologi som iutgangspunktet er utviklet for legitim sivil bruk,men som også kan anvendes for utvikling av mas-seødeleggelsesvåpen (MØV) eller konvensjonellevåpen. Kontrollen med flerbruksvarer bygger pålister og retningslinjer som er vedtatt innenfor demultilaterale eksportkontrollregimene ved kon-sensus. Eksempler på slike varer er kryptoutstyr,visse typer materialer som f.eks. kompositt ogspesialstål, gyroer, undervannsteknologi, kame-raer, kjemikalier, isostater, sentrifuger, tungtvann,biologiske agens og avanserte verktøymaskiner.

Innenfor regimene utveksles det informasjonom spredningsaktiviteter, anskaffelsesforsøk ogom deltakerlandenes avslag på søknader omeksportlisens. Det forutsettes at landene innenforregimet tar hensyn til slik informasjon, og ikkeunderminerer andre medlemslands notifisertelisensavslag.

Med sikte på å styrke kontrollen med eksportav kjernefysiske varer, inngikk Utenriksdeparte-mentet og Statens strålevern i 2014 et nærmeresamarbeid. Utenriksdepartementet kan i tillegg tilegen teknisk ekspertise, også trekke på eksperterfra forsvaret eller andre teknologimiljøer etterbehov.

Det er viktig for norske bedrifters konkurran-seevne at søknader om eksport av flerbruksvarerbehandles mest mulig effektivt innenfor rammenav en målrettet risikohåndtering, og at legitimeksport ikke blir unødvendig hindret.

Kontroll med eksport av immateriell teknologi, herunder kunnskap

Lisensplikten som gjelder for teknologi, omfatterogså immaterielle ytelser. Kontrollen retter segsåledes mot visse typer opplæring og muntligoverføring av kunnskap. De siste årene har opp-merksomheten om immateriell teknologi- ogkunnskapsoverføring og ikke-spredning blitt ster-kere. Innenfor eksportkontrollregimene stårspørsmålet høyt på dagsordenen og det utveksleserfaringer og informasjon om nasjonale tiltak iøkende grad.

FNs Sikkerhetsråds resolusjoner og EUs utvi-dede tiltak om sanksjoner mot Iran og Nord-Korea, setter også forbud og bestemmelser omkontroll med overføring av visse typer kunnskap.

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet(KD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD)og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), har Uten-riksdepartementet i 2015 utarbeidet nærmere ret-ningslinjer for utdanningsinstitusjonenes arbeidmed opptak og ansettelser av utenlandske perso-ner innenfor særlige sensitive fagområder. Hen-sikten er å redusere risiko for utilsiktet overføringav kunnskap som kan bidra til spredning av mas-seødeleggelsesvåpen eller leveringssystemer forslike våpen.

Retningslinjene er ment å være et hjelpemid-del for utdanningsinstitusjonenes egne vurderin-ger. I tillegg til informasjon om hensikten medkontrollen og gjeldende regelverk, gir retningslin-jene nærmere føringer om hvilke fagområder ogstudie- eller arbeidsnivå som betinger særskiltårvåkenhet. Retningslinjene er gjenstand for


løpende revidering i lys av politisk og teknologiskutvikling.

Det er holdt flere møter for å gi informasjon tillæresteder og virksomheter for å styrke deresbevissthet og årvåkenhet om det lovpålagte ansva-ret de har og om teknologiområder som er rele-vante i forhold til gjeldende forbud og gjennomfø-ring av den strategiske eksportkontrollen. Utdan-ningsinstitusjonene kan ved behov også søke nær-mere råd hos Utenriksdepartementet eller PST.

I Meld. St. 25 (2010–2011), Meld. St. 8 (2012–2013), Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St. 8(2014–2015) ble det redegjort for arbeidet med åetablere en mest mulig målrettet kontroll medkunnskapsoverføring til utenlandske studenterved norske læresteder.

Gjennomføring av sanksjoner og våpenembargo

Norge gjennomfører som hovedregel sanksjonersom er vedtatt av FNs Sikkerhetsråd i norsk rettved forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 7. juni1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak avDe Forente Nasjoners Sikkerhetsråd (sanksjons-loven). Når det gjelder EUs tiltaksregimer ellerandre internasjonale ikke-militære tiltak somNorge har sluttet opp om, kan slike gjennomføresved forskrift gitt med hjemmel i lov 27. april 2001nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-mili-tære tiltak i form av avbrot eller avgrensing avøkonomiske eller anna samkvem med tredjestatareller rørsler (tiltaksloven). Visse typer tiltak kanogså gjennomføres med hjemmel i annen norsklovgivning. Våpenembargoer kan f.eks. gjennom-føres på grunnlag av den alminnelige eksportkon-trollovgivningen. Det er redegjort for sanksjonerog tiltak i meldingens kapittel 6.

Russland

Forskrift om restriktive tiltak vedrørendehandlinger som undergraver eller truer Ukrainasterritoriale integritet, suverenitet, uavhengighetog stabilitet ble iverksatt 15. august 2014. Forskrif-ten innebærer bl.a. forbud mot import og eksportav våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland,forbud mot eksport av flerbruksvarer og -tekno-logi som kan være beregnet for militær bruk ellertil militær mottaker, forbud mot handel mv. medrussiske verdipapirer og pengemarkedsinstru-menter, samt begrensninger i eksporten av vissevarer og tjenester til russisk oljeindustri. Ved slikeksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriks-departementet. Forskriften ble endret 10. oktober

2014 og 14. april 2015, og er på linje med EUsrestriktive tiltak mot Russland.

Iran

Gjeldende sanksjoner og tiltak mot Iran gjennom-føres i forskrift 9. februar 2007 nr. 149. USA, Stor-britannia, Frankrike, Russland, Kina og Tysklandinngikk 14. juli 2015 en avtale med Iran om dereskjernefysiske program. FNs sikkerhetsråd aner-kjente avtalen 20. juli 2015 gjennom resolusjon2231.

Avtalen legger til grunn at sanksjonene motIran vil bli gradvis opphevet mot at Iran aldriutvikler atomvåpen. Det internasjonale atomener-gibyrået (IAEA) vil overvåke og kontrollere deatomrelaterte tiltak som avtalen beskriver. Sank-sjonene kan først heves når IAEA har verifisert ogkan bekrefte at Iran har oppfylt sine forpliktelser.Norge vil iverksette lettelser i tråd med eventuellevedtak fattet av FNs sikkerhetsråd og EU. Søkna-der og henvendelser behandles til enhver tid ettergjeldende Iran-forskrift.

I avtalen er det lagt inn en mekanisme om atFN-sanksjonene kan gjeninnføres dersom Iranvesentlig misligholder sine forpliktelser. Dennemekanismen innebærer at ett av de fem faste med-lemmene i FNs Sikkerhetsråd har myndighet til åkreve sanksjonene gjeninført. Dersom Sikker-hetsrådet ikke blir enig om å videreføre sank-sjonslettelsene vil de automatisk gjeninntre.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på å gigod informasjon om gjeldende sanksjoner og til-tak.

Utenriksdepartementets oppgaver

Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighetfor den strategiske eksportkontrollen. Departe-mentets portefølje omfatter norsk politikkutvik-ling, regelverk, et omfattende internasjonalt sam-arbeid og lisensiering. I tillegg er departementetansvarlig for gjennomføring av sanksjonsregimerog relevante restriktive tiltak som er vedtatt i FNSikkerhetsråd eller av EU og som gjennomføres inorsk rett.

Utenriksdepartementet har de siste årene styr-ket eksportkontrollarbeidet. Departementet eravhengig av særskilt ekspertise for å utføre de lov-pålagte lisensieringsoppgavene, som både kreverjuridisk og teknisk kompetanse samt godt politiskskjønn. Nasjonal evne til etterlevelse av forpliktel-sene som er inngått i de multilaterale regimenehar fått stadig større betydning for både eksport-


lands- og eksportørers troverdighet og omdømmesom handelspartnere.

PST er med hjemmel i politiloven ansvarlig forå forebygge og etterforske brudd på regelverket.Tollvesenet er ansvarlig for vare- og dokument-kontroll ved eksport. I tillegg trekker departe-mentet ved behov på teknisk og faglig ekspertisefra Forsvaret og Statens strålevern i konkreteeksportsaker. For å sikre kompetanse og effektivi-tet i det nasjonale gjennomføringsapparatet, samtmuligheten for å dele norske erfaringer, informa-sjon og synspunkter, er det viktig med bred delta-kelse på ekspertmøter innenfor de multilateraleeksportkontrollregimene. I meldingens kapittel8.1 er det redegjort nærmere om regimene.

Departementet har etablert nær kontakt ogdialog med eksportbedriftene. God oversikt overdet norske teknologimiljøet og kunnskap om nyteknologiutvikling og viktige næringsinteresserknyttet til området er viktig. I de løpende forhand-lingene som foregår innenfor regimene om utfor-ming av kontrollparametre og spørsmål om ålegge nye, fremvoksende teknologier under kon-troll, er slik innsikt av særskilt betydning.

Kontrollen må rettes inn mot varer og tekno-logi som utgjør en reell spredningsfare om deeksporteres uten kontroll med sluttbruk og -bru-ker. Dette hensynet må imidlertid balanseres slikat kontrollen også ivaretar hensynet til mest muliglike konkurranseforhold, og ikke rammer ensidig.I disse prosessene er det avgjørende for ivareta-kelse av norske interesser at departementet besit-ter adekvat kompetanse om viktige norske tekno-logiområder, næringsinteresser og om spred-ningsrisiki forbundet med de aktuelle varer ogteknologier.

Informasjonsarbeidet overfor næringslivet eren viktig og prioritert oppgave. Departementetlegger vekt på en forebyggende dialog med deenkelte bedrifter ved behov. Det avholdes årlig etstørre seminar for eksportindustrien. I tillegg gisløpende informasjon om regelverk, lisensprose-dyrer osv. på eksportkontrollens hjemmeside.

Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelige res-surser for å kunne ivareta de omfattende opp-gavene på eksportkontrollområdet, herunder medsikte på å tilby norske bedrifter konkurransedyk-tige vilkår på grunnlag av en kompetent og tids-messig lisensiering.

Innføring av sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem

Utenriksdepartementet tok våren 2015 i bruk endigitalisert tjeneste for effektivisering og moder-

nisering av eksportkontrollen. Den digitale tje-nesten vil oppfylle regjeringens krav om digitalise-ring av offentlige tjenester.

I tillegg til effektivisering av selve lisensie-ringsarbeidet, vil tjenesten innebære en betydeligøkt sikkerhet knyttet til bedriftenes rapporter ogkvalitetssikring av det omfattende og sensitive tall-materialet som ligger til grunn for de årlige mel-dingene om eksporten av forsvarsmateriell tilStortinget.

Bruken av systemet er i en tidlig fase, ogdepartementet vil løpende vurdere behov for jus-teringer og oppgradering med sikte på best muligsikkerhet og brukervennlighet. Målsettingen erat alle bedrifter som foretar løpende eksport skalbenytte systemet innen utgangen av 2015.

FNs avtale om handel med våpen (ATT)

Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs gene-ralforsamling 2. april 2013, og trådte i kraft 24.desember 2014. Avtalen er den første juridisk bin-dende avtalen som regulerer internasjonal våpen-handel. Målsettingen med avtalen er å etablere såhøye felles internasjonale standarder for interna-sjonal handel med konvensjonelle våpen sommulig. Videre skal ATT forhindre ulovlig handelmed slike våpen, bl.a. med sikte på å bidra til fred,sikkerhet og stabilitet og å redusere menneske-lige lidelser. Avtalen forhindrer ikke statsparter i åbeholde strengere nasjonale eksportkontrollregi-mer og å styrke disse utover avtalens krav.

Mexico hadde en fremtredende rolle i for-handlingene, og har også inntatt en ledende rolle iarbeidet med å forberede avtalens ikrafttreden.Det første statspartsmøtet fant sted i Mexico 24. –28. august 2015. Ved møtets start hadde 130 staterundertegnet avtalen og 72 stater ratifisert. Franorsk side vil man arbeide for størst mulig tilslut-ning blant stater og oppfordre stater som harundertegnet om å ratifisere så snart som mulig.

Statspartsmøtet lyktes i å vedta nødvendigeforutsetninger for våpenhandelsavtalens iverkset-ting og videre gjennomføring. Det ble vedtatt pro-sedyreregler om beslutninger ved votering (2/3flertall i substansspørsmål og simpelt flertall forprosessuelle spørsmål). Reglene inneholder ogsåbestemmelser om at sivilsamfunnet og industrienetter anmodning kan delta i møter. ATTs sekreta-riat ble lagt til Genève. Sør-Afrika vil virke somsekretariatsleder i ett år og Nigeria skal ledearbeidet frem mot og under statspartskonferan-sen i Genéve i 2016.

Med dette går FNs våpenhandelsavtale inn ien ny fase. Arbeidet for å få flere stater til å sig-


nere og ratifisere avtalen vil være sentralt frem-over. Norge samarbeider med EU ved å gi assi-stanse til ATT-land som ønsker det. Norge støtterogså sikring og destruksjon av våpenlagre ogammunisjon gjennom Norsk Folkehjelp i flereland.

Utenriksdepartementet inkluderte allerede i2014 forpliktelser som følger av avtalens artikkel 6og 7 i de konsoliderte vurderingskriteriene i ret-ningslinjer. Det ble redegjort grundig om dettearbeidet i Meld. St. 8 (2014–2015).

Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning

Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandør-land et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av fol-kerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet,særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen(NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og kon-vensjonen om forbud mot biologiske våpen(BWC).

Siste NPT tilsynskonferanse fant sted i 2015.Norge engasjerte seg aktivt i arbeidet med alleavtalens tre pilarer (nedrusting, ikke-spredningog fredelig bruk). En troverdig nedrustningspro-sess er avhengig av at kjernevåpenstatene deltaraktivt. Dette vektla også Norge i sitt hovedinnleggunder Tilsynskonferansen. Videre fremmetNorge konklusjonene fra Oslo-konferansen omhumanitære konsekvenser av en kjernevåpen-detonasjon. NPT forblir fundamentet for det inter-nasjonale ikke-spredningsregimet, og fra regjerin-gens side er det identifisert viktige tiltak for åvidereføre arbeidet med å fremme det globaleikke-spredningsregimet. Disse er grundig omtalt imeldingens kapittel 8.

Proliferation Security Initiative (PSI) ble eta-blert 2003 og er et internasjonalt samarbeid for åforberede og i praksis kunne avskjære handelmed og transport av masseødeleggelsesvåpen(MØV). PSI ses på som et operativt supplement tilde 103 deltagerlandenes (pr. juli 2013) arbeid medeksportkontroll nasjonalt og internasjonalt.

Haag-kodeksen (HCOC) er et politisk bin-dende og tillitsskapende instrument hvor signa-turstatene påtar seg å utstede forhåndsnotifikasjo-ner om relevante utskytninger og testflyvningerav ballistiske missiler og bæreraketter, samt leggefrem en årlig deklarasjon om sin praksis innenforkodeksens virkeområde. Kodeksen ble i sin tidfremforhandlet utenfor FN, men er knyttet til FNgjennom flere resolusjoner vedtatt av FNs gene-ralforsamlinger siden 2002. Pr. utgangen av mai2015 har 137 land sluttet seg til kodeksen.

For å styrke og effektivisere gjennomføringenav de internasjonale avtalene om ikke-spredningav masseødeleggelsesvåpen, samarbeider sen-trale leverandørland innenfor fem eksportkon-trollregimer om felles varelister og retningslinjer.Zangger-komiteen (ZC) og Nuclear SuppliersGroup (NSG) retter seg mot å hindre spredningav kjernefysiske våpen. Australiagruppen (AG)gjelder substanser og utstyr for kjemiske og biolo-giske våpen. Missile Technology Control Regime(MTCR) omfatter varer og teknologi som kananvendes i bæresystemer for MØV og Wassenaar-samarbeidet (WA) er rettet mot konvensjonellevåpen og militært utstyr, samt flerbruksvarer somhar viktige anvendelser innenfor militære konven-sjonelle formål.

Det foregår løpende forhandlinger for å sikreat kontrollister og retningslinjer holder tritt medteknologisk utvikling og spredningstrusler. Detutveksles omfattende informasjon innenfor ram-men av de enkelte regimene, herunder om aktu-elle spredningsaktiviteter og om medlemslande-nes avslag på eksportsøknader.

De multilaterale eksportkontrollregimene støt-ter opp under de multilaterale avtalene som forbyrkjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen ogbidrar til å etablere ansvarlighet når det gjelderleveranser av strategiske varer og teknologi. Nyespredningstrusler og teknologisk utvikling harført til at eksportkontrollen har fått en økendeanerkjennelse og betydning. Dette gjelder bl.a.ved at FNs sikkerhetsråd bruker regimenes ret-ningslinjer og varelister i sine sanksjonsregimermot bl.a. Iran og Nord-Korea og ifm resolusjon1540 om tiltak for å hindre spredning av MØV.

Aktivitetene i regimene har vokst betydelig desenere årene. Dette som følge av den raske tekno-logiske utviklingen innenfor sivil sektor, men ogsåinformasjon om at flere land forsøker å anskaffemasseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler forslike våpen, samt utfordringen knyttet til ikke-stat-lige aktører i denne sammenheng.

Missilkontrollregimet MTCR

Norge har innehatt formannskapet i MTCR sidenoktober 2014, og i oktober 2015 overtok Neder-land og Luxembourg formannskapet i fellesskap.Det årlige formannskapet forutsetter at man ogsådeltar i en formannskapstroika som inngående ogutgående formannskap. Således strekker for-mannskapsarbeidet seg over tre år. Dette er andregangen Norge har ledet MTCR.

Under Oslo-møtet i 1992 ble det enighet om åutvide kontrollen til å omfatte mindre, ubeman-


nede luftfarkoster, som kan benyttes til spredningav kjemiske og biologiske våpen i tillegg til bære-midler for kjernefysiske stridshoder. MTCR er etunikt regime, gitt at det ikke finnes noen anneninternasjonal arena hvor missilspredning drøfteseller noen internasjonal avtale knyttet til å hindrespredning av leveringsmidler for MØV.

Med utgangspunkt i strategien og mandaterfor det norske formannskapet, har Norge ført anet aktivt og målrettet arbeid etter plenumsmøtet iOslo i oktober 2014.

Som formannskap har Norge lagt til rette formålrettede konsultasjoner og prosesser. For førstegang på flere år har det lyktes å gjennomføre sub-stansielle drøftelser om utvidelse av regimet samtom konkrete potensielle medlemsland. Det harlyktes Norge å bevege medlemskapsspørsmåletfremover og inn i et konstruktivt spor.

I tillegg til dialogen med faste ikke-medlem-mer, lyktes Norge også med å etablere dialog mednye land som er potensielle teknologileverandørereller transittland i utsatte regioner hva gjelderspredning. For første gang i MTCRs historie opp-nådde det norske formannskapet å møte ekspert-grupper innenfor FNs Sikkerhetsråd for å orien-tere om regimets arbeid for å møte spred-ningstrender. Denne dialogen er av stor betyd-ning, særlig gitt at flere av sanksjonene og resolu-sjoner knyttet til MØV og ikke-spredning benytterMTCRs kontrolliste og retningslinjer.

Fra norsk side legges det som utgående for-mannskap vekt på å videreføre et aktivt arbeidinnenfor MTCR-troikaen. Det er viktig å sikrekontinuitet og å overføre kompetanse ved å støttedet nederlandske/luxemburgske formannskapet igjennomføring av den utadrettede dialogen ogden videre fremdriften i medlemskapsspørsmål.På generelt grunnlag vil Norge også legge vekt påå videreføre arbeidet for å styrke regimets rele-vans ytterligere når det gjelder teknologiske ogpolitiske trender, og på denne måten bidra til åhindre spredning av MØV og leveringsmidler forslike våpen. Foruten Norge, Nederland og Luxem-bourg vil troikaen bestå av Sør-Korea som tar overi 2016–2017.

Wassenaar-samarbeidet

Wassenaar-samarbeidet (WA) gjelder kontrollmed konvensjonelle våpen og tilhørende militærevarer og teknologi, samt strategiske flerbruksva-rer som ikke er dekket av de MØV-rettede regi-mene. Varer som er beskrevet på WAs lister utgjørhoveddelen av de kontrollerte varene som ekspor-teres fra Norge.

WA har etablert en kontrolliste for militærevarer og en for flerbruksvarer. Den norske mili-tære listen (liste I) og EUs felles militære liste er ipraksis forhandlet i WA. Listene er komplekse, ogkrever løpende og omfattende forhandlinger for åholde tritt med teknologisk utvikling.

Det finner sted et årlig ekspertmøte om lisen-siering- og håndhevelse (LEOM). Her deler WA-landene erfaringer og informasjon om WA-rele-vant eksportkontroll. LEOM tar for seg operativeog praktiske temaer knyttet til gjennomføring avkontrollen på nasjonalt plan. Eksperter fra lisensi-eringsapparater, tollvesen og informasjonseksper-ter deltar i gruppen. Norge ledet LEOM i 2015.

I 2016 vil det finne sted særskilte forhandlin-ger for å videreutvikle og styrke samarbeidet.Disse forhandlingene finner sted hvert femte år,og gir anledning til å gjennomgå status og foreslåeventuelle tiltak for å styrke samarbeidet ytterli-gere. Et gjennomgående tema retter seg motutveksling av informasjon om landenes eksport ogom avslag på eksport. Etableringen av FNs avtaleom handel med våpen (ATT) og hvordan WA kanbidra til implementering av avtalen fremover, vilogså bli gjenstand for drøftelser. Fra norsk sidearbeides det for å styrke informasjonsutvekslin-gen og oppnå større åpenhet, samt samle oppslut-ning om en felles forståelse om sluttbrukerdoku-mentasjon.

Når det gjelder WAs flerbruksliste, er norskebedrifter særlig berørt av kontrollen knyttet tilundervannsteknologi, undervannsfarkoster, sona-rer, gyroer og visse typer kameraer. I tillegg kom-mer en rekke høyteknologiske deler og kompo-nenter. De sivile varene som omfattes av fler-brukslisten har viktige militære anvendelsesmu-ligheter, og inngår ofte i fremstilling av våpen ogmilitært utstyr.

Cyber-teknologi er nylig blitt inkludert i fler-brukslisten til WA. Slik teknologi utgjør et heltnytt teknologisk konsept, og forhandlinger om enmålrettet og tydelig kontrolltekst har vært kre-vende. For tiden pågår et omfattende revisjonsar-beid av kontrollteksten for romrelatert teknologi.Behovet for revisjon på dette området er særligden pågående kommersialiseringen av rommet.Det pågår også forhandlinger om en effektiv kon-trolltekst når det gjelder 3D-printing.

Mottakerne av militære varer er i all hovedsakforsvarsmyndigheter, men enkelte militære varerbenyttes også for sivil bruk. Dette gjelder f.eks.visse mindre rakettmotorer og eksplosiver. Fortiden er kontrollen med ubemannede luftfarkoster(UAV) og skuddsikre biler gjenstand for særskiltedrøftelser i WA.


2 Utenriksdepartementets arbeid med åpenhet

Regjeringens mål er å bidra til størst mulig åpen-het om utførselen av forsvarsmateriell fra Norge,samt å gi mest mulig innsyn i eksportkontrollpoli-tikken og praktiseringen av Utenriksdepartemen-tets retningslinjer.

I internasjonal sammenheng var Norge tidligute med å vise åpenhet om eksporten og de vurde-ringene Utenriksdepartementet legger til grunn iforbindelse med lisensieringen. Siden den førstemeldingen ble fremlagt i 1996 har graden av åpen-het økt betydelig, og eksporten fremstilles nå i 14tabeller og figurer. Med denne åpenheten, liggerNorge i det internasjonale tetsjiktet når det gjel-der innsyn i eksporten av forsvarsmateriell.

Regjeringen har som mål å utvise størst muligåpenhet om omfanget av eksporten av forsvarsma-teriell, samt om regelverk og Utenriksdeparte-mentets praktisering av retningslinjene. Fra norskside arbeides det aktivt i en rekke fora for at ogsåandre land skal utvise åpenhet om sin forsvarsma-terielleksport.

Opplysningene i meldingens kapittel 9 omeksporten i 2014 er basert på rapporter fraeksportørene med utgangspunkt i innvilgedeeksportlisenser. Som betingelse for innvilgelse aveksportlisenser for forsvarsmateriell påleggeseksportørene å rapportere regelmessig om denfaktiske utførselen som har funnet sted på grunn-lag av de enkelte lisensene. Rapportene inne-holder betydelige mengder sensitiv og taushets-belagt informasjon om eksportaktivitetene.

Departementet har tatt i bruk et sikkert, elek-tronisk saksbehandlingssystem. Systemet vil iva-reta en mer effektiv lisensiering, beskyttebedriftssensitiv informasjon og bidra til god kvali-

tetssikring av materialet som inngår i meldingen.Saksbehandlingssystemet er beskrevet nærmere ikapittel 7.1.

Meldingens kapittel 9 følger formatet som bleetablert i Meld. St. 8 (2014–2015), hvor det blelagt vekt på å fremstille eksporten mer oversikte-lig. Overgangen til EUs felles kontrolliste (liste I) i2013 førte til at varene fikk andre referanser enntidligere, og listen er i seg selv bygget opp på enannen måte enn den tidligere norske listen.

Parallelt med målsetningen om å utvise størstmulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriellfra Norge, er det nødvendig å sikre at økt innsynskjer innenfor rammen av de begrensninger somtaushetsplikten i eksportkontrolloven setter. Ihenhold til loven plikter enhver å gi Utenriksde-partementet den bistand som kreves for å kontrol-lere at bestemmelsene i loven eller forskrifteneblir fulgt. Det gjelder alle opplysninger som ansesnødvendige for Utenriksdepartementets behand-ling av søknader om eksportlisens. En slik vid retttil innhenting av bedriftsfølsom informasjon harsitt motstykke i de strenge taushetsbestemmel-sene i loven.

Det er en etablert praksis med å konsultereStortinget om eksportkontrollsaker av særligutenrikspolitisk eller prinsipiell betydning. Detteer en linje som Regjeringen vil videreføre.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok i 2014initiativ til en konkret høring om en konkreteksportsak. Regjeringen legger vekt på å visestørst mulig åpenhet om saker som reises av Stor-tingets organer og bidra til å avklare om eksporthar skjedd i henhold til eksportkontrollreglene.


3 Eksporten av forsvarsmateriell i et sikkerhetspolitisk perspektiv

Forsvarsindustrien er viktig for vår evne til å iva-reta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er derforav stor betydning for Regjeringen fortsatt å leggetil rette for at norske bedrifter sikres tydelige ogforutsigbare rammevilkår for sin eksportaktivitet.Utenriksdepartementets retningslinjer har værtpublisert siden 1992 nettopp for å sikre bedriftenegodt innsyn om muligheten for å få eksportlisensinnvilget, herunder ved å vise åpenhet om hvilkeprinsipper og kriterier som gjelder for behandlin-gen av søknader om eksport.

Norge har en lang historie med forsvarsindus-tri. Kongsberg Våpenfabrikk ble etablert i 1814 ogRaufoss Ammunisjonsfabrikk i 1896 som statseideindustribedrifter. Bedriftene vokste etter hvert, ogsærlig i årene etter annen verdenskrig utvikletKongsberg og Raufoss seg til viktige høyteknolo-giske forsvarsleverandører.

Disse består i dag av flere selskaper underKongsberg- og Nammo-konsernet, som produse-rer utstyr på forskjellige teknologiområder. I til-legg har det gjennom årene vokst frem en rekkeandre virksomheter som utvikler og produsererhøyteknologiske varer og teknologi på forsvarssi-den. Dette er bedrifter som ofte er produsenter ogleverandører både innenfor sivil og militær sektor,der overføringsverdien til sivil sektor er bådebetydelig og viktig. De økte krav til forsvarsmate-riell har bidratt til en sterk utvikling av ny tekno-logi og produkter, der stadig flere norske bedrifterer konkurransedyktige på det internasjonale mar-kedet. Norsk forsvarsindustri har i de senere årvært både nyskapende og utholdende, noe somhar resultert i økende aktivitet så vel i omfangsom utstrekning. Nye markeder er under etable-ring i Asia og Sør-Amerika, samtidig som de mertradisjonelle i Europa og Nord-Amerika videreut-vikles.

Det har vært en politisk målsetting i åreneetter 2. verdenskrig å opprettholde og legge tilrette for norsk forsvarsindustri, noe som bl.a.innebærer muligheten til å eksportere. Det harvært bred politisk enighet om at muligheten for åselge varer var av betydning for industriens leve-

vilkår. Videre var det viktig at man hadde etmoderne og effektivt forsvar, noe som ogsåkrevde en tilsvarende industri.

Behovet for forsvarsmateriell, særlig i Europa ietterkrigsårene og Norges alliansetilhørighet iNATO, førte til at norske bedrifter tidlig ble invol-vert i utvikling og leveranser av deler og kompo-nenter til internasjonale samarbeidprosjekter.Norske bedrifter deltar i en rekke store interna-sjonale utviklings- og produksjonsprogrammermed andre nærstående land. Hovedhensikten er åbidra til sikre forsvarsbehov innenfor NATO, denordiske og andre land som kan få motta forsvars-materiell fra Norge. Innsatsvarer i form av kompo-nenter og deler til større utenlandske systemerutgjør en betydelig del av norsk eksport.

De internasjonale økonomiske problemstillin-gene fortsetter å gi utfordrende rammer for for-svarssektorens vilkår. Forsvarsbudsjettene øker imange land utenfor EU, mens de har blitt betyde-lig redusert blant medlemsland de siste årene.Handelshindringer og beskyttelse av eget landsindustri, er utfordringer forsvarsindustrien iNorge stadig opplever i møtet med aktuelle mar-keder.

Reduksjonen av forsvarsbudsjettene blant Nor-ges allierte og partnerland vil føre til at de priorite-rer oppdateringer og moderniseringer av eksis-terende systemer, fremfor investeringer i nye.Dette kan gi nye muligheter for underleverandø-rer og produsenter av delsystemer som skal opp-graderes, på bekostning av produsenter av kom-plette systemer. Den teknologiske utviklingen harogså medført at det er blitt stadig dyrere å utviklemoderne forsvarsmateriell. I tillegg har det ført tilat de vestlige forsvarsindustriselskapene i økendegrad kjøper seg opp i hverandres eierstrukturer,for å få bedre tilgang til andre lands markeder.Det kan heller ikke utelukkes at europeiske ogamerikanske selskaper søker nærmere organisa-toriske samarbeidsformer for å kunne møte utfor-dringene i markedene på begge sider av Atlante-ren.


En rekke norske forsvarsindustribedrifter harnisjekompetanse som gjør det mulig med et tettsamarbeid med store internasjonale partnere.Dette har muliggjort et bredt engasjement av nor-ske bedrifter som underleverandører til produsen-ten av Norges neste kampfly F-35. Disse bedrif-tene er valgt på grunn av sin evne til å levere kvali-tet i et konkurranseutsatt marked.

Internasjonal markedsadgang er helt avgjø-rende for norsk forsvarsindustris evne til å opp-rettholde kompetanse og teknologiutvikling, og tilå sikre tilstrekkelige produksjonsvolum.

Forsvarsdepartementet arbeider derfor aktivtfor at norsk forsvarsindustri skal komme i betrakt-ning som leverandør ved større materiellkjøp iutlandet. Gjennom industrisamarbeid har norskeog utenlandske bedrifter i fellesskap bidratt til nyteknologiutvikling, produksjon og viktig verdi-skapning.

Selv om Europakommisjonen forventet at bru-ken av industrisamarbeid vil bli vesentlig redusert

i Europa etter iverksettelsen av EUs nye for-svarsdirektiv (2009/81/EC), tyder utviklingen påat det ikke nødvendigvis blir resultatet. En forelø-pig analyse utarbeidet av EDA viser en svak posi-tiv trend i bruken av forsvarsdirektivet, men unn-taksbestemmelsene benyttes fortsatt for den storemajoriteten av anskaffelser – ikke minst av destørre nasjonene. Andelen grensekryssende kon-trakter i EØS-området er fortsatt lav, og direktivethar ikke hatt noen målbar effekt på anskaffelses-samarbeid.

Industrisamarbeid har vært et avgjørende stra-tegisk virkemiddel for å oppnå markedsadgangfor norske forsvarsprodukter og bedrifter, ogdette vil bli opprettholdt så lenge andre lands for-svarsmarkeder fremdeles er reelt lukkede. Innen-for rammen av de til enhver tid gjeldende ret-ningslinjer, vil industrisamarbeid bli benyttet somet sentralt virkemiddel der dette er nødvendig forå åpne opp viktige deler av det internasjonale for-svarsmarkedet for norsk industri.


4 Regelverk og retningslinjer for kontrollen med eksport av strategiske varer

Kontrollen er hjemlet i lov om kontroll med strate-giske varer, tjenester og teknologi fra 1987. Uten-riksdepartementets forskrift av 19. juni 2013utgjør det operative regelverket for departemen-tets lisensierings- og kontrolloppgaver.

Begrepet «strategiske varer» defineres ieksportkontrolloven som varer og teknologi somkan være av betydning for andre lands utvikling,produksjon eller anvendelse av produkter til mili-tær bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle etlands militære evne, samt varer som kan benyttestil å utøve terrorhandlinger. I tillegg omfatter kon-trollen med strategiske varer og teknologi ogsåtjenester for militære formål. Videre er formidlingmellom to tredjeland av strategiske varer gjen-stand for eksportkontroll.

Kontrollistene er en del av eksportkontrollfor-skriften, og angir varene og teknologien som erlisenspliktige. Listene retter seg mot henholdsvisforsvarsrelaterte varer (liste I) og flerbruksvarer(liste II). I praksis er listene forhandlet innenforde multilaterale regimene som Norge er medlemi. EU har satt sammen listene fra de ulike regi-mene på en brukervennlig måte, og det er disselistene som benyttes i Norges regelverk.

I tillegg til varene som er beskrevet på listene,kan det utløses lisensplikt for enhver vare, uavhen-gig av listene, under nærmere gitte vilkår. Slikegeneralklausuler er kjent som «fang alt» eller«catch all». Innenfor de multilaterale eksportkon-trollregimene er vedtatt beste-praktisdokumenterog retningslinjer rettet mot nasjonal utøvelse avkontrollen.

Gjennomføring av sanksjoner og restriktive til-tak er hjemlet i særskilte regelverk og står nær-mere omtalt i kapittel 6.

Det er redegjort nærmere om de aktuellelover og forskrifter nedenfor.

Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven)

Eksportkontrollen er hjemlet i Lov av 18. desem-ber 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strate-

giske varer, tjenester og teknologi m.v. I Kgl. res.av 18. desember 1987 er Utenriksdepartementetgitt fullmakt til å utøve den fullmakt som i henholdtil eksportkontrolloven er tillagt Kongen. Uten-riksdepartementet er med dette ansvarlig for kon-trollen med eksport fra Norge av våpen, ammuni-sjon og annet militært materiell2, flerbruksvarer3,samt relevant teknologi og tjenester.

Etter eksportkontrolloven må alle varer og tje-nester og all teknologi som kan være av betydningfor andre lands utvikling, produksjon eller anven-delse av produkter til militære formål, eller somdirekte kan tjene til å utvikle et lands militæreevne, samt varer og teknologi som kan benyttes tilå utøve terrorhandlinger, jf. straffeloven § 147 aførste ledd, ikke utføres uten tillatelse fra Uten-riksdepartementet.

Loven setter forbud mot at det drives handelmed, formidles eller på annen måte bistås ved salgav våpen og militært materiell fra et fremmed landtil et annet uten særskilt tillatelse. Tilsvarendegjelder for strategiske varer og teknologi som ernærmere angitt i forskrift.

I tillegg inneholder loven bestemmelser ominformasjonsplikt og taushetsplikt, samt omfat-tende straffebestemmelser. I St.meld. nr. 29(2007–2008), St.meld. nr. 42 (2008–2009) ogMeld. St. 21 (2009–2010) ble det gitt grundiginformasjon om loven.

Lov om gjennomføring av sanksjoner og våpenembargo

For at FN-sanksjoner eller EU-tiltak skal være bin-dende for private rettssubjekter i Norge må degjennomføres i norsk rett. Sanksjoner som er ved-tatt av FNs Sikkerhetsråd gjennomføres i norskrett som hovedregel ved forskrifter vedtatt medhjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 (sanksjonsloven).EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale

2 Forsvarsmateriell som beskrevet på Utenriksdepartemen-tets Liste I.

3 Sivile produkter som har viktige militære anvendelsesom-råder. Beskrevet på Utenriksdepartementets Liste II.


ikke-militære tiltak som Norge har sluttet opp omkan gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel ilov 27. april 2001 nr. 14 (tiltaksloven). Våpenem-bargoer gjennomføres dels med hjemmel i denalminnelige eksportkontrollovgivningen.

En del av EUs tiltak inneholder bestemmelsersom utdyper eller supplerer bindende vedtak gjortav FNs sikkerhetsråd. Der Norge slutter opp omslike tiltak, er det gitt forskrifter med hjemmel ibåde sanksjonsloven og tiltaksloven.

De mest sentrale forskriftene omtales i meldin-gens kapittel 6.

Forskrift til gjennomføring av eksportkontrollen

Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, fler-bruksvarer, teknologi og tjenester av 19. juni 2013gir grundige regler for Utenriksdepartementetsutøvelse av de lovpålagte lisensierings- og kontrol-loppgavene. Forskriften erstatter en tidligere for-skrift av 18. januar 1989.

Det ble redegjort grundig om arbeidet medden nye forskriften i Meld. St. 49 (2012–2013) ogMeld. St. 8 (2012–2013).

Liste I (forsvarsrelaterte varer) og liste II (fler-bruksvarer) beskriver produkter og teknologisom krever tillatelse før eksport. Kontrollen medteknologi omfatter også immateriell teknolo-gioverføring. Listene oppdateres løpende i trådmed endringer vedtatt i de enkelte eksportkon-trollregimene, og som regel parallelt med at EUoppdaterer sine lister.

I august 2014 ble forskriften styrket ved å inn-føre lisensplikt for materiell som har vært særligkonstruert eller modifisert for militært formål,uavhengig av materiellets tilstand.

For å sikre gjennomføring av det EØS-rele-vante ICT-direktivet4 angir forskriften nærmereregler om overføringslisenser for eksport av for-svarsrelaterte varer til mottakere innenfor EU/EØS og om sertifisering av foretak. Direktivet blegrundig omtalt i Meld. St. 8 (2012–2013).

Forskriften angir en rekke unntak fra lisens-plikten, samt bestemmelser rettet mot kontroll avformidling mellom to tredjeland og om lisenspliktfor ikke-listede varer under nærmere angitteomstendigheter.

Dersom departementet kommer til at en varesom ikke er oppført på noen liste skal underleg-ges lisensplikt, er hensikten i utgangspunktet åkunne avslå eksport fordi varen er ment for mili-tær bruk i et land hvor det er krig, krig truer ellerdet er borgerkrig; mottakerlandet er gjenstand for

våpenembargo eller restriktive tiltak som gjen-nomføres i norsk rett; det foreligger en uaksepta-bel risiko for at varen er ment for et masseødelg-gelsesvåpenprogram; eller at den direkte kantjene til å utvikle et lands militære evne på en måtesom ikke er forenlig med vesentlige norske sik-kerhets- og forsvarsinteresser.

4.1 Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell

Beslutninger om å tillate eksport av forsvarsmate-riell er gjenstand for det enkelte eksportlandssuverenitet. Samtidig har det i de siste åreneutviklet seg et økende internasjonalt samarbeidom eksportkontroll også på dette området. Wasse-naar-samarbeidet (WA) og EU har vært pådriverei dette arbeidet, og har hver for seg etablert høyestandarder for kontrollen med våpen, militærtutstyr og flerbruksvarer for konvensjonelle for-mål. I tillegg medfører ikrafttredelsen av FNsavtale om handel med våpen (ATT) at søknaderom eksport også vurderes etter avtalens relevanteartikler.

Kontrollen med eksport av forsvarsmateriellfra Norge baserer seg på Regjeringens erklæringav 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av sammedato, og hvor det bl.a. heter at:

«det skal ved avgjørelsen legges vekt på deutenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, oghovedsynspunktet bør være at Norge ikke viltillate salg av våpen og ammunisjon til områderhvor det er krig eller krig truer, eller til landhvor det er borgerkrig».

I vedtak av samme dato tar Stortinget «til etterret-ning den erklæring Statsministeren på vegne avRegjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterktunderstreke at eksport av våpen og ammunisjon fraNorge bare må skje etter en nøye vurdering av deuten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommendeområde. Denne vurderingen må være avgjørendefor om eksport skal finne sted».

I 1997 sluttet et enstemmig Storting seg til enpresisering om at «Utenriksdepartementets vurde-ring av disse forholdene omfatter en vurdering av enrekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttettil demokratiske rettigheter og respekt for grunnleg-gende menneskerettigheter».

Regjeringen anser Stortingets vedtak som etbindende pålegg, og eksportreguleringen skalsikre at det blir fulgt.4 Intra Community Trade Directive.


Retningslinjene ble første gang publisert i1992. I utenriksministerens pressemelding28. februar 1992 het det bl.a. at «ved å offentlig-gjøre de nye retningslinjene, ønsker Regjeringenå gi industrien en bedre forståelse av og innsyn ide rammebetingelser som den må innrette segunder. Retningslinjene vil således medføre økt for-utsigbarhet, hvilket er av stor betydning ettersomutvikling, produksjon og markedsføring av mili-tært materiell forutsetter langsiktig planlegging».

Dette formålet har siden ligget fast. Regjerin-gen ønsker å legge til rette for at norske bedriftersikres fortsatt tydelige og forutsigbare rammevil-kår for sin eksportaktivitet, herunder gjennomtydelige og langsiktige retningslinjer om Uten-riksdepartementets behandling av søknader omeksport av forsvarsmateriell.

EUs åtte atferdskriterier har siden 2010utgjort et eget vedlegg til retningslinjene (vedleggA-kriteriene). Kriteriene utdyper de vurderingerUtenriksdepartementet foretar når det gjelder enrekke politiske spørsmål jfr. 1959-vedtaket og1997-presiseringen. Det ble redegjort grundig forkriteriene i Meld. St. 21 (2009–2010).

28. november 2014 publiserte utenriksdeparte-mentet oppdaterte retningslinjer, hvor de åtte Ved-legg A-kriteriene og de kriterier som følger avATTs artikler 6 og 7 er innarbeidet direkte i ret-ningslinjenes Kap. 1 under punkt 2 om «Overord-nede prinsipper og vurderingskriterier». På dennemåten er kriteriene fremstilt i en konsolidert over-sikt hvor de aktuelle hensyn og forbud fremgår påen tydelig og helhetlig måte. Den konsolidertekriterielisten kommer i tillegg til Stortingets ved-tak av 11. mars 1959 og utdyper presiseringen ommenneskerettighetene i 1997. ATT omtales nær-mere i meldingens kapittel 8.

I de oppdaterte retningslinjene fremstår denkonsoliderte kriterielisten som følger:

I tillegg til prinsippene som følger av Regjerin-gens erklæring og Stortingets vedtak, vil det ikkekunne tilstås eksportlisens når:– dette er uforenlig med Norges internasjonale

forpliktelser (jf K1, og ATT artikkel 6),– det åpenbart er fare for at den militære tekno-

logien eller det militære utstyret som skaleksporteres, kan bli brukt til intern undertryk-king (jf K2, og ATT artikkel 7),

– eksport vil kunne fremprovosere eller forlengevæpnede konflikter eller forverre eksisterendemotsetninger eller konflikter i den endeligebestemmelsesstaten (jf K3),

– det er åpenbar fare for at den påtenkte mottake-ren vil bruke den militære teknologien eller detmilitære utstyret som skal eksporteres, til å

angripe en annen stat eller tvinge gjennom ter-ritorialkrav med makt (jf K4),

– eksportørstaten har kunnskap om at det mili-tære utstyret vil kunne bli brukt til å begå folke-mord, forbrytelser mot menneskeheten ellerkrigsforbrytelser (jf ATT artikkel 6),

– det er overveiende sannsynlig at det militæreutstyret vil innebære brudd på internasjonaleregler om terrorisme og regler om transnasjo-nal organisert kriminalitet (jf ATT artikkel 7).

Ved vurdering av søknader skal det tas særlig hen-syn til:– den nasjonale sikkerheten i Norge, allierte og

vennligsinnede land (jf K5),– kjøperlandets atferd overfor verdenssamfun-

net, særlig med hensyn til landets holdning tilterrorisme, hvilke allianser det har inngått, ogrespekten for folkeretten (jf K6),

– risiko for at den militære teknologien eller detmilitære utstyret skal bli ulovlig omsatt i kjø-perlandet eller reeksportert på ugunstige vil-kår (jf K7),

– forenligheten mellom eksporten av militær tek-nologi og militært utstyr og mottakerlandetsøkonomiske og tekniske evne, samtidig somdet tas hensyn til at det er ønskelig at stater kandekke sine legitime sikkerhets- og forsvarsbe-hov med minst mulig innsats av menneskeligeog økonomiske ressurser til våpen (jf K8),

– risikoen for at våpeneksporten kan bli brukt tilå gjennomføre alvorlig kjønnsbasert vold ellervold mot kvinner og barn (jf ATT artikkel 7)».

Kriteriene ivaretar bl.a. de hensyn som var omfat-tet av en sjekkliste som departementet utarbeideti samarbeid med SIPRI, og som ble oppsummert isyv konkrete hensyn som det ble nøye redegjortfor i Meld. St. 8 (2014–2015). Disse punktene ernå ivaretatt av den konsoliderte kriterieliste i ret-ningslinjene av 28. november 2014. Kriterienefremgår i sin helhet i hhv vedlegg A og vedlegg Btil retningslinjene.

Målet er å sikre at behandlingen av søknaderom eksporttillatelse ivaretar de aktuelle utenriks-og innenrikspolitiske hensyn, herunder hensynettil menneskerettighetene og risikovurderingerknyttet til intern undertrykking ifm eksport avmilitært utstyr. Ved behandlingen av lisenssøkna-der bør hovedhensynet være at Norge ikke vil til-late salg av forsvarsrelaterte varer til land i områ-der med internasjonal væpnet konflikt eller hvorslik konflikt truer, eller til land hvor det aktuelleforsvarsrelaterte utstyret kan benyttes i forbin-delse med intern væpnet konflikt og det anses å


foreligge en uakseptabel fare for at utstyret kan blibrukt til intern undertrykking, eller til å angripeen annen stat eller tvinge gjennom territorialkravmed makt.

Særlig relevant i denne sammenheng er krite-rium 2 (K2), hvor det bl.a. heter at man «skal vur-dere mottakerstatens holdninger til relevanteprinsipper som er nedfelt i internasjonale mennes-kerettsinstrumenter» samt «mottakerstatens hold-ninger til relevante prinsipper som er nedfelt iinternasjonale humanitærrettsinstrumenter…». Idenne sammenheng heter det videre at man der-etter skal «avstå fra å utstede eksportlisens nårdet er åpenbar fare for at den militære teknologieneller det militære utstyret som skal eksporteres,kan bli brukt til intern undertrykking» eller «kanbli brukt til å begå alvorlige brudd på internasjo-nal humanitærrett».

Videre fremgår det at intern undertrykkingblant annet omfatter tortur og annen grusom,umenneskelig eller nedverdigende behandlingeller straff, summariske eller vilkårlige henrettel-ser, forsvinninger, vilkårlig frihetsberøvelse ogandre alvorlige brudd på menneskerettigheteneog de grunnleggende friheter, som angitt i rele-vante internasjonale MR-instrumenter, herunderVerdenserklæringen om menneskerettigheteneog den internasjonale konvensjonen om sivile ogpolitiske rettigheter.

I EUs brukerveiledning om anvendelse av kri-teriet, vises det bl.a. til at K2 avdekker noen kjer-nekonsepter for vurderingene. Med utgangspunkti det aktuelle mottakerlandets holdning til rele-vante prinsipper nedfelt i internasjonale mennes-kerettighetsinstrumenter, skal man 1) avslå eneksportlisens når det er en uakseptabel risiko forat det militære utstyret eller teknologien kan værement for intern undertrykking: 2) utøve særlig til-bakeholdenhet og forsiktighet ved innvilgelse avlisenser, og ta i betraktning det militære utstyretog teknologiens karakter, til land hvor FNs kom-petente organer, EU eller Europarådet har fast-slått at det skjer alvorlige brudd på menneskeret-tighetene. Med utgangspunkt i relevante prinsip-per nedfelt i internasjonal humanitærrett, skalman 3) avslå eksportlisenser når det er en klarrisiko for at det aktuelle militære utstyret eller tek-nologien kan bli brukt for utøvelse av alvorligebrudd på internasjonal humanitærrett.

Når det gjelder de relvante prinsippene i inter-nasjonal humanitærrett, vises det i veiledningentil at vurderingene gjelder situasjoner med væpnetkonflikt og således ikke kommer til anvendelseoverfor et land som legitimt bruker makt til å for-svare seg, jf FN-paktens artikkel 51.

I vurderingen av det militære utstyret eller tek-nologien som søkes eksportert, forutsetter bru-kerveiledningen om K2 at vilkårene for slike vur-deringer skal skje i tråd med K1. Her heter det atdet tiltenkte eksporterte utstyr og teknologi skalvurderes grundig, særlig i forhold til risiko forintern undertrykking. Eksportlandet skal under-søke om det i relevante rapporter og informasjonforeligger bevis for at det samme utstyret erbenyttet tidligere for interne undertrykkingsfor-mål, samt vurdere om det er grunn til å tro atutstyret vil bli brukt eller omadressert for sliksluttbruk. Det vises eksplisitt til at slikt utstyr kanvære pansrede personellkjøretøy, skuddsikre ves-ter/hjelmer, samt kommunikasjons-, overvåkings-og avlyttingsutstyr.

Regjeringen er opptatt av at norsk næringslivså langt som mulig skal ha de samme rammebe-tingelser som utenlandske konkurrenter, og harderfor valgt å gjennomføre EUs standarder inorsk praksis. Regjeringen vil videreføre praksi-sen med å følge EUs utvikling når det gjelderfremtidig styrking av kriteriene og brukerveiled-ningen til kodeksen.

I tillegg har Utenriksdepartementet foretatt engenerell oppdatering for å klargjøre og reflekterepraksis som er etablert over tid. Dette har ført tilenkelte språklige oppdateringer og presiseringer,samt en endring rettet mot å nyansere landgrup-pene.

Tidligere var det definert tre landgrupper: 1)land som var godkjent som mottakere av bådevåpen og annet militært materiell (dvs både kate-gori A- og B-materiell), 2) land som ikke kunnemotta noe slikt utstyr og 3) land som ikke kunnemotta våpen (kategori A-materiell), men somkunne få motta annet militært utstyr (kategori B-materiell). Fordi det i løpet av årene har vokstfrem flere land som er godkjent som mottakere avvåpen og hvor det er knyttet en mer omfattendesluttbrukerkontroll til enn det som er praksis vedeksport til allierte og særlig nærstående land, hardepartementet innført en egen landgruppe fordisse. I de oppdaterte retningslinjene er det nådefinert fire landgrupper. På denne måten er styr-kingen av kravet til sluttbrukererklæringer forslike land, tydelig reflektert i retningslinjene. Ipraksis innebærer styrkingen at sluttbruker skalgodtgjøres ved eksport av våpen i varekategori Atil allierte, nordiske og særskilt nærstående land(landgruppe 1), og at det skal kreves myndighets-bekreftet sluttbrukererklæring med reeksport-klausul ved eksport av andre land som er god-kjent som mottakere av A-materiell etter regje-ringsbehandling (ny landgruppe 2).


Som følge av at eksportkontrollforskriften erstyrket ved å etablere lisensplikt for materiell somhar vært særlig konstruert eller modifisert for mili-tært formål, uavhengig av materiellets tilstand, erdet tatt inn egne regler for behandlingen av søkna-der om eksport av slikt materiell i retningslinjene.

Selv om de viktigste eksportlandene har slut-tet seg til samme kriterier og standarder, foretasvurderinger og endelige beslutninger på nasjonaltplan. For Norges vedkommende er det viktig åføre en nær dialog med nærstående land, her-under med sikte på å utveksle informasjon, erfa-ringer og synspunkter om relevante spørsmål iden hensikt å oppnå en mest mulig enhetlig forstå-else og anvendelse av felles kriterier. Det er vanligat landene har særnasjonale prinsipper og sikker-hetspolitiske interesser i tillegg til de internasjo-nale kriteriene. For Norges vedkommende gjørsikkerhets- og utenrikspolitiske prinsipper seggjeldende gjennom Stortingets vedtak og enstem-mige presiseringer.

I Meld. St. 8 (2011–2012), Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St. 8 (2014–2015) ble det rede-gjort grundig for departementets arbeid med åstyrke retningslinjene.

De oppdaterte retningslinjene utgjør vedlegg 4til denne meldingen.

4.2 Eksportkontroll og flerbruksvarer

Arbeidet for å hindre spredning av masseødeleg-gelsesvåpen (MØV) og leveringsmidler for slikevåpen, har lenge stått høyt på den internasjonaledagsorden. Ikke-spredningsbestrebelsene har ihovedsak vært rettet mot å hindre at ytterligereland anskaffer MØV, men i etterkant av terror-handlingene 11. september 2001 har fokus ogsåvært rettet mot ikke-statlige aktører. Det finnesingen internasjonal omforent juridisk definisjon avMØV, men slike våpen anses å omfatte kjernefy-siske, kjemiske og biologiske våpen. I tillegg for-stås også visse bæremidler, som ballistiske missi-ler med en viss bæreevne og rekkevidde samtkryssermissiler, å omfattes av begrepet. Multilate-rale tiltak for å hindre spredning av MØV og leve-ringsmidler for MØV omfatter flere internasjonaleavtaler og samarbeid innenfor de multilateraleeksportkontrollregimene.

Med flerbruksvarer forstås varer og teknologisom er utviklet for sivile formål, men som ogsåkan anvendes for militære formål, herunder forutvikling av MØV eller konvensjonelle våpen. Inn-føring av slike varer på de internasjonale listenekrever konsensus. Selve gjennomføringen av

eksportkontrollen skjer på grunnlag av nasjonaleregelverk og praksis, og forutsetter å sikre at rele-vante forpliktelser som det enkelte landet har bl.a.som følge av samarbeidet innenfor de multilate-rale eksportkontrollregimene tas hensyn til.

Kontrollen med flerbruksvarer bygger uteluk-kende på lister og retningslinjer som er vedtattinnenfor de multilaterale eksportkontrollregi-mene. Her utveksles det omfattende informasjonom spredningstrender, -nettverk og anskaffelses-forsøk, samt om regimelandenes avslag på lisens-søknader innenfor rammen av de enkelte regi-mene. Dette er informasjon som inngår i deenkelte regimelandenes lisensvurderinger. Der-som et land har notifisert lisensavslag, forutsettesdet at øvrige regimeland avslår mottatte lisenssøk-nader som vedrører det samme utstyret til densamme mottaker. Denne «no undercut»-prosedy-ren er ment å hindre kommersiell undergravingoverfor bedrifter i regimelandene, samt over tidvirke til en mest mulig enhetlig nasjonal forståelseav regimenes retningslinjer og formål.

Norge anvender av praktiske hensyn EUs fler-bruksvareliste, som er en sammenstilling av listenesom er forhandlet i de multilaterale regimene.

Departementet kan anvende retningslinjeneskonsoliderte kriterier også i behandlingen av søk-nader om eksport av flerbruksvarer til militærbruk, dersom varens beskaffenhet og sluttbruktilsier en mer omfattende og målrettet vurdering.

Kontroll med kjernefysiske varer og teknologi

Kontrollen med slike varer, herunder flerbruksva-rer som kan ha en viktig kjernefysisk anvendelse,skal bidra til å hindre spredning av kjernefysiskevåpen. Internasjonale forpliktelser som Norge har,herunder direkte knyttet til Ikke-spredningsavta-len, sikkerhetskontrollavtaler med IAEA og detnukleære eksportkontrollregimet NSGs retnings-linjer, ligger til grunn for kontrollen. Dette eromfattende og teknisk komplekse retningslinjerog forpliktelser.

For å sikre en effektiv kontroll på dette områ-det, har Utenriksdepartementet inngått et nær-mere samarbeid med Statens Strålevern. På dennemåten kan det trekkes på kunnskap på tvers, ogsikre kunnskap og god kompetanse i kontrolled-dene. I tillegg legger samarbeidet til rette for, vedbehov, å kunne trekke på teknisk ekspertise iStrålevernet ved departementets behandling avkonkrete eksportsøknader.

På denne måten er hensikten å styrke kontrol-len med eksport av kjernefysiske varer og rele-vante flerbruksvarer fra Norge.


5 Kontroll med eksport av immateriell teknologi, herunder kunnskapsoverføring

Eksportkontrollforskriften inneholder bestem-melser om lisensplikt for teknologi, herunderimmaterielle ytelser.

Norge gjennomfører bl.a. FNs Sikkerhetsrådsresolusjoner og EUs utvidede tiltak om sanksjo-ner mot Iran og Nord-Korea. Sanksjonsforskriftenom sanksjoner mot Iran setter bl.a. et absolutt for-bud mot å overføre varer og teknologi, herunderprogramvare, som er flerbruksvare, militærevarer og teknologi, visse andre varer og teknologisom kan brukes i kjernefysiske aktiviteter, samtvisse nøkkelutstyr- og teknologi for olje- og gas-sektoren til «iranske personer» eller «til bruk iIran».

Innenfor det multilaterale eksportkontrollsam-arbeidet drøftes i økende grad spredningsfarenforbundet med immateriell teknologi- og kunn-skapsoverføring. Myndighetenes muligheter til åkontrollere slike aktiviteter møter på nye og andreutfordringer enn ved kontrollen med eksport avvarer.

Når det gjelder eksport av lisenspliktige varerog teknologi, henger teknologien ofte direktesammen med varen som søkes eksportert. I sliketilfeller foretar departementet en helhetlig vurde-ring av eksportens beskaffenhet og utstedereksportlisens for den samlede eksporten av varenog den tilhørende teknologien. Den samme prak-sis gjelder dersom en bedrift søker om eksport avbare teknologi, herunder immateriell. Når detgjelder teknologi, herunder også immateriell, tilmilitære formål, så gir retningslinjene omfattenderegler om behandlingen av slike søknader.

Kunnskapsoverføring

Eksportkontrollregelverket gir hjemmel til å kon-trollere overføring av kunnskap, herunder ogsåimmaterielle overføringer, knyttet til alle typerMØV, leveringsmidler for MØV og konvensjonellevåpen. Kunnskapsoverføring til utenlandske per-soner kan dermed avslås når det vurderes å fore-ligge en uakseptabel risiko for at kunnskapsover-føringen senere kan brukes i utvikling, fremstil-

ling eller bruk av MØV, leveringsmidler for slikevåpen.

Sanksjonsforskriftene mot Iran og Nord-Koreagir utdanningsinstitusjonene en rett og plikt til ånekte opptak av studenter fra disse landene til fag-områder som er særlig relevante for atomvåpenog leveringsmidler for slike våpen.

I Meld. St. 25 (2010–2011), Meld. St. 8 (2012–2013) og Meld. St. 49 (2012–2013) ble det rede-gjort for arbeidet med å etablere en målrettet kon-troll med kunnskapsoverføring til utenlandskestudenter.

Når det gjelder personer som kommer til lan-det for å studere, delta på konferanser ellerarbeide som stipendiat innenfor teknologiområdersom er relevante for den strategiske eksportkon-trollen, vil det ikke være praktisk med et lisensre-gime.

Utenriksdepartementet har de siste årenesamarbeidet nært med Politiets sikkerhetstje-neste (PST), Justis- og beredskapsdepartementet(JD) og Kunnskapsdepartementet (KD) for å girelevant informasjon til aktuelle læresteder ogvirksomheter om kunnskapsoverføring. Det erholdt flere møter for å styrke deres bevissthet ogårvåkenhet om teknologiområder som er rele-vante i forhold til gjeldende forbud og gjennomfø-ring av den strategiske eksportkontrollen.

Innenfor rammen av dette samarbeidet harUtenriksdepartementet i 2015 utarbeidet nær-mere retningslinjer for utdanningsinstitusjonenesarbeid med opptak og ansettelser av utenlandskepersoner innenfor fagområder som kan medføreutilsiktet overføring av kunnskap som kan bidra tilspredning av masseødeleggelsesvåpen eller leve-ringssystemer for slike våpen.

Retningslinjene er ment å være et hjelpemid-del for utdanningsinstitusjonenes egne vurderin-ger. I tillegg til informasjon om hensikten medkontrollen med kunnskapsoverføring knyttet tilstrategiske varer og teknologi, gir retningslinjenenærmere føringer om hvilke fagområder og stu-die- eller arbeidsnivå som anses som særlig sensi-tive og dermed betinger særskilt årvåkenhet.


Praktiseringen av regelverket når det gjelderkunnskapsoverføring, forutsetter at utdanningsin-stitusjonene foretar en særskilt vurdering overfordoktorgradsstipendiater (ph.d.) innenfor følgendefagområder:– Biovitenskap, inkludert bioteknologi– Biokjemi– Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi– Fysikk, inkludert nukleærfysikk– Luftfart og luftfartsteknologi– Maskinteknikk– Materialteknologi– Kybernetikk– Medisin/veterinærfag– Matematikk

I tillegg forutsettes at særskilt årvåkenhet ogsåutøves for masterprogram og da særlig de somberører følgende teknologiområder:– Biovitenskap, inkludert bioteknologi– Biokjemi– Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi– Fysikk, inkludert nukleærfysikk– Luftfart og luftfartsteknologi

Listen er ikke nødvendigvis uttømmende. I tilleggtil de nevnte fagområder, bør utdanningsinstitusjo-nene på generelt grunnlag utøve årvåkenhet nårutenlandske studenter søker seg til p.hd-stillingereller masterstudier innenfor andre teknologiområ-der omfattet av Utenriksdepartementets liste II.

Det er viktig å presisere at kontroll med kunn-skapsoverføring ikke gjelder for kunnskap somallerede er åpent tilgjengelig «i det offentligerom» i henhold til General Technology Note omoverføring av teknologi for varer på liste II.

Utdanningsinstitusjonene kan ved behov ogsåsøke nærmere råd hos Utenriksdepartementeteller PST.

I Meld. St. 25 (2010–2011), Meld. St. 8 (2012–2013), Meld. St. 49 (2012–2013) og Meld. St. 8(2014–2015) ble det redegjort for gjeldende regel-verk og arbeidet med å etablere en mest muligmålrettet kontroll med kunnskapsoverføring tilutenlandske studenter ved norske læresteder.

Kunnskapsoverføring jf sanksjoner mot Iran

FNs sikkerhetsråd vedtok i tiden 2006–2010 fireresolusjoner som følge av sterke indisier i retningav at Iran utvikler kjernefysiske våpen og våpen-systemer. Norge har en folkerettslig plikt til ågjennomføre bindende vedtak av FNs sikkerhets-råd. Sammen med EUs restriktive tiltak, som ogsåer gjennomført i norsk rett, utgjør Sikkerhets-

rådets bindende vedtak grunnlaget for det norskesanksjonsregimet mot Iran. I meldingens kapittel6 er det redegjort nærmere om sanksjoner og til-tak mot Iran, herunder atomavtalen med landet.

I den gjeldene forskrift er det flere bestemmel-ser som forbyr teknologioverføring «til iranskepersoner, enheter eller organer eller til bruk iIran». Det er forbudt for norske rettssubjekter å«overføre (…) teknologi» som angitt i forskrift omsanksjoner og tiltak mot Iran av 9. februar 2007vedlegg I eller II til iranske personer eller til bruki Iran, jf. § 2(1). På samme måte er det forbudt å«overføre (…) teknologi» som er oppført i sank-sjonsforskriftens vedlegg III uten at man har for-håndstillatelse, jf. § 3(1). Det er videre forbudt åoverføre teknologi som er oppført i vedlegg VI ogVIA og teknologi som oppført i vedlegg VIB tiliranske personer eller til bruk i Iran, jf. §§ 8 og10a.

Det følger videre av sanksjonsforskriftens § 5at det er forbudt «å levere, direkte eller indirekte,teknisk bistand» i tilknytning til varene og tekno-logien som er oppført på eksportkontrollforskrif-tens vareliste I (forsvarsmateriell) eller i tilknyt-ning til varene og teknologien som er oppført i for-skriftens vedlegg I eller II til «iranske personer,enheter eller organer eller til bruk i Iran».

«Teknisk bistand» er definert i Iran-forskriften§ 1 bokstav r) og omfatter blant annet «(…)enhver annen form for teknisk tjeneste, uansettom bistanden ytes i form av instruksjon, råd-givning, opplæring, overføring av driftskunn-skaper eller ferdigheter(…)».

Begrepet «opplæring» vil etter departementetssyn omfatte studenter og ph.d.-kandidater sommottar undervisning eller veiledning ved norskeutdannings- eller forskningsinstitusjoner.

Kunnskapsoverføring jf sanksjoner mot Nord-Korea

Sanksjonene mot Nord-Korea er begrunnet i lan-dets atomvåpenprogram. Det følger av forskriftom sanksjoner mot Nord-Korea av 15. desember2006 at «det er forbudt for norske rettssubjekterog for enhver som befinner seg på norsk territo-rium å selge, forsyne eller overføre til Nord-Korea(…) teknologi som er listeført av Sanksjonskomi-teen for Nord-Korea eller av Sikkerhetsrådet påbakgrunn av at det vil kunne bidra til utvikling avmasseødeleggelsesvåpen, herunder atomvåpenog ballistiske missiler». Bestemmelsen har enpeker til listene på sanksjonskomiteens hjemme-side.


Utdanningsinstitusjonenes ansvar

Universitets- og høyskoleloven og tilhørenderegelverk inneholder ikke hjemmel til å nekteopptak, men sanksjonsforskriftene mot Iran ogNord-Korea gir utdanningsinstitusjonene en pliktog rett til å nekte studenten å ta bestemte fag.Eksportkontrollregelverket gir også adgang til å

avslå overføring av kunnskap når det vurderes årepresentere en uakseptabel risiko for uønsketmilitær bruk i utlandet.

Det er viktig i denne sammenheng at utdan-ningsinstitusjonene legger opp til en konkret ogindividuell vurdering av hver enkelt studiesøknadfra tidligere nevnte land.


6 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

FNs Sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindendevirkning vedta sanksjoner mot stater, personereller enheter. I tillegg vedtar også EUs råd restrik-tive tiltak overfor ulike stater, personer eller enhe-ter. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennom-føre Sikkerhetsrådets bindende vedtak, og etter enkonkret vurdering kan Norge slutte opp om EU-til-takene. Flere av sanksjons- og tiltaksregimeneinneholder bestemmelser om våpenembargo.

For at FN-sanksjoner eller EU-tiltak skal værebindende for private rettssubjekter i Norge må degjennomføres i norsk rett. Sanksjoner som er ved-tatt av FNs Sikkerhetsråd, gjennomføres i norskrett som hovedregel ved forskrifter vedtatt medhjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføringav bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sik-kerhetsråd. EUs tiltaksregimer eller andre inter-nasjonale ikke-militære tiltak som Norge har slut-tet opp om gjennomføres ved forskrift gitt medhjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjingav internasjonale, ikkje-militære tiltak i form avavbrot eller avgrensing av økonomiske eller annasamkvem med tredjestatar eller rørsler.

Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sank-sjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjem-mel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder blantannet reiserestriksjoner, som er gjennomført iutlendingsregelverket og våpenembargoer, somdels er gjennomført med hjemmel i den alminne-lige eksportkontrollovgivningen. Det er derforbare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene atvåpenembargo uttrykkelig er nevnt.

Følgende sanksjons- og tiltaksregimer, sominneholder våpenembargo1, er gjennomført medhjemmel i sanksjonsloven og/eller tiltaksloven.

1990.08.09 nr 0635: (UD) Forskrift om gjennomfø-ring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsrådsresolusjoner om sanksjoner mot Irak

1992.02.07 nr 0077: (UD) Forskrift om sanksjonermot Somalia

1992.11.27 nr 0879: (UD) Forskrift om sanksjonermot Liberia

1999.12.22 nr 1374: (UD) Forskrift om sanksjonermot Al-Qaida*

2003.07.04 nr 0895: (UD) Forskrift om særlige til-tak mot Burma (Myanmar)

2003.08.15 nr 1050: (UD) Forskrift om særlige til-tak mot Republikken Zimbabwe

2003.10.10 nr 1221: (UD) Forskrift om sanksjonermot ikke-statlige aktører som opererer i Dendemokratiske republikken Kongo

2004.12.10 nr 1617: (UD) Forskrift om sanksjonerog særskilte tiltak mot Elfenbenskysten*

2006.06.02 nr 0573: (UD) Forskrift om sanksjonermot visse grupper, militser og personer somopererer i Darfur-provinsen i Sudan

2006.09.08 nr 1040: (UD) Forskrift om sanksjonermot ikke-statlige aktører i Libanon

2006.09.08 nr 1041: (UD) Forskrift om særlige til-tak mot Hviterussland

2006.12.15 nr 1405: (UD) Forskrift om sanksjonermot Nord-Korea*

2007.02.09 nr 0149: (UD) Forskrift om sanksjonerog tiltak mot Iran*

2010.03.05 nr 0310: (UD) Forskrift om sanksjonermot Eritrea

2011.03.11 nr 0265: (UD) Forskrift om sanksjonerog tiltak mot Libya

2011.09.02 nr 0902: (UD) Forskrift om særlige til-tak mot Syria*

2013.11.08 nr 1294: (UD) Forskrift om sanksjonermot Taliban

2014.02.09 nr 626: (UD) Forskrift om restriktivetiltak mot Republikken Guinea

2014.08.15 nr 1076: (UD) Forskrift om restriktivetiltak vedrørende handlinger som undergravereller truer Ukrainas territoriale integritet,suverenitet, uavhengighet og stabilitet*

2015.06.19 nr. 663: (UD) Forskrift om sanksjonermot visse personer og aktører i Jemen*

Oversikt over de til enhver tid gjeldende sank-sjons- og tiltaksregimer er tilgjengelig på www.lov-data.no.

Forskrifter merket med (*) er endret det sisteåret.

1 I tillegg til vedtak om sanksjoner vedtatt av FNs Sikker-hetsråd, vedtok OSSE i 1992 vedtak om våpenembargo i til-knytning til konflikten om Nagorno Karabakh. Som med-lem av OSSE følger Norge dette vedtaket.


I forskriftene som gjelder Al-Qaida, Iran ogNord-Korea er listene over personer og enhetersom er underlagt restriksjoner endret. Det er ogsågjort enkelte andre mindre endringer i disse for-skriftene.

I forskrift om særlige tiltak mot Syria er detinnført et forbud mot eksport av drivstoff til jetfly,samt enkelte endringer i listen over personer ogenheter som er underlagt restriksjoner.

I forskrift om restriktive tiltak vedrørendehandlinger som undergraver eller truer Ukrainasterritoriale integritet, suverenitet, uavhengighetog stabilitet har forbudet mot leveranser til oljele-ting og -utvinning blitt presisert ytterligere. Det erogså innført et generelt investeringsforbud påKrim og i Sevastopol. Listen over personer ogenheter underlagt restriksjoner er også endret.

I forskrift om sanksjoner og særskilte tiltakmot Elfenbenskysten er listen over personer somer underlagt FN-sanksjoner og særskilte EU-restriksjoner oppdatert. I tillegg er det kommet etnytt unntak fra forbudet mot eksport av utstyrsom kan bli brukt til intern undertrykking og forsivil bruk i gruvedrifts- og infrastrukturprosjekter.

Forskrift om sanksjoner mot visse personer ogaktører i Jemen trådte i kraft 19. juni 2015. Perso-ner som er oppført på sanksjonskomiteens liste erunderlagt finansielle sanksjoner.

Særlig om Russland

Forskrift om restriktive tiltak vedrørendehandlinger som undergraver eller truer Ukrainasterritoriale integritet, suverenitet, uavhengighetog stabilitet ble iverksatt 15. august 2014. Forskrif-ten innebærer bl.a. forbud mot import og eksportav våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland,forbud mot eksport av flerbruksvarer og -tekno-logi som kan være beregnet for militær bruk ellertil militær mottaker, forbud mot handel mv. medrussiske verdipapirer og pengemarkedsinstru-menter, samt begrensninger i eksporten av vissevarer og tjenester til russisk oljeindustri. Ved slikeksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksde-partementet. Forskriften ble endret 10. oktober2014 og 14. april 2015, og er på linje med EUsrestriktive tiltak mot Russland.

Særlig om sanksjoner og restriktive tiltak mot Iran, samt atomavtalen med Iran

FNs Sikkerhetsråd vedtok i tiden 2006–2010 fireresolusjoner på grunn av Irans kjernefysiske pro-gram. Sammen med EUs restriktive tiltak, som

også er gjennomført i norsk rett, utgjør disse detnorske sanksjonsregimet mot Iran.

Gjeldende sanksjoner og tiltak mot Iran gjen-nomføres i forskrift 9. februar 2007 nr. 149. USA,Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Tysk-land inngikk 14. juli 2015 en avtale med Iran omderes kjernefysiske program. Atomavtalen erkjent som Joint Comprehensive Plan of Action(JCPOA). FNs sikkerhetsråd anerkjente avtalen20. juli 2015 gjennom resolusjon 2231.

Avtalen sier at sanksjonene mot Iran vil bligradvis opphevet mot at Iran aldri søker atomvå-pen. De aktuelle sanksjonslettelsene er beskreveti JCPOA Annex II og sekvensen for sanksjonslet-telsene i JCPOA Annex V. Det internasjonale ato-menergibyrået (IAEA) vil overvåke og kontrollerede atomrelaterte tiltak som avtalen beskriver.Inspeksjonsordningen er omfattende. Sanksjo-nene kan først heves når IAEA har verifisert ogkan bekrefte at Iran har oppfylt sine forpliktelser.Norge vil iverksette lettelser i tråd med eventuellevedtak fattet av FNs sikkerhetsråd og EU.

Tidspunktet for fremtidig opphevelse av sank-sjoner og tiltak vil avhenge av når Iran oppfyllersine forpliktelser i henhold til avtalen, og nårIAEA kan verifisere og bekrefte at dette er gjort.Partene til avtalen skal starte oppfyllelse av sineforpliktelser 90 dager etter vedtak i FN, altså 18.oktober 2015. Søknader og henvendelser behand-les til enhver tid etter gjeldende Iran-forskrift, ogingen endring vil skje før beslutning om sank-sjonslettelser.

Enkelte av de norske restriksjonene mot Iranvil bestå uavhengig av at IAEA eventuelt har verifi-sert og rapportert at Iran har oppfylt sin del avavtalen. Dette gjelder bl.a. tiltak grunnet mennes-kerettighetssituasjonen i Iran, eksport av varer ogteknologi til atomindustrien og missilindustrien,våpenembargo, samt tilknyttende listeføringer avpersoner og selskaper.

I avtalen er det lagt inn en mekanisme om atFN-sanksjonene kan gjeninnføres dersom Iranvesentlig misligholder sine forpliktelser. Denne«snap-back» mekanismen innebærer at ett av defem faste medlemmene i FNs Sikkerhetsråd harmyndighet til å kreve sanksjonene gjeninført. Der-som Sikkerhetsrådet ikke blir enig om å videre-føre sanksjonslettelsene vil de automatisk gjeninn-tre.

Når det gjelder kontroll med flerbruksvarer påutenriksdepartementets kontroll-liste II vil detsom følge av forutsette lettelser, ikke lenger væreforbud mot eksport av flerbruksvarer og tjenestertil sivil bruk og sivile brukere. Søknader omeksportlisens i slike tilfeller vil dermed bli gjen-


stand for vurderinger innenfor rammen av uten-riksdepartementets regelverk og eksportkontroll-praksis.

Av hensyn til næringslivet legger Utenriksde-partementet vekt på å bidra med god informasjonom gjeldende sanksjoner og tiltak.

I Meld. St. 8 (2014–2015) ble det gitt grundiginformasjon om de enkelte sanksjonsregimer.


7 Utenriksdepartementets oppgaver og samarbeid med andre etater

Utenriksdepartementet er ansvarlig myndighetfor den strategiske eksportkontrollen. Departe-mentets portefølje omfatter norsk politikkutvik-ling, regelverk, et omfattende internasjonalt sam-arbeid og lisensiering. I tillegg er departementetansvarlig for gjennomføring av sanksjonsregimerog relevante restriktive tiltak som er vedtatt i FNsSikkerhetsråd eller av EU og som gjennomføres inorsk rett.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er medhjemmel i Politiloven ansvarlig for å forebygge ogetterforske brudd på regelverket. Tollvesenet eransvarlig for vare- og dokumentkontroll vedeksport. I tillegg trekker departementet vedbehov på teknisk og faglig ekspertise fra forsvaretog Statens strålevern i konkrete eksportsaker. Forå sikre kompetanse og effektivitet i det nasjonalegjennomføringsapparatet, samt muligheten for ådele norske erfaringer, informasjon og synspunk-ter, er det viktig at representanter fra disse eta-tene deltar på relevante ekspertmøter innenfor demultilaterale eksportkontrollregimene.

Utenriksdepartementet har de siste årene styr-ket eksportkontrollarbeidet. Seksjon for eksport-kontroll er avhengig av særskilt ekspertise for åutføre de lovpålagte lisensieringsoppgavene, somkrever juridisk og teknisk kompetanse samt godtpolitisk skjønn. Det er viktig at seksjonen har sta-bile rammevilkår, bl.a. for å sikre rekruttering ogvidereføring av spesialkompetanse som ofte barekan opparbeides over tid.

Det foregår et løpende og omfattende arbeidinnenfor de multilaterale eksportkontrollregi-mene. Arbeidet skjer i flere ekspertgrupper, somgir sine anbefalinger til de årlige plenumsmøtenesom fatter alle beslutninger ved konsensus. Evnetil etterlevelse på nasjonalt plan har fått stadigstørre betydning for både eksportlands og ekspor-tørers troverdighet og omdømme som han-delspartnere.

Departementet har etablert nær kontakt ogdialog med eksportbedriftene. Det er viktig ognødvendig at seksjonen har god oversikt over det

norske teknologimiljøet. Særlig viktig er kunn-skap om ny teknologiutvikling og viktigenæringsinteresser knyttet til strategiske varer ogteknologi. I de løpende forhandlingene som fore-går innenfor regimene om utforming av kontroll-parametre og spørsmål om å legge nye, fremvok-sende teknologier under kontroll, er slik innsiktav særskilt betydning. Kontrollen må rettes innmot varer og teknologi som utgjør en reell spred-ningsfare om de eksporteres uten kontroll medsluttbruk og -bruker. Dette hensynet må imidler-tid balanseres slik at kontrollen også ivaretar hen-synet til mest mulig like konkurranseforhold ogikke rammer ensidig. I disse prosessene er detavgjørende for ivaretakelse av norske interesser åsikre at kontrollen man etablerer er målrettet ogat seksjonen besitter adekvat kompetanse om vik-tige norske teknologiområder, næringsinteresserog om sprednings-risiki forbundet med de aktu-elle varer og teknologier.

Informasjonsarbeidet overfor næringslivet eren viktig og prioritert oppgave, og departementetlegger stor vekt på en forebyggende dialog bådegjennom større møter og dialog med de enkeltebedrifter ved behov. Det holdes også et årlig størreseminar for eksportindustrien. Siden 2013 hardepartementet tilbudt kurs og opplæring i eksport-kontroll til forsvarsbedrifter. Kursene har vist segå være populære og nyttige, og det vil være en pri-oritert oppgave å kunne videreføre tiltaket. I til-legg er det lagt vekt på å gi god informasjon omregelverk, lisensprosesedyrer osv. på eksportkon-trollens hjemmeside www.regjeringen.no.

Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelige res-surser og rammebetingelser for å kunne ivaretade omfattende oppgavene på eksportkontrollom-rådet, herunder med sikte på å tilby norske bedrif-ter konkurransedyktige vilkår på grunnlag av enkompetent og tidsmessig lisensiering.

Det ble også redegjort grundig om Utenriks-departementets oppgaver i Meld. St. 49 (2012–2013).


7.1 Innføring av sikkert, elektronisk saksbehandlingssystem

Utenriksdepartementet har siden 2012 arbeidetmed et prosjekt for digitalisering av eksportkon-trollens lisensieringsoppgaver, med sikte på effek-tivisering og modernisering. Departementet lan-serte den elektroniske lisensieringen våren 2015,og målet er at eksportørene skal benytte løsnin-gen senest innen utgangen av 2015. Den digitaleløsningen vil oppfylle regjeringens målsetning omdigitalisering av offentlige tjenester innen 2015.

Norsk næringsliv er sikret en helhetlig og sik-ker digital tjeneste for søknader om eksportlisensog rapportering om eksport. Departementet vil påsin side behandle alle søknader, henvendelser ograpporter i den interne delen av systemet.

Tjenesten vil innebære betydelige gevinsterfor både næringslivet og departementet. Bedrif-tene vil oppleve økt sporbarhet og effektivitet isaksgangen.

I tillegg til at departementets arbeid knyttet tillisensieringen vil effektiviseres betydelig, vil tje-nesten også bidra til nødvendig sikkerhet og kvali-tetssikring når det gjelder ivaretakelse av bedrifts-sensitive opplysninger, herunder det underlig-gende tallmaterialet til de årlige meldingene tilStortinget.

Bruken av systemet er fremdeles i en tidligfase. Basert på erfaringer vil departementet vide-reutvikle og justere systemet med sikte på bestmulig brukervennlighet, sikkerhet og effektiviteti saksbehandlingen.


8 Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning

Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandør-land et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av fol-kerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet,særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen(NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og kon-vensjonen om forbud mot biologiske våpen(BWC). Konvensjonene gjennomføres i norskrett. Eksportkontrollen er ikke-spredningsarbei-det i praksis.

De multilaterale eksportkontrollregimene vok-ste i hovedsak frem på 1980-tallet for å søke enmest mulig enhetlig fortolkning av eksportkon-trollforpliktelsene i de ulike multilaterale avtalenefor å hindre spredning av masseødeleggelsesvå-pen, samt for å komplementere svakheter i disseavtalene når det gjelder eksportkontroll. Samtidighar rask teknologisk utvikling og nye spred-ningstrusler medført at eksportkontrollen har fåtten økende betydning, bl.a. ved at FNs sikkerhets-råd bruker regimenes retningslinjer og varelister isine sanksjonsregimer mot bl.a. Iran og Nord-Korea, samt i resolusjon 1540.

Ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen (NPT)

Siste NPT tilsynskonferanse fant sted i 2015.Norge engasjerte seg aktivt i arbeidet med alleavtalens tre pilarer (nedrusting, ikke-spredningog fredelig bruk). En troverdig nedrustningspro-sess er avhengig av at kjernevåpenstatene deltaraktivt. Dette vektla også Norge i sitt hovedinnleggunder Tilsynskonferansen. Videre fremmetNorge konklusjonene fra Oslo-konferansen omhumanitære konsekvenser av en kjernevåpende-tonasjon. Presidentens forslag til sluttdokumenthadde mange formuleringer om humanitære kon-sekvenser. Innenfor pilarene ikke-spredning ogfredelig bruk bidro Norge til å fremforhandlegode tekster. Man oppnådde enighet på flereområder, selv om det ikke ble vedtatt et sluttdoku-ment. NPT forblir fundamentet for det internasjo-nale ikke-spredningsregimet. Viktige tiltak fraregjeringens side for å fremme det globale ikke-spredningsregimet vil være å videreføre samar-

beidet med Storbritannia om å utvikle metoder forå bekrefte faktisk destruksjon av kjernefysiskestridshoder. Et slikt samarbeid mellom en kjerne-våpenstat og en ikke-kjernevåpenstat er unikt.Regjeringen vil videre fortsette å følge opp det vik-tige faktabaserte humanitære initiativet som blestartet av den forrige regjeringen. Diskusjonenunder tilsynskonferansen for NPT i New York ivår var i stor grad knyttet til de uakseptable huma-nitære konsekvensene ved bruk av kjernevåpen

Når det gjelder USAs initiativ til et internasjo-nalt partnerskap for verifikasjon, har Norge sen-trale erfaringer å bidra med. Neste plenumsmøte ipartnerskapet finner sted i Oslo høsten 2015.

Regjeringen arbeider for ikrafttredelse av Prø-vestansavtalen (CTBT) og for at man må komme igang med forhandlinger om forbud mot produk-sjon av spaltbart materiale (FMCT). Det vil arbei-des videre med å se på mulighetene for effektivetiltak for å motvirke risikoen for bruk av kjerne-våpen. Et eksempel på dette er støtte til tiltak somkan redusere antall kjernevåpen i høy beredskap.

Norge vil fortsette å aktivt støtte opp om Detinternasjonale atomenergibyråets (IAEA) inspek-sjonsarbeid. Forhandlingene om Irans atompro-gram viser hvor relevant dette er. Det vil ogsåvære viktig å fortsette å bidra konstruktivt til topp-møtene om kjernefysisk sikkerhet (NuclearSecurity Summit -NSS), hvor kampen mot kjerne-fysisk terrorisme er helt sentral.

I februar 2011 trådte den nye START-avtalenmellom USA og Russland om nedskjæring av stra-tegiske atomvåpen i kraft. Denne avtalen settertak for utplasserte strategiske stridshoder og leve-ringsmidler. Til tross for det endrete sikkerhets-politiske bildet i Europa iverksettes tiltakeneunder New Start i henhold til avtalen.

Kjemivåpenkonvensjonen

Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) trådte i kraft i1997. Avtalen forbyr fremstilling, handel og brukav kjemiske våpen. I tillegg krever den at eksis-terende våpenlagre skal avskaffes. CWC har


omfattende verifikasjonsordninger. Konvensjo-nen har etablert en egen organisasjon, Organisa-sjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW),med ansvar å støtte opp om gjennomføringen avavtalens forpliktelser.

OPCW vant Nobels fredspris i 2013. Kjemivå-penkonvensjonen betraktes som det mest robusteav de globale nedrustnings- og ikke-spredningsin-strumentene for masseødeleggelsesvåpen. Avta-len har så langt bidratt til at over 90 % av verdenserklærte lagre av kjemivåpen er ødelagt. Arbeidetmed å destruere gjenværende lagre pågår fortsatti Libya, Russland og USA. 191 land har sluttet segtil konvensjonen. Kun Angola, Egypt, Israel, Nord-Korea og Sør-Sudan står nå utenfor.

Etter at kjemiske stridsmidler ble brukt motsivile i borgerkrigen i Syria sommeren 2013, gjen-nomførte OPCW i samarbeid med FN og en rekkemedlemsstater en eksepsjonell operasjon for ådestruere landets våpenlagre og produksjonsan-legg. Norge påtok seg en sentral rolle i den mari-time operasjonen som transporterte alle de dekla-rerte kjemiske stoffene ut av Syria. 98 % av Syriaserklærte kjemivåpen er nå destruert. Destruksjo-nen forventes ferdigstilt innen utløpet av 2015.

Gjennom Kjemivåpenkonvensjonen har Norgepåtatt seg en rekke forpliktelser knyttet til erklæ-ringer, verifikasjon og kontroll knyttet til dennasjonale kjemiske industri. Direktoratet for sam-funnssikkerhet og sivil beredskap (DSB) er nasjo-nal myndighet for denne type stoffer og haransvar for å ivareta disse forpliktelsene.

Biologivåpenkonvensjonen

Biologivåpenkonvensjonen (BTWC) trådte i krafti 1975 og har 171 medlemsstater. Avtalen forbyrfremstilling av og handel med biologiske stridsmi-dler, inkludert toksiner. Den pålegger ogsåstatspartene å bygge ned sine militære lagre avslike stridsmidler. Når det gjelder bruk, viserBTWC til Genève-protokollen av 1925 som setteret slikt forbud. For øvrig omfatter konvensjonenkapitler om konsultasjoner, oppfølging av man-glende etterlevelse, eksportkontroll for flerbruks-midler, samt fredelig vitenskapelig samarbeid.

I motsetning til Kjemivåpenkonvensjonen(CWC), har BTWC ingen verifikasjonsmeka-nisme. Som et ledd i arbeidet med å styrke kon-vensjonen, ble det på slutten av 1980-tallet etablerten tillitsskapende mekanisme med en årlig frivil-lig innrapportering av forskings- og utviklingspro-grammer innen biologisk forsvar, samt evt.utbrudd av smittsomme sykdommer. Norge tilhø-

rer kretsen av land som årlig rapporterer inn sombidrag til de tillitsskapende tiltak.

Siden Tilsynskonferansen i 2001, da det blelagt fram forslag om en juridisk bindende tilleggs-protokoll for en verifikasjonsmekanisme, harBTWC-prosessen i stor grad stått stille. Årsakener at flere medlemsland mente forslaget ville truebåde legitim forskning innen bioforsvar og forret-ningshemmeligheter innen bioteknologi, samtidigsom det ikke ville være noen effektiv hindring forstater som ønsket å skaffe seg biologiske våpen. Ipraksis har det vist seg vanskelig å skille mellomlegitim og illegitim virksomhet, f. eks. fremstillingav vaksiner eller biologiske våpen.

Norges arbeid med Biologivåpenkonvensjo-nen har derfor fokusert på dialog med moderateland, og på små og konstruktive tiltak som kanstyrke konvensjonen på sikt. Det kan f. eks. dreieseg om å styrke nasjonal implementering, tillits-byggende tiltak og praktisk samarbeid med viten-skapelige miljøer slik at konvensjonen til enhvertid er oppdatert mht. teknologisk utvikling. Vi vilforsterke denne innsatsen fram mot neste tilsyns-konferanse, som finner sted i 2016.

Initiativet for spredningssikkerhet – Proliferation Security Initiative (PSI)

Proliferation Security Initiative ble etablert 2003som en respons på faren for at visse stater og ikke-statlige aktører skal kunne tilegne seg og brukemasseødeleggelsesvåpen. PSI er et internasjonaltsamarbeid for å forberede og i praksis kunneavskjære handel med og transport av MØV, rela-tert teknologi og kunnskap, og kan ses på som etsupplement til deltagerlandenes arbeid medeksportkontroll nasjonalt og internasjonalt.

PSI støtter opp om arbeidet med ikke-spred-ningsavtalen (NPT), Biologivåpenkonvensjonen(BTWC) og Kjemivåpenkonvensjonen (CWC).PSI har per i dag 103 deltakerland som har sluttetseg til samarbeidet ved å godta prinsippene somligger til grunn (jf omtale i Meld. St. 8 (2014–2015). Norge er med i kjernegruppen for opera-tive eksperter (Operational Experts Group –OEG) som består av 20 land. Politikk og operativetiltak utvikles av denne gruppen, det samme gjel-der analyser, prosedyrer, øvelser og planer forinvolvering av de øvrige deltakerlandene. Møtenegår på rotasjonsbasis mellom OEG-landene og sistgang Norge påtok seg et større arrangement var i2006.

På norsk side ledes arbeidet av Utenriksdepar-tementet, men engasjementet har et bredtnedslagsfelt og krever deltakelse fra en rekke


departement og underliggende etater. De mestsentrale deltakere er JD, NFD, PST, forsvaret ogToll- og avgiftsdirektoratet.

Norge deltar i en OEG undergruppe, og ledet i2015 det innledende arbeidet med å gjennomgåforeliggende grunnlagsdokumenter og forslagsom alle PSI deltagerland kan benytte seg av ogvidereføre. Arbeidet vil fortsette i 2016.

USA har en sentral rolle i PSI samarbeidet vedå ivareta sekretariatsfunksjonen, og å planleggemøter, øvelser o.l. I 2016 planlegges det et en dagspolitisk møte i Washington. Det neste årlige OEGmøtet vil finne sted i London. USA er også i ferdmed å initiere et arbeidsmøte med tilhørendeøvelse for Baltikum i samarbeid med Estland i2016. Norge har sagt seg interessert i å være medpå sistnevnte arrangement.

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCOC)

Haag-kodeksen er politisk bindende, og et resultatav det internasjonale samfunnets bestrebelser omå regulere spredning av ballistiske missiler gjen-nom åpenhet og tillitsskapende tiltak. Kodeksenble iverksatt i november 2002 etter at 96 stater sig-nerte kodeksen, herunder Norge. Ved utgangenav mai 2015 er antall signaturstater kommet opp i137. Ved å tilslutte seg HCOC, påtar statene seg påfrivillig grunnlag å følge kodeksen og utstede for-håndsnotifikasjoner om relevante utskytninger ogtestflyvninger av ballistiske missiler og bæreraket-ter. Videre forutsettes det at statene årlig leggerfrem en deklarasjon om sin praksis innenforkodeksens virkeområde.

Aktivetetene på Andøya rakettskytefelt inne-bærer at Norge er blant de landene som notifise-rer flest utskytninger som et tillitsskapende tiltak.

Østerrike virker som eksekutivsekretariat ogkoordinerer således informasjonsutvekslingeninnenfor HCOC. De årlige møtene finner sted iWien under roterende formannskap. I 2014–2015hadde Peru formannskapet i HCOC, og Canadaovertar for perioden 2015–2016. EU har finansierten egen hjemmeside for sekretariatet(www.hcoc.at).

HCOC ble i sin tid forhandlet utenfor FN, menkodeksen er knyttet til FN gjennom flere resolu-sjoner vedtatt av FNs generalforsamlinger siden2002.

St.meld. nr. 29 (2007–2008), St.meld. nr. 42(2008–2009), Meld. St. 21 (2009–2010) og Meld.St. 8 (2012–2013) redegjorde for andre spred-ningstiltak.

8.1 Det multilaterale samarbeidet om eksportkontroll

For å styrke og effektivisere gjennomføringen avde internasjonale avtalene om ikke-spredning avmasseødeleggelsesvåpen, samarbeider viktigeleverandørland innenfor fem eksportkontrollregi-mer om felles varelister og retningslinjer. Zang-ger-komiteen (ZC) og Nuclear Suppliers Group(NSG) retter seg mot å hindre spredning av kjer-nefysiske våpen, Australiagruppen (AG) gjeldersubstanser og utstyr for kjemiske og biologiskevåpen, Missile Technology Control Regime(MTCR) omfatter varer og teknologi som kananvendes i bæresystemer for MØV og Wassenaar-samarbeidet (WA) er rettet mot konvensjonellevåpen og militært utstyr, samt høyteknologiskeflerbruksvarer som ikkje er dekket av de MØV-rettede eksportkontrollregimene.

Det foregår løpende forhandlinger for å sikreat kontrollister og retningslinjer holder tritt medteknologisk utvikling og spredningstrusler. Detutveksles omfattende informasjon innenfor ram-men av de enkelte regimene, herunder om aktu-elle spredningsaktiviteter og om medlemslande-nes avslag på eksportsøknader.

De multilaterale eksportkontrollregimenesamt HCOC og PSI støtter opp under og bidrar tilå operasjonalisere de multilaterale avtalene somforbyr kjernefysiske, kjemiske og biologiskevåpen og bidrar til å etablere ansvarlighet når detgjelder leveranser av strategiske varer og tekno-logi. Nye spredningstrusler og teknologisk utvik-ling har ført til at eksportkontrollen har fått enøkende anerkjennelse og betydning, bl.a. ved atFNs Sikkerhetsråd bruker regimenes retningslin-jer og varelister i sine sanksjonsregimer mot bl.a.Iran og Nord-Korea og ifm resolusjon 1540 om til-tak for å hindre spredning av MØV.

Den raske teknologiske utviklingen innenforsivil sektor, samt informasjon om at flere land for-søker å anskaffe masseødeleggelsesvåpen ogleveringsmidler for slike våpen og utfordringenknyttet til ikke-statlige aktører i denne sammen-heng, har medført at aktivitetene i regimene harvokst betydelig i de senere årene.

Missilkontrollregimet MTCR

Norge har innehatt formannskapet i MTCR sidenoktober 2014, og i oktober 2015 overtok Neder-land og Luxembourg formannskapet i fellesskap.Det årlige formannskapet forutsetter at man ogsådeltar i en formannskapstroika som inngående ogutgående formannskap. Således strekker deltakel-


sen i formannskapsarbeidet seg over tre år. Detteer andre gangen Norge har ledet MTCR. UnderOslo-møtet i 1992 ble det enighet om å utvide kon-trollen til å omfatte mindre ubemannede luftfar-koster som kan benyttes til spredning av kjemiskeog biologiske våpen i tillegg til bæremidler forkjernefysiske stridshoder. MTCR er et uniktregime, gitt at det ikke finnes noen annen interna-sjonal arena hvor slik spredning drøftes eller noeninternasjonal avtale knyttet til å hindre spredningav leveringsmidler for MØV.

Med utgangspunkt i strategien og mandatersom ble lagt til grunn for det norske formannska-pet, har Norge ført an et meget aktivt og målrettetarbeid etter plenumsmøtet i Oslo i oktober 2014. Itillegg til å lede løpende forhandlinger, har detvært en særlig prioritert oppgave å bevege på denlenge fastlåste medlemskapssituasjonen samt føreen omfattende dialog med ikke-medlemmer ogrelevante internasjonale organisasjoner omMTCRs formål og tiltak for å hindre spredning avleveringsmidler for MØV.

Det norske formannskapet har lagt til rette formålrettede konsultasjoner og prosesser. For førstegang på mange år har det på denne måten lyktes åha substansielle drøftelser om utvidelse av regi-met samt konkrete potensielle medlemsland. Dethar lyktes Norge å bevege spørsmålet fremoverog inn i et konstruktivt spor.

I tillegg til dialogen med faste ikke-medlem-mer, lyktes Norge med å etablere dialog med nyeland som er potensielle teknologileverandørereller transittland i utsatte regioner hva gjelderspredning. For første gang i MTCRs historie opp-nådde det norske formannskapet også å møtemed ekspertgrupper knyttet til FNs Sikkerhets-råd for å orientere om regimets arbeid. Det er avstor betydning å ha kontakt med de ulike ekspert-gruppene, da flere av sanksjonene og resolusjonerknyttet til MØV og ikke-spredning benytterMTCRs kontrolliste og retningslinjer.

Fra norsk side legges det nå vekt på å videre-føre et aktivt arbeid innenfor troikaen i 2016, ved åbidra til å sikre kontinuitet og overføring av kom-petanse i gjennomføring av dialogen med bådeikke-medlemmer og relevante organisasjoner.Departementet vil videreføre arbeidet for å styrkeregimets relevanse.

Wassenaar-samarbeidet

Wassenaar-samarbeidet (WA) er rettet mot kon-troll med konvensjonelle våpen og tilhørende mili-tære varer og teknologi, samt strategiske fler-bruksvarer. Varer som er beskrevet på WAs lister

utgjør hoveddelen av de kontrollerte varene someksporteres fra Norge.

I 2016 vil det finne sted særskilte forhandlin-ger innenfor WA med sikte på å videreutvikle ogstyrke samarbeidet. Slike forhandlinger finnersted ca. hvert femte år, og utgjør en viktig anled-ning for å vurdere om regimet fungerer som forut-satt, samt drøfte hvordan formålet med regimeteventuelt kan oppnås på en bedre måte.

Et gjennomgående tema er knyttet til ram-mene for utveksling av informasjon om landeneseksport og om avslag på eksport. Fra norsk sidearbeider vi for å samle oppslutning om å styrkeutvekslingen av informasjon og større åpenhet. Etannet tema er knyttet til etableringen av FNsavtale om handel med våpen (ATT) og hvordanWA kan bidra til implementering av avtalen frem-over, bl.a. ved å fremme WAs beste-praksis doku-menter som er vedtatt om en rekke eksportkon-trollspørsmål.

Innenfor rammen av WA foregår et omfattendeog løpende arbeid i en teknisk ekspertgruppe ogen konsultativ arbeidsgruppe hvor det forhandlesom anbefalinger til det årlige plenumsmøtet. Detfinner sted et årlig ekspertmøte om lisensiering-og håndhevelse (LEOM), og hvor landene delererfaringer og informasjon om egen gjennomfø-ring av WA-relevant eksportkontroll. LEOM tarfor seg operative og praktiske temaer knyttet til enmest mulig effektiv gjennomføring av kontrollenpå nasjonalt plan. Eksperter fra lisensieringsappa-rater, tollvesen og informasjonseksperter fra med-lemslandene deltar i gruppen, og de siste årene erdet gledelig at møtet samler et økende antalleksperter. Norge ledet LEOM i 2015.

WA har etablert en kontrolliste for militærevarer og en for flerbruksvarer. Listene er kom-plekse, og krever løpende forhandlinger og arbeidfor å holde tritt med teknologisk utvikling. For-handlingene strekker seg totalt over flere uker iåret, og departementet deltar aktivt i arbeidet medegne tekniske eksperter. For norske eksportbe-drifter er WA av stor betydning, og det er såledesviktig at departementet har god kompetanse oginnsikt på dette området.

Når det gjelder WAs flerbruksliste, er norskebedrifter særlig berørt av kontrollen knyttet tilundervannsteknologi, undervannsfarkoster, sona-rer, gyroer og visse typer kameraer. I tillegg kom-mer en rekke høyteknologiske deler og kompo-nenter. De sivile varene som omfattes av fler-brukslisten inngår ofte også i fremstilling avvåpen og militært utstyr.

Kyber-teknologi er nylig blitt inkludert i fler-brukslisten til WA. Slik teknologi utgjør et helt


nytt teknologisk konsept, og det fant sted kre-vende forhandlinger om en god kontrolltekst. Fortiden pågår et omfattende revisjonsarbeid av kon-trollteksten for romrelatert teknologi. Behovet foren revisjon på dette området knyttes til den pågå-ende kommersialiseringen av rommet. Det pågårogså et arbeid med sikte på en effektiv kontroll-tekst når det gjelder 3D-printing.

Den norske militære listen (liste I) er i realite-ten forhandlet i WA. Den norske eksporten avvarer og teknologi som omfattes av denne listen,fremgår i meldingens Kap 9. Mottakerne av mili-tære varer er i all hovedsak forsvarsmyndigheter,men enkelte militære varer benyttes også for sivilbruk. Dette gjelder f.eks. visse mindre rakettmo-torer og eksplosiver. For tiden er kontrollen medubemannede luftfarkoster (UAV) og skuddsikrebiler gjenstand for særskilte drøftelser i WA.

WA er det eneste regimet som har et fast ogprofesjonelt sekretariat. Formannskapet for ple-num og ekspertgruppene innehas etter alfabetiskrotasjon, mens LEOM ledes på frivillig basis.Sekretariatet er lokalisert i Wien, og alle møterfinner også sted der.

Zangger-komiteen (ZC)

Zangger-komiteen ble etablert i 1974, for å avklareen mest mulig enhetlig forståelse av eksportkon-troll relatert til Ikke-spredningsavtalen mot kjer-nevåpen (NPT). Med utgangspunkt i Ikke-spred-ningsavtalens artikkel III.2, fastsetter ZC hva sommenes med utstyr og materiale som er konstruertfor tilvirkning av særskilt spaltbart materiale.Ikke-spredningsavtalen angir at eksport av sliktutstyr og materiale til en ikke-kjernevåpenstat,bare kan tillates dersom det spaltbare materialeter gjenstand for IAEA sikkerhetskontroll. ZCskontrolliste er publisert som IAEA informasjons-sirkulære nr 209 (INFCIRC/209/Rev 3). Områdeter delvis overlappende med NSGs (omtale neden-for), men har en viktig tilknytning til folkerettengjennom NPT.

Nuclear Suppliers Group (NSG)

NSG ble etablert tidlig på 1970-tallet som densåkalte «London-gruppen». I 1991 ble NSG styrketved at kontroll med flerbruksvarer som kunnebidra til utvikling og produksjon av kjernefysiskevåpen ble etablert, i tillegg til kontrollen med kjer-nefysiske varer og materialer. NSG har vedtatt tosett med retningslinjer og kontrollister. Part 1omfatter kjernefysiske varer og materialer, samtteknologi, og Part 2 beskriver flerbruksvarer og

teknologi. Disse er publisert som hhv IAEA INF-CIRC/254/Rev. 12/Part 1 og INFCIRC/254/Rev.9/Part 2.

NSGs nedslagsfelt går lenger enn den kontrol-len som følger direkte av de begrensede formule-ringene i Ikke-spredningsavtalen og som angir ZCmandat. Bl.a. omtaler ikke Ikke-spredningsavtalenteknologi eller flerbruksvarer.

I 2011–2012 ble det ført omfattende forhand-linger som førte til en vesentlig styrking av kon-trollistene. I tillegg ble det etablert en fast tekniskarbeidsgruppe (TEG) for å ivareta arbeidet medrevisjon av listene.

NSG er det største av regimene med 48 med-lemsland. I tillegg er EU-kommisjonen og forman-nen for ZC fast observatør.

I 2008 ble det enighet om å unnta retningslinje-nes krav til heldekkende sikkerhetskontroll etterNPT-standard som betingelse for leveranser der-som NSG-land ønsket å inngå sivilt kjernefysisksamarbeid med India. I 2014 fortsatte utvekslingerinnenfor NSG om Indias oppfyllelse av forpliktel-ser som ble avgitt for å muliggjøre unntaket i2008. I 2014 holdt Østerrike og Carnegie-institut-tet et seminar om implikasjoner ved at ikke-NPTland kan bli tatt opp som medlem i NSG. BlantNSGs medlemsland er det ulike syn når det gjel-der gevinster for multilateral ikke-spredning påden ene siden og potensielle negative implikasjo-ner for det multilaterale ikke-spredningsregimet,herunder NSGs kredibilitet, dersom et ikke-NPTland skulle bli akseptert som medlem. Det forut-settes at drøftelser knyttet til muligheten forindisk medlemskap i NSG vil fortsette i 2015.

Argentina innehar formannskapet i NSG forannet år på rad. I 2016 overtar Sør-Korea, og i2017 skal Sveits ha formannskapet i gruppen.

Australia-gruppen (AG)

Gruppen ble etablert i 1985 etter australsk initia-tiv. Bakgrunnen for initiativet var en rapport fraFN-eksperter om bruk av kjemiske våpen underkrigen mellom Irak og Iran. AG har som målset-ting å harmonisere deltagerlandenes eksportkon-troll slik at man sikrer at eksport ikke bidrar tilutvikling av kjemiske eller biologiske våpen. Koor-dineringen skal støtte nasjonale eksportkontroll-tiltak slik at deltagerlandene oppfyller forpliktel-ser som følger av Kjemivåpenkonvensjonen(CWC) og Biologivåpenkonvensjonen (BWC).

Arbeidet foregår på flere plan og er organiserti undergrupper som rapporterer til plenumsmøtetsom fatter vedtak ved konsensus.


En undergruppe deler informasjon om og ana-lyserer aktuell utvikling mht. risiko når det gjelderland, destinasjoner og aktører. En annen drøfterog foreslår endringer og nye innspill til substanserog utstyr som bør bringes inn under eksportkon-troll. En tredje drøfter og utvikler gode metoderfor å gjennomføre kontrollen i praksis, inkludertøvingsaktivitet.

Australia leder gruppen på fast basis, og ijubileumsåret 2015 ble det årlige plenumsmøtetgjennomført i Australia. I 2016 legges møtet somvanlig til Frankrike.

8.2 Samarbeidet med EU om eksportkontroll

Norge har siden 2003 samarbeidet med EUs uten-rikstjeneste om eksportkontroll for forvarsmateri-ell. Det holdes regelmessige konsultasjoner rettetmot politikk, regelverk, problematiske destinasjo-ner og konkrete forhold. Norge deltar i EUsutveksling av avslag på søknader om eksport avforsvarsmateriell og er forpliktet til å konsulteredet aktuelle EU medlemsland dersom man har tilbehandling en søknad som det tidligere er gittavslag på. Videre åpner samarbeidet for delta-gelse for norske eksperter i de informasjons- ogkontaktaktiviteter som EU gjennomfører overfortredjeland.

Siden 2013 har Norge også hatt et uformeltsamarbeid med EU-kommisjonen om eksport avflerbruksvarer. Man har kommet i gang med kon-sultasjoner som dekker politikk og regelverk.Dette samarbeidet er i september 2015 blitt forma-lisert ved utveksling av brev mellom Norge ogEU-kommisjonen. Samarbeidet vil åpne forutveksling av avslag på søknader om eksport avflerbruksvarer, særlig til Russland på samme måtesom for forsvarsmateriell. Samarbeidet åpnerogså for norsk deltagelse i seminarer og informa-sjonsaktiviteter i regi av EU-kommisjonen.

Behovet for løpende samarbeid forsterkes vedat Norge implementerer EUs restriktive tiltakoverfor Russland (Regulation EU 833/2014.

Som en følge av EØS-medlemskapet iverksatteNorge i 2013 direktiv 2009/43 EF. Dette direktiveter nå gjenstand for evaluering slik det er fastsatt iselve direktivteksten. På lik linje med EUs med-lemsstater har Norge besvart det foreliggendespørreskjemaet som danner utgangspunkt for eva-lueringen. Norge deltar også i en arbeidsgruppesom ser på mulighetene for å harmonisere brukenav direktivets lisensieringsprosedyrer.

8.3 Andre internasjonale instrumenter

Etableringen av en internasjonal våpenhandelsavtale (ATT)

Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs gene-ralforsamling 2. april 2013. Avtalen er den førstejuridisk bindende avtalen som regulerer interna-sjonal våpenhandel. Målsettingen med avtalen er åetablere så høye felles internasjonale standarderfor internasjonal handel med konvensjonelle våpensom mulig og å forhindre ulovlig handel med slikevåpen, bl.a. med sikte på å bidra til fred, sikkerhetog stabilitet og å redusere menneskelige lidelser.Fra norsk side anses derfor at ATT har et brederefokus enn ren handelsregulering. Avtalen forhin-drer ikke statsparter i å beholde strengere nasjo-nale eksportkontrollregimer og å styrke disseutover avtalens krav. Den legger heller ikke ensi-dige begrensninger på norsk industri, og er ikke inorsk industris konkurransemessige disfavør.

Avtalen trådte i kraft 24. desember 2014, nittidager etter at den femtiende staten hadde depo-nert sine ratifikasjonsdokumenter. Mexico, somhadde en fremtredende rolle i forhandlingene, harogså inntatt en ledende rolle i arbeidet med å for-berede avtalens ikrafttreden. Det første statsparts-møtet fant sted i Mexico 24. – 28. august 2015. Vedmøtets start hadde 130 stater undertegnet avtalenog 72 stater ratifisert. Fra norsk side vil manarbeide for størst mulig tilslutning blant stater ogoppfordre stater som har undertegnet om å ratifi-sere så snart som mulig. Sivilt samfunn har spilten viktig rolle under hele ATT prosessen, og vilfortsatt spille en sentral rolle i oppfølging avstatspartenes forpliktelser og i å skape internasjo-nal oppslutning om avtalen.

Statspartsmøtet lyktes i å vedta nødvendigeforutsetninger for våpenhandelsavtalens iverkset-ting og videre gjennomføring. Det ble vedtatt pro-sedyreregler som gjør det mulig å fatte beslutnin-ger ved votering (2/3 flertall i substansspørsmålog simpelt flertall for prosessuelle spørsmål). Pro-sedyrereglene som ble vedtatt inneholder ogsåbestemmelser som sikrer at sivilsamfunnet inklu-dert FNs organer, Røde Kors, NGOer og indus-trien etter anmodning kan delta i kommendemøter. Videre ble det vedtatt at ATTs sekretariatmed tre personer vil bli lokalisert til Genève. Ensekretariatsleder fra Sør-Afrika er tilsatt foreløpigfor ett år og Nigeria ble valgt til å lede arbeidetfrem mot og under neste statspartskonferanse iGenéve i 2016.

Med dette går FNs våpenhandelsavtale inn ien ny fase der statspartene skal rapportere om


hvordan man har iverksatt avtalens bestemmelser,og der arbeidet for å få flere stater til å signere ogratifisere avtalen vil stå sentralt.

Gjennomføring i norsk rett

Avtalen inneholder mange elementer og bestem-melser som allerede finnes i Norges og andrelands eksportkontrollsystemer, herunder i EU-landenes. Gjennomføring av avtalen krever derforikke lovendringer. Avtalens bestemmelser knyttettil eksportkontroll kan gjennomføres med hjem-mel i lov 18. desember 1987, nr. 93 om kontrollmed eksport av strategiske varer, tjenester og tek-nologi m.v. Avtalen nødvendiggjør heller ikke for-skriftsendringer. Utenriksdepartementet arbei-der med å gjennomgå det samlede regelverk påområdet og vurderer mulig harmonisering mel-lom ulike deler av regelverket og avtalen. Etter ennøye vurdering har departementet besluttet åinkludere forbud og føringer som følger av avta-lens artikkel 6 og 7 som del av de konsolidertevurderingskriterier i Utenriksdepartementets ret-ningslinjer for behandlingen av søknader omeksport av forsvarsmateriell, jf nærmere omtale imeldingens kapittel 4.1.

Norge samarbeider med EU for å understøtteimplementeringen av avtalen ved å gi assistanse tilATT-land som ønsker det.

8.4 Små og lette våpen

Begrepet små og lette våpen («small arms andlight weapons», SALW) omfatter i prinsippet hånd-holdte våpen, dvs. våpen som kan bæres og avfy-res av en person, samt våpen som er utviklet for åbæres og anvendes av flere personer. Eksemplerpå det første er pistoler og automat-karabiner,mens den andre kategorien omfatter bl.a. granat-gevær og bærbare luftvernsystemer. Flere inter-nasjonale fora, særlig FN, OSSE og EU, arbeiderfor å forebygge og bekjempe destabiliserendeansamlinger og ukontrollert spredning av små oglette våpen. Ingen andre typer våpen innebærerflere ofre og lidelse, ikke minst i utviklingsland.

I 2001 samlet FN seg om et handlingsprogramfor å bekjempe ulovlig omsetning av håndvåpen(«UN Programme of Action to Combat IllicitTrade in Small Arms and Light Weapons in All ItsAspects», PoA). Dette er en av få multilaterale pro-sesser for tiltak mot ulovlig handel med hånd-våpen og lette våpen. Selv om Handlingsprogram-met kun er et politisk bindende instrument, inne-holder det klare politiske forpliktelser fra med-

lemslandenes side for å gjennomføre nødvendigetiltak på nasjonalt, regionalt og globalt nivå for åhindre at håndvåpen kommer på avveie, også nårdet gjelder til kriminelle grupper og terrorbruk.Norge er også part til protokollen om ulovlig pro-duksjon og handel med håndvåpen (Protocolagainst the Illicit Manufacturing of and Traf-ficking in Firearms, Their parts and Componentsand Ammunition) under FN-konvensjonen omtransnasjonal organisert kriminalitet.

Under tilsynskonferansen for Handlingspro-grammet i FN, New York 27.8.- 7.9. 2012, argumen-terte Norge for disse synspunktene, og vi etterlysteen mer effektiv gjennomføring av Handlingspro-grammet. Det lyktes å få inn formuleringer i slutter-klæringen som peker i riktig retning for å gjøre bådeHandlingsprogrammet og Sporingsmekanismen(omtalt nedenfor) til mer relevante instrumenter.

Norge har sluttet opp om EUs felles holdningom håndvåpen av 12. juli 2002. I Meld. St. 49(2012–2013) ble det redegjort ytterligere omHandlingsprogrammet. I Meld. St. 8 (2012–2013)ble det redegjort for andre tiltak for å kontrollerekonvensjonelle våpenoverføringer.

Merking og sporing av håndvåpen og ammunisjon, samt annet militært materiell

FNs generalforsamling vedtok høsten 2005 ret-ningslinjer for merking og sporing av håndvåpenknyttet til FNs handlingsprogram.

Norge arbeidet under forhandlingene om FNsvåpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty, ATT) forå få med bestemmelser om merking og sporing,men fikk ikke bred nok støtte til at dette ble tattinn i traktaten slik den ble vedtatt av FNs general-forsamling 2. april 2013. Våpenhandelsavtalenåpner imidlertid for at statspartene kan vedtaendringer og tilpasninger i fremtiden, slik at detvil være mulig å arbeide for å få inn fremtidigebestemmelser knyttet til merking og sporing.

Regjeringen vil videreføre arbeidet for å styrkeregelverk knyttet til merking og sporing i interna-sjonale fora.

Så lenge det ikke er enighet om et internasjo-nalt juridisk bindende instrument, mener Regje-ringen at det er viktig at norske bedrifter tar initia-tiv til merkings- og sporingssystemer. Informasjo-nen som er innhentet, viser at disse bedriftenegjennomfører gode merkings- og sporings-systemer for sine produkter.

I Meld. St. 25 (2010–2011) og Meld. St. 8(2012–2013) ble merkings- og sporingssystemenesom gjennomføres av hhv. Nammo-konsernet ogKongsberg-gruppen nøye redegjort for.


9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2014

I dette kapittelet gis det oversikt over den faktiskeeksporten av forsvarsmateriell i 2014 basert påverdien av utførsel ved salg av varer, teknologi ogtjenester som omfattes av liste I. Oversikteneinneholder ikke opplysninger om midlertidigutførsel av varer for demonstrasjon eller repara-sjon, eller om varer som vil bli returnert til Norge.

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester ogutførte reparasjoner, samt om avslag på søknaderom eksportlisens knyttet til liste I er fremstilt i føl-gende ni tabeller1 og fire figurer:Tabell 9.1 Totaler for eksport av forsvarsmateri-

ell fra 2009 til 2014Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B- mate-

riell på grupper av landTabell 9.3 Detaljer om eksporten fordelt på land

og vareposisjoner i liste ITabell 9.4 Utførte tjenester knyttet til liste ITabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for

utenlandske oppdragsgivereTabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpenTabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens

utførsel av eget materiellTabell 9.8 Oversikt over flerbruksvarer til mili-

tær sluttbrukTabell 9.9 Utstyr for humanitær minerydding

Figurer:Figur 9.1 Utviklingen av eksporten av forsvars-

materiell 2004–2014Figur 9.2 Fordeling av eksporten av A-materiellFigur 9.3 Fordeling av eksporten av B-materiellFigur 9.4 Utførselen fordelt på posisjonene i

Liste I

Meldingen gir også informasjon om utførsel avsivile håndvåpen fra Norge, samt om forsvarsmyn-dighetens bruk av eget materiell i utlandet. Norgeeksporterer ikke militære håndvåpen, og utførse-len som er reflektert i kapittel 9.9 gjelder i allhovedsak antikke våpen til samlere, jakt- og kon-kurransevåpen.

Det gis informasjon om avslag på søknader omeksportlisens (kapittel 9.11). De avslagene som

inngår i oversikten er formelle avslag på lisens-søknader som har vært gjenstand for behandlingpå basis av det norske eksportkontrollregelver-ket. Det vises også til hvilke kriteria som er bak-grunn for avslagene (jf. retningslinjenes vedleggA som reflekterer EUs normative kriterier). Pådenne måten bidrar Norge til å fremme høy inter-nasjonal standard når det gjelder åpenhet omutførsel av forsvarsmateriell. Disse konkretesaker sier imidlertid lite om det faktiske bildet, daden nære dialogen mellom bedriftene og Uten-riksdepartementet om muligheten for å få tilla-telse til eksport innebærer at bedrifter sjeldensøker om, eller retter henvendelser om mulighetfor eksportlisens, til land hvor tillatelse ikke vilkunne påregnes å bli innvilget.

I tillegg gis det også informasjon om utførselav sivile varer til militære sluttbrukere (kapittel9.13) og om utførsel av utstyr for bruk i humani-tære minneryddingsaksjoner (kapittel 9.14).

En oversikt over bedrifter som har rapportertom eksport av forsvarsmateriell i 2014 finnes ikapittel 9.15. Totalt rapportert 51 bedrifter omeksport av forsvarsmateriell i 2014.

Den samlede verdien av eksporten i 2014 var ioverkant av 3,6 milliarder kroner, hvorav ca. 2,9milliarder utgjorde salg av militære varer. Av detteutgjorde eksporten av A-materiell om lag 2,3 milli-arder og B-materiell ca. 645 millioner kroner. Ver-dien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser til uten-landske mottakere var ca. 450 millioner kroner.Eksporten av flerbruksvarer omfattet av Liste II tilmilitær sluttbruk beløp seg til ca. 196 millionerkroner. Til sammenligning var den samlede ver-dien av eksporten i 2013 ca. 4,2 milliarder kroner,hvorav nær 3,3 milliarder utgjorde salg av mili-tære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-mate-riell drøye 2,5 milliarder og B-materiell ca. 750millioner kroner.

I forhold til i 2013, var det i 2014 en nedgang iverdien av den totale eksporten på om lag 15 %.

I forhold til i 2013, var det i 2014 nedgang ieksporten til særlig Kroatia (141 millioner), USA(ca 129 millioner), Australia (112 millioner), Tyr-kia (106 millioner), Canada (86 millioner), Sveits

1 Tallene er fremstilt i tusen kroner.


(63 millioner), Italia (60 millioner) og Chile (42millioner).

I samme periode var det økning i verdien aveksporten til og Sverige (312 millioner) og Frank-rike (134 millioner), samt til Polen og Tyskland(31 millioner til hver).

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finlander de største mottakerne av forsvarsmateriell fraNorge. I 2014 utgjorde eksporten av A-materiell tilNATO landene, Finland og Sverige 94 % og B-materiell 95 %.

I 2014 ble det gitt 20 avslag på søknad omlisens for eksport av forsvarsmateriell. Av disseble syv avslag begrunnet delvis i en uakseptabelrisiko for bruk i interne undertrykkingsformål imottakerlandet.

Det ble utstedt 1301 lisenser for utførsel avvarer på liste I, samt for tilknyttede tjenester og

retur av militære varer til utenlandske eiere i2014.

Fordi større leveranser kan skje i ett år ogikke i et annet, er det naturlig at det oppstår varia-sjoner i verdien av utførselen av forsvarsmateriellfra år til år.

9.1 Utvikling i eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner

Figur 9.1 og tabell 9.1 viser utviklingen i ekspor-ten av forsvarsmateriell i kategori A og B, samt forutførte tjenester og reparasjoner knyttet til liste Ifor utenlandske oppdragsgivere.

Figur 9.1 Utviklingen av eksporten av forsvarsmateriell 2004–2014

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

A-materiell 976 131 1 342 787 1 439 774 2 053 984 2 540 120 3 143 155 2 628 147 2858903 3 303 896 2 549 498 2 299 856

B-materiell 1 038 707 1 114 084 1 477 938 1 144 103 1 352 288 1 360 210 1 040 026 718748 574 437 750 509 644 066

Tjenester og reparasjoner 287 286 442 786 556 946 440 451 270 790 248 050 260 349 259 654 240 688 283 262 474 408

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

Kro

ner


9.2 Utførsel av kategori A-materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.2 viser hvordan fordelingen av den totaleeksporten av kategori A-materiell (våpen ogammunisjon) fordeler seg på grupper av motta-kere. Som det fremgår var NATO-landene, Sve-rige og Finland de største mottakere av A-materi-ell i 2014 med totalt 94 % av eksporten.

9.3 Utførsel av kategori B-materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.3 viser hvordan fordelingen av eksportenav B-materiell (annet militært materiell) fordelerseg på grupper av mottakere. NATO-landene, Sve-rige og Finland var i 2014 de største mottakere avB-materiell med totalt 95 % av eksporten.

Tabell 9.1 Totaler for eksport av forsvarsmateriell fra 2009 til 2014

2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring

Utførsel %

Salg A-materiell 3 143 155 2 628 147 2 858 331 3 303 896 2 549 498 2 299 856 -9 %

Salg B-materiell 1 360 210 1 040 026 718 748 574 437 750 509 644 066 -14 %

Salg Totalt (A+B) 4 503 366 3 668 173 3 577 079 3 878 333 3 300 007 2 943 922 -11 %

Salg Flerbruks-varer til mili-tær sluttbruk 37 312 11 376 38 098 404 437 683 432 196 320 -71 %

Sum 4 540 678 3 679 549 3 615 177 4 282 770 3 983 439 3 140 242 -21 %

Tjenester 141 162 179 983 197 780 195 473 231 643 452 263 95 %

Retur utlandet og reparasjoner 106 888 80 366 61 874 45 215 51 619 22 145 57 %

Produksjonsrettigheter 0 964 0 37 852 3 000 150 -95 %

Formidling 0 0 0 828 5 537 448 -91 %

Tjeneste, Retur utlandet, Produksjonsrettigheter, Formidling 248 050 261 313 259 654 279 368 291 799 475 006 62 %

Sum 4 788 728 3 940 861 3 874 831 4 562 138 4 275 238 3 615 248 -15 %


Figur 9.2 Fordeling av eksporten av A-materiell Figur 9.3 Fordeling av eksporten av B-materiell

9.4 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land

Tabell 9.2 viser hvordan verdien av eksporten avforsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte mot-takerland i perioden 2011–2014.

75 % 1 %

19 %

0 % 4 %

NATO Øvrige Europa Sverige og Finland Australia og New Zealand Andre

40 %

0,5 %

55 %

0 % 4 %

NATO Øvrige Europa

Sverige og Finland Australia og New Zealand

Andre


Tab

ell 9

.2 F

ord

elin

gen

av

eksp

ort

en a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

i var

ekat

ego

ri A

og

B fo

rdel

t p

å la

nd

2 01

12

012

2 01

32

014

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

End

ring

2014

–201

3

Alb

ania

AL

00

00

100

100

00

00

00

0

Alg

erie

DZ

00

00

00

019

2719

270

00

0

Aus

tral

iaA

U43

709

215

43 9

2411

2 90

926

815

139

724

105

917

11 0

6611

6 98

31

679

2 89

24

571

-112

412

Bah

rain

BH

050

500

00

00

00

Bel

gia

BE

11 6

2434

276

45 9

0050

581

12 7

6063

341

26 1

0627

062

53 1

686

600

16 9

6623

566

-29

602

Bos

nia

BA

251

025

10

00

157

015

715

7

Bra

sil

BR

127

645

012

7 64

556

10

561

14 4

940

14 4

943

206

3 46

06

666

-7 8

28

Bru

nei

BN

095

095

00

00

0

Bul

gari

aB

G0

00

214

344

558

00

00

00

0

Can

ada

CA

67 9

1648

694

116

610

134

380

20 0

6715

4 44

712

9 79

230

073

159

865

69 5

603

658

73 2

18-8

6 64

7

Chi

leC

L4

044

04

044

235

238

2023

5 25

846

222

1346

235

3 82

521

3 84

6-4

2 38

9

Dan

mar

kD

K11

766

11 7

6623

533

35 3

7328

062

63 4

3519

894

9 37

029

264

24 4

583

322

27 7

80-1

484

Egy

ptE

G0

00

00

00

2 59

12

591

00

0-2

591

Est

land

EE

8 72

72

108

10 8

354

556

1 61

06

166

8 16

21

844

10 0

068

341

1 37

99

720

-286

Finl

and

FI10

9 52

46

645

116

169

123

499

749

124

248

18 0

6188

966

107

027

107

610

2 89

011

0 50

0-6

527

Fore

nte

Ara

bisk

e E

mir

ater

AE

042

642

60

1 01

71

017

2 64

415

321

17 9

6540

168

4 41

244

580

26 6

15

Fran

krik

eFR

169

516

11 4

4118

0 95

725

5 07

327

206

282

279

58 7

5517

246

76 0

0119

9 14

111

096

210

237

134

236

Geo

rgia

GE

250

250

00

00

00

00

0

Grø

nlan

dG

L2

02

00

00

00

00

00

Hel

las

GR

13 9

007

253

21 1

5331

05

315

2 12

70

2 12

771

20

712

-1 4

15

Indi

aIN

01

580

1 58

00

00

07

898

7 89

80

4 52

34

523

-3 3

75

Irla

ndIE

00

014

443

658

02

312

02

312

165

474

639

-1 6

73

Isla

ndIS

00

00

00

4535

8011

90

119

39

Ital

iaIT

105

836

3 55

210

9 38

818

1 95

96

277

188

236

150

404

260

150

664

83 2

917

559

90 8

50-5

9 81

4

Indo

nesi

aID

071

271

234

32

651

2 99

428

51

932

2 21

7-7

77

Japa

nJP

397

365

762

1 31

856

1 37

47

451

232

7 68

379

2 28

02

359

-5 3

23


Kro

atia

HR

53 7

180

53 7

1815

924

015

924

143

300

014

3 30

02

175

02

175

-141

125

Kuw

ait

KW

01

251

1 25

16

137

1 20

37

340

00

014

014

14

Kyp

ros

CY

060

060

00

885

885

030

630

66

06

-300

Latv

iaLV

140

014

022

11

957

2 17

840

040

02

694

02

694

2 29

4

Liby

aLY

00

00

00

00

00

00

0

Lita

uen

LT28

447

575

957

016

973

939

3 94

53

984

395

4 23

74

632

648

Luxe

mbo

urg*

LU21

024

6 42

927

453

6 62

35

762

12 3

853

697

11 6

8215

379

657

26 7

2027

377

11 9

98

Mac

auM

O0

243

243

00

00

169

169

00

00

Mak

edon

iaM

K75

075

00

00

00

00

00

Mal

aysi

aM

Y8

562

08

562

65 6

810

65 6

814

616

2 16

96

785

13 5

3382

13 6

156

830

NA

TO

NA

TO

1 01

40

1 01

40

00

00

00

Ned

erla

ndN

L18

821

43 1

4861

969

74 2

4929

888

104

137

49 0

7219

098

68 1

7051

266

11 9

2763

193

-4 9

77

New

Zea

land

NZ

2 57

31

833

4 40

660

92

073

2 68

214

933

748

63

645

475

4 12

03

634

Ny-

Kal

edon

iaN

C8

100

08

100

114

011

438

038

-76

Om

anO

M0

3030

00

014

314

30

00

0

Pole

nPL

104

955

7 44

111

2 39

625

7 61

815

078

272

696

299

647

2 80

430

2 45

126

7 20

73

783

270

990

31 4

61

Port

ugal

PT2

427

3 09

05

517

05

348

5 34

80

3 23

43

234

092

923

142

Qat

arQ

A0

1 09

41

094

01

988

1 98

80

300

300

01

456

1 45

61

156

Rom

ania

RO

110

1 36

61

476

430

1 38

11

811

524

725

212

60

126

-126

Saud

ia-A

rabi

aSA

08

767

8 76

70

2 22

92

229

01

716

1 71

60

3 74

13

741

2 02

5

Serb

iaR

S95

095

00

00

00

00

00

Sing

apor

eSG

814

159

973

37 5

6713

237

699

7 68

91

527

9 21

614

908

2 19

017

098

7 88

2

Slov

akia

SK0

219

219

026

260

00

10

11

Slov

enia

SI79

357

41

367

067

467

412

070

082

030

515

546

0-3

60

Span

iaE

S19

371

2 71

222

083

18 2

202

677

20 8

976

040

221

6 26

154

579

81

343

-4 9

18

Stor

brita

nnia

GB

85 3

622

231

87 5

9376

718

89 1

7016

5 88

830

281

64 2

2694

507

15 8

5422

148

38 0

023

495

Suda

nSD

00

00

00

015

150

00

0

Tab

ell 9

.2 F

ord

elin

gen

av

eksp

ort

en a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

i var

ekat

ego

ri A

og

B fo

rdel

t p

å la

nd

2 01

12

012

2 01

32

014

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

End

ring

2014

–201

3


*O

mfa

tter

utfø

rsel

til N

AT

O.

Svei

tsC

H23

7 23

529

683

266

918

168

696

18 3

7218

7 06

882

898

3 30

586

203

20 6

722

036

22 7

08-6

3 49

5

Sver

ige

SE14

1 73

719

8 75

534

0 49

225

8 49

862

209

320

707

242

544

132

738

375

282

334

429

352

990

687

419

312

137

Sør-

Afr

ika

ZA1

138

212

1 35

05

237

05

237

3 46

214

43

606

1 60

90

1 60

9-1

997

Sør-

Kor

eaK

R50

416

3 13

253

548

3 76

11

346

5 10

71

742

8 60

110

343

5 37

05

958

11 3

2898

5

Tan

zani

aT

Z11

011

00

00

00

00

00

Tha

iland

TH

5 25

02

774

8 02

412

853

7012

923

14 4

900

14 4

9011

082

011

082

-3 4

08

Tsj

ekki

aC

Z66

014

14 6

8580

699

4 75

49

846

14 6

0049

512

538

13 0

331

582

13 9

0315

485

2 45

2

Tyr

kia

TR

176

202

14 8

7119

1 07

36

850

66

856

83 6

3511

8 55

120

2 18

695

449

612

96 0

61-1

06 1

25

Tys

klan

dD

E89

835

10 1

4799

982

109

471

12 2

2612

1 69

794

755

7 05

710

1 81

270

646

62 4

8313

3 12

931

317

Ung

arn

HU

128

21 8

1721

945

018

545

18 5

456

630

17 9

5724

587

169

26 7

9026

959

2 37

2

USA

US

1 09

3 73

621

0 85

41

304

590

948

263

164

138

1 11

2 40

188

0 63

911

8 87

499

9 51

383

1 34

838

330

869

678

-129

835

Øst

erri

keA

T1

224

01

224

4 53

50

4 53

571

00

710

497

459

956

246

Tota

lt2

856

681

716

913

3 57

3 59

43

228

965

573

683

3 80

2 64

82

549

498

750

509

3 30

0 00

72

299

856

644

066

2 94

3 92

2-3

56 0

85

Tab

ell 9

.2 F

ord

elin

gen

av

eksp

ort

en a

v fo

rsva

rsm

ater

iell

i var

ekat

ego

ri A

og

B fo

rdel

t p

å la

nd

2 01

12

012

2 01

32

014

Land

CC

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Tota

lt (A

+ B

)A

-mat

erie

llB

-mat

erie

llTo

talt

(A +

B)

End

ring

2014

–201

3


9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i liste I

Figur 9.4 Utførselen fordelt på posisjonene i Liste I

Figur 9.4 viser hvordan eksporten av forsvarsma-teriell i 2014 fordeler seg på vareposisjonene ivareliste I.

9.6 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 9.3 gir en detaljert oversikt over hvilke landsom har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i 2014og hvilke varegrupper som er eksportert.

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

ML1

ML2

ML3

ML4

ML5

ML6

ML7

ML8

ML9

ML10

ML11

ML12

ML13

ML14

ML15

ML16

ML17

ML18

ML19

ML20

ML21

ML22

% a

v ek

spor

t i 2

014

A-materiell B-materiell


Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)

Aus

tral

iaA

UM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 24

21

242

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

288

288

ML3

Am

mun

isjo

n14

914

9

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

77

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

831

831

ML1

5B

illed

/vid

eout

styr

394

394

ML2

1Pr

ogra

mva

re1

660

1 66

0

4 57

1

Bel

gia

BE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er78

978

9

ML3

Am

mun

isjo

n16

816

8

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er92

92

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

5 55

15

551

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

12 8

8012

880

ML2

1Pr

ogra

mva

re4

086

4 08

6

23 5

66

Bra

sil

BR

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er2

819

2 81

9

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

387

387

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

3 46

034

60

6 66

6


Bos

nia1

Her

tzeg

ovin

aB

AM

L8E

nerg

etis

ke m

ater

iale

157

157

157

Can

ada

CA

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er34

634

6

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

2727

ML3

Am

mun

isjo

n49

734

49 7

34

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er14

765

14 7

65

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er39

939

9

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

7 08

97

089

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

286

286

ML1

6H

alvf

abri

katk

ompo

nent

er fo

r ut

styr

på

liste

n57

257

2

73 2

18

Chi

leC

LM

L2G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

stør

re, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g hø

yere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er3

732

3 73

2

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er93

93

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

2121

3 84

6

Dan

mar

kD

KM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 72

51

725

ML3

Am

mun

isjo

n22

732

22 7

32

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er50

50

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

2 87

52

875

ML8

Ene

rget

iske

mat

erer

iale

r1

1

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

1515

ML1

5B

illed

/vid

eout

styr

382

382

27 7

80

Est

land

EE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er8

341

8 34

1

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 37

91

379

9 72

0

Finl

and

FIM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 02

11

021

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

158

158

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhø

rend

e de

ler

og k

ompo

nent

er49

096

49 0

96

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er50

660

50 6

60

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er3

151

2 53

85

689

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

3 52

43

524

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

352

352

110

500

Fore

nte

Ara

bisk

e E

mir

ater

AE

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

sam

t tilh

øren

de

dele

r og

kom

pone

nter

15 1

6715

167

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er20

460

20 4

60

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

4 54

14

541

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r4

412

4 41

2

44 5

80

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Fran

krik

eFR

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er23

823

8

ML2

G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

stør

re, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g hø

yere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er7

441

7 44

1

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhæ

rend

e de

ler

og k

ompo

nent

er10

6 95

610

6 95

6

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er27

415

27 4

15

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er32

473

32 4

73

M

L6K

jøre

tøy

og k

ompo

nent

erer

710

710

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

24 6

1824

618

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

7 78

87

788

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

8080

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

838

1 83

8

ML2

1Pr

ogra

mva

re68

068

0

210

237

Hel

las

GR

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

712

712

712

Indi

aIN

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

4 52

34

523

4 52

3

Indo

nesi

aID

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er28

528

5

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 93

21

932

ML2

1Pr

ogra

mva

re

2

217

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Irla

ndIE

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er16

516

5

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

474

474

639

Isla

ndIS

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er11

911

9

119

Ital

iaIT

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er38

738

7

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

tilhø

rend

e de

ler

og k

ompo

nent

er1

645

1 64

5

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er85

385

3

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

7 75

07

750

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

72

656

168

72 8

24

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

7 39

17

391

90 8

50

Kro

atia

HR

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er2

175

2 17

5

2 17

5

Kyp

ros

CY

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er6

6

Japa

nJP

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er69

69

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er10

10

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

930

930

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r1

350

1 35

0

2

359

Sør-

Kor

eaK

RM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

44

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er67

167

1

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er23

523

5

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

4 46

04

460

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

5 76

75

767

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

131

131

ML2

1Pr

ogra

mva

re60

60

11 3

28

Kuw

ait

KW

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er14

14

14

Latv

iaLV

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er9

9

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

586

586

ML3

Am

mun

isjo

n1

409

1 40

9

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

690

690

2 69

4

Lita

uen

LTM

L1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er16

16

A

mm

unis

jon

303

303

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er76

76

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er45

045

0

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

3 78

73

787

4 63

2

Luxe

mbo

urg

LUM

L5Ild

ledn

ings

utst

yr o

g til

høre

nde

syst

emer

og

kom

pone

nter

657

657

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

21 8

7521

875

ML2

1Pr

ogra

mva

re4

845

4 84

5

27 3

77

Mal

aysi

aM

YM

L3A

mm

unis

jon

tilhø

rend

e de

ler

og k

ompo

nent

ertil

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

13 2

9013

290

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er24

324

3

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r82

82

13 6

15

Nam

ibia

NA

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er75

75

75

Ny

Kal

edon

iaN

CM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

3838

38

Ned

erla

ndN

LM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

4545

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

3 27

93

279

ML3

Am

mun

isjo

n5

696

5 69

6

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er42

242

42 2

42

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er49

849

8

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

22

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

11 3

8111

381

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r48

48

ML2

1Pr

ogra

mva

re2

2

63

193

New

Ze

alan

dN

ZM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

123

123

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

3 47

23

472

ML3

Am

mun

isjo

n23

23

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er27

27

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er13

13

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

462

462

4 12

0

Pole

nPL

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er69

69

ML3

Am

mun

isjo

n69

295

69 2

95

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er18

3 90

618

3 90

6

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er3

314

3 31

4

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

9 52

89

528

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

1 09

51

095

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

3 73

23

732

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

99

ML2

1Pr

ogra

mva

re42

42

27

0 99

0

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Port

ugal

PTM

L11

Ann

et e

lekt

roni

sk u

tsty

r92

92

92

Qat

arQ

AM

L15

Bill

ed-/

vide

outs

tyr

1 45

61

456

1 45

6

Rom

ania

RO

ML3

Am

mun

isjo

n12

612

6

126

Saud

i Ara

bia

SAM

L6K

jøre

tøy

og k

ompo

nent

erer

3 35

33

353

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

388

388

3 74

1

Sing

apor

eSG

ML3

Am

mun

isjo

n14

656

14 6

56

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er2

031

2 03

1

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

252

252

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

116

116

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r43

43

17 0

98

Slov

akia

SKM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

11

1

Slov

enia

SIM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1515

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er29

029

0

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

155

155

460

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Span

iaE

SM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

116

116

ML3

Am

mun

isjo

n42

342

3

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er32

732

7

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r43

643

6

ML1

7D

iver

se u

tsty

r og

mat

eria

le6

6

ML2

1Pr

ogra

mva

re35

35

1 34

3

Stor

brita

nnia

GB

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er3

447

3 44

7

ML3

Am

mun

isjo

n til

høre

nde

dele

r og

kom

pone

nter

965

965

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er3

117

3 11

7

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er4

141

4 14

1

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er41

849

467

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

2 59

32

593

ML9

Kri

gssk

ip, m

arin

t uts

tyr

og ti

lhør

ende

kom

pone

nter

65

065

0

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

1 17

31

173

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

5 59

85

598

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r5

336

5 33

6

ML2

1Pr

ogra

mva

re10

515

10 5

15

38 0

02

Svei

tsC

HM

L2G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

stør

re, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g hø

yere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er1

533

1 53

3

ML3

Am

mun

isjo

n20

20

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Svei

tsC

HM

L5Ild

ledn

ings

utst

yr o

g til

høre

nde

syst

emer

og

kom

pone

nter

16 4

8216

482

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

2 62

82

628

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

1 60

51

605

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

440

440

22 7

08

Sver

ige

SEM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

2 16

32

163

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

285

210

285

210

ML3

Am

mun

isjo

n, ti

lhør

ende

del

er o

g ko

mpo

nent

er72

639

72 6

39

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er2

525

2 52

5

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er14

5 48

014

5 48

0

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er3

989

8 06

712

056

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

9 91

69

916

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r til

høre

nde

utst

yr, d

eler

og

kom

pone

nter

5 95

35

953

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

72 9

8072

980

ML1

4M

ilitæ

rt tr

enin

gsut

styr

32 3

1932

319

ML1

6H

alvf

abri

katk

ompo

nent

er ti

l uts

tyr

omfa

ttet a

v LI

2 42

42

424

ML2

1Pr

ogra

mva

re35

559

8 19

543

754

687

419

Sør

Afr

ika

ZAM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 15

91

159

ML3

Am

mun

isjo

n45

045

0

1 60

9

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Tha

iland

TH

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

5 85

05

850

ML3

Am

mun

isjo

n5

200

5 20

0

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er32

32

11 0

82

Tsj

ekki

aC

ZM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

7070

ML3

Am

mun

isjo

n87

87

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er32

532

5

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

1 10

01

100

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

13 4

2313

423

ML2

1Pr

ogra

mva

re48

048

0

15 4

85

Tyr

kia

TR

ML3

Am

mun

isjo

n2

521

2 52

1

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er87

278

87 2

78

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er2

147

2 14

7

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

3 50

33

503

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

612

612

96 0

61

Tys

klan

dD

EM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

1 37

01

370

ML3

Am

mun

isjo

n2

474

2 47

4

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er22

408

22 4

08

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


Tys

klan

dD

EM

L5Ild

ledn

ings

utst

yr o

g til

høre

nde

syst

emer

og

kom

pone

nter

10 4

545

555

16 0

09

ML6

Kjø

retø

y og

kom

pone

nter

er2

295

2 29

5

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

33 9

4033

940

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

54 5

3854

538

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r77

77

ML2

1Pr

ogra

mva

re18

18

13

3 12

9

Ung

arn

HU

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er16

916

9

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

26 7

9026

790

26 9

59

USA

US

ML1

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r m

indr

e, v

åpen

med

ka

liber

12,

7 m

m o

g la

vere

sam

t tilh

øren

de k

ompo

nent

er33

91

476

1 81

5

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

36 8

8436

884

ML3

Am

mun

isjo

n88

040

88 0

40

ML4

Bom

ber,

torp

edoe

r, ra

kett

er, m

issi

ler

og e

kspl

osiv

er s

amt

tilhø

rend

e ko

mpo

nent

er34

2 16

834

2 16

8

ML5

Ildle

dnin

gsut

styr

og

tilhø

rend

e sy

stem

er o

g ko

mpo

nent

er79

693

4879

741

ML6

kom

pone

nter

2476

324

763

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

36 1

8136

181

ML1

0Lu

ftfar

tøye

r24

8 37

324

8 37

3

ML1

1A

nnet

ele

ktro

nisk

uts

tyr

4 43

14

431

ML1

5B

illed

-/vi

deou

tsty

r88

288

2

ML2

1Pr

ogra

mva

re6

400

6 40

0

86

9 67

8

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


1T

il si

vil s

luttb

ruk.

Øst

erri

keA

TM

L1G

latt

bore

t våp

en m

ed k

alib

er 2

0 m

m e

ller

min

dre,

våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

lave

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

207

207

ML2

Gla

ttbo

ret v

åpen

med

kal

iber

20

mm

elle

r st

ørre

, våp

en m

ed

kalib

er 1

2,7

mm

og

høye

re s

amt t

ilhør

ende

kom

pone

nter

441

441

ML8

Ene

rget

iske

mat

eria

ler

290

290

ML1

3B

allis

tisk

besk

ytte

lse

1818

956

Tab

ell 9

.3 D

etal

jer o

m e

ksp

ort

en fo

rdel

t p

å la

nd

og

var

epo

sisj

on

er i

liste

I

Mer

knad

: Tab

elle

n in

klud

erer

hel

e sy

stem

er, d

eler

og

kom

pone

nter

.

Land

CC

Posi

sjon

i va

relis

ten

Kar

akte

rest

ikk

A-m

ater

iell

B-m

ater

iell

Sum

Tota

l (A

+B)


9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.4 viser tjenester knyttet til liste I og somnorske bedrifter har utført for utenlandske opp-dragsgivere i 2014.

Tabell 9.4 Utførte tjenester knyttet til liste I

Land Tjenester relatert til forsvarsmateriell 2014 Sum

Australia ML5, ML21 28 428

Belgia ML11 2 094

Canada ML5 8 523

Chile ML4 2 279

Danmark ML11 2 529

Finland ML11, ML14 36 875

Forente Arabiske Emirater ML15 133

Frankrike ML11, ML15 2 725

Italia ML11 605

Japan ML4 7 465

Luxembourg ML11 864

Nederland ML11, ML21 6 382

New Zealand ML11 220

Polen ML3, ML,4, ML5, ML11, ML21 14 266

Portugal ML11 650

Spania ML4, ML11 16 426

Storbritannia ML5, ML11, ML15, ML21 6 694

Sveits ML5 3 493

Sverige ML5, ML6, ML11, ML21 123 050

Tsjekkia ML11 945

Tyskland ML3, ML,4, ML5, ML11, ML21 9 129

Ungarn ML11 210

USA ML3, ML4, ML9, ML11, ML15, ML21 178 278

452 263


9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.5 viser reparasjoner knyttet til liste I somnorske bedrifter har utført for utenlandske opp-dragsgivere i 2014.

9.9 Utførsel av håndvåpen og deler til slike

Det ble utført 4029 håndvåpen, samt deler ogkomponenter til håndvåpen, i 2014. Tabell 9.6viser hvilke land som mottok disse håndvåpnene.Utførselen består i hovedsak av konkurransevå-pen, jaktvåpen og historiske våpen. Det produse-res ikke militære håndvåpen i Norge.

Tabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere

Land Retur etter reparasjon 2014 Sum

Belgia ML3, ML10, ML11 17

Canada ML1, ML3 4

Danmark ML4, ML5, ML11, ML13 200

Finland ML5, ML11 1 464

Frankrike ML1, ML4, ML11, ML15 1 010

Italia ML11, ML15, ML16, ML18 118

Jordan ML10 5 616

Luxembourg ML5, ML11 134

Nederland ML4, ML5, ML11, ML15, ML16 1 475

New Zealand ML5 30

Polen ML3, ML4, ML5, ML6, ML11, ML21 650

Slovenia ML3, ML5 13

Storbritannia ML4, ML5, ML6, ML11, ML15 3 484

Sveits ML4, ML5, ML11 1 689

Sverige ML3, ML4, ML5, ML11 3 754

Tsjekkia ML5, ML11 71

Tyskland ML2, ML4, ML5, ML6, ML11, ML15, ML18 1 527

Sør-Korea ML10 166

USA ML2, ML3, ML4, ML5,ML6, ML11, ML21 723

22 145

Tabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpen

Land Antall

Danmark 40

Frankrike 6

Slovakia 4

Sverige 60

Tyskland 7

USA 5

Totalt 122


9.10 Forsvarets utførsler

Oversikten i tabell 9.7 viser forsvarets utførsel aveget materiell.

Materiell som har betydning for personellsik-kerhet, eller rikets sikkerhet er i henhold til § 6.1 iOffentlighetslova ikke inkludert i oversikten. Per-sonlig bekledning og utrustning er således hellerikke tatt med i oversikten.

Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens utførsel av eget materiell

Materiell som har betydning for personellsikkerhet, eller rikets sikkerhet er i henhold til § 6.1 i Offentleglova ikke inkludert i rapporten. Personlig bekledning og utrustning er således heller ikke tatt inn i denne rapporten.

Mottakerland Listenr/punkt Kommentar

Afghanistan 1a, 3a, 6a, 10a, 11a, 11b, 13d, 17j, 17l, ETTERFORSYNING

Belize 1a, 3a, 11a, 13d, 17a1, ETTERFORSYNING

Østerrike 1a, 17m, REPARASJON

Bosnia-Hercegovina 11a, EGNE

Belgia 9a, 10a, REPARASJON

Belgia 10a, 11a, RETUR

Belgia 11a, ETTERFORSYNING

Canada 3a, 10a, ETTERFORSYNING

Canada 10a, REPARASJON

Kypros 9a, 13d, 17j, 17l, ETTERFORSYNING

Tyskland 6a, 9a, 11a, 17a1, RETUR

Tyskland 1a, 3a, 6a, 6b1, 10a, 11a, ETTERFORSYNING

Tyskland 1a, 4a, 5b, 6a, 9a, 10a, 11a, 11b, 17m, REPARASJON

Danmark 4a, 6a, 10a, 11a, 11b, REPARASJON

Danmark 10a, RETUR

Danmark 1a, 3a, ETTERFORSYNING

Spania 9a, ETTERFORSYNING

Finland 10a, RETUR

Finland 1a, 3a, 6a, 11a, ETTERFORSYNING

Finland 6a, 21b, REPARASJON

Frankrike 9a, 11a, REPARASJON

Frankrike 5b, 9a, 10a, 11a, RETUR

Frankrike 11a, ETTERFORSYNING

Storbritannia 10a, 11a, 13d, RETUR

Storbritannia 10a, 10h, 11a, REPARASJON

Storbritannia 10a, 11a, 11b, 13d, 17j, ETTERFORSYNING

Israel 1a, 3a, 13d, ETTERFORSYNING

Island 6a, 10a, 11a, 13d, 17j, ETTERFORSYNING

Italia 10a, 13d, ETTERFORSYNING

Italia 9a, 11a, 11b, REPARASJON

Italia 10a, RETUR

Litauen 1a, 3a, 11a, 13d, 15b, 17a1, ETTERFORSYNING

Luxemburg 10a, 11a, 11b, REPARASJON


9.11 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2014

I 2014 ble det gitt avslag på 20 søknader og kon-krete henvendelser om eksport av forsvarsmateri-ell og tjenester for militært formål. Avslagenegjaldt Algerie, Armenia, Brasil, Colombia, Egypt,Irak, Israel, Mali, Myanmar, Pakistan, Russland,Sør-Sudan, Taiwan, Tchad, Tunisia og Ukraina.Avslagene ble begrunnet i Stortingets vedtak av11. mars 1959, samt kriteria 1, 2, 3, 4, 5 og 7 jf.Utenriksdepartementets retningslinjer Kap. 2.

Avslagene gjaldt bl.a. eksplosiver, kommunika-sjonsutstyr, rifler, sonar, våpenstasjon, ballistiskbeskyttelsesutstyr, nattutstyr, og militære kjøre-tøy.

I 2014 ble det også gitt ett avslag på eksport avflerbruksvare til militær bruk.

Avslag på en søknad om eksportlisens, ellerorientering om at lisens ikke kan påregnes innvil-get, innebærer ikke et generelt forbud moteksport av forsvarsmateriell til vedkommendeland. Med unntak av gjennomføring av bindendeembargovedtak fattet av FNs Sikkerhetsråd eller

Luxemburg 6a, RETUR

Latvia 1a, 3a, 10h, 11a, 11b, 13d, 17a1, ETTERFORSYNING

Nederland 10a, 13d, ETTERFORSYNING

Nederland 10a, 11a, REPARASJON

Nederland 10a, 11a, RETUR

Polen 1a, 3a, 17a1, ETTERFORSYNING

Portugal 1a, 3a, 10a, REPARASJON

Sverige 3a, 6a, 10a, 11a, REPARASJON

Sverige 1a, 6a, 11a, ETTERFORSYNING

Sør-Sudan 17l, ETTERFORSYNING

U s a 10a, 11a, 11b, 21a, REPARASJON

U s a 10a, 11a, 15b, RETUR

U s a 1a, 3a, 4a, 9a, 10a, 11a, 13d, 17l, 21a, ETTERFORSYNING

Spania 9a, RETUR

Latvia 1a, 3a, 6a, 6b1, 13d, ETTERFORSYNING

Curacao 1a, 3a, 11a, 13d, 17a1, ETTERFORSYNING

Sverige 1a, 6a, 11a, ETTERFORSYNING

Sør-Sudan 17l, ETTERFORSYNING

Tsjekkia 11a, 17j, EGNE

Tyskland 6a, 9a, 11a, 17a1, RETUR

Tyskland 10a, 11a, ETTERFORSYNING

Tyskland 1a, 4a, 5b, 6a, 9a, 10a, 11a, 11b, 17m, REPARASJON

Ungarn EGNE

USA 10a, 11a, 11b, 21a, REPARASJON

USA 10a, 11a, 15b, RETUR

USA 4a, 10a, 11a, 13d, 17l, 21a, ETTERFORSYNING

Østerrike ETTERFORSYNING

Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens utførsel av eget materiell

Materiell som har betydning for personellsikkerhet, eller rikets sikkerhet er i henhold til § 6.1 i Offentleglova ikke inkludert i rapporten. Personlig bekledning og utrustning er således heller ikke tatt inn i denne rapporten.

Mottakerland Listenr/punkt Kommentar


andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til,opererer ikke det norske eksportkontrollsystemetmed lister over land som enten kan eller ikke kanmotta forsvarsmateriell fra Norge. Alle søknaderom utførselslisens er gjenstand for individuellbehandling.

9.12 Overføring av produksjons-rettigheter og formidling

Tillatelsene til overføring av produksjonsrettighe-ter blir gitt i forbindelse med norske bedriftersdeltakelse i internasjonalt samarbeid om utviklingav forsvarsmateriell.

Verdien av slik utførsel i 2014 beløp seg tilnesten 600 000 kroner. Det ble gitt 10 tillatelser tiloverføring av produksjonsrettigheter og formid-ling.

9.13 Oversikt over utførsel av sivile varer til militær bruk i mottaker-landet

Tabell 9.8 viser utførsel av flerbruksvarer (liste II)til militær sluttbruk.

Tabell 9.8 Oversikt over flerbruksvarer til militær sluttbruk

Land Produkt Verdi

Algerie Kommunikasjonsutstyr 85 879

Brasil Undervannsutstyr 20 568

Chile Undervannsutstyr 835

Colombia Undervannsutstyr 4 200

Indonesia Undervannsutstyr 15 115

Italia Undervannsutstyr 9 633

Oman Kommunikasjonsutstyr 218

Polen Undervannsutstyr og kommunikasjonsutstyr 22 505

Saudi Arabia Kommunikasjonsutstyr 6 612

Storbritannia Undervannsutstyr 4 250

Sveits Kommunikasjonsutstyr og sensorer 3 634

Sverige Kommunikasjonsutstyr 2 271

Tyrkia Undervannsutstyr 4 057

USA Undervannsutstyr og kommunikasjonsutstyr 16 543

Total 196 320


9.14 Oversikt over utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding

9.15 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2014

– A-TEC AS– Aerospace Industrial Maintenance – Berget AS– Børselars AS– Chemring Nobel AS– CHS nor AS– Comrod AS– Eidsvoll Electronics AS– Equipnor AS– Forsvarets Logistikk Organisasjon– Galleon Embedded Computing AS– GKN Aerospace Norway– GRS Riflestock AS– Habu Technology AS– Hansen Protection AS– Hausken Lyddemper AS– Honeywell Safety Products– HTS Maskinteknikk AS– IDT AS– Ingeniør Harald Benestad AS– Jakt & Friluft AS– Jotron AS– Keytouch Technology AS– Kitron AS

– Kongsberg Defence & Aerospace AS– Kongsberg Maritime AS– Metronor AS– Nammo Bakelittfabrikken AS– Nammo Raufoss AS– Norsk Elektro Optikk AS– Norwegian Special Mission AS– OSI Optoelectronics AS– Otto Olsen AS– Pedersens Vaabenlager AS– Prox Dynamics AS– Rohde & Schwarz Norge AS– Rustfrie Bergh AS– Saab Technologies Norway AS– Schou AS– Seaproof Solutions AS– Sensonor– Steertec Raufoss AS– Tele Globe AS– T&G Elektro AS– Thales Norway AS– Tinex AS– Umoe Mandal AS– Vinghøg AS– Vinghøg/Simrad Optronics Group– Våpensmia AS– Østlandske Lettmetall AS

Tabell 9.9 Utstyr for humanitær minerydding

Mottaker Bruk

Bosnian Police of Brcko District Vester for mineryddere i Bosnia and Herzegovina

Bosnian State Investigation and Protection Agency

Vester for mineryddere i Bosnia and Herzegovina

DanChurch Aid Vester for mineryddere i Congo

DanChurch Aid Vester for mineryddere

DanChurch Aid Vester for mineryddere

Norwegian People’s Aid Vester for mineryddere i Tajikistan

Norwegian People’s Aid Vester for mineryddere i Angola

OSCE Vester for mineryddere i Tajikistan

IOM Vester for mineryddere i Syria

Norwegian People’s Aid Vester for mineryddere i Irak

United Nations Mine Action Service Vester for mineryddere i Sør Sudan


Utenriksdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Utenriksdepartementet 30. okto-ber 2015 om eksport av forsvarsmateriell fraNorge i 2014, eksportkontroll og internasjonaltikke-spredningssamarbeid, blir sendt Stortinget.


Vedlegg 1

Vareliste I – Forsvarsrelaterte varer

Varekategoriene i vareliste I er gjengitt nedenfor.Varelisten i sin helhet kan leses på www.eksport-kontroll.noML1 Glattboret våpen med kaliber 20 mm

eller mindre, våpen med kaliber 12,7 mmog lavere samt tilhørende komponenter

ML2 Glattboret våpen med kaliber 20 mmeller større, våpen med kaliber 12,7 mmog høyere samt tilhørende komponenter

ML3 AmmunisjonML4 Bomber, torpedoer, raketter, missiler og

eksplosiver samt tilhørende komponen-ter

ML5 Ildledningsutstyr og tilhørende systemerog komponenter

ML6 Kjøretøyer og komponenterML7 Kjemiske og biologiske giftige midler og

materialer

ML8 Energetiske materialerML9 Krigsskip, marint utstyr og tilhørende

komponenterML10 LuftfartøyerML11 Annet elektronisk utstyrML12 Våpensystemer med høy kinetisk energiML13 Ballistisk beskyttelseML14 Militært treningsutstyrML15 Billed-/videoutstyrML16 Halvfabrikatkomponenter for utstyr på

listenML17 Diverse utstyrML18 ProduksjonsutstyrML19 EnergivåpenML20 Superledende utstyrML21 ProgramvareML22 Teknologi


Vedlegg 2

LOV 1987–12–18 nr. 93: Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.

Lov om kontroll med eksport av strategiske varer,tjenester og teknologi m.v.

Lovens tittel endret ved lov 22 juni 1990 nr. 35.

§ 1. Kongen kan bestemme at varer og tekno-logi som kan være av betydning for andre landsutvikling, produksjon eller anvendelse av produk-ter til militært bruk eller som direkte kan tjene tilå utvikle et lands militære evne, samt varer og tek-nologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlin-ger, jf. straffeloven § 147 a første ledd, ikke måutføres fra norsk tollområde uten særskilt tilla-telse. Det kan også settes forbud mot at det utensærskilt tillatelse ytes tjenester som nevnt i førstepunktum. Det kan settes vilkår for tillatelsene.

Kongen kan likeså sette forbud mot at perso-ner som har bopel eller oppholdssted i Norge ognorske selskaper, stiftelser og sammenslutningeruten særskilt tillatelse driver handel med, formid-ler eller på annen måte bistår ved salg av våpen ogmilitært materiell fra et fremmed land til et annet.Tilsvarende gjelder for strategiske varer og tekno-logi som er nærmere angitt i forskrift.

Kongen gir nærmere forskrifter til utfylling oggjennomføring av loven.

Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 35, 17 juni 2005 nr. 56 (i kraft1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 632).

§ 2. Enhver plikter å gi departementet denbistand og de opplysninger som kreves for å kon-trollere at bestemmelsene i loven eller i forskrif-tene gitt i medhold av den blir fulgt.

Til dette formål kan departementet foretainspeksjon og kreve innsyn i registrerte regn-skapsopplysninger, regnskapsmateriale, forret-ningspapirer og andre dokumenter som kan habetydning. Departementet kan foreta kontrollenselv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. I for-bindelse med kontrollen skal departementet få til-gang til kontor- og bedriftslokaler og nødvendighjelp og rettledning. Klage etter forvaltningslo-vens §§ 14 og 15 har ikke oppsettende virkningmed mindre underinstansen eller klageinstansenfastsetter det.

Pliktene etter første og annet ledd gjelder utenhinder av lovbestemt taushetsplikt.

Med de unntak som følger av bestemmelseneforan, har enhver taushetsplikt om det de fårkunnskap om etter denne lov. Taushetsplikten erlikevel ikke til hinder for 1. at opplysningen brukes for å oppnå det formål

de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukesi forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse,gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging ogkontroll,

2. at opplysningene er tilgjengelige for andre tje-nestemenn innen organet eller etaten i denutstrekning som trengs for en hensiktsmessigarbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk av vei-ledning i andre saker,

3. at forvaltningsorganet gir andre forvaltnings-organer opplysninger om et foretaks forbin-delse med organet og om avgjørelser som ertruffet når det er nødvendig for å fremme avgi-verorganets oppgaver etter denne lov,

4. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opp-lysninger om lovbrudd til påtalemyndigheteneller vedkommende kontrollmyndighet, nårdet finnes ønskelig av allmenne omsyn ellerforfølgning av lovbruddet har naturlig sam-menheng med avgiverorganets oppgaver,

5. at forvaltningsorganet gir et annet forvalt-ningsorgan opplysninger (samordning) somforutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Departementet kan videre bestemme at offentligeorganer som har med skatteligningen og kontrol-len med merverdiavgiften å gjøre, skal få adgangtil å gjøre seg kjent med de opplysninger som ergitt etter denne lov.

Forvaltningslovens §§ 13 til 13 e gjelder ikke.Endret ved lover 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1 nov 1997), 17 juli

1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999).

§ 3. Departementet kan kreve beslag i regn-skapsmateriale m.v. som nevnt i § 2 annet ledd. Erdet grunn til å tro at det finnes slikt materiale, oggir forholdene ellers grunn til det, kan departe-


mentet kreve ransaking av kontorlokale og alleandre steder som ikke er privat hjem.

Krav om ransaking eller beslag skal rettes tilpolitiet. Om den videre behandling av kravet gjel-der reglene i straffeprosessloven så langt de pas-ser. Den kravet rettes mot skal ha partsrettigheteretter straffeprosessloven og i den grad det er nød-vendig for virksomheten, tilgang til det beslag-lagte. Han blir likevel ikke av den grunn å regnesom siktet for en straffbar handling. Straffepro-sesslovens § 204 gjelder tilsvarende. Retten avgjøruten hensyn til § 212 første ledd i straffeprosesslo-ven hvilke dokumenter mm. som retten skal seigjennom.

Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999).

§ 4. Når departementet krever ransaking ellerbeslag for å få opplysninger om et forhold somvedkommende er siktet eller tiltalt for, skal kravetbehandles i særskilt sak etter reglene i § 3 annetledd. Det samme gjelder når departementet kre-ver å få se dokumenter mm. som ligger hos retteneller påtalemyndigheten uten at det er avgjort omde kan brukes i straffesaken. Hvis retten godtarkravet fra departementet, kan den sette som vilkårat opplysningene ikke skal benyttes i forbindelsemed etterforskningen i straffesaken før det erendelig avgjort om påtalemyndigheten kanbenytte dem i denne saken. Får påtalemyndighe-ten ikke medhold i sitt krav, kan departementetikke gi opplysningene eller dokumentene videretil påtalemyndigheten med mindre det er lovligetter de regler som ellers gjelder deres taushets-plikt ved straffbare handlinger.

§ 5. Dersom forholdet ikke rammes av stren-gere straffebud, straffes med bøter eller medfengsel inntil fem år eller med begge deler densom forsettlig: 1. utfører eller søker å utføre varer, teknologi

eller tjenester i strid med denne lov eller for-skrift som er gitt i medhold av den, eller

2. overtrer eller søker å overtre noe vilkår som ersatt i medhold av denne lov, eller

3. muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysningerom forhold som er av betydning for adgangentil å utføre varer, teknologi eller tjenester nårdet skjer a. i erklæring avgitt til bruk for offentlig myn-

dighet eller noen som handler på vegne avoffentlig myndighet, i anledning av utførseleller søknad om tillatelse til utførsel,

b. i erklæring som skal sette en annen i standtil å gi slik erklæring som er nevnt underpunkt a, eller

4. på annen måte overtrer eller søker å overtrebestemmelser som er gitt i eller i medhold avdenne lov.

På samme måte straffes medvirkning til noenovertredelse som nevnt i første ledd.

Uaktsom overtredelse som nevnt i første leddeller medvirkning til det, straffes med bøter ellerfengsel inntil to år.

§ 6. (Opphevet ved lov 20 juli 1991 nr. 66.)§ 7. Departementet kan pålegge et foretak

eller en person som ikke oppfyller sin opplys-ningsplikt etter § 2 en daglig, løpende mulkt, inntilopplysningsplikten er oppfylt.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes underhensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjen-nomført.

Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag forutlegg.

Kongen gir nærmere forskrifter om fastset-telse, beregning og ettergivelse av tvangsmulkt.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 8. Loven trer i kraft straks. Forskrifter omkontroll av strategisk eksport gitt i medhold avMellombels lov av 13. desember 1946 nr. 30 omutførsleforbod gjelder inntil videre.

Loven kommer ikke til anvendelse på tillatel-ser som er gitt før loven trer i kraft. Tjenesteytin-ger og meddelelse av teknologi mv. etter lovensikrafttreden krever likevel tillatelse etter dennelov selv om de knytter seg til tidligere gitte tillatel-ser.


Vedlegg 3

Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester

Kapitteloversikt:

– Kap. 1. Innledende bestemmelser (§§ 1–2)– Kap. 2. Lisens (§§ 3–8)– Kap 3. Eksport av forsvarsrelaterte varer til

mottakere i EØS (§§ 9–12)– Kap. 4. Sertifisering av norske foretak som

mottakere i EØS (§§ 13–15)– Kap 5. Registrering, rapportering og oppfølg-

ning (§§ 16–21)– Kap 6. Generelle bestemmelser (§§ 22–27)– Kap 7. Sluttbestemmelser (§28)– Vedlegg I Liste I – forsvarsrelaterte varer

(2014)– Vedlegg II Liste II – flerbruksvarer (2012)

Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 19.juni 2013 med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr.93 om kontroll med eksport av strategiske varer,tjenester og teknologi m.v. § 1, jf. delegeringsved-tak 18. desember 1987 nr. 967.EØS-henvisninger:EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3q (direktiv2009/43/EF).Endringer: Endret ved forskrifter 30juni 2014 nr. 898, 9 sep 2014 nr. 1163.Rettelser:24.09.2013 (EØS-henvisninger og § 2).

Kap. 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Hva forskriften omfatter

Forskriften gjelder eksport av nærmere angittevarer, teknologi, herunder immaterielle ytelser,tekniske datapakker eller produksjonsrettigheterfor varer, samt visse tjenester.

Særlige bestemmelser gjelder for eksport avangitte ytelser fra en leverandør i en EØS-stat tilen mottaker i en annen EØS-stat når det uttrykke-lig fremgår av denne forskrift.

§ 2. Definisjoner

(1) Med forsvarsrelaterte varer menes de produk-ter som til enhver tid er oppført på liste I somutgjør vedlegg I til denne forskrift.

(2) Med flerbruksvarer menes de produktersom til enhver tid er oppført på liste II som utgjørvedlegg II til denne forskrift.

(3) Med eksport menes enhver utførsel franorsk tollområde av varer, tjenester og teknologisom omfattes av denne forskrift.

(4) Med overføring menes eksport av forsvars-relaterte varer fra en leverandør eller tollager i enEØS-stat til en mottaker i en annen EØS-stat.

Dato FOR-2013–06–19–718

Departement Utenriksdepartementet

Publisert I 2013 hefte 9

Ikrafttredelse 19.06.2013

Sist endret FOR-2014–09–09–1163

Endrer FOR-1989–01–10–51

Gjelder for Norge

Hjemmel LOV-1987–12–18–93-§1, FOR-1987–12–18–967

Kunngjort 25.06.2013 kl. 15.30

Rettet 24.09.2013 (EØS-henvisninger og § 2)

Korttittel Forskrift om eksport av forsvarsmateriell mv.


(5) Med leverandør menes enhver juridiskeller fysisk person som er rettslig ansvarlig foreksport av ytelser etter denne forskrift.

(6) Med mottaker menes enhver juridisk ellerfysisk person som er rettslig ansvarlig for mottakav ytelser etter denne forskrift.

(7) Med lisens menes tillatelse fra Utenriksde-partementet til å eksportere nærmere angitteytelser til en juridisk eller fysisk person.

(8) Med overføringslisens menes tillatelse franasjonale myndigheter i en EØS-stat, som gir leve-randøren rett til å overføre forsvarsrelaterte varertil en mottaker i annen EØS-stat.

(9) Med transitt menes transport av varer overnorsk tollområde uten omlasting, når avsender ogmottaker befinner seg utenfor norsk tollområde.

Kap. 2. Lisens

§ 3. Lisensplikt

Eksport av visse varer, nærmere angitt teknologi,herunder immaterielle ytelser, tekniske datapak-ker eller produksjonsrettigheter for varer ellervisse tjenester krever lisens fra Utenriksdeparte-mentet om ikke annet følger av denne forskrift.Departementet avgjør i tvilstilfeller om en ytelseer lisenspliktig eller ikke. Lisensplikten gjelderogså ved eksport av varer fra tollager.

§ 4. Lisensplikt etter varelister

Eksport av varer og teknologi oppført på liste I ogliste II som utgjør vedlegg til denne forskrift, kre-ver lisens fra Utenriksdepartementet. Lisensplik-ten knyttet til liste I gjelder også for materiell somhar vært særlig konstruert eller modifisert formilitært formål, uavhengig av nåværende tilstand.

0 Endret ved forskrift 9 sep 2014 nr. 1163.

§ 5. Lisensplikt for tjenester

Tjenester knyttet til varer og teknologi oppført påliste I og II samt tjenester for øvrig som kan tjenetil å utvikle et lands militære evne, som ytes iutlandet eller her i landet for bruk i utlandet, kre-ver lisens fra Utenriksdepartementet.

§ 6. Lisensplikt for handel og formidling

Handel, formidling eller annen bistand ved salg avvarer og teknologi som omfattes av liste I fra etfremmed land til et annet, krever lisens fra Uten-riksdepartementet. Tilsvarende gjelder ved for-midling av varer oppført i liste II samt tilhørendeteknologi og tjenesteytelse der det er kjent eller

grunn til å forstå at varen, teknologien eller tje-nesten er eller kan være ment, helt eller delvis, forbruk i forbindelse med utvikling, produksjon,håndtering, drift, vedlikehold, lagring, deteksjon,identifikasjon eller spredning av kjemiske, biolo-giske eller kjernefysiske våpen eller andre kjerne-fysiske sprenglegemer, og i forbindelse medutvikling, produksjon, vedlikehold eller lagring avmissiler som kan levere slike våpen.

§ 7. Lisensplikt for øvrige varer, teknologi og tjenester

I tillegg til liste I og II er eksport av følgendevarer, teknologi og tjenester lisenspliktige:a. enhver vare, teknologi og tjenesteytelse der

eksportøren er kjent med eller har grunn til åforstå at varen, teknologien eller tjenesten ereller kan være ment, helt eller delvis, for bruk iforbindelse med utvikling, produksjon, håndte-ring, drift, vedlikehold, lagring, deteksjon,identifikasjon eller spredning av kjemiske, bio-logiske eller kjernefysiske våpen eller andrekjernefysiske sprengelementer. Tilsvarenderegler gjelder for eksport av enhver vare, tek-nologi eller tjeneste som kan benyttes til utvik-ling, produksjon, vedlikehold eller lagring avmissiler som kan levere slike våpen,

b. enhver vare, teknologi eller tjeneste til militærbruk til områder som er underlagt våpenem-bargo vedtatt av FNs sikkerhetsråd med hjem-mel i FN-paktens kapittel VII eller andre tiltaks-regimer Norge har sluttet seg til,

c. enhver vare, teknologi og tjeneste til militærbruk til områder hvor det er krig, krig truereller til land hvor det er borgerkrig.

d. enhver vare, teknologi og tjeneste som direktekan tjene til å utvikle en stats militære evne påen måte som ikke er forenlig med vesentligenorske sikkerhets- og forsvarsinteresser.

§ 8. Unntak fra lisensplikt

Lisensplikten i § 3, jf. § 4 – § 7, gjelder ikke for:a. varer oppført på Liste II i utenlandsk eie og

som returneres til utlandet etter å ha vært mid-lertidig innført til Norge i forbindelse medutstilling og demonstrasjon,

b. redningsutstyr og oljevernutstyr som utføres iforbindelse med hjelpeaksjoner,

c. skytevåpen, våpendeler og ammunisjon somutføres i henhold til våpenloven, jf. forskrift 25.juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler ogammunisjon, femte del,

d. varer som utføres til den europeiske romorga-nisasjonen ESA, eller en representant for


denne, og som er strengt nødvendig for organi-sasjonens offisielle virksomhet. Unntaket gjel-der bare for leveranser til ESAs medlemsland,

e. varer oppført på liste II som utelukkende er itransitt gjennom norsk tollområde, når avsen-der og mottaker befinner seg utenfor norsk tol-lområde. Det samme gjelder varer oppført påliste I dersom både avsender og mottakerbefinner seg innenfor EØS,

f. varer, teknologi og tjenester til bruk på norskkontinentalsokkel,

g. varer, teknologi og tjenester til bruk om bordpå norskeide skip under norsk flagg og nor-skeide luftfartøyer, i utenriksfart,

h. eksport fra norsk forsvarsmyndighet, forutsattat eiendomsretten til varen ikke overføres ogvaren skal benyttes av norske styrker i utlan-det. Unntaket gjelder også for varer som norskforsvarsmyndighet sender ut for reparasjon,vedlikehold, oppdatering eller lignende, medretur til Norge. I henhold til disse unntaksbe-stemmelsene skal forsvarsmyndigheten hvertår, innen 15. februar, sende rapport til Uten-riksdepartementet om all utførsel som nevntovenfor foretatt i løpet av det foregående kalen-derår,

i. forsvarsmateriell som eies av et NATO-landseller et EØS-stats forsvarsmyndighet, og somreturneres til utlandet etter å ha vært midlerti-dig innført til Norge i forbindelse med øvelseeller trening.0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.

Kap 3. Eksport av forsvarsrelaterte varer til mottakere i EØS

§ 9. Overføringslisens

Overføring av forsvarsrelaterte varer til motta-kere i EØS kan kun skje på grunnlag av en gene-rell overføringslisens, en global overføringslisenseller en individuell overføringslisens utferdiget avUtenriksdepartementet. Reglene om overførings-lisenser gjelder kun forsvarsrelaterte varer opp-ført på liste I som utgjør vedlegg til denne for-skrift.

§ 10. Generell overføringslisens

Generelle overføringslisenser for forsvarsrela-terte varer kunngjøres av Utenriksdepartementet.Lisensene kan benyttes av leverandører i Norgeetter forutgående registrering hos Utenriksdepar-tementet. Generelle overføringslisenser gjelderbestemte varekategorier, til en kategori eller kate-

gorier av mottakere i EØS og det kan settes sær-lige vilkår for lisensene.

Generelle overføringslisenser skal kunngjøresdersom:a. mottakeren inngår i en EØS-stats væpnede

styrker eller en offentlig oppdragsgiver på for-svarsområdet som foretar innkjøp som uteluk-kende skal brukes av en EØS-stats væpnedestyrker,

b. mottakeren er et foretak som er sertifisert isamsvar med § 13,

c. overføringen gjøres med sikte på demonstra-sjon, evaluering eller utstilling,

d. overføringen gjøres med sikte på vedlikeholdeller reparasjon, dersom mottakeren er denopprinnelige leverandøren av de forsvarsrela-terte varene.0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.

§ 11. Global overføringslisens

Ved overføring av forsvarsrelaterte varer somikke omfattes av en generell overføringslisens,kan Utenriksdepartementet, etter skriftlig søknadfra leverandør i Norge, utferdige en global overfø-ringslisens. Lisensene gis for en periode på tre årmed mulighet for forlengelse. Globale overfø-ringslisenser gjelder bestemte forsvarsrelatertevarer eller kategorier av varer til mottakere ellerkategori av mottakere i en eller flere EØS-stater.Det kan settes særlige vilkår for lisensene.

§ 12. Individuell overføringslisens

Ved overføring av forsvarsrelaterte varer somikke omfattes av en generell overføringslisens ogen global overføringslisens ikke kan innvilges,kan Utenriksdepartementet, etter skriftlig søknadfra leverandør i Norge, utferdige en individuelloverføringslisens. Lisensen gjelder en spesifisertmengde forsvarsrelaterte varer til en mottaker ien EØS-stat i en eller flere sendinger.

En individuell overføringslisens skal benyttesdersom:a. søknaden om overføringslisens er begrenset til

en overføring,b. det er nødvendig for å beskytte Norges grunn-

leggende sikkerhetsinteresser, eller av hensyntil den offentlige orden,

c. det er nødvendig for å overholde Norges inter-nasjonale forpliktelser, eller

d. det er tungtveiende grunner til å tro at leveran-døren ikke vil være i stand til å oppfylle vilkå-rene for å få en global overføringslisens.


Kap. 4. Sertifisering av norske foretak som mottakere i EØS

§ 13. Sertifisering av foretak i Norge

Utenriksdepartementet kan, etter skriftlig søk-nad, sertifisere foretak etablert i Norge for mottakav forsvarsrelaterte varer under generelle overfø-ringslisenser kunngjort av andre EØS-stater.

Utenriksdepartementet skal gjennom sertifise-ringen vurdere det mottakende foretaks pålitelig-het, særlig med hensyn til foretakets evne til åoverholde eksportbegrensningene for forsvarsre-laterte produkter mottatt i henhold til en generelloverføringslisens fra en annen EØS-stat. Ved vur-deringen vil det særlig legges vekt på følgendekriterier:a. dokumentert erfaring fra forsvarsvirksomhet,

der det særlig tas hensyn til foretakets histo-rikk med hensyn til overholdelse av eksportre-striksjoner, eventuelle rettsavgjørelser i denneforbindelse, eventuelle tillatelser til å produ-sere eller markedsføre forsvarsrelaterte varer,og hvorvidt foretaket har erfarent lederperso-nale,

b. relevant industriell virksomhet i forbindelsemed forsvarsrelaterte varer i EØS, særlig evnetil system-/delsystemintegrasjon,

c. særskilt utpeking av en overordnet leder somskal være personlig ansvarlig for overføringerog eksport,

d. en skriftlig erklæring fra foretaket, underteg-net av den overordnede lederen nevnt i bokstavc), om at foretaket vil iverksette alle nødven-dige tiltak for å overholde og håndheve allesærlige vilkår knyttet til sluttbruk og eksportav hver bestanddel eller hver vare det har mot-tatt,

e. en skriftlig erklæring fra foretaket, underteg-net av den overordnede lederen nevnt i bokstavc), om at det med behørig aktsomhet, som svarpå anmodninger og forespørsler fra Utenriks-departementet, vil fremskaffe detaljerte opp-lysninger om sluttbrukere eller sluttbruk avalle eksporterte varer som er overført ellermottatt i henhold til en overføringslisens fra enannen EØS-stat,

f. en beskrivelse, kontrasignert av den overord-nede lederen nevnt i bokstav c), av det interneprogrammet for sikring av samsvar med kra-vene eller av foretakets ledelsessystem foroverføring eller eksport. I den nevnte beskri-velsen skal det gis nærmere opplysninger omde organisasjonsmessige, menneskelige ogtekniske ressursene ledelsen rår over i forbin-delse med overføringer og eksport, ansvarskje-

den i foretaket, internkontrollrutiner, hold-ningsskapende tiltak og opplæring av persona-let, fysiske og tekniske sikkerhetsordninger,journalføring og sporbarhet av overføringer ogeksport.

§ 14. Utstedelse av sertifikat

Utenriksdepartementet utsteder et sertifikat tilgodkjente mottakende foretak i Norge. Sertifika-tet skal inneholde informasjon om utstedendemyndighet, foretakets navn og adresse, gyldig-hetstid samt en erklæring om at foretaket oppfyl-ler kravene til sertifisering. Sertifikatet kan ogsåinneholde vilkår knyttet til innhenting av informa-sjon som er nødvendig for kontroll av om kriteri-ene i § 13, 2. ledd er oppfylt samt suspensjon ellertilbakekalling av sertifikatet.

Sertifikatets gyldighetstid fastsettes av Uten-riksdepartementet, men kan ikke overstige femår.

Sertifiserte foretak i Norge vil bli meldt inn tilEUs sentrale register og som publiseres på EU-kommisjonens hjemmeside.

§ 15. Kontroll med sertifiserte foretak

Utenriksdepartementet vil minst hvert tredje årkontrollere at mottakende foretak oppfyller kra-vene for sertifisering, jf. § 13, 2. ledd, samt eventu-elle vilkår fastsatt i sertifikatet, jf. § 14. Dersomdet sertifiserte foretaket ikke lenger oppfyller kra-vene vil Utenriksdepartementet pålegge foretaketå iverksette tiltak for å sikre oppfyllelse av samt-lige krav og vilkår. Utenriksdepartementet kanogså suspendere eller tilbakekalle sertifiseringen.

Kap 5. Registrering, rapportering og oppfølgning

§ 16. Registrering

Leverandøren skal føre et detaljert og fullstendigregister over eksport av forsvarsrelaterte vareroppført på liste I som utgjør vedlegg til denne for-skrift. Registeret skal inneholde dokumenter medfølgende opplysninger:a. en beskrivelse av varen og dens referanse til

liste I,b. mengde og verdi,c. overføringsdatoer,d. leverandørens og mottakerens navn og

adresse,e. dersom det er kjent eller påkrevet etter § 24,

sluttbruken og sluttbrukeren av varen,


f. dokumentasjon på at opplysninger vedrørendeeksportbegrensninger er oversendt mottake-ren,

g. tolldeklarasjon med ekspedisjons- og løpenum-mer.

§ 17. Rapportering

Leverandøren skal rapportere til Utenriksdeparte-mentet kvartalsvis, på fastsatt skjema, om alleksport og overføring av forsvarsrelaterte vareroppført på liste I.

§ 18. Arkivering

Leverandøren skal oppbevare registre og lisenseri minst ti år fra utløpet av det kalenderåret ekspor-ten fant sted. Utenriksdepartementet kan påleggeleverandøren å fremvise denne dokumentasjonenfor kontroll.

§ 19. Informasjon om vilkår

Leverandøren skal informere mottakerne om vil-kår for lisensen, herunder begrensninger i forbin-delse med sluttbruk eller re-eksport.

§ 20. Oppfølging av eksport

Leverandøren skal påse at forsvarsrelaterte varer,flerbruksvarer, teknologi eller tjenester som over-føres eller eksporteres, er i samsvar med innvilgetlisens, går til fastsatt bestemmelsessted, ikke fra-viker godkjent beskrivelse eller kvantum angitt ilisensen, samt at eksporten skjer innen den gyl-dighetstid og på de særlige vilkår som er fastsatt ilisensen.

§ 21. Kontroll ved eksport

Leverandøren skal ved eksport av lisenspliktigevarer og teknologi legge frem gyldig lisens fortollmyndigheten senest ved fremleggelse av toll-deklarasjon.

Kap 6. Generelle bestemmelser

§ 22. Lisenssøknad

Lisenssøknad skal fremmes skriftlig og på fastsattskjema undertegnet av den som har fullmakt til åhandle på leverandørens vegne. For overføringsli-senser gjelder også særskilte regler i kap. 3.

Leverandøren skal legge frem alle opplysnin-ger og dokumentasjon som Utenriksdepartemen-tet finner nødvendig for behandling av søknaden.

Ved avtaler om eksport av lisenspliktige varerbør det alltid tas forbehold om at søknad om lisensinnvilges.

§ 23. Vilkår for innvilgelse av lisens

Utenriksdepartementet kan sette vilkår i tråd medformålet til lov 18. desember 1987 nr. 93 for innvil-gelse av lisens i medhold av denne forskrift.

§ 24. Sluttbrukererklæring

Utenriksdepartementet kan kreve at leverandørenfremlegger en sluttbrukererklæring.

§ 25. Tilbakekalling av lisens

Lisens gitt i medhold av denne forskrift kan tilba-kekalles, suspenderes eller begrenses dersomleverandøren misbruker lisensen eller mislighol-der vilkårene i denne. Det samme gjelder dersomleverandøren handler i strid med bestemmelsergitt i denne forskrift. Lisens kan også tilbakekal-les, suspenderes eller begrenses dersom detfremkommer nye opplysninger eller de politiskeeller faktiske forhold i mottakerstaten eller områ-det endres, og dette vesentlig endrer grunnlagetfor lisensen. For øvrig gjelder de alminneligeregler om omgjøring av enkeltvedtak.

§ 26. Endring, forlengelse og overdragelse av lisens

Leverandøren må søke Utenriksdepartementetom endring eller forlengelse av innvilgede lisen-ser samt for å overdra slike til andre.

§ 27. Retur av lisens

Lisenser som ikke er benyttet eller ikke kanbenyttes som forutsatt, returneres til Utenriksde-partementet med en redegjørelse for årsaken. Detsamme gjelder om en innvilget lisens har gått tapt.

Kap 7. Sluttbestemmelser

§ 28. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tids-punkt oppheves forskrift 10. januar 1989 nr. 51 tilgjennomføring av utførselsreguleringen for strate-giske varer, tjenester og teknologi.

Vedlegg IListe I – forsvarsrelaterte varer (2014)Se her for å lese vedlegg I: 0 Endret ved forskrift 30 juni 2014 nr. 898.


Vedlegg IIListe II – flerbruksvarer (2012)

Se her for å lese vedlegg II:


Vedlegg 4

Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi

og tjenester for militære formål av 28. februar 1992

Sist revidert: 5. november 2014

1.1 Anvendelsesområde

Disse retningslinjene gjelder Utenriksdeparte-mentets behandling av søknader om eksport avforsvarsrelaterte varer, materiell som har værtsærlig konstruert eller modifisert for militært for-mål, samt teknologi og tjenester for militære for-mål, jf. lov av 18.desember 1987 nr. 93 om kontrollmed eksport av strategiske varer, tjenester og tek-nologi m.v. (eksportkontrolloven)og forskrift av19. juni 2013 nr 718 om eksport av forsvarsmateri-ell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester(eksportkontrollforskriften). Retningslinjene kanogså anvendes ved eksport av flerbruksvarersamt tilhørende teknologi og tjenester til militærsluttbruk. Retningslinjene gjelder ikke for leveran-ser av ubetydelig omfang og som ikke er for mili-tær bruk eller for politibruk.

1.2 Formål

Formålet med retningslinjene er å utdype prose-dyrene for og de kriterier som vektlegges vedUtenriksdepartementets behandling av søknadersom beskrevet i punkt 1.1.

1.3 Adgang til fravikelse

Departementet kan fravike retningslinjene ienkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

2. Overordnede prinsipper og vurderingskriterier

2.1 Grunnlag for vurderingen

Utgangspunktet for vurderingen av søknader sombeskrevet i 1.1 er Regjeringens erklæring av 11.mars 1959 og Stortingets vedtak av samme datosammenholdt med Stortingets enstemmige presi-sering i 1997, jf. 2.2. Regjeringen anser Stortingets

vedtak som et bindende pålegg, og eksportregule-ringen skal sikre at det blir fulgt

EUs felles holdning om våpeneksport (2008/944/CSFP) artikkel 2 og FN-avtalen om handelmed konvensjonelle våpen (ATT) av 3. april 2013artikkel 6 og 7, jf. vedlegg A og B, danner ogsågrunnlag for vurdering av slike søknader.

2.2 Regjeringens erklæring, Stortingets vedtak og Stortingets presisering

a. Regjeringens erklæring av 1959Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de

utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, oghovedsynspunktet bør være at Norge ikke viltillate salg av våpen og ammunisjon til områderhvor det er krig eller krig truer, eller til landhvor det er borgerkrig.

b. Stortingets vedtak av 1959Stortinget tar til etterretning den erklæring

Statsministeren på vegne av Regjeringen harlagt frem. Stortinget vil sterkt understreke ateksport av våpen og ammunisjon fra Norgebare må skje etter en omhyggelig vurdering avde uten- og innenrikspolitiske forhold i ved-kommende område. Denne vurdering må etterStortingets mening være avgjørende for omeksport skal finne sted.

c. Stortingets presisering av 1997Utenriksdepartementets vurdering av disse

forholdene omfatter en vurdering av en rekkepolitiske spørsmål, herunder spørsmål knyttettil demokratiske rettigheter og respekt forgrunnleggende menneskerettigheter.

2.3 Særlige avslagsgrunnlag

I tillegg til prinsippene som følger av Regjeringenserklæring og Stortingets vedtak, skal søknadersom beskrevet i 1.1 avslås med grunnlag i vedleggA (Kriterium 1–4) og vedlegg B (artikkel 6–7)dersom:


– dette er uforenlig med Norges internasjonaleforpliktelser (jf K1, og ATT artikkel 6),

– det åpenbart er fare for at den militære tekno-logien eller det militære utstyret som skaleksporteres, kan bli brukt til intern undertryk-king (jf K2, og ATT artikkel 7),

– eksport vil kunne fremprovosere eller forlengevæpnede konflikter eller forverre eksisterendemotsetninger eller konflikter i den endeligebestemmelsesstaten (jf K3),

– det er åpenbar fare for at den påtenkte mottake-ren vil bruke den militære teknologien eller detmilitære utstyret som skal eksporteres, til åangripe en annen stat eller tvinge gjennom ter-ritorialkrav med makt (jf K4),

– det foreligger kunnskap om at det militæreutstyret vil kunne bli brukt til å begå folke-mord, forbrytelser mot menneskeheten ellerkrigsforbrytelser (jf ATT artikkel 6),

– det er overveiende sannsynlig at det militæreutstyret vil innebære brudd på internasjonaleregler om terrorisme og regler om transnasjo-nal organisert kriminalitet (jf ATT artikkel 7).

2.4 Særlige vurderingskriterier

I tillegg til prinsippene som følger av Regjeringenserklæring og Stortingets vedtak, skal det ved vur-dering av søknader som beskrevet i 1.1 medgrunnlag i vedlegg A (Kriterium 5–8) og vedleggB (artikkel 7) særlig tas hensyn til:– den nasjonale sikkerheten i Norge, allierte og

vennligsinnede land (jf K5),– kjøperlandets atferd overfor verdenssamfun-

net, særlig med hensyn til landets holdning tilterrorisme, hvilke allianser det har inngått, ogrespekten for folkeretten (jf K6),

– risiko for at den militære teknologien eller detmilitære utstyret skal bli ulovlig omsatt i kjø-perlandet eller reeksportert på ugunstige vil-kår (jf K7),

– forenligheten mellom eksporten av militær tek-nologi og militært utstyr og mottakerlandetsøkonomiske og tekniske evne, samtidig somdet tas hensyn til at det er ønskelig at stater kandekke sine legitime sikkerhets- og forsvarsbe-hov med minst mulig innsats av menneskeligeog økonomiske ressurser til våpen (jf K8),

– risikoen for at våpeneksporten kan bli brukt tilå gjennomføre alvorlig kjønnsbasert vold ellervold mot kvinner og barn (jf ATT artikkel 7).

3. Varekategorier og landgrupper

3.1 Varekategorier

Ved behandling av søknader benyttes følgendevarekategorier:

Varekategori A:Kategorien omfatter våpen, ammunisjon og

visse typer militært materiell. I tillegg omfattesannet materiell med strategisk kapasitet somvesentlig kan påvirke de militære styrkeforhold utover nærområdet.

Varekategori B:Kategorien omfatter øvrige forsvarsrelaterte

varer som ikke har egenskaper eller bruksområ-der som definert for varekategori A.

3.2 Landgrupper

Ved behandling av søknader benyttes følgendelandgrupper:a. Landgruppe 1 består av de nordiske land og

NATOs medlemsland, samt enkelte særskiltnærstående land.

b. Landgruppe 2 består av andre land enn de somomfattes av gruppe 1 og som er godkjent etterregjeringsbehandling som mottakere av varer ikategori A.

c. Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1og 2 og som Norge ikke selger våpen og ammu-nisjon som definert som varekategori A til,men som etter vurdering kan motta annetmateriell som definert som varekategori B.

d. Landgruppe 4 er land som Norge ikke selger A-eller B-materiell til fordi de befinner seg i etområde hvor det er krig eller krig truer, landhvor det er borgerkrig eller land hvor enomhyggelig vurdering av de uten- oginnenrikspolitiske forhold i vedkommendeområde tilsier at eksport av våpen og militærtmateriell ikke bør finne sted, eller land som eromfattet av bindende sanksjoner vedtatt avFNs Sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimersom Norge har sluttet seg til.

4. Eksport av varer med selvstendig funksjon

4.1 Endelig mottakerland

Ved eksport av varer med selvstendig funksjonskal søknaden alltid vurderes ut fra endelig motta-kerland uavhengig av om eksport skjer direkteeller via tredjeland.


4.2 Varekategori A

Ved eksport av varer med selvstendig funksjon ivarekategori A legges følgende kriterier til grunn:a. Eksport av varer i kategori A kan ikke finne

sted til andre sluttbrukere enn statlige myndig-heter. Eksport av jakt og konkurransevåpenkan likevel finne sted til myndighetsgodkjentemottakere i mottakerstaten.

b. Eksport av varer i kategori A vil normalt tillatesnår kunden er, eller opptrer på vegne av, for-svarsmyndigheter i land i gruppe 1, såfremtdokumentasjon som godtgjør dette foreligger.

c. Eksport av varer i kategori A til land utenforgruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling. Landsom blir godkjent som mottakere av varer ikategori A etter regjeringsbehandling, utgjørgruppe 2. Innvilgelse av lisens i slike tilfellerforutsetter fremlegging av myndighetsbekref-tet sluttbrukererklæring med reeksport-klau-sul, dvs. erklæring som fastslår at reeksportikke må finne sted uten norske myndighetersgodkjennelse.

4.3 Varekategori B

For eksport av varer i kategori B vil det normaltkunne tilstås lisens for land i gruppe 1, 2 og 3såfremt tilfredsstillende dokumentasjon på slutt-bruk og sluttbruker er fremlagt.

4.4 Landgruppe 4

Eksport av kategori A- og kategori B-produkterkan ikke finne sted til land i gruppe 4, med mindresærlige hensyn gjør seg gjeldende.

5. Eksport av materiell opprinnelig konstruert eller modifisert for militært formål

5.1 Materiell uten militær bruksverdi

Ved eksport av materiell opprinnelig konstruerteller modifisert for militært formål, men som vur-deres å ikke lenger ha noen militær bruksverdi,kan lisens innvilges til mottakere i landgruppene1, 2 og 3, såfremt tilfredsstillende dokumentasjonpå sluttbruk og sluttbruker er fremlagt.

6. Eksport av deler (delleveranser)

6.1 Definisjon

Med delleveranser menes leveranser av varersom ikke har noen selvstendig funksjon.

6.2 Delleveranse under samarbeidsavtaler

Ved delleveranser under samarbeidsavtaler medbedrifter eller myndigheter i andre land, skaleksportlisens gis når avtalen er godkjent av nor-ske myndigheter. Samarbeidsavtaler med land ogbedrifter i landgruppe 1 bør normalt godkjennes,såfremt de norske deler, delsystemer eller kompo-nenter samordnes med deler fra andre leverings-kilder, og at det ferdige produkt ikke fremstårsom norsk. Det kan i disse tilfellene avstås fradokumentasjon for sluttbruk av det ferdige pro-dukt.

6.3 Andre delleveranse

a. Ved delleveranser til prosjekter som ikke ermyndighetsgodkjente, og der leveransen erbasert på markedstilgjengelig teknologi ogkundens produktbeskrivelse, skal lisens ialminnelighet innvilges til de land som ikke til-hører gruppe 4, dersom det ferdige produktikke fremstår som norsk. Det kan i disse tilfel-lene avstås fra dokumentasjon for sluttbruk.

b. Søknad om eksportlisens for delleveranser avannen type enn nevnt i 6.2 og 6.3 a) skalbehandles på samme måte som ved eksport avsluttproduktet.

7. Eksport av teknologi, herunder bl. a. produksjonsrettigheter og tekniske data

7.1 Definisjon

Med teknologi menes her innsikt som er avgjø-rende for å utvikle, produsere, vedlikeholde ellerbruke en vare.

7.2 Produksjonsrettigheter

Søknad om overføring av produksjonsrettigheterskal behandles med sikte på å sikre at overførin-gen ikke har som formål å omgå norsk eksportre-gulering.

7.3 Eksport av teknologi under godkjente samarbeidsavtaler

Ved eksport av teknologi som inngår i samar-beidsavtaler med bedrifter eller myndigheter iandre land, skal lisens innvilges såfremt avtalen ergodkjent av norske myndigheter.


7.4 Eksport av teknologi utenfor godkjente samarbeidsavtaler

a. GenereltVed behandlingen av søknader om eksport

som ikke er ledd i myndighetsgodkjent samar-beid, skal det bringes på det rene hvilken kate-gori det ferdige produkt vil tilhøre.

b. Produksjonsrettigheter i varekategori AVed eksport av produksjonsrettigheter for

en vare i kategori A, kan tillatelse bare gis foroverføring til land i gruppene 1 og 2 og etter til-svarende prinsipper som for øvrig gjelder foreksport av varer under denne kategorien.

Som vilkår for tillatelsen skal den norskeselger av produksjonsrettighetene pålegges åinnarbeide i forbehold i kontrakten om at even-tuell overføring eller reeksport av produks-jonsrettigheter til en tredjepart må foreleggesnorske myndigheter for godkjennelse. Søknadom slik sublisensiering skal behandles påsamme måte som overføring av produksjons-rettighetene direkte fra Norge.

c. Produksjonsrettigheter i varekategori BFor overføring av produksjonsrettigheter

til varer i kategori B skal lisens normalt innvil-ges for land i gruppene 1, 2 og 3. Utenriksde-partementets krav til dokumentasjon og kon-traktbetingelser vil i disse tilfeller bero på enkonkret vurdering hvor bl. a. produktets egen-skaper, produksjonslandets egen eksportpoli-tikk, den interne situasjonen i landet og risi-koen ved eventuell eksport til uønskede motta-kere, tas i betraktning.

d. Annen teknologioverføringVed andre typer teknologioverføringer kan

det ikke oppstilles detaljerte retningslinjer.Vurderingen av eksportsøknaden vil måtteavhenge av i hvilken grad teknologi-overførin-gen knytter seg til et produkts militære funk-sjon. Jo mer dette er tilfelle, dess mer skal vur-deringen av en søknad basere seg på retnings-linjene for eksport av ferdigproduktet itilsvarende varekategori.

8. Tjenester

8.1 Generelt

Tjenester kan være knyttet til utvikling, produk-sjon, vedlikehold og bruk av et produkt, menbehøver ikke være knyttet til noe produkt for åmåtte ha tillatelse etter forskriftenes §§ 3, 5 og 7.Militær planlegging vil også være omfattet.

8.2 Tjenester tilknyttet forsvarsrelaterte varer

Tjenester som er tilknyttet forsvarsrelaterte varer,og som utgjør en vesentlig forutsetning for varensutvikling, produksjon, vedlikehold eller bruk, føl-ger de samme retningslinjer som ved eksportli-sens for selve produktet.

8.3 Andre tjenester

Tjenester som ikke er konkret knyttet til en vare,men som vedrører militær planlegging, bør tilla-tes til land i gruppene 1 og 2 og nektes til land igruppe 4. Innvilgelse til land i gruppe 3 må vurde-res konkret med utgangspunkt i tjenestens antattemilitære og mulige politiske virkning.

9. Samarbeids- og utviklingsprosjekter

9.1 Prosjekt godkjent av norske forsvarsmyndigheter

Eksport av varer, tjenester og teknologi til landNorge har samarbeidsavtaler med skal tillatesdersom leveransen finner sted under et prosjektsom er godkjent av norske forsvarsmyndighetermed det hovedsiktemål å ivareta samarbeidslan-denes egne forsvarsbehov. Dersom det ferdigeprodukt ikke fremstår som norsk, kan det reek-sporteres etter samarbeidslandets eksportkon-trollregler.

9.2 Produkt med flernasjonal identitet

Ved samarbeidsprosjekter som er av en slik art atdet ferdige produkt fremstår med flernasjonalidentitet, kan produksjonslandets eksportkontroll-regler legges til grunn ved eksport til tredjeland. Iforbindelse med godkjenningen av samarbeids-prosjektet skal eksportvilkårene for det ferdigeprodukt til tredjeland avtales mellom samarbeids-landenes myndigheter.

10. Prosedyreregler

10.1 Saksbehandlingstid

Søknader som omfattes av retningslinjene, børvære ferdigbehandlet av Utenriksdepartementetsenest innen 12 uker når det gjelder kategori A-produkter og senest innen 6 uker for øvrige søk-nader.

10.2 Foreleggelse for Regjeringen

Dersom søknaden om eksport berører viktige for-svarsspørsmål eller materiellsamarbeid med


andre land, eller næringsinteresser, skal fore-legges Regjeringen på egnet måte.

10.3 Tekniske sakkyndige

Ved vurdering av tekniske sider og bruksområdefor produkt, teknologi, data-pakke eller tjenestekonsulteres om nødvendig Forsvarsdepartemen-tet ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Vedlegg A1

Kriterium 1

Respekt for medlemsstatenes internasjonale for-pliktelser, særlig sanksjoner som er vedtatt avFNs sikkerhetsråd eller av Den europeiske union,avtaler om ikke-spredning og andre emner samtandre internasjonale forpliktelser

Eksportlisens skal ikke utstedes dersom detteer uforenlig med blant annet:a. medlemsstatenes internasjonale forpliktelser

og deres plikt til å overholde våpenblokadeneinnført av De forente nasjoner (FN), Den euro-peiske union (EU) og Organisasjonen for sik-kerhet og samarbeid i Europa (OSSE),

b. medlemsstatenes forpliktelser etter avtalen omikke-spredning av kjernefysiske våpen, kon-vensjonen om biologiske våpen og toksinvåpenog konvensjonen om kjemiske våpen,

c. medlemsstatenes forpliktelse til å avstå fra åeksportere enhver form for anti-personellmi-ner.

d. medlemsstatenes forpliktelser innenfor ram-men av Australia-gruppen, kontrollregimet forrakettvåpenteknologi, Zangger-komiteen,gruppen av leverandører av kjernefysisk mate-riale, Wassenaar-samarbeidet og Haag-atferdskodeksen mot spredning av ballistiskeraketter (HCOC).

Kriterium 2

Respekt for menneskerettighetene og internasjo-nal humanitærrett i den endelige bestemmelses-staten

Medlemsstatene skal vurdere mottakerstatensholdninger til relevante prinsipper som er nedfelt iinternasjonale menneskerettsinstrumenter, ogskal deretter:a. avstå fra å utstede eksportlisens når det åpen-

bart er fare for at den militære teknologieneller det militære utstyret som skal eksporte-res, kan bli brukt til intern undertrykking,

b. i hvert enkelt tilfelle utøve særlig forsiktighetog ta hensyn til hvilken type militær teknologieller militært utstyr det gjelder, når de utstederlisens til land der kompetente organer i FN,Europarådet eller EU har konstatert alvorligebrudd på menneskerettighetene.

Teknologi eller utstyr som kan brukes til internundertrykking, skal i denne forbindelse omfatteblant annet slik teknologi eller slikt utstyr, eller til-svarende teknologi eller utstyr, som det er godt-gjort at den påtenkte sluttbrukeren har anvendt tilintern undertrykking, eller teknologi eller utstyrsom det er grunn til å tro vil bli anvendt til andreformål eller viderelevert til en annen sluttbrukerenn angitt, og bli brukt til intern undertrykking. Itråd med artikkel 1 i denne felles holdning skaldet vurderes nøye hvilken type teknologi ellerutstyr det dreier seg om, særlig om teknologieneller utstyret er ment for nasjonale sikkerhetsfor-mål. Intern undertrykking omfatter blant annettortur og annen grusom, umenneskelig eller ned-verdigende behandling eller straff, summariskeeller vilkårlige henrettelser, forsvinninger, vilkår-lig frihetsberøvelse og andre alvorlige brudd påmenneskerettighetene og de grunnleggende fri-heter, som angitt i relevante internasjonale men-neskerettsinstrumenter, herunder Verdenserklæ-ringen om menneskerettighetene og den interna-sjonale konvensjon om sivile og politiske rettighe-ter.

Medlemsstatene skal vurdere mottakerstatensholdninger til relevante prinsipper som er nedfelt iinternasjonale humanitærrettsinstrumenter, ogskal deretter:c) avstå fra å utstede eksportlisens når det åpen-

bart er fare for at den militære teknologieneller det militære utstyret som skal eksporte-res, kan bli brukt til å begå alvorlige brudd påinternasjonal humanitærrett.

Kriterium 3

Den innenrikspolitiske situasjonen i den endeligebestemmelsesstaten som følge av eksisterendemotsetninger eller væpnede konflikter

Medlemsstatene skal avstå fra å utstedeeksportlisens som vil kunne fremprovosere ellerforlenge væpnede konflikter eller forverre eksis-terende motsetninger eller konflikter i den ende-lige bestemmelsesstaten.

Kriterium 4

Bevaring av regional fred, sikkerhet og stabilitet1 Tatt inn ved endring av retningslinjene 20.mai 2009


Medlemsstatene skal avstå fra å utstedeeksportlisens når det åpenbart er fare for at denpåtenkte mottakeren vil bruke den militære tek-nologien eller det militære utstyret som skaleksporteres, til å angripe en annen stat eller til åtvinge gjennom territorialkrav med makt.

Ved vurderingen av denne risikoen skal med-lemsstatene ta hensyn til blant annet følgende:a. om det pågår, eller om det er sannsynlig at det

kan oppstå, en væpnet konflikt mellom mottak-erstaten og et annet land,

b. om det foreligger territorialkrav mot et nabo-land som mottakerstaten tidligere har forsøkteller truet med å tvinge gjennom med makt,

c. om det er sannsynlig at den militære teknolo-gien eller det militære utstyret vil bli brukt tilandre formål enn legitime nasjonale sikker-hets- og forsvarsoppgaver i mottakerstaten,

d. at det er nødvendig å unngå å påvirke den regi-onale stabiliteten negativt i vesentlig grad.

Kriterium 5

Den nasjonale sikkerheten i medlemsstatene og iterritorier der de eksterne forbindelser er en med-lemsstats ansvar, samt den nasjonale sikkerheteni vennligsinnede og allierte land

Medlemsstatene skal ta hensyn til:a. hvilken virkning den militære teknologien eller

det militære utstyret som skal eksporteres, kanha på deres egne, på andre medlemsstaters ogpå vennligsinnede og allierte lands forsvars- ogsikkerhetsinteresser, samtidig som de erkjen-ner at dette forhold ikke må berøre hensynet tilkriteriet om respekt for menneskerettigheteneeller kriteriet om regional fred, sikkerhet ogstabilitet,

b. risikoen for at den militære teknologien ellerdet militære utstyret som skal eksporteres, kanbli brukt mot deres egne eller andre medlems-staters styrker og mot styrkene til vennligsin-nede og allierte land.

Kriterium 6

Kjøperlandets atferd overfor verdenssamfunnet,særlig med hensyn til landets holdning til terro-risme, hvilke allianser det har inngått, ogrespekten for folkeretten

Medlemsstatene skal ta hensyn til blant annetkjøperlandets historikk når det gjelder:a. støtte eller oppfordring til terrorisme og inter-

nasjonal organisert kriminalitet.

b. overholdelse av internasjonale forpliktelser,særlig om å avstå fra maktbruk, og av interna-sjonal humanitærrett.

c. forpliktelse om ikke-spredning og andre for-mer for rustningskontroll og nedrustning, sær-lig med hensyn til undertegning, ratifisering oggjennomføring av relevante konvensjoner omrustningskontroll og nedrustning nevnt i krite-rium 1 bokstav b).

Kriterium 7

Risiko for at den militære teknologien eller detmilitære utstyret skal bli ulovlig omsatt i kjøper-landet eller reeksportert på ugunstige vilkår

Ved vurderingen av hvilken virkning den mili-tære teknologien eller det militære utstyret somskal eksporteres, kan ha på mottakerstaten, og avrisikoen for at teknologien eller utstyret kan blividerelevert til en uønsket sluttbruker eller blianvendt til et uønsket formål, skal det tas hensyntil følgende:a. mottakerstatens legitime forsvars- og sikker-

hetsinteresser, også i tilknytning til eventuelldeltakelse i FNs og andre fredsbevarende ope-rasjoner,

b. mottakerstatens tekniske evne til å bruke tek-nologien eller utstyret,

c. mottakerstatens evne til å gjennomføre effektiveksportkontroll,

d. risikoen for at teknologien eller utstyret vil blireeksportert til uønskede bestemmelsesste-der, og mottakerstatens historikk med hensyntil å overholde bestemmelser om reeksporteller innhente samtykke før reeksport som deneksporterende medlemsstaten finner det nød-vendig å pålegge,

e. risikoen for at teknologien eller skal bli videre-sendt til terrororganisasjoner eller frittståendeterrorister,

f. risikoen for teknologiervervelse gjennom ulov-lig kopiering av produkter («reverse engine-ering») eller utilsiktet teknologioverføring.

Kriterium 8

Forenlighet mellom eksporten av militær tekno-logi eller militært utstyr og mottakerlandets øko-nomiske og tekniske evne, samtidig som det tashensyn til at det er ønskelig at stater kan dekkesine legitime sikkerhets- og forsvarsbehov medminst mulig innsats av menneskelige og økono-miske ressurser til våpen

Medlemsstatene skal på bakgrunn av opplys-ninger fra relevante kilder, som rapporter fra FNs


utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken, Detinternasjonale valutafond (IMF) og Organisasjo-nen for økonomisk samarbeid og utvikling(OECD), vurdere om den planlagte eksporten ibetydelig grad vil hindre en bærekraftig utviklingi mottakerstaten. De skal i denne forbindelse vur-dere den forholdsmessige størrelsen på mottaker-statens militære og sosiale utgifter, idet de tarhensyn også til eventuell bilateral bistand ellerbistand fra EU.

Vedlegg B – ATT artikkel 6 og artikkel 7

Artikkel 6 omfatter overførsler som er forbudtunder avtalen. Dette innbefatter overførsler sommedfører brudd på sanksjoner vedtatt av FNs sik-kerhetsråd, herunder våpenembargoer, statenesøvrige traktatforpliktelser samt overførsler avvåpen som eksportørstaten har kunnskap om atvil kunne bli brukt til å begå folkemord, forbrytel-

ser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser.Artikkel 6 innebærer også at våpen, ammunisjonog deler og komponenter som eksporteres, skaltilfredsstille kravene som stilles til krigføringsmid-ler i den humanitære folkeretten.

Artikkel 7 omhandler betingelser og kriterierfor eksport av våpen og varer under avtalen. Krite-riene er knyttet til en forhåndsvurdering avmulige konsekvenser for fred og sikkerhet ogrisiko for brudd på internasjonale menneskeret-tigheter, internasjonal humanitærrett, internasjo-nale regler om terrorisme og regler om transna-sjonal organisert kriminalitet. Hvis det er overvei-ende sannsynlig at slike negative konsekvenserkan inntreffe, skal eksporttillatelse ikke gis.Eksportørstaten skal i sin forhåndsvurdering ogsåta hensyn til risikoen for at våpeneksporten kanbli brukt til å gjennomføre alvorlig kjønnsbasertvold eller vold mot kvinner og barn.



Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Pavel Khorenyan/iStock

Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Meld. St. 8(2015–2016)


Documents

Meld. St. 8 (2015–2016) - Regjeringen.no · 2015. 10. 29. · gen av søknader om eksportlisens for forsvarsma-teriell og tjenester for militære formål, herunder den konsoliderte