Foto: Julie Dønnestad
1-14Årgang 32
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Forsker på fysisk aktivitet i
barnehager Side 7-11
Er hjemmet beskyttet sone? Side 14-16
Årskonferansen Side 24-28
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F
2
L E D E R
- et tidsskrift fraForum for miljø og helse
Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal ref lektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisa-sjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalis-tikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.
Ansvarlig redaktør:Kristian Skjellum Aas
Redaksjonsgruppe:Svein Kvakland
Randi Helland StråtveitRune Skatt
Line Aasli MoenPer Hallstein Fauske
Ann Kristin Ødegaard
Utgiver:Forum for miljø og helseRandi Helland Stråtveit
Jærveien 1074318 Sandnes
Telefon: 51 50 23 79E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.fmh.no
Produksjon/trykk:Birkeland trykkeri AS
Fra innholdet:Barnehagebuss i Bergen og Sarpsborg .........................................................side 4
Kosthold og fysysk aktivitet i barnehager .......................................................side 7
Statusoppdatering for barnehager ................................................................side 12
Radon: databaser og måleprosedyrer ..........................................................side 17
Nytt tilsynsverktøy ........................................................................................side 21
Årskonferansen 2014 ...................................................................................side 24
Dampende fakta
Nå skal den norske røykeloven utvides.
Skoler og barnehager skal bli komplett
tobakksfrie, og for elever lovfestes det
at skoledagen skal være tobakksfri uan-
sett hvor de oppholder seg. Skoleeier
kan også regulere ansattes tobakksbruk
utenfor skolens område. Det er kun til det
gode at skolene blir tobakksfrie. Dette kan
være et viktig bidrag til å hindre rekrut-
tering i de røykendes rekker.
Men den norske røykeloven, som
kom i 2004, begynner nå å virke utdaert
sammenlignet med andre land. Røykerne
drives fra skanse til skanse i Europa, og
det virker ikke som om dette vil stoppe.
med det første.
Et besøk i det tidligere så tobakks-
vennlige Ungarn i fjor viste neste gene-
rasjons røykelov. I Budapest by er det
forbudt å røyke i alle offentlige bygg,
busser, tog, utesteder, restauranter og
kafeer, slik som i Norge. I tillegg er det
forbudt å røyke mindre enn 5 meter fra
alle inngangsdører og alle kollektivtrafikk-
stopp. Dette gjelder også folk osm går på
fortauet med en sigarett. Er du mindre
enn fem meter fra ei dør, er det ulovlig.
I tillegg har man nasjonalisert tobakks-
salget, slik at bare kiosker med lisens fra
staten har lov til å selge tobakksvarer.
Disse kan ikke ha annen profilering enn
et skilt som sier ”Nasjonal tobakksbutikk”.
Når loven kom, sank antallet utsalgs-
steder for sigaretter i landet fra over
40 000 til under 5000.
Mange land, som Frankrike, Spania
og nå altså Ungarn, har statlig kontroll
eller monopol over tobakkssalget. De
samme landene har relativt fri flyt av
alkohol. Her i Norge er tilstanden mot-
satt. Det er ingenting som tilsier at ikke
et tobakksmonopol vil kunne bli vurdert,
også her i Norge. Og hvorfor ikke? I dag
er tobakk en av de aller enkleste varene
å få tak i. Alle kiosker selger det, døgnet
rundt, hele tiden. Alderskontrollen er ofte
slapp, og tilgjengeligheten er stor.
”Fem meter fra ei dør”-regelen er svært
vanskelig å håndheve. Men det finnes
fortsatt en rekke tiltak som ikke er satt
inn i kampen mot røykere i Norge.
Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et
annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet.
3
Tobakksfrie skoler og barnehagerAlle elever får rett til et tobakksfritt miljø når det fra 1. juli innføres tobakksfri skoletid i barne-, ungdoms- og videregående skoler. All tobakk, både røyk og snus, blir forbudt i skoletiden.
Tekst: Helsedirektoratet/Line Aasli Moen
Forbudet blant elever gjelder både på
og utenfor skolens område. For skolens
ansatte gjelder forbudet i skolens lokaler
og uteområde, men ikke utenfor skolens
område. Det samme gjelder for ansatte i
barnehager.
Lovendringene ble vedtatt av Stortinget
i fjor. Da ble også tobakksskadelovens
formålsbestemmelse utvidet og nevner
nå særskilt viktigheten av å forebygge at
barn og unge begynner å bruke tobakk.
Barn skal oppleve en mest mulig tobakksfri
oppvekst. Det innebærer også at de skal
ha vern mot passiv røyking.
Hindre rekrutteringDe fleste som begynner å røyke eller snuse,
begynner i ung alder. Veldig få begynner
etter fylte 20 år. Skoler som allerede har
innført røykeforbud har dokumentert færre
røykere enn skoler uten forbud. Ved å
innføre tobakksfri skoletid blir en viktig
arena for rekruttering og sosialt press om å
begynne med tobakk borte. Lovendringen
gjør at alle skoler får et enhetlig regelverk
for bruk av tobakk slik mange skoler har
ønsket. Konflikter om hva som inngår i
skolens uteområde unngås.
Skolen når alle barn på tvers av sosiale
skiller og er en sentral arena i utvikling av
adferd og holdninger. Skolens ansatte er
også viktige rollemodeller.
Kraftig økning i snusbruk blant unge
de siste årene gjør det spesielt viktig at
forbudet omfatter all tobakksbruk.
HåndhevingSkolens ansatte og besøkende må
bevege seg ut av skolens område for
å bruke tobakk. Det er opp til skoleeier
selv om det skal fattes vedtak om regu-
lering av ansattes tobakksbruk utenfor
skolens område. Arbeidsgiver har også,
med enkelte begrensninger, frihet til å
pålegge ansatte ved skoler å avstå fra
tobakksbruk i arbeidstiden, som følge av
at skolens ansatte har et særskilt ansvar
som rollemodeller.
Definisjonen «skoletid» vil omfatte både
friminutter, skolevei, turer/ekskursjoner i
skolens regi, i tillegg til ordinære skoletimer.
Fritid og fritimer hvor eleven oppholder seg
utenfor skolens nærområde, vil ikke falle
inn under forbudet.
Det er skoleeier/rektor som er ansvarlig
for at forbudene håndheves. Regler om
tobakksbruk skal inngå i skolens internkon-
trollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet
fører tilsyn som tidligere.
Tobakksfrie barnehagerForbudet omfatter både kommunale og
private barnehager, også private familie-
barnehager. Tidligere ble det tatt hensyn
til den private sfære i familiebarnehager
i private hjem. Nå opphører dette, fordi
alle barn bør ha samme vern mot passiv
røyking uavhengig av hvilken type barne-
hage de går i.
Som ved skoler er ikke ansattes
tobakksbruk i arbeidstiden utenfor bar-
nehagens område omfattet av forbudet.
Arbeidsgivere kan eventuelt selv kunne
fatte vedtak om dette.
Barnehageeier/styrer er ansvarlig for at
forbudene håndheves. Regler om tobakks-
bruk må tas inn i barnehagenes internkon-
trollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet
fører tilsyn som før.
Slikt blir nå forbudt på norske skoler og barnehager. (Foto: Nick Perla/Flickr.com)
4
Barnehagebuss i BergenI 2013, for femte året på rad, fikk alle som søkte om plass ved hovedopptaket og som har lovfestet rett, fått tilbud om barnehageplass i Bergen kommune. I tillegg fikk 199 barn som ikke hadde lovfestet rett tilbud om barnehageplass.
Tekst: Per H. Fauske og Haldis Haukås Lillefosse, Bergen kommune
Byrådet i Bergen har som mål at alle
søkerne skal få plass i bydelen de bor i
eller ønsker plass i. I 2013 søkte cirka en
firedel plass i en barnehage i bydelen de
bor i som første prioritet.
Selv om det er full barnehagedekning
i Bergen, er det ikke full bydelsvis barne-
hagedekning. Dette fører til at ikke alle får
plass der de bor og/eller søker plass. En
årsak til dette er at det er vanskelig å finne
tomter til etablering av nye barnehager i
sentrumsområder på grunn av kravene
til både inne- og uteareal som Miljørettet
helsevern stiller.
Nygård menighets barnehage i
Laksevåg bydel søkte om en egen bus-
savdeling ved den allerede eksisterende
barnehagen. Barnehagen mangler innea-
real for å kunne ta inn flere barn i hoved-
bygget til barnehagen og leier derfor et
eget lokale som benyttes som base for
bussavdelingen/friluftsgruppen. Denne
eiendommen har ikke egnet uteområde/
areal og ville ikke kunne brukes til ordinær
barnehagedrift.
Avdeling for miljørettet helsevern v/
Etat for helsetjenester i Bergen kommune
behandler søknad om bussavdeling ved
barnehagen som en friluftsgruppe og stiller
blant annet følgende krav:
• Det kreves base inne hvor innea-
realet skal ha likeverdig kvalitet som
ordinære barnehager.
• Arealkravet inne reduseres til 3,5m2
per barn dersom barnehagen har
uteoppholdstid på minimum 4 timer
hver dag.
• Spesielt er det viktig med gode gar-
derobeforhold og tørkemuligheter.
• Toalettmuligheter,
håndvaskmuligheter.
• Avtale med grunneier av uteområde
på eiendom barnehagen skal benytte.
(Dette gjelder mest de som skal
sette opp lavvo eller lignende, eller
bruke et sted fast. Bussbarnehagen
har bussen som turbase (de trenger
Hyller/oppbevaringsbokser
5
derfor ikke lavvo eller lignende) og har derfor ikke samme krav
til avtale. De kan fritt benytte friområder på linje med turgåere og
lignende)
• Spesielt fokus på forebygging av ulykker og beredskapsplan.
Herunder rutiner for bruk av kniv, lære om giftige planter/sopp,
opphold ved vann, båltenning, bekledning med mere.
Nygård menighets barnehage søker om 18 barn over 3 år i frilufts-
gruppe (Barn under 3 år/bleiebarn kan ikke være i friluftsgruppe). Basen
har de i leide lokaler i et bygg i nærheten av barnehagen.
Bussen er utstyrt med blant annet toalett, kjøkken og garderobe.
Garderoben har tørkeskap. Regntøy og sekker oppbevares i bagasje-
rom. Det skilles også mellom ren og skitten sone i bussen. Bakerst i
bussen er det tilrettelagt for soving.
På bussens tak er der montert markiser som eksempelvis kan brukes
til å gi ekstra ly ved regn.
Nygård menighets barnehage drives av Akasia og de planlegger
også en ny barnehage med egen bussgarasje på Ramstad gård.
Friluftsgruppen med base i de eksisterende lokalene skal i utgangs-
punktet være midlertidig, og er tenkt å flytte inn i de nye lokalene når
de står ferdig.
Søknad om godkjenning er i skrivende stund ikke ferdigbehandlet.
Sitteplasser i bussen med tilpassede seter.
Toalett i bussen
6
Barnehagebuss i SarpsborgMiljørettet helsevern i Sarpsborg kommune fikk i 2013 sin første barnehagebuss-sak på bordet. Det var kommunen selv som hadde gått til anskaffelse av bussen som er innredet med godkjente barneseter, et lite kjøkken, toalett og garderobeplasser til barn og voksne. Det er også plass til madrasser til de barna som evt. trenger hvile når bussen står i ro. Bussen har stor lagringsplass under, slik at alt utstyr som er nødvendig har sin faste plass i bussen.
Tekst: Line Aasli Moen
Det er de største barnehagebarna på 4 og
5 år som skal bruke bussen. Fire dager i
uken reiser de ut for å besøke ulike faste
plasser, hovedsakelig innenfor kommu-
negrensen. Dette kan være steder ved
sjøen, i skogen, på en bondegård, stadion
eller biblioteket, og maksimal reisetid skal
være cirka 30 minutter. Barnehagebussen
drar også på bedriftsbesøk i samarbeid
med foreldrene, bedrifter og foreninger
i distriktet.
I tillegg til barnehagebussen har barna
en base som sitt faste tilholdssted morgen
og ettermiddag.
Under forutsetning av at busstilbudet blir
implementert i barnehagens internkontroll-
system, har Miljørettet helsevern i kommu-
nen valgt å ikke godkjenne barnehagebus-
sen etter Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler. Det blir i stedet pekt
på hvor viktig det er med risikovurdering av
busstilbudet og stedene som skal benyttes,
og at aktuelle nye rutiner blir utarbeidet og
gjennomgått sammen med personalet. Det
skal være utarbeidet sikkerhetsrutiner og
branninstruks. Alle ansatte på bussen har
gjennomført livredningskurs i 2013 og får
nytt førstehjelpskurs i 2014. Bussjåføren
har ansvar for det daglige renholdet.
Baselokalene er godkjent etter Forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler.
Foto: Sarpsborg kommune
7
Kosthold og fysisk aktivitet i barnehageEt prosjekt i bydel Grorud i Oslo har arbeidet med å etablere gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet i tre barnehager.
Tekst og foto: Julie Dønnestad og Anette Strandmyr, prosjektmedarbeidere i Bydel Grorud, Oslo
Samtidig som den gjennomsnittlige leve-
alderen i Norge over lang tid har vært
økende, har en sett at forskjellene i helse
mellom ulike sosiale grupper også har økt.
Forskjeller i levevaner blir omtalt som en
avgjørende årsak til ulikhetene i helse.
Videre viser statistikken at det er gjen-
nomgående flere med dårlig helse i alle
befolkningsgrupper i Bydel Grorud, når vi
sammenligner med resten av bydelene i
Oslo. Bydel Groruds folkehelsearbeid er
derfor forankret i bydelens strategiske plan
for 2011 til 2014, der ett av hovedmålene er
å fremme innbyggernes helse og forebygge
livsstilssykdommer gjennom langsiktig og
strategisk innsats.
Grunnlaget for sosiale forskjeller legges
tidlig i livet, og satsing på barn og unge gir
en stor helsemessig og samfunnsøkono-
misk gevinst. Barnehagene utgjør en betyd-
ningsfull læringsarena utenfor hjemmet
og har en viktig helsefremmende og fore-
byggende funksjon. Barnehagepersonell
er i en unik posisjon til å påvirke barnas
levevaner, da levevaner etableres tidlig, og
barna tilbringer en stor del av hverdagen i
barnehagen. På bakgrunn av ovennevnte
ble det satt i gang et folkehelseprosjekt i
august 2013, og i løpet av de siste seks
månedene har vi arbeidet med å etablere
gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet
i tre barnehager i Bydel Grorud. Gjennom
pilotprosjektet har vi utviklet en mal for
implementering av tiltak i barnehagene,
som vil ligge til grunn for arbeidet med å
implementere tilsvarende tiltak i de øvrige
barnehagene i bydelen i løpet av våren
2014. Hensikten med prosjektet på sikt er å
bidra til bedre helse i befolkningen og redu-
sere forekomsten av livsstilssykdommer.
RAMMER FOR PROSJEKTETProsjektet har utgangspunkt i folkehel-
seprosjektet STORK Groruddalen som ble
startet opp i 2007, der fokus har vært bedre
helse for mor og barn. Folkehelseprosjektet
er i regi av Avdeling barn og unge i Bydel
Grorud, og det er ett av tiltakene for å
fremme helsen blant barn i bydelen.
Pilotprosjektet har strukket seg fra august
2013 til januar 2014. Prosjektet har blitt
initiert og ledet av seksjonslederne for
Rødtvedt/Kalbakken barnehageenhet og
Ammerud barnehageenhet. To prosjekt-
medarbeidere har arbeidet med prosjek-
tet på heltid, og har hatt medansvar for
utviklingen av prosjektet og ansvar for
gjennomføringen av tiltakene i samarbeid
med prosjektledelsen og barnehagene. De
inkluderte barnehagene i pilotprosjektet er
Ammerudlia barnehage, Ammerudgrenda
barnehage og Grorud barnehage med totalt
302 barn og 64 ansatte.
I løpet av prosjektets første fase ble
det gjennomført en nullpunktsanalyse der
utfordringer i forbindelse med kosthold og
fysisk aktivitet ble kartlagt. Resultatene fra
kartleggingen ble lagt til grunn for utarbei-
dingen av en prosjektplan med målsettinger
for perioden, samt en strategi for hvordan
målene skulle nås.
Det er forskjellig tilnærming til kosthold i ulike barnehager, viser et prosjekt fra Bydel Grorud i Oslo. (Foto: Cecilie Kjølnes Skar)
8
KOSTHOLD I BARNEHAGENEKartleggingen viste at det var svært for-
skjellig praksis når det gjelder kosthold i
de ulike barnehagene. Dette innebærer
at barnehagene hadde ulike rutiner og
retningslinjer for kosthold, og det er derfor
viktig å bemerke at mange også har gjort
mye bra fra før. Generelt sett var det imid-
lertid tydelig mangel på felles retningslinjer
på tvers av avdelingene og barnehagene,
som sikret at alle barna spiste sunn og vari-
ert mat og oppfylte helsemyndighetenes
anbefalinger om kosthold for barn. Hvorvidt
barnas daglige matinntak var variert og
næringsrikt var i stor grad avhengig av
tilfeldigheter.
Den største utfordringen var barnas
høye inntak av sukkerholdig mat, og mange
barn fikk i seg langt mer sukker enn det
som er anbefalt i løpet av en dag. Dette er
forenelig med landsdekkende undersøkel-
ser som har blitt gjort blant barnehagebarn
i Norge. På bakgrunn av dette har vi i stor
grad fokusert på å redusere barnas daglige
sukkerinntak, og samtidig øke det totale
næringsinnholdet i kosten. Barnas matpak-
ker var den største kilden til næringsfattig
mat, men også maten som ble servert i
barnehagene hadde forbedringspotensial.
Kompetanseheving viktigBasert på kartleggingen har vår hoved-
målsetting vært at alle barna skal følge
helsemyndighetenes anbefalinger om kost-
hold, og det har videre blitt iverksatt en
rekke tiltak i barnehagene for å nå denne
målsettingen. I løpet av prosjektets første
fase ble ansatte informert om bakgrunnen
for prosjektet. Deretter hadde vi kurs for
ansatte med den hensikt å heve deres kom-
petanse om kosthold. Kompetanseheving
blant ansatte har vært svært avgjørende
for prosjektet, da det er viktig at alle har et
visst kunnskapsnivå for at de skal kunne
legge til rette for gode kostholdsrutiner
i barnehagen. I tillegg må ansatte være
trygge nok på egen kunnskap til å kunne
videreformidle denne til andre ansatte og
foreldre.
Prosjektledelsen og prosjektmedar-
beiderne utarbeidet deretter, i samarbeid
med barnehagenes ansatte, retningslinjer
for maten som kjøpes inn, maten som
serveres, matpakker og bursdager og
feiringer. Dette er retningslinjer som alle
ansatte skal kjenne til og følge i hver-
dagen. Det har blitt arbeidet mye med
kostholdet i barnehagene, slik at all maten
barna blir servert skal være variert og ha
høyt næringsinnhold. Alle måltider er nå
ernæringsmessig fullverdige og består av
matvarer fra alle de tre matvaregruppene.
Barnehagene benytter brød som er 4/4
på grovhetskalen og påleggstilbudet er
variert. Det har videre blitt utarbeidet et
oppskriftshefte med retter som kan erstatte
brødmåltidet. Rettene inneholder sunne
og varierte matvarer, og er samtidig lette
å lage. Der det var ønskelig har det blitt
satt opp felles månedsmenyer for alle
avdelingene i barnehagen, der rettene er
hentet fra oppskriftsheftet. Dette har foren-
klet innkjøpsprosessen, og det har styrket
samarbeidet på tvers av avdelingene.
Forenklede innkjøpFor å forenkle matbestillingen for innkjøper,
har vi laget en liste over alle varer som
typisk bestilles til barnehagene (inklusive
bestillingsnummer) og alle varene som
trengs for å lage rettene i oppskriftsheftet.
Dette har gjort det lettere å variere innkjø-
pene, samt at produktene som bestilles er
blant de sunneste av sin sort hos leveran-
dør. Vi har også sørget for at leverandøren
har forbedret sitt utvalg av sunne alterna-
tiver, slik som fullkornsprodukter.
Videre har vi hatt temakvelder for
foreldre, med den hensikt å heve kom-
petansen om kosthold blant foreldre.
Retningslinjene for matpakker og bursdags-
feiringer ble her presentert for foreldrene,
og foreldrene fikk med seg et hefte som
inneholdt retningslinjene, samt forslag og
Fysiske utfordringer. (Foto: Michael Newman/Flickr.com)
9
tips til matpakker og bursdagsfeiringen.
Den største utfordringen med temadagene
har vært å få foreldrene til å møte opp, og
oppmøtet har til tider vært svært dårlig.
Dette reduserer våre muligheter til å nå
ut til foreldrene, og det stiller enda større
krav til de ansatte som blir nødt til å vide-
reformidle informasjonen til foreldrene på
en konstruktiv og positiv måte. Gjennom
arbeidet med kostholdet har matpakkene
blitt sunnere, og sukkerholdig mat og fast-
food er så godt som eliminert. Foreldrene
har blitt flinkere til å sende med barna
matpakker som inneholder mat fra alle
de tre matvaregruppene. Det er imidlertid
fremdeles noe forbedringspotensial når
det gjelder å benytte grove kornprodukter,
samt å variere innholdet i matpakkene.
Retningslinjene for bursdagsfeiringer førte
til en rask endring, til tross for at dette satt
langt inne hos noen ansatte og foreldre.
Ved å kutte ut kaker og is på bursdager
har sukkerinntaket blitt redusert. Istedenfor
å fokusere på usunn mat, er det nå mer
fokus på bursdagsbarnet, noe barna setter
stor pris på.
FYSISK AKTIVITETBarnas aktivitetsnivå ble kartlagt gjennom
samtaler med ansatte og observasjon, og
det viste seg at det var store variasjoner i
barnas aktivitetsnivå. Dette så i stor grad
ut til å henge sammen med barnas egne
interesser, ansattes deltakelse og enga-
sjement, og i hvilken grad ansatte tilrettela
for fysisk aktivitet. Alle barnehagene og
avdelingene hadde en fast turdag per uke,
men for noen skulle det lite til før turen av
ulike årsaker utgikk. Utover turdagen hadde
ansatte generelt høy terskel for å ta med
barna utenfor barnehagens grenser, til tross
for at barnehagenes uteområder byr på lite
utfordringer, samtidig som barnehagenes
beliggenhet tilsier at det er ubegrensede
muligheter for lek og naturopplevelser i
umiddelbar nærhet.
Videre manglet alle barnehagene ret-
ningslinjer og rutiner som sikret at alle
barna oppfyller helsemyndighetenes anbe-
falinger om 60 minutter daglig aktivitet
med moderat til høy intensitet, hvilket ble
objektivt dokumentert gjennom aktivitets-
målinger (med akselerometer) som viste at
i gjennomsnitt 16 prosent av barna oppfylte
anbefalingene, mens omlag 48 prosent
av barna var aktive med moderat til høy
intensitet mindre enn 30 minutter per dag.
Kompetanse om fysisk aktivitetDet har blitt gjennomført tiltak i barneha-
gene som skal sikre at flere barn oppfyl-
ler helsemyndighetenes anbefalinger om
aktivitet, at de minst aktive barna øker sitt
aktivitetsnivå, samt å sikre at alle barn
tilegner seg grunnleggende motoriske
ferdigheter. Et viktig tiltak har vært kurs
med ansatte for å heve deres kompetanse
om fysisk aktivitet, og vi har arbeidet med
å gjøre ansatte bevisst sin rolle i barnas
lek og aktivitet. Videre har vi arbeidet med
barnehagenes rutiner for å sikre at alle
Skilek er populært. (Foto: Mari Tharaldsen)
(Foto: Cecilie Kjølnes Skar)
10
barn er ute minimum to timer hver dag, da
utetid har vist seg å være korrelert med
barnas aktivitetsnivå. Utetid er imidlertid
ingen garanti i seg selv for at barna er
aktive, og vi har derfor hatt stort fokus på
de ansattes deltakelse i uteleken. Mange
barn tar ikke selv initiativ til aktivitet, og
for å øke disse barnas aktivitetsnivå, er
voksenstyrt aktivitet og ansattes deltakelse
og engasjement svært avgjørende. For å
sikre at det blir lagt til rette for aktivitet har vi
ansvarliggjort egne aktivitetsgrupper i hver
barnehage. Disse har fått hovedansvaret
for å sørge for at barn blir inkludert i variert
lek og aktivitet, gjennom å organisere og
legge til rette for aktivitet, samt å delegere
oppgaver og involvere øvrige ansatte.
I tillegg har vi både observert og blitt
fortalt om barn med svært dårlig moto-
rikk. Derfor har vi utarbeidet en årsplan
som skal sikre at barna tilegner seg ulike
grunnleggende, motoriske ferdigheter i
løpet av ett år i barnehagen. Videre har
det blitt utarbeidet et aktivitetshefte med
en rekke aktiviteter som kan utføres både
innendørs, utendørs og på tur. Aktivitetene
skal bidra til økt fysisk aktivitetsnivå, samt
stimulere til utvikling av de ulike moto-
riske ferdighetene. Dette er viktig med
tanke på barnas mestringsfølelse og for
deres interesse for aktivitet senere i livet.
Aktivitetsheftet kan forenkle de ansattes
arbeid og inspirere dem til å sette i gang
variert aktivitet i det daglige.
Vi har videre hatt fokus på at barna
skal få være med på tur i kjente og ukjente
omgivelser hver uke, da turer har vist seg å
kunne bidra til økt aktivitetsnivå. I tillegg har
vi arbeidet med å redusere ansattes terskel
for å ta med barna utenfor barnehagens
grenser. Årsaken til dette er at barneha-
gene har utearealer som generelt byr på
lite utfordringer, samtidig som studier har
vist at barna blir mer aktive når de får leke
i ukjente og spennende miljøer. Gjennom
turer og lek i nærområdet ønsker vi at
barna skal få positive naturopplevelser som
bidrar til at de får et naturlig og bra forhold
til naturen tidlig i livet. I tillegg stimulerer
naturen til aktivitet og til motorisk utvikling.
Flere ut i naturenFysisk aktivitet har også vært tema på
foreldremøter, og foreldre har blitt oppfor-
dret til å involvere seg i barnas lek og ta
med barna ut i naturen på fritiden. Dette
er viktig da foreldrene er barnas viktigste
rollemodeller, og barnas holdninger og
vaner etableres tidlig. Barn som er fysisk
aktive i barneårene vil med stor sannsynlig-
het fortsette å være aktive i voksen alder.
På første måling i oktober 2013, samt
andre måling i desember 2013, deltok 95
barn i alderen 3-5 år. Andelen som oppfylte
anbefalingene økte fra 16 til 28 prosent,
hvilket innebærer en økning på 75 pro-
sent. I tillegg ble andelen som var aktive
mindre enn 30 minutter per dag redusert
med 27 prosent. Det var noen individuelle
forskjeller mellom de tre barnehagene, og
resultatene gjenspeilet i stor grad de ansat-
tes innsats og engasjement. Målingene
viste også at guttene var mer aktive enn
jentene i utgangspunktet, og guttene økte
også aktivitetsnivået mest fra første til
andre måling. Dette betyr at det er behov
for ekstra fokus på å øke jentenes aktivi-
tetsnivå, og en effektiv metode kan være
aktivitet og kroppslig lek i mindre grupper.
KRITISKE SUKSESSFAKTOREREn helt avgjørende suksessfaktor i pro-
sjektet har vært samarbeidet med og
støtten fra prosjektledelsen, som i dette
tilfellet er barnehagenes seksjonsledere.
Det har vært helt nødvendig at prosjektet
er forankret i barnehagenes ledelse, og
dette har forenklet vår oppgave når vi har
kommet utenfra for å jobbe med prosjektet
i barnehager vi ikke har hatt et forhold til
fra tidligere. Seksjonslederne har også
stor innflytelse på faglederne som driver
barnehagene i det daglige.
Videre har det vært helt avgjørende å
ha faglederne med på laget, og de må til
en hver tid være oppdaterte på prosjek-
tet, støtte alle tiltakene som blir iverksatt,
samt ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne
formidle tiltakene til både ansatte og for-
eldre på en konstruktiv måte. Dersom
fagledernes lojalitet er mangelvare, er
det svært vanskelig å nå gjennom til de
øvrige ansatte og få alt til å fungere. I tillegg
blir det fagleders rolle å drive prosjektet
Hyggelige måltider med sunn mat gir mer overskudd og matlyst. (Foto: Cecilie Kjølnes Skar)
11
videre i barnehagene, etter at pilotpro-
sjektet avsluttes.
VEIEN VIDEREEtter at prosjektet avsluttes, vil fagledere
og ansatte i barnehagene, i samarbeid
med seksjonsledere, ha ansvaret for vide-
reføringen av folkehelseprosjektet. Ansatte
har fått de verktøyene de trenger for å
fortsette med sunne og helsefremmende
vaner i fremtiden, og fagleders oppgave
blir å følge opp de ansatte og sørge for
at alle gjør sin del av jobben. Det vil alltid
være utskiftninger både i barnegruppen og
i barnehagens stab, og derfor har det også
blitt utarbeidet retningslinjer for oppfølging
av nyansatte og for førstegangssamtalen
med nye barn og foreldre. Denne oppføl-
gingen vil spille en vesentlig rolle for at
rutinene skal opprettholdes på sikt, slik
at prosjektet kan gi ønsket langtidseffekt.
Det er søkt om midler til forlengelse av
prosjektet ut 2014. Dersom vi får tilsagn
på dette vil det øke våre muligheter til å gi
barnehagene i pilotprosjektet oppfølging i
hele 2014, hvilket kan ha stor betydning for
langtidseffektene av tiltakene som har blitt
iverksatt. For mer informasjon, se: www.
bydel-grorud.oslo.kommune.no
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
(Foto: Mari Tharaldsen)
12
Statustilsyn – oppfyller barnehagene i Bærum krav til godkjennning? Det er over 10 år siden barnehagene i Bærum ble godkjent på vilkår etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Som godkjennings- og tilsynsmyndighet ønsket Folkehelsekontoret å få en oversikt over om barnehagene fortsatt tilfredsstilte krav til godkjenning.
Tekst og foto: Lisbeth Sloth og Rune Skatt, Folkehelsekontoret, Bærum kommune
Tilsynsbesøk og møterDet er 170 private og kommunale barne-
hager i Bærum. I perioden april-juni 2013
ble det prioritert tilsyn med 33 kommunale
barnehager (50 barnehagebygg). Tilsynet
omfattet både barnehagebyggenes tilstand,
uteområdene og barnehagenes systema-
tiske arbeid med barnas helse og miljø.
Både Bærum Eiendom og barneha-
gene fylte ut sjekklister på forhånd som
lå til grunn for tilsynsbesøk og møter.
Tilsynsbesøket i hver barnehage varte i
cirka 2 timer og fokuserte på internkon-
trollsystemet og temaene sikkerhet og
risikovurderinger, inneklima og smittevern.
Det ble også gjennomført en kort befaring.
For å få en så god status på bygg og ute-
områder som mulig har vi hatt flere møter
med Bærum Eiendom (bygningsforvaltere,
teknisk driftspersonell, renholdsansvarlige
og ansvarlige for uteområdene). Det har i
tillegg vært viktig for å holde ledelsen i både
Eiendom- og Barnehagesektoren orientert
gjennom prosessen for å få en forankring
av ansvaret for oppfølging av funnene.
Funn i henhold til bestemmelser knyttet til driften av barnehagenVi fant at de kommunale barnehagene i
stor grad drives i henhold til forskriftens
bestemmelser. De fleste vilkårene gitt i
tidligere godkjenning var oppfylt. Det ble
likevel gitt mange nye avvik, uten at noen
barn av den grunn synes å være utsatt
for overhengende helsefare eller annen
alvorlig helserisiko.
Tilsynet avdekket totalt 18 avvik i hen-
hold til bestemmelsene som relateres til
drift. Kort oppsummert:
• Mangelfulle internkontrollsystem,
hvor det var lagt for lite vekt på risi-
koanalyser og systematiske kontroll-
rutiner (§4)
• Noen få mangler i forhold til sikker-
het. Løse ledninger og lange snorer
fra persienner (§14)
• Smittevern. Flere barnehager måtte
gå over fra stoffhåndklær til tørkepa-
pir (§17)
• Mangelfulle rutiner i forhold til en
utforming og innredning som bidrar til
å redusere støvsamlende flater, som
igjen bidrar negativt på inneklima (§9,
19)
Klasseromsaggregat skaper støy og trekk.
13
• Organisatoriske endringer for å
avhjelpe akustikkutfordringer (§21)
Tilsynsrapport med beskrivelse av drifts-
avvik ble sendt barnehagene. I tillegg til
avvik ble det gitt mange forbedringsforslag,
spesielt innen dokumentasjon og internkon-
troll. Alle avvikene ble lukket innen kort tid.
Funn knyttet til bygg og uteområderGjennomgangen av barnehagebygg og ute-
områder avdekket totalt 128 forhold relatert
til bygg og uteområder. Kort oppsummert:
• For dårlige garderobeløsninger, uten
skille mellom rene og skitne soner
(§ 9)
• Lite tilrettelagt for de minste barna
med uhensiktsmessige løsninger for
stell, soving, oppbevaring av trille-
vogner og uteområdet mangler leker
tilpasset de minste (§ 10)
• Ikke tilfredsstillende renholdsrutiner
(§13)
• Vanndammer på uteområder på
grunn av dårlig drenering (§14)
• For lave gjerder (§14)
• Dårlig inneklima, luftkvalitet, tempera-
turregulering. Behov for dokumenta-
sjon. (§19)
• Ikke tilfredsstillende belysning (§20)
• Ikke tilfredsstillende lydforhold, pro-
blemer med etterklang (§21)
• Lukt fra avløp eller gulvbelegg på
toaletter (§23)
Forholdene er beskrevet i en egen
rapport til Bærum Eiendom, som nå er
i en prosess med å utbedre disse. Flere
tiltak er avhengig av at det gjennomføres
vurderinger og målinger av inneklima (luft-
kvalitet, temperaturregulering, lydforhold,
belysning).
Status fra gjennomgangen Samlerapport fra tilsynet ble oversendt
kommunalsjefene for Barnehage og
Eiendom. Det er laget en oversikt over
hvilke barnehager (46 prosent) som til-
fredsstiller forskriftens bestemmelser og
hvilke barnehager som må gjennomføre
ytterligere tiltak. Folkehelsekontoret vil
følge opp barnehagene som må gjen-
nomføre tiltak.
Barnehagesektoren har i etterkant av
tilsynet startet et arbeid med sikte på å
etablere et elektronisk internkontrollsys-
tem i barnehagene. Bærum Eiendom har
ellers i forbindelse med prosessen startet
et arbeid med å etablere en elektronisk
håndbok/veiledning for barnehagene, for
å tydeliggjøre ansvar og oppgaver på ulike
områder som renhold, skadedyr, inneklima
etc. Renholdsavdelingen på sin side har
utarbeidet flere mulige forslag som skal
kunne forbedre renholdet ute i barneha-
gene. Vi vil følge spent med på dette videre.
ErfaringerGjennomgangen av godkjenningsstatus for
de kommunale barnehagene har vært en
spennende, men ressurskrevende prosess
med mange tilsyn og møter på kort tid. Det
var viktig med en kort gjennomføringstid
når det er én eier av alle byggene og
uteområdene. Bærum Eiendom kan nå
relativt raskt sette opp handlingsplaner
og prioritere utbedringer.
Vi har prøvd å vinkle tilsynet positivt
og har klart å ha en god dialog både med
barnehagene og Bærum Eiendom. Vi tror
dette er måten å jobbe på for oss som
kommunal tilsynsmyndighet for å oppnå
et best mulig resultat, nemlig et best mulig
arbeidsmiljø for barn i barnehagene. Vi
mener at tilsynet har satt fokus på viktige
tema som det nå jobbes videre med i
de kommunale barnehagene. Det er nå
startet et arbeid med å få en tilsvarende
statusoversikt for de private barnehagene.
Disse tilsynene vil bli gjennomført over en
lengre periode. Ta kontakt med Lisbeth
Sloth ([email protected])
for mer informasjon om tilsynene.
Støy- og etterklangsdempende plater i tak.
Rehabilitering gir mindre uteareal i anleggstiden.
14
«My home is my castle»? eller: Kan vi gjøre noe med helsetruende forhold i folks private hjem? Hovedoverskriften refererer til Edward Coke (1552 – 1634) som var en engelsk rettslærd og som i «Institutes of the Laws of England» i 1628 skal ha formulert disse ordene som gjaldt rettsgrunnsetningen om hjemmets ukrenkelighet. Kanskje er det rester av denne tankegangen vi finner igjen i forskrift om miljørettet helsevern av 25. april 2003 hvor det slås fast at forskriften, som ellers gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer, ikke gjelder «miljømessige forhold som oppstår i boliger eller fritidseiendommer» såfremt forholdet, enten direkte eller indirekte, ikke virker inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen.
Tekst: Anders Smith, lege/seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
Dette er litt spesielt ettersom hverken kom-
munehelsetjenesteloven eller folkehelselo-
ven sier noe spesielt om unntak for boliger
og fritidseiendommer i sin lovtekst. Det kan
se ut som om forskriftsteksten innskrenker
det virkeområdet som er gitt i lovteksten.
Mange har vært opptatt av at det ikke
kan være slik. Mange har ved selvsyn sett
folk leve under uverdige og helsetruende
forhold, enten det har skyldtes en utleier
eller dem selv, eller begge!
Forskjellige problemstillingerDet kan være to helt forskjellige problem-
stillinger vi står over for. For det første kan
det være den aldrende aleneboeren hvor
søppel og skrot samler seg opp, matrester
og sigarettsneiper er strødd utover og hvor
noen «utenfor» lurer på hvor lenge det kan
fortsette slik. En kommuneoverlege kontak-
tet meg nylig i forbindelse med en pasient
som var eneboer i et skrøpelig, selveid hus
uten særlig oppvarmingsmuligheter langt
inne på skogen. Kommuneoverlegen var
rett og slett redd for at pasienten skulle
fryse i hjel.
Så har vi den andre situasjonen hvor for
eksempel en alenemor med to småbarn
bor til leie i en underetasje hvor fukten står
ut av veggene og det lukter mugg. Hun er
fortvilet og bekymret for forholdene, men
får ikke respons hos utleieren.
Problemet med sistnevnte kategori ser
ut til å nærme seg en løsning i og med
endringene i strålevernforskriften som
trådte i kraft 1. januar i år. Her ble det,
som mange vil vite, etablert en tiltaksgrense
på 100 Bq/m3 og en øvre grenseverdi på
200 Bq/m3 for barnehager, skoler m.v.
samt boliger «hvor eier ikke bor eller opp-
holder seg». Tilsynet med hvordan dette
lovverket skal håndheves, er ikke helt
avklart ennå, men trolig vil kommunenes
miljørettede helsevern få viktige oppgaver
i denne forbindelse. Det vil trolig innebære
at noen av de sanksjonsmulighetene som
gjelder for miljørettet helsevern generelt,
kfr. Folkehelseloven, kapittel 3, paragra-
fene 12 og utover, vil kunne settes i verk
overfor utleier.
Presisering rundt strålingEndringene på strålevernområdet har utvil-
somt fremskyndet behovet for en oppryd-
ning eller presisering også når det gjelder
andre forhold ved en utleiebolig. Således
sendte Helsedirektoratet den 5.12.2013 ut
et rundskriv til alle landets kommuner og Illustrasjonsfoto: Scott/Flickr.com
15
fylkesmenn (Rundskriv IS-8/2013) om tilsyn
med helsemessige forhold ved utleie av
boliger og om tiltaks- og grenseverdier for
radon i utleieboliger, barnehager og skoler.
Dette rundskrivet fra Helsedirektoratet
er todelt. Den siste delen omtaler endrin-
gene i strålevernforskriften. Den første
delen skal omtales nærmere her. Den
inneholder en presisering som går på at
«kommunen kan føre tilsyn med forhold
ved utleieboliger som en del av sitt arbeid
med miljørettet helsevern.». Rundskrivet
erkjenner at bestemmelsen hittil har blitt
forstått slik at kommunen nærmest ikke skal
føre tilsyn med utleieboliger i det hele tatt.
Helsedirektoratet presiserer i rundskrivet
at formuleringen i forskriftens §2 første
ledd, annet punktum «ikke er til hinder for
at kommunen kan føre tilsyn med forhold
ved utleieboliger».
Det sies videre: «Helsemessige forhold
i boliger er en del av miljørettet helsevern,
og har vært en del av virkeområdet for
miljørettet helsevern etter sunnhetsloven,
kommunehelsetjenesteloven og nå fol-
kehelseloven §8. Forskrift om miljøret-
tet helsevern regulerer nærmere lovens
bestemmelser, men kan ikke innskrenke
loven.»
Litt lenger nede i rundskrivet står det:
«Når det gjelder forhold ved boligen som
leietaker i liten grad kan påvirke, kan og
bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte.»
Det henvises til at unntaksbestemmelsene
i forskriften om miljørettet helsevern såle-
des ikke gjelder der hvor helserisiko og
hygienisk ulempe i en utleiebolig skyldes
for eksempel bygningsmessige forhold,
eventuelt i kombinasjon med utleieboli-
gens beliggenhet og grunnforhold (f. eks.
fukt- eller radonproblemer) og heller ikke
der hvor helserisiko og hygienisk ulempe
skyldes utleiers handlinger eller unnla-
telser (f. eks. manglende utbedring eller
vedlikehold).
Hva med skrotnissen?Hva så med «skrotnissene», det vil si de
som ikke klarer å holde orden i egen bolig,
enten den er selveid eller er en utleiebolig?
Altså de som står i fare for å forkomme
i eget rot eller «selvforskyldt» kulde? Er
det en utleiebolig, er det nå leietakeren
som er hovedproblemet. Utleieren kan
anvende de virkemidler som husleieloven
og –kontrakten hjemler. Men uansett utlei-
ebolig eller selveid bolig: hva kan kommu-
nen gjøre i en slik situasjon? Her gjelder,
bortsett fra boligretten, fortsatt prinsippet
om «My home is my castle», respekten
for privatlivets fred. Er det da ingen som
kan gjøre noe?
Ofte vil det være noen i helse- og
omsorgstjenesten, for eksempel kom-
muneoverlegen nevnt ovenfor, som har
kjennskap til de helsetruende forholdende i
en bolig og hvor det er beboeren selv som
har ansvaret for at det er blitt slik. Ekstra
vanskelig kan det bli dersom de helse-
truende forholdene kan representere en
Hvor langt skal man gå i å regulere helseskadelige
forhold i folks hjem? (Illustrasjonsfoto: Curtis
Perry/Flickr.com)
16
brannfare. Da er ikke bare beboeren selv
truet, men flere andre mennesker i tillegg.
Miljørettet helsevern regelverket kan ikke
brukes uten videre. Man må heller søke
hjelp annetsteds. Hvis det er helsepersonell
inne i bildet eller om det er helsepersonell
som får kjennskap til alvorlige, helsetru-
ende forhold, kommer helsepersonelloven
til anvendelse.
HelsepersonellovenHelsepersonelloven krever at helseperso-
nellet skal utføre sitt arbeid i samsvar med
de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull
hjelp som kan forventes ut fra helseper-
sonellets kvalifikasjoner og situasjonen
for øvrig.
Med helsehjelp menes enhver hand-
ling som har forebyggende, diagnostisk,
behandlende, rehabiliterende eller pleie-
og omsorgsformål og som utføres av
helsepersonell.
Vanligvis vil slik helsehjelp være avhen-
gig av pasientens samtykke, men ikke alltid.
Noen ganger vil nødvendig helsehjelp være
avhengig av at helsepersonellet foretar seg
noe uten pasientens samtykke, f. eks. å
varsle om helsetruende forhold. Det tenkes
konkret på muligheten av å melde fra til
brannvesenet om brannfarlige forhold i
et privat hjem. Slikt varsel vil innebære et
brudd på hovedregelen i taushetspliktbe-
stemmelsene i helsepersonelloven.
Helsepersonelloven § 21 omhandler
hovedreglene for taushetsplikt for helse-
personell. § 23 omhandler begrensninger
i taushetsplikten. Av denne paragrafen
fremgår det at taushetsplikt etter § 21 ikke
er til hinder for at opplysninger gis videre
når tungtveiende private eller offentlige
interesser gjør det rettmessig å gi opp-
lysningene videre.
Dette er en kan-bestemmelse: helse-
personellet kan bryte taushetsplikten hvis
de finner det rettmessig. Men de kan også
velge å la være. De har per i dag ingen
plikt til å bryte taushetsplikten. Det har de
bare i nødssituasjoner. Det fremgår av
helsepersonelloven § 31 (Opplysninger til
nødetater). Her gjelder det en plikt for hel-
sepersonell til å ”varsle politi og brannvesen
dersom dette er nødvendig for å avverge
alvorlig skade på person eller eiendom.”
Men det er ikke det vi snakker om her.
Her snakker vi om helsepersonell (hjem-
mesykepleier/hjemmehjelp/fastlege) som
over tid har fulgt en pasient og observert
hvordan situasjonen gradvis har forverret
seg når det gjelder pasientens evne til å
ivareta egen omsorg og egen sikkerhet.
Fritak fra taushetspliktI kommentaren til helsepersonelloven §
23 heter det bl. a.:
Bestemmelsene regulerer unntak fra
hovedregelen om taushetsplikt i helseper-
sonelloven § 21. I disse situasjonene inntrer
en opplysningsrett (understreket her) for
helsepersonellet. Opplysningsrett innebæ-
rer at helsepersonell selv kan avgjøre om
de vil gi opplysningene eller ikke. Loven
gir i slike tilfeller anvisning på to hand-
lingsalternativer, rett til å tie og rett til å tale.
Hvilket alternativ man velger, vil bero på
en faglig og skjønnsmessig vurdering. For
at det skal foreligge opplysningsplikt, må
plikten være hjemlet i lov, jf. for eksempel
helsepersonelloven § 31.
Når loven i gitte situasjoner fritar helse-
personell fra taushetsplikten, skyldes det
at andre hensyn i disse tilfellene vil kunne
veie tyngre enn de hensyn som begrunner
taushetsplikten. Det presiseres at det, så
langt det er mulig, må tas hensyn til pasi-
enten også når taushetsplikten fravikes.
Det er altså en forskjell på rett og plikt,
også når det gjelder det å bryte hoved-
regelen i taushetsbestemmelsene i hel-
sepersonelloven. Jeg gjentar: det er ikke
plikt-bestemmelsene i henhold til § 31 vi
snakker om her.
Jeg er opptatt av at helse- og omsorgs-
personell i visse tilfeller skal ha en plikt til
å bryte taushetsplikten for å kunne varsle
en annen instans om en gradvis oppstått
helserisiko. Jeg tenker konkret på brann-
fare. Jeg ser på slik varsling som helsehjelp
i lovens forstand. Dette er bakgrunnen for
at det utvalget som utarbeidet NOU 2012:4
og som undertegnede var medlem av,
foreslo følgende:
Utvalget foreslår videre at helseperso-
nelloven endres slik at helse- og omsorgs-
personell som i kraft av sin yrkesutøvelse
oppdager eller blir kjent med forhold som
kan representere en brannfare hos en
person som mottar kommunal helse- eller
omsorgstjeneste, har plikt til å medvirke til
at risikoen blir redusert. Plikten gjelder også
fastleger og andre leger med behandlings-
og oppfølgingsansvar. Hvis andre tiltak ikke
har ført frem, har personellet en plikt til å
melde fra til brannvesenet i kommunen.
En slik melding skal journalføres.
AvslutningDet synes nå klart at kommunen står
sterkere enn før når det gjelder å sikre
boforholdene for personer som bor under
helsetruende forhold. I hvert fall er bestem-
melsene blitt gjort tydeligere. Noen ganger
kan kommunens miljørettede helsevern-
personell bruke sitt lovverk direkte for å
sikre forholdene. Det et ikke avgjørende om
miljørettet helsevern er å betrakte som en
helsetjeneste. Andre ganger, og da gjelder
det personell som er forpliktet i henhold til
helsepersonellovens bestemmelser, har
personellet anledning til å bruke sin rett
(ikke plikt) til å bryte taushetsplikten for
derigjennom å gjøre andre oppmerksom på
en person som har et hjelpebehov. Det er
bare i nødsituasjoner at helsepersonellet,
når situasjonen tilsier det, har en plikt til å
bryte taushetsplikten.
17
Har man rett til innsyn i Statens stråleverns radondatabase?Statens strålevern får jevnlig spørsmål om innsyn i opplysninger om radonnivåer lagret i vår database. Denne artikkelen handler om hvordan Strålevernet vurderer disse innsynskravene, basert på rettslig fortolkning av aktuelle bestemmelser i offentlighetsloven. Flere av landets kommuner får også innsynsbegjæringer i måleresultater om radon. Det er alltid det organet som mottar innsynsbegjæringen som på selvstendig grunnlag må foreta en rettslig vurdering av om innsyn skal gis eller avslås helt eller delvis.
Tekst: Bård Olsen og Trine Kolstad, Statens strålevern
Statens stråleverns radondatabase i sin
nåværende form ble utviklet i 2000. I
perioden 2000-2003 ble 158 kommuner
kartlagt gjennom et samarbeid mellom
Statens strålevern og den enkelte kom-
mune. Dette ble finansiert gjennom Den
nasjonale kreftplanen 1999-2003. Radon
i inneluft ble målt i 37 000 boliger og rele-
vante opplysninger om boligen ble samlet
inn. Opplysningene om boligene gjorde
det blant annet mulig å se på sammen-
henger mellom radon og forskjellig typer
bygg, byggeår, bygningsmaterialer. Siden
har databasen blitt utvidet med data fra
flere mindre kartleggingsprosjekter, og
måleresultater fra enkelte av de private
målefirmaene. I dag inneholder databasen
cirka 130 000 enkeltmålinger.
Rettslig grunnlagUtgangspunktet for vurderingen er offent-
lighetsloven av 2006 som trådte i kraft 1.
januar 2009. Det følger av veilederen til
loven at fra 1. januar 2009 gjelder loven alle
dokument hos alle organ som er omfattet
av loven dersom det ikke unntaksvis er
fastsatt noe annet. Innsynsbegjæringer i
opplysninger fra radondatabaser vil derfor
vurderes på grunnlag av reglene i offent-
lighetsloven uavhengig av hvor gamle
dokumentene (opplysningene) er.
Det følger av § 9 i loven at alle kan
kreve innsyn i en sammenstilling av opp-
lysninger som er lagret i databasene til et
offentlig organ dersom sammenstillingen
kan gjøres med «enkle fremgangsmåter».
Bestemmelsen har ingen parallell i den tid-
ligere offentlighetsloven som var fra 1970.
Retten til å kreve innsyn innebærer at
et offentlig organ, på visse forutsetninger,
vil ha en plikt til å lage en sammenstil-
ling av opplysningene som er elektronisk
lagret i databasene til organet. En forut-
setning er at sammenstillingen kan gjøres
på grunnlag av opplysninger som finnes
elektronisk lagret i databasene. Offentlige
myndigheter vil aldri ha plikt til å opprette
en sammenstilling basert på opplysninger
som bare finnes lagret på andre måter, f.
eks. i papirdokument. Dette er klart pre-
sisert i veilederen til offentlighetsloven
(se fotnote 2). En annen forutsetning er,
som nevnt, at sammenstillingen må kunne
gjøres med «enkle fremgangsmåter». Hva
dette innebærer er også beskrevet i veile-
deren til offentlighetsloven. For det første
må offentlig myndighet ha dataverktøy
som gjør en sammenstilling mulig. Videre
må sammenstillingen kunne gjøres ved
at saksbehandler gir enkle kommandoer/
beskrivelser av hvilket resultat som ønskes.
Det er ikke plikt til å etablere sammenstil-
linger dersom saksbehandlingen vil bli mer
tidkrevende enn dette.
OrganinterntOpplysningene i Strålevernets radonda-
tabase brukes til forskning og analyser
av radonproblemet som grunnlag for for-
valtningen som vi utfører i kraft av vår
rolle som strålevernmyndighet. Vi anser
derfor radondatabasen som organinte-
rnt dokument, ment for å legge til rette
for vår saksbehandling og forvaltning i
videre forstand. Det er adgang til å unnta
organinterne dokument fra innsyn. Dette
følger av offentlighetsloven § 14 første
ledd. Sammenstillinger vil også anses
som organinterne dokumenter som det er
adgang til å unnta fra innsyn etter samme
bestemmelse.
På grunnlag av disse bestemmel-
sene i den nye offentlighetsloven fattet
Strålevernet 6. juni 2013 et vedtak i for-
bindelse med en konkret innsynsbegjæ-
ring . Nevnte innsynsbegjæring var svært
omfattende da innsynskravet gjaldt samt-
lige måleresultater over 100 Bq/m3 med
tilhørende adresser, noe som krevde en
meget grundig vurdering fra Strålevernets
side. Resultatet av vurderingen ble, som
beskrevet over, at sammenstillinger av
opplysninger fra Strålevernets radondata-
base anses som organinterne dokument
som det er adgang til å unnta fra innsyn.
Strålevernet har tidligere vurdert og
konkludert med at opplysninger om målere-
sultater om radon ikke er taushetsbelagte
18
opplysninger etter forvaltningsloven § 13
nr. 1 (opplysninger om personlige forhold).
Dette står ved lag. Det vil derfor ikke være
plikt til å unnta sammenstillinger fra radon-
databasen fra innsyn på dette grunnlaget.
Plikt til å vurdere meroffentlighetNår det er adgang til å unnta et dokument
fra innsyn, må offentlig myndighet alltid vur-
dere meroffentlighet, dvs. om innsyn likevel
skal gis i hele eller deler av dokumentet.
Dette følger av offentlighetsloven § 11.
Ifølge bestemmelsen må man veie hen-
synet til offentlig innsyn opp mot behovet
for unntak. Avgjørelsen vil dermed basere
seg på myndighetens skjønn hvor generelle
offentligrettslige prinsipper, for eksempel
forbudet mot usaklig forskjellsbehandling,
må få tilstrekkelig vekt. Hensynet til all-
menhetens og det offentliges interesse,
ut fra at man vet at radon i inneluft kan
være skadelig, taler for at opplysninger om
radonnivå kommer fram for eksempel ved
eiendomsoverdragelse. Det som imidlertid
kan tale imot er at dette kan redusere
viljen hos private til å gi opplysninger om
radonmålinger til offentligheten.
Den konkrete avveiningen kan illustreres
ved et par eksempler:
Eksempel 1:Siden det er forskriftfastsatt tiltaksgrense
og grenseverdi for radon i barnehager,
skoler og utleieboliger, vil Strålevernet gi
merinnsyn i måleresultater for slike bygg.
Dersom måleresultatene ligger noe tilbake
i tid, vil de ikke nødvendigvis være repre-
sentative for dagens situasjon. I slike tilfelle
vil Strålevernet som regel veilede om dette
samtidig med at innsyn gis.
Eksempel 2:Dersom vi får innsynsbegjæring fra en
potensiell kjøper i måleresultater i boliger
som er lagt ut for salg, vil vi også vurdere
å gi merinnsyn i en sammenstilling som
synliggjør disse forutsatt at det er enkelt å
lage en slik sammenstilling. Begrunnelsen
for dette er at selger har opplysningsplikt
etter avhendingslova § 3-7 om forhold ved
eiendommen som selger kjente eller burde
ha kjent til, og at Lagmannsretten i 2008
enstemmig slo fast at kjøper fikk rett til å
heve kjøpet av en bolig solgt som den er
fordi selger hadde unnlatt å opplyse om
resultatet av radonmålinger som selger
var kjent med. Om måleresultatene ikke
er av nyere dato, vil vi også i slike tilfelle
som regel veilede om den usikkerheten
dette medfører.
Hvilket offentlig organ vurderer innsynskravet og når?Det er alltid det organet som mottar inn-
synsbegjæringen som på selvstendig
grunnlag må foreta en vurdering av om
en innsynsbegjæring skal imøtekommes
eller avslås helt eller delvis. Og det er
tidspunktet for innsynsbegjæringen som er
avgjørende for vurderingen. Strålevernet
kan derfor ikke «instruere» for eksem-
pel kommunene om hvordan de skal
avgjøre en konkret innsynsbegjæring. Vi
håper imidlertid at denne artikkelen kan
være et grunnlag for kommunenes egne
vurderinger av innsynsbegjæringer om
radonmåleresultater.
Hvordan vurderer Strålevernet begjæringer om innsyn i sin radondatabase?
Illustrasjonsfotoet viser en test som er brukt i USA. (Foto: Eric
Schmuttenmaer/Flickr.com)
19
RADONMÅLING – Statens stråleverns måleprosedyrerSiden årsskiftet har strålevernforskriften stilt grenser for radonnivå i utleieboliger, barnehager og skoler. Radonmålinger i slike bygg må nå utføres i tråd med måleprosedyrer fastsatt av Strålevernet.
Tekst: Trine Kolstad og Bård Olsen, Statens strålevern
Strålevernet har utarbeidet to prosedyrer
for hvordan radon skal måles for å doku-
mentere om forskriftens krav er oppfylt.
Den ene prosedyren gjelder for boliger
og den andre for skoler og barnehager.
Sistnevnte er under revisjon, og det vil
komme en ny versjon på slutten av året.
Strålevernforskriftens krav til radon i inneluftBakgrunnen for måleprosedyrene er
strålevernforskriftens krav til grenser for
radon i skoler, barnehager og utleieboliger.
Tiltaksgrensen for radonnivået, i årsmid-
delverdi, er 100 Bq/m3. Det betyr at der-
som man måler radonnivåer høyere enn
dette, skal det gjøres radonreduserende
tiltak for at nivåene skal bli så lave som
praktisk mulig. I tillegg er det satt en gren-
severdi på 200 Bq/m3 som radonnivået
uansett ikke skal overstige. Radonnivå er
i forskriften definert som radonkonsentra-
sjonen i luft bestemt i tråd med til enhver
tid gjeldende måleprosedyre fastsatt av
Statens strålevern.
Radonkravene i strålevernforskriften
gjelder alle grunn- og videregående skoler
og barnehager, både offentlige og private.
Kravene gjelder også for de som leier
ut boliger, både offentlig og privat. Også
utleie av del av eget hus, for eksempel en
sokkelleilighet, er omfattet.
Måleprosedyre for radon i boligerStrålevernet fastsatte en måleprosedyre
for radon i boliger i november 2013.
Prosedyren er basert på internasjonale
standarder, praksis i andre land og vur-
deringer av egne måledata. For utleiebo-
liger vil en måling som følger prosedyren
dokumentere radonnivået. For boliger
generelt er måleprosedyren å anse som
en veiledning.
Måleprosedyren er spesielt rettet mot
firmaer som utfører radonmålinger, men vil
også være til nytte for ansatte som arbeider
med miljørettet helsevern i kommunene. Et
poeng er at når man bestiller målinger av
et firma, så skal det følge med en veiled-
ning som sikrer at målingene blir utført i
henhold til prosedyren. Måleprosedyren
sier også at man kan måle radon både
med sporfilm og med elektroniske måleap-
parater, men presiserer at fremgangsmåten
er den samme.
Viktige punkter som må oppfylles• En radonmåling skal utføres som
en langtidsmåling, det vil si med en
måleperiode på minst to måneder
i vinterhalvåret. Med vinterhalvåret
menes perioden fra midten av okto-
ber til midten av april.
• Årsmiddelverdien kan beregnes fra
en langtidsmåling i vinterhalvåret.
Den kan også bestemmes ved å
måle over et helt år. Det er årsmiddel-
verdien som skal sammenlignes med
grenseverdiene, og som er utgangs-
punkt for vurdering av eventuelle
tiltak.
• Det skal måles i minst to oppholds-
rom, samt minst ett oppholdsrom i
hver etasje. I en boligblokk er det
imidlertid ikke nødvendig å måle i alle
leilighetene, med mindre spesielle
forhold tilsier det.
• Etter endt måling må en målerapport
foreligge. Denne kan benyttes som
dokumentasjon.
Kan tidligere måleresultater benyttes? Målinger som er utført før måleprose-
dyren ble fastsatt, eller som er utført i
inneværende målesesong uten at prose-
dyren er fulgt, kan benyttes som doku-
mentasjon av radonnivåene så lenge de
fulgte Strålevernets tidligere retningslin-
jer. Målingene må uansett være utført
som langtidsmålinger i vinterhalvåret og
i minimum to oppholdsrom. Imidlertid bør
målinger som planlegges og som skal gjen-
nomføres i neste målesesong, 2014/2015,
følge prosedyren.
Radonmåling i skoler og barnehager For skoler og barnehager gjelder fortsatt
måleprosedyren som kom i januar 2012.
Imidlertid arbeider Strålevernet med å
revidere denne. En ny utgave vil komme på
slutten av året. Innholdet vil være mye av
det samme som i dagens måleprosedyre
for skoler og barnehager, men trolig litt
utvidet og med nye presiseringer.
20
Undersøkende målingI utgangspunktet skal målinger i skoler
og barnehager utføres som i boliger.
Langtidsmåling i vinterhalvåret må til, minst
over to måneder. En slik måling kalles en
undersøkende radonmåling i prosedyren.
Det som imidlertid er spesielt er at de
fleste skoler og mange barnehager har
styrte ventilasjonsanlegg. Slike ventila-
sjonsanlegg er på om dagen og går med
redusert drift om natten og i helger når
byggene ikke brukes. Dette får innvirkning
på radonkonsentrasjonen som da gjerne
er mye lavere om dagen enn om natten.
Den undersøkende radonmålingen forteller
bare hva radonkonsentrasjonen er i gjen-
nomsnitt over hele døgnet i måleperioden,
inklusive netter og helger. Målingene vil
derfor kunne gi høyere verdier enn det
de reelle radonverdiene er på dagtid når
ventilasjonsanlegget er på.
Oppfølgende målingEn oppfølgende radonmåling har til hensikt
å finne ut hvordan et styrt ventilasjons-
anlegg påvirker radonkonsentrasjonen
over døgnet. Når en undersøkende måling
har påvist høye radonnivåer, kan en opp-
følgende måling gjennomføres før byg-
ningsmessige tiltak for å hindre radoninn-
strømningen i bygget vurderes. Det styrte
ventilasjonsanlegget kan faktisk sørge for
lave radonnivåer på dagtid. Oppfølgende
målinger må gjennomføres med elektro-
niske måleapparater som kan logge rad-
onkonsentrasjonen over tid. Målingene
må foregå over minst tre dager, men en
uke er helt klart å foretrekke. Siden en
oppfølgende måling er en korttidsmåling,
kan ikke resultatet benyttes til å beregne
årsmiddelverdien. Oppfølgende radon-
målinger må alltid sees i sammenheng
med måleresultatene fra de undersøkende
målingene.
Radoninnstrømning i et bygg varierer
naturlig, blant annet med utetemperaturen.
Der en oppfølgende måling viser lave
radonkonsentrasjoner på dagtid, kan dette
skyldes ventilasjonsanlegget, men det kan
også skyldes naturlige variasjoner. Derfor
bør gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i
den oppfølgende målingen være omtrent
på samme nivå som langtidsmålingen i
den undersøkende, for at man skal kunne
trekke sikre konklusjoner for hvor effektivt
ventilasjonsanlegget reduserer radonnivået
på dagtid.
Bruk av et styrt ventilasjonsanlegg til å
redusere høye radonnivåer krever alltid at
det gjøres målinger for å påse at gjennom-
snittsnivået er så lavt som praktisk mulig
og under grensene. Det må også finnes
rutiner som sikrer at ventilasjonsanlegget
alltid går når det er folk i bygget. Det kan ta
opptil noen timer fra et ventilasjonsanlegg
starter, til det har redusert høye radonkon-
sentrasjoner som har bygget seg opp om
natten. Oppfølgende målinger med logging
av radonnivået gjør det mulig å studere
dette. For å holde radoneksponeringen så
lavt som praktisk mulig kan det vurderes
om ventilasjonsanlegget bør starte noen
timer før bygget tas i bruk om morgenen
og dermed sikre at radonnivået er lavest
mulig når det er folk i bygningen.
Last ned måleprosedyrene for boliger og
for skoler og barnehager på Strålevernets
radonnettsider: www.nrpa.no/radon
Leiligheter med bakkekontakt eller leilighet i etasjen over dette, bør radonmåles. På figuren er disse leilighetene
markert med M. Alternativt kan man foreta måling av blokken som helhet. Da skal man måle i leiligheter med
bakkekontakt og i et utvalg leiligheter i øvrige etasjer. Illustrasjon: Inger Nergaard, Statens strålevern
21
Tilsynsverktøy Folkehelseloven – miljørettet helsevernTekst: Rune Skatt, Forum for miljø og helse
Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern gir kommunene et ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen og å føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som kan ha innvirkning på helsen.
Forum for miljø og helse vet at det er et
stort behov for elektronisk verktøy for å
håndtere tilsyns- og oversiktsarbeidet.
Kommunene benytter idag:
• Word
• Excel
• Egne enkle Access-databaser
• Miclis MBA3x (program som benyt-
tes av noen kommuner og interkom-
munale enheter i dag, men som ikke
kommuniserer med kommunenes
arkivsystem og oppdateres sjelden)
Norkart/KOMTEKForum for miljø og helse ble kjent med
at firmaet Norkart/KOMTEK holdt på å
avslutte et arbeid med et tilsvarende verk-
tøy for tilsyn etter brannvernlovens §13. En
demonstrasjon av dette for forumet og noen
kommuner viste at dette også kunne være
det mange miljørettet helsevern-miljøer
har savnet. Se presentasjon: http://www.
nkgs.no/wip4/miljoerettet-helsevern/d.
epl?id=2167823
Over 300 kommuner i Norge er allerede
kunder av Norkart/KOMTEK. Gjennom
dette har kommunene ulike kombinasjo-
ner av KOMTEK-moduler innen tekniske
tjenester inkludert en grunnmodul. Når
en kommune har grunnmodulen, er det
relativt enkelt å knytte til en ny miljørettet
helsevern-modul. Sjekk om din kommune
allerede har KOMTEK.
Fordeler med et nytt og felles tilsynsverktøyForum for miljø og helse ser flere fordeler
med et tilsynsverktøy innen miljørettet hel-
severn. Det vil bli lettere å holde oversikt
over tilsynsobjekter, og det vil bli lettere
å følge opp tilsyn til alle avvik er lukket.
Dersom flere kommuner benytter samme
type tilsynsverktøy kan det også føre til en
mer enhetlig tilsynspraksis på miljørettet
helsevern-området.
• Et tilsynsverktøy innen miljørettet
helsevern må blant annet:
• gi en god oversikt over tilsynsobjekter
• gi en oversikt over planlagte og gjen-
nomførte befaringer og tilsyn
• gir en oversikt over påviste og luk-
kede avvik samt godkjenninger og
meldinger
• ha en historikk over utførte tilsyn på
tilsynsobjektene
• kunne lage maler og standardbrev i
Word
• ha en samlet oversikt over dokumen-
ter/målinger for tilsynsobjekter
• enkelt kunne ta ut statistikker og
rapporter
• kunne kommunisere/ha en inte-
grasjon mot kommunenes saks-/
arkivsystemer
• ha en kopling mellom kart og data
• kunne søke i kart, og vise tilsynsob-
jekter på kart
• kunne benyttes ved planlegging av
tilsyn
Status per 1. juni 2014Norkart/KOMTEK var tilstede på Forum for
miljø og helses årskonferanse i Bergen. De
kunne fortelle at de har startet utviklingen
av tilsynsverktøy for miljørettet helsevern,
og skal ha et tilsynsverktøy klart i løpt av
2014. Se presentasjonen på forumets
nettsider.
Forum for miljø og helse, MHV Bærum,
Bergen, Hallingdal, Sør-Rogaland og
Fredrikstad er koplet på utviklingen av
tilsynsverktøyet. Kommunene deltar som
pilotkommuner og kommer med innspill til
selve utviklingsarbeidet og skal være med
å teste modulen. FMH følger utviklingsar-
beidet og legger fortløpende informasjon
om utviklingen på forum for miljørettet
helsevernere på Yammer. Her kan hele
fagmiljøet innen miljørettet helsevern følge
med og bidra med innspill.
Kan dette være noe for din kommune/IKS? – ta kontakt og meld interesse nå!Vil du vite mer, ta kontakt med Forum
for miljø og helse ved Rune Skatt (rune.
[email protected] /mob. 905 53
404) for mer informasjon om muligheter og
kostnader. Du kan også ta kontakt direkte
med Norkart/KOMTEK ved Jan Erik Alfstad
([email protected] / mob. 917 89 732).
Kommuner som ser at dette kan være
noe på litt sikt, bes også om å ta kontakt
for å bli holdt orientert om utviklingen.
22
Miljørettet helsevern – interkommunalt samarbeid rundt Trondheim
Tekst: Harald Torske, kommuneoverlege i Klæbu kommune
Miljørettet helsevern har vært et område
hvor små kommuner har hatt vansker
med å etablere et godt nok tilbud. Ofte har
tjenesten bare bestått av en kommuneover-
lege i en liten stillingsandel med sporadisk
hjelp fra helsesøster og noen med teknisk
kompetanse. Dette manglende tilbudet
er erfart av mange kommuner, og det har
etter hvert blitt etablert flere interkom-
munale løsninger med god kompetanse
innen området.
I forbindelse med innføring av sam-
handlingsreformen ble det opprettet en
styringsgruppe for samhandlingsreformen
i Trondheimsområdet. Medlemmer var
rådmenn fra kommunene Klæbu, Malvik,
Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. I
møte i styringsgruppen i desember 2011 ble
det fattet vedtak om at det skulle opprettes
en arbeidsgruppe som skulle vurdere en
interkommunal løsning innen miljørettet
helsevern hvor de andre kommunene skulle
bruke det etablerte tilbudet i Trondheim.
Arbeidsgruppen var sammensatt av kom-
muneoverlegene i de respektive kommuner
og en representant fra Miljøavdelingen i
Trondheim kommune.
Forslag:Første forslag fra arbeidsgruppen ble lagt
fram senhøstes 2012. Etter en del innspill
fra styringsgruppen og nye vurderinger i
arbeidsgruppen ble det høsten 2013 lagt
fram et endelig forslag:
D e t b l e k o n k l u d e r t m e d a t
Miljøavdelingen i Trondheim kommune
hadde høg kompetanse på master- og
doktorgradsnivå innen ulike fagområder
som var aktuelle for miljørettet helsevern
slik som miljøkjemi, mikrobiologi, bygg og
inneklima, støy, luftkvalitet, samfunnsme-
disin, vann-, avløp og renovasjonsteknikk
mm. De hadde i tillegg stor erfaring med
tilsyn og saksbehandling innen området
miljørettet helsevern.
De deltagende kommuner skulle ha
tilgang til den samlede fagkompetansen
innen miljørettet helsevern i Trondheim
kommune.
Samarbeide skulle omfatte de lovbe-
stemte tilsyns- og saksbehandlingsopp-
gavene som kommunene var pålagt i
kapittel 3 – miljørettet helsevern i lov om
folkehelsearbeid, og slik de var omtalt i
tilhørende forskrifter.
Den medisinske faglige kompetansen
skulle dekkes av kommuneoverlegen i den
enkelte kommune.
Den endelige saksbehandlingen skulle
gjennomføres i hver enkelt kommune etter
saksforberedelser fra saksbehandler ved
Miljøavdelingen i Trondheim kommune.
Arbeidsgruppen foreslo opprettelse
av to nye stillinger ved Miljøavdelingen
i Trondheim kommune. De tilsatte skulle
ha hovedansvar for tildelte kommuner, og
være Miljøavdelingens kontaktperson inn
mot denne kommunen, men som nevnt
tidligere skulle de ha tilgang på all kom-
petanse innen sin avdeling.
Vedtak:Det ble etter hvert bestemt at det bare skulle
opprettes en stilling ved Miljøavdelingen
i Trondheim kommune. Det ble da fra
Melhus kommune søkt om skjønnsmidler
fra fylkesmannen og de samarbeidende
kommuner fikk tildelt kr. 800 000 slik at i
praksis er det midler til to stillinger i et år.
Malvik kommune hadde fra tidligere en
avtale med Trondheim kommune innen
miljørettet helsevern. Denne avtale utløper
1.7.2015 og Malvik kommune har beslut-
tet av å avvente samarbeide inntil denne
avtalen utløper.
Med bakgrunn i ovennevnte er det nå
opprettet og underskrevet en vertskommu-
neavtale om miljørettet helsevern i Klæbu,
Melhus og Midtre Gauldal med Trondheim
kommune som vertskommune. Avtalen
trådte i kraft 1.1.2014. I tillegg er det oppret-
tet og underskrevet en samarbeidsavtale
om disponering av skjønnsmidler mellom
de ovennevnte kommuner.
Utgiftene til den nye stillingen fordeles
etter folketallet i de aktuelle kommuner.
For tiden Klæbu -22 %, Melhus – 56 %
og Midtre Gauldal – 22 %.
Stillingene er nå utlyst og tilsettingspro-
sessen er i gang. Vi regner med at tidlig
høst 2014 har vi de nye personene i jobb,
og vi går inn i en ny æra for miljørettet hel-
severn i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal.
Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle tidsskriftets flotte formål
(side 2) er vi avhengige av at våre lesere sender inn stoff.
Med de små ressursene som tidsskriftet rår over, er vi prisgitt
frivillige bidrag. Redaksjonen drives av entusiaster som gjør
dette i tillegg til sin egentlige jobb.
Vi ønsker at også du gir ditt bidrag til å øke bredden i stoffet
og gjøre tidsskriftet mer spennende. Alt som er relatert til
forebyggende miljø- og helsearbeid er interessant, enten
det er fra en kommunal hverdag eller fra en doktorgrads-
avhandling. Alle dere som jobber med slike spørsmål i det
daglige har mye å bidra med til andre, samtidig som hver
enkelt har mye å lære av andre. Ikke føl noen begrensning
på å skrive eller komme med tips!
Artikler ønskes tilsendt elektronisk, enten til Forum for miljø
og helse på [email protected], eller til redaktør Kristian Skjellum
Aas på [email protected].
23
Ny enhet i Hamar-regionenKommuneoverlegene og miljørettet helsevern i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange er etablert i Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen
Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-
regionen ble etablert 1.1.2014 og dekker
alle funksjoner knyttet til kommuneover-
legene og miljørettet helsevern for de 4
kommunene. Kommunestyrene i de 4
kommunene har vedtatt ”Avtale om inter-
kommunal enhet innen samfunnsmedisin”
som grunnlag for etableringen.
Hamar kommune er vertskommune.
Oppgavene er definert gjennom lov
og forskrift.
Enheten har 7 ansatte i tillegg til mer-
kantil funksjon i 20 % stilling. Merkantil
stilling deles med andre leietakere i 4.
etasje i Ankerskogen.
D e a n s a t t e i e n h e t e n e r :
Hege Raastad Basmo (100% stilling): Leder av Samfunnsmedisinsk enhet for
Hamar-regionen.
Kommuneoverlege og spesialist i sam-
funnsmedisin, over 10 års erfaring som kom-
muneoverlege. Startet veiledningsgruppe i
samfunnsmedisin for spesialistkandidater
fra Oppland og Hedmark. Spesielt opptatt
av samarbeid – og motkrefter til samarbeid.
Bente Bjørnhaug Pedersen (100% stilling):
Kommuneoverlege.
Spesialist i allmennmedisin og fast-
lege i nesten 20 år. Utdannet veileder
i allmennmedisin. Har vært medlem av
Allmennlegeforeninges styre og i lege-
foreningens forhandlingsdelegasjon. Har
vært praksiskonsulent i sykehus og har
deltatt i råd og utvalg som har jobbet med
samhandling sykehus og kommuner.
Helle Jørstad (100% stilling):Kommuneoverlege.
Spesialist i samfunnsmedisin og all-
mennmedisin. Allsidig praksis fra begge
spesialfelt. Helle starter i jobben 01.05.2014.
Mary Anne Viken (50% stilling):Kommuneoverlege.
Bjørg Larsen (100% stilling):Rådgiver miljørettet helsevern.
Bachelor i økologisk landbruk
(Høgskolen i Hedmark), fagkurs i markeds-
føring (Høgskolen i Gjøvik). Jobbet med
miljørettet helsevern Ringsaker kommune
i vel 3 år. Tidligere erfaring fra landbruks-
kontor, finansbransjen, Medeco (medi-
sinsk forbruksmateriell) og Riksarkivet.
Nina Søndmør (100% stilling):Rådgiver miljørettet helsevern.
Næringsmiddelteknolog med erfaring fra
næringsmiddelindustrien. Jobbet 4,5 år i
Hamar kommune med miljørettet helsevern.
Egil Johansen (100% stilling):Rådgiver miljørettet helsevern.
Høgskolekandidat i natur og miljøvern-
fag, miljøhygiene fra Høgskolen i Telemark
(Bø). Kvalitetsledelse i prosjekter fra BI og
engelsk grunnfag fra Høgskolen i Telemark
(Bø).
Jobbet 15 år i Mattilsynet og 8 år med
miljørettet helsevern i Hamar kommune
Mette Ulvevadet (20% stilling):Sekretær
Kontaktinformasjon Samfunnsmedisinsk
enhet for Hamar-regionen:
Sentralbord: 62 56 30 00 Hamar
kommune
E-post: [email protected].
no
Postadresse: Postboks 4063, 2306
Hamar
Besøksadresse: Ankerskogen, 4. etasje,
Ankerskogvegen 7, 2319 Hamar
For mer informasjon om Ankerskogen
se: http://www.ankerskogen.no/
Forum for miljø og helses årskonferanse 2014
Bergen
24
Forum for miljø og helses årskonferanse 2014
Mai 2014
25
Forum for miljø og helses årskonferanse 2014Hvordan opplevde du årskonferansen i Bergen?
Tekst og foto: Line Aasli Moen, Miljøretta helsevern Hallingdal
Rieni de Rijke, Norkart
Det var første gang at jeg var på års-
konferansen. Det var selvfølgelig fantastisk
at vi fikk lov å være der med en stand og
til og med vise noe om KOMTEK-Mhv.
Først og fremst var vi der for å lære om
miljørettet helsevern og bli kjent med men-
neskene bak. Det passet utmerket at det
i år handlet om skoler og barnehager.
Det er tydeligvis et av de viktigste tema-
ene i Mhv. Alle syntes at det var lærerikt.
Mine kollegaer og jeg var imponert over
jobben deres som Mhv-inspektører:
så enormt spekter som dere har å for-
holde dere til! Hvordan i all verden kla-
rer dere å følge opp og styre alt dette
her? Og hvordan holder dere oversikt?
Konferansen var meget bra forberedt og
gjennomført. Hele opplegget og atmosfæ-
ren på et nytt hotell sørget for et veldig
proft inntrykk! Vi håper at vi får komme
igjen neste år!
Marianne Nymo, rådgiver Miljørettet helsevern, Øvre Eiker kommune
Jeg synes årskonferansen i Bergen var
bra. Bergen viste seg jo også fra en flott
side med sol og blå himmel! Fin variasjon
og engasjerende innlegg, med god styring
av tiden. Utrolig inspirerende med Ingvard
Wilhelmsen som startet om hvordan vi
best mulig kan takle alt stress, press og
utfordringer. Heldigvis var de nye veile-
derne til forskrift om miljørettet helsevern
i barnehager og skoler ferdig til konfe-
ransen og fikk en presentasjon av de og
resultatene fra skolekartleggingen som ble
gjennomført i fjor. Må trekke frem arbeidet
Østfold fylkeskommune og høgskolen i
Østfold og Salten IKS har gjort i forhold til
“Helsefremmede skoler” og “Psykososialt
miljø”, veldig spennende og inspirerende
å høre hva de har gjort og gjør. Fin båttur
i skjærgården rundt Bergen, selv om mat-
serveringen tok sin tid. Flott gjennomført
konferanse.
Eva Rizi, konsulent Miljørettet helsevern Vestfold
Konferansen startet veldig bra med
strålende sol, splitter nytt hotell og en
flott velkomsthilsen av Bergens ordfører.
Årskonferansen er jo årets høydepunkt,
både faglig og sosialt. Her trenger jeg ikke
å forklare hva miljørettet helsevern er :)
Av foredragene vil jeg fremheve Ingvard
Wilhelmsen sitt foredrag, samt bolken
om psykososiale forhold på skoler. De
ga inntrykk! Båttur i skjærgården rundt
Askøy var også en fin opplevelse, hvor vi
fikk også tid til å prate med gode kolleger
fra andre sted i landet.
26
Forum for miljø og helses årskonferanse 2014
Ann Kristin Ødegaard, helsekonsulent, bydel Grorud, Oslo kommune
Jeg synes at det var en veldig bra
konferanse med et godt faglig program.
Foredraget «sjef i eget liv» med Ingvard
Willhelmsen var en pangstart. Det var også
veldig hyggelig med båttur, med mulighet
for mingling. Hyggelig å treffe gamle kjente
og bli kjent med nye.
Hans Petter Buvik, overingeniør Miljørettet helsevern, Skedsmo kommune
Konferansen fikk jo en formidabel start
med helt nye lokaler, vær godt over hva
som kunne forventes på de trakter og hyg-
gelig velkomst fra en «passe beskjeden
ordfører». Høydepunktet kom nok med
det samme – Wilhelmsens innlegg traff
vel noen nerver i de fleste av oss og var
så glitrende fremført at en ble sittende å
lure på hvordan det er mulig…
Programmet ellers var jeg redd skulle
bli litt mye repetisjon – inneklima og skoler/
barnehager har jo vært hovedfokus lenge
nå. Var derfor fint å se at det allikevel stadig
kommer opp momenter som blir nyttige i
daglig virke. Ellers er jeg neppe alene om
å være på litt tynn is når temaene dreier
inn i den psykososiale sfæren – bolkene
på det temaet fikk slik sett mest nytteverdi
for meg. Men andre ord: fin bredde selv
om overskriftene var «klassiske» denne
gangen.
Irmelin Krantz, sykepleier/HMS- rådgiver, PBL Bedriftshelsetjeneste
AS, Bodø
Dersom jeg skal trekke frem det som
engasjerte meg mest på konferansen, så
må det bli innlegget eller «gruppetera-
pien» til Ingvard Wilhelmsen. Det meste
i hverdagen kan vi ikke gjøre noe med,
men holdninger kan endres og hvordan
vi forholder oss til problemer, utfordringer
eller bekymringer kan vi gjøre noe med!
Det neste jeg må trekke frem var innleg-
get om «Ren hånd» prosjektet i Bergen
kommune. Var veldig spent på erfaringene
fra prosjektet. Vi i bedriftshelsetjenesten
jobber mye med helsefremmende arbeid
og forebygge sykefravær. Korttidsfraværet
var redusert fra 4,5% til 3,8. Det ble også
27
nevnt at prosjektet videreføres som årlig
sertifiseringsordning, bra!
Geir Tore Aamdal, rådgiver, avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS
Det er få norske byer som er mer spek-
takulære enn Bergen på en solskinnsdag.
Det er ingen konferanser som er mer faglig
inspirerende enn årskonferansen for miljø
og helse. Derfor var det en uslåelig kombi-
nasjon for årets konferanse, som i tillegg
var toppet med aktuelle, interessante og
engasjerende innlegg, godt selskap, nyttige
faglige diskusjoner og en uforglemmelig
båttur i den hordalandske skjærgården.
Selv hadde jeg størst nytte av å høre om
arbeidet med lokal luftkvalitet i Bergen, ble
mest skremt av å lære om digital mobbing,
og mest imponert over å høre om arbeidet
med psykososialt miljø i Salten og i Østfold.
Jeg må takke for en vel organisert og godt
gjennomført konferanse, og håper på å
kunne delta også neste år, hvor det enn
måtte være.
Malin Heiberg, rådgiver Miljørettet helsevern Oppegård kommune
Vel forberedt og godt planlagt
Rask innsats for å imøtekomme mulig
hotellstreik
Fokus på etterspurte og aktuelle tema
– godt valg!
Representasjon av foredragsholdere
fra nasjonalt-, regionalt og kommunalt nivå
Godt oppmøte av deltakere fra hele
landet – positivt for erfaringsutveksling og
for utvidelse av nettverk
Hyggelig sosial aktivitet som kombinerte
sightseeing av Bergen fra sjøsiden, god
mat og sosialt samvær
Flott å få informasjon om hva som skjer
fremover fra nasjonalt hold
28
Annonsér i
Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer
Send e-post til [email protected] annonser i tidsskriftet
29
Presentasjon av Miljørettet helsevern i Bergen
Sonja M. Skotheim er avdelingsleder for
avdeling for Miljørettet helsevern og har
jobbet i det som nå heter Etat for helsetje-
nester i Bergen kommune i 26 år.
Arild Jensen har utdanning fra høyskolen
i Telemark, miljørettet helsevern. Han har
jobbet 26 år med miljørettet helsevern i
Bergen kommune. Hans fagområder er
luftforurensning, piercing/tatoveringsvirk-
somheter, solarium, svømmebasseng/
boblebad, kjøletårn og hygienesertifikat
for skip.
Randi M. Hetland har hovedfag i miljøfy-
siologi og har tidligere jobbet som lektor.
Hennes fagområder er skoler og barne-
hager, inneklima, dyrehold, skadedyr og
hygienesertifikat for skip.
Viviann Sandvik har hovedfag i biologi
og har jobbet som høyskolelektor. Hennes
fagområder er bl.a. støy, reguleringsplaner,
stråling/radon, skoler og barnehager og
miljøgifter.
Per H. Fauske har hovedfag i biologi/
mikrobiologi og har tidligere jobbet med
inneklima i privat firma. Hans fagområder
er luftforurensning, støy, reguleringspla-
ner, inneklima, dyrehold, stråling/radon,
skadedyr, skoler og barnehager og hygie-
nesertifikater for skip.
Ragnhild Jarlsby har master i human
ernæring. Hennes fagområder er skoler
og barnehager, forurensning, hospits og
asylmottak.
Haldis Haukås Lillefosse har doktorgrad
i biokjemi. Hennes fagområder er skoler
og barnehager og forurensning.
Marte Gausvik har master i helsefrem-
mende arbeid. Hun har tidligere vært pro-
sjektleder på internt prosjekt om helsead-
ferd hos barn og unge i Bergen. Hennes
fagområde er skoler og barnehager.
Hilde M. Mjøs Karlsen har master i mil-
jøkjemi. Hennes fagområder er forurens-
ning, hospits, asylmottak og skoler og
barnehager.
Fra venstre: Ragnhild Jarlsby, Randi M. Hetland, Marte Gausvik, Sonja M. Skotheim, Per H. Fauske, Haldis Haukås Lillefosse, Viviann Sandvik, Hilde M. Mjøs Karlsen, Arild Jensen.
30
Miljørettet helsevern i Askøy kommuneTekst: Heidi Folkedal Hole
Avdeling for Miljørettet helsevern er i Askøy
kommune organisert i stabsavdelingen
Samfunnsmedisin. Avdelingen har to fag-
områder: Miljørettet helsevern og Tilsyn
med mindre avløpsanlegg etter forurens-
ningsloven. Vi har hatt god synergieffekt av
å ha et utvidet fagmiljø da de som jobber
med tilsyn (2 konsulentstillinger) har en
mer teknisk og praktisk kompetanse enn
vi som har akademisk bakgrunn.
Heidi Folkedal Hole er leder og deler
sin tid 50/50 mellom Miljørettet helsevern
og Tilsyn med avløp. Rådgiver Bengt Borge
har 100 prosents stilling i Miljørettet helse-
vern der kontroll med vannkvalitet i offent-
lige og godkjenningspliktige private vann-
verk utgjør cirka 25 prosent av stillingen.
Kommuneoverlege Christian Redisch er
medisinskfaglig ansvarlig for MHV.
Rådgiver Bengt Borge har vært ansatt
ved miljørettet helsevern siden 2009.
Han har tidligere jobbet ved Universitetet
i Bergen, der han har fullført en doktorgrad
i fysiologi ved Institutt for biomedisin.
Heidi Folkedal Hole har vært ansatt i
MHV i snart 10 år. Bakgrunnen hennes er
blant annet cand. scient i biologi/mikrobio-
logi og noen år ved Næringsmiddeltilsynet
(før det ble Mattilsynet). Som hos de fleste
andre som jobber med miljørettet helsevern
er fokuset i kommunen stort på skoler og
barnehager. I tillegg er det en del små og
store saker som vi får gjennom henvendel-
ser fra publikum og andre (støy, drikkevann,
radon, forurensning med mer).
Heidi Folkedal Hole og Bengt Borge, Miljørettet helsevern i Askøy kommune.
Malin Heiberg er ansatt som rådgiver i miljørettet helsevern
i Oppegård kommune. Hun er utdannet med bachelor i
folkehelsearbeid fra Universitetet i Agder, og med master i
folkehelsevitenskap fra Syddansk Universitet i Danmark. Hun
har vært på studieutveksling både til Sverige og Australia.
Hun ble ferdig utdannet i juni 2013, og har arbeidserfaring
som forskningsassistent, aktivitetsleder og flere verv i frivillig
forebyggende arbeid.
Nytt om navn
31
Nytt styre i FMH
Det nye styret består av (fra venstre):
Rune Skatt, Bærum kommune (vara)
Astrid Rutherford, Rakkestad kommune
Randt Helland Stråtveit, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (leder)
Kristin Tørum, Alta kommune
Svein Kvakland, Molde kommune (vara)
Per Hallstein Fauske, Miljørettet helsevern i Bergen
Frank Beck, Arendal kommune, var ikke til stede da bildet ble tatt.
Bli medlem avForum for miljø og helse
Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste virkemidlet for å nå dette målet. Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse tre-fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.
Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse
Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)
Navn/institusjon:
Navn: Adresse:
Postnr.: Sted:
Tlf: E-post:
Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):
Innmeldingen sendes på e-post til: [email protected] kan lastes ned på www.fmh.no
Ta kontakt med Svein Kvakland eller Randi Helland Stråtveit ved spørsmål vedrørende innmelding og annen informasjon.
Telefon: 411 44 230 (Svein) eller 51 50 23 79 (Randi).E-post: [email protected] L
ayou
t: K
ristia
n Sk
jellu
m A
as •
Tryk
k: B
irke
land
tryk
keri
AS
• opp
lag:
350
• m
ars 2
013
B-blad Returadresse:Forum for miljø og helsec/o Randi Helland StråtveitBrannvesenet Sør-Rogaland IKSJærveien 1074318 SANDNES