337

ret kraftigt og jzevnt i de f@lgende 4-5 dggn, hvorefter den keg- ger sig fast pi?i et niveau, der ligger tydeligt over det normale. Hvorledes det vil gi , n i r Marsilid seponeres, liar vi endnu ingen siklter forniening om. Vi agter imidlertid a t fortsaette fors@gene efter de her skitserede baner.

Litteraturfortegnels hos forfatterne. Dr. Egil l Jensen, Kommunehospitalets psyk. afd., K@benhavn K.

Miljobehandling av kroniske schizofrene psykoser Aagot Ytrehus (Dikemark)

Det psykiatriske syliehus arbeider idag med en omlegging av sitt virkeomride og sine arbeidsformer. Ved Dikemark sykehus g i r tendensen i retning av i overfore de kroniske pasienter, for- trinsvis schizofrene, ti1 sm8 sykehjem, og belegget vil formodent- lig i lopet av kort tid bli preget av pasienter med psyliotiske reaksjoner og neuroser, og i tillegg hertil el stigende antall av senile psykoser.

En av forutsetningene for at denne omlegging kan etableres er det nye fremskritt i den sektor av den psykiatriske behandling som sammenfattes under begrepet miljoterapi. Etter innforingen av ataraxica har mulighetene for og nodvendigheten av denne behandlingsform okt ogsi for psykotiske pasienter. Redaksjo- nelt slgs fast i British Medical Journal, juli 1957 (1 ) at den vesentligste verdi ved ataraxicabehandlingen ligger i at pasien- tene blir mer tilgjengelige for psyltoterapi. I en artikkel om reserpin ved psykoser, 1956 (6) konkluderer Jorstad med, at han har folelsen av at hvis man ikke folger opp reserpinbehandlingen med en aktiv innsats for liver enkelt pasient vil kanskje behand- lingen bli forgjeves.

Det advares fra flere hold mot ukritisk og perspektivISs an- vendelse av ataraxica. Rathod (7) beskriver i Lancet 1958 et for- sok fra et sinnssykehus i England der man has gitt grupper av kronisk schizofrene Itvinner ataraxica, placebo, miljoterapi, og ataraxica og miljoterapi kombinert. Resultatet ble a t fremgangen var god for s h e 1 ataraxicabehandlede som miljobehandlede pasi- enter og bedre under miljiiterapi alene enn under ataraxica alene. Best resultat ble oppnAdd ved en kombinert behandling. Fra Horton Mental Hospital i England (4) refereres et forsok p i ii kombinere chlorpromazinbehandling av el antall kronisk schi- zofrene kvinner med et intensivt aktivitetsprogram dels med dels uten chlorpromazin. Etter 12 ulter ble aktivitetsnivget satt ned ti1 det vanlige for avdelingen, mens chlorpromazin- og placebo-

Fra Dikemark sykehus, kvinneavdelingen. Sjef. Overlege HaraZd Froshaug.

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y U

B M

ainz

on

10/2

5/14

For

pers

onal

use

onl

y.

338

hehandlingen fortsatte soiii tidligere. Forfatterne konkluderer med at begge griipper viste god adferdsiiiessig bedring under aktivitetsperioden. 12 ulter etter aktivitetsperioden var de chlor- proniazinbehandlede pasienter ennA bedre adferdsinessig tilpas- set enn de placebobehandlede. Effeliten av chlorproniazin synes i storre grad B ha relasjon ti1 den hastighet hvorined de positive forandringer inntrer enn ti1 det endelige resultat.

Det foreligger ellers andre rapporter om omfattende studier a\' miljoets innvirlining p B psykislie lidelser. Foruten det Itlas- siske arbeide Mental Hospital av Stanton og Schwartz (9) skal her bare nevnes en publikasjon av Freeman, Cameron og McGhie fra Glasgoiv Royal Mental Hospital (3). Forfatterne soni er respektive psgkoanalytiker, psykiater og psykolog besliriver her de erfaringer som er hostet under arbeidet nied en gruppe kro- nisk schizofrene kvinner. En slik gruppe fikk anledning ti1 A til- bringe sin dag samnien med to spesielt utvalgte sykepleiersker. Hovedvekten ble lagt pA A oppng kontakt med pasientene, og dc ble p A forskjellig vis oppfordret ti1 aktivitet enkeltvis og som gruppe idet man forsokte A finne frem ti1 den enkelte pasients hehov og niuligheter. Konklusjonen understrelier betydningen av, at pleiepersonalet f i r anledning ti1 B komnie i et stabilt kon- taktforhold ti1 pasientene. Det er viktig a t sykepleierskene f l r trening i A utnytte og utvikle sine terapeutiske muligheter og evner via diskusjon og super\' 'is j on.

Disse synspunkter reiser veseiitlige problenier vedrorende den praktiske adniinistrasjon av avdelingene ved rAre psykiatriske sykehus og sykepleiernes utdannelse.

Ifolge Maxwell Jones er det terapeutiske miljo karakterisert ved a t ansvaret for behandlingen ikke er begrenset ti1 bare A gjelde den terapeutisk utdannede stab, men omfatter ogsA pasien- tene. Han niener at prinsippene for det terapeutiske miljo som han arbeidet etter red Belmont Hospital ogsA kan appliseres pA de fleste psyliiatriske sykehus.

Forntselningen for miljoterapi er at pleiepersonalets holdning ti1 pasientene og syliehuset orienteres i retning av A forst5 og akseptere vanskelighctcne ved det terapeutiske arbeide og likevel beholde sin iriteresse og entrisiasiiie. Det n i A Imes opp ti1 A for- stA den enkelte pasients behov og kunne mote det. Enelow ( 2 ) sier : Effektiv miljoterapi er bare mulig dersoni det eltsisterer et interpersonlig forhold inelloni personalet og pasientene.

Ved Dikemark sykehus blc det fra vAren 1956 arbeidet ined planer om A anvende det terapeutiske miljos prinsipper 118 en avdeling for kronisk schizofrene kvinner, og det aktuelle arbeide ble satt igang etter studier ved forskjellige sykehus og institu- sjoner i England soin arbeider iiied de samnie problemer. Bak- grunnen for prosjektet var folgeiide : Med innforingen av ataraxi- ca syntes der A Apiie seg nye terapeutiske muligheter for storre grupper a\- pasienter, ogsA lironisk schizofrene, soiii tidligere

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y U

B M

ainz

on

10/2

5/14

For

pers

onal

use

onl

y.

339

hadde vist seg refraktzre overfor all a m e n behandling. Ved kvinneavdelingen soni i 1956 hadde ca. 440 pasienter, var over 50 5% av helegget kronisk schizofrene. Med kronisli mener vi pasienter som har tilbragt mer enn 5 Ar sammenhengende i syke- hus. De fleste av deni var tidligere gjennombehandlet med insn- linconia, ECT, thyreoidea, tyroxin og arbeidsterapi. Etter inn- fiiringen ar ataraxica ble disse pasienter lettere A f B kontakt nied, hle roligere, niindre aggressive og med mindre inanifeste psylto- tiske symptomer. Men bare i fA tilfelle kom der ti1 en sii vidt- giende bedring at forpleining i et friere niiljij, f. elts. overforing ti1 sni; sykehjeni kunne gjennemfores.

Den avdeling hvor vi forsokte B gjennonifore en systeniatisk miljobehandling hadde vel 70 slike pasienter. P i grunn av flyt- ninger innen sykehnset, inn- og utsltrivninger, var det naturlig bare A konsentrere seg om en gruppe pk 40 pasienter, som var i avdelingen i hele forsoksperioden fra 1 . januar 1956 ti1 1. april 1957. De mest fremtredende symptomer i denne observasjons- gruppe var bizarr adferd og tale, desintegrert egofunksjon, autisme og niutisme, negativisme, aggressive utbrudd, hallusi- nose og paranoide ideer.

De generelle retningslinjer man hle enige om var folgende: 1 . Bedre samarheid med pleiepersonalet med intens supervisjon og utvikling av det terapeutislie ansvar hos personalet. 2. Opp- deling av pasientmassen i smigrupper, liver nied en sykepleier soin gruppeleder. 3. Intensivert arbeidsterapi, sosial terapi, gruppevirksonihet, ntflukter 0.1. 4. Modernisering av avdelingen.

Selve avdelingen var ganimeldags p i mange miter , hadde ikke v z r t pusset opp p i mange Ar og gjenspeilte p i mange vis pasien- tenes egen triste tilstand og tilvscrelse. Vi var enige om a t meget mi t te gjores for A f A omgivelsene vennligere og triveligere. Vi besluttet A la dette komme son1 en folge av pasientenes even- tuelle bedrede tilstand og.. ikke som en forutsetning for denne. Oppusningen ble derfor forst ntfort i observasjonstidens annen halvdel.

Avdelingen hadde tidligere vaert basert p B et relativt stort an- tall isolerte og delvis sengeliggende pasienter. Men ettersom pasientenes tilstand hedret seg og personalets innstilling ble for- andret, ble det frigjort plass ved a t eneriim ble belagt med 2 ps ien te r . Dcn frigjorte plass hlc benyttet og innredd soin konihi- ncrt arbeidsterapirum og dagligrum, idet vi la stor vekt p i a t alle soverum skulle \Ta.re toninie om dagen. Vi ansA det soni vAr forste oppgave 5 ltartlegge pleiepersonalets arheidsdag og arbeidsomrsde, spesielle oppgaver og I anslreligheter og oppfat- ning av egen stilling inncii avdelingen. Dette ble gjort ved per- sonlige intervjoer med den cnlielte pleierske; senere da tillits- forlioldet var rner etablcrt ved regelniessige gruppemoter met1 personalet samlet.

Personalet bestod stort sett av iltke ftillt utdannede pleiersker.

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y U

B M

ainz

on

10/2

5/14

For

pers

onal

use

onl

y.

340

Avdelingssoster var i den forste tiden den eneste som hadde gjennonigiitt full sykepleieutdannelse. Senere fikk hun som sin assistent en sykepleierske med utdannelse fra sykehusets spe- sialskole i psykiatrisk sykepleie. Videre ble en arbeidsterapeut knyttet ti1 prosjektet, forovrig ble ikke personalet iiket.

Pleiepersonalets daglige arbeidsomrHde omfattet ved starten vesentlig huslige betonte gjoremil og ren pleie av pasientene. Kontakt med pasientene utover dette var ikke blitt systematisk oppmuntret, og selve arbeidsformen hadde ogsH tidligere gjort dette umulig. Ved motene med pleiepersonalet forsokte vi nB B definere klart dets oppgaver, bvilke muligheter vi mente de hadde for ogsh 5 kunne hjelpe pasientene pB andre mindre hhnd- faste mBter og pb hvilke omrBder og i hvilken utstrekning de kunne regne med legenes stotte og supervisjon. Vi tok f. eks. p& mijtene opp enlcelte spesielle emner son1 aggressjon, urenslighet, homoseksualitet, eller vi gjennomgikk pasientenes journaler, for B klarlegge deres mulighet og behov. Tidligere hadde ansvarsfor- holdet for pleierskene lett blitt pulverisert ved at de arbeidet sammen om en storre gruppe pasienter som de ikke hadde noen muligheter for B ha full kontroll med og ansvar for. Etter perso- nalets eget onske ble dette forandret slik at hver pleierske fikk ansvaret for en gruppe pH ca. 10 pasienter, men avhengig av deres sykdomsgrad, og disse pasienter ble fulgt fra morgen ti1 aften. I stedet for B ansette flere arbeidsterapeuter, lot vi pleier- skene folge sin patientgruppe ogsH ti1 arbeidsstuen under super- visjon av arbeidsterapeut og lege.

Forsoltet pH H oppmuntre personalet ti1 5 la pasientene ta del i arbeidet pB avdelingen var ltanskje det som stotte pH de storste vansker. Det syntes som om synspunktene var omtrent slik: >>Dette er ikke og blir aldri noe ordentlig sykehus, men vi mA ihvertfall forsoke 5 holde en viss fasade. NBr pasientene slral hjelpe til, blir arbeidet mindre pent utfort og vi mB gb over det etterpH al1ikeveI.s Det annet syn var omtrent slik: DPasientene skal pleies og tas vare pH, vi er ansatt for B vaere pleierslier, altsA er det ikke rilttig B puffe vBrt arbeide over p i pasientene.< Det tok lang tid 5 bearbeide disse synspunkter, men vi brukte megen tid pB dette fordi det syntes B vaere av vesentlig verdi for sam- arbeidet pleierske-pasient.

I lopet av observasjonsperioden steg antallet av aktiverte pasienter fra 12 ti1 39 av samtlige 40. For H bedre kontakten med pasientene innbyrdes og omverdenen, satte vi ogsH i gang sociale tiltak, selslrapelige sammenkomster, utflukter 0. l., og i sam- arbeid med pleierskene ble det etablert gruppeaktivitet, bBde samtalegrupper og bevegelsesgrupper. Effekten av disse forsok pB B phvirke pasientene gjennom forandringer i deres miljo ble snart synlig. Pleiepersonalet filtk bedre og tryggere kontakt med pasientene she1 som med legen, og deres rapporter av pasiente- nes adferd som ble utvidet og gjort mer personlige ble stadig

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y U

B M

ainz

on

10/2

5/14

For

pers

onal

use

onl

y.

341

bedre og mer verdifulle. PA samme mAte syntes pasientene B f B storre kontakt ikke bare med sin lege og pleierske, men ogsA med de andre pasientene og personalet. Vi forsokte A sette opp en Irlassifikasjon av pasientene etter tilsynelatende evne ti1 A f & sosiale kontakter. Denne viste at mens 50 % av pasientene ved observasjonstidens begynneIse mHtte rubriseres som autistiske, dels Bpent aggressive overfor kontalit, var bare 5 % i denne kate- gori ved observasjonstidens avslutning, niens 50 % syntes B ha mulighet for en relativ tilfredsstillende kontakt med ihvertfall deler av sitt miljo. Pasientenes adferdsvansker avtok betydelig. Mens 70 % av pasientene i 1956 mBtte karakteriseres som aggres- sive, sky, sikalte demente nied store adferdsvansker, var i 1957 vel 70 % av pasientene i gruppen lettere-mindre adferdsforstyr- relser. De hadde nok fortsatt behov for opphold i skjermet miljii, men med mulighet for B kunne klare seg utenfor sykehus. Disse pasientene lrunne forsavidt nAr som helst overfores ti1 sniB syke- hjem, men vi onsket A beholde dem en tid €or B kunne gi syke- hjemmene et best mulig grunnlag for B fortsette rehabiliteringen. Sykehjemmene som har fra 10-20 pasienter og ledes av fullt utdannete sykepleiersker, vil ikke bare bli varige hjem for sta- sjonzre syke, men i stigende grad overgangsinstitusjoner ti1 det frie liv i samfunnet. Lif terafur .

1. Brit. mcd. J. 13. juli, s. 92-93, 1957 (edit.). 2. Enelow, A. J.: Psych. quart. suppl. 56: 44-52, 1952. 3. Freeman, Th., Cameron, J . L., M c Ghie, A . : New York, International universities press, inc. 1958. 4. Grygrei , P., Waters, M. A , : A. &I. A. Arch. neurol. psychiat. 6 : 79: 1958. 5. Jones, M.: Am. j. psychiat. 112: 647-1956. 6. Jorstad, J.: Nord. med. 23: 794-98: 1955. 7. Rathod, N . H . : Lancet. 1: 611-13: 1958. 8 . Schwartz, Ch. G.: Public Health inonograph. no. 17. 1953. 9. S f a n f o n , A . H . , Scliwarfz, M . S . : Mental Hospital. New York. 1954.

Dr. dagot Ytrehus, Oygardsvei 51, BLerum.

Diskussion : A . Fa 11 r bye :

Jeg vil gerne takke Ytrehus, fordi hun liar taget dette spgrgsm81 op. Hvis betydning af miljGbehandling ikke var blevet omtalt her, havde der manglet iiogct ved kongressen.

Det er jo af stor betydning, a t vi ggr 0s det klart, n i r vi skal vurdere medikamentel behandling, fordi patienterne jo altid er i et niiljg, de kan ikke slippe fra milj@et, sommetider virker det godt, sommetider er det iniskc neutralt, og sommetider er dct dlrligt, men ct niilj@ har vi altid, derfor m i vi tage det med i betragtning, n8r vi skal vurdere behandlingen, navnlig af dc kroniske patienter. Rehandlingen er, som E’trehus ogs8 sagde, nfhacngig af et spgrgsmil om personaleuddannelse og det rigtige saniarbcjdc ined plejepersonalet. Efter min erfaring er det meget let og meget taknem- ineligt a t kontakte plejcpersonalet p i den mide og f i et saniarbejde med dein, og uden det knn man ikke opn8 den rigtige virkning af miljgterapien.

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y U

B M

ainz

on

10/2

5/14

For

pers

onal

use

onl

y.

342

For en halv snes ir siden havde r i p i Set. Hans Hospital en afdeling ined 16 senge; der var samlet de drirligste kroniske schizofrene patienter; de var urolige, stpjende og voldsonime allesammen. Vi begyndte s i a t slaekke pd restriktionerne og a t undervise persoiialet og fortrelle dem, hvordan de skulle baere sig ad over for patienterne, og hercfter gik det bedre. Efter nogen tids forlqib. jeg tror det var i 1952, a l t s i et par ir f@r vi f ik de nye behandlingsnietoder, si flyttede vi de 14 af dem p i eengang over p i den abne afdeling; 2 blev ikke flyttet, fordi de, sd snart der var en i b e n dqir, sri gik de derfra, og de gik derhen, hvor niesen vendte. De var ikke vold- somine, men de ~ i l l e altsh hele tiden undvige. Men de 14, som var aggressive og stpjende, de blev a l t s i f lyttet ti1 en i b e n afdeling, og der koni ingen som helst ubehagelighedrr ved det. Det gik i virkeligheden meget bedre, dercs aggressivitet aftog, og den der var iiiest betalnkelig ved det, det var simiend sygeplejersken. Det viscr, hvad en god milj@terapi kan udretter, ligesoin Ytre- hiis ogsh har talt oni det fra Dikemark.

Jeg er efterhinden kommet ti1 den opfattelse, a t hospitalsbehandliiig af kroniske schizofrene er en d i r l i g behandling, fordi det ber@ver dem social kontakt, det gpr dem a n s v a r s l ~ s e a t lere i det meget beskyttede niiljqi. F i r vi nu friske schizofrene ind, stiler vi efter at behandle dem nogle mdneder i den akutte fase og derefter udskrive dem ti1 fortsat ambulant behandling, for sri vidt det er n$dvendigt; men heholdc dem i laengere t id eventuelt i krevis p i et hospital, det e r en dir l ig behandling.

Jeg v i l gjcrne slutte nieg ti1 den siste beinerkning ffa Faiirbye a t hospitals- behandlingen - soin jeg ha r fo r s t i t t det hit t i l l iallfall i psykiatriske syke- hus av kroniske schizofrene er ganske forkastelig. I Oslo har vi derfor sy- stematisk forspkt & ntnytte de terapeutiske resultater soin bl. a. e r oppnidd ved det som I’trehns liar gjort, slik a t vi overfercr de kroniske schizofrene ti1 sm6 hjeni. Det ble nevnt ganske kort i Ttrehus’ foredrag. Man har ikke tid ti1 I snakke om s l meget, men jeg vil gerne understreke, h r o r betyd- ningsfulle vi f inncr disse behandlinger i disse s m i sykehuse p I ca. 10 pa- sienter i hvert hjeni. I’i ha r opplevet der ganske eiendommelige ting. Pa- sienter, som er overfprt i temmelig sosialt ubrukbar t i lstand, viser seg efter noen Lr i gli ute i samfunnet igjen, og det mener jeg e r e t sb vesentlig punkt for v i r oppfatning bl. a. av hva vi trenger av plasser i sinnssykehus, a t det her ogsa sis Yed denne anledning.

Axel Olsen: Jeg liar des ra r r e ikke hprt hele foredraget, inen jeg kom og h@rte slut-

ningen, og det er en beniaerkning derfra, som kalder mig frem, nemlig den, a t kronisk sindssyge ikke skal virre p i et sygehus, inen vrere under andre og hjemligcre forhold.

Nu e r jeg ikke selv ansat ved noget sindssygehospital, jeg er ved Bnds- svageforsorgen. Og dtBc liar dct v w e t min rrfaring genncni de dr, jeg h a r haf t med (let arbejde a t gpre, a t de s n i i insti tutioner er af en overordentlig stor vrerdi, h i d e for de imbecile og for de dehile. Hvis inan liar e t antal Indssviige pit en stor anstalt p l 800-1000 eller f lew patienter, si kommer der en bestenit rutine og en bestenit rytme i hele Iilvzrelsen, og disse svagt hegavede er meget tilhejelige ti1 ganske simpelt a t gi ind i denne rytme, og de mister dcrved dercs -- i hvert fald noget af derrs - personlighed. Inden ftrr mit omrAde, Anclssv:igeforsorgeii, r i d e r vi over en 30 s m i insti tu- tioner, og det liar vieret morsomt a t se , hvad der kan komme ud af patien- terne, nRr de komnier ud i dissc sinA hjem. De f@ler, a t de er blevet selv- standige mennesker, som k a n levc en tilvierelse nogenlunde soni andre mcnnesker, og m a n kan pri dc sma institutioner tillade sig langt mere, langt st6rre frihed, give dem ret ti1 det ene og give dem ret ti1 det andet, end man kan pb en stor institution, hvor det, a t man giver eeii lov ti1 noget, let kan give anledning ti1 vanskeliglieder incd andre. Men al ts i , det med de smh

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y U

B M

ainz

on

10/2

5/14

For

pers

onal

use

onl

y.

343

insti tutioner for de derti l egnede, synes jeg er en r a r ting at €i n a v n t ved denne kongres.

Bo Gerle: Ja, jag tycker dct var gladjande a t t horn rapporten f r i n Dikemark, men

den kan man saga uttryckor j u det, soin j ag uttaladc ijnskningar om i g h att det bl i r resultat genom detta intensiva samarhetet mellan olika personal- grupper och patienter. Dct a r bara en praktiskt sak, jag skulle vilja f r lga om, darfor att just den diir BtgHrden a t t f lyt ta u t patienterna iir nLgonting soin vi h a haft anledning att diskutera i Sverige i samband ined vbra planer for en forandring av mentalsjukviirden overhuvudtaget. O m inan placerar ut patienterna i s idana d a r s m i vlrdheni. si iir de ledda a v en kvalificerad skoterska, men h u r sker lcdningen a v den fortsatt ta behandling- en av patienten, a r det nlgon liikarc eller P r det annan, personal, soin liar skott patienten p i sjukhuset, som fortfarende ha r en supervision, en kontakt, eller verkar s i a t t saga forbiittringen a v sig sjiilv i och med utflyttningen? Det Br j u en s i d a n dar praktisk fr lga, skall vi rakna med a t t ha e t t antal s idana mindre hem runt ett sjukhns, huru stor dcl nv l lkares och perso- nals arbetsborda p i sjukhusct behova vi liksom tanka nss skall gb till dessa utflyttade patienter, cller a r det andra lakare, sorn t a hand om dcm.

Det h a r j u en motsvarighet i Sverigc, i faniiljevlrden, son1 st lr under lcdning a v en specie11 liikare p l sjukhuset, hj~ilpverlisanihetsoverl8kareii. inen d i r f l r vi s l l t s i en n y liikarc in i det hela n c h vi f l r ny personel, soin t a r hand om den fortsatta sjukvhrden. J a g skulle g5rn:i vilja veta, huru det ar organiserat, darfijr a t t j ag tyckar dct iir sd praktisk viktigt, oni vi ska forsoka a t t fijlja eaeinplet.

H . FrashnLiy: deg vil gerne svarc p l det sp@rsiniil, mni ( ; e r l e reiste, og som jeg niener

cr meget vesentlig og betydningsfullt; det vil hli ordnet slik i Oslo, at til- synet med de snid sykehjcrn hlir forest l t t av en egen overlege, soin arheider d a intimt saininen med de to andre overleger ved sykehuset. Han fdr p i sykehuset en egen sgkeavdeling mcd 200 senger, soni vil bli en slags sentral fo r denne sektor av hehandlingen av kronisk schizofrene, og p i denne av- delingen fh r vi da alle de pasicnter som vi mencr h@r over i dcnne frie forpleining hvor de da hlir observert videre og hvor rehabilitcringsarheidet hl i r fortsatt , og livor den avdcling vil ogsd fungere soin en slags sanilings- sentral fo r de pasienter, som trenger en eller anden form for medisinsk unders@kelse, som disse >>vlrdhemc< ilclce ltan gi deni, Han fh r ved s in side et stort personale, h i d e RV leger ng av arheids-terapcuter, ng noe soin vi kaller for inspektriscr i Oslo, det cr nltsii full t sykepleie-utdannete kvinncr, soin stadig reiser rundt , og det er nieniiigeii a l ts i , a t supervisjonen nv den fortsatte rehabilitering hele tiden skal v z r e den niedisinske overleges ansvnr, og han skal ustanselig reise rundt 06 plse , a t dette foregPr ordentlig. P i den mi t cn vil al tsg det gamle sykehus pB det naxnieste bli fr i tatt for opp- gaven med kroniske schizofrene, det blir CII spmiell mann, som f i r med dette i gj@re, og det t ror jeg er ganskc fornuftig.

T . Sirnes: Det er flere ganger under denne koiigressen og ogs i i l i t teraturen under-

streket betydningen av miljg-terapi og psykoterapi ved siden av ataraxica- behandlingen. Jcg skal komme ined noen f b rent teoretiske bemerkninger, som viser det neuro-fysiologiskc grunnlaget for en slik oppfatning, son1 klinikerne har v a r t de fgrste ti1 31 konime freni til. Nye undersZkelser av Rochet A? Gasteau, Frankrike, son1 driver med Paulou-teknikk, ha r vist a t noen av reserpins og chlorpromazins viktigste virkninger neurofysiologisk er, at de forandrer betingelsene for etableringen av nye betingete reflekser, szr l ig i substantia reticularis.

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y U

B M

ainz

on

10/2

5/14

For

pers

onal

use

onl

y.

344

Pavlous gamle syn om a t de forelopige funksjonelle forbindelser ved kondisjonering pigikk i cortex cerebri holder ikke lengre stikk. Substantia reticularis i mellomhjernen er nied og n i r 2 signaler kommer inn samtidig, s i f i r vi en konvergens i systemene i substantia reticularis. Deres konklu- sjon p B disse neurofysiologiske undersokelser er, a t de to viktigste ataraxica ikke s i meget forandrer uttrykksformen for tidligerc etablerte betingete rc- flekser, men forandrer forutsetningene for etableringen av nye. Det er da klart a t hvis man bare gir pasientene ataraxiea og ikke folger opp med en ny-kondisjonering, S B vil man bare gjore halvt arbeide. Det er kanskje ikke s i meningslost allikevel selvoin det naturligvis er forvirrende a t disse nye ataraxiea har v a r t kallt apsyehotherapeutic drugscc. Hvis man med Alexander definerer all psykoterapi som alle forskjellige slags metoder son1 legene anvender sig av for I gi pasientene nye korrigerende emosjonelle er- faringer, s i vil faktisk disse ataraxica kunne betraktes som )>psychothera- peutic drugscc. Etter de nye ataraxica er kommet ti1 s i m i hele problemkom- plekset om kombinasjonen mellom farmakoterapi og psykoterapi tas opp ti1 revisj on.

Det liar j o v a r t den klassiske oppfatning blant psykoanalytikere, a t ethvert forbruk av medikamenter e r utilrldelig, og et slikt standpunkt var helt riktig sB lenge vi hadde barbiturater og alkohol som j o konserverer pasientene bSde mot spontanhelbredelse og mot den psykoterapeutiske hel- bredelse. Etter a t disse nye midlene e r kommet i bruk, s i vil man faktisk kunne f i helt nye muligheter ti1 B l a r e pasientene og da kommer hele miljo-terapien og psykoterapien inn i et helt nytt lys, slik a t konsekvensene blir jo et krav om et Zket antall leger ved behandling av funksjonelle, ikke lesjonelle sinnslidelser og en mere intensiv miljoterapi.

Meddelelse fra redaktionen Hefte 4 med referaterne af den psyko-farmakologiske sektions foredrag

og diskussionsindlaeg udkommer med en del forsinkelse, idet korrekturlaes- ningen har voldt en del besvier, men her er a l t s i heftet, og redaktionen hiber, a t kollegerne vil have nytte af det. Argangens hefte 5 er ved forsin- kelsen af dette hefte blevet tilsvarcnde forsinket, men vi biber a t fB det ud snarest, sBledes a t Brgangen kan afsluttes, og den nye Brgang 1959 under titlen: Nordisk psykiatrisk tidsskrift kan se dagens lys.

bled vrnlig hilsen

HovedredaktBren.

Meddelelser om flytning med adresseforandring bedes sendt ti1 bladets ekspedition :

A V I S P O S T K O N T O R E T K O B E N H A V N V.

Sender man ikke meddelelse om flytning, ophorer tilsendelsen af bladet, nlr det returneres, og medlemnierne bliver irriterede over ikke a t f l bladet, og denne irritation glr ud over de uskyldige redaktorer.

Manuskripter skal sendes ti1 de lokale redaktioner, alts5 fo r Finlands, Norges og Sveriges vedkommende ikke ti1 hovedredaktionen.

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y U

B M

ainz

on

10/2

5/14

For

pers

onal

use

onl

y.