49
HØYT & LAVT I NEDSTRAND SILDAKONGEN MÅNEDENS BEDRIFT KLAR FOR BYGGARENA Klatring i trær skal bli den nye folkesporten på Haugalandet dersom Høyt & Lavt får det som de vil. Jobb & Næring har møtt gründeren og klatreren Hans Christian Wilson i den nye klatreparken mellom trærne i Nedstrand. Les mer på side 6 NR. 8 OKTOBER 2013 Foto: Odd-Atle Urvik

Jobb og næring nr 8

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Oktober 2013

Citation preview

Page 1: Jobb og næring nr 8

1JOBB & NÆRING

HØYT & LAVTI NEDSTRAND

SILDAKONGEN MÅNEDENS BEDRIFT

KLAR FOR BYGGARENA

Klatring i trær skal bli den nye folkesporten på Haugalandet dersom Høyt & Lavt får det som de vil. Jobb & Næring har møtt gründeren og klatreren Hans Christian Wilson i den nye klatreparken mellom trærne i Nedstrand.

Les mer på side 6

NR. 8 OKTOBER 2013

Foto: Odd-Atle Urvik

Page 2: Jobb og næring nr 8

2 JOBB & NÆRING

ww

w.colours.no

www.deepoceangroup.com

DeepOcean har nylig vunnet sin største avtale i selskapets historie – det er en stor tillitserklæringI DeepOcean er det menneskene som utgjør forskjellen. Vi er stolte av den lidenskap,iver og engasjement våre kollegaer viser for å løse stadig mer utfordrende subsea oppdrag. Hos oss er det kort vei mellom planleggingsarbeid og offshore operasjoner i Nordsjøen,Brasil, Mexico, Vest-Afrika eller Asia. Det gjør hverdagen spennende, og gir følelsen avat hver enkelt av oss utgjør en forskjell i suksessen til selskapet.

Making a difference

SURVEY AND SEABED MAPPING // SUBSEA INSTALLATION // SUBSEA INTERVENTION INSPECTION MAINTENANCE AND REPAIR // SURF // DECOMMISSIONING

Page 3: Jobb og næring nr 8

3JOBB & NÆRING

12

22

28

32404448

SANDFRAKT BLIR ARRIVA SHIPPINGI over 40 år har Sandfrakt holdt på navnet rederiet fikk da det ble etablert i 1972.

NY TERMINAL TIL 130 MILLIONERMed hornmusikk og festivitas åpnet Posten & Brings nye pakketerminal.

BYGNES KRYSSETRisa AS inngikk i begynnelsen av oktober kontrakten

med Rogaland Fylkeskommune om byggingen.

WESTCON LØFTETEKNIKKGode holdninger viktig for å få lærlingeplass.

050608141620

LEDER I NYOPRETTET DISTRIKTHilde Jørgensen i ny jobb.

KLATREPARK ÅPNER SNARTI Englad og Frankrike er det blitt en forlkesport,nå er det snart klart i Nedstrand.

RYDDER OPP I SKJEMAVELDETEnten du er sjarkfisker eller kaptein på en tankbåt så kreves det sertifikater.

HÅPER PÅ ERNA OG SIVDette sier Åge Wee i Wee Marine AS til Jobb & Næring

NATTEVAKTEN- Et maleri i Amsterdam

ENKLERE FOR FISKEFLÅTENFartøy under femten meter får det enkleremed dokumentert kontroll av fartøyene.

Ansvarlig redaktør: Egil Severeide: [email protected] Prosjektleder: Harald Rasmussen: [email protected] Redaktør: Odd-Atle Urvik: odd-atle@

dhrsaga.no Grafisk design: Linn Sofie Hagen Olsen [email protected] Forsidefoto: Odd-Atle Urvik Utgiver: DHR Saga i samarbeid med Hauge-

sund regionens Næringsforening. Utkommer månedlig: Opplag 50.000 Adresse DHR Saga: P.B. 1915, 5508 Karmsund Salg Jan Åge Matland, 908 25 707,

[email protected] Telefon: 52 84 54 84 Papiret er miljøvennlig og PEFC merket

INNHOLD

DEN NYE SILDAKONGEN

ARKITEKT GRüNDER PÅ STORD

EL-BILIMPORT FRA KINA

ww

w.colours.no

www.deepoceangroup.com

DeepOcean har nylig vunnet sin største avtale i selskapets historie – det er en stor tillitserklæringI DeepOcean er det menneskene som utgjør forskjellen. Vi er stolte av den lidenskap,iver og engasjement våre kollegaer viser for å løse stadig mer utfordrende subsea oppdrag. Hos oss er det kort vei mellom planleggingsarbeid og offshore operasjoner i Nordsjøen,Brasil, Mexico, Vest-Afrika eller Asia. Det gjør hverdagen spennende, og gir følelsen avat hver enkelt av oss utgjør en forskjell i suksessen til selskapet.

Making a difference

SURVEY AND SEABED MAPPING // SUBSEA INSTALLATION // SUBSEA INTERVENTION INSPECTION MAINTENANCE AND REPAIR // SURF // DECOMMISSIONING

Page 4: Jobb og næring nr 8

4 JOBB & NÆRING

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør

Salg

Grafisk Design

EGIL SEVEREIDE

JAN ÅGE MATLAND

LINN SOFIE HAGEN OLSEN

Redaktør og journalistODD-ATLE URVIK

JournalistELIN TOLLEVIK GARVIK

ProsjektlederHARALD RASMUSSEN

Egil Severeide Ansvarlig redaktør

Men bak latteren er det alvor. Servitrisen i den lille trat-toriaen i mafiabyen Corleone virker like oppgitt og slit-en som byen hun har viet sitt liv til.Corleone ligger på bondelandet, en god time fra Paler-mo. Udødeliggjort gjennom filmene om Gudfaren med Marlon Brando og Al Pacino i hovedrollene som «don» og Michael Corleone. Filmer som har rystet og fascinert en hel verden.

Men virkeligheten er verre. Denne lille byen med 12.000 innbyggere har forstret noen av mafiaverden-ens mest hensynsløse forbrytere.Luciano Leggio, Leoluca Bagarella, Totto Riina, Ber-nardo Provenzano og deres medskurker har terroris-ert Sicilia og stor deler av Italia fra 1970-tallet og helt opp til våre dager. De er dømt for selv å ha utført eller gitt ordrer til drap på hundrevis av kvinner og menn.Jeg var der for fem år siden, noen måneder etter at den siste corleonesi, mafiaboss Bernardo Provenzano, ble arrestert. Politiet hadde fått nyss om at Provenzano var i live. De spanet på familiemedlemmer og fulgte et tilfeldig spor; en forsendelse med tøy som kona hadde levert inn på et vaskeri. Pakken fra vaskeriet ble kjørt fra sted til sted før det endte på en liten bondegård utenfor Corleone. Her slo politiet til og fant en gammel gråhåret mann ingen visste hvem var. De siste bildene av Provenzano var fra 60-tallet. Men DNA-prøvene klaf-fet. Dermed fikk italiensk politi buret inn den foreløpig siste av mafiabossene fra Corleone.Når jeg på ny kjører opp åssiden til denne lille byen er det med en ny historie i bagasjen. Den 13. januar i år, på tyveårsdagen for arrestasjonen av Totto Riina, den ver-ste av alle Corleone-bossene, bad ordføreren i Corleone den italienske folk om unnskyldning for all den lidelse hennes bysbarn har påført landet.”I apologize on behalf of all of Corleone, I ask forgive-ness for the blood that was paid,” sa ordfører Leoluchi-na Savona. Ordførerens unnskyldning er et oppgjør med fortiden. Den nye generasjon corleonesere vil dis-tansere seg fra sine forfedre.

Men prosjektet virker halvhjertet. På min vandring gjennom Corleones gater møter jeg en by som på et vis er i kamp med seg selv. I turistbrosjyrer lokkes man med vandring i mafiaens fotspor, i bodene på torget henger det T-skjorter prydet med portrett av «don Corleone».. Corleone er ikke vakker, den er mytisk. Det amerikanske paret som sitter ved siden av oss i den lille restauranten, er ikke der for skjønnhetens skyld. De er der for mystikken. Corleones mafiabosser er bak lås og slå, og de som nå styrer skuta er fra andre steder på Si-cilia. Maktsenteret er flyttet, og av slitte husfasader og skitne gater er det vanskelig å se at Corleone-mafiaen har tilgodesett hjembyen med almisser.Og med en nasjonaløkonomi i miserabel forfatning skjønner jeg godt servitrisen som tar hånden min og vil være med til et sted der krise er et fremmedord…

LEDEREN:

ET OPPGJØR MED FORTIDEN

-I want to go with you. I want to run from the crisis, sier hun

spøkefullt og tar meg i armen.

Page 5: Jobb og næring nr 8

5JOBB & NÆRING

Page 6: Jobb og næring nr 8

6 JOBB & NÆRING

KAMPEN OM FØRRESFJORD

Page 7: Jobb og næring nr 8

7JOBB & NÆRING

KAMPEN OM FØRRESFJORD

Page 8: Jobb og næring nr 8

8 JOBB & NÆRING

Det var gjennom Kirkens Bymisjons tiltak Pedalen at DeepWell-sjefen kom i kontakt med Alexandro. Han hadde fått læreplass i Pedalen, som er verksted for sykkelrepa-rasjoner og et tilbud til unge arbeidsløse som har falt ut av skolen, men som ikke har et rusproblem.

Alexandro droppet ut av skolen og et på-følgende spesialopplegg og slet med å få seg jobb. Gjennom NAV fikk han tips om Pedalen, og der fikk han sjansen.- Det var et strengt regime, og det treng-te jeg. Nå er jeg bare SÅ glad for å ha fått denne sjansen og for at jeg har fått lærlin-gekontrakt ved DeepWell, sier Alexandro.- Jeg har rettet opp ryggen min. Det har disse flotte menneskene æren for, sier han.Alexandro har nå fire år foran seg før han er ferdig utdannet industrimekaniker. På et møte som Kirkens Bysmisjon arran-

gerte for samarbeidspartnere for en tid tilbake ble det orientert om Pedalen og de muligheter prosjektet gir for ungdom som av ulike grunner er droppet ut av skolen og blitt ”navere”.Her ble det pekt på det gode samarbeidet mellom NAV, næringslivet og Kirkens By-misjon har etablert, og som bl.a. har ført til etablering av sponsorlauget Byenglane. Martha Kold Bakkevig er styreleder og hun ble trigget av et innlegg på Hauga-landskonferansen for et par år siden.- Der fortalte Arne Valen om dette pro-sjektet, og jeg ble personlig engasjert. Jeg tok det opp i styret og internt i bedriften og vi ble enige om å engasjere oss. Jeg tror det føltes godt for alle å åpne dørene for andre, og å få Alexandro inn i bedriften har vært en berikelse. Vi er klar for å åpne for flere, sa DeepWell-sjefen.På møtet orienterte også direktør for in-formasjon og samfunnskontakt, Paul Heg-na i MøllerGruppen om sitt samarbeid med Kirkens Bymisjon og engasjement for de svakeste i samfunnet.-Det er en stor berikelse for hele organisa-sjonen, og en synliggjøring av våre grunn-verdier. Vi gjør ikke dette for å selge flere biler, men for å vise at vi bryr oss og tar et samfunnsansvar, sa Hegna.MøllerGruppen kommer til å kjøpe 10.000

glassengler fra Bymisjonen årlig, og en del av dem blir produsert ved avdelingen i Haugesund.

- JEG HAR RETTET OPP RYGGEN

Martha Kold Bakkevig har gitt Alexandro

Abrahamsen en sjanse. Han er blitt lærling i DeepWell etter tøffe

ungdomsår.- Jeg har rettet opp

ryggen, sier han

Alexandro Abrahamsen er glad for lærlingekon-trakten han har fått hos Karmøybedriften Deep-Well, der Martha Kold Bakkevig er leder.

Pedalen Sykkelverksted blir drevet av Kirkens Bymisjon og holder til i kjelleren i PosthusetVerksted gir tilbud til unge arbeids-løse som har droppet ut av skolen, men som ikke har rusproblemerArbeidstrening med sikte på nor-malt, lønnet arbeid er målet. Regle-ne er de samme som de vil oppleve i arbeidslivet.Pr. oktober 2013 er 9 personer kommet i jobb, 2 er på skole, og 4 i aksjon i Pedalen

Tett samarbeid mellom næringsliv, NAV og Kirkens Bymisjon gir resultater: Fra v. NAV-leder Merethe Prytz Haftorsen, Pedalen-leder Monica Nerheim, lærling i DeepWell, Alexandro Abrahamsen og Deep-Well-leder Martha Kold Bakkevig.

DETTE ER «PEDALEN»:

Av: Egil Severeide

Page 9: Jobb og næring nr 8

9JOBB & NÆRING

Page 10: Jobb og næring nr 8

10 JOBB & NÆRING

FAVORITTEN

PETTER LOSNEGÅRD Daglig leder i YesMan AS. gift og far til 2, Thea på 18 og Peder på 20.

FAVORITTEGENSKAPER: Kreativ og engasjert

FAVORITTLEDER Nelson Mandela bør være et fobilde for mange ledere.

FAVORITTPOLITIKERKjell Magne Bondevik

FAVORITTHOBBY Jeg har brukt mye av livet mitt på å jobbe med gospelkor.

FAVORITTLAND USA

FAVORITTSKUESPILLER Har en spesiell forkjærlighet for ameri-kanske presidentfilmer og særlig hvis Michael Douglas er involvert.

FAVORITTBOKDet blir utrolig lite boklesing, så her må jeg melde pass.

FAVORITTSANGERHvis vi snakker om en enkelt stemme så rager Whitney Houston høyt.

FAVORITTMATHer kunne jeg laget en lang liste, men indisk er en klar favoritt.

FAVORITTBIL: Kjører Renult Megane og er veldig for-nøyd med det!

Vi gjør mer enn å selge jobbfruktOver 90 ansatte står klar for å utføre arbeidsoppgaver for din bedrift. Har du behov for treembalasje, trekasser eller paller? Sikkerhetsklarerte og gode rutiner på makulering. Det meste innen bearbeiding av aluminium. Borring, fresing, kapping og maskinering. Vi har også lyse, flotte lokaler til kurs og konferanse, selvfølgelig med den beste service.

5°14’48.0”E59°16’50.3”N

Bleikmyrvegen 45 NO-4276 Vedavågentelefon 52 04 40 40 [email protected]

www.solstein.no

DirigereDu forteller folk eksakt hva de skal gjøre. Dette er tid-krevende, men kan være nødvendig hvis oppgaven er helt ny for medarbeideren.

TilsynGi medarbeiderne anledning til å løse oppgaven, mens du selv holder et øye med hvordan det går.

MentorrolleDel av din erfaring når det er behov for den og den blir etterspurt.

CoachDu sier hva du er ute etter og spør deretter medar-beiderne hvordan de vil gå fram for å nå målet innen fristen.

DelegereGi ansvaret for en oppgave eller prosess til en person som passer til oppgaven. Vedkommende rapporterer om fremdriften nå og da.

OverlateGi den hele og fulle autoriteten og ansvaret for opp-gaven til en annen person.Poenget er å velge en delegerende stil som er tilpasset den erfaringen og kompetansen den enkelte medar-beider har. Å velge feil metode, er en vanlig feil ledere gjør. En coachende tilnærming gir ofte best resultater. Når du spør istedenfor å fortelle, kan du som leder gjø-re deg opp en formening om medarbeideren er klar for oppgaven eller ikke.

Å DELEGERE ER KUNSTÅ delegere kan være van-skelig. Her er noen gode råd hentet fra Ukeavisen Ledelse:

Page 11: Jobb og næring nr 8

11JOBB & NÆRING

Dette er for kundegruppen mellom 18 og 25 år. På

få år legges mye av grunnlaget for resten av livet.

Utdanning, jobb og kanskje de første steg inn på

boligmarkedet. I disse årene er det viktig at banken

er til stede. At banken kjenner deg og dine behov.

Haugesund Sparebanksitt nye kundeprogram

Spire 0-12

Spire er spesielt utviklet for våre unge bankkunder. Det skal gjøre bank-hverdagen enklere og mer oversiktlig, samtidig som det skal gi deg en fordel med å være kunde i Haugesund Sparebank.

Vi har tre ulike program etter hvor gammel du er og hvilke behov du har:

Telefon 03240 www.haugesund-sparebank.no

Unge voksne

De yngste Dette kundeprogrammet er for våre yngre kunder fra

0 år til og med 12 år. Som en del av Spire 0-12 har

vi også laget en spareklubb som har fokus på å moti-

vere og lære barna å spare.

Er for våre kunder i tenårene. Mer reising, fritidsak-

tiviteter og sparing til bestemte formål, gjør at gode

og relevante banktjenester er viktig i ungdommenes

liv. Spire 13-17 ivaretar disse behovene.

Ungdom

Spire 13-17

Spire 18-25

Page 12: Jobb og næring nr 8

12 JOBB & NÆRING

BYGG ARENA REDAKSJONELT

Page 13: Jobb og næring nr 8

13JOBB & NÆRING

DU FORTJENER ET GODT ARBEIDSMILJØ! Bedriftshelsetjeneste – rigg og rederihelsetjeneste - sykepleiere og HMS-rådgivere offshore

Worldwide reach Human touch

AN INTERNATIONAL SOS COMPANY AN INTERNATIONAL SOS COMPANYKOKSTAD

PÅ LAND OG SJØ

Page 14: Jobb og næring nr 8

14 JOBB & NÆRING

VANSKELIG MED LÆRLINGPLASSER

Page 15: Jobb og næring nr 8

15JOBB & NÆRING

HAUGLI ANNONSE

J&N ANNONSE

Page 16: Jobb og næring nr 8

16 JOBB & NÆRING

Magnus Takvam mente at høstens valgre-sultat og den nye regjeringssammenset-ningen kan ha sammenheng med en ster-kere individualisme på Vestlandet enn på Østlandet, som er mer kollektivistisk. Der-for stemmer vestlendingene blått, og det ligger en maktforskyvning fra øst til vest i regjeringsdannelsen. Han føyde riktignok til at tanken om det individualistiske Vest-landet og det kollektivistisk Østlandet er en stereotypi.Dette er selvsagt ingen stor nyhet, men like fullt er det interessant at det blir sagt. 39 prosent av statsrådene i den nye re-gjeringen kommer fra Vestlandet, men landsdelen har ikke mer enn 26 prosent av befolkningen. Statsministeren kom-mer fra Bergen. Fire statsråder kommer fra Rogaland. I et NRK som veldig ofte ser Norge med Oslo-briller, skal dette forkla-res. Da blir det sagt at det er noe særegent med vestlendingene. Greit nok. For det er en erkjennelse vi har ventet på.

Om Magnus Takvams karakterisering av den vestlandske folkesjelen skulle vise seg å overleve en nærmere vitenskapelig

analyse, hva kan så forklaringen på denne individualismen være? Det er nærliggen-

de å forklare med velstandsnivået. Oljen har gjort vestlendingene rikere enn andre nordmenn, og med velstand følger ofte en individorientert tenkemåte. På den annen side ligger kanskje forklaringen enda dy-pere. Den kan ligge i de historiske forut-setningene. Som med oljen, nok en gang på havet.

Da skipsfarten vokste frem som en av Norges viktigste næringer, kom mange av sjøfolkene fra Vestlandet. Dette skjed-de parallelt med industrialiseringen, men fagbevegelsen fant det langt enklere å or-ganisere industriarbeiderne enn sjøfolke-ne. Skipssamfunnet var langt borte og om bord rådde egne sosiale lover. Viktigere er antageligvis likevel fisket. På Østlan-det var det storbønder og husmenn. På Vestlandet var fisket attåtnæring til det lille bruket. Livet var avhengig av det rette kastet. Fra byene eksporterte kjøpmen-nene fisken til utlandet. Å komme frem til

EN VESTLANDSK INDIVIDUALISME?Det er blitt sagt i en politisk analyse av en kommentator verdt å lytte til.

39 prosent av stats-rådene i den nye

regjeringen kommer fra Vestlandet

”Fisket, om her under innsiget av sild utenfor Karmøy i fjor, har vært viktig for vestlendingene. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Page 17: Jobb og næring nr 8

17JOBB & NÆRING

Sverre Meling jr. – gjesteskribent /markedssjef

markedet til rett tid og før de andre, skilte mellom vinning og tap. Individualismen er prestasjonsorientert. Den er mye annet også, men uansett er enkeltindividet viktigere enn fellesskapet. Noen vil si at en slik kultur fremmer vekst og velstand for alle, mens andre vil si den handler om egoisme og noen som blir stående utenfor. Nå er likevel ikke dette ment som et politisk debattinnlegg. Det er kun ment som et forsøk på å trekke frem noe som det bør være viktig å reflektere rundt for alle vestlendinger uavhengig av politisk ståsted, og alle nordmenn. Hvem er vestlendingen? Ikke siden Johan Ludwig Mowinckels tre regjeringer på 1920- og 30-tallet har Bergen hatt en statsminister før nå. Ikke siden Gula-tingslagen samlet Vestlandet til ett lovområde i middelalderen har landsdelen stått tydeligere frem i det politiske ordskiftet enn i dag. Ikke siden Vestlandets historie ble publisert i tre bind for et tiår si-den har muligheten for en vei som skal knytte landsdelen sammen, ligget nærmere. Vestlendingene står fremfor nye tider. For å vite hva vi vil, må vi kjenne oss selv. Magnus Takvam har gitt et lite, men ikke uvesentlig bidrag til en debatt som forhåpentligvis vil øke i omfang.

Næring tilknyttet oljen har gjort vestlendingene rikere enn andre i Norge. Her er nytt boligkvarter til Troll A på vei til Nordsjøen fra Stord. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Page 18: Jobb og næring nr 8

18 JOBB & NÆRING

Bedriften tilbyr et komplett program for kartlegging, arbeidstrening, personlig veiledning og formidling til arbeid. Hau-galand Industri er bemanningspartner til Næringslivet på Haugalandet. Dette lykkes de svært godt med og resultatene viser at bedriften er blant de dyktigste att-føringsbedrifter i landet. Bedriften er god-kjent lærebedrift i en rekke fag, som CNC, Maskinering, Plate/sveis, Kontor, Kokk og Barneomsorg. Det betyr hektiske hverda-ger i en kombinasjon med bedriftens øvri-ge produksjon.

I lokalene i Industrigaten i Haugesund huser bedriften flere avdelinger. To kon-torbygg må til for å få plass til adminis-trasjonen. I tilknytning til det ene bygget ligger verkstedhallene, mens en av bedrif-tens barnehager har tatt over store deler av det andre. Bedriften eier og drifter også Skåre barnehage, som ligger nord i byen.

IdrettsbarnehageHaugaland idrettsbarnehage har siden oppstarten i 2003 blitt en svært populær barnehage i regionen. Rundt 70 barn er det plass til. En av de største utfordrin-gene i dag er å få barn og unge i mer fy-sisk aktivitet. Barnehagen jobber ut fra Idrettsforbundet sine anbefalinger for barneidrett som baseres seg på mest-ring og trygghet. Inne er det gymsal, der idrettsgleden skal utvikles og allsidig idrett læres, et lite basseng for vanntilven-

ning og lek, samt flere avdelinger for barn i forskjellige aldre. Uteområdet er stort og dekorert med klatrestativ og lekeanlegg i solid tre; et bevisst valg for å skape en kontrast til industriområdet et steinkast unna.

Underleverandør til lokalindustrienFor like nedenfor ligger verkstedhallene. Her produseres utstyr til lokalindustrien, både onshore og offshore.–Som underleverandør konkurrerer vi på lik linje med andre bedrifter, og leve-rer varer av høy kvalitet. Utfordringene våre kan til tider skille seg ut fra de hos andre bedrifter i og med at vi er en tre-ningsarena samtidig som en kommersiell virksomhet, men Haugaland Industri er en solid arbeidsplass og aktør i markedet, sier Grimstvedt.

Gjennom årene har Haugaland Industri gjort det mulig for et stort antall mennes-ker å skaffe seg et arbeidsgrunnlag. Man-ge har tatt sine sertifikater innenfor pla-te/sveis, CNC, maskinering og resten av fagretningene Haugaland Industri tilbyr. –Det er viktig for oss at de som jobber her blir trygge på seg selv. Det blir de gjennom å prøve ulike arbeidsoppgaver slik at de etterhvert mestrer dem. På verkstedene våre har vi flere maskiner enn folk, slik at én mann gjerne betjener tre maskiner. Det gjør jo at de får øvd ferdighetene sine godt, sier Grimstvedt.

De mange forskjellige yrkesretningene det er mulig å gjennomføre på Haugaland Industri, gjør at det er mye å holde styr på. Heldigvis for Arvid Grimstvedt har han gode medarbeidere som gjør jobben lettere.–Det hadde ikke vært enkelt å skulle sty-re dette helt på egen hånd, nei, sier han. –Men avdelingene har gode ledere, og er i stor grad selvstyrt. Vi har i det hele tatt veldig gode og engasjerte medarbeidere, og det er også det som gjør dette til en så givende arbeidsplass, avslutter Grimst-vedt.

HAUGALAND INDUSTRI

Få administrerende direktører i regionen har ansvar for en så allsidig bedrift som

Arvid Grimstvedt i AS Haugaland Industri.

Page 19: Jobb og næring nr 8

19JOBB & NÆRING

Tlf. 53 49 13 00 - www.hsh.no

Fagleg påfyllLyst på fleire moglegheiter og læra meir? HSH tilbyr mange spanande enkeltemne innan:

• Økonomiogadministrasjon• Maritimefag• Lærar-ogkulturfag• Ingeniørfag Meir informasjon om innhald, tidspunkt, søknadsfrist og opptakskriterium: www.hsh.no

Kombinérjobbogutdanning!

Page 20: Jobb og næring nr 8

20 JOBB & NÆRING

Page 21: Jobb og næring nr 8

21JOBB & NÆRING

Page 22: Jobb og næring nr 8

22 JOBB & NÆRING

I arbeidet med å utdanne fagarbeidere gir skolen elevene den grunnleggende kom-petansen som de må ha før de begynner i lære ute hos bedriftene. Deretter er det bedriftene og opplæringskontorene som deler på jobben med å få gode fagarbei-dere.Rogalandsmodellen som det refereres til ble tidligere kalt OFT modellen. Det ble i samarbeid mellom OFT (nå Opptek), be-driftene, skolene og fagopplæringen satt i

gang et pilotprosjekt som OFT fikk ansva-ret for å innføre. Mye av det som kom ut av dette prosjektet ble adoptert av skole-ne og modellen ble omdøpt til Rogalands-modellen. Rogalandsmodellen skulle kvalitetssikre arbeidsoppgaver i fagplan, lage konkrete individuelle opplæringsplaner, motivere lærlinger og understøtte prestasjonsut-vikling At antallet lærlinger innenfor industri- og teknologifaget som har fått bestått meget godt har gått fra 4-5 prosent til 35 prosent i 2012 stemmer. Denne veksten er spesielt

innen CNC- og kjemi- / prosess- industri-en. Det er bedrifter som er tilknyttet Opp-tek som har stått for denne økningen.Rektor Åse Bratthammer på Åkrehamn Videregående peker på at Prosjekt til for-dypning (PTF) er en sentral bit i dette pus-lespillet. Det som hun derimot glemmer å ta med er at det ikke er skolene som tar seg av denne logistikken innenfor indus-triteknologifag men Opptek. Det er vi som jobber med dette nettverket av bedrifter, og sørger for at alle elevene får kommet seg ut for å prøve seg i arbeidslivet. Dette er en meget krevende jobb og dette året har det vært vanskeligere enn noen-sinne fylket har økt antall elever fra 90 i fjor til 120 i år. I fjor skaffet vi 86 elevplas-ser i PTF. Det fleste av bedriftene blir med videre men noen har valgt å stå over et år. Å finne 30 nye PTF plasser i tillegg til de bedriftene som ønsker seg et friår fra PTF, har vært en krevende oppgave. En stund så det ut til å strande, til slutt klart vi å dra i land PTF prosjektet også dette året. Dette året har vi også fått med Karmøy Kommune som første og eneste kommune i vårt område til å delta innenfor industri-teknologi. At skolene ikke lenger trenger å slåss om plassene er også et naturlig resultat av at skolene samarbeider med opplærings-kontorene i jakten på læreplasser. Rogaland ligger på topp i Norge når det gjelder lærlinger. Vi har høy kvalitet på lærlingeordningen som gjør at vi kan skryte med gode tall når det gjelder an-tallet lærlinger som gjennomfører og får bestått eller bestått meget godt.For fortsatt å få til dette må man ha et godt samarbeid mellom skole, fylke, opp-læringskontorer og bedriftene.Det er fortsatt et stykke å gå før vi er i mål.

Innenfor industriteknologi er det fortsatt noen elever som står uten læreplass, og neste år så blir det 30 flere elever som skal videre. Dette er noe som vil gjøre det mye tøffere å få seg en læreplass for de som vil gå den veien innen industritekno-logifagene. Opplæringskontorets rolle er å hjelpe våre medlemsbedrifter og deres lærlinger gjennom læreperioden. Vi er den som er juridisk ansvarlig for at lærlingen får skik-kelig opplæring.Vi er stadig ute og leter etter nye læreplas-ser. Dette er et viktig arbeid frem mot nes-te sommer om vi skal klare å finne plass til alle som kommer ut av skolen.

Det meste ligger til rette for at vi skal klare å skape fagarbeidere i verdensklasse. Så langt så er vi best i Norge på lærlingeord-ningen. Vi har systemene som vi trenger for å forbli der.

Mads FransenDaglig leder OPPTEK

OPPLÆRINGSKONTORET – DEN GLEMTE PART

I Jobb & Næring brakte i august en artikkel om å skape fagarbeidere i verdensklasse.Opplæringskontoret for teknologifag, Opptek må komme med noen presiseringer.

- Vi har systemene til å forbli på topp i Norge når det gjelder lærlinger, sier Mads Fransen i OPPTEK.

Opplæringskontorets rolle er å hjelpe våre medlemsbedrifter og

deres lærlinger gjennom læreperioden.

Page 23: Jobb og næring nr 8

23JOBB & NÆRING

Page 24: Jobb og næring nr 8

24 JOBB & NÆRING

- Førsteinntrykket mitt er at dette er en god arbeidsplass som jeg kommer til å trives på, forteller han.Vi treffer Martin Sundve i den store produksjonshallen på Hydal på Håvik sammen med Hagbard Sandhåland, som er den som har det faglige ansvaret for at Sundve får den opplæringen som skal til for at han skal kunne ta fagprøve i alu-miniumskonstruksjon om to år. Selv var Sandhåland den første til å avlegge fag-prøve.- Til nå har det vært ansatte med tilstrek-kelig erfaring som har gått opp til fag-prøve. Vi fikk imidlertid en forespørsel fra Opplæringskontoret for teknologifag (Opptek) om vi kunne tenke oss å bli lærlingbedrift for ungdommer som ville ta fagutdannelse innen aluminiumskon-struksjon. Vi sa ja, og ble medlemsbedrift i Opptek, sier Sandhåland.Martin Sundve har gått to år på Hauga-

land Videregående Skole. Første året var det linja for Teknisk Industriell Produk-sjon (TIP), og siste året gikk han på linja for industriteknologi.

- Det var Opptek som ba meg om å gå på intervju hos Hydal AS, og det endte opp med tilbud om å begynne i lære. Det er trivelig å arbeide med aluminium. Det er et rent materiale, og her på Hydal jobber vi under tak i fine lokaler, skjermet mot vær og vind. Jeg tror jeg vil trives her, sier han.Det var Hydro som grunnla Hydal AS i 1979. Bedriften produserer aluminium-skap for elektriske og elektroniske kom-ponenter.Bedriften ligger innen ”bedriftsgjerdet”

på Håvik, men i 2003 solgte Hydro bedrif-ten.Bedriften har 18 ansatte, produktene går først og fremst til det norske markedet, som tar 85 % av produksjonen. Danmark og Sverige er de viktigste markedene utenom det norske.- Det er ikke så mange steder her i distrik-tet eller i landet for øvrig det utdannes fagarbeidere innen aluminiumskonstruk-sjon. Det er viktig for bransjen å sikre tilgangen på fagfolk, og bedriftene må ta ansvar for at det er lærlingplasser til de som vil satse på dette yrket, sier Hagbard Sandhåland.

FØRSTE LÆRLING I HYDAL ASMartin Sundve er

den første lærlingen i Hydal AS. Etter å ha

hatt sommerjobb i bedriften i fire uker,

begynte han som lærling midt i august

i år.

Martin Sundve (t.v.) er den første lærlingen på Hydal AS. Hagbard Sandhåland, som var den første som tok fagbrev i Hydal, skal se til at Sundve får den opplæringen han skal ha for å ta fagbrev som alumini-umskonstruktør. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Av: Odd-Atle Urvik

Page 25: Jobb og næring nr 8

25JOBB & NÆRING

Page 26: Jobb og næring nr 8

26 JOBB & NÆRING

Fra før er det kun et fåtall av dem som arbeider med prosjektering, montasje og vedlikehold av sprinkleranlegg som har sett et slikt anlegg i funksjon. Forklarin-gen på det er at Norge ikke har hatt noe kurs- og øvingsanlegg innen brannsik-kerhet hvor man har kunnet se sprinkler-ventiler og sprinklerhoder i bruk. Men nå i høst har Teknologisk Institutt (TI) på Karmøy åpnet sitt nye anlegg. Det er det første i sitt slag i Norge. Her kan man både lære opp personell og teste helautomatis-ke slukkesystemer. - Det at man ikke har sett sprinkleranleg-gene i bruk skyldes at man ikke kan teste ferdige anlegg uten at det oppstår vann-skader. Det at man ikke har sett anleggene og sprinklerhodene i funksjon, og dermed ikke er fortrolig med hvordan de virker, fører til at mange monteres feil. Resultatet kan bli at når en brann oppstår, greier ikke anlegget å slukke brannen.- Vi kommer til å drive en omfattende na-sjonal kursvirksomhet, og har allerede kommet godt i gang med deltakere fra hele landet, forteller gruppeleder Torleif Østrem-Olsen til Jobb & Næring.Anlegget, som er intergrert som del av TI’s kurs- og øvingsanlegg i Ressurssente-ret på Avaldsnes, er bygget i samarbeid med Forsikringsselskapenes Godkjennel-sesnevnd, og Østrem-Olsen forteller at en

lang rekke leverandører av komponenter og systemer for automatisk brannsluk-king har bidratt med å stille utstyr til rå-dighet.

- Det at bransjen tar ansvar for et slikt senter er positivt. For den enkelte leve-randør av utstyr betyr det selvfølgelig også mye å få bruke et slikt anlegg som ”utstillingsvindu” for sine produkter. Her vil folk som skal prosjektere, kjøpe, mon-tere eller vedlikeholde sprinkleranlegg ha anledning til å bli fortrolige med utstyret, sier Østrem-Olsen, som også kan fortelle

at et tilsvarende opplegg for automatiske brannalarmanlegg er under planlegging og opplæring starter neste år.Han viser til at stadig flere bygg blir pro-sjektert med automatiske slukkingsan-legg, og at myndigheter og forsikrings-selskaper innfører krav om forebyggende brannsikkerhet.- I 2012 ble det installert over 600.000 sprinklerhoder i Norge. Markedet har vært i sterk vekst de siste årene, og skjer-pede krav til brannsikring vil forsterke dette bildet. Ny teknisk forskrift (TEK 10) som kom for en tid siden stilte krav om at bygg med mer enn to etasjer og med heis skal ha sprinkleranlegg. Resultatet er at kravet om sprinkleranlegg dermed vil gjelde for en lang rekke boliger i såkalte leilighets-bygg. - For å sikre at anleggene tilfredsstiller kravene har Teknologisk Institutt i sam-arbeid med Forsikringsselskapenes God-kjennelsesnevnd etablert en nasjonal ser-tifisering for alle som skal arbeide innen fagområdet.

NASJONALT SENTER FOR SPRINKLERANLEGG ÅPNET

Fra åpningen av kurs- og øvingssenteret innen brannsikkerhet på Karmøy. Fra venstre områdedirektør Grete Hals, administrerende direktør Vibeke Strømme, og gruppeleder Torleif Østrem-Olsen i Teknol-ogisk Institutt

Av: Odd-Atle Urvik

I høst åpnet Norges første fullskala

demonstrasjons- og øvingsanlegg for

helautomatiske sprinkleranlegg for

slukking av brann på Karmøy.

- I 2012 ble det in-stallert over 600.000

sprinklerhoder i Norge.”

Page 27: Jobb og næring nr 8

27JOBB & NÆRING

Page 28: Jobb og næring nr 8

28 JOBB & NÆRING

- Nordmenn ble rett og slett litt lei av sild i årene etter krigen.”

Page 29: Jobb og næring nr 8

29JOBB & NÆRING

I de 10 utgavene gjennom året presenterer vi dermed 10 nominerte til ”Årets bedrift i J&N” i 2013. Vinneren kunn-gjøres i J&N Nr. 1- 2014. Denne gangen er det Sildakongen Produksjon AS i Åkrehamn som er månedens bedrift. Etter at produksjonen av gourmetsild på Utsira slo feil, har bedriften vært gjennom omstilling og tilpasset seg daglig-varemarkedet. Sild fra Sildakongen Produksjon har inntatt norske frokostbord for fullt.

Månedens bedrift får jobbfrukt som Jobb & Næring deler ut i samarbeid med www.jobbfrukt.no.

Har du forslag til månedens bedrift?Send det til oss: [email protected] så langt i 2013:Nr. 1- 2013 Eta EnergiNr. 2- 2013 Westcon LøfteteknikkNr.3- 2013 FK HaugesundNr. 4- 2013 Teknologisk InstituttNr. 5- 2013 Destinasjon Haugesund & Haugalandet ASNr 6 – 2013 Haugaland HMS ASNr 7 – 2013 Ølen Betong AS Nr 8 – 2013 Sildakongen Produksjon AS

I hver utgave gjennom 2013 vil Jobb & Næring presentere en bedrift som er månedens bedrift i Jobb & Næring.”MÅNEDENS BEDRIFT

Page 30: Jobb og næring nr 8

30 JOBB & NÆRING

Page 31: Jobb og næring nr 8

31JOBB & NÆRING

Page 32: Jobb og næring nr 8

32 JOBB & NÆRING

Page 33: Jobb og næring nr 8

33JOBB & NÆRING

Page 34: Jobb og næring nr 8

34 JOBB & NÆRING

Bjørn Bugge får posisjonen som styrele-der i Fjord Motorpark Eiendom AS. - Han sitter med verdifull erfaring, sier ledel-sen. Fjord Motorpark er et visjonært og omfattende prosjekt med mange viktige samfunnsmessige synergier utover idrett og trafikksikkerhetsopplæring. Her er næringsutvikling et helt sentralt områ-de. Derfor er det en stor glede at vi har fått med en ressurs som Bjørn Bugge, he-ter det i en pressemelding fra selskapet. Bjørn Bugge er en av regionens fremste eksperter på næringsutvikling. Kjent fra utallige foredrag og debatter om emnet. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole med bred ledererfaring fra offentlig virksomhet, bank og fra aka-demia, hvor han også har forelest innen bedriftsutvikling, markedsføring og stra-tegi. Bugge er en meget erfaren styrele-der med over 20 års styreerfaring fra en rekke ulike bedrifter.

Til tross for utvidelse i 2011, er passasjer-veksten ved Haugesund lufthavn Karmøy så stor at lufthavnsjef Tore Lillenes nå er i gang med nye planer. Passasjerveksten gjør at flyplassen rett og slett er for liten. Selv om forrige ombygging og utvidel-se som var ferdig i 2011, skulle bøte på problemene, er flyplassledelsen nå i gang med nye utvidelsesplaner. I sommer var det tre måneder med kaos på de mest po-pulære reisedagene.– Mandag og søndager hjem og torsdager og fredager ut er det kaotisk. I sommer klarte vi ikke å holde alle passasjerene inne i terminalen. De måtte stå i kø uten-for, sier lufthavnsjef Tore Lillenes til NRK.Flyplassen fikk en sårt tiltrengt utbygging og ombygging i 2011, men i ettertid har det vist seg at denne utvidelsen ikke har tatt høyde for trafikkveksten. Derfor er Lillenes nå i gang med å planlegge en ny utvidelse.– Vi ser for oss at vi må få til noe midler-tidig allerede til sesongen neste år, mens vi tenker mer permanente løsninger for 2015, sier lufthavnsjefen.

BJØRN BUGGE BLIR STYRELEDER HELGANES MÅ

UTVIDES IGJEN

IT-SELSKAP VANT PRIS I ITALIA

To lokale gründere kombinert med god mat og drikke gjorde Næringsforenin-gens arrangement for unge ledere, U39, til en aldri så liten høstfest. Nærmere 70 kvinner og menn fra privat og offentlig virksomhet møtte fram i Festivitetens foajé for å høre Øystein Matre i Westcon og Ståle Karlsen i Hydal fortelle sine his-torier og gi gode råd til unge ledere. De har begge opplevd opp- og nedturer og bød på seg selv. Felles for dem er at de driver virksomheter som har opplevd en sterk vekst, og de betonte begge hvor vik-tig det er å ha gode folk rundt seg. Etter foredraget var det tapas fra NB Sørensen og noe godt å drikke, og rundt bordene ble det diskutert og utvekslet visittkort. Mingleeffekten er kanskje noe av det viktigste ved U39-konseptet, der unge ledere i regionen får anledning til å møte likesinnede.

Tveit Regnskap vokser og kjøper opp Bømlo Økonomiservice i Sunnhordland.Vindafjord-bedriften har nå vel 150 an-satte ved 14 kontorer. Eierskiftet skjedde formelt 14. oktober. Bømlo Økonomiser-vice har syv ansatte og daglig leder Per Steinsbø blir avdelingsleder ved kontoret i Hollundsdalen. I følge Bømlo-Nytt har de to selskapene kjent godt til hverandre gjennom flere år. Daglig leder Jone Tveit i Tveit Regnskap sier at Bømlo-virksomhe-ten har et godt rykte og at de ikke kunne la denne sjansen gå fra seg.- Det passer veldig bra å etablere seg her. Her skjer det mye spennende og her er det mange grûnderbedrifter, sier Tveit. Når oppkjøpet er gjennomført vil Tveit Regnskap ha kontorer i både Stord, Fitjar og Bømlo i Sunnhordland i tillegg til elle-ve andre kontorer i regionen.

STOR STEMNING PÅ U39

TVEIT KJØPER SEG OPP I BØMLO

Gründerselskapet Rosberg fra Norheim kunne i oktober juble for internasjonal anerkjennelse for sine IT-løsninger.Prisen de ble tildelt på London Stock Exchange Group i Milano, Italia, fikk de særlig for sin innovative løsning for skole-sektoren, skriver Haugesunds Avis.En løsning som de med drahjelp fra gi-ganten Intel er inne på markedet med i Latin-Amerika. Juryen trakk i sin be-grunnelse fram at denne løser et utbredt nettverksproblem, samt gjør det mulig å installere og oppdatere programmer og innhold. Rosbergs unike sikkerhetsløs-ninger som gjøres tilgjengelig gjennom lisensiering, er det andre punktet juryen falt for.

SE BILDE NR. 4

SE BILDE NR. 2

SE BILDE NR. 3

SE BILDE NR. 6

SIDEN SIST

04

Haugesunderen Hans Christen Rønnevik har gjort det igjen funnet olje der alle an-dre har gitt opp. Nå har Lundins letesjef truffet blink i Barentshavet. Størrelsen er foreløpig beregnet til 113–239 millioner fat oljeekvivalenter, på stør-relse med Goliat, skriver Dagens Nærings-liv. Mannen bak funnet er Lundins letesjef Hans Christen Rønnevik, som har fått nav-net ”Trollmannen” fordi han finner olje der andre har gitt opp. Rønnevik var også mannen bak gigantfunnet Johan Sverdrup.

TROLLMANN RØNNEVIK TRYLLER IGJEN

SE BILDE NR. 1

01

0206

0503

Page 35: Jobb og næring nr 8

35JOBB & NÆRING

01

03

04

06

02

Page 36: Jobb og næring nr 8

36 JOBB & NÆRING

Page 37: Jobb og næring nr 8

37JOBB & NÆRING

*Prisen er inklusive leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg.

FORD FOCUS ELECTRIC 100% Ford Focus og 100% elektrisk. Med klasseledende kjøreegenskaper, høyt utstyrsnivå og full av Fords nye teknologier blir dette garantert et godt kjøp i elbil klassen.

FORD FOCUS ELECTRIC Pris fra kr. 269.900* For prøvekjøring – stikk innom oss på Svehaugstemmen.

Gled deg!

FORD FOCUS ELECTRIC

Telefon 52 70 38 00, www.haugesundauto.noMandag-Onsdag: 07.30-16.30, Torsdag: 07.30-19.00Fredag: 07.30-16.30, Lørdag: 10.00-14.00

Sunnhordland Bil: 53 40 37 90www.sunnhordlandbil.no

Haugesund AutoSunnhordland Bil

Page 38: Jobb og næring nr 8

38 JOBB & NÆRING

EIRIK HELLAND NYBERG

VEGARDBERNTSEN

ERNSTUTVIK

MORTENTORKELSEN

BENNY KILHAVN

JOHN FURUBOTN

MAGNE SANDVIK

JARL ERIKSCHMIDT

STEINJOHANSEN

KETIL TORGERSEN

JUAN RAVINESLONZOY

JOHN CHRISTOFFER MÆLAND

LOYD ARVENORNES

KENNETHMIDTTUN

LARS-ERIK AUNERVIK LABORI

SVEIN INGEENERSTVEDT

LISE GOA FAGERHEIM

PIOTR BUCZKOWSKI

Nå: Master ingeniør, Petter J. Rasmussen ASFør: Nyutdannet fra Høgskolen i Bergen/ Griffith University, Australia

Nå: Rådgiver Avde-ling for risikostyring og HMS, Sjøfartsdi-rektoratetFør: Controller, HelseFonna

Nå: Operatør, Marine Aluminium Nå: Skude Industri.

Nå: Prosjektleder, ABS Parkettgruppen Norge ASFør: Urbanbygg

Nå: Overingeniør Underavdeling lasteskip, Sjøfarts-direktoratetFør: Nyutdannet fra NTNU marinteknikk

Nå: Senioringeni-ør Underavdeling revisjon, Sjøfartsdi-rektoratetFør: Skipsfører, Knut-sen på LNG

Nå: Overingeniør Utdanning, sertifise-ring og bemanning, SjøfartsdirektoratetFør: 1. maskinist, Østensjø rederi

Nå: Webutvikler i AppexFør: Webutvikler i Waffel Branding

Nå: Prosjektleder, ABS Parkettgrup-pen Norge ASFør: T. Lund

Nå: Førstekonsulent Servicekontoret, Sjø-fartsdirektoratetFør: Funksjonsleder Serviceenheten, Helse Fonna

Nå: Prosjektingeniør på Teknisk avd. Mari-ne AluminiumFør: Aibel

Nå: Førstesekre-tær Utdanning, sertifisering og be-manning, Sjøfarts-direktoratet Før: Customer Support Officer (CSO), He-li-one i Stavanger

Nå: Systemutvikler i AppexFør: Systemingeniør i Omega

Nå: Lager- og verkstedsjef, ABS Parkettgruppen Norge ASFør: Toyota-Aase Auto

Nå: Senioringeni-ør Underavdeling revisjon, Sjøfartsdi-rektoratetFør: Sikkerhet- og beredskapsinspektør for land og sjø, Color Line Marine

Nå: Fagarbeider i produksjonen, nettopp tatt fagbrev i aluminiumskon-struksjon ved Marine Aluminium.

Nå: Overingeniør Utdanning, sertifise-ring og bemanning, SjøfartsdirektoratetFør: Matros/kadett, Norled

Nå: Prosjektingeniør,Marine AluminiumFør: Aibel.

NYTT OM NAVN

Vil vi i Jobb & Næring gjerne vite om det. Send navn og bilde til [email protected]. Tjenesten er gratis

HAR DIN BEDRIFT NYANSATTE?

Page 39: Jobb og næring nr 8

39JOBB & NÆRING

Page 40: Jobb og næring nr 8

40 JOBB & NÆRING

Den nye termina-len er den første av 19 som skal utgjøre logistikk-nettet til posten.

Page 41: Jobb og næring nr 8

41JOBB & NÆRING

” På den nye terminalen tilbyr posten lagerplass

til bedrifter. Det har slått an og

plassen er nesten utsolgt.

Page 42: Jobb og næring nr 8

42 JOBB & NÆRING

Page 43: Jobb og næring nr 8

43JOBB & NÆRING

Page 44: Jobb og næring nr 8

44 JOBB & NÆRING

Page 45: Jobb og næring nr 8

45JOBB & NÆRING

Page 46: Jobb og næring nr 8

46 JOBB & NÆRING

Page 47: Jobb og næring nr 8

47JOBB & NÆRING

Page 48: Jobb og næring nr 8

48 JOBB & NÆRING

Page 49: Jobb og næring nr 8