SE

PT

EM

BE

R 2

008JOBB&NÆRING

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR HAUGESUNDREGIONEN OG SUNNHORDLAND

Tøff jente i rørBente Hervik er sjef i familiebedriften Hervik Rør. Hun har erfaring i å takle menn på jobb.

Side 6-7.

Foto

: Arth

ur H

alse

id.

2 JOBB & NÆRING

5 Ti måneder etter smellet

8 SYNSPUNKT: Sauda: Optimisme og tru på framtida

14 SIDEN SIST

17 FRA LØVEBAKKEN: I løvens hule i Tigerstaden

19 HN med ny nettportal

22 FAVORITTEN: Marit Synnøve Vea

22 Grunnmuren tar form

24 PLUKK FRA CV’N: Sykepleieren som ble banksjef

26 JOBBFRUKT: Nå også med næring

28 Sauda - Et godt eksempel

29 I Murmansk

36 REISELIV: Bittert at ferjene seiler forbi

Ansvarlig redaktør: Egil Severeide, egil.severeide@hninfo.no

Prosjektleder: Harald Rasmussen

Redaktør: Odd-Atle Urvik, odd-atle@dhr.no

Grafi sk Design: Stian Ferkingstad, stian@dhr.no

Utgiver: DHR Reklamebyrås as

i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening

Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no

Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no

Utkommer månedlig: Opplag 50 000

Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund

Telefon: 52 84 54 84

Hjemmeside: www.jobbognaering.no

www.hninfo.no

ISSN: 1504-7830

6Portrettet: - Jeg kan menn!

12Diktator- eller demokrat?

Innhold:

Ansvarlig redaktør Egil Severeide

I skrivende stund skjelver verdens børser og vi tenk-

er vel alle med gru på hva som i verste fall kan skje.

Her hjemme lever vi på mange måter i vår egen lille

boble, godt skjermet fra all verdens fi nansskandaler.

Foreløpig ser det ut for at vi skjærer klar den verste

bølgen.

Men så uberegnelig som fi nansmarkedet har for-

tonet seg de siste ukene, kan vi ikke ta noen ting for

gitt. At aktivitetsnivået blir berørt, er hevet over enh-

ver tvil. Spørsmålet er bare hvor smertefullt.

Det er i den forbindelse vi oppfordrer våre poli-

tiske myndigheter lokalt og nasjonalt til å tenke off-

ensivt. Eller som forskningssjef Ådne Cappelen i SSB

sier det: Kristin Halvorsen må ha klar plan B.

For tre uker siden spådde Cappelen en myk land-

ing for norsk økonomi. Den voldsomme fi nansuroen i

USA gjør at SSBs forskningssjef nå frykter at nedturen

blir brattere. Han mener det er opp til fi nansminis-

teren og sentralbanksjefen å bestemme hvor hard

landing det skal bli. Plan A må være å senke renta.

Men plan B er like viktig.

Forskningsdirektøren anbefaler Kristin Halvorsen

å ha klar en liste av utbyggingsprosjekter slik at det

kan sprøytes mer penger inn i økonomien, dersom

rentevåpenet ikke er effektivt nok.

- Hun bør sette i gang folk med å grave frem pro-

sjekter som kan gjennomføres nå. Utfordringene er

å skaffe seg en bunke med veiprosjekter eller annet

å ha i skuffen, der byråkrati som krever eksproprias-

joner, omreguleringer og andre tilpasninger er ryddet

av veien, sier Cappelen.

Det er som om vi skulle ha sagt det selv. Rådet

gjelder ikke bare fi nansministeren, men både fylkes-

og kommunepolitikere. Få på bordet en oversikt over

hvilke skoler, sykehjem og andre offentlige bygg som

trenger utbedring og rehabilitering, og legg dem i

startgropen. Eller viktige veiprosjekter. Det er viktig

av to årsaker:

Det kan bidra til å holde hjulene i gang og hin-

dre massearbeidsledighet i bygg- og anleggsbransjen,

som nå opplever betydelig svikt i ordretilgangen.

Det er i nedgangstider det offentlige prinsipielt

sett bør bygge ut. For det er da konkurransen er

tøffest og prisene lavest. Vi ser hvordan det går når

kommuner og fylker bygger ut i en høykonjunktur;

økonomien opphetes og kalkylene sprekker.

Klimaet for en motkonjunkturpolitikk kunne

neppe vært bedre. Plutselig er det nemlig gått opp for

mange politikere her i landet, selv samferdselsminis-

teren(!), at det er mulig å pøse noen titalls milliarder

kroner inn i vei- og jernbaneprosjekter hvert år uten

at norsk økonomi går ad undas av den grunn.

Antagelig var det nettopp SSB og forskningssjef

Ådne Cappelen som lot et forklarelsens lys skinne

foran våre toppolitikeres øyne. For en måneds tid

siden la SSB fram en oversikt som viser at den sam-

funnsøkomiske effekten av å pøse inn 210 milliarder

kroner inne i vei- og baneutbygging fram til 2016,

ville være to rentehevinger på 0.25 prosent hver.

Og det var før fi nanskrisen. Nå er tidene for den

slags mobilisering enda bedre.

Hva nøler I efter? Få fram prosjektene og gjør dem

klare for vedtak.

Røldølene vil ikke ha nye E 134 gjennom byg-da der hvor planleggerne og ”resten av verden” vil ha den. De gir blaffen i om det betyr fi re fem års forsinkelse for en ny Haukeli-tunnel.Det er spinngalt

Fordi: I Norge må vi ha regional enighet for å få bygget veier. Får røldølene Odda kommune-styre med seg, kan det bety takk og farvel til et miljøriktig vegprosjekt. Ikke i fi re-fem år, men kanskje ti og femten.

Fordi: ”Det er vi som skal leve med dette”, sier kommunestyremedlem Svein Myrheim. Det er feil. Dette angår ikke bare Røldal. Dette angår to landsdeler. En ny runde med anke og utredning-er vil bety at andre vegprosjekter vil komme foran oss i køen.

Fordi: Det haster å få ny trase fra Seljestad til Ulevå. Transportnæringen vil spare store beløp fordi vogntogene slipper å kjøre berg og dal-bane gjennom Røldal.

Finanskrise og Plan B

4 Industridød? - Nei bare i statistikken

Røldølenes kamp

We are Wärtsilä. We are Doers. We are over 17.000 men and

women across the globe who are dedicated to achieving our

clients’ goals. Through innovations in products, services and

people, we prove our worth with what we get done for our

clients every day. Join the team that is the engine of industry.

WE ARE DOERS

WARTSILA.COM

Mer informasjon om ledige stillinger finner du under Careers på wartsila.no

Kontaktperson: HR Consultant Marie Engelsen Landro Tlf: 976 53 966 E-post: marie.engelsen@wartsila.com

TIL WÄRTSILÄ SHIP POWER SØKER VI:

Automatiker Controls

Automasjonsingeniører IAS/PMS

Ingeniør Elektrodesign

Tavlemontør

Ingeniør Elektro og automasjon

Utviklingsingeniør Controls

TIL WÄRTSILÄ SERVICES SØKER VI:

Formann Mekanisk komponentoverhaling

Mekaniker

Rørlegger

Maskinarbeider

Sveisere/platearbeidere

Serviceoperatør Offshore

Fakturakoordinator

Ingeniør Hydrodynamikk

Ingeniør Thrusters

Team leader Motor

Ingeniør Motor

TIL WÄRTSILÄ INDUSTRIAL OPERATIONS SØKER VI:

Maskinarbeidere/CNC Operatører

Industrimekanikere

Industrirørlegger

Svakstrømtekniker Vedlikehold

Kontrollsjef

Transportkoordinator Stord

Transportkoordinator Bømlo

OK

TAN

ALF

A

WÄ

RT

SIL

Ä® is

a r

egis

tere

d tr

adem

ark.

Wärtsilä Norway er et selskap i Wärtsilä-konsernet som leverer komplette livsløpsløsninger for kraftforsyning. Konsernet har 17.000 ansatte fordelt på 160 lokasjoner i 70 land. I Norge utvikler og produserer vi gir, propeller og manøvreringssystemer, samt automasjons– og styresystemer for elektrisk framdrift og dynamisk posisjonering til skip og offshore. Vi driver videre med skipsreparasjoner og selger service og reservedeler over hele verden. Nylig overtok Wärtsilä også Vik-Sandvik gruppen, som er ledende innen skipsdesign- og ingeniørtjenester for den globale skipsindustrien. I Norge har Wärtsilä over 1100 ansatte og vi har vår hovedaktivitet i Sunnhordland. Vi har også kontorer i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Ålesund og Haugesund.

4 JOBB & NÆRING

Industridød? - Nei, bare i statistikkenTallet på ansatte i industrien i Rogaland går ned, forteller statistikken. Det er feil, mener NHO. Sys-selsettingen i industrien vokser, men det fanges ikke opp av statistikken.

- Outsourcing har ført til at mange industri-arbeidsplasser er ”overført” til tjenesteytende sek-tor selv om tjenesten utføres i direkte tilknytning til aktiviteten ved industribedriften, sier avtrop-pende NHO direktør i Rogaland, Bjørn Stangeland. Han mener statistikken det henvises til ikke fanger opp de strukturelle endringene som har skjedd i næringslivet.

NHO har hyret inn konsulentselskapet Asplan Analyse for å gå industristatistikken nærmere etter i sømmene. Den offi sielle SSB-statistikken forteller at industrisysselsettingen i Norge er redusert fra 390.000 til 250.000 personer i perioden 1975 til 2005, altså en nedgang på 35 prosent. I Rogaland var det 35.000 sysselsatte i industrien ved utgangen av 2006, og det er nedgang på 7 pro-sent i forhold til i 1975. Asplans undersøkelse viser at dette er tall som må tas med en stor klype salt. For den fanger ikke opp de strukturelle endringene som har skjedd i næringslivet. Bare fra 2000 til 2006 har sysselset-tingen innen det som defi neres som ”forretnings-messige tjenesteyting” økt med 5.200 personer.

Hvordan kan det ha seg?Jo, mange industribedrifter har skilt ut, ”outsourcet”, mange arbeidsosppgaver i denne perioden. Gjen-nom intervjuer og spørreundersøkelser med roga-landsbedrifter har Asplan kommet fram til at det er outsourcet mellom 2500 og 3000 arbeidsplasser fra 2000 til 2006. I tillegg er det leid inn et sted mel-lom 1200 og 1400 sysselsatte fra bemanningsbyråer i samme periode. Privat utleie av arbeidskraft var forbudt fram til år 2000. På toppen av dette kommer korttidsansatte som anslås til å utgjøre mellom 1600 og 1700 syssel-satte. Dermed blir nedgang snudd til vekst. Disse tallene summerer seg til mellom 5300 og 6000 sys-selsatte og dermed er den faktiske industrisysselset-tingen et sted mellom 35.800 og 37.100 personer.Det vil si en økning på mellom 9.1 og 13.1 prosent. Det er noe ganske annet enn den offi sielle statis-tikken, som viste en nedgang på 7 prosent. Dette er noe som blant annet våre politikere bør merke seg når de omtaler industriens situasjon og framtid. Outsourcing defi neres som ”en prosess der bedrift-

er beslutter å selge eller fl ytte bedriftens eiendeler, mennesker og/eller aktiviteter til en tredjeparts lev-erandør, som leverer sammensatte tjenester tilbake for en avtalt sum over en avtalt periode”. Bjørn Stangeland forteller at Asplan-under-søkelsen viser at mange bedrifter ser ut til å prøve seg fram når de skiller ut deler av virksomheten. - De starter gjerne med å outsource tjenester som loigger fjernt fra bedriftens kjernevirksomhet. Etter hvert som de vinner erfaring, outsources tjenester som ligger tett opp til bedriftens kjernevirksomhet.Dette samsvarer med funn i en dansk undersøkelse av mindre bedrifter, hvor outsourcing har gått i tre bølger:

- Bølge 1:Rengjøring, vask av arbeidstøy, kantinedrift, bygn-ingsvedlikehold, vakttjeneste, transport og liknende tjenester. Motivasjonen var først og fremst at ledelsen ikke skulle bruke tid på disse aktivitetene.

- Bølge 2:Administrative rutinefunksjoner som regnskap, sekretæroppgaver, drift av IT-systemer. Motivasjon: Ledelsen (bedriften) skal ikke være eksperter på disse områder når man heller kan kjøpe spesia-listkunnskap.

- Bølge 3:Rekruttering, utdannelse, salg, markedsføring, produkt- og konseptutvikling. Motivasjon: Løse ut-viklingsoppgaver som må bygge på tette, strategiske relasjoner mellom leverandør og kunde.

- Ting tyder på at danskene er på god vei inn i den tredje outsourcingsbølgen, sier Bjørn Stangeland og understreker at det er godt samsvar mellom under-søkelsen fra Danmark og Rogaland. - Vår vurdering av utviklingen er at den struk-turendring vi her opplever bidrar til å gi en mer konkurransedyktig industri, større fl eksibilitet, bedre fl yt av kompetanse mellom industri og tjenesteytende sektor og større fagmiljø for ansatte som utfører tjenestene, sier den avtroppende NHO-direktøren.

Tekst: EGIL SEVEREIDE

NHO-sjef Bjørn Stangeland: Politikerne bør merke seg denne statistikken.

5JOBB & NÆRING

Ti måneder etter smelletJeg hadde egentlig tenkt å åpne intervjuet med å spørre litt kjekt om det var liv i dem ennå? El-ler om bølgene etter konkursen i Terra Securities er i ferd med å legge seg. Men et A4-ark festet med tape på veggen over pulten til banksjef Geir Ove Bakkevik (31) i Terra Finansrådgivning-Tinn Sparebank får meg til å skifte mening. Skrifta på veggen har tittelen ”God rådgivningsskikk”.

Arket forteller hvilke etiske kjøreregler kundene kan forvente at Bakkevik og hans lojale stab kjører etter.

- Den har hengt der siden lenge før Terra-saken eks-ploderte i media 28. november i fjor. Det er de re-glene vi har jobbet etter i de tre årene som er gått siden vi åpnet kontoret i Haugesund, sier Bakkevik. De startet på scratch, som en underavdeling av

Tinn Sparebank. Det møysommelige arbeidet med å skaffe kunder i et presset marked hadde begynt å gi resultater. På førjulsvinteren 2007 hadde banksjefen og hans beskjedne stab fått 550 kunder. Så smalt det.

Terra-navnet rammet- Vi hadde ingenting med de investeringene Hauge-sund kommune og de andre kommunene hadde foretatt gjennom Terra Securities å gjøre. Men det er klart at for folk fl est er det ikke lett å skille mellom de ulike delene av Terra-gruppen. Derfor fryktet vi at skandalen også ville ramme oss ved at Terra-navnet i seg selv ville bli en belastning. Dessuten - hver og en av oss syntes i likhet med alle andre at det var fryktelig leit at Haugesund og de andre kom-munene skulle havne i et slikt uføre, sier Bakkevik. I den første fasen var det naturlig nok en del kunder som tok kontakt for å vite om deres invest-eringer var trygge. - Når vi kunne berolige dem med at det aldri hadde vært noen fare, og at konkursen i Terra Secu-rities ikke berørte dem, stolte kundene på oss. Lo-jaliteten fra kundene var en hovedårsak til at vi hver for oss bestemte oss for å sloss videre. Alle fi re i bankavdelingen, samt de to i utlandsavdelingen har stått på videre. - Var dere aldri inne på tanken om å skifte ut Terra-navnet?

- Mange sa til oss at vi burde gjøre det. Det ville vært en lettvindt løsning å være Haugesundsavdelin-gen til Tinn Sparebank eller noe slikt. Men vi hadde lagt mye energi i å bygge oss opp dit vi var kommet. Dessuten blir en jo litt sta, og tenker at her skal vi vise at vi kan, sier han.

Kundene lojaleSelv om fl ere av medarbeiderne har fått gode jobbtil-bud i mellomtiden, har de valgt å stå sammen. Stra-tegien har vært å arbeide ufortrødent videre, men ligge litt lavt i terrenget i en periode. - Vi har ikke bare beholdt kundene vi hadde, vi har også fått mange nye slik at vi nå er oppe i 650 kunder. Det er først og fremst de gamle kundene våre som anbefaler oss for sine forbindelser. Det gleder oss, og så langt i år har forvaltningskapitalen vår øket med 7 %. Vi er i dag et komplett fi nanshus med innskudd og lån, fondsparing og alle typer forsikring, sier Bakkevik, som også kan dokumen-tere at Terra-gruppen på landsbasis er en av de fi -nansinstitusjonene som har de mest fornøyde og lojale kundene også i 2008. - Norsk Kundebaro-meters oversikt over bankbransjen plasserer oss nest øverst når det gjelder hvor tilfredse våre kunder er, og det er kun en av de andre bankene som har mer lojale kunder enn oss i følge undersøkelsen.

God rådgivningsskikk er skrifta på veggen over pulten til banksjef Geir Ove Bakkevik (31) i Terra Finansrådgivning- Tinn Sparebank

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

6 JOBB & NÆRING

PORTRETTET

Foto

: Arth

ur H

alse

id.

7JOBB & NÆRING

Bente Hervik er på fl yttefot tilbake til hjembydga Hervik, etter å ha bodd i Haugesund en stund. - Jeg har vokst opp på landet. Det har gitt meg gode verdier. Jeg elsker å være ved sjø og i fjell, og det er hovedgrunnen til at jeg fl ytter hjem igjen, for-teller Hervik. Som 28 åring har hun rukket å jobbe som leder i to mannsdominerte bedrifter. Først som avde-lingsleder på Hertz Maskinutleie, og nå som daglig leder i familiebedriften, Hervik Rør i Hervik.

- Jeg har stort sett bare positive erfaringer med å være kvinnelig leder i mannsdominerende yrker. Jeg har funnet ut at jeg trives godt i deres selskap, jeg forstår menn på fl ere nivåer. Jeg har gode dialoger med dem, men må selvsagt også tåle dårlige spøker og fl åsete kommentarer. Noen ganger bare smiler jeg, andre ganger bare lukker jeg ørene, ler Hervik.Både i studie og arbeid har hun jobbet med menn som ikke skjønner når de går for langt. - Det har vært litt rumpeklyping både under studi-ene og i arbeidskarrieren. Jeg tar meg heldigvis ikke nær av det, skulle gjerne ha gjort det samme tilbake, men jeg har stort sett latt være, forteller hun, og avslutter med en smittende latter. Litt humor på ar-beidsplassen er viktig, så lenge en vet hvor grensa går.

Det var en ivrig og travel dame som satt seg ned for å bli intervjuet av Jobb & Næring. Med kaffekoppen fylt satt hun med et spent smil. Å bli intervjuet var en av de få tingene hun ikke har vært så mye borti.

- Mitt liv er uten tvil svært travelt, men det er ikke bare på grunn av jobben, men også på grunn av min store lidenskap, nemlig hest. Dagen består stort sett av jobb frem til fem, og så er jeg i stallen frem til jeg legger meg. Jeg driver aktivt med sprangridning og har egen hest. Det er svært tidkrevende, forklarer hun. Bente Hervik har liten tid igjen til andre, og sier at venner må treffe henne på jobb eller i stallen om de vil slå av en prat. - Det blir fryktelig lite tid til overs, og til tider føler jeg meg litt egoistisk. Men med en slik krevende jobb er det godt å bruke tid på hobbyen sin for avkobling. Men det er da heldigvis sosialt i stallen, vi er en hel gjeng som driver med sprangridning.

- Rett fra yrkesskolen begynte jeg som rørleggerlær-ling i familiebedriften Hervik Rør. Men etter en kort stund fi kk jeg problemer med ryggen og måtte gi meg. Etter litt mer studietid på NæringsAkademiet vendte jeg tilbake til Hervik Rør, og fi kk jobbe med

regnskap og administrasjon. Men også dette ble kort-varig. Jeg ble lei av debet og kredit, og bestemte meg for å prøve meg på egen hånd, fortelle Hervik.

Det var fl ere ting som spilte inn i valgene Bente Hervik tok. Å jobbe tett med både far og storebror skapte konfl ikter, og det ble slitsomt i lengden. - Det var ikke bare familie uenigheter som fi kk meg til å forlate redet, men etter noen kommentarer som; ”Under vingene til pappa” og ”Du har det fi nt du hos far din” ble jeg rimelig lei. Jeg ville bevise at jeg kunne. Uten familien i ryggen, sier hun bestemt, samtidig som hun ivrer etter å fortelle videre.

Bente Hervik meldte seg på arbeidsmarkedet, og søkte fl ere tilfeldige jobber hun kom over. Den ene søknaden sendte hun til Hertz Maskinutleie, hvor de søkte etter avdelingsleder. - En helt vanlig ettermiddag fi kk jeg en telefon fra Hertz. De ville ha meg på intervju. Å herregud, jeg trodde ikke det var sant. De så potensialet i bare meg. Dette har jeg klart helt selv, forteller hun ivrig. For etter å ha fordøyd telefonsamtalen satte nervene for fullt inn. Nå skulle hun på sitt første ordentlige intervju. 26 år gammel.

Ved Hertz Maskinutleie møter hun fi re menn med tydelig lang fartstid i bransjen og nervene kommerfor fullt. - Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde der inne. Panikken tok meg, og kroppen begynte å riste. Jeg satt der i sikkert over en time, men klarte jammen å snakke meg frem til en ansettelse, ler hun. Det er noe av det råeste jeg har vært borti. Men det jeg husker best og aldri kommer til å glemme, var far sine ord etter ansettelsen. ”Dette var et voksent valg”. Pappa er en mann av få ord, men han gav meg god støtte, noe som betydde mye for meg, smiler hun.

- Å gå inn i stillingen som avdelingsleder hos Hertz var tøffere enn jeg trodde. Her kommer jeg. Kvinne, blond og bare 26 år gammel. Her måtte jeg virkelig jobbe for å få den respekten stillingen krevde. Det er ikke til stikke under en stol at jeg som kvinnelig avdelingsleder i bedriften møtte noen konfl ikter. Men med god støtte fra ledelsen og fl ere kolleger var det enklere å takle arbeidsdagen. En må være litt hardhuda for å jobbe i slike mannsdominerte bedrifter. Man må jobbe for respekten, den kommer ikke gratis med tittelen. Det gjelder for begge kjønn, forteller Hervik. Etter to år hos Hertz Maskinutleie ble hun tilbudt stillingen som daglig leder i familiebedriften. Nok en jobb som kvinnelig leder for en gjeng med ar-beidskarer. Men denne gang kom Bente Hervik tilbake med nyttige erfaringer fra sin forrige ar-beidsplass.

- Nå har jeg jobbet som daglig leder i ca. 2 måneder. Jeg holder fremdeles på å sette meg inn i rutiner og systemer. Men det er godt å være tilbake igjen, forteller hun mens hun skjenker seg nok en kopp med kaffe. - Hervik Rør er en familiebedrift som er bygget

opp av en far. Jeg er nok inne i bedriften for å av-laste litt. Det blir en utfordring for ham å gi slipp, ikke at det er nødvendig ennå, han har da mange gode år igjen av yrkeslivet, forteller Hervik.

- Som kvinnelig leder mener jeg av erfaring at en må bevise litt mer en det motsatte kjønn. Vi må jobbe for å komme på samme plan. Men uansett om man er kvinne eller mann er det viktig å bygge seg re-spekt på arbeidsplassen, forteller hun. Som kvinnelig leder har Bente Hervik fått en pos-itiv velkomst. Flere setter pris på å få en kvinnelig leder. Det er forfriskende, og det er godt å få nye ideer og tanker inn i bedriften. - Jeg mener at jeg har en god dialog med de ansatte. Det er i hvert fall noe jeg setter i fokus. Jeg liker å prate med de ansatte, og sette meg inn i hva de gjør. Vi har ofte lunsj sammen og jeg har ofte samtaler med de ansatte i løpet av uken, som en slags uformell medarbeidersamtale. Det er viktig at de ansatte er trygge på meg, og at de kan komme for å prate med meg om det er noe.

Bente Hervik har vært en typisk ”guttejente”. Den som liker adrenalin, fart og spenning, og som har fl ere kamerater enn venninner. - Ute blant folk kommer jeg som regel lettere i dialog med menn enn kvinner. Det har bare blitt sånn. Føler jeg kjenner menn bedre. Til tider kan jeg føle meg litt uglesett av kvinner. Tror ikke alle vet hvor de har meg, og at de ser på meg som en trus-sel, forteller Hervik. Som innrømmer at hun fl ere ganger har savnet en kvinnelig kollega å prate med, etter mye fjas fra gutta.

Bente Hervik synes det er en positiv utfordring å jobbe som kvinnelig leder i en mannsdominert bed-rift, og anbefaler fl ere kvinner å gjøre det samme om muligheten byr seg. Som kvinnelig leder har hun noen personlige tips og råd å komme med. - Det er viktig å være seg selv. Du skal ikke føle deg ukomfortable som kvinne. Våg å være kvinne og våg å være annerledes. Men en må også være fl ink å inkludere sine mannlige kollegaer for å få et godt resultat, avslutter Bente Hervik, daglig leder hos Hervik Rør.

- Jeg kan menn!Denne unge damen fra Hervik har lært seg å lukke ørene og godta de fl este fl åsete kommentarer både i klasserommet og på arbeidsplassen.

Tekst: INGER J. TVEITASKOG

- Tåler litt

rumpeklyping

- Flere kamerater

enn venninner

- Våg å være

kvinne

8 JOBB & NÆRING

Som i resten av regionen er også Sauda prega av stor aktivitet og full sys-selsetting. Det er ikkje lenger berre snakk om å skapa arbeidsplassar, men minst like viktig – skaffa arbeidskraft til dei arbeidsplassane som fi nst. Næringsselskapet Sauda Vekst A/S har i det høve sett i gong eit pro-sjekt - Adresse Sauda – som i første rekkje er retta mot Sauda-buar som har fl ytta ut for arbeid, eller som er under utdanning. Både dette og an-dre liknande prosjekt skjer i samarbeid mellom næringsselskapet, kom-munen, Sauda vidaregåande skule og NAV Sauda.

Satsinga på utvikling av lokalsamfunnet, for å gjera det mest muleg attrak-tivt, har vore framtredande dei siste åra. Utbygginga i Svandalen er kjent for dei fl este. Siste året er det opna ny golfbane og nytt idrettsstadion er i ferd med å bli fullført. Neste år står utbygging av Nasjonal Turistveg i All-mannajuvet for tur. Dette er det største enkeltprosjektet på Ryfylkevegen, ein av 18 strekningar som får status som Nasjonale Turistvegar i Noreg.

Elles går det bra i næringslivet. Av siste næringsanalyse frå Telemarksforsk-ning (2007) tek vi med følgjande:

”Næringslivet i Sauda har ein stor del vekstføretak. Tal på vekstføretak er langt over landsgjennomsnittet, og også over gjennomsnittet for Roga-land, som er vekstfylke nummer ein i Noreg. Lønnsomheta i næringslivet i Sauda er også god i forhold til lands-gjennomsnittet, men litt under gjennomsnittet for Rogaland, som også er fylket i landet med det mest lønsame næringslivet. Etableringsfrekvensen i Sauda er under landsgjennomsnittet, men tar vi i betraktning ulempene med ein uheldig bransjestruktur og nedgong i befolkning, er talet på nyetableringar likevel høgare enn forventa.”

I tillegg til den generelle høgkonjunktur er årsakene til den positive ut-vikinga mange. Dei mest synlege i Sauda er bygging av nye hytter og fritidshus som i dei siste åra har vore langt over det som tidlegare er regi-strert. Vasskraftutbygginga som er gjennomført av Elkem – Saudapros-jektet - har vore eit vesentleg bidrag, samtidig som fl eire år med gode økonomiske resultat på Sauda smelteverk – Eramet Norway – har med-ført nye store investeringar. I sum har dette kome leverandør- og servicenæringar til gode, ikkje berre lokalt, men i heile regionen.

Ny Rv 520 mellom Sauda og Etne står framleis høgt på lista over tiltak som skal gi Sauda- samfunnet eit nytt løft. Ikkje berre ved at det gir kortare avstand til sentrale deler av Haugesundsregionen og E 134, men først og fremst fordi det opnar for ein vesentleg større arbeids- og serviceregion. Saman med Sandsfjordbrua vil kommunane Sauda, Suldal, Vindafjord og Etne med dei to nemnde samferdselsprosjekta bli ein felles arbeidsre-gion innafor det som er rekna som akseptabel reisetid. Reguleringsarbeidet for prosjekta som blir gjennomført av Statens Vegvesen, går mot avslutning. Den store utfordringa framover blir fi nan-siering. Dette vil stilla store krav til samarbeidsevne og samarbeidsvilje. Signala som i den samanheng er gitt frå kommunane Sauda og Suldal den siste tida, gir grunnlag for optimisme. Det same gjeld signal frå sentralt politisk hald.

Optimisme og tru på framtida

SYNSPUNKT:

Av Harald H. Løland, Sauda Vekst A/S

Sauda:

R

ElekTlf.

y p

FAGFOLK

ELEKTRIKERE - TEKNIKERE Tlf. 52 84 51 50 - Faks 52 84 51 51Noreveien 30, 5542 Karmsund

www.etr.no - post@etr.no

LA OSS GJØRE JOBBEN FOR DEGBRUK

Vi utfører alle typertjenester innen

elektro og telecomfor private og

bedrifter på heleHaugalandet

Haugesund Travel AS

Tlf: 52 85 78 00

Ryanair Service DeskHaugesund Lufthavn

post@haugesundtravel.no

JULEGØY I LONDON

•Julebord•Juleshopping

FÅ MER

FOR PENGENE!

Rekordlavt pund-

20% lavere enn

for 1 år siden

Flybillettene er ikke inkludert.Sjekk priser på www.ryanair.com

690,-Juleshopping

Pris fra kr

pr. pers. for 2 n. i dobbeltrompå 3* hotell m/ frokost

Pris fra kr

1390,-

JulebordMiddelalderbankett m/ 4 retter og drikke inkludert

pr. pers. for 2 n. i dobbeltrompå 3* hotell m/ frokost og

Middelalderbankett

DIREKTE FRA HAUGESUND TIL LONDON MED RYANAIR: TIRSDAG - TORSDAG - SØNDAG

BESTILL JULEBORDET NÅ!

Vi trenger deg!

Hver dag går 700.000 medarbeidere i over 70 land på jobb formidlet av Adecco SA, verdens største bemanningsselskap.I Norge er vi riksdekkende med over 10.000 medarbeidere i jobb – til enhver tid. Adecco er størst i Norge og har de mest spennende jobbene! Økende oppdragsmengde hos våre kunder gjør at vi stadig trenger nye medarbeidere på Haugalandet og Stord/Kvinnherad.

Registrer deg på www.adecco.no eller ta kontakt på 52 72 55 66.

Adr. Rennesøygt. 16, 5538 Haugesund

10 JOBB & NÆRING

LEDELSE AV KUNNSKAPS-ARBEIDEREForsker spesielt innen ledelse av

høyspesialiserte mennesker.

Kommer for å snakke om hva som er så

spesielt med å lede kunnskapsarbeidere.

Om ledelse av ”primadonnaer” – myter og

fakta. Om inspirasjon som ledelsesred-

skap. Betraktninger om hva som skiller

ledelse i privat og offentlig sektor.

YTE DET ”LILLE EKSTRA” Berglund har spesialisert seg på psyko-

sosiale relasjoner, kommunikasjon og

gruppedynamikk.

Vil snakke om kommunikasjon og samspill.

Hva får den enkelte til å yte ”det lille ek-

stra”? Hvordan kommunisere med hveran-

dre slik at ny energi skapes? Hvordan takle

konflikter og vanskelige situasjoner?

LEDELSESKVALITET SOM SUKSESSFAKTOR Har bred bakgrunn fra Handelshøyskolen

BI, som sykehusdirektør, forlagssjef, infor-

masjonssjef og som styremedlem i flere

bedrifter og organisasjoner.

Tar for seg: Suksessfaktorer på arbeids-

plassen. Hvilke lederkvaliteter synes nød-

vendige for å lykkes i arbeidslivet i dag i et

helse-, miljø- og lønnsomhetsperspektiv?

GODT ARBEIDSMILJØ – GULL VERDT Også leder i utvalget for mindre

bedrifter i NHO.

Har med seg butikkleder ved Heyerdahl

Sjølyst og gullsmed Torgunn Mathiesen.

En lønnsom og sunn bedrift starter med

trygge medarbeidere hvor høy trivselsfak-

tor og arbeidsglede ligger i ryggmargen.

HELLE HEDEGAARD HEIN Seniorforsker ved Copenhagen Business School.

JON BERGLUND

Psykolog med doktorgrad i forebyggende medisin.

MAGNE LERØ Forfatter og redaktør for Ukeavisen Ledelse.

THOMAS HEYERDAL Daglig leder og eier av Gullsmed Heyerdahl a.s.

Årets fire forelesere:

En møteplass for HMS- og HR-engasjerte

ledere og medarbeidere

www.haugaland-hms.no

Tlf 52 70 74 70

MODERN TIMES6. NOVEMBER

MARITIM HALL - HAUGESUND

HMSKONFERANSEN

08

J O B B M E S S E RICA MARITIM HOTELTorsdag 16. oktober 2008Kl. 10:00 – 15:00

NAV Marked Nord-Rogaland arrangerer Jobbmesse i samarbeid med:

Securitas AS• ESS Onshore AS• Karmøy Kulturopplevelser • Meny Karmsundgata AS• Haugesund Sjukehus • Barnebygg AS• Trygge Barnehager AS• Amanda Barnehage• Nortura BA Haugesund• NAV Eures• Haugesund kommune• Karmøy kommune• Tysvær kommune• Adecco AS• Manpower AS• Madsen og Brekke AS• ISS Personalhuset AS• Orcus AS• Temp Team AS•

I dagens arbeidsmarked har næringslivet i vårt distrikt utfordringer med tanke på rekruttering. NAV har gode erfaringer med å bruke jobbmesser som møteplass for arbeidssøkere og arbeidsgivere for å skape nye mulig-heter i forhold til rekruttering. Alle interesserte kan møte. Ta med deg kopier av opp-datert CV som du kan gi arbeidsgiverne.

Du er hjertelig velkommen!

// Vi gir mennesker muligheter

11JOBB & NÆRING

Vi er i vekst og trenger flere på laget!

Eidesvik er kjent for innovative og fremtidesrettede skips- og operasjonsløsninger. Gjennom fokus på moderne miljøteknologi er vi ledende på gassdrift og blir først i verden med å introdusere brenselcelledrift på skip.

Våre medarbeidere er vår fremste ressurs for å videreutvikle fremtidsrettede løsninger.

Bli med på laget, se www.eidesvik.no for mer informasjon.

Jobb ombord på et av verdens fremste offshorefartøy

Eidesvik Offshore ASA Telefon 53 44 80 00 www.eidesvik.no

12 JOBB & NÆRING

Diktator- eller demokrat?

Men hvordan er de egentlig som ledere? Hvilken lederfi losofi har FKH-trener Rune Skarsfjord og hans kollega i Haugaland Håndball, Mika Nurmi. Hvilke grep tar de for å få det beste ut av mannskap og enkeltspillere?

De sitter foran meg i møtelokalet i Kunnskapspark-en. Mika i grå hettegenser, skallet, litt morgentrøtt og med dagsgammelt skjegg, Rune Skarsfjord i svart treningsdress krydret med sponsormerker, rødt krøllet hår som i seg selv bærer bud om et visst temperament.

Vad kult! sier Mika Nurmi og synes åpenbart det er en fi n forandring å snakke om annet enn håndball-kamper og poeng. Han er i siste del av sesongopp-kjøringen når dette skrives, og er rimelig utålmodig etter å komme i gang. Rune Skarsfjord ser slutten av en sesong som har

gått i bølgedaler for byens fotballklubb. I sommer opplevde han et av sine verste øyeblikk, da media fi kk nyss i at et fl ertall av spillergruppa ikke lenger hadde tillit til ham som trener. Det hører med til historien at spillerne tok selvkritikk for måten de håndterte saken på.

Mika Nurmi himler med øynene når han blir kon-frontert med konfl ikten:: Hva? Skulle de rekke opp hånden, som i en skole-klasse. Det er ikke klokt; de skulle hatt sparken hele gjengen, tordner svensken som en fi nale på det emnet.

De er begge enige om en ting: Forventningene til resultater både i fotball og håndball her i regionen er større enn det rent faktisk er grunnlag for. Det stiller dem overfor store utfordringer.

- Da jeg kom til Haugesund for to og et halvt år siden, var det som å komme til en annen verden. Det er naturlig nok stor forskjell på RBK og FKH. Måten klubben ble drevet på og hvordan spillerne opptrådte var milevis unna det jeg var vant med, sier Rune Skarsfjord. Det er ikke vanskelig å forstå; i Rosenborg ligger

kulturen i veggene. I RBK vet man hva som må til for å nå de målene man setter seg. Her på Haugalan-det har vi liten toppseriekultur. Derfor vet vi heller ikke hva som virkelig kreves. Det å endre disse kravene, har vært en temmelig krevende jobb. Mange har følt at jeg har tråkket dem på beina, mens jeg bare har prøvd å si hva som kreves for å nå de målene klubben har satt. En-dringer, nye krav og utvikling fører ofte til konfl ikt-situasjoner, og FKH er intet unntak. Etter den tunge økonomiske perioden i FKH, var det mye som måtte forbedres på kort tid hvis vi skulle opp i toppen av Adeccoligaen. I spillergruppen har kravene begynt å synke inn, kanskje spesielt etter oppvasken i sommer. Spillerne står nå frem og tar større ansvar for la-gets og egne prestasjoner. På dette området har det skjedd mye i spillergruppen på drøye to år. Nå er det fl ere som stiller krav til seg selv og hverandre, sier FKH-treneren og bedyrer at han ikke tror folk er klar over hvor mye han har brukt av seg selv i tiden i Haugesund. - Jeg har på mange måter selv måtte fronte klub-ben. Det er slitsomt i lengden. Jeg har savnet fl ere som kan ta av for trøkket, og at jeg kan konsentrere meg fullt og helt om trenergjerningen.

De er regionens elitetrenere. De følges av sultne mediefolk overalt. De lever under et voldsomt press om å prestere. De får pepper når det går dårlig, og geniforklares når det går godt.

Foto

: Arth

ur H

alse

id.

13JOBB & NÆRING

Tekst: EGIL SEVEREIDE

Mika Nurmi opplevde det også som et lite sjokk å komme til Haugaland Håndball fra Bergen og Sve-rige. - I Sverige kom spillerne til garderoben og fi kk ferdigvaskede drakter og fulle drikkefl asker. Her må spillerne vaske draktene selv, ordne opp på egen hånd. Håndballmiljøet er fortsatt preget av en god slump dugnad, og det er ikke noe galt i det. Men det er illustrerer at det er langt opp til de virkelig proffe, sier Mika.

Rune har fundert over idrettsmentaliteten på Haugalandet. Regionen har mange kjente artister og selskaper som gjør det bra, men når det gjelder idretten føler FKH-treneren at Haugalandet lever i ei svær boble. - Det er viktigere å være best i denne bobla enn å sprenge seg ut av den og bli best i landet. Det hjalp å komme til fi nalen, da fi kk vi smaken på det å spise kirsebær med de store. Men samtidig trodde mange at nå er vi jo der vi skal være. Nå er FKH et topplag. Det er mildt sagt en overdrivelse. Vi må heve oss mange hakk om vi skal bli stabile på et høyere nivå. Men vi er på rett vei, og klubben har tatt kjempe-steg de siste årene. Det er det mange som fortjener ros for, sier Rune Skarsfjord..

Begge våre to elitetrenere har importert spillere fra utlandet for å øke slagstyrken. Med få unntak har utlendingene bidratt til å styrke profesjonaliteten i laget, både på og utenfor banen.

- De har en annen treningskultur, og ”leser” hånd-ballspillet på en annen måte. Uten svenskene og de andre europeerne vi har på laget hadde vi aldri klart å nå der vi er nå, sier Mika. - Når vi har tapt en kamp og spilt dårlig, sitter noen spillere med hue mellom hendene og rekapitulerer kampen for å se hva de kunne gjort bedre. Andre spillere er mer opptatt av hvilke feil lagkameratene gjorde. Først må du se på deg selv 10 ganger før du ser på andre. De som har vært profesjonell lengst er ofte best. De som kommer utenfra har ofte en an-nen kultur i forhold til hva som kreves av deg som enkeltindivid. I FKH har vi ikke vært profesjonelle mer enn et år, sier Rune Skarsfjord.

Marit Brevik er demokraten, Tom Nordli oppfattes mer som diktator hva angår lederstil. Hvilken leder-stil har våre to topptrenere? - Jeg må vel være en Tom Nordli-kopi etter alt som er skrevet om meg i media, fl irer Rune, og bedyrer at kona ikke kjenner seg det minste igjen av den fi guren hun leser om i avisene. - Jeg er diktator når det er nødvendig og demokrat når situasjonen tilsier det. Av og til er det nødvendig å si fra, og kreve. I andre situasjoner må jeg være ydmyk, lytte til spillernes meninger og la deres synspunkter infl uere på mine valg. Det er ikke alltid spillerne skjønner hvorfor jeg må være så krevende, så ofte. Samtidig er det ikke alltid jeg selv skjønner hvorfor jeg er så fryktelig utålmodig, smiler Rune Skarsfjord. Mika kjenner seg igjen i beskrivelsen. Han in-nrømmer at han bli litt HET i toppen i blant, og at han kan være for fastlåst i strukturer og har et forbedringspotensiale hva gjelder fl eksibilitet. Jeg er en superego, som krever resultater, sier han ærlig. Min styrke er mitt engasjement, min målbe-vissthet og min evne til å motivere. Hva har du lært av din trenerkarriere?Blant annet betydningen av å ta tøffe konfl ikter da-gen derpå. Da har alle lugnat ned og vi kan snakke

om situasjonen i fred og ro. Da beskriver vi epi-soden slik vi hver for oss opplevde den, og erfarer at vi kanskje opplevd den ulikt. Da kan jeg forstå den andre uten å blande person og sak og kanskje løse fl oken. Den resepten har gitt gode resultater, og det gjør meg glad, sier Mika, som selv foreleser om motivasjon og livsstil. Han har sin landsmann Thomas Ryde som bl.a. førte Viborg-jentene til seier i Champions League som sitt store forbilde.

Rune har egentlig ingen trenerforbilder.- Jeg har opplevd mange trenere både som spiller og kollega. Jeg prøver alltid å se om det er noe jeg kan lære av andre trenere og har et åpent sinn i forhold til nye impulser. Den dagen du tror du er utlært, er du ferdig.

Hva er din styrke og svakhet som leder for ei spill-ergruppe?

Styrken er det bedre at andre uttaler seg om. Jeg mener selv at noe av styrken min er bredden av kunnskap. Noen av de tingene jeg kan utvikle er nok evnen til å se større på ting, og ikke bli for in-tensiv i øyeblikket. Målet er å bli god til dette uten å miste noe av innlevelsen og engasjementet. Dette har først og fremst med enda mer erfaring å gjøre.

Hva er du spesielt fornøyd med?

Å følge opp RBK-trioen Tettey, Skjelbred, Nordvik og FKHs egen Håvard Nordtveit fra gutte- til A-lagsnivå er noe jeg har god samvittighet for. Jeg er også både overrasket og stolt over at jeg var tålmodig nok da det blåste som verst i sommer. Det var en utfordring å bare ta imot, uten å ta igjen. Spesielt når det ble tegnet et bilde som var galt. I samme tidsrom klarte jeg å holde fokus på å gjøre en god jobb på treningsfeltet blant annet i omleggingen til 4-4-2, sier FKH-treneren

Våre to elitetrenere jobber etter samme mal. De har fastsatte samtaler med enkeltspillere gjennom året

og ei tillitsmannsgruppe bestående av en håndfull spillere møter også trenerapparatet til samtaler gjennom sesongen. Der er terskelen lav for hva kan diskuteres. Behandlingen av spillerne må være individuell, mener Mika. - Noen har ekstremt behov for oppfølging, mens andre er ytterst selvgående. Det gjelder å fi nne ba-lansen, sier HHK-treneren. Når spillergrupper har slike ”åpne kanaler” inn mot trenerteamet, har gruppa et stort ansvar for at begynnende konfl ikter kommer på bordet før det blir noen sak. Dette har mye med profesjonalitet og modenhet å gjøre.

Mika er litt glad han slipper det mediekjøret som trenerkollega Rune opplever. Rune sier han i en periode var innstilt på å boikotte enkelte medier for artikler rundt mistillitserklæringen fra spillergruppa i sommer. - Media gikk etter min mening over grensen, og jeg syslet med tanken om å bringe saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Men vi lot det være. Vi re-agerte sterkt på kildehåndteringen, og bruk av ”Vær Varsom-plakaten”. Nå etterstreber jeg å fortsatt ha et profesjonelt forhold til media, sier Rune, som ikke vet hvor lenge han blir værende i Haugesund.

- Men egentlig skulle jeg gjerne vært den treneren som kommer etter Rune Skarsfjord. Han vil få det litt lettere, sier FKH-treneren.

Det er jo et privilegium å ha en jobb som skaper slikt engasjement hos folk, sier HHK-trener Mika Nurmi og FKH-trener Rune Skarsfjord. Foto: Arthur Halseid.

Rune Skarsfjord, (38)

Mika Nurmi (37)

Født: Narvik, sønn av tidligere Mjølner-spiller og Tromsø-trener Terje Skarsfjord Utdannet: Adjunkt m/opprykk med fag-kretsen matematikk, fysikk, idrett. Norges høyeste trenerutdannelse. Karriere: Har spilt for Mjølner, Tromsdalen, Lyn, Moss, Fos-sum, Skjetten og Bærum. Assistenttrener i Rosenborg fram til han overtok FKH i 2005.

Født: Borgo i Finland Utdannet: Idretts-lærer, håndballtrener høyeste nivå i Norge Karriere: Spilt for Kungsãnge, Søder, Skånela IF, HK Cliff. Trener i Skure IK, HK Cliff, IFK Tumba, Fyllingen i Bergen, Haugaland Hånd-ball fra 2005

14 JOBB & NÆRING

Å få fortalt historien om ingeniøryrkets mangfold og spennende hverdager sto på agendaen da NITO, Karriereveiledningssenteret og Haugalandet Skole - Arbeidsliv gikk sammen om å arrangere temadagen “Ingeniørene kommer - kommer du?” . Arrangement-et ble lagt til uken da Nito hadde sine “Ingeniørene

kommer”-dager i Haugesund. HSH, Aibel, Deep Ocean, Haugaland Kraft og TV Haugaland ble be-søkt, og der fi kk rådgiverne en levende innføring i ingeniøryrkets mangfold. - Tilbakemeldingene fra rådgiverne var ganske entydige. Dette hadde vært en travel og lærerik dag, og mye ny kunnskap kan nå formidles til elevene rundt om på skolene i distriktet. En stor takk til bedriftene som tok imot, sier Aase Soland Bjelland i Haugaland Skole- Arbeidsliv.

Arrangementet inngikk som et ledd i industrida-gene 16. – 18. september.

LO-leder Roar Flåthen toppet et mannskap med energieksperter innenfor produksjon politikk og samfunnsliv. HNs administrerende direktør ledet paneldebatten, som klart dokumenterte at fag-bevegelsen aldri kommer til å gi seg i Hydro-saken, og at det jobbes med en løsning a la den franske EU-godkjente modellen. Med andre ord; fransk åpn-ing i sikte.

Utgangspunktet var ønsket om å starte et nettverk for bedrifter som hadde som hovedvirksomhet å le-vere varer og tjenester til Hydros aluminiumsverk på Karmøy. Etter hvert som prosjektet har utviklet seg er det åpnet opp for industribedrifter i hele regionen som fortrinnsvis driver innen produksjon av metall/metallvarer og maskiner. Målet er at det er minst 26 medlemmer i nettverket innen utgangen av 2009.Prosjektleder Kjell Larsen sier det er mye å hente

på felles markedsføring, koordinerte innkjøp og på samhandling om produktutvikling og kapasitetsut-nyttelse.

- Haugalandet og Sunnhordland er et strategisk viktig område vår satsning mot offshore og ship-pingrelatert bransje, sier prosjektleder Trude S. Phil-lips. - Som landets største og eneste landsdekkende

leverandør av HMS-tjenester er vi oppt-atte av å kunne gi våre kunder et helhetlig helsetilbud, fra forebyggende til behandlende- og rehabiliterende tjenester, sier Phillips. Hjelp24 NIMI as er et datterselskap av Gjensi-dige Forsikring og har tre virksomhetsområder; HMS-tjenest-er, trygghetsalarmtjenester og NIMI (allmennhelsetjenester, spesialisttjenester, sykehus og rehabilitering).. I Haugesund har Hjelp24 HMS etablert seg i Lege-vaktens/Klinikk Hauskens lokaler.

Hva i all verden gjør en ingeniør?

Siden sist

Fransk åpning i Odda

Ny sjefNytt nettverk

Fra samarbeid til konkurranse

Geir Helge Bachman hos DeepOcean illustrerte på en utmerket måte hvordan ingeniørenes hverdag er.

Torsdag 11. september møtte 25 rådgivere fra ungdomsskoler og videregående skoler i Haugesundsregionen og Sunnhordland på HSH til en temadag om ingeniøryrket.

Odda SMB, som organiserer små og mellom-store bedrifter i Odda, hadde sammen med samarbeidspartnere trommet sammen et skikkelig A-lag for å diskutere kraftsituasjo-nen i Norge.

Olav Akselsen har vært på signingsferd i Sjøfartsdirektoratet denne måneden. Den nye direktøren hilste på ansatte og ledelsen og følte seg godt mottatt av sta-ben.

Fredag 5. september ble foreningen iutvikling stiftet på Rogaland Ressurssenter. Fra i fjor høst har iutvikling vært drevet som et pro-sjekt med sikte på å danne et nettverk av og for industribedrifter i Haugesundregionen.

Hjelp24 HMS er i full gang med å bygge opp sin tjeneste på Haugalandet- i full konkur-ranse med tidligere samarbeidspartnere Hau-galand HMS senter i Haugesund og Sunnhord-land HMS på Stord.

Carl Johan Høie og Anne Kristin Jordbrekk på stiftelsesmøte på Avald-snes. Foto: Inger Kallevik Haavik.

Øyvind Ripnes i Gjensidige Forsikring og prosjektleder Trude S. Phillips i Hjelp24 HMS.

Her er Frps Kjetil Solvik-Olsen i intens samtale med Terje Kolbotn (t.h.) og Haugesunds Avis reporter Kai Inge Melkeraaen.

15JOBB & NÆRING

16 JOBB & NÆRING

KarrieremuligheterDin utvikling - vår suksess

Østensjø Rederi utvikler og driver noen av verdens mest avanserte

supplyskip, subseaskip og taubåter.

Ønsker du å bli med oss inn i framtiden?

Østensjø Rederi P.O.Box 394, 5501 Haugesund, Norway | Tel.: +47 52 70 45 45 | Fax: +47 52 70 45 50 | post@ostensjo.no | www.ostensjo.no

Fo

to:

Øyv

ind

Sæ

tre | J

. G

asto

n

17JOBB & NÆRING

På førstesida til VG her en dag, slo det meg at vi liker å lese når noe går galt. Ordet ”krise” var et dominerende ord. Det var krise i fotballaget VIF og det var krise i pengemarkedet. Krise på børsen. I radioen var de som spådde at dette bare var begynnelsen på en langsiktig økonomisk krise de som fi kk mest taletid.

Å sette bilde på det hele er viktig. Vi har lært at i langsiktige investeringer er likevel avstanden kort til tap. Vi har lært at fallhøyden er stor og at hu-kommelsen er kort. Vi kan ikke lenger si at dette er det verste som har skjedd i manns minne. For det er ikke sant. Manns minne er nemlig 7 år og det er lenger siden vi sist hadde økonomiske vanskeligheter. Faktisk er det 10 år siden. Og det slår meg at økonomien svinger voldsomt i 10-års sykluser. Bare tenk etter. 1998. Bankkrise, utfl agging, arbeidsledighet. 1988. Jappetid med påfølgende konsekvenser. 1978 arbeidsledighet og infl asjon.

Nå er det 2008. Hallo.

Vi låner av banken. Banken låner av en annen bank. Den banken som lånte ut låner tilbake men nå kalles det investering. Jeg lurer på om bankene låner ”uten sikkerhet” på samme måte som de selv låner ut til sine småkunder og reklamerer med at de ikke trenger sikkerhet? ”Du får lånet på dagen!” På de to siste Sola-møtene der næringslivet møter folkevalgte i fylket og på Stortinget, har det vært en optimisme uten sidestykke. Barometeret var nær kokepunktet. Nå ser vi imidlertid konsekvensene av uroen/krisen i ver-densøkonomien. Det er varslet mindre aktivitet i byggebransjen. Selvsagt. Vi har aldri klart å vokse inn i himmelen tidligere og klarte det ikke denne gangen heller. Det viser seg gang etter gang at ”det skal god rygg for å bære gode tider”. La oss håpe at den solide norske økonomien kan demme opp for altfor store utslag. Ganske enkelt fordi vi vet av erfaring at byrden for skakkjørt økonomi ikke blir rettferdig fordelt. Likevel må vi erkjenne at det er denne måten markedet fungerer. I USA har de føderale myndigheter hjulpet de første store bankene som har kol-lapset. Men nå sier de stopp. ”Den som er med på leken, får smake steken”, sier de nå. Jeg er så utrolig glad for at jeg har vokst opp på Haugalandet og Ryfylke. Her vet vi å sette tæring etter næring. Vi tar ikke så lett av selv om fristelsen etter lett tjente og ”raske” penger kan virke forlokkende. Det noe helt annet med mange i Tigerstaden. Vi merker det i Løvens hule.

I løvens hule i Tigerstaden

FRA LØVEBAKKEN

Av stortingsrepresentant Torfinn Opheim (A)

Sysco i Haugesund søker nå etter:/

Sjefsutvikler/Senior driftskonsulent/Utviklere/

For ytterligere informasjon om stillingene/www.sysco.no/ Elektronisk søknad sendes: jobb@sysco.no

Søknadsfrist 29.09/

Trenger din bedrift nye hjemmesider?/

Ønsker dere en hjemmeside som er enkel

å oppdatere?/ En løsning der dere slipper

å tenke på HTML, backup og domener?/

Norheim Næringspark, Norevegen 4, T: 52 82 59 00 www.sysco.no

Sysco er et ledende vestlandsbasert IT-selskap med fokus på programvare-utvikling, drift og konsulentvirksomhet med spisskompetanse på Oracle.Vi har 30 medarbeidere med kontorer i Bergen, Haugesund og Stavanger.

Over 50 bedrifter på Haugalandet har valgt Sprintsite.Sprintsite er et rimelig, fleksibelt, brukervennlig og sikkert publiseringsverktøy

> www.orbitaquacam.no > www.haugesund-aerobic.no > www.sysco.no

> www.visitkarmoy.no > www.storesund-gruppen.no > www.trygg-bolig.no

Kom og prøv hos Sysco fredag 3. oktober!Send påmelding til sissel@sysco.no innen 1. oktober. Vi holder til i Norevegen 4

i Norheim Næringspark. (PS! Ta med egen laptop som støtter trådløst nett)

Sammen skaper vi “GodeHistorier” hver dag!/Sammen skaper vi “GodeHistorier” hver dag!/

KOMPETANSE GIR KONKURRANSEKRAFT

AOF Haugaland

Tlf. 52 70 90 00

www.aof-haugaland.no

e-post: haugaland@aof.no

AOF Haugaland er kompetansepartner for en rekke ledende bedrifter

på Haugalandet. Vår styrke er å finne løsninger og utvikle gode

opplæringstiltak.

Vi har også en rikholdig kursportefølje som du finner

på www.aof-haugaland.no

Har din bedrift et opplæringsbehov? Ta kontakt!

18 JOBB & NÆRING

- Jeg tror mange blir positivt overrasket når de sjekker arbeidsmarkedet i Haugesundregionen. Her fi nnes mange spennende jobber for ulike yrkes-grupper og ikke minst innenfor gassteknologien har en sjansen til å jobbe med prosjekter som ligger helt i verdensklassen, sier Apeland, som selv beg-ynte i Gassco for sju år siden. Før det hadde han blant annet arbeidet for forskningsstiftelsen Polytec i Haugesund.

Gode jobbmuligheter på HaugalandetHan studerte i Stavanger i seks år, og var i likhet med mange andre nyutdannede sikker på at det var i oljehovedstaden han ville fi nne drømmejobben. - Derfor ble jeg overrasket over hvilke store jobb-muligheter jeg fant innen petroleumsindustrien i Haugesund-regionen - like i nærheten av hjem-

stedet mitt. Her har vi korte avstander til det meste, og både jeg og kona har familiene våre i nærheten, smiler Apeland, som opprinnelig kommer fra Sveio i Hordaland.

Utvikler ny teknologiI dag er Sigve Apeland etablert med kone og tre barn i nytt hus i hjemkommunen Sveio. Tre mil unna, nærmere bestemt hos Gassco på Karmøy, har han siden 2006 vært prosjektsjef for CO2-prosjektet.

- Bakgrunnen for oppdraget er regjeringens mål-setting om å etablere fullskala CO2-håndtering på Kårstø og transport og lagringsløsning for CO2 fra fangstanlegget på Mongstad. Arbeidet med å fi nne de beste transport- og lagringsløsningene skal være gjennomført innen 1. desember 2008, opplyser han.

Arbeidet med CO2-prosjektet går nå inn i en ny og viktig fase med omfattende prosjekteringsarbeid. - Går det som vi håper kan vi innen noen få år ta i bruk teknologi som gir gode løsninger for håndter-ingen av CO2. Jeg forstår godt at mange ingeniører og andre faggrupper ønsker å arbeide med å utvikle teknologi som har et klart miljøperspektiv som dette, sier sivilingeniøren.

Hjem for å arbeide med gassteknologi i verdensklassen

39 år gamle Sigve Apeland fra Sveio utenfor Haugesund leder Gasscos CO2-prosjekt.

Med en ni år lang ingeniørutdannelse inkludert en doktorgrad, kunne Sigve Apeland velge og vrake blant spen-nende jobber. Valget falt på petroleum-sindustrien og Gassco på Karmøy. Nå leder 39-åringen Gasscos banebrytende CO2-prosjekt.

Tekst og foto: LIV ALSAKER SANDE

Volkswagen Golf er den bilmodellen det selges fl est av både i Norge og på Haugalandet. Fra Möller Bil i Haugesund får vi oppgitt at den rimeligste Golfen koster 209.000 kroner. Det betyr at du kan

kjøpe nesten 10 millioner nye biler for oljefondet. (9.569.378) Hver Golf er 4,2 meter lang. Om bilene ble parkert støtfanger mot støtfanger etter hveran-dre, ville vi få en sammenhengende bilkø på 40.191 kilometer. Det er mer enn en gang rundt jorda.

Et annet bilde. Lottomillionær er et begrep. Tenk deg at du vant en million kroner i Lotto hver eneste lørdag året rundt. Det ville gå 38.461 år før du hadde vunnet like mye som i oljefondet. (trettiåttetusen-fi rehundreogsekstien år) Tallene i dette eksempelet er fra begynnelsen av september, men oljefondet har vel i likhet med andre fond fått litt hard medfart i de siste ukene. Men enormt mange penger er det uansett.

Hvor mye er 2.000.000.000.000?De høye oljeprisene har ført til at statens olje-fond, eller Statens Pensjonsfond – utland som det egentlig heter, er blitt astronomisk stort. Hvor stort fondet på 2.000 milliarder kroner (2.000.000.000.000) egentlig er, ligger utenfor fatteevnen for de fl este. Men ved å bruke bilder blir det kanskje litt lettere.

19JOBB & NÆRING

HN med ny nettportal

Utstilling på Ryvarden

- Gjennom magasinet og vår nye nettportal får vi anledning til å sette fokus på næringslivet i regionen og til å yte bedre service til våre 200 medlemsbedrifter og 19 medlemsorganisa-sjoner, sier administrerende direktør i HN, Egil Severeide.Nettportalen er utviklet i samarbeid med Sysco, og vil inneholde nyheter fra næringslivet, re-portasjer fra bedrifter og presentasjon av spen-nende mennesker i vårt vidstrakte distrikt.- Vårt mål er å gjøre portalen til inngangsporten for næringslivet i vår region. Folk utenfra som ønsker å se hva næringslivet i regionen har å by på, kan her orientere seg i vårt medlemsregis-ter og vår nyhetsoversikt. Vi vil samtidig by på en oversikt over hva som skal skje av møter og arrangementer for våre medlemmer, vi vil stim-ulere til debatt om regionale tema., og vi har invitert kreative mennesker til å blogge sine meninger, sier Severeide.Kombinasjonen magasin/nett gir HN en fi n

mulighet til å kommunisere med omverdenen. Severeide sier at det vil være naturlig å kjøre vekselbruk mellom de to kanalene, slik at artik-ler som står på trykk i magasinet blir tilgjengelig på nett og motsatt. I tillegg vil Jobb & Næring være tilgjengelig i PDF-format på HNs nettsid-er.

Sysco er en av HNs samarbeidspartnere og var en naturlig aktør å velge når det gjelder videre-utvikling av HNs nesttsider, sier HN-direktøren.

Sysco holder til på næringsparken på Norheim og har hatt en kometkarriere. Selskapet er i dag et ledende kompetansemiljø innen drift av for-retningskritiske IT-systemer, konsulenttjenester og programvareutvikling. Selskapet har tek-nologisk spisskompetanse innenfor Oracles produkter, og kjøpte for en tid tilbake Oracle-selskapet Emano i Bergen, noe som befestet selskapets ledende posisjon på Vestlandet.Selskapet har nå 30 ansatte i Bergen, Stavanger og på Haugalandet. Sysco har også forretning-skompetanse innen energi og offentlig sektor, og har doblet omsetning hvert år de to siste årene.Selskapet ledes av Frank Vikingstad, og i sty-ret sitter bl.a. Bjarne Hareide, Ståle Karlsen og Torhill Widvey.

Arthur Halseid åpner søndag 5. oktober kl 13:00 sin utstilling på Ryvarden Kulturfyr, der han innviterer næringslivet og folk fl est til en kunstnerisk pust i bakken. Utstillingen favner ganske bredt i uttrykk, men følger ifølge kunstneren likevel en rød tråd, som en utfordring til betrakteren. Alle bildene er fotobasert uten at dette alltid er like åpen-bart. Vi sees på Ryvarden.

Først Jobb & Næring, så internettportal. Haugesundregionens Næringsforening satser medialt for å styrke posisjonen som region-ens paraplyorganisasjon for næringslivet.

Systemutvikler Stian Tønnesen (nærmest) har hatt hovedansvaret for de nye nettsidene til Haugesund Næringsforening. Her sammen med kollega Hans P. Nøkling og administerende direktør i HN, Egil Severeiede

20 JOBB & NÆRING

G4S er Norges ledende totalleverandør av sikkerhets-tjenester for enkeltpersoner, næringsliv og samfunn.Vårtprodukttilbud omfatter produkter og tjenester innenalarm, sikringogvaktvirksomhet.

Ved å velge G4S vil du dra nytte av lokal kunnskap kom-binert med de siste løsninger innen sikkerhetsproduk-ter og tjenester på markedet. G4S arbeider målbevisstfor å sette fokus på kundens service- og sikkerhetsbe-hov. Ut fra dette leverer vi optimale løsninger innenforgitte rammer.

Vår virksomhet er en del av konsernet Group 4 Securi-cor som har hovedsete i London oger verdens neststørste sikkerhetsselskap. Konsernet har en årsomset-ningpå ca 50 milliarder kroner ogomfatter 400.000medarbeidere i over 100 land på seks kontinenter.

A World of Security Solutions

NOEN AVVÅRE PRODUKTER/TJENESTER:AlarmanleggAdgangskontrollTV-overvåkingTemperaturalarmHeisalarmRans-/overfallsalarmRøykvarslingBoligalarmSporingssystemerAlarmstasjonstjenesterID-kort produksjonResepsjonstjenester/kontorstøtteMobilvakttjenesterKontrolltjenesterStasjonært vaktholdUtrykning og beredskapHavnevaktholdLufthavnvaktholdSvinnkontrollKurs innen brann, førstehjelp,trusselhåndtering og svinnkontroll

Kontakt vår sikkerhetsrådgiver i Haugesund:Kim PedersenG4S Security Services AS,Vidars gate 2, 5531 Haugesund

E-post: kim.pedersen@ no.g4s.com

www.g4s.noTelefon: 52 70 39 84

Ta kontakt med banken i dag!

Fritt kort og fri kortbruk for ungdom/studenter

Haugesund Sentrum – Amanda Storsenter – Gard Senter – Bømlo Sandeid – Skjold - Vikedal/Imsland - Ølen - Tysvær

21JOBB & NÆRING

abacuskommunikasjon.no

Ung og liker utfordringer?Har du lyst til å bli med i “The Best Offshore Crew”?Solstad Offshore ASA er et av Norges ledende

offshore rederier med ca 1000 ansatte i aktivitet

over alt i verden hvor det er maritime operasjoner

over og under vann.

Du kan velge et år på TIP eller Elektro og videre på

Vg2 Maritime fag, før du velger lære i teknisk retning

som motormann eller med dekksoperasjoner som

matros. Etter fagbrevet kan du søke videre til fag-

skole hvor du kan ta utdanning til maskinist eller

navigatør. Du kan også ta treårig allmennfaglig og

videre på Haugesund Maritim Høgskole.

Du får jobb som kadett hos oss etter endt høyskole /

fagskole med fantastiske karrieremuligheter innen

offshore. Vi tilbyr opplæring om bord i 30 store

avanserte fartøyer, veiledet av de beste offshore

mannskapene i næringen.

Du må like å reise hver fjerde til sjette uke, takle sol

og varme, men også tøffe forhold i Polare strøk. Flåten

opererer fra Barentshavet i nord, Australia i sør,

Filippinene i øst, Brasil og Mexico i vest og midt i

blåeste Middelhavet.

Vi har velutstyrte trimrom, fri tilgang på telefon og

internett, multimediarom med alt fra filmer til flust

med tv-kanaler. Du er aldri mer enn et tastetrykk unna

venner og familie.

Jenter oppfordres til å søke våre utfordrende jobber

i et internasjonalt, trivelig maritimt miljø. Hvorfor

jobbe hele året når du kan tjene fett på å jobbe bare

halve?

Du finner mer informasjon på www.solstad.no

www.solstad.no SOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00

“Jeg har tatt nautikk 3 år på høyskole - og etter ett års effektiv fartstid kan jeg bli styrmann.

Ser frem til det!”

- a flexible and reliable partner

Ørjan Vedøy Kadett, Normand Progress

22 JOBB & NÆRING

FAVORITTEGENSKAPER: Empati, integritet og kreativitet

FAVORITTLEDER: Torvald Stoltenberg, fordi han som leder er klok og visjonær og har evnen til å kombinere mål-bevissthet med menneskelighet.

FAVORITTPOLITIKER: Mikhail Gorbatsjov fordi han var drivkraften bak den utrolige bragden: Å gjennomføre en ublodig revolusjon som gjorde slutt på den 45 år lange kalde krigen.

FAVORITTHOBBY: Musikk

FAVORITTLAND: Skottland

FAVORITTSKUESPILLER: Nicolas Cage

FAVORITTBOK: Generelt svært glad i søramerikansk litteratur og magisk realisme. Skal jeg velge kun én bok, må det bli Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez .

FAVORITTSANGER: Mange! Som favorittartist velger jeg likevel Alan Taylor, en forholdsvis ukjent britisk gitarist og songwriter.

FAVORITTMAT:Klippfi sk (som vi på Karmøy kaller tørrfi sk)

FAVORITT BIL: En bil som starter uten problemer og bruker lite bensin. Merke, farge, alder etc. er uinteressant.

FAVORITTEN

Marit Synnøve Vea, 51, leder for Avaldsnespros-jektet. Gift med Terje. Mor til Maria og Miriam.

Etter 20 års virksomhet er det på høy tid at Polytec får innpass i det nasjonale forsk-ningssystemet, sier Torleif Lothe, oseanografen som høsten 2001 fl yttet ut av forskersta-ben på Christian Michelsen Research i Bergen for å ta tak i kunnskapsutfordringene i og omkring hjembyen sin. 7,5 år seinere kan Polytec-sjefen se tilbake på en utrolig ekspans-jon. Men fortsatt har han ikke nådd målene han satt seg den gang.. -Jeg tok denne oppgaven i dyp respekt og ikke minst ærefrykt for det arbeidet som var lagt ned av mange før meg. Landskapet var vanskelig, motbakkene mange, men jeg var overbevist om at det var mulig å oppnå konkrete resultater gjennom iherdig innsats og tålmodig jobbing over tid sammen med de tyngste kunnskapsmiljøene i regionen, sier han og viser til at Polytec idag leverer kunnskap som på fl ere felt har stor betydning for verdis-kapingen i fedrelandet. -Derfor forventer jeg at Polytec innen rimelig kort tid blir tatt inn i varmen av det statlige forskningssystemet. Vi er ikke store sammenlignet med andre, men vi har faktisk mye å bidra med, sier han bestemt, kaster litt på kroppen og setter pekefi ngeren i bordplata: -Vi har et faglig mannskap som er godt kvalifi sert til å bidra med mye i kunnskapsut-viklingen omkring oss. Våre hovedkunder, Gassco og StatoilHydro, er nasjonale fyrtårn i den felles verdiskapingen. De maritime næringene i vår region er blant de tyngste i landet, samtidig som vår region er i ferd med å bli i spiss for satsingen på marin fornybar energi. Vi har dessuten en kompetanse på energieffektivisering som er av nasjonalt format. Det samme gjelder vår kunnskap om CO2-fangst, transport og lagring. Hvorfor skulle vi ikke ha ambisjoner om å innta en rolle i det norske forskningssystemet, spør Torleif Lothe, som ikke kan forstå annet enn at Polytec nærmer seg et gjennomslag i Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet: - I løpet av de seneste månedene har vi fått solid oppbakking av Haugesund kommune, Haugalandsrådet og av fylkeskommunen. Stortingsbenken til Rogaland har gitt oss gode tilbakemeldinger. FoU-andelen er sterkt økende og vi er i godt inngrep med tunge, innova-tive prosesser i regionen og landsdelen. Vi jobber for tiden iherdig med å løfte fram fl ere ambisiøse prosjekter som gjennom tverrfaglige samarbeid kan legge fundamentet for nye bedrifter og videreutvikle næringsstrukturen. Vi mangler ikke utfordringer. Derfor er det også svært viktig at vi får statlig drahjelp i form av midler til strategisk kompetanseoppbyg-ging i form av grunnbevilgning, sier han. Polytec markerer instituttets 20-årsjubileum med en fest for ansatte, kunder og gjester fredag 26. september.

Grunnmuren tar form-Vi har lykkes i mye, men fortsatt bekler vi ikke rollen som Haugesundregionens svar på SINTEF. Grunnmuren på katedralen begynner riktignok å ta form, men grunnbevilg-ningen er ikke på plass. Vi er forhåpentligvis nær målet.

Oseanografen Torleif Lothe mener Polytech har lykkes i mye.

23JOBB & NÆRING

Til vår maritime personalavdeling søker vi en person som hovedsaklig vil ha den daglige oppfølgingen av skipspersonell.

Vedkommende inngår i en gruppe som idag består av 3 koordinatorer. Søkere med erfaring som sjømann vil bli foretrukket.

Vi søker en positiv og utadvendt person med stå-på-vilje. Det kreves at en behersker engelsk både skriftlig og muntlig.

Vi kan tilby en spennende jobb med mange utfordringer. Noe reisevirksomhet må påregnes.

Tiltredelse snarest.

Vennligst send søknad med utfylt CV og relevant dokumentasjon til Knutsen OAS Shipping AS, Postboks 2017, 5504 Haugesund

Merk søknad med ”Personalkoordinator”. Spørsmål kan rettes til maritim personalsjef Per Stange.

Søknadsfrist: 30. september 2008.

24 JOBB & NÆRING

79 – 80 Korporal i hæren, Grense Jakobselv

81 - 84: Sykepleierutdannelse

85 - 87: Økonomisk/administrativ utdanning, Høgskulen Stord/Haugesund

87 - 94: Økonmisk/administrativ utdanning BI (deltid)

87 - 89: Kontorsjef, helse- og sosialetaten Tysvær kommune

89 - 90: Rådmann Utsira kommune

91 - 96: Kontorsjef helse- og sosialetaten, Tysvær kommune

96 - 01: Rådmann Ølen kommune

01 - 07: Banksjef SpareBank 1 SR-Bank, Haugesund

07 - d.d. Regionbanksjef SpareBank 1 SR- Bank, Haugalandet

PLUKK FRA CV’N

Arne Mo, 48 år

A CV’N

Arne Mo, 48 år

25JOBB & NÆRING

Sykepleieren som ble banksjef

- Som sanitetssoldat var det vel ikke så unaturlig å satse på å bli sykepleier sier han. Nesten 25 år er gått, og han tar i mot oss på sitt rommelige region-banksjefskontor. Fra pulten følger han det pulser-ende livet i Sørhauggata, og fra PC’en kan han ta den økonomiske pulsen på de 35.000 person-bankkundene Sparebank 1 SR-Bank har på Hauga-landet. Han er ikke med på at utdanningen som syke-pleier er bortkastet for en regionbanksjef.

Steller med mennesker- I dag steller jeg med mennesker. Ikke bare de 80 ansatte på de på ni kontorene vi har i regionen, men kunder og forretningsforbindelser av alle kategorier. Fra sykepleierstudiet fi kk jeg med meg mye som jeg har god nytte av nå. Dessuten er kona Torhild også sykepleier, og hun traff jeg gjennom studiene. Så det å velge sykepleierutdanning er det beste valget jeg noen gang har gjort, sier han til Jobb & Næring. Da han i 1984 var godkjent sykepleier, var det for lengst blitt klart for ham at det var ikke dette han ville bruke resten av yrkeslivet på. - Det hadde ikke med lønnsnivå eller noe slikt å gjøre. Trivsel kan kompensere for veldig mye an-net, og jeg mener folk skal ha det gøy på jobb. Syke-pleien passet rett og slett ikke for meg. Jeg ville gjøre noe mer enn det.

Kursendring- Jeg valgte å bli student igjen, og gikk i gang med økonomisk administrativt studie. De første to årene studerte jeg i Haugesund, mens jeg fullførte utdan-nelsen som økonom ved BI. Deretter ble jeg kon-torsjef i helse- og sosialetaten i Tysvær kommune, en stilling hvor økonomi, administrasjon og syke-pleie vel må sies å passe bra, sier Mo. Men etter to år i Tysvær dukket nye fristelser opp i form av en ledig rådmannsstilling på Utsira. - Utsira er et fantastisk samfunn, men det å være ukependler i all slags vær er tøft. Men yrkeserfar-ingen man får ved å jobbe i en så liten kommune, er helt unik. Der må du være som poteta, brukende til

det aller meste. Rådmann er også helse- og sosialsjef, i tillegg til mye mer. Så etter en meget lærerik tid benyttet jeg meg av at døra fortsatt sto åpen i Tys-vær kommune, og gikk tilbake til min gamle jobb. Der ble jeg i 5 år til.

Rådmann i ØlenDa rådmannsjobben i Ølen kommune ble ledig fl yt-tet han på seg igjen. Og ble blant annet med på den spennende prosessen med å fl ytte fylkesgrensene slik at Ølen ble en del av Rogaland. Dermed ble også kommunen en del av reviret til Sparebank 1 SR-Bank. På den tiden var det legendariske Dominikus Bjordal som svingte ordførerklubba i Ølen. - Ordføreren satt også i styret i SR-Bank, og en dag spurte han om jeg kunne være interessert i stil-ling som banksjef i Haugesund. Dermed var Arne Mo sine dager som kommu-nal byråkrat talte. Etter hvert er det ikke bare ar-beidsplassen som ligger i byen. Regionbanksjefen har også fl yttet til Haugesund til ny leilighet på Bakarøynå. Eller Hasseløy, som det heter om du slår opp på kartet. Der bor han på Skagen Brygge like sør for Stålehuset, med Vibrandsøy som nærmeste nabo.

”Djupadalen Vest”- Jeg håper kommunen sammen med staten tar seg råd til å kjøpe denne prakteiendommen, og sikre den for allmennheten. Dette er ”Djupadalen Vest”, og jeg håper at det ikke blir bro over til Vibrands-øy. Uten bro kan øyene bevares som en unik idyll like inn til bykjernen, sier Mo, som ser på områdene rundt Vibrandsøy som sitt ”turterreng” ettersom både han og kona er bitt av kajakkbassillen. - Å ta en tur på sjøen i turkajakken er en her-lig form for friluftsliv. På Erve ved Ålfjorden har vi hytte, og også her er sjøen med fi skemuligheter midtpunktet, sier han. Men selv om fjorden er kjent for at brugder på hundrevis av kilo svømmer om-kring i dypet, er Arne Mo’s ambisjoner moderate. - Jeg er fornøyd bare jeg får teinemat, mens kona gjerne stiller litt større krav og vil at fi sken skal vise igjen på steikepanna. Fritiden min består ellers av mye mer. Jeg har en snart 5 år gammel shäferhund som jeg bruker mye tid på. Den er en god turkamerat, og er med meg overalt i fritiden, sier han.

Hjerte i FKHArne Mo idrettslige karriere er i hovedsak på det administrative plan. I bedriftsidrettslaget i Utsira

kommune var han inne i ”førsteelveren” på fotball, og spilte også bedriftsvolleyball. - Klubben min er Djerv 1919, og her har jeg blant annet vært nestformann. Jeg var også med og fi kk dannelsen av FKH på plass, og jeg må si at FKH er blitt klubben i mitt hjerte, sier Mo, som innrømmer at det er litt sårt å se at det står Sparebanken Vest på brystet til FKH-spillerne. - Vi i SR-Bank kom med et tilbud, men de hadde et høyere bud. Det får vi akseptere, men jeg håper vi får komme sterkere tilbake ved neste korsveg.

”Økonomisk helsesjekk”Som bankmann følger Arne Mo med i det som skjer i fi nansmarkedet. Konkurransen om bankkundene er skarp, og tingene endrer seg raskt. - Gebyrfrihet er noe stort sett alle banker har nå. Etter hvert som de unormalt lave rentene vi har hatt i en periode er blitt erstattet av et normalt rent-enivå, blir det tyngre for den som har lånt mye i forhold til betalingsevnen. De aller fl este klarer seg bra, men det er jo noen som sliter. Det beste rådet jeg kan gi er at de tar kontakt med banken tidlig dersom noen ser de har problemer, så greier vi i de aller fl este tilfellene å fi nne løsninger. - Vi blir gjerne innkalt til tannlegen en gang eller to i året for en sjekk, sånn for sikkerhets skyld. Burde bankene kalt oss inn til en økonomisk ”helsesjekk” av og til?

- Ja, en slik økonomisk helsesjekk et par ganger i året er meget fornuftig for alle å ta. Det anbefaler jeg sterkt, sier Arne Mo til Jobb & Næring.

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

Det var midt i den kalde krigen. Syttiårene var i ferd med å bli åttitall, og norske soldater hadde som oppgave å holde fortet langs russergrensa øst i Finmark. Mikhail Gorbatsjov var ennå et halvt tiår fra å entre den storpolitiske scenen for å introdusere begreper som glasnost og perestro-jka. I garnisonen ved Grense Jakobselv tjeneste-gjorde korporal Arne Mo som sanitetssoldat, og var blant dem som hadde til oppgave å stirre Ivan rett inn i hvitøyet. Men etter hvert som det minket på kulene på dimmelenka måtte en beslutning tas om hva sivile Mo skulle gi seg i kast med etter førstegangstjenesten.

Sykepleierutdannelsen er på ingen måte bortkastet for en regionbank-sjef, mener Arne Mo.

26 JOBB & NÆRING

JOBBFRUKT - nå også med næring

De som blir plukket ut vil få ei stor eske med ”Jobbfrukt” som de kan dele med sine kolleger på arbeidsplassen. Den første fruktkassen går til Tore Risanger (fyller 44 på tirsdag) . Han jobber som pedagogisk leder på Anna Nilssens Barnehager, og sørger sammen med sine kolleger for lyspunkter i hverdagen til smårollinger mellom 2 og 5.

- Dette var en positiv overraskelse, stråler Tore Risanger. De fl este vil nok kjenne ham fra andre sammenhenger enn barnehagen. Etter en lang fot-ballkarriere med 250 A-kamper for Vard, samt en rekke for Torvestad og Nord i tillegg, er han i dag mest aktiv som speaker og fotballdommer. - Jeg trives i rollen som speaker på hjemmekam-pene til Vard og FKH. Og om vinteren er det smått med fotball, så derfor er jeg fast speaker på Hauga-land Håndball sine kamper også, sier Tore Risanger, som også har sittet i styret i FKH. - Det å være fotballdommer i 3. divisjon er også krevende, men det er gøy. Men det hadde aldri gått å ha så mange jern i ilder om ikke jeg hadde hatt ei fantastisk kone. Gro stiller opp, og om jeg har fått kjeft av fotballspillere som ikke er enig i en eller an-nen avgjørelse, så er det trøst å få når jeg kommer hjem, sier han.

I tillegg til å stelle med småbarn på jobben, har Gro og Tore sønnene Isac (2) og Victor (5) som gjør at det aldri blir kjedelig på hjemmebane heller. Han ber oss trekke fram resten av ”støtteappara-tet” som gjør det mulig å ha så mange jern i ilden som han har. Det er svigerforeldrene Jorunn og Rei-dar Bårdsen som stepper inn når logistikken ikke går helt opp.

- Svigermor har sagt at hun aldri skal si nei til meg så lenge hun lever, så egentlig er det hun som burde fått frukt, sier Tore Risanger til Jobb & Næring.

I forbindelse med omleggingen av Jobb til Jobb & Næring, ønsker vi å trekke fram enkeltmennesker som har utmerket seg ved å spre glede og varme rundt seg. Jobbfrukt er et samarbeid mellom Jobb og Næring og Industripartner Karmøy (IPK). Vi oppfordrer leserne til å foreslå kandidater som har gjort seg fortjent til vår månedlige oppmerksomhet.

Tore Risanger smiler bredt etter å ha blitt den første til å få Jobbfrukt. Foto: Ola Chr. Bårdsen

Tekst: ODD-ATLE URVIK

JOBBFRUKT

400

TIPS OSS OM NOEN SOM FORTJENER EN FRUKTKORG: jn@dhr.no

27JOBB & NÆRING

Skriftlig søknad sendes sammen med kopi av vitnemål og attester til:Coop Haugaland BA,

Postboks 1813, Raglamyr, 5505 Haugesund

innen 8. oktober 2008

BUTIKKSJEF

Coop Haugaland BA er et medlemseid foretak med ca 38000 medlemmer. Virksomheten har følgende butikker fordelt i 10 kommuner: 1 Obs! Hypermarked, 1 Obs! Bygg, 1 Bygg Mix, 1 Coop Extra, 1 Coop Extra Bygg, 4 Coop Mega, 7 Coop Prix, 7 Coop Marked, 2 Coop Elektro butikker. Netto omsetning i 2007 var 1.25 milliarder kroner og antall ansatte er ca 650.

COOP MEGA SKUDENESHAVN har en ledig stilling som

Opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til vise adm. Trygve Vikse

mob. 915 728 05 eller personalsjef

Ellen Myklebust mob. 482 037 51

Vi kan tilby:

Sentrale arbeidsoppgaver: Kvalifikasjoner/egenskaper:

og som er salgs- og resultatorientert

T: 52 70 43 70 / post@deltapump.no / www.deltapump.no

Vi leverer pumper - ogsåtil entreprenørbransjen!

Delta pumpen brukes til dieselpumpe for: • gravemaskiner

• borerigger • dumpere • dosere • asfaltmaskiner • veihøvler

Kontakt: Eva, eva@dhr.no eller Jan Åge, jan@dhr.no

Det naturlige stedet for stillingsannonser

Størst opplag

Lavest kontaktpris

JOBB&NÆRING

28 JOBB & NÆRING

Sauda - et godt eksempel -

Fairtrade Max Havelaar Norge er storfornøyde med innsatsen som har funnet sted i Sauda. - At Sauda ble den første Fairtrade-kommunen har i ettertid vist seg å være svært heldig, sier informa-sjonsansvarlig i Fairtrade Max Havelaar Norge, Helle Mjøs. - Den lokale styringsgruppa for Fairtrade – kom-muneprosjektet, og kommunen for øvrig, har utvist et enormt Fairtrade-engasjement og stor vilje til sta-dig å videreføre prosjektet. Dette tilfører Fairtrade-saken i Norge mye positivt. Blant annet er den årlige Fairtrade-konferansen i Sauda til stor inspirasjon for andre kommuner i hele landet, sier Mjøs. - Konferansen har som mål å rekruttere fl ere kommuner i Fairtrade-samarbeidet, samt være en arena der eksisterende Fairtrade-kommuner kan utveksle erfaringer. Dette er et eksempel på Sauda sin vellykkete inspirasjonstokt. - Styringsgruppen i Sauda driver et aktivt på-virkningsarbeid overfor sine nabokommuner, og engasjerer rundt det å oppnå status som Fairtrade-kommune. De viser resten av regionen at statusen også kan brukes som ledd i tiltaks- og næringsut-viklingsarbeid: Konferansene fyller alle overnat-tingsplasser i Sauda, statusen har ført til enorm oppmerksomhet og betyr positiv profi lering og omdømmebygging av kommunen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt!

Fairtrade-revolusjon - Allerede i løpet av de tre-fi re første månedene som Fairtrade-kommune, økte salget av Fairtrade-kaffe med 1000 prosent. Samtlige dagligvarebutikker har Fairtrade-produkter i hyllene, de tre hotellene og andre serveringssteder har kaffen på menyen, og hele 70 arbeidsplasser, lag og organisasjoner er med på kampanjen, utdyper prosjektleder for Fairtrade i Sauda kommune, Ståle Pedersen. - Også kommunen har forpliktet seg til å bruke Fairtrade-merket kaffe og te i hele sin organisasjon og alle sine institusjoner, noe som alene betydde en økning på ca. tre tonn i 2007. Smelteverket i Sauda, Eramet Norway AS - den største bedriften i Sauda - er selvsagt med. Her er forbruket av Fairtrade-mer-ket kaffe på halvannet tonn i året. - Resultatene fra Sauda illustrerer hvilket enormt potensial som ligger i Fairtrade-konseptet. Tenk hva det ville bety for solidaritet dersom samtlige av våre

430 kommuner ble med på dette, fortsetter han en-tusiastisk. - For det er ikke bare snakk om kaffe. Nå fi nner man også Fairtrade-merket te i mange varianter, samt sjokolade, juice, bananer, roser, ris, sukker, vin m.m.Prosjektlederen understreker videre at den kommu-nale organisasjonen ikke får mer arbeid av denne grunn. - Det er styringsgruppa som er det viktigste led-det og som står for arbeidet med å oppfylle kri-teriene, informere o.l. Styringsgruppa i Sauda hjelp-er gjerne til med råd og informasjon for de som ønsker å komme i gang, legger han til. Sauda har inspirert en rekke norske kommuner, og til sammen har ni kommuner, så langt, oppnådd status som Fairtrade-kommuner. Også i vår region arbeides det aktivt for å bli Fairtrade-kommune. Suldal, Tysvær, Karmøy og Sveio er av dem som har startet prosessen. - Vi har begynt arbeidet, bekrefter kontorleder i Karmøy kommune, Olav Eikesaas. - Karmøy kommune vil støtte og selv bidra til å utvikle en strategi for å fremme bruk av Fairtrade-merkede varer. Dette som en del av et engasjement for å skape rettferdig handel og bærekraftig ut-vikling, forklarer han. - Første ledd er å servere slike produkter i den sentrale forvaltning og i politiske møter. En styrings-gruppe vil få ansvaret for å drive arbeidet frem-over. Med Sauda som forbilde, tar kommuner landet over sats for å skape en mer rettferdig handel.

Hva er en Fairtrade – kommune? Fairtrade - kommune er kommuner som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av

Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. Fair-trade garanterer blant annet at småprodusenter får en garantert minstepris og en lønn å leve av, at plantasjene overholder nasjonale lover om minst-estandarder med tanke på blant annet lønnsforhold, organisasjonsrett, boliger, arbeidsmiljø og mennesk-erettigheter. Tvang og barnearbeid skal ikke fi nne sted. For å få status som Fairtrade - kommune må kom-munen innfri en del grunnkriterier som er satt av Fairtrade Max Havelaar Norge, men også drive et kontinuerlig arbeid som fremmer merkeordningen for etikk og sosial ansvarlighet. Konseptet Fairtrade - kommune gir en ramme å arbeide innenfor når det gjelder etisk forbruk, og kan også fungere som et godt springbrett for andre initiativer innenfor miljø og rettferdighet. Det er fem grunnleggende kriterier som må opp-fylles for å få status som Fairtrade - kommune: * Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Styrings-gruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen - jo større bredde, jo bedre, men det må være en representant fra kommunen. * Kommunestyret eller bystyret må gjøre et ved-tak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade - mer-ket kaffe og te til sine ansatte og på møter. * Et utvalg av Fairtrade - merkede produkter må være tilgjenglig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder. * Fairtrade - merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende. * Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen.

2006 var året da Sauda gikk inn i historien som Norges første Fairtrade-kommune. To år etter fremstår Sauda som en foregangskommune in-nen rettferdig handel. En stadig økende del av de andre kommunene i regionen velger nå å følge i Saudas fotspor.

Tekst: CHRISTINE MYSEN

Kai Arne Armann (Stiftelsen Idébanken), Ståle Pedersen, Jens Jensen (hovedtillitsvalgt ved Smelteverket i Sauda) og Saudas ordfører Laura Seltveit har alle spilt hver sin rolle i arbeidet med å få Sauda sertifi sert som Norges første Fairtrade-kommune.Foto: Stiftelsen Idébanken

29JOBB & NÆRING

Tekst og foto: EGIL SEVEREIDE

I MURMANSK

Flere slike?Russland er betongkolossenes land. Det over 30 meter høye Aloshamonumentet i Murmansk er proppfull av betong. Kanskje er det fl ere slike Ølen Betong har i tankene når selskapet satser i polarområdet?

Bla om

30 JOBB & NÆRING

Rullett eller russisk eventyr?Ølen Betong har investert 50 millioner i det rus-siske polarområde. Blir det russisk rullett eller starten på et industrieventyr?

- Dristig, er omkvedet blant norske forretnings-folk denne solrike septemberdagen i Murmansk. De minner om Telenors krevende aksjonærstrid i Vim-pelCom, som toppet seg da Telenor nylig ble dømt i en sibirsk domstol til å betale 2,8 milliarder dollar i erstatning til det russiske telecomselskapet. Og om andre utenlandske selskaper som har høstet bitre erfaringer med å etablere seg innenfor den russiske grensen. En ting er hva de sier, en an-nen ting er hva de gjør. Russerne er ikke akkurat de mest forutsigbare å gjøre business med. Men, legger de til; Er det noen som kan få det til, må det være Atle Berge fra Ølensvåg. Han har de egenskapene som skal til for å lykkes. Seig, sta og modig.. Skal vi dømme ut fra stemningen i og utenfor de nye produksjonshallene i åsryggen utenfor Murmansk sentrum denne ettermiddagen, er Ølen Betong et velkomment innslag i det regionale næringslivet her i det øde nordområdet. Her kryr det av notabiliteter i dress og slips; ordføreren i Kola, nestlederen i folkedumaen i Murmansk, vise-ordføreren i Murmansk fylke, lederen av planutval-get i Murmansk, for å nevne noen. Fra Moskva er den norske generalkonsulen kommet, og for administrerende direktør Arne Haldorsen i Ølen Betong blir det en aldri så liten

nervepåkjenning å påse at de har det bra og at etiketten følges. For her teller rang mer enn nord-menn kan forestille seg. Rekkefølgen på talerne må være pinlig nøyaktig, ellers kan vertskapet risikere at en russisk embedsmann blir fornærmet og tar sin hatt og går. Og ham kan de møte igjen når neste søknad skal behandles.. Men i den pyntede industrihallen i Murmansk glir arrangementet knirkefritt, til majoritetseier Atle Berges store tilfredshet. Den ene etter den andre av de russiske notabilitetene roser Ølen Betong for nyanlegget og kaller det en milepæl i det nor-skrussiske næringssamarbeidet i nord. De har hørt lovord om både kvalitet og effektivitet og ser fram til selskapets bidrag til å reise nye, moderne bolig-blokker i Murmansk-regionen, og til å utvikle ny infrastruktur for den kommende utbyggingen av Shtockman-feltet i det barske havområdet noen mil lenger nord. For mulighetene er enorme; det vet både ledelsen i Ølen Betong og russiske byråkrater og politikere. De vet at regionen vil ha behov for nye boliger, for nye veier, tuneller, bruer og onshore- og offshore-konstruksjoner når Shtockman-utbyggingen kom-mer i gang om noen år. En utbygging som vil skape ny optimisme i et samfunn som har opplevd en urovekkende frafl ytting siden Sovjetunionens opp-løsning tidlig på 90-tallet. I et normalt marked vet både Atle Berge og Arne Haldorsen at de stiller sterkt hva kvalitet, leve-ransedyktighet og pris angår. Det moderne anlegget utenfor bykjernen i Murmansk kan produsere 50.000 tonn med prima betong i året. Det er om-

trent halvparten av kapasiteten i området i dag. Kontrolleder Otto Aalmo har brukt mange timer et-ter at han reiste ned fra Ølensvåg for å kvalitetssikre produksjonen, for å påse at betongen har den kon-sistens som er nødvendig for å tåle et barskt pola-rklima. Markedsprisen er god, blir vi fortalt. Det betales mer for betong i Murmansk enn i Norge. Usikkerheten knytter seg til hvor fri konkur-ransen vil bli. I dag er det lokale betongprodusenter som rår markedet. Hvordan vil de like at en norsk aktør inntar markedsplassen med en kapasitet som tilsvarer halvparten av hele årsvolumet i regionen. Har de ”venner” i systemet som kan holde et vakt-somt øye med utviklingen? Grûnderen Atle Berge har selv funnet det nød-vendig å ha et dedikert fokus på oppbyggingen av betongfabrikken i den nordrussiske havnebyen. Han har vært der nesten kontinuerlig siden etabler-ingen ble planlagt for et par år siden og jobbet natt og dag med et byråkratisk system som er vesenfor-skjellig fra det norske. Bare tiden vil vise om en av nøkkelbedriftene i industribygda Ølensvåg får valuta for de knappe femti millionene den har pløyd inn i det mobile blandeverket i Murmansk. Uansett- Ølen Betong har rygg til å bære et eventuelt tap. Selskapet har de siste syv årene hatt solide overskudd og bygd opp en kapitalbase som tåler en støyt. Og- som admini-strerende direktør Arne Haldorsen sier: - Vi vet hva vi gjør. Vi vet at det kommer til å bli en hektisk aktivitet i denne regionen de neste ti årene. Den har vi tenkt å være med på…

Berge-familien er sterkt involvert i bedriften og var med på åpningen i Murmansk. Her er fra v. eldstesønn Svein Atle, Atle og yngstesønn Eiolf ,mamma Aud Signy og yngstedatter Turid, som alle jobber i Ølen Betong.

31JOBB & NÆRING

Ølen Betong AS ble etablert i 1974 og har tre hovedprodukter inn-en betong: Ferdigbetong, Betongvarer og Elementer. Etter hvert er dette utviklet til et konsern med betongproduksjon en rekke sted-er i Norge (9 + mobile blandeverk). Søsterbedrifter innen transport (Ølen Betong Transport AS) og gjenvinning av næringsavfall (Hauga-land Gjenvinning AS). Ølen Betong Gruppen har 190 ansatte. Hovedkontor og betongvare-fab-rikk i Vindafjord samt elementfabrikk i Sveio. Nå har bedriften også etablert seg i Murmansk. Atle Berge er majoritetseier i morselskapet, med 70 % av aksjene. Øvrige aksjonærer er Eiolf Berge, Turid Berge og Svein Atle Berge.

Murmansk ligger pent og strategisk plassert i en fjordarm om lag 25 mil fra Kirkenes. Byen har i dag vel 300.000 innbyggere og består av tre mer eller mindre separate bydeler. Byens betydning er knyttet til den isfrie havnen, som er viktig for Rus-slands frie adgang til Atlanterhavet, både sivilt og militært. Den russiske marinen opprettholder en større fl åte med atomubåter i nabobyen Severo-morsk. Murmansk ble omtrent utradert under krigen. Etter krigen startet gjenoppbyggingen av byen, og industrien ble utviklet videre. I slut-ten av 1940-årene ble det etablert jernverk og aluminiumsverk i om-rådet. Nye fabrikktrålere ble tatt i bruk innen fi skeindustrien. Vann-kraftverk og siden atomkraftverk ble etablert på 50- og 60-tallet, og boligbyggingen tok seg kraftig opp. På slutten av 70-tallet ble tidene dystrere, fi sket ble regulert på grunn av overfi ske og laksen for-svant fra elvene. Det ble mangel på råvarer og belastningen på miljøet ble stor. Fra 1985 utviklet det seg en ny industri basert på olje og gass og Mur-manskregionen ble igjen en av de viktigste industrielle sentra i Russland.

Fakta om Ølen Betong

Administrerende direktør Arne Haldorsen holder åpningstalen under seremonien i Murmansk.

Nå ser vi det på ny. Stortinget er på vei til å fatte et næringsfi endtlig ved-tak. Denne gangen går det ut over prosessindustrien. 600 arbeidsplasser hos Hydro på Karmøy er truet. Jeg representerer ikke prosessindustrien og besitter ingen detaljkunnskap om saken, men mener like fullt måten spørsmålet om hjemfallsrett er blitt behandlet, føyer seg pent inn i et mønster i norsk politikk hvor det ikke utvises en virkelig forståelse for næringslivets behov og betydning. Sist gang maritim næring ble rammet, dreide det seg om rederiskatten. 21 milliarder ble helt uventet krevd inn. Rettssaker venter. Vedtaket om rederiskatten i Stortinget før jul i fjor kan være grunnlovsstridig.

Jeg kritiserer ikke bare den rød-grønne koalisjonen som regjerer akku-rat nå selv om både avgjørelsen i Stortingets energi- og miljøjkomité om hjemfallsretten og avgjørelsen i Stortinget før jul i 2007 om rederiskatten er dens verk. I Maritimt Forum var vi svært kritiske også til den såkalte næringsnøytrale politikken som den forrige borgerlige regjeringen styrte etter. For Maritimt Forum er det et fett hvem som sitter med makten bare de fører en næringsvennlig politikk. Hvorfor? Enkelt og greit fordi det er næringslivet vi alle sammen lever av, og skal leve av i fremtiden, når det kommer til stykket. Dette vet haugalendinger og folk fra Sunnhordland bedre enn noen.

Prosessindustrien er veldig viktig for regionen vår, men jeg må få lov til å bruke eksempler fra maritim næring for å illustrere poenget mitt. I fjor ble det omsatt for 35,7 milliarder kroner i den maritime næringen på Hau-galandet og i Sunnhordland. I overkant av 14.000 personer var sysselsatt i næringen. Dette utgjør om lag 20 % av alle arbeidstakere i regionen, inklusive offentlig sektor. I 2007 fi kk vi laget en verdiskapingsanalyse for maritim næring i hele Norge. Denne viste at relativt til folketallet, er ver-diskapingen i den maritime næringen størst hos oss sammenlignet med alle andre regioner i Norge. Nær 36 % av verdiskapingen i det private næringslivet på Haugalandet og i Sunnhordland fi nner sted i den maritime næringen.

Hvordan er det med Oslo og Akershus? Jo, her kommer nær 4 % av verd-iskapingen i det private næringslivet fra maritim næring. Denne regionen ligger, etter dette måltallet, på bunn i Norge. Det betyr ikke at det ikke er en betydelig skipsfartsvirksomhet som har sitt utgangspunkt i Oslo, men i forhold til folketallet, blir verdiskapingen likevel puslete. Oslo og Akershus har dessuten ingen landbasert maritim industri, og slett ingen prosessindustri. Oslo administrerer, resten av landet produserer. Fraværet av industri synes å farge beslutningene som fattes i hovedstaden.

Jeg har i grunnen likevel svært vanskelig for å tro at fl ertallet av rikspoli-tikerne vi har i dag faktisk ikke forstår hva som er grunnlaget for en god skole, full barnehagedekning og en verdig aldersomsorg. Selv om det ofte kan virke slik, er det for utrolig til å være sant, og de har jo øyne å se med når de er på reise rundt i landet, men uansett er jeg sikker på at en region som vår, som i så stor utstrekning lever direkte av verdiskapin-gen i næringslivet, og hvor denne verdiskapingen er så synlig, må kreve en næringsvennlig politikk. Dette må vi ta ansvar for, stå sammen om og hevde høylytt både til høyre og til venstre. Bare da vil Storting og regjer-ing sette de næringspolitiske hensynene foran alt annet. Husk dette. Det er snart valg!

MARITIMT:

Av Sverre Meling jr. Daglig leder, Maritimt Forum

Fakta om Murmansk

Krev en næringsvennlig politikk!

32 JOBB & NÆRING

BIS Production Partner (BPP) er en tverrfaglig leverandør av prosjekter, vedlikehold, verkstedproduksjon, industriproduksjon, industrimuring og rådgivning til prosessindustri og energiprodusenter i Skandinavia og definerte regioner i Europa. Vi ønsker å skape verdier for våre kunder ved kostnadsreduksjoner og økt tilgjengelighet på produksjonsutstyr. Helse, miljø og sikkerhet er en viktig del av BPPs produkter og konkurransekraft. BPP har en årlig omsetning på 2,0 milliarder kroner med totalt 2200 årsverk. Vi er lokalisert 9 steder i Norge samt virksomheter i Sverige og Tyskland. BPP er inne i en sterk vekstfase, og vi har store og spennende utfordringer foran oss.

Prin

fo P

orsg

runn

_BPP

018

Har du lyst til å jobbe i et kreativt, ekspansivt og fremtidsrettet vedlikeholdsmiljø?

Vi søker:

BIS Production Partner (tidligere Hydro Production Partner) er inne i en positiv utvikling som har medført en betydelig økt aktivitet i markedet og vi har derfor behov for å knytte til oss nye og kvalifiserte medarbeidere.

Til ledelse, utredning, prosjektering og gjennomføring av små og store industriprosjekter trenger vi sivilingeniører og ingeniører innen avdeling VMP (Vedlikeholdsstøtte, Modifikasjon og Prosjekt).

- Bygg- Mekanisk- Elektro/automasjon- Vedlikeholdsstøtte

Søknad sendes til kontaktpersoner i henhold til under:- Bygg: jarle.marton.mikkelsen@BIS.productionpartner.com, tlf 97 19 72 71- Elektro/Automasjon: lars.inge.hellestveit@BIS.productionpartner.com, tlf 90 47 53 44

Felles kontaktperson for alle stillinger, samt Mekanisk/Vedlikeholdsstøtte er:einar.jahre.mustaparta@BIS.productionpartner.com, tlf 99 16 57 27

For ytterligere opplysninger om stillingene henviser vi til vår websidewww.BIS.productionpartner.com

SIVILINGENIØRER / INGENIØRER, KARMØY

33JOBB & NÆRING

FMC BioPolymerFMC er et globalt diversifisert kjemikonsern som lager innovative løsninger, applikasjoner og produkter til jordbruks-, industri-, og forbrukermarkedet. Konsernet har solid økonomi, 5.000 ansatte og en omsetning på 13 mrd kr (2007). Konsernet har stor tro på alginat fra norsk stortare og ser på dette som et satsningsfelt framover. Det norske selskapet FMC BioPolymer AS videreforedler alginat fra norsk stortare til ingredienser i mat og medisiner på en bærekraftig måte. Virksom- heten er en kunnskapsbedrift med utstrakt utvik-lingsarbeid i produksjon, målrettet FoU på nye anvendelser og vi har et nært samarbeid med våre kunder. Den største enheten ligger på Vormedal med 100 ansatte og her ekstraheres alginatet fra tare. Det norske selskapet har i tillegg et blanderi i Drammen og en forsknings-park i Sandvika, totalt 170 kompetente ansatte og en omsetning på 695 mill kr (2007).

Dersom du ønsker å jobbe i en organisasjon der du får være med fra en ide blir skapt til produktet når våre kunder, kan vår arbeidsplass være midt i blinken for deg. Bedriften er så liten at hver enkelt betyr mye for resultatet, og så stor at hver enkelt medarbeider har muligheten til å utvikle seg flerfaglig og helhetlig.

Til vår avdeling på Vormedal søker vi

PROSESSINGENIØRAKTUELLE OPPGAVER• Daglig oppfølging av prosessen• Rapportering av daglig produksjon og oppetid• Initiere, gjennomføre/lede innsparingsprosjekter• Foreta tekniske og økonomiske analyser• Samarbeide med Skiftledere og FOU for mer effektiv prosess• Bidra med opplæring innen QA / HMS prosedyrer

KOMPETANSEPROFIL• Ingeniør / Siv. Ingeniør• Erfaring fra prosessindustri• Gode analytiske evner• Gode kunnskaper i engelsk (skriftlig og muntlig)• Kunnskaper i bruk av dataverktøy• Gode kommunikasjonsevner

ELEKTROINSTALLATØR, lavspentAKTUELLE OPPGAVER• Utførelse og vedlikehold av lavspenningsanlegg• Prosjektering av nyanlegg• Ansvar for regulatoriske krav mot sitt fagområde• Delta i vaktordning

KOMPETANSEPROFIL• El.installatør lavspenning• Erfaring fra industri en fordel• Operativ og praktisk orientert• Søkere med Gr.L og Teknisk fagskole som er motivert for å ta installatørprøven vil også bli vurdert

FMC tilbyr en spennende og utfordrende jobb med utviklingsmuligheter i et internasjonalt selskap.Konkurransedyktig lønns og personalvilkår. For mer informasjon Prosessingeniør; Roar Storrø, tlf 91 59 89 16.For mer informasjon Elektroinstallatør; Per Magne Olsen tlf 95 24 38 77Søknad sendes til monica.hovda.madsen@fmc.com. Søknadsfrist: 5. oktober 2008.

34 JOBB & NÆRING

DAGLIG LEDER - AVDELING GLASS HAUGESUND OG KARMØY

Er du den vi søker kan vi tilby en spennende og utfordrende lederstilling i et selskap i vekst. Gode lønns- og arbeidsvilkår. For mer informasjon, kontakt rådgiver i Personalhuset Tore August Bauer-Nilsen på telefon 98 29 51 42.

For å søke stillingen se www.personalhuset.no under ledige stillinger – Rogaland - Søknadsfrist: 5. oktober 2008

ØNSKEDE KVALIFIKASJONER:ANSVARSOMRÅDER:

Glass & Låsservice har fagfolk med mesterbrev og utfører alle tjenester innenfor glass- og låsesmedfaget.

Vi har også ansatt flere tømrere til snekkeroppdrag og leverer og monterer alle typer dører og vinduer.

Vi har veletablerte virksomheter i Haugesund, Stord, Karmøy, Kvinnherad og i Odda. I 2007 omsatte gruppen for

omlag 33 mill. Les mer på www.glassoglaas.no

Haugalandets største aktør innen glass og lås søker ny

35JOBB & NÆRING

36 JOBB & NÆRING

Sjøfartsbyen Haugesund er uten internasjonale fergeruter. Når danskebåten går sin siste tur i sommerprogrammet i slutten av oktober, er en epoke over. Englandsbåten sluttet av i august. - Det er bittert, særlig fordi man bruker motsatt argumentasjon når styret i nye Fjord-Line velger å kutte anløpet av Haugesund, sier daglig leder Jan Lothe i Johs Lote AS til Jobb & Næring.

- Argumentet for anløp av Haugesund både når det gjaldt seilingene til Newcastle, og ruten mellom Vestlandet og Hanstholm var at det gav en del eks-tra millioner kroner i bidrag til rutene, ettersom skipene likevel passerte rett forbi Garpeskjærkaien. Nå sier de at det ikke er regningssvarende å anløpe Haugesund til tross for at det har ført til et betydelig passasjertall og en stor mengde gods, sier Lothe. Det er i forbindelse med omleggingen til vinterruter at Fjord Line ofret Haugesund og Egersund til fordel for den nye terminalen i Risavika utenfor Stavanger. Samtidig kutter selskapet ut Hanstholm som havn i Danmark, og går til Hirtshals i stedet.

På fergeterminalen på Risøy betyr kroken på døra for fergeanløpene at 4 ansatte mister jobben. For-søk på å få nye ruter som kan erstatte forbindelsene til England og Danmark har ikke ført fram.

Det er gjort henvendelser til fl ere aktører, men alle

har takket nei. Det siste er at også Smyril Lines MS Norrøna kommer til å seile forbi i Karmsundet på sine ukentlige weekendcruise mellom Bergen og Hanstholm i Danmark.

Dermed ser det ut til at den fl otte passasjertermi-nalen som Karmsund Interkommunale Havnevesen har i bygget i Haugesund, kommer til å ligge øde og forlatt etter Danmarksbåten har hatt sitt siste anløp i oktober.

Etter at fergen til Danmark har hatt en sammen-hengende stigning når det gjelder passasjerer og kjøretøyer til og fra Haugesund fra 2003 til 2006, ble det en dramatisk nedgang i fjor. Englandsbåten greid noenlunde å holde stillingen med en liten nedgang i antallet passasjerer, mens antallet biler økte.

- Bittert at ferjene seiler forbiEn epoke er over:

Danmarksferga År Passasjerer Biler2003 22.288 4.5262004 34.010 7.2412005 41.031 8.7122006 47.343 10.9692007 36.366 8.961

Englandsbåten År Passasjerer Biler2003 13.781 8532004 15.405 1.0282005 14.467 8372006 14.830 1.2962007 14.421 1.347

Kilde: Karmsund Interkommunale Havnevesen

MS ”Queen of Scandinavia” under anløp av Haugesund i sommer. Nå er epoken med internasjonal fergetrafi kk tilsynelatende over.

Færøyske MS ”Norrøna” seiler weekendturer mellom Bergen og Hanstholm. Men Haugesund seiler de forbi.

REISELIV

Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK

37JOBB & NÆRING

Hector BlankFør: Overstyrmann/kaptein i DOF Management AS Nå: Senioringeniør Strategisk sikkerhet, Sjøfartsdirektoratet

Stein T. RullestadFør: Seniorkonsulent i Hatteland Solutions ASNå: Seniorkonsulent i Proplan Haugesund

Jan Velde Før: Investeringsrådgiver i Haugesund SparebankNå: Fra1.9.2008,forsikringsrådgiver i Haugesund Sparebank.

Hilde Juul Før: Bedriftsrådgiver i Gjensidige Forsikring, Haugesund.Nå: Fra 1.9.2008, leder for forsikring i Haugesund Sparebank.

Elisabeth Velde Før: Kunderådgiver PM i Gjensidige Forsikring, Haugesund. Nå: Fra 1.7.2008, forsikringsrådgiver i Haugesund Sparebank

Reidun NordbergFør: KunderådgiverForsikring i If..Nå: Kunderådgiver Forsikring i Skudenes og Aakra Sparebank

Torill Solvig OlsenFør:Kunderådgiver Forsikring i GjensidigeNå: Kunderådgiver Forsikring i Skudenes og Aakra Sparebank

Torbjørn Jacobsen AarhusFør: Salgsleder Forsikring i GjensidigeNå: Forsikringssjef i Skudenes og Aakra Sparebank

Oppstart 20. oktober 4 kvelder: 20.,21.,27.,28.okt- kl.18-21

Påmelding:90 17 88 99 ellerwww.karmoybaatskole.no– – –Vi tilbyr også VHF-kurs ogkurspakker for bedrifter!

Kurset tar for seg teorien som inngår i fagplanen utarbeidet av Sjøfarts-direktoratet. I tillegg vil elevene gjennmgå en praktisk del som foregår ombord i båt.OBS! Skolen er også autorisert testsenter og kan gjennomføre elektro-nisk eksamen.

Oppstart 20. oktober 4 kvelder: 20.,21.,27.,28.okt

Kurset tar for seg teoriensom inngår i fagplanen

BÅTFØRER-KURS

Karmøy BåtskoleTveitholmsveien 32 - 4275 Sævelandsvik

T A B Å T F Ø R E R B E V I S E T N Å !

CNC - OPERATØRER

Delta Maskinering AS, Boks 4003, 5506 Haugesund T: 52 70 43 80

www.deltamaskinering.no

Delta Maskinering AS i Haugesund er en moderne produk-sjonsbedrift med 17 ansatte. Bedriften har gjennom enårrekke levert sine produkter og tjenester til det lokale,nasjonale og internasjonale marked, vesentlig innen offshorerelaterte områder. Vårt hovedområde er maskinering imoderne CNC maskiner.

Har du relevant yrkeserfaring og/eller fagutdanning - og kantenke deg å jobbe hos oss, ta kontakt med Arne Hustvedtpå T: 52 70 43 80 eller e-post: arne@deltamaskinering.no

NYTT OM NAVN

Tips oss om nyansettelser i din bedrift: Send info og bilde til jn@dhr.noTips oss om nyansettelser

38 JOBB & NÆRING

Liker du å sette farger i system og ønsker å bli en av oss?

Vi søker person til vår malings/gulvavdeling

Fast stilling. – I vår gulv/malingsavdeling trenger vi en person i hel/deltidsstilling.Arbeidet vil bestå i salg av maling, parkett, laminat og div. andre relaterte produkter.

Stillingen består i tillegg av:

Egenskaper:

Send søknad på mail:

www.fargerike-raglamyr.no

Søknadsfrist: mandag 6/10-08

Fargerike Raglamyr ble først stiftet i 1947 under navnet Strand-gaten Fargeutsalg . I 1992 etablerte vi ny forretning på Raglamyr. I 1998 gikk vi inn i kjeden Fargerike. Fargerike er en landsdekkende farge- og interiørkjede og består av 130 butikker med en samlet omsetning på over 1 milliard kroner.I dag er vi stolte over å kunne tilby våre kunder det største utvalget når du skal pusse opp, innen gardiner/systue/tapeter/maling/laminat/parkett/tepper og bil-lakk.

JulebordInvitasjon

steinariversen.no Foto: geiroyvind.no

JULEBORD- OG NYTTÅRSPRISER Dobbeltrom m/frokost 1150,-Enkeltrom m/frokost 900,- Gallionen 625,-Naustet 365,- Varm julemat fra fat.Brovingen fra 425,- 2 retters - 7 retters 750,-. Nyttårsfest 540,-

UNDERHOLDING“Rebels” spiller i Gallionen“Susann og Hans” i HøvlerietStand Up m/Roar Brekke: fre. 21.11, lør. 22.11, fre. 28.11, lør. 29.11 og fre. 12.12

Booking / spørsmålTelefon: (+47) 52 86 30 00 / E-post: rica.maritim.hotel@hotelmaritim.nowww.hotelmaritim.no

39JOBB & NÆRING

Autorisert rørlegger

"Gjensidige satser på Haugalandet, og er nå å finne i nye lokaler i Haraldsgt 90"Vi tilbyr alt innen forsikring, pensjon/sparing og banktjenester.

Du kan også kontakte oss på 03100 eller se Gjensidige.no

VELKOMMEN TIL VÅRE NYE LOKALER

gjensidige.no

40 JOBB & NÆRING

Grunnene til veksten er mange. Ledelsen har tenkt effektivitet, og investert i moderne maskiner – noe som i stor grad kommer kunder til gode. Tidsfrister holdes alltid, uten unntak. Og viktigst av alt: kom-petansen og erfaringer i fi rmaet gir gode løsninger og bunnsolide resultater i arbeidet som utføres. - Birkeland Maskinentreprenør AS startet med tre ansatte og hjemmekontor, noe jeg anså som en rea-listisk begynnelse, sier eier Kai Peder Birkeland. - Men tilbakemeldingene fra kundene var svært gode, og mer og mer arbeid ble gitt oss. Vi har utført både små og store oppdrag, og tatt alle utfordrin-gene som måtte følge med prosjektene på strak arm. Det har aldri hendt at vi ikke har kunnet gjen-nomføre en jobb, fortsetter han. - Jeg har vært utrolig heldig med mine medar-beidere. Eksempelvis sitter formann Arvid Hetland med 26 års erfaring fra bransjen. Andre har enda lengre fartstid. Felles for de alle er dyktighet og pål-itelighet, sier en stolt eier.

Legg merke til det! Birkeland Maskinentreprenør AS opererer først og fremst i Haugesundregionen og Sunnhordland, men tar også på seg oppdrag utenfor distriktets grenser. - De større prosjektene som har foregått andre sted-er i landet, har først og fremst gått gjennom A. Utvik, forteller Birkeland, som legger til at byggfi rmaet er en god samarbeidspartner. Ta Haugesund som ek-sempel. Her går “Birkeland” gjennom byen som en blå tråd, og der A. Utvik står som utbygger – ja, der er Birkeland på plass.

Nytenkning Kai Peder Birkeland var den første i distriktet til å in-vestere i Tipp Semi med sving på bakre aksling slik at de kommer inn på trange plasser. Dette er ikke uvanlig invistering i dag, noe som illustrerer mye av slik Birkeland Maskinentreprenør AS fungerer. - Vi holder oss kontinuerlig oppdatert, og vet hva våre kunder trenger. Ett mål er å gjøre jobben så raskt som mulig slik at prisen holdes nede. Dette oppnår vi med våre moderne maskiner. Et annet mål er å utføre et 100 % godt resultat. Dette sørger menneskene for. - Det er viktig å understreke at vi hele tiden har vært bevisste på å bygge oss opp gradvis, og drive med en sunn og stødig økonomi i bunn, avslutter Birkeland.

Drømmen var ikke så urealistisk, likevel.

Da Birkeland Maskinentreprenør AS ble etablert i 2003, fortonet et eget industribygg seg som en urealistisk drøm. Det viste seg å være en feilslått antagelse. Fem år senere består fi rmaet av 14 ansatte, og tilholdsstedet? Et splitter nytt indu-stribygg på Avaldsnes Bø øst.

Pb 247, 42 99 AvaldsnesTlf.: 907 96 109 E-post: post@birkelandmaskin.noWeb: www.birkelandmaskin.no

BEDRIFTSPROFILEN

Birkeland Maskinentreprenør AS

Pålitelig til fi ngerspisseneBirkeland Maskinentreprenør AS utfører følgende tjenester:

Alt innen graving • Sprenging• Opparbeiding av byggefelt• Industritomter• Husgrunner • Masseforfl ytting• Meisling• Narursteinsmuring•

En topp moderne maskinpark tar sin del av æren for suksessen. Den består av:

1 Volvo 140 • 1 New Holland 235• 3 Volvo 290 • 1 Volvo 360 • 2 Tippbiler• 3 Tipp Semi • 1 maskinhenger •

Den topp moderne maskinparken.

41JOBB & NÆRING

Bare hos Lothes

Lothes Mat & Opplevelser- Jeg syns nytenkning er veldig viktig, sier daglig leder Finn Lothe på vei inn i lutefi sk sesongen, - og det konseptet vi nå har fått til med Lothes Mat & Opplevelser blir veldig spennende. I leide lokaler vegg i vegg med cafeen har vi plass til sytti gjester. Alt nødvendig teknisk utstyr for møter, kurs og kon-feranser er på plass. Vi arrangerer teambuilding med matlaging, teater eller andre temaer og det er mulig å kombinere aktiviteter inne og ute, for eksempel på seilbåt eller Vikinggården. Vi leier også ut lokalene som selskapslokaler for dåp, konfi rmasjon, bryllup og andre markeringer, med et fantastisk lysanlegg som kan sette rommet i riktig stemning og med en mobil scene for den som har behov for det. - Vi har også tre mobile kjøkken, forteller kjøkken- og drifts-sjef Aslak Askeland, - det gjør at vi kan holde matkurs for opptil tretti aktive deltakere. Har vi matkurs der

deltakerne ikke selv er med og lager maten har vi et videokamera over hovedkjøkkenet som vi kjører opp på to storskjermer slik at alle ser like godt. Hele kurset kan brennes på DVD som kursdeltakerne får med seg. Vi kan også kombinere matkurs, der noen er aktive i matlagingen, mens andre bare kommer for å spise. En helt spesiell opplevelse kan vi tilby med matteateret. Med sesongens lokale kvalitetsrå-varer tryller vi frem en magisk stemning der selve matopplevelsen ikke blir helt som vanlig. – Og prisene? – De er også spiselige, sier Finn Lothe.

Et annerledes julebord på Lothes MatteaterDaglig leder Finn Lothe og kjøkken- og drifts-sjef Aslak Askeland har fått med seg tre lokale

skuespillere til å utvikle matteaterkonseptet. I no-vember og desember skal Tora Skogen, Janna Kari Kvinnesland og Monica Bjerke gi julebordgjestene helt spesielle opplevelser. – Dette er ikke skummelt, det skal bare være behagelig, sier Monica Bjerke. – Ingen av gjestene blir dradd frem på gulvet for å opptre. Vi snakker ikke om tradisjonelt skuespill eller show, men vi spiller på forskjellige effekter for å underbygge matopplevelsene. Vi vil pirre alle sansene gjennom lys, lyd, smak og følelser. – Dette er en type julebord som passer både for privatperson-er og bedrifter, sier Finn Lothe. – Vi kan ta bestilling fra en til sytti personer. Følg med på våre nettsider www.lothesmat.no for mer informasjon eller ring oss. For den som vil ha et vanlig pinnekjøtt julebord tilbyr vi også fortsatt det, men anbefaler matteateret til de som vil oppleve noe nytt. Matteater tilbudet fi nnes bare hos Lothes.

Litt tilbaketrukket, men med nydelig utsikt over Smedasundet, ligger det gamle hvitmalte huset fra 1850. Det er snart tjue år siden Finn V. Lothe startet Lothes Mat & Vinhus her, og nesten like lenge siden Lothes Bar inntok det som en gang var et grisehus. Innenfor baren har cafeen etter hvert vokst seg helt opp til Strandgaten med sine fristende småretter, og cateringen utgjør en fjerde-del av virksomheten.

Skippergt 4 - PB 196 - 5501 HaugesundTlf.: 52 71 22 01E-post: E-post post@lothesmat.no

BEDRIFTSPROFILEN

Daglig leder Finn V. Lothe på matteater hos skuespiller Monica Bjerke. Premiære på matteateret blir 7. november. Foto: Meling Media AS

Lothes Mat & Opplevelser passer for alle typer møter, kurs og konfer-anser inntil 70 personer.

- Lothes Mat & Vinhus er fortsatt hjertet i virksomheten vår, sier daglig leder Finn V. Lothe og kjøkken og driftssjef Aslak Askeland. Foto: Meling Media AS

Lothes Mat & Opplevelser:Konserter• Teater• Vinkurs• Matkurs• Møter• Kurs og konferanser• Selskapslokaler•

42 JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Forsiktig satsning med store resultater

Krossen, 4270 ÅkrehamnTlf.: 52 81 65 90 Fax: 52 83 61 71Web: http://www.fagmobler.noE-post: centrum@sensewave.com

- Bystatus - det eneste kriteriet som manglet da vi søkte om å få Stokkes verdensberømte Tripp Trapp stol inn i sortimentet, begynner Olav Emil Hansen. - I 2001 ble Åkra by. Tirsdagen etter var stolen på plass hos Fagmøbler Åkrehamn, forteller han med et hjertelig smil. På denne måten har han og familien bygget opp bedriften: Med stor markedsforståelse, og bred, opp-datert kunnskap.

Stort utvalg, kvalitet og gratis levering Utvalget er stort. Her er et bredt sortiment fra nor-ske og utenlandske leverandører, med modulsys-temer, senger, hyttemøblement og tepper – blant mye annet. Nytt av året er mindre interiørartikler fra kjente “Black Design”. Atskillige varer fi nnes på lager, og kan dermed fås på dagen. Stikkordet for er de alle er kvalitet. Og som kronen på verket kjøres samtlige produkter ut gratis på Haugalandet.

Fra to tomme hender… Det var i 1995 Åkra sentrum fi kk det som skulle bli en ny storaktør innen møbelbransjen. 250 kvadrat-meter på Centrum Varehus, tvers over der de hold-er til i dag, var begynnelsen. Det og doble arbeids-dager. I butikken hadde de én ansatt, og Olav Emil og sønnen Hans Inge som kjørte rundt på kveldstid og avleverte møbler. Men etterspørselen økte kontinuerlig. Det var på tide å satse for fullt. - Vi ønsket å drive for oss selv, men det var et for stort steg å slippe alt vi hadde. Dermed fortsatte vi i våre gamle jobber samtidig som vi bygget opp møbelfi rmaet parallelt, forteller Olav Emil.

…til storleverandør I 1997 meldte de seg inn i den landsdekkende møbelkjeden Fagmøbler, som per i dag består av nærmere 80 frittstående butikker i sitt slag. Behovet for mer arbeidskraft og større plass økte i takt med omsetningen.

- Hans Inge, datteren min -Anette Høines - og jeg begynte på heltid, med tidvis hjelp fra kona mi Dag-mar, sier Olav Emil. - I 2001 fl yttet vi opp i andre etasje i huset vi holder til i dag, til et 500 kvadratmeter større lokale. Eieren var Samvirkelaget, og Coop Prix holdt til i underetasjen. Men ikke lenge etter stod det nye bygget deres klart, og Coop fl yttet virksomheten. Dermed kunne vi kjøpte dette, sier Olav Emil og viser til dagens Fagmøbler Åkrehamn. - I 2004 bygde vi ut, og i dag har vi den plassen vi trenger: 1200 kvadratmeter med utstillinger, samt stort lager like ved.

- Hvorfor møbler? Åkra har gode tradisjoner på området og er en nisje som fenger mange.

Det begynte forsiktig, med én ansatt i butikk og leveringer på kveldstid for far og sønn – ved siden av annen jobb. Men etterspørselen krevde mer arbeidskraft, og deltid ble til heltid. I dag er Fagmøbler Åkrehamn et solid merkenavn langt utover Karmøys grenser.

Modulsystemer gir store muligheter. Foto: Meling Media AS

Sammen med familien har medeier Olav Emil Hansen

skaffet seg et solid fotfeste i møbelbransjen.

Foto: Meling Media As

Karmøys eneste butikk med Tripp Trapp i sortimentet. F.v. Olav Emil Hansen, Dagma Hansen, Hans Inge Hansen og Anette Høines – alle sameiere av Fagmøbler Åkrehamn. Foto: Meling Media AS

F.v. Inge Andreas Wrolfsen og Kai Roger Skarstein leverer gratis i hele Haugesundregionen. Foto: Meling Media AS

43JOBB & NÆRING

Industrieventyr på Karmøy

Tlf.: 47 46 80 00Fax: 52 81 59 89Web: www.vassnes.noE-post: post@vassnes.no

- Et godt renommé i markedet har ført til at en rekke tunge aktører står på kundelista. I fjor omsatte vi for 33,5 millioner kroner, og dette året kommer vi til å havne på rundt 40 millioner, sier daglig leder Helge Stava til Jobb og Næring. Men det er ikke bare nybygget på Husøy det unge fi rmaet kan feire denne høsten. I disse dag-er leverer de det første Integrerte Automasjonss-ystemet (IAS) basert på den egenutviklede plattfor-men e-SEAMatic®, som blir fl aggskipet til Vassnes Automation.

- Om bord på skip og borerigger har man gjerne hatt en rekke ulike systemer som besetningen om bord må lære seg. Det kan være ballastsystemer, systemer for overvåking av trykk og temperaturer, framdrift av skip og mye annet. Ved å bruke e-SEA-Matic® forenkles dette ved at vårt system tar imot signaler og impulser fra alle de ulike systemene om bord. Operatørene har da kun ett grensesnitt å forholde seg til. - Men selv om vi har utviklet en enhetlig platt–form for e-SEAMatic® basert på standard kompo-nenter, er det ikke snakk om hyllevareleveranser. Hvert anlegg vil bli skreddersydd for den enkelte kunde, og vårt mål er at dette skal bli det ledende automasjonssystemet om bord på skip, sier Stava.Det første anlegget leveres til Østensjø Rederi AS, og standarden Vassnes Automation har satt bygger på dobbel sikkerhet i alle ledd.

Vassnes Automation AS er et av fi re datterselskaper i Vassnes Elektro AS. Vassnes Marine AS og Vassnes Elektro Service AS er ”tradisjonelle” elektrofi rmaer, og holder til i Ølen, mens Vassnes MB Consultants AS på Stord er et engineeringsselskap som også har kompetanse innen automasjon.

”Finner opp framtiden”- Vi har klart å bygge opp et sterkt miljø innen PLS-baserte kontrollsystemer, som ikke fantes fra før i vårt område mellom Stavanger og Stord. Et slagord vi bruker er at vi ”fi nner opp framtiden”. Med det mener vi at våre kunder kommer til oss med en problemstilling, og vi må fi nne løsningen sammen med dem. Deretter produserer vi det som skal til,

og tester det ut hos oss, før det sendes til kunden. Det kan være hvor som helst i verden. Ut fra våre tegninger blir utstyret vanligvis montert av lokale elektrofi rmaer på stedet, og når alt er klart sender vi våre serviceingeniører som setter det i drift, sier Stava. Han tror det nye IAS-systemet vil stå for en økende del av omsetningen i årene framover.- Tradisjonelle utviklingsprosjekt er det vi har byg-get oss opp på, og det vil fortsatt være en viktig bærebjelke i fi rmaet, sier Stava.

Ingen gjennomtrekkSelv om kampen om arbeidskraft har vært intens de siste årene, har Vassnes Automation klart å beholde medarbeiderne, og tiltrekke seg nye. Forklaringen er i følge Stava å fi nne i et godt arbeidsmiljø og in-teressante arbeidsoppgaver.- Selv om vi betaler konkurransedyktige lønninger betyr arbeidsmiljøet mest her hos oss. Det er derfor folk trives og blir, sier han.

Vassnes Automation AS har i løpet av fi re år skapt et lite industrieventyr på Haugalandet. For få dager siden fl yttet de inn i nye fl otte lokaler på Husøy. Fra en forsiktig start i Skudeneshavn i september 2004 har gründerne Helge Stava og Torgeir Rasmussen sett fi rmaet vokse fra 2 til 32 ansatte.

Vassnes Automation AS:

Daglig leder Helge Stava (t.v.) og utviklingssjef Torgeir Rasmussen viser fram materiellet som Vassnes Automation AS skal presentere på Europas største skipsmesse i Hamburg i disse dager. Foto: Odd-Atle Urvik

Vassnes Automation AS har nettopp fl yttet inn i sitt fl otte nybygg på Husøy. Foto: Odd-Atle Urvik

BEDRIFTSPROFILEN

44 JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Det er Gasnor som selger naturgass

Markedsansvarlig for rørgass på Haugalandet Harald E. Arnøy i Gasnor ser at det er behov for å klargjøre rollene siden mange blander sammen Gasnor og Gassco. - Folk ringer eller mailer til oss og tror de er kom-met til Gassco. Det hender stadig at det kommer varer til oss på Avaldsnes som skulle vært levert til Gassco. Eller at pizzabudet forsøker å leve pizzaen her i stedet for på bedriften på Bygnes. Vi selger naturgass, mens Gassco transporterer naturgass fra produksjonsstedene til havs og til terminaler i Norge eller utlandet. Siden Kong Harald i 1994 åpnet kranen, og Gas-nor startet leveransen av naturgass til Hydros alu-miniumsverk på Karmøy, har selskapet forsterket sin posisjon som Norges ledende distributør av naturgass til sluttbrukere i det norske markedet. - I fjor leverte vi 178 millioner standard kubikk–meter (Sm3) gass til kundene våre. Dette tilsvarer like mye energi som 80.000 boliger bruker på et år. Det er industrien og skipsfarten som er de største avtakerne. Aluminiumsverkene på Karmøy, Mosjøen, Lista, Høyanger, Sunndalsøra og Husnes står med sine 61 millioner standard kubikkmeter for rundt en tredjedel. Men vi leverte også 31.66 tonn LNG (tilsvarer 44 millioner Sm3) som drivstoff til skip. De fem fergene som utgjør E39 mellom Halhjem og Sandvikvåg, og mellom Arsvågen og Mortavika er den største for-brukeren. Men det moderne forsyningsskipet ”Vi-

king Energy” og verdens minste LNG-tanker ”Pion-er Knutsen” drives også med naturgass, sier Arnøy, som peker på at der hvor naturgassen erstatter olje reduseres NOX-utslippene med 90 %, CO2 utslipp-et med 25 %, mens sotpartikler i lufta reduseres til null. - Det siste er særlig viktig i byområder hvor bedre luftkvalitet gir forbedret helsetilstand blant annet for astmatikere. - I Bergen leverer vi naturgass til 81 busser, mens 16 av bussene her på Haugalandet går på gass. Nå er også den første gassdrevne drosjen kommet til distriktet. Det er også rundt 50 vanlige biler som går på gass. Selv om miljøhensyn alene burde være god nok grunn til å skaffe seg en gassbil, er det jo et poeng at det koster rundt halvparten å kjøre på naturgass som bensin eller diesel. - Men hva om man skal på langtur utenfor om-rådene hvor det er fyllestasjoner for gass? - Det er ikke noe problem ettersom bilene går på bensin også.

LNG, CNG eller gass i rør?Gasnor selger gass på tre forskjellige måter. På Haugalandet er det bygget et rørnett på rundt 105 kilometer. I disse rørene distribuerer naturgass under lavt trykk til industribedrifter, offentlige bygg og boliger i Haugesund og Karmøy. Skal naturgass transporteres over lenger strek-ninger kan det enten gjøres i form av LNG eller CNG.

Liquefi ed Natural Gas (LNG) er naturgass som er nedkjølt til minus 162° celsius slik at den går over i fl ytende form. Gassens volum reduseres ca 600 ganger. LNG er ikke eksplosiv og er vanskelig å an-tenne.

Compressed Natural Gas (CNG) er en betegnelse på naturgass lagret under trykk i en tank. Gassen er da komprimert til et trykk på over 150 bar.

- Norges ledende selskap for salg av naturgass – det er oss. Vi forsyner industribedrifter, busser, biler, bilferger, forsyningsskip, husholdninger og andre kunder med naturgass. Vi var først, og vi er størst.

Postboks 63, 4299 AvaldsnesTlf.: 815 20 080Web: www.gasnor.noE-post: post@gasnor.no

Harald E. Arnøy i Gasnor med den nyeste gassbilen. Kjøper du bil som går på naturgass betaler du halv pris for naturgass i forhold til bensin eller diesel. Foto: Odd-Atle Urvik

Fergene langs vestlandet er storforbrukere av naturgass. Her ser du den digre lagertanken Gasnor har på Halhjem. Foto: Odd-Atle Urvik

45JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Nytt industriområde klart på Killingøy

16.000 nye kvadratmeter- Vi har rundt 16.000 kvadratmeter på det nye om-rådet som er fylt ut, og ettersom selve baseområdet på selve Killingøy er rundt 18.000 kvadrat, er det klart at det er tale om en vesentlig utvidelse. Om-rådene er også så ettertraktede at vi regner med at

det ikke bør by på de store problemene å få inn attraktive bedrifter, sier Mæland.Fra PRS-basen på Killingøy styrer StatoilHydro ved-likeholdet av mer enn 14.000 kilometer med rørled-ninger i Nordsjøen og Norskehavet. - Geografi sk plassering, gode havneforhold og kort vei ut til områdene hvor rørledningene ligger er hovedårsaken til at bedriftene har valgt å eta-blere seg på Killingøy. Det har også stor betydning at vi ligger så nær etablert verkstedindustri, hvor det både er god dokk- og løftekapasitet, og et stort offshore-relatert ingeniørmiljø. Havnedirektøren trekker også fram gode kommunikasjoner med fl y-forbindelser til Oslo, København og ikke minst Lon-don som viktige for bedriftene som bruker Killing-øy i dag. - Vi har gjort oss tanker om bedrifter som ville passet bra. De som skal komme bør i tillegg drive med virksomhet som genererer skipstrafi kk og gir økt maritim aktivitet på havna. Planleggingen av hvordan kaiene på det nye området skal bli er alle-rede i gang. I dag regner jeg med at bedriftene som til nå er etablert gir mellom 110 og 120 direkte arbeids-plasser. Med det som vi håper skal komme på det nye industriområdet vi nå legger ut, ser jeg ikke bort fra at vi kan snakke om mer enn 150-160 direkte ar-beidsplasser på Killingøy innen rimelig kort tid, sier Mæland. I tillegg kommer alle som har roller som underleverandører inn mot PRS- og Subsea miljøet.

Killingøy er allerede en av Europas ledende Sub-Sea baser. Det er Statoils etablering av sin spesial-base for vedlikehold av undersjøiske olje- og gass-ledninger, Pipeline Repair System (PRS) , som er bakgrunnen for mye av den travle akti-viteten på Killingøy. Men nå er selve Killingøy full, og videre ekspansjon skal skje på de nye arealene som havnevesenet disponerer på sørsiden av Killing-øymoloen,

Det er havnedirektør Odd Einar Mæland i Karm-sund Interkommunale Havnevesen som sier dette til Jobb og Næring. Han skal nå trappe opp jakten på leietakere til de nye arealene som er fylt ut. Hovedbedriftene som er etablert på øya samt sentrale underleverandører og komple-mentærbedrifter, står meget høyt på havnedirek-tør Mælands ønskeliste.

Garpeskjærskaien, N-5501 HaugesundTlf.: 52 70 37 50Web: www.karmsund-havn.no/E-post: post@karmsund-havn.no

Havnedirektør Odd Einar Mæland i Karmsund Interkommunale Havn-evesen håper antallet arbeidsplasser på Killingøy skal øke til over 150. Foto: Odd-Atle Urvik

Killingøy er i dag den viktigste Subsea-basen for vedlikehold av rørledninger i Europa. Snart legger Karmsund Interkommunale Havnevesen et nytt areal på rundt 16.000 kvadratmeter ut til interesserte bedrifter. Foto: Tor Inge Vormedal

46 JOBB & NÆRING

Gammelt, ærverdig – og moderne

Helt siden 1907 har Nils Sund Trykkeri AS vært å fi nne i Haugesund by. Først i sentrum, før de etter 65 år fl yttet til Sørhaug og inn i lokalene de holder til i dag. Arbeidsstokken har økt gradvis og teller per dags dato åtte ansatte, som sammen jobber mot to felles mål: Rask levering og kvalitet. - Det er mulig å bestille trykksaker om etter–middagen, for så å få de levert morgenen etter. Tradisjonene i Nils Sund Trykkeri AS innebærer nett-opp å levere perfekte produkter innen kort tid – og er årsaken til at trykkeriet har den lange historien å se tilbake på, forteller daglig leder Kjell Selvaag.

Digital perfeksjonisme Nytt av året er digitalavdelingen som produserer lik offset kvalitet. - Denne multimaskinen viser til eksepsjonelle kvalitetstrykk, sier Kjell Selvaag. - Ferdig tørket idet produktet kommer ut. Og med vårt store pa-pirutvalg på lager, blir leveringsprosessen ytter-ligere forkortet, erklærer han.

Menneskelige ressurser To ansatte har vært med i Nils Sund Trykkeri AS siden 1966, mens fl ere andre har lang fartstid bak seg. Lite gjennomtrekk er ofte ensbetydende med

trivsel og gode arbeidsforhold, noe de ansatte bekrefter er tilfellet. Uttrykket “Mennesker som en bedrifts viktigste ressurs” lever i beste velgående i Nils Sund Trykkeri AS. Og sammen har de ansat-te økt omsetningen med 10 prosent – årlig. Når trykkeriet nå går inn i sitt andre århundre, er det en av byens mest erfarne bedrifter. Noe som skaper gode resultater – både for foretak og kunde.

Topp moderne trykkeriNils Sund Trykkeri AS er et topp moderne trykkeri, som leverer et bredt spekter av trykksaker. Det gjelder forretningstrykksaker som brosjyrer, fl yers, mapper og brevark, konvolutter, regningsblokker og kvitteringsblokker. Vår siste store satsing er digitaltrykk. Vi har investert i en avansert digital

trykkmaskin. Med denne leverer vi digitale trykk-saker med en kvalitet kundene til nå har forbundet med offset.

Nils Sund Trykkeri AS

Det er nå over ett århundre siden Nils Sund Trykkeri AS startet opp i Haugesund. Den lange erfaringen har skapt sterke tradisjoner - tradi–sjoner for effektivitet og perfekt kvalitet.

FJELLVEIEN 1 A, 5501 HAUGESUNDTlf.: 52 70 33 70Fax: 52 70 33 71E-post: kjell@nilssund.no

BEDRIFTSPROFILEN

Brynhild Våge har 36 års erfaring fra Nils Sund AS. Foto: Håkon Nordvik

Medarbeidere med stor kunnskap. Her: Øyvind Ek. Foto: Håkon Nordvik

Kjell Selvaag og Aase Eggesbø betjener den nye hypermoderne digitale trykkmaskinen. Foto: Odd-Atle Urvik

47JOBB & NÆRING

Service, fagkunnskap og kvalitet Midt på Karmøy, i Kopervik næringspark fi nner du Jernia Stormarked, en av to stormarkeder i Rogaland. Butikken ligger rett ved Shell bensin-stasjon og Bilgummilageret, og er lett synlig fra veien.

I et halvt år nå har Jernia Stormarked hatt butikk i Kopervik næringspark. Og daglig leder, Gunvald Aadland er storfornøyd med den positive mot-takelsen de har fått. Foto: Inger Johanne Tveitaskog

Astrid Helen Aadland og butikkleder Lillian Olsen synes det er gøy med stor interiøravdeling. – Interiøravdelingen blir stadig større, vi skal blandt annet få inn resten av spekteret til Rosendahl, forteller Olsen. Foto: Inger Johanne Tveitaskog

Bygnes, 4250 KopervikTlf.: 52 85 06 00Fax: 52 85 10 52E-post: karmoy@jernia.no

STORMARKED

Det er snart et halvt år siden butikken åpnet her på Bygnes, og i følge Daglig leder Gunvald Aadland har butikken blitt svært godt mottatt.

Stor og spennende interiøravdeling- Butikken er på hele 1000 kvadratmeter med et bredt og spennende utvalg av produkter. Det som er spesielt med Jernia Stormarked er at vi også har en stor gave- og interiøravdeling. Her er det godt utvalg og vi har fl ere kjente merkevarer som blant andre, Eva Solo og Rosendahl, forteller Aadland. - Men største overraskelsen er nok utvalget vi har innenfor kakeformer og dekortilbehør. Her har vi noe til en hver anledning, noe som mange kunder har bitt seg merke i, legger han til.

Solid erfaringJernia er et av de sterkeste merkevarer i norsk de-taljhandel. Markedsundersøkelser viser at kundene ser på Jernia som et sted med god service, fag-kunnskap og kvalitet.

- De ansatte hos oss på Jernia Stormarked har mange års erfaring fra sine fag innenfor detalj-handel, og vår spesialist på maling har lang fartstid i Jernia-kjeden, forteller Aadland.De ansatte i Jernia Stormarked Karmøy følger godt med på trender og nye produkter på messer både i inn- og utland. - Vi setter kundebehandling høyt, og prøver å holde oss oppdatert på nyheter, svare på kundenes spørsmål, og veilede dem til å ta de rette avgjørelsene, sier han.

Bra-Bedre-BestJernia er kjent for kvalitet gjennom konseptet Bra- Bedre-Best. Det betyr at Jernia har et varespekter som dekker kvalitetsvarer og merkevarer til en pass-ende pris, samtidig som de har forbruksartikler til en rimeligere penge.

Næringspark i utvikling- Det er første gang vi har en stor Jernia-butikk på Karmøy, hvor den har fått en fantastisk positiv start. Tilbudet til karmøybuen er i dag større og bedre enn det noen gang har vært. Og jeg blir ikke overraskest om industriområdet på Karmøy over tid, vokser seg så stort at vi kan nærme oss et lite Raglamyr. Bare politikerne ser mulighetene her, smiler Aadland.

BEDRIFTSPROFILEN

Utfordringene er mange m.u.h.

DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b. 2144 Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: 52700400 - Faks: 52700401

Desig

n: w

ww

.steinariversen

.no

Pho

to: w

ww

.geiro

yvind

.no

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVESPECIALISED

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVESPECIALISED

QUALITYSOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLEKNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED

DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean har

konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor vekt på å ivareta

et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede sammen med høyt kvalifi serte

medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig utvikling. www.deepocean.no

(meter under havoverfl aten)