Upload
dangminh
View
215
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
MARINTEK
Nødoperasjoner i nordlige farvann
Presentasjon - Maritim innovasjon 20092009.03.13
Tor Einar BergMARINTEK
MARINTEK
Innholdsoversikt
Utfordringer knyttet til nødoperasjoner i nordlige farvann
Forskjellige former for nødoperasjoner
Hvilke ressurser kan settes inn?
Aktivitetsnivå – i dag/framtidig
Videre arbeid
MARINTEK
Utfordringer knyttet til nødoperasjoner i nordlige farvann
Infrastruktur er begrenset, i store områder fraværende
Store avstander
Begrenset trafikkvolum, kan ikke basere seg på ”vessels of opportunity” i nordområder
Spesielle klimatiske forhold; kulde, mørke, is, polare lavtrykk, sommertåke
Havmiljø i nord er sårbart
Kommunikasjonsbegrens- ninger
Evakuerings- og redningsutstyr som er tilpasset aktuelle klimatiske forhold
Uhell skjer og en må trene personell i å utnytte tilgjengelig materiell på en optimal måte
MARINTEK
Forskjellige former for nødoperasjoner
Redning av skipspersonell knyttet til forlis
Medisinsk assistanse til skips-/ riggpersonell
Håndtering av akutte utslipp
Hjelp til skip med forskjellige former for skade
Nødlektring for å hindre mulig oljeutslipp
Nødslep
Hindre fartøy fra å grunnstøte
Assistere fartøy til nødhavn
MARINTEK
Nødsituasjoner i nordområder – kritiske forhold
Fast i isen
Skade på grunn av is, grunnstøting eller kollisjon
Ising og tap av stabilitet
Brann og/eller eksplosjon ombord
Blackout på hovedmotor
Skade på propulsjonssystem, thruster og/eller ror
Værtilstand (bølger, vind, strøm og skit)
Tid før ekstern assistanse kan være på plass
Kapasitet til redningspersonell og utstyr
MARINTEK
Eksempler på ulykker
Explorer
Fram – grunnstøting i Antarktis
Hanseatic – Svalbard 1997
Maxim Gorky
MARINTEK
Reelle hendelser skjer ofte når været er dårlig
MV Selandang Ayu
Tap av maskinkraft utenfor Unalaska Island 7. desember 2004
USCG fartøy ble tilkalt, fikk festet sleper, den brakk umiddelbart
Slepebåt fikk sleper om bord, drifthastighet redusert fra 4 til 2 knop
Sleper brakk, skip grunnstøtte og brakk i to.
USCG helikopter styret i sjøen da det hentet de siste 7 besetningsmedlemmene, 6 av disse omkom
MARINTEK
KV Harstad og MT Marques de la Ensenada – 22 februar 2008
MT ”Marques de la Ensenada” fikk vann i
styremaskinrom
MARINTEK
Slep av Hutton riggunderstell
Hutton Hull er et riggunderstell som underveis fra Murmansk til Spania fikk problemer utenfor Nordkapp og slet slepewirer slik at riggen kom i drift.
Det russiske slepefartøyet som slepte Hutton Hull hadde ikke kapasitet til å ta tak i reservesleperen og fikk assistanse fra KV Chieftain til å koble seg opp i reservesleper.
Det ble bestemt å ta riggen til land slik at de kunne deballastere riggen og sveise nye slepefester.
Det ble rekvirert et ekstra slepefartøy til å assistere slepet, nærmeste ledige slepefartøy med kapasitet til å holde Hutton Hull var BB Server som lå i Bergen fem dager seilas unna.
Fartøyene i slepeberedskapen deltok aktivt med å koble nødslep, transport av riggen inn til Sarnesfjorden og hadde beredskap under operasjonen
Forbrukt tid ifm Hutton Hull: 30 døgn 12 timer
MARINTEK
Soner for beredskapsfartøy - vinter
Flerfunksjons- fartøy
Ikke utstyrt spesielt for nødslep
Arbeidsforhold på dekk ved kopling av nødslep er krevende
Status vinter:KV ChieftainKV HarstadMS Beta
MARINTEK
Resultater fra AEO prosjektet
Nytt treningskonsept på SMSC for personell på beredskapsfartøy
Erfaringsutveksling mellom maritime beredskapsorganisasjoner i Norge, Tyskland, England, Island og Sverige
Forbedret simuleringsmodell for KV Harstad implementert på SMSC
Data fra drivetest med skytteltanker og Kystvaktfartøy - input til simuleringsmodeller
Økt fortåelse for hvordan en skal spesifisere treningsscenarier for skip i is
MARINTEK
Norske ressurser ved arktiske sjøhendelser
Kystvakten – KV Svalbard spesielt
Super Puma /Airlift, Longyearbyen)
330 Svadron (Bodø/Banak)
333 Skvadron (Orion, Andøya)
337 Skvadron (Lynx)
Norsk Helikopter Hammerfest
Andre fartøy
LRS Svalbard (RSC)
AMK Longyearbyen
Bodø Radio (Svalbard Radio)
MARINTEK
Fordeling av redningssentraler
ARCC Søndrestrøm
MRCC Grønnedal
JRCC Stavanger
JRCC Bodø
JRCC Trenton
JRCC Halifax
ARCC Reykjavik
MRCC Reykjavik
MARINTEK
Maritim beredskap i Russland
Eldre slepebåter
Nye supplyfartøy satt i drift på Varandey feltet
Oljevernutstyr er delvis arvet fra Norge
Felles øvelser - Barents Rescue 2005, 2007 og 2009
Samarbeid med Finland og Estland om VTS for Finskebukta
Planer for betydelig øking i antall russiske offhorefartøy i Barentshavet
MARINTEK
USA og Canada
Hovedsaklig eldre fartøy med isbryterklasse
Canada har to større isbrytere (fra 1960 og 1983)
Det eldste er planlagt erstattet i 2017
4 medium isbrytere (1978 – 88)
Planlegger innkjøp av 6-8 Polar Class 5 arktiske patruljefartøy (Arctic Offshore Patrol Ships – AOPS)
USCG har tre store isbrytere
2 fra 1970 tallet (Polar Star/Sea)
USCGC Healy fra 1999
Har utviklet og testet evakueringsfartøy for isområder – ARKTOS
Beskrevet i ISOPE 2008 presentasjoner
MARINTEK
Maritim beredskap på Island
To eldre fartøy på ca 1200 t
Ekstra fartøy (Baldur) i vintersesongen
3 helikoptre
Nytt fartøy bygges i Chile, overlevering i 2009
UT 512L design
Bollard pull ~ 100 tonn
Godt utbygd varslingstjeneste for bølger
Informasjonsdeling med Norge for skip som krysser norsk-islandsk territorialgrenser (Vardø VTS og islandsk kystvakt)
MARINTEK
Eksisterende samarbeidsavtaler om maritim beredskap
Norge – Russland
Avtale om sjøsikkerhet og oljevern, basert på MOU fra 2006
Fiskeri- og Kystdepartementet håndterer avtale fra norsk side
Arbeidsgruppe 1 ”Sjøsikkerhet” (John Erik Hagen, Kystverket)
Ikke noe har skjedd siden 2006, utskifting i russisk ekspertgruppe
Venter på innkalling til møte i Russland våren 2009
Protokoll fra 2006 beskriver samarbeid (Barents VTMIS) som går påAIS utveksling mellom VTS sentraler i Vardø og MurmanskBilateralt skipsrapporteringssystem basert på SafeSeaNet filosofi, omfatteralle tankskip, skip over 5000 brt og slep med lengde over 150 m
Arbeidsgruppe 2 ”Oljevernberedskap” (Johan Marius Ly, Kystverket)
MARINTEK
Eksisterende samarbeidsavtaler om maritim beredskap
Norge – Island
Utveksling av skipsdata mellom Vardø VTS og islandsk Kystvakt
Arktisk råd
Emergency Prevention, Preparedness and Response Working Group
Ledes av Johan Marius Ly, Kystverket
Siste møte Luleå august 2008
Neste møte USA mars 2009
Bonn avtalen
MARINTEK
Dagens trafikkbilde i nord
Økning i utskiping av russisk olje har ikke kommet opp på forventet nivå
Gass og oljeaktivitet knyttet til Snøhvit, Goliat og prøveboringer
Økt trafikk av passasjerfartøy ved Svalbard
Double Acting skip tatt i bruk i Russland (Norilsk Nikel, skytteltankere for Pechorahavet)
Betydelig fiskerirelatert virksomhet
MARINTEK
Morgendagens trafikkbilde
Økt olje- og gassvirksomhet i norsk territorialfarvann
Økt olje-og gassvirksomhet i russisk område
Oljeeksport
Kondensateksport
LNG eksport
Forsyningstjeneste
Økt utvinning og eksport av mineraler
Cruisefartøy i polare områder
Bioprospektering og fiskeri
Varetransport gjennom Nordlige sjørute og/eller tvers over Polhavet
MARINTEK
Shtokman – evakuering fra overflateinstallasjoner
To mulig forskjellige miljø
Åpent vann
Is
For langt fra land til at helikopterevakuering er aktuelt
Primær evakuering er til isbrytende fartøy
Sekundær evakuering er til isforsterkede livbåter
MARINTEK
Videre arbeid (1)
Nye system for overvåkning av hele Barentshavet (og på sikt hele Polhavet)
I-Nord (forprosjekt)
BarentsWatch (hovedprosjekt)
Som ledd i Regjeringens nordområdesatsing er det tatt initiativ til etablering av et helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige havområder (BarentsWatch). Systemet skal binde sammen eksisterende norske delsystemer for overvåking- og varsling slik at man får ett integrert system.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/nordomradeportalen/ marine-ressurser/barentswatch.html?id=546594
Samarbeid og utveksling av data
MarSafeNorth prosjektet (Kongsberg Seatex)
MARINTEK
Videre arbeid (2)
Studier av evakuering fra enheter som befinner seg i områder med is
Responstid i forbindelse med nødoperasjoner – dynamisk risiko analyser
Etablere og beholde slep under vanskelige værforhold
Sikre høy kvalitet på sjømannskap om bord i fartøy som inngår i en beredskapstjeneste
Kombinere feltøvelser med simulatortrening for navigatører på beredskapsfartøy
Styrke arbeid som gjøres ved trafikksentraler
Øke utveksling av informasjon mellom myndigheter/trafikksentraler på tvers av landegrenser.
Trene på hendelser med innsats fra forskjellige nasjoner