25
MARINTEK Rammevilkår for sjø og landtransport Narvik, 10 Juni 2010 Senior konsulent Jan Norbeck, MARINTEK [email protected] www.marintek.no

Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Rammevilkår for sjø og landtransport

Narvik, 10 Juni 2010

Senior konsulent Jan Norbeck, MARINTEK

[email protected]

www.marintek.no

Page 2: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

MARINTEK – Maritime Transport SystemerBærekraftige maritime transportløsninger:

Norsk og europeisk nærskipsfart

Nye logistikk og fartøykonsepter

“Motorways of the Seas”

Konsolidering av last – design av logistikksystemer

Effektive havner

Havnen som multimodalt knutepunkt

Økt attraktivitet for sjøtransport

Fra vei til sjø

Varestømsanalyser - seilingsmønster

Industristruktur og verdikjeder

Rammebetingelser og tiltak

Page 3: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Nærskipsfarten / Kystfart

Den politiske målsetningen er å flytte gods fra land til sjø

NorgeI Nasjonal Transport Plan 2010-2019 er en overføring fra vei til sjø og

bane en viktig og aktuell oppgave.

Regjeringens Maritim strategi ”Stø kurs” ønsker å effektivisere og øke

sjøtransportens konkurranseevne.

EU

European Transport Policy for 2010

Maritime Transport Strategy 2018

Marco Polo programmet

Page 4: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

FOU-prosjekter innen næringstransporten

Page 5: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Fakta – Norge

Kilde : SSB

Page 6: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Fakta - Europa

Kilde: Eurostat

Page 7: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Fakta - Europa

Kilde: Eurostat

Page 8: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Status for godstransporten pr idag

Påstand

På tross av politiske føringer og ressurser som er satt inn de siste 15-20 årene er det langt mellom suksesshistoriene på flytte gods fra vei til sjø og bane.

Sjøtransporten har ikke fått økte (best fall status quo) markedsandeler verken i europeisk nærskipsfart eller norsk kystfart så langt.

Page 9: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Hvorfor har man ikke lykkes ?

Spørsmål blir da:

Finnes det noe i rammevilkårene i form av avgifter

og virker som en barriere for å flytte godstransport

fra vei til sjø og (bane) ?

Page 10: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

NyFrakt – Fornyelsesprogram for

kysttransport

Etablert av Fraktefartøyenes Rederiforening

Finansiert av MAROFF (Norges Forskningsråd)

Prosjektet har vært ledet av MARINTEK

Konsortium med 18 deltakere

Flere delprosjekter og analyser

- Havner og varestrømmer

- Flatefornyelse

- Flåtens utnyttelses grad

- Rammevilkår for sjøtransporten

Page 11: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

NyFrakt – Rammevilkår for Sjøtransporten

Analyse av rammevilkårene som påvirker valg av

transportmiddel

- Kartlegging av avgifter og gebyrer

- Case : Sammenligning av vilkårene for vei, sjø og bane

- Sjø, vei og bane sin avgift andel av total

transportkostnadene for godstransport

- Konklusjoner og vurderinger

Page 12: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

CC/OO - Oslo 20.01.10 12

Avgifter og gebyrerKategori SJØ VEG BANE

Statlige

Førstegangsgebyr Vektårsavgift Infrastrukturavgift (kraftpris, nettleie)

Årsgebyr Omregistreringsavgift Energiavgift

NOR/NIS registrene Autodieselavgift Konsesjonsavgift

Årsgebyr NIS

Bunkersoljesølskade sertifikat

Kystgebyr

Losberedskapsgebyr

Losingsgebyr

Sikkerhetsgebyr

ISPS avgift

Miljø

CO2 avgift CO2 – avgift (på diesel) CO2 – avgift

NOx avgift Smøreoljeavgift NOx – avgift

Smøreoljeavgift Miljødifferensiert årsavgift Smøreoljeavgift

Svovelavgift marint drivstoff Dekkavgift og Batteriavgift

Havneavgifter

Kaiavgift

Anløpsavgift

Vareavgift

Passasjeravgift

Isavgift

Trafikkavgift

Vederlag

ISPS avgift Lastebilavgift Jernbanevognavgift

Levering av vann og strøm

Renovasjonsavgift

Ankring, sjøsandopptak, bruk av bøyer

Arbeidslønn pr. mann/time

Fortøyning / Løsskast

Privatavgifter Klarering, Megling Bomavgift, Fergebilletter Godstogavgift (noen havner)

Page 13: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Sammenligningsoppgave

Case: 100 tonn stykkgods transporteres fra Stavanger til Bodø med båt, bil og tog

Sammenlign:

Forskjellige kostnadskategorier:

» Infrastruktur

» Innhenting/utkjøring

» Terminalkostnader

» Drivstoff, osv

Miljømessige resultater

Totalkostbildet for de tre transportmidlene

Page 14: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Sjøtransport - kostnadsfordeling

Kostnader på land og i havn utgjør 50 %

Kostnader i havn utgjør 35 %

Miljøavgifter blir en liten post

Avgifter utgjør 15,2 %

Lite igjen til vedlikehold og fornying

Kostnadsfordeling for sjøtransport

Drivstoff

% 8,1Miljøavgifter

% 1,8

Inn-/utkjøring

% 14,4

Årlige avgifter

% 0,2

Havneavgifter

% 13,2

Fortjeneste

% 5,0

Andre kostnader

% 35,7

Vederlag

% 21,7

Årlige avgifter Inn-/utkjøring

HavneavgifterVederlag

MiljøavgifterDrivstoff

Andre kostnaderFortjeneste

Page 15: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Vegtransport - kostnadsfordeling

Kostnadsfordeling for lastebiltransport

Andre kostnader

% 69,5

Fortjeneste

% 5,0

Bompenger

% 1,4

Drivstoff

% 14,2

Infrastruktur

kostnader

% 8,5

Miljøavgifter

% 1,4

Årlige kostnader

% 0,1

Infrastrukturkostnader

Miljøavgifter

Drivstoff

Bompenger

Andre kostnader

Fortjeneste

Årlige kostnader

Avgifter utgjør 11,4 %

Drivstoff utgjør 14,2 %

Ingen terminalkostnader

Ingen omlastingskostnader

Page 16: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Jernbane - kostnadsfordeling

Terminalkostnader utgjør 22 % (36 % for fartøy)

Desidert minst bruk av fossilt drivstoff – dvs. mindre miljøskadelige utslipp

Page 17: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Sammenligning totalkostnader: sjø, veg, bane

Sjøtransport må ligge 15-20 % under bilfrakt (markedskrav)

Fleksibilitet og tilgjengelighet gir bilen prisfordel

154

14400

34882

1833

8054

35677

5000

14710080

1650

17078

1680

83365

6000

12000

4011427

4800

55472

3900

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

T

i

l

b

u

d

i

N

O

K

Sjø Veg Bane

Sammenligning totalkostnader

Fortjeneste

Andre kostnader

Bompenger

Containerleie

Drivstoff

Miljø

Infrastruktur

Inn/Utkjøring

Årlige kostnader

NOK 78 000

NOK 100 000

Page 18: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Sammenligning av totalkostnader

Marco Polo Programmet (2007)

Vei: 0,035 € per tonnkilometer

Jernbane: 0,015 € per tonnkilometer

Skip: 0,009 € per tonnkilometer

Elve transport: 0,010 € per tonnkilometer

EU-prosjektet REALISE (2005)

Pris og tidsforskjellen for tre transportmodi.

Vei, bane og skip – mellom Oslo og Rotterdam for frakt av 1 TEU

Transportmåte Kostnad (per TEU) Tid (inkl. terminaltid) Avstand

Vei 1 200 € 40 timer 1400 km

Jernbane 780 € 144 timer 1400 km

Skip 520 € 84 timer 1080 km

Page 19: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Sammenligning avgifter for 100 tonn stykkgods

13,2 %

Sjøtransporten har flest avgifter

Havneavgiftene utgjør mer enn 80 % av totalavgiftene

8,5 %

Årlige avgifter

Havneavgifter

CO2Nox

Svovel

Smøreolje

Årlige avgifter

Infrastruktur

CO2

Dekk og batteri

Bompenger

CO2

Nox

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Prosent

SJØ VEG BANE

Type transport

Sammenligning avgifter for 100 tonn

Bompenger

Dekk og batteri

Smøreolje

Svovel

Nox

CO2

Infrastruktur

Havneavgifter

Årlige avgifter

15,2 %

11,4 %

0,5 %

13,2%

8,5 %

Page 20: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Sammenligning avgifterMARINTEK analyse fra 2002

Hvor mye avgiftene utgjør i forhold til de samfunnsmessige utgiftene (kø,

ulykke, miljø og infrastruktur) knyttet til virksomheten

Rapporten konkluderte med følgende:

Sjø: 80-200 %

Vei: 40 %

Bane: 15 %

Page 21: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

CO2 utslipp og CO2 avgift

Lastebilen har størst CO2-utslipp per transportert tonn

Båten bruker mindre drivstoff enn lastebilen for å transportere 100 tonn stykkgods

2400

6480

2880

7776

322

870

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

Båt Bil Bane

Miljøutslipp for 100 tonn

Dieselforbruk

LITER

CO-2 utslipp

KG

Page 22: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Sammenligning miljøavgifter

Båten betaler flest avgifter for miljøutslipp

Toget har flere avgifter enn lastebilen, men betaler minst

1368

257

178

1642

184

217

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

K

r

o

n

e

r

Båt Bil Bane

Avgifter for utslipp per 100 tonn

Svovelavgift

NOx avgift

CO2 avgift

1803

401

Page 23: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Konklusjoner og vurderinger Sjøtransporten preges av mange aktører, myndigheter og

komplisert administrasjon av avgifter og tjenester

Båt og jernbane har terminalkostnader som sin største

utfordring - forbedring krever samarbeid mellom mange

aktører og instanser og medfører store investeringer

Totalkostnadsbildet viser at for sjø utgjør avgiftene 15,2 %,

veg 11,4 % og bane 0,5 %. Inkluderer man infrastruktur

avgiftene i totalen utgjør dette 85 % for sjø og 75 % for vei.

Page 24: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Konklusjoner og vurderinger Det kan gjøres betydelige miljø forbedringstiltak både på

eksisterende og nye skip, og flere av disse tiltakene vil ha

en negativ kostnad på grunn av betydelige miljømessige

avgiftsbesparelser (CO2, NOx og SOx) som effekt

Økt fokus på miljø og bærekraftig transport blant

industriaktører og konsumenter kan bli en viktig faktor for økt

nærskipsfart og (bane)

Page 25: Shortsea nord-2010-marintek-rammevilkar

MARINTEK

Marinteknisk Senter i Trondheim

Takk for oppmerksomheten