Nr. 1 - 2009

Nr. 1 - 2009 – av og for Nord-Norge –

Det er i nord det skjer – Nytt næringsmagasin i Nord-Norge

Næring – i nord

Enkel og effektiv løsning – skreddersydd for din bedrift

PRO-pakken består av de mest vanlige produkter og banktjenester som små og mellomstore bedrifter har behov for. Vi er opptatt av å finne effektive og

gode løsninger for din bedrift.

Les mer om PRO på www.snn.no/bedrift

Næring – i nord - nr. 1-2009 3

I slutten av januar la regjeringa fram en tiltakspakke mot arbeids-løshet, med en grønn profil. Mange miljø- og kulturminnetiltak vil bli satt i gang, også i Nord-Norge. Også en del andre lands krisepakker inne-holder viktige tiltak for miljø og for-nybar energi. Framtredende ledere verden snakker nå, på ramme al-vor, om å finne en grønn vei ut av den økonomiske krisa.

I denne utgaven av Næring - i nord, har man valgt å sette fokus på miljø. Ved siden av alle utfordringene knyttet til miljø, er verden inne i det verste økonomiske tilbakeslaget siden depresjonen på 1930-tallet. For kort tid siden var verdensøkonomien opphetet, nå kjølner den fort. Det som startet med et sammenbrudd i USAs finansvesen rammer nær sagt hele kloden. Samtidig blir atmosfæren rundt den samme kloden ubønnhørlig varmere. Vi har en økonomi som slipper ut store mengder klimagasser, en høykarbonøkonomi. Dette er en langsiktig krise, som har bygd seg opp lenge og som ikke går over av seg selv. Vi må varme opp økonomien og stanse oppvarminga av atmosfæren – og disse to oppgavene må vi løse samtidig.

Norge er i en unik situasjon: Vi har en arbeidsløshet på rundt 3 prosent, mens gjennomsnittet i EU er på 8 prosent. Vi har solide vel-ferdsordninger til å ta vare på dem som mister jobb og normal ar-beidsinntekt. Vi har penger på bok i utlandet, mens mange andre lands krisepakker bidrar til å øke en utenlandsgjeld som allerede er stor.

Men vi slipper jo ikke unna. Det var dobbelt så mange konkurser i desember og januar som i den tilsvarende måneden ett år før. Fra landsende til landsende merkes det at etterspørselen svikter. Helt i sør: En bildelfabrikk i Farsund går konkurs. I Nord-Norge: Hurtig-ruta kutter 80 åreverk. Et regnskaps- og rådgivningsselskap legger ned en hel avdeling i Hammerfest, 40 mennesker mister jobben. Ar-beidsløsheten øker, også i Norge.

Regjeringa har lagt fram bankpakker og tiltak som særskilt retter seg mot eksportbedrifter, og 26. januar la vi fram en tiltakspakke for økt sysselsetting på 20 milliarder kroner. Av utgiftsveksten på over 16 milliarder i regjeringas pakke går mer enn hver femte krone til grønne formål. Pengene blir fordelt over hele landet, og det blir lagt vekt på prosjekter som kan settes i gang fort.

1,2 milliarder kroner skal brukes på energieffektivisering og for-nybar energi. Både statlige og kommunale bygg og næringsbygg skal etterisoleres. Fjernvarme skal bygges ut. Pengene skal kanaliseres gjennom de eksisterende programmene i Enova. For å sitere min kollega, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen: ”Verden er ram-met av både uro i finansmarkedene og store utfordringer knyttet til klima. Løsningene på disse utfordringene henger nøye sammen.”

Jeg ser i avisene at Tromsø kommune gjør en storoffensiv for å

etablere ladestasjoner for elektriske biler. Bedre lademuligheter gjør elbiler interessante for flere. I regjeringens tiltakspakke ligger det inne penger til 5000 nye ladestasjoner over hele landet. Mange vil bli sysselsatt, og vi styrker markedet for elbilprodusenter som norske Think.

Det blir gitt 75 millioner kroner ekstra til klimarelatert forskning, blant annet vindmøller til havs.

1,3 milliarder kroner skal gå til jernbane, både til drift og vedlike-hold og til framskynding av investeringer. Vel 100 millioner av dette er tiltenkt Nordland: 35 millioner skal brukes til Ofotbanen og 77 millioner til Nordlandsbanen.

En halv milliard skal brukes på gang- og sykkelveier. Det gir både miljø, sikkerhet og helse. Både i Nordland og Troms skal det gjen-nomføres prosjekter for over 20 millioner. Blant annet skal gang- og sykkelveinettet i Tromsø forlenges.

Alt dette er miljøtiltak på andre departementers budsjett. Mil-jøverndepartementets budsjett vokser med 350 millioner kroner. Nesten nitti millioner skal brukes til skjøtsel og andre tiltak i verna naturområder. Over 230 millioner skal gå til sikring og vedlikehold av kulturminner. Alle disse midlene er ikke fordelt ennå. Men vi vet allerede at det blir penger til reparasjon av kulturminner i Sør-Varan-ger, Ballangen og Fauske kommuner.

Barack Obama har sagt om sin 5000 milliarder kroners plan for å stimulere den amerikanske økonomien at dette ikke bare er en kort-siktig sysselsettingsplan: ”Det er investeringer i det vi setter høyest.” Blant prioriteringene hans er fornybar energi. Slik tenker vi også her. Vi trenger ikke å velge mellom klima- og krisepolitikk. Egentlig har vi ikke noe valg.

ET GRØNT LYS I TUNNELEN Av Erik Solheim, Miljøvernminister


Andre tiderSiden forrige utgave av Næring – i nord, har situasjonen i næ-ringslivet endret seg radikalt over store deler av verden.

Finanskrisen har slått ned med full tyngde og mange er rammet. Likevel synes det som om vi Nord-Norge tross alt har kommet bedre ut av det enn mange andre.

Normalt er Nord-Norge mindre konjunktur følsomt enn resten av landet, fordi offentlig sektor virker som en buffer.

Den viktigste faktoren for den personlige økonomien er sys-selsetting. Har folk arbeid, klarer de også å betjene økonomien. Allerede er flere bransjer hardt rammet, og mange er oppsagt eller permittert. Likevel skimtes lys i tunnelen.

Regjeringen la 12. mars frem videreutviklingen av nordom-rådestrategien, hvor betydelige summer skal brukes på opp-rustninger og større vedlikeholdsprosjekter.

Dette innebærer en kraftig satsing på næringsutvikling til lands og til havs, samt opptrapping på investeringer til sam-ferdsel, fareleder og havner i nord.

Vi i Næring – i nord har vært i kontakt med mange ulike bransjer og aktører i nordnorsk næringsliv til denne utgaven av magasinet. Hovedinntrykket vi sitter igjen med er at flere er preget, men ikke rystet.

Ved siden av å være en smule mindre rammet enn mange andre, er vi i Nord-Norge kanskje mer vant med å brette opp armene, spytte i nevene og møte en utfordring. Kanskje har hverdagen i møte med uvær og mørketid, gjort at vi i større grad enn andre evner å se fremover og tenke mer positivt.

I dette nummeret presenterer vi et bredt spekter av virk-somheter og bransjer i nord. Flere aktører i olje- og gassindus-trien venter spent på offentliggjøringen av nye operatørlisenser i Barentshavet. I Narvik har Høgskolen og Norut Narvik gått sammen og etablert et nytt senter rundt kaldt klima.

Vi har besøkt eventyrlige Målselv som er i ferd med å bli en velkjent ski- og opplevelsesdestinasjon, langt utover våre landegrenser. Naturfotograf Robin Jenssen deler sine fantas-tiske bilder og naturskildringer fra isbjørnsafari på Svalbard.

Dette er bare noen av sakene i årets første utgave av Næring - i nord, som fortsatt tar sikte på presentere folkelig og lett tilgjengelig næringslivsstoff.

God lesningRedaktør

Michael Ulriksen

Leder Innhold6 - 7

Himmelblå NRK-suksess

10 - 13Mikkel GaupSkal selge Finnmark

24 - 25Det norske Satser i nord

32 - 37Isbjørnsafari Bli med til Svalbard

39 - 51Arenabilag Fokus på miljø

58 - 61Glemte polarhelter Overvintret i Antarktis

64 - 65Nytt senter Satser på kaldt klima

73 - 87MålselvNy alpinhovedstad

14 - 15Kystopplevelser I hjertet av Lofoten

• Næring -i nord nr. 1-2009 • Opplag: 20.200 • Trykkeri: Nr-1Trykk Lillestrøm AS • Distribusjon: Posten Norge AS • Layout: www.tghansen.com •• Distribueres til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark •

• Bilagsansvarlig: Michael Ulriksen og Tor Erling Njålla •

Ny MasterInternasjonalt studie 20 - 21

Omdømmeprosjektet i Torgar Næringshage er i gang. Vi jobber på to plan. Ett eksternt og ett ”indremedisinsk”. Mot omverden er det viktig å knytte Himmelblå til Helgeland, og å fortelle alle at det er vi som leverer Havet, Himmelen, Naturen og Været til Himmelblå. Disse godene er tilgjengelig for alle – bare kom og opplev det sjøl. Flytt gjerne hit med det samme. Til tider kan du til og med få fire årstider på en dag!

Vi kan også by på attraksjoner som Torghatten, Verdensarven på Vega, Norsk Havbrukssenter og Verdens Vakreste Kyst. For tida kjører vi flere annonsekampanjer, bl.a. på web-sida til NRKs Him-melblå.

Internt i regionen jobber vi med å øke stoltheten over og be-visstheten om hvor mye bra vi har å by på. Vi tror bestemt at vi må oppdatere og øke kunnskapen om oss sjøl. Vi skal bli et bedre vert-skap, og holder kurs i å bli ”Helgelandsambassadør”. Akkurat nå kjører vi en konkurranse om de beste ”Topp 5” – listene i samarbeid med lokalavisa www.banett.no. Alle i regionen kan bidra med sine yndlingslister, det være seg de beste badeplassene eller fjellturene, de beste lokale rockerne eller matrettene. Gjerne sært – men ikke surt! Målet er å trekke fram alt som er bra og skape engasjement rundt det. Profilmateriale kommer etter hvert, både brosjyre og film.

Historiens første Omdømmemåling for vår region, Sør-Helgeland,

Et himmelblått Helgeland

Med NRKs suksesserie “Himmelblå”, har Helgeland fått en gavepakke – en eksponeringsarena som må utnyttes til beste for regionen. Når Pub-liners, folk’n’roll bandet fra Brønnøysund, kommer til gullfinalen i Melodi Grand Prix og markedsfører ”Himmelblålandet” for 1,6 millioner seere, er det reine lottogevinsten. To sterke positive krefter drar i samme retning på våre vegne – nå er resten opp til oss sjøl.

Foto: Fredrik Arrf/NRK

6 Næring – i nord - nr. 1-2009

TORGAR NæRINGSHAGE

er unnagjort sist høst. Den viser at folk forbinder oss med ”gode naturopplevelser”, Brønnøysundregistre-ne, ”inkluderende og gjestfrie folk” og Torghatten. Et strålende utgangspunkt å bygge videre på. 24% av de spurte visste hvor Himmelblå var spilt inn – et beskjedent tall vi minst må klare å doble!

Reiselivet på Helgeland markedsfører ”Himmel-blå opplevelser” og det er allerede booka mange turer i sommer ut til Ylvingen, selveste Himmelblåøya. Et titalls reiselivsaktører på Helgeland har gått sammen og profilerer seg som ”Et himmelsk sidesprang” i kjølvannet av NRK-satsinga. Kafeen på Brønnøy Lufthavn heter ”Himmelblåkafeen”. I april er NRK på plass for å lage nye episoder av Himmelblå, en dramasuksess uten sidestykke i NRKs historie. Disse sendes i 2010, noe som gjør at ”Himmelblå-effekten” forlenges med over 1 år. Det er opp til oss å ta vare på den og bruke den for alt den er verdt.

Helgeland er nemlig ikke godt kjent - ennå. Un-dersøkelser gjort av Nordland Reiseliv viser at folk flest vet svært lite om Helgeland, og en reiselivsjo-urnalist i VG karakteriserte Helgeland som en ”svart flekk på kartet”. Nå har vi fått formidabel drahjelp, la oss brette opp ermene, spøtte i nevene og jobbe i lag. For Himmelblålandet og Helgeland.

Inger-Gunn Sande, OmdømmeprosjektetTorgar Næringshage, Brønnøysund

Foto Terje Rakke Nordic Life DH

Foto: Steinar Johansen.


TORGAR NæRINGSHAGE


Nye byggesteiner i nordRegjeringen la for to uker siden frem videreutviklingen av nordområdestra-tegien, ”Nye byggesteiner i nord”. Den innebærer en kraftig satsing på næringsutvikling til lands og til havs og en opptrapping på investeringer til samferdsel, farleder og havner i nord.

Regjeringen vil videreføre den tunge kunnskaps- og miljøsatsingen med å videreutvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forsking på klima og miljø i nordområdene, og styrket overvåkning av aktiviteten i Barentshavet.

– I Soria Moria-erklæringen slo regjeringen fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. I desember 2006 la vi fram vår nordområdestrategi hvor vi pekte ut 22 tiltakspunkter som allerede er gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført. Nå er det tid for nye byggesteiner i nordområde-satsingen. Vi trekker opp linjene for en sterk satsing på næringsutvikling. For neste ti-års periode vil vi ha et vesentlig høyere investeringsnivå for å oppgradere transportnett og havner i nord, sa statsminister Jens Stoltenberg i pressemeldingen 12 mars.

– Det er riktig at utfordringene i nord er spesielt store, og nå går vi i gang med å ta igjen etterslepet. Vi tar et krafttak for vegene. Jeg vil også understreke den veldig positive distriktspolitiske effekten totalt sett, sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete i den samme pres-semeldingen.

Regjeringen vil arbeide videre med utviklingen av et mer helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige havområder. Regje-ringen tar også grep for å videreutvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø.

– For meg er det avgjørende at miljø står i forgrunnen i nord-

områdesatsingen, og vekten på et kunnskapsløft for landsdelen er også helt i tråd med våre prioriteringer, mente finansminister Kristin Halvorsen om den nye nordområde-strategien.

Regjeringen har startet arbeidet med å forberede beslutnings-grunnlaget for å kunne anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy. Forutsatt at kvalitetssikringen er tilfredsstillende tar regjeringen sik-te på å anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy med hjemmehavn i Tromsø i løpet av de nærmeste årene.

– For infrastruktur og sjøsikkerhet langs kysten, og for utvikling av framtidens marine næringer inneholder neste trinnet i nordom-rådestrategien helt sentrale byggesteiner. Dette er en god dag for be-folkninga i nord og for Norge, kommenterte fiskeri- og kystminister Helga Pedersen da de nye strategiene ble lagt frem.

Regjeringen vil legge til rette for en nasjonal satsing på oppdrett av torsk. Regjeringen vil også etablere en nasjonal satsing på marin bioprospektering for å videreutvikle en av våre viktigste næringer og utnytte våre marine ressurser på en ny måte.

– Nordområdepolitikken dreier seg om å konsentrere innsatsen om tunge prosjekter på strategiske satsingsområder der Norge har naturlige fortrinn, historisk, geografisk og kompetansemessig, for å etablere fremtidsrettet virksomhet i nord, og samtidig styrke både landsdelen og Norges posisjon internasjonalt, forklarte utenriksmi-nister Jonas Gahr Støre.

Det fi nnes ingen bedre måte å oppleve norsk natur, kultur og historie enn om bord på Hurtigruten. En sjøreise med oss er en sammenhengende naturopplevelse som nærmest tar pusten fra en. Vi seiler inn i hjertet av dette vakre landskapet og tar deg til havner andre skip må seile forbi. Her kan du oppleve fantastiske øysamfunn, spektakulære fjell og trange fjorder. Våre skip har vært en del av det norske kystsamfunnet siden 1893. Reiser du med oss, tar du del i denne arven.

Dessuten er en sjøreise med Hurtigruten perfekt å kombinere med aktiviteter på land, eller besøk hos familie og venner. I år skal du ta deg tid til den ferien du alltid har drømt om!

Ta deg tid til å nyte Norge i år! www.hurtigruten.no

Priseksemplet gjelder pr. pers. fra Kirkenes–Bergen i dbl innvendig lugar fra mai og er inkl. 25 % rabatt. Gjelder utvalgte seilinger. Det gis ytterligere seniorrabatt fra fylte 60 år. Vi er behjelpelig med flytilslutning.

Førsteklasses råvarer blir nydelig mat Intime skip med mye atmosfæreOpplev fuglens konge på nært holdKaptein Syrstad tar deg med til 34 havner

Derfor er HURTIGRUTEN den beste måten å oppleve norskekysten

116 ÅRS ERFARING HAR GITT OSS ET VELDIGNÆRT FORHOLD TIL NATUREN

Tro

llfjo

rde

n i

Ve

ste

råle

nTr

ollf

jord

en

i V

est

erå

len

Tro

llfjo

rde

n i

Ve

ste

råle

n

FOR ANDRE GODE TILBUD KONTAKT

DITT REISEBYRÅ ELLER RING 810 30 000

K I R K E N E S ~ B E R G E N

7.350,-FRA

MED FRI BIL OG HELPENSJON

VED BEST. FØR 1. MAI OPPGI KODE: RT-25%


- Det e viktig å få med at æ e slutta å lede folk utfor stupet, kommen-terer den kjente samegutten og skuespilleren, og ler så det runger i hele lokalet.

Det er en humørfylt Mikkel Gaup som møter oss på Arctandria fiskerestaurant i Tromsø. I likhet med fotoavtalen tidligere på dagen kommer han en liten halvtime for sent også til middagen.

- Det blei litt mye å gjøre på slutten, måtte prøve nån nye kos-tyma, men no e æ her, sier Mikkel og smiler mens han tar plass ved bordet.

Vi har ikke sittet lenge før telefonen ringer.- Jada, æ e her nu, men takk for påminnelsen, sier Mikkel og smi-

ler mens han peker på telefonen sin. I andre enden er Mikkels hygge-lige og imøtekommende agent, Patrick. Det er han som holder orden på Gaups timeplan. Avtalen vår med Mikkel ble ordnet via Patrick, og nå sjekker han at Mikkel er på plass.

Selv om Mikkel ennå håper på mange interessante roller og opp-gaver som skuespiller, er det en annen sak som også skal realiseres den kommende tiden. Sammen med ”Farmen-Mikkel” og eventfir-maet Strawberry skal samegutten nå ut og selge Finnmark.

- Finnmark er en skjult skatt for både nordmenn og utlendinger, og jeg kjenner mange av de gode hemmelighetene. Jeg har på mange måter fått det inn med morsmelken. Jeg gleder med virkelig til å ta fatt på den nye jobben som Finnmark-promotør for Strawberry Events, som selger reiser til regionen. Det handler om å gi folk unike opplevelser, som nordlys, gnistrende vinternetter, unike jakt og fiske-turer, kultur og sjelelige menneskemøter.

Naturen, lyset og menneskene her oppe gjør noe med deg. Å dra inn på vidda til en samelandsby hvor man kan overnatte i lavvo, spise reinkjøtt, joike og sove på reinskinn er på alle måter eksotiske opple-velser. Det blir helt fantastisk, stråler Gaup.

De siste årene har Mikkel vært å regne som en asfaltsame. Han har hatt både Grünerløkka og Majorstuen som adresser, men er Mikkel likevel ingen urban kunstnertype. Som skuspiller er han så selvlært som en kan bli.

- Skuespiller var noe jeg ville bli fordi jeg har fått evnen til å en-gasjere, gi folk noe de kan gråte, le eller bli sint av. Provosere. Jeg vil gjøre noe som betyr noe og kanskje gjør verden litt bedre å bo i.

Grunnlaget for den fantastiske karrieren ble lagt på den hjemlige arena.

- Jeg startet tidlig øvingen hjemme på stuegulvet og ute på gårds-plassen. Publikummet mitt var reinsdyr, katter og hunder. Men da jeg kom inn Beaivváš Sámi Teáhter fikk jeg æren av å jobbe med veldig dyktige folk som Alex Scherpf, Lars Von Trier, Neil Jordan, Rob Tregenza og Nils Gaup.

– Kommer du fra en kunstnerisk begavet familie? – Nei, jeg vil heller si jeg kommer fra en politisk og kulturelt en-

gasjert familie. Tanta og onkelen min har alltid vært veldig politisk aktive. De har vært vant til å kjempe helt fra de ble presset vekk fra Hattfjelldalområdet tidlig på 60-tallet. Onkel Nils var blant dem som sultestreiket framfor Stortinget under Altakampen, mens tante Elle-Marit sto i spissen for de samekonene som okkuperte kontoret til Gro Harlem Brundtland i 1981. I tillegg hadde jeg en bestefar

VeiviserenMikkel er på mange måter tilbake der han startet. Han skal på nytt vise vei i nord. Denne gangen handler det ikke om nådeløse og sortkledde røvere, men om turister og opplevelsessøkende. Nå skal han selge Finnmark.

Foto: Luca Kleve-Ruud / Dagsavisen / Samfoto - Illustrasjon: Jørgen Ulriksen


som var håndspålegger. Selv var jeg som en samisk Emil i Lønneber-get, jeg heiste reinsdyr opp i flaggstanga og drev med rampestreker, sier Mikkel Gaup.

Mikkel er opptatt av å ta vare på den samiske kulturen som repre-senterer røttene hans.

Kommer jeg til an lavvo på fjellet, joiker jeg alltid en dedikert joik før jeg går inn. På den måten gjør jeg ære på de som er der inne, og jeg forteller også at jeg kommer med fredelige hensikter.

Likeså spør jeg alltid om lov før jeg går inn i en tom gamme på vidda. Gjør man ikke det kan man risikere å bli dratt ut derfra uten å se vedkommende som drar deg, forklarer Mikkel.

Gaup tilhører den samiske slekta Ingor, som har en litt høyere tetthet av sjamaner enn de fleste Olsen og Jensen-slekter her i lan-det.

- Bestefaren min ble kalt Mirakel-Mikkel. En gang dukket han opp som ånd i stua til en fyr i Stockholm. Mannen måtte dra helt til Alta for å sjekke om det faktisk var bestefaren min han hadde sett. Det var det. Folk tror jeg er gal når jeg forteller sånne ting.

Mirakel-Mikkel ville at barnebarnet skulle overta Gaven. Men Gaup, som var tjuefem år gammel den gangen, takket pent nei. Han ville heller være skuespiller.

Etter innspillingen av «Kautokeino-opprøret» kom interessen til-bake.

- Selv om bestefar aldri overrakte meg noe konkret i form av lære-setninger eller ritualer, gav han meg likevel nok informasjon til at jeg selv kunne finne veien over dørstokken, informerer Mikkel.

- Bestefar var på mange måter som en far for meg. Jeg var ikke mer enn tre-fire år da han plasserte meg i ryggsekken sin og viste meg viddene og fjellene. Han har betydd mye for meg, sier Mikkel ettertenksomt.

- Det var nok de litt tøffe tørnene i livet, og en god porsjon med livserfaring, som skulle til for at jeg i voksen alder følte meg mer klar til å ta opp dette med helbredning. Det handler om å se viktigheten av å kunne gi kjærlighet til andre mennesker. Det er det som er selve grunnsteinen og kjemien i healing jeg driver med, forteller Gaup, som er glad for at han nå kan føre arven videre etter bestefaren.

Som skuespiller ble Gaup norgeskjent nærmest over natten. Even-tyret Mikkel Gaup startet med braksuksess.

Da han som attenåring hørte nyheten om at ressigøren Nils Gaup jaktet på en ung gutt til hovedrollen i en stor, samisk eventyrfilm, ble han mildt sagt interessert. Samme dag sendte han brev med bilde, hvor han uttrykte sin intense interesse for rollen. Ressigøren hadde allerede sett seg ut en annen skuespiller så Mikkel ble nærmest over-

sett. Men attenåringen med bleket hår og ringer i ørene hang på Nils som et slips.

– Jeg var så sugen på rollen at jeg flyttet ned til Oslo for å kunne være i nærheten. Hver uke ringte jeg og maste om å få komme på audition. Jeg ringte flere ganger i uken så jeg må nok ha vært et skik-kelig gnagsår, innrømmer Mikkel.

Etter en måned med ukentlige masetelefoner fikk Mikkel Gaup lov til å komme på audition.

– Da tok jeg skikkelig rotta på dem, ja. Så lagde vi «Veiviseren», flirer han.

Mikkel selv var selvsagt i fyr og flamme, men resten av de hjemme i Finnmark tok nyheten om hovedrollen med knusende ro.

- Mamma, jeg har fått hovedrollen i en film! Så nå skal jeg dra til Kautokeino, strålte Mikkel til moren rett etter at han var tildelt rollen. - Å ja, svarte hun kort fra kjøkkenet før hun la til; kjør nå forsiktig. Det er glatt ute.

16. januar 2008 hadde filmen ”Kautokeino-opprøret” premiere i Tromsø. Dette skulle bli en gedigen opptur for Mikkel og de andre involverte. I denne filmen spiller Mikkel hovedrollen Aslak Jacobsen Hætta. Produksjonen av filmen var en lang prosess, og det tok over 10 år å planlegge filmen, og 2 år å spille inn filmen. Den er pr. dags dato den dyreste filmproduksjonen i Norges historie

Aslak Hætta var en av lederne i opprøret i Kautokeino i 1852. År med undertrykkelse og økonomisk og sosial nød lå forut for angrepet på lensmannen, handelsmannen og presten.

Filmen komprimerer rundt 15 år ned til rundt 1,5 timer, og det er en veldig rå historie. Kristendommen ble misbrukt av maktperso-nene. Alkoholen fløt, fordi en kunne skrive opp sprit på kreditt, men ikke mat. Mange var alkoholiserte, og alle var undertrykte. Presten kunne banke opp folk i kirka. Under slaget som skjedde om morge-nen 8. november 1852, ble maktpersonene i Kautokeino mishandlet eller drept, mens opprørerene ble fanget og dømt.

- På mange måter er nok dette det viktigste jeg har gjort som skuespiller. Historien er interessant, og den beskriver en viktig hen-delse i den samiske historien. Også liker jeg å spille realistiske filmer, sier Mikkel om kinosuksessen i 2008.

For de som kjenner Mikkel, vet de at han gir alt når han har be-stemt seg for noe. Selv om han av natur er typen som aldri gir seg, har han også fått visdomsord med på veien fra nær familie.

Livsmottoet fikk han som guttunge fra sin onkel i Eiby. Læreset-ningen besto av to oppfordringer, og ble gitt til Mikkel og kamera-tene under helt spesielle omstendigheter. – I gutteårene var vi noen kamerater som hoppet på ski fra et selvbygd hopp i Skaråsbakken i


Eiby. Skiene var av plast og veide sikkert fem kilo. De fleste hoppene endte likt. Vi kom oss så vidt over kulen og landet på 14-15 meter. En kveld Mikkel var i bakken kom onkelen forbi, i kjent positur, med sneipen på sin faste plass i munnvika.

På sitt gebrokne norsk spurte han nevøen om å få prøve skiene. Han skulle vise guttene hvordan det skulle gjøres. Onkelen hadde ikke skisko, bare vanlige vintersko. Store vintersko. Han spente fast det tunge fottøyet, og tråkket seg flere meter lengre opp i bakken enn ungguttene hadde gjort før han. Så satte han utfor.

– Jeg glemmer aldri det synet. Når han traff hoppkanten var han i en så dyp knebøy at han nesten forsvant for oss et øyeblikk. På hopp-kanten tok han voldsomt sats, med det resultat at han fløy rett ut av skoene. I ett sekund lå han i nydelig vannrett flytestilling, før han oppdaget at skiene var borte. Guttungene nederst i bakken hørte et vræl, før onkelen deiset i bakken og ble slengt kast i kast nedover.

– Han lå helt stille en stund, og vi var redd det hadde gått skikke-lig galt. Men så rørte han på seg, børstet av seg snø og kom ruslende bort til oss. Fortsatt med sneipen på samme plass. Så sa han:

- Gutter. Dere må huske på en ting: Gi alt i enhver situasjon i livet. Og én ting til: Husk for all del å knyte skoene godt.

Med visdomsordene fra onkelen, inntrykkene fra turene med be-stefar på vidda, kjærligheten til landsdelen og nærhet til sine røtter, skal Mikkel nå formidle arktiske inntrykk ut til hele Europa. Alle hans fargerike sider og mangesidige livserfaringer gjør han godt eg-net til oppgaven.

- Jeg elsker å møte nye folk. Gi energier og inntrykk. Nå skal jeg bruke disse egenskapene til å formidle viddene, nordlyset og havet til alle som måtte ønske. Jeg skal vise dem noen av klodens mest fantas-tiske områder. Jeg skal vise dem Finnmark.

Foto: Samfoto


KRÆMMERVIKA RORBUER


Opplevelsen av saltet fra det hvite havet som åpner sansene, sjelen og nesa. Følelsen av å hale inn en sprell levende fisk. Stå i havgapet i ensomheten og senere nyte fellesskapet rundt bordet. Kjenne luk-ten av gammel tjære fra veggene, lyden av sprakende ild i peisen, og annamme følelsen av å høre til å kjenne den fullkomne ro og velvære. Alt dette er med på skape en fornemmelse av fiskeværets historie. Den gang rorbuene ga husly til Lofotfiskerne.

Kræmmervika Rorbuer har vært bolig for tusenvis av fiskere under Lofotfiske. Lofotens storslåtte tinderekker og rike fiskeressurser har lokket til seg mennesker i årtusener.

Hit kom veidemann og fisker, gjestgiver og prest, kunstner og eventyrer.

De første kom på leting etter mat, og fant det de søkte etter i skreien. Den nydelige fisken som vinterstid foretar sine årlige gyte-vandringer til Lofoten i eventyrlige mengder.

I dag er Lofoten - der det strekker seg ut i Nordishavet som hai-ens sylskarpe tanngard - et av Europas siste fristeder for mennesker med sans for uberørt natur og ekte, ubrutte tradisjoner.

Naturen i dette fantastiske øyriket oppleves best fra sjøsiden. Der-for har Kræmmervika Rorbuer nå investert i 10 nye sjøgående fartøy som skal gi besøkende en best mulig opplevelse når de skal studere det storslagne landskapet fra havet.

Med nye båter fra Arvor er det mulig å fiske med god komfort hele året, fra den fascinerende mørketiden da nordlyset maler nat-tehimmelen i kunstnerisk lys, til sommerens endeløse dager i mid-nattssola.

Alle båtene har styrhus med salong der man kan varme seg innen-dørs med en god kopp kaffe, eller lage fiskesuppe av dagens fangst. De er utstyrt med en romslig og smart fiskeplass på dekk, der man kan kose deg med en kaffekopp mens navigasjonsutstyret og kartplot-ter leder opplevelsessøkende raskt til de anbefalte fiskeplassene. Vel

fremme forteller ekkoloddet deg raskt hvor fisken står. Når herlighe-tene er om bord bevares de i levende og renslig i fiskebrønnene.

La susen av fordums tid, og denne oppsiktsvekkende og storslåtte kombinasjonen av høyfjell og kystkultur, være rammen omkring ditt neste salgsmøte eller konferanse.

I restauranten kan opptil 70 personer samles til kurs og konfe-ranse og lokalene rommer 100 mann til bespisning. I tillegg kan den gamle fiskerheimen romme en konferanse til opp til 80 personer.

Når man har tatt turen til det vakre fiskeværet er det naturlig å kombinere kursene og konferansene med hyggelige og aktive opp-levelser.

Havfiske er spennende, og gir en annerledes avkobling fra hver-dagen. Ønsker du mye og stor fisk, eller mange ulike arter, er Havets Helter og Kræmmervika et velegnet utgangspunkt.

Sykkelferie i Lofoten gir uforglemmelige opplevelser. Rundt neste sving vil det alltid åpenbare seg nye, ubeskrivelige inntrykk. Sol eller regn, storm eller kuling, det er noe storslått og annerledes i dette området, noe som gjør at alle værtyper gir egne og spesielle opple-velser. Med godt utstyr og klær etter forholdene vil enhver tur gi de beste inntrykk og minner.

Etter trivelige sammenkomster i puben eller i restauranten, er det bare å trekke seg tilbake i autentiske og sjelelige rorbuer hvor en-somheten i fred og ro så vel som det sosiale kan pleies ut i de sene nattetimer.

I hjertet av LofotenUt mot vestfjordens frådende hav, i hjertet av Lofoten, ligger Kræmmervika: Et levende fiskevær som har vært en lun havn i århundrer.

Kræmmervika Rorbuer - 8373 Ballstad, Norge tlf. +47 76 06 09 20 - fax. +47 76 06 09 26

www.kremmervika.no

KRÆMMERVIKA RORBUER


POLAR MARINE ASRønvikfjæra 1 • 8012 BODØTlf 97 55 55 90 • Mail: [email protected]


www . r e n t e x g r u p p e n . n o

Renhold MatteserviceKantine

Vaktmestersanering

FREMOVER

Harstad Tlf. 77 00 11 70Narvik Tlf. 76 96 73 90Midt Troms Tlf. 77 83 80 20Tromsø Tlf. 99 41 32 77Lofoten Tlf. 97 65 12 31


- Vi skal hjelpe de som har snudd kartet til å gi det innhold, sier Torbjørn Pedersen hos KUPA.

- Skal vi lykkes, må bedriftene lykkes. Derfor er det viktig at vi etablerer et nettverk, som sammen med oss kan ivareta våre felles ønsker og ambisjoner om vekst i store deler av Nord-Norge, sier daglig leder hos KUPA, Trond Slettbakk.

- En samarbeids- og oppdragsavtale med Mo Industriinkubator er allerede på plass, det samme gjelder for Forskningsparken i Narvik.

Vi har i tillegg etablert et eget kontor i Tromsø som er samloka-lisert med NorInnova.

Vi har formalisert et samarbeid med industriinkubatoren Pro-Barents i Hammerfest, og vi jobber også med å få til en større avtale med Kunnskapsparken i Bodø, informerer Slettbakk videre.

Målet er å utvikle vekstkraftige bedrifter i nord, og skape møte-plasser og nettverk mellom næringsliv, forskningsmiljø og offentlige virksomheter.

- En av våre viktigste oppgaver er og koble firmaer sammen, såkalte partnersøk. Ofte bruker vi nettverket til å koble firma i nord mot større firma i sør. Er potensialet rett nok og stort nok har vi også mulighet til å koble inn de store oljeselskapene, legger han til.

Fokus i er i all hovedsak rettet mot næringer innen olje og gass, fornybar energi og oljevernberedskap.

Et av de mange spennende prosjektene det jobbes med om dagen er Explorer 2015. Et prosjekt som tar sikte på å til-rettelegge for en sterk nordnorsk leverandørindustri innen petroleum. Prosjektet innehar konkrete delmål frem mot 2015. - Det vil være i hele Nord-Norges interesse at det bygges opp et tungt

og faglig bredt oljemiljø i Harstad, med offentlige sektormyndighe-ter, operatørselskap og leverandørindustri som viktige hjørnesteiner. Samtidig er det viktig at miljøet i Harstad bidrar til nyskapning og utvikling innen sektoren i den øvrige landsdelen, sier prosjektleder Jørgen Bratting.

For KUPA er det minst like viktig å bidra med sine ressurser og sin kompetanse til å utvikle nye gode ideer hos eksisterende bedrifter, som det er å hjelpe nye i gang med bedriftsetableringer.

- I og med at vi eies av store tunge industriinvestorer i oljebran-sjen er vi mye opptatt med videreutvikling av ideer hos eksisterende bedrifter, forklarer Slettbakk.

Industriaksjonærene StatoilHydro, Total E&P Norge, Bergen Group og SIVA tilfører Kunnskapsparken Nord totalt NOK 50 mil-lioner over en 6-års periode.

- Dette utgjør et viktig finansielt grunnlag for oss som kunnskaps-park og industriinkubator, avslutter Trond Slettbakk.

Sammen for Nord-NorgeFor å styrke inkubatorsatsingen i våre tre nordligste fylker, arbeider Kunn-skapsparken Nord (KUPA) i Harstad med å etablere et nettverk av industri-inkubatorer og beslektede selskap i Nord-Norge. Sammen skal de jobbe for og med næringslivet her oppe.

www.kub.as • www.kupa.no

Daglig leder i Mo Industriinkubator, Thoralf Lian og daglig leder i Kunn-skapsparken Nord,Trond Slettbakk.

KUNNSKAPSPARKEN NORD


NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kommisjons- vurderte og godkjente HiHs søknad om oppstart av egen Master i fjor høst. Det er en erfaringsbasert Master med internasjonal pro-fil, som gir 90 studiepoeng.

Studiet har fått navnet ”Logistics and Cross Cultural Business”. Utfordringer knyttet til handel på tvers av landegrenser står sentralt. Viktige stikkord er effektive forhandlinger, forsyningskjeder, frem-mede kulturer og logistikk..

Studiet vil bli samlingsbasert, med fire samlinger i året. Hver sam-ling vil ha en varighet på to til fire dager.

Noen av samlingene vil dessuten bli lagt til andre steder i Europa, som Tyskland og Russland.

- Vi har inngått samarbeid med universiteter i Bremen og Arkhangelsk. Noen av samlingene vil derfor bli lagt dit, sier førstea-manuensis Nils Magne Larsen.

Hele studiet er lagt opp til at studentene skal kunne være i arbeid under hele studieperioden.

- Det eneste de må sørge for ved siden av lesingen på egenhånd, er og ordne seg fri til de fire planlagte samlingene i året, forklarer Larsen.

Studiet vil passe for personer i firmaer og organisasjoner som ser etter nye internasjonale muligheter i bransjer som olje og gass, lo-gistikk og transport, turisme og sjømateksport – for å nevne noen.

Det var viktig for høgskolen å etablere en master nå som vi har

Rett ettter å ha feiret sitt eget 25 års jubileum, får Høgskolen i Harstad nå sin første Mastergrad.

Første Mastergrad i boks

HØGSKOLEN I HARSTAD


drevet i 25 år. Når vi først skulle presentere et studium var vi opptatt av å komme opp med noe som interesserte næringslivet i nord.

Med et godt miljø og et bredt nettverk knyttet til logistikk, føler vi at vi både treffer næringslivet, og innehar god og relevant kompe-tanse.

- Litt av bakteppet for tankegangen rundt og utformingen av stu-diet er at vi befinner oss i Norge, og vi har et nytt og stort marked i Russland. Russland sikter også mot Europa, og vi er et naturlig stopp på denne veien.

Markedene er der, etterspørselen er der og varene er der. Da må man bare inneha nok kompetanse og innsikt til å kunne skape nye forsyningskjeder ut fra disse elementene, og det gjør man ved å få be-drifter i ulike land til å samarbeide. Der kan vi bidra, forklarer Larsen og presiserer at studiet har et generellt internasjonalt perspektiv, og ikke bare retter seg mot Russland.

Selv om studiet for det meste kjøres fra Harstad vil all undervis-ning foregå på engelsk.

Dette gjør at alt ligger til rette for opptak av utenlandske studen-ter, uten krav om norskkunnskaper.

HiH har god erfaring med dette allerede - på det engelskspråklige ettårige studiet i Advanced Marketing. Dette studiet har gjennom de siste årene hatt en klar overvekt av internasjonale studenter.

- For mange kan nok engelsken være en bøyg i starten. Men skal

man drive med internasjonal handel og tilrettelegging bør man be-herske engelsk. Man kan vel si at det er som tran, man har godt av det selv om man ikke nødvendigvis liker det, sier førsteamanuensis på in-stituttet for økonomi- og samfunnsfag Trond Hammervoll. Sammen med Nils Magne Larsen har han hovedansvaret for innholdet i den nye masteren.

I forbindelse med nordområdesatsingen har også Jonas Gaar Støre bitt seg merke i det nye studie på HiH. Etter en besøksrunde i Har-stad var han ikke sen om å velsigne høgskolens første mastergrad.

Telefon 77 05 81 00

Faks 77 05 81 01

[email protected]

Havnegata 5, 9480 Harstad

Dr. Nils Magne Larsen

Førsteamanuensis

Institutt for økonomi-

og samfunnsfag

Arbeidsområde:

Internasjonal Markedsføring

[email protected]

Mob. 913 14 427

Dr. Trond Hammervoll

Førsteamanuensis

Institutt for økonomi-

og samfunnsfag

Arbeidsområde:

Logistikk

[email protected]

Tlf. 77 05 82 25

PROSjEKTANSvARLIG

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sammen med rektor og direktør ved Høgskolen i Harstad. Foto: Øivind Arvola.

HØGSKOLEN I HARSTAD

Total tilbake i operatørrollenTotal bruker for tiden over én milliard kroner på én enkelt brønn for å lære Victoria bedre å kjenne. Denne gassforekomsten i Norskehavet regnes som det største funnet som ikke er utbygd på norsk sokkel. Total satser stort for å komme tilbake som en betydningsfull operatør – også i nord.

NY RIGG: Verdens hittil mest moderne borerigg skal bore en avgreninsgbrønn for Total på Victoria. Foto: Seadrill.


TOTAL


Gassfeltet Frigg i Nordsjøen var lenge det mest kjente på norsk sok-kel med fransk operatørskap. Feltet stengte i 2004, etter å ha vært i produksjon siden 1977, og avviklingen av de gamle installasjonene pågår fortsatt.

Total er i dag partner i 74 lisenser på sokkelen. Selskapet er i ferd med å legge grunnlaget for sentrale operatøroppgaver i fremtiden. Victoria er ett av selskapets viktigste kort. Hild i Nordsjøen er et annet.

Oddgeir Johansen ved Totals kontor i Harstad ser lyst på fram-tiden for selskapet i Norge: ”Vi har vært med helt siden starten av olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel, og er en robust aktør med

langsiktige planer. Med vår erfaring og kompetanse ønsker vi å kom-me sterkt tilbake som operatør på sokkelen, ikke minst i de nordlige havområdene,” sier Johansen.

BarentshavetI den siste konsesjonsrunden har selskapet vist interesse for nytt

leteareal i Barentshavet. Tildelingene ventes senere denne våren.”Vi har vilje og evne til å ta fatt på store utfordringer, slik Victo-

ria er et tydelig eksempel på. På Haltenbanken har vi gitt oss i kast med et komplekst reservoar med høyt trykk og høy temperatur. Blant utfordringene er også tette reservoarsoner med dårligere strømnings-egenskaper for gassen,” sier Johansen.

Når selskapet gir seg i kast med slike utfordringer, har det god bruk for erfaringer fra tilsvarende felt andre steder i verden der sel-skapet har virksomhet, blant annet på britisk sokkel. Total-gruppen har per i dag aktiviteter i om lag 130 land.

Ny teknologi – ny rigg”Victoria er så krevende at det er nødvendig å utvikle og kvalifi-

sere ny teknologi som fungerer og klarer å takle de forholdene som vi møter nede i reservoaret. Vi stiller særdeles strenge krav til alt utstyr som brukes,” sier Johansen.

Selskapet benytter seg av Seadrill-riggen West Phoenix, som til-hører den nyeste generasjonen flytende borerigger. Riggen borer på om lag 430 meters dyp, og reservoaret ligger om lag 5200 meter un-der havbunnsnivået. Boring og testing av brønnen vil til sammen ta om lag et halvt års tid. Av dette går cirka halvparten med til selve boreoperasjonen.

”Dette er en svært viktig brønn, som vi håper vil gi oss nyttig in-formasjon som vil ha mye å si for det vi skal gjøre videre på Victoria,” sier Johansen.

Feltet har en utstrekning på om lag 150 km2, og selskapet legger opp til å bore en ny avgrensningsbrønn i en annen del av området etter den første.

Hild kommerAt Total gjerne gir seg i kast med krevende utfordringer er også

Hild i den nordlige delen av Nordsjøen, vest for Oseberg-feltet, et godt eksempel på. Flere letebrønner ble boret fra midten av 70-tallet frem til midten av 80-tallet, uten at det ble noen videre modning av feltet den gang.

Hild er primært et gassfunn, og har også en oljesone som ligger grunnere enn hovedreservoaret. På Hild er det planen å bore en ny

brønn, og West Phoenix er også tiltenkt denne jobben litt lenger fram i tid. Når denne brønnen er ferdig boret, vil det bli en forholds-vis lang testperiode der utstyr plasseres i brønnen for å registrere data fra reservoaret over tid.

”Vi søker å finne fram til gode løsninger for å utvikle Hild-feltet. Informasjonen fra den kommende brønnen på feltet blir viktig,” sier Johansen.

Satsing i nordAv partneropererte aktiviteter er andelen i Ekofisk den mest be-

tydningsfulle eierandelen per i dag for selskapet. Total er også inne i Snøhvit i Barentshavet, i tillegg til at selskapet har en sentral rolle sammen med StatoilHydro i Shtokman på russisk side.

”Vi har tro på nordområdene, og ønsker til å bidra til betydelig ny aktivitet og verdiskaping i årene framover,” avslutter Johansen i Total.

TOTAL Internasjonalt og i Norge

Oddgeir JohansenRådgiver - Samfunnskontakt og nye forretningsområderMars 2009

Total E & P Norge ASHavnegata 3 - Harstad+47 77 06 55 25

Friggfeltet. Foto: Total. Daglig leder på Harstadkontoret: Oddgeir Johansen. Foto: Michael Ulriksen

TOTAL


Det norske - mot nordStørst av de minste. En god nummer to. Voksen oljemygg. Kjært barn har mange navn, og nå har Det norske, sammen med mange andre oljesel-skap, for alvor rettet sine øyne mot Barentshavet og Nordområdene.

Sjef for Harstadkontoret Stig Vassmyr (t.v.) og forretningsutvikler Bjarne Kristoffersen håper på flere arbeidsplasser og økt aktivitet i nord.

DET NORSKE


Det norske - mot nord

www.detnor.no

Selskapet med over 100 mann i arbeid nasjonalt, er eneste norske selskap ved siden av StatoilHydro som er kvalifisert for operatøropp-gaver i Barentshavet. De er også nest størst på norsk sokkel i antall lisenser og operatørskap.

Med Harstad som utgangspunkt skal et team av geofysikere, geo-loger, petrofysikere, feltutviklere og IT-eksperter jakte videre på det sorte gullet i nord.

Hovedfokuset er rettet mot Barentshavet, der de allerede deltar i flere lisenser og partnerskap. Målet er å øke antall lisenser betrakte-lig.

- Vi har et hovedmål med etableringen i Harstad. Vi skal få nye lisenser som operatør i Barentsregionen, sier Stig Vassmyr, leder for Det norskes Harstad-kontor.

I søknaden i 20.kosesjonsrunde i Barentshavet har Det norske inngått en intensjonsavtale med den spanske oljegiganten Repsol.

Avtalen innebærer at Repsol skal bidra til finansiering av de lisenser Det norske og Respol har søkt om i Barentsha-vet. Intensjonen er at Repsol også i fremtiden skal være en aktiv partner til Det norske i nord. Dette er et ledd i Det norskes omfattende satsing i nord, og avtalen gjelder også et om-fattende samarbeid om leting både i Barentshavet og Norskehavet. Dette vil gi Det norske større slagkraft til å gjennomføre de planene de har lagt for aktiviteten i nord.

- Det er et viktig skritt for å styrke posisjonen som sel-skap nummer to på norsk sokkel, og en del av den strate-gien styret har lagt for selskapet. De avtaler selskapet inn-går med industrien, utdanning og forskning vil også styrke næringen i nord til å få mer ut av oljevirksomheten, sier Vassmyr. Harstadkontoret har den siste tiden gjort en rekke vedtak for å styrke posisjonen i Nordområdene. Det er inngått flere avtaler med industrien, med forskning og utdanning. Målet er å forberede grun-nen for økt virksomhet.

I samarbeid med Verftsringen Nord-Norge er det inngått avtaler om lærlingeplasser i de tre nordligste fylkene. Det norske betaler 75 prosent av kostnadene for lærlingene.

Selskapet vil også gjennom en treårig avtale på tre millioner kro-ner gi industrien tilbud om prosjekt for kvalitetsstyring.

Det norske har dessuten tatt initiativ til flere forsknings- og utvi-klingsprosjekter som inkluderer Universitetet i Tromsø og høgsko-lene i Nord-Norge, der de ønsker å finansiere en -stipendiatstilling over tre år knyttet til Nordområdesenteret. Over en periode på fem år vil selskapet støtte hovedfagsstudenter som arbeider med spørsmål rundt kvalifisering av nordnorsk næringsliv for levering av varer og tjenester mot det internasjonale markedet for olje og gass.

De vil også bidra både med finansiering og kompetanse for å styr-ke linjen for brønn og boring ved Stangnes Fagskole i Harstad. Over en periode på tre år kan bidraget bli flere millioner kroner. Selskapet arbeider aktivt mot flere utdanningsinstitusjoner for å tilby kompe-tanse, blant annet gjennom hospitering hos Det norske.

Oljeselskapet går også inn som leietaker i Havnebygget i Harstad, noe som er en viktig årsak til at det verneverdige bygget nå totalre-noveres og taes i bruk igjen.

Den fullvoksne oljemyggen jobber aktivt for å inngå flere avtaler både med industrien og med utdannings- og forskning institusjoner for å styrke regionens posisjon foran økt petroleumsaktivitet i nord.

- Vår filosofi er å bygge opp kompetansen i det området vi selv opererer i. Skulle vi ende opp med nye operatørskap i Barentshavet, lover vi en umiddelbar vekst i nord. Skulle man så i neste omgang gjøre driveverdige funn, er vår intensjon at hele apparatet, driftsap-parat så vel som vedlikeholdsavdeling, skal lokaliseres i nord.

Vi ivrer etter å skape nye arbeidsplasser og nye oljeeventyr i nord, avslutter Kristoffersen.

DET NORSKE

I hver utgave av Næring - i nord vil vi presentere en kunstner eller en fotograf som med tilhørighet i nord formidler bilder elle scener fra Nord-Norge.

I denne utgaven er det Anne Olsen-Ryum som er født og opp-vokst på Rørvik i Nord-Trøndelag som får presentere noen av sine fantastiske bilder fra Finnmarkskysten. Anne har i større eller min-dre grad vært fotointeressert siden konfirmasjonsalderen. Da fikk hun sitt første fotoapparat i konfirmasjonsgave.

I 1986 flyttet Olsen-Ryum til Hasvik kommune på Sørøya i Vest-Finnmark. Annes møte med Sørøya kan kun beskrives som kjærlig-het ved første blikk.

-Jeg forelsket meg hodestups i det nakne og barske landskapet som på alle måter var ulikt det jeg var vant til fra trøndelagskysten, forklarer den dyktige fotografen, som for alvor ble bitt av fotobasillen da hun konverterte til digitalt i 2001.

Anne fotograferer i all hovedsak landskap, og hun er spesielt opp-tatt av å formidle det dramatiske lyset som man ofte ser på Sørøya. Og hun elsker mørketiden.

- Da jeg flyttet til Finnmark hadde jeg en forestilling om at mør-ketida bare var kulde og mørke. Jeg lærte imidlertid fort at mørketida ofte byr på et ubeskrivelig flott vinterlys. Sørøya om vinteren er skiftende og uforutsigbar. I det ene øyeblikket er det tett snøfokk, i det neste flammende nordlys over en stjerneklar himmel. To må-neder uten sol, fra november til januar, er i seg selv en fascinerende opplevelse, forteller Anne.

Hun er også svært opptatt av gamle hus og bygninger, og deres beliggenhet i et øde landskap. For Anne gir de gamle husene rom for

ettertanke og de kan fortelle egne historier bare du tar deg tid til å lytte. En gang bodde og levde det noen der, de dyrket marka og slet for å få endene til å møtes. Nå står husene der øde, forlatte og fal-leferdige, og viser hvordan noen en gang trosset barske naturkrefter og klorte seg fast, mot alle odds.

Anne Olsen-RyumEideveien 249590 HASVIKMobil 48249989 - www.hasvikfoto.no

Galleri Nord-Norge




Dobler bemanningen

Elretur, som er Norges største returselskap for EE-avfall, har nettopp skrevet en kontrakt med Elektrogjenvinning Nord-Norge (EGNN) i Har-stad. Denne kontrakten gjør at den nordnorske aktøren må doble antall ansatte i en tid som ellers er preget av nedskjæringer og permitteringer.

- Kontrakten har en verdi på rundt 40 millioner og sikrer oss masse arbeid de neste fire årene, sier daglig leder i EGNN John Skog.

EGNN er et behandlingsanlegg for elektrisk avfall. Bedriften er etablert på Stangnes utenfor Harstad, inne på Hålogaland Ressurs-selskap sitt område. Den forholdsvis lille bedriften har hitill behand-let næringselektroavfall. Gjennom den nye storkontrakten utvides markedet nå også til å gjelde avfall som samles inn fra private hus-holdninger i Troms og Finnmark. Skog regner med at bedriften nå vil få inn så mye som 3500 tonn elektrisk avfall i året.

Mengden av EE-avfall som skal gjennom anlegget blir dermed mer enn doblet. Det samme gjeldet antall ansatte. I tillegg må Skog bygge nye behandlingsanlegg for å kunne håndtere de store mengde-ne med EE-avfall som vil komme inn gjennom den nye kontrakten.

I dag har EGNN et anlegg i Harstad. Når mengdene EE-avfall som skal miljøsaneres og behandles nå fordobles og vel så det, plan-legger Skog og EGNN å bygge nye mottaks- og behandlingsanlegg i Tromsø, Hammerfest og Tana.

Driftsleder Ronald Walsøe.

ELEKTROGJENVINNING


Miljøsanering og behandling av EE-avfall er viktige oppgaver for å ta vare på miljøet og spare verden for CO2-utslipp.

EGNN har også vektlagt å satse på korte transportetapper og ute-lukkende bruk av ledig returtransport i sitt arbeid med å fremstå som en miljøfokusert bedrift.

Dette var viktige forutsetninger da vi skulle inngå avtale med an-dre behandlingsanlegg i Norge og Sverige for mottak og behandling av TV/monitorer og kjølemøbler.

Det kreves store investeringer og dertil stort volum for å kunne forsvare etablering av eget behandlingsanlegg for TV/monitorer og kjølemøbler som bl.a inneholder KFK-gasser og andre miljøgifter. Derfor har vi gjort avtale med eksisterende behandlingsanlegg for miljøsanering av disse fraksjoner. Vi mener dette er en god løsning selv om avfallet må transporteres en bit, all den tid vi utnytter en logistikk ellers ellers går tom samme veg.

Avtalen som er inngått med Elretur er en aldri så liten milepæl for EGNN og John Skog. De har tidligere forsøkt to ganger å få kontrakt med Elretur, uten å lykkes.

- Denne gangen gikk alt i boks, sier en smilende daglig leder i Harstad, som mener den desentraliserte løsning de kunne presentere for Elretur var et av deres sterke kort.

- En kontraktsinngåelse verdt 40 millioner over 4 år er en god ting i denne tiden hvor det viftes med oppsigelser rundt omkring, sier Skog.

Stig Ervik, administrerende direktør i Elretur AS, ser frem mot samarbeidet med EGNN.

- For Elretur er det viktig å fokusere på miljøet i alt vi gjør. Vår virksomhet sparte verden for utslipp av 770 000 tonn CO2 i 2007, og kommer til å spare verden for like mye i inneværende år. Gjenvinnin-gen av elektrisk og elektronisk avfall vil få et større fokus fremover. Det å bruke metallene, plasten og glasset som er i alt EE-avfall vi samler inn om igjen, gir fantastiske miljøgevinster, sier Ervik.

Fokuset EGNN har på miljøbesparelse i forhold til å unngå lange transportstrekninger er også noe vi setter pris på, avslutter Ervik i returselskapet Elretur AS.

Elektrogjenvinning Nord-Norge Skavdalsveien 6 9409 Harstad Tlf: 77 03 13 79

Daglig leder Elektrogjenvinning Nord-Norge John Skog Tlf: 95 20 81 99 E-post: [email protected]

Driftsleder Elektrogjenvinning Nord-Norge Ronald Walsøe Tlf: 99 44 69 99 E-post: [email protected]

Kontakt oss www.egnn.no

ELEKTROGJENVINNING

www.norskluftambulanse.no Telefon 64 90 44 44

”Norsk Luftambulanse er en lyd. Lyden av et men-

neske som puster.” Så kort kan vår virksomhet be-

skrives. Vårt virke handler om å redde liv og helse.

Når det haster. Det gjør det alltid når mennesker

ikke puster lenger, enten det er spedbarnet som

er født for tidlig eller bestefaren med hjertestans.

Sponsorlykke er fulle tribuner, ellevill jubel og norsk seier.Likevel er det mulig å skape noe enda mer betydningsfulltenn liv på en tribune. Det finnes en langt viktigere sekund-strid straks etter en trafikkulykke.

Livshistorisk øyeblikkVed å få pasienter ut av vraket og til sykehus så raskt sommulig, skapes en betydelig økning i muligheten for å overleve.

Akkurat der og da er det verken fulle tribuner ellervill jubel. Men etterpå, når livet vender tilbake kommer englede som ingen andre enn de som har opplevd det kan be-skrive. Det er dette ”livshistoriske øyeblikk” vi inviterer degtil å bidra til å skape.

Hjelp oss å skape historieNorsk Luftambulanse ble skapt på erkjennelsen av jo ras-kere hjelpen kommer, desto større er muligheten for åoverleve. I 1977 var løsningen å sende lege ut til ulykkes-stedet med helikopter. Hele Norges befolkning forsto hvorklokt og effektivt dette var.

Luksusmedisin, fnøs daværende helseminister, men10 år senere tok departementet ansvar. Fortsatt ser vi atmyndighetene ligger etter når det gjelder innføring av nyemetoder innen akuttmedisin. Til tross for at vi vet hvor viktigdet er å gi rask behandling til akutt syke, er det betydeligemangler i beredskapen.

Derfor gjør vi fortsatt som for 30 år siden; samlerinn midler for å styrke redningskjeden.

Akkurat nåEt prioritert prosjekt som vi nå bruker store ressurser påer trening og opplæring av utrykningspersonell. Basert påvår forskning og våre legers og redningsmenns erfaring, vilvi gi et kurstilbud til politi, ambulanse og brannpersonell ialle norske kommuner. Gi dem trening som sørger for atplaner og teori virker i praksis. Et livsviktig arbeid som ikkedekkes av kommunale budsjetter.

Til dette arbeidet trenger vi bedrifter som kan støtteoss og bruke sitt engasjement i egen omdømmebygging.Engasjementet bør vare i minimum to år.

Ta kontakt med Stiftelsen Norsk Luftambulanse,marked bedrift på telefon 64 90 44 44, eller send ene-post til [email protected]

VI SØKER SPONSOR TILLIVSVIKTIG SEKUNDSTRID

Arktiske inntrykkPlutselig får vi beskjed om å pakke sammen fotoutstyret og skynde oss til gummibåtene. Vi rekker å komme oss et lite stykke fra land, før vi ser en diger hannbjørn kommer ruslende mot et gammelt hval-rosskadaver like i nærheten. Vi ble ikke isbjørnmiddag i dag heller.



Tekst og foto: Robin Jenssen - Tlf. 415 00 637 - [email protected]


Langt oppe i Nordishavet, mellom Norge og Nordpolen, ligger Norges eget island. Selv om Svalbard i aller høyeste grad er mest kjent for hvalfangst og kulldrift, er øya nå også verdenskjent for opplevelses- og fototurisme. Arrangørene av denne turen, Polar- Quest, er et av reiseselskapene som har spesialisert seg på fototurer til polare strøk.

Under flyturen fra Tromsø går det mer og mer opp for meg hva jeg de neste dagene skal få være med på. Jeg lukker øynene og ser islandet foran meg. Tenker på alle de vakre og dramatiske bildene jeg har sett fra dette fantastiske øyriket. Den enestående arktiske villmarka. Fjordene. De spesielle fjellene. De utrolige isbreene og ikke minst det unike dyre- og fuglelivet.

Hovedmålet med turen er å få møte selve kongen av arktisk. Få være gjest i hans rike og fotografere han mens han inspiserer sine egne kyster og landområder. Isbjørnen som av mange betegnes som verdens mest imponerende og farlige dyr.

7. juli forlater skuta vår, MS Stockholm, Longyearbyen med kurs for Prins Karl Forland. Hundrevis av havhest følger oss mot nord-spissen av øya, hvor verdens nordligste steinkobbekoloni befinner seg.

Vel fremme forlater vi MS Stockholm til fordel for mindre Zodiac-båter som tar oss helt inn til strandkanten. Her ligger selene og ruller seg. I forhold til sine artsfrender på fastlandet er disse bruk-bart samarbeidsvillig, og de neste timene går med til å feste selene på minnebrikken.

Neste mål er Smeedenburgfjorden og den digre isbreen innerst inne i fjordbotn. En flere kilometer lang brevegg omkranset av snøkledde topper åpenbarer seg sakte men sikkert, og gir oss en arktisk opplevelse av de sjeldne.


Igjen tar vi på oss kamerasekkene og hopper om bord i gummi-båtene. Mens vi befinner oss ute på fjorden hører vi stadig høye smell og brak. Den enorme breen kalver gang på gang og sender hele tiden nye ”flodbølger” mot gummibåtene våre.

Etter en flott dag i Smeedburgfjorden gjør vi oss klar til møte med isen lenger nord på Svalbard. Da nattesøvnen plutselig blir brutt av gjentatte smell mot båtskroget, skjønner vi at ferden inn i pakkisen har startet.

Pakkisen er bjørnens viktigste leveområde, og det er her den vandrer hvileløst omkring på evig jakt etter sel. Hele natten og påfølgende morgen går med til å leite nye veier og smutthull for å komme dypere inn i denne enorme isverdenen.

Rundt middagstider går bjørnealarmen. Det er observert bjørn et stykke foran oss, og er vi heldig vil han komme nærmere. Det er vel ikke å overdrive og si at det er kaotiske tilstander i båten da 12 natur-fotografer samtidig skal hente frem og rigge opp kamerahus, linser og stativ. Midt i de verste tumultene holder en 600mm telelinse til rundt 100.000 kroner på å falle over rekka.

Bjørnen får etter hvert ferten av oss og kommer nærmere for å undersøke. Mens vi holder oss musestille fortsetter han mot oss til han kun er få meter unna. Dette bli ett dyremøte jeg aldri kommer til å glemme. I nesten en halv time presenterer bjørnen seg som den reneste sirkusartisten til ære for oss fotografer og linsene våre. Flere ganger går den opp på to, i neste øyeblikk hopper den fra isflak til isflak før han avbryter det hele og tar seg en svømmetur rundt båten. Oppe på land igjen begynner han og gjøre utfall i snøen på jakt etter ringsel. Han befinner seg hele tiden i nærheten av båten.

Vårt første møte med isbjørn var verdt turen alene.

Etter et lite stopp på Nelson-øya nordøst for Svalbard beveger vi oss mot Hinlopen. Her gjør vi mange ilandstigninger, og får blant annet bivåne en hvalrossmor med en liten unge. Synet er sjeldent, og nok en gang har arktisk vist seg fra den gavmilde siden.

Uansett hva vi foretok oss, var det alltid to isbjørnvakter med ladd rifle som speidet etter isens konge. Mannskapet til Polar-Quest er erfarne folk, og etter et par timers fotografering får vi plutselig beskjed om å pakke sammen fotoutstyret og skynde oss til gummibåtene. Vi rekker å komme oss et lite stykke fra land før vi ser en diger hannbjørn kommer ruslende mot et gammelt hvalrosskadaver like i nærheten. Vi ble ikke isbjørnmat denne dagen heller.

11 ganger treffer vi på bjørn under oppholdet på og rundt Svalbard. Binne med en unge, binne med to unger og enslige hanner var alle deler av det arktiske tronfølge vi fikk æren av å hilse på.

Før jeg dro ble jeg fortalt at turen til landet med de kalde kyster fort kunne få vanedannende konsekvenser. Opplevelsene var så mange og atmosfæren så spesiell at jeg rakk knapt og komme hjem før tankene om en ny tur meldte seg. Sterkest inntrykk gjorde det arktiske lyset som aldri opphørte men hele tiden presenterte nye sider av seg selv. Fotografering betyr å tegne med lys. I dette tilfellet et helt fantastisk lys.


– Synet er sjeldent, og nok en gang har arktisk vist seg fra den gavmilde siden.

”

” Næring – i nord - nr. 1-2009 37

PolarQuest har siden 1999 arrangert ek-spedisjoner til polare strøk, blant annet til Svalbard, Grønnland og Antarktis. Ekspedisjonene foregår på små fartøy med plass til 12 - 68 personer. Man bor i komfortable lugarer ombord, spiser god mat og veiledes av dyktige guider och ekspedisjonsledere.

For mer informasjon gå inn på www.polarquest.se eller ring +46 31 333 17 30


V I T E N K E R F O R N y B A R T I N O R D

Ballangen Energi AS leverer kraft til fastpris eller markedspris. Vi leverer bredbånd i Ballangen kommune. Ballangen Energi AS har butikk som selger el-produkter samt sportsutstyr fra MX-sport. Vi driver også egen installasjonsvirksomhet”

Rambøll har drevet konsulentvirksomhet for avfallshåndtering i over 40 år, og gjennomført prosjekter i hele verden.

Vindkraft Nord As utvikler energianlegg fra fornybare kilder, primært i Nord Norge.

Rådgivende ingeniører innen småkraftverk, prosjektadministrasjon, bygg- og anleggsteknikk. Margrethe Jørgensensv 8, 9406 Harstad - Tlf.: 40 00 58 57 - www.hetek.no

Vi trenger flere propeller i Nord-Norge for å sette fart i utbygging av fornybar energi.

Mo Fjernvarme leverer miljøvennlig fjernvarme til kunder i Mo i Rana. Grunnlaget for fjernvarmeproduksjonen er spillenergi fra prosessindus-trien i Mo Industripark.

www.mofjernvarme.noTelefon: 75 13 62 00Telefax: 75 13 62 01


A R E N AEt bilag til Næring - i nord

Våren 2009

MIL

JØ

BIL

AG

– et miljøb

idrag


Det kan fort bli dyrt å ikke ta miljø på alvor. Det er nå bedriftene må engasjere seg og delta, ellers sakker man akterut og får et troverdighetsproblem. Men hva er det som driver denne trenden? Vi går her inn på ulike momenter, og langsiktighet er det åpenbare stikkordet.

Identitet og motiverte ansatteSom arbeidstaker er man i økende grad opptatt av å ha en miljøbevisst arbeidsgiver som kan speile ens egne verdier. Å skille seg ut som en arbeidsgiver med ”de gode verdi-ene” kan være avgjørende i kampen om kompetansen. Mer sammensveisede og lojale ansatte kan også bli et resultat av en tydelig miljøstrategi. Ansattes miljøkompetanse er også et viktig aspekt for å implementere verdier og videre-føre disse i ulike miljøledelsessystem. Derfor starter en miljøstrategi ofte internt i bedriften.

Konkurransekraft og omdømmeValg av samarbeidspartnere og underleverandører er hel-ler intet unntak i miljøsammenheng. Som selskap blir man holdt ansvarlig dersom ens underleverandør åpenbart bry-ter sitt etiske ansvar. Har man utenlandske forbindelser må selskapene være ekstra årvåkne. Et godt eksempel er

Telenor, som ikke tenkte godt nok gjennom sine miljøstrat-egier da de etablerte seg i Asia. Det levner ingen tvil om at dette har gitt selskapet en skikkelig skrape i sitt om-dømme.

Et bedre eksempel på et selskap som siden oppstarten har vært tydelige på sine bærekraftige verdier er Body Shop. De har hele tiden vært tydelige ved å differensiere seg fra konkurrenter gjennom klare holdninger til testing på dyr og menneskerettigheter. De har dermed også skapt miljøbe-viste kunder. Fretex er et annet godt eksempel på differen-siering gjennom en tydelig miljøprofil.

Samfunnsansvar og offentlig drivkraftDet er ikke lenger likegyldig for oss hvordan en vare eller en tjeneste er produsert. Samfunnsansvar er blitt et viktig suksesskriterium og en vesentlig konkurransefaktor, noe som opptar oss forbrukere stadig mer. Investorer ser på etikk- og miljøaspektene i sine investeringsanalyser. Det offentlige er også blitt en viktig pådriver ved å sette miljø som kriterium ved offentlige innkjøp.

Regjeringen lanserte i juni 2007 ”Miljø og samfunns-

Hvorfor tenke miljø?

Å arbeide med miljø er ikke et tillegg ut over kjernevirksomheten. Det handler om måten bedriften ledes på. I arbeidet med Arena har vi kontaktet mange ulike bedrifter om deres miljøstrategier, og de har alle noe til felles; de ser på miljø som en mulighet. Og det finnes ingen åpenbare ulemper med å etablere og iverksette en miljøstrategi.

40 | ARENA HØSTEN 2008


ansvar i offentlige anskaffelser”, en handlingsplan for at det offentlige skal gå foran og etterspørre miljøvennlige varer og tjenester som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Nordland fylkeskommune er som en av seks regioner utpekt som knutepunkt for å støtte innkjøpere i bruk av kriteriene i planen. I Nordland Fylkeskommunes anbudskonkurranser skal miljø telle 20%, mens vektingen av pris og service varierer fra sak til sak.

Miljøledelse og produktsertifiseringerEtablerte miljøledelsessystemer, som ISO 14001, Miljøfyrtårn og produktsertifiseringer, skal kvalitetssikre at miljøhensyn ivaretas i hele bedriften. Bedriftene må opprettholde og blir målt på sine miljøtiltak. Dette er skjerpende og utfordrende for enhver bedrift, men gevinsten desto større.

Det er i dag knapt 30 bedrifter i Nord-Norge som er sertifisert innen ISO 14001 (kilde: kvalex.no). Dette utgjør 1,7 promille av virksomhetene i nord, og forbedringspotensialet må anses som enormt. Antall Miljøfyrtårn i nord er i skrivende stund 117.

Virkemidler og innovasjonInnovasjon Norge eies av staten og hører administrativt til under Nærings- og handelsdepartementet. Energi og miljø er ett av 14 satsningsområder til Innovasjon Norge. Innenfor dette satsingsområdet ble det i 2007 til-delt over 600 millioner på landsbasis.

Et bilag til Konjunkturbarometer for Nord-Norge | 41

Av Mariann Meby

Hvorfor tenke miljø?


Bedrifter med ”grønn IT” på dagsorden er slett ikke uvanlig. Bedrifter som faktisk gjør ord til handling til-hører derimot sjeldenhetene. Med sine seks avdelingskon-tor i Nord-Norge har Umoe iTet tatt miljøsteget fullt ut. Regiondirektør Kurt Kristoffersen er en de av ansvarlige for gjennomføringen av den strategiske satsningen.– Skiftet kom egentlig naturlig for oss. Media, miljø-

organisasjoner, kunder, leverandører og andre har påvir-ket oss. Vi innså at vi som en stor næringsaktør måtte ta et miljøansvar, forteller Kristoffersen. Umoe iTet har startet prosessen med å bli ISO 14001- sertifisert. Når denne sertifiseringen er operativ, vil det sette klare føringer for hvordan miljøregnskapet håndteres. – Vi har valgt å ISO-sertifisere oss, fordi det vil stille

større krav til oss. Vi blir da jevnlig målt på miljø,

sier Kristoffersen, som for-teller at miljøstrategien

er forankret i hele o rgan i sa s jonen .

Internasjonale miljøkravUmoe iTet har kurset sine ansatte på miljø og sen-traliserte IT-løsnin-ger for å u t n y t t e s trømka-pasiteten. De for-søker å få k u n d e n e til å forstå miljøforde-

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!

Med dette som miljømotto har den nordnorske IKT-aktøren Umoe iTet bestilt 10 miljøbiler, innført streng kildesortering og redusert antall flyreiser ved hjelp av videokonferanser. Slikt merkes på bunnlinja.


Kurt Kristoffersen, Ellen Karine Karlsen, Stian Sørensen.

Foto Per Torbjørn Jystad


lene med videokonferanseutstyr og opp-fordrer kundene til å slå av PC’ene når de ikke er i bruk.– Fortsatt er det vi som pusher slike miljøtiltak mer enn kundene etterspør, men dette tror og håper vi vil snu, forteller regiondirektøren. – All hardware til datamaskiner produseres i utlandet. Uten internasjonale underlev-erandørers miljøfokus ville dette vært en utfordring å få til lokalt. – Vi ser at stort sett alle våre under- leverandører nå produserer annerledes; de benytter resirkulert materiale og har CO2-regnskap på produksjonsprosessen. Å produsere enheter som benytter min-dre strøm er også et fokus hos underlev-erandørene. Slik sett jobber vi i takt.

Nye tider, nye kravFor over et år siden bestilte Umoe iTet 10 elbiler, som for lengst hadde vært i bruk med kortere leveringstid. De har også kjøpt inn to Toyota Prius. Selskapet har som mål at deres konsulenter skal være CO2-nøytrale og benytte disse bilene på kundebesøk. Kurt Kristoffersen mener selskapet er i forkant av en utvikling som kommer i stormfart.– Vi kan allerede si at vi har merket vår miljøsatsing på bunnlinjen og er 100 pros-ent overbeviste om at dette skal gi store gevinster på lengre sikt. Internt sparer vi tid, penger og miljø ved at ansatte benyt-ter videokonferanser i stedet for å reise mellom kontorene. Hos oss må man do-kumentere hvorfor reisen måtte gjen-nomføres for å få refundert reisekost- nadene. Investeringene i konferanse- utstyret betalte seg raskt på den måten, forteller Kristoffersen.– Når det offentlige apparatet får fokus på miljø i sine innkjøp, og miljø blir et krav til leveransen, vil vi være i forkant og klare for de krav som stilles. Det er jo alltid her-lig å være i forkant, avslutter regiondirek-tør Kurt Kristoffersen.

En stadig mer effektiv fiskeriflåte har ført til at enkelte fiske-bestander står i fare for utrydding og enda flere utsettes for alvorlig overfiske. I kjølvannet av denne utviklingen har det oppstått forskjellige miljø- og interesseorganisasjoner. En av dem er Marine Stewardship Council (MSC), opprettet av blant andre World Wildlife Fund og Unilever. Organisasjonen har utviklet en miljøstandard for bærekraftige fiskerier. Dette innebærer at brukere av merket tilfredsstiller kravene om å fiske på bærekraftige bestander med skånsomme redskaper. De skal også oppfylle de tekniske, sosiale, økonomiske og kommersielle aspektene ved fisket. Administrerende direktør ved Aker Seafoods Stamsund, Claus Schive, forteller om erfaringene så langt. – For Aker Seafoods er det viktig å ta miljøansvar, slik at vi kan bidra til en fornuftig høsting av bærekraftige bestander. For kundene blir det stadig viktigere å vite at fisken de spiser kommer fra sterke bestander. På sikt skal alle anleggene i Aker Seafoods sertifiseres.

Så langt er bare sei MSC-godkjent. På emballasjen står det klart og tydelig at dette er et MSC-sertifisert produkt. Både MSC-godkjenningen og sertifiseringen av anlegget i Stam-sund er nokså ferske, og Schive har registrert at noen av markedene er mer opptatt av miljømerking enn andre. – Det svenske markedet er kommet langt. Siden vi fikk god-kjenningen i juni har vi hatt en økning i salget av sei til både Sverige og Storbritannia. Kunden fokuserer mer på bærekraft-ige bestander, og med MSC-sertifiseringen kan vi synliggjøre at også vi synes det er viktig.

Internt i bedriften har implementeringen av MSC-standarden gått greit. – Noen små endringer i rutiner har det vært, men det har gått seg til uten problemer. Alle ser verdien av å være sertifisert. Med flere MSC-godkjente arter, forventer vi også at virknin-gene skal bli større, oppsummerer direktør Claus Shive.

Miljøsertifisering ga salgsøkning

Som det første fiskeanlegget i Norge, fikk Aker Seafoods i Stamsund MSC-godkjenning i juni i år. Sertifiseringen betyr at selskapet høster på en bærekraftig måte, noe som har resultert i økt salg av sei til utlandet.

Av Mariann Meby Av Maiken Johnsen



Ifølge konsernsjef Oddbjørn Schei ligger en langsiktig sat-sning på miljø til grunn for de valgene selskapet gjør. – Troms Kraft er en stor samfunnsaktør i landsdelen med over 100 års historie. Vi har en sterk lokal forankring gjen-nom utbygging av vannkraftverk og bygging og drifting av Norges lengste linjenett. Min påstand er at dette hadde ikke vært mulig uten at eiere, styret, ledelse og ansatte i handling har synliggjort at hensynet til miljø er viktig. Det faktum at vi var det første norske energiselskapet som ble sertifisert som Miljøfyrtårn er derfor ikke tilfeldig.

Konsernets satsning innenfor miljø og klima er forankret i selskapets strategi- og forretningsmodell. Bærekraftig utvikling er et nøkkelord i denne sammenheng. – Gode økonomiske resultater er viktig. Like viktig er det at virksomheten utøves og utvikles med krav til miljø- fokus og samfunnsengasjement. Vi skal ha en miljøvennlig drift og ha en tydelig og dokumentert miljøprofil, forklarer Schei.

Gir muligheterLangsiktig og integrert satsning på miljø har i følge kon-sernsjefen åpnet for nye forretningsmuligheter for konser-net. – Vi er en aktiv pådriver for utvikling og realisering av nye fornybare energiressurser, som vindkraft og havkraft. I tillegg mener vi at energigjenvinning fra avfallshånd-

tering vil bli et viktig bidrag til beste for miljø og samfunn. Vi har også et potensial i form av bedre utnyttelse av de vannkraftverk som er i drift, samt realisering av nye vann-kraftressurser.

Opprinnelsesgaranti Troms Kraft er både produsent og leverandør av strøm. − Vi omsetter imidlertid fem ganger vår egenproduksjon. Det betyr at vi er avhengig av å kjøpe store mengder strøm på det nordiske markedet. I dette markedet omsettes strøm av alle typer. Opprinnelsesgarantien for fornybar energi er en dokumentasjon av at kraften vi leverer er produsert ved hjelp av fornybare energikilder. Garantien sikrer at be-talingen for elektrisiteten stimulerer til nye investeringer i fornybar energi – og det er viktig for oss, forteller kon-sernsjefen.

Miljø- og energiøkonomisering − I Troms Kraft har vi lang erfaring i arbeid innenfor energi- økonomisering, energiteknisk kartlegging og valg av miljøriktige løsninger. Vi har kompetanse, produkter og tjenester som gir effekt, og flere av våre kunder har gjen-nom ulike tiltak redusert sitt årlige energiforbruk med 10 - 15 prosent. Miljø- og energiøkonomisering er et viktig satsningsområde, som gir både oss og våre kunder økt konkurransekraft, avslutter konsernsjef Oddbjørn Schei.

Miljøfyrtårn

For Troms Kraft er satsing på miljø alt annet enn en motegreie. Gjennom 30 år har de jobbet med energiøkonomisering og forny-bare energikilder. I 2002 ble Troms Kraft sertifisert Miljøfyrtårn som første energiselskap i Norge. Nå står nye energikilder for tur.

i nord


Av Malin Johansen

Oddbjørn Schei


Det er i Bodø, våren 2007. Gründer Stein-Erik Jøllanger i Induce har solgt sin egenutviklede programvare for å analysere og kartlegge fargen på laks i produksjonslinjen. Som en videre- føring ønsker han å finne ut om systemet kan benyttes innenfor an-nen industri. Tilfeldigvis oppdager Jøllanger en ny lovendring for søp-peldeponi som vil tre i kraft i 2009. Historien om Fjernstyrt bioremidering er historien om hvordan miljørelatert innovasjon blir til innenfor nordnorsk klyngedannelse med helt forskjellig kompetanse – realisert med støtte fra offentlige og private fond.– Narvikselskapet Arctic Spill Con-trol AS (ASCAS) hadde allerede job-bet med å utvikle metoder for rensing av oljeforurenset jord- og sandmasse ved å tilsette naturlige bakterier som livnærer seg på oljen. Gjennom Inno-

vasjon Norges nettverk møttes Thor-Ivar Solberg fra ASCAS og Induce. Vi så raskt muligheten for et samarbeid, hvor Induce har IT-kompetansen og ASCAS kunnskap om behandling av forurenset masse. Avfallsselskapet IRIS Produksjon AS ville være med. Og NORUT Narvik er leid inn for å kvalitetssikre prosessen, forklarer Jøllanger.

Prosjektet Fjernstyrt bioremidering gjennomføres nå ved søppeldeponiet utenfor Bodø. Her er det bygd opp en container som hele nedbrytingspros-essen styres fra. Etter et forprosjekt i fjor, var resultatet så lovende at grup-pen bestemte seg for å søke midler til et hovedprosjekt. – Vi har fått midler fra Kunnskaps-fondet Nordland AS, og fått innvilget Skattefunn og en IFU-kontrakt. Ved

utgangen av 2009 regner vi med at prosjektet er ferdigstilt.

Det nye lovpålegget vil medføre store ekstrakostnader for den som må kvitte seg med forurensede jord- og sand-masser. Induce og ASCAS har derfor etablert et selskap sammen med tanke på kommersialisering av prosessen. – Målet er å få betalt for å rense forurensede masser i stedet for at de graves opp og skipes til depoter for farlig avfall. Forurensede masser skal kunne behandles der forurensingen har skjedd, eller graves opp og rens-es på eksempelvis et søppeldeponi. Metoden vil være meget nyttig spesielt på steder det er vanskelig å komme til med graving, som under bygninger, sier prosjektleder Stein-Erik Jøllanger i Induce.

Bioteknologi mot oljeutslipp En lovendring om lagring av oljeforurenset avfall stimulerte til idéutvikling hos tre nordnorske selskaper. Resultatet ble Fjernstyrt bioremidering, et prosjekt som kan revolusjonere håndtering av oljeutslipp og lekkasjer.


Hva er fjernstyrt bioremidering?Forurenset masse tilsettes bakterier og vann. Hele prosessen overvåkes, og næringsstoffer, fuktighet, pH, temperatur, oksygen og en god del flere pa-rameter måles og justeres slik at nedbrytingspros-essen kan optimaliseres. Når det ikke er mer olje

i massen, vil bakteriestammen naturlig dø ut, og en sitter igjen med ren jord og rent vann. Ned-brytingsprosessen kan brukes på forurenset jord, sand, bunnsedimenter, mud og slam, og tar ca 100 dager.

Av Maiken Johnsen


Gjør karriere på kretsløpsøkonomienVed Handelshøgskolen i Bodø har studenter vært introdusert til kretsløpsøkonomi som en del av obligatorisk pensum siden tidlig på nittitallet. Siviløkonom Joakim Sveli har satt teori ut i praksis. Våren 2007 avsluttet Joakim Sveli sin mastegradsutdan-ning i bedriftsøkonomi ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB), der han spesialiserte seg i økologisk økonomi. I dag jobber 28-åringen som rådgiver i Ernst & Young in-nenfor temaene gransking og forebygging av økonomiske misligheter, miljø, samfunnsansvar og klima.Siden 1993 har HHB, i tillegg til å tilby spesialisering i økologisk økonomi, hatt 10 obligatoriske studiepoeng i filosofi, etikk og miljø. Sveli betegner faget som essensielt.− Verdibaserte fag er helt nødvendig for at fremtidens økonomer skal kunne foreta helhetlige analyser innenfor eget fagfelt. De må kunne se faget i lys av det siste år-hundrets hendelser i forhold til hvordan teorien er ment å fungere i praksis. En slik bakgrunn er helt nødvendig for å kunne vurdere om dagens modeller er tilstrekkelige i forhold til alle de utfordringer som måtte komme vår vei, både på mikro- og makronivå.

Økonomisk holismeFundamentale problemer i forhold til forurensning, kli-mapåvirkning og fattigdom er sterke tegn på at dagens økonomiske system ikke er optimal. − Økonomer kan ikke utelukkende utdannes i hvordan de skal markedsføre, bokføre og analysere leverandørkjeder eller spore kostnader, og til sist læres at hele systemet vil

fungere optimalt så lenge de og deres bedrift tjener mest mulig penger. Ved å være kritisk til sitt eget fag evner man lettere å kunne ta til seg andres innspill, faglige bakgrunn og innfallsvinkler, forteller økonomen og fortsetter: − Uansett om jeg har jobbet med regnskapsanalyse, utarbeiding av miljøstyringssystem, risikostyring eller prosessforbedring, har jeg brukt en helhetlig analyse og vurderingsgrunnlaget fra økologisk økonomi.

Innenfor dagens globale økonomi – med alle sine komple-kse utfordringer – er etterspørselen stadig økende for økon-omer med alternativ kompetanse. Dette er økonomer som kan se utover kortsiktig inntjening og operere i skjærings-feltet mellom økonomi, miljø og samfunn. En bakgrunn med økologisk økonomi er derfor stadig mer attraktiv. For Sveli er en slik bakgrunn viktig for hans praksis.

– Start med miljøkompetanseSenter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøg-skolen i Bodø mener det er essensielt at miljøaspektet integreres i fremtidens økonomiske systemer. Derfor har de utviklet Kretsløpsmodellen, som fokuserer på prob-lemstillinger i skjæringsfeltet mellom økonomi, natur og kultur. Landets første professor i økologisk økonomi, Ove Jakobsen, forteller at det er et tankekors at deres tverrfagli-



ge modell er mer akseptert innenfor næringsliv enn innenfor mange økonomiske akademiske fagmiljø. Senteret holder kontakten med an-dre universitet og handelshøgskol-er i inn- og utland, slik at de aktivt kan operere innenfor forskjellige nettverk. Senteret skaffer seg ferske impulser til kontinuer-lig faglig utvikling også gjen-nom tett samhandling med næringslivet. Denne kontak-ten gir anledning til å jobbe med helt reelle problemstill-inger som berører bedrifters miljø- og samfunnsansvar. – Hvis vi lykkes med å ut-vikle begreper, teorier og modeller som åpner for en ny økonomisk praksis, så vil vi kunne bidra til å ut-vikle et samfunn basert på en fortsatt høy livskvalitet, avslut-ter professor Ove Jakobsen, Stig Ingebrigtsen og Øystein Nystad ved Handelshøgskolen.


Av Malin Johansen og Kari Nystad

Joakim Sveli. Foto Ida O. Weydahl


Hvor står din bedrift? Bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility – CSR) er det ansvar bedriftene har for å bidra til bærekraftig utvikling i vid betydning. Praksisen av CSR avhenger av hvilket perspektiv det settes inn i. Hvis vi skiller mellom tre ulike tilnærminger; negativt, positivt og kritisk syn – hvor står så din bedrift?

Milton Friedmann mente i ”Det negative synet”, at etikk og økonomi ikke må blandes sammen. Denne tesen fra 1970 begrenser bedriftens samfunnsansvar til kun å trekke inn økonomiske verdier; det vil si å tjene mest mulig penger slik at samfunnskaken blir størst mulig. Markeds- mekanismene i kombinasjon med myndighetenes marked-sreguleringer sørger for at etiske verdier blir ivaretatt. En leveregel for ”Det positive synet”, ble tjue år senere presentert ved Michael Porter og kalkulerer med at etikk gir bedre lønnsomhet. Bedriftene bør derfor trekke inn etiske verdier i planlegging og gjennomføring av sine markedsstrategier, fordi det bidrar til å øke lønnsomheten. Bedrifter som har en tydelig etisk profil vil slik oppnå en styrket konkurransekraft på markedet, samtidig som den vil rekruttere bedre kvalifiserte ansatte. I 2001 presenterte Richard Welford ”Det kritiske synet”, hvor det fokuseres på at etisk refleksjon er viktig, men at et kritisk blikk også kan komme i konflikt med økonomiske effektivitets- og lønnsomhetsmål. Bedriftens samfunnsansvar tilsier at det finnes en rekke ulike verdier som bør ivaretas. Ofte vil det her være sammenfall mellom etisk ansvarlighet og lønnsomhet, men verdidilemmaer kan in-nebære at økonomisk lønnsomhet må ofres for å innfri andre og mer grunnleggende verdier. Et dilemma kan ligge

i å gi riktig informasjon, samtidig som dette vil svekke omsetningen av bestemte produkter. Å ta miljøhensyn kan dermed føre til at lønnsomme prosjekter skrinlegges.

Virkelighetsoppfatning i endringFør vi som aktører kan ta stilling til hvilke normer og verdier som bør legges til grunn for bedriftens samfunnsansvar, må vi tenke gjennom hvordan virkeligheten er bygd opp og fungerer. Virkelighetsoppfatningen forteller hvilke relasjoner som gjelder og hvilke metoder som er relevante for å skaffe informasjon.Moderne markedsøkonomi, som vitenskap og praksis, forutsetter at naturen, samfunnet og markedene fungerer som avanserte mekanismer, hvor delene griper inn i hveran-dre som i tannhjul. Et viktig poeng i den mekanistiske måten å forholde seg til omverden på, er at alle skader kan repareres gjennom økt kunnskap og forbedret teknologi. Både det negative og det positive synet på CSR er basert på en mekanistisk virkelighetsforståelse.

Alle har vi et ansvar – fra mekanisk til organisk!”Den verden vi har formet med vår måte å tenke på har alvorlige problemer, som ikke kan løses ved å fortsette å tenke på samme måte”. Slik skal Albert Einstein ha sagt

Av Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen og Øystein Nystad



det. Han fremsa dermed at den mekanistiske måten å tenke på må erstattes med en ny forståelse. Og at en slik forståelse bygger på at natur og samfunn blir oppfattet som levende, selvutviklende systemer, preget av frihet, kreativitet, hensikt og subjektivitet. Dette innebærer at alle aktørene har innflytelse og er med- ansvarlige for utviklingen. Med utgangspunkt i dette per-spektivet oppdager vi at alle aktørene i markedet er medans-varlige i å oppnå felles mål om bærekraftig utvikling. Bedriftens miljø- og samfunnsansvar blir da en ufravikelig kjensgjerning. Løsningen blir å utvikle nettverksløsninger som sikrer at det utviklingspotensialet som ligger i samspillet mellom samfunn, natur og økonomi blir aktivert. Ut fra et organisk perspektiv innebærer CSR at bedriften er medansvarlig for å bidra til en utvikling der medarbeidere, kunder, leverandører, lokalsamfunn og naturen får mulighet til å utvikle sitt iboende potensial opti-malt. Det vi si at ”det kritiske synet” på CSR, der ulike verdier balanseres opp mot hverandre, harmonerer med den organiske virkelighetsoppfatningen.

Økonomi i et organisk perspektiv

Samfunnet utgjør mer enn summen av delene. Samfunn, bedrifter og organisas-joner er selvutviklende, meningsbærende systemer i stadig endring. Samspillet bygger på kreativitet og ansvar for individuelle og felles verdier og mål.

Økonomi i et mekanisk perspektiv Pris- og markedsmekanismene er å betrakte som kausale lovmessigheter, som gir (verdinøytrale) optimale løsninger. Markedet blir betraktet som en maskin, der alle delene i prinsippet er utskiftbare. Ulønnsomme deler kan skiftes ut, uten negative konsekvenser for helheten.



Man skiller på miljøstyringssystemer og miljøsertifiseringer/-merker. Miljøstyringssystemer er verk-tøy som dokumenterer miljøbelastning og setter opp mål for eget miljøarbeid, som ISO 14001 og EMAS. Miljøserti- fiseringer/-merker gjelder en bedrifts produkt, eksempelvis Svanen og Ø-merket.

Virksomhetene i listen til høyre er teknisk akkreditert av Norsk Akkreditering til å bistå bedrifter i sine sertifisering-sprosesser innenfor EMAS og ISO 14001.

Verken Svanen eller Miljøfyrtårn er norske akkrediter-ingssystem. De to består av to ulike stiftelser, som hver iva-retar sine prosesser. Fairtrade-merket forteller deg at råvar-ene er tatt ut under rettferdige betingelser for produsentene og Ø-merket brukes på dokumentert økologisk produserte råvarer.

For å sertifiseres som Miljøfyrtårn, må din kommune først kjøpe lisens. Lisensen forplikter kommunen å legge til

rette for Miljøfyrtårnsertifisering. Kommunen er sertifiser-ingsmyndighet, men kan velge å sette bort det praktiske arbeidet til eksterne virksomheter. Miljøfyrtårn bistås av nasjonalt godkjente konsulenter, som kun kan legge til rette og bistå i denne prosessen. www.miljofyrtarn.no

Svanen er en nordisk merkeordning og i Norge forvalter Stiftelsen Miljømerking det praktiske arbeidet med å utar-beide miljøkrav, gjennomføre kontroller og tildele lisenser. Stiftelsen Miljømerking oppfyller kravene for internasjonal standard for miljømerkingssystemer - ISO 14024. Stiftelsen Miljømerking er et ansvarlig organ med myndighet til å forvalte de offisielle merkeordningene Svanen og Blomsten. Svanen er den offisielle, nordiske miljømerkeordningen, og Blomsten er EUs tilsvarende merke. Bedriftene søker lisens direkte til Stiftelsen Miljømerking.Stiftelsen Miljømerking skjerper kravene cirka hvert fjerde år. Ved revisjon av kravene må alle foretak med Svane-lisens omprøves og dokumentere at de oppfyller de nye

Sikre din miljøposisjon Utfordringen med å ta tak i miljøstrategier er at du står selv fritt til å velge. Det finnes ingen rød dør som forteller deg alt om miljømerker og miljøprosesser. Derfor må du gjøre egne vurderinger, undersøke mulighetene og finne ut hva som passer best for din bedrift. Nedenfor gir vi deg en oversikt over noen, ulike sertifiseringsordninger.


Av Mariann Meby


og strengere kravene før de får beholde Svane-merket. For å få lisens for Svane-merket, må produktet tilhøre en av Svan-ens produktgrupper og deretter oppfylle alle krav som stilles innenfor den aktuelle produkt-gruppen. www.ecolabel.no

Andre webadresser:www.debio.nowww.epd-norge.nowww.hhb.no/miljowww.fairtrade.no

LEDELSES-SYSTEMSERTIFISERING

– Herunder NS-EN ISO 14001

www.iso.org

Care Certification

Private Limited

www.carecertification.com

Det Norske Veritas

Certification AS

www.dnv.com

Dovre Sertifisering A

www.dovresertifisering.no

Kontrollrådet for

betongprodukter

www.kontrollbetong.no

Kvalitet Veritas

Quality Assurance

www.kvqa.in

Moody International

Certification AS

www.moodyint.com

Nemko AS

www.nemko.com

ROLI Certification A

www.roli-certification.no

Teknologisk institutt

Sertifisering AS

www.teknologisk.no/

ti-sertifisering

EMAS - Environmentalt Management Audit Scheme

www.brreg.no/registrene/emas

Det Norske Veritas

Certification AS

www.dnv.com

Dovre Sertifisering AS

www.dovresertifisering.no

Moody International

Certification AS

www.moodyint.com

Nemko AS

www.nemko.com

Teknologisk institutt

Sertifisering AS

www.teknologisk.no/

ti-sertifisering

Kilde:

www.akkreditert.no



Miljøfyrtårn – vi trenger noen som går foran

Slik blir du MiljøfyrtårnMiljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Gjennom et nett-verk av godkjente konsulenter hjelper vi deg med å finne frem til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme. Les mer på www.gronnhverdag.no

Strawberry er Norges første miljøfyrtårnsertifiserte event- og markedsføringsbyrå!www.strawberry.no

Gjennom et nettverk av godkjente konsulenter hjel-per vi deg med å finne frem til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønn-somme.

Friskhuset er gjennom virk-somhetsområdene, Ernæ-ring, Trening - Fysioterapi og Bedriftshelse, et helhetlig helsekonsept.

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens represen-tant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjerin-gens vedtak, mål og ret-ningslinjer blir fulgt opp.

Du reiser i nær kontakt med elementene. Synet av mektige isbreer som kalver i havet, tusenvis av ivrige pingviner i flokk, knølhval og spekkhuggere som bader i ishavet – alt kan få en plass blant dine sterkeste opplevelser! Sørishavet er et storslagent drama hvor kampen om å overleve pågår konstant. Elefant- og pelssel, vågehval, pingviner, store flokker med sjøfugl – og den vandrende albatrossen – gir liv til et surrealistisk og vakkert landskap.

Kontrastene mellom opplevelsen i Sør-Amerikas pulserende hovedsteder, vakre chilenske fjorder, de fjerntliggende Falklandsøyene og Sør-Georgia, til den øde stillheten i antarktisk er mange.

ANTARKTIS– i pingvinenes rike

www.hurtigruten.noBooking: 810 30 000

Konferens i fjällen!Affärer kan vara ett rent nöje, åtminstone om ni väljer att förlägga konferensen eller kick-offen till Riksgränsen. Vår erfarenhet är att ingen konferens är den andra lik - alla grupper har olika behov och önskemål. Det vi kanske är allra bäst på är att sy ihop de aktiviteter som gör er konferens till en upplevelse utöver det vanliga.

“Den här helgen har varit en av dom bästa i mitt liiiiiv, så mycket vackert uppe i Riksgränsen. Tack för fyra underbara dagar!/Stefan Skantz, Bokningsbolaget

www tel. +46(0)980-400 80

www tel. +46(0)980-400 80


- Byen i Finnmark er et av de viktigste knutepunk-tene i nord, og en plass der mye skjer og skal skje i tiden fremover, sier avdelingsleder Magnar Uvsløkk om hvorfor de velger å åpne den nye avdelingen.

Avdelingen i Alta organiseres som en under-avdeling av Tromsø, og vil være bemannet av en driftsleder og en mekaniker. Uvsløkk selv leder det hele fra Tromsø. Bautas har også en egen selger i Troms og Finnmark.

Avdelingen i Alta dekker alle Bautas’ fagområder og tilbyr et bredt sortiment av både maskin- og stil-lasløsninger.

Den gul-svarte utleieren er på alle måter en totalleverandør. De er i dag Norges største ak-tør innen utleie av maskiner og utstyr til bygg og anleggsbransjen, industribedrifter, offent-lig virk-somhet samt privatmarkedet. Bautas har 40 avdelinger rundt i hele landet hvorav fire ligger i våre tre nordligste fylker. De dekker behove-ne til lokale kunder og til større kunder som trenger en leverandør som kan levere prosjektutstyr rundt om i hele landet.

I tillegg til den nye avdelingen i Alta, er Bautas også å finne i Tromsø, Narvik og Bodø.

De nye lokalene i Alta ligger på Aronneskjosen Industriområde.

Vi er glade for at vi nå er blitt enda mer tilgjen-gelige i nord. Det er mange spennende prosjekter på tegnebrettet her oppe, avslutter Uvsløkk.

Ny avdeling i AltaI en tid hvor mye av næringslivet opplever nedskjæringer og permitteringer, finner Bautas det tjenlig å åpne en ny avdeling.

BautaS Nord

Bautas AS, AltaMyggveien 12Telefon: 40 00 41 08

Bautas AS, TromsøStakkevollveien 1Telefon: 77 60 02 30

Bautas AS, NarvikFagernesveien 132Telefon: 46 44 87 76

Bautas AS, BodøTømrerwveien 6Telefon: 75 56 57 40

www.bautas.no

Ove Johannesen og Magnar Uvsløkk.

Fra venstre: mekaniker Ove Johannesen, driftsleder Kjetil Farstad og avdelingsleder Magnar Uvsløkk utenfor nylokalene i Alta.

BAUTAS


Vi har utført arkitektarbeid og prosjekteringsledelse

Vi har prosjektert og montert El-arbeidene til Thon Lofoten

Vi har utført byggeteknisk prosjektering for nye Thon

Hotell i Lofoten

Vi takker for opp-draget og gratu-lerer Thongruppen med nytt hotell!

GK NORGE AS leverandør av luftbehandlingsanlegg”

NORD-NORGES NyE KONFERANSEHOTELL26. mars åpner Thon Hotel Lofoten dørene til landsdelens nye kurs- og konferansehotell. Utsikten er selve indrefileten, og fra alle rom kan de fantastiske omgivelsene nytes til fulle. Vi takker for oppdraget og gratulerer Thon Hotels med et praktfult bygg.


Totalentreprenør, NCC

vågan KommuneVelkommen til fantastiske Lototen. Vi gratulerer dere med et prakthotell og ønsker dere lykke til!

Vi takker for oppdraget og gratulerer med nytt praktbygg i

Svolvær. Vi har levert sanitær, varme, sprinkler og deler av gassanlegget.

Windsor har levert industriporter, rulleport, brannport og gitter.

Levert hotellelåser, adg.system og innbrudsalarm.

NORD-NORGES NyE KONFERANSEHOTELL”Vi takker for tilliten, og gratulerer Thon Hotels med nytt Landemerke i Lofotens hovedstad”

Avreise fra Hobart: Southern Cross setter kurs mot Rosshavet i 1898.



Fra 1897 til 1900 ledet nordmannen Carsten Borchgrevink en stor britisk ekspedisjon til Antarktis. Denne ekspedisjonen foretok den første overvintringen på det antarktiske fastlandet, og satte ny rekord i å komme nærmest Sydpolen. Borchgrevink og hans menn utrettet en stor og viktig pionerinnsats i utforskningen av ”det siste sted på kloden”. Til tross for dette ble ekspedisjonen glemt. Den var finansi-ert av britiske penger, og seilte under Union Jack, det britiske flagget, derfor kunne Borchgrevink ikke brukes i nasjonsbyggingen, verken i Storbritannia eller i Norge. Med ham i glemmeboka gikk også de andre ekspedisjonsfarerne, deriblant sameguttene Ole Must og Per Savio fra Kirkenes. De to skulle spille en viktig rolle i planleggingen og gjennomføringen av ekspedisjonene.

Historien begynner i 1895, da den gamle selfangstskuta Antarctic

var inne i Rosshavet på prøvefangsting av hval og sel. Ved halvøya Kapp Adare fant de en strand som var egnet for ilandstigning. Dette gjorde at det var nordmenn som først gikk i land i Antarktis. En av matrosene som ble med i land var Carsten Borchgrevink. Han kom fra Kristiania, men hadde bodd noen år i Australia. Han jobbet som lærer da Antarctic kom innom Hobart, og var ikke sen med å si opp jobben sin og mønstre på. Opplevelsene i Sørishavet inspirerte ham til å forsøke å danne sin egen ekspedisjon.

I 1897 fikk han, mot alle odds, penger til en egen ekspedisjon til Rosshavet og Kapp Adare. Det var den britiske forlagsmagnaten Sir George Newnes som var villig til å finansiere ekspedisjonen. Borch-grevink skulle overvintre på fastlandet, ha meg seg vitenskapsmenn og forsøke å lokalisere den sørmagnestiske pol. Han skulle også utforske innlandet med hundesleder. Når han, som nordmann, fikk pengene, skapte det betydelig misunnelse og irritasjon i sentrale geografiske miljøer i England. En overvintring i Antarktis ble betegnet som så risikofull at det var på grensen til det uansvarlige. Dessuten hadde Borchgrevink ingen erfaring, han var ikke vitenskapsmann eller of-fiser, han manglet kompetansen og den institusjonelle tilknytningen. Han var en privatperson som var kommet rett inn fra gata. At en slik mann skulle lede den største britiske ekspedisjonen til Antarktis i stedet for erfarne folk fra Royal Navy, skapte betydelig forargelse. Men for Sir George Newnes ble det godt stoff.

Borchgrevink kjøpte den norske selfangstskuta Pollux, tegnet av Colin Archer, og omdøpte skipet til Southern Cross, etter stjernebil-det på den sørlige halvkule. Han ansatte 31 mann som mannskap på skipet, og de ni som skulle følge han i hytta på Kapp Adare gjennom polarvinteren. Blant mannskapet var det to samer fra Sør-Varanger. Disse var ikke tilfeldig valgt, men nøye håndplukket til ekspedisjo-nen. De var kjørekarer hos distriktslege Elisif og Andreas Wessel i Kirkenes, de hadde stått med glans til konfirmasjonen og snakket godt norsk. De to var 20 år gamle, og het Ole Must og Per Savio. Borchgrevink hadde ansatt den norske Herluf Kløvstad som ekspe-disjonenes lege, og hans bror Andreas Kløvstad tjenestegjorde på denne tiden sammen med Wessel i Kirkenes. Slik ble ønsket om å ansette to samer på ekspedisjonen gjort kjent, og de to unge guttene sa seg villige.

Allerede ved planleggingen av ekspedisjonen fikk de to samegut-tene innflytelse på Borchgrevinks utrustning og forarbeid. Samene ble på denne tiden ansett for å ha den aller beste kompetansen på å klare seg i is og snø gjennom lange og mørke vintermåneder i Norge. Nansen hadde da han gikk over Grønnland i 1888 hatt med samer, og hatt stort hell med dette. Til ekspedisjonen ble det skaffet store mengder reinsdyrskinn til bekledning og soveposer. Det ble skaffet bunter med sennegress som skulle fores i det medbrakte tradisjonelle samiske fottøyet; kommager, skaller og bellinger. I tillegg ble det an-skaffet en stor lavvo. De to samenes hovedoppgave på ekspedisjonen var å passe hundene og lære seg hundekjøring. Det var skaffet hunder fra Sibir, samt noen grønlandshunder. Total var det omkring 90 viltre krabater som skulle være med. Borchgrevink hadde møtt de to same-guttene på hurtigruta og reiste selv med dem til London. De hadde aldri før vært så langt sør, så turen til London gjorde sterkt inntrykk

Våre glemte polarhelterFlere år før Shackleton, Scott og Amundsen, var det en norsk polarekspe-disjon som for første gang i historien overvintret i det ugjestmilde Antarktis. Med på ferden var to samegutter fra Sør-Varanger. Disse to skulle spille en viktig rolle under den hittil lite kjente ekspedisjonen.

Per Savio fra Sør-Varanger


på dem begge. I London vakte de oppsikt med sine vakre drakter, stjernelue og kommager.

Ekspedisjonen forlot London sensommeren 1898, og store fol-kemengder var møtt frem for å ta avskjed med mannskapet og alle hundene på dekket.

Gjennom den lange mørke vinteren på Kapp Adare var det de to samene som klarte seg best. Intet sted på kloden er så hyppig besøkt av de villeste orkaner som nettopp dette stedet. Den åpne stranden gav ingen le. Når orkanene herjet ble luften fylt av stein og is i lik blanding. I det dype polarmørket fikk de fleste av vitenskapsmen-nene problemer. Det ble en lang og vanskelig vinter, og de sosiale forholdene ble vanskeligere og vanskeligere. Konflikter oppstod mel-lom mennene. Men de to samene laget badstue i snøen. Her holdt de seg rene og pene, og de slapp å delta i konfliktene til Borchgrevink og de andre mennene.

Ved flere anledninger reddet Per Savio livet til ett eller flere av ekspedisjonsmedlemmene. Mest dramatisk var det ved en av slede-turene. Ekspedisjonen hadde reist innover i Robertsonbukta på isen da en stor orkan brøt isdekket opp og de måtte søke seg i land på en bratt klippe. De mistet mye av utstyret, og alle hundene druknet. De klarte til slutt, etter flere dager, å komme seg opp en bratt isrenne ved å hugge trinn, men til slutt var det ikke mulig å komme lengre. Da bandt Per Savio seg ut av tauet og kastet seg over til et klippe-fremspring. Derfra kastet han tauet over, og de andre kom etter. Slik reddet de seg opp og kunne gå tilbake til hytta.

De to samene var flittige og arbeidsomme. De sydde klær av reins-dyrskinn til kameratene, og laget dessuten utallige kommager og vot-ter. De passet hundene, og på sledereiser over isen var det alltid en av samene som gikk foran. Hundene likte dem, og da gikk alt greit. Savio ble Borchgrevinks yngling, til tross for at han var full av fantes-

Ole Must og Per Savio hadde ansvaret for ekspedisjo-nens hunder. Her er de (de to til venstre) fotografert i Hobart i Tasmania.

Ekspedisjonsleder Carsten Borchgrevink


treker. Ved en anledning da mennene ventet på at skipet skulle komme tilbake om sommeren å ta dem med hjem, fant Savio på en skrøne som ble husket. Mens de andre satt inne i hytta tok han et rør og stakk ned gjennom pipehatten. Han blåste i den som en dampbåtsfløyte, med den følge at alle stormet ville av begeistring ut av hytta for å se etter skipet. Skuffelsen var stor - ingen skip var kommet til dem, men oppe på taket lå Savio kroket av latter.

De to samene skulle etter ekspedisjonen lide den samme skjebnen – begge druknet. Per Savio i 1905, da hadde han mistet to små barn, og ved den siste fødselen ble hans kone Else syk og døde. Per Savio skulle seile over Varangerfjorden for å hente kiste, men båten kantret og han druknet. Det eneste av barna hans som overlevde, John Andreas Savio, vokste opp hos besteforeldrene og ble senere en kjent kunstner. Ole Must døde i Jarfjord i 1934. Han hadde klart seg godt i livet, men på sine eldre dager begynte han å drikke, og han druknet i fjæra etter en rangel.

I februar 1900 lå Southern Cross fortøyet i en bukt i den store isbarieren Ross Ice Shelf i Rosshavet. Fra dette stedet satte Carsten Borchgrevink, Willlian Colbeck og Per Savio av gårde innover isen for å sette rekord i å komme nærmest mulig Sydpolen. Dette stedet ble senere kalt Hvalbukta, og det var her Roald Amundsen la Fram og leiren Framheim etter å ha lest Borchgrevinks beskrivelse. Når Borch-grevink valgte ut Savio til å være med på sledeferden innover isen for å sette sin rekord, var dette ingen tilfeldighet. For Savio var det en ære å bli valgt ut. En ære han hadde fortjent.

Ut av orkanene, kulden og snøføyka stiger et krystall-klart portrett, svøpt i isende dramatikk. VG

Velkomponert!

I førjulstiden slapp forfatteren David Vogt denne boken om en lite anerkjent og anderledes polarhelt. Til Næring - i nord har Vogt gitt et lite resymé av Must og Savios betydning for ekspedisjonen

Southern Cross ligger fortøyd til is-kanten inne i den store bukta i Ross Ice Shelf. På dette tidspunktet hadde ikke noe skip vært lenger sør.


• 62 mål flat tomt • opparbeidet infrastruktur • sanitæranlegg• 50 strømplasser for camping• 10 min fra Riksgränsen • flere soverom med eget bad • egen strandlinje mot Skogvann

Høystbydende over 1.300.000,- Tlf. 977 89 477

Unik mUlighet mellom narvik og Riksgränsen

Firmahytte

kamerathytteFastcamping

Hyttetomter

Scootercamp


Forskningsbasert og tverrfaglig teknologiutdannelseEtter sammenslåingen av Narvik ingeniørhøgskole, sivilingeniørutdanningen og Nordland sykepleierhøgskole i 1994, var Høgskolen i Narvik et faktum.

Høgskolen utdanner derfor i dag sivilingeniører, ingeniører og sykepleiere i tillegg til økonomer og realfagslærere. HiN har ca 1300 studenter og ca 200 ansatte.

HiN har som mål å være Nord-Norges ledende tekniske høgskole og ligge i forkant av den tekno-logiske utviklingen som er relevant for vår landsdel. Videre ønsker Høgskolen å være en akademisk institusjon med hovedtyngde på teknologi, og med selvstendig rett til å tildele dr. grad innen kaldt klima-teknologi.

Forskning og utdannelser rettet mot dette fagområdet vil komme til å ha stor prioritet i tiden fremover. Som en del av denne satsingen har Høgskolen sammen med Norut Narvik dannet et eget senter for kaldt klima, Cold Climate Technology Research Centre.

Kompetansen innenfor fagfeltet er stor, og mange av høgskolens fagpersonell er etterspurt langt utover våre landegrenser.

Høgskolen har også et stort engasjement innenfor Energi Teknologi, og Narvik representerer det miljøet i Norge som har størst tetthet av energi relatert industri. Videre er Høgskolens engasjement innenfor satellitt-teknologi, viktig for overvåking av våre sårbare og tynt befolkede områder med store naturlige ressurser. For tiden har HiN mange studenter som arbeider innenfor dette området.

Strategisk plan legger vekt på at forsknings- og utviklingsarbeid er en nødvendig og viktig del av virksomheten. Det legges stor vekt på at utdanningene skal være forskningsbaserte og tverrfaglige. Høgskolen driver dessuten oppdragsvirksomhet på en rekke områder og har en egen seksjon for ekstern virksomhet.

For å heve kvaliteten og få inspirasjon til fornyelse og videreutvikling i det internasjonale samar-beidet, arbeider Høgskolen i Narvik aktivt med å utvikle kontakter til utdanningsinstitusjoner i andre land og verdensdeler. Det satses på utvekslingsordninger for studenter og tilsatte, og på at studentene skal ha et variert tilbud på studier og opphold ved utenlandske institusjoner.

Master i teknologi• Data/ IT• Integrert bygningsteknologi• Ingeniørdesign• Elektroteknikk• Satellitteknologi

Bachelor i ingeniørfag• Elkraftteknikk• Industriell elektronikk• Satellitteknologi• Datateknikk• Prosessteknologi• Allmenn bygg• Industriteknikk

www.hin.noTlf. 76 96 60 00

HØGSKOLEN I NARVIK


HiN styrker sin teknologiske profilHøgskolen i Narvik tok opp 215 nye ingeniørstudenter høsten 2008. Over 100 kandidater ble uteksami-nert med ingeniørgrad samme år. Foreløpige søkertall (lokalt opptak) for 2009/10 indikerer en videre posi-tiv utvikling.

Samlet sett styrker Høgskolen i Narvik både sin teknologis-ke profil og sin rolle som Nord-Norges teknologiske høgskole. Opprettelsen av nye studieprogram innen ingeniørfag har bidratt til at det nå er flere nye studenter enn på lang tid, som gjennomfører ingeniørutdanningen ved HiN. Kun i perioden 1998/99 og 1999/00 var antallet høyere.

De to nye tilbudene Bachelor i ingeniørfag - Prosessteknologi og Datateknikk Y-vei, har åpenbart vært populære nyetableringer. Sam-tidig har søkertallene til bygg- og industri over lang tid vært svært bra. Også når det gjelder Bachelor i ingeniørfag - Elektro/Elektro Y-vei, samt Datateknikk, så var opptakstallene høsten 2008 høyere enn forventet og bedre en forrige studieår.

I tillegg registrerer man sterk etterspørsel etter studietilbudene som høgskolen drifter desentralisert i Alta og Bodø.

Dersom du planlegger å bli ingeniørstudent fra høsten av:Ta gjerne kontakt med vårt opptakskontor på telefon: 76 96 64 18

eller e-post [email protected] minner om at søknadsfristen er 15. april.

Norut Narvik og Høgskolen i Narvik har siden 1990 arbeidet med tekno-logiutfordringer knyttet til kaldt klima. Det er derfor på tide at disse res-sursene og den ervervede kompetansen samles i ett senter. Miljøet blir der-med en betydelig aktør inn mot de utfordringer som kommer i forbindelse med den pågående nordområdesatsingen som regjeringen legger opp til. - Det er den rivende utviklingen i nordområdene som er motivasjonen for å etablere senteret, forteller administrerende direktør i Norut Narvik, Terje Nordvåg.

Norut og Høgskolen i Narvik har samarbeidet om kaldt klima-teknologi i over 20 år. Allerede er mye kompetanse og erfaring samlet i teknologi-miljøet i byen. Nå satses det enda hardere.

- Det skjer mye innenfor petroleumsvirksomhet og skipstrafikken øker i nord, sier Nordvåg.

- Vår ambisjon er å øke forskningsinnsatsen på dette feltet i Narvik. Norut Narvik forsker på hvordan ulike materialer tåler kulde, is og snø.

Et senter for kaldt klimaNarvik har lang erfaring med forskning på kaldt klima. Nå har Norut Narvik og Høgskolen i Narvik (HiN) formalisert et samarbeid og opprettet et felles kaldt klima-senter. Navnet på senteret blir Cold Climate Technology Re-search Centre.

www.hin.no

Foto: Pål Erik Paulsen

HIN • NORUT


Banebrytende teknologiforskning ved Norut Narvik Nord-norges største teknisk-industri-elle forskningsinstitutt har de seinere årene vokst betraktelig. Instituttet eies av morselskapet Norut og Høg-skolen i Narvik og har et spennende internasjonalt miljø med 35 ansatte.

Forretningsideén er å utføre teknologisk forskning og utvikling for å få ny kunnskap, finne nye muligheter og fremme løsninger som kan bidra til en bærekraftig utvikling. Et eksempel på dette kan være etablering av ny virksomhet basert på ny teknologi.

Sentrale forskningsområder er materialteknologi, overflate-teknologi, elektrokjemi og korrosjon, konstruksjonsteknikk, prosess- og miljøteknologi, fornybar energi og petroleumsteknologi.

Instituttet samarbeider blant annet med toneangivende næring-slivsaktører som Statkraft, REC Solar/ScanCell, SAAB, Innotech Solar, REC Sitech, Statens Vegvesen, Maxit og Heidelberg Cement. I tillegg har instituttet tilgang til et bredt nasjonalt og internasjonalt universitets- og forskningsnettverk.

Norut Narvik gjennomfører store FoU prosjekter sammen med industrien, finansiert gjennom Norges Forskningsråds programmer. Gode eksempler er RECON (Renwal of CONcrete infrastructure) og prosjekter innen reparasjon av solceller.

Også Høgskolen i Narvik driver utstrakt forskning innenfor flere områder knyttet til kaldt klima og kaldt klima-teknologi. Mange av de ansatte har et godt renommé innenfor dette området også utenfor landets grenser, og deres kompetanse er ofte etterspurt av internasjo-nale firma som arbeider i arktiske og sub-arktiske områder.

- Kaldt klima-teknologi retter seg ikke bare mot snø- og is-rela-terte problemstillinger, men også om hvordan mennesker og struk-turer påvirkes av lave temperaturer i industrielle og operasjonelle situasjoner med mye dårlige lysforhold, forteller rektor ved HiN, Arne Erik Holdø.

Eksempelvis vil egenskapene til de fleste materialer endre karak-

ter når de utsettes for lave temperaturer. Dette er endringer man må ta hensyn til for å unngå uheldige situasjoner ved dimensjonering og prosjektering.

Arktisk teknologi står også sentralt i regjeringens nordområdesat-sing. Det er ett av de to satsingsområdene for Forskningsløft i nord.

Fagmiljøet for kaldt klima-forskning ved Norut og HiN skal de neste to årene bruke 5,4 millioner kroner til å bygge opp infrastruk-tur til kaldt klima-forskning.

Midlene er bevilget gjennom Nordlands del av VRI-programmet. VRI står for virkemidler for regional forskning, utvikling og innova-sjon. Forskningsleder Hugo Remlo i Norut Narvik er svært fornøyd.

- Dette gir oss mulighet til sammen med Høgskolen å bygge opp et senter for kaldt klima. Vi har kompetanse, vi får infrastrukturen på plass, nå trenger vi flere gode hoder, avslutter forskningslederen.

I tillegg til egen forskning ved senteret, kan Norut og HiN også bistå bedrifter som trenger hjelp med forskning til produktutvikling.

www.norut.no www.hin.no

www.norut.no

Foto: Matthew Homola

Foto: Matthew Homola

HIN • NORUT


Bidrar med kompetanse

Sammen om damsikring

Innotech Solar AS (ITS) dekker et viktig område innenfor solcelleindustrien, da de oppgraderer celler som etter normal produksjon ikke er klare for å benyttes til elektrisitetsproduksjon - såkalte ”non prime Cells”

Norut Narvik AS har i samarbeid med Statkraft og NVE gjennomført et to-årig damsikringsprosjekt. Hovedmålsettingen har vært å finne nye løs-ninger og bidra til nytenkning i forhold til oppgradering av eksisterende dammer.

ITS ligger lengre fremme på dette området enn noen annen aktør, nasjonal eller internasjonal, har klart å etablere seg på.

Sommeren 2009 kommer den første produksjonslinjen, bestående av meget avansert teknologi, til å starte opp i Narvik. Støttet av Nor-ges Forskningsråd, og i samarbeid med Norut Narvik, utvikler ITS ytterligere innovative metoder for å oppgradere solceller. Forsknin-gen berører blant annet oppgradering av solceller som grunnet pro-duksjonsfeil ikke absorberer sollyset godt nok, samt gjenopprettelse av styrken hos mekanisk skadede celler. Norut Narvik har erfaring på mange områder innen silisium-basert solcelleproduksjon, og vil være en viktig samarbeidspartner for ITS. Blant annet når metoder for opprettelse av industrielle skader skal utvikles. I 2012 er målet at ITS skal kunne oppgradere en betydelig andel av alle ikke-funksjonelle solceller. På denne måten optimeres forbruket av de materialer som brukes ved solcelleproduksjon, noe som bidrar til å minske kostna-dene for solenergi. Dette gir miljømessig gevinst på lang sikt.

Sammen har de forsøkt å utvikle en helhetlig metodikk som gir en sikkerhetsmessig, miljømessig og økonomisk optimalisert forvalt-ning av betongdammer.

Sammenliknet med de fleste andre land, har Norge et strengt og omfattende regelverk, som er ment å ivareta alle forhold som berører damsikkerhet. Karakteristisk for damsikkerhet i Norge er at både regelverket og forvaltningspraksisen legger opp til strenge konstruksjonskrav. I mange land bruker man omfattende instrumentering og detaljert overvåking til å kompensere for ”svak-heter” i konstruksjonene. I Norge har det vært tradisjon for å bygge ”robuste” konstruksjoner med strenge krav til strukturell sikkerhet. Til gjengjeld har vi tradisjonelt hatt mindre fokus på instrumente-ring og overvåking. Sagt med andre ord skal norske dammer være så sikre at vi kan stole på dem uansett situasjon og hendelse. Man ønsker ikke å satse på at overvåking skal gi tidlig varsling, og rom for å iverksette nødvendige tiltak og evakueringer, om unormale situa-sjoner skulle oppstå.

www.norut.no

NORUT


Vi snur alt på hodetfor å få godset frem

TogMiljøvennlige transporter Nordkalotten/Barents Spedisjon og fortollingEffektive grensepasseringer er en forutsetning for effektive internasjonale transporter! FlyfraktMarkedet for fersk fisk og sjømat er økende. Til fjerntlig-gende markeder som USA og Østen er fly eneste mulighet. SpesialtransporterNord-Norsk Spedisjon AS har siden oppstarten i 1988, utført spesialtransporter av ulike slag. LandtransportGodt utbygd nettverk vedr. transport med bil og bane SjøtransportNord-Norsk Spedisjon AS har tilbud på alle typer sjøtran-sporter.

Terje DypvikAdministrerende direktørTlf: +47 76 92 21 90Mob: + 47 91 69 90 05E-post: [email protected]

Odd Willy KarlsenEksport/salgsansvarligTlf: + 47 76 92 21 90Mob: +47 90 62 35 73E-post: [email protected]

Kristel ØienImportansvarligTlf: + 47 76 92 21 90Mob: + 47 91 19 28 64E-post: [email protected]

www.nnsped.no


Forskningsparken i Narvik (FPN) er lokalisert nede i bedriftsklyn-gen kalt Teknologibyen. I 2008 jobbet det rundt 850 personer i dette området, blant annet ved spennende teknologibedrifter som REC ScanCell, Natech, HeatWork, Narvik Energi og Funn IT.

Mange har allerede lyktes, og FPN er til for at flere skal ha suksess rundt kommersialisering av nyttige teknologi-idéer.

- Hvorvidt man er gründer, forsker, bedriftsleder, student, ansatt eller oppfinner spiller ingen rolle. Er det noen der ute som bærer på en idé som har elementer av teknologi i seg, og som samtidig retter seg mot et internasjonalt marked, ønsker vi at vedkommende kon-takter oss, sier Hanssen.

Vi har god oversikt både over ressursene – det være seg kom-petanse, arealer og nøkkelpersoner – i Teknologibyen, og over forskningsmiljøene i Narvik. FPN er en aktiv arenaaktør, som kobler ulike bedrifter, bransjer og kompetansemiljøer, sier daglig leder Leif Gunnar Hanssen.

FPN har som mål å utvikle og realisere nye teknologiske og in-dustrielle vekstbedrifter med høy verdigskapning.

- Vi skal, ved aktiv bruk av kapital, kompetanse og alliansepart-nere, styrke eksisterende bedrifter, samt etablere næringsvirksomhet basert på nyere forsknings- og utviklingsresultater.

Det er i dag 10 småbedrifter som er lokalisert under vår paraply, enten i inkubator eller i veksthus. Disse benytter seg av Forsknings-parken i Narviks infrastruktur, rådgivning og tjenester. Vi samarbei-der også med næringslivet og kommunene i hele regionen, forklarer Hanssen.

- Gjennom systematisk arbeid har vi i løpet av 2008 registrert 60 forretningsideer fra forskningsmiljøer og næringsliv. Flere av disse utvikles nå for kommersialisering og mulig etablering og vekst. Dette skjer i inkubatoren.

Vi har arrangert nasjonale og internasjonale konferanser og semi-narer innen flere bransjer. FPN har også prosjektledelse for etable-ring av Internasjonalt Senter i Ofoten.

I tillegg er vi knyttet til ressursnettverket Connect Nord-Norge, og har gjennomført syv Springbrett i 2008, informerer han videre.

Narvik Kapital har dessuten bidratt til at flere selskaper har fått tilført lokal og ekstern egenkapital.

FPN er for tiden prosjektleder i et større Nord-Norsk energipro-sjekt som søker å samle energibransjen i nord. Formålet er å arbeide sammen slik at regionen kan bli best i verden på fornybar energi i kaldt klima.

- Det satses i nord, og vi er med. Det er mange utfordringer knyt-tet til kaldt klima. Olje- og gassindustrien etterspør stadig nye tek-nologiske løsninger i forbindelse med utvinning i Barentshavet. Som teknologihovedstad i nord, skal vi være med på denne satsingen, for å befeste vår posisjon som tekno-lokomotiv, avslutter Hanssen.

Tekno-lokomotivet i nordNarvik har et av de mest ekspansive teknologi- og industrimiljøene i Nord-Norge. I Teknologibyen syder det av teknologiske tanker og visjoner, og Forskningsparken i Narvik har, sammen med mange av de andre teknolo-gibedriftene i byen, rettet mye av fokuset mot kaldt klima.

Gjennom den nasjonale nettverksorganisasjonen Con-nect, kan FPN nå tilby gratis veileding og rådgivning til bedrifter som har kjørt seg fast eller inni et sidespor.

Seansen gjennomføres på en måte som ikke er ulikt det som gjøres i TV-programmet Skaperen. Vedkom-mende bedrift eller organisasjon får 15 minutter på seg til å presentere firmaet, produktet eller prosessen for et panel av ulike fagfolk. Etter en liten meningsutveksling mellom personene i fagpanelet, får bedriftene grundige tilbakemeldinger fra fagpanelet, som hver og en inne-har hver sin unike spisskompetanse. Bedriftene blir gjort oppmerksomme på styrker så vel som svakheter ved pro-sjektene deres, og de får gode råd om hvordan veien vi-dere bør gå.

Connect Springbrett - et viktig verktøy

www.fpn.no

Fra venstre: Leif-Gunnar Hanssen, Håvard Hjallar, Jackie Nordvåg,

Lina Vibe , Fred Johansen.

FORSKNINGSPARKEN I NARVIK


NK er en kilde til risikokapital for innovasjon og næringsutvikling i Narvik-regionen. De tar aktivt eierskap i selskaper som er rettet mot økt, lokal verdiskaping.

Virksomheten deres bygges gjennom aktiv samhandling med regionens utviklingsmiljø innen næringsliv, forskning og utdanning. NK investerer i nyetablerte bedrifter i en tidlig fase. Som aktiv eier hjelper man bedriftene til i størst mulig grad å bli en kommersi-ell suksess. Dette innebærer aktiv og kompetent eierdeltakelse for å hjelpe dem inn i kommersielle og industrielle nettverk. Kapital fra NK har vanlige kommersielle betingelser, og realiseres vanlig-vis i samarbeid med andre industrielle eller finansielle investorer.

Fondet gir ikke direkte tilskudd, dette må dekkes gjennom or-dinære virkemiddelordninger som Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd m.fl. Der det kreves en rask avklaring eller er behov for spesielle undersøkelser, kan man vurdere å yte konvertible lån. Målsetningen er å skape et sterkere innovasjons- og såkornapparat knyttet til kompetansemiljøet i Narvik-regionen.

www.narvikkapital.no

Lokalt investeringsfond

Narvik Kapital AS (NK) investerer i kompetansebedrifter med betydelig teknologi eller kunnskap i regionen. Selskapet bidrar med kompetanse og kapital der rådgivning og veiledning er en del av den bistand som ytes.

Firmaet driver med miljøsanering gjennom ulike mikrobiologiske prosesser, og har allerede skaffet seg oppdrag i store deler av Norge, samt ulike prosjekter i Sverige.

Generell nytenkning rundt, og utvikling av maskinelt oljevernutstyr, gjør at våre unike løsninger er miljøeffektive og skaper merverdi for både private aktører og samfunnet som helhet, sier gründer og daglig leder Thor-Ivar Morten Solberg.

Vi håndterer alt fra gammelt oljeavfall til forurenset jordsmonn, og rykker også ut i de tilfeller hvor plutselig forurensing oppstår.

Teknologier og prosesser er utviklet i nært samarbeid med Norut Narvik og kompetente kunder. Forskningsparken og Narvik Kapital er våre partnere på for-retningsmodeller og selskapsbygging.

I tillegg til alle enkeltoppdrag har ASCAS nå også signert rammeavtaler med noen av verdens største konsulentfirma.

Vellykket etableringEt firma som har dratt nytte av kompetansen og den gode hjelpen fra Forskningsparken i Narvik og Narvik Kapital, er Arctic Spill Control (ASCAS).

FORSKNINGSPARKEN I NARVIK



StøttemurSolid mur – for norsk natur


- På flyet hjem etter første turen til Målselv skjønte vi at vi hadde oppdaget en uslepet diamant. Etterpå har det handlet om hardt arbeid, smiler Hegbom.

Da Forsvaret bygde ned og depresjonen spredte seg i Målselv i 2005, begynte noen å drømme om alpinanlegg og turister.

På kommunehuset husket planlegger Astrid Fjose en gammel klassekamerat fra Voss som hadde gjort suksess med bygging av fjell-landsby i Myrkdalen. Hun ringte han, og i januar 2005 landet Even B. Hegbom på Bardufoss for første gang. Egentlig på guttetur for å feire en bursdag.

Han ble mottatt som en konge og blant annet tatt med i helikopter for å se på fjellene.

Det Hegbom så mest på, var den sentralt plasserte flyplassen midt i den vakre dalen, en port til verdens turister.

I løpet av få måneder klarte grunneierne og investorene å bli enige om en utbyggingsavtale. Videre ble det inngått samarbeid med lokale investorer, kommune, fylket, reindrift, sauebønder osv. Mange var skeptiske til de store planene om en by i et fjell langt mot nord, men Hegbom og hans partnere reiste rundt med ei tegning av sin visjon. Flere har karakterisert det hele som en vekkelse. Før man fikk sukk for

seg, var 158 tomter forhånds-kjøpt for en halv million per tomt, i et fjell de ikke engang hadde besøkt.

- Da kunne ingen lenger si at det ikke var marked for et alpin- og hytteanlegg i nord, smiler Hegbom. I løpet av ett år ble den omfattende regu-leringsplanen for bygging av 1500 hytter og leiligheter ved-tatt. Året etter var første hytta bygd.

Politikere og reiselivsfolk snakker om ”før og etter” Even. Samarbeid har vært hans budskap. Det har reiselivet i regionen tatt innover seg.

-Målselv kommer til å bli større enn Nordkapp. Vi må samar-beide for å være attraktiv nok for turistene og vi må gå sammen ut for å markedsføre regionen i den store verden, sier en entusiastisk Hegbom.

EVEN-tyret i MålselvFør og etter Even er blitt et begrep. På rekordtid har vossingen Even B. Hegbom gjort gråstein til gull og skapt landsdelens beste ferie- og fritidsanlegg Målselv Fjellandsby.

Kanefart: Stemningsfull opplevelse for store og små. Foto: Reidun Traasdahl Nilsen, Målselv Media.

Gründer Even B. Hegbom. Foto: Reidun Traasdahl Nilsen, Målselv Media.

MåLSELV


- Vi hadde 40.000 besøkende i alpinanlegget i fjor. I år blir tallene mye høyere, sier en fornøyd direktør Even B. Hegbom.

Målselv Fjellandsby er på rekordtid blitt lokomotivet i reise-livet i regionen og omtales som en suksess.

Stort besøk i bakkene og helger med alle senger belagt både i leiligheter og hytter har preget vintersesongen så langt.

- Det er moro å registrere at flere og flere oppfatter oss som et alternativ til andre vintersportsteder i nord. Vi ser blant annet et økende besøk fra Vesterålen, som har vært vant til å reise til Bjørkliden og Riksgränsen, sier Hegbom.

I vintersesongen har alpinanlegget rundt 50 ansatte på deltid. Skipatrulje, betjening av skidata, tråkkemaskiner, ski-utleie, skikafe, skishop med mer gir arbeid for mange. Anlegget tilbyr også skiskole og organisert skimoro.

Strømmer til Målselv FjellandsbyFolk strømmer til Målselv Fjellandsby. Landsdelens nye destinasjon er definitivt blitt et alternativ til Levi og Riksgränsen.

Målselv Fjellandsby et ski - og ferieeldorado.Foto: Ole Kristian Nilsen

FAKTA OM MÅLSELv FjELLANDSBY

- Regulert for 1500 enheter

- 4500 da regulert

- Fire heiser, ett barneband

- 13 km. Nedfarter, den lengste 3,2 km.

- 260 solgte hyttetomter

- 100 hytter bygd

- 46 leiligheter bygd

- Målselv Snowman Lodge bygd

- Familieparken Blånisselandet åpnet

- Første hus i ”Bygda” reises nå

- Planlegger Snowman park

- Planlegger spa- og konferansehotell

Foto: Ole Kristian Nilsen

MåLSELV

Solgløtt

Solhaug

Solgløtt

Solhaug

Sol 109Solbu

Hamco Bygg AS - 9302 Rossfjordstraumen - Telefon 77 87 01 23 - Telefaks 77 87 01 22 - www.hamcobygg.no

HAMCO Bygg har allerede levert 15 ulike Solhytter til Målselv Fjellandsby. Hyttene kan leveres som byggesett eller nøkkelferdig.

Se flere spennende løsninger på www.hamcobygg.no

SOLTOPP

SOLSTRÅLE

DinfritidSOLSTJERNE89

SOL 104Solhytten har over 50 modeller• høy kvalitet• fleksible løsninger• lang erfaring

SOLTOPP

SOLSTRÅLE

DinfritidSOLSTJERNE89

SOL 104Solhytten har over 50 modeller• høy kvalitet• fleksible løsninger• lang erfaring

KAMpAnje freM til 30. junii rabatt ved kjøp av standard byggesett

Kr. 20.000,-


www.hytteagenten.no [email protected]: 472 58 352 • Jøran: 900 52 111

Hyttetunet er firmaets største enkeltprosjekt, og omfatter fem ulike bygg.

- Prosessen har vært meget interessant og vi er svært godt for-nøyde med resultatet. Den spesialdesignede hyttepakken blir et flott utstillingsvindu for oss, og den gir oss den beste markedsføringen vi kunne fått, sier Jøran Albrigtsen hos Hytteagenten.

De har også levert flere andre hytter til kunder med tomt i fjell-landsbyen, Nord-Norges nye alpinhovedstad.

Hytteagenten er en nordnorsk aktør innen fjell- og kysthytter, og har førstehånds kunnskap om vårt klima og vår hyttekultur. De tilbyr et bredt produktspekter og har god oversikt over det som finnes på markedet.

Materialet som brukes i de handlaftede hyttene er malmfuru. - For å beskrive det enkelt er det kjernemateriale i treverket som

brukes i disse hyttene. Dette gjør at byggverket får en mye bedre kvalitet, forteller Albrigtsen

Hytteagenten hjelper deg først og fremst med å finne den typen fritids-bolig som passer deg. De tilbyr fritidsboliger i alle varianter og prisklasser. - Stort sett alle fritidsboligene kan tilpasses individuelle behov. Dette gjøres ofte i samarbeid med arkitekter og produsenter, dermed får kunden drømmeboligen akkurat som han ønsker, forteller Jøran Al-brigtsen.

Med russisk stortømmer hentet fra Karelen har Hytteagenten levert praktbyggene som sammen danner Snowman Lodge i idylliske Målselv Fjellandsby.

MåLSELV


Hytteagenten tilbyr bistand innenfor:

• Byggesøknader• Grunnarbeid• Materiellvalg• Interiørdesign• Snekkring• Rørlegging• Elektrisk arbeid• Opparbeidelse av uteareal

MåLSELV

Det gode hytteliv

Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede.

Gå inn på www.vikinghytter.no og se våre mange modeller.

Du kan også bestille vår populære katalog på: Telefon 76 11 41 47 (døgnåpent)SMS: Send kodeord HYTTER til 2007

Hovedkontor: Vikinghytter AS, Chr. Frederiksens gt. 2, 8445 Melbu. Tlf. 76 11 46 50Bodø, tlf. 75 52 08 83 Tromsø, tlf. 77 68 91 50 Alta, tlf. 78 43 08 99 Lillestrøm, tlf. 40 00 18 02

vizuelli.no / Foto: Trym I. Bergsm

o

Lillestrøm, tlf. 40 00 18 02

Bo og opplev med Snowman BookingUansett om du ønsker å leie hytter eller leiligheter, privat eller som firma, ta deg en tur i alpinbakken eller vise barna Blånisselandet, finnes det en aktør som kan hjelpe deg med alt. Målselv Snowman Booking.

Snowman Booking skal ha sin base i Målselv Fjellandsby, med fore-løpig resepsjon i Skikafeen. Selskapet skal ivareta vertskapsfunk-sjonen for destinasjon, samt selge attraksjoner, opplevelse og over-natting i Fjellandsbyen og regionen rundt til både inn og utland. - Snowman Booking har som mål å bli ”the missing link”, som reise-livet har savnet. Den som samler trådene, tilrettelegger for salg, mar-kedsfører og selger det fantastiske, men egentlig ganske så ukjente fylket vårt, sier daglig leder Reidun Traasdahl Nilsen.

Selskapet har oversikt over alle opplevelses- og aktivitetstilbud, samt overnatting i og rundt fjellandsbyen.

Ved siden av rollen som den store tilretteleggeren, skal de også være markedsføringsorganet for alle bedriftene som er tilknyttet Målselv Fjellandsby og Blålnisseland.

Det har den siste tiden vært jobbet hardt rundt tilretteleggingen av Målselv som kurs og konferansesenter i nord.

- Siste skudd på stammen i så måte er oppgraderingen av Blånis-selandet til et meget stemningsfullt og annerledes konferanselokale. Dette gjør at vi nå kan bespise totalt 250 personer samtidig, om vi sprer dem i Blånissehuset, Skikafeen og Snowman Lodge.

Sistnevnte er bygd som et tun, med fem bygninger rundt en åpen plass, og har syv soverom med 14 senger.

Ved siden av leilighetene og lodgen har booking-selskapet også tilgang til en rekke private hytter som store deler av året er til leie.

- Et eksempel på en flott firmapakke i så måte, er tre store

private hytter på rundt 150 kvadratmeter som ligger rett ved siden av hverandre. En av dem har en nydelig bad-stue, en annen innendørs boblekar og en tredje ekstra med soverom. Er man et større firma som ønsker å bo litt for seg selv, og samti-dig ha ekstra luksus er dette midt i blinken, avslutter Traasdahl.

+47 77 83 55 [email protected]

Daglig leder i Snowman Booking Reidun Traasdahl Nilsen

Foto: Reidun Traasdahl Nilsen, Målselv Media og Michael Ulriksen

MåLSELV


Blånissene finnes ikke bare i julekalenderen på NRK, nå bor de i Målselv.

- For å lykkes må vi ha mer enn alpin og hytter. Derfor har vi realisert en familiepark og nå også spesielle møtelokaler, sier grunder Even B. Hegbom.

I Blånisselandet kan du oppleve Blåfjelltoget – du sitter i ei gru-vevogn som kjører inn i fjellet – i alle fall er det ordentlig fjell på ene siden. Selveste Dronning Fjellrose er din veileder gjennom turen, ved Monna Tandbergs stemme. Undervegs møter du alle de kjente skikkelsene i Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen, i form av duk-ker plassert i tablåer. Videre inneholder parken Mamsens Mysterier, Mamsen og Lillegutts Tøffe Tivoli, postmann og kordirigent Kåre Eyolf Olsen juniors hybel og ikke minst en kultur og teaterkafe, samt den Den Blå Butikk der du kan handle blånisseprodukter. Etter hvert skal det også komme aktiviteter utendørs.

Bortimot 57 mill. kroner er brukt for å finansiere Blånisselandet i Målselv. Parken ble åpnet i november i fjor. Nå bygges det om, slik at parken også i framtida vil være et unikt og eventyrlig møtesenter for bedrifter og grupper opp til 50 personer. Skikkelsene Mamsen og Lillegutt er vertskap under møtene. I tillegg tilbys spennende aktivi-teter som kaffepause om bord på Blåfjelltoget, kulturframvisninger og annet. Møter kan bestilles gjennom Målselv Snowman Booking.

– familiepark og eventyrlig møtesenterLandsdelen har fått sin første store temapark; Blånisselandet i Målselv. Samtidig tilbys unike og eventyrlige møtelokaler med Mamsen og Lillegutt som vertskap og landsdelens mest spesielle kaffe-pause om bord på Blåfjelltoget.

Blånisselandet

www.blanisselandet.no

MåLSELV


Fantastiske nisseopplevelser

Den Blå ButikkenHer kan du kjøpe mange ulike blånisse-varer, i tillegg til lisensprodukter fra ”Jul i Blåfjell” og ”Jul på Månetoppen”.

BlåfjelltogetVeiledet av selveste dronning Fjellrose kan du ta Blåfjelltoget inn i fjellet. Mens du sitter i gruvevognen møter du på alle de kjente skikkelsene fra Tv-serien. Underveis kan du føle kulde, varme og kjenne lukter.

Mamsens mysterierDette er Blånisselandets lille vitensenter, tematisert etter mamsen og lillegutt. Du kan løse spennende oppgaver knyttet til kraft, lys og spenning.

Mamsens og lillegutts Tøffe tivoliPrøv det antikvariske pariserhjulet fra 1939, hentet fra Blackpool i England. På toppen kan du nyte utsikten gjennom store glass-vinduer. Vel nede kan du kjøre søppelbil-bane i en haug av kvalitetssøppel.

Ute aktiviteterUtenfor huset kan du kjøre hest og slede, slik som rødnisser og bygdefolk gjør. Du kan sitter rundt bålet og feire langluefest på månetoppen under fullmåne.

TuftegårdsloftetPå tuftegårdsloftet kan du nisse nissestre-ker og nissegleder slik rødnisseungene gjør, - for det har rødnisseunger lov til og sånn er det med den saken!

Kurs og konferanseFor de litt større nissetilhengerne er det også muligheter for å holde kurs og kon-feranser i særdeles spennende omgivelser inne i Blånisselandet.

Foto: Reidun L. Traasdahl Nilsen, Målselv Media

MåLSELV

Alta

TromsøFinnsnes

Harstad

Mo i RanaSandesjøen

Bodø x 2

Kirkenes

Hammerfest

Vi har solgt 280 tomter i Målselv Fjellandsby

Kontakt oss for nærmere informasjon

EiendomsrådgiverAlexander MikkelsenTelefon: 77 62 21 78Mobil: 900 76 [email protected]

NORDNORGES STØRSTE EIENDOMSMEGLER


Han understreker at flyplassens offiselle navn ikke endres, bare det man bruker i markedsføringssammenheng.

- Vi ønsker å lage en opplevelsespakke i nord med snømann som tema. I Finland har de laget et tema rundt julenissen. Dette skal være en opplevelse for alle i Norge, så vel som for utenlandske besøkende. Du skal kunne reise hit med dine barn, og senere dine barnebarn, sier Martin Berntzen.

Avinor har søkt Patenstyret om å få bruke navnet ”Snowman Internatio-nal Airport” på Bardufoss lufthavn. Navnet skal brukes i den internasjonale markedsføringen av flyplassen og destinasjonen.

Rett før jul ble Målselv Fjellandsby presentert over syv sider i det store lufthavnmagasinet Routes Magazine. Her ble planene om et snømannland beskrevet, Bardufoss lufthavn som Snowman International Airport, fjell, fjorder, snø, natur, nordlyset og samisk kultur. Avinor har også vært på verdens største lufthavnmesse i Kuala Lumpur i Malaysia med ett oppdrag for øyet; Å profilere snømannen og merkevarenavnet Snowman International Airport. Og snømannen var selvfølgelig med.

Snømannen skal sette landsdelen på verdens turistkart. Nyheten om snømannen i nord ble slått opp i mange land da den ble kjent for ett år siden.

Snowman - setter Nord-Norge på verdenskartet

-Snømannen har en kjempesterk markedskraft, sier grunder i Målselv Fjellandsby Even B. Hegbom.

Ideen om snowman ble unnfanget under en mid-dag i en laavo i Polar Zoo, da Målselv Fjellandsby og regionen hadde en engelsk turoperatør på besøk.

- Det gikk opp for oss at alpin ikke er interessant for folk som aldri har stått på ski. Drømmen om snø, det å leke i snøen, lage engler, kaste snøball, bygge snømann – trigger mennesker som lever i Europas snøfattige storbyer, sier Hegbom.

Det er nok årsaken til den enorme responsen snø-mannen har fått når han har vært ute i verden. Der i blant på verdens største reiselivsmesse i Berlin.

Planen nå er å å gjøre snømanen til fyrtårnet i nord, en overordnet merkevare for landsdelen. I tillegg planlegger Målselv Fjellandsby å bygge en snowman-park, med snøopplevelser av mange slag. Etter hvert også et helårs vinterhus, med klatrevegg, skøytebane osv slik at det skal være mulig å leke i snø også om sommeren.

Snowman International AirportFinnene kaller flyplassen i Rovaniemi for Official Airport of Santa Claus, så hvorfor kan ikke vi kalle vår flyplass på Bardufoss for Snowman Internatio-nal Airport, spør lufthavnsjef Martin Berntzen.

Illustrasjon: Acona Tecnopole

Illustrasjon: Steven White

MåLSELV

Romslige og innholdsrike leiligheter. Innhold: Entre, mellomgang, bad og dusj, badstu, wc, 3 stk soverom, stue m/ kjøkken og utgang balkong (2etg) og terrasse (1etg). I tillegg en praktisk utebod v/ inngangsparti. Leilighetene blir tilknyttet BYNETT fra Troms-Kraft. Fiberoptisk internett, telefon og øvrig spennede teknologi.

Attraktiv beliggenhet i populære Målselv fjellandsby. Leilighetene ligger nært ski-in og ski-out og planlagt hotell. Meget barne- og familievennlig område. Like i nærheten finnes det mye omtalte opplevelsessente-ret Blånisselandet.

MÅLSELV - ISTIND ALPINGREND - 4-roms leiligheter

Pris fra kr. 1.990.000,-

Stian Mathiassen Mobil 98 88 02 57


I løpet av tre år har en halv milliard kroner blitt investert i fire ski-heiser, 14 nedfarter, 1500 hyttetomter, restaurantområde, leiligheter, fritidsboliger og ikke minst Blånisselandet. Og mer er på gang. Re-sultatet av storsatsingen danner Nord-Norges desidert beste bedrifts- og familieanlegg innen høyfjellsopplevelser og alpin skiglede.

Målselv Fjellandsby er en ny, stor og spennende alpindestinasjon, like ved Bardufoss Lufthavn i Troms, nå Snowman International Airport. Fjellandsbyen ligger kun 1,45 t med fly fra Oslo, og du lan-der nesten midt i anlegget. Naturlig snø fra november til mai, samt mange snøkanoner sikrer gode skiforhold. Mange spennende og va-rierte løyper, samt morsom brettpark og muligheter for offpist, er noen av ingrediensene i alpinpakken. En av styrkene til fjellandsbyen er det brede tilbudet av opplevelser og aktiviteter året igjennom. Her er mulighet for å oppleve hundekjøring, ridning, rafting, klatring, kano og laksefiske for å nevne noe.

Flere bedrifter har allerede etablert seg i Målselv med hensikt å yte service til hytteeiere som ikke har mulighet til selv og komme ofte nok. Det gjør at firmahytta blir tatt vare på selv om det går uker mellom hver gang den besøkes.

- Når hytta ikke brukes av ansatte kan den leies ut til andre gjen-nom Snowman Booking. På den måten kan investeringen faktisk gi betydelig avkasting i tillegg til å være et livgivende fristed for bedriftens ansatte, sier daglig leder i Snowman Booking, Reidun Traasdahl Nilsen.

- I fjellandsbyen er det mulig å kjøpe alt fra råtomter til nøkkel-ferdige hytter og flotte alpinleiligheter. Her er dessuten flere ulike muligheter til å arrangere kurs og konferanser i sjelelige og spekta-kulære omgivelser, avslutter Traasdahl Nilsen.

- Leiligheter i Bygda fra 1,4 mill. : Bygda er planlagt som en liten nostalgisk bygdeby, med torg, kunst- og hand-verk, koselige kafeer.

- Nøkkelferdige hytter fra 2,5 mill. : Du kan flytte inn til helga! Høy standard, ski in og ski out,

- Tomter fra kr 500.000: Eiendom er god pengeplas-sering. Det er all grunn til å tro at tomtene i Målselv Fjellandsby vil øke i verdi etter hvert som destinasjo-nen bygges ut.

Etabler firmahyttai nordnorges nye alpineldoradoNå ligger alt til rette for å etablere en firmaeiendom i landsdelens nye alpinhovedstad. Vi er i vekst, opplevelsene er mange, så her er det mu-ligheter for gode eiendomsinvesteringer.

Illustrasjon: Borealis

Foto: Ole Kristian Nilsen.

MåLSELV


Nå er du på sporet av en

solid håndverker- løsning

Eliassen installasjon Som autorisert el-installatør med lang erfaring, utfører vi elektriske løsninger til din fritidsbolig.

25-års erfaring i hyttekos:lang erfaring er din trygghet når du skal velge murarbeid.

Svendsen Rør ASFagfolk med lang erfaring og stor kunnskap, utfører våtromsløsninger fra rørarbeid til ferdig drømmebad. Badstu og badestamp er viktige trivselselementer på hytta.

Svendsen Rør AS Meierigt. 2 - 9300 Finnsnes Tlf. 77 85 05 90www.svendsenror.no

OM Simonsen Maskin Vi leverer grus, pukk og plenjord!

• Lastebiler • Gravemaskiner• Hjullastere • Veihøvel • Veivedlikehold sommer/vinter

Opparbeiding av tomter for hus og hytter

OM Simonsen Maskin 9334 Øverbygd - 908 95 860

Målselv Bygg AS Vi utfører alt tømrer- og rørleggerarbeid

• Hus/hytte • Grunnarbeider• Totalentrepriser

Tlf. 90 94 28 44

Tlf. 77 84 06 28


Stedet for din mest verdifulle tid

75 12 88 44 8607 Mo i Rana

...en kilde til inspirasjonNy og bedre standard i vegg og vinduer er nå inkludert i våre hytter.

Fleksibelt byggesystem med utallige tilpasningsmuligheter. Ring og få tilsendt 100 siders katalog eller bestill katalogen på våre nettsider.

www.ranahytta.no

Mikkel Isak Eira plasserer nå vinnerhytta fra Farmen på drømmetomta i Målselv.

Fant drømmetomta

Etter ukesvis med slossing på Farmen, ble han lands-kjendis da han vant hele realityserien, og stakk av med vinnerhytta gitt av Hedalm – Anebyhus. Det tok ikke lang tid for Mikkel å bestemme seg for å sette opp hytta i Målselv Fjellandsby. Han er så begeistret for prosjektet at han legger i egne penger og bygger en større hytte.

Familien til Mikkel vil bruke hytta flittig. Når den ikke brukes av Familien skal den leies ut.

- Er det ikke flott her. Jeg bare suser til enden av bakken og tar heisen opp igjen, sier Mikkel og slår ut med armene.

- Jeg håper å være ferdig med hytta til høysesongen. Ungene gleder seg veldig, legger han til.

Hytta som er tegnet av arkitekt blir en fritidsbolig utenom det vanlige. Den er tegnet etter terrenget den skal settes oppi, og har et boareal på 150 kvadratmeter fordelt på tre plan. Det vil bli 16 sengeplasser.

Når hytta er ferdig vil Farmen Mikkel invitere alle sine tidligere konkurrenter fra Farmen på besøk.

Foto: Målselv Media

MåLSELV

–Stikk deg ut!Profiler deg i nordnorges nye næringsmagasin

Som eneste magasin når vi alle 18.000 foretak i våre tre nordligste fylkerVi er godt i gang – Bli med oss videre!

Ta kontakt! - mob. 911 18 493 - 977 89 477 - [email protected]

Næring -i nord

- av og for Nord-Norge -

–Stikk deg ut!

På en enkel og rask måte skal det nettbaserte velgogseil-konseptet gi deg oversikt over våre nyeste og beste tilbud. Her vil du finne overraskende gode priser sammenlignet med alternative ferier og reiser. Til-budene omfatter strekninger langs hele kysten, og de gode tilbudene går selvsagt først. Her er det om å gjøre å følge med for å snappe opp godbitene. Reisene kan kun bestilles på nett, og turene finner du på www.velgogseil.no.

På de 10-15 utvalgte ukentlige seilingene vil det samlet være minimum 250 lugarer tilgjenglig. Hver uke legges det ut nye seilinger. Med priser fra 650 kroner for to døgn, inklusive lugar og frokost kan du oppleve ekte og vill norsk natur underveis på verdens vakreste sjøreise, mens Hurtigruten tar deg helt inn i opple-velsen. www.velgogseil.no

vELGOGSEIL

www.hurtigruten.noBooking: 810 30 000

Fra 650 kroner for to døgn, inklusive lugar og frokost

Fot

o: G

etty

imag

es

FLYGELEDERE HOLDER STYR PÅ FLYENE I NORSK LUFTROM OG GIR INSTRUKSJONER OM BLANT ANNET

HØYDER, RETNINGER OG HASTIGHETER. DERFOR ER DET VIKTIG Å KUNNE HÅNDTERE FLERE TING PÅ EN GANG, HA GOD

KONSENTRASJONSEVNE OG TAKLE STRESS. I OPPTAKSPRØVENE SER VI BLANT ANNET ETTER DISSE EGENSKAPENE.

SØKNADSFRISTEN ER 15. APRIL. UTDANNINGEN DEKKES AV AVINOR, OG DU FÅR LØNN UNDER SISTE HALVDEL.

LES MER PÅ WWW.AVINOR.NO/FLYGELEDERUTDANNING

LIKEROLIG?BLI FLYGELEDER

SØKNADSPERIODE

1. mars - 15. april

Visste du at:

• Avinor hAr cA. 500 flygeledere, men trenger flere • cA. 16% er kvinner• Avinor - eneste i norge som utdAnner flygeledere • utdAnningen tAr cA. 2,5 år• utdAnningen består Av en institusjonell del (ved flygelederskolen),

cA. 14 mnd, og en prAktisk del ved et kontrolltårn eller kontrollsentrAl i norge

• du får lønn under den prAktiske delen Av utdAnningen• du må hA generell studiekompetAnse med 4,0 eller høyere i snitt frA

videregående skole for å komme inn på opptAksprøvene• du må hA fylt 19 år, men ikke 30 år pr. 1. jAnuAr opptAksåret• du kAn sende søknAd på www.aVinor.no frA 1. mArs - 15. April

En annerledeskonferansepartner

Kontakt oss for mer informasjon eller et reiseforslag: tlf. 79 02 61 00 / e-post: [email protected] Se også våre nettsider: www.spitsbergentravel.no

Fot

o: W

erne

r And

erso

n, R

agna

r Har

tvig

, Ven

ke Iv

arru

d, H

eiko

Küh

r, H

ilde F

. Str

øm

Opplev Svalbards magi og mangfold - uansett årstid!

Spitsbergen Travel er Svalbards eldste og største

turoperatør med et bredt aktivitetstilbud hele

året. Legger dere konferansen til Svalbard blir den

garantert husket!

Her kan dere kombinere eksklusive villmarks-

opplevelser med moderne fasiliteter og komfort. Vi

skreddersyr hele arrangementet til deres behov, og

kan ta grupper fra 3 til 300 personer.

Documents

Nr. 1 - 2009