Prop. 1 S Tillegg 1...nasjonalbudsjettet, men i et lavere tempo enn i månedene før. Det er fremdeles registrert nesten 190 000 helt ledige, delvis ledige eller arbeids-søkere på

Prop. 1 S Tillegg 1(2020 – 2021)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021 (saldering)

Prop. 1 S Tillegg 1(2020–2021)


FOR BUDSJETTÅRET 2021


Innhold

1 Innledning ...................................... 51.1 Innhold i proposisjonen ................. 51.2 Hovedtall for budsjettets stilling ... 10

2 Endringer i budsjettforslaget for 2021.......................................... 12

2.1 Utenriksdepartementet .................. 122.2 Kunnskapsdepartementet ............. 122.3 Kulturdepartementet ..................... 142.4 Justis- og beredskaps-

departementet ................................. 172.5 Kommunal- og moderniserings-

departementet ................................. 212.6 Arbeids- og sosialdepartementet .. 262.7 Helse- og omsorgsdepartementet .. 292.8 Barne- og familiedepartementet ... 352.9 Nærings- og fiskeri-

departementet ................................. 382.10 Landbruks- og mat-

departementet ................................. 51

2.11 Samferdselsdepartementet ........... 512.12 Klima- og miljødepartementet ...... 532.13 Finansdepartementet .................... 542.14 Forsvarsdepartementet ................. 592.15 Olje- og energidepartementet ....... 61

Forslag til vedtak om endring av Prop. 1 S (2020–2021) Stats-budsjettet 2021 (saldering) ...................... 63

Vedlegg1 Avtale mellom Aker ASA

(«Aker») og Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet («Staten») vedrørende opphør av felles eierskap i Aker Kværner Holding («AKH») ........................... 84

Prop. 1 S Tillegg 1(2020–2021)


FOR BUDSJETTÅRET 2021


Tilråding fra Finansdepartementet 10. november 2020, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Innledning

1.1 Innhold i proposisjonen

De økonomiske utsiktene og hovedtrekk i regjeringens økonomiske politikk

Koronapandemien fortsetter å prege den økono-miske situasjonen i Norge og i resten av verden.Europa og Norge opplever nå en ny smittebølge.Pandemien og de strenge smitteverntiltakenesom først ble iverksatt i vår og som de siste ukeneer strammet kraftig inn igjen i flere land, har storekonsekvenser for både norsk og internasjonaløkonomi. Konsekvensene er særlig store for desom er blitt rammet av covid-19 eller som har opp-levd at arbeidsplassen har måttet stenge ned.

Her hjemme ble det i mars og april raskt inn-ført omfattende tiltak for å begrense smitten og denegative økonomiske konsekvensene. Hensiktenmed de økonomiske tiltakene var å sikre inntekt-ene for dem som ble rammet av krisen og bidra tilat levedyktige bedrifter skulle klare seg gjennom

krisen, slik at grunnlaget var til stede for at aktivi-teten kunne ta seg raskt opp igjen. I de påfølgendemånedene har regjeringen i flere omganger tilpas-set den økonomiske politikken til den rådendesmittesituasjonen gjennom å iverksette nye øko-nomiske tiltak og justere eksisterende ordninger.Tiltakene har vært viktige for å dempe ulikheterkrisen skaper, siden permitteringer særlig harrammet grupper med lav inntekt og lite elleringen formell utdanning.

Parallelt med å avhjelpe de umiddelbare kon-sekvensene de strenge smitteverntiltakene harmedført for norsk økonomi, har regjeringen lagtvekt på at tiltakene skal bidra til at vi møter delangsiktige utfordringene Norge står overfor. Dade strengeste smitteverntiltakene kunne opphe-ves på forsommeren, ble regjeringens arbeid ret-tet mot å stimulere til økt aktivitet og sysselset-ting. Målet er å unngå at ledigheten biter seg fastpå et høyt nivå og at ungdom og personer medsvak tilknytning til arbeidslivet støtes varig ut.

6 Prop. 1 S Tillegg 1 2020–2021Endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021 (saldering)

Derfor la regjeringen frem sin strategi for Norgeut av krisen før sommeren. Regjeringen vil skapemer og inkludere flere gjennom en kraftig satsingpå kunnskap, grønn omstilling og inkludering. Deomfattende tiltakene vil ha effekt både i inne-værende år og på lengre sikt. Regjeringens frem-lagte forslag til statsbudsjett for 2021 videreførerdenne langsiktige strategien.

Etter det kraftige aktivitetsfallet i vår hentetøkonomien hos mange av våre handelspartnereseg bedre inn enn ventet. Den siste tiden har imid-lertid smittetallene økt kraftig i Europa, og mangeland har igjen strammet til smitteverntiltakene.Selv om de nye tiltakene så langt ikke er fullt såomfattende og inngripende som i vår, er det sann-synlig at veksten i Europa mot slutten av året vilbli svakere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet2021. Europakommisjonen anslår at gjeninnhent-ingen vil bli satt tilbake av den nye smittebølgenog nedjusterer vekstanslaget for EU i 2021. Kom-misjonens anslag indikerer at BNP for euro-landene vil vokse med 4,2 pst. i 2021, mens det inasjonalbudsjettet ble lagt til grunn en vekst på5,3 pst. Det vil ifølge Europakommisjonen ta minstto år før EUs økonomi returnerer til nivået førpandemien. Usikkerheten oppgis å være sværtstor, og det er en risiko for at de økonomiskearrene blir dypere og mer varige, i form av lang-tidsledighet, konkurser og lavere produksjons-kapasitet.

Økt smitte og strengere smitteverntiltak gårsærlig utover allerede hardt rammede næringersom restaurant og uteliv, hotell, kultur, reiseliv,transport og personlig tjenesteyting. Tjenestenæ-ringene utgjør en betydelig andel av samlet aktivi-tet og sysselsetting i mange europeiske økono-mier. Aktiviteten i disse næringene er i stor gradpåvirket av smittesituasjonen og smitteverntiltak-ene i det enkelte land. De land som så langt harlykkes godt med en strategi basert på omfattendetesting, isolering, sporing og karantene (TISK),deriblant Norge, har klart å holde den økono-miske aktiviteten bedre oppe enn andre land. Ned-stengingstiltak har svært skadelige virkninger foraktiviteten i økonomien, men er likevel nødvendigdersom andre tiltak ikke er tilstrekkelig til åbegrense smittespredningen. Dette understrekerhvor viktig det er med bred oppslutning om desmitteverntiltakene som nå gjelder, slik at det ikkeblir nødvendig med mer inngripende tiltak.

Mens det tidlig i pandemien var stor usikker-het om tilgangen på importerte varer som produ-seres i globale verdikjeder, er vurderingen nå atde internasjonale forsyningskjedene stort sett harfungert godt gjennom krisen. Både internasjonalt

og i Norge ser vareproduksjonen gjennomgåendeut til å holde seg bedre oppe enn aktiviteten itjenestenæringer som særlig rammes av smitte-verntiltak.

En eventuell økning i antallet konkurser og tapav arbeidsplasser i tjenesteytende næringer kanlikevel dempe etterspørselen også i andre deler avøkonomien. Økende smittespredning kan dess-uten bidra til økt bekymring for sykdom og øko-nomisk usikkerhet. Det vil påvirke de økono-miske valgene som husholdninger og bedriftertar, og trolig føre til lavere økonomisk aktivitet.

Norge har så langt klart seg bedre gjennomkrisen enn de fleste andre land. Smitteverntil-takene har inntil den siste tiden hatt god effekt, ogvi har hatt relativt sett få dødsfall. Vi har hattomfattende økonomiske tiltak for å motvirke inn-tektsbortfall hos husholdninger og bedrifter, ogråvarepriser på olje og metaller har holdt seg godtoppe. Dette har bidratt til at det økonomisketilbakeslaget ikke har vært så dypt.

I nasjonalbudsjettet ble det lagt vekt på atutviklingen er skjør, og at den blant annet avhen-ger av den videre smitteutviklingen. Samtidigunderstreket vi usikkerheten i anslagene, og at vimåtte ta høyde for at situasjonen raskt kunne for-verres.

Den registrerte arbeidsledigheten har somventet gått videre ned etter fremleggelsen avnasjonalbudsjettet, men i et lavere tempo enn imånedene før. Det er fremdeles registrert nesten190 000 helt ledige, delvis ledige eller arbeids-søkere på tiltak hos NAV, se figur 1.1.

Inntektssikringsordningene og utvidelsene avdisse har støttet opp under husholdningenes inn-tekter. Den kraftige nedgangen i konsumet i vår,gikk sammen med en sterk oppgang i sparingen.Etter det har forbruket økt igjen, men sparingener fortsatt høy. Samtidig er forbruket vridd bortfra tjenester og utenlandsreiser til varer, og opp-gangen i varekonsumet har derfor vært markert.Boligprisene har også økt igjen de siste måned-ene, etter et fall i mars og april, og ligger nå høy-ere enn før smitten brøt ut her hjemme. Aktivite-ten i norsk økonomi tok seg opp igjen i sommer,men er likevel klart lavere enn før krisen. Sesong-justert lå verdiskapingen i fastlandsøkonomien iaugust 3,9 pst. lavere enn i februar.

Norge opplever nå en kraftig smitteøkning.Viruset sprer seg raskt, og alle fylker har smitteut-brudd. Fortsetter denne utviklingen, vil det kunneskape store utfordringer for helsetjenesten, slik vihar sett i flere land i Europa. Regjeringen har der-for innført nye nasjonale smitteverntiltak. I tillegg

2020–2021 Prop. 1 S Tillegg 1 7Endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021 (saldering)

er det innført strengere lokale tiltak i områdermed mye smitte, blant annet i Oslo og Bergen.

Sammen med svakere utvikling ute gir denøkte smitten høyere sannsynlighet for at vekstenblir lavere enn tidligere lagt til grunn. Økt smitte-spredning og strengere smitteverntiltak kan slå uti høyere sparing og lavere konsum i husholdning-ene. Langsommere vekst internasjonalt kanpåvirke norske eksportbedrifter negativt, og styr-ken i dette utslaget er avhengig av om situasjonenforlenges og forverres. Økt usikkerhet og lavereaktivitet ute, kan dessuten slå ut i bedriftenesinvesteringer. Også her hjemme kan vi risikere atde økonomiske konsekvensene blir mer varige,dersom ledigheten holder seg høy lenge, utsattegrupper mister fotfestet i arbeidsmarkedet og sel-skapenes gjeld vokser.

Samtidig er det enkelte forhold som bidrar til ådempe den negative virkningen av lavere vekst ilandene rundt oss. I Europa er det særlig tjeneste-sektorene som nå rammes, hvor norsk eksport ermindre eksponert. En betydelig del av norsk vare-handel skjer med Asia, hvor smitten ser ut til åvære bedre under kontroll og hvor veksten hartatt seg opp igjen. Oljeprisen har de siste måned-ene holdt seg klart høyere enn de lave nivåene iden første fasen av pandemien, noe som bidrar tilå holde inntektsstrømmen og aktiviteten i deler avnorsk økonomi oppe.

Utviklingen de siste ukene gir grunn tilbekymring og ny usikkerhet. De norske smitte-verntiltakene er strammet inn, men er ikke like

inngripende som i mange andre land. Regjering-ens oppfordring til å holde seg mest mulighjemme vil likevel føre til at tjenestenæringer somreiseliv, servering, hotell, kultur, publikumsåpnearrangementer og kollektivtransport fortsatt viloppleve krevende tider med lav aktivitet. I områ-der med høyere smitte er det lokalt innført tiltaksom har større effekt på den økonomiske aktivite-ten. I Oslo er det innført midlertidig skjenkestopp,og både i Oslo og Bergen er treningssentre, tren-ingshaller, svømmehaller og museer midlertidigstengt.

Usikkerheten om den økonomiske utviklingener stor, og utviklingen fremover vil særlig avhengeav hvordan og hvor raskt vi klarer å få ned smitte-tallene igjen. Vekstanslagene i nasjonalbudsjettetvar forenlige med at smitteutbrudd ble håndtertlokalt og en godt fungerende TISK-strategi. Usik-kerheten om smitteutviklingen har økt, og det kannå også tenkes scenarioer som innebærer at denøkonomiske gjeninnhentingen i perioder stopperopp og utsettes. Skulle det bli nødvendig å setteinn tiltak som ytterligere stenger ned virksom-heter i Norge, vil utslagene bli enda større.

Vi kan få perioder med høyere og lavere smit-tetrykk frem til en effektiv vaksine er rullet ut ibefolkningen. Det legges fortsatt til grunn at envaksine er sannsynlig i 2021, og at sannsynlighe-ten er økende utover i året. De prognosene vi nåjobber ut fra, tilsier at hovedvekten av vaksinenevil kunne komme fra og med andre kvartal 2021,men det er fortsatt usikkerhet om hvor effektivt

Figur 1.1 Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper. Prosent av arbeidsstyrken

Kilde: NAV.

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt0

2

4

6

8

10

12

14

16

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak

Ordinært delvis ledige

Delvis ledige permittert

Ordinært helt ledige

Helt ledige permittert


vaksinene vil forhindre smittespredning. Hvis envaksine med god effekt på smittespredning kanimplementeres i stor skala, vil smitteverntiltakenekunne reduseres og frykten for smitte avta. I enslik situasjon vil den økonomiske veksten kunnestige markert, særlig sett i lys av den høye sparin-gen i husholdningene, og det kan ikke utelukkesat det kan skje allerede mot slutten av 2021.

Regjeringen vil gjøre det som skal til for åbidra til å få Norge best mulig gjennom pande-mien og den økonomiske krisen. Regjeringen erberedt til å innføre de tiltak som er nødvendige.Det legges frem nye økonomiske tiltak i denneproposisjonen, og videre bruk av økonomiske vir-kemidler må ses i sammenheng med de sværtomfattende tiltakene som allerede er innført ellerforeslått.

Regjeringen har i budsjettet for 2021 prioriterttiltak som følger opp strategien for veien videre;Norges vei ut av krisen: Skape mer, inkludere fleresom ble lagt frem i Prop. 127 S (2019–2020) i mai.Budsjettet har dessuten tiltak som bidrar til godtsmittevern og gode helsetjenester, og nødvendigestøttetiltak for å møte koronakrisen også i 2021.Budsjettet skal bidra til å ta Norge ut av koro-nakrisen. Samtidig skal vi møte de langsiktigeutfordringene landet står overfor. Da må vi skapemer og inkludere flere.

Nye forslag i tilleggsnummeret

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem til-tak på til sammen 17,7 mrd. kroner. Sammen medde tiltakene som tidligere er lagt frem, bidrar bud-sjettoppleggene for 2020 og 2021 kraftig til å sti-mulere den økonomiske aktiviteten. Tiltakene iproposisjonen er særlig rettet inn mot helsesekto-ren, kommunesektoren, bedrifter med stortomsetningsfall som følge av pandemien og for-lengelse av utvidelser i inntektssikringsordninger.

En godt fungerende helsesektor er avgjørendefor dem som behøver hjelp og for at samfunnetskal fungere. Regjeringen foreslår i denne propo-sisjonen å øke bevilgningen til flere helsetiltaksammenlignet med forslaget i Gul bok 2021. Blantannet foreslås det å opprette et nasjonalt bered-skapslager for smittevernutstyr, samt å legge tilrette for innkjøp av hurtigtester og relevante lege-midler. Regjeringen legger også vekt på å dempepsykiske og sosiale belastninger som følge avsmitteverntiltakene, bl.a. ensomhet blant unge,studenter og eldre. Det fremmes derfor flere for-slag som skal forsterke den innsatsen regjeringenallerede har lagt opp til i 2021.

Koronapandemien har store økonomiske kon-sekvenser for kommunesektoren. For å få bedreoversikt over konsekvensene pågår det et arbeid ien arbeidsgruppe bestående av representanter frastaten og kommunesektoren som skal kartleggede økonomiske konsekvensene av pandemien forkommunene og fylkeskommunene. Som varslet iGul bok 2021 kommer regjeringen nå tilbake medytterligere forslag til bevilgninger til kommune-sektoren, etter at arbeidsgruppen har kommetmed sine første vurderinger av konsekvensene forinneværende år i en delrapport som ble lagt frem imidten av oktober. Regjeringens bevilgningsfor-slag i denne proposisjonen på totalt 7,3 mrd. kro-ner tar utgangspunkt arbeidsgruppens beregnin-ger, og skal kompensere for kommunesektorensmerutgifter og mindreinntekter i forbindelse medpandemien for 1. halvår i 2021. Dette skal settekommunene i stand til å håndtere pandemien, slikat det ikke skal være nødvendig å redusere tjenes-tetilbudet for øvrig, herunder tilbud til sårbaregrupper, barnehage, skole eller eldreomsorg.

Regjeringen varslet i Prop. 142 S (2020–2021)en ny kompensasjonsordning for reiselivsnærin-gen, med en mulig ramme på 1 mrd. kroner. I lysav situasjonen for norsk næringsliv foreslår regje-ringen nå en ny, bred kompensasjonsordning forforetak med stort omsetningsfall som følge avkoronapandemien for perioden september 2020–februar 2021. Ordningen vil, med noen justerin-ger og forenklinger, erstatte kompensasjonsord-ningen som gjaldt fra mars til august 2020. Detteinnebærer at bedrifter som opplever betydeligomsetningsfall fremdeles kan få dekket deler avsine faste, uunngåelige kostnader. Ordningen vilvære rettighetsstyrt. Den vil fremdeles være inn-rettet slik at en forverring av smittesituasjonen ogstrengere tiltak som påvirker omsetningen ibedriftene, vil tilsi at flere bedrifter kommer inn iordningen og støtten til den enkelte bedrift blirstørre. Anslaget for utbetalinger fra ordningen er5 mrd. kroner. Ordningen vil bli forvaltet avBrønnøysundregistrene, mens mye av kontrollenvil legges ut til revisorer/regnskapsførere. Regje-ringen gir arbeidet med å få på plass det praktiskerundt søknadsportal og øvrige systemer høy prio-ritet.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 mrd.kroner til kjøp av minstetilbud av flyruter og mer-kompensasjon til FOT-rutene. Dette er ett av fleretiltak rettet mot luftfarten som skal bidra til regje-ringens hovedmål om at det på kort sikt, til mar-kedet normaliserer seg, er et tilstrekkelig flytil-bud innenlands. På lengre sikt er målet at flytilbu-det i Norge er godt, at etterspørselen innenlands


og på hovedrutene inn og ut av Norge dekkes, ogmed sunn og god konkurranse på stamrutene.Øvrige tiltak som foreslås i denne proposisjonener utvidelser i garantiordningen for flyselskaper.Regjeringen vurderer også behov for ytterligerestøtte til Avinor for å ivareta infrastrukturen forluftfarten.

Regjeringen foreslår å bevilge 0,5 mrd. kronertil en ny kompensasjonsordning for utgifter til inn-reisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeids-kraft. Videre foreslås det en ordning med støtte tilstore publikumsåpne arrangementer som varplanlagt i perioden 5. mars–31. desember 2020,men som på grunn av smitteverntiltakene eravlyst eller kraftig nedskalert. Det foreslås ogsåbevilgning til utbetalinger innenfor ordningen forbedriftsutvikling i reiselivet som skal bidra til nød-vendig omstilling i næringen.

I mars ble det vedtatt en rekke utvidelser i inn-tektssikringsordningene for å motvirke effekteneav økt ledighet, stengte barnehager og skoler oget forventet høyt omfang av koronarelatert syke-fravær. Det er tidligere besluttet å forlenge permit-teringsperioden til 52 uker for permitteringer sominntreffer til og med 30. juni 2021. I denne propo-sisjonen foreslår regjeringen å videreføre denøkte kompensasjonsgraden i dagpengeordningentil 31. mars 2021 for nye og løpende tilfeller. Regje-ringen foreslår også å videreføre de midlertidigeendringene i sykepengeordningen frem til 31.mars 2021. Dette vil redusere arbeidsgivers utgif-ter og kompensere selvstendig næringsdrivendeog frilansere for tapt inntekt ved koronarelatertfravær. Det foreslås også å videreføre særreglenei sykepengeordningen frem til 31. mars 2021, ogsærreglene i ordningen med omsorgspenger fremtil 30. juni 2021. Regjeringen foreslår også å doblekvoten med omsorgspenger i 2021.

De største bevilgningsforslagene i denne pro-posisjonen gjelder følgende:– Regjeringen foreslår 6,2 mrd. kroner til kom-

munene i innbygger- og skjønnstilskudd somkompensasjon for merutgifter og mindreinn-tekter som følge av pandemien. I tillegg fore-slås det 1,05 mrd. kroner i kompensasjon til fyl-keskommunene.

– Regjeringen foreslår 5 mrd. kroner til en ny,noe justert og forenklet, generell kompensa-sjonsordning for foretak med stort omsetnings-fall i perioden september 2020 – februar 2021.

– Regjeringen foreslår om lag 1 mrd. kroner tilhelsesektoren. Av dette foreslås 771 mill. kro-ner til et nasjonalt beredskapslager for smitte-vernutstyr, 110 mill. kroner til legemidler mot

migrene og 80 mill. kroner til praksiskompen-sasjon for fastleger.

– Midlertidige regler for sykepenger til arbeids-takere, frilansere og selvstendig næringsdri-vende ved koronarelatert fravær foreslås vide-reført til 31. mars 2021. Dette har en anslåttkostnad på 1 mrd. kroner i 2021.

– Regjeringen foreslår 1 mrd. kroner for å tahøyde for midlertidig flyrutekjøp også i 2021.

– Regjeringen foreslår å videreføre den forhøy-ede kompensasjonsgraden i dagpengeordnin-gen frem til 31. mars 2021, med en anslått kost-nad på 700 mill. kroner i 2021.

– Regjeringen foreslår å etablere en kompensa-sjonsordning for smittevernutgifter for bedrif-ter med innleid utenlandsk arbeidskraft somikke benytter offentlige karantenehotell. Utgift-ene anslås til 480 mill. kroner.

– Videre foreslås 300 mill. kroner til en støtteord-ning for publikumsåpne arrangementer.

– Regjeringen foreslår 250 mill. kroner til ordnin-gen for bedriftsutvikling for reiselivsbedrifter.

– Det midlertidige regelverket for omsorgs-penger knyttet til koronapandemien foreslåsvidereført frem til 30. juni 2021. I tillegg får for-eldre doble kvoter med omsorgspenger i 2021.Dette har en anslått kostnad på 195 mill. kroneri 2021.

– Det foreslås 158 mill. kroner til ulike tiltak ret-tet mot sårbare grupper for å avhjelpe psykiskog sosial belastning som følge av pandemienog smitteverntiltakene.

– For å redusere risikoen for importsmitte fore-slår regjeringen å etablere en ordning medkarantenehotell ved større flyplasser og grense-passeringssteder. Utgiftene anslås til 120 mill.kroner.

– I forbindelse med behandlingen av Prop. 142 S(2019–2020) ble kompensasjonsytelsen forselvstendig næringsdrivende og frilanserebesluttet videreført ut 2020. Kompensasjonenfor desember 2020 utbetales i januar 2021, noesom gir en anslått kostnad på 100 mill. kroner i2021.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020ble det innført en midlertidig ordning med beta-lingsutsettelse for de fleste skatte- og avgiftskravmv. Utsettelse kan gis i perioden 10. juni og fremtil 31. desember 2020. Regjeringen foreslår atskyldnere som har fått utsatt betaling etter denmidlertidige utsettelsesordningen skal kunnebetale inn kravene over tid. Ordningen vil påvirkehvilket budsjettår inntektene bokføres. På usik-kert grunnlag anslås ordningen med midlertidige


betalingsutsettelser å omfatte om lag 6 mrd. kro-ner mot slutten av året. Hvis alt dette først innbe-tales i 2021, øker skatteinntektene med 6 mrd.kroner i 2021, og reduseres tilsvarende i 2020. Enslik forskyvning av skatteinntekter mellom årpåvirker ikke det strukturelle skattenivået, ogendrer ikke skatteinntektene når en ser 2020 og2021 samlet. I tillegg er det behov for å fremmeforslag som følge av forliket på Stortinget omProp. 142 S (2019–2020). Endringene på skatte-og avgiftsområdet utgjør totalt om lag 5,2 mrd.kroner i økte inntekter i 2021.

Årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområ-det og takstforhandlingene for leger, psykologerog fysioterapeuter ble utsatt fra våren til høsten2020. Som følge av dette ble virkningene for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør foransatte i det statlige tariffområdet mv. ikke innar-beidet i departementenes budsjettrammer i bud-sjettforslaget i Prop. 1 S (2020–2021), men inngåri denne proposisjonen. I sum utgjør disse utgif-tene 556,8 mill. kroner i 2020.

Regjeringen foreslår å dekke inn de økte utgif-tene gjennom å øke bruken av oljepenger, jf.omtale i kap. 1.2 nedenfor. De foreslåtte bevilg-ningsøkningene som følge av lønnsoppgjøret ogtakstoppgjørene, foreslås dekket gjennom en til-svarende reduksjon på kap. 2309, post 01.

1.2 Hovedtall for budsjettets stilling

Regjeringen har møtt koronapandemien med enkraftig finanspolitisk respons. For å motvirke denegative konsekvensene av krisen er bruken avoljepenger og offentlige utgifter blitt økt til nivåervi ikke har vært på tidligere. Samtidig har lavereaktivitet i økonomien gitt nedgang i statens skatte-og avgiftsinntekter og andre inntekter. For åunderstøtte langsiktig bærekraft i offentligefinanser må midlertidige krisetiltak fases ut etterhvert som økonomien gradvis bedres og beho-vene avtar. En nedtrapping av utgiftsnivået ioffentlig sektor understøtter også vekst og syssel-setting i privat sektor og nødvendige omstillinger iøkonomien.

I budsjettforslaget for 2021 er omfanget avekstraordinære tiltak mindre enn i 2020, men bru-ken av oljepenger ligger likevel betydelig høyereenn før krisen. Medregnet forslagene i dette til-leggsnummeret, innebærer regjeringens forslagtil statsbudsjett for 2021 en bruk av oljepenger,

målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettun-derskuddet, på 331,1 mrd. kroner. Det er en økningpå 17,7 mrd. kroner fra anslaget i Gul bok 2021,hvorav 17,2 mrd. skyldes økte utgifter og detresterende skyldes endringer på inntektssiden.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebærer forslagene i dette tilleggsnum-meret isolert sett en økning av det strukturelleoljekorrigerte budsjettunderskuddet på 0,5 pst.Dette bidrar til at budsjettimpulsen i 2021 blir til-svarende mindre negativ enn anslått i nasjonal-budsjettet, og den anslås nå til -2,4 pst. Den nega-tive impulsen for neste år må ses i sammenhengmed det svært ekspansive opplegget for 2020,med en budsjettimpuls på rekordhøye 4,5 pst. Servi de to årene samlet, er finanspolitikken klartekspansiv med en samlet budsjettimpuls på 2,1pst. Modellberegninger referert i nasjonalbudsjet-tet viser at finanspolitikken samlet sett virkersterkt ekspansivt på den økonomiske aktiviteten i2021.

Medregnet forslagene i tilleggsnummeret til-svarer bruken av oljepenger 3,2 pst. av denanslåtte verdien av Statens pensjonsfond utlandved inngangen til året, opp fra en anslått uttakspro-sent på 3,0 pst. i det opprinnelige budsjettforslaget.At oljepengebruken kunne øke hvis smittesitua-sjonen forverret seg, er i tråd med det regjeringenkommuniserte i forbindelse med budsjettfremleg-gelsen. Ved budsjettfremleggelsen ble det kom-munisert at regjeringen ville komme tilbake medforslag til bevilgninger til kommunesektoren etterat arbeidsgruppen som har kartlagt de økono-miske konsekvensene av pandemien for kommu-nene og fylkeskommunene, hadde kommet medsine vurderinger. Regjeringen følger situasjonennøye, og vil fremme de forslag som er nødvendigefor å håndtere pandemien.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021anslås nå til 383,1 mrd. kroner. Dette underskud-det dekkes ved en overføring fra Statens pensjons-fond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.Forskjellen mellom det strukturelle oljekorrigertebudsjettunderskuddet og det oljekorrigerte bud-sjettunderskuddet er nærmere forklart i Nasjonal-budsjettet 2021.

Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst i 2021anslås til -3,5 pst., opp fra anslått -4,6 pst. iNasjonalbudsjettet 2021.

Det er ikke foreslått endringer i statens låne-transaksjoner sammenlignet med Gul bok 2021.


1 Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.1 Nøkkeltall for 2021-budsjettet (mrd. kroner og prosent)

NB21 NB21 medregnet tilleggsnr.

Oljekorrigert underskudd 371,2 383,1

Strukturelt oljekorrigert underskudd 313,4 331,1

Prosent av fondskapitalen 3,0 3,2

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge 9,4 9,9

Budsjettimpuls, prosentenheter1 -2,9 -2,4

Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.) -4,6 -3,5

Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond -37,6 -49,5


Tabell 1.2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Gul bok 2021

Gul bok 2021medregnettilleggsnr.

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 242,1 1 247,5

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 122,3 122,3

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 1 119,8 1 125,2

B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 514,8 1 532,0

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 23,8 23,8

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 491,0 1 508,2

= Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A–B) -272,7 -284,6

- Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1–B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland 98,5 98,5

= Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2–B.2) -371,2 -383,1

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 371,2 383,1

= Statsbudsjettets overskudd 0,0 0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland -272,7 -284,6

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond 235,1 235,1

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond -37,6 -49,5


2 Endringer i budsjettforslaget for 2021

2.1 Utenriksdepartementet

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på2 451,2 mill. kroner på posten. Forslag til bevilg-ning økes med 3,5 mill. kroner som følge av virk-ninger av årets lønnsoppgjør for ansatte i det stat-lige tariffområdet.

Kap. 140 Utenriksdepartementet



Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på140,2 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningreduseres med 3,9 mill. kroner som følge av virk-ninger av årets lønnsoppgjør for ansatte i det stat-lige tariffområdet som lønnes under programom-råde 03 Internasjonal bistand, slik at bistandsbud-sjettet holdes innenfor samme ramme som i bud-sjettforslaget i Gul bok 2021.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på290,3 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 1,0 mill. kroner som følge av virkningerav årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)



2.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet



Kap. 220 Utdanningsdirektoratet



Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på16,0 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 0,04 mill. kroner, som følge av virknin-ger av årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.


Kap. 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester



Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på24,0 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 0,02 mill. kroner, som følge av virknin-ger av årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 85 (ny) Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19

Smittevernveiledere som skolene må følge, med-fører i noen tilfeller at undervisningen foregår imindre grupper enn normalt. Flere skoler harogså merkostnader ved å gi et godt opplæringstil-bud til elever som må være hjemme. Merutgifteneskyldes i hovedsak økt behov for vikarer og over-tidsbruk.

Regjeringen foreslår økte bevilgninger til kom-munesektoren, begrunnet med blant annet merut-gifter i skolene, jf. omtale nedenfor. Regjeringenlegger til grunn at frittstående grunnskoler ogvideregående skoler skal kompenseres for merut-gifter som følge av covid-19 på om lag samme nivåper elev som i den offentlige skolen. Regjeringenforeslår en bevilgning til friskolene på 40 mill. kro-ner for første halvår 2021. Dette inkluderer ogsåkompensasjon til Den franske skolen og Den tysk-norske skolen i Oslo. Kompensasjonen gis som etlikt tilskudd per elev.

Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem



Kap. 242 Norges grønne fagskole – Vea



Kap. 251 22. juli-senteret



Kap. 256 Kompetanse Norge



Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen



Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Nasjonale anbefalinger innebærer at fagskoler,høyskoler og universiteter må begrense tilgangentil campus for studenter og ansatte. Enkelte insti-tusjoner har periodevis måttet stenge eller sterktbegrense tilgang for studenter og ansatte pågrunn av lokale smittesituasjoner. Nedstengingrammet i vår studenter som alt var i gang med stu-diene og var integrerte i et studiemiljø. I høst hardet kommet mange nye studenter til, som ikke er


integrert i studiemiljøet på samme måte. Flerestudenter rapporterer at de sliter med psykiskehelseutfordringer. Konsekvensene dersom stu-denter ikke får tatt eksamen, fra forsinkelser ogmanglende gjennomføring i utdanningene, erogså store. Regjeringen har nylig opprettet enekspertgruppe ledet av Kunnskapsdepartemen-tet der Universitets- og høyskolerådet, Fagskole-rådet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttetdeltar og der studentorganisasjonene og samskip-nadene vil bli involvert i arbeidet. Ekspertgrup-pen skal vurdere tiltak som kan avhjelpe situasjo-nen, inkludert tiltak som kan gjennomføres vedbehov for sterke begrensninger i fysisk tilgang.Ekspertgruppen skal levere sin rapport medmulige tiltak 23. november 2020. Kunnskapsde-partementet foreslår å øke bevilgningen på postenmed 10 mill. kroner for å kunne sette i gang tiltaksom ekspertgruppen anbefaler raskt.

Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene



Kap. 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet



Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Pandemien medfører et stort informasjonsbehovknyttet til helse, og sosiale og økonomiske for-hold. For å lykkes med håndteringen av situasjo-nen må informasjonen nå ut til og bli forstått avinnvandrerbefolkningen. Frivillige organisasjonerspiller en viktig rolle på integreringsfeltet og sominformasjonsformidlere til innvandrerbefolknin-

gen. For at innvandrerbefolkningen skal væreoppdatert på gjeldende regelverk og råd fra myn-dighetene i en situasjon som endrer seg raskt, erdet behov for å nå ut med korrekt og tilpassetinformasjon. Det foreslås derfor å øke bevilg-ningsforslaget med 20 mill. kroner til informa-sjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. Detkan søkes om støtte til ulike informasjonstiltak,eksempelvis kampanjer, aktiviteter for berørtemiljøer, filmer mv. Retningslinjer for tilskuddet vilpubliseres på imdi.no.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning



Videreføring av tilpasningene i regelverket for studenter i utlandet våren 2021

Både Norge og andre land har innført strenge ut-og innreiseforbud, og mange studenter og elevervil ikke ha mulighet til å reise til studielandet istarten av vårsemesteret 2021. For å unngå at stu-denter og elever må avbryte utdanningsløpet,videreføres det for våren 2021 enkelte unntak frautdanningsstøtteregelverket som ble innført for2020. Unntakene innebærer at studenter med opp-tak til utdanninger i utlandet får lån og stipend,selv om de ikke kan oppfylle kravet om å opp-holde seg på lærestedet. Videre vil studenter ogelever som må bo hjemme i påvente av å få reisetil studiestedet i utlandet pga. pandemien, ha rettpå lån og stipend. Det er forventet at studenter ogelever reiser til studielandet så snart forholdenetillater det. Det ble i anslaget til Prop. 1 S (2020–2021) lagt til grunn et omfang av utenlandsstuden-ter som tar hensyn til dette unntaket. Forslagetkrever derfor ikke bevilgningsendringer sammen-lignet med forslaget i Prop. 1 S (2020–2021).

2.3 Kulturdepartementet

Kap. 300 Kulturdepartementet


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på174,7 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 0,6 mill. kroner som følge av virkninger


av årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Kap. 320 Norsk kulturråd


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på189,8 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 0,5 mill. kroner som følge av virkningerav årets lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariff-området.

Post 55 Norsk kulturfond

I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementethar regjeringen foreslått å overføre tilskuddene tilNorsk jazzforum og fire regionale jazzsentre(Midtnorsk, Sørnorsk, Vestnorsk og Østnorskjazzsenter) fra bevilgningen til Norsk kulturfond(kap. 320, post 55) til øremerkede tilskudd undernyopprettet post for tilskudd til organisasjoner ogkompetansesentre mv. (kap. 320, post 74). Ved enfeil ble det foreslått overført 1,0 mill. kroner forlite til dette formålet fra Norsk kulturfond. Bevilg-ningsforslaget på posten foreslås derfor redusertmed 1,0 mill. kroner, mot tilsvarende økningunder kap. 320, post 74 Tilskudd til organisasjo-ner og kompetansesentre m.m.

Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Ved overføring av tilskuddene til Norsk jazzforumog fire regionale jazzsentre fra bevilgningen tilNorsk kulturfond ble det foreslått overført 1,0mill. kroner for lite til posten, jf. omtale ovenfor.Bevilgningsforslaget på post 74 Tilskudd til orga-nisasjoner og kompetansesentre m.m. foreslåsderfor økt med 1,0 mill. kroner, mot tilsvarendereduksjon av bevilgningsforslaget på kap. 320,post 55 Norsk kulturfond.

I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartemen-tet var det videre foreslått at tilskuddene til deregionale jazzsentrene skulle fordeles av Norskjazzforum. Dette anses likevel ikke å være hen-siktsmessig. Midlene til Norsk jazzforum og deregionale jazzsentrene foreslås fordelt på følgendemåte:

Fordelingen representerer en videreføring av til-skuddene til formålene i 2020.

Kap. 322 Bygg og offentlige rom



Kap. 323 Musikk og scenekunst



Kap. 325 Allmenne kulturformål



Post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

Regjeringen har under posten foreslått å bevilge ialt 2 250 mill. kroner i stimuleringsmidler til kul-tur, frivillighet og idrett ifb. covid-19, jf. omtale iProp. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet.Bevilgningen skal i henhold til denne omtalen for-deles på ulike støtteordninger for kultursektoren,frivilligheten og idretten, der hensikten er åutvikle og gjennomføre arrangementer og aktivi-teter som er tilpasset smittevernsituasjonen.Regjeringen har med dette foreslått å endre inn-

Norsk jazzforum.................. 13 040 000 kroner

Midtnorsk jazzsenter .......... 2 200 000 kroner

Sørnorsk jazzsenter ............ 2 020 000 kroner

Vestnorsk jazzsenter ........... 3 440 000 kroner

Østnorsk jazzsenter ............ 2 235 000 kroner


retningen på støtteordningene for disse sektorom-rådene, fra å gi kompensasjon for inntektsbortfallved avlyste arrangementer til å gi økonomiskstøtte til arrangementer og aktiviteter som lar seggjennomføre. Regjeringens mål er å stimulere tiløkt aktivitet innenfor de myndighetspålagtebegrensningene som er nødvendige for å ivaretasmittevernet.

Etter en forverring av smittesituasjonen iNorge utover høsten 2020, har regjeringen besluttetå foreta innstramninger i de nasjonale forskriftenefor arrangementer. Det innebærer blant annetstrengere begrensninger med hensyn til antall til-latte deltakere på arrangementer innendørs, hvorpublikum ikke er plassert i fastmonterte seter.Videre har enkelte kommuner, blant annet Osloog Bergen, innført midlertidige forbud mot allearrangementer.

Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan smit-tesituasjonen i samfunnet vil utvikle seg videre, ogtilsvarende til hvilke nasjonale eller lokalebegrensninger det vil medføre for mulighetene tilå planlegge og gjennomføre arrangementer ogaktiviteter i kultursektoren, frivilligheten og idret-ten i første halvår 2021. Regjeringens mål er fort-satt å stimulere til aktivitet så langt dette lar seggjøre. Samtidig må man være forberedt på nyesmittetopper som kan innebære at rammene forplanlagte arrangementer endres på kort varsel ogat arrangør ikke har mulighet til å tilpasse segeventuelle innstramninger i smitteverntiltak. Somfølge av denne usikkerheten foreslår regjeringenat deler av bevilgningen på posten også kan dispo-neres til å gi kompensasjon for inntektsbortfallved avlyste eller utsatte arrangementer. Dennejusteringen innebærer for øvrig ingen formåls-endring i innretningen av bevilgningsforslaget påposten, slik denne er beskrevet i Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet. Regjeringen vilvurdere innretningen av slik kompensasjon nær-mere.

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål



Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.



Kap. 329 Arkivformål



Kap. 334 Film- og dataspillformål



Kap. 335 Medieformål


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på55,6 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 0,1 mill. kroner som følge av virkningerav årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet. kroner.

Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

I forbindelse med behandlingen av Prop. 142 S(2019–2020) ble den lave merverdiavgiftssatsenredusert fra 12 til 6 pst. fra 1. november til 31.desember 2020. Se også omtale under kap. 5521Merverdiavgift. Deler av tilskuddet til NRK skaldekke merverdiavgift. Satsreduksjonen gir enberegnet innsparing for NRK på 57,3 mill. kroner i2021.

Bevilgningsforslaget for 2021 foreslås redu-sert med 57,3 mill. kroner.


Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser



Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda



Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Post 70 Funksjonshemmedes organisasjoner

Bevilgningen på posten skal gå til tilskuddsord-ningene Funksjonshemmedes organisasjoner ogFritidstiltak for personer med nedsatt funksjons-evne. Samlet er det foreslått en bevilgning på pos-ten på 238,4 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 1 S(2020–2021) for Kulturdepartementet. Av bud-sjettomtalen under posten skulle det fremgått attilskuddet til TV BRA, en nett-tv kanal av og forutviklingshemmede, foreslås videreført med 1,5mill. kroner.

Post 72 Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet

Bevilgningen på posten skal gå til tilskuddsord-ningen Tiltak for å bedre levekårene og livskvali-teten til mennesker med nedsatt funksjonsevne.Samlet er det foreslått en bevilgning på posten på19,5 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet. Av budsjettomta-len under posten skulle det fremgått at tilskuddettil Stiftelsen SOR for prosjektet Helt med – Arbeidfor utviklingshemmede foreslås videreført.

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 61 Høyesterett

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01


Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet



Kap. 410 Domstolene



Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter



Kap. 430 Kriminalomsorgen


Kriminalomsorgen har over tid fått sterk kritikkfra Europarådets torturovervåkingskomité, FNstorturkomité, Europarådets torturkomité og Nor-ges nasjonale institusjon for menneskerettigheterfor isolasjon av innsatte. Sivilombudsmannen avgai juni 2019 en særskilt melding til Stortinget om


isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i nor-ske fengsler. Kritikken har blant annet påpekt atsærlig barn og unge samt personer som fra før avhar psykiske plager eller psykisk utviklingshem-ning, er sårbare for å utvikle skader fra isolasjon.

Som følge av smitteverntiltak har innsatte ifengslene begrensede aktiviseringsmuligheter,hvilket blant annet har medført økt bruk av innlås-ing av innsatte. For å redusere omfanget av isola-sjon blant de mest sårbare innsatte i norske feng-sel, foreslås det bevilget 7 mill. kroner i 2021 tiløkt bemanning for å bidra til høyere grad av aktivi-sering for innsatte. Det vises til utfyllende omtaleav regjeringens forslag til tiltak rettet mot sårbaregrupper under Barne- og familiedepartementet.

Videre foreslås bevilgningsforslaget økt med32,7 mill. kroner som følge av virkninger av åretslønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffom-rådet.

Til sammen foreslås det at bevilgningsfor-slaget på posten økes med 39,7 mill. kroner.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter



Kap. 433 Konfliktråd



Kap. 440 Politiet


Konsekvensene av koronapandemien har ført tilat flere barn og unge, familier og eldre er i en sår-bar situasjon. Som del av regjeringens kompense-rende tiltak rettet mot sårbare grupper, foreslåsdet å øke bevilgningen til Vold- og overgrepslinjen(VO-linjen) med 5 mill. kroner i 2021. VO-linjen eret viktig hjelpetilbud for utsatte for vold og over-grep i nære relasjoner. Denne tjenesten er ventet

å få økt pågang under pandemien. Bevilgningsøk-ningen til dette hjelpetilbudet vil blant annet blibenyttet til å utvikle en egen chattefunksjon. Detvises til utfyllende omtale av regjeringens forslagtil tiltak rettet mot sårbare grupper under Barne-og familiedepartementet.

Videre foreslås bevilgningsforslaget økt med83,5 mill. kroner som følge av virkninger av åretslønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffom-rådet.


Kap. 442 Politihøgskolen



Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)


Det er besluttet at regjeringens biltjeneste over-føres fra Statsministerens kontor til Politiets sik-kerhetstjeneste fra 1. januar 2021, jf. kgl. res. av16. oktober 2020.

Som følge av overføringen foreslås det atbevilgningsforslaget på kap. 444 Politiets sikker-hetstjeneste (PST), post 01 Driftsutgifter, økesmed 52,4 mill. kroner, mot tilsvarende samletreduksjon på kap. 20 Statsministerens kontor, post01 Driftsutgifter, kap. 21 Statsrådet, post 01 Drifts-utgifter og kap. 500 Kommunal- og modernise-ringsdepartementet, post 23 Husleie for fellesare-aler m.m.

Videre foreslås det at bevilgningen økes med3,1 mill. kroner som følge av virkninger av åretslønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffom-rådet.


Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet





Kap. 446 Den militære påtalemyndighet


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på 9,1mill. kroner på posten. Forslag til bevilgning økesmed 0,03 mill. kroner som følge av virkninger avårets lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariff-området.

Kap. 448 Grensekommissæren



Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap



Post 60 (ny) Refusjoner til kommunene

Importsmitte utgjør en stor belastning på kommu-nene og har ført til flere større smitteutbrudd.Oversikten over smitte blant tilreisende ermangelfull, og kommunene melder at de ikke harkapasitet til å følge opp at reglene om innreise-karantene etterleves. På bakgrunn av dette harregjeringen ved kongelig resolusjon 6. novemberfastsatt en ny forskrift om endring i covid-19-for-skriften. Ifølge forskriften skal personer i innreise-karantene oppholde seg på karantenehotell ikarantenetiden, dersom de ikke er bosatt ellereier bolig i Norge eller kan oppholde seg på annetegnet oppholdssted eller for øvrig ikke er omfattetav særlige unntak som er regulert i forskrift. Deter grunn til å tro at tiltaket vil bidra til å reduseresmittespredningen fra personer som er smittet iutlandet. Forskriften trådte i kraft 9. november2020.

Ordningen med karantenehotell skal etableresved at Fylkesmennene i dialog med kommunenepeker ut enkeltkommuner som får i oppgave å eta-blere karantenehotell. Det skal opprettes karan-tenehotell ved større flyplasser og andre viktigegrensepasseringssteder. Det er ikke avklart kon-kret hvor mange hotell som skal benyttes og hvordisse skal være plassert.

Regjeringen foreslår å kompensere kommu-nene for utgifter knyttet til ordningen med karan-tenehotell. Det statlige tilskuddet innebærer ikkefull kostnadsdekning for den enkelte. Det leggesforeløpig til grunn en egenandel på 500 kroner perdøgn per privatperson og 1 500 kroner per døgnper arbeidstaker for opphold på innreisekaran-tenehotell. Det er viktig at egenandelen fastsettespå et nivå der man unngår utilsiktede effekter somet økt antall ankomster eller at det blir mer attrak-tivt for bedrifter å benytte offentlige karantene-hotell enn å sørge for et egnet oppholdssted foregne ansatte. Det vil raskt bli utarbeidet en løs-ning for betaling av egenandeler og utbetaling avtilskudd til kommunene.

I budsjettforslaget er det lagt til grunn at ord-ningen skal vare ut februar 2021. Dersom situasjo-nen tilsier det, vil ordningen kunne avsluttes tidli-gere eller forlenges ved behov.

I tillegg til denne ordningen kommer den fore-slåtte kompensasjonsordningen for utgifter til inn-reisekarantene for bedrifter med innleid uten-landsk arbeidskraft som ikke benytter offentligkarantenehotell. Det vises til nærmere omtaleunder Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 120 mill.kroner på kap. 451 Direktoratet for samfunnssik-kerhet og beredskap, ny post 60 Refusjoner tilkommunene. Forslaget er basert på usikre anslagom antall personer som vil bli omfattet av ordnin-gen, andelen av privatpersoner og arbeidstakeresamt kommunenes kostnader knyttet til ordnin-gen. Regjeringen vil ved behov komme tilbake tilStortinget om saken.

Regjeringen vil komme tilbake til bevilgnings-behovet i 2020 for ordningen i forbindelse mednysalderingen.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på26,9 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 0,08 mill. kroner som følge av virknin-ger av årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.


Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet



Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten



Kap. 455 Redningstjenesten



Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet



Kap. 460 Spesialenheten for politisaker



Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker



Kap. 469 Vergemålsordningen



Kap. 470 Fri rettshjelp



Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning



Kap. 475 Bobehandling




Kap. 490 Utlendingsdirektoratet



Kap. 491 Utlendingsnemnda

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21


2.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet



Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Staten er i årets hovedtariffoppgjør blitt enigemed hovedsammenslutningene om å arbeidevidere med lønnssystemet i staten. Staten har,som et ledd i dette arbeidet, forpliktet seg til åsørge for å fremskaffe statistikk som i større gradgir partene det nødvendige tall- og statistikk-grunnlag for å kunne ivareta og utvikle det tilenhver tid gjeldende lønnssystem. Statistikkenskal utarbeides årlig og omfatte alle ansatte i detstatlige tariffområdet. Det foreslås å øke bevilg-ningsforslaget med 10 mill. kroner til å utrede ogetablere en løsning for bedre lønnsstatistikk istaten i tråd med forpliktelsen i årets hovedtariff-oppgjør i staten.

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Det er besluttet at regjeringens biltjeneste over-føres fra Statsministerens kontor til Politiets sik-

kerhetstjeneste fra 1. januar 2021, jf. kgl. res. av16. oktober 2020.

Som følge av overføringen, foreslås det enreduksjon av bevilgningsforslaget på kap. 500Kommunal- og moderniseringsdepartementet,post 23 Husleie for fellesarealer m.m., med om lag4 mill. kroner mot tilsvarende økning av forslagettil bevilgning på kap. 444 Politiets sikkerhets-tjeneste, post 01 Driftsutgifter. Denne overførin-gen gjelder leie av lokaler for biltjenesten.

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Etter fremleggelsen av Prop. 1 S (2020–2021) bledet 15. oktober 2020 enighet i lønnsoppgjøret istaten. Det fremmes forslag om dekning av mer-utgifter i 2021 som følge av lønnsoppgjøret.

Post 21 (ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen benyttes i hovedsak til honorarer iforbindelse med de sentrale partenes satsing påkunnskapsutvikling, organisasjonsutvikling ogforsøk i staten. Det vises til omtale av lønnsopp-gjøret 2020 under post 70. For finansiering avpartenes avsetning foreslås det en bevilgning på2 mill. kroner som skal dekke tiltak de sentralepartene initierer.

Post 70 (ny) Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanseut-vikling og omstilling og skal bidra til å legge tilrette for en god praktisering av de tillitsvalgtesmedbestemmelse. Dette skjer gjennom delfinansi-ering av prosjekter basert på samarbeid mellompartene i virksomhetene, og felles sentraleforsknings-, utrednings- og kompetansetiltak, for-uten opplæringstiltak for statlige ledere. Gjennomå fremme tiltak som bidrar til økt bærekraft forstatlige virksomheter, forsøk med alternativearbeidsformer, støtte til digitalisering, seniorpro-sjekter, en inkluderende og mangfoldig stat ogved å stimulere til flere lærlinger i staten m.m.,ønsker partene å bidra til å utvikle og fornye stat-lige virksomheter.

Midlene skal videre finansiere regionale opp-lærings- og utviklingstiltak som skal føre til bedresamarbeidsrelasjoner mellom partene i regio-nene.

En vesentlig del av midlene fordeles av Direk-toratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)


etter vedtak av de sentrale parter, basert på søk-nad fra virksomhetene.

Staten og hovedsammenslutningene har vedlønnsoppgjøret i 2020 avsatt totalt 35 mill. kronerfor tariffperioden 16. september 2020–30. april2022 til kompetanseutvikling, medbestemmelseog samarbeid og omstillingsarbeid. For finansier-ing av partenes avsetning foreslås det en bevilg-ning på 33 mill. kroner på posten. De resterende2 mill. kroner foreslås bevilget på post 21.

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Posten dekker organisasjonenes utgifter i forbind-else med opplæring og utvikling av tillitsvalgte.Bevilgningen benyttes i samsvar med særavtaleom opplærings- og utviklingsmidler.

Staten ved Kommunal- og moderniseringsde-partementet og hovedsammenslutningene har iHovedtariffavtalene i staten 2020–2022 videreførtavtale om avsetning av midler til organisasjonenesopplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Mid-lene disponeres av hovedsammenslutningene isamsvar med avtalen om OU-midler. Avsetningenutgjør totalt 0,24 pst. av lønnsmassen i staten (fast-lønn før fratrekk for pensjon) og utgjør 203,9 mill.kroner, jf. Prop. 26 S (2020–2021) Endringar istatsbudsjettet 2020 under Finansdepartementet ogKommunal- og moderniseringsdepartementet(Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlegetarif fområdet 2020 mv.).

Avsetningen av midlene er beregnet og fast-satt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansier-ingen er 400 kroner per arbeidstaker (forholds-messig etter stillingsandel) per år og utgjør 59,2mill. kroner. Statens andel av bevilgningen erberegnet til 144,7 mill. kroner.

I Prop. 1 S (2020–2021) ble bevilgningen på195 mill. kroner på posten foreslått beregnings-teknisk videreført. Det foreslås nå at bevilgnings-forslaget økes med 8,9 mill. kroner til 203,9 mill.kroner.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon




Kap. 525 Fylkesmannsembetene



Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på27,5 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 44 000 kroner som følge av virkningerav årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen



Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet



Kap. 542 Internasjonalt samarbeid


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på 4,9mill. kroner på posten. Forslag til bevilgning økesmed 22 000 kroner som følge av virkninger avårets lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariff-området.


Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres


Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Virkningene i 2021 av lønnsoppgjøret for 2020utgjør 775 000 kroner for Nasjonal kommunika-sjonsmyndighet på kap. 543, post 01. Som følge avat Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er selv-finansiert ved at utgiftene i hovedsak skal dekkesav inntekter fra sektoravgifter og gebyrer, er detbehov for å øke sektoravgiftene med tilsvarendebeløp som virkningene av lønnsoppgjøret. Detforeslås derfor at bevilgningsforslaget økes med775 000 kroner til 242,9 mill. kroner.

Kap. 545 Datatilsynet



Kap. 546 Personvernnemnda


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på 2,6mill. kroner på posten. Forslag til bevilgning økesmed 9 000 kroner som følge av virkninger av åretslønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffom-rådet.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på32,9 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgning

økes med 0,1 mill. kroner som følge av virkningerav årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på 6,2mill. kroner på posten. Forslag til bevilgning økesmed 20 000 kroner som følge av virkninger avårets lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariff-området.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås at bevilgningen økes med 4 721 mill.kroner til 139 179 mill. kroner. Det vises til utfyl-lende omtale under Andre saker nedenfor.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Det foreslås at bevilgningen økes med 1 500 mill.kroner til 2 525 mill. kroner. Det vises til utfyl-lende omtale under Andre saker nedenfor.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås at bevilgningen økes med 100 mill.kroner til 37 016 mill. kroner. Det vises til utfyl-lende omtale under Andre saker nedenfor.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Det foreslås at bevilgningen økes med 950 mill.kroner til 2 582 mill. kroner. Det vises til utfyl-lende omtale under Andre saker nedenfor.

Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på 8,7mill. kroner på posten. Forslag til bevilgning økesmed 6 000 kroner som følge av virkninger av åretslønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffom-rådet.


Kap. 578 Valgdirektoratet



Kap. 579 Valgutgifter



Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

I Prop. 1 S (2020–2021) foreslo regjeringen atbegge foreldrene i tilfeller der barnet har deltbosted kan regne med barnet i en eventuellbostøttesøknad. Dette ble foreslått iverksatt fra1. januar 2021, og på bakgrunn av dette ble detforeslått å øke bevilgningen på posten med 9,2mill. kroner i 2021.

Det viser seg imidlertid nå at den tekniske løs-ningen som kreves for å følge opp regelverksend-ringen ikke vil være på plass før i 1. juni 2021.Husbanken har stor arbeidsbelastning med alle-rede vedtatte oppgaver, og evnen til raskt å ompri-oritere ressurser er også redusert som følge avpandemien og tilhørende tiltak. Det foreslås der-for å utsette iverksettelsestidspunktet til 1. juni2021. På bakgrunn av dette foreslås det å redu-sere bevilgningen med 4,2 mill. kroner i 2021,sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2020–2021). Som tidligere varslet får tiltaket en helårs-effekt på 10 mill. kroner fra 2022.

Kap. 585 Husleietvistutvalget



Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet



Kap. 595 Statens kartverk

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45


Kap. 2412 Husbanken



Andre saker

Økonomiske konsekvenser for kommunesektoren av koronapandemien – forslag til tilleggsbevilgning for 1. halvår 2021

Regjeringen har vært tydelig på at kommunesek-toren vil bli kompensert for virkninger av skat-tesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbin-delse med koronapandemien. Regjeringen frem-mer nå forslag om å øke bevilgningsforslaget forkommunesektoren for 1. halvår 2021 med 7,3mrd. kroner, for å dekke merutgifter og mindre-inntekter i forbindelse med koronapandemien.Forslaget inkluderer 321 mill. kroner for å styrkekommunenes muligheter til kontroll med etter-levelse av reglene for smittevern i tilknytning tilarrangementer, serveringssteder og arbeids-takere. Midlene fordeles med 6,2 mrd. kroner tilkommunene og 1,05 mrd. kroner til fylkeskom-munene. Dette kommer i tillegg til forslag i Prop.1 S (2020–2021) om 1,25 mrd. kroner til fylkes-kommunene som kompensasjon for tapte bil-lettinntekter i kollektivtrafikken. Samlet inne-bærer regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021) og i dette tilleggsnummeret 8,6 mrd. kronertil kommunesektoren i 2021 som kompensasjon


for merutgifter og mindreinntekter i forbindelsemed pandemien.

Delrapport fra arbeidsgruppe om økonomiske konse-kvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020

Regjeringen nedsatte i april en arbeidsgruppe forå kartlegge hvilke typer utgifter og inntekter ikommunesektoren som blir påvirket av pande-mien, og gi et anslag på hvor mye de ulike typeneav utgifter og inntekter utgjør. Arbeidsgruppenbestår av representanter fra berørte departemen-ter, kommunesektoren og KS.

Arbeidsgruppen avga en delrapport 16. okto-ber. I delrapporten har arbeidsgruppen anslåtthvilke merutgifter og mindreinntekter kommune-sektoren har hatt frem til 31. august som følge avutbruddet av koronaviruset. Videre har arbeids-gruppen anslått merutgifter og mindreinntekterfor 3. tertial 2020.

Arbeidsgruppens anslag bygger på datainn-henting som KS har foretatt. KS har samlet inn tallfra et bredt utvalg kommuner og alle fylkeskom-munene. På dette grunnlaget har arbeidsgruppenlaget et anslag for de økonomiske konsekvensenefor kommunesektoren som helhet.

Arbeidsgruppen understreker i sin delrapportat anslagene er usikre. Arbeidsgruppen peker påat oppgaver som følger av TISK-strategien ogberedskapsarbeid fortsatt er under utvikling. Deter derfor større usikkerhet om merutgiftene hvorutgiftene til dette arbeidet inngår, enn anslagenefor inntektsbortfall.

Arbeidsgruppen har anslått summen av merut-gifter og mindreinntekter for 3. tertial 2020 til 4,7mrd. kroner. Arbeidsgruppen har lagt til grunn enforutsetning om at smittesituasjonen på rappor-teringstidspunktet (slutten av september) i dekommunene og fylkeskommunene som inngikk iundersøkelsen, vil vedvare ut året, og at forholds-regler praktiseres som på det tidspunktet restenav året. Arbeidsgruppen peker på at smittetrykketvil ha stor innvirkning på påløpte utgifter og tapteinntekter, og dette anses å være den største usik-kerhetsfaktoren for anslagene for 3. tertial.

Regjeringens vurdering og forslag for 2021

Det er fortsatt betydelig usikkerhet om det videreforløpet av koronapandemien, og dermed også deøkonomiske konsekvensene for kommunesekto-ren. Regjeringen finner det derfor hensiktsmessigå legge frem forslag om tilleggsbevilgning gjel-dende for 1. halvår 2021.

Forslag om tilleggsbevilgning baserer seg påarbeidsgruppens anslag for merutgifter og min-dreinntekter i 3. tertial 2020. Selv om det er usik-kerhet forbundet med anslaget, kan det som etutgangspunkt legges til grunn at de samlede kost-nadene for kommunesektoren vil utvikle seg omlag likt i 1. halvår 2021 som i 3. tertial 2020.

Fremskrevet tilsvarer arbeidsgruppens anslagpå 4,7 mrd. kroner for 3. tertial om lag 7 mrd. kro-ner for 1. halvår 2021. I Prop. 1 S (2020–2021) erdet foreslått 1,25 mrd. kroner til fylkeskommu-nene som kompensasjon for tapte billettinntekter ikollektivtrafikken. Med fradrag av dette, gjenstår5,75 mrd. kroner, fordelt med 4,8 mrd. kroner forkommunene og 950 mill. kroner for fylkeskommu-nene. Dette danner utgangspunkt for forslaget omtilleggsbevilgning.

Kommunene

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 6,2mrd. kroner til kommunene. Sammenliknet medarbeidsgruppens anslag, innebærer dette 1,4 mrd.kroner ekstra. Dette er begrunnet i følgende for-hold:– det er grunn til å tro at kommunenes arbeid

med TISK-strategien i gjennomsnitt vil blidyrere i 1. halvår 2021 enn det var i 3. tertial2020

– regjeringen vil bidra til at tjenestetilbudet tilbarn, unge og sårbare grupper opprettholdes,og ikke nedprioriteres selv om håndteringen avkoronasituasjonen krever ekstra ressurser

– regjeringen foreslår å øke bevilgningen tilkommunene slik at kommunene kan øke kon-trollen med etterlevelsen av reglene for smitte-vern i tilknytning til arrangementer, serve-ringssteder og arbeidstakere. Det foreslås der-for en bevilgning på 321 mill. kroner for åstyrke kommunenes kontrollaktivitet 1. halvår2021. Bevilgningen legger til rette for at kom-munene kan tilsette ekstra personell i forbin-delse med arbeidet.

Det er ekstra viktig å opprettholde et så tilnærmetnormalt tilbud som mulig i barnehagene og sko-lene. Dette fremgår av åtte statusrapporter fra denregjeringsoppnevnte koordineringsgruppen somhar sett på utsatte barn og unges tjenestetilbudunder koronapandemien. Mange av de andre tje-nestene får også kontakt med barn og unge gjen-nom skole og barnehage. Det er derfor viktig attilbudet til disse barna prioriteres, til tross for athåndteringen av koronapandemien krever ekstraressurser.


Tilleggsbevilgningen foreslås fordelt med 4,7mrd. kroner i økt innbyggertilskudd og 1,5 mrd.kroner i økt skjønnstilskudd. Av økningen i inn-byggertilskuddet fordeles 4,4 mrd. kroner etterantall innbyggere i kommunene. 321 mill. kronertil kontrolltiltak med smittevern fordeles slik atalle kommuner får minimum 0,5 mill. kroner for 1.halvår 2021. Tilskuddet øker med innbyggertallet.Økningen i innbyggertilskudd vil bli fordelt gjen-nom de ordinære terminutbetalingene i 1. halvår2021.

Bakgrunnen for at hoveddelen av bevilgnin-gen gis som innbyggertilskudd, er at alle kommu-ner må forventes å trappe opp innsatsen noe for åkunne ivareta TISK-strategien fullt ut. Samtidigvet vi ikke hvor utbruddene vil ramme hardest.Derfor foreslås det at 1,5 mrd. kroner fordelessom skjønnsmidler. Disse midlene vil bli fordelt tilkommuner hvor behovet er størst som følge avlokale smitteutbrudd.

Fylkeskommunene

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på i alt1 050 mill. kroner til fylkeskommunene. Forslagettar utgangspunkt i arbeidsgruppens anslag forfylkeskommunene for 3. tertial 2020. 950 mill. kro-ner foreslås gitt som økte skjønnsmidler. Detteknytter seg i hovedsak til tapte billettinntekter ikollektivtrafikken og reduserte brukerbetalinger itannhelsetjenesten og merutgifter i videregåendeopplæring.

I tillegg foreslår regjeringen 100 mill. kronerbegrunnet med at flere benytter voksenretten tilvideregående opplæring som følge av lavkonjunk-turen etter pandemien. Midlene gis som innbyg-gertilskudd og fordeles etter delkostnadsnøkke-len for videregående opplæring i inntektssystemetfor fylkeskommunene. Økningen i innbyggertil-skudd vil bli fordelt gjennom de ordinære termin-utbetalingene i 1. halvår 2021.

Behovet for ytterligere tilleggsbevilgninger vilbli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonal-budsjett 2021. Den endelige vurderingen av kom-munesektorens merbehov for 1. halvår 2021 vilikke bli gjort før arbeidsgruppen har levert sinendelige rapport i august 2021.

Regjeringens forslag til tilleggsbevilgning forkommunesektoren på i alt 7 271 mill. kroner for-deles på kapittel og post som det fremkommer avpostomtalen ovenfor.

2.6 Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet


Bevilgningen på posten er i Gul bok 2021 foreslåtttil 222,3 mill. kroner.

Forslag til bevilgning økes med 0,8 mill. kro-ner som følge av virkninger av årets lønnsoppgjørfor ansatte i det statlige tariffområdet.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten


Bevilgningen på posten er i Gul bok 2021 foreslåtttil 12 620 mill. kroner.


Kap. 606 Trygderetten


Bevilgningen på posten er i Gul bok 2021 foreslåtttil 91 mill. kroner.


Kap. 640 Arbeidstilsynet




Kap. 642 Petroleumstilsynet





Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.




Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning


Dagsatsen for dagpenger under arbeidsløshetutgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dettegir en kompensasjon på 62,4 pst. av tidligere inn-tekt opp til seks ganger grunnbeløpet, jf. folke-trygdloven § 4-12. I forbindelse med koronapan-demien er det gitt en midlertidig bestemmelse omat dagpenger skal gis med 80 pst. av den delen avdagpengegrunnlaget som er under tre gangergrunnbeløpet, og med 62,4 pst. av den delen avgrunnlaget som er mellom tre og seks gangergrunnbeløpet. Endringen gjelder både permit-terte og ledige.

Den økte satsen for dagpenger var opprinneligforutsatt å gjelde til og med 31. oktober, men bleifb. behandlingen av Prop. 142 S, jf. Innst. 19 S(2020–2021) videreført ut 2020, slik at den skulleavvikles for alle nye og løpende tilfeller fra og med1. januar 2021. Det skulle sørge for forbedret inn-tektssikring i en forlenget periode for dem somfortsatt ikke har kommet tilbake i arbeid, og giden enkelte noe bedre tid til å forberede seg påovergangen til ordinær sats i det permanente dag-pengeregelverket.

Vurdering

Etter en markert nedgang i arbeidsledighetengjennom sommeren har nedgangen fortsatt i etnoe lavere tempo de siste månedene, slik det ogsåer lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Antall regis-trert helt ledige er ved utgangen av oktober99 000 eller 3,5 pst. av arbeidsstyrken. Av de heltledige er 22 000 permitterte. I tillegg er det 74 000delvis ledige, herav 33 000 permitterte.

Verden er fortsatt sterkt preget av koronapan-demien. I den siste tiden har det vært sterk vekst ismittetallene, og flere land har på nytt innførtstrenge smittetiltak, som rammer den økono-miske aktiviteten. Utviklingen i smittetallene økerusikkerheten, og svekker utsiktene for internasjo-

nal økonomi. Også her hjemme har smittetalleneøkt den siste tiden, og smitteverntiltak er blittstrammet inn både nasjonalt og lokalt. Nye smitte-verntiltak påvirker aktiviteten i bl.a. reisevirksom-het, serveringsvirksomhet og i kulturlivet nega-tivt. På den annen side kan en ny runde medlønnsstøtte for å ta permitterte tilbake i jobbtrekke i motsatt retning. Ordningen med lønns-støtte vil gjelde for månedene oktober, novemberog desember. Forslaget om en kompensasjons-ordning for foretak med stort omsetningsfall iperioden fra september til februar, skal bidra til åtrygge arbeidsplasser i ellers levedyktige bedrif-ter.

Regjeringen legger til grunn at arbeidsledig-heten vil avta gjennom 2021 i takt med at syssel-settingen øker. Den økte usikkerheten nå gjør atnedsiderisikoen kan være noe større enn tidligerelagt til grunn.

Et godt tilpasset regelverk må balansere hen-syn til inntektssikring mot behovet for et velfunge-rende arbeidsmarked med høyt arbeidstilbud oggod bruk av arbeidskraften. Det er viktig at vel-ferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen ognødvendig omstilling. Det har lenge vært bredenighet om at den ordinære kompensasjonsgra-den i ordningen gir en god balanse mellom inn-tektssikring og insentiver til arbeid, og kompensa-sjonsgraden har ligget fast gjennom perioder medøkt ledighet. De midlertidige særreglene som gautvidede dagpengerettigheter, ble innført da ned-stengingen av samfunnet resulterte i historiskmange permitteringer, få jobbmuligheter og der-med stort behov for inntektssikring. Samlet setter arbeidsmarkedet nå i bedring. Selv om aktivite-ten fortsatt er redusert i enkelte bransjer er detbehov for arbeidskraft i andre bransjer. Høy kom-pensasjonsgrad kan hindre nødvendig omstillingog forlenge den økonomiske tilbakegangen. Dettilsier isolert sett at hensynet til mobilitet iarbeidsmarkedet, tilgang på arbeidskraft for virk-somheter og gode insentiver til arbeid bør tilleg-ges større vekt fremover. Det er viktig at kompen-sasjonsnivået ved ledighet og permittering gene-relt skal være klart lavere enn det man får i lønn,for å styrke insentivene til å søke etter ny jobb.

Samtidig som overordnede hensyn trekker iretning av å fase ut de midlertidige ordningene,trekker økt usikkerhet og fordelingsmessige hen-syn i retning av å midlertidig videreføre den for-høyede kompensasjonsgraden. Mange av de somnå kan bli arbeidsledige som følge av nye smitte-verntiltak jobber i yrker med relativt lav lønn ogmye deltid, og kan oppleve sin inntektssituasjonsom særlig krevende. Videreføring av den forhøy-


ede kompensasjonsgraden må ses i sammenhengmed at mulighetene for å finne seg nytt arbeid vilkunne være noe vanskeligere de neste månedenesammenliknet med en mer normalsituasjon iarbeidsmarkedet.

Forslag

Regjeringen foreslår nå å videreføre den økte sat-sen for dagpenger til og med 31. mars 2021, og atden midlertidige forhøyede satsen avvikles foralle nye og løpende tilfeller fra og med 1. april2021.

Økonomiske konsekvenser

Videreføring av de midlertidige reglene for fast-setting av dagpengenes størrelse for nye ogløpende tilfeller til og med 31. mars 2021, anslåspå usikkert grunnlag å føre til økte utgifter til dag-penger på 700 mill. kroner i 2021.

Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Post 70 (ny) Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning

Regjeringen har ikke foreslått å bevilge midler tildenne ordningen i Prop. 1 S (2020–2021).

Regjeringen foreslo i Prop. 142 S (2019–2020)å avvikle kompensasjonsytelsen fra og med 1.november 2020. I forbindelse med behandlingenav proposisjonen besluttet Stortinget å forlengekompensasjonsytelsen ut 2020 og samtidig redu-sere kompensasjonsgraden til 60 pst., jf. Innst.19 S (2020–2021). Det ble bevilget 160 mill. kro-ner mer enn regjeringens forslag for å ta høydefor økte utgifter som følge av dette.

I og med at ytelsen utbetales etterskuddsvis,vil kompensasjonen for desember 2020 først bliutbetalt i januar 2021. Basert på oppdatert tall-materiale kan det på usikkert grunnlag anslås at100 mill. kroner vil komme til utbetaling i 2021.

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kronerpå kap. 2543, post 70.

Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning


I midlertidig forskrift om unntak fra folke-trygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelsemed koronapandemien er det fastsatt følgende til-tak for sykepenger for arbeidstakere og frilansere:– Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på

grunn av covid-19 eller mistanke om slik syk-dom. Det er presisert at personer som bryternasjonale myndigheters reiseråd og får karan-teneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektessykepenger.

– Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansi-ering fra 16 til tre dager for fravær som skyldescovid-19.

– Frilansere har rett til sykepenger fra fjerde dagfor sykefravær som skyldes covid-19.

Tiltakene er i forskriften gitt virkning ut 2020 medmindre annet blir besluttet.

Det er stor usikkerhet om videre forløp av pan-demien. Slik smittesituasjonen er nå, er det regje-ringens vurdering at disse tiltakene bør viderefø-res også i 2021, foreløpig frem til og med 31. mars2021. Før perioden utløper, vil regjeringen vur-dere behovet for ytterligere forlengelse. I vurde-ringen er det lagt vekt på at tiltakene kun gjeldersykefravær som kan knyttes til covid-19. Tiltakenepå sykepengeområdet er derfor også egnet til åkunne håndtere effekter av lokale utbrudd. Til-taket vil blant annet bidra til å redusere arbeids-givers utgifter og kompensere frilansere for inn-tektstap ved koronarelatert fravær.

Merkostnadene av å videreføre de midler-tidige tiltakene for sykepenger for arbeidstakereog frilansere ut mars 2021 vil avhenge av smitte-situasjonen neste år. Merkostnadene kan på sværtusikkert grunnlag anslås til 925 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget for 2021 foreslås økt med925 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbe-vilgning

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2020–2021)foreslått til 1 500 mill. kroner.

I tillegg til at det er gitt rett til sykepenger vedfravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mis-tanke om slik sykdom, jf. omtale under kap. 2650,post 70, er det i midlertidig forskrift om unntak frafolketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbin-delse med koronapandemien fastsatt følgendetiltak for sykepenger for selvstendig nærings-drivende:– Selvstendig næringsdrivende har rett til syke-

penger fra fjerde dag for sykefravær som skyl-des covid-19.


Tiltaket er i forskriften gitt virkning ut 2020 medmindre annet blir besluttet.

Det er stor usikkerhet om videre forløp av pan-demien. Slik smittesituasjonen er nå, er det regje-ringens vurdering at disse tiltakene bør viderefø-res også i 2021, foreløpig frem til og med 31. mars2021. Før perioden utløper, vil regjeringen vur-dere behovet for ytterligere forlengelse. I vurde-ringen er det lagt vekt på at tiltakene kun gjeldersykefravær som kan knyttes til covid-19. Tiltakenepå sykepenger er derfor også egnet til å kunnehåndtere effekter av lokale utbrudd. Tiltaket vilblant annet kompensere selvstendig næringsdriv-ende for inntektstap som følge av koronarelatertfravær.

Merkostnadene av å videreføre de midlerti-dige tiltakene for sykepenger for selvstendignæringsdrivende ut mars 2021, vil avhenge avsmittesituasjonen neste år. Merkostnadene kan påsvært usikkert grunnlag anslås til 75 mill. kroner.


Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2020–2021)foreslått til 1 250 mill. kroner.

I midlertidig forskrift om unntak fra folke-trygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelsemed koronapandemien er det fastsatt særreglerfor omsorgspenger. Tiltakene er i forskriften gittvirkning ut 2020 med mindre annet blir besluttet.Det er regjeringens vurdering at smittesitua-sjonen tilsier behov for slike tiltak også i førstehalvår 2021. Det vil bli fastsatt følgende tiltak foromsorgspenger for perioden 1. januar til 30. juni2021:– Rett til omsorgspenger når skoler og barne-

hager er stengt.– Rett til overføring av dager med omsorgspen-

ger mellom foreldre når skoler og barnehagerer stengt.

– Rett til omsorgspenger selv om kvoten er bruktopp for foreldre til barn som må holdeshjemme på grunn av særlige smittevernhensynhos barnet eller hos familiemedlem barnet bormed.

– Rett til omsorgspenger selv om kvoten er bruktopp når skoler og barnehager er stengt.

I tillegg får alle foreldre doble kvoter medomsorgspenger i 2021. Dette innebærer blantannet at antall dager med omsorgspenger økermed 10 for foreldre med ett eller to barn og 15

dager for foreldre med tre eller flere barn. Øknin-gen er dobbelt så stor for enslige forsørgere.

Merkostnadene av de midlertidige tiltakenefor omsorgspenger vil avhenge av smittesitua-sjonen neste år. Merkostnadene kan på sværtusikkert grunnlag anslås til 195 mill. kroner.Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurde-ring av behovet for tiltakene i forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett 2021. Regjeringen tarsikte på at regelverket skal nærme seg ordinærerettigheter for omsorgspenger i løpet av året, der-som smittesituasjonen tilsier det.


2.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet



Kap. 702 Beredskap

Post 22 Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr

Lager for smittevernutstyr

Posten ble foreslått opprettet i Prop. 1 S (2020–2021) for å dekke kostnader til innkjøp, kapital-binding og drift av beredskapslagre for legemid-ler. Det foreslås nå å utvide formålet for posten tilogså å omfatte oppbygging, drift og vedlikehold avlager for smittevernsutstyr. Det foreslås videre atposten skifter navn til Beredskapslagring legemid-ler og smittevernsutstyr.

Det ble i mars 2020 opprettet en midlertidignasjonal innkjøps- og distribusjonsordning forsmittevernutstyr som gjelder ut året. Fra 1. januar2021 har kommuner og helseforetak igjen ansvarfor innkjøp av smittevernutstyr. Den nasjonaleordningen har kjøpt inn utstyr fra både kjente ogmange nye leverandører. Smittevernutstyret har istor grad blitt hentet direkte fra produksjonsland-ene, fordi de nasjonale grossistene fikk problemermed å levere ønsket volum. Nå har de nasjonalegrossistene og leverandørene økt sin leveranse-kapasitet, samtidig som det er en relativt godlagerstatus i mange kommuner og sykehus. Ved å


gjenåpne de ordinære leveranserutene for smitte-vernutstyr vil den samlede beredskapen styrkes.

Samtidig er det viktig at landet ikke kommer ien situasjon med mangel på smittevernutstyr. Deter derfor under etablering et nasjonalt bered-skapslager for smittevernutstyr med volum tilsva-rende 6 mnd. forbruk i tjenesten. Forbruket erberegnet med utgangspunkt i et reproduksjonstallpå 1,1. Lageret vil kunne supplere helsetjenestenmed smittevernutstyr dersom det oppstår behovfor dette, men kommer ikke til erstatning for kom-munenes og sykehusenes ansvar for å sørge fortilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.

Helsedirektoratet har finansieringsansvaretfor lageret, og tar beslutninger om uttak. HelseSør-Øst RHF og Sykehusinnkjøp HF vil få ansva-ret for anskaffelsene og drift av lageret. Lageret erunder oppbygging i 2020, men det vil også påløpeutgifter i 2021.

Det foreslås å øke bevilgningsforslaget i 2021med 771 mill. kroner til oppbygging, drift og ved-likehold av et lager for smittevernutstyr.

Hurtigtester

Det foreslås å øke bevilgningsforslaget med 70mill. kroner for å dekke utgifter til avtaler HelseSør-Øst RHF har inngått om 1 million hurtigtestersom skal leveres og faktureres i 2021.

Innkjøp av legemiddelet remdesivir

Norge signerte EUs felles innkjøpsordning (JointProcurement Agreement to procure medicalcountermeasures (JPA)) i mars 2020. Dette er enrammeavtale for å delta i felles innkjøp av foreksempel smittevernutstyr, legemidler og vaksi-ner eller andre relevante varer og tjenester for åmøte de utfordringer covid-19 gir eller som andrealvorlige grensekryssende helsetrusler kan gi ifremtiden.

Veklury (remdesivir) er et antiviralt legemid-del som opprinnelig ble utviklet med tanke påbehandling av virussykdommen Ebola. Remdesi-vir fikk innvilget betinget markedsføringstillatelsefor behandling av covid-19 sommeren 2020. Norgedeltar i et felles innkjøp av remdesivir under EUsfelles innkjøpsordning (JPA). Tildelingen av lege-middelet vil bli basert på kliniske behov i landene,og vil bli distribuert til deltagende land på måned-lig basis.

Bevilgningsforslaget for 2021 foreslås økt med40 mill. kroner til innkjøp av legemiddelet rem-desivir.

Samlet foreslås bevilgningsforslaget for 2021økt med 881 mill. kroner.

Kap. 704 Norsk helsearkiv



Kap. 708 Eldreombud



Kap. 709 Pasient- og brukerombud



Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Det er i Prop. 1 S (2020–2021) foreslått å bevilge3,77 mrd. kroner på kap. 710, post 23 til forhånds-avtaler, innkjøp av vaksine og vaksinasjon motcovid-19. Vaksinasjon har til formål å reduseresykelighet og død og forebygge smittespredning,samt å holde belastningen på helse- og omsorgs-tjenesten så lav som mulig, slik at behovet forsmitteverntiltak begrenses.

Vaksinasjon mot covid-19 organiseres som endel av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Detbetyr at kommunene har en plikt til å sørge for etvaksinasjonstilbud til personer som bor eller opp-holder seg i kommunen. Helseforetakene får etansvar for vaksinasjon av egne ansatte og innelig-gende pasienter. Vaksiner og vaksinasjon tilbysuten egenbetaling og staten vil dekke kommune-nes og helseforetakenes kostnader til vaksinasjon.Av den foreslåtte bevilgningen er det anslått 1,3


mrd. kroner til dekning av vaksinasjonskostnader,inkludert smitteverntiltak og administrasjon. Sta-ten, ved Norsk Pasientskadeerstatning, er ansvar-lig for erstatning knyttet til vaksiner. Ettersom dettrolig vil bli aktuelt å ta i bruk flere ulike vaksiner,vil det bli særlig viktig med registrering i vaksine-registeret SYSVAK. Regjeringen kommer tilbaketil nærmere detaljer i en proposisjon på nyåret.

Det foreslås at kap. 710, post 23 skifter navnfra Post 23 Forhåndsavtaler og vaksinasjon motcovid-19 til Post 23 Vaksiner og vaksinasjon motcovid-19.

Kap. 712 Bioteknologirådet



Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak



Kap. 740 Helsedirektoratet


Regjeringsadvokaten fører sivile rettssaker for detoffentlige etter anmodning fra regjeringen eller etdepartement. Dette omfatter i dag søksmål omopphør av tvungent psykisk helsevern. I 2020 reg-ner man med 350–400 søksmål om opphør avtvungent psykisk helsevern, og antall saker harøkt betydelig de siste årene. Omfanget av sakergår på bekostning av Regjeringsadvokatens kapa-sitet til å utføre andre oppdrag for regjeringen ogforvaltningen. For å avhjelpe Regjeringsadvoka-ten foreslås det at Helsedirektoratet overtarhovedtyngden av saker om opphør av tvungentpsykisk helsevern fra og med 2021. Dette er envelprøvd modell som både Regjeringsadvokatenog Helsedirektoratet har gode erfaringer med.

Det vises i tillegg til forslag om å styrke kom-munenes muligheter til kontroll med etterlevelse

av reglene for arrangementer, serveringsstederog arbeidstakere ifb. pandemien. Det foreslås åbevilge 2 mill. kroner til Helsedirektoratet til til-rettelegging for økt veiledning av kommuneneskontrollaktiviteter for første halvår 2021.

Videre foreslås bevilgning økt med 3,6 mill.kroner som følge av virkninger av årets lønnsopp-gjør for ansatte i det statlige tariffområdet.

Samlet foreslås bevilgningsforslaget for 2021økt med 11,6 mill. kroner.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning



Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten



Kap. 744 Direktoratet for e-helse



Kap. 745 Folkehelseinstituttet


Det vises til forslag om å styrke kommunenesmuligheter til kontroll med etterlevelse av reglenefor arrangementer, serveringssteder og arbeidsta-kere ifb. pandemien. Det foreslås å bevilge 2 mill.kroner til Folkehelseinstituttet til økt veiledningav kommunenes kontrollaktiviteter for førstehalvår 2021.


Videre foreslås bevilgningen økt med 2,8 mill.kroner som følge av virkninger av årets lønnsopp-gjør for ansatte i det statlige tariffområdet.


Kap. 746 Statens legemiddelverk



Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet



Kap. 748 Statens helsetilsyn



Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten



Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Det foreslås 75 mill. kroner til videreføring av sti-muleringsprogrammet for helsefrivilligheten i

2021. Formålet med tilskuddsordningen er å sti-mulere til tiltak i regi av frivillige organisasjonersom bidrar til å redusere de negative konsekven-sene av smitteverntiltakene. Tilskuddsordningenskal støtte tidsavgrensede tiltak med mål om åfremme levekår, fysisk og psykisk helse, mest-ring, livskvalitet eller sosial deltakelse under pan-demien.

Frivilligheten har en sentral rolle i arbeidetmed å begrense ensomhet, bidra til nytenkning,sosialt fellesskap og økt aktivitet og deltakelse.Regjeringen opprettet derfor før sommeren 2020stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten isamarbeid med Stiftelsen Dam. Det er stiftelsenDam som forvalter tilskuddet, og det ble i 2020bevilget 75 mill. kroner til programmet. Program-met har i 2020 gitt tilskudd til en rekke tiltak sombidrar til nytenkning, sosialt fellesskap og økt akti-vitet og deltakelse for sårbare grupper. Prosjekt-ene retter seg mot alle sårbare grupper, uavhen-gig av alder og diagnose, og det er tildelt midler tilblant annet praktiske tjenester, digitalisering avlikemannsarbeid, møteplasser og aktiviteter formennesker som er sosialt isolert som følge avsmitteverntiltakene.

Forslaget vil legge til rette for at frivillige orga-nisasjoner kan omstille seg og opprettholde sinetilbud til sårbare grupper i 2021.


Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det innførten kompensasjonsordning for fastleger som i for-bindelse med legearbeid blir smittet av koronavi-rus eller satt i karantene på grunn av mistanke omsmitte. Kommunene kompenseres for merutgifterknyttet til å gi fastleger som ikke har forsikring forsykefravær i arbeidsgiverperioden praksiskom-pensasjon på 9 752 kroner per fraværsdag hvislegen under legearbeid er blitt smittet av korona-virus eller som følge av risiko for ha fått smitte måut av jobb og i karantene. Kommunene fører over-sikt over disse ekstra utgiftene og kompenseresfra staten via Fylkesmannen. Det ble i revidertnasjonalbudsjett for 2020 avsatt 80 mill. kroner tilformålet.

Ordningen foreslås videreført første halvår av2021.



Post 63 Allmennlegetjenester

I Prop. 1 S (2020–2021) er det foreslått bevilget650 mill. kroner til teststasjoner ved grenseover-ganger i 2021. 539 mill. kroner av dette er en øre-merket tilskuddsordning bevilget over kap. 762,post 63. Øvrige midler knyttet til ordningen dek-kes over kap. 2711, post 76 og kap. 2755, post 70.

Formålet med tilskuddsordningen er å dekkekommunenes kostnader til etablering og drift avteststasjoner ved relevante grenseoverganger.Ordningen er en del av den nasjonale strategienfor testing, isolering, smittesporing og karantene(TISK) i kommunene. Målgruppen for ordningener bestemte kommuner og teststasjoner.

De siste ukene har smittetrykket i Norge øktkraftig. Mye av det økte smittetrykket er knyttettil importsmitte. Strengere regler for testing ogkarantene for innreisende til Norge trådde i kraft9. november. Det er innført krav om at personer iinnreisekarantene skal tilbringe karantenetidenpå et karantenehotell. Det er gjort unntak fordette kravet for personer som er bosatt i eller eierbolig i Norge. Unntaket for bosatte personeromfatter både personer som er registrert bosatt,og personer med fast bopel i Norge. Det er ogsågjort unntak for arbeids- eller oppdragstakeresom kan dokumentere at arbeids- eller oppdrags-giver har sørget for egnet oppholdssted med ene-rom for gjennomføring av karantenen. Kommu-nen skal tilby personer i karantenehotell mulighettil å teste seg for koronavirus. For å legge til rettefor at personer som er i karantenehotell kan tes-tes, foreslås det å opprette en øremerket til-skuddsordning til kommunenes testing av bebo-ere i karantenehoteller på kap. 762, post 63.

Tilskuddsordningen for teststasjoner vedgrenseoverganger er evaluert. På bakgrunn avevalueringen, større bruk av hurtigtester i 2021,samt ny tilskuddsordning for å dekke utgiftene tiltesting av personer som plikter å oppholde seg ikarantenehoteller, er det behov for å endre fordel-ingen av bevilgningen på de tre postene som dek-ker utgiftene til ordningene. Samlet bevilgningendres ikke av forslagene. Det foreslås å økebevilgningen over kap. 762, post 63 med 17 mill.kroner fra 539 mill. kroner til 556 mill. kroner,redusere bevilgningen på kap. 2711, post 76 med47 mill. kroner og øke bevilgningen på kap. 2755,post 70 med 30 mill. kroner. Bevilgningen på kap.762, post 63 skal både dekke kostnader til etable-ring og drift av teststasjoner ved grenseovergan-ger og testing i karantenehoteller. Begge til-skuddsordninger skal forvaltes av Helsedirektora-tet.

Bevilgningsforslaget på posten for 2021 fore-slås økt med 17 mill. kroner.

Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

I Prop. 1 S (2020–2021) foreslås det 57 mill. kro-ner til tilskuddsordning for hjelpetelefoner ogdigitale hjelpeverktøy, hvorav 25,8 mill. kroner tilKirkens SOS krisetjeneste og 25,5 mill. kroner tilMental Helses hjelpetelefon og digitale verktøy.Med nye, omfattende smitteverntiltak foreslås detå øke bevilgningene til disse to svartjenestenemed til sammen 5 mill. kroner. Samlet foreslås det62 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2021,hvorav 28,3 mill. kroner til Kirkens SOS og 28mill. kroner til Mental helse.

Formålet med bevilgningen er å sikre digitaleinformasjons-, veilednings- og støttetilbud tilpersoner i vanskelige livssituasjoner og derespårørende. Det forventes at den økte bevilgningenvil bidra til høyere kapasitet og svarprosent hostjenestene.

Bevilgningene til Kirkens SOS krisetjenesteog Mental helses hjelpetelefoner og digitale hjel-peverktøy ble økt med til sammen 10 mill. kronerifb. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for2020. Samlet ble det bevilget 55,5 mill. kroner tilhjelpetelefoner og digitale hjelpeverktøy i 2020.Pågangen til hjelpetelefonene har vært stabilt høyunder pandemien og tjenestene er et verdifulltsupplement til det offentlige tjenestetilbudet.


Post 73 Utviklingstiltak mv.

For å legge til rette for at fontenehusene kan opp-rettholde sine tilbud og aktiviteter tross strengesmitteverntiltak, foreslås det å øke bevilgningentil fontenehusene med 10 mill. kroner. Samletforeslås det 60 mill. kroner til fontenehusene i2021.

På fontenehusene arbeider medlemmer ogansatte sammen i et helsebringende arbeidsfelles-skap bygget på grunnleggende menneskeligebehov for å bli sett, hørt, være nyttig, mestre ogtilhøre et fellesskap. I fontenehusene finner men-nesker med psykiske helseutfordringer støtte påveien til lønnet arbeid, studier og til å ta tilbakekontroll i eget liv.



Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 71 Psykologhjelp

Driftstilskudd, takster og fondsavsetning for spe-sialister i klinisk psykologi som har inngått drifts-avtale med regionalt helseforetak blir normaltfastsatt fra 1. juli etter forutgående forhandlinger.På grunn av pandemien ble forhandlingene i årutsatt til september. I forhandlingene med NorskPsykologforening ble partene enige om en ram-meøkning på 1,9 pst. fra 1. november 2020. Dettegir økte utgifter til refusjoner på 9,3 mill. kroner i2021.

Bevilgningsforslaget for 2021 foreslås økt med9,3 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Teststasjoner ved grenseoverganger er evaluert.Evalueringen, større bruk av hurtigtester i 2021,samt tilskudd til testing i karantenehoteller, girgrunnlag for forslag om å redusere bevilgningenpå posten med 47 mill. kroner i 2021 mot forslagom å økt bevilgning på kap. 762, post 63 og kap.2755, post 70. Det vises for øvrig til omtale underkap. 762, post 63.

Bevilgningsforslaget for 2021 foreslås redu-sert med 47 mill. kroner.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

To refusjonssaker for legemidler til behandling avkronisk migrene ble i 2019 oversendt Helse- ogomsorgsdepartementet fordi budsjettkonsekvens-ene var over Statens legemiddelverks fullmakts-grense på 100 mill. kroner. Etter prisforhandlin-ger med produsentene ble de to legemidlene til-gjengelig etter individuell søknad om stønad fradesember 2019 og et tredje legemiddel fra mai2020.

For de tre legemidlene ble det inngått refu-sjonsavtaler med konfidensielle priser med forut-setning om at budsjettkonsekvensene ikke skulleoverstige 100 mill. kroner årlig etter år fem. Detviser seg nå at utgiftsveksten er høyere ennanslått, hovedsakelig fordi flere pasienter mottarbehandling. Oppdaterte prognoser indikerer atutgiftene i 2021 vil bli 110 mill. kroner høyere ennlagt til grunn i Prop. 1 S (2020–2021). Det anslåsat utgiftene etter fem år vil være 480 mill. kroner.

Det foreslås at Statens legemiddelverk gis ioppdrag å forhandle frem nye refusjonsavtalerbasert på de oppdaterte prognosene og vurdere

bestemmelser i avtalene som kan begrense frem-tidige utgifter. Videre vil Statens legemiddelverkfå i oppdrag å vurdere refusjonsvilkår samt tiltaksom kan gi bedre etterlevelse av disse.


Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 72 Egenandelstak

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2020–2021) å slåsammen egenandelstak 1 og 2. Det nye taket erforeslått fastsatt til 3 183 kroner. Det er oppgitt atdette gir en besparelse på 332,5 mill. kroner i2021.

I arbeidet med budsjettfremleggelsen ønsketHelse- og omsorgsdepartementet å inkludere enpresis og oppdatert beskrivelse av hvilke bespar-elser eller økte utgifter brukerne får som følge avforslaget om å slå sammen egenandelstak 1 og 2.Departementet bestilte derfor mer detaljerte ogoppdaterte tall fra Helsedirektoratet. Det blebenyttet en annen beregningsmodell for beregning-ene i den nye bestillingen enn den som ble benyt-tet i arbeidet med budsjettforslaget. Ny metodefor beregning av besparelse ved sammenslåttegenandelstak viser at faktisk besparelse er omlag 120 mill. kroner lavere. Departementet vurde-rer at den nye beregningsmodellen er mer presisenn den som ble brukt i det opprinnelige budsjett-forslaget.

Provenynøytralt tak i ny modell er anslått til3 030 kroner i 2021.

Det er etter fremleggelsen av budsjettet ogsåoppdaget en feil i beregningen av prisjusteringen.Ved nye beregninger dekkes prisjusteringen, somutgjør om lag 63 mill. kroner i 2021, i sin helhetopp av overhenget fra 2020. Det er overheng fordidet i 2021 blir helårsvirkning av egenandelsøknin-gen som ble gjennomført fra 1.7.2020. Korrigertprisjustering er inkludert i det nye anslaget forbesparelse ved sammenslått egenandelstak.


Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Fastlønnstilskuddet er økt til 210 600 kroner i trådmed endringene i driftstilskudd og honorar-takster fra 1. november 2020. Det vises til omtalepå post 71.



Post 70 AllmennlegehjelpTeststasjoner ved grenseoverganger

Teststasjoner ved grenseoverganger er evaluert.Evalueringen, større bruk av hurtigtester i 2021,samt tilskudd til testing i karantenehoteller, girgrunnlag for forslag om å øke bevilgningen påposten med 30 mill. kroner i 2021 mot forslag omredusert bevilgning på kap. 2711, post 76 og for-slag om økt bevilgning på kap. 762, post 63. Detvises for øvrig til omtale under kap. 762, post 63.

Takstoppgjør

I forbindelse med pandemien er det opprettetflere midlertidige takster både for å sikre pasient-behandlingen og ivareta inntjeningen for allmenn-legene ved økt tidsbruk på grunn av smitteverntil-tak. I forbindelse med takstforhandlingen medLegeforeningen i september ble disse taksteneforlenget til 30.6.2021. Forlengelse av takstene haren kostnad på 22,6 mill. kroner fra 1. januar til 30.juni 2021.


Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Driftstilskudd, takster og fondsavsetning for fysio-terapeuter som har inngått driftsavtale med kom-muner blir normalt fastsatt fra 1. juli etter forutgå-ende forhandlinger. På grunn av pandemien bleforhandlingene i år utsatt til september. Det blebrudd i takstforhandlingene med fysioterapeut-organisasjonene Norsk Fysioterapeutforbund,Norsk manuellterapeutforening og Privatpraktise-rende Fysioterapeuters forbund. Driftstilskudd,fondsavsetning og forskrift med endringene ihonorartakstene er derfor ensidig fastsatt av sta-ten. I 2021 gir dette økte refusjonsutgifter på 68,3mill. kroner.


2.8 Barne- og familiedepartementet

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet


Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2020–2021)foreslått til 151,1 mill. kroner.


Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap 858, post 01

Mental helses Foreldresupport er en døgnåpentelefon- og chattetjeneste for omsorgspersonersom trenger hjelp, veiledning eller har behov for ålufte tankene sine med noen. Etter at smittevern-tiltakene ble iverksatt i Norge opplevde hjelpetele-fonen stor pågang. For å møte den økte pågangenble Foreldresupport tildelt 1,8 mill. kroner gjen-nom tiltakspakken til sårbare barn og unge.Regjeringen mener at det bør tas høyde for at detkan være behov for en større beredskap også ideler av 2021.

Bevilgningsforslaget foreslås på denne bak-grunn økt med 1,8 mill. kroner.

Kap. 842 Familievern




Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning for å inkluderebarn og unge, kan nyttes under post 71

Tilskuddsordningen skal bidra til at barn ogungdom får delta på viktige sosiale arenaer, somferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldre-nes inntekt og sosiale situasjon. Målgruppen erbarn og unge som er berørt av fattigdomsproble-mer, men det kan også gis tilskudd til tiltak somretter seg mot barn og ungdom som vokser oppmed foreldre med rusproblemer, psykiske van-sker eller utfordringer knyttet til vold.

De inngripende smitteverntiltakene kan hasærlige konsekvenser for barn som vokser opp ilavinntektsfamilier og andre sårbare barn ogunge. Særskilte tiltak i 2021 kan bidra til inklude-ring og til å motvirke utenforskap. Midlene vilbl.a. gå til barn og unge som vokser opp i familiermed lavinntekt. Tiltakene skal gi flere sårbarebarn og unge mulighet til å delta på ferie- og fri-tidsaktiviteter og åpne møteplasser.


Bevilgningsforslaget foreslås på denne bak-grunn økt med 10 mill. kroner.

Post 62 Utvikling i kommunene

Målet med tilskuddsordningen Støtte til oppfølg-ings- og losfunksjoner for ungdom (Los-ordningen)er å styrke ungdommenes skoletilknytning, trivselog mestring og gjennom det bidra til å bedreskoleprestasjonene og øke gjennomføringen ivideregående opplæring.

Bufdir melder at det har vært et økt behov fortjenesten i pandemiperioden. Det har vært over-søking på tilskuddsordningen i inneværende år.Flere barn og ungdom som står utenfor eller står ifare for å falle utenfor skole og opplæring, vil fåtett oppfølging av loser ved en økt bevilgning.


Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Det foreslås å videreføre bevilgningen som ble til-delt ifb. med Revidert nasjonalbudsjett 2020 tilRøde Kors’ hjelpetelefon Kors på halsen, et tilbudfor barn og unge opp til 18 år. Etter at smittevern-tiltakene ble iverksatt i Norge, opplevde hjelpe-telefonen stor pågang. For å møte den økte pågan-gen ble Kors på halsen tildelt 7 mill. kroner gjen-nom tiltakspakken til sårbare barn og unge.Regjeringen mener det bør tas høyde for at detkan være behov for en større beredskap, også ideler av 2021.


Kap. 847 EUs ungdomsprogram




Kap. 848 Barneombudet




Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker




Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Bevilgningen på posten er i Prop. 1 S (2020–2021)foreslått til 3 961,0 mill. kroner.


Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere




Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten




Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Post 71 (ny) Tilskudd til Reisegarantifondet

Reiserestriksjoner som følge av koronapandemienfører til at pakkereiser avlyses og avbestilles. Pak-


kereisearrangørene har plikt til å refundere mot-tatte forskuddsinnbetalinger innen 14 dager, jf.pakkereiseloven § 24. Regjeringen har satt i verken rekke tiltak for å støtte reiselivsnæringen. Like-vel medfører tilbakebetalingskrav og omsetnings-svikt at faren for konkurs blant pakkereisearran-gørene er betydelig.

Ved konkurs har de som har kjøpt en pakke-reise krav på tilbakebetaling av alle betalinger forreisetjenester som ikke blir levert som følge avarrangørens insolvens, jf. pakkereiseloven § 43.Tilbakebetaling foretas av Reisegarantifondet,som administrerer den lovfestede ordningen medreisegaranti. Pakkereiseloven gjennomfører EUspakkereisedirektiv i norsk rett.

Ved Stortingets behandling av Prop. 67 S(2019–2020), ble det bevilget 102 mill. kroner,inkludert 2 mill. kroner til saksbehandlingskapasi-tet, og en overskridelsesfullmakt på 200 mill. kro-ner til Reisegarantifondet for 2020. Bevilgningenskulle tildeles i den utstrekning fondet ikke var istand til å dekke forpliktelsene etter pakkereiselo-ven. Per 1. oktober 2020 er det registrert ti kon-kurser blant pakkereisearrangørene. Konkur-sene er ikke ferdigbehandlet, men foreløpig rap-porterer Reisegarantifondet om at stilte garantierantas å være tilstrekkelig til å dekke utbetalings-krav i 2020 som klart faller innenfor lovens ordlyd.

Koronapandemien medfører fortsatt sterkebegrensninger på reiseaktiviteten. Både Reise-garantifondet og bransjen har signalisert at det erhøy risiko for mange konkurser i bransjen i 2021.Mange reisende har godtatt at pakkereisen for-skyves fra 2020 til 2021. Dette forsterker risikoenfor at omfanget av krav ved eventuelle konkurser i2021 kan være høyere enn stilte garantier, og forat egenkapitalen til Reisegarantifondet på 15 mill.kroner, kan bli utilstrekkelig.

Regjeringen foreslår å tilføre Reisegarantifon-det midler over statsbudsjettet for 2021. Merbeho-vet er usikkert og vil avhenge av omfanget av kon-kurser i pakkereisenæringen og om stilte garan-tier viser seg å være tilstrekkelige. Det foreslås åbevilge 100 mill. kroner på kap. 865, post 71 Til-skudd til Reisegarantifondet. Midler fra bevilgnin-gen tildeles Reisegarantifondet i den utstrekningstilte garantier er utilstrekkelige til å dekke fon-dets forpliktelser etter pakkereiseloven.

Reisegarantifondet har også opplyst at korona-pandemien har medført en svært stor økning isaksmengde. Dette innebærer et merbehov tildrift. Samtidig forventes et fall i inntekter fraårsgebyrene som skal innbetales fra pakkereise-arrangørene for 2021, som følge av lavere omset-ning hos aktørene.

Regjeringen foreslår derfor et ettårig tilskuddpå 4 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet iReisegarantifondet på kap 865, post 71 Tilskudd tilReisegarantifondet. Samlet foreslås det en bevilg-ning på 104 mill. kroner på posten.


Kap. 868 Forbrukertilsynet




Andre saker

Tiltak rettet mot sårbare grupper

Pandemien har ført til at flere barn og unge, fami-lier og eldre er i en sårbar situasjon. Familier somi en normal situasjon vanligvis har tilgang til prak-tisk hjelp i hverdagen, opplever utfordringer nårhjelp og støtte uteblir. Mange eldre kan bli iso-lerte og ensomme. Også barn og unge med sær-skilte behov er sårbare for sosial isolasjon ogensomhet. Svekket undervisningstilbud våren2020, kan også øke risikoen for frafall i videre-gående skole blant unge fremover. Koronapande-miens innvirkning på familieøkonomien kan i til-legg gjøre familiesituasjonen vanskeligere.

Vi vet at krisen rammer skjevt og at enkeltebarn og familier er mer utsatt. Alle inntekts- ogutdanningsgrupper er berørt av den pågåendeøkonomiske krisen. Det er imidlertid en over-representasjon blant de nye ledige av personermed lav inntekt, lite eller ingen formell utdanning,og lavinntekts familiebakgrunn. I tillegg ser fami-lier med barn ut til å være noe mer utsatt ennfamilier uten barn. Tiltakene vi igangsetter måbidra til å kompensere for dette.

Dagens smittesituasjon er alvorlig og tilsier atvi bør ta høyde for at det kan være behov for inn-gripende smitteverntiltak i deler av 2021. Dettekan få alvorlige konsekvenser for sårbare barn ogfamilier, for eldre og for særlig utsatte. Vi må væregodt forberedt og ha tilgjengelig kompenserendetiltak.

Regjeringen foreslår derfor ytterligere tiltakfor å dempe de negative konsekvensene av pande-mien og de inngripende tiltakene for sårbaregrupper. Det er samlet foreslått tiltak på over 150


mill. kroner på ulike departementers ansvarsom-råder, jf. omtale under det enkelte departement:– 75 mill. kroner til forlengelse av stimulerings-

programmet for helsefrivilligheten, se nær-mere omtale under Helse- og omsorgsdeparte-mentet, kap. 761, post 21.

– 20 mill. kroner til informasjonstiltak rettet motinnvandrerbefolkningen, se nærmere omtaleunder Kunnskapsdepartementet, kap. 291,post 71.

– 10 mill. kroner til Nasjonal tilskuddsordningfor å inkludere barn og unge, se nærmereomtale under Barne- og familiedepartementet,kap. 846, post 61.

– 10 mill. kroner til Fontenehus, se omtale underHelse- og omsorgsdepartementet, kap. 765,post 63.

– 10 mill. kroner til tiltak for studenters psykiskehelse, se omtale under Kunnskapsdepartemen-tet, kap. 275, post 21.

– 7 mill. kroner til LOS-ordningen, se nærmereomtale under Barne- og familiedepartementet,kap. 846, post 62.

– 7 mill. kroner til Røde Kors’ samtaletilbudet«Kors på halsen», se nærmere omtale underBarne- og familiedepartementet, kap. 846, post71.

– 7 mill. kroner til aktivisering og isolasjonsfore-byggende tiltak for sårbare innsatte i fengsler,se nærmere omtale under Justis- og bered-skapsdepartementet, kap. 430, post 01.

– 5 mill. kroner til Vold- og overgrepslinjen for åstyrke hjelpetilbudet for personer som blirutsatt for vold og overgrep i nære relasjoner, senærmere omtale under Justis- og beredskaps-departementet, kap. 440, post 01.

– 5 mill. kroner til hjelpetelefoner og digitale hjel-peverktøy, se omtale under Helse- og omsorgs-departementet, kap. 765, post 62.

– 1,8 mill. kroner til Mental helses «Foreldre-support», se omtale under Barne- og familie-departementet, kap. 840, post 70.

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet



Post 25 (ny) Forvaltning og utvikling av kompensa-sjonsordning mv.

Regjeringen foreslår at Brønnøysundregistreneskal forvalte den midlertidige kompensasjonsord-ningen for foretak med stort omsetningsfall etteraugust 2020. Ansvaret vil blant annet omfatteutvikling og drift av digitale tjenester, veiledning,behandling av søknader om støtte, vedtak, regi-strering av vedtak, utbetaling og tilbakebetalingav tilskudd, oppfølging og kontroll. Nærings- ogfiskeridepartementet vil være klageinstans.

Forslaget innebærer at Brønnøysundregist-rene vil sørge for utvikling og drift av digitale tje-nester som er nødvendige for å forvalte tilskudds-ordningen. Digitaliseringsdirektoratet vil bidramed Altinn-funksjonalitet og identifikasjonsløsnin-ger. Skatteetaten vil bidra med rådgivning, over-føring av kompetanse og veiledningsmateriell somkan gjenbrukes fra den tidligere ordningen.

Forvaltning av kompensasjonsordningen vilvære en stor oppgave for Brønnøysundregistrene.Det vil medføre omdisponering av ressurser ogmulig utsettelse av enkelte leveranser, blant annetleveranser knyttet til prosjektet for ny register-plattform. Etaten vil imidlertid søke å minimerekonsekvensene, gjennom interne omdisponerin-ger, økt ressursbruk, herunder mulighet til inn-leie av kapasitet og kompetanse.

Brønnøysundregistrenes kostnader til forvalt-ning av ordningen, inkludert kostnader hos sam-arbeidende virksomheter, er samlet anslått til 75mill. kroner i 2020 og 2021. Dette inkluderer blantannet IT-utvikling og -forvaltning, saksbehandlingav søknader, klagesaksbehandling, veiledning ogkontroll. Anslaget er usikkert. Det kan derfor blibehov for å komme tilbake med forslag om endretbevilgning på et senere tidspunkt. Det kan ogsåpåløpe forvaltningskostnader etter at ordningener avviklet, f.eks. knyttet til at fristen for å ileggesanksjoner utløper i 2027.

Det er i 2020 bevilget 25 mill. kroner, og regje-ringen foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner i2021.

Post 80 (ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

Importsmitte utgjør en betydelig andel av smittensom nå finnes i det norske samfunnet. Covid-19-forskriften § 5 fastsetter at personer som er i inn-reisekarantene, skal oppholde seg i eget hjemeller på annet egnet oppholdssted. Dette gjelderfor alle, også for arbeidsreisende. For arbeids-


reisende som benytter unntaket fra innreise-karantene i arbeidstiden etter forskriften § 6 c, erdet krav om opphold på enerom i de ti førstedagene i Norge.

Regjeringen har fastsatt en ny forskrift omendring i covid-19-forskriften, fastsatt ved kgl. res.6. november. Ifølge forskriften skal personer i inn-reisekarantene oppholde seg på karantenehotell ikarantenetiden, dersom de ikke er bosatt ellereier bolig i Norge eller kan oppholde seg på annetegnet oppholdssted eller for øvrig ikke er omfattetav særlige unntak som er regulert i forskrift. Detforeslås unntak for arbeids- eller oppdragstakeresom kan dokumentere at arbeids- eller oppdrags-giver har sørget for egnet oppholdssted med ene-rom for gjennomføring av karantenen. Regjerin-gen fremmer nå forslag om en kompensasjonsord-ning til bedrifter for utgifter knyttet til denne typeinnreisekarantene.

Mange bedrifter i Norge, blant annet i verfts-industrien og i bygg- og anleggsnæringen, eravhengige av utenlandsk arbeidskraft for å opp-rettholde normal drift. Karantenereglene medfø-rer merkostnader knyttet til å håndtere uten-landsk arbeidskraft på en smittevernmessig riktigmåte. Mange bedrifter har gjennom koronapande-mien hatt betydelige merkostnader knyttet tilblant annet losji, lønn og oppfølging av arbeideresom sitter i karantene, samtidig som smitteverntil-takene har gitt lavere effektivitet og lønnsomhet iproduksjonen. Bedriftene har i ulik grad tilpassetseg situasjonen. Enkelte næringer som benytterseg av utenlandsk arbeidskraft har i liten gradmottatt støtte gjennom den generelle kompensa-sjonsordningen for bedrifter med stort omset-ningstap, ettersom de gjennom perioden har hattaktivitet tilknyttet kontrakter og ordre inngått itidligere år.

Regjeringen foreslår at det etableres en kom-pensasjonsordning for karanteneutgifter forbedrifter med utenlandsk arbeidskraft. En slikordning vil kunne bidra til å avhjelpe den krev-ende situasjonen bedriftene står i, og til å opprett-holde produksjonen til tross for strenge karante-netiltak.

Målet med en slik ordning vil være å fremmeøkt aktivitet og tilpasning til smitteverntiltak forbedriftene rammet av innstrammede smittevern-tiltak gjennom å delvis kompensere bedrifter somhar særskilt store utgifter til smittevern grunnetavhengighet av utenlandsk arbeidskraft. Ordnin-gen bør innrettes slik at uheldige insentiver til åøke omfanget av utenlandsk arbeidskraft ellerantall karanteneperioder minimeres samtidig som

formålet ivaretas. Ordningen vil således ikke inne-bære en full kostnadsdekning.

Ordningen gjelder alle bedrifter som harkaranteneutgifter for lønnstakere på korttidsopp-hold og som skal utføre oppdrag i Norge. Ordnin-gen inkluderer ikke bedrifter som gjennomførerkarantene i utlandet før de ankommer.

Regjeringen foreslår at ordningen skal gjeldefor perioden 1.11.2020–28.2.2021. Smittesitua-sjonen vil være avgjørende ved en senere vurde-ring av om ordningen bør forlenges, og det kan blinaturlig å videreføre ordningen dersom flertalletsom ankommer landet på dette tidspunktet, fort-satt må i karantene.

Midler til forvaltning av ordningen dekkesinnenfor rammen. Forvalter av ordningen er ikkeavklart. Forvaltning av den midlertidige kompen-sasjonsordningen vil omfatte utvikling og drift avdigitale tjenester, veiledning, behandling av søk-nader om støtte, vedtak, registrering av vedtak,utbetaling og tilbakebetaling av tilskudd, oppføl-ging og kontroll.

Arbeids- eller oppdragstakere som kan doku-mentere at arbeids- eller oppdragsgiver har sørgetfor egnet oppholdssted med enerom for gjennom-føring av karantenen har som tidligere nevnt unn-tak fra krav om opphold på karantenehotell. Mankan ikke søke om kompensasjon dersom manbenytter offentlig karantenehotell. Regjeringenforeslår at kompensasjonen til arbeids- eller opp-dragstakerne som i stedet for bruk av karantene-hotell sørger for egnet oppholdssted ytes som etsjablongbeløp per arbeidstaker per døgn i karan-tene. Det legges foreløpig til grunn en sats perarbeidstaker per døgn på om lag 800–1000 kro-ner. Ordningen vil ikke kompensere for allekaranteneutgifter. Ved fastsettelse av endeligbeløp vil det også bli sett hen til statens utgifter tiloffentlig karantenehotell, jf. ordningen for offent-lig karantenehotell under Justis- og beredskaps-departementets budsjett.

Iverksettelse av ordningen forutsetter god-kjennelse av ESA.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 480 mill.kroner på kap. 900, post 80. Det er knyttet storusikkerhet til anslaget, som er gjort med utgangs-punkt i tilgjengelig statistikk og opplysninger gittfra næringslivet. Regjeringen vil komme tilbakemed oppdatert forslag ved behov.

Post 82 (ny) Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer

Som varslet i Prop. 142 S (2019–2020) foreslårregjeringen å etablere en støtteordning for arran-


gører av store publikumsåpne arrangementer. Vil-kår for støtte er at arrangementet skulle værtavholdt i perioden 5. mars – 31. desember 2020,og at det er avlyst som følge av statlige pålegg ifb.koronapandemien. Regjeringen legger med dettefrem et mer detaljert forslag for ordningen, basertpå innspill fra næringen.

Målet med ordningen er å stimulere til at til-svarende arrangementer kan gjennomføres nårsmitteverntiltakene tillater det. Ordningen fore-slås avgrenset til publikumsåpne arrangementermed et ventet besøkstall på minst 500 deltakereeller mer, og som er av regional eller nasjonalverdi. Det er de største arrangementene som harlengst planleggingshorisont og som har størstproblemer med å omstille seg. En legger også tilgrunn at det er de største publikumsåpne arrange-mentene som har størst nasjonal og regionalverdi. Med et publikumsåpent arrangementmenes et arrangement som er åpent for et bredtpublikum, og ikke begrenset til enkeltbedrifter/konsern, medlemmer i en medlemsorganisasjoneller basert på invitasjon fra arrangør. Arrange-menter som er rettet mot enkeltbransjer/fagom-råder eller enkelte samfunnsgrupper, er også åregne som publikumsåpne, så lenge de er åpne foralle i målgruppen. Slike arrangementer kan hastor verdi for nasjonalt og regionalt samfunns- ognæringsliv.

Det foreslås videre at arrangementer somgrunnet smitteverntiltakene ble gjennomført inedskalert versjon også skal omfattes av ordnin-gen. Dette er spesielt viktig for flere av de storematfestivalene som nettopp har blitt gjennomførtpå en alternativ og nedskalert måte sammenlignetmed det opprinnelig planlagte arrangementet.

Målgruppen for ordningen er arrangører/medarrangører av store publikumsåpne arrange-menter. Med arrangør/medarrangør menes virk-somheten(e) som er juridisk eier av arrangemen-tet og/eller har hovedansvaret for gjennomføringav arrangementet.

Søknaden vil bli vurdert skjønnsmessig etterkriterier om nasjonal eller regional verdi og etterde øvrige kriteriene for ordningen. Det foreslås åberegne støtten med utgangspunkt i faktisk doku-mentert underskudd per arrangement. For at ord-ningen skal kunne stimulere til at arrangørenekommer seg gjennom krisen og holder slike storearrangementer igjen, vil støtten dekke påløptekostnader knyttet til arrangementet, inklusivelønnskostnader. Det foreslås at 60 pst. av faktiskunderskudd dekkes. Støtten utbetales som til-skudd der 20 pst. av tilskuddet gis med betingelseom at en skal avholde et lignende arrangement i

fremtiden. Dersom et lignende arrangement ikkeavholdes innen utgangen av 2022 kreves dissemidlene tilbakebetalt. Dersom smittesituasjonenikke tillater at lignende arrangement holdes innenutgangen av 2022, fraskriver Innovasjon Norgeseg muligheten til å tilbakekreve det betingedebeløpet. Støtten avkortes mot annen koronarela-tert støtte, dersom denne dekker de samme kost-nadene. Det vil ikke være klageadgang.

Det legges opp til at utbetaling av støtte vilskje i første kvartal 2021. Her vil det bli lagt opp tilenklest mulig system for søknader, slik at utbetal-ing av støtte kan skje raskest mulig. Forvaltningav ordningen legges til Innovasjon Norge.Nærings- og fiskeridepartementet vil utarbeidenærmere retningslinjer for ordningen.

Regjeringen foreslår å bevilge 300 mill. kronertil ordningen. Ved behov vil bevilgningen foreslåsøkt. Ordningen må fastsettes innenfor rammeneav EØS-avtalens statsstøtteregler og godkjennesav EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Post 85 (ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

Utbruddet av korona og myndighetenes smitte-verntiltak har gitt utfordringer for store deler avnorsk næringsliv. For mange har grunnlaget forverdiskaping blitt helt eller delvis borte og ansattehar blitt permittert. Norske myndigheter harsiden mars gjort mye for å støtte opp undernæringslivets evne til å håndtere situasjonen. Deter innført ordninger som har hjulpet bedrifteneøkonomisk, og en rekke regelendringer har gjorthverdagen enklere. Næringslivet og bedriftenehar gjort, og gjør fortsatt, en stor innsats i å til-passe seg situasjonen. Evnen til å omstille seg,finne nye forretningsmuligheter og tilpasse segden nye hverdagen er viktig for verdiskapingen.

I Prop. 142 S (2019–2020) varslet regjeringenat den ville foreslå en midlertidig tilskuddsord-ning for reiselivsbedrifter med stort omsetnings-fall som følge av koronavirusutbruddet og myn-dighetenes smitteverntiltak. Bakgrunnen var atreiselivsnæringen er blant næringene som erhardest rammet. Gjennom høsten har smitten iNorge økt igjen, og i begynnelsen av novemberble myndighetenes smitteverntiltak strammetytterligere inn. Smitten har også økt i resten avEuropa. Situasjonen ser nå annerledes og merusikker ut enn den gjorde i september/oktoberfor store deler av norsk næringsliv. Noen bransjerhar tilnærmet normal drift, mens andre bransjer


har store begrensninger på drift og driftsgrunn-lag.

Regjeringen følger utviklingen i norsknæringsliv fortløpende, og har i prosessen hattgod dialog med LO, NHO, Virke og SMB Norgesamt andre aktører i næringslivet. Aktørene harunderstreket viktigheten av forutsigbarhet fornæringslivet, samt at ordningen treffer breddenav norsk næringsliv som har høyt omsetningsfallsom følge av koronapandemien.

På bakgrunn av en ny vurdering av situasjonenfor norsk næringsliv, foreslår regjeringen en ny,bred kompensasjonsordning for foretak med stortomsetningsfall. Ordningen vil, med noen justerin-ger og forenklinger, erstatte kompensasjons-ordningen som gjaldt fra mars til august 2020.Formålet med ordningen er å hindre at ellers leve-dyktige og omstillingsdyktige bedrifter går kon-kurs som følge av virusutbruddet og myndighete-nes smitteverntiltak, slik at arbeidsplasser tryg-ges og bedriftene får tid og rom til å tilpasse segsituasjonen.

Regjeringen foreslår at kompensasjonsordnin-gen for foretak med stort omsetningsfall etteraugust 2020 bygger på regelverket fra den midler-tidige kompensasjonsordningen for næringslivet,jf. Prop. 31 L (2020–2021). Regelverket er fore-slått tilpasset der det er nødvendig og forenkletder det er hensiktsmessig. Det foreslås atNærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt tilå fastsette en forskrift om utfylling og gjennom-føring av tilskuddsordningen. Iverksettelse avordningen forutsetter at den godkjennes av ESA.

En kompensasjonsordning for faste kostnaderkan ha mer langsiktige samfunnsøkonomiskekostnader, ut over belastning på budsjettene.Utstrakt bruk av kompensasjonsordninger overtid vil hindre markedene i å virke, bremse nødven-dig omstilling og utsette uunngåelige konkurser.En må også nøye vurdere de langsiktige konse-kvensene av at staten går inn med omfattende til-tak i bedriftssektoren i krisesituasjoner. Det kangjøre at bedriftene i mindre grad tar høyde fornedsiderisiko ved kommende kriser og tilbake-slag, ved at de forventer at staten kommer til unn-setning. Derfor må slike ordninger være midler-tidige og avvikles så fort det er økonomisk grunn-lag for det.

Avgrensning

Regjeringen foreslår å videreføre avgrensingenfra den tidligere ordningen. Kompensasjonsord-ningen gjelder for foretak som oppfyller visse vil-kår, nærmere beskrevet i Prop. 31 L (2020–2021).

I likhet med den tidligere kompensasjonsordnin-gen foreslås det at følgende foretak ikke skalomfattes:– Foretak som er finansskattepliktige etter folke-

trygdloven § 23-2a– Foretak som er skattepliktige etter petroleums-

skatteloven § 5– Foretak som utøver aktiviteter innenfor

næringshovedgruppe 35.1 Produksjon, over-føring og distribusjon av elektrisitet i Norskstandard for næringsgruppering (SN2007)

– Flyselskap med norsk driftstillatelse– Foretak som utover aktivitet innenfor

næringsundergruppe 88.911 Barnehager iNorsk standard for næringsgruppering (SN2007).

Varighet

Regjeringen foreslår at ordningen skal gjelde forperioden 1. september 2020 – 28. februar 2021.Ordningen kan ikke videreføres i sin nåværendeform etter 1. mars, siden den tar utgangspunkt iomsetningsfall sammenliknet med året før. Regje-ringen vil starte et arbeid med å se på en eventuellny modell for perioden etter 1. mars dersom smit-tesituasjonen skulle tilsi at det fortsatt er behovfor tiltak rettet mot næringslivet

Faste, uunngåelige kostnader

Regjeringen foreslår at ordningen skal kompen-sere for de samme kostnadstypene som i kompen-sasjonsordningen som gjaldt mars-august 2020.Dette vil være en fordel for gjennomføringen avordningen, ettersom både foretak, regnskapsførerog revisor har gjort seg kjent med den tidligereordningen. Videre er det vektlagt at kostnads-grunnlaget som inngår i ordningen bør være klartdefinert, og at kostnadene enkelt kan dokumente-res og kontrolleres. Det foreslås at kostnadene måkunne dokumenteres med kontrakt, avtale o.l. inn-gått før 1. september 2020. Kostnadene må perio-diseres etter vanlige regnskapsprinsipper.

For å sørge for at søknadsbehandling og utbe-taling kan skje så raskt som mulig, er det avgjø-rende at ordningen innrettes slik at det kan leggesopp til høy grad av automatikk i saksbehandlin-gen. Det vil komplisere ordningen dersom maninkluderer kostnader som ikke er klart definerteeller ikke kan dokumenteres ved hjelp av alleredeinngåtte kontrakter. Det ville også øke omfangetav forvaltningsoppdraget og kunne forsinke saks-behandlingen og utbetalingene gjennom ordnin-gen betydelig. Nærings- og fiskeridepartementet


vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvasom vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

Beregning av tilskudd

Regjeringen foreslår at tilskudd beregnes medutgangspunkt i foretakets faste, uunngåelige kost-nader, multiplisert med omsetningsfall i prosentog multiplisert med en justeringsfaktor. Dette til-svarer beregningsmodellen i den tidligere kom-pensasjonsordningen. Formelen for beregning avstøtte har vært gjenstand for drøftingen med par-tene i arbeidslivet, som har gitt uttrykk for at deønsker videreføring av beregningsmodellen fraden generelle ordningen. For å gjøre forvaltnings-oppdraget håndterbart og forenkle modellen gjø-res noen justeringer. Omsetningsfallet beregnesmed utgangspunkt i tomånedersperioder sam-menlignet med tilsvarende periode året før, og detvil ikke gjøres justeringer for sesong eller øvrigejusteringer i utgangspunkt for omsetningsfall. Detvil si at samlet omsetning i september og oktober2019 sammenlignes med samlet omsetning i sep-tember og oktober 2020, og tilsvarende fornovember/desember og januar/februar.

Når omsetningsfallet inngår i beregnings-modellen vil større omsetningsfall bety mer støtte tilden enkelte bedrift. Det vil dermed være en auto-matikk i at økt smitte og strengere smitteverntil-tak som reflekteres i omsetningsfallet for bedrif-tene, gir økt støtte. For å ytterligere gjenspeile enmer utfordrende situasjon nå enn man så for segfør sommeren, foreslår regjeringen at justerings-faktoren settes til 0,6 for september og oktober,som er en økning av støttenivået fra 0,5 i august.Som følge av innstrammingen i myndighetenessmitteverntiltak tidlig i november foreslås det åheve justeringsfaktoren til 0,7 fra og med novem-ber. Regjeringen vil i Prop. 31 L (2020–2021) beom hjemmel til å fastsette justeringsfaktoren i for-skrift. Regjeringen vil vurdere å sette justerings-faktoren ned mot 0,5 for januar og februar hvissmittesituasjonen tilsier det.

En justeringsfaktor på 0,7 betyr at ordningenkan dekke inntil 70 pst. av foretakenes faste, uunn-gåelige kostnader, avhengig av størrelsen påomsetningsfallet. Et foretak med 50 pst. omset-ningsfall vil få dekket 35 pst. av de faste, uunngåe-lige kostnadene som omtalt over, mens et foretakmed 100 pst. omsetningsfall vil få dekket 70 pst.

Krav til omsetningsfall

Ordningen gjelder for foretak med høyt omset-ningsfall. Regjeringen foreslår at høyt omsetnings-

fall defineres som et omsetningsfall på 30 pst. ellermer, sammenlignet med tilsvarende periode åretfør. Dette tilsvarer krav i kompensasjonsordnin-gen som gjaldt mars-august 2020. Som omsetninganses også inntekt til erstatning for inntekt, her-under offentlige tilskudd og inntektssikring gitt iforbindelse med koronautbruddet. Samlet støtteet foretak mottar kan ikke overstige foretaketssamlede tap som følge av covid-19 for den aktuelleperioden.

Maksimal støtte per foretak/konsern

Regjeringen foreslår at beregnet tilskuddsbeløpopp til 30 mill. kroner per kalendermåned utbeta-les i sin helhet. For beregnet tilskuddsbeløp somoverstiger 30 mill. kroner, vil beløpet over 30 mill.kroner avkortes med en faktor på 0,5. Maksimalttilskudd per måned per foretak/konsern foreslåssatt til 50 mill. kroner. Dette tilsvarer beregnings-modellen for maksimal støtte i august for den tidli-gere ordningen.

Forvaltning og kontroll

Forvaltningsoppdraget knyttet til kompensasjons-ordningen vil, uansett innretning, ha et betydeligomfang. Ingen etater kan ta på seg et slikt opp-drag på kort varsel, uten at det vil kunne gå utover etatens kjerneaktivitet. Mens den første ord-ningen ble lagt til Skatteetaten, har regjeringen nåbesluttet at forvaltningen av den nye ordningenskal legges til Brønnøysundregistrene. Regjerin-gen har i valg av forvalter lagt vekt på å skjermeSkatteetatens arbeid med kontroll av skattefastset-tingen og med å sikre skatteinntektene.

I arbeidet med å etablere den nye ordningendras læring fra den tidligere ordningen, og detforeslås enkelte forenklinger og justeringer iregelverket med sikte på at ordningen skal væremest mulig håndterbar å forvalte. Blant annet vilmåten kontrollen av søknader skjer og utbeta-lingsfrekvens, bli endret sammenlignet med denførste ordningen. Ordningen i Skatteetaten varbasert på automatisk saksbehandling og stor gradav etterkontroll. Nå legges det i større grad opp tilat seriøsitetsvurdering og kontroll vil bli gjort førutbetaling. Å gjøre en stor del av kontrollarbeidet iforkant vil bidra til å redusere risiko for misbrukog redusere omfang av justerte utbetalinger og til-bakebetalinger i etterkant. Det legges derfor opptil å stille krav om at hver søknad skal bekreftes avrevisor eller autorisert regnskapsfører før densendes inn. Dette vil være en vesentlig kontroll-mekanisme i ordningen. Det legges derfor ikke


opp til omfattende etterkontroll i regi avBrønnøysundregistrene.

Løsningen er drøftet med Revisorforeningenog Regnskap Norge.

Kostnaden som søkerne har med å få slikebekreftelser, vil delvis bli refundert for dem somfår vedtak om tilskudd. Nærings- og fiskeridepar-tementet vil vurdere nærmere nivået på en egen-andel og et maksimumsbeløp som kan refunde-res. Videre vil det vurderes om refusjonen skalgraderes avhengig av tildelt tilskudd og om sats-ene skal reduseres ved gjentatte søknadsrunder. Idenne sammenheng vil det være naturlig å sette etminimumsbeløp for utbetalt støtte, slik at kostna-den ved bekreftelse fra revisor eller autorisertregnskapsfører ikke overstiger støttebeløpet.

Som i flere andre ordninger som er etablert iforbindelse med virusutbruddet vil dermed for-valtningen av ordningen skje i samarbeid mellomoffentlige og private aktører. Det er trolig eneffektiv bruk av ressurser i krisen. Det legges opptil at saksbehandlingen skal være effektiv, medhøy grad av automatikk, slik at søknadsbehand-ling og utbetaling skal kunne skje så raskt sommulig etter at søknaden er levert.

Det vil ta tid å etablere en søknadsløsning somer tilstrekkelig robust til å håndtere en anslått søk-nadsmengde i størrelsesorden 6 000–25 000 søk-nader per søknadsrunde. Søknadsportalen vilåpne i januar 2021. Søknad for de to første perio-dene, dvs. september/oktober og november/desember skal sendes samlet i januar 2021. Søk-nad for januar og februar skal sendes i mars 2021.

EØS-rettslige vurderinger av den foreslåtte ordningen

Ordningen må utformes slik at den er i tråd medEØS-reglene om offentlig støtte. EØS-avtalenartikkel 61 (2) (b) åpner for at det etableres kom-pensasjonsordninger der foretak som har lidt etomsetningstap på grunn av en eksepsjonell hend-else, slik som utbruddet av koronavirus, kompen-seres for hele eller deler av sitt omsetningstap.Ordningen bygger i stor grad på den midlertidigetilskuddsordning for foretak med stort omset-ningsfall som løp ut august 2020, og vil notifiseresetter samme bestemmelse som denne. Utformin-gen av ordningen kan måtte justeres for å kunnegodkjennes av ESA.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en overslagsbevilgning på 5mrd. kroner til kompensasjonsordningen for

næringslivet i perioden 1. september 2020 – 28.februar 2021. Det er knyttet usikkerhet til ansla-get. Det er utfordrende å anslå bevilgningsbeho-vet, da dette vil være tett knyttet til omsetningsfal-let i den enkelte bedrift og næringen som helhet.Det beste utgangspunktet for å anslå utbetalingeri ordningen er data fra den tidligere ordningen iSkatteetaten. For perioden mars – august er dethittil utbetalt nærmere 6,8 mrd. kroner gjennomordningen. De månedlige utbetalingene har vari-ert fra 2,1 mrd. kroner i april til 400 mill. kroner iaugust. Antallet søknader har variert mye, fra omlag 4 800 til 26 000. Regjeringen vil ved behovkomme tilbake til Stortinget med forslag ombevilgningsendring våren 2021.

I Prop. 142 S (2019–2020) ble det omtalt etarbeid med å opprette en søknadsbasert til-skuddsordning for småbedrifter tilknyttet reise-livsnæringen, men som ikke er inkludert i kom-pensasjonsordningen for reiselivsnæringen.Denne ordningen er ikke lenger aktuell, somfølge av at disse bedriftene nå vil være inkludert ikompensasjonsordningen.

Kap. 902 Justervesenet



Kap. 903 Norsk akkreditering



Kap. 904 Brønnøysundregistrene




Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse



Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard



Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering



Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet



Kap. 911 Konkurransetilsynet



Kap. 912 Klagenemndssekretariatet



Kap. 915 Regelrådet



Kap. 917 Fiskeridirektoratet



Kap. 923 Havforskningsinstituttet



Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy




Kap. 935 Patentstyret



Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter



Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Ifb. behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020) gaStortinget fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd påinntil 250 mill. kroner til bedriftsutvikling i reise-livsnæringen. Ordningen skal stimulere bedriftertil å gjennomføre utviklingsprosjekter til tross forresultatsvikt og likviditetsutfordringer. Formåletmed ordningen er å bidra til nødvendig omstillingog en mer hensiktsmessig tilpasning av den sam-lede kapasiteten i næringen, samt bygge oppunder målet for næringspolitikken som er størstmulig verdiskaping innenfor bærekraftige ram-mer.

For å dekke tilsagn gitt under ordningen i2020, som forventes å komme til utbetaling i 2021,foreslår regjeringen å øke bevilgningsforslaget påkap. 2421, post 50 med 250 mill. kroner.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

I Prop. 1 S (2020–2021) er det foreslått en bevilg-ning på 1 165,3 mill. kroner, hvorav 680 mill. kro-ner til ekstraordinære tiltak rettet mot reise-livsnæringen knyttet til pandemien. Disse 680mill. kroner foreslås nå bevilget på kap. 900, post85, jf. omtale over.

Bevilgningsforslaget på posten foreslås derforredusert med 680 mill. kroner, fra 1 165,3 til 485,3mill. kroner.

Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Post 51 Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidigegarantiordningen for re-forsikring av kredittfor-sikring i GIEK, slik at ordningen gjelder kreditt-forsikringer ytt frem til 30. juni 2021. Ordningengjelder i dag for alle kredittforsikringer ytt i 2020,men kun krav meldt inn på og etter 12. mars 2020.Det vises for øvrig til omtale av ordningen i Prop.117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprio-ritering i statsbudsjettet 2020.

Kredittforsikring legger til rette for at bedrifterkan selge på kreditt ved å sørge for at selgeren fårtilbakebetalt en del av salgssummen hvis kundengår konkurs eller ikke kan betale. Forsikringen til-bys i det private markedet, og det er fem tilbyderei Norge. I 2019 ble det kredittforsikret salg for omlag 300 mrd. kroner i Norge, hvor om lag to tredje-deler var eksport og en tredel innenlandssalg.Fiskeri- og sjømatnæringens andel var om lag40 pst., men kredittforsikring benyttes også innenbl.a. industri, metall og detaljhandel.

Den midlertidige garantiordningen for re-for-sikring av kredittforsikring ble etablert for å opp-rettholde et tilstrekkelig kredittforsikringstilbudtil bedrifter i Norge. Ordningen innebærer at sta-ten dekker tap hos kredittforsikringsselskapenepå til sammen inntil 20 mrd. kroner. Staten og kre-dittforsikringsselskapene deler risikoen for tap90/10 innenfor en ramme på 1,8 mrd. kroner, for-delt på de enkelte kredittforsikringsselskapene.Staten dekker all risiko mellom 1,8 mrd. og 20mrd. kroner, også fordelt på de enkelte kredittfor-sikringsselskapene. Kredittforsikringsselskapenedekker all risiko for tap utover deres andel av ram-men på 20 mrd. kroner. Til gjengjeld må kreditt-forsikringsselskapene betale 65 pst. av premieinn-tektene fra kredittforsikringen som blir re-forsi-kret til staten, og forplikte seg til å opprettholdevirksomheten. Bakgrunnen for etableringen avordningen var at kredittforsikringsselskapene pågrunn av koronasituasjonen ville innskrenke sinetilbud vesentlig, da de oppfattet at risikoen i mar-kedet ble uoversiktlig. Fire selskaper, som sto forom lag 99,8 pst. av forsikret salg i Norge i 2019,har knyttet seg til ordningen. Per august 2020dekket ordningen kredittsalg for om lag 144 mrd.kroner, hvor om lag 54 pst. var innenlandssalg ogom lag 46 pst. til eksport. På samme tidspunkt varerstatningsutbetalinger under ordningen 13,8mill. kroner, og inntektene på 104 mill. kroner.


Det har vært lavere erstatningsutbetalinger ennforventet.

Kredittforsikringsselskapene forventer attapene som følge av koronasituasjonen først vilkomme høsten 2020 og inn i 2021. Det forventesat usikkerheten i markedet vil vedvare og at sel-skapene, uten statlig inngripen, vil redusere sinetilbud vesentlig for å unngå å bli sittende med formye risiko når ordningen utløper ved årsskiftet.Det ville ha innebåret at bedrifter i Norge ville fåttet vesentlig dårligere kredittforsikringstilbud fraårsskiftet. For å bidra til fortsatt å opprettholde ettilstrekkelig kredittforsikringstilbud for bedrifter iNorge foreslår regjeringen å videreføre den mid-lertidige garantiordningen for re-forsikring av kre-dittforsikring frem til 30. juni 2021. Andre euro-peiske land som har etablert tilsvarende ordnin-ger arbeider også nå med videreføring.

Ved etablering av ordningen ble det bevilget ettilskudd til tap under ordningen på 1,62 mrd. kro-ner på kap. 2460, post 51, jf. omtale i Prop. 117 S(2019–2020). Det forventes at denne avsetningenvil være tilstrekkelig også til å dekke tap vedvidereføring av ordningen til 30. juni 2021.

For å videreføre ordningen må GIEK få full-makt til å gi tilsagn om garantier for re-forsikringav kredittforsikringer frem til 30. juni 2021, slik atgarantiene samlet kan dekke tap innenfor ordning-ens grense på inntil 20 mrd. kroner, jf. forslag tilromertallsvedtak. Videre vil videreføring av ord-ningen måtte notifiseres til og godkjennes avEFTAs overvåkningsorgan ESA før den kanimplementeres.

I Prop. 1 S (2020–2021) er det foreslått bevil-get 5 mill. kroner til forvaltning av re-forsikring ytti 2020. Ved videreføring av ordningen frem til 30.juni 2021 anslås forvaltningskostnadene til 6,5mill. kroner. Regjeringen foreslår derfor å økebevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Post 73 Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

På posten føres inntekter for den midlertidigegarantiordningen for re-forsikring av kredittfor-sikring, jf. omtale under kap. 2460, post 51.Inntektene utgjør 65 pst. av premieinntektene frakredittforsikringen som blir re-forsikret med stat-lige garantier, og gjenvinninger ifb. erstatnings-utbetalinger. I Prop. 1 S (2020–2021) foreslås 30mill. kroner i inntekter ifb. re-forsikring ytt i 2020.Ved videreføring av ordningen frem til 30. juni

2021 anslås inntektene å øke med ytterligere 97mill. kroner. Det understrekes at det er betydeligusikkerhet ved anslaget, blant annet knyttet til omkredittforsikringsselskapene forplikter seg til ord-ningen, samt utviklingen i pris og etterspørseletter kredittforsikring.

Regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 97mill. kroner på posten i 2021, til sammen 127 mill.kroner.

Andre saker

Garantiordning for luftfart

Stortinget har med grunnlag i Prop. 57 S (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020) besluttet at detskal etableres en garantiordning for flyselskapermed norsk driftstillatelse (AOC). Ordningen for-valtes av Garantiinstituttet for eksportkreditt(GIEK). Beslutningen kom som følge av den sær-skilte situasjonen som flyselskapene står overfor iforbindelse med koronapandemien. Flyselskap-ene har som følge av smitteverntiltak i Norge oginternasjonalt mistet store deler av kundegrunnla-get sitt. Garantiordning for luftfart ble operativ 31.mars 2020. Formålet med lånegarantien er å leggetil rette for likviditet til flyselskapene og bidra til atdet under, og i tiden etter, denne pandemien vilvære et forsvarlig flytilbud. Alle flyselskaper mednorsk AOC har tilgang til garantiordningen, forut-satt at de oppfyller vilkårene i ordningen.

Det er tidligere gjort endringer i garantiord-ningens vilkår for sikkerhetsstillelse og krav tilbidrag fra kommersiell motpart. I tillegg hartrekkperioden blitt forlenget to ganger, fra 30. juni2020 til 31. oktober 2020, og fra 31. oktober 2020til 31. desember 2020. De endringene som regje-ringen nå foreslår, må notifiseres og godkjennesav ESA før de kan tre i kraft.

Regjeringen foreslår nå en ytterligere utvid-else, ved at maksimal løpetid på garantier gittunder garantiordningen forlenges fra to til tre år.Endringen legger til rette for at selskapene får noemer tid til å komme i en bedre økonomisk posi-sjon før de skal betale tilbake lånene. Regjeringenvurderer at risikoen knyttet til lånegarantieneikke endres vesentlig av at løpetiden utvides.

Regjeringen foreslår videre at trekkperiodenfor garantiordningen for luftfart utvides fra 31.desember 2020 til 30. juni 2021. Dette vil åpne forat eventuelle deler av garantirammen som ennåikke er trukket på av flyselskapene, gjøres til-gjengelig gjennom våren. Regjeringen vurderer atendringen ikke vil innebære en vesentlig endring istatens risiko.


Regjeringens forslag skyldes at denutfordrende økonomiske situasjonen som flysel-skapene står overfor, har vist seg å bli mer lang-varig enn ventet da ordningen ble etablert i marsog da ordningen ble justert i sommer.

Eierskapet i Aker Kværner Holding og underliggende selskaper

Bakgrunn og historikk

Staten ved daværende Nærings- og handelsdepar-tementet og to andre investorer, kjøpte i 2007aksjer for drøyt 4,9 mrd. kroner i daværende AkerHolding AS sammen med Aker ASA, jf. nærmereomtale i St.prp. nr. 88 (2006–2007) Statens eier-skap i Aker Holding AS og Innst. S. nr. 54 (2007–2008). Aker Holding eide da aksjer i det børsno-terte Aker Kværner ASA. Aker Kværner ble i 2011fisjonert i to selskaper, Aker Solutions ASA ogKværner ASA, jf. omtale i Statens eierberetningfra 2011 og kort omtale i Nærings- og handelsde-partementets budsjettproposisjon for 2013. Hol-dingselskapet fikk da navnet Aker Kværner Hol-ding (AKH). I 2014 ble Aker Solutions delt iAkastor ASA og Aker Solutions ASA, jf. omtale iMeld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdi-skapende eierskap og Nærings- og fiskerideparte-mentets budsjettproposisjon for 2016.

I forbindelse med kjøpet av aksjer i Aker Hol-ding i 2007 inngikk staten ved Nærings- og han-delsdepartementet, Aker og de to andreaksjonærene i selskapet en aksjonæravtale sombeskrevet i St.prp. nr. 88 (2006–2007). Avtalen giri praksis staten negativ kontroll i de underlig-gende selskapene Akastor, Aker Solutions ogKværner i noen vesentlige spørsmål.

Etter en fornyet gjennomgang av aksjonær-avtalen ble eierne i Aker Holding i januar 2010enige om tilleggsbestemmelser som beskrevhvordan nærstående transaksjoner skulle behand-les. I tillegg er det gjort to andre tekniske justerin-ger i avtalen. I 2011 solgte de to andre investorene(Investor AB og SAAB AB) seg ut av holdingsel-skapet.

I juli 2020 ble det annonsert at Aker Solutionsog Kværner ønsker å slå seg sammen gjennom enfusjon, og at Aker Solutions i forkant ønsket åskille ut virksomhet innenfor hhv. offshore vindog karbonfangst i to nye selskaper, kalt Aker Off-shore Wind Holding AS og Aker Carbon CaptureAS. Nærings- og fiskeridepartementet har someier i AKH, gitt uttrykk for støtte til sammenslåin-gen av Aker Solutions og Kværner. Det forventetsammenslåtte selskapet skal hete Aker Solutionsog ha hovedkontor i Norge. Nærings- og fiskeride-partementet hadde ikke vetorett over utskillel-sene av nevnte virksomheter fra Aker Solutionsog ga også uttrykk for ikke å ha innvendinger motutskillelsene. Aker annonserte samtidig at det bleplanlagt å gjennomføre emisjoner i de to nye sel-skapene for havvind og karbonfangst. Nærings-og fiskeridepartementet ga uttrykk for at statenikke la opp til å delta i disse. Emisjonene er någjennomført, og staten som eier deltok ikke. Gjen-nomføringen av sammenslåingen av Aker Solu-tions og Kværner skal etter planen finne sted høs-ten 2020.

AKH eier om lag 40 pst. av aksjene i hhv.Akastor, Aker Solutions og Kværner, samt om lag19 pst. av aksjene i Aker Carbon Capture og ca. 18pst. i Aker Offshore Wind Holding. Statens indi-rekte eierskap i Akastor, Aker Solutions og Kvær-ner er om lag 12 pst., mens statens indirekte eier-andeler i Aker Carbon Capture og Aker OffshoreWind Holding etter emisjonene er på hhv. om lag5,8 og om lag 5,4 pst.

Ved utgangen av 2019 hadde AKH 5,06 mrd.kroner i bokført egenkapital, som i all hovedsakbestår av investeringene i porteføljeselskapeneAkastor, Aker Solutions og Kværner. AKH haddeingen langsiktig gjeld ved utgangen av 2019. AKHhar ingen egne ansatte, mens de underliggendeselskapene har om lag 17 800 ansatte.

Verdien av statens eierskap i AKH, målt somverdien av de underliggende aksjene, var mediooktober 2020 om lag 1,2 mrd. kroner. I tillegg harstaten som eier mottatt 951 mill. kroner i utbytte

Ansatte Omsetning (mrd. kroner)

Akastor 1 900 5,4

Kværner 2 800 9,0

Aker Solutions 13 100 29,3

Aker Carbon Capture 50 –

Aker Offshore Wind Holding 30 –


siden 2007. Totalt har investeringen i AKH gitt sta-ten en negativ avkastning på om lag -55 pst.

Statens begrunnelse for eierskapet i AKHfremgår av Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkteeierskap i selskaper – bærekraftig verdiskaping. Detfremgår der at begrunnelse for eierskapet er «åbidra til at industriell kompetanse innenfor petrole-umsrelatert virksomhet og annen ny aktivitet utvik-les og at slik kompetanse ledes fra Norge. Statensmål som eier er høyest mulig avkastning over tid».Det fremgår også at «Staten eier 30 pst. av AkerKværner Holding. Staten har en aksjonæravtalemed Aker ASA som eier 70 pst. av selskapet. Regje-ringen er åpen for å vurdere verdiskapende transak-sjoner knyttet til eierskapet i Aker Kværner Holding,inkludert transaksjoner som kan redusere statenseierandel. Dersom det blir aktuelt vil regjeringenforelegge saken for Stortinget.» Statens eierskap iAKH ligger i dag i kategori 2, jf. eierskapsmeldin-gen.

Nærings- og fiskeridepartementet har benyttetfinansiell rådgiver (Pareto Securities AS) og juri-disk rådgiver (Kluge Advokatfirma AS) i vurdering-ene av en avvikling av statens eierskap i AKH, avsammenslåingen av Aker Solutions og Kværnerog av utskillingen av de to nye selskapene fraAker Solutions.

Aksjonæravtalen for Aker Kværner Holding

Aksjonæravtalen for AKH fra 2007 redegjøres for iSt.prp. nr. 88 (2006–2007), der den opprinneligeavtalen er vedlagt. Som redegjort for ovenfor eravtalen senere justert. Hele avtaleverket medjusteringene er offentlig tilgjengelig.

Aksjonæravtalen var en forutsetning for at sta-ten kjøpte aksjer i AKH i 2007. Gjennom en eieran-del på 30 pst. i AKH ble staten medeier i 40 pst. avaksjene i porteføljeselskapene, som normalt er til-strekkelig for kontroll på generalforsamlingene idisse. Staten har slik, med en relativt liten indi-rekte eierandel på 12 pst., i praksis vetorett overAKHs stemmegivning i visse saker som måbesluttes av porteføljeselskapenes generalforsam-linger. Dette gjelder f.eks. hovedkontorplassering,kapitalforhøyelser og fusjoner. Ut over dette harstaten vetorett ved transaksjoner mellom porteføl-jeselskapene og Aker-systemet, i den utstrekningslike avtaler kreves forelagt for generalforsamlin-gen etter allmennaksjelovens regler for nærståen-detransaksjoner. Ved tilleggsavtalen i 2010 påtokAker seg også å forelegge nærståendeavtaler mel-lom Aker og porteføljeselskapenes datterselska-per for AKH-styret med vetorett for styremedlem-mene oppnevnt av staten. AKH kan ikke selge

(eller kjøpe) aksjer i porteføljeselskapene utenenighet mellom partene.

Siden Aker ASA har flertall i styret i AKH, erselskapets opptreden som aksjonær i portefølje-selskapene bestemt av Aker ASA, med unntak forde saker som er underlagt statens vetorett. AkerASA kontrollerer dermed bl.a. styrevalg, utbytteog andre beslutninger i porteføljeselskapene sombesluttes med simpelt flertall. Beslutninger i por-teføljeselskapene som tilligger styrene og ikkeskal behandles av generalforsamlingen er hellerikke undergitt noen vetorett, unntatt visse intern-transaksjoner, jf. tilleggsavtalen fra 2010. Eksem-pelvis vil normalt salg eller emisjoner i dattersel-skaper og opptak av ekstern gjeld besluttes av sty-rene og ikke kunne kreves behandlet i AKH. Enviss begrensning for styrenes myndighet til åselge eller avvikle virksomhet eller datterselska-per ligger i porteføljeselskapenes vedtektsbe-stemte formål. Styrene i porteføljeselskapene vilimidlertid normalt kunne beslutte f.eks. flytting avvirksomhet og hovedkontor for datterselskapeneut av Norge.

Aksjonæravtalen er ikke uten videre oppsige-lig. Det følger av avtalen at etter bindingstiden påti år utløp i juni 2017, kan den avsluttes ved at enav partene setter i gang en prosess for børsnote-ring av aksjene i AKH. Staten eller Aker ASA kanogså selge sine aksjer i AKH, men avtaleforpliktel-sene skal da følge med til kjøperen. Det erbestemmelser om medsalgsrett og forkjøpsrettom noen part ønsker å selge sine aksjer i AKH.

Enighet med Aker ASA om avvikling av statens eier-skap i Aker Kværner Holding

Det har de siste årene vært dialog mellom statensom eier og Aker ASA om eierskapet i AKH ogbegrensninger som følger av dagens eierstruktur.Partene ble sommeren 2020 enige om at det bestefor selskapenes videre utvikling er å avvikle detfelles eierskapet i AKH. Det vil gi de underlig-gende selskapene en mer oversiktlig og fleksibeleierstruktur. Nærings- og fiskeridepartementet ogAker har inngått en avtale datert 31. august 2020om avvikling av det felles eierskapet i AKH, medforbehold om Stortingets samtykke. Avtalen ergjengitt i vedlegg 1.

Avviklingen skal etter planen gjennomføresved at statens aksjer i AKH (30 pst.) overføres tilAKH i bytte mot 30 pst. av AKH sine aksjer i AkerSolutions, Kværner, Akastor, Aker Carbon Cap-ture og Aker Offshore Wind Holding. I tilleggmottar staten et kontantvederlag tilsvarende 30pst. av netto kontanter i AKH. Dette innebærer at


statens eierskap i AKH avvikles, og samtidig bort-faller aksjonæravtalen. En slik avvikling, der sta-ten og Aker hver overtar sin forholdsmessigeandel av aksjene i porteføljeselskapene følger ikkeav en rettighet i aksjonæravtalen, og kan kun gjø-res ved enighet mellom partene.

Etter avviklingen blir staten direkte eier i AkerSolutions og Kværner (som forventes slåttsammen, med en eierandel på om lag 12 pst.),Akastor (eierandel på om lag 12 pst.), Aker Car-bon Capture (eierandel på om lag 5,8 pst.) ogAker Offshore Wind Holding (eierandel på om lag5,4 pst.).

Selv om aksjonæravtalen bortfaller, påtar AkerASA seg for en periode enkelte forpliktelser knyt-tet til Aker Solutions (det forventet sammenslåtteselskapet Aker Solutions/Kværner) og Akastor,så lenge staten eier mer enn 5 pst. av aksjene idisse selskapene. Enigheten med Aker følger ved-lagt, og er i korte trekk slik mht. statens rettig-heter:

Sentrale vetoretter er videreført for en peri-ode, mht.:a. Hovedkontorene i porteføljeselskapenes kon-

sernspisser skal forbli i Norge i det minstefrem til 31.12.2022 med mindre staten slutterseg til noe annet.

b. Kapitalendringer som krever flertall som forandre vedtektsendringer, skal i en periode på18 måneder, men senest 30.6.2022, kun gjen-nomføres dersom staten slutter seg til det.

c. Nærståendetransaksjoner som etter all-mennaksjeloven krever generalforsamlings-beslutning i Aker Solutions (det forventet sam-menslåtte Aker Solutions/Kværner) ellerAkastor, skal Aker ASA i en periode på18 måneder, dog senest 30.6.2022, sonderemed staten, men staten vil ikke ha vetorett.Dersom staten i dette tidsrommet ønsker ånominere et styremedlem i Aker Solutions(det forventet sammenslåtte Aker Solutions/Kværner) og/eller Akastor vil Aker ASAstemme for det.

Regjeringen har lagt særlig vekt på at en avviklingav statens eierskap i AKH vil gi selskapene en meroversiktlig og fleksibel eierstruktur, som forven-tes å være til selskapenes beste. Regjeringen harogså vektlagt at olje- og gassindustrien har endretseg vesentlig siden staten gikk inn på eiersiden i2007. Bransjen er blitt mer internasjonal og utsikt-ene er endret. De siste årenes uro og lave oljepri-ser har krevd store omstillinger, og for mange sel-skaper har det vært behov for å forbedre kapital-situasjonen. Det kan tilsi en annen type eierstruk-

tur enn dagens. Aker ASA har utviklet seg som etinvesteringsselskap og kan ha andre perspektiverfor sitt eierskap i underliggende selskaper enn sta-ten. Dette kan være krevende å forene. Videre harregjeringen lagt vekt på at ved at staten får etdirekte eierskap i porteføljeselskapene, kan eier-postene håndteres uavhengig av tredjepart frem-over.

Det foreslås på denne bakgrunnen at Stortin-get gir sin tilslutning til at statens eierskap i AKHavvikles ved at statens aksjer i AKH (30 pst.) over-føres til AKH i bytte mot 30 pst. av AKH sineaksjer i hvert av porteføljeselskapene Aker Soluti-ons (det forventet sammenslåtte Aker Solutions/Kværner), Akastor, Aker Carbon Capture og AkerOffshore Wind Holding. I tillegg mottar staten etkontantvederlag tilsvarende 30 pst. av netto kon-tanter i AKH. Alle aksjer skal overføres fri for hef-telser og ellers «som de er». Det vises til forslag tilromertallsfullmakt.

Staten og Aker er enige om at for det tilfellet atStortinget ikke slutter seg til en avvikling av sta-tens eierskap i AKH, skal regjeringen søke sær-skilt samtykke fra Stortinget til å eie aksjene iAker Carbon Capture og Aker Offshore Wind Hol-ding direkte, dvs. ikke gjennom AKH. I en sliksituasjon vil ellers aksjonæravtalen og holding-samarbeidet løpe videre for Aker Solutions (detforventet sammenslåtte Aker Solutions/Kværner)og Akastor. Aksjonæravtalen omfatter ikke AkerCarbon Capture og Aker Offshore Wind.

Begrunnelse, mål, kategorisering og salgsfullmakt

Eierskapet i holdingselskapet ligger i dag i kate-gori 2 som omfatter selskaper der staten har sær-skilte begrunnelser for eierskapet.

Regjeringen har vurdert statens begrunnelsefor eierskapet på nytt. Regjeringen mener statenikke lenger har noen særskilt begrunnelse foreierskapet i disse fire selskapene, og at eierskapettil hvert av disse følgelig legges i kategori 1.Videre foreslår regjeringen fullmakter til helt ellerdelvis å avhende statens aksjer i de fire selskap-ene. Det legges særlig vekt på følgende:– Som det fremgår av Meld. St. 8 (2019–2020)

mener regjeringen at privat eierskap bør værehovedregelen i norsk næringsliv. Staten børkun ha eierandeler i selskaper når det er denbeste løsningen for å ivareta behov staten har.Staten bør ikke ha større eierandeler i enkelt-selskaper enn det som er nødvendig ut frabegrunnelsen for eierskapet. For å bidra til etmer spredt eierskap, ønsker regjeringen overtid å redusere statens eierskap. Det fremgår


også av Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkteeierskap i selskaper – bærekraftig verdiskaping,som Stortinget har sluttet seg til, at regjeringener åpen for å vurdere verdiskapende transak-sjoner knyttet til eierskapet i AKH.

– Selskapene har kunnskap og teknologi somsysselsetter mange i Norge og har en rekkeunderleverandører. Det kan være positiveeffekter for norsk verdiskaping, teknologi-utvikling og sysselsetting at bedriftene drivesut fra Norge. Praksis tilsier at formelt norsk for-retningskontor innebærer et reelt norskbaserthovedkontor med tilhørende aktiviteter.Mulige positive effekter er at beslutnings-takere i Norge i større grad kan være tilbøyeligtil å prioritere nasjonale hensyn – særlig i til-spissede situasjoner, samt at det skaper etter-spørsel etter arbeidskraft med høy kompetanseog bidrar til utvikling av produkter og tekno-logi i nasjonale næringsklynger. Samtidig er deaktuelle selskapene ikke eneleverandører pånorsk sokkel. På lengre sikt er det i hovedsakunderliggende forhold som nye funn og ram-mevilkår som avgjør hvor selskapene har akti-vitet. Det viktigste staten gjør for norsknæringsliv er å sørge for gode ramme-betingelser. Staten og Aker er dessuten enigeom at det beste for selskapenes videre industri-elle utvikling er en avvikling av det felles eier-skapet i AKH for å gi et mer fleksibelt eierskap.

– Med dagens aksjonæravtale, og også etter enavvikling av statens eierskap i AKH, har statenbegrenset innflytelse over de underliggendeselskapene. Det kan i realiteten gjøres til delsstore endringer i selskapene staten eier gjen-nom AKH, eller direkte etter en avvikling avstatens eierskap i holdingselskapet. Dette kanvære fisjon eller fusjon av store deler av sel-skapene med utenlandske selskap uten at sta-ten har innflytelse på transaksjoner ellerhovedkontorenes lokalisering. I utgangspunk-tet er det nødvendig med en eierandel på over33,3 pst. for å kontrollere plassering av forret-ningskontor, jf. aksjelovens krav ved vedtekts-endringer. Samtidig kan styrene godkjennesalg av store deler av underliggende virksom-het uten at staten har formell innflytelse – sålenge det skjer i datterselskaper og ikke mednærstående aktører. Det kan tilsi at man ikkebør legge for stor vekt på statens vetorett i etselskap der staten har såpass liten eierandel ogder det er en annen aktiv og dominerende eier.

– Statens eierandeler i porteføljeselskapene errelativt små, særlig sammenlignet med statens

øvrige direkte eierskap. Det fremstår somunaturlig at staten skal ha strategiske begrun-nelser for et eierskap i selskaper der den eierfra 12 til 5 pst. direkte eller indirekte, og der deter en annen dominerende og aktiv eier.

– Fullmakt fra Stortinget til å selge eierandelene,vil legge til rette for at eventuelle nedsalg kangjennomføres på en måte som maksimerer sta-tens verdier.

Regjeringen vil legge til grunn forretningsmes-sige hensyn ved den videre forvaltningen avaksjene i disse selskapene. Regjeringen legger tilgrunn at statens begrunnelse for eierskapet ihvert av selskapene Aker Solutions (det forventetsammenslåtte Aker Solutions/Kværner), Akastor,Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind Hol-ding blir som følger: Staten har ingen begrunnelsefor eierskapet i [selskapet]. Statens mål som eier erhøyest mulig avkastning over tid.

Regjeringen ber om Stortingets fullmakt til,etter avvikling av statens eierskap i AKH, i 2021 åkunne avhende statens eierskap helt eller delvis ihhv. Aker Solutions (det forventet sammenslåtteAker Solutions/Kværner), Akastor, Aker CarbonCapture og Aker Offshore Wind Holding, jf. for-slag til romertallsfullmakt.

Fullmakter til å redusere statens eierskap i enkelt-selskaper

Nærings- og fiskeridepartementet har siden 2015hatt fullmakt til å kunne redusere statens eierskapi Telenor ASA ned mot 34 pst. Fullmakten har blittforeslått og vedtatt i forbindelse med de årligestatsbudsjettene. I forbindelse med Meld. St. 8(2019–2020) Statens eierskap i selskaper – Bære-kraftig verdiskaping (eierskapsmeldingen) varsletregjeringen at den ikke ser behov for å forlengefullmakten. Regjeringen legger fremdeles dette tilgrunn og viser til eierskapsmeldingen for vurder-inger av statens eierskap i Telenor ASA. Ved enfeil ble fullmakten til å redusere eierskapet iTelenor ASA ned mot 34 pst. likevel lagt frem iGul bok 2021. Regjeringen foreslår derfor ny full-makt om endring i statlige eierposter som retteropp denne feilen og inkluderer forslag om å opp-heve Aker Kværner Holding AS og redusere eier-skapet i Aker-selskapene, jf. forslag til romertalls-vedtak om endring i statlige eierposter som erstat-ter fullmakten XIV i Prop. 1 S for 2021. Forslag omfullmakter til å redusere statens eierskap helt ellerdelvis i Ambita AS, Baneservice AS, Entra ASA ogMesta AS i 2021 opprettholdes.


2.10 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet



Kap. 1115 Mattilsynet



Kap. 1142 Landbruksdirektoratet



2.11 Samferdselsdepartementet

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet


I Gul Bok 2021 er det foreslått en bevilgning på190,6 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 0,6 mill. kroner som følge av virknin-gene av årets lønnsoppgjør for ansatte i det stat-lige tariffområdet.

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

I Gul Bok 2021 ble det foreslått å bevilge 690 mill.kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Regjerin-gen foreslår å øke bevilgningsforslaget med 1 000mill. kroner til 1 690 mill. kroner.

Pandemien har medført et betydelig fall i etter-spørselen etter flyreiser. For å ivareta nødvendige

transportbehov for samfunnet, har staten kjøpt etminstetilbud av flyruter på strekninger som førpandemien ble drevet på kommersielle vilkår,samt gitt merkompensasjon til de eksisterendekjøpsrutene omfattet av ordningen med forpliktel-ser til offentlig tjenesteytelse (FOT). Stortingethar til sammen bevilget 2 mrd. kroner til disse for-målene i 2020, jf. Prop. 57 S (2019–2020) og Prop.127 S (2019–2020).

Minstetilbudskontraktene som ble inngåttmed SAS, Norwegian og Widerøe i mars 2020, ervidereført ut året. Fra et nivå på i overkant av 60mill. kroner per uke da kjøpet var på sitt mestomfattende, er kjøpet fra oktober redusert til 12,5mill. kroner per uke. Staten har faset ut kjøp avruter som igjen kan drives kommersielt, og redu-sert nivået på kompensasjonen per rute etterhvert som trafikken har tatt seg opp. Utgiftene forminstetilbudskjøpet er ventet å bli om lag 1 300mill. kroner i 2020. Utgiftene til merkompensasjonav FOT-ruter er ventet å bli 200–220 mill. kroner i2020, men dette kan endre seg ved senere avreg-ning og ev. endringer i modellen for fastsettelse avmerkompensasjon.

Smitteutviklingen og markedssituasjonen iluftfartssektoren medfører at det også i 2021 kanvære behov for offentlig kjøp av et minstetilbud avflyruter på tidligere kommersielle strekninger ogmerkompensasjon til FOT-rutene. Bevilgningsfor-slaget for 2021 foreslås derfor økt med 1 000 mill.kroner for å ta høyde for dette.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet


I Gul Bok 2021 er det foreslått en bevilgning på254,5 mill. kroner på posten. Forslaget til bevilg-ning økes med 800 000 kroner som følge av virk-ningen av årets lønnsoppgjør for ansatte i det stat-lige tariffområdet.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon




Kap. 1320 Statens vegvesen


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på3 924,5 mill. kroner på posten. Forslaget til bevilg-ning økes med 8,0 mill. kroner som følge av virk-ningen av årets lønnsoppgjør for ansatte i det stat-lige tariffområdet.

Kap. 1323 Vegtilsynet


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på19,3 mill. kroner på posten. Forslaget til bevilg-ning økes med 60 000 kroner som følge av virknin-gen av årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet


I Gul Bok 2021 er det foreslått en bevilgning på367,5 mill. kroner på posten. Forslaget til bevilg-ning økes med 1,0 mill. kroner som følge av virk-ningen av årets lønnsoppgjør for ansatte i det stat-lige tariffområdet.

Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn



Kap. 1360 Kystverket


I Gul Bok 2021 er det foreslått en bevilgning på1 878,2 mill. kroner på posten. Forslag til bevilg-ning økes med 4,6 mill. kroner som følge av virk-ningene av årets lønnsoppgjør for ansatte i detstatlige tariffområdet.

Kap. 5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Post 74 Sektoravgifter Kystverket

Lønnsoppgjøret for 2020 har også virkning forKystverkets sektoravgifter i 2021. For den delenav Kystverket som er avgiftsfinansiert, medførerlønnsoppgjøret en økt utgift på 2,2 mill. kronerover kap. 1360, post 01 Driftsutgifter. Bevilgnin-gen på kap. 5577, post 74 Sektoravgifter Kystver-ket, må derfor økes tilsvarende til 798,9 mill. kro-ner.


Andre saker

Utviklingen fremover for luftfarten og Avinor AS

Pandemien har medført at flytrafikken har faltkraftig. Regjeringen har som hovedmål at flytilbu-det innenlands skal være tilstrekkelig, også i peri-oder der reiseaktiviteten er midlertidig redusert.På lengre sikt er målet at flytilbudet i Norge ergodt, at etterspørselen innenlands og på hoved-rutene inn og ut av Norge dekkes, med sunn kon-kurranse på stamrutene. Regjeringen har gjen-nomført en rekke tiltak rettet mot luftfarten, blantannet:– Kjøp av et minstetilbud av flyruter– Økt kompensasjon på ordinære kjøpsruter

(FOT-ruter)– Lånegarantier til flyselskapene– Midlertidige avgiftsreduksjoner– Støtte, utbyttefritak og avdragsfrihet for Avinor

AS

Gjennom 2020 er det bevilget til sammen om lag14 mrd. kroner til tiltak for luftfarten. I tillegg harsektoren mottatt betydelig hjelp gjennom gene-relle ordninger, som utvidelsen av permitterings-regelverket. Regjeringen har søkt å tilpasse ogmålrette tiltakene underveis etter hvert som situa-sjonen har utviklet seg. Regjeringen registrerer atdet er betydelig interesse blant ulike flyselskaperfor det norske luftfartsmarkedet, selv om utviklin-gen fremover er usikker.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2020 bevilget Stortinget 4 270 mill. kroner for å tahøyde for tilskudd til Avinor i 2020, jf. Prop. 117 S(2019-2020). Midlene skal legge til rette for omstil-ling, langsiktig lønnsomhet og avhjelpe den øko-nomiske situasjonen i selskapet. Det var betydeligusikkerhet om tilskuddsbehovet, og bevilgningenble derfor lagt opp som en øvre ramme. Regjerin-gen har gjennom året vurdert tilskuddsbehovet


nærmere og ved hjelp av ekstern rådgiver gjen-nomført kvalitetssikring. Første transje av tilskud-det på 2 170 mill. kroner ble utbetalt til Avinor 30.juni. Dette inkluderte midler til drift av Hauge-sund lufthavn. Andre transje på 400 mill. kronerble utbetalt 30. september. Avinor har samtidigredusert sine kostnader og gjort tilpasninger ivirksomheten. Regjeringen vurderer i samrådmed rådgiver innretning for siste transje, men deter sannsynlig at det vil være behov for å utbetalegjenværende del av bevilgningen.

Reduksjonen i flytrafikken og dermed inn-tektsfallet for Avinor ser ut til å bli langvarig. Avi-nors basisscenario i høst var at flytrafikken i 2021vil være om lag halvert sammenlignet med 2019,og at trafikken først etter 2024 kan være tilbake på2019-nivå. Disse anslagene ble gjort før den sistetidens økning i smitte. Det er betydelig usikkerhetom utviklingen, og luftfarten vil trolig gjennomgåstore endringer i årene fremover. En konsekvensav pandemien er at reisevaner og etterspørselenetter flyreiser vil kunne bli varig endret.

Regjeringen vil sørge for at Norge har en godog fremtidsrettet infrastruktur for luftfart. Detteinnebærer at det må planlegges for at luftfarten vilkunne endre seg som følge av pandemien. Regje-ringens mål er at Avinor så raskt som muligomstiller seg for å begrense de økonomiske tapeneog for å kunne drive selskapet med den trafikkenog de inntektene man kan se for seg etter pande-mien. Gitt den siste tidens utvikling, vurdererregjeringen det som sannsynlig at Avinor vil habehov for økonomisk støtte også i løpet av 2021. Pågrunn av høy usikkerhet er det ikke grunnlag for åanslå beløp eller fastsette innretning nå. Regjerin-gen vil vurdere dette nærmere og komme tilbaketil Stortinget på egnet måte i 2021.

Kystruten

I statens nye kontrakt for kystruten fra 1. januar2021 er det satt krav om maksimale årlige CO2-utslipp fra tjenesten fra oppstart, og som et gjen-nomsnitt i kontraktsperioden 2021–2030.

Hurtigruten Cruise AS har informert Samferd-selsdepartementet om endringer i planlagte tiltakfor å overholde kravet til maksimale CO2-utslipp.Opprinnelig skulle seks av rederiets syv skip byg-ges om til LNG/LBG-drift. Selskapet har opplystat det i planleggingen kom frem at den tekniskerisikoen knyttet til å legge om til gassdrift var forstor for tre av fartøyene. For å tilfredsstille CO2-kravene, vil de tre skipene seile på drivstoff medlavt svovelinnhold med innblanding av avansertbiodiesel.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet harekstern spesialkompetanse vurdert om Hurtig-ruten nå vil holde seg innenfor kontraktens kravtil maksimale CO2-utslipp. Ut fra denne gjennom-gangen mener departementet det er sannsynlig-gjort at Hurtigruten vil oppfylle kontraktens krav.Utgangspunktet for vurderingene er at Hurtig-ruten stiller med samtlige syv skip ved oppstartenav den nye kontrakten. Samferdselsdepartemen-tet godkjente 18. september 2020 at driften påkystruten midlertidig reduseres til to skip.Behovet for kapasitet ved oppstart av den nyekontrakten er usikkert. Departementet jobbermed å avklare dette i samråd med HurtigrutenCruise AS og Havila Kystruten AS.

2.12 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet



Kap. 1411 Artsdatabanken



Kap. 1420 Miljødirektoratet


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på717,9 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 2,5 mill. kroner som følge av virkningerav årets lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tarif-fområdet.

Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på28,8 mill. kroner på posten. Forslag til bevilgning


økes med 0,1 mill. kroner som følge av virkningerav årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Kap. 1429 Riksantikvaren



Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt



Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak



2.13 Finansdepartementet

Kap. 20 Statsministerens kontor


Det er besluttet at Regjeringens biltjeneste over-føres fra Statsministerens kontor til Politiets sik-kerhetstjeneste fra 1. januar 2021, jf. kgl. res. av16. oktober 2020.

Som følge av overføringen reduseres bevilg-ningsforslaget på kap. 20 Statsministerens kontor,post 01 Driftsutgifter med 30,4 mill. kroner fra2021, mot tilsvarende økning av bevilgningsforsla-get på kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste, post01 Driftsutgifter.

Videre foreslås det at bevilgningsforslagetøkes med 0,3 mill. kroner som følge av virkningerav årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Til sammen foreslås det at bevilgningsforsla-get på posten reduseres med 30,1 mill. kroner.

Kap. 21 Statsrådet


Overføringen av Regjeringens biltjeneste, somomtalt under kap. 20 ovenfor, reduserer ogsåbevilgningsbehovet under kap. 21 Statsrådet, post01 Driftsutgifter, med 18 mill. kroner. Bevilgnings-forslaget på posten reduseres derfor med dettebeløpet mot tilsvarende økning i bevilgningsfor-slaget under kap. 444, post 01.

Kap. 24 Regjeringsadvokaten



Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen



Kap. 51 Riksrevisjonen



Kap. 1600 Finansdepartementet




Kap. 1602 Finanstilsynet



Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring



Kap. 1610 Tolletaten



Kap. 1618 Skatteetaten


En teknisk feil i beregningen av konsekvenseneav overføringen av skatteoppkrevingen fra kom-munene til Skatteetaten har medført at foreslåttbevilgning på posten er 58,9 mill. kroner for høyt.Feilen skyldes at det ved beregningen av bevilg-ningsbehovet ble lagt til grunn et anslag på detotale utgiftene til skatteoppkrevingen i 2021, utenå justere for 68 årsverk i Skatteetaten som fra førav er benyttet til oppfølging av de kommunaleskatteoppkreverne, og som vil være en del avskatteoppkrevingen også i ny organisering.Beregningene som ligger til grunn for gjeldendebevilgning i 2020 og for foreslått uttrekk fra kom-munerammen i 2021 er korrekte. Feilen påvirkerikke de anslåtte gevinstene ved overføringen.Bevilgningsforslaget på posten foreslås på dennebakgrunn redusert med 58,9 mill. kroner.

Videre foreslås det at bevilgningsforslagetøkes med 26,1 mill. kroner som følge av virknin-ger av årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.

Samlet foreslås bevilgningsforslaget på kap.1618, post 01 redusert med 32,8 mill. kroner.

Kap. 1619 Skatteklagenemnda



Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå



Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

I forbindelse med behandlingen av Prop. 142 S(2019–2020) vedtok Stortinget at den lave mer-verdiavgiftssatsen blir redusert fra 12 til 6 pst. fra1. november til 31. desember 2020. Se også omtaleunder kap. 5521 Merverdiavgift. Forslaget inne-bærer redusert merverdiavgiftsbelastning forkommunesektoren og kompensasjonsutbetaling-ene forventes dermed å gå ned med om lag 10mill. kroner i 2021.

Bevilgningsforslaget for 2021 foreslås redu-sert med 10 mill. kroner.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter


Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilg-ninger gjennom året knyttet til blant annet for-handlinger hvor staten er part, herunder til lønns-oppgjøret for statsansatte og takstforhandlingerfor privatpraktiserende leger, fysioterapeuter ogpsykologer, og til uforutsette utgifter. Årets lønns-oppgjør for det statlige tariffområdet og takstfor-handlingene for leger, psykologer og fysioterapeu-ter ble utsatt fra våren til høsten 2020. Som følgeav dette ble virkninger for 2021-budsjettet av inne-værende års lønnsoppgjør og takstoppgjør ikke


innarbeidet i de statlige virksomhetenes budsjett-rammer i budsjettforslaget i Prop. 1 S (2020–2021), men er innarbeidet i denne proposisjonen.

Samlet utgjør de foreslåtte bevilgningsøkning-ene som følge av lønnsoppgjøret og takstoppgjør-ene 556,8 mill. kroner. Bevilgningsforslaget påkap. 2309, post 01 foreslås redusert tilsvarende.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Endringer i regler for utsatt betaling av skatte- ogavgiftskrav mv.

I forbindelse med pandemien ble det iverksattflere tiltak for å bedre likviditeten til bedrifter ogselvstendig næringsdrivende. Det ble gitt utsattforfall på merverdiavgift, forskuddsskatt, arbeids-giveravgift og finansskatt på lønn og visse sær-avgifter. Den samlede likviditetseffekten bleanslått til drøye 130 mrd. kroner da nivået påutsettelsene var på det høyeste i mai/juni 2020.

Videre ble det i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2020 innført en midlertidig ord-ning med betalingsutsettelse for de fleste skatte-og avgiftskrav, og for krav som innkreves etter lovom Statens innkrevingssentral, se omtale i Prop.107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- ogtollovgivinga. Etter den midlertidige ordningenkan betalingsutsettelse gis i perioden 10. juni ogfrem til 31. desember 2020. Ordningen stillerlempeligere vilkår for å innvilge betalingsutset-telse enn de ordinære reglene.

Forsinkelsesrenten er satt ned til 6 pst. i perio-den 10. juni til 31. desember 2020 for de flesteskatte- og avgiftskrav mv. Ordinær forsinkelses-rente er per i dag 8 pst. Den lavere forsinkelses-renten gjelder uavhengig av om det er søkt omutsettelse.

Skatteetaten har mottatt over 16 000 søknaderetter den midlertidige ordningen, og utsettelse erinnvilget i over 14 000 av sakene. Ifølge tall fraSkattedirektoratet (SKD) er det per 23. oktober2020 utsettelser i ordningen på samlet om lag 4,0mrd. kroner. Departementet anslår på usikkertgrunnlag at gjenstående skatte- og avgiftskravinnenfor ordningen vil være om lag 6 mrd. kronermot slutten av 2020.

Så langt har det vært en moderat nedgang iantall konkurser under pandemien. En årsak er atskattemyndighetene ikke iverksetter tvangsinn-fordring eller begjærer konkurs de bedriftenesom er innvilget en betalingsutsettelse, se omtale iProp. 142 S (2019–2020). Skattemyndighetenehar også utvist varsomhet med innkrevingen avforfalte krav. I perioden 13. mars til 23. oktober iår begjærte skattemyndighetene om lag 1 000

konkurser, mens de begjærte over 2 700 konkur-ser i samme periode i 2019. At skattemyndig-hetene ikke har benyttet de tyngste innfordrings-tiltakene i en periode, kan ha bidratt til å unngåkonkurser i ellers levedyktige bedrifter, men kanogså ha ført til at ikke-levedyktige bedrifter mid-lertidig har kunnet drive videre. Færre konkurs-begjæringer nå vil derfor kunne motsvares avflere begjæringer for ikke-levedyktige bedriftersenere.

For mange bedrifter kan den kommende tidenbli svært krevende. Det må fortsatt unngås atellers bærekraftige bedrifter unødig slås konkurs.Samtidig må en unngå at ikke-levedyktige bedrif-ter holdes kunstig i live, noe som ville hindre nød-vendig omstilling.

Departementet mener det bør prioriteres mermålrettede tiltak enn brede skatteutsettelsesord-ninger, jf. blant annet forslaget om en kompensa-sjonsordning for foretak med stort omsetningsfall.Store deler av skatte- og avgiftskravene det er gittbetalingsutsettelse for etter den midlertidige ord-ningen, er direkte relatert til aktivitet. Denæringsdrivende som er mest rammet, er derimotikke i stand til å opprettholde aktiviteten. Det ersamtidig en stor risiko for at ikke-levedyktigebedrifter holdes kunstig i live når skattemyndig-hetene ikke driver vanlig tvangsinnfordring. Denmidlertidige utsettelsesordningen kan viderebenyttes av skattytere som kunne betalt til forfall,men som i stedet har prioritert private kreditorer.Unnlatt tvangsinnfordring og den lave forsinkel-sesrenten, gir skyldnere insentiver til å prioritereprivate krav foran skatte- og avgiftskrav.

Når den midlertidige utsettelsesordningenopphører 31. desember 2020, må skyldnere somhar et midlertidig likviditetsproblem som følge avpandemien, søke om utsettelse etter de ordinærereglene for betalingsutsettelse. Departementetmener de ordinære reglene vil gi bedre grunnlagfor å målrette utsettelser mot levedyktige bedrif-ter med behov for utsettelse, og vil ikke anbefale åforlenge den midlertidige utsettelsesordningen.En forlengelse av ordningen ville medføre betyde-lig søknadsbehandling som vil få store konsekven-ser for Skatteetatens muligheter til å gjennomføreordinær innkreving. Det ville også kunne få betyd-ning for skatteinntektene, blant annet ved at sta-ten taper prioritet ved konkurs på flere krav. I til-legg er innkreving tyngre jo eldre restanser er.Dessuten hindrer utsettelser Skatteetaten i åbegjære konkurs og å beramme utlegg, som i segselv er effektive innkrevingstiltak ved at om laghalvparten gjør opp for seg før konkurs åpneseller utleggsforretning avholdes.


Departementet vil imidlertid foreslå at de somhar fått utsatt betalingen etter den midlertidigeutsettelsesordningen, skal kunne betale inn krav-ene over tid. Ordningen bør ikke være for kort-varig dersom den skal virke reelt avlastende forde berørte bedriftene, og redusere risikoen for atellers levedyktige bedrifter slås konkurs. Ordnin-gen bør løpe over en periode på seks månedermed seks like avdrag. Et første avdrag settes til 1.februar 2021. Betales ikke avdragene til rett tid, vilordningen bortfalle og ordinær innkreving bliiverksatt. Med en slik innretning unngår vi at dek-ningsmulighetene hos ikke-levedyktige bedriftersvekkes ytterligere i avdragsperioden. Det leggesopp til å bruke ordinær forsinkelsesrente, som fortiden er 8 pst., for å unngå at skyldnere nedpriori-terer skatte- og avgiftskrav mv. til fordel for pri-vate krav. Den nærmere utformingen av avdrags-ordningen vil bli fastsatt i forskrift med hjemmel iskattebetalingsloven § 15-4 og SI-loven § 8, og iretningslinjer.

Regjeringen vurderer løpende behovet forbetalingsutsettelser opp mot ulempene med å gislike utsettelser. Ordningen med midlertidigebetalingsutsettelser vil kunne gjeninnføres påsvært kort varsel dersom situasjonen tilsier det.

Med ordinær forsinkelsesrente legges det tilgrunn at forslaget om en avdragsordning ikkepåvirker samlede inntekter. Ordningen vil imidler-tid påvirke hvilket budsjettår inntektene bokføres.På usikkert grunnlag anslås ordningen med mid-lertidige betalingsutsettelser å omfatte om lag 6mrd. kroner mot slutten av året. Hvis alt detteførst innbetales i 2021, øker skatteinntektene med6 mrd. kroner i 2021, og reduseres tilsvarende i2020. En slik forskyvning av skatteinntekter mel-

lom år påvirker ikke det strukturelle skattenivået.Staten kan få noe reduserte inntekter som følge avtapt prioritet, men virkningen antas å værebegrenset.

Det er først og fremst statens skatteinntektersom påvirkes. Virkningene for kommunesektorenantas å være relativt beskjedne. Samlet anslås detat kommunesektorens andel vil være om lag 180mill. kroner av betalingsutsettelsene på 6 mrd.kroner ved utgangen av året. Tabell 2.1 oppsum-merer virkningene fordelt på kapittel og post. Detvises til forslag til bevilgningsvedtak under deenkelte postene.

Post 70 Trinnskatt mv.

Det vises til omtalen av endringer i regler forutsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv. underkapittel 5501. Endringene innebærer at bevilg-ningsforslaget på kap. 5501, post 72 økes med 120mill. kroner.

Post 72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

Det vises til omtalen av endringer i regler forutsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv. underkapittel 5501. Endringene innebærer at bevilg-ningsforslaget på kap. 5501, post 72 økes med 190mill. kroner.

Post 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

Det vises til omtalen av endringer i regler forutsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv. underkapittel 5501. Endringene innebærer at bevilg-


Tabell 2.1 Forslag til bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2021 og virkning for kommunesektoren som følge av avdragsordning for skatte- og avgiftskrav mv. i den midlertidige utsettelsesordningen

Kapittel/post Skatte- og avgiftsart Provenyøkning i 2021

5501/70 Trinnskatt mv. 120

5501/72 Fellesskatt mv. fra personer 190

5501/74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere 100

5521/70 Merverdiavgift 4 850

5700/72 Arbeidsgiveravgift 560

Kommunesektor Skatt fra personer 180

Totalt 6 000


ningsforslaget på kap. 5501, post 74 økes med 100mill. kroner.

Post 78 Kildeskatt på royaltybetalinger

På grunn av en feil ble anslåtte skatteinntekter påkap. 5501, postene 78 og 79 i Prop. 1 S (2020–2021) forvekslet. For å rette opp feilen foreslåsbevilgningsforslaget på posten for 2021 redusertmed 195 mill. kroner. Tilsvarende økning foreslåspå post 79.

Post 79 Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler

På grunn av en feil ble anslåtte skatteinntekter påkap. 5501, postene 78 og 79 i Prop. 1 S (2020–2021) forvekslet. For å rette opp feilen foreslåsbevilgningsforslaget på posten for 2021 økt med195 mill. kroner. Tilsvarende reduksjon foreslåspå post 78.

Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Den lave satsen i merverdiavgiften gjelder forenkelte tjenester som persontransport, overnat-ting, allmennkringkasting samt adgang til kino,museer, fornøyelsesparker og store idrettsarran-gement. Den lave merverdiavgiftssatsen ble mid-lertidig satt ned fra 12 til 6 pst. i perioden fra ogmed 1. april til og med 31. oktober 2020, jf. Innst.216 S (2019–2020). I forbindelse med behandlin-gen av Prop. 142 S (2019–2020) vedtok Stortingetat den lave merverdiavgiftssatsen skal være 6 pst.ut 2020.

Frist for å betale merverdiavgift som påløper inovember og desember 2020, er 10. februar 2021.Inntektstapet ved satsreduksjonen bokføres der-med i 2021. Siden satsreduksjonen ble vedtattetter at regjeringen la frem sitt budsjettforslag, måregjeringens forslag til bevilgningsvedtak for 2021endres. Satsreduksjonen anslås å medføre at mer-verdiavgiftsinntektene reduseres med 320 mill.kroner i 2021.

Regjeringen foreslår at budsjettposter påutgiftssiden som påvirkes av den lave merverdiav-giftssatsen justeres slik det ble gjort i forbindelsemed Revidert nasjonalbudsjett 2020. Det inne-bærer at bevilgningen til NRK foreslås redusert,jf. omtale under kap. 335, post 79. Samtidig fore-slås det å redusere bevilgningen til merverdi-avgiftskompensasjonsordningen for kommune-sektoren, jf. omtale under kap. 1632, post 61.

Det vises til omtalen av endringer i regler forutsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv. underkap. 5501. Endringene innebærer at bevilgnings-forslaget på kap. 5521, post 70 økes med 4 850mill. kroner.

Samlet innebærer dette at bevilgningsforslagetfor kap. 5521, post 70 foreslås økt med 4 530 mill.kroner.

Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

Post 70 Avgift på elektrisk kraft

For elektrisk kraft til industri mv. skal det betalesavgift på elektrisk kraft med redusert sats. Denreduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalendersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUsenergiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,5 euro perMWh fastsatt i nasjonal valuta per første virkedagi oktober året før budsjettåret. I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den redu-serte satsen foreslått økt til 0,532 øre per kWh, forå være i tråd med minstesatsen i EUs energi-skattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdig-stilt i september, svekket kronen seg ytterligere.Første virkedag i oktober var kursen 10,91 kronerper euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettetfor 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen,og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For2021 foreslås det derfor å øke den reduserte sat-sen i avgiften på elektrisk kraft til 0,546 øre perkWh. Forslaget anslås å gi et merproveny på omlag 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført.Bevilgningsforslaget på kap. 5541, post 70 for 2021foreslås økt med 2 mill. kroner. Saken er nærmereomtalt i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021).

Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

Post 70 CO2-avgift

I CO2-avgiften på mineralske produkter er detreduserte satser for naturgass og LPG til bruksom gir kvotepliktige utslipp etter klimakvote-loven. De reduserte satsene anses forenlig medEØS-avtalen dersom de ikke er lavere enn minste-satsene i EUs energiskattedirektiv. Minstesatseneer 0,15 euro per GJ naturgass (tilsvarende om lag0,006 euro per Sm3) og 0 euro per tonn LPG. Vedomregning fra euro til nasjonal valuta skal valuta-kursen per første virkedag i oktober benyttes.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter ogtoll 2021 ble den reduserte satsen for naturgassforeslått økt til 0,065 kroner per Sm3, for å være i


tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv.Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i septem-ber, svekket kronen seg ytterligere og første vir-kedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro.Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 erdermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det ernødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 fore-slås det derfor å øke den reduserte satsen i CO2-avgiften på naturgass ytterligere til 0,066 kronerper Sm3. Forslaget anslås å gi et merproveny på 2mill. kroner påløpt og bokført. Bevilgningsforsla-get på kap. 5543, post 70 for 2021 foreslås økt med2 mill. kroner. Saken er nærmere omtalt i Prop. 1LS Tillegg 1 (2020–2021).

Kap. 5561 Flypassasjeravgift

Post 70 Flypassasjeravgift

I mars 2020 ble flypassasjeravgiften opphevet forflyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med31. oktober 2020. Tiltaket var ment som en midler-tidig lettelse for flyselskapene i forbindelse medpandemien. Avviklingen av flypassasjeravgiften eri Stortingets vedtak av 9. oktober 2021 utvidet til ågjelde resten av 2020. Provenytapet ved å ikkegjeninnføre flypassasjeravgiften i 2020 er anslått til170 mill. kroner påløpt og 85 mill. kroner bokført i2020. De resterende 85 mill. kronene bokføres i2021. Bevilgningsforslaget på kap. 5561, post 70foreslås redusert med 85 mill. kroner.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene


Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 72 Arbeidsgiveravgift

Det vises til forslag til endring av forslag til stor-tingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folke-trygden for 2021 i Prop. 1 LS (2020–2021) Tillegg1 punkt 5. Bevilgningsforslaget for arbeidsgiver-avgift på kap. 5700, post 72 i 2021-budsjettet fore-slås redusert med 170 mill. kroner bokført.

Det vises til omtalen av endringer i regler forutsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv. underkap. 5501. Endringene innebærer at bevilgnings-forslaget på kap. 5700, post 72 økes med 560 mill.kroner.

Samlet innebærer dette at bevilgningsforslagetpå kap. 5700, post 72 økes med 390 mill. kroner.

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Det er i Prop. 1 S (2020–2021) foreslått bevilget371 194,3 mill. kroner som overføring fra Statenspensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerteunderskuddet på statsbudsjettet. Medregnet for-slagene i dette tilleggsnummeret, anslås det olje-korrigerte underskuddet i 2021 nå til 383 057,7mill. kroner. Overføringen fra Statens pensjons-fond utland foreslås derfor økt med 11 863,4 mill.kroner, til 383 057,7 mill. kroner.

2.14 Forsvarsdepartementet

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet



Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på 4,8mrd. kroner på posten. Forslag til bevilgning økesmed 6,3 mill. kroner som følge av virkninger avårets lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariff-området.

Kap. 1720 Forsvaret


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på30,6 mrd. kroner på posten. Forslag til bevilgningøkes med 75,8 mill. kroner som følge av virknin-ger av årets lønnsoppgjør for ansatte i det statligetariffområdet.


Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter


Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold



Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten


I Gul bok 2021 er det foreslått en bevilgning på822,7 mrd. kroner på posten. Forslag til bevilg-ning økes med 0,1 mill. kroner som følge av virk-ninger av årets lønnsoppgjør for ansatte i det stat-lige tariffområdet.

Andre saker

Etterretningstjenesteloven

Ny etterretningstjenestelov (lov 19. juni 2020 nr.77 om Etterretningstjenesten) omtales i budsjett-kapittel 1735 Etterretningstjenesten i Forsvarsde-partementets Prop. 1 S (2020–2021) og i budsjett-kapittel 410 i Justis- og beredskapsdepartemen-tets Prop. 1 S (2020–2021). Her fremkommer detat Stortinget vedtok ny lov i juni 2020 og at loventrer i kraft 1. januar 2021. Det vises til at lovenhjemler tilrettelagt innhenting av grenseover-skridende elektronisk kommunikasjon, men atdette er et system som krever en anskaffelse, ogsom det derfor vil ta noe tid før er operativt. Dennye etterretningstjenesteloven omtales også iregjeringens forslag til langtidsplan for forsvars-sektoren, jf. Prop. 14 S (2020–2021) pkt. 9.8.2.

EU-domstolen avsa 6. oktober 2020 avgjørel-ser i sak C-623/17 Privacy International, og i deforente sakene C-511/18, La Quadrature du Netand Others, C-512/18, French Data Network andOthers og C-520/18, Ordre des barreaux francopho-nes et germanophone and Others. Avgjørelsene er

ikke direkte bindende for Norge, men gjelderhenholdsvis britisk, fransk og belgisk rett. Avgjør-elsene omhandler tolkingen av EUs kommunika-sjonsverndirektiv (Directive 2002/58), som erEØS-relevant. Sakene er nærmere omtalt i Prop.80 L (2019–2020) pkt. 11.6.

Avgjørelsene fra EU-domstolen må analyseresgrundig for å se i hvilken utstrekning de harbetydning for den norske lovgivningen. Det blirogså nødvendig å vurdere de forestående avgjør-elsene fra storkammeret i Den europeiske men-neskerettsdomstol (EMD) i sakene Big BrotherWatch mfl. mot UK og Centrum for rättvisa motSverige. Sakene ventes å avklare menneskeretts-lige rammer for innhenting av data i bulk av hen-syn til nasjonal sikkerhet. Begge sakene bleavgjort av EMD i kammer i 2018. EMD kom da tilat slik innhenting var tillatt. Det ble oppstilt kravtil tilstrekkelige kontrollmekanismer, og regule-ringen av tilrettelagt innhenting av grenseover-skridende elektronisk kommunikasjon er utfor-met i tråd med disse kravene. Kammerdommeneble anket til EMDs storkammer og er derfor ikkerettskraftige. Norge innga skriftlig innlegg til stor-kammeret med sikte på å bevare norske myndig-heters handlingsrom. Det ble avholdt muntlighøring i sakene 10. juli 2019. Det er foreløpiguklart når avgjørelsene vil foreligge.

I påvente av analysen av nevnte overnasjonalerettsavgjørelser har regjeringen besluttet å utsetteikrafttredelse av etterretningstjenesteloven kapit-tel 7 og 8. Det vises i denne forbindelse til at Stor-tingets utenriks- og forsvarskomité på side 5 iInnst. 357 L (2019–2020), jf. Prop. 80 L (2019–2020), refererer til muligheten for delt ikraft-tredelse som følge av overnasjonale rettsavgjørel-ser, og til lovens § 12-1. Lovens øvrige kapitler treri kraft 1. januar 2021. Dersom analysen viser at deter påkrevd å endre etterretningstjenestelovenskapittel 7 og 8 på ett eller flere punkter, vil regje-ringen komme tilbake til Stortinget på egnetmåte, jf. Prop. 80 L (2019–2020) pkt. 11.5.3.5 ogpkt. 11.6.

Det vises videre til anmodningsvedtak 676 iforbindelse med lovvedtak 134 (2019–2020), hvordet heter:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uav-hengig evaluering av den nye etterretnings-tjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evaluerin-gen skal være offentlig og foreligge senest fireår etter at loven er satt i kraft. Evalueringenskal gjelde lovens virke og mulighet for kon-troll av dens bestemmelser, inkludert ressurs-


situasjonen, kompetanse og virkemidler hosEOS-utvalget og domstolene.»

Regjeringen vurderer at en utsatt ikrafttredelse avkapittel 7 og 8 medfører en forskyvning i når eva-lueringen skal foreligge, da fristen er formulert åløpe fra full ikrafttredelse.

Prosjekt 0011 Tilrettelagt innhenting

Investeringsprosjektet for tilrettelagt innhentinger fremmet for Stortinget i Prop. 1 S (2020–2021).Systemet for tilrettelagt innhenting er en kapasitetsom det tar tid å utvikle. Den planlagte gjennom-føringen er i Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvars-departementet angitt til perioden 2021–2025. Detforeligger en alvorlig og vedvarende trussel i detdigitale rom som Norge som nasjon må kunnebeskytte seg mot. Utsatt ikrafttredelse av kapittel7 og 8 i etterretningstjenesteloven endrer ikkedette.

En eventuell utsettelse av beslutningen ominvesteringsprosjektet vil resultere i en betydeligforsinkelse som ville være uheldig med hensyn tilfremdriften til et svært viktig tiltak for ivaretagel-sen av nasjonal sikkerhet, jf. også Prop. 14 S(2020–2021), pkt. 7.1.4 og 9.8.2. Som angitt overvil regjeringen komme tilbake til Stortinget påegnet måte dersom analysen av de overnasjonaledomstolenes avgjørelser viser at disse gjør detpåkrevd å endre etterretningstjenestelovens kapit-tel 7 og 8 på ett eller flere punkter, jf. Prop. 80 L(2019–2020) pkt. 11.5.3.5 og pkt. 11.6. Det leggesderfor til rette for at prosjektaktivitetene tilknyttetProsjekt 0011 Tilrettelagt innhenting i 2021 settesi gang som planlagt. Det presiseres at oppstartenav investeringsprosjektet vil hensynta den utsatteikrafttredelsen av kapittel 7 og 8. Prosjektaktivite-tene planlagt for 2021 vurderes å ha verdi forEtterretningstjenesten også dersom prosjektet måjusteres. All aktivitet som gjennomføres i 2021 vilsåledes ta høyde for at enkelte rettslige spørsmålikke er avklart og at kapittel 7 og 8 i etterretnings-tjenesteloven ikke trer i kraft 1. januar 2021.

Prosjektets foreslåtte kostnadsramme endresikke.

I forbindelse med Prop. 80 L (2019–2020) ogforslaget om tilrettelagt innhenting foreslår regje-ringen i Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- ogberedskapsdepartementet å bevilge 7 mill. kroner

til bygging av lokaler i Oslo tingrett for å håndtereinformasjon på graderingsnivå «Strengt hemme-lig» etter sikkerhetsloven, jf. anmodningsvedtaknr. 678 (2019–2020). Beslutningen om å utsetteikrafttredelse av etterretningstjenesteloven kapit-tel 7 og 8 medfører ingen endring i dette bevilg-ningsforslaget, da det vil ta tid å ferdigstille lokal-ene.

2.15 Olje- og energidepartementet

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet



Kap. 1810 Oljedirektoratet



Kap. 1820 Noregs vassdrags- og energidirektorat



Post 26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi



Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver un-der et framlagt forslag til proposisjon til Stortingetom endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjet-tet 2021 (saldering).

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021(saldering) i samsvar med et vedlagt forslag.


Forslag

til vedtak om endring av Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021 (saldering)

I

I statsbudsjettet for 2021 blir bevilget under følgende kapittel:

Utgifter:

Kap. Post Formål Kroner

20 Statsministerens kontor:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 93 439 000

mot tidligere foreslått kr 123 515 000

21 Statsrådet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 177 450 000


24 Regjeringsadvokaten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 108 463 000


43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 92 511 000


51 Riksrevisjonen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 552 491 000


61 Høyesterett:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01 ............................. 121 211 000


100 Utenriksdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 454 742 000

mot tidligere foreslått kr 2 451 214 000

140 Utenriksdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 711 247 000


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................. 136 298 000



141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad):

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 291 241 000


144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec):

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 54 822 000


200 Kunnskapsdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 395 465 000


220 Utdanningsdirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 357 458 000


221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 16 053 000


222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 143 555 000


225 Tiltak i grunnopplæringen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 23 993 000


228 Tilskudd til frittstående skoler mv.:

(NY) 85 Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19 .......................... 40 000 000

230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 648 889 000


242 Norges grønne fagskole – Vea:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 30 455 000


251 22. juli-senteret:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 15 725 000


256 Kompetanse Norge:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 119 469 000




271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 175 626 000


275 Tiltak for høyere utdanning og forskning:

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ...... 187 135 000


284 De nasjonale forskningsetiske komiteene:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 19 444 000


290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 305 884 000


291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:

71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner...................................................................................... 173 748 000


300 Kulturdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 175 385 000


320 Norsk kulturråd:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 190 247 000


55 Norsk kulturfond................................................................................. 860 890 000


74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m. ................. 323 875 000


322 Bygg og offentlige rom:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 23 843 000


323 Musikk og scenekunst:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 99 443 000


325 Allmenne kulturformål:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 74 799 000




326 Språk- og bibliotekformål:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 734 050 000


327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 79 770 000


329 Arkivformål:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 396 831 000


334 Film- og dataspillformål:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 120 755 000


335 Medieformål:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 55 704 000


79 Norsk rikskringkasting AS – NRK .................................................... 6 527 586 000


339 Pengespill, lotterier og stiftelser:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 88 928 000


350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 22 306 000


400 Justis- og beredskapsdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 481 123 000


410 Domstolene:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 01 ............................... 2 765 875 000


414 Forliksråd og andre domsutgifter:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 248 433 000


430 Kriminalomsorgen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 912 066 000




432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 179 972 000


433 Konfliktråd:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 138 593 000


440 Politiet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 19 624 092 000


442 Politihøgskolen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 633 778 000


444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 023 388 000


445 Den høyere påtalemyndighet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 302 170 000


446 Den militære påtalemyndighet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 9 108 000


448 Grensekommissæren:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 5 781 000


451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 927 373 000


(NY) 60 Refusjoner til kommunene ................................................................. 120 000 000

452 Sentral krisehåndtering:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 27 009 000


453 Sivil klareringsmyndighet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 47 245 000




454 Redningshelikoptertjenesten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 682 922 000


455 Redningstjenesten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 113 818 000


457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 344 961 000


460 Spesialenheten for politisaker:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 54 502 000


468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 17 560 000


469 Vergemålsordningen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 260 816 000


470 Fri rettshjelp:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 608 561 000


473 Statens sivilrettsforvaltning:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 79 235 000


475 Bobehandling:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 150 066 000


490 Utlendingsdirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 063 648 000


491 Utlendingsnemnda:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 .............................................. 278 560 000




500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 415 486 000


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ...... 83 215 000


23 Husleie for fellesarealer m.m. ............................................................ 118 357 000


502 Tariffavtalte avsetninger:

(NY) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ...... 2 000 000

(NY) 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 33 000 000

71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte............................................... 203 900 000


510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 673 110 000


525 Fylkesmannsembetene:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 895 943 000


531 Eiendommer til kongelige formål:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 27 556 000


533 Eiendommer utenfor husleieordningen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 21 362 000


540 Digitaliseringsdirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 158 630 000


542 Internasjonalt samarbeid:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 880 000


543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet:

1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................................ 235 516 000




545 Datatilsynet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 66 727 000


546 Personvernnemnda:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 2 573 000


554 Kompetansesenter for distriktsutvikling:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 32 983 000


563 Internasjonalt reindriftssenter:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 6 264 000


571 Rammetilskudd til kommuner:

60 Innbyggertilskudd............................................................................... 139 179 338 000


64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64 ........................ 2 525 000 000


572 Rammetilskudd til fylkeskommuner:

60 Innbyggertilskudd............................................................................... 37 016 160 000


64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64 ........................ 2 582 000 000


577 Tilskudd til de politiske partier:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 8 745 000


578 Valgdirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 111 322 000


579 Valgutgifter:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 11 801 000


581 Bolig- og bomiljøtiltak:

70 Bostøtte, overslagsbevilgning .............................................................. 3 044 608 000




585 Husleietvistutvalget:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 35 964 000


587 Direktoratet for byggkvalitet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 103 723 000


595 Statens kartverk:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45 .................................... 917 241 000


600 Arbeids- og sosialdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 223 104 000


605 Arbeids- og velferdsetaten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 12 660 872 000


606 Trygderetten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 91 320 000


640 Arbeidstilsynet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 728 212 000


642 Petroleumstilsynet:



648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 20 962 000


700 Helse- og omsorgsdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 240 956 000


702 Beredskap:

22 Beredskapslagring legemidler og smittevernsutstyr ...................... 1 981 000 000




704 Norsk helsearkiv:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 65 216 000


708 Eldreombud:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 10 067 000


709 Pasient- og brukerombud:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 73 780 000


712 Bioteknologirådet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 12 487 000


734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 82 760 000


740 Helsedirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 323 085 000


741 Norsk pasientskadeerstatning:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 221 951 000


742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 161 736 000


744 Direktoratet for e-helse:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 179 026 000


745 Folkehelseinstituttet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 264 811 000


746 Statens legemiddelverk:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 323 964 000




747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 111 476 000


748 Statens helsetilsyn:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 162 209 000


749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 40 298 000


761 Omsorgstjeneste:

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79............................... 290 937 000


762 Primærhelsetjeneste:

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70............................... 252 241 000


63 Allmennlegetjenester .......................................................................... 874 787 000


765 Psykisk helse, rus og vold:

72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21............ 474 245 000


73 Utviklingstiltak mv............................................................................... 177 459 000


800 Barne- og familiedepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 151 613 000


840 Tiltak mot vold og overgrep:

70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1................................................................... 110 613 000


842 Familievern:



846 Familie- og oppveksttiltak:

61 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71 ...................................................................... 516 597 000




62 Utvikling i kommunene ...................................................................... 119 159 000


71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 ..... 74 278 000


847 EUs ungdomsprogram:

1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................................ 10 636 000


848 Barneombudet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 22 455 000


853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 235 548 000


855 Statlig forvaltning av barnevernet:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 ............................ 3 990 228 000


856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 119 878 000


858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 595 086 000


865 Forbrukerpolitiske tiltak:

(NY) 71 Tilskudd til Reisegarantifondet.......................................................... 104 000 000

868 Forbrukertilsynet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 104 541 000


900 Nærings- og fiskeridepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 445 358 000


(NY) 25 Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv. ................ 50 000 000

(NY) 80 Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft ................................................................. 480 000 000

(NY) 82 Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer....... 300 000 000



(NY) 85 Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omset-ningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning ....... 5 000 000 000

902 Justervesenet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 123 865 000


903 Norsk akkreditering:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 54 125 000


904 Brønnøysundregistrene:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 396 915 000


905 Norges geologiske undersøkelse:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 190 065 000


906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 60 210 000


907 Norsk nukleær dekommisjonering:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 44 745 000


910 Sjøfartsdirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 441 745 000


911 Konkurransetilsynet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 121 250 000


912 Klagenemndssekretariatet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 34 785 000


915 Regelrådet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 11 135 000


917 Fiskeridirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 458 425 000




923 Havforskningsinstituttet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 605 205 000


926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 180 415 000


935 Patentstyret:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 279 741 000


936 Klagenemnda for industrielle rettigheter:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 8 130 000


1100 Landbruks- og matdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 164 141 000


1115 Mattilsynet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 371 136 000


1142 Landbruksdirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 240 904 000


1300 Samferdselsdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 191 238 000


1310 Flytransport:

70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres .................................... 1 690 000 000


1313 Luftfartstilsynet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 255 300 000


1314 Statens havarikommisjon:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 88 260 000




1320 Statens vegvesen:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 3 932 500 000


1323 Vegtilsynet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 19 360 000


1352 Jernbanedirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 368 500 000


1354 Statens jernbanetilsyn:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 96 850 000


1360 Kystverket:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 .............................................. 1 882 760 000


1400 Klima- og miljødepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 294 801 000


1411 Artsdatabanken:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 32 748 000


1420 Miljødirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 720 447 000


1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 28 828 000


1429 Riksantikvaren:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 146 336 000


1471 Norsk Polarinstitutt:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 241 349 000




1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 99 322 000


1600 Finansdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 418 088 000


1602 Finanstilsynet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 425 798 000


1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 842 913 000


1610 Tolletaten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 1 594 827 000


1618 Skatteetaten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 7 072 098 000


1619 Skatteklagenemnda:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 71 285 000


1620 Statistisk sentralbyrå:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 612 428 000


1632 Kompensasjon for merverdiavgift:

61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning.. 28 990 000 000


1700 Forsvarsdepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 880 729 000


1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg:

1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................................ 4 856 033 000




1720 Forsvaret:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 30 680 287 000


1735 Etterretningstjenesten:

21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................... 2 374 842 000


1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 ........................... 1 820 354 000


1791 Redningshelikoptertjenesten:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 822 847 000


1800 Olje- og energidepartementet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 192 337 000


1810 Oljedirektoratet:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 310 400 000


1820 Norges vassdrags- og energidirektorat:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 609 500 000


26 Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi ......................... 62 300 000


2309 Tilfeldige utgifter:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 4 643 232 000


2410 Statens lånekasse for utdanning:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 400 095 000


2412 Husbanken:

1 Driftsutgifter ........................................................................................ 362 431 000




2421 Innovasjon Norge:

50 Innovasjon – prosjekter, fond ............................................................. 757 600 000


74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres .......................... 485 300 000


2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt:

51 Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring ....................................................... 6 500 000


2541 Dagpenger:

70 Dagpenger, overslagsbevilgning .......................................................... 19 086 000 000


2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger:

(NY) 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning ............................................................................... 100 000 000

2650 Sykepenger:

70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning ................... 40 565 000 000


71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ............................ 1 575 000 000


72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning ..... 1 445 000 000


2711 Spesialisthelsetjeneste mv.:

71 Psykologhjelp....................................................................................... 354 300 000


76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ............................................ 1 317 674 000


2751 Legemidler mv.:

70 Legemidler ........................................................................................... 11 141 000 000


2752 Refusjon av egenbetaling:

72 Egenandelstak ..................................................................................... 6 756 170 000




Inntekter:

2755 Helsetjenester i kommunene mv.:

62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 ........... 475 000 000


70 Allmennlegehjelp................................................................................. 5 410 825 000


71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62 ................................................. 1 223 300 000



5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt:

73 Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring.............................................................................. 127 000 000


5501 Skatter på formue og inntekt:

70 Trinnskatt mv. ...................................................................................... 68 620 000 000


72 Fellesskatt mv. fra personlige skattytere .......................................... 107 460 000 000


74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum 68 000 000 000


78 Kildeskatt på royaltybetalinger .......................................................... 5 000 000


79 Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler .................. 200 000 000


5521 Merverdiavgift:

70 Merverdiavgift ..................................................................................... 325 830 000 000


5541 Avgift på elektrisk kraft:

70 Avgift på elektrisk kraft....................................................................... 11 402 000 000


5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.:

70 CO2-avgift ............................................................................................. 8 672 000 000




Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

II

Garantifullmakter

1. Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Garantiinstituttet for eksportkre-ditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om garantier for re-forsikring av kredittforsikringer frem til 30. juni2021, hvor garantiene samlet kan dekke risiko for tap innenfor ordningens ramme på 20 mrd. kroner.

2. Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn om garantier frem til 30. juni 2021 for lån innenfor ram-men på 6 000 mill. kroner til flyselskaper med norsk driftstillatelse (AOC), og innenfor vilkår som set-tes av Nærings- og fiskeridepartementet. Garantiene skal ha maksimal løpetid på tre år.

5561 Flypassasjeravgift:

70 Flypassasjeravgift ................................................................................ 1 515 000 000


5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniserings-departementet:

70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet...................... 242 923 000


5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet:

74 Sektoravgifter Kystverket................................................................... 798 915 000


5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet:

70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene........................................ 453 256 000


5700 Folketrygdens inntekter:

72 Arbeidsgiveravgift ............................................................................... 203 390 000 000


5800 Statens pensjonsfond utland:

50 Overføring fra fondet .......................................................................... 383 057 658 000




Andre fullmakter

III

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021:1. kan avvikle eierskapet i Aker Kværner Holding AS ved at statens aksjer i Aker Kværner Holding AS

(30 pst.) overføres til Aker Kværner Holding AS i bytte mot 30 pst. av Aker Kværner Holding AS’aksjer i hvert av porteføljeselskapene Aker Solutions ASA/Kværner ASA, Akastor ASA, Aker CarbonCapture AS og Aker Offshore Wind Holding AS. Alle aksjer skal overføres fri for heftelser og ellers«som de er». Staten vil ved avviklingen også motta et kontantvederlag tilsvarende 30 pst. av netto kon-tanter i Aker Kværner Holding.

2. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:a. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.b. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.c. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.d. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.e. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA/Kværner ASA helt eller delvis.f. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.g. redusere eierskapet i Aker Carbon Capture AS helt eller delvis.h. redusere eierskapet i Aker Offshore Wind Holding AS helt eller delvis.


Vedlegg 1

Avtale mellom

Aker ASA («Aker») og

Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet («Staten») vedrørende

opphør av felles eierskap i Aker Kværner Holding («AKH»)

Bakgrunn

1. Aker og Staten eier henholdsvis 70 % og 30 %av aksjene i AKH. Partenes samarbeid somaksjonærer i AKH reguleres av aksjonæravtaledatert 22. juni 2007 med senere endringer(«Aksjonæravtalen»).

2. AKHs virksomhet består i å eie 40,56 % i AkerSolutions ASA («AKSO»), 41,02 % i KværnerASA («Kværner») og 40,27 % i Akastor ASA(«Akastor»). AKSO, Kværner og Akastor erheretter samlet omtalt som «Porteføljeselska-pene». AKH er største aksjonær i de tre Porte-føljeselskapene.

3. Partene har gjennom sommeren 2020 hatt tettdialog om ulike foreslåtte transaksjoner i Por-teføljeselskapene, herunder (i) fusjon mellomAKSO og Kværner («Fusjonen»), (ii) utskil-lelse av AKSOs vindutviklings-virksomhet ogkarbonfangst-virksomhet inn i to nye dattersel-skaper av AKSO, Aker Offshore Wind HoldingAS («AOW») og Aker Carbon Capture(«ACC»), med etterfølgende rettede emisjoneri de to datterselskapene («Emisjonene») ogutdeling av AKSOs aksjer i AOW og ACC tilAKSO sine aksjonærer i form av utbytte, ogderetter notering av aksjene i AOW og ACC påMerkur. Fusjonen og Emisjonene er herettersamlet referert til som «Transaksjonene».

4. Transaksjonene ble annonsert til markedetden 17. juli. I forkant av dette ble Aker og Sta-ten enige om en rekke elementer i tilknytningtil Transaksjonene, samt at samarbeidet viaAKH skal oppløses. Flere av avtaleelementeneer betinget av stortingsgodkjennelse. Enig-heten ble nedfelt skriftlig i form av en rekke

avtaleelementer (i endelig form den 16. juli),og formålet med denne avtalen er å dokumen-tere partenes enighet i et mer formelt avtale-dokument.

Tilslutning til Transaksjonene

5. Aker støtter de foreslåtte Transaksjonene.6. Staten og AKH er innstilt på å støtte de fore-

slåtte Transaksjonene og Statens styremed-lemmer i AKH vil ta endelig standpunkt tildisse når AKH som aksjonær har mottatt dendokumentasjon som er gjort/skal gjøres til-gjengelig for aksjonærene forut for, og i forbin-delse med, generalforsamlingsbehandlingenei AKSO og Kværner. I tråd med Statens disku-sjoner med Aker er støtten gitt med følgendepresiseringer:(a) Tilslutning til utskillelsen av AOW og ACC

og Emisjonene gis forutsatt 1) at det innhen-tes en uavhengig verdivurdering av emi-sjonskursen (for ordens skyld, vilkåret eroppfylt gjennom verdivurderingene fra SEBfor henholdsvis AOW og ACC begge datert5. august 2020), og at 2) Staten gis en rett tilå kjøpe aksjer i de utskilte selskapene fraAker etter foreleggelse for Stortinget senest30.12.20, som om Staten hadde deltatt i Emi-sjonene med en andel tilsvarende statensindirekte eierandel i AKSO. For ordensskyld, mot at Aker garanterer fulltegning, vilemisjonene tilrettelegges slik at Aker opp-når minimum 51 % eierandel (etter emisjo-nene, evnt. salg til Staten og utdelingen avaksjer fra AKSO). Kjøpesummen foraksjene skal tilsvare Akers kostpris tillagt


2,5 % rente p.a. Punkt 2 gjelder bare dersomDepartementet bindende bekrefter sininteresse om å delta i en eller begge Emisjo-nene før tegningsperioden for den eller deEmisjonene hvor staten ønsker å delta.

(b) Aksjene i AOW og ACC som deles ut tilAKH som utbytte som ledd i Transaksjo-nene skal, for Statens del, eles av AKH inntildet tidligste av følgende tidspunkt: (i) tids-punkt hvor samarbeidet via AKH oppløsesog (ii) utløpet av Stortingets høstsesjon2020. Utdeling av aksjer i AOW og ACC fraAKH til aksjonærene i AKH vil for Statensdel kreve samtykke fra Stortinget. DersomAKH ikke skulle bli vedtatt oppløst, mådepartementet søke særskilt samtykke fraStortinget til direkte eierskap i AOW ogACC fra Statens side. Aksjene i AOW ogACC som Aker skal motta som ledd i Trans-aksjonene skal dels tegnes direkte av Aker(eller relevant datterselskap), og dels delesut fra AKH til Aker umiddelbart etter mot-tak av aksjene.

Opphør av samarbeidet via AKH

7. Partene er enige om samarbeidet via AKH,samt Aksjonæravtalen, skal opphøre. Avviklin-gen gjennomføres så snart det er praktiskmulig. Oppløsningen krever Stortingets god-kjennelse. Partene vil samarbeide for at vedtaki Stortinget skjer ved første praktiske anled-ning og senest innen utløpet av høstsesjonen2020. Dersom Stortinget ikke godkjenner opp-løsningen, løper AKH-samarbeidet videre ihenhold til Aksjonæravtalen for AKSO/Kvær-ner og Akastor.

8. Avviklingen av AKH skal teknisk sett gjen-nomføres ved at Statens aksjer i AKH (30 %)overføres til AKH i bytte mot 30 % av AKHsaksjer i hvert av AKSO/Kværner og Akastor,samt et kontant vederlag tilsvarende 30 % avnetto cash i AKH. Alle aksjer overføres fri forheftelser og «som de er». Staten opphører der-med å være aksjonær i AKH, og blir i stedetdirekte eier av aksjene i både AKSO/Kværnerog Akastor. I den grad Staten på tidspunktetfor oppløsning av AKH også eier aksjer i AOWog ACC via AKH, skal opphøret gjennomføresslik at Staten også mottar disse aksjene. Samti-dig med at Staten opphører å være aksjonær iAKH, bortfaller Aksjonæravtalen mellom Akerog Staten, jf. Aksjonæravtalen punkt 6.3.

Tidsbegrensede særrettigheter

9. Til tross for at Aksjonæravtalen bortfaller,påtar Aker seg følgende forpliktelser (så langtAker i praksis kan kontrollere de aktuellebeslutningene), gjeldende så lenge Staten ereier av mer enn 5 % i AKSO/Kværner ogAkastor, dog ikke lenger enn til de tidspunktersom fremgår nedenfor:

– 31.12.2022: Aker vil ikke uten Statens godkjen-nelse foreslå eller stemme for at hovedkontorfor AKSO/Kværner og Akastor skal flyttes utav Norge.

– 18 måneder etter at Aksjonæravtalen er opp-hørt og Staten ikke lenger eier aksjer i AKH,dog senest 30.06.2022:– Aker vil ikke uten Statens godkjennelse

foreslå eller stemme for aksjekapitalforhøy-else, fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse ellerandre kapitalendringer som skal vedtasmed flertall som for vedtektsendringer iAKSO/Kværner eller Akastor.

– Aker vil ikke foreslå eller stemme for en nær-stående transaksjon som krever vedtak pågeneralforsamlingen iht. bestemmelsene iallmennaksjeloven §§ 3-10–3-19 (slik bestem-melsene til enhver tid gjelder) i henholdsvisAKSO/Kværner eller Akastor, uten først å hainformert og diskutert saken med Staten.

– Porteføljeselskapene vil beholde sine gjel-dende «Related parties principles» somsupplerer lovgivningen om nærstående-transaksjoner.

– Dersom Staten ønsker å nominere et styre-medlem i AKSO/Kværner og/eller Akastorvil Aker stemme for det. Staten vil på for-hånd diskutere nominasjonen med Aker forå bidra til at styrene får en hensiktsmessigsammensetning og kompetanseprofil, samtat krav om kjønnsfordeling blir overholdt.

Avsluttende punkter

10. Aker og Staten forplikter seg til å medvirke tilgjennomføring av denne avtalen så raskt sommulig, herunder å stemme for relevante sel-skapsvedtak på generalforsamlingen i AKH,samt medvirke til at relevante selskapsvedtak iAKH-styret kommer på plass.

11. Denne avtalen er regulert av norsk rett. Even-tuelle tvister i tilknytning til avtalen skal løsesved voldgift i Oslo, i henhold til reglene i Vold-giftsloven fra 2004.

***


31. august 2020

Aker ASA Staten v/ Nærings- og fiskeridepartementet

Ved: (sign) Ved: (sign)

Navn: Øyvind Eriksen Navn: Jan Tore Føsund

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon – 11/2020

MIL

JØMERKET TRYKKSAK

20 4 1 D e p M e d i a 0

4 4 6

Documents

Prop. 1 S Tillegg 1...nasjonalbudsjettet, men i et lavere tempo enn i månedene før. Det er fremdeles registrert nesten 190 000 helt ledige, delvis ledige eller arbeids-søkere på