Postboks 2501, 7729 SteinkjerTlf.: (+47) 74 13 46 60E-post: post@tfou.no

www.tfou.no

Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61

E-post: post@tfou.no

Rapport 2012:9

Ra

pp

ort 2

012:9

Siri Andreassen DevikIngela EnmarkerMargrete Haugum

Evaluering av Mestring i lag – sammen om rehabilitering

Prosjekt ved Namdal Rehabilitering

ISSN: 0809-9642

ISBN: 978-82-7732-161-5

Tittel : Evaluering av Mestring i lag – sammen om rehabilitering. Prosjekt ved Namdal Rehabilitering

Forfatter : Siri Andreassen Devik, Ingela Enmarker og Margrete Haugum

Rapport : 2012:9

Prosjektnummer : 2337

ISSN : 0809–9634

ISBN : 978-82-7732-161-5

Prosjektnavn : Evaluering av Mestring i lag – sammen om rehabilitering.

Oppdragsgiver : Namdal Rehabilitering

Prosjektleder : Margrete Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Medarbeider : Siri Andreassen Devik og Ingela Enmarker, Senter for omsorgsforskning

Layout/redigering : Gunnar Nossum

Referat : Rapporten omhandler evaluering av prosjektet Mestring i lag – sammen om rehabilitering, som ble gjennomført ved Namdal Rehabilitering i 2011. Det er gjort helsefaglige vurderinger av gruppeopphold for tre brukergrupper og en vurdering av prosjektgjennomføringen. Evalueringen gir anbefalinger til videre arbeid.

Emneord : Evaluering, rehabilitering, helsefaglig vurdering

Dato : Mars 2012

Antall sider : 38

Pris : 50,–

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefaks 74 13 46 61

i

FORORD Namdal Rehabilitering har gjennomført prosjektet Mestring i lag – sammen om re-habilitering 2011. Trøndelag Forskning og Utvikling AS har sammen med Senter for omsorgsforskning gjennomført evaluering av prosjektet Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011. Resultatet av evalueringen foreligger i denne rapporten.

Ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS har seniorforsker Margrete Haugum vært prosjektleder. Fra Senter for omsorgsforskning har stipendiat Siri Andreassen Devik og forsker Ingela Enmarker deltatt. Hos oppdragsgiver, Namdal Rehabilitering har daglig leder Åshild Nymo vært vår kontaktperson. Vi takker for oppdraget og muligheten for å få et lite innblikk i rehabilitering. Evalueringen har en økonomisk ramme på kr 100 000 og er utført innenfor en tidsramme på sju uker, noe som har begrenset våre muligheter til å gå i dybden. Vi takker ansatte ved Namdal Rehabilitering som villig har stilt opp og fortalt om sitt arbeid.

Steinkjer, mars 2012

Margrete Haugum prosjektleder

iii

INNHOLD

side

FORORD i

INNHOLD iii

TABELLER iv

SAMMENDRAG v

1. Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Evalueringsoppdraget 1 1.3 Metode 2

2. Namdal Rehabilitering 3 2.1 Historikk 3 2.2 Driftsmodell 3 2.3 Samhandlingsreformen og rehabilitering 4 2.4 Høylandsmodellen 4

3. Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011 7 3.1 Oversikt over prosjektet 7 3.2 Tilskudd til omstilling og utvikling av private opptrenings- og

rehabiliteringsinstitusjoner (kapittel 0733 post 72) 7 3.3 Mål og plan for prosjektet 8 3.4 Rekruttering 9

4. Helsefaglig innhold i gruppeopphold 11 4.1 Mål for oppholdet 11 4.2 Rekruttering 11 4.3 Innholdet i rehabiliteringen 12 4.4 Beskrivelse og vurdering av innholdet i tverrfaglige rapporter 14

4.4.1 Diagnosegruppe hjerneslag i kronisk fase 15 4.4.2 Diagnosegruppe eldre med funksjonstap 16 4.4.3 Diagnosegruppe KOLS 17

4.5 Vurdering av helsefaglig innhold 19 4.5.1 Fysisk funksjon 19 4.5.2 Humor og kultur 20 4.5.3 Likemannsarbeid 21 4.5.4 Kunnskap 22 4.5.5 Samhandling 23

5. Vurderinger av prosjektet 25

6. Anbefalinger 28

LITTERATUR 29

iv

TABELLER

Tabell side

2.1: Antall brukere 3 4.1: Beskrivning av diagnosegruppe fra pasientenes kjønn, fødselsår og

sivilstatus 14

v

SAMMENDRAG Namdal Rehabilitering har i 2011 fått tilskudd til prosjektet Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen som er rettet mot omstilling som følge av overføring av ansvaret for finansiering av rehabilitering fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetakene.

Namdal Rehabilitering ønsket en evaluering av prosjektet, og evalueringen doku-menteres i denne rapporten. Hovedfokuset i evalueringen har vært:

• Prosjektgjennomføringen fra søknadsarbeid til avslutning • Rekruttering av deltakere til rehabiliteringstilbudene i prosjektet • Helsefaglig blikk på oppholdene • Helsefaglig vurdering av effekter av oppholdene • Internt rapporteringsarbeid • Læring og forbedringsmuligheter

Evalueringen har vært begrenset i tid og økonomiske rammer. Derfor har ikke eva-lueringen sett på økonomien i prosjektet og heller ikke brukermedvirkning. Eva-lueringen er basert på dokumentstudier av interne dokumenter fra Namdal Rehabili-tering, samt noe litteratur på området. Det er gjennomført møter med flere ansatte ved Namdal Rehabilitering og det er gjennomført telefonintervju med 7 rehabiliterings-koordinatorer.

Namdal Rehabilitering er et interkommunalt selskap eid av 14 kommuner i Namdalen. Selskapet startet driften i 2006 og har 26 behandlingsplasser hvorav 8 er kjøpt av det regionale helseforetaket til spesialistrehabilitering.

Prosjektet Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011 er beskrevet i søknaden om tilskudd og i en egen prosjektbeskrivelse samt en revidert prosjektbeskrivelse som følge av at bevilgningen ble mindre enn omsøkt. Prosjektet startet med en rekrut-teringsprosess sommeren 2011 og samlet brukere til tre gruppeopphold innenfor KOLS, eldre med funksjonsfall og hjerneslag i kronisk fase.

Evalueringen finner at prosjektbeskrivelsen er diffus og lite konkret, noe som vans-keliggjør gjennomføringen av prosjektet, rapportering og læring. Prosjektets noe uklare rammer gjør at grenseoppgangen mot daglig drift blir uklar, noe som kan gi flere utfordringer og ikke bare det at det er vanskelig å kombinere daglig drift og prosjekt.

Det pekes også på at bruken av tilskuddsmidler er en mulighet som bør benyttes for å forberede seg og spesielt eierkommunene på de endringene som signaliseres i sam-handlingsreformen.

Evalueringen gir anbefalinger om videre prosjekt og utviklingsarbeid for Namdal Rehabilitering. Dette handler om:

vi

• Lage tydeligere og mer konkrete målsettinger og aktivitetsbeskrivelser for prosjekter.

• Sørge for felles læring av prosjektene blant de som er involvert • Prosjektene kan målrettes mer mot utviklingsarbeid for Namdal Rehabilitering

med tanke på å bedre konkurransekraften som rehabiliteringsinstitusjon • Behov for bedre kartlegging av rehabiliteringsbehovet i eierkommunene • Tydeliggjøre institusjonens profil – Høylandsmodellen • Skape arena for tverrfaglighet • Kvalitetssikre informasjonsflyten

1

1. Innledning Namdal Rehabilitering er et Interkommunalt selskap, som har gjennomført ulike rehabiliteringsprosjekter siden 2007 ved siden av ordinær drift. Namdal Rehabilitering ønsker at Prosjektet Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011 evalueres.

1.1 Bakgrunn Midlene til omstilling og utvikling av private opptrenings- og rehabiliterings-institusjoner forvaltes av Helsedirektoratet. De ble opprettet i forbindelse med over-føring av ansvaret for rehabilitering fra Rikstrygdeverket til de regionale helsefore-takene i 2006, og er rettet mot omstilling av private rehabiliteringsinstitusjoner. Ordningen har vært tilgjengelig for Namdal Rehabilitering som er et interkommunalt selskap.

Det har blitt satt av mindre og mindre midler til ordningen, noe som gjør at denne aktiviteten etter hvert må finansieres på andre måter. Det er slik at prosjektmidlene fra Helsedirektoratet kan bruks til utvikling av nye behandlingstilbud/former for eksis-terende eller nye grupper, med tanke på utvikling av nye tilbud som kan finansieres over den ordinære driften.

I 2011 ble prosjektet Mestring i Lag – sammen om rehabilitering gjennomført. I den forbindelse fikk Namdal Rehabilitering utvidet støtten fra Helsedirektoratet for å evaluere prosjektet.

1.2 Evalueringsoppdraget Evalueringen av Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011 omfatter følgende hoveddeler:

• Prosjektgjennomføringen fra søknadsarbeid til avslutning • Rekruttering av deltakere til rehabiliteringstilbudene i prosjektet • Helsefaglig blikk på oppholdene • Helsefaglig vurdering av effekter av oppholdene • Internt rapporteringsarbeid • Læring og forbedringsmuligheter

Både de økonomiske og tidsmessige rammene for evalueringen har vært begrenset, noe som har begrenset mulighetene for å gå i dybden. Vi har også avgrenset evalueringen til ikke å omfatte en evaluering av de økonomiske sidene ved prosjektet. Av ressursmessige årsaker så er det heller ikke gått nærmere inn på brukermedvirkning.

2

1.3 Metode Evalueringen er gjennomført på grunnlag av dokumentstudier som beskriver prosjektet og aktiviteten ved Namdal Rehabilitering. Vi understreker at det er de dokument vi har fått overlevert som utgjør materialet. Oppdraget er utført i perioden 13.02.2012 – 30.03.2012, og tidsaspektet har begrenset mulighetene til å få utdypet opplysninger. I tillegg er det gjort noen litteraturstudier av andre rapporter som er relevant for utviklingen av rehabiliteringsinstitusjoner.

Det er gjennomført flere møter med daglig leder og flere av de ansatte ved Namdal Rehabilitering for å få et innblikk i arbeidet som er gjennomført. Disse møtene har fungert som informantintervju hvor evaluator har samlet informasjon om aktiviteten og andre forhold til bruk i evalueringen.

I forbindelse med de helsefaglige vurderingene er pasientjournaler gjennomgått. Namdal Rehabilitering samlet inn samtykkeerklæringer fra brukere som benyttet tilbudet i 2011. Namdal Rehabilitering har svar fra standardiserte brukerundersøkelser, men det er ikke mulig å skille ut de pasientene som har deltatt på grunnlag av pro-sjektet slik at vi anså at disse hadde liten verdi i evaluering av prosjektet.

Rekruttering av deltakere til oppholdene i forbindelse med prosjektet har vi ansett som et vesentlig punkt for prosjektet, men også med tanke på videreføring av denne akti-viteten som en del av den daglige driften. Vi har derfor valgt å gjennomføre telefon-intervju med 7 rehabiliteringskoordinatorer i kommunene, både for å få innsikt i hvordan rekrutteringen skjer, og hvilke vurderinger rehabiliteringskoordinatorene gjør om hvem tilbudet passer for. I dette intervjuet har koordinatorene også blitt invitert til å komme med innspill om framtidige utfordringer og synspunkt på utviklingsområder når det gjelder samarbeidet med Namdal Rehabilitering.

3

2. Namdal Rehabilitering

2.1 Historikk Namdal Rehabilitering er et interkommunalt selskap som ble stiftet i 2003, og eies av 14 kommuner i Namdal; Flatanger, Fosnes, Leka, Vikna, Namsskogan, Lierne, Grong, Røyrvik, Namsos, Namdalseid, Overhalla, Nærøy, Høylandet og Bindal (som ligger i Nordland fylke). Namdal Rehabilitering ligger i Høylandet kommune og er lokalisert ved Norsk revyfaglig senter. Dette er en bevisst plassering i forhold til at kultur og humor inngår i behandlingsopplegget og er med og former det som betegnes som Høylandsmodellen.

Det tok 10 år fra ideen om et rehabiliteringssenter ble unnfanget til at virksomheten var i gang. I 2004 startet byggearbeidene og Namdal Rehabilitering ble offisielt åpnet 20. februar 2006.

2.2 Driftsmodell Namdal Rehabilitering har 26 behandlingsplasser. Det er ved inngangen til 2012 25 ansatte som dekker følgende funksjoner; sykepleie, vernepleie, hjelpepleie, fysio-terapeut, ergoterapeut, aktivitør/fritidsleder, renholdspersonale, sekretær og daglig leder. I tillegg kjøpes tjenester innenfor lege, kjøkken, økonomi og vaktmester. Med mange funksjoner og relativt få ansatte har Namdal Rehabilitering en spesiell arbeids-organisering og turnus.

Driftsmodellen er basert på kjøp av rehabiliteringsplasser fra spesialisthelsetjenesten og fra (eier) kommunene. Det er åtte døgnplasser (323 døgn) fra spesialisthelse-tjenesten som Helse Midt-Norge kjøper relatert til ortopedi. Dette er en kontrakt som utløper 31.12.2013. Det resterende belegget (18 plasser) skal dekkes opp av eier-kommunene. Kommunene går inn med en økonomiskramme til drift basert på antall innbyggere og andeler i selskapet, som konverteres til antall oppholdsdøgn. For-delingen av andeler er en politisk løsning som er lagt av ordførerne i kommunen som sitter i representantskapet for Namdal Rehabilitering. Kommunene har i tillegg i varierende grad egne rehabiliteringstilbud. Tabell 2.1 viser en oversikt over antall brukere som har vært ved Namdal Rehabilitering de enkelte årene.

Tabell 2.1: Antall brukere

År Kvinner Menn Totalt 2006 224 123 347 2007 258 178 436 2008 312 197 509 2010 253 169 422 2011 239 156 395

4

Når Namdal Rehabilitering ikke har fullt belegg har de muligheten til å prøve ut nye arbeidsformer og ny virksomhet gjennom prosjektarbeid.

2.3 Samhandlingsreformen og rehabilitering Gjennom samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet 2009) ønsker regjeringen å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både etterkommer pasienters og brukeres behov for koordinerte tjenester og som samtidig svarer på samfunnsøkonomiske utfordringer.

Reformens innsatsområder omfatter; sterkere fokus på forebygging og folkehelse-arbeid, bedre samhandling mellom ulike nivå og utøvere i tjenesten, større grad av brukermedvirkning og flytting av tjenestetilbudet nærmere der folk bor.

Samhandling er et sentralt begrep innenfor habilitering og rehabilitering, der brukerne ofte er avhengig av tjenester fra mange aktører og der samlet ansvar for oppfølging i liten grad bæres av en enkelt enhet (Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011). For å kunne lykkes med samhandling er det særlig viktig at aktørene har en felles forståelse av hva rehabilitering innebærer. Stortinget har gitt sin tilslutning til følgende definisjon:

Rehabilitering er: ”Tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet.”(Sosial- og helsedepartementet 1998). Habilitering har samme formål, men dreier seg om tiltak rettet mot barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse– eller funksjonsproblemer (Sosial- og helsedepartementet 2001).

Samhandlingsreformen poengterer betydningen av tidlig avdekking av funksjonssvikt og umiddelbar igangsetting av rehabiliteringstiltak for å motvirke behovet for tjenester på høyere omsorgsnivå. Reformen antyder en overføring av ansvar for rehabilitering av enkelte pasientgrupper, fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.

Namdal Rehabilitering ønsker å følge opp samhandlingsreformens intensjoner om økt kommunalt ansvar for rehabilitering, spesielt med fokus på interkommunale løsninger og utvikling av spesialisert kommunal rehabilitering.

2.4 Høylandsmodellen ”Høylandsmodellen” er en modell for rehabilitering som er utviklet ved Namdal Rehabilitering siden oppstarten i 2003. Gjennom årene er modellen fornyet og tyde-liggjort i ulike dokument og den presenteres slik den framstår i de siste dokumentene fra 2009 og 2010 og på institusjonens nettside: (http://www.namdalrehab.no/index.htm)

5

Høgskolen i Nord-Trøndelag foretok en evaluering av modellen i 2006/2007 (Saur & Johansen 2007). Konklusjoner fra denne rapporten vil også trekkes inn i beskrivelsen.

”Høylandsmodellen i rehabilitering er en modell for rehabilitering som vektlegger ressursutnyttelse hos både brukeren og hjelpeapparatet. Modellen bruker humor og kultur som verktøy i rehabiliteringsløpet. Modellen skiller seg fra andre rehabilite-ringsmodeller ved at den vektlegger omstillingsbehov og mentale behov som følger funksjonstap. Læring, mestring, tolking og kreativitet er sentrale punkt i forhold til disse behova” (Internt dokument om Høylandsmodellen, 22.03.2010).

Arbeidsprosessen i modellen er inndelt i fire faser; ankomst, oppdagelse og opplevelse, nye erfaringer og nye muligheter, nyorientering og trening. Prosessen er illustrert i dokumenter der hjemkomst er endepunktet hvor brukeren så har «tråden» sammen med lokale ressurspersoner.

Faglige prinsipper som identifiseres er:

• Helhetlig rehabilitering • Humor og fysisk aktivitet • Målet er å lære pasienten å ”ta ansvar for egen helse” • Deltakerrettet • Mestring • Faglig kompetanse (fysikalsk medisin, somatiske og psykososiale lidelser)

(Saur og Johansen 2007)

Bruk av humor og kultur er sentralt i modellen, og humor og helse ses som en mest-ringsstrategi. Intensjonen er at aktiv bruk av humor og kultur skal gi gode opplevelser, minner og muligheter til kreativitet, rom for refleksjoner og følelsesmessig stimulering, ufarliggjøre kommunikasjon om funksjonstap og styrke mulighetene for samarbeid med andre for å bedre egen situasjon.

Brukermedvirkning og tverrfaglighet er andre viktige komponenter. Brukeren ses som samarbeidspartner og premissleverandør for det arbeidet som skal gjøres (Internt dokument om Høylandsmodellen, 22.03.2010). Modellen anvender en tverrfaglig kartlegging basert på en kombinert medisinsk og sosial modell hvor relasjonen mellom menneskers funksjon og de omgivelsene de lever i til daglig beskrives (ICF/WHO 2001).

Modellen ønsker å framstå som unik ved å se rehabilitering som noe mer enn fysikalsk opptrening (Saur & Johansen 2007). Opptrening av funksjon er likevel det mest fram-tredende og evalueringen foretatt av Saur og Johansen (2007), konkluderer med at modellen er tuftet på en medisinsk forståelse av rehabilitering. Begrepene kultur og humor tilstrebes som gjennomgående arbeidsredskaper, men framstår i liten grad som konkrete tiltak, snarere som supplerende aktivitetstilbud (Saur & Johansen 2007). I rapporten beskrives det at de ansatte opplevde vanskeligheter med å omsette modellen til praktisk virkelighet. De oppfattet modellen som visjonær og retningsgivende, men syntes det var vanskelig å sette tiltak i sammenheng med egen fagprofesjon. Selv om

6

ønsket og motivasjon for å implementere kultur og humor var tilstede, ble kultur-arbeideren stort sett alene om oppgaven (Saur & Johansen 2007).

Rapporten til Saur og Johansen (2007) ser muligheter for å videreutvikle Høylands-modellen og skisserer følgende tiltak:

• Justere og utvikle intensjonene i modellen med spesielt fokus på forankring hos personalet.

• Utvikle samarbeidet med kommunene slik at Høylandsmodellen kan bli en felles plattform i skjæringspunktet mellom rehabilitering og de kommunale tiltakene som brukerne kan benytte.

Videreutvikling av modellen ble planlagt som et senere prosjekt, men ble aldri satt ut i livet. I det forespeilede prosjektet foreslo man å operasjonalisere begrepene aktivitet, deltagelse og omgivelsesfaktorer og utforme et eget kartleggingsverktøy (basert på ICF). Verktøyet kunne prøves ut i et utvalg rehabiliteringspasienter i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

7

3. Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011

Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011 er en videreføring av tidligere pro-sjekter. Mestring i lag – fra 2007, Mestring i lag 2 fra 2008/2009 og 2009/2010 og Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2010.

Intensjonen bak prosjektmidlene fra Helsedirektoratet var da de ble opprettet i 2006 at de skulle brukes til omstillings- og utviklingsarbeid i forbindelse med at ansvaret for rehabilitering ble overført fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetakene, for å innfri kravet til kvalitet som stilles av de regionale helseforetakene (Rambøll 2011). En del av denne omstillingen beskrives som en overgang fra rekreasjon til spesialist-rehabilitering.

3.1 Oversikt over prosjektet Prosjektet er gjennomført i 2011 og nedenfor gis en oversikt over viktige milepæler for prosjektet i 2011.

18.02.2011: Namdal Rehabilitering sender søknad

27.05 2011: Namdal Rehabilitering får bevilget kr 500 000 til prosjektet Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011

08.07.2011: Rekruttering av deltakere til gruppeopphold starter

26.09.2011: Revidert prosjektbeskrivelse foreligger

12.09.2011: Start første gruppeopphold, KOLS

10.10.2011: Start andre gruppeopphold, eldre hjemmeboende med funksjonstap

16.11.2011: Tilleggsbevilgning til prosjektet på kr 600 000, hvor midlene bl.a. skal brukes til evaluering av prosjektet. (totalt 1,1 mill i bevilgning)

21.11.2011: Start tredje gruppeopphold, hjerneslag kronisk fase

3.2 Tilskudd til omstilling og utvikling av private opptrenings- og rehabiliterings-institusjoner (kapittel 0733 post 72)

Helsedirektoratet forvalter midlene til omstilling og utvikling av private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, som bevilges over statsbudsjettet kapittel 0733 post 72

8

Helse og omsorgsdepartementet. For tilskuddsåret 2012 er det ca. 30 mill. kroner til foredling.

Helsedirektoratet har et eget regelverk for ordningen, (http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/Documents/regelverk-omstilling-utvikling-private-opptrenings-og-rehabiliteringsinstitusjoner.pdf).

Formålet med ordningen er å gi bedre mulighet for omstilling og utvikling av tilbudet i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Prosjektene kan ha målsettinger knyttet til følgende områder:

• Innrettet mot arbeidsrettet rehabilitering og tilbud rettet mot kommunene • Knyttet opp mot overordnede statlige planer • Tiltak som faller inn under de regionale helseforetakenes ansvarsområde • Bidra til å styrke opptrenings-/rehabiliteringstjenester på områder der tilbudet

synes mangelfullt i regionen • Tiltak som vektlegger pasientforløp og samhandling med helseforetaket

og/eller med kommuner/NAV, jfr Samhandlingsreformen. • Utvikle rehabiliteringstilbud til nye grupper

Det stilles visse formkrav til søknaden, og de spesifikke kravene er følgende:

• Søkerens formål med tilskuddet • Prosjektbeskrivelser/ beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til • Søknadsbeløp • Budsjett • Eventuell delfinansiering/tilskudd fra andre instanser • Eventuell egenfinansiering

Videre kreves det blant annet at institusjonens interne kontrollsystem følger søknaden og institusjonens rutiner for behandling av søknad om opphold. Det framgår av kunngjøringen at allerede igangsatte prosjekter vil prioriteres ved tildelingen i 2011.

Rambøll (2011) har gjort en gjennomgang av rehabiliteringsinstitusjonenes rapporter-ing på omstillingsmidler fra Helsedirektoratet i perioden 2008-2010. Denne rapporten gir en oversikt over bruken av tilskuddsmidlene. Et interessant funn fra dette arbeidet er at i flertallet av prosjektrapportene er det ikke skrevet noe spesifikt om målopp-nåelse med prosjektene. I få av rapportene rapporteres det om samarbeid med koor-dinerende enheter for rehabilitering. Kun et fåtall rapporterer om ekstern evaluering av prosjektet. Blant de som rapporterer om videreføring av arbeidet i prosjektet, er det flere som rapporterer om videreføring enn nedleggelse.

3.3 Mål og plan for prosjektet I søknaden fra Namdal Rehabilitering om midler til Mestring i lag – sammen om rehabilitering 2011, er formålet med prosjektet gitt:

9

Formålet er å videreutvikle temaopphold på gruppenivå innen KOLS, heimeboende eldre med funksjonsfall, ortogeriatri og langtids sjukmeldte. Tilbudet skal ha et sterkt forebyggende aspekt, og dette legges inn i undervisning i oppholdene. Namdal Re-habilitering vil lære brukerne å ta ansvar for egen helse – i den grad det lar seg gjøre. Kompetanseheving for ansatte på området KOLS, geriatri, slag, kognitiv svikt m.m. og helsepedagogikk.

Her ønsker vi å trekke fram følgende deler av formålet:

• prosjektet har fire målgrupper for temaopphold på gruppenivå; KOLS, heimeboende eldre med funksjonsfall, ortogeriatri og langtids sjukemeldte

• innholdet i oppholdet skal ha et forebyggende aspekt gjennom undervisning • prosjektet omfatter kompetanseheving for ansatte innenfor KOLS, geriatri,

slag, kognitiv svikt m.m. og helsepedagogikk

Det er laget en egen prosjektbeskrivelse for prosjektet i tillegg til utfyllingen av søk-nadsskjemaet, og det er laget en revidert prosjektbeskrivelse etter at man fikk tildelt mindre midler enn omsøkt.

Prosjektet er gjennomført med tre gruppeopphold og ikke fem som planen beskriver. Dette skyldes at prosjektet fikk mindre midler enn omsøkt. Gruppeoppholdene utgjør en vesentlig del av prosjektet og er derfor gjennomgått litt mer grundig i neste kapittel, mens et mer overordnet perspektiv på prosjektet er vurdert i kapittel 5.

3.4 Rekruttering Vi har valgt å legge vekt på rekruttering av deltakere til gruppeoppholdene, fordi dette ble problematisert i starten av oppdraget og fordi det illustrerer deler av samhandlingen mellom kommunene.

Informasjon om gruppeopphold ble gitt via media (lokalaviser), fastleger, og rehabili-teringskoordinatorer i kommunene. I telefonintervju med rehabiliteringskoordinatorer i eierkommunene (i alt 7 personer) går det fram at rekrutteringen hovedsakelig har foregått som et samarbeid mellom fastleger, koordinatorer og inntaks-utvalg/brukerkontor i den enkelte kommune. Rehabiliteringskoordinatorene har hatt en nøkkelrolle og synes å ha vært en pådriver for å skrive henvisninger. Noen sier at avertering i lokalavisa (for gruppeopphold som er gjennomført det siste året) har hatt positiv effekt og ført til at brukere/pårørende selv i større grad har meldt interesse. Om tilbudet er benyttet, og i hvor stor grad, varierer fra kommune til kommune. Følgelig vil utsagnene fra rehabiliteringskoordinatorene også handle om det daglige samarbeidet og den generelle virksomheten på Namdal Rehabilitering. Enkelte sier at det kan være litt tilfeldig om de finner brukere som kan dra nytte av slike opphold på de aktuelle tidspunktene. Framtidige utfordringer med kortere liggetid i sykehus og økte krav om kommunal behandling og pleie kan komme til å påvirke behovet i årene som kommer. Noen ganger kan store pleiebehov utfordre tilgangen på rehabiliteringstilbud. Brukere med store pleiebehov krever større resurser og en oppfølging som går utover

10

kapasiteten på Namdal Rehabilitering. Slike tilfeller kan løses om man har god tid til å planlegge opphold, eller om kommunen kan stille med en assistent. Det oppgis også at Namdal Rehabilitering har skaffet ekstra personalressurser som den aktuelle kom-munen da betaler for.

Selve inntaket på gruppeopphold, foregikk ved Namdal Rehabilitering. Det ble her tatt en endelig vurdering av gruppesammensetning og hvorvidt enkelte brukere ville profittere mest på et ”vanlig” individuelt opphold, eller tilbud i gruppe.

11

4. Helsefaglig innhold i gruppeopphold I prosjektet Mestring i lag- sammen om rehabilitering 2011 tilbød Namdal Rehabili-tering 3 ulike gruppeopphold for kommunale brukere. Gruppene bestod av KOLS- pasienter, eldre med funksjonstap og pasienter med hjerneslag i kronisk fase. I løpet av prosjektperioden ble det avviklet ett opphold med varighet på 14 dager for hver av gruppene. Prosjektet omfattet totalt 24 brukere, 8 deltakere i hver av gruppe.

Generelle inntakskriterier ble satt for å skape mest mulig homogenitet i gruppene:

• Hjemmeboende • Selvhjulpen (eventuelt behov for delhjelp i morgenstell) og selvstendig mht.

forflytning innendørs • Evne til å orientere seg, følge oppsatt timeplan og kunne tilegne seg ny

kunnskap • Motivert for oppholdet

4.1 Mål for oppholdet Felles målsetting for gruppene:

Tilbudet tar sikte på å vedlikeholde oppnådd funksjon, samtidig som det jobbes med nye mål både fysisk, psykisk og sosialt. Målet er at brukeren skal ha optimalt funk-sjonsnivå for fortsatt å kunne bo hjemme og være mest mulig selvhjulpen.

I tillegg ble det utarbeidet målsettinger for den enkelte gruppe:

1. KOLS: Gruppen vil ha fokus på tema som riktig pusteteknikk, lungemobilisering, riktig bruk av medisiner, ernæring, energiøkonomisering, tilbud om røykeslutt- kurs og mestringsstrategier.

2. Eldre med funksjonstap: Sentrale tema er å styrke gå-funksjon, forflytning i trapp, reise/sette seg, inn og ut av seng samt andre ADL- funksjoner. Fallforebygging, det å kunne reise seg opp fra gulvet, samt riktig ernæring er også viktige tema.

3. Hjerneslag i kronisk fase: Sentrale tema er bedring i ADL og fysisk funksjonsnivå (mobilitet). Mestring - når livet forandrer seg.

4.2 Rekruttering Vi har valgt å legge vekt på rekruttering av deltakere til gruppeoppholdene, fordi dette ble problematisert i starten av oppdraget og fordi det illustrerer deler av samhandlingen mellom kommunene.

Informasjon om gruppeopphold ble gitt via media (lokalaviser), fastleger og rehabili-teringskoordinatorer i kommunene. I telefonintervju med rehabiliteringskoordinatorer i eierkommunene (i alt 7 personer) går det fram at rekrutteringen hovedsakelig har

12

foregått som et samarbeid mellom fastleger, koordinatorer og inntaksutvalg/bruker-kontor i den enkelte kommune. Rehabiliteringskoordinatorene har hatt en nøkkelrolle og synes å ha vært en pådriver for å skrive henvisninger. Noen sier at avertering i lokalavisa (for gruppeopphold som er gjennomført det siste året) har hatt positiv effekt og ført til at brukere/pårørende selv i større grad har meldt interesse. Om tilbudet er benyttet, og i hvor stor grad, varierer fra kommune til kommune. Følgelig vil utsagnene fra rehabiliteringskoordinatorene også handle om det daglige samarbeidet og den generelle virksomheten på Namdal Rehabilitering. Enkelte sier at det kan være litt tilfeldig om de finner brukere som kan dra nytte av slike opphold på de aktuelle tidspunktene. Framtidige utfordringer med kortere liggetid i sykehus og økte krav om kommunal behandling og pleie kan komme til å påvirke behovet i årene som kommer. Noen ganger kan store pleiebehov utfordre tilgangen på rehabiliteringstilbud. Brukere med store pleiebehov krever større ressurser og en oppfølging som går utover kapasiteten på Namdal Rehabilitering. Slike tilfeller kan løses om man har god tid til å planlegge opphold, eller om kommunen kan stille med en assistent. Det oppgis også at Namdal Rehabilitering har skaffet ekstra personalressurser som den aktuelle kom-munen da betaler for.

Selve inntaket på gruppeopphold, foregikk ved Namdal Rehabilitering. Det ble her tatt en endelig vurdering av gruppesammensetning og hvorvidt enkelte brukere ville profittere mest på et ”vanlig” individuelt opphold, eller tilbud i gruppe.

4.3 Innholdet i rehabiliteringen Vi har valgt å presentere innholdet i rehabiliteringen gjennom de ulike fasene som representerer Høylandsmodellen:

Ankomst

I den første fasen av oppholdet (ankomst) er målet å legge et godt grunnlag for trivsel og motivasjon. Sammen med brukeren ble ressurser, forventninger og målsetting avklart. Kartleggingen baserte seg på The International Classification of Functioning, Disability and Health - ICF (WHO 2001). Dette verktøyet benyttes særlig innen habi-litering, rehabilitering, geriatri, arbeids- og trygdemedisin eller andre områder hvor helse og funksjon skal vurderes i en bredere sammenheng enn som sykdom alene (Norsk brukerveiledning 2004). ICF utgår fra en filosofi der funksjonshemming al-minneliggjøres og ses som noe alle mennesker kan erfare. Oppmerksomheten er rettet mot betydningen av funksjonssvikten framfor årsaken. Utredningen omfatter to ho-vedområder;

1. Funksjon og funksjonshemming (kropp, aktivitet og deltagelse), 2. Kontekst (miljøfaktorer og personlige faktorer) (Norsk Brukerveiledning

2004).

13

ICF kan framskaffe målbare data om helse og funksjonshemming som kan behandles statistisk på tvers av fag og landegrenser (Høyem & Thornquist 2010). Den kan også brukes som en begrepsmodell for klinisk arbeid. Anvendt som et arbeidsredskap i praksis kan modellen framstå som sjekklister eller disposisjoner til bruk i tverrfaglige møter eller som dokumentasjon i pasientjournal (Høyem & Thornquist 2010). Det går fram av journaldata at Namdal Rehabilitering benytter verktøyet som begrepsmodell. Her kommer områdene jfr. ICF som overskrifter og utgjør en kategorisering av opp-lysninger om brukerens funksjon og kontekst. I tillegg til samtaler med brukeren var fysisk testing/utredning satt opp på timeplanen for alle gruppene. Henvisningsnotat utgjorde også et grunnlagsdokument der informasjonsmengden kunne være varierende.

Oppdagelse og opplevelse

I tråd med Høylandsmodellen skal denne fasen være preget av gode opplevelser og inspirasjon. Gjennom tolkning av ordvalgene som beskriver fasen; oppdagelse, opp-levelse, drømmer - ses kulturelementer. Kultur og humor er nettopp Høylands-modellens varemerke og det synes som om denne og neste fase skal være beriket med slike innslag. Kulturbegrepet er vidt og kan favne mange områder. I denne evaluer-ingen vektlegges konkrete og planlagte aktiviteter som følger av timeplanen; humor og helse, kulturkaffe, kreativ utvikling og busstur med omvisning (for eldre med funksjonstap) i løpet av oppholdet. Den avsatte timeressursen er litt mindre enn det som er avsatt for undervisning/veiledning (se neste fase).

Nye erfaringer og nye muligheter

Nye erfaringer, nye muligheter og inspirasjon (åpne opp for kreativitet) skal prege dette trinnet. Ny kunnskap og handlingsberedskap anses som dekkende begrep. De ulike gruppene har fått tilpasset undervisning og veiledning i; fallforebygging, kost-hold/ernæring, forflytningsteknikk, ”usynlige utfall ved slag”, ”å leve med KOLS”, LØFT (løsningsfokusert utviklingsarbeid), røykeavvenningssamtale og energi-økonomisering. På timeplanen er disse tiltakene tildelt noe større ressurs enn tiltak som handler om humor og kultur. I tillegg til ”ren” undervisning er det avsatt tid til gruppeveiledning (gruppemøter, gruppesamling) som tyder på vektlegging av like-mannsarbeid (deling av erfaringer innad i gruppene). Denne typen gruppeveiledning var tildelt omtrent 2 timer for gruppene hjerneslag i kronisk fase og eldre med funk-sjonstap. LØFT var tildelt tilsvarende 2 timer for gruppen med KOLS. Denne metoden er konkretisert på timeplanen bare for denne gruppen.

Nyorientering og trening

Fysisk trening og praktiske øvelser inngår så i neste fase. Her forutsettes at ny kunn-skap tas i bruk og det øves på å mestre utfordringer på nye måter. Målsettingen ser også ut til å være at brukerne skal starte en planleggingsprosess for egen hjemkomst. Av timeplanen framgår det at dette området er tildelt den største ressursen. Aktivite-tene varierte mellom egentrening, basseng og øvelser med fysioterapeut (utholden-

14

het/intervall, styrke). En del av brukerne benyttet ikke bassenget på grunn av sår-behandling under oppholdet.

På slutten av oppholdet var det avsatt tid til evaluering, både i gruppe og enkeltvis. Brukerens egen vurdering av måloppnåelse og oppholdet som sådan er dokumentert i den tverrfaglige sluttrapporten. Vurderinger (sykepleier, lege, ergoterapeut og fysiote-rapeut) av oppnådd funksjon inngår i dokumentasjonen. Denne sluttrapporten betraktes som brukerens dokument. En kopi ble sendt til fastlege og henvisende instans med samtykke fra brukeren. Flere rehabiliteringskoordinatorer sier at de mottar denne rapporten og at det er deres ansvar å videreformidle denne til hjemmetjenesten eller fysioterapitjenesten.

Rehabiliteringsmodellen skisserer hovedsakelig de fire fasene som er beskrevet. Illustrasjonen av fasene viser likevel en femte fase hvor hjemkomst ses som en ny start der brukeren aktivt kobler nyorientering til lokalt hjemmeliv. Kontakt mellom brukere, ressurspersoner ved Namdal Rehabilitering og personer i hjemkommunen ligger som en gjennomgående forutsetning i figuren som symboliserer modellen. Gjennom inter-vjuene med ansatte framkommer det at denne kontakten styres av behov. Rehabilite-ringskoordinatorene sier gjennomgående at kontakten er god – ”at det er ofte de tar telefoner til Høylandet.”

4.4 Beskrivelse og vurdering av innholdet i tverrfaglige rapporter

Vi har fått innsyn i 20 av 24 tverrfaglige rapporter fra brukere som gav sitt samtykke til dette. Se tabell 4.1 for en beskrivelse av brukerne i de tre diagnosegruppene. Den tverrfaglige rapporten er sammensatt av ulike yrkesgruppers (ergoterapeut, fysio-terapeut, lege og sykepleie) dokumentasjoner. Rapportene er siden vurdert ut fra Oppdagelse og opplevelse, Nye erfaringen og nye muligheter samt Nyorientering og trening.

Tabell 4.1: Beskrivning av diagnosegruppe fra pasientenes kjønn, fødselsår og sivilstatus

Diagnose Kjønn Fødselsår Sivilstatus Hjerneslag i kronisk fase

2 kvinner, 5 menn

1923 – 1950 Sammenboende: 5 menn Aleneboende: 2 kvinner

Eldre med funksjonstap

6 kvinner, 2 menn

1921 - 1938 Sammenboende: 1 kvinne; 1 mann Aleneboende: 5 kvinner; 1 mann

KOLS 3 kvinner, 2 menn

1926 - 1955 Sammenboende: 2 kvinner, 2 menn Aleneboende: 1 kvinne

15

4.4.1 Diagnosegruppe hjerneslag i kronisk fase

Brukerens målsetning/forventninger Brukerens målsetning med oppholdet ved rehabiliteringen er knyttet til den fysiske funksjonshemmingen, både det å opprettholde og det å forbedre funksjonene.

Status ved innkomst Samtlige tverrfaglige rapporter i denne diagnosegruppe har dokumentert innkomst-status fra miljø- og personlige faktorer, deltagelse, aktivitet og kroppsfunksjon.

Målsetning etter innkomstsamtalen Denne målsetning gjøres på oppholdets andre dag sammen med brukeren. Målsettingen for denne gruppen er å forbedre den generelle styrken, kondisjon, bevegelsen, gangfunksjonen og balansen. I et tilfelle også å øke funksjonen i daglige gjøremål.

Tiltak Samtlige brukere har de planlagte tiltakene samtale med lege, informasjon fra ergo-terapeut, fallforebygging - teori og praktiske øvelser, avspenningsgruppe, veiledning, humor og helse, sosiale samlinger, juleaktivitet med finmotorisk trening. Det til-kommer individuelle tiltak. Foruten ernæring (1 bruker) handler de individuelle til-takene om trening av fysiske funksjoner.

Oppsummering / videre forløp Under denne overskrift i rapporten finnes for samtlige brukere: legenotater med somatisk status og undersøkelser samt notater fra lege og fysioterapeut angående fysiske trening. I noen tilfeller er det også dokumentert om fortsatt trening av ADL – og fysisk trening i brukerens hjem og eller hjemkommune, selv og eller med fysio-terapeut. I et tilfelle tas også kontakt med rehabiliteringskoordinator for å be om at logoped kontaktes for videre trening. I noen rapporter finns også dokumentasjon om deltakelse i undervisning, veiledning og praktiske øvelser.

Status slutt Her dokumenteres utelukkende den fysiske funksjonen.

Pasientens vurdering ved utreise Pasientene er ”godt fornøyd” med gruppeoppholdet. Gruppen har vært samkjørt. Noen anser det har vært for lite oppfølgning av fysioterapeut.

Samlet vurdering av tverrfaglige rapporter for hjerneslag i kronisk fase. Oppdagelse og opplevelse. Kultur og humor er Høylandsmodellens varemerke og er også i disse tverrfaglige rapportene synliggjort i de planlagte tiltakene. I følge time-

16

planene er det også satt av mellom 2-2,5 timer til humor og kultur, kulturkaffe og kreativ utvikling i løpet av oppholdet. Intet av dette er oppsummert eller evaluert av personalet. Disse tiltakene er heller ikke i samsvar med brukerens målsetning.

Nye erfaringer og nye muligheter. I denne fasen er ny kunnskap og handlingsberedskap fremstående begrep. Ny kunnskap er synliggjort i flere av de planlagte tiltakene. Handlingsberedskapen kan skjønnes i oppsummeringen av de fysiske funksjonene. Men dette begrepet er vanskelig å evaluere uten spesifikk videre oppfølgning.

Nyorientering og trening. Den fysiske treningen er også hovedfokus under disse 14 dager og det brukerne forventer seg av oppholdet. Målsettingen er at brukerne skal starte en planleggingsprosess for egen hjemkomst. Fire av de 20 tverrfaglige rapportene inneholder noe dokumentert i oppsummeringen eller sluttstatus angående hjemkomst og videre trening. Det handler da om egentrening eller fysisk trening hos fysioterapeut samt videre kontakt med fastlege.

4.4.2 Diagnosegruppe eldre med funksjonstap

Brukerens målsetning/forventninger Brukernes målsetning med oppholdet var å vedlikeholde psykiske og fysiske funk-sjonene, slik at de kan fortsette å klare seg selv hjemme lengst mulig, men også å opprette eller øke den sosiale aktiviteten. For tre brukere mangler denne infor-masjonen.

Status ved innkomst Samtlige tverrfaglige rapporter i denne diagnosegruppen har dokumentert innkomst-status fra miljø- og personlige faktorer, deltagelse, aktivitet og kroppsfunksjon.

Målsetning etter innkomstsamtalen Sammen med brukeren er mål og også delmål formulert i de fleste rapportene. Disse handler om balanse og fysisk aktivitet slik at selvstendighet i øvelser og ADL kan oppnås også etter utskrivelse.

Tiltak Samtlige brukere har de planlagte tiltakene kosthold og ernæring, avspenningsgruppe, samtale med daglig leder, bassengtrening, kulturkaffe, humor og helse, busstur med omvisning og felles lunsj. Men det tilkommer flere individuelle tiltak; tilsyn og samtale med lege, gruppetrening og eller individuell trening, blant annet av balanse, ut-holdenhet og styrke (individuell) samt undervisning om fallforebygging teoretisk og praktisk.

17

Oppsummering og videre forløp Samtlige brukere har legenotater med somatisk status og undersøkelser, i noen tilfeller også sykepleiedokumentasjon om den somatiske statusen. I noen rapporter finnes også dokumentasjon av om deltakelse i alle oppsatte aktiviteter er gjennomført. Når det er uttalt om hva, er det avspenning, bassengtrening, balanse og annen fysisk trening.

Status slutt Her dokumenteres somatisk status og fysisk funksjon, men i et tilfelle også evaluering av brukerens opplevelse av oppholdet, fysisk og sosialt. I to dokumenter beskrives også brukerens videre forløp i hjemmet, for egen del og kontakten med hjemmesykepleien.

Pasientens vurdering ved utreise Brukerne er ”godt fornøyd” med gruppeoppholdet. De føler seg psykisk og fysisk sterkere. En av brukerne uttaler at han vil trene etter programmet når han kommer hjem. Hatt det sosialt bra med andre brukere. Godt samhold i slike grupper.

Samlet vurdering av tverrfaglige rapporter for eldre med funksjonstap Oppdagelse og opplevelse. Humor og kultur er også for denne diagnosegruppe synlig-gjort i de planlagte tiltakene i de tverrfaglige rapportene. I følge timeplanene var det satt av mellom 2-2,5 timer til humor og kultur, kulturkaffe, og busstur med omvisning i løpet av oppholdet. Dette er delvis oppsummert eller evaluert av personalet.

Nye erfaringer og nye muligheter. Ny kunnskap er synliggjort i flere av de planlagte tiltakene. Handlingsberedskapen kan forstås i oppsummeringen av de fysiske funk-sjonene. Til tross for at dette begrepet er vanskelig å evaluere uten spesifikk opp-følgning, forteller noen brukere om økt handlingsberedskap på slutten av oppholdet.

Nyorientering og trening. Fysisk trening og praktiske øvelser inngår i denne fasen, men det er ikke det eneste brukerne forventer seg i løpet av disse 14 dagene. Målsettingen er at brukerne skal starte en planleggingsprosess for egen hjemkomst. To tverrfaglige rapporter inneholder dokumentasjon om oppsummeringen eller sluttstatus angående dette. Den ene brukeren skal selv ta kontakt med hjemmesykepleien for hjelpemidler og den andre brukeren planlegger å øke den fysiske treningen samt å ta kontakt med en frivillighetssentral for økt sosial kontakt.

4.4.3 Diagnosegruppe KOLS

Brukerens målsetning/forventninger For KOLS-gruppen er målsetningen, ved ankomst, å lære seg riktig bruk av medisiner og bedre teknikk på inhalasjonspreparater. I tillegg ønskes bedre fysisk styrke, kon-disjon og pust. Vedlikeholde optimal funksjon, være selvhjulpen og kunne bo hjemme er også en målsetning.

18

Status ved innkomst Samtlige tverrfaglige rapporter i denne diagnosegruppe har dokumentert innkomst-status fra miljø- og personlige faktorer, deltagelse, aktivitet og kroppsfunksjon.

Målsetning etter innkomstsamtale I alle de fem rapportene er målsetningen å gi kunnskap om trening i hjemmet, gi innføring i slimmobilisering og aktiv syklus samt å øke aktiviteten i form av styrke og utholdenhetstrening. Dette for å klare seg bedre i hverdagen og / eller være selv-hjulpen.

Tiltak Tiltakene for denne diagnosegruppen er utholdenhetstrening, styrke og trening uten treningsapparater. Egentreningsprogram, bassengtrening, undervisning i LØFT-meto-dikk, slimmobilisering, pusteteknikk, temaundervisning ”Å leve med kols” og i ener-giøkonomisering, riktig bruk av medisiner, tilbud om røykeavvenningssamtaler og legesamtale. Ulike tester er også presentert under denne overskriften. Tiltakene er de samme for alle, men i tre av rapportene er tiltakene beskrevet som oppsummering, det vil si, ikke i begynnelsen av oppholdet.

Oppsummering / videre forløp Samtlige brukere har legenotater med somatisk status og undersøkelser, og i noe tilfeller også sykepleiedokumentasjon om den somatiske statusen. I to rapporter finnes også dokumentasjon om brukerens aktivitet i de oppsatte tiltakene. For øvrig; se under Tiltak.

Status slutt Her dokumenteres somatisk status og fysisk funksjon, men i tre tilfeller også eva-luering av pasientens opplevelse av oppholdet, fysisk og psykologisk. I disse doku-mentene beskrives også pasientens videre forløp i hjemmet, for egen del og kontakten med fysioterapeut.

Pasientens vurdering ved utreise Alle deltakerne hadde utbytte av oppholdet fysisk, sosialt og av undervisningen. En av deltakerne opplevde aldersforskjellen i gruppen som «tung». Noen har planer på røykestopp ved hjemkomst.

Samlet vurdering av tverrfaglige rapporter for brukere med KOLS Oppdagelse og opplevelse. I denne diagnosegruppen inngår ikke humor og kultur i de planlagte tiltakene som for de andre gruppene, men i følge timeplanene var det avsatt flere timer til humor og kultur, kulturkaffe, og kreativ utvikling i løpet av oppholdet. Målsetting og tiltak er likevel i samsvar for denne gruppen.

19

Nye erfaringer og nye muligheter. Ny kunnskap er synliggjort i flere av de planlagte tiltakene. Handlingsberedskapen kan ses i oppsummeringen av flere av tiltakene. Til tross for at dette begrepet er vanskelig å evaluere uten spesifikk oppfølgning hevder flere brukere at de har fått økt handlingsberedskap i slutten av oppholdet.

Nyorientering og trening. Målsettingen er at brukerne skal starte en planleggings-prosess for egen hjemkomst. To tverrfaglige rapporter inneholder dokumentasjon i oppsummeringen eller sluttstatus angående hjemkomst og videre trening.

4.5 Vurdering av helsefaglig innhold Uavhengig av type gruppeopphold identifiseres 5 innsatsområder når det gjelder det helsefaglige innholdet i rehabiliteringen:

• Fysisk funksjon • Humor og kultur • Likemannsarbeid • Kunnskap • Samhandling

4.5.1 Fysisk funksjon Forskningen er sparsom når det gjelder utbyttet eldre personer kan ha av kommunale rehabiliteringsopphold i Norge. En nylig publisert studie viste signifikant forbedring i ADL funksjoner etter 3 ukers opphold ved en kommunal rehabiliteringsinstitusjon i Larvik (Johansen et al. 2011). Utvalget i denne undersøkelsen var 202 personer med ulike diagnoser som hjerneslag, artrose, lårhalsbrudd og andre kroniske tilstander relatert til alder eller langvarige sykehusinnleggelser. Gjennomsnittsalderen var 78,8 år for menn, og 81,4 år for kvinner. I tillegg til måling av fysisk funksjon og evne til å utføre daglige gjøremål ble utbyttet for livskvalitet målt med The Umeå Life Satis-faction Checklist (LSC). Oppholdet på rehabiliteringssenteret hadde positiv effekt på livskvalitet og LSC viste forbedring både ved utreise og 3 måneder etter. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom forbedring av ADL og livskvalitet.

Som denne studien er et eksempel på vil fysisk funksjon (ADL funksjoner) være et naturlig effektmål for rehabilitering.

Både kartlegging, målsetting, tiltak og evaluering viser en tydelig vektlegging av fysisk funksjon på Namdal Rehabilitering. Avsatt timeressurs er betydelig sammenlignet med de andre innsatsområdene. I målsettingen som er nedfelt sammen med brukeren ligger en klar forventning og ønske om bedring eller vedlikehold av ADL funksjoner. Dette kan gjenspeile et tradisjonelt syn på rehabilitering hos så vel fagpersoner som brukere. Fysisk funksjon representerer de konkrete utfordringene i dagliglivet og vil være et naturlig utgangspunkt. Denne funksjonen er dessuten den mest målbare.

20

Ansatte oppgir at det alltid er kontakt mellom primærkontakt og fysioterapeut, men at tverrfaglige møter med resterende faggrupper bare skjer om det vurderes som et behov. Dette kan også være en faktor som kan medføre fokus på fysisk funksjon hos brukeren.

Når det gjelder anbefalinger om oppfølging i hjemkommunen er fysisk fungering også et hovedtema. Vi noterer at det dokumenteres lite om råd/rekvirering/tilpasning av hjelpemidler. Muligens blir dette ivaretatt av hjemkommunen. Hjelpemidler kan ha stor betydning for brukerens mulighet til selvstendighet og kan bidra til å utsette hjelpebehov.

4.5.2 Humor og kultur Forskningsfeltet viser at det er en sammenheng mellom kulturdeltakelse, kultur-opplevelse og helse (Knudtsen et al. 2005b). Helsegevinsten ved fysisk aktivitet er veldokumentert, men det eksisterer lite norsk forskning om direkte sammenhenger når det gjelder andre kulturelle virkemidler (Knudtsen et al. 2005a).

Befolkningsundersøkelser i Sverige kan vise til lavere dødelighet i alle aldersgrupper opp til 70 år, blant de som var kulturelt aktive (lesing, korsang, musikkutøvelse) sammenlignet med de som ikke var det (Bygren et al. 1996). Musikk kan ha effekt på angst og depresjon (Myskja & Lindbaek 2000). Dans kan ha positiv effekt på balanse og kan forebygge fallulykker (Judge 2003), og bidra til bedre fysisk, psykisk og sosialt velvære hos eldre (Nyström 2001).

Humor er også vist som en relevant variabel i studier av overlevelse. En nylig publisert norsk studie som omfattet 53 500 personer (HUNT 2) viser til funn der humor har positiv effekt på psykisk helse og sosial liv (Svebak et al. 2010). Utvalget ble fulgt i 7 år og overlevelsen var størst hos de som hadde humoristisk sans. Selv om den gunstige helseeffekten ikke lot seg påvise etter fylte 75 år, mener forskerne at det er grunn til å tro at humoristisk sans fortsetter å ha god effekt inn i alderdommen. Svebak (2000) har forsket på humor i mange år og har funnet at latter kan gi en rekke fysiologiske reaksjoner som kan virke gunstig på helsen. Latteren utløser hormoner som kan sti-mulere både hjertet, lungene og blodomløpet og kan sannsynligvis også frigi endorfiner i hjernen som gir smertelindring. Latter er imidlertid ikke nok i seg selv – humor handler om tankemåter og skjer gjerne i en prosess eller dialog med andre, og den trenger ikke alltid å synes utenpå (Svebak 2000). Humoristisk sans er i følge Svebak (2000) noe som kan læres og trenes opp.

Bruk av humor i helsesektoren kan ses som en alternativ behandlingsform. Av natur er den delikat og sensitiv og kan oppfattes akseptabel når det anvendes på riktig måte og til riktig tid (Takeda et al. 2010). Av dette følger at bruk av humor må være overveid og tilpasset brukeren og konteksten. En bør forsøke å forstå hvordan humor kan være nyttig for den enkelte gjennom for eksempel å normalisere følelser eller redusere anspenthet. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at humor kan virke av-væpnende og underkjenne eller frata oppmerksomhet på følelser hos brukeren. Bruk av

21

humor fordrer slik sett en særskilt oppmerksomhet og kan slå uheldig ut om den ikke målrettes.

Til tross for at Høylandsmodellen reklamerer for et fokus på humor og kultur gjen-finnes slike tiltak i begrenset grad på timeplanene. Kulturbegrepet kan imidlertid forstås vidt og omfatte for eksempel konkrete aktiviteter som musikk, dans, drama, bilde, litteratur, idrett og friluftsliv (Knudtsen et al. 2005b).

Generelt kan kultur også forstås som tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre som er rådende hos en gruppe (Henriksen & Eriksen 2005). Fordi denne evalueringen hovedsakelig er basert på dokumentasjon er det vanskelig å vurdere hvorvidt kultur-begrepet på Namdal Rehabilitering gjenspeiler en holdning. Det nærmeste vi kommer den typen informasjon er via personalets utsagn og brukernes eller kommunenes opplevelse.

I Høylandsmodellen kombineres humor med kulturbegrepet og vi har forsøkt å danne oss et bilde av hvordan dette kommer til uttrykk. I møter med ansatte kan det virke som om humorbegrepet er særskilt utfordrende å definere og arbeide etter. De tverrfaglige rapportene inneholder verken dokumentasjon av denne typen behov hos brukeren eller evaluering av humor-kultur-tiltakene.

Som det ble antydet i evalueringen av Høylandsmodellen (Saur & Johansen 2007) savnes en klar forståelse av, samt verktøy for, bruk av humor i rehabiliteringen. Mangel på en kulturarbeider og sykemeldinger meddeles som en sårbarhet. Det er vanskelig for andre fagpersoner å ”steppe inn”. Slik sett kan bruk av humor og kultur betinges av personlige egenskaper hos personen som skal fylle rollen. Kompetansen blir sterkt knyttet til personen og kan ”mistes” om vedkommende ikke lenger er til-stede.

De tverrfaglige rapportene gir sparsomme opplysninger om opplevelsen hos brukerne. De virker fornøyde. Det finnes en brukerundersøkelse som muligens evaluerer dette utbyttet tydeligere, men den favner et større utvalg enn de som har deltatt på gruppe-oppholdene, og er ikke evaluert her.

Samtidig virker det å være få forventninger til Høylandsmodellen blant de fleste rehabiliteringskoordinatorene. Det oppleves ikke som et tema, selv om enkelte sier at modellen har god effekt og at noen brukere blir mer sosialt aktive etter opphold ved Namdal Rehabilitering.

4.5.3 Likemannsarbeid I NOU 2005:3 er likemannsarbeid beskrevet som et bredt spekter av tiltak der del-takerne deler sine erfaringer, praktisk kunnskap og følelsesmessige opplevelser. Gjen-nom å samtale om hverdagserfaringer bearbeides situasjonen, og den enkelte kan finne støtte til å komme videre i sin egen mestringsprosess.

22

På Namdal Rehabilitering kan likemannsarbeid gjenspeile seg i undervisning, gruppe-samling, og gruppetrening. Gruppearbeid kan gi ny kunnskap om sykdom og det å dele erfaringer kan også åpne nye perspektiver på livet (Sandaunet 2008). Kanervisto, Kaistila og Paavilainen (2007) viste at samtalestøtte til KOLS-pasienter og i dette tilfelle også deres pårørende opplevdes positivt fra deltakerne. For slagpasienter viste Ch'ng et al. (2008) at forekomst av sosial støtte i gruppene var en sentral faktor i det å øke aksepten for forandringer i livet, engasjement i nye roller og aktiviteter. Olsen (2011) mener at det er viktig at kjemien mellom gruppedeltakerne fungerer og at de ikke er for ulike med hensyn til funksjonsnedsettelsen og sykdomsforløpet. På Namdal Rehabilitering var gruppene homogene i forhold til funksjonsnedsettelsen og syk-domsforløpet, men det uttales i de tverrfaglige rapportene at aldersforskjellen kunne utgjøre et hinder, det var ”tungt”. Det kan kanskje fremfor alt være engasjementet i nye roller og aktiviteter.

Brukerne ved Namdal Rehabilitering opplevde det overveiende positivt å være i grup-pemøter, også om effekten av disse ikke er målt. I de tverrfaglige rapportene er det dokumentert at brukerne opplever godt samhold, opplever seg psykisk sterkere og har hatt et sosialt utbytte av oppholdet.

4.5.4 Kunnskap Kunnskap er en viktig og naturlig del av rehabiliteringens innhold. Målet er både forebygging, mestring og ny læring. De ulike tema som er vektlagt følger trolig den enkelte gruppens naturlige behov. Det framgår ikke om temavalg er basert på nasjonale retningslinjer eller standarder. I noen tema inngår det både teoretisk og praktisk innlæring som er verdifull for videre mestring og gir en mer konkret handlings-beredskap (for eksempel fallforebygging). Vi kjenner ikke til det konkrete innholdet i gruppeveiledning, men antar at dette omhandler likemannsarbeid. Pedagogisk sett kan denne metoden tilrettelegge for en mer aktiv læringsprosess samtidig som brukerne kan ha et sosialt utbytte gjennom å dele erfaringer.

Gjennom samtaler med ansatte etterlyses metoder for å bedre kunne evaluere utbyttet av undervisningen. Hva har brukerne lært? Er kunnskapen nyttig når de kommer hjem? Benyttes treningsprogram – og klarer de bedre å etterleve anvisning for hvordan medisiner skal tas? Om det skal være mulig å undersøke effekten av læring på lengre sikt kreves en oppfølgende kontakt med hjemkommunen.

Som et innsatsområde kan kunnskap også være en del av utbyttet for personalet. Prosjektbeskrivelsen framsetter en målsetting om kompetanseheving blant ansatte. Vi har ikke opplysninger om hvorvidt ansatte har fått tilbud om videreutdanning eller kurs, men det er ikke dokumentert i kompetanseplanen som evaluator har fått forelagt. Det kan påpekes at i den grad prosjektet har gitt kompetanseheving ser det ut til å dreie seg om erfaringskunnskap og oppdatering som den enkelte fagperson har hatt ansvar for.

23

4.5.5 Samhandling I Nasjonal Strategi for habilitering og rehabilitering (2007) hevdes det at tilstanden for rehabiliteringsfeltet er lite tilfredsstillende. Store utfordringer finnes både når det gjelder samhandling, brukermedvirkning, kvalitetsutvikling, private institusjoner og ressursfordeling. For lite forskning og fagutvikling, dårlig oversikt over behov og aktivitet, og få kvalitetsindikatorer nevnes i den nasjonale strategien som noen av forholdene som bidrar til dette.

Brukernes tilbakemelding om dårlig koordinering av tjenester løftes fram som en særskilt utfordring i samhandlingsreformen. Kommunene må i større grad ansvarlig-gjøres relatert til bruk av samhandlingsverktøy: Individuell plan, interkommunale samarbeid, koordinerende enhet, etablering av forpliktende nettverk (felles kompe-tansetiltak, hospitering) og IKT (informasjonsutveksling).

Vi har evaluert samhandlingsperspektivet på to nivå i denne rapporten. På det første nivået betegner samhandling samarbeidet internt mellom ulike yrkesgrupper på Nam-dal Rehabilitering. Personalgruppen er tverrfaglig sammensatt, men inntrykket er at samarbeidet kan være mer preget av flerfaglighet enn av tverrfaglighet.

Verktøyet ICF anvendes pragmatisk ved at nytte og lokal tilpasning muligens veier tyngre enn definisjoner og anbefalinger i bruksanvisningen. Inntrykket er at begrepene i verktøyet fungerer som overskrifter for opplysningene som samles inn. Gjennom å bruke verktøyet som en begrepsmodell har virksomheten en mulighet til å utvikle et felles språk og en plattform for tverrfaglighet. Kategoriseringen av opplysninger vil være avhengig av meningsinnholdet de tillegges i klinisk arbeid. En forutsetning er at de ulike faggruppene har en enighet om hvordan begrepene skal forstås. Ikke minst blir dette viktig om kartleggingen isoleres til den enkelte faggruppe og ikke er gjenstand for diskusjon i tverrfaglige møter. Inntrykket er at fagpersonene ved Namdal Rehabilitering kartlegger hver for seg og at den tverrfaglige kontakten ikke er formali-sert. De enkelte fagpersonene gjør sine observasjoner, vurderinger og dokumenterer i egne ”fagmapper”- som blir utgangspunktet for den tverrfaglige sluttrapporten. Her sys elementer fra fagmappene sammen til en helhet. Om denne rapporten lages av enkeltpersoner, uten å være basert på tverrfaglige møtepunkt eller enighet, vil slutt-produktet avhenge av den som faktisk skriver rapporten.

Samhandlingsperspektivet er også viktig når det gjelder samarbeid eksternt med eierkommunene og andre nivå av helsetjenesten. Namdal Rehabilitering har en klar satsning på å forebygge helsesvikt og behov for sykehustjenester. Deltakerne på gruppeoppholdene har diagnoser og funksjonssvikt der gevinsten av å forebygge er klar både på individ- og systemnivå. Rehabiliteringsbehovet i kommunene fram-kommer noe uklart i svarene fra koordinatorene. Eldre med funksjonsfall blir likevel uthevet av flere som en gruppe i sterk vekst. Utskrivningsklare pasienter med store omsorgsbehov iblandet rehabiliteringsbehov ses også som en framtidig utfordring. Namdal Rehabilitering har på sin side definert grupper med inklusjonskriterier for oppholdene i prosjektet og er tydelig i virksomhetens plan for øvrig at det skal finnes et rehabiliteringspotensial hos brukerne. En viktig forutsetning for å lykkes med

24

samhandling og samtidig innfri de faktiske behov som finnes i kommunene, er å oppnå en felles forståelse av rehabiliteringens innhold og intensjon. Om forventninger og tilbud samsvarer dårlig kan dette true virksomhetens bærekraft. Tett og formalisert kontakt med oppdragsgiverne (eierkommunene og helseforetaket) er vesentlig for Namdal Rehabilitering om deres tjenester skal ses om en integrert del av helse-tjenesten. Kommunene er pålagt å kartlegge brukernes funksjon gjennom et nasjonalt system; IPLOS. En av koordinatorene mener det hadde vært hensiktsmessig om denne registreringen også ble foretatt ved Namdal Rehabilitering. Foruten å kunne bidra til felles forståelse av problemstillinger vil en slik registrering kunne gi grunnlag for sammenligning av brukerens funksjon før og etter rehabilitering.

God informasjonsflyt og innsikt i tilbudene som eksisterer på ulike nivå er en forut-setning for vellykket samhandling. Namdal Rehabilitering er på sin side avhengig av veldokumenterte henvisninger og kommunene trenger fortløpende informasjon om tiltak som brukeren vil trenge i heimkommunen. Rehabiliteringskoordinatorene opp-lyser om at kontakten er god, både per telefon og via tverrfaglige rapporter som med-sendes ved oppholdets slutt. Noen etterlyser likevel mer informasjon i forkant av innvilget opphold. Det kan være viktig for kommunehelsetjenesten å få den samme informasjonen som brukeren mottar om oppholdets start og slutt. Koordinatorene sier at de har ansvar for å videreformidle tverrfaglig rapport til utøvende instans (for ek-sempel hjemmetjenesten eller fysioterapeut). I hvor stor grad det er kontakt mellom Namdal Rehabilitering og hjemmetjenesten direkte er litt uklart. Vi oppfatter at sam-handlingen vil ha best forutsetning om informasjonen ikke går for mange omveier. Utøvende instans trenger direkte informasjon for å planlegge og iverksette oppfølging som anbefales etter et rehabiliteringsopphold. For brukere som i utgangspunktet har vedtak om tjenester i heimkommunen bør det etter vår mening alltid foregå en infor-masjonsutveksling i løpet av/slutten av oppholdet, og den bør ikke bare styres etter behov.

Individuell plan er tatt i bruk i begrenset grad ute i kommunene. Koordinatorene forteller at det er brukere med utviklingshemming, psykiatriske lidelser og yngre brukere som i hovedsak har planer i dag. Ingen av de som vi snakket med kunne huske at individuell plan var blitt igangsatt i forbindelse med rehabiliteringsopphold ved Namdal Rehabilitering. Noen hadde erfaring med samarbeid om planer som allerede var etablert.

Samhandling med brukere og tilrettelegging for brukermedvirkning har et fokus i beskrivelsen av Høylandsmodellen. Hvordan brukermedvirkning erfares av brukerne selv har vi ikke opplysninger om. Dette kan også være et område som Namdal Re-habilitering kan ha nytte av å vite mer om.

25

5. Vurderinger av prosjektet

En klassisk tilnærming til evaluering av prosjekter er å evaluere måloppnåelsen. Dette var også starten på evalueringen av Namdal Rehabilitering. I vår gjennomgang av målsettingene blir det tydelig at målene er diffuse, og det er ikke fullt samsvar mellom formålet som står i søknadsskjemaet og formålet som omtales i selve prosjekt-beskrivelsen. I både søknadsskjemaet og prosjektbeskrivelsen går det fram både direkte og indirekte at Namdal Rehabilitering har mange gode ambisjoner og hensikter. Utfordringen er at det blir uklart hva prosjektet skal omfatte, uklart hva som hører til prosjektet og daglig drift når det gjelder utviklingsoppgaver (spesielt samarbeid med kommunene). Når det kommer til gjennomføringsfasen blir det derfor enklest å fokusere på de konkrete tiltakene slik som gruppeoppholdene. Det blir også enklest å rapportere på gruppeoppholdene, selv om rapportering på andre områder ikke er fraværende. Prosjektet ville ha vært enklere å gjennomføre hvis målsettinger og aktiviteter hadde vært tydeligere og mer konkret. For å få til dette er det nødvendig å være mer konkret i utformingen av prosjektet, med konkrete mål og aktiviteter i prosjektet. Utydeligheten i prosjektbeskrivelsen gjør det vanskelig å skille mellom prosjektaktiviteter og daglig drift, bortsett fra gruppeoppholdene som er konkrete aktiviteter i prosjektet.

De målsettingene vi finner i prosjektet kan relateres til to nivåer. Det ene er målset-tinger knyttet til gruppeoppholdene og det andre er målsettinger knyttet til Namdal Rehabilitering som institusjon. Vi finner at fokuset i prosjektet i hovedsak ligger på målsettinger knyttet til gruppeoppholdene og i mindre grad på utvikling av Namdal Rehabilitering. Det er ingen motsetninger mellom disse to fokusene, men det er viktig at det ene ikke går på bekostning av det andre.

Kompetanseheving blant de ansatte omtales i formålet med prosjektet. På dette om-rådet har Namdal Rehabilitering ambisjoner, men det går ikke klart fram hva som konkret gjøres for å heve kompetansen. Det er heller ikke noen omfattende analyser av hvilket kompetansebehov organisasjonen har på sikt, og avveiningen om å skaffe kompetanse gjennom ansettelser eller etter- og videreutdannelse av ansatte. Når dette er vagt formulert i prosjektplanen ser det ut til å ha blitt nedprioritert i gjennom-føringen av prosjektet.

Namdal Rehabilitering opplever det som utfordrende å ha bare andre halvår til dis-posisjon for å gjennomføre prosjektet. Usikkerhet om bevilgningen gjør at man holder tilbake aktivitet relatert til prosjektet. Det at bevilgningen kommer i slutten av mai gjør det utfordrende fordi sommerferien nærmer seg og det er krevende å mobilisere ansatte til oppstart. Spesielt kritisk er rekrutteringssituasjonen, som ikke iverksettes før man har fått bevilgningen. Nå er det faktisk slik at både pasienter og kommunene etterspør om tidligere tilbud kommer igjen, noe man ikke kan love uten at bevilgningen er på plass. Det å starte rekruttering til nye gruppeopphold er tidkrevende for å få til gode rekrutteringsprosesser. I dag skjer rekrutteringen noe vilkårlig og det betyr at mange potensielle brukere kanskje ikke får tilbudet. Hvis prosjektplanleggingen hadde vært mer konkret og kanskje involvert de sentrale personene som skal stå for

26

gjennomføringen, i større grad i planleggingsfasen, så hadde Namdal Rehabilitering vært bedre rustet til å starte opp prosjektet når bevilgningen kommer. I dette ligger det selvfølgelig en risiko for at man legger ned mye ressurser i planleggingen og at man ikke får noen bevilgning, men på sikt vil effekten av prosjekter som man får bevilg-ninger til bli større med en god prosjektplan som er forankret hos sentrale personer.

Sentralt i prosjektet Mestring i lag – sammen om rehabilitering er gruppeopphold. Gjennomføring av gruppeopphold på prosjektbasis i en organisasjon som i tillegg driver ordinær drift, kan medføre mange utfordringer. Det ene er at gruppeoppholdet legger beslag på 8 av 26 plasser og kan dermed forskyve andre fra opphold disse periodene, enten ved at det ikke er plass på Namdal Rehabilitering eller at kommunene holder igjen pasienter. En annen utfordring er den interne arbeidsorganiseringen og spørsmålet om hvordan arbeidsbelastningen endrer seg fra ordinær drift til gruppe-opphold. For de ansatte kan disse gruppeoppholdene oppfattes som arbeidstopper som kommer i tillegg til det de oppfatter at de egentlig skal gjøre. Eller at det oppfattes å ligge utenpå kjernevirksomheten. En annen utfordring kan være at gruppeopphold-pasienter og ordinære pasienter kan oppleve at de får ulik behandling.

Namdal Rehabilitering arbeider for å øke kapasitetsutnyttelsen og i den forbindelse er prosjektet en utprøving av behandlingstilbud til nye grupper og ny organisering av oppholdene. Tanken bak omstillingsmidlene er at de kan brukes til å omstille re-habiliteringsinstitusjonene, først fra å få bevilgning fra Rikstrygdeverket til å få de regionale helseforetakene som oppdragsgivere. Nå aktualiserer samhandlingsreformen en videre omstilling til å ta hånd om det kommunale rehabiliteringsbehovet. Mye tyder på at det er en forskyving av rehabiliteringsansvar fra helseforetakene til kommunene. I dette bildet er Namdal Rehabilitering en framtidsrettet institusjon med 14 eier-kommuner som de kan betjene med et rehabiliteringstilbud. Kommunene i Namdals-regionen er allerede organisert for å løse det kommunale rehabiliteringsbehovet i fellesskap. Utfordringene er å få eierkommunene til å se nytten av fellesløsningen og ikke tviholde på egne rehabiliteringsplasser. Kommuneøkonomi er også en del av denne problematikken, og kanskje oppleves det som billigere å utnytte egne ressurser enn å benytte Namdal Rehabilitering, selv om det allerede har en prislapp for den enkelte kommune.

Det har tidligere vært gjennomført lignende prosjekter ved Namdal Rehabilitering, som dette prosjektet bygger videre på, men det er uklart hvilken læring man har tatt fra tidligere prosjekter. Mange av de erfaringene som er beskrevet i de tidligere rapportene fra prosjektene viser til det helsefaglige arbeidet ved gruppeoppholdene og lite til driftsmessige konsekvenser, intern organisering og vurderinger av ressursbruk kontra ordinær drift. I tillegg mangler det vurderinger om hvilke erfaringer fra de tidligere prosjektene som kan fases over i daglig drift. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre mulighetene for omstilling og utvikling av tilbudet. Derfor er tilskuddsordningen en unik mulighet for Namdal Rehabilitering for å finansiere utviklingsarbeid med tanke på å tilpasse seg en kommende situasjon hvor kommunene får et større ansvar for rehabiliteringen. I dette prosjektet og tidligere prosjekt har det vært arbeidet opp mot kommunene, og Namdal Rehabilitering har etablert felles arena for

27

rehabiliteringskoordinatorene. I følge Rambøll (2011) er det få institusjoner som har rapportert om slikt samarbeid i tilskuddsprosjekter i perioden 2008-2010. I sam-arbeidsrelasjonen til kommunene ligger det mange forbedringsmuligheter, blant annet bruken av individuell plan som et verktøy både for kommunene og Namdal Rehabili-tering. Eierkommunene vil i framtida være Namdal Rehabilitering sitt hovedmarked og Namdal Rehabilitering har en unik mulighet gjennom tilskuddsmidlene til å bearbeide markedet.

28

6. Anbefalinger Vi har valgt å presentere våre anbefalinger med bakgrunn i de vurderinger som er gjort, som punkter:

• Lage tydeligere og mer konkrete målsettinger og aktivitetsbeskrivelser for prosjekter. Utvikle prosjektet sammen med de som er sentrale gjennomførere. Det blir da enklere å igangsette prosjektet og gjennomføre det. I tillegg blir det enklere å skille mellom prosjektet og daglig drift. Når målsettingene er utydelig glemmer man å rapportere på det som ikke er konkret.

• Sørge for felles læring av prosjektene blant de som er involvert. Dette vil gi grunnlag for å flytte aktiviteter og elementer over fra prosjekt til daglig drift. I tillegg gir det grunnlag for å identifisere videre utviklingsbehov for Namdal Rehabilitering.

• Prosjektene kan målrettes mer mot utviklingsarbeid for Namdal Rehabilitering med tanke på å bedre konkurransekraften som rehabiliteringsinstitusjon. En del av dette er å synliggjøre hva Namdal Rehabilitering representerer for eierkommunene, med tanke på oppbygging av kompetanse i regionen for å dekke regionens behov.

• Behov for bedre kartlegging av rehabiliteringsbehovet i eierkommunene. Hvilke grupper representerer framtidige utfordringer? Definere krav til, og oppnå enighet om rehabiliteringspotensial og hva rehabilitering skal innebære.

• Tydeliggjøre institusjonens profil. Avklare begrepene humor og kultur i rehabiliteringen. Oppnå en felles forståelse for innhold og anvendelse. Skal uttrykket være en holdning i personalgruppa? Er det mulig å omforme ideologien til et verktøy for ulike yrkesgrupper? Hvordan målrette eventuelle tiltak – individuelt til den enkelte bruker eller som en standard ”pakke”?

• Skape arena for tverrfaglighet. Avklare bruk av ICF og bestemme møtepunkt for tverrfaglige diskusjoner. Dette kan også bidra til mer samsvar og systematikk i rapportering og evaluering.

• Kvalitetssikre informasjonsflyt. Oppnå klare kontaktlinjer og formalisere avtaler for informasjonsutveksling mellom nivåene. Kontakten kan også benyttes til å skaffe mer informasjon om umiddelbar, men også langsiktig effekt av rehabiliteringen. Dette kan gi grunnlag for kvalitetsmessig tilpasning og videreutvikling av gode erfaringer. Vurdere å benytte samme registreringssystem som kommunene er pålagt (IPLOS).

29

LITTERATUR Bygren, L.O., Konlaan, B.B., Johansson, S.E.(1996): Attendance at cultural events,

reading books or periodicals and making music or singing in a choir as determaints for survival. British Medical Journal; 313; 1577-80

Cn`ng, A.M., French, D. and Mclean,N. (2008): Coping with the challenges of recovery from stroke: Long term perspectives of stroke support group members. Journal of Health Psychology, Vol.13(8), 1136-1146

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 (2007): Særtrykk av St.prp.nr.1(2007-2008) kapittel 9. Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet (2009): Samhandlingsreformen: rett behandling - på rett sted - til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo

Henriksen, P. og Eriksen, T.B. (2005) Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 4. utg. Kunnskapsforlaget, Oslo

Høyem, A. og Thornquist, E. (2010): Et kritisk blikk på ICF – måleverktøy og forståelsesmodell. Sykepleien.no, 29.03.2010

Høylandsmodellen, Internt dokument 22.03.2010

Johansen, I., Lindbaek, M., Stanghelle, J.K. og Brekke, M. (2011): Effective rehabilitation of older people in a district rehabilitation centre. Journal of Rehabilitation Medicine, 43(5); 461-4

Judge, J.O. (2003): Balance training to maintain mobility and prevent disability. American Journal of Preventive Medicine; 25, nr 3(suppl.2), 150-56

Kanervisto, M., Kaistila,T. og Paavilainen, E. (2007): Severe chronic obstructive pulmonary disease in every day life in Finland: Perceptions of people with chronic obsrtuctive pulmonary disease and their spouses. Nursing health science, Vol.9 nr.1; 40-47

Knudtsen, M.S., Holmen, J. og Hapnes, O. (2005a): Cultural approaches to treatment and public health work. Tidsskrift for Den norsk Laegeforeingn, 125, 3434-3436.

Knudtsen, M.S., Holmen, J. og Hapnes, O. (2005b): What do we know about participation in cultural activities and health? Tidsskrift for Den norsk Laegeforening, 125, 3418-3420

Myskja, A. and Lindbaek, M. (2000): How does music affect the human body? Tidsskrift for Den norsk Laegeforening, 120, 1182-1185.

Norsk Brukerveiledning (2004): ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, Aktietrykkeriet i Trondhjem

NOU2005:3 Norges offentlige utredninger. Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. Helse og omsorgsdepartementet, Oslo

Nyström, K. (2001): Försöksverksamhet med danseterapi och äldre personer. karolinska Institutet/Stockholm läns museum, Stockholm

Olsen, B.C.R. (2011): Støtte fra sine egne. FONTENE Forskning, Vol.1(11), 69-80

Rambøll (2011). Gjennomgang av rehabiliteringstilbudet i private rehabiliteringsinstitusjoner, deloppgave B. Helsedirektoratet, rapport september 2011

Sandaunet, A.G. (2008): Keeping up with health care user: The case of online-help groups for women with breast cancer. Dr.grad. Universitetet i Trømsø

Saur, E. og Johansen, O. (2007): Bruk av kultur og humor i rehabiliteringsprosessen: en undersøkelse av Høylandsmodellen i rehabilitering. Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer.

Sosial- og helsedepartementet (1998): Ansvar og meistring: mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk. Departementet, Oslo

Sosial- og helsedepartementet (2001): Forskrift om habilitering og rehabilitering. Sosial- og helsedepartementet, Oslo

Svebak, S. (2000): Forlenger en god latter livet?: humor, stress og helse. Fagbokforlaget, Bergen

Svebak, S, Romundstad, S. and Holmen, J. (2010): A 7-year prospective study of sense of humor and mortality in an adult county population: the HUNT-2 study. International Journal of Psychiatry Medicine, 40, 125-146.

Takeda, M., Hashimoto, R., Kudo, T., Okochi, M., Tagami, S., Morihara, T., Sadick, G. and Tanaka, T. (2010): Laughter and humor as complementary and alternative medicines for dementia patients. BMC Complementary and Alternative Medicine, 10, 28

WHO2001 ICF http://www.who.int/classifications/icf/en/ lastet ned 06.03.2012

Tilskuddsordningen: http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/Documents/regelverk-omstilling-utvikling-private-opptrenings-og-rehabiliteringsinstitusjoner.pdf

Interne dokumenter

Høylandsmodellen, Internt dokument 22.03.2010

Søknadsskjema, Omstillingsmidler 2011

Prosjektbeskrivelse Mestring i lag – sammen om rehabilitering. 2011