Selve byen

sElve byen

ALT STARTET MED NIDELVA

For over 1000 r siden l Nidelvas munning der Bakke

Bru n str. Rett sr for munningen l en bukt som

dannet en ideell havn, Skipakrok. Her la Kong Olav

Tryggvason til i 997 og byen har utviklet seg derfra.

Nidelva og Skipakrok tilrettela for trafikk, handel

og utvikling samtidig som den var et viktig naturlig

forsvarsverk for byen.

Nidelva har med andre ord spilt en avgjrende rolle

for utviklingen av Trondheim. Byen har utviklet seg

rundt elva og den mektige ren str sterkt i trndernes

hjerter.

Elva byr p s mye: de ikoniske bryggehusene i

Kjpmannsgate, de koselige gatene i Bakklandet, g

en tur i parken sr for Domen eller padle nedover

elva ved solnedgang.

For et privilegie det er f bo i en elveby.

PROBLEMSTILLING

Trondheim vokser og vokser. Det er antatt at

befolkningen i byen vokser med mellom 2500 og

3000 personer i ret og arealene i og rundt Trondheim

kommer til havne under stort press. Hvilke omrder

skal ta i mot alle disse menneskene?

- Er vi ndt til bygge hyere i Midtbyen? M vi reise

barcode strukturer p Brattra eller burde vi rive

villabebyggelse og erstatte med tettere typologier?

Hvordan kan vi srge for at Trondheims identitet ikke

gr tapt underveis?

NIdelva er fortsatt viktig for trnderne, men vimener

byens relasjon til elva som Trondheim spiller p utad

kan vre mye sterkere enn den er i dag. Samtidig

er kvaliteten p vannet i elva langt under det som er

godkjent og ndvendig for at elva skal kunne bli mer brukt.

- Kan vi finne en lsning som forsterker Nidelvas posisjon

i byen samtidig som vi kan takle befolkningsveksten?

For fasilitere denne veksten m vi bygge rundt

1500 boliger i retKan vi utvikle by og elv sammen?

VISJON

Se for deg et sted der by og industri str i symbiose med

natur. Et sted der by ikke gr p bekostning av naturen,

men der de kan spille sammen og gjre hverandre

sterkere. Kan vi utvikle et Trondheim rundt elva uten

skade det artstrike kosystemet? Kan vi bygge langs

elva uten delegge den? Kan vi hjelpe elva ved ta tak

i den istedenfor frede den? Trondheim har en historie

med bygge langs elva, bare se p Kjpmannsgata.

Vi betrakter ikke Nidelva som en fortetningsstruktur i

seg selv, men nsker bruke den som et utgangspunkt

for fortetting. Mlet er at Nidelvas posisjon forsterkes i

Trondheims utvikling.

Det finnes arealer med hyt potensial langs elva.

Nyhavna og Brattra er allerede under stor diskusjon.

Vi har identifisert flere omrder som egner seg til bolig

eller andre forml.

Kan by og elv utvikles sammen?

285 000185 000

For fasilitere denne veksten m vi bygge rundt 1500 boliger i ret

2015 20652000/ret100 000

UTFORDRINGER I DAG

Hva kommer til skje med Brattra og Nyhavna?

Kommer disse til hedre elvas status og posisjon i

byen? Eller vil de vende seg innover uten inkludere

elverommet? Hva foregr i strekket langs Nidelva

fra Nidarosdomen til Ila? Nr og hvorfor tillot vi

privatpersoner privatisere elva? Hvorfor ligger det

en parkeringsplass p tuppen av ya, muligens et av

de potensielt fineste rekreasjonsomrdene Trondheim

kunne hatt?

Denne oppgaven har som ml vise at Nidelva har

vrt og fortsatt er sentral for Trondheim. Se for deg alle

disse omrdene langs elva og en sammenhengende

elvepromenade fra Lade til Sluppen.

Det er p tide igjen betrakte elverommet som en

fantastisk kvalitet og gi Nidelva tilbake til folket. Gi elva

tilbake til Trondheim, byen som ikke har glemt hvor

viktig Nidelva egentlig er.

Privatisering av elvaPrivatisering av elva

Ubrukte arealKjpmannsgate

Privatisering av elvaInnadvendt virksomhet og parkeringsplass p ya

Ubrukte arealer med vill skog. Separerer elva fra Trondheim Kjpmannsgate og Bakklandet

er flotte omrder, men de fjerner ogs byens tilgang p vannet.

STRATEGIEN

BRUKE NIDELVA SOM UTGANGSPUNKT FOR TRONDHEIMS UTVIKLING OG FORTETTING.

ETABLERE EN SAMMENHENGENDE ELVESTI OG KE BYENS TILKNYTNING TIL ELVA.

Nidelva som utgangspunkt Folks tilgang p Nidelva

UTVIKLE NYE OG BEVARE EKSISTERENDE OMRADER FOR ET VARIERT BYBILDE LANGS

ELVA.

UTBEDRE KOLLEKTIVTILBUDET. DETTE REVITALISERER ELGESETERGATE OG

KNUTEPUNKTET VED LERKENDAL

BEVARE OG UTBEDRE NIDELVKORRIDOREN SOM ET VIKTIG KOSYSTEM OG

REKREASJONSOMRADE .

Knutepunkt

Grnne akser

Omrder langs elva

BIOTOPER OG NATUR

Nidelva har av Trondheim kommune blitt definert som

svrt viktig naturtype. Elva har et viktig artsliv og rikt

kosystem og kommunen har etablert et byggeforbud

i 100 metersbeltet som de kaller Nidelvkorridoren.

Kommunen pstr at Nidelva, samtidig som det er

selve symbolet p byen, har med grntbeltet p begge

sider uvurderlig markedsfringsverdi for presentere

byen p en positiv mte. Vi stiller sprsml til dette da

det som regel er motsatt, nemlig Kjpmannsgate og

kanalene som brukes for presentere byen.

Det er knyttet en del retningslinjer til grnne verdier

og Nidelvkorridoren, blant annet at i omrder som er

viktige

for vilt og biologisk mangfolk skal kologiske funskjoner

skes opprettholdt.

Vi er enige med kommunen at det er viktig ivareta

elvas kosystem. Presset p Nidelvkorridoren er stort

fra mange aktrer og det er viktig at planarbeid for

Nidelvkorridoren har riktig fokus. Samtidig mener vi at

elva byr p mange urealiserte potensialer. Vi nsker i

denne oppgaven underske muligheter for bygge

nrmere elva og ta kontroll over vegetasjon i visse

omrder.

Nidelvkorridoren

Nidelvkorridoren

Gror -og heggskog, den vanligste vegetasjonen langs elva. Det er blitt lagt ned stort arbeid for ivareta denne vegetasjonen. Samtidig som den fasiliterer for et rikt artsmangfold i og rundt elva separerer den ogs elva fra byen. Kan vi bevare denne vegetasjonen samtidig som vi bygger ut langs elva?

VANNFRING

De viktigste faktorene for vannstanden i Nidelva

er effektkjring i vannkraftverkene og tidevannet.

Tidevannet har pvirkning helt opp til Stavne.

Minste vannfringen er 30 m3/s

Trondeim kommune har i de senere r nedlagt et stor og

kostbart arbeid for rense og avskjre kloakkavlpet

til Nidelva. Det er dette som gjr Nidelva uegnet til

for eksempel bading. Prosjekter er enn ikke fullfrt,

men resultatene har allerede gitt store forbedringer.

Nidelvas vann er igjen ganske klart og rent, og selv om

ikke mennesker kan bruke elva enda, trives laksen og

bunndyr mye bedre.

NIDELVA ER EN AV DE BESTE LAKSEFISKEELVENE I NORGE

FISKE

Nidelva har en av Norges absolutt mest storvokste

laksestammer. Nesten rlig blir det tatt laks over 20 kg.

Settes ut 7500 laksesmolt og 3500 sjrettsmolt rlig.

HVA SKJER MED OSS OM DERE BYGGER LANGS ELVA?

BYGGE VED ELVA

I bryggene i Kjpmannsgate kunne de

mange handelsskipene laste av og p

varer p en effektiv mte. Varene kunne

s fraktes enkelt videre inn i byen. Handel

og btvirksomhet har sakte men sikkert

forsvunnet p elva og det eksisterer ikke

lenger behov for bryggehus. Likevel er

tanken om bygge p og ved elva en

romantisk tanke som tilbyr mange flere

kvaliteter enn handel og fiske.

Kjpmannsgate

REKREASJON OG ELVEPROMENADEN

Elva er det nrmestliggende friomrdet til Trondheim

sentrum. Det brukes aktivt av hobbyfiskere og

turgere.

Dette friomrdet er derimot kun gjeldene p utvalgte

deler av elvas utstrekning. Vi mener det finnes mye

strre potensial for rekreasjon langs elva.

Kan vi gjennom ta kontroll over vegetasjon langs

elva skape flere og mer varierte rekreasjonsomrder?

Gjennom kultivere og urbanisere ker vi elvas

rekreasjonspotensial samtidig som vi ved noen

omrder bevarer opprinnelig vegetasjon og

artsmangfold. Industrien p Nyhavna gir den en egen karakter.Omrdet utvikles til bolig -og nringsomrde der Dora og andre bygg fra andre verdenskrig transformeres

De ikoniske bryggehusene burde vre mulig g foran. Utbygging av promenaden foran brygge-rekken p Bakklandet siden er allerede i gang.

Dette omrdet er ogs privatisert. Innfring av en platform foran gjr at man kan g fra yatil Bakklandet hele veien ved elva.

MARINEN NEDRE BAKKLANDETBAKKLANDET OG KJPMANNSGATE

Beholder det bearbeidete mtet med vannet

F nring inn i Bryggehusene for revitalisere Kjpmannsgate ogutbedre tilgangen p elva.

I dag m man g her. Lite trivelig gate.

Visualisering Nidarsvingen

FOKUSOMRADE 1: NIDARSVINGEN

Svingen er et hyggelig nabolag, det er det ikke bare de som bor der

som synes. Husene ligger tett i tett i den srvendte bakken og slynger

seg bortover fra Marinen til Ila. Foran dem ligger ei brygge som gjr

at du kan g hele veien fra Nidarosdomen til Ila langs elva, hvis du vil.

Selv om du ikke bor her, er det en opplevelse vandre innimellom

husene og ut p brygga. Det er s mange ulike hus, men likevel fles

det som de er bundet sammen. Fler du deg i det sporty hjrnet er

det et fint sted legge inn p lpeturen eller du kan jo padle forbi?

Da er du ikke alene, for med s kort vei til vannet er det mange som

eier egen kajakk. De fleste ligger i lagerbygget nedenfor kirken, men

Trondheim Active har ogs utleie fra butikken ved stadionbrua.

Det er to rekker med hus i svingen, og alle husene er vendt mot

yaparken med Spektrum. Det er bare g over en av broene s er du

i den store parken. Det er ikke s lenge siden det var parkeringsplass

der, men n har bilene veket for gi plass til bde mennesker og dyr.

Hvis du legger deg i gresset og ser rundt deg, er det nesten som om

du er litt alene, selv om husene omkranser deg p alle sider.

NAERING RUNDT KNUTEPUNKT

OFFENTLIG BRYGGE.

KOBLING MELLOM VREOG NEDRE PLATA

HALVPRIVATGATE

VILL VEGETASJON

REKREASJONSOMRADE

M 1:200M 1:2000

Snitt A-A

1:1000

EKSISTERENDE

BEYGGELSE

(ILA KIRKE)

GRNTDRAG NY BEBYGGELSE

SPEKTRUM BEHOLDES,

MEN FAR ET MER UTADVENDT

OG ALMENNT PROGRAM.

ELVEROMMET YA - REKREASJONSOMRADE

GAMLE NIDARSVINGEN NYE SVINGEN!GAMLE NIDARSVINGEN NYE SVINGEN!

TYPOLOGIFORSLAG NIDARSVINGEN

2. BRYGGEREKKE

4 ETASJER

+1 LEILIGHET PER ETASJE

1. BRYGGEREKKER

3 ETASJER

1+ LEILIGHET PER ETASJE

GAMLE NIDARSVINGEN NYE SVINGEN!

GAMLE NIDARSVINGEN NYE SVINGEN!

GRNN OASE I BYEN

NYTT URBANT MTE MED ELVAPRIVATISERING AV ELVA

PARKERINGSPLASS PA YA

M 1:200M 1:200

Visualisering Stavne

FOKUSOMRADE 2: STAVNE

Det kribler litt i magen nr du tar banen fra Lerkendal og over broen til Stavne.

Du fr et glimt av elverommet under deg med parken, promenaden og elva

selvflgelig. P denne tiden av dgnet deler du vogn med flest studenter, p

vei til eller fra forelesning og andre aktiviteter. Campusbyggene er det frste

som mter deg nr du kommer over broen. Til venstre ligger bygget de kaller

filosofien, litt lenger bort kan du skimte torget og felleskantina til hgre ligger

det nye hovedkontoret til NAV midt-Norge. Selv om det er mange som studerer

og jobber, er det ogs mange som bor her. Opp kollen er det kort vei til det

meste. Det er nesten rart tenke p at for noen r siden var det bare togskinner

og skog her. Selv om busk, kratt og skog er ryddet, hrer du likevel fuglekvitter

fra trekronene langs gata.

I skrningen ned mot elva ligger terassehusene. Nr du kommer padlende

nedover elva ser du de ligger omkranset av trr og busker i bakkene rundt.

Det er mange i Trondheim som kunne tenke seg den utsikten, plasseringen og

takhagen. SiT har ogs bygd en del til studentboliger, og ventelistene er lange

selv om Lerkendal ligger et steinkast unna.

Ved siden av studentboligene ligger Valya. Promenaden er flittig brukt i helgene,

og om vinteren lager de elvebassenget ytterst om til skytebane. Det er en god

miks av folk p Valya og boligene ligger ganske nrme elva og stien. De som

bor der sier at de ikke merker noe srlig til all aktiviteten. Det er hyggelig ha

noe flge med p, sa en gang en av beboerne i eldreboligene. Dyr og fugler

har ogs elverommet som sitt bosted, og selv om de ikke alltid er s enkle f

ye p, flger de ogs med p livet og alt som skjer langs elva.

M 1:200M 1:2000

IDRETTSANLEGG

REKREASJONSOMRADE

M 1:200M 1:200

M 1:200M 1:200

GRAVPLASS ELVEROMMET REKREASJONSOMRADE CAMPUSBYGG

I SKRANINGEN

BEBYGGELSE PA KOLLEN

BOLIG, NAERING OG CAMPUS

REKREASJONSOMRADE MOT ELVA

MED STI FOR FOTGJENGERE.

VIKTIG HOVEDGATE

MED BYBANE.

Visualisering av hovedgata p Stavne

BEBYGGELSE PA KOLLEN

BOLIG, NAERING OG CAMPUSSnitt B-B

1:1000

BEBYGGELSE PA VALYA

BOLIG OG REKREASJON

STUDENTBOLIG

I SKRANINGEN

ELVEROMMET ELVEROMMET

BEARBEIDET KANT

MOT ELVA.

TYPOLOGIFORSLAG FOR ULIKE OMRADER PA STAVNE

HVOR MYE AREAL FINNES LANGS ELVA?

Areal i forhold til Midtbyen ( 1 km2 )

Utnyttelsesgrad, BYA, i dag

30 %

Areal: 290880 m2

BRATTRA BAKKLANDET

3,5 %

60 %

Totalt areal: 33367 m2

10 %

10 %

NIDARSVINGENTotalt areal: 97022 m2

60 %

Areal: 570 000 m2

Primrt industri

NYHAVNA

31 %

12 %

YAAreal: 300000 m2

32 %

6 %

STAVNE + VALYATotalt areal: 310000 m2

25 %

12 %

TEMPETotalt areal: 249886 m2

22 %

18 %

Areal: 208467 m2MARIENBORG

HVOR MANGE KAN DET POTENSIELT BO LANGS ELVA?

For finne ut av dette testet vi noen kjente eksisterende typologier for utnyttelsesgrad. Vi

gjorde tenkte scenario for hvor mange mennesker Nidelva kan huse om disse typologiene

teoretisk bygges fra Nyhavna til Sluppen.

I disse scenariene tar vi utgangspunkt i 50 m2 per person og fr et grovt overslag p hvor

mange personer som kan bo langs elva. Se heftet for utregninger.

Arealene langs elva der det finnes

potensiale for utbygging fra Nyhavna til

Slippen tilsvarer mer enn 2x Midtbyen! 2X

SMALLLerkendal studentby


Bebygget areal: 2467,8 m2

BYA: 34,32 %

Antar gjenommsnittlig 7 etasjer per bygg.

%BYA: 34 %BRA: 168

Langs elva kan det bo 62 000 personerMed denne typologien bor det 34 pers./dekar

62% av antatt vekst

Lerkendalscenario

Barcodescenario

LARGE

Barcode


Bebygget areal: 16472 m2

Antar gjenommsnittlig 15 etasjer per bygg.

%BYA: 54 %BRA: 564


170 % av antatt vekst

Typisk kvartal Midtbyen


Bebygget areal: 20755 m2

Antar gjenommsnittlig 4 etasjer per bygg og 70%

%BYA: 62 %BRA: 173

MEDIUM

+


65% av antatt vekst

Midtbyenscenario

Byse

n - S

tavne

- Lad

e

Rin

ge

n

M 1:200

M 1:?000

LERKENDAL STASJON

CAMPUSBYGG

ELGESETER, TILLER - MIDTBYEN

BYASEN - STAVNE - LADE

BREDT FORTAU

BREDT FORTAU

ETT FELTS BILVEI KOLLEKTIVTRAS

TRAPPEHUS MELLOM VRE OG NEDRE NIVA

ETT FELTS BILVEI

MTER MED VANNET UBERRT

BEARBEIDET MED UTKRAGER/BRYGGE BEARBEIDET MED KANT

NATURSTI

UBERRT, USTRIGLET VEGETASJON

BEBYGGELSE BEBYGGELSE

UBERRT, USTRIGLET VEGETASJON MED STI

BUFFERSONE

OVERGANG FRA OFFENTLIG TIL PRIVAT, FORHAGE EL. INNGANG FOR BEBYGGELSE OG BEPLANTNING

BUFFERSONE

ELVA

OFFENTLIG PROMENADE

ELVA

OFFENTLIG BEARBEIDET KANT

ELVA

ELVA

Gror -og heggskogen fr st uberrti noen omrder for opprettholde artsmangfoldet

bde hos dyr og planter.

Bebyggelse ned mot elva. Bebyggelse ned mot elva.

Samme som for uberrt bortsett fra innfring av en natursti.

For ta i mot flo og fjre. For ta i mot flo og fjre.

SMUD

Gror -og heggskogen fr st uberrt,med innslag av en natursti slik som Nidelvstien i dag.

NATURSTI

HER KAN MAN LPE FRA SEG

Lite vegetasjon spart, men nye arter er introdusert i et ordnet system.

URBAN SITUASJONFull bearbeiding av kant med betong og innfring av vegetasjon.

URBAN SITUASJON 2

Documents

Selve byen