SOS-barnebyer magasinet nr 4 2009

et magasin fra sos-barnebyer / nr 04 • 2009

et likeverdig livside 20

ta med afrika på jobben side 12

fotoreportasje side 14

barn hjelper barn side 18

Barnekonvensjonen 20 år:

SIDE 4–9

retten til å være barn

FNs Barnekonvensjon 20 år På lederplass har vi tidligere uttrykt et savn av en faglig og politisk debatt i Norge om verdien av søskenrelasjonen. Vi opplever fremdeles at søsken- grupper skilles i Norge når de ikke lenger kan bo sammen med sine biologiske foreldre. Hvordan forholder egentlig denne praksisen seg til Barnekonvensjonens formuleringer? Bryter Norge Barnekonvensjonen ved å skille søsken? Dette kan du lese mer om på side 4–9.

Et annet viktig tema i samme gate: SOS-barnebyer mener at det er på høy tid at barnevern prioriteres i bistandspolitikken. Det er åpenbart at regjeringens økte bevilgning til Unicef på 50 millioner kroner på langt nær løser problemet. Et trygt hjem, en familie og en god oppvekst gir grunnlag for selvstendighet og et meningsfullt voksenliv. Barnevern og oppvekst er erfaringsmessig den beste investering for langsiktige og gode resultater for barn, deres familier og samfunnet for øvrig.

I år feirer Barnekonvensjonen 20 år, og FN har i den sammenheng vedtatt en ny resolusjon for å følge opp Barnekonvensjonen. Resolusjo-nen er viktig fordi den minner myndigheter på det konkrete ansvaret de har. Det er et paradoks at Utenriksdepartementet samme år velger å ikke opprettholde barneambassadørstillingen i bistanden. Det er nå en stor risiko for at ansvaret for barn pulveriseres. SOS-barnebyers anbefaling er at barnevern og barns rettigheter må rendyrkes og institusjonaliseres i utviklingspolitikken.

Vi takker alle våre givere for nok et år med veldig sterkt støtte til SOS-barnebyers programmer. Årets begynnelse var svært spennende, til dels dramatisk på grunn av finanskrisen, men vi er takknemlige for at giverne har stått på for fullt – slik at det nok en gang ser ut til at vi får vårt beste år noensinne.

Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år.

SVEIN GRøNNERN generalsekretær

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Mariboesgt. 13, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: [email protected] redaktør: Svein GrønnernRedaktør: Camilla Gilje Thommessen

Design og layout: Gazette asTrykk: Print Contractors ASOpplag: 136 000Forsidefoto: Joris LugtigheidRed. avsluttet: 26.10.09Kontonr: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

LEDER SVEIN GRØNNERN

MILJØMERKET

241 519

TrykksakC

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Svanemerke norprint [Converted].pdf 02-04-08 08:18:40

det store bildet

Foto

: IV

áN

HId

alG

o

Foto

: bjØ

RN

-o

wE

Ho

lmb

ERG

ÅPNET! F.v. Sigbjørn Johnsen, Catherine Wamaitha, Nils Jørgen Ihlen-Hansen og Helmut Kutin.

SOS-barnebyen i Bergen offisielt åpnet24. september var en historisk dag for SOS-barnebyer. Barnebyen i Bergen ble offisielt åpnet, og en ny modell for barneomsorg er nå lansert i Norge. Et trygt hjem for alle barn var budskapet da over 200 gjester fra inn- og utland tok del i åpningsfesten.

– Med alle bildene vi får fra andre land med barn som sulter og lider, er det lett å glemme at det også i vårt eget samfunn finnes barn som blir misbrukt, forsømt og oversett, sa SOS-president Helmut Kutin, som selv har vokst opp i en SOS-barneby. I barnebyen vil barna oppleve gode relasjoner, stabilitet og omsorg i en familie.

Innen utgangen av 2009 vil alle de fem SOS-familiene i barnebyen ha barn boende hos seg, og målet for 2009 er nådd. I 2010 fortsetter arbeidet med å få flere SOS-foreldre og SOS-barn til barnebyen.

det store bildetAKTUELT

SoS-baRNEbYER maGaSIN NR. 2 2008 3

dEt StoRE bIldEt

SOS-BARnEByER InTERnASjOnAlT

• Stiftet i 1949 av østerrikeren Hermann Gmeiner som ønsket å hjelpe foreldreløse barn etter 2. verdenskrig. Den første SOS-barnebyen ble etablert i Imst i østerrike.

• Driver i dag over 2000 SOS-prosjekter i 132 land over hele verden; barnebyer, barnehager, skoler, yrkesopplæringssentre, sosial-sentre, medisinske sentre, familieprogram og nødhjelpsprogram.

• Mer enn 1,2 millioner barn og deres familier får hjelp gjennom SOS-barnebyers arbeid.

• 96 000 SOS-fadderskap og 150 000 øvrige givere.

• 30 prosent av SOS-fadderskap internasjonalt er norske.

• Mange bedrifter, skoler, barnehager, organisasjoner og privatpersoner bidrar med støtte.

• 550 frivillige over hele landet. • Inntekter i 2008: 377 mill. kroner.

SOS-BARnEByER nORgE

Foto

: CH

RIS

tIa

N l

ESS

kE

VåRE VERDIERAnsvarlig, omsorgsfull, troverdig og langsiktig.

VåR hoVEDoppgAVESOS-barnebyer gir foreldreløse og forsømte barn en familie og et trygt hjem, og hjelper dem med å forme sin egen framtid. SOS-barnebyer forebygger at barn blir alene ved å styrke utsatte familier og bidra til lokalsamfunnets utvikling.

VåR VISjonAlle barn får vokse opp i en familie som gir dem kjærlighet, trygghet og omsorg – i en verden der deres rettigheter blir ivaretatt.

Omvendt julekalender — gi istedenfor å fåGjør en god gjerning hver dag fram til jul. Se: omvendtjulekalender.no

TEMA baRNS REttIGHEtERFo

to: I

Vá

N H

Ida

lGo

«… barn bør vokse opp i et

familiemiljø, i en atmosfære av

glede, kjærlighet og forståelse…»

Fra Barnekonvensjonens innledning

4 SoS-baRNEbYER maGaSIN NR. 4 2009


TEMA baRNS REttIGHEtER

Barnas beste

p


En trygg og stabil omsorgsperson er noe av det viktigste i et barns liv.

Foto

: Ro

bER

t Fl

EIS

CH

aN

dER

l

uenos Aires, september 2006: Fem små søsken flytter inn i SOS-barnebyen Luján i Argenti-nas hovedstad. Bak seg har de opplevelser som ingen mennes-ker bør erfare. Faren misbrukte

barna, og da moren tok hans side, ble barna flyttet til sin fattige bestemor, som ikke hadde mulighet til å ta vare på dem. Så bodde de et år på barnehjem, men barna trengte psykologisk hjelp – og endte sin lange reise i SOS-barnebyer.

SOS-mor Marcia tar imot de nyinnflyttede med åpne armer. En lang prosess med å gjøre barna trygge er i gang. De begynner på skolen, får hjelp av psykolog – og gradvis slipper marerittene og traumene taket. Noen arr fra fortiden vil alltid være der, men i dag er det lys i ti små barneøyne. De har fått det

som barndom skal handle om – trygghet, glede, omsorg, fellesskap.

Retten til et trygt hjemDet er dette SOS-barnebyer jobber for – alle barns fundamentale rett til et trygt hjem, en familie og en god oppvekst. Noen ganger klarer ikke foreldre å ta godt nok vare på barna sine, og andre barn opplever å miste foreldrene. Dette er barna som SOS-barnebyer hjelper.

”… barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forstå-else…” står det i innledningen til FNs Barne-konvensjon, helt i tråd med SOS-barnebyers visjon gjennom 60 år. Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989. Den er ratifisert av alle land i verden bortsett fra USA og Somalia. I Norge er den nå en del av norsk lov.

– Innføringen av Barnekonvensjonen var en milepæl for barns rettigheter. For første gang ble barn ikke lenger sett på som objek-ter med behov for hjelp, men heller som aktive deltakere i samfunnet. Barnekonven-sjonen skal fungere som et rammeverk på alle nivåer, fra de høyeste myndigheter til hver enkelt familie. Vi har fortsatt en lang vei å gå før dette er en realitet – barns rettighe-ter blir systematisk brutt i mange land, sier

Gratulerer til alle barn! Barnekonvensjonen fyller 20 år og stadfester barns rett til en trygg oppvekst. For sOs-barnebyer er dette mer enn tomme ord.

tekst: CamIlla GIljE tHommESSEN


art. 3: «… sikre barnet den

beskyttelse og omsorg som

er nødvendig for barnets

trivsel…»

Foto

: bEN

No

NEE

lEm

aN


Ragnhild Meisfjord, nestleder i Internasjonal Programavdeling i SOS-barnebyer Norge.

Meisfjord etterlyser et sterkere fokus på barneomsorg i det norske bistandsarbeidet, særlig fra regjeringens side. – Omsorg og beskyttelse er forutsetninger for å innfri de øvrige av barns rettigheter. Et trygt hjem, en familie og en god oppvekst gir grunnlag for selvstendighet og et meningsfullt voksenliv. Barnevern og oppvekst bør derfor priorite-res i bistanden. Dette er erfaringsmessig den beste investeringen for langsiktige og gode resultater for barn, deres familier og samfunnet for øvrig, hevder hun.

Sårbare barn trenger ekstra beskyttelse– Jeg våknet om nettene av at barna skrek av sult. Vi hadde ingenting, forteller Ndamase, alenemor i Sør-Afrika. Hun har omsorgen for fire egne barn og fem tantebarn, etter at søsteren døde av aids.

Ndamase og barna får nå hjelp gjennom SOS-barnebyers familieprogram i form av mat og skolestipend. Ndamase har blitt med i et grønnsakshageprosjekt, og sammen med fire andre familier dyrker hun nå grønnsaker

som spinat, kål, tomater og poteter – både til eget forbruk og for salg. Hun har også startet med oppdrett av høner med hjelp fra SOS-familieprogrammet, og har allerede solgt flere hundre høner. Nå er familien blitt helt selvhjulpen, og barna får en trygg oppvekst.

FN har i år vedtatt en ny resolusjon for å følge opp Barnekonvensjonen. Her framhe-ves blant annet behovet for støtte til barn som er rammet av hiv og aids på ulike måter. Disse sårbare barna er blant SOS-barne-byers viktigste målgrupper, og arbeidet i familieprogrammene rettes i stor grad mot hiv- og aidsrammede familier.

Familien i fokusEt trygt hjem ligger som en grunnmur i hele SOS-barnebyers virksomhet. Denne visjonen møtes på tre måter; gjennom fokus på fami-lien, helse-, omsorgs- og utdanningstilbud og påvirkningsarbeid. I familieprogrammene styrkes foreldre og omsorgspersoner i lokal-samfunnet slik at de kan ta vare på barna sine. Familiene får hjelp til alt fra å skaffe inntekter til å skape et positivt forhold til barna. Ingenting er bedre enn at familien klarer å få til en stabil hverdag og et godt oppvekstmiljø. I de tilfellene der dette ikke lykkes eller barna mangler omsorgsperso-ner, kan de få en ny familie og et trygt hjem i en SOS-barneby.

Videre mener SOS-barnebyer at grunn-leggende sosiale tilbud må være på plass i realiseringen av et trygt hjem. Utdanning er nødvendig for at hvert enkelt barn skal kunne møte livet, bli selvstendige og ta ansvar for seg selv og andre. På samme måte er helseoppfølging en forutsetning for utvikling og livskvalitet. Derfor bygger SOS-barnebyer også barnehager, skoler, yrkes-opplæringssentre og medisinske sentre.

Alle barn har rett til å delta i lek og fritidsaktiviteter.

SOS-mor og barn i Brasil.

Behovet for omsorg er universelt.


art. 24: «… barnets rett til

å nyte godt av den høyest

oppnåelige helsestandard

og til behandlingstilbud for

sykdom og rehabilitering.»

Foto

: Ro

bER

t Fl

EIS

CH

aN

dER

l Fo

to: F

ERN

aN

do

ES

pIN

oza


Kunstnerisk utfoldelse i SOS-barnebyen i Valmiera i Latvia.


Dette er viktige tilbud til lokalbefolkingen og bidrar til utvikling for hele samfunnet.

påvirker myndighetene– 60 års arbeid for barn i 132 land over hele verden har gitt SOS-barnebyer en unik erfa-ring. Vi har mye kompetanse om barn og fami-lier, om trygge oppvekstforhold og gode hjem. Dette vet hundretusener av barn som har fått et nytt hjem i en SOS-barneby eller en bedre hverdag i sin egen familie, forteller Synne Rønning, informasjonssjef i SOS-barnebyer.

SOS-barnebyer bruker denne kunnskapen til å påvirke myndighetene i de landene der organisasjonen jobber. Gjennom å vise til håndfaste programmer og konkrete resulta-ter, jobber SOS-barnebyer i de ulike landene aktivt med å fremme barns rettigheter. SOS-barnebyer tar et ansvar for å gi barna en stemme og kreve nødvendige tiltak for at barns levevilkår forbedres.

– Barnekonvensjonen ligger til grunn for påvirkningsarbeidet, som skjer på to nivåer. På den ene siden jobber vi med å styrke ret-tighetshaverne, altså barna, ungdommene, familiene og lokalsamfunnene. De trenger å

få vite om rettighetene sine og om hvordan de kan oppnå dem. På den andre siden må myndighetene bli minnet på det konkrete ansvaret de har. De må foreta aktive hand-linger for å sikre at barns rettigheter innfris, understreker Rønning.

Dette arbeidet tar tid, særlig i land der makthaverne lenge har overkjørt barnas rettigheter. Det krever samarbeid med andre organisasjoner, utdanning og informasjon, deltakelse fra innbyggerne og kartlegging av lokale utfordringer. SOS-barnebyer erfarer at ved å vise til vellykkede aktiviteter, er forutsetningene gode for å nå fram.

Søsken er en del av familienI SOS-barnebyen Kaarina i Finland bor tolv år gamle Lisa sammen med sine tre yngre søsken. Deres historie handler om omsorgs-svikt og alkoholmisbruk. Nå har de fått en ny familie og et trygt hjem.

– Det hastet for Lisa å få en barndom, sier SOS-moren Pauliina. – Hun hadde i årevis tatt ansvar for både sine yngre søsken og foreldre. Nå blir hun gradvis tryggere og gir fra seg ansvaret, og en viktig del av terapien

er at hun ser at søsknene har det bra. Barnekonvensjonen fremhever i artikkel 3

barnets beste som et grunnleggende hensyn. – Her er vi inne på noe viktig og interessant, sier Synne Rønning. – SOS-barnebyer mener at god omsorg også

handler om at søsken får vokse opp sammen. Søsken som blir utsatt for omsorgssvikt, knytter ofte enda sterkere bånd enn vanlig. I Norge skilles ofte søsken når de plasseres i fosterhjem, på grunn av manglende kapasitet i fosterfamiliene. Når barna splittes, mister de det eneste trygge og kjente de hadde igjen.

art. 20: «et barn som (…)

er fratatt sitt familiemiljø,

(…), skal ha rett til særlig

beskyttelse og bistand…»

art. 29: «… barnets utdan-

ning skal ta sikte på å utvikle

barnets personlighet, talenter

og psykiske og fysiske evner

så langt det er mulig.»

Foto

: pEt

ER t

ub

aa

S

– norge bryter BarnekonvensjonenRagnhild Dybdahl, psykolog og avdelings-direktør i Norad, er overbevist om at viktige rettigheter brytes når søsken flyttes hver for seg. – Barnets beste er ofte å få være sammen med søsken. I Barnekonvensjonen nevnes familie gjentatte ganger – eksempel-vis at familien skal beskyttes og ivaretas. I dette ligger også søsken. Jeg mener at Norge i noen tilfeller bryter Barnekonvensjonen ved å skille søsken.

Allerede i innledningen til Barnekonven-sjonen står det at familien er den grunnleg-gende enhet i samfunnet. Dybdahl utdyper videre: – I artikkel 8 understrekes det at barnet har rett til å bevare sin identitet, her-under sin familieform. Familie brukes også i artikkel 10, der det snakkes om familie- gjenforening, ikke forening med foreldre. I artikkel 16 brukes ”sin familie”, i artikkel 20 ”familiemiljø” og i artikkel 22 står det om ”foreldre eller andre familiemedlemmer”. Og søsken er en del av familien.

hensynet til barnet viktigstDybdahl påpeker at hensynet til barnets

beste skal være det viktigste. – En vurdering om hvorvidt søsken bør vokse opp sammen, må derfor gjøres. Når de skilles på grunn av manglende tilbud til søsken, er det ikke gjort av hensyn til barnet.

Hun understreker at det i noen tilfeller er riktig å skille søsken, for eksempel dersom søsken er overgripere eller det går ut over en av dem å holde barna samlet. – Men i utgangspunktet tror jeg det er bra å være sammen med familie. Søsken er blant de nærmeste man har, og har en betydning i alle kulturer. De representerer stabilitet og er en kilde til omsorg, kjærlighet og støtte. Man bør ha svært gode grunner for å skille søsken, sier Dybdahl.

Den nye SOS-barnebyen i Bergen er et fosterhjemstilbud blant annet for søsken, på samme måte som alle de nærmere 500 SOS-barnebyene i resten av verden. For som Synne Rønning bekrefter: – Behovet for familie og et trygt hjem er universelt, og ethvert barn som har fått en vanskelig start på livet, trenger stabilitet og omsorg – og kontinuitet i form av søsken når det er mulig.

Alle må bidraMed 133 millioner foreldreløse barn i verden er SOS-barnebyers arbeid viktigere enn noen gang (tall fra Unicef). Disse barna er nederst på rangstigen og ofte de siste som får oppfylt sine rettigheter. Behovet for hjelp er enormt, og SOS-barnebyer kan bare nå ut til et begrenset antall barn.

– Det er derfor viktig at alle, både myn-digheter, organisasjoner og privatpersoner, står sammen om å kjempe for barns rett til omsorg og en trygg oppvekst. Barnekonven-sjonen er fortsatt for en ungdom å regne og trenger gode støttespillere for å kunne stå på egne ben og oppfylle sine forpliktelser, avslutter Synne Rønning.


Gjennom Barnekonvensjonen ble barn for første gang sett på som aktive deltakere i samfunnet.

Fysisk aktivitet er en kilde til glede og mestringsfølelse. Familier får hjelp til selvhjelp for å kunne gi barna en god oppvekst.

TEMA baRNS REttIGHEtERFo

to: p

atR

ICk

wIt

tma

N

Foto

: Ro

bER

t Fl

EIS

CH

aN

dER

l

Foto

: bEN

No

NEE

lEm

aN

Foto

: IV

áN

HId

alG

o

Foto

: So

S-a

Rk

IV

art. 3: «ved alle

handlinger som berører

barn, (…), skal barnets beste

være et grunnleggende

hensyn.»


InnBLIKK

siden 1997 har jeg vært fadder for tre flotte barn i India. Det er det mest meningsfulle jeg noensinne har gjort.

Tekst: ALF H. LøyNING

I flere år tenkte jeg på å støtte et barn et sted i verden. I 1997 ble jeg derfor fadder for Anita, en glad og aktiv jente på åtte år som danset klassisk ”orija” og var glad i sport. Hun bodde i SOS-barnebyen i Khandagiri i østlige India.

Tanken om en gang å besøke Anita og SOS-barnebyen modnet seg over noen år. Så i februar 2002 bar det av sted. Det ble et følelsesladet møte med Anita og hennes familie. Anita var en høflig, blid og vitebe-gjærlig ung jente som ville høre om hvordan det var i Norge. Anita var da 12 år gammel, så noen språkproblemer var det jo, men SOS-sekretær Bijaylaxmi Tripathy oversatte mellom engelsk og orija når vi trengte det.

pengene kommer framBesøket i SOS-barnebyen i Khandagiri bekreftet for meg på en forbilledlig måte at pengene som jeg bidrar med, kommer fram til rette instans, at de blir brukt på fornuftig vis og at SOS-barnebyen drives ordentlig og effektivt.

Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet besøke Anita og hennes familie i SOS-barnebyen flere ganger siden. I 2006 ble jeg fadder for et søskenpar, Snigdha Rani og hennes lillebror Pawan, som bor i samme familie som Anita. Jeg er onkel Alf for hele familien.

Trygge og selvstendigeFadderbarna mine har, som andre barn, evner på ulike felt. Anita er nå blitt en ung dame på 20 år som går på college i Cuttack. Hennes hovedfag er basketball, og nå er hun senior og kaptein på laget. Anita er moden for alderen, initiativrik og ansvarsbevisst, og jeg er stolt på hennes vegne.

Snigdha Rani er en søt ung pike på 15 år. Hun liker å gå på skolen, og akademiske fag

faller forholdsvis lett for henne – favoritt- faget er matematikk. Pawan på seks år er alles hjerteknuser. Han ble veldig glad for fotballen som jeg hadde med til ham. Han begynte på skolen i fjor, og det går fint.

Å være fadder for disse barna, å se hvor-dan de vokser opp og utvikler seg til trygge og selvstendige mennesker, er det mest meningsfulle jeg noensinne har gjort.

FAKTA

sOs-faddere er velkomne til å besøke sin barneby og sitt fadderbarn. Besøk skjer på eget initiativ og må avklares med nasjonalkontoret i landet minst fire uker før avreise. Det er viktig å merke seg at det er strenge retnings-linjer for hvordan slike besøk gjennom-føres for å ivareta barnas sikkerhet og rettigheter. send oss gjerne noen ord om faddermøtet ditt i etterkant.

FaddERmØtEt

FAdderMøTer

Foto

: So

S-k

Ha

Nd

aG

IRI

MIne InDIske FaDDerBarn

SOS-fadder Alf besøker Anita, Snigdha Rani og Pawan.

Anita (20)

Pawan (6)

Følelsesladet jubileumskveld

BESøK AV AngELInA joLIE og BRAD pITTBarna i SOS-barnebyen i Amman i Jordan var henrykte over å få besøk av Ange-lina Jolie og Brad Pitt i oktober. Angelina Jolie besøkte barnebyen også i 2003 og bestemte seg da for å finansiere driften av et familiehus her.

– SOS-barnebyers modell for å ta vare på barn som har mistet sine nærmeste er en av de beste. Barna blir en del av en familie og får fortsette å bo i sitt eget land. Vi håper enda flere vil støtte SOS-barnebyer og det arbeidet de gjør, sa Angelina Jolie, som tidligere har gitt én million dollar blant annet til SOS-barnebyers arbeid for flyktninger i Darfur.

Over 400 SOS-faddere og støttespillere gjes-tet Rick’s Teater i Bergen 23. september, da SOS-barnebyer feiret sitt 60-årsjubileum.

Mange gripende og gledelige historier fra 60 års internasjonal erfaring med barneomsorg ble delt med publikum på jubileumskvelden. Konferansier var SOS-fadder og journalist Madeleine Cederström.

Vestlandsbandet Heimalanne’ og Elisabeth Andreassen stod for musikk og sang. Elisabeth delte sin nære relasjon til SOS-fadderbarnet Ginte i Estland, som

hun har møtt flere ganger. SOS-barnebyers internasjonale president, Helmut Kutin, fortalte om sin oppvekst i verdens første barneby i Imst i østerrike. Barneomsorg i vårt eget land ble også et aktuelt tema, dagen før offisiell åpning av Norges første SOS-barneby.

– Det er altfor mange barn under omsorg av barnevernet som flytter veldig mange ganger. De trenger faste omsorgs-personer og et hjem som er stabilt. Slik er SOS-barnebyer unikt i Norge, sa SOS-ambassadør Trond-Viggo Torgersen.

Jubileumspanelet delte sine tanker om hvorfor vi trenger en SOS-barneby i Norge.

StoRt&SmÅttnoTISER

Foto

: Ro

bb

INa

Stu

dIo

S

Foto

: bjØ

RN

-ow

E H

olm

bER

G

Foto

: So

S-S

RI l

aN

ka

500 SoS-BARnEByER I VERDEnI høst åpnet SOS-barneby nummer 500, nøyaktig 60 år etter at verdens første barneby ble etablert i østerrike. Den nye barnebyen ligger i Cali i Colom-bia og har allerede gitt 50 barn en ny familie og et trygt hjem. Etter hvert vil totalt 120 barn bo her. Siden 1949 har mer enn 200 000 barn vokst opp i SOS-barnebyer.

TRygg hVERDAg FoR FLyKTnIngBARn på SRI LAnKA Mange barn kom bort fra familiene sine under borgerkrigen på Sri Lanka i vår. Siden august har SOS-barnebyer drevet et omsorgssenter for barn i Chettikulam flyktningleir, der det bor mer enn 250 000 flyktninger. Her får 175 barn nå en trygg hverdag i en ellers vanskelig situasjon.

– Målet vårt er å gjenforene barna med familiene sine, forteller Divakar Ratnadurai i SOS-barnebyer Sri Lanka. – Først snak-ker vi med barna, og så starter vi letingen etter familien i og utenfor flyktningleiren, i samarbeid med lokale myndigheter og Redd Barna. I mellomtiden får barna god omsorg her på senteret. Hvis vi ikke finner noen slektninger, kan barna på sikt flytte inn i en SOS-barneby.


12 SoS-baRNEbYER maGaSIN NR. 4 200912 SoS-baRNEbYER maGaSIN NR. 4 2009

SoS-pARTnERE SoS-bEdRIFtSFaddER

Det hele startet med at vi ønsket å engasjere oss i en god sak og styrke bedriftskultu-ren i Xtra Personell Care. Løsningen ble å støtte en ideell organisasjon, og SOS-

barnebyer var raskt med i beregningen. For å gjøre støtten så tydelig som mulig, besluttet vi å gi én krone for hver time vikarene våre jobbet, direkte til SOS-barnebyer. Dette

tilsvarer en årlig støtte på 200 000 kroner. I tillegg laget vi en konkurranse der de flittig-ste vikarene ble med på en trekning om tur til Afrika, og i oktober 2008 reiste tre av oss til “vår” barneby; Livingstone i Zambia.

Tre foreldreløse spedbarn i tepperDa vi ankom SOS-barnebyen fikk vi høre rystende historier om barnas bakgrunn. Hiv og aids, vold og rusproblematikk var temaer som gikk igjen. De fleste barna var funnet forlatt på gata, i skur, på søppelfyllinger,

eller hentet ut av hjemmene fra sine døde foreldre.

Skjebnene som gjorde sterkest inntrykk på meg, var tre foreldreløse spedbarn som ankom barnebyen samme dag som oss. To mødre mistet livet under fødselen etter lang-varig sykeleie som følge av aids, og begge fedrene var forlengst døde av sterkt rusmis-bruk og aids. Da jeg så disse tre hjelpeløse barna ligge inntullet i tepper på en seng, ble jeg rørt og utrolig glad. Tanken på at disse tre unge livene er sikret mat, omsorg, utdan-

Xtra Personell Care ønsket å støtte en god sak fordi de er opptatt av å utvikle sin egen bedriftskultur. De ante ikke at innsatsen ville gi tre foreldreløse spedbarn og to gatebarn en ny framtid. nå har de sett med egne øyne hvordan hjelpen kommer fram.

tekst og foto: maY-bRItt StØbakk, teamleder, Xtra personell

Bemanningsbyrået Xtra Personell Cares reisebrev fra Zambia:

– Tre FOreLDreLØse sPeDBarn

REIS

EB

REV FRA AFRIKA

06.102009

fikk en nY framtid

Tre foreldreløse spedbarn aner ingenting om dramatikken i sine korte liv. Nå har de fått et trygt hjem i barnebyen.


SoS-pARTnERE


SoS-bEdRIFtSFaddER

Barna i den nyåpnede SOS-barnebyen i Livingstone er spente på sin første skoledag.

BLI SoS-BEDRIFTSFADDER

Ring Ekaterini Oscarsen på telefon 23 35 39 31/00 eller send e-post til [email protected]

For 1000 kroner måneden kan din bedrift gi:• 200 barn medisinsk behandling i ett år• 5 barn en utdanning• 11 familier hjelp til å klare seg selv

Som SOS-bedriftsfadder:• kan dere totalt forandre livet til barn i

utsatte områder• støtter dere en konkret SOS-barneby • kan dere følge med på utviklingen i

barnebyen deres på nettet *

* Det er kun SOS-barnebyer som tilbyr dette – vi synes det er viktig at fadderne våre får se hvor støtten går, og de gode resultatene dere er med å skape.

REIS

EB

REV FRA AFRIKA

06.102009

Maria Nilsson og Pia Sundqvist fra Xtra Personell Care får høre historier fra barna

i Livingstone.

ning og medisiner helt til de er store nok til å klare seg selv, gjorde meg stolt av å være bedriftsfadder for SOS-barnebyer.

Kontrastenes rikeDet er 850 mil og 11 timers flyreise mellom Oslo og Zambia, men den mentale avstan-den er om mulig enda større. Zambia er et av verdens fattigste land, 20 prosent av befolkningen er smittet med hiv og aids, 70 prosent lever under fattigdomsgrensen og forventet levealder er under 40 år. Selv om

jeg visste alt dette før vi dro, var det likevel umulig å være forberedt på synet av så mye nød og total mangel på infrastruktur, helse-personell og medisiner.

Det var derfor veldig godt å se hvilken enestående jobb SOS-barnebyer gjør for barna. I barnebyene får de rikelig med omsorg, mat, utdanning, og alt dette i et trygt miljø. Vi så virkelig at pengene kom-mer fram dit de skal. Internt hos Xtra Perso-nell har det blitt et stort engasjement rundt støtten til SOS-barnebyer, og vi får tilbake-

meldinger fra vikarene om at de er stolte av å være faddere, og at det styrker oss.

Den lille forskjellenÉn ting er å lese om forholdene, eller se en reportasje på tv, men når du opplever kontras-tene med egne øyne, kan du ikke unngå å bli berørt. Det blir ekstra tydelig når du tenker på at en flatskjerm-tv til 12 000 kroner her kan sørge for at 200 barn får all medisinen de trenger i ett år. Jeg oppfordrer alle bedrifter til å bli med. 12 000 kroner i året kan utgjøre forskjellen.


FoToREpoRTASjE baRNS REttIGHEtERFo

to: b

jØR

N-o

wE

Ho

lmb

ERG

HvILken BarnDOMI en landsby i Zambia har en syk bestemor ansvaret for tre barnebarn. Hun klarer knapt å løfte hodet. Barna bruker dagene til å lete etter mat og brensel. Her er rettigheter som omsorg, skolegang og helseoppfølging bare ord uten innhold. der hvor mennesker lider, er barna de som har det verst. derfor er SOS-barnebyer til stede og jobber for at barnas rettigheter innfris.


FoToREpoRTASjE baRNS REttIGHEtER



FoRELDRE – Retten til beskyttelse og omsorg. 133 millioner barn er foreldreløse i verden i dag. Aids har alene fratatt 15 millioner barn mamma eller pappa. SOS-barnebyer forebygger at barn blir foreldreløse gjennom å styrke sårbare familier. De barna som har mistet alt, kan få en ny familie i en barneby. Her er det SOS-foreldre som gir barnet omsorg, oppmerksomhet og følelsen av å høre til.

SøSKEn og FAMILIE – Retten til å vokse opp i et familiemiljø. Over hele verden mister barn familien sin på grunn av krig, fattigdom og sykdom. Til og med i Norge fratas mange barn sine søsken når de plasseres i ulike fosterhjem. SOS-barnebyer job-ber for at søsken skal få vokse opp sammen i et trygt familiemiljø. Slik bevarer de sin felles histo-rie og kan bygge en framtid sammen.

Foto

: bEN

No

NEE

lEm

aN

Foto

: IV

áN

HId

alG

o



SKoLE – Retten til utdanning som utvikler barnet.På verdensbasis går 86 prosent av alle barn på grunnskolen. Over 100 millioner barn får ingen skolegang. Ofte er det for mange elever i klassene og elendig undervisningsmateriell. SOS-barne-byer etablerer barnehager, skoler og yrkesopplæ-ringssentre med høy faglig kvalitet, slik at barn og unge skal få grunnlag til å bli selvstendige voksne.

MEDISInSK hjELp – Retten til god helsestandard.Daglig dør 26 000 barn under fem år – over en tredjedel i forbindelse med fødselen. I tillegg overlates millio-ner av barn til seg selv fordi omsorgspersoner dør av sykdom. Kvinnene har ofte hovedansvaret for barn, eldre slektninger og familiens inntekt, derfor er det en stor tragedie når kvinner blir syke og dør. Gjennom SOS-medisinske sentre får barn og fami-lier helseoppfølging, vaksiner og informasjon.

Foto

: bEN

No

NEE

lEm

aN

Foto

: bEN

No

NEE

lEm

aN


oMVEnDT jULEKALEnDER Gi en gave istedenfor å få – bli med på omvendt julekalender på våre skolenett-sider. Hver dag kan skoleklasser åpne en ny luke i kalenderen og få en historie om SOS-barn over hele verden. I tillegg kan klassene delta i en konkurranse og vinne premier. Vi oppfordrer elevene til å gjøre en julejobb i adventstiden for å tjene penger til kalenderen, som å vaske huset, gå tur med hunden eller rydde. I en tid hvor julen handler mye om å få, kan elevene nå også få være med på å gi.

Mer informasjon finner du på våre skole-sider: sos-barnebyer.no Kontakt oss på [email protected] eller telefon 23 35 39 48.

BARn HjElpER baRN

Harestua barnehage har vært fadder for Hazel på ni år som bor i Lusaka i Zambia siden 2002. SOS-barnebyer var i Zambia i mai for å lage film for barn og unge om det å vokse opp i en SOS-barneby, og Hazel er hovedperson i filmene.

Barnehagen har hvert år mottatt bilder av Hazel og fulgt livet hennes, men det var noe helt annet å se henne på film. – Nå føler vi at vi kjenner henne litt mer, og det er enda let-tere å ha fokus på dette i barnehagen, sier barnehagestyrer Gjertrud Widme. – Jeg ble

helt rørt da vi fikk telefonen fra SOS-barne-byer om at de har laget film om Hazel.

På en skikkelig premierefest må man selvsagt ha kanapeer og boblende drikke. Lekre fat med ost, frukt og kjeks ble servert og fortært av veldig fornøyde barn. Etter serveringen krevde barna å få se filmen enda en gang. Og det fikk de selvsagt!

Filmen med ressurshefte kan bestilles på [email protected]

Hazel er hovedperson i den nye sos-filmen for skoler og barnehager.

Premierefest for store og små.

Premierefest på Harestua”se på løven, den er skummel!” ”Det var en stor elefant!” kom-mentarene var mange og konsentrasjonen på topp da Harestua barnehage arrangerte filmpremiere. Tekst og foto: LeNe MOeN VIk

Foto

: lEN

E m

oEN

VIk

VAnT ChRISTIAn IngEBRIgTSEn-KonSERTStor jubel var det på Sem skole i Vestfold da Christian Ingebrigtsen holdt konsert for skolens elever i september. Alle elevene, fra 1.–10. klasse, var samlet i festsalen, og Christian stilte opp gratis med gitaren sin. Skolen vant trekningen om en konsert med en norsk artist blant flere skoler som støtter SOS-barnebyer.

Sem skole har støttet SOS-barnebyer i 10 år og samlet inn penger til ulike pro-sjekter, blant annet i India og Bolivia. Nå har de bestemt seg for å støtte barnebyen i Livingstone i Zambia, og konserten ble også en kick-off for innsamling til skolens nye formål. En stor takk til Christian Ingebrigtsen som også tok seg god tid til autografskriving etter konserten.

å åpningsdagen for SOS-bar-nebyen i Bergen 24. september ble det arrangert barnetog fra Kjøkkelvik skole til barnebyen. Her deltok barn fra Kjøkkelvik barnehage og 12 skoler i Bergen

som støtter SOS-barnebyer. I tillegg lånte Kjøkkelvik skole bort flaggborgen sin med flagg fra 18 ulike nasjoner. Dette satte et internasjonalt preg på åpningen. Skolen stilte også med musikkorps som bidro til en fantastisk og barnepreget åpningsfest.

Lang tid i forveien var skoler i gang med å lage plakater som barna skulle bære i toget. Barna formidlet hva de legger i et trygt hjem, og de fargerike plakatene møtte alle gjestene idet de ankom barnebyen på åpningsdagen.

– På Li skole laget vi plakater til barne- toget. Vi snakket mye om familie, søsken og hjem, og hva dette betyr for barn. I tillegg

snakket vi om FNs Barnekonvensjon og de rettighetene som barn har, men som ikke alle får innfridd, forteller Anne Lis øvrebot-ten, assisterende fylkesleder i Frivillige for SOS-barnebyer i Hordaland.

Barnas rettigheterElevene var opptatt av at trygghet er viktig for et barn. – Det er viktig å kunne gå og legge seg uten å være redd for hva som skal skje, sa en av elevene. Barna framhevet også at det å bli akseptert er noe de setter høyt, i tillegg til å spise mat og hygge seg med familien. På en av plakatene sto det: ”Barn har rett til å leve i trygge omgivelser sammen med mennesker som de er glade i.”

Takk til alle skolene som deltok og en spesiell takk til Kjøkkelvik skole som nok en gang åpnet alle dører for sin nye nabo, SOS-barnebyen.

Barna i fokus under åpningsfest i BergenBarna var hovedpersonene da norges første sOs-barneby ble åpnet i Bergen. at Barnekonvensjon fyller 20 år ga dagen en ekstra dimensjon.

Tekst og foto: TurId WeISSer

• ABB• Ansatte i SAS • Axellus • Bjørnegård skole • Eigersund kommune • Eiksmarka skole • Fagforbundet• F.H. Lorentzen AS • Finn.no • Grunnskoler i Bærum • Hjelp 24 • JM Byggholt AS • Kruse Smith Gruppen AS • Lilleborg• NetCom AS • Nexans • NSB og Mantena • Odfjell Drilling AS • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Pierre Robert Group• Prosafe • Prosafe Production• ROM Eiendom • Rotary • Skretting AS • SOS-frivillige: Askerhuset, Nord-

landhuset, Oslohuset, Vikinghuset, Sandefjordhuset, Skedsmohuset, Tromshuset, Trønderhuset, Møre-huset, Telemarkhuset, Kongsberg Jazzfestival, Hallingstugu

• Stiftelsen Balder • Stokke • Stor-Bergen Boligbyggerlag • Stormberg

sOs-husbyggere finansierer byggingen av ett eller flere familiehus i ulike sOs-barnebyer. et familiehus gir hjem til 6–10 foreldreløse barn og deres sOs-mor. Husene bygges i en standard som tåler ca. 30 år uten store vedlike-holdskostnader. slik bidrar sOs-hus-byggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse barn i generasjoner.

sOs-husbyggere får en synlig plakett på huset med navn eller logo, og de får rapporter underveis i bygge-prosessen. når barna er flyttet inn, kan sOs-husbyggerne bli faddere for barna.

For mer informasjon, kontakt nina Edholm på telefon 23 31 08 34 eller e-post [email protected]

SoS-hUSByggER

Barnas stemmer kom tydelig fram under barnebyåpningen i Bergen.

eT LIkeverDIG LIvTim (3) fra Malawi har en funksjonshemning. Det gjør at han har større risiko for å vokse opp i fattigdom, bli forlatt av foreldrene og gå glipp av skolegang enn andre barn. tekst: kamIlla bERGGRaV

– Barn med funksjonshemninger opplever i mange land alvorlige brudd på rettighetene sine. De er derfor en viktig målgruppe for oss, og SOS-barnebyer har laget internasjo-nale retningslinjer for å styrke arbeidet med å inkludere disse barna, forteller Lars Gill i SOS-barnebyer Norge.

Styrker familiene Selv om SOS-barnebyers programmer alltid har inkludert barn med funksjonshemninger, sikrer de nye internasjonale retningslinjene en mer helhetlig tilnærming, der familien står sentralt.

– Barn med funksjonshemninger som vokser opp i fattige land, har mye høyere

risiko for å bli forlatt enn andre barn, sier Gill. – Familiene mangler ofte kunnskap, res-surser og støtte til å håndtere et funksjons-hemmet barn. Påkjenningen blir i mange tilfeller for stor for en allerede hardt presset familie. Gill mener derfor SOS-barnebyers viktigste oppgave er å hjelpe familien til å kunne ta vare på barnet. Dette kan skje gjennom veiledning, støtte til helse- og rehabiliteringstjenester eller økonomisk bistand.

– Hver familie er forskjellig og har ulike utfordringer, og det er viktig å tilpasse hjel-pen til den enkelte families behov, under-streker Gill.

jobber med holdningerNi av ti barn med funksjonshemninger i utvi-klingsland får ikke skolegang. Holdninger er i mange tilfeller den største barrieren. Det er ofte knyttet stor skam til å få et funksjons-hemmet barn, og mange blir holdt i skjul hjemme. SOS-barnebyer jobber derfor med holdningsendringer både overfor myndighe-ter, lokalsamfunn og familier.

– Vi etablerer blant annet møteplasser for familier med funksjonshemmede barn. Ved å utveksle erfaringer med andre familier i samme situasjon opplever foreldrene at de ikke er alene, sier Gill.


ARTIKKEL baRN mEd FuNkSjoNSHEmNINGER

Tim (3) er en av de heldige. Han får hjelp til å kunne leve et anstendig liv.

gjennom sos-rehabiliteringssenteret i Malawi får familier med funksjonshemmede barn hjemmebesøk.

Foto

: ka

mIl

la b

ERG

GR

aV

Fo

to: S

oS

-aR

kIV

Fokus på helseRundt ti prosent av alle barn i verden har en funksjonshemning. En stor andel lever i land sør for ekvator. Fattigdom, underernæring og mangel på vaksiner og andre helsetje-nester bidrar til den høye andelen. Det er en ond sirkel. Fattigdom fører til funksjons-hemninger, og funksjonshemmede blir fattige. En studie av Redd Barna (2006) viser at halvparten av alle funksjonshemninger kunne vært unngått med forebygging og behandling. Likevel har de fleste barn med funksjonshemninger i utviklingsland ikke tilgang til helse- og rehabiliteringstjenester.

– Tilgang til helsetjenester er integrert i alle programmene våre, sier Gill. Myndighe-tene i landet skal sikre et tilfredsstillende helsetilbud for innbyggerne sine. Men mange steder er helsesektoren et nedpriori-tert område, og SOS-barnebyer jobber både på nasjonalt og lokalt nivå for å påvirke myndighetene til å ta ansvar. I områder hvor det ikke finnes grunnleggende helsetjenes-ter, etablerer SOS-barnebyer medisinske sentre, som både driver forebygging og behandling av sykdom.

Rehabiliteringssenteret i MalawiI Malawi driver SOS-barnebyer landets eneste rehabiliteringssenter for funksjons-hemmede barn. Hit kommer mødrene med barna sine for å lære hvordan de kan gi barna best mulig oppfølging og trening.

– Noen mødre går flere timer med barnet sitt på ryggen for å komme hit, forteller Anna som jobber som fysioterapeut på rehabiliteringssenteret i Blantyre. Hver uke drar hun og en annen ansatt ut i de omkringliggende landsbyene for å følge opp pasientene. De tilpasser spesialutstyr og viser foreldrene hvordan de kan trene og stimulere barnet sitt hjemme.

– Tim er en suksesshistorie, sier Anna. – Fordi sykdommen hans ble behandlet på et tidlig tidspunkt, har han forbedret livskva-liteten betydelig. Tidligere lå han på gulvet fordi han ikke var i stand til å holde seg oppreist. Nå har han fått en spesialtilpasset stol, og får daglig trening av moren, som tar med seg Tim til SOS-rehabiliteringssenteret hver uke. Det er mødrene som er nøkkelen til suksess, avslutter Anna, og viser moren noen nye justeringer på stolen til Tim.

ARTIKKEL baRN mEd FuNkSjoNSHEmNINGER

FAKTA

«… barn som er psykisk eller fysisk utvi-klingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet.»

BArNekONVeNSJONeN ArT. 23


– Tre små venner ved sos-skolen for barn med spesielle behov

i Tuxtla gutiérrez i Mexico.– se, jeg kan gå! stråler Hastings (8)

i Malawi.

FAKTA

sOs-barnebyers prinsipper for inklude-ring av barn med funksjonshemninger:

• Barnets beste skal stå i sentrum for alle sOs-barnebyers programmer.

• Barn med funksjonshemninger skal få en trygg oppvekst, utdanning og et godt helsetilbud.

• Stigmatisering og diskriminering av funksjonshemmede må bekjempes på alle nivåer i samfunnet.

• Barn med funksjonshemninger har rett til innflytelse over eget liv.

• SOS-barnebyer skal samarbeide med likesinnede partnere for best mulig å hjelpe barn med funksjonshemninger.

FuNkSJONSHeMNINGer

Foto

: ma

uR

ICIo

Ro

Sa

ldo

Foto

: ma

RtE

wEN

aa

S


Ordningen innebærer at du som spiller direkte kan påvirke at en del av spilloverskuddet fra Norsk tipping skal gå til SOS-barnebyer. Beløpet tilsvarer fem prosent av det du spiller for – men du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver, og det har heller ingen betyd-ning om du taper eller vinner på spillet ditt.

Slik velger du SoS-barnebyer som din grasrotmottakerDette er en god mulighet for deg til å støtte SOS-barnebyers arbeid uten at det koster deg noe. Riv av strekkoden til en av fylkesfore-ningene i vedlegget bak magasinet og ta med til kommisjonæren for registrering neste gang du skal tippe.

Det er naturligvis mulig å registrere en fylkesforening i et annet fylke enn der du selv bor (seks fylker har ikke registrert fylkesforening). Pengene vil uansett gå til et av SOS-barnebyers prosjekter.

Du kan også sende kodeord: GRASROTANDELEN ”organisasjons-nummer” til 2020 (gratis). Organisasjonsnumrene finner du i vedleg-get til dette magasinet eller på sos-barnebyer.no/frivillig

STyREVERV LEDIg

SOS-barnebyer søker fylkesleder og kandidater til styreverv i Oppland, Vest-Agder og Vestfold.

I forbindelse med at vi oppretter fylkesforeninger i Oppland, vest-agder og vestfold, søker vi etter fylkesleder og kandidater til styreverv i disse fylkene. Fylkeslederen, sammen med resten av styret, er ansvarlig for Frivillige for sOs-barnebyers virksomhet på fylkesplan.

Arbeidsoppgaver:• etablere SOS-barnebygrupper og ha regelmessig kontakt med

disse• synliggjøre SOS-barnebyer på fylkesplan• avholde fylkesmøte minst en gang i året• etablere kontakt med miljøer som kan være mulige bidragsytere

til sOs-barnebyer

FoR SoS-baRNEbYERFRIVILLIgEFo

to: I

Va

NN

Ia C

am

bR

oN

ERo

Foto

: da

NIE

l b

aC

kE

Tipper du? Husk grasrotandelen!siden ordningen med grasrotandelen fra norsk Tipping ble lansert i mars, har over 2500 spillere valgt sOs-barnebyer som sin grasrotmottaker. Pengene går til sOs-prosjekter over hele verden. tekst: daNIEl baCkE

Pengene fra grasrotandelen gir barn en trygg oppvekst.

— Det er en vinn-vinn-situasjon at spillere hos Norsk Tipping kan støtte SOS-barnebyer gjennom grasrot-andelen, uten at det koster dem noe, sier Ingrid Steen Malt, fylkes-leder i SOS-barnebyer Akershus.

Kan du tenke deg å være med på å utvikle ”ditt” fylke i samarbeid med SOS-barnebyer? Ta kontakt med Daniel Backe på telefon 23 35 39 30 eller e-post [email protected]

God jul fra SOS-barna I sOs-barnebyer over hele verden er juleforberedelsene godt i gang. Familiene feirer høytiden ut fra sin religion, tradisjon og kultur. Felles for dem alle er at barna står i sentrum og får en trygg julefeiring.

FoR SoS-baRNEbYERFRIVILLIgEFo

to: R

ob

ERt

FlEI

SC

Ha

Nd

ERl

Jeg vil bli SOS-fadder

SoS-BARnEByERsvarsending 05010090 Oslo

Postnr./Sted:

7111

99

Navn:

Adresse: Postnr./sted:

E-post (Jeg tillater SOS-barnebyer å sende meg informasjon via e-post):

Underskrift (av person over 18 år):

der behovet er størst i Europa/Midtøsten i Afrika i Latin-Amerika i Asia

jEg ønSkER FADDERSkAp:

Som fadder for et barn kan du bli nærmere kjent med et barn som du følger gjennom hele oppveksten.Som fadder for en barneby kan du følge livet i en barneby og de viktigste hendelsene som finner sted der.Begge fadderskap koster 250 kroner pr måned.

en barneby

SOS-barnebyer kan velge for meg

et barn

jEg ønSkER FADDERSkAp FOR:

Foto

: Ro

bER

t Fl

EIS

CH

aN

dER

l

SVEIN GRØNNEmReturadresse:SOS-barnebyer

PB 733 Sentrum0105 Oslo

B-postabonnement

Foto

: Ro

bER

t Fl

EIS

CH

aN

dER

l

Vil du gi en meningsfull julegave i år?Kjenner du noen som har lyst til å bli faddere, bare de blir spurt? Mange har tenkt tanken og trenger bare en liten oppfordring.

Nå kan du gi bort et SOS-fadderskap i gave. Klipp ut gavekortet under og legg det i en konvolutt sammen med første fadderbidrag, så kan mottakeren selv velge å bli fadder. Slik bidrar du til å gi enda flere barn et trygt hjem.

Se flere måter å bidra på:

sos-barnebyer.no/jul

Muligheten til å gi barn et trygt hjem – det er min julegave til deg. Som SOS-fadder gir du barn som er alene en ny framtid. I SOS-barnebyen får barna mer enn mat, klær og utdanning – de får også omsorg, oppmerksomhet og trygghet. Gjennom brev og bilder kan du følge fadderbarnet ditt.

Jeg håper du vil bruke gavekortet og bli SOS-fadder. Det koster 250 kroner per måned. Fyll ut skjemaet på baksiden og send det til SOS-barnebyer – porto er betalt.

god jul!

GavekortetFadderskap i SoS-barnebyer

Foto

: IV

áN

HId

alG

o

kLIPP Her

Documents

SOS-barnebyer magasinet nr 4 2009