SOS-barnebyer magasinet nr.1 2010

et magasin fra sos-barnebyer / nr 01 • 2010

se vår artistgalla 10. april på tv 2side 24

anette stai på fadderbesøk side 10

klaus sonstad i Zimbabwe side 14

gir arven til sos-barn side 19

faddernes betydning:

SIDE 4–9

et trygt hjem

Faddernes betydningAntall fadderskap i SOS-barnebyer Norge nærmer seg 100 000. For 15 år siden var tallet 27 000. I 2009 bidro fadderne med totalt 248 millioner kroner. Inn-tektene har økt år for år og har i dag en enorm betydning for SOS-barnebyers prosjekter over hele verden.

Fadderinntektene utgjør 55 prosent av våre samlede inntekter. Når vi også vet at fadderne i gjennomsnitt er med oss i sju år, representerer de en langsiktig finansiering av våre prosjekter som ikke kan undervurderes. Mange SOS-faddere er dessuten aktive langt ut over det fadderskapet i seg selv skulle tilsi; de tar initiativ på arbeidsplassen sin, på skoler, i foreninger og i frivillig virksomhet til støtte for SOS-barnebyer.

De ulike organisasjonene i Norge som tilbyr fadderordninger, har rundt 350 000 registrerte fadderskap. Hvis vi tenker at hver familie har tre med-lemmer, innebærer dette at en million nordmenn er faddere og får jevnlig informasjon om barna og prosjektene de støtter. Her har vi en sterk kilde til kunnskap og engasjement i det norske samfunn. Ingen annen giverordning engasjerer så mange nordmenn til å støtte prosjekter i den tredje verden, og fadderordningen er et strålende eksempel på hva personlig engasje-ment kan føre til.

Det viktigste resultat av alt dette er jo at det fører til noe betydningsfullt for de barna som inngår i prosjektene. Jeg glemmer aldri møtet med et vok-sent SOS-barn i Quito i Ecuador. Han hadde etablert egen familie og var i full jobb. Han viste stolt frem faddermappen fra tiden i barnebyen. Det som hadde gjort sterkest inntrykk på ham, var at noen helt på den andre siden av jordkloden var opptatt av ham. Dette var til sterk støtte for ham gjennom oppveksten i SOS-barnebyen.

Over hele verden finnes det titusener av barn som ham. Takk til alle våre faddere for den viktige innsatsen dere gjør.

SvEIN GrøNNErN generalsekretær

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Mariboesgt. 13, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: [email protected] redaktør: Svein GrønnernRedaktør: Camilla Gilje Thommessen

Design og layout: Itera GazetteTrykk: Norprint Rotasjon ASOpplag: 144 000Forsidefoto: Kaia MeansRed. avsluttet: 22.02.10Kontonr.: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

LEDER SVEIN GRØNNERN

MILJØMERKET

241 519

TrykksakC

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Svanemerke norprint [Converted].pdf 02-04-08 08:18:40

det store bildet

Foto

: IS

toc

k.c

om

Du er viktigFadderne utgjør selve fundamentet i SOS-barnebyers arbeid for å gi barn et trygt hjem.

Et SOS-fadderskap er konkret og per-sonlig, enten du er fadder for et barn eller en barneby. Du får følge barnas utvikling gjennom brev og bilder, og slik får du en fantastisk mulighet til å bli kjent med ett eller flere barn og lære mer om hvordan mennesker i andre deler av verden lever.

10. april er det Artistgalla for SOS-barnebyer på TV 2. I den anledning vil vi ønske mange nye faddere velkommen. Som SOS-fadder gir du barn det de for-tjener – en omsorgsfull familie, utdanning og en trygg framtid. Tusen takk!

AmERIKA: 29 753 faddere

det store bildetAKTUELT

SoS-BARNEBYER mAGASIN NR. 1 2010 3

DEt StoRE BILDEt

HvOR myE Av FADDERbiDRAgET gåR Til bARnA?Hele SOS-barnebyers virksomhet der du er fadder, får støtte gjennom fadderbidragene. 85 prosent av fadderbidraget ditt går til barna og formålet, mens 15 prosent brukes til administrasjon – noe som sikrer at vi kan fortsette den viktige fadderordningen og rekruttere flere faddere. 15 prosent til administrasjon gjelder fra januar 2010 og for alle typer fadderskap. Les mer i fadderhåndboken på sos-barnebyer.no.

Spesiell takk!I løpet av 2009 har mange faddere økt sine fadderbidrag. Dette styrker vår innsats for barna, og vi ønsker å rette en stor takk til dere alle!

• Du kan få skattefradrag for bidrag til SOS-barnebyer.

• Vi anbefaler Avtalegiro eller eFaktura for betaling av fadderbidrag – sikre ordninger som sparer SOS-barnebyer for kostnader.

• Alt om fadderordningen finner du i fadderhåndboken på sos-barnebyer.no

TipS FOR FADDERE

Foto

: BjØ

RN

-ow

E Ho

LmB

ERG

AfRIKA: 32 545 faddere

ASIA: 23 610 faddere

EUROpA: 9 996 faddere

ILLu

StR

AS

joN

: ELI

SA

BEt

H m

oS

ENG

magiske faddermidler

4 SoS-BARNEBYER mAGASIN NR. 1 2010

TEmA FADDERNES BEtYDNING

Lørdag 10. april kan du

se noen av resultatene av

faddernes støtte på TV 2s

Artistgalla kl. 21.30.


magiske faddermidleralle barn trenger et trygt hjem. sOs-barnebyer gir omsorg, utdanning, helsetilbud og hjelp til selvhjelp, ut fra det enkelte barnets behov. som sOs-fadder er du en viktig del av barnets reise mot selvstendighet og trygghet.

tekst: cAmILLA GILjE tHommESSEN Foto: BjØRN-owE HoLmBERG


p


Zimbabwe, 2003: Det er tidlig morgen i Harare. rett utenfor hovedstaden som langsomt våkner til liv, er en kvinne på vei ut i maisåkeren for å plukke dagens varer til boden på torget. Hun begynner å legge maiskolbene i en kurv. Så hører hun det; noen klynk, knirkende gråt. Hun går noen skritt mot lyden – og finner et spedbarn. Alene, helt nyfødt, surret inn i noen filler. Kvinnen tar med seg barnet til nærmeste sykehus, som ringer politiet. Tre timer gam-melt blir barnet fraktet til SOS-barnebyen Waterfalls. SOS-mor Charity tar imot henne og tenker: – Hvordan kan noen gjøre dette,

forlate barnet sitt? Umiddelbart kjenner hun morsinstinktet banke i hjertet, og hun gjør alt som en mor ville gjort for å ta vare på den lille jenta. I dag er Joanna sju år gammel. Hun er liten av vekst, men kom-penserer med å være full av liv og glede. I SOS-familien er hun den yngste blant 12 søsken, og har nok av lekekamerater og rollemodeller.

Trygghet i egen familieIndia, 2009: Subulakshmi (9) leker utenfor et gult murhus. Her bor hun sammen med mor, far, storesøster og lillebror. Deres eget

hus ble ødelagt i regnsesongen, og en venn av familien har gitt dem husly. Begge forel-drene er kronisk syke og har gitt opp alt håp om å få seg jobb. Og selv om viljen er der, er evnen og muligheten til å gi barna god omsorg minimal.

Så tar livet en ny vending. Gjennom SOS-barnebyers familieprogram får faren ravichandran opplæring innen elektronikk og kan jobbe hjemme med reparasjon av vifter. Målet er at han skal starte egen virk-somhet og kunne forsørge familien – og han får økonomisk støtte fra SOS-barnebyer til egenkapital og utstyr. Foreldrene får ny tro



Subulakshmi (9) og familien bor midlertidig hos en venn, etter at huset deres ble ødelagt av flom. Nå er de på god vei til å klare seg selv.

Joanna (7) ble funnet forlatt i maisåkeren som baby. Siden da har SOS-mor Charity vært der for henne.

Familiefaren Ravichandran (35) er kronisk syk, men har fått yrkesopplæring og er i ferd med å starte egen virksomhet.


fAKTA

alle barn trenger et trygt hjem der de får omsorg og muligheten til å utvikle seg. Vi hjelper familier over hele verden til å realisere dette. • 500 SOS-barnebyer i 132 land.• Over 1500 andre SOS-prosjekter som

barnehager, skoler, yrkesskoler, sosialsentre, medisinske sentre, familieprogram og nødhjelpsprogram.

• Mer enn 1,2 millioner barn og deres familier får hjelp.

SOS-bARNebyeR

på framtida og selvtillit på at de kan gi barna en god oppvekst.

– Når jeg blir stor, vil jeg bli lege, forteller Subulakshmi. – Da kan jeg hjelpe mamma og pappa. I mellomtiden får hun vokse opp i sin egen trygge familie.

Alle har behov for et trygt hjem– Noen ganger klarer ikke foreldre alene å gi barna sine en trygg oppvekst, og noen barn har ingen til å ta vare på seg. Det er disse barna SOS-barnebyer hjelper, forteller generalsekretær i SOS-

barnebyer Svein Grønnern. – Det barna har til felles, er at de trenger et trygt hjem. Et hjem der de får omsorg og muligheten til å utvikle seg.

Det trygge hjemmet kan skapes på ulike måter. SOS-barnebyer ser

etter den beste løsningen for hvert enkelt barn. Når alle midler er prøvd og det fortsatt ikke er mulig for et barn å vokse opp i sin egen familie, kan en mulighet være å få en ny familie i en SOS-barneby.

Her får barnet en fast omsorgsperson, som oftest en SOS-mor, og det opplever å bli sett for det mennesket det er. SOS-barnebyene bygger på en velfungerende modell som har vist seg slitesterk gjennom 60 år og i alle kulturer.

familieprogram styrker omsorgenLikevel, SOS-barnebyers største ønske er at alle barn skal få vokse opp i sin egen vel-fungerende familie. I svært mange tilfeller har barn allerede en familie og en omsorgs-person – det kan være en far eller mor, en bestemor, et eldre søsken eller en tante. De


SOS-barnebyers arbeid handler om å gi barn et trygt hjem og skape en grobunn for trygge og selvstendige voksne.

kan ønske det beste for barnet, men mangle evnen eller midlene til å skape det trygge hjemmet.

Gjennom SOS-familieprogrammene får vanskeligstilte familier hjelp til å klare seg selv og skape et trygt oppvekstmiljø for barna. Hver familie får tilbud om støtte som er tilpasset deres behov. – Det kan dreie seg om å skaffe en inntektskilde, som å gå på sykurs og starte syverksted hjemme. Andre tilbud kan være skoleplass til barna, mikrolån, matforsyninger, psykologisk hjelp, rådgivning eller hjelp til å anlegge grønn-sakshage, sier Svein Grønnern.

I tillegg bygger SOS-barnebyer nettverk i lokalsamfunnet med ressurspersoner som kan gi råd og støtte til nabofami-lier. Det viser seg at en viktig faktor for positiv endring er at familiene har en som oppmuntrer og følger opp – enten en SOS-ansatt eller en engasjert person i nabolaget.

Helse- og utdanningstilbudFor at familier skal kunne gi barna sine en trygg oppvekst, må grunnleggende tilbud være på plass i samfunnet. Derfor sørger SOS-barnebyer for helse- og utdanningstilbud, enten gjennom egne prosjekter eller i samar-beid med ansvarsfulle partnere.

– En god barndom handler om trygghet, utvikling og læring, om å finne talentet sitt og få mulighet til å drive det fram. Det å få en solid utdanning betyr å ha en framtid, å kunne bli selvstendig og få et verdig liv – noe som er svært viktig både for enkeltmen-nesket og for samfunnet som helhet, sier

programkoordinator i SOS-barnebyer Britt Schumann. Hun kan fortelle

at SOS-barnebyer driver 231 barnehager, 185 skoler

og 104 yrkesskoler for totalt 185 000

elever verden over.

En annen forutsetning

for en trygg oppvekst er et

fungerende helsetilbud. God fysisk og psykisk helse – og behandling ved sykdom og skader – er av stor betydning for famili-ers evne til å klare seg.

– SOS-barnebyer hjelper nesten 500 000 mennesker gjennom våre medisinske sentre i ulike land, sier Schumann. – I tillegg får mange familier helseoppføl-ging gjennom familieprogrammene. I mange land er hiv – og aidsepidemien et omfat-tende samfunnsproblem, som etterlater millioner av barn uten foreldre. vi fokuserer mye på forebygging og hvordan man kan leve positivt med hiv og aids. Slik forlenges livet til mange omsorgspersoner, og barna slipper å bli alene.

Gir mennesker tro på seg selvDet å gi barn en trygg oppvekst dreier seg i stor grad om å ha tro på seg selv som omsorgsperson. En viktig oppgave for SOS-barnebyer er å styrke foreldre og

En viktig oppgave for SOS-

barnebyer er å styrke foreldre

og andre som har ansvar for

barn, slik at de får kunn-

skap om barns behov og selv-

tillit i oppdragerrollen.


andre som har ansvar for barn, slik at de får kunnskap om barns behov og selvtillit i oppdragerrollen.

– vi kaller det kapasitetsbygging, fortel-ler Schumann. – Omsorgspersoner må få utvikle kunnskap, holdninger og ressurser, og finne ut av samfunnsstrukturer – som videre gjør dem i stand til å ta vare på barna sine. Dette gjelder både SOS-foreldre og familier i lokalsamfunnene.

påvirker myndigheter og beslutningstakereGjennom 60 år har SOS-barnebyer utviklet en unik kompetanse om barn og familier, om trygge oppvekstvilkår og gode hjem.

– vi bruker denne kunnskapen til å påvirke myndigheter og beslutningstakere i de lan-dene der SOS-barnebyer jobber, sier Synne rønning, informasjonssjef i SOS-barnebyer.

– Gjennom å vise til håndfaste pro-grammer og konkrete resultater,

jobber vi i de ulike landene aktivt med å fremme barns rettigheter. vi er en stemme for de barna

som ikke får oppfylt sin rett til et trygt hjem.

Etter katastrofenHaiti, januar 2010: To alvorlige bar-neansikter forteller alt. Brødrene Jordan (6) og Jordensten (7) var i Port-au-Prince sammen med moren, faren og søsteren da jordskjelvet rammet Haiti 12. januar. Både faren og søsteren ble drept, mens moren ble hardt skadet og sendt til et feltsykehus. I flere døgn var Jordan og Jordensten helt alene – uten mat, vann og beskyttelse. Nå får de omsorg i SOS-barnebyen. De vil helst ikke snakke om det som skjedde, til det er traumene for store. I stedet snakker de om hvordan de har det i barnebyen.

– Maten her er veldig god, og jeg kan leke akkurat når jeg vil, sier Jordan, som av og til smiler og finner det tryggest å holde hånden til sin ett år eldre bror. I ansiktet til Jorden-sten finnes ingen spor av glede eller håp.

– Omsorg og beskyttelse for barn som er alene, er SOS-barnebyers viktigste oppgave i en nødhjelpssituasjon, sier Synne rønning. – Målet er gjenforening med barnas foreldre eller annen familie som kan ta et langsiktig omsorgsansvar.

I tilfeller der dette ikke er mulig, kan barna få et nytt

hjem i en SOS-barneby. Arbeidet etter en katastrofe er

ikke ferdig før barna som mistet alt, er voksne og kan klare seg selv.

Alt handler om et trygt hjemSOS-barnebyer driver i dag over 2000 programmer i 132 land. Når alt kommer til alt handler det om å gi barn et trygt hjem. Målet er å skape en gro-bunn for trygge og selvstendige voksne, som i sin tur kan bidra til å bygge opp det samfunnet de bor i. Som SOS-fadder er du en uunnværlig del av denne reisen.


Jordensten (7) og Jordan (6) ble alene etter jordskjelvet i Haiti og tas nå hånd om av SOS-barnebyer.

Foto

: GEo

RG

wIL

LEIt



INNBLIKK

– Jeg var 21 år og jobbet som modell i New York. En venn av meg som også var modell, sa til meg: ”Anette, vi tjener så mye penger at vi må gi noe tilbake.” Han hadde 12 fad-derbarn selv. Kort tid etter dukket det første bildet av Ginto opp i postkassa.

– Det var en tjukk, liten nydelig unge. Han så litt mutt ut. Han var bare så søt. Og da følte jeg umiddelbart at han og jeg kom til å ha en spesiell kontakt en eller annen gang. ”Du og jeg,” tenkte jeg.

Ginto skrev etter hvert brev fra SOS-barne-byen i Thrissur, i Kerala i India. Anette, på sin side, hadde ikke lyst til å fortelle om sitt ”mate-rialistiske liv” og sendte ikke brev på mange år.

Så, da Ginto var 17 år gammel, fikk han

stipend til å gå på skole i Italia. Ginto husker ikke hvordan han fikk tak i telefonnummeret. Men det endte i hvert fall opp med at han ringte Anette før jul fra Italia.

Ropt opp på Gardermoen – vi hadde en lang ferie, en måned, sier Ginto. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. vennene mine på skolen skulle hjem. Men Anette foreslo at jeg kunne komme på besøk. Jeg hadde aldri sett snø før. Og det hadde vært en drøm for meg å besøke en av fadderne mine i deres eget hjemland.

Anette syntes det var litt skummelt, og ante ikke hvordan det ville gå. Men like før jul sto hun på Gardermoen og ventet på

Ginto. Hun ventet lenge. Ginto hadde blitt stoppet i passkontrollen. Til slutt ble hun ropt opp: – Det er en gutt fra India som påstår at Anette Stai er mora hans!

Ginto endte opp med å sjarmere alle i senk. Han var med på stor feiring for nytt årtusen og dro med Anette og Jan og søn-nene deres på hyttetur til Beitostølen og lærte å stå slalåm.

En del av familien– Jeg ble akseptert som en del av familien med en gang, sier Ginto. Jeg følte meg ikke i det hele tatt som en utenforstående.

Selv blir Anette lett rørt når hun snakker om hvordan morsfølelsene tok overhånd den gan-

FADDERmØtEt

en stOlt mOr

– Det å være SOS-fadder har beriket livet, sier Anette Stai, som fortsatt har god kontakt med Ginto Kannoth (27).

Anette sammen med Jeena, SOS-mor Mary og Ginto.

Da Anette Stai så bilde av babyen Ginto fra India for første gang i 1983, hadde hun en sterk fornemmelse av at hun en dag kom til å møte ham. 17 år senere skjedde det noe helt spesielt. tekst og foto: kAIA mEANS

gen. – Han kom som en fremmed gutt, men dro som min sønn, sier hun. Det var helt merkelig. Det var en utrolig sterk opplevelse. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli på den måten.

– Ginto er en usedvanlig flott og spesiell gutt. Han er smart, har masse nestekjærlig-het, er omtenksom, har integritet, du har respekt for han. Han har ryggrad. Han sa med en gang da han kom at målet hans var å gjøre oss lykkelige. Han ville ikke ha noe. Det var nesten som han hadde glorie rundt hodet.

Ginto, på sin side, sier omtrent det samme om Anette. – Det som gjør Anette spesiell, er at hun gjør det lille ekstra for å gjøre meg lykkelig, sier han. Så lenge hun hører at jeg har det bra, er alt bra.

Tar mastergradGinto har de siste seks årene bodd i Chen-nai, og holder nå på med mastergrad num-mer to, i bedriftsledelse. SOS-moren hans, Mary, har gått av med pensjon. Hun rakk å ha omsorg for 24 barn, så Ginto har mange søsken. Ginto vet ingenting om hvorfor han ble funnet på en trapp som baby.

Anette sier at det å være SOS-fadder har beriket livet. – Jeg har fått se sider av meg selv som jeg ikke visste om. Jeg har blitt en

person som har et fadderbarn i India. Det har tilført meg noe nytt, sier Anette om det å være fadder i snart 30 år.

– Jeg føler vel at det er SOS-barnebyer som er mitt sted. De gir utdanning, mamma, hjem, søsken. De som vokser opp der, har barn rundt seg hele tiden. De er omringet av kjærlighet. Og vi får bekreftet at det virker.

Nå har hun fire fadderbarn, inkludert Gintos lillesøster Jeena. – Hun og broren hadde akkurat kommet til barnebyen da jeg var på besøk for 6–7 år siden, sier Anette. Hun var en forknytt liten pike. I dag er hun et fyrverkeri, med masse selvtillit. Da ser du at det virker.

fAKTA

sOs-faddere er velkomne til å besøke sin barneby og sitt fadderbarn. Besøk skjer på eget initiativ og må avklares med nasjonalkontoret i landet minst fire uker før avreise. Det er viktig å merke seg at det er strenge retnings-linjer for hvordan slike besøk gjennom-føres for å ivareta barnas sikkerhet og rettigheter. send oss gjerne noen ord om faddermøtet ditt i etterkant.

FAddeRMøTeR


Anettes fadderbarn Jeena har stor omsorg for lillesøster.

Ta med Afrika på jobbSOS-barnebyers arbeid er

kun mulig gjennom støtten

fra våre bidragsytere – dere

er uunnværlige. Nå ønsker vi

å få med oss jobben din som

SOS-bedriftsfadder. vil du

hjelpe oss?

• For 1000 kroner måneden kan dere gi barn et trygt hjem

• Bedriften støtter en konkret SOS-barneby

• Bedriften følger med på livet i barnebyen på en egen nettside

• 85 prosent av fadderinntekte-ne går direkte til formålet – kun 15 prosent i administrasjon

Gå inn på www.sos-fadder.no/afrikaeller kontakt Hien Doan:Telefon 23 35 39 44/00E-post [email protected]

Foto

BjØ

RN

-ow

E H

oLm

BER

G

StoRt&SmÅttNOTISER

STERK STøTTE fRA LIV ULLmANN – Jordskjelvet i Haiti varte under ett minutt, men forårsaket enorme ødeleggelser. Så mange barn mistet foreldrene sine og hjemmene sine. Disse barna trenger umiddelbar omsorg, men også støtte i fremtiden, sier Liv Ullmann i en appell for SOS-barnebyer.

Ullmann har vært støttespiller for SOS-barnebyer gjennom flere år. Hun har hatt flere fadderbarn som nå er voksne, og hun har vært fadder for en barneby. Ullmann har også besøkt SOS-barnebyer flere steder i verden. – Gjennom SOS-barnebyer kan man være sikker på at hjelpen kommer frem til de som trenger den, sier hun.

Se Liv Ullmanns appell på sos-barnebyer.no.

Tsunami-barneby nr 2 i India– Dette er starten på en lysere framtid. I barnebyen er det håp, omsorg og beskyttelse, sa SOS-barnebyers president Helmut Kutin da han i januar åpnet den andre barnebyen som er bygd for foreldreløse barn i India etter tsunamien i 2004.

Barnebyen ligger i fiskerlandsbyen Nagapattinam, i et område som ble hardt rammet av flodbølgen. Her vil 120 barn få en trygg oppvekst med omsorg og utdanning. I tillegg er det åpnet en SOS-barnehage for 60 barn, og et familieprogram hjelper barn og fami-lier i lokalsamfunnet med blant annet yrkesopplæring. I 2008 åpnet den første indiske barnebyen etter tsunamien i Puducherry.

Tsunamien etterlot seg mange barn uten omsorg.

ASTRID LINDGRENS BARNEBy åpNET

70 barn fra sju måneder til sju år har fått et trygt hjem i den nye SOS-barnebyen i Bouar, også kjent som Astrid Lindgrens barneby, i Den sentralafrikanske republik-ken. Barnebyen består av 12 familiehus for totalt 120 barn, barnehage, grunnskole, medisinsk senter og familieprogram som styrker familier i lokalsamfunnet.

I 2007 var det 100 år siden Astrid Lind-gren (1907–2002) ble født. Dette ble mar-kert med byggingen av den nye barnebyen – et samarbeid mellom SOS-barnebyer og Saltkråkan AB, som forvalter Lindgrens arv. ”Har jag lyckats förgylla en enda dyster barndom så är jag nöjd,” har Astrid Lindgren selv sagt. Nå vil mange barndom-mer bli forgylt takket være henne.

Foto

So

S-A

Rk

IV

SpESIELL TAKK!Trofaste SOS-venner og andre givere bidrar med viktig støtte

til SOS-barnebyers arbeid for barn over hele verden. Deres

bidrag gjør det mulig for SOS-barnebyer å hjelpe der det er

behov til enhver tid. Dette er av uvurderlig betydning for

arbeidet vårt. Tusen takk!

Foto

So

S-A

Rk

IV

Foto

: BjØ

RN

-ow

E H

oLm

BER

G

NOTISER

Hjelper barn i HaitiFør jordskjelvet 12. januar var det rundt en halv million foreldreløse barn i Haiti. Nå vet ingen hvor mange som har mistet mor og far.

– SOS-barnebyers viktigste oppgave i en nødhjelps-situasjon er å gi omsorg og beskyttelse til barn som er alene, sier informasjonssjef i SOS-barnebyer Synne rønning. Katastrofen som rammet Haiti, viser seg å være et av historiens mest dødelige jordskjelv, og titusener av barn har mistet foreldrene sine.

– Flere hundre barn har fått omsorg og medisinsk hjelp i SOS-barnebyen i Santo. Nå har vi startet arbeidet med å prøve å gjenforene barna med sin familie. I tilfeller der dette ikke er mulig, vil vi ta et langsiktig ansvar for barn og gi dem et trygt hjem i en SOS-barneby, sier rønning.

Nødhjelp til 40 000 menneskerI tillegg får barn og familier i barnebyens nærmiljø og i sentrum av Port-au-Prince nødhjelp i form av rent vann, mat, midlertidige boliger, traumebehandling og medisi-ner. Blant annet er det satt opp et feltsykehus på tomten til barnebyen i samarbeid med røde Halvmåne. På sikt vil SOS-barnebyer Haiti ha kapasitet til å hjelpe 40 000 barn og voksne etter katastrofen.

vil du hjelpe barna i Haiti? Du kan bli Haiti-fadder på sos-barnebyer.no.

Foto

: SEG

ER E

Rk

EN

SOS-barnebyer gir omsorg til barn som ble alene etter jordskjelvet.

Foto

: jo

RG

E c

Ru

z/S

cA

Np

Ix

1GOAL – fOTBALL-Vm OG AKSjONSDAGUnder fotball-vM i Sør-Afrika i sommer vil den internasjonale fotballorganisasjonen FIFA fremme tusenårsmålet om utdanning for alle. Fotballstjerner og ledere fra mer enn 100 land vil støtte kampanjen 1GOAL under vM. Kampanjen, som ledes av det frivillige nettverket Global Campaign for Education (GCE), er i gang, og alle kan gi sin støtte på www.join1goal.org. SOS-barnebyer deltar i GCE Norge sammen med flere andre organisasjoner.

Tirsdag 20. april er det verdensomspennende aksjonsdag for tusenårsmålet om utdanning for alle. Skoler over hele landet er invitert til å delta ved å ha en egen time om dette temaet, og de vil motta kampanjepakke via GCE-sekretariatet i Norge.

Kampanjen 1GOAL setter fokus på utdanning for alle.

VELDEDIGHETSKONSERT på GjøVIKGjøvik arrangerte i rekordfart en stor veldedighetskonsert

for SOS-barnebyer i januar. Gjøvikmusikeren Trond Meland

brukte Facebook som kanal, og sammen med produsentene

Odd Christian Hagen og Einar Skare ordnet han artister,

lokale og publikum. Formålet ble SOS-barnebyers nødhjelps-

program i Haiti – grunnet ”langsiktighet og orden samt lang

tilstedeværelse med en filosofi om å bygge en framtid i nåti-

den”. Med over 400 i salen og en nettauksjon ble resultatet

76 000 kroner til Haiti.

– vi retter en stor takk til engasjerte gjøvikboere og Høg-

skolen i Gjøvik for et raskt og svært vellykket arrangement og

gleder oss til fortsatt samarbeid, sier skolekoordinator Turid

Weisser i SOS-barnebyer.

pOpULæRE fADDERSKApDe ulike fadderorganisasjonene i Norge har i dag nesten 350 000 fadderskap til sammen. Tre store aktører dominerer det norske faddermarkedet; Plan Norge, SOS-barnebyer og redd Barna. Med sine 96 000 fadderskap forventer SOS-barnebyer fadderinntekter på 260–270 millioner kroner i 2010. Generalsekretær i SOS-barne-byer Svein Grønnern er fornøyd med utviklingen de siste årene – for bare fem år siden hadde organisasjonen 66 000 fadderskap.

– vi har hatt en svært god vekst i disse årene, noe jeg tror skyldes tilliten vi har bygd opp over tid. vi er stolte av den sterke folkelige støtten vi har, og det er viktig for oss å forvalte midlene på best mulig måte, sier Grønnern.

Kilde: Bistandsaktuelt nr 1/2010


fOTOREpORTASjE Et tRYGt HjEm

kOs uten kaOsFamilielivet har lenge fasinert SOS-fadder Klaus Sonstad. Han ble med til Zimbabwe og fikk oppleve livet – og tryggheten – i en SOS-familie. Foto: BjØRN-owE HoLmBERG





I BARNEByEN får barna får mulighet til å utvi-kle talentet sitt. Tapiwa (12) er allerede kunst-maler og går på kunstskole i Harare sentrum hver lørdag.

SOS-mOR CHARITy legger vekt på å se hvert enkelt barn. Her leser hun for Farai (9) og Annah (9) hjemme i stua.



ALLE fAmILIENE har sin egen grønnsakshage, og barna deltar aktivt i hagearbeidet. Klaus får omvisning av Dadling (10).

KLAUS SERVERER spaghetti og kjøttsaus til stor glede i familien. Måltidene er en viktig arena for familiesamvær.


FoR SoS-BARNEBYERfRIVILLIGE

• Hjelpe barn som er alene• Mange gode opplevelser• Bygge gode relasjoner

• Bli en del av en internasjonal organisasjon

• Utvide kontaktnettet ditt

Fra fadder til frivillig

Gi håp gjennom UngSOS For meg er håp noe av det viktigste et men-neske kan ha. Alle burde ha håp, ikke minst alle barn. ved å være SOS-fadder for ei lita jente i Burundi, samt frivillig i UngSOS, er jeg med på å gi barna håpet tilbake. Den varmen og styrken det gir meg, gjør at jeg klarer utfordringene i mitt eget liv bedre. Som stu-dent har man som regel et stramt budsjett, men alle kan gi noe.

For når livet ditt består av eksamensangst. Når skittentøyskurven din nærmer seg Kilimanjaro. Når verdens største kvise har bosatt seg i pannen din, og du feller en tåre og savner mors hjemmelagde kjøttkaker. Da er det ubeskrivelig godt å tenke på at noen små mennesker der ute faktisk har fått et nytt hjem og en ny sjanse, bare på grunn av deg!

Martine Haugland, Frivillig i UngSOS og SOS-fadder, Bodø

550 engasjerte mennesker jobber frivillig for SOS-barnebyer rundt i norge. mange av dem startet som faddere. møt to som har valgt å gjøre en ekstra innsats for barn som er alene.

Det nytter å bry segSOS-barnebyer har stort fokus på barn og langsiktighet, og det synes jeg er veldig viktig. Barn som får plass i et familiehus i SOS-barnebyer, får en helt ny verden rundt seg, med omsorg, tilhørighet og trygghet, mor og søsken. Denne trygge havnen gir mulighet for en god oppvekst og er et fun-dament for livet. Det at SOS-barnebyer har dette fokuset, og at jeg stoler på at organi-sasjonen bruker innsamlede midler nøkternt og målrettet, er grunnen til at jeg ønsker å gjøre en innsats nettopp her.

Jeg har vært gruppeleder for frivillige på Kongsberg siden 2004 og ser at den innsatsen vi i gruppa gjør, gir et bidrag til et bedre liv for andre mennesker. Lokal tilhø-righet og nettverk gjør at vi har fått mange viktige støttespillere både innen næringsliv, organisasjoner, skoler og barnehager på Kongsberg. vissheten om at det nytter å gjøre noe for å hjelpe, og at vi kan dra med oss mange rundt oss og løfte i fellesskap, er viktig for meg.

Barna i familien vår har hvert sitt fadderbarn i Kongsberg Jazzhus i barnebyen i Blantyre, Malawi. Informasjon og bilder av våre fad-derbarn gir nærhet og konkretiserer hvem

som får nytte av vår støtte. Det forteller at det nytter å bry seg og bidra!

Kristina Hesjedal Schnell, gruppeleder for Frivillige for SOS-barnebyer og SOS-fadder, Kongsberg

– Alle kan gi noe, mener UngSOS’er Martine Haugland.

vi har bruk for alle frivillige hender. Ta kontakt med din fylkesleder, se sos-barnebyer.no/frivillig, eller Brit S. Lossius for en uforpliktende prat: tlf. 23 35 39 21, e-post [email protected]

meningsfull fritid – bli frivillig

– Vi gir et bidrag til et bedre liv for andre, sier SOS-frivillig Kristina Hesjedal Schnell.

FOTO

: LIN

dA

HA

NSe

N/L

AA

GeN

dA

LSPO

STe

N

FOTO

: PRI

vAT

FOTO

: jø

RN-O

we

HO

LMb

eRG

Som frivillig i SOS-barnebyer får du:

tEStAmENtARISk GAVEARTIKKEL

– Vi har tillit til SOS-barnebyer,

sier Inger og Nils Hugo-Sørensen,

som testamenterer bort hele arven til

barns framtid.


Inger og Nils Hugo-Sørensen fra Oslo ble SOS-faddere i 1969. Fadderbarnet var Hildegard, ei ung jente i en SOS-barneby i østerrike – nå er hun over 50 år og har seks egne barn. Ekteparet Hugo-Sørensen har fortsatt god kontakt med henne og har besøkt henne flere ganger.

– vi har fått et godt inntrykk av SOS-barnebyer opp gjennom årene, sier Nils. – Dere tar dere av barna på en god og varig måte. SOS-barnebyen fungerer som et van-lig hjem.

– Barndommen er viktig, supplerer Inger. – Og det å ta seg av barn, tar tid. Det er viktig at barna blir trygge, at de hører til et sted og at de får utdanning.

Så mye nød i verdenGradvis begynte en tanke å forme seg. Kanskje de skulle endre testamentet sitt og gi arven til et godt formål? Så leste de om Astrid Mjelva i SOS-magasinet, som testamenterte penger til et familiehus i en SOS-barneby i Guatemala. Her har ni barn fått en familie og et trygt hjem, og i årene

som kommer vil generasjoner av barn få en trygg oppvekst i huset. Da bestemte de seg for å testamentere alt de eier til SOS-barnebyer.

– vi har ikke barn, men mye familie ellers. Likevel, våre nærmeste har det de trenger, og det føles meningsløst at de skal arve oss når det er så mye nød i verden og andre som trenger det mer.

Nils drev sammen med sin far en fisk-engrosforretning som ble solgt i 1985, og Inger jobbet med barn fram til samme år. Etter dette har de jobbet sammen med kjøp og salg av kunst, antikviteter og aksjer. – vi har tillit til at SOS-barnebyer bruker pengene fornuftig, der hvor det er behov i framtida.

Langsiktig arbeidGeneralsekretær i SOS-barnebyer Svein Grønnern vet godt hva en testamentarisk gave til organisasjonen betyr. – Det kan gi hundrevis av barn livet i gave, sier han. – Barn som har mistet familien sin eller ikke har noen til å ta vare på seg, får et trygt hjem og en god oppvekst i en SOS-barneby.

De får en mulighet til å klare seg, og til å vokse opp og bli selvstendige. Det er veldig sterkt å møte disse barna, og oppleve den gleden de viser.

– Testamentariske gaver er viktig for vårt langsiktige arbeid og gjør at vi kan plan-legge inn i framtida. vi er svært takknemlige og ydmyke overfor den tilliten Inger og Nils Hugo-Sørensen viser oss, sier Grønnern.

en gaVe fOr framtiDa

– Vi hadde tenkt på det lenge begge to. så bestemte vi oss for å testamentere alt vi eier til sOs-barnebyer. tekst: cAmILLA GILjE tHommESSEN Foto: HANS EmIL RAtVIk

Ønsker du en samtale om testamenta-riske gaver til sOs-barnebyers arbeid? ta kontakt med Hans emil ratvik på telefon 23 35 39 36 / 90 56 28 44eller e-post [email protected]

sOs-barnebyer er fritatt for arveavgift. Derfor vil en testamentarisk gave til oss i sin helhet komme sOs-barneby-ers arbeid til gode.

fAKTA STøTTe TIL SOS-bARNebyeR

Estland ligger kun en drøy times flytur unna Norge. Likevel står utfordringer som arbeidsledighet, fattigdom og sosiale problemer i kø. Mange barn opplever omsorgssvikt i hjemmet, og det estiske velferdssystemet strekker ikke til.

Siden 2006 har fondsforvaltningssel-skapet SKAGEN bidratt med mer enn 15 millioner kroner til SOS-prosjekter i Estland, russland og sist i Haiti. Nylig besøkte et

utvalg SKAGEN-ansatte fra Norge og Sverige SOS-prosjektene i Estland, og kom hjem med sterke inntrykk i bagasjen.

Trygge barn i SOS-barnebyen i Keilarett utenfor den lille byen Keila ligger SOS-barnebyen som SKAGEN støtter. Her har 84 barn fått et trygt hjem og en omsorgsfull familie.

– Dette var andre gang vi besøkte SOS-

barnebyen i Keila. Det var veldig hygge-lig å kjenne igjen noen av ungene og se hvordan de hadde vokst og utviklet seg siden sist. Barnebyen gir et velorganisert og ordentlig inntrykk, og det er flott å se hvor godt barna har det innenfor den trygge rammen barnebyen gir, forteller Sølvi Marie Tonning, som også fikk møte fadderbarnet sitt, Nelly-Anett. – Det var godt å se at hun, på tross av en vanskelig bakgrunn, er sunn og frisk, flink på skolen og en aktiv turner.

Gjennom en kronerulling på kontorene hjemme før avreise hadde deltakerne på turen samlet inn penger til skiutstyr til barna i barnebyen. Gaven ble godt mottatt ettersom langrenn er en populær vintersport i Estland, som i Norge.

skagen skaper

Håp I ESTLANDrus, sosiale problemer og omsorgssvikt er en del av hverdagen for stadig flere barn i estland. skagen bidrar til å gi mange av dem et trygt hjem.

tekst: NINA EDHoLm og cAmILLA GILjE tHommESSEN Foto: DAVID pERSSoN, SkAGEN


SOS-pARTNERE HoVEDSAmARBEIDSpARtNER


En treåring og bestemor bor sammen med resten av familien i en leilighet på

12 m2. De er nå en del av SOS-familieprogrammet i Narva.

Sølvi Marie Tonning over-

rekker nytt skiutstyr til

barna i SOS-barnebyen i

Keila.

• ABB• Ansatte i SAS• Axellus• Bjørnegård skole• Eigersund kommune• Eiksmarka skole• Fagforbundet• F.H. Lorentzen AS• Finn.no• Grunnskoler i Bærum• Hjelp 24• JM Byggholt AS• Kruse Smith Entreprenør AS• Lilleborg• NetCom AS• Nexans• NSB og Mantena• OBOS• Odfjell Drilling AS• Oslo Sporveiers Arbeiderforening• Pierre Robert Group• Prosafe• Prosafe Production• Rolf Døvle• ROM Eiendom• Rotary• Skretting AS• SOS-frivillige: Askerhuset, Nord-

landshuset, Oslohuset, vikinghuset, Sandefjordhuset, Skedsmohuset, Tromshuset, Trønderhuset, Tele-markshuset, Kongsberg Jazzhus, vennskapshuset, Mørehuset, Hallingstugu, Casa rogaland

• Stiftelsen Balder• Stokke• Stor-Bergen Boligbyggerlag• Stormberg• Teller

sOs-husbyggere finansierer byggingen av ett eller flere familiehus i ulike sOs-barnebyer. et familiehus gir hjem til 6–10 barn og deres SOS-mor. Husene bygges i en standard som tåler ca. 30 år uten store vedlikeholdskostnader. slik bidrar sOs-husbyggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse barn i generasjoner.

sOs-husbyggere får en synlig plakett på huset med navn eller logo, og de får rapporter underveis i bygge-prosessen. når barna er flyttet inn, kan sOs-husbyggerne bli faddere for barna.

For mer informasjon, kontakt nina Edholm på telefon 23 35 39 57 eller e-post [email protected]

SOS-HUSByGGER

finanskrisens virkningerByen Narva ligger i den nordøstlige delen av Estland, ca. 20 mil fra Tallinn. Om lag 80 pro-sent av byens innbyggere er russisktalende, og området er preget av store sosiale proble-mer som er blitt enda verre etter finanskrisen. Arbeidsledigheten er høyere, utdanningsni-vået lavere og det finnes flere rusmisbrukere her enn i andre deler av Estland.

I Narva driver SOS-barnebyer et familie-program for å styrke familier og forebygge at barn blir alene. Målgruppene er alenemødre med barn og familier der omsorgspersonene er syke. Familiene får ulike tilbud som rådgivning, yrkesopplæring, hjemmebesøk, psykososial oppfølging og hiv- og aidsfore-byggende tiltak. Det fokuseres på hjelp til selvhjelp, og målet er at familiene skal klare seg selv og kunne ta vare på barna.

Barna liderSKAGEN besøkte en familie som nylig var tatt inn i SOS-familieprogrammet i Narva. Familien besto av en bestemor, far, mor og to brødre på henholdsvis tre år og seks

måneder. Alle fem bodde i en leilighet på 12 kvadratmeter i et veldig slitt leilighets-kompleks. Foreldrene var alkoholikere, og hvis de ikke ble tørrlagt, sto de i fare for å miste barna. Den ene gutten ble sittet på som spedbarn og kom så vidt fra hendelsen med livet i behold. Familien får nå hjelp av SOS-barnebyer til å komme seg ut av den vanskelige situasjonen, slik at de kan ta vare på barna.

– vi fikk et sterkt bilde av finanskrisens virkninger da vi kom til Narva, forteller Sølvi. – Arbeidsplasser har forsvunnet, og myndig-hetene har ikke penger til velferdsordninger. Møtet med de russiske familiene i Narva ble derfor svært trist. De åpnet sine hjem for oss og fortalte sine historier. Familiene bodde tett og spartansk, og de voksne slet med motløshet og rusproblemer. Barna led under disse forholdene. Det var med tungt hjerte vi forlot familiene – veien til et verdig liv virket så lang. Jeg er imponert over og har stor respekt for sosialarbeiderne i SOS-barnebyer som klarer å holde motivasjonen oppe i dagens situasjon.


Etter jordskjelvkatastrofen i Haiti har enga-sjementet vært stort på skoler over hele landet. Mange elever har gjort en fantastisk innsats for å samle inn penger, og kreativite-ten har vært på topp.

På Geilo skole ble det arrangert skirenn, og elevene skulle gå så mange runder á 500

meter som de rakk på en halvtime. De skaf-fet sponsorer blant foreldre, besteforeldre og bedrifter, og innsatsen var upåklagelig. Det ble mange runder, og mange sponsorer måtte punge ut med saftige bidrag.

En bedrift hadde sponset en elev med 400 kroner per runde, og gutten gikk 10 run-der. Slikt blir det penger av. Da alle sponsor- midler var samlet inn og opptellingen var

over, var det overveldende resultatet 94 000 kroner. 250 elever hadde i løpet av en halv time samlet inn nesten 400 kroner per elev. – Her ser man hva solidaritet er. Dette viser hvor lite som skal til for å gjøre noe stort, sier rektor Magne Berg.

SOS-barnebyer takker Geilo skole og alle andre skoler som har gjort en flott innsats for barna i Haiti.

BARN HjELpER BARN

Slik begynner brevet fra 2. klasse ved Solvang skole. De har siden 1. klasse vært faddere for Esmeralda Elisabeth som bor i SOS-barnebyen i San vicente i El Salvador. Hun er sju år, like gammel som barna i klas-

sen. Alle barna har tegnet tegninger til fad-derbarnet sitt, og sammen har de forfattet et brev til henne.

Det var foreldrene som først tok initiativ til å tegne et fadderskap for klassen. De ønsket at barna skulle lære å ta ansvar for andre og få forståelse for barns situasjon i andre deler av verden.

Bilde i klasserommet– vi har bilde av Esmeralda Elisabeth hen-gende i klasserommet, forteller kontaktlærer Benedicte Grobstock. – vi snakker om henne

med jevne mellomrom, og har ekstra fokus omkring FN-dagen, da har vi blikket rettet litt utover, mot barn i den store verden.

– For å betale fadderskapet har vi en fore-stilling i året for foreldrene, der vi tar utgangs-penger. vi regner med at foreldrene er så fornøyde etter å ha sett barna opptre at de gla-delig betaler litt. I tillegg har vi litt utlodning, og foreldre gir også en gave i løpet av året for å dekke fadderskapet, forteller Grobstock.

”Håper du har det bra i din familie. Hils til alle og kos deg med tegningene vi har laget. Hilsen 2. klasse på Solvang skole i Hamar.”

på SKI fOR HAITI

Kjære esmeralda elisabeth”Vi er så glade for å være fad-derne dine. Vi er en skoleklasse fra Hamar i norge. på skolen vår går det 165 elever.” tekst: LENE moEN VIk

BARN HjELpER BARN

Zambia er et av de landene i verden med høyest andel av hiv- og aidspositive. Dette har ført til at over én million barn er foreldreløse, og gjennomsnittlig levealder er 37 år. Utdanning er det viktigste for å få slutt på fattigdom, og det er her russens humanitære aksjon – Humak – kommer inn i bildet. russetiden handler om å feire at vi endelig er ferdig med 13 års skolegang. Det er også en gyllen mulighet til å gi det vi tar for gitt, utdanning, til noen som ellers ikke har sjansen.

I 2007 startet russen, rOK og russeservice et samarbeid for å finansiere byggingen av en SOS-skole i Zambia. Høsten 2008 sto den ferdig, og vi går nå inn i skolens andre driftsår. I januar dro min venninne Hedda Skjetne og jeg til Zambia for å se hvordan russens engasjement har hjulpet i praksis.

Setter ting i perspektivSkolen har 195 barn fra første til syvende klasse. vi var innom alle de fine klasserom-mene og hilste på barna. Alle var veldig høf-lige og takknemlige. Jentene fniste litt, og guttene ville tøffe seg for de to norske gjes-tene. Deretter fulgte hundrevis av spørsmål om Norge, og de gapte når vi fortalte at skole og sykehus er gratis i Norge. Det set-ter virkelig ting i perspektiv. Paradokset er at disse barna har så lite, men de er utrolig lykkelige.

Det var fantastisk å se at hjelpen virkelig rekker fram. Dette er bare starten for en ny skole som vil hjelpe mange i framtiden. Som russ fra 09-kullet oppfordrer vi alle russ i 2010 til å bidra med det de kan. All hjelp nytter!

1. Hvor mange SOS-barnebyer finnes det i verden i dag?

2. Hvilket stort landdyr er det eneste dyret som ikke kan hoppe?

3. Hva heter Norges nordligste punkt?

4. Hvor ligger Kalahariørkenen?5. Hvor mange slangearter finnes

det i verden?6. I hvor mange land er

SOS-barnebyer representert?7. Hva heter Europas største øy?8. I hvilke to verdensdeler ligger

Egypt?9. Hvor ble Norges første SOS-

barneby åpnet i 2009?10. I hvilke to verdensdeler fin-

nes det løver? 11. Hvor mange armer har

sjøstjernen?12. Hva er okra?

Ved ”Russens skole” i Zambia får 195 barn skolegang.

man trenger ikke være rakettforsker for å vite at ikke alle er like privilegerte som oss i norge. likevel var møtet med Zambia overveldende.

tekst og foto: VIctoRIA kumwENDA

«Russens skole» i ZambiaSvar: 1. 500 2. Elefanten 3. Knivskjellodden 4. I Sør-Afrika 5. Ca. 2400 6. 132 7. Grønland8. Afrika og Asia 9. I Bergen 10. Afrika og Asia 11. Fem 12. En belgfrukt, opprinnelig fra Etiopia

fAmILIE-

qUIz

SVEIN GRØNNEmReturadresse:SOS-barnebyer

Pb 733 Sentrum0105 Oslo

B-postabonnement

Foto

: BjØ

RN

-ow

E H

oLm

BER

G

Foto

: BjØ

RN

-ow

E H

oLm

BER

GFo

to: k

AIA

mE

AN

S Fo

to: c

AR

LoS

BA

RR

IA -

cou

RtE

SY

ww

w.A

LER

tNEt

.oR

G

Foto

: BjØ

RN

-ow

E H

oLm

BER

G

vårens viktigste TV-kveld!Lørdag 10. april kl 21.30 sendes tV 2s Artist-

galla i samarbeid med SoS-barnebyer,

direkte fra Drammens teater. Vi lover en

meningsfull og underholdende sending.

Gjennom verving av nye SOS-faddere skal enda flere barn få et trygt hjem. SOS-barnebyers arbeid blir skildret gjennom 2,5 timer med direktesendt Tv, bestående av blant annet reportasjer og fadderintervju. I tillegg byr Tv 2 på et spekta-kulært show med artister i verdensklasse og deltakelse fra plateaktuelle musikkartister. Programledere er Solveig Kloppen og Kristin Skogheim.

Opplev livsløpet reportasjene skildrer et helt livsløp i SOS-barnebyer, fordelt på tre verdensdeler. vi ser to barn få et trygt hjem i en bar-neby i Zambia, hvordan livet er i en barneby i kriserammede Zimbabwe, hvordan norsk giverglede gir en trygg oppvekst til barn rammet av tsunamien i India og hvordan en livslang fadderrelasjon har spilt en avgjørende rolle for Ginto Kannoth (27). vi blir også bedre kjent med innsatsen til SOS-barnebyer i Haiti – både nødhjelpen og den langsiktige omsorgen for barn som har blitt alene.

vi lover en spennende Tv-kveld med flotte reportasjer, kjente artister og mange engasjerende øyeblikk.

Se på tV 2 lørdag 10. april kl 21.30!

to søsken får et nytt hjem i zambia. klaus Sonstad får innblikk i familielivet i en barneby i zimbabwe og blir kjent med Dadling (10).

Elinas hus er et trygt hjem i India – og en gripende historie.

Anette Stai ble fadder for Ginto (27) i 1983. Se den spesielle relasjonen.

Barna i Haiti lider. mange får en trygg framtid gjennom SoS-barnebyer.

Documents

SOS-barnebyer magasinet nr.1 2010