Sosialistisk framtid nr 2/3 2014

Sosialistisk framtid nr. 2/3- 2014 1

sosialistiskFramtid2/3/2014 LØSSALG - KR. 50,-

Produksjon Produktivitet Klassekamp

Sosialistisk

framtid

2 Sosialistisk framtid nr. 2/3 - 2014

Roy Pedersen: Høyre/Frp vil gjøre et nyliberalt Norge irreversibelt s. 4Asbjørn Wahl: Produktivitetskommisjonen: Hva kan vi lære av danskene? s. 8Per Lothar Lindtner: TTIP - Frihandelsavtale mellom USA og EU s. 11Eystein Kleven: Arbeiderklassen som sivilisatorisk kraft i Europa s. 13Gjeldskrisa og Euroen s. 18Edvard Mogstad: Mannen som fekk nazistane til å gjera noko riktig s. 22 Mina Minoo Koefoed: Revolusjonen danser i Marinaleda s. 25Ole-Jacob Christensen: Bærekraftig landbruk og internasjonal solidaritet: s. 28Svenn Arne Lie: Kva vil Venstresida med jordbruket?: s. 31Via Campesina: Jakartaoppropet: s. 36Stans krigen i Ukraina!: s. 39

Jan Herdal: Forholdet mellom Russland og Kina på historisk toppnivå: s. 40Pål Steigan: Norge med i nytt ekspedisjonskorps i NATO?: s. 40

Patrik Paulov: Islamske staten takkar for hjelpa: s. 41 Torgeir Holgersen: Den nyttige fienden (IS): s. 42Elisabeth Reehorst: Tyrkia - Erdogans våte drøm: s. 49Bokomtaler Sosialisme på norsk; s. 52 Liberalisme på norsk; s. 56 Fellesskap fungerer 2: s. 60 Kjell Underlid: Minneord om Hans I Kleven (1926 – 2014): s. 61Den rike mannen og brødet: s. 62

Sosialistisk framtid,Boks 131, N-5804 [email protected]

ISSN: 1503-6537

Utgiver: Bevegelsen for Sosialisme, Marxistisk forum Norges Kommunistiske Ungdomsforbund og Forlaget Marxist A/S.

Redaktør: Aslak Storaker.

Redaksjon: Oscar Dybedahl Aslak Storaker, Henrik Carlsen, Marcos Amano og Aleksander Nordby

Forside: Charlie Chaplin i “Moderne Tider.

Redaksjonen avsluttet: 15.09.2014

Signerte artikler står for forfatters regning og representerer ikke nødvendigvis utgiverorganisasjonenes synspunkter.

Opplag: 500Trykk: A2G Grafisk AS.

Abonnement på Sosialistisk framtid (fire nummer): Kr. 200. Støtteabonnement: Kr. 300. Medlemskontingent BfS: Kr. 290 (SF inkludert i prisen). Skoleelever/dårlig råd: Kr. 190. Kontonummer for innbetaling av abonnement/kontingent: 0539 15 07653. NB: Ved betaling av kontin-gent og abonnement vennligst påfør navn og adresse og abonnement eller medlemsskap i merknadsfeltet.

Utgis med støtte fra

I dette nummeret av Sosialistisk framtid setter vi fokus på den økono-miske utviklinga i Europa som for øyeblikket er prega av resesjon, ar-beidsledighet, enorme klasseskiller og økende sosial nød. Utviklinga i Europa preges i dag dessverre også av andre, sammenknyttede forhold: framgang for ytre høyre og en svekkelse av demokratiet både ved at folkevalgte organer mister stadig mer makt til finanskapitalen og ved innføring av direkte autoritære virkemidler som økt masseovervåking. Som vi viser i artikler i dette nummeret later strategien til den her-skende klassen i Europa å være å presse ned arbeidernes lønninger til et “konkurransedyktig” nivå, og det er åpenbart at en slik utvikling ikke kan foregå uten tiltakende bruk av udemokratiske metoder.

I Ukraina har det nye regimet tvangsoppløst kommunistenes fraksjon i parlamentet og arbeider for å forby partiet fullstendig under anklager om “nasjonalt forræderi” fordi partiet har fordømt krigspolitikken og tatt til orde for å avslutte all militær maktbruk til fordel for nasjonal dialog og føderalisering. I Russland har man vedtatt nye lover som un-derlegger populære blogger de samme restriksjonene som andre inter-nettmedier, blant annet begrensninger av “bakvaskelser” og krav om å registrere seg med fullt navn. I Spania har man vedtatt nye lover som forbyr demonstrasjoner foran parlamentet og partihovedkvarterer, med bøter på opptil 5 millioner kroner. I EU har “Det europeiske rådet for toleranse og forbrødring” lagt fram et lovforslag om å forby “ekstrem-isme” og totalitære ideologier”, ifølge en skribent i finansmagasinet Forbes utarbeida med formål om å forby kommunistisk ideologi og

politikk. I Ungarn snakker den konservative statsministeren Viktor Or-ban åpent om at finanskrisa i 2008 viste at “liberale demokratiske stater ikke er konkurransekraftige internasjonalt” og at Ungarn bør utvikles til en “ikke-liberal” stat.

I Norge ønsker PST-sjef Benedicte Bjørnland og justisminister Anders Anundsen (Frp) å innføre totalovervåking av alle nordmenns aktiviteter på internett, samtidig som Sikkerhetspolitiet bruker informanter og provokatører til å infiltrere ikke-voldelige venstreradikale grupper som Internasjonale Sosialister. Massive kutt i statlig støtte til frivillige organ-isasjoner bidrar også til å svekke demokratiet. Etter regjeringsskiftet har f.eks dette tidsskriftet mista 20 000 kroner i årlig produksjonsstøtte, mens Norges Fredslag må kutte to av tre stillinger. Regjeringa ønsker som kjent også å redusere pressestøtta til meningsbærende aviser.

I en slik dyster situasjon er det viktigere enn noen gang å peke på fram-tidsretta veier ut av uføret. Vi presenterer derfor her både lokale sosial-istiske erfaringer fra Spania, mulige strategier for fagbevegelsen og ven-stresida i Norge og Europa og et program for fred i Ukraina lagt fram av ulike aktører fra ukrainske, russiske og hviterussiske sosialister. Vi setter også fokus på hvordan landbruket nasjonalt og globalt kan omdannes i bærekraftig retning slik at vi med hell kan møte alle problemene som vil komme som følge av klimaendringer, forurensning og befolkningsvekst. Fordi vi veit at menneskene gjennom kamp bevisst skaper sin egen his-torie. God lesning – og god kamp!

Opposisjon? Den forbyr vi bare.


GLIMT FRÅ VERDA

Våpenkvile mellom Israel og PalestinaIsrael har godteke eit våpenkvileforslag med Hamas og andre militante palestinske grup-per som Egypt har forhandla fram. Israel har gått med på å opne grenseovergangar mellom Israel og Gazastripa for humanitær hjelp og byggjemateriale. Avtalen inneber at fiskarar frå Gazastripa kan gå opp til seks nautiske mil frå kysten med båtane sine. Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas støttar våpen-kvileavtalen. Minst 2100 palestinarar og 68 israelarar er drepne etter Israel sin offensiv på Gazastripa i år. Kort tid etter våpenkvila vart inngått kunngjorde Israel at landet ekspropri-erer over 4000 mål land frå Vestbreidda, den største tileigninga av land i området på 30 år.

NRK

- Afghanske kvinner har fått det verre enn under Taliban- Kvinneundertrykkinga er i ferd med å bli institusjonalisert og talet på bortføringar og valdtekter aukar, seier Sahar Saba, ein av ak-tivistane i Afghanske kvinners revolusjonære organisasjon (RAWA) til den indiske avisa The Asian Age. Kvinneorganisasjonen har i årevis drive hjelpearbeid blant afghanske kvinner, men må framleis arbeide i løynd av di kritikk av regimet ikkje vert akseptert. – Sjølv om Tali-ban innførde streng sharialovgjeving, lova dei til ein viss grad ein underleg tryggleik for kvin-ner som følgde lovene og reglane deira. No er også kvinner i burka blitt mål, og vert heilt ope plaga og trakassert av krigsherrane og sønene deira, seier Saba.

Aftenposten

Arter døyr ut 1000 gonger snøggare med menneske på scenenVerda er på grensa til ei sjette stor utrydding av arter, syner ein ny studie. Dyrearter og planter døyr no ut minst 1000 gonger snøggare enn

dei ville ha gjort utan menneskeleg innblan-ding. Før menneskeætta vart dominerande på jorda var det i gjennomsnitt ei art per 10 millionar som vart utsletta kvart år. Men no er det 100 og 1000 per kvar million som sluttar å eksistere årleg, i følgje ein studie av ei for-skargruppe leidd av biologen Stuart Pimm ved Duke-universitetet. Den viktigaste enkelt-faktoren som forklarer den høge dødsraten er innskrumpinga av naturlege habitat, i det vi tek over og endrar miljøa til vår fordel. Andre fak-torar er innføringa av framande arter i habitat på grunn av menneskeleg aktivitet, klimaen-dring og forbruket til menneska, som ikkje er berekraftig.

Russia Today

Valkatastrofe for indisk venstresideI valet til det indiske parlamentet (Lokh Sabha), som var i april/mai 2014, vart det høgreorienterte og reaksjonære BJP-partiet det største partiet i Lok Sabha. Dette partiet fekk 31 prosent av røystene mot 24,6 prosent i 2009. Men på gunn av valsystemet vann BJP ein klar siger med 282 seter av totalt 543 – ti meir enn det som trengst for å få reint fleirtal. Av 814 millionar personar med røysterett var det 551,3 millionar som gjesta vallokala (67 prosent valdeltaking) mellom 7. april og 16. mai. Det regjerande Kongress-partiet vart ut-sett for eit kraftig valnederlag frå 37,2 prosent av røystene i 2009 til berre 19,3 prosent inn-everande år. Dette partiet mista 44 seter. For venstrepartia var valnederlaget endå verre. Det samla valresultatet for CPI-M (Communist Party of India – Marxist), CPI (Communist Party of India), RSP (Revolutionary Social-ist Party) og Framstegsblokka (Forward Bloc) var 4,5 prosent i 2014, mot kring sju prosent i 2009. Venstresida har gått attende frå 60 seter i 2004 og 24 seter i 2009 til berre 10 seter i det noverande Lok Sabha.

In Defense of Marxism

Rekordmange framandkrigarar i SyriaDen brutale krigen i Syria har trekt til seg fleire utanlandske krigarar enn det konflikten i Afghanistan på 1980- og 1990-talet gjorde, i følgje ein rapport lagt fram av sikkerheits-selskapet Soufan Group. Rapporten viser at om lag 12 000 framandkrigarar har slutta seg til borgarkrigen i Syria. Om lag 3000 personar frå ulike vestlege land har slutta seg til konflik-ten i Syria.

NRK

Fascistiske bataljonar kjempar mot opprørarane i Aust-UkrainaBlant dei mange nye paramilitære gruppene oppretta av det ukrainske innanriksminis-teriet, finn ein Azovbataljonen, sett saman av ukrainske, svenske, italienske og russiske na-zistar og leidd av den nynazistiske Sosialnas-jonale rørsla og den høgreekstreme politikaren Oleh Lyashko. Azovbataljonen er sett inn i frontkampane mot opprørarane i Donetsk og Lugansk, og skal ha om lag 600 paramilitære. Våpenskjoldet deira er Wolfsangelsymbolet som den tyske SS Panzerdivisjonen «Das Re-ich» brukte under andre verdskrig. Det fascis-tiske regjeringspartiet Svoboda har óg oppretta ein eigen bataljon, "Sich", på same vis som hø-greekstremistane i Høgre sektor kjempar i aust som ein eigen bataljon. Høgre sektor var sterkt involvert i massedrapa i Odessa 2. mai, der 39 regjeringsmotstandarar vart brende ihel levan-de, ein massakre rørsla på heimesida si omtala som «ein vellykka anti-terroroperasjon». Ein million ukrainarar har rømt frå kamphandlin-gane, først og fremst til Russland. Sjølv om Amnesty Internasjonal har slege fast at båe si-dane i borgarkrigen har utført krigsbrotsverk, har Noreg støtta regjeringhæren med 80 000 feltrasjonar.

Radikal Portal

"Eg ovundrar det demokratiske system. Sidan regjeringa blir valgt av folket, gjer dei van-legvis det folket seier... Når det kjem til det økonomiske systemet så er eg marxist. Ingen

tvil om det, eg er sosialist." - Dalai Lama Tenzin Gyatso til Aftenposten i mai i år.

Foto: kris krüg (Flickr)


Også i Norge opplever vi oppløsningstendens-er i det organiserte arbeidslivet. Det skjer en femdeling. Den ene gruppa har tariffavtaler og rimelig ordnede arbeidsforhold. Den an-dre gruppa jobber på rundt minstelønna. Den tredje gruppa lønnes under tarifferte lønnssat-ser. Dette er ikke forbudt, med mindre tarif-favtalen for det aktuelle området er allmenng-jort. Den fjerde gruppa jobber svart og en femte gruppa er registrert som personlig firma. Sist-nevnte gruppe går under radaren hva gjelder lov- og avtaleverk. De fire sistnevnte gruppene, uten tariffavtale og ordnede arbeidsforhold, er nå så store at de presser de områdene som har tariffavtale. Det er i denne situasjonen at Robert Eriksson (Frp) legger fram arbeids- og sosialdeparte-mentets forslag til svekking av arbeidsmiljøloven.

Høyre og Frps regjering-serklæring er en plattform for et nyliberalt Norge, der målet er å gjennom-føre flest mulig reformer som skal være vanskelig å reversere. Et eksempel er Jonas Gahr Støre som ikke per dato vil ga-rantere formueskatten gjeninnført hvis denne fjernes av Høyre/Frp-regjeringen. De nylib-erale tiltakene startet med å fjerne arveavgif-ten og med skattekutt til de rike, der de med to millioner i inntekt fikk en skattelette på rundt 40.000 kroner. Deretter ble likestillingsresultater satt i revers. Kontantstøtten ble høynet, pappapermen ved fødsel ble redusert, barnehagene er under-finansiert også etter revidert statsbudsjett i mai og legenes reservasjonsrett i forbindelse

med abort ble forsøkt styrket. Så kom turen til bøndene som i jordbruksoppgjøret ble ut-satt for økt press for en raskere omlegging av jordbrukspolitikken. Målet er å endre dagens forhandlingssystem med «tarifferte» jordbruk-spriser samt å åpne opp for økt markedsmakt, redusert toll og reduserte overføringer (regjer-ingserklæringen side 32). Regjeringa har på sitt program å selge ut arvesølvet (regjeringserklæringen side 30) og forberedelsene er allerede i gang. Nedsalget blir den første store reduksjon av statlig eier-skap siden Jens Stoltenberg delprivatiserte

Statoil. For øvrig var denne en grunnleggende endring fordi A/S-ifiseringen i tillegg reduserte mulighe-tene for folkevalgt styring. Tiltak med skattelette og utsalg av statlig virksomhet svekker inntektssida i stats-budsjettet og nedsalg gjør arbeidsplasser utrygge. Det første kan kompens-eres med å bruke mer av oljeinntektene. Det er lite sannsynlig at Høyre/Frp vil

gjøre det. Kanskje ingen annen regjering heller.

Snarere kommer økt press for mer konkurranseutsetting og privatisering. Fagbevegelsen kan allerede notere at permit-teringsloven og konkursloven er svekket. Førstnevnte er endret slik at det er dyrere for arbeidsgiver å permittere enn før, ved at ar-beidsgivers betalingsplikt er utvidet fra 10 til 20 dager. Arbeidsfolk blir dermed oppsagt framfor å permitteres, spesielt der oppsigel-sestida kun er en måned. Konsekvensen er bl.a. at virksomhetens kompetanse svekkes

fordi fagfolk blir borte. Både LO og NHO er imot endringen. Konkursloven er svekket ved at størrelsen på lønnskrav som dekkes av den statlige garantien er strammet inn.

Generell adgang til midlertidige ansettelser og innleie av arbeidskraftI dag er kravet at midlertidige ansettelser kan benyttes ved arbeid som adskiller seg fra det ordinære i bedriften, ved vikariater der folk er syke og ved permisjoner av ulike slag, samt ved praksisplasser. (AML § 14-9). Første ledd i dagens lov betyr f.eks. at en rørleg-gerbedrift normalt ikke kan ansette egne fagarbeidere midlertidig, men kan ansette en snekker ved et midlertidig behov fordi det adskiller seg fra en rørleggerbedrifts or-dinære virksomhet. Her er mange gråsoner og i praksis er det etter fagbevegelsens men-ing ofte brudd på bestemmelsene. Departe-mentet foreslår like fullt en svekking ved å gi en generell adgang til midlertidige ansettelser.

Konsekvensene av å være midlertidig ansatt er i praksis intet oppsigelsesvern, dårligere lønn og overtidsbetaling, ingen regulert arbeidstid og svekkede pensjonsrettigheter. Ingen banker står gir lån til boligkjøp hvis man er midlerti-dig ansatt. Adgangen til innleie av arbeidskraft er knyttet til bestemmelsene om midlertidige ansettelser (AML § 14-12). Dermed foreslår regjeringa også generell adgang til inn- og utleie av ar-beidskraft. Dette var tidligere forbudt, men det var mulig å gi dispensasjoner. I tillegg ga mange blaffen i bestemmelsen, slik at leievirk-somheten uansett var økende. Arbeiderpartiet fikk i år 2000 opphevet forbudet. Eksplosjonen av leiefirma (bemanningsfirma) som seinere kom, spesielt med EU/EØS-utvidelsen øs-

Høyre/Frp vil gjøre et nyliberalt Norge irreversibelt

av Roy Pedersen, leder av LO i Oslo

Høyre og Frps regjering-serklæring er en plat-tform for et nyliberalt Norge, der målet er å gjennomføre flest mulig reformer som skal være

vanskelig å reversere.


tover, har vist seg å være en åpning for use-riøs virksomhet av hittil uante dimensjoner. Når regjeringa vil ha både flere midlertidige ansatte og økt bruk av innleid arbeidskraft blir det både flere lausarbeidere, økt sosial dump-ing og mer svart arbeid. I tillegg viser bygg- og anleggsbransjen en nedgang i produktiviteten, bl.a. fordi satsing på bil-ligere og innleid arbeidskraft står i motsetning til rasjonell produksjon med faglært ar-beidskraft som er fast ansatt.

Riktignok foreslås tiltak for å hindre at samme arbeidstaker kan ansettes midlertidig flere ganger etter hverandre for å ut-føre samme arbeid. Erfaringer viser at dette er vanskelig å kontrollere og lett å omgå. Den beste kontrol-len oppnås ved å forsterke prinsippet om faste ansettelser. Robert Eriksson (Frp) mener midlertidige ansettelser kan være et springbrett inn i ar-beidslivet og henviser til norsk forskning på området. Deler av denne forskningen er foretatt før virkningene av EØS-utvidelsen, i en situasjon med lav arbeidsløshet og med dagens lovverk. Økt midlertidighet gir ikke flere jobber, men kun økt midlertidighet og økt konkurranse om jobbene. Det fører til fortrengning av de som trenger litt drahjelp for å finne en jobb. Derfor er også Funksjon-shemmedes Fellesorganisasjon (FFO) imot økt midlertidighet. Regjeringas forslag er utprøvd i EU-land til gangs. I Frankrike var 83,7% av alle ansettel-ser i fjerde kvartal i fjor midlertidige og ar-beidsløsheten øker med ca. 1000 per dag i de

verste månedene. I Tyskland øker fleksible an-settelsesformer og en fjerdedel av alle ansatte lønnes under 9,15 Euro per time. All erfaring viser at inn- og utleie av arbeidskraft er uforen-lig med et seriøst arbeidsliv. Leievirksomheten må kraftig begrenses og helst forbys.

Mindre kontroll på arbeidstidaArbeids- og sosialdepartementet foreslår flere forverringer av arbeidstidsordningene. Ar-beidsdagen forslås til 10 timer (9 i dag) ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid (AML § 10-5). Der det er tariffavtale kan det avtales, eller påtvinges, 12 timers dag (i dag 10). Daglig og ukentlig overtid foreslås utvidet (AML § 10-6) I tillegg foreslås å oppheve forbundenes rett til å avvise ekstreme arbeidstidsordninger (AML 10-12). Arbeidstilsynet skal overta god-kjenningsordningen og generelt gis det økt adgang til å godkjenne lengre arbeidsdager. Ordningen med beredskapsvakt foreslås for-verret ved at kun 1/8 del av vakta (nå 1/5 del) regnes inn i den alminnelige arbeidstida (AML § 10-4).

Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Loven skal hindre at ansatte utnyttes av arbeidsgiver, men også forhindre at ansatte går med på eller tv-inges til å drive rovdrift på seg sjøl. Økt adgang

til fleksible arbeidstider fører til merarbeid og overtidsarbeid uten kompensasjon. Forskn-ing viser at lengden på daglig arbeidstid er avgjørende for folks helse. Lengre arbeidsdager og ustrakt bruk av overtid øker faren for at det gjøres feil, øker ulykkesrisikoen, og medfører økte helseplager. Det står i motsetning til poli-

tikernes ønske om redusert sykefravær og uførhet, samt ønske om høyere pensjon-salder. Det har lenge vært ført en kampanje mot LO-forbund knyttet til godkjenningsor-dningen for ekstreme ar-beidstider. Spesielt Fagfor-bundet er angrepet fordi de nektet 13 timers arbeidsdag

i helgene ved Ladegården sykehjem i Bergen. Likevel er det slik at forbundene godtar de al-ler fleste slike søknader, men må selvfølgelig sette foten ned der en slik ordning over tid går ut over ansattes liv- og helse, slik Fagforbun-det vurderte det ved Ladegården sykehjem. I det nevnte tilfellet meldte de ansatte seg ut av Fagforbundet og Arbeidstilsynet godkjente arbeidstidsordningen. Uten å snakke tilsynet ned, viser dette i motsetning til hva Marte Ger-hardsen i Agenda hevder, at Arbeidstilsynet ikke er en nøytral part. Det er dessuten under-lagt departement som styres av Høyre og Frp.

Robert Eriksson (Frp) sier at økt fleksibilitet er en vinn-vinn-situasjon for alle. Han hører ikke på argumenter for at fleksibel arbeidstid for noen er tvang for andre. Dessuten vet han at ved individuelle og lokale avtaler om arbeids-tid vil som regel styrkeforholdet være til ar-beidsgivers fordel. Det finnes unntak. Enkelte yrker har den muligheten at arbeid og fritid

Robert Eriksson (Frp) sier at økt fleksibilitet er en vinn-vinn-situasjon for alle. Han hører ikke på argumenter for at fleksibel arbeidstid for noen er tvang for andre. Dessuten vet han at ved individuelle og lokale avtaler om arbeidstid vil som regel styrkeforholdet være til ar-

beidsgivers fordel.

Robert Eriksson - Arbeids- og sosialministerFoto: Reynir Johannesson/FrP


kan være fleksibelt. En oval weekend med fritid kan for noen kobles med å fullføre job-ben på en PC. Det gjelder ikke f.eks. bussjåfør-er, helsearbeidere, bygnings- og industriarbei-dere. Økt fleksibilitet fører til at skille mellom arbeid og fritid viskes ut, noe som kan være et problem i seg selv, og at noen i praksis kan ha mulighet for kortere arbeidstid og andre ikke. Derfor er det behov for både kortere arbeidstid og klarere regler, framfor det motsatte.

Færre med søndagsfriHøyre og Frp vil ha mer han-del på søndager og foreslår lovendring (AML § 10-10). Spørsmål om søndagsåpne butikker er ikke en ny debatt. Det er allerede gjort endring-er som gjør det mulig å handle dagligvarer i «Bustadbruer» på søndager. Dessuten kan turiststeder få dispensasjon. Arbeiderpartiets program tar også til orde for en «moderni-sering» hva gjelder søndagsarbeid (Partipro-grammet for 2013-2017, side 15). Forsøk på lignende formuleringer i LOs handlingspro-gram ble strammet inn på forrige LO-kon-gress. Deretter har LO-forbundet Handel og Kontor skjerpet kampen mot søndagsåpne bu-tikker, med argumentet om at kalenderen ikke bare kan ha hverdager.

Økt søndagshandel rammer ikke bare tusenvis av ansatte i varehande-len i første omgang, men også ansatte in-nen transport, renhold, lager og vakthold. Etter at fagbevegelsen har skjerpet tonen har også arbeidsgivere innen varehandel gått ut mot økt søndagshandel. Dette ut fra at ukentlig omsetning ikke forventes å øke og at resultatet dermed blir økte utgifter og lavere produktiv-itet.

De innleides rettigheter angripesSom et ledd i økt bruk av innleid arbeidskraft foreslår departementet å fjerne fagforeningers søksmålsrett ved ulovlig innleie (AML § 14-14). Søksmålsretten er viktig og fungerer som et forhandlingskort for aktive tillitsvalgte i kampen for flere egne ansatte, framfor bruk av innleid arbeidskraft. Lovbestemmelsen er likevel ikke enkel å praktisere. Årsaken er

at de innleide formelt er fast ansatt, men får normalt ikke lønn mel-lom oppdrag. Dermed kan man på kort varsel være uten både lønn og jobb. Merkelig nok kan denne typen an-settelser gi rett til le-dighetstrygd i vente-

perioden. EU reagerer ikke på at dette er en subsidiering av arbeidsgivere el-ler at det fungerer konkurransevridende.

Mange vegrer seg for å reise søksmål fordi straffen er å måtte vente enda lengre på oppdrag. I tillegg er loven slik at det er innleiebedriften som skal saksøkes og ikke utleiebedriften hvor man er ansatt. Ofte er dette en bedrift man ønsker å bli ansatt i en gang i framtida. Alt dette tar en fagforening normalt hensyn til og søksmål uteblir. Regjeringa «løser prob-lemet» ved å legalisere det som i dag er ulov-lig. I stedet burde søksmålsretten vært utvidet til også å gjelde ulovlig midlertidig ansettelse.

Det store faglige engasjementet mot EUs vikarbyrådirektiv endte med tap, selv om LO-sekretariatet til slutt måtte støtte kravet om at reservasjonsretten måtte brukes. Di-rektivet ble innført ved at Arbeiderpartiet fikk hjelp av de borgerlige, imot stemmene til SV og SP. Vikarbyrådirektivet ble in-nført med viktige likebehandlingsregler.

Direktivet og dermed arbeidsmiljølovens § 14-14 gir imidlertid åpning for at der det er tariffavtale kan likebehandlingsreglene fravikes. Det ønsker nå regjeringa å benytte seg av, i tråd med Høyres tidligere forslag. Fellesforbundets sekretær Steinar Krog-stad sa den gang i et intervju på frifagbev-gelse.no, at en slik endring kan kutte lønna med 100.00 kroner i året (2. august 2013). I forbindelse med gjennomføring av likebehan-dling har arbeidsgiverne vist stor oppfinnsom-het for å hindre likebehandling. Likebehan-dling var ellers et av deres hovedargument for å innføre Vikarbyrådirektivet. Spranget blir derfor ikke så stort om forslaget innføres, men det vil merkes. Like fullt, regjeringa vil bruke EØS-avtalen til regelrett lønnsnedslag for de innleide og viser samtidig at avtalen kan fun-gere som et ekstra høyreparti i norsk politikk.

Usosial pensjonsreform forsterkesDet er en økende forståelse i fagbevgelsen for at den tverrpolitiske pensjonsreformen fungerer usosialt, til fordel for middelklas-sen på bekostning av arbeidsfolk. Frp har ved regjeringsdeltagelsen godtatt reformen som de tidligere uttalte seg steilt imot. Uten å ta de-taljene i reformen, vil jeg bare nevne at målet er at pensjonsalderen skal opp og at opptjen-ing til pensjon ikke skal stanse før ved fylte 75 år. Dette er utgangspunktet for at departe-mentet foreslår å endre dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven som sier at arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet uten spesiell begrun-nelse ved fylte 70 år (AML § 15-13 a). Departe-mentet ønsker å øke lovbestemt avgangsalder til 72 eller 75 år. Samtidig ønsker de å fjerne bedriftsinterne ordninger der man kan slutte ved fylte 67 år.

Dagens ordning ivaretar at arbeidsforholdet kan avsluttes på en verdig måte. Får Høyre og

I Tyskland øker fleksible ansettelsesformer og en fjerdedel av alle ansatte lønnes under 9,15 Euro

per time.

Arbeiderpartiet fikk i år 2000 opphevet forbudet. Eksplosjonen av leiefirma (bemanningsfirma) som seinere kom, spesielt med EU/EØS-utvidelsen østover, har vist seg å være en åpning for useriøs virk-somhet av hittil uante dimensjoner. Når regjeringa vil ha både flere midlertidige ansatte og økt bruk av

innleid arbeidskraft blir det både flere lausarbeidere, økt sosial dumping og mer svart arbeid.


Frp gjennomslag for de foreslåtte endringene, betyr det at det usosiale ved dagens pensjons-system forsterkes ytterligere. Noen er friske nok til å kunne leve med en høyere avgangsal-der, mens andre blir tvunget til sykemeldinger, arbeidsløshetstrygd og uførhet.

Strengere straffer ved lovbruddDepartementet har i tillegg lagt fram for-slag til strengere straffebestemmelser for Arbeidsmiljølov-relaterte forbrytelser, samt å unnta fra straffeansvar flere deler av loven enn i dag. Straffenivået må gjerne skjerpes. Hoved-problemet i dag er ikke straffenivået, men at altfor mange saker henlegges og at useriøse arbeidsgivere gir blaffen i Arbeidstilsynets pålegg angående helse, miljø og sikkerhet.

Et alternativ til den nyliberale ordningen må kjempes framArbeids- og sosialdepartementets høringsfor-slag er sendt ut i fire dokumenter. Forslagene innebærer en forverring for arbeidsfolk til fordel for arbeidsgiverne og økte muligheter for useriøse virksomheter, sosial dump-ing og svart arbeid som allerede nevnt. Svart arbeid har økt voldsomt de senere årene. I Oslo advarer sågar politiet mot at kosovoal-bansk mafia overtar spesielt malerbransjen. Skattemyndighetene mener skattetapet ved svart arbeid utgjør rundt 150 milliarder kroner årlig for statskassa. I så fall er beløpet større enn årets bruk av oljepenger i statsbudsjettet.

Tariffavtalene vil ikke bli endret med Høyre og Frps forslag. Fremdeles gjelder 7,5 timers dag og 37,5 timers uke. Men økt adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, utvi-det rolle for Arbeidstilsynet på bekostning av fagforeningene, samt økt adgang til midlerti-dige ansettelser og innleie av arbeidskraft, vil undergrave tariffavtalene. Med økt midler-tidighet ved ansettelser og åpning for lengre

arbeidsdager angriper regjeringa direkte to av fagbevegelsens tre hovedoppgaver; å arbeide for faste ansettelser og regulert arbeidstid. Den tredje hovedoppgaven er ei rettferdig lønn og likelønn som rammes ved at de to andre ret-tighetene undergraves.

NHO, Virke og andre arbeidsgiverorganisas-joner støtter regjeringas forslag og regjer-ingserklæringen om et nyliberalt Norge. Ar-beidsgiverorganisasjoner har i lengre tid ønsket å svekke tariffavtalene og ar-beidsmiljøloven, sjøl om en YS- undersøkelse viste at arbeidsgivere kan leve med dagens arbeidsmiljølov. NHOs iherdige kamp mot allmenngjøring av tariffavtaler er egentlig en kamp for retten til å lønne folk under den tarifferte minstelønna. NHO ønsker å utrede lovbestemt minstelønn. Det er langt fram til et eventuelt vedtak, noe fagbevegelsen uansett er sterkt imot, fordi det vil torpedere tarif-favtalene som lønnsbestemmende. Høyre har stemt ned forslag om lovbestemt minstelønn på sist landsmøte, men Venstre synes ideen er god. Regjeringas forslag til forverring av arbeidsmiljøloven sammen med arbeidsgiver-organisasjoners kamp for å svekke faglige ret-tigheter betyr å endre den norske modellen. NHO verken forsvarer eller bekjenner seg til noen norsk modell.

LO- sentralt har reagert sterkt på forslagene. Det skyldes også at de fremmes uten noen form for trepartssamarbeid og utvalgsarbeid på forhånd. Kun åtte dager etter forslagene ble kjent ble det etter initiativ fra LO-avdelingene i de større byene arrangert fanemarkering mot forslagene med appeller på Youngstorget i Oslo. Rundt 80 faner var til stede og forbund-sledere var klart imot forslagene til forverring

av arbeidsmiljøloven i sine appeller. Den 23. september gjennomfører lokale fagforeninger og LOs lokalorganisasjoner en politisk streik retta kun mot regjeringas forslag. Det vil ikke stoppe med det. Det kreves en økt aktivisering av fagbevegelsen og en forsterket alliansepoli-tikk for å bekjempe forslagene fra regjeringen. Vi må fremme alternative forslag og fellesskap-sløsninger. En høyredreining av Arbeiderpar-

tiet slik det har skjedd med sosialdemokratiene i EU-land må forhindres.

Foreløpig er ingen av delene helt oppe og går, men det viktige er å understreke at folkemeningen ikke støtter de nyliberale framstøtene. 8.mars-arrangementene

hadde rekordoppslutning, nærmest spontant. Bøndene fikk støtte for sin kamp mot en for-verret jordbruksavtale. Lærerne har støtte for at arbeidstida skal være tariffert. I sum peker dette på at et annet politisk alternativ er mulig og at det er mulig å mobilisere slik at fagbev-egelsen kan ta kampen for arbeidsmiljøloven. Går forslagene igjennom må kravet være at for-verringene skal reverseres med tariffkamp og/eller forslag til reverseringer av loven ved neste valg, slik det skjedde i 2005. Høyre/Frp-regjer-inga er i ferd med å skjerpe både den politiske kampen og tonen i framtidige tariffoppgjør. Lua skal være på ´hue´ - aldri i handa!

Skattemyndighetene me-ner skattetapet ved svart arbeid utgjør rundt 150 milliarder kroner årlig

for statskassa.

Arbeiderpartiet fikk i år 2000 opphevet forbudet. Eksplosjonen av leiefirma (bemanningsfirma) som seinere kom, spesielt med EU/EØS-utvidelsen østover, har vist seg å være en åpning for useriøs virk-somhet av hittil uante dimensjoner. Når regjeringa vil ha både flere midlertidige ansatte og økt bruk av

innleid arbeidskraft blir det både flere lausarbeidere, økt sosial dumping og mer svart arbeid.


I februar i år nedsatte Høyre/FrP-regjeringa en såkalt produktivitetskommisjon. Den fikk i oppgave både å kartlegge produktivitetsut-viklingen i Norge og foreslå tiltak for å styrke produktiviteten og vekstevnen i norsk økono-mi. Professor Jørn Rattsø ved NTNU ble opp-nevnt som leder. Han har tidligere ledet flere offentlige utredninger, blant annet om kom-munenes inntektssystem (1996) og om NAV (2004). Allerede fra starten har kommisjonen utløst debatt, om så vel virkelighetsoppfatnin-gen som sammensetningen av kommisjonen og dens mandat.

Økt produktivitet kan kort og popularisert de-fineres som at man får økt resultat av innsats-faktorene i en produksjonsprosess – enten det dreier seg om varer eller tjenester, private eller offentlige. Tiltak som kan bidra til økt produktivitet er der-for økt arbeidsinnsats, høyere kompetanse hos de ansatte, økte inves-teringer, innføring av bedre teknologi, omor-ganiseringer, bedre støt-tefunksjoner i form av infrastruktur og gode offentlige tjenester m.v. Økt produktivitet kan tas ut i form av økt lønn (evt. profitt), kortere arbeidstid eller andre goder.

Dansk inspirasjon- Vi har latt oss inspirere av den danske produk-tivitetskommisjonen, uttalte finansminister Siv Jensen da den norske kommisjonen ble lan-sert (pressemelding fra Finansdepartementet, 7.2.2014). Den danske har lagt fram sin siste rapport, og deres kommisjonsleder professor Peter Birch Sørensen deltar også i den norske. La oss derfor se litt nærmere på hva den dan-

ske kommisjonen har bidratt med.

Verken den norske eller den danske Produktiv-itetskommisjonen er partssammensatte utvalg. De er begge såkalte ekspertutvalg, dominert av økonomer – i hovedsak markedsliberale økonomer. Økonomi er som kjent ikke noen eksakt vitenskap. Snarere kan vi vel si at den farges sterkt av dominerende ideologiske ret-ninger. Evnen til å forutse, forstå og analysere de siste års finans- og økonomiske krise sier vel mer enn noe om den dominerende økon-omiens begrensninger, feiltagelser og man-gler – og ikke minst dens politiske slagside. Det samme gjelder tiltakene som er iverksatt, særlig i Europa, for å komme ut av krisa. Dis-kusjonen omkring rapportene fra den danske Produktivitetskommisjonen understreker dette ytterligere.

Massiv kritikkKritikken mot den dan-ske kommisjonen har nemlig vært massiv – nettopp fra økonomer. Den hittil sterkeste kom fra økonomiprofessor Christen Sørensen, som blant annet har vært leder (overvismann) av Det økonomiske råd, et prestisjefylt organ un-

der det danske Finansdepartementet. Hans karakteristikk av kommisjonen var ikke mild: ”Sjelden har en kommisjon handlet så ustruk-turert i forhold til de oppgaver som er stilt. Og sjelden er så bastante anbefalinger basert på så uholdbare analyser fra en kommisjon.” Videre la han til at ”historien om Produktivitetskom-misjonen vil bli historien om en feiltagelse, ettersom arbeidet […] stort sett er gammel vin på nye flasker garnert med litteraturhen-visninger og alminnelig samfunnsbeskrivelse fylt med spekulasjoner og selvfølgeligheter.”

(Information, 18.3.2014.) Sterkere kan det vel neppe sies mellom akademiske fagfeller i en sivilisert debatt.

Det kan dessuten være nyttig å merke seg, også for den norske kommisjonen, at den samme økonomiprofessoren finner det nødvendig å minne kommisjonsmedlemmene om at økt produktivitet aldri bør bli et overordnet mål. ”De overordnede økonomiske mål bør være å maksimere folks levevilkår og en rimelig fordeling av disse.” (Information, 18.3.2014.)

”Mer nyliberalisme”Den kritiske danske økonomen Henrik Herløv Lund har i en omfattende rapport, ”Produk-tivitetskommission under liberalistisk flag?” (heretter kalt HHL), samt gjennom flere avisk-ronikker, levert en grunnleggende kritikk av kommisjonens arbeid. Han oppsummerer Produktivitetskommisjonens konklusjoner slik:

”I den private sektor handler Produktivitet-skommisjonens anbefalinger derfor om å sette markedskreftene fri gjennom liberalisering. Og for den offentlige sektor anbefaler kommisjonen samme markedsøkonomiske og (ny)liberalis-tiske logikk: Mer privatisering og konkurran-seutsetting, økt marked og konkurranse, mer mål- og resultatstyring samt styrket ledelse og reduksjon av fagforeningenes innflytelse – med andre ord: New Public Management. Den ny-liberalistiske inspirasjonen merkes også i kom-misjonens siste rapport om utdanningssektoren, der den blant annet argumenterer for å innføre brukerbetaling innen videregående utdan-ning.” (Information, 24.2.2014 og Arbejderen, 3.1.2014.) At mer nyliberalisme skal være løs-ningen på dagens problemer, finner Herløv Lund noe spesielt, ettersom ”fallet i produktiv-iteten i Danmark har […] skjedd […] nettopp i en periode der det har vært ført en nyliberalis-tisk inspirert økonomisk politikk og der NPM i

Evnen til å forutse, forstå og analysere de siste års fi-nans- og økonomiske krise sier vel mer enn noe om den dominerende økonomiens begrensninger, feiltagelser

og mangler

Produktivitetskommisjonen: Hva kan vi lære av danskene?

av Asbjørn Wahl, daglig leder For velferdsstaten


stigende grad har vært innført i det offentlige.” (Arbejderen, 3.1.2014.)

Generelt mener Herløv Lund at Produktivitet-skommisjonens analyser på en rekke sentrale områder framstår som usedvanlig ensidige, ”der kommisjonen forvrenger data og analyser for å kunne nå fram til konklusjoner som pas-ser med de anbefalinger de senere vil legge fram.” (HHL, s. 15.) Herløv Lund påviser ek-sempelvis at det har vært en nedgang i invest-eringer i privat sektor i Danmark, og at dette er en vesentlig årsak til at produktivitetsveksten har gått ned. Videre har den økende monopo-liseringstendensen (eller utviklingen av oligopo-ler – altså få aktører som dominerer et market, og som dermed reduserer konkurransen) en negativ innvirkning på produk-tivitetsutviklingen. Kom-misjonen ”frikjenner” imidlertid kapitalens reduserte bidrag. Ikke minst på bakgrunn av dette hevder Herløv Lund at ”det er ingen tvil om, at kommisjonens overordnede hovedan-grepsmål for hele sitt arbeid, er den offentlige sektor.” (HHL, s. 17.)

”Overflatisk og uholdbart”Innen privat sektor dreier kommisjonens an-befalte tiltak seg om følgende tre typer: Økt konkurranse, økt avregulering/liberalisering og økt stordrift. (HHL, s. 19.) Et av områdene disse virkemidlene anbefales brukt på, er da-gligvarehandelen. Der har produktiviteten i stor grad stagnert i Danmark de siste tiårene, og kommisjonenes svar er å slippe næringen

”fri”, som det heter, samt å satse på flere større kjøpesentre.

Til det avfyrte tidligere nevnte økonomipro-fessor Christen Sørensen følgende bredside: ”Produktivitetskommisjonens analyser og konklusjoner vedrørende dagligvarebransjen er så vel overflatiske som uholdbare og burde ikke kunne forekomme i en offisiell utredn-ing (…) at en så høyt profilert kommisjon kan komme med så misvisende tolkninger, som tilfellet er i forhold til dagligvarebransjen, er rystende.” (Information, 18.3.2014.) Til man-ges overraskelse fikk denne ramsalte kritikken

i hovedsak støtte også fra Dansk Erhverv, som er arbeidsgiverorganisasjonen for handel og annen privat tjenesteyting i Danmark.

Med tanke på den norske debatten, kan det også være interessant å merke seg at et av Christen Sørensens argumenter mot kommis-jonens utredning, er at den ikke tar hensyn til at åpningstidene innen handelsnæringen har blitt gradvis utvidet de senere årene. Dette

har, på grunn av økt antall timeverk, bidratt vesentlig til den nedgang i arbeidsproduktiv-iteten man har opplevd innen denne næringen i Danmark. Ønsker man økt produktivitet, er altså ikke utvidete åpningstider innen hande-len veien å gå, slik den blåblå regjeringen har varslet.

”Enormt potensial i det offentlige”Forholdet mellom offentlig og privat sektor er problematisk når det kommer til produk-tivitetsmåling og –utvikling. For det første er mange av de offentlige tjenestene svært arbeidsintensive, og lar seg derfor vanskelig

mekanisere på samme måten som vareproduksjonen. Man kan derfor ikke forvente samme produktivitetsut-vikling i offentlig som i privat sektor. For det andre er det vanskelig å måle produktiv-itetsutviklingen i offentlige tjenester, ettersom tjenestene ytes mer eller mindre gratis, og at verdien av tjenestene dermed settes lik prisen på innsatsfaktorene (i hovedsak lønn).

EU har utviklet en ny mod-ell som gir et bedre inntrykk av produktivitetsutviklingen også i det offentlige, men den danske Produktivitet-

skommisjonen vedtok ikke å benytte denne. Dermed opereres det i langt større grad med omtrentlige anslag overfor offentlig sektor, noe kommisjonen benytter seg av i stor grad – ved å anslå et enormt produktivitetspotensial på hele 46 mrd kr. Problemet er at ”grunnlaget for dette veldig oppreklamerte ’produktivitetspot-ensialet’ – i hvert fall inntil videre – i beste fall er utrolig usikkert og strengt tatt ikke eksister-

Med tanke på den norske debatten, kan det også være in-teressant å merke seg at et av Christen Sørensens argu-menter mot kommisjonens utredning, er at den ikke tar hensyn til at åpningstidene innen handelsnæringen har blitt gradvis utvidet de senere årene. Dette har, på grunn av økt antall timeverk, bidratt vesentlig til den nedgang i arbeidsproduktiviteten man har opplevd innen denne næringen i Danmark. Ønsker man økt produktivitet, er altså ikke utvidete åpningstider innen handelen veien å

gå, slik den blåblå regjeringen har varslet.


ende.” (HHL, s. 18.) Herlov Lund konstaterer dermed også at Produktivitetskommisjonen i realiteten ikke legger opp til effektivisering av det offentlige, ”men massive nedskjæringer og innsparinger på den offentlig leverte kjerne-velferd. Med store skattelettelser som lokkemat for politikerne.” (HHL, s. 7.)

”Uten vitenskapelig belegg”Flere av kommisjonens rapporter (det forelig-ger totalt seks, samt en rekke faktaark og no-tater) anbefaler dermed at det offentlige over-fører langt flere oppgaver til private aktører – enten gjennom konkurranseutsetting eller ved offentlig-privat samarbeid (OPS), fordi, som den hevder, økt konkurranse skaper økt produktivitet. Til dette påpeker Herløv Lund at Produktivitetskommisjonens anbefalinger ikke har noe vitenskapelig belegg, ”men i ste-det tydelige ideologisk-politiske røtter” (Infor-mation, 24.2.2014).

Til det har han støtte fra de mest omfattende evalueringer som er gjort av konkurranseut-setting av offentlige tjenester både i Sverige (rapport fra SNS 2011) og Danmark (fra AFK 2011) de siste årene, som begge konkluderer med at det ikke er noen gevinst å hente ved å overføre oppgaver til private. Andre av Dan-marks ledende velferdsforskere (blant dem

professorene Bent Greve og Jacob Torfing ved Roskilde Universitet) advarer også mot troen på at konkurranseutsetting av offentlige tjen-ester vil bidra til forbedringer. De viser både til høye transaksjonskostnader og redusert kvalitet som resultat av anbudssystemet. (In-formation, 17.2.2014.)

Kommisjonen benytter seg imidlertid i stor grad av det vi i For velferdsstaten har døpt ”det magiske innsparingstallet”, eller udoku-menterte antagelser om besparelser gjennom privatisering og konkurranseutsetting – ofte vist til gjennom en overflatisk og useriøs bruk av såkalt beste praksis, eller ved allmenne på-stander som denne: ”Undersøkelser tyder på at anbud av tjenester rommer et uutnyttet poten-sial for produktivitetsforbedringer i det offen-tlige til gagn for borgerne og for offentlige bud-sjetter.” (Sitert fra Herløv Lund i Arbejderen, 3.1.2014, min utheving.)

Økonomi – eller politikk?Den danske Produktivitetskommisjonen har også fått kritikk for overhodet ikke å ha tatt hensyn til klimaproblemene i sine anbefalin-ger. Økt økonomisk vekst gjennom økt ar-beidsproduktivitet må nødvendigvis føre til økt miljøbelastning, hevder lektor Nils Enrum, med støtte også fra professor Inge Røpke ved

Aalborg Universitet (Information, 19.3.2014). Denne motsetningen mellom arbeidsplasser og miljø kan imidlertid løses, mener de, gjen-nom å gjøre naturressursene dyrere ved hjelp av grønne skatter, samt ved å redusere den gjennomsnittlige arbeidstid.

Det er vel neppe noe dristig spådom at dette ikke blir anbefalingene fra den norske Produk-tivitetskommisjonen. Gitt kommisjonens sammensetning får vi nok heller forberede oss på at inspirasjonen fra den danske kom-misjonen slår sterkest igjennom. I så fall er det bare å forberede seg – på anbefalinger om mer avregulering, økt konkurranse, mer privatisering, mer konkurranseutsetting, økt skattelette, mer sentralisering, omfattende kommunesammenslåing, svekking av Ar-beidsmiljøloven (under fanen økt fleksibilitet), redusert lønnsutvikling samt mer brukerbetal-ing og høyere egenandeler ved bruk av offen-tlige velferdstjenester. Og dette, kommer de til å si, er økonomi – ikke politikk!

Finansminister Siv Jensen vil lære av danskene. Foto av Rune Kongsro.


Europas og USAs regjeringer har lenge vært i gang med å planlegge en `trans-atlantisk frihandels- og investeringsavtale`: TTIP. Den forhandles uten deltakelse fra nasjonale parla-ment eller EU-parlament, derimot er lobbyis-ter for storkapitalen pådrivere. Ifølge regjer-ingsuttalelser og medier, skal TTIP-avtalen stimulere økonomisk vekst i deltakerlandene; arbeidsløshet vil gå ned og arbeidstakernes snittlønn opp. I tidsskriftet `Z for marxistisk fornyelse` nr 98 om `TTIP og august 1914` in-formeres og drøftes hva som ligger bak TTIP: Hvem tjener og hvem taper? Hva kan og må vi gjøre med dette prosjektet?

Storselskapene blir storvinnerneConrad Schuhler, leder av Institutt for sosial-økologisk økonomisk forskning i München, har 3 teser om TTIP: 1) Storvinnerne i dette prosjektet er storselskap i USA og Europa. Stortaperne er ansatte og for-brukere. TTIP-propagandistene for grenseløs frihandel mellom USA og EU vektlegger avtal-ens antatte `velferdsgevinster`: Lavere priser, økonomisk vekst, nye arbeidsplasser. Faktisk er `velferdseffekten` av å redusere toll svært liten. Hovedtollen mellom USA og EU er rundt 3 %.

For USA ventes en vekst-effekt på 0,034 %, for EU på 0,028 % pr år ifølge undersøkelse av Center for Economic and Policy Research, CEPR; venstreliberal `tenketank` i Washing-ton DC. Men i sentrum står heller ikke toll, derimot `handelshindringer som ikke kny-ttes direkte til toll`. Her inngår regulering av produktkvalitet og produksjonsbetingelser for alt fra biler, farmasøytiske produkt, matvarer til finansprodukt og ulike produktgarantier.

Frihandelslogikk går ut på at ̀ konstnadsfordel-er` i en sone, slår inn i den andre. Det handler om et `kappløp mot bunnen`; konkurranse for lavest mulig nivå i sosial- og miljøstandarder, fra genmanipulert mat til moratorium mot

fracking. Hvor mye TTIP og TAFTA, Transat-lantic Free Trade Area (Transatlantisk frihan-delsområde) tilpasses storselskapenes behov, ser vi når ingen folkevalgte eller frivillige or-ganisasjoner, men 600 konsern-lobbyister er med.

2) Offentlig sektor svekkes, demokratisk in-nflytelse på økonomi minimeres, mens kon-sern blir folkerettslige subjekt, som til nå bare gjelder stater. Under ìnvesteringssamarbeid` blir det innført ̀ indirekte ekspropriasjon`. Her teller framfor alt sosiale og økologiske restriks-joner på konsernenes beslutningsautonomi fra politisk hold. Oppstår slike politisk-demok-ratiske vedtak, har konsern rett til kompen-sasjon som skattebetalere må ta. Slik kompen-sasjon må påregnes også ved politiske skifte, om nye demokratiske flertall vedtar lover som svekker profitten. Konsern kan klage til egne domstoler utenfor vanlig rettssystem. Min-stelønn, lønnsfastsetting via tariffavtale og medbestemmelse omtales som `hemsko for investeringer`.

TTIP er et frontal-angrep på det vi har opp-nådd av sosiale og demokratiske rettigheter så langt. Kommuner eller delstater skal ikke lenger sette igang tiltak for å styrke regionalt næringsliv. Kommunale og andre offentlige felles velferdstiltak som vannforsyning, elek-trisitet, utdanning, sykehus og transport skal privatiseres og outsources internasjonalt.

3) TTIP presser globalt mot sosiale og økolo-giske standarder og skjerper krigsfaren. USA og EU-lobbyer ser en slik `samarbeidsavtale` ikke bare som bedre interne profittbetingelser for deres selskaper, men også som optimering av konkurransekraften overfor andre regioner i verden. USA og EU utgjør 14 % av jordens befolkning, men har 50 % av den globale BNP. Men tendensen er synkende. TTIP-konsernene vil nå forbedre global konkurransekraft ved å redusere demokratiske, sosiale og økologiske standarder.

Reaksjonen i de øvrige regionene vil gå i akku-rat samme retning som globaliseringen til nå. Vi opplever altså en global konkurranse ne-

TTIP- frihandelsavtalen mellom USA og EU

av Per Lothar Lindtner


doverbakke. Samtidig blir kamp om ressurser, om kontroll med transportveier osv. bare enda mer tilspisset. Faren for at motsetningene slår over i flere kriger er økende.

Hva kan vi gjøre idag? Naturligvis må vi oppklare konsekvenser av Transatlantic Trade- and Investment-partner-ship. Men opplysning er ikke nok. Det dreier seg om å mobilisere protest og motstand mot TTIP. I siste instans dreier det seg om å stoppe en avtale som i stor grad er planlagt i full hem-melighet! Det er ikke nytteløst og risikabelt å vise motstand. 2 ganger har vi klart å stoppe tilsvarende prosjekt. I 1999 gjaldt det MAI-avtalen, `Multilateral Agreement on Invest-ment` med et liknende konsept. Flere lands regjeringer, fra USA via India til EU, måtte trekke seg fra den ferdige avtalen, fordi var er redde Frankrikes nei vil føre til at `sivil mot-stand` våknet opp i hvert enkelt land. Siste gang lyktes det for 2 år siden med ACTA, en avtale angivelig for å beskytte åndelig eiendom globalt. Faktisk betydde det innføring av sen-sur av internett via private firmaer. Etter flere måneder med hard motstand sa EU-parla-mentet nei til å tilslutte seg ACTA-avtalen, som EU-kommisjonen allerede hadde gått inn for.

Nå står vi overfor en ny kraftprøve. Vi må stoppe TTIP. Ellers får det svært negative følger for samfunn og enkeltmennesker. MAI og ACTA er kun svake forvarsler på TTIP. Sjansene våre er ikke dårlige. Ukeavisa Die Zeit er bekymret for TTIPs framtid og har 3.

April 2014 denne overskriften: Àvtalen med USA kan stoppes av motstand`. La oss sørge for at Zeit-utgiver Helmut Schmidts frykt blir realitet.

I Tyskland krever mange frivillige organisas-joner; Attac, Compact, Katolsk bondeungdom og Ungdom for et framtidsrettet landbruk:

- I stedet for hemmelige forhandlinger en brei, åpen debatt.- Rettsbeskyttelse for mennesker, i stedet for privilegert klagerett for konsern mot europeiske miljø- og sosiallover.- Prinsipp om forebygging og årsak ved helseproduk-ter. Alle risikoer må forut-sees og unngås.- Støtte til småbønder og økologisk landbruk.- Sikre europeiske forbruk-er- og helsestandarder.- Arbeider- og mennesker-ettigheter via oversiktlige regler som er sikret.- Internasjonal solidaritet og samarbeid, ikke stadig sterkere konkurransepress.- Beskytt og utbygg offentlig velferd. Stopp offensiv liber-alisering.- Beskytt og styrk mangfold i kulturelle uttrykk.- Reguler finanssektor. Re-

duser økonomisk ubalanse. Nei til dereguler-ing og frihandel.- Innovasjon, utdanning og informasjonsfri-het. Stopp de stadig mer eksklusive rettighe-tene til konsernenes `åndelige eiendom`.

Under ìnvesteringssamarbeid` blir det innført ìndirekte ekspro-priasjon`. Her teller framfor alt sosiale og økologiske restriksjoner på konsernenes beslutningsautonomi fra politisk hold. Oppstår slike politisk-demokratiske vedtak, har konsern rett til kompen-sasjon som skattebetalere må ta. Slik kompensasjon må påregnes også ved politiske skifte, om nye demokratiske flertall vedtar lover

som svekker profitten.


I utviklingen av samfunnet fra barbari til sivi-lisasjon, fra lavere samfunnsformasjoner til høyere, er produktivkreftene – menneskenes arbeidsferdigheter og deres arbeidsredskaper – avgjørende. I den sammenheng skreiv Marx at: ’Det som skiller de økonomiske epokene er ikke hva som blir laget, men derimot med hvilke arbeidsredskaper det blir laget.’ Således er ’arbeidsredskapene ikke bare målestokk for utviklingen av aleine den menneskelige ar-beidskraft, men forteller også noe om de so-siale betingelser hvorunder det blir arbeidet.’1

Hoveddriveren i den historiske prosessen er kampen mellom hovedklassene i samfunnet. Denne kampen dreier seg om tilgangen til merproduktet av menneskenes arbeid, og om de sosiale forhold som gir denne tilgangen, nemlig eiendomsretten til produktivkreftene; arbeidskraften, arbeidsredskaper, jord og an-dre naturressurser, dvs om produksjonsforhold-ene. I de kapitalistiske samfunnsformasjoner tar hoveddelen av merproduktet i samfunnet form av merverdi – den tilleggsverdi arbei-deren skaper for kapitaleieren utover å dekke utlegget til egen arbeidskraft. Denne verdi framtrer for kapitaleieren som profitt, dvs avkastning på investert kapital. I disse tider hvor det foregår et stort skifte i Europa som følge av den økonomiske krisa, er det sentralt å forstå hvilke hovedkrefter kampen står mel-lom, og om hva kampen gjelder. Bare gjennom en slik forståelse kan arbeiderbevegelsen og andre demokratiske krefter stake ut en vei å gå som hindrer et historisk tilbakesteg i Europa så langt gjelder den sosial levestandard, og forde-ling av samfunnets merprodukt. Krisen og de borgerlige kreftenes forsøk på løsninger, viser den uforenlige motsigelsen i det kapitalistiske samfunnet mellom å utnytte de muligheter som følger av stadig mer utviklede produk-tivkrefter og det forhold at disse i hovedsak eies og disponeres av noen få kapitaleiere som søker maksimal profitt. De borgerlige kreftene i EU og i nasjonalstatene søker løsninger som gir maksimal profitt for kapitaleierne, mens en demokratisk løsning ligger i at produktivkreft-ene og merproduktet bringes i større grad un-der samfunnets fellesforvaltning.

Utviklingen av sivilisasjonen i Europa viser seg gjennom statsdannelser, bydannelser, kunst, utdanning, osv, som uttrykk for at sta-dig flere mennesker frigjøres fra produktivt materielt arbeid. En slik frigjøring fra produk-tivt materielt arbeid, er betinget av at produk-tivkreftene er på et nivå hvor overskuddet kan tilfredsstille løsningen av andre oppgaver i samfunnet. Jo mindre tid, arbeideren bruker på å reprodusere sin egen arbeidskraft – altså dekke de nødvendige behov ut fra en historisk, kulturell og moralsk standard, jo mer produk-tiv er arbeideren; og jo mer tid kan i samfun-net brukes på andre oppgaver. Og jo mer tid som kan brukes på andre oppgaver, jo mer framskreden er sivilisasjonen. Utvikling av masseødeleggelsesvåpen, forurensing osv viser imidlertid hvor motsigelsesfylt en slik prosess er. I det store og det hele, gjenspeiler følgelig de store sivilisasjonene spesifikke stadier i de ma-terielle produktivkreftene.

Avgrensingen av begrepet produktivt arbeid er sen-tralt for å forstå framstill-ingen her. Dersom be-grepet produktivt arbeid avgrenses til menneskelig virksomhet overhodet, så er alt arbeid – materielt- og åndsarbeid – produk-tivt; avgrenses begrepet til praksis overhodet, så er alt materielt arbeid produk-tivt; avgrenses begrepet til vareproduksjon overhodet, så er alt som skaper verdi – bruksverdi og bytteverdi – produktivt; avgrenses begrepet til vareproduksjon under kapitalforhold overhodet, så er alt som ska-per merverdi produktivt. Det vesentlige i ka-pitalforholdet er nettopp at kapitaleieren ved å kjøpe den formelt frie arbeiderens arbeidsk-raft, får retten til det merarbeid og dermed den merverdi arbeideren skaper.

Begrepet produktivt arbeid avgrenses her følgelig til materiell vareproduksjon – produk-sjon av bruksverdier og bytteverdier –, men under kapitalforhold med en tilleggsverdi, nemlig merverdi. Og ut fra en slik forståelse

tar merproduktet formen merverdi, bare un-der vareproduserende kapitalforhold. Under det ikke-produktive arbeid faller materiell vareproduksjon, men som ikke skjer under kapitalforhold, dvs uten merverdi; og annet arbeid som typisk tjenestefunksjoner som ikke skaper varer.2 En slik avgrensing – abstraksjon – gjorde Marx i verket Kapitalen for å få fram det spesifikke, det dominante i den gjeldende samfunnsformasjon. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor det som ikke skaper merverdi, anses uproduktivt. Derfor er det viktig å forstå at begrepet produktivt arbeid her brukes for å få fram den virksomhet menneskene utøver som er det primære i en bestemt historisk sam-funnsformasjon, nemlig den kapitalistiske til forskjell fra andre og tidligere samfunnsfor-masjoner. Altså den spesifikke virksomhet, som representerer hovedformen menneskets stoffskifte med naturen tar, i en bestemt his-

torisk epoke. Med andre ord om et bestemt utbyt-tingsforhold, et bestemt samfunnsmessig forhold mellom menneskene. Øvrige trekk ved produk-tivt arbeid anses dermed som mer sekundære, fordi de ikke forteller noe om det spesifikke under ka-pitalforhold, men gjerne er tilstede i enhver samfunns-formasjon. I kriteriet om merverdi, ligger likevel det allmenne – abstrakte – ar-

beid som verdi, men altså her i en bestemt his-torisk form. Om andre samfunnsformasjoner – historiske eller framtidige, kan det være hen-siktsmessig å gi beteknelsen produktivt arbeid et annet begrepsinnhold i samsvar med de der spesifikke forhold.

Betydningen av kapitalens organiske sammensetning – Variabel og konstant kapitalMerverdiens forhold til kapitaleierens utlegg til arbeidskrafta, lønna, dvs variabel kapital – kaller vi merverdiraten. Derfor uttrykker merverdiraten graden av utbyttingen i sam-

Arbeiderklassen som sivilisatorisk kraft i Europa

av Eystein Kleven

Det synes som om EUs byråkrati legger opp til en overordnet strategi hvor kapitaleiernes ut-legg til arbeidslønninger skal minskes, det offen-tliges utgifter til pensjon-

er osv, senkes.


funnet. I tillegg til arbeidslønninger må ka-pitaleieren dekke utlegg til arbeidsredskaper – maskiner, arbeidssted, transport, drivstoff osv. Dette utlegget kaller vi konstant kapital. Sen-tralt er å se den konstante kapital som forgan-gent tingliggjort levende arbeid. Og jo høyere kapitaleierens utlegg til konstant kapital er i forhold til variabel kapital ( c/v ), jo høyere er det vi kaller kapitalens organiske sammen-setning. En høy organisk sammensetning på kapitalen i et land uttrykker en høyere grad av sivilisasjon enn i land med lavere organisk sammensetning av kapitalen; fordi mer effek-tive maskiner medfører at arbeideren behøver å sette inn mindre arbeidstid for å få ferdigstilt et produkt. Samfunnet får dermed mulighet til å anvende overskuddet til å løse andre op-pgaver.

Kapitaleieren må realisere produktene som varer i markedene. Der møtes flere kapitaleiere (bedrifter) med sine varer som konkurrerer om å få dem solgt. Jo lavere kostnad den enkelte kapitaleier (bedrift) har hatt med framstilling av de varer han bringer til markedet i forhold til an-dre kapitaleiere, jo relativt høyere blir hans (bedrift-ens) profitt. Konkurransen framtrer som en tvangslov for kapitalen i rittet mot maksimal profitt. Kapitaleieren vil ikke uten videre investere i mer ef-fektive produksjonsredska-per, fordi det representerer et ekstra utlegg for ham, og dermed umiddelbart spiser av hans profitt. Slik kan profittformen i seg sjøl virke kontraproduk-tivt. Kapitaleieren vil stort sett først forsøke å enten presse ned arbeidslønna, pensjoner osv – dvs redusere utlegget til variabel kapital, eller forlenge arbeidstida uten full lønnskompen-sasjon. Denne måten å øke merverdien på får form av det vi kaller absolutt merverdi. Derfor er det en varig kamp mellom kapitaleiere og arbeidere om lønnsforhold, slik vi ser det i de årlige lønnsforhandlingene.

Der hvor kapitaleieren ikke makter å presse ned lønninger, pensjoner osv på grunn av ar-beiderbevegelsens mottiltak, vil kapitaleieren så framt han finner det lønnsomt, investere i mer effektive arbeidsredskaper, dvs i konstant kapital. Mer effektive arbeidsredskaper for-trenger behovet for arbeidere, fordi nødven-dig arbeidstid synker. Men det arbeid som da behøves, er gjerne mer komplisert, fordi mer effektive arbeidsredskaper fordrer mer kvalifi-sert arbeidskraft. Det medfører at det generelle utdanningsnivået i samfunnet øker. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at utlegget til vari-abel kapital synker absolutt, men at det over tid øker relativt mindre enn utlegget til konstant kapital.

Det er også slik at utlegget til variabel kapital er betinget av hva det koster arbeidere å repro-dusere sin arbeidskraft. Det nødvendige utleg-get for å reprodusere arbeidskrafta er dens ver-di. Arbeideren har behov for å dekke kostnader med bolig, mat, klær utdanning osv. Behovene er historisk, kulturelt og moralsk betinget. De

er forskjellig mellom Nord- og Sør-Europa, forskjellig mellom Vesten og Østen osv. Uansett slike forskjel-ler, så vil kostnadene til å reprodusere arbeidskraft også være bestemt av kost-nadene med å produsere de varer arbeideren konsum-erer. Jo mindre det koster å produsere en bil, jo mindre behøver arbeideren å få i lønn for å kunne kjøpe en bil. Jo billigere klær som produseres i Østen, jo min-

dre behøver arbeideren i Vesten å få i lønn for å kunne kjøpe seg klær. En omstendighet som i tillegg til husholdningsgjeld antakelig er en viktig del av forklaringen på arbeiderk-lassens evne til forbruk i Vesten fram til siste økonomiske krise, tross lavere reell lønnsvekst. Merverdien som framkommer som følge av denne måten å billiggjøre arbeidskrafta på, kalles relativ merverdi. Derfor er det slik at jo høyere kapitalens organiske sammensetning er

i et samfunn, jo mindre behøver den enkelte kapitalist gi ut til arbeideren i lønn for at sist-nevnte skal kunne tilfredsstille sine behov, og jo mindre er behovet generelt for arbeidskraft i vareproduksjonen. Og jo mindre behovet er for arbeidskraft i vareproduksjonen som følge av mer effektive produksjonsmetoder, jo mer og billigere arbeidskraft er tilgjengelig for å dekke andre behov i samfunnet.

Problemet er at merverdien i produksjonen, ikke uten videre følger med fra produksjonen til samfunnet for øvrig. Måter en slik over-føring av merverdi kan skje, er gjennom skat-tlegging av kapitaleiere fra staten, og kapital-eieres direkte investeringer i ikke-produktiv sektor. Økt lønn til arbeidere i ikke-produktiv sektor vil kunne medføre økt beskatning av merverdi i produktiv sektor, fordi det legger press på bl a statens finanser. Mer utdanning, mer kunst, mer sosialomsorg, helse osv forut-setter overføring av merverdi fra produktiv sektor til andre sektorer i samfunnet. I Norge illustreres dette forholdet greit ved å se på hvilken betydning inntekter fra olje, gass og vannkraft har å si for offentlig sektor.

Produktivkraft som svar på Europas økonomiske kriseDen økonomiske krisa i Vesten har satt spørsmålet om løsning på dagsorden. Det synes som om EUs byråkrati legger opp til en overordnet strategi hvor kapitaleiernes utlegg til arbeidslønninger skal minskes, det offen-tliges utgifter til pensjoner osv, senkes. Slik skal den produktive kapital kunne konkurrere med lavkostland og statens gjeldsbelastning minskes. Denne strategien kommer til ut-trykk i uttalelser fra sentrale bankøkonomer i forbindelse med at veksten i eurosonen har stagnert etter at verken tysk, fransk eller ital-iensk økonomi vokste fra april til juni i år:

’Italia sliter med å få ned lønningene og få opp konkurransekraften. Det trengs reformer av arbeidsmarkedet, det juridiske systemet og viktige næringer er for strengt regulert... (...) Spanias reformer har fungert. Det er nå

Kapitaleieren vil stort sett først forsøke å enten presse ned arbeidslønna, pensjoner osv – dvs re-dusere utlegget til vari-abel kapital, eller for-lenge arbeidstida uten full lønnskompensasjon.


enklere å justere ned lønninger i dårlige tider og enklere å sparke folk som er fast ansatt. (...) Bedriftene kan nå justere lønningene når etter-spørselen svikter, og det har vært helt nødven-dig for konkurransekraften i Spania. Produk-tiviteten har steget, og spanjolene eksporterer nå mer enn de importerer. Handelsbalansen har bedret seg kraftig.’3 Og sysselsettingen øker (vil mange tilføye).

Stort klarere kan det neppe sies at strategien er en reduksjon av arbeiderklassens livsvilkår gjennom lønnsreduksjoner osv, for å øke ka-pitaleiernes merverdi og profitt. Merverdi som framskaffes på en slik måte kalles som nevnt absolutt merverdi. På den annen side synes det som om det er en bevissthet i de ledende borgerlige skikt om at bedriftene – små og mellomstore – trenger tilgang på kapital for å kunne fornye sitt produksjonsapparat, dvs effektivisere ar-beidsredskapene – endre og høyne kapitalens organiske sammensetning ved økt konstant ka-pital. For å få til det siste, er det maktpåliggen-de å få bankene til å fungere som kredittytere til den produktive kapitalen, fordi bare gjen-nom tilgang på lånekapital eller egenkapital fra nye eiere kan bedriftene klare utleggene som følger med teknisk og vitenskapelig omlegging av produksjonen. En slik omlegging er svært vanskelig å få til med de problemer europeisk bankvesen nå sliter med.4

Betydningen av å skille mellom absolutt og relativ merverdi i klassekampen Slik ser vi at problemene med lavere lønnsom-het og konkurransekraft i Europas industri søkes løst på to kvalitativt forskjellige måter, men som har det til felles at kapitaleierens merverdi og dermed profitt søkes økt: For det første gjennom å angripe arbeiderklassen og andre utbyttede klassers levestandard ved å øke kapitaleiernes absolutte merverdi. For det annet gjennom å øke kapitalen organiske sammensetning ved å få kapitaleierne til å in-vestere i mer effektive arbeidsredskaper. Det vil kunne øke kapitaleiernes relative merverdi. Imidlertid synes det som om hovedangrepet

fra EUs byråkrati og kapitaleierne nå dreier seg om økt absolutt merverdi, ved å drive ar-beidslønninger ned og ved å forøke arbeidstida bla ved å høyne pensjonsalder osv.

Økt merverdi uttrykker ei økt utbytting av ar-beiderklassen, men det er ikke likegyldig for arbeiderklassen om den skjer ved å øke den absolutte eller relative merverdien. Det er den relative merverdi som uttrykker det sivilisator-iske moment i kapitalens utbytting, i den for-stand at utbyttingen og klassekampen bidrar til en utvikling av produktivkreftene. Som nevnt innledningsvis, kjennetegnes sivilisas-jonens utvikling ved at nødvendig arbeidstid for å produsere materielle goder, synker; slik at mer arbeid kan brukes til å dekke andre be-hov i samfunnet. Arbeiderklassens kamp har drevet fram en slik sivilisatorisk utvikling ved at den ikke har godtatt en absolutt senkning av lønningene gjennom forlengelse av arbeids-tid, økt pensjonsalder osv, men tvert om ved å kreve en stadig høyere andel av merverdien gjennom å tvinge fram kortere arbeidstid, mer ferie, lavere pensjonsalder osv, tvunget kapitaleieren til å investere i mer effek-tive og arbeidsbesparende arbeidsredskaper. Den of-fensiv som nå er i gang fra statsmakt og kapitalmakt, går i hovedsak på å løse kapitalens akkumulasjon-sproblem – problemet med å øke avkastningen på in-vestert kapital – gjennom økt arbeidstid osv, er det motsatte av sivilisasjonsut-vikling, det er å skru den historiske klokke til-bake: Det er reaksjon!

I de enkelte land og i Europa generelt vil ar-beiderklassens styrke nettopp vise seg i hvilken vei produksjonen av materielle goder tar. Der arbeiderklassen er godt organisert, vil den kunne tvinge kapitaleierne til å opprettholde sin konkurransekraft gjennom å investere i mer effektive arbeidsredskaper, dvs en høyere

organisk sammensetning av kapitalen. Der ar-beiderklassen er svakt organisert, vil kapitalei-erne søke å opprettholde sin konkurransekraft ved å tvinge arbeiderklassen og andre utbyt-tede sosiale lag mange tiår tilbake i levestand-ard.

Det er dette klassekampen i Europa står om for øyeblikket: Reaksjon eller sivilisasjon!

Særlige utviklingstrender i Norge som følge av sterk arbeiderbevegelseI Norge er arbeiderklassen trukket inn i samme kamp, sjøl om betingelsene her er noe annerledes enn i mange europeiske land forøvrig. Det skyldes ikke minst at den norske statens finansielle evne er annerledes og mye sterkere enn i mange andre europeiske stater; at olje- og gassektoren har kunnet holde rela-tivt høyt lønnsnivå som har presset opp løn-ningene i andre sektorer og dermed bidratt til et høyt kostnadsnivå forhold til andre land; at viljen og kulturen for teknologiske inno-vasjoner i produksjonen synes sterk; og at

arbeiderbevegelsen har en større oppslutning og sterkere kampevne enn i andre europeiske land. Imidlertid er situasjonen antakelig forskjellig etter som hvilket næringsom-råde vi ser på.

I verkstedindustrien tok Kleven verft i Ulsteinvik i 2013 tilbake manuelt utførte sveiseoperasjoner fra Polen til Norge ved

å erstatte det manuelle arbeidet med auto-mater5. ’Møbelprodusenten Ekornes har nå over hundre roboter i sving på sine seks fab-rikker i Norge. De jobber side om side med 1350 ansatte tilknyttet produksjonen. – Robo-tene bidrar til at vi kan være konkurransedyk-tige i et høykostnadsland som Norge. Dermed har vi sluppet å flytte produksjon ut av landet sier direktør Ola Arne Ramstad. (...) En ny generasjon industriroboter er nå under ut-

Der arbeiderklassen er godt organisert, vil den kunne tvinge kapitalei-erne til å opprettholde sin konkurransekraft gjen-nom å investere i mer ef-fektive arbeidsredskaper


vikling. De kan produsere raskere, mer fleksi-belt og presist og kan jobbe tett sammen med mennesker uten å sette dem i fare. Dette er en av tre hovedårsaker til at den norske indus-triproduksjonen står overfor en ny epoke, men-er Teknologirådet. (...) Ny teknologi kan endre produksjonen i fastlandsindustrien dramatisk, mener Teknologirådet.’6 En utvikling mot mer høyteknologisk produksjon vil styrke Norges konkurransekraft og øke mulighetene for næringsutvikling. Produksjon kan flyttes hjem og industriell verdiskaping bedres, uttales det i samme artikkel. Mens i bygningsbransjen søk-er kapitaleierne å presse ned lønninger bl a ved bruk av billigere arbeidskraft fra Øst-Europa. Mottiltaket fra fagbevegelsen er bl a krav om allmenngjøring av tariffavtaler.

En slik forskjell mellom næringer kan også skyldes næringenes nærmere beskaffenhet. I enkelte næringer er det enklere å skifte ut ar-beidskraft med teknologi, enn i andre. I off-shore er det enklere å skifte ut arbeidskraft med teknologi i sjølve borevirksomheten, enn i forpleiningssektoren. Dermed vil antakelig kapitaleierne velge noe ulik strategi overfor ar-beiderklassen i de to delene av samme sektor. I internasjonal kapital ser vi at IKT-gigantene ’ansetter relativt få mennesker i forhold til inntekten de soper inn. Mens General Motors på sitt største sysselsatte 800 000 mennesker,

har Apple 80 000, Google 50 000 og Facebook 5000.’7

Hvert kvalitative sprang i kapitalen organi-ske sammensetning innebærer et tilsvarende sprang i mulighetene for menneskenes frigjøring. Overgangen fra mulighet til virke-lighet forutsetter opphevelse av kapitalforhold som basis i samfunnet. Med en slik opphevelse ligger framtidige overganger med opphevelse av verdiformer og profittformer.

Produktivitetsbegrepets betydning i den ideologiske klassekamp I den ideologiske klassekampen tilslører borg-erskapet de reelle forholdene ved å framheve sider – generalisere sider – ved foreteelsene som ikke er de historisk avgjørende sider. Ethvert arbeid som gir kapitaleieren profitt framstår for kapitaleieren som produktivt, uavhengig av om det er materielt produktivt verdiskapende arbeid, tjenesteytelse eller re-sultat av finansielle transaksjoner. De system-bevarende ideologier og teorier tilpasses dette synet. Det materielle arbeidets avgjørende rolle i samfunnsomdanningen – i verdiskapnin-gen og verdiøkningen forsvinner i de borger-lige ideenes verden. Således blir svart arbeid, herunder prostitusjon, i offentlige statistikker oppført som produktivt arbeid, som følge av

en endring i de europeiske standardene for nasjonalregnskap?. Nå kan svart arbeid gjerne være produktivt arbeid, men prostitusjon er ikke produktivt arbeid, men er å anse som tje-neste. I en slik svært generell definisjon anses en byråkrats arbeid like produktivt som en te-lemontørs eller en plattformarbeiders arbeid. Alt anses verdiskapende.

De borgerlige produktivitetsbegrep konsen-trerer seg til ’forholdet mellom mengden goder – varer eller tjenester for å tilfredsstille et behov – som produseres, og mengden arbeid – men-neskets målrettede bevisste virksomhet - som er satt til å produsere godene.’ ’Gjennomsnitt-sproduktivitet, dvs produktmengde per enhet innsats av en produksjonsfaktor – naturres-surser, arbeid, realkapital – oftest uttrykt per timeverk.’ Grenseproduktivitet er øking av produktivitet ved variasjoner av en produks-jonsfaktor når de andre produksjonsfaktorene holdes konstante.’ ’Arbeideren er innsatsfaktor og effektiviteten kan avgjøres av dennes styrke, energi eller mentale kapasitet.’9

På Produktivitetskommisjonens nettside kan vi lese følgende:’Fra 1970 til 2005 steg verdiskapningen per arbeidet time i fastlandsøkonomien om lag på linje med Tyskland og Storbritannia, men klart

A representation of the Manchester reform meeting dispersed by the civil and military power. Augt. 16th. 1819 av John Slack. Foto British museum


raskere enn i USA og Sverige. De siste årene har imidlertid veksten i produktiviteten vært svak. Selv om dette er et trekk vi også finner i en del andre land, er det betydningsfullt for framtidig inntekts- og velstandsutvikling i Norge. Produktivitetskommisjonen skal kartlegge og analysere årsakene til den svakere produktivitetsutvikling i årene etter 2005. Kommisjonens hovedoppgave er å gi konkrete råd til hvordan produktiviteten kan økes.’

Det skilles følgelig ikke mellom materielt verd-iskapende arbeid og annet samfunnsnyttig ar-beid. Verdibegrepet som begrep om den siden ved varen som ikke er bruksverdi, men rett og slett menneskelig arbeid, herunder merarbei-det i form av merverdi, får således ingen sp-esifikk begrepssetting. Det materielle arbeidet forsvinner ideologisk sett som avgjørende om-stendighet for menneskehetens utvikling, og slik forsvinner også de former dette arbeidet får under spesifikke produksjonsforhold, til tross for at dets betydning i global målestokk er økende.

Hvilke utslag gir en slik sammenblanding i en analyse av et lands produktivitetsnivå? Det kan ha det utslag at en høyning av ande-len sysselsatte i ikke-produktive sektorer, som kostnadsfaktor for samfunnets totalproduk-sjon trekker ned produktiviteten. I realiteten kan det jo være motsatt, nemlig at flere men-nesker i den ikke-produktive sektor er uttrykk for høy produktivitet i den produktive sektor, og at merproduktet fra sistnevnte sektor til-flyter førstnevnte sektor. Et produktivitets-begrep som ikke gjenspeiler vesensforhold i samfunnet, speiler bevegelsen overflatisk. Er de borgerlige produktivitetsbegrep egnede mål på produktivitet, da de ikke skiller ut det egentlig produktive fra det ikke-produktive? Hensyntar det borgerlige mål på produktivitet overganger fra mer kvantitativ til mer kvalita-tiv-, fra mer ekstensiv til mer intensiv produk-sjon?

De borgerlige produktivitetsbegrep favner som sagt videre enn også profittbegrepet. I et statsregnskap er det behov for å favne også an-nen virksomhet enn den umiddelbart profit-table. Og i et samfunn er det sjølsagt behov for å kunne vurdere effektiviteten også i den ikke-vareproduserende sektor. Dessuten kan slike begreper være mer operasjonelle, f eks ved at det er lettere å regne på dem, og dermed få ut kvantitative måltall.

Det er sjølsagt ikke likegyldig hva den ikke-produktive sektor inneholder av arbeidsopp-gaver. Tendensen under statsmonopolkapital-

ismen, er et tiltakende statlig og kommunalt byråkrati av mer overflødig, ja til dels parasit-tær karakter. Samme tendens kan ses i privat sektor, særlig i store konserner. I hvilken grad byråkratiet inneholder nødvendige samordn-ings- og helhetsfunksjoner, og i hvilken grad det er overflødige funksjoner, er et spørsmål kanskje arbeiderbevegelsen ikke har tatt tilstrekkelig tak i, og dermed overlatt til høyre-opportunistene. I så måte kan det være behov for et mer generelt produktivitetsbegrep. Imi-dlertid er det da viktig å være klar over hva som begrepsmessig går tapt når det gjelder historisk bestemte former.

I den nyliberale ideologi er det fokus på å få ar-beidsfolk til å stå lenger i arbeid samtidig som det i virkeligheten er behov for færre og færre til å produsere mer og mer. En økt produk-tivitet som gir mulighet for å ta ut mer fritid, lavere pensjonsalder, seks timers arbeidsdag, kortere arbeidsuke osv. Rett og slett mer flek-sibel arbeidstid på arbeiderklassen premisser. Med økt arbeidsledighet som følge av produk-tivitet, ligger slike reformer ikke bare som mu-lighet, men som konkrete løsninger på å få ned ledigheten, særlig blant ungdom. Noe som er et akutt problem i Europa i dag.

For arbeiderbevegelsen er det sentralt å fast-holde et begrepsapparat som forklarer sam-funnet ut fra dets virkelige historie og bevege-lse – som skjærer gjennom fremmedgjøring og tingliggjøring, og ikke la seg forlede av en tilslørende begrepsbruk. Det gir sjølsagt et helt forskjellig bilde om visse deler av samfunnet anses avgjørende for å finansiere andre deler, enn om alt arbeid anses likt. Det sentrale mo-ment i å gripe problemet riktig ligger ikke minst i å kunne se profittens sentrale kilde, den vesen, dens viktigste bestanddel, nem-lig merverdien: arbeiderens ubetalte arbeid. Denne del som i dag beriker de som allerede sitter på hovedformuene i samfunnet; denne del som burde beriket samfunnet som helhet, gitt menneskene kultur, liv, helse.

Strukturelle reformer – reformer som gir ar-beiderklassen gradvis mer makt Strukturelle reformer griper inn i så vel basis – produksjonsforholdene- ved å endre eien-doms- og fordelingsforhold; og i overbygget – bevissthetsformer, herunder institusjonelle og ideologiske – ved å gjøre arbeiderklassen til en bevisst samfunnsomdannende kraft.

For de mer utviklede deler av arbeiderbev-egelsen, var og er kontroll og styring av in-vesteringene i produksjonen av meget sentralt betydning. I en slik styring ligger potensialet

for utvikling av produktivkreftene i en ar-beidsbesparende og miljøvennlig retning. For øvrig har det i Norge vært ulike forslag oppe. I den forbindelse viser jeg til Egil Bergs artik-kel Produksjon og politikk i Sosialistisk fram-tid, hvor han bl.a. skriver at alle ’bedrifter bør ved lov pålegges å betale premie til et omstruktureringsfond som skal tre i kraft ved tiltak som kan føre til arbeidsløyse. På samme måte som lønnstakerne er sikret lønn ved konkurser skal de også være sikret arbeid el-ler etterutdanning med etterfølgende arbeid ved rasjonalisering eller nedleggelser.’10 Et slikt omstruktureringsfond kan også tenkes i en større sammenheng hvor særlig inntekter fra større konserner som nyter godt av inntek-ter av grunnrente på fiske, olje, gass og vass-drag kan brukes til å besørge investeringer i ny teknologi i konkurranseutsatte næringer. Offentlige strukturer og institusjoner som skal bidra til investeringer i norsk næringsliv finner vi i Norge i dag. Av særlig interesse er forslagene fra LO om statlige investerings-fond for å bringe risikokapital inn i bedrifter som ikke har tilgang på grunnrente og annen merverdi fra olje-, gass eller vannkraft. I Sver-ige har det vært en debatt om ’Löntagarfond-en’, ikke bare om sosialisering av merverdien, men debatt om sosialisering av forvaltningen av den, dvs en utdjuping av demokratiet gjen-nom deltakelse av arbeiderne. I Norge er deler av oljeformuen nasjonalisert. Spørsmål kan re-ises om i hvilken utstrekning forvaltningen er sosialisert, dvs demokratisert utover formelle borgerlig demokratiske organer.11

Sentralt i klassekampen er kampen om merverdien. Istedenfor å gå som profitt til ka-pitaleieren, vil arbeiderklassens kamp kunne erobre deler av den og ikke bare som høyere lønn. I en større sammenheng og ut fra et høyere bevissthetsnivå vil arbeiderklassens kamp sammen med andre samfunnslag med-føre at deler av merverdien tilfaller samfunnet for å utvikle sivilisasjonen.

1) Kapitalen bind 1, side 305, Rhodos2) Se også ’Hva avgjør klassetilhørigheten?’ av Eystein Kleven i Sosialistisk framtid nr 1-2 20133) Aftenposten side 4, 15 08 20144) Sosialistisk framtid nr 3 2010 ’Forholdet mellom Den eu-ropeiske union og nasjonalstatene’, og nr 4 2011 ’Eurosonen som et imperialistisk forhold mellom hegemon og klient i krisetid av E Skotteberg5) Dagens Næringsliv 06 07 2013 side 16 og Aftenposten 05 08 20136) Aftenposten 05 08 2013 side 167) Klassekampen kronikk av Tranøy 05 07 2014 side 3 som viser til Adair Turner8) Aftenposten 11 07 2014 side 69) Store Norske leksikon10) Sosialistisk framtid XXXX11) Sosialistisk framtid nr 1 2009, ’Offentlig eierskap’ av Eystein Kleven


KrisaNedskjeringspolitikk, resesjon og strategien med “strukturreformer” har trekt Europa inn i ei krise og i sosiale tilbakeskritt. På det euro-peiske området blir dette samordna av den ty-ske regjeringa, Den europeiske sentralbanken (EZB) og Europakommisjonen. Det er ei brei semje om at desse politiske tiltaka er absurde, ja, at dei til og med er gjennomførte av ”analfa-betar”. Nedskjeringar i konsumet til vanlege folk løyser ikkje gjeldsproblema, dei skapar berre auka krise og stigande arbeidsløyse og gjer vanlege europearar fortvila.

Likevel er ein slik politikk vitug sett frå syns-staden til overklassen. Det er eit brutalt mid-del, ein sjokkterapi for å få tilbake profitten, sikre finansiell forteneste og kunne setje ut i livet ny-liberale motreformer. I grunnen ser vi korleis landa gjev finanssek-toren førsteretten til å ta vare på den rikdommen som har vorte produsert, og då blir krisa ei gjeld-skrise.

Eit falskt dilemmaDenne krisa har vist at det nyliberale prosjek-tet i Europa ikkje er berekraftig. Dei europei-ske landa er ikkje så homogene reint nærings-messig som ein har trudd før. Forskjellen mellom korleis dei enkelte landa står på verds-marknaden gjer dei sårbare overfor endringar i

eurokursen. Inflasjonsratane nærmar seg ikkje kvarandre, og dei svake rentesatsane har ført til finansbobler og forsterka kapitalrørslene mel-lom landa. Alle desse motsetnadene, som fanst allereie før krisa, har vorte forsterka gjennom valutaunionen. Spekulative åtak mot statsgjel-da til dei landa som var dårlegast sikra, har ført til at desse motsetnadene har eksplodert.

Progressive alternativ til denne krisa krev ei nydanning i Europa: Det trengst eit samarbeid både på europeisk og internasjonalt område for rekonstruering av industrien, for økologisk måtehald og for å skaffe nok arbeidsplassar.

Sidan ei global nydan-ning under dei no-verande makttilhøva verkar utopisk, er den raske løysinga at nokre land går ut av eurosona. Dilemmaet synest altså klart, ein risikabel ut-melding av eurosona eller hypotetisk harmo-nisering i Europa, som måtte gå føre seg gjen-nom sosiale kampar.

Vi meiner at desse alternativa ikkje er realis-tiske. Det er i motsetning til dei viktig å ar-beide for ein strategi der ein får gjennomført ein rask konfrontasjon. Alle sosiale endringar inneheld spørsmål som gjeld dei sosiale inter-essene, makta og privilegia til dei som herskar. Desse konfrontasjonane går i hovudsak føre seg på det nasjonale området. Motstanden frå den herskande klassen og evna til mottiltak

rekk likevel utover dei nasjonale rammene. Strategien med å kome ut av eurosona gjer det ikkje i tilstrekkjeleg grad naudsynt med eit eu-ropeisk alternativ. Difor må strategien bli sett opp slik at han bryt med ”euroliberalismen” og gjev høve til å føre ein annan politikk. Denne teksten går ikkje på sjølve programmet, men peikar på tiltak for å kunne setje ein slik poli-tikk uti livet.

Kva vil ei venstreorientert regjering måtte gjere?Vi er midt i ei krise, som ein reint teknisk kan kalle ”ei balansekrise”. Denne krisa er eit samspel mellom på den eine sida ei gjeld-skrise i privat sektor og på den andre sida ei varig nedskjering av budsjetta. Ho har ut-spring i ei opphoping av store mengder fiktiv

GJELDSKRISA OG EUROEN - KVA BØR GJERAST ?

Framlegg for ei venstreorientert regjering

Av Daniel Albarracin, Naco Álvarez, Biblana Medlaldea (Spania), Francisco Loucä, Mariana Mortagua (Portugal), Michel Husson (Frankrike), Stavros Tombazos (Kypros), Giorgos Galanis, Öslem Onaran (Storbritannia)

Nedskjeringar i konsumet til vanlege folk løyser ikkje gjeldsproblema, dei skapar berre auka krise og stigande arbeidsløyse og gjer vanlege

europearar fortvila.


kapital, som ikkje på noko vis er reell. Enkelt sagt tyder krisa at borgarane i dag må betale for gjelda, eller, sagt på ein annan måte, at dei må stadfeste at finansbransjen skal ha rett til å styre innanfor produksjon og aktuelle eller framtidige skatteinntak. På eit europeisk eller globalt tiltak har dei europeiske landa gått inn for å gjere privat gjeld om til statsgjeld. Dette gjer dei ved å omdanne statsgjelda ved å setje i verk ein avkortings- og overføringspolitikk for å fjerne denne gjelda. Det er påskotet for å gjennomføre ”strukturreformer”. Målsetjin-gane for desse reformene er klassisk nyliberale, innskrenking av offentlege, velferdsstatlege tenester, avkorting av sosiale løyvingar og tiltak for å gjere arbeidsmarknaden meir flek-sibel for å kunne senke lønene.

Vi meiner at ein venstreorientert politisk

strategi må bli konsentrert om kampen for eit fleirtal, som er i stand til å frigjere seg frå denne tvangstrøya.

Vi må frigjere oss frå finansmarknadene og regulere budsjettunderskotetPå kort sikt må eitt av dei første tiltaka frå ei venstreorientert regjering vere å finne ein utveg for å finansiere budsjettunderskotet uavhengig av finansmarknadene styrer no. Det tillèt ikkje dei europeiske reglane, og det ville vere det første brotet å kunne få gjennomført slike tiltak. Det finst eit stort spekter av mog-lege tiltak, som ikkje er nye, og som tidlegare har vorte gjennomførte i ulike europeiske land. Dette kan vere tvangsut-lån frå dei rikaste konsu-mentane, forbod mot å ta opp lån i utanlandsk val-uta, krav om at bankane tek opp ein viss kvote statslån, ein skatt på utanlandsk utbyte og på kapitaloverføringar osb. Sjølvsagt trengst det òg ei radikal skattereform.

Den enklaste løysinga ville ha vore at den nasjonale sentralbanken finansierte det offentlige budsjettet, slik at bli gjort i USA, Storbritannia, Japan osb. Det kunne ha late seg gjere å opprette ein sp-esiell bank, som skulle ta seg av refinansier-ing overfor sentralbanken, som då hadde til hovudfunksjon å kjøpe offentlege lån (noko tilsvarande det Den europeiske sentralbanken (EZB) nyleg har gjort).

Sjølvsagt er ikkje dette berre eit teknisk spørsmål. Det ville ha vore eit politisk brot med dei reglane som har vore i Europa fram til i dag. Utan eit slikt brot ville ein politikk som ikkje roa ned finansmarknaden, straks ha vorte stoppa ved ei auke av kostnadene ved å finan-siere offentleg gjeld.

Vi må frigjere oss frå finansmarknaden og reorganisere gjeldaDenne første pakka av strakstiltak ville likevel ikkje redusere dette lasset med gjeld og rentene på denne gjelda. Alternativa ser slik ut: anten ei varig oppbunden gjeld eller snarast råd å få utsett betalinga av offentleg gjeld, etterfølgd

av tiltak for gjeldssaner-ing. Ei venstreorientert regjering skulle seie: Vi avslår dette, for vi kan ikkje betale ei slik gjeld, sjølv når vi set ned løner og renter.

Etter ei slik gjeldsned-setjing må det bli organi-sert ei offentleg gransk-ing for å finne ut av kva som er urettmessig gjeld.

Dette vil framfor alt gjelde fire område:”skattegåvene” til fordel for dei rikaste konsu-mentane, store firma og ”rentenistar”;dei ”illegitime” skatteprivilegia: skatteflukt, gunstige skatteordningar, skatteparadis ogamnesti for skatteflyktningar; redningsaksjonane for bankane etter at krisa braut ut;gjeld, som ved ein snøballeffekt har oppstått ut

Enkelt sagt tyder krisa at borgarane i dag må betale for gjelda, eller, sagt på ein annan måte, at dei må stadfeste at finans-bransjen skal ha rett til å styre innanfor produksjon og aktuelle eller framtidige skatteinntak. På eit europeisk eller globalt tiltak har dei europeiske landa gått inn for å gjere privat gjeld om til statsgjeld. Dette gjer dei ved å omdanne statsgjelda ved å setje i verk ein avkortings- og overføringspolitikk for å fjerne denne gjelda. Det er påskotet for å gjennomføre ”strukturreform-er”. Målsetjingane for desse reformene er klassisk nyliberale, innskrenking av offentlege, velferdsstatlege tenester, avkorting av sosiale løyvingar og tiltak for å gjere arbeidsmarknaden meir

fleksibel for å kunne senke lønene.

Det trengst eit samarbeid både på europeisk og in-ternasjonalt område for rekonstruering av indus-trien, for økologisk måte-hald og for å skaffe nok ar-

beidsplassar.


frå differansen mellom storleiken på renta og vekstraten på den innanlandske produksjonen (GDP), som blir sterkt skada under nyliberal nedskjeringspolitikk og arbeidsløyse.

Under ei slik gransking må det følgje ei utvek-sling av gjeld med det resultatet at ein stor del av gjelda blir annullert. Det ville ha vore det andre brotet.

Den offentlege gjelda blir òg sterkt påverka av bal-ansen til dei private ban-kane. På grunn av det blir dei såkalla redningsaksjo-nane for dei landa som blir råka, som regel ein redn-ingsaksjon for bankane.

Altså trengst det eit tredje brot med den ny-liberale ordninga: internasjonal kontroll av kapital-rørslene, kontroll over kredittvesenet og sosialisering av bankane. Det er den einaste vituge vegen for å ordne opp i eit slikt flettverk av gjeld. Det var òg den framgangsmåten som vart vald i Sverige i 1990-åra (jamvel om ban-kane seinare vart privatiserte).

For å samanfatte: For ei alternativ løysing er det naudsynt med eit samanhengjande trest-egsbrot med den nyliberale ordninga som rår i dag:- Finansiering av offentleg gjeld frå tidlegare og i framtida;- Stryking av urettmessig gjeld;- Sosialisering av bankane for å få kontroll med kredittvesenet.

Dette er dei tiltaka som trengst for ei ekte so-sial reform. Men korleis kjem vi dit?

Ei venstreorientert regjering er naudsyntDesse tre viktige og naudsynte brota for å gjere vellukka motstand mot finanspolitisk press, kan berre ei venstreorientert regjering bringe til ein lukkeleg slutt. Trass i at dei sosiale og politiske føresetnadene kan vere svært ulike frå land til land, retta all merksemd i heile Europa seg mot arbeidet i Syriza (Forbundet for radi-kale venstre). Kunne dei vinne valet og med det

danne ryggraden for ei slik regjering i Hellas? Frå då av (2012) har Syriza ført ein kampanje med dei grunnleggjande programpostane, som vi har gjort greie for i dette manifestet: Ei regjering av venstrekrefter er ein allianse for å seie opp avtala til troikaen og omstrukturere gjelda, slik at løner, renter, offentleg helseom-sorg, utdanning og sosialtrygd kunne bli sikra. Vår oppstarting står i samklang med den til Syriza: ”Ikkje noko offer til euroen.”

Det å gå vekk frå euroen er ingen garanti for eit brot med ”euroliberalis-men”Ei venstreorientert regjer-ing som skulle gripe til slike tiltak, må sjølvsagt

vere innstilt på å setje ut i livet ein sosialistisk politikk og vere sikra støtte frå store delar av folket. Den støtta kan ein berre oppnå dersom programmet tydeleg slår fast kamp mot in-teressene til finanskapitalen, og går inn for å byggje opp att eit næringsliv som gjev full sys-selsetjing. Det trengst òg ein offentleg admin-istrasjon med fellesgode som prioritert mål. Dersom målet er å sanere gjeld, kan ein ikkje i noko tilfelle gå bort frå dette målet.

Eit klart og konsekvent politisk siktemål er ein føresetnad for at vi kan vinne denne kampen, så vi blir verdsette og får tillit. Dei viktigaste tiltaka for ei venstreorientert regjering må altså vere kampen mot gjeldskrisa. For ein ef-fektiv kamp mot gjeldskrisa må ei venstreori-entert regjering kunne støtte seg på store delar av folket. Ho må vere budd på å kunne setje inn alle demokratiske middel for å kunne stå imot trykket frå interessene til finansindus-trien, inkludert tiltak for statleg overtaking på strategisk viktige felt. Ho må òg vere budd på direkte konfrontasjon med regjeringa Mer-kel, Den europeiske sentralbanken (EZB) og Europakommisjonen. Slaget om forsvaret av demokratiet og sosiale tryggleiksordningar må bli førte vidare på høgare nivå. Når dei møter motstand i Brussel, må slaget deretter bli ført ut frå dei nasjonale rammevilkåra som eksis-terer no. Her finst det heller ikkje noko tabu i høve til euroen, og vi må halde alle alternativ

opne, også det å forlate eurosona. Dette kan bli aktuelt dersom det ikkje blir att andre alterna-tiv innanfor dei europeiske rammene, eller om EU-styresmaktene tvingar eit land inn i den situasjonen.

Å kome ut av eurosona bør likevel ikkje vere utgangspunktet. Kvar venstreorientert regjer-ing må vite kva vanskelege problem det vil føre med seg å gå ut av eurosona.

For det første ville ein ikkje utan vidare opp-nå å få tilbake demokratisk sjølvstende. Rett nok kunne ein ta ifrå finansmarknaden kon-trollen over korleis budsjettunderskotet vart finansiert. Likevel kunne finansmarknaden drive spekulasjon mot den gamle og/eller nye valutaen i eit land som hadde underskot på utanrikshandelen.

For det andre ville ikkje gjeldsbøra bli min-dre. Ho kunne enda til bli høgare ved ei de-valuering, for gjelda blir rekna i euro. Under desse vilkåra måtte regjeringa overdra gjelda i den nye valutaen, og då ville det òg snart måtte kome ei delvis tilbakekalling. Ein stat har makt til å treffe ei slik avgjerd, jamvel om ein då må vente seg ein internasjonal rettsstrid. I alle fall rår ikkje privatføretak og bankar over den same suverene makta, og då ville privat gjeld og andre bundne plikter kome til å auke i den nasjonale valutaen. I denne situasjonen ville til slutt ei statleg overtaking av bankvesenet bli naudsynt for å hindre at heile bankvesenet ganske enkelt kunne gå over ende. Elles ville det ha ført til ei ny auke i statsgjelda overfor den internasjonale finanssektoren.

For det tredje ville ein devaluering av den nye valutaen setje i gang ein inflasjonsprosess, som ville ha auka rentenivået, gjort gjeldsbøra større og ført til ei utviding av inntektskrisa.

For det fjerde vil det å gå ut av eurosona ofte kunne bli framstilt som ein strategi, der ein ved ei devaluering av valutaen oppnår konkur-ransefordelar og på den måten lettare kan få innpass i større marknader. Denne fram-gangsmåten bryt ikkje med konkurranselogik-ken om alle mot alle, men skil seg frå den felles

Det finst eit stort spekter av moglege tiltak, som ikkje er nye, og som tidlegare har vorte gjennomførte i ulike europeiske land. Dette kan vere tvangsutlån frå dei rikaste konsu-mentane, forbod mot å ta opp lån i utanlandsk valuta, krav om at bankane tek opp ein viss kvote statslån, ein skatt på utanlandsk utbyte og på kapitaloverføringar osb. Sjølvs-

agt trengst det òg ei radikal skattereform.

Dei viktigaste tiltaka for ei venstreorientert regjering må altså vere kampen mot gjeldskrisa.


europeiske strategien når det gjeld budsjettpolitikk. Dersom kampen blir ført på den måten at ein går ut av eurosona, og at ikkje EU krev at ein oppfyller spesielle føre-handskrav, kunne det auke han-dlingsrommet for ei venstreori-entert regjering. Då ville ho ha ein sterkare forhandlingsposisjon ved at ho kunne stø seg på utsiktene til utvida motstand i andre EU-land. Her handlar det altså om ein framstegssretta og internasjonal strategi som står i motsetnad til ein isolasjonistisk og nasjonal strategi.

Ein strategi for eit klart brot og ei ny utvikling Ei framtidsretta løysing står i motsetning til det nyliberale prosjektet om vanleg konkurranse. Ho har lagt til grunn eit kooperativt utgangspunkt og fungerer betre jo fleire land som blir med. Om til dømes alle europeiske land reduserer arbeidstida og legg seg på den same skattesat-sen for kapitalutbyte, ville ei slik samordning hindre det tilbakeslaget ein vil møte om landa kvar for seg skulle setje ein slik politikk ut i livet. For å kunne slå inn på denne kooperative vegen må venstrekreftene og ei venstreorien-tert regjering følgje ein einskapleg strategi:

Dei ”høvelege tiltaka” må bli tekne einskapleg, til dømes ved å avvise sparepolitikken eller ved skatt på finanstransaksjonar. Dei må gå inn med vernetiltak som til dømes kontroll av finansmarknadene. Ein må vere merksam på at å gjennomføre ein politikk på det nasjonale området ikkje er i samsvar med europeiske vedtak, fører med seg ein politisk risiko. Svaret på det vil vere ein slags utvidingslogikk. Då kan slike tiltak som til dømes skatt på finan-stransaksjonar eller vernetoll bli gjennomførte i andre medlemsland.

Den politiske konfrontasjonen med EU og den herskande klassen i andre land, og særleg den tyske regjeringa, vil ein likevel ikkje kunne unngå. Trugsmålet om å gå ut av eurosona kan

ein likevel ikkje sjå bort frå trass i at ein må vere budd på risikoen for mottiltak.

Dette strategiske skjemaet erkjenner at nydan-ninga av Europa ikkje treng vere ein føresetnad for å kunne setje ut i livet ein alternativ poli-tikk. Den motstanden som kan bli sett inn mot ei venstreorientert regjering, må bli nøytralis-ert ved mottiltak, som i praksis vil føre med seg ein tilbake-gang til eit proteksjonistisk system. Men denne omstruktureringa er ikkje det ein plar oppfatte som proteksjonistisk, for ho tek vare på ei sosial omforming som folk er med på. Ho tek ikkje sikte på å støtte interessene til den nasjonale kapitalen som konkurrerer med andre kapitalinteresser. Her gjeld det altså ikkje ein gammaldags ”utvidingsproteksjon-isme”, sidan dei sosiale tiltaka for arbeids-plas-sane og mot nedskjeringspolitikken blir sette i verk tvers gjennom Europa.

Brotet med vedtaka i Europaunionen er ikkje noko prinsippspørsmål, men støttar seg på legale, rettkomne og effektive mottiltak, som samsvarar med interessene til fleirtalet, og som det har kome framlegg om frå grannelanda òg. Denne strategiske orienteringa kan bli forster-ka ved sosial mobilisering i andre land og kan til slutt stø seg på makttilhøve, som er i stand til å stille spørsmål ved heile institusjonen

EU. Dei seinaste erfaringane med dei nyliberale redningsskjermane til Den europeiske sentralbanken (EZB) og Europakommisjonen vis-er kva som kan bli gjort. Dei viser at det lèt seg gjere å omgå ei heil rekkje av vedtaka i EU-avtala, og at dei europeiske styresmaktene ik-kje har nølt med å demme opp for og øydeleggje slike vedtak. Ein må setje fram krav om å kunne fremje tiltak som går i rett lei. Det må òg gjelde kontroll over kapitalrørsler og andre reguleringar som er høvelege for å sikre løner og renter. Innanfor desse rammene vil det å gå ut av eurosona vere eit trugsmål eller den aller siste utvegen.

Denne strategien støttar seg på framstegsretta og rettkomne løys-

ingar, som veks ut av klassekarakteren deira. Det er her altså tale om ein strategi bygd på sa-marbeid som bryt med dei aktuelle rammene i EU. Strategien byggjer på ein annan ut-viklingsmodell, som gjeld ei ny omforming i Europa: eit utvida europeisk budsjett på grunnlag av ein felles kapitalskatt, som blir fi-nansiert av harmoniseringsfond og sosiale og økologisk vituge investeringar.

Vi ventar slett ikkje at denne forandringa kjem av seg sjølv. Her vil vi snart måtte stå framføre ein kamp mot gjeldsproblem og nedskjering-spolitikk, der ein treng dei rette tiltaka for å forsvare løner, renter og sosial tryggleik. Her må dei offentlege tenestene stå sentralt på dag-sordenen. Kort sagt må interessene til folke-fleirtalet bli lagde til grunn for strategien til ei venstreorientert regjering. Denne regjeringa må gjere alt som er naudsynt i denne demok-ratiske kampen. Det er den strategien vi stårfor.

Omsett av Gunnar Ottne


I krisetider blir folk engstelege for arbeidsplas-sen, maten og husværet. Fleire og fleire blir råka – i mange land blir arbeidslause kasta ut av heimane sine og sette på gata, og mange mister sparepengane sine. Slik sett minner krisa i dag oss om krisa i 1930-åra. Ein annan likskap spring oss i augo – oppslutnaden om fløyparti, og mange skribentar åtvarar mot den nye voksteren av fascistiske parti, t.d. i Hellas og Ungarn.

Men dei same skribentane er svake på ein god analyse av kva som dreg folk mot fascismen og nazismen. Skal vi klare å møte fascistiske rørsler på rasjonelt vis, så må vi vite kva desse rørslene gjorde gale før i tida – og dette er vi vél opplyste om her i Nord-Europa, skulle eg tru. Men vi må også vite kva dei gjorde rett, for det er dét som er noko av løyndomen ved draget dei har på arbeidslause og desperat mel-lomklasse i Europa. Da kjem vi ikkje utanom attreisinga av Tyskland i 30-åra, og namnet Hjalmar Schacht.

FinanstrollmannenHorace Greeley Hjal-mar Schacht var fødd i Nord-Slesvig (i dag Sønderjylland i Dan-mark) i 1877 som son av ein rik kjøpmann og ei dansk baronesse. Det underlege fornamnet er ei oppkalling etter den amerikanske aviseigaren og humanisten Horace Greeley (han publiserte m.a. artiklane til Marx og Engels i avisa si; The New York Tri-bune). Mormora kravde eit nordisk fornamn, som vart Hjalmar. Han byrja å studere medi-sin, men tok doktorgraden i økonomi i 1899.

Schacht var den fremste økonomiske «kjen-disen» i verda før siste krig. Som Hitlers riks-banksjef og økonomiminister i 1930-åra dreiv han igjennom eit målmedvite keynesiansk

program lenge før Keynes’ General Theory kom ut i 1936, og mykje meir konsekvent enn USA sin New Deal eller andre lands motkon-junkturpolitikk før krigen. Karl Polanyi skriv: «Det fantes en slags uhyggelig intellektuell overlegenhet hos de tyske statsmennene som på 30-tallet skred til verket med å bryte ned denne [1800-tallets liberalistiske] orden..» (Den liberale utopi, s 57)

Schacht var òg mellom dei hovudtiltala ved Nürnbergprosessen etter krigen, for å ha føre-budd krig, men vart frikjend.

Schacht fekk internasjonalt ry første gongen da han vart tilsett som riksbanksjef i 1923 under hyperinflasjonen og på ca åtte månader kjøvde inflasjonen og fekk pengevesenet på fote att. Frå da av fekk han tilnamnet «finans-troll-mannen». Stillinga hadde han til 1930, da han gjekk av i protest mot dei oppblåsne, uhemma utlandslåna til dei demokratiske regjeringane. Politikarar med horisont fram til neste val

dynga ei veldig utlandsgjeld på den tyske staten, noko som sikra dei førebels pusterom og popularitet, men som ville bli uhandterleg, sjølv utan verds-depresjonen i trettiåra.

Nazistane og mellomklassaneDa depresjonen kom kring 1930, og millionar vart kasta ut i arbeidsløyse, vende over tredje-delen av veljarane seg til Hitler og nazistane, som lova arbeid, brød, og eit oppgjer med storfinansen. Det var desse sosialistiske ele-menta som lokka utarma mellomklasse som kjøpmenn, småbønder, funksjonærar, em-betsmenn og ein del arbeidslause (sjå Thomas Childers: The Nazi Voter). Korfor kunne dei ikkje da likegodt ha vendt seg til kommunist-partiet? Sanninga var at bønder og borgarskap var oppskremde over framferda til bolsjevika-

ne mot klassefrendane deira i Sovjetunionen.

Da Nasjonalbanken i Darmstadt gjekk over ende under finanskrakket sommaren 1931, vart Schacht tilkalla til konkursmøtet av Brü-ning, rikskanslaren. Schacht prøvde å få regje-ringa til å garantere småinnskytarane full dek-ning på beløp opp til 10.000 riksmark. Schacht meinte regjeringa måtte vike frå formaljus, sidan småfolk ofte er ukyndige og derfor treng særskilt vern. Men neida, småspararane fekk den same prosentvise utbetalinga som stor-kreditorane, på kostnaden til skattebetalarane. Uvel av den usosiale famlinga til regjeringane takka han nei til bøna frå president Hinden-burg om å vende tilbake til sjefembetet i Riksbanken. I staden valde han, saman med framståande industrileiarar, etter brakvalet til nazistane i 1932, å rå Hindenburg til å ut-nemne Hitler til rikskanslar. Da Hitler vart rikskanslar 30. januar 1933, bad han Schacht ta seg av Riksbanken i mars, og dinest Nærings-departementet frå 1934, sjølv om han ikkje var medlem av nazi-partiet. Som riksbanksjef skulle han yte effektive kredittar til eit stort sysselsettingsprogram for seks og ein halv mil-lionar arbeidslause. Det besto mellom anna av reparasjon av hus og maskinar, utbygging av bilvegar og kanalar og etter kvart opprusting, som også Schacht, til liks med sosialdemokra-tane, stødde, i det dei kravde «utanrikspolitisk likestilling».

Men det fanst ikkje pengar til dette program-met. Skattlegging og lån var utenkjande, i 1933 var Tyskland på botn med sviktande skatteinn-tekter og ute av stand til å ta opp innan- eller utanlandske lån. Å gripe til tryllemidlet auka seteltrykking ville gitt inflasjon og skjerpa den psykiske depresjonen som alt rådde hjå folket.

Schacht pønsa ut systemet med «Mefo-veks-lar». Dette var i røynda ein parallell valuta,

Mannen som fekk nazistane til å gjera noko riktig

av Edvard Mogstad

Sosialistane bør gå i seg sjølve. Kva hadde dei å

tilby mellomklassane?

Historia om Hjalmar Schacht


men kamuflert som investering i «Metallfor-sking» (to ord som kling godt i tyske øyro), eit selskap med liten kapital, men garantert av Staten. Men vekslane kunne ikkje diskonterast i Riksbanken før etter minst tre månader, eller opp til fem år. Desse vekslane vart godkjende som betalingsmiddel av bankane og nærings-livet, sidan dei kunne bli gjort om til kontan-tar i Riksbanken, og dei erstatta ofte kontante kassabe-haldningar. Mefo-vekslane nådde eit toppunkt i 1938 med 12 milliardar mark, - men knapt helvta av dei hadde nokosinne vore innom Riksban-ken.

Samtidig såg folket ingen skadeleg auke av se-telomløpet av vanlege mark. Samstundes vart kapitalflukt hindra. Fri utførsle av mark ville betydd eit samanbrot av den tyske valuta. Alle ut- og innanlandske fordringar vart samla i ein konverteringskasse, der dei berre kunne rea-liserast med kjøp innanfor Tysklands grenser. (Noko liknande gjorde Island nyleg.)

Som næringsminister måtte Schacht sørgje for import av mat og råstoff til industrien som landet var heilt avhengig av, men eksporten møtte aukande hinder overalt; høge tollar, de-valueringar og kvoteavgrensing av tyske varer. (Da som no var tyske varer betre og billegare enn dei fleste andre vestlege.) Eit stort handels-underskott i 1934 fann si løysing i den såkalla Neuer Plan.

Den Nye PlanenDen Nye Planen var varebyte med tosidige handelsavtaler – spesielt med land i Sør-

Amerika og Søraust-Europa – som kunne selja Tyskland dei råvarene landet trong. Desse landa kunne kjøpe kva dei ønskte av tyske va-rer, - men dei tyske kjøpmennene fekk berre importere dei varene og den mengda som Næ-ringsdepartementet godkjende – ganske likt den importkontrollen som Gerhardsen-regje-ringa innførte i Noreg etter krigen.

Offentleg sektor svella kraftig ut. Av totale nyinvesteringar steig de-len til offentleg forvalting frå 35,7 prosent i perioden 1924-29, til 52,0 i perioden 1933-38. Føretak som ikkje tente fireårsplanen, fekk sidan 1935 knapt tilgang til kapi-talmarknaden, nye investeringar måtte skje frå eigne reservar eller overskott. Schacht sjølv var ikkje så begeistra for denne utviklinga. Han noterte: - Innafor partiet rådde ein

sterk trong til å trekkje dei ulike næringsgrei-ner inn under statsdrift. Dette kom i mindre grad av næringspolitiske omsyn enn omsynet til dei godt lønna stillingane som dermed kun-ne kaprast.

Allereie i 1936 var alle dei arbeidslause absorbert av sysselsettingsprogramma – noko som gjorde nazismen svært populær. Tyskland gjekk inn i ein positiv spi-ral i det skatteinntektene igjen auka – og det ville vera muleg å betale tilbake stordelen av Mefo-vekslane etter femårs-løpet. Da ville rett nok alle Statens utgifter bli råka, inklu-dert opprustinga. Schacht nekta å samtykkje til meir kreditt til opprusting, fordi det var finans- og pengepolitisk uansvarleg, dessutan meinte han at rustinga hadde nådd den «utan-

rikspolitiske likestillinga». Han gjekk av som næringsminister i 1937 og søkte avskjed frå riksbankembetet i 1938, noko som vart inn-vilga først i 1939. Riksbanken blei lagt direkte under Staten og måtte gje all den kreditt Hitler ønskte. Setelpressa tok til å rotere.

Oppgjer med jødeforfølginganeSchacht fortel sjølv at så lenge han var riks-banksjef eller næringsminister, så blanda Hit-ler seg aldri inn i embetsutøvinga hans. «Han (Hitler) hadde ikkje peiling på finanspolitikk, og sjølv pengevesenet skulle alltid forbli ei lukka bok for han.» Men da Schacht nekta å bli med vidare på seglasen i 1938, så blei han erstatta med Walther Funk, ein lydig nazist, som tok over både næringsdepartementet og riksbankembetet, - og som fekk livsvarig feng-sel i Nürnberg.

Schacht hadde òg vekt Hitlers mistru da Riks-banken, som einaste offentlege instans, gjekk ope ut mot jødeforfølgingane. I 1935 heldt han ein tale i Königsberg som angrep dei valdelege overgrepa mot jødane og kyrkja, og ubudd på innhaldet, vart talen straks send i radioen, før Goebbels greip inn og forbaud referat i avis-

ene. Men Schacht fekk talen trykt i Riksbankens eige trykkeri og spreidd i ein kvart million eksem-plar, utan at Goebbels våga å gripe inn.

Så, etter Krystallnatta 9. november 1938, fordømde han pogromen i ein tale ved den årlege julefesten

i Riksbanken. Han gjekk til Hitler og bad om at dei jødane som ville utvandre, kunne gjera dette med midlar frå dei beslaglagde formu-ane, og han fekk reise til London i desember 1938 for å tinge fram ei ordning. Både det bri-

Schacht hadde òg vekt Hitlers mistru da Riks-banken, som einaste of-fentlege instans, gjekk ope ut mot jødeforfølg-

ingane.

Allereie i 1936 var alle dei arbeidslause ab-sorbert av sysselsetting-sprogramma – noko som gjorde nazismen svært

populær.

Hjalmar Schact på møte i Reichsbanken 1934Foto: Deutsches Bundesarchiv (wikipedia)


tiske og amerikanske utanriksdepartementet var positive, men den andelege leiaren for jø-dane i London, Chaim Weizmann (sionistleiar og staten Israels første president), gjekk imot. I januar 1939 vart Schacht avsett, og planen stranda.

I september 1938 vart han med på planane om statskupp mot Hitler, der dei fremste leiarane var Erwin von Witzleben, Berlins komman-dant, priskommisæren og borgarmeisteren i Leipzig dr. Goerdeler, generalstabssjef Halder, general Beck og diplomaten og Abwehr-man-nen Hans Gisevius. Den overdrivne opprustin-ga saman med trugsmåla mot Tsjekkoslovakia hadde overtydd gruppa om at Hitler budde seg på krig. For å vekkje krigslysta i det tyske fol-ket, lét han Berlin-troppane marsjere gjennom hovudstaden. Men i staden for jubel blei sol-datane møtte med knytte never, og Hitler, som såg på frå eit vindauge i Rikskanselliet, vart rasande og braut ut: ”Med eit slikt folk kan eg ikkje føre nokon krig!”

Om morgonen 28. september fekk dei saman-svorne vita at Hitler hadde avslått Chamber-lains siste tilbod, og dei bestemte seg for å slå til. Ved middagstid kom plutseleg og uventa Mussolini på besøk til Berlin, og han overtalte Hitler til å dra til München for å tinge med Chamberlain og Daladier, noko som førte til München-forliket og anneksjonen av Sudet-områda. Kupp-planane måtte førebels skrin-leggjast, og ein ny sjanse fekk dei ikkje.

Neste gong måtte det skje ved eit attentat, og først 20. juli 1944 skjedde det, med mange av dei same folka innblanda. Nesten alle blei ut-rydda i hemnaksjonane etterpå. Gisevius og Halder klarte å fly til Sveits. 23. juli vart Schacht arrestert og send til konsentrasjonsleirane Ra-vensbrück og Flossenbürg. Der fekk han på

nært hald sjå uhyrlegheitene til regimet han hadde hjelpt til å bli så populært. Men Gestapo klarte ikkje å hekte han på sjølve attentatplana-ne, han vart saman med andre prominente re-gime-motstandarar send til Sør-Tyrol, der dei vart fridde av amerikanske styrker i mai 1945. I Nürnberg vart han tiltala for førebuing til krig på grunn av si rolle i attreisinga av Tyskland i trettiåra, men heilt frifunnen. Retten meinte han hadde handla ut frå patriotiske motiv, og at han gjekk av når rustingane gjekk for vidt.

Etter krigen dreiv han ei stund ein bank og fungerte som økonomisk rådgjevar for al-liansefrie utviklingsland. I 1965 var han med på skipinga av eit nytt parti, som i 1980 gjekk opp i Dei Grøne. Schacht døydde i 1970, 93 år gammal.

Kva kan sosialistar tilby mellomklassane?Historia om Hjalmar Schacht er viktig, dels fordi ho viser korfor nazismen vart så popu-lær i trettiåra, dels fordi ho er eit lærestykke i korleis ein nasjon kan koma seg ut av ein de-presjon.

Men historia er viktig av fleire grunnar. Det er lett å riste vantru på hovudet over at dei tyske mellomlaga kunne ty til ei så grov og antihu-man rørsle som den nazistiske. Venstresida, sosialdemokratane og kommunistane, har stått for sømda i den offisielle forteljinga – kritisert mest for at dei ikkje evna å samarbeide og så-leis demme opp for nazismen.

Men sosialistane bør gå i seg sjølve. Kva hadde dei å tilby mellomklassane? For det første had-de dei den ulykksalige klasseforståinga, arva frå Marx, som berre godkjende proletariatet som den rette revolusjonære klassen. For det andre var framferda til bolsjevikane mot mel-

lomklassane, særleg dei sjølveigande bøndene, svært skremmande, både under krigskommu-nismen under Lenin og under Stalins herjingar under tvangskollektiviseringa.

Lærdommen frå alt dette bør vera at den nye venstresida, sosialismen for det tjueførste hun-dreåret, bør ha ein truverdig og rettvis politikk som også tar vare på dei rettmessige interes-sene til mellomlaga i samfunnet.

Dette tykkjer eg mange moderne sosialistiske rørsler har gjort i stort monn, det er berre ikkje blitt kjent hjå «folk flest» enno. Les til dømes prinsipp-programmet til den eine utgjevaren av dette tidsskriftet, Bevegelsen for Sosialisme (www.bevegelsen.no). Der er det både rom for og ønske om ein innovativ privat sektor av fåmannsbedrifter, ved sida av samvirke og of-fentleg styrt nøkkelindustri.

Kjelder:Hjalmar Schacht: Oppgjør, Oslo 1950 (Abrechnung mit Hitler)Rudolf Freund: Schacht, Funk och Tredje Riket, Kooperativa förbundets bokförlag, Stockholm 1939Thomas Childers: The Nazi Voter – The Social Foundation of Fascism in Germany 1919-1933 (1983), til norsk ved Tor Førde: Hitlers velgere www.europas-historie.net/hitlersvel-gere .

Lærdommen frå alt dette bør vera at den nye venstresida, sosialismen for det tjueførste hun-dreåret, bør ha ein truverdig og rettvis politikk som også tar vare på dei rettmessige inter-essene til mellomlaga i samfunnet. Dette tykkjer eg mange moderne sosialistiske rørsler har gjort i stort monn, det er berre ikkje blitt kjent hjå «folk flest» enno. Les til dømes prinsipp-programmet til utgjevaren av dette tidsskriftet, Bevegelsen for Sosialisme (www.bevegelsen.no). Der er det både rom for og ønske om ein innovativ privat sektor av fåmannsbedrifter, ved

sida av samvirke og offentleg styrt nøkkelindustri.


Revolusjonen danser i Marinaleda – Kunsten å kreve det umulige

Av Mina Minoo Koefoed, fredsaktivist og PhDstudent

Marinaleda, en liten kommune i Andalucia i Spania med slagordet «En utopi for fred» på sitt kommunevåpen, representerer ikke bare et dypt revolusjonært prosjekt, men også en manifestering av det situasjonistiske slagor-det «vær realitisk – krev det umulige!».

Arbeidsledigheten er skyhøy i det kriseram-mede Spania. På regionalt nivå i Andalucía lå den i 2013 på 33%. I Marinaleda lå den på 5%. Jorda og kommunens to kooperativer dyrkes og drives kollektivt. Det er 6,5 timers arbeidsdag. Inntektene fordeles likt mellom ar-beiderene, inkludert borgermesteren, omtrent 47 euro dagen. Politi finnes ikke. Politiske avgjørelser tas basert på konsensusprinsippet i åpne forsamlinger. Kommunens beboere byg-ger boliger i felleskap gjennom dugnadsarbeid – alle skal ha rett til å eie sin egen bolig. For å unngå boligspekulasjon kan ikke leilighe-tene leies ut. For 15-20 euro i måneden dekker folk materialutgiftene til sin egen leilighet og unngår derved boliglån. Det at folk ikke lenger har kunnet betale ned huslånene sine har vært et generelt problem i det kriserammede Spa-nia, i likhet med andre land rammet av finan-skrisa. Det er estimert at omlag 400 000 span-joler har blitt hjemløse de siste årene grunnet mangelende nedbetalingsevne. Hvordan har det seg at Marinaleda skiller seg sånn ut fra Spania for øvrig?

Marinaleda har en unik historie med en svært aktiv grasrot som har tatt urettferdighet, fat-tigdom og utbytting i egne hender og krevet forandring. Etter en 12 år lang ikkevoldskamp klarte innbyggerne i det lille jordbruksamfun-net i 1992 å presse den spanske staten til å eks-propiere 1,200 hektar dyrkbar mark fra de me-ktige jordeierene i Andalucía, en region som fortsatt preges av en svært skjev jordfordeling. Siden da har kommunens snaue 2700 innbyg-gere arbeidet for å bygge opp et alternativt politisk samfunn – mest mulig uavhengig den nyliberale, hegemoniske verdensordningen – og basert på alternative verdier som solidaritet, samhold, verdighet, rettferdighet og likhet.

Den politiske kampen reflekteres selv i de kulturelle uttrykkene i Marinaleda: gatenavn og stedsnavn er oppkalt etter revolusjonære helter, og på kommunens store idrettsanlegg er det et gigantisk maleri av Che Guevara. Veggene til barnehagen og skolen dekoreres med malerier av maskerte zapatister.

Det minner meg på hvor viktig det er at den revolusjonære kampen også må føres på det kulturelle planet: Uten farger, fester, musikk, glede og kultur blir tøffe, ofte langdryge kamper for sosial rettfer-dighet og politisk endring gjerne både triste og inef-fektive. I Marinaleda sees glede på som en mennesker-ett – fest og underholdning skal ikke være forbeholdt en priveligert elite. Derfor or-ganiseres regelmessig fester, konserter, teater, karneval og festivaler, for eksempel på det store amfiteateret i kom-muneparken eller i salene i et av idrettshallene. Fokuset på fest, kultur og glede i Marinaledas revolusjonære kamp får meg til å huske på den anarkistiske tenkeren Emma Goldman, og hennes berømte sitat ”om jeg ikke får danse, vil jeg ikke være med på revolusjonen din!”.

Det virker for meg som om revolusjonen dans-er i Marinaleda.

Et antisystemisk prosjekt På et enkelt innredet kontor møter jeg den sag-nomsuste borgermesteren Juan Manuel Sánch-es Gordillo i Marinaleda. Jeg er litt nervøs. Jeg har sovet dårlig, gratis på en madrass på gulvet i idrettsanlegget sammen med flere andre, og jeg er dessuten usikker på om den latinameri-kanske spansken min vil holde vann her i An-dalucia. Men med sitt kraftige skjegg, solbrune ansikt og fargerike bomullsskjorte, bleket av sola, minner Gordillo mer om en revolusjonær mexicansk maisbonde enn slik jeg hadde forstilt meg en formell, spansk borgermester i

slips og dress. Det gjør meg mer avslappet.

Det var ikke vanskelig å få avtalt et møte med borgermesteren. På en tur i parken støtte vi tilfeldigvis på hverandre. Selv om Gordillo har viktig politisk besøk fra representanter fra den venezulanske regjeringen, foreslo han allikevel et møte i dag klokka tolv.

Det er en aktivistisk energiinnsprøytning å være her, sier jeg. – Fortell om Marinaleda. Hva handler egentlig

prosjektet deres om?Vi er et antisystemisk projekt, svarer Gordillo ettertenksomt. – Vi me-ner at problemet er kapi-talismen. Her i Andalucia har vi et ordtak som heter at om hunden ikke dør, dør heller ikke rabisen. Så vi utvikler et alternativt system, basert på men-neskerettigheter, likhet, samhold, retten til arbeid,

retten til bolig, retten til å leve. Det nåværende systemet som vi kjemper imot, baserer seg på penger og profitt. Slike holdninger ødelegger det verdifulle i det å leve, det ødelegger sosialt liv, leder til økonomisk krise, det ødelegger naturen og livet generelt. Vi kjemper imot sys-temet der alt handler om business. - Ja, men hvordan er systemet dere kjemper for?Marinaleda handler om å i praksis å gi plass til et nytt system, et system uten et navn, for navn blir bare misforstått og misbrukt. Systemet vi bygger baserer seg på en sosial økonomi som gavner mennesket, ikke der mennesket er slave for økonomien. Der kultur og glede får plass. Det handler om å bygge opp et alternativt system, et eksempel på at en annen verden er mulig: vi konkretiserer systemet vi ønsker ved å praktisere det. Det er det Marinaledaprosjek-tet i grunnen handler om – å vise i praksis at det er mulig å drive politikk på en annen måte, at en annen type demokrati er mulig, at det er mulig at jorda oppfyller en sosial funksjon:

Uten farger, fester, musikk, glede og kultur blir tøffe, ofte langdryge kamper for sosial rettfer-dighet og politisk en-dring gjerne både triste

og ineffektive


Vi bygger den verden som vi ønsker oss. - Å være realistisk og kreve det umulige?Hehe, mitt favoritt-slagord, sier Gordillo med et skjevt smil. - Dere jobber jo veldig motstrøms, og har mek-tige motstandere. Hva slags motstand opplever dere fra politiske rivaler og institusjoner som EU og landeiere?Ja, det stemmer at vi har sterke motstandere. Vi har på den ene siden de mektige landeiere-ne i Andalucia, de ønsker å sverte kampen vår, og prøver gjerne å få utenforstående til å tro at den handler om ting den ikke handler om. De har mye makt fortsatt, selv om de ikke har så mye makt nå som de hadde før. Jordeierne prøver å bruke alle middler tilgjengelige, for eksempel mediene som de til en viss grad har kontroll over. Foruten landeirerne har vi en an-nen type borgerskap, nemlig den økonomiske og politiske eliten. Det økonomiske borgerska-pet har makt fordi de har penger: bankene, de finan-sielle institusjonene. Og på et mer generelt nivå, har vi selvsagt det rådende sam-funnssystemet generelt. Dets lover, dets dommere og de represive midlene de kan bruke til å slå ned alternative bevegelser og politisk virksomhet. - Fortell mer om hvordan den økonomiske og politiske eliten kjemper mot dere?De prøver å ødelegge oss økonomisk, prøver å forhindre at varene vi produserer kommer inn på det komersielle markedet. Og sannheten er at de også på visse plan lykkes i å trekke oss ned: mange av våre fagforeningsmedlemmer har blitt utsatt for arrestasjoner og overgrep. Dette er vanskelig, og det gjør at kampen vi kjemper blir vanskeligere. Mediene er langt fra nøytrale, de har jo eiere, så pressen behandler

oss heller ikke bra.- Hva med uavhengig presse? Har dere egne me-dier?Ja, vi har radio og tv nettopp for å kunne rap-portere mer uavhengig. Vi har ambisjoner om å utvide sendingene til regionalt og nasjonalt nivå.- I hvor stor grad kan dere praktisere uavhengig politikk og være autonome når dere står overfor mektige politiske aktører som EU og Spania?Det er vanskelig. Problemet er for eksempel at alt koster penger. Noen ganger har vi ikke penger til å sende busser med folk for å dra på demonstrasjonene, etcetera. Da vet vi ikke praktisk hvordan vi skal kunne føre kampen videre, det er et problem. Det samme gjelder det at EU og Spania kutter ut de sosiale velferd-

stilbudene. Dette gjør imidlertid at solidariteten mellom mennesker blir spesielt viktig. Vi må bygge solidaritetsnettverk på alle fronter: kulturelt, økono-misk, sosialt, interansjon-alt, politisk. En veldig vik-tig ting vi gjør er å bygge

forbindelser med andre grupper internasjonalt som kjemper liknende kamper som oss. Inter-nasjonalt har vi kontakt med Vía Campesina i Latin-Amerika. Fagforeningen vår var op-prettet via dem. Vi har også kontakt med za-patistene i Mexico. Syndikatet på andalucisisk nivå besøkte zapatistene i fjor. Vi har mer til felles med jordbruksbevegelser og bondebev-egelser i Latin-Amerika enn i Europa. Vi har også mye kontakt med MST i Brasil, deltar blant annet på deres årlige møter. Dette er vel-dig positivt.

- Hvem inspirerer deg i ditt poltiske arbeid?Hehe, mye fra Latin-Amerika, mange land der har lykkes i en del, som Bolivia, Ecuador og Ven-

ezuela, men jeg vet ikke hva som vil skje nå som Chavez er død. Jesus var også en stor rev-olusjonær. Han kjempet mot systemet av sin tid. Che Guevara og Mahatma Gandhi er også store forbilder, selvsagt. Men først og fremst er det de mange vanlige, anonyme menneskene som inspirerer meg. Dem som i sine dagligliv viser at en annen verden er mulig. Praktiske eksempler inspirerer meg, alternative måter å leve på og organisere seg, alternative måter å være. Å aktualisere ideer om den verden man ønsker å leve i. Det er viktig å drømme, men det er enda vikigere å omforme drømmene til virkelighet. Og for å gjøre dette kreves mye arbeid, mye pasjon og dedikasjon, og mye or-ganisering. - Det har du rett i. Men dere har jo klart å in-stitusjonalisere kampen deres på et ganske stort nivå. Hvordan har dere lykkes? Hvordan har dere kommet så langt?Jeg tror det må være utholdenheten vår, den revolusjonære utholdenheten. Det at vi helt fra starten har prøvd å leve det vi predikerer og predikere det vi lever. Det må nok være de to grunnleggende elementene. Vi har også hatt flaks i blant og trykket på de riktige, politiske knappene. Dette har også selvsagt hjulpet oss med å komme hit vi er i dag. Det betyr ikke at kampen ikke har vært vanskelig. Vi har slitt, vi har manglet håp, vi har blitt motarbeidet, arrestert og utsatt for svartekampanjer i me-diene. Personlig har jeg blitt utsatt for flere drapsforsøk, både av jordeiere og representan-ter for myndighetene.- Så forferdelig. Hva med familien din, er de mindre utsatt?Jeg håper jo de er mindre utsatt, nøler Gordillo.

- Mediene er langt fra nøytrale, de har jo eiere, så pressen behandler oss

heller ikke bra.

Marinaledas byvåpen:“En utopi mot freden.”

Kilde: wikipedia


- Hmm… Så her i Marinaleda har jeg lest at det ikke finnes politi? Hva gjør dere i tilfellene der noen skader noen andre?Det har aldri skjedd noe alvorlig. Når det en sjelden gang skjer noe småtterier prøver vi å fikse det med dialog. Vi har heller ikke region-alt politi som intervenerer, svarer Gordillo.- El Rubio og andre kommuner nære Marina-leda, hvordan har de forholdt seg til kampen deres og det alternative politiske samfunnet dere bygger opp? Jeg tror først de opplevde det som over-raskende og underlig, og fornektet eller forsto ikke det vi gjorde. Men med tiden har dette gradvis forandret seg. Nå ser mange at det vi gjør er positivt. For eksempel, flere andre kom-muner med sterke fagforbund sympatiserer nå med oss og ser på oss som et positivt forbilde. Personlig jobber jeg også nært med andre borgermestere i andre kommuner.- Du har vært utsatt for arrestasjoner?Ja, mange ganger. Både mot ikkevoldsaksjoner og generell ikkevoldsmotstand mot systemet. Vi har hatt en stor sultestreik, vi var 700 per-soner som sultestreiket i 13 dager. Vi har også gjennomført mange marsjer, streiker generelt, okkupasjoner, for eksempel okkuperte vi en gang flyplassen de Malaga og flyplassen i Se-villa. Alle disse aksjonene ledet til mange ar-restasjoner. I fjor okkuperte vi en militærbase og flere av oss ble dømt til 7 måneder i fengsel. Noen fikk 1 år i fengesel. For å okkupere ik-kevoldelig! Myndighetene er generelt mer re-pressive overfor oss enn de er overfor andre. De prøver å slite oss ut, men vi gir aldri opp. - Hvordan påvirker kravene om privatisering den sosiale sektoren her?Kravene om privatisering påvirker oss selvfølgelig veldig negativt. De kutter støtte til oss, de respekterer jo ikke det politiske system-et vi bygger her. Offentlig støtte trekkes tilbake fordi vi nekter å godta kravene om konkur-ranseutsetting og anbud. De skaper en situas-jon som blir økonomisk sett vanskelig for oss: de kutter oss ut. Barnehagestøtten kuttes, det kuttes på alle plan. Det kapitalistiske systemet prøver å infiltrere oss på mange plan. - Hva er drømmene dine for Marinaleda?At prosjektet vårt utvides. For Spania, for Eu-ropa, og for hele menneskeheten har ikke det nåværende politiske systemet særlig mye for seg. Problemet med verdensfattigdommen er ikke at det ikke finnes nok ressurser, eller at det ikke finnes nok mat. Problemet er hvordan disse resursene er fordelt. Det er vanskelig å konkretisere drømmen og visjonen jeg har for framtiden.- Hva med Los indignadosi, har dere hatt kon-takt med dem?

Ja, vi har en god relasjon og dialog med dem. Vi inviterte dem hit, og vi skal ha en politisk marsj sammen til våren.

Kunsten å kreve det umuligeJeg er matt og glad etter jeg har besøkt Mari-naleda. Som aktivister kjemper vi jo ikke bare for konkrete politiske mål. Vi kjemper en kontinuerlig kamp mot samfunnets kyniske holdninger som prøver å overbevise oss om at det ikke nytter å kjempe, at vi prioriterer tiden feil, at aktivismen vår baserer seg på en nativ idealisme og altruisme grunnet i manglende livserfaring. «Frihetlig sosialisme er en vakker tanke i teorien» lirer folk ofte av seg, og leg-ger til «men i praksis er det en urealistisk utopi som er dømt til å mislykkes». De tar feil.

Marinaleda er bare et av mange prosjekter som statuerer i praksis at en annen verden er mulig – og at det nytter å kjempe. Folk som ikke gidder å bruke tid og krefter på politisk

forandringsarbeid fra grasrota, legitimerer sin egen politiske passivitet med en lettvint avfeing av grasrotmotstanden vår. Det er en avfeing som, iallfall om man ser på prosjek-ter som Marinaleda – ser ut til å være grun-net i manglende kunnskap om konstruktive og suksessrike prosjekter hvor motstand og folkemakt faktisk har ført fram. De vakre ek-semplene på motstandskamper som lykkes får ofte ikke plass i presse og nyheter. Vi hører ikke om dem. Derfor er det lett å bli demoralisert. Så når den aktivistiske moralen er lav og troen på politisk forandring halter, må vi huske på eksempler som Marinaleda og la Juan Manuel Sanches favorittslagord gå som et mantra gjen-nom øregangene: Vi må være realistiske – og kreve det umulige!

Juan Manuel Sánchez GordilloFoto: Wikipedia


Bærekraftig norsk landbruk og internasjonal solidaritet

Ole-Jacob Christensen, småbruker, styremedlem i Miljøpartiet de Grønne Oppland

Konsensus eller solidaritet?I et internasjonalt pespektiv har Norge et over-veiende småskalalandbruk, og det er langt romsligere økonomiske rammer for små og mellomstore bruk i Norge enn i EU-landene. Omsetning gjennom samvirkeorganisasjoner og velordnete systemer for ferie- og syk-domsavløsning gjør også at mange utenland-ske bønder ser til Norge som et eksempel på en vellykket landbrukspolitikk. Også her hjemme synes en slik oppfatning å være utbredt. I følge nestlederen i Norges Bondelag, det desidert største faglaget i landbruket, er norsk land-brukspolitikk en «suksesshistorie». Turbulens-en rundt årets jordbruksforhandlinger endte da også i en kompromis bygd rundt ønsket om «stø kurs» - en videreføring av de siste tiårenes politikk, bare i et noe høyere tempo.

Bak sukséfasaden skjuler det seg alvorlige svakheter i norsk landbrukspolitikk. I Bonde-bladet 13. februar i år refereres en bonde fra Møre og Romsdal som er karakteristisk for den driftsformen som er ønsket av det politiske flertallet: «I 20 år drev jeg hjemgården på 142 dekar og hadde mer enn nok å gjøre. Nå driver jeg 650 dekar i alt. Tidligere lå all jorda samlet rundt gården, mens nå kjører jeg opp til 2,5 mil for å komme til jordene som er lengst vekk. Selv om alle døgnets timer tas i bruk i de mest hektiske periodene, finnes det ikke nok tid til å gjøre alt perfekt... Det er 13-14 timer daglig med rutinearbeid». Historien oppsummerer resultatene av gjeldene land-brukspolitikk før de blåblå overtok: Økende stress og monotoni for bonden, følelsen av å ikke strekke til, brakklegging av jord og dår-ligere drift og lavere avlinger på deler av det gjenværende arealet. Bondeyrket med dets frihet, selvstendighet og mangfold forsvinner, og gjeldsbyrden øker (nær dobling siden 2000) på mikronivå. På makronivå synker selvfor-syningsgraden (fra ca 50% til ca 40% på ti år), og kraftfôrimporten (herunder den mye om-diskuterte palmeoljen) har økt med 81% siden 2000.

Denne ut(eller rettere av-)viklingen har vært drevet fram av økte maksimalgrenser for dyre-

hold pr. bruk, systematisk prioritering av store bruk ved fordeling av overføringer, tilretteleg-ging av sentralisering av produksjonen gjen-nom kjøp og salg av melkekvoter, tilgang på billig kraftfôr og minimal støtte til fôropptak på utmarksbeite, ved å la kyr i de største fjøsene få unntak fra kravet om lufting om somme-ren, og ikke minst ved favorisering av utbyg-ging av store og dyre industrifjøs ved tildeling av investeringsmidler. Resultatet har vært en årlig nedlegging av 1 – 2000 bruk ( 2% -4%), og de dominerende kreftene på begge sider av forhandlingsbordet har klart å skape en kon-sensus rundt denne politikken ved å framstille det som om flertallet prioriteres framfor min-dretallet. Dette har virket tilforlatelig på kort sikt, men sett over en generasjon (30 år), har politikken vært grovt usolidarisk: hvis dagens nedleggingstakt fortsetter, vil tre av fire bønder bli presset til legge ned før pensjonsalder!

Den blåblå regjeringen ønsker å «slippe bonden fri» ved å slippe disse kreften enda mer løs, og la oss bønder utkonkurrere hverandre. Enten radikalt ved en rask omlegging, eller ved å søke å strekke dagens konsensus enda lengre. Enkelte krefter innen landbruket, og da særlig de som har utnyttet dagens «frihet» til ekspan-

sjon lengst – og er sterkt presset av høy gjeld og lav fortjenestemargin – kan være fristet til å velge en slik konsensus framfor en reell solidar-itet som gir rom for alle

bønder, både små og store.

Fra 1980 til 2005 mistet vi 2 – 3000 bruk årlig som et resultat av den såkalte strukturasjon-aliseringspolitikken. Under den rødgrønne regjeringen var frafallet ca. 1000 bruk årlig. Det er altså farten – ikke retningen – som skiller de partiene i landbrukspolitikken. I alle hovedtrekk får også retingen – færre og større bruk – støtte fra Norges Bondelag. «Færre, men sterkere» het mottoet til lagets tidligere generalsekretær, Hans Haga.

Denne konsensusen er bare mulig så lenge vi bønder mangler gjensidig solidaritet. Så lenge vi aksepterer at 1000 – eller 3000 – av oss år-lig må forlate næringa, er det mulig for myn-

dighetene å fortsette nedbyggingen av land-bruket. Sett i et generasjonsperspektiv burde saken være klar: 1000 nedlagte bruk i året in-nebærer at tre av fire bruk vil bli nedlagt i lø-pet av neste generasjon (33 år)! Og: den eneste måten å få til nedlegging av bruk på, er å gjøre inntektsmulighetene på et tilstrekkelig antall bruk så dårligere at eierne heller søker annet arbeid. Bruksnedleggingen er ingen natur-lov, men et resultat av politiske beslutninger og målrettet styring av tilskudd og lån til en gjennomregulert næring. Strukturutviklingen i norsk landbruk er en landbrukspolitisk «in-nertier» i følge mangeårig leder av forhandlin-gene, departementsråd Per Harald Grue. Som i vår brukte media til å bedyre sin tilslutning til retningen, men ikke farten i regjeringens land-brukspolitikk.

Norsk landbruk har lite å gå på. Økonomien i næringa er svak, rekrutteringen elendig og produsentmiljøene er i ferd med å rakne i mange bygder. Stø kurs (om enn i raskere takt) og fortsatt konsensus er bygd på illusjonen om at dagen kurs kan sikre «et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet» . Land-brukspolitikken trenger derfor ikke et takt-skifte (raskere eller langsommere nedbygging), men en ny kurs med mer og ikke mindre jord i drift, og fler og ikke færre bønder i arbeid.

Slutten på den frie bonden«Vi kjøper ikke annet enn salt» kunne bønder ofte si i riktig gamle dager. Det er en type selv-forsyningslandbruk ingen vil tilbake til. Men spørsmålet er om vi ikke har mistet mye viktig på veien fra selvforsyningsbonde til industri-bonde, f.eks. friheten og allsidigheten i yrket. Fram til 60 – 70-tallet hadde de fleste bruk en allsidig produksjon. Dette sikret bonden og familien ikke bare rimelig mat, ved, bygnings-materialer osv., men også en variert arbeids-dag. Produksjonsmangfoldet på gården sikret dessuten god ressursutnyttelse: småpoteter ble dyrefôr (og ikke vraket som på spesialiserte bruk), skjemt høy ble til jorddekke rundt bær-buskene, myse ble grisefôr, og samspillet mel-lom ulike dyreslag sørget for effektiv utnyttelse av beiter i inn- og utmark. Den moderne, in-dustrialiserte bonden har fått en langt mer ens-formig hverdag. Friheten er heller ikke stor når han eller hun er redusert til en spesialarbeider,

På makronivå synker selv-forsyningsgraden (fra ca

50% til ca 40% på ti år)


til en lenke i en lang kjede fra jord til bord. Gjødsel, drivstoff, sprøytemidler, kraftfôr og andre driftsmidler kjøpes utenfra, bygningene – tegnet av utenforstående eksperter - settes for en stor grad opp av innleid arbeidskraft med innkjøpte materialer og for lånte penger. Dyra insemineres etter råd fra produksjonsveileder som også setter opp fôringsplanene, og gjød-sla spres etter en gjødselplan oppsatt av for-søksringen eller landbrukskontoret. Det som er igjen: det daglige dyrestellet og dyrkingen av jorda, mekaniseres mest mulig og betales lavest mulig. Det er ikke uvanlig at bønder som har slått sammen gårdene til store samdrifter, finner ut av arbeidet som må gjøres på det nye bruket er så kjedelig og dår-lig betalt at de heller setter det ut til utenlandsk arbeidskraft. Gjeldsnivået er nå rekordhøyt – over 50 milliarder fordelt på ca. 40 000 bruk – mens samlet omsetning bare er 39 milli-arder. Mange utbyggingsbruk bygger opp en gjeld på flere millioner, mens inntektene i det verste tilfellene ikke overstiger 20 kr./time!

Har vi et industrialisert landbruk i Norge?Det kommer an på øynene som ser – og på hvor godt de ser. Strukturen i norsk landbruk med hovedvekt på bruk mellom 100 og 300 dekar, eller 15 – 30 kyr for melkeprodusentenes del, er absolutt ikke industriell. Men industrialiser-ing dreier seg ikke bare om størrelse, men også om produksjonmåte. Utenlandske bønder er vanligvis imponert – eller sjokkert – over me-kaniseringsnivået i norsk landbruk. Knapt noe land har så store traktorer i forhold til arealet som vi, og fjøsene er også velutstyrt i forhold til det vi ser i andre land. En moderne gård

er langt fra noen håndverksbedrift, men hel-ler en enmanns tungindustri. Høyt gjeldsnivå, stor grad av spesialisering, sterk integrering av i ytre produksjons- og omsetningssystemer er også tegn på industrialiseringsnivå. Mens den gamle bonden sto for hele produksjonskjeden fra fôr til f.eks. ost eller smør, kjøper den mod-erne melkeprodusenten inn nesten halvparten av fôret, og leverer melka som et uforedlet bulkprodukt til meieriet.

Landbruk som gruvedriftDenne spesialiseringen har åpnet for en rovdrift på naturen som kan vise seg skjebnes-

vanger. Det gamle ordtaket om å levere gården i bedre stand til neste generasjon kan være umulig å oppfylle når gården i praksis strek-ker seg fra sojahaciendaene i Brasil eller fos-fatgruvene i Vest-Afrika, over Chicagobørsens svingninger for mat- og fôrpriser og fram til matvarekjedenes kvasimonopoler. Professor i landbruksøkonomi, Sigmund Borgan (1920 – 2004) beskrev moderne jordbruk som en type gruvedrift. Istedenfor å resirkulere næringsst-offer, forbruker man dem – og sender dem til slutt ut i havet som kloakk eller deponerer dem i form av fjell av matavfall. Når råvarer som

soja og mais til fôr flyttes fra en verdensdel til en annen, sier det seg selv at resirkulering av organisk materiale og næringsstoffer blir umulig. Resultatet blir utpining av jorda i pro-dusentlandet og forurensing i mottagerlandet. Det industrialiserte landbruk med sitt forbruk av vitale ressurser som mineraler, energi, hu-mus og vann samt ødeleggelse av klima og biologisk mangfold er på vei mot stupet. Kli-maendringene vil dessuten stille oss overfor helt nye utfordringer siden avlingene vil måtte synke i viktige jordbruksområder som det nor-dlige Sør-Amerika og det sørlige Nord-Ameri-ka, samt i folkerike områder i Asia og Afrika.

Å ikke planlegge en omlegging til mer bærekraftige produks-jonsprosesser, vil være det dum-meste menneskeheten noen gang har gjort.

Et bærekraftig landbrukIndustrialiseringen av landbruket har i stor grad fratatt den enkelte bonde muligheten til å opptre som ansvarlig ressursforvalter. Råvarene kjøpes inn der de til

enhver tid er billigst (som f.eks. palmeolje), og nyttes slik det lønner seg best. Derfor havner 40% av verdens kornproduksjon som dyrefôr -på tross av det det innebærer et tap av 1/3 – 4/5 av næringsverdien i kornet. Mens vi rike spiser på oss overvekt og overernæringssyk-dommer, mangler 2 milliarder av verdens be-folkning et tilstrekkelig kosthold. Nærmere 1 milliard lever i kronisk sult. De fattige er dår-lige betalere, mens smart markedsføring lurer oss andre til å spise mer enn vi har godt av.

Industrialiseringen har integrert norsk land-

Professor i landbruksøkonomi, Sigmund Bor-gan (1920 – 2004) beskrev moderne jordbruk som en type gruvedrift. Istedenfor å resirkulere næringsstoffer, forbruker man dem – og sender dem til slutt ut i havet som kloakk eller depo-

nerer dem i form av fjell av matavfall.


bruk i denne ødeleggende prosessen. Store mengder mat sløses bort – kanskje blir så mye som 40% av maten som produseres i verden blir aldri spist! Vi hiver mat fra våre overfylte og stadig større kjøleskap rett i søpla lenge før den er blitt dårlig, mens fat-tige land mangler basal in-frastruktur i form av bl.a. musesikre lagre for å ta vare på produksjonen sin.

Jo mindre effektivt vi pro-duserer maten, desto mer effektivt blir jordbruket. Dette henger nøye sammen med forrige paradoks: ved å erstatte eng, utmarksbeite og bønder i distriktene med importert kraftfôr, senker vi fôrkostandene i norsk jordbruk. Men samtidig erstatter vi underutnyttete ressurser uten alternativ anvendelse med knapphetsres-surser som kunne vært brukt langt mer ef-fektiv til menneskemat direkte (soja og mais). Resultat: Vi får et jordbruk som i teorien er økonomisk effektivt, men som er elendig res-sursøkonomi.

Industrialiseringen og oppbyggingen av stadig større bruk – gjennomsnittsstørrelsen på mel-kebruk har økt fra ca. 15 til ca. 24 på 15 år – har

ført til økende gjeld pr. ku og derfor økende krav til ytelse pr. ku. Kua må da ikke bare spise mer kraftfôr, men også mer kraftfôr med høyverdig protein, dvs. importert soja. Den

minst proteinrike kraft-fôrblandingen inneholder f.eks. 15 – 20% importerte råvarer, mens den mest proteinrike inneholder ca. 50%. Økningen i forbruket av svin og kylling som er 100% kraftfôrbaserte dyre-slag, trekker i samme ret-ning.

Men er norsk landbruk avhengig av denne protein- og jordimperialismen? Struktuen-dringene har ført til at stadig mer areal går ut av drift, og stadig mer areal drives svakt. Jorda i Norge ligger spredt, og de nye store bruk-senhetene er ofte bare rasjonelle på papiret. I realiteten består de av mange små jordlapper, ofte med mange kilometer – av og til mil – mellom hver!

Kravene til økt ytelse hos husdyra sammen med brukssammenslåingene har også ført til at mye av de gamle utmarksbeitene er u – eller underutnyttet. Næringsinnholdet i ubenyttet utmarksbeite tilsvarer ca. 2/3 av kraftfôrim-porten!

Bedre bruk av eksisterende areal og økt ut-marksbeiting kombinert med en reduksjon i kjøttforbruket ville kunne heve selvforsynings-graden vår fra det rekordlave 35% i dag til langt over 50%. Det ville være et bidrag til et mer bærekraftig landbruk av flere grunner:- Vi ville snylte mindre på verdens felles jor-dressurser.- Vi ville ikke lenger være avhengig av indus-trielle monokulturer med få positive ringvirk-ninger i produsentlandene.- Vi ville forbruke mindre av tilmålte ressurser som fosfat, fossil energi osv.- Vi ville få et landbruk som slapp ut færre kli-magasser og bandt mer karbon i jorda.- Vi ville fått et landbruk som var forenlig med internasjonal solidaritet og målet om utry-dding av sulten og feilernæringen i verden.- Vi ville få en bedre folkehelse på grunn av et bedre balansert kosthold og økt innhold av den viktige fettsyren omega 3 i kosten (fremmes av kjøtt og melk fra utmarksbeite).

Vi får et jordbruk som i teorien er økonomisk ef-fektivt, men som er elen-

dig ressursøkonomi.

Foto: Storaker


Den heite debatten om norsk jordbruk denne våren, kan ha lært oss ein ting: At løysinga for eit kriseramma jordbruk verken fins i det markedsideologiske tunnelsynet, ei heller gjennom blinde omfamningar av eit jordbruk-savtalesystem som ikkje virkar. Tida er inne for å tenkje nytt.

Men før vi veit kor vi skal, må vi vite kor vi er. Her byrjar problema i debatten om det norske jordbruket. Legitimiteten til det norske jord-bruket står og fell på at landbrukspolitikken er av allmenn interesse. Likevel har han ord på seg for å vere vanskeleg, utilgjengeleg og for spesielt interesserte. Kvifor har det blitt slik? Og kor står norsk jordbruk eigentleg – i dag? Kan jordbrukspolitikken endrast?

Sjeldan har interessa for norsk jordbruk og jordbrukspolitikk vore større enn i dag. Sam-stundes dreg debatten i alle retningar, ofte med (u)føreseielege konklusjonar utan forankring i kunnskap og faktiske realitetar. Når debat-ten manglar forankring, får vi heller inga felles forståing av verkelegheita. Resultatet er ei op-pblomstring av mytar, mistydingar og stereo-type oppfatningar om kva jordbruket er, treng og skal vere.

MyteskaparaneKven er så desse myteskaparane? Og kva slags mytar er det som blir skapte? Media bygger opp under stereotype haldningar og repro-duserer gamle førestillingar om jordbruket på sin måte. Både meiningar og førestillingar om norske matprisar er eit viktig omdreiingspunkt i matdebatten i norske medium – som ofte konkluderer med at norske bønder er kostbare, ineffektive og har sugerøyr ned i statskassa.

Nordmenn på grensehandel i Sverige i påsk-eveka var tema i Aftenposten 17. april i år. Direktør Thomas Angell i hovudorganisas-jonen Virke meinte det var tid for å diskutere matprisane: «Vi trenger virkelig en politikk som gir mindre forskjeller. Vi må se på norske avgifter, importvernet som gir kunstig høye matpriser og resten av landbrukspolitikken.»Samanlikning av matprisar over landegrensene

er ei populær, men ofte vanskeleg øving. «Er nordmenn dumme som spiser verdens dyreste Big Mac?» Forbrukerinspektørene (NRK 27.07.10) stilte dette spørsmålet då dei presen-terte den årlege Big Mac-indeksen, som viste at ein Big Mac, altså ein hamburgar, kostar meir i Noreg enn i dei fleste andre land.

Samanhengen mellom kostnadsnivå og pris-nivå blei derimot ikkje tematisert i program-met. At maten blir stadig billegare, eller at fallet på råvareprisane gjer bøndene stadig fattigare, blei heller ikkje teke med i likninga. At norske matkonsumentar brukar knapt 10 % av inntek-ta si på mat, men nær 30 % på bustad, var hel-ler ikkje relevant for inspektørane i NRK.

Jordbruket sine medlemsblad interesserer seg ofte for såkalla gladsaker. «Fornøyd med nøk-kelferdig robotfjøs» kunne magasinet Norsk Landbruk melde i ein reportasje 7.3.14. Res-sursgrunnlag og bruksstruktur les vi sjeldan om. Eller om mangelfull lønsemd og aukande gjeld. Kvifor er det så viktig for jordbruksjour-nalistikken å fortelje kor flinke bønder er til å effektivisere og rasjonalisere?

Dess meir matproduks-jonen blir fråkopla res-sursgrunnlaget, dess meir intenst blir salet av den idylliserte landsbygda. Førestillinga om jordbruk er både «ekte», «reint» og ikkje minst «norsk». Støl-sidyll, kyr på fjellbeite og lukkelege bønder er in-npakkinga når norsk jordbruk skal møte kun-dane sine. Idyllen finn vi i reiselivsmagasina, i reklamane på TV eller som del av merkevare-bygginga i regionane. I oksemagasinet til av-lsselskapet Geno blir avlsoksar photoshoppa inn i frisk natur. At dei same oksane sjeldan og aldri er i nærleiken av norsk fauna – eller at dei til dagleg står på hard betong, finst det ingen bilete av.

Framstillinga av merkevareprosjekt som til dømes «Nyt Norge» skaper eit bestemt inntrykk av ein norsk jordbruksidyll. Norsk

jordbruk åleine er basert på norske ressursar, blir det hevda, men sanninga er ei anna: Gjen-nomsnittsalderen på Tine sine mjølkekyr er i dag om lag fire år før dei går ut av produks-jonen. Den intensive mjølkeproduksjonen og krava til høg mjølkemengde gjer at om lag 45 % av fôret til kyrne er kraftfôr, der ein stadig større del av kraftfôrråvarene er produsert i an-dre land. Beite utgjer berre 10 % av den samla fôrmengda. Er merkevarebygginga oppteken av desse utviklingstrekka når dei formidlar til-standen i norsk matproduksjon?

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug seier i VG 25.2.14 at framsnakking er det vik-tigaste middelet for å lokke fleire unge inn i næringa – nøyaktig det same som tidlegare landbruksminister og no leiar i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum uttala i fyrste tala si som landbruksminister (Dagligvarehandelen 40/2012). Men er det verkeleg framsnakking som er løysinga for jordbruket i framtida? Dette er til å bli sliten av. Kor skal ein byrje?

Suksess eller særinteresse?Grovt sagt er det to hovudforteljingar om norsk

jordbruk: Den eine er at norsk jordbruk er ein suksess. Sentrale stikkord er vellukka jordbruks-forhandlingar, innova-tive samvirke, naudsynte statlege overføringar og tollvern, stor grad av sjølvforsyning, levande bygder og rein norsk mat. Bak desse forteljingane

står dei som er ansvarlege for jordbrukspolitik-ken: Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Senterpartiet, Norsk Landbrukssa-mvirke – med støttespelarar i Nationen, Nyt Norge-kampanjen – og nokre til, blant anna Venstresida.

Den andre versjonen er forteljinga om norsk jordbruk som ei særinteresse: ein sektor som har skapt den dyraste maten i verda, skyhøge tollmurar, ineffektive bønder og eit tungrodd byråkrati. Bak denne forteljinga står Dagens

Kva vil venstresida med jordbruket?

av Svenn Arne Lie

Utbyggingstempoet driv fram eit investeringsnivå og gjeldssummar som det ikkje er forretningsmessig

grunnlag for


Næringsliv og redaktør Trygve Hegnar, Høgre, Unge Venstre, FrP, tankesmia Civita, REMA-Reitan, NHO og andre prinsippfaste tilhenga-rar av frihandel sentralt.

Felles for båe – både dei som forfektar jord-bruket som ein suksess, og dei som hevdar at det representerer ei tungrodd særinteresse – står forteljinga om norsk jordbruk som ein motreaksjon, som kjerringa mot straumen. Utviklinga i jordbruket skjer trass i jordbruk-spolitikken – ikkje på grunn av han, hevdar dei båe.

Men debatten er prega av tilsløringar. Eit døme: Tidlegare landbruksminister Lars Peder Brekk (Senterpartiet) skreiv i eit lesarinnlegg i Bergens Tidende at formålet med verkemidla i jordbrukspolitikken var å bremse strukturut-vikling og sentralisering (BT 28.5.10). Det er denne politikken Dagens Næringsliv vil til livs når dei angrip Senterpartiet på leiarplass: «Par-tiet er grenseløst når det gjelder å bruke penger på jordbruk og distriktene. Målet har vært å opprettholde gårsdagens bosettingsmønster og sysselsetting i jordbruket». (DN 2.9.11). Men kva bygger utspela og påstandane eigentleg på? Kva veit Dagens Næringsliv om samanhengane i jordbrukspolitikken og drivkreftene i jord-bruksavtalesystemet? Og er det riktig som tidlegare minister Brekk skriv, at formålet med jordbrukspolitikken er å bremse utviklinga?

Uavhengig av korleis jordbrukspolitikken fak-tisk ser ut, passar ideen om jordbrukspolitikk som ein motreaksjon både for jordbruket sine tilhengarar og motstandarar: Overføringane til jordbruket og påstandar om lønsvekst hjå bøndene er det fellande beviset til Dagens Næringsliv på at jordbrukspolitikken er styrt av særinteresse – og det er det gode dømet til jordbruket og deira støttespelarar på at politik-ken deira er ein suksess. Tilsløringane stikk djupt – og er vanskelege å få tak på. Tala frå landbruksmyndigheitene og forståinga av til dømes sjølvforsyningsgrad og produksjon-sevne har vore upresise og villeiande (Stort-ingsmelding 9, 2011–2012), som til dømes framstillinga – både på heimesidene, i kronik-kar, rapportar og intervju – av importert kraft-fôr som ein «norsk ressurs».

Det blir oppgjeve tal over det totale jordbruk-sarealet, som i det store og heile er stabilt og difor eit bevis på at politikken fungerer slik han skal – i tråd med målet om sjølv-forsyning – samstundes som sentrale embets-menn og bondeleiarar lèt vere å kommunisere dei store endringane i til dømes samansetning og bruk av det same arealet (SSB)[1]. «Mytene om norsk landbruk er mange, men er den ei næring på sotteseng? Langt ifra. Historien om norsk landbruk er faktisk ei suksesshisto-rie. Slik må det fortsette, for hvem skal ellers

produsere maten din?», skreiv andre nestleiar i Norges Bondelag Brita Skallerud i eit lesarinn-legg som stod på trykk i ei rekke aviser i januar 2011. Tittelen på innlegget var «Landbrukets suksesshistorie».

Og etter inngåing av jordbruksavtalen våren 2013 kunne bondelag-sleiar Nils T. Bjørke for-telle at «Dette kan skape en forsiktig optimisme blant bønder og en tro på at regjeringen mener alvor med målet om økt

matproduksjon på norske ressurser. Dette er en bedre avtale enn på mange år» (Jærbladet 15.05.13). Frå Senterpartiet kom meldinga om at jordbruksavtalen var «solid og fremtidsret-ta». Og på leiarplass i Finansavisen slo Trygve

Hegnar fast at «Alt går bøndenes vei om da-gen»[2]. Polariseringa hemmar ein nødvendig debatt om sentrale utviklingstrekk i jordbruket og om konsekvensane av den jordbrukspolitik-ken som blir ført.

Kvar står vi?Det blir stadig tydelegare at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug ikkje er det største problemet norsk jordbruk står ovanfor. Fak-tum er at norsk jordbruk er i krise, og at Sylvi Listhaug er heilt uskyldig. Dette fordi Listhaug sin politikk ikkje er ny – den er gammal. Norsk jordbruk er korkje ein suksess eller ei særinteresse. Men så lenge debatten om det norske jordbruket går føre seg i kvar si grøft, blir det uråd å vite kva jordbruket faktisk må og skal gjere. Når vi ikkje er samde om kvar vi står, er det dess meir krevjande å vite kva vi vil.

Trass i sterk produktivitets-vekst har den gjennom-snittlege nettoårsinntekta i jordbruket stått stille sidan

slutten på 1970-talet

Leon Lhermitte - Lønnsutbetaling til innhøsterne


Noko veit vi:1) Frå 1990 og fram til no er det norske ko-rnarealet redusert med over 760 000 dekar. Det er 5000 fotballbanar kvart einaste år i denne perioden. Meir enn 20 prosent av det totale kornarealet er teke ut av produksjon i løpet av dei siste 22 åra. I 2013 importerte vi for fyrste gong meir korn frå utlandet enn vi produserte sjølve. Nedgangen i det norske kornarealet har aldri vore sterkare enn under dei siste åtte åra med landbruksministeren frå Senterpartiet (SSB).

2) Importen av kraftfôrråvarer til husdyr-produksjonen er i dag over 900 000 tonn år-leg, meir enn ei dobling dei siste ti åra (Stat-ens landbruksforvaltning (SLF)). I intensiv oppforing av storfe blir det brukt om lag 4,5 kilo kraftfôr per kilo storfekjøt (Vestlandsk Landbruk 1/2010). Samstundes blir det norske

grasarealet på inn- og utmark redusert i sta-dig større omfang (SSB). Krav til høg mjølke-mengde gjer at kraftfôrandelen i fôret i løpet av 2000-talet har auka frå 35 prosent til nesten 45 prosent. Ein stor del av kraftfôret til kua er i tillegg soyaimport. Beiteandelen er i same periode redusert frå 18 prosent til 10 prosent (Tine Ku-kontrollen).

3) Ein større del av produksjonen blir sen-tralisert til få, store bruk med stort volum på Jæren, rundt Oslofjorden og Trondhjemsf-jorden. Over 60 prosent av kjøtet frå svin, fjør-fe, storfe og sau blir produsert i desse tre regio-nane. Det er fleire mjølkekyr i Hå kommune på Jæren enn det er i Finnmark og Troms til

saman. (SSB/SLF).

4) Fall i produksjon på eigne areal og auka kraftfôrimport gjer at norsk matvaresikker-heit er betydeleg svekt dei siste åra. I 2012 var sjølvforsyningsgraden knappe 35 prosent (Norsk Institutt for landbruksøkonomisk insti-tutt (NILF)). Auka befolkningsvekst har gjeve auka forbruksvekst på dei aller fleste jordbruk-sprodukta gjennom 2000-talet. I same tidsrom har mengda av norsk produksjon blitt redusert for dei fleste jordbruksprodukta. Importvolu-met av jordbruksprodukt er i løpet av 2000-ta-let nesten dobla til 4,5 millionar tonn årleg (Agrianalyse).

5) Det er i dag om lag 43 000 årsverk i norsk jordbruk. Kvart av desse årsverka produserer eit volum som er dobbelt så mykje verdt som i 1990. Trass i sterk produktivitetsvekst har den gjennomsnittlege nettoårsinntekta i jord-bruket stått stille sidan slutten på 1970-talet, og ligg i dag i underkant av 180 000 kroner. Gjennomsnittsløna i Noreg i 2013 var om lag 480 000 kroner (NILF, Totalkalkylen, SSB).

6) Produksjonskostnadene i jordbruket er årleg om lag ein milliard kroner høgare enn marknadsinntektene. Gjennomsnittsbonden får meir i tilskott frå staten enn han har i total nettoinntekt. Gjelda i sektoren er meir enn 50 milliardar kroner, ei dobling i løpet av 2000-ta-let. Produktprisane som bonden får per kilo og liter korn, kjøt, mjølk og grønsaker, er halverte dei siste 25 åra. I 1985 fekk kornbonden om lag 7 kroner (2012-kroner) per kilo matkveite. I 2012 fekk han utbetalt i underkant av 3 kro-ner per kilo (Totalkalkylen).

Kvifor har det blitt slik?Det er tre sentrale drivkrefter i jordbrukspoli-tikken som sjeldan eller aldri blir omtala for å peike på og forklare kvifor sektoren ser ut som han gjer:- Billeg kraftfôr- Investeringspolitikken- Føresetnadene i jordbruksforhandlingane

Fyrst til kraftfôret: Prisen på kraftfôr blir avgjord i jordbruksforhandlingane, med ut-gangspunkt i kornprisen. Kraftfôrprisen er heilt avgjerande for bøndene fordi kraftfôr er

ein føresetnad for høg produktivitet per eining. Kraftfôret må difor vere billeg slik at det løner seg å produsere mykje på få einingar, som i prak-sis betyr: så billeg at det løner seg å ikkje bruke arbeidstid og arbeidsk-raft på eigen gras- og fôr-

produksjon. Både bøndene og byråkratane er samde om å halde kraftfôrprisen låg, og no dei siste åra: lågare enn graskostnadene. Kva betyr det for arealbruken i Noreg og for dei politiske måla om sjølvforsyning? Kva betyr det for

Retninga for jordbruket handlar om kven som skal ha makta over matproduk-sjonen, og kva prinsipp han

skal styrast etter.

Leon Lhermitte - Lønnsutbetaling til innhøsterne


målsettinga om å bruke eigne ressursar i matproduksjonen, eller å ta heile landet i bruk?

Bonden gjer det som er løn-samt å gjere. I tillegg til at kornproduksjonen fell fordi lønsemda går ned, er det drift-søkonomisk idioti for bonden å bruke arbeidstimar på produksjon av gras så lenge kraftfôret er billegare. Bruk av kraftfôr resulterer i færre arbeidstimar, høgare volum og raskare vekst, men legg på den andre sida grunnlaget for å lausrive produksjonen frå sjølve ressursgrunnlaget – både på kvart enkelt bruk, og for Noreg totalt sett (SSB, Totalkalky-len)

Investeringspolitikken: Gjennom omfattande statlege støtteordningar i mellom anna Inno-vasjon Norge til byggeprosjekt i jordbruket har det blitt reist storfjøs på storfjøs – som ikkje eingong private bankar vil finansiere. Inves-teringstilskott og rentestøtte verkar styrande på investeringane på kvart einskilt bruk, og stimulerer til store utbyggingar – framfor ved-likehald og fornying av eksisterande driftska-pital. Utbyggingstempoet driv fram eit inves-teringsnivå og gjeldssummar som det ikkje er forretningsmessig grunnlag for – korkje på det einskilde bruket eller i sektoren totalt sett. Fjøs til 10 millionar blir finansierte på sviktande inntektsgrunnlag.

I staden for investeringar til nydyrking, grøft-ing, gjerding, kalking eller andre tiltak for å auke arealmengda og fruktbarheita i den jorda vi har, blir det òg brukt store pengesummar på etablering og utbygging av bruksstrukturar og produksjonsmåtar som i stor grad baserer seg på importert arealgrunnlag – det vil seie kraft-fôr (Innovasjon Norge, SSB, Totalkalkylen).Areala på gardsbruka er tredobla i størrelse til om lag 220 dekar (30 fotballbanar) dei siste tretti åra, medan realinntekta har stått stille. Meir statlege investeringar til større bruk for å betre lønsemda i sektoren har result-ert i det motsette. Tilskottsavhengigheita har auka, produksjonskostnadene er større enn marknadsinntektene, arbeidsinntektene stadig dårlegare. Å peike på denne samanhengen er derimot å legge hovud på hoggestabben. «… det er meningsløst å hevde at det er stordrift-sulemper innenfor den skalaen vi har i norsk jordbruk», seier departementsråd i Land-bruks- og matdepartementet Leif Forsell (Na-tionen 30.08.10).

Føresetnadene i jordbruksforhandlingane: Dei bøndene som har vekst i inntekta si, er

dei bøndene som – enkelt forklart – oppfyller føresetnadene som blir lagde til grunn i jord-bruksforhandlingane. Ein viktig føresetnad er redusert arbeidsinnsats og auka volum. Det vil seie at dei bøndene som frå år til år pro-duserer meir kjøt og mjølk per arbeidstime, kan oppfylle føresetnadene og dermed po-tensielt få vekst i inntekta. Denne tilpassinga endrar produksjonsmåtane i norsk jordbruk og heng nøye saman med tilgangen på billeg kraftfôr og statleg investeringsstøtte til storfjøs, til dømes. Føresetnadene kan også sjåast på ein annan måte: om ein bonde, uansett brukss-torleik, brukar same arbeidsmengde på same volum i 2014 som han gjorde i 2013, oppfyller han ikkje føresetnadene som er lagde til grunn i avtalen (Sluttprotokoll for jordbruksforhan-dlingene 2013). Dess fleire årsverk og meir norsk areal som går ut, dess høgare produksjon og høgare inntekt kan dei attverande bøndene oppnå med mellom anna auka bruk av kraftfôr – totalt sett.

Utforming og iverksetjing av verkemidla i jordbrukspolitikken skjer i jordbruksforhan-dlingane mellom staten og faglaga til bøndene. Slik jordbruksforhandlingane har utvikla seg dei siste åra, er dei aller fleste prioriteringane som gjeld norsk matproduksjon, fråtekne folk-evald styring og i staden overlatne til bonde-leiarane og byråkratane åleine. Utviklinga i jordbruket, der produksjonen på norske areal blir redusert og importen aukar, har ikkje vore noka tyngdelov, men eit resultat av ei medviten politisk styring.

Kva vil vi med jordbruket?Jordbrukspolitikken dreier seg om mat-produksjonen i vid forstand – om verdien av og rolla til matproduksjonen i samfunnet som heilskap. Det dreier seg om ressursforvaltning, matvaresikkerheit, om berekraftig utvikling, næringsutvikling, dyrevelferd og mykje meir. Og det dreier seg om kosthald, kulturlandskap, helse, distriktspolitikk. Matproduksjon er en samfunnssak. Jordbrukspolitikken hører til under Stortingets ansvarsområde. Da må de folkevalgte ha innsikt i realitetene, kunnskap om sammenhengene, og ta tilbake styringen med fellesskapets penger til jordbruket. Bare slik kan vi nå de målene vi ønsker med mat-produksjonen. Stortinget har det overordna

ansvaret for matpolitikken. Også når politikken ikke fungerer.

Tidlegare landbruksminister Lars Peder Brekk oppsummerte det på fylgjande måte i ei tale på Veterinære fagdagar i mai 2011: «Alle land må utnytte sine naturgitte forutsetnin-ger for matproduksjon. Vi må utny-

tte alle ressursene, og vi må utnytte dem der de er.»[3]Godt sagt! Matproduksjon handlar til sjuande og sist om jord. Men skal vi nå dei jordbruk-spolitiske måla, må politikken endrast.

Framtida for norsk matproduksjon blir ik-kje avgjord av kor mange milliardar som blir overførte frå staten til jordbruket. Retninga for jordbruket handlar om kven som skal ha makta over matproduksjonen, og kva prinsipp han skal styrast etter. Det krever også at Ven-stresida tar eit oppgjer med den jordbrukspoli-tikken dei har fremja og støtta dei siste åra. I altfor lang tid har venstresida trudd at det er progressiv jordbrukspolitikk å gje mykje til-skot til bøndane, framfor å gje høgare råvare-pris til bonden. Og Venstresida har fremma ei overdreven statleg styring av produksjonen, i den naive tro at «staten er god». Venstresida har i praksis endt opp med å støtte den jord-brukspolitikken som har blitt ført.

Venstresidas alternativ til Listhaug, treng ik-kje vere Listhaug-Light. Først og fremst treng vi ein grunnleggande, ny diskusjon om kva vi vil med jordbruket. Tida er inne for å demok-ratisere jordbrukspolitikken med ein ny sam-funnskontrakt mellom folket, dei folkevalde og jordbruket. Nokon må leggje til rette for denne diskusjonen, slik at vi får vite kva vil vi med jordbruket.

Ein stad må vi byrjeEin stad må vi byrje. Her er tre faktorar som spelar ei vesentleg rolle i utforminga av mor-gondagens jordbruk.

1) Tollvern er den avgjerande reiskapen for å sikre produksjon på norske areal, som jo er essensielt om vi skal ha mål om matproduks-jonen i Noreg. Fordi dei fleste land i verda har lågare inntekts- og kostnadsnivå enn oss, kan desse landa i prinsippet – teke i betraktning det låge kostnads- og inntektsnivået – bruke eigne areal til å produsere billegare mat enn det vi kan her heime. Tollvernet er difor eit avgjerande verkemiddel for å sikre lønsemd i norsk matproduksjon basert på eigne jord-bruksareal og eiga arbeidskraft. Berre slik kan vi nå politiske mål med matproduksjonen.

I altfor lang tid har venstresida trudd at det er progressiv jordbrukspolitikk å gje mykje tilskot til bøndane, framfor å gje høgare råvarepris til bonden. Og Venstresida har fremma ei overdreven statleg styring av produksjonen, i den naive tro at «staten er god». Venstresida har i praksis endt opp med å støtte den jordbrukspolitikken som har

blitt ført.


Akkurat som norsk arbeidsliv treng eit nasjonalt regelverk for å sikre nasjonale løns- og ar-beidsvilkår for arbeidstakarar i Noreg, treng også jordbruket eit sterkt tollvern for å sikre produk-sjon av mat på jord i Noreg – og eit inntektsnivå tilpassa det nasjonale kostnadsnivået elles. Løna til ar-beidstakarane i Noreg blir avgjord gjennom tariffavtale, ikkje ut ifrå ein gjennomsnittleg verdsmarknadspris på ulike grupper av ar-beidstakarar.Det juridiske og politiske handlingsrommet til å føre ein nasjonal jordbrukspolitikk i tråd med tollvernet er større enn det debatten ofte gjev inntrykk av. Då Noreg vart del av handel-sorganisasjonen World Trade Organization (WTO), vedtok Stortinget følgjande: «I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal beny-ttes». (Innstilling S. nr. 65: 1994–1995).

Problemet i dag er at handlingsrommet i toll-vernet ikkje blir brukt. På ei lang rekke produkt er det difor ikkje noko prisvern mot importerte jordbruksvarer. Resultatet er at bønder i Noreg er i ein svært økonomisk pressa situasjon: Prisen på produkta til bonden fell, kostnadene på produksjonen av dei same produkta aukar. Til sist blir prisane på dei norske varene vegne opp mot prisane på verdsmarknaden, med dei konsekvensane det fører med seg.

2) Gras eller kraftfôr? Kva for ressursar bør ein basere matproduksjonen i dei einskilde landa på? Areala til husdyrproduksjon i det norske jordbruket blir i all hovudsak brukt til gras- eller kornproduksjon. Kva som til kvar tid er mest lønsamt i produksjonen, innkjøpt kraft-fôr eller produksjon av eige gras, er sjølvsagt avgjerande for kva areal som blir brukte, og vidare, for inntektsgrunnlaget frå arbeid på eige areal. Dette blir – som tidlegare skrive – bestemt gjennom jordbruksforhandlingane. Men om kraftfôr er billegare enn gras, vil det fortrenge lønsam bruk av norske areal. Bon-dens nettoproduksjonsinntekt blir eit resultat av låge utanlandske prisar og nasjonalt relativt høge priser. Importen aukar, sjølvforsyninga går ned.

Det sentrale er spørsmålet om forvaltninga av norske jordbruksressursar og lønsemda i norsk matproduksjon. Også her kan ein sa-manlikne med arbeidslivet elles. Fagrørsla si største utfordring er å unngå at billeg utan-landsk arbeidskraft underminerer norske løns-

og tariffavtaler innanfor stadig fleire bransjar innanlands. Arbeidskjøparar vil nytte seg av den billegaste kvalifiserte arbeidskrafta. Par-allellen til jordbruket finn vi i spørsmålet om importert kraftfôr – som blir produsert i land med heilt andre kostnadsmessige, sosiale, kli-matiske og økonomiske forhold enn det vi har i Noreg, og som relativt enkelt kan erstatte norske fôrråvarer. På same måte som billeg, importert arbeidskraft vil tilgangen til impor-tert kraftfôr auke produktiviteten i norsk jord-bruk og utkonkurrere både norsk arbeidskraft og norske jordbruksareal. Vil vi eigentleg det?

3) Inntektsgrunnlaget i norsk jordbruk: Råvarepris eller tilskott? I jordbruksdebatten er det lite vektlegging av kostnader og inntek-ter ved produksjonen, til dømes råvareprisane. I staden dreier debatten seg om nivået på over-føringane frå staten. Eit slikt snevert perspek-tiv overser det vesentleg faktumet at det berre er eit fåtal av bøndene som tener på staten sine overføringar til jordbruket, og at dei politiske måla med matproduksjonen ikkje blir nådde. I staden er det staten, matindustrien og forbru-karen som stikk av fortenesta.

Jordbruk er næring. Ikkje hobby eller dugnad. Enkelt fortalt har jordbruket to inntektskjelder: 1) Produsentprisen til bonden, altså pris per liter mjølk og kilo kjøt, og 2) overføringar frå staten. At norsk jordbruk slit med man-glande lønsemd, heng blant anna saman med at bøndene i mange tilfelle sel råvarene sine til ein pris som er lågare enn produksjonsko-stnadene. Prisfallet i produksjonen har gjort at bøndene har blitt stadig meir avhengige av overføringar frå staten og av å produsere hø-gare volum for å kompensere for det nemnde prisfallet. Med andre ord: Volumet av kjøt og mjølk blir produsert på tilskott og aukande mengde av kraftfôrimport.

At jordbruket er avhengig av tilskott, er prob-lematisk av mange grunnar. Eitt av problema er at det bidreg til å stimulere til produksjon styrt av tilskottstilpassingar – ikkje av etter-spurnad i marknaden, noko som for bøndene raskt kan føre til auka press på inntektene. Et-terspurnad, produksjon av kjøt og mjølk, pris og kvalitet er i praksis lausrivne frå kvarandre. I tillegg bidreg avhengigheita av tilskott – kom-

binert med fallande produksjon-sinntekter – til at det blir etablert bruksstrukturar og produksjonar som korkje utnyttar nasjonale ar-ealressursar eller er driftsøkono-miske rasjonelle. Når bonden blir stadig meir avhengig av statlege overføringar, blir han fanga i eit system av avhengigheit som

korkje er bra for kvar einskild bonde eller for den nasjonale matproduksjonen.

Rett nok kjem norsk jordbruk alltid til å vere avhengig av eit visst nivå av støtteordningar. Inntekta til bonden kan ikkje eine og åleine kome frå prisar i marknaden der presset frå matindustrien dominerer. Politisk styring og økonomiske verkemiddel for å sikre at politiske formål blir ivaretekne, er nødvendig. Men kva skal tilskotta brukast til? Til å bygge produksjonsstrukturar som gjer at vi brukar mindre jord i Noreg?

Hovudproblemet i dag er at inntektene til bonden i auka grad blir styrte og avhengige av tilskott åleine. Produksjonen og organiseringa av drifta bør ikkje berre basere seg på kva som gjev mest mogleg tilskott. Pris bør spele ei vik-tigare rolle for inntekta til bonden – også for å sikre volum og kvalitet.

Dess lenger vi venter med å ta omfattande grep i jordbrukspolitikken, dess større og verre blir konsekvensane. Krisa i jordbruket er ei sys-temkrise, difor blir vegen ut også tøff. Debat-ten om matproduksjonen i framtida må basere seg på fakta. Ikkje tilsløringar og mytar.

Ein tidlegare utgåve av artikkelen har vore på trykk i siste nummer av Syn og Segn.

Kjelder:Totalkalkylen for jordbruket. Norsk institutt for landbruk-søkonomisk forskningStatistisk SentralbyråStatens landbruksforvaltningJordbrukets kravdokument til JordbruksforhandlingeneJordbruksforhandlingene 2013. Sluttprotokoll frå forhan-dlingsmøteMeld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikkenMeld. St. 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og matproduksjonLøkeland-Stai, Espen, og Svenn Arne Lie. 2012. En nasjon av kjøtthuer – ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk. Manifest

[1] SSB, tabell, 05982 https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=stjord&CMSSubjectArea=jord-skog-jakt-og-fiskeri&checked=true[2] Sitat, Aftenposten 17.4.2013[3] http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dokumen-tarkiv/stoltenberg-ii/lmd/taler-og-artikler/2011/tale-.html?id=643835

Jordbrukspolitikken dreier seg om matproduks-jonen i vid forstand – om verdien av og rolla til matproduksjonen i samfunnet som heilskap. Det dreier seg om ressursforvaltning, matvaresikker-heit, om berekraftig utvikling, næringsutvikling, dyrevelferd og mykje meir. Og det dreier seg om kosthald, kulturlandskap, helse, distriktspolitikk.

Matproduksjon er en samfunnssak.


Me, La Via Campesina, kallar på rurale og urbane organisasjonar og sosiale rørsler for å forvandle og bygge eit nytt samfunn basert på matsuverenitet og rettferd. Me er samla her styrkte av anden til våre vener og leiarar og alle dei som syner mot og engasjement for vår kamp og inspirerer oss. La Via Campesina, ei internasjonal bonderørsle, famnar om meir enn 200 millionar bønder, småskalaproduse-ntar, jordlause, kvinner, ungdom, urfolk, in-nvandrarar, gardsarbeidarar og matarbeida-rar, frå 183 organisasjonar og 88 land. Me er her i Asia, heimen til fleirtalet av bøndene i verda, for å feire våre to fyrste tiår av kamper. Ved å samle oss i Mons (Belgia) i 1993 og setje ord på vår radikale visjon om sjølvråderett over mat i Tlaxcala (Mexico) i 1996, har me klart å reposisjonere landarbeidarar og fami-liebønder (menn og kvinner) som ein sentral samfunnsaktør i prosessen med å stå imot den

neo-liberale handelsagendaen og å lage alter-nativ. Som folk av landet er me viktige aktørar, ikkje berre i bygginga av ein tydeleg land-bruksmodell, men òg i å bygge ei rettvis, man-gfaldig og egalitær verd. Me matar menneska og tar vare på naturen. Framtidige generasjo-nar er avhengige av at me vernar om verda. I dag er det meir enn nokon sinne naudsynt med ei ny verd. Øydelegginga av vår verd, gjennom ekstrem utnytting og fordriv-ing av folk og rov av naturressursar, fører til dagens klimakrise og store ulikska-par som set mennesket og livet sjølv i fare. La Vía Campesina seier eit rungande nei til denne konsernstyrte øydelegginga. Me bygger nye relasjonar mellom menneske og natur, basert på solidaritet, samarbeid og komplementaritet. I hjartet av vår kamp er ein livsetikk. La Vía Campesina er forplikta

til å gjere alle lokale kamper rundt om i verda synlege, slik at desse blir oppfatta frå inter-nasjonale perspektiv og integrert i ei global rørsle for matsuverenitet, sosial endring og sjølvstyre for verdas folk. Me oppmodar våre organisasjonar, allierte, vener og alle dei forplikta til ein betre framtid for å avvise den "grøne økonomien" og bygge matsuverenitet. VÅR VEG VIDARE

Matsuverenitet no - forandrar vår verd.

Matsuverenitet er ein viktig del av kampen for sosial rettferd, som bringer saman mange sek-torar frå landsbygda og byen. Matsuverenitet er den grunnleggjande retten alle folkeslag, nasjonar og statar har til å kontrollere mat og landbrukssystem og -retningslinjer, for å sikre alle ein adekvat, rimeleg, næringsrik og kulturelt passande føde. Dette krev retten til å definere og styre våre metodar for produksjon, omforming og distribusjon, både på lokalt og internasjonalt nivå. I løpet av dei siste to tiåra har vår visjon om matsuverenitet inspirert ein generasjon av aktivistar som arbeidar for sosial endring. Vår visjon for vår verd omfattar ein jordbruk-srevolusjon samt sosio-økonomisk og politisk transformasjon. Matsuverenitet artikulerer den avgjerande tydinga av lokal og berekraft-ig produksjon, respekt for menneskeretter, rettferdig mat og landbrukspriser, rettferdig handel mellom land, og bevaring av allmen-ningar mot privatisering. I dag står vi overfor ei krise av historisk storleik, ei systemkrise. Mat, arbeid, energi, økonomi, klima, økologiske, etiske, sosiale, politiske og institusjonelle system kollapsar i mange deler av verda. Den voksande energikrisa knytt til fossilt brensel som blir brukt opp blir be-handla med falske løysingar som spenner frå biodrivstoff til kjernefysisk energi, som er blant dei største trugsmåla mot livet på jorda. Me avvisar kapitalismen, som for tida er

Oppropet frå Jakarta

Resolusjon vedteke på La Via Campesinas 6. verdskongress i Jakarta, Indonesia 12 juni 2013


prega av aggres-sive straumar av finansiell og spekulativ kapital inn i industrielt landbruk, land og natur. Dette fører med seg digre lan-drov og ei brutal fortrenging av folk frå deira eige land, øydelegg kulturar, samfunn og økosystem. Det skaper masser av økonomiske mi-grantar, klimafly-ktningar og ar-beidsledige, noko som aukar eksis-terande skilnader. Transnasjonale selskap, i allianse med regjer-ingar og internasjonale institusjonar, tvinger frem genmodifiserte monokulturar, mega-gruvedrift, demningar og fracking-prosjekt, store tre- og bio-drivstoffplantasjar, eller privatisering av våre hav, elver, innsjøar og skogar, under påskot om grøn økonomi. Matsuverenitet driv kontrollen over vår all-menneigedom tilbake i hendene på folket. Agroøkologi er vårt alternativ for idag og i framtida

Småbruk, tradisjonelt fiskeri og gjeting forblir kjelda til det meste av maten vår. Økologisk småskalajordbruk er eit sosialt og økologisk system som omfattar eit stort mangfald av kulturelt og geografisk forankra teknolo-giar og praksisar. Det fjernar avhengigheit av landbruksgifter, avviser industriell fangehol-sproduksjon av husdyr, bruker fornybar energi, og garanterer sunn mat. Det skapar verdigheit, ærer tradisjonell kunne og restituerer landjorda si helse og integritet. Matproduksjon i framtida

må baserast på at stadig fleire menneske pro-duserer mat på meir hardføre og varierte måtar. Agroøkologi forsvarer biologisk mangfald, kjøler ned planeten og beskyttar jorda vår. Vår landbruksmodell kan ikkje berre fø heile men-neskeheita, den kan og stogge klimakrisa gjen-nom lokal produksjon i harmoni med skogar og vassdrag, og styrke mangfaldet og return-ere organisk materiale til naturlege syklusar. Sosial rettferd, klimarettferd, og solidaritet

Idet vi bygg på vårt geografiske og kulturelle mangfald, vil vår aukande matsuverenitet forsterkast ved å integrera sosial rettferd og likskap. Ved å øve solidaritet framfor konkur-ranse, ved å forkaste patriarkat, rasisme, ko-lonialisme og imperialisme kjemper vi for samfunn prega av deltaking, demokrati, fri for utbytting av born, kvinner, menn og natur. Me krev klimarettferd no. Dei som lir mest er ikkje dei som genererer kaos i miljø og klima.

Pådrivarar for ka-pitalistisk vekst med falske løys-ingar som «grønn økonomi» forver-rar situasjonen. Derfor må økolo-gi- og klimagjelda tilbakebetalast. Me krev umid-delbar stans i kar-bonmarkedet sine mekanismar, ma-nipulasjon av kli-ma med "geo-en-gineering", REDD (Reducing emis-sions from defor-estation and for-est degradation) og agro-drivstoff.

Me vil halde fram å kjempe ustanseleg mot transnasjonale selskap, mellom anna ved å boikotte deira produkt, å nekte å samarbeide med deira utbyttande praksis. Frihandel og investeringsavtaler har skapt forhold med ek-strem sårbarheit og rettløyse for millionar. Implementering av desse avtalane resulterer i vald, auka militarisering og kriminalisering av motstand. Ei anna tragisk følgje er den massive rørsla av folk som migrerer til lavt betalte, usikre og utrygge jobbar kor menneskerettsbrot og diskriminering florerer. La Via Campesina har lukkast i å sette rettane for småbønder/landar-beidarar på dagsorden for menneskerettsrådet og vi påkallar dei nasjonale myndigheiter å realisere desse rettane. Vår kamp for mennesk-erettar ligg i hjartet av internasjonal solidaritet og femner rettar og sosial sikkerheit for ar-beidsvandrarar i jordbruk og matproduksjon. Ei verd utan vold og diskriminering mot kvinner

Vår kamp er å bygge eit samfunn basert på


rettferd, likeverd og fred. Vi krev re-spekt for alle kvinner sine retter. Ved å forkaste kapitalisme, patriarki, fra-mandfrykt, homofobi og diskrimin-ering på grunnlag av rase og etnisitet, bekreftar vi vårt standpunkt for full-stendig likestilling mellom kvinner og menn. Dette krev ei slutt på alle former for vald mot kvinner, i i heimen, i samfunnet og i institusjonar, både på landet og i byane. Vår kampanje mot vold mot kvinner ligg i hjartet av vår kamp. Fred og avmilitarisering

Der har vore ein auke i konfliktar og krigar over tileigningar, spreiing av militære baser og kriminalisering av motstand. Denne valden er ein ibuande del av eit dødeleg kapitalistisk system basert på dominans, utbytting og plyn-dring. Me står for respekt, verdigheit og fred. Me sørgjer over og ærer de hundrevis av landarbeidarane som har blitt truga, forføl-gde, og til og med drepe i sine kamper. Me krev ansvarleggjering og straff for dei som bryt menneskerettar og naturrettar. Me krev au omgåande lauslating av politiske fangar. Land og landområde

Me krev ein omfattande jordbruksreform. Dette betyr å sikre fulle rettar til land, an-erkjenning av urfolk sin lovlege rett til deira eige område, garanti for fiskarsam-funn sine tilgangar og kontroll over fiske-områder og økosystem, og anerkjenning av beiteruter for nomader. Berre slike re-former sikrar ei framtid for rural ungdom. Ei omfattande landreform inkluderer også ein massiv fordeling av land samt også lev-emidler og produktive ressursar for å sikre permanent tilgang til land for ungdom, kvin-ner, arbeidslause, landlause, fordrivne, og alle

dei som er villige til å drive med agroøkolo-gisk matproduksjon i liten skala. Land er ikkje ein vare. Dei lover som allereie finst må skjerpast, samstundes som nye lover må beskytte mot spekulasjon og landrov. Me fortset å kjempe for land og territorier. Frø, allmenningar og vatn

Frøa er hjartet i matsjølvstende. Hundrevis av organisasjonar verda over sluttar opp om oss i implementeringa av prinsippa i Folkets Arvefrø i Menneskets Teneste. Vår utfordring no er å fortsatt behalde levande frø i henda på samfunna, ved å mangfoldiggjere frøa på våre garder og områder. Me fortsett kampen mot urett tileigning av frø gjennom ulike former for intellektuell eiendom og forureining av frøbe-haldningar med genmodifiseringsteknologi. Me set oss imot distribusjon av teknologiske pakkeløysingar som kombinerer genmodifis-erte frø med massiv bruk av landbruksgifter. Me vil fortsette å dele frø i visse om at vår kunnskap, vår vitskap, vår praksis som vak-tarar av frømangfaldet er avgjerande for tilpassing til klimaendring. Livssyklusar flyt gjennom vatn. Vatn er ein grunn-leggjande del av økosystem og alt liv. Vatn er felleseige og derfor må det vernast.

Å bygge på våre styrker

Vår styrke er å skape og oppretthalde einskap gjennom mangfald. Me pre-senterer vår visjon som er inklud-erande, bredt basert, praktisk, radikal og håpefull som ein invitasjon til å gå saman med oss i å forandre våre sam-

funn og beskytte moder jord. • Folkeleg mobilisering, konfrontasjon med dei mektige, aktiv motstand, inter-

nasjonalisme og lokalt grasrotsengasjement er naudsynt for å gjennomføre sosial forandring.

• I våre djerve kamper for matsuverenitet vil me halde fram med å bygge essensielle strat-egiske allianser med sosiale rørsler, inkludert arbeidarar, urbane organisasjonar, immigran-tar, grupper som står imot megademningar og gruveindustri mellom anna.

• Våre viktigaste verktøy er opplæring, utdan-ning og kommunikasjon. Me utveklser vår oppsamla kunnskap om metodene og innhal-det i kulturell, politisk, ideologisk og teknisk skolering. Me mangfoldeggjer våre skoler, ut-danningserfaringer og kommunikasjonmidler med ut i fra våre baser.

• Me står for å skape styrkande rom for rural ungdom. Vårt største håp for framtida er liden-skapen, energien og engasjementet som kjem frem hos ungdommen i vår rørsle. Me går framover frå den sjette internasjon-ale konferansen til La Via Campesina, som omfamnar nye organisasjonar, med tru på våre styrker og fulle av håp for framtida. For land og folks matsuverenitet i solidaritet og kamp!

Vår utfordring no er å fortsatt behalde levande frø i henda på samfunna, ved å mangfoldiggjere frøa på våre garder og områder. Me fortsett kampen mot urett tileigning av frø gjennom ulike former for intellektuell eiendom og forureining av frøbe-

haldningar med genmodifiseringsteknologi.


STANS KRIGEN I UKRAINA!Fråsegn frå venstrekrefter frå Ukraina, Russland og Kviterussland som heldt ein to dagars antikrig-skonferanse nær Minsk 7. og 8. juni.

Å stoppe krigen er hovudoppgåva for alle demokratiske og ven-strerørsler, same kva dei meiner om dei innfløkte politiske spørsmåla.

Vi, deltakarane på møtet mellom venstre- og marxistgrupper og or-ganisasjonar frå Kviterussland, Russland og Ukraina, meiner at bor-garkrigen i Ukraina må ende – vi ser på dette som ei første oppgåve. Den militære konflikten som følgde sigeren til nyliberalistane og nas-jonalistane under ‘Euromaidan’-aksjonane i Kiev, har kravd hundrevis av liv og bidrar til vekst av sjåvinisme og framandfrykt utan sidestykke i ukrainske og russiske samfunn.

Krigen lèt den ukrainske herskarklassen konsolidere samfunnet rundt det politiske regimet deira og leie arbeidarar i ves-tre og austre delar av landet vekk frå kamp for sine sosiale og politiske rettar. Krigen får arbeidarar til å kjempe mot kvarandre, og dette tener berre interessene til bourgeoisiet. Den russiske regjer-inga, den Europeiske Unionen og den amerikan-ske regjeringa bruker borgarkrigen for sine eigne særinteresser, medan folket i Donbass-regionen som lid under krigen, berre er bønder på sjakk-brettet deira.

Vi uttrykker vår solidaritet med alle deltakarane i dei ukrainske ven-strerørslene som slåst mot krig, nasjonalisme og framandfrykt. Vi ser det som turvande å gje dei all muleg informasjon, politisk og materiell stønad. Vi går imot presset, pogromane og straffeåtgjerdene frå alle del-takarane i konflikten. Vi går imot politisk forfølging på Krim òg.

Å stanse krigen er den fremste oppgåva for alle demok-ratiske- og venstrerørsler, utan omsyn til usemje om dei komplekse politiske spørsmåla. Derfor meiner vi det er naudsynt å koordinere strevet til alle motstandarane til krigen i Ukraina. Vi ønsker å skipa ei massiv og mektig antikrigsrørsle.

Vi oppmodar regjeringa i Ukraina til straks å stogge sin «antiterrorist-operasjon», trekke troppane sine frå Donetsk og Lugansk-regionane, og inngå ein våpenkvile med sjølvforsvarsstyrkane til Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk.

Vi oppmodar alle partane i konflikten til å slutte ein fredsavtale for ein fullstendig endskap på krigshandlin-gane, sleppe fri alle krigs- og politiske fangar og å op-pløyse væpna grupper.

Vi oppmodar den ukrainske regjeringa til å løyse frå verneplikta regulære soldatar som vart ufrivillig mobi-

liserte. Familiane deira organiserer no protestar i forskjellige delar av Ukraina.

Vi krev at Russland, EU og USA stansar heilt innblandinga i den ukrainske konflikten eller støtte til nokon av partane.

Vi krev ein slutt på sjåvinistkampanjane i ukrainske og russiske media. Bruken deira av hatig tale er ei av dei viktigaste drivkreftene for krig.Vi krev oppretting av ei ny grunnlov i Ukraina, val på styresmaktene i Donetsk og Lugansk-regionane og sjølvråderett for Donbass og alle regionane i Ukraina.

Vi meiner at utveksling av informasjon og konsolidering av venstre-or-ganisasjonar i territoria til det tidlegare Sovjetsamveldet er eit naudsyn-leg vilkår for å danne ei effektiv antikrigsrørsle. Til dette føremålet har vi initiert sams utvikling av "Raude Krossen"-initiativ for å hjelpe ven-streaktivistar og medvitne nektarar av militærteneste, og vi opprettar eit informasjonsnettverk for venstre- og marxistiske grupper i Kviter-

ussland, Russland og Ukraina.

Fråsegna til konferansen er open for underskrifter. Til no har fråsegna blitt underskrive av represent-

antar frå tidsskriftet "Folket" i Ukraina, "Borotba" i Ukraina, "Den russiske sosialistrørsla", tidsskriftet

"Skepsis" i Russland, Web-journalen "Prasvet" i Kviterussland, "Venstreopposisjonen" i Ukraina,

den kviterussiske sosiale rørsla "Razam!", "Den Russiske Venstre-fronten", "Det Sameinte Kommunistpartiet" (UCP) i Russland og "Det

russiske Maoistpartiet". Fråsegna er omsatt til norsk

av Edvard Mogstad.

Krigen lèt den ukrainske herskarklassen konsoli-dere samfunnet rundt det

politiske regimet deira

Målet til konferansen er å konsolidere samvirket mel-lom internasjonale marxistiske venstrekrefter frå tre land under omstenda av militær-nasjonalistisk hysteri og utbrotet av vald og undertrykking i Ukraina.


Norge med i nytt ekspe-disjonskorps i NATO?

I følge den britiske finansavisa Financial Times planlegger NATO å opprette en ny, mobil styrke på inntil 10.000 soldater. Det er altså tale om en full divisjon, og det vil bli lagt opp til at styrken også kan økes betraktelig. Det som spesielt bør interessere norske lesere er at planene sier at Norge skal være en del av denne styrken – og i tråd med den versjonen av demokratiet som praktiseres i Norge for tida er dette verken blitt diskutert eller vedtatt i Norge.

NATO-toppmøtetNATO holder sitt toppmøte 3.–4. september 2014. Det er der Jens Stolten-berg skal ta over som generalsekretær etter bløffmakeren Anders Fogh Rasmussen. Og Norges tidligere statsminister kommer inn i en periode der NATO legger opp en langt mer offensiv krigspolitikk. Fronten mot Russ-land hardner og som et ledd i dette er det at alliansen skal bygge opp en ny internasjonal divisjon. I følge Financial Times skal divisjonen ha kontin-genter fra Storbritannia, Estland, Latvia, Litauen, Danmark, Norge og Ned-erland. Canada har også signalisert at landet ønsker å være med. Styrken vil bestå av marineenheter, luftvåpen og bakkestyrker, og den vil bli stilt under ledelse av britiske offiserer.

En internasjonal divisjon med 10.000 soldater er en svært stor enhet. Til sammenlikning har den norske hæren per i dag 4.300 fast ansatte og 4.500 vernepliktige. Samt et driftsbudsjett på 5 milliarder kroner. En styrke fra 7–8 land som skal inneholde alle typer enheter vil bli dyr, og den vil kreve et stort øvelses- og utstyrsprogram. De tre baltiske landa er på konkursens rand, så det er vel tenkt at det skal gå en del norske oljemilliarder inn i dette prosjektet – i året. Det er ikke rakettvitenskap å slå fast at denne styrken har brodd mot Russland.

En ny militarisme – uten demokratisk forankringForsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt foredrag på Luftmaktseminaret 6. februar 2014 under tittelen «Norsk luftmakt som en relevant og effektiv bidragsyter til Nato».I foredraget erklærte Eriksen Søreide at hun er stolt over Norges bombekrig i Libya: "Operasjonen i Libya var på mange måter svært godt gjennomført. I Norge er vi med god grunn stolte av vår innsats. Luftforsvaret demonstrerte høy grad av profesjonalitet og reaksjonsevne. Men vi gjorde oss også erfaringer som synliggjør Natos utfordringer." Siden krigen førte til at Libya ble rasert, landet er i oppløsning og Al-Qaida nå har makta i deler av landet, så er Høyres suksesskriterier på det rene.

I følge forsvarsminister Søreide vil Norges kjøp av skandaleflyet Joint Strike Fighter forplikte oss til å gå i spissen for nye bombekampanjer i utlandet. Hun sa også: "Med anskaffelsen av F-35 kommer nemlig også en forplik-telse. Vi kommer til å ha det mest moderne flyet i alliansen og kan derfor få et ekstra påtrykk fra allierte både når det gjelder deltakelse i fredstids-operasjoner og krisehåndtering." Ikke bare er flyene uegnet til å forsvare Norge og koster en formue, de forplikter oss også til flere Libya-kriger. Eller altså til aggresjon mot Russland. Dagbladet meldte 29.08.2014 at 200 mann fra Telemarkkompaniet er sendt til Latvia for å øve. Dette hører med i det samme bildet.

Er det denne slags militarisme Arbeiderpartiets tidligere leder skal inn og administrere? Har Stortinget i det hele tatt hørt om dette, eller skal Solberg og Søreide forplikte Norge til nye krigseventyr uten noen demokratisk pros-ess i Norge, slik Stoltenberg og de rødgrønne kuppet oss inn i den folker-ettsstridige krigen i Libya? Har ikke Arbeiderpartiet i noen tiår satset på «dialog med Russland og tillitsskapende arbeid i nord»? Har vi ikke hørt et utall taler om «fredsstormakten Norge»? Og så skal Norge bære ved og vann for britisk-amerikansk militarisme rettet mot Russland. Hva sier grun-nplanet i Arbeiderpartiet til det? Og hva sier SV, det tidligere fredspartiet?

av Pål Steigan, steigan.no

Timingen er perfekt. Russland trenger å skjerme seg mot vestlige sanksjoner, mens Kina har et desperat behov for å re-dusere bruken av sterkt forurensende kull. Slik omtaler Russia Today den store gassavtalen som onsdag 21. mai ble underteg-net under Vladimir Putins besøk i Kina.

Gassavtalen, som har vært på forhandlingsbordet i 10 år, er den viktigste av flere dusin avtaler som er inngått, blant annet om betalingssystemer, militært samarbeid og infrastruktur-prosjekter. Putin har erklært at forholdet mellom Russland og Kina er på et historisk toppnivå. Gassleveransene skal ifølge planen starte i 2018, og avtalen vil løpe over 30 år. I første om-gang er det avtalt et volum på 38 mrd. kubikkmeter årlig, til en anslått pris av 350-380 dollar pr. tusen kubikkmeter. Det er en god pris for Kina, men garantert også meget profitabel for Gazprom. Inntektene anslås til 2,7 billioner norske kroner over 30 år. Dette er hva som i forretningskretser kalles et vinn-vinn-prosjekt.

Av RTs tidslinje framgår at det i 2010 ble omtalt et volum på 68 mrd. kubikkmeter årlig. Det er med andre ord liten tvil om at det er tatt høyde for ekspansjon. Det vi ser er begynnelsen på noe stort, som vil flytte både russisk energisalg og økonomisk tyngdepunkt mot øst. Til sammenlikning var totalt norsk salgs-volum av gass i fjor på vel 108 mrd. kubikkmeter. Gazproms produksjon er for tida på ca. 500 mrd. kubikkmeter årlig.

I 2009 inngikk de to landene en avtale om at Gazprom skulle levere 30 mrd. kubikkmeter til Kina innen 2015, men dette skulle skje gjennom Altai-ledningen og gassen ville bli levert til Kinas vestlige provins Xinjiang. Russerne stoppet dette pros-jektet i 2013 og prioriterte Power of Siberia-ledningen, som kan levere gassen til det befolkningstette Beijing-området. Begge rørledninger kan med tida meget vel bli realisert. For å komme i mål måtte partene bli enige om finansieringen av Power of Siberia-rørledningen på kinesisk side, som vil ligge i størrelse-sordenen 150 mrd. norske kroner. Russerne ønsket at kineserne skulle betale, eventuelt i form av et lån. Gazprom-bossen Alexej Miller var i Peking og forhandlet med sin motpart Zhou Jiping i Kinas nasjonale oljeselskap CNPC.

Ifølge Russia Today planlegger Kina å øke sin gassimport med 20 prosent i år, til totalt ca. 186 milliarder kubikkmeter. Det meste er i LNG-form (gass i nedkjølt, flytende form fraktet med skip), som er langt dyrere og mer miljøbelastende enn rørgass. Europa kjøpte over 160 milliarder kubikkmeter russisk gass i 2013, og er fortsatt russernes overlegent største gasskunde, men EU-lederne har i lengre tid åpent gitt uttrykk for et ønske om å redusere avhengigheten av russisk gass, et mål som er oppri-oritert på grunn av utviklinga i Ukraina. Men EUs spillerom er svært begrenset.

Forholdet mellom Russland og Kina er på et historisk toppnivå

av Jan Herdal, oljekrisa.no


At jihadistane i i Irak og Syria fekk kome gjen-nom Nato-landet Tyrkia var avgjerande for framgangen deira. Vesten si skuld blir ignorert i debatten om den Islamske staten.

Med halshogginga av den amerikanske journal-isten James Foley fekk vestverda ytterlegare bevis for at terroristorganisasjonen må ned-kjempast. Ettersom Foley først vart kidnappa i Syria truar USA no med militær innsats på syrisk jord. Benjamin Rhodes, nasjonal tryg-gingsrådgjevar, forklarte på ein pressekonfer-anse at USA angrip dei som angrip amerikana-rar og at supermakta ikkje har tenkt å la seg hindre av nasjonsgrenser i dette.

Visst er vi også opprørde av den Islamske staten (IS eller ISIS) og deira brutale framferd. Kalifatet som organisasjonen held på å opprette i delar av Syria og Irak fører tankane til Saudi-Arabia, det landet der sunni-ekstremismen og dermed den islamske staten spring ut frå. Men det er noko merkeleg med reaksjonane mot det tru-ande jihadistveldet. Det er som om vesten ikkje har noka skuld i det som skjer. Det er som ingen har forstått dei varsla som har blitt fremja ope i lang tid.

Allereie for to år sidan fanst borgarlege røyster i vest som innsåg kva slags reaksjonære krefter vestverda var i full ferd med å styrke i Syria. Dette skreiv New York Times den 14.oktober 2012: «Dei fleste av våpna som har blitt levert til syriske rebellgrupper på oppdrag frå Saudi-Arabia og Qatar går til hardføre islamistiske jihadistar og ikkje til dei meir sekulære oppo-sisjonsgruppene som Vesten vil styrke, i følgje amerikanske tenestemenn og diplomatar.» Då vart denne påstanden avfeia både av vestlege politikarar og tilhengjarane av «den syriske rev-olusjonen». Med fasiten i handa er det openbart kven som hadde rett. Det er mange som er skul-dige i styrkinga av disse «hardføre jihadistane». Tilskotet utanfrå har spelt ei viktig rolle i dette.

Ein del av dei tusenvis eller titusenvis utan-landske krigarane som har slutta seg til den Is-lamske staten og øvrige grupper har kome via Jordan, Libanon eller Irak. Men hovudvegen til jihadistane har frå første stund gått gjennom Tyrkia, medlemsland i den USA-leidde krig-salliansen Nato. US-amerikanske CNN laga i desember i fjor ein stor reportasje om den «hemmelege» smuglinga av jihadistar gjennom Tyrkia. Verksemda er omfattande. Ein enkelt smuglar fortel til CNN at han gjennom dei siste månadane hadde ført 400 komande krigarar over grensa til Syria. Venstreorganisasjonar i Tyrkia har lenge skulda AKP-regjeringa for å la syriske opprørsgrupper agere ope på tyrkisk side av grensa. Det demokratiske unionspar-tiet (PYD), som er det største kurdiske partiet i Syria, har gjentekne gongar vitna om at dei

gruppene som har angripe kurdiske byar kjem frå Tyrkia.

At Natolandet har vore ein fristad og eit opp-marsjområde er noko den Islamske staten no uttrykker takksemd for. Dette uttalte ein medlem i IS til den tyrkiske avisa Aydinliki i juli i år: «Tyrkia bana veg for oss. Om ikkje Tyrkia hadde vist ei slik forståing for oss hadde den Islamske staten aldri ha kome i denne posis-jonen(…) Mange av våre krigarar har fått be-handling i Tyrkia». Ei liknande oppfatning vart lagt fram av ein IS-kommandant i eit intervju i Washington Post 12.august: «Vi brukte å ha ein

del krigarar – til og med leiande medlemmar i den Islamske staten – som fekk behandling på tyrkiske sjukehus. Og dessutan kom dei fleste av dei krigarane som slutta seg til oss i byrjinga av krigen via Tyrkia, og det gjorde også utrustninga vår og forsyningane våre.» Og alt har skjedd, som den britiske journalis-ten og Midtausten-kjen-naren Patrick Cockburn påpeika, under tilsyn av amerikanske CIA.

Når no leiarane i vestverda byrjar å innsjå kon-sekvensane av handlingane sine i Syria er det på ein måte for seint. Den Islamske staten er ikkje lenger like avhengig av støtte utanfrå.Organisasjonen sopar inn mangemillionsbeløp dagleg frå olje og gass-eksport, han har erobra moderne våpen frå den irakiske hæren som USA har væpna og straumen av krigarar fort-set når «demokratiforkjempande» opprørarar i Syria skiftar herrar. Det mønsteret ein har skapt er ute av kontroll.

Det som er merkeleg i denne situasjonen er tystnaden om den vestlege skulda. I staden for-søker USA å framstille seg som den avgjerande krafta i kampen for å redde liv, verne mi-noritetsrettar og kjempe mot ekstremisme – noko som skal skje med utvida bombing.

Den syriske utanriksministeren Walid al-Moal-lem sa på ein pressekonferanse på måndag 25.august at alle som vil kjempe mot terroris-men saman med Syria er velkomne. Men ingen stat har rett til å bombe eller på andre måtar krenke syrisk territorium.

Omsatt frå svensk av Asgeir Bjørkedal

Artikkelen er forkorta av redaksjonen.

Den islamske staten takkar for hjelpa

av Patrik Paulov, Proletären

Det demokratiske un-ionspartiet (PYD), som er det største kurdiske partiet i Syria, har gjentekne gongar vitna om at dei gruppene som har angripe kurdiske

byar kjem frå Tyrkia.

SPØRSMÅL I MARXISMENMarxistisk Forum

Marxistisk Forum er en partipolitisk uavhengig organisasjon og medlemsskap i andre politiske organisasjoner står enhver fritt.

Forumet bygger på marxistisk teori og har som formål å spre opplysning om marxis-men. Det vil også etter evne bidra til marx-ismens fornyelse og videreutvikling.

Forumet anerkjenner ingen dogmer i marxismen. Det er naturlig at det finnes og oppstår ulike meninger om marxistiske te-orier, metoder og handlingsmønstre. Slike divergenser må finne sine naturlige løs-ninger gjennom diskusjon, forskning og erfaringer.

Vi anser alle mennesker som likeverdige, og går inn for at alle skal gis like muligheter. Derfor går vi imot meningsundertrykkelse, det være seg religiøs og etnisk under-trykkelse, eller undertrykkelse på grunn-lag av kjønn. Vi vil virke for at det enkelte menneske skal ha størst mulig innflytelse på sitt eget liv og utvikling allerede i vårt nåværende samfunn. “Det enkelte men-neskets frihet er en forutsetning for alles frihet” (Karl Marx).

Marxistisk Forum verdsetter dialog med folk som tenker annerledes, og er positiv til samarbeid med andre om oppgaver av felles interesse.

Marxistisk Forum ble grunnlagt i 1967. Forumet samarbeider i Norge med Bevegelsen for sosialisme og Marxist Forlag.

marxistisk-forum.no


Den nyttige fienden

Den såkalte Islamske Statens framvekst må for-stås i lys av nytten terrorgruppa har hatt og har i kampen mot Irans innflytelse i Irak, og som le-gitimering for lenge ønsket vestlig intervensjon i Syria.

Opprinnelsen til dagens IS var en liten terror-gruppe under ledelse av jordaneren Abu Mus-ab al-Zarqawi. Al-Zarqawi ble verdenskjent tidlig i 2004, via et brev som angivelig skulle til Osama bin Laden, men som ble oppfanget av etterretning på veien dit. Selv om det i teorien var et brev ment for al-Qaida-lederen, bar for-men på brevet mer preg av en appell ment for et globalt publikum.

I brevet som ble lagt ut og fortsatt finns på US State Departments hjemmeside1, og som ble tilrettelagt for pressen på en rekke språk av amerikanske myndigheter2 skriver al-Zarqawi blant annet følgende: Sjiaene har erklært en hemmelig krig mot islams folk. De er sunnienes nære, farlige fiende, selv om amerikanerne også er en erkefiende. Faren sjiaene representerer er imidlertid større, og skaden de påfører [den islamske] nasjonen er verre og mer ødeleggende enn den skaden ameri-kanerne forvolder3.

“Den mest vellykka psyop’en”Wikileaks offentligg-jorde i februar 2012 en intern e-postutveksling i etterretningsselskapet Stratfor, som har nære bånd til det militær-strategiske etablisse-mentet i USA4, som kaster lys over den USAs geopolitiske visjon med Irakinvasjonen: USA vil ønske at det dannes en regjering i Bagh-dad som kan tjene som en sterk motvekt til Iran og følge en politikk som er vennlig overfor amerikanske interesser5.

1) http://2001-2009.state.gov/p/nea/rls/31694.htm2) http://www.flatearthnews.net/footnotes-book/page-205-zarqawi/leaking-zarqawi-letter-feb-043) http://2001-2009.state.gov/p/nea/rls/31694.htm4) http://en.wikipedia.org/wiki/Stratfor5) http://en.wikipedia.org/wiki/Stratfor

Offentliggjøringen av Zarqawibrevet skjedde i en situasjon hvor denne visjonen var i ferd med å bryte sammen. USAs utfordring var og er at flertallet av Iraks befolkning er sjiamuslimer, og de best organi-serte politiske gruppene blant Iraks sjiamus-limer fra før invasjonen var de Iranstøttede partiene SCIRI og Dawa. USAs opprinnelige overgangsplan inkluderte derfor ikke direkte demokratiske valg, men la opp til indirekte valg av regjering via provinsforsamlinger bestående av “notabiliteter” 6, en prosess som USA i større grad antok å kunne kontrollere. Prosessen minnet mye om den politiske pros-essen som ledet fram til valget av Hamid Kar-zai, som var USAs foretrukne kandidat, til president i Afghanistan7.

USAs problem var at den åndelige lederen for flertallet av Iraks sjiamuslimer, Ali al-Sistani ikke aksepterte denne planen. I januar 2004 mobiliserte al-Sistani og de Iranvennlige par-tiene hundre tusen i en demonstrasjon i Bagh-dad med krav om umiddelbare valg8.

I første halvår 2004 var det også i ferd med å bli bygd opp en brei motstandsfront som

forente sunnidomin-erte væpnede mot-standsgrupper og den unge sjiamuslimske teologen Moqtada al-Sadrs Mehdihær. Helt konkret kom alliansen til uttrykk ved at tuse-nvis av fattige sjiamus-limer i Baghdad samlet inn blod til kjempende sunnimuslimer i Fal-luja. Som respons til

dette, ble portrettet til sjiateologen al-Sadr båret rundt på demonstrasjoner mot okkupas-jonen i mange sunnidominerte irakiske byer9.

Det politiske og militære skapte et så sterkt press mot okkupantmakta at USA måtte gå med på en langt raskere overgangsprosess 6) http://www.rense.com/general48/shiiteunitychallenges.htm7) http://en.wikipedia.org/wiki/2002_loya_jirga8) http://www.rense.com/general48/shiiteunitychallenges.htm9) http://content.time.com/time/world/article/0,8599,610388,00.html

mot irakisk uavhengighet enn det som i ut-gangspunktet var planlagt. Kompromisset ble en formalisert irakisk uavhengighet der Paul Bremer overlot makta til en ny irakisk admin-istrasjon i en offisiell seremoni som ble avholdt i 28. juni 2004. Det var i praksis Bremer som hadde valgt ut den nye presidenten, Ayad Al-lawi10, men for å godta denne prosessen, ble de Iranvennlige partiene gitt løfter om demok-ratiske valg tidlig i 2005.

Kampanjen for å “spre kunnskap” om al-Zar-qawis gruppes agenda hadde som eksplisitt målsetting å slå inn en kile mellom motstands-bevegelsen og Iraks sjiamuslimske flertall11. Effekten ble av brigadegeneral Mark Kimmitt omtalt på følgende måte: “Zarqawi-PSYOP-programmet er den mest vellykkede informas-jonskampanjen til dags dato .” 12

Men det amerikanske “Psyop-programmet” var også en suksess for al-Zarqawi. Den store publisiteten kampanjen ga, var helt i tråd med en av al-Zarqawis målsetting, beskrevet i bre-vet, om en “klar mediaorientering” for å eta-blere “strategisk dybde og rekkevidde blant brødre i utlandet og blant mujahedin” 13

Sekterisk tortur på TVOkkupasjonsmyndighetene bidro ikke bare til publisering av al-Zarqawis budskap. De bidro også mer direkte til å bekrefte det bildet av sekterisk borgerkrig som al-Zarqawi ønsket å spre. Et viktig bidrag var opprettelsen av en egen døds- og torturskvadron knyttet til det irakiske innenriksdepartementet, kalt Ulvebri-gaden. I et notat fra USAs Council of Foreign Relation fra november 2005, blir Ulvebrigaden spesifikt omtalt som et underbruk av SCIRI-partiets Badrbrigade14.

Denne framstillinga ble i høy grad forsterket gjennom et “realityshow” på den statseide og USA-finansierte TV-kanalen Al-Iraqiya, kalt “Terrorisme i lovens vold”. Her fikk man se

10) https://www.greenleft.org.au/node/2986411) http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/04/09/AR2006040900890_2.html12) http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/04/09/AR2006040900890_2.html13) http://2001-2009.state.gov/p/nea/rls/31694.htm14) http://www.cfr.org/iraq/shiite-militias-iraqs-security-forces/p9316

av Torgeir Salih Holgersen

Når vestlige, tyrkiske og sau-diarabiske styrker først er inne på syrisk territorium, er det ikke tenkelig at de vil nøy-tralisere IS og deretter trekke

seg rolig ut


tilfangetatte, åpenbart torturerte, antatte ter-rorister tilstå sine forbrytelser foran åpent kamera. De angivelige terroristene som ble vist fram på TV, var konsekvent sunnimuslimer, mens politioffiserene i Ulvebrigaden som sto fram på TV, var konsekvent sjiamuslimer15.

Brigadens overordnede fra den ble operativ og fram til april 2005, var imidlertid sunnimusli-men Falah Hassan al-Naqib, innenriksminister i den USA-utnevnte regjeringa til Ayad Allawi. Al-Naqib var en nær alliert av Allawi, og hadde selv hadde vært i eksil i USA før invasjonen16. Ulvebrigadens opptreden svarte i stor grad til en hemmelig Pentagon-strategi om å opprette en dødsskvadron med frie fullmakter til å lik-videre politiske motstandere. Denne ble avs-lørt 9. januar 2005 i en artikkel i Newsweek med tittelen “The Salvadoran Option”. I artik-kelen utpekes Ayad Allawi personlig som en av strategiens ivrigste tilhengere17.

Det er også kjent at Ulvebrigaden og USAs okkupasjonsstyrker opererte i tospann i det nordlige Irak18. Senere har dokumenter lekket til Wikileaks også avslørt at USA var fullt klar over hvordan Ulvebrigadens virksomhet bidro til å piske opp sekterisk hat19.

Saudiarabisk oppvigleriGradvis fra midten av 2005, og for fullt i etter-kant av bombeaksjonen mot den sjiamuslim-ske Al-Askarimoskeen i Samarra 22. februar 2006, endret krigen i Irak karakter fra primært å være en krig mellom opprørsgrupper og amerikanske og andre okkupasjonsstyrker, til 15) http://www.csmonitor.com/2005/0607/p01s03-woiq.html16) http://en.wikipedia.org/wiki/Falah_Hassan_al-Naqib17) http://web.archive.org/web/20050110030928/http://www.msnbc.msn.com/id/6802629/site/newsweek/18) http://www.theguardian.com/world/2010/oct/28/iraq-war-logs-iraq19) http://www.aljazeera.com/indepth/features/2010/11/2010115112630560418.html

det som framsto som en full borgerkrig mel-lom sjia- og sunnimuslimer.

Professor Toby Jones har påpekt hvordan USAs nære allierte Saudi-Arabia bidro aktivt til å piske opp stemningen ved, tross sin ellers svært strenge sensurpraksis, å tillate sendt TV-prekener som oppfordret sunnimuslimer til å intensivere kampen mot sjiamuslimene: Noen av de mest framtredende ikke-offisielle religiøse stemmene i Saudi-Arabia, inkludert Saffar al-Hawali, Nasr al-Umar og Abdallah bin Jibreen, har oppfordret til vold mot sjiaene i Irak og andre steder. I desember 2006 sendte flere titalls saudiarabiske teologer, sammen med noen sunniteologer i Irak, rundt et opprop som oppfordret til å intensivere, heller enn å dempe, den sekteriske volden. Riyadh har forholdt seg taust til dette20.

Jones påpeker videre at toleransen overfor of-fentlige oppfordringer til vold mot sjiamus-limer, kom parallelt med at landet, i frykt for kritisk vinklede ar-tikler, blokkerte tilgan-gen til Wikipedia fra alle nettbrukere i landet21.

Det finns ingen spor av at USA på noe tid-spunkt har brukt noen form for pressmiddel for å få Saudi-Arabia til å stanse oppvigleriet. Tvert imot ble de militære forbindelsene mel-lom USA og Saudi-Arabia intensivert i den samme perioden, gjennom oppstart av forhan-dlinger om et storstilt våpenkjøp i 200722.

20) http://www.bitterlemons-international.org/previous.php?opt=1&id=177#72521) http://archive.today/U3b922) http://www.forbes.com/2010/09/01/saudi-arabia-military-defense-weapons-business-oxford.html

I en artikkel fra 2007 siterer Seymour Hersh en amerikansk regjeringsrådgiver som hevder at den saudiske etterretningsjefen, prins Bandar bin Sultan, hadde gitt Det hvite Hus de nødv-endige forsikringene om at ekstremistene kan kontrolleres: ‘Vi skapte denne bevegelsen, og vi kan kontrollere den.’ 23 Og ifølge den samme regjeringsrådgiveren, var framveksten av en ny ekstrem sunniislamistisk terrorgruppe i Midtøsten da i sin skjønneste orden: Det er ikke det at vi ikke ønsker at salafistene skal kaste bomber; det handler om hvem de kaster dem mot—Hizbollah, Moqtada al-Sadr, Iran, og syrerne, hvis de fortsetter å samarbeide med Hizbollah og Iran.”24

Motstandsfronten splittesI offisielle framstill-inger av Irakkrigen, som PBS-produserte “Irak – et land i op-pløsning”, som nylig ble sendt på NRK25, blir overgangen til borgerkrig framstilt som en katastrofe som amerikanerne ønsket å unngå, fordi borger-

krig ville gjøre Irak uregjerbart, og på den måten presse USA til å måtte trekke seg ut. Det er identisk med teorien som Abu Musab al-Zarqawi la fram i sitt famøse, vidt og bredt publiserte, brev.

Det beste fra amerikansk perspektiv ville utvil-somt vært et stabilt, fredelig og USA-vennlig 23) http://www.newyorker.com/magazine/2007/03/05/the-redirection?currentPage=all24) http://www.newyorker.com/magazine/2007/03/05/the-redirection?currentPage=all25) http://tv.nrk.no/program/koid25001714/irak-et-land-i-opploesning

Ved inngangen til 2013 hadde al-Nusra etablert seg som en sentral aktør, som av flere ble sett på som den mest ef-fektive motkraften til al-As-

sadregimet.

Foto H. H. Deffner


irakisk regime, som ville vært i stand til å ivareta sin egen dag-til-dag-sikkerhet, samti-dig som det ville tillatt USA permanente baser i landet. Men det var ikke lenger noe sannsyn-lig scenario fra og med første halvår 2004. Selv om en irakisk borgerkrig var et propagan-danederlag i forhold til krigsmotstanderne på hjemmebane, var det ikke det verste scenariet fra et amerikansk geopolitisk perspektiv.

Enda mye verre ville det være om utfallet hadde blitt at okkupasjonen hadde lyktes med å forene irakerne, mot USA, og at sluttproduk-tet ville bli en ydmykende amerikansk uttre-kning. Det verst tenkelige resultatet var ikke et Irak i borgerkrig, men et fredelig og stabilt, fritt og uavhengig Irak, i allianse med Iran, Syria, Hizbollah og Hamas, mot USA og Israel. Dersom “Blodalliansen” fra våren 2004, mel-lom opprørsgrupper i sunnitriangelet og Iran-vennlige Hizbollahinspirerte sjiagrupper, an-ført av Moqtada al-Sadr, hadde fått mulighet til å utvikle seg videre, ville et slikt scenario kunne blitt en realitet. Med borgerkrigen som fulgte etter bombinga av al-Askarimoskeen, var et slikt scenario lagt dødt for svært lang tid framover.

Et pressmiddel mot sjiapolitikereBorgerkrigen ga samtidig amerikanerne nye forhandlingskort overfor den politiske proses-sen i Irak. Selv om flere sunnimuslimer deltok i nyvalget i desember 2005 enn hva tilfellet hadde vært i januar samme år, ble resultatet i begge valgene en klar seier til den Iranvennlige Iraks Nasjonale Allianse, som hadde uttrekn-ing av alle utenlandske styrker som punkt en i sitt program26.

Intern maktkamp innad i regjeringsalliansen gjorde at statsminister Ibrahim al-Jaafari var blitt avhengig av støtte fra Moqtada al-Sadrs støttespillere for å holde seg ved makta27. Dette gjorde han lite villig til å fravike regjeringspartiets program og lite villig til å samarbeide med USA om å presse gjen-nom etablering permanente baser28. USA brukte da sin makt og innflytelse via sine allierte blant de kurdiske partiene og Ayad Allawis partigruppe, til å presse al-Jaafari ut av statsministerposisjonen i 200629. Det sentrale argumentet som USAs allierte brukte for å utmanøvrere al-Jaafari, var at han hadde ført en sekterisk politikk som ekskluderte sun-niene, og at det var en hovedårsak til utviklin-ga av sekterisk borgerkrig30.

Etterfølger fra samme parti, Nouri al-Maliki, framsto tilsynelatende som mer samarbeids-villig. Al-Maliki var villig til å bruke makt for å 26) http://www.iraqiparliament.info/en/node/44527) http://www.pbs.org/newshour/updates/middle_east-jan-june06-iraq_02-13/28) http://www.sptimes.com/2006/03/21/news_pf/Worldandnation/Military_builds_up_it.shtml29) http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/4855210.stm30) http://articles.chicagotribune.com/2006-04-02/news/0604020297_1_al-jaafari-uia-shiite-men

få Moqtada al-Sadr til å holde en lav profil og han ga inntrykk av å være villig til å arbeide for å få til en avtale om permanente amerikanske militærbaser31.

En artikkel fra Associated Press 21. mars 2006, uttrykte trolig amerikanske forventninger da den, uten å sitere noen, antok at “sjiamus-limene, som er i ferd med å ta makta i Baghdad, vil kunne bestemme seg for at de trenger lang-siktig amerikansk beskyttelse mot opprørske sunnimuslimer.”32 Seymour Hersh gir samme framstilling når han siterer Patrick Clawson, ved Washington Institute for Near East Policy: Nærere bånd mellom USA og moderate eller til og med radikale sunnier, kan skape “frykt” i statsminister Malikis regjering og “gjøre han bekymret for at sunniene faktisk kan vinne“ borgerkrigen. Clawson uttalte at dette ville kunne gi Maliki et insentiv til å samarbeide med USA i å slå ned militante sjiamilitser, slike som Moqtada al-Sadrs Mehdihær.33

Den islamske staten i IrakFør bombinga av Al-Askari-moskeen, var al-Zarqawis gruppe i stor grad et utskudd blant de væpna motstandsgruppene som ble fordømt for sin sekterisk splittende strategi. Også al-Qaidas daværende nestkommander-ende, og nåværende leder, Ayman al-Zawahiri, tok offentlig avstand, både fra al-Zarqawis strategi og den teologiske begrunnelsen han ga for denne34.

Etter at borgerkrigen brøyt løs for alvor, fram-sto gruppas anti-sjiaideologi som langt mer meningsfull. Al-Zarqawi selv ble drept i et amerikansk bombeangrep i juni 2006, men i

det borgerkrigsklimaet som var skapt, levde gruppa og dens ideologi videre. Rekrutteringa fra unge irakisk-arabiske sunnimuslimer økte kraftig, og samtidig fikk bevegelsen økt forståelse og sympati blant andre sunnidominerte mot-standsorganisasjoner35.

13. oktober 2006 gikk det som tidligere hadde vært al-Zarqawis gruppe sammen med fire andre opprørsgrupper, og utropte etableringa av Dawlat al-Iraq al-Islāmīya - Den islamske staten Irak – ISI, med tilslutning fra seks stammer i Anbarprovin-sen36.

Allianse med gamle sunniopprørere

31) http://www.ipsnews.net/2011/12/how-maliki-and-iran-outsmarted-the-us-on-troop-withdrawal/32) http://www.sptimes.com/2006/03/21/news_pf/Worldandnation/Military_builds_up_it.shtml33) http://www.newyorker.com/magazine/2007/03/05/the-redirection?currentPage=all34) http://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/view/zarqawis-total-war-on-iraqi-shiites-exposes-a-divide-among-sunni-jihadists35) http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/03/17/AR2007031701373.html36) http://www.longwarjournal.org/archives/2006/10/the_rump_islamic_emi.php#

Framveksten av ISI som den dominerende ak-tøren blant sunniopprørerne, skapte også et rom for en ny allianse mellom USA og sunnia-rabiske stammeledere som både hadde del-tatt i motstandskampen og den etterfølgende borgerkrigen, men som ikke ønsket å under-ordne seg ekstremistene i Den islamske staten i Irak.

Grunnlaget for den nye alliansen mellom USA og de sunniarabiske stammeledere som ble samlet i de såkalte Oppvåkningsrådene (arabisk Al-Sahwa), var motstand mot ISIs re-ligiøse ekstremisme, men like mye felles ønske om å skape en motvekt mot den sjiadominerte og Iranvennlige irakiske regjeringa. Oppvåkn-ingsrådene etablerte egne militære avdelinger som ble kalt “Iraks Sønner” som fra 2007 fikk moderne våpen og lønn direkte fra USA.37

“Iraks Sønner” ble, sammen med en midlerti-dig økning av antallet amerikanske styrker på bakken i Irak, en militær suksess. I 2010 var ISI langt på vei nedkjempet38.

“Dytte opp Sunnier” I kjølvannet av den sekteriske borgerkrigen, klarte den tidligere USA-utnevnte statsminis-teren, Ayad Allawi, å samle de fleste sunniara-biske politiske gruppene i en felles partiblokk inn mot valget i 2010. Statsminister Nouri al-Maliki brøyt samtidig ut av Iraks Nasjonale Allianse, og etablerte sin egen blokk, Rettsstat-skoalisjonen.

Samlingen av sunnipartiene under Allawi, og splittelsen av den sjiadominerte alliansen, førte til sammen til at Allawis blokk endte opp som det største partiet ved det irakiske valget i 2010, men de to store sjiadominerte alliansene var fortsatt betydelig større til sammen. Den tidligere nevnte Stratforkorrespondansen kaster lys over den politiske strategien til USA i det politiske spillet som fulgte: USA, Saudi-Arabia og Tyrkia har en strategisk interesse i å sikre at Ayad Allawis al-Iraqiya- liste, som ble størst ved valget og representerer et stort antall sunnier, tar ledelsen i å danne en ny regjeringskoalisjon. Iran, derimot, kjemper for å få statsminister Nouri al-Malikis hovedsake-lig sjiastøttede Rettsstatskoalisjon (som ble nest størst i antall seter) lede regjeringen sammen med Irans sterkeste sjiaallierte i det tredje største partiet, Iraks Nasjonale Allianse.39

Det ble til slutt Iran som vant det politiske spil-let om hvem som skulle danne regjering i Irak etter valget i 201040, og året etter ble det klart at statsminister al-Maliki, på tross av hva han tidligere hadde indikert, sto på at alle ameri-kanske styrker skulle ut av Irak innen utgangen av 2011.41 Stratfor-strategene oppsummerte 37) http://www.mepc.org/journal/middle-east-policy-archives/iraqs-tribal-sahwa-its-rise-and-fall38) http://www.nytimes.com/2010/06/05/world/middleeast/05military.html?_r=039) http://wikileaks.org/gifiles/docs/12/1219258_re-discussion-iran-net-assessment-finding-a-regional-balance.html40) http://www.theguardian.com/world/2010/oct/17/iraq-government-iran-tehran-deal41) http://www.theguardian.com/world/2014/jun/19/how-

En av årsakene til IS’ framvekst er at de an-dre opprørsgruppene har gjort seg dypt upopulære i befolkninga på grunn av plyndring og vilkårlig

maktbruk.


situasjonen slik: Iran kan bli mer fleksibelt når det gjelder å ga-rantere sunniplasser i den irakiske regjeringen dersom USA imøtekommer deres krav om regi-mesikkerhet, regional anerkjennelse og retten til et atomprogram. Men dette er en høy pris som USA ikke ser ut til å være nær å vurdere.

Ettersom USA [...] ikke kan stole på å beholde sine styrker ut over 2011 og ikke synes å ha nok innflytelse innad i den irakiske regjering til å presse gjennom sin politiske vilje, gir det lite mening for USA å inngå noen forståelse med Iran om dannelsen av regjering når det er snakk om å forhandle fra en slik svak forhandlingspo-sisjon og når iranerne uansett ser ut til å oppnå det de ønsker42.

Heller enn å forhandle fram en politisk makt-delingsavtale med Iran via deres allierte i Irak, anbefaler etterretningsselskapet USA å gå for en plan B som handler om å bygge motmakt til Iran regionalt, med forgreininger inn til Iraks sekteriske motsetninger: En koalisjon av styrker gjennom våpenhandel-savtaler, diplomatisk anerkjennelse, penger osv, som vil bli ledet av Tyrkia og Saudi-Arabia [...] vil være nøkkelen til å dytte opp Iraks sunnier [...] i fravær av amerikanske militære styrker43.

Den syriske borgerkrigens geopolitikk Da opprøret mot Bashar al-Assads diktatur i Syria brøyt ut i kjølvannet av den arabiske våren i 2011, fikk det umiddelbart full støtte både fra Vesten og fra de eneveldige monarkiene på den arabiske halvøya. Forsøk på å få vedtatt en resolusjon i FNs Sikkerhetsråd som kunne le-gitimere en internasjonal militærintervensjon, strandet imidlertid på veto fra Russland og Kina i februar 201244.

I april 2012 ble det i stedet vedtatt opprettet en observatørstyrke med mandat om å prøve å framforhandle en våpenhvileavtale45. Initia-tivet mislyktes. Lederen for observatørstyrken, norske Robert Mood, fortalte på et møte i regi av Atlanterhavskomiteen på Høyres Hus 29. august 201246, at han flere ganger var nær ved å få til en avtale, men hver gang var avtalen blitt torpedert, ikke av Russland eller Kina, men gjennom provokative uttalelser fra USA og de andre vestlige stormaktene47.

Ganske nøyaktig samtidig med at Robert

nouri-al-maliki-fell-out-favour-with-us-iraq42) http://wikileaks.org/gifiles/docs/12/1219258_re-discussion-iran-net-assessment-finding-a-regional-balance.html43) http://wikileaks.org/gifiles/docs/12/1219258_re-discussion-iran-net-assessment-finding-a-regional-balance.html44) http://www.nytimes.com/2012/02/05/world/middleeast/syria-homs-death-toll-said-to-rise.html?pagewanted=all&_r=045) http://www.un.org/en/peacekeeping/missions/unsmis/46) https://nb-no.facebook.com/events/345261955559135/47) Mange framstående norske politikere, forskere og mediefolk var til stede på møtet. Når uttalelsene ikke har blitt offentlig gjengitt, er det fordi det i utgangspunktet var referatforbud fra møtet. Det Mood uttalte, var imidlertid av så stor betydning for å forstå de ulike aktørenes hensikter i det geopolitiske spillet rundt Syria og Irak, at jeg likevel velger å gjengi uttalelsen her.

Mood gjorde fåfengte forsøk på å få i stand våpenhvile, begynte vestligproduserte våpen å strømme til de syriske opprørerne, fra baser i Qatar og Saudi-Arabia, via Tyrkia. I følge New York Times fulgte CIA våpentransport-ene nøye, angivelig for å sikre at våpnene ikke skulle komme ekstreme islamister i hende48.

Senator og tidligere republikansk president-kandidat, John McCain, er en av få til å snakke åpent om den geopolitiske begrunnelsen for å støtte det syriske opprøret: Det å få slutt på Assadregimet vil kutte Hizbol-lahs livslinje til Iran, eliminere en lenge eksis-terende trussel mot Israel, styrke Libanons su-verenitet og uavhengighet, og påføre det iranske regimet et strategisk nederlag. Det vil være en geopolitisk suksess av øverste klasse. Mer enn alle sterke moralske og humanitære grunner, er dette årsaken til at Assad ikke må tillates å lykkes og forbli ved makta: Vi har en klar nas-jonal sikkerhetsinteresse i hans nederlag.49

En fredsavtale som innebærer maktdeling mel-lom al-Assad og opposisjonen, ville neppe im-øtekommet de geopolitiske målsettingene som er sentrale for Israel, USA, Saudi-Arabia og de andre monarkiene i Gulfrådet. Kun en full kapitulasjon fra al-Assad og hans støttespillere vil med sannsynlighet kunne innfri de målset-tingene som McCain peker ut.

Jihadistene væpnesOgså for ISI ble den syriske borgerkrigen en mulighet for å gjenoppbygge styrke. Allerede kort tid etter at opprøret brøyt ut, ble de første ISI-agentene sendt til opprørskontrollerte deler av Syria. De innsendte agentene bygde opp den al-Qaida-affilierte motstandsgruppa

48) http://www.nytimes.com/2013/03/25/world/middleeast/arms-airlift-to-syrian-rebels-expands-with-cia-aid.html?pagewanted=all&_r=049) http://www.mccain.senate.gov/public/index.cfm/floor-statements?ID=e460be36-c488-e7de-8c38-64c3751adfce

Jabhat al-Nusra som ble formelt annonsert i januar 201250.

Så seint som sommeren 2012 ble Jabhat al-Nusra og andre salafistgrupper vurdert som en marginal del av det syriske opprøret, med rundt 600 av totalt 60 000 stridende51. Ved inngangen til 2013 hadde al-Nusra imidlertid etablert seg som en sentral aktør, som av flere ble sett på som den mest effektive motkraf-ten til al-Assadregimet. Det var grunnen til at Tyrkia stilte seg kritisk til USAs beslutning om å definere al-Nusra som en terrororganisasjon i desember 201252.

Den dramatiske styrkelsen av Jabhat al-Nusra skjedde altså parallelt med våpenleveransertil angivelig moderate og demokratisk innstilte opprørsgrupper. Steve Clemons i The Atlantic har en forklaring på dette: Qatars omfattende militære og økonomiske støtte har kommet Jabhat al-Nusra til gode i så stor grad at en tjenestemann i Qatar fortalte meg at han kan gjenkjenne al-Nusra-kommandant-er ut fra hvilke boligkvarterer de kontrollerer i ulike syriske byer. 53

Hvis CIAs involvering i våpenleveransene vir-kelig var for å hindre at ekstreme islamister fikk tak i våpen ment for andre opprørsgrup-per, må vi kunne fastslå at CIA vært usedvanlig lite dyktige.

Saudistøtte til sunniopprør i IrakI krass motsetning til monarkiene på den

50) http://www.politico.com/magazine/story/2014/06/al-qaeda-iraq-syria-108214_full.html51) http://usatoday30.usatoday.com/news/world/story/2012/09/24/syrian-rebels-said-to-seek-islamic-democracy/57826584/152) http://www.hurriyetdailynews.com/al-assad-in-his-last-six-months-us-estimates.aspx?pageID=238&nid=3924853) http://www.theatlantic.com/international/archive/2014/06/isis-saudi-arabia-iraq-syria-bandar/373181/


Ulvebrigadens opptre-den svarte i stor grad til en hemmelig Pentagon-strategi om å opprette en dødsskvadron med frie fullmakter til å likvidere

politiske motstandere.

arabiske halvøya, har regjeringa i Irak vært helt avvisende til væpning av opprørerne54. Irak har i stedet tillat Iran å fly inn våpen til Assadregimet på tross av innstendige opp-fordringer fra USA om å stanse våpenstrøm-men til regimet over irakisk luftrom55.

I januar 2013 startet en bølge av protester i de sunnidominerte områdene av Irak. Opprøret startet som en sosial protest mot vilkårlig statlig maktbruk, korrupsjon og dårlige offen-tlige tjenester56. Innledningsvis fikk protestene støtte også fra sjialeder Moqtada al-Sadr. ISI søkte imidlertid raskt å kapitalisere på op-prøret, ved å gå ut med en oppfordring til de protesterende sunnimuslimene om å ta opp våpen mot den sjiadominerte regjeringa57.

Uttalelser fra de ledende USA- og Saudi-støt-tede sunnidominerte opposisjonspartiene, ledet av Ayad Allawi og Osama al-Nujayfi, om at Iraks sunnimuslimer spesifikt blir dis-kriminert og undertrykket av den sjiadomin-erte regjeringa, har gitt det som i utgangspunk-tet var sosiale protester en sekterisk retning5859. Framstillinga av al-Malikis politikk som sekterisk diskrimi-nerende, har også fått åpen støtte fra saudi-arabiske myn-digheter60.

Al-Maliki har på sin side anklaget Saudi-Arabia for å stå bak opprøret. I et intervju med TV-kanalen France 24, sa Iraks statsminister Nouri al Maliki følgende: “Jeg anklager dem [Saudi Arabia] for å påføre

54) http://articles.chicagotribune.com/2012-04-01/news/sns-rt-iraq-syrial6e8f109v-20120401_1_syrian-president-bashar-al-assad-syrian-opposition-friends-of-syria-conference55) http://www.nytimes.com/2012/12/02/world/middleeast/us-is-stumbling-in-effort-to-cut-syria-arms-flow.html?pagewanted=all&_r=056) http://www.theguardian.com/commentisfree/2013/jan/17/iraq-protest-defy-maliki-regime57) http://www.washingtonpost.com/world/middle_east/arab-spring-style-protests-take-hold-in-iraq/2013/02/08/f875ef7e-715f-11e2-b3f3-b263d708ca37_story.html58) http://english.alarabiya.net/en/News/middle-east/2014/01/06/Allawi-Maliki-leading-Iraq-into-disaster-.html59) http://www.diplomaticourier.com/news/regions/middle-east/354-saudi-arabia-and-qatar-ratcheting-up-sectarian-and-ethnic-tensions-in-iraq60) http://www.aawsat.net/2014/03/article55329926

oss og oppmuntre terrorbevegelser. Jeg anklager dem for å støtte dem [terrorgrupper] politisk og i media, for å støtte dem med penger og for å kjøpe våpen til dem... Jeg anklager dem [Saudi Arabia] for å føre en åpen krig mot den irakiske regjeringen.”61

Spørsmålet er så om det er al-Malikis faktiske politikk som har bidratt til å bekrefte IS-prop-agandaen, eller om det er de USA- og Saudi-støtta opposisjonspolitikerne som, i likhet med IS, spiller opp de sekteriske motsetningene for å oppnå politisk gevinst. Uttalelser fra Oba-maadministrasjonen USA62, såvel som andre politikere og kommentatorer i Vesten63, har i all hovedsak fulgt den saudiarabiske framstill-inga om at al-Maliki har stått for en sekterisk politisk diskriminering som har framprovosert opprøret.

Det faktum at Moqtada al-Sadr opprinnelig uttrykte støtte til protestene, illustrerer imi-dlertid at problemene med mangel på tilgang på offentlige tjenester på ingen måte er noe som bare rammer sunnidominerte områder i Irak. Det kan virke som et svakt forsvar for

al-Maliki at det ikke bare er sunnimuslimer som er mis-fornøyd med hans korrupte og udugelige regjering, men i forhold til spørsmålet om hvem det er som sprer det sekteriske hatet som ISI har bygget seg opp på, er det relevant.

For det andre er det ikke riktig at al-Maliki har villet ha sjia-muslimer i alle maktposisjoner. 7 av 35 ministre i hans siste

regjering var sunniarabere, og lederen for det tredje i hovedsak sunniarabiske partiet, partiet til den tidligere Baathisten Saleh al-Mutlaq har blitt inkludert i al-Malikis regjering, med al-Mutlaq som visestatsmininster.

Mutlaqs partigruppe hadde i 2005, altså før ISI tok over som dominerende aktør, de næreste forbindelsene til den væpna motstandsbevege-lsen blant sunnimuslimene. Mutlaqs parti var blant annet i sin tid det eneste som stemte imot den nye irakiske grunnloven.

Det at to største sunnipartiene har stått utenfor

61) http://www.aawsat.net/2014/03/article5532992662) http://online.wsj.com/articles/u-s-signals-140313752163) http://www.dagbladet.no/2014/06/19/kultur/meninger/leder1/dbmener/irak/33925891/

regjeringa, handler derfor ikke om at al-Maliki ikke vil ha sunnier i regjeringa, men om at de to partiene, på aktiv oppfordring fra sine støttespillere i USA og Saudi-Arabia, har stilt krav om politisk innflytelse, særlig i forhold til Iraks geopolitiske orientering, som al-Maliki ikke har villet gå med på.

“ISIS har vært et Saudi-prosjekt”

I april 2013 erklærte ISIs leder Abu Bakr al-Baghdadi at ISI og Jabhat al-Nusra var ett og det samme, og at de fra da av skulle kalles med et felles navn, Islamsk stat i Irak og al-Shaam64 – ISIS. Dette var ikke koordinert med ledelsen i Jabhat al-Nusra i Syria. Det ble dermed ingen forening, men tvert imot et brudd mellom de to organisasjonene som begge til da anså seg som del av al-Qaida. Al-Qaidas sentrale ledelse tok parti for al-Nusra, og ISIS har dermed i et-terkant ikke vært å regne som del av al-Qaida-nettverket. Likevel klarte ISIS å etablere seg som en selvstendig aktør i det østlige Syria, som raskt har utvidet sitt innflytelsesområde. En av årsakene til IS’ framvekst er at de andre opprørsgruppene har gjort seg dypt upopulære i befolkninga på grunn av plyndring og vilkår-lig maktbruk. IS har derimot respektert folks private eiendom, og har samtidig vært kon-sekvent i håndhevinga av sin rigide og brutale praktisering av islamsk lov. Selv om dette av mange, spesielt blant minoritetene, har blitt opplevd som ekstrem undertrykkelse, har det for mange i den sunniarabiske majoriteten, også gitt en opplevelse av forutsigbarhet, og dermed en slags trygghet for en traumatisert befolkning. IS har også etablert statsfunks-

64) Et begrep som omfatter Syria, Libanon, Palestina og Jordan, og som grovt kan svare til det historske begrepet “Levanten”. ISIS forkortes derfor også ofte ISIL


joner som renhold og et visst nivå av offentlig velferd, som har gitt bevegelsen popularitet i de fattigste delene av den sunniarabiske major-itetsbefolkninga65.

Det at de ekstreme islamistene i ISIS har kun-net opptre generøst overfor lokalbefolkninga der andre opprørsgrupper har måttet opptre som gangstere for å kunne finansiere sin videre kamp, viser viktigheten av penger i krig, og åpner samtidig spørsmålet om hvor pengene kommer fra.

Når det gjelder penge- og våpenstøtte til ISIS, er dette noe saudiarabiske myndigheter selv benekter på det sterkeste66. I følge BBC er Sau-di-Arabia som stat uskyldig i å ha gitt penger og våpen ISIS. Derimot har Saudi-Arabia gitt støtte til andre islamistiske grupper i Syria, grupper som i betydelig grad har blitt rent over av, eller gitt seg over til, IS seinere67. Den qatariske regjeringsrådgiveren som bekrefter at Qatar har kanalisert store økonomiske og militære midler til al-Qaida-affilierte Jabhat al-Nusra, bekrefter derimot al-Malikis framstill-ing om at ISIL er støttet av Saudi-Arabia: “ISIS har vært et Saudi-prosjekt”68

Den islamske staten (IS) etableresOppbygging av sekteriske motsetninger som har gitt ISIS et innpass blant lokale sunnia-rabere, kombinert med økt tilgang til penger, våpen og kampvillige rekrutter fra hele ver-65) http://www.al-monitor.com/pulse/originals/2013/09/isis-syria-rebels-fsa-azaz-aleppo.html#66) http://www.aawsat.net/2014/03/article5532992667) http://www.bbc.com/news/world-middle-east-2900425368) http://www.theatlantic.com/international/archive/2014/06/isis-saudi-arabia-iraq-syria-bandar/373181/

den, er den cocktailen som til sammen har lagt grunnlaget for ISIS eksplosive framrykking i Irak, og deretter også i Syria, gjennom somme-ren 2014. Dette ledet fram til at ISIS-leder Abu Bakr al-Baghdadi selvhøytidelig antok tittelen khalif (som altså betyr etterfølger til profeten Mohammed), og pretensiøst sløyfet den geo-grafiske avgrensinga i navnet på gruppa, som fra da av bare skal kalles Al Dawla al-Islamiyah – Den islamske staten (IS)

Som vist, har Saudi-Arabia, med full ryg-gdekning fra USA og Vesten, aktivt pustet til oppbyggingen av sekterisk hat helt tilbake til 2006. Som okkupantmakt spilte USA spil-let også opp sekteriske motsetninger, særlig gjennom Ulvebrigaden og realityshowet “Ter-rorisme i lovens vold”. I nyere tid har Vesten også gitt full støtte til fortellinga om at sun-nimuslimene i Irak utsettes for sekterisk dis-kriminering. Dette på tross av at sunnimus-limer beviselig er proporsjonalt representert i regjeringa, og på tross av at mangelen på offen-tlige tjenester bedre kan forklares med generell inkompetanse og korrupsjon, gitt at manglene også finns i andre deler av landet.

I 2004 ga USA den i utgangspunktet lille, marginale og utstøtte gruppa til al-Zarqawi stor publisitet gjen-nom det som ble omtalt som “Zarqawi-Psyop-programmet”. Siden har terrorgrup-pa primært sørget for sin egen publisitet, blant annet gjennom makabre henrettelsesvideoer.

Når det gjelder penger og våpen, har det strøm-met til de ulike motstandsgruppene i Syria siden 2012. Om, og i så fall hvor mye, av de pengene og våpnene som IS har kontroll over i dag som har blitt levert direkte til gruppa fra Saudi-Arabia, og hvor mye som har kommet IS i hende gjennom erobringer og overløping fra andre grupper, er ulike kilder uenige om. Det er imidlertid ingen tvil om at IS har fått store bidrag fra enkeltpersoner i Gulfstatene69, og ingen har blitt arrestert for ulovlig terrorfi-nansiering.

IS geopolitiske virkninger69) http://www.thedailybeast.com/articles/2014/06/14/america-s-allies-are-funding-isis.html

Tilsynelatende er framveksten Den islam-ske Staten, et nederlag for USA og Vesten. IS halshogger vestlige journalister på bestialsk vis, og strømmen av tilreisende jihadister fra Vesten, skaper angst for terrorangrep når de vender tilbake.

Sett i forhold til det geopolitiske spillet mot Iran i Midtøsten, har IS’ framrykking imidler-tid allerede bidratt til å styrke posisjonen til Vestens allierte. Den irakiske hæren framsto som et hjelpeløst offer stilt overfor godt utrust-ede, godt trente, kampvillige og fullstendig nåde- og skruppelløse IS-jihadister. Behovet for amerikansk strategisk bombing for å stanse IS’ framrykking, ga USA sterke forhandling-skort som har ført til at USA allerede har lyktes med et langvarig mål; å fjerne den Iran-venn-lige statsministeren Nouri al-Maliki.

Den pressituasjonen som IS’ framrykking har stilt Irak overfor, gjør at det samme Irak som feiret uttrekningen av alle amerikanske styrker i 2011, nå ønsker NATO-styrker velkommen inn. Obamaadministrasjonen har allerede

også klarlagt flere politiske bet-ingelser for å bidra til å stanse IS, betingelser som alle er hundre prosent i tråd med langvarige strategiske prioriteringer for å kontre iransk innflytelse i Irak, slik det framkommer i Stratfor-korrespondansen fra 2011. Sen-tralt i dette er at (USA-allierte) sunnipolitikere skal få sentrale regjeringsposter knyttet til nas-jonal sikkerhet70.

Dersom presset lykkes, vil den strategiske ef-fekten av dette for det første være at de Iran-vennlige politikerne som har vunnet alle valge-ne i Irak, får mye mindre makt til å forme Iraks sikkerhets- og utenrikspolitikk. Dette vil på dramatisk vis kunne endre maktbalansen i den syriske borgerkrigen, som før IS-framrykkinga i Irak gikk sterkt i den syriske regjeringshæ-rens favør. Fra å være overflygingsområde for iranske forsyninger til den syriske regjering-shæren, kan et Irak hvor USA- og Saudi-støt-tede politikere har hånd om de sentrale sikker-hetspostene i regjeringa, i stedet bli en ny base for opprørsgrupper og for saudisk, tyrkisk og annen vestalliert etterretning.

70) https://au.news.yahoo.com/world/a/24927031/iraq-mps-poised-for-key-govt-vote-as-obama-vows-strategy/

En av årsakene til IS’ framvekst er at de an-dre opprørsgruppene har gjort seg dypt upopulære i befolkninga på grunn av plyndring og vilkårlig

maktbruk.


Den såkalte Islamske Statens framvekst må forstås i lys av nytten terrorgruppa har hatt og har i kampen mot Irans innflytelse i Irak, og som legitimering for

lenge ønsket vestlig intervensjon i Syria.

Irak har tillat Iran å fly inn våpen til Assadregimet på tross av innstendige opp-fordringer fra USA om å stanse våpenstrømmen til regimet over irakisk

luftrom.

Legitimering for SyriaintervensjonDet faktum at IS-kontrollert territorium be-finner seg på begge sider av den syrisk-irakiske grensa, brukes også til å låne legitimitet til den lenge ønskede vestallierte militærinterven-sjonen i den syriske borgerkrigen.

Forsøkene på FN-legitimering for en interven-sjon etter modell fra Libya, strannet i februar 2012 på russisk og kinesisk veto. Giftgassan-grepet mot Damaskusforstaden al-Ghouta var nær ved å utløse an amerikansk-britisk-fransk militærintervensjon71. Men i Storbritannia, hvor antikrigsbevegelsen fra 2003 fortsatt var aktiv, ble det bygd opp et press mot de folkeval-gte for å gå imot intervensjon. Mange husket løgnene som ble servert ti år tidligere for å le-gitimere Irakinvasjonen, noe som la grunnlaget for mistanker om at giftgas-sangrepet hadde vært en falsk flagg-operasjon72. Generell krigstrøtthet et-ter 12 år med mislykket krigføring i Afghanistan, spilte også en viktig rolle. Forslaget om å gi regjer-ingen en krigsfullmakt overfor Syria, ble regelrett nedstemt73. Etter denne totale politiske ydmykelsen, an-nonserte Cameron at Storbritannia ikke kunne delta i noen militæroperasjon mot Syria. Med det økte presset mot Obama, som ikke ønsket å ta eneansvaret for det som ville blitt en upop-ulær krig, og la beslutninga over til Kongres-sen. Og der døde momentumet. Verken mo-bilisering av Israel-lobbyen74 eller eksplisitte oppfordringer fra Israels ambassadør75 klarte

71) http://www.vg.no/nyheter/utenriks/syria/syria-angrep-kan-komme-i-loepet-av-kort-tid/a/10134543/72) Seymour Hersh har i ettertid sitert anonyme kilder i CIA som hevder at gassangrepet var en falsk flagg-operasjon, organisert av tyrkisk etterretning i samarbeid med Jabhat al-Nusra: http://www.lrb.co.uk/v36/n08/seymour-m-hersh/the-red-line-and-the-rat-line73) http://www.vg.no/nyheter/utenriks/syria/syria-nederlag-for-cameron/a/10134780/

74) http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/1.54566175) http://www.reuters.com/article/2013/09/17/us-syria-crisis-israel-idUSBRE98G0DR20130917

å snu antiintervensjonsstemninga i det som vanligvis er Israels mest betingelsesløse for-svarere, det kristenkonservative grunnfjellet i det republikanske partiet76. En viktig grunn er trolig at ledere for Syrias kristne har arbeidet aktivt mot amerikansk støtte til de syriske op-prørsgruppene77.Saudi-Arabia reagerte med raseri på at det ikke ble noen væpnet intervensjon mot al-Assad i etterkant av giftgassangrepet mot al-Ghouta i 201378. Spørsmålet er om det er noen sam-menheng mellom dette, og IS voldsomme framrykking i etterkant, som flere mener at Saudi-Arabia har lagt til rette for. Sikkert er det i alle fall at den folkemorderiske framferden til IS overfor alle ikke-sunnimus-limer, inkludert kristne, gjør at det blir langt

lettere å selge inn en militærintervensjon for å stanse IS overfor opin-ionen i vestlige land, enn det viste seg å være å selge inn en intervensjon for å fjerne al-Assad direkte. Kristne som var skeptiske til å styrte al-Assad gitt at alternativet fort kan bli et islamistisk styre, vil på ingen måte protestere tilsvarende mot en inter-

vensjon som offisielt kun er rettet mot IS, også om denne går inn på syrisk territorium, uten støtte fra syriske myndigheter. Heller ikke på venstresida vil det være lett å mobilisere motstand mot å slå til mot den mest barbarisk kvinneundertrykkende og ra-sistiske gruppa verden har sett siden andre verdenskrig. Uten forståelse av at de bakenfor-liggende motivene handler om noe annet, og uten kunnskap om at de samme kreftene som nå vil slå til mot IS også hjulpet gruppa opp og fram, vil det trolig være umulig.

Farlige konsekvenser76) http://www.christianpost.com/news/polls-more-democrats-than-republicans-support-syria-strike-most-americans-against-intervention-104172/#!77) http://swampland.time.com/2014/01/30/syrian-christian-leaders-call-on-us-to-end-support-for-anti-assad-rebels/78) http://www.dailymail.co.uk/news/article-2472680/Saudi-Arabia-severs-diplomatic-ties-US-response-conflict-Syria.html

Både Storbritannia og USA sier nå klart at de åpner for bombing av IS i Syria7980. Obamaad-ministrasjonen bruker samtidig trusselen fra IS som brekkstang for å intensivere væpning og trening av andre syriske opprørsgrupper81. Det er sannsynlig at en slik “trening” innbe-fatter utplassering av amerikanske og andre vestlige spesialstyrker, slik det skjedde under Libyakrigen i 2011. “De moderate opprørssty-rkene” kan også med sannsynlighet bli supplert med spesialstyrker fra Tyrkia, Saudi-Arabia og andre Gulfrådstater.

Strategisk bombing, som i utgangspunktet le-gitimeres ved å være rettet mot IS, men som etterhvert like gjerne kan rettes mot regjer-ingsstyrkene, og som kombineres med innrykk av spesialstyrker og opptrappet væpning av de offisielt vestligstøttede FSA-styrkene, og de offisielt Saudistøttede Islamsk Front-styrkene, summerer seg til en helhetlig militær offensiv som vil virkelig vil kunne snu krigslykken i den syriske borgerkrigen i opprørernes favør. Når vestlige, tyrkiske og saudiarabiske sty-rker først er inne på syrisk territorium, er det ikke tenkelig at de vil nøytralisere IS og der-etter trekke seg rolig ut, når det betyr at den syriske regjeringshæren vil gå inn og gjeninnta kontroll. Samtidig er det heller ikke sannsyn-lig at syriske regjeringsstyrker vil akseptere at intervensjonsstyrkene blir stående på syrisk område og bruke territoriet til å hjelpe andre opprørsgrupper fram. Resultatet vil derfor bli full krig mellom syriske regjeringsstyrker og intervensjonsmaktene. Da spørs det om Iran og Russland omsider vil godta at deres nære allierte faller i dragsuget av IS, eller om de er villige til å ta en nærkamp med USA, Tyrkia og Saudi-Arabia på syrisk territorium. Velger de det siste, spørs det også om krigen kan beg-renses til syrisk territorium.

79) http://www.theguardian.com/world/2014/sep/04/uk-launch-air-strikes-isis-syria-assad-support-pm80) http://news.yahoo.com/obama-prepared-authorize-air-strikes-syria-against-islamic-194234725.html81) http://news.yahoo.com/gop-rebuffs-obama-call-train-syrian-opposition-152300575--politics.html


Min påstand i denne artikkelen er at Tyrkias nåværende statsminister har ambisjoner om å utvikle landet til en stormakt etter mønster av Det osmanske riket, med en leder (han sjøl) som har en sterk stilling. Det jeg først og fremst fokuserer på er hans forhold til Syria, som et ledd i denne strategiske planen.

Fra fengselcelle til statsministerkontor

«Moskeene er våre brakker.Hvelvingene er våre hjelmer,Minaretene våre bajonetter Og de troende våre soldater…

Dette diktet, lest opp på et offentlig møte i 1998 av Istanbuls borgermester, Recep Tayyip Erdogan, kostet han fire måneder i fengsel. I tillegg måtte han forlate sin stilling.

Hans nystartete parti, Rettferdighets- og Ut-viklingspartiet, AKP, fikk ca 2/3 av stemmene ved parlamentsvalget i 2001, men han fikk ikke representere dem før i 2002. Da ble den 48 år gamle Erdogan statsminister, og der har han sittet siden – valgt tre perioder, som er det maksimale man kan sitte. Den siste renner ut i 2015. Kort om historien: Tyrkia er det som ble igjen av Det osmanske riket, verdensriket som i flere hundre år var styrt av den viktigste islam-ske lederen i verden, sultanen. Da man samlet sammen restene etter 1. verdenskrig, var det de sekulære og sterkt vestlig-orienterte tyrkerne som rådet grunnen. Den første presidenten, Mustafa Kemal Atatürk, regjerte ved hjelp av det militære, men landet hadde demokratisk valg av parlament fra 1950. Likevel, sjøl om parlamentet styrte, hadde det militære rett til å gripe inn om utviklingen gikk i «feil» retning. Fire ganger har de gjort det, brutalt, men ef-fektivt, og Tyrkia holdt seg på den sekulære, vestlige vei.

Derfor kom det noe nytt inn da Erdogan entret storpolitikken, først som borgermester i Istan-bul: Han var uttrykt religiøs muslim, riktignok pragmatisk, men han ville at konen skulle bære hodeskaut – og at forbudet mot skaut på uni-versitetene etc skulle oppheves. Han var også en populær borgermester, fordi han blant an-net utviklet kollektivtrafikken og infrastruktur ellers. Forurensingen ble kraftig redusert. Han etablerte tidlig et samarbeid med Fethullah Gülen, en søkkrik sufileder som mobiliserte

folk til å stemme på Erdogan, og som hadde innflytelse langt inn i organer som politi og domstoler. Han flyttet etter hvert til USA, men samarbeidet fortsatte inntil ca 2014.

Som statsminister begynte Erdogan aktivt å jobbe for å forbedre skolesystem, sjukehus, pensjoner etc, og klarte på den måten å få stor støtte blant relativt ubemidlete mennesker, også kurdere, som ellers har vært Tyrkias «ste-barn». De har langt på vei forbud mot å leve som kurdere; de skal oppføre seg som den tyrkiske majoriteten, ifølge arven fra Atatürk. Samtidig stengte han en del steder som solgte alkohol, strammet inn på ytringsfriheten – og lot religionen generelt få en større plass i da-gliglivet i samfunnet.

Tyrkia har vært medlem i NATO fra 1952, og da Erdogan kom til makten startet han en kampanje for å få mer innflytelse utenfor landets grenser. Avisen European Voice utnevnte han til «Årets europeer 2004», og i 2005 startet forhandlingene med EU – som jo har vist seg å bli svært langdryge. Tyrkia var det første oversjøiske landet Barack Obama besøkte bi-lateralt som president i USA. Og det landet de begge hadde interesser i, Irak, ble en viktig handelspartner, ikke minst når det gjaldt infrastruktur, energi, utdannelse og helse. Israel ble en vanskeligere nøtt. Erdogan besøk-te landet første gang i 2005 sammen med en gruppe forretningsmenn, og i 2007 kom presi-dent Shimon Peres på gjenvisitt; det var første gang en israelsk leder besøkte en lovgivende forsamling i et overveiende muslimsk land. Men allerede i 2009 kjølnet forholdet sterkt, da Erdogan kritiserte Israel for de voldsomme rakett-angrepene mot Gaza. Direkte iskaldt ble det etter at Israel hadde drept 9 tyrkere da de bordet «Ship to Gaza»-båten i 2010; et skip fylt med hjelpearbeidere og nødhjelp til tren-gende innenfor blokaden av Gaza. Erdogan var ikke aleine i regjeringen om disse framstø-tene. I følge Pinar Tank på NUPI var det uten-riksminister Ahmet Davoutoglu som formul-erte en visjon, «soft power», for at Tyrkia skulle få et forhold til de andre landene i Midt-Østen

som var «engasjert, proaktivt og fokusert på å danne økonomiske og sosiale nettverk» (Inter-nasjonal Politikk nr 4/12).

Saudi-Arabia, som lenge hadde vært uten-for Tyrkias interesseområde sjøl om landene hadde hatt diplomatiske bånd siden 1929, var neste framstøt. Det var førti år siden siste stats-besøk da kong Abdullah besøkte Tyrkia i 2006, og igjen året etter. Her ble det gjort avtaler som mangedoblet handelen mellom de to landene. Forholdet til Egypt utviklet seg ganske turbu-lent. Erdogan hadde med seg seks ministre og 200 forretningsfolk da han var på sin første visitt 12. september 2011 – altså mens opp-standen på Tahrirplassen var på sitt heiteste, mens militærjuntaen fremdeles satt ved roret. Møtet var en diplomatisk suksess, men det ble presisert at revolusjonen neppe var over. Der-for ville ikke en strategisk allianse - slik uten-

riksminister Davu-toglu foreslo - være aktuell akkurat da. Erdogan ble likevel tatt imot som en helt, tiljublet av folke-massene – CNN rap-porterte til og med at noen egyptere sa at de betraktet han som Midt-Østens islamske leder. For-

holdet nådde toppunktet da Mohamad Mursi som representerte Det muslimske Brorskapet ble president, men kjølnet kraftig da han ble styrtet og det militære overtok.

Tyrkias forhold til Syria«Syria har en sentral rolle i regional politikk, og har de siste årene forbedret det diploma-tiske forholdet både til Irak, Libanon, Tyrkia og Saudi-Arabia». Dette skrev norsk UD i land-info omtrent på den tiden da opprøret i Syria startet, på seinvinteren 2011. Særlig var for-holdet til Tyrkia forbedret. Fra å være iskaldt – først og fremst fordi PKK, frigjøringshæren til de tyrkiske kurderne, fikk ha hovedkvarteret sitt i Damaskus – ble det gradvis ganske tett et-ter at Syria hadde gitt etter og kastet PKK ut av landet. De samarbeidet snart omkring han-del, utvikling av infrastruktur og andre bygge-prosjekter, humanitært arbeid, diplomatiske

Tyrkia - Erdogans våte drømAv Elisabeth Reehorst

17.august meldte World Tribune at president Oba-ma satset på Brorskapet som post-Assadregjering - i tett samarbeid med Er-

dogan.


og sikkerhetsmessige interesser, inkludert det militære. Det ble derfor noe komplisert for NATO-landet Tyrkia da «Den arabiske våren» startet. Ifølge noen kilder – blant annet den tidligere utenriksministeren i Frankrike Ro-land Dumas i et intervju med den franske tv-kanalen La Chaîne parlementaire - var uroen i Syria blitt planlagt av vestlige land flere år før den startet. Så USA og Storbritannia var godt forberedt, og de trengte Tyrkia som medspiller.

Dette passet utvilsomt godt med Erdogans ambisjoner, så han fikk tidlig en sentral rolle i det utenrikspolitiske spillet om Syria. Allerede i januar 2011 sendte han sin etterretningssjef, Hakan Fidan, til Damaskus for å fortelle sine syriske kolleger om Tyrkias bekymring for at uroen skulle spre seg fra Nord-Afrika og over Middelhavet. Fidan og MIT, den tyrkiske et-terretningsorganisasjonen, skulle også seinere spille en vesentlig rolle i Erdogans planer. As-sad avviste alle «gode råd» han fikk fra Tyrkia. Og det viste seg også ganske snart at Erdogan ville satse på å støtte «Syrias venner» – en del av de arabiske landene, ikke minst Saudi-Ara-bia og Qatar, i tillegg til USA og NATO generelt, inkludert Norge. 1.mai 2011 gikk Erdogan i en tale kraftig til angrep på Assads angivelige an-grep på den syriske siv-ilbefolkningen. En klar markering av avstand.

Allerede få dager etter kom de første syriske flyktningene til Tyrkia, sjøl om det var uklart hva de var flyktet fra. Tyrkia hadde flyktnin-geleire klare i provinsen Hatay, tidligere syrisk land. 11. juni ble det meldt om opp mot 2400 flyktninger fra området Jisr al-Shughour, et ruralt område rett ved denne grensen. 4.juli ble det meldt om 10 000, og disse fikk store

medieoppslag, siden det plutselig vrimlet av journalister som ville snakke med dem straks de kom over grensen. Det var ikke tilfeldig at Tyrkia valgte dette området – det ligger ikke bare rett ved grensen mellom Tyrkia og Syria, men også nær overgangen Bab al-Hawa, en gammel smuglerovergang, som etter hvert ble den sentrale for å få flyktninger ut, men også for å få våpen og militære forsterkninger fra utlandet inn i Syria. Det er en havneby og tre flyplasser i nærheten, blant annet en NATO-base, der også USA har sin base i området. Hit ble det fraktet – i beste fall – store mengder lo-gistikk-materiale fra USA, Frankrike og Stor-britannia. Flyplassene og landeveien ble også brukt til forsyninger av våpen og utenlandske soldater, ikke minst fra Libya. Dette ble først og fremst finansiert av søkkrike Qatar, i tillegg til Saudi-Arabia, og Tyrkias regjering støttet fullt ut opp under bruken av både denne og andre grenseoverganger. Bab al-Hawa var vidåpen for dette i minst to år og essensiell for utviklin-gen av opprøret. Tyrkia ble også sentral når det gjaldt møte-

virksomhet. Allerede i april samlet opprør-sorganisasjoner seg i Istanbul. I overgangen mai-juni 2011 arrang-erte NOHR, en egyp-tisk menneskeretts-gruppe, møte mellom ulike opprørsgrupper i Antalya, sammen

med representanter for støttegrupper fra hele den vestlige verden og Midt-Østen, blant an-net Det muslimske Brorskapet. De siste klarte etter kort tid å få regimet i Syria til å frigi en stor gruppe medlemmer fra fengsel. Dette ikke minst ved støtte fra Erdogan. 17.august meldte World Tribune at president Obama satset på Brorskapet som post-Assadregjering - i tett

samarbeid med Erdogan. Etter flere møter ble dannelsen av Syrian National Council, en slags overbygning over de etter hvert mange hundre opprørsgruppene, annonsert 23.august. Den hadde rundt 120 medlemmer, de aller fleste eksilsyrere. Det delte seg snart i to fløyer – de som støttet Brorskapet og de som ikke gjorde det. Og – ikke uventet – stilte de krav om at Assad skulle gå. Erdogan måtte velge. Og han satset sin framtid på det opprørerne satset på – at det skulle bli vedtatt en resolusjon i Sikker-hetsrådet i FN der man vedtok å gå til invasjon, på samme måte som i Libya.

Robert Fisk i The Independant, hadde 28.10.11 et intervju med Bouthaina Shabaan, talskvinne for Assadregimet. Da Fisk spurte hva hun syntes om at de tidligere bestevennene i Tyrkia nå var blant Syrias hardeste kritikere, svarte hun: «Jeg finner Tyrkias standpunkt veldig rart. Når du har en god venn – og det var Syria som åpnet inngangsporten til araberne for tyrkerne, vi lot tyrkerne komme her uten visa, Syria rant over med tyrkiske produkter – vi forventet ikke å måtte følge andre folks poli-tikk. Jeg tror det er andre grunner, viktigere». Og New York Times avslørte allerede 27.08.11 at en væpnet opprørsgruppe – FSA, Free Syr-ian Army - som førte aktiv krig mot president Assad, hadde tilholdssted i den «militære» flyktningeleiren i Reyhanli i Tyrkia, nær Bab al-Hawa. Inntil langt ut i 2013 var «lederen» av FSA, Riad al-Asaad - sammen med andre desertører fra den syriske hæren - bosatt der. All møtevirksomhet etc gikk gjennom den tyrkiske etterretningen. Dette var en del av en større tyrkisk kampanje for å underminere As-sads regjering.

Kjemiske stridsmidler 2013Det kan se ut som om de første klare besky-ldningene om bruk av gass kom omtrent på samme tid som Tyrkia offisielt stengte

Ikke-jihadistiske opprørere i Aleppo fortvilte, for det bare var jihadistene som fikk støtte – hos dem manglet det

aldri penger.

Erdogan Foto World Economic Forum


grensene for våpentransport. Ghaith Abdul-Ahad skriver i en artikkel i London Review of Books februar 2013 at ikke-jihadistiske op-prørere i Aleppo i begynnelsen av 2013 fort-vilte, for det bare var jihadistene som fikk støtte – hos dem manglet det aldri penger. Og da journalisten med følge ville dra derfra over grensen til Tyrkia, ble de stoppet ved en sperring med den begrunnelsen at det var en privat eiendom. Det var en leir for utenlandske jihadister. De «kjøpte opp» andre kjempende smågrupper, som ikke lenger klarte å få tak i våpen sjøl.

Det første meldte gassangrepet var 19. mars i Aleppo, og det var andre episoder kort tid etter. I mai meldte tyrkisk etterretning at de hadde funnet en 2-kgs sylinder med saringass da de gjennomsøkte det tyrkiske oppholdsstedet der medlemmer av Jabhat al-Nusra - den første al-Qaida-tilknyttete opprørsgruppen i Syria - var blitt arrestert. De mente at gassen var ment å skulle brukes i en bombe inne i Tyrkia; den var i alle fall produsert på deres område. Det in-teressante med denne meldingen var først og fremst at tyrkiske representanter la skylden på en opprørsgruppe. Der det hadde skjedd inne i Syria, var de raske med å skylde på det syriske regimet – som de alltid gjorde når det gjaldt massakrer, etc. FN var inne for undersøkelser, men deres oppgave er ikke å finne ansvarlige, bare hva det dreier seg om.

På denne tiden var det klart for Erdogan at vin-den ikke blåste Tyrkias vei – deres sterke støtte til opprørerne hadde ikke utviklet seg slik de ønsket. Assad var på frammarsj. Nå begynte de også å frykte at det sterke innslaget av ji-hadister som mer eller mindre hadde tatt over føringen i opprøret, skulle true Tyrkia. Sam-tidig nølte USA, som i utgangspunktet hadde måttet legge invasjonsplanene på hyllen etter flere nederlag i FNs sikkerhetsråd. Obama-sty-ret var også både krigstrøtte og mindre opptatt av Midt-Østen enn tidligere – det brygget opp til nye konflikter i Stillehavsområdet. De holdt likevel på «den røde linjen»; hvis det syriske regimet krysset den, ville de gå til invasjon. Og «den røde linjen» dreide seg etter hvert om bruk av gass.

Så kom 21. august, og mennesker verden over møtte dagen med gjentatte TV-bilder av barn som var drept og lemlestet etter et gassangrep utenfor Damaskus – samtidig som offisielle FN-inspektører befant seg noen få kilom-eter unna. Hvor mange som var døde var alle

kilder uenige om, men det var for mange. Pan-ikken bredde seg i Syria – nå ville USA komme med sine bombefly og bombe resten av landet «tilbake til steinalderen». Vi veit hvordan det gikk – Syrias sterkeste fiender fikk det ikke som de ville. Og ingen veit sikkert den dag i dag hvem som sto bak angrepet i Ghouta, et av Damaskus’ forsteder. Men det meste tyder på at det var opprørere som utførte angrepet, og at Tyrkia hadde en finger med i spillet:

Seymour Hersh skriver i London Review of Books 10.04 2014 om en tidlig avtale mellom USA, Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia om det CIA kalte «the rat line», som gikk på finansier-ing og overføring av ammunisjon og våpen fra Libya via Tyrkia og til opprørerne i Syria. Dette fungerte greit lenge, men mot slutten av 2012 mente amerikansk etterretning at opprørerne ville tape kampen, og ønsket å redusere innsat-sen. Erdogan likte dette dårlig, og våren 2013 fikk amerikansk etterretning, bl a gjennom folk i tyrkisk etterretning, vite at den tyrkiske regjeringen jobbet sammen med Jabhat al-Nusra og deres allierte for å utvikle kjemiske våpen. Erdogan visste at hvis han sluttet å støtte jihadistene, ville alt være over. Og Hersh for-teller det som skal være «inside information» om en middag med Obama, Erdogan og deres etterretningssjefer og utenriksministre, der Erdogan tryglet om at de måtte innse at «den røde linjen» var tråkket over. Men Obama av-viste hans argumenter med at dette visste de al-lerede. USA ønsket likevel ikke noen invasjon.

En tidligere etterretningsoffiser fortalte så Hersh før 21. august at de kjente til aksjonen som skulle få Obama til å innse at «den røde linjen» var passert. Etterretningen visste at det skulle skapes en spektakulær aksjon, og at det ville bli et gassangrep mens FN-observatørene skulle være i Damaskus. Dessuten at sarinen måtte fraktes gjennom Tyrkia, med regimets vitende. FN-rapporten etterpå viste at det var brukt saringass, skutt ut av bakke-til-bakker-aketter. Men også to andre organisasjoner avla rapporter, og det var et misforhold mellom deres fakta og virkeligheten som gjorde at Sub-rata Ghoshroy ved Inst. of Technology i Mas-sachusetts mener at undersøkelsene var alt for dårlige, og at deres konklusjoner mer bygget på inntrykk fra massemedia. I tillegg ble det påvist en likhet mellom den typen saringass som var brukt i angrepet og det de hadde fun-net i Tyrkia noen måneder tidligere. En likhet som ikke kunne spores i forhold til de lagrene av kjemiske våpen regimet hadde, som nå kom

til å bli transportert ut av Syria.

Erdogans problemer heimeParallelt med kampen om innflytelse i Syria, kjemper Erdogan for en fortsatt sterk stilling heime i Tyrkia. Hans tid som statsminister var i ferd med å renne ut, og han «måtte» vinne presidentvalget 10. august 2014. I tillegg må han sørge for at presidenten får mer makt. Det er satt ned en kommisjon for endring av grunnloven, men den har ikke kommet fram til en tekst som kan godtas av det flertallet par-lamentet trenger.

Et strategisk valg for å kunne få flertall, var å åpne opp for at kurderne skulle bli mer likes-tilte. Han klarte å få til en våpenhvile i mars 2013, slik at både den tyrkiske og den kurd-iske hæren trakk seg tilbake fra de langvarige kampene i Øst-Tyrkia. Abdullah Ôcalan - lederen av PKK - som hadde vært fengslet siden han ble kastet ut av Syria, fikk større frihet til kontakt med sine landsfeller. Erdogan ga også kurderne i Irak støtte til å bygge en oljeledning gjennom Tyrkia, med utløp i Middelhavet. På bakgrunn av denne åpningen håper han å få mange av de kurdiske stemmene i parlamentet, der de sitter for diverse partier. Reine kurdiske partier er forbudt.

I slutten av mai 2013 eksploderte det i Istanbul, i den «vestlige» bydelen Taksim. Protestene mot Erdogans politikk spredte seg ut over hele landet, ikke minst i hovedstaden Ankara. Han prøvde å stenge Facebook – seinere også Twit-ter. Avisenes og TVs (sjøl)sensur gjorde at både opprøret i Taksim og oppgjøret som kom litt seinere i forbindelse med korrupsjonsanklager, ble bedre dekket i utlandet enn i Tyrkia. I mai 2014 kom den hittil siste skandalen – en brann i en gruve nær Izmir tok 282 menneskeliv. Det ble store demonstrasjoner; man så store ved-likeholdsforsømmelser. I tillegg var det en av Erdogans aktive tilhengere som sto som eier av gruven. Erdogan sjøl bagatelliserte det hele med å si at en må regne med slikt når en har gruver.

Uansett – Erdogan blir kanskje tilgitt; han har en sterk stilling blant arbeidere. Hans parti fikk 43% av stemmene ved lokalvalget våren 2014 og ble det partiet som fikk størst oppslutning, og han vant presidentvalget i august med 52 % av stemmene i første runde. Så vil tiden vise om han får virkeliggjort sine drømmer, eller om utviklingen i Syria - eller noe annet - fører han et annet sted.

Hit ble det fraktet – i beste fall – store mengder logistikk-materiale fra USA, Frankrike og Storbritannia. Flyplassene og landeveien ble også brukt til forsy-ninger av våpen og utenlandske soldater, ikke minst fra Libya. Dette ble først og fremst finansiert av søkkrike Qatar, i tillegg til Saudi-Arabia, og Tyrkias regjering støttet fullt ut opp under bruken av både denne og andre grenseo-verganger. Bab al-Hawa var vidåpen for dette i minst to år og essensiell for

utviklingen av opprøret.


Sosialisme på norskRonny KjelsbergRødt, 2013

Vi konfronterer ikke verden på en doktrinær måte med et nytt prinsipp: Her er sannheten, knel for den! Vi utvikler nye prinsipper for ver-den utav verdens egne prinsipper. Vi sier ikke til verden: Oppgi dine tåpelige kamper, vi vil gi deg kampens virkelige slagord! Vi viser bare verden hva den egentlig kjemper for, og beviss-thet er noe den må oppnå, selv om den ikke vil. - Karl Marx til Arnold Ruge, 1843

Ronny Kjelsbergs Sosialisme på norsk er et verdifullt ressurshefte for debatten om alter-nativer til kapitalismen. Ulike perspektiver på sosialistisk samfunnsbygging presenteres i en oversiktlig gjennomgang, men framstill-ingen preges likevel av en metodesvikt som leder til visse problemer.

Kapitalistisk realismeSpørsmålet om alter-nativer til kapitalismen kan ikke avvises som en utopisk problemstill-ing. Det er framfor alt fraværet av troverdige alternativer som preger dagens politiske situasjon. Vår periode preges – kulturelt, filosofisk og politisk – av det Mark Fisher har kalt «kapitalistisk realisme», kjen-netegnet av at det er enklere å se for seg sivi-lisasjonens undergang enn kapitalismens un-dergang. «Ikke bare er kapitalismen det eneste levedyktige politiske og økonomiske systemet, det er i tillegg umulig å engang forestille seg et konsistent alternativ til det» (Capitalist Real-ism 2009, s. 7).

Den kapitalistiske realismen analyseres av Fisher i første rekke kulturelt, der stikkordet er

Hollywoods antikapital-isme. Dysto-piske filmer og serier portretterer ikke lenger grufulle al-ternativer til kapitalismen, men ekstrapolerer eksisterende trender i kapitalismen. Hollywoods dystopier framstår som forlengelsen av vår egen kul-tur. I Children of Men, Continuum og Hun-ger Games er de transnasjonale selskapenes makt, den grove ulikheten og krigstendensene trukket til sin mulige konklusjon. På den ene siden er portrettet selvsagt kapitalismekritisk, men dette er ikke noe å fryde seg over, tvert imot er det et uttrykk for problemet. Alle vet

at kapitalismen bærer galt av sted: profittvangen utarmer miljøet, rikdoms-forskjellene utraderer demokratiet, etc. Dette spiller ingen rolle i mangel av alternativer. Kombi-nasjonen av kapitalisme-kritikk og kynisme er en glimrende vaksine mot

radikal politisk handling. Når Kjelsberg stiller spørsmålet om sosialistiske alternativer reiser han derfor ikke bare et relevant problem, men et kritisk nøkkelspørsmål.

Kjelsberg forsøker i hovedsak å presentere en oversikt over de ulike retningene i diskusjonen om sosialistiske alternativer. Oversikten fore-gripes av en innledning der Kjelsberg gir et ar-gument for sosialismen (at vi står ved en kors-vei mellom økonomisk krise og miljøkrise) og et argument mot antisosialisme (at den his-toriske «realsosialismen» og vår sosialisme er helt ulike fenomener). Til diskusjon står ikke – i særlig grad – spørsmålet om hva som kjen-

netegner ka-pitalismen. Mer om dette ned-enfor, men først en grov oppsummer-ing av Kjels-bergs gjen-

nomgang.

Til en oversikt over sosialistiske formerKjelsberg begynner med å diskutere elementer i den norske økonomien som potensielt kan fungere som sosialistiske elementer. Et eksem-pel på dette er måten økonomiske aktører or-ganiserer seg demokratisk og forhandler med hverandre og staten (jf. Tine, Nortura). «Dette er selvsagt et slags planøkonomisk element [som] gir politiske muligheter for å oppnå politiske mål rundt matsikkerhet (…) distrikt-spolitikk og matpriser som en rendyrket kapi-talistisk modell ikke gir.» (s. 26) Videre har vi store forbrukersamvirker (jf. Coop, Felleskjø-pet). Kombinasjonen av disse åpner for et sys-tem der demokratisk organiserte produsenter og forbrukere forhandler med hverandre. Ut-fra dette kan vi foreslå lover som skritt på veien til sosialismen: 1. Gjør samvirker mer økono-misk gunstige enn tradisjonelle selskaper, og 2. Styrker deres rolle i offentlige forhandlinger.

Kjelsberg går deretter over til planøkonomi og viser at den har en betydelig bedre fartshistorie enn ryktet skulle tilsi. Den fungerte ganske godt for Sovjetunionen i første halvdel av 1900-tal-let og løftet et «tilbakestående bondesamfunn» til – på tross av borgerkrig, verdenskrig og indre terror – en økonomisk supermakt. Vi-dere løftet USA seg til rollen som verdens økonomiske og innovasjonsmessige lokomo-tiv nettopp gjennom en planøkonomisk linje under andre verdenskrig. Produksjonen ble riktignok utført av private bedrifter, men in-

Av Oscar Dybedahl

«Planøkonomi er ikke mer sovjetisk og ineffek-tivt enn at også Høyre

kan drive med det.»

Sosialistisk metode og spørsmålet om alternativer til kapitalismen

BOKOMTALE


nenfor en planøkonomisk ramme. Det finnes derfor ikke «empirisk belegg for at innslag av planøkonomi og styring gir en svakere økon-omisk utvikling» (s. 31). Planøkonomi var selvsagt også et sterkt element i den norske samfunnsbyggingen etter krigen. Kjelsberg siterer Gerhardsen som nevner de første nas-jonalbudsjettene og langtidsprogrammene. Disse ble også videreført etter den borgerlige regjeringsovertagelsen i 1965. «[P]lanøkonomi er ikke mer sovjetisk og ineffektivt enn at også Høyre kan drive med det.» (s. 31)

Tredje tema er ParEcon, et forsøk på en de-sentralisert modell der fokuset ligger på bred folkelig deltakelse. Et eksempel er forsøkene med deltakende budsjettering i Brasil der spørsmålet om lokalstyre ble reist på allmøter i ulike bydeler. Forsøkene var populære og vel-lykkede.

Fjerde tema er mer klassisk, arbeidersty-rte bedrifter og arbeiderråd. Tanken om de ansattes demokratiske innflytelse på bedriften har satt spor i norsk historie gjennom praksis-en med ansatterepresentasjon i styrene. Denne ordningen har ikke vært helt ukontroversiell på venstresiden. Kjelsberg lufter en bekymring om at de ansatte blir gisler for det øvrige sty-ret, og kanskje ordningen – på grunn av dette – framfor alt tjener som unyttig distraksjon. Til syvende og sist er han likevel positiv. (Med god grunn, etter mitt syn.) Han påpeker at det ikke finnes belegg for å hevde at arbeiderstyrte bedrifter fungerer dårligere enn alternativene. I et tidligere nummer av SF (1-2, 2013) trykket vi en artikkel av David Schweickart som – i tråd med dette – viser til bred økonomisk for-skning og rapporter fra USAs helsedeparte-ment om forholdet mellom arbeiderstyre og produktivitet.

Femte tema er dugnader. Mennesket er et skapende og produktivt vesen, og mange av

oss utfører frivillige arbeidsoppgaver i velde-dige, politiske og kunstneriske sammenhenger. Denne typen lønnsfritt arbeid drives av indre motivasjon og er ikkekapitalistisk. Den kan kanskje tjene som modell for hvordan arbeidet kan se ut i et langsiktig framtidsperspektiv.

Sjette og siste tema er overflod og overflod-søkonomi. Visse goder er tilgjengelige i stort omfang relativt til behovet, hvilket muliggjør fri og gratis fordeling. Særlig fokuserer Kjels-berg på den digitale revolusjonen som gir mu-ligheter for fri distribuering av musikk, film, tv, bøker, aviser og vitenskapelig forskning. Kost-nadene involvert for dette er mikroskopiske på samfunnsmessig nivå. En proto-kommunistisk tilgang til denne informasjonen er allerede etablert gjennom den brukerbaserte fildeling-steknologien. Problemene dette innebærer er samtidig en fortelling om begrensningene som settes av en kapitalistisk økonomi. Problemet er at produksjon generelt (herunder av informas-jon) er produksjon for salg. I sammenhengen er det derfor ikke uforståelig, men naturlig – i dette systemet – at kulturprodusenter, forfattere og oversettere bekjemper piratkopiering av det som, tross alt, er deres levebrød. Det er derfor interessant at fildelingssystemene har skapt en ungdomsgenerasjon med et grunnleggende behov for gratis informasjonstilgang. Dette er en utvikling som på alle måter er positiv. Faren består i at deres misnøye fanges opp av politiske piratpartier uten andre visjoner enn å opprett-holde en halvlegal fildeling. Alternativt kunne man tatt et samfunnsmessig skritt for å gjøre dette fritt tilgjengelig på en måte som ikke går utover kunstnerne og forfatterne. Situasjonen er en praktisk aktualisering av spørsmålet om kapitalismens problemer og sosialismens mu-

ligheter. Kjelsbergs løsning: Å framforhandle finansierings- og stipendordninger i bytte mot fri og allmenn tilgang på kunnskap og kultur.

Oppsummert må det sies at Kjelsberg har en veldig nyttig oversikt over sosialismebyggernes verktøykasse. Sondringen over ulike mekanis-mer og former som kan anvendes i et mulig brudd med kapitalismen er berikende for dis-kusjonen. Likevel må jeg si at Kjelsberg ignor-erer visse fundamentale spørsmål på en måte som leder til en hel rekke problemer.

Novum Organum – til en sosialistisk metodeAller først må det sies at Kjelsberg er en sjelden bidragsyter til en viktig problematikk – den følgende kritikken er derfor kamerat-slig og konstruktiv i sine intensjoner. Prob-lemene i Kjelsbergs verdifulle gjennomgang

viser seg når vi diskuterer et dypere spørsmål om hvilken framgangsmåte eller metode er pas-sende i diskusjonen av sosialistiske alternativer. Problemene grunner i at Kjelsberg har et implisitt og uklart forhold til dette spørsmålet.

Et eksempel på en sosialistisk metode – eller rettere sagt fraværet av metode – finnes i det som gjerne kalles «utopisk sosialisme». Ut-gangspunktet for utopistene er ønsket om å beskrive et friere og mer rettferdig samfunn, gjerne ved litterære tankeeksperimenter. Tross de negative og kritiske konnotasjonene til merkelappen «utopisk» i marxistisk tenkning tror jeg utvilsomt at den utopiske litteraturen har en rekke verdifulle elementer. (Ursula Le Guins mesterverk The Dispossessed står fram som et moderne eksempel på dette.)

Likevel er det to problemer som preger enh-ver utopisme. Det første er velkjent og intui-

Kjelsberg forsøker i hovedsak å presentere en oversikt over de ulike ret-ningene i diskusjonen om sosialistiske alternativer.

BOKOMTALE

Det er to problemer som preger enhver utopisme. Det første er velkjent og in-tuitivt, nemlig at man – ved å fantasifullt fornekte det eksisterende samfun-net – risikerer å dikte opp en urealiserbar samfunnsvisjon. Visjonen blir ute av takt med eksisterende forhold. Det andre problemet er – stikk motsatt – at det eksisterer en fare for at forsøket på å dikte et alternativ til syvende og sist ender opp innenfor det eksisterende samfunnet. I utklekkingen av en radikal samfunnsvisjon ender man opp med å reprodusere vesentlige kjennetegn ved

det eksisterende, og står tilbake uten noe alternativ overhodet.


tivt, nemlig at man – ved å fantasifullt fornekte det eksisterende samfunnet – risikerer å dikte opp en urealiserbar samfunnsvisjon. Visjonen blir ute av takt med eksisterende forhold. Det andre problemet er – stikk motsatt – at det eksisterer en fare for at forsøket på å dikte et alternativ til syvende og sist ender opp innen-for det eksisterende samfunnet. I utklekkingen av en radikal samfunnsvisjon ender man opp med å reprodusere vesentlige kjennetegn ved det eksisterende, og står tilbake uten noe alter-nativ overhodet.

Problemer av begge typer florerer i sosialistisk tenkning, og begge tendenser er paradoksalt nok gjerne tilstede i et og samme utopiske forlag. Et klassisk eksempel (omtalt av Marx) er Alfred Darimons pengereformer. Darimon ville beholde allmenn vareproduksjon, men avskaffe penger. Penger forårsaker økonomiske kriser og en ujevn akkumulering av samfunns-messig makt, så ved å avskaffe penger kunne Darimon avskaffe mange samfunnsonder. I ut-gangspunktet er forslaget tiltalende. (Den marxis-tiske samfunnsgeografen David Harvey er en mod-erne tilhenger av dette.) Visse praktiske sider ved pengenes funksjoner kan erstattes av «ar-beidspenger», en lapp som bemerker mengder utøvet arbeidstid og som kan veksles inn i goder og tjenester. Likevel er det flere proble-mer med forslaget. På den ene siden tar Da-rimon den allmenngjorte vareproduksjonen – en kapitalistisk struktur – for gitt. For det andre ignorerer Darimon at penger nettopp er en forutsetning for et system med allmenn var-eproduksjon: et avvik mellom pris og verdi – muliggjort av penger – er ikke bare nyttig i ka-

pitalismen, men nødvendig. Bare med penger kan produksjonen reguleres på en spontan og anarkisk måte. Slik ser vi at problemene som preger den utopiske tenkningen henger sam-men. Forsøk på å tenke alternativer til kapital-ismen som – likevel – inkorporerer vesentlige elementer i den kapitalistiske produksjonens sosiale form, er dømt til å mislykkes ettersom de ikke gjør kilden til problemene de ønsker å avskaffe til gjenstand for kritikk.

Jeg vil hevde Marx gikk et stykke i retning av å utvikle av en metode som løser disse prob-lemene. (Andre problemer gjenstår, mer om dem en annen gang.) Vi kan oppsummere to metodiske prinsipper: 1. Teorier om sosialis-tiske alternativer kan bare være konsistente og meningsfulle om de gjennomføres i og gjen-nom analyser av det kapitalistiske samfunnet og den kapitalistiske produksjonsmåten. 2. So-sialismen er ikke et system fundert i bestemte

verdier eller visjoner, men et svar på proble-mer og utviklingsmu-ligheter som utvikles i kapitalismen. Den er kapitalismens selvkri-tikk.

Marx’ kritiske analyse av økonomiske katego-rier («kritikk av den politiske økonomi») er

altså ikke reservert til de som er spesielt inter-esserte i kapitalismens virkemåte. Den mark-erer – tvert imot – det eneste fruktbare utgang-spunktet for enhver diskusjon av alternativer til kapitalismen. Om vi skiller oss fra Marx på andre måter så er dette, måten Marx differen-sierer seg fra den utopiske sosialismen ved å analysere sosialismen i og gjennom analyse av kapitalismen, noe som må videreføres for enh-ver pris. Her består Kapitalens verdi. Her består

også nødvendigheten av å videreføre analysen, ikke ved å ta Marx’ resultater som dogmatiske slutninger, men ved å videreføre det kritisk-analytiske prosjektet han igangsatte.

I lys av disse poengene er det klart hvorfor Kjelsbergs hefte er problematisk. Ved å ig-norere spørsmålet om kapitalismen og sim-pelthen presentere en oversikt over sosialis-tiske former har han fjernet grunnlaget for sitt eget prosjekt. På grunn av dette blir problemer og uklarheter ikke bare sannsynlige, de blir nødvendige.

Spørsmålet om alternativer til kapitalismen forutsetter en analyse av hva som kjennetegner kapitalismen som kapitalisme. Siden Kjelsberg mangler en analyse av kapitalismens spesi-fisitet, så mangler han en analyse av hva sosial-ismen ikke er. Et alternativ til kapitalismen er – trivielt sagt – noe annet enn kapitalismen, en negasjon. Uten å teoretisk bestemme kapitalis-men som samfunnstype kan man derfor ikke ta første skritt i å bestemme dets alternativ som alternativ.

For å gå tilbake til Kjelsbergs diskusjon av so-sialismen med dette i tankene. Vi har sett at diskusjonen av sosialisme forutsetter en for-ståelse av kapitalismen. Det siste finnes ikke eksplisitt og utarbeidet i Kjelsbergs tekst. Det finnes likevel elementer av en slik analyse im-plisitt i teksten. Problemet – som vi vil se – blir at siden han ikke anerkjenner behovet for en slik analyse, så ligger den underarbeidet og underutviklet mellom linjene. Kjelsbergs im-plisitte analyse av forholdet mellom sosialisme og kapitalisme kan oppsummeres i tre dikoto-mier: staseie vs. privateie, planøkonomi vs. markedsøkonomi, økonomisk demokrati vs. eierdespoti. Det første betraktes konsekvent som sosialistisk alternativ til det siste.

Ved å ignorere spørsmålet om kapitalismen og sim-pelthen presentere en over-sikt over sosialistiske former har Kjelsberg fjernet grunn-

laget for sitt eget prosjekt.


Kjelsberg diskuterte muligheten for en forhan-dlingsøkonomi der økonomiske aktører er organisert demokratisk og i stadig forhan-dling med staten. Videre viste han at eksem-pler for dette allerede eksisterer i Norge som «et planøkonomisk element». Dette elementet – sentrert i staten – gir en kontroll over ellers kaotiske markedskrefter. Og kooperativene – som demokratiske – er et eksempel på lokalt demokrati som overskrider kapitalismens ei-erdiktatur. I andre diskusjoner kommer dikot-omien mellom stat og marked tydeligere frem, der implikasjonen er at staten i seg selv ikke er kapitalistisk, potensielt kan den bli sosialistisk.

Det er altså en implisitt analyse av forholdet mellom sosialisme og kapitalisme i Kjelsbergs tekst. Og denne er, kort sagt, feil. Den ville ha blitt forbedret dersom den ble bevisst anerkjent og diskutert som en prinsipiell forutsetning for heftet i sin helhet, men ettersom analysen heller ligger slumrende mellom tekstens linjer kommer ikke problemene tydelig fram.

For å begynne med synet på staten. Poenget er at den kapitalistiske produksjons- og verdi-forøkningsprosessen forutsetter og trenger en stat. Antakelsen i Kjelsberg er at vi har en kapi-talistisk markedsbasert produksjon på den ene siden og på den andre siden en stat over økon-omien, og som – i tide og utide – kan gripe inn på tross av og på tvers av kapitalismen. Stat og kapitalisme er her begreper som ligger utenfor hverandre og påvirker hverandre i kausal for-stand. I virkeligheten forutsetter de hverandre og kan bare ikke forstås uavhengig av hveran-dre. Man kan selvsagt – på et gitt analysenivå i en framstilling – isolere produksjonen fra staten, men dette forutsetter at man er bevisst på denne abstraksjonen og ikke behandler dem som om de var uavhengige. I en mer fullsten-dig og konkret analyse blir det klart at de forut-setter og betinger hverandre. Staten er derfor ikke et ikke-kapitalistisk element i et samfunn

som har kapitalistiske økonomiske forhold. Staten er derimot kapitalismens politiske form, og – mer generelt – en forutsetning for den ka-pitalistiske økonomien.

Det følger av dette at det ikke gir mening å beskrive planøkonomi, statlig kontroll og eier-skap som fenomener som i og for seg er ikke-kapitalistiske. Elementer av planøkonomi, statlig kontroll og eierskap er, motsatt, nødv-endig for kapitalismen. Den «fordistiske» ka-pitalismen var svært statssentrisk, mens nylib-eralismen representerte en omstrukturering av statens økonomiske rolle. Ingen av disse fasene var mer eller mindre kapitalistiske. Forskjellen mellom sosialisme og kapitalisme er ikke en kvantumforskjell i forholdet mellom marked og stat, men en forskjell mellom historisk ulike former for rikdom og samfunnsstyre. Sosialis-men består i en bestemt oppheving av både det økonomiske og det politiske i kapitalismen. En gradvis økning i statlig kontroll og eierskap er ikke i og for seg en sosialistisk utvikling, men en utvikling som gjør staten til den «nasjonale kapitalist» (Engels). Dersom man skal forestille seg alternativer til kapitalismen er det derfor ikke tilstrekkelig å stille statseie mot privateie.

Videre til Parecon og detakende budsjettering der det vises hvordan store menneskemasser har blitt inkludert i lovutforming. Igjen ser forutsetningen ut til å være en tanke – utbredt i sosialistiske kretser – om at demokrati er mot-satt kapitalisme. Det er ikke presist. En kapital-istisk samfunnsstyring er et komplisert balans-espill mellom kapitalister (i sine fraksjoner), jordeiere og arbeidere. Til dette kan demok-ratiske former og ytringsfrihet være perfekt, i hvert fall såfremt ikke diskusjonen reises rundt samfunnets mest grunnleggende strukturerer. (Det skjer uansett bare i revolusjonære situas-joner.) Stor folkelig deltakelse i budsjettering endrer ikke ved dette.

Hva med demokrati på arbeidsplassen? Også her bør man våge å bryte visse vedtatte san-nheter. Å erstatte en hierarkisk bedriftsstruk-tur med en ordning der ledelsen velges av og utgår fra bedriftens arbeidere – som eies privat – er fullstendig mulig innenfor eksisterende rammer. Kanskje det til og med viser seg som en nyttig måte å redusere administrasjonskost-nader og – utfra det som ble sagt om det posi-tive forholdet mellom arbeiderinnflytelse og produktivitet – øke merverdien? Selv fenom-enet med bedrifter som både eies og styres av arbeiderne selv i samvirker rokker ikke i seg selv ved den kapitalistiske produksjonens so-siale form.

Kjelsbergs diskusjon er etterfulgt av forslag til reformer og lover som kan styrke de sosialis-tiske elementenes rolle i den norske økono-mien og bringe oss nærmere sosialismen. Kjelsberg er på dette punktet en evolusjonær sosialist av Eduard Bernsteins type. Årsakene til hvorfor disse forslagene vil falle til kort for målet er antydet av kritikken ovenfor.

Igjen, dette betyr ikke at Kjelsbergs diskusjon er uinteressant. Som jeg nevnte har den mye nyttig. Og poenget er selvsagt ikke å hevde at fordi han foreslår former som ikke i og for seg rokker ved kapitalismen så er de dår-lige. Problemet er bare at de ikke sier særlig mye om hvordan vi kan skape et alternativ, grunnspørsmålet for enhver behandling av «sosialisme på norsk». Nå har selvsagt heller ikke jeg gitt noe tilfredsstillende alternativ til Kjelsberg på disse punktene. Dette er ikke bare på grunn av plasshensyn, men fordi – som kritikken skulle vise – det er en teoretisk og praktisk veldig krevende oppgave. Jeg kan bare vise til Werner Bonefeld som holdt et foredrag med en glimrende tittel jeg var fristet til å stjele her: «En polemikk om alternativer uten en konklusjon».

Planøkonomien fungerte ganske godt for Sovjetunionen i første halvdel av 1900-tallet og løftet et «tilbakestående bondesamfunn» til – på tross av borgerkrig, verdenskrig og indre terror – en økonomisk supermakt. Videre løftet USA seg til rollen som verdens økonomiske og innovasjonsmessige lokomotiv nettopp gjennom en planøkono-misk linje under andre verdenskrig. Produksjonen ble riktignok ut-ført av private bedrifter, men innenfor en planøkonomisk ramme.


Liberalisme på norskSveinung Rotevatn. Civita (2014)

Forfatteren Sveinung Rotevatn (f. 1987) kom-mer fra Nordfjordeid og er tidligere Unge Ven-stre-leder. Fra høsten 2013 representerer han Sogn og Fjordane Venstre på Stortinget. Boken er ikke tenkt som en innføring i liberal filosofi, men snarere som en debattbok der «eg ser på praktisk bruk av viktige liberale prinsipp», sier Rotevatn i forordet (s. 20). Ingen problemer er for store eller for små for en liberaler, hevder forfatteren.

«Eg kallar meg sjølv liberalar», sier Rotevatn. «Men eg legg ikkje så mykje meir i det enn at eg tek utgangspunkt i den breie liberale idétradisjonen.» (s. 21). (Og han nevner John Locke, Adam Smith, Thom-as Jefferson, og John Stuart Mill.)

Hva er det vesentlige Rote-vatn vil si oss?(1) «Retten til eit privatliv». Grunnleggende i Rotevatns filosofi er et sterkt person-vern, fordi det er en fundamental mennesker-ett å «ha eit rom som berre ein sjølv har tilgang til.» (s. 32). Den største trusselen mot person-vernet i dagens Norge og mange andre land er den enorme overvåkingen. Hva kan vi lære av Snowden-affæren, spør Rotevatn. Og han svar-er at "overvakingssamfunnet slett ikkje er ein fiksjon. Det er langt på veg ein realitet." (s. 36). Teoretisk ser Rotevatn en mulig og reell mot-setning mellom trygghet og frihet. "Å skape eit tvers gjennom trygt samfunn er fullt mogleg. Det er berre å fjerne fridomen." (s. 37).

(2) «Der fridomen min stoppar». Det ves-entlige i dette kapitlet er et sterkt angrep på «forbudspolitikken», tendensen til å forby det noen av oss ikke liker. Rotevatns filosofi byg-

ger på liberalismens klassiker John Stuart Mills syn: Det eneste formålet hvor makt med rette kan brukes mot ethvert individ i et sivilisert sam-funn, er å forhindre andres skade. (s. 39). Rotevatn prøver virkelig å ta dette alvorlig og hans 21 forslag om å hva som bør tillates er et eksempel på det. Noen eksempler fra forsla-gene: Aktiv dødshjelp, vin i butikk, cannabis, alkoholreklame, friskoler uten religiøst grunn-lag, søndagsåpne butikker. (s. 40) Han mener ikke at alt er like viktig. Han legger f.eks. stor vekt på å vise de katastrofale virkningene av narkotapolitikkens forbud. Å avslutte krigen mot narkotika «er det viktigaste på lista mi» (s. 43), sier han.

(3) «Den store generas-jonskonflikten». Hoved-poenget i dette kapitlet er at staten bruker for mye penger, og med de økte utgiftene i framtia til f. eks. eldreomsorg, vil dette være et svik mot nye generasjoner. Rotevatn har to hovedløsninger her: Den aller viktigste

synes å være mindre bruk av inntektene fra oljeutvinningen. Den nåværende bruken er høyere enn avkastningen, og det vil i løpet av få generasjoner spise opp oljefondet. Den an-dre hovedløsningen er reformer i arbeidsliv og velferd. De offentlige utgiftene må ned, og for å oppnå det foreslår Rotevatn flere tiltak: Rentefradraget for boliglån bør bort, staten må ikke gi tilskudd til avtalefestet pensjon (AFP), sykelønn bør gå ned fra 100 til 80 prosent, arbeidsmiljøloven bør oppmykes for å oppnå et mer fleksibelt arbeidsliv. Det bør bli lettere å ansette folk midlertidig og enklere å lage mer fleksible arbeidstider. Kollektive avtaler bør svekkes i forhold til individuelle avtaler mellom «den enkelte arbeidstakaren og ar-beidsgjevar». (s. 56).

(4) «Fri handel – fri innvandring». I dette kapitlet argu-menterer Rotevatn for både fri handel og fri innvandring. Forenklet slik: Hvis

jeg har fisk og du har tømmer, så bytter vi. Begge har nytte av det. Du blir avhengig av meg og jeg av deg. Derfor er vi begge interes-sert i å leve i fred med hverandre, og det siste – freden - er det viktigste av alt, mener Rotevatn. Konkret er Rotevatn mot proteksjonisme, og når det gjelder Norge mot «sjølvforsyning», kortreist-mat-synet og toll. Globalisering er løsningen på mange problemer, og den går for sakte. Rotevatn er for EU og tilhenger av EUs grunnleggende prinsipper om fri bevegelse av arbeidskraft, varer, tjenester og kapital. Men-nesker bør få bosette seg der de vil i verden.

(5) «For konge og fedreland». I dette kapitlet tar Rotevatn for seg tre av de mest betydnings-fulle institusjonene i Norge – kongedømmet, kirken, og forsvaret. Han argumenterer for avskaffelse av kongedømmet og innføring av republikken, han viser at Norge slett ikke har avskaffet statskirken, går inn for et skille mel-lom kirke og stat, og han forkaster verneplikt og går inn for et yrkesforsvar. Kongedømmet og statskirkeordningen er udemokratiske, og den siste i tillegg i strid med en ekte religions-frihet.

(6) «På liv og død». I dette kapitlet tar Rote-vatn opp noen fundamentale verdispørsmål og tar stilling til dem. Det er spørsmålet om selvbestemt abort (og forskjellige begrunnelser for det), om surrogati (en kvinne bærer fram barnet for en annen med utgangspunkt i for-skjellig genetisk grunnlag), og om aktiv død-shjelp. Rotevatn er for alt dette.

(7) «Europe United». Som tittelen på kapitlet antyder, kommer her en drøfting av EU. Rote-vatn ser problemer med EUs overnasjonalitet, men konkluderer med et sterkt forsvar for EU og norsk tilslutning. Han mener at "histo-ria har vist at EU i hovudsak vert brukt til å

av Regi Th. Enerstvedt

I Rotevatns liberalisme er framtidsperspektivet at flere og flere mennes-kelige forhold skal anta karakteren av et forhold

mellom varer.

BOKOMTALE


gje europearane meir fridom, ik-kje mindre. Ikkje minst gjeld dette på det økono-miske området, der EU har vore ei drivkraft for liberalisering av arbeidsmaknader, større konkurranse og mindre proteksjonisme og monopolisme." (s. 103)

Rotevatn er sterkt mot EØS og bruker det kjente argumentet at dette betyr økonomisk integrasjon, samtidig som en står utenfor de politiske beslutningsprosessene. «At Noreg dei siste 20 åra har degenerert til eit slags lydrike, synest diverre å vere heva over tvil.» (s.105) Det viktigste argumentet for EU er for Rote-vatn at det er fredsbyggende. USA synes å være idealet for Rotevatn: "Eg trur overnasjonal-isme, og ikkje nasjonalisme, vil vere den vikti-gaste suksessfaktoren for Europa framover. Fri flyt av kultur, idear og menneske over landeg-rensene fører til effektivitet, til innovasjon og til nyskaping. Slik det har gjort det i USA, kan-skje det fremste dømet på eit land som ikkje er tufta på korkje felles etnisitet, folkeslag eller kultur, men på felles idear om fridom, rettsstat og like sjansar for alle. Eit land bygd av innvan-drarar frå alle nasjonalstatar i verda." (s. 108).

(8) «Når den grøne revolusjonen kjem». Rote-vatn mener at det 95 prosent sikkert at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Og med utgangspunkt i det mener han at det må handles. Norges bidrag må være å nedpriori-tere fossilindustrien og opprioritere fornybar-industrien. Utvinningstempoet i norsk oljein-dustri må settes ned og forskning på fornybar energi styrkes. Vi må la være «å utnytte dei al-ler mest sårbare områda, slik som Jan Mayen, Skagerrak, Møreflaket og Lofoten, Vesterålen og Senja.» (s. 116).

Så over til kritikken. Og vil da minne om at kritikk (= vurdering) kan være både positiv og negativ. Plassen tillater bare å ta opp en del av Rotevatns synspunkter.

En positiv innvendig kritikk (fra liberalis-mens eget ståsted)Det krever mot i dag å si fra om kontroversielle forhold slik som narkotikapolitikken. Det mo-tet har Rotevatn.

Forfatteren argumenterer godt for republikk og mot statskirke. Han har mye rett når han sier: «Og like sikkert som at det er ei vinna-roppskrift for ein politikar å foreslå nye forbod, er det ein kostnad for ein politikar å kome med framlegg om å oppheve eit forbod.» (s. 48). Rotevatn, som er avhengig av å bli valgt som stortingsmann, tar standpunkter han vet han vil tape stemmer på. Det må være god liber-alisme og gjør et sterkt inntrykk i et samfunn preget av en karrierisme som er villig til å stå for hva som helst, bare det tjener forfrem-melsen. Jeg ville tro at de fleste som kaller seg liberale i Norge i dag verken er for repub-likken eller mot stat-skirken. De burde gå i lære hos Rotevatn.

Rotevatns kritikk av overvåkingssamfun-net er også i samsvar med det beste i den liberalistiske teoriens tradisjon. Det samme gjelder hans diskusjon av fundamentale verd-ispørsmål, f.eks. dødshjelp, abortus provoca-tus. Diskusjone har nemlig et underliggende tema: Spørsmålet om forståelse for, respekt og toleranse for forskjellige syn og handlinger. Denne forståelsen, respekten og toleranse har Rotevatn. Rotevatns argumentasjon mot at det meste skal være forbudt er god både økono-misk og politisk liberalisme.

En negativ innvendig kritikkTar Rotevatn virkelig sitatet fra John Stuart Mill alvorlig i sin forbudsdiskusjon? Ser han ikke at

så å si samtlige av hans forslag om tillatelser, som er frihet for noen, også er til tvang og skade for an-

dre? Ta f.eks. opphevelse av reklameforbudet mot alkohol og åpningstider for skjenking et-ter kl. 03.00? Det er mye dokumentasjon på at økt alkoholforbruk i et samfunn fører til mer vold, lemlestelser, ulykker, og andre personlige tragedier. Er det ikke en dårlig liberalisme som ikke hele tiden er opptatt av at frihet ikke bare må være for meg, men også for deg?

Det er likevel i kapitlene om fri handel – fri innvandring og om Europa som virkelig viser hvilke fundamentale problemer Rotevatns lib-eralisme vikler seg inn. For det første: Hans argumentasjon for arbeidsdeling er neppe noen uenig i, økt arbeidsdeling synes å være et vesenstrekk ved mennesket, og betydnin-gen av den går langt utover liberalismens for-ståelse (jfr. f.eks. Durkheim). Rotevatn sier at det er det fredsbyggende ved dette som er

det viktigste for han (se under om dette). Men hva sier han om arbeidsløsheten i de samfunn hvor den rådende ideologien er den liberalismen som Rotevatn repre-senterer? 18 millioner i EU, 15 millioner i

USA? Rotevatn sier dette, og bare dette: "Vi må våge å la konkurransen verke. Og vi må seie følgjande til arbeidaran som mistar jobben: «Ja, du kjem til å miste jobben. Men du kjem til å få ein ny og betre jobb, og vi skal hjelpe deg med å skape den jobben»." (s. 67). Jeg har så stor respekt for liberalistisk teori at hvis en slik lettvinthet preger liberalismen i dag, så må dette være en svært pinlig utlegning av den. I tillegg: I Rotevatns liberalisme argumenteres sterkt for individets frihet. Han fremhever EU og USA som positive eksempler her. Mye kunne sies om frihetens kår i EU og USA. Men i forbindelse med arbeidsløsheten, kan en bare

De mest vesentlige spørsmålene, f.eks. om krig og arbeidsløshet, besvares i Rotevatns liberal-isme bare med pinlige fraser.

BOKOMTALE

Sveinung RotevatnFoto: Rotevatn (Wikimedia commons)


spørre Rotevatn om han mener millionene ar-beidsløse er frie.

EU og USA er de samfunn som er kommet lengst når det gjelder Rotevatns ideal om lib-eralisme. Når vi vet hvilke kriger USA har ført i vår tid, med millioner drepte og ødeleggelser av hele land (jf. Vietnam, Irak, Afghanistan, Libya med fl.), så er det noe i Rotevatns lib-eralisme som ikke stemmer. Og til de grader at han synes å ha mistet mye kontakt med vir-keligheten. Han synes å ha en ideologi som er en fantasering om en verden som ikke eksis-terer. Dette er ikke en ytre kritikk, Rotevatn må gjerne være for alle disse krigene. Men da må han begrunne at de er i samsvar med hans liberalistiske grunnsyn, ellers er det en svær logisk motsigelse i hans liberalisme. Og hvis han er mot dem, må han vise at det er fordi EU og USA ikke har en liberalistisk økonomi og at det er derfor de fører krig. Men Rotevatn gjør ikke noe av dette, og det viser at liberal-ismen i hvert fall slik Rotevatn utlegger den, og som vi vet hans forlegger, Civita, også gjør, er i en stor teoretisk krise. Den minner faktisk om den kommunismens teori kom i for 30-40 år siden, da dens beskrivelse av «sosial-istiske samfunn» ikke lenger hadde noe med virkeligheten å gjøre. Et tankekors er også at idealet for liberal-isme, USA, ikke bare har en krigersk utenrikspolitikk. Vi må også spørre om den økonomiske liberalismen Rote-vatn priser, virkelig er dominerende i USAs økonomiske liv. Er ikke USAs økonomi heller dominert av enorme multinasjonale konserner hvis virksomhet har lite og ingenting å gjøre med et «fritt marked» som liberalister hevder de er for? Og vi kan spørre Rotevatn: Kan vi

trekke den slutning av hans tjueens frihets-forslag at de også betyr f.eks. å gjøre fengsler til private kjøp- og salg-produkter, slik som i USA? Jeg går selvsagt ut fra at to og en halv millioner mennesker i fengsel, slik som i USA, ikke er i samsvar med Rotevatns ideal av liber-alisme, individuell frihet.

En positiv utvendig kritikk (fra et annet ståsted)En ytre kritikk er også på sin plass, når kritik-eren har et annet ståsted enn forfatteren. Altså at Rotevatn burde mene det samme som kri-tikeren, f.eks. at han heller burde være kom-munist enn liberalist. For forfatteren er det selvfølgelig i de fleste tilfeller uinteressant, selv om et åpent menneske i noen tilfeller bør la seg overbevise om at et annet ståsted er mer fornuftig enn det egne. Her kommer nå ar-gumentasjonen for at Rotevatn bør mene det samme som kritikeren:

Forfatteren skal ha ros for at han skriver på nynorsk. Han bidrar dermed til å verne om det norske målet. Rotevatn er også "skeptisk

til endelege definisjo-nar av kva som er ‘rett’ liberalisme. På same måten som dogmatiske tilnærmingar til kva som er ‘rett’ sosialisme eller ‘rett’ konserva-tisme, fører det sjeldan den ideologiske debat-

ten noko vidare." (s. 21) Dette er en holdning mange marxister og kommunister har noe å lære av. Og når det gjelder fundamentale verd-ispørsmål finner vi altså et av de fineste uttrykk for Rotevatns liberalisme og som det er alt for lite av blant marxister og kommunister – for-ståelsen for, respekten og toleransen overfor andre syn enn sitt eget.

En negativ utvendig kritikk«For liberalarar er ingen problemstillingar for store og ingen problemstillingar for små.» (s.22). Jo, det er nettopp noen problemstill-inger som er for store for liberale i dag: De mest vesentlige spørsmålene, f.eks. om krig og arbeidsløshet, besvares i Rotevatns liberalisme bare med pinlige fraser. Om de multinasjonale konsernenes betydning i dag, om et globalt im-perium som fører kontinuerlige kriger og hev-er seg over internasjonal folkerett og dermed truer hele klodens eksistens, står det ingenting i Rotevatns bok.

I det første kapitlet om retten til et privatliv er hovedanliggende individets frihet. Det er det også for marxister. Men det er en sammenheng mellom privatliv og sosialt liv. Er du fri i ditt «privatliv» hvis du er uten arbeid i det eksis-terende samfunn? Hva med forholdet mellom frihet og trygghet. Rotevatn ser trygghet bare i forhold til overvåking. Begrepet sosial tryg-ghet eksisterer ikke hos ham. Rotevatn kan derfor ikke kalles sosialliberalist, et bedre navn på han er varefundamentalist. Jeg kan ikke la være å tenke på det den franske dronningen Marie Antoinette ikke har sagt og antakelig heller ikke Rotevatn: «Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker?»

Ordet «makt» synes å være et ukjent fremme-dord for Rotevatn. Enkeltpersoner og land kan ha forskjellige interesser, og da forhandler de. I et arbeidsforhold med individuelle avtaler mellom den som eier og den som ikke eier, var makten nærmest 100 prosent hos «arbeidsgje-var» og 0 prosent hos «arbeidstakar» før fag-bevegelsen fikk makt. Dette synes å være irrel-evant for Rotevatn. Når Rotevatn argumenterer for globalisering, fri handel, er også spørsmålet om makt fullstendig fraværende. Man må tro, akkurat som forhandlinger mellom «arbeidsta-

Det krever mot i dag å si fra om kontroversielle forhold slik som narkotikapolitikken. Det

motet har Rotevatn.

Når vi vet hvilke kriger USA har ført i vår tid, med millioner drepte og ødeleggelser av hele land (jf. Vietnam, Irak, Afghanistan, Libya med fl.), så er det noe i Rotevatns liberalisme som ikke stemmer. Og til de grader at han synes å ha mistet mye kontakt med virkeligheten. Han synes å ha en ideologi som er en fantasering om en verden som ikke eksisterer... Liberalismen i hvert fall slik Rotevatn utlegger den, og som vi vet hans forlegger, Civita, også gjør, er i en stor teoretisk krise. Den minner faktisk om den kommunismens teori kom i for 30-40 år siden, da dens beskrivelse av «sosialistiske samfunn» ikke lenger

hadde noe med virkeligheten å gjøre.

BOKOMTALE


kar» og «arbeidsgjevar» som enkeltpersoner er mellom likeverdige, så er også forhandlingene mellom land det. Ødeleggelsen av Afghanistan og Irak (bare som de verste eksemplene), har ikke det noe med globalisering å gjøre? Mener han at imperialisme bare er et kommunistisk propagandaord?

Når det gjelder forsvaret, merker vi at hele dis-kusjonen til Rotevatn bærer preg av tankegan-gen om at hvis forsvaret skal ha de oppgavene det har i dag, så er et yrkesforsvar bedre enn et «folkeforsvar». Hans syn på forsvarets opp-gaver i dag er imidlertid fullstendig kritikkløst. Han reiser ingen innvendinger mot NATO, og begrunner de folkevalgtes utsendinger av sol-dater i krig slik: «Det kan vere for å ta seg av norske tryggingsinteresser, som i Afghanistan, eller for å hindre massemord av sivile, som i Libya.» (s. 88). Her må en rett og slett spørre: Hvor går grensen mellom naivitet og forsvar av store forbryelser? Norge har selvfølgelig ingen «tryggingsinteresser» i Afghanistan, og den folkerettsstridige norske bombingen i Libya ingenting med å hindre massemord av sivile.

Svar er alltid avhengig av hvordan spørsmålet, problemet stilles. Her er selvfølgelig den liber-alistiske teorien, både historisk og hos Rote-vatn, grunnleggende feil: Individet kan godt være det fundamentale utgangspunkt, men

hos Rotevatn blir det forstått på en grunn-leggende feilaktig måte.

I Rotevants liberalisme eksisterer ikke noe samfunnsbegrep. Ordet «samfunn» forekom-mer sjelden, og selv om han ikke viser til Margaret Thatchers beryktede påstand om at det ikke finnes noe samfunn, bare individer, så er det samme tankegang hos Rotevatn. Det finnes individer – og en stat, som bør gripe minst mulig inn i individenes liv. Den teor-etiske innsikten om forholdet mellom det in-dividuelle og kollektive er helt fraværende hos Rotevatn.

Noe perspektiv om et samfunn hvor men-neskene lever i andre forhold enn nå, eksisterer heller ikke for ham. Hans framtidsperspektiv er bare forlengelser av nåtiden, som blir bedre med hans forslag enn uten. Og forlengelsen består i at flere og flere forhold skal kunne gjøres til gjenstand for kjøp og salg, jf. synet på friskoler, søndagsåpent m.m. Den som vil forstå hvordan det er mulig å tenke slik, har en lett oppgave: Han kan bare lese Marx’ Paris-manuskripter om fremmedgjøring og første kapittel i Kapitalens bind I.

KonklusjonBoken heter Liberalisme på norsk. En tittel som hadde passet bedre hadde vært Liberal-

isme på usansk. Det er en økonomisk liberal-istisk ideologi som ofte fjerner seg svært mye fra en edruelig beskrivelse av virkeligheten. I Rotevatns liberalisme er framtidsperspektivet at flere og flere menneskelige forhold skal anta karakteren av et forhold mellom varer.

Den politiske liberalismen hos Rotevatn er svært inkonsistent. Synet på overvåkingen er god liberalisme. Men å beskrive det globale im-perium (USA) som overvåker hele verden og truer alle makter som opponerer med krig som nærmest det liberale ideal og å rettferdiggjøre dets kriger og Norges deltakelse i dem, viser at den politiske liberalismen hos Rotevatn bare er et tynt ferniss for forsvaret av en imperialistisk og autoritær udemokratisk politikk.

Den fine liberale norske tradisjonen fra Johan Castberg til Gunnar Garbo er svakt represen-tert hos Rotevatn. Boken reiser derfor en stor oppgave for kommunister: Å gjenreise den verdifulle arven fra norsk liberalisme. Det inn-befatter også å ta med seg det verdifulle hos Rotevatn, hans innsikt i fundamentale verd-ispørsmål, hans vidsyn og toleranse, og hans mot.


«Fellesskap fungerer 2. Om hvorfor fagbevege-lsen gjør Norge mer produktivt.»Ida Søraunet Wangberg, Ingrid Wergeland, Lotta Elstad Forlaget Manifest 2014

Fellesskap fungerer 2 ( frå no F f 2) er den an-dre pamfletten i ein serie på til saman tre utgje-ve av Forlaget Manifest. Dette volumet tek føre seg grunnane til kvifor fagforeiningane har gjort Noreg meir produktivt. F f 2 er delt inn i tre delar, og er ført i pennen av Lotta Elstad, Ida Søraunet Wangberg og Ingrid Wergeland.

Den fyrste delen handlar om kvifor det går godt i Noreg. Forfattarane skisserer korleis Noreg hadde sett ut utan ein om-fattande petroleumssektor. Den såkalla norske (eller nordiske) modellen vert grundig forklart, og sett på som ein viktig årsak til at Noreg ikkje vart like hardt råka av den siste fi-nanskrisa som andre land. Vidare får me nøsta opp i ein del omgrep, mellom anna kva produktivitet er. Pamfletten peikar så på at Noreg er ein tevlingsdyktig økonomi, og syner at det er tre ulike faktorar som avgjer den samla tevlingsevna til eit land; lønsnivå, produktivitetsnivå og kronekurs. Seinare stiller F f 2 spørsmål ved høgresida sitt mantra om at (løns)kostnadene er alt for høge i Noreg, og ein får vite om baksida av det såkalla tyske jobbmirakelet.

Del to går inn på kvifor sterke fagforeiningar er bra for den norske økonomien. Ff2 hevdar at etter vanleg økonomisk teori burde Noreg ha vore i bakevja. Ein har intervjua Karl Ove

Moene (professor i økonomi UiO), som mel-lom anna seier at utan fagforeiningane hadde ein hatt langt større lønsskilnader. Vidare meiner han norske fagforeiningar har bidrege til auka produktivitet i Noreg. Frå Ommund Stokka, forbundssekretær i Industri Energi, får ein høyre at fagforeiningane har endra makt-tilhøvet mellom arbeidskjøparar og -seljarar. Han meiner og at det høge lønsnivået i Noreg har ført til meir innovasjon.

Seinare ser ein på korleis fagrørsla har ein lang tradisjon for å fremje auka produktivitet, og kjem med eit historisk oversyn over hovu-davtala mellom partane i arbeidslivet. Ein får eit intervju med arbeidslivshistorikar ved Uni-versitet i Bergen, Jan Heiret, som peikar på at

fagforeiningane har hatt mykje å seie for utviklinga av verksemdsdemokrati Noreg. Den danske stats-vitaren Gert Tinggaard Svendsen kjem med på-standar om at dei låge løns-skilnadene i dei nordiske landa har ført med seg tillit mellom dei ulike ledda på arbeidsstader. Det at ein kan seie ifrå til overordna gjer at ein får eit meir in-novativt arbeidsliv. Elles får me vite at det er mykje

tillit i land med låge lønsskilnader og lite kor-rupsjon. Del tre av F f 2 tek opp ulike trugsmål mot den norske modellen. Det kjem fram at arbei-darrørsla har kjempa fram ein god del rettar som no kan vere truga. Arbeidarvernet står sterkt, mellom anna med ein omfattande ar-beidsmiljølov og krav om fast tilsetjing. F f 2 tek opp høgresida i norsk politikk sine stadige påstandar om at det norske arbeidslivet er for lite fleksibelt. Til dømes ønskjer Frp å gå bort

frå sentrale og koordinerte lønsoppgjer til berre lokale oppgjer. Deretter vert det drøfta kva det vil seie å ha fleire mellombels tilsette i arbeidslivet. Vil det gjere det lettare for dei som står utan arbeid i dag, eller heller tvert imot?

F f 2 ser på sosial dumping som noko som trugar den norske modellen, og det fagforein-ingane har kjempa fram av rettar for arbeids-seljarar. Ei tydeleg konfliktline som her vert trekt fram er at når arbeidskjøparar kan nytte billeg arbeidskraft frå utlandet får dei mindre grunn til å erstatte gammalt produksjonsuts-tyr. Med andre ord; mann mot maskin. Eit siste moment som kjem opp i ljoset som eit mogleg trugsmål mot den såkalla norske modellen er det høge utvinningstempoet i oljebransjen. Dette, hevdar F f 2, verkar kraftig inn på kro-nekurs og lønsnivå. Pamfletten syner at olje-verksemda har ført til å auke lønsnivået med 8,8 prosent.

I kjent Manifeststil, er F f 2 spekka med in-teressante grafar og statistikkar. Det grunn-leggjande temaet for pamfletten er motsetnad-stilhøvet mellom fellesskap og individualisme. F f 2 er gjennomsyra av eit (venste)sosial-demokratisk verdsbilete og fungerer godt som det det er. Somme tider kan teksten kan hende vere litt springande, og det er ikkje alltid heilt samsvar mellom det som vert skrive og under-titlane. Det tek til dømes lang tid før ein får ei forklåring på kvifor sterke fagforeiningar er bra for norsk økonomi.

Alt i alt er F f 2 bra skrive, og bør vere fast inventar på alle fagforeiningskontor og i bokhyller hjå menneske som er interesserte i temaet.

Av Johan Jensen

Ei tydeleg konfliktline som her vert trekt fram er at når arbeidskjø-parar kan nytte billeg arbeidskraft frå utlan-det får dei mindre grunn til å erstatte gammalt

produksjonsutstyr.

BOKOMTALE


Det var med sorg vi mottok meldinga om at Hans I. Kleven var gått bort. Tankane våre går no til den avlidne sine næraste, som har mist eit kjært familiemedlem.

Hans I. Kleven var jurist, tidlegare formann i Norges Kommunistiske Parti og aktiv i Marxistisk Forum. Han vart medlem i NKP i 1945, men vart ekskludert i 1950 i kjølvatnet av oppgjeret med Peder Furubotn. I 1954 vart han igjen medlem av partiet og sentralstyremedlem frå 1961. Saman med fleire andre sentralstyremedlemmer forlet han sentralstyret i 1967 i opposisjon mot partileiinga. I 1976 vart han nestformann i NKP, og i 1982 leiar for partiet. Han var med i leiinga av NKP i mange år. Seinare trekte han han seg ut av aktiv partipolitikk, og forlet etter kvart NKP. Han rekna seg fram til det siste som partilaus kommunist, og heldt heilt til det siste fast ved sitt politiske grunnsyn, trygt forankra i marxis-men sine grunnprinsipp.

Hans I. Kleven sitt livsverk er først og fremst knytt til hans rike for-fattarskap om ei rekke ulike emne, som han analyserte på marxistisk vis. Dette er nedfelt i ei rekke bøker, tidsskriftartiklar, hefte og andre publikasjonskanalar. I tillegg kjem føredraga hans om sosialistisk teori i ulike fora. Kleven sine publikasjonar er særs mangslungne og rører ved mange ulike emneområde: Klassestruktur og klassesamfunn, sosialis-tisk strategi, partiteori, den herskande klasse, føydalismen, fiskeripoli-tikk, utdanningspolitikk, nasjonal suverenitet, den vitskapleg-tekniske revolusjon, marxistisk dialektikk, etikk og moral, kriser og arbeidsløyse, partioppgjeret, norrøn arverett, odelsretten og samanbrotet i Sovjetun-ionen. Og dermed er ikkje alt nemnt! Hovudverka hans må likevel seiast å vere fleirbindsverka om den herskande klasse og oppløysinga av Sovje-tunionen. I sistnemnde verk tek han eit nådelaust oppgjer med stalinis-men, og han mislikte sterkt at somme i NKP vil rehabilitere Stalin og det han sto for. I tillegg skreiv han om meir dagsaktuelle saker. Heilt til det siste var Kleven eit skrivande menneske. No held han ikkje lenger pen-nen, eller klaprar ikkje lengre på tastaturet, men han skreiv heilt til det siste. Det han skreiv vil leve vidare og har stor verdi for noverande og kommande generasjonar. I mi eiga bokhylle står nesten alle desse pub-

likasjonane, og det meste er lese frå perm til perm. Og stadig vender eg attende til det han har skrive, som eg også har funne grunn til å referere til i eigne publikasjonar.

Som menneske kjende eg Hans I. Kleven som ein klok samtalepartnar og som ein god mentor eller rådgjevar. Han delte raust av sine kunnska-par og vurderingar over eit breitt spekter. Ingen av dei eg kjenner visste så mykje om historie, nasjonal og internasjonal politikk og filosofi som han. Han hadde også synspunkt på andre tema, som språk og skjønnlit-teratur. I ein av dei siste telefonsamtalane eg hadde med han minnest eg at han las Grense Jacobselv av Kjartan Fløgstad, som gjorde eit djupt inntrykk på han. Seinare las eg denne boka sjølv og delte hans entu-siasme. Det var alltid ei glede å snakke med Hans I. Kleven – dette refle-kterte, kloke, kunnskapsrike, humørfylte, muntre og venlege mennesket som også var merkt av eit djupt alvor knytt til vår tids utfordringar og sosialismen si framtid. Kunnskapane hans var solid integrerte med livs-røynsler frå eige levd liv. Han var også ein mann som støtta opp konkret når han vart bedt om det. Då BfS arrangerte eit møte om Gramsci i Ber-gen, tok han turen vestover og heldt eit framifrå føredrag om Gramsci og hegemoniomgrepet. Han vil bli tungt sakna!

I lys av den rike arven som Hans I. Kleven etterlet seg i kraft av bøker, hefter, andre publikasjonar og føredrag – og den han var - kan vi hente trøyst i diktaren Per Sivle sine ord:

Og det er det storeog det er det glupa,at merket det det stend,um mannen han stupa.

Takk for alt, Hans I. Kleven!

Bevegelsen for Sosialisme (BfS) v/ Kjell Underlid

MINNEORD OM HANS I. KLEVEN (1926 – 2014)

av Kjell Underlid


Bestemor fortalte en gang om en rik mann som levde for lenge siden som var så fryktelig gjerrig. Da hans tid var omme, døde han og begynte å gå mot himmelen. Han gikk lenge, veien var lang, og det siste stykket var en bratt bakke. Da han kom midt i bakken, hørte han sang og musikk, og en stund etter fikk han se den store himmelporten.

Mannen satte seg på en stein for å hvile, men plutselig ble han så sulten at han måtte komme seg videre. Han stønnet og pustet og peste, men omsider var han framme og stanset utenfor porten. Han fant ikke noen dørhammer, så han tok stokken sin og banket hardt på porten.

Portnerengelen stakk hodet ut av en

glugge oppe på veggen og så ned på man-nen, lukket gluggen og kom ut til ham. - Hva er du for en som baker så hardt på himmelporten? spurte han. - Kjenner du ikke meg? spurte mannen. - Jeg var den rikeste mannen i mils omkrets hjemme. Alle vet da hvem jeg er!

- Nei, svarte portnerengelen, - vi har ikke de samme målene her oppe som dere har på jorden. Hvem er du? la han strengt til. - Jeg? sa mannen, - jeg er bare en som vil inn i himmelen, jeg. -Inn i himmelen og inn i himmelen, sa portnerengelen og dro seg i skjegget. - Jasså, du vil inn i him-melen, du, sa han igjen og så nærmere på mannen. - Det vil alle, og nå om dagen kommer så mye fant rekende. Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg.

- Jeg har jo sagt hvem jeg er, sa mannen og gjorde seg ferdig til å gå inn. - Jeg fortalte deg at jeg var den rikeste mannen i bygda hjemme. - Hm, sa portnerengelen og ble stående og dra seg i skjegget. - Forresten er jeg fryktelig sulten, fortsatte mannen, - du får sørge for at jeg får noe å spise. Det skal være god mat og godt drikke, for det er jeg vant til. - Har du ikke sørget for å få noe med? spurte portnerengelen strengt. - Noe med? gjentok mannen forskrekket, - må en ha niste med seg her? Det visste jeg ikke noe om. Hm, hm..., sa portnerenge-len og så på ham, - hm, det var riktig leit, riktig leit var det, sa han og så trist ut.

- Kan du ikke la meg gå ned på jorda igjen og hente noe mat, ba mannen. - Du skjøn-ner vel at jeg ikke visste at en skulle ha noe med seg, og det ville jo være forfer-delig at jeg som er så rik skal bli gående her og sulte. - Ja, det ville være riktig leit, mente portnerengelen. Han stod litt og så seg rundt og tenkte seg om, så sa han: - Du får vente her mens jeg går inn til Vår Herre og snakker med ham. Den rike mannen ble stående utenfor porten og vente. Mange gikk forbi ham, de fleste ble sluppet inn med det samme, men noen måtte gå rundt hjørnet, han visste ikke hvor det ble av dem.

Langt om lenge kom portnerengelen ut igjen og sa at han skulle få et år til på seg og hva han kunne få ut av det. Han mente at når mannen avr så rik, burde han ha gode sjanser til å ordne seg. - Vær trygg, sa mannen og takket og ga seg til å gå nedover bakken. - Du får samle opp så du har en stund, ropte portnerengelen etter ham. - Ja vær trygg, svarte mannen igjen og forsvant rundt en sving. - Ånei, ånei, er du kommet hjem igjen, sa kona da hun fikk se mannen, - det hadde jeg nå aldri trodd.

- Nei, egentlig hadde nå ikke jeg heller trodd det, mente mannen, - men her er jeg og her blir jeg ett år, så skal jeg tilbake igjen. - Hvordan var det der oppe? spurte kona nysgjerrig. - Tja, tjo, det var da pent der, sa mannen, - mye blomster og sang og sånn, men det var visst rene armoden. De

Den rike mannen og brødet- et jødisk eventyr


kunne ikke gi meg så meget som et brødstykke, enda så sulten jeg var. Portnerengelen sa at jeg skulle hatt med meg niste! Så nå får du sette i gang og kone og bake og steke, kone!

Og det gjorde kona. Hadde mannen vært gjerrig før, så var det ikke noe mot hva han ble nå. Før hendte det av og til at en fattig krok hadde fått en muggen smule, men nå var det slutt på det. Der i huset ble det ikke gitt bort noe mer. Det ble slaktet og kokt og bakt dagen lang, det ble syltet og røykt, og det ble saltet og speket. Mannen satte ekstra låser og bommer på dørene til stabburet, han var ikke den som tok noen sjans-er. Tjenestejentene fikk knapt spise seg mette midt i alld en herligheten de laget til, de var ikke kommet mer enn halvveis i måltidet før man-nen ryddet av bordet og låste vekk maten.

Endelig var året gått, og alt som var laget i stand ble lastet på en lang re-kke vogner som stod utenfor huset. Mannen selv passet på at alt ble fors-varlig surret. Hestene var bare noen elendige beinrangler, det var ikke blitt stort til overs for dem. Mannen tok med seg en sekk penger også, det kunne jo være at han måtte betale for husvære.

Det var langt å kjøre, men en-delig kom den rike mannen op-pover den bratte bakken. Han så at portnerengelen gløttet gjennom gluggen og lukket den fort igjen. Portnerengelen stod i tanker en lang stund innenfor porten, dette så ille ut, syntes han. Nå hadde man-nen fått et helt år på seg og enda hadde han stelt seg så dårlig, i grun-nen var det verre med ham nå enn sist. Han ristet bedrøvet på hodet, så bestemte han seg for å gi mannen enda en sjanse. Han sendte ut en flokk englebarn, forkledd som tig-gerunger, som tomlet rundt vognen til den rike mannen og rakt hen-dene opp til ham og ba om mat.

- Nei, sa mannen og grep pisken og slo etter de nærmeste. - Vi er så sultne, ropte engel-tigger-barna. - Vekk med dere, ropte mannen og truet med pisken. - Vi har ikke spist i hele dag, ropte de små. - Mat, mat, gi oss mat! - Vekk med dere, ram-punger, ropte mannen og slo rundt seg med pisken.

Plutselig falt et brød av den ene vognen og trillet nedover den sølete

bakken. Mannen så langt etter det og sa: - Dere får ta det. Han likte det ikke, men et øyeblikk følte han seg gavmild og god, det var en rar følelse. Da han kom fram til porten, gikk han ned av vognen og banket på. Han ble stående en stund og vente før portnerengelen lukket opp. Han kom ut, stengte porten godt etter seg og ble stående og rasle med nøklene. - Jaså, du er her igjen, sa han bare. - Ja nå er jeg her, svarte den rike mannen, - og nå får du se å få lukket opp porten. - Nå, sånn hast har det vel ikke, mente port-nerengelen og strøk seg over skjeg-get. - Men hvorfor skal jeg vente nå da? spurte den rike mannen, - jeg har med meg mat nok, og denne gang skal jeg ikke sulte. Forresten så tror jeg det kunne smake godt med en matbit, en blir sulten når en kom-mer opp hit, og så snudde mannen seg for å gå bort til vognene og ble stående som forstenet. Alt det han hadde hatt med seg, både hester, vogner og maten var forsvunnet.

- Hva skal dette bety, spurte den rike mannen rasende. - Her kom-mer jeg kjørende med stor last av alt som godt er, og så blir det stjålet rett bak ryggen min. Er himmelen full av tyver og røvere? Hvor er det blitt av alt det jeg har strevet og slitt for i et helt år? - Tja, tjo, si det du, svarte portnerengelen og så rik-tig bedrøvet ut. - Det må være tig-gerungene som overfalt meg i bak-ken som har tatt alt sammen, og sånt rask, sånne fattigunger skal en tref-fe her oppe, blant skikkelige folk! De kan bare vente til jeg får tak i dem, raste han.

Men portnerengelen bare så stille og alvorlig på den rasende mannen og sa ikke et ord. - Jeg forlanger er-statning, skrek den rike mannen, - men først må jeg ha mat, det skriker i tarmene mine. Portnerengelen så på mannen igjen, så snudde han seg og åpnet himmelporten på gløtt og ropte: - Hvem står for regnskapet til den rike mannen? Så hvisket han litt med en som sto der, og endelig kom han tilbake. Under armen hadde han det sølete brødet som var falt av vognen.

- Vær så god, sa han og ga mannen brødet. - Dette er ditt, det er alt det du har sørget for å få med deg.

Henta fra Eva Scheer: Posene på gjerdes-tolpen – Jødiske sagn og eventyr (1977). Gjengitt med tillatelse fra Luther forlag.

SOSIALISTISK FRAMTID

Om magasinet

Sosialistisk framtid er et partipolitisk uavhengig magasin som arbeider for fred, vern av naturen, demokratiske rettigheter og sosial rettferdighet. Vi ønsker å bidra til sosialistisk nytenkning.

Veiledende retningslinjer for bidragsytere

Debattinnlegg inntil 3.000 tegn, lengre innlegg vil kunne bli forkortet. Kronikk, maksimalt 6.000 tegn, inkl. mellomrom. Artikler, maksimalt 14.000 tegn inkl. mel-lomrom. Teoretiske artikler, maksimalt 24.000 tegn inkl. mellomrom. I spesielle tilfeller vil lengre artikler kunne publis-eres.

Artikkelbidrag kan sendes til [email protected]

Bli med i Bevegelsen for Sosialisme, som forener medlemmer av alle ven-stresidens partier, og folk som ikke er med i noen av disse.

Vi arbeider for å bygge broer på tvers av kunstige politiske skillelinjer og for å sette demokratisk sosialisme på dag-sordenen. Et av våre mål er å videreut-vikle sosialistisk teori og praksis.

www.bevegelsen.no

Bevegelsen for SosialismePb. 1315804 Bergen

[email protected]

Støtt vårt arbeidKontonummer: 0539 15 07653


TIGGERNE KJEMPER FOR SPANIA Tiggerne slåss for Spania de tigger i Paris, i Roma i Praha, og slik utsteder de visum med bedende gotisk hånd til Apostlenes føtter i London, i New York, i Mexico! Betlerne slåss og ber djevelsk til Gud for Santander, striden hvor ingen nå blir nedkjempet. De overgir seg til den velprøvde lidelsen, gjør seg synlig ved å gråte synlig bly ved foten av enkeltmennesket, og tiggerne angriper stønnende, dreper ved bare å være tiggere. Infanteriets bønner hvor våpenet ber fra metallet og opp, og vreden ber på hitsiden av det rasende kruttet. Tause skvadroner som fyrer løs sitt fredelige selv med dødelig rytme fra et bakhold, fra sin egen innside, ay!, fra seg selv. Vordende krigere uten sokker til å sko tordenen, djevelske, i hopetall, som sleper sin rettmessige styrke med brødsmuler i beltet og dobbeltkalibret gevær: blod og blod. Dikteren hilser den væpna lidelsen!

Cesar Vallejo 1892 – 1938) (Gjendiktet av Terje Johannesen)

Avsender: Sosialistisk framtid, boks 131, 5804 Bergen

Documents

Sosialistisk framtid nr 2/3 2014