Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK)

Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Hvem er SAK og hva gjør vi?

SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper, som er avhengig av en godkjenning for å kunne jobbe i det norske helsevesenet. Godkjenning trengs både om utdanningen er tatt i Norge, og om den er tatt i et annet land.

For den som faller inn under kravet til profesjonsgodkjenning (autorisasjon eller lisens), innebærer det en forhåndskontroll av skikkethet (at man har nødvendige faglige kunnskaper og ferdigheter) og egnethet (at man har de personlige egenskaper som kreves for å være helsepersonell) og tilsagn på autorisasjon eller lisens før det gis tillatelse til å arbeide i det aktuelle yrket i Norge.

Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientens sikkerhet, og bidra til at befolkningen har tillit til det norske helsevesenet.

Organisasjonskart SAK

Hvilken utdanning og bakgrunn har de ansatte i SAK?

SAK ansatte har variert utdanning og erfaringsbakgrunn, bl.a.:

juristersamfunnsviteresykepleierefysioterapeutvernepleierhjelpepleierhelsesekretærhelsesøster

SAK har ansatte som behersker svært mange språk (engelsk, kinesisk, russisk, balkanspråk, spansk, fransk, tysk, portugisisk, polsk, arabisk, singalesisk og italiensk).

Mange ansatte i SAK har bred erfaring fra saksbehandling i offentlig sektor, i tillegg til flere med lang erfaring fra arbeid i helsevesenet.

Hvor mange søknader behandler SAK?

SAK mottar rundt 20.000 søknader årlig.

De fleste søkerne har utdanning fra Norge (60%), mens ca. 20% har utdanning fra et av de andre nordiske landene. 13% har utdanning fra et annet EU/EØS-land, mens ca. 7% har utdanning fra land utenfor EU/EØS

Elektronisk søknadsprosess med betalingsløsning

SAK ønsker å få på plass en elektronisk søknadsprosess med betalingsløsning og elektronisk arkiv, og har jobbet med dette prosjektet en god stund allerede. Vi tar sikte på en lansering av en elektronisk søknadsprosess i desember/januar 2016. Betalingsløsningen vil mest sannsynlig være på plass i februar.

En elektronisk søkerportal vil gi mange fordeler, både til våre søkere og internt i SAK.

Innføring av et elektronisk saksbehandlingssystem vil bidra til en moderne og fremtidsrettet kommunikasjon med SAKs søkere, og vil også være et viktig skritt for å nå målet om digitalisering av offentlig sektor og digitalt førstevalg.

Saksbehandlingstid

SAK beregner saksbehandlingstiden fra søker har betalt gebyret og alle nødvendige dokumenter og opplysninger har kommet inn til SAK. Før søker sender inn søknaden må han/hun forsikre seg om at dokumentene er kopiert i henhold til SAKs retningslinjer og at etterspurt dokumentasjon er vedlagt.

En komplett søknad vil forkorte opplevd saksbehandlingstid, da vi ikke vil behøve å sende brev for å be om ytterligere dokumentasjon fra søker.

Alle søkere vil få en individuell saksbehandling av SAK. Det betyr at vi i enkelte tilfeller vil måtte be søker om å ettersende ytterligere dokumentasjon for å opplyst saken i tilstrekkelig grad. SAK vil ta kontakt med søker og be om dette hvis nødvendig.

Saksbehandlingstid

SAK får mange henvendelser om hastebehandling av søknader. Vi praktiserer hastebehandlings-ordningen meget strengt, og det er kun i unntaksvise tilfeller at hastebehandling innvilges.

En hastebehandling betyr ikke at autorisasjon innvilges. Vilkårene til autorisasjon slik de fremkommer i aktuelt lovverk må fremdeles være oppfylt, og det er noe SAK kun kan se gjennom at all nødvendig dokumentasjon er vedlagt søknaden. Det er til enhver tid arbeidsgiver som er ansvarlig for forsvarlig drift og at vaktlister er dekket.

Det er ulovlig å ansette noen som ikke har norsk autorisasjon. Autorisasjonen må således være på plass før ansettelsesforholdet trer i kraft.

Saksbehandlingstid og frister

Saksbehandlingstiden starter når SAK har mottatt betaling og alle nødvendige dokumenter.

Vi holder oss innenfor oppgitte saksbehandlingsfrister.Flere og flere søkere opplever å få vedtak i sin sak godt innen de frister vi har oppgitt som saksbehandlingstid, spesielt gjelder dette søkere som har utdanning fra andre nordiske land og EU/EØS området.

Vi har i løpet av det siste året redusert saksbehandlingstiden for de største yrkesgruppene; sykepleier, lege, tannlege og helsefagarbeider.

Vi lover for tiden følgende saksbehandlingstid:

Utdanning fra Norge/Norden EU/EØS Utenfor EU/EØS

Saksbehandlingstid 6 uker 4 måneder 6 måneder*I forkant av saksbehandling skal legeutdanning fra land utenfor EU/EØS verifiseres. Dette kan ta opp til 6 måneder hos verifiseringsansvarlig ECFMG.

Regelverk

To multilaterale avtaler

Norge har inngått to multilaterale avtaler om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Disse er:

• Nordisk overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper og for veterinærer

• Yrkeskvalifikasjonsdirektivet, direktiv 2005/36/EF for EØS. Dette gjelder yrkene lege, sykepleier, tannlege, farmasøyt og jordmor.

Søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS omfattes ikke av disse avtalene med mindre de har autorisasjon fra et annet EU/EØS-land.

Søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS vil få sin utdanning vurdert av SAK etter innhold, omfang og dybde i det studiet som er gjennomført. Dette vurderes opp mot det som er gjeldende krav til autorisasjon på det tidspunktet man søker om autorisasjon i Norge.

Verifikasjon og stikkprøver

SAK arbeider seriøst med verifikasjon, og tar stikkprøvekontroller. Alle tips undersøkes. SAK plukker ut 10 saker til stikkprøvekontroll pr. mnd.

Vi samarbeider med Nasjonalt ID-senter, KRIPOS, UDI og NOKUT. Alle forfalskninger politianmeldes.

Prosedyrene for godkjenning og eksempel på saksbehandlingSaksbehandlingsprosessen for leger:

Saksbehandlingsprosessen for sykepleiere:

Den eneste forskjellen i saksbehandlingsprosessen mellom leger og sykepleiere, er at leger trenger å ha verifisert sin utdanning igjennom ECFMG. SAK er i dialog med ECFMG for mulig å gjøre verifikasjonsprosessen raskere for den som skal verifisere sin utdanning. Dette er uavhengig av om legen har norsk statsborgerskap eller ei. Dersom søker ikke starter verifikasjonsprosessen før søknad sendes til SAK, vil søker oppleve at saken kan ta ekstra lang tid.

Fullstendig utfylt søknadsskjema med

nødvendige dokumenter sendes

SAK herunder verifisering

Søknaden mottas og registreres hos SAK.

SAK sender ut midlertidig svar

Registrert søknad legges til

saksbehandlerSøknader behandles

i rekkefølge

Komplett søknad levert

NEI JA

SAK avslutter saksbehandlingen

med å fatte vedtak, enten innvilgelse

eller avslag

Fullstendig utfylt søknadsskjema med

nødvendige dokumenter sendes

SAK

Søknaden mottas og registreres hos SAK.

SAK sender ut midlertidig svar

Registrert søknad legges til

saksbehandlerSøknader behandles i

rekkefølge

Komplett søknad levert

NEI JA

SAK avslutter saksbehandlingen

med å fatte vedtak, enten innvilgelse eller

avslag

Hvordan er det i dag

• Jevngod utdanning vurderes i på bakgrunn av søkers innsendte utdanningsdokumenter; vitnemål/diplom, karakterutskrift/transcript og fagplaner.

• Utenlandsk utdanning vurderes i forhold til tilsvarende norsk utdanning. Norske studieplaner og rammeplaner er grunnlaget for hva som profesjonsgodkjennes i Norge.

• Sentralt i godkjenningen er blant annet faglig innhold, retning og mål og dets omfang, utdanningens lengde og akademiske nivå.

• Et vedtak fattet av SAK kan påklages.

• Avgjørelser i klageorganet fattes på bakgrunn av SHPNs selvstendige og uavhengige autorisasjonsfaglige, utdanningsmessige og forvaltningsmessige vurderinger. Avgjørelsene kan være av prinsipiell karakter og ha en generell ordlyd som kan danne grunnlag for presedens og være retningsgivende for hvordan regelverket skal praktiseres i liknende saker.

Utfordringer

• Fysiske dokumenter, spesielt detaljert fagplan, kan for flere søkere kan være både dyrt og vanskelig å skaffe. Meget omfattende og tidkrevende dokumenter å gjennomgå og vurdere.

• Enkelte norske utdanningsinstitusjoner anvender nå en liste utarbeidet av NTNU. Listen tilkjennegir en måte å konvertere utenlandske «credits» til norske studiepoeng, for å beregne og vurdere arbeids- og studiebelastning. I tillegg foretas en faglig vurdering og gjennomgang av den utenlandske utdanningens innhold. Dette synes for øvrig å være i tråd med fremgangsmåten NOKUT anvender når akademisk vurdering foretas (tid for tid prinsippet). SAK tok for første gang opp spørsmål om å ta i bruk ordningen i desember 2014 og innførte ordningen i mai 2015.

• SAK innhenter fortsatt faglige råd og har løpende korrespondanse med ulike utdanningsinstitusjoner.

• Avgjørelser i SHPN harmonerer ikke med uttalelser fra norske utdanningsinstitusjoners tilbakemeldinger i faglige råd.

Ny ordning for søkere med utdanning fra land utenfor EØS

Autorisasjon

• Ivareta pasienters sikkerhet samt kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

• Bidra til at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner for å inneha en bestemt yrkesrolle

Ny autorisasjonsordning

• Bedre tilpasset den norske helse- og omsorgstjenestens krav til pasientsikkerhet og behov for språkferdigheter

• Bedre forutsigbarhet for søkerne

• Mer lik de andre nordiske landenes godkjenningsordninger

Gevinster

• Et regel- og rammeverk som gir en enklere og en mer forutsigbar saksbehandlingsprosess, uten at det går på bekostning av pasienters rett til sikkerhet.

• Helse- og utdanningsmyndigheter fremstår mer omforent.

• Enklere å informere på en opplysende og veiledende måte.

• Store yrkesgrupper, med særskilt stort ansvar for liv og helse, får sine kunnskaper vurdert gjennom fagprøve utarbeidet av utdanningsinstitusjoner og norsk utdannings læringsmål.

• Mer lik fremgangsmåte som andre sammenliknbare land.

• Raskere behandling i forvaltningen, men likevel bedret pasientsikkerhet?

Bakgrunn for ny autorisasjonsordning

• 2009: Utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

• Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet – trygge tjenester

• 2014: Høringsnotat om ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet

utenfor EØS

• 2015: Oppdrag fra departementet om å gjøre forberedelser for iverksetting av

lovforslag

Forslag til ny autorisasjonsordning

• Vurdering om søkers utdanning og eksamen er jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller om vedkommende har nødvendig kyndighet.

• Alle de 29 autoriserte helsepersonellgruppene må bestå språkprøve

• Alle de 29 autoriserte helsepersonellgruppene må gjennomføre og bestå kurs i nasjonale fag

• Leger, tannleger, sykepleiere og helsefagarbeidere må bestå en fagprøve.

• Leger, tannleger, sykepleiere og farmasøyter må bestå kurs og eksamen i legemiddelhåndtering

Forslag til ny autorisasjonsordning

Ny

Jevngodhetsvurdering

FagprøveKurs i legemiddelhåndteringKurs i nasjonale fag

Språkprøve

Autorisasjon

Trinn 1

Trinn 2

Fagprøve• Leger• Tannleger• Sykepleiere• Helsefag-

arbeidere

Kurs i legemiddel-håndtering• Leger• Tannleger• Sykepleiere• Farmasøyter

Kurs i nasjonale fag• Alle

profesjoner

Søknad Avslag

Forslag til ny autorisasjonsordning

• Språkkravet : B2: norskkunnskaper på høyere nivå, altså karakteren bestått på bergenstesten) er nødvendig å for kunne melde seg opp til de neste tilleggskravene

• Det er ikke bestemt noen rekkefølge om man tar fagprøve foran kurs i nasjonale fag.

• Det legges til rette for at også kursene skal gjøres tilgjengelig for personer også utdannet innenfor EØS, men at dette ikke er et krav for denne gruppen for å få autorisasjon.

Estimert kostnad

Helsepersonellet skal betale vesentlige deler av kostnadene for fagprøven, og det meste av kursutgiftene. Dette kan innebære at søker må selv dekke inntil 60-90% av kostnadene for kurs og prøver.

Det er imidlertid mulig for arbeidsgiver å dekke disse kostnadene hvis det er ønskelig.

Eksempel på mulige totalkostnader per kandidat for enkelte grupper:

• Leger og tannleger: kr. 70 000 (I dag: ca. kr. 20 000)

• Sykepleier: kr. 34 000 (I dag: ca. kr. 20 000)

• Helsefagarbeider: kr. 27 000 (I dag: kr. 1665)

• Andre: 20 000 (I dag: kr. 1665)

Status

• Innhold og omfang av prøver og kurs er fastsatt.

• Helsedirektoratet har inngått avtaler med leverandører av kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering

• Fagprøven for sykepleiere er anskaffet og leverandør av denne fagprøven vil være Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fagprøver for leger, tannleger og helsefagarbeidere vil kunngjøres i en offentlig anskaffelse i løpet av november på Doffin. Det er ønskelig å få inn tilbud fra alle fagmiljøer som ser seg kompetente på å tilby dette.».

Når implementeres ny autorisasjonsordning?Når ny tilleggskravforskrift iverksettes.

• Forutsetter at alle tilleggskrav kan gjennomføres• Besluttes av HOD • Tidspunkt foreløpig ikke kjent, men det er planlagt iverksettelse i løpet av 2016

SAK blir en del av Helsedirektoratet 1.1.2016

SAK blir en del av Helsedirektoratet 1.1.2016

Takk for oppmerksomheten!

Gå gjerne inn på vår hjemmeside www.sak.no for mer informasjon.

Fra og med 1. januar 2016 vil informasjonen finnes på www.helsedirektoratet.no