Upload
henning-fjortoft
View
1.770
Download
2
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Foredrag på Udirs regionale konferanse om vurdering for læring i Midt-Norge februar 2012
Citation preview
Hva skjer når elever leser?
Henning Fjørtoft (@hennif)
Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk
Program for lærerutdanning, NTNU
Feedback, selvregulering og læringsstrategier
@hennif
www.bestpraksis.blogspot.com
Lese for å lære
Videoforelesninger
Noen innledende spørsmål
• Hvordan kan elever bli selvstendige lesere?
• Hvordan kan vi involvere elevene i læringen hvis de ikke kan beskrive sine egne leseprosesser?
• Kan vi vurdere en elevs leseforståelse hvis vi ikke vet hva det vil å si å «forstå»?
Hva er lesing?
Tre former for leseforståelse
• Bokstavelig forståelse
• Inferenser
• Kritisk forståelse
Spørsmålstyper
• enfingerspørsmål
• tofingerspørsmål
• tenkespørsmål
(www.lesesenteret.uis.no)
(www.lesesenteret.uis.no)
(www.lesesenteret.uis.no)
(www.lesesenteret.uis.no)
(www.lesesenteret.uis.no)
(www.lesesenteret.uis.no)
(www.lesesenteret.uis.no)
(www.lesesenteret.uis.no)
En av disse regnes som overflatisk
læring. Hvilken?
1. Overvåking
2. Organisering
3. Hukommelse
4. Elaborering
Hva skjer når elever leser lærebøker?
Kompetente lesere
• blir forstyrret færre ganger enn svake lesere
• leser ofte hele tekster i en leseøkt, mens svake lesere ofte leser deler av en tekst
• leser oftere stille, mens svake lesere oftere leser høyt
• kommer gjennom mer lærestoff i løpet av et skoleår enn svake lesere
(McKenna og Stahl 2009: 187-188).
Lærebøker skrives ikke for elever
• Før ble lærebøker skrevet for godkjenningsnemnda.
• I dag skrives lærebøker skrives for innkjøpere.
Monica Reichenberg:
Lærebøker inneholder mer og mer informasjon, mens den menneskelige stemmen har forsvunnet.
Hva skjer når elever leser læringsmål?
Tapetmål:
Læreren skriver mål
på tavla, og glemmer
dem resten av timen
Hva skjer når elever har prøver?
• læreren gir leselekser
• innholdet i leksene diskuteres i klassen
• læreren lager en prøve i kunnskapene
• elevene skriver svar på spørsmålene
Dette skjønte jeg
ikke da jeg leste
det, og nå er det
for sent.
Læreren tester leseforståelse uten å undervise i det.
Hva er forskjellen på lesestrategier og leseferdigheter?
Afflerbach, Pearson og Paris (2008)
Hovedforskjellen:
Leseferdigheter er automatiserte.
Lesestrategier krever bevisst kontroll over lesingen.
Leseforståelsesstrategier
en mental aktivitet som leseren selv velger å gjøre for å
• tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst
• overvåke og styre sin egen tekstforståelse
Ivar Bråten:
Eksplisitt undervisning i strategier
kan ha flere positive effekter både for elever og lærere: • automatisering av strategier = mer effektiv lesing i alle fag • frigjør kognitive ressurser til andre aspekter av faget • lettere å sette teksten inn i en større faglig sammenheng • bevisstgjøring på navngitte lesestrategier = lettere å gi
instruksjoner i klassen • frigjør tid til overvåking av elevenes arbeid, kommentarer og
veiledning underveis
Hvis en hel klasse har trening i å finne nøkkelord, kan strategien anvendes uten lange instruksjoner fra læreren.
(McKenna og Stahl 2009: 188-189)
VØL-skjema
Hva vet jeg fra før?
Hva ønsker jeg å vite?
Hva har jeg lært?
her skriver eleven hva han/hun vet fra før om temaet
her skriver eleven hva han/hun ønsker å vite om temaet
etter timen/prosjektet skrive eleven hva han/hun har lært her
Fiskebeinsdiagram (Ishikawa)
Hva skjer når elever leser
tilbakemeldinger?
Feedback
“information provided by an agent (e.g., teacher, peer, book, parent, self, experience) regarding aspects of one’s performance or understanding”
• støtte og oppmuntring
• korrigerende informasjon
• alternative strategier
• klargjøring av faglige ideer og begreper
• fasit eller løsningsforslag
http://rer.sagepub.com/content/77/1/81.short
Du skriver jo veldig bra. Du må kanskje skrive bedre enn det man forventer av en på din alder.
Jeg fikk toppkarakter i norsk på ungdomskolen, men bare femmere nå. Hva skal jeg gjøre for å få seks?
Råd fra to svenske leseforskere
rosende beskrivelser av mestringserfaringer +
stillasbyggende og modellerende spørsmål: • «Du stilte et godt spørsmål her. Det framgikk klart hvilken
informasjon du ville ha.» • «Du gjorde en interessant forutsigelse her. La oss gå videre og se
om du hadde rett.» • «Det var en detaljert sammenfatning. Kan du forsøke å finne det
viktigste i tekstpartiet?»
• «Kan du identifisere den setningen som står først eller sist i det leste tekstpartiet og sammenfatte den med egne ord?»
(Reichenberg og Lundberg 2011: 59-60)
Videoretting
htt
p:/
/ww
w.y
ou
tub
e.co
m/w
atch
?v=w
jTZp
lZcQ
Ao
htt
p:/
/ww
w.f
rih
et.o
rg/V
ide
ore
ttin
g
En av disse regnes som overflatisk
læring. Hvilken?
1. Hukommelse
2. Organisering
3. Elaborering
4. Overvåking
Fire leseforståelsesstrategier
Hukommelsesstrategier: overflatisk strategi De dype strategiene: • griper inn og endrer informasjonen i teksten • integrerer informasjonen i leserens
førkunnskaper • organiserer den på nye måter
Hukommelse
Organisering
Elaborering
Overvåking
Hva skjer når elever mister
lesemotivasjonen?
Å utvikle motivasjon
«Jeg har mange elever som er svake lesere og skrivere. Jeg synes det er viktig å gi dem pauser fra lesing og skriving slik at de beholder motivasjonen.»
«Self-efficacy» – mestringstro
• metakognisjon (tenking om egen tenking) • strategiske handlinger (planlegging, overvåking, bevisste
strategier, fremskritt mot et mål • motivasjon for å lære • bevissthet om egne akademiske styrker og svakheter • repertoar av problemløsningsstrategier • syn på intelligens: kan læres (ikke fiksert) • begrunne mestring/manglende mestring med
kontrollerbare faktorer (innsats, valg av strategier) • akademisk suksess bygger på utfordrende oppgaver,
muligheter for å praktisere, dyp faglig forståelse, innsats
(http://en.wikipedia.org/wiki/Self-regulated_learning)
Elever med lav mestringstro
• kan tro at oppgaver er vanskeligere enn de faktisk er
• velger uheldige løsningsstrategier
• økt stressnivå (som igjen reduserer evnen til problemløsning)
• tar «underlige» eller uforutsigbare beslutninger
• attribuerer nederlag til indre faktorer (manglende talenter og kompetanse)