«De alle fleste av dem jeg jobber med, vokste opp på barnehjem i Odessa,» forteller Rivki. Rivki er sosialarbeider hos Shoulder to Shoulder. Nå er de voksne og har immigrert til Israel, men har vanskeligheter med å finne ut av samfunnet. «Jeg hjelper dem til å komme seg inn og klare seg selv i det israelske samfunnet,» er Rivkis kontante svar på hva som er målet hennes.

På grunn av bakgrunnen deres har denne gruppen immigranter ekstra problemer, forteller Rivki: «Generelt kan man si at russerne er mer mistenksomme enn andre immigranter. Denne holdningen er dypt forankret i disse unge voksne fra de var små.» De har grunnleggende problemer med å skape tillit og tilknytning. De fleste er i Israel helt alene – uten familie eller venner som kan støtte.

«Min viktigste utfordring som sosialarbeider hos Shoulder to shoulder er å være en som tilrettelegger for familiene, og som samtidig har et spesielt fokus på det å bare være “israelsk”. Jeg går inn i et relativt lukket samfunn.» forteller Rivki. «Min familie er israelsk, jeg har ikke selv innvandret til Israel, og jeg snakker ikke russisk.» Så når de først kommer til Rivki kan det i begynnelsen være en utfordring for dem, fordi hun representerer et system de ikke stoler på, har mistillit til og ikke forstår. Men, sier Rivki: «Jeg

kan fortelle dere – jeg har nå jobbet hos Shoulder to Shoulder i seks måneder og det fungerer.»

Rivki hjelper dem med det som er de grunnleggende problemene deres, slik at de kan utvikle seg til å bli aktive og

gode samfunnsborgere. De føler seg ensomme og forlatte – ikke bare fordi de er i et nytt land, men fordi det er det livet har lært dem. Det betyr at de stiller svakere enn andre immigranter, fordi de ikke vet hvordan de skal skape seg et nettverk, eller finne ut av hvem det er de må snakke med innenfor byråkratiet for å få ordnet ting.

Etter seks måneders arbeid med dem, både kjenner og stoler de nå på Rivki, de kommer til møtene med henne klare til å arbeide med vanskelighetene sine og komme seg fremover, både for sin egen del, og for sine barns del.

En av de store utfordringene er språkvansker, forteller Rivki. Mange av dem snakker ikke mye hebraisk. I mange tilfeller, hvis det er et ektepar, kan kun en av dem snakke tålelig med hebraisk. Det betyr at de ikke klarer å finne fram i det hebraisk-talende landskapet – hvilket igjen betyr vanskeligheter i forhold

til byråkrati. De vet stort sett ikke hvilke rettigheter de har, hva slags hjelp de kan få fra myndighetene og andre institusjoner. Dette gjør at de totalt mister tilliten til systemet. I tillegg får de ofte økonomiske problemer. I banken er alt på hebraisk, og de har kanskje tatt opp lån, men skjønner ikke betingelsene, og klarer

h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r 8 . • S e p t e m b e r 2 0 1 4

- Hjem til Israel

TEKST OG FOTO: ØYVIND BERNATEK

Med tålmodighet, oppfinnsomhet og empati hjelper

Rivki immigranter med barnehjemsbakgrunn fra Odessa

TEKST: REBEKKA RØDNER

Rivki var med på HJH-seminaret i jerusalem

Rivki fra Shoulder to Shoulder

ikke betale tilbake i tide – og kommer i økonomisk uføre.

Sammen med Rivki lager hver familie en arbeidsplan med behov og mål som de kan forholde seg til. De ser at etter hvert kommer det både økonomiske og personlige gevinster. Noe ser de med en gang, som for eksempel at barna får mer hjelp etter skoletid gjennom et kommunalt etterskoleprogram, som de ikke tidligere var klar over at barna deres kunne gå til. Takket være Rivki kommer de ut av det økonomiske uføret. Arbeidet er svært krevende, og det krever mye kreativitet

fra Rivkis side. For eksempel jobber hun med en familie, der hustruen ikke snakker spesielt godt hebraisk. Det gjorde arbeidet ekstra vanskelig, fordi hun følte seg utenfor og tilsidesatt. Rivki med sin vilje til å prøve «alt», foreslo at de skulle også kommunisere via email, slik at kvinnen kunne skrive til Rivki på russisk og Rivki bruker et oversettelsesverktøy på Internett til å forstå det kvinnen skriver til henne. Rivki skriver så tilbake på hebraisk, og kvinnen gjør det samme. Takket være Rivkis evne til å skjønne hva som foregikk, gjør både kvinnen og familien fremskritt i sin israelske hverdag.

Tynnslitte nerver og blodig alvor i Shar Ha’Negev

TEKST OG FOTO: MONA Ø.BECK, KFAR AZA

Idet vi møter dem hadde de startet på ferie som ble til flukt i syv uker med ektemenn og barn. Borte fra sine hjem i kibbutzen som grenser til Gaza, hvorfra raketter og granater har haglet siden 8. juli.

Tryggheten er borteAyelet Shachar Epstein er marketingmanager på en plastfabrikk i Nir Itzak og mor til to jenter på tre og ni år og en sønn på 12. Hun er født og oppvokst i verdens fineste kibbutz, som hun sier, hvor hun også fant sin mann Ori.

- Inntil for 14 år siden var dette et fredfullt og herlig sted. Litt ute i periferien, men likevel nært nok til barnehage, skoler, utdannings- og jobbmuligheter. Vi manglet ikke noe. Hadde alt. Barna kunne leke ute, uten at vi fryktet inntrengere eller trafikk. Nå mangler vi tryggheten, det er det verste å leve med.

3. juli pakket familien for en ukes ferietur til Eilat, feriebyen i sør. To dager før de skulle hjem, startet den fjerde terrorkrigen fra Gaza på bare seks år. De to største husket fremdeles hvordan det var forrige gang og gangen før det.

- Allerede første morgen etter at vi var kommet hjem gikk alarmen fem-seks ganger. Ungene var veldig engstelige så vi pakket i løpet

av en time og dro til slektninger i Jerusalem. Her gikk vi i zologisk hage, museer og gjorde mye gøy sammen en ukes tid. Men vi kunne ikke reise hjem, situasjonen ble bare verre og verre. Ferden gikk videre til gode venner i Kibbutz Ruhama – ikke så veldig langt borte, men likevel føltes det mye tryggere der, syntes familien.

- Hvordan har barna tatt det?-Det har vært vanskelig. De har savnet vennene, lekene og sengene sine. Og slik situasjonen er nå, så må alle sove i tilfluktsrommet. - Hvordan ser dere på fremtiden i Kfar Aza?- Folk som bor her innser at vi nok må belage oss på å flytte ut av hjemmene våre kanskje så ofte som en gang i året hvis denne

Med Shoulder to Shoulder får familiene et bedre liv i sitt nye hjemland

Sommeraktiviteter for de barna som har vendt tilbake til sine hjem i Kfar Aza i barnehagens lokaler. Her stiller ungene opp for fotografen i bygningens bomberom sammen med Ayelet Shachar Epstein og hennes to døtre

Rona (9) og Alma (3).

I løpet av noen dagers våpenhvile fra fredag 15. august våget mødrene Ayelet og Laila seg hjem til Kfar Aza.

Kjære giver!ØYVIND BERNATEK,

STYRETS LEDER

De siste måneders hendelser bekrefter med all sin tydelighet at vi i Hjelp Jødene Hjem gjør et viktig arbeid og at hjelpen dere gir virkelig kommer mange til gode. Selv om vi ønsker noe annet, så ser vi at behovet for denne hjelpen vil være der i mange år fremover.

Ved våre giveres hjelp har vi i en årrekke vært med på å trygge hverdagen for svært mange som bor i området nær Gaza-stripen; blant annet ved å gi støtte til bombesikre rom og til å finansiere en trygge transport av skoleelever til og fra skolen.

Ved våre giveres hjelp har jøder som har blitt nødt til å flykte fra nesten alt de eier i de østlige deler av Ukraina hvor borgerkrigslignende tilstander i dag hersker, kunnet flytte til Israel og starte et nytt liv uten frykt for nye forfølgelser.

Dette er bare to av våre mange prosjekter som dere er med på å støtte, men disse to trenger ekstra oppmerksomhet nå og i tiden fremover. Vi retter også fokus på det sterkt voksende jødehatet i Europa, hvor jøder i dag drepes, mishandles eller trakasseres på det groveste bare fordi de tør vise at de er jøder.

Kanskje holder den siste våpenhvilen mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene når det gjelder Gaza-stripen og

som i skrivende stund er en dag gammel, fortsatt når nyhetsbrevet kommer ut, men vi vet at ting kan snu seg fort. Det er ingen grunn til å tro at Hamas vil endre sin målsetning om å utslette Israel og dets jødiske befolkning, at de ikke vil fortsette å konstruere og smugle inn nye raketter og granater til bruk mot den israelske sivilbefolkningen. Det vil dessverre hele tiden være krefter som arbeider for å ramme Israel med nye terroraksjoner. Derfor kan vi ikke stoppe i vårt arbeid her. Vi må fortsette å være med på gi innbyggerne i Israel som bor i nærheten av Gaza-stripen, fysisk trygghet!

En viktig faktor til, som aldri må glemmes, er hvilken enorm psykisk støtte dere er, ikke bare for de som direkte mottar vår hjelp, men også for de andre som lever under frykt for eller blir utsatt for terroraksjoner. Dessverre så opplever de at verdenssamfunnet ikke bare glemmer dem, men at det faktisk gir støtte til terroristene. Å da vite at det finnes mennesker i et trygt hjørne av verden, som ikke bare føler med dem, men som gir av sitt eget for å hjelpe, det gir mot og styrke til å takle vanskelig hverdag og fortsette å bli boende i denne delen av Israel.

Takk for den støtte dere gir Israel og det jødiske folk i en svært vanskelig tid, hjelpen betyr så uendelig mye for alle de som nyter godt av den!

situasjonen ikke tar slutt. Det er traumatisk og veldig stressende. Særlig når vi hverken kan føle oss trygge for hvem som kan komme seg inn i kibbutzene våre via tunneler eller på andre måter. Vi er optimister. Vi vil så gjerne tro på fred, men ser ikke helt hvordan det skal skje.

-Hvordan har støtte fra det offentlige vært så langt? -Er litt skuffet.Vi trenger sterk støtte og bistand i dagliglivet, ikke minst økonomisk. Det koster mye å måtte bo borte fra hjemmet så lenge. Og slik jeg ser det har frivillige over hele landet stilt opp for oss og invitert oss nordover til tryggere steder. Vi ble lovet Iron Dome som skulle skyte ned raketter i 2009, men de hjelper ikke oss. Her regner det granater som ikke gir noen sirenevarsler før de faller. Dessuten tror jeg ikke Israelske forsvarsstyrker alene kan klare å beskytte oss godt nok, nettopp med tanke på Hamas-terroristenes mange tunneler og alle andre måter de prøver å komme oss til livs på.

Nå venter Ayelet og familien samt alle kibbutzniker i områdene rundt Gaza på utviklingen av et nytt anti-rakettsystem som skal klare å skyte ned kortdistanserakettene. -Imens lever vi som på toppen av en ulmende vulkan, sier hun. -Bor familien i Kfar Aza om ett år? -Vi vet ikke. Må snart ta en avgjørelse. Vi må vite om vi har sterke hender som passer på oss. Den dagen det er direkte uforsvarlig å bo her, må vi vel si adjø.

Ayelet Shachar Epstein og hennes to døtre Rona (9) og Alma (3) foran barnehagen Moadonit som vanligvis huser 35-40 barn under skolealder.

Her er det nå sommeraktiviteter for barn i alderen ni til 12 år.

Skattefradrag på gaver til HJHVisste du at du kan få skattefradrag på gaver på inntil 16.800 kroner? Det er veldig enkelt og lurt!

Ta kontakt med kontoret på e-post: post@hjhome.org eller på telefon: 22 36 21 70 og gi oss ditt personnummer, så registrerer vi det.

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske For-samlinger.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

Situasjonen i østlige Ukraina er vanskelig for alle innbyggerne der. Mange har forlatt området. En del jøder har gjort aliya til Israel, mens andre har flyttet vestover.

I byen Lugansk har den jødiske menigheten bedt alle sine medlemmer om å forlate byen og reise til tryggere steder. Rundt 200 jøder bor under kummerlige forhold som flyktninger i byen, mens ytterligere 500 har flyktet i alle retninger.

I Donetsk-området, som er under kontroll av pro-russiske grupper, regner man med at det er ca 3000 jøder igjen av 10 000 før den siste krisen startet. Flesteparten av dem er gamle mennesker. Rabbiner Vyshedsky som leder menigheten der, forteller at en del

dro til andre deler av Ukraina, men måtte komme tilbake igjen fordi de ikke hadde midler til å betale husleie eller kjøpe mat.Av de som nå planlegger å gjøre aliya fra Dunetsk har the Jewish Agency hjulpet ca 30 til Dnepropetrosk, der de bor, inntil papirarbeidet er gjort ferdig.

The Jewish Agency forteller om vanskelige forhold, og at for ikke lang tid tilbake falt en rakett kun 700 meter fra der deres kontor er i Donetsk. De holder kontoret sitt oppe så mye de kan for å hjelpe så mange som mulig til sikkerheten i Israel.

Kilde: The Jewish Agency

SITUASJONEN I ØST-UKRAINA FORVERRES STADIG

Rundt 320 ukrainske immigranter immigrerer hver måned til Israel, det er en økning på 132% fra 2013. Basin- and Murzak-familiene ble evakuert fra Donetsk for noen uker siden. De er glade for å ha kommet til Israel, med blant annet HJHs hjelp. De har allerede startet sine nye liv i Israel på absorberingssenteret i Karmiel – nok et HJH-prosjekt. Der kommer de til å bruke den første tiden til å lære hebraisk og lære om livet i Israel – alt fra hvordan byråkratiet fungerer og sosiale spilleregler i samfunnet. Den første tiden i Israel er full av møter med det offentlige - man må registrere seg hos inneriksdepartementet, absorberingsdepartement, helsevesen, skolevesen. Hvis man kommer med utdannelse fra universitet eller liknende skal man også starte den lange prosessen med å få papirene godkjent i Israel. Og ikke minst skal man starte jakten på en jobb. Ofte må immigrantene starte helt på nytt igjen – med

ny utdannelse (eller ta deler av utdannelsen på nytt), eller rett og slett bare takke ja til en hvilken som helst slags jobb for å kunne livnære seg og ungene.

Barna har også store utfordringer foran seg – å begynne på ny skole med lite hebraisk-kunnskaper er ikke lett. Da er det godt å bo den første tiden på et absorberingssenter der det er andre jevnaldrende i samme situasjon, og der sosialarbeiderne kan hjelpe både barn og foreldre med å forstå hjemmeleksen, beskjeder fra skolen og ikke minst timeplanen!

Vi ønsker dem lykke til!

Nye immigranter til Israel fra Ukraina

Solidaritetsturen går! Ikke vær redd! HJH reiser til Israel i høst!Vi setter selvfølgelig sikkerheten i høysetet, og er i kontakt med israelske myndigheter om det er sikkert å reise.

Og så lenge de sier det er sikkert å reise – ja, da går turen 15. - 25.oktober.

Vi kommer til å få møte befolkningen i sør-Israel og høre med våre egne ører hvordan situasjonen er. Vi kommer til å få møte fadderbarn fra Selah. Vi kommer til å se mange flere av HJHs prosjekter, og få møte immigrantene og høre om deres

opplevelser.Vi kommer til å få se hellige steder, shoppe og få litt fritid til å nyte Israels land.

Ta kontakt med Sabra Fokusreiser: tel: 38 12 56 60 elller post@fokusreiser.no eller med HJH-kontoret for mer informasjon.