Embed Size (px)
DESCRIPTION
medlemsblad for MOBO
Citation preview
...påHelgeland
MEDLEMSBLAD FOR MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG DESEMBER 2013
TM
2 4 • 2013
leder
Julebyen Mo i Rana stiller også i år med over 20000 julelys i sentrum. Butikkene selger julegaver som varmt hvetebrød og små og store gleder seg til høytiden.Amfi har vært en viktig bidragsyter for å få opp julelysene. De fl este butikkene preges også av julen med gode tilbud og julestemning for hele familien.
På Tante Augusta selger de blant annet julemarsipan, smultringer, julekaker og etterspørselen av bergensk julebrød er stor hvert år. - Vi føler at kundene vil ha jul lenge, og begynner å etterlyse Bergensk julebrød tidlig. Vi har fått god tilbakemelding på
at vi har lapper stående rundt omkring som en påminnelse om MOBO-kortet, sier butikk leder Tove Jørgensen.På MX Sport ser de en økende trend i løypeski ski spesielt hos kvinner.- De siste 14 dagene før jul er det trav-lest hos oss. Folk har bedre råd i dag og
det er ikke sjeldent vi ser at kvinner og menn kjøper skipakker til hverandre i julegave, sier butikksjef Thorbjørn Olsen.
I begynnelsen av november pass-erte vi 8000 medlemmer i MOBO, medlemsveksten fortsetter og viser med all tydelighet vår berettigelse. De fl este nye medlemmer er yngre enn 30 år, så også medlem nr. 8000. Vi ser også en sterk økning i medlem-skap som dåps- og konfi rmasjons-gave og det gledelige er at de som mottar denne gaven ser verdien av det og fortsetter å være medlem når den årlige kontingenten må betales etter fylte 18 år.
Mye har endret seg siden starten helt tilbake i 1946, men MOBO har evnet
å endre seg i takt med utviklingen. Selv om MOBO kan se tilbake på 67 års virksomhet og egentlig har nådd pensjonsalderen, møter kunder og eiere nå en serviceinnstilt og moderne kunnskapsbedrift.
Når dette leses er vi godt inne i førjulstida med alle de vanlige forberedelser enten det er rund-vask, kakebaking, montering av pepperkakehus eller gavehandling. Innimellom arbeidet med å klargjøre til jul kan det være godt å ta seg tid til litt refl eksjon og kanskje nyte en av de mange fl otte konsertopplevelsene
som følger med denne tida. I bladet fi nner du en smakebit på det som rører seg av fi ne julekonserter. Det er ei fi n tid med mye forventning, barn i ”elektrisk” venting på gave-åpning og julenisse. Så er det vel mange som i likhet med under-tegnede gleder seg til julebesøk fra barn som er fl yttet hjemmefra.
Vi ønsker dere alle ei riktig god jul og et godt nyttår fra oss her på MOBO.
Årets styreseminar er avviklet med gode tilbake-meldinger fra deltagerne. Vi er glad for responsen og også gode forslag til tema på neste års seminar. Det er alltid hyggelig å møte så mange positive og engasjerte ledere av boligselskap i regionen. Styrene i boligselskapene forvalter store verdier og har et stort ansvar. Styreseminaret er et årlig bidrag med faglig påfyll som er med på å gjøre styrene bedre rustet i sitt arbeid.
34 • 2013
Medlemsblad forMo og Omegn Boligbyggelag
24-25
86
16-17
14-15DESEMBER 2013
Opplag 7.800I redaksjonen:Morten SæterhaugÅse FagerliIvar HartviksenJan Steinar MørkKarina Solheim
Utgitt av:Mo og Omegn BoligbyggelagTlf. 75 13 70 00E-post: [email protected]
Redaksjonelt innhold, tekst og foto:Ivar Hartviksen Mobil: 970 18 445 E-post: [email protected] Karina Solheim Mobil: 952 49 781 E-post: [email protected] ogJens Overvik
Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361E-post: [email protected]
Grafisk design & produksjon:Xpresstrykk as, Mo i Rana
Forsidebilde: Islandshester på Langfjell Gård.
4
6
8
11
12
14-15
16-17
21
22
24-25
26
Kitch´n - alt til kjøkkenet
Norsk jul med dansk vri
Båsmokoret runder 90
Fra styreseminaret i Brønnøysund
Internasjonal jul
Pepperkakebyggerne på Båsmo
Ny på Helgeland
Kronikk av Britt Jonassen
Nullerklubben
Julemattradisjoner
Kryssord
21
4 4 • 2013
- Vi skal være best på produktkunnskap og service, samt brukerveiledning i forhold til varene vi selger, forteller eier og driver av Kitch’n i Mo i Rana, Vibeke Mikkelsen. Hun deler gjerne gode matoppskrifter med kundene som en ekstra service.Butikken selger jevnt over mange varer hele året, men det er ingen tvil om at julerushet hadde startet da vi besøkte Kitch’n uka før julegrantenningen.- Vi får inn paller med varer hver dag. Nytt av året er tacolefsevarmer, den går som varmt hvetebrød, smiler Vibeke og fortsetter:-Ellers er varer innen Le Creuset, Kitchen Aid og Poul Pava spesielt populære.Kundegruppen varier fra ungdom til pensjonister, menn som kvinner.
God serviceVibeke har jobbet i butikk siden hun var 13 år og har lang erfaring innen kundeservice. Hun får god hjelp fra sine ansatte som hun beskriver som fantas-tiske jenter med god arbeidsmoral og arbeidslyst.- Vi har flere merkeleverandører og et
Kitch’n har som visjon å være nummer én på kjøkkenet. De fører mange kjente merkevarer og har en stabil kundegruppe. Kjeden ble kåret til årets butikk i 2013.
godt utvalg blant de store merkevare-navnene. Kundene våre finner det meste her. Vi får svært god tilbakemelding på god service fra kundene, og det setter vi utrolig stor pris på, understreker hun.Etter å ha fått en henvendelse fra en kunde som ønsket å benytte seg av et tilbud for de som bor på steder hvor Kitch’n ikke er, tok Vibeke saken i egne hender.- Jeg sjekket med muligheten for å kunne fjernbetale varer med banktermi-nalen, og det gikk helt fint. Tilbudet går ut på at alle som bor i distriktene kan maile eller ringe inn en bestilling hos Kitch’n på Mo og betale over telefonen med Visa-kortet sitt. Vi pakker inn even-tuelle gaver som de kan hente senere, eller få andre til å hente for dem. Hun anbefaler folk å melde seg inn i Kitch’n sin kundeklubb for å motta gode tilbud på epost og sms. Dette er ifølge Vibeke allerede svært populært, og her er det første mann eller kvinne til mølla som gjelder.Har du MOBO-kortet med, og er med i kundeklubben til Kitch’n, får du 20 prosent på alle varene til ordinær pris.
Lise Sjonbotn i Kitch’n butikken i Mo i Rana.
Eier og driver av Kitch’n i Mo i Rana, Vibeke Mikkelsen er opptatt av å
utøve god service. Det setter kundene stor pris på!
Le Creuset er i følge Vibeke et merke av høy kvalitet som kundene etterspør.
Tonje Strifeldt pakker ut varer. Butikken mottar pallevis av kjøkkenprodukter hver dag.
54 • 2013www.hsb.no
6 4 • 2013
Danske Ida Mouritzen har bodd i Norge i 18 år. De siste 11 årene har hun vært fiolinlærer ved Kulturskolen i Mo i Rana. Som så mange andre gleder hun seg til julefeiring med sin norske familie, selv om den ikke er helt lik den hun er vant med hjemmefra. Hun ønsker at barna hennes skal få oppleve en dansk jul, fordi den er noe annerledes enn den norske.
- I Danmark har vi en gammel tradisjon med julegås. Den moderne familie er mindre i dag, og det er mye mat i en gås, derfor har mange gått bort fra denne tradisjonen og disker i stedet opp med and. Ribbe lages også på jul-aften i tillegg til gås eller and, sier Ida.
I Norge spiser hun bare ribbe med tilbehør fordi det er dyrt og mye jobb å få tak i gås. Dessuten har ikke nordmenn det samme forholdet til denne jule-retten.
”Lungemos” på lillejulaftenDet er en tradisjon i Danmark som Ida ikke savner. I Danmark er det sjelden hvit jul og det pleier heller ikke å være frost på julaften. Derfor måtte man i gamle dager slakte grisen rett før jul for å få fersk ribbe. Innvollene ble derfor laget til en rett som heter ”finker”, som ble servert på lillejulaften. Retten kan minne om en slags lungemos. - Jeg hatet det som barn. Denne tradisjonen er litt utvannet i dag, men foreldrene mine pleier å lage en liten porsjon til de som vil ha, ved siden av ris a la mande, forteller Ida.
De danske ”æbleskiver” er veldig stort i Danmark og serveres i sosiale sammen-komster gjennom hele desember. - Det savnet jeg veldig da jeg flyttet hit. Det er en tradisjon som absolutt kan
Norsk jul med dansk vri- Det er flere forskjeller mellom dansk og norsk julefeiring. I Danmark er det for eksempel helt vanlig å ha levende lys på juletreet, sier Ida Mouritzen.
anbefales. Alle nordmenn jeg har laget epleskiver til har likt det svært godt, sier hun.I Danmark er hjemmelaget julepynt mer vanlig enn i Norge. Treet pyntes i danske flagg og levende lys.- Dette er helt vanlig i Danmark, men det krever selvsagt flere sikkerhets-hensyn for det er ikke ufarlig. Man må alltid ha en bøtte med vann i nærheten, brannslukkingsapparat og en saks. Det er alltid en voksen som passer på treet hele tiden. På dagen har vi elektriske lys, men på kvelden tenner vi stearinlysene på treet. Da slår vi gjerne av de andre lysene i rommet og lar lysene på treet brenne ut, smiler Ida.
I Norge pynter hun juletreet i norske og danske flagg, sammen med hjemme-laget pynt.
Sterk tradisjonPå skolen lærer barna å lage juledekora-sjoner. Dette er også en sterk tradisjon i Danmark. - I desember er det juledekorasjoner overalt og mange er rene kunstverk. Som barn lagde jeg mange sammen med mine to søsken. Adventsstaken i Danmark ser også helt annerledes ut enn den gjør i Norge. Jeg hadde aldri sett lilla adventslys før jeg kom hit. Hjemme er de hvite med røde bånd og står i en krans, sier hun.
Den danske julefrokosten er stor i Danmark og nytes over flere timer. Da er bordet fullt med varme og kalde retter, samt akevitt og likør til den som måtte ønske.- Vi spiser mye mer mat i julen enn det nordmenn gjør.
Mindre TV på julaften- Jeg opplever også at TV har en sterkere tradisjon i Norge. De viser jul med Disney også i Danmark, men vi har ingen faste program som sendes år etter år. Julemiddagen begynner også seinere enn her, men vi spiser generelt senere i Danmark. I Norge skal man sitte til bords når julen synges inn av sølvguttene, mens i Danmark spiser vi ikke før klokken seks. En annen ting er Grevinnen og hovmesteren som alle i Norge ser på lillejulaften. Den ser vi på nyttårsaften.
Musikalske Ida er glad i julesanger, men savner noen av de danske visene hun pleide å høre på som barn. - Mange av sangene er like som i Norge, men det er flere danske julesanger som ingen har hørt her, så de har jeg ingen å dele med. Disse sangene får meg i julestemning, men etter hvert har også de norske sangene begynt å bety noe for meg, smiler Ida Mouritzen.
Ida Mouritzen har bliltt glad i den norske julen, men det er noen danske tradisjoner hun savner.
74 • 2013
8 4 • 2013
Fra fredag 15. til søndag 17. november hadde de fire konserter, i Korgen kirke, Hemnes kirke og to konserter i Gruben kirke.Båsmokoret har befestet sin posisjon som ett av flere dyktige Helgelandskor. De siste ti årene har de hatt Tor-Petter Aanes som dirigent. Han er til daglig organist i Hemnes og har sin utdannelse innenfor klassisk sang og kordireksjon. Som 90-årsjubilant framstår koret mer ungdommelig og livskraftig enn noen gang. Konserten viste da også at de holder et meget høyt nivå, med et svært godt klangbilde, og god dynamikk og presisjon. Det siste var merkbart i de vanskelige innkomstene gjennom ver-ket, spesielt i bassrekka. Koret er heldig som har så mange sangere, og ikke minst så sterke mannsstemmer. Sammen med meget dyktige solister og musikere i orkesteret, ble konsertene en meget fin opplevelse for publikum.Båsmokoret hadde ved denne oppset-ningen fått med studenter og profes-jonelle fra Petrozavodsk State Academy of music, musikere fra KammeRana og noen musikkstudenter og amatør-musikere fra Rana.
Utfordrende oppgave- Dette er en stor oppsetning for oss og et stort klassisk verk, sier leder i Båsmokoret, Sveinung Skogen.Han forteller at Båsmokoret trives godt med dette, og at de nå er 62 aktive sangere. -Det er lenge siden vi har vært så mange, sier han. Mozarts Requiem er et krevende verk, og det krever sitt kor å gå løs på en slik oppgave. Samtidig mener han at Requiem er et
Båsmokoret runder 90Førjulstida er ei aktiv tid for små og store sangere i de mange korene på Helgeland. ”Bo & Lev på Helgeland” besøkte kon-serten til 90-års-jubilant-en Båsmokoret, i Gruben, der de fremførte Mozarts Requiem, med solister, kor og orkester.
Et krevende verk, som også gir koret mye energi!
verk som gir alle som er med mye ekstra energi. - Vi vokser på det. Vi diskuterer minst en gang i året hvor stor innsats vi skal legge inn og hvor stort beslag vi skal legge på tida til folk. Dette er noe det er stor enighet om i koret, forteller Sveinung.Båsmokoret har jobbet med en klass-isk profil ei tid, noe de har gjort i flere perioder gjennom sine 90 års virke. Sveinung Skogen mener de tidligere ikke har hatt samme høye kvalitet som de nå har fått med Tor-Petter Aanes som dirigent.- Vi har en svært dyktig og kunnskapsrik dirigent i Tor-Petter Aanes. Han vet hva han skal gjøre og han jobber absolutt hele tiden med stemmebruken, sier Sveinung.Mozarts Requiem er et verk som også stiller spesielle krav til både klang og presisjon, og fremfor alt konsonant-bruken.- Det er viktig at vi ved fremførelsen klarer å overdøve orkesteret, slik at teksten kommer fram. Dette er et verk som krever kvalitet av koret, sier Sveinung.Han legger til at koret har sunget og sunget, mye!- Vi har et fantastisk fint miljø i koret, og at det er basert på at vi alle har tatt sang på alvor. Det er faktisk en forutsetning for det sosiale miljøet i koret, forteller han, og legger til at de har et felles mål i koret om å skape høy kvalitet. Gjennom de siste fire-fem årene har de terpet bevisst på klang-bildet. Etter hvert som de har fått klangen inn i munnhulen, så har de terpet på å synge vokaler.- Vi har hatt flere seminarhelger der vi
har hatt besøk av instruktører utenfra der vi kun har jobbet med klang, sier Sveinung.
Fra Mozart til julesangerStraks konsertene var over startet Båsmokoret på innøving av repertoaret for den tradisjonsrike julekonserten. - Det er svært tonal musikk, og derfor vil det bli lett å øve det inn, sier han.Sveinung mener de drar stor nytte av all terping. I år vil julekonserten ha sin tyngde i musikk av den engelske nå-levende komponisten John Rutter. Han er mye brukt, og mange kjenner hans melodiske sanger. I tillegg vil jule-konserten selvsagt ha med de tradi-sjonelle julesangene vi alle forventer, sier Sveinung Skogen. Siste søndag i advent har de sin tradisjonelle jule-konsert i Ytteren kirke.Til sommeren skal koret på ny uten-landstur. Det er noe de har gjort siden 1997, og tidligere har de vært i England, Italia, Tyskland, Ungarn, Irland og Polen. Denne gang går turen til Skottland, i juni.Programmet de skal øve inn er tilpas-set denne turen, og det er en tur som kombinerer det seriøse og musikalske med det sosiale. Ektefeller og partnere er invitert til å delta, og en tredjedel av koredlemmene har gjennom de siste årene tatt med sine partnere, noe Sveinung Skogen tror blir tilfellet også denne gang.
94 • 2013
ÅPNINGSTIDER I JULEN:Mandag 23. des. 09.00 - 16.00
Julaften 09.00 - 12.00
Romjula 10.00 - 14.00
Søderlundmyra 58, 8622 MO I RANA • Tlf.: 75 15 25 65
VI HAR STORT UTVALG I LØPERE!Husk - vi kantsyr din løper
Våre tapeter er tilpasset hverandre, slik at du kan kombinere fl ere mønstre i samme farveskala. Kom innom og ta en titt.
Hos oss får du inspirasjon og gode ideer - Vi hjelper deg med valg av farger og produkter
Service og kvalitet er vårt motto!
GJØR DET SELV, ELLER BEOM PRIS INKL. HÅNDVERK
10 4 • 2013
Ida Johanne Gløsen Monsen ble over-rasket med blomster. Hun er nemlig MOBO-medlem nummer 8000.
- Dette var hyggelig, smiler Ida.Hun ble anbefalt å kjøpe et MOBO-medlemsskap da hun flyttet fra Oslo og hjem til Mo i Rana nylig.
- Jeg skal etter hvert kjøpe meg en leilighet. For tiden er jeg vikar hos
Helseparken og håper på fast stilling. Da blir det litt tryggere økonomisk, sier fysioterapeuten.
Hun er glad for å komme hjem igjen. Som friluftsmenneske var det de vakre omgivelsene på Helgeland som trakk henne tilbake.
...påHelgeland
MEDLEMSBLAD FOR MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG DESEMBER 2013TM
Nyansatt i MOBOSiv-Eirin Strømnes er autorisert regn-skapsfører og ble ansatt hos MOBO første september. Hun kom fra bedriften PWC.
114 • 2013
Årets styreseminar fant sted i Brønnøy-sund første helgen i november. Lærerike foredrag ble holdt kombinert med smak-fulle retter på Hildurs urterarium.
Siviløkonom og deltidsboende på Myken, Kerstin Mathisen fortalte om dugnad og holdt foredraget sitt med utgangspunkt i at man må gi for å få. Advokat Henning Lauritsen fra NBBL snakket blant annet om styrearbeid og
styrets ansvar. Journalist Geir Vea holdt et foredrag om hvordan andre oppfatter oss, og helt tilslutt snakket Tor-Jørgen Aandahl fra Nord Norsk Lederutvikling om kommunikasjon og hvordan man kan skape et borettslag der folk ønsker å bo.
Godt utbytte!
Wenche Klæbo, styreleder Gruben borettslag i Mo i RanaDet at du får utviklet deg og får nye innspill. Du får diskutert og drøftet ting med andre som er i samme situasjon, det lærer man mye av.Jeg syns spesielt det advokat Henning Lauritsen sa var interessant, fordi det er gjerne slike saker man kommer opp i, i store borettslag. Da blir man fort usikker på hva man skal gjøre. På styreseminaret fi kk vi også anledning til å stille spørsmål til han i pausen.
Odd Reitan, styreleder Kongsvegen borettslag i Mo i RanaDet er alltid bra å motta nye innspill og nye impulser. Jeg syns spesielt to av foredragene var bra. Det advokat Henning Lauritsen snakket om var nyttig, og ikke minst foredraget med Tor-Jørgen Aandahl var lærerikt. Sistnevnte snakket om hvor viktig kommunikasjonen er mellom beboere, styret og MOBO. Vi har allerede tatt i bruk det med kommunikasjon både mellom oss i styret og beboerne etter at vi kom hjem. Det vil vi fortsette med etter hvert som ting dukker opp. Dette er et svært viktig og bra opplegg, vi gleder oss allerede til neste styreseminar.
Per Eriksen, styremedlem i Kulstad1 borettslag i MosjøenMan blir oppdatert på det juridiske innenfor lover, regler og avtaleverk. Dette gjør at man føler seg bedre rustet til å gjøre styrearbeid. På seminaret får vi utvekslet erfaringer med andre og hørt hvordan de løser problemer som oppstår. Et tilbakevendende problem er ytre og indre vedlikehold og spørsmål rundt hva kan vi pålegge beboerne og hva vi ikke kan pålegge. Slike ting syns jeg er noe av det viktigste. Jeg hadde veldig mye igjen for å delta på styreseminaret.
Camilla Tønder, nestleder i Ormenget borettslag i Mo i RanaVel regissert tur. Som fersk styremedlem synes jeg det var verdifullt å få bli med på styreseminaret. Der møtte jeg tillitsvalgte fra andre borettslag på Helgeland og vi fi kk utvekslet erfaringer, og hadde hyggelig samvær. Det var dyktige foredragsholdere som var leid inn til seminaret og temaer som kommunika-sjon, hvordan skape et godt bomiljø, bruk av fellesareal og dugnad er svært relevante for oss som bor i borettslag. Turen til Brønnøysund gikk først med buss til Nesna, for så å fortsette turen videre med M/S Nord-Norge. Konferansen ble avholdt på Hildurs urterarium som var både en sanseopplevelse og mat-opplevelse.
Ina Lande, styrelder i Frøkenåsen borettslag i BrønnøysundFlott å få oppdatering på den jobben vi skal gjøre i styret. De som holdt foredragene var engasjerte, underholdende og sa mye lærerikt. Jeg fi kk mye god informasjon om hva beboerne har rett på, og hva de selv må gjøre. Det er lett å føle at alt er styrets jobb, men slik er det jo ikke. Jo oftere man hører det, jo lettere er det å huske på. Vi er jo et lite borettslag, og jeg har ikke så lang erfaring som styreleder, derfor er det veldig kjekt å møte andre som har de samme problemene og som har kunnskap rundt dette. Dette styreseminaret var kjempe bra.
på styreseminaret:
12 4 • 2013
Solveig Djønne Lian fra Mo i Rana tar en bachelor i International business i New York. Hun flyttet til verdensmetro-polen for snart fire måneder siden og studerer på selveste Berkeley College. Nå gleder hun seg til å komme hjem å feire norsk jul sammen med familien.
New York er kjent for å ta av i julen, noe Solveig merket allerede i oktober.- Det begynte med julepynt i butikkene rett etter Halloween. Hver dag kom det mer og mer lys opp i treene, og flere juledekorasjoner dukket opp. Selve pynten og pyntingen er ganske lik som
Internasjonal julSolveig Djønne Lian har feiret jul i utlandet mange ganger og det har også sin sjarm. Hun foretrekker likevel å tilbringe høytiden i Norge.
i Norge, men bare på et mer ekstremt nivå. Her går de ”all in”, forteller Solveig.
På tross av at temperaturen i New York i disse dager varierer fra minusgrader og snø til 20 plussgrader, kjenner hun på julestemningen.
Solveig skal hjem til jul i år, men kunne godt tenkt seg og fått med seg en jul i New York.- Jeg har snakket med flere som har feiret jul her og det skal visst være helt spesielt. Gatene pyntes med masse lys, og svære juletre står spredt rundt i byen. Det er mange vennlige folk ute i gatene og en ekstrem julestemning, sier hun.
Det ville ikke vært første gang Solveig feirer jul i utlandet. Tidligere har hun vært med familien to ganger i Thailand
og en gang i Sri Lanka. Da hun gikk på videregående var hun ett år i Sør Dakota som utvekslingsstudent og feiret jul sammen med sin amerikanske verts-familie. Det ble ikke helt som forventet.- Det var veldig spesielt og ikke som norsk jul i det hele tatt. På julaften satt vi i joggedress og spiste gryterett på en hytte, sier hun, men understreker at det ikke er slik amerikanere flest feirer julen.
At Solveig har feiret jul såpass mange ganger i fjerne strøk har gjort at hun verdsetter det å være hjemme.- Å feire jul i andre land har sin sjarm, men har også gjort at jeg de siste årene setter ekstra stor pris på norsk jul. Jeg er et ordentlig julemenneske og nå gleder jeg meg bare til å komme hjem og spise god julemat og være med familien og vennene mine, sier hun.
Her er noen juledekorasjoner i butikkene på 5th Avenue.
Isbanen ved Rockefeller i julestemning. Snart blir det lys i det store kjente juletreet der.
Solveig Djønne Lian med utsikt over blant annet
Brooklyn bridge, Manhat-tan bridge, og deler
Manhattan og Brooklyn. Bildet er tatt på taket
der Solveig bor sammen med tre andre norske
studenter.
Dette bildet er tatt da familien feiret jul i Sri Lanka i fjor. Thoralf Lian (t.v), Torgeir Djønne Lian, Solveig Djønne Lian og Sonja Djønne Lian.
134 • 2013Bank fra A til Å
DNB Bank ASA – www.dnb.noBesøksadresse: Nordahl Griegs gate 10 | 8601 | Mo i Rana | Faks: +47 751 31 674
Sissel MalmbekkKunderådgiverTlf. 905 15 758
Randi FagerjordKunderådgiverTlf. 936 99 334
May Brit PedersenFinansrådgiverTlf. 481 10 049
Ann-Brith GrevaBanksjef
Tlf. 996 37 [email protected]
Line MikalsenFinansrådgiverTlf. 952 97 377
Lars Erik AndreassenKunderådgiverTlf. 906 98 508
Astrid AngelsenFinansrådgiverTlf. 975 20 220
Mona TorkilsengFinansrådgiverTlf. 997 74 375
Marte BjørnestadFinansrådgiverTlf. 992 43 117
Camilla ØdegaardKunderådgiverTlf. 904 75 822camilla.helloy.
Mats ThomassenFinansrådgiverTlf. 906 66 971
Sindre SvartvatnSenior kundeansvarlig bedrift Tlf. 991 66 454
Pål FurunesKundeansv. bedrift
Tlf. 908 88 [email protected]
Eirik RøtnesDistriktsbanksjef
Tlf. 905 45 [email protected]
Ella HammerKundeansv. bedrift
Tlf. 472 85 [email protected]
Trine KjelstadSenior kundeansvarlig bedrift Tlf. 996 04133 [email protected]
Ole KnudsenKundeansv. bedrift
Tlf. 479 02 654 ole.johan.knudsen@
dnb.no
myeimedia.no
14 4 • 2013
Nå tar de fatt igjen, etter noen års pause. Tonje Myrvoll (25) var borte fra Rana ei tid, mens hun gjennomførte lærlingetiden i kokkefaget på Hurtigruta og jobba på Hurtigruta og i Stavanger. I vel et år har hun hatt jobb på No3, restauranten midt i sentrum av Mo i Rana. Og nå i november var det tid for å ta opp igjen familietradisjonen, der pappa Inge Myrvoll (65) og Tonje sam-arbeider om et litt større førjulsprosjekt; pepperkakehusbygging.
Det hele startet da Tonjes storesøster Kaja var liten. Da lagde de ferdigpakker for pepperkakehus, pappa og Kaja. Det ble pyntet med melis, NonStop og geletopper. De tok spranget fra ferdig-stilte pepperkakehus til egenutviklede og mer fantasifulle byggeprosjekt, og Tonje ble etterhvert stor nok til å være med. Et år lagde de en oljeplattform. Den sto til pryd i det Myrvollske hjem oppe på blått papir under bobleplast, for å illustrere havet. En småfl yplass med rullebanelys, terminal, tårn og hangar var ett prosjekt.Etter at Kaja fl yttet hjemmefra, og Tonje var blitt større, så tok de spranget til
Tonje og Inge Myrvoll var fer-dig med del 3 og godt i gang
med del 4 i pepperkakehus-prosessen den 20. November.
Modellen ser nesten ut som et ferdig pepperkakehus – og
inspirerer til videre innsats. Når Bo og Lev på Helgeland
ligger i postkassene til MOBOs medlemmer, så er
No3 Pepperkakehus ferdig og står utstilt på No3, der alle kan
se det endelige verket.
Pepperkakebyggerne på BåsmoenTonje og Inge Myrvoll har bygd pepperkakehus gjennom mange år. Flere kjente bygg i Rana har blitt tolket i pepperkakedeig i Tiurveien 7 på Båsmoen. Årets pepperkakehusprosjekt er No3.
kjente bygg fra Rana. Året da Barnas Hus åpnet ble det markert med et pepperkakehus. Det samme skjedde da Bakeribygget på Moholmen åpnet i 2008 som ”et være-, lære- og arbeids-sted for psykisk helse”. De har også satt opp Mo jernbanestasjon, det året da debatten om egen sovevogn fra Rana pågikk.- Det var dessuten et morsomt bygg, sier Inge. Han sier de brukte gelatin-plater for å illustrere vinduene i taket, og de hadde lagt inn lys.- Vi har alltid lagt inn lys, da det gir byggene mer liv, sier han.Med egenutviklede pepperkakehus var det ikke lenger så viktig at husene kunne spises etterpå. NonStop og geletopper ble fjernet, det ble heller lite pynt. Det fant ut at det stort sett var nok med snø på taket og lys inne, sammen med karakteristiske detaljer for bygget. Så ble det en pause i entreprenørvirk-somheten i Tiurveien 7. Døtrene hadde fl yttet ut. Men med Tonje tilbake i Rana fant de ut at de ville ta opp igjen familietradisjonen. Så var det å velge et egnet bygg. Begrensningen de har satt for valg av
bygg knytter seg til byggenes komplek-sitet. Store bygg med store vinduer er vanskelig, sier Inge og Tonje. I tillegg er det de begrensninger som steikeovnen gir.I år ville Campus Helgeland ha vært et aktuelt bygg, med åpning i høst og det hele. Men her er det for mange vinduer og for store fl ater. Alternativet med No3 var spennende, ikke minst fordi det er et eldre bygg i bybildet i Mo i Rana, og så jobber Tonje der som kjøkkensjef.
Omfattende prosessNår de hadde valgt bygg, så måtte de også gjøre fl ere andre valg. Hvor mange og hvilke detaljer skulle de ha med? Hva karakteriserer bygget mest?Tonje og Inge startet dette prosjektet slik de har startet de andre. De tok med seg kamera og gikk rundt bygget, studerte det nærmere og tok mange bilder. Så satte de seg ned for å avklare hva som måtte bli med av detaljer.Siden Tonje jobber på No3 fi kk de tilgang til tegningene til bygget, og dermed slapp de å måle opp bygget selv, med alle utspring, vinduer, dør og trapp, og karnapper.
Tonnesbrygga
på Båsmoen
154 • 2013
GUNI AS i MOSJØEN - EN SPESIALBUTIKK FOR UNDERTØY, NATT-TØY OG MORGENKÅPER
GUNI i gågata • Tlf. 751 [email protected]
Vi åpner nettbutikk i desember
- Vi har lært oss en god del nyttig teknikk etter hvert. Store takflater kan for eksempel gi sig i taket, noe vi plagdes med da vi laget Barnas Hus. Pepperkakehusene skal jo stå ei stund, forteller Inge. Nå lager de også støttevegger inni huset, ”bærende konstruksjoner” av pepperkake det også.- Det hele er trivelig, og i stor grad en familiær og sosial aktivitet. Det er krea-tivt og det er praktisk. Og vi må finne tid til å få plass til alt, med planlegging, baking, montering og pynting, forteller de to. Tonje sier at tidligere smeltet de sukker som de brukte for å binde sam-men de forskjellige delene. Nå lager de pepperkakehus som ikke er beregnet for å spise, og da kan de benytte andre løsninger som er mer solid.Huset skal lages ferdig i Tiurveien 7, og så skal det ferdige No3 Pepperkakehus bli fraktet ned til No3 i byen. Her stilles det ut fram til jul.- Alle er velkommen til No3 for å se det endelige resultatet, sier Tonje Myrvoll.
Pepperkakehus-prosessen fra A til ÅSelve bake- og monteringsprosessen tar gjerne en hel dag. Slik går du fram om
du vil lage et helt spesielt pepperkake-hus:1. Velge ut og bestemme seg for hvilket bygg som skal lages.2. Om mulig: Skaffe tegning av bygget, eller skaffe seg mål av bygget på annen måte.3. Lage modell av huset i (brun) papp.4. Tegne av alle deler av bygget på smørpapir/bakepapir.5. Tegne inn vinduer og dører på smør-papiret/bakepapiret.6. Gjøre klar deigen og skjære ut etter mal fra smørpapir/bakepapir (kan godt benytte ferdiglaget deig som selges i butikker).7. Ha klar reservedeig.8. Steking.
9. Legge bakepapir over det ferdig-stekte mens pepperkakene ennå er varm, og finskjære alle deler (må gjøres med en gang da pepper-kakene stivner raskt).10. La pepperkakene kjøles ned.11. Om deler knekker, eller blir skadet i finskjæring, eller lignende, så må reservedeig brukes for å lage nye deler.12. Montere alle deler, med vegger og ”bærende elementer” og tak. 13. Montere detaljer som skilt, trapp, gelendre osv.14. Pynt med snø på tak og andre små detaljer.15. Sett ferdig pepperkakehus på ei plate, og det er FERDIG for utstilling.
Bakeribygget. Mo Jernbanestasjon.
16 4 • 2013
Ny på HelgelandDet er lite med Norge som kan sammenlignes med hjemlandet Malaysia, forteller Tony S. H. Quah. Jo mer kjent han blir i Norge, jo mer liker han seg.
- Jeg håper jeg kan være her for be-standig. Luften er så frisk og folk er så vennlige. Livskvaliteten er bedre her, også er det en veldig fin følelse å bo i et trygt miljø. Ærligheten i Norge er jeg ikke vant til. Jeg måtte fortelle en venn av meg i Malaysia om da jeg skulle gå ned en kveld for å sjekke om jeg hadde låst bilen min. Da så jeg at bilen ved siden av hadde nøklene stående i. Det hadde aldri gått i Malaysia, smiler han og fortsetter:- Jeg bestilte også en datamaskin og måtte ikke signere ved levering. Det
virker som at man ikke mistenker noen for å stjele her.
Tony jobber for det Malaysiske firmaet Wasco Coating Norway AS som eta-blerte seg i Mo Industripark i vår. Han er leder for finans og administrasjonen og jobber lange dager. Han har vært her siden april og har kontrakt til 2015. Tony har fått sett seg mye om i verden, og har jobbet i Bangkok, Abu Dhabi og Manchester. Han var egentlig ferdig med å farte rundt i verden for å arbeide, da Wasco tilbudte han en jobb i Norge.Det klarte han ikke å si nei til. Tony har nemlig alltid hatt lyst til å se dette landet som han har hørt tar så godt vare på folk, og som har et så bra styresett.
Ser landet fra togvinduet - Bokostnadene i Norge er veldig høye og det er veldig dyrt å gå ut å spise her. Det er litt annerledes her fordi det er mindre å gjøre på fritiden. Lokale folk går ikke så mye ut her sammenlignet med andre steder i verden. Det er kan-skje fordi det er så dyrt, undrer han.
- Hva gjør du på fritiden din?
- Jeg jobber, sier han.På tross av lange arbeidsdager har Tony har fått sett seg litt rundt.- Jeg var på Svartisen og det var nydelig, sier han.
På Herøy har han også vært, og i Oslo. Snart skal han ta toget fra Mo i Rana til Stavanger og tilbake igjen for å få sett seg rundt, og for å menge seg med lokalbefolkningen.- Jeg syns det å reise med tog er en fin måte å få sett landet på. Jeg får et helt annet inntrykk fra togvinduet, enn det jeg får når jeg sitter på et fly. Dessuten er tog en veldig effektiv måte å komme seg rundt med, og så er prisene lave, sier han.Tony er glad i å fotografere og kamer-aet er alltid med han på sine reiser. Han har allerede tatt mange bilder siden han kom hit, både fra båttur, isbre og den første snøen.- Bakdelen med å bo her er kulden, men jeg ser frem til å prøve å stå på ski og så gleder jeg meg veldig til å se nord-lyset. Jeg håper også å få vært med på laksefiske.Mørketiden har han ikke fått oppleve enda, men sier det var rart da det var lyst hele døgnet på sommeren.- Jeg måtte dra ned rullegardinen for å få sove, ler han.
BuddhistSelv om han syns det er dyrt å gå ut å spise, opplever han ikke at matbutik-kene er så dyre. Den norske sjømaten ligger høyest på listen til Tony.
174 • 2013
MX SPORT MO I RANAAMFI
TLF. 75 13 97 50. ÅPNINGSTID 09 - 19 (10 - 16)
MEDLEMSBUTIKKEN Bruk MoBo kortet ditt og få rabatt på hele butikken.
Her får du alt du trenger av skiutstyr, samt et godt verksted for både
montering og skiprepping!
- Jeg liker den norske maten, spesielt sjømat. Laks er favoritten min så langt. Men jeg må innrømme at jeg savner et bedre restauranttilbud her, og spesielt en ordentlig asiatisk restaurant, sier han.Han leier en liten leilighet sentralt i byen.- Jeg er ganske enkel av meg og trenger ikke stor plass, sier han.Tony har vært buddhist nesten hele livet.
- Buddhismen er religion som er veldig åpen og den ser ikke ned på andre. Vi tror at personer med et godt hjerte kommer til himmelen, smiler han.
Hjemme i leiligheten har han en liten krok hvor han kan be. Der har han trefig-urer av Buddha og skrifter fra Buddhas lære.
- Dessverre kan jeg ikke leve som bud-dhist her. Men Norge er et åpent og tillitsfullt samfunn som tilrettelegger for alle. Jeg kan ta to religiøse feriedager, selv om jeg har en annen religion enn kristendommen, smiler Tony.
Det er spesielt en ting han liker med dette landet.- Det at Norge gir ut Nobels fredspris syns jeg er fantastisk. Å hedre personer
som jobber for fred, det er en så fin ting å gjøre, sier han.
Han hevder han blir en lykkeligere person av å være i Norge. - Hundene bjeffer hel-ler ikke her. Til og med dyrene er vennligere i Norge, ler han og legger til:
- Jeg kan meditere i den nydelige naturen her og føle energier fra en veldig gammel historie. Hva mer kan jeg forvente? Kanskje et tempel, ler Tony S. H. Quah.
FAKTATony S. H. Quah fra Malaysia. Han er leder for finans og administra-sjonen for det Malaysiske firmaet Wasco Coating Norway AS som
etablerte seg i Mo Industripark i vår. Han har vært her siden april i år og har kontrakt til i 2015.
18 4 • 2013
- Vi vedtok å gjennomføre et omfat-tende vedlikehold, og nå er vi snart i havn, forteller styreleder Heidi Valvik.I mai ble stillasene satt opp, og ut over vår, sommer og høst har de tatt ned den gamle taksteinen, de har skiftet lekterne, lagt ny papp, skiftet dårlige troer, i tillegg til at det er montert nye snøfangere og takrenner.- Blokkene er nesten 60 år gamle, og dette er ikke skiftet siden de var ny, sier Heidi Valvik.
Hun forteller at de også har revet eldre garasjer og boder og satt opp nye, med elektriske åpnere. Dette var ferdig for halvannet år siden, og dette er noe beboerne er godt fornøyd med.- Blokkene ble platekledt på 1980-tallet. Det er også skiftet vindu, men ut over det har det vært lite vedlikehold gjen-nom mange år. Nå har vi tatt et stort løft, forteller hun. Hun har selv bodd i borettslaget i tretti år og trives meget godt der.
For halvannet år siden sto de nye garasjene ferdig, med elektroniske portåpnere.
Foto: Rolf Petter Skogly.
Full aktivitet med takskifte. Foto: Rolf Petter Skogly.
Og til våren skal de gjøre det trivelig ute, med å vaske blokkene etter at de fikk mye skitt nedover veggene etter takskiftet. De skal også rydde opp etter arbeidet i høst og fjerne alle rester, samt andre tiltak for å få et trivelig utemiljø.- Vi skal også skifte drenering på den nederste blokka, som har litt vannlek-kasje, sier Heidi Valvik. Hun kan fortelle at dette vedlikeholdet beløpte seg til 5 millioner for takskift-ing og 9 millioner for garasjene. Dette finansieres ved en økning av felleskost-nadene på mellom 500 og 600 kroner i måneden, i en periode fra de startet med garasjene og til nå, da takene er ferdige.- Vi har et svært fint borettslag, og vi er meget godt fornøyd med resultatet av arbeidet som er gjort de siste årene.Når det gjennom mange år har vært lite vedlikehold ble det til et stort løft nå. Vi synes det er viktig å opprettholde det gode miljøet vi har her og derfor mener styret det er riktig å ha et godt vedlike-hold framover, avslutter styreleder Heidi Valvik i Stormyra borettslag i Mo i Rana.
I vår, sommer og høst har arbeidet med å skifte tak på de tre blokkene i Stormyra borettslag pågått. Nå pågår avslutningen, og før jul er også 38-blokka ferdig.
194 • 2013
Står du fast?Spør oss gjerne om hjelp.
BunadstilBehør - tøfler - Pledd - Kunstglass - troll Kofter - Mariusgensere - sMåstriKK - JulePynt
Julegavetips fra Husfliden
Ellers har vi godt utvalg i garn for strikking til alle årstider.
MOBO kan nå tilby et nytt vedlikeholds-system; Pluss Plan. - Systemet er enkelt og greit, og det er i et språk som er forståelig for alle. Det gir full oversikt over bygningsmassen i borettslaget, med full kartlegging av den. Dermed kan systemet også vise vedlikeholdsbehovet framover, fortel-ler John-Roger Hansen, seksjonsleder ved teknisk avdeling i Mo og Omegn boligbyggelag.Dette er et system som er utviklet av BoNord og TOBB, og som alle boretts-lag i MOBO kan få tilgang til, om de kjøper denne tjenesten. Pluss Plan vil da bli tilgjengelig på portalen, sammen med andre nettjenester fra MOBO.John-Roger Hansen sier Pluss Plan er spesielt utviklet for boligselskap. Derved er det også enklere i bruk og gir bedre oversikt for styrene i de enkelte boretts-lag og sameier.
Pluss Plan – nytt vedlikeholdssystem
- Ikke minst gir systemet bedre plan-legging for styrene fremover i tid. Det hjelper dem å se hvilket behov de har for å sette av midler til vedlikehold i budsjettprosessen Samt at nye styrer vil ha oversikt over hva som er gjort,
og når. Et godt og planlagt vedlikehold vil redusere utgiftene til laget over tid, og dermed reduseres også felleskost-nadene til den enkelte beboeren, sier han.
- Pluss Plan vil være et godt hjelpemiddel for langsiktig planlegging av vedlikeholdet i det enkelte borettslag, sier John-Roger Hansen, seksjonsleder ved teknisk avdeling i Mo og Omegn boligbyggelag.
20 4 • 2013
GRATIS LEKEROM I BYTTE AV KUPONGEN
Fluffy goes walkingFurReal pony
Talende trykk & lærkids pad CACAS
cupcake carrier
Valpen både går og bjeffer og har et lysende bånd. Før 349,-
Lær om bokstaver, ord, staving og tall. Før 299,-
Helt unik for cupcakes!Før 289,-
Den mest naturtro ponniennoensinne!Den har 9 sensorer som reagerer når du tar på den.Før 1399,-
NÅ249,-
NÅ999,-
NÅ399,-
NÅ249,-NÅ
199,-
Kvalitets bilbane
Wham-O Arctic Force Snowball maker
fra Skalextric Fast & Furious,med hopp. Før 1500,-
Snøballkrig har aldri vært kulere! Før 499,-
NÅ999,-
214 • 2013
I 12 år har jeg presentert meg slik på spørsmål om hvor jeg bor/kommer fra:” Jeg bor og jobber i f.eks. Re kom-mune, men har hjertet mitt på Helge-land” Det er nå 12 år siden jeg fl yttet fra Helgeland, og så lang tid skulle det gå før jeg selv forsto innholdet i det jeg sa! Og gjorde noe med det! Hver første nyttårsdag har jeg en samtale med meg selv over et godt glass rødvin, hvor jeg gjør opp status i fht det året som er gått og hva jeg vil med det året som kommer:
• Hva har jeg gjort/fått utrettet i fht arbeid• I hvor stor grad har jeg prioritert fritidsaktiviteter/kulturtilbud – familie og venner?• Er jeg fornøyd med svarene på spørsmål 1 og 2 og trives jeg med meg selv og andre?• Hvis ikke – hva har jeg tenkt å gjøre med det?
For det er til slutt bare en selv som kan gjøre noe med det….. eller alle andre ting… Spesielt etter 22 juli tragedien har denne samtalen blitt viktigere og viktigere for meg. Hva bruker jeg livet og tida mi til? 1. januar 2013 var jeg ikke fornøyd med svarene, spesielt ikke på spørsmål 2. Jeg er kjent for å være et handlingens menneske – så også i denne saken. Så her er jeg – da jeg fi kk tilbud om å være administrasjonssjef i Leirfjord kommune, så var jeg ikke sen om å komme meg av gårde! Hva er det så som er så spesielt med Helgeland? Jeg skal selvfølgelig slutte meg til alle som sier kulturen, naturen, fjellene, hav, vær og vind. Uten tvil er disse faktorene absolutt fl otte momenter som må til for å trives. Men jeg har landa på at det er menneskene her, som er det absolutt viktigste argumentet for at Helgland er mitt hjem – min absolutt foretrukne yndlingsplass å bruke livet og tida mi på. Så kan en spørre hva som er feil med mennesker andre steder?
Jeg tenker ikke sånn – jeg tenker heller at det er noen egenskaper jeg som person setter større pris på enn andre, for eksempel åpenheten, rausheten, pågangsmot, handlekraft og direktheten jeg mener helgelendingene har. Disse menneskene klarer også til sammen å bidra til masse gode kvaliteter som virker positivt på omdømme. Jeg mener at vi er i mulighetenes region, f eks når det gjelder næring og næringsutvikling. Noen kommuner på midt- Helgeland jobber nå sammen med næringslivs-aktører og utdannings-/forksningsak-tører, for å lage en felles strategisk næringsplan som motor for den
utviklinga. Selv om dette ikke er et samarbeid mellom alle 18 kommuner, så vil det bidra til å styrke hele Helgelands omdømme og mulighet for befolkning-srekruttering/ vekst. Jeg er så heldig å ha vært i samtlige kommuner på Helge-land, enten har jeg bodd eller jobba der, eller vært på møter/seminarer eller bare på besøkstur. Og jeg har møtt fantas-tisk mye fl otte folk!! Ikke minst fl otte, engasjerte og driftige damer, som e nytenkende og nyskapende, som også inkluderer å ha rom for å gjøre feil, og gå videre langs andre linjer etter ei slik erfaring! Og når infrastrukturen er bedre på plass, f.eks. nye vegløsninger, så kan en nærmest bo hvor som helst og jobbe hvor som helst i regionen, kanskje med noen få unntak. Og det uten å stå timevis i kø, som på f.eks. E 18, til og fra jobb! Så vi har en stor felles oppgave foran oss nå, og det er i så stor grad som overhodet mulig, å prioritere å være ambassadører, si det samme gode budskapet om vår fortreffelighet, dra i samme retning.
Jeg er – og kjenner meg som en Helge-lender! Og det håper jeg mange andre også gjør. Og klarer å være såpass raus og fremtidsrettet at vi tenker at det er fi nt at også” andre” – byer, steder, personer, fi rmaer, kulturaktører osv - lykkes med noe. Det gagner oss alle på Helgeland. Jeg vet dessverre ikke hvem som har skrevet disse ord, men er veldig glad i dem! Og syns de peker på noe av det som jeg syns er viktig å ha i bunnen av vår tenkning rundt regional utvikling:Å være først
” Det er ingen vits å være først, å komme frem alene. Det blir ikke kjekt før de andre kommer allikevel. Ta det rolig, hold meg i handa, så tar vi skritt for skritt. En gang blir du førstemann, en annen gang er det andremann som tenker lengst. Og før vi vet ordet av det, har sistemann fått rett. Det går an å gå foran uten å bli først alene.”
KRONIKK AV BRITT JONASSEN
Britt Jonassen - kjenner seg som en ekte Helgelending!
22 4 • 2013
De unge skiskytterne i Rana har et unikt tren-ingstilbud, som mange andre skiskytterung-dommer misunner dem: Skytetrening inne hver mandag gjennom hele sesongen.
Hver mandag skyter de mer enn hundre skudd hver, i serier på fem.Dette er et treningstilbud de begynte med i forrige sesong, og som styrker de lokale skiskytternes ferdighet på stand-plass betydelig.- Vi kjører dette gjennom hele seson-gen, fra september til mai, og det er et unikt tilbud her på skytterhuset, forteller skytetrener Idar Fagerjord.Han har med flere dyktige 15-åringer i gruppa. Det er to år til de skal skyte stående i konkurranser, og på denne måten får de lagt et meget solid grunn-lag for senere trening. Skytingen skjer på elektronikk skiver,
Skytetrening hver mandag
som gir skytteren direkte tilbakemeld-ing. Her ser de hvordan samlingen av skudd er, hvordan dårlig avtrekk eller rystelser gir dårlig poeng, eller svak konsentrasjon kan gi alvorlige utslag. - Vi kjører forskjellige øvelser, med blant annet dueller, slik at de blir vant til å
skyte under press, sier Idar.Han forteller at også toppløperne be-nytter denne treningsformen, selv under WordCup-sesongen. Da oppsøker de innendørsanlegg for å ha grunntrening i skyting.
Fra venstre: Nikolai Frydenlund (17), Emilie Aagheim Kalkenberg (17), Simon Aagheim Kalkenberg (20), Marvin Westermark (15), Hedda Dikvold (16), Erlend Myhre (19), og Vegar Bergli (24).
Helga 23. og 24. november ble seson-gens første renn i Norgescupen arrang-ert. Fra Rana deltok tre løpere, Fredrik Gjesbakk, Simon Aagheim Kalkenberg og Vegar Bergli. Vegar prikket inn fullt hus på lørdag, og ble med det medlem av nullerklubben for fjerde gang. - Det løsnet ikke helt i sporet, og det har vel ikke ennå helt løsnet eller all treningen. Jeg har et svært godt fysisk grunnlag fra treningen i sommer og høst, forteller Vegar. Etter en lang kjøretur hjem på søndag var det full trening igjen på mandag. Da var Vegar på skytetrening innendørs, sammen med juniorene på skytterhuset til Røvassdalen skytterlag. - Vi trener skyting inne hver mandag gjennom hele sesongen. Da driller jeg
Nullerklubben
på detaljer. Det er viktig å gjøre det samme som på renn, sier han. Vegar forteller at det er om å gjøre å være skjerpet hele tida, og at han og de andre skiskytterne får trent på basisfer-digheter som stilling og avtrekk.- Det er meget bra psykisk trening, da du må ha full konsentrasjon hele tida, sier han.Og det viste han også til fulle. På en av om lag 20 serier denne mandagen prik-ket han inn hele 49 poeng av 50 mulige. Oppnår han serier på 47 eller mer er det en meget god dag for ham. Kun en gang tidligere har Vegar oppnådd 49 på stående skyting, en poengsum som henger høyt. - Jeg gleder meg til resten av vinteren, smiler Vegar Bergli.
Vegar Bergli med et stort smil etter solid skyting på første Norgescup-renn. Her stiller han også med movember-bart.
- Jeg er svært godt fornøyd med skytingen fra lørdagens Norgescup-renn, sier Vegar Bergli.
234 • 2013
• Bildekor• Gravering• Logo/profi lering• Vindusdekor• Webdesign• Skilting (ute og inne)• Trykksaker• Bannere
Vi tilbyr alt innen grafi sk materiellXpresstrykk er totalleverandør av trykksaker og reklamemateriell til næringslivet og private. Xpresstrykk er i dag blant Helgelands mest moderne grafi ske bedrift, og vi jobber kontinuerlig for å ligge i front av den teknologiske utviklingen. Vi ønsker at våre kunder skal oppleve at vi er leveringssikre og at vi leverer pro-dukter med jevn og god kvalitet, og at vi er fl eksible og samar-beidsvillige. Vi er opptatt at du som kunde skal være tilfreds med opplevelsen av oss som leverandør.
Ta kontaktXpresstrykk asKoksverksgata 8, 8622 Mo i RanaTelefon: 75 12 10 70, Faks: 75 12 10 80E-post: [email protected]
24 4 • 2013
Da var bondesamfunnets sterke tradi-sjon for saltet og tørket kjøtt begynt å endre seg. Dessuten muliggjorde nå jernkomfyren med stekeovn stek-ing i ovn for langt flere enn før, da den spredte seg fra byene utover landet fra midten av 1800-tallet. Retten kalles Ribbensteg i gamle kokebøker, allerede i den første norske kokeboken i 1831, av Maren Elisabeth Bang, og hos den neste, store kokebokforfatterinnen, Hanna Winsnes, i 1845. Svineribbe ble vanligvis tillaget i fersk tilstand, og det var om å gjøre at ribba var både fet og stor. Griseslaktingen foregikk sent på høsten, nærmere jul, og hvis det var kaldt i været holdt kjøttet seg en tid uten konservering. Ellers kunne ribba legges i saltlake, da måtte den vannes ut før tilberedningen.
Før tillagingen ble ribbebena knekket over, og ribba gnidd inn med salt og pepper. Deretter ble den stekt, på stekeovnsplate i ovn, eller, i mangel av stekeovn, på en stekepanne. Det kunne være litt forskjellig hvordan de stekte ribba. En kunne sette ribba til steking med litt vann under, men ikke mer enn at vannet trakk inn, og blandet seg med fettet til sjy. Eller en stekte ribba i tørr
panne først, og slo på litt vann eller kraft mot slutten av stekingen. I noen gamle kokebøker anbefales det å strø over knuste kavringer eller brød den aller siste delen av steketiden. Når ribba var ferdig stekt og skulle serveres, ble den skåret opp i passelige stykker. En annen måte og lage til ribbe på, som var vanlig rundt på bygdene, var å koke den først. Bena ble knekket over, og ribba så kokt i minst mulig lettsaltet vann til den var mørkokt. Før serveringen ble ribba delt opp i passe store biter, drysset med pepper og brunet på panne. Pannen ble kokt ut med litt kraft, til skysaus.
Svineribbe var mat for gjestebud og helg. Etter hvert som ribbe ble mer vanlig i bondesamfunnet ble den der en av de gode rettene de skulle ha i jule-helgen, enten til selve hovedmåltidet julaften eller en av de andre høytids-dagene. Siden svineribbe som regel var fersk ble den helst spist opp i løpet av julen, noen steder ble det siste av ribba brukt nyttårsaften. Ribbe har blitt servert sammen med innmatpølse, medisterpølse eller en lokal pølse-variant, og etter hvert medisterkaker mange steder. Ribbeskyen hørte med, og poteter. Hjemmebrygget, godt øl
og mange steder en dram, var godt følge. Svineribbe har spredt seg gjen-nom kokebøker til så vel borgerskap og kondisjonerte som også etter hvert til bondesamfunnet, og så gått inn i tradisjonen som har blitt overlevert fra mor til datter.
Slik steker du ribbe
Ribba er uten tvil julaftensmiddag nr. 1 i Norge. En undersøkelse fra Opp-lysningskontoret for egg og kjøtt viser at 55 % av oss spiser ribbe julaften. Nesten like mange er litt urolige for at svoren ikke skal bli sprø. Her får du derfor noen tips om hvordan få svoren til å knase.Du kan velge mellom tynnribbe, midt-ribbe og familieribbe
1. Beregn ca. 400 g ribbe per person. Sjekk at bena er saget helt over.
2. Skjær gjennom svoren og litt ned i spekket med en skarp, spiss kniv. Hvis du ruter opp parallelt med ribbena blir det lettere å skjære opp pene biter etter steking.
3. Gni inn ribba med salt og pepper 1-3 dager før steking. Pass på at krydderet
Ribbe har også lenge vært brukt som julemat. Svineribbe kjennes både fra kokebøker på 1800-tallet og fra bonde-samfunnet. I bondens kosthold synes det som bruken av stekt, fersk ribbe har blitt vanligere fra slutten av 1800-tallet av.
254 • 2013
kommer godt ned mellom svor og ben. Legg den med svorsiden ned og dekk ribba med aluminiumsfolie og sett den kjølig, så vil krydderet trekke inn i ribba og gi en bedre smak på kjøttet.
4. Legg ribba i langpanna med svoren opp. Legg en asjett (oppned) under, slik at ribba er litt høyere på midten (da renner det smeltede fettet bort). Det er viktig at ribba er noenlunde like høy på begge sider for å få et jevnt og pent resultat. Du kan også bruke en ball av folie til å støtte opp ribba.
5. Hell over ca. 2 dl vann og dekk lang-panna med ribben i med aluminiums-folie. Det er veldig viktig at folien er helt tett, for at dampingen skal bli vellykket. Skulle det likevel ikke være helt tett, kan du evt. etterfylle med litt vann ved behov.
6. Forvarm ovnen til 230 °C. Sett lang-panna midt i ovnen og damp i ca. 45 minutter. Nå “blåser” ribba seg litt opp og svoren spriker.
7. Fjern folien (la asjetten ligge) og reduser temperaturen til 200 °C. Sett panna tilbake midt i ovnen og la ribba steke videre (ca. 1-1 1/2 time for tynn-ribbe, ca. 2-2 1/2 time for familieribbe). Uansett om ribba veier lite eller mye, er steketiden like lang. Dette kommer av at tykkelsen er den samme om ribba er lett eller tung.
8. Ofte får ribba sprø svor av seg selv, hvis ikke kan du gjøre følgende mot slutten av steketiden: Sett panna høyere i ovnen og øk temperaturen til 250 °C eller bruk ovnens grill. Følg nøye med så du ikke brenner svoren, ikke forlat ovnen, for dette går raskt. Hvis bare deler av ribba har fått sprø svor, kan disse dekkes med aluminiumsfolie, slik at de ikke blir brent.
9. La ribba hvile i ca. 20 minutter, slik at kjøttsaften “setter seg” og du får en saftig og god ribbe. Medisterkaker, julepølser, epler og svisker kan stekes sammen med ribba de siste 20 minutt-ene.
Ribba serveres med stekesjy eller saus, surkål eller rødkål, svisker, epler, rørte tyttebær mm.
Tips
Ribba kan stekes tidlig på julaften eller dagen før. For å få sprø svor dagen etter er det er viktig at svoren er sprø etter du har stekt ribba. Ikke pakk den inn i plast eller aluminiumsfolie før den er blitt kald. Skjær den i server-
ingsstykker etter at den er avkjølt. Legg ribbestykkene i langpanne sammen med medisterkaker, pølser, svisker og epler og varm opp like før servering. 200 °C i ca. 30 minutter. PS: Har du lært at du skal snu ribba underveis? Synes du det fungerer, så fortsett gjerne med det. Vår fram-gangsmåte for ribbesteking er nøye utprøvd, og fungerer perfekt. Det er ikke nødvendig å snu ribba for å få sprø svor. De fleste synes dette er en vanskelig, brennvarm og grisete operasjon, som de godt kunne være foruten.
Ingredienser
4 dl kremfløte 5 dl multer 3-6 ss sukker avhengig hvor søt de er 1. Bland sukker og multer.
2. Pisk fløten til krem, og bland kremen sammen med multene. Man kan også bruke multesyltetøy, ca 3 dl.
3. Server multekremen med småkaker eller kjeks.
En av de gode gamle. Med deilige multer sammen med pisket krem, og gjerne med noen kjeks eller kaker - multekrem går aldri av mote.
Matglad julehilsen fra Svein Jæger Hansen
26 4 • 2013
AB C D
MALINGENHvilken vei må Mikke gå for åfinne malingspannet sitt?
LØSNINGER
1
2
3
45
67
89
1011
1213
1415
16
1718
19
20
2122
2324
25
26
27
28
2930
31
32 33
3435
3637
38
39
40
4142
43 44
4546
47 48
4950 51
52 5354
55
5657
58
PRIKKENETrekk en sterk mellom prikkene fra 1 til58 hvis du vil vite hva Langbein drivermed.
ALLTID 23!Øverst fra venstreer tallene:9,2,6,4,1,8,5,3,7.
PRIKKENEHan prøver åstarte etgammelt fly.
MALINGENVei C.
ALLTID 23!Eta Beta skal sette tallene fra 1 til 9 idisse sirklene, så summen av hver sideblir 23. Kan du hjelpe ham?
ABCD
Kryssord Sudoku
Disney-MixLøsninger
Enkel
Middels
VanskeligEnkel
Middels Vanskelig
274 • 2013
Nordahl Griegsgt. 10 • Thora Meyersgt.9 • 8622 Mo i Rana • E-post: [email protected]Åpningstider: Man. - fre. 08:00 - 16:00 • Tlf. 75 13 70 10 • www.moborana.no
Skal du kjøpeeller selge bolig
på Helgeland?
Går du med planer om å selge eller kjøpe bolig, gir det deg ekstra trygghet at vi er en del av MOBO, som har over 65 års erfaring, innsikt og kjennskap til over 3.000 boliger og nærmiljøet rundt dem.
Vi er den naturlige markedsplassen for boliger på Helgeland.
Våre meglere har lang erfaring i faget og har sterk lokalkunnskap.
