Fagbladet 2011 05 - HEL

Forsidefoto: W

erner Juvik

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Nr. 5 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

Renhold på anbud:

Utdanning ikke verdsatt Side 14

En vanlig dag på et uvanlig sykehjemside 34

Storbritannia rasereroffentlig sektorSide 54

Ansatte ble kasteballer

Side 8 –12

hel_01_Layout 1 11.05.11 07.10 Side 1

Tøff kjerringForfatter Helene Uri får ut bådesinne og irritasjon over menns be-handling av kvinner i sin nyesteroman. Kjerringene i romanen gårpå latinkurs, og Helene Uri har selvforfattet læreboka de bruker.

Aktivitetshus for gamleNår et sykehjem gir individuelt tilpas-sete tjenester, stiger antall aktiviteter. På Lilleborg skjer det mye hver dag, og hver avdeling har fått sitt aktivitets-bibliotek med spill, baller og fall-skjermer.

– Tariffen ble ingenfulltrefferBjørn Tore Skogli fikk 7000 kroner i lønnstil-legg under årets mellomoppgjør, men er ikkefornøyd. Vaktmesteren vil ha full uttelling forutdanningen sin, men nå må han vente tilneste vår.

8 TEMA: Arbeidsløs etter anbudskarusell14 Får ikke lønnstillegg for utdanning16 Fra uro til rytme18 Barn på flukt forsvinner fra mottak20 PORTRETTET: Litt av ei kjerring27–46 HELSE OG SOSIAL48 FOTOREPORTASJEN: Livsviktig vann54 Store kutt i offentlig sektor

FASTE SPALTER4 Nytt4 Jans hjørne24 Bare spør28 Aktuelt44 FOKUS: Pasienter, behandlere

og møtets makt46 Seksjonslederen57 Debatt60 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer64 Oss66 Kryssord69 Tilbakeblikk og Petit70 ETTER JOBB: Glassklar aktivitør72 EN AV OSS: Barn + bøker = viktig

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 5/2011

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Werne

r Ju

vik

Foto

: Werne

r Ju

vik

20

14

8

34

Tryggere jobbhverdagGrimstad kommune tar grep for å redusere jobbvold. Godt sam-arbeid mellom personalavdeling, verne-tjeneste og Nav får ned antall skader ogsykefravær.

42

Foto

: Werne

r Ju

vik

Renholderne betaler prisen16 renholdere hadde fast jobb i Oslo kommune. Så ble jobben deres lagt ut påanbud, og sju av dem ble overført til anbudsvinneren, Østlandske rengjøring. Men ineste anbudsrunde var Østlandske taperen, og renholderne betaler prisen. Nå stårfire av dem uten jobb.

Inspirasjon i bagasjenEtter to dager på Kreativ Omsorg i Tromsø dro 150 helsearbeidere hjem med ny kunnskap, nye ideer ogsterk besluttsomhet. Ingen leder skalangre på at de innvilget permisjon.

Foto

: Erik

M. S

undt

30

Auka kompetanse og kvalitetHeimetenestene over heile landet treng fleire folk og flinke folk. Vågå,Lom og Skjåk prøver å finne ut korleissmåkommunar med lange avstandar tilsjukehusa skal møte måla i omsorgsplan2015 og samhandlingsreforma.

32

hel_02_Layout 1 11.05.11 07.11 Side 2

Fagbladet 5/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Før i tida var en jobb i kommunen dentryggeste du kunne få. Der var alle sikretarbeid til pensjonsalderen, og de som dropå årene, fikk oppgaver de kunne håndtere,selv om helsa og innsatsen kanskje ikke varlike god som før.Fremdeles er kommunene trygge og gode

arbeidsplasser for mange. Men ikke for alle.Når tjenestene settes ut på anbud, er detslett ikke sikkert at du fortsatt har en jobbdu trives med. Eller jobb i det hele tatt. 16 kommunalt ansatte renholdere i

bydelen Nordstrand i Oslo fikk opplevehvordan det er å være brikker i anbuds-spillet. Da Østlandske rengjøring overtokrenholdet i bydelen i 2004, tok de samtidigover arbeidsgiveransvaret for sju av renhol-derne. Etter neste anbudsrunde var det ikkebruk for dem. Den lange fartstida i kom-munen var ikke lenger noe verdt.I år har 90 ansatte i Friluftsetaten i Oslo

blitt overtallige fordi kommunen har vedtattå privatisere driften av alle parker og

friområder. De får tilbud om nye jobber,men mange av dem får ikke gjøre det de erutdannet til, selv om de har høy spesial-kompetanse på sine områder og har jobbet ietaten lenge. Nå skal de omskoleres.

Det må være lov å spørre om det erså lurt å kaste vrak på den kompe -tansen kommunens ansatte har. TrorOslo kommune virkelig at privateaktører kan gjøre jobben bedre? Billigere kanskje, hvis vi ikke regnermed utgiftene til å administrere konkurranseutsettingen og det vi

taper på lengre sikt dersom selskapeneskrav til fortjeneste går foran kvaliteten påarbeidet. Heldigvis er det noen som nå begynner

å se fordelene ved å ta tilbake tjenestene i offentlig regi. Styret i Helse Midt-Norgehar nylig vedtatt at det blir slutt på privateambulanser i regionen når kontraktenemed de private leverandørene går ut i 2013. Det heier vi på. Vi vil ha et anstendig

arbeidsliv og trygge arbeidsplasser. Det fårvi ikke hvis vi satser på aktører som er mest

opptatt av å tjene seg rike.

«Heldigvis er det noensom nå begynner å se fordelene ved å ta tilbake tjenestene i offentlig regi.»

Arbeidsplasser på anbud

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 11.05.11 11.35 Side 3


Siden sist

Avisa Klassekampen skriver om at jeger invitert til Fellesforbundets lands-møte i høst. At Fagforbundets ogFellesforbundets ledere snakkersammen, er ingen stor nyhet, men formedlemmene i de to forbundene erdet en god nyhet at lederen for detstørste forbundet i offentlig sektor skalmøte de tillitsvalgte i det største for-bundet i privat sektor. Det betyr at vi ienda større grad ønsker å gjørearbeidstakerrettigheter til en felleskampsak fordi vi forstår den gjensidigebetydningen vi har for hverandre. Det siste halve året har gitt oss opp-

rørende saker om utnytting avarbeidere. Arbeidere som har langearbeidsdager og ingen overtids -betaling, som har lavere timelønn enn tariffen tilsier og overnatter ikjellerrom. De har ikke faste anset -telser, og de får sparken når de sier fra.Det skjer i offentlig, så vel som i privat

sektor. Et fornyet samarbeid mellomFagforbundet og Fellesforbundet kanses på i lys av denne situasjonen. – Deter viktig for oss i Fellesforbundet åkjøre lønnsmottakergruppene sterkeresammen. Verdiskapning er man medpå enten man jobber i en privat elleroffentlig bedrift, begrunnet leder iFellesforbundet, Arve Bakke ønsket omet tettere samarbeid.

Og han fortsatte: – Det er mot-krefter som ikke vil ha det organisertesamfunnet. Som vil ha verdiskapning,men ikke rettferdig fordeling. De vilskape verdier bare for seg selv og serpå andre bare som en utgift. Skal vistå imot den typen krefter, må vi stå

sammen og unngå at sektorenesplittes. (Klassekampen 5.5.2011) Dette er Fagforbundet helt enig med

Bakke og Fellesforbundet i. Vi harfelles utfordringer på lønn, pensjon,hva slags arbeidsliv vi skal ha og ikkeminst; behovet for å styrke og opprett-holde nasjonale tariffavtaler. Vi må taansvar for et arbeidsliv hvor alle harsin rettmessige plass. Vi er nesten en halv million

mennesker i de to forbundene.Sammen kan vi sørge for at de borger-lige partienes forsøk på å svekkearbeidsmiljøloven nok en gang havnerpå søppelhaugen. Det er uforståeligdersom disse kreftene skal vinne fram i et år hvor kynisk utnytting avarbeidere har blitt avslørt.

Sosial dumping forener

Jan Davidsen, forbundsleder

Vi har felles utfordringer pålønn, pensjon og behovet for

å styrke og opprettholde nasjonaletariffavtaler.

Nylig besøkte fire av Norsk Folkehjelps ansatte i depale stinske områdene og iLibanon Fagforbundet forå fortelle om prosjektenesom forbundet er med påå finansiere.

Prosjektene er i rute, blantannet er ungdom og kvinneri Libanons flyktningleirer blittmer bevisst på sinerettigheter, og de er mermotiverte og dyktige til åarbeide politisk med sin egensituasjon.Men dagliglivet, spesielt i

Gaza, er fortsatt vanskelig.Kanskje enda vanskeligereenn før.– Israelske myndigheter

kontrollerer all inn- og utreise

og alle varer inn og ut gjen-nom én grenseovergang, for-teller Mahmoud Hamada,som var utenfor Gaza forførste gang da han besøkteNorge i april.– Vi blir oppfordret til å

bygge opp et demokrati,men vi har ingenting å byggedet på. Infrastrukturen erødelagt, det samme gjelderlandbruksområder. Arbeids-løsheten er svært stor, for-teller de.Med støtte fra blant andre

Fagforbundet, driver NorskFolkehjelp humanitært arbeidog ulike prosjekter både iGaza, på Vestbredden ogblant de ca. 425.000 pale -stinske flyktningene i Libanon.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Dagliglivet blir stadig vanskeligere

IKKE ENKELT: Dagliglivet i de palestinske områdene blir vanskeligere. Det er heller ikkeenkelt å være palestinsk flyktning i Libanon, forteller Haifa Jammal (t.v.), Amal Akl,Wedad M. Naser og Mahmoud Hamada.

fel_04-05_Layout 1 11.05.11 11.30 Side 4


Ambulansetjenestene i HelseMidt-Norge har vært kon-kurranseutsatt siden 2006. Nåblir 400 ambulansearbeidereen del av foretakets egen drift.

Styret i Helse Midt-Norge harvedtatt at det blir slutt på privateambulanser i regionen når kon-traktene med de private leveran -dørene går ut i 1. januar 2013.

Konserntillitsvalgt SigmundEidem er spesielt fornøyd med atde ansatte blir godt ivaretatt nårkontraktene med arbeidsgiverneutløper. − I vedtaket heter det at inn-

sourcingen skal behandles som envirksomhetsoverdragelse. Detbetyr at de ansatte overføres til

Helse Midt-Norge fra 2013. Vedtaket er en viktig milepæl

for Fagforbundet, påpekernestleder Geir Mosti. − Vårt mål er at alle ambulanse -

ansatte skal være ansatt i det of-

fentlige. Derfor betyr vedtaket iHelse Midt-Norge utrolig mye foross, sier Mosti. Han framhever at dette også vil

være en ubetinget fordel for deansatte:

− Nå får alle ambulanseansattelike lønns- og arbeidsvilkår, og deter flott at vi har fått dette på plass,mener nestlederen i Fagforbundet.

Tekst: SIDSEL HJELME

Den første offisielle oversiktenover hvor mange fattige detfins i Norge, viser at drøyt215.000 defineres som fattige.

Oslo har ikke bare det høyeste antallet fattige, men også denhøyeste andelen somfaller inn under Statistisksentralbyrås (SSB) defini-sjon: «personer med inn-tekt som er lavere ennhalvparten av median-inntekten i de ulikeregionene». Det gjelder 9,68prosent, eller 54.282 personer, ihovedstaden.

Regjeringen har valgt et relativtfattigdomsbegrep basert påmedianen, det vil si «denmidterste» inntekten. Dermed erdet de med betydelig lavere inn-tekter enn resten som regnes somfattige.

– Det betyr ikkenødvendigvis at man sulter,og det er svært sjelden demangler helt nødvendigeting, sier Tone Fløtten,forsker på fattig dom vedforskningsstiftelsen Fafo.

Den første tellingen av fattigeble gjennomført i fjor, basert pånordmenns inntekt i 2008. PF

215.000 fattige i Norge

Slutt på privat ambulansedrift

Fra og med 20. mai blirFagbladet å finne påFacebook og Twitter.På Twitter er navnet

vårt FagbladetNo. PåFacebook får du tak i ossved å skrive Fagbladet isøkefeltet.Vi vil oppdatere aktuelle

nyheter, be om tips og formidlehva journalistene i Fagbladetjobber med. Ros, ris og syns-punkter er velkomment.Fagbladet starter også med

ukentlige nyhetsbrev, utsendtpå tirsdager. Vi lenker til ak-

tuelle saker og til lyd- og lys-bildeserier på nettsidene våre,Fagbladet.no. Og vi peker til aktuelle kortfilmer på Youtube. Er du interessert i nyhetsbrevet,gå inn på www.fagbladet.no ogmeld deg på. VV

Nå er vi på Facebook

OFFENTLIG DRIFT: 400 ambulanse-ansatte får Helse Midt-Norge somny arbeidsgiver fra 2013.

Illus

tras

jons

foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Nå får alleambulanse-

ansatte like lønns-og arbeidsvilkår.

GEIR MOSTI

Fafo-forskerTone Fløtten.

fel_04-05_Layout 1 11.05.11 11.30 Side 5


Siden sist

– Oppsiktsvekkende om tannhelsesekretærerForbundsadvokat Anne-GryRønning Aaby i Fagforbundetreagerer sterkt på utspillet fraArbeidsdepartementet om atdet må enda en rettssak til førkvikksølvskadde tannhelse -sekretærer får en avklaring.

– Vi har allerede to kjennelser somgår i tannhelsesekretærenes favør.I en av dem har en tannhelse -sekretær fått godkjent sin skadesom yrkesskade, og vi var over-bevist om at den villefå betydning for alledem som nå har sinesaker gående itrygdesystemet. I til-legg har vi fått enkjennelse som ettervår mening åpner forat de som har fått av-slag, kan få prøvetsakene sine på nytt, sier Rønning-Aaby.

UsikkerhetArbeidsminister Hanne Bjurstrømmener imidlertid at det er nød -

vendig med en ny sak der kvikk-sølveksponert tannhelse personellblir prøvet for Trygderetten for åfå avklart rettstil- standen.Det var Arbeids- og velferds-

direktoratet som ba Arbeids-departementet avklare hvordan deskal forholde seg etter at Trygde-retten godkjente helseplagene tilen tannlegeassistent som yrkes-skade.Inntil det foreligger en ny kjenn-

else, vil Arbeids- og velferdsetatenikke fatte noen vedtak islike saker, skriverArbeidsdepartementet ien pressemelding.

Vantro– Jeg leste pressemeld-ingen fra departementetmed vantro, og synsdette er oppsiktsvekk-

ende og sterkt beklagelig for alletannhelsesekretærer som i årevishar slitt med helseplager. Nå føltede at de var blitt hørt, sier Anne-Gry Rønning-Aaby.Hun utelukker ikke at Fagfor-

bundet vil prøve å få disse sakeneinn for en sivil domstol.– Vi hadde håpet å slippe en slik

lang og tung prosess. Men detteer så viktig for dem det gjelder at

vi vil gjøre det som er nødvendigfor at de skal få det de etter vårmening har krav på, sier Anne-GryRønning-Aaby.

Tekst: PER FLAKSTAD

REAGERER: Fagforbundet mener det er oppsiktsvekkende og beklagelig atArbeidsdepartementet vil ha nye rettsrunder om kvikksølvskader hos tann -helsesekretærer.

ForbundsadvokatAnne-Gry Rønning-Aaby.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Anklager Sogndal kommune for diskrimineringHjemmehjelperne må brukeegne biler i jobben, mens tek-nisk ansatte får leasing biler tildisposisjon. Det har fått Fag-forbundet til å klage Sogndalkommune inn for Likestillings-og diskrimi neringsombudet.

– Dette har vært en lang og tungkamp, sier Eli Hjelmhaug, tidligerehovedtillitsvalgt i Sogndal. – Både jeg og hjemmehjelperne

som frontet saken, blant annetved å sette igjen egne bilerhjemme, opplevde å bli sjikanert.

Har ikke rådKommunen skylder på økonomi: – Ønsket fra de ansatte har vært

kjent i forbindelse med kom-munens budsjettarbeid, men vihar ikke økonomi til å stille tjenes-tebiler til disposisjon. I stedet har

vi avtalt økt kilo metergodtgjørelsepå 1,70 kroner mer enn statenssatser, sier rådmann Jostein Aanestad til Sogn Avis.

Handler om å bli verdsatt– Vi gikk forsiktig ut og ba om atkommunen leaset en til to bilerslik at hjemmehjelperne i fulle stillinger kunne ha tjenestebil.Samtidig opplever vi at folk somblir ansatt på teknisk, ikke engangtrenger å spørre om tjenestebil.Det virker som de får en til dis-posisjon uansett. Sånt er veldigfrustrerende å oppleve for osssom har kjempet for å få dispo -nere biler siden 2005, sier EliHjelmhaug.– Dette handler om at vi og den

jobben vi gjør blir verdsatt avarbeidsgiver, sier den tidligeretillitsvalgte til Fagbladet.

Tekst: PER FLAKSTAD

KOSTBART: Hjemmehjelperne i Sogndal mener det er diskriminerende at deikke får disponere tjeneste biler på samme måte som ansatte i teknisk sektor.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_06-07_Layout 1 11.05.11 11.31 Side 6


VEOLIA TRANSPORT BLIR NORSKVeolia Transport Norge blirsolgt fra de franske eierne tildet norske selskapet TransportHolding AS. Fire personer fraledelsen i Veolia Transport stårbak det nye selskapet som vilha kontroll over 600 busser, nitrikker samt 33 ferger oghurtigbåter.

ØNSKER AT BRYSTKREFTBLIR YRKESSKADESykepleierne vil be norskemyndigheter om å se på ombrystkreft som følge av skift-og nattarbeid kan regnes somyrkesskade. Bakgrunnen ernye undersøkelser som viser atkvinner som jobber nattvakterfår brystkreft oftere enn andre.

KARTLEGGER UFRIVILLIG DELTIDHelse Nord startet i april åkartlegge ufrivillig deltid hossine ansatte. Alle de fire helse-regionene har et mål omredusert deltidsbruken i fo-retakene. Som et ledd iarbeidet skal de registrerehvem som ønsker å utvide stillingsstørrelsen sin.

FLERE I FASTE OG STØRRESTILLINGERDe siste månedene har stadigflere ansatte innen pleie, reha -bilitering og omsorg i Nittedalfått omgjort sine vikarstil-linger til faste stillinger.Samtidig har mange også fåttstørre stillinger.

DÅRLIG KVALIFISERINGS-PROGRAMDet statlige programmet somskal hjelpe nyankomne inn-vandrere ut i jobb, fungererdårlig for kvinner fra Somalia,Afghanistan og Irak, viser enny rapport fra Fafo.

Ap-politikere på Stortingetinviterte fagbevegelsen til etuformelt møte om sosialdumping i transportsektoren. – Dette har høyeste prioritet, sa arbeidsministeren.

– Vi er glad for at politikerne tarsosial dumping på alvor og viserpolitisk vilje til å gjøre noe. Men vihar en vei å gå før vi kan snakkeom konkrete resultater, sa SteinGuldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse etter møtet medTone M. Sønsterud fra transport-komiteen og Thor Erik Forsbergfra sosial- og arbeidskomiteen påStortinget.

Ønsker innspill– Vi har fått mange rapporter omdet vi oppfatter som sosial dum -ping i transportsektoren. Detteønsker vi å gjøre noe med, og deter viktig for oss å spille på lag

med fagbevegelsen for å få inn-spill til hva som er de størsteproblemene, hva som kan gjøres,og hvem som kan gjøre det, saTone M. Sønsterud.

Vendepunkt– Det er viktig å stille krav i for-hold til anbud, og det offentligesom bestiller anbudene, har ogsået ansvar for at kravene om lønns-og arbeidsforhold blir overholdt,mente Stein Guldbrandsen.Arbeidstakerorganisasjonene

mener at innleie av sjåfører ogvikarbyråenes inntog i transport-bransjen må begrenses. I tillegg erde opptatt av regionale verne-ombud og allmenngjøring avtariffavtaler.Organisasjonene er også opp-

tatt av å få på plass regler omsolidaransvar, og at tillitsvalgte måfå bedre muligheter til innsyn ilønns- og arbeidsforhold. Åstemme nei til EUs vikarbyrå -direktiv er et annet viktig tiltak.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Politisk initiativ mot sosial dumping

SAMMEN MOT SOSIAL DUMPING: Fagforbundet, Norsk Transportarbeider-forbund og Arbeidsmandsforbundet ga klare råd til stortingspolitikere omtiltak for å unngå sosial dumping i transportsektoren.

Saastads anke forkastet i lagmannsrettenBorgarting lagmannsrett opp-rettholder avgjørelsen om atAre Saastad ikke får stå i stil-lingen ved Aker sykehus fram tilsaken hans er endelig avgjort.

Lagmannsretten har også vurderthovedspørsmålet om hvorvidtOslo universitetssykehus (OUS)hadde rett til å virksomhetsover-dra Are Saastad fra Aker sykehus

til Akershus universitetssykehus.Konklusjonen i kjennelsen er atOUS har retten på sin side.Lagmannsretten finner det ikke

sannsynliggjort at Saastad er blittoverført til klinikksjefens stab, slikhan selv hevder, men fortsatt måanses som ansatt ved alderspsy-kiatrisk avdeling ved Aker, som bleoverført til Ahus 1. januar i år.– Dette er en farlig klassedom,

sier nyvalgt leder i FagforbundetAker, Ann Karin Osode. Hun menerlagmannsrettens kjennelse girarbeidsgiver rett til å gripe inn ogoverstyre medlemmenes valg avledere og talspersoner.Fagforbundet sentralt støtter

ikke rettsprosessen som for-eningen på Aker sykehus hargående mot OUS.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagforbundet øker stadigVed inngangen til mai rundetFagforbundet enda en mile -pæl. Forbundet har nå fåttmedlem nummer 320.000. Det er en økning på ca 10.000medlemmer siden siste lands-møte i novem ber 2009. PF

fel_06-07_Layout 1 11.05.11 11.31 Side 7

Tekst: SIDSEL HJELME og OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK


Åjobbe i kommunen var gull,syntes Abdi, som vi her kallerham. I dag er han på jobbjakt, ogønsker ikke å stå fram med navn.

Han frykter å spolere framtidige jobbmulig -heter.

I 14 år sørget han for støvfrie lister ogskinnende gulv på Lambertseter sykehjem.De første sju årene som kommunalt ansatt,de neste sju som ansatt i det private selskapetsom overtok renholdet.

Abdi var en av 16 kommunale renholderei det som var Lambertseter bydel fram til2004. Da ble bydelen en del av Nordstrand,og renholdet ble satt ut på anbud. Øst-landske rengjøring AS fikk jobben og over-tok arbeidsgiveransvaret for sju av dekommunale renholderne. Abdi var en av

dem. Alzira Correia en annen. Hun jobbetsom renholder ved flere av bydelensbarnehager og sykehjem.

Tryggheten forsvantI likhet med mange andre følte Abdi ogAlzira at fundamentet i tilværelsen forsvantda jobbene deres ble lagt ut på anbud.

– Jeg ble veldig sjokkert og urolig da jegfikk vite at vi skulle konkurranseutsettes. Jeghadde jobbet på Lambertseter siden 1996 ogtrivdes så godt, sier Alzira.

– Med jobb i kommunen hadde jeg entrygg tilværelse, god lønn og pensjon. Jeghadde tre barn og en syk mann, så dette varviktig for meg.

Abdi og Alzira fortsatte å jobbe på sinegamle arbeidsplasser, men med ny arbeids-

Tema: Konkurranseutsetting

• Regulert i arbeidsmiljøloven § 16.• Gjelder når virksomhet overdras til en annenarbeidsgiver.

• Arbeidsavtale: Rettigheter og plikter overføres tilny arbeidsgiver.

• Tariffavtale: Ny arbeidsgiver er bundet av tariff-avtale fra tidligere arbeidsgiver, men kanreservere seg. Overførte arbeidstakere har likevelrett til å beholde de individuelle arbeidsvilkårenesom følger av tariffavtale hos tidligere arbeids-giver.

• Pensjon: Hvis pensjonsordninger ikke kanvidereføres, skal ny arbeidsgiver sørge for atarbeidstakerne får videre opptjening eller enannen kollektiv pensjonsordning.

• Valgrett: Arbeidstaker kan velge å fortsette hosopprinnelig arbeidsgiver hvis skifte av arbeids-giver medfører vesentlige endringer i arbeidsvil-kårene.

• Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig sommulig gi informasjon om og drøfte overdragelsenmed arbeidstakernes tillitsvalgte.

Virksomhetsoverdragelse

Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, blealle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare segsom best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

Arbeidsløs etter anbudskarusell

<

BØTTEBALLETT: 16 renholdere blesatt i spill da politikerne bakdenne glassfasaden vedtok å settejobbene deres ut på anbud.(Bildet er manipulert)

fel_08-12_Layout 1 11.05.11 11.36 Side 8


2004:• 16 kommunalt ansatte renholdere blelevende brikker i bydel Nordstrands anbuds-spill.

• Sju av dem blir overført til Østlandske ren-gjøring. De fortsetter i samme jobb påsamme sted, men med ny arbeidsgiver.

• De overtallige tilbys annen jobb i kom-munen.

2010:• Ny anbudsrunde. Sju firmaer kniver om å fåoppdraget. Royal renhold og Østlandske rengjøring er nesten identiske på pris ogkvalitet. Østlandske taper med ett tusendelspoeng.

• Royal renhold overtar jobben, men ingen avde ansatte fra Østlandske.

2011:• Av de sju renholderne som ble virksomhets-overdratt fra kommunen i første anbuds-runde, står tre i dag uten fast jobb.

Spillet om renholderne

fel_08-12_Layout 1 11.05.11 11.36 Side 9


giver. Det var ikke dette de hadde ønsket seg.Eller som Alzira uttrykker det:

– Plutselig måtte vi flytte til et privat firma,og jeg ble usikker på hvordan det skulle bli– men jeg hadde ikke noe valg.

Abdi har ingenting å utsette på Østlandskerengjøring som arbeidsgiver. Han fortsatte åvaske på Lambertseter sykehjem som før,men skulle gjerne vært foruten usikkerhetensom fulgte med da de ble overført.

– Lønn og arbeidsforhold var akkurat detsamme. Jeg merket ingen forskjell, påpekerhan.

Pensjonen forsvantOgså Alzira jobbet som før i bydelensbarnehager og sykehjem det første året etterat hun ble overført til Østlandske. Men hunhadde ikke bekymret seg uten grunn. Dahennes mor døde hjemme i Portugal, føkAlziras blodtrykk til himmels, og hun blesykmeldt i to uker. Da hun kom tilbake påjobb, fikk hun følgende beskjed: Renholdeti barnehagen og på sykehjemmet der du harjobbet, er overtatt av ISS, så vi har ikkelenger jobb til deg.

Dermed fulgte tre år med løsarbeid ogvikariater før Alzira igjen fikk fast jobb i Øst-landske for et år siden.

– Lønna er omtrent som før, men pen-sjonen er mye dårligere. Men jeg klager ikke,sier Alzira.

Begrensede muligheterI prinsippet skal de ansattes rettigheterkunne ivaretas selv om de bytter arbeids-giver. Stikkordet er virksomhetsoverdragelse(se egen faktasak) – et vanlig krav når kom-muner setter tjenester ut til private, sier ad-vokat Hans Christian Monsen iFagforbundet.

De ansattes mulighet til å reservere seg ognekte å bli med på lasset i en virksomhets-overdragelse, er svært begrenset.

– Når man får nye arbeidsavtaler, er detviktig å holde kontakt med tillitsvalgte for åsikre at lønns- og arbeidsvilkårene er desamme som før, understreker forbunds-advokaten.

Andre ble reddetDa Østlandske rengjøring AS overtokrenholdet i Lambertseter bydel, trengte debare sju av bydelens 16 renholdere. Overtal-lige fikk tilbud om andre jobber i kom-munen. Fagbladet møter en av dem som fikkjobb i hjemmetjenesten, BalachandranThillaiampalam.

Slik karakteriserer tidligere hovedtillitsvalgtpå Nordstrand, Wenche Dahl, de kom-munale renholdernes skjebne. Dahl varhovedtillitsvalgt på Nordstrand i 19 år, framtil hun gikk av i januar i år, og har fulgt om-stillingene hele veien.

– Politikerne ser ikke rekkevidden av åsette ut tjenestene på anbud. De forestiller

seg at det ikke blir store forandringene forde ansatte. Det blir det, sier hun.

Hiver ut sine egneWenche Dahl blir forbannet når hunsnakker om skjebnen til flere av renhol-derne som har gjort en innsats for kom-munen i årevis.

– Det er forståelig at et firma som misteroppdraget ikke kan ha folk gående. Detsom er forkastelig, er å sette ut sine egneansatte i kommunen, slik de gjør i dag.

Kjemper for de sisteDa kontraktene med Østlandske gikk motslutten, forsøkte Fagforbundet Nordstrand

Bruk og kast av mennesker


fel_08-12_Layout 1 11.05.11 11.36 Side 10

– Det var ei vond tid da renholdet skulleprivatiseres. Ingen ville bli overført til detprivate firmaet. De med lengst ansiennitetfikk fortsette i kommunen, forteller han. Selvhar Thillaiampalam jobbet 25 år for kom-munen, og er i dag i hjemmetjenesten.

– Selv om lønna består, så er framtidaveldig usikker for dem som blir overført.

Hvis neste anbudsrunde går til en ny aktør,er det ingen som tar ansvar for de ansattelenger, påpeker han.

Runde nummer toNordstrand bydel inviterte til nytt anbud dakontrakten med Østlandske utløp 1.november i fjor. Det tapte Østlandske medhårfin margin mot konkurrenten Royalrenhold.

Finregning på pris og kvalitetga Royal 9,346 poeng, mensØstlandske endte på9,345 poeng –ett tusendels

poeng lavere. Dermed fikk Royal jobben.Bydelen krevde ikke virksomhetsover -dragelse i den nye anbudsrunden.

Poengsummen var bare et tall for po-litikerne, men skjebnesvanger for renhol-


å få renholdet tilbake i kom-munal regi, men uten gjennom -slag.

– Det er fire kommunalerenholdere i deltidsstillinger igjen.De jobbene kjemper vi for med nebbog klør, sier nestleder Grethe Berg-heim i Fagforbundet Nordstrand.

De ansatte er ikke kommunensansvar nå lenger, mener by-delslederen i Nordstrand.

Sigbjørn Odden (H) er ikke i tvil om hvorhans ansvar for de ansatte opphører:

– Når en kommunal tjeneste legges ut tilprivate, er vi opptatt av å ivareta de ansatte.Når kontrakten utløper, er det ikke likenaturlig, sier Odden.

Han påpeker at skifte av leverandør, som idette tilfelle overgang fra Østlandske renholdtil Royal renhold, ikke behandles av poli -tikerne i bydelen.

– Bydelsutvalget fatter vedtak om at

tjenester skal legges ut på anbud. Men etter at tjenestene er privatisert, går ikke vi politikere inn og vurderer overgang fra enleverandør til en annen. Her er det sammepraksis for alle tjenester, enten det gjelder ITeller renhold.

– I Nordstrand er flere tidligere kommu -nalt ansatte blitt arbeidsløse etter atbydelen skiftet leverandør av renholds -tjenester. Har ikke politikerne ansvar for åivareta disse?

– Når kontrakten med en privat aktør utløper, er de ansatte der ikke lenger kommunens ansvar, sier lederen av bydels-utvalget.

– Ikke vårt ansvar

<

Foto

: Sid

sel H

jelm

e

GLAD HUN HAR JOBB:– Lønna er omtrent somfør, men pensjonen ermye dårligere, sier AlzireCorreia.

fel_08-12_Layout 1 11.05.11 11.36 Side 11


derne. Royal kom inn med sine egne folk.Abdi ble arbeidsløs. Østlandske hadde ikkeannet arbeid å tilby ham.

På jobbjaktNå leter Abdi etter ny jobb. Han har fått

noen dager i uka som tilkallingsvakt på etsykehjem, men for en mann med tre barn åforsørge, holder det ikke til å betale regn-ingene.

Ytterligere to av de opprinnelig kom-munale renholderne havnet ufrivillig på

jobbjakt da Østlandske mistet kontraktenmed Nordstrand.

– I hele vinter har jeg ringt nesten daglig tilRoyal renhold og spurt om å få jobb, men dehar ikke noe. De hadde egne ansatte somovertok jobbene våre, forteller han.

– De menneskelige kost -nadene ved omstilling erundervurdert, sier SteinarWestin, fastlege og professor i samfunnsmedisin.

Sykdom og uførhet følger svært ofte i kjøl-vannet av store omstillinger, og mange avdem som rammes dukker etter hvert opp på

Steinar Westin og andre legerskontor.

– Som doktor treffer jeg mangeav dem som forsvinner ut avarbeidslivet etter en omstillings-prosess.

– Et stort samfunnsproblemblir individualisert. Hansen ersyk. Men han kunne vært i jobb.

Mange er arbeidsføre under gitte ramme-betingelser, men vippes av pinnen i en om-stillingsprosess, påpeker Westin. Mens de

ansvarlige kan slå seg på brystetover vellykkede omstillinger,overføres mange av de ansatte tilhelsevesen og trygdeordninger.

– Fordi vi har velferdsordningersom fanger opp slikt, så bomber vidisse ordningene, mens de somhar ansvaret for konkurranse -utsettingen skjermes.

– Når vi får økte kostnader til sykdom oguførhet, er dette resultatet av prosesser po-litikerne selv har satt i gang, sier Westin.

De ansatte må betale


En skitten bransje• Offentlig sektor kjøper årlig renhold for 1,2 milliarder, og harrenhold i egen regi for 7,6 milliarder.

• Bare et mindretall stiller krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkårnår renholdet legges ut på anbud. Dette til tross for at offentligeinnkjøpere har et særlig ansvar for å ivareta lønns- og arbeidsvil-kår hos sine leverandører (forskrift 8. februar 2008).

• Når offentlige virksomheter legger sterk vekt på pris, virker detnegativt inn på både tjenestens kvalitet og på arbeidstakernesrettigheter.

• En betydelig andel av ansatte i renholdsbransjen opplever uak-septable lønns- og arbeidsforhold. Dette gjelder også renholderefra virksomheter med oppdrag for offentlige etater. Eksempler pådette kan være at de jobber flere timer enn de får betalt for, ikkefår overtidsbetaling og nektes sykepenger ved sykdom.

Kilde: Anbud og arbeidstakerrettigheter, Fafo 2011

Steinar Westin

VASKET HER I 14 ÅR:Lambertseter sykehjem varAbdis arbeidsplass i 14 år.Nå er jobben hans overtattav andre, mens Abdi erarbeidsløs.

fel_08-12_Layout 1 11.05.11 11.36 Side 12

Praxis ASSjøtun Næringspark

6899 Balestrand

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par (gjelder ikke T-skjorter). Tilbudet gjelder til 30.06.11 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Spar opp til 40% - På populære modeller til arbeid og fritid! Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser.

Miks som du vil - Spar opp til

40%

...gjør dagen din behagelig

350,-Fritt valg 2 par kun

Modell 25170 RomaDamesandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert nubukkFarge: Lys blå m/grå og Navy m/gråStørrelse 36 - 42Normalpris 229,-

Modell 25130 Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiberFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42Normalpris 299,- 400,-

Fritt valg 2 par kun

Modell 25080 LisboaDamesandal i ekte skinn med

tåstropp og borrelåslukning.Kvalitet: Skinn

Farge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Normalpris 349,-

Sort Hvit Rød Azurblå Navy Lys blå Pink Turkis Coral Lys lime Lilla

Formsydd toppModell 98508Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask. Str. S-3XL(Hvit og lys blå opp til 4XL)Normalpris 149,-

250,-Ta 3 betal for 2

Modell 25210 Napoli Ballerinasko til damer

med borrelåslukking over vristen.

Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit

Størrelse: 36 - 41Normalpris 329,-

Modell 25190 MilanoSlip-in til damer med elastisk

snøring med stopper.Kvalitet: Imitert skinn

Farge: HvitStørrelse: 36 - 41 Normalpris 299,-

Rek

lam

ebur

eaue

t S

P3

A/S

Modell 25200 VeronaSportssko til damer med elastisk snøring med stopper.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og HvitStørrelse: 36 - 41Normalpris 329,-

Modell 25180 MonacoSandaler til damer og herrer med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 46Normalpris 329,-

500,-Fritt valg 2 par kun

fel_13_Layout 1 09.05.11 11.23 Side 13


TARIFFRESULTATER

Under årets mellomoppgjør håpetSkogli at utdanningen hansogså skulle gi uttelling i kronerog øre. Ikke bare i praksis, slik

det har vært hittil. Men slik gikk det ikke.

Åtte års ventingMed både vaktmesterskole og teknisk fag-skole som ballast, føler Bjørn Tore Skogliseg godt skodd for jobben som vaktmesterpå Nord-Odal sykehjem.

Skogli tok opp spørsmålet om uttellingfor teknisk fagskole allerede da han be-gynte i vaktmesterjobben for åtte år siden,og fikk da beskjed om at han måtte ta detteopp i lokale forhandlinger.

– Det har jeg prøvd hvert år uten å nåfram. Det eneste tillegget jeg har fått, er forvaktmesterskolen som jeg avsluttet omtrentda jeg begynte her.

I hovedoppgjøret i 2008 var partene enigeom at ettårig utdanning skulle gi 20.000kroner ekstra på lønnsslippen. Både Skogliog hans kollega som er i samme situasjon,trodde da at det skulle være grei skuring, ogla fram kravet for arbeidsgiveren på nytt.Men de har hittil ikke fått fem øre.

Mekling førte ikke fram– Utdanningen går rett inn i jobben min.Men ved forhandlingsbordet påpektearbeidsgiveren min at utdanningen var forgammel. Dermed ble det brudd i de lokaleforhandlingene, og saken gikk til mekling.

Rett før påske kom avgjørelsen fra mek-lingsmannen, og det var en ny skuffelse.Vaktmestrene fikk heller ikke i dennerunden uttelling for teknisk fagskole.

– Om det er slik at utdanning fra 1992 er for gammel – ja, så er det mange med

utdanning som er gått ut på dato i norskekommuner, sier Bjørn Tore.

Odd Rudshaug, sekretær i forhandlings-utvalget i Nord-Odal, er fornøyd med av-gjørelsen i tvistedomstolen. Han mener deter riktig at vaktmestrenes krav er avvist.

– Begge vaktmestrene tok utdanningenflere år før de ble ansatt her. Nå håper jeg vi har nullstilt oss slik at det bare er utdan -ning som er avsluttet etter forrige års lokalelønnsforhandlinger som skal gi uttelling.

Når ikke fram lokaltI dag er Bjørn Tore Skogli på toppen avlønnsstigen for ufaglærte, noe som etterårets mellomoppgjør gir ham drøyt 325.000kroner i året.

– Vi som tjener minst, får også minst avden lokale potten. Derfor må kompetanse-tilleggene sikres gjennom sentrale forhand-linger, mener han, og får støtte helt til toppsi Fagforbundet.

Fasit etter den siste runden med lokaleoppgjør i kommunene, var 69 meldingerom brudd, og de fleste av dem handlet omøkonomisk uttelling for kompetanse.

Viktig tema neste årFagforbundets leder og forhandlingsleder i LO Kommune, Jan Davidsen, liker denneutviklingen dårlig: – Praksis for de tre sisteårene viser at de ansatte ikke får en like -verdig lønnsmessig uttelling for økt kom-petanse. Vi krever at KS blir med på etarbeid for å sikre at avtalt uttelling skjerautomatisk i alle kommuner.

Økonomisk uttelling for kompetansekommer til å bli viktig ved hovedoppgjøretneste år.

Bjørn Tore Skogli er skuffet over at kompetansekravet ikke førte fram. Nåhåper han det går bedre i neste oppgjør.

Det han lærte på skolen har Bjørn Tore Skogli nytte avhver eneste arbeidsdag. Likevel mener arbeidsgiver at utdanningen er verdiløs fordi Skogli avsluttet teknisk fagskole før han ble ansatt som vaktmester i kommunen.Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Får ikke tilleggfor utdanning

LO stat fikk gjennomslagFor første gang siden 2005 unngikk partene i statsoppgjøret å havne i mekling. Staten varførst ute i offentlig sektor, og satte standarden også for KS-oppgjøret. Statsoppgjøretgjelder ca. 1400 medlemmer i Fagforbundet, og forbundets representant i forhandlings-utvalget, Geir Mosti, mener resultatet sikrer reallønnsvekst for alle statsansatte, og at LOStat fikk uttelling på alle hovedkravene.De lavest lønte i staten får et tillegg på 7000 kroner, mens det blir litt ekstra på de

lønnstrinnene der de store kvinnegruppene befinner seg.Det er også avsatt 0,15 prosent til lokale forhandlinger – med de samme føringene som

ble avtalt i fjor, hvor likelønn var sentralt. PF

fel_14-15_Layout 1 11.05.11 13.54 Side 14


Seks timer før fristen ved midnatt 1. mai, blepartene i kommuneoppgjøret enige om enforhandlingsløsning. De ansatte får et tilleggpå minimum 7000 kroner.

– Vi er fornøyd med resultatet. Det generelle tillegget er på linje med det de fikk i staten, sierforhandlingsleder for LO kommune og leder iFagforbundet, Jan Davidsen.De ansatte i kommunesektoren får et generelt

tillegg på 1,72 prosent, minimum 7000 kroner i året. Sammenholdt med tillegg som er gitt tid-ligere, utgjør resultatet en lønnsvekst på 4,25prosent. Minstelønnssatsene blir justert i samsvar med

de generelle tilleggene. I tillegg blir minstelønn til unge arbeidstakere

fra 1. mai hevet til 197.500 kroner for demunder 16 år og til 222.200 for dem mellom 16og 18 år.Lønn til hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte blir

også hevet til minimum 347.000 kroner frasamme dato.KS ønsket ikke å forholde seg til kravet om

uttelling for tilleggskompetanse siden dette varet mellomoppgjør og bare dreide seg om øko-nomi. Kravet om kompetanseuttelling vil istedet bli et viktig tema ved neste års hoved-oppgjør. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

UTGÅTT PÅ DATO: Utdanningen hans er gått ut på dato, mener arbeidsgiveren Nord-Odal kommune. Dermedfår ikke vaktmester Bjørn Tore Skogli tillegg for teknisk fagskole.

Brudd i OsloPartene i mellomoppgjøret i Oslokommune klarte ikke å bli enige, ogoppgjøret går nå til mekling. Mens kommuneansatte i resten av

landet fikk et tillegg på 4,3 prosent,tilbød Oslo sine ansatte 3,7 prosent.– Kommunens tilbud er ikke i tråd

med reguleringsbestem melsene forandre avtaleår, der vi var enige om atkommunen skulle følge lønnsutvik -lingen til sammenliknbare tariff-områder, sier leder Mari Sanden iFagforbundet Oslo.– Det er helt uaktuelt for Fag for -

bundet Oslo å akseptere at ansatte i Oslo skal ha en dårligere lønns-utvikling. Vi har fremmet rimeligekrav, tilsvarende rammene i KS- og i statsoppgjøret.– Dette må være politisk motivert,

og det tvinger fram en mekling somburde vært helt unødvendig, sierSanden. PF

Enige i Spekter Fasiten i sykehusoppgjøret er klar: Ettillegg på 2,4 prosent og minst 8000kroner til alle ansatte fra 1. juni i år.− Et likt kronetillegg gir en god

sosial profil på oppgjøret. Det sikrerde lavlønte en bedre lønnsutviklingenn gjennomsnittet, samtidig som viivaretar dem med midlere og høyerelønn, sier nestleder Mette Nord. Kompetansetillegg knyttet til

videre- og etterutdanning skal flyte påtoppen av minstelønnsnivåene. Delokale partene har frist til 1. novembermed å kartlegge de ansattes kompe -tanse slik at tilleggene kan utbetalesfra nyttår. SH

Alle får minst 7000

MOTPARTER: Forhandlingsleder Per Kristian Sund -nes i KS (t.v.), forbundsleder Jan Davidsen og KS-direktør Sigrun Vågeng.

fel_14-15_Layout 1 11.05.11 13.54 Side 15


Det har sittet langt inne, men rørleggerRune Slartmann har valgt å være åpenom sin adhd-diagnose. Først til noenfortrolige kolleger og etter hvert til

sjefene i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Lang vei til diagnoseRune fikk diagnosen først da han var 45 år. Det varsamboeren som på en klok måte satte ham påsporet av at de urolige beina, impulsiviteten, søvn-problemene og konsentrasjonsvanskene kanskjekunne ha en medisinsk forklaring. − Etter mye overveiing oppsøkte jeg fastlegen og

fortalte om uro som vokste til stress og kaos. Så begynte ballen sakte å rulle. Diagnosen kom

som resultat av en møysommelig prosess, somkrevde all den konsentrasjon og tålmodighet somRune ikke hadde. Men han sto løpet ut gjennom

mange og lange tester. Og venting på svar. Det tokhalvannet år før det ble klart at Rune hadde adhd.

«Sitt stille»«Hvor mange ganger må jeg gjenta det?» Rune bleirettesatt tusenvis av ganger opp gjennom opp-veksten. Både uttalt og underforstått sa lærerne athan var dum. For han var jo så urolig.− Jeg var mer hyper enn de fleste. Men en god

porsjon flaks og gode venner har gjort at jeg harklart meg og blitt rørlegger, sier Rune. − Selv om jeg har en diagnose, så er jeg en god

arbeider. Og det fins mange tusen av oss. Og tusenvarianter. Men med god struktur, variasjon ogtrygghet, har mange en enorm arbeidskapasitet.Runes morgenstund starter med papirarbeid.

Han kan ikke starte med kollegakaffe, fordi hanmå komme raskt i gang med kontorarbeidet.

ADHDAdhd står for Attention DeficitHyperactivity Disorder, og er ennevrologisk forstyrrelse i hjernen.Diagnosen innebærer en opp-merksomhetssvikt, med eller utenhyperaktivitet. Mellom tre og fem prosent av alle

barn i Norge har adhd; ca to tredelerer gutter. Om lag to tredeler vil hasymptomer også som voksne. Arv erviktigste årsak, men oppvekstsmiljøkan ha betydning.Symptomene kan være impulsivitet,

konsentrasjonsproblemer, vanskelig -heter med å oppfatte muntlige be-skjeder, problemer med å organisereseg selv, uro og rastløshet, problemermed oppgaver som gjentas, entendens til å grue seg unødig.

Mange mennesker med adhd er arbeidsjern, men sliter likevel i arbeidslivet.− Vi trenger god struktur, sier rørlegger Rune Slartmann, som fikk diagnosenførst da han var 45 år. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

fel_16-17_Layout 1 11.05.11 13.38 Side 16


− Om morgenen har jeg topplada batterier ogstyrer konsentrasjonen mot brevskriving og rutine-arbeid.Han blir fort sliten av den typen arbeid; det er

godt å få det unna på morgenen, så han kankomme seg av gårde på jobber ute.Dette gir også den variasjonen han trenger. På

den ene siden stortrives han med utfordringer, påden andre siden må ikke oppgavene bli for over-veldende. Da kan han trenge hjelp til å dele oppog prioritere. − Stort sett balanserer jeg dette selv. Innimellom

trenger jeg hjelp til å sortere, og til å ta ned én ballav gangen. Så gyver jeg løs med liv og lyst.

Gir seg ikkeRune liker å følge oppgavene fra A til Å. − Jeg må se helheten, og er ikke god til bare å

være en brikke. Jeg har behov for å vite hvordandet går med saker jeg har vært involvert i. Jeg erveldig nysgjerrig, og må vite hvordan det ender: omregninga ble betalt, om testingen av vannmålerengikk bra. Heldigvis kan jeg spørre funksjonslederRobert Bjørnstad som vet det er viktig for meg å fåsvar. Ellers kaster jeg bort mye tid på å grublehvordan det gikk.Behovet for utfordringer, kombinert med å følge

en sak til slutt, gjør at Rune ikke gir seg lett. Nåroppgaven er vrien, og verken etat, leietaker ellerhuseier aner hvordan rør og vannmåler er plassert,gir ikke Rune opp før saken er løst.

Støtte i hverdagenGod ledelse har vært avgjørende for å lykkes ijobben. Rune roser funksjonsleder Robert Bjørn-stad. − Robert er en trygg og stødig leder, bevisst på

målet og ikke for detaljstyrende. Samtidig er hanvillig til å hjelpe meg å sortere hvis det går i stå,I siste medarbeidersamtale fant Rune og Robert

ut at det er viktig at Rune får et kurs i Excel.Datatekniske hjelpemidler som holder orden ogoversikt, gir god støtte.

Bite av seg tungaMange med adhd sliter med impulsivitet.− Når jeg er lei eller sliten, er jeg altfor kjapt ute

med en irritabel kommentar. Ordene detter ut, ogjeg angrer som en hund etterpå. I arbeidslivet kan impulsiviteten føre til ube-

tenksomme snarveier, både når det gjelder å følgetjenestevei med saker, men også for å utføre jobbenpå en forsvarlig måte – ikke minst for ham selv.− Som guttunge så jeg aldri farer og var aldri

redd, jeg så ofte ikke konsekvensene. Nå, bådefordi jeg er voksen, men også fordi jeg har lært omadhd, er jeg blitt veldig bevisst på å følge rutiner,forteller Rune.

Ikke bare medisinerRune får medisiner, og vet at de hjelper. Spesieltfordi han sover bedre, noe som er et typisk tegn påat medisin og dosering er riktig. − Jeg merker ikke store forskjellen, bortsett fra

bedre søvn og at jeg er blitt bedre til å lytte – og tilikke å avbryte så ofte. Jeg tror folk rundt meg blirmindre slitne av min uro. Jeg har ikke så uroligebein lenger, smiler Rune, og legger til:− Men verken for barn eller voksne er medisiner

nok. Vi trenger ekstra dyktige lærere og ledere.Adhd må aldri bli en unnskyldning for dårlig opp-førsel, men det er en forklaring.

INDRE MOTOR:− Det verste somfins er å kjede seg.Jeg holder høyttempo, men harogså stort behovfor å trekke megtilbake, sierrørlegger RuneSlartmann.

ALT FORSTERKES• De fleste råd til kolleger og ledere i møte med en medarbeider gjelderfor oss alle, men for en med adhd er det enda viktigere. Da kan man få et villig arbeidsjern tilbake.

• Bygg på sterke sider og interesser.• Benytt skriftlige støttesystemer (tidsplaner, datatekniske løsningersom Excel).

• Kontaktperson/fadder.• Bruk av pauser (pause etter 45 minutters møter).

• Klar struktur, én oppgave avgangen.

• Stort behov for variasjon og utfor dringer.

• Forberede forandringer, prøve åunngå brå, uforutsette hendelser.

• Hjelp til å prioritere.• Redusere distraksjon (ikke åpnelandskap).

• Klare tilbakemeldinger.• Unngå tidspress, men gi gjerne tidsrammer.

• Tydelige tjenesterutiner.• Redusert eller fleksibel arbeidstid.

«En god porsjonflaks og godevenner har gjortat jeg har klartmeg og blittrørlegger.»

RUNE SLARTMANN

fel_16-17_Layout 1 11.05.11 13.38 Side 17


Uteseksjonen møterjevnlig mindreårigesom har dratt fraasylmottak og min -

dre årige som er illegale mi-granter. – Vi treffer dem i eller i til-

knytning til de åpne rusmiljøenei Oslo sentrum, bekrefter BørgeErdal, leder for Uteseksjonen,som er en del av Rusmiddel -etaten i Oslo kommune.

Ofre for menneskehandelDet er ingen som har oversiktover hva som skjer med asyl -søkerbarn som forsvinner framottak. De kan være ofre forbakmenn som krever at de påkriminelt vis tjener inn skyhøygjeld de har pådratt seg underflukt. Eller de kan værekriminelle omstreifere som mis-bruker norske mottak, slik politiog utlendingsmyndigheter argu -menterer. – Noen av de mindreårige kan

etter vår vurdering være ofre formenneskehandel. Problemstil-lingene utfordrer oss lokalt, na-sjonalt og internasjonalt sidennoen av barna er på drift gjen-nom Schengen-området, sierErdal.

Ønsker barnevernet innDet er oftest asylsøkerbarn over15 år som forsvinner. NorskFolke hjelp mener mye kunnevært løst hvis barnevernet fikkomsorgen for asylsøkerbarn mel-lom 15 og 18 år, slik de har fordem under 15 år.

– De under 15 år er på om-sorgssentra i regi av barnevernet,mens de mellom 15 og 18 år borpå mottak for enslige mindre -årige drevet av Utlendings-direktoratet. Det gjøres en klarforskjell på asylbarn og norskebarn på dette feltet, sier IngerSylvia Johannesson i Verge -sekretariatet i Norsk Folkehjelp.

MenneskehandelRedd Barnas ungdomsorganisa-sjon, Press, frykter at flere avasylsøkerbarna som forsvinnerkan være ofre for både mennes-kehandel og annen utnyttelse. I2008 publiserte organisasjonenen rapport som konkluderte medat nesten 400 barn har for-svunnet fra mottak de siste tiårene. – Barna kan bli utsatt for sek-

suell utnyttelse, tvangsarbeideller narkotikasalg. Det er mangeulike måter å betale bakmennpå, sier leder Tirill Sjøvoll, sommener at tett oppfølging frabarnevernets side kan reddemange asylsøkerbarn.

– Barnevernets omsorgssentrefor dem under 15 år er langt påvei en suksesshistorie når detgjelder problematikken med for-svinninger. De har tettere be-manning og flere med barnefag-lig kompetanse. Barn får ikke sålyst til å forsvinne herfra, for-klarer Sjøvoll. Hun forteller atdenne kvaliteten koster, og atbarna under 15 år i dag er myedyrere i drift enn dem over 15.

Et økonomisk spørsmålStatssekretær Pål Lønseth i Jus-tisdepartementet bekrefter dette.– Delvis er dette et økonomisk

spørsmål. De under 15 år kosterfem ganger så mye som de over.Men vi mener at de yngstetrenger døgnbemanning og flerevoksne. Dessuten er det andreenn barnevernet som kan gi godomsorg, og dette har vi diskutertmed Press, sier Lønseth, som

Barn på flukt forsvinner fra mottakNesten 400 enslige asylsøkerbarn har forsvunnet fra norskemottak de siste ti årene. Nå krever Norsk Folkehjelp at asyl -søkende ungdom mellom 15 og 18 år kommer inn under barne -vernets omsorg. Myndighetene nekter – det «koster for mye».Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK M. SUNDT

Overføring tilbarnevernet utsatt1. desember 2007 ble omsorgs-ansvaret for enslige mindreårigeasylsøkere overført fra UDI tildet statlige barnevernet. Dettegjelder ikke for dem mellom 15og 18 år. Den rødgrønne regje-ringen meldte i Soria Moria 2-erklæringen at den bebudedeoverføringen av 15–18-åringenetil barnevernet tidligst vil skje i neste stortingsperiode.

fel_18-19_Layout 1 09.05.11 11.26 Side 18

mener UDIs mottak fungererbra. Norsk Folkehjelp er kritiske

til denne argumentasjonen: – Åprissette et barn er uverdig. Viville aldri sagt om norske barnat de er for dyre til å bli tatt vare

på av barnevernet, sier IngerSylvia Johannesson.

For høyt tallIfølge Justisdepartementet for-svant 65 mindreårige fra mottaki 2010, uten at man har hørt noe

fra dem i ettertid. Lønseth inn-rømmer at det er et altfor høyttall.– Vi er helt sikre på at ikke

alle disse er ofre for mennes-kehandel, men det er sannsynligat noen av dem er det. Justis-

departementet gir klare in-strukser til politiet om åprioritere dette, men vi er ikkesikre på om det blir gjort nok,sier Lønseth, som vil se på dettei den kommende stortingsmeld-ingen «Barn på Flukt».


Systemet rundt mindreårigeasylsøkere halter, mener vergeLiv Hatland. Hun har selv opp-levd at tre av «hennes» harforsvunnet.

– Dette er gutter og jenter mel-lom 16 og 18 år, og jeg har værtveldig bekymret for dem, sierHatland.– Jeg aner ikke om to av dem

som forsvant noen gang harkommet til rette, til tross for at

jeg på papiret fortsatt står somverge. Den tredje var i kontaktmed politiet, men forsvant igjen.

– Hvor svikter det når unge kanforsvinne på denne måten?– Forsvinner asylbarna fra

mottaket de bor på, får jeg barebeskjed om at de er borte. Jeghar ikke fått noen informasjon ietterkant om hvilke tiltak som ersatt i verk for å finne dem. Jegføler jeg blir «tatt av» saken, sierHatland, som savner mer koordi -

nering mellom UDI, politiet, vergerog mottak. Hun mener også at vergens

rolle er underkjent av myndig -hetene når de lager rapporter ogmeldinger om hvordan de skalhindre at så mange forsvinner. – For eksempel har regjeringen

nettopp publisert en handlings-plan for 2011–2014 Sammenmot menneske handel. Her om-tales hele 35 tiltak, men vergenesrolle er overhodet ikke nevnt.

Vergene maktesløse

SAVNER KOORDINERING: VergeLiv Hatland etterlyser bedrekoordinering mellom UDI, mottakog verger når asylbarn forsvinner.

SÅRBARE: Noen av asylbarna som forsvinner franorske mottak, ender opp i narkotikamiljøetrundt Oslo S.

fel_18-19_Layout 1 09.05.11 11.26 Side 19

Helene UriAlder: 46 år

Familie: Mann og to døtre (14 og 17 år)

Yrke: ForfatterAktuell: Med romanen Kjerringer og språkboka

Latin for begynnere

– I min dialekt er kjerring et skjellsord. Noeman sier om damer som ikke er ordentlige«babes», eller om menn som er skikkeligfeige. Jeg vil ta ordet tilbake. Gi det et nyttinnhold. Jeg syns det er et tøft ord, og hoved-personene i boka er skikkelig tøffe kjerringer.

Språkviteren Helene Uri sitter med benaoppunder seg i sofaen og tekoppen mellombegge hender og analyserer tittelen på for-fatter Helene Uris nye roman. Den handlerom fire kvinner midt i livet, som trefferhverandre på et kurs i latin og danner enklubb hvis formål er å hevne seg på mennsom har behandlet dem eller andre kvinnerdårlig fordi de er kvinner. Ofrene deres erbare menn de kjenner, og kjerringenes ak-sjoner er nøye planlagt og gjennomført medtanke på å ramme mennenes ømmestepunkter – enten det sitter mellom bena ellerstår i garasjen. Boka er litt krim, litt dame -roman og ganske mye feministisk kampskrift.

– Boka er helt klart politisk i den forstandat jeg har brukt mitt sinne eller min irritasjonover mannens behandling av kvinnen. Mensamtidig er ikke en roman det samme som etdebattinnlegg eller en kronikk. Jeg må skrivedet som blir den beste historien. Jeg må tapersonene dit historien vil at de skal gå, ogikke mot et mål om skape debatt.

– Vil du at jeg skal sitte foran vinduet istedet? Helene Uri avbryter seg selv oghenvender seg til fotografen. Unnskylder segfor at hun ikke har tatt på seg noe merfargerikt. Garderoben her på hytta, som hunkaller sommerhuset med panoramautsiktover Randsfjorden, er ikke så rikholdig som

den hjemme i leiligheten i Oscarsgate. Menhun kan kanskje bytte tekopp for å få litt merfarge i bildet? Hylla over kjøkkenbenken harkopper som dekker hele paletten. Teen erbrygget etter alle kunstens regler, med enliten dæsj honning.

«Tedrikker» er en viktig del av defini-sjonen av begrepet Helene Uri, for å lånelingvistenes metode. «Urban» og «aka-demiker» hører også hjemme her. Og vel-kledd, sofistikert, kunnskapsrik og effektiv. Iløpet av fire år midt på nittitallet giftet hunseg, fikk to barn, avla doktorgrad og ga ut de-butromanen. Siden 2001 har hun gitt utminst ei bok i året, de første fire mens hunfortsatt var i full jobb ved Universitetet iOslo. Nå har hun en ny roman på vei tiltrykkeriet og et fagbok-manuskript til vask-ing på pc-en i annen etasje. Likevel er detlangt fra noe oppjaget eller hastig overHelene Uri. Hun er rolig og veloverveid i sinebevegelser og formuleringer. Slipper kattenut når den vil ut og inn like etterpå. Tartelefonen når den ringer for å forsikre seg omat ingen av tenåringsdøtrene hennes trengerhjelp med noe og finner igjen tråden isamtalen like fort som hun finner igjen tekoppen på bordet.

– Ja, det er klart jeg har litt kjerring i meg,jeg også. Ellers hadde jeg ikke klart å skrivedenne romanen. Men jeg tar det nok mer utved skrivebordet enn ved å aksjonere på denmåten disse damene i Kjerringer gjør.

Etter at hun hadde sagt opp forskerstil-lingen sin ved Universitetet i Oslo i 2005,fordi hun følte seg på «grensen til trakassert»

PortrettetTekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Vanligvis framstår hun som en urbanintellektuell. Ei fin dame, med matchende skoog veske, raskt hode og sikkert språk. Nå trerhun fram som kjerring. Og syns det er tøft.

Litt av ei kjerring


fel_20-22_Layout 1 11.05.11 08.17 Side 20

fel_20-22_Layout 1 11.05.11 08.17 Side 21


Portrettet: Helene Uri

tok hun det definitivt ut ved skrivebordet. Iromanen De beste blant oss beskrev Uri ipinlige detaljer hvordan folk lå seg til høyt-stående stillinger ved Universitetet og ut-nyttet posisjonene sine grovt.

– Akkurat da jeg satte meg ned og begynteå skrive De beste blant oss, lå det helt klarten god porsjon kjerringaktig hevn i tankenemine. Men det elementet forsvant litt etterhvert som fortellingen tok form, mener Uri.Fem år etter er hun ferdig med debatten omsin egen oppsigelse og romanen som fulgte.Det som står igjen etter bruduljene, er atdette ble et vendepunkt i livet hennes. Detvar da hun bestemte seg for å gi opp sin aka-demiske karriere og bli forfatter på heltid.Hun kastet over bord alt det hun haddestrevd og jobbet for i sitt voksne liv, og dethun hadde drømt om siden hun tråkketrundt på Blindernområdet som tenåring.

– Jeg er ikke en sånn som ombestemmermeg i tide og utide. Så det å skulle gå fra enakademisk karriere som jeg hadde drømt omog planlagt i så mange år, til noe så usikkertsom å bli frilans forfatter, var et stort skritt åta. Men jeg har ikke angret et eneste bittelitesekund, sier hun med overbevisning.

Foreleseren Helene Uri blir tilfredsstiltgjennom foredrag og lærerengasjementet påforfatterutdannelsen til Norsk barnebok-institutt. Lingvisten Helene Uri er aktiv som

styremedlem i Språkrådet og medlem avpresidiet i Det norske akademi for sprog oglitteratur. Hun blir fortsatt invitert til å sitte ipanelet når kj-lydens stilling i moderne,muntlig norsk skal debatteres, og hun harskrevet flere faktabøker om språk og til ogmed et essay med 243 ord for kvinnensunderliv. Nå har hun gitt seg latinen i vold.

– Det var et merkelig sammentreff. Som ettegn fra en romersk gud, forteller Helene Uri.

Hun hadde jobbet med romanen om kjer-ringene et halvt års tid, og bestemt at deskulle møtes på kveldskurs i latin da hun token drink sammen med forlagssjefen i Kagge ifjor vinter. Såkomspørsmålet: – Har du lysttil å skrive en bok om latin for oss?

Og slik gikk det til at Helene Uri, samtidigsom hun skrev på historien om kjerringenepå latinkurs, forfattet læreboka kvinnene iromanen bruker på kurset.

– Det har vært veldig artig. Siden jeg ikkekan så mye latin, fikk vi med oss universitets-

lektor Tor Ivar Østmoe, og boka er lagt oppsom en dialog mellom oss to. Vi går på re-staurant og på quiz-aften og snakker om ordog uttrykk som stammer fra latin. Selv har jegfått masse aha-opplevelser underveis.

Helene Uri blir avbrutt igjen. Dennegangen av en merkelig lyd fra kjøkkenet. Deter katten som har vært ute og fanget mus ogsom nå kaster opp det uvante måltidet påden nyslipte parketten. Sushi er en ektebykatt, litt malplassert her ute i den villenaturen på landet. Ikke helt ulikt sin matmor,som på mange måter ser mer veltilpasset utpå høye hæler over Universitetsplassen ellerpå vei til en urban kafé, enn når hun travergjennom gresset med sin manns store, svartestøvler.

– Jeg har en rural side også, bedyrer HeleneUri, som helt siden hun var barn har tilbraktalle sine somre på familiens landsted i Roms-dalen. Der lekte hun på setra og jobbet ifjøset, fisket og satte garn, renset og sløyetfisk. Hun legger ikke skjul på at det var enstor sorg for henne å selge familiegården forto år siden, selv om det nye landstedet herved Randsfjorden ligger mye lettere tilgjeng-lig. Ferskvannsfiske har ikke hun og ekte-

mannen gitt seg i kast med ennå,men de har båt og kajakk, og gårmye tur.

– Jeg begynner jo å bli en gammeldame, og noe av det hyggeligste jegvet er å sitte på verandaen og spisegod mat og drikke vin sammen medvenner, sier Uri.

Hun har ikke vært gjennom noenførtiårskrise med hang til å løpe

langt eller klatre høyt. – Jeg er ikke noe sportsmenneske. Jeg

kommer aldri til å begynne med fallskjerm-hopping eller fjellklatring. Det nærmeste jegkommer å gå over en pol, er når jeg sitter vedpc-en og klarer å frigjøre meg helt fra hvaandre tenker om meg. Som forfatter kan duikke sitte og tenke «hva vil mamma si nårhun leser denne sexscenen» eller «hva vilfolk tro om meg når jeg skriver dette». Åklare å frigjøre seg helt fra slike tanker er velegentlig ganske tøft, er det ikke?

«Boka er helt klart politisk iden forstand at jeg har bruktmitt sinne eller min irritasjonover mannens behandling av kvinnen.»

fel_20-22_Layout 1 11.05.11 08.17 Side 22

WEB SANDAL

1.115000,- inkl.frakt

Art 213 lilla. Str. 36-42.Finnes også i blå, rød og sort (36-46).

SANDAL

7779999,---- inkl.frakt

Art 401 Turkis. Str. 36-41.Lett og luftig modell med meget

god passform.

SANDAL

6669999,---- inkl.frakt

Art 102 Flower. Str. 36-41.

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende nyheter!

Den buede Waitz Energy Balance”sålen gir en rullende bevegelse, som setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Art 626 Art 211 Art 316 Art 906

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

NYHET!

NYHET!

NYHET! NYHET! NYHET!

Den ekstremt støt dempende

Grete Waitz™ sålen

i alle modeller!

OBS! Fri retur.

899,- 1.150,- 1.250,- 799,-

879 FC 230 280 05 11 i dd 1 06 05 11 14:47:17

fel_23_Layout 1 11.05.11 08.18 Side 23

Unni RasmussenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Ann-Mari WoldTariffAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljø loven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: På min arbeids-plass, et sykehjem, har vi alltidhatt ferie én helg ett år, så tohelger året etter. I år får vi feriebare én helg, og jeg syns det erså vanskelig å finne ut avferieloven for oss somgår i turnus. Hvormange helger blir vitrukket for osv.Vi blir pålagt å ta fire uker

sammenhengende i periodenfra 20. juni til 14. august. Jegsom ikke har skolebarn, synsdet har vært greit å kunnereise utenom turistsesongensiden det er både billigere ogmindre stressende.

S.S.

SVAR: Jeg antar at du arbeiderpå et sykehjem som er bundetav en tariffavtale, og mitt svarbaserer seg på det. Ekstraferiefor arbeidstakere over 60 år tarjeg ikke hensyn til i svaret. Du har du rett til følgende

feriefritid; 25 virkedager imedhold av ferieloven og 5virkedager i medhold av tariff-avtalen, til sammen 30 virke -

dager = 5 uker. Med virkedagermenes «svarte dager» påkalenderen. For arbeidstakeresom arbeider etter turnusplan,vil noen av feriedagene kunnefalle på dager med arbeidsfri. Islike tilfeller regnes fridageneogså som feriefridager. I ferieloven § 5 pkt. 5 − Til-

leggsfritid ved søndags- ogskiftarbeid, regelmessig arbeids-tid m.v., heter det blant annet:«Arbeidstaker som arbeider på søndager, kan kreve å fåarbeidsfri enten på søndag som

faller umiddelbart førferien, eller på søndag

umiddelbart etterferien». Det er plas-seringen av feriensom avgjør hvor

mange helger du skalha feriefritid, og det kan

ikke lages lokale regler fordette. Arbeidshelger som

kommer i ferien din skal duselvfølgelig ha fri. Du skal ikkebehøve å «jobbe inn» helgersom er arbeidshelger i ferien, ogdu skal heller ikke «skylde»helger etter avviklet ferie. Værimidlertid oppmerksom på atovennevnte bestemmelse iferieloven bare omhandlersøndag og ikke hele helgen. Du oppgir at dere i år er

pålagt å avvikle fire ukerssammenhengende ferie. Hvormange helger du da vil fåferiefri, avhenger av turnus-planen og hvor mange arbeids-helger som blir berørt av ferien.

I ferieloven § 6 − Feriefast -setting, endring og erstatning,heter det blant annet: «Arbeids-giver skal i god tid før feriendrøfte fastsetting av feriefritidog oppsetting av ferielister medden enkelte arbeidstaker ellervedkommendes tillitsvalgte.Oppnås ikke enighet, fastsetterarbeidsgiver tiden for ferieninnenfor de grenser som følgerav §§ 7−9.» Med andre ord vildet si at arbeidsgiver kan be-stemme at dere skal avvikle fireuker i tidsrommet 20. juni til14. august. Forutsetningen erimidlertid at dette er drøftetmed de arbeidstakere detgjelder og/eller tillitsvalgte.Videre har du krav på å få vitenår du skal ha ferie seinest tomåneder før den starter.

Unni Rasmussen, rådgiver

i forhandlingsenheten

i Fagforbundet

Må jeg ta ferie på sommeren?Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg er blitt anbefalt å tegne boligkjøperforsikring.Er det noe jeg kan få kjøpt gjennom mitt LO-medlemskap/ -LOfavør? S. L.

SVAR: Jeg skjønner at det kan være behov for å sikre at enstor investering som boligkjøp forløper uten problemer og ekstra kost nader. I dag har ikke LOfavør/Spare Bank1 en slikboligkjøper forsikring. Vær klar over at din kollektive hjemforsikring har en bra

rettshjelpdekning. Den kan du bruke om du kommer i enprivat juridisk tvist, som i forbindelse med et boligkjøp. I vissesaker kan du få refundert en betydelig del av advokatutgiftenedine. Husk å ta kontakt med SpareBank 1 Forsikring før duengasjerer advokat for å avklare hva hjemforsikringen dekker.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Boligkjøpeforsikring

fel_24-25_Layout 1 06.05.11 14.42 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg erskilt og har sammenmed min datterflyttet inn hos minnye samboer. Må viha en egen innbofor-sikring, eller er videkket av samboersforsikring?

A.G.

SVAR:Hvis han haren LOfavør kollektivhjemforsikring, sågjelder den for alle ihusstanden. Rentpraktisk for degbetyr det at du ogdatteren din erdekket av hans inn-boforsikring. For-utsetningen erimidlertid at dere harmeldt flytting tilFolkeregisteret og står registrertpå samme adresse somsamboeren. Det er til og med slik at om

datteren din etter hvert tar ut-danning og bor midlertidig på

en hybel eller liknende, vil hunfortsatt være dekket. Så lengehun ikke melder flytting, gjelderhjemforsikringen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank 1 Gruppen

Arbeidsavtalen, ta denfram og kontroller!I de siste ukene har mediene hatt mange oppslag knyttettil vikarbyråer og manglende håndheving av arbeids-miljølovens bestemmelser. Fagforbundet har vært påbanen og ment mye i forhold til uverdige arbeidsforhold,manglende avtaler, brudd på arbeidstidsbestemmelseretc. Vi på Forbundsadvokatkontoret har vært aktivt medi forhold til juridisk rådgivning i disse sakene. I kjøl-vannet av dette har jeg reflektert litt:Erfaringsmessig har mange det samme forholdet til

arbeidsavtalen sin som de har til forsikrings- eller pen-sjonsavtaler. De vet at de har en arbeidsavtale, men hvasom står i den, eller om arbeidsvilkårene som praktisereser i tråd med lov- og avtaleverk, er ikke alle like opptattav. Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal medvirketil en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjonfor de ansatte. Med en slik ufravikelig lov til det bestefor arbeidstakerne, er det klare grenser for hva arbeids-giver kan avtale i en arbeidsavtale eller praktisere ellers.Det er blant annet ikke lov å avtale fast overtid, eller atarbeidstakeren ikke skal ha adgang til å ta ut ferie. Detkan være fristende å jobbe mye i perioder, for eksempelå «frivillig» gå doble vakter. Husk da på at lovensarbeidstidsbestemmelser er til for å beskytte deg og dinhelse! Det er i alles interesse at flest mulig arbeider til degår av med alderspensjon. Tenk langsiktig!Vi erfarer stadig at arbeidsavtaler brytes. Noe av vår

jobb er nettopp å rette opp dette i saker vi får inn tilvurdering. Sakene rundt vikarbyråene har synliggjort atmye kunne vært oppdaget langt tidligere, og derforkommer jeg med en generell oppfordring til alle: Ta entitt på arbeidsavtalen din! Det kan ofte være nyttig åstille spørsmål om forhold på arbeidsplassen er i trådmed hva som står i avtalen din, eller om det rett og sletter noe i arbeidsavtalen som du lurer på om kan væreriktig. Dersom du har spørsmål som gjelder ditt arbeidsfor-

hold, bør du ta dette opp med din nærmeste tillitsvalgte.Som medlem i Fagforbundet har du en sterk organisa-sjon i ryggen!

SPØRSMÅL: Jeg jobber nå kunnattvakter, og lurer på hvormange timer/vakter jeg må hapå dag og kveld for å oppnåskiftstatus? Jeg har snakketmed tillitsvalgt, og forstod atmye var uklart. S.

SVAR: For å bli omfattet av denye arbeidstidsbestemmelsenefor tredelt skift- og turnus-arbeid, er det et krav at arbeids-taker arbeider etter enrullerende arbeidsplan, derarbeidstida innebærer arbeid påbåde dag, kveld og natt. Detbør tilstrebes en jevn fordelingav de ulike vakttypene.

Rotasjonskravet vil ikke væreoppfylt dersom mindre enn enfiredel av arbeidstida er på dagog kveld.I tillegg må arbeidstaker

utføre arbeid minst hver tredjesøndag. Kravet vil også væreoppfylt dersom den enkeltearbeidstaker arbeider i gjen-nomsnitt hver tredje søndag.For deg innebærer dette at du

må ha over en firedel avarbeidstida di på dag og kveld,og i tillegg må du arbeide minsthver tredje søndag.

Ann-Mari Wold, fagleder

forhandlingsenheten

i Fagforbundet

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder av Fagforbundets

juridiske avdeling

Hvem dekker forsikringen?

Hva skal til for å få skiftstatus?

fel_24-25_Layout 1 06.05.11 14.42 Side 25


Som LO-medlem får du gjennom LOfavør inntil 10% rabatt på leiebil for forhåndsbetalte leier verden over.

Oppgi CDP 858691 ved bestilling på hertz.no eller på telefon 67 16 80 00.

Som LO-medlem får du også direkte oppgradering tilHertz #1 Club Gold, som normalt krever minst 3 årlige leier.

Få Gold-fordeler som raskere leier, raskere inn-leveringer og gode tilbud allerede fra neste leie ved å registrere deg via linken nedenfor.

hertz.com/goldenrol/lofavor

Som LOfavør medlem får du 20% rabatt på våre sommerpriser på alle Nordic Choice-hoteller i Norge.

Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud.

For booking gå inn på lofavor.no og velg Nordic Choice Hotels under Ferie og Fritid.

fel_26_Layout 1 09.05.11 11.27 Side 26


Lilleborg er blitt et Lotte-sykehjem. Drømmen om ulike aktiviteter hver dag erallerede oppfylt. Beboere og ansatte sørger for hjemmebakst til kveldskosen, og tarseg gjerne en svingom om det passer. Side 34

Fra institusjon til hjem

� Kreativ omsorg i TromsøDeltakerne på den sjuende KreativOmsorg-samlinga møttes i Tromsø.Etter to dager med vettugt ogkreativt påfyll reiste de hjem for ågi enda bedre omsorg til sinebeboere. Side 30

� Dei har skapt ein ventilÅtte pleiarar i heimesjukepleia i Vågå møtest med jamne mellom -rom for å diskutere etiskedilemma. Dei snakkar om eignerøynsler eller om hypotetiskesituasjonar. Side 32

� Lærer å avverge voldPersonell som arbeider medutagerende brukere, får opplæringi å håndtere utfordrende atferd.Kunnskap, mer enn muskelkraft,kan løse en konfliktsituasjon ogforebygge vold. Side 42

Helse ogsosial

«Økt innflytelse fra medarbeidereog dyktige ledere skaper kreativitet

og en verdig omsorg.» Side 46Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Erik

M. S

undt

hel_27_Layout 1 09.05.11 13.06 Side 27


Godt samarbeid mellomkjøkken og avdelinger ernøkkelen til et sunt kostholdblant beboerne. Det har deerfart i Grimstad.

For ett år siden bestemte de segfor å bedre kostholdet blant beboerne på Frivolltun bo- ogomsorgssenter i Grimstad. Enhetsleder og teamleder frakjøkkenet, enhetsleder og fag-utvikler på institusjonen og faglederne på avdelingenedannet ei ernæringsgruppe.– Det er viktig at beboerne får

riktig mat, og at maten blirspist, sier enhetsleder HaraldBirkenes.Nå blir ernæringsstatusen

vurdert på alle pasienter vedinnleggelse og med jevne mellomrom under oppholdet.Hver pasient blir fulgt opp avpersonell fra både kjøkken ogavdeling ut fra individuellebehov.– Dessuten passer personalet

på at alle får nok væske, for-teller Birkenes. Et annet tiltak er flere og mindre måltider iløpet av dagen fordi mange

pasienter ikke har så stor mat -lyst.Både mat og drikke blir i stor

grad laget på kjøkkenet på Fri -volltun. Birkenes mener veien til bedre

ernæring på sykehjem er atpersonalet blir oppmerksom påbetydningen av sunn mat ogdrikke.– Den største suksessfaktor er

kommunikasjon og samarbeidmellom kjøkken og avdeling,Mat og helse skal løses sam -men, mener Harald Birkenes.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbrev må telleFagarbeidere i BUFetat får ikkeøkonomisk uttelling for fagbrev ibarne- og ungdomsarbeid. Anita Bakkebyingen lønns-messig fordelav at hun hartatt fagbrevsom barne-og ungdoms-arbeider. Huner, i likhetmed alleandre medvidere gåendeutdanning,lønnsmessig plassert som miljø-arbeider med stillingskode 4 istatens lønnsregulativ.Hun mener utdanning som

barne- og ungdomsarbeider børgi økonomisk uttelling fordi dener mer relevant for arbeidet ibarnevernet enn andre utdan -ninger på videregående nivå.Arvid Tønnesen, rådgiver i Fag-

forbundets forhandlingsenhet,forstår at ansatte med fagbrevmener det skal gi uttelling.– Fagforbundet vil arbeide for at

ansatte med fagbrev skal flyttesover på en annen lønnsstige, sierhan. Dette vil ikke gi noen umid-delbar uttelling, men rådgiverenmener det kan gi grunnlag for atbarne- og ungdomsarbeidere fårøkonomisk uttelling for fagbrevetved neste korsvei.


Helse og sosial

Ved helsesenteret i Nesseby harnesten alle som har ønsket det,fått full stilling. Men prisen erarbeid annenhver helg.

Den nye turnusen ved helsesen -teret i Nesseby kommune inne -bærer at nesten alle hjelpepleiereog omsorgsarbeidere har fått fullstillingsprosent. Til gjengjeldarbeider de annenhver helg. Tre

av Fagforbundets medlemmerønsket ikke økt stilling på slike betingelser.Atle Larsen, leder i Fagfor-

bundet i Finnmarks-kommunen,skjønner godt de tre som ikke ervillig til å arbeide mer i helgene.– Jeg ville ikke selv ha arbeidet

annenhver helg, men har inntrykkav at de det gjelder, er fornøyd,sier Larsen.

Den store fordelen i hans øyneer at mellom 25 og 30 ansatte nåslipper å kjempe om ekstravakter.Fagforbundslederen i Nesseby

betrakter den nye turnusen baresom en delvis seier, og håper detblir en overgangsordning.– Vi har fått til hele stillinger. Nå

må vi prøve å få en turnus hvor dearbeider full tid uten mer enn hvertredje helg på jobb, sier han. KES

Flere helger og mindre deltid

KLART MÅL: – Jeg håper på fullestillinger uten ekstra helgearbeid,sier Atle Larsen.

Samarbeid om mat

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.com

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

MILJØARBEIDER:Anita Bakkeby i Alta.

HJEMMELAGET: Brødet på Frivolltunblir bakt på kjøkkenet. Melet malerde selv av kortreist, økologisk korn.

hel_28-29_Layout 1 10.05.11 07.39 Side 28

Ti lærlinger vil fra høsten nytegodt av samarbeidet mellomCathinka Guldberg og Lovisen-berg. Sykehjemmet og syke-huset tar et felles ansvar for åsikre lærlingene to års læretid.

Lovisenberg diakonale sykehus og Cathinka Guldberg-senteret iOslo tar ansvar for å gi framtidashelsefagarbeidere en bred kompe -tanse. Fra høsten kan opptil ti lær-

linger få sitt første læreår påsykehjem met og andre året vedsykehuset.– Vi er det første sykehuset i

Oslo som oppretter læreplasserfor helsefagarbeidere, sier Eva-LillNerlien, prosjektleder for Jobb-glidning og kompetansehevingved Lovisenberg. Sammen medOlaug Vibe, som er faglig an svar -lig for lærlinger på Cathinka Guld-berg, møtte hun nylig sju av

søkerne til de ti læreplassene til en omvisning på sykehuset. De sju er silt ut fra søkermassen påbakgrunn av karakterer og fravær.Før omvisningen på sykehuset

og sykehjemmet, fikk de sju elevene en innføring i hjerte/ lungeredning (HLR). De fikk også prøveå pumpe liv i dokka på sykehusetsHLR-rom.



Lærlinger får drømmejobbREDDER LIV: Mona Yasmin Sørlie prøver å få liv i den avanserte dokka på sykehusets HLR-rom under vei ledning av Nils-Frode Sørlie.

Nytt studium i veiledningFagakademiet inviterer i samarbeid med Fagforbundet til et nytt studiumi veiledning og coaching som gir 15 studiepoeng.Studiet gir innføring i kommunikasjonsteori, psykologi, og du får

prøve ut verktøy for veiledning og coaching i praktiske øvelser. Innholdeter utarbeidet med tanke på ledere og medarbeidere i Nav og andre medveiledningsoppgaver i kontakt med publikum og brukere. Tillitsvalgte og ansatte med personal- eller opplæringsansvar er også i målgruppa. Studiet blir lagt opp med samlinger på Gardermoen, gruppearbeid

og som selvstudium. Studiet koster 14.900 kroner. Fagforbundetsmedlem mer får noe rabatt og kan søke stipend fra forbundet.Studiestart er 28.−29. september. Påmeldingsfrist er 1. august til

www.fagakademiet.no MoS

Verver studenterVerdens beste forsikringsordninger ifølge Leila Catherin Sibayan enfordel i vervearbeidet. Hun tar nåandre av fire år på desentralisertsykepleierutdanning ved Høg-skolen i Finnmark. Nesten 20 avklassen på 31 studenter er med -lemmer i Fagforbundet.– Yrkesetiske retningslinjer er

også veldig viktig for oss, fortellerSibayan. Det var derfor avgjør-ende for mange av studentene at de fikk møte Knut HaraldEriksen, nettverkskontakt for syke-pleiere i Finnmark. På skolebesøk iKirkenes presenterte han oghovedtillitsvalgt Line Kristoffersenbåde med lemsfordeler og deyrkesetiske retningslinjene forstudentene.Sykepleierstudenten er leder i

Seksjon helse og sosial (SHS) i Sør-Varanger og styremedlem i SHSFinnmark. Hun syns det er flott atFagforbundet og Norsk Syke -pleierforbund får innpass på høg-skolene.– Mange i klassen har meldt seg

inn til NSF, men de fleste er for-nøyd med Fagforbundet, fortellerhun.Men Sibayan opplever det som

en utfordring at lønnsnivået blantsykepleierne i Spekter-områdetenkelte steder er ulikt.– Medlemmene vil organisere

seg der de får best lønn, sier hun.Tekst: KARIN E. SVENDSEN

hel_28-29_Layout 1 10.05.11 07.39 Side 29

ilde Gustava Ove-sen bygger bromellom menne-sker. Mellom

generasjoner og kulturer.Hun samler ungdommer oggamle til dans og maling.

– Kule gutter og berte-berter blir berørt i møte medde eldre og deres historier,sier pedagogen og kunst-neren bak Gustavas kultur-fabrikk på Hamar.

Mer enn vi serNår unge og gamle møtes iworkshops, skjer det mestebak, eller under, sangen ogdansen.

– Det er læring på høyt plan,smiler Gustava.

Kunstfabrikken personlig varinvitert til Kreativ Omsorg iTromsø i begynnelsen av april.Her engasjerte hun alle deltakernei to puljer. Først i korsang, deretter iindividuell tegning og til slutt i gruppemaling.

– Hvis du har behov for å stressened, kan du tegne og fargeleggemandalaer, var ett av tipsene hennes.Og selv om de fleste neppe haddehørt om mandalaer før, har alle settdisse symmetriske mønstrene i etkaleido skop.

Samtidig som konferansedeltakernemoret seg, fikk de ikke bare med seg tipsom hvordan de selv kan stresse ned. Detviktigste budskapet er kanskje atmennesker i alle aldre med stort utbyttekan gjøre noe sammen.

Kreativt påfyllKreativ Omsorg har tidligere vært arrangerti Hamar, Bergen, Kristiansand, Trondheimog på Gardermoen. Det er FagforbundetSeksjon helse og sosial (SHS) som hvert årsammen med Norges hjerte- og lungefor-

ening (NHL) og Norsk Pensjonistforbundinviterer helsearbeidere til to dager med fag-lig påfyll.

Påfyllet skiller seg ut fra andre fagdager og-konferanser ved at innholdet ikke er rentteoretisk. Hensikten er å øke variasjonen på

aktivitetstilbud og reduseretendensen til oppbevaring,særlig innen eldreomsorgen.

Avstand ingen hindringDa Kreativ Omsorg i år ble

arrangert for sjuende gang,ble de to kreative fagdagene lagttil Tromsø. Mange av innlederneble naturlig nok hentet fra vår

nordligste landsdel. KrokenUndervisningssykehjem stilte med

flere foredragsholdere, og de presenterteen rekke inte re ssante prosjekter, blantannet forsøk på videomøter mellompasienter med demens og deres pårør-ende.

Torunn Stenhaug og Gerd Pedersenfortalte hvordan pasienter med demenskan se og høre sine kjære ved hjelp avvideo. Lange og kronglete reiseruter kanumuliggjøre hyppige sykehjemsbesøk.Men pårørende til sykehjemsbeboere erogså ofte langt oppi årene og kan hafunksjonstap som gjør en reise vans-kelig.

Bedre enn telefonVideo er en enkel og billig måte å ar-rangere møter mellom beboere ogpårørende på, ifølge Stenhaug ogPedersen.

En overraskende erfaring fraprosjektet var at beboere somikke bevarte konsentrasjonenmer enn mellom ett og fem mi-nutter i telefonen, kunne sitteopp imot en halv time i etfamilieselskap foran video-skjermen.

– Mange flere enn vi førsttenker på kan ha glede av

metoden, mener de to. De trodde for ek-sempel at pasienter uten språk ikke kunneha nytte av et videomøte.

– Men kanskje er det de som har størst ut-bytte av metoden. For de kan jo ikke lengerbruke telefonen, sier Pedersen.

Åtte helsearbeidere fra Orkdal lyttet,lærte og koste seg på Kreativ Omsorgsammen med 150 kolleger fra helelandet. Hilde Gustava Ovesen sørgetfor at de også fikk utfolde seg medfarger og toner.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


H

hel_30-31_Layout 1 10.05.11 07.39 Side 30


Bagasje med inspirasjonOrkdal helsetun var en avarbeidsplassene som stiltemed mange del takere påårets konferanse. Deåtte helsearbeiderne fratrøndelagskommunenfikk med seg godeideer, masse inspira-sjon og motivasjon ibagasjen hjem Og devar alle fast bestemtpå å møtes til opp-summering for åfinne ut hva de kunneinnlemme i driften påeget sykehjem.

– Det er lettere å fåi gang noe herfra nårvi har vært så mangefra ett sted, menerHalldis Engdal. Hunog de sju kollegenehennes lover at lederenpå helsetunet ikke skalangre på at hun har værtraus med permisjons-søknadene.

Flott fra FinnmarkEtt av innslagene fra kon-

feransen som gjorde særliginntrykk på deltakerne fra

Orkdal, var Marit Halvorsenfra Rypefjord sykehjem i

Hammerfest. Halvorsen rostede kreative medarbeiderne sine,

og hun fortalte om et godtarbeidsmiljø med særdeles høyt

nærvær.– Det var artig å høre hvordan de

får det til, sier Halldis Engdal.De åtte fra Orkdal ble også inspirert

da de hørte og så Ragnhild Nystad fortelleom sansehagen i Karasjok. Slik de støtter

den samiske identiteten blant sine beboere,vil trønderne gjerne skape en sansehage påtrøndervis.

KREATIV AV-SLAPNING:Mange små-grupperskapte hversin mandala.

TI FRA TRØNDELAG: F.v. Elin MereteLerstad, Wibeche Lium Haug, HaldisEngdal, Anne Mari Karlsen, JohanneSnøsen, Solveig Alver og AnnaKrogstad fra Orkdal, Jorunn Yslandog Anne Marit Tangvik fra Agdenesog Ingeborg Solligård fra Orkdal.

hel_30-31_Layout 1 10.05.11 07.39 Side 31


Åtte pleiarar i heimesjuke -pleia møtes kvar tredjeveke for å diskutere et-

iske dilemma. Om ikkje alarmengår og alle er friske, er reflek-sjonsgruppa fulltallig. Rundtvaktskiftet på ettermiddagen hardei om lag tre kvarter saman.

– Da heng vi ein lapp på døraog skrur av alle telefonar, fortelEli Valdvik. Når dei har lukka

døra, sit dei difor uforstyrra i dengruppa som kan fungere som einventil for dei som er med.

Refleksjonsgruppa i Vågå erein del av eit større prosjekt iVågå, Lom og Skjåk. Lom hardrive med opne grupper for re-fleksjon i alle avdelingar i pleieog omsorg i over eit år. No erogså dei to andre kommunane i

gang med systematisk kom-petanseheving på etikk.

Dei tre kommunane øvst iGudbrandsdalen har sidanhausten 2009 hatt rolla somUndervisningsheimeteneste iOppland.

Dei åtte er alle sjukepleiararog hjelpepleiarar i heimesjuke -pleia. Dei har danna ei lukka

gruppe med Eli Valdvik og EvaFjøsne som gruppeleiarar. Dei tohar tatt eit kurs i metode for rett-leiing, men Valdvik er klar på atkompetansen på etikk er jamtfordelt, så alle er likeverdigedeltakarar.

Gruppa praktiserer det deikallar sekvensiell samtale. Einav deltakarane legg fram eit etiskdilemma for gruppa, og alle fårhøve til å seie kva for tankar deifår.

– Ein opningsreplikk kan tildømes vere «Når du seier det,tenkjer eg…»

HjelpemiddelFor mange er det utfordrande åhente fram eit dilemma frå eigenpraksis. Ein kortstokk med

NYTTIG HJELPEMIDDEL: – I byrjinga kan det vere lettare å nytte refleksjonskort enn meir personlege utfordringar,meiner Eli Valdvik (i midten).

Etisk refleksjon kangjerast ufarleg medein film eller einkortstokk. Ellermetoden kan bli såvanleg at ingen opp-lever det skrem -mande å diskutereetiske dilemma.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

er ikkje farlegRefleksjon

Dei tre kommunane i Nord-Gudbrandsdalen, Vågå,Lom og Skjåk, fekk rolla som Utviklingssenter iOppland mellom anna fordi dei er utkantkom-munar med store areal og stor avstand til sjukehus.Utviklingssenteret i Oppland prøver ut tele -

medisin og andre synkrone media, som til dømesundervisning på video.

– Det er spesielt viktig å spare reiseutgifter i eitfylke med så store avstandar. Telekommunikasjoner også godt for tilgjenge, miljø og trafikktryggleik,seier prosjektleiar Åse-Kari Kobbersletten .Ho meiner andre kommunar i same situasjon

kan lære av dei erfaringane dei gjer i Nord-Gud-brandsdalen.

NYTTIG FOR FLEIRE

hel_32-33_Layout 1 09.05.11 13.07 Side 32

etiske eller ein film kan verelettare å samtale om.

– Dei to fyrste gongene vimøttest, brukte vi difor kort,fortel Eli Valdvik. Ho seier atfordelen er at eit dilemma somblir lese opp ikkje er så en-gasjerande. Men det er mindrefarleg å ta tak i ein hypotetisksituasjon enn eigen røynsle.

– Situasjonen er kanskjeikkje heilt identisk med nokovi sjølv har opplevd, men vi haralltid hatt liknande opp-levingar. Alle har opplevd åikkje strekke til, trur Valdvikog nemner til dømes at einikkje får gjort det ein haddeønskt fordi tida ikkje strekk til.

Fersk er bestEli Valdvik synest ikkje det ervanskeleg å ta opp eigne ut-fordringar i gruppa.

– Vi kjenner kvarandre godt,og er trygge på kvarandre.

Ho håper at metoden etterkvart blir så vanleg at han blirheilt ufarleg for alle tilsette.

– Det beste hadde vore ometisk refleksjon blei så inn-arbeidd at kven som helst kanvere med på ein runde på ak-tuelle problem, til dømes nårdei alle møtest under den dag-lege rapporten.

– Det beste er jo å ta tak i eihending når han er fersk,meiner ho.

Alle deltakarane i den førsterefleksjonsgruppa er knytt tilheimesjukepleia. Valdvik seierdet er eit tankekors at ingen fråheimetenesta enno er blittmed.

– Det er synd, for dei kanvere saman med brukaren eintime eller to, medan vi berrestikk innom nokre minutt.

Men alle vil få fleire sjansar.Etter seks møter skal arbeidet iden første refleksjonsgruppaevaluerast. Deretter går til -bodet om å bli med i nyegrupper ut til alle i dei heime -baserte tenestene i Vågå.


Utvalget kan varierefra butikk til butikk.Prisene gjeldertil 28.05.11

Banda - d i n B l å r e s e p t L e v e r a n d ø r

Se din nærmeste butikk på:

www.banda.noTLF. 23 38 48 58

GlaGla– lett, luftig og lekker!Flere modeller og farger –både til han og henne!

For deg med ømme problem-føtter eller hallux valgus

Elastiske og behagelige helsesko

Klassisk sandal i kalve-skinn medEnergySole™

BiomechanicsReduserer overpronasjon

Som vistpå TV:

Kun hos Banda

Eksklusiv fotpleiepakke

Veil 549,-

Veil 1179,-Uttagbareinnleggsåler

Veil 1198,-

Veil 549,-

Veil 900-

��

��

��

��

��

��

��

�

Veil 749,-

��

Reise- ogkompresjons-strømper for hanog henne

Bruk Medivenstrømper når dureiser, går tur, sykler eller belasterbena dine påannen måte!Finnes i flere modeller og farger

Med:- pimpestein- fotbadesalt sitron

- fotlotion sitron

- hjortetalg creme

- venebalsam

Arbeidet med utviklingssenteret for heimetenester i Opplandkom for alvor i gong hausten 2010 da dei fekk tilsett prosjekt -leiar, og ei prosjektgruppe på seks personar blei oppretta.Utviklingssenteret skal spesielt utvikle kompetanse på brukar -

medverknad, etikk, diabetes, kreftomsorg, rehabilitering ogdemens.Prosjektplanen var ferdig før årsskiftet. Det var også planane

for dei seks delprosjekta, ein plan for kvart satsingsområde. Deter no etablert faglege nettverk på dei seks felta. Prosjektet har ei styringsgruppe med representantar frå

politisk og administrativ leiing i Vågå, Lom og Skjåk.

I november 2009 fikk kvartfylke undervisningsheimete-neste (UHT). Oppretting avUHT i alle fylke følgde møns-teret for undervisnings-sjukeheimar (USH). No erUHT og USH gjort om til Ut-viklingssenter for sjukeheimog heimetenester.Utviklingssentra har ei

viktig rolle som modell forandre heimetenester i sinefylke; dei skal vere pådrivararfor auka kunnskap ogkvalitet i heimetenestene ialle kommunar i deira fylke.

UTVIKLING I ALLE FYLKA

UTVIKLINGSSENTERET I OPPLAND

hel_32-33_Layout 1 09.05.11 13.07 Side 33

Kveldskosen begynner på kjøkkenet tidlig påformiddagen. Da er damene samlet rundtbordet mens aktivitøren med tørkle rundthåret og forkle rundt livet setter fram egg,

mandler, mel, sukker og appelsiner.Tebrød er noe de kan. Alle er enige om at eggene må

røres til sukkeret ikke lenger høres.Det krever både tid og muskelkraft. Tid har de. Til

sammen har de også krefter nok.Aktivitøren Ingvild Risnes har blikk for hva hver

enkelt kan bidra med. Når den ene armen ikke klarer årøre lenger, blir bollen sendt videre til sidedamen. Risnesdirigerer med et smil, hun oppmuntrer og roser. Når tebrødene er ferdig stekt, får alle sin velfortjente del aværen.

Aktiviteter for alleI etasjen over damene rundt tebrødene spiller RogerKristiansen til dans. Danseglade pleiere og beboere nyter

kjente låter fra tidlig 60-tall framført på gitar og med enstemme som ligger tett opp til Jim Reeves’. Det rykker idansefoten. Noen kommer seg opp av stolen for egenmaskin, mens andre får låne en hånd og lar seg lede utpå golvet.Gerd Jensen er institusjonssjef på Lilleborg sykehjem.

Hun har mye å vise fram. Fra kjøkkenet via stua meddans, havner vi i en annen etasje og ei annen stue. Hersitter pleiere og beboere i ring med et silkeseil i midten.Det gjelder å være parat når ballen sendes fra den ene,og ingen vet til hvem. Hver og en må hjelpe til for atballen ikke havner på golvet.− Dette er en helt vanlig dag hos oss, er kommentaren

fra institusjonssjefen når jeg ymter om at det var davoldsomt til aktiviteter her. Vi har sett en gruppe beboeresom trener med pleiere og fysioterapeut i en korridor, ogvi har listet oss inn på et velværesenter i enden av enannen korridor. Vi har også passert et fuglebur medpapegøyer, symaskinen som benyttes av sygruppa, en


LOTTE- SYKEHJEMEt sykehjem drevet itråd med Lotte-modellen prøver åbygge ned institu-sjonspreget oglegger vekt på atsykehjemmet skalfungere og følesmest mulig som ethjem for beboerne.Målet er også å økebeboernes innflytelseog selvbestemmelsepå alle områder.

på et uvanlig

sykehjem

Når sykehjemmet blir et hjem, blir dagen og livet mangfoldig.

På Lilleborg skjer det mye. Hver eneste dag.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

hel_34-36_Layout 1 09.05.11 13.08 Side 34

krambod og en musikkterapeut som tilbyr individuellmusikkterapi og sangstunder.− Når vi har individuelt tilpassete tilbud, blir det jo

mange forskjellige aktiviteter, forklarer Jensen.

Rommet er privatLilleborg er Oslos tredje Lotte-sykehjem. Flere sykehjemvar med i konkurransen om utnevnelsen. Blant annetfordi det følger med en million kroner til nyinvesteringer.Men det å bli Lotte-sykehjem var for Lilleborg også enanerkjennelse av det endringsarbeidet de hadde holdt påmed i flere år.

− Det var et løft for hele organisasjonen, sier GerdJensen.Hun mener beboerne ble godt ivaretatt også tidligere.− Men det var så veldig institusjon, sier hun. Og hun

syns at et sykehjem framfor alt skal være et hjem. Stuamed nyinnkjøpte møbler er et av rommene med sterkesthjemlig preg. Det kan de takke en sprek 100-åring for.Han organiserte nemlig underskriftskampanje med kravom lysekroner i taket − Jeg måtte bare bøye meg da jeg fikk underskriftlista

med 15 navn, sier den stolte og imponerte institusjons-sjefen.


TEBRØD: Alle får eltedeig og vispe egg sålenge de orker. IngvildRisnes har mange opp-gaver å fordele førbaksten skal i ovnen.

<

LOTTEINSPIRERT LILLEBORG

Lilleborg har vært et Lotte-sykehjem siden november2009. Institusjonssjefen ble inspirert da hun første ganghørte Thyra Frank i 2005. Året etter besøkte helelederteamet Lotte Plejehjem i København.

Da Lilleborg ble Lotte-sykehjem, ble alle beboere ogpårørende informert og invitert til å komme med innspillfor å utvikle det ideelle sykehjemmet.

Det kom fram ønske om forbedring på seks områder:

mat og måltider, aktiviteter og turer, fysisk aktivitet,fysisk miljø, hage og velvære. Deretter ble det etablertlike mange arbeidsgrupper som skulle finne fram til forbedringstiltak. En ansatt og en beboer satt i hverarbeidsgruppe. Lederteamet ved sykehjemmet erstyringsgruppe for prosjektet.

Lotte-prosjektet ved Lilleborg skal evalueres i sluttenav 2011.

hel_34-36_Layout 1 09.05.11 13.08 Side 35


Et annet tiltak for å øke hjemligheten er postkasserog ringeklokker ved hver dør på en avdeling. − Beboerne må jo ha postkasse til Lilleborgern som

er internavisa vår som kommer ut ca. hver måned, sierJensen. − Værelsene her er små, men vi prøver å markere at

de er private.

Populær arbeidsplassMedarbeiderne på Lilleborg er ifølge in-stitusjonssjefen motiverte, kreative ogengasjerte. Og hun føler at sykehjemmeter blitt en attraktiv arbeidsplass. Ett ek-sempel er at sykehjemmet lyste ut enhjelpepleierstilling på 75 prosent og fikk48 søkere.Sykehjemmet har heller ikke pro -

blemer med å få nok elever og studentertil å arbeide i helgene. De har blant annetni faste sykepleierstudenter og fire ergo -terapistudenter. Vi har inngått et sam-arbeid med Norges musikkhøyskole omå ha musikkstudenter i praksis. Det erogså planer om å få til et prosjekt hvorelever fra videregående kommer på sykehjemmet for ågi massasje, huspleie og fotpleie i velvære salongen. Lilleborg sykehjem har ingen fast ansatte uten fag-

brev eller eksamen.− Jeg sier til vikarene at vi ikke har plass til assistenter

her. Hvis de er motivert og egnet, går vi direkte på demog oppfordrer dem til å ta utdanning, forteller GerdJensen.Slik får hun det som hun vil. Tre er nylig ferdig helse-

fagarbeidere, mens tre andre er i gang med utdan -ningen.Institusjonssjefen er også glad for samarbeidet med

Nav som gjør at de på toppen av ordinær bemanninghar mange praktikanter som trenger arbeids- og språk-trening. Disse er vanligvis inne i tre måneder, og mangeav dem som har vært på Lilleborg, har etterpå begyntpå helseog sosialutdanning.Også mange frivillige kommer på toppen av bemann-

ingen. En av aktivi tørene med master-grad i kulturformidling har rekruttertmange ungdommer fra sitt eget nettverk.I tillegg har hun hengt opp plakater inærmiljøet. Lilleborg har nå ni frivillige.

God sirkel− Når vi tar vare på beboerne, får vi såmye tilbake, sier Gerd Jensen. Men alleaktivitetene krever sin plass.− Den gode sirkelen reduserer behovet

for å trekke seg tilbake. Vi vil derfor erstatte personalrommene med småarbeids stasjoner.Hva mer de gjør for å holde koken?

− Vi passer på å feire oss selv når vi får til noe. Vi hargod stemning og få konflikter, sier institusjonssjefen.Hun legger til at de også jobber med utfordringer, menat det ikke er det de går dypest inn i.Gerd Jensen har fått oppfylt mange ønsker for

Lilleborg, men har ikke gått tom for ideer.− Jeg drømmer om østvendte terrasser så vi kan nyte

morgensola. Og så vil jeg gjerne avvikle alle dobbelt-rommene.

DAGLIGE TILBUDAlle avdelinger har nådaglige aktiviteter, somfor eksempel bowling,sittedans, kino og lese -stund.

Felles for hele syke-hjemmet er ukentligkulturkveld, bingo, kinoog musikkafé.

Den månedlige guds-tjenesten er videreført.

Sykehjemmet har ogsågjennomført en rekkestore arrange mentersom konserter og all-sang, båtturer og fester.

LILLEBORG SYKEHJEMLilleborg sykehjem iOslo har 124 beboerefordelt på fem avdel-inger. 28 av plassene erkorttids.. Sykehjemmethar 11 dobbeltrom.

120 årsverk er fordeltpå om lag 200 ansatte.111 av disse har gjen-nomført et heldagskursi service i regi av Uke(Utviklings- og kompe -tanseenheten i Oslokommune) med opp-læring i kommuni kasjonog aktiviteter. Blant deansatte er en musikk-terapeut og to aktivi -tører. Ca. 60 av de ansatte er menn.

Gerd Jensen er institusjonssjefpå Lilleborg sykehjem. Hun erstolt av det de får til.

DANSELØVER: Roger Kristiansen sørgerfor at Signy Haugen og Kjell Frantzen fårsvinge seg i dansen etter 60-tallsrytmer.

hel_34-36_Layout 1 09.05.11 13.08 Side 36

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

K

pleie•


KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

w

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Bli etterspurt av helsevesenet. Øk din kompetanse som hjelpepleier/helsefagarbeider med en gratis fagskoleutdanning innen:

Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Rehabilitering

Gratis fagskoleutdanning for hjelpepleiere/helsefagarbeidere

www.nks.no/helseSøknadsfrist: 1. oktober

Kurs

En undervisningsdag (7 t) dagtid pr uke på Hønefoss. Utdanning over to år, inkl. 12 ukerveiledet praksis. Søknadsfrist 3/6-11.

for hjelpearbeidere og helsefagarbeidere

Fagskoleutdanning i Kreftomsorg og lindrende pleie

Kontakt Opus Ringerike Karrieresenter: [email protected]. 32 17 13 00

hel_37_Layout 1 09.05.11 11.37 Side 37

Karly Bastesen (22) sitter i styret forBurn Camp, en sommerleir for barnog ungdom med brannskader. Selv

ble hun brent da hun var ni månedergammel, kom på Burn Camp sommeren hunvar 13, og er i dag en av fem i styret for BurnCamp Norge.

– Jeg viste aldri fram arrene. Ikke til noen.Jeg gikk med genser sommeren gjennom, for-teller hun. Det endret seg gradvis i møte medandre tenåringer i samme situasjon.

Ti-årsjubileumStyret i Burn Camp Norge er i innspurten iplanleggingen av sin tiende sommerleir. I årholdes den i Bergen siste uka i juni. Daflytter 25 unge fra ni til atten år inn på Fanafolkehøgskole. Uka etter er det opphold forvoksne.

Styret består av tre som selv har værtdeltakere som barn med brannskader; Karly

Bastesen, Peter Eggli og Marita Antonsen,brannkonstabel Glenn Lauvik fra Bergenbrann- og redningsvesen og styrets leder,sykepleier Ragnhild Findal fra brannskade-avdelingen ved Haukeland sykehus.

– Brannfolk er fantastiske tilå stille opp og bidra til å gjen-nomføre leiren, forteller lederRagnhild Findal. Sommerleirener på et nytt sted hvert år, oghver gang bistår de lokalebrannmannskapene.

I tillegg til praktisk gjennom-føring, bidrar de med foredragom branner, hvordan branneroppstår og hva som skjer.

– For brannskadde er det ialler høyeste grad terapeutisk. Mange harbrent seg i forsøk på å slukke branner, for-klarer hun.

Lettere i flokkDe planlegger besøk til alle Bergensseverdigheter, til badestrender og grilling påkvelden. Ofte har deltakerne knapt besøkten badestrand etter at de ble brent. De orkerikke folks stirring på arrene. I familier med

et brent barn fjernes ofte grillen. På BurnCamp grilles det.

– Det blir mye tryggere når man kommerpå stranda i flokk. Da er det lettere å takle atfolk glor, sier Peter Eggli (39). Han havnet i

en gasseksplosjon i en sløyd -time på ungdomsskolen. Hankom til spesialistene på brann-skadeavdelingen på Hauke-land sykehus med tredjegradsforbrenning på 40 prosent avkroppen. Det preget ungdoms-tida.

Blir overbeskyttet– Brente barn blir over-beskyttet. For meg ble alt gjort

supertrygt. På skolen var sveiseutstyr, gass-flasker, alt som kunne være det minste farlig,til og med stormkjøkkenet, fjernet. Gym -timene ble flyttet til siste time, så jeg kunnedra hjem for å dusje. Det var snilt ogvelment, men før eller siden må man lære åleve med skadene, sier Eggli.

– På sommerleiren får barna trening i åleve som normalt, som for eksempel å koseseg ved grillen − uten at det oppfattes somfarlig.

– Jeg hadde aldri tidligeretatt av meg genseren påsommeren.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

• Konseptet ble startet avbrannfolk i USA.

• Brannskadeavdelingenved Haukeland syke -hus og frivillige frabrannvesenet arrangerer Burn Camp Norge.

• Fagforbundet er sponsor.

Lærer å leve med brannskade

BURN CAMP

KLAR FOR LEIR: Sykepleier Ragnhild Findal, Peter Eggli, brannkonstabel Glenn Lauvik og Karly Bastesen ønsker brannskadde barn og unge velkommen til leir i Bergen.

hel_38_Layout 1 10.05.11 07.41 Side 38


4 samlinger à 3 dager i løpet av ett år Målgruppe: Tverrfaglig personale innen eldreomsorg Nytt kurs har oppstart i september 2011 Kursleder: Stein Husebø

For informasjon, program og påmelding: www.verdighetsenteret.noKontakt: [email protected] Tlf 55 39 77 36 eller 55 39 77 41

LÆRE – FOR Å LÆRE VIDEREOpplæringsprogram, palliasjon og eldreomsorg

Kursrekken gjennomføres i samarbeid med Fagforbundet

www.nks.no/helsefagarbeider

Lyst til å bli helsefagarbeider?

Studer til helsefagarbeider på nett.Start når du vil, hver dag hele året!

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

�')��)� "�%%�+��)��+�*'%�+!*#�*.#� "�%��!�+��-��&�*+!�+�$*��+!$#&.++�+�')��)��%�&!� �+��&'-�%��)��$.++�+�-!�!&&�!�-/)+�&.'((,**��*.#�� "�%�%��&�)'%�+!$��$$��'�)&��.#� "�%%�+� �)��'�)��'��*�&+�)($�**�)��.#� "�%%�+��*+/)��-�+)��-��$!&��)�%��'�)��!� -�)�-��$!&�� -��$!&��&��)�!&&��$+�!�+)��%!&�)��& �+�)�%��$$�)��'�)��()��& �+��')��)� "�%%�+��)!-�*�%��)!�+*+!$*#,��)��*$'�#'%%,&��

�')��)� "�%%�+� �)��+��'�+��%!$"1�%��+!$&0)%�+��$$��*+!$$!&��)��*�++�%��,+��&&�+�(�)*'&�$��+��!*�%,$!� �+�)��')�#)��+!-!+�+'��&.+�&#&!&��!��+��'�+��)��!�*%!$"1�

�!�#�&�+!$�.�$�!$!� �+�!�&0)�+!$#&.+&!&��+!$�*.#� "�%%�+�

�,�%/�� )*#��&')*#�*#)!�+$!��'��%,&+$!��

�1&&�'��&*�++�$*�*-!$#/)�!� �& '$��+!$�+�)!��-+�$��(/��'%)/��+�

�!$+)��$*��

�0)%�)��'(($.*&!&��)�'%�*+!$$!&��&�#�&��/*�-�� &-�&��$*��+!$��*"��$*��.*0+ �)��.&!&��+$��

�1#&��%��*�&��*��')��)� "�%%�+��)$��"�$*�&*-�!��*$'��

�1#&��*�)!*+��",&!��

��

�!� �)�$��!��*+!$$!&��*'%�

Stilling ledigKurs

Interessen for å jobbe i om-sorgssektoren i Sverige harminsket dramatisk de siste trettiårene, viser rapporten «Vemska ta hand om mina föräldrarnär de blir gamla» fra Fagfor-bundets søsterorganisasjonKommunal.Studieåret 1980/1981 var det

18.281 søkere til 4838 studie-plasser. I 2009/2010 var antallsøkere sunket til 3041.Også den svenske eldre-

omsorgen kjennetegnes av dår-

lige ansettelsesvilkår, lave lønn-inger og begrensede mulighetertil heltidsstilling Når svenskeungdommers preferanser forulike yrker kartlegges, så opp-leves alle disse faktorene somuattraktive, noe som kan for-klare den lave interessen. I Sverige anslår de at behovet

for arbeidskraft i sektoren viløke kraftig framover; 150.000flere ansatte fram til 2030, ifølgerapporten fra Kommunal.

ÅR

www.fagbladet.no

Mangler helsearbeidere

hel_39_Layout 1 09.05.11 11.38 Side 39

I Fagbladet nr. 4/2011 skriverleder av Fagforbundets Seksjonhelse og sosial, Kjellfrid T.Blakstad at Norges størsteprivate barnevernsaktør gjen-nom 20 år, Aleris Ungplan, er eteksempel på «hvor ille det kangå» – på grunnlag av en på-stand om at overskudd ikkekommer barna til gode. En ting er at en leder i

landets største fagforbund gårut med feilaktige og udokumen -terte påstander og slutningerom en navngitt aktør i sittmedlemsblad. Aleris Ungplantar ikke ut utbytte, og konsern-bidraget Blakstad sikter til, blirderfor i sin helhet ført tilbaketil driften slik at vi kan opprett-holde kvalitetssikring av til -budet, kompetanseheving foransatte og utvikle nye og bedretiltak innenfor vårt barnevern.Pengene går dermed tilbake tilbarna nettopp slik Blakstadmener det burde. Men det er etunderordnet poeng i dennesammenheng. Mer underlig erutspillet når vi vet at Fagfor-bundet organiserer arbeids-

takere i både offentlig ogprivate virksomheter, og harflere av Aleris Ungplan & BOIAS sine over 750 ansatte sommedlemmer. En av Fagforbundets uttalte

oppgaver er å sette samhold pådagsorden. Et av hovedarbeids-områdene til seksjonen Blak-stad leder, er å være pådriverfor å øke verdien av yrket.Dette er viktige faktorer for åtiltrekke seg ressurser og kom-petanse, noe alle deler av

Norges felles barnevern alle -rede i dag er i mangel av. Alle analyser av helseog

sosialsektoren i Norge tilsierogså at det i framtida vil bli enenda større knapphet påarbeidskraft i dag. Jo dårligerenivå på kompetansen ibarnevernet, jo dårligerekvalitet vet vi også det blir påtilbudet barna får. En viktigoppgave for Fagforbundetburde derfor være å arbeide forå gjøre barnevernet som helhettil en attraktiv arbeidsplassgjennom å styrke yrkets posi-sjon og verdi også i årene somkommer.For de ansatte i Aleris Ung -

plan som er medlemmer i Fag-forbundet og mottar Fagbladet,er det ikke en faglig motivasjons-faktor å lese at seksjonslederenmener de jobber i et eksempelpå hvor ille det kan gå.For en nyansatt eller en som

søker seg til studier, er detheller ikke positivt å søke segmot en sektor der yrkes-gruppene i statlig, kommunaltog ulike typer privat skal knive

seg i mellom. Kommunene ut-

gjør selve grunn-muren i barne -vernet. Norskemyndigheter har i over 20 år viet

private tillit til å finne løsningerfor en betydelig andel av demest utsatte barna. Statlig,kommunalt og privat barnevernbidrar i dag sammen til detmangfoldet av tilbud barne -vernets art og skreddersømrundt hvert enkelt barn krever.Rundt de vel 300 barna og

unge som bor under AlerisUngplans omsorg, er hundrevisav kompetente og motiverte an-satte som fortjener anerkjen -nelse for den viktige jobben de

gjør hver dag på oppdrag franorske myndigheter. Vi ønskerat de holder motivasjonen oppeog blir lenge i jobben sin slik atde trives, og barna kan ha sta -bile ansatte rundt seg over tid.Det kan Fagforbundet bidra til.Aleris Ungplan er helt enig

med Blakstad i at det er nød -vendig å styrke det offentligebarnevernet og behov for roms-ligere økonomiske rammer i detkommunale barnevernet. Vimener også at ansatte i barne -vernet som helhet fortjener etkompetanseløft og bedrearbeidsvilkår. Men barne -vernets status som arbeidsplassblir ikke styrket av at statlig,

kommunalt og ulike typerprivat barnevern skal stride. To andre arbeidsområder i

Fagforbundet er å identifisereyrkesfaglige utfordringer iarbeidsfeltet og ta initiativ tilyrkesetisk refleksjon og dialog.Her vil jeg gjerne utfordre Kjell-frid T. Blakstad til en konstruk -tiv diskusjon om hvordan vikan jobbe sammen for å hevestatusen på barnevernet somarbeidsfelt, bedre arbeidsvil-kårene og tiltrekke oss kompe -tanse i framtida – uten at detskal gå på noen av de ulike del -ene av barnevernets bekostning.

Erik R. Sandøy, daglig leder i Aleris Ungplan & BOI


Debatt

Ansatte i barnevernet somhelhet fortjener et kompe -

tanseløft og bedre arbeidsvilkår.


Stadig flere innser at eldreomsorgen ikke skal ut på anbud. Deter bra. Men det kan da ikke være noe bedre at barnevernsbarner ute på anbud? Hvem er da brukeren? Er det barnet selv?

Et eksempel på hvor ille det kan gå, er Aleris Ungplan AS,datterselskap av Aleris AS, som eies av Investor. Investor er etav den svenske finansfamilien Wallen-berg sine selskaper. I 2009 overførteAleris Ungplan AS 44 millionerkroner til morselskapet. Det er 44 millioner som burde gått tilbarnevernsbarna, og ikke tilprivat profitt. Det som trengser en styrking av det offentlige barnevernet.

Rambøll har gjennom -ført en brukerundersøk-else blant barn i statlige ogprivate barne vernstiltak, påvegne av Barne-, ungdoms-og familie direktoratet (Bufdir).

Svarprosenten blant de spurte varpå 38 prosent.

Undersøkelsen viser høy tilfreds -het blant barn og unge som bor istatlige fosterhjem. Statlige foster-hjem skårer blant annet høyest på påstandene «Alt i alt har jeg det bra herjeg bor nå» og «Jeg føler meg tryggher».

Tilfredsheten med det kom-munale barnevernet er lavere.Fagforbundet vil ha bedre opp-følging fra staten og romsligereøkonomiske rammer i det kommunale barnevernet. Det mådessuten bli slutt på forskjellsbehandlingen mellom statlige ogkommunale fosterhjem.

I Rambølls undersøkelse svarer så mange som 40 prosent avbarna at de opplever at de ansatte i institusjonene ikke har noktid til dem. Like mange bekrefter at de ikke får være med på åbestemme viktige ting som handler om dem selv. Det er heltåpenbart at det må bli tatt tak i dette. Derfor er det viktig atbarna i større grad enn nå blir involvert i utviklingen avbarnevernet.

Styrk det offentligebarnevernet

Fagforbundet vil ha bedreoppfølging fra staten og

romsligere økonomiske rammer idet kommunale barnevernet.

Fagbrev som portørLandets 800 portører erkommet et langt skritt viderepå veien til eget fagbrev. Fagligråd for helseog sosialfag harnedsatt ei arbeidsgruppe somskal utrede kompetansemålenetil et eget Vg3 som bygger påVg2 helsearbeiderfag. Målet erå legge fram et utkast til lære -plan i løpet av våren.

Lasse Haugland fra Fagfor-bundet er leder for gruppa. – Portørene har fått et stadig

større ansvar og mer omfatt -ende arbeidsoppgaver. Dettestiller større krav til både kom-petanse og egnethet, sierHaugland som er arbeidslederfor portørene ved Helse Bergen,Haukeland universitetssykehus.

En utdanning som ender opp med fagbrev, vil ifølgebidra til kvalitetssikring avportørenes kompetanse ogstyrke tilliten til yrkesgruppa og helsetjenesten. KES

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Flere unge og voksne helsefagarbeidereMens Hele Norges helsefagarbeider først og fremst retter segmot voksne, er SHS engasjert i flere kampanjer for også å fåungdom til å velge helsefag. Seksjonen samarbeider med Blihelsefagarbeider og Helsearbeiderfaget i yrkeskonkurransersom blant annet bidrar til Yrkes-NM i helsefag.

Det framtidige behovet er ventet å bli 4500 nye helsefag-arbeidere i året. Nå blir det årlig utdannet om lag 2400. Ogtallet kan bli lavere.

– Fagforbundet har derfor valgt å spille en aktiv rolle i forhold til samarbeidspartnere, helseog utdanningsmyndig -heter for å finne fram til effektive rekrutteringstiltak, sier seksjonsleder Kjellfrid Blakstad. KES

Fagforbundets Seksjon helseog sosial (SHS) fortsetter jaktenpå Hele Norges helsefag-arbeider. ProsjektmedarbeiderMarte Saugestad sier de ergodt i gang med nettside og eiside på Facebook.

– Vi ser heldigvis at mangegår inn på sida vår, og noensender også inn forslag på kandidater, forteller hun.

Saugestad håper flest muligvil bli med og nominere godekandidater.

– Det enkleste er å gå inn påhelenorgeshelsefagarbeider.noog fylle ut nominasjons-skjemaet, sier hun. Nomina-sjonsskjemaer vil ogsåbli hengtopp på arbeidsplassene.

Hele Norges helsefagarbei -der var tema på alle fylkeskon-feransene nylig. Saugestad er

glad for at de aller fleste synskampanjen er et flott tiltak forå sette fokus på alle de flottehelsefagarbeiderne som fins ogfor å øke rekrutteringa til yrket.

Styret i SHS vil bruke noenressurser til å løfte yrkes-gruppa.

– Det gjenspeiler seg i pre -miene som vil gå til fylkes-vinnernes arbeidsplasser i formav et felles faglig tilbud, sierKjellfrid Blakstad, leder i SHS.

Hovedpremien til HeleNorges helsefagarbeider, blirførst avklart når vedkommendeer kåret.

– Vi må være åpne for indivi -duelle interesser og behov. Derfor kan vi ikke binde ossopp til et bestemt opplegg førvinneren er kåret, sier seksjons-lederen. KES

Jakten på helsefagarbeidere fortsetter

Fagbladet 4/2011

Tilsvar fra Aleris Ungplan

hel_40_Layout 1 10.05.11 07.41 Side 40

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskeligeforhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med inn spill tilhvordan vi kan motvirke sykehus infek sjoner og hindre utbrudd avantibio tika resistente mi krober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan ren hold, helse,miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at helesamfunnet kan dra nytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva harden andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikkeså mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle somarbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til,men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune styremøterdirektesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeidermed utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minstkjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplassersom har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- ogomsorgs sektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerteyrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er denviktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips omhvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy forbest mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan manlykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune -programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i

2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommuneneog de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den interna-sjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi-og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese omdigitalisering og superbrukere, om utviklingsmulig -heter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunn-

skap og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksem-pler, gode etter utdanninger og tanker om morgen dagens eldreomsorg girfaglig påfyll til morgen dagens pleiepersonell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordangrunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende tryggeyrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan giplager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvik-ling de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigant-barnehager vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.

Temahefte nr. 15 For medlemmer i F

KVALITETSKOMMUNE

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

NYTTTEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

hel_41_Layout 1 10.05.11 07.42 Side 41


Sykepleier Najla Hassan har enkronisk skade i skulderen etterslag fra en dement pasient. Nå erhun på kurs for å lære å håndtere

utfordrende atferd.Grimstad kommune har registrert 200

voldsepisoder siste året. 39 av dem be-tegnes som alvorlige. Nå tar kommunengrep.Kommunestyresalen i Grimstad er gjort

om til treningsarena denne dagen. Et tjue -talls ansatte somarbeider medurolige brukere,har fått en halvdag fri fra vanligearbeidsoppgaver. De skal lære å

forebygge oghåndtere envoldssituasjon.Deltakerne

entrer kommune -styresalen i ledigtreningstøy. Enetter en kommer

de fra boveiledertjenesten, fra demens-avdeling, fra spesialskoler, psykiatri ogkommunens resepsjon. De får alle prøveseg i øvelser som skal avverge vold.− Blir du trygg på situasjonen, vil det i

seg selv begrense voldsbruk, sier Arne Rug-

stad. Han er hovedverneombud i Grimstadkommune, og har tatt initiativ til opplegget«Håndtering av utfordrende atferd»(HUA). Han arbeider selv i boveiledertje-nesten med hovedsakelig personer medpsykisk utviklingshemning, og han har fåttmange slag og spark selv.− Vi har brukere som ofte kan føle

avmakt, og derfor ty til vold. Det er viktig åforstå hvorfor det skjer, og å behandle allemed respekt, sier Rugstad. Han ber deltakerne stille seg på to rekker.

Den ene står i ro, den andre nærmer segsakte. Hva er nært nok for god kom-munikasjon? Hver og en får kjenne på sinegen nærgrense og respektere den andres.For en bruker av kommunale tjenester, erdet viktig å møte en trygg person medtrygge grenser.

Ikke ovenfra og nedDeltakerne arbeider to og to sammen. Ensitter i en stol, den andre står rett overfor. − Prøv dere fram til en posisjon som gir enmer likeverdig kontakt, oppfordrer Rug-stad. Med som kursleder denne dagen erGeir Arne Oland, som også er miljø-arbeider i boveiledertjenesten.Kursdeltakerne lærer å gi bistand med

sokker og sko ved å plassere den andresstrake fot på sitt eget kne, noe som gir nokavstand til åavverge slag. Ogde lærer grepfor å ta kontroll overen person nårdet er påkrevd, uten at noen blir skadet. Grepene skal være lette å lære og lette å huske. Verne -ombudet oppfordrer til etisk refleksjon.

De er blitt lugget, sparketog slått på jobben. Nå lærerde hva de kan gjøre for å redusere volden Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: EVA KYLLAND

jobbvoldMindre

i Grimstad

PRAKSIS: Najla Hassan fårdemonstrert nyttige grepav Arne Rugstad.

hel_42-43_Layout 1 09.05.11 07.06 Side 42


Bruk aldri smerte som straff! Opptreskånsomt og på en minst mulig inngripendemåte. Vi legger ikke ned en person hvis vikan avverge vold med et ledsagergrep oglede personen bort. Og vi legger selvsagtikke en 80-åring med demens i bakken, sierArne Rugstad.

Pass på egen sikkerhetHan oppfordrer de ansatte til å tilkalle enkollega dersom en situasjon blir for van -skelig å håndtere alene. Når det blirnødvendig å sette eller legge noen ned, tarden ene kontroll, mens den andre holderbak til personen har roet seg. Deltakernebytter roller, og får kjenne på de følelsenesom melder seg når de selv blir tatt

kontroll over.− Dersom du blir lugget og

dratt av sted, må dupasse på å støtte

nakken dinslik at

den

ikke blir vridd fram og tilbake. Det kan føretil nakkeskade, advarer Rugstad, som lærerbort teknikker for å komme fri fra en somholder fast i håret, biter seg fast i armeneller tar kvelertak.

Ikke bare rå muskelkraft– Med opplæring og trening kan også små kvinner gjøre samme jobb som større

menn. Dette er ikke bare muskel -buntenes arena. Riktig

teknikk er viktigere enn muskelkraft, sier Rugstad.Tidligere på dagen

har deltakerne fått inn-føring i hvilket lovverksom gjelder: straffeloven,

sosial tjenesteloven,grunnskoleloven.Og ikke minstarbeidsmiljø -loven, som skalverne de ansatteog sikre et forsvar-

lig arbeidsmiljø.Deltakerne er for-

nøyd med utbyttet avdenne treningsdagen. – Å lære øvelser som ikkegjør vondt, å komme seg ut av en situasjon, og få vite hva som er lov og ikke, sier Inger LiseMelbye, som er miljø-arbeider for elever som harvanskelig for å uttrykke segog derfor kan bli utager-ende.

God miks− Oppskriften på hvorfor oppleggetfungerer bra, er et unikt samarbeid mellomkommunen, personalansvarlig og verne -tjenesten her i Grimstad. Og med Fagfor-bundet, som har stått for et av kursene omdette temaet, understreker verneombudet.– Selv om kommunen har lite penger i

kassa, satser de forebyggende. Det setter vi stor pris på, sier Arne Rugstad. Han berømmer Navs arbeidslivssenter i Aust-Agder som bidrar med tilretteleggings-tilskudd.

Helhjertet støtte fra Nav– Dette er til og med bedre enn jeg haddeforestilt meg, utbryter rådgiver SynnøveLassen ved Nav Arbeidslivssenter i Aust-Agder når hun ser deltakerne i aksjon. Nav har bevilget tilretteleggingstilskudd, og Lassen har tatt turen fra Arendal for å se med egne øyne hvordan oppleggetvirker.− Grimstad kommune er en IA-bedrift.

Vi syns dette er et strålende eksempel på et samarbeid med kommunen, og et verne-ombud i front for å få ned sykefravær og en tryggere hverdag på jobben, sierSynnøve Lassen.

Håndtering av utfordrende atferd (HUA)Grimstad kommune har satt i gang et prosjekt med sikte på å forebygge og reduseresykefravær, og begrense skader og utrygghet i personalgrupper som er utsatt for utford-rende atferd, vold og trakassering.Det er etablert ei egen ressursgruppe på fem personer som får intensiv opplæring med

fokus på ansattes og brukeres sikkerhet og integritet. Opplæringen skjer i samarbeidmed Verge Opplæring AS i Oslo, som er spesialister på området. Ressursgruppa arrangerer praktiske treninger, og de veileder andre yrkesgrupper på

forskjellige arbeidssteder.I boveiledertjenesten har personalet fått lagt jevnlig trening inn i turnusen for å

vedlikeholde kompetansen, og de har dermed ikke lenger behov for ekstra personell tilrene vaktoppgaver.

DETTE KAN DU GJØRE• Be personalavdelingen ta initiativ til opplæring for å avverge vold.• Søk tilretteleggingstilskudd fra Nav Arbeidslivssenter.• Sett av tid til jevnlige øvelser. • Tilpass virkemidlene til situasjon,person og alder.

TAR KONTROLL: Miljø-arbeider Inger LiseMelbye lærer grep for åta kontroll over en personnår det er påkrevd, utenat det gjør vondt.Kyndige kursledere erhovedverneombud ArneRugstad (i midten) og miljøarbeider GeirArne Oland som blir lagt i bakken.

hel_42-43_Layout 1 09.05.11 07.06 Side 43


Fokus

Pasienter, behandlereog møtets makt

Det norske helsevesenet har i lang tid vært preget av reformer ogendringer, konflikter og økonomiske overskridelser, behandlings-skandaler og store klagesaker, men også medisinske og tekniskeframskritt og nye håp for mange pasienter.

Om vi går inn i detaljene, er detuansett den store kontinuiteten sompreger forholdet mellom behandlereog pasienter. Sammen med et stortnettverk av norske samfunnsfors-kere har jeg i en årrekke vært opp-tatt av å forstå denne kontinuiteten,og mye av det har vi formidlet i bøkene Den moderne pasienten ogDigitale pasienter.

I den norske helsepolitikken beveger mye av diskusjonen seg pået såkalt makronivå, gjerne knyttettil fordeling av ressurser mellom deulike regionale helseforetakene, degenerelle erfaringene med innsats-styrt finansiering, fastlegereform ogforetaksmodell, problemer medsamhandling mellom ulike nivåer,og om muligheter og rettigheterknyttet til nye behandlingstilbud. Dette er alle vesentlige spørsmål

som danner føringer for utviklingenav det norske helsestellet. Imidler -tid savner vi i disse debattene enstørre oppmerksomhet på mikro-nivå, for eksempel på møtet mellompasient og behandler, og hvordannettopp dette møtet legger premis -ser for helsetjenestenes kvalitet ogrelevans.

I de to ovenfor nevnte bøkenebenytter et 30-talls norske forskereulike perspektiver for å analysere

forhold i det norske helsevesenetmed utgangspunkt i ulike typermøter mellom behandler og pasient. Mens vi i mediene hører om

pasienter mest i forbindelse medenkeltstående, personlige (somregel tragiske) anekdoter, analyserersamfunnsforskere pasienterfaringerfor å forstå fundamentale prosesserog utviklingstrekk innenfor fore -bygging, diagnose og behandling. Et mål for disse analysene er

bedre å forstå hvordan pasienter ogbehandlere konstruerer ulike pre -misser for helserelatert (be)han d -ling, både kommunikasjonsmes-sige, sosiale, politiske, økonomiske,tekniske, faglige, sosiale og etiske.

Konkrete møter mellompasienter og behandlere formesgjennom forhandling, enighet, konflikt, samarbeid, maktkamp,usikkerhet, maktesløshet, og påbakgrunn av ulike mål, rasjonali -teter og kunnskaper. Et møte mellom behandler og

pasient er et møte mellom to (ellerflere) mennesker som har ulike

forutsetninger for dette møtet. Herlegges grunnlaget for forskjelligevalg når det gjelder behandling, ansvarsfordeling, og for ulike pasi ent- og behandlerroller. Situasjonene danner, slik jeg ser

det, kjernen i helsevesenets praksis.Vi kan si at det er i møtet mellompasient og behandler at vi «gjør»helsevesen. Spørsmålet jeg stillerher, er på hvilke måter dette møteter i endring.

For det er lett å anta at det skjerstore endringer i relasjonene mel-lom helsevesenet og det enkeltemennesket: En større andel av be-handlingen er knyttet til kroniske

lidelser. Det er mer bruk av poli -klinisk og dagkirurgisk behandlingved sykehusene, og følgelig færreinnlagte pasienter. Fastlegereformenhar redusert skillet mellom pasientog ikke-pasient, ved at legen medrette kan betrakte samtlige personerpå sin liste som pasienter, selv ommange av dem aldri har vært tilkonsultasjon.

«Ideeen om en likeverdig relasjon mellompasienter og behandlere er en vakker visjon, men for alltid fiksjon.»

Aksel TjoraProfessor i sosiologi vedNTNU og redaktør avbøkene Den modernepasienten og Digitalepasienter (begge påGyldendal i 2008 og2010).

hel_44-45_Layout 1 09.05.11 08.19 Side 44


Utviklingen av helserelaterte tjenester på internett, og en stadigstørre oppmerksomhet om helse imediene, fører til at vi alle mer ak-tivt forholder oss til helsespørsmålsom en naturlig del av hverdagen.Ikke-medisinske problemer (somviltre skolegutter eller konflikter på arbeidsplassen) blir gjort til gjenstand for medisinsk vurdering. Tilbud om screening og forsk-

ningsbaserte helseundersøkelserfører også friske mennesker inn i enform for pasientrolle. Hvem som erpasient og hvem som ikke er det,blir mer diffust.

Denne utviklingen finner vi i defleste vestlige land - en nyliberalis-tisk orientering med vekt på øko-nomisk rasjonalitet i det offentlige,

med større vekt på kundeoriente -ring («consumerism»), en industri -alisering av medisinen, flere tilbudinnenfor komplementær/alternativbehandling, en mer inkluderendemedisin (medikalisering), en ut-vikling av flere typer helsepersonellog økt tilgjengelighet til medisinskinformasjon på internett. Når vi observerer slike endringer,

er det lett å la seg «forføre av» påstander om mer kompleks ogtvetydig kommunikasjon mellombehandler og pasient. Men det ersærlig stabiliteten i relasjonen mellom pasient og behandler somer iøynefallende når vi går inn ikommunikasjonens detaljer. Mensman i den generelle debatten eropptatt av framveksten av infor-merte, aktive og selvstendige

pasienter, ser vi i de konkretemøtene at det er helsepersonell somregulerer tilgangen til behandlings-apparatet.

Når vi bruker begrepet «eks-pertpasienter», er det lett å overseat det er helsepersonell - og særligleger - som definerer hva slags ekspertise som er legitimt grunnlagfor diagnose og behandling. Selv om det norske helsevesenet,

siden Steineutvalget i 1997, har hatten intensjon om å sette «pasientenførst», er idéen om en likeverdigrelasjon mellom pasienter og be-handlere en vakker visjon, men foralltid fiksjon. Kritiske detaljerte studier av disse møtene er nød ven -dig for mer målrettede og effektivehelsetjenester.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hel_44-45_Layout 1 09.05.11 08.19 Side 45


Det er ingen tvil om at det er store utfordringer i helseog om-sorgssektoren. Men alt er ikke så nattsvart som man kan få inntrykk av gjennom media. Det er lenger mellom solskinns-historiene i avisspaltene enn det er i virkeligheten. Fagforbundet har alltid vært, og vil fort -

sette å være, en pådriver for at offentligfinansierte tjenester skal holde en høystandard. Fagforbundet stod derfor bakkonferansen Kreativ Omsorg ‘11 iTromsø i april. Det er det sjuendeåret at en konferanse med fokuspå kreativitet innen omsorgs-tjenestene arrangeres. Konferansedeltakerne

fikk blant annet høre omUndervisningssykehjemmetKarasjok, som har fokus på åtilrettelegge tjenestene for densamiske befolkningen.

Deltakerne fikk også mulighet til åmale sine minner i regi av Gustavaskulturfabrikk. Dette er et tiltak somogså kan gjennomføres på sykehjem. På Kroken sykehjem i Tromsø

brukes videokonferanse for å kom-munisere med pårørende som bor i Sør-Norge. På dette sykehjemmet har deogså prosjektet «Hjelp meg til åhuske,» som går ut på å lage ogbruke minnealbum til personermed demenssykdom. Rypefjord Alderspensjonat i

Hammerfest kommune har satt arbeidsmiljøet i sentrum, og kanvise til et lavere sykefravær og økt rekruttering av yngre med-arbeidere. Det gjøres mye bra rundt omkring i Norge. Kreativ Omsorg er

en viktig fellesarena for å utveksle erfaringer og ideer. De som arbeider i helseog omsorgssektoren, har gode ideer

på hvordan ting kan gjøres bedre. Økt innflytelse fra med-arbeidere og dyktige ledere, skaper kreativitet og en verdig om-sorg. Jeg håper at konferansen har bidratt til å øke livskvalitetenfor pasienter og brukere i pleieog omsorgstjenestene.

En mer kreativomsorg

Økt innflytelse fra med-arbeidere og dyktige ledere

skaper kreativitet og en verdig omsorg.

Karianne Sten Karlsrudarbeider for å styrke hjelpe-pleierne og andre yrkes-grupper på sykehusene, ogfor at flere på sykehuseneskal velge Fagforbundet.

Året 2011 blir et år på fartenfor omsorgsarbeideren fraJevnaker i Oppland. KarianneSten Karlsrud sitter i styret tilFagforbundet Seksjon helse ogsosial (SHS), og har fått etspesielt ansvar for ett av de toplogspissyrkene, helsefag-arbeideren, i seksjonen.

Sammen med Helge Spors-heim skal hun fronte denneyrkesgruppa, som strengt tattbestår av tre yrkesgrupper:hjelpepleiere, omsorgs-arbeidere og helsefagarbeidere.

Og sammen med ei tverr -faglig gruppe, Sykehusverve-gruppa, skal Sten Karlsrudbesøke sju av landets storesykehus i en bred og langsiktigvervekampanje. Dette skjer isamarbeid med de aktuellefylkeskretsene og koordi -neringsleddene.

Systematisk verving– Vi besøker fagforeningen påett og ett sykehus i tre dager.Da tilbyr vi to dager med opp-læring i forenings- og verve-arbeid avhengig av hva denenkelte forening har behov for.Den tredje dagen er vi sammenmed den lokale fagforeningenpå arbeidsplassen for åmarkere Fagforbundet ogverve flere medlemmer, for-teller hun. Alle sykehusenefår et nytt besøk et halvt år

senere for å evaluere og justerevervearbeidet.

Sten Karlsrud understreker athjelpepleiere er en utsatt yrkes-gruppe på de fleste syke-husene.

– For oss er det viktig å se påhvilke kompetansetiltak somtrengs for at våre medlemmerkan beholde jobben sin, sierhun.

Sikre tyngdeOmsorgsarbeideren fra Opp-land understreker at det alltidvil være behov for å sikre Fag-forbundets bredde og tyngdepå sykehusene.

– Vi må verve blant alleyrkesgruppene på sykehusene,sier hun.

Sten Karlsrud oppfordrer derfor alle fagforeninger innenhelseforetakene om å ta kon-takt med vervegruppa dersomde har behov for bistand ivervearbeidet.

Vervegruppa for sykehusenebestår av fem ansatte og tillits-valgte innen alle seksjoner samtSykehuskontoret og Organisa-sjonsenheten.


Sterke på sykehusSeksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

ABSOLUTT ALLE: – Fagfor-bundet er aktuelt for allesom ser verdien av å ståsammen for gode arbeids-vilkår og tjenester, menerKarianne Sten Karlsrud.

hel_46_Layout 1 09.05.11 07.07 Side 46

Dig

iDes

ign

asMer informasjon og bestilling: www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

PRODUKT

som vist på TV

Nå 599,-før 1.199,-

POWERTREK IIEffektivkaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

Nå 1.499,-før 1.999,-

MAGE-/RYGGTRENERFlat mage til sommeren!

JADAAvtagbar sykkelkurv

Elektrisk muskelstimulering (EMS)

STRAM OPP KROPPEN

Kun 599,-

Kun 499,-

SWINGSykkel- og handlekurv

JADASykkel- og skulderveske

� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

� � � � �� FITNESSKO

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe.Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.

Inkl. monitorog trinnløsmotstandsreg.

Plassbesparendesammenleggbar

Leveres også i marmor-grå!

Basic sort

Sandal hvit Sandal sort

Basic hvit Sport hvit/rød Sport hvit/blå

handlekurv

Kun 599,-

Nå 599,-før 999,-

Kun 999,-Komplett

felHELSE_47_Layout 1 11.05.11 12.03 Side 47


Fotoreportasje

felHELSE_48-53_Layout 1 11.05.11 12.01 Side 48


[1] Hun er en av mange som måhente vann inn til leiren hun nå bori, etter jordskjelvkatastrofen i Port auPrince, Haiti. [2] Klesvask i Liberia.[3] Oppdrettsfarm i nasjonalparkenHalong Bay utenfor Hanoi, Vietnam.

Halvparten av jordas befolkning – nesten 3,5 millioner – har ikke

tilgang til skikkelige sanitæreforhold, en av seks har ikke rentdrikkevann.Forskere er enige om at det er

nok vann til å dekke våre behov,men tilgangen er ekstremt skjevtfordelt.Et av FNs tusenårsmål er å

halvere andelen av dem somikke har tilgang til rent vann ogskikkelige sanitærforhold. Medfire år igjen til 2015, begynnerdet å haste.Situasjonen er bedre enn for

20 år siden, og hvis utviklingenfortsetter, vil 86 prosent av befolkningen i utviklingsland hatilgang på rent drikkevann innen2015.

1

2

3

Foto: KEN OPPRANNTekst: TITTI BRUN

>

H



[4] En «vannavgift» må betales til den som til enhver tid kontrollerer vannposten i Goma, Kongo. [5] Nordøst i Kambodsja er ulovlig utvinning av edelstener storbutikk. Vann pumpes opp fra bakken for å skille sand fra edelstenene. [6] Mannen i rullestolfår hjelp til å gjøre seg klar til fredagsbønnen ved universitetet i Teheran, Iran.

4

Fotoreportasje



Over halvparten av menneskene i verden lever langsvassdrag som er delt mellom to eller flere land.Vannkonflikter vil føre til stigende kriser dersom

det internasjonale samfunnet ikke løser problemene. Fram mot 2050 vil verdens befolkning stige til rundt ni

milliarder mennesker. Mengden vann derimot, vil holde segrelativt konstant. Vannet du bruker ved ett toalettbesøk, er nok til en hel

dags forbruk for et menneske i et utviklingsland.

5

6

>

O


Hvem som har kontrollen over vannet, avgjør pris og tilgang. I EUs vanndirektiv står det at vann ikke er en vanlig handels-vare, men en verdi som skal beskyttes og forsvares.

Multinasjonale selskap ivrer for privatisering av vannforsyningene og innføring av genmodifiserte vekster som trenger mindre vanning.Vann er en ekstremt lukrativ vare – og går ikke plutselig av moten. I tillegg øker etterspørselen, både til privat forbruk og til mat-

produksjon. Så langt har prisene en tendens til å stige i de landenehvor private inviteres til å overta.


7

8

Fotoreportasje

H



[7] Beboerne må hjelpe seg selv når brannen raser i en bygård i Phnom Penh, Kambodsja. De beskyldtebrannvesenet for å kreve penger for å skru på vannet. [8] Snauhogst i Himalaya fører til økende antallflommer i Bangladesh. [9] Verdens viktigste matvare. Rismarker i Øst-Timor.

9



Da den borgelige koalisjonsregje-ringen i Storbritannia la framnasjonalbudsjettet 23. mars iår, ble det bekreftet at offentlig

sektor vil oppleve budsjettkutt på 19 pro -sent i snitt de neste fire årene, med unntakav budsjettene for helse og u-hjelp. Fagforbundet Unison frykter at så mange

som 750.000 arbeidsplasser i offentligsektor legges ned innen 2015.

Offentlige tilbud forsvinnerFerske tall fra Office for National Statisticsviser at det nå er over 2,5 millioner arbeids-løse i Storbritannia, eller åtte prosent avden yrkesføre befolkningen. Dette er dehøyeste tallene på 17 år.- Bare i England og Wales vil 140.000

kommunale jobber bli borte i løpet av detteåret. Med disse jobbene forsvinner ogsåflere av de offentlige tilbudene. Regjeringenstenger blant annet dagsentre for eldre og uføre. Du må virkelig være gammel ogskrøpelig for i det hele tatt å få hjelp. Itilegg stenges biblioteker, og til og med offentlige toaletter, sier Ann Mitchell, talskvinne for Unison.

Tvilsomt om pengenestrekker tilSelv om budsjettet for helsetje-nesten øker noe de neste årene - med 0,4 prosent fram til 2015 –frykter Unison at dette ikke ernok. En stadig eldre befolkning,dyrere medisiner og teknologi erfaktorer som gjør at flere tvilerpå om pengene vil strekke til. I tillegg har regjeringen varslet

at de vil forsøke å presse igjen-nom reformer via The Healthand Social Care Bill, som vilåpne for private aktører. For -slaget går ut på at det settes en nasjonal maksimumstariff for helsetjenestene; dermed åpner markedetfor priskonkurranse.

KatastrofaltDen britiske legeforeningen, The BritishMedical Association (BMA), er sværtkritisk til reformen, ettersom de frykter at den kan føre til redusert kvalitet på de offentlige tjenestene National HealthService (NHS).

– Å tvinge fram konkurranse og samtidigkaste pris inn i konkurransebildet i den offentlige helsetjenesten, vil alltid væreødeleggende. Å gjøre dette i en tid der deter enormt press på offentlig økonomi, ogmens de ansatte må takle store strukturelleforandringer, kan vise seg å bli katastrofalt,sier legeforeningen i en offentlig uttalelse. Forbundet sier også at regjeringen vil

pålegge NHS å spare inn 20 milliarder

Tjenester forsvinner i Storbritannia

Britene rammes av budsjettkutt og høyarbeidsløshet, og offentlig ansatte går en tøfftid i møte. Store nedskjæringer er varslet i løpet av de neste fire årene. Tekst: ANDREAS WALSTAD

i offentlig sektor

PRIVATISERINGSIVER: Statsminister David Cameron uten-for 10 Downing Street sammen med tidligere britisk stats-minister Margaret Thatcher.

Foto

: And

rew

Par

sons

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om


pund før 2014–2015 ved hjelp av effekti-visering. – Dette har allerede resultert i ned-

skjæringer i antall tjenester og ansatte, noesom har direkte innvirkning på pasient-pleien, påpeker BMA.

Mister jobbenIfølge Royal College of Nursing (RCN)planlegger regjeringen å kutte 27.000 stil-linger i den offentlige helsetjenesten i Stor-britannia. Kuttene vil blant annet ramme

sykepleiere, jordmødre, hjelpepleiere, legerog ansatte i administrasjonen. – De ansatte i helsevesenet er ikke bare

bekymret over at de kan miste jobbenesine; de tenker også på hvordan de skaltakle situasjonen hvis de blir værende, oghvordan de kan holde tjenestene åpne, sierRCN-sjefen dr. Peter Carter. Andre eksperter hevder at prisen ved å

ta yrkesaktive ut av arbeid blir høy i formav trygdeutbetalinger og lavere forbrukgenerelt, og at det er langt fra sikkert at

det vil skapes nok arbeidsplasser i privatsektor til å kompensere for kuttene i offentlig sektor.

UenighetIkke alle er enige at utsikten for økono -mien i Storbritannia er dyster på lengresikt. Brian Hilliard, sjeføkonom i SocieteGenerale, tror arbeidsløsheten vil toppe segpå 8,5 prosent i løpet av 2011 som følge avnedskjæringer i helse, forsvar og offentligadministrasjon.


Budsjettet 2011• Storbritannias regjering

– en koalisjon mellom dekonservative og liberal -demokratene – har sattseg som mål å reduserelandets underskudd. I fjor var underskuddet på11 prosent av nasjonal -produktet.

• Regjeringen ønsker å spareinn 95 milliarder pundinnen 2015–16. Det betyrblant annet nedskjæringeri trygdeordninger og frys-ing av lønn for offentligansatte i to år.

• Det antas at mellom330.000 og 750.000arbeidstakere i offentligsektor vil miste jobben iløpet av de neste fireårene.

<


– Produsenter i privat sektor er i vekstsom følge av gode eksporttall blant annetfor ingeniørartikler til utlandet, sierHilliard. Vekst i privat sektor vil dempearbeidsløsheten de neste tre–fire årene, trorhan. – Nedskjæringene i offentlig sektor har

vært nødvendige. De har blant annethjulpet til å opprettholde markedets inter-esse i britiske obligasjoner. De dypestekuttene vil komme i år og i mindre grad tilneste år, sier Hilliard.

Lønninger frysesAndre økonomer mener at det er vanskeligå forutsi hvilken innvirkning kuttene i offentlig sektor vil ha på lengre sikt. Regje-ringen har bestemt at lønningene for offentlig ansatte skal fryses i to år, menifølge Institute for Fiscal Studies (IFS) haroffentlige ansatte siden 2008 hatt høyerelønn og bedre pensjonsordninger enn ansatte i privat sektor. IFS poengterer imidlertid at nedskjær -

ingene er de mest drastiske siden andreverdenskrig. Av 29 ledende industrialisertenasjoner, er det bare Irland og Island sommå foreta dypere kutt, ifølge Det interna-sjonale pengefondet (IMF).

– Grådig banksektorMange reagerer på at det utbetales storebonuser til ledelsen i banker og finansielleinstitusjoner – banker som ble reddet avstatlige midler under finanskrisa. Sjefen for Royal Bank of Scotland (RBS),

Stephen Hester, ble nylig grillet av flereparlamentsmedlemmer etter at han mottoken lønnspakke på ufattelige 7,7 millioner

pund. Staten – ved hjelp av skatte-betalernes penger – overtok 84 prosent avRBS’ aksjer i 2008 da banken slet øko-nomisk.– Offentlig sektor er pålagt å betale for

bankenes dumskap og finansielle aktørersgrådighet. Det er kvalmende å se på atbanksjefene mottar bonuser mens offentligsektor lider, sier Ann Mitchell i Unison.

Tjenester forsvinner i Storbritannia

MARKEDSSTYRING: British Medical Association (BMA) er misfornøyd med at regjeringen prøver åpresse fram reformer som vil øke konkurransen om pasientene på prisgrunnlag. De frykter redusertkvalitet på helsetjenestene.

Den britiske regjeringen har sattsom mål at offentlige tjenester iøkende grad skal outsources, detvil si at tjenestene betales av detoffentlige, men utføres av privateselskaper, sosiale stiftelser ellerfrivillige. Eksempler på dette, i til-legg til helsetjenesten, er drift avskoler, offentlig administrasjon og

brannvesen. Forslaget bygger påargumentet om at økt konkur ranseom tjenestene vil kostnadseffekti-visere offentlig sektor. Signalene om økt outsourcing

har fått den britiske fagbevegelsentil å reagere kraftig, blant annetfordi den frykter at det blir for myefokus på pris i stedet for kvalitet.

– Når statens rolle reduseres, erde store businesskreftene de enestevinnerne – foretakene som tror atprinsippene bak å drive et vellykketsupermarked eller lavkostnadsfly-selskap kan overføres til offentligsektor, sa Len McCluskey,generalsekretær i fagforbundetUnite, i en uttalelse nylig.

Økt outsourcing til private

Foto

: RCN



MIDTØSTEN

Nei til politikk i FagbladetEt fagblad skal inneholde fag,ikke politikk. Da hjelpepleier -forbundet hadde eget fagblad,fikk vi tilsendt blad med temaerom fotpleie, afasi, o.l.Er det politikk i Fagbladet, så

er det nedrakking av Israel. Lesboka «Sønn av Hamas» avMosab Hassan Yousef. Hvorble det av pengene Arafat fikkog nå Hamas? Flyktningenehar det ikke bedre. Barn blirlært opp til å hate i Gaza. Erdet helt greit for dere somlegger all skyld på Israel? I minBibel står det Ingen er god utenen – Gud.Sjeik professor Abdul Hadi

Palazzi, som er muslimsk oglever i Italia, sier at en måfremme Israels sak for å fremmedet ekte islam mot islamsk ekstremisme. Han sier at helelandet Israel tilhører jødene.Videre sier han et Koranen girIsrael rett på hele landet sitt ogtil å forsvare seg.Ville vi like at andre land skal

bestemme om vi får lov til å rivebygg f.eks. i Oslo? Israel får nåkritikk for dette i Øst-Jerusa -lem. Byens nye ordfører NirBarkat vil bygge det moderneJerusalem. Boligprogrammetlikestiller jøder og arabere – girplass for den unge generasjonmed 50.000 nye boliger.PLOs bestefar, stormuftien av

Jerusalem, Mohammad Aminal-Husayni, valgte nazistenessak under krigen. Nazistenelovet muftien å slakte jødene i

Palestina, akkurat som i Europa. Muftien sa til Hitler at islam og fascismen haddemange felles verdier. Siden vi alle bor i denne

verden, kjøp «Skjebnedagen»av Malcolm Hedding. Ydmykdeg/dere til å lese i Bibelen.Gjennom den får dere bekref -telse på at jødene eier Israel,grenser står også nevnt. Det stårat de har motgang pga. deresmange avguder. Hadde det ikkevært for nåden/korsfestelsen,ville vi vært i samme situasjon.

Rigmor

UTTALELSE

Pensjoniststoff i FagbladetFagforbundet har 320.000medlemmer. Av disse er det ca.87.000 pensjonister og uføre.Vi betaler vår kontingent til

fylte 75 år for å opprettholdevåre rettigheter i Fagforbundet.Det gjør vi så gjerne. Men daforlanger vi å bli «hørt» i Fag-bladet. Sjelden eller aldri er detinformasjon – artikler – ellerspaltestoff som omhandler pensjonistene. Fagbladet harriktignok bilder fra jubileer ogturer, og det er greit nok.Men langt fra tilfredsstillende

for pensjonistene. Skal vi følgemed i samfunnet – må Fag-bladet også inneholde aktuellesaker som berører pensjonis -tene i forbundet.År etter år – på årskon-

feransen og halvårskonferansenfor alle fylkene − har detkommet kritikk på at Fagbladet

ikke inneholder noe «stoff» forpensjonistene. Det er nå på høytid at det sentrale pensjonist-utvalget «fronter» denne viktigesaken, og tar initiativ overforforbundet slik at Fagbladet ogsåblir et fagblad for våre pensjo -nister.Fagforbundet er kollektivt

tilmeldt Pensjonistforbundet,og det er bra, for da får vi Pensjonisten. Et fagblad som ersvært populært. Men Pensjon-isten kan ikke erstatte vårt egetFagblad.Årskonferansen for pensjo -

nister og uføre i Østfold krevernå at det sentrale pensjonist-utvalget setter spalteplass forpensjonister i Fagbladet pådagsorden!

Årskonferansen for pensjonister

og uføre i Østfold

ORGANISASJON

Vil inn istønadskassaDa vi gikk fra Helse- og sosial-forbundet til Fagforbundet, fikkvi tilbud om diverse forsikringerog medlemskap i stønadskassa.Jeg klarte å krysse av feil, ogreserverte meg fra stønadskassa.Feilen oppdaget jeg noen dageretter svarfristen. Jeg tok kontaktmed forbundet i håp om at dettekunne rettes opp, men det varikke mulig. Jeg blir trukket hvermåned, og får tilbakebetalt engang i året.Jeg har hatt kontakt med folk

i forbundet, og de sier at detikke er mulig å få omgjort dette.Jeg får til svar at det er lover/ -regler som styrer dette. Harogså spurt om jeg kan meldemeg ut av forbundet, og såmelde meg inn igjen. Hellerikke det er mulig – reserva-sjonen vil følge meg. Min tillits-valgte i kommunen får sammesvar.Har en følelse av at jeg har

gjort en straffbar handling.

Trodde forbundet var opptatt avå ha fornøyde medlemmer ogav å løse problemer selv om etmedlem har gjort en feil.

May

INTEGRERING

Kollektiv mobbingJeg tror alle og enhver flereganger har møtt noen som erblitt mobbet, eller kanskje harde vært en mobber selv. Det erikke vanskelig å legge merke tilat det skjer, men likevel er detså mye hysj, hysj rundt det. Vifeier det under teppet. Skjerikke her, nei. Vi er inkluderende.Kanskje vi bør stille oss selvspørsmålet om jeg er inklude -rende. Eller er jeg en mobber?Eller kanskje vi skal gi slipp på «det var jo ment som enspøk!». Heldigvis er det noen år -

våkne foreldre som lett opp-fatter mistanker om at barnetmuligens blir mobbet. Og det erutrolig bra! Men hva med demsom ser at barnet deres er sel -veste «mobberen», hva gjør demed saken? Men det vanske -ligste er nok å forklare envoksen at du mobber meg.Når mobbingen blir kollektiv,

så er det vanskelig å gjøre noemed det. Har du ikke hørt ompakistaneren med fire barn somikke får leie leilighet fordi haner pakistaner? Eller om Ali somikke får jobb siden han heterAli! Jeg er så lei av dette. Hvorlang tid må det gå før Ali blirregnet som fullverdig i dettesamfunnet uten å henvise til atforeldrene hans er fra Pakistan,og det er sikkert derfor han...Stopp! Ja, la oss ikke fortsettepå denne setningen. Eller at deter så enkelt å henvise til atsiden han er muslim, så...Stopp! La oss ikke komme medslike påstander. La oss ikkefalle i den fella igjen og igjennår «utlendingen» blir førs-tesidestoff om han blir tatt for

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Debatt

<



Debatt

noe ulovlig. Hvis Ola Nord-mann gjør noe ulovlig, blir detmindre oppmerksomhet. Dethavner ikke ofte på førstesida. Når kommer det positive ved

å ha Ali her i landet til å havnepå førstesida? Hvor oftekommer det til å bli eviglangedebatter om at, ja, thank God,nå er pakistanske gutter ogjenter foran nordmenn når detgjelder å ta høyere utdannelse.Før var jentene litt foran gut-tene, men nå er også gutteneblitt opptatt av at kunnskap ermakt. Og det er helt vanlig atnorsk-pakistansk ungdom tarhøyere utdannelse. Et bra resul -tat, men hvorfor stoppe her?La oss sammen gjøre det

enda bedre. Når kan vi ha endebatt om dette? Vi har mye ålære av hverandre! La oss tamed oss det positive, og for-bedre den negative mentalitetenom «de» og «oss». Hvorforhavner det på førstesida avDagbladet når en muslimslutter å gå med hijaab, men

alle hysjer ned at flere og flerenorske jenter begynner å gåmed hijaab? Rekk opp håndaden som ikke har hørt noen siat islam er kvinnefiendtlig. Pussig at norske jenter blirmuslimer da! Media har et stort ansvar.

Ikke minst hvis «Ali» gjør noebra. Da er det plutselig denflotte norske gutten som hargjort noe fantastisk. Men nårsamme gutt finner på noe dumt,nei, da er det «Ali» − den paki -stanske eller muslimske guttensom har gjort noe forferdelig.Hvorfor er det slik? Dette er offentlig, kollektiv mobbing.Hvorfor kan vi ikke alle værelagspillere og hjelpe hverandretil å bli flinkere uten å rakkened på hverandre, uten å hengeut noen, uten å tenke «vi» og«dem»? Jeg håper inderlig vikan finne en løsning på dette,og at vi sammen kan bli godemedborgere og gjøre Norgestolt av å ha oss som borgere.

En osloborger

MIDTØSTEN

Hvem manglerkunnskap?På 50-tallet ble det i Drammenholdt et debattmøte om kristen-dommen. Deltakere var bl.a.Åge Samuelsen og Arnulf Øver-land. Samuelsen viste med Bi-belen i hånda til de «sannheter»som var å finne i den. Øverlandstartet sitt innlegg med: «Jegfrykter ikke de men nesker sombare har lest én bok.»Jorun Paulsen serverer i sitt

forsvar for Israel (Fagbladet nr.3) en serie udokumenterbarepåstander. Hun oppfordrer megtil å skaffe meg kunnskap, menden eneste form for kildehen-visning, er å finne i slutten avinnlegget hennes: «Les JoanPeters Fra uminnelige tider− der får du historien.» At hun henviser til akkurat

den boka, er meget påfallende.Det var nemlig den historikerenNorman Finkelstein (barn av

Holocaustoverlevende foreldre)tok for seg under sin doktor-gradavhandling fra Princeton-universitetet. Han gjennomgikkhver eneste fotnote, og kom tilden slutningen at boka var enmonumental forfalskning. Hanfikk støtte fra en rekke fram -tredende akademikere. For eksempel anmeldte Israelsledende historiker på palestinskhistorie, Yehoshua Porath,boka i The New York Book ofReview. Han mente at den varen samling høysionistiske myterbygget på selektiv kildebruk oguholdbare tolkninger. I tillegghar kjente israelske historikeresom Benny Morris, Avi Shlaim,Shlomo Ben-Ami og IllanPappe implisitt støttet Finkel-steins kritikk.Lanseringstidspunktet for

Peters bok er også verdt åmerke seg. Den kom ut i 1984,rett etter at Israels invasjon avLibanon hadde påført landetsførste PR-katastrofe. I Norgekom den først ut i 2003, åretden andre intifadaen fant sted,nok en PR-katastrofe for Israel.Ellers er innlegget til Paulsen

preget av de vanlige klisjeene tilIsrael-lobbyen. Jeg skal ha «ethat mot et bittelite land i Midt-østen som kjemper for å over-leve, omgitt av fiendtligearabere på alle kanter som gjøralt de kan for å gjøre livet uut-holdelig for det jødiske folk».Jeg tror hun satt med sol-

briller i tunnelen da hun lesteinnlegget mitt. Fikk hun ikkemed seg at dette bittelille landetsom ikke har definerte grenserog som besitter atomvåpen, erverdens fjerde største militær -makt og verdens tredje størstevåpendistrubutør. «Israel er enhær med et land,» sa RuthHiller, New Profile; Israel,under konferansen om ytrings-frihet i Israel på Litteraturhuseti Oslo 12. mars i år.Landet har en luftstyrke som

er dobbelt så stor som de

MIDTØSTEN

Til jødehaterne i FagbladetHar dere ikke en ganggangsyn? Dere er jo full-stendig blinde. Så myeantisemittisme og løgn-propaganda og for ikke åsnakke om historieløse skulleman ikke tro fantes i 2011.Kanskje det er pga. ensidigpropaganda i NRK og andremedier der den mørkerødevenstresida dominerer. Råderdere alle til å trekke opp nis-selua og lese boka «Antise -mittismen i Norge, bak denhumanitære masken» avManfred Gerstenfeld. Den erskikkelig dokumentert.LO har lagt seg på en full-

stendig uheldig utenriks-

politikk. Da Mads Gilbertkom hjem fra Gaza med allden løgnen i kofferten ogmeldte seg inn i LO, fikk han

bevilget mange millioner tilGaza i flere år. Når en løgngjentas mange nok ganger,tror dessverre folk at det ersannheten. Hvorfor ikkebruke de pengene herhjemme innen helse og om-sorg?Husk at vi fagorganiserte

har mange forskjellige syninnen politikken, så hvorforda velge den ensidige slags-iden som her har blitt gjort?Fagforbundet skulle hatt ennøytral, stø kurs hvor alleskulle føle de satt trygt. Derehar nok også mistet en delmedlemmer pga. dette. Haddejeg vært yrkesaktiv i dag,hadde jeg valgt en mer nøytralorganisasjon. Så fram igjenmed Jaffa appelsiner, de er debeste i hele verden.

Elfi Edsberg, pensjonist

MIDT-ØSTEN: Fagbladet, Fagfor-bundet og LO er fullt av antisemit -tisme og løgnpropaganda omjøder, mener Elfi Edsberg.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



franske og britiske styrkene tilsammen, og de mottar nesten tiprosent av USAs bistandsbud-sjett.Når det gjelder den pale -

stinske staten som ifølgePaulsen aldri har eksistert, erden allerede anerkjent de jureav 130 land. Jorun Paulsenskriver: «Når du henviser tilresolusjoner fra FN-organer, viljeg nevne at flertallet i disse organer er arabere og dermedønsker Israel bort fra jorden.»Utrolig påstand! Mener hun atmajoriteten i FNs generalfor-samling er arabere?I 30 år har det internasjonale

samfunn i hovedsak stått samletom hvordan Israel−Palestina-konflikten skal løses: En to-statsløsning og at Israel trekkerseg tilbake fra det palestinskeområdet okkupert siden 1967.Resolusjonene kommer årlig ogblir vedtatt med et sted mellom150 og 160 stemmer for og mellom 3 og 6 mot. Jeg skrev i mitt forrige innlegg

at opprettelsen av staten Israelvar startskuddet til en storstiltetnisk rensing. Det kommen -teres på følgende måte av JorunPaulsen: «At Israel drev med etnisk rensing og at palesti -nerne ble en minoritet i «egetland», viser at du ikke kjennerhistorien.»Norman Finkelstein skriver i

sin bok «Til Israels forsvar?»:«Alle seriøse forskere medga nå(slutten av 1980-tallet, mintilføyelse) at «de arabiskeradio sendingene» var et sionis-tisk påfunn og at palestinernevar blitt utsatt for etnisk rensingi 1948.» (s10, norsk utg.)Jeg kunne sitert fra Human

Rights Watch, Amnesty Inter -

national, B`Tselem, Physiciansfor human rights-Israel, somalle er ubetinget enige om atpalestinske fanger er blitt sys-tematisk mishandlet og tor -turert, og at det samlede antallnå sannsynligvis er oppe ititusener. Jeg kunne ha skrevetom de mange drapene på stein-kastende barn, tortur av barn,

angrep på ambulanser, drap påhelsepersonell, tortur meddøden til følge, osv. Det moderne Israels historie

er forstemmende og deprimer-ende for alle andre ennsionister og deres tilhengere.

Øivind Svarstad (fagorganisert siden 1966,nå også provosert pensjonist)

Innlegget er forkortet. Red.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USAs svingende SørstaterEn reise gjennom musikken, historien og det sørlige USABli med på en musikalsk reise til USAs fantastiske Sørstater! �( &�(� �� ' !$ ' &%$ &�&�&' �(�(��#&'

� �' &%$ &(��( ) ! � & �&' ( ��( � ' � ( ��Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Atlanta

Memphis

NewOrleans

Natchez

Nashville

ChattanoogaLynchburg

Montgomery

ALABAMA

GEORGIAMISSISSIPPI

LOUISIANA

TENNESSEE

PRIVATISERING

Fast ansatt kvalitetJan Davidsen skriver i Fagbladet nr. 3/2011under denne overskriften. Han forteller bl.a.om Fagforbundets forskjellige kampanjer detsiste tiåret, og dette syns jeg selvfølgelig erveldig bra.Han sier at «Fagforbundet mener at offen t -

lige tjenester skal drives i egen regi og atarbeidsgiver skal satse på egne, faste ansatte».Videre kommer en beskrivelse av de privatebemanningsbyråene. Det er selvfølgelig ennegativ beskrivelse.Det hadde selvfølgelig vært fint om det

hadde vært slik, men dette er ikke virkelig -hetens verden. Vi opplever underbemanningog tildels høyt sykefravær, og da er det nød -vendig å bruke vikarer. Hvis man er heldig,fins vikarer på tilkalling, men de kan værevanskelig å få tak fordi mange av dem kanskjeallerede går i vikariater. Det fins også vikar -byråer. Noen følger på enkelte punkter ikkeloven, men de aller fleste er seriøse og bra.Både private og offentlige skal selvfølgelig

følge lover og regler, og i det siste har det vært

snakk om noen som ikke har gjort det(Adecco). Imidlertid er det avdekket at of-fentlige insti tusjoner også bryter loven, mendette er det ikke snakket så høyt om. Detgjelder bl.a. på A-hus, med flere tusen lov-brudd det siste året. I Trond heim, som er Apsitt utstillingsvindu, opplever man at vikarer ihjemmetjenesten utgjør så mye som tre fullestillinger i måneden.Konkurranseutsetting er bare positivt. Det

fins mange eksem pler på at dette fungerer ut-merket. For eksempel har Os i Hordaland etsykehjem som drives både kommunalt ogprivat. I den ene etasjen er det kommunen somer driver, i den andre etasjen er det Aleris om-sorg. Dette fungerer aldeles utmerket. Alle erfornøyde; både pasienter, pårørende ogarbeidstakere i begge etasjene. Konkurransegjør at alle gjør en utmerket jobb.Jeg skulle ønske at man hadde fokus på det

som er bra og fungerer i stedet for å være såredd for konkurranse. Om jeg trengte syke-hjemsplass, hadde jeg ikke vært redd for åvelge et sykehjem som for eksempel var drevetav Aleris.

Grete Fristad Brendhagen



Da etterdønningene av revolusjonen i Egypt spredte seggjennom Midtøsten, var spenningen til å ta og føle påblant palestinerne innesperret i kystenklaven Gaza.

Mange lurte på hvem egypterneville velge til ny leder etter presidentHosni Mubaraks avgang – eller omdet egyptiske folket overhodet villefå ta stilling til dette.På grunn av blokaden som Israel

innførte overfor Gaza da Hamasvant det frie og rettferdige valget tilpalestinsk lovgivende forsamling ijanuar 2006, har Gazas tolvkilometer lange grense mot Egyptvært stengt mesteparten av de sistefem årene. Innrømmelser fra isra -elske funksjonærer og avsløringeroffentliggjort av WikiLeaks har be-kreftet at blokaden og isolasjonenav Gaza i virkeligheten er ment somen kollektiv avstraffelse.

Innbyggerne i Gaza følte derforbåde beundring og bekymring daegypterne demonstrerte for retten tildemokrati og selvbestemmelsesrett.De fant inspirasjon i å semennesker fra alle samfunnslagsamle seg for å gjøre krav på po-litisk frihet gjennom folkemakt, og iegypternes vilje til å si «nå er detnok» til et undertrykkende regime. Innbyggerne i Gaza håpet at

deres egyptiske naboer, i motset-ning til dem selv, skulle få lov til åvelge sine ledere uten frykt forstraffetiltak, og at verden ville respektere egypternes valg. Ønsket om at Mubaraks regje-

ringstid skulle opphøre, var imid-lertid ikke enstemmig i Gaza – selvom det er Egypt som håndhever

blokaden på grenseovergangen vedRafah. Enkelte fryktet til og med atsituasjonen i Gaza kunne bli for-verret, ettersom Egypt ved flereanledninger har vist medfølelse oglettet på blokaden. De hevdet atpresident Mubarak praktiserte enhårfin balansegang, der hanignorerte enkelte av palestinernesaktiviteter samtidig som han sam-arbeidet med Israel om håndhevelseav blokaden og motarbeidelse avvåpensmuglingen inn til Gaza -stripen gjennom tunnelene.

Gaza har en befolkning på 1,6millioner mennesker, hvorav nesten70 prosent er under 18 år. Før juni1967, da Israel innledet seksdagers-krigen og okkuperte Vestbreddenog Gazastripen, var Gaza en livligog selvforsynt middelhavsenklavemed mindre bedrifter, fiske, tekstil-industri og landbruk.

I dag lever anslagsvis 80 prosentav innbyggerne under fattigdoms-grensa på under to dollar om dagensamt donasjoner fra FNs hjelpe-organisasjon for palestinske flykt-ninger (UNRWA). Mange avinnbyggerne i Gaza er bekymret forhvordan en ny egyptisk regjering vil

påvirke dem. Endringer har tross altikke vært gode nyheter for regionende siste tiårene.

Denne gangen er det denegyptiske hærens overkommandosom står bak endringene ved åtillate 300 palestinere å kryssegrensen ved Rafah daglig. Formange av innbyggerne representererdette en delvis gjenåpning avgrensen for et begrenset antall, førstog fremst pasienter med legeattestpå presserende helseproblemersamt studenter og personer medbosettingstillatelse utenlands. De siste årene har representanter

for Hamas’ virkelige regjering stortsett blitt nektet å reise fra Gaza. Detnye etter revolusjonen er at enrekke Hamas-funksjonærer sidenapril har fått lov til å reise til møter iTyrkia, Egypt, Syria og Sveits. Denegyptiske hæren kontrollerer landet

fram til september; da skal det etterplanen gjennomføres nyvalg.

Under den egyptiske 18-dagers-revolusjonen førte sikkerhets-situasjonen på grensen mellomEgypt og Gaza til at bensin-stasjonene i Gaza ikke fikk nye for-

«Ønsket om at Mubaraks regjeringstidskulle opphøre, var imidlertid ikke enstemmig i Gaza.»

Gjesteskribent

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

Gaza frykter for framtida



syninger av drivstoff, noe som med -førte lange køer og høye priser.Gaza var i ferd med å gå tom fordrivstoff og sto overfor en situasjonder drosjer, sykebiler og andre livs-nødvendige tjenester snart ville gå istå.Nå er det mangelen på kokegass

fra Israel som er kritisk i Gaza.Store deler av befolkningen måsende gassflaskene gjennomtunnelene til fylling i Egypt. Denneløsningen er lite tilfredsstillende –både for tunneleierne, som har litenfortjeneste på virksomheten, og forbefolkningen, som må vente lengefør gassflaskene kommer tilbake. Under «Operasjon støpt bly» (det

israelske kodeordet for Gaza-krigen) ødela den israelske hærenstore deler av infrastrukturen iGaza, noe som i særlig grad gikk utover vann- og kloakksystemene. Resultatet er at husholdninger somhar råd, koker drikkevannet. Utenkokegass blir det imidlertid umuligå sørge for rent vann til seg og sine.

Den beste løsningen for de flestei Gaza er selvfølgelig at det kommeren egyptisk regjering som krever atIsrael opphever beleiringen langsgrensen mellom Gaza og Egypt, ogtillater innførsel av grunnleggendenødvendighetsgoder gjennom van-lige grenseoverganger.

Den største frykten blant de flesteav innbyggerne i Gaza er utvilsomtat Israel invaderer Gazastripen pånytt og okkuperer grensen mellomEgypt og Gaza ved Rafah. Befolk-ningen setter imidlertid pris på detlovende standpunktet til denegyptiske utenriksministeren NabilElaraby, som har advart Israel motmilitære aksjoner mot Gazastripen. Gazas innbyggere snakker imid-

lertid sjelden om framtida. I stedetsier de «insha’Allah» (om Gud såvil) og håper at alt går bra, og atfamiliene deres ikke vil lide nød. Defleste har nok med å overleve fradag til dag.

Foto: Mohammed Omer

UNDER JORDA: Pågrunn av Israelsblokade må mangelivsnødvendige varer tilGaza fraktes gjennomtunnelene.



Rimelig overnatting og ferie i Bergen til alle Fagforbundets medlemmerVi gjentar suksessen fra i fjorBergens Sporveisfunksjonærers Forenings feriehjem på Askøy utenfor Bergen tilbyr alle medlemmer i Fagforbundet et rimelig alternativ til ferie og overnatting.Her er 11 koselige hytter, alle med sjel. Alle har innlagt vann og noen har toalett.Eget moderne toalettanlegg med dusjer, vaskemaskin, toalett, tørketrommel og fryseboks.Båter til fri disposisjon, grillplass, store friområder med lekeapparater og fiskemuligheter.Hyttene er fullt utstyrt, og fra 4 til 16 sengeplasser.Her er god plass, egen kai og flytebrygge i naturskjønne omgivelser.Vi tilbyr alle Fagforbundets medlemmer 10 prosent rabatt både på uke- og helgeleie.

Ta kontakt med Linda Bjørkaas, tlf. 55 27 02 41, mob. 916 15 682Øistein Jahn, tlf. 55 13 41 17, mob. 932 39 332Se også: www.feriehjemmet.com

Velkommen til 90 år med fagforeningshistorie.

Årlig avkastning av Fagforbundetssolidaritetsfond disponeres til inter -nasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundetsfagforeninger og fylkeskontor kan søke.Tildeling fra fondet vil som utgangs -punkt ikke overstige egne avsatte midlertil prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være åfremme solidaritet med hovedvekt på åutvikle fagforeningsarbeid i andre land.Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelpi form av utvikling av arbeidsplasser,faglig tiltak, utvikling av faglige rettig -heter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til

prosjekter hvor samarbeidskontraktallerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader tilstudiebesøk for representanter framottakerorganisasjonen i prosjekt -landet til Norge. Fagforbundetsorganisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.Budsjett vedlegges søknaden. Første -gangssøkere må i tillegg vedleggeinngått samarbeidskontrakt medmottakerorganisasjon.

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2011/2012

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundetssolidaritetsfond fås ved henvendelse til:Ingunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 6. juni 2011

Søknaden sendes til:Fagforbundet,v/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.


Golf og ferie ved Mälaren

Bestill nå på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no Opplys annonsekoden FAGBLADET Se hele vårt utvalg på www.dtf-travel.no

**Bestilles på hotellet i god tid før ankomst på tlf. +46 21 303 800. Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Quality Hotel Västerås ligger rolig til nær et friluftsområde, ca. 2,5 km utenfor selve sentrum av Västerås. Når du bor på hotellet, får du 1 gratis greenfee på Västerås Golfklubbs 18-hullers bane. Banen er en typisk parkbane, småkupert og i fi n stand. Banen ligger langs Svartåen i gangavstand fra hotellet, og den er bare 1 av ialt 8 baner i nærheten av Västerås. Du er ved idylliske Mälaren med fi ne strender og over 300 øyer. Avstander: Stockholm ca. 100 km, Gøteborg ca. 370 km.

Ankomst 2011: Juni, juli og august

2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 15 år gratis i egen seng (på forespørsel). Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg, bestilles på tlf. 800 300 98.

per pers. i dbl.rom1 999,-

Spar inntil 1489,-

Inkl. 1 greenfee

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



Oss

ARBEIDSGLEDE:

Steinar FjellkårstadSjåfør på Barnehagebussen i Stryn kommune

Steinar Fjellkårstad står uta-for barnehagebussen ogtek imot 5-åringane etterkvart som dei er ferdigemed å kle seg og pakkesekken. Dei legg sekkanefrå seg i bagasjerommet ogstig inn i bussen.Kvar dag reiser 21 ungar

saman med sjåføren og treeller fire andre vaksne ut påtur. Fire av dagane er deistørste borna med. Femtedagen får nokre av deimindre kjøre ut medbarnehagebussen i Stryn.Fjellkårstad har vore

bussjåfør i barnehagen i littover to år. Før det arbeiddehan på bilfabrikk og repa -rerte mellom anna bussar.Han har mellom anna voremed på å sette innvindauga på denne bussenfør han kom i bruk sombarnehagebuss. Det var dengongen kommunen skulleauke talet på barnehage-plassar, og ikkje hadde rådtil å bygge nytt. Frå Sverigehenta barnehagesjefenideen om å kjøpe inn ein

buss i staden for å byggjenytt.Då bussen var ferdig for

levering til kommunen,trengte barnehagen einsjåfør.− Eg hadde vore lenge i

industrien, og hadde lyst åskifte jobb, fortel Fjellkår -stad. Han søkte utan å vitekva dei ville ha.− Men dei ville ha meg,

seier han nøgd. Kanskje avdi han hadde vore foster-forelder i mange år, og avdi han er friluftsmann og ergodt kjend i området ogvan med å vere ute.− Og så hadde eg over

50 år med livserfaring,minner han om.Livet er endra på mange

vis frå han arbeidde i indu -strien til no.− Før kjende eg alle

førarar av store kjørety. Nokjenner eg alle medbarnevogn. Og han syns kvar dag

saman med ungane er eigåve.− Ein kan ikkje ha det

betre enn å vere samanmed ungar i skogen,meiner Steinar Fjellkårstad.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Kjenner alle med barnevogn

UT PÅ TUR: − Alle kommunar skulle hatt ein barnehagebuss,og alle ungar skulle hatt høve til å komme ut i naturen, meinerSteinar Fjellkårstad.

Jubilanter i Fredrikstad

Følgende 25-årsjubilanter var til stede under markeringen: Tore Andersen, RuthHelene Bjørnnes, Sidsel Øverbø Gudevold, Berit Gunheim, Aud Hansen, BjørgHansen, Elsa Johanne Hansen, Inger Lise Hansen, Siv Hilde Hansen, Øystein R.Hansen, Terje Haraldsen, Aud R. Håbu, Heidi Jamissen, May Britt Janster, Finn ErikJohansen, Solveig Johansen, Solveig Karlsen, Aina Kristoffersen, Wenche StureLarsen, Erna Marqvardsen, Svein Nilsen, Grethe Olofsson, Berit Olsen, Ivar Olsen,Grethe Opstad, Elisabeth Rådahl, Rita Sletten, Berit Sveberg, Eivor Sveberg ogAnni Winter, samt leder av Fagforbundet Fredrikstad.

Fagforbundet Fredrikstad arrangerte erkjentlighetsfest for medlemmer somhar vært med i 25 år i forbundet og 40 år i LO. Tekst: Gerd Nordaas

Følgende 40-årsjubilanter blehedret på festen: Bjørg Berge,Johannes Dahl, Per Edvardsen,Eyrunn Fredriksen, ErikGudevold, Liv Jacobsen,Ragnhild Jensen, BjørgeJohannessen, Else MarieJohannessen, Bjørg Johansen,Anne Pettersen, IngarPettersen, Svein Erik Solbergog Ivar Otto Vold, samt lederfor Fagforbundet Fredrikstad,William Gulbrandsen.

Sist høst dro pensjonistgruppa i Fagforbundet Stovner avd. 641 på tur til Bondalog Gaustatoppen i Telemark. Her er de reiseglade foreviget i godværet.

Tekst: Magnhild Berg

Pensjonisttur til Telemark



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter ble hedret på årsmøtet i Fagfor-bundet Holmestrand/Hof i slutten av januar.Vi hadde 16 medlemmer med 25 årsmedlemskap i forbundet og 9 medlemmersom har vært 40 år i LO.De jubilantene som hadde anledning til å

møte, fikk gullmerke eller sølvnål, diplomog blomster med takk for lang og tro tje-neste. Tekst: Haldis Granbakken

Heder og ære i nordfylket

40-ÅRSJUBILANTER: f.v. IngerRøyneberg, Anders S. Pedersen,Karin Olsen og Anne Kalleberg.

25-ÅRSJUBILANTER: f.v. Haldis Granbakken,Solveig Berum, Else Heien, Ingunn Hoel,Marit Kristine Auen og Jorunn Kihlstrand.

Fagforbundet Voss, eigentleg VossKommunale Faglag, vart 75 år idesember 2010. For å få flest mogeleg medlemmer til å koma,måtte me finna ein god føredrags-haldar, og hypokonderprofessorIngvard Wilhelmsen vart kontakta.Me tok kontakt med Voss kom-mune for å høyra om det kunnevore ein idé med eit samarbeids-prosjekt. Alle partar tykte dettevar ein god idé. Professor Ingvard Wilhelmsen

hadde eit fantastisk føredrag på1 1/2 time, og innfridde alle for-

ventningar. Han er oppteken av atme må vera sjef i liva våre og sjefover tankane våre. Han poeng-terte at me er fri til å bestemmakva me vil tru og tenkja. Han ut-fordra den enkelte i forhold til bekymringar og oppfatningar einkan laga seg i tankeverda – er detno slik det er? Han brukte humor,tilhøyrarane kjende seg att ogkunne le over daglegdagse situa-sjonar og førestellingar. Kveldenvart ein inspirasjonskveld, ein opp-muntrande kveld som det var velverdt å få med seg.

Tekst: Bjørg Håland Stensø

Fagforbundet tok initiativ til ein særs velluka inspirasjonskveld for alletilsette i Voss kommune. Over 600 var til stades.

75-årsjubileum på Voss

Nå er det 35 år siden vi var ferdige barnepleiere vedNorges Røde Kors barnepleierskole i Vikersund/Asker/Tønsberg (1976). Er det ikke på tide med en gjen -forening? Ta kontakt med: Janne Apenes 934 26 [email protected], Eva Kristiansen 930 46 [email protected], Brit Tone Krüger 918 84 [email protected] eller Nina W. Fosen 909 83 [email protected] Tekst: Nina Wenche Fosen

Onsdag 15. september inviterte Fagforbundet Flak-stad sine 25-årsjubilanter til middag og kaffe på Ram-berg gjestegård. Til høyre jubilanten Astrid Øvrevalle

og leder Vibeke Ringvej Holm.Jubilantene Inger AnnaJohnsen, Randi Aasliog Toril Samuelsenkunne dessverre ikkevære til stede.

Merkeutdeling i Flakstad

Tekst: Vibeke KristineRingvej Holm


Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 20. juni!Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?


NORDISKMESTERI LIKE-

STILLING

PASS-ENDE

PLANTE(U-

GRESS)

UTEN-RIKS-

MI-NISTER

DEL AVGRUVE

BORT-FALLER

RE-GJER-INGENER DET

BY

UFSFOR-LATT

EKVI-PERE

PRE-POSI-SJON

LOV-BRYTER

BI-VÅNET

NITRIST

FLATE-MÅL

HØY-NET

BY INEDER-

LAND

HUG

ENJAMES

DISNEY-FIGUR

KREV

PUST

DUK

VEI-LEDER

ØY,OG STAT

FATTE

AN-TENNER

BILDEL

KANTRAFIKK

VÆRE

100STYRE

UVISS-HET

DER-NEST TRAU

NAB.

HARD-GUMMI

VIL DEFLESTEAV OSS

HA

FAR-TØYET AVTRE

FLOSSE

VASSE

AK-SEPT

SPRENG-STOFF

VÆRER

BØNN-FALT

DATA-UTTR.

NATUR-PRO-DUKT

STEV

FINSKM. NAVN

FJELL IBERGEN

FOR-HØY-NING

ENHEEP

KABA-RET

HØYFJELL-TOPP

FRYKT

BINDE-ORD

GRUS-BANKE

KANDIA-

MANTVÆRE

RUNDLANDS-

BY

KA-SJOTT

FAR-TØY

UTSYN

SPANSKAR-

TIKKEL

DYSTER

FOR-FATTER

PIANO-ET

AM.PRESI-DENT

FULE

RE-NOMME

FISK

ETAT,FORK.

PC-MERKE

HISSIGDANSK

M. NAVN

EN BEHN

HENGEMED

HODET

MU-SIKK-

STYKKE

AM.ORGA-NISA-SJON

LEKEN

BRIE

POTET-SORT

INDIANER

NABO-ER

RAP-TUS

MYE OM-TALT IMEDIA

PLUSS

DAG-LIG-

VARE

STÅRKRØLL-

ALFAFOR

HALV-RÅTTEN MØBEL HVILE-

STUND

INTE-GRE-RING

GIKKFOR

LANGT

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Lene Solberg Beachy3033 Drammen

Margrete Næss7670 Inderøy

Lill M. Theodorsen1472 Fjellhammer

VINNERE av kryssord nr. 2

Kryssord


for

Su

per

tan

ker

Nå har alle råd til å ikke finne seg i det.Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand.

Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 815 32 600.

LOf 230 280 P k i i dd 1 02 05 11 11.57



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTERBlad Ann.frist Utgivelse

NR. 6/7 31. MAI 17. JUNINR. 8 9. AUG 26. AUGNR. 9 6. SEP 23. SEPNR. 10 4. OKT 21. OKT

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected], Tlf. 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected], Tlf. 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected], Tlf. 23 06 44 29

Per [email protected], Tlf. 23 06 44 28

Sidsel [email protected], Tlf. 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected], Tlf. 23 06 44 33

Monica Schanche [email protected], Tlf. 23 06 44 31

Karin E. Svendsen [email protected], Tlf. 23 06 44 32

Ola Tømmerås [email protected], Tlf. 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected], Tlf. 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar Eriksen [email protected], Tlf. 23 06 44 69

Knut Erik [email protected], Tlf. 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected], Tlf. 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07



Da Thorsen i 1964 ble håndplukketav Kommunale FunksjonærersLandsforbund (KFL) som interim-

formann for de ennå uorganiserte hjelpe-pleierne, innvendte hun: - Men jeg har joingen praksis i foreningsarbeid.

Organisasjonstalent og ditto erfaringhadde imidlertid den unge organisasjons-sekretæren Odd Tore Svensen i det såkaltgule KFL. Det var han som valfartet tilAker og Ullevål og personlig vervet deførste nyutdannede hjelpepleierne, medhøytidelige løfter om at det nye forbundetskulle være upolitisk og ideologisk tuftet sålangt fra LO som overhodet mulig.Garantert uten et arbeiderparti på toppen,til beroligelse for engstelige ektemenn somringte og ville vite hva kona nå hadde rotetseg borti!

Da det konstituerende møtet året ettervedtok å stifte Hjelpepleiernes Landsfor-ening (HLF), valgte de Ingrid Vartdal(senere Thorsen) som sin første formann.Om hun var blank i foreningsarbeid, haddehun desto mer verdifull yrkeserfaring.Allerede før krigen var hun utdannet barne-pleier i Ålesund. - Der ble jeg sett på som en slags krise -

hjelp, fortalte hun senere. - Da jeg opp-daget at noen samaritter med et kortkveldskurs fikk et lønnstrinn mer enn megmed full ettårig barnepleierutdanning,meldte jeg meg på det 2. kullet i hjelpe -pleierutdanningen på Ullevål.

Godt voksen og ferdigutdannet i 1963,var Ingrid endelig i ordnede arbeidsforholdog modnet i organisasjonstanken. – Vi så atKommuneforbundet var flinke til å for-handle for andre yrkesgrupper, men ikkefor oss hjelpepleiere.

– Jeg hadde full jobb fra åtte til fire påsykehuset, så det var bare om ettermid -dagen og kvelden jeg kunne gjøre jobben

som formann. Uten Odd Tore Svensenhadde det aldri gått de første årene.

– Var det noe jeg sjøl ikke kunne biståmedlemmene med, spurte jeg Svensen. Hantok seg av det organisatoriske, og jeg detfaglige, oppsummerte Vartdal detsymbiotiske forholdet de styrte etter.

For å holde kontakten med medlemmenesom strømmet til i takt med utdanningen avstadig flere hjelpepleiere, ble det vedtatt åutgi et eget tidsskrift slik Norsk Kommune -forbund og sykepleierne hadde. Førstenummer av «Hjelpepleieren» kom i 1967,og det var nærmest selvsagt at Odd T.Svensen ble redaktør.

På få år var det blitt utdannet over 5000hjelpepleiere, og HLF hadde alt vokst segstørre enn KFL. Mens moderforbundetmerket at de hadde fått en uregjerliggjøkunge i redet, var tida også moden for athjelpepleierne ville finne veien videre påegne vinger.

Sitt eget rede fant de i en nedlagt melke-butikk i Rostedsgate i Oslo, dit ogsåSvensen flyttet med på lasset medskrivebord og kokeplate. Han var nå blittansatt som generalsekretær, og er verdt eteget kapittel i denne serien om Fagfor-bundets første pionerer.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Sjefen i melkebutikken og hennes sekretærDen første formannen i Kommunale Funksjonærers Lands -forening, Ingrid Vartdal Thorsen, mente selv at hun mangletorganisasjonserfaring. Men yrkeserfaring hadde hun rikelig av.

Trygghet på anbudMange husker sikkert ikke AlanBartlett Shepard, til tross for at hanvar først.

Det vil si, helt først var han egentligikke. For russeren Jurij Gagarin varden aller første – hvis vi ikke regnermed den stakkars hunden Laika.

Men Shepard var den første ameri -kaneren. Og det er selvsagt viktig.Spesielt for amerikanerne.

For 50 år siden var han den førsteamerikaneren som ble sendt ut irommet med fartøyet Mercury-Red-stone 3. Senere var John Glenn denførste amerikaneren som fløy i banerundt jorda, og han ble vel enda merkjent enn Shepard.

Den mest kjente ble selvsagt NeilArmstrong, det første mennesket påmånen. Dere vet han med: «Et liteskritt for meg, et stort steg for menne -skeheten». Eller for amerikanerne,da...

Alan B. Shepard kom seg også tilmånen med Apollo 14. Og der oppevar han faktisk helt først. I god ameri -kansk tradisjon var han det førstemennesket som spilte golf på månen,overflate.

Og det er jo viktig for en nasjon derutrolig mange mennesker har opphøyddet til en naturopplevelse å rusle rundtpå kortklippet gress med huller i.

Så kan du spørre hva alt dette harmed anbud å gjøre?

Jo, Alan B. Shepard ble senere spurtom hva han tenkte på da han satt iMercury-raketten rett før opp-skytingen 5. mai 1961. Og da svarehan:

– Jeg tenkte på at hver eneste del avhele raketten var produsert av denmed det laveste anbudet...

Per Flakstad

GRATULASJONER: Helsedirektør Karl Evang ogIngrid Vartdal Thorsen på årsmøtet i 1966.



Glassklar aktivitør

Store glassplater omskapes til fargesprakendefat under Kristins skarpe blikk og lynkvasseglasskjærer. Gjenstandene hennes setter farge til bursdager og bryllup – og til livet selv.

Etter jobbTekst: SIDSEL HJELME Foto: BJØRN HANSEN

- Jeg har jobbet som aktivitør i 25 år, og forat jobben skal være artig, må du fornye ogoppdatere deg hele tida, sier Kristin Brevig.

For ti år siden meldte hun seg på kurs ifusing, eller glasskunst, for å få inspirasjon ijobben. I stedet ble det en ny lidenskap ilivet. - Umiddelbart skjønte jeg at dette var

min greie, noe jeg ville fordype meg i. Jegkjøpte fullt utstyr og innredet glassverk-sted i en bod hjemme.

Her ble det ryddet plass til ovn, enstor arbeidsbenk og glasskjærere ogslipere av ulikt slag. Siden den ganghar et mylder av fargesprakendeskåler, fat og andre skjøre glass -gjenstander blitt til i boden påNordlandet i Kristiansund.

I verkstedet står store fargedeglassark stablet mot veggene.Rundt omkring står kasser medstore og små glassbiter som hunkan fråtse i gjennom skaperpro-sessen. Den starter med åskjære ut hovedformen – entendet skal bli skål, fat eller enannen form. Deretter lagesdekoren. - Med mange års erfaring og

flere kurs, kan jeg nå kombinere ulike teknikker og skape nye uttrykk. Jeg tegnerfigurer, legger lag på lag, får glasset til åboble, eller forme seg.

Råmaterialet er alltid glassplatene somKristin kjøper hos leverandøren som holdertil bare en kort biltur unna.

- Å dra dit er som å gå i godtebutikken.Jeg kommer alltid hjem med mye mer ennjeg hadde tenkt.

Mesteparten av det Kristin lager omsettesvia jungeltelegrafen i hjembyen, men hunhar også hatt flere utstillinger. I fjor sommerstilte hun ut sammen med kunstneren

Håkon Bleken, og blir det ny sommer-utstilling i år.- Jeg har også hatt store produk-

sjoner. Jeg laget for eksempel 30 glass-fat som premier da NM i svømming ble arrangert her i Kristiansund.

Ellers er bestillinger på bryllupsgaveren type oppdrag Kristin gjerne går løspå.

- Da lager jeg fatene slik kundeneønsker. For eksempel var det et parsom hadde tre barn og hund, hanvar opptatt av gamle biler, hun avblomster. Da var jobben å flettedette sammen. Slike oppdrag erartige både for meg og for densom gir.

Også på bryllupsbordet tilbyens store sønn, Ole GunnarSolskjær, var et stort fat fraKristins hånd – den gang medmotiv fra fiske været Grip.

Skapertrangen har fulgt Kristin helt sidenbarndommen, og er ikke blitt mindre medårene.- Jeg blir glad av å bruke farger. Også i

tøffe perioder. Da er det fint å jobbe i verk-stedet og forsvinne helt inn i arbeidet. Deter min terapi.

Kristin BrevigAlder: 48 år

Stilling: AktivitørArbeidssted: KB22 – dagsenter for

psykisk helse, KristiansundHobby: Glassdesign


Hel_71_Layout 1 11.05.11 07.12 Side 71

Foto

: Ani

ta A

rnts

en

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Fagforbundet har

320.000 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

BARN+ BØKER=VIKTIG Leser du mye, blir du en god leser. Dette vet Marianne Arnesen Eidsvik, og hver eneste dag jobber hun for å skape leseglede hos tromsøbarna. Marianne jobber på barneavdelingen i Tromsø bibliotek, og er en av 1213 bibliotekansatte i Fagforbundet.

hel_72_Layout 1 11.05.11 07.13 Side 72

Documents

Fagbladet 2011 05 - HEL