Upload
zcontrol
View
70
Download
3
Tags:
Embed Size (px)
Citation preview
1
Funksjoner
1. Elementære funksjoner:
a) ln y x y ex a
x b x loga b
lnb
ln a
b) ln(AB) ln A ln B, lnA
B ln A ln B ln A
u uln A
c) sin2
x cos2
x 1 tan x sin x
cosx cot x
1
tan x
c) sin(x y) sin xcos y cos xsin y , cos(x y) cos xcos y sin xsin y
d) sin2x 2sinxcos x cos2x cos2
x sin2
x 2cos2
x 1 1 2sin2
x
e) tan(x y) tan x tan y
1 tan x tany
f) cosu cosv 1
2(cos(u v) cos(u v))
g) sinu cosv 1
2(sin(u v) sin(u v)) sinusin v
1
2(cos(u v) cos(u v))
h) Asin x Bcos x A2 B
2sin(x ) der A 0, B 0,tan
B
A og 0
2
2. Derivasjon og integrasjon:
a) d
dxf (g(x))
df
du
du
dx der u g(x) (kjerneregel)
b) df 1(x)
dx
1
f (y) der y f
1(x) (Regel for derivert av invers funksjon)
c) d
dxf (t)dt
a
u (x )
f (u)du
dx (a er en konstant)
d
dxf (t)dt
u (x )
v( x)
f (v)dv
dx f (u)
du
dx
d) (g(x) h( x))dx g(x)dx h(x)dx
e) kg(x)dx k g(x)dx (k er en konstant)
f) f (g( x)) g (x)dx f (u)du der u g(x) og du g (x)dx
g) u(x) v (x)dx u(x)v(x) v(x) u (x)dx
2
h)
2
2
2
2
2
2
1
1
1arccos
1
1arcsin
1
1arctan
sin
1
tan
1cot
tan1cos
1tan
sincos
cossin
ln
1ln
)()(
xx
xx
xx
xxx
xx
x
xx
xx
aaa
ee
xx
rxx
xfxf
xx
xx
rr
Cxxx
Cxx
x
Cxx
x
Cxx
Cxx
Cx
Cxx
Cxx
Cxx
Cxx
Cee
Cxx
Cn
xnnårx
dxxfxf
xx
nn
tantan
2sin4
1
2cos
2sin4
1
2sin
arcsin1
1
arctan1
1tan
1cot
sin
1
tancos
1cossin
sincos
||ln1
11
)()(
2
2
2
2
2
2
2
1
3. Moment og tyngdepunkt:
dA
akse
r
akse
r
G
G
Statisk moment av flateelement med hensyn
på akse: dM rdA
Treghetsmoment av flateelement med hensyn
på akse: dI r2dA
For kurveelement
ds: dM rds, dI r2ds
Statisk moment av flatestykke med hensyn
på akse:
M rG A der G er tyngdepunktet og A
arealet av flatestykket
For kurvestykke: M rG s der G er
tyngdepunktet og s er lengden av
kurvestykket.
3
4. Numeriske metoder
a) Rektangel- (midtpunkt-) formel:
f (x)dx b a
n(y1 y2 yn), yk f (a (2k 1)
b a
2n)
a
b
b) Trapesformelen:
f (x)dx
a
b
b a
n(1
2y0
1
2yn y1 y2 yn1), yk f (a k
b a
n)
c) Simpsons formel:
f (x)dx
a
b
b a
6n(y0 4y1 2y2 4y2n1 y2n), yk f (a k
b a
2n)
d) Newtons metode:
Velg x1 slik at f (x1) 0 La xn1 xn f (xn)
f (xn ), n 1,2, ...
Hvis lim xnn
a så er f (a) 0
e) Eulers metode for løsning av differensialligningen dy
dx f (x, y):
x0 a, y0 b og xn xn1 h, yn yn1 f (xn1, yn1)h, n 1,2, ...
5. Differensiallikninger av 2. orden
Differensiallikningen a y b y cy 0 , der a,b og c er konstanter og a 0,
har den generelle løsningen
a) y C1er1x
C2er2x
hvis a2 b c 0 har to ulike reelle røtter r1 og r2
b) y (C1C2x)erx
hvis a2 b c 0 har dobbelroten r
c) y ex
(Acosx Bsinx) hvis a2 b c 0 har komplekse røtter i
6. Komplekse tall:
a) Normal-form: z x iy . Her er
x Re(z) (realdelen) og y Im(z) (imaginærdelen)
b) z x iy (konjugert ), |z| x2 y
2 (modul)
c) Avstanden fra z1 til z2 : |z2 z1|
d) Polar / Eksponensiell form: z rei
der r | z| og arg z
e) Eulers formel: ei cos isin
f) De Moivres formel: (cos isin)n cos n i sinn
4
Lineær algebra
1. Vektorregning
a) Skalarprodukt mellom vektorene a a1,a2,a3 og b = b1,b2 ,b3
a b a1b1 a2b2 a3b3 a b a b cos der er vinkelen mellom vektorene (0 ) ) b) Vektorprodukt mellom vektorene a a1,a2,a3 og b = b1,b2 ,b3
a b
i j k
a1 a2 a3
b1 b2 b3
med lengde sin baba
c) Projeksjonen av en vektor a = ],[ 321 aaa på vektoren 321 ,, = bbbb
er gitt ved bbb
baab
proj
2. Linjer og plan i rommet Koordinater til et punkt P x y z( , , ) på en rett linje med retningsvektor
r a b c T , , som går gjennom punktet P x y z0 0 0 0( , , ) er gitt ved
OP OP P P OP t r
0 0 0
, det vil si
x
y
z
x
y
z
t
a
b
c
0
0
0
Et plan som går gjennom punktet P x y z( , , )0 0 0 og har normalvektor CBAn ,,
vil gå gjennom pnktet P x y z( , , ) dersom P P n0
0
Planets likning er altså 0)()()( 000 zzCyyBxxA
3. Avstandsformler a) Avstand fra punkt ),,( 000 zyx i rommet til plan DCzByAx
222
000
CBA
DCzByAxd
b) Avstand fra punkt P i rommet til linje gjennom punkt P0 med retningsvektor v
v
v PPd
0
5
4. Matrisemultiplikasjon
A = [aij] m p - matrise og B=[bij] p n - matrise.
AB= C = [ cij ] der cij= aikbkj
k1
p
, i 1,2, .. ,m, j 1,2, ... ,n
5. Regneregler for matriser
A og B er matriser, k og p er reelle (eller komplekse) konstanter
a) (kA)B = k(AB) = A(kB) Skrives kAB
b) A(BC) = (AB)C Skrives ABC
c) (A + B)C = AC + BC
d) C(A + B) = CA + CB
e) k(A + B) = kA + kB
f) (k+p)A= kA + pA
g) AA1
A1
A I
h) Merk at for matrisemultiplikasjon gjelder ikke den kommutative lov.
altså AB = BA gjelder ikke generelt.
i) (AB)1
B1
A1
j) (AB)T B
TA
T
k) (AT
)1
(A1
)T
6. Invers matrise (kofaktorform)
Anta A er en ikke-singulær n n -matrise.
Da er AA
1
11 21 1
12 22 2
1 2
1
det . . .
C C C
C C C
C C C
n
n
n n nn
der Cjk er kofaktoren til ajk i A.
7. Egenverdier, egenvektorer
Anta at A er en vilkårlig n n - matrise.
Dersom en vektor x 0 tilfredsstiller likningen Ax = x, er en egenverdi til A
og x en tilhørende egenvektor. Egenverdier finnes av likningen
det( )A I 0
8. Diagonalisering
Når A har n lineært uavhengige egenvektorer finnes en ikke- singulær matrise X slik at
X1
AX D er en diagonalmatrise med egenverdiene på diagonalen.
6
9. Cayley-Hamilton setningen Hvis A er en nn -matrise med karakteristisk likning
0... 01
2
2
1
1
cccc n
n
n
n
n , vil matrisen A tilfredsstille likningen
0IAAAA
01
2
2
1
1 ... cccc n
n
n
n
n
10. Rotasjonsmatriser
100
0cossin
0sincos
A
cossin
010
sin0cos
B
cossin0
sincos0
001
C
A roterer et objekt en vinkel rundt z-aksen (retning fra x til y)
B roterer et objekt en vinkel rundt y-aksen (retning fra z til x)
B roterer et objekt en vinkel rundt x-aksen (retning fra y til z)
11. Regneregler for determinanter
A og B n n - matriser
a) det A = det AT
b) Determinanten skifter fortegn hvis to rekker ( kolonner ) bytter plass.
c) Drsom rekkene (kolonnene) er lineært avhengige er determinanten = 0
d) En felles faktor i en rekke eller kolonne kan settes utenfor.
(Konsekvens det kA = kn det A)
e) En determinant kan utvikles etter en vilkårlig rekke eller kolonne.
f) Dersom en rekke eller kolonne er en sum med to ledd, kan
determinanten spaltes opp. F eks.a b c
d e f
a b
d e
a c
d f
g) Til en rekke (kolonne) kan adderes en konstant multiplisert med en
annen rekke (kolonne) uten at determinanten forandrer verdi.
h) Determinanten til en triangulær matrise er lik produktet av elementene på
hoveddiagonalen.
i) det (A B) = det A det B
det(A1
) 1
det A
k) det A 0 A ikke-singulær
7
Diskret matematikk
1. Mengdelære
a) Kommutative lover: AB BA, AB B A
b) Assosiative lover: (AB)C A(BC), (AB)C A(BC)
c) Distributive lover: A (BC) (AB)(AC), A(BC) ( AB) (AC)
d) Identitetslovene: AØ A, AU A, U er grunnmengden
e) Komplementærlovene: A A U, A A Ø, A A , U er grunnmengden
f) de Morgan's lover: AB AB, AB A B
2. Logikk
a) Dobbel negasjon: p p
b) Kommutative lover: (p q) (q p), (p q) (q p)
c) Assosiative lover: [( p q) r] [ p(q r)], [(p q)r][ p (q r)]
d) Distributive lover: [( p (q r)][( p q) (p r)], [( p(q r)] [(p q)( p r)]
e) de Morgans lover: (p q) (pq), ( p q) (pq)
3. Differenslikninger av 2. orden
Likningen un2 aun1 bun 0 , der a og b er konstanter,
har den generelle løsningen
a) un Ap1
n Bp2
n hvis p2 ap b 0 har to ulike reelle røtter p
1 og p
2
b) y (A Bn)pn
hvis p2 ap b 0 har dobbelroten p
c) un rn(Acosn Bsinn ) hvis p
2 ap b 0 har komplekse røtter i
Her er r i og arg( i)
8
Rekker
1. Aritmetisk rekke dnaan )1(1 d er rekkens differens
Summen av de n første leddene
i en aritmetisk rekke naa
s nn
2
1
Geometrisk rekke, ledd n 1
1
n
n kaa k er rekkens kvotient
Summen av de n første leddene i en
geometrisk rekke 1
)1(1
k
kas
n
n Gjelder for k 1. Hvis k=1 er
1nasn
Summen av en konvergent
geometrisk rekke k
as
1
1 Gjelder for –1<k<1
S = 0 når a1=0
Rentesrenteformelen
(sluttverdien) n
n
pKK )
1001(0
Verdien Kn om n år av et beløp
K0 i dag
Nåverdi n
n
p
KK
)100
1(0
Verdien 0K i dag svarer til et
beløp nK i dag
2. Konvergens
a) Forholdskriteriet:
Dersom limn
un1
un
k , så er rekken un
n1
konvergent hvis k < 1 og divergent hvis k > 1
3. Potensrekker
a) Taylorrekke: f (x)f (k)(a)
k!k0
(x a)k
b) Maclaurinrekke: f (x)f (k)(0)
k!k0
xk
9
c) Spesielle rekker:
ex
xk
k!k0
1 x x2
2!
x3
3!
cos x (1)k x2k
(2k)!k0
1x2
2!
x 4
4!
sin x (1)k x2k1
(2k 1)!k0
x x3
3!
x5
5!
1
1 x x
k
k0
1 x x2 x
3 1 x 1
ln(1 x)(1)k1xk
kk1
x x2
2
x3
3 for 1 x 1
(1 x)m
m
k
k0
xk
for 1 x 1 , m
k
m(m 1)(m 2)(m k 1)
k!
m
0
1
10
4. Fourierrekker
a) Periodiske funksjoner La f (t)være en periodisk funksjon med periode T =2L.
Fourier-rekken til f er en rekke på formen
s t a a n t b n tn n
n
( ) ( cos( ) sin( )),
0
1
der
L og koeffisientene er gitt ved
aL
f t dt aL
f t n t dt n
bL
f t n t dt n
L
L
n
L
L
n
L
L
0
1
2
11 2
11 2
( ) ( ) cos( ) , , ,
( ) sin( ) , , ,
b) Funksjoner definert på 0, L
Cosinusrekke: s t a a
n
Ltn
n
1 0
1
( ) cos( )
der
aL
f t dt
L
0
0
1 ( )
aL
f tn
Lt dtn
L
2
0
( ) cos( ) , n = 1,2...
Sinusrekke:
1
2 der ) sin()(n
n tL
nbts b
Lf t
n
Lt dtn
L
2
0
( ) sin( ) , n = 1,2,3...
c) Konvergens av Fourier-rekke
Fourier-rekken til f (t)konvergerer mot
s(t)
f (t) i punkter der f er kontinuerlig 1
2( f (t) f (t)) i punkter der f er diskontinuerlig
d) Spesielle trigonometriske integraler
1 x axdxax
a
x ax
acos
cos sin 2
2 x axdxax
a
x ax
asin
sin cos 2
3 x axdxax
a
x ax
a
x ax
a
23 2
2
2 2cossin cos sin
4 x axdxax
a
x ax
a
x ax
a
23 2
2
2 2sincos sin cos
5 x axdxax
a
x ax
a
x ax
a
x ax
a
34 3
2
2
3
6 6 3coscos sin cos sin
6 x axdxax
a
x ax
a
x ax
a
x ax
a
34 3
2
2
3
6 6 3sinsin cos sin cos
11
Laplacetransformasjoner 1. Generelle transformasjonsregler
I
0
)()()}({ dtetfsFtfL st
Definisjon
II )}({)}({)}()({ tgbLtfaLtbgtafL a,b konstanter
Linearitet
III )}({)( ),()}({1
tfLsFFktfLk
s
k
Skalaendring
IVa )0()}({)}({ ftfsLtfL
Transform av
derivert
IVb )0()0()}({)}({ 2 fsftfLstfL
IVc )0( ... )0()0()}({)}({ )1(21)( nnnnn ffsfstfLstfL
IVd )}({
1})({
0
tfLs
duufL
t
Transform sv
integral
V )}({)1()}({ tfLds
dtftL
n
nnn , n = 1, 2, 3, ...
Derivert av
transform
VI )}({)( der )()}({ tfLsFasFtfeL at
1.skiftsetning
s-forskyvning
VIIa 0 )},({)}()({ atfLeatuatfL as
2.skiftsetning
t-foskyvning
versjon1
VIIb 0 )},({)}()({ aatfLeatutfL as
2.skiftsetning
t-foskyvning
versjon2
VIIc 0 og )}({)( der )()()}({ 11 asFLtfatuatfsFeL as
VIIIa )}({L)}({)})({( tgtfLtgfL der ( )( ) ( ) ( )f g t f u g t u du
t
0
Konvolusjon
VIIIb })()({))(( }{}{1 tgLtfLLtgf
12
2. Spesielle transformasjoner
Tabell 2a Tabell 2b Inverstabell
f t( )
F s( )
F(s) )()}({1 tfsFL
1
1,u(t)
1
s
1
1
s
1,u(t)
2 t
12s
2
1
s2
t
3 t n n
sn
!1
3
1
sn , n 1,2,3,.. t
n
n
1
1( )!
4 eat 1
s a
4
1
s a e
at
5
sinh at
a
s a2 2
5
1
(s a)n , n 1,2,3,.. tn1eat
(n 1)!
6
cosh at
s
s a2 2
6
1
(s a)(s b), a b
1
b a(eat
ebt
)
7
sint
s2 2
7
s
(s a)(s b), a b
1
b a(be
bt ae
at)
8
cost
s
s2 2
8
1
s2
2 1
sint
9
)( atu eas
s
9
s
s2
2
cost
10
(t a)
eas
10
1
s2
2 1
sinht
11
s
s2
2
cosht
12
1
(s2
2)2
1
23 (sint t cost)
13
s
(s2
2)2
t
2sint
14 s2
(s2
2)2
1
2(sint t cost)
15 s3
(s2
2)2 cost
1
2t sint
16 eas
s )( atu
17 e
as
(t a)
13
Funksjoner av flere variable
1. 2.derivert-test
Klassifisering av kritiske punkter for funksjonen f=f(x,y)
Punktet (a, b) et kritisk punkt slik at f
x(a,b) 0
f
y(a,b) .
A 2 f
x2 (a,b), B
2 f
xy(a,b), C
2 f
y2 (a,b), AC B
2
f har lokalt minimum i (a, b) når > 0 og A > 0. f har lokalt maksimum i (a, b) når > 0 og A < 0. f har sadelpunkt i (a, b) når < 0 .
2. Lagrangelikningene
Ekstremalverdiene til funksjonen f skal finnes.
a) 2 variable og 1 betingelse g(x, y) 0 (1)
gradf gradg (2,3)
b) 3 variable og 1 betingelse g(x, y, z) 0 (1)
gradf gradg (2,3,4)
c) 3 variable og 2 betingelser
g(x, y, z) 0, (1)
h(x, y,z ) 0, (2)
gradf gradg gradh (3,4,5)
3. Multiple integraler
a ) Dobbeltintegral fra kartesiske- til polarkoordinater:
f (x, y)dA
R
f (rcos,rsin)rdrd
R*
b) Trippelintegral fra kartesiske- til sylinderkoordinater:
f x y z dV f r r z dzdA dA rdrd
T g r
g r
D
( , , ) ( cos , sin , ) ,
( , )
( , )
1
2
4. Areal av flaten S gitt ved z = h(x, y), (x, y) D:
A dS
S
1 hx2 hy
2 dA
D
14
Vektoranalyse 1. Divergens og curl til vektorfeltet F(x, y, z) = P Q R, ,
F Px Qy Rz , F Ry Qz ,Pz Rx ,Qx Py
2. Linjeintegral F r Fr
( , , ) ( , , )( ) ( ) ( )x y z d x t y t z td
dtdt
C
C: r x(t), y(t),z(t) , t
3. Green“s teorem:
Pdx Qdy Q P dA
C
x y
R
( )
4. Reduksjon av flateintegral til dobbeltintegral:
f (x,y,z)dS
S
f (x, y,h( x, y)) 1 hx2 hy
2
D
dA, S:z h(x, y), (x, y) D
5. Enhetsnormaler på en flate S:
a) Når S er gitt ved z = h(x, y) :
n = – hx , – hy , 1
1 + hx2 + hy
2
b) Når S er gitt ved f(x, y, z) = 0 :
n = f
f
6. Reduksjon av fluksintegral til dobbeltintegral:
F ndS
S
P,Q,R zh(x,y) hx, hy ,1
D
dA, S:z h(x, y), (x, y) D
7. Divergensteoremet:
Legemet T avgrenses av flatene S1; S2, .. Sk med enhetsnormaler n1, n2, .. nk
rettet ut av T.
F n F n F n F 1 2
1 2
dS dS dS dV
S S
k
S Tk
...
8. Stokes’ teorem:
F dr ( F) ndS
S
C
CCCcc
15
Lineære differensiallikninger av 1.&2. orden med konstante
koeffisienter.
1. Homogene differensiallikninger:
ay by cy y y x
a b c
b b ac
aa
c
ba
0 1
2 0 2
4
20 3
0 3
2
, ( ) ( )
( )
, ( )
, ( )
Karakteristisk likning:
Løsning av karakteristisk likning:
A
= B
Type av løsning (3) Basis til (1) Generell løsning av (1)
I 1, 2
relle eller komplekse
{e1x
, e2 x
} Ae1x
Be2x
II b
2 4ac 0
b
2a i
{e
b
2ax
cos(x), e
b
2ax
sin(x)}
e
b
2ax( Acos(x) Bsin(x))
III b
2 4ac 0, a 0
b
2a
{e
b
2ax
cosh(x), e
b
2 ax
sinh(x)}
e
b
2ax( Acosh(x ) Bsinh(x))
IV b
2 4ac 0
b
2a
{e
b
2ax, xe
b
2ax}
(A Bx)e
b
2ax
V
Når a = 0:
c
b
{e
c
bx}
Ce
c
bx
1
2a4ac b
2,
1
2ab
2 4ac
2. Inhomogene differensiallikninger ay by cy g x ( ) (4)
Løsning: y x y x y xh p( ) ( ) ( ) der y xh ( ) er generell løsning i homogen
likning (1), mens y xp ( ) er partikulær løsning i inhomogen likning (4)
16
Sannsynlighetsregning og statistikk 1. Generelle formler i sannsynlighetsregningen
a) Definisjon:
P er et sannsynlighetsmål på utfallsrommet S hvis P oppfyller
(i) 1)(0 AP for alle delmengder (begivenheter) i S
(ii) P(S) =1
(iii) )()()( BPAPBAP hvis A og B er disjunkte begivenheter
b) Addisjonssetning )()()()( BAPBPAPBAP
c) Komplementsetningen )(1)( APAP
d) Betinget sannsynlighet )(
)()|(
BP
BAPBAP
e) Multiplikasjonssetningen )()|()( BPBAPBAP
f) Uavhengighet : A og B er uavhengige hvis )()|( APBAP Dette medfører også at
)()()( BPAPBAP
g) Total sannsynlighet : )()|()()|()( BPBAPBPBAPAP
h) Bayes lov : )(
)()|()|(
AP
BPBAPABP
2. Setninger om forventning og varians for stokastiske variable
a) La nXXX ,....., 21 være stokastiske variable og baaa n ,,....., 21 være konstanter
(i) Da er bXEaXEaXEabXaXaXaE nnnn )(...)()()...( 22112211
(ii) Hvis nXXX ,....., 21 er uavhengige er
)(...)()()...(2
2
2
21
2
12211 nnnn XVaraXVaraXVarabXaXaXaVar
b) Spesialtilfelle av a) : Hvis nXXX ,....., 21 er uavhengige stokastiske variable og alle
har samme forventning og samme varians 2 vil )(XE og
nXVar
2
)(
der 1
1 n
i
i
X Xn
17
3. Diskrete sannsynlighetsfordelinger
a) Binomisk fordeling
P(X x)n
x
p
x(1 p)
n x x 0,1,n.
E( X) np Var(X) np(1 p)
b) Hypergeometrisk fordeling
P X x
M
x
N M
n x
N
n
x( ) , ,2,
0 1
E X np Var XN n
Nnp p( ) ( ) ( )
11 der p
M
N
18
c) Poissonsfordeling
P(X x)x
x!e x 0,1,2,
E( X) Var(X)
4. Kontinuerlige fordelinger
a) Normalfordelingen
f (x)1
2e
1
2
( x )2
2
E( X) Var(X) 2
b) Eksponensialfordeling
f (x) ex
x 0
E( X) 1
Var(X)
1
2 > 0 konstant
c) Rektangelfordeling
f (x)1
b a x [a,b]
E( X) a b
2 Var(X)
(b a)2
12
19
5. Sentralgrenseteoremet
Dersom X X Xn1 2, ,.... er uavhengige identisk fordelte stokastiske variable med forventning
og standardavvik er Xi
i
n
1
tilnærmet normalfordelt N n n( , ) når n er stor
og Xn
Xi
i
n
1
1
er tilnærmet normalfordelt Nn
( , )
når n er stor
6. Estimering av p i binomisk fordeling.
Punktestimator , ( ) , ( )( )
pX
nE p p Var p
p p
n
1
For store verdier av n har vi : (i følge sentralgrenseteoremet)
Tilnærmet konfidensintervall: I p up p
np u
p p
n
( ),
( )/ / 2 2
1 1
Hypotesetesting: Testvariabel:
( )
p p
p p
n
0
0 01 er tilnærmet
standardnormalfordelt under H0: p = p0 for store verdier av n (np0 >10)
7. Intervallestimering av og (formlene er eksakte for normalfordeling, tilnærmet riktige for andre fordelinger når n stor (i følge
sentralgrenseteoremet))
I x un
x un
2 2
, Konfidensintervall for µ når er kjent
Konfidensintervall for µ når er kjent
I x ts
nx t
s
nn n
2 21 1,( ) ,( )
, Konfidensintervall for µ når er ukjent
Konfidensintervall for µ når er ukjent
In s
n
01 2
1 12
,( )
,
Ensidig konfidensintervall for
Ensidig konfidensintervall for
In s n s
n n
( ),
( )
, ,
1 12
1
2
2
21 1
22
Tosidig konfidensintervall for
Tosidig konfidensintervall for
I x y un n
x y un n
2 2
12
1
22
2
12
1
22
2
, Konfidensintervall for µ1- µ2 når 1 og 2 er Konfidensintervall for µ1- µ2 når 1 og 2 er
kjente Konfidensintervall for µ1- µ2 når 1 og 2 er
I x y t s
n nn n: .
,( )
2 1 2 21 2
1 1
Konfidensintervall for µ1- µ2 når 1 og 2 er
ukjente men like (= ) og estimeres med
sn s n s
n n
( ) ( )
( )
1 12
2 22
1 2
1 1
2
I x y ts
nx y t
s
nnz
nz
2 21 1,( ) ,( )
,
Konfidensintervall for = µ1- µ2 når vi har observasjoner gitt i par
(Zi=Xi-Yi)
20
8. Testing av hypoteser om forventninger . (formlene er eksakte for normalfordeling, tilnærmet riktige for andre fordelinger når n stor
(i følge sentralgrenseteoremet))
Ett utvalg Betegnelse på test, Testobservator med sannsynlighetsfordeling
a) kjent
H0: H1 : ulike alternativ
u-test
UX
n
0
/ som er N( , )0 1 eller X som er N( , ) 0 under H0
b) ukjent,
H0: H1 : ulike alternativ
t-test,
TX
s n
0
/ som er t-fordelt med n-1 frihetsgrader under H0
To utvalg
a) 1 og 2 kjente
H0: H1 : ulike alternativ
Toutvalgs u- test,
UX Y
n n
1
2
1
22
2
som er normalfordelt N(0,1) under H0
b) =ukjent,
H0: H1 : ulike alternativ
Toutvalgs t- test,
TX Y
Sn n
1 1
1 2
som er t-fordelt med n1 +n2 -2 frihetsgrader under H0
der Sn S n S
n n
( ) ( )1 12
2 22
1 2
1 1
2
Flere utvalg
Enveis variansanalyse (F-test)
=kukjent
H0: k
H1 : minst en av -ene er
ulik de andre
Forkast H0 hvis F fk n k 1,
F
n X X
X X
kn S n S
n kn S
k i i
i
k
n k ij i
j
n
i
k
i i
i
k
i i
i
ki
11
2
1
1 2
11
2 2
1
2
1
1
11 1
11
( )
( )
(( ) ( ) )
( )
er Fisherfordelt (F-fordelt) med k-1 og n-k frihetsgrader under H0
( n ni
i
k
1
)
21
9. Samvariasjon
Empirisk kovarians Sn
X X Y Yn
X X YXY i
i
n
i i
i
n
i
1
1
1
11 1
( )( ) ( )
Empirisk korrelasjon RS
S S
X X Y
X X Y Y
XY
x y
i i
i
n
i
i
n
i
i
n
( )
( ) ( )
1
2
1
2
1
10. Regresjonsanalyse
Parameter Punktestimator Testvariabel Intervallestimator
( )
x x Y
M
i i
i
n
1
T M
0
I tM
tMn n
[
,
],( ) ,( )
22
22
Y x
( , )
Q
n 2
T er Student-t - fordelt med n-2 frihetsgrader hvis H0 er riktig ( dvs. hvis = 0)
M = (x i x )2
i1
n
Q( , ) = ( ( )) ( ) ( ) ( )Y x Y Y x xi i i i
i
n
i
n
i
n
2 2 2 2
111