Bli medi manneklubbFlyktningene i regionen har kom-mentert at damene hadde egnemøtesteder, men det var ingentingfor mennene. Nå har Bryne RødeKors tatt dem på ordet og arrange-rer manneklubb

Side 6 og 7

Innebandy på høytnivåOpprinnelig var det en gjeng somstartet å spille innebandy i en gym-sal på Frøyland for 26-27 år siden.Nå har Kverneland Innebandyklubbvært 9 sesonger i eliteserien ogtrener hardt.

Side 22 og 23

Energi er helt klart viktig for regionen vår. Sidenoljå kom på syttitallet, har Jæren forandret segtotalt. Nå er regionen det området i Norgesom desidert vokser mest. Det har naturlig nokvært nedturer, men i dag blomstrer det i bedrif-

tene på Jæren, og alternative energiformerbegynner også å finne sin plass, Stavanger-regio-nen går sakte, men sikkert fra å være oljeho-vedstad til å bli energihovedstad.

Side 7 til 11

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 8 - NOVEMBER 2006

RektorHva gjør egentlig en rektor?Sitter han mest og kjefter påuskikkelige elever? Bli med ogtreff Øksnevad Videregåendeskoles rektor.

Side 2 og 3

Eivind HolmaneEivind Holmane selger mer enn300 biler i året fra gårdstunethjemme på Holmane. Nå går detmot nybygg og flytting av bilfor-retningen, men han har ikke all-tid solgt bil. Møt ham i portret-tet.

Side 14 og 15

EnerEnergigi

FOLK & FE

PREPRESS studio har siden 1991 levertgrafiske tjenester og løsninger til private, firmaer og organisasjoner på Jæren.

Logo designHuskatalogerBrosjyrerAnnonserFargekopiering

•••••

ProfileringMessestandFasadedekorBildekorTrykk på tekstil

•••••

EffektivAllsidigKreativ

ree sPr sP studio

Eikhigården - Postboks 237 4349 BRYNE

Telefon 51 48 01 55 - Telefax 51 48 01 56E-post paulunde@online.no www.pre-press.no

Totalleverandør av grafiske tjenester

- -har duhørt ryktet om atreklametjenesterkoster deg "skjorta"...-prøv en fagmann medarbeidsskjorte neste gang..

ProSalg / Service av PC / Utstyr

Datahjelpen hjem på døren!

www.pro-net.no • tlf. 40 04 21 22

ProNet

drifter datautstyret

på PREPRESS studio

- det funker..!

En annerledes julRøde Kors Bryne vil for andre gangarrangere julaften for dem som ikkehar noen å dele høytiden med, dekaller det ”en annerledes jul”. PåRøde Korshuset vil de kunne sam-les til en stemningsfu

Side 5

NÆRING

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstanderog bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver:Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 41www.jaerbuen.no

I redaksjonen:Tom Gaudland, Katrine MathiesenTipstelefon: 51 96 12 43. E-post: tips@regionaviser.noGrafisk design: Ellen Harbo Le Poole

Annonseansvarlig:Vigdis Leversen (932 20 989) vl@regionaviser.noNorunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.noHelge K. Strand (976 87 400) hks@regionaviser.no

Jærsk lagåndNår Jærbuen er på reportasjetur på Jæren, har enting blitt sagt igjen og igjen: Her på Jæren får vi dettil!Med pågangsmot og hardt arbeid er Jæren etbærekraftig sted, med solid industri og grunderesom satser. I motsetning til andre steder i landet,der det er lite støtte fra venner og naboer, er detderimot en positivitet innbygget i jærbuen. Starterdu for deg selv, får du et klapp på skuldra og hardu en ny idé er folk interessert.Overlevelsesevnen har vært stor, på mange områ-der. Det er også en samarbeidsevne uten like.- Her på Jæren jobber vi for hverandre, sa endame under et intervju.Tilsvarende opplevelserhar vært en gjenganger. Jærbuen jobber hardt oghan stikker seg ikke fram bestandig, men han ervarm og imøtekommende og har en evne til å snuseg rundt raskere enn de fleste nordmenn. Eteksempel på det er petroleumsindustrien. Meddens inntog til vår vakre kyst har mange fått oppsvært lukrative bedrifter som leverer til fjern ognær.Temasidene våre tar oss denne gangen inn ienergiens verden og ser på de ringvirkninger ener-giindustrien har hatt på Jæren.

Navn: Paul Terje HaarrAlder: 49Yrke: Rektor på ØksnevadVideregående skole

Hva skal du gjøre i dag?Før du kom, hadde jeg et møte

med fokus på budsjettet vårt.Etter du har gått har jeg et møtemed fylkesbyggesjefen.Vi har fåttpenger til ombygging. Skolen ergammel og vi skal pusse opp ogfå inn ventilasjon. Senere i dagkommer et møte om hestefagetvårt. Det er et strategimøterundt faget. Og klokken halv toskal jeg ha medarbeidersamtaler.Så dagen er helt full, med massemøter.

Men når hardu tid til å kjef-te på ulydigeelever som ersendt til rektorskontor?

Det er littannerledes herpå en videregå-ende skole, iforskjell til engrunnskole.Ansvaret er delegert tilavdelingsledere.Vi har et team påsyv ledere, fire av disse har ansva-ret for elevene. Det er litt dumt,jeg har ikke den kontakten medelevene som jeg ønsker, selv omjeg selvsagt prater med elevene oger i systemet.Vi kan si at dørenmin er åpen, når den står åpen,

SjefSjefen på sken på skoo

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

men med dagene fulle av møter måjeg disponere tiden min.

Hvilken formell kompetanse måman ha for å bli rektor?

Jeg har vært ansatt ved skolen i tiår tidligere, fra 1991 til 2001. I til-legg har jeg seks år i privat virk-somhet. Skolen vår er knyttet motlandbruk.Vi har fagområdene land-bruk, anleggsgartner, hest og naturog friluftsliv, derfor er det viktig atjeg har kjennskap til områdene. Jeggikk selv landbrukshøyskolen i Ås.

Hvilke personlige egenskaperbør en ha for å bli rektor?

Her er det mange ting som liggertil grunn. Det er viktig å like åomgås folk og evne å se mulighet ialle. Å få fram deres potensial.Allehar ressurser, vi må bare finne dem

3

olenolen

Storgata 16 - 4340 Bryne

Tlf. 51 77 17 40 - www.libris.no/orre

Dødens drabanter(før kr 349,-)

nå 305,-Gunnar Staalesen

- månadens forfattar

i desember i Bokliv

Også i lydbok

Haugtussa

kr198,-Haugtussa i ny

språkdrakt av

Sigbjørn Reime

Andrea D

kr 299,-Margaret Skjelbred

Arne Garborg gavepapir

kr 100,- pr. rull (5 m.)

og utvikle dem. Det er viktig å haen positiv holdning til elevene. Jegtror det også erviktig å ha godtutviklede sosialeantenner. Det stil-les store krav tilkommunikasjon,dialog og empati.Og så må mankunne fattebeslutninger oppialt dette, beslut-ninger som deandre føler de er med på. Og tilsist er det viktig å ha en viss entu-siasme for det vi holder på medher.Vi forvalter verdier her.Vi dri-ver med matproduksjon og harfokus på foredling av råvarer. Jeg

har en veldig tro på de verdiene.Visitter her midt oppi matfatet og erkunnskapsformidlere.Vi må gjørefaget interessant for dem som vilta over en gård. Engasjement erviktig, det må vi bestemme oss forå ha, ellers tror jeg det blir veldigtungt.

Er elevene annerledes i dag enntidligere?

Vi har veldig flinke elever, vi harelever som kjører et normalt løpog vi har elever som trenger indivi-duell tilrettelegging. Det er alleslags ungdommer, ikke alle er likemotiverte. I dag er det en annerle-des skole. Elevene har både rettig-heter og plikter, men de senere århar det blitt mer fokus på rettighe-tene. Det var mye mer pekefingerog disiplin tidligere. I dag skal ung-dommene mer underholdes, detmerkes. Det er tøft å være lærer idag, med det fokuset på rettighe-ter. Elevene stiller større krav oghar større forventninger, og detskal de. Det skal være lov å ta oppting som de ikke er fornøyd med,innenfor rammene som settes.Den største utfordringen forlærerne er å se den enkelte eleven.Hver lærer har store grupper, ogdet å se den enkelte krever kreativpedagogikk. De skal fokusere påhvert enkelt individ, finne en strengi dem og utvikle det positive i alle.Hvis ikke resulterer det i mistriv-sel, uro.Atferdsproblemer er etproblem i skolen og utfordringeneer store.

Hvordan er det å være rektoroppi dette, da?

Som skole opplever vi et krys-spress. Med politikere, samfunn ogforskrifter vi må følge, på den enesiden, elevene og deres behov påden andre siden og utfordringer inæringen på den tredje siden. Somleder av en skole med 60-70 ansat-te er det viktig å finne en balanse ialt dette. Da er det også viktig å haandre ting å fylle livet med.

Så hva gjør du når du ikke errektor?

Jeg gjør masse, i går kveld sprangjeg for eksempel orientering. Deter viktig å holde seg i form og kon-kurrere litt. I tillegg sykler jeg hverdag til jobb, men det er mest fordikona og ungene forsvinner medbilen. Jeg er også ornitolog, en nok-så galen en, faktisk. Som mangemenn er jeg ekstremt opptatt aven ting, det er en viss galskap i det.Men det er viktig at det ikke gårover stokk og stein, selv om det erviktig å ha noe som gjør at enkobler helt av. I tillegg er det selv-sagt viktig å ha venner og familie.En total livssituasjon, med flerearenaer.

Hva ville du gjort om du ikke varrektor?

Jeg er utdannet i teknisk retningfra det som da hetLandbrukshøyskolen i Ås. Jeg harjo jobbet i det private og med åplanlegge driftsbygg og lage utstyrtil landbruk, det savner jeg. Jeg likteogså svært godt å undervise da jeggjorde det. Men som femtiåring harjeg kanskje litt andre perspektiverenn da jeg valgte retning.Landbruket har alltid fascinert

meg, jeg haddeen bestefarsom drev gårdpå Vigrestad,og opplevde atdet var viktigfor alle. I til-legg er det joornitologiensom gjør bio-logi så spen-nende. Jeg er

svært interessert i miljø og balansei naturen. Ofte havner man derman gjør, helt tilfeldig, og om mangår inn i det med åpenhet og inter-esse, så blir det spennende oginteressant.

Vi må gjøre faget interessant

for dem som vil ta overen gård.““

4

En klubEn klubb fb for mor meFor andre gang star-ter Bryne Røde Korsen klubb for mennsom har kommet tilregionen. Dennegangen samarbeiderde med både Kleppog Hå.

- For en tid tilbake kom det ossfor øret at de mannlige flyktning-ene i kommunene ønsket å kunnesamles. Det var mange kvinne-grupper, men ingen tilbud til men-nene. Derfor ønsket vi å starte etopplegg for dem, selv. Da vistartet forrige gang, lot vi dem

selv styre gruppen,noe som var littuheldig, for opp-møtet sank raskt,forteller SvendMøller i BryneRøde Kors.

I høst startetderfor manneklub-ben opp igjen medny giv og flere samarbeidspartnere.Time, Klepp og Hå kommune er nåogså involvert. De to førstemøtene er avholdt, med stor suk-sess.

Målet er å bedre integrere men-nene i det norske samfunnet.

- ikke for å si noe stygt, men jær-buen er ikke så veldig lett å kom-me innpå. Som veldig mange andreer de redd for det som er ukjent.

Det går utover disse mennene, sierMøller.

Hilse på noenPå møtene samles norske menn ogflyktninger som har fått innpass ide respektive kommunene. Det erikke så mye som skal til for at dissefår en bedre hverdag, ifølge Møller:

- Bare det å gå på gaten og kun-ne hilse på noen gjør at de følerseg bedre integrert. Det er viktigfor et menneske at noen vet hvemde er.

Ragnar Helvik jobber med språk-opplæring i Hå kommune og serstore gevinster med manneklub-ben.

- Mennene får en dobbel gevinst.De får møte mennesker samtidigsom de får en arena å trene språ-

ket. Undervisningen gir ikke så myerom til den muntlige biten. Her harde muligheten til å praktisere nor-sken.

Møtene skal være varierte. Nå ioppstarten er målet å kartleggehvilke interesser mennene har, såer det mulig å trekke inn folk medkunnskap om dette. I tidligeremannemøter har det blant annetvært arrangert fisketur.

- Det var utrolig gøy.Vi traff påen makrellstim, du kan tro det bleleven. Det var en utrolig kjekkopplevelse for disse menneskene,sier Sigurd Kvia i Bryne RødeKors.

Møte med etaterAndre temakvelder kan være etmøte med en ansatt i en bank. De

vil da bli fortalt hvordan bankenefungerer i Norge og hvordan mantar opp et lån. I tillegg kan det væreskummelt å møte all etateneNorge har. Som Aetat eller trygde-kontoret, her kan de møte ansattei en av disse og stille spørsmålenede har.

- Det er ting vi også tar opp påspråkundervisningen, men enkelteting kan ikke sies for ofte. Enkelteting må rett og slett inn medteskje, sier Helvik.

Møtene har vist seg å værepopulære. Mennene som har del-tatt, har fortalt at de satte pris på ådelta og Røde Kors antar at detkommer flere deltakere neste gang.Arbeidet med manneklubben erviktig.

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

Sigurd Kvi Time, Hå

5

En En annerledesannerledes

juljulRøde Kors Bryne vil forandre gang arrangerejulaften for dem somikke har noen å delehøytiden med, de kallerdet ”en annerledes jul”.På Røde Korshuset vilde kunne samles til enstemningsfull opple-velse.- Vi prøver åinvitere folk somsitter alene, uan-sett kjønn, alderog nasjonalitet.Det er formange som sit-ter ensomme ijula, fortellerSvend Møller iBryne Røde Kors.I fjor deltok en rekke lokale aktørerfor at disse menneskene skulle få enfin høytid.

- SRbank1, mat fra Jæren hotell,grønnsaker fra M44. I år har flere avbankene gått med på å hjelpe, og taxi-er stiller seg til disposisjon. De henterog bringer folk hjem gratis, fortellerMøller.

Arrangementet starter klokken16.00 på julaften og varer til klokken20.00. Det serveres mat og deles utgaver. I tillegg satser Møller på at defår satt i stand kulturelle innslag. I fjorstartet ikke planleggingen før idesember, men likevel var det rundt tistykker som deltok i feiringen.

- I fjor var det stor spredning ialder. Den yngste var i 30-årene, mensde eldste var over pensjonsalder. Deter mange som sitter alene. Kanskjehar de barn andre steder eller eralene av andre årsaker, sier Møller.

Frivillighetssentralen er også medpå å markere høytiden. Planleggingener nå snart i boks, blant annet er invi-tasjoner sendt ut med hjemmesyke-pleien.

- Vi ønsker å invitere alle som sitteralene.Vi stiller ingen spørsmål, menunderstreker at arrangementet eralkoholfritt, sier Svendsen.

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

ennenn- I mange av flyktningenes kultur

er de som regel oppdelt etterkjønn. Det er ikke vanlig at kvinnerog menn møtes sammen. Derforer denne klubben en arena fordem, der de kan treffe menn ilokalsamfunnet, forteller Helvik.

Nå oppfordrer Røde Kors menni regionen til å ta kontakt.

- Vi har fått noen fra frivillighets-sentralen i de tre kommunene til åbli med. Men vi ønsker flere mennsom kan avse en kveld i månedentil dette arbeidet.Vi møtes denandre onsdagen i måneden, så deter ikke så veldig tidkrevende. Detvil bidra stort til integreringen avdisse menneskene, sier Møller.

via, Svend Møller og Ragnar Helvik ønsker at menn å og Klepp skal møte flyktningene i kommunene.

Svend Møller

6

BenteHege Nina

Greatha

1Montering 1Reparasjon

1Søm av klær til hverdag og fest

1Opplegg - forandring og annet arbeid innen søm

Åpningstider:Mandag- onsdag- torsdag: 10-15

Tirsdag: 10-18, Fredag og lørdag: stengt

Bodil Engedal Ny adresse: Fjellveien 2, v/ gamle Hana skole

Tlf. 51 62 37 00 Mob: 970 86 097

Bodil Engedal - fagbrev i kjole- og draktsøm

Nybygg ellerrehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S

Vi har solid erfaring medalle typer bygninger

til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug

Tlf. 51 79 85 79Fax: 51 79 85 78

www.jaeren-treteknikk.noTelefon: 51 77 80 30Telefaks: 51 77 80 31svein.myklebust@jaeren-treteknikk.no Smørpigen, 4355 Kvernaland

Jæren TreTeknikk as konstruerer og prefabrikkerer trekonstruksjoner for byggebransjen i Rogaland og Vest Agder.Siden starten i 2003 har vi maktet å etablere oss i markedet og blitt en ledende bedrift på takstolkonstruksjoner og Pre-cut-løsninger. Vi har i dag 13 ansatte og en omsetning på 25.mill i året.

KonstruktørVi søker en byggmester / tekniker eller ingeniør med erfaring fra byggeplass til vår konstruksjonsavdeling.Søker må ha inngående kunnskap rundt trekonstruksjon og kunne bruke PC.Vi benytter dataverktøy i vår prosjektering, (Opplæring vil bli gitt.)

Vi kan tilby spennende og utfordrende jobb i en bedrift som har fokus på høy trivsel 1Vi har pensjonsordninger1Gode lønnsbetingelser 1Eventuelle spørsmål kan rettes til Svein Myklebust på 970 44095.Søknad med CV sendes oss på mail eller pr. post ( Jæren TreTeknikk as, Smørpigen, 4355 Kvernaland )

Svarfrist: 30. november

En ekstra“spiss” på julebordet?Jeg sørger for sang og musikk i allesjangre gjennom hele kvelden.Mange gode referanser fra brylluper, julebord og andre arrangementer. Kun seriøse henvendelser. Stiller med alt utstyr.

Jobber ellers også med:1Filmmusikk 1Studioopptak 1Live-framføringer

Ta kontakt for en uforpliktende samtale!Ståle Risnes - Mob. 908 64 528eller mail: staale_risnes@yahoo.no

7

TEMA: ENERGI LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

ENERGI

■ Bidrar til oljå■ Mer miljøvennlig?

Aksepter en vindmølle■ Gasser på i Jærkommunene■ Bolter seg fast i markedet

EnerEnergigiEnergi er et viktig tema for oss nordmenn. Spesielt folket i Stavanger-regi-onen. Oljehovedstaden er Stavanger og i Jærkommunene har ingen liggetpå latsiden. Et mylder av selskaper har vokst fram i kjølvannet av oljen. Itillegg får vi nå gass direkte til husstander og bedrifter. Snart blir det ogsåvindkraft på Jæren.

8

Stavanger-regionener det stedet iNorge som harstørst tilvekst avfolk.Vi har arbeids-plasser og en indus-tri i full blomst. Myeav dette er ogsåtakket være bedrif-tene på Jæren.

Stavanger-regionenNæringsutvikling er et arne-sted for nye ideer. Det er etsamarbeid mellom bedrifter ogpolitikk i Stavanger og områdetrundt, deriblant Time, Hå ogKlepp. Målet er å bidra til ågjøre regionen til et bedre stedå drive næring. BirgerHaraldseid er mulighetsutviklerinnen energi og infrastrukturved Stavanger-regionenNæringsutvikling:

- Ullandhaug er oljeindustri-ens geografiske senter. Det ersenterpunktet mellom Dusavik,Tananger, og Forus. Ut fra sen-teret ser vi effekten som bøl-ger i vann, langt ut på Jæren,forteller Birger Haraldseid.

Petter SmartIndustrien på Jæren har værtsvært flinke å kaste seg med påbølgen. Haraldseid er imponertover det de har fått til:

- Det har vært en ufatteligevne til å snu mekaniskebedrifter.Tidligere produsertede forskjellige versjoner avlandbruksmaskiner, mens de nåleverer høykompetansepro-dukter til petroleumsindustri-en. De har aldri mistet PetterSmart-evnen sin og har en vel-dig god praktisk tilnærming tilå finne løsninger. For industrien

her i regionenhar de vært vel-dig viktige.

Haraldseidnevner utalligeeksempler påbedrifter somhar skiftet ret-ning fra land-bruk til oljå.Aarbakke, Ognasveis, EDM og Brødrene Hetlander blant dem.

- Det er i tillegg veldig få av demsom har gått under. De har klart åse nye muligheter. Samtidig er detmange som selv har jobbet i petro-leumsindustrien og sett et problemoffshore. Når de har kommethjem, har de startet egen virksom-het og produsert ting som utbe-drer eller løser problemet, sierHaraldseid.

En del av disse selskapene fort-setter selv, mens en god del blirkjøpt opp av de store. Slik fungererpetroleumsindustrien. De storeleverandørselskapene har ikke rådtil å drive egen forskning og utvik-ling og kjøper derfor små bedrifter.Det er bare de store oljeselska-pene som har råd til egen forsk-ning og utvikling.

Ingen flukt Det er ingen tvil om at industrienpreger regionen. I dag er det vel 45000 personer i Stavanger-regionensom arbeider innen petroleum-sklyngen. Det tilsvarer 50 prosentav alle petroleumsrelatertearbeidsplasser i Norge. Men klarervi å beholde regionen som oljeho-vedstad? Med utviklingen lengernord i landet, som LNG-anleggetpå Melkøya og med konkurransenfra britiske oljeindustri har detoppstått bekymring for hvor lengeeventyret kan vare.

- Vi ser at Stavanger fortsatt kla-rer å trekke til seg operatørselska-per. Operatørselskapene er toppenav næringskjeden og viser vei.Vihar rekordøkning av operatørsel-

skaper på norsk sokkel den seneretid. Bare det siste året har mangeselskaper etablert seg her, og noenav dem er selskaper som returne-rer etter en tid andre steder.

Andre industrierMed denne forsikringen kan indus-trien jobbe jevnt og trutt på Jæren.En del av selskapene har ikke bareden norske sokkelen som marked.En del har sett rundt neste svingog leverer til helt andre markeder:

- Vi har et selskap på Jæren somproduserer landborerigger, dissehar tenkt langt utenfor boksen. Itillegg er det en fabrikk på Solasom lager mindre gassturbiner, ikketil bruk offshore, men med likhets-trekk med flyindustrien. Disse sel-skapene har tatt industrien ettskritt videre, sier Haraldseid.

Bredden i industrien er medandre ord stor. Mange har klart åtenke alternativt for å ikke barevære avhengig av petroleumsmar-kedet. Framover må vi i følgeHaraldseid tenke alternativt, fordivi om få år ha mangel på energi.

Han oppfordrer til å tenke nytt ogbemerker også at Jæren har debeste forholdene for vindkraft. I til-legg setter han sin lit til jærbuen.

- Jeg er sikker på at de klokehodene på Jæren vil bidra. Denånden som er på Jæren er det somgjør oss nyskapende. Det er en vil-je og en evne til å få ting gjort.Maskineringsklyngen har gjort ensvært god innsats. De er fleksibleog har hatt en utrolig utvikling. Dehar vist at de ikke er avhengige avdet norske markedet. Et eksempeler Øglend System som i dag pro-duserer opphengssystemer forkabelbånd til Afrika og Brasil.

Haraldseid er svært fornøyd meddet som skjer i regionen, men bersamtidig om at industrien ikkeslapper av. Han mener det er viktigå jobbe videre og å være på hog-get. Det er stadig nye markederrundt neste hjørne. Som den eng-elske og russiske sokkel.

RekrutteringStavanger-regionen er det områdeti landet med størst tilvekst av folk,

men så trenger vi virkelig såmange som vi kan få. Det er idag stort behov for folk iområdet. Derfor jobberNæringsutvikling Stavanger-regionen med å til å trekke folktil regionen. De har hatt enstor reklamekampanje i blantannet Dagens Næringsliv. Herhar kommunene i området ogen rekke bedrifter gått sam-men for å tiltrekke seg folk.Haraldseid etterlyser støtte frabedriftene på Jæren.

- Enkelte bedrifter tømmerde offentlige kontorene forfolk i sine kommuner. De børheller være med å få folk fraandre områder av landet hit.

Petroleumsindustrien er medandre ord mer enn friskmeldt.Aktiviteten på norsk sokkel ersvært høy og vil være det imange år framover. Nå håperHaraldseid at jærbuen fortset-ter med sitt bidrag til en nyten-kende og energisk energiregi-on.

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

BidrBidrar til oljåar til oljå

ENERGI

Bildet over:Mange bedrifterpå Jæren har gåttfra å produsererlandbruksmaski-ner, til produktertil petroleumsin-dustrien.

Bildet til høyreBirger Haraldseider imponert overjærbuen: - De harvist en evne til åsnu seg rundt ogfå det til.

9

ENERGI

Gasser på i JærkGasser på i Jærkommuneneommunene

1

Naturgasshar kom-met for åbli. Flereog flerepå Jærenvelgergass tilsine boliger og tilindustri. Lyse vil gjøredet lønnsomt å velgenaturgass.- Det er mange bedrifter som harvalgt naturgass. Fjordkjøkken,Tineog veksthusene er eksempler pådette, sier Kari Nag i Lyse Gass.Historikk

Lyse har i dag et 300 kilometerlangt rørbasert fordelingsnett påJæren og Ryfylkeøyene. Nettet bleferdig i mars 2004. Det er et 50kilometer langt sjørør som frak-ter gassen fra Kårstø til Risavika iSola kommune.

- Vi legger rør der det er behov.Omtrent alle veksthusene har idag naturgass. De har tidligerebrukt propan, men naturgassen errimeligere. I tillegg gjenbruker deCO2 til gjødsel.Ved en del nyeboligfelt legges det også inn rør,forteller Nag.

Nag og kollega Frode Lædrehevder at det er miljøvennlig ogøkonomisk med gass.

- Vi har satt en standardpris pågassen som i dag er på 40 øre.Det er mye rimeligere enn strøm-men. Den satsen settes en gang iåret. Lyse ønsker at folk skal bru-ke naturgass, derfor er prisen lav. ILyse sitter vi jo med bukten ogenden, men vi ønsker at folk avmiljøhensyn skal bruke gass.Strøm er en knapphetsressurs.Forbruket stiger og kapasitetenpå strømnettet er på bristepunk-tet. Derfor er vi hvert år nødt tilå importere kullkraft fra Europa,sier Nag.

Kullkraften er svært miljøskade-lig. I takt med vårt økende for-bruk økes også utslippene tilatmosfæren.Ved bruk av natur-gass får vi mindre svovel- ogCO2-utslipp.

Lyses nett er lagt i en ringled-ning, slik kan de sikre full oppetid.Ryker det på en plass, så vil detfortsatt være en jevn strøm avgass til husstander og bedrifter.God mottakelse på JærenResponsen på Jæren har værtstor. De har tatt i mot naturgassmed åpne armer.

- Vi har Prior, Jærkylling, Primakjøtt, Norsk Protein,Nærlandsparken, Hoff, Q-meieri-er, Kverneland,Aarbakke og Tinepå kundelisten.Vi har ikke blittavvist. Det er noe med den jær-ske entusiasmen og lagånden, sierLædre.

Han snakker om hvordan jær-buen er kjip på kronene i positivforstand:

- Jærbuen er først med detmeste. De tenker sparing og ersvært mottakelige. De er nysgjer-rige, det tar gjerne litt tid før desvarer, for de skal tenke seg om.Men for eksempelvis gartnerne erdette svært praktisk. De får jo

mye mindre logistikk enn ved åskulle bruke propan. De satt igrunnen og ventet på gassen.

For Lyse er det nå viktig åavmystifisere gassen. Mange erskeptisk fordi det er nytt.

- Folk er litt bekymret, men deter mye farligere å fylle bensin enn åbruke gass, forteller Nag.

Derfor har Lyse kurs til folk somønsker å legge om. Her får delta-kerne teoretisk og praktisk innfø-ring i hvordan gass fungerer.

Framover skal Lyse bare gyve på.Det er en politisk beslutning å sat-se på gassen i Norge. Målet til Lyseer at det skal bli like naturlig medgass som alt annet. Ett av måleneer å få utbyggerne med på laget.

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

- De har bygget hus etter sam-me malen i alle år, derfor er detteen utfordring. Det er dyrere å byg-ge hus som er tilrettelagt for gass.Dette blir derfor en ny prisstruk-tur. Men det er viktig at de huskerat dette vil til tross gagne sluttbru-ker, fordi det er så mye billigere ådrifte et hus på naturgass, sierNag.

Ulempen med gass er at nettetmøter på geografiske utfordringer.

- Det koster å føre fram nettet.Vi støter på geografiske begren-singer. Men mens vi venter på net-tet kan vi også satse på skip ogtankbiler.Men Lyse er ikke i tvil, gassen erframtiden.

Naturgass til boliger:Naturgass legger til rette for vannbåren varme.

Da dekker du energibehovet til:- Romoppvarming- Oppvarming av ventilasjonsluft- Varmt tappevann

Andre bruksområder:Koking med gassPeis med fjernkontrollGrillTerassevarmer

Naturgass til produksjonBruksområder:Tørke og herdeprosesser - Varmebehandling - Mekanisk industriTransport - Skipsindustri - NæringsmiddelindustriVeksthus - Oppvarming - Naturgass til NæringsbyggBruksområder - Oppvarming: rom, ventilasjon og tappevannStrålevarme: Oppvarming av større arealer som haller, definerte soner

Kari Nag og Frode Lædre vil gi folketgass:- Det er billigere og mer miljø-vennlig

10

ENERGI

Vindmøller er omdis-kuterte i Norge.Mange synes de erflotte og de fleste avdem som er negative,er mot dem av este-tiske grunner. Mendaglig leder i NorskVind Energi, LarsHelge Helvig, menerat vi må tenke ossom. Han ber ossakseptere vindmøllerfor miljøets skyld.

De flestestatsledere,spesielt iden vestligeverden tarnå innoverseg det somforskernehar sagt ilengre tid;Årsaken tilde raske klimaendringene vi serer i all hovedsak forårsaket av allutslipp av klimagasser fra fossilebrensler som nå kommer i tilleggtil naturens eget kretsløp.Klimaendringer skjer naturlig.Det er den raske endringen sombekymrer og som får blant annetStoltenberg til å stadfeste at kli-mautfordringen er Norges stør-ste og viktigste utfordring i åreneframover. Lavutslippsutvalget harnettopp levert en rapport somunderstreker alvoret og nødven-digheten av handling nå, bådelokalt, nasjonalt og globalt.

- For å si hva hver og enkelt avoss kan gjøre for å bedre miljøet,og snu den negative trenden, såer en av tingene å aksepterevindmøllene. Det er jo til og medenklere enn å sortere boss, sierHelvig og ler.

Året var 1996. Et tørrår, medsvært høye strømpriser.Politikerne holdt store festtalerom hvordan vi måtte bli mindreavhengige av vannkraft, alternati-vet måtte være andre fornybareenergikilder. I kjølvannet bleNorsk Vind Energi ble etablert.Myndighetene lovet å legge tilrette for rammevilkår som gjordedet mulig å drive vindmøllepar-ker.

- Vi hadde et ønske om å kunnevære en del av dette. Jeg varpetroleumsingeniør, og med barnblir man fort stilt til veggs.Vi had-de en visjon om å skape noe somer miljøvennlig og bærekraftig,men selvsagt også forsvarlig øko-nomisk.

Manglende handlekraftMen den økonomiske biten haruteblitt. For etter festtalene i1996 har de forskjellige regjering-ene vært gjort svært lite. Førstble det lagt fram rammebeting-elser som gjorde det umulig for

oss å få planene til å gå i hop øko-nomisk. Så skulle de såkalte grønnesertifikatene lanseres i samarbeidmed Sverige, som allerede hargrønne sertifikater. Men i siste litenble også disse kansellert.Myndighetene lovet derfor å kom-me opp med noe bedre. Senere bledet moderert til at rammebeting-elsene i alle fall skulle være likegode. I februar i år lovet regjering-en at rammebetingelsene skullevære klare om få uker.

- Siden har jo vinter, vår og som-mer gått. Det er svært frustre-rende når myndighetene samtidigerkjenner og er bekymret for etstadig økende kraftunderskudd.Det gir en opplevelse av lite hand-lekraft, mener Helvig.

Likevel fortsetter Lars HelgeHelvig, styreleder Rune Hersvik ogprosjektleder i selskapet,TorsteinThorsen, arbeidet for å få en vind-møllepark på Høg-Jæren. På spørs-mål bekrefter Helvig at det naturlignok vært lite lønn å ta ut i disseårene.

- Vi har en veldig tro på vindkraft.I dag har vi en nettoimport av kraftfra Europa hvert år, dette er josom kjent i hovedsak kullkraft.Vitror vindkraft vil bli den viktigstebærebjelken blant nye fornybareenergikilder, og det er også denrimeligste. Sammen med en aktiv

Hundeeier Sven Kverneland

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

Mer miljøvMer miljøvennlig?ennlig?Aksepter en vindmølleAksepter en vindmølle

ENØK-politikk tror vi at fornybarenergi er veien å gå for å sikre atNorges forpliktelser i Kyotoavtalenkan overholdes, sier Helvig.

Han legger til at det er økonomii vindmøller. I dag ville det værtlønnsomt, men noen prognoseranslår priser rundt 30 øre om få år.Samtidig som stålpriser og mølle-priser har steget betydelig de siste1-2 årene.Vindkraften og andrefornybare kilder kan bidra medden energien Norge trenger fram-over, og hvis myndighetene fortsattønsker dette, så har de et ansvarfor å legge til rette egnede ramme-vilkår slik at bransjen kan ta denødvendige investeringsbeslutning-er.

Russisk vindNorsk Vind Energi jobber medflere prosjekter.Til sammen vil dis-se produsere rundt 1,1 milliardkWh. Dette tilsvarer kraft til rundt55.000 husstander. Med andre ordnesten hele Nord Jæren. Blant dis-se prosjektene er datterselskapet iRussland,VetroEnergo. Her ble denførste vindmøllen reist i oktober2001.

- Vi er opptatt av å se litt utenforNorge.Vindmøllen er plassert påKolahalvøya, nær Murmansk. Herer det store vindressurser.Vi harhatt et tett samarbeid med russis-

ke myndigheter, men det er selv-sagt en utfordring å drive forret-ning i Russland. Likevel, på Kola harvi nå et veldig spennende utgangs-punkt for videre arbeid, sier dendaglige lederen.

Norsk Vind Energi har også hattsamtaler med Norges nye hoved-samarbeidsland, Madagaskar. Herbor det 18 millioner mennesker, ogdet meste av energiforbruket erbasert på dieselaggregat. Import ogbruk av diesel er både dyrt for etfattig land og ikke minst lite miljø-vennlig. Produksjonen fra tre Høg-Jæren prosjekter ville tilsvart heledagens forbruk av strøm påMadagaskar.

- Er det ikke typisk at mange fat-tige land må importere varer deutmerket kunne produsert selv?De fattige nasjonene er blittavhengige av å importere fossileenergikilder. Samtidig erMadagaskar egnet for vindkraft,med rike vindressurser, spesielthelt nord og helt syd på øya.

Norsk Vind Energi har hatt sam-taler med Madagaskars ambassa-dør og energiminister, som beggeer svært positive, men Helvigunderstreker at selv om vi hargjennomført en forstudie der nedesom omfatter mulige alternativesteder i både nord og syd, gjenstårmye arbeid.

EstetikkDet er mange som har motfore-stillinger mot vindkraft. Detmeste baserer seg på estetikk.Mange synes de er stygge.

- Motforestillingene ble ogsåforsterket av en NRK-dokumen-tar om ørn som ble drept påvindmølleparken ved Smøla, det-te må vi ta på alvor, og detundersøkes i dag hvorfor de omlag ni ørnene har flydd inn i ving-ene og hvordan dette påvirkerbestanden på Smøla. Jeg vil leggetil at det lever ørn ved andrevindmølleparker, der dette ikkeskjer, sier Helvig.

En del av argumentasjonen gårogså på at dette kan være nega-tivt for turismen, men Helvigtror ikke det stemmer: Jeg kjen-ner ingen som har droppet plan-lagte feriemål fordi det er vind-møller i nærheten.

- Jeg tror heller det forsterkernasjonens rykte som et landmed rent vann og ren energi.

Derfor ber Helvig de av osssom ikke liker disse høyreisteskulpturene, om å godta dem formiljøets skyld.

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

Norsk Vind Energi feirer tiårsjubileum, men fortsatt er det ikke kommet eneneste vindmølle på Jæren. Daglig leder Helge Helvig begynner å bli frustrert.

Bildet 01:VINDPARK SMØLABildet 02:Vindmøller på Hitra 0102

ENERGI

11

Bolter seBolter seg fg fast i markast i markedetedetJærbedriftene har tatti mot oljeeventyretmed åpne armer.Mange bedrifter hargått fra å være produ-senter av landbruks-maskiner til leveran-dører av maskiner tilpetroleumsindustrien.Andre igjen har utvik-let helt nye produkter.Bolt Norge er et slikteksempel.

Bolt Norge harutviklet enekspanderendebolt, eller aks-ling, som løserproblemet medslark.

- Maskiner iarbeid på byg-geplasser blirstoppet avarbeidstilsynet dersom det er slarki boltene, fordi slarken gjør at enmister styringen på maskinene.Dette er svært dyrt, spesielt offs-hore. Derfor har vi denne ekspan-derende bolten som tar opp slar-ken. I tillegg gjør boltene monte-ring og demontering mye enklere,forteller ansvarlig for entreprenørog markedsdelen av Bolt Norge,Hege Førland.

Oljeindustrien viktigBoltene kan brukes til det mesteinnenfor anlegg og gruvevirksom-het, likevel er oljeindustrien viktigfor bedriften.

- Om lag sytti prosent av marke-det vårt er petroleumsindustrien.Det er for eksempel kraner på rig-ger som bruker vår bolt.Tidligerevar det 50/50, men nå har oljerela-tert virksomhet tatt over, fortellerdaglig leder og grunder,ArneAarre.

Men dette er ikke det enesteområdet som er relatert til energi.Bolt Norge leverer boltene til ver-dens aller første kommersielle bøl-gekraftverk som etableres utenforkysten av Portugal.

Bolt Norges bolter er unike.Daglig leder etablerte Bolt Norge i1986 og tok patent på boltene,som han kalte Bondura, i 1990.Prosessen har vært lang og vanske-lig.

- Det tok veldig lang tid å fåpatentet. Det er utrolig vanskelig åstarte fra scratch. Jeg jobbet i seks

år med å få typegodkjenningenfra Norske Veritas, fordi det ikkevar noen som hadde laget lig-nende måtte jeg selv bistå i arbei-det med å lage beregningsmanua-lene. Da var det viktig å ha ingen-iørutdannelsen i bånn. Men detvar store utgifter. Det kostetAarre en million å få typegod-kjenningen.

Mens han jobbet med å få bol-ten på markedet, jobbet Aarresom jernbinder og klippet plen påAgro. Det var tunge år, men tilkontraktene med Esso, Statoil ogandre selskaper kom, var deteneste mulighet for å overleve.- Jeg kunne jo ikke jobbe somingeniør i et annet selskap mensjeg utviklet dette, forteller Aarre.

Ikke nok med idéAarre fikk i 1990 både oppfinner-prisen og idéprisen, men det varfortsatt veldig lang vei å gå.Tiltross ga ikke Aarre opp. Hanbeskriver prosessen slik:

- Det å ha en idé og utvikle enprototyp er bare ti prosent avjobben. De aller fleste kommerikke lenger enn det. De sitter oggjemmer produktet under skjortaog mangler nettverk. De er ikkemarkedsrettet nok.Alle er i grun-nen mot deg. Når folk prøvernoe nytt er det veldig mange somkoser seg om det går galt. Sånner det her i Norge, selv om denjærske ånden er noe bedre.

Til tross har det gått bra. Deførste ti årene hadde selskapettre millioner i omsetting.Deretter syv millioner og det sis-te året har de gått fra syv til 14millioner. Nå må bedriften utvide.

- Vi har to nye som skal begyn-ne hos oss neste år. I tillegg må vifinne nye lokaler, vi vokser ut avdette, forteller produksjonsan-svarlig, Oddvar Kristensen.

Men de flytter ikke langt. BoltNorge er en ekte jærbedrift ogvil finne lokaler i området. Defleste leverandørene som produ-serer boltene, er også lokale.Som Klepp Mek og NHMaskinering. Men markedet erikke bare lokalt. I dag leverer BoltNorge til hele verden.

- Det er jo ikke alle bolter somer problematiske, men problemetfinnes over hele verden. Derforhar Bolt Norge levert både tilrakettramper brukt i krig, ferge-lemmer, gravemaskiner, flyplasserog gruver. I dag er Bolt Norge ensolskinnshistorie som viser hvor-dan jærbedrifter har vokst opp ikjølvannet av industrien i regio-nen.

TEKST:Katrine P.Mathiesen

Hva er Bondura?En aksling med unik konstruksjon.

- Passer i de fleste boltposisjoner med bevegelige ledd- Forenkler montering av bolt i nytt utstyr

- Kan monteres i felten- Lett å montere og demontere

Øverste bildet:Hege Frøland, Oddvar Kristensen og Arne Aarre lager bolter for å forhindre slark. En av mange bedrifter på Jæren som leverer til petroleumsindustrien.

Nederste bildet:Bolt Norge har akslingene til kaikranenpå Sandnes og til hele boremodulen på West Alpha.

12

Vi søker etter

BOBIL SELGER

Fardal Bil ASAutorisert OPEL virksomhet

Eie, 4370 EGERSUND. Telefon 51 49 06 00 51 46 10 00

Stadig flere kunder velger bil fra Fardal Bil.For å opprettholde den service våre kunder harkrav på, søker vi nå etter ny medarbeider.

Din primære arbeidsoppgave blir salg av bobiler.I dag er alternativene mange og bobilene har forskjellige innredningsløsninger.

Vi tilbyr en spennende jobb med ordnede arbeids-forhold og gode pensjonsordninger. Kvinner oppfordres også til å søke. Lønn etter avtale.

Velkommen innom for en prat.Du spør etter Geir eller Johan.

Kvalitetsbetong og et trygt fundament

� Ferdig betong� Betongpeler� Betongpumping� Betongkontroll

Tlf. 51 79 18 00Betongbestilling: 51 79 18 01www.jaerbetong.no

Skillegrinder

Me har topp kvalitet med lav vekt.Grinder og utstyr forstorfe og sau.

tlf +0046 346 341 43fax +0046 346 340 70

www.knarrhult.se 1 E-post: info@knarrhult.se

PEDER PEDERSEN4480 KVINESDAL,TLF. 38 35 52 27 - MOB. 971 78 274

Elektronisk vekt for sau m.mTilpasset den nye tid. Med opplysningene direkte på din PC.

Vi produserer Dumpere til Traktor i størrelse fra 6 tonn opptil 18 tonn.

Atv hengere fra 400 kg til 1000 kg.Vi produserer også div. utstyr til

gravemaskiner, belastningslodd, løfteutstyr, containere, korglift flag, presser, osv.

Alt kan tilpasses kundens behov.Ta kontakt for nærmere opplysninger Tlf 51 43 00 00, eller www.fuglestadmek.no Skilta frå rv 44 v/

Vigrekrossen

VITENGARDEN

KVIA

Advents- og julegåver?

Vi har eit spennande utval

i butikken vår.

Åpe: sundag 12-17,

Kvardagar 10-15

WWW.JAERMUSEET.NO

Me treng TOMTER

Ta kontakt for

uforpliktende

vurdering av

muligheter og pris

Varhaug, tlf. 51 43 07 70

- fagkunnskap

gir trygghet

13

Tlf. 51 43 53 68 - 7 km sør for Bryne mot Nærbø V RV 44Åpent: Man-fre 11.00 -18.00. Lør. 11.00 - 15.00

Nye møbler kommer stadig inn

2004 WV passat 1,9 tdi aut stv 97000 239000 Rød met

2003 Peugot 307 stv 2,0-HDI 99000 160000 Blåklima-cd-krok

1999 Opel astra 1,6 8 hjul på felg 91000 85000 Grønn metcd radio

1998 Alfa Romeo 146.1,4 T S 148000 81000 Rød met

1996 FORD Galaxy 155000 75000 Blå7seter-krok-cd-2 sett hjul

2004 WV polo 1.2 29000 138000 Sølv met.klima cd \mp 3 , 8 hjul

2001 Opel Vectra 1,6 automat 99000 109000 Sølv met.

1996 Toyota Carina 1,8 Radio, 8 Hjul 115000 75000 Sort met.

1996 Mercedes 230 e radio, cd-veksler 287000 110000 Brun met

2006 HYOSONG MC 650 ccm,90 hk 1300 90000 Sort met.

1999 Opel Vectra 2,0 dti stv 174000 95000 Sølv met

1995 BMW 323I 179000 95000 Blå met.Cd alu-EU godkjent-sentrallås

2005 Chervolet Matic 8 hjul på felg 19000 105000 Blå met.

2004 WV-TOURAN 38000 287000 Svart metklima-7,setercd-10 høyttaler

2001 MB E220 Cdi-Elegance 89000 269000 Brun metAut-Klima-Hengerfeste

2004 Yamha 500 ccm Scooter 5000 60000 Rød met.

2003 Jeep Grand Cheerokee Limited C R D 83000 480000 Svart met

1999 BMW 520 i Touring 180000 149000 Sort met.

2002 Volvo v70-d5-2,5-sportline 93000 319000 Blå metalt skinn - cd- alu

2002 Volvo v 70-2,5 140000 309000 Blå metd5 skinnintriør radio-cd-navigasjon

2002 Toyota avensis verso.2,0 113000 269000 Sølv metD4D-railing- park dist

Vold Bilimport A/S - Skal du selge bilen din kontakt oss!

4365 Nærbø, Tlf. 51 43 69 00 / 970 15 600Bruktbiler november 2006:

Gode priser på campingbiler - Vi skaffer alle biler på bestilling

Utrolig lave priser og stort utvalg!

Innehaver: Asghar Mosivand

Persia tepper på Kleppe

OPPHØRSSALG!

Jærveien 561, Kleppev/ Braut Planteskule

Tlf. 51 48 40 04/ 906 80 686www.persiatepper.noÅpent: 10-18Lørd. 10-14

Eivind Holmanehar alltid værtinteressert i bilog båt.

- Som ungevar det kun fis-king som inter-esserte meg iog med at jeger født og opp-vokst med sjø-en som nærmeste nabo. Jeg kunneomtrent ro før jeg kunne gå, smilerhan.

Bilforhandleren har faktisk ogsåen bakgrunn innenfor fisking.

- Fiskefôrprodusenten SkrettingAS hadde forskningsanlegg likeutenfor havna her, og som 13-åringbegynte jeg å fore fisk for dem. Fra1973 til 1997 drev vi eget lakse-oppdrettsanlegg, men da solgte vikonsesjonen. Det var ikke godbutikk å drive med fisk, sierHolmane.

Da dagen kom og unge EivindHolmane måtte ta et valg, fant han

ut at det var bilmekaniker hanskulle bli.

- Jeg har alltid likt å skru på biler.Den første bilen min, for øvrig enMazda, kjøpte jeg for pengene jegtjente på oppdrettsanlegget, fortel-ler han.

Årlig i CaliforniaBilforretningen Eivind Holmanestartet i 1991.

- Jeg startet i det små, og så hardet økt hele tiden, forteller han.

I begynnelsen drev han stort settmed import av amerikanske bilerfra California, men i 1994 begyntehan i tillegg med import av tyskebiler.

- Jeg har alltid vært fascinert avamerikanske biler, men mest somen hobby. De amerikanske bilenepasser ikke inn i det norske avgifts-systemet, mener importøren.

Han har likevel hele tiden noenveteranbiler stående.

- Det har blitt en hobbydel avbedriften. Jeg er ennå årlig en turtil California for å handle. Jeg reiser

14

i februar/mars hvert år, og drarrundt omkring i om lag 10 dagerfor å handle bil, forteller han.

- Det er psykisk terapi for meg åfå gjøre det, smiler han

Når han er i Amerika, er detoftest private folk han handler av.

- Jeg får se det virkelige Amerika.Ikke det livet vi ser på fjernsyn,mener han.

50 millioner kronerEivind Holmane hadde ikke tenktat bilforretningen hans kom til åøke så mye som den har gjort.

- For 10 år siden hadde jeg ikkeplanlagt at forretningen skulle bli såstor som den har blitt i dag, opply-ser bilforhandleren.

Bilforretningen Eivind Holmanepasserer et årlig salg på 300 biler,og har en omsetning på om lagfemti millioner kroner.

- Vi har til enhver tid om lag 70-80 biler stående på området vårt,og det er forferdelig tungdrevet ogtrangt, forteller han.

Nå har Holmane kjøpt tomt påindustriområdet i Sirevåg og plan-legger nybygg.

- Vi skal bygge et komplett bilan-legg med både kontor og verksted.Målet er at vi skal ha god plass. Idag har vi vokst ut av lokalene,mener han.

Bilforretningen Eivind Holmaneteller i dag åtte ansatte, deriblanthan selv og kona som tar alt papir-arbeidet.

- Målet er at vi skal være på plassinnen ett år, opplyser forhandleren.

PsykologKundene kommer fra Flekkefjord isør til Ryfylke i nord.

- Jeg selger mye Mercedes ogBMW. Det er kvalitetsmerker, ogjeg er mer alene om de merkene idette området, sier han.

Bilforhandleren har gode forbin-delser i Tyskland.

- Jeg har gode kontakter, og fårbilene direkte fra fabrikk i Tyskland.Bilene skal være fullt på høydemed det som selges i Norge.

Kundene skal være fornøyde, og deskal ha samme trygghet hos osssom hos en merkeforhandler,mener han.

Holmane liker å selge bil.- Det er gøy å snakke med folk. Biler en dyr ting, så det er ofte myesom spiller inn. Jeg får høre myerart, og føler meg av og til som enslags psykolog, ler han.

Eivind Holmane merker likevelgod forskjell på folks økonomi idag kontra da han startet i bran-sjen.

- Folk bytter bil ofte, og de kjø-per dyrere biler. Pengene sitter løsthos folk flest, mener han

Han innrømmer at det ofte blirlange dager.

- Dersom jeg skulle talt arbeids-timer, kunne jeg ha gått av medpensjon nå. Jeg er likevel for ung tilå slutte ennå, mener han.

Elsker båtDet meste dreier seg om bil forEivind Holmane.

Eivind HolmaneEivind HolmaneEivind Holmane begynte med lakseoppdrett, men fant tidlig ut at det var bedre butikk å drive medbil enn med fisk. Han begynte i det små. I dag selger han mer enn 300 biler i året fra gårdstunethjemme på Holmane. Nå går det mot nybygg og flytting av bilforretningen.

TEKST/ FOTO:Dagny Egeland

FAKTA

Navn: Eivind Holmane

Født: 16.07.1960

Sivilstand: Gift, 2 barn

Yrke: Innehaver av

Bilforretningen

Eivind Holmane

15

- Utenom blir det litt båt. Jeg haren sønn på seks år som sier at ”jegog far elsker båt”, og det har hanrett i, smiler han. Ryktet sier at hanhar en ganske stor båt, men det vilhan ikke bekrefte.

- Jeg har flere båter, sier han.For to år siden kjøpte familien

hytte på øya Hille utenfor Mandal.- Vi drar ofte på hytta. Selv om

kona og ungene er der mer ennmeg, prøver også jeg å ta fri så oftejeg kan for å slappe av der, innrøm-mer han.

På hytta kopler han av.- Der gjør jeg minst mulig. Det

er en flott plass, og vi har egenstrandlinje. Jeg ser for meg at jegfår muligheten til å ta mer fri når viflytter til de nye lokalene, menerhan.

Eivind Holmane

16

Mange modeller

med opptil 30%

avslag

Stort utvalg i baderoms-møbler

til lave priser. Vi har fått inn flere,

nye modeller.

Jærveien 251 v/ grønnsaksbua på Ganddal

Tlf. 920 29 436Faks 51 42 89 12www.jbrm.com

Tors.-fre.15-18, Lør. 11-14

Nye Baderomsmøbler

Tlf. 51 48 55 52. Fax 51 48 73 17. E-mail: rolf-g@c2i.net

Hydro Texaco Kverneland

Distriktets bestepriser på felg og dekk?

Distriktets bestepriser på felg og dekk?

KJØP I DAGBETAL OM 4 MÅNEDER

JA MØBLERHovedlageret på Tengs. Egersund Tlf.: 51 49 42 00Åpent: 09.00-17.00 Tors.: 09.00-18.00 Lør.: 09.00-13.30

Havannasenteret Sandnes vis a vis Mega Tlf.: 51 60 18 00Åpent: 10.00-19.00 Lør.: 10.00-16.00

MØBLERMØBLERDAGSTILBUD

÷15-50%÷15-50%Hvorfor skal du ta turen til

Egersund eller Sandnes?

1. Her får du unike møbler

2. Gode priser grunnet

egenimport

3- De aller fleste møblene

er leveringsklare fra vårt

hovedlager i Egersund

Klassisk eller moderne?Vi har utvalget!

• Salonger • Reclinere • Spisestuer

• Kjempeutvalg i indiske møbler

• Senger • Madrasser • Tepper

• Lamper • Lysestaker • Malerier

• Salonger • Reclinere • Spisestuer

• Kjempeutvalg i indiske møbler

• Senger • Madrasser • Tepper

• Lamper • Lysestaker • Malerier

FOR DENKRESNE SOMØNSKER NOESPESIELT

FOR DENKRESNE SOMØNSKER NOESPESIELT

Se også vår avdeling i Sandnes

17

DBS EDGE 500 2006-modell.24 gir shimano, med aluramme.

Lock out dempegaffel.Dobbelbunner felger, str. 17, 19, 21

Veil. pris: 3495,- -1000,- Nå kun 2495,-2495,-Vi forhandler kvalitetsmerker som DBS-Merida-Specialized

Jernbaneveien 30 - 4306 Sandnes Tlf 51 66 07 70 - Fax. 51 62 77 80

Åpent: man-ons: 09.00 - 16.30 Tors-fre: 09.00 - 19.00 Lør: 09.00 - 15.00

FASTE, LAVE PRISER og Norges tøffeste garantier

• KIWI Rosseland 7-23 (9-20)• KIWI Verdalen 7-23 (9-20)• KIWI Øksnevad 7-23 (9-20)• KIWI Nærbø 7-23 (9-21)

990Julepølse

400 g Slakter´n

Pr. kg 24,75

10790Pinnekjøtt av lam

Røkt/urøkt1,2 kg’s pakn. Slakter’n

pr. pk

5990Røkt laks

Helside, Maritim Food, pr. kg

490Julebrus

1,5 liter vanlig og sukkerfri, RingnesPr. ltr 3,27

+pant

Pr. kg 89,90

Matkjelleren

Koldtbord; kr 160,- pr pers. - Smørbrød; kr 19 pr stk. - Kaker; fra kr 250,-

Ring: 952 49 490

Vikv. 147, 4343 OrreÅpent: Man. - fre.: 9-17, Lør.: 9-14. Søndag: stengt

Julestjernesalg...Fra advent frem til julaften har vi salg av julestjerner i alle størrelser og fasonger. Her blir det servert gratis kaffe til alle våre kunder!Vi tilbyr også bringing/ levering av julestjerner.Velkommen til julehandel i gartneriet hos oss!

18

LOKALE BØKER OG KALENDERE

Mirakelbrødre og klosterjomfruer

I "Mirakelbrødre og klosterjomfruer"presenterer forfatter Engwall Pahr-Iversen et annerledes stykke Stavangerhistorie.

Antall sider:242Format: 22,5x24,5Utsalgspris:kr 349,-

Fire kalendere fra RogalandFor året 2007 presenterer Commentum Forlaghele fire ulike kalendere fra Rogaland: Sandnes2007, Stavanger 2007, Jæren 2007 ogHaugalandet 2007. Selges hos de fleste bokforhandlere. Alle kalenderne inneholdervakre bilder fra sitt respektive område - ett bilde forhver måned.

Antall sider: 13Format: 22 x 28Utsalgspris: 99,-

KALENDER MED 12 MOTIVER FRA STAVANGERCALENDAR WITH 12 PICTURES FROM STAVANGER

www.commentum.no

SANDNESSANDNES 20072007KALENDER MED 12 MOTIVER FRA SANDNES

CALENDAR WITH 12 PICTURES FROM SANDNES

www.commentum.no

HAUGALANDETHAUGALANDET 20072007KALENDER MED 12 MOTIVER FRA HAUGALANDET. ALLE FOTO: NILS J. TOLLEFSEN

CALENDAR WITH 12 PICTURES FROM HAUGESUND AND SURROUNDINGS. ALL PHOTOS: NILS J. TOLLEFSEN

www.commentum.no

Kort fortalt - altLivet er fullt av små og store øyeblikk somkan registreres og lagres til bruk ved ensenere anledning. "Kort fortalt - alt" er ensamling reflekterende ord på rim somdekker svært mange av livets ulike sider.Forfatter Håvard Førland er kjent gjennomsine mange “side-blikk” i spaltene iHaugesunds Avis.Antall sider: 320Format: 15 x 21Utsalgspris: kr 298,-

Håvard Førland

Kort fortalt - altKort fortalt - alt

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 - Fax 51961251

www.commentum.no

Leif JanssonLeif Jansson er en fiktiv, pensjonert histo-rielærer som kjeder seg og lurer på myerart. Derfor sender han e-poster til organ-isasjoner, politiske parti, konsern ogforskjellige informasjonskontor, for å tarede på ting og tang, og for å avkrefteteoriene til sin gode, men tvilsomme, kamerat Ruben Lerke.Antall sider: 131Format: 15 x 21Utsalgspris: kr 149,-

Polsk grinifange -norsk sjøkapteinHelt fra de første krigshandlingene i Norge i1940, og under krigsårene, kom tusenvis avunge polske menn til landet vårt. Noen komsom soldater eller sjømenn, andre somfanger eller tvangsarbeidere. Flere av demmistet livet i kamphandlingene, ble såreteller havnet som flyktninger i utlendighet.Antall sider: 256Format: 15 x 21 cmUtsalgspris: kr 298,-

PaparounaDen sanne historien om greske Georgia,som ble forlatt av sine foreldre alleredesom 4-åring. Hennes liv har vært en evigmotbakke. Dette er historie om en modigog utholdende kvinne, og hennes kamp forå overleve.

Antall sider: 416Format: 15 x 21 cmUtsalgspris: kr 349,-

JÆREN 2007JÆREN 2007KALENDER MED 12 MOTIVER FRA JÆRENCALENDAR WITH 12 PICTURES FROM JÆREN

www.commentum.no

19

IStein & Hage as

Bybergveien 27, 4354 VOLL

Telefon: 98 07 22 22 - Telefax: 51 64 52 25

E-post: post@stein-hage.no - www.stein-hage.no

IVil du ha fin hage til våren

og sommeren, bør du starte nå!

Ny bolig?Kundens ønsker, vår utfordring!

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTERØksnevad Næringspark - 4353 Klepp st.

Telefon: 51 78 79 80 - Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no

Vi tegner hus – hytter – garasjerpåbygg/ombygging - leilighetsbyggterrasseblokker m.m.Byggemelder/Arbeidstegninger/Materiallister/Regulering.Alt på en plass.

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking,

rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking.

Septiktanktømming. Døgnvakt.

Hvis du trenger:KrankjøringContainerutleieBosscontainereRåvaregjenvinningKjøp av metaller

Ta kontakt51 49 10 83 / 902 03 917

Faks: 51 49 27 10

Vi har ett stort utvalgav lamper,

prismekroner, møbler,maritimt og

en mengde andrespennende ting. Hos oss finner du

julegaven med særpreg.

Velkommen innom!

En del flotte prisme kroner er ankommet!

Man. - Ons.: 09.00-16.30Tors. - Fred.: 09.00-19.00Lørd. 09.00-14.00

2.etg. Klepp Malerservice,Jærveien 549. 4352 KleppeInneh. Geir Inge BorsheimTlf. 51 42 56 56, mob. 992 44 563

20

Langgata 15 - 4362 VIGRESTADTelefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89 1 E-post vigrestad@comfort.as

Kjøkken for den kresne...Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris.

P.S. Vi har egen fliselegger og snekker

21

JærbuenJærbuenpå glapå glattisenttisen

Til tross for opp-startsproblemer, deret helt vant ble knustav vinden, er isbanenigjen klar til bruk. Forandre år på rad skalfolket på Jæren ut påglattisen.

- Det nyttet ikke å prøve å holdehemmelig at hele vantet ble tattav vinden. Hadde stormen der-imot kommet noen dager senere,så hadde det ikke vært noe pro-blem. Glasset var ikke sikret slikdet skal være, forteller Jærhagenssenterleder,Tommy Høyland.Men nå er isen lagt og vantetgjenreist. Det er klart for å lekepå isen igjen.Vinteren er medandre ord over oss.Tommy ersvært stolt over utendørsbanensin:

- Det finnes ikke noe tilsva-rende i regionen. De nærmestebanene er Sørmarka i Stavanger,Siddishallen og i Flekkefjord.

Godt besøktDa banen ble åpnet i fjor var dengodt besøkt. Siden det er gratis,er det vanskelig å si hvor mangebesøkende, men Høyland estime-rer minst 35.000 mennesker de152 dagene de holdt åpent.

- Rundt jul var det fullt her. Dakunne banen vært mye større,mens i april var det få besøkende.I år kommer vi ikke til å holdeåpent like lenge. Folk er liksom

ferdig med vinteren da og vil startepå våren.

Banen er fullfinansiert avJærhagen, men etter at den blebygget ble den overtatt av Kleppkommune. På denne måten kanbanen motta tippemidler. Banenvar i sin tid dyr, men huseier valgteå satse.

Konkurranse- Vi har en huseier som tenkerlangsiktig. Å drive et kjøpesenterer svært konkurranseutsatt, ingen-ting kommer gratis, men dette giross et fortrinn. Det er kanskjeuvanlig å lage en isbane i forleng-elsen av et kjøpesenter, men så erjo vi litt uvanlige også.

I drift er ikke banen særlig dyr.Senteret har funnet smarte teknis-ke løsninger som gjør at senteretfaktisk brukte mindre strøm medisbanen enn året før.

Målet er ikke å drive organiserthockeyklubb fra utendørsbanen,den skal være til for lek og moro.Men senterlederen har oppdagetat det er vennegjenger som brukerbanen til å spille ishockey.

- Banen er ikke like stor som deoffisielle banene. De er 1800m2,mens vår bane er 1200m2. Men vihar faktisk brukt banen til ishoc-keyskole.Voll idrettslag har benyt-tet banen til dette og har etablertlag. Forrige sesong ble det faktiskavholdt kamper her.

Nå gleder Høyland seg tilsesongen og håper på like godtbesøk. Men selv er han ingen skøy-teentusiast.

- Jeg kan ikke stå på skøyter. Deforrige skøytene jeg hadde, var sli-ke som man monterer på skoene,sier Høyland og ler.

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

PPakkakker inner innmed Garbormed GarborggOrre Libris har tattsats igjen. Nå har deutviklet et helt egetpapir. Motivet erArne Garborg.Konseptet er unikt.

- Vi har jobbet i flere år meddette. Jeg er utrolig stolt, sierMargrethe Orre, innehaver avOrre Libris og eier avGarborgpapiret.

Papiret har bilder av Garborg,hans hjem og utdrag av tekstenehans.Tekstene er vakkert kalli-grafert av Herborg Kverneland.Hun har stått for design og solgtresultatet til Orre.

Arbeidet ble startet for tre-fire år siden, men grunnet syk-dom og bybrannen har det heletiden blitt utsatt. Men nå er detvirkelig. I vår søkte de midler fraInnovasjon Norge og fikk ja.

- Vi er den første bokhandeleni Norge som har fått midler fraInnovasjon Norge, så vidt jegvet, forteller Orre.

Sveitsisk trykkeriProsessen har vært lang ogkronglete. Også i høst støtte depå hindringer.Trykkeriene iNorge klarte ikke å massepro-dusere Garborg tilfredsstillende.Motivet var vanskelig å få fram

på det fine papi-ret. Derfor måt-te Servitørtrykkeriersende det tilSveits for tryk-king.

- Jeg ville jogjerne ha papi-ret til potetfes-tivalen, men detgikk ikke.Men nå er papiret i butikken ogklart for julegavehandelen. Orreskal både selge papiret til kundersamt pakke inn bøker. Hun er gladdet endelig kom i havn.

- Målet er å fremme salg.Samtidig forvalter vi kulturarvenog driver kulturformidling.Vi kunnebrukt hvilke forfattere som helst,men for oss her på Jæren varGarborg den mest naturlige å vel-ge.Tekstene hans er like aktuelle idag som de var da de ble skrevet.Vi ønsker å fremme Garborgs dikt-ning med dette. Han går aldri ut pådato. Det har Sigbjørn Reimebevist med å skrive om Fred ogHaugtussa til moderne språkdrakt.For å få støtte fra InnovasjonNorge må man være nyskapende.Det passet Orre godt.

- Det er stas å skape noe nytt.Det å være første mann og å skapelitt begeistring.

Orre har ikke markedsført papi-ret enda, men håper at bokhand-lere rundt omkring vil kjøpe papi-

ret til bruk i butikken. I tillegg opp-fordrer hun andre til å ta utfor-dringen: - Andre kan jo lage slike,bare med andre forfattere. Detteer en måte å forvalte kulturarvenvår på.

- Andre kan jo lage slike, baremed andre forfattere. Dette er enmåte å forvalte kulturarven vår på.

Helga og Margrethe viser stolt fram det nye papiret.

TEKST/ FOTO:Katrine P.Mathiesen

22

Best på hjemmBest på hjemmHøye rop, raskt tem-po, harde taklinger.Lagleder forKvernelandInnebandyklubb,Sverre Ødegaard, roergemyttene så godt hankan under kveldenstrening i Frøyhallen.Laget har vært 9sesonger i eliteserienog trenerhardt.

Guttene iKvernelandInnebandyklubb(KIBK) møtes 3kvelder i ukenfor å trene.Nivået i elitese-rien er hardt.

- I fjor kom vi på en tredjeplass,og foreløpig ligger vi plassert der iår også, opplyser lagleder SverreØdegaard.

Han er en av ildsjelene, og harvært med helt fra klubben offisieltble stiftet i 1989.

Krever hurtighet og godteknikkDen gang spilte de i små gymsalerpå 10 x 20 meter. I dag brukes enhel idrettshall når kampene på 3 x20 minutt spilles.

- Det er til enhver tid 5 utespil-lere, i tillegg til målvakt, på banen.Innebandy er en hurtig sport, såspillerne er som regel bare mellomfemti og seksti sekunder på banenom gangen før de byttes ut. Dabytter vi hele rekka samtidig, oghver mann bytter alltid med sam-me person for å ikke skape forvir-ring, opplyser han.

TEKST/ FOTO:Dagny Egeland

KOM Å SJÅ VÅRT STORE UTVALG

I LEKER OG MODELLER!

Våre hovedlev. er:� Siku � Britains � Bruder

Tlf. 920 59 038 nettbutikk: www.glm.no

Bildet overMålvakt Einar Haga er en av guttene fra KvernelandInnebandyklubb som er med på landslaget

Bildet under Sverre Ødegaard

23

mebaneebane

Bilforretningen Eivind Holmane ASHolmane, 4364 Sirevåg,

Tlf. 51 79 96 30 Fax. 51 79 96 40 www.holmanebil.no

Rogalands største innen MC, utstyr og verksted

tlf: 51 63 63 63

www.motorhuset. no

Luramyrvn 75, Forus

Du fi nner oss i krysset ved

rv44 og Ikea på Forus

Åpningstider:

Man-Fre: 10.00-17.00

fax: 51 63 63 85

Tirsdag: 10.00-19.00

Lørdag: 10.00-14.00

Ødegaard er som regel på plass3 kvelder i uka i tillegg til kampene.

- Min oppgave er å roe gemyt-tene blant guttene. I tillegg til at jegfungerer som dommer under tre-ningene, og holder styr på innbytteunder kamp. Det kan gå hardt forseg mange ganger, smiler laglede-ren.

A-laget til KIBK har 17 spillere istallen. Guttene er i alderen 18 –35 år og kommer fra hele distrik-tet.

- Alle spillerne er med fordi desynes det er gøy å spille. Det erikke penger å tjene på å være med.Vi må faktisk betale egenandel nårvi skal på bortekamper, innrømmerSverre Ødegaard.

I tillegg til A-laget har klubbenogså et B-lag.

- Der kan alle være med å spille.Det kreves en del ekstra for åkomme med på A-laget.Vi har ensportslig leder i klubben som prø-ver å plukke opp talenter fra deandre klubbene i distriktet, sierhan.

På trening øves det både med oguten ball. Guttene trener på pas-ningsspill, styrke og spiller internekamper.

- En god innebandyspiller måvære hurtig, ha et godt overblikkog være teknisk, fortellerØdegaard.

Betaler egenandel på bor-tekamper

Klubben har et årlig budsjett påom lag 600.000 kroner.

- Pengene får vi fra sponsorer,kontingent samt publikumsinntekt.I Rogaland er det kun vi og Solasom er med i eliteserien.Alle deandre lagene hører til i områdetrundt Oslo, forteller han.

I løpet av en sesong spiller laget22 kamper.

- Når vi har bortekamper spillervi som regel 2 kamper på en helg.En kamp på lørdagen samt en påsøndagen. Det er for å slippe å rei-se så mye, sier han.

Da laget havnet i eliteserien fore-gikk ikke reisen på samme måtesom i dag.

- I starten kjøpte vi en gammelbuss som vi bygde om.Til slutthadde den 18 sengeplasser. Det bletrangt mellom køyene, smiler han.

I dag foregår reisen med fly.- De fleste spillerne har ikke

mulighet å bruke så lang tid det tarå kjøre til Østlandet hver borte-kamp, forteller ham.

Best på hjemmebane- Vi er faktisk ett av de lagene i eli-teserien med mest publikum.

I snitt har vi 250 personer somheier oss fram på hjemmekam-pene.

Laglederen innrømmer at detbetyr mye med tilskuerne.

- Vi er kjent for å ha litt smågalnepublikum. De hoier og skriker selvom det ikke alltid er de penesteuttrykkene. Likevel liker spillernefra Østlandet å spille i Frøyhallen,sier Sverre Ødegaard.

- Det betyr enormt mye for osså ha publikum. Her i Frøyhallentapte vi faktisk ikke en enestekamp i fjor, opplyser han.

- Publikum bidrar til suksessen,mener han.

Svensk trenerKIBK sin trener er Jonas Karlsson.

- Han kom faktisk ens ærend fraSverige uten plass å bo og utenjobb for å trene oss, fortellerØdegaard.

- Jeg såg på Internett atKverneland Innebandyklubb treng-te en trener. Jeg var målvakt her fra1998 – 2000, og kjente de flestespillerne fra før. Siden jeg ikke had-de fast arbeid var det ikke vanske-lig å ta avgjørelsen om å dra tilKverneland, forteller Karlsson.

Det ordnet seg raskt med bådefast jobb og leilighet for svensken.

- Jeg trives veldig godt her. Detføles som å komme tilbake til gam-le kamerater, smiler han, og før hanfortsetter treningen.

24

DUNI duk på rull

IDUNketchup/sennep

EVERGOOD kaffe

Coca Colavanlig/light

HUHTAMAKIKopper/tallerker/bestikk

PEPSIvanlig/Max

IMSDAL

Forusbeen

Statoil CoopOBS Bygg

Forus

Travbane

Forusbeen

Gam

leveien

Til S

tavan

ger

Til S

an

dn

es

E39 Rv44

Til S

tavan

ger

Forusbeen 15, 4033 Stavanger Tlf.: 51 95 97 50 • Fax: 51 95 97 51

Åpningstider: Hverdager 09.00-17.00 • Lørdag 10.00-15.00

Registrer deg som kunde

og start handelen SAMME DAGSKOGAPølsebrød

SLAKTEREN grillpølser

Alt på et sted til grossistpris: Nonfood, mat og drikkevarer

Til ALLE Skoler, foreninger, lag og små/mellomstore bedrifter.

Hos oss finner dere alt til alle anledninger

Til ALLE Skoler, foreninger, lag og små/mellomstore bedrifter.

Hos oss finner dere alt til alle anledninger

MAARUDpotetgull

Registrer deg som kunde

og start handelen SAMME DAG

• Oversiktlig, romslig og god kapasitet i kassene

• Du kan bestille varer vi ikke lagerfører• Stor parkering• Smaksprøver/demonstrasjoner• Du kan levere pantevarer• Grassistpriser

Fordeler:• Oversiktlig, romslig og

god kapasitet i kassene• Du kan bestille varer vi ikke lagerfører• Stor parkering• Smaksprøver/demonstrasjoner• Du kan levere pantevarer• Grossistpriser

Fordeler:

(Gjelder ikke privatpersoner)