Kunnskapsnasjonen Norge – en realistisk fremtid uten realfag?

Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag

Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Norge trenger topp kompetanse i naturvitenskap og teknologi

Teknologisk utvikling er basert på grunnleggende naturvitenskapelig kunnskapservervelse.

En langsiktig velstandsvekst vil skje som resultat av teknologiske nyvinninger.

Høyt utdannet arbeidskraft har en nøkkelrolle. En kunnskapsnasjon er avhengig av sterke forsknings- og

utdanningsmiljøer innen matematikk, naturfag og teknologi (MNT). Gode forskningsmiljøer innenfor disse fagene er avgjørende for å kunne

møte utfordringer knyttet til energi, klima, mat og helse. MNT-fag er en viktig motor for innovasjon og næringsutvikling både lokalt,

nasjonalt og internasjonalt. Vi må være internasjonale for at våre forskningsmiljøer og kunnskaps-

bedrifter skal kunne følge med i den globaliserte kunnskapsutviklingen (absorpsjonsevne).

Fra konferansen ”Kompetanse og arbeidsliv”

16-17 april 2008 (Norsk Industri) Mangel på teknisk-naturvitenskapelig arbeidskraft er en flaskehals

for norsk industri (President Tekna, Marianne Harg) Vi må ikke svartmale situasjonen, det brukes stadig mer penger i

offentlig finansiert forskning (Statssekretær NHD, Øyvind Slåke) Det er påfallende at vi ikke investerer mer i gode tider (Direktør

Kompetanseavdelingen Norsk Industri, Carla Botten-Verboven)

Andel i alderen 24-64 med høyere utdannelse som har real- og ingeniørfagsutdannelse (2004). Kilde: OECD, Education at a glance 2007

[%]

Liten andel realister med høyere utdanning i Norge

Utviklingen har gått i gal retning de siste 15-20 år

I Det er for få søkere til høyere MNT-utdanning i forhold til behovet. NIFU-STEP har kartlagt et årlig behov på minst 1000 ferdige PhD-

kandidater tilhørende MNT-fagene innen år 2016*. I 2007 ble det produsert 389**.

Antall heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene er synkende. I 1998 var 52 % av realfagslærerne over 50 år. I 2006 har denne prosentandelen økt til 60 %.

MNT-fagene er det eneste fagområdet innenfor UoH-sektoren som de senere år har opplevd en reduksjon i antall faste forskerstillinger innenfor FoU.

* I følge Scenario B i NIFU STEP sin rapport 12/07 om behovet for Forskerrekruttering i Norge

** I følge NIFU STEP sin statistikk NORBALDette er en presisering ut fra notatet denne presentasjonen bygger på. Notatet baserer seg

utelukkende på scenarioene presentert i NIFU STEP sin rapport 12/07 og ikke på faktiske tall som er presentert her.

Søkere til realfag i videregående skole

Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i 2007.

Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen.

Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %.

I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %.

For mange alternativer som ikke er studieforberedende. For liten andel av de som studerer realfag går faktisk

ikke videre med høyere realfagsutdanning.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Søkere til realfag i videregående skole

Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i 2007.

Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen.

Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %.

I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %.

For mange alternativer som ikke er studieforberedende. For liten andel av de som studerer realfag går faktisk

ikke videre med høyere realfagsutdanning.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Nasjonalt ca. 9%nedgang i antallsøkere til MNT-fag i perioden 2001-2006Kilde: SSB

Nasjonalt ca. 9%nedgang i antallsøkere til MNT-fag i perioden 2001-2006Kilde: SSB

Primærsøkere til real- og teknologifag(Fra NIFU STEP 15/2008)

Heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene (hovedfag, siv.ing., cand.mag.,

antall)

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

under 25

25-29

30-34

35-39

40-49

50-59

60-64

65+Totalt

1.10.981.10.021.12.041.12.051.12.06

Kilde: AAD (1998 og 2002), KS (2004-2006), Figur utarbeidet av MNT-forum

Over 50 år:1.10.98: 52%1.10.02: 62%1.12.04: 62%1.12.05: 59%1.12.06: 60%

Andelen fast FoU personale går ned i MNT fag

(kilde NIFU STEP)

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

2001 2003 2005 2001 2003 2005 2001 2003 2005 2001 2003 2005 2001 2003 2005 2001 2003 2005

Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruks- ogfiskerifag og

veterinærmedisin

An

tall

per

son

er

Stipendiater ogvit.ass.

Forskere, postdoc,leger

Fast personale

Relativ utvikling i totalt antall FoU årsverk

(1995=1.0, kilde NIFU STEP)

År

1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Rel

ativ

t an

tall

årsv

erk

(bas

is 1

995)

0.8

1.0

1.2

1.4

1.6

1.8

Medisin og helse

Samfunnsfag

Humaniora

MNT

Landbruk og fiske

Utviklingen har gått i gal retning de siste 15-20 år

II I tiårsperioden fra 1995 til 2005 har finansieringen av MNT forskning

hatt den svakeste realveksten blant alle fagområdene i universitets-, høgskole- og instituttsektoren sett under ett.

Doktorgradsstipend er sterkt underfinansierte for MNT-fagene og UHR har vist at prosjekter med betydelig IT bruk og/eller tung eksperimentell aktivitet er underfinansierte med 100 – 500 000 NOK/år.

Det er for liten investering i vitenskapelig utstyr. Totalt for sektoren gikk 4% av de samlede FoU-kostnadene i 2005 til vitenskapelig utstyr. For MNT-fagene har det de siste 15 år vært en fallende andel. Dette er spesielt kritisk for MNT-fagene, hvor tilgangen på avansert vitenskapelig utstyr er avgjørende for å kunne drive god forskning.

Fagområdenes relative andel av utgifter til FoU i UoH-sektoren

Prosentvis andel til investeringer i vitenskapelig utstyr i perioden 1991 -

2005. (kilde NIFU STEP)

Behov for vitenskapelig utstyr

Kartlagt behov for avansert vitenskapelig utstyr fordelt etter fagdisipliner. Kilde: Behov for vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger av vitenskapelig materiale og annen infrastruktur, Norges forskningsråd 2004

Det har så langt vært mange utredninger, men lite bevilgninger…….

Handlingsplanen må iverksettes raskt!

Gjennomføring

Tiltakene for å gjennomføre en MNT-dugnad kan deles i følgende hovedkategorier:

Rekruttering (utdanning og forskerutdanning, omstilling og fornyelse)

Fag- og disiplinutvikling (spissing, forskningsledelse)

Utstyr og annen infrastruktur (vitenskapelig utstyr)

Internasjonalisering (attraktiv samarbeidspartner) Samhandling med næringsliv

Profil på dugnaden

Dugnaden bør ha en overvekt mot de eksperimentelt tunge fagene.

Øke basisbevilgninger til UoH, bl.a. for å kunne rekruttere inn gode forskere – spesielt kvinner.

Økt forskerrekruttering opp mot 2500 nye PhD, økt satsing på nærings PhD.

Bevilgninger til vitenskapelig utstyr over institusjonenes budsjetter til Forskningsrådet i form av programmer for avansert

vitenskapelig utstyr og storutstyr. Viktig med insentiver for forskningbasert nærings- og

samfunnsutvikling.

Gi realfagene vind i seilene !!!!

Realiteten:Nedskaler!

Samfunnsoppdraget: Fortsett, oppskaler!

MNT er rigget for mer – har stort potensial!