Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr. 34 – 2005/bmw.mc.no/content/download/1729/20054/file/BMW-bladet...4 BMW-bladet nr. 3/4 – 2005 BMW-bladet nr. 3/4 – 2005 5 Dette er mitt

Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr. 3/4 – 2005

Morten Oskarsen er her på vei til Røros for å bli valgt til den nye lederen av BMW Klubben Norge.

BMW KlubbenNorge

Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr. 3/4 – 2005

BMW KlubbenNorge

BMW-bladet nr. 3/4 – 2005 3

Styret i BMW Klubben Norge2005 – 2006Formann: Morten OskarsenMobil: 928 23 333E-post: [email protected]

Nestformann: Ole BjerkadalMobil: 911 57 111E-post: [email protected]

Kasserer: Hilde StoltzMobil: 924 81 943E-post: [email protected]

Redaktør: Odd A. SteinleinMobil: 412 85 477E-post: [email protected]

Styremedlem, Trøndelag: Petter SollieMobil: 958 90 260E-post: [email protected]

Styremedlem, Øst-Norge: Per-Erik WintherMobil: 911 66 225E-post: [email protected]

Klubbens offisielle adresse er:BMW Klubben Norgec/o Ole BjerkadalDyre Halses gate 127042 Trondheim

Redaktør: Odd A. Steinlein Skjellestadhagen 11 1389 Heggedal E-post: [email protected]

Redaksjonsmedlemmer: Per Hess Gerda Grøndahl

Annonsesjef: Ketil Stein

Frist for stoff til neste nummer: 15. januar 2006

Grafisk utforming (med kunstnerisk støtte av Per Hess som også har laget «bladet»), originalfremstilling og produksjon: Protoform Frode ChristiansenE-post: [email protected]: 1800 eks

InnholdSide

4 Leder

5 BMW MC Fjordlaget FJORDRALLY 2005 Av Petter Arnt Løvdahl

6 Indre Romsdal BMW eigarlag Av Berdor Bjørlykhaug

7 Formannen har ordet

8 A Taste of Scotland Av Odd A. Steinlein og Ketil Stein

13 Stjel ikke en BMW MC Av Ketil Stein

14 Skottland Av Carl Aalholm

16 HP 2 – en offroader med karakter Av Ketil Stein

18 Røros treffet: BMW Klubben 25 år Av Odd A. Steinlein

22 Michael Hahn fra Berlin til Røros Av Per Hess

26 Flere utlendinger på Røros Av Margrethe Austad

28 Bedre ZEN enn . . . ? Av Christian Irgens

29 Bokanmeldelse: ZEN og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel Av Per-Erik Winther

30 Det er FAKTISK deilig å være Norsk i Danmark Av Vibecke og Kai Abrahamsen.

32 Nye sykler

BMW-bladet nr. 3/4 – 20054 BMW-bladet nr. 3/4 – 2005 5

Dette er mitt første nummer som redaktør av «BMW-bladet», etter å ha blitt overtalt på vei til Røros i sommer. Heldigvis er jeg ikke alene om denne jobben, jeg har med meg Per Hess som medredaktør og Frode Christiansen som gjør den grafi ske produksjonen. Til å skaffe annonser har vi vært så heldige å få hjelp av Ketil Stein. Med tiden blir det forhåpentligvis fl ere medarbeidere – jeg vil jo ikke gjøre all job-ben selv.

«BMW Klubben Norge» ble i sin tid stiftet for å skape et miljø for dem som kjører BMW motorsykkel. «Å kjøre BMW var meget spesielt, BMW-sykler var dyre og de japanske merkene dominerte markedet fullstendig fra slutten av 60-tallet – etter at engelskmennene begynte å falle fra.»

Nå har BMW motorsykler en sterkt økende andel av markedet, så vidt jeg vet ligger BMW på fjerde plass i salgsstatistikkene i Norge – etter de store japanske merkene – og øker stadig sin markedsandel. Dette skyldes et mye mer omfattende modell-program enn før, et program som passer større og fl ere kjøpergrupper. Tekniske løsninger hos BMW er også interessante for seriøse motorsyklister, særlig dem med touring interesser.

Som klubb står vi derfor foran et poten-sielt økende medlemstall, siden BMW øker sin markedsandel i Norge samtidig som antall motorsyklister øker. Her må «BMW-bladet» prøve å følge opp ved å kunne tilby medlemmene seriøst stoff som gjør at de fortsatt ønsker å være medlem. Bladet må være et kontaktpunkt for medlemmene, slik at de føler seg som medlemmer i en klubb. Derfor er det viktig at alle som har noe spennende å fortelle fra klubb miljøet rundt om i landet, skriver litt i bladet. Lokalavdelingene har her et særlig ansvar – det gjelder å synliggjøre aktiviteter en har lokalt – slik at ikke bare det årlige treffet synes å være det eneste tilbudet til medlemmene. Det er lokalt aktiviteten skal foregå i en aktiv klubb. Så hermed en oppfordring – send inn lokalstoff! Redaksjonen ønsker med dette

å bygge opp et nettverk mot lokalavdelin-gene, som kan forsyne bladet med idéer og stoff.

Vi prøver nå å «løfte» bladet opp til et høy-ere nivå – både i form og innhold. Bladet du holder i hånden er første nummer med ny layout. Vi ønsker at bladet skal fremstå som mer gjennomført; slik at det skal være lett å lese, pent å se på, ha mye bilder og være attraktivt for annonsører (vi må prøve å være selvfi nansiert). Formatet er 17 x 24 cm – en mellomting mellom det gamle (A5) og A4. Det er et format som passer i bokhylla – så vi håper at det vil strømme på med stoff slik at det blir litt tykkelse på hvert nummer. Vi kommer til kontinuerlig å vurdere layout’en – for å oppnå et stilrent uttrykk som passer klubben og bladets inn-hold. Til uttrykket hører også en ny klubb-logo – styret har vedtatt å vurdere ny logo, så vi oppfordrer medlemmene til å komme med forslag.

Internettsidene vil også gjennomgå en forandring i løpet av vinteren. Foreløpig diskuterer vi hva slags funksjonalitet og uttrykk vi skal ha, for så å sette opp en kravspesifi kasjon slik at vi kan få tilbud fra to – tre leverandører for programmering og drift.

Det er ønskelig med et personlig preg på bladet; for eksempel (MC-)historier folk har opplevd, reise-skildringer, intervjuer, litt teknisk stoff, prøvekjørt, historien bak en sykkel, personligheter i MC-miljøet, leser-innlegg og kommunikasjon med styret (hva foregår i styremøtene) – et nytt motorsyk-kel-blad er ikke med i planen.

Redaksjonen håper du vil like det nye bla-det og ser fram til innspill fra dere til stoff og innhold i bladet!

HilsenOdd A. Steinlein (redaktør) og Per Hess (medredaktør)

Hei alle BMW-venner!

Odd A. Steinlein (redaktør)

Fredag kveld var dei aller fl este på plass, men deltakar kom og laur-dag morgon. Arne ringde og melde frå om at han skulle vere med på Fjordrallyet. Av den grunn blei starten utsett ein time.

Men kl.1130 var Fjordrally 2005 i gong.. Turen gjekk frå Aurland og gjennom verdas lengste tun-nel og ned til Lærdal, der vi tok oss ein liten rast i sola. Vidare gjekk turen ut etter Lærdalsfjorden

Så med Pål i spissen er det berre å køyre til det seier stopp. Alle kom seg velberga ned til riksvegen og ferda gjekk vidare opp til Stalheim Hotell og ned Stalheimskleivane og deretter på fi n veg tilbake til Lunde Camping. 200 km var tilbakelagt på årets Fjordrally, og vi håper del-takarane var nøgde etter å ha vore ute i ca. 5 timar.

At ølet smakte godt etter turen er heilt sikkert. Kvelden gjekk med til felles grilling og premiering.

Desse blei premierte:Lengst køyrde i år som i fjor: Edmund Holta, Jørpeland Eldste deltakarar: Arne Tor Hagaset, FagernesEinaste kvinnelege førar: Inger Grønnerud, Gjøvik

Einaste sidevognsykkel hadde Jarle Sundal saman med gutane sine, Dan Even og Rudi.

Styret i BMW MC Fjordlaget vil takka alle deltakarane for at dei deltok på vårt treff. Det å vere saman og køyre sykkel på Vestlandet på denne tida er stort. Vi hadde godt ver under heile tref-fet og det gjorde at ramma kring opphaldet var fl ott.

Datoen for Fjordrally 2006 blir 09. til 11. juni. Treffet blir ein stad i Nordfjord/Sunnfjord. Mogeleg vi startar kring Stryn fredag til laur-dag, pakkar og dreg vidare laurdag. Då blir Fjordrally 2006, fôrfl yttinga som blir gjort laurdag. Innbyding til treffet vil kome i neste nummer.

FJORDRALLY 2005

BMW MC Fjordlaget

For BMW MC FjordlagetPetter Arnt Løvdahl, leiar

Helga 10. – 12. juni var BMW MC Fjordlaget sitt årlege offi sielle treff. I år var det lagt til Aurland og Lunde camping.

Styret i MC Fjordlaget; Jon, Petter og Svein Jarle

til Erdal og opp Snøvegen. Som namnet seier hadde vi ein utruleg fi n tur over fjellet med svært høge snøkantar. På turen fekk vi og oppleve villreinen som kosa seg i snøen i det fi ne veret. Stopp og fotografering blei det ved utsikten ovafor Aurland. Turen gjekk vidare ned til Aurland og vidare til Flåm med Undredal som mål. Her blei det matøkt og sosialt samvær før vi sala på og køyrde vidare til Gudvangen og i retning Voss. Nokre kilometer før Stalheim tok vi av til Jordal. Opplevinga etter den-ne vegen skal ikkje kommenterast, men vi kan seia at nokre tunnelar var både lange, bratte, mørke og svært glatte. Men alle kom seg vel berga gjennom dei og turen stoppa ikkje før snøen var heildekt på vegbana. Rast og fotografering. Så var det og endevende syklane og køyre etter den same smale stripa på vegkanten som var smelta av.

Dei første er på plass

BMW MCØst -Norge


Enkelte avgjørelser preger en mer enn andre. For snart 10 år siden ble jeg over-talt til å kjøpe en BMW motorsykkel. Det var en K100RT – min første erfaring med BMW. Den førte meg også inn i BMW Klubben, rettere sagt til BMW Klubben Øst-Norge. Jeg ble raskt fanget av gleden ved å oppleve Norge og Europa på motor-sykkel, og ikke minst et kameratslig, inklu-derende og godt miljø. Det har blitt en del turer og opplevelser etter hvert. 4 år som leder av BMW-Klubben Øst-Norge har det også blitt.

Årsmøtet valgte et styre hvor alle deltakere mener og vil noe konstruktivt. Styret har hatt sitt første møte hvor vi har møttes for å trekke opp noen linjer for veien framover. Det nye redaksjonsrådet presenterer sitt første produkt ved motta-gelsen av denne utgave av BMW-Bladet.

Styret ser kommunikasjon og fornyelse som et viktig arbeide i tiden framover. I det leg-ger vi det å utvikle internettsidene våre til å bli tidsmessige, – den enkelte lokale klubb bør ha tilgang til et antall sider som den selv har mulighet for å redigere. Videre ser vi det naturlig at den enkelte lokale klubb aktivt bidrar med stoff til BMW-Bladet. Ikke hver gang, men slik at mangfoldet og de gode turene kan inspirere andre.

Vi ser på vår rolle som det å legge forholde-ne best mulig til rette for lokalavdelingers drift. Tross alt er det i de lokale miljøer at kameratskap og kjøreglede oppleves. Et tiltak vi ønsker å sette i gang, er å utvikle en ”kokebok” for hvordan en lokal klubb startes, samt en mal for hva som bør leg-ges til grunn for arrangering av årstreff. Det er masse erfaring som samles for hvert årstreff som arrangeres, og dette bør vide-reføres slik at ikke hjulet skal fi nnes opp på nytt hver gang.

I det videre arbeidet er vi svært glade for innspill fra det enkelte medlem. Bruk mailadressene som fremkommer i bladet, og send oss dine tanker og meninger.

Verden er i forandring – også det faktum at årstreffet for BMW Klubben skal innebære

store nedbørsmengder. De senere år har været vært upåklagelig på årstreffet, men i år ble vi minnet på hvordan det egentlig skal være. Til tross for været, kan det kon-kluderes at årstreffet ble gjennomført på en fl ott måte.

Min fl otte 1200 RT er behørig plassert for vinteren, – og jeg gleder meg til neste sesong. Styret drømmer allerede om et møte et eller annet sted på halvveien så fort fjellovergangene er bare.

Formannen har ordet

Morten Oskarsen (Formann)

Navnet oppstod ved en tilfeldighet tidlig på 80 tallet da en av oss var på et treff og b1e spurt hvilken klubb han kom ifra. Nærmest på fl eip, slengte han «Indre Romsdal BMW Eigarlag» ut i lufta. Vi andre syntes at navnet klang fi nt, og etter hvert tegnet vi en logo, og fi kk trykt opp noen T-skjorter og gensere som vi brukte på treff og turer. Bortsett fra at vi arrangerte BMW treffet i -87 og -94, har vi kun vært en BMW kjørende kame-ratgjeng som har holdt sammen, uten noe formelt.

Under en presenning på årets BMW-treff på Røros, tok vi et kjapt råd før årsmøtet, der vi ble enige om både å lage en klubb/lokal-avdeling av eigarlaget og ta på oss treffet for 2006.

Første styremøte hadde vi 24. august i hagen til Nina og Reidulf. Gårdsplassen var full av sykler,

og aldersforskjellen på frammøtte sykler var hele 65 år. Vi ble bl.a. enige om at navnet på klubben er og blir «Indre Romsdal BMW eigarlag», og enhver forandring på navnet er ensbetydende med oppløsning av klubben. Men videre ble vi også enige om at BMW eiere fra andre distrikt også er hjertelig velkomne som medlemmer.

En ung datakyndig mc-kjører fra distriktet har sagt seg villig til å lage en hjemmeside til oss, der vi kan presentere menn og maskiner, turer, fl ott nattur og info om tref-fet, når den tid kommer.

Vi har også tenkt prøve å bidra med litt stoff til BMW-bladet. i utgangspunktet så er det ikke så mye spennende som skjer i mellom de høye fjellene på nord-vestlandet, men når vi tenker oss om, så har vi en eier av en sidevognsykkel her, som har 6 år

Indre Romsdal BMW eigarlag Av Berdor Bjørlykhaug, 6315 Innfjorden, mobil 926 08 980

Turen er planlagt å omfatte:

– Besøk og omvisning på BMW’s mc-fabrikkanlegg i Spandau, Berlin.MERK: Bekreftelse på fabrikk-besøket vil foreligge i desember.– Overnatting på hotell 3 netter. (torsdag 23. til søndag 26. mars)– Besøk på 14. Berliner Motorrad Tage, 24. – 26. mars 2006. Se www.berliner-motorrad-tage.de/– Felles middag fredag 24. mars.

Vi bestiller hotell, transport fra hotellet til fabrikken fredag mor-gen og en felles middag fredag

kveld. Alt betales ved påmelding. Flyreisen ordner og betaler hver enkelt selv. Fra Oslo anbefaler vi avreise med Norwegian torsdag kveld med retur søndag kveld. Det lønner seg å bestille fl yrei-sen tidlig, da blir prisen lavest.Men husk at datoen ikke bekreftes av BMW fabrikken før i desember. Det er satt et tak på maks. 40 deltakere. Så førstemann til mølla.Det praktiske arrangementet av turen gjøres av turgruppa i BMW MC Øst-Norge. For nærmere info og påmelding

følg med på hjemmesiden til Øst: www.bmwost.no (påmelding kun på denne hjemmesiden, når inn-meldingsskjema foreligger).De som ikke har internett tilgang kan kontakte turgruppa ved Terje Nymoen (mobil 951 93 405).

Turgruppa v/Terje

BERLIN 2006BMW MC Øst-Norge (www.bmwost.no) planlegger tur til Berlin 23. – 26. mars 2006 og vil invitere alle med lemmer av BMW Klubben Norge til å delta.

Forslag utreise: Oslo – Berlin torsdag 23. mars 2006

Avgang 19:10 – Ankomst 20:50

Rute DY1108 – Full fleks lavpris kr 396

Forslag retur: Berlin – Oslo søndag 26. mars 2006

Avgang 21:20 – Ankomst 23:05

Rute DY1109 – Full fleks lavpris kr 743

igjen å vente for å bli gammel nok til kjøre. Vi har ofte besøk av en mc-kjørende oldefar, som kjørte til Italia på grusveger lenge før de fl este av oss kunne å drite. Og vi har en kar iblant oss som på det meste har kjørt 70.000 km på et år med mc. Så litt stoff kan vi kanskje klare å få til.Vi skal i alle fall prøve.

Erling Skorgen på Røros hvor han presenterer Indre Romsdal BMW eigarlag, og lanserer idéen om neste års treff.


Søndag 26. juni møtte vi opp på Ramstad-sletta i Bærum for å kjøre sammen til Kristiansand. Imidlertid hadde en del valgt andre utganspunkter, slik at det ble to hovedgrupper som kjørte hver for seg til ferga. Gruppa vi fulgte tok veien gjennom Vestfold fra Sande via Hof, Siljan og Skien. Allerede i Hof skulle det oppstå tekniske problemer. Evy’s sykkel ville ikke starte etter pausen! Følgets amatørmekanikere trådte til og snart var batteriet ute. Det viste seg at væskenivået var langt under rødt – nesten ikke synlig i det hele tatt. Noe som var ganske uforståelig, da syk-kelen nettopp hadde vært på service! Gode råd var dyre og det ble kjøpt inn en fl aske batterivann på Statoil der vi stod. Dette pluss Andreas’ startkabler gjorde at vi fi kk liv i den igjen. O’ hvilken glede! Men gleden skulle ikke vare mange kilometerne – allerede i Hvittingfoss stop-pet sykkelen. Da hadde oksydbelegget på platene løsnet og kortsluttet batteriet. Litt fl aks igjen for Evy – dette var 200m før en bensinstasjon. Tilfeldigheten gjorde at denne hadde noe bilrekvisita, så Andreas kjøpe et bilbatteri og satte det på Evy’s

baksete. På denne måten kom hun fram til Edinburgh! Turen til Kristiansand forløp ellers uten spesielle hendelser. Alle kom fram i god til før fergeavgavgang kl. 1800. Vel ombord var det temmelig trangt og mange mot-orsykler – vi var ikke de eneste syklene ombord. Overfarten gikk problemfritt for alle – sjøen var fl at og sola skinte fra klar him-mel. Skulle dette vare? Neste morgen ankom vi Newcastle i godt vær. Ruta til hovedbasen i Edinburgh var plugget inn i GPS’ene. Vi samlet oss på et rolig sted ved fergekaia og delte oss inn i de tre forhåndsdefi nerte gruppene – å kjøre 21 sykler i ett følge ville vært for mye. Derfor hadde Terje utnevnt tre grup-peledere (seg selv inkludert + Kåre Myr og Anders Dihle) og tre avsluttere – alle med GPS. Gruppene var nå klar for engelske veier med venstrekjøring – det gjaldt å ten-ke riktig når en skulle inn i rundkjøringene. Se mot høyre! Trafi kken kjører med klokka, høyreregelen gjelder! Turen mot Edinburgh var lagt til små-veier langs Nordsjøkysten, gjennom små landsbyer og engelske hager. Halvveis var det stopp med lunch på Holy Island hvor Lindisfarne Castle ligger. Slottet (fra det 16. århundre) ligger på en halvøy som går over til bli øy ved høyvann, så

det gjelder å planlegge returen fra stedet og unngå ufrivillig overnatting! Lunchen (første fi sh&chips) ble inntatt i det fri, rett ved ruinene av et middelalderkloster (Benedictinerne, 1082 – 1613). Stedet er forøvrig kjent for de keltiske evangeliene – «Lindisfarne Gospels», skrevet av keltiske munker på 800-tallet.

Vi ankom hovedbasen «Express By Holiday Inn EDINBURGH-WATERFRONT» uten pro-blemer og ble installert på store, fi ne rom. Hotellet ligger utenfor sentrum i havne-området, men mye havnevirksomhet så vi

A Taste ofA Taste of

Årets STOORE tur skulle gå til Skottland, ble det tidlig bestemt. Og allerede før turen offi sielt var annonsert var den fulltegnet. Ventelister ble opprettet og etter hvert krympet de, slik at det til slutt ble plass til 31 mennesker og 21 sykler på turen. Terje Nymoen stod for det praktiske opplegget med ferge, hotell, program og kjøreruter – han gjorde en kjempejobb! Hvilken takk han fi kk, skal du få se på de neste sidene.

ScotlandScotland

Tekst: Odd A. Steinlein og Ketil SteinFoto: Anders Dihle, Ketil Stein, John Finsberg og Odd A. Steinlein,


Nå vil vi alle takke – og vise at vi setter pris på deg.1. Du finner et par gode sko og putter oppi et par hoser eller to.2. Så spørs det om du får være i fred eller om noen vil prøve å ta titten for å finne ut hva som

skjuler seg under habitten....3. Så tar du på skjorta og dressjakka. Hva er det som mangler på helheten da?4. Nå er vi kommet til toppen. Mange skotter har jo rødt hår på kroppen!5. For å søke om fullverdig medlem av klanen, kan du forbrede deg med denne, det var planen.

(overrekkes MacLeod klanens historie)6. Vi hører du skal på enda en tur, så her får du litt ekstra utstyr på lur.... (med ny dame)

Takk Terje

Kjære alle sammen- nye venner. Det er ikke farlig å dra på tur selv om man ingen kjenner! Odd kom fra Oslo en dag i Februar: Hva sier du om vi til Skottland drar? BMW mc, Norge Øst..........Vi burde dra og samle krefter før det igjen blir høst! Som tenkt, så gjort, vi planla for å dra. Ungene slipper foreldre for en uke – hipp hurra! Adios Norge!Vi kommer igjen, men først skal det feires med fynd og klem. 21 sykler: Brølende løver.Vi sluker landeveier, det går så det støver. System i rekker og orden i grupper. Her er det ingen som somler og dupper. Kåre & Anders & Terje minsann- de holder kursen til siste mann. Men Andreas, hvor ble det av ham? Liv Marit og Evy vil styre hestene sjæl. Marianne står på terskelen, joda jentene har tæl. Vi andre nyter utsikten, peker og ser. Så sovner vi litt, våkner, strekker beina.....og må tisse litt mer.Syklene er stilige, gutta i sitt ess – enten det er med eller uten GPS!Anders er milevis langt av lei. Han leter etter Skottlands minste, grusbelagte vei..... På stranda i Tain et halsbrekkende syn. Red Arrows ut av skyene som et voldsomt lyn! Med whisky og øl og vin i blodet: Om kvelden flyr store ord over bordet... Mon tro om noen er varme i hodet? Ole ble trist da han mobilen mista...men verre skulle det bli- hele mc’en rista! Med varsellamper og blinkende lys, vi bukserte den avgårde tilbake i hus.Men vi må også ha historie og kultur! Hvem er det da som ligger på lur? Hvem ordner rabattkort og er full av smarte triks? Livet vårt er blitt lettere med mister Fix! Han slår på glasset: – Praktisk opplysning! – Programmet endres, her kommer en utlysning! Mao’s lille røde var engang hos noen på topp. Men hva er det som fra baklomma til Terje stikker opp? Jo, Terje’s lille grønne er flittig i bruk. Regnskap og logg, han noterer i smug. Jannicke har fått Ole Brum som har pynta seg med kilt og hatt på snei.

ikke. Fra hotellet var det 15 min med buss til sentrum. Så det mes-te av uken bodde vi her og foretok dagsturer i omegnen. Første mål (tirsdag) var Stirling Castle i byen Stirling, nordvest for Firth of Forth. Veien dit gikk via Forth Bridge – en meget høy og lang bro som gjør at store båter kan gå langt inn i landet. Kåre

måtte ta en ekstra runde på den på vei til Stirling – han syntes den var så fi n.... Langs nordsiden av bukta tok vi oss gjennom småbyer helt nede ved stranda – fl ere av dem riktig idylliske, med storbyen Edinburgh rett på andre siden av bukta. I Stirling ankom vi slottet som ligger på en topp, gjennom gamle brostensbelagte gater. Været var fortsatt topp, nesten litt for varmt til å traske rundt i motorsykkelklær. Vi kan ikke gå inn på den lange, blodige historien her, men en rekke skotske konger og dronninger har blitt døpt, kronet eller dødd i slot-tet. Det har vært beleiret hele 16 ganger, se på intenett: http://www.undiscoveredscotland.co.uk/stir-ling/stirlingcastle/ Neste dag (onsdag) var det Edinburgh Castle sin tur. Nå hadde været snudd og det ble regn etter hvert – men denne dagen var MC-fri. Ikke alle hadde med regntøy, så det ble en nødløsning på sightsee-ing-bussen. Gule plastkapper til to skotske pund. I køen til bussen ble Ole plutselig kvitt sin gamle mobil-telefon – noen hadde bruk for den. Dette skapte litt vansker senere. Se under. Vi fi kk en runde med buss som viste oss de viktigste bygningene

og stedene i sentrum, deriblant det nyoppførte, skotske parlamentet. Det er mange, sterke meninger om arkitekturen – den bryter med mye av det gamle i byen. Edinburgh Castle er en stor turistmagnet og huser den årlige Military Tattoo, noe vi så forbere-delsene til. Historien er like lang og broket her som i Stirling. Bl.a. er de skotske kronjuvelene oppbevart i Edinburgh Castle. I en periode (ca. 100 år) var de «forsvunnet», inntil de ble gjenfunnet i 1818, inne i murene, av Skottlands tidligere riksantikvar, Sir Walter Scott. En kuriositet på slottet er hundekirke-gården – fl ere av kommandantene har begravet sine hunder her. En «begivenhet» som merket byen mens vi var der, var G-8 møtet. Det var ventet store demon-strasjoner og Princes Street stengt for trafi kk. Det skapte ingen store problemer for oss, bortsett fra at shopping i sentrum ble vanskelig-gjort. På torsdag la vi turen nordover igjen mot Tain – en liten by nordøst for Inverness. Byen er kanskje mest kjent for sitt whiskydestilleri – Glen Morangie – som vi besøkte. En meget streng, ung dame geleidet oss gjennom «fabrikken» og ga klar beskjed om at fotografering var for-budt i destillasjonshallen – nokså uforståelig. Vi fi kk smake et glass og anledning til å kjøpe «souveni-rer» i fabrikkutsalget. Flyoppvisning ble det også tid til. RAF’s Red Arrows underholdt med ca. en halv times halbrekkende øvelser, alt til ære for oss.... Men, det var noen andre tilstede også – en lokal landbruksutstilling eller noe slikt. Vi ble servert god mat på det 150 år gamle hotellet etterpå, vi var de eneste gjestene. På kvelden ble det diskutert program for neste dag. Det ble bestemt at en skulle splitte oss opp i en eller to grupper til, slik at spesielt interesserte kunne få en


ekstra runde nordover mot Isle of Skye. Så skjedde, og vår «grusfi nner», Anders, ledet an i en ny gruppe – mens vi andre slo oss sammen med Kåre og John på tur tilbake til Edinburgh. Vår rute gikk sør-vestover langs Loch Ness og gjennom Fort Augustus, hvor vi gjorde lunsjstopp ved Caledonian Canal. Tilbake til Edinburgh tok vi veien over Grampian Mountains som har mange, fi ne småveier. I Edinburgh, ca. 10 km. fra hotellet, streiket plutselig sykkelen til Ole. Ole, som

var førstereisgutt på BMW tur, hadde kjøpt sin røde K1200RS – 98 modell noen uker i forveien på Sortland. Og så måtte han helt til Skottland for å få motorproblemer. Hva kunne problemet være? Når man er på tur med BMW Klubben, er det mange som kan veldig mye om motor sykkel. Sykkelen ble plukket i fi ller og man søkte både på elektriske kompo-nenter og mere mekanisk. Telefoner ble tatt til moderlandet og ekspertene hjemme kontaktet. Etterhvert kunne sykkelen kjøres hakkende tilbake til hotellet, men da var det slutt. Dette var heldigvis på slutten av oppholdet, så redningen ble AA, NAF’s søsterorganisasjon. De kjørte både sykkel og sjåfør til Newcastle fergehavn. Den lokale BMW-forhandleren i Kristiansand ble kon-taktet. De stilte med bil på kaia ved hjem-komsten og hentet sykkelen. Flott innsats av Motor-teknikk. De feilsøkte til langt på dag, men måtte avslutte for å holde andre avtaler uten å fi nne feilen. Sykkelen ble senere fraktet til Leeres i Fredrikstad hvor en erfaren BMW-mekaniker fort fant feilen. En vakumbeholder/fi lter i bensintilførselen var utett, slik at det var feil trykk for å gi motoren bensin. Tilbake til Skottland: Etter all telefonering og arrangering for Ole, var vi klar til hjem-reise. En seremoni skulle gjennom føres. TAKK TIL TERJE !

Morgenen søndag 17. juli var litt bob bob vær-messig. Det kunne bli sol eller det kunne komme noen regntunge mørke skyer. Jeg hadde planlagt en tur til Blåfarveverket sammen med en ven-ninne for å se utstillingen til Ida Lorentsen, «ROM». Da min venninne ikke er så hissig på to hjul, valgte vi å ta den andre BMW’en. Den med støtte hjul. Etter en fin dag og hyggelig tur, kommer vi hjem. I garasjen, som er en fellesgarasje, har min mc plass helt innerst. Vi parkerer bilen og går mot inngangen. Da passerer vi plassen til mcèn. Det er ingen sykkel der. Jeg skriker ut: -Motorsykkelen er stjålet! Midt på en søndag. Vi kom hjem kl. 18.30. Jeg går inn. Kontakter mine naboer, som er aktive turgåere, og som nyyyter min K1200 GT hver gang de passerer. De kom hjem kl. 14.00 og da var sykkelen der. Jeg reiser ned til Sentrum Politistasjon for å melde tyveriet. Mens jeg sitter der og venter, tenker jeg: – Hvorfor kan man ikke få ha noe i fred? Da jeg bor i terrasseleilighet, er det flere inn-ganger. På vei fra politistasjonen, kjører jeg om kontoret. Lager plakater som klistres på dørene til alle inngangene. Jeg etterlyser en stor varebil eller bil med tilhenger. Mandag ettermid-dag ringer først to damer. Begge hadde sett en stor stasjonsvogn med tilhenger innerst i garasjen ca. 16.00. Litt senere ringer en motorsyklist og bil-entusiast. Han observerte en sort minivan med blanke felger. Denne kjørte ut av garasjen med en tilhenger og noe dekket under en grå presenning. Etter at han så min plakat, skjønte han at det var min sykkel. Alle jeg snakket med, mente at den sykkelen ser du ikke noe mere. En slik sykkel kan ikke selges i Norge og da er den på vei østover

av organisert bande. Hva skal jeg gjøre? Sykkel må jeg ha og så skal jeg på BMW treff på Røros. Mandagen begynner jeg å sjekke med forhand-lerne i østlandsområdet. Kan noen skaffe meg en sykkel jeg kan leve med? Ja- bestemmer meg for å bestille denne på mandag. Denne uken er det veldig turbulent vær. Jeg bestemmer meg for å reise en to-dagers tur til Gøteborg sammen min venninne. Fredag morgen reiser vi fra Oslo. Kommer til Gøteborg og sjekker inn på Skandic hotellet i Nordstan kjøpesenter. Dette er sentralt, slik vi ønsker. Vi nyter ettermid-dagen i Gøteborg, spiser en god middag og nyter kvelden. Etter frokost lørdag morgen, tar vi en shoppingrunde. Vi går den veien nesen peker – helt tilfeldig rundt i sentrum. Når vi kommer ut fra Saluhallen er det en stor plass med mc- parkering. – Se, sier jeg til min venninne. Se den fine sykkelen der borte. Samme som min. Vi går mot sykkelparkeringen, da det er samme veien som til hotellet. Jeg har glemt min sykkel – den er borte for alltid. Vi fortsetter på den samtalen vi hadde. Da vi kommer bak syklene, ser jeg ned på BMW’ens nummerskilt. DET ER MIN SYKKEL!!!!!!!!! Hva? Det går kaldt nedover ryggen min. Klokken er 12.00. Min sykkel står her. 20 minutter tidligere var den ikke her. Den er nylig parkert. I området er det flere cafe’er og uterestauranter. Sitter føreren her? Vi går forbi sykkelen for ikke å lage noen oppmerksomhet. Ringer politiet, som kommer etter kort tid. Jeg forteller historien, som de synes er litt merkelig. Denne blir dobbelsjekket og funnet troverdig. Politiet prøver å skaffe en sivil patrulje, noe som var umulig. Vi skjønner at føreren kommer tilbake til sykkelen. Vi bestem-

mer da å få sykkelen fraktet bort og oppbevart i sikkerhet. Det tar noe tid før bergingsbil kommer. Klokken 01.30 kommer en person gående rundt gate-hjørnet i retning sykkelen. Han har hjelm i hånden, iført jeans og bomullsjakke. Ikke noe typisk turantrekk for en motorsyklist. Mer et arbeidsantrekk for en profesjonell tyv som er på jobb. Plutselig ser han bergingsbil og politi ved motorsykkelen. Forandrer kurs og begynner å pakke hjelmen i sekken. Han ble observert av min venninne da han kom rundt gatehjørnet. Hun kommer til meg og peker på personen med hjelmen. Jeg gir beskjed til politiet: Det er han med den blå skjorten. Personen, som er norsk, blir tatt med inn i politibilen. I sekken finner politiet en skrutrekker, som kunne starte sykkelen. Han ble senere avhørt. Politiet ringer meg litt senere og bekrefter at vedkommende er godt kjent av politiet i Oslo. Den arresterte passer også godt til signalementet av en person som var observert i garasjen på tyveri-tidspunktet. Sykkelen ble fraktet tilbake til Oslo og delvis reparert, slik at jeg kunne bli med på turen til Røros.Ganske tilfeldig?

Stjel ikke en

BMW-MC– Du vet aldri hvor eieren er!En sommerkriminal på to hjul av Ketil Stein – K1200 GT.


Dag 3 går turen til Stirling med omvisning på Stirling Castle. Her er det også mulig-het for å lytte til Oberlin Choristters fra Ohio, USA, som sang ”gamle Amerikanske sanger”.

Dag 4 var en MC fri dag, og vi gjør byen og besøker Edinburgh Castle i regnevær. Det ble også tid til noen museums-besøk., som kunst galleriet.

Dag 5 dro vi nordover på svingete veier gjennom Inverness og overnatter på Royal Hotel i byen Tain. Rett etter ankomsten var det besøk med omvisning på Glenmorangie Whisky Destillery. På ettermiddagen var det fl yoppvisning, og hele befolkningen i Tain var på bena.

Dag 6 kjørte vi på småveier over høylan-det. Flott Skotsk natur med mye sauer og høylandfe med sine lange horn. En stopp ved Loch Ness var obligatorisk. Så tilbake til Edinburgh og vårt hotell. De to påfølgende dager var valgfritt til turkjøring på smale og svingete MC veier. Noen benyttet de to dagene til langtur med overnatting. Andre tok det som kulturdager med f.eks. vandring langs storgaten The Royal Mile som går mellom Edinburgh Castle som kneiser på en skrent over byen, og det nye parlamentet i bunnen av bak-ken. Gaten er ca 2 km lang og består av gamle hus, trange smug og mørke bak-gårder. Eller til Edinburghs millenniums-bidrag, ”Our Dynamic Earth”. Her har de skapt verdens første geologiske besøkssen-

ter. Ved hjelp av fantastiske spesialeffekter blir vi med på en lærerik reise. Underveis blir man ført gjennom Jordens klimasoner og opplever dramatiske naturfenomener som polarkulde, vulkanutbrudd og jordskjelv på egen kropp. Regnskogen med forskjellige dyrearter (utstoppede roboter). Så med ett styrtet regnet ned og fylte bekker som fosset mellom trærne i stor hastighet. Noen valgte en tur opp den nesten 300 meter høye fjellknausen som troner opp i Hollyrood Park – rett ved sentrum. Underveis forsvinner hele byen bak fjellpasset vi måtte gjennom. Utsikten fra toppen var spekta-kulær. Alt i byen som er av interesse ligger innen 20 minutters gange fra sentrum. Skottland har også sine egne pengesedler, trykket av Bank of Scotland. De er verdt det samme som ett pund, men norske postkon-tor nekter å veksle dem inn. Siste kveld før avreise fra Edinburgh, sam-let vi oss alle i baren på hotellet. Turgruppa med Terje i spissen skulle hedres for sin innsats og tilretteleggelse av en meget vel-lykket tur. Det mest nærliggende var en gave som besto av kilt med tilbehør. Terje måtte skifte der og da. Luen med påsydd skulder-langt hår, sto Terje frem som en ekte Skotte, under jubel og trampeklapp. Om han hadde noe under vites ikke. Neste dag var det avreise fra Edinburgh til Newcastle en annen vei en den vi kom. Sykkelen til Ole måtte fraktes med bergings bil da tidligere eier hadde fi klet med noe han ikke burde. Kan som en kuriositet nevne at Jan Ove har kjøpt en elektrisk tannbørste for å holde sykkelens ”edle” deler blanke og rene.

Fem gode venner Sonja, Arnbjørg, Toril, Hans Petter og Carl ved Loch Ness.

BMW MC Øst-Norge har atter en gang arrangert en MC tur som har tre faste ingredienser. – Sosialt samvær, gjerne med picknic i det fri.– Svingete og fi ne MC veier. – Kulturelt innhold.

Dag 1. MS Princess of Scandinavia forlater Kristiansand med kurs for Newcastle. Ombord sitter 31 BMW entusiaster med Skottland som mål og inntar en buffét. Nedenunder står våre 21 blankpussede MC godt surret fast. Da vi er såpass mange er vi delt opp i tre grupper. Førstemann og siste mann i gruppene har GPS og har ansvar for at gruppen kommer vel frem.

Dag 2. Felles samling og infor-masjon på brygga før vi starter og kjører langs kystveien mot Skottland. Vi besøker Holy Island som er tilknyttet land med en smal veg som ligger og plasker i vannskorpa. Vi inntar en lunsj på øya rett ved ruinene av et mid-delalderkloster. Vi må videre før det blir høyvann, ellers kommer vi oss ikke over den dagen. Hotellet i Edinburgh blir vår base. Tekst: Carl Aalholm – Foto: Carl Aalholm og Anders Dihle

Det var i inngangen til svingen resten av mitt liv begynte. Denne morgenen lå tåka tjukk nede i dalsøkkene. Over tåka var himmelen blå, pyntet med noen skydotter som ble fargelagt av en gryende sol. Farten var optimal og jeg satt støtt i sadlen. Sykkelen legges raskt, men likevel mykt. Blikket var rettet dit jeg skulle i svingen. Passe gasspådrag. Så en myk opprettelse av sykkelen før en ny perfekt gjennomført sving. Sykkelen legges ned i svingene fra side til side. Foran meg ligger de andre i følget, som en slange igjennom de påfølgende svinger. Langs med et stryk for så å passere over en av de mange steinbruer.

Skottland

Odd Steinlein og Elisabeth Møller Steinlein.


eller for entusiasten som ikke vet hva asfalt er. Det er det sykkelen er bygd for.

Da jeg kom tilbake til Speed var klokken blitt 14.30. De stengte for en halvtime siden. Ole Petter sukket, -der kommer’n. BMW øst skulle kjøre klubbtur rundt Randsfjorden dagen etter. Her kommer min taktikk inn. På spørsmål om jeg kunne låne syk-kelen til denne turen, slik at den kunne være i godt selskap med BMW motor syklister, var svaret klart: go head!!! Min K1200GT ble stående igjen og jeg satte turen mot Oslo på HP 2.

Vi skulle møtes søndag morgen kl. 10.00. Jeg ville ikke ankomme først, men de andre var utrolig trege denne morgenen, så jeg var førstemann. Blikkene ble lange og våte etter hvert som fl ere kom til. Hva gjør denne her? var et spørs-mål fra Anders Dihle «Mr. Grusvei» mens øynene ble bare større og større. Hvem har fått denne sykkel-en hit? Denne må jeg bare prøve!!!

Både Anders og de 12 andre motorsyklistene som kom til turen, fi kk prøve sykkelen en etter en. Kjøreruten ble forandret. Anders, som til daglig kjører GS og kom-mer fra Lunner, ble sjef for den nye ruteprofi len. Han kjenner alle grusveiene i området. Vi fant også Randsfjorden langt utpå dagen til en sen lunch. Vi trengte ikke mat denne dagen, vi hadde HP 2.

Alle disse «guttene» er blide mennesker. Etter en prøvetur på HP 2èn, var det synonymt for alle, gliset kunne ikke ha vært større. Hindringen var hjelmen og ørene. Du hørte bare: For en syk-kel !!! Både jeg og noen andre var veldig glade for at John ikke fant fotbremsen, da han skulle stoppe på en vei med mye grus. Vi hadde parkert og sto inntil veien. Brems, sladd og vi hadde ligget fl ate.

Bakgrunnen for å teste denne syk-kelen var noe forskjellig fra de uli-

ke førerne. For de med en del erfa-ring utenfor asfalt, hadde de aldri kjørt en sykkel med slik balanse og motorkraft. Dette er den ultimate offroader, med teknikk og egen-skaper som går utenpå det meste. Jeg ønsker ikke å gå i detaljer her, men sier bare: Prøv sykkelen når du får anledning og gjerne kjøp en.

Sykkelen kan i første omgang virke noe høy. Setehøyden er 92 cm, noe som krever litt over gjennom-snittlig høyde på fører. 105 hk og ett utrolig bunndrag gjør sykkelen lekende. Tyngdepunktet er også utrolig lavt, noe som gir sykkelen en meget god balanse. Da jeg slut-tet som aktiv moto-crossfører, rik-tignok noen år siden, var jeg fast bestemt på at motorsykkel heretter skal kjøres på asfalt. Jeg var lei av å kjøre i gjørma og bli møkkete. Etter en time på HP 2èn, fi kk jeg lyst til å bli «møkkete igjen». Denne sykkelen er et fantastisk leketøy som nummer to sykkel

BMW-bladets utsendte ankom arenaen først lørdag ettermiddag. Dette var litt taktisk!! Ole Petter var mere enn villig til å gi meg muligheten til å teste dette nye vidunderbarnet. Det var ikke så enkelt å oppsøke grusveier i områ-det. Noen fant jeg og så var det en kornåker som ble testarena.

Av Ketil Stein (K1200 GT)

HP 2 – en offroader med karakterTorsdag 15. september var den siste merke dagen for enhver BMW motor sykkel entusiast. Etter en for BMW meget kort periode, er det presentert en rekke nyheter på løpende bånd. Nå er tiden kommet for HP 2. Pressevisning på onsdag og for publikum på torsdag og ut uken. Årets BMW forhandler i 2004, Speed Motorsenter i Sandefjord fi kk æren av presentere nyskapningen for det norske markedet.

Artikkelforfatteren poserer her på HP 2

BMW KlubbenNorge


Trondheims-avdelingen av klubben hadde i samarbeid med det lokale turistkontor lagt inn i programmet ulike aktiviteter, slik at folk skulle få med seg noe noe kultur og historie: Bergstadvandring mellom de gamle huseneBesøk og omvisning i Olavsgruva Omvisning i kirken Omvisning hos HÅG, Skandinavias ledende produsent av arbeids, besøks- og konferan-sestoler.

Av mer MC-orienterte aktiviteter kan nevnesFellestur med omvisning i Olavsgruva og videre rundt Aursunden Defi lering gjennom Røros sentrumFellestur via Brekken til StugudalMotocross oppvisning av Røros Motorsykkel Klubb i Kvitsand

Fellesturene og omvisningen i Olavsgruva, samt Bergstadvandring hadde god delta-gelse. Til tross for mye regn denne helga var det ingen sure miner å se. BMW folk har tydeligvis gode klær og godt humør.

BMW-MC Øst (og kanskje fl ere) hadde dessuten bestilt billetter til forestillingen «Det brinner ein eld» – et skuespill som dreier seg om krigene med Sverige tidlig på 1700-tallet. Skuespillet hadde som scene de gamle slagghaugene og bygningene på baksiden. Heldigvis var det oppholdsvær under forestillingen på fredag kveld – rett forut hadde det kommet «betydelige ned-børmengder» i form av hagl!

Turen til treff er kanskje like så spennende som selve treffet – BMW-MC Øst hadde

For oss BMW-eiere kan det være verd å tenke på at Røros har (som andre gamle, norske gruvesamfunn) vært betydelig infl u-ert av tysk kultur, i og med de tyske berg-ingeniørene som arbeidet der. For historisk interesserte er det dermed mye som er verdt å besøke i Røros: Det fl otte barokkirken som ble bygget av Røros Kobberværk i 1780-1784, er bevilget midler for restaurering på årets statsbudsjett. Den ligger i Kjerkgata og har sitteplass til over 1200! Gruvemuséet i smeltehytta som viser virk-somheten i byen de 333 årene mens verket var i drift (1644 -1977). Olavsgruva – få en lite smak av stemningen nede i fjellet. De trange gatene med gamle trehus helt tilbake fra 1600-tallet – Røros er en «World Heritage Site» – et sted med en betydelig del av «verdensar-ven». Det fi nnes ikke mange steder med så gamle trebygninger i verden i dag.

BMW Klubben

25 årKlubben feirer i år den betydelige alder av et kvart århundre og hadde derfor lagt årets treff til en historisk perle i Norge – Røros. Hele 305 sykler hadde funnet veien hit med i alt over 400 deltakere fra Norge, Sverige, Tyskland, Belgia, Italia og USA!

Tekst: Odd A. SteinleinFoto: Petter Sollie og Ole Bjerkadal


Årsmøtet 2005JAgenda for møtet var (i henhold til de gamle vedtektene):1. Årsmelding2. Regnskap i revidert stand3. Kontingent/budsjett4. Innkomne forslag Vedtektsendringer5. Valg av styre6. Valg av sted for BMW-treff 20067. Eventuelt Hilsen fra BMW-fabrikken v/Michael Hahn Diverse premiering Loddtrekning i jubileumslotteriet

Punkt 1:

Det forelå intet skriftlig, den avtroppende for-mannen var ikke tilstede.

Punkt 2,3:

Det forelå ikke noe skriftlig regnskap for 2004 på møtet, da dette allerede var publisert i BMW-bladet nr. 2. 2005. Revidert regnskap var ikke ferdig. Budsjett ble ikke fremlagt. Kassereren gav en kort redegjørelse for status i årets regnskap – klubben har ca. 230000 kr. i aktiva.

Punkt 4: Etter forrige års treff i Kinsarvik ble det satt ned et utvalg bestående av Olav Dalåsen, Ole Bjerkadal og Morten Oskarsen for å gjennomgå og revidere vedtektene. Forslaget deres til nye ved-tekter står i BMW-bladet nr. 2, 2005. Vedtektene ble vedtatt ved akklamasjon.

Punkt 6:Det kom inn et benkeforslag til valg av sted for neste års treff – det var Erling Skorgen som foreslo Romsdal. Nærmere detaljer om neste treff kommer senere.

Punkt 5:Kandidater til det nye styret var:Formann: Morten Oskarsen Nestformann: Ole BjerkadalKasserer: Hilde Stoltz (gjenvalg, ett år)Redaktør: Odd A. Steinlein

Avdelingsrepresentanter:Trøndelag: Petter SollieØst-Norge: Per-Erik Winther

Andre funksjoner:Revisor: Torild Tjernsmo

Valgkomité:Anders DihlePetter Sollie

Alle kandidatene ble valgt ved akklamasjon for to år, med unntak av kasserer som går av neste år.

Punkt 7:Før trekningen var det noen andre hyggelige innslag. Michael Hahn fra BMW Berlin leste opp en hilsen på tysk og gav en god oversettelse til norsk. Hilsenen er trykket annetsteds i bladet.

Videre var det premiering av ulike bragder i for-bindelse med treffet:Lengst kjørte dame var Olga Hetland fra Hommersåk med 860 km.Lengst kjørte herre ble to kompiser fra Italia med 2300 km. Det var Mauro Ponzo og Lorenzo Faggionato fra BMW Club Verona.

En annen bragd ble gjennomført av Linda Ottosen fra Toten. Under opplæring (15 1⁄2 år) kjørte hun 340 km på moped til Røros. Noen bedre ?

Høydepunktet på treffet var nok trekningen i jubi-leums-lotteriet – arrangørene hadde tatt risikoen med å investere i en splitter ny F650 GS og solgt lodder til 100 kr. stykk. Loddsalget hadde ikke gått veldig bra, så det var en viss spenning knyt-tet til om det ble noe trekning i det hele tatt. Men mange lodder ble solgt under treffet så prosjektet gikk ca. i balanse.

Assistanse fra lensmannen på Røros var kalt inn til å foreta trekningen, slik at vi ikke skulle risikere at det var noen tvil om at gevinsten gikk til rett vinner. Betjenten hadde med seg et lotteri-trekningsapparat – en beholder med nummererte kuler som skulle falle ned i en slags kuleramme. En trekning ble foretatt og kulene skulle tas ut i rekkefølgen som gav riktig loddnummer. Men lensmannsbetjenten var så nervøs at kulene falt på bakken og loddnummeret forsvant – ny trek-ning måtte foretas!

Apparatet ble gjort klar på ny og nå gikk det bedre. Politiets representant kunne bekjentgjøre at vinneren var Ole Bjerkadal! Tilfeldighetene gjorde at en av initiativtakerne til lotteriet vant – hvem vet hvem den første var? Nå er pen-gene etter salg av sykkelen reservert til en ny R1200RT!

Dermed var årsmøtet over og mer uformelle aktiviteter kunne fortsette. Lørdagskvelden ble tilbrakt rundt om i telt og campinghytter mens regnet silte ned. Og slik fortsatte det søndag også – hjemturen ble ikke fullt så hyggelig som en kunne tenkt seg. Men alle kom trygt hjem – i alle fall har ikke vi hørt om noen problemer.

Treffakta

JUBILEUMSTREFF RØROS 4-7 AUGUST 2005.

Over 400 personer på 305 sykler var innom treffet denne helga.

Det var god deltagelse på våre felles-turer, og omvisning i Olavsgruva samt Bergstadvandring. Til tross for mye regn denne helga var det ingen sure miner å se. BMW folk har tydeligvis gode klær og godt humør.

Lengst kjørte dame var Olga Hetland fra Hommersåk med 860 km.Lengst kjørte herre ble to kompiser fra Italia med 2300 km. Det var Mauro Ponzo og Lorenzo Faggionato fra BMW Club Verona.

Ellers hadde vi besøk fra Warwick i USA. Fred Aleguas hadde flysendt sin mc til Dusseldorf for så å kjøre til Røros sammen med Andreas Bartjes fra Dusseldorf. Gamle boksere tar tyde-ligvis lange avstander uten problemer.

En annen bragd ble gjennomført av Linda Ottosen fra Toten. Under opplæring (15½ år) kjørte hun 340 km på moped til Røros. Noen bedre ?

Følgende utenlandske nasjoner var representert ;Sverige, Tyskland, Belgia, Italia, USA.

PrøvekjørtStrandveien Fritid AS hadde med seg to utstillingssykler til tref-fet – i tillegg til masse utstyr for salg. Undertegnede var så hel-dig å få prøve en R1200ST en halvtimes tid på riksvei 31 inn mot Brekken. Denne veien er i begynnelsen temmelig svingete og med små bakker opp og ned over morenelandskapet øst for Røros. Hvilken fryd! Sykkelen tok disse utfordringene på strak arm, uten problemer. Den er så lettstyrt at en behøver bare tenke at nå kommer en sving – så er en gjennom! Sykkelens vekt er 229 kg fulltanket, men føles betydelig lettere på veien – også i lav fart på parkeringsplassen. Girkassen og motor er som smør, den drar som

lagt turen via Nord-Vestlandet (og noen om Galdhøpiggen, se i «Gummikua»), andre kom helt fra Warwick i USA (men ikke hele veien på sykkel). Fred Aleguas, sendte BMW’n med fl y til Tyskland for så å kjøre til Røros sammen med Andreas Bartjes fra Düsseldorf. Gamle boksere tar tydeligvis lange avstander uten problemer. (Se egen artikkel om dette av Margrethe Austad.) Andre kom helt fra Italia – årets vin-

en traktor – bremsene er enorme og fjæringen sluker alt. Uten tvil en av verdens beste sportstouring

nere av lengst kjørte distanse ble dermed Mauro Ponzo og Lorenzo Faggionato.

Værgudene hadde vært ganske gode mot oss som kom via Nord-Møre til treffet, men da vi nærmet oss Røros nordfra ble det stadig fuktigere. Fredag kveld kom en kraftig skur, lørdag og søndag mer eller mindre sammenhengende regn. Så «forsamlingslokalet» ble snart fylt med vann – det kom ikke

gjennom taket, men under veggene! Vi lurte litt på om det var vann-scooter treff?

sykler! Vanskelig å få denne ut av tankene....

Odd A. Steinlein

Petter Sollie tar oppvasken.

Klar til innsjekk

Byvandring

Ny formann

Fellestur

Vinner

Dikebygger


Michael er en ekte Berliner, født, oppvokst og fortsatt bosatt i Berlin vest. Han ble smittet av Norges-basillen for mange år siden. En basille som inneholder den tyske romantiske drømmen om vill og ren natur. Tidligere med isbjørn i gatene, nå med elg. Siden har Michael vært her hver sommer og nesten over hele landet. Vi traff hverandre første gang da jeg sikret meg et single besøk på fabrikken gjennom ham. Siden har vi hatt god kontakt, og fra 1999 da jeg kjøpte en R850R og Michael en R1150GS, har vi hver sommer hatt fl otte turer i Norge, og vi har sammen vært på alle BMW-treff siden Bjerka, Mo i Rana. På veg til siste treff var Michael med på BMW-øst turen til Røros og nye vennskap ble utvekslet. Og så kom han med hilsen fra fabrik-ken til treffet, noe han har forberedt lenge sammen med fabrikkens ledelse.Så et intervju nå er naturlig:

– Du arbeider på BMW-fabrikken i Berlin. Hvor lenge har du arbeidet hos BMW?Jeg begynte å arbeide hos BMW den 01.01.1981 - snart i 25 år, og jeg har alltid likt meg godt her.

– Hva arbeider du med der?Jeg besørger innkjøp av deler fra under-leverandører, og jeg sitter i bedriftsrådet.

– Hva slags deler kjøper du inn?Jeg bestiller og kjøper inn motordeler slike som veivaksel, råde, stempel, kamaksel,

lager osv. Dette gjelder både halvfabrikerte deler som veivhus, sylindere mm. og deler som er produsert ferdig andre steder. Jeg passer på at delene kommer til fabrikken som avtalt slik at montasje av syklene skjer til rett tid.

– BMW-fabrikken er nå Berlins største fabrikk med over 3000 ansatte. Hva bestemmer bedriftsrådet?Bedriftsrådet bestemmer arbeidstid, skift, tilretteleggelse av arbeidet, delvis lønn, ferietid og mye mer som det er omfat-tende å beskrive. Alt henger sammen med arbeidsloven i Tyskland.

– Når tok du sertifi kat for motorsykkel?Mitt sertifi kat for motorsykkel fi kk jeg den 01.12.1975, og min første sykkel var en italiensk Bellini.

– Har du hatt fl ere BMW motorsykler?Den R1150 GS jeg har nå, og som jeg liker så godt at jeg ikke ønsker å bytte til R1200GS, er min andre BMW. Den første var også en R1150 GS. Den kjører nå rundt i Sverige.

– Og når var du i Norge første gang?Mitt første besøk til Norge var kun en dag nær Kristiansand i 1977. Jeg ønsket å hilse på noen som jeg traff 1 år tidligere i Danmark.

– Du snakker virkelig godt norsk. Hvor har du lært norsk?Norsk lærte jeg på friundervisning om kvel-

Michael Hahn fra Berlin til RørosAv Per Hess

Til BMW Klubbens jubileumsfeiring på Røros kom Michael med jubileumshilsen fra ledelsen av BMW-fabrikken i Spandau i Berlin. Først leste han den på tysk mens tilhørerne gryntet og deretter oversatte han den selv til norsk, til stor jubel fra tilhørerne. Men hvem er Michael Hahn og hvorfor så godt norsk.


Og her følger Michaels direkte originale og muntlige oversettelse:

Kjære BMW Motorsykkel-venner, til 25 års jubileum hjerteligste lykkønskninger fra Berlin. Vi gleder oss over deres mangeårig permanent engasjement som venner og ambassadører av BMW motorsykkler og betakker oss for det.

MS-kjøring er en av fascinerendste form-ene av mobilitet. Det dreier seg om glede av kjøring, lidenskap og opplevelser pur.

Vi i BMW-fabrikker gjør alt å gi dere denne glede. Vi gjør alt å tilfredsstille dere med et stort antall nye, innovative motorsykkler og MC-produksion av høyt kvalitet.

Til denne MC-treff ønsker vi alle deltager mange spøk. Til de planlaget turer i Norge og utland ønsker vi dere alltid nok “luft fra Berlin” i dekk!

Med vennlig hilsen Dieter Schliek Sjef BMW Motorsykkel Fabrikk Berlin

den i Berlin. Siden har jeg holdt det ved like med nye kurs og ved å treffe nordmenn.

– Hvorfor liker du Norge så godt?Norge er så annerledes enn nord-Tyskland. Mye på grunn av fan-tastisk natur, vennlige innbyggere og god mat. Brunost, reker, laks, fi skeboller og rømmegrøt er blant mine favoritter. Og jeg kaster meg gjerne ut i det klare og friske van-net for en svømmetur. Samtidig fotograferer jeg en god del, og i Norge har jeg tatt mine beste bil-

der. Og hvilke MC-veier. De er så morsomme å kjøre på.

– Hvor mange treff har du vært på i Norge?Hvis du mener BMW-treff så har jeg vært på fi re, første treff var Bjerka. Da kom jeg til Kristiansand og kjørte Vestlandet opp. Været var strålende og alt var godt. Treffet i Kinsarvik var også et bra treff. Flott natur og god stemning. Og en topp tur etter treffet på små, bort-gjemte vestlandsveier.

Vi får sikkert se Michael igjen på

fl ere treff, men Michael ønsker å gjøre mer for BMW Klubben. Knut Braastad som turansvarlig har jobbet for en ny tur til fabrik-ken i 2006. Michael har vært en god talsmann for oss og sikrer nå at vi har riktig kontakt og får den beste behandling for innvilgelse av besøkstermin på fabrikken. Og han ønsker å være vår omviser på norsk hvis vi ønsker det. Den tysktalende guiden som jeg har snakket med sier at Michael er den beste vi kan få, han kan mer om BMW-sykler og fabrikken enn ham selv.


Meldingen som fulgte bildet:

Hallo Margrethe,Wir sind am Donnerstag heil nach Düsseldorf zurückgekehrt. Ein Foto vonunserer Ankunft füge ich bei.Die Überfahrt mit der Fähre war manchmal ein bißchen unruhig, mein Appetit beim Frühstück war etwas geschmälert. Die Weiterfahrt mit den Mottorrädern war problemlos, geregnet hat es zum Glück fast nicht mehr. Fred ist auch schon wieder Samstag zurückgeflogen, jetzt herrscht wieder der Büroalltag.Aber, wir haben unsere Bilder ausgetauscht, und so kann ich Dir jetzt eine CD mit den Bildern von Roros schicken, wenn Du möchtest. Mein Internet-Zugang ist sehr langsam, es würde Stunden dauern, die ganzen Bilder zu mailen...Laß’ mich Deine Anschrift wissen, dann geht die Cd auf Reisen!

Viele Grüße aus Düsseldorf!AndreasHjemme igjen i Düsseldorf med en velfortjent pils (Ringnes..)

Det var flere utlendin-ger på Røros, her er svenskene representert med en GS. Legg merke til velte bøylen med ekstralys. Foto: Ole Bjerkadal

Alfred Aleguas bor i Warwick i staten Rhode Island i USA. På grunn av sin jobb som Clinic Manager ved Massachussetts & Rhode Island Poison Center i Boston har han mange forretningsreiser til Europa. Og hva er vel da mer nødvendig enn å ha en mc av det riktige slaget stående klar midt i Europa? En velbrukt R er stasjonert hos hans gode motor sykkel venn Andreas Bartjes. Noen ganger drar de på utfl ukt sammen og andre ganger farter Fred rundt på egen hånd før nye jobb-utfordinger venter hjemme. Men han er ikke helt uten sykkel hjemme heller. Han har 9 ulike mc’er! Favoritten er en Moto Guzzi. Han turte nesten ikke nevne det på Røros.

Per-Erik som har en K 100 og en K1200 RS i garasjen får i blant noen ublide kom-mentarer vinterstid når bilen frister tilvæ-relsen nediset på gårdsplassen. Fred’s tørre kommentar til den problemstillingen: “Oh, I am so glad that she is not my wife!”

Noen hadde virkelig reist lenger enn andre for å delta på årets ”vakreste eventyr”!

Yankee på Røros

Av Margrethe AustadFoto: Ole Bjerkadal


På motorsykkelferie ser du omgi-velsene på en helt annen måte enn ellers. I en bil sitter du bestandig inne i en lukket kupé, og fordi du er vant til det, er du ikke klar over at alt det du ser gjennom bilvinduet bare er fjernsyn og atter fjernsyn. Du er en passiv tilskuer og alt farer forbi deg i den vanlige, kjedelige rammen. På motorsykkel er rammen borte. Du er i fullkommen kontakt med alt omkring deg. Du befi nner deg på scenen og er ikke bare til-skuer, og følelsen av å våre til ste-de er overveldende. Betongen som suser av sted ti centimeter under føttene dine er ordentlig betong, den samme betongen som du kan gå på, den er rett under deg, så fl imrende at blikket ikke kan fange den, men like fullt kan du røre den med foten når som helst, og alt sammen, opplevelsen i hele sin fylde, er aldri borte fra den umid-delbare bevisstheten. Chris og jeg er på vei til Montana sammen med noen venner som kjører et stykke foran oss, og kan-skje skal vi enda lenger. Vi har ikke planlagt noe bestemt, og med vilje, for å reise er viktigere enn å kom-me noe sted. Vi er bare på ferie. Vi foretrekker sideveiene. Landeveier med betong- eller asfaltdekke er det beste, alminnelige riks-veier det nestbeste. Motorveier er det verste. Vi vil gjerne komme

langt av sted og rekke så mye som mulig, men det er ikke noe bestemt vi skal rekke, og det gjør en stor forskjell. Svingete veier som følger kurvene i landskapet er lange regnet i sekunder, men de er mye hyggeligere på en motorsyk-kel. Den legger seg behagelig i svingene så du slipper å bli slengt fram og tilbake som i en kupé. Lite trafi kkerte veier er både hyg-geligere og tryggere. Veier uten veikroer og reklameplakater er å foretrekke, veier hvor treklynger og enger og frukthager og gressplener kommer nesten helt inn på huden din, hvor unger vinker ti1 deg når du kjører forbi, hvor folk går ut på verandaen for å se hvem det er, hvor svarene heller er lengre enn kortere enn du vil ha dem når du stopper for å spørre om veien eller om ting du lurer på, hvor folk spør hvor du kommer fra og hvor lenge du har kjørt. Jeg og min kone og vennene våre begynte å oppdage disse vei-ene for noen år siden. Vi tok dem en gang iblant for avvekslingens skyld eller som en snarvei over til en annen riksvei. Landskapet var storslagent hver gang og vi følte oss avslappet og glade etterpå. Dette gjentok seg gang på gang, men det tok tid før vi innså det vi burde ha skjønt med det samme, at disse veiene er helt annerledes enn riksveiene. Menneskene som

bor langs dem har en helt annen livsrytme og et helt annet lynne enn andre. De skal ikke noe sted. De har det ikke for travelt til å være høfl ige. At virkeligheten er her og nå, er noe de har forstått til bunns. De andre, de som fl yttet til storbyen for mange år siden, samt deres fortapte avkom, har glemt alt slikt. Oppdagelsen var den rene åpenbaring for oss. Jeg vet ikke hvorfor det tok så lang tid før det gikk opp for oss. Vi så det jo, men fi kk ikke øye på det likevel. Eller kanskje vi hel-ler var lært opp til ikke å se det. Nærmest narret til å tro at det var i storbyen det virkelig skjedde noe, og at disse andre stedene bare var noen åndsforlatte avkroker. Det var i hvert fall merkelig. Sannheten står og banker på døra og så sier du: «Forsvinn, jeg leter etter sannheten,» og så går den sin vei. Merkelige greier. Men da vi først hadde oppdaget disse veiene, var det naturligvis ingenting som kunne holde oss fra dem. Vi begynte å oppsøke dem så ofte vi kunne, på kveldsturer, i helgene, i feriene. Etter hvert er vi blitt noen innbarkede landeveisryt-tere og har innsett at det er ett og annet å lære underveis.

”Jeg håper De lærer studentene Deres hva kvalitet er” (Sarah i ZMM)

Kultboken ”Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel” (Zen and the Art of Motorcycle Maintenance (ZMM), Robert M. Pirsig) fra 1974 (på norsk i 1994) har sikkert mange BMW’ere lest. Hvis ikke, anbefales boken nå i kuldesesongen med begrensninger i egen mc-aktivitet. Boken foregår på flere plan der den ytre handlingen er far og sønn på mc-tur på tvers av USA. Først og fremst er det en bok om kvalitet og verdier – noe de fleste BMW mc’ ere er opptatt av – og mye mer givende som roman enn fagbøker om emnet. For de som har lest ZMM finnes to muligheter på vinterkveldene – repetisjon eller oppfølgingsboka ”Lila. An Inquery into Morals” fra 1991 (ikke på norsk) der den ytre handlingen er en seiltur ned Hudson-elva.

Nedenfor følger en smakebit fra innledningen til ZMM. (Per-Erik Winther, Oslo)

ZEN og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel

Så, i fjor høst, etter en del dype tanker og vurderinger kom en R 1100 GS, 1995 mod i garasjen. Et kvantesprang for meg. Og med ett har jeg og blitt en sånn.. Akkurat hva jeg mener med det kommer jeg tilbake til. Min gamle /7 ble solgt i våres, til en som jeg vurderte som en ganske så kompetent arvtager.

Den gamle hadde ved fl ere anled-ninger fått demontert det ene og det andre. Jeg utførte selv det meste av service og reparasjoner. Ved et par anledninger, når det har blitt mer akutt har jeg måt-tet utføre små inngrep i grøften, enten selv eller ved god hjelp av andre kyndige underveis. Men pro-blemene har blitt løst der og da. Feilen ble funnet og turen kunne fortsette. God kjennskap er det

derfor blitt til stifter, rotor/sentrifu-galforsenker dyser og membraner, fl ottør, dynamo, anker, vippearmer, ventiler, støtstenger og lager.., en god del SKF til bak og fremhjul. Simmerringer grease, gaffelfjærer, bremserør, skiver, momentnøkkel, følekniver... plugger, plugglednin-ger og batterilader... Inn i de indre aksler kom jeg aldri, bortsett fra et clutchskifte, men full overha-ling var heller ikke nødvendig da 120.000 km for en R 100/7 ikke er noe problem.

Så med ett er alt dette borte. Det vil si jeg føler at den ”nye” Mr GS og jeg lever litt hvert vårt liv.

Den gode følelsen av å vite, vært gjennom vårpussen, og høre at alt er bra, vite at det er analoge og

mekaniske innretninger, og ikke digitale dingsbomser som gjør at godlyden kom hver vår, den er borte.

Har jeg miste noe vesentlig i dette kvantesprang, eller er det bare tiden, eller tid som skal til før jeg får den samme innsikt i min GS.? Jeg tror ikke det. Jeg er blitt mere en bruker av motorsykkel. som så godt beskrives i boken ”Zen, kunsten å ...”

Ikke for de jeg har mistet interes-sen, lysten, eller blitt for gammel, men fordi denne teknologien er mer eller mindre utilnærmelig og lite kontrollerbar for oss jeg vil defi -nere som ganske normale. Det er ikke logisk at en chip under setet skal styre alle systemer. Eller at en sonde ved katalysatoren.. skal bestemme hvor mye bensin som sprøytes inn.

Men hvorfor er så denne GS kom-met inn i mitt liv? Vel.. Det skal ikke underslås at lysten og trangen til å kjøre en mer eller mindre per-fekt sykkel har kommet snikende... Fra å føle seg noe introvert med sin /7 har Mr GS gitt meg nye opplevel-ser på to hjul.

Å ikke være forbeholden, å føle at demping, fjæring, stivhet, bremser og ballanse er tilnærmet optimalt, er en ny og veldig god følelse!

Utviklingen går sin gang, kanskje mistet jeg noe på veien, men kjøre-gleden er fornyet. Så får vi stole på at de nye doningen holder, og håpe det er plass til min ferieriggede GS på VIKINGS lasteplan hvis den skulle miste gnisten...!

3 måneder senere:Nå er vi vel hjemme igjen og ca 3000 km er tilbakelagt uten Vikings medvirking. En perfekt ferie med mange gode svinger og en svært så samarbeidsvillig sykkel... og jeg har nesten glemt hvordan en 10 mm så ut...

Bedre ZEN enn....?

Vi skriver det herrens år 2005. Det er 25 år siden den først GS kom. 29 år siden /7, og 32 år siden modell R 90 S , den legendarisk sykkel, rullet rundt for første gang.Den første tosylindrede motor kom for ca 70 år siden. Det er en rivende utvikling som har foregått. Selv har jeg, inntil nylig, hatt en og samme sykkel, en R100/7 1977 modell. Denne fulgte meg i tykt og tynt i 12 år. Denne var så godt som orginal stand bortsett fra noen ekstra atributter som RT kåpe ettermontert i 78 og oppgradering til 1980 mod. framgaffel og brems for et par år siden.

Av Christian Irgens, Bergen


Vel over i Danmark valgte vi vestkysten og kjørte etter vær og vind. Ingen konkrete planer med andre ord. En kilometer ut av Varde kom det første tegnet på at alt ikke var som det skulle være. Enkle dunk, som om det var en stein eller spiker i dek-ket. Punktering var det første som raste gjennom den grå massen. Men galt gikk snart over til verre. Ekkel skrapende lyd raskt etterfulgt av sleng på bakhjulet. Vi trillet inn på en bensinstasjon, og inspiserte. Oljelekkasje mellom kardan-gbakstykke og bremseskive. Jaha, søndag og driftsstans.

Vi fi kk innlosjert oss og la pla-ner om hvordan vi skulle gripe dette an. Mandagen opprant med lett yr og etter et utall telefonsam-taler og sms’er til venner, hadde vi opprettet kontakt i Århus. Det er på andre siden av landet, men denne forhandleren repa-rerte ikke, bare solgte. Nye kon-takter til Toftlund (kun 100 km) denne gang ble knyttet, men her var heller ikke entusiasmen særlig stor på grunn av ferieav-vikling. Falck kom og sykkelen ble bastet og bundet. Sjåføren var heller ikke veldig lysten til å kjøre ti mil, så vi ble enige om at den lokale mc forhandleren skulle ta en titt. Denne kunne ikke hjelpe oss, og vi sukket dypt og takket for hjelpen. Før denne travle mekaniker forsvant spurte han hvilke planer vi hadde, og sjåføren sukket og pekte sørover. Toftlund. Men da fi kk vi servert ekte Danske glo-ser. Tull og tøys. Ølgod (navnet skjemmer ingen) to mil nord var stedet vi skulle. Sjåføren studerte kartet, for noen mc butikk der hadde han aldri hørt om. Lettere til sinns satte vi kursen mot Ølgod.

Det ER FAKTISK deilig å være Norsk i Danmark

Tekst og bilder av Vibecke og Kai Abrahamsen.

Dette har vært en av de somrene hvor alt ser ut til å falle på plass. Jeg sa, ser ut til.Det hele begynner med våre to små som skal på speiderleir på Østlandet og det ser faktisk ut til at undertegnede og min bedre halvdel får en hel uke alene. Stor aktivitet på nettet, resulterer i kjøp av ferge billett med Kystlink, som har gode priser og avganger.Med god hjelp av gode kolleger i ambulanse-tjenesten i Sandnes, var noen vakter byttet bort og komfort hesten pakket. Hesten, en 1994 K1100 LT/SE summet fornøyd over fjellet vel uvitende om dens skjebne noen timer senere.

Vår, nærmest, i godt selskapI Ølgod kom vi til Xpedit. Klokken var da rundt ti, og Jan Møberg lot matpakke ligge og tok en rask titt på sykkelen. Bakstykket var i dette øyeblikk avskrevet for videre eksis-tens. Etter noen minutter med sjekking etter deler, nye og brukte, kom han tilbake og sa at de kunne skaffe en del fra Sverige. Sykkel ble tatt av og rullet inn. Stort verksted og BARE Bmw. Vi trodde dette var for godt til å være sant. Dette ville nok ta noe tid og hytte ble bestilt av kundemottager på Xpedit. Bilnøkler kom gjennom luften for vi måtte jo få utstyret ned på campingen. Vel mottatt på campingen og akutte innkjøp unnagjort returnerte jeg bilen. Hjelm hadde jeg fått

Hytte og lånesykkelTur ble det den dagen. På lånesyk-kel. Samme kveld ringer telefonen og vår sykkel er klar til avhenting. Dette er tirsdag, og det eneste spøkelset for oss, returen med fergen torsdag ettermiddag, var borte.Prisen på herligheten, billigere enn i Norge, service innstillingen, ubetalelig.Så til alle der ute som kjører BMW, sjekk ut nettsidene www.xpedit.dk, eller ta turen innom. Masse sykler i utstilling og nok av utstyr å velge mellom. Det er i hvert fall hevet over enhver tvil om hvor mitt eksosanlegg skal skiftes neste vår. Så til alle involverte parter i denne episoden, takk for at vår ferie og vår sykkel fi kk en god avslutning.

beskjed å ta med, for å sitte her i Ølgod uten sykkel var ikke slik det skulle være på ferie. Lånesykkel, Bmw selvfølgelig, startet ikke den neste morgen da vi hadde tenkt oss ut, så vi ruslet litt slukøret opp til Xpedit igjen, etter utallige forsøk med dytting, kinning og forklarte situasjonen. Lettere oppgitt over Nordmenn, ble vi geleidet inn i en bil med Knut Møberg og en mekaniker. I mitt stille sinn ba jeg noen litt høyere opp om at den sykkelen IKKE startet når mekanikeren la sine hender på den. Og det gjorde den hel-ler ikke. Sykkelen ble avhentet og vi gjorde Ølgod. Noen timer senere ringer Xpedit og sier feilen på lånesykkelen er utbedret, og at den vil bli levert campingplassen om kort tid.

Returadresse: BMW Klubben Norge, c/o Ole Bjerkadal Dyre Halses gate 12, 7042 Trondheim

ISSN 1500-2640

Ferske nyheter:Ny K 1200 GT i 2006En ny K1220GT kommer neste år til å avløse den gamle med sin lig-gende rekkemotor. Allerede tidlig på nyåret ble den første prototy-pen av den nye K1200GT, basert på K1200S, observert i Spania. Gaffel, ramme og drivverk er det samme som K1200R. Motoren skal være trimmet ned til rundt 150 hk for å få mer dreiemoment og bunndrag. «Gran Turismo» pretensjoner er synlig ved en mer luksuriøs kåpe enn på S’en. Styret er høyere, fothvilerne lavere og setet er optimalisert for to personer på langtur. Andre

Enda en nyhet: F 800 SEn velkommen nyhet i det øvre skikt av mellomvekt klassen er sportssykkelen F800S. Motoren er en parallell twin (BMW’s første!), utviklet og produsert i samarbeid med Bombardier-Rotax GMbh. Den har 8 ventiler med balanseaksel for å motvirke vibrasjoner, 12:1 kompresjon, 3-veis katalysator og mer enn 80 hk med en fl at dreiemomentkurve. Motoren er bærende del av konstruksjonen. Sykkelen kan virke konvensjonell ved første øyekast, med beltedrift og noe som likner Paralever bakfjæring. Den har et sportslig chassis med kraftige, standard forgafl er og tre skivebremser og ABS. Tørrvekt er under 190 kg.

komfort tiltak er elektrisk vind-skjerm, multifunksjons kjørekom-puter som i likhet med K1200S også har ESA.

Tidspunkt for slipp på markedet er ikke kjent, sannsynligvis samti-dig med at neste generasjon ABS bremser slippes fri.

Kilder: www.cmgonline.com, www.webbikeworld.com www.bmwra.org/otl/intel/BMW internett siderBMW forhandler i Stockholm

Det går sterke rykter også om en ny R1200S, avløser for R1100S. På nettet er det noen spionbilder av proto-typer, samt noe som kan likne offi sielle bilder. Kanskje vil sykkelen lanseres i Italia under EICMA Motor Show i Milano 15. november sammen med F800S? Motoren skal være på 120hk og vekten er sterkt redusert.

Documents

Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr. 34 – 2005/bmw.mc.no/content/download/1729/20054/file/BMW-bladet...4 BMW-bladet nr. 3/4 – 2005 BMW-bladet nr. 3/4 – 2005 5 Dette er mitt