Svensk-norsk ordliste.pdf

SVENSK-NORSKORDLISTEved Willy Dahl

ANNA FORLAG

SVENSK-NORSK ORDLISTEved Willy Dahl

Denne filen kan fritt lastes ned av privatpersoner til personlig bruk i ikke-kommersiell sammenheng. Det er ikke tillatt å bearbeide, redistribuere eller selge innholdet på noen som helst måte.

De som har lyst til å takke for bruken, kan sende en tier til konto 6501.10.71036, Willy Dahl, Breiviken 6, 5042 Bergen.

For all annen nedlasting gjelder åndsverklovens bestemmelser. Institusjoner, skoler, foreninger, firmaer osv. som måtte ønske å produsere flere eksem-plarer til utdeling (men ikke til salg!) kan ta kontakt med utgiveren. Prisen skal bli av nærmest symbolsk karakter.

ANNA FORLAG

© Anna Forlag / Willy Dahl, Bergen 2010www.annaforlag.no

Svensk-norsk ordliste © Willy Dahl 2010 - www.annaforlag.no 3

Forord

Dette er en liste over svenske ord og uttrykk som ikke er umiddelbart forståelige for et norsk publikum, med oversettelse til norsk. Den er ment som en slags ”førstehjelp” for folk som har lyst til å lese svenske bøker på originalspråket, eller for eksempel er på shoppingtur over grensen til nabolandet. Størstedelen av ordforrådet i norsk og svensk er felles, og er ikke med i listen. Det gjelder også de fleste internasjonale ord, men svensk bruker en del fremmedord som er ukjent i norsk. Ord der skriftulikheten er bagatellmessig (f. eks. svensk ck der norsk har kk, infinitiv på –a der norsk bokmål har –e, forstavelsen o- for norsk u-, ä for e o. l. ) er ikke tatt med. I noen tilfeller kan et svensk ord ha samme betydning som i norsk, men også en tilleggsbetydning som er ukjent i norsk. Dette er registrert med tegnet ~ , som betyr "det samme". Altså slik: affär 1) ~ 2) butikk, handel, forretning. Det er ikke gitt noen grammatiske definisjoner av oppslagsordene.Grunnen er at de som bruker en ordliste som denne, som regel vil møte det ukjente ordet i en sammenheng som gjør det klart om det er et substantiv, et verb e.a. Når et substantiv er avledet av et verb, eller omvendt, er bare det ene ordet tatt med. De som slår opp på for eksempel substantivet ”tjallare”, vil bare finne verbet tjalla = angi, tyste. Noen vil nok synes at her er det tatt med altfor mange ord; de kan jo være glade for at de har bedre språkkunnskaper enn de fleste. Jeg synes det er bedre at det kommer inn noen overflødige ord, enn at viktige ord skulle mangle. Arbeidet er basert på flere årtiers notater fra flittig omgang med svensk litteratur. I alle tvilstilfeller er defisjonen sjekket mot Bonniers svenska ordbok, et verk som er helt uunnværlig for alle som vil studere grannespråket nøyere. Rettskrivningen følger ellers Svenska Akademiens ordlista. I sluttfasen har jeg ekserpert noen svenske bøker fra de aller siste årene, noe som har ført med seg at her opptrer det ord, særlig slanguttrykk, som ennå ikke har fått plass i ordbøkene. Det er brukt svært få forkortelser. Den viktigste er "sl.f.", slang for, som altså markerer at det dreier seg om litt spesielle uttrykk. I noen få tilfelle er det med "finl.sv." markert at ordet brukes mest i det svensktalende Finland. – Den svenske rekkefølgen av de nordiske bokstavene sist i alfabetet er å, ä, ö; her er det brukt den rekkefølgen norske lesere er vant med, ä, ö, å.

*

Fordelen ved denne publiseringsmåten er at det er en enkelt sak å rette i og oppdatere manus. Utgiveren vil være takknemlig for alle meldinger om feil eller misforståelser, og for forslag om svenske ord og uttrykk som bør være med i listen. Send en e-post til [email protected], eller skriv til Willy Dahl, Breiviken 6, 5042 Bergen. Helst kildehenvisning! Bergen i februar 2010 W.D.


anledning årsak, grunn, motivartig høfligbefara frykteby tettsted, ”landsby”frack kjole og hvittfåfäng forfengelighetglass iskremgränd smau, veitharhjärtad feighurtig glad, munterhygge snauhogd skogsområdekittel gryte, kjelekjol skjørtklänning kjolekostym dresskry frisk, piggle smilelidelse lidenskap, begjærmack bensinstasjonmangla rulle tøypussa kysserar 1) snill, vennlig 2) sjeldenrolig morsom, triveligrom rognsakta også lav (om lyd) semester ferieskalk også: skurkskratta lesluk kan være sl. f. matstedsnäcka muslingsnål gjerrig, gnitenspott spyttstupa falle i krigsvamp sopptillstånd løyve, tillatelseutskott 1) komité, utvalg 2) utvekstöde skjebne

Noen ”farlige” svenske ord som lett kan misforstås av norsktalende:


A

abiturient elev som skal avlegge avgangseksamen

abrovink el. abrovinsch fiffig tiltakackja pulkaderton attenaffisch plakataffär 1) ~ 2) butikk, handel, forretningaga juling, strykaktris kvinnelig skuespillerakutfall akuttilfellealert oppvakt, våkenall 1) ~ 2) sluttallan (spela - ) gjøre seg overlegen, spille tøffallehanda litt av hvertallrum dagligstuealls i det hele tattalltmer stadig merallvar alvor; se også alvaralster (skaper)verk, produktalvar treløs kalksteinssletteampel hengelampeandfådd pesendeande sjel, åndandetag åndetak, innåndingandlig åndeligandrum pusteromandryg slektssnobbetanfordran begjæring, oppfordringanfrätt etset av syre; overf. betydn. moralsk

forfallenanförtro betro, overlate (til noen)anforvant slektningangelägen viktig, betydningsfull; tilbøyelig til,

ivrigangenäm behagelig, triveligangla fiske (med angel)angöra komme i havn, legge til ved kaianhalt holdeplassanhörig slektninganka andanledning årsak, grunn, motivanletsdrag ansiktstrekkanlopp 1) sats (ved hopp) 2) anfall, storming anlända ankommeannalkande som nærmer segannars ellersannorlunda annerledesanrik anerik, med fornemme tradisjoner

ans pleie, puss; ansa pleie, pusseanskri utropanskriven ansettanskrämligen uhyggeliganspråk krav; anspråkslös beskjeden, smålåtenanstå utsetteansvälld oppsvulmetansätta angripe, plage, trenge seg påantingen entenanträda begynne, innlede (f.eks. en reise)anträffbar mulig å finneantvarda overlateanvisning 1)~ 2) opplysningapplåd applausapprobation godkjenningaptera avpasse, tilpasseargbigga hespetre, hurpearla årlearmbåge albuearrendera bygslearsle rævartig høfligarton attenarvode honoraras kadaver, åtselask 1) ~ 2) liten eskeaskunge askepottassist målgivende pasning (i ishockey)attiralj utrustningattityd holdningauskultera ha praktisk-pedagogisk prøvetid i

skolenaval bankgarantiavbalkning avskilt delavbasning juling, skarp korreksavbida avventeavbild kopiavbytare vikaravböja si nei tilavfällig frafallenavgjutning avstøpningavgäld avgiftavgärda gjerde innavhyllning utskjellingavhysa kaste ut fra bolig avhölja avdekke, blotteavi skriftlig meldingavig vrengt, innadvendt; aviga innside,

vrangsideavkunna tilkjennegiavlida dø


avlelse unnfangelseavlyft omplassering av banklånavlyssna avlytteavlägsna føre bortavlämna overlevereavlänka avlede (oppmerksomhet)avlåta avsendeavmätt avmåltavog fiendtlig, vrangavse ha til hensikt; avsevärd betydeligavstamp sats (ved hopp)avstjälpningsplats søppelfyllingavtrubbad følelsesløsavtäcka avdekkeavund misunnelse

B

back 1) åpen eske 2) bakken (fremre del av skipsdekk) 3) bak, bakover

badda fuktebaddare enormt storbadjävel sl.f. sommergjestbagare 1) baker 2) sl.f. kronerbaggböleri ulovlig hogstbagge sauebokkbaj avføring; bajsa skitebakis i bakrusbalk 1) bjelke 2) avdeling av lovbokball, balt sl.f. gøy, flottballa sl.f. miste beherskelsenbaluns sl. f. festbankfack bankboksbankomat minibankbanta slanke segbanvall banelegemebasse sl.f. vernepliktig soldatbasta bade badstuebastonad julingbatting sl. f. liten guttbeblanda ha omgang medbedräglig bedragerskbefara fryktebefatta ~; befattningshavare ansattbefintlig som finnesbefogad berettiget; befogenhet myndighetbefordran forfremmelsebefrielse 1) ~ 2) fritakbefryndad beslektetbefängd urimelig, tåpelig

begabba hånebegagnad bruktbekomma virke påbelamra fylle med noe med skrapende lydbelägen som liggerbelåten fornøydbena skill i håretbenget mager personbenstomme skjelettbenägen tilbøyelig til, villigbergis 1) avlangt franskbrød 2) sl. f. skråsikkerberlock lite smykke som henger på kjedeberoande av avhengig avberså lund (i hageanlegg med busker,

slyngplanter o.l.)beråd, - i nøle, være i ferd medbeskedlig medgjørligbeskåda betraktebesman bismer, håndvektbespetsa sig på håpe påbesutten formuendebesvikelse skuffelse, vonbrotbeteende oppførselbeting betingelse, overenskomstbetsel bisselbett bitt, hugg; på bettet ivrig, energiskbetyg attest, skussmålbeveka overtale, bønnfallebevista være ved, delta ibeväring vernepliktig soldatbevåg initiativbifoga legge vedbikta bekjenne (sine synder)bilda danne, forme, grunnlegge, utgjørebiltog fredløsbira sl.f. ølbitti tidligbiträde hjelperbjäbba småkjefte, masebjärt fargesterkbjässe kjempeblack 1)blass 2) en black om foten en klamp

om - blaffa skitten flekk blarr skitsnakkblaska 1) plaske 2) drittavisblatte (skjellsord) mørkhudet utlendingblessyr sårbliga glo, stirreblindstyre blindstyring, fusentastblixt lyn


blodvite blodig skrammeblossa blusse, flammebludder tomt pratbläcka fyllekuleblänga sl.f. glo, skuleblänka glinseblöja bleieblåsa blæreblåsning, åka på en - bli lurtblåställ dongerioverallbodknodd sl. f. butikkkspeditørbohag bohaveboj flytebøyeboja lenkeboken overmoden (om frukt)bola drive horbolla 1) kaste ball 2) sl.f. samarbeidebolma røyke heftigbolin line som strekker råseilbonde- el.bonnsheriff sl. f. politimann på

landsbygdaborgenär garantistbortklemad bortskjemtbov kjeltring, skurkbracka sl. f. innbilsk personbrallor sl.f. bukserbraj sl. f. hasjbranda sl. f. angi, sladrebrant skrent, stup; brattbrasa åpen ild (i peis o.l.)brass sl. f. hasjbredvid ved siden avbrinna brenne (se også bränna)bristande utilstrekkeligbrits briskbrittsommar ettersommer med godværbroms bremsebrott 1) brudd 2) forbrytelse; brottslig kriminellbrottsbalken straffelovenbrottas bryte, kjempe medbrud 1) ~ 2) sl.f. jentebrunn brønnbrutta sl.f. jentebrylling firmenningbräcklig skjørbräda 1) planke, brett 2) sl.f. slå en rivalbränna brenne (i betydn. få til å brenne)brätte brembröstarving livsarvingbrådska (sl.: brådis) hastverk; ha bråttom ha

det travelt

bråk 1) ~ 2) brøkbrånad sterk lystbrås på likne påbuckla sl.f. pokal; bucklig bulketbuffa sl.f. skubbebufflig framfusendebuffra motvirkebuga bøye seg, bukkebukvri kolikkbullrig bråkendebult boltbulta slå (om hjertet)bulvan stråmannburgen sl.f. velbergetburk 1) hermetikkboks 2) sl. f. tv-apparatburspråk lite utbygg på husbuse bølle, sluskbussig trivelig, hyggeligbutelj flaskebutter muttby tettstedbyk tøy som skal vaskesbylsig rommelig, bekvem (om klær)byracka sl.f. bastardbyrå 1) ~ 2) møbel med skufferbädd sengbängel plagsom personbäring retning, kursbärnsten ravbästis bestevennbög sl.f. homseböjelse tilbøyelighet, ha hug tilbökig besværligböla brølebörd byrd, herkomstbörja begynnebörs 1) ~ 2) pengepungbövel sl.f. djevelbåda 1) begge 2) varsle, forutsibåge 1) bue 2) brilleinnfatning 3) sl. f.

motorsykkelbål 1) ~ 2) stor skål 3) kropp uten armer og bein,

torso

C

camp gammeldagscampa kamperecedera gi avkall på, overlatecendré mørk blond


charad ordgåtechargera overdrivechosa sig gjøre seg tilcigg sigarettcyklop sl.f. undervannskikkert

D

dabba tabbe seg utdafa sl. f. sjekke i dataregisterdager 1) dagslys 2) sl.f. situasjondagg duggdagis sl. f. daghjemdagsmeja opptining i solskinndagtinga kompromissedagvård dagpleiedakta sl.f. registrere på datadallra skjelvedalta skjemme bortdamm 1) ~ 2) demning 3) støvdarra skjelve, rystedator datamaskindeg deigdega drive dankdejta gå ut meddeka forfalle dekal klistremerkedekis, på – sl.f. i forfall, for nedadgåendedelge meddeledepens utgiftdeppa ~ ; deppig deppadevot hengivendiffa sl.f. være forskjellig fra, slå feildigna bøyes under en tyngdedilla 1) ~ 2) snakke tøvdimma tåkedimpa dumpe neddirre sl. f. direktørdiska vaske oppdiskho oppvaskkumdissa sl.f. fornærmedisös kvinnelig oppleserdog døde (fortid av dö)doja sl. f. sko; vara på dojan være på en snurrdok slørdold skjult; doldis motsatt av kjendisdolsk lumskdona ordne, greiedopparedagen sl.f. julaftendoppsko metallbeslag nederst på en stokk

dora sl.f. vindusrutedov dempet, nedtrykt, skjultdrabba råke, slå; drabbning slag (i krig)dragg dreggdragig trekkfulltdragkedja glidelåsdragning 1) ~ 2) trekningdratta ramledravel sludderdregla sikledrulla tulledrypare sl. f. gonorré, dryppertdräglig utholdeligdrälla drive dankdrämma slå, klabbe tildrätsel kommunal økonomidröjsmål utsettelse, forsinkelsedröna drive dankdråplig 1) svært morsom 2) drabeligdråsa drysse, falledubb pigg, brodddurk dørkdurka skjene duven doven (om drikk) dväljas oppholde segdyft, inte ett - ikke det minstedylik slik, liknendedyna putedyngrak dritfulldyning dønning dyrgrip kostbarhetdyscha sl. f. divandäggdjur pattedyrdäld dalsøkkdäst stappmettdäven matt, nedfordölja skjuledån drønn, bulderdåsa døse

E

edera redigere, utgiefemär flyktig, kortvarigefterbliven psykisk funksjonshemmeteftergift innrømmelseeftersinna tenke etter, grunneefterst bakerst, sisteftersätta forsømmeeka 1) gi gjenlyd 2) eike (båt)


ekivok uanstendig, vågeteko- øko-elak ondskapsfull, spydigeldig ildfulleljest ellerselände elendighetemabel elskverdigemedan ettersomemellan imellomemfas ettertrykkemot- imøte-enbart bare, utelukkendeenda, ende (den/det/de) enesteendast bareendräkt enighetenhällig samrøystesenkom bare enligt ifølgeensak privatsak; enskild privat, personligense enigenstaka enkelt, frittstående, noen fåenträgen inntrengende, egensindig,envig duellenvis 1) egensindig, stri 2) utholdendeepitet tilleggskarakteristikk, f.eks. ”gamle

Adam”erbarmlig usselerbjuda tilbyerforderlig nødvendigerkänd anerkjenterodera smuldreersätta erstatteertappa overraskeetter edder, eiterevenemang tilstelling

F

fabulös sagnomsustfack avdeling, hylle; facket fagforeningenfadd smakløs, intetsigendefaggorna, i – nært forestående, i kjømdafal til salgs, korruptfall 1) ~ 2) tilfelle, hendelsefallenhet anlegg forfalna falmefaner finérfarhåga engstelse, fryktfarstu vindfang, forstue, trappeavsatsfasa frykte

fasansfull frykteligfaslig valdigfast 1) ~ 2) selv om, enda, menfastighet eiendom (hus)fastän selv om, endafattas manglerfejd stridfejka (av eng. ”fake”) forfalskefel feilfena 1) fiskefinne 2) sl.f. ekspertferie 1) ~ (foreld.) 2) skolefrificka lommefik kaféfika 1) kaffe, drikke kaffe 2) (- efter) etterstrevefiller fyllmassefilmjölk rømmekollefilt ullteppefimpa sl. f. sigarettstumpfinge fortids ”ønskeform” av få: finge jeg bara

- om jeg bare fikkfinka sl. f. arrestfindoppa småkakerfiol violin; fiolerna sl.f. utgiftenefira 1) feire 2) ta seg fri, skulkefiskal skattemessigfjant fjottfjompig fjolletfjun dunfjär avvisendefjärd fjordfjäril sommerfuglfjärdingsman lensmannfjärma fjernefjärr- i sammensetn. fjern- fjäska smiskefladdrig holdningsløsflack flatflaga flakflamsa prate; flamsig pratsomflaska ~ ; sl.f. ingenting; f.eks. «inte säga fl.» =

ikke si et ordflata, flatsmella sl. f. lesbeflicka jenteflina flire, hånleflintis en flintskalletflott 1) ~ 2) flytende 3) smeltet fettfluffig oppblåstflummig 1) i narko-rus 2) uredeligflygel 1) ~ 2) fløyflyhänt kvikkfläder kaprifolium


flädermus flaggermusfläkt 1) vindpust 2) vifte (mekanisk)flämta puste heftigflärd ytre glansflöde flytflötet, bakom - helt ute på jordetflåsa pesefnask horefnatta skyndefnittra fnisefnoskig tussetfoder forfog 1) grunn, rett 2) fugefoglig medgjørligfordon kjøretøyforensisk rettsmedisinskfors fossfortbildning videreutdanningfortfarande fremdelesfota sl.f. fotograferefotojennick sl. f. fotogen, kameravennligfrack kjole og hvittfradga frådafralla sl.f. franskbrødfrejma sl. f. lure, sette skylden på (engelsk

”frame” )frid fredfringis frynsegodefrissa sl. f. damefrisør; frissad frisertfrodas blomstre, trivesfromma, till - til fordel forfrossa 1) kuldegysning 2) fråtsefrukta fryktefruktansvärd forferdeligfryna rynke på nesenfryntlig gladlyntfrän skarp, stikkendefräsig tøfffräta etse, tærefröjd frydfråga spørre, spørsmålfryntlig gladlynt, gemyttligful uskjønn, styggfumlig fomlete, klossetfuntad beskaffen, basert på, skaptfutil ubetydeligfutt skjul, skurfuttig tåpeligfyllbult, fullo fyllikfynd funnfyrfaldig fire ganger

fähund krekfärghållning holde på fargen, = holde maskenfärm kvikk, dyktigfästman forlovet mannfödkrok levebrødföga svært liteföljd følge, konsekvensföljsam medgjørlig, smidigfönster vinduför baugförbistring språklig forvirringförborgad skjult, hemmeligförbrylla forbausefördold skjultfördröja forsinkeföre detta forhenværende, har værtfördragsam tålsomfördröja forsinkeförebrå bebreideförefalla se ut somföremål tingförespråka tale godt for el. om noenförevändning påskuddförfluten i fortidförgrymmad sintförinta gjøre slutt påförkovra forbedreförlikna sammenlikneförlora tape, miste; förlust tapförlöjliga gjøre narr av förmak forstueförmena hindreförmer än bedre ennförmon fordelförmögen formuendeförmåga evneförmånlig fordelaktigförnär, göra någon - skade noenförort forstedförpassa sende i vei, forviseförsamling 1) ~ 2) menighetförse med utruste medförskingra, försnilla underslåförsteg fortrinnsrettförströ underholdeförstöra ødeleggeförsynt hensynsfullförsämra gjøre verreförsåt bakhold; försåtlig med hensiktförtala bakvaskeförtegen tystlåten


förtjusande (be)dårendeförtroende tillit förtvina skrumpe inn, visneförty egl. derfor; icke förty enda, likevelförtycka ta ille oppförvisso visselig, absoluttförvunnen domfeltförvärva erverveförvånad overrasketförödmjuka ydmykefösa drive foran seg; fösare sl. f. drinkfåfäng forfengelighetfåk snøstorm, snøfokkfåkunnig uvitendefåll fall (på tøy)fåne idiot; fånig idiotisk, fåretfåra furefåtölj lenestol

G

gadd broddgadda slutte seg sammengaff kleppgagga tøve; gaggig sløv, forvirretgalge 1) ~ 2) klehengergall ufruktbar, goldgaller gitter, ristgallra plukke bortgallsprängd rasendegalon klistreplast, teipgam gribbgans pyntesnorgarva skrattegask fest; gaska upp sig muntre seg oppgassa steike, varmegast 1) ~ 2) gjenganger, spøkelsegasta 1) sl. f. skrike 2) sl.f. arbeide som gjestgastkrama holde i skrekkfylt spenninggebit områdegegga, geggamoja guggemeiegehäng akselremgem 1) edelsten 2) bindersgemen 1) ~ 2) – i i allminnelighetgemensam fellesgena el. gina ta en snarveigenast straksgengass generatorgassgenmäle svare på tiltalegenomklappning total fiasko

gensaga innvending, protestgenskjuta ta en snarveigenväg snarveigesvint rasktgeting vepsgetöga raskt blikkgig sl. f. pop- el. Rockekonsertgilja fri (tilby ekteskap) gilla likegille foreninggiller fellegiltig gyldiggina se genagissa gjettegivetvis selvsagtgjuta støpeglace iskremglam pratglappa måpeglass iskremglasögon brillergles glissenglittrig strålende, glinsendeglob klodeglop guttungeglopp vallesletteglunkas sladre, prateglutta glytteglädja gledeglänta 1) gløtte 2) lysning i skogenglättig munterglåmig huløyetgnabb småkranglinggnata småkjeftegnetig småliggnägga kneggegnälla klage, sutregnöla gnålegodis godbit, slikkerigodtycke (eget) skjønngoja tullpratgorma skjelle, fresegosa kose; gosig kjælengosse guttgrabb guttgrabbnäve håndfullgramse forargetgrann vakkergrannlaga taktfull, diskretgratta sl.f. gratuleregrav alvorlig


gredelin fiolettgrensla sitte på tversgrin hånflirgroda froskgrogg pjolter, drinkgroll uvennskapgrosshandlare grossistgrumlig uklargrunka tingestgrusig grusetgrym grusomgryt 1) underjordisk hi 2) steinrøysgrädda det fornemstegrädde fløte; grädde på moset til overmålgräl krangelgränd smau, veitgrävskopa gravemaskingröpa hule utgulla kjælegunga gyngegyckel gjøgl, juggelgynna fremme, understøtte; gynnsam

fordelaktig, gunstiggytter virvar, røregälbgjutare messingstøpergäll gjnnomtrengende (om lyd)gäcka lure, føre bak lysetgänglig lang og smalgöka knulle göl dam, puttgördel beltegårdfarihandlare kramkar

H

hacka sl. f. gevinsthaffa gripe, ta tak ihafs bråhast, slendrianhaja 1) sl.f. begripe 2) – till støkke tilhal glatthallon bringebærhalsa drikke av flasken halster grillrist; halstra grillehallstämpel ekthetsstempelhalvmesyr bare halvveis gjennomførthammel kastrert værhandboja håndjernhandleda veiledehandlingar saksdokumenterharhjärtad feig

harkla kremtehart när nestenharts harpikshavande gravidhedenhös fra hedenoldhejda hindrehejdlöst grenseløst, umåtelighejduk nikkedukkehelbrägda frisk, uskaddhelga helligholdehembiträde hushjelphembygdsgård bygdemuseumhemort hjemstedhemsk uhyggelighemskillnad separasjonhemtam hjemmekjenthemul hjemmelherde hyrdehertig hertughetlevrad hissighink bøtte; slå en hink sl.f. ta seg en drinkhinka pøsehinna nå, rekke fram i tidehippa sl. f. festhisklig #hispa sl. f. dårehushissna svimlehiss heishitta finnehjon stakkar, tjenerhjortron moltehjässa issehojta skrikeholk 1) ~ 2) fuglekassehomma ruse (fiskeredskap)hopp 1) ~ 2) håphorst fjellplatåhot trusselhov 1) ~ 2) hoffhuckle skauthugget som stucket hipp som happhuggsexa måltid der alle hiver i seg så fort som

mulighugskott innfallhull hold (på kroppen)humpa sl.f. knullehundkoja 1) hundehus 2) sl.f. liten firkantet bilhunsa herse medhur hvordanhurri (finsk, nedsettende om) finlandssvenskhurtbulle en som kjekker seg med å sporte


hurtig glad, munterhusse sl. f. faren i husethusis sl. f. husundersøkelsehut skamfølelsehy hud, ansiktsfargehydda koiehyende pute hyfsad veloppdraddhygge snauhogd skogsområdehymla hyklehynda tispehyra 1) ~ , 2) husleiehyresgäst leieboerhyss skøyerstrek, ugagnhäck 1) ~ 2) sl.f. bakenhäda hånehäkte arresthälleberg steingrunnhämta hentehängig slapp, nedforhängsle bukseselehänkel hankhänsyfta vise til häpnad forbauselsehärjämte dessutenhärsken harskhärva flokehöft hoftehögfärdig oppblåst, viktighöggradig i høyeste gradhöjdare sl.f. toppunkthölja dekke over, skjulehölje kapsel, futteral, slørhörn hjørnehöskulle høylofthöta hytte (med hånden)hövan, över - altfor myehågkomst minne, ihukommelsehåglös ulystenhållhake, ha – ha et tak på noenhålslag - hulleapparathåltimme fritimehångelsam nærgåendehångla kjæle, kline

I

id flididas giddeide, gå i - gå i hi

idel utelukkende, bareidissla drøvtyggeidka bedrive, sysle medidog flittigigelkott pinnsvini håg, komma i - minnesihålig med hull iihållande evigvarendeikull om kullillbatting plageåndillfundig sluillmarig slu, listigilluster lysende, berømtimma fukt (belegg)impa sl. f. imponereimrör utluftingsventilinackordera leie husrom og kostinalles sammenlagtinbunden 1) ~ 2) innesluttetinbäddad helt omgittincident hendelseindrag innrykk (av tekst)inemot omtrentinflammation betennelseinför framforinhibera innstille, avslutteinkräktare inntrengerinkrökt selvopptattinlaga brev til myndighetinneboende hybelboerinnebörd betydninginpiskad innbitt, utstudertinpyrd gjennomtrukketinrikta rette seg motinrutad planlagt, regelbundetinspektör 1) ~ 2) tjenestegrad i politiet, betjentinställsam innsmigrendeinsydd sl.f. fengsletinteckning tinglyst panteerklæringintighet tomhetintyg offisiell bekreftelseinvagga gi falske forhåpningerinventiös innholdsrikinvid ved siden avinälvor innvollerirrbloss myrlys, illusjonistadig motvilligisär, hålla – skille fra hverandre


J

jama mjaue; - med jatte medjamsa prate tøvjeppe sl. f. fyr, typejokk (samisk) bekkjolra bable (småbarnsspråk)jolmig lunken, smakløsjoltig barnslig, tåpeligjordgubbe jordbærjota fnugg just 1) ~ 2) riktig, brajycke bikkjejympa sl. f. gymnastiserejäkta stressejämföra sammenliknejämka jenkejäms langs medjämt alltidjämte ved siden av, i tillegg tiljärn 1) ~ 2) sl.f. drinkjäsa gjære; jäst gjærjäv ugild, inhabiljönsigt erkedumt

K

kajka drive planløst omkring kal bar, tomkalaskula ølvomkalhygge snauhogd områdekallna kjølnekallvarp steinrøys (lagt opp til minne) kalmera roe nedkalops sausekjøttkalsonger underbukser (for menn)kamma kjemmekameral - som har med forvaltning å gjørekana sklikapa kaprekapprak rett oppkappsäck reiseveske, koffertkardborr borrelåskaress kjærtegnkarg karrig, knappkasa gli, halke, skyve utforkass sl. f. verdiløskasse bæreposekatig påståeligkavaj jakke

kaxig overlegen, viktig, snobbetkedja kjedekesa (om kalver og kyr) bykse rundt med halen i

væretkikna miste pustenkila springe, skynde segkille gutt, fyrkindknotor kinnbeinkinesa sl.f. overnattekirra sl. f. ordne, fiksekisa mysekissa tissekittel gryte, kjelekjol skjørtklabb kubbe, stabbeklack hæl (på sko)kladdig klistretklant dumrianklappersten rullestein (ved stranden)klema skjemme bortklen klein, svak; klentroget mistroiskklia kløklibbig klissetklimp klumpklippa 1) ~ 2) – till dra tilklipsk klartenktklot kule, klodeklyfta kløft; klyftor også ”appelsinbåter”klyftig intelligentklyscha klisjéklädsel klesdraktklänning kjoleklösa kloreklåda kløeklåpa fuske (i håndverk)knalla 1) ~ 2) sl.f. gå, gi seg i veiknapra gnageknark sl. f. narkotikaknasig tåpeligknega streve, sliteknepig listig, vanskeligknota – knokkelknut 1) knute 2) hjørne på tømmerhusknäpp 1) knepp (liten lyd) 2) dumknäppt sl.f. ferdig, avgjort, innlysendekobbe holmekoddosa kodenøkkelkofot kubein kola pigge av (dø)kolka slurpekoll, ha - ha peiling på


kolla sjekke, kontrollerekollo sl.f. feriekolonikollra 1) dumme seg ut 2) bedårekomminister kapellankommissarie tjenestetittel i politiet, førstebetjent kontenta innholdkonvenans god tone, konvensjonkopparslagare blikkenslager; i flertall sl. f.

(bakrus) tømmermenn korp ravnkorsning krysningkorstryck krysspresskorv pølse; korvgubbe selger i pølsebodkorvryttare sl. f. homsekorvstånd pølsebodkosing sl.f. penger, ”gryn”koster seilbåt av båhuslensk typekostym dresskotte 1) kongle 2) inte en - ikke en levende sjelkrage 1) ~ 2) snippkrama klemme, omfavnekratta rakekravall gateoppløpkrevera eksploderekrispig sprøkrok svingkrux problem, vanskekry frisk, piggkräfta, kräftor krepskräla krypekräkas spykröka 1) svinge, svinge av 2) sl.f. drikke

(alkohol)krön toppunkt, krone kudde putekuf besynderlig, merkelig menneskekugga stryke noen til eksamenkugge tann i tannhjulkupa 1) kuppel 2) lite drikkeglasskur 1) ~ 2) skjul 3) mottagelse ved hoffetkurra knurre; om katt spinnekurragömme gjemselkuse sl. f. hestkuslig uhyggeligkuta løpe, springe omkringkuvert konvoluttkyller våpenkjolekvadda sl. f. krasjekvalster (lite) spindeldyrkvarleva levningkvart sl.f. bolig

kvav kvelende, innestengtkvissla køyne, kvisekvälja bli kvalmkväva kvelekyffe liten (dårlig) boligkyla kulde, kjølighet; kylskåp kjøleskapkymig utriveligkypare kelnerkvar tilbake, igjen; kvarlåtenskap

etterlatenskapkvitta være likegyldigkväva kvelekäftis sl. f. tannlegekäka sl. f. spisekälla kildekält maskänga 1) støvel 2) slag i ansiktetkänsla kjensle, følelsekärv barsk, strengkärva 1) sl.f. binde i nek 2) sl.f. gå galtkärve bunt, kvastkätta båskåda kvaekådis sl.f. kondomkök kjøkkenkåk 1) ~ 2) sl.f. fengsel; kåkfarare fengselsfuglkånka sl. f. slepe, drassekår forening, etat, institusjon, korps, f.eks.brann-

L lada løelag 1) ~ 2) lov (juridisk) laga 1) ~ 2) reparere 3) lovliglagom passeliglager laurbærlakan 1) laken 2) sl.f. tusenlapplandshövding fylkesmannlanka dårlig kortlankig tynn, smakløslapp 1) ~ 2) same 3) sl.f bærbar pc (eng.

”laptop”)larvig barnslig, idiotiskled 1) ledd 2) lei, trøtt, uhyggeligledamot medlem (av riksdag, styre o.l.)ledning ledelseledsam sørgelig; ledsen bedrøvetledsyn sterkt nedsatt synsevneleg forkort. f. legitimation; identitetsbevislen myk, glatt


lejon løveleverne levevislidelse lidenskap, begjærlider uthus, skjul lie ljå; liemannen ”mannen med ljåen”, Dødenliggare gjestebok, protokollligist bandemedlemlimpa (avlangt) brødlindrig lett, ubetydeliglingon tyttebærlipa gråte; lipsill tåreperselira sl. f. spille (musikk)lisma fjeske, smigreljum lun, lunkenljumske lyskeljung lyngljunga dundreljuster lystregaffelljuvlig deiligloda sl.f. gå og slenge; lodis dagdriver loj doven, sløvloma, lomma rusle, gi seg i veilomhörd tunghørtloska klyselov 1) tillatelse, løyve 2) ferielufsa vaggelugn ro, roliglummig 1) løvtett 2) lett berusetlumpen ~ ; ligga i lumpen gjøre militærtjenestelunsig tjukk, klumpetlussa sl. f. feire lucia-dagen (13. des.)lya sl.f. bolig; hybel, kåklyft 1) løft 2) sl.f. utbytte av innbruddlyfta 1) løfte 2) ta ut (lønn, penger fra banken)lyssna lyttelytt 1) ~ 2) vanførlyx luksusläbbig kjedelig, trøttläderlapp flaggermusläge stilling, situasjonlägenhet leilighet (i hus)lägra 1) slå leir 2) sl.f. ha (ulovlig) samleielägre, lägst lavere, lavestläktare 1) galleri (f.eks. teater-) 2) lekterlämna 1) overlevere 2) forlate, gå bortlämning levning, restlämplig passendelän fylkelänga husrekkeläsk sl.f. leskedrikkläskig uhyggelig, frastøtende

läskpapper trekkpapirlättje latskap löje hånlatterlöjrom kaviar av karperognlönlöst nytteløstlåda eske, skufflångschala sl. f. tusenlapplår 1) ~ 2) stor skuff låtsas late som

M

mack bensinstasjonmacka smørbrødmackel trøbbelmaffig stateligmal møllmalaj 1) ~ 2) vernepliktig som gjør

kontortjenestemall mal, mønster, forbildemallig skittviktigmaläten møllspist, slitenmangla rulle tøy; manglingar uendelige

forhandlingermantel kappemanschett 1) ~ 2) sl.f. ?manschettförbrytare hvitsnippforbrytermarig besværlig, vanskeligmask makkmatsmältning fordøyelsemedan mensmedelålders middelaldrendemedial 1) i midten 2) som har med media å gjøremellangärdet mellomgolvetmenföre dårlig (ski)føremenløs ufarlig, ubetydeligmesig engstelig, forsiktigmeta fiske med stangmetare målermingla streife rundtmissfirmelse forulempning, krenkelsemist skoddemitella fatlemjäkig dumsnillmjäll flassmjälte milt(en)moatjé partner; kavaler eller damemodd snøslapsmods hippiemojna avta, løye


mola småverkemoln skymorot gulrotmorsa 1) sl.f. mamma 2) f. Hilsemota føyse, føre, hindremotig krevende, besværligmotsträvigt motvilligmucka 1) ~ ; 2) dimitteres fra militærtjenestemuddra 1) rense 2) beslagleggemugg 1) mugge 2) sl.f. domulna skye tilmunkavel knebelmuta bestikkemutkolv korrupt personmuttra mumlemygla svindle, lure, gå krokveiermysa smile fornøyd; mysig triveligmysk moskusmäta målemätress elskerinnemöhippa utdrikningslag (for kvinnemörka mørklegge, skjulemössa luemå 1) ~ 2) kjenne seg 3) være tillattmål 1) ~ 2) rettssakmålsägare offer for en forbrytelsemån, vara – om være omtenksom formånglare selgermått mål (å måle)

N

nacka vri el. hogge hodet av nackdel ulempenada sl.f. ingentingnagga gnagenakterhus natthus (for kompass ombord)nalkas nærme segnalla naskenalle 1) sl. f. (teddy)bjørn 2) sl. f. mobiltelefonnarig skrukketnasa sl.f. selge på dørenenasse 1) gris 2) nazistnation 1) ~ 2) studentforening for bestemt

landsdelnecessär toalettveskenederbörd nedbør nejd egn, omegnnia si De tilniga neie

nippran, få - bli småtussetnit lodd uten gevinst; gå på en – bli lurtnita 1) stifte fast 2) sl.f. dra til, slånjugg gjerrignjutning nytelsenobba sl. f. si nei tilnock nokk (f.eks. rå-)noga, noggrant nøyenoja sl. f. paranoianojsa leke, støyenollåtta sl. f. stockholmboer (av tlf. retn. nr. 08)noppig nupretnorpa sl. f. ta, nappe med segnos nesenovitet nyhetnubbe dramnumera nå for tidennuna fjesnykter edrunylle fjesnyp ~ ; nypor klypenenystan nøstenyter glad, fornøydnäpen nett, søtnäpsa gi skarp korreksnödga tvingenött slitt, brukt

O

o- forstavelse som norsk u-oaktad selv om oavsett uansettobefintlig savnet, ikke til å finneobefogat uberettigetobenägen uvilligobestånd konkursockra ågre, snylteodräglig uutholdeligoerhört uhørtofantlig kolossalofog uskikkoförarglig harmløsoförmåga manglende evneogilla mislikeogin vrangvilligohejdad uhemmetohemul grunnløsohöljd naken, åpenokvädingsord ukvemsord


okynne skøyerstrekolaga ulovligolater dårlige vanerolidlig uutholdeligolämplig upassendeombilda omorganisereombonad bekvemomhänderha forvalteomtöcknad omtåket, forvirretonekligen unekteligonödan, i - unødvendigoomkullrunkelig uomstøteligordfläta kryssordordkarg fåmæltorera prate i det vide og det breieoro nervøsitet, angstort sted orättvis urettferdigosannolik usannsynligosis sl. f. uhelloskrymtad oppriktigosökt naturlig, passende otadlig feilfri, uklanderligotur uhellotyg faenskapotäck ekkeloumbärlig uunnværligoundviklig uunngåeligouthärdlig uutholdeligoutsinlig uuttømmeligovigd ikke helligoäven ueffen

P

packad beruset, fullpaja gå i stykker, bryte sammenpall ~ ; stå pall stå fast, være urokkeligpalla 1) støtte, orke 2) gå på epleslangpaltor filler, pjalterpank blakk, pengeløspanna 1) ~ 2) sentralfyrpantalonger langbukserparant svært elegant, stiligparian uglassert porselenparta deleparvel småguttpass 1) ~ 2) tørn, vakt, tjenestegjøringstidpatiens kabalpatrask pakk

patron 1) ~ 2) tittel f. gods- el. brukseierpava sl.f. flaskepedikyrist (finl.sv.) fotpleierpelare bærestolpepenna 1) penn 2) kraftig fuglefjærpermis sl.f. permisjonpersedel klesplagg som er en del av et forrådperuk parykkpeta røre ved, pirkepetig pedantiskPHS Polishögskolanpiga tjenestejentepiktur håndskriftpilt småguttpimpel sluk (fiskeredskap)pinaler sl. f. personlige eiendeler, greierpinka pissepippa knullepirk se pimpelpistill OBSpjoska dulle medpjuck sl. f. skopjäxa skistøvelpjåkig , inte så - ikke så verstpjåskig av pjoskaplanera planleggeplatta till ydmykeplint kasse (gymnastikk-redskap)plit sl. f. fangevokter, politiplita skrive med besværploj påfunn plommonstop stivhatt, ”skalk”plufsig sl.f. fettvalketplugga 1) ~ 2) puggeplump blekkflekkplunta lommelerkepluta skyte fram leppeneplyte fjesplåna utsletteplånbok lommebokplåt blikk (metall)plåta sl.f. fotograferepola ha fast forhold; polare kameratpolisong kinnskjeggponera anta, forutsettepostavi henteseddel for postprassla raslepreja praiepressveck buksepressprestando yteevneprillig tusset


promenad spaserturpropp 1) ~ 2) elektrisk sikringpropsa insistereprovryttare sl. f. handelsreisendepruttkudda prompeputepryd blyg, prippenpryl 1) syl 2) prylar ting, greierpröjsa sl. f. betaleprång gang, passasjepsalm salmepucla på fare på, dra tilpudel ~; «göra en p.» = «legge seg flat»puff 1) ~ 2) henvisning på forsiden av avispuffra sl.f. pistolpula 1) ~ 2) sysle med, stappe innpulpet pultpultron feigingpundare sl. f. narkomanpundig dumpurken sur, trumpetputten, gå i bli til ingentingpussa kyssepyra glødepyre spedbarnpys småguttpysa 1) strømme ut 2) sl. f. stikke av pysslig huslig, nettpyts liten bøttepömsig sl. f. utslått, ferdigpösa svulmepåbrå arveanleggpåflugen innpåslitenpåfrestning belastning, stresspåstruken på en snurrpåtänd rusetpåve pavepåver fattig

R

rabarber 1) ~ 2) lägga r. på sl.f. beslagleggeradhus rekkehusrakhyvel barberhøvelrankig vingletrar 1) snill, vennlig 2) sjeldenrata vrake, avviseratt ~; flert. rattar, styregreier, sl. f.

kvinnebrysterrattonykter fyllekjørerraspig gro, ilsken

rauk steinpilarrea utsalg, realisasjonrecensent kritikerreda orden, klarhetredan alt, allerederedo ferdigredovisa gjøre rede forreka sl. f. rekognoserereko, rekorderlig påliteligren 1) ~ 2) veikantrendera skaffe, forårsakerep 1) ~ 2) sl.f. repetisjonrepa friskne tilresning gjenopptak av rettssakresår elastikk, spiralfjærreta ergre, tirre reva revne, riftrevers gjeldsbrevrevben ribbeinridå forheng, scenetepperikta rette mot, sikterimma salteringrost i dårlig kondisjon, formsvakrisig sl. f. elendig, dårligrita tegneroa more, underholderock frakkrodna rødmerolig morsom, triveligrom rognrondell rundkjøringrondör fyldighetrospigg innbygger i Roslagenrossla 1) rasle 2) rallerost 1) rister (brød-) 2) rustrotel avdelingrotmos mos av kålrot og poteterrubb(et) hele greiarubba flytte på; rubbad i kaos, mentalt forvirretruggig rusket, utrivelig ruljangs sl. f. omløp, omsetningruska skakerutt rute (buss-)ryktbar omtaltrymden verdensrommetrymma 1) romme 2) flykte, rømmerymmen, vara på – være på flukt, ha rømtrysk russiskrysning gysryta skrike, brøleräls (jernbane)skinne


rämna revneräfsa rake, riveräfst ransaking, rettslig undersøkelseränna renneränne høyloftrännil 1) liten bekk 2) stripe (f.eks. blod-)rättsröta justisråttenskapröja rydderöta forråtnelserörelse rørsle, bevegelserörmåkare rørleggerrötägg bråkmaker, ”svart fdr” råga el. råge overmålrågång grenseråke møte, slumpe til

S

sagolik fantastisk, utroligsajt nettside sak 1) ~ 2) tingsaliv spytt, siklsalu salgsamhälle samfunnsammanträde møtesammet fløyelsampel stikkprøvesank sumpsannolik sannsynligvis, troligsarg beskyttelseskant, listsarga 1) slite i stykker 2) såresate 1) satan 2) stakkarsatmara helvetes kjerringsats 1) ~ 2) setningsattyg faenskapsav sevjeschabbla tabbe seg utschappa stikke avschasa jage vekkschavott gapestokkschysst, sl.f. 1) just, akkurat, 2) flottscout speidersedan sidensedermera seineresedesam veloppdraddsejour besøksekretess hemmeligholdselma sl.f. tjuekr.seddel (med bilde av S.

Lagerlöf)semla hvetebolle med mandelmasse

semester feriesentera oppskatte, sette pris påsia spåsiden silketøysila 1) ~ 2) sl.f. ta inn narkotika med sprøytesimma svømmesina tryte sinne sanssinom ganger (tusen s. tusen tusen g. tusen)sisådär sånn omtrentsjappa stikke avsjascykel varesykkelsjok stort stykkesjyst ålreitsjälvdeklaration selvangivelsesjälvspillare selvmordersjåare sjauersjåpig tilgjortskabrös uanstendig, lurvetskadestånd skadeserstatningskafferi sl. f. spiskammerskakel skjekeskakis sl.f. rystetskalbolag aksjeselskap tømt for verdier og brukt

til skattefiffelskallerorm klapperslangeskallgång manngardskalk 1) ~ 2) skurkskarva 1) forlenge 2) lyge, hoppe overskattmas sl. f. skattefut, kemnerskavfötters andføttesskata skjorskavsår gnagsårskede avsnittskicka sendeskicklig dyktigskingra spre, oppløse, avledeskiva 1) ~ 2) sl.f. fest 3) grammofonplate 4)

datadisksjåpig tilgjortskoj skjemt, bedrageriskojet sl. f. politiets bedrageriavd. skopa sleiv, øseskotta måke snøskottkärra trillebårskov mellomperiode, anfallskraj reddskratta le; skrattgropar smilehullskreva kløft, sprekk skridskor skøyterskrinda sprinkelkjerre


skrock overtro, skrømtskrocka kakleskrov skrogskrubb kottskruvmejsel skrujernskrymma breie segskrynkla skrukke, krøllskränig skrikende, høylydtskudda riste av skumpa sl.f. champagneskumrask 1) skumring 2) skummel, mystiskskumt skummeltskutta hoppeskvaller løsprat, sladderskydda beskytte, verne; skyddsombud

verneombudskygg blyg, skyskyla gjemme, skjuleskymfa forulempe, krenkeskymta skimteskymundan, i - unnagjemt, ubemerketskymning skumringskynke tøystykkeskäl 1) skille 2) grunn tilskäll utskjelningskär lyserød, rosaskärpa skarphetskärra opphisse, skremmeskärskoda granskeskörd avling, høstsköta skjøtteskövla ødeleggesladd 1) ~ 2) el-ledningsladdbarn attpåslengslaf sl. f. seng, soveplassslagdänga poplåtslagningslista sjekkelisteslagruta ønskekvistslagträ balltreslamma stryke med kalk 2) – igen fylle med slam

el. skrotslapparsle hengerævslarvsylta hakkematslashase slappfiskslask sølevannslem slimslinga slynge, sirkelslinka slye, horeslippa unngå; se släppasloka henge slapt nedsluten 1) innesluttet 2) lukket

slutgiltig avgjørendesluk sl. f. matstedsly buskasslyna uoppdradd jente, slyeslänt skråningsläpig langsomsläppa slippe noe ned, løsnesläpspenne rekke av ordensbåndslät jevn, flatslätstruken middelmådigslöa dovne seg, slappe avslödder pakkslöja slørsmal 1) ~ 2) tynn, mager, slanksmeka kjæle; smekmånad tiden like etter

bryllupetsmet røre (deig)smisk klapssmita ~; smet det å stikke avsmultron skogsjordbærsmussla gjemme, stikke unna smäck sl. f. lue; smäcka sl. f. fuske, finne påsmädelse fornærmelsesmärre mindre (av små)smärt slank, smal, smekkersm -ärting grov seilduksmåningom, så - litt etter hvertsnabb rask, kvikksnagga kortklippe, snauesnappa 1) ~ 2) oppfattesnarlik ganske lik (ved første øyekast)snatta naskesned skeiv; snedtak skråtaksnedda skrå oversnedsprång sidesprang snille geni; snilleblixt genialt innfallsnipig 1) smal, spiss 2) sur, tverrsniskan, på - på snei, på skråplanetsno 1) ~ 2) stjelesnopp sl. f. penissnoppa kutte spissen av, avbrytesnor snørrsnorkig innbilsksnubba irettesettelsesnudd nære på, snyttsnut sl. f. politisnyfta hulke, snøftesnygg vakker, rensnyting trøkk i trynetsnäcka muslingsnöplig forsmedelig


snål gjerrig, gniten; snåljåp gjerrigknarksnålblåst hard vindsoffa 1) sofa 2) storpakning ølflaskersolfjäder vifte (i hånden)solkig skittensomlig noensonika uten videresoptip søppelhaugsork gnagerdyrsorl stemmebrussovra skille ut spad avkokspann spenn (bro-)sparris aspargesspatiös rommeligspe spottspelhåla spillebulespenat spinatspenslig spinkel, finlemmetspets 1) spiss, topp 2) kniplingspinkig magerspis komfyr, ildstedspoling grønnskollingspott spyttspottstyver fillesumsprakfåle villbassespralla være oppspiltspreta strittespringa sprekksprint låspinnespjärn fotfestespjäla sprosse (i gjerde)spröjsad smårutet (om vinduer)spö 1) tynn kjepp, ridepisk 2) julingspån spon; spåna 1) dekke med spon 2) sl.f.

improvisere spång kloppstad by; på stan sl.f. på byenstadga roe seg, stadgar vedtekterstadsfullmäktige bystyrestalker sl. f. snushanestanna stoppe, fortsette å være et stedstappla stolpre, stabbestege stigestegra høyne, gjøre sterkerestekel insektstel stiv, stølstenkaka gammel 78-platesterbhus dødsbostiltje stille, stillhetstjälpa velte

sto hoppe (hest)stofil særlingstoft støvstolle galning; stollig tussetestreta strittestrimmig stripetstroke slag (medisinsk)strosa ruslestrulig kranglet, innvikletstrulputte slask, dagdriverstrunt sludder; strunta i gi pokker istrut (kjegleformet) isbegersträv stiv, avmåltstråk strøkstubin luntestulta 1) sl. f. småjente 2) sjanglestupa falle i krigstuprör rør fra takrennestursk hovmodigstympa lemlestestäde ryddeställe sted, plassstämma 1) ~ 2) generalforsamlingständigt stadigstärkelse stivelsestäv stavnstöka rote tilstöld tyveristöra forstyrrestört forsterkende forstavelse, no. styrt-; på stört

øyeblikkeligstöt 1) ~ 2) sl. f. kupp, innbruddstäva stavnestålar sl. f. pengerståndare 1) støvdrager (i blomster) 2) loddrett

støtteståndarmjöl pollen stånka stønnesudda stryke utsuddig utydeligsufflett kalesjesukta lengte ettersumpa sl.f. forsømmesunkig nedslitt, sjasketsusning sl. f. anelsesussa sove søttsuterrengvåning underetasjesvacka ordypning, senkningsvalka svalhetsvallvåg høy bølgesvamla prate tøv


svamp soppsvarva dreie (mekanisk)svenne sl.f. (vanlig) svenskesvensexa utdrikningslag (for mann)svepa 1) vikle om, 2) sveipe, 3) svøpesvepskäl påskudd, skalkeskjulsvindla 1) ~ 2) svimlesvinotta grytidligsvit rad, rekke svägerska svigerinnesvär- som forstavelse sviger-svål svorsvångrem belte, livremsvår vanskeligsyfte hensiktsyrra sl. f. søstersyrsa sirisssyssla 1) sysle 2) stelle i fjøsetsyssling tremenningsällhet salighetsällsynt sjeldensäker sikkersälla sig till slutte seg tilsällan sjeldensämre dårligere; sämst dårligst sänder, i av gangensäpo sikkerhetspolitietsäteritak sadeltaksätt måtesäv sivsävlig langsomsörpla slurpeså baljesåg sagsålla finsiktesåt fortrolig, intim

T

tafflig tafatt, klønettafsa fingre på, klåtag tak (ta et - ); på ett bra tag på en lang

stundtaggare (m. tallord foran) elg med (tallord)

tagger på hornenetaggtråd piggtrådtajma finne rett tidspunkttajt tettsittendetall furutalman riksdagspresident

tambur ytre gang; i finl. sv. entré, halltampas med stri medtanig magertappa mistetaskig sl. f. dårlig, ukameratslig, lumpentavla 1) ~ 2) maleritaxeringskalender likningsprotokollteg tiddetelning avkomtenta sl. f. tentamentidelag menneskelig kjønnsomgang med dyrtidig tidligtidlig som har med tiden å gjøretidning avistillbringare muggetillbud hendelse tillfoga 1) tilføye 2) voldetillfälle anledning, høvetillförordnad midlertidigtillförsikt fortrøstning, sikkerhettillgiven trofasttillgång adgang; tillgångar økonomiske

ressursertilstymmelse antydningtillstånd løyve, tillatelsetillvaro tilværelsetillvägagång framgangsmåtetjack sl. f. narkotikatjalla sl. f. angi, tystetjata masetjei kjeitji sl. f. ingentjur tyr, oksetjusa bedåretjusig stiligtjäder tiurtjäll sl. f. ringe bolig tocka puffetokig skrullettomte nissetopsa sl. f. sjekketorken sl. f. avrusningsklinikktorsk 1) ~ 2) sjuk etter 3) horekunde; torska

feiletova 1) tue 2) sl.f. tusenlapptraggla gnåletramporna sl. f. pedalenetrams skittprattrankil rolig, uberørttrasa fille; trasig fillet, i stykkertratt trakt


trave stapeltraven, hjälpa på - hjelpe noen i gangtreva trivletrilsk motvilligtrogen trofasttrottoar fortautrubbig avstumpet, sløvtrulig trumpentrycka 1) ~ 2) trykke seg inntil, gjemme segträck avføringträdgård hageträkarl blindemann (i bridge)träta tretteträtobroder kranglebrortrög tregtråkig kjedeligtrångmål knipetråna lengte ettertrångmål knipetubba forlede, lokketuff tøfftull tolltur 1) ~ 2) helltveka nøle, tviletvärnita bråbremsetvätta vasketvål såpetygla tøyletyp 1) type 2) sl.., tilsv. det muntl. norske

”liksom”tystnad stillhettyvärr dessverretäcka dekketäckas ha den godhet å -tänja strekketät tetttöcken dis, tåketölp tølper, bråkmakertörne tornebusktåg tau

U

udd odd, brodd, slutt; udda odde-ugn ovnulka snøfteundanbe avvise, be om å få slippeunderbart vidunderlig undvika unngåungefär omtrent

uns, inte ett – ikke det ringesteuppburen oppskattetupphetsning opphisselseuppnäsa oppstopperneseupprepa gjentauppskatta vurdere, sette pris på uppsåt hensiktupptäckt oppdagelseurlakad utvanneturgröpt innfallenursinne være fra seg av sinneurspårning avsporingursäkt unnskyldningutan 1) uten 2) men tvert imotutbilda utdanneutböling utenbygds frautfästelse løfteuthärda holde ututlåtande erklæring, fråsegnutreda etterforskeutrerad overdrevetutrota utryddeutrymme plass, romutskott 1) komité 2) utvekstutskåpning bli satt på plassutsovrad utsøktuv sl. f. gammel særling (egl. Ugle)

V

vabba pleie sykt barn (av ”VAB”, vård av barn)vad 1) vadested 2) veddemål 3) leggbenvak hull i isen, råk vall vollvalla skismurningvalv velvvank feil, bristvansinne vanviddvarbygel avtrekkerbøylevarböld verkebyllvarelse skapning, levende vesenvarje enhvervarnagel avskrekkende eksempelvarpa kastesteivars hvis (”en kvinne hvis ansikt var ...”)varse, bli - bli oppmerksom påvarv 1) verft 2) omdreiningveck brett, foldvecka uke; veckenda ukesluttvedergällning vederlag


vedersakare motstander, rivalvedervärdig 1) avskyelig 2) ivrigvegan vegetarianerveke 1) ~ (i lys) 2) sl.f. penisvekling sveklingvelig ubesluttsomveterlig kjentvettvilling galningvibbs sl.f. vibrasjoner, stemningvickning nattmatvidrig fæl, stygg; i sammensetn. -stridigvidskeplig overtroiskvig spenstigvillebråd bytte (som jages)vilsen forvirretvinbär rips- el. solbærvind 1) ~ 2) loft 3) skeivvindflöjel værhanevinnlegga legge vinn påvinst gevinstvintergata galakseVintergatan Melkeveienvirrpanna tullingvissla plystrevista holde tilvite mulktvitter som forstår seg på skjønnlitteraturvittra 1) smuldre 2) være (i betydn. snuse)voljär stort fugleburvolta sl. f. soningstidvore fortids ”ønskeform”av vara: vore det bara

sant om det bare hadde vært santvräka velte, vrake ; vräkig overdrevet, smakløstvrå hjørne, krokväderkorn nese forväderkvarn vindmøllevädja overtale, påvirkevädra luftevägskäl veiskilleväja vike for, unngåvänslas kjele, klinevärde verdiväxel 1) ~ 2) telefonsentralvåg 1) bølge 2) vektvågrät vannrettvålm høysåtevålnad gjenganger, spøkelsevåning leilighet, etasjevåp fjollevård omsorg, pleie; vårdsløst uvøren, skjødesløs

Y

ylle ullymnig rikeligympa pode, vaksinereyppa 1)snakke om, røpe 2) oppståyppandeförbud taushetspliktyra yr, opphisselseyster svært livlig, løssloppen yta overflateyvas være stolt overyvig frodig, rikelig

Ä

äckel avskyäggula eggeplommeägna anvende, bruke, skjenke tilämlig elendigän ennåärende oppgave, sakärr arrässja esseättestupa bratt klippe (som gamle kastet seg

utfor, for ikke å ligge etterslekten til byrde)även også, til og medävlan strev

Ö

öde skjebneöken ørkenökänd beryktetömka trøsteömsa endre, skifteömsesidig gjensidigömsint godhjertetömsom vekselvisörngott putevarövergivet forlattöversinnlig overnaturligöverstökad unnagjortövertyga overbevise

Å

åbäka sig gjøre seg til, skape segåder åre (blod-)


ågren anger, skallebank, tømmermenn åka kjøre; åka fast bli tatt, arrestertåkerbrasa flikkflakkåkeri transportfirmaåklagare aktor, statsadvokatåkomma krampeåligga fordres, krevesånga damp; ångare dampskipångest angstångvält veivalsånyo på nyttåsikt meningåska tordenåskådare tilskuer; åskådliggöra synliggjøreåsna esel; åsnebrygga hjelpemiddel for

tilbakestående eleveråt mot, tilåta(ga) ta på segåtal tiltale (rettslig)åtanke hukommelse, minneåtel åte, lokkematåter igjen, på nytt; i mange sammensetn. gjen-återstod reståterställare reparasjonsdrinkåtervändsgata, -gränd blindgateåtgärda ta forholdsregleråthävor oppførselsregleråtminstone i det minsteåtrå attrååtsittande tettsittendeåverkan skadeåvila påhvile

Vestlandets største antikvariat har et stort utvalg av norske og svenske bøker, både skjønnlitteratur, krim og fagbøker i mange kategorier. Sjekk blant mer enn 20.000 titler på vårt nettsted.

Documents

Svensk-norsk ordliste.pdf