Dari – på en time

Olaf HusbyISK, NTNU

در یفارسی

دری

االفحسبی

Dari 3

Forbehold

Det er vanskelig å finne presise og omfattende beskrivelser av dari. Dette influerer på kvaliteten på framstillingen.

Det er heller ingen etablert translitterasjon til norsk. Den som brukes her, kan ses på som et forslag.

Dari 4

Darī /dæˈri/

Fārsīye darī /fɑrˈsije dæˈri/

Dari 5

Afghanistan

• Befolkning: ca 30 millioner

• 48 levende språk

• Dari (offisielt) 50% • Pashto (offisielt) 35% • Tyrkiske språk (uzbek, turkmen) 11%• Minoritetspråk 4%

• Utbredt tospråklighet

Dari 6

Afghanistan - språk

Dari 7

Persiske språk

Dari

Dari 8

Dari

• “Øst-persisk”– Jf europeisk/canadisk fransk

• Lingua franca

• Indo-europeisk > indo-iransk– Snakkes også i Pakistan, Iran– Slektninger: farsi, kurdisk, tadsjikisk, (pasho, urdu),((norsk))

• Dialekter– herati dari, tadsjiki dari, kabuli dari, khorasani dari, parsiwan

• Modifisert arabisk alfabet (perso-arabisk)

• Lånord fra persisk, arabisk

Dari 9

Dari

• 1964: Dari og pashto offisielle språk• 1996: Dari taper terreng (taliban – pashto)• 2001: Karzais regjering støtter begge språk

• Ulike dialekter

Dari 10

Alfabet – modifisert arabisk (28+4)

tsj s

sj zj

j k

Dari 11

Alfabet – modifisert arabisk (28+4)

tsj s

sj zj

j k

Dari 12

Alfabet

Dari 13

Lesning

• Les fra høyre mot venstre (NB: Tall)• Identifiser tegnet ut fra– Form – Antall prikker – Prikkenes posisjon

• Posisjonsvarianter– Isolert, final, medial, initial,

• Vokaltegn– Fulle (ā, ū/ō, ī/ē)– Hjelpetegn (æ, e, o)

تثح س

ثپ

و ای��� �

مـمـمـمـ mīm, - /m/

Dari 14

Translitterasjon

http://www.eric.ed.gov/PDFS/ED202204.pdf

Dari 15

Translitterasjon

• Ulike konvensjoner– I forhold til målspråk• Ortografi

– Engelsk, fransk

• Fonetisk transkipsjon– IPA, ad hoc

– Fonetiske trekk markeres varierende• Lydkvalitet (o, å) (shoma, shåma)• Lengde - a ɑ â ā (shoma, shomɑ, shomâ, shomā)

Dari 16

Dari

Tamām-e afrād-e bašar āzād zāde mīšūnad va az leḥāż-e ḥaisīyat-o karāmat-o ḥoqūq bā ham barābarānd. hamgī dārā-ye ʿaql-o vejdān hastand va bāyad bā yekdīgar bā rūḥīye ai barādarāne raftār konand.

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

http://www.omniglot.com/writing/dari.htm

Dari 17

Lydverk

• Vokaler

• Ingen forskjell lang/kort vokal• Diftonger: /æi/, /ei/, /uy/, /ɑi/ /æw/ , /ow/

y Ʉ

ø

Dari 18

KonsonanterLabial Alveolar Post-

alveolarPalatal Velar Uvular Glottal

Nasal m n

Plosiv p b t d k ɡ q ʔ

Affrikat ʧ ʤ

Frikativ f (v) s z ʃ ʒ x ɣ

h

Tap ɾ

Rullelyd

Approk-simant

w l j w

Dari 19

KonsonanterLabial Alveolar Post-

alveolarPalatal Velar Uvular Glottal

Nasal m n ɳ ɳ

Plosiv p b t d ʈ ɖ

k ɡ ʔ

Affrikat ʧ ʤ

Frikativ f v s z ʃ ç x h

Tap ɾ

Rullelyd

Approk-simant

l ɭ j

Dari 20

StavelsesstrukturV /u/ den, det

KV /tɒ/ (inn)til

KV /xat/ brev

KVKK /mɒst/ jogurt

VK /ɒʃ/ stuing

VKK /aks/ bilde

KVG /ɡɒw/ ku

KVNG /raŋɡ/ farge, maling

Norsk: Minimum V - /i:/ , maksimum KKKVKKKK - /sprelskt/

Trykk normalt på siste stavelse i ordet

http://people.ku.edu/~mmth/Sample_Phonology_I_Term_Paper_Dari_2008.pdf

Dari 21

Morfologi

• Tradisjonelle ord– Avledning ved suffiksering• bozorg+tar+in

• Arabiske innlån– Avledning ved infleksjon• Kitab (bok) – kutub (bøker)

– (jf. ”gå – gikk”)

Dari 22

Setningstruktur

• SOV– Shomā telefun dārëd? subjekt objekt verbal

– Du telefon har?

• Ikke subjektstvang– Markert ved suffiks på verbet– Suffikset -ræ settes til ledd som opptrer som objekt, og

i så mate kan -ræ sies å være akkusativmarkør– Ketabe englishiræ ræwan kæd Han sendte en engelsk bok

Dari 23

Spørreord

• Plasseres framme i setninga.• Hvis subjektet er sløyfet, står det først, hvis ikke: bak

subjektet

• Hva                چی tsji• Hvem ki                  کی• Hvor کجا                kodzjā• Hvorfor                چرا tsjerā

• In tsji ast? است؟ چی ?Hva er det  این det hva er

Dari 24

Ja/nei-spørsmål?

• Oftest brukes deklarativ setning med stigende intonasjon:قندهار از نسيمه.است

Nasjima az Qandahār ast Nashima er fra Kandahar

قندهار از نسيمهاست؟

Nasjima az Qandahār ast Er Nashima fra Kandahar?

Dari 25

Nekting

• “Ikke” heter na/ne, og settes foran verbet som nektes.– na-mēkharom - jeg kjøper ikke– na-kharidom - jeg kjøpte

ikke– estād shaw - stopp!– estād na-shaw - ikke stopp!

Dari 26

Å være - بودن - bōdanEntall Flertall

1 (h)astam هستم  hastem هستیم  

2 hasti هستی   hastēd هستید   

3 hast است                 hastand هستند   

Formene med og uten ”h-”kan ofte brukes om hverandre (egentlig kommer”hast-”formene fra en annen rot).I tilfelle det gjelder angivelse av sted, brukes ”hast-”formene.

مندرخانههستم

Man dar khāna hastamjeg i hjem erJeg er hjemme

Dari 27

Kasus?

• Shomâræ gåftåm• Jeg fortalte deg det.

shåmā-ræ gåft-----åmdu----AKK fortelle-jeg-presens

Dari 28

Formelle former

Det er viktig å velge rette former i forhold til den kontekst en er i.

Dari 29

Substantiv

Genus– Ikke kjønn

Bestemthet– Ingen ubestemt eller bestemt artikkel– dāktar = lege, en lege, legen

Dari 30

Substantiv

Flertall:– Legg til endelse

– -ān (+menneskelig)– -hā/-ā (ting)

• zan - zanān kvinne - r• akhbâr – akhbārha avis -er

– Også irregulære former• majles – majāles møte -r

Dari 31

Substantiv

• Modifiseres i prinsippet på to måter, med eller uten sammenkjeding – ezafe:

• Uten ezæfe:– do ketab to bøker (to bok)

• Med ezæfe– môtær-e-næw ny bil (nybil) bil + ny

Dari 32

Adjektiv

• Normalt etterstilt (subst. + adj.) (jf. SOV)• Ingen samsvarsbøyning, bare en form.– Henges etter med fuge-e (ezāfat)

Môtar (bil) + naw (ny) -> mōtar-e naw

+ kōhna (gammel) -> mōtar-e kōhna

Stort hus xāne je bozorgVeldig stort hus xāne je besjār bozorg

Dari 33

Adjektiv

Som norsk, med etterstilte endelser

• bozorg (stor)• bozorgtar (større)• bozorgtarin (størst)

• bad (dårlig)• badtar (dårligere)• badtarin (dårligst)

Dari 34

Adverb

• De fleste adverb har en fast form

indzjā her bālā opp

āndzjā der pājin ned

khub bra hālā nå

bad dårlig fardā I morgen

Dari 35

Tall

1 ١ jek یک2 ٢ do دو3 ٣ se سه4 ۴(٤) tsjehār چهار5 ۵(٥) penedzj پنج 6 ۶ sjesj شش7 ٧ hefet هفت8 ٨ hesjet هشت 9 ٩ ne نه10 ١٠ de ده

11 dzjāzde, szjāzda

12 dwāzde

13 sēzde

14 tsjārde

15 pānzde

16 sjānzde

17 hafde

18 hajde/hazjde

19 nozde

20 bist

21 bist-o-jek

Dari 36

Tall

30 si40 tsjel50 pendzjā60 sjast70 haftād80 hashtād90 nawad100 sad

Ordenstall lages ved å sette til-om etter tallet

6. sjesj > sjesjom

Tall står foran ordet/frasende modifiserer (som i norsk)

Dari 37

Preposisjoner

• Foranstilt som i norsk

ba til bā med

bare for bālā-je på

dar i pas-e etter

fra fra pēsj-e ruje foran

Da Afghānestān - fra AfghanistanAz Inglestān - fra England

Dari 38

PronomenEntall Formell Flertall Formell

1 ma mā

2 tu shomā shomā

3 ô in, ān wā, yā inhā, ānān, eshān

Dari 39

Possessive pronomenEntall Flertall

1 -em (SKR: -am) -emā

2 -et (-at) -etān

3 -esh (-ash) -eshān

akhbārem - min avis(avisen min)akhbāresh - hans/hennes avisakhbāremā - vår avis

Dari 40

DemonstrativerEntall Formell Flertall Formell

Nær i in yā inān

Fjern ō ān wā ānān

i mard denne mannen ō zan den kvinnen

Dari 41

Verb

• Verb består av – en stamme

• Indikerer tempus– presens, preteritum

» Andre tempus: omskriving

• prefikser som indikerer – aspekt (enkel, fullført, ufullført, vanemessig) – modus (indikativ, imperativ, subjunktiv, dubitativ)

• suffikser som indikerer – person og tall

– Suffikser for aktiv, passiv, kausativ (“få til å …”).

Dari 42

Verb

• Formene lages ved hjelp av affikser

• Kharidan - kjøpe• Kharidom - jeg kjøpte (jf. “bought”)• Bokharom - jeg kan (komme til å)

kjøpe• Mēkharom - jeg kommer til å

kjøpe/kjøper• Mēkharidom - jeg kjøpte (jf. “was

buying”)

Dari 43

Verb

• Stammer– Preteritum– Presens, ofte irregulær• Den ene kan ikke avledes fra den andre

– Jf: kaster – kastet vs. går - gikk

Dari 44

Verb Entall Flertall

1 -am/-om -ēn

2 -i -ēd

3 (-ad/-a) -an(d)

Presens

1 mēkharom mēkharēm

2 mēkhari mēkharēd

3 mēkhara mēkharan

Preteritum

1 kharidom kharidēm

2 kharidi kharidēd

3 kharid kharidan

Dari 45

Verb

• Sammensatte former dannes ved hjelpeverb (som i norsk)– kharida budōm - jeg hadde kjøpt

• Perfektum partisipp dammes ved å legge til –a til preteritumsstammen som i – raft – gikk > rafta - har gått – khord – spiste > khorda - har spist