”Kan vi ikke bare gjøre det vi

vet virker?”

KS Nord-Trøndelag, Høstkonferanse 2012

Johan From

Professor

Handelshøyskolen BI

Forutsetningene og mulighetene for å styre skolens kvalitet er antagelig langt bedre enn de som gjelder for å styre kvalitet innen kultursektoren, vann- og avløp, helse- og omsorgssektoren, prestens og lensmannens virke i lokalsamfunnet osv.

Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…

• Vi har aldri visst så mye (og mye er blitt mer synlig)

• Eks: – Tilbakemelding .73 (stor effekt)

– Positiv og støttende relasjon elev/lærer .72 (stor effekt)

– Tydelighet og struktur i undervisningen .71 (stor effekt)

– Gode relasjoner mellom elever/kultur støtter læring .53 (middels effekt)

– Skole/hjem og foreldres støtte til læring og skole .51 (middels effekt)

– Skoleledelse .36 (liten effekt)

– Redusert klassestørrelse .21 (liten effekt)

– Nivådifferensiering .12 (ingen effekt)

– Aldersblanding .04 (ingen effekt)

– Baseskoler/åpne skoler .01 (ingen effekt)

Det er nødvendig å gjøre mer av det som virker…

”Videregående utdanning, og spesielt allmennfaglig linje, er imidlertid av liten verdi på arbeidsmarkedet. For å få uttelling for investeringen i videregående utdanning må man gå videre i det høyere utdanningssystemet. Størst utbytte får man med en høyere universitetsgrad – hovedfag eller mastergrad. I hvilken grad har det vært en utjevning når det gjelder hvem som får slike grader?...klasseforskjellene er svært store. I hele perioden er det akademikerbarna som i størst grad oppnår slike grader…Det er også interessant å merke seg økningen av antallet mastergrader blant barn av bedriftsledere.”

”Resultatene …viser samme tendenser som tidligere undersøkelser av betydningen av foreldrenes inntekt og utdanning for hva barna oppnår av utdanning…Disse undersøkelsene har påvist store ulikheter. Ulikhetene øker på de høyere utdanningsnivåene. Kanskje mest overraskende er det at betydningen av foreldreinntekt for hva man oppnår av utdanning er sterk, og økende fra og med kullene født fra midten av 1960-tallet og framover. Denne trenden går altså i motsatt retning av politiske målsettinger om utjevning” (Hansen og Wiborg 2010).

Betydningen av den gode læreren • Lærere er alfa omega for å øke læringen for elever (Hanushek 2006)

• Lærerkvalitet har en dramatisk effekt og er kanskje den viktigste brikken for å oppnå en god skole: “a series of good teachers can catapult a student ahead of others regardless of family background” (Hanushek og Benson 1994:78).

• En elev fra en lavinntektsfamilie vil komme opp på nivå med elever fra rikere familier ved hjelp av tre til fire år med en bedre lærer (Hanushek 2006).

• En lavinntektselev med en lærer som tilhører de 15 prosent beste istedenfor en gjennomsnittlig, vil ta igjen andre grupper i løpet av 3-4 år.

• “if anyone is serious about improving the academic achievement levels for all students, then this improvement will be obtained only by reducing the likelihood that students will be assigned to relatively ineffective teachers” (Sanders 2000

sitert i Hattie 2009:118).

• En god lærer sørger for at elevene ett akademisk år lærer det som tilsvarer ett og et halvt år. En dårlig lærer klarer bare å tilføye elevene et halvt års læring på ett akademisk år (Hanushek 2003).

• Elever som er utsatt for dårlige lærere har en backlog på flere år etter at disse er skiftet ut med bedre lærere (Sanders and

Rivers 1996)

Studie av 65 000 lærere i grunnskolens 4. og 8. trinn (Darling-

Hammond (1999) etter St.meld.nr.11, 2008-2009): Lærerkvaliteten (målt som sertifisering og fordypning i

undervisningsfaget) forklarer mellom 61 og 80 prosent av variasjonen i matematikk og leseprestasjoner

Skolen er blitt for lærersentrert –

- Det går for mye ressurser (tid, penger, oppmerksomhet osv) til forhold omkring læreren

- Arbeidstid – bunden/ubunden

- Lærere kan være på jobb hjemme

- Avspassering

- Etterutdanning

- Det går for lite ressurser til forhold omkring eleven

- Kunnskap om hva eleven lærer

- Kvalitet i undervisningen

Det som virker handler mest om hva læreren gjør, ikke om læreren…

We need to talk about quality teachers in terms of what they do and the effects they have on students… Maybe we should constrain our discussion from talking about qualities of teachers to the quality of the effect of teachers on learning—so the discussion about teaching is more critical than the discussion about teachers (Hattie 2009, 126).

Skolen trenger dyptgående endringer for å bli bedre…

• Ressurser og innsats må derfor kanaliseres mot det som virker

• Men,

1. Disse som enkelttiltak vil ikke redde skolen

– skolen må som system virke på en annen måte enn i dag

• Komplementaritet

• Repetisjon

• Utholdenhet

2. Dette betinger helt nye arbeidsmåter knyttet til utvikling og forbedring av undervisning, samarbeid om elevenes læring og utvikling, kunnskap om hva elevene faktisk lærer osv.

3. Tiltak som i seg selv ikke har stor nok læringseffekt er viktige forutsetninger for en systemendring - Måling av elevenes læring

- betingelse for effektiv tilbakemeling, lærersamarbeid, ledelse og styring

- å sette mål og måle er det enkleste – siden blir ting langt mer komplisert

- Skoleledelse - betingelse for å omdefinere virkelighetsoppfatning, konsistens

og gjennomføring

- Eierstyring - betingelse for å sette krav til og støtte rektorer/skoler

Hva kjennetegner skoleeiere som får det til?

A. Effektive eiere etablerer ikke forhandlbare mål om

elevenes læring og overvåker at disse blir oppfylt

1. Etablerer læringsmål for elevene – For kommunen/fylket som helhet – For den enkelte skole – For elevgrupper

2. Overvåker at målene blir nådd – Om dette ikke skjer blir mål bare noe som finnes i ulike dokument – Passer på at skolen har kontroll på egen kvalitet og utvikling – Uoverensstemmelse mellom mål og faktisk atferd fører til endring av praksis – Medfører også overvåking av at læreratferden i klassene er slik som forutsatt

B. Effektive eiere setter mål på og utvikler et evalueringssystem for pedagogisk kompetanse

– Setter fokus på lærerkvalitet og pedagogisk kvalitet

Oppsummert

• Sette klarere mål for elevens læring og følge de opp – Dere må vite hvordan elevenes læring utvikler seg

• Presisjon – Forskningsbasert – Situasjonsbestemt

• Dybde – Hva skiller tilbakemeldinger som gir læringseffekt fra de som ikke gjør det?

• Bredde – Et visst antallet tiltak og prosjekter må til

• Komplementaritet – Tiltakene må trekke i samme retning og handle om skolens kjerneprosess (læring):

undervisning, relasjoner og faglig arbeid

• Utholdenhet – Det tar en viss tid å endre skolens grunnleggende strukturer og arbeidsmåter